Oppgave 1

a.

Regnskapsføring av immaterielle eiendeler er regulert i IAS 38. Etter denne standarden skal
immaterielle eiendeler regnskapsføres til anskaffelseskost ved førstegangsinnregning og i
etterfølgende perioder kan man velge mellom kostmodellen og verdireguleringsmodellen.
Verdireguleringsmodellen bare kan brukes hvis det er et aktivt marked i eiendelen og at dette sjelden
er oppfylt, jf IAS 38.75, 38.78 og 38.81. IAS 38 omhandler både kjøpte og tilvirkede immaterielle
eiendeler.

IAS 38.8 definerer en immateriell eiendel som «en identifiserbar, ikke-monetær eiendel uten fysisk
substans». En eiendel er videre definert som en ressurs

1. Som kontrolleres av et selskap som et resultat av tidligere hendelser, og

2. Som fremtidige økonomiske fordeler forventes å tilflyte selskapet fra

For at eiendelen skal være en immateriell eiendel, krever definisjonen ovenfor at tre ytterligere
kriterier er oppfylt. For det første må eiendelen være uten fysisk substans. For det andre må
eiendelen være ikke-monetær. Dette innebærer at ressursen ikke må bestå av penger eller eiendeler
som vil bli mottatt som penger. Om dette kravet ikke tilfredsstilles, vil det være snakk om en
finansiell eiendel. For det tredje må eiendelen være identifiserbar. Dette kravet innebærer at
ressursen enten er utskillbar eller oppstår av kontraktsmessige eller andre juridiske retter.

Når det gjelder forskning på vaksineteknologi, så er dette egen forskning. I IAS 38 er det lagt til grunn
at utgifter til forskning aldri oppfyller kriteriene for balanseføring. Slike utgifter skal derfor
kostnadsføres etter hvert som de påløper (IAS 38.54). Noen kandidater vil nok nevne
grensedragningen opp mot utvikling, og skrive noe rundt dette, det er positivt. Men oppgaveteksten
legger opp til at dette er forskning, og lange utgreiinger om utvikling gir ikke noe pluss. Feil
konklusjon mellom forskning og utvikling skal det trekkes for.

Kjøp av vaksineteknologi. Balanseføring av en immateriell eiendel krever for det første at eiendelen
tilfredsstiller definisjonen av en immateriell eiendel, IAS 38.8 over. For det andre må det være
sannsynlig at de forventede fremtidige økonomiske fordelene som kan henføres til eiendelen, tilfaller
selskapet. For det tredje må eiendelens anskaffelseskost kunne måles pålitelig, IAS 38.21. Det er
ingenting ved dette kjøpet som er problematisk når det gjelder pålitelig måling eller sannsynlighet for
fremtidige økonomiske fordeler. Det kjøpes en kjent teknologi som kan benyttes i virksomheten,
prisen er oppgitt. Vaksineteknologien skal åpenbart underbygge fremtidig økonomiske fordeler.

Det vil nok være forskjellig hvor mye som skrives blant kandidatene. Det bør ikke trekkes selv om det
skrives «langt». Men det bør trekkes om man ramler utenfor spørsmålet i besvarelsen sin. Det skal
forklares om immaterielle eiendeler, men utover det er oppgaven avgrenset.

b.

Spørsmålet er tatt inn for å se hvem som klarer å skille mellom forskning og utviklingsfase, og hva
som gjelder egenutviklet goodwill. Kandidaten skal se at det forskningslederen snakker om er verdier
som skapes når vaksineteknologien tas i bruk etter investeringsperioden. Det korte svaret er at
egenutviklet goodwill kan ikke balanseføres (IAS 38.48). Noe annet er det hvis goodwill er anskaffet
gjennom en virksomhetssammenslutning.

c.
Dette er en rett frem merverdianalyse, som ikke bør by på store problemer. Oppgaven legger opp til
at verdien av vaksineteknologien er kr. 15 millioner, og opplyser i tillegg at bokført verdi av
immaterielle eiendeler er 3 millioner. Denne opplysningen gis da oppgaven ikke ber om
oppkjøpsbalanse, og man da ikke har regnskap for selskapene per 1. januar 20X1.

