Kirsti Mac Donald Grammatikk

8–10
Bokmål

Norsk start
Denne grunnleggende norske grammatikken inneholder
en kombinasjon av forklaringer, regler og oppgaver.

Boka kan brukes som en selvstendig støttebok, uavhengig av

hvilke læremidler elevene ellers bruker. Den er tilpasset læreplanen
Grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

ISBN 978-82-02-36122-8

9 788202 361228
www.cappelendamm.no
Norsk start 8–10
Grammatikk Bokmål

kirsti mac DoNalD

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2011
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens
bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver
eksemplarframstillng og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning
det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesse­
organ for rettighetshavere til åndsverk.
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar
og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Norsk start følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget grunn­
leggende norsk og er lagd til bruk på grunnskolens ungdomstrinn.

Illustratør: Smaapigerne
Grafisk formgiving: Sandvik design
Forlagsredaktør: Unni Wiel
Trykk og ferdiggjøring: Livonia Print SIA, Latvia 2011

Utgave 1
Opplag 1

ISBN 978­82­02­36122­8

www.cdu.no
http://norskstart.cappelendamm.no

FOTO
iStockphoto: s. 4, 15, 29, 38, 49, 52, 59, 88
Scanpix: Cornelius Poppe s. 4
Fotolia: s. 6, 11, 12, 13,
Thinkstock: s. 16, 19, 20, 21, 22, 24, 25, 27, 29, 31, 35, 40, 44, 45, 47, 53,
58, 63, 64, 68, 69, 70, 73, 76, 77, 79, 84, 86
Innhold
1 sUBstaNtiV 4 8 PrEPosisJoNEr 63
Egennavn og fellesnavn 4 Sted 63
Ubestemt artikkel 6 Tid 65
Bøyning av substantiv 7 Tilhørighet 67
Genitiv 12
Sammensatte substantiv 13 9 aDVErB 68
Pekeord + substantiv 15 Måtesadverb 68
Tidsadverb 70
2 ProNomEN 16 Stedsadverb 70
Personlige pronomen 16 Gradsadverb 71
Refleksivt pronomen 21 Setningsadverb 71

3 VErB 22 10 sEtNiNGslEDD 73
Infinitiv 22 Subjekt 74
Modalverb 23 Objekt 74
Bøyning av verb 24 Predikativ 75
Adverbial 76
4 sEtNiNGEr 40 Indirekte objekt 77
Fortellende setninger 40 Analyse 78
Spørresetninger 42 Ordstilling i helsetninger 78
Imperativsetninger 44
11 lEDDsEtNiNGEr 79
5 aDJEktiV 45 Ordstilling i leddsetninger 83
Bøyning av adjektiv 47
12 DET-sEtNiNGEr 84
6 tall 53
Grunntall 53 13 tEkst 86
Ordenstall 56 Konjungsjoner 86
Andre mengdeord 57 Subjunksjoner 87
Adverb 87
7 EiENDomsorD 58
 1 sUBstaNtiV
Ord som forteller hva noe eller noen heter, kaller vi substantiv.

Egennavn og fellesnavn
1 Hvem er dette? Hva heter de? Hvor bor de?

Når vi snakker om navnet på en bestemt person

eller et bestemt sted, kaller vi det egennavn.
Egennavn skriver vi med stor bokstav først:
Tatiana, Nader, Oslo, London, Norge, Iran.

4 NORSK START
2 vi har også en annen type navn:
Det jeg sitter på, heter en .
Bøkene mine ligger i en .
Når det er kaldt, må jeg ha på meg ei og et .
Oslo er en .
Norge er et .

Ord som en stol, en sekk, en bag, ei lue, ei jakke, et skjerf, et skaut, en by og et land
kaller vi fellesnavn fordi de er felles for alle av den typen.

Ei jente er fellesnavn, for det er navnet på alle jenter. Tatiana er egennavn,

for det er navnet på ei bestemt jente.

Et land er fellesnavn, for det heter alle land. Norge, Polen, Sudan og Iran er egennavn,
for det er navnet på bestemte land.

3 Fyll ut med fellesnavn og egennavn som passer.

Fellesnavn Egennavn

en gutt Stanislav
et land
en by
ei jente
ei elv
et fjell
en innsjø
ei bok

Polen
Bagdad
Safia
Jamil

SUBSTANTIv 5
 Ubestemt artikkel
4 Skriv inn riktig substantiv.

ei en et

ei en et

Ofte står det ei, en eller et foran et fellesnavn. Ei, en og et kaller vi for ubestemt artikkel.

Ubestemt artikkel viser hvilket kjønn ordene er:

Hunkjønn: ei/en* jente, ei/en lue, ei/en sol, ei/en klokke, ei/en hjemmelekse
Hankjønn: en gutt, en genser, en sekk, en stol, en venn, en film
Intetkjønn: et flagg, et språk, et vindu, et bord, et skjerf, et sjal
*De fleste steder i landet er det vanlig at folk bruker artikkelen ei i hunkjønn når de snakker. Men en er også riktig.

vanligvis kan vi ikke vite hvilken artikkel et ord skal ha. vi må lære artikkelen sammen med ordet.

5 Skriv disse ordene med artikkel på riktig plass.

en ball, ei hånd, et bein, en shorts, et kne, en sko,
et hode, ei fotballtrøye, en arm
1 9
2
3
7
4 6 5

5 8
4
6
7
8 2 3
1
9

6 NORSK START
Bøyning av substantiv
Når vi bøyer et substantiv, forandrer vi det på bestemte måter.

ENtall oG flErtall
Entall Flertall

en kopp fire kopper

ei flaske to flasker

Ordene med strek under står i flertall:

Nader og Stanislav er venner. Noen ganger gjør de lekser sammen.
Men noen ganger ser de filmer i stedet for å gjøre lekser.

6 Substantiv i flertall
a Se på teksten over. Hva skjer med et substantiv når det forteller at det er flere enn én?
b Hva heter ordene med strek under når de står i entall?

7 Fyll ut med riktig form av ordene til venstre.

Entall Flertall
en elev elever Det er 15 i klassen,
ei jente jenter åtte og
en gutt gutter sju .
ei dør dører Det er ei i klasserommet.
et vindu vinduer Det er fire her.
en stol stoler Det er atten i rommet.
ei hylle hyller På veggen er det fem .

! De fleste substantiv slutter på ­er i flertall.

SUBSTANTIv 7
 ingen endelse i flertall
Det er noen substantiv som ikke får endelse i flertall. Det gjelder intetkjønnsord som er
korte (én stavelse), og noen hankjønns­ og hunkjønnsord.

8 Fyll ut med flertall av ordene til venstre.

et år Nader er 14 .
et ord vi har lært mange nye .
et spill Jeg har fått to nye til pc­en.
et språk Hvor mange forstår du?
et fag Hvor mange har dere på skolen?

en ting Jamil har mange i sekken sin.

en feil Jeg liker ikke å gjøre når jeg snakker.
ei mil vi har reist mange i ferien.
en meter Jeg kastet 30 med ball.

-e i flertall
Ord som slutter på -er i entall og forteller om personer, får -e i flertall:
en fotballspiller – to fotballspillere, en tyrker – mange tyrkere, en baker – to bakere

9 Sett inn den riktige formen av ordene.

en spiller Hvor mange er det på et fotballag?
en lærer Hvor mange har dere?
en iraker Hvor mange er det i klassen?
en somalier Hvor mange er det i klassen?
en inder Hvor mange er det i klassen?

8 NORSK START
spesielle former
Noen ord har spesielle former i flertall.

10 Les ordene i entall og flertall.

Etterpå kan dere dekke over høyre side og prøve å si riktig flertallsform.
Entall Flertall
ei søster to søstre
en bror to brødre
ei mor to mødre
en far to fedre
ei bok to bøker
en fot to føtter
en mann to menn
et tre to trær
et kne to knær

11 Lag så mange setninger som mulig med ett ord fra hver kolonne.
For eksempel: Jeg har ei bok. Jeg har mange bøker.

jakker
sykkel
et bøker
en brødre
Jeg har ei jakke
to spill
mange lærere
bok
bror

BEstEmt form
12 Hvordan kan dere forandre ordene til venstre for at de skal passe bedre i setningen?
(ei klokke) er elleve.
(et friminutt) Jeg gleder meg til .
(en klasse) Det er 18 elever i min.
(en skole) Jeg har noen venner på .
(en venn) De beste mine heter Abdil og Marek.

Klokka, friminuttet/friminuttene, klassen, skolen, vennene står i bestemt form.

SUBSTANTIv 9
 I bestemt form får substantivet en endelse:

Endelser i bestemt form

Hunkjønn Hankjønn Intetkjønn Flertall
-a/-en * -en -et -ene
klokka/klokken skolen brevet vennene
* I hunkjønn kan vi velge om vi vil bruke endelsen -a eller -en: klokka eller klokken.
Men i dagligtalen er -a det vanligste de fleste steder i landet.

13 Når vil du si a, og når vil du si b?

a Jeg har lest ei bok.
b Jeg har lest boka.

vi bruker ofte bestemt form når det vi snakker om, er kjent.

Den vi snakker til, vet hva vi snakker om.

14 Sett inn ordene i bestemt form entall.

et brev Har du fått ?
ei jakke Denne er dyr!
en lærer kan hjelpe oss.
ei bok Jeg har glemt mi hjemme.

15 Sett inn ordene i bestemt form flertall.

et friminutt vi spiller basket i .
en venn Jeg spiller fotball med mine.
et ord Jeg husker ikke alle de nye .
et dataspill Skal vi prøve dine?
ei jente Hvordan er i klassen din?

10 NORSK START
16 Ubestemt og bestemt form.
a Les denne historien.
Ei mus kom til en bekk. Det var ikke noen bro over bekken, så
musa visste ikke hvordan den skulle komme over. Da kom
det en rev gående. Den snakket vennlig til musa:
– Jeg har mye lengre bein enn deg, så jeg kan
klare å vasse over, sa den. Musa var litt
redd for reven, men siden den var så
vennlig i stemmen, ble musa stående der
den var. – Hvis du vil, kan du sitte på hodet mitt,
så kommer du tørr over bekken, sa reven. – Hvis du
lover å være snill, så, sa musa usikkert. Og det lovet reven.
Musa visste ikke hvordan den ellers skulle komme over bekken,
så den bestemte seg for å si ja takk til reven. Reven bøyde seg ned
slik at musa kunne klatre opp på hodet. Da musa var på plass, gjorde
reven et kast med hodet og åpnet gapet, og så var musa borte. Og reven
hadde vært snill – mot seg selv.

Se på ordet mus i teksten. Første gangen vi hører om musa, står ordet i ubestemt form.
Historien handler om ei mus som vi ikke kjenner. Etterpå vet vi hvilken mus
det handler om, og da står ordet i bestemt form.

b Sett strek under substantivene rev og bekk også, og se hva som skjer med dem.
c Finn ordet hodet i teksten.
Det ordet står i bestemt form også første gang det nevnes, for det er klart at det er
revens hode.

De fleste substantiv har disse formene:

Entall Flertall
ubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt form
Hunkjønn
ei/en jente jenta/jenten jenter jentene
ei/en dør døra/døren dører dørene
Hankjønn
en gutt gutten gutter guttene
en klasse klassen klasser klassene
Intetkjønn
et bilde bildet bilder bildene
et land landet land landene

SUBSTANTIv 11
 Du må ikke ha beina på stolen!

▲
I flertall har nesten alle ord ­ene i bestemt form.
Men det er noen få unntak:
Barn og bein har -a i bestemt form flertall.
De ordene som har ­e i ubestemt form flertall
(se side 8), får ­ne i bestemt form.

-a
et barn barnet barn barna
et bein beinet bein beina
-ne
en lærer læreren lærere lærerne
en spiller spilleren spillere spillerne

Genitiv
Når vi setter en ­s på slutten av et substantiv, forteller vi at substantivet har eller eier noe.

(Jamil har ei søster.) Jeg kjenner Jamils søster.

(Norge har en konge.) Harald er Norges konge.
(Skolen har en rektor.) Skolens rektor heiste flagget.

! Ordet etter genitiv står i ubestemt form.

