Translator: Astrid Kristoffersen

Reviewer: Marleen Laschet

¿Hablas español? Parlez-vous français?

你会说中文吗？

Hvis du svarte "sí", "oui" eller "会"

og du ser på dette på engelsk,

er sjansen stor for at du er en del av

verdens flerspråklige flertall.

I tillegg til at det gjør det

lettere å reise

eller å se på filmer uten undertekster,

så betyr det å kunne to eller flere språk

at hjernen

faktisk kan se ut og fungere annerledes

hos deg enn hos dine enspråklige venner.

Så hva betyr det egentlig

å kunne et språk?

Språkevne måles vanligvis

ved to aktive deler: muntlig og skriftlig,

og to passive deler:
lytting og lesing.

Mens en likevektig tospråklig person

nærmest har like evner i begge språk,

bruker de fleste tospråklige i verden

språkene sine

i ulike omfang.

Avhengig av situasjonen til hver enkelt

og hvordan de lærte hvert språk

kan de bli kategorisert

i tre uilke typer.

For eksempel har vi Gabriella.

Familien hennes immigrerer til USA

fra Peru når hun er to år gammel.

Som simultan tospråklig

utvikler Gabriella to språklige

koder samtidig,

med ett sett konsepter

når hun lærer både engelsk og spansk

mens hun begynner å forstå

verden rundt seg.

Tenåringsbroren hennes derimot,

er kanskje en suksessiv tospråklig,

som har to sett konsepter,

han lærer engelsk på skolen

og fortsetter å snakke spansk

hjemme og med venner.

Gabriellas foreldre er mest sannsynlig

"sen-suksessive" tospråklige

som lærer et andrespråk

ved å filtrere det gjennom

deres førstespråk.

Fordi alle typer tospråklige

kan bli dyktige språkbrukere

til tross for aksent og uttale,

er ikke alltid forskjellen

synlig for alle.

Men den teknologiske framgangen

i nevroradiologi

har gitt nevrolingvister et innblikk

i hvordan spesifikke språklæringsaspekter

påvirker den tospråklige hjernen.

Vi vet godt at venstre hjernehalvdel

er mer dominant

og analytisk i logiske prosesser,

mens høyre hjernehalvdel er mer aktiv

i følelsesmessige og sosiale prosesser.

Men det vises i forskjellige grader,

og er ikke absolutt.

Det faktum at språk omfatter

begge funksjonene

mens lateralisering
utvikles gradvis med alderen,

har ført til kritisk periode-hypotesen.

Ifølge denne teorien

lærer barn språk lettere

fordi plastisiteten til

en hjerne under utvikling

lar dem bruke begge hjernehalvdeler

i språklæring,

mens språkevnen har blitt lateralisert

i én hjernehalvdel hos voksne,

vanligvis i venstre.

Om dette er sant, kan det å lære språk

i barndommen gjøre

at du har en mer helhetlig tilnærming til

språks sosiale, følelsesmessige kontekst.

På den andre side har nyere forskning vist

at folk som lærer et andrespråk

i voksen alder

har en mindre følelsesinvestering

og en mer rasjonell tilnærming

når man håndterer problemer

på andrespråket

i forhold til på morsmålet.

Uten hensyn til når

du lærer et nytt språk

gir det å være flerspråklig mange

fordeler for hjernen.

Noen av disse er synlige,

som høyere tetthet av den grå substansen

som består av mesteparten av hjernens

nevroner og synapser,

og mer aktivitet i noen områder

når man bruker andrespråket.

Treningen en tospråklig hjerne

gjør gjennom livet

kan også bremse sykdommer

som Alzheimer og demens

med så mye som fem år.

Nå virker kanskje
tospråklighets kognitive fordeler
helt innlysende,

men før ville det ha overrasket eksperter.

Før 1960-tallet var tospråklighet

ansett som et handikapp,

som sakket barnets utvikling

fordi de brukte for mye energi

på å skille mellom språkene,

et syn som kom fram i mangelfulle studier.

Mens en nyere studie viste

at reaksjonstid og feil øker

for noen tospråklige elever

i flerspråklige tester,

viste den også at den innsatsen

og oppmerksomheten

det krevde å skifte språk,

utløste mer aktivitet i

og potensielt styrket
den dorsolaterale fremre pannelappen.

Det er den delen av hjernen

som spiller en stor rolle

i utøvende funksjoner, problemløsning,

å veksle mellom oppgaver

og å fokusere på å filtrere ut
irrelevant informasjon.

Det å være tospråklig gjør deg

kanskje ikke smartere,

men det gjør hjernen sunnere,

mer kompleks og mer aktiv,

og selv om du ikke var så heldig

å lære et andrespråk som barn,

er det aldri for sent

å gjøre deg selv en tjeneste

og ta språksteget fra "Hallo"

Til "Hola", "Bonjour" eller "你好"

for når det kommer til hjernen,

kan bare en liten øvelse rekke langt.