Kunnskapsmål

Kapittel 2

- Kunnskap om aksjeselskapets fremvekst før 1862.

o I den tidlige fasen av kapitalismen var laugene viktige fordi de minnet om
bedrifter fordi de produserte for markeder og var uttrykk for økonomisk
spesialisering.
o Laugene var også en type interesseorganisasjon for ansatte i næringen.
o Et viktig kjennetegn på laugene var at de var juridiske personer, som
overlevde sine grunnleggere, dette var et viktig kjennetegn mot det moderne
aksjeselskapet.
o I løpet av 1600- og 1700-tallet førte statene en økonomisk politikk som ble
kalt merkantilismen, som var en type planøkonomi.
o En viktig del av merkantilismen var handelsskipene som var en blanding av
private bedrifter og del av statsapparatet til imperialistiske land.
o Handelsskipene fremmet utviklingen av aksjeselskapet ved bruk av både
omsettelige aksjer, begrenset ansvar for aksjonærene og sammen med at de
var juridiske personer var grunntrekkene for det moderne aksjeselskapet på
plass.

- Forstå aksjeselskapets tre grunntrekk:

o Juridisk person
 En juridisk/kunstig person er ikke en fysisk person, men kan for
eksempel være en bedrift, organisasjon, stat eller kommune som har
en personstatus i form av at det kan foreta rettsstiftende handlinger.

o Begrenset ansvar
 Med begrenset ansvar i et aksjeselskap menes det at eierne kun er
ansvarlige for det de har skutt inn som aksjekapital. Går firmaet
konkurs taper man ikke mer en det man har satt inn, det går altså ikke
utover personlige eiendeler selv om selskapet har uoppgjort gjeld til
sine kreditorer.
o Omsettelige aksjer
 Omsettelige aksjer er at man kan kjøpe og selge aksjer fritt. Før var det
vanlig at eieren hadde styringen, men i dag er det vanlig å skille
mellom eier og ledelse. Eieren trenger ikke involvere seg i selskapets
daglige drift, men de mottar sin del av profitten. Eierne kan også selge
sin andel hvis de er misfornøyde med selskapet og heller investere i
andre.

- Forstå hva som menes med det kommersielle samfunn.

o Vi kjøper nesten alt vi trenger fra bedrifter i et marked. På den ene siden er
dette et uttrykk for økonomisk spesialisering og på den andre siden
 utbredelse av marked. Disse to henger sammen, og ifølge Adam Smith er den
økonomiske spesialiseringen begrenset av markedets utbredelse. Dette kalles
det kommersielle samfunn.

- Kjenne til Adam Smiths ideer om markedsøkonomien.

o Han var motstander av at bedrifter trengte tillatelse fra staten for å operere.
o Kritikk av merkantilismen, der han mente at folk måtte få produsere det de
selv ville, så ville dette skape vekst og velstand for nasjonene.
o Denne balansen mellom egeninteressen og samfunnets interesse blir også
kalt «den usynlige hånd».
o Han trodde også at aksjeselskapet svekket egeninteressen fordi ansatte
ledere ikke var like årvåkne med andres penger som de ville vært med sine
egne.

- Kjenne til hva det betyr at bedrifter kan omtales som «en (kollektiv) enhet for
spesialisert produksjon».
o Kollektiv betyr at det er flere mennesker som samarbeider. Spesialisering
betyr at bedrifter spesialiserer seg på en type produksjon. I tillegg til dette kan
det være spesialisering innenfor bedriften. Her mente Adam Smith at det lå et
enormt potensial for vekst. Hvis hver person i en bedrift spesialiserer seg på
forskjellige prosesser i produksjonen kan produksjonen øke betraktelig, enn
hvis hver enkelt person hadde gjort hele prosessen.

- Kjenne til viktig trekk ved renessansen. (ca. 1400 – ca. 1600)
o Nord-Italia var et sentralt sted i økonomisk spesialisering
o Dette var på grunn av alle pengene som ble sent til paven
o Nord-Italia fungerte også som et knutepunkt for Europas handel med
Midtøsten og Asia.
o I Firenze ble det etablert mange bedrifter som produserte for lokale og
internasjonale markeder. Dette la det økonomiske grunnlaget for
renessansen.
o Medici-familien var viktig fordi de finansierte kunstnere og tenkere, som
videre svekket kirkens grep om samfunnet.

- Kjenne til viktige trekk ved opplysningstiden. (ca. 1700-tallet)

o Videreførte og forsterket ideer fra renessansen om å ta i bruk fornuft,
kunnskap og kritikk.
o Flere hevder at dette nye synet på kunnskap var viktig for det industrielle
gjennombruddet
 o Opplysningstidens ideer la grunnlaget for borgerlige revolusjoner.
o En viktig forskjell fra renessansen var at der så man bakover til antikken med
tanke på kunnskap, mens i opplysningstiden var man opptatt av å utvikle egen
kunnskap som kunne prege fremtiden.

