Formelark til eksamen i FIE 400N Finansmarkeder (4. 11.

2014)
Forrentning:
P (T )−P (0)
• Perioderente, avkastning fra år 0 til T , på aktivum med pris P (t): r(T ) = P (0)
1
• Effektiv årlig avkastning: EAR = (1 + r(T )) T −1
• Enkel årlig rente: AP R = r(0, T ) T1  
1 P (T )
• Kontinuerlig forrentning, annualisert: rcc = T ln P (0)
P1 −P0
• ”Holding-period return” fra år 0 til år 1: HP R = P0 + Div1
P0

Analyse av tidsserier - empiriske størrelser:

n
• Gjennomsnittlig periodisk avkastning: r̄ = n1 s=1 r(s).
 n
1 2
• Standardavvik pr tidsperiode: σ̄ = n−1 s=1 (r(s) − r̄) .
1
n
• Periodisk kovarians mellom avkastning fra aksje x og y: σ̄xy = n−1 s=1 [r (s) − r̄ ] [r (s) − r̄ ]
x x y y
σ̄
• Korrelasjon: ρ̄xy = σ̄xxy
σ̄y
• La m være antall observasjoner i året.
– Annualisert avkastning: r̄aarlig = r̄m √
– Annualisert standardavvik: σ̄aarlig = σ̄ m
1
• Periodisk geometrisk gj.snittlig avk.: g = [(1 + r1 ) · (1 + r2 ) · · · · · (1 + rn−1 ) · (1 + rn )] n − 1
Litt statistikk:

• E[X] = s p(s)X(s)
 2
• V ar[X] = s p(s) [X(s) − E[X]]
• Cov[X, Y ] = s p(s) [X(s) − E[X]] [Y (s) − E[Y ]]
]
• Corr[X, Y ] = Cov[X,Y
σX σY
• Cov[X, X] = V ar[X]
• Betrakt Z = aX + bY , der X, Y er tilfeldige variabler og a, b er konstanter.
• E[Z] = E[aX + bY ] = aE[X] + bE[Y ]
• V ar[Z] = V ar[aX + bY ] = V ar[aX] + V ar[bY ] + 2Cov[aX, bY ] = a2 V ar[X] + b2 V ar[Y ] + 2abCov[X, Y ]
Porteføljeteori:
N
• Forventet avkastning fra portefølje P : E(rP ) = i=1 wi E(ri )
 
• Variansen til portefølje, P : σP2 = i=1 j=1 wi wj σij , der Cov(ri , rj ) = σij = ρij σi σj .
N N

σ 2 −σ σ ρ
• Minimum varians portefølje i tilfellet med to aktiva (D og E) er gitt ved wD = σ2 +σ E
2
D E
, wE = 1−wD
D E −2σD σE ρ
når ρ > −1.
• For portefølje bestående av to risikable aktiva (1 og 2) er optimal portefølje gitt ved:
[E(r1 ) − rf ]σ22 − [E(r2 ) − rf ]Cov(r1 , r2 )
w1 = .
[E(r1 ) − rf ]σ22 + [E(r2 ) − rf ]σ12 − [E(r1 ) − rf + E(r2 ) − rf ]Cov(r1 , r2 )
• For en investor med preferanse U = E[r] − 12 Aσ 2 , hvor A > 0, er optimal portefølje med to risikable aktiva
(D og E) gitt ved
2
E[rD ] − E[rE ] + A(σE − σD σE ρ)
wD = 2 2 ,
A(σD + σE − 2σD σE ρ)
wE = 1 − wD , når ρ > −1.
• For en investor med preferanse U = E[r] − 12 Aσ 2 , hvor A > 0, er optimal portefølje med ett risikofritt og
E[rP ]−rf
ett risikabelt aktivium gitt ved y = Aσ 2
P

Single-index modellen:
• Rente utover risikofri rente (excess return): Ri = αi + βi RM + ei
• Forventet risikopremie for aktivum i: E[Ri ] = αi + βi E[Rm ]
• Varians: σi2 = βi2 σM
2
+ σ 2
(ei )
2
β i β j σM for i = j
• Kovarians: Cov(ri , rj ) =
βi βi σM + σ 2 (ei ) for i = j
2

P)
• Optimal portefølje gitt ved maxwi Sp = E(R σP . Optimeringsprosedyre:
0
(1) Posisjoner i den aktive porteføljen: wi = σ2α(ei i )
w0
(2) Skalèr posisjonene: wi = n i
wi0
i=1
N
(3) Alfa til aktiv portefølje: αA = i=1 wi αi
1
2