Gjenstående
Eierandel: SUM 80 % 20 % levetid
Egenkapital 800 000 640 000 160 000
Annen egenkapital 600 000 480 000 120 000
-
Merverdi driftsbygg 1 000 000 800 000 200 000 10
- -
Patent/Forskning og utvikling 12 000 000 9 600 000 2 400 000 10
-
Utsatt skatt (3 120 000) (2 496 000) (624 000)
Sum identifiserbare verdier 11 280 000 9 024 000 2 256 000

MIN basert på MIN basert på

netto eiendeler virkelig verdi
Virkelig verdi overført verderlag 10 000 000
Minoritetsinteresser 2 256 000
Virkelig verdi tidligere eierandeler -
SUM 12 256 000
Netto identifserbare eiendeler 11 280 000
Goodwill 976 000

Avskrivninger merverdier: 100 % 80 % 20 %

Merverdi bygg 100 000 80 000 20 000
Patent/Forskning og utvikling 1 200 000 960 000 240 000

Posteringene blir: Debet Kredit

GW 976.000

Immaterielle eiendeler 12.000.000

Bygg 1.000.000

Aksjer 10.000.000

Aksjekapital 800.000

Annen egenkapital 600.000

Ikke kontrollerende eierinteresser 2.256.000

Utsatt skatt 3.120.000

 Bio Elimineringer: Avsk. Internt Internt Felles
Pilestredet Innovasjon
Pharma ASA ASA Oppkjøp merverdier nedstrøm oppstrøm adm.kost. Konsern
Driftsinntekter (19 760 000) (7 360 000) 2 000 000 1 000 000 250 000 (23 870 000)
Varekostnad 12 510 000 4 250 000 (1 700 000) (880 000) 14 180 000
Andre driftskostnader 4 150 000 950 000 (250 000) 4 850 000
Avskrivninger 2 500 000 300 000 1 300 000 4 100 000
-
Netto finanskostnader 400 000 110 000 510 000
Skattekostnad 40 000 140 000 (312 000) (72 000) (28 800) (232 800)
Årsresultat 160 000 1 610 000 1 307 200 462 800
Til majoritet
Til minoritet -
Goodwill 976 000 976 000
Immaterielle eiendeler 3 000 000 12 000 000 (1 200 000) 13 800 000
Driftsbygg 3 000 000 1 500 000 1 000 000 (100 000) 5 400 000
Aksjer 10 000 000 1 000 000 (10 000 000) 1 000 000
Varelager 2 000 000 800 000 (300 000) (120 000) 2 380 000
Kortsiktige fordringer 700 000 500 000 1 200 000
Bank 200 000 200 000 400 000
15 900 000 7 000 000 25 156 000
Aksjekapital (1 000 000) (800 000) 800 000 (1 000 000)
Annen egenkapital (2 600 000) (2 210 000) 600 000 1 403 360 (2 806 640)
Minoritetsinteresse (2 256 000) (96 160) (2 352 160)
Utsatt skatt - (150 000) (3 120 000) 312 000 72 000 28 800 (2 857 200)
Langsiktig gjeld (10 800 000) (1 800 000) (12 600 000)
Kortsiktig gjeld (1 500 000) (2 040 000) (3 540 000)
(15 900 000) (7 000 000) (25 156 000)
d.
 SUM 80 % 20 %

Årsresultat Bio Inn AS 1 610 000 1 288 000 322 000

Avskrivning merverdier bygg (100 000) (80 000) (20 000)
Avskrivninger F&U (1 200 000) (960 000) (240 000)
- -
Urealisert - nedstrøm (300 000) (300 000)
Urealisert - oppstrøm (120 000) (96 000) (24 000)
Minoritetens andel renter - (10 000)
Effekt utsatt skatt 412 800 344 640 68 160
Resultat til hhv. MAJ./MIN. 302 800 196 640 96 160

Kontroll annen EK kontrollerende eierinteresser:

IB annen egenkapital 2 440 000
Resultat Bio Inn AS 160 000
Min andel interne renter 10 000
Resultat MAJ fra Bio Inn AS 196 640
2 806 640
UB annen EK MAJ (2 806 640)
Differanse -

e.