- Kjenne til de viktigste ankepunktene mot aksjeselskapet.

o Adam Smith mente at man ikke kan stole på bedriftsledere som ikke er eiere
o Fritt fram for spekulasjon og svindel
o Misbruker sine rettigheter
o Har rettigheter som et menneske, men ingen sjel eller kropp.

Kapittel 3

- Forstå betydningen av industrielle revolusjoner

o Økonomisk vekst
o Økning av levestandarden
o Økonomien finner nye spor
o Innovasjon
o Teknologiske endringer
o Nye produksjonsformer
o Endret bedriftsorganisering

- Kjenne til årsaker, konsekvenser og kjennetegn ved de tre industrielle revolusjonene

o 1. IR.
 Årsaker:
 Konsekvenser:
 Kjennetegn:
o 2. IR.
 Årsaker:
 Konsekvenser:
 Kjennetegn:
o 3. IR.
 Årsaker:
 Konsekvenser:
 Kjennetegn:

- Kunnskap om bedriftenes utvikling og rolle under de tre industrielle revolusjonene.

o 1. IR: Småbedrifter, eier = ledere, markedsløsninger
o 2. IR: Storbedrifter, profesjonelle ledere, aksjonærer og store hierarki
o 3. IR: Nettverk, outsourcing, underleverandører, flatere struktur, delegering

- Vite hva som menes med digitalisering, liberalisering og globalisering.

o Globalisering
  En teknologisk og ideologisk drevet prosess hvor geografiske
avstander har blitt stadig mer irrelevante for sosiokulturelle, politiske
og økonomiske relasjoner

o Liberalisering

o Digitalisering
 Rask utvikling innen teknologi, og er en av drivkreftene bak
globalisering

Kapittel 4
- Forstå hva Adam Smith mente med den usynlige hånd.
o Den usynlige hånd handler om at det ikke trenger å være en «styrende hånd»
i økonomien som styrte produksjonen og salget, men at økonomien og
markedet utviklet seg ut ifra tilbud og etterspørsel. Det er altså
egeninteressen som gjør at dette er mulig, fordi selgerne spiller på at
kjøperne av produktet trenger akkurat dette produktet.

- Kunne redegjøre for egeninteressens problem, samt ulike løsninger på dette

problemet.
o Egeninteressens problem handler om at vi handler på våre egne interesser og
gevinster. Grådighet er en stor del av dette problemet, der grådigheten som
oftest ligger i penger. Det er nettopp egeninteressen som er den store
drivkraften innenfor økonomi.
o På den ene siden er egeninteressen verdifull som en motiverende kraft i
økonomien, men på den andre siden kan det ha negative konsekvenser for
oss hvis det blir en for dominerende kraft.
o Mer konkret sagt:
 Ingen sammenheng mellom intensjon og resultat
 Egeninteressen kan virke korrumperende
 Bryter den etiske normen med at man aldri skal behandle
medmennesker kun som et middel.

- Løsninger på egeninteressens problem

o Nøysomhet, ikke grådighet
 Hevde at økonomisk virksomhet ikke bare springer ut av
egeninteressen, men også selvrealisering, og et kall fra Gud. Dette var
ikke en uvanlig forestilling før i tiden, men uansett om det var et kall
fra gud eller ikke ville man fortsatt leve det best mulig livet. Her var da
nøkternhet, sparing og reinvestering sentrale ideer. Bevegelsene som
var spesielt knyttet til dette var knyttet til protestantismen. Her var
Weber en veldig sentral mann. Han mener det stikk motsatte av Adam
Smith, altså at egeninteressen og grådigheten ødeleggende og det er
den protestantiske nøysomheten som var kilden til økonomisk vekst.
 o Konsekvensetikk og nytteetikk
 Utilitarisme handler om at handlingen er moralsk god hvis den skaper
det beste nytte for flest mulig mennesker. Men dette kan gi et
paradoks videre om en bare vurderer konsekvensene av enkelte
handlinger
 Regelutilitarisme handler om at man skal lage regler for
hvordan saker skal håndteres, istedenfor å vurdere hver enkelt
handling.
 Systemutiliarisme handler om at det er systemets nytte og
konsekvenser som vurderes, som f.eks markedsøkonomien.

o Hva er alternativene?
 Alle de andre økonomiske systemer er dårligere alternativer, de gir
lavere økonomisk vekst og vil ofte innebære begrenset personlig og
politisk frihet.
o Rawls’ teori
 Legitimering av egeninteressen
 Den pengemessige egeninteressen er drevet av ønsket om å tjene mer
penger enn andre. Vi har altså en egen interesse av å skape ulikhet, til
egen fordel. Dette legitimeres hvis ulikheten også løfter de som er på
bunnen.

- Forstå på hvilken måte egeninteressens problem er en sentral del av Vestens

idéhistorie.

