Byggforskserien

Golv på grunnen med ringmur Byggdetaljer

Varmeisolering, frostsikring og 521.112
beregning av varmetap Sending 2 − 2005

0 Generelt

01 Innhold
Dette bladet behandler varmeisolering av golv på grunnen
med ringmur for oppvarmede bygninger. Det er lagt vekt på
hvordan man best kan hindre frostgjennomslag i ringmuren,
frostsikre den og unngå kuldebru i overgangen mellom
ringmur og golv. Anvisningene gjelder konstruksjoner hvor
ringmuren har redusert fundamenteringsdybde. Bladet
viser også en forenklet beregningsmetode for å bestemme
varmetap fra godt isolerte golv på grunnen.
Bladet viser ikke utførelse av golv- og ringmurskonstruk-
sjoner på grunnen, se Byggdetaljer 521.111. Frostsikring
av uoppvarmede bygninger eller deler av bygninger er vist
i Byggdetaljer 521.811.

02 Henvisninger
Plan- og bygningsloven (pbl) Fig. 14
Ulike varmestrømsbaner for varmetapet fra golv på grunnen med
Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning ringmur
Standarder:
NS-EN ISO 13370 Bygningers termiske egenskaper – Var-
meoverføring via grunnen – Beregningsmetode
NS-EN ISO 13790 Bygningers termiske egenskaper – Be- 12 Varmeisolasjon
regning av bygningers energibehov til romopp- Kravene til lavt varmetap og behagelig golvtemperatur fører
varming til stor isolasjonstykkelse i golvet. For å hindre kald trekk
NS-EN ISO 13793 Bygningers termiske egenskaper – Ter- og kuldebru i overgangen mellom ringmur og yttervegg,
misk dimensjonering av fundamenter for å unngå stilles det dessuten strenge krav til randsoneisolasjonen
telehiv og utførelsen av overgangen ringmur/yttervegg/golv. Det
NS-EN ISO 10211-1 Kuldebroer i bygningskonstruksjoner forutsettes at forbindelsen mellom yttervegg, ringmur og
– Varmestrømmer og overflatetemperaturer – Del golv er lufttett.
1: Generelle beregningsmetoder Tykkelsen på golvisolasjonen gjør at det blir lite varmetap
Byggdetaljer: til grunnen. For å unngå problemer med frostgjennomslag i
451.021 Data for frostsikring. Del I og II ringmuren og frostsikring på telefarlig grunn kreves det der-
511.101 Byggegrunn og terreng for riktig dimensjonering av ringmurs- og markisolasjon.
521.111 Golv på grunnen med ringmur for oppvarmede
bygninger 13 Golvtemperaturer, komfort og golvvarme
521.811 Telesikring av uoppvarmede bygninger og kon- Optimal temperatur på golvoverflaten for personer med lett
struksjoner innendørs fottøy er ca. 23 °C, med et akseptabelt komfort-
intervall fra 21 til 26 °C. Så høye golvtemperaturer er det ikke
mulig å oppnå på golv på grunnen ved vanlige innetempe-
raturer uten bruk av golvvarme eller oppvarmingssystemer
som kan heve golvtemperaturen gjennom varmestråling.
Et godt isolert golv på grunnen har en randsone mot ytter-
1 Grunnlag veggene med bredde på ca. 0,3 m, hvor det er relativt
store svingninger i overflatetemperaturen. Størrelsen på
11 Generelt svingningene avhenger blant annet av golvisolasjonen,
Ved valg av teknisk løsning må man ta hensyn til: ringmursisolasjonen, egenskapene til ytterveggen og ute-
– U-verdi og varmetap til grunnen klimaet. Ved dimensjonerende forhold vil laveste temperatur
– golvtemperatur/komfort på golvoverflaten umiddelbart innenfor ytterveggen ligge på
– frostsikring ca. 16–18 °C med de isolasjonsmengdene som er angitt
– grunnens bæreevne i bladet.

© Ettertrykk forbudt

Norges byggforskningsinstitutt • Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo • Tlf. 22 96 55 55 • www.byggforsk.no