17 Skriv det som står i parentes, med genitiv.

(Hovedstaden i Norge) heter Oslo.
(sykkelen til Tatiana) Jeg låner .
(mobilen til Martin) Noen har tatt .
(historien om Sudan) Hva kan du fortelle om ?

12 NORSK START
Sammensatte substantiv
18 Hvilken ferie liker du best: sommerferien, høstferien, juleferien,
vinterferien eller påskeferien?
Hvilken ferie er lengst?
Hvilken ferie er i desember?

19 Finn navnet på så mange baller som mulig.

fotball,

20 Lag sammensatte ord.

a sko til å bruke om vinteren vintersko
sko som er laget av skinn
støvler til å spille fotball i
sko til å danse i

b spill på data
prøve i matte
time i gym
kamp i fotball
prosjekt med film

SUBSTANTIv 13
 Noen ord får -s etter seg når de står først i et sammensatt ord. Det gjelder
for eksempel ungdom, selskap, sport og arbeid: ungdomsskole, sportsbutikk.

21 Lag nye ord.

skole for ungdom
klær til å bruke i selskap
tid til arbeid
utstyr til sport
gjeng med ungdom

Noen korte ord får -e etter seg, for eksempel barn, gutt og jul: barnesko, gutteklær, juletre.

22 Lag ordene.
klubb for gutter
ferie i jula
skole for barn
trær til jul

! Et substantiv som står først i et sammensatt ord, står i ubestemt form entall:
klær for jenter > jenteklær, fest i jula > julefest

23 Hva slags bil?

bil som frakter varer
bil som henter søppel
bil for politiet
bil som skal slukke brann
bil som selger is

14 NORSK START
Pekeord + substantiv

▲ – Se på alle de buksene! – Jeg liker denne buksa best.

Når vi peker på noe, kan vi sette pekeord foran substantivet.

Når vi peker på noe som er et stykke borte, bruker vi den, det og de.

Den genseren er super. Det bildet liker jeg. Se på de skoene!

Når vi har tingene nær oss, bruker vi denne, dette og disse:

Denne genseren er enda finere! Dette bildet har jeg malt. Disse skoene er for trange!

Hankjønn/hunkjønn Intetkjønn Flertall

fjern den boka det stedet de bøkene
nær denne boka dette stedet disse bøkene

Substantiv har vanligvis bestemt form etter pekeordene.

24 Sett inn et substantiv som passer.

Jeg liker ikke denne !
Hva skal du gjøre med disse ?
Dette kan du få!
Hvor mye koster den ?
Er de dine?
De bor i det der borte.

SUBSTANTIv 15
 2 ProNomEN
Pronomen betyr i stedet for navn og er ord som kan stå i stedet for substantiv.

Personlige pronomen
Han, hun, de

1 Hvilket ord kan vi bruke i stedet for Safia i denne teksten?

Safia sitter på rommet og leser. Safia har mange lekser, og Safia

er ganske trøtt. Men Safia er nødt til å bli ferdig før Safia skal
legge seg.

Hvis du setter inn pronomen, kan du heller si:

Safia sitter på rommet og leser. Hun har mange lekser, og hun er

ganske trøtt. Men hun er nødt til å bli ferdig før hun skal legge seg.

16 NORSK START
2 Hvilket pronomen kan du bruke i stedet for Nader?
Nader sitter på rommet og leser. har mange lekser,
og er ganske trøtt. Men er nødt til å bli ferdig
før skal legge seg.

3 Hvilket pronomen kan du bruke i stedet for Chaima og Jamil?

Chaima og Jamil sitter på rommet og leser. har mange lekser,
og er ganske trøtte. Men er nødt til å bli ferdige
før skal legge seg.

han hun de

jeg, du

4 Sett inn jeg eller du. Husk stor bokstav i begynnelsen av en setning.

Stanislav: Hvor gammel er , Nader?

Nader: er 14 år. Hvor gammel er ?
Stanislav: er 15 år.

vi – dere

5 Sett inn pronomen i stedet for ordene i parentes under teksten.

Nader spør: Hvor gamle er ? Jamil sier: er 15 år.
(Chaima og du) (Chaima og jeg)

Nader spør: Hvor kommer fra? Jamil sier: kommer fra Marokko.
(Chaima og du) (Chaima og jeg)

PRONOMEN 17
 Pronomen
Entall
1. person jeg
2. person du
3. person hun (vi snakker om: jente, dame)
han (vi snakker om: gutt, mann)
Flertall
1. person vi
2. person dere
3. person de (vi snakker om: flertall)

6 Trekk linjer til riktig svar.

Hva gjør Stanislav? Hun lærer norsk.
Hva gjør dere? vi snakker sammen.
Hva gjør Safia? De danser.
Hva gjør Chaima og Jamil? Du spør og spør.
Hva gjør jeg? Jeg svarer på spørsmål.
Hva gjør du? Han spiller fotball.

den – det
Når vi snakker om noe som ikke er personer, kan vi bruke den og det i entall.
vi bruker den hvis det står i stedet for et substantiv i hankjønn eller hunkjønn.
vi bruker det hvis det står i stedet for et substantiv i intetkjønn.
I flertall bruker vi de:

Hvor er sekken? Den er her.

Hvor er kartet? Det er på side 10.
Hvor er bøkene? De ligger i hylla.

Pronomen
den (Når vi snakker om: substantiv, hankjønn og hunkjønn)
det (Når vi snakker om: substantiv, intetkjønn)

18 NORSK START
▲ Oslo er hovedstaden i Norge.

Hvor mange innbyggere har Oslo? Den har omtrent 600 000 innbyggere. (en by = den)
Hvor ligger Marokko? Det ligger i Nord­Afrika. (et land = det)

7 Fyll ut med Det eller Den.

Hvor mye er klokka? er halv tolv.
Hva heter skolen? heter Fagersjø.
Hvor er klasserommet? er i oppgang B.
Hvem eier dette skjerfet? er mitt.
Hvor er ballen? ligger i skolegården.
Hva heter hovedstaden i Tyrkia? heter Ankara.
Hvor ligger Marokko? ligger i Nord­Afrika.

Legg merke til at vi skriver og uttaler disse ordene litt forskjellig:

! det (vi sier «de».)
de (vi sier «di».)

8 Svar med pronomen.

Hvor bor Ali? bor i Bergen.
Hvor kommer foreldrene hans fra? kommer fra Pakistan.
Hvor bor bestemoren hans? bor i Pakistan.
Hva heter byen hun bor i? heter Karachi.
Er Karachi større enn Oslo? er mye større.

PRONOMEN 19
 oBJEktform
Pronomenene har ulike former:
Subjektsformen bruker vi om personer som gjør
den handlingen vi forteller om.
Objektsformen bruker vi om personer som ikke
gjør handlingen.

Jeg liker deg. Liker du meg?

▲
Subjektsform Objektsform
Entall
1. person Jeg skriver. Læreren hjelper meg.
2. person Hva gjør du? Skal jeg hjelpe deg?
3. person Hun danser. vi kan se på henne.
Han spiller fotball. Jeg kan spille med ham/han.
Flertall
1. person Nå kommer vi snart. Kan dere vente på oss?
2. person Dere er sene. vi kan ikke vente på dere.
3. person De er ikke her. Jeg kan ikke se dem.

9 Les setningene først. Dekk deretter over setningene til høyre.

Jeg liker Anne, og Anne liker meg.

Du liker Anne, og Anne liker deg.
Lisa like Anne, og Anne liker henne.
Ali liker Anne, og Anne liker ham/han.
vi liker Anne, og Anne liker oss.
Dere liker Anne, og Anne liker dere.
De liker Anne, og Anne liker dem.

10 Fyll ut med riktig pronomen.

jeg – meg Nå må gå. De andre venter på .
du – deg Skal jeg vente på ? Når kan komme?
han – ham/han Hvor er Nader? er ikke her. Jeg så i skolegården.
hun – henne Hvor er Lisa? Jeg har ikke sett i dag. er hjemme.
vi – oss skal flytte. Du må besøke .
dere – dere Når skal flytte? Jeg skal besøke .
de – dem Hvor er Chaima og Jamil? Der kommer . Jeg ser .

20 NORSK START
refleksivt pronomen
Refleksivt pronomen
Jeg vasker meg.
Du vasker deg.
Hun vasker seg.
Han vasker seg.
vi vasker oss.
Dere vasker dere.
De vasker seg.

Gutten vasker seg.

▲

Når objektsformen av pronomenet viser tilbake til den som gjør handlingen, sier vi at
det er et refleksivt pronomen.

11 Skriv inn a og b på riktig plass.

a Hun sminker henne. b Hun sminker seg.

12 Fortell om dem. Les setningene, og dekk over.

Anja forteller: Fortell om henne:

Jeg kjeder meg på skolen. Hun kjeder seg på skolen.
Jeg gleder meg til sommeren. Hun gleder seg til sommeren.

Tobias forteller: Fortell om ham:

Jeg liker meg på skolen. Han liker seg på skolen.
Men jeg gruer meg til matteprøven. Men han gruer seg til matteprøven.

Tobias og Emma: Fortell om dem:

vi har forsovet oss. De har forsovet seg.
vi må skynde oss til skolen. De må skynde seg til skolen.

PRONOMEN 21
 3 VErB
▲ Henrik forteller: Etter skolen liker jeg å sitte på senga og høre musikk før jeg gjør lekser. Jeg har lyst
til å lære å spille gitar. En dag i uka pleier jeg å spille sjakk i ungdomsklubben. Jeg liker også å tegne.

1 Hva liker Henrik å gjøre?

Ord som forteller hva vi gjør, kaller vi verb.

Infinitiv
Jeg liker å danse sykle se på film synge
lese gjøre lekser spille bandy gå på ski svømme
reparere ting tegne
rydde sove se på tv rappe snakke jogge

Denne formen av verbet – danse, se, synge, snakke, rydde – kaller vi infinitiv.
Det er infinitiv som står først i ordbøker.

22 NORSK START
Ofte har vi å foran infinitiv:

Jeg liker å surfe på nettet. Jeg pleier å bruke pc på skolen.

Jeg har lyst til å lære sjakk. Jeg har ikke tid til å gjøre lekser.

2 Fortell!
Jeg liker å .
Jeg har lyst til å .
Om ettermiddagen pleier jeg å .
Noen ganger har jeg ikke tid til å .
Jeg liker ikke å .

Modalverb
Kan du svømme? Jeg vil sove lenger. Hun skal gjøre lekser.
Dere må rydde. Dere bør ta på dere varme klær.

Etter verbene kan, vil, skal, må og bør bruker vi infinitiv uten å.

Disse verbene kaller vi modalverb.

Jeg kan ikke svømme. (Jeg har ikke lært det.)

Jeg kan ikke komme i morgen.
De skal flytte.
Han skal ha feriejobb.
Jeg skal hjelpe deg.
Vil du bli med på kino?
Dere bør lese dette godt.
(Det er ikke mulig.)
(De har bestemt det.)
(Han har planlagt det.)
(Jeg lover det.)
(Har du lyst?)
(Det er best å gjøre det.)

3 Lag hele setninger.

I friminuttet skal jeg .
Jeg vil ikke .
Jeg kan ikke .
Skal vi ?
Du bør ikke .

vERB 23
 Bøyning av verb

Hun trener.

▲
verbene forteller ikke bare hva vi gjør, men også når vi gjør det:
Presens: Jeg trener mye nå.
Preteritum: Jeg trente mye før.
Presens perfektum: Jeg har trent mye i høst.
Presens futurum: Jeg skal trene mye til sommeren.

PrEsENs
Når vi forteller hva som skjer akkurat nå eller vanligvis, bruker vi presens.

4 Hva gjør de?

Han Hun

De Hun

24 NORSK START
Presens lager vi nesten alltid ved å sette -r til infinitiv:

Infinitiv: snakke
Presens: vi snakker norsk i klassen.

Infinitiv: gå
Presens: Hun går på ungdomsskolen nå.

Hva kan vi gjøre en vanlig dag? Det er litt forskjellig, men vanligvis
må vi stå opp, vi må vaske oss, og vi må pusse tennene. Det er viktig
at vi får tid til å spise også. Noen liker å lese litt på leksene før de
går på skolen. Noen kan gå eller sykle til skolen. Andre må ta
bussen, trikken eller toget. Noen må løpe til skolen fordi de
hører skoleklokka ringe.