Bedriftenes samfunnsansvar
- Kjennskap til ulike definisjoner og perspektiver på bedriftens samfunnsansvar.
- Vite hva som menes med begrepene paternalisme, interessentansvar og moderne
samfunnsansvar.
- Kunnskap om hvorfor bedriftenes samfunnsansvar/CSR ble mer aktuelt fra 1990-
tallet.
o Globalisering, miljø-trusselen og NGO (ikke-statlige organisasjoner) er noen
av årsakene til at samfunnsansvar fikk økt aktualitet på 1990-tallet. NGOer
gjorde det vanskeligere å lure seg unna ansvar. Eksempelvis er Nike som ble
avslørt i en lekket rapport om arbeidsforholdene i sine "sweatshops". Nike
avviste først problemstillingen, men innså at det måtte endringer til i
forholdene til arbeiderne. Derfor investerte de i ulike oppgraderinger og Nike
ble en trendsetter innen CSR, og etter hvert begynte de å bruke dette i den egen
merkevarebygging.

Globalisering og miljøtrusselen

En viktig årsak til liberaliseringen (mindre statlig styring), var globaliseringen.

 Det vokste frem frihandel der de involverte landene selv styrer reglene.
Internasjonale avtaler stilte nå sterkere enn statens reguleringer siden det førte
til handelshindringer.

- Forstå hva som i pensum menes med samfunnsansvarets dilemma.

- Kunne gjøre rede for hva samfunnsansvar kan være i praksis.

Bedriftsetikk
- Kjenne til noen sentral etiske teorier og forskjeller og likheter mellom dem
- Være fortrolig med metoder for å håndtere og løse etiske dilemmaer.
- Kjenne til hvordan moralske holdninger og standpunkter dannes og utvikles.
- Forstå hvordan moralsk dissonans ved vurdering av kritikkverdige handlingsvalg kan
nøytraliseres og føre til normalisering av tvilsom adferd.
- Forstå hvordan ytringsklima kan forebygge uetisk adferd i bedrifter.

Organisasjon og ledelse i bedriften

- Kjenne til hvordan prinsipper og idealer for ledelse har endret seg gjennom de tre
industrielle revolusjonene.
- Kjenne til sentrale begreper fra Alfred D. Chandlers arbeider.
- Kjenne til sentrale retninger innen ledelse.
o Taylorisme
o Japansk modell
o Verdibasert ledelse

- Ha kunnskap om ulike kilder til en leders legitimitet, makt og autoritet.

o
 - Kjenne til hvordan mer kunnskap og høyere utdanning blant de ansatte har påvirket
hvordan bedrifter ledes og organiseres

Eierskap og kapital
− Kjenne til hva som menes med begrepet kapitalisme
− Forstå hvordan privat eiendomsrett kan være kilde både til frihet og undertrykkelse.
− Ha kjennskap til Karl Marx' ideer om kapitalisme og eierskap.
− Kjenne til hvordan betydningen av eiere og eierskap endrer seg gjennom de tre industrielle
revolusjoner.
− Kjenne til prinsipal-agent problemet/teorien.
− Kunnskap om ulike kategorier eiere og ulike former for eierskap.
− Kjenne til eierskapets ressurser og betydning for vekst.

Multinasjonale selskaper og globalisering

− Kjenne til sentrale begreper knyttet til multinasjonale selskaper og globalisering
− Kunnskap om årsaker til, kjennetegn ved og mulige konsekvenser av globalisering
− Kunnskap om hva som menes med bedriftens eierskaps-og lokaliseringsfortrinn
− Kjenne til historiske utviklingstrekk ved globalisering og de multinasjonale selskapenes
investeringer og operasjoner frem til 2020.

Innovasjon og entreprenøskap
− Forstå entreprenørskapets og innovasjonenes rolle i økonomien.
− Kjenne til ulike former for innovasjon og entreprenørskap gjennom den første og andre
industrielle revolusjon.
− Kjenne til innovasjonens rolle for vekst og utvikling.
− Kjenne til sentrale begreper fra Joseph A. Schumpeter.
Innovasjon i bedriftens omgivelser
− Kjenne til viktige koblinger mellom stat, bedrift og innovasjon.
− Ha kunnskap om hvordan amerikanske myndigheters forskning har vært avgjørende for
innovasjon generelt og digitalisering spesielt.
− Kjenne til europeiske og norske staters svar på «den amerikanske utfordringen»
− Kjenne til hovedtrekk i utviklingen av norsk olje-og gassnæring.
− Ha innsikt i hva innovasjonssystemer og klynger er for noe.

Staten som hjelpende hånd

− Kjenne til bedriftens avhengighet av staten.
− Kjenne til statens rolle gjennom de tre industrielle revolusjonene
− Kjenne til endringer i bedrifters eksterne og interne frihet gjennom de tre industrielle
revolusjonene.
− Kjenne til sammenhengen mellom kapitalisme/markedsøkonomi og rettsstatsprinsipper.
− Kjenne til hva som kjennetegner den nordiske/norske modellen

Bærekraft og bedriften
− Ha kunnskap om betydning av at bedrifter er bærekraftige.
− Kjenne til forskjellen på arbeidsproduktivitet og ressursproduktivitet, samt hva som menes
med grønn vekst.
− Ha kunnskap om de ulike trinnene i «Grønn-vekst trappen».
− Kunne argumentere for hvorfor grønn og bærekraftig ledelse er nødvendig.