Rør, transistor www.audioforum.

no

eller digitalt? Ansvarlig redaktør

Knut Vadseth
knuvadse@online.no
i i Fidelity er kjempestolte over å presen-

V
Fax tlf. 22 44 38 12
tere blad nummer 10 -ti- med test av
like mange effektforsterkere i tillegg til Redaksjon
til noen ettertanker om rørforsterkeren Gunnar Brekke
McIntosh 275. Dessuten har vi kastet oss ut på Håkon Rognlien
bunnløst dypt vann ved å gjøre vår første store Jan Myrvold
gruppetest av høyttalerkabler. For de som tror Tore Dag Nilsen
at kabler kommer langt bak når det gjelder Vidar Mørch
betydning for totallyden i anlegget, bør denne
testen studeres særdeles grundig. Vi vil påstå Skribenter i dette nummer:
Gunnar Brekke
at riktige kabler KAN bety mer for totallyden
Tore Dag Nilsen
enn NOEN annen investering i anlegget for samme utlegg! Stein Arne Nistad
Men da forutsetter vi altså at du uansett har krefter nok i forsterkeren til Jan Myrvold
å drive høyttalerne dine. Ikke at den kneler for vanskelige impedanser, stik- Vidar Mørch
ker av når flere kanaler skal spille samtidig. Eller bli helt stille når mye av Håkon Rognlien
trøkket egentlig skulle komme i bassen. Det hjelper da fint lite at forsterke- Anders Rosness
ren "beviselig" har masser av krefter, men bare i mellomtonen! Stig Arne Skilbrei
"Gjesteskribenten" Roar Moen advarer betimelig mot de stadig tiltagende Knut Vadseth
juksewatt som særlig florerer på flerkanalsutstyr.
At vi denne gangen har fint lite med multikanal og high-end bilde (med Foto
Knut Vadseth
unntak av den særdeles flotte Bladelius Gondol fra Sverige), skyldes ganske
enkelt at vi for tiden jobber med et spesialnummer. Etter noen runder på hi- Annonseavdeling
fisentralen.no, var det uventet lite motstand om dette. Også dedikerte to- Tlf.: 32 76 88 39 (22 17 60 50)
kanalere-de fleste av oss- mente at det kunne være interessant å følge med
på skikkelig multikanal og high-end bilde. Neste nummer får derfor ekstra Grafisk design
mye high-end “privatkino”. Dette istedenfor et “ekstranummer” som muli- Maria Andersen, AD
gens kunne gå kvalitetesmessig ut over de vanlige utgivelsene. Husk at Euro Design AS, tlf. 22 17 60 50
Fidelity er en bitte liten pølsebod innen publishing og henger etter neglene maria@eurodesign.no
for å klare de 6 nummer i året vi har lovet Narvesen og abonnentene. Men
vi har mer på hjertet og MÅ øke omsetningen en smule for å ha råd til å Trykk
PDC Tangen
annsette en redaksjonssekretær på fulltid. Før vi deretter eventuelt våger å
komme med flere faste utgivelser i året.... Kontakt redaksjon
Jeg startet denne lederen med å påpeke hvor stolte vi var over både bla- Tlf. 22 55 25 75
det og ikke minst de spesielle og annerledes gruppetestene. Både "testpa- fidelity@audioforum.no
nelet" og "second opinion" er viktige arbeidsredskaper for å gi dere lesere
et godt grunnlag for egne vurderinger. Dette i motsetning til terningskast Diskusjonsforum
og andre tabloide virkemidler som er lette å selge til beslutningsvegrere, www.audioforum.no
men hvor leseren nærmest er fratatt retten til egne synspunkter.
"Det er kun en ting som er viktig med det anlegget du kjøper deg: at DU Utgiver
liker det du hører!", skriver -hauk i sin faste spalte. Og det er det hele drei- Forlaget Fidelity AS
Halvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo
er seg om; at Fidelity kan hjelpe deg å finne de produkter som kan gjøre
musikklivet ditt enda rikere. Om dette skjer ved hjelp av rør, transistorer Abonnement service:
eller digitalteknikk er vel for de fleste revnende likegyldig; på samme måte Milanex AS
som antall kanaler er det? Alle vil vi ha best mulig lyd for våre disponible PB 9200 Grønland, 0134 Oslo
kroner... tlf. 23 36 19 38
Det er uansett med en smule munterhet at jeg leser den tradisjonelle fidelity@kundetjeneste.no
Krell-beundrer Vidar Mørch har opplevd en ny åpenbaring gjennom en ny
rørforsterker, mens rørentuasiasten Håkon Rognlien med litt større sinnsro
har kjøpt en råsterk Krell KAV 400 som et supplement til sin kjære triode- ISSN 1503 4291
forsterker. Samtidig er hele Fidelityredaksjonen helt samstemte i at de nye
digitalforsterkerne i tillegg til å være særdeles praktiske og ganske rimelige,
også er blitt hørbart bedre. Norske Embla med sin digitalteknologi er forøv- Det må ikke kopieres fra dette bladet uten
rig den første produsenten som har fått et produkt 2 ganger på forsiden av tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestem-
Fidelity! melse gjelder også enhver form for elektro-
nisk, mekanisk eller annen type gjengivelse.
Ha en flott høst med jubileumsnummeret Fidelity nr.10- og mye god Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og
musikk! medfører erstatningskrav.
Hilsen
Knut V
Innhold
10
nr. 5 / 2004
Hjemme hos:
22 Bladelius DVD/CD
42
Brev til Fidelity . . . . . . . 6 Peter Djordevic multispiller

Hegel HP-4
12 28
Dynaudio eller Dali Helicon?
46
ProAc Tablette Signature 8

EAR 509
16 32
Naim komplett anlegg
50
Musikk til Avalon Sentinel

McIntosh 275
18 Ole Klifodh
36 52
Jazz: De gamle er eldst
effektforsterker med nye høyttalere

20
Dynamic Presision A-1
38
Audiovektor Mi3 Signature Godt norsk
54
4 5/2004
 • abonnér på www.audioforum.no • abonnér på www.audioforum.no • abonnér på www.audioforum.no •
55
Hauk: Du kan bare gi opp!
72
Rotel RA–1062 int. forsterker Rotel RB 1090
84
og RCD 1072 CD-spiller

Blått og rått
56 Epos ELS3
74 TacT SDA 2175
86

58
Huldra møter Krell VPI Scout
76 Embla COENIA
90

62
Stor kabeltest (høyttaler)
80
Gjesteskribenten: Juksewatt Parasound A-21
94

70
Audiopax modell 5 pre Gruppetest:
83 Neste nummer
96
Transistor eller digitalt?

5/2004 5
Brev til
Det psykologiske aspekt
Hei! Jeg er lykkelig eier av et anlegg bestående av Hegel H1 forsterker,
Hegel CDP2A Cd spiller og Dali Helicoon 800 høytalere. Signalkabel er
balansert Nordost Red Dawn. Høytalerkabler er Proson sine beste
kabler. Disse kjøpte jeg på salg til ca kr. 800,-.
Jeg ønsket å forsøke noen andre høyttalerkabler for å se om anleg-
get spilte bedre og lånte med meg hjem noen kabler. Valget ble
Nordost Red Dawn. Disse koster nye ca. kr.14.000,- . Anlegget oppfør-
te seg helt merkeligt med disse kablene. Det virket som om jeg fikk
fasefeil i diskantområdet. (Kablene var riktig koblet opp ja). Anlegget
spilte faktisk mye bedre med de billige Prosonkablene.
Jeg spør meg selv: Hvor stor er den psykologiske effekten av et kost-
bart anlegg? Spilller et nødvendigvis et dyrt anlegg mye bedre enn et
rimeligere anlegg? (Produsentene vil nok hevde det). Jeg har beskrevet
mitt anlegg over. Jeg er fremdeles på jakt etter å teste ut høytalerka-
bler eller signalkabler for å se om dette forbedrer kvaliteten. Kunne
foreksempel godt tenke meg å forsøke Transparent Audio sine kabler.
Forøvrig spiller anlegget mitt meget bra. Jeg lurer også på hvor mye
jeg må ut med for et anlegg som spiller vesentlig bedre. Jeg tror defi-
nitivt det er et sterkt psykologisk aspekt ved det å kjøpe/eie dyrt utstyr.
Dvs at vi har lett for å oppfatte lyden som bedre fra et dyrt anlegg. Jeg
håper også at Fidelity kan ta dette alvorlig. Dersom du har solgt ditt
forrige drømmeanlegg Knut Vadseth og er igang med å realisere ditt
neste drømmeanlegg så håper jeg du kan gå mot strømmen og vise at
en kan finne et drømmeanlegg som ikke nødvendigvis er veldig dyrt.
Mvh Rune Teigland
Hallo!
Jeg har skiftet fra Krell til DP (1/3 pris) og fra B&W til Respons
(2/3 pris). Men billige kabler er jeg ikke istand til å finne, enda
jeg sparer til både lysthus og ny plen!.
Knut
Flytte luft
Sist gang jeg fikk min store oppmuntring "FIDELITY" i pos-
ten, var det noe feil med adressen min.Ellers vil jeg bare takke for et
knallblad!
Men samme merker går litt mye igjen i testene. Og jeg synes det
blir litt vel sært å sammenligne 3-4 monitorer til en pris som nesten
ingen er villig til å betale. Hvorfor ikke heller spre det glade budskap
ved å teste gode saker som er litt mer tilgjengelig og ønskeligfor
den gale audiofil? En annen ting dere burde se litt på, er en seriøs
sammenligningstest, av høyttalere som flytter mye luft, er populære
og faktisk spiller bra. Det siste er opp til dere, men veldig mange
satser på nettop disse høyttalerne med to 7/ 8 tommere eller en 10
tommer. Men det de ønsker er jo en hifi høyttaler. Det sørgelige er jo
at de fleste av disse typene ikke er noe særlig gode. Men jeg tror
det finnes unntak... Den beste sammenligningstesten jeg noengang
har sett, er den som var i Lyd&bilde for noen år tilbake.Det var div
monitorer, Patos, dynabel, AE, ProAc, Dali. Husker Vadseth den?
Mange jeg har snakket med har skrytt av nettop denne testen. !
Mvh Tor Hauge, Haugesund
Hei! Den gamle gubben som rønner denne blekka, husker lite
fra mer enn to uker siden! Men det demrer... Enig i det meste.
Slike innspill som dette er viktige for den fremtidige kursen. I
neste nummer får du test av akkurat den typen bang og raffine-
mang som du ønsker. Men til litt for høy pris, kanskje?
mvh. Knut V
6 5/2004
Hei "High Fidelity"
Har kjøpt de to første nr. av fidelity. Fantastisk!!!!! TAKK!!!!!
Nå har jeg samtlige nr. av det fantastiske bladet deres. Bladet er midt
i blinken for oss "gamle" som sverger til lyd i to kanaler. Bladet tar
for seg nyheter, samt såkalt eldre ting for oss som fortsatt er opptatt
av vinylsamlingen vår. Jeg setter stor pris på at dere tester pickuper
og platespillere. Samtidig vil jeg rose dere for at dere tester nye pro-
dukter som kommer på markedet. Layouten på bladet er også flott.
Det eneste som jeg vil klage på er at i testene bruker dere ord og
vendinger som går over hodet på meg. Takk for ett fantastisk blad!!!!
Med hilsen
Åge Rosenquist
Hei! Vi har et utrolig lite ordforråd til disposisjon for å beskrive
musikk. Vi er også i miljøer som har felles stammespråk. Vi skal
uansett prøve å skjerpe oss!
Redaksjon
Hegel cdp4a vs Electrocompaniet emc-1
up
Hei, og takk for et glimrende blad!
Jeg vurderer å skaffe meg en ny cd-spiller, og etter hvert ser valget ut
til å stå mellom Hegel cdp4a og Electrocompaniet emc-1 up.
Forsterkeriet er, enn så lenge, Hegel H2/P2. Høyttalerne kommer med
tid og stunder trolig til å bli Sonus Faber, Revel, Rega R9 eller
Amphion. Jeg hører stort sett på all slagsrock og americana, men
med alderen (hele 32 år) har en viss interesse for klassisk også kom-
met snikende. Jazz blir aldri spilt hos meg.
Hvilken cd-spiller bør jeg velge? Evt. hva med en sammenligning-
stest mellom disse?
Vennlig hilsen
Kjetil Andersen, Bergen
Hei! Vi har ikke hørt siste versjon Hegel, men husker toppmodellen
som veldig bra da den kom. Ikke lett valg, men vi har muligens et
slags svar i nr.11 da vi håper å få de siste modellene. Så langt tipper
keg nærmest dødt løp med litt ulike prioriteringer.
redakjonen
Hegel
Heisann. Har nylig kjøpt Hegel H4a og er veldig spent på hva dere
syns om dette norske produktet. Selv syns jeg foreløpig at det er noe
av det ypperste jeg har hørt. Fantastisk kontroll i bassen og med en
mellomtone og diskant som klinger helt ut. Det var knallartig å lytte
til Diana Krall`s Live in Paris, der jeg for første gang hørte pianoet fikk
fritt utløp i høyttalerne (som for øvrig er ny versjon av Audiovector
MI3 signatur). Kommer dere til å teste disse i nærmeste fremtid?
Vil ellers si at jeg syns fidelity er meget bra lagt opp med gode tes-
ter og mange interessante artikler. Så i siste nr at dere skal ha med
litt mer stoff om hjemmekino i neste nr. Dette er bra! Det er mange
måter å få til en musikalsk hjemmekino på. Jeg husker Knut Vadseth
skrev en rekke gode artikler angående dette temaet når han jobbet i
Lyd & Bilde.
Mvh Terje Lier
Hei! Les bladet du har i hånden!Jeg skrev i siste leder at vi planla
et “spesialnummer”. Ingen leser visst lederen jfr. deg og hi-fi sen-
tralen. (sukk)
Knut
Test av SP3 i Fidelity
Hei, Knut! Først av alt ser det ut til at du satt pris på en rekke
positive parametre ved MONTANA SP3, i hvert fall greide du å formidle
dette til leserne av testen på en utmerket måte.
Dine antakelser om at SP3 ikke er lineær i frekvensresponsen og at
den har et enkelt delefilter er imidlertid ikke riktig. Jeg legger ved et
brev hvor jeg forsøker å forklare litt rundt dette. Hadde satt pris på om
du på en ryddig måte kunne trykke en kort oppfølger/tilleggskommentar
e.l. i fidelity nr. 10, slik at leserne ikke blir sittende tilbake med et feil-
aktig inntrykk av SP3 som en høyttaler med en røff og pågående "West
Coast" gjengivelse i øvre mellomtone pga. ulineær frekvenskurve og et
(for) enkelt oppbygget delefilter, da SP3 beviselig har en svært lineær
frekvensrespons og et rimelig avansert delefilter.
Jeg postlegger også en konvolutt til deg med doumentasjon på at det
jeg sier er tilfellet, dvs. en frekvensmåling av SP3, som viser at SP3 har
en helt flat frekvensrespons fra 35 - 40000 Hz (!) innenfor +/- 3 dB og
en svært jevn fase relasjon (LEAP graph), samt en grafisk illustrasjon
som viser impedanse og elektrisk fase.
Er det noen spørsmål knyttet til ovennevnte, så er det selvsagt bare å
ringe meg og/eller sende meg en e-post! Jeg stoler på det du har uttalt
gjentatte ganger offentlig på HFS, nemlig at Fidelity ØNSKER saklig
tilbakemelding fra bladets
abonnenter på ting som
faktisk ikke stemmer i tes-
tene dere har trykket. :-)
Imøteser gjerne en
bekreftelse på at dere tar
dette innspillet for det det
er - et forsøk på konstruk-
tiv, faktabasert kritikk - og
retter opp feilene i neste Fidelity i en kort kommentar e.l.
mvh, HighEnd / Morten Hassum

Hei! Jeg er slett ikke sikker på at mine vurderinger av Montana SP 3 er

korrekte i alle sammenhenger. Men den er uansett ganske nøyaktig slik
som det låt i min stue på er stort utvalg av plater, og med kjent signal-
kilde og elektronikk. At en høyttaler måler flatt som en pannekake i et
ekkofritt rom med mikrofonen (kalibrert?) rett foran elementene, sier
ikke mye om hvordan høyttaleren vil låte hjemme hos den enkelte. At et
“enkelt” delefilter oppfattes som skjellsord, er jeg ikke enig i. Jeg prøv-
de bare å antyde at at miksen av litt ujevn frekvengang (i forhold til
ganske mange ti-talls høyttalere lyttet til i samme rom og med samme
elektronikk) og veldig bra dynamikk, kunne tyde på noe slikt. For meg
ville dette forøvrig vært en helt grei prioritering.
Min påstand er at mine “subjektive” vurderinger burde være mer
“objektive” for våre lesere enn en hvilken som helst kurve målt i et
ekkofritt rom eller ved nærfeltsmålinger som blir “spleiset”! Det store
problemet – særlig med større to-veis systemer – er nemlig den miksen
av direkte lyd og reflektert lyd i en “vanlig” stue. Min stue er uansett
mer “vanlig” enn de fleste laboratorier. Og klangbalansen er altså en
miks av totallyden.
Det er uhyre vanskelig å få et stort to-veis system til å låte homogent
fordi bass/mellomtonelementet blir svært retningsvirkende ved høye
toner. Dermed vil totallyden som når ditt øret fra mellomtonen bli sterkt
redusert om konstruktøren har tilstrebet en lineær måling rett på aksen.
I et vanlig rom vil denne svekkelsen av øvre mellomtone ikke nødven-
digvis høres ut som en reduksjon av mellomtonenivå, men som litt mye
“ståpå” i domediskantenes nedre frekvensområde. Forøvrig er det litt
artig at også ditt “bevis” med mine øyne fakstisk ser ut til å indikere en
klangbalanse sånn noenlunde som beskrevet av undertegnede. Jeg later
uansett ikke som om jeg er noen strålende ekspert på teknikk, men jeg
kan love at ALLE vil høre en noe aggressiv frekvensgang - men strå-
lende dynamikk - med SP-3 i forhold til 90% ab både rimeligere og
dyrere høyttalere som har blitt lyttet til – også med testpanelet – i mitt
rom. Om dette er positivt eller negativt, kommer an på så mange fakto-
rer at jeg simpelthen ikke går nærmere inn på dette. Men at mange kan
få SP3 til å låte fremragende i sitt rom med sin musikk og tilpassede
kabler og elektronikk, har jeg da aldri vært i tvil om!
mvh, Knut
Fidelity nr 9 del 1
Hei. Jeg er abonnent av Fidelity. Pr dags dato (16.06.04, kl
1730) har jeg ikke mottatt siste nummer. Jeg har kjøpt det på Narvesen.
Ønsker derfor mine kr 98,- for refundert, eller pengene for abonne-
mentet tilbake. Jeg ønsker ikke å betale for noe jeg ikke får.
Sur og misfornøyd hilsen
Peter S
Hei surpump!
Ingen synes det er noe gøy å vente på et blad som ikke kommer,
men du er den første som ifølge eget utsagn er sur og misfornøyd og
FORLANGER tilbakebetalt utlegg hos Narvesen.
Hilsen en “nesten” like sur og misfornøyd redaktør
Knut V
Fidelity nr 9 del 2
Hei Ærede Redaktør.
Jeg er som leser kjempefornøyd med bladet, og mener at noe av stoffet
er på høyde (og kanskje bedre?) med Audio på sin storhetstid. Noe gan-
ske annet er at jeg har betalt for X antall nr gjennom abonnement, og
ender opp med å kjøpe bladet (fordi jeg MÅ, bare MÅ, ha det) på
Narvesen. Da har jeg jo betalt det 2 ganger...
Jeg ønsker ikke å si opp mitt abonnement, det var et surt oppgulp som
skyldes mitt nordlandske snarsinne (Det går fort over..).
Ønsker deg og din "stab" lykke til videre med bladet, og kanskje dere
får inn litt "Fidelity" i Posten også... Slik det er nå fungerer det i hvertfall
ikke. Alle mine nummere har annkommet min postkasse 4-7 dager etter
at jeg har sett det i utsalg.
mvh, Peter S
Posten SKAL fram - men ingen vet NÅR
Hei, Fidelity Red.! Flere uker med nordavind og regn her i Vesterålen,
mao. optimale forhold for å sitte inne og lese Fidelity nr. 9. Hadde man
bare vært på en av postens prioriterte strekninger.
Går forbi bladhylla på Narvesen og der sitter det en liten rødkledd djevel
foran Fidelity og blåser i et gult posthorn. Håper han forsvinner snart og
at bladet dumper ned i kassa.
Takker ellers for et utmerket blad som jeg ønsker å være abbonent av
i mange år framover.
mvh, Per A. Bjørkly
Juni-nummeret
Hei! Jeg er abonnent men har ikke fått juni-nummeret. Alvorlige absti-
nenssymptomer inntrådde etter kort tid, og jeg har vært nødt till å søke
lindring med andre magasiner av inferior kvalitet.
mvh Jardar
fidelity 9
Hei! Har enda ikke fått juni utgaven av verdens beste hifi blad :-)
mvh Hans Christian Hæhre
Hei! Mye gikk galt med utsendelsen av Fidelity nr. 9. Minst 50 abonnen-
ter fikk ikke bladet i postkassen innen rimelig tid.Vi har satt igang et
betydelig arbeid for å finne feilen, men finner ingen entydig forklaring
selv om både vikarbud og dårlig merking av postkassa KAN være grun-
nen for enkelte. Vi kommer til å ta en grundig sjekk før neste utsendelse,
men håper alle nå har fått nr.9 via Milanex tlf.23361938 eller
fidelity@kundetjeneste.no.
Vi vil også påse at posten får bladet i tilstrekkelig tid før Narvesen.
Vårt mål er at abonnentene skal ha førsteprioritet. Selvfølgelig!
mvh, Knut Vadseth red./utgiver
8 5/2004
Dårlig behandling
Hei. Leste med interesse et leserinlegg i Fidelity nr 3 fra en kar som
skulle investere i et HiFi-anlegg, men var usikker på hva han skulle
velge. Derfor hadde han tatt kontakt med dere. Mannen var "over-
veldet" over at dere var så hjelpsomme, og han fikk til og med være
med på testlytt. Siden jeg er i samme situasjon, og ikke kjenner
noen eksperter på området, bestemte jeg meg for å ringe dere for å
høre om dere kunne hjelpe meg litt på vei. Det skulle jeg aldri gjort.
Fyren som tok telefonen (han presenterte seg selvfølgelig ikke), var
sur som eddik. Jeg derimot, presenterte med med fullt navn og spur-
te på en høflig måte om han kunne hjelpe meg med et spørsmål jeg
hadde. Det kunne han ikke, for han "drev ikke opplysningstjeneste".
Deretter ble jeg anklaget for å være frekk i kjeften og å ha stått opp
med feil fot!! Hva i helvete skal det bety? Jeg prøvde så godt jeg
kunne å være høflig og ikke hisse meg opp av denslags anklager!
Da jeg innså at det ikke langer gikk, la jeg på! Noen blir invitert på
testlytting, mens andre blir skjelt ut. Det var da voldsomt til for-
skjellsbehandling!!! Det er greit at dere ikke har lyst til å drive opp-
lysning, men da skal dere forklare meg det på vennlig måte! Jeg
finner meg faen ikke i å bli utskjelt av en fjott som prøver å etablere
seg på markedet med et nystartet magasin! Hvem tror du ringer
nummeret til redaksjonen som står inni bladet? Det er vel overheng-
ende sannsynlig at det kan være den som har kjøpt bladet, altså
leseren/inntektskilden din??? Prøv å behandle de gjenværende
leserne dine med litt mer respekt enn det jeg ble behandlet med!
Adjø, Ørjan S.
Hei!
Siden det er Herr Sjefredaktøren som stort sett også tar alle tele-
foner i dette bladdynastiet, må jeg innrømme at jeg kan være litt
ustabil. Særlig med vann dryppende fra kroppen og søvnen i
øynene litt før klokken 0800 om morgenen!
Redaktør Vadseth
Electrocompaniet ECI 3 vs. Hegel H1
Jeg er i markedet for en integrert forsterker til rundt 10k-13k. To
meget aktuelle kandidater er Electrocompaniet ECI 3 og Hegel H1.
Jeg fikk med meg at dere kåret ECI 3 til vinner i en test av inte-
grerte forsterkere i Fidelity nr. 3. Denne testen har jeg ikke lest. Hvilke
andre forsterkere testet dere mot?
Uansett, jeg lurer på om noen av dere har erfaring med Hegels
H1? Jeg hører i utgangspunktet mye på pop, rock, prog.rock etc..
Men jeg har latt meg rive med av de utallige knallomtalene av ECI 3
-- og dette har også gjort meg nysgjerrig.
mvh, Morten
Hei! Vi har eldre blader slik at du kan lese aktuelle tester som ECI-3!
Vi har derimot ikke testet Hegels integrerte da denne ikke var til-
gjengelig på det tidspunktet.
mvh Redaksjon
Abc!
Hei! I nummer 1 så har dere en flott artikkel om vinyl ABC,
"alt du har lurt på om platespilleren,men aldri har turt å spørre om".
Hadde det vært en ide å laget en tilsvarende artikkel om førstærkere?
Hvor sitter f.eks. lyttene,kondensatorer,trafoer, strømforsyninger osv. Ja,
hvor sitter dem hen,hvordan ser dem ut og hvilken funksjon har dem.
Må bare innrømme at jeg er ganske "grønn" når det gjelder elektro-
nikk,men skulle gjerne visst litt mer, og snakker på vegne av flere
jeg kjenner. (hifi interesserte). Takker ellers for et flott blad, har alle
sammen.
Mvh, Jan-Erik S
Reflektioner kring högtalare nr 9
Bäste Knut,
Det dröjde lite extra denna gång, men när jag till slut fick nr 9 blev jag
extra glad. Du och dina kollegor gör ett fantastisk High-End magasin.
Jag ställer mig dock lite frågande varför ni nonchalerar Dynaudio?
Jag tycker att ert urval av stativhögtalare är väl balanserat, men en
genomgång av de bästa stativarna utan någon representant från
Dynaudio gör testet något vingklippt. Confidence C1 eller Contour 1.4
hade väl passat in bra!? För övrigt delar jag era intryck även om jag
inte delar fullt ut er förtjusning av JM-Lab. Jag har testat dom tillsam-
mans med Confidence C1 och Sonus Faber. Jag sätter Dynaudio lite
högre då jag tycker att de integrerar mellanregister och diskant bättre.
Jag har lyssnat intensivt på både B&W 802, JMLab (diverse gol-
vare) och Sonus Faber (Amati Homage och Cremona) innan jag bytte
högtalare för en tid sedan. Sonus Faber tycker jag inte spelar ut riktigt
som jag vill. 802 låter fantastiskt, framför allt på klassisk musik, men
jag fastnade till slut för Dynaudio Confidence C2 p g a den fantastiska
utplaceringen av instrument, deras lätthet i mellanregister och diskant.
Djupbasen finns där också, men dom saknar en del i övre basen, vilket
gör att de ibland kan låta lite torra, men på bra inspelningar är de för
mig bland det bästa som går att få tag i.
Varför nämns inte Dynaudio överhuvud taget inte i Fidelity? Tar ni
betalt för testerna (vilket jag vet Dynaudio inte accepterar – därför är
dom inte med i HiFi+ och Hifi News, enligt vad dom själva säger) eller
är det något annat? Det kan väl inte vara att Du irriterar dig på del-
ningsfiltren (Dynaudio följer samma principer som Sonus Faber, vilket
Du tydligen tycker är lite för enkelt)?
För mig tillhör Dynaudio tillsammans med B&W, Proac, Wilson,
Sonus Faber, Revel, JMLab och numer kanske även Dali, bland det
bästa som finns. Detta bör ju även speglas i era tester, eller?
Som en liten extra hälsning skickar jag också en adress till forumet
Faktiskt.se, där min anläggning finns dokumenterad.
www.faktiskt.se/modules.php?name=News&file=article&sid=137&mo
de=nested&order=0&thold=0

Mvh, Robert Petersson

Broby, Sverige

Hei! Jeg fatter ikke denne paranoiaen i forhold til hi-fi blader Hvor
har du dine påstander om de engelske bladene fra? Jeg har aldri
hørt om noe liknende her hjemme i hvert fall! Vi har gitt en
Dyanaudio stativhøyttaler strålende bra test tidligere og vi tester
også Dynaudio i dette bladet. Ser at TDN i mer begeistret for en
annen danske. Er han dermed mistenkeliggjort? Vi har lenge ønsket
å teste nettopp Confidence, men det har enda ikke passet slik på
grunn av utlån andre steder.
mvh Knut

Dine råd
Er ute etter en "ultimate" stativhøyttaler og du er jo en per-
son som har lyttet på det meste. Jeg ville vært meget takknemlig hvis
du kunne sende meg din mening om hvilken høyttaler som er best:
Sonus Faber Guarneri, JM Lab Micro Be eller B&W Signature 805
Ellers er jeg i besittelse av et par meget gode rørmonoer og Sony
SCD-AX9000ES.
Hilsen, Senad Rebac

Hei! Kjempeflott utvalg. Men husk også Revel M-22 (test neste
nummer) og den lille SF Cremona. Men Guarneri må da ta kaka
innenfor sine begrensninger.
Redaksjon

5/2004 9
 G r u p p e t e s t a v h i g h - e n d e f f e k t f o r s t e r ke r e :

Høyoktan
lydmotor

Effektforsterkeren er selve lydmotoren i anlegget. Og de store

påkostede superforsterkerne på minst 100 rørwatt og det
dobbelte når det gjelder transistorforsterkere, er like viktige for
sluttresultatet som motoren i en bil. Og alle vet at en ekstra
sterk motor er viktigere for de generelle kjøreegenskapene enn
bare høyere fart...
10 5/2004
 Test av forsterkere dette nummer:
Hegel HP-4A transistor forsterker, s. 10
EAR 509 Silver Jubilee rørforsterker, s 14
McIntosh 275 (revisited) rørforsterker, s.16
Dynamic Precision DP A-1 transistor forsterker, s. 18
Naim integrert transistor forsterker, s 30
Tandberg Huldra 10 transistor radio, s.58
Rotel RA–1062 integrert transistor forsterker, s. 68
Rotel RB-1090 transistor effektforsterker, s.82
TacT SDA 2175 semidigital effektforsterker, s.86
Embla ICE power digitale monoblokker, s.88
Parasound A-21 transistor forsterker, s.92

av Vidar Mørch og Knut Vadseth

Testpanel:
Tore Dag Nilsen, Anders Rosness og Jan Myrvold

et hevdes at høyttaleren betyr mer for lyden enn forsterkeren i et også disse forsterkerne en glimrende jobb sammen med nesten alle

D godt musikkanlegg. Men en dyr høyttaler vil alltid avsløre små

feil i en billig forsterker mens en god og kraftig forsterker vil få
selv en rimelig høyttaler til på spille mye bedre!?
Det var Bent Holter hos norske Hegel som fant på den ganske treffende
betegnelsen "lydmotor" om effekttrinnet i musikkanlegget. Det er da
typer høyttalere. Selv om vi har plassert denne gruppetest nr. 2 litt leng-
er bak i bladet, så vil du finne at vi har benyttet det samme erfarne test-
panelet med det samme referanseutstyret til også å vurdere disse.
I de tilfeller hvor vi ikke har hatt muligheter til å utnytte testpanelet,
har vi prøvd i det minst å komme med en "second opinion" slik at alle
også Hegels siste superforsterker som åpner denne gruppetesten av forsterkerne konsekevent blir vurdert i en større sammenheng, noe som
europeiske høyoktan superforsterkere som alle, tross sin høye pris, er slett ikke er noen selvfølge i de fleste hi-fi blader.
sterke konkurrenter til enda dyrere verdensnavn som Krell, Burmester og
Audio Research. Noen av de sistnevnte planlegger vi forøvrig å teste litt
senere på året. Forøvrig er Vidar Mørch så himmelstormende begeistret
for overgangen fra transistor (Krell) til rørforsterker (Paravicini EAR), at Utstyr benyttet av testpanelet:
man skulle tro at det bare var å glemme alt annet. Men hvorfor kjøper Krell KPS 25 CDspiller/dac/forforsterker, kabler fra Transparent Audio,
da ikke alle rørforsterkere? Dyrt blir det, okke som... Respons Grande pyramidehøyttaler siste versjon med ScanSpeak super-
Men allerede i dette Fidelity evaluerer vi endel rimeligere versjoner av diskant.
den typiske storforsterkeren, denne gangen også med et par av de nyes-
te digitale forsterkere fra Embla og Tact. Til langt under halve prisen gjør

5/2004 11
Gruppetest: Hegel HP-4A

Superkrefter
Hegel sin siste kraftpakke er råsterk og superrask. Ikke rart at
konstruktøren Bent Holter liker å sammenlikne forsterkeriet
med en motor- en presisjon lydmotor med superkrefter...