14 Varmestrømsbaner for varmetap
Som vist i fig. 14 på side 1, består varmetapet fra golv på
grunnen av:
– varmetap via golvet og gjennom toppen av ringmuren,
Q1, til utelufta. Dette varmetapet påvirkes i stor grad av
svingningene i utetemperaturen.
– varmetapet i randsonen, Q2, gjennom nedre deler av
ringmuren, som påvirker frostsikkerheten til ringmuren
og golvtemperaturen i randsonen. Dette varmetapet er
tilnærmet uavhengig av bygningens størrelse.
– varmetapet til grunnen gjennom golvets sentrale deler, Q3,
som går gjennom masser med stor varmekapasitet, og
derfor påvirkes av mer langsomme temperatursvingnin-
ger. Dette varmetapet varierer lite over året, og er direkte
avhengig av stedets årsmiddeltemperatur, tykkelsen på
golvisolasjonen, og de fysiske og termiske egenskapene
til grunnmaterialene.
Varmetapet fra golvflaten er derfor sammensatt av et
tilnærmet stasjonært varmetap, Q3, og varmetapene Q1
og til dels Q2, som svinger med temperaturen i utelufta.
For godt isolerte golv på grunnen kan en vesentlig del av
varmetapet betraktes som tilnærmet stasjonært og en-
dimensjonalt, mens den dynamiske delen av varmetapet i
randsonen behandles som en vanlig kuldebru som følger
svingningene i utelufta.
15 Grunnforhold
151 Generelt
Generelt. Under sentrale deler av større bygninger inngår
grunnen som en del av golvisolasjonen. Over tid fører dette
til at jordmassen varmes opp.
De fysiske og termiske egenskapene til grunnmaterialene
har en vesentlig betydning for varmetapet. Grunnen består
normalt ikke av en termisk homogen masse, men kan være
sammensatt av forskjellige sjikt. De termiske egenskapene
kan også variere over året på grunn av variasjoner i fukt-
forholdene i grunnen.
152 Sigevann og grunnvann. Overvann som infiltreres i løs-
masser i skrånende terreng, kan opptre som sigevann i
porøse sjikt mot fjellgrunn. Dette vannet kan holde lavere
temperaturer enn grunnvannet. Drenslaget under golv på
grunnen kan derfor i perioder med stor nedbørsintensitet
tjene som fordrøyningsmagasin og vannvei for overvannet,
se fig. 152 a.
Nedbør og topografi påvirker også grunnvannsstanden og
grunnvannsstrømmer, se fig. 152 b.
Fig. 152 a
Varmemagasinet som bygges opp i grunnen under golvet, påvirkes av
tilførsel av sigevann og undervannstrømmer
−2− 521.112
Fig. 152 b
Grunnvannsstrømmer, inn- og utstrømningsområder og grunnvanns-
speil
Både sigevann og grunnvannsstrømmer kan bidra til å fjerne
magasinert varme i grunnen under en bygning og dermed
jevne ut temperaturforholdene over året. I tillegg kan man
også ha luftstrømninger i porøse fyllinger, for eksempel i
utsprengte masser under bygninger.
153 Termiske egenskaper
egenskaper. På grunn av stedlige og årlige va-
riasjoner i klima og grunnforhold er det vanskelig å anslå
grunnens fysiske og termiske egenskaper. Feil anslag gir
størst utslag for dårlig isolerte golv på grunnen, og kan føre
til stor økning av varmetapet.
16 Klimabelastning og varmetap
Bortsett fra en meget smal randsone, er gjennomsnittlig
spesifikt varmetap fra et godt isolert golv på grunnen til-
nærmet stasjonært over året og lite påvirket av svingninger
i temperaturen i utelufta, se pkt. 14 og fig. 16.
Figur 16 viser at varmetapet til grunnen i vinterhalvåret er
lite i forhold til en yttervegg med samme isolasjonstykkelse.
Av hensyn til golvtemperaturer og komfort er det ønskelig å
opprettholde et spesielt lavt varmetap fra golvet sammen-
liknet med andre bygningsdeler i klimaskjermen.
Figur 16 viser også at varmetapet fra golvet er noe høyere
enn tilsvarende for ytterveggene i de tre varmeste sommer-
månedene. Dette kan bidra til å dempe overtemperaturer
ved direkte solinnstråling.
Fig. 16
Gjennomsnittlig spesifikt varmetap fra to yttervegger sammenliknet med
varmetapet fra et golv på grunnen med 200 mm golvisolasjon
Osloklima er brukt som referanse, og bygningens grunnflate er ca. 100 m2.
Varmetapet fra golvet er basert på femdøgnsmiddeltemperaturer, mens
varmetapet fra veggen er basert på månedsmiddeltemperaturer.
 −3− 521.112