Her skal kandidaten finne bestemmelsen i IFRS 10.4 og konsolideringsutelatelse. Det er etter IFRS få
unntak for konsolideringsutelatelse. For norske selskaper gjelder også regnskapsloven på dette
punktet. Investeringene i selskapet i Malaysia er både i underkonsern og midlertidig eid. Her kan de 4
kriteriene i IFRS 10.4 drøftes, og man kan komme frem til at Bio Innovasjon ASA kan unnlate å lage
eget konsernregnskap etter unntak for underkonsern. Samme løsning som etter regnskapslovens §3-
7 som gjelder IFRS rapporterende foretak. Men det kan kommenteres at det ikke er noe unntak for
midlertidig eie for Pilestredet Pharma ASA etter IFRS 10. Midlertidig eie løses etter IFRS gjennom IFRS
5 – Holdt for salg. I det øyeblikket investeringen er besluttet avhendet, er det IFRS 5 som gjelder for
vurderingen. Her vil det være klart allerede fra kjøpet, IFRS 5.16 tilsier da laveste verdi av
anskaffelseskost og virkelig verdi fratrukket salgskostnader. Begrunnelsen for en slik tilnærming er
at IFRS 10 krever at morselskapet konsoliderer datterselskapet helt fra det oppnår kontroll og frem til
det mister kontroll over datterselskapet. Konsolideringsplikten oppstår på
kontrolloppnåelsestidspunktet, det kommer aldri her da investeringen holdes for salg fra
kjøpstidspunktet.

For investeringen som Pilestredet Pharma ASA gjør, så er dette etter norske regler en uvesentlig
investering. Fremgår av regnskapslovens § 3-8. Denne bestemmelsen gjelder som nevnt ikke for
selskap som avlegger regnskap etter IFRS. Utgangspunktet i IFRS er at alle selskaper konsolideres.

I denne oppgaven er det relevant drøftelse som honoreres.

Oppgave 2a.

Henvisningen her er IAS 32.28 følgende som regulerer konvertible instrumenter for utstederen. For
utstederen representerer en slik finansielt instrument både en forpliktelse- gjelden kan måtte
tilbakebetales – og et egenkapitalelement –en kjøpsopsjon til å utstede aksjer. Den økonomiske
virkningen av å utstede et slikt instrument er i alt vesentlig det samme som samtidig å utstede et
gjeldsinstrument med en bestemmelse om tidlig oppgjør og tegningsretter til å kjøpe ordinære
aksjer, eller å utstede et gjeldsinstrument med separate aksjetegningsretter. I samsvar med dette
presenterer foretaket alltid forpliktelsen og egenkapitaldelene separat i foretakets balanseoppstilling
(«split accounting»)

Når «split accounting» gjennomføres, beregnes gjeldsdelen først som verdien av neddiskonterte
kontantstrømmer i det konvertible instrumentet (renter og hovedstol), under forutsetning av at det
ikke konverteres og med markedsrente for et tilsvarende lån uten konverteringsrett som
diskonteringsfaktor (IAS 32.32). Egenkapitaldelen fastsettes residualt slik at denne fremkommer som
totalt netto låneproveny minus beregnet verdi av gjeldsdelen.

Beregningene blir:

Diskonterings Virkelig verdi

faktor 6% kontantstrøm
Kontantstrøm Rentekostnad UB gjeld
År 1 5 000 000 0,943 4 716 981 10 877 335 187 166 251
År 2 5 000 000 0,890 4 449 982 11 229 975 193 396 226
År 3 205 000 000 0,840 172 121 953 11 603 774 200 000 000

Virkelig verdi av gjeld 181 288 916

Virkelig verdi av egenkapitalelement 18 711 084

Her er rentekostnaden i år 1 181.288.916 x 6% og utgående saldo gjeld er 181.288.916 + 10.877.335

– 5.000.000.

I år 1 bokføres 200 millioner inn på bank med motpost gjeld kr 181,3 millioner og egenkapital kr. 18,7
millioner. Ved utgangen av år 3 kan forpliktelsen gjøres opp ved innbetaling av NOK 200.000 000 i
kontanter, eller hvis opsjonen utøves av obligasjonsinnehaveren, gjøres opp ved utstedelse av aksjer
og evt overkurs for 200 millioner.

b.