Tekst og foto: Knut Vadseth

Lydpanel:Anders Rosness, Tore Dag Nilsen og Jan Myrvold

12 5/2004
 et er alltid mye kjekkere å skrive
D begeistret om om strålende bra produk-
ter enn nøkternt om de mer likegyldige
greiene som alle egentlig kan klare seg
uten. Da jeg testet det første produktet fra
Hegel og Bent Holter for 5-6 år siden, var allere-
de Electrocompaniet, Dynamic Precision og
Doxa på banen med etter min mening glim-
rende forsterkere til en relativt gunstig pris i
hjemmemarkedet. Så kommer unge Holter på
arenaen , breddfull av kunnskaper fra studier i
Trondheim, og lanserer sin nye "lydmotor" med
brask og bram i de store avisene. Disse trodde
selvsagt at det dreide seg om noen helt nye og
sensasjonelle greier med et slikt kreativt navn.
Mikro forsterkermodul
Avisene hadde (som vanlig?) bare delvis rett;
det var utviklet endel nye og patentsøkte løs-
ninger for en utrolig liten forsterkermodul med
teoretiske muligheter for mer nøyaktig kalibre-
ring av hele kretsløpet. Men ved å kalle de
eksisterende konkurrenters løsninger for håpløst
gammeldagse, betinget dette hvert fall formi-
dable hørbare resultater fra egne greier?
For å gjøre en lang historie kort; den nye
Hegel var opplagt en bra forsterker. Men en noe
mager klangbalanse var for meg mer iørefal-
lende enn eventuelt en revolusjonerende
reduksjon i forvregning. Anmeldelsen min var
såvidt jeg kan huske velvillig, men uten særlig
begeistring når det gjaldt effektforsterkeren.
Kontrollforsterkeren syntes jeg var langt bedre,
ikke minst fordi betalbare pre av høy klasse var,
og delvis er, en mangelvare. CD-spilleren mente
jeg forøvrig var meget bra. Jeg gleder meg til å
gjenhør med de siste modifikasjoner av denne i
løpet av høsten.
Dette med effekttrinnet ble selvfølgelig
registrert, og Hegel vant vel heller ikke særlig
mange hjerter og ører ved at de simpelthen
ikke fikk til optimal lyd på diverse påfølgende
messer. En generelt slank klangbalanse blir ikke
hjulpet mye av kabler og høyttalere som også
låter magert. Selvfølgelig fikk undertegnede litt
av skylda for at det ikke tok helt av med Hegel
her hjemme, og jeg opplevde å bli utskjelt av
personer med tilknytning til produsenten. Jeg
må samtidig si at sjefen sjøl aldri har vært noe
annet enn velvillig og hyggelig.
Gretten, gammal, gubbe?
Det var likevel overraskende (gledelig!) da Bent
Holter nylig spurte meg om jeg ville teste den
siste versjonen av firmaets flaggskip. Han for-
langte heller ikke å sitte på fanget under lytting-
en for å fortelle meg hva jeg egentlig hører, slik
enkelte prøver seg på. Derimot kunne jeg lese i
den medfølgende brosjyren at den siste utgaven
av H-4 var betydelig forbedret i forhold til den
opprinnelige, og da særlig med hensyn til
klangbalansen som var blitt fyldigere! Jeg antar
at konstruktøren nå var så sikker på å ha laget
en vesentlig bedre forsterker at selv ikke en
gretten, gammal, gubbe ville finne særlig mye å
sette fingeren på...
Bent Holter med sin “lydmotor”.
Gnistrende bra!
O.K; fremdeles kan man høre klangbalansen på
Hegel H-4 langfra er basert på feite KT-88 rør.
Men her er nå en viril og spenstig kropp som er
mer stram og muskuløs enn akkurat mager.
Uansett hva slags preferanser man måtte ha, er
nå den siste superforsterkeren til Hegel en
imponerende rask og presis lydmotor som så
absolutt kan konkurrere med både norske og
utenlandske greier i absolutt toppklasse- også
når det gjelder lydkvalitet. Utseende og bygg-
kvalitet har jo hele tiden vært i verdensklasse.
Det opplyses da også at salget til Korea er
sterkt økende! Dette er vel nesten som å selge
bacon til danskene?
Dette er altså blitt en gnistrende bra forster-
ker med ekstremt bra kontroll i bassen og helt
usedvanlig presis og kjapp mellomtone og dis-
kant. Tross en stram klangbalanse, låter det aldri
hardt eller spinkelt. Tvert imot kan man med
nesten all slags høyttalere nesten umiddebart
oppleve at lydbildet har vokst utover alle de
proporsjoner man vanligvis tror begrenses av
høyttaleren. Ikke minst gjelder dette stativhøyt-
talere, gjerne tungdrevne, som blir pisket til å
gjengi et stort symfoniorkester med kor på en
måte som knapt høyttalerkonstruktøren kunne
drømme om.
Men selvfølgelig kjøper man ikke en såpass
dyr forsterker om man ikke har en noenlunde
likt priset høyttaler. Også med Helicon 800, MS-
5 og de nyeste Respons Grande (jeg har mistet
oversikten over hva Reidar Persson nå kaller
sine flaggskip), låter det gnistrende godt med
en uhyre jevn og bred frekvensgang med full
kontroll også i de vanligvis noe tilbaktrukne
ytterfløyene.
"Gnistrende" brukt to ganger etter hveran-
dre, skyldes ikke mangel på alternative ord,
men simpelthen fordi dette ordet fanger opp så
mye av det som er usedvanlig bra med denne
norske forsterkeren. Jeg må legge til at gnis-
trende bra også må være betegnelsen på lyden
fra Hegel sammen med de siste Responsene.
Den kombinerte kjappheten og stramheten
overrasket testpanelet i betydelig grad.
Solid fundament
Ordet antyder at det er en viss fokus på det
lyse, kjappe, nesten blendende blanke og opp-
lyste. Her er ingen krok mørk, her kommer alt
for en dag. Likevel låter det aldri sterilt eller
syntetisk . Det utrolig solide bassfundamenetet
er nok med på å gjøre en såpass opplyst klang-
balanse tålelig for selv dårlige innspillinger. Ikke
siden jeg daglig lyttet til de store Krell mono-
blokker på 450 watt, har jeg hørt maken til
superkontroll og krefter helt der nede.
På mange måter synes jeg Hegel er enda
bedre fordi den er jevnere oppover mens Krell
har en slags kul helt nederst. Forøvrig låter
Hegel mer "Krell" slik folk flest feilaktig tror at
den låter. Både Krell og DP låter mye varmere
og nærmere "rør" enn mange vil tro. Den
strammere klangbalansen på Hegel, er uansett
utrolig blank og glattpolert uten antydninger til
kornethet. Det er som tonene er blitt blankpus-
set før de slipper ut i høyttalerene dine. Dette
5/2004 13
likevel uten at stinget eller transienttrøkket er
tatt ut av musikken, slik som vi med en smule
forundring (og skepsis) opplever med enkelte
digitalforsterkere.
Lys eller varme?
Hegel rett og slett slipper inn mye sol, lys og
glede til musikken. Dette selvfølgelig litt på
bekostning av den ofte varmere og fyldigere
klangbalansen fra mange rørforsterkere og
enkelte transistor forsterkere. Kritiske stemmer
låter likevel oppløst og naturlig-nesten
gjennomsiktig-selv om jeg selv kunne tenke
meg enda mer brystklang. Jeg påstår likevel ikke
at Hegel er "feil". Og den har ingen av de vanli-
ge problemene med skarpe s’er bortsett fra i de
tilfelle vi vet at sibilantene er lagt ned i herm-
etikken av dårlige pakkere.
Hegel gjengir også opptaksrommet generelt
som om det var lysere og større. Her er også en
storslagen dimen-
sjonering med betydelig bredde og dybde.
Likevel er vel presisjonen ved plasseringen av
utøverene mer imponerende enn størrelsen på
dette. Men storslagent er det okke som, noe
som bare blir underskrevet av den fenomenale
bassen som driver elementene med jernhånd.
Men hører testpanelet det samme som meg. Og
hvordan tolker de det de hører?
Testpanelet
"Hegel er luftig og samtidig kraftig og med en
usedvanlig solid bass. Det gjør Hegel forbau-
sende avslappet med trygg oversikt samtidig
som lydbildet er stort. Det er god homogenitet
og sammenheng gjennom hele det svært brede
14 5/2004
frekvensområdet. Stemmer låter artikulert og
fint," noterer Anders Rosness.
Tore Dag er like positiv."Her er spenst, nyan-
sering og superkontroll i bassen med helt
UTROLIGE muskler. Her er stor lyd, fin mellom-
tone men mangler kanskje litt kropp i grunnto-
neomådet? En smule flising i toppen kan skyl-
des CD-mediet som blir helt avkledd? Uansett;
helt klart luksuslyd som burde være verd peng-
ene."
"Her smeller det til med det samme," melder
Jan nesten like kontant:"Stort lydbilde med
raske og kontante transienter! Lyden er både
åpen og luftig samtidig som her er både varme
og flust av "human touch"på stemmer. Viril
strengelek i orkesteret med overtoner mot lyset
og dypbass solid som fjell."Jan påpeker også at
han synes prisen er noe høy i forhold til den
glimrende 250 watteren til Parasound (se kom-
mentar), men at den til gjengjeld er ganske
rimelig i forhold til Krell, Burmester og andre
markedsledere i luksusklassen.
Konklusjon
Det er ingen tvil om at vi her har ytterligere en
norsk forsterker i internasjonal toppklasse. Selv
om Hegel HP 4A er ganske kostbar selv på
hjemmemarkedet, er det ikke vanskelig å skjøn-
ne at design og byggkvalitet står i solid propor-
sjon med prisen. Langt viktigere er det at også
lyden er av internasjonal klasse; tross litt mye
hi-fi imponatorfaktor, muligens. En rask sportsbil
er ikke nødvendigvis den eneste løsningen på
et transportproblem. Men skal du ha vind i
håret og en uant kjapphet, styrke og stor fart;
kjøper du en Lambourghini med 400 hester
under panseret. Eller du velger den elegante
Hegel HP 4A med 4 presise lydmotorer og enor-
me krefter under det lukseriøse karosseriet...
Forhandler: Hi-Fi Center Kjeden
Pris: kr. 39.995,-
OBS! Snaue kr. 40.000 er kampanjepris
fra Hi-Fi Centerkjeden som tydeligvis har
bestemt seg for å prøve å selge mange
forsterkere med mindre marginer enn få
med store.Vi i Fidelity ble tatt litt på
senga av denne prisen, da vi trodde den
var omtrent som tidligere, rundt 60-70
tusen. Den nye prisen gjør ikke særlig
mye for våre vurderinger, tross alt, men
det kan være greit å vite at vi tross alt
trodde at prisen var minst 20 K høyere
når vi testet den. Et glimrende kjøp om
du tror du vil like den litt slanke klangba-
lansen, evt. temme denne med annet
utstyr.
Gruppetest: EAR 509 "Silver Jubilee Limited Edition"
Tidsmaskin fra Tim
L
Lenge har jeg levd i vill-
farelsen om at jeg hadde et
fullverdig liv med transistor-
forsterker. Lenge trodde jeg at
det ikke fantes rørforsterkere
som kunne matche den
fortsatt fantastiske Krell
FPB300cx i bassområdet.
Nå har jeg sett lyset!
av Vidar Mørch
Pris: Fra 78 000,-/par (RCA og krom utførelse)
Importør: Audio Media
16 5/2004
yset har faktisk brent i 25 år rett foran
nesa på meg, men det måtte åpenbart et
sølvjubileum til for å vekke oppmerksom-
het nok. Jubilanten er en ytterst vital 25-
åring, og kan i aller sterkeste grad bekrefte kon-
struktørens påstand om at lite har endret seg i
hi-fi industrien hva rørkonstruksjoner angår. (Se
intervju med Tim de Paravicini i nummer 9).
EAR 509 er en (eller snarere to, siden det er
monoblokker vi snakker om) søt liten sak på 17
kilo og begrenset fysisk omfang. Videre er det
en av de minst glovarme rørforskere jeg har
vært borti. Hovedgrunnen til dette er at de 100
wattene den yter hentes fra to
stykker av det litt spesi-
elle PL 519 røret.
Spesielt i hvertfall i audiosammenheng, da det
opprinnelig var beregnet brukt i TV apparater.
Det er ikke det eneste som er spesielt med
denne konstruksjonen fra den eksentriske eng-
elskmannen med det italiensk-klingende nav-
net...
I tillegg til to stk. PL519 pr. monoblokk, bru-
kes det også 2 stk. ECC83 og 1 stk. ECC85
småtrioder pr. kanal. Disse er kun merket med
firmaets egen logo, men kan muligens se ut
som de kommer fra Golden Dragon. Dette skulle
være høyst brukbare rør og er nok nøye utvalgt
av konstruktøren, jeg har selvfølgelig ikke klart
å la vær med å fikle litt med noen gamle og
edle årganger NOS rør. Du kan lese litt om det i
eget avsnitt i artikkelen. Jeg kan love at det er
bonus å hente, for de som er villige til å legge
ut noen kroner ekstra og samtidig har tiltro til
gamle dagers uovertrufne rørproduksjon.
Tilbakeblikk
Året er 1977, og Tim de Paravicini har etter
noen år som designer for Luxman i Japan eta-
blert sitt firma Esoteric Audio Research Ltd. på
hjemlig grunn i England. Han har hendene fulle
med å selge og markedsføre den suksessrike
100 watts monoblokken EAR 509. Denne
modellen var strengt tatt beregnet for det profe-
sjonelle studiomarkedet, men etterhvert var det
kommet så mye positiv omtale både blant bru-
kere og hi-fi pressen, at modellen måtte tilbys
sluttbrukerne også. Det er nok Paravicini i dag
ikke så lei seg for, selv om han hardnakket sver-
ger på at det ikke er økonomisk gevinst han
jobber for. Det er det samme kravet fra marke-
det som har ledet til at EAR 509 mkII, som den
etterhvert kom til å hete, igjen blir tilbudt publi-
kum – nå i en opplagsbegrenset jubileumsmo-
dell. De 250 raskeste vil få den evige glede av å
tilhøre en heldig liten skare. Det finnes fortsatt
modeller å oppdrive, og ellers finnes det også
en del mkII modeller i omløp, for de som vil
våge seg på et bruktkjøp og en mindre oppgra-
dering av rør, kondensatorer og annet som
måtte være preget av tidens tann.
Målet med 509 modellen var å lage en for-
sterker som ikke bare hadde krefter i massevis,
men som også avvek fra den litt typiske retro-
sounden fra øvrige rørforsterkere. Paravicinis sig-
natur har etterhvert blitt at det egentlig ikke er
noen signatur. Han ville også med 509 lage en
forsterker som var transparent og detaljert, uan-
strengt i toppen, hadde en stram og naturtro
bass og god dynamikk. Det kan man trygt kon-
statere at han fikk til!
Siden da har EAR 509 i praksis vært toppmo-
dellen i sortimentet selv om det er lansert en
ekstrem luksusmodell med betegnelsen M100A,
som for øvrig er transistorbasert. "Bare for å
vise at jeg kan lage akkurat like bra med transi-
stor – hvis jeg vil", som Tim selv uttalte når jeg
møtte han til intervjuet i nummer 9. Denne
modellen ligger i "må du spørre, har du ikke
råd" segmentet og lages kun på bestilling. Det
er også laget en 200 watter en periode (EAR
518), men denne er egentlig bare to 509 i
samme chassis.
Tilbake til nuet
Jeg nevnte at EAR 509 er en usedvanlig hygge-
lig liten fremtoning rent fysisk. Den måler kun
30x25,5x15 cm (BxDxH) og veier skarve 17 kilo.
Når den i tillegg aldri blir varmere enn at du kan
legge hånden oppå gitteret som beskytter
rørene, er det faktisk ingen problem å sette den
i et hvilket som helst vanlig rack. Terminalene
bak er også lett tilgjengelige, og for øvrig solide
som bare det. På baksiden sitter også av/på bry-
teren (ikke like praktisk kanskje) og et volum-
potmeter. Sistnevnte er teoretisk kanskje ikke
det mest gunstige lydmessig, men er til gjen-
gjeld veldig praktisk ved skifte av kabling osv.
Skru lyden ned og skift i vei, uten å måtte sluk-
ke godt oppvarmede rør, og uten å risikere
sprengte høyttalerelementer likevel. I håndbo-
ken anbefales å sette potmeteret til ca. kl. 10,
men i mitt oppsett mener jeg lyden blir margi-
nalt bedre ved å sette hjulet på full rulle.
Noe av det som gjør denne forsterkeren til en
liten lydmessig genistrek er unektelig Tim de
Paravicinis egendesignede transformatorer. Disse
har langt større båndbredde enn tradisjonelle
trafoer og bidrar, blant annet sammen med det
totale fraværet av global tilbakekobling, til den
ekstremt rene, dynamiske og nærmest ubegren-
sede lyden.
Balansert eller single ended
Standard leveres 509 med RCA inngang, til
tross for at den altså opprinnelig var beregnet
for profesjonell bruk. Det er fullt mulig å bestille
modellen med XLR inngang til en beskjeden
merpris. Viktigere enn prisen i kroner og øre, er
heller at det medfører en betydelig begrensning
i båndbredden, da det benyttes to små trafoer
som fasesplittere for å lage balansert inngang.
Teoretisk skulle det forringe lyden, men kan like-
vel være gunstig, dersom signalkilden din spiller
klart bedre ved bruk av apparatets balanserte
utgang. Dette skal visstnok være tilfelle med
min nyervervede Bladelius Gondul 3, som i følge
informerte kilder skal spille bedre i balansert
modus. Jeg har ikke selv hatt anledning til å
sjekke dette, da min 509 modell altså uteluk-
kende har RCA inngang.
Sikring, tilkobling for jord, tilkobling for nega-
tiv leder og henholdsvis 4, og 8 Ohm høyttaler-
belastning på pluss lederne samt en IEC nett-
kontakt, er hva man ellers finner på baksiden av
apparatet. Forsterkeren er, i følge konstruktøren
selv, stabil ved enhver belastning den måtte
utsettes for. Noen med gamle amerikanske tele-
fonkiosker av noen høyttalere som vil utfordre
den påstanden? Jeg har selv bivånet en ellers
utmerket rørforsterker ta kvelden med høylytt
fresing ved møte med et par ekstremt tungdrev-
ne Dunlavy høyttalere en gang, og har vel egent-
lig ikke planer om å friste den skjebnen igjen.
Justering
Justering av bias er relativt enkelt, selv om det
krever at man har fri tilgang fra oversiden, eller
evt. tar av gitteret for å komme til fra fremsiden.
Med en fingernegl eller liten skrutrekker, juste-
res to skruer så fire kontrollamper lyser like
sterkt. Dett er dett! Jobben gjøres etter
10 minutters oppvarming, og gjentas ved behov
– altså ganske sjelden.
Utseendemessig taler vel bildene sitt klare
språk. Vi snakker om en relativt typisk retro rør-
forsterker, med rikelig mengde logoer på forsi-
den. Paravicini er, som etterhvert kjent, ikke så
veldig beskjeden og promoterer mer enn gjerne
TdP navnet/logoen der det måtte være ledig
plass til det. Chassiset i blank krom og ditto tra-
foer, ser likevel ganske OK ut. Det er også mulig
å bestille chassiset i gullfinish, mot et tillegg i
pris.
Jubileum – og høylytt jubel
Jeg innledet artikkelen med å tilstå min villfa-
relse vekk fra rørenes verden en (lang) tid. Jeg
lover på tro og ære at det skal ikke skje igjen.
Kan hende tar jeg forresten et lite sidesprang en
gang i fremtiden igjen – det skjer jo i de beste
forhold, men mitt hjerte har igjen funnet hjem.
Jeg er og blir forelsket i mellomtonen som rør,
og bare rør, kan reprodusere så fantastisk vak-
kert. Problemet er bare at jeg har også lært meg
til å elske full kontroll i bassen, kombinert med
"slammet" som blant annet Krell skryter av. La
meg ta det siste først: EAR 509 har minst like
bra bass som min forhenværende FPB300CX (!),
og en helt annen magi oppover i frekvensspek-
teret. Alt dette uten så mye som et ekstra gram
underhudsfett og gammeldags "rørlyd", som
mytene sier så mye om. Jeg skal ta det litt grun-
digere, men la meg bare konstatere:
Honey – I’m hooome!
Nåvel - hva er det da som er så bra med denne
5/2004 17
gamle veteranvogna fra erkeeksentriske Tim de
Paravicini?
For det første er det stille! Det er stille når du
legger øret inntil høyttalerne uten inngående
signal, og det er dørgende stille når musikken er
ment å være stilnet. Foruten en svak brumming
fra trafoene de første oppvarmingssekundene, er
disse monoblokkene like fri for sus og støy som
de beste transistorforsterkere jeg har hatt i hus.
Det i seg selv er ikke vanlig kost. Videre er det
ingen problemer med mikrofoni fra rørene, og
det er heller ingen mekanisk 50Hz støy fra tra-
foene. Rett og slett stille.
Dybden i lydbildet er helt fantastisk. For å
unngå feite floskler som "abyss" og andre
maleriske plattheter, skal jeg bare fastslå at jeg
mener EAR 509 på dette området er den beste
forsterkeren jeg har hatt i hus. Det er simpel-
then den desidert mest realistiske gjengivelsen
jeg har hørt hva angår musikere og instrumen-
ters plassering i dybdeperspektivet. Bredde,
høyde og hva annet angår lydbildets omfang er
helt på topp det også, men dybden er altså rett
og slett slående. Det igjen viser seg enormt
betydningsfullt når gjelder gjengivelse av klang-
farger og nyanser, og bidrar sterkt til et tonalt
realistisk og rikt lydbilde.
Hør for eksempel på Nora Jones’ Turn Me On
fra hennes første (og klart beste) CD Come
Away With Me, der bandet så absolutt skaper
en illusjon om fysisk nærvær i din egen stue.
Koblet opp via EAR 509, kunne jeg et kort øye-
blikk nyte følelsen av å ha bygget ut rommet
med noen ekstra lengdemetre bak høyttalerne. I
det hele tatt kommer den følelsen flottest frem
på eldre innspillinger, fra den gang studiotekni-
kere virkelig kunne kunsten å velge ut- og plas-
sere mikrofoner. Ta for eksempel akustiske inn-
McIntosh 275 revisited
ør Fidelity nr. 9 hadde jeg et lengre besøk
F av denne kraftkaren av en forsterker, og
var særdeles fornøyd med det jeg hørte.
Konklusjonen var noe i retning av at den
innfridde forventningene i prisklassen med god
margin. Problemet, om dette da kan kalles et
problem, var at jeg trodde den kostet rett under
40000,-. Virkeligehten er enda snillere; den kos-
ter nemlig under 30000,-!
18 5/2004
spillinger med Buddy Guy og Junior Wells, eller
Ella & Louis i sine beste øyeblikk. Vakkert! Rett
og slett rørende vakkert.
Bass, kontroll og krefter
Flere begreper som gjerne har en tendens til å
henge rimelig tett sammen. Ingen krefter, ingen
kontroll. Ingen kontroll, ingen bass som er verdt
å høre på. EAR 509 har kontroll. Og bass. Og
krefter. Massevis av krefter. Kombinasjonen av
relativt store kraftreserver i form av sine 100
rør-watt, en båndbredde som meget få rørkon-
struksjoner kan fremvise og en ekstremt lav for-
vrengning gjør at disse monoblokkene tilsynela-
tende kan drive nesten hva som helst uten å
låte det minste anstrengt eller forvrengt. Under
intervjuet av Tim de Paravicini fikk jeg høre dem
koblet opp mot de enorme Mårten Design
Coltrane høyttalerne i et stort rom. Det var trøkk
og kontroll i massevis, selv ved saftig volum i et
fullsatt lokale. Mine egne Audio Physic Avanti III
er ingen match overhodet og kun smertegren-
sen avgjør hvor høyt det skal spilles. Faren er
faktisk at man sitter og lytter betydelig høyere
enn vanlig, uten å tenke over det før noen
For å rekapitulere en smule; McIntosh 275 har
masse trøkk langt nede, den låter fett og bru-
talt, i så stor grad at den bør parres med lyse og
vel oppløste komponenter, for også diskanten er
nemlig så silkemyk og elegant at den fortjener
kun det beste. Og la den gjerne drive tolerante
små stativhøyttalere. Jeg vil her være litt kon-
kret, for denne forsterkeren har en del mulighe-
ter for å gjør veien til store musikopplevelser
fåfengt forsøker å ytre noen ord. Jeg er klar over
at det garantert finnes rørforsterkere som kan
rivalisere med denne bassgjengivelsen, men de
er trolig ikke mange og vil garantert medføre
mere av både varme, størrelse og kostnad.
Noe for alle?
For å prøve å være en smule nøktern, er det
klart at dette - superlativene til tross – ikke er
en forsterker som vil passe alle. Prisen er ett
argument, da det unektelig er snakk om
mange penger for to metallbokser med noen
glovarme lyspærer på toppen.
Videre er det selvfølgelig mange som kvier
seg for å kjøpe en rørforsterker i det hele tatt,
selv om den kjører relativt kjølig og benytter
rør med en levetid på 10 000 timer eller noe
sånt (de koster dessuten nesten ingenting).
Tross den nette størrelsen og vekten, er det
ikke alle som får full tenning av retro-designet
heller. Dessuten kan det faktisk tenkes at det
ikke låter nok av rør for enkelte. EAR 509 er
den absolutt mest nøytrale og signaturløse rør-
forsterkeren jeg har prøvd. Faktisk en av de
mest nøytrale forsterkerne uansett - transistor
eller rør. På merkelig vis klarer den å fremvise en
silkeglatt og gylden mellomtone, uten den lille
ekstra varmen og fylde som svært mange andre
konstruksjoner gir. Diskanten minner faktisk
mest om en god transistorforsterker, og bassen
likeså. Med unntak av klangen og holografien
da. Den kan jeg rett og slett ikke begripe hvor-
dan man skal kopiere med annet enn rør.
Og sist, men ikke minst: Det er rett og slett
ikke mange nok tilgjengelig i markedet for alle.
For egen del er det mange nok – mine er kom-
met i hus for å bli, og her blir de til jeg bæres ut
med bena først!
av Håkon Rognlien
relativt kort. Velg en frisk cd-spiller (hva med en
fra Densen, for eksempel?), kjør den rett inn i
effekttrinnet via de ubalanserte inngangene, jus-
ter med McIntoshens volumkontroller. La den
drive for eksempel Epos glimrende småtasser
ESL3 (omtalt i dette nummer), og jeg kan
garantere en musikkgjengivelse som vil kunne
besnære mang en garvet forståsegpåer i miljø-
et. Og når du føler for det og har råd, kan du
supplere med enda en 275 for brokobling til
150 Watt ren slagferdighet fra KT88 rør, radiorø-
renes svar på Mike Tyson. Da er du på nivå med
450 Krellwatt, ikke sant, du kan spille voksen ut
av bartene på hvem som helst, og få en hver
høyttaler til å vokse seg diger som et hus.
Jeg vet det ovenstående kan virke noe ubalan-
sert, til det kan jeg bare si: Prøv! På denne
måten kan du "spare deg til highend", og du vil
knapt tro dine egne ører, det kan jeg love!
Gruppetest: Dynamic Precision DP A-1
37 grader kropp
I motsetning til vanlig norsk hi-fi folklore låter den siste
DP-forsterkeren hverken lyst, kaldt, umusikalsk eller mekanisk.
4 Fidelity medarbeidere kan tvertimot sverge på at den låter
37 grader varmt. Med andre ord: Særdeles organisk, mennesklig
og naturlig=svært musikalsk!
et var ikke meningen å lage en egen
D "test" av DP-A-1 som jo var forsidestoff
i siste Audio. Derimot ville vi benytte vår
nåværende referanseforsterker som en
målestokk i forhold til det store antall forster-
kere vi har testet i dette Fidelity nummer 10.
Så skjedde det uventede; det viste seg at vår
egen DP A-1 var både varmere og mer "natur-
lig" på våre mange testskiver enn noen av de
andre. Samtidig var den ekstremt detaljert og
med en imponerende bass og enda mer impo-
nerende i overgangen til mellomtone midt i
grunntoneområdet til akustiske instrumenter. Og
hvor fenomenalt naturlig stemmene låt med
konbinasjonen DP og Respons!
Men A-1 var også glimrende på Helicon 800
og Dali MS 5, så det må være mer med denne
forsterkeren en en gunstig match. Og for dere
som tror at denne kombinasjonen med Respons
skal låte som tjukk sirrup: Hah!
Umusikalsk?
Likevel; ingen forsterker vi vet om har så konse-
kvent blitt utskjelt for å være mer sjelløs, udyna-
misk og "umusikalsk" enn nettopp konstruksjo-
nene fra Leif Ernstsen. Mye av dette kan selvføl-
gelig skyldes misunnelige importører og eventu-
elle andre norske produsenter med en annen
lydfilsofi. "Umusikalsk" er uansett et abstrakt
fyndord som ikke betyr det minste i mer konkre-
te termer. Bruk-eller rettere misbruk av dette
ordet forteller endel om opphavspersonens
mangel på objektivitet. Det er også altfor lett å
sette ut rykter som ukritisk blir godtatt som
sannhet i vår lille andedam.
Selv har jeg eid DP-forsterkere i alle år , men
alltid avbrutt av stunt også med andre greier.
Jeg har også som de fleste andre high-endere
vært fortvilet i månedsvis fordi jeg ikke har hatt
god lyd, uten helt å finne årsaken til proble-
mene.
Til slutt solgte jeg også de store DP 5.52 fordi
jeg syntes lyden på mitt nett midt i Oslo enten
ble for hard og klinisk UTEN nettfilter, eller for
uoppløst og grøtete MED filter. Overgangen til
store Krell monotrinn opplevde jeg stort sett
positiv. Samtidig ble jeg tvunget til å få bedre
strøm opp i stua, og fikk lagt inn en dedikert 20
ampere kontakt direkte koblet til sikringskapet.
Da jeg igjen testet den nye A-1 for Audio
(nr.60), låt også denne helt glimrende! Faktum
er at BÅDE siste versjon av de store Krell og DP
20 5/2004
A-1 i min stue har mye av den litt sonore
klangbalansen felles; dette er typisk A-lyd om
dere smatter på A-en i forhold til en mer typisk
O eller mye verre: en I. Kan noe av den kritiske
folkloren rundt DP simpethen skyldes problemer
med strømforsyningen?
Uten filter
Resultatet vi har fått hos undertegnede midt i
Oslo uten noe ekstra filter (det skal vissnok
være en forsiktig begrensning av båndbredden
på inngangen) gir uventet gode resultater til
DP-A 1 uten at vi kan påstå at dette vil gjelde
for alle. Hvis jeg konsekvent fikk en DP A-1
(eller en 6,4 P) til å låte hardt eller sjellløst, ville
jeg spandere et par tusen kroner på ny kurs på
minst 16 A. Tidligere DP forsterkere har jeg ikke
hørt etter å ha fikset strømmen i stua, men jeg
vil tro det samme gjelder der.
Selv hevder Leif Ernstsen at DP-A1 er en enda
bedre forsterker i forhold til konkurrentene enn
det DP-Dac’en var da den kom for 10 år siden!
Billig skryt eller realiteter? Vi må likevel innrøm-
me at de tok oss nesten 10 år å skjønne hvor
bra DP-Dac’en var etter at vi nå kan evaluere
denne med bedre forsterkeri , bedre kabler og
ikke minst bedre plater enn de vi hadde tilgang
til for 10 år siden. Hm..
Abbey Road
Bare en spennende rørforsterker som vi har
gjemt til neste blad, var da også like kropplig,
varm og naturlig som DP-A i stua med direkte
kontakt med sikringsskapet i etasjen under.
Under kontrollerte og indentiske forhold med en
rekke andre forsterkere, var DP så overlegent
mye bedre på flere områder og samtidig så
annerledes enn hva de fleste synes å mene, at vi
enstemmig bestemte oss for å ta den med i
denne gruppetesten.
Det hører også med til historien at Abbey
Road Studios i London, verdens mest berømte
oppstaks- og miksestudio, etter langvarig tes-
ting nylig har valgt å kjøpe 4 A-1 fra Norge for
å drive de krevende B&W 801 0g 802. Dette
etter påtrykk fra teknikerne etter en vellykket
demonstrasjon.
Test i Audio nr. 60
Jeg tillater meg å sitere meg selv fra "konklusjo-
nen" i den første testen av DP A-1 i aller siste
Audio nr. 60. Jeg vil forøvrig bemerke at jeg ikke
Tekst og foto: Knut Vadseth
Lyttepanel: Anders Rosness,
Jan Myrvold og Tore Dag Nilsen
ville vært like positiv med hensyn til design idag;
her går det fort og verden over har utsendet
stadig blitt viktigere. Slik sett opplevde jeg nå A-
1 som en litt klumpete pusling i forhold til for
eksempel Hegel. Men lyden er garantert i topp-
klasse, uansett pris eller teknologi:
“Denne nyeste DP A-1 er forførerisk lek-
ker både med hensyn til lyd og utseende.
Den har en eventyrlig vakker gjengivelse
med dyp bass, fyldig øvre bass/nedre
mellomtone og en stram, men dynamisk
og oppløst mellomtone som er helt nøy-
tral. Diskanten er ikke spesielt domine-
rende, men gir likevel et rasp og en over-
tone struktur som er usedvanlig tydelig-
og usedvanlig forførerisk. Denne diskan-
ten er nærmest "søt" med sin totale
mangel på hardhet og andre sedvanlige
forvrengningsformer i nederste delen av
operasjonsområdet.
Likevel er dette en "typisk" DP-forster-
kere med sin nesten overlegent kraftfulle
behandling av grunntone og bassområdet
uten å gjøre forskjell på mer eller mindre
komplekse elektroniske belastninger fra
ulike delefiltre og elementer. Dynamikken
er fremragende og overgås ikke av andre
transistorforsterkere i samme effektklasse.
Holografien eller romgjengivelsen er mer
presis enn akkurat storslagen, men gir deg
full rulle når rommet er korrekt mikset inn
i opptaket.
Jeg hørte selv litt ulike presentasjoner
via denne forsterkeren på Plaza-messa. Jeg
kan garantere at alle antydninger til hard,
kald eller steril lyd hvert fall ikke skyldes
forsterkeren. En helt annen ting er at DP-
elektronikken fungerer glimrende med
rimelige Silk-kabler fra samme produsent.
Dermed sparer du enkelt minst 10-15
tusen kroner i forhold til relevante alterna-
tiver.”
Lyttepanelet
At Tore Dag og undertegnede lenge har hatt et
godt øye til DP, vet mange. Men i denne grup-
petesten fikk vi for første gang oppleve A-1 satt
opp mot både rør-, digital- og transistorforster-
kere. Hverken Jan eller Anders har noensinne
hatt noen oppfatning av Dynamic Precision og
ble enda mer forbløffet enn oss. La oss derfor
Pris: kr. 65.000,-
Produsent: Dynamic Precision
først finne ut hva Jan og Anders mener om A-1
etter intensiv sammelikning med andre:
Jan:"DP A-1 er i en klasse for seg selv! Dette
er en varm og musikalsk musikkformidler med
overlegen kontroll og suveren rytmisk fremdrift.
Den bevarer roen, oversikten og fremfor alt den
absolutte kontrollen også på krevende klassisk
og annen kompleks musikk. Klangbalansen er
utrolig homogen og absolutt uten flising eller
antydning til hørbar forvrengning i øvre mellom-
tone og i diskantområdet. Bassen er bare mek-
tig!"
Anders Rosness: "Mørk og kraftfull klangba-
lanse med god homogenitet og sammenheng.
Her er uansett mye sjel og en aldeles lekker pia-
nogjengivelse med både kropp, skarpskårne
transienter og elegant og kompleks overtone-
struktur. Kor og stemmer låter fantastisk og her
en en glimrende musikalsk realisme med både
drama og troverdighet."
Men også Tore dag må få lov til å si noen
ord, selv om han har eid DP-forsterkere i lang
tid:
"Ikke så imponerende som Hegel i første
omgang, men varm og sivilisert. Her opplever vi
stoisk ro og musikken avspilt avslappet og
naturlig. Virker litt dempet i toppen til å begyn-
ne med, men den får samtidig med seg mer
detaljer og overtonestruktur enn de andre!!??
Etter hvert forstår man at lyden fra A-1 simpel-
then har en naturlig klangbalanse og at den
stoiske roen ikke skygger for en meget impone-
rende dynamisk kontrast-også i sterke partier.
He-he! Denne gruppetesten beviser simpelthen
hva jeg alltid har sagt om Dynamic Precision!"
Konklusjon
I motsetning til alminnelige fordommer, har DP
A-1 en nærmest "røraktig" klangbalanse med
en imponerende flott nedre mellomtone som
skaper et solid fundement til stemmer og akus-
tiske instrumenter. Selv om bassen ikke er helt
så kraftig , stram og dyptgående som Hegel, så
er også DP overbevisende naturtro med betyde-
lig dynamisk kontrast. Og klart mer organisk...
Diskanten er nesten beskjedent tilbaketrukket
på mange innspillinger, men her er hele tiden
masser av detaljer og en kompleks overtone-
struktur som virker særdeles ren og forvreng-
ningsfri. Feler har likevel ikke fullt så kompleks
overtonestruktur som enkelte rørforsterkere.
Bare tilgang til opptaket kan klargjøre hva som
er "riktigst".
Om det kan være kontroverser om HVOR god
denne forsterkeren egentlig er, så vil et enstem-
mig 4 manns team i Fidelity insistere på at A-1
hverken er sjellløs, kald eller umusikalsk. Vi
finner den alle tvert imot sjelfull, varm og svært
musikalsk!
5/2004 21
Pe t e r D j o r d j e v i c :
Stereo-
frik!
vis Peter hadde vært en forsterker,
H kunne vi raskt konstatert ekstremt hur-
tig stigetid og latt oss forbløffe av en
enorm dynamisk kontrast! Som redaktø-
ren har han kort lunte og desto kraftigere deto-
nasjon. Da vi skulle møtes i Bergen for å lytte
på de utrolige Avalon Sentinel, var vi millimete-
ren fra gjensidig muntlige terminering på grunn
av en skrivefeil i Fidelity nr.9 som forvekslet
audio med stereo- eller var det omvendt? Det
var først da jeg påpekte min høy fremskredende
alder at freden ble gjenopprettet og jeg ble
22 5/2004
lovet VIP status med kaffe og småkaker til lytte-
seansen hjemme hos Peter i Arna.
Klassiske tradisjoner
Det er nå mer enn 10 år siden hi-fi miljøet ble
beriket med uromomentet og det eksotiske
krydderet Peter Djordjevic som er oppvokst i
England, men opprinnelig fra Serbia. I England
hadde Peter en oppvekst som nok var mer tro-
fast mot verdenssivilisasjonens tradisjoner enn
det mange av oss andre har opplevd med nor-
ske salmevers. Peter har da også omfattende
kunnskaper om de store klassiske forfattere, bil-
dene kunstnere og ikke minst låtskrivere som
gjerne har vært himmelske i minst et hundreår
eller to.
"Komponister" kaller vi gjerne disse klassiske
notekyndige som idag synger og spiller på siste
vers, om vi skal tro på platestatistikken. Bare
3% av platesalget her hjemme er basert på
såkalt "klassisk" musikk. For Peter er det vel
bare 3 % av innkjøpte plater som IKKE er klas-
sisk.