I beregningen av varmetap fra golvet [722] i fig. 16 er det uoppvarmede rom i bygningens hjørner eller ved større
forutsatt at all varmeutveksling fra golvet til undergrunnen uoppvarmede rom må ringmuren frostsikres etter retnings-
foregår ved varmeledning, og at det derfor over tid vil bygge linjer gitt i Byggdetaljer 521.811.
seg opp et betydelig varmelager i grunnen sentralt under
bygningen. I praksis kan den store varmekapasiteten i grun-
nen, tilførsel av sigevann og endringer i grunnvannsstand og
Tabell 22 a
grunnvannsstrømninger forhindre oppbygging av et varme-
Nødvendig frostsikring av både innvendig og utvendig isolerte ringmurer
lager. Dette kan bidra til å jevne ut temperatursvingningene i i telefarlig grunn
grunnen under bygningen og derved svingningene i golvets Plassering av markisolasjon er vist i fig. 22 b.
varmetap over året, se også pkt. 152. Frost- Markisolasjon Ringmursisolasjon
Som grunnlag for varmetapsberegninger kan man bruke mengde
årsmiddeltemperaturen på stedet som fast refereransetem- (h°C) Tykkelse Vegg (b)/hjørne (B) Tykkelse
peratur i grunnen, se Byggdetaljer 451.021. Forutsetningen Inntil mm mm mm
er at retningslinjene for isolering gitt i pkt. 2 og pkt. 3 blir 15 000 50 300/600 50x2
fulgt. 20 000 50 400/600 50x2
25 000 50 500/900 50x2
30 000 50 800/1 200 50x2
35 000 50 900/1 500 50x2
40 000 70 1 000/1 500 50x2
2 Frostsikring av ringmuren 45 000 70 1 200/1 800 50x2
50 000 100 1 300/1 800 100x2
21 Generelt
55 000 100 1 700/2 400 100x2
Stor tykkelse på golvisolasjonen gir redusert varmetap til
60 000 100 1 900/2 400 100x2
grunnen. Ringmurs- og markisolasjonen må derfor dimen-
sjoneres slik at man unngår:
– telehiv i telefarlig grunn ved underfrysning av eller frost-
gjennomslag i ringmuren
– frosne vannrør som følge av frostgjennomslag i ringmu- Tabell 22 b
Nødvendig frostsikring av utvendig isolerte ringmurer i telefarlig grunn
ren Plassering av markisolasjon er vist i fig. 22 b.
– lave golvtemperaturer nær yttervegg som følge av kulde- Frost- Markisolasjon Ringmursisolasjon
bru mengde
– økt varmetap i randsonen ved lave temperaturer i grunnen (h°C) Tykkelse Vegg (b)/hjørne (B) Tykkelse
innenfor ringmuren Inntil mm mm mm
Frostgjennomslag i ringmuren oppstår lettest dersom man 15 000 50 300/600 50
bare isolerer innvendig. Det anbefales derfor å bruke isola- 20 000 50 400/600 50
sjon utvendig, eventuelt i kombinasjon med innvendig iso-
25 000 50 500/900 50
lering. Ved å fordele ringmursisolasjonen med utvendig og
30 000 50 700/1 200 50
innvendig isolering kan man plassere veggen mer sentrisk
35 000 50 800/1 200 70
på ringmuren, slik at man får god lastoverføring og forank-
40 000 50 1 000/1 500 80
ring av ytterveggen til ringmuren. Samtidig er det lettere å
45 000 70 1 000/1 500 90
oppnå en tilfredsstillende total tykkelse på isolasjonen og
50 000 70 1 100/1 800 110
dermed redusere kuldebruvirkningen i overgangen mellom
ringmur og golv. 55 000 80 1 200/1 800 130

Når man isolerer utvendig eller på begge sider av ringmuren, 60 000 110 1 200/1 800 150
er det ikke nødvendig å isolere under ringmuren.
Tabellene gitt i pkt. 22 og 23 forutsetter en fundamente-
ringsdybde på minst 300 mm.
Frostmengden på ulike steder i Norge er gitt i Byggdetaljer
451.021.

22 Telefarlig grunn
Man bør regne med at alle løsmasser er telefarlige med
mindre annet er påvist ved kornfordelingsanalyse. Tabell
22 a og b angir nødvendig mark- og ringmursisolasjon ved
alternativ plassering av ringmursisolasjonen. Tabellene
forutsetter isolasjon av ekstrudert polystyren (XPS) med
dimensjonerende varmekonduktivitet λ = 0,037 W/(mK).
Figur 22 a viser prinsipp for plassering av isolasjon i ringmur
og i grunnen.
Som vist i tabellene, må man øke bredden på markisolasjo-
nen i hjørner, ved inntrukne inngangspartier og andre deler Fig. 22 a
av bygningen som ikke er fullt oppvarmet, se fig. 22 b. Ved Plassering av markisolasjon og ringmursisolasjon
 −4− 521.112