5 Hva gjør Maria en vanlig morgen?

Du kan finne verbene i infinitiv i teksten over.
Maria opp klokka sju.
Hun seg og tennene.
Klokka halv åtte hun frokost.
Noen ganger hun litt på leksene før hun på skolen.
Hun bussen til skolen.
Det inn klokka halv ni.

6 Sett inn verbene.

a spille eller spiller?
I friminuttene liker jeg å fotball.
Jeg fotball med vennene mine.
vi kan fotball på idrettsplassen.

b snakke eller snakker?

Jeg pleier å norsk på skolen.
Jeg alltid norsk med bestevennen min.
Det er vanskelig å norsk noen ganger.

c ta eller tar?
Jeg liker ikke å bussen.
I dag må jeg bussen.
Jeg bussen når det regner.

vERB 25
 Noen få verb lager presens på en annen måte:
Infinitiv Presens
være er
vite vet/veit
gjøre gjør
spørre spør
synes syns/synes
trives trives

7 Sett inn et av verbene over i hver av setningene.

Om morgenen jeg trøtt.
Jeg gym er morsomt.
Jeg ikke hva vi har i hjemmelekse.
Hva du i friminuttene?
Hvorfor du?

8 Sett inn er eller har.

Ali syk. Han varm, og han feber.
Han ikke sulten, men han ganske tørst.
Ali ei søster. Hun ti år gammel.

9 Sett inn Anna eller Anna er.

leser norsk.
ikke norsk.
trøtt.
spiller basketball i friminuttene.
spiser i kantina.
leser norsk nå.

synonymer
10 Noen ganger kan to eller flere verb bety omtrent det samme. Sett en ring rundt
det ordet til høyre som betyr omtrent det samme som verbet i setningen til venstre.
Jeg skjønner nesten alt. forstår liker gjør
Hun arbeider etter skolen. handler bor jobber
De liker seg på skolen. trives leker leser
Det skjer mye i timene. gjør lager hender

26 NORSK START
PrEtEritUm
I går sto Ida opp klokka sju. Hun vasket seg og pusset tennene.
Klokka halv åtte spiste hun frokost. Hun hadde god tid, og hun
leste litt på leksene før hun gikk hjemmefra. Ute snødde det,
så hun greide ikke å få ut sykkelen. I stedet tok hun bussen.

11 Finn verbene i teksten over, og sett strek under dem.

Hva heter verbene i infinitiv og presens?

Når vi forteller om noe som hendte i fortida, og som er slutt nå,

bruker vi ofte preteritum.

svake verb
De fleste verb har en endelse i preteritum:
vasket, spiste, greide, snødde.
De verbene som får endelse i preteritum, kaller vi svake verb.

-et
Noen verb får en -t etter infinitivsformen, slik at de ender på -et.
Pusset og vasket i teksten om Ida over bøyes sånn.
Mange av verbene som ender på -et, har to konsonanter foran -e i infinitiv (vaske, jobbe, hente).

Alle disse verbene kan ha -a i stedet for ­et; jobba, vaska osv. Mange bruker formen med -a
når de snakker, men formen med -et når de skriver. Begge formene er riktige.

12 Fyll ut.
jobbe I går Mehmet hardt.
rydde Først han rommet sitt.
pusse Etterpå han sin egen og søsteras sykkel.
takke Men tror du at søstera han?
krangle Nei da, hun bare som vanlig.
snakke Hun om at han ikke var forsiktig nok med sykkelen hennes.
angre, vaske Men etterpå hun, og hun opp for han.

vERB 27
 -te
Noen verb slutter på -te i preteritum, slik som spiste og leste i teksten om Ida på side 27.
Disse verbene har ofte én konsonant foran -e i infinitiv: spise, lese, kjøre.
Noen har to like konsonanter og mister den ene foran ­t: spille – spilte, drømme – drømte.

13 Lag setninger med verbene i preteritum.

kjøpe Når kjøpte du mobilen din?
lese I går jeg en engelsk fortelling.
trene I går vi hardt i gymmen.
spille Etterpå vi fotball i friminuttet.
lære I fjor jeg å stå på snøbrett.
begynne Når du i ungdomsklubben?

-de
En del verb med v, g eller ei foran -e i infinitiv får -de i preteritum:

prøve vi prøvde å bygge snømann.

leve Før levde de fleste mennesker på landet.
lage De lagde snømann i skolegården.
greie I går greide jeg ikke oppgaven.
pleie Før pleide vi å leke i gata.
leie I ferien leide de bil.

14 Skriv samme verb i preteritum.

De leier et hus. Før de ei hytte.
Amina pleier å jobbe i helgene. Før hun å trene.
Tim prøver å snakke engelsk. I går han å snakke norsk.
De greier ikke alle oppgavene. I går de tre oppgaver.

-dde
Noen korte verb får ­dde i preteritum:

15 Sett inn verbene i preteritum.

bo Før bodde vi i byen.
tro Jeg ikke det hun sa.
bety Jeg skjønte ikke hva ordet .
snø I går det.
skje Hva i skolegården?
blø Han mye da han falt.
ha I Marokko hun mange venner.

28 NORSK START
 Hva gjorde du i går?

▲
Jeg pugget engelske gloser.
Etterpå leste jeg samfunnsfag.
Og jeg prøvde å skrive en norsk fortelling.
Jeg trodde det var lett.

De svake verbene har altså disse endelsene i preteritum:

Infinitiv pugge lese prøve tro
Preteritum pugget leste prøvde trodde

Noen svake verb får forandringer i tillegg til endelsen:

Infinitiv gjøre spørre vite fortelle sette fortsette
Preteritum gjorde spurte visste fortalte satte fortsatte

16 Lag setninger med to av disse verbene i preteritum.

Sterke verb
Noen verb får ikke endelse i preteritum. verb som ikke har noen
endelse i preteritum, kaller vi for sterke verb. De skifter ofte vokal.
I teksten om Ida på side 27 finner du de sterke verbene gikk og tok.

17 Les denne teksten først i presens og så i preteritum.

I dag er Peter syk. Han ligger i senga og får hostesaft.

I går var lå fikk

Legen kommer og ser på han. Han sier at det går mye bedre.
kom så sa gikk

vERB 29
 18 Les gjennom spørsmål og svar.
Etterpå kan dere dekke over setningene til høyre og spørre hverandre.

Kommer Anna snart? Hun kom for en time siden.

Skal hun drikke te? Hun drakk te for en time siden.
Når skal Anna gå? Hun gikk for en time siden.
Kan Anna hjelpe deg? Hun hjalp meg for en time siden.
Skal hun ta bussen? Hun tok bussen for en time siden.

Får dere tilbake stilene? vi fikk dem tilbake i går.

Blir dere snart ferdige? vi ble ferdige i går.
Skal dere se film i dag? vi så film i går.
Skriver dere blogg? vi skrev blogg i går.
Skal dere treffe Abdil? vi traff han i går.

19 Fyll ut med infinitiv og presens der det mangler.

Infinitiv Presens Preteritum
bli ble
dra dro
finner fant
få fikk
går gikk
skrive skrev
se så
tar tok
være var

20 Sett inn et verb i preteritum.

I går jeg et brev.
I forrige uke læreren syk.
I samfunnsfagtimen vi en film.
Når de til byen?
Hvilken buss de?

30 NORSK START
21 Fortsett disse setningene med verb i preteritum. Start med verbet.
I fjor .
I forrige uke .
I 2009 .
Da jeg var liten, .

Modalverbene har spesielle former i preteritum:

Presens skal vil kan må bør
Preteritum skulle ville kunne måtte burde

22 Sett inn preteritum av verbene.

(skal) Hvor de?
(kan) Da hun kom hit, hun ikke mye norsk.
(vil) Hvor er Nader? Han ikke være med på trening.
(må) Han dra hjem.

I ordboka finner du verbet i infinitiv og endelsen i preteritum:

lese, ­te (= leste)
tro, ­dde (= trodde)
Preteritum av sterke verb står i ordboka: gå; gikk.

PrEsENs PErfEktUm

Jeg har solt meg.

▲

vi kan også bruke presens perfektum til å fortelle om noe som har skjedd i fortida. vi bruker
presens perfektum når vi ikke er opptatt av når noe skjedde, men heller av resultatet for oss nå.

De har flyttet. (De bor ikke her lenger.)

Jeg har solt meg. (Jeg er solbrent.)
vi har gjort leksene. (vi har fri resten av dagen.)

vERB 31
 23 Les setningene flere ganger.
Etterpå kan dere svare mens dere dekker over høyre side.

Skal dere spise snart? vi har spist.

Skal Jon flytte? Han har flyttet.
Skal dere lese kapittel 4? vi har lest det.
Kan du kjøpe brød? Jeg har kjøpt brød.
Kan du hente boka? Jeg har hentet den.
Kan du vaske bilen? Jeg har vasket den.
Skal dere lære om verb? vi har lært om verb.
Skal dere ha gym nå? vi har hatt gym.
Skal dere gjøre lekser nå? vi har gjort lekser.

svake verb

1 2 3 4
Infinitiv pugge lese prøve tro
Preteritum pugget leste prøvde trodde
Presens perfektum har pugget har lest har prøvd har trodd

Presens perfektum er satt sammen av hjelpeverbet har og perfektum partisipp av hovedverbet.

I gruppe 1 er perfektum partisipp lik preteritum.

I de andre gruppene er perfektum partisipp lik preteritum minus -e.

Nå har jeg skjønt det.

↑ ↑
hjelpeverb + hovedverb = perfektum partisipp

Legg merke til at ha og gjøre får ­t i stedet for ­d i perfektum partisipp:

Infinitiv ha gjøre
Preteritum hadde gjorde
Presens perfektum har hatt har gjort

24 Svar med presens perfektum.

Skal du gjøre lekser nå? Nei, jeg leksene.
Har hun feber? Nei, men hun feber.

32 NORSK START
sterke verb
Presens perfektum av de sterke verbene varierer mer. Ofte skifter verbene vokal.

Infinitiv Preteritum Presens perfektum

bli ble har blitt
dra dro har dratt
drikke drakk har drukket
finne fant har funnet
falle falt har falt
få fikk har fått
gå gikk har gått
komme kom har kommet
legge la har lagt
løpe løp har løpt
skrive skrev har skrevet
slå slo har slått
stå sto har stått
sove sov har sovet
se så har sett
ta tok har tatt
treffe traff har truffet
være var har vært

25 Svar med samme verb i presens perfektum.

Skal du se den nye filmen? Jeg har sett den.

Når skal dere drikke te? vi har drukket te.
Kan du hjelpe Abdil? Jeg har hjulpet han.
Når skal du treffe Safia? Jeg har truffet henne.
Skal de dra til byen? De har dratt til byen.
Skal du ta sykkelprøven? Jeg har tatt den.
Kan du skrive beskjeden? Jeg har skrevet den.

ordstilling
De to delene av verbet i presens perfektum kan skille lag (se også side 78):

Jeg har ikke skrevet stilen ennå.

I dag har vi ikke fått melk på skolen.
Har du sett Nader i dag?
Har dere aldri gått på ski?

vERB 33
 26 Fyll ut.
a Sett inn jeg + verbet i presens perfektum.
gjøre Nå har jeg gjort oppgave 25.
sove I helga mye.
bake I dag sjokoladekake.
få ________________________ et nytt dataspill.

b Sett inn du + verbet i presens perfektum.

gå Hvor lenge har du gått på denne skolen?
snakke Hvem med?
slå deg?
være hos helsesøster?

27 Sett inn ikke i disse setningene.

Jeg har lest ut boka.
Jeg har spist frokost.
Har dere trent i dag?

Preteritum eller presens perfektum?

Både preteritum og presens perfektum kan fortelle om den samme hendelsen i fortida.
Hvis vi sier når det skjedde, bruker vi preteritum.

28 Sett inn preteritum eller presens perfektum av samme verb som i spørsmålet.
Skal du se den nye filmen?
Jeg har sett den. Jeg så den i går.

Skal du besøke Ahmed på sykehuset?

Jeg han. Jeg han for tre dager siden.

Skal vi spise snart?

Jeg . Jeg for en time siden.