Peter startet high-end fir-
maet Audiofreaks i
England, men møtte en
norsk sykepleier og flyt-
tet hit som high-end spe-
sialist med amerikanske
stereoprodukter. Og han
foretrekker 2-kanal. Kjekt
nok, da den siste høytta-
leren han tar inn koster
1,2 millioner kroner- for
paret!
Tekst og foto: Knut Vadseth
Audiofreaks
Det var denne interessen for klassisk musikk,
han spiller selv piano helt utmerket, som gjorde
at Peter startet Audiofreaks i England for et par
tiår siden. Idag er det engelske firmaet fremde-
les en viktig aktør på det engelske high-end
markedet, mens Peter deserterte etter å ha falt
pladask for en norsk jordmor og etter hvert flyt-
tet til Norge. Her startet han en lokal avdeling
med samme navn, men forretningsmessig uav-
hengig av England. Men produktene er fremde-
les stort sett de samme; amerikansk rørutstyr fra
Conrad Johnson, high-end høyttalere fra Avalon
og digitalelektronikk fra Muse. Pluss noe av det
beste av vinylutstyr på markedet.
Da forsterkerprodusenten Conrad Johnsen for
et par år siden hadde 25 års jubileum, markerte
de begivenheten med å lage en rør forforsterker
kalt ART som skulle være en ny verdensreferan-
se. Også prisen satt nye rekorder. Mange regnet
dette som mer av en statusgreie enn et kom-
mersielt produkt. Men ART solgte uventet godt
med hjemmemerkedet som den langt største
avtager. På annen plass kom imidlertid lille
Norge! For forforsterkere på toppnivå har vi
knapt klart å lage her hjemme, det er det ikke
vanskelig å få Peter og meg til å være generelt
enige om.
Umusikalske forsterkere?
Men Peter synes også våre hjemlige stoltheter,
de store effektforsterkerene fra Dynamic
Precision, Electrocompaniet, Hegel og Adyton,
har vært ukritisk bejublet av en norsk hi-fi pres-
se som mest minner han om fansen til
Vålerenga. "Hooligans", oversetter han hjelp-
somt til engelsk. Jeg mener likevel bestemt å
erindre at han på et eller annet tidspunkt har
ment at "Doxa" var O.K. til prisen. Kanskje jeg
har drømt? Også Responshøyttaleren til Reidar
Persson mener han er et hederlig produkt, mens
han er langt mer negativ til de store B&W studi-
omonitorer. Derimot synes han at den mindre
B&W 805 Signatur er en fremragende høytta-
ler...
At Peter elsker klassisk musikk og også klas-
sisk lyd fra rør og vinyl, forhindrer ikke at han
mener at de nye såkalte "digital" forsterkere fra
amerikanske eVo, låter fremragende- til ikke å
være rør. Men dette er igjen greier som han tar
inn selv og som undertegnede forøvrig har tes-
tet med godt resultat i Fidelity. Det samme gjel-
der Muse DVD-spiller som vi begge er enige om
låter glimrende med innebygd pre. Men hvordan
forsvare ART rør forforsterker til et par hundre
tusen når Halverson hos Muse kan tilby en helt
utmerket pre for innbygning til kr.5.700? Hele
DVD-greia koster under 50 tusen, inkludert
muligheter for å se en bra film i tillegg til at den
avspiller CD med 192 Khz konvertere pluss
multikanal DVD Audio.
Superanlegg
Og nettopp en slik Muse DVD spiller med inne-
bygd forforsterker var signalkilden til de dyreste
høyttalere jeg hittil har hørt. Også effektforster-
keren var et sjokk. Rørfreaken valgte å demon-
strere de enorme Avalon Sentinel med en TRAN-
SISTOR effektforsterkere. Riktignok var det en
ganske dyr en fra Conrad Johnson (2x250 watt i
8 ohm. Pris kr.70.000). Men likevel? DVD og
transistorforsterker var mildt sagt en uventet
kombinasjon fra en antatt hardcore lydfunda-
mentalist.
Men det låt himmelsk! Det eneste jeg kunne
sette fingeren på var at sofaen stod for langt fra
høyttalerne. En meter nærmere og jeg har aldri
hørt det "bedre" utfra de fleste begreper om
god lydgjengivelse. Peter bortforklarte fraværet
av den sedvanlige vinyl superriggen med at den
nyss var solgt. Likevel er det interessant at en
såpass erfaren lytter som Peter Djordjevic etter-
hvert i det minste godtar annet enn rør og
vinyl...
Diamant høyttaler
Hovedattraksjonen i dette anlegget var uansett
to gedigne høyttalere fra Avalon som bare ved
en kikk i brosjyren krystallklart indikerer en
dynamisk konstruksjon i det absolutte grense-
landet for hvor langt du kan dra dynamiske
høyttalere i kabinett. Dette helt uten å tenke på
latterlige bagateller som pris.
Ikke bare er det gedigne kabinettet konstruert
med en slags "stealth" teknologi for å unngå
tidligrefleksjoner fra frontplaten med en dia-
mantliknende fasett utforming som i tillegg er
dempet med tykk filt. Det nesten halvt tonn
tunge monstrumet med sine aktive 13 tommer
basser i tandem, er drevet av en egen forster-
ker på rundt 1 kWatt. Denne er forøvrig kon-
struert av Halverson som vi kjenner fra Muse.
Delefiltret er montert i eget kabinett (også det
solid og elegant utformet) for å redusere akus-
tisk tilbakekobling.
Mellombassen produseres av en 9 tommer
5/2004 23
Kevlar-element i eget kabinett, mens mellomto-
nen leveres av det 3,5 tommer keramiske tyske
Thiel-elementet som mange av oss kjenner fra
den danske Ascolta høyttaleren, og som også
benyttes av svenske Mårten Design.
Diskantelementet er imidlertid selve rosinen i
pølsa. Membranet er laget av det hardeste stof-
fet menneskeheten kjenner; en kjempediamant.
Riktignok er denne industrielt fremstilt og vil
neppe egne seg som smykkesten. Hver av dis-
kantelementene hevdes uansett å koste kr.
30.000 fra fabrikk! Har de også evighetsgaran-
ti? Diamonds are forever...
Overkill?
For ganske få år siden, var det klart for de fleste
av oss at det begynte å bli ganske steile kurver i
forholdet til høyttalerens pris/kvalitet med det
samme man passerte 25 tusen kroner.
Idag er vel mange av oss ihuga audiofreaker
villig til å sette denne grensen på rundt kr.
100.000. Selv de mest kritiske av oss, vet altså
at kvalitesforbedringen begynner å gå ganske
treigt når du har passert kr. 100.000 der de fles-
te høyttalere både dekker "optimalt" frekven-
sområde, har "tilstrekkelig" bra dynamikk til å
gi musikken liv, samt "beskjeden" forvrengning
og kasseresonnanser.
Selv om man nå skulle tro at "optimalt" og
"tilstrekkelig" er godt nok for alle, er det likevel
nødvendig å minne hverandre om at at lyttere
av den første fonografen til Edison mente at
gjengivelsen var "skremmende livaktig". Lyden
fra en mikro mobiltelefon er likevel som et super
high-end anlegg i forhold de første voksrullene.
"Naturlig gjengivelse" er altså et særdeles rela-
tivt begrep. Det er først når vi hører noe bedre
at vi for alvor hører begrensningen i det vi er
vant til. Hvorfor tror du ellers at du kan få dyre
høyttalere på gratis hjemlån?
24 5/2004
Har du akkurat vunnet en milliongevinst i
Lotto, eller simpelthen fått igjen en million eller
to på skatten, kan det så opplagt bli dyrt å få
Avalon Sentinel på hjemlån fra Bergen. Da sys-
temet nedpakket veier betydelig over et tonn,
regner jeg med at du uansett må betale frakten.
Så får vi sammen vurdere om du kan spare
returen....
Avalon Sentinel
Sentinel er et fireveis system i tre kabinetter
som er akustisk isolert fra hverandre og med
aktive dobble 13 tommere i bunn. Den avanser-
te "stealth" teknologien med frontbaffel med
brutte vinkler i en fassettkonfigurasjon som
minner om slepne diamanter, gir et utseende
som man kan elske eller hate. Men det koster
pæng! At også diskantelementet er laget av en
industrielt framstilt diamant, gjør at man kunne
tenke seg at høyttaleren heter "Diamond". Men
det heter en smule nedskalerte modell fra
Avalon i Eidelon-serien. Denne koster en helt ny
og ganske stor Mercedes mindre.
Høyden på Sentinel er 175 cm og følsomhe-
ten er oppgitt til ganske alminnelige 88 dB ved
4 ohms impedanse. Frekvensområdet er oppgitt
fra 16 Hz til 100 kHz! Dette er et imponerende
bredt frekvensområde som knapt noen andre
komplette systemer kan vise til. Hvert fall når
det hele oppgis med en toleranse på 1 dB
pluss/minus! Dette er riktignok målt i ekkofritt
rom. Virkeligheten kan oppleves helt annerledes
i et "vanlig" rom, men vi tar det som en selvføl-
ge at den rutinerte designeren Neil Patel har
tatt med seg greiene under armen for å sjekke
dem ut også i virkelighetens verden blandt rike
venner i Boulder, Colorado hvor fabrikken ligger.
Men hvordan låter det i en vanlig norsk stue slik
som hjemme hos Peter Djordjevic utenfor
Bergen?
Lyden av Sentinel
En av fordelene med store høyttalere som dette,
er at de er istand til å spille høyt i store rom
uten å miste bass og uten å låte stresset. Dette
fikk vi ikke sjekket ut i Peters norske leiligheten
av mer normal størrelse og med normal høyde
under taket. Det var likevel umiddelbart klart at
dette var et glimrende anlegg; utvilsom av de
beste jeg har hørt tross relativt beskjeden for-
sterker og signalkilde.
Selv om vi i Fidelity gjerne anbefaler relativt
små stativhøyttalere til mer beskjedne norske
stuer, er det ikke til å nekte at den helt fenome-
nale dypbassen på disse kjempehøyttalerne gav
et løft og en tyngde til svært mange plater. Vi
snakker da ikke nødvendigvis om mye bass,
men særdeles dype basstoner som såvidt er hør-
bare, men som pensler ut størrelse av opptaks-
rommet og instrumentet samt gir en så fasttøm-
ret grunnlyd at man opplever den fysiske tilste-
deværelsen. Ikke minst såkalt piano, som forøv-
rig nesten alltid er store, grandiose konsertflyge-
ler; fikk en ny dimensjon ved den ekstremt dype
resonnansbunnen.
På samme måte som det er bevist at gjenska-
pelse av ikke hørbare overtoner er nødvendige
for å gjengi de underliggende hørbare toner
korrekt, så var de store bassystemenes uan-
strengte dypbass med membraner som knapt
nok beveget seg selv ved vindusklirring, en opp-
lagt grunn til at også området rundt 100 Hz låt
så dynamisk uanstrengt og samtidig fysisk nær-
værende.
Verdens dyreste
Det hele var flott, selvfølgelig; kjempeflott! Men
på samme måte som at en tusen kroners rødvin
i første omgang kan virke litt kjedelig i sin
pefekte homogenitet og rundhet, så låt det hele
kanskje ikke så "imponerende" som mange
ville forvente med denne prislappen. Men
hvem er så naive at de tror at en millionhøyt-
taler skal være 10 ganger så god som en Avalon Sentinel: pris kr. 1.200.000(!)
B&W 801 eller 100 ganger så god som en Importør: Audiofreaks, Bergen
Patos Lyric 401? Og rommet er gjerne det
samme enten høyttalerne er dyre eller rimeli-
ge...
Peter hadde en noe tilbakelent distanse til
høyttalerne med noe større avstand til sitteposi-
sjon enn avstanden mellom høyttalerne. Jeg
antar at man lett justerer sitt sansepparat i for-
hold til kjent akustikk. For meg, som ikke var vant
til rommet, fikk jeg mer direktlyd og mindre påvirk-
ning av rommets akustiske signatur ved å flytte sofa-
en fram omlag en meter. Dermed funket det hele
med denne utrolige blandingen av et lydbilde som
samtidig er både mykt og avslappet samtidig som de
lynhurtige transientene peprer rommet med knivskarpe
detaljer. Musikken korrekt gjengitt låter ikke alltid like snilt
for øregangene!

Diskant
Og på samme måte som superbassene slett ikke låt impone-
rende om det ikke var dypbass tilstede på skiva –selvfølgelig!-
så var det heller ikke noen "deilig" diskant om dette ikke lå i
opptaket. Som med alle virkelig gode høyttalere, opplever man lite
"diskant" på disse høyttalerene. Men det er likevel masser av
"luft" på både detaljer og den akustiske signaturen fra opptaksrom-
met. "Diamant" domen fra Thiel har de samme gode karaktertrekk
som vi tidligere har opplevd på superdiskanter fra ScanSpeak (og del-
vis Vifa), og JM Lab (beryllium versjonen) pluss siste generasjon Nautilus
800. Dette uten å prøve å rangere dem innbyrdes; en umulig oppgave på
kort tid og med ukjent akustikk.
Men disse kostbare kombinerte diskanter/superdiskantene har alle
en tydelig mer homogen klang der oppe mot det uhørlige enn de
systemene som har valgt vanlig dome pluss supertweeter med
dome eller bånd. Avalons løsning resulterer i mindre flising og
mindre elektronisk grums fra særlig damestemmer i det hør-
bare området.

Mellomtone
Det er et paradoks at den viktigste delene av et
komplekst flerveis system som regel er det som
koster minst; området mellom ca. 200-3000 Hz.
Riktignok har konstruktøren Neil Patel tatt i
bruk både en 9 tommer Kevlar-variant for å
få nok fart og trøkk i den viktige
mellombassen i tillegg til å redusere
belastningen på den øvre mellomto-
nen. Kabinettet til 9-tommeren
koster nok uansett en liten for-
mue.
Likevel er det den keramiske
"Mikke Mus" mellomtonen til
Thiel, som i stor utstrekning
bestemmer lydkvaliteten av
dette systemet. Kjælenavnet
skyldes ikke mangel på soli-
ditet, men heller de typiske
ørene som er klippet ut av
membranet for å redu-
sere oppbrytninger. Selv
om 3,5 tommeren er
kostbar å produsere
blant annet på grunn
av mye kass av det
uregjerlige keramiske
membranet, koster den

25
lite i forhold til systemprisen. Legg likevel merke
til at svært få benytter denne, da den i tillegg til
relativt høy pris (alt er relativt) er svært kre-
vende å tilpasse resten av systemet. Den er der-
for totalt uegnet til større serier som krever
rimelige komponenter med små produksjonsto-
leranser. Den er uansett blant verdens aller
beste mellomtoner om den får fast følge med et
topp delefilter med utsøkte komponenter og et
velvillig øre som kan ta seg god tid til å sorterer
de beste elementene. Og vrake resten!
At elementet naturlig nok er kilent for kabler
(en naturlig konsekvens av at det er ekstremt
oppløst og detaljert) har vi selv erfart da vi eide
den danske "Ascolta Brennin" med dette ele-
mentet. Oppsettet til Peter Djordjevic var helt
homogent og samtidig ekstremt oppløst; noe
som også må skyldes gode kabler.
Holografi
Det ekstreme kabinettet med sin resonnansfatti-
ge soliditet samt refleksjonshindrende form og
filtbehandling, gjør det relativt lett å forestille
seg at romakustikken fra opptaksrommet slipper
noenlunde helskinnet igjennom. Dette var også
tilfelle, men ikke i noe større grad enn man kan
oppleve med en bra stativhøyttaler. Store høyt-
talere er en langt større utfordring for den stak-
kars konstruktøren som må oppleve at for å ta
tre skritt fram, må han ofte gå to tilbake. Og
noen ganger fire! Men Sentinel har i forhold til
de enklere småtassene til gjengjeld en dynamikk
og tyngde som verdens beste stativhøyttaler
(Revel M-22, JM-Lab Utopia Be, B&W 805
Signatur, etc.) uansett ikke er i nærheten av.
Men har vi ikke en drøy million til overs, må vi
jo late som om radikalt billigere løsninger er
"nesten" like bra?
Konklusjon
For de fleste av oss er Avalon Sentinel skjære
galskapen i verste fall, og en introduksjon til
rimeligere Avalon-høyttalere i beste fall. Det er
da heller ikke vanskelig å hevde at Sentinel er et
lysår fra å være et godt kjøp for de fleste av oss.
Dette selv om den opplagt er en av verdens
aller beste høyttalere. Men har du akkurat solgt
aksjene til kolonialbutikkene dine, er det så
absolutt mange dummere greier å bruke peng-
ene på enn å kjøpe seg et gedigent musikkan-
legg med Sentinel høyttalere! Det viktigste for
Second Opinion: Avalon Sentinel
av Stig Arne Skilbrei
nut har uten tvil gjort greie for personalia
K på disse prismessig fullstendig uoppnåeli-
ge høyttalerne, så jeg går rett på sak:
Siden jeg bor i nærheten av Peter, har jeg vært
så heldig å få lyttet på dem, en hendelse som
har satt spor...
Peter er som alle andre prisgitt stuens fysiske
beskaffenhet og den øvrige familiens behov.
Høyttalerne er derfor plassert langs langveg-
gen, noe som gir et litt grunnere perspektiv
enn om de var plassert langs en kortvegg, hvor
større avstand til bakvegg kan oppnås. Husker
jeg ikke feil, er høyttalerne heller ikke plassert
symmetrisk på veggen, noe som etter min erfa-
ring kan gi en vagere bass enn optimalt.
Uansett er det ikke mye vagt ved disse
høyttalerne. Avalon har tidligere benyttet
seg av lukkedede kabinetter og foretrek-
ket dette prinsippet. Disse er åpne,
men ikke helt, Avalon vil ikke kalle
det bassreflekskabinetter. Resultatet
er en langt strammere og renere
bass enn vanlig, hvor høyttalerne
følger og tydelig avslører de ulike
innspillingene, hvor noen er
stramme i skinnet mens andre
er slappe som blodhunder. Ellers
virker det som om frekvensom-
rådet er "DC to Light", og det
skulle vel også bare mangle
med slike dimensjoner på
basselementer og kabinetter,
samt diskantmembran i dia-
mant.
Neil Patel og Peter Djordjevic er vel uansett å
markere revir; Avalon er en av verdens mest
avanserte high-end høyttalerfabrikker med
nydelige gulvstående høyttalere i alle prisklasser.
Vel å merke om du er villig til å spytte minst
femti tusen i startpotten. En bagatell. For de
mer viderkommende er altså 1,2 mill inngangs-
billetten...
Om Peters spennende demoplater se side 48.
Også sammenhengen i lydbildet og dynamik-
ken skiller seg ut. Jeg klarte ikke å oppdage
noen diskontinuiteter i frekvensområdet, og det
er sjeldent. Det hele låter uhyre sammenheng-
ende, og frekvensgangen må være noe nær
ideell, siden alle innspillingene framstår så
tydelig med sin egen karakter. Dårlige plater
låter syntetisk, inneklemt og dynamikkfattige,
slik de vitterlig er, du kan ikke kritisere høytta-
lerne for det! Og gode innspillinger står frem i
all sin prakt, tilsynelatende bare avgrenset av
rommets egenskaper og resten av anleggets
kvalitet. Dynamikken er særskilt spektakulær.
Ikke sånn å forstå at all musikk høres ut som
pistolskudd, men fordi dynamikken synes å
være lik og tilstede i hele frekvensområdet. På
en vanlig to- eller tre-veis høyttaler vil det alltid
være frekvensområder som er plaget av opp-
brytning eller resonnanser hvor nyansering og
dynamikk vil bli skadelidende. På en så stor
høyttaler som denne, hvor en mengde elemen-
ter arbeider uteukkende innenfor et snevert og
optimalt område, kan resultatet bli nær perfekt,
såfremt – og det er et viktig såfremt – at dele-
filteret er godt konstruert. Det er her eksperti-
sen ligger. Enhver idiot kan smelle opp en høyt-
taler med en mengde elementer, den virkelige
utfordringen ligger i å få dem til å spille sam-
men. Det kan tydeligvis Avalon.
Høyttalerne er store, de raver, diskanten
kommer derfor uvant høyt for en nært plassert
lytter; det ville jeg nok brukt lang tid på å
venne meg til. Uansett, en uvanlig minnerik
opplevelse.
Dynaudio Audience 52SE og Dali Helicon 300:

Kan dansker lyve?