Denne delingen av regnskapsføringen skal bare benyttes av utsteder av det sammensatte finansielle
instrumentet. For eiere av slike instrumenter vil regnskapsføringen være styrt av de generelle reglene
i IFRS 9. Dette medfører at om et instrument inneholder en egenkapitaldel og en gjeldsdel, så skal
eieren av instrumentet regnskapsføre hele instrumentet til virkelig verdi med verdiendringer over
resultatet. Dette på grunn av at instrumentets kontantstrømmer ikke bare er betaling av hovedstol
og renter på utestående hovedstol på spesifiserte datoer, og derved ikke kvalifiserer for måling til
amortisert kost. IFRS 9.4.1.4

Oppgave 3a)
Her skal kandidaten forklare steg 5 i 5 – stegsmodellen, inntektsføring ved levering av forpliktelse.
Etter IFRS 15.31 følgende skal selskapet bare innregne inntekter når leveringsforpliktelsene er
oppfylt, dvs. når kontrollen over de kontraktsfestede varene eller tjenestene er overført til kunden.
Overføring av kontroll kan skje på et bestemt tidspunkt eller over tid, og selskapene må ved
inngåelsen av kundekontrakter ta stilling til dette for hver av de identifiserte leveringsforpliktelser. Et
selskap kan under gitte omstendigheter overføre kontroll av en vare eller tjeneste over tid, og på den
måten oppfylle en leveringsforpliktelse over tid. IFRS 15 angir tre kriterier som skal vurderes i denne
sammenhengen, hvorav minst ett må tilfredsstilles for at kontroll av en vare eller tjeneste skal anses
for å overføres over tid. Dersom selskapet ikke klarer å dokumentere at kontroll overføres over tid,
foreligger det en presumpsjon om at kontroll overføres på et bestemt tidspunkt, IFRS 15.35.

a. Kunden mottar og forbruker samtidig fordelene ved foretakets ytelser etter hvert som
foretaket oppfyller forpliktelsen (se B3-B4).
b. Foretakets ytelse skaper eller forbedrer en eiendel (f.eks. arbeid under utføring) som kunden
kontrollerer etter hvert som eiendelen skapes eller forbedres (se B5).
c. Foretakets ytelse skaper ikke en eiendel med en alternativ bruk for foretaket (se nr. 36), og
foretaket har en håndhevbar rett til betaling for ytelser som er utført til dato (se nr. 37).

b.

For tjenestene som gjelder utleie av arbeidskraft – management for hire – er det nærliggende å
behandle som en enkel leveringsforpliktelse etter IFRS 15.22. Videre er det naturlig her å vurdere det
slik at leveringsforpliktelsen oppfylles over tid i henhold til IFRS 15.35 a), fordi kunden ved å ha
konsulentene på plass nesten som en ansatt, mottar og konsumerer fordelene fra konsulentens
kontraktsoppfyllende aktiviteter. Ingen andre vil være nødt til å gå inn å gjøre den jobben
konsulenten gjør på nytt, og tjenesten er levert hver dag konsulenten kommer og utfører oppgaver.

For «due dilligence» rapporten er kriteriet om alternativ bruk som gjelder. Her kan man vurdere det
slik at dersom det ikke oppfylte sine forpliktelser, ville et annet selskap ikke kunne bygge videre på
arbeid som allerede var blitt utført, og at dette arbeidet måtte gjøres på nytt. Rapporten er av en slik
art at kunden ikke vil oppnå noen fordel fra selskapets løpende aktiviteter før rapporten faktisk
ferdigstilles. Selskapet vurderer det derfor at kriteriene i IFRS 15.35 a) ikke er oppfylt.

Selskapets leveringsforpliktelse er derimot i tråd med definisjonen i IFRS 15.35 c), og er dermed en
leveringsforpliktelse som oppfylles over tid. Dette skyldes at aktivitetene som går med til
utformingen av rapporten i henhold til IFRS 15.36 og IFRS 15.B6-B8, skaper en eiendel som ikke har
alternativ bruk for konsulent selskapet, da rapporten relaterer seg til fakta og omstendigheter som er
spesifikke for kunden de jobber med. Det foreligger følgelig praktiske begrensninger når det gjelder
selskapets mulighet til å anvende arbeidet i leveranser til andre kunder. Det er opplyst at man har
avtalt refusjonsordning for utgifter + margin ved evt kansellering av kontrakten. Da kan vi vurdere
det slik at det i henhold til IFRS 15.37 og IFRS 15.B9-B13 har en håndhevbar rett til betaling for ytelser
levert til dato, da avtalen sikrer dem en refusjon av påløpte kostnader i tillegg til en normal margin.

For disse oppdragene vil selskapet kunne inntektsføre over tid på grunnlag av denne vurderingen.
Fremdriften måles i tråd med IFRS 15.39 – IFRS 15.45, måling av progresjon, og B14 – B19, som
diskuterer inndata og utdatametoder osv.