3 Isolering av golvet

31 Forutsetninger
Dimensjonering av varmeisolasjonen for golv på grunnen
kan gjøres etter NS-EN ISO 13370. Beregningsstandarden
forutsetter at grunnens varmemotstand inngår som en del
av golvisolasjonen. Dette krever god kjennskap til grunnens
fysiske og termiske egenskaper. Beregningsforutsetningene
i standarden kan også gi negative konsekvenser i form av
underdimensjonert isolasjon i randsonen.
I dette bladet er det derfor benyttet en vesentlig forenklet
beregningsmetode for å bestemme varmetapet fra golvet.
Fig. 22 b
Markisolasjon langs yttervegger
Metoden gir i de fleste tilfeller tilfredsstillende nøyaktig-
Ved hjørner og utenfor uoppvarmede små rom brukes den største bred- het, og sikrer en isolering og utførelse der man unngår
den som er angitt i tabell 22 a og b for frostsikring i telefarlig grunn. underdimensjonering, og den gir et beskjedent varmetap i
randsonen. Det vises til [721].

23 Fjellgrunn og annen ikke-telefarlig grunn 32 U-verdi for golvkonstruksjonen

Tabell 23 a og b angir nødvendig isolasjonsmengde for å Tabell 32 viser gjennomsnittlig U-verdi ved forskjellig isola-
forhindre frostgjennomslag i ringmur på fjellgrunn. Man kan sjonstykkelse for golv på grunnen dersom man bare regner
tillate frost under ringmuren. Bruk av markisolasjon i fjellter- med varmemotstanden i isolasjonssjiktet og innvendig
reng reduserer varmetapet i randsonen og sikrer samtidig varmeovergangsmotstand. U-verdien er bestemt av:
gode dreneringsforhold i snøsmeltingsperioder om våren.
I klima som er kaldere enn frostmengden 30 000 h°C, må U = 1 / ΣR (W/(m2K))
det brukes markisolasjon med bredde over 2,0 m.
Hvis man bruker samme bredde på markisolasjonen som der ΣR er golvkonstruksjonens samlede varmemotstand
angitt i tabell 23 b i klima som er kaldere enn frostmengden (m2K/W)
30 000 h°C, må vannrør under golvet som ligger nær ring-
muren isoleres mot frost. Alternativt kan ringmuren gjøres Dette gir en entydig bestemmelse av tykkelsen på golv-
dypere. En ringmur med 2,0 m bred markisolasjon og dybde isolasjonen. Tabellen forutsetter at det brukes betonggolv
på 300 mm kan for eksempel erstattes av en ringmur med på isolasjon med dimensjonerende varmekonduktivitet λ =
dybde på 600 mm hvor markisolasjonen er 1,2 m bred. Med 0,038 W/(mK) og en innvendig varmeovergangsmotstand
en fundamenteringsdybde på minst 1 m er det normalt ikke på 0,13 m2K/W.
nødvendig å bruke markisolasjon. Ved innetemperaturer over 20 °C bør U-verdien i henhold til
TEK være mindre eller lik 0,15 W/(m2K). Dette tilsvarer en
isolasjonstykkelse på ca. 250 mm isolasjon av ekspandert
polystyren (EPS).
Tabell 23 a
Nødvendig frostsikring for å forhindre frostgjennomslag av ringmuren
for både innvendig og utvendig isolerte ringmurer på fjellgrunn Tabell 32
Gjennomsnittlig U-verdi for golvkonstruksjon på grunnen ved bruk av
Frost- Markisolasjon Ringmursisolasjon isolasjon med λ = 0,038 W/(mK)
mengde I tabellen er det bare regnet med varmemotstanden i isolasjonssjiktet
(h°C) Tykkelse Bredde Tykkelse og innvendig varmeovergangsmotstand.
Inntil mm mm mm Isolasjonstykkelse (mm) 100 150 200 250 300
15 000 50 500 50x2 U-verdi (W/(m2K)) 0,36 0,25 0,19 0,15 0,13
20 000 50 800 50x2
25 000 60 1 000 50x2 For isolasjonsmaterialer med annen dokumentert dimen-
30 000 70 1 800 70x2 sjonerende λ-verdi kan isolasjonstykkelsen t bestemmes
av formelen:

Tabell 23 b t = t0,038 · λny/0,038 (mm)

Nødvendig frostsikring for å forhindre frostgjennomslag av ringmuren
for utvendig isolerte ringmurer i fjellgrunn
hvor:
Frost- Markisolasjon Ringmursisolasjon
– t0,038 er isolasjonstykkelse (mm) for isolasjon med λ =
mengde
0,038 W/(mK)
(h°C) Tykkelse Bredde Tykkelse
– λny er dimensjonerende varmekonduktivitet for det aktuelle
Inntil mm mm mm
materialet (W/(mK))
15 000 50 500 50
20 000 50 700 50
33 Eksempel 1
25 000 50 1 100 50
Hvis man ønsker en U-verdi på 0,15 W/(m2K), som svarer
30 000 50 1 500 70 til 250 mm isolasjon med λ-verdi 0,038 W/(mK), og ønsker
35 000 50 2 000 100 å bruke lettklinker eller tilsvarende med dimensjonerende