Presens perfektum om nåtid

Presens perfektum kan vi også bruke når vi forteller om noe som startet i fortida,
og som fremdeles varer:

De har bodd her i tre år. Hun har vært lærer i mange år nå.
Han har vært syk i to uker. Jeg har aldri/alltid likt å spille fotball.

34 NORSK START
29 Fortell.
Jeg har bodd her i .
Jeg har gått på denne skolen i .
Jeg har alltid likt .
Jeg har aldri likt .

30 Les teksten og fyll ut.

Bjørn forteller:
Ali er den beste vennen min. Han kom til Norge for fire år siden. Ett år senere begynte
han på vår skole. vi ble gode venner med det samme. For to år siden begynte vi å spille
fotball på fotballaget Kvikk.
Fortell om Bjørn og Ali. Bruk verbet i parentes i riktig form:
Ali (bo) i Norge i fire år.
Bjørn og Ali (gå) på samme skole i tre år.
De (være) venner i tre år.
De (spille) fotball på fotballaget til Kvikk i to år.

vi bruker presens perfektum om en situasjon i nåtida

! når vi forteller hvor lenge den har vart.
Presens: Jeg går på Fagersjø skole nå.
Presens perfektum: Jeg har gått på Fagersjø skole i åtte måneder.

framtiD
vi bruker flere ulike former av verbet når vi skal snakke eller skrive om framtida.

Indira forteller:
I morgen skal jeg reise på ferie. Sammen med broren min skal jeg reise med tog
til Bergen. Der skal vi bo hos tanta og onkelen vår. Onkel kommer på stasjonen og
møter oss. Det er alltid veldig hyggelig å besøke dem, og jeg håper vi kommer til
å få det fint denne gangen også. Det er fin natur rundt Bergen, og vi kommer sikkert
til å dra på mange turer. Kanskje kommer jeg til å lengte litt hjem, men ikke så mye,
tror jeg. Det blir sikkert en fin ferie.

vERB 35
 Presens futurum
vi kan bruke skal + infinitiv når vi snakker om noe vi har planlagt å gjøre.
Formen skal + infinitiv blir kalt presens futurum.

Indira forteller: I morgen skal jeg reise på ferie.

31 Se teksten nederst på side 35. Finn flere eksempler på at Indira bruker skal + infinitiv.
Strek under setningene.

Kommer til å + infinitiv

Jeg håper vi kommer til å få det fint.
Dette uttrykket bruker vi ofte når vi tror, håper eller regner med at noe kommer til å skje.
Finn flere eksempler i teksten nederst på side 35.

32 Sett inn skal der du tror det kan være riktig.

Hvis du ikke tror skal passer, kan du sette inn kommer til å:
a Jeg ta toget til Drammen i ferien.
Jeg håper du få en fin ferie.
Jeg savne klassekameratene mine.
b vi ha en prosjektoppgave i neste uke.
Jeg tror det bli morsomt.
Du til å like det, du også.

Presens
Onkel kommer på stasjonen og møter oss.

vi bruker ofte presens om framtid, særlig av verb som forteller

om forandringer og flytting:
blir, begynner, starter, slutter, kommer, drar.

33 Finn flere eksempler på at Indira bruker presens om det som skal skje i framtida.

34 Sett inn et verb som passer.

Når du på besøk?
Jeg på besøk om ei uke hvis jeg frisk igjen.
Når du ferdig på treninga i kveld?
Treninga klokka halv sju.
Når skolen igjen etter ferien? I august.

36 NORSK START
Presens perfektum
Når vi forteller om noe som er planlagt, kan vi også bruke disse formene:

Jeg har tenkt å gå i svømmehallen i dag.

Jeg har planlagt å bli advokat.

35 Fortell om planene dine.

I morgen har jeg tenkt å .
Jeg har planlagt å .

S-VErB

Noen verb ender på -s i alle former. De er mest brukt i presens, men noen
brukes i andre former også:
Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum
synes synes/syns syntes har syntes
trives trives/trivs trivdes har trivdes
finnes finnes/fins fantes
møtes møtes møttes
sees/ses sees/ses
snakkes snakkes

Synes uttrykker en personlig mening: Jeg syns det er morsomt å danse.

Finnes betyr eksisterer: Det fins isbjørn på Svalbard.
Trives betyr å like å være et sted: Jeg trives på skolen.

Møtes, sees og snakkes betyr møte, se og snakke med hverandre.

vi bruker alltid flertall foran disse verbene: Vi møtes på treninga. Vi snakkes! Vi sees!

36 Lag setninger med s­verbene.

vERB 37
 Jeg synes det er vanskelig å gå på ski.

▲
Syns og tror
Disse to verbene betyr omtrent det samme, men de brukes litt forskjellig:

Er læreren kjekk?
Ja, det syns jeg. / Nei, det syns jeg ikke.
(Man kan være uenig. Det fins ikke noe «riktig» svar.)

Er hun fra Sudan?

Ja, det tror jeg. / Nei, det tror jeg ikke.
(Man kan være uenig, men man kan finne ut hvem som har rett.)

For å synes noe, må man ha kjent/sett/prøvd det selv:

Jeg syns det er vanskelig å gå på ski. (Jeg har prøvd det.)

Jeg tror det er vanskelig å gå på ski. (Jeg har ikke prøvd ennå.)

37 Svar Det tror jeg (ikke), eller Det syns jeg (ikke).

Er det pent i Bergen?

Er Bergen den største byen i Norge?
Er Bergen større enn Stavanger?

Er matematikk vanskelig?
Er gymnastikk morsomt?
Er grammatikk det morsomste i verden?

38 Når vil du bruke a og når b?

a Jeg tror broren til Synne er snill.
b Jeg synes broren til Synne er snill.

38 NORSK START
PassiV
Aktiv: Rektor heiser flagget klokka åtte.
Passiv: Flagget heises klokka åtte.

Når vi forteller hva rektor gjør, bruker vi aktiv form av verbet.

Når vi forteller hva som skjer med flagget, bruker vi passiv form.

Passiv kan ende på -s. Passiv form med -s bruker vi mye etter kan, skal og må:

Aktiv Passiv
Hvordan feirer dere nasjonaldagen? Hvordan feires nasjonaldagen?
Dere må levere oppgaven i dag. Oppgaven må leveres i dag.
vi kan kopiere programmet. Programmet kan kopieres.
Du kan laste ned musikken. Musikken kan lastes ned.

vi kan også lage passiv form med bli + perfektum partisipp:

Aktiv Passiv
Presens
vi feirer sankthans med bål. Sankthans blir feiret med bål.
De maler skolen. Skolen blir malt.
Preteritum
De malte skolen. Skolen ble malt.
Noen stjal sykkelen. Sykkelen ble stjålet.

39 Aktiv eller passiv? Sett kryss.

Aktiv Passiv
Læreren forklarer oppgaven.
Oppgaven blir forklart.
De stengte svømmehallen.
Svømmehallen ble stengt.
Han skal male skolen.
Skolen skal males.
Alle kakene ble spist opp.
vi spiste opp alle kakene.
Dere må gjøre dette!
Dette må gjøres!
Klassefesten ble avlyst.
De avlyste klassefesten.

vERB 39
 4 sEtNiNGEr
vi setter ord sammen til setninger. En helsetning er en setning som er selvstendig
og kan stå alene. Den starter med stor bokstav og slutter med punktum (.),
spørsmålstegn (?) eller utropstegn (!).

Fortellende setninger
.
1 Lag en setning av disse ordene:
i norsktimen forteller
læreren eventyr
.

vi må sette ordene sammen på bestemte måter for at setningen skal bli riktig.
Legg merke til hvor vi plasserer verbet forteller:

Læreren forteller eventyr i norsktimen.

I norsktimen forteller læreren eventyr.

40 NORSK START
2 Bruk disse ordene i setninger. Husk stor bokstav.
fri
i dag vi har

.
.

skriver på
på skolen pc jeg

.
.

Når vi ikke gjør noe, setter vi vanligvis ikke etter verbet:

Læreren forteller ikke eventyr i klassen.

Jeg skriver ikke på pc på skolen.

3 Sett inn ikke i disse setningene.

Hun liker snø. .
De snakker norsk. .
Hun bor her. .
Han skriver på pc. .

4 Lag en setning av disse ordene også.

Per spille
i morgen og Kari fotball skal

Her har verbet to deler. Da har vi disse mulighetene:

Per og Kari skal spille fotball i morgen.

I morgen skal Per og Kari spille fotball.

5 Sett sammen ordene til setninger. Husk stor bokstav.

bruke
du kan pc-en
nå
.

film vise
læreren skal
i morgen
.

SETNINGER 41
 Ikke har sin plass etter første del av verbet og etter subjektet:
Jeg skal ikke spille fotball.
Du kan ikke bruke pc nå.
Nå kan du ikke bruke pc.

6 Sett inn ikke.

Jeg vil bruke pc. .
Hun kan snakke norsk. .
I dag skal vi ha engelsk. .

7 Sett sammen ordene til en setning.

ikke skal spille
i morgen fotball
de
.

Spørresetninger
?
8 Hvordan kan du lage et spørsmål av disse ordene?
læreren
i norsktimen eventyr
forteller
?

Når vi spør om noe, begynner vi ofte med verbet:

Liker du fisk?
Har dere pc i klasserommet?
Forteller læreren eventyr i norsktimen?

9 Lag spørsmål av ordene.

fotball spiller dere ?
du forstår oppgaven ?
snø liker du ?

10 Lag spørsmål.
og Kari spille
i morgen Per fotball skal

42 NORSK START
Når verbet har to deler, begynner vi spørsmålet med den første delen av verbet:

Kan du hjelpe meg med leksene?

vil dere bli med på kino?
Skal Per og Kari spille fotball i morgen?

11 Lag en fortellende setning og en spørrende setning av de samme ordene.

Fortellende setning Spørrende setning
Læreren snakker norsk. Snakker læreren engelsk?
Jamil skriver arabisk. ?
. Liker han å danse?
Nader liker å sykle. ?
Per skal spille fotball. ?
. Kan elevene bruke pc­en?

sPørrEorD

Hvis vi spør om spesielle ting, har vi egne spørreord. verbet kommer etter spørreordet:
Når kommer dere? Klokka ni.
Hva skal dere gjøre i dag? vi skal ha matte.
Hvorfor kommer dere for sent? Fordi bussen var for sen.
Hvem jobber du sammen med? Tatiana.
Hvor kan jeg sitte? Her.
Hvordan staver du navnet ditt? L­I­Z
Hvilken oppgave skal vi gjøre? Nummer 13 (en oppgave).
Hvilket kapittel skal vi lese? Kapittel 5 (et kapittel).
Hvilke oppgaver skal vi gjøre? 13 og 14 (flertall).

12 Sett inn riktig spørreord.

skal vi gjøre i dag? Dere skal skrive en blogg.
ringer det inn? Klokka ti på ni.
skal fortelle i dag? Jamil.
skal han fortelle? Han skal fortelle om dans.
er gymsalen? Der borte.
klasse går du i? 9 B.

SETNINGER 43
 13 Sett inn ordene på riktig sted. Husk stor bokstav.
Eksempel: Jeg skal ta bussen. I dag skal jeg trene.
Skal jeg vente på deg? Hvor skal jeg sitte?
a Sett inn jeg + skal.
I morgen dra til byen.
kjøpe bøker.
Når komme på besøk?

b Sett inn du + skal.

på fotballkamp i morgen?
Når dra?
Hvem dra sammen med?
ikke betale for boka. Den er gratis.

Imperativsetninger !
Når vi vil få andre til å gjøre noe, kan vi bruke setninger med verbet i imperativ.
Imperativ av et verb er lik infinitiv minus ­e:

Fortell! Vent på oss! Smak på denne!

Ikke gå så fort, er du snill! Ikke glem bøkene! Bare skriv resultatet her!

14 Hvordan kan du ...

be noen være stille? Vær stille!
be noen om å vente på deg?
be noen om å kjøre forsiktig?
be noen om ikke å bråke så mye?

Sitt!
▲

44 NORSK START
5 aDJEktiV
1 Finn ord som forteller mer om boka, filmen og genseren.
Jeg kjøpte en ______________________ genser.
vi så en ___________________ film i går.
Jeg kjenner en ___________________ gutt.

Ord som beskriver noe eller noen, kaller vi adjektiv.