Danmark er en stormakt i høyttalere. Hva kan de klare å få til av
stativhøyttalere i den øvre mellomklassen og den nedre toppklassen?
To av de fremste produsentene sjekkes ut. av Tore Dag Nilsen

ynaudio er nok hver-

D ken Danmarks (og

Tysklands - deler av
bedriften er lokalisert
der) eller verdens største høyt-
talerprodusent. Som nisjepro-
dusent må de dog være blant
de største og viktigste. De pro-
duserer alle de forskjellige ele-
mentene sine selv og alt er av
høy kvalitet. Disse elementene
har forlengst fått legendery.
Dessuten produserer
Dynaudio kun én type ferdig-
høyttaler - nyklassisk hi-fi høyt-
taler med smal front og små
elementer. Ikkeno billigskitt
eller noen som helst konsep-
tavvik. Senterkanalhøyttalerne
er for eksempel bare en «vel-
tet», typisk dynaudiohøyttaler
med to basselementer.
Toppmodellene skiller seg fra
de rimeligere kun med flere
elementer (av enda mer finfor-
edlet type) og høyere og enda
finere kabinetter.

Dynaudio 52SE
Vi har valgt en spesialutgave
fra Dynaudios rimeligste serie.
Audience 52SE er liten
(33x20x26 cm), men den er
blitt kjelet litt ekstra med og
forsynt med dyrere elementer
enn de andre Audience-model-
lene. Bassen er tatt fra Contour
1.3mk2, en flott sak med hele
75 mm spolediameter, brukbar
motorstørrelse og et svært
åpent, støpt chassis. Diskanten
er en nylig oppdatert Esotek.
Som alle andre Dynaudio-dis-
kanter er det et svært velbygd
element med (28 mm) stor
softdome.
I brosjyren sin kliner
Dynaudio til og betegner 52SE
som en «eksellent high-end høyttaler» med og et kabinett uten annen avstiving og demping å være så små og har oppgitt frekvensområde
«avstivet og dempet kabinett, høyeste kvalitet enn en ekstra tykk frontplate og bitumenplater helt ned til 45 Hz (- 3 dB). De har en oppgitt
på spolene og keramiske motstandere av null- på sideveggene. Altså kun det minimum audio- effektivitet på 86 dB med lav systemimpedans
kompresjonstypen». Stum av beundring åpnet filbehandling man forventer i denne prisklassen. på 4 ohm. Dynaudio jevner alltid ut impedans-
jeg høyttalerne, men jeg fant ikke annet enn Øvrig kan det sies at høyttalerne leveres med forløpet.
industristandard trådviklede motstandere, typis- ekte finer (kirsebær eller lønn), har store og fine
ke små og bittesmå spoler viklet på «luftkjerne» enkelt-terminaler. De virker relativt lettdrevne for

28 5/2004
Lytteinntrykk, Dynaudio
Det første man legger merke til med Dynaudio
52SE er at de gir mer lyd fra seg enn de aller
fleste andre små høyttalere. Denne egenskapen
vil nødvendigvis gi tidligere avrulling nedover,
men 52SE byr på svært kroppslig klang og mye
pondus i bassen. I mitt rom ga de ganske kraftig
respons ved 50 Hz. Det er tydelig at Dynaudio
har jobbet endel med bassrefleksavstemmingen
for å få til dette.
Naturlovene gir dog ikke ved dørene, og pri-
sen man må betale er en viss reduksjon av
impulsegenskapene og lineæriteten nedover. I
forhold til de dobbelte så store og faktisk mer
tungdrevne Dali Helicon 300, tykner 52SE noe
til der nede. De klarer ikke i samme grad å gjen-
gi spenstig, uanstrengt og åpent over det drøyt
to aktaver store og meget krevende området vi
definerer som «bassen».
Slik basskarakter har jeg også tidligere opple-
vet som eier av Dynaudios minste høyttalere.
Bedre resultater kan likevel oppnås hvis man gir
høyttalerne en åpen plassering og anvender
høyttalerkabler med godt tverrsnitt på lederne
og en forsterker med krefter og kontroll. Til tross
for utjevnet impedanskurve, er nok ikke dette
tingen for integrerte budsjettforsterkere, under-
ernærte surroundforsterkere eller små rørforster-
kere.
De eierne som plasserer disse høyttalerne
som nevnt og forsyner dem med skikkelige stati-
ver og godt og veldimensjonert øvrig utstyr, blir
belønnet med uvanlig saftig og dynamisk lyd
fra så små høyttalere. Forventninger om kraftfull
lyd minskes jo nesten uunngåelig i takt med
redusert størrelse på høyttalerne. Derfor blir den
positive overraskelsen enda større.
52SE gjengir det ytterst viktige mellomtone-
området stort sett på en meget god måte.
Særlig stemmer kommer godt gjennom, med fin
klarhet, mye bløthet, varme og åpenhet.
Imidlertid kunne jeg fra tid til annen spore en
tendens til tiltykning i kraftige partier, noe som
antagelig skyldes kabinettresonanser midt i
mellomtoneområdet.
Diskantgjengivelsen er
varm, tørr og fyldig.
Mesteparten av tiden må
man si at man merker påfal-
lende lite til diskanten på
52SE. Det skal forstås på den
måte at overtonegjengivelsen
henger naturlig og ubemerket
sammen med grunntoneom-
rådet. Det er liksom ikke noe
som stikker av. En meget fin
egenskap.
På den annen side hadde
jeg forventet mer gjennom-
siktighet og mangel på
«korn» i diskantgjengivelsen.
En får ikke i så stor grad
følelsen av å være tilstede
hvor muskkopptaket fant
sted, og innimellom surner
det til. Dynaudio omtales
respektfullt overalt for sine
høyttalerelementer generelt
og diskantelementer spesielt.
På grunnlag av hva jeg hører
her virker det en smule hype.
Jeg ble aldri helt fortrolig
med disse høyttalerne. Andre
lyttere faller muligens for
disse små høyttalernes
kroppslige lyd. For meg er
forfinelse et hovedpoeng
med små høyttalere, og jeg
hadde ventet meg mer av det
fra disse tilsynelatende svært
audiofilorienterte produktene.
Dali Helicon 300
Vi har merket oss innlegg på
nettet om at enkelte synes
Fidelity gir for mye omtale av
de nye Dali-høyttalerne, de
med det karakteristiske dis-
kantmodulet. Vel, mer blir
det, for nå har også denne
skribenten latt seg begeistre,
og denne gangen dreide det
seg om stativutgavene i den
nest dyreste serien.
Gi meg en KNS-lue
Jeg ristet bestemt på hodet da kollega Jan
Myrvold fablet om lekre mahognytrebåter, blå
blazere og KNS-luer hos Knut da han la ut om
finishen på Dali Helicon. For glorete og reaksjo-
nært for dagens forbrukere, sa jeg. - De vil ha
5/2004 29
det lyst, diskret og minimalistisk.
Dette inntrykket holdt seg helt til jeg plasser-
te Helicon 300 i rødfarget kirsebærtreutførelse
oppå de tunge Target-stativene. Nå fikk pipa en
annen lyd. Helicon er stadig i mørkeste laget,
men den elegante, buede fasongen, den gene-
relt utrolig gjennomførte byggekvaliteten, den
varme tonen i fargen og den lekre lakken er
simpelthen uimotståelig. Dødsofistikerte, er det
eneste jeg kan si. Dessuten kan høyttalerne
leveres i en litt mer diskret «kirsebærtre natu-
rell» utførelse.
Helicon 300 koster 17 800 kroner per par, og
svært mye av budsjettet er nok lagt i det ytre.
Kabinettene er temmelig tynnveggede, og har
ingen avstivinger utover det den buede formen
naturlig gir, samt en ekstra, centimetertykk
frontplate utført i massivt kirsebærtre. Litt i min-
ste laget for så store (36 x 21 x 44 cm) og
ambisiøse stativhøyttalere, etter min mening.
Det samme kan til en viss grad sies om delefil-
terkomponentene, men de er likevel på linje
med det meste annet i prisklassen. Dali har (for-
nuftig nok) anvendt MKP-kondensatorer nesten
hele veien og «luftviklede» spoler, men dimen-
sjoneringen er som vi oftest ser det ikke spesielt
imponerende. Ei heller disse elendige trådvikle-
de motstanderne som nesten alle produsenter
nedgraderer høyttalerne sine med.
Bestykningen til dette grasiøse skipet er imid-
lertid i orden. Et sytten centimeters basselement
med forsterket papirmembran og velutformet
motorsystem samt støpt chassis, deles av ved
3 kHz til en softdome. Denne ligner svært på
ScanSpeaks velrenommérte 29 mm domer. Så
store domer dabber litt av og får svært trang
spredning i den øverste oktaven. Derfor blir den
her supplert/avløst ved 13 kHz av en liten bånd-
diskant.
Dalis lysere klang gjengir
faktisk musikken med
mye mer varme, inderlig-
het og glød enn de mør-
kere/varmere avstemte
52SE fordi de har en helt
annen oppløsning, jevn-
het og glatthet.
Den smale baksiden av kabinettet er forsynt
med bassrefleksport og to par meget fine WBT-
eller WBT-lignende terminaler. Til tross for at Dali
sterkt anbefaler biwiring eller biamping, leverer
de høyttalerne med ekstra fine «jumpere» for
de som kjører kun ett sett kabler.
Lytteinntrykk Dali Helicon 300
Til å begynne med antok jeg at dette påfunnet
med den «ekstra» bånddiskanten (som ikke
engang dekker hele den øverste, svakt hørbare
oktaven) hovedsakelig var et salgsfremmende
30 5/2004
påfunn. Altså en mulig feilprioritering som kos-
tet mer enn det smakte. Der tok jeg antagelig
grundig feil! Hva det enn måtte komme av, så
er Helicon 300 er noe av det mest åpne, delika-
te, luftige og spillevillige jeg har hørt på lang
tid. Riktignok kan man klart karakterisere dem
som alt annet enn mørke eller tunge i klangen,
men de oppleves likevel av undertegnede som
homogene, troverdige og ikke minst livsbeja-
ende.
De 7300 kroner billigere og halvparten så
store Dynaudio-høyttalerne ble på alle måter
fullstendig overkjørt av Dali. Det til tross for at
de er forbausende likt bygget opp med hensyn
til både kabinettets robustitet, elementenes
beskaffenhet og delefilterets kvalitet. Dalis
lysere klang gjengir faktisk musikken med mye
mer varme, inderlighet og glød enn de mør-
kere/varmere avstemte 52SE fordi de har en helt
annen oppløsning, jevnhet og glatthet.
Dali sier de prioriterer homogen spredning og
minimum faseskift. Det er ikke bare tomt prat.
Stor spredning kan innebære problemer med
refleksjoner fra flater i nærheten av høyttalerne
hvis ikke høyttalerne har tilstrekkelig luft rundt
seg. Det har vel alle som leser dette magasinet
fått med seg. Færre synes å være klar over at
denne egenskapen oftest blir plagsom og påfal-
lende kun når spredningen ikke er frekvensho-
mogen. Helicon 300 bød således ikke på noen
tendenser til reduksjon av åpenhet og lydbilde
som følge av én farlig nær reflekterende flate i
lytterommet mitt.
Som nevnt har disse høyttalerne en litt lys og
meget lettbent og delikat lydkarakter. Videre har
de en førsteklasses åpenhet og responsiv spille-
måte som er jevnt fordelt over hele frekvensska-
laen. De gir et helhetsbilde av musikken som
ikke er uten egenart, men likefullt svært trover-
dig og friskt.
Disse høyttalerne er ikke noe særlig energief-
fektive. De halvparten så store 52SE spilte fak-
tisk klart høyere med samme effekt inn, men de
var mindre dynamiske og innadvendte enn de
(riktignok) langt dyrere Helicon 300. Helicon
beholder saftigheten og homogeniteten sin ned-
over også. De har meget lineær og ganske fin
bassgjengivelse. De oppgis å ha et - 3 dB-punkt
helt nede ved 37 Hz, hvilket sikkert er mulig i
mange rom, men som vanlig falt responsen
stupbratt under 50 Hz hos meg.
Helicon 300 har en glatthet og frihet for korn,
skarphet, klemthet og annen forvrengningsdritt
fra elementene som fanger lytteren fra første
øyeblikk. Det betyr ikke at de er perfekte. Det
finnes jo absolutt høyttalere med mer substans i
lyden og enda mer forfinet gjengivelse. Da må
man oftest opp i pris hvis man ikke skal fire på
det Helicon gjør så godt.
Det tynne kabinettet gir heller ikke riktig
samme ro og kontrast fra midten av mellomto-
nen og nedover som man kan oppleve fra (igjen
oftest mer kostbare) high-end høyttalere. Det
kunne vært interessant å høre hva respekt- og
fryktløse «moddere» kunne oppnå med å fôre
innsiden av «skipssidene» og undersiden av
«øverste dekk» med fem millimeter tykke bitu-
menplater, kanskje en avstiver eller to og en lett
oppgradering av delefilterkomponentene. Jeg
innbiller meg at disse velavstemte og flotte
høyttalerne har enda mer å by på enn det bud-
sjettet Dali har gitt dem tillater.
Små, velkonstruerte
høyttalere er mer
sofistikerte og byr
på mer fidelity enn
større saker til
samme pris.
Oppsummering
Denne runden ga én positiv overraskelse - Dali
Helicon 300. Den er absolutt verdt pengene. Jeg
hadde ventet meg svært mye av Dynaudio
52SE, og ble av den grunn en smule skuffet.
Den samme skjebnen har tidligere blitt Sonus
Faber, Tannoy og også tildels Dali (en mindre og
mye billigere modell) til del. De kinesiske
Cantum-høyttalerne med bånddiskant var gnis-
trende gode på noen områder, men mindre
imponerende på andre. Dårlig tilgjengelighet og
rot med prissetting trekker i etterkant noe ned. I
gruppetesten var også Linn en gedigen skuffelse
i mine ører. (Etter gruppetesten fikk jeg vesentlig
bedre lyd ved å fylle de leverte stativene med
resonnansdempende substans. - red.) Usher var
ikke så verst, spesielt ikke den gunstige prisen
tatt i betraktning.
Etter min mening er den suverene vinneren
av de jeg har lagt øre til de siste månedene,
hvis pengene er et tema, dynaBel C22. Den er
tett på det aller beste, og prisen er forbausende
lav.
Hvis penger ikke er noe problem, bør du sjek-
ke ut den lille Utiopia-høyttaleren fra JM Lab.
Den er så gnistrende god at den får omtrent alt
annet, uansett pris og størrelse, til å fortone seg
som lydreduserende og musikkdrepende skrot.
Pussig nok savnet vi hverken substans, bass
eller størrelse på lydbildet med denne. Det enes-
te jeg hadde å utsette var en tendens til drilsk-
het fra midten av mellomtonen og ned til den
øvre delen av bassområdet. Årsaken er nok at
et enslig 17 centimeters element blir utilstrekke-
lig når det kommer til dynamiske forløp. Hver
generasjon nye toppdiskanter fra Focal har tatt
et skritt i retning av det oppløste og musikalske,
og nå er de tydligvis i mål. Vi gleder oss til å
lytte på større Utiopia´er hos Knut.
Undertegnede går videre i sin søken etter
gode og betalbare stativhøyttalere. Er det én
eneste konklusjon jeg har kommet til så langt,
så må det bli at små, velkonstruerte høyttalere
er mer sofistikerte og byr på mer fidelity enn
større saker til samme pris.
Ko m p l e t t N a i m a n l e g g :

My first Naim
Menighetsskapere har alltid pirret min nysgjerrighet. Nå har jeg
ikke hatt gleden av å få møte verken Moses, David eller L. Ron
Hubbard, men har endelig fått sjansen til å lytte til budskapet fra
en av de sterkeste blant hifi-verdenens menighetsskapere i min
egen stue. Naim er i Norge! av Håkon Rognlien

Komplett Naim anlegg, fra ca 35000,- + høyttalere

Testet med kabler fra Naim, Synergistic, Wireworld,
MIT, DBL og Chord, høyttalere fra Klipsch, Proac og
Monitor Audio

32 5/2004
Hva er det med Naim?
Naim er et av de merkene man har lest om i
utenlandske magasiner i årevis med stadig
økende interesse. Små og kjedelige bokser, lave
(ja til dels latterlig lave!) effekter, anakronistiske
koblinger (DIN-plugger); alle slags komplise-
rende faktorer i alle retninger. Men uten unntak
noe i nærheten av stående ovasjoner fra
musikkelskere verden over. Det mest interessan-
te sett fra kjøperens synspunkt må likevel være
at man (i hvert fall på bruktmarkedet i England)
kan skaffe seg et komplett anlegg for absolutt
betalbare priser. Hva er det egentlig med Naim?

Hvem er Naim?
Naim ble grunnlagt av Julian Vereker (MBE)
rundt 1970 og holder til i Salisbury syd i
England. Store deler av disse drøyt 40 år har
musikkelskere koblet Naims elektronikk med
Linn LP12, tidvis også Linn høyttalere. Dette har
vært, og er fremdeles, en av de faste referanse-
rammer andre musikkformidlere bedømmes ut i
fra. Naim har også produsert armer og strømfor-
syninger til Linn LP12. I mange år var Linn /
Naim så å si to av elementene i treenigheten
når musikk skulle nytes optimalt i menigheten.
Denne sterke kombinasjonen har vel tapt noe av
sin posisjon ettersom digitale medier har over-
tatt konsumentmarkedet, men det ville ikke
undre meg mye om denne varianten dukker opp
igjen med full kraft i denne retrobølgen vi nå er
midt inne i.
Naim har etter hvert etablert et temmelig
bredt spekter av hifi-komponenter, men det ville
være en drøy påstand å hevde at det befinner
seg i den billige enden av skalaen i disse dager.
De rimeligste komponentene må du ut med
godt over 10000,- for. I den virkelige dyre
enden finner vi så vel effekttrinn som aktive
høyttalere til bortimot 200 Frognertiere, så det
er vel tydelig at Naim ikke lager leketøy for
nybegynnere...
Hva koster Naim?
Fidelity har hatt et komplett Naim anlegg i den
rimelige enden til test. Dette består av CD-spille-
ren CD5, den integrerte forsterkeren NAIT 5.
CD-spilleren samt preamp delen av NAIT 5 ble
foret av strømforsyningen Flatcap 2, dessuten
har tuneren NAT 05 så vidt vært involvert i lyt-
tingen. Legg til diverse Snaic kabler, og hele
pakka har en veiledende pris noe over 55000,-.
Da utgjør tuneren drøyt 12 av disse tusenlap-
pene. Og dette er nokså nær den initiale kollek-
ten til menigheten, skjønt du kan jo klare deg
uten strømforsyningen, og derved spare inn vel
8000,- til. Om ligningen nå inneholder litt for
mange ukjente, viser kalkulatoren i området
35000,- før høyttalerne fullender systemet. Sånn
ellers greier du nok å oppnå en viss pakkerabatt
om du går hardt nok inn for det...
Ellers er det verdt å nevne at forsterkeren
NAIT 5 ikke lenger er i produksjon, erstatteren
NAIT 5i er faktisk både sterkere og billigere, her
er enda et par tusenlapper å hente.
Hvorfor Naim?
Det blir tidlig i lyttingen, nei umiddelbart, forres-
ten, åpenbart hvorfor Naim har sin egen menig-
het. Musikken nærmest slynges ut av høyttaler-
ne med lek og lyst. Den nydelige, klangfulle
mellomtonen støttes av friskhet, fraspark og takt
på en slik måte at lytting til musikk blir en udis-
kutabel kilde til glede. Det oppleves nærmest
som om anlegget regelrett ivrer etter å dele av
sitt overfold med lytteren. Dette er i sannhet et
spennende utgangspunkt, og jeg har en svak
mistanke i retning av at dersom flere produsen-
ter tenkte som Naim, ville vi hatt flere venner i
hobbyen vår. Betydelig flere, sågar. Problemet er
selvsagt at den generelle forbruker aldri har hørt
om Naim, og helt sikkert ikke vil bruke 30 –
50000 på et stereoanlegg. Dessuten er det
testede anlegget beheftet med såpass klare
begrensninger at det ville være for utfordrende
for Hvermannsen, uansett. I de følgende avsnitt
skal jeg utdype disse noe selvmotsigende
utsagn. Følg med i neste episode...
Hvor starter moroa?
Naim CD5 er utgangspunktet for all den
musikkglede dette anlegget bidrar med. Det blir
fort klart for undertegnede at vi har å gjøre med
et meget interessant produkt her, og det burde
det da også være til knappe 20000,- fjelldollar.
Så interessant fant jeg det, at jeg ikke kunne
motstå trangen til å ta det ut av sin sammen-
heng og gå det nøyere etter i sømmene. (Se
egen artikkel om CD5). I korte trekk spiller den
med et enormt driv, slagkraft og spilleglede, så
det å bringe stafettpinnen videre burde være en
grei oppgave. Eller?
Hvor gøy blir det?
Inn i NAIT 5 med signalet. På tide å få opp volu-
met så dette blir hørbart! I utgangspunktet kjør-
tes lyden gjennom de små, elegante Proac
Tablette Reference 8 Signature, og det står tin-
drende klart at mellomtone kan de, både Naim
og Proac. Her får stemmer fra Maria Christina
Kiehr og Eric Clapton et flott rom og boltre seg
i, saksofonklangen på Ole Paus’ plater er varme
og luftige, fioliner i små ensembler likeså. Men
frekvensfløyene er en annen skål, her rulles av
og fomles i bunn, samt nøles og slappes for mye
av mot toppen. Rett nok er som nevnt stemmer,
akustisk jazz og kammermusikk helt urimelig
nydelig, total high-end rett og slett, gitt at du
greier å glemme alt annet enn musikkens sjel,
vel å merke.
Likeledes tegnes fabelaktige lydbilder, i høyde,
bredde og spesielt i dybdeplanet er det helt
enormt. Med den totale gjennomsiktighet i
mellomtonen kommer man meget nær artisten,
og man trekkes dypt inn i det som formidles over
høyttalerne. Men det mangler kraft og fart! Prøv
med volumøkning, og det som finnes av dyna-
mikk og bånndrag svinner hen, lyden trekker
over mot mer unyansert og forflatet gjengivelse.
Press på litt til, og et anstrøk av mormors riseng-
rynsgrøt viser seg i lydbildet. Eksperimentet
avsluttes med konklusjonen om at dette anleg-
get ikke leverer mye av det Deep Purple har for-
søkt å gi verden fra 1968 og fram til dags dato.
Mye røyk uten ild?
Så vi letter jobben. Klipsch RF 5, 100 db ut for 1
Watt inn, og all verden burde glede seg. Men
her møter jeg den første transistorforsterkeren
som ikke tenner disse musikalske fyrverkerispre-

5/2004 33
derne. Dette bærer tydelig bud om svak strøm-
forsyning, og det blir langsommere og mer slur-
vete enn det strengt tatt har lov til. Men
mellomtonen utmerker seg fortsatt med fantas-
tisk klangfullhet og et utrolig vell av detaljer, og
en formidabel tredimensjonalitet. . "Smoke on
the water" fra "Made in Japan" burde strengt
tatt låte eksplosivt og viltert, men det blir bare
ikke slik. Derimot blir det mer grums og surr
enn man er vant til. Derfor kan jeg fortsatt bare
hevde at dette anlegget gjør jobben brukbart
om du kun fokuserer på den avslappede musik-
kens sjel, selv om det i denne kombinasjonen
blir litt vanskelig det også, for bassen blir rimelig
unyansert og på et vis trekt ut i tid. Odd
Børretzens "Kelner" fremføres med bra varme
og fokus på stemme og mellomtone generelt,
men det tar i grunn ikke av på noen måte, dette
heller, bassen blir litt for treg og pregløs til å gi
et riktig, helhetlig bilde.
Dette kan i sum altså ikke sies å være en hel-
dig kombinasjon.
Klaff til slutt?
Og det er nå det er godt å ha enda en høyttaler
på lur, og Monitor Audio Studio 6 løftes opp på
de solide Atacama stativene. Og ting faller på
plass, Naim-anlegget får lov til å briljere. Selv
om Proac høyttalerne i utgangspunktet er en
klart bedre høyttaler på de fleste felter, er de
også tydelig mer krevende enn MA Studio 6. Nå
livner det virkelig til, jeg har ingen vansker med
å fullt ut forstå menighetens fascinasjon for
Naims musikkgjengivelse. Mellomtonen låter
rent faktisk som på en vellykket rørforsterker,
organisk, behagelig og innsmigrende, og man
34 5/2004
får et nydelig innsyn i innspillingen og artistenes
sjel. På dette punktet skal jeg være helt klar: Jeg
har aldri hørt noen annen transistorforsterker
gjøre noe tilsvarende, selv om Holfi og
Electrocompaniet har et snev av det samme på
en god dag.
Nå får Cecilie Nordby nettopp den vidunderli-
ge, luftige og intense nerven hennes musikk for-
tjener, og Naims egne innspillinger (Vidunderlige
innspillinger! Varme, luftige og klangfulle; anbe-
fales!!) ikke minst stråler som en nydelig som-
merdag. Diskanten er diskret men nydelig tilste-
de, og slik er det vel diskanten bør presenteres,
som et luftig, flyktig krydder som bare er der,
helt uten å tiltrekke seg oppmerksomheten på
uønsket måte. Bassen faller også på plass nå,
jeg vil ikke på noen måte snakke om makt i
denne forbindelsen, men snarere og en taktfast
og rask understrekning av musikkens rytmikk.
Den presenteres med fin detaljering og kulør,
slett ikke alle anlegg som kan nyansere bas-
sklanger med slik eleganse.
Vansker med kabler?
Dette anlegget har altså flere fellestrekk med
rørutstyr. På den positive siden den nydelige
klangen og nerven, på den negative ser vi
manglende fleksibilitet og små toleranser for
samarbeidende utstyr. Og da snakker jeg om
kabler og høyttalere. Det siste først: Lett kontrol-
lerbare høyttalere er en tvingende nødvendig-
het. Prøv Royd, Rega og enkelte Monitor Audio
for eksempel. Jevn, høy impedanskurve, høy pre-
sisjon, og spesielt god mellomtonegjengivelse er
grunnegenskaper du bør søke etter.
Underforstått; i denne enden av Naims sorti-
ment er det ikke headbanging som er hoved-
interessen.
Så kabler. Naims egne Snaic med DIN-plugger
fungerer upåklagelig, selvsagt. Men høyttalerka-
bler er ikke fullt så enkelt. For det første tar den
kun bananplugger. Og av en eller annen under-
lig årsak har flere kabler lett for å få Naim til å
låte hardt, deriblant importørens Wireworld,
som legger på en metallisk klang i den ellers sil-
kemyke mellomtonen. Det finnes gode alternati-
ver, Naims egne er jo rimelige i innkjøp, ellers
var vi meget fornøyd med resultatet i lag med
Synergistic Research Alpha Quad.
Skjønner vi hvorfor?
Jo da. Det er slett ikke vanskelig å skjønne
menigheten. Og på et gitt tidspunkt kunne jeg
selv lett vært blant dem. Naim leverer rørlyd
god som noen, men det finnes allikevel ikke et
rør i syne når dette anlegget spiller opp. Men
vær klar over en ting: De 30 Watt denne forster-
keren mener å levere er små og tynne, de må
gjetes på rett vei. Når du finner den rette høyt-
taleren blir du definitivt slått i bakken av eks-
tremt levende, taktfast og rytmisk musikkformid-
ling. Dette er ikke for rockere og trommeslagere,
dette er for elskere av snill musikk. Og det er et
bra utgangspunkt. Tross alt finnes det mer effekt
å få kjøpt, også i Naim-sortimentet. Og når det
faller på plass er musikkelskeren hjemme. Enten
han liker nerve, dynamikk eller klang. Dette
anlegget representerer kun den første kollekten
du må levere i bøssa, deretter er mulighetene
enorme. Stem i, denne menigheten er ikke redd
for livlig sang!
 This is an exceptionally impressive speaker, partly because of a
generally fine all round sonic performance, but most particularly
for a deliciously realistic mid-band that does much to reinforce
my prejudice in favour of AlNiCo magnets.

Paul Messenger
Hi-Fi + (issue 33) Kensington
A work of art from Tannoy In combining the best of bespoke cabinet making with
‘The sheer transparency of the Kensington astonished. I’ve not
before heard anything quite so coherent from a box loudspeaker the latest production and acoustic design skills Tannoy
…it is capable of coming within a whisker of emulating that presents a loudspeaker that blends time-honoured values
‘open window on the event’ which, for me at least, is what high
fidelity is all about.’ with cutting edge audio performance. Traditional aesthe-
tic meets modern technology to create a loudspeaker that
Ivor Humphreys
Hi-Fi News (August 2004) is as easy to live with, as it is exhilarating to listen to.

IMPORTØR:

Nord Teledistribusjon AS Tlf. 74 83 40 30 • E-mail: ntdas@online.no • www.nordtele.no

Audiovector Mi3 serie:

Godt dansk!