λ-verdi 0,2 W/(mK) må man ha en isolasjonstykkelse på:
t = 250 · 0,2/0,038 = 1 316 mm
34 Eksempel 2
Man ønsker en U-verdi på 0,15 W/(m2K) for golvet. Golv-
konstruksjonen er bygd opp med:
– 15 mm parkett (λ = 0,12 W/(mK))
– 50 mm EPS-isolasjon (λ = 0,038 W/(mK))
– x mm lettklinker (λ = 0,2 W/(mK))
Tykkelsen, x, på lettklinkerlaget når innvendig varmeover-
gangsmotstand er 0,13 m2K/W blir da:
x = 0,2 ⋅ (1/0,15 - 0,13 - 0,05/0,038 - 0,015/0,12) = 1,02 m
4 Beregning av varmetap for boliger og mindre
bygninger
41 Grunnlag
Dimensjonerende varmetap består av et stasjonært varme-
tap og et tilleggsvarmetap, se også pkt. 14.
For mindre bygninger (bredde 10–12 m) er det ikke formen,
men golvets samlede grunnflateareal som har størst betyd-
ning for varmetapet.
Fig. 41 a
Eksempel på temperatursvingninger i golvets randsone over året i en
avstand fra ytterveggen på 20, 250 og 500 mm
Beregningene gjelder osloklima, 200 mm golvisolasjon, kvadratisk
grunnflate på 100 m2 og ringmursisolasjon i henhold til tabell 22 a.
Fig. 41 b
Eksempel på temperaturer på golvoverflaten langs yttervegg
Ved å erstatte en betongpåstøp med et flytende golv med varmekonduk-
tivitet 0,12 W/(mK), blir bredden på randsonen med lavere og varierende
golvtemperaturer ytterligere redusert. Samtidig blir temperaturen noe
lavere umiddelbart innenfor veggen.
−5− 521.112
For å holde tilleggsvarmetapet på grunn av kuldebruvirk-
ningen i overgangen ringmur/yttervegg/golv så lite som
mulig, er det gunstig med en form på golvflaten som gir
minst omkrets (kvadratisk). Eksempel på årlige variasjoner i
golvtemperaturen langs randsonen på grunn av varmetapet
er vist i fig. 41 a og b.
Laveste golvtemperaturer umiddelbart innenfor ytterveggen
og bredden på randsonen er avhengig av materialene over
golvisolasjonen, klimaet og tykkelsen på ringmursisolasjo-
nen, se fig. 41 b.
For dimensjonering av varmeanlegget er det viktig at var-
metapet blir beregnet slik at det stemmer godt med virkelige
forhold under fyringssesongen. Ved å følge anvisningene for
U-verdi i pkt. 3 kan man, som vist i pkt. 16, se bort fra grun-
nens varmemotstand og bare regne med varmemotstand i
selve golvkonstruksjonen.
42 Beregning av stasjonært varmetap
421 Golv uten golvvarme. Det gjennomsnittlige varmetapet, Qsta,
over golvflaten (stasjonært) er bestemt av:
Qsta = U0 ⋅ A ⋅ ∆T0 (W)
der:
– A er golvets innvendige grunnflate (m2)
– ∆T0 = (Tinne - Tm)
– U0 er golvkonstruksjonens U-verdi (W/(m2K)) (bestemt
av tykkelsen på golvisolasjonen uavhengig av grunnfor-
holdene)
– Tm er stedets årsmiddeltemperatur (for eksempel ca.
6,0 °C for Oslo)
– Tinne er innetemperaturen som vanligvis settes til 20 °C
422 Golv med golvvarme. For golv med golvvarme er det tem-
peraturen på varmefordelingssjiktet mot golvisolasjonen
som skal brukes i beregningene. Denne temperaturen kan
være vesentlig høyere enn temperaturen på golvoverflaten.
Med 15 mm parkett over varmefordelingssjiktet, 60 W/m2
avgitt effekt og 21 °C romtemperatur, vil gjennomsnittlig
temperatur på varmefordelingssjiktet ligge på ca. 34 °C.
Temperaturen på golvoverflaten vil tilsvarende ligge på ca.
27 °C.
423 Eksempel fra en numerisk beregning er vist i fig. 423.
Fig. 423
Eksempel på spesifikt gjennomsnittlig varmetap over året fra golv på
grunnen
Beregningen, som er utført med regneprogrammet Temp/W [722], er
basert på dimensjonerende femdøgnsmiddeltemperaturer for Oslo,
se pkt. 16.
 −6− 521.112