Adjektiv Adjektiv
god varm
kjedelig gul
trist dyr
vi leser ei spennende bok. Jeg kjøpte en tykk genser.
norsk stripete
tykk stor
fin moderne

ADJEKTIv 45
 2 Sett inn adjektiv som passer.
Jeg har lyst på ei jakke.
Han har en sykkel.
Naboen kjøpte en bil.
Hun ga meg ei bok.
vi har en lærer.

synonymer
vi kan ofte velge mellom flere adjektiv som betyr omtrent det samme.

3 Finn andre ord som betyr omtrent det samme.

En genser som du liker godt, kan være fin.
En person som ikke har det bra, kan være lei seg.

trist
flott lekker nydelig super nedfor
deppa pen

antonymer
Ofte fins adjektivene i par. Det ene adjektivet betyr det motsatte av det andre.

4 Finn adjektivene i disse setningene.

Etterpå kan dere dekke over høyre side og prøve å svare.

Er klassen liten? Nei, den er stor.

Er maten varm? Nei, den er kald.
Er maten god? Nei, den er vond.
Er sykkelen ny? Nei, den er gammel.
Er skolen gammel? Nei, den er ny.
Er faren hans gammel? Nei, han er ung.
Er sekken lett? Nei, den er tung.
Er jakka dyr? Nei, den er billig.

Adjektiv som beskriver nasjonalitet

svensk dansk engelsk tysk iransk
marokkansk fransk polsk pakistansk spansk
kinesisk indisk somalisk irakisk italiensk

46 NORSK START
5 Hva er de?
Tatiana kommer fra Russland. Hun er russisk .
Kjell kommer fra Norge. Han er .
Stanislav kommer fra Polen. Han er .
Safia kommer fra Pakistan. Hun er .
Nader er fra Iran. Han er .
Chaima er fra Marokko. Hun er .
Ali kommer fra Somalia. Han er .
Jeg kommer fra ... Jeg er .

Bøyning av adjektiv
Noen ganger må vi bøye adjektivet.
Det betyr at adjektivet får en endelse.

iNtEtkJøNN
Hun har ei gul lue og et gult skjerf.

De aller fleste adjektiv får -t når de beskriver et substantiv som er i intetkjønn.

6 Sett inn adjektiv som passer. Det er mange muligheter.

Er huset ?
Pizzaen er .
Pennalet er .
Er eventyret ?
Kaka er .
Skautet er .

Noen ord får ikke -t i intetkjønn, for eksempel adjektiv for nasjonalitet og de som slutter på -ig:
Hunkjønn/hankjønn ei spansk jente en hyggelig mann en koselig by
Intetkjønn et spansk hus et hyggelig sted et koselig klasserom

Noen adjektiv får ­tt i intetkjønn:

Hunkjønn/hankjønn ei blå lue en fri mann en ny bil
Intetkjønn et blått skjerf et fritt land et nytt skjørt

ADJEKTIv 47
 7 Sett inn adjektiv med motsatt betydning.
Er regntøyet dyrt eller ?
Er klasserommet varmt eller ?
Er huset gammelt eller ?
Er pianoet billig eller ?
Er spørsmålet lett eller ?

flErtall
Marie hadde fødselsdag, og faren hennes hadde bakt ferske, deilige boller.
To store poser med boller sto på gangen utenfor klasserommet. I friminuttet
skulle elevene spise boller. Alle var glade da det ringte ut, og elevene skyndte
seg ut av klasserommet. Men plutselig hørte læreren høye rop fra elevene.
På gangen var det to svære hunder som hadde klart å komme seg inn,
og nå sto de og slafset i seg bollene. Gjett hvem som ble sure da?

8 Sett strek under adjektivene i teksten over.

Hvordan bøyer vi adjektivet når det forteller om noe det er mer enn én av?

9 Fyll ut med ord som passer. Det er mange muligheter.

Elevene er .
Bøkene er .
Rommene er .
Er lærerne ?
Klærne er .
Er vottene ?

De fleste adjektiv får en -e på slutten når de beskriver et ord i flertall.

48 NORSK START
liten
Adjektivet liten har en spesiell bøyning:

Hunkjønn Hankjønn Intetkjønn Flertall

ei lita jente en liten gutt et lite hus noen små gutter

10 Se godt på adjektivene. Så kan du dekke over høyre side.

Er skolen liten? Nei, den er stor.

Er rommene små? Nei, de er store.
Er vinduet lite? Nei, det er stort.
Er huset stort? Nei, det er lite.
Er hagen stor? Nei, den er liten.
Er trærne store? Nei, de er små.

BEstEmt form

Hun liker jakka.

▲

Hun liker den nye jakka.

Adjektiv foran substantiv i bestemt form har samme form som i flertall
og slutter på -e. De har også en artikkel foran:

Hankjønn den store genseren den pene gutten

Hunkjønn den fine lua den nye jakka
Intetkjønn det dyre dataspillet det gamle huset
Flertall de billige skoene de moderne klærne

ADJEKTIv 49
 11 Bruk adjektiv til å beskrive substantivene.
Jeg liker gutten. Jeg liker den gutten.
Jeg kjøpte dataspillet. Jeg kjøpte det dataspillet.
Jeg skal kjøpe skoene. Jeg skal kjøpe de skoene.
Skal vi se filmen? Skal vi se den filmen?
Hvor har du kjøpt skjerfet? Hvor har du kjøpt det skjerfet?

! Legg merke til liten i bestemt form:

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall

den lille bilen den lille jakka det lille huset de små skoene.

12 Svar med det motsatte.

Bruker du den gamle sykkelen? Nei, den nye.

Kjøpte du de dyre skoene? Nei, de billige.
vil du ha det mørke sjalet? Nei, det lyse.
Skal vi bruke den store ballen? Nei, den lille.
Bruker dere det lille rommet? Nei, det store.
Skal vi henge opp de store bildene? Nei, de små.

komParatiV
13 Lag en setning. Hva synes du?

kjedeligere
Matematikk er morsommere enn norsk.
vanskeligere
lettere

vi kan lage komparativ ved å sette endelsen -ere til adjektivet.

Som oftest står det enn etter komparativ.

14 Komparativ bruker vi når vi sammenlikner. Fyll ut.

(kald) Det er i Norge enn i Irak.
(varm) Det er i Stavanger enn i Tromsø.
(sunn) Det er med frukt enn med boller.
(lett) Synes du det er med matte enn med språk?

50 NORSK START
 Noen vanlige adjektiv lager komparativ litt annerledes:
(stor) Iran er større enn Norge.
(liten) Norge er mindre enn Iran.
(gammel) Læreren er eldre enn elevene.
(ung) Elevene er yngre enn læreren.
(god) Jeg synes iransk mat er bedre enn norsk.

15 Hva kan du fortelle?

er større enn .
er mindre enn .
er vanskeligere enn .
er bedre enn .

sUPErlatiV

KR 258,- KR 150,-

16 Hvilken genser er dyrest? Hvilken er billigst? Hvilken er finest?

Den røde genseren er .
Den grønne genseren er .
er finest.

Superlativ har endelsen -(e)st og beskriver den høyeste graden.

Finest betyr finere enn den eller de andre.

ADJEKTIv 51
 Hvem er best?

▲
Noen adjektiv har spesiell bøyning:
Positiv Komparativ Superlativ
ung yngre yngst
gammel eldre eldst
liten mindre minst
god bedre best
stor større størst
ille verre verst

17 Fyll ut.
(god) Hva synes du er , kinesisk eller marokkansk mat?
(ung) Hvem er i klassen?
(gammel) Hvem er ?
(lett) Hva er , matte eller norsk?
(vanskelig) Hvilket fag er på skolen?
(morsom) Hvilket fag er ?
(stor) Hvilken by er , Moss eller Sarpsborg?
(ille) Hvilket fag er ?
(morsom) Hva er , fotball eller basket?

52 NORSK START
6 tall
Grunntall

0–20
0 null 7 sju 14 fjorten
1 en 8 åtte 15 femten
2 to 9 ni 16 seksten (vi sier seisten)
3 tre 10 ti 17 sytten (vi sier søtten)
4 fire 11 elleve (vi sier elve) 18 atten
5 fem 12 tolv (vi sier tåll) 19 nitten
6 seks 13 tretten 20 tjue

1 Legg sammen tre og tre tall på linje: 4 9 2

loddrett, vannrett og diagonalt. 3 5 7
Hva finner du ut?
8 1 6

TALL 53
 2 Hva hører sammen? Sett strek.
a b
fjorten 3 seks 18
to 12 fem 8
tretten 14 sytten 16
tre 13 åtte 15
elleve 4 atten 5
en 2 sju 17
fire 11 seksten 6
tolv 1 femten 7

21–100
21 tjueen 30 tretti
22 tjueto 35 trettifem
23 tjuetre 40 førti
24 tjuefire 50 femti
25 tjuefem 60 seksti
26 tjueseks 70 sytti (vi sier søtti)
27 tjuesju 80 åtti
28 tjueåtte 90 nitti
29 tjueni 100 hundre

! Pris vi sier:
Fem femti eller:
Kr 5,50
Fem kroner og femti øre.
vi sier og bare når vi sier kroner og øre.

3 Hva koster det?

En flaske sjokolademelk koster .
En banan koster .
En yoghurt koster .
To brødskiver med pålegg koster .

12,50

7,90

5,50

18,75

54 NORSK START
 101–1 000 000 000
101 hundre og en
130 hundre og tretti
200 to hundre
450 fire hundre og femti
1000 tusen
1066 tusen og sekstiseks
10 000 ti tusen
100 000 hundre tusen
1 000 000 en million
3 000 000 tre millioner
1 000 000 000 en milliard

KR 475,- KR 3580,- KR 2 780 000,-

4 Skriv prisen med bokstaver.

Jakka koster .
Tv­en koster .
Huset koster .

Legg merke til at vi sier og etter hundretallet:

! 301 – tre hundre og en
710 – sju hundre og ti
1580 – ett tusen fem hundre og åtti

5 Dekk over og si tallene:

250 to hundre og femti

875 åtte hundre og syttifem
2560 to tusen to hundre og seksti
7777 sju tusen sju hundre og sytti sju
8620 åtte tusen seks hundre og tjue

TALL 55
 Årstall
vanligvis sier vi årstall slik:
1814 atten fjorten 2002 to tusen og to
1884 atten åttifire 2005 to tusen og fem
1997 nitten nittisju 2012 to tusen og tolv
1999 nitten nittini 2020 to tusen og tjue

Det er også ganske mange som sier: tjue tolv (2012) og tjue tjue (2020).

6 Årstall
a vet du hva disse årstallene og navnene forteller om? Fortell.
1994 Brasil
1998 Frankrike
2002 Brasil
2006 Italia
2010 Spania

b Hva blir neste årstall på lista?

Hvem vinner vM i fotball neste gang, tror du?

7 Svar med årstall.

Når er du født? I .
Når begynte du på denne skolen? I .
Når blir du ferdig på skolen? I .

8 Fortell!
I 2009 bodde jeg .

Ordenstall
Jeg går i niende klasse.
Klasserommet mitt ligger i 3. etasje.
I dag har vi matte i første og andre time.
Etterpå har vi engelsk i tredje time.
I fjerde og femte time har vi samfunnsfag, og i sjette time har vi gym.

Ordenstallene forteller hvilken plass noe har i en rekke.

vi bruker ordenstall om klasser, om etasjer, om datoer og om skoletimer.

56 NORSK START
 Ordenstall 0.–31.
0. nulte 8. åttende 16. sekstende
1. første 9. niende 17. syttende
2. andre 10. tiende 18. attende
3. tredje 11. ellevte 19. nittende
4. fjerde 12. tolvte 20. tjuende
5. femte 13. trettende 21. tjueførste
6. sjette 14. fjortende 30. trettiende
7. sjuende 15. femtende 31. trettiførste

9 Trekk linjer mellom tallene som hører sammen.

a b
3. trettende 8. tolvte
5. tredje 20. attende
6. femtende 7. åttende
15. sekstende 17. sjuende
13. sjette 18. syttende
16. femte 12. tjuende

Andre mengdeord
vi har flere ord som kan fortelle hvor mye det er av noe:

Til middag spiste jeg mange pølser og mye ris.

!
vi bruker mange, noen, få, ingen foran ord i flertall.
vi bruker mye, noe, litt, lite foran ord som beskriver ting som vi ikke så lett kan telle.

