Lær effektivt

En innføring i studieteknikk

Høgskolen i Hedmark

Ole Jørgen Ranglund

2010
2
 Lær effektivt
En innføring i studieteknikk

Ole Jørgen Ranglund

3
 Forord

Dette kompendiet er hovedsakelig rettet mot studenter som skal studere ved høgskoler eller
universiteter. Kompendiet har en relativt enkel form. Det er lagt vekt på at det skal være lett å
orientere seg i kompendiet, og at det ikke skal være altfor omfattende. Hovedintensjonen er å
gi noen nyttige og praktiske råd om hvordan du kan innrette deg for å bli en effektiv student.
Forhåpentligvis vil dette kunne medvirke til å gjøre studiearbeidet mer effektivt og lystbetont.

Denne teksten er basert på flere års undervisning og veiledning på Servicestudiet ved

Høgskolen i Hedmark. Jeg håper du som leser får utbytte av å bruke tid på den.
Lykke til med studiene!

Kommentarer og/eller opplysninger om eventuelle feil, mangler eller uklarheter kan sendes
til: Ole.Ranglund@hihm.no

Høgskolen i Hedmark, våren 2010

Ole Jørgen Ranglund

4
 Innholdsfortegnelse

Forord side 4

Kapittel 1 - Innstilling, aktivitet og planlegging er avgjørende

1.1 Introduksjon side 7

1.2 Vær innstilt på at du skal lære side 7
1.3 Du har ansvar for egen læring side 8
1.4 Du lærer så lenge du lever side 8
1.5 Erfaring er en fordel side 8
1.6 Aktivitet og repetisjon fremmer læringen side 9
1.7 Planlegg semesteret uke for uke side 9
1.8 Plan for pensumlesing side 10
1.9 Spis sunt og vær aktiv side 12
1.10 Et liv utenom studiene side 13
1.11 Avrunding side 13

Kapittel 2 - Effektivt studiearbeid

2.1 Introduksjon side 14

2.2 Arbeid med studier side 14
2.3 Fast studieplass side 15
2.4 Fast tidspunkt side 16
2.5 Konsentrasjon side 16
2.6 Få oversikt over fagstoffet side 17
2.7 Hvordan tilegne seg stoffet effektivt? side 18
2.8 Les kritisk! side 21
2.9 Begynn å les – nå! side 22
2.10 Avrunding side 23

5
 Kapittel 3 - Effektiv i undervisningen

3.1 Introduksjon side 24

3.2 Vær forberedt side 24
3.3 Ta notater side 24
3.4 Noter stikkord side 25
3.5 Tankekart side 26
3.6 Bearbeid notatene dine side 27
3.7 Sørg for å ha en backup! side 29
3.8 Snakk med medstudenter side 29
3.9 Avrunding side 29

Kapittel 4 - Kollokviegruppe

4.1 Introduksjon side 30

4.2 Sammensetning av kollokviegruppe side 30
4.3 Fordeler med kollokviegruppe side 30
4.4 Ulemper med kollokviegruppe side 31
4.5 Organisering av kollokviegruppe side 31
4.6 Samarbeid i kollokviegruppe side 31
4.7 Avrunding side 33

Kapittel 5 - Veien videre

5.1 Din innstilling og innsats er fundamentet side 34

Kilder side 36

Vedlegg 1 - Arbeidsvaner side 38

Vedlegg 2 - Karakterskalaen side 40

6
1. Innstilling, aktivitet og planlegging er avgjørende

1.1 Introduksjon

Din egen innstilling og dine handlinger i læringsarbeidet er viktig. En av de mest prioriterte

oppgavene når du skal begynne å studere, er planlegging. Du bør lage en plan for hvordan du
skal håndtere semesterets viktige begivenheter. En plan hjelper deg med å holde orden og få
struktur på studiearbeidet. Du må også lage en plan for hvordan du skal lese pensum. Dette
hjelper deg med å få overblikk, noe som igjen bidrar til mestringsfølelse. Studiene må likevel
ikke bli altoppslukende. Pass på at du vedlikeholder ditt sosiale nettverk og har tid til
avkopling og rekreasjon. Studietiden skal først og fremst være en tid du tenker tilbake på med
glede.

1.2 Vær innstilt på at du skal lære

Innstillingen til studiearbeidet er helt avgjørende. Hvis du tenker at ”dette klarer jeg aldri…”,
”dette er altfor innviklet for meg…” eller ”dette blir tungt og uoverkommelig”, vil det
sannsynligvis være vanskeligere å lære. Du har på en måte allerede gitt opp før du har begynt.
Alle kan lære. Det er ingen som er foruten læringsevne. Imidlertid lærer vi på hvert vårt vis,
på ulike tidspunkt og noen trenger mer tid enn andre. Tenk på at du faktisk har vist initiativ.
Du har tatt steget og begynt på studiet. Dette er din mulighet. Det er nå du har sjansen. Du kan
si til deg selv:

Dette vil jeg lære…

Dette kan jeg lære…
Dette skal jeg lære…
og sett i gang!1

1
Kilde: Bergersen, Hvenekilde, Kristoffersen, Skivik, Søgaard, Tvedt, Velmar og Aalberg (1996:11).

7
 1.3 Du har ansvar for egen læring

Uansett hvilken type studium du velger, er det i stor grad tilrettelagt fra
utdanningsinstitusjonens side for at studieforløpet skal være overkommelig2. Vi kommer
imidlertid ikke utenom den høyst reelle forpliktelsen du har for egen læring. Ingen kan lære
for deg. Du må med andre ord ta selvstendige grep om din egen studiesituasjon, for i
studentrollen er du i realiteten din egen arbeidsgiver.

1.4 Du lærer så lenge du lever

Alle kan lære. Læring tar til allerede fra første levedag, og vi lærer gjennom hele livsløpet. Du
har kanskje hørt de som sier at ”jeg er blitt for gammel til å lære, jeg nå”, og tidligere het det
seg at hukommelsen ble redusert med alderen. Dette kan muligens være en form for personlig
trøst for tiltaksløshet. Det er ingen tvil om at sanseapparatet endrer seg etter som årene går, og
evnen til å lære kan av ulike årsaker skifte. Likevel blir man nok aldri for gammel til å lære.
Tenk for eksempel på alle seniorene som i dag melder seg på kurs for å lære å bruke data og
surfe på internett. Læring kan også skje uten at du er klar over det. Det kalles ubevisst læring.
For eksempel kan man ubevisst etterape andre menneskers være- eller talemåte (Bergan
1986:25).

1.5 Erfaring er en fordel

Studenter med arbeidserfaring opplever som regel at erfaringene fra yrkeslivet er verdifulle i
studiesammenheng. Det praktiske og konkrete koples til det teoretiske, og man ser raskt
nytteverdien i det en holder på med. Dette kalles også gjenkjennelseseffekt.
Gjenkjennelseseffekten vekker som oftest interessen, og interesse fremmer læring. ”Interesse
gir hukommelse som en svamp. Selv sløve hjerner har den egenskap at de suger til seg
interessante kunnskaper” (Hatlem 2005:66). Imidlertid er nok ikke interesse en absolutthet
med tanke på å lære. Solid arbeidsinnsats, til tross for at arbeidsoppgavene kanskje virker
uinteressante, gir gjerne et godt resultat, og det vekker ofte interessen (Bergan 1986).

2
For eksempel er Servicestudiet ved Høgskolen i Hedmark tilrettelagt slik at studier i kombinasjon med
fulltidsjobb er gjennomførbart.

8
 1.6 Aktivitet og repetisjon fremmer læringen

Vær aktiv når du jobber med stoffet du skal tilegne deg. Ta notater eller bruk markeringspenn
når du leser pensum. Da må du konsentrere deg mer og husker bedre. Les igjennom aktuelt
pensum før du møter til undervisning. For det første vet du mer om hva du synes er vanskelig
og kan være ekstra oppmerksom når disse temaene tas opp. For det andre er det lettere å se
nytteverdien i undervisningen når du har lest på forhånd. Merk deg at glemselen begynner å
virke umiddelbart etter at innlæringen er avsluttet. 24 timer etter en leksjon kan du faktisk ha
glemt 80-90 prosent av det du tilegnet deg. Imidlertid er glemselens største fiende repetisjon.
Jevnlig repetisjon, for eksempel en gang per uke, hjelper deg med å holde lærdommen på
plass.

1.7 Planlegg semesteret uke for uke

”Erfaringsmessig mangler mange studenter en gjennomtenkt langtidsplan og legger bare

arbeidet opp etter lærerens stoffgjennomgåelse” (Larsen 1994:16). Ikke la andre styre
studieforløpet ditt. Vis initiativ og ta grep om din egen situasjon. Lag en plan, og få bedre
oversikt både over hva som skal skje i løpet av semesteret og din egen studieatferd.
Forberedelser er nøkkelen til suksess til eksamen, og eksamensforberedelsen starter de facto
første dag i studiet. Det er de viktige begivenhetene som skal planlegges, ikke hver minste
detalj. Men skal du på ferie i løpet av semesteret, så planlegg deretter. De fleste vil foretrekke
tur og ferie uten pensumlitteratur. Derfor kan du forsøke å legge opp studieforløpet slik at du
faktisk kan reise med god samvittighet og nyte ferien. Drar du på tur og tar med pensum, så
vær streng mot deg selv. Ta kun med litteratur det er relativt greit å lese på for eksempel
flyplass eller tog. Det betyr at de store tunge lærebøkene kan få hvile i fred i ferien. De
kortere artiklene er mer håndterlige. Det lureste er antakeligvis å prioritere repetisjon av det
pensumet du har gått igjennom før du reiser. Da er det fint å ta med egne notater. Nedenfor
finner du et eksempel på hvordan du kan sette opp en semesterplan.3

3
Det går selvsagt an å ha planen på pc´n eller mobiltelefonen også. Det viktigste er å planlegge. Akkurat
hvordan planen ser ut, eller hvor du har den, er ikke avgjørende, men det er selvfølgelig lurt at planen er enkelt
tilgjengelig, lettfattelig og oversiktlig. Henger du opp planen din, for eksempel på døra til kjøleskapet, er det lurt
å skrive med blyant. Det blir så godt som alltid forandringer. Gjør for ordens skyld oppmerksom på at
eksemplene på planer på side 10 og 11 ikke er fullstendig. De er laget for å illustrere.

9
 SEMESTERPLAN ___ SEMESTERET 20__

Navn:_____________________________________

Uke Dato Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Eventuelt
33 16.8 - Velkomst Møt faddere Studie- Innføring
20.8 nye stud i teknikk i Fronter FEST
aud. 201 Konsert Aud 203
34 23.8 - Forelesn. Forelesn. Kollokvie Forelesn. Seminar Dugnad
27.8 økonomi org. teori kl 15-17 sosiologi kl 10-14 student-
kl 12-14 kl 09-12 Kl 12-15 huset

35 30.8 - Forelesn. Forelesn. Kollokvie Forelesn.

3.9 økonomi org. teori kl 10-13 sosiologi Fest stud.
kl 12-14 kl 09-12 kl 12-15 puben

36 6.9 - Forelesn. Seminar Lese Forelesn. Lese Tur Tur

10.9 økonomi org. teori sosiologi Fredrik- Fredrik-
12-14 kl 09-15 kl 12-15 stad stad

37 13.9 – Forelesn Forelesn Lese Forelesn Lese

17.9 økonomi org. teori sosiologi
kl 12-14 kl 09-12 kl 12-15

38 20.9 – Studie tur til Praha!

24.9

39 27.9 – Dagseminar Forelesn Lese Forelesn Lese Venstre Venstre

1.10 økonomi org. teori sosiologi skolen 2 skolen 2
kl 09-15 kl 13-16 kl 12-15

1.8 Plan for pensumlesing

Lag også en plan for hvordan du skal lese pensum uke for uke. Et tips er å gå igjennom
pensumlisten og regne ut hvor mange sider pensum du skal igjennom totalt. Dette deler du på
antallet dager du har til disposisjon for studiearbeid. Det gir deg en indikasjon på hvor mye du
bør lese hver dag. Ta med i betraktning at noen dager leser du mye, andre dager lite og
enkelte dager sågar intet. Før gjerne kontroll med timene du faktisk arbeider med studiene.
Lag timelister over effektiv studietid. Det gir deg kontroll, og det er et særdeles godt
selvdisiplinerende kontrollmiddel (Hatlem 1988:52).

10
Du må likevel ikke være for ambisiøs og gape over for mye når du planlegger leseøktene dine.
Ikke sjeldent er fagstoff skrevet på en akademisk måte, og det å lese fagstoff kan oppleves
som ganske ”tungt”, spesielt i begynnelsen. Fagsjargong og sentrale begreper kan det ta tid å
bli fortrolig med. Forsøk å få rom til å la inntrykkene sette seg og modnes. Bestreb deg på å få
satt av tid til pauser og spontanitet. Nedenfor finner du et eksempel på en lese-/ukeplan.

UKEPLAN

Navn: _____________________________________ Uke nummer: ____

Klokken Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Eventuelt

0700 Frokost Frokost Frokost Frokost Frokost Jo bursd ons

0730 Joggetur Joggetur

0800 Lese Skrive Lese

0830 Lese Skrive Lese

0900 Lese Forelesn. Skrive Bibliotek Lese Frokost Frokost

0930 Lese Forelesn. Skrive Bibliotek

1000 Gå tur Forelesn. Lese Seminar Møte

1030 Forelesn. Lese Seminar Møte

1100 Lunsj Forelesn. Lunsj Lunsj Seminar Møte

1130 Forelesn. Seminar

1200 Forelesn. Lunsj Forelesn. Lunsj

1230 Forelesn. Lese Forelesn. Frisøren

1300 Forelesn. Skriv notat Lese Forelesn. Seminar

1330 Forelesn. Skriv notat Lese Forelesn. Seminar

1400 Lese Tur

1430 Skriv notat Lese Skriv notat Skriv notat

1500 Lese Kollokvie Middag

1530 Lese Kollokvie

1600 Spinning Møte veil. Kollokvie Spinning

1630 Kollokvie

1700 Middag Middag Middag Middag

Kino Møte N.N Konsert Spise ute

11
Det er altså lurt å tenke igjennom semesterets ukentlige forløp. Her er noen råd som kan
hjelpe deg til å få bedre oversikt over viktige begivenheter:

Les studiekatalogen med kursbeskrivelser, frister for studieregistrering og

eksamensoppmelding
Kikk igjennom pensumlisten
Les igjennom forelesningsplanen. Forelesningsplanen vil vanligvis gi deg oversikt
over når og hvor forelesningen skal foregå, oversikt over innleveringsoppgaver, frist
for innleveringsoppgaver, eksamensdato/innleveringsfrist for eksamensoppgave og
hvordan oppgaven skal leveres - elektronisk, via posten eller personlig oppmøte
Lag din egen plan for arbeid, ferie og annet som fyller hverdagen
Snakk gjerne med tidligere studenter hvis du har mulighet. Det kan være verdifulle råd
og tips å hente
Er det noe du ikke finner ut av eller lurer på, spør de oppgitte kontaktpersonene ved
lærestedet

Du kan også finne nyttig informasjon på utdanningsinstitusjonens hjemmesider. Les for

eksempel mer på Høgskolen i Hedmarks hjemmesider: www.hihm.no

1.9 Spis sunt og vær aktiv

Kostholdet innvirker på utholdenhet, psyke, konsentrasjonsevne og læringskapasitet. Det er

for eksempel gjort undersøkelser blant barn og unge i forbindelse med læring som peker
tydelig i retning av at sukkerholdige produkter påvirker læringen negativt, og det er gjort
forsøk som viser sammenheng mellom konsentrasjonssvikt og det å hoppe over et måltid
(Ringom 1998:193 f). Dette er omstendigheter som blant annet har initiert
skolefrokostprosjekter flere steder, og det er neppe noen tvil om at en god frokost og jevnlige
måltider utover dagen bidrar til forbedret konsentrasjon, bedre prestasjoner og et mer stabilt
humør for både små og store.

Jevnlig trening øker også konsentrasjonsevnen og læringskapasiteten. ”Undersøkelse etter

undersøkelse gir i dag støtte til det mange lenge har trodd: Holder du deg i fysisk form øker
evnen til å lære og prestere, også mentalt” (Wilhelmsen og Manger 2009:24). Det er med
andre ord ingen grunn til å legge treningen på hylla fordi du skal studere. Føler du at det

12
fysiske aktivitetsnivået burde vært litt høyere så husk at relativt enkle tiltak, som for eksempel
å sykle, jogge eller spasere til studiested og/eller jobb, kan gi god stigning på formkurven, og i
neste instans læringskurven.

1.10 Et liv utenom studiene

Og slik ble hans hjerne på grunn av overdreven lesning og mangel på søvn så tørr og
innskrumpet at han til slutt gikk helt fra forstanden.
Cervantes

Vær sosial, og sørg for å vedlikeholde din omgangskrets. Et sosialt liv utenom studiene har
stor betydning og gir verdifulle erfaringer som ikke må undervurderes. Avkopling og
rekreasjon er nødvendig og det er viktig å ha noe som oppleves som lystbetont å se fram til,
foruten studiene. Det er ikke uten videre slik at det er antallet timer du sitter med bøkene som
er utslagsgivende. Hvordan du faktisk bruker disse timene er vel så viktig.

1.11 Avrunding

Så langt har det i stor grad dreid seg om at du er ansvarlig for din studiehverdag og at læring i
stor grad handler om innstilling og at du selv tar affære. Første etappe mot en effektiv
studiehverdag er planlegging, og det er de viktige begivenhetene du først og fremst skal
konsentrere deg om. En gjennomtenkt plan gir oversikt og bidrar til trygghet om at studiene
kan mestres. Det gjør det antakeligvis lettere å få tid til spontanitet, kreativitet, trening og
vedlikehold av dine sosiale bånd. Dette er med på å gjøre studietiden inspirerende, gledelig og
ikke minst lærerik. I neste kapittel introduseres du for noen teknikker som kan hjelpe deg med
å gjøre tiden du har til disposisjon til studiearbeid mer effektiv.

13
2. Effektiv studiearbeid

2.1 Introduksjon

I dette kapitlet presenters det noen råd og tips som kan hjelpe deg med å få et godt utbytte av
studiehverdagen. En effektiv studiehverdag blir sannsynligvis også en triveligere
studiehverdag. Det er ikke nødvendigvis slik at det er antallet timer du bruker på
studiearbeidet som er mest avgjørende, hvordan du utnytter timene er antakeligvis mer
utslagsgivende. Effektiv anvendelse av tiden fordrer gode arbeidsvaner. Gode arbeidsvaner er
lettere å opprettholde hvis du har en fast studieplass å gå til og regulære tidspunkter for
studiearbeidet. Da blir studiearbeidet formodentlig ikke utsatt og utsatt. Det er også lurt å
gjøre seg kjent med metoder som kan hjelpe deg med å gjøre innlæringen lettere.

2.2 Arbeid med studier

Gode studievaner er avgjørende for å oppnå god læring. Det dreier seg i bunn og grunn om
selvledelse og motivasjon. Altså at du er i stand til å prioritere å gjennomføre det du skal,
samt at du faktisk har lyst til å gjøre det.

Mange studenter føler at dagene er ”fylt opp”. Likevel har vi alle en eller annen form for
dødtid i løpet av døgnet. Det er smart å forsøke å bruke så mye som mulig av den til
studiearbeid. Studiene er tross alt noe du selv har valgt og har lyst til å gjennomføre. Her er
noen forslag til hvordan du kan finne rom til studiearbeidet ditt:

Du kan stå opp tidligere om morgenen for å utføre en (ekstra) studieøkt

Du kan komme en time tidligere på arbeid for å jobbe med studiene
Du kan sitte igjen en time eller to etter jobb som du benytter til studiearbeid
Du kan utnytte reisetiden til og fra studiested eller jobb
Du kan utnytte tiden mens barna deltar i sine fritidsaktiviteter
Du kan se mindre på tv og bruke denne tiden på studiearbeid
Du kan lese på sengen før du sovner om kvelden

14
 ”Ved å bruke noen av de minuttene som ellers forsvinner i venting og annen dødtid i løpet
av dagen, vil du både få bedre karakterer og mer fritid. Noen praktiske tips:

 La det alltid ligge en bunke med kopier fra lærebøker og notater i bladhyllen på do.
 Ha alltid kopier fra bøker og notater liggende i lommer og vesker. Det veier lite, tar
liten plass og er raskt å ta frem når det oppstår dødtid.
 Ha en bok liggende oppslått når du lager mat.
 Bruk fantasien. Det er alltid mulig å lære litt mer, uten egentlig å avsette tid til
læringen.” (Hatlem 2005:101)

Fang tidstyver! Noen klassiske eksempler på tidstyver er tv-titting og surfing, chatting og spill
på internett. Kanskje bruker du egentlig litt for mye tid på sosiale medier4 som for eksempel
Facebook eller Twitter? Deltar du ofte på unødvendige møter? Rot og dårlig oversikt over det
som må gjøres, noe som lett resulterer i at ting blir gjort i urasjonell rekkefølge og tar mer tid
enn nødvendig er også typiske tidstyveksempeler (Hatlem 2005:171). For å unngå tidstyver
må du innrette deg fornuftig og identifisere hva som er med på å gjøre studiesituasjonen
ineffektiv. Det første steget er å avdekke egne (u)vaner med tanke på forbedringer. Mange har
blitt overrasket, både over hvordan egne vaner faktisk er, og over effekten av gode
arbeidsvaner. Tenk for eksempel over hva du faktisk får gjort av studiearbeid i løpet av
semesteret hvis du sitter igjen og jobber to timer med studiene etter jobb fire dager i uka.

2.3 Fast studieplass

Selv om du strengt tatt kan lese pensum nesten hvor som helst, er det likevel lurt å ha en fast
studieplass å gå til. Det er også en fordel å ha en pc som er koblet opp til internett tilgjengelig.
Andre ting som med fordel kan være lett tilgjengelig på studieplassen er pensum- og
fagbøker, ulike oppslagsverk, kompendier, notater, skriveblokk og skrivesaker. Kort sagt bør
du ha alle nødvendige arbeidsredskaper innen rekkevidde når du jobber med studiene.

En fast studieplass med nødvendige arbeidsredskaper og orden bidrar til mer effektiv tidsbruk.
Derfor kan du med fordel legge vekk småting det er lett å bli sittende å fikle med som for
eksempel binderser, nøkler, lapper, bilder. Legg også vekk mobiltelefonen. Det er nemlig fort
gjort å bli sittende å komponere mer eller mindre viktige sms`er i stedet for at du konsentrerer
deg om å lese eller skrive. Inneholder arbeidsplassen din tallerkener, glass, kopper,

4
Sosiale medier kan selvsagt også være en ressurs i studiesammenheng.

15
brusflasker, aviser, ukeblader, godterier, askebeger etc., vil dette sannsynligvis bidra til å
redusere konsentrasjonen din betraktelig.

”Legg fra første øyeblikk opp til at på arbeidsplassen skal det bare arbeides. Les
aviser, skriv brev, drikk kaffe og kos deg et annet sted. Jeg har ofte sett at studenter
som begynner å blande fornøyelsesaktiviteter med arbeidet ved å lese Dagbladet,
Donald, spise wienerbrød eller liknende på arbeidsplassen, mer og mer går over til å
gjøre dette og finner det vanskeligere og vanskeligere å konsentrere seg om arbeidet”
(Larsen 1994:28 f).

Belysningen på din faste studieplass er viktig. Godt arbeidslys gjør at øynene ikke blir så fort
slitne. Lyset skal helst komme inn fra venstre hvis du er høyrehendt og fra høyre for
venstrehendte.

En god arbeidsstilling i en bra stol bidrar også til at konsentrasjonen kan holdes oppe lengre.
La det bare være sagt for å fjerne eventuell tvil; Å ligge på sofaen, på solsenga, i hengekøya
eller sitte temmelig henslengt i godstolen (foran fjernsynet!) er ikke en god arbeidsstilling.

2.4 Fast tidspunkt

Det er viktig å finne et passende tidspunkt for studiearbeidet. Faste klokkeslett for
studiearbeidet gjør det mye lettere å jobbe systematisk. Du jobber deg gradvis fram mot
målet, noe som gir bedre læring enn skippertakmetoden. Noen jobber best på kvelden. Andre
jobber godt om natten. De fleste av oss arbeider mest effektivt tidlig om morgenen etter en
god natts søvn. Det viktige er imidlertid å finne ut hva som passer best for deg. Du må kjenne
deg selv og spørre deg selv om når du er mest konsentrert og opplagt til å jobbe med
studiearbeid og forsøke å innrette deg etter det.

2.5 Konsentrasjon

Konsentrasjon er å klare å holde tankene samlet og være fokusert på det du arbeider med eller
skal lære. Det er viktig at du klarer å konsentrere deg når du studerer. Det gir raskere og bedre
læring. Ineffektive læringsmetoder, søvnmangel, bekymringer og intens opptatthet av andre
ting enn studiene er eksempler på forhold som kan resultere i konsentrasjonsproblemer. De
fleste av oss jobber best når det er stille og rolig rundt oss, men for enkelte er det nok heller en

16
konsentrasjonstrussel ikke å være kontinuerlig tilkoblet en cocktail av audiovisuelle stimuli.
Akkurat hva som er best for deg er det bare du som kan avgjøre.

Merker du at konsentrasjonen svikter, bør du tenke igjennom hva som kan være årsaken til at
det er slik. Føler du at du opplever motgang eller trenger hjelp for å løse problemer, må du
ikke legge lista for høyt før du kontakter hjelpepersonell, enten ved utdanningsinstitusjonen
din eller andre steder. Å innrømme at man har det vanskelig er ingen svakhet. Det er heller
tvert om.

2.6 Få oversikt over fagstoffet

Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke.
Henrik Ibsen

Fagets pensum består av lære-/fagbøker, artikler og utvalgte deler av lære-/fagbøker, men

også annet materiale som for eksempel filmer kan inngå i obligatorisk pensum. Overblikk
over pensumet må du prøve å få så raskt som mulig. Nedenfor presenteres det noen tips som
kan gi deg et raskt helhetsinntrykk av pensum.

Artikler bør du først kikke kjapt igjennom. Se på det som måtte være av figurer, illustrasjoner
og tabeller. Les introduksjonen og avslutningen på artikkelen. Her får du som oftest en
kortversjon av artikkelens innhold. Det gir oversikt og gjør deg mentalt forberedt når du skal
lese artikkelen i sin helhet.

En lære-/fagbok kan du godt bruke litt tid til å gjøre deg kjent med før du gir deg i kast med
lesingen. Begynn gjerne med å lese forordet. Forfatteren forteller ofte hva det er lagt vekt på
og hvordan stoffet er organisert her. Videre kan du kikke på innholdsfortegnelsen og
litteraturlisten, samt lese igjennom det som er skrevet på bokomslaget. Se også på
illustrasjoner, kapitteloversikter og les raskt igjennom innledning og oppsummering i hvert
kapittel hvis det finnes. Finner du noe som umiddelbart fanger interessen, så les. Alt dette
bidrar til at du skaffer deg en oversikt og formening om hva boka dreier seg om. Spør deg selv
om hva du kan om bokas tema. Still gjerne også spørsmål om bokas relevans for din
(fremtidige) yrkeshverdag.

17
Neste steg er å lese igjennom teksten med et forholdsvis høyt tempo (skumlesing). Hensikten
er ikke at du skal huske alt. Men en rask gjennomlesning gir deg overblikk over stoffet du
skal tilegne deg. Du vil absorbere en del etter en slik hurtiglesning av teksten, men det vil helt
sikkert dukke opp spørsmål og uklarheter. Første gangs gjennomlesning hjelper deg også til å
avklare hva som er viktig og hva som ikke er fullt så viktig i teksten. Noe av stoffet må du
kunne til fingerspissene, noe må du beherske ganske bra og enkelte deler av pensum trenger
du bare å ha en viss kjennskap til. En gjennomlesning av fagteksten vil hjelpe deg med å
avklare hvor aktivt du må jobbe med den.

Etter du har gått igjennom teksten bør du ta deg tid til å reflektere over hvilke spørsmål du
både kan stille og svare på nå, i forhold til før du leste boka. Dette er et godt utgangspunkt for
en mer aktiv og kritisk gjennomgang av teksten. Nå vet du hva teksten handler om. Du er mer
forberedt. Nå er det lettere å finne sentrale stikkord og se viktige spørsmål og begreper - slå
opp i et oppslagsverk hvis det er begreper du ikke forstår. Du kjenner igjen mange av
resonnementene og poengene ved andregangs lesing, og finner svar på spørsmålene og får
oppklart uklarhetene fra første gangs gjennomlesning.

2.7 Hvordan tilegne seg stoffet effektivt?

Hukommelsen kan forbedres. Lar du øynene følge setningene på boksidene mens du tenker på
hva du skal ha til middag i ettermiddag, hvilket antrekk du skal ikle deg på festen til helga
eller bilen som burde ha vært vaska, vil du neppe huske noe særlig av det du leser. Tankene
dine er et annet sted og da er det vanskelig å lære.

Å lese bare fordi det er pensum er heller ingen god læringsstrategi. Hjernen har vanskeligheter
med å ta til seg stoff du ikke har særlig interesse av. Skal du huske godt må du konsentrere
deg, og det er betydelig enklere å holde fokus hvis du på et eller annet vis klarer å mobilisere
din mentale aktivitet i innlæringsfasen. Her følger noen råd:

Unngå forstyrrelser

Prøv å unngå å bli distrahert. Det er lettere å lære hvis du innretter deg så oppmerksomheten
ikke tas bort fra det du egentlig skal jobbe med.

18
 Porsjoner innlæringen

Læringsøktene må fordeles. Hjernen sier til slutt stopp hvis læringsøktene blir lange og
informasjonsmengden stor. I stedet for en femtimers økt på søndag er det bedre med to økter a
to og en halv time på onsdag og fredag. ”Enda bedre kan det være å dele læringsøktene inn i
40- til 50-minutters intervall, vel og merke under den forutsetningen at du har selvdisiplin til å
vende tilbake til lesepulten etter korte pauser. De korte pausene kan du bruke som en
belønning for å ha vært effektiv, og pauser kan du gjerne bruke til å få unna små praktiske
gjøremål” (Wilhelmsen og Manger 2009:24).

Raskere lesehastighet

En av de vanligste årsakene til at tankene flyr avsted mens du leser er lav lesehastighet. Leser
du sakte får hjernen tid til å tenke på noe annet. Lesehastigheten måles i antall ord per minutt,
og på en skjønnlitterær tekst bør du ha en lesehastighet på over 300 ord i minuttet. Det kan
med andre ord være en ide å forsøke å øke lesehastigheten. Det er ikke umulig å klare 500 til
1000 ord i minuttet, selv når du leser faglitteratur. NB! Lesehastigheten må tilpasses
forholdene. Tekstens vanskelighetsgrad, diksjon og hvor våken og opplagt du føler deg, er
eksempler på forhold som innvirker på lesehastigheten din. Farten skal ikke være større enn at
du faktisk får med deg innholdet i det du leser. Stopp med jevne mellomrom og hør deg selv.
Det er en effektiv sjekk på at du har fått med deg innholdet i det du leser.

Avklar hva du må jobbe mer med

Du kan lese pensum og markere de kapitlene og avsnittene du føler du har forstått. Da snevrer
du inn og arbeider konsentrert med det som oppleves som mest komplisert (Bergeren,
Hvenekilde, Kristoffersen, Skivik, Søgaard, Tvedt Velmar og Aalberg 1996:51).

Bruk markeringspenn

Mange bruker markeringspenn på viktige begreper, ideer, poenger og setninger. Noen

opererer med egne fargesystemer, for eksempel gult på begreper og grønt for å framheve
viktige setninger. Dette kan være en god hjelp når du skal repetere pensum eller skrive en

19
oppgave. Da trenger du ikke å bruke særlig med tid på det som ikke er uthevet (det ikke fullt
så viktige) og det er lettere å finne tilbake til viktig informasjon. Imidlertid kan man lett havne
i ”gulingsfella”. Hvis du farger for mye blir det vanskelig å trekke ut essensen når du skal
repetere eller utarbeide en besvarelse.

Noter mens du leser

Ta notater underveis mens du leser. Notatene bør du skrive på egne ark. Fordelen med å ta
notater er den samme som å bruke markeringspenn. Du må tenke litt mer. Da trekkes du mer
aktivt inn i stoffet du jobber med fordi du er på let etter sentrale ideer, viktige poenger og
begreper - hva er det egentlig forfatteren ønsker å formidle? Da husker du bedre. Skriver du
notater får du skrivetrening i tillegg. Det bidrar til å gjøre deg raskere fortrolig med
anvendelsen av faglige begreper.

Skriv resymé

Du kan lese igjennom teksten for deretter å legge den vekk og skrive et eget resymé basert på
det du husker. Etterpå går du igjennom både teksten og resymeet på nytt og korrigerer. Til
slutt sitter du igjen med et sammendrag av teksten du har lest. Det kan være til uvurderlig
hjelp både til repetisjon og oppgaveskriving. Du kan avtale med medstudenter at dere skriver
resymé av ulike deler av pensum. Det effektiviserer lesingen ved at du jobber mer iherdig
fordi du vet andre skal lese det. Videre gir det et raskere overblikk over pensum og hva som
må prioriteres. Å lese igjennom et resymé andre har skrevet gir deg noen knagger som kan
være til god hjelp når du selv skal gå igjennom teksten.

Les igjennom notater og/eller resymeer jevnlig - gjerne før du sovner

Notater og resymeer har nok en tendens til å bli liggende mer eller mindre bortgjemt og glemt,
i alle fall fram til eksamen er nært forestående. Har du først tatt jobben med å skrive, bør du
utnytte materialet. Ha det lett tilgjengelig, for eksempel i en perm på skrivebordet ditt, og les
igjennom jevnlig. Det kan også være en ide å justere notatene etter hvert som oversikten over
pensum øker. Det kan for eksempel være i form av henvisninger til faglitteratur, egne
refleksjoner og utdypende presiseringer.

20
Skriver du notater og/eller resymé kan det være smart å ta en kort leseøkt rett før du sovner.

”Smarte studenter tar dagens siste repetisjonsøkt i sengen. Fordi: Det du leser like før
du sovner, har langt større sjanse for å bli overført til langtidshukommelsen enn det du
leser i en tilsvarende lang økt midt på dagen. Midt på dagen er det så mye som skjer
og så mange inntrykk som strømmer på. Det du gjennomgår før øynene lukkes for
natten, møter liten konkurranse fra andre inntrykk. Derfor er det smart å lese på
sengen. Men ikke så lenge. Fem minutter er nok. Og ikke nytt stoff. Bare notater og
lærebøker som allerede er gjennomgått. Det kan du lese med utbytte uansett hvor trøtt
du er” (Hatlem 2005:138).

2.8 Les kritisk!

Du skal ikkje tru det skrivne

og ikkje alt som er sagt.
Dåren har ofte tala
og mang ein vismann har tagt.
Olav H. Hauge (1946)5

Det er viktig at du har en viss kritisk distanse til det du leser. Hva er fakta? Hva er forfatterens
mening? Vi mennesker tolker virkeligheten, og kunnskap er ikke en fast størrelse. Kunnskap
kan forkastes, utvides og fornyes. Det at noe er sant eller riktig er mange ganger relativt. Når
noe er lært kan det være problematisk å innse at det faktisk er feil.

Vi kan ikke stole blindt på alt som er publisert. Bøker og artikler som er publisert i anerkjente
kanaler har gjennomgått en kvalitetsmessig vurdering. Likevel kan bøkene eller artiklene
være foreldet fordi forskningen har kommet fram til nye resultater. Derfor er det lurt å
kontrollere årstallet opplysningene stammer fra - for eksempel hvilket årstall er statistikken
det refereres til i teksten hentet i fra? Når er boka man holder i hendene utgitt, og er dette den
nyeste utgaven? Vær oppmerksom på at ulike forskere/forfattere ofte vil ha forskjellig
tilnærming til samme sak. Forskningsresultater gjengitt i media bør man også være kritisk til6.

Internett er en uvurderlig kilde for informasjon. Men på nettet kan alle publisere, uten at det er
noen form for kontroll med innholdet. Av den grunn, selv om man som oftest aktivt må søke

5
Denne teksten er hentet fra diktet ”Du skal ikkje tru”, fra Glør i oska (1946).
6
”Forskningsresultater blir ofte gjengitt ganske ukritisk i aviser og tidsskrifter. Men husk at forskning ofte er
sponset av bedrifter eller andre som ønsker et bestemt resultat. Hvis forskerne ikke får det ønskede resultat, er
det vanlig å endre på spørsmålene i spørreskjema, eller på andre måter å manipulere innhentingen av data, slik at
man får de resultater oppdragsgiver betaler for. Derfor er det smart å bruke flere kilder, og å være kritisk til
kildene” (Hatlem 2005:74).

21
etter det, finnes det mye informasjon på nettet av tvilsom karakter. Det betyr at man må være
ekstra oppmerksom. Noen spørsmål det kan være lurt å stille seg er:

Hvem er kilden til informasjonen?

Er dette en troverdig kilde?
Er dette en kilde med et sterk farget syn?
Hva er motivet for informasjonen - er det for eksempel opplysning eller reklame?
Kan kilden kontaktes?
Hvordan er språkbruken?

I enkelte tilfeller kan det være ganske vanskelig å avgjøre påliteligheten til nettstedene. For
eksempel kan nettsteder se både vitenskapelige og profesjonelle ut uten å være det de utgir
seg for. Følgende kan illustrere nødvendigheten av å være kritisk også til nettkilder:

”La oss for eksempel tenke oss at jeg føler at jeg har fått en åpenbaring fra Gud som
forteller at jeg må starte min egen menighet, først og fremst for å bekjempe Den
norske Kirke, som åpenbaringen forteller meg er det samme som antikrist. Jeg lager
selvsagt min egen hjemmeside og skriver side opp og side ned for å fortelle verden at
Den norske Kirke er Antikrist. Hvis du er religionslærer og ber elevene søke etter
informasjon om Den norske Kirke på Internett, vil de sannsynligvis få min webside
som ett av treffene. Det er derfor nødvendig hele tida å være ytterst kritisk til det en
finner på Internett og alltid spørre hvem som har produsert informasjonen. Men dette
bør vi ikke se som et problem, men som en fantastisk mulighet til å lære elevene
kildekritikk” (Bentsen 1999:131).

2.9 Begynn å les - nå!

Kom i gang! Jo før jo bedre. Tilegnelse av fagstoff tar tid, så ikke utsett det til eksamen er
nært forestående. Strengt tatt spiller det sjelden noen rolle i hvilken rekkefølge du leser
pensum. Det som betyr noe er at du faktisk leser det. Tenk på hvorfor du begynte på studiet.
Det er vel fordi du tror det er givende, lærerikt og nyttig? Noen leser pensum etter hvordan
det er oppført i pensumlista. Andre leser etter lystprinsippet. Det finnes ingen fasit på hvilken
metode som er best. Det som fungerer godt for en gjør ikke nødvendigvis det for en annen. La
gjerne dine interesser styre lesingen i starten. Det er ingen grunn til å nøle. Begynn å les - nå!

22
 2.10 Avrunding

En rekke tiltak kan bidra til å gjøre studiehverdagen mer effektiv. Det er lurt å jobbe aktivt
med å strukturere hverdagen slik at det blir satt av tid til studiearbeidet. Betydningen av gode
arbeidsvaner kan vanskelig undervurderes. I tillegg er det smart å jobbe med å tilegne seg og
kultivere egne læringsstrategier. Gode arbeidsvaner og effektiv studiemetodikk er
tidsbesparende. Det gjør det enklere å få rom til avbrekk og spontanitet med god samvittighet.
I neste kapittel vil du få tips og råd om hvordan du får mest mulig nytte av å være tilstede i
undervisningen.

23
3. Effektiv i undervisningen

3.1 Introduksjon

Vær forberedt når du møter opp til undervisningen. Lær deg notatteknikk og vær bevisst på
hvorfor du tar notater. Det er også smart å utnytte tiden til å snakke med andre studenter og
utveksle erfaringer, samt å knytte sosiale bånd.

3.2 Vær forberedt

Det lønner seg nesten alltid å delta i undervisningen. Imidlertid bør du være forberedt. Les
igjennom aktuelt pensum. Du kan eventuelt også lage et stikkordskart7 ut i fra din
gjennomgang av pensum, og det du vet fra tidligere om temaene. Stikkorskartet kan du ta med
deg til undervisningen. Undervisningsforberedelsen gir deg innsikt i temaene som blir
behandlet. Du vet hva du synes er greit, og hva du opplever som uklart og innfløkt. Da kan du
være ekstra oppmerksom når de vanskelige, gi beskjed hvis du synes foreleseren går for fort
fram, emnene tas opp i undervisningen. Du er mentalt forberedt og det bidrar til effektiv
læring.

3.3 Ta notater

Enkelte hevder de får med seg mest ved å konsentrere seg om å høre på hva som blir sagt,
uten å ta notater. Det fungerer nok for noen. Jeg tror de fleste har størst utbytte av å notere i
undervisningen. Imidlertid er det en del studenter som ikke har noen klar oppfatning av
hvorfor de noterer. Skal du opparbeide deg en god notatteknikk må du ha klart for deg hvorfor
du vil notere, og hva du skal notere. Selv om du kanskje skulle ønske det var mulig, kan du
ikke notere alt. Du må lære deg å skille det vesentlige fra det som ikke er fullt så vesentlig.
Har du brukt litt tid på å sette deg inn i det som skal tas opp i undervisningen på forhånd, er
det betydelig enklere å se hva som er det mest sentrale stoffet.

7
Et stikkordskart kan du lage etter å ha kikket på stoffet som skal gjennomgås eller du kan lage det på grunnlag
av det du kan om emnet fra før. Med et slikt oppsett er det lettere å rette fokuset mot det som blir formidlet og
sette utfyllende stikkord der du føler du har behov for det. Dette er en god læringssituasjon fordi du har tenkt
igjennom stoffet på forhånd og kan knytte det nye til det du allerede er fortrolig med (Larsen 1994:46).

24
Det er flere grunner til at du skal ta notater fra undervisningen:

Du forholder deg mer aktivt til det som formidles

Du konsentrerer deg bedre
Du får lettere med deg detaljer
Du får bedre oversikt
Repetisjonen blir enklere
Det er enklere å bearbeide stoffet så det blir din kunnskap

Du bør i størst mulig grad bruke egne formuleringer framfor å skrive ordrett ned det som blir
formidlet. Du lærer nemlig bedre ved å omformulere til egne ord og uttrykk. Du lærer mer
fordi du lytter aktivt og konsentrerer deg når du må skille ut det viktigste av det som blir sagt
før du formulerer notatene dine. Læringen fremmes også hvis du tar med egne assosiasjoner
og tanker som dukker opp mens du noterer.

3.4 Noter stikkord

Mange studenter vil ha med absolutt alt, og noterer så mye som mulig. Ofte er notatene
fullstendige og ufullstendige setninger, nedskrevet mest mulig ordrett ut i fra det som ble sagt.
Dette er en utmattende notatform. Du er som regel konstant på etterskudd, og det er slett ikke
sikkert at det er det vesentlige du får skrevet ned. Det er verdt å merke seg at det ikke
nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom notatmengden og det du tilegner deg av
stoffet. ”En undersøkelse viste at studentene faktisk fikk mindre med seg, jo mer de noterte!
Jo mer du skriver, jo lettere drukner du i detaljer” (Bergersen m fl 1996:55).

Notater8 fra undervisning bør fortrinnsvis være i stikkordsform. Stikkord (ikke vær redd for
forkortelser) er mye raskere å skrive ned. Noterer du stikkord reduserer du sjansen for at du
går glipp av neste poeng mens du skriver ned det første. Omformulerer du det som blir sagt og
leter etter nøkkelord, er det enklere å transformere stoffet til din kunnskap. Notatbunken blir
også mindre voluminøs, og da blir det mer oversiktelig og lettere å organisere.

8
Det er lurt å datere og paginere forelesningsnotatene. Det hjelper deg med å holde orden.

25
Sett av godt med plass på arkene når du skal ta notater. Det dukker ofte opp tanker og
assosiasjoner underveis og da er det fint å ha plass til å skrive det ned. En måte å gjøre dette
på er å dele arket omtrent på midten. På den ene siden noterer du stikkordene. På den andre
siden kan du være mer utfyllende med egne tanker, assosiasjoner og refleksjoner (se under).

Notatark9

Notater - stikkord Egne assosiasjoner, kommentarer og

refleksjoner
BAKKEBYRÅKRAT Begrepet bakkebyråkrat - Lipsky (1980)
Rollekonflikt Samhandling ansikt til ansikt er sentralt; annet
Skjønn møte med bruker enn ved å lese saksmappe
Brukers tjenesteopplevelse Kommunikasjonsferdigheter er avgjørende
Førstelinja i NAV

3.5 Tankekart

En annen relativt velkjent notatmetode er tankekart, eller med engelsk betegnelse: mind-maps.
Et tankekart er kort fortalt et kart over de vesentligste momentene innenfor et tema. På dette
kartet kan du tegne forbindelser mellom momentene. I korthet går denne metoden ut på at du
bruker et stort ark, gjerne i A3 format, og legger arket ned foran deg med langsiden ned slik at
kortsidene kommer til høyre og venstre for deg. Du skriver temaet midt på arket. I løpet av
undervisningen fyller du ut med sentrale momenter, poenger og andre forhold som er relevant
for temaet. Det kreves nok litt trening for å bli fortrolig med denne måten å notere på siden
den er uvant for de fleste, men øvelse gjør mester. Det er verdt å bemerke at denne metoden i
manges øyne er ypperlig til repetisjon og eksamensforberedelse.

En av fordelene med å bruke tankekart er at denne metoden krever at du jobber med å

omformulere til eget språk. Plassen på arket er ikke ubegrenset, så du må tenke igjennom hva
du skal ha med. Dette trener deg i å skille ut det vesentligste. Når du tegner forbindelseslinjer
mellom de ulike momentene du har med i tankekartet ditt bidrar det til at du ser
sammenhenger. Hvilke begivenheter inntraff først? Hva førte det til? Tankekart gjør det

9
Eksemplet er laget for å illustrere.

26
 lettere å få overblikk og se helheten. Mange synes også det er lettere å huske noe visuelt
framfor ren tekst. Nedenfor er det et eksempel på hvordan et enkelt tankekart kan se ut.

Tankekart

- Stridsmobbing

- Rovmobbing

Hva er mobbing?
Hvorfor mobbing? Prosess
* Arbeidsmiljøperspektivet
* Syndebukkperspektivet Tema:
* Personlighetsperspektivet
* Kulturperspektivet
Mobbing i
arbeidslivet

Rollekonflikter
Omfang av mobbing i arbeidslivet – 5 %.
Menn overrepresentert blant dem som
anklages for mobbing
Statsminister Bondevik
kampanje mot mobbing i
nyttårstalen 31.12.2003.
Partene i arbeidslivet:
Jobbing uten mobbing

2006: Ny arbeidsmiljølov
Konsekvenser av mobbing:
Individuelle konsekvenser
Organisatoriske konsekvenser
Samfunnsmessige konsekvenser

3.6 Bearbeid notatene dine

Uansett hvordan du noterer så er det viktig å bearbeide notatene i etterkant av undervisningen.

Du bør gjøre det så raskt som mulig, helst rett etter undervisningen, mens du ennå har det som
ble gjennomgått noenlunde friskt i minnet. Renskriv notatene og fyll ut med egne
betraktninger og kommentarer. Skriv gjerne inn litteraturreferanser. Eksempler som kan
tilknyttes stoffet er det lurt å ta med. Det kan være smart å la det være igjen plass til å skrive
inn ytterligere utdypninger og presiseringer senere. Nedenfor finner du et eksempel på
hvordan du kan videreutvikle og utdype tankekartet ditt til mer fullstendig tekst.

27
 Strukturering av forelesningsnotat10

Mobbing i arbeidslivet: Omtrent 5 % av norske arbeidstakere rammes av mobbing. Mobbingen rammer kvinner
Omfang av mobbing i og menn, ledere og ansatte innen alle yrkesgrupper. Konsekvensene for de individene
arbeidslivet: som rammes er alvorlige. Imidlertid har dette betydelige konsekvenser også på
organisatorisk- og samfunnsmessig nivå.

Definisjon: En definisjon av mobbebegrepet finner vi hos Einarsen, Hoel og Nielsen (2005:10) som
skriver: ” Mobbing forekommer når en person over lengre tid føler seg utsatt for negativ
behandling av en eller flere personer på en slik måte han eller hun ikke klarer å forsvare
seg mot disse handlingene. Mobbing dreier seg altså ikke om enkeltstående
konfliktsituasjoner på jobben, men om vedvarende utilbørlig og krenkende atferd mot ett
eller flere individer som reelt eller opplevd er underlegne i situasjonen”.

Partene i arbeidslivet - Jobbing Nasjonal satsing mot mobbing i perioden 2005-2007, initiert av daværende statsminister
uten mobbing: Kjell Magne Bondevik (KrF) sin nyttårstale 31.12.2003. I 2006 trådte en ny
arbeidsmiljølov i kraft, hvor det også uttrykkes forbud mot å tie dersom man vet om eller
er vitne til trakassering.

Hvordan mobbes det? Mobbing foregår på flere ulike måter. Mobbingen kan være direkte, eksempelvis i form
av utskjelning. Den kan være indirekte, som for eksempel ved at man ikke tar kontakt
eller holder tilbake informasjon.

Prosess: Mobbing er ofte en prosess. Opphavet til mobbingen kan være uenighet om en sak som
Stridsmobbing: har eskalert. Dette kalles gjerne stridsmobbing, mens situasjoner der den som rammes
Rovmobbing: tilfeldigvis befinner seg kalles rovmobbing.

Rollekonflikter: Det virker å være en fellesnevner at arbeidsmiljøer med mobbeproblematikk opplever

rollekonflikter, med andre ord at det er mangelfull avklaring av krav og forventninger
tilknyttet rollene.
Perspektiver på mobbing i
arbeidslivet: Arbeidsmiljøperspektivet og personlighetsperspektivet er to mulige innfallsvinkler.

10
Gjør for ordens skyld oppmerksom på at tankekartet og eksempelet på å strukturere et forelesningsnotat er
laget til illustrasjonsformål. Kilder: Einarsen, Hoel og Nielsen (2005) og Einarsen, Glasøe og Nielsen (2008).

28
 3.7 Sørg for å ha en backup!

Altfor mange studenter slurver med å ta backup av arbeidet sitt. Husk at uheldige
omstendigheter også kan ramme deg. Harddisken din kan gå i stykker, du kan slette filer ved
et uhell og du kan bli utsatt for tyveri. Derfor må du sikre arbeidet som du har på pc`n og ha
en backup11 (for eksempel en ekstern harddisk). Det er ikke ålreit å miste notater for mange
uker eller innleveringsoppgaven, som du kanskje har jobbet med et halvt år.

3.8 Snakk med medstudenter

Det er hyggelig å ha noen å prate med. Det gjelder også når du er til stede i undervisningen.
Ta initiativ til en prat, inviter til samarbeid og opprett kontakt med medstudenter. I tillegg til å
etablere sosiale kontakter er det en kilde til mye nyttig informasjon og kunnskap. Det er
utvilsomt en god del å lære av likesinnede og av å diskutere og argumentere. Diskusjon og
erfaringsutveksling med medstudenter vil blant annet gi deg muligheten til å se andre
innfallsvinkler til områder du er opptatt av. Dialog med medstudenter, og kanskje også
forelesere, vil være med på å gi deg et større kunnskapstilfang.

3.9 Avrunding

I de aller fleste tilfeller lønner det seg å følge undervisningen. Her har det blitt presentert tips
og råd med tanke på å få et godt utbytte av å delta i undervisningen. Det er blant annet viktig å
være forberedt og det er lurt å tilegne seg en god notatteknikk. I tillegg til det sosiale kan
kontakt med medstudenter gi verdifull innsikt og kunnskap. I neste kapittel blir det sagt litt
om å delta i kollokviegruppe.

11
Jeg har opplevd å bli frastjålet pc`n mens jeg satt på toget, og vet av erfaring hvor viktig det faktisk er å ha en
oppdatert sikkerhetskopi når slikt skjer (jeg hadde lagret det viktigste innholdet i pc`n på en minnepinne).

29
4. Kollokviegruppe

4.1 Introduksjon

Medstudenter er en viktig læringskilde, og det er mange gode grunner til å etablere

kollokviegrupper. Blant annet vil du rimeligvis lære både mer og raskere hvis du er med i en
gruppe med medstudenter. For å sikre et vedvarende godt samarbeid kan det være lurt å
diskutere forhold som arbeidsstil og målsettinger, samt organiseringen av gruppearbeidet.

4.2 Sammensetning av kollokviegruppe

Kollokviegrupper kan settes sammen på forskjellig vis. Det finnes tre hovedmåter:

1. Tilfeldig - som ved loddtrekning eller etter alfabetet

2. Undervisningsansvarlig bestemmer hvem som skal delta i hvilken gruppe
3. Studentstyrt samarbeid basert på person eller tema

Kombinasjoner av disse måtene er også en mulighet. Å jobbe i kollokviegruppe er utbredt i

utdanningssammenheng. Kollokviegrupper på høgskoler og universiteter dannes ofte ved at
studentene selv tar initiativ overfor hverandre.

4.3 Fordeler med kollokviegruppe

Generelt kan det å jobbe sammen i grupper være en god ramme for læring. Det gir en viss
trygghet, forutsigbarhet og man etablerer ofte en tilhørighet i gruppefellesskapet. Det
innvirker på læringsutbyttet. ”Gruppemedlemmenes trygghet og gjensidige respekt henger
nært sammen med det de får til faglig” (Koritzinsky 2002:163). Ved å delta i gruppe vil du få
flere synsvinkler på temaene og problemstillingene du jobber med. Du får øvelse i
informasjonsinnhenting, informasjonsbearbeidelse og presentasjon for medstudenter. Det er
også en arena hvor blant annet diskusjonskunst, samarbeidsegenskaper, kompromissevnene,
toleranse og veiledningsferdigheter kan prøves ut og videreutvikles. Engasjerer du deg i en
kollokviegruppe er det presumptivt du også tilegner deg en mer dyptgående forståelse for
gruppearbeid som sosialt fenomen.

30
 4.4 Ulemper med kollokviegruppe

Det kan også rettes innvendinger mot å jobbe i kollokviegruppe. Vi er alle forskjellige, og det
samme gjelder oppfattelsen av for eksempel arbeidsstil og målsettinger. Det kan bidra til en
del rot, særlig hvis roller, arbeidsoppgaver og målsettinger er diffuse. Når flere går sammen
og etablerer en kollokviegruppe kan det også oppstå interessemotsetninger, uheldig
alliansebygging eller at noen blir for dominerende eller for passive. Det skjer fra tid til annen
at gruppemedlemmer opptrer som gratispassasjerer, noe som nesten alltid er med på å forsure
samarbeidsklimaet. En måte å håndtere dette på er å lage avtaler, der man også blir enige om
konsekvensene av å snike seg unna. Enkelte ganger må man dessverre bare innse at
kollokviegruppa rett og slett ikke fungerer. Det kan være en rekke årsaker til det, og for de
fleste vil det oppleves ubekvemt og vanskelig. Opplever en å havne i en kollokviegruppe som
ikke fungerer må trøsten være at man faktisk kan lære en god del, for eksempel om
konflikthåndtering, utholdenhet og evne til å tåle frustrasjoner, av denne typen erfaringer
også.

4.5 Organisering av kollokviegruppe

Det er lurt å velge en gruppeleder, spesielt hvis det er mange med i gruppen (flere enn seks
deltakere). I løpet av et semester er det som oftest flere oppgaver som skal utarbeides og det
er viktig at det er en viss formalisering. Jobben som gruppeleder kan gjerne gå på omgang i
løpet av semesteret. Sørg også for at noen er ansvarlig for at det skrives referat over hva
gruppa bestemmer angående for eksempel arbeidsfordeling, frister og møtetidspunkter.
Referatskrivingen kan med fordel gå på omgang. Da får alle gruppemedlemmene
skrivetrening.

4.6 Samarbeid i kollokviegruppe

Å samarbeide innebærer å gjøre noe i fellesskap. Det er viktig å ha et bevisst forhold til
faktorer som kulturell bakgrunn, personlighet, livserfaring og at virkelighetsperspektivene er
forskjellige når man skal gjøre noe sammen. Ikke vær redd for å dele kunnskapen din med de
andre deltakerne i kollokviegruppa. Tar du initiativ, og viser vilje til kunnskapsdeling og
erfaringsutveksling legger du opp til et positivt læringsklima. Da vil tilbakespillene fra de

31
andre gruppemedlemmene sannsynligvis bli konstruktive. Husk at i en kollokviegruppe skal
man ikke først og fremst briljere ene og alene, men heller forsøke å gjøre hverandre gode.

Vær oppmerksom så ikke bare noen utvalgte har kommandoen i gruppa. Husk at alle har noe
å bidra med. Sørg for å tilrettelegge slik at alle får mulighet til å komme til ordet. Dette er
spesielt viktig hvis det er mange med i gruppa (flere enn 6 personer). Det kan for eksempel
gjøres ved at man starter møtene med å ta en runde rundt bordet. Da får alle en sjanse til å si
noe. Når andre snakker skal man opptre respektfullt. Alle er ikke like fortrolige med å
artikulere seg overfor tilhørere. Det gjelder spesielt i begynnelsen. Vis interesse,
oppmerksomhet og lytt12 aktivt når andre har ordet. Husk at lytting krever aktivitet fra lytters
side. Du må formidle at du er med, og faktisk hører etter hva som blir sagt.

Avslutningsvis vil jeg vise til 10 gruppearbeidsregler som kan fungere som en rettesnor for
deltakelse i en kollokviegruppe:

1. Tenk før du kommer

- forberede deg må du gjøre selv
2. Snakk deg inn i tide
- si noe første gang
3. Spør når du lurer
- de andre lurer også
4. Hold deg ikke tilbake
- du er ikke dum selv om du føler deg slik
5. Hjelp andre i gang
- spør den som vil si noe - enhver kan trenge et puff
6. Snu i tide
- det er ingen skam å skifte standpunkt
7. Hold sammen også ved uenighet
- poenget er ikke konkurranse, men drøfting
8. Lytt til de andre
- det uklart sagte er ikke alltid uklart tenkt

12
God lytteatferd kjennetegnes blant annet av at den som snakker får tid til å prate ferdig, den som lytter skal
lytte uten å avbryte, den som lytter skal ikke sitte og tenke på det en selv skal si og det er lov til å ta pauser
innimellom.

32
 9. Legg ikke ut på lange monologer
- i en gruppe bør man dele på ordet
10. Diskuter i gruppa – ikke utenfor
- gjør gruppen til mer enn bare enn faglig læringsprosess
(etter Larsen 1994:106)

4.7 Avrunding

Medstudenter er en vesentlig læringskilde. Prøv å utnytte dette ved å bli et aktivt medlem i
kollokviegruppa. Du vil mest sannsynlig lære mye, både faglig og sosialt. Det hender fra tid
til annen at det oppstår uoverensstemmelser. Risikoen for konflikt kan reduseres ved at man
snakker sammen i forkant om forhold som for eksempel ambisjonsnivå og arbeidsstruktur.
Føler man at det er et veldig stort sprik, kan det være en ide å innlede samarbeid med noen
andre.

33
5. Veien videre

5.1 Din innstilling og innsats er fundamentet

Å bli en god student krever motivasjon og selvdisiplin. Uten dette vil det gå tregt med
studiene. God læring betinger gode arbeidsvaner. Effektiv studieteknikk hjelper deg med å få
gjort det arbeidet du skal. Imidlertid er du nødt til å øve. Du kan ikke lese deg til en god
studieteknikk, men tilegner du deg god studieteknikk kan den effektive studietiden kuttes
betraktelig, samtidig som resultatene sannsynligvis forbedres. Derfor er det lurt å jobbe med
studieteknikken, samt å komme i gang med studiearbeidet så raskt som mulig. Nedenfor
finner du 11 gode råd og tips for å få en god start på studiet.
Lykke til - med hele studiet!

11 gode råd og tips for å få en god start på studiet13

1. Lær deg studiemetodikk! Det vil spare deg tid og frustrasjoner.

2. Gjør deg kjent med hva som forventes av deg som student!
3. Sett deg realistiske mål!
4. Spør! Vær ikke redd for å spørre, du er ikke alene om å være ukjent med den
akademiske terminologien.
5. Bruk flere læringsarenaer, det utvidede klasserom. Bruk grupper/kollokvier,
studiestedets ressurser, bibliotek, internett, tv, film, kino etc. Det vil gjøre studiet mer
variert, spennende og morsomt.
6. Stol på deg selv og lytt til andre! Ikke tro at alle andre er mer vellykket enn deg. Selv
de tilsynelatende mest vellykkede har sine problemer å stri med.
7. Skaff deg friminutter i livet! Skill studier og fritid. Du skal nyte livet som student! For
å kunne prestere er det viktig at du innimellom gjør noe annet og slapper av. Du
trenger ikke å ha dårlig samvittighet for det. Ingen er tjent med at du arbeider livet av
deg.
8. Vær sosial! Skaff deg bekjentskaper blant medstudenter. Det kan gi deg både faglige
og sosiale kunnskaper.

13
Disse rådene og tipsene har jeg ”stjålet” fra Garsjø (2005:71).

34
9. Krev din rett! Utdanningsstedene er ikke alltid like flinke til å informere om dine
rettigheter. Skaff deg oversikt over regler for karakterer, fravær, eksamen,
oppmelding.
10. Lev variert! Hold deg i form! Ved å oppsøke treningssentre og idrettslag kan du holde
deg i form og treffe nye mennesker.
11. Søk hjelp i tide! Har du problemer, så be om hjelp og ikke vent til du blir helt nedkjørt.
Jo før du ber om hjelp, desto lettere er det å få deg på rett spor igjen. Vær åpen om
problemene, det er ikke en svakhet å innrømme at en har det vanskelig, snarere tvert
imot.

35
 Kilder

Bentsen, Jan Steinar 1999: Internett for samfunnsfagene. Ad Notam Gyldendal, Oslo.
Bergan, Inge 1986: Lær bedre. Praktiske øvinger i studieteknikk. NKI-forlaget.
Bergersen, Oddfrid, Audun Hvenekilde, Trond K. O. Kristoffersen, Hans Morten Skivik,
Lene Søgaard, Vigdis Tvedt, Siv-Iren Velmar og Therese Aalberg 1996: Har du lyst –
får du laud! Universitetsforlaget, Oslo.
Einarsen, Ståle, Helge Hoel og Morten Birkeland Nielsen 2005: Mobbing i arbeidslivet.
Nettressurs tilgjengelig for alle: https://bora.uib.no [Lest 08.02.2010]
Einarsen, Ståle, Lars Glasøe og Morten Birkeland Nielsen: ”Mobbing i arbeidslivet: En
litteraturoversikt”. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol. 45, nummer 3, 2008,
side 308-317.
Flyum, Karl H.: ”5:AM skrivepedagogisk verksted”. Universitet i Oslo, 2003.
Garsjø, Olav 2005: Studiemetodikk og oppgaveskriving. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo.
Hatlem, Ragnar 1988: Studieteknikk. Universitetsforlaget, Oslo.
Hatlem, Ragnar 2002: Konsentrasjon - praktiske tips. Høyskoleforlaget, Kristiansand.
Hatlem, Ragnar 2005: ABC for smartere studier. Isis forlag – Hatlem Studiekonsult as,
Greåker.
Hauge, Olav H. 1980: Dikt i samling. Noregs Boklag, Oslo.
Jarløv, Thomas og Peter Kjærsgaard 1996: Lær å huske. Bonniers Specialmagasiner A/S,
København.
Koritzinsky, Theo 2002: Samfunnskunnskap - fagdidaktisk innføring. Universitetsforlaget,
Oslo.
Landsend, Merete: ”Bestå eksamen med glans”. Dagbladet, 10.11.2008
Larsen, Rolf-Petter 1994: Praktisk studieteknikk. Fagbokforlaget, Bergen.
Lipsky, Michael 1980: Street-Level Bureaucracy. Russell Sage Foudation, New York.
Nerheim, Janne: ”Krisehjelp før eksamenstida”. Dagbladet, 06.11.2006
Ringom, Bjørn 1998: Lær å lære - for bedre konsentrasjon, forståelse og hukommelse.
Ringom-Instituttet, Lyngør.
St. meld. 27 2000-2001: Gjør din plikt - krev din rett.
Ugland, Ellen 1996: Å lykkes med muntlig eksamen. NKS-Forlaget.
Vetlesen, Arne Johan 2009: ”Total kapitalisme”. Klassekampen, 01.12.2009
Wilhelmsen, Lars Skjold og Terje Manger 2009: Effektiv læring. Fagbokforlaget, Bergen.

36
 Nettkilder

www.ntnu.no/studentservice/studieveiledning/studieteknikk/ [Lest 12.03.10]

www.ordtak.no/index.php?emne=Lese [Lest 18.05.10]
www.studenttorget.no [Lest 24.03.10]
www.studieguiden.no [Lest 15.03.10]
www.utdanningsmagasinet.no [Lest 12.03.10]

37
Vedlegg 1:

Arbeidsvaner

Å innarbeide gode arbeidsvaner er helt avgjørende for å få et godt utbytte at studiene. Noen
spørsmål som kan bidra til å kartlegge arbeidsvanene dine:

Følger du undervisningen?
Har du en fast studieplass?
Arbeider du etter en plan du har satt opp på forhånd?
Jobber du med studier mens du ser på tv, hører på radio eller har plugget proppene til
Mp3 spilleren i øret?
Klarer du å legge vegg mobiltelefonen og la være å sjekke sms mens du arbeider med
studiene?
Bruker du tid på sosiale medier som Facebook eller til å surfe mer eller mindre målløst
på nettet når du egentlig skal jobbe med studiene?
Gir du noen gang beskjed til de rundt deg at du trenger ro?
Forekommer det at for eksempel oppvask eller husvask oppleves veldig viktig å få
unnagjort når du egentlig skal jobbe med studiene?
Hender det at du begynner å tenke på andre ting mens du leser?
Understreker du poenger, begreper og/eller tar notater underveis?
Sjekker du opp begreper du ikke forstår?
Skriver du sammendrag av det du har lest?
Samler du notater/sammendrag på ett sted - for eksempel i en ringperm?
Tar du noen gang fram notatene/sammendragene og leser igjennom?
Bruker du biblioteket?
Leser du mer av faglig stoff enn den oppgitte pensumlitteraturen?
Leser du fagtidskrifter eller fagblader som er relevante for studiene dine?
Tar du vare på relevant stoff du kommer over i aviser, fagblader, tidsskrifter eller på
internett for å supplere notatene dine?
Hører du deg selv?
Samarbeider du med andre, og føler du i så tilfelle at det er et fruktbart samarbeide?

38
Dette er på ingen måte å betrakte som en komplett sjekkliste. Men stiller du deg disse
spørsmålene vil det bidra til at du får bedre innsikt i arbeidsvanene dine. Å endre vel
innarbeidede arbeidsmåter kan være en utfordring. Det er imidlertid du som må ta jobben med
å endre vanene hvis du finner ut at det er påkrevd.

39
 Vedlegg 2:

Karakterskalaen

I 2003 innførte norske universiteter og høgskoler det felles europeiske karaktersystemet ECTS
(European Credit Transfer System)14 med bokstavkarakterer fra A til F. A er beste karakter, E
er dårligste ståkarakter og F er ikke bestått. Det er også mulig å bruke bestått/ikke bestått som
karakterangivelse. Rammen for et fullt studieår i henhold til ECTS-systemet er 60
studiepoeng.

Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

A Fremragende
B Meget god
C God
D Nokså god
E Tilstrekkelig
F Ikke bestått
Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad
av selvstendighet.
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god
vurderingsevne og selvstendighet.
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste
områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og
selvstendighet på de viktigste områdene.
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og
selvstendighet.
Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men
heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og
selvstendighet.
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige
minimumskravene. Kandidaten viser både manglende
vurderingsevne og selvstendighet.

14
ECTS (European Credit Transfer System) er et system som er utviklet gjennom EUs Erasmus- og
Sokratesprogram for oversetting og overføring av vekttall og karakterer.

40
 Statistisk normalfordeling

Statistisk normalfordeling ble innført ved universiteter og høgskoler etter kvalitetsreformen i

2003. Myndighetene anbefalte universitetene og høgskolene å bruke et system der karakterene
statistisk sett fordeles slik: A (10 %), B (25 %), C (30 %), D (25 %), E (10 %). Statistisk
normalfordeling skal ikke brukes innenfor ett emne, innenfor ett fag, innenfor ett semester
eller innenfor ett studiested. Fordelingen skal framkomme over tid på landsbasis.

41
42