Det er forutsatt at all varmeutveksling foregår ved varmeled-

ning og at det er brukt innvendig og utvendig ringmursisola-
sjon i henhold til tabell 22 a og tabell 23 a. I eksemplet er:
– U0 = 0,17 W/(m2K) (200 mm golvisolasjon, 50 mm betong
og 15 mm parkett)
– Tm = 6,0 °C
– A = 100 m2
Gjennomsnittlig varmetap Qsta:
Qsta = U0 ⋅ A ⋅ ∆T0 = 0,17 ⋅ 100 ⋅ (20 - 6) = 238 W
eller 2,4 W/m2
Månedlige varmetap Qmåned:
Qmåned = Qsta ⋅ 24 ⋅ 30/1 000
= 238 ⋅ 24 ⋅ 30/1 000 = 171 kWh/mnd
Varmetap over fyringssesongen Qsta.fyrings. (6 måneder):
Qsta.fyrings. = Qmåned ⋅ 6 = 1 026 kWh eller 10,3 kWh/m2

43 Tilleggsvarmetap som følge av kuldebruvirkning i ring-

murstoppen
431 Golv uten golvvarme. Dersom man bruker både utvendig
og innvendig ringmursisolasjon med tykkelser i henhold
til tabell 22 a og 23 a, er det ikke nødvendig å korrigere
energiberegningene for tilleggsvarmetap i randsonen.
Bestemmelse av kuldebruverdien Ψ (W/(mK)), som følge av
kuldebruvirkning i ringmurstoppen, er særlig aktuelt når en
skal bestemme dimensjonerende effekter som grunnlag for
dimensjonering av varmeanlegg. Dette gjelder spesielt for
rom mot yttervegger der tykkelsen på ringmursisolasjonen
er mindre enn angitt i tabell 22 a og 23 a.
Tilleggsvarmetapet, Qdyn, kan bestemmes av:
Qdyn = Ψ ⋅ P ⋅ T
Tute - Tm (W)
Fig. 433
Eksempel på golv på grunnen ved dimensjonerende temperaturforhold
(laveste tre døgns middeltemperatur for Oslo er -20 °C)
Isotermenes beliggenhet viser at varmestrømsbanen i ringmurstoppen
fra golvet er nær endimensjonal.
Kuldebruverdien blir:
Ψ = (1/
(1/ΣR) ⋅ a = (1/2,7) ⋅ 0,06 = 0,02 W/(mK)
Tilleggsvarmetapet over fyringssesongen (6 måneder):
Qdyn = Ψ ⋅ P ⋅ |T
Tute - Tm| ⋅ 24 ⋅ 30 ⋅ 6/1 000
= 0,02 ⋅ 40 ⋅ |0 - 6| ⋅ 24 ⋅ 30 ⋅ 6/1 000 = 21 kWh

der: I dette tilfellet utgjør tilleggsvarmetapet bare 2 % av samlet

– Ψ er kuldebruverdien. Ψ = (1/
(1/ΣR) ⋅ a (W/(mK))
– ΣR er summen av varmemotstandene langs varme-
strømsbanen (m2K/W), se fig. 433
– a er tykkelsen på konstruksjonen over golvisolasjonen
(m)
– P er bygningens ytre omkrets (m)
– Tute er uteluftstemperaturen (°C)
– Tm er årsmiddeltemperaturen (°C). Som intern referan-
setemperatur brukes årsmiddeltemperatur Tm, og ikke
innetemperaturen Tinne, da noe av tilleggsvarmetapet
allerede inngår i den forenklede bestemmelsen av det
stasjonære varmetapet.
432 Golv med golvvarme. Ved bruk av golvvarme erstattes
årsmiddeltemperaturen Tm med Tinne, som normalt settes
til 20 °C.
433 Eksempel. I eksemplet vist i fig. 433 er det lagt inn følgende
forutsetninger:
– gjennomsnittstemperatur i utelufta over fyringssesongen
i Oslo (6 måneder) på ca. 0 °C
– tykkelse på betonggolvet, a = 60 mm
– samlet tykkelse på ringmursisolasjonen, t = 100 mm, se
tabell 22 a
– utvendig varmeovergangsmotstand satt til 0,04 m2K/W
– ringmurens ytre omkrets, P = 40 m (100 m2 grunnflate i
kvadrat)
Samlet varmestrømsmotstand, ΣR, i varmestrømsbanen
angitt på fig. 433 kan med tilfredsstillende nøyaktighet
bestemmes endimensjonalt:
ΣR = 0,1/0,037 + 0,04 = 2,7 m2K/W
varmetap fra golvet over fyringssesongen, se pkt. 423, og
kan derfor neglisjeres.
Hvis tykkelsen på ringmursisolasjonen halveres fra 100 til
50 mm vil kuldebruverdien, Ψ, fordobles til 0,04 W/(mK).
Varmetapet over fyringssesongen vil da også fordobles til
ca. 43 kWh. Sett i sammenheng med den nøyaktigheten
det er mulig å regne ut varmetapet med, er dette tilleggs-
varmetapet stadig neglisjerbart i energisammenheng. Imid-
lertid vil redusert tykkelse på ringmursisolasjonen, særlig i
ringmurstoppen, i kalde perioder senke golvtemperaturen
i randsonen.
44 Dimensjonerende varmetap
441 Dimensjonering. Dimensjonerende varmetap, Qe, er sam-
mensatt av det stasjonære varmetapet, Qsta, og tilleggsvar-
metapet, Qdyn.
Qe = Qsta + Qdyn = U0 ⋅ A ⋅ ∆T0 + Ψ ⋅ P ⋅ Tdim - Tm
der:
– Tdim er dimensjonerende uteluftstemperatur (-20 °C i
Oslo)
– Tm er stedets årsmiddeltemperatur (°C)
– A er golvets innvendige grunnflate (m2)
– ∆T0 = (Tinne - Tm )
442 Eksempel
Det dimensjonerende varmetapet fra referansekonstruksjon
i pkt. 423 og 433 blir:

Qe = Qsta + Qdyn = 238 + 21 = 259 W
Tilleggsvarmetapet på grunn av kuldebruvirkningen utgjør
da 21 W eller ca. 0,5 W/m ringmur. Dette utgjør ca. 8 % av
det samlede varmetapet fra golvet. Hvis man tilsvarende
skal bestemme tilleggsvarmetapet i et rom med areal 30 m2
og lengde på utvendig yttervegg på 11 m, får man:
Qe = Qsta + Qdyn
= 0,17 ⋅ 30 ⋅ (20 - 6) + 0,02 ⋅ 11 ⋅-20 - 6
= 71,4 + 5,7 = 77,1 W
Tilleggsvarmetapet utgjør igjen ca. 8 % av det samlede
varmetapet fra golvet, men dette utgjør bare ca. 1 % av
rommets dimensjonerende effektbehov.
5 Beregning av varmetap for større bygninger
51 Generelt
Det anbefales generelt å bruke samme isolasjonstykkelse
over hele golvflaten. Dette gjelder uavhengig av bygningens
størrelse. Isolasjonstykkelsen kan da fastlegges som for
randsoneisolasjonen.
Der det er dokumentert at grunnforholdene er homogene
og uten vannføring (grunnvannsspeil med dybde større eller
lik 2 m), kan man for større bygninger med bredde større
enn 10 m regne med en indre sone med redusert varmetap,
se fig. 51. Selv med slike forutsetninger kan det imidlertid
ta flere år å bygge opp et varmemagasin i grunnen under
sentrale deler av golvet slik at varmetapet reduseres. Det
anbefales derfor at man også i slike tilfeller bruker samme
isolasjonstykkelse over hele golvflaten.
Randsoneisolasjonen og tilleggsvarmetapet på grunn av
kuldebruvirkningen i overgangen mellom ringmur og golv
fastlegges på samme måte som for mindre bygninger. Bred-
den på randsonen settes til minst 5 m.
Fig. 51
Inndeling av et golvareal i en randsone og en indre sone
52 Bestemmelse av referansetemperatur i grunnen – indre
sone
U-verdien for selve golvkonstruksjonen beregnes som vist
i pkt. 3. For å bestemme referansetemperaturen i grunnen,
Tref, under golvisolasjonen forutsettes det at varmestrøm-
−7− 521.112
men er stasjonær og endimensjonal. Temperaturnivået
under golvisolasjonen er da stort sett bare avhengig av
golvkonstruksjonens U-verdi og årsmiddeltemperaturen,
Tm, på stedet.
Varmetapet i indre sone, Qindre, og temperaturen, Tref, i
massen umiddelbart under golvisolasjonen kan forenklet
bestemmes av:
Qindre = 3,5/20 ⋅ (Tref - Tm) = U ⋅ (Tinne - Tref)
Det er forutsatt at man har tilnærmet konstant temperatur
20 m nede i grunnen og at massen vesentlig består av fjell
med varmekonduktivitet 3,5 W/(mK).
53 Eksempler
531 200 mm golvisolasjon. Ved å sette innetemperaturen Tinne
= 20 °C, årsmiddeltemperaturen Tm = 6,0 °C og U = 0,17
W/(m2K) inn i formelen i pkt. 52, får man:
– Tref = 12,9 °C. Temperaturen under golvisolasjonen
– Qindre = 1,2 W/m2. Varmetapet under sentrale deler av
golvflaten
Gjennomsnittlig varmetap i randsonen (5 m) er tidligere
bestemt til 2,4 W/m2, se pkt. 423.
Dersom årsmiddeltemperaturen senkes til Tm = 3,5 °C, blir
den tilsvarende temperaturen under 200 mm golvisolasjon
Tref = 11,6 °C og varmetapet Qindre = 1,4 W/m2.
Årsmiddeltemperaturen i undergrunnen i Norge varierer
fra 7–8 °C til 2–3 °C. Selv i kalde områder med årsmid-
deltemperatur for lufta nær frysepunktet, viser målinger av
grunnvannstemperaturen at denne sjelden faller under 2–3
°C. Det betyr, at med U = 0,17 W/(m2K) (200 mm isolasjon),
vil forskjellen i jordtemperaturer i Norge under sentrale deler
av større golvflater umiddelbart under golvisolasjonen ligge
i området 12 ± 1 °C. Temperaturen under golvisolasjonen
er derfor først og fremst bestemt av tykkelsen på golviso-
lasjonen.
532 100 mm golvisolasjon. Ved at isolasjonstykkelsen halveres
til 100 mm (U = 0,33 W/(m2K)) i sentrale deler av golvet vil
den tilsvarende temperaturen under golvisolasjonen stige
til 15,1 °C og varmetapet til grunnen øke til ca. Qindre = 1,6
W/m2. Dette er en økning av varmetapet med ca. 33 %.
Det betyr at massen under golvisolasjonen har vesentlig
større varmemotstand enn golvisolasjonen. Grunnen bi-
drar dermed med en betydelig isolasjonsevne og dermed
høyere jordtemperaturer. Varmetapet vil derfor kunne øke
kraftig hvis grunnen utsettes for vanntilsig, store variasjoner
i grunnvannsstanden eller grunnvannsstrømmer som fjerner
varmemagasinet under golvisolasjonen. Fuktteknisk er det
også en fordel å holde temperaturer i grunnen så lave som
mulig. Dette er spesielt viktig ved golv med golvvarme i
perioder der varmen er avslått.
6 Eksempel – beregning av U-verdi og varme-
tap
Figur 6 viser et eksempel på golv på grunnen med 250 mm
EPS-isolasjon, 50 mm påstøp og 15 mm parkett. Grunnfla-
ten er 100 m2. Golvkonstruksjonens U-verdi er:
 −8− 521.112