10 Hvilke spørsmål kan du lage?

sjokolader
mange epler
Kan du kjøpe noen frukt ?
mye sjokolade
litt ost
fiskekaker

11 Sett inn et av ordene til venstre i hver setning.

mye mange I vinter har det vært snø.
lite få Det er klasser på skolen vår.
noe noen Er det nordmenn på hockeylaget?

TALL 57
 7 EiENDomsorD
▲ Marius har en hund. Jeg liker ikke hunden hans.

Eiendomsordene forteller hvem som har eller eier tingene.

Silje (Hun) har en bror. Jeg liker broren hennes.

Marius (Han) har en hund. Jeg liker ikke hunden hans.
Søstrene mine (De) har en pc. Jeg kan bruke pc­en deres.

Hennes, hans og deres er eiendomsord.

1 Sett inn eiendomsord.

a Nader forteller: – I dag skal jeg være med hjem til Eirik. vi skal sitte på rommet
og gjøre lekser. Jeg håper jeg treffer søsteren .
Foreldrene er også greie.
b Safia forteller: – I dag skal jeg være med hjem til Chaima. vi skal sitte på rommet
og gjøre lekser. Jeg liker godt både Chaima og broren .
Jeg snakker også med foreldrene .

58 NORSK START
 – Jeg finner ikke veska mi, og jeg har

▲
glemt bøkene mine og pennalet mitt.
Men mobilen min har jeg heldigvis.

Mi – min – mitt – mine forteller at det er jeg som eier tingene.

Eiendomsordene bøyes etter substantivet som det står til.

Hunkjønn Hankjønn Intetkjønn Flertall

Jeg har mistet klokka mi planen min skjemaet mitt og pengene mine.
Har du mistet klokka di planen din skjemaet ditt og pengene dine?
Hun har mistet klokka si planen sin skjemaet sitt og pengene sine.
Han har mistet klokka si planen sin skjemaet sitt og pengene sine.
Vi har mistet klokka vår planen vår skjemaet vårt og pengene våre.
Har dere mistet klokka deres planen deres skjemaet deres og pengene deres?
De har mistet klokka si planen sin skjemaet sitt og pengene sine.

2 Hvilket eiendomsord skal stå her?

a Jeg har mistet veska .
Hvor er sekken ?
Hvor er vottene ?
Jeg har mistet skjerfet !

b Jeg liker jakka .

Jeg liker sykkelen .
Hvor er skjerfet ?
Er vottene nye?

c Nader finner ikke pennalet .

Han har glemt boka .
Han har mistet mobilen .
Han liker vennene .

EIENDOMSORD 59
 !
Substantivet foran eiendomsordet står i bestemt form.

3 Sett inn ordet under streken i riktig form.

min kommer fra Marokko. I ferien besøker jeg

(en familie) (en slektning)
mine der. min bor i en koselig liten landsby.
(en bestefar)
mi har tre døtre og to sønner. Det morsomste jeg vet, er å være
(ei tante)
sammen med og mine hele dagen.
(ei kusine) (en fetter)

4 Fortell om Silje og Marius. Les teksten, og dekk over.

Silje sier: Fortell om Silje:

Jeg er glad i hunden min. Hun er glad i hunden sin.
Jeg liker fiskene mine. Hun liker fiskene sine.
Jeg skal lese diktet mitt. Hun skal lese diktet sitt.
Jeg trenger lua mi. Hun trenger lua si.

Marius sier: Fortell om Marius:

Jeg liker ikke jakka mi. Han liker ikke jakka si.
Jeg skal passe på broren min. Han skal passe på broren sin.
Jeg må være på rommet mitt. Han må være på rommet sitt.
Jeg skal bruke dataspillene mine. Han skal bruke dataspillene sine.

sin, hans eller hennes?

5 Når vil du si a, og når vil du si b og c?

a Silje leker med hunden sin.
b Silje leker med hunden hennes.
c Silje leker med hunden hans.

60 NORSK START
Joanna: Hei Kristina! Har du mobilen din?
Kristina: Ja da!
Joanna: Kan jeg låne den?
Kristina: Klart det!

Kristina har mobilen sin med seg. (Kristina eier mobilen.)

Joanna får låne mobilen hennes. (Joanna eier ikke mobilen. Det gjør Kristina.)

! Sin peker tilbake til eieren. Eieren og den som setningen forteller om, er samme person.
Sin er et refleksivt eiendomsord. (Se også side 21.)

6 Les teksten, og dekk så over høyre side.

Elise har mistet klokka si.
Elise har mistet pengene sine.
Amir har mistet ballen sin
Amir har mistet pennalet sitt.
De har mistet mobilen sin.
De har mistet pengene sine.
Jeg har funnet klokka hennes.
Jeg har funnet pengene hennes.
Jeg har funnet ballen hans.
Jeg har funnet pennalet hans.
Jeg har funnet mobilen deres.
Jeg har funnet pengene deres.

7 Sin eller hans?

Sindre har en bror. Han skal passe på broren .
Broren heter vegard.
Jeg kjenner også broren .

8 Sin eller hennes?

Silje har en hund. Jeg liker ikke hunden .
Jeg synes at hunden er skummel!
Men Silje elsker hunden .

EIENDOMSORD 61
 9 Fyll ut.
a Jamil og Chiama sier:
vi liker oss på skolen. Norsklæreren heter Bjørg.
vennene er hyggelige. Nå jobber vi med prosjektet .

b Fortell om Jamil og Chaima:

De liker seg på skolen. Norsklæreren heter Bjørg.
Nå jobber de med prosjektet .

10 Les teksten.
Om ettermiddagen hjelper jeg ofte mora mi hjemme. Jeg passer broren min.
Men om fredagen er jeg alltid sammen med vennene mine.
Jeg spiller i et band sammen med den beste vennen min.
vi er stolte av bandet vårt.

a Fortell om Sindre.
Om ettermiddagen hjelper Sindre ofte mora

b Fortell om Anna.
Om ettermiddagen hjelper Anna ofte mora

Foranstilte eiendomsord
Eiendomsordene står som oftest etter substantivet, men det er også mulig å sette dem foran:

Mine besteforeldre bor i India.

Våre skikker er litt annerledes.
Suppatra tjener sine egne penger.
Dette er ikke min oppgave!

! Når vi setter et eiendomsord foran et substantiv, står substantivet i ubestemt form:

mine foreldre, våre tradisjoner, din sykkel.

62 NORSK START
8 PrEPosisJoNEr
Preposisjoner er små ord som forteller hvordan et substantiv eller et pronomen
er knyttet til resten av setningen.

Sted
Preposisjonene forteller hvor tingene er.

1 Sett strek mellom det som hører sammen.

Mannen sitter under bilen.

Han har kneet på bildekket.
Han legger kjetting ved siden av bilen.
Det er snø rundt halsen.
Mannen har skjerf på hodet.
Han har lue på ei matte.
Han har hansker på hendene.

PREPOSISJONER 63
 I og på
I og på er de preposisjonene som oftest forteller hvor noe er.
vi bruker i om verdensdeler, land og byer og mange andre steder:
i Asia, i Somalia, i Islamabad, i Bergen, i Groruddalen, i Nord-Norge, i Telemark.

vi bruker på om de fleste øyer og om mange steder i Norge som ikke er by:

på Cuba, på Filippinene, på Sri Lanka, på Tøyen, på Majorstua, på Bakklandet, på Voss.

2 Skriv i eller på og navnet på steder i nærheten.

Jeg bor .
Jeg handler .
Jeg går på skolen .
Jeg trener .

3 I eller på?
Kevin har en gullfisk og en katt.
Gullfisken bor en glassbolle.
Bollen står bordet.
Fisken svømmer vannet.
Katten sitter også bordet.
Den ser gullfisken.
Hva skjer hodet til katten?
Hva tenker den ?

! vi bruker i når noe er inni noe annet og på når noe er oppå eller utenpå.

Fra og til
Fra og til bruker vi om bevegelse bort fra et sted og mot et sted.

4 Sett inn til eller fra.

a – Når kom du Norge? – Jeg kom hit for et år siden.
– Kommer du Iran? – Nei, jeg kommer Irak. Jeg kommer Bagdad.
– Skal dere Irak i ferien? – Nei, vi skal London, onkelen min.

b – Når kommer du hjem skolen i dag?

– Jeg kommer sent hjem. Etter skolen skal jeg helsesøster.
Og etterpå skal jeg hjem Marek.

64 NORSK START
Hos
vi bruker hos sammen med navn på personer når vi er i huset eller på kontoret deres:

Reza bor hos tanta og onkelen sin.

Nader har vært hos tannlegen i dag.

5 Til eller hos?

a I ferien drar vi ofte Libanon.
Der bor vi bestefaren min.

b Jeg har vært helsesøster i dag.

Hun sier at jeg kan komme tilbake henne.

Tid

kom til skolen NÅ matpause skolen slutt

kl. 8.30 kl. 10.30 kl. 11.00–11.30 kl. 14.30

Sara forteller: Skolen begynte for to timer siden.

Jeg har vært på skolen i to timer.
vi skal ha matpause om en halv time.
Jeg må være sulten i en halv time til.
Etter matpausen skal jeg være på skolen i tre timer.

6 Hvor lenge?
Hvor lenge er Sara på skolen denne dagen? .
Hvor lenge har de matpause på skolen hennes? .

i
vi bruker i for å fortelle hvor lenge noe varer – både i fortid, nåtid og framtid:

I går trente jeg i to timer. Hun har vært syk i ei uke.

7 Svar med i.
Hvor lenge har du bodd i Norge? I .
Hvor lenge har du gått på denne skolen? I .
Hvor lenge skal du være på skolen i dag? I .

PREPOSISJONER 65
 for – siden
Når vi forteller hvor lenge det er siden noe skjedde, bruker vi for – siden
og setter tidsangivelsen imellom: for ei uke siden, for lenge siden, for tre minutter siden.

De kom til Norge for to år siden. De flyttet til Moss for tre måneder siden.
Det ringte inn for fem minutter siden. Hun spilte sjakk for lenge siden.

8 Fyll ut.
Jeg kom til Norge for siden.
Jeg begynte på denne skolen for siden.
Det ringte inn for siden.
Jeg var hos tannlegen for siden.

9 Hvilken form av verbet har vi sammen med for – siden?

om
vi bruker om når vi forteller hvor lenge det er til noe skal skje i framtida:

De skal flytte herfra om tre år. Det ringer ut om ti minutter.

10 Svar med om.

Når begynner filmen? (en halv time) .
Når kommer Jan? (to uker) .
Når går toget? (et kvarter) .

11 Les gjennom spørsmål og svar.

Dekk over høyre side og svar med for et år siden, om et år eller i et år:

Hvor lenge har du spilt fotball? I et år.

Hvor lenge har de bodd her? I et år.
Når skal han begynne på videregående? Om et år.
Når skal hun flytte? Om et år.
Når kom hun hit? For et år siden.
Når begynte du å spille fotball? For et år siden.

66 NORSK START
12 Svar med i et kvarter, om et kvarter eller for et kvarter siden.
Når gikk bussen? .
Når går bussen? .
Hvor lenge må vi vente? .
Når begynte filmen? .
Når slutter han på treninga? .
Når kommer han hit? .

Tilhørighet
Til
Når noen har eller eier noe, kan vi bruke genitiv, eller vi kan bruke preposisjonen til.

Genitiv: Nader fikk låne Tatianas sykkel.

Til: Nader fikk låne sykkelen til Tatiana.

13 Fyll ut.
Genitiv Preposisjon
Jeg liker Anjas bror broren til Anja.
Jeg hilste på Naders foreldre .
Jeg bruker pc­en til læreren.
Har du sett lærerens bil ?
Erik er Lises kjæreste. .
vi skal kjøre i bilen til Bjørg.
Hva heter Bjørgs mann? ?
Har noen sett Naders veske? ?

! Substantivet står i bestemt form foran til og i ubestemt form etter genitiv.

PREPOSISJONER 67
 9 aDVErB
▲ Hun løper fort og hopper langt.

Fort og langt forteller ikke noe om personene, men om hvordan de gjør noe. Slike ord kalles
adverb. Adverb betyr til verbet, og de fleste adverbene forteller noe om verbet i setningen.