N
(4) Residualvariansen til aktiv portefølje: σ 2 (eA ) = i=1 wi2 σ 2 (ei )
αA
0 σ 2 (eA )
(5) Posisjon til aktiv portefølje: wA = E(RM )
σ2
N M

(6) Beta til aktiv portefølje: βA = i=1 w i βi

∗ w0
(7) Posisjon til aktiv portefølje: wA
= 1+(1−βAA )w0
A
∗ ∗ ∗ ∗
(8) wM = 1 − wA ; wi = wA wi
∗ ∗ ∗
(9) E(Rp ) = (wM + wA βA ) E(RM ) + wA αA
2
(10) σp2 = (wM
∗
+ wA∗ 2
β A ) σM ∗
+ [wA σ(eA )]2 .
Kapitalverdimodellen:
• E(ri ) − rf = βi [E(rM ) − rf ] , der βi = σiσρMiM .
• Cov(r1 , w1 r1 + w2 r2 ) = w1 Cov(r1 , r1 ) + w2 Cov(r1 , r2 )
Flerfaktormodeller og APT:.
k
• Avkastning, aksje i: ri = E(ri ) + j=1 βij Fj + ei
k
• Flerfaktor SML: E(ri ) = λ0 + j=1 βij λj
Rentepapirer:
• Pris på obligasjon gitt
 d dager til neste
 kupongbetaling,
 y ≡ Y TM:
1 100
P0 = (1 + y)(1− 365 ) Cy 1 − (1+y)
d
n + (1+y)n
• Justert kurs ved d antall dager til neste kupongbetaling: Kt = Pt − AI, der AI = 365−d
365 C.
T CFt /(1+y)t
• Durasjon: D = t=1 twt , der wt = P0 .
• Tilnærmet prisendring ved bruk av durasjon og konveksitet: ΔP ≈ −P0 D∗ Δy + 12 P0 C ∗ (Δy)2 , der D∗ =
 2 
1
og C ∗ = P10 1+y1 T CFt
D 1+y t=1 t(t + 1) (1+y)t .
• Pengemarkedets fundamentalformel:
d1 d2 d3
(1 + r1 ) = (1 + r2 )(1 + r3 ),
365 365 365
hvor d1 = d2 + d3 .
Aksjeanalyse:
 
• Gordons formel: P0 = D1
k−g = E1
+P V GO, der P V GO = bEk 1
k
ROE−k
k−g , g = bROE og Et = Et−1 (1+g).
 T
D1 (1+g1 )T −1 (1+g2 )
• Aksjeverdi ved to vekstfaser, g1 og g2 : P0 = k−g
D1
1
1 − 1+g
1+k
1 1
+ (1+k) T k−g2 .
• Pris/bok-modellen ved uendelig vekst: P0 = B0 + B0 ROE−k
k−g .  
(1+g1 )T
• Pris-bok-modellen ved vekst g1 til T , deretter ROE = k og ingen vekst: P0
B0 =1+ ROE−k
k−g1 1− (1+k)T
• EVA: πt ≡ Et − kBt−1
Derivater:
• Put-call paritet: Ct − Pt = St − N Vt (div) − N Vt (K).
• Z er verdien av et derivat, r er årlig effektiv rente, og h er tiden (målt i år) til neste prishopp. Pris på
derivatet, en-periodisk modell,  
– basert på replikerende portefølje: Z0 = S0 Δ + B, der Δ = ZSuu −Z
−Sd
d
og B = 1
(1+r) h
Zd Su −Zu Sd
Su −Sd ,
1 (1+r) −d h
– basert på risikonøytral sannsylighet: Z0 = (1+r) h (πZu + (1 − π)Zd ), der π = u−d .
• Black-Scholes opsjonsprisingsformel: C0 = S0 N (d1 ) − Ke−rf T N (d2 ), der
ln(S0 /K)+rf T √ √
d1 = √
σ T
+ 12 σ T og d2 = d1 − σ T
 T  T
1+r 1+rh
• Forwardpris (ved årlig forrentning/dividende): F0 = S0 1+d , Valuta F0 = x0 1+r u
, der x0 er
valutakurs (# enheter hjemmevaluta/per enhet ute-valuta), rh hjemme-rente, ru ute-rente.
Porteføljestyring og prestasjonsmål:
r̄P −r̄f r̄P −r̄f
SP = σP ; TP = βP ; JP = r̄P − [r̄f + (r̄M − r̄f )βP ]; IRP = αP
σεP ; SP2 = SM
2 2
+ IRP .