1 1 7 Referanser
U0 = = ≈ 0,15 W/(m2K )
ΣR 0,250 + 0,015 + 0,05 + 0,13
0,038 0,12 1,7 71 Utarbeidelse
Dette bladet er revidert av Per Gundersen. Bladet erstatter
blad med samme nummer utgitt i 1998. Fagredaktør har
Golvkonstruksjonen skal bygges på telefarlig grunn i Oslo-
vært Knut I. Edvardsen. Faglig redigering ble avsluttet i
klima med frostmengde 25 000 h°C og årsmiddeltemperatur
september 2005.
6,0 °C.
Det skal brukes et ringmurselement med innvendig og
72 Litteratur
utvendig isolasjon. Tabell 22 a viser at man oppnår en
721 Gundersen, Per, Thue, Jan Vincent og Lisø, Kim Robert.
frostsikker konstruksjon med 50 mm innvendig og utven-
Nye løsninger for varmeisolering og frostsikring av golv på
dig ringmurisolasjon og 50 mm tykk og 500 mm bred XPS
grunnen med ringmur. Norges byggforskningsinstitutt, NBI
markisolasjon.
Prosjektrapport 370. Oslo, 2004
Med en total tykkelse på ringmursisolasjonen på 100 mm
722 TEMP/W Beregningsprogram. GEO-SLOPE International
og påstøp av betong a = 50 mm, er tilleggsvarmetapet, Ψ,
Ltd. Canada
bestemt av:

1 1
Ψ= ⋅a = ⋅ 0,05 = 0,02 W/(mK)
ΣR 0,1
+ 0,04
0,038

Tilleggsvarmetapet kan derfor i dette tilfellet neglisjeres

både i energi- og effektsammenheng.
Varmetapet til grunnen, Qsta, for golvkonstruksjonen blir:

Qsta = Uo ⋅ A ⋅ ∆T
To = 0,15 ⋅ 100 ⋅ (20 - 6) = 210 W

Dette tilsvarer 2,1 W/m2, som kan regnes konstant over

hele året.

Fig. 6
Eksempel på et godt isolert golv på grunnen med ringmurselement
Isolasjonstykkelsen for ytterveggen er 200 mm.