Mange av adverbene forteller hvordan noe skjer, når det skjer, eller hvor det skjer:

vi kan spørre:
Måte: Hun snakker høyt. (Hvordan snakker hun?)
Tid: Hun snakker alltid norsk. (Når snakker hun norsk?)
Sted: Hun snakker norsk hjemme. (Hvor snakker hun norsk?)

Måtesadverb
1 Lag setninger med adverb som passer.
Maten smaker .
De synger .
Hun sitter .
Han lo .
Han snakket .

68 NORSK START
synonymer
2 Sett en ring rundt adverbet som betyr omtrent det samme som adverbet i setningen.

Han snakker langsomt. sent lavt

Hun løp fort hjemover. sint raskt
Han smilte vennlig. trist hyggelig
Jeg skriver fælt. feil stygt
Du snakker utydelig. feil uklart
Hun spilte bra. godt rart

antonymer
3 a Sett strek mellom ordene som har motsatt betydning.

godt langsomt
rolig stygt
fort dårlig
pent utydelig
høyt urolig
tydelig lavt

b Sett inn noen av ordene over i disse setningene. Det er mange muligheter.
Bilen kjørte nedover gata.
Du skriver så !
Læreren snakket .
Elevene snakker norsk.

Adjektiv eller adverb?

Adjektivene foreller om personer og ting.
Adverbene forteller om hva de gjør.

Adjektiv Adverb
De er pene. De synger pent.
Han er høy. Han roper høyt.

4 Fortell!
Kjolen hennes er .
Hun danser .
Hun holder hendene .
Hun står .
Hun er .

ADvERB 69
 Tidsadverb
5 Sett inn adverbene i rammen under i setningene.
Jeg kommer for sent på skolen.
Jeg spiser norsk mat.
vi drar på ferie til utlandet.
Norskleksa er vanskelig.
Jeg liker å stå opp om morgen.

sent – tidlig – ofte – sjelden – alltid – aldri

Stedsadverb
Han klatrer opp. Han er snart oppe.

Mange av stedsadverbene har to former: ▲

Én form forteller om noe som skjer på et sted.
En annen form forteller om bevegelse til et sted.

På stedet Til stedet

Det er pent vær ute.
Jeg vil ikke være inne.
Jeg skal være hjemme i kveld.
Hva har dere nede i kjelleren?
Alle de andre er oppe.
Her er jeg!
vi bor der.
Nå skal jeg ut.
Jo, nå må du komme inn.
Når kommer du hjem?
vi kan gå ned og se.
vi kan gå opp til dem.
Kom hit!
Når flyttet dere dit?

6 Sett inn riktig ord.

Hvor skal du? Jeg skal . hjem / hjemme

Jeg må være før fem.

Skal du ? Ja, jeg må med hunden. ut / ute

Den har ikke vært i dag.

Nå må du komme . Nei, jeg vil ikke være i dag. inn / inne

70 NORSK START
Gradsadverb
7 Hva passer best for deg?
Jeg trener . mye / litt / lite

Noen gradsadverb står foran et annet adverb eller et adjektiv:

Jakka er altfor dyr. (Jeg kan ikke kjøpe den.)

Jakka er veldig dyr. (Jeg tror ikke jeg vil kjøpe den.)
Jakka er nokså dyr. (Jeg er i tvil om jeg skal kjøpe den.)

Hun er nesten frisk. (Det er bare litt igjen av sykdommen.)

Hun er helt frisk. (Det er ikke noe igjen av sykdommen.)

8 Sett inn et av adverbene over i hver av setningene.

Jamil liker godt å danse.
Sania syns det er kaldt her.
Marek snakker riktig norsk.
Men nå er jeg trøtt av adverb!
Dette er vanskelig!

Setningsadverb
Noen adverb forandrer betydningen av hele setningen:

Han kommer i morgen.

Han kommer ikke i morgen.
Han kommer kanskje i morgen. (Der er mulig.)
Han kommer sikkert i morgen. (Jeg regner med det.)
Han kommer nok i morgen. (Jeg tror det.)
Han kommer visst i morgen. (Jeg har hørt det.)
Han kommer jo i morgen! (Du burde huske det.)

9 Sett inn adverb slik at setningen betyr omtrent det samme som setningen i parentes.
(Det er mulig at hun er syk.) Hun er syk.
(Jeg regner med at hun er syk.) Hun er syk.
(Du husker vel at hun er syk!) Hun er syk!
(Jeg har hørt at vi får ny lærer.) vi får ny lærer.

Setningsadverbialene kommer etter første del av verbet:

Jeg har ikke sagt noe. De vil visst ikke komme. Du har jo lovet det.

ADvERB 71
 10 Sett inn ikke i setningene.
Abdil snakker norsk. .
Abdil har gått hjem. .
Abdil vil lære å gå på ski. .
Adil liker å danse. .

11 Sammenlikn setningene. Hva betyr de?

a vi har kanskje fri i morgen.
b vi har jo fri i morgen.
c vi har visst fri i morgen.

12 Sammenlikn setningene. Hva betyr de?

a Andreas er sikkert syk.
b Andreas er nok syk.
c Andreas er dessverre syk.

13 Lag setninger der du bruker noen av setningsadverbene over.

72 NORSK START
10 sEtNiNGslEDD
En setning består av flere ledd. Disse leddene kaller vi subjekt, verbal, objekt,
predikativ og adverbial. Setningsleddet kan være ett eller flere ord.

subjekt verbal objekt adverbial

Jamil og Nader skal spille det nye dataspillet i friminuttet.

subjekt verbal predikativ

Den nye jenta i klassen er ganske hyggelig.

Verbal
verbalet forteller hva som skjer. verbalet er alltid et verb, men kan bestå av flere ord.
Jeg kommer snart.
I dag skal Jamil og Nader spille fotball.
vi har lest kapittel 10.
I dag har jeg ikke vært på skolen.

SETNINGSLEDD 73
 1 Sett inn verbal i disse setningene. Det er mange muligheter.
Hva du?
Hvor du?
Jeg fotballspiller når jeg blir eldre.
Hva dere ?
I morgen jeg til byen.

Subjekt
Subjektet i en setning er den som gjør noe. vi kan finne subjektet ved å spørre: Hvem + verbalet?
(For eksempel: Hvem kommer? Svaret er subjektet i setningen.)

Jeg kommer snart.

Den nye jenta i klassen kommer snart.
I dag skal Jamil og Nader spille fotball.
Liker du musikk?

Subjektet er ofte et substantiv eller et pronomen.

2 Sett inn et subjekt som passer i setningene.

går på ungdomsskolen.
I dag har hatt matteprøve.
Liker å spille fotball?
Hva skal gjøre?
Hva sier ?

Objekt

Objektet i setningen kan vi finne når vi spør:

Hva eller hvem + verbal + subjekt?
(For eksempel: Hva har vi lest? Hvem liker Nader?
Svaret er objektet.)

vi har lest kapittel 10.

Nader liker den nye jenta i klassen.
Han liker henne.
Jamil og Nader skal spille fotball.

Objektet er ofte et substantiv eller et pronomen.

74 NORSK START
3 Finn objektet i disse setningene.
De har en flink lærer. Han hjelper dem med norsken.
vi har sett en god film. Alle likte den.
Jeg har mistet mobilen min. Nå låner jeg pappas telefon.

4 Sett inn et objekt. Bruk pronomen.

Hvor er Anna? Jeg har ikke sett i dag.
Hvor er Stanislav? Jeg så i klasserommet.
Hvor er Ali og Ana? Jeg møtte i kantina.
Skal dere på trening? Ja, vil du være med ?
Ja, gjerne. Kan dere vente på ? – Ja da. vi venter på .

Predikativ
Predikativet forteller mer om subjektet. Det står etter verb som være, bli, føle seg og se ut.
vi kan spørre: Hva er Jamil? Hvordan ser den nye jenta i klassen ut? Svaret er predikativ.

Jamil er marokkaner.
Nader skal bli lege.
Den nye jenta i klassen ser hyggelig ut.
De føler seg syke i dag.

Predikativet er vanligvis et substantiv eller et adjektiv.

Hvis subjektet er i flertall, er også predikativet som regel i flertall:

Entall: Chaima er marokkaner. Jeg er elev.

Flertall: Chaima og Jamil er marokkanere. vi er elever.

Adjektivet bøyer vi også:

Hankjønn Intetkjønn Flertall

Bilen er ny. Huset er nytt. Klærne er nye.

5 Sett inn predikativ.

a Jeg er .
Jeg vil gjerne bli .
Jeg føler meg .
b De er .
De ser ut i dag.
vi føler oss i dag.

SETNINGSLEDD 75
 Adverbial
En setning inneholder også ofte informasjon om når og hvor og hvordan noe skjer.
Slike ledd er adverbialer. vi kan spørre: Når kommer du? Hvor bor de? Hvordan skal du reise?

Hun kommer hjem. Hun reiser med toget.

Jeg kommer i morgen.

Er dere hjemme i dag?
De bor utenfor byen.
vi skal reise med tog til byen.

Adverbialet er ofte et adverb eller et substantiv med en

preposisjon foran, det vi kaller en preposisjonsfrase.

6 Sett inn adverbialer som forteller hvor det foregår.

Du kan bruke noen av dem som står i rammen under, hvis du vil.
Familien hans kommer fra Polen.
Jeg bor .
Jeg har ikke vært i dag.
Jeg liker å være i friminuttet.
På søndag var vi .

ute – hjemme – i byen – på skolen – på stranda – i skolegården – inne – her

7 Sett inn adverbialer som forteller når noe skjer.

Du kan bruke noen av dem som står i rammen, hvis du vil.
vi skal ha matteprøve .
Jeg er veldig trøtt .
Hun kom til Norge .
skal vi til Marokko.
bodde de i Somalia.

i dag – i går – i morgen – om morgenen – for lenge siden

– for mange år siden – i mai – til sommeren – i morgen – før

76 NORSK START
Noen adverbialer er også ord som forteller noe mer om hele setningen:

Jeg kan ikke komme i morgen.

De bor visst utenfor byen.
vi skal heldigvis reise med tog.
Jeg vil gjerne være med deg på trening.

8 Sett inn adverbialer som gjerne, sikkert, ofte, aldri, alltid, ikke, sjelden.
Marek føler seg glad.
Anna vil være med på trening.
Safia er på skolen i dag. Hun er syk.
De krangler i friminuttene.

Indirekte objekt
Noen ganger får vi to objekter i en setning: et (direkte) objekt og et indirekte objekt.
Et indirekte objekt er den som får objektet. vi kan spørre til hvem + verbal + subjekt + objekt?
Til hvem sendte Jamil en melding? Til hvem ga læreren en ekstra oppgave?

Jamil sendte Tatiana en melding.

Læreren ga elevene en ekstra oppgave.
vi ga ham en fotball.

9 Sett sammen ordene til en setning. Hvilket ord er indirekte objekt?

en klem Jeg bestemor ga

Det indirekte objektet er et substantiv eller et pronomen.

Ofte bruker vi en preposisjonsfrase i stedet for indirekte objekt.

En slik preposisjonsfrase står etter objektet, og vi regner det som adverbial:

Læreren ga en ekstra oppgave til elevene. Jamil sendte en melding til Tatiana.

SETNINGSLEDD 77
 Analyse
Når vi analyserer setninger, finner vi ut hvilke setningsledd vi har i setningen.
vi kan skrive bokstaver i stedet for hele navnet på setningsleddet:
subjekt (S), verbal (v), objekt (O), indirekte objekt (IO), predikativ (P) og adverbial (A).

S v A O A S v IO O A
Per slo visst Ola i magen. Ola har gitt Per et slag i fjeset.

S v P A v S A v O
Den nye jenta i klassen er veldig hyggelig. I år har vi ikke hatt mye snø.

10 Skriv S, v, O og A over disse setningene:

vi har to prøver i dag.

I friminuttene kan vi spille basketball.

11 Sett inn S, v, A og P.

I dag er Nader ikke frisk.

Jeg vil gjerne bli danser.

12 Sett inn S, v, IO, O og A.

Den nye læreren har gitt oss mange oppgaver i dag.

Skolen har sendt foreldrene hennes et brev i dag.