Danmark er en hi-fi stormakt

med mye spennende
elektronikk, men først og
fremst som et av verdens
største produsenter av
kvalitetshøyttalere; både
som råelementer, kabinetter
og komplette systemer.
Ole Klifodh er en av veteranene
i bransjen, og lanserer nå en
ny serie høyttalere som også
er beregnet på framtidige
oppgraderinger.

Tekst og foto:
Knut Vadseth

et kjedeligste jeg vet, er å bli invitert til som forøvrig ofte krever mye og tidkrevende rei- Center Kjeden, var forbilledlig. For det første var

D "pressekonferanser" hvor en eller annen

salgsdirektør i en eller annen mellom-
stor nisjebedrift sør for Drøbak skal pre-
sentere et nytt produkt. Det "nye" viser seg ofte
å være utskifting av et par blanke knapper som
nå altså leveres gullforgylt i "signature" versjon
i et "begrenset" opplag. Begrensningen er like-
vel ikke særlig mer alvorlig enn at det ligger i
overkant av hva salgsavdelingen uansett regner
med å selge på "verdensbasis", les i England
og Skandinavia. Dette blant annet på grunn av
den noe stive prisen.
Det verste med disse pressekonferansene,
sing, er at man ofte ikke får høre en eneste tone
musikk, mens man etter seansen nøyaktig vet
hvordan kontoret til direktøren ser ut. Dessuten
har man fullt innblikk i den rørende historien
om hvordan stifteren av firmaet startet med
hjelp av en rik, ensom nabokvinne hvor man
fikk låne en ubrukt garasje som idag er museum
på elektronikkbedriften som idag har hele 17
ansatte...
Spennende demonstrasjon
Den siste pressekonferansen til den danske
høyttalerkonstruktøren Ole Klifodh og Hi-Fi
det kort reise (7 minutter med scooter) maten
var enkel og gikk raskt unna (Solo, kaffe og 2
wienerbrød), og aller viktigst; tiden ble effektivt
utnyttet til å høre musikk på relevante produk-
ter.
Ole Klifodh er en av veteranene i dansk hi-fi,
og hans høyttalere har alltid vært skikkelig laget
med "skandinavisk" lyd med skikkelig mellom-
tone. Ikke den sedvanlige hengekøya med null
dypbass, masser av mellombass og nesten ingen
nedre mellomtone mens den billige diskanten
skriker til seg alle oppmerksomhet. Dette kon-
septet får dessverre full uttelling ved kort tids

36 5/2004

lytting i dårlige lokaler.
Nå må det sies at det er flere enn vi i skandi-
navia som kan lage god lyd, men den nøkterne
og ærlige klangbalansen fra både forsterkeri og
høyttalere er en typisk skandinavisk fellesnevner.
Heldigvis!
Men la oss nå høre på de fire høyttalerene i
den nye Mi3 serien til Ole Klifodh, alle avspilt
med relevant forsterkeri og CD-spiller fra Hegel
(Ikke 450 wattere fra Krell! Se synspunkter fra
Håkon R andre steder i bladet.) Kabler var fra
Nordost.
Forbedringspotensiale
Den tidligere M-3 serien til Ole Klifodh har i en
årrekke vært en av bestselgerne i prisklassen.
Den mer påkostede M-3 Signatur fikk spesielt
god omtale på grunn av det utmerkede forhol-
det mellom pris og kvalitet. Et par og tyve tusen
kroner kostet den eldre versjonen. Nå er prisen
godt opp med 5-6 tusen kroner. Og er etter min
mening verd prisøkningen. Om Anders Rosness
er av samme oppfatning (jeg har ikke sett hans
test når dette skrives) kan dere lese om på de
neste sidene. Men først skal jeg prøve å formid-
le grunnene for at jeg valgte ut denne høyttale-
ren til nærmere evaluering etter å ha hørt alle
de tre oppgraderbare pluss toppmodellen Mi3
Avantgarde med Heil bånddiskant laget av tyske
Elac.
Ole Klifodh begynte demonstrasjonen i mot-
satte ende, med basismodellen i Mi3 serien.
Som alle de andre høyttaleren er også denne en
typiske pålehøyttaler; høy og slank gulvstående,
med dobble 6,5 tommer basser basser og
domediskant på de 3 rimeligste. Det som foran-
dres er særlig kvaliteten av elementer (større
magneter, mer påskostet diskant) og soliditeten
av kabinettet som etterhvert får mer solid baffel
(front) og bakvegg. Det ble en forbløffende
demonstrasjon av betydelig forskjell i lyden selv
med tilsynelatende små forandringer...
Mi3 (Basismodell) og Mi3 Super
Med unntagelse for fordelene med oppgrade-
ring til Mi3 Super med bedre basselementer og
ekstra baffel for stivere kabinett, er denne
modellen til kr. 14.000 bare sånn passe interes-
sant etter vår relativt korte og muligens noe
useriøse vurdering. Tilsynelatende er alt her helt
"greit" gjort, men lyden mangler storhet og
tyngde. Man lytter ikke "inn" i lydbildet som de
andre, men blir stående litt uengasjert utenfor.
Uten direkte sammenlikning vil for eksempel
norske Patos ha mer å fare med i denne pris-
klassen (utenom oppgraderingmuligheter!),
blandt annet så får man Lyric 402 i et 2 1/2 veis
konsept til lavere pris.
Ved å blant annet å skifte til "bedre" bass-
elementer pluss benytte ekstra baffel på front-
platen, skjer det dramatiske ting med lyden.
"Super" versjonen koster riktig nok 5 tusen kro-
ner mer, men den gir også et betydelig større og
mer homogent lydbilde med forbløffende mye
dypere bass og klart bedre mellomtone. Selv om
diskantelementet virker å være det samme,
oppleves også detaljeringen i diskanten som
klart bedre (bokstavelig talt) enn lillebroren.
Også holografi eller romgjengivelse er større og
mer presis. En forbløffende forbedring for et
akseptabelt pristillegg! Vi anbefaler leserne å
starte med Mi3 super om man ikke har råd til
vår foretrukne Signature versjon.
Mi3 Signature og Avantgarde
Nå nærmer vi oss high-end land! Med Signatur
versjonen har vi fått enda bedre og mer avstivet
kabinett pluss en av markedets beste domedis-
kanter. Lyden er forbausende nok enda større
enn på Super-versjonen og jeg kan nesten sver-
ge på at bassen går både dypere og er tydelig
strammere, fyldigere og med langt bedre dyna-
misk kontrast enn Superversjonen. Alt dette på
grunn av ytterligere oppstivet kasse som allere-
de var veldig bra? Selvsagt er også øvre
mellomtone og diskantområdet mer oppløst og
mer homogen enn tidligere.
Dette er etter mine ører omtrent så langt som
det er mulig å dra en vanlig toveis pålehøyttaler
med domediskant. Da det er svært lenge siden
jeg har hørt de gamle M-3 Signatur, tør jeg ikke
påstå altfor sikkert at den nye versjonen er en
helt annen verden. Men jeg mener at her er
enda bedre holografi, dynamikk og ro mellom
transientene enn den gamle modellen. Pluss et
så bredt frekvensområde med så dyp bass som
de fleste kan ønske seg.
Og her finnes ingen kanter, knaster eller
andre ujevnheter som ødelegger en særdeles
homogen-og med mine ører – nøytral klangba-
lanse. Så får vi se om Anders finner noe å sette
fingeren på etter å ha hørt på Mi3 Signature
like mange dager som jeg har hørt på de i
minutter...
Avantgarde med Heil-diskant er ikke uventet
enda glattere og mer finkornet og finpenslet
helt der oppe. Samtidig mister man litt av attak-
ket i presensområdet der Heil diskanten er litt
forsiktig i nederste del av området. Om
Avantgarde er "korrekt" og Signatur med sin
dome har en smule kompresjon- og andre for-
vregningsproblemer ved ca. 3 Khz- kan jeg ikke
påstå med sikkerhet. Men selv om Avantgarde
nok er "bedre", så synes jeg litt av moroa for-
svant når øret ikke lenger hadde denne smule
"ståpå" som den gode ScanSpeak-domen skap-
te i samme område på Signature versjonen.
Konklusjon
Uansett så synes jeg fremdeles oppgraderingen
til Avantgarde på et senere tidspunkt er et stort
pluss for Mi3 Signatur. Jeg registrerer også at de
nyeste SACD-platene nesten alle har en jevnere
og mer homogen klangbalanse-helt uten den
sedvanlige presensdominansen i øvre mellomto-
ne. Er dette egentlig et forvrengningsfenomen
som vi er så vant med at vi synes noe mangler
når det blir borte?
Mens Avantgarde er mer annerledes enn
noen dramatisk forbedring av Signatur versjo-
nen på annet enn sart felestruktur fra klassisk
musikk (?!), så er Signaturen en helt opplagt
forbedring, vel verd pengene i forhold til Mi3
Super. Og fremdeles med mulighetene til å gå
enda et skritt videre i ro og mak. Har du ikke
pengene klare til min personlige favoritt, så velg
gjerne også Mi3 Super som et godt startpunkt
for senere oppgradering. Men uansett bør du
vel lese den mer dyptpløyende analysen av Mi3
Signatur på de neste sidene...
PS: Den komplette hjemmekinoen hos Hi-Fi
Centeret i Oslo Sentrum har meget bra surround
lyd til en fornuftig penge med høyttalere i Mi3
serien. Bør lyttes til om du liker nøktern lyd med
god kropp, bra dynamikk og ryddig lydbilde.
Men ikke liker store banklån...
DS
5/2004 37
Audiovector Mi3 Signature:

Lytt!

Når man en sjelden gang fester høyttaler-

kablene til en modell med tillegget Signature
til sin modellbetegnelse klør det litt ekstra i
fingrene. Produkter folk er villig å satse navnet
sitt på, må fortelle litt ekstra om opphavet.

av Anders Rosness

38 5/2004
 g opphavet – det er Ole Klifodh. Hi-fi Både delefilter og høyttalerelementer er opp- være forbedret på 47 punkter i forhold til

O entusiaster i Skandinavia kan vanskelig

ha unngått å høre om denne danske
høyttalerspesialisten som har stått fram
i våre hi-fi tidsskrifter gjentatte ganger og flag-
get sitt særdeles sterke avhengighetsforhold til
gradert, og forsvarer langt på vei prisforskjel-
lene. Den relativt store Evotech 2004 domen er
en lekker sak med svært gode egenskaper –
"silkebløt" fremheves det i reklameteksten. Det
skal vi komme tilbake til. Også 6,5 tommerene
utgangspunktet, og da kan det ikke være mye
annet enn kabinettets mål som er uforandret fra
ur-M3? Uansett virket det ganske logisk å pluk-
ke Signature-utgaven til test i Fidelity – den
burde ha alle grunnleggende forutsetninger for
god musikk. Hans filosofi er enkel nok, og opp- er oppgradert det siste året (derav i-en) – å illustrere hvor disse produktene ligger rent
summeres med to korte ord i firmaets interna- Audiovector ligger tydeligvis ikke på latsiden. kvalitetsmessig.
sjonale slagord: "Just listen". Den oppfordring- Delefilteret har mulighet for tri-wiring og tri- Hva er det som gjør at man umiddelbart liker
en fulgte vi. amping – her blokkeres ingen muligheter for en høyttalers lyd? Hvis du lurer på det, kan jeg
eksotisk drift eller fleksible kabelløsninger. Det anbefale deg en lytt på denne høyttaleren. Du
En fleksibel investering understrekes av at det faktisk også finnes et vil muligens ha problemer med å sette ord på
Audiovectors Mi3 serie bygger på en fabelaktig aktivt delefilter som ekstrautstyr – AVEX. Alt er det, men jeg vil tippe at du kommer til å prøve
god ide for en hi-fi entusiast: Full oppgraderbar- gjennomført i en kvalitet som må sies å være å finne et positivt dekkende adjektiv. Selv ser
het! Disse høyttalerne trenger du altså ikke å svært god til prisen – Audiovector gir god valuta jeg at et ord som "sprudlende" går igjen i mine
bytte for å forbedre, du kan isteden oppgradere for pengene. notater. Og hva skal så det bety?
komponentene den består av. Dette er høytta- Den kan ikke kalles verken lys eller mørk i
lere som kan utvikle seg ettersom din musikk- Lyden klangen – heldigvis. "Sprudlende" kan etter
smak og dine preferanser sakte men sikkert blir Signature er den nest dyreste utgaven av nærmere granskning vise seg å være en generell
mer sofistikerte, og som du derved trygt kan Audiovector Mi3. Den har to lillebrødre og en heving av nivået i det øvre frekvensområde –
møblere med for lang tid framover. Alle forbe- storesøster – Mi3 Avantgarde. Signature sies å eller at en høyttaler framhever en del av nedre
dringer gjort av opphavsmannen eller som følge
av ny teknologi vil dessuten bli gjort tilgjengeli-
ge for tidligere eiere! En særdeles miljøvennlig
tanke - i dobbel forstand – nye høyttalere er jo
ikke det mest populære man kommer slepende
hjem med! Faktisk kan man gjøre vesentlige
forbedringer uten at noen kan se det – unntatt
de som måtte ha oversikt over saldoen din…
Men Audiovectors resonnement bygger på
noen svært grunnleggende forutsetninger: Er de
bra nok – og vil de eventuelt kunne fortsette å
være det i framtiden? Og en ting til: hva slags
utstyr vil de kunne trives med?
Denne testen bekrefter at nettopp slike pro-
blemstillinger må ha vært på dagsorden for ska-
perne av M(i)3 serien.

Mi3 Signature
Audivector M3 var/er i utgangspunktet en gulv-
stående konstruksjon av særdeles konvensjonell
karakter; 1 meter høy, slank, med to mellomto-
ne/bass, 2,5 veis delefilter og et diskantelement.
Utførelsen er sober, og formatet er overkomme-
lig og passelig for små til middels store rom. De
er slanke nok til å erstatte et par sokkelhøytta-
lere uten å kreve ekstra plass. Alle detaljer er
smarte og virker godt gjennomtenkt. Jeg liker
spesielt godt de magnetiske festene til høytta-
lergrillene: Dette er den suverent beste løsning-
en for alle oss småbarnsforeldre som foretrekker
å lytte med grillen fjernet. Kabinettet er i
utgangspunktet det samme for alle M(i)3 – med
skrånende bunnplate. Signature har en spesiell,
avkoplende sokkel (fra forrige generasjon S6)
med medfølgende spikes. Bassrefleksløsningen
har to åpninger (blokkert med gitter som
forhindrer de håpefulle å putte dem fulle av for
eksempel legoklosser) på baksiden, som er
utstyrt med en organisk formet laminering i
samme farge som baffelen. Baffelen er også
laminert utenpå kabinettet, men er faktisk min-
dre avrundet enn "bakbaffel"platen. Elementene
er montert utenpå baffelen, og har relativt krafti-
ge skruer som heller ikke er forsenket. Med gril-
len på ser derimot elementene ut mot en jevn
overflate – jeg foretrakk dog å fjerne dem.

5/2004 39
diskantområde. Det stemmer ikke i dette til-
fellet. Mi3 Signature klarer rett å slett å få
fram mer av selve "budskapet" enn svært
mange av sine konkurrenter. Den er kort og
godt mer detaljert uten å fremheve noen del
av frekvensområdet. Det er dermed instru-
mentene, musikerne og vokalistene som
sprudler litt ekstra – nettopp fordi deres pre-
stasjoner gjengis med en liten ekstra dose
detaljer og dynamikk.
Sprudlende
Jeg har en fin plate med Ensemble
Kapsberger/Rolf Lislevand, "Santiago de mur-
cia codex"(Astrèe) med bla. kombinasjonen
barokk gitar, tromme og orgel i et livlig, men
avdempet akustisk miljø. Den viste seg å
være et godt eksempel på en plate disse
høyttalerne fikk til å "skinne". I mange tilfel-
ler kan denne plata høres kjedelig ut – men
det har ofte sammenheng med en unyansert
og lite dynamisk gjengivelse. Med
Audiovector Mi3 Signature presenteres hele
ensemblet med sine middelalderinstrumenter
på en fengslende og høyst livaktig måte. Her
forekommer store klangbunner av tre, for-
skjellige trommer med utspente skinn presen-
tert med en nyanserikdom og følelse som
disse glimrende musikkutøverne tilfører
denne gamle dansemusikken fra Mexico.
Jeg brukte forskjellige forsterkere under
testen, nettopp for å sjekke høyttalernes flek-
sibilitet. Det beste resultatet fikk jeg definitivt
med den digitale Tact SDA 2175 som virkelig
fikk basselementene til å blomstre! Den kon-
tante og særdeles presise gjengivelsen av
basspulser med stor tyngde var rett og slett
skremmende, særlig sett i forhold til prisnivå-
et for disse komponentene. Her får du bass-
tromma rett i brystkassa – sjelden følelse
med såpass begrenset membranflate. Både
Jeff Beck og James Taylor fikk dratt "skinnet
av pølsa" hjemme hos meg den kvelden.
Men bassen er ikke alltid helt på plass. Litt til-
feldig hadde jeg en integrert rørforsterker fra
Audio Institute, VR 200R, på lån under testen.
Den er utrustet med 4 x EL34 rør på utgang-
en i hver kanal, og burde dermed være kraftig
nok. Men det gikk helt galt - den mistet gre-
pet på de to basselementene på krevende
musikkmateriale, og kan derfor ikke anbefa-
les. Etter forsøk med Copland, AW180 samt
diverse mer beskjedne NAD og Rotel forster-
kere fant jeg at denne høyttaleren bør parres
med gode og litt stramme transistorforsterkere
for å ikke å bli for udisiplinert i bassområdet.
Særlig vedvarende glidende basstoner, helt i det
nederste området betinger utlegg i de høyere
prisklasser på forsterkersiden.
Fine detaljer
Oppover i frekvens er Signature mindre kresen.
Mellomtonen er ekspressiv og usedvanlig detal-
jert, lett på tå og engasjerende. Rett og slett
glimrende! Diskanten er godt nok silkemyk,
men også utstrakt. På Billie Holiday (Songs for
distingue lovers) tegnes et flott akustisk miljø,
40 5/2004
og her kommer utøvernes innsatser til sin fulle
rett. Det er i det hele tatt klart at denne høytta-
leren er svært nøyaktig tonalt avstemt – her er
det sammenheng som lar musikken utfolde seg
i fred for direkte kabinettfarging. Den herlig
skranglete Jack Johnson: "On and on" svinger
så det er vanskelig å holde seg i ro. På større
verker kan det virke som høyttaleren tar i mot
uten å kny – dens dynamiske evner strekker seg
faktisk temmelig langt oppover på decibelskala-
en. Med sin effektivitet på 91 dB kan man ha
mye moro med 2 x 80 - 100W RMS i 8 ohm, og
selv klassiske verker med større ensembler står
fjellstøtt. Lydbildene er store og presise, og
tegner et rom som er fullt ut tilfredstillende
med gode dimensjoner. Holografien er kan-
skje hørt bedre, men neppe til denne prisen.
Heller ikke får man den bunnsolide substansi-
elle øvre bass som noen få av markedets
ypperste høyttalere byr på, men kompromis-
set i bassområdet synes vi er veloverveid og
svært vellykket – den er slett ikke så anorek-
tisk som en del av sine konkurrenter. Mi3
Signature får de fleste interessert i å høre
etter, i å lytte, og å holde på oppmerksomhe-
ten.
Konklusjon
Mange av de dyrere sokkelhøyttalere har fått
en tøff konkurrent i Mi3 Signature. Denne
høyttaleren har nemlig flere av disse høytta-
lernes gode egenskaper – først og fremst
detaljrikdommen og nøyaktighet – samt noen
ekstra i tillegg. Først og fremst en bassgjengi-
velse som naturlig nok utklasser de fleste
småtassene, men også en dynamikk som iva-
retar musikkens viktigste innhold – vitalite-
ten. Faktum er at
MkII er en velkjent betegnelse på hi-fi-
utstyr, ja mk III og mkIV også. Noen husker
kanskje de legendariske IMF Reference
Monitor høyttalerne som til slutt kom i mkVII-
versjon – noen høyere? Hi-fi entusiaster har
alle erfart hvordan man sakte og målbevisst
kan tweake og eksperimentere. At Ole Klifodh
har over gjennomsnittlig erfaring i denne
kunst trenger man ikke å betvile, særlig ikke
etter å ha hørt denne utgaven. Mi3 Signature
er et produkt som på en glimrende måte illus-
trerer hvordan en slik målbevisst prosess
utført av en særdeles kompetent musikkelsker
nødvendigvis må gi gode resultater. Dette
understrekes av at konseptet 2,5 veis gulvstå-
ende med tre elementer svært sjelden opphis-
ser oss blaserte hi-fi skribenter. Slik er Mi3
Signature unntaket som bekrefter regelen –
og som derfor må betegnes som den beste
høyttaleren jeg kan huske å ha hørt med en
slik bestykning. Årsaken ligger garantert i den
møysommelige og langvarige prosessen som
har ført fram til dagens utgave. Jeg anbefaler
derfor på det sterkeste at man benytter
anledningen til å høre Mi3 Signature om
anledningen byr seg. Den ser kanskje tradisjo-
nell ut, men vil overraske med sin spilleglede
og detaljrikdom. Så fins det selvfølgelig både
rimeligere og dyrere slektninger i denne fami-
lien. Jeg skal ikke spekulere, men Signatur fram-
står som et særdeles fornuftig kompromiss
mellom bestykning og pris.
NB! Etter en nøyere inspeksjon viser det seg at
det slett ikke er Ole Klifodhs signatur som er
skriblet på baksiden. Den tilhører etter det jeg
kan tyde mannen som har utført slutttest og
pakking av dette høyttalerparet – betryggende
det også.
Pris. Kr.27.995,-
Importør/forhandler:Hi-Fi Center Kjeden
Bladelius Gondul DVD / Multispiller:

Magisk og sjelfull?
Den lykkelige eier til Mike Bladelius sitt nyeste flaggskip står
i dobbelt fare: Miste sjelen ved fortapelsen i vakker musikk,
natt etter natt, etter natt. Eller: Vandre heden når ektefellen
finner ut hva han (eller hun) har betalt for de 14 kiloene med
børstet aluminium.

Arven fra Advantage S1
For å ta det aller først: Bladelius er navnet som
produsenten bruker på alle sine multimediapro-
dukter (flerkanals forskere, multiformat spillere
osv.), og Advantage opprettholdes som merke-
navn på rent tokanals hi-fi utstyr.
Når man ser på fronten på Gondul, er det lett
å se slektskapet til Advantage S1, som jeg tidli-
gere omtalte i siste nummer av Audio (RIP), og
inntil nylig har brukt som min egen referanse-
spiller. Der slutter også alle likheter. S1 ble lovet
å komme med oppgraderinger til de nye forma-
tene SACD og DVD-Audio, samt DVD-Video.
Innen Mike Bladelius hadde tegnet seg ferdig
og dratt sine egne kunnskaper så langt han
overhodet makter, viste det seg derimot at dette
ikke lot seg gjøre. Kort fortalt måtte det selvføl-
gelig en helt annen transportmekanisme til og
de nye printene får heller ikke plass i det noe
mindre formatet til S1. Derfor har Bladelius og
hans generalagent, Hi-Fi Consult i Sverige, lan-
sert et innbytteprogram som tilgodeser S1 eiere
med relativt hyggelige innbyttepriser. Dette er et
like fornuftig som hyggelig trekk, så man unn-
går at eksisterende kunder sitter igjen med en
foreldet spiller til over førti tusen kroner, ditto
annenhåndsverdi og ingen oppgraderingsmulig-
het. Noe til ettertanke for enkelte andre produ-
senter, som lanserer nye modeller i tide og
utide...
Lydmessig, består arven i at det er mulig å
gjenkjenne noe av Mikes signatur, selv om
denne spilleren er alt hva de tidligere modellene
var – og mye, mye mer.
Som S1, trenger den også vanvittig lang inn-
spillingstid, og det er først etter mer enn 500
timer det føles som om det kan ligne valuta for
pengene. Som det fremgår nedenfor, er det flere
separate kretser som skal spilles inn, så tålmo-
dighet er absolutt en dyd i denne sammenhen-
gen. Og apropos valuta for pengene: Penger går
det mye av om man vil ha en Gondul av edleste

42 5/2004

Gondul: En av Valkyriene i
norrøn mytologi. Ble sendt til
Jorden for å hente tilbake sje-
lene som tilhørte falne,
berømte konger.
Gondul: Gammelnorsk ord
med betydningen "magisk
gjenstand".
sort.
120 000,- svenske kronor, for å være helt
nøyaktig. Jeg skriver svenske, fordi det for øye-
blikket dessverre ikke finnes en norsk importør
for Bladelius. Sverige (nærmere bestemt
Gøteborg) er likevel langt nærmere enn fjerne
"internettmarkeder" som flere og flere har latt
seg besnære av, så et norsk kjøp skulle absolutt
ikke være en umulighet. Bladelius/Advantage
holder så høy kvalitet, at jeg håper virkelig en
norsk importør får til et samarbeide om disse
produktene snarlig.
Gondul er et så bra, og samtidig så kompli-
sert produkt, at det egentlig er en lengre artik-
kel verdig. Når denne artikkelen likevel er såvidt gjengeren dessuten. Med tanke på dyre alterna-
kortfattet, skyldes det nevnte mangel på til- tiver og ditto svindyre kabler, blir det lenge til
gjengelighet i det norske markedet, samt at jeg behovet for en separat forforsterker melder seg
(eller helst andre i redaksjonen med hjemmeki- her i gården. Bladelius leverer også, som på S1,
no kompetanse) i denne omgang ikke har hatt separat innstikkskort, som gjør det mulig å tilko-
mulighet til fullt ut å vurdere alle sider av ble eksterne, analoge kilder. Prisen for dette er
Gonduls egenskaper som filmformidler. ennå ikke kjent.
Av mere visuelt påfallende egenskaper, kan
Dyr, dyrere dyrest nevnes at spilleren har samme bredde som S1,
Gondul leveres i tre modeller, eller nivåer. Nivå men er langt dypere og har et flott og meget
1, er grunnmodellen med felles kretsløsning for solid kabinett i massiv aluminium. Matchvekten
alle formater, og ellers et kvalitetsmessig nivå på 14 kilo, skyldes ikke kun dette, men et tem-
som skal tilsvare omtrent som Advantage S1. melig hardpakket indre. Selve transportmekanis-
Denne koster SEK 69 000,-. Nivå 2 har flere og men er vibrasjonsdempet på flere måter.
bedre dac’er, separate filtre og generelt en Nøyaktig hvordan vil konstruktøren ikke ut med,
bedre komponentkvalitet. Denne koster SEK 87 men man kan ved øyensyn gjenkjenne noen
000,- og forventes å bli modellen for flertallet vektavpassede gummiføtter og en solid alumini-
som hovedsaklig har lyd-/musikkinteressen i umsplate montert i selve transportenheten,
fokus. Nivå 3, som altså er testet her, er model- Denne kommer for øvrig fra Pioneer, i motset-
len der intet er spart – uansett format. Her er ning til Sonydrivverket som satt i S1. Stiv, stabil
det totalt separate kretsløsninger for samtlige og tilnærmet upåvirkelig for både ytre- og egen-
formater, og således er dette en av de få til- kreerte vibrasjoner er påstanden fra Bladelius
gjengelige spillerne der man fullstendig kan få selv.
vurdert formatene opp mot hverandre. Kvalitetsfølelsen rent mekanisk er også en litt
annen enn på S1. Dette er for eksempel en sånn
Smørbrødliste og valgets kval spiller der du bare kan sitte og kose deg med å
Advarsel! Hvis du er typen som hater valgmulig- se skuffen gli opp – og igjen, opp – og igjen.
heter og helst vil ha så få fasiliteter å velge Like presist hver gang, og helt uten lyd. Sist jeg
mellom som mulig, så er dette ikke spilleren for så en spiller som ga samme følelsen, var en
deg! Listen over innstillingsmuligheter er så med en Mark Levinson spiller, med sin tynne og
lang, at jeg ikke en gang kan liste opp halvpar- superelegante skuff.
ten her. Multi-dac, flere dac’er eller kun grunn- Fare for skrangling i dette kabinettet? Glem
modellens standardkort innkoblet, en-bits dac, det!
resampling (og i tilfelle valgfri frekvens), inn-
eller utkobling av den innebygde preampen, osv. Lyden av Valkyrien
osv... Og dette er bare noe av lydinnstillingene i Alle mekaniske egenskaper og fasiliteter til tross
vanlig stereo! Jeg skal ikke en gang komme inn – det er lyden de fleste av oss vil gå etter. Lyden
på de mulighetene som ligger i bilde- og multi-
kanals oppsettet. Her er det fullt mulig å gå seg
vill i inntil 7.1 kanaler lyd og gud-vet-hvor
mange bildekvaliteter og formater.
Etter mye frem og tilbake, har jeg kommet til
at vanlige CD plater gjengis nesten alltid best
med full resampling til 192 MHz, og altså da
samtlige dac’er innkoblet. Innimellom kan det
låte litt tøffere i en-bit dac modus, men langt fra
så finkornet og sofistikert. Mere trøkk og rock’n
roll blir det derimot. Dette er for øvrig visstnok
en mulighet som kun er tilpasset enkelte
eksportmarkeder, som krever en-bits konvertere
(ikke spør meg hvorfor). Resamplingen i DSP
kretsen medfører at signalet kommer igjennom
totalt uten jitter, uansett hvilken oppsamplings-
frekvens man velger. For de som ønsker å forbi-
koble hele DSP kretsen, er det selvfølgelig
mulig. Da unngår man en teoretisk lydforring-
ende krets, men får til gjengjeld et signal som
ikke er garantert fritt for jitter.
Forforsterkerdelen i Gondul har jeg ikke klart
å få særlig mye ut av Mike Bladelius om, men
det er en sterkt forbedret utgave av den som
sitter i S1, såvidt jeg har forstått. Lydmessig kan
jeg foreløpig ihvertfall konstatere at det har
vært enda vanskeligere enn med S1 å finne
separate forforsterkere som kan rivalisere med
den. Det er mere pondus, bedre oppløsning og
et vesentlig høyere utgangsnivå enn på for-
5/2004 43
på film og i ørten kanaler fra Gondul er sikkert
bra den, men det er musikk i to kanaler jeg
bekymrer meg om til daglig. Det er faktisk mer
enn nok til å få kveldene til å gå, og tankene til
å vandre.
For faste lesere er det en kjent sak at jeg ble
på trynet forelsket i lyden av Advantage S1, og i
ettertid også modifiserte denne spilleren (med
kyndig hjelp, skal sies) til ytterligere høyder.
Likevel kan jeg kort slå fast at dette her er lyd i
en helt annen liga. Ikke-tre-ganger-prisen-
bedre-ligaen, men likevel.
Både jeg og Knut Vadseth, som skrev en til-
leggskommentar til min test i Audio, påpekte
den fantastisk luftige og superoppløste toppen
fra S1. Jeg kan bare si at Gondul overgår dette
glatt (bokstavelig talt). Nå skal det sies at jeg
ikke har hørt veldig mange spillere til denne pri-
sen i kontrollerte og kjente omgivelser, men det
er ingen tvil om at dette er fortsatt en av
Bladelius sine sterkte sider.
Når du i tillegg har muligheten til å korrigere
oppdateringsfrekvensen på resamplingen, er det
fullt mulig å fintrimme diskanten i forhold til
den enkelte innspillingen. Det er primært i pre-
sensområdet forskjellige resamplingsfrekvenser
gir seg hørbart utslag så langt jeg har kunnet
vurdere.
Jeg nevnte at lydsignaturen kan gjenkjennes,
men likevel er dette en spiller som har langt
mere pondus og klangfylde enn forgjengeren.
Det låter rett og slett dyrere, omtrent som en
Jaguar låter dyrere enn en Rover – hvor enn like
de ellers måtte ha blitt.
Sammenlignet med alle andre spillere jeg har
hatt i hus, er bassen – i likhet med diskant-
44 5/2004
gjengivelsen, noe av det flotteste jeg har hørt.
Kanskje til og med det aller beste. Det skal
påpekes at jeg er sterk tilhenger av kontroll i
bassområdet, og at det selvfølgelig preger mine
egne valg av referanseutstyr. Jeg elsker for
eksempel lyden av gode rørforsterkere, men har
likevel holdt meg til Krells "lille" kraftstasjon,
inntil jeg fant en rørforsterker med full kontroll i
bassområdet. Mange vil nok kunne synes at det
mangler litt fylde eller ekstra "power" i bassen
fra Gondul, men for meg er det akkurat passe
balanse mellom krefter, dybde og total kontroll.
Når det kommer til mellomtonen isolert sett,
så har jeg fortsatt en annen favoritt i BAT VK-
D5SE, som er en av de beste CD spillerene jeg
har stiftet bekjentskap med. Denne hadde ørlite
grann mere varme og glød over stemmer, som
nok kan tilskrives bruken av rør. Som helhetlig
musikkgjengiver tror jeg nok Gondul trekker det
lengste strået, men som ren CD-spiller er de helt
klart begge to spillere som ville gitt meg like
mange gleder og lange netter. Nå ser jeg også
totalt bort fra at det å ha en norsk importør og
leverandør betyr mye for de fleste av oss.
Innspill til formatkrigen
Og så var det alle de andre formatene da. Video
er nevnt. Jeg nyter en god film innimellom, men
kunne leve lykkelig med fortsatt bruk av
Playstation 2 til det formålet (jada, jada – vi har
alle våre svakheter), mens konsertvideoer jo har
blitt betydelig morsommere med Gondul.
Der det store og avgjørende momentet ligger,
er derimot i SACD formatet.
Jeg kan ikke påstå at jeg har veldig stor glød
i diskusjonen omkring nye formater. Jeg har alt
for mange CD’er til å ville kjøpe dobbelt av alt
sammen, og håper det blir unødvendig. CD låter
aldeles glimrende! Mine synspunkter på de nye
formatene er like enkle som de er bastante, og
kommer derfor herved i punktform:
1) DVD-Audio er totalt meningsløst, i og med at
det kreves en bildeskjerm for fullt ut å kunne
manøvrere i en musikkinnspilling! Lyden er gli-
trende, men jeg er faktisk ikke i stand til å skille
mellom lyden på de innspillingene jeg har
anskaffet på DVD-Audio og de jeg også har på
SACD. Jeg hører ikke et pip forskjell faktisk.
Burde ikke innrømmes, men sånn er det altså
fatt.
2) SACD låter kanonbra, og langt bedre enn
vanlige CD’er i de fleste tilfeller. Det gir en helt
annen følelse av luft og gjennomsiktighet.
Innlevelsen i musikken blir større, og instrumen-
tene står klarerer frem. Spesielt hører jeg forbe-
dringer i diskantområdet, men også i form av
bedre dynamikk. SACD platene spiller helt uten
tungvinte, visuelle undermenyer og burde når
som helst kunne erstatte vanlig CD som
medium. Jeg konstaterer dessverre at det går
tregt på produksjonssiden med nye SACD inn-
spillinger, men håper dette retter seg.
Inntil videre er jeg egentlig totalt ubekymret. Gi
meg hvilket som helst format – jeg er beredt!
Om enn noe blakkere enn før...
For ytterligere info, kontakt Bladelius
Designgroup i Sverige eller se http://www.hifi-
consult.se.
P r o A c Ta b l e t t e S i g n a t u r e 8 , s t a t i v h ø y t t a e r e :

Fyrrig fyr! av Håkon Rognlien

haakon.rognlien@c2i.net

Disse småtassene har lang

historie, og et seriøst
rykte å flyte på. Helt siden
1979 har ProAc strødd
sine Tabletter rundt i de
tusen hjem, der de i snart
25 år har begunstiget sine
lyttere med godlyd.
Fidelity møter dem anno
2004 , i den 8.versjonen,
denne gangen en signatur-
versjon underskrevet av
hr. S. Tyler. Også jeg som
trodde Tabletter før eller
siden går ut på dato?

46 5/2004
Ikke størrelsen det
kommer an på?
Nei, det er ikke alltid slik at størrelsen er det
eneste det kommer an på. Såpass diplomat kan
man vel være. Plassert trygt på et par Atacama
stativer ser vi på en pianolakkert boks, 27x15
cm ansikt, 23 dyp. Midt i fleisen sitter et 4 3/4
toms Excel-lignende element, på toppen en 1"
silke dome. Jeg tillater meg å tro at delefilteret
er relativt gjennomarbeidet, internkablingen er
produsert i OFC, det er tilkobling for bi-wiring.
ProAc oppgir frekvensområde fra 40 Hz til
30 Khz, dog oppgis intet dB-område, og jeg til-
later meg å stille visse spørsmålstegn ved dette;
en 4 3/4 - tommer burde slite mye for å komme
ned i 40 Hz med særlig energiformidling. Noe
av det samme gjelder en konvensjonell silkedo-
me, opp i 30 Khz har den normalt sett lite å
bidra med. Dermed er det ikke sagt at tallene
ikke stemmer, men jeg ville altså gjerne sett
hvilke kriterier som ligger til grunn. De er ikke
veldig lettdrevne, mer midt på treet med sine
86 dB/1W/1m.
Ellers bemerkes at ProAc Tablette også kan
leveres i flere vakre trefinervarianter.
Kraft eller finesse?
ProAc Tablette Signature 8 anbefales brukt med
forsterkere som yter et sted mellom 10 og
100W. Er litt uenig med ProAc her også. Som
vår redaktør har gjentatt til det kjedsommelige:
Små høyttalere får så å si aldri nok effekt! Når
det er sagt; denne testen har vist at det er flere
veier til Nirvana med disse høyttalerne, de rea-
gerer mer positivt på sofistikerte løsninger enn
rå kraft alene. I praksis var ikke mine 15W
monoblokker til mye nytte, mens McIntosh kraft-
pakke 275 var vidunderlig. Krells 200W skaffet
oss fort litt trøbbel, faktisk, mens Musical
Innovations litt uslepne natur ikke fikk fram
ProAcs beste sider. En veldig positiv kombina-
sjon viste seg med Tact’s nyeste effekttrinn, som
nå har en relativt sensasjonell pris på 10000,-.
Her oppnådde vi en nydelig synergieffekt, til
tross for at også dette effekttrinnet yter sine
200W pr kanal. Her var TacT’ens moderasjon i
mellombassen et åpenbart gode for den lille
bassenheten, mens den elegante silkedomen
evnet å formidle detaljene samtidig som den
dempet forsterkerens hardhet akkurat passe.
Slik skal det gjøres!
Harmoni
Det første og mest åpenbare man bemerker
med ProAc Tablette Signature 8 i anlegget, er
den snorrette frekvensgangen og den harmonis-
ke gjengivelsen av musikk. All musikk behandles
med respekt, det tegnes store åpne og milde
lydbilder. Har ikke fått disse høyttalerne til å låte
hardt og ubehagelig, verdt å bemerke at dette
definitivt ikke peker mot mangler i gjengivelsen,
farging eller andre kamufleringer av musikken.
Det tyder snarere på at en lang og nøyaktig lyt-
teprosess ligger bak utviklingen av denne høyt-
taleren, ProAc har rett og slett funnet en meget
god resept på disse Tablettene. Selv om de bevi-
selig ikke gir seriøse energimengder i de nedre
oktaver, formidler de musikk på en slik måte at
lytteren ikke opplever at noe mangler, på dette
aspektet tangerer de det geniale, såpass er sik-
kert.
Men det finnes grenser
Selv om jeg altså stiller meg noe tvilende til
mulighetene i bassområdet med såpass små
høyttalere, kan det uansett bekreftes at bass-
gjengivelsen gir et meget godt tilpasset funda-
ment for resten av musikken. Videre bekreftes
også raskt at de har lite egenkarakter som kon-
sekvent pådyttes musikken. Komponenter med
slike egenskaper vokser ikke på trær, og de
kjennes igjen ved evnen til å bytte karakter i
henhold til innspilling, musikktype, forsterkere
kabler etc. Dette er en besnærende og utrolig
viktig egenskap, utfordringen for lytteren (eller
skribenten!), blir selvsagt å finne ut hva høytta-
leren gjør i det enkelte tilfellet. På den annen
side er det ikke håpløst heller, høyttaleren sørger
ganske enkelt for å videreformidle musikken!
Men tross alt: Små høyttalere er og blir små.
De kan ikke illudere pauker eller formidle vold-
somme rystelser med særlig overbevisning.
Disse begrensningene ble veldig tydelige med
Krell som premissleverandør; her formidles
alvorlige energimengder, og ikke alle utsving
kan leveres uskadd av et basselement med dia-
meter på størrelse med en litt røslig dimensjo-
nert C-vitamin...
Venn med musikken
Men om det nå allikevel skulle foreligge en
egenskap som er eksklusiv for ProAc Tablette
Signature 8, så må det vel være en viss form
snillisme. Silkedomen låter rett og slett silke! Til
tross for dette har den vitterlig utstrekning som
en av de populære (og temmelig hypede) super-
tweeterne, diskantområdet er virkelig luftig og
rent. Likeledes oppfattes heller ikke bassområ-
det som hardt og presisjonshungrig, noe avrun-
ding kan bemerkes. Eksemplifisert med Hans
Theessink hører vi mye rom og luftighet, god
plass rundt instrumentene og en levende gjengi-
velse. På minussiden kan jeg, om jeg er virkelig
kresen, hevde at det mangler en tanke storhet
og dynamikk. Men så er det bare det, da, at når
jeg lar Karajan dirigere et digert orkester, for
deretter å tvinge resultatet gjennom Tablettene,
så framstår de nesten som dramatisk digre! Ikke
nok med det; de omgir seg med en så overbevi-
sende ro og kontroll at med øynene lukket, kan
du virkelig bli forledet til å tro både dette og
hint om kabinettstørrelsen. Dette låter definitivt
av high-end!
På den annen side: John Lee Hooker og hans
"Healer" setter ProAc på en heftig prøve de vel
ikke helt består. Det er noen dynamiske begren-
singer her, som kommer til uttrykk ved at
Hooker virker noe trøttere enn nødvendig. Glem
da ikke at undertegnede er fullstendig fiksert på
dynamikk, disse høyttalerne er ikke verre enn
enkelte av konkurrentene. Dessuten er det utro-
lig vanskelig å gjengi den enorme mellomtone-
dynamikken slike stemmer og strengeanslag
krever. Alt for få anlegg makter dette med sær-
lig overbevisning, dessverre.
Jag skal avslutte avsnittet med å si at det
også gjengir orgel med overraskende bravur.
Selv om du må være moderat med volumkon-
trollen (spesielt på Krell), låter det uten unntak
rent, stort og meget ørevennlig. Imponerende av
disse småtassene.
Klangstrukturer
Jeg har en kjepphest til foruten dynamikken.
Klang. Instrumentet skal låte som et instrument,
og ikke som en sinustone. I den grad anlegget
ellers tillater dette, svarer ProAc Tablette
Signature 8 med særdeles stor eleganse. Hør
Ole Paus’ vidunderlige "Det begynner å bli et
liv, det begynner å ligne en bønn", der så vel
stemme, kor og instrumentalister får briljere
med stor plass og troverdighet. Rett nok kom-
mer også her "snillismen" frem i form av en
viss utglatting og utelatelse av den vidunderlige
stygghet både vokal og saksofon bidrar med.
Men når det blir såpass elegant, kan jeg tilgi
det meste...
På den annen side kan jeg ikke fullt ut tilgi
evnen til, eller snarere mangelen på evnen til, å
gjengi tyngre rock. På tide å understreke at sig-
naturen fra nevnte. S. Tyler neppe er Steven Tyler
fra Aerosmith. Skal du spille heftig rock med en
viss troverdighet på små høyttalere er det en
glede for meg å si at da må du (paradoksalt
nok) ned i pris. ProAc-tablettene har samme
virkning på heavy som Prozac har på emosjone-
ne dine, end of story.
Veldig liten, veldig stor
ProAc Tablette Signature 8 er en klassiker av en
høyttaler allerede fra fødselen. Den responderer
veldig positivt på sofistikerte samarbeidspart-
nere, og gir musikken og musikerne meget stort
spillerom, til tross for sin meget moderate stør-
relse. Gi dem renrasede effekttrinn og superopp-
løste samarbeidspartnere og opplev highend lyd
i mindre lytterom. Denne Tablette-kuren har en
udiskutabelt god effekt på de aller fleste seriøse
anlegg plassert i rom av moderat størrelse.
Til tross for en åpenbart høy kilopris anbefaler
jeg enhver musikkelsker å lytte til disse små sta-
tivhøyttalerne om du er på utkikk etter noe i
denne klassen. Musikkglede er garantert!
ProAc Tablette Signature 8, stativhøyttalere:
15079,- i treverkfinish, 17063,- i pianolakkfi-
nish
Importør / forretning: Lyric Hifi 2236 1727
www.lyrichifi.no
Benyttet utstyr:
Pre: Audio Note M5, Krell KAV 400xi pre out
Effekttrinn: Musical Innovation, Krell KAV 400
xi, Audio Note P4, McIntosh 275
Integrerte: Naim NAIT 5, Krell KAV 400 xi
CD: Naim CD5 m Flatcap 2, ZAP CD, Audio
Note DAC 1.1x
Diverse: Kabler fra Synergistic, Naim og DBL,
Atacama og Target stativer. To lytterom, et ca
40 kvadrat, livlig, et ca 25 kvadrat, dempet.
5/2004 47
Pe t e r D j o r d j e v i c :
Musikk til Avalon
Hva slags diet serverer Mr. Audiofreaks til en av verdens dyreste høyttalere?
Vi lytter til store orkestere med lett “klassisk” opptatt med gloriøs analog
tape og gjengitt i høyoppløselig digital. Og vi finner et nærvær så
spøkelesesaktig naturtro at hårene reiser seg når en enkelt stemme
og et piano smyger seg inn i øregangene for å ta oss med på en
vinterreise langt borte i tid og sted...
av Knut Vadseth
Mussorgsky/
Holst på høyoppløselig digital
I den pågående formatkrigen mellom DVD
Audio og SACD, er det interessant å høre på
noen fremragende innspillinger på Classic
Records som utnyttet det nye DVD-formatet til å
overføre glitrende gode analoge innspillinger fra
60 åra, til det nye tusenårets høyoppløselige
digitalverden. Det var Kevin Halverson hos
Muse, som stod bak denne teknikken som uten
særlige dikkedarer muliggjorde glimrende lyd på
gode DVD-spillere.
Selvfølgelig har det ikke blitt noe særlig ut av
denne teknikken simpelthen fordi ingen kunne
regne med å subbe inn store penger på greia.
Men verden fikk hvert fall muligheter til å kjøpe
noen fantastisk gode masteropptak som opp-
rinnelig ble laget for det amerikanske billigmer-
ket "turnabout" og som også ble utgitt i 70 åra
på "Voxbox" med flere plater samlet i en felles
boks til latterlig lav pris. Og glitrende god kva-
litet. Jeg har en rekke av dem i vinylhylla.
Pressingen er riktignok noe varierende, men ved
inngangen til dette milennium kom flere av de
beste innspillingene på platemerket "Reference
Recordings". Det interessante er at flere av
disse innspillingene med St. Louis symfonike-
rene, ble innspilt i 4 kanal(!), men Reference
Recording utnyttet kun frontkanalene. Det er
nok ikke lenge før vi ser en rekke av disse inn-
48 5/2004
spillingen i multikanal SACD eller DVD
Audio.
Men la oss ikke glemme de såkalte
DAD-utgivelsene som Peter benyttet til
demonstrasjon av Avalon Sentinel høytta-
lerne, selvsagt avspilt på sise modell
Muse konstruert av nettopp Kevin
Halverson....
Travere
Både Mussorgskys "Bilder fra en utstil-
ling" og "En natt på Bloksberg" er tra-
vere med ekstreme imponatoraffekter i
orkestreringen som er gjort av henholds-
vis Maurice Ravel og Rimsky Korsakov.
Her får man virkelig testet både dyna-
mikk, maks lydstyrke og et fullt utnytted
frekvensområde inkludert jordskjelvbass.
Innspillingen med Leonard Slatin er, tross
at det var gjort på budsjettene til et
typisk billigmerke, musiskalsk helt på høy-
den. Teknisk er den fremragende, noe de
mange gjenutgivelser mer enn antyder.
"The Planets" av Gustav Holst er, med
unntagelse av den krigerske åpningsse-
kvensen (som selvfølgelig er den mest
kjente biten akkurat som Valkyrierittet er
det når det gjelder Wagner), en noe mer
lyrisk og innadvendt musikk med Walter
Susskind som dirigent. Musikken er like-
vel like tilgjengelig som dagens bedre
filmmusikk basert på gårsdagens klassi-
kere. Og opplever du ikke "surround"
med denne storslagne 2-kanals innspil-
lingen, har du enda et stykke å gå med
lydkvalitet og høyttalerplassering. Den
presise og gigantiske romklangen er med
på å gi deg den opplevelsen av undring
og litenhet det er å se på stjernene en
vinternatt på fjellet.
For dere som ikke har en stor samling
klassisk musikk fra før, er dette en flott
plate som på et godt anlegg kan gi minst
like mye bakoversveis som Metallica.
Classic Records DAD 1027 (kan kun
avspilles på DVD).
Gershwin i kjole og hvitt
Dette dobbeltalbumet (som jeg også har i vinyl-
samlingen både som billig VOX-box og rådyr
180 gram på Reference Recording) er en sam-
ling tilnærmet "svisker" fra amerikas mest kjen-
te komponist i skjæringspunktet pop/folk/klas-
sisk og jazz. Alt på denne platen er av de mer
pretensiøs orkesterverkene som Rhapsodie in
Blue, men også orkesterversjoner fra Porgy and
Bess og mye annet.
Mange elitister vil muligens rynke litt på
bryna av dette amerikanske forsøket på å samle
folkemusikk og jazz i såkalt kunstmusikk, men
her er mange strålende vakre melodier, nydelige
harmoniseringer med hele det klassiske symfoni-
orkesterets magiske og nesten besettende
klangstruktur. Og her er ikke minst overone-
strukturen du trodde var avgått ved døden i
digitalmediet! Helt fenomenalt lød det gjennom
Peters rådyre anlegg med Avalon, Muse og
Conrad Johnsen -og helt magisk låter det også
via Denons beste DVD-spiller som med denne
DAD innspillingen svever til høyder min egen 16
bits Krell knapt har vært! (Men det skulle vært
interessant å høre samme innspilling med HDCD
på Krell KPS 25c!)
Dirigent er Leonard Slatkin sammen med St.
Louis symfonikerne. Gled deg til gjenhør både
med den kjente låtene- og ikke minst de mange
perlene du neppe tidligere har hørt...
Classic Records DAD 1018, dobbelt CD (spil-
ler KUN på DVD-spillere)
Ole Alexander Filibombom av Anne Cath Vestly.
Men nettopp denne litt harde og tøffe innspil-
lingen, er også utrolig direkte og med et feno-
menalt krevende kontrastområde som virkelig
skiller klinten fra hveten når det gjelder avspil-
ling på hi-fi’en. De analoge opptakene er gjort i
1989, litt i tidligste laget for virkelige gode over-
føringer. Men musikken er sjokkerende god med
tanke på hvor lite blæst det er om denne jazzpi-
anisten i dette årtusen, og teknikken fungerer
svært greit om du synes det er all right å sitte
med hodet oppi flygelet. Du får uansett en glim-
rende demonstrasjon av pianoet som et perku-
sjonsinstrument!
CBS 465681-2
Holly Cole Trio:
Røyk ikke på senga!
Jeg har jobbet mye på noen av verdens største
cruiseskip, og opplevet arstister på skipene som
for meg er helt ukjente, men samtidig så eks-
tremt dyktige og med både utstråling og utse-
ende som klart forteller at det er masser av til-
feldigheter som gjør en til stjerne. Eller ikke. At
talenten ikke lar seg undetrykke, er en av ver-
dens store livsløgner!
Holly Cole spiller ikke selv piano, som de
dyktige jentene Norah Jones og Diana Krall gjør
så glimrende. Men hun har med sine topp prof-
fesjonelle musikere Aaron Davis og David Piltch
med "Don’t Smoke in Bed" laget et superb
musikalsk ramme om 12 mindre eksponerte
pop/jazzlåter som blir foredratt med en stemme
og innlevelse som ikke står tilbake for hennes
mer kjente medsøstre. Og for en masse av gli-
trende bra lyd tre dyktige musikere kan få til på
en god innspilling!
Her er supertight og dyp bass som lett tar
knekken på dårligere lydgreier og en detaljering
og overtonestruktur sammen med sprelske tran-
sienter som har det hele uten at lyden blir tynn
og flisete i kantene.

Thelonius Monk: Minner

Denne Thelonious Monk samlingen "Standards"
tar for seg 10 standardlåter som ble innspilt på
7 ulike Lp’er (!), alle fra begynnelsen av 60 åra.
De fleste låtene er kun med Monk og hans
piano, mens et enkelt komp følger et par, tre
andre. Monks tolkning av Memories of You
(Peters favoritt), Tea for Two og Between the
Devil and the Deep Blue Sea er nettopp det
siste; en genial balansegang mellom det nesten
barnslige enkle (og spontane!) og det superso-
fistikerte.
Opptaket er svært hardt og røfft med eks-
tremt tett mikrofonplassering. Det kan nesten
minne om "Honkey Tonk" innspillingen av
Winifred Atwell som mange av oss kjenner fra

5/2004 49
 En fenomenalt hyggelig skive som nydelig
bakgrunnsmusikk, og en svært bra demoplate
som viser hva anlegget ditt er godt for om du
drar opp lyden til tilnærmet "realistisk" nivå.
Manhatten (Capitol) CDP 7811982
Jaques Loussier:
Bach på jazzpiano
Denne Telarc innspilingen fra -96 er heldigital
og forøvrig langt mer sofistiskert og med mer
fylde og glans enn de gamle Monk-innspilling-
ene. Musikalsk er det likevel visse likhetstrekk
selv om utgangspunktet for de 10 låtene på
denne plata er skrevet et par hundre år før
Memories of You. Likevel er plata mer poppis
enn Monk, ikke minst på grunn av bassisten
Vincent Charbonnier og trommis Andre Arpino.
Og selvfølgelig også på grunn av gamle Bachs
fremragende sans for rytme!
Spilletiden er også tett opp til CD-grensen på
et par og sytti minutter, og mange av dere har
sikkert hørt noen av låtene på samleplatene til
High Fidelity. (De hadde såvidt jeg husker en
versjon med bare Telarc-innspillinger).
Jaques Lousser har fusket i platebransjen i et
halvt århundre, også som studiosjef hvor han
produserte for noen av verdens mest kjente
popgrupper. Han var med sin klassiske bakgrunn
en av de første som på 60 tallet fusjonerte pop,
klassisk og jazz i mange arrangementer og pro-
duksjoner. Stikker du innom en platebutikk for å
sjekke ut denne plata, så hør på Peters spesielle
favoritt; Allegro satsen fra Concerto in D-minor
på spor 9.
Telarc Jazz:CD-83411.
Grigory Sokolov:
Reklamestunt med Beethoven!
Rundt 1820 levde en kjent musikkimpresario i
Wien som trengte litt reklame for sitt nystartede
noteforlag. "Aha, nå vet jeg hvordan jeg skal få
litt gratis reklame" tenkte glupingen da han
fant på å lage en komposisjonskonkurranse
blant Europas mer kjente komponister basert på
et enkelt tema som han selv hadde skrevet.
Tanken var at alle disse nye komposisjonene
dermed ville få hans navn og firma på notear-
kene som ville bli spredd blant alle potensielle
50 5/2004
notekjøpere.
Bare en underlig skrue nektet å være med på
det hele, nemlig en viss Ludvig van Beethoven.
Men til slutt gav også han etter for maset og
leverte ikke bare en enkel komposisjon, men en
rekke variasjoner over impresarioens tema. To
hundre år senere fungerer denne musikken
fremedeles som glimrende reklame for Diabelli
med sin sans for publisisitet; hans navn vil alltid
stå sammen med Beethoven i Diabellivariasjoner
opus 120!
Pianisten Grigory Sokolov er en av de mange
strålende utøvere som etter å ha blitt hausset
opp i sin ungdom, skiter i penger og berøm-
melse i moden alder bare får å gjøre sin greie.
Etter eget hode og overbevisning! Sokolov vant
den berømte Tcaikovsky konkurransen i Moskva
i 1966, forøvrig den samme prestisjefylte kon-
kurransen som gjorde amerikaneren van Cliburn
verdensberømt.
Sokolov er anerkjent som en av de helt store
idag, men samtidig en som misliker sterile og
"perfekte" studioinnspillinger. Disse opptakene
er gjort digitalt under konsert i St. Petersburg i
1985, og låter forbausende bra samtidig som de
har en nerve som man vanskelig får til i studio.
Ikke rart at den pianospillende Peter Djordjevic
har Sokolov generelt og denne innspillingen
spesielt blant sine personlige favoritter samtidig
som pianoet – som alltid – er knusende i sin
dom over elektronikk og høyttalere...
Opus 111 30384.
Sera una Noche; La Segunda:
Tango for de fleste!
Dette er en plate som knapt noen vil finne på å
kjøpe på impuls. Og det er en av de beste tek-
niske digitalinnspilinger og samtidig noe av den
mest spennende "world" musikk jeg har hørt.
Akkurat som en annen plate "La Folia" var det
da denne spanskinspirerte glade vannviddsmu-
sikken kom ut i 80 åra og ble en uventet hit
blant kresne hi-fi entusiaster over hele verden.
Men denne gangen skal vi ikke til Spania,
men til Argentina (stor avstand i rom, liten i kul-
tur) hvor entusiasten bak MARecordings samler
en gruppe folkemusikere i en kirke for å skape
lydbilder som blir tatt opp på state of the art
digitalutstyr av lydingeniøren Todd Garfinkle.
Når jeg ikke skriver produsentens navn, skyldes
det simpelthen at det ikke står på coveret, mens
alle musikere og andre medarbeidere til denne
helt fremragende produksjonen er tydelig kredi-
tert. Det kaller jeg beskjedenhet!
Siden opptaket er gjort i en kirke med bare 2
mikrofoner, aner man et storslagent lydbilde
med enorm romopplevelse og presis, men natur-
lig plassering av artistene. De som ikke opplever
holografi eller "surround" i ærlige 2 kanaler-
med denne innspillingen, bør sjekke oppsettet
grundig. Selv mitt anlegg med NAD CD-receiver
og billige stativhøyttalere, gir meg et rom av kir-
kelige dimensjoner i min 55 kvadratmeter Ålhyt-
te! Avalon Sentinel tilførte ytterligere troverdig-
het med sin soliditet med den 6-7 manns store
besetningen med ulike instrumenter av til dels
meget eksotisk opphav. Dette gjør denne inn-
spillingen til en av de mest fremragende demo-
plater noensinne. Og den gjør visse særdeles
populære opptak på Cuba til nærmest enkle og
primitive. Dette selv om fargene, luktene, erotik-
ken og grunntonen har mye felles.
Men også musikken er så underholdende, så
spennende, så uforutsigbar og med så mye ster-
ke føleleser uten å være kunstig "følsom", at
nesten alle musikkelskere jeg vet om synes dette
er en stsor musikalsk opplevelse med særdeles
fargemettede lydbilder. Jeg har ikke skrevet så
mye om musikken, simpelthen fordi den er van-
skelig å fange med ord. Men tenk deg en slags
avansert form for uttrykksfull og stemningska-
pende filmmusikk med islett av det såre trækk-
spellet i en sjalu, dvelende tango som slår over
til sakte vals.
En fantastisk plate som kommer til sin rett på
alle gode anlegg mellom 5 tusen og 1,5 millio-
ner kroner! Det låter pinadø heller ikke verst på
en bærbar CD med gode hodetelefoner!
MA recordings M052A
www.marecordings.com
Franz Schubert
Winterreise
Da jeg var en alvorlig hekta platejunkis i midten
av forrige århundre, var det et svare strev å
skaffe seg de nødvendige 50 kroner til å skaffe
seg ukas LP hos pusherne i Sandvika Musikk &
Foto. Det jævlige var at klassisk musikk var enda
dyrere enn pop og rock. Siden jeg konstant
strevde med kontantene, var det om å gjøre å få
mest mulig musikk for pengene. Derfor kjøpte
jeg mest store operaverk, kirkemusikk og annen
klassisk musikk med stort orkester pluss kor,
orgel eller piano. Desto flere som ville spille en
drøy halvtime for mine sure penger, desto bedre.
Value for money! En helt annen ting var at det
ofte var så mye knitring på platene at full cre-
scendo var ønskelig for å kamuflere støyen...
Det er med et skeivt smil jeg tenker tilbake på
dette etter å ha blitt transportert i både rom og
tid; og det med kun to personer i studio;
Dietrich Fischer-Dieskau og Alfred Brendel. Dette
er en desperat reise gjennom sne og is til for-
tvilelse og utslettelse. Her er 24 vers forfattet av
en tysk lektor og biblotekar som er tonsatt av
Franz Schubert et par år etter i 1827, samme
året som forfatteren Wilhelm Müller døde.
Jeg skal ikke prøve å tolke verken teksten
eller musikken, bare dele min forundring over
hvilke kolossale føleleser og episke drifter som
kan formidles gjennom en tekst og noen noter.
Eller en stemme og et flygel...
På den annen side har det forundret meg
hvordan den beste popmusikken har denne
enorme skaperkraften i sine tekster som gjør at
et par tilsynelatende enkle vers plutselig blir til
en roman – eller en storfilm – oppe i ditt eget
hode?
Denne lille og tilsynelatende enkle formen er
uansett ufattelig storslagen. Og nå skjemmes
ikke innspillingen av knitring fra støv og en dår-
lig platespiller! Og mange vil kanskje tro at en
bariton og et piano ikke er særlig krevende for
et musikkanlegg. Når hårene reiser seg på over-
armen, innser vi at god gjengivelse er mer enn
fullt trøkk og rådyp bass. Og ikke for det; et fly-
gel går særdels dypt og mister fort sin naturtro
størrelse om bassen svikter aldri så lite. Jeg
skjønner godt at dette er en virkningsfull
demonstrasjon av en av verdens beste høytta-
lere...
I "Winterreise" er det to sjeler som deler med
oss noe av det beste fra brytningstiden mellom
romantikken til realismen og ikke minst ekspres-
sjonismen. En reise i tid og sted. 2 benådede
sjeler er kanskje like mye verd som et stort kor
og hundre fioliner? Når man er blitt litt mer
voksen, mener jeg...
CD-anmeldelser:

De gamle er eldst
Jazz med Hammond-orgel høres kanskje ut som en
nostalgisk kuriositet, men i de rette hender (og føtter!) blir
det fettlydende, legendariske B3-orgelet et helt orkester i seg selv. av Tore Dag Nilsen

ent i fjor høst fikk jeg en av mitt livs

S musikkopplevelser. Mens familien spiste

middag i den portugisiske restauranten
på Yongstorget
ble jeg klar over at Kongen - Jimmy Smith,
skulle spille i nabolaget om noen få timer!
Skjelvende og vel vitende at dette godt kunne
være den siste sjansen til å se og høre Kongen
i levende live, tryglet jeg
om «frislipp» resten av
kvelden. Med den innvilget
stivet jeg meg opp med
flere runder «Churchill Vintage ´96» og en
Macanudo-sigar på en trendy bar/spiseri i nær-
heten.
Deretter stilte jeg opp i god tid for billett.
Det betalte seg, jeg klarte å kapre meg en
plass på det beste bordet. Jeg satt så nært at
jeg kunne telle årringene i treverket på orgelet.
For nært og lavt til å se ansiktet på Jimmy,
skulle det snart vise seg, men i alle fall skulle
jeg ha full kontroll over hvordan de berømte
bena tryller frem bassgangene. En flaske rødvin
ble hanket inn for å unngå toalettflying grun-
net ølpimping.
For å gjøre en lang historie litt kortere kan
jeg opplyse om at det ble en stor konsert.
Jimmy hadde med seg to oldtimere på gitar og
saks og to litt yngre og meget energiske herrer
på trommer og elbass (!). Det vellykkede resul-
tatet er i stor grad de to sistnevntes innsats.
Den snart åtti år gamle Smith har nok mistet
endel av kruttet. Han nøyde seg med å samle
troppene og dra av noen fete toner innimel- fikk han det til å bli et helt enmannsorkester.
lom. Bena var dessverre helt i ro. Det var helt Han var forgangsmann og stilskaper. Jeg våger
sikkert årsaken til at Smith hadde tatt med seg derfor å betegne Jimmy Smith som jazzhistorie.
en så gnistrende bassist. Som levende legende har han i så måte kun
konkurranse fra Ornette Coleman i avantgarde-
Levende jazzhistorie jazzen og Sonny Rollins som den siste gjenle-
I gamledager greide Jimmy seg uten bassist. vende av de store saksofonistene.
Før ham var orgelet et instrument vesentlig for
kirkemusikk, og tidligere ting med f.eks. Count Ingen nye innspillinger
Basie låter nettopp slik. Midt på femtitallet I løpet av konserten kom det gjentatte oppfor-
transformerte unge herr Smith Hammond-orge- dringer til å kjøpe deres nye plate. Jeg har nes-
let om til å bli et perkusjonsinstrument også ten ukentlig vært innom Platekompaniet, men
for jazz. Ja, han nøyde seg ikke engang med så langt har det ikke vært noen nyhet å spore.
det, med variert bruk av to hender og føtter Kanskje det var den forrige (@com.Blues) de
mente?

52 5/2004
 Som et plaster på såret har det nylig dukket
opp to nyutgitte Blue Note-sessioner fra 1963,
Prayer Meetin´ og Rockin´the Boat. Smith spilte
inn hauger av plater for Blue Note perioden
1956-63. Disse to her har antagelig den tvil-
somme æren av å være kontraktfullbyrdere.
Smith hoppet nemlig over til Verve samme år.
Likevel er det to representative og trivelige
Smith-sessioner.
Den typiske Smith-konfigurasjonen på denne
tiden var trioer med gitar og trommer. Han
trengte som nevnt ikke mer, men jeg synes like-
vel de innspillingene hvor han har med blåsere
gir en ekstra dimensjon. Prayer Meetin´ er for-
sterket med Stanley Turrentine på tenorsaks og
Rockin´ the Boat har Lou Donaldson på altsaks.
Begge disse skivene er på tross av noe svakt
melodimateriale gode og musikalsk forsvarlige
saker. De er fine innfallsvinkler til Jimmy Smiths
verden. For å høre hvilken energisk villmann han
engang var, må man tilbake til Blue Notes inn-
spillinger fra perioden 1956-59. De fleste av
disse er å få tak i nymastrerte utgaver. Vill man
høre hva han kan gjøre sammen med et stjer-
nespekket lag i dag, kjøper man den nyeste,
@com.Blues. I Verve-perioden ble det for mye
«kommæsj» storband, conga etc. for min smak.
Så her har du altså en anbefaling. Prayer
Meeti´, med spesiell hilsen til Mørkemann
Høybråten, er kanskje den beste. Begge disse
skivene byr på god sekstitallslyd, innspilt av den
legendariske teknikeren Rudy Van Gelder, og
Ekstremt forseggjort innspilling:
- Hans Theessink Band, Bridges
heessink var nærmest husartist i Audio.
T Hvis fremtidige utgivelser blir like teknisk
forseggjort som Bridges, blir han garantert
fast innslag i Fidelity også. Her har
Theessink og hans drøyt dusin musikere og
medhjelpere fylt opp en lastebil med instrumen-
ter og opptaksutstyr i gromklassen, og kjørt fra
Wien til en liten, gammel kirke i Toscana.
Idéen til Theessink var å spille inn i en første-
klasses, naturlig akustikk. En slik kostbar, tung-
vint og puristisk fremgangsmåte burde kunne gi
ekstremt delikat og naturlig lyd fordi man slip-
per helt eller nesten helt unna «kunstige tilset-
tinger».
Resultatet er i alle fall etter min mening et av
de beste albumene til Hans Theessink noens-
inne. Musikken er mer avslappet og (heldigvis)
mindre overprodusert enn vanlig, men uansett
ikke til å ta feil av. Her er en solid dose
Theessink-blues tilsatt en klype køntri, koring
ala Paul Simons Graceland og voksen softrock.
Theessinks musikalske våpendragere, tubais-
ten Jon Sass og perkusjonisten Ali Thelfa, deltar
dessverre ikke denne gangen, men musikken er
likevel førsteklasses med nesten bare akustiske
instrumenter. Videre er alle basismelodiene spilt
inn live, og to vokaldominerte kutt helt live.
Innimellom synes jeg Theessink kan bli litt
jeg vet, det tynnes hurtig ut i rekkene for tiden),
Jimmy McGriff og hans McGriff Avenue, har jeg
bedrevet jakt etter denne skiven også.
Resultatet var like dårlig som forrige forsøk, i
spesialbutikken Bare Jazz kjente ekspeditøren
ikke engang til denne utgivelsen.
Jeg synes ikke det er mye vits i å skrive om
ting man selv må spore opp og importere. Vi får
heller ty til en av legendene som nylig har for-
latt oss, Brother Jack McDuff. Hans Bringing´ It
Home fra 1999 er virkelig førsteklasses orgeljazz
i moderne lydinnpakking. Lyden er nær, avveiet
og fet hele tiden. Bra «trøkk», ørevennlig og
meget fin oppløsning.
Brother Jack har med seg mange kjente og
dyktige musikere, og uttrykket går mer over i
blues. Disse faktorene bidrar til at dette er ski-
remastrert av samme herre i fjor. Lyden har ven man bør kjøpe hvis man er novise på områ-
båndsus, tydelig «panorert mono» og er på flere det. Denne skiven tror jeg nesten alle vil sette
måter mye mer innskrenket enn det beste av i stor pris på, enten det foran hi-fi´en, i bilen, på
dag, men den er likevel mye bedre enn du jobben eller i armkroken en sen sommernatt.
hadde fryktet. Fraværet av masse redskaper til Det som spilles av Jack & co. er kanskje ikke
(og interesse for) å manipulere og sminke lyden så fjernt fra hva Smith og hans musikere spilte
med, er bare så velkomment. Måten opptaks- på sekstitallet, men det høres helt annerledes
rommet er fanget på får du heller ikke bedre i ut. Forskjellen ligger mest i opptaksteknikk og
dag. produksjon. Vi hi-fi nerder blir beskyldt for å
(Blue Note, EMI, RVG Edition 7243 5 76754 være for opptatt av lyden, men her har vi slå-
og -55) ende eksempler på at lyden har avgjørende
betydning for det kunstneriske resultatet.
Brother Jack (Concord Jazz CCD-4855)
Etter å ha leste fin omtale av en annen av de
store orgelgutta som fremdeles er i live (såvidt
masete når han putter masse av alle de over- lydødeleggende prosessering av lyden.
nevnte stilartene inn i hvert nummer, men det Gå ikke glipp av denne utgivelsen. Dynk litt
har han altså unngått her. Bridges gir derfor et landbrød med god toscansk olivenolje, sprett en
mer helstøpt og «voksent» inntrykk enn tidli-
gere, noe den ekstremt kroppslige, åpne og
sobre lydproduksjonen fullt understreker. Flere
tidligere Theessink-innspillingers tendenser til
skarphet glimrer helt
flaske Chianti Classico og la Hans Theessink &
co. lulle deg inn i en uovertruffent behagelig
sensommerstemning.
(Blue Groove SACD 1520)
med sitt fravær her.
Innspillingen har bare
én liten skjønnhetsplett.
Lytteren må uansett tek-
nologi forholde seg til
en miks. I dette tilfellet
er det at Theessinks
dype stemme trekkes
unaturlig frem i det
ellers ytterst troverdige
lydbildet. I litt mindre
grad trekkes også de
mange strengeinstru-
mentene hans frem.
Bridges er en hybrid
SACD-skive. Jeg har
overhodet ikke lyttet til
SACD-skiktet, men selv i
vanlig CD-format er
dette uansett en virkelig
lekkert lydende innspil-
ling med forbilledlig lite
5/2004 53
M u s i k ko m t a l e r
Glimmer og gråstein
– nesten bare godt norsk
":. What kind of machine is this?"
Chillinuts reworks? (Curling Legs)
Plateselskapet Curling Legs har en lang og spen-
nende historie i norsk musikkliv . Selskapets
omfattende arkiv er utgangspunktet for dette
meget spesielle og litt sære prosjektet. Chillinuts
ved musikerne Peter Baden, Marius Rypdal og
Hans Jørgen Whist, har lyttet til og hentet ut
lydelementer fra rundt 80 andre plater og i alt
130 låter, fra dette arkivet. Disse samplene har
de blandet med sin egen musikk. Resultatet
er en musikalsk smeltedigel – eller lydcollage
om en vil. Blant artistene vi kan gjenkjenne
er Sidsel Endresen, Solveig Slettahjell, Bjørn
Klakegg, Audun Kleive, Odd Børretzen og
Vigleik Storaas.
Resultatet er spennende. Chillinuts byr på jazz
inspirert electronica; en slags techno-chillout med
house-inspirasjon. Lyden er relativt bra – og den
tekniske gjennomføringen er det lite å utsette på:
Dyp bass og luftige arrangementer. Det musikal-
ske varierer litt i kvalitet – og dosen av samples
er kanskje litt i meste laget. Når det er sagt så
er denne typen musikk og collage fascinerende
som form – ikke minst formidlet over et godt
lydanlegg. Derfor har jeg ingen problemer
med å anbefale Cd´en. Det bør også nevnes
at Chillinuts har vakt internasjonal oppsikt.
Blant annet gjorde BBC oppmerksom på
Chillinuts forrige plate.
"New North"
Karl Seglem (Ozella Music)
Tenorsaksofonisten Karl Seglem er ute med en ny
utgivelse – fra sitt grenseløse musikalske land-
skap som spenner fra folkemusikk til jazz. Platen
tar utgangspunkt i folkemusikken – men resulta-
tet er likefullt umiskjennelig jazz. Resultatet er
vakkert og fungerer utmerket. Seglem har skapt
sitt eget univers av folketoner, moderne jazzut-
trykk og improvisasjon. Det er variert, spen-
nende, stemningsfullt og særpreget. «New
north» er en utgivelse som til fulle demon-
strerer Karl Seglems kvaliteter - denne sak-
sofonisten, arrangøren og komponisten fra
Årdal.
På albumet bidrar gitaristen Morten Sæle med
følsomt spill samt en lang rekke andre fra moder-
ne norsk jazz. Berit Opheim og Odd Nordstoga
bidrar også med vokale innslag. Seglems partner
fra Utla og Isglem, Terje Isungset, bidrar også
med rytmiske høydepunkt på noen av kuttene.
Produksjonen og lyden er fantastisk – som
de alltid er når Seglem/Isungset er involvert. I
mine ører er denne produksjonen nesten per-
fekt! Både bass, rytmeinstrumenter og ikke
minst Seglems saksofon står fjellstøtt i lydbil-
det med naturlig klang og balanse i lydbil-
det. Cden er en must bare på grunn av
54 5/2004
av Stein Arne Nistad nistad@gazette.no
lyden. Når musikken i tillegg er av sjelden høy
kvalitet og i samme landskap som Jan Garbareks
"Ruins" hva mer kan en ønske seg? En uunnvær-
lig plate for musikk og lydelskere!
"Pretty ugly"
Knut Reiersrud (KKV)
Knut Reiersrud er med albumet Pretty Ugly tilbake i
det rene blueslandskapet. Han har valgt en litt annen
vri denne gangen. Han har bokstavelig talt tatt sjeen i
sin egen hånd – og han spiller alle instrumentene selv.
Med andre ord – denne utgivelsen står og faller i sin
helhet på Reiersruds musikalske talent og evner.
Og han lykkes. "Pretty ugly er en flott og sprudlende
moderne bluesplate som står fjellstøtt blant Reiersruds
beste utgivelser – på mange måter en ny "Tramp",
dog innenfor et helt annet musikalsk landskap..
At Reiersrud har talent for gitarer kan ingen
som kjenner hans musikk være i tvil om. At han i
tillegg behersker instrumenter som piano, trommer,
munnspill samt det "helt vanlige" bluesinstrumen-
tet glockenspiel, er nok for mange mer oppsiktvek-
kende.
Reiersrud tar selv hånd om de vokale prestasjone-
ne. Etter min mening fungerer det bra – selv om
Reiersrud ikke er utstyrt med verdens "råeste" blues-
stemme. Reiersrud står selv for fem av låtene. De øvri-
ge er coverlåter av klassiske bluesutøvere som Jimmy
Rogers' “That’s Alright” og Merry "Big Maceo"
Merryweathers klassiker “Worried Life Blues”. I tillegg
gjør han to låter av Willie Dixon, hvor You Can’t Judge A
Book By The Cover fungerer best. Videre finner vi
Strawberry Letter 23 av Shuggy Otis (sønn av
Johnny Otis).
Den musikalske variasjonen på platen er bra.
Produksjonen fungerer også og lyden er god nok til
å gi en skikkelig HiFi opplevelse i blues land.
Alt i alt er Pretty Ugly langt mer pretty enn ugly.
Og Reiersrud har lagt et nytt kapittel til sitt musikal-
ske livsverk. Pretty Ugly vil bli stående som et verdig
kapittel i det verket. Rett og slett en kuul plate.
"Trio"
Jimmy Rosenberg (Hot Club Records)
Dette er et fyrverkeri! Jimmy Rosenberg på gitar i glad-
jazzleiet a la Django Reinhardt med Nomy Rosenberg
som medgitarist og Svein Aarbostad på bass.
Samspillet er perfekt – og gitarspillet er intet min-
dre en fantastisk. Tempoet er skyhøyt med utrolig
timing. Her skjer det så mye og i et så utrolig
tempo at en bokstavlig talt får følelsen av at fing-
rene tar fyr. Og ikke nok med det. Lyden på cden er
veldig bra med en detaljrikdom og en dynamikk av
det sjeldne. Platen er rett og slett en nytelse i virtuost
gitarspill, heftig musikk og god lyd. Jeg har aldri hørt
en gitarplate som denne og som virkelig er en nytelse
på et godt balansert anlegg. Her får du virkelig testet
evnen til å gjengi mikrodetaljer og dynamikk!
"Klezmer!"
Sturm Und Drang
(Musikkoperatørene)
Sturm und Drang har hen-
tet sitt navn fra en litte-
rær bevegelse på 1700-
tallet.
Gruppa er sammen-
satt av både profesjo-
nelle og gode amatø-
rer, med utgangspunkt
i ulike musikalske mil-
jøer. Gruppa består i
dag av Ragnar
Heyerdahl, pianisten Per Karang, Magne
Henriksen på akkordion, Eilif Moe på gitar og Svein Haugen
på bass. På "Kletzmer" har de funnet musikk som spenner fra sigøy-
nermusikk til jazz, tango og nordisk folkemusikk. Tittelen "Klezmer"
henspiller på musikk som særlig ble populær i Amerika etter at mer
enn tre millioner jøder emigrerte dit fra Øst-Europa på slutten av
1800-tallet. Musikken ble raskt populær utover de jødiske miljøene,
og i dag er tonene godt synlige på det musikalske verdenskartet.
Musikken har umiskjennelig jødisk folkemusikkpreg. Her er det
høyt tempo med fiolin og piano som de sentrale instrumenter. Plate
opplever jeg som variert, spennende og engasjerende. "Sturm und
Drang" tar oss med til et musikalsk landskap litt utenfor allfarvei.
Gruppa leker seg med tonaliteten og rytmikken, setter sjangeren litt
på prøve. Musikken er morsom, de eksperimenterer og tidvis framvi-
ser de stor virtuositet. Derfor
gleder jeg med "Storm und
Drang" som har utgitt en
bra plate.
"Sierra"
Niko Valkapää
(Hot Club Records)
Niko Valkeapää har base
i Kautokeino og er opp-
rinnelig født finsk. Han
fikk Spellemannpris i
Åpen klasse for debu-
ten «Niko Valkeapää»
– en fantastisk vak-
ker plate. Som om
ikke det er nok er han er
politiker, og forsøkte å erobre en plass i EU-
parlamentet for Finland tidligere i sommer – dog uten å lyk-
kes.
Nå er Niko Valkeapää ute med sitt andre album – og han tar oss
med på en ny svevende ferd inne i mytenes og musikkens landskap.
Det er alltid lette å sammenligne Niko med Mari Boine – fordi den
samiske kulturen er utgangspunktet for begge. Men det er ingen
relevant sammenligning – for kulturen og språket er det eneste fel-
lestrekket. Niko Valkeapää har utviklet en slags urban world music,
som smelter sammen musikalsk inspirasjon både fra samisk og vest-
lig kultur til et hele. Resultatet er en musikk som lever på sine egen
premisser og som har en egen kvalitet. Dette er helt unik verdens-
musikalsk miks med elementer av pop og jazz
Den nye plata fortsette i samme spor som debuten – men er ikke
fullt så lavmelt og dvelende. «Sierra» er fri for joik, men byr på sve-
vende, åpne og nesten overjordiske lydbilder med elektroniske ele-
menter. I lydbildet finner vi også , gitarer, bass, trompet og tradisjo-
nelle og mer sjeldne instrumenter.En skulle tro at det faktum at de
færreste av oss skjønner hva han synger om kan være et problem.
For meg er Nikos stemme et vakkert instrument på lik linje med
andre instrumentene i lydbildet. "Sierra" er med andre ord en flott
oppfølger som det er vel verdt å eie.
Du kan bare
gi opp!
ar du noen gang lukket øynene foran et musikkanlegg med
H 1, 2, 3, 4, 5, 6 eller 7 kanaler og trodd eller følt at musikerne
var der i rommet med deg? Nei du har ikke det, vet du!
Samme f... hvor mange penger, hvilke esoteriske materialer,
hvilket medie og hvilket rom som var i bruk, så har du ikke et eneste
øyeblikk vært i tvil om at dette er musikk på boks, i en eller annen
form. Og hvilken konklusjon kan du trekke av det? Ja hvilken konklu-
sjon må du trekke av det, egentlig? Jo det blir følgende: Pr dags
dato finnes ingen mulighet teknisk sett for å illudere virkeligheten så
naturtro at du på noe tidspunkt føler at du har besøk av levende
vesener i ditt lytterom.
Hvorfor går du på tivoli? Hvorfor går du på kino? Hvorfor ser du
på fotballkamp? Det er av rent underholdningsmessig natur, selv-
sagt. Og det er på den måten vi må se på vår hobby, også. Som ren
underholdning. Noen liker berg og dalbane, andre vil kaste ball mot
bokser. Noen liker Vålerenga, andre Bodø Glimt. Noen liker actionfil-
mer, andre vil se dogmefilm. Jeg har til gode å møte folk som går
veldig langt i sin kritikk av sine bekjentes tivolipreferanser, når jeg
tenker etter.
Hvorfor er noen av oss så raske i avtrekkeren når det gjelder å
påstå ting om virkelighetstilnærmingen på ymse musikkanlegg, mon
tro? Noen fokuserer på detaljer, andre vil ha masse bass med stor
kontroll, atter andre vil ha dynamikk, eller silkemyk mellomtone..
Gjør det noe, da? Lytteren har jo bare kjøpt seg billetter til tivoli! De
rikeste og mest dedikerte kan finne på å reise helt til San Francisco
for å kjøre rollercoasteren der borte, og det er sikkert verdt det.
Masse mennesker reiser på fotballtur til England. Sikkert vel benytte-
de kroner det også. Så hva er i veien med å bruke masse penger på
hifi som ikke har de kvalitetene akkurat du liker, da? Den fyren har jo
bare kjøpt billett til en annen fotballkamp enn den du ville se, må du
forstå.
Det er kun en ting som er viktig med musikkanlegget du kjøper
deg: At DU liker det du hører! Da spiller intet annet noen rolle! Det
er alt for mange som handler uten å ha brukt tid på å finne ut hvil-
ken type lyd han egentlig liker, og finner det kanskje først ut etter å
ha kjedet seg med anlegget sitt, og blåst mangfoldige tusener på
oppgraderinger gjennom år. Og brått kommer du på besøk til en eller
annen med en helt annen innfallsfinkel, og...bom! Der var lyden
DIN!
Det er heldigvis utrolig mange gode hifi-produsenter i den store
verden. Alle har de sine forser, og alle vil finne gode venner blant lyt-
terne rundt i verden. Uansett pris. Det vi må fokusere på, at anleg-
gene er gode til å formidle glede! Vi kan sette oss ned etter en lang
dag med en øl og nyte vår egen favorittmusikk, og mer skal vi ikke
forsøke å få til, heller. Et musikkanlegg skal ha oppbyggende effekt
på sin eier og andre lyttere, da virker det etter intensjonene. Ikke
tenk på om det ikke er rør, ikke koster nok, ikke er gammelt nok, er
satt sammen av feil materialer eller feil folk, bare la deg underholde,
du, og dermed er jobben gjort...
Sannheten? La den seile sin egen sjø, den finner du uansett ikke
hjemme hos deg. Det du kan finne er glede, mer kan du ikke for-
lange av hifi, eller tivoli. Så det å bære med seg et helt symfoniorkes-
ter inn i stua, er ikke helt enkelt, særlig om du tror du kan få plass til
det inne i en del svarte bokser. Så bare for å ha det klart: Du kan
bare gi opp!
-Hauk
5/2004 55
plateanmeldelser:

Blått & Rått

Jeg lovte et knippe cd’r med god lyd denne gangen, og hel-
digvis inneholder disse skivene temmelig mye fin musikk
også... Skivene fra Chesky og Concord kan skaffes fra Naxos
(www.naxos.no)

av Hokån Rognlien

Sara K. : The Chesky Collection

Chesky JD246
Jeg innrømmer at jeg har slitt litt med Sara K. Jeg trodde lenge hun var kjedelig, til tross for
den vidunderlige lyden de varter opp med her. Men jeg er på god gli nå, til å begynne å
elske denne viseaktige varianten av blues som hun leverer. Det er basert på enkle produk-
sjonsmetoder, hovedsakelig gitar og en ikke alt for kraftig og uttrykksfull stemme, i grunn.
Men langsomt siger det inn en slags sitrende magi i dette, det griper og holder i et mykt ,
varmt grep.
Den første låte som treffer meg er Don McLeans "Vincent" (den som begynner med
Stary, stary night..., vet dere), Sara K. synger faktisk meget intenst, det finnes en utrolig
styrke i det å holde tilbake. Bortsett fra denne låta og et par andre, skriver Sara K. alt stoffet
selv, og stoffet holder bra standard. The Chesky Collection er, som navnet antyder, en sam-
leskive over Sara K.’s karriere frem til i dag, og jeg kan trygt anbefale denne som en fin inn-
føring til hennes uttrykksform. Dette er ikke for bluesrockfans og den slags, vi snakker mer i
retning av Joni Mitchell eller stille akustisk blues. Lyden er forbilledlig, sart, luftig og klang-
rik med store rom og fin nærhet til artisten. Flere skiver som denne takk!

Sarah K. : Hobo
Chesky JD155
Denne skiva er opprinnelig fra 1997, men representerer vel i grunn ingen store overras-
kelser i forhold til den ovenstående. Rendyrket, akustisk viseblues hele veien, stor overvekt
av eget materiale, vakker produksjon, nydelig lyd. I forhold til samleskiva, føler jeg denne er
mer spennende, faktisk, litt større spennvidde i komposisjon og spillestil. Som nevnt over, er
det viktig å gi denne artisten mye spilletid før det synker inn hvor god hun egentlig er. Også
her kommer låtene synkende inn etter en stund, som "If I don’t see you later" der hun er
nær, lavmælt og intens på sin egen helt spesielle måte. Eller "Brick House", en kreativ kom-
posisjon med et herlig, åpent lydbilde mange burde lære av. Og hør hennes nydelige ver-
sjon av Peter Greens "Oh well", feig kan vi ikke kalle denne dama...
I det hele tatt en helstøpt skive med stillferdig rødvinsmusikk, som også kan nytes i lag
med din kjære...forsterker uten å føle at du er utro...! For Sara K. er virkelig dyktig, bare gi
henne tid til å vise det...

Robben Ford: Keep on running

Concord CCD-2212-2
Robben Ford har levert flere sterke album med glitrende gitarspill og meget luftige lydbilder
i en etter hvert lang årrekke. Og jeg skal slippe katta ut av sekken umiddelbart: Dette er
ikke en av de sterkeste platene fra den kanten, snarere tvert om. Det verste først: Peace,
Love & Understanding. Jeg mener... bare tittelen! Låta er patetisk dårlig (for så vidt ikke
Fords feil; den er skrevet av Nick Lowe), og det vitner om ekstremt dårlig dømmekraft å ta
med seg noe slikt på en presumptivt seriøs plate. Ford har ikke skrevet så mye av materialet
til denne plata selv, og utvalget spenner fra den omtalte dustelåta til Cream-låta Badge, og
igjen finner jeg fremføringen av denne som et tegn på at dømmekraften savner en del før
den kan kalles oppegående. Ford presterer å gjøre dette til noe i nærheten av en muzak-
låt, og med denne låta som utgangspunkt er dette faktum i seg selv nesten å anse som en
bragd. Rent bortsett fra at denne bragden har et klart negativt fortegn, da.
Og hovedsakelig består resten av plata av intetsigende og kjedelige låter vi har hørt hun-
dre ganger før. En viss styrke ligger dog i det faktum at hans egne låter definitivt er de som
sitter best, og har størst innlevelse og originalitet i fremføringene.
Lyden er sin vane tro meget habilt innspilt, luftig, dynamisk, balansert. På den bakgrun-
nen kan albumet trygt anbefales, men dessverre møter vi her en Ford på autopilot, og det
er kjedelig. Verken mer eller mindre.

5/2004
David Johansen and the Harry Smiths
Chesky JD196
Kanonplate! Lavmælt, akustisk basert, meget autentisk og
tidsriktig, og levert med stor innlevelse. David Johansen
har en broket musikerfortid, med New York Dolls og sitt
alter ego Buster Poindexter som høydepunkter. Her velger
han en fullstendig annen innfallsvinkel enn disse stilarter,
og det fungerer på en ufattelig måte. Relativt rølpete
vokal, men allikevel med en ro og overlegen mine som
kler denne musikken som hånd i hanske. Det er nesten
vanskelig å finne svake punkter, det er nytelse i hver tone,
en serie med store musikkopplevelser.
I all hovedsak dreier dette seg om gamle, til del virkelig
gamle, blueslåter, hvorav flere har ukjent opphav, mens
andre er signert folk som Muddy Waters og Lightning
Hopkins. Og med den største selvfølgelighet gjør
Johansen låtene til sine egne. Han har en unik sangstil,
han har tatt villmannen Poindexter med seg, men har roet
ham flere hakk, og på denne måten skapt magi. Det er
ikke nødvendig å si så mye om slike plater; de vil etter all
sannsynlighet finne musikkelskere i alle lag av befolkning-
en, dette er en bragd av et album!

David Johansen and the Harry Smiths:

Shaker
Chesky JD236
Kanonplate igjen! Men her kan men kanskje innvende at
den er litt for lik den ovenstående, og at resepten derfor
kan miste noe av sin magiske virkning. På den annen side
har igjen Johansen funnet et knippe utgamle låter han
ikke bare framfører men regelrett lever, og dette kommer
glitrende fram gjennom både den ovenstående og denne
aldeles glitrende innspillingen og produksjonen. Det er
moderne og autentisk på samme tid, og burde være en
spore for så å si hver eneste lydtekniker av i dag.
Låtutvalget her er en tanke med upbeat enn forrige cd,
og heldigvis skaper dette nok variasjon til at man lett kan
kjøpe begge uten å trøtne på innholdet. Som den forrige
inneholder også denne sterke emosjoner, glimrende for-
midlet av en stor vokalist. Desperasjonen er aldri langt
unna når disse utgamle blueslåtene ikles en noe mer
moderne drakt, og det fungerer som ei kule.
Som ovenstående: Dette fungerer helt fantastisk.
Ypperlige albumer for alle musikkelskere, særlig for deg
med et godt stereoanlegg!
 Da Krell møtte Huldra!
Har verden gått fremover? På tide å stille spørsmålet, kan-
skje, når stadig flere garvede audiofile hevder gamle
Tandberg-forsterkere med enkle modifikasjoner spiller
bedre enn dagens påkostede komponenter. Vi lar derfor ver-
densvante Krell møte selveste Huldra...

av Håkon Rognlien
Haakon.rognlien@c2i.net

Pris: Brukt kr. 2500,-

Forhandler: Vennerød & Dahl eftf., Bygdøy Alle, Oslo

58 5/2004

Huldra lever!
Jo da, det er en kjensgjerning at Tandberg har
levert et enormt antall evighetsmaskiner til
det norske samfunn i en mannsalder. Likeledes
har det seg slik at mange av disse nå drøyt 30
år gamle forsterkerne fortsatt er i drift der ute.
Og de kan skaffes på loppemarked (med litt
flaks!) eller hos diverse brukthandlere som har
spesialisert seg på slike gjenstander. Fidelity
kjøpte sitt eksemplar av Tandberg Huldra 10 i
en bruktbutikk i hovedstaden for 2500,-
Det finnes enkelte varianter over temaet
Huldra 10, noen har litt flere IC’er og derved
en tanke dårligere lyd, og testperioden har
også vist oss at de har noe forskjellig toleran-
se for inngangssignal på de forskjellige utga-
vene, bare så det er nevnt.
Lyden av Huldra
Det er med en viss nostalgisk ærefrykt man
kobler opp den tilårskomne, men tross alt ele-
gante forsterkeren til en moderne CD-spiller og
et par datakonstruerte høyttalere fra det nye
årtusen. Har den tålt tidens tann? Jeg må jo
svare ja på det. Det er nokså tvilsomt at inge-
niørene hos Tandberg kunne fremkalle denne
type lyd gjennom såpass påkostede høyttalerka-
bler, til høykost småhøyttalere på sandfylte stati-
ver. På et vis kan man vel si at de ikke selv
kunne kontrollere sine egne konstruksjoners
potensial.
Og det er mellomtonen som stikker seg ut
som noe helt spesielt. Stemmer og instrumenter
har en åpen, organisk klang som setter fingeren
på et trekk i utviklingen som nok har lidd noe
av dagens komponentkvalitet. På den annen
side er bassen nærmest å anse som tull og tøys;
totalt innsmigrende og myk kjæler den med øre-
gangene, mens presisjon er et uttrykk man ikke
forholdt seg til på den tiden. Likeledes er dis-
kanten nokså grå, den ruller klart av, og er rela-
tivt lite oppløst. Selv om Huldra 10 har en livlig
og behagelig gjengivelse, må vi nok si at den
som helhet er relativt uinteressant etter dagens
krav til musikkgjengivelse. Men selv om vi drop-
per forsterkerdelen som er radioens opplagte
akilleshæl, så gjenstår det en forforsterker, en
RIAA og ikke minst en radiotuner som mange
mener er blant de beste som er laget...
Preparering til dyst
Tandberg Huldra 10 har ingen dedikert forfor-
sterker utgang, så vi må varme opp loddebol-
ten. Vi benytter hodetelefonutgangens signalka-
bler, klipper dem og lodder dem til et sett forgyl-
te phonoplugger som monteres på bakplata.
Impedanstilpasning foregår med et par 50 ohms
motstander av god kvalitet. Hele operasjonen
tar noen minutter og kan løses uten store van-
sker av alle som ikke er totalt trehendte.
Og vi er klare til møte mellom fortid og nåtid.
For at kriteriene skal være mest mulig like, lar vi
begge de involverte forforsterkerdelene levere
signalet til et Musical Innovations 5 effekttrinn.
Som referanse bruker vi Musical Innovations 1,
samt at vi har en killer i form av Audio Note’s
høggdyre M5 i backup. Dessuten sparer vi ikke
på kabelkonfekten heller; Synergistic Phase 2
samt Duelunds silkeomspunnede kunstverk tar
seg av signaltransporten. En usikkerhetsfaktor
har vi dog, ettersom vi må benytte en nokså kjip
overgang til DIN-plugg på Tandbergens inn-
gangsside.
Og i det andre hjørnet...
Krell 400xi ble testet av Vidar Mørch i et tidli-
gere Fidelity, og den har høstet stort sett meget
gode anmeldelser over en hel verden av hifi-bla-
der. På mange måter er den vel vår tids ekviva-
lent til Tandbergs Huldra; solid bygget, beregnet
på å vare, og henvender seg til den kvalitetsbe-
visste lytter. Regner man om prisen på Huldra
10 fra ca 1970 til dagens pengeverdi, blir heller
ikke sammenligningen helt ueffen, faktisk. Krell
400xi er undertegnedes nye arbeidsverktøy, en
meget anvendelig, stabil og vellydende forster-
ker med et par hundre Watt til disposisjon i hver
kanal.
Om jeg skal være kritisk har den enkelte
mangler i klangfargene, litt steril på et vis, og
den har en slags glans i den øvre mellomtone
som vel ikke er helt naturlig. På den annen side
er den fantastisk oppløst, glatt og detaljert, har
full kontroll over høyttalermembraner av så å si
alle slag, har luftighet og en frisk spillestil som
gir meget stor eier- og lytterglede. Med enkle
tastetrykk kan den benyttes som separat forfor-
sterker og effekttrinn.
Inn i ringen
Som ren forforsterker er Tandberg Huldra 10 vel-
dig annerledes enn som integrert. Borte er slur-
vet i bassen, diskanten er mer utstrakt og luftig,
mens mellomtonen har den samme magiske
strukturen. Den har en relativt aksentuert og
slank klangkarakter, som fort går over mot det
nasale i mellomtonen, og dessverre er det her vi
finner stemmenes og diverse instrumenters
grunnklang, og jeg mener vel at dette fort kan
falle litt uheldig ut. Men det er med en viss
overraskelse jeg kan konstantere at bassområ-
det er meget ryddig, går dypt og er rimelig kon-
trollert hele veien ned i kjelleren.
Krell på sin side låter klart glattere, dog noe
mer kunstig, på den annen side er den klart mer
detaljert og kontrollert i alle deler av frekvens-
spekteret. I tillegg er den totalt stille der Huldra
suser og støyer en del. De færreste vil oppleve
det som et problem, men har du høyttalere som
gir 100dB/1W/1m har det en klar relevans.
5/2004 59

Liten modifikasjon med stor betydning.
Første runde
Vi kjører i gang med David Johansen and the
Harry Smiths, og Huldra går heftig ut med en
besnærende magisk mellomtone, men er nok en
tanke slurvete i fotarbeidet og er vel ikke 100%
klar i toppen heller, selv om den enda ikke har
tatt i mot juling fra motstanderen. Krell på sin
side er en klart mer elegant og detaljert formid-
ler av kunsten, men kan ikke på noen måte
kopiere Huldras naturlighet i stemmer og akus-
tiske instrumenter. Vi har kort sagt å gjøre med
en klar kulturforskjell her; detaljer mot innle-
velse. Nå er det dog slik at Krell muligens er
mer tilpasset dagens medievirkelighet, og
undertegnede kan ikke fri seg fra at lyden av en
moderne innspilling rent faktisk lider litt av for
klar fokus på mellomtonen, selv om den har en
nær magisk virkelighetstro klang.
Altså vil jeg gi poengseier til Krell i første
runde, men med knappest mulig margin. Jeg
går ut fra at enkelte ville være uenig i denne
bedømmingen, Krells glatte eleganse kan nok
med rette oppfattes som en viss forfalskning av
fakta.
Annen runde
Andras Scholl "The Voice" inn i skuffen, igjen er
Huldra kunstnerisk i sin utfoldelse. Stemmens
klangfarger er overbevisende organiske, instru-
mentene likeså, celloen er vidunderlig rå og
nær, med akkurat den "styggheten" ekte stry-
kere har. Og selv om stemmen ikke er like silke-
glatt som jeg ofte har hørt, opplever jeg denne
mellomtonen mer korrekt enn det mange
moderne forsterkere kan gjengi. En fiffig kombi-
nasjon som til tross for en viss lukkethet i topp-
oktavene gir stor glede for de som bivåner. Krell
angriper på en fullstendig annen måte. Rolig og
tilbakelent rusler den rundt i ringen med stor
selvfølgelighet og silkeglatt uttrykk. Utvilsomt
virker denne usannsynelige roen og kontrollen
60 5/2004
skremmende på de fleste motstandere, men jeg
kan ikke annet enn å innrømme at Huldras
kunstferdighet her er mer overbevisende enn
Krells uforstyrrelighet. Ingen av kombattantene
kommer rystet ut av denne runden, men jeg
dømmer en grei poengseier til Huldra.
Tredje runde
På tide med ren brutalitet. Rainbow og "The
stranger in us all" overtar ballet, og Huldra vir-
ker noe usikker til dette temposkiftet. Rett nok
er denne innspillingen så som så, men slett ikke
umulig å lage mye moro med. Huldras forsøk på
å danse i denne takten slår ikke an. Her blir hun
bakpå og usikker, finner ikke kraften i ansla-
gene, kommer ut av takt, og får altså ikke fram
raseriet i denne musikktypen. Jeg forsøker å gi
noen hint ved å justere bass og diskantnivået,
men dette gjør vondt verre. Det tilfører kun en
absurd fedme i enkeltområder av musikken, og
det som tross alt fantes av harmoni er som blåst
bort.
Heller ikke Krell finner denne runden videre
gøyal, den fremstår med for lette anslag, analy-
tisk og kjølig beregnende. Jeg tror nok de fleste
ville holde en knapp på den moderne kampfor-
men her, undertegnede likte egentlig ingen av
disse fremføringer, og gir uavgjort i denne run-
den, der ingen gjorde en helt akseptabel figur.
Litt om referansen
Musical Innovation Mi 1 spiller annerledes enn
de to andre, varmere enn begge, mindre oppløst
enn Krell, ikke like ærlig i mellomtonen som
Huldra. Den er behagelig å lytte til, og har en fin
klangbalanse, harmonisk og relativt rett fre-
kvensgang, selv om den overgås av Krell på
sistnevnte disipliner. Ettersom jeg ofte har
benyttet denne som referanse de siste 4-5 år
kan jeg underskrive på at den har bra evne til å
styre de fleste typer effekttrinn med hederlig
resultat. Direkte satt opp mot de to andre er det
selvsagt vanskelig å gi noen sikker rangering
ettersom den er så vidt annerledes, men jeg vil
vel si at den kvalitativt er i klasse med de to
kombattanter, uten at jeg kan si den har noen
av disses ekstremegenskaper.
En kjempe entrer ringen
Jeg har selvsagt latt begge forforsterkerne drive
også andre effekttrinn. Med Krells innebyggede,
var det vel ikke annet å vente enn at Krell trakk
det lengste strået; her ble Huldra for nasal og
uharmonisk til å gi meg noen stor opplevelse.
Men til drift av Audio Note P4 300B rør mono-
blokker var Huldras klangstruktur strået hvas-
sere enn Krell på akustiske innspillinger, der
Krell ble hovedsaklig litt vel slank og analyse-
preget det meste av tiden.
Så introduserer vi Audio Notes skamløst pri-
sede M5, og dagsordenen er satt. Denne kick-
bokseren av en forforsterker legger kombattan-
tene flate i løpet av kort tid. Huldras magiske
mellomtone overgåes greit, instrumentenes og
stemmenes naturlighet er unik. Like enkelt kopi-
erer den ikke Krellens detaljnivå, men på den
annen side er guarden høyt hevet, og den leve-
rer med en kraft så brutal og vidunderlig at du
knapt tror dine egne ører. I tillegg legger den
opp en atmosfære og dybde i lydbildet de andre
bare kan drømme om. Om du trodde innspil-
lingskvaliteten var problemet på Rainbowplata,
tro om igjen, opplevelsen er helt rå! Musikken
blåses ut med en kraft, en dynamikk og en inn-
levelse som gir et herlig rush for musikkelskere,
og sånn skal det være.
Siste runde
Konklusjonen på denne artikkelen vil selvfølgelig
avhenge av hvilket utgangspunkt man har.
Bedømt i forhold til det ultimate man kan skaffe
seg av forforsterkere i dag, har ikke Tandberg
Huldra 10 nok å bidra med. Bedømmer vi der-
imot i forhold til at den på enkelte felter overgår
forforsterkere som koster opp i mot tretti tusen
kroner, må man vel kunne si at dette er ufatte-
lig. Bemerk dog at den ikke kan slå nye kon-
struksjoner på detaljer, kontroll og ro, men at
det er klangfargene og nerven som gjør den
helt unik. Likeledes forteller dette oss en del om
utviklingen av standard elektronikkomponenter
de seneste 30 år. Rett nok skal vi også fortelle
at klangbalansen kan skape en del trøbbel, den
er nokså skrinn og mangler homogenitet, nøye
utvalg av samarbeidspartnere er essensielt,
altså, om du vil benytte den i dyrere oppsett.
Bedømt ut i fra det faktum at den koster
2500,-, har en tunerdel man knapt finner
maken til i dag, samt et innebygget, meget
habilt RIAA-trinn av den gode, gamle typen, ja
da må vi glatt kunne si at den latterliggjør kon-
kurrentene, om det i det hele tatt finnes noen.
Og basert på sistnevnte utgangspunkt er det
bare å konkludere som følger: Huldra er død,
leve Huldra!
 1 8 ing
Åp

.0 s d
n

9. a
0 4 g!
NY og spennende
spesialbutikk for hjemmeunderholdning

Hi-Fi • hjemmekino • 2 kanals stereo • kabler

Alphacore/Goertz Fantastiske tilbud

Apollo Gratis kabel til de
Audio Pro 50 første kundene
Aragon
Elac Konkurranser med
fantastiske premier
Nagra
Pass Labs
Tivoli Audio
mm.

Byens beste demorom

Fredensborgveien 24 (inng. F, 1. etg.), 0177 Oslo
tlf. 22 20 22 04 / 22 20 22 05 • Mobil 47 60 92 36
Signal- og høyttalerkabler:
Jungelens
lov!
Fidelity har omsider våget seg inn i kabeljungelen for å
identifisere og katalogisere de uttalige giftige og ikke fullt så
giftige slangene befinner seg der inne. Konklusjonen er entydig;
ekspedisjonens 4 deltagere fant større forskjeller enn vi
noensinne har gjort på noen andre arter der ute.
eretningen om denne lille ekspedisjonen
B vil være trist lesning for de mange som
mener at de ofte sinnsykt kostbare led-
ningene i et godt musikkanlegg bare er
tull. Og det vil være trist lesning for de av oss
som i det minste fastholder barnetroen på at
man kan "beat the system" og at en lampett-
ledning til 3 kroner og tredve øre meteren uan-
sett er "nesten" like god som en av de rådyre
kablene fra grådige kapitalister. Disse sleiping-
ene pakker jålete greier inn i fine bokser som
ser ut til å koste mer enn de få metrene med
verdens dyreste kobber.
På den anne side; dere som som allerede
"vet" at kabler bare er noe oppskrytt tull vil
fremdeles kunne bevare optimismen. For dere
vil neppe bry dere om hva en samlet redaksjon
i Fidelity må ha funnet ut?
Kosmetikkbransje
Vårt dilemme med hensyn til kabler, er ikke
først og fremst at vi ikke tror på kablenes
betydning. Snarere tvert imot. Gjennom utallige
tester blir vi ofte drevet nesten til vanvidd når
vi prøver ut nye kabler for å finne eventuelle
smørsider av et testobjekt. Og vårt mareritt er
at kabler ikke bare låter svært så forskjellig i
forhold til hverandre, men også at de har en lei
tendens til å låte innbyrdes helt ulikt på for-
skjellig elektronikk og høyttalere. Dette er årsa-
ken til av vi i Fidelity har vært svært så feige
med å teste kabler i noen særlig utstrekning; vi
vet ikke med noe særlig grad av sikkerhet at
våre resultater vil være sammenfallende med
dine opplevelser på ditt anlegg.
62 5/2004
Når vi nå forsiktig stikker den ene foten uti
for å kjenne på vannet, ber vi samtidig innsten-
dig om å få tilbakemeldinger om våre resulta-
ter. Vi trenger simpelthen lesernes hjelp til å-
forhåpentligvis- verifisere de generelle resulta-
tene vi har kommet fram til.
Likevel beste kjøp?
For det er også noe svært positivt i dette vårt
første litt nølende første forsøk på å danne oss
et bilde av den ufattelige kabeljungelen. Vi
mener å ha funnet kabler som er så vanvittig
mye bedre enn gjennomsnittet der ute, at vi er
ganske sikre på at de aller fleste av våre lesere
kan få større forbedring på eksisterende anlegg
ved å kjøpe nye kabler, enn ved noen annen
investering til samme pris. Dette til tross for at
vi gremmes over noen av de kalkyler og fortje-
nestemarginer vi antar ligger i mange av
kabelprisene i forhold til hva vi får for pengene
med andre hi-fi komponeneter. Vi må nemlig
innrømme det med det samme; det var så
absolutt en utvetydig sammenheng mellom
pris og kvalitet i de mer eller mindre tilfeldige
kablene vi testet i denne omgangen. En
sammenheng som vi dessverre har erfart tidli-
gere!
"Tilfeldig" er forøvrig en sannhet med modi-
fiksajoner; til denne første større gruppetesten
tok hver medarbeider med seg et par kabler
som han selv hadde valgt til eget anlegg. I til-
legg til at vi hadde et par kabler liggende med
"aktiv" skjerm hvor man altså benytter svak-
strøm for å "beskytte" kabelen mot påvirkning
fra eter og nett. Dessuten hadde en leverandør
av en meget interessant rørforsterker av den
helt gedigne typen (gled dere til test i neste
nummer!) lagt ved en hyssing av en kabel som
var så usexy og samtidig så kostbar at ingen
kunne mistenke produsenten for å prøve og
lure publikum. Denne kabelen måtte i det min-
ste være et ærlig forsøk på å formidle god lyd.
YESSSIR!!!!!!
Referanseanlegget
Vi benyttet det vanlige referanseanlegget som
alle medarebeidere nå er godt kjent med, og
som alle mener er usedvanlig effektivt til å skil-
le forskjeller i de testede produktene. Dette er
også rimelig konsekvent i samsvar med det
den enkelte erfarer på egne oppsett. Dette
referanseanlegget består av en den integrerte
CDspiller/DAC/forforsterker Krell KPS 25sc som
tross mangel på både SACD, DVD Audio og
oppsampling fremdeles er det beste vi hittill
har hørt. Likevel valgte vi å kople ut den inne-
bygde DAC’en for å benytte den 10 år gamle
konstruksjonen til Leif Ernstsen (Dynamic
Precision) som alle i testpanelet mente var
ende bedre på flere viktige punkter. Dette selv
om denne måtte koples opp via en ekstra
balansert kabel.
Forøvrig benyttet vi vår nå så velbrukte DP
A-1 som effekttrinn via balansert referanse-
kabel fra Transparent Audio. Transparent
Reference var også referansekabelen (som van-
lig) mellom forsterker og de nyeste Respons
Grande som i dette oppsettet har en generelt
varm og homogen klangbalanse med fenome-
nal kropp, men med et superanalytisk diskant
 (Scan Speak) som er ekstremt avslørende. Denne er forøv-
rig så kostbar at den bare sitter i en håndfull av verdens
mest eksklusive høyttalere.

Jungel
O.K.! Vi er endelig klare til å ta på safarihjelmen og børsa
for å utfordre jungelens lov hvor bare de største, sterkeste
og smarteste kan overleve! Ooops! Glemte vi å nevne at
du også måtte huske Visa-kort og velfylt bankkonto for å
være med på denne jakten til de mørkeste områdene av
hi-fi folkloren. Og pass deg for giftige slangebitt!

Transparent Reference

Kimber Monocle

Synergistic Alpha Quad

Supra Sword

Audience AU 24

Biltema

Patruljefører: Knut Vadseth Neste nummer:

Med på ekspedisjonen: Håkon Rognlien, Jan Myrvold, Anders Rosness Signal og strømkabler.

5/2004 63
Tr a n s p a r e n t R e f e r e n c e :
Varm og dynamisk
Dette er Fidelity sin referansekabel. Det betyr ikke nødven-
digvis at den er "best", men at den gir oss et sammenlik-
ningsgrunnlag på høyt nivå. Og at den lydmessig er ganske
stabil i forhold til ulik elektronikk og høyttalere.
Pris: kr 66.000,-
Forhandler: Oslo Hi-Fi Center
ette er bare den nest dyreste kabelen til
D Karen Sumner og Transparent Audio, men
likevel en av de aller dyreste på markedet.
Den kjennetegnes med sine store aluminiums
beskyttere til et meget avansert- og meget hem-
melig- passivt filtersystem med spoler og kondi-
ser. Hver blokk er på størrelse med de nye digi-
talforsterkerne. Dessuten er dette en solid type
a la haveslange med en kjerne omgitt av solide
koppertråder og med elegant gullforgylte spade.
Man aner at dette krever både mye håndarbeid
og endel produksjonsomkorninger. Likevel virker
prisen på minst 50 tusen for et "normalt " par
til stereoen temmelig oppblåst. Det er bare det
at undertegnede ikke har klart å finne andre
kabler som såpass entydig leverer varen uav-
hengig av hva slags høyttalere og elektronikk
som blir sendt gjennom disse enorme Boa
Constrictors.
Vi garanterer ikke at dagens modell, som ved
et skjebnens ironi blir solgt gjennom Oslo Hi-Fi
Center, er identisk med vår minst 5 år gamle
versjon med blandt annet nye terminaler på
grunn av slitasje. Grunnen til et jeg gliser litt i
skjegget med tanke på OHC, er at Geir
Tømmervik ganske konskvent har mobbet
64 5/2004
denne kabelen på grunn av den opplagte filter-
effekten som foregår i diskanttoppen. Ideen
med filteret er å rense lyden for sub- og ultraso-
niske påvirkninger, men også litt av skimmeret
helt der oppe, er hørbart mer avrundet enn for
eksempel på en Nordost Valhalla som Geir solg-
te i konkurranse med Transparent. Nå selger han
begge, derfor gliset.
Nå er jeg ikke helt fremmed for at Geir på
mange måter kan ha rett i dette med diskant-
toppen, men selv opplever jeg til denne dag at
Transparent Reference er en fremragende all
rounder, og ganske forutsigbar i forhold til det
aller meste. Dessuten liker jeg simpelthen lyden
veldig bra, takk!
Lyden av Valhalla og
Transparent
Det andre kabelen jeg kunne tenke meg som
"referanse"når man vil ha det aller beste, fan-
den spare, er da nettopp Valhalla, flaggskipet
hos flatlinerne hos Nordost. Mens Nordost med
sine Flatlines har en generell tendens til å låte
litt anemisk i klangbalansen, men fremragende
med hensyn til oppløsning, hurtighet og dyna-
mikk, så er Valhalla betydelig fyldigere i klangen
enn de rimeligere uten å miste noen av de
andre glimrende egenskaper. Avstanden mellom
disse superkablene med helt ulik designfilosofi
er derfor langt mindre enn hva de fleste vil ha
det til. Det hele blir en nyansert synsing med
hensyn til ulike parametre.
Uansett; vi begynte kabeltesten med å kjøre
vårt musikkutvalg først gjennom Transparent
Reference for å justere inn ørene. Etter å ha
hørt alle de andre kablene i denne testen, kan
jeg konstantere at det er mer tæl i denne kabe-
len enn forventet, ikke minst i en meget dyna-
misk og frisk mellomtonen som likevel aldri ble
overeksponert eller på anne måte mistet kon-
trollen. Holografien er ypperlig og det samme er
stillheten mellom transientene. Men der fikk den
faktisk en uventet konkurrent! Bassen var også
en smule strammere på et par andre kabler,
men med Transparent låt det uansett fyldig,
dypt og veldig stort og fint. Diskanten var sær-
deles ryddig, men ble pent avrundet på toppen,
noe som med mine ører ikke er noe problem
med den nye superdiskanten til Scan Speak,
men som nok kan bli uvant "snilt" med en soft
dome.
Testpanelet
Jan Myrvold:"Stort rom og formidabel instru-
mentklang. Bassen er tørr og rimelig stram og
her er generelt en særdeles overbevisende
detaljering. Dynamikken er nesten skremmende,
men det kan bli en smule skarpt i øvre mellom-
tone. Også sibilanter fra enkelte popinnspillinger
slipper ubehagelig igjennom i dette området,
men forøvrig er kabelen en opplevelse av
homogenitet, solid grunntone og generell spil-
leglede."
Håkon Rognlien: "Som forventet flott klang på
stort orkester.Som absolutt ikke forventet; også
flott på rock med heftig dynamikk i mellomto-
nen. Men ytterpunktene er en smule avrundet
nederst og litt heftig øverst. Romgjengivelesen
er førsteklasses, likeledes stemmer. Gitaren kan
virke en smule stor og i varmeste laget, mens
detaljene hele veien er superb. Transparent er et
særdeles godt navn!"
Anders Rosness: "Både storslagen og detaljert
på en gang. Litt varm i nedre mellomtone, men
overraskende frisk i øvre mellomtone hvor
enkelte sibilanter faktisk kan bli litt for mye
eksponert. Men dette behøver slett ikke være
noen feil med kabelen, men rett og slett litt
uheldige popmikser. Ellers overraskende mye
bedre ved direkte sammenlikning med endel
rimeligere kabler som man feilaktig tror er gan-
ske like. Skremmende dyr, selvfølgelig, men ikke
lett å komme utenom om du allerede har inves-
tert i noe av det beste. "
Kimber Monocle X:

Fyldig og
homogen Transparent Reference, sist-
En glimrende allrounder som låter nevnte riktignok til 10-dobbel
fint på det meste og som flittig pris! Likevel var det klart at noe
av den dyrere kabelenes festli-
benyttes av flere av bladets ge dynamikk og musikkglede i
skribenter for å evaluere elektronikk mellomtonen nå var litt mattere
og høyttalere. klangen. Men mens vår referan-
se er nådesløs mot alt annet
enn førsteklasses high-end
elektronikk, vet vi av erfaring av
Kimber Monocle er langt mer
tilgivende i forhold til resten av
utstyret. Når vi i direkte
sammenlikning nå fikk
"avslørt" denne rimeligere
kabelenes hemmeligheter, er vi
fortsatt imponert over de små
triksene fra konstruktør Ray
Kimber som så elegant kamu-
flerer typiske svakheter i hi-fi’en
slik at totallyden likevel blir
meget musikalsk.

Lyttepanelet
Jan Myrvold:
"Ikke like transparent som
"Transparent" selvfølgelig, men
uansett en rolig og snill kabel
uten større svakheter og med
et særdeles homogent lydbilde.
Pris: kr.6.590,- Bassen er ganske fyldig, men
Importør: NCMS, Høvik litt rundere. Ikke så eksplosiv i
mellomtonen og med en noe
daffere topp. Det glitrer altså
enne kabelen går flittig på omgang blant ikke like mye som med Transparent, men det

D våre testere som kan ha problemer med

visse oppsett og kombinasjoner som man
ikke helt finner ut av. Funker det heller ikke med
låter stort og fint og helt uten ubehagelige kvi-
ser i lydbildet."

Kimber Monocle, er slaget gjerne tapt. Men med Anders Rosness:

Monocle faller det hele gjerne på plass... "Trivelig kabel som likevel neppe tjener på å
Dette er en ekstremt homogen kabel med en komme rett etter den bedre og langt dyrere
fyldig klangbalanse som ofte får litt spinkle og Transparent Reference. Litt klemt i toppen i for-
anemiske anlegg til å låte både større og så hold, men bra bass og svært så trivelig på
mye mer naturlig. Her finnes det ikke skarpe Mozart og annen klassisk orkestermusikk."
kanter overhodet. Likevel er det ingen mangel
på detaljering eller hurtighet i forhold til de fles- Håkon Rognlien:
te. Og den dreper ikke dynamikk, selv om det "Flott på stemmer og med bra oppløsning med
finnes kjappere og mer aggressive varianter i et særdeles harmonisk lydbilde med bare små
samme prisklasse. Men undertegnede har enda problemer med klangfargen helt i toppen. Ikke
ikke funnet en kabel i prisklassen som har den fullt så storslagen som Transparent og mer luk-
samme kombinasjonen av generelt gode egen- ket i toppen, men bra rom. Høflig og behersket,
skaper uten samtidig å gjøre alvorlige feil. Dette men etter min oppfatning bedre til jazz og klas-
betyr likevel ikke at den er den riktige for alle i sisk enn rock og annen hardtslående musikk.
alle kombinasjoner. Likevel slett ikke så galt sånn totalt sett, dette
Det må innrømmes at det var en nedtur å her!"
lytte til denne kabelen etter først å ha hørt på
Synergistic Alpha Quad:
Tøffere og dristigere
En billigvariant fra Synergistic som flere av gutta mener
er nesten like god som de dyrere -og denne til jubelpris.
En råtass er det uansett. Mest i positiv betydning...
åkon Rognlien har i lengere tid balet med
H diverse kabler fra Synergistic med tragisk
dårlig resultat, etter eget sigende. Han
finner nemlig en deprimerende tett sammen-
heng mellom pris og kvalitet! Ikke det at per-
verst dyre kabler er så himmelstormende mye
bedre enn de litt rimeligere; men de er nesten
konsekvent og særdeles lett hørbart bedre, okke
som.
Dette gjelder også høyttalerkablene. Men der
fant han så liten forskjell mellom den billigste
og den mange ganger dyrere, at han igjen fattet
mot på vegne av de få av oss som enda ikke er
mangemillionærer. Motet var så stort at