Ordstilling i helsetninger
vi plasserer som oftest setningsleddene i et bestemt mønster.
Slik plasserer vi setningsleddene i de fleste helsetninger:

subjekt/ adverbial verbal 1 subjekt adverbial verbal 2 objekt/predikativ adverbial

Jeg kan ikke komme i dag.
Jeg har visst blitt syk etter turen.
Per og Kari skal spille fotball i morgen.
På skolen vår har vi ikke musikkrom.
Når skal de spille fotball?
Skal de ikke spille fotball i dag?

78 NORSK START
11 lEDDsEtNiNGEr
▲ Vi har det alltid gøy når vi er sammen.

Noen ganger kan et setningsledd være en setning:

S v A
Hun kommer når hun har tid.

S v O
Læreren fortalte at det var sant.

En setning som er et ledd i annen setning, kaller vi leddsetning.

1 Knytt en leddsetning som passer, til setningen til venstre, og les opp.
Det kan være ulike muligheter.
Leddsetninger
Jeg blir glad når jeg kommer for sent.
Jeg kan ikke komme fordi jeg er syk.
Læreren blir ergerlig hvis det snør.
Foreldrene mine klager når jeg er forelsket.
Jeg skulker treninga når jeg ikke gjør lekser.

LEDDSETNINGER 79
 Leddsetningen kan stå både først og sist i helsetningen. Hvis den står først,
skal det være komma etter. verbalet i helsetningen kommer like etter leddsetningen:

Jeg bodde på landet da jeg var liten. > Da jeg var liten, bodde jeg på landet.

2 Skriv det samme, men start med leddsetningen.

Jeg kommer når jeg er ferdig med dataspillet.

vi kan spille flere spill hvis du har lyst.

De hadde fotballtrening selv om det snødde.

Når vi forteller at noen sier noe eller spør om noe, bruker vi ofte leddsetning.

Læreren sier: Timen er slutt. Læreren sier at timen er slutt.

Læreren spør: Er Nader syk? Læreren spør om Nader er syk.

! Han forteller, sier, tror, syns at …

Hun spør, lurer på, vet ikke, aner ikke om …

3 Gjør om til leddsetning.

Bussen er forsinket. Han sier at bussen er forsinket.

Er Marek på skolen? Han spør om Marek er på skolen.
Oppgavene er vanskelige. Han sier at oppgavene er vanskelige.
Er oppgavene vanskelige? Han spør om oppgavene er vanskelige.
Liker Chaima å danse? Han spør om Chaima liker å danse.
Det kommer en fin film. Han sier at det kommer en fin film.
Marcus skal flytte. Han sier at Marcus skal flytte.

4 Sett strek under leddsetningene.

Hvis du kommer i morgen, kan vi dra på sykkeltur.
Anita kommer ikke på skolen fordi hun er forkjølet.
Da jeg var syk, måtte jeg holde senga.
Læreren sa at vi skulle gjøre flere oppgaver.
Hun spurte om vi forsto spørsmålene.

80 NORSK START
 Når vi forteller hva noen har sagt eller spurt om, kaller vi det indirekte tale.
I indirekte tale må vi ofte forandre pronomen.

5 Les godt på disse setningene før du dekker over høyre side.

Direkte tale Indirekte tale

Marcus sier: Jeg skal flytte:
Irma sier: Jeg trives her.
Læreren spør: Er dere ferdige?
Nader sier: Du må vente litt.
Elevene sier: Vi har fri.
Jamil spør: Kommer du?
Marcus sier at han skal flytte.
Irma sier at hun trives her.
Læreren spør om vi er ferdige.
Nader sier at jeg må vente litt.
Elevene sier at de har fri.
Jamil spør om jeg kommer.

Når vi har ikke eller andre setningsadverbialer i leddsetningen, plasserer vi

adverbialet foran verbalet: Jeg liker ikke brus! Hun sier at hun ikke liker brus!

6 Lag leddsetninger av setningene til venstre.

a Marius sier:
Jeg har ikke tid. Han sier at han ikke har tid.
Jeg har ikke lyst. Han sier .
Jeg har ikke råd. Han sier .

b Ida sier:
Jeg vil ikke ha gym. Hun sier at hun ikke vil ha gym.
Jeg liker ikke gym. Hun sier .
Jeg vil aldri gå på ski. Hun sier .

Spørreord (se side 43) kan også innlede leddsetninger. Se på setningene under.

7 Les setningene først. Dekk deretter over høyre side.

Hva gjør Tatiana? Han spør hva Tatiana gjør.

Hvor bor Jamil? Han spør hvor Jamil bor.
Når kommer bussen? Han spør når bussen kommer.
Når ringer det ut? Han spør når det ringer ut.
Hvem er Marek forelsket i? Han spør hvem Marek er forelsket i.
Hvorfor er elevene inne? Han spør hvorfor elevene er inne.

LEDDSETNINGER 81
 !
I en leddsetning kommer subjektet foran verbalet.
Helsetning: Hvor bor Jamil?
Leddsetning: Hun spør hvor Jamil bor.

Som-setninger
En spesiell type leddsetning er som­setninger. De kalles adjektiviske leddsetninger
siden de beskriver et annet ledd omtrent som et adjektiv.

De har en lærer. Han er streng. Streng er et adjektiv som beskriver læreren.

De har en lærer som er streng. Som­setningen beskriver læreren på omtrent samme måte.

8 Lag som­setninger.
De har en lærer. Han heter Kjell. De har en lærer som heter Kjell.
De har en lærer. Han hjelper dem.
De har en lærer .
Hun har en venn. Hun liker å danse.
Hun har en venn .
Han har en hund. Den heter Akki.
Han har en hund .

Hun har en venn. Han bor ikke her. Hun har en venn som ikke bor her.
Hun har en venn. Han snakker ikke norsk.
Hun har en venn .
Hun har en hund. Den vil alltid leke.
Hun har en hund .
Han har en katt. Den vil aldri ut.
Han har en katt .

9 Lag som­setninger.

De har en lærer. De liker ham/han. De har en lærer som de liker.

vi spilte en kamp. vi tapte den.
Jeg har ei tante. Jeg bor hos henne.
De har to katter. De er glad i dem.
Hun har en venn. Hun er forelsket i ham/han.
De har en lærer. De liker henne ikke.
Jeg så en film. Jeg likte den ikke.
vi spilte en kamp som vi tapte.
Jeg har ei tante som jeg bor hos.
De har to katter som de er glad i.
Hun har en venn som hun er forelsket i.
De har en lærer som de ikke liker.
Jeg så en film som jeg ikke likte.

82 NORSK START
10 Fortell.
Jeg går på en skole som .
vi har en lærer som .
vi bor på et sted som .

Ordstilling i leddsetninger
Leddsetninger starter vanligvis med et innlederord (en subjunksjon, se side 87). Deretter kommer
subjektet. Dersom vi har ikke eller andre setningsadverb i setningen, kommer ikke etter subjektet,
men foran verbalet. Det vanligste mønsteret ser slik ut:

Subjunksjon subjekt adverbial verbal 1 verbal 2 objekt/predikativ adverbial

at han ikke kan forstå oppgaven.
fordi hun gjerne vil bli lege senere.
hvis du ikke vil spille fotball i dag.
som jeg ikke liker.

11 Sett sammen ordene til setninger.

blir når varmere
det
vi kan dra til stranda i morgen .

hvis blir han frisk

Han kommer på skolen i morgen .

fordi frisk ikke

han er
Han kommer ikke på skolen i dag .

hvis vil
du
Du kan bli med på trening .

LEDDSETNINGER 83
 12 DET-sEtNiNGEr
Det er sommer. Det er varmt i vannet. Det er godt å bade.

Noen ganger er det ikke noen som gjør noe i en setning. Men likevel vil vi ha
et subjekt i setningen. Da kan vi bruke det. vi kaller det for formelt subjekt.

1 Les teksten under, og finn eksempler på setninger med det som subjekt.
En dag våkner Tatiana tidlig. Det er høst, og det er mørkt ute. Det regner, og det blåser.
Hun synes det er kaldt, og hun trekker dyna over hodet og håper at det snart blir vår.

2 Fortell om været i dag.

84 NORSK START
Formelt og egentlig subjekt
vi bruker også det som subjekt for å fortelle noe nytt, selv om det er et
annet – et egentlig – subjekt i setningen. Det egentlige subjektet er i ubestemt form:

Det skal være en fin konsert i neste uke.

vi kaller det for formelt subjekt (FS) og en fin konsert for egentlig subjekt (ES).

FS v ES A
Det skal være en fin konsert i neste uke.

3 Sett inn FS, v, A, og ES i setningen.

Det har kommet et brev til deg.

4 Gjør om til det­setning.

Tre elever sitter i kantina. > Det sitter tre elever i kantina .
En buss går klokka ni. > .
En politibil stoppet utenfor. > .
Ei pakke kom i posten. > .
Noen bøker ligger på kateteret. > .

5 Sett sammen ordene til setninger.

heldigvis dag
regner i ikke det
.

er mange hyggelige elever

klassen vår i det
.

bor dame
det en gammel i naboleiligheten
.

DET-SETNINGER 85
 13 tEkst
Ord og setninger må henge godt sammen slik at vi forstår innholdet riktig.
Til å hjelpe med det har vi noen ord som knytter sammen de ulike delene av teksten.

Konjunksjoner
Du kan få is eller kake til dessert. Du kan få is og kake til dessert.

Konjunksjonene er bindeord som knytter sammen setninger eller ord.

Og, men, eller, for og så er konjunksjoner.

1 Hvilke ord passer her? Det kan være flere muligheter.

vil du ha vafler
Jeg liker både matte
Jeg liker vinteren,
Jeg liker å stå på snøbrett,
Jeg liker sommeren,
Læreren er nokså streng,
rundstykker?
naturfag.
jeg synes det er gøy å stå på snøbrett.
jeg liker vinteren best.
jeg liker ikke å bade.
han er rettferdig.

86 NORSK START
Subjunksjoner

Subjunksjonene knytter leddsetninger til resten av helsetningen.

vanlige subjunksjoner er: når, da, etter at, før, mens, hvis, selv om, fordi.

Subjunksjonene er viktige for betydningen av leddsetningen.

Sammenlikn leddsetningene under:

selv om det begynte å snø.

før det begynte å snø.
De gikk ut
etter at det begynte å snø.
da det begynte å snø.

2 Sett inn ulike subjunksjoner i setningene under. Diskuter hva setningene betyr.
a Jeg hører på musikk jeg gjør lekser.
b Han blir litt sur de kommer for sent.
c Hun liker matematikkoppgavene de er vanskelige.

Adverb
Noen adverb knytter sammen setningene til en tekst.

Før bodde de i byen. Nå bor de litt utenfor.

Først laget vi indisk mat. Etterpå laget vi kinesisk.
Først må vi lage maten. Så kan vi spise.
Jeg lå på stranda og solte meg. Plutselig begynte det å regne.
Anna hjalp Tomas med leksene. Da ble han glad.
De er gode venner. Derfor hjelper de hverandre.
De er gode venner. Likevel krangler de.

3 Sett inn derfor eller likevel.

a Hun var forkjølet. gikk hun på skolen.
Hun var forkjølet. ble hun hjemme.

b Anna liker ikke snø. vil hun være inne i dag.

Anna liker ikke snø. vil hun være med oss på skitur.

TEKST 87
 4 Fortell om igjen det som Emma og Jonas sier, men bruk adverb
for å knytte setningene bedre sammen og gjøre teksten mer levende.

a Emma forteller
Jeg sto utenfor huset vårt. Det kom en bil i en fryktelig fart.
Den kjørte forbi en halv meter fra meg. Jeg ble veldig redd og begynte å gråte.
En dame kom og ga meg en sjokoladebit. Jeg følte meg bedre.

b Jonas forteller:
I dag har jeg vasket rommet mitt. Jeg har vært i butikken og handlet masse mat.
Jeg har passet lillesøster. Jeg har gjort leksene. Jeg har tømt søppel. Jeg er litt trøtt.

5 Derfor eller fordi?

Hanna ble forkjølet hun var blitt våt og kald.
Hanna var forkjølet, og måtte hun droppe treningen.

6 Likevel eller selv om?

Harald kom på skolen han var forkjølet.
Harald var forkjølet. kom han på skolen.

88 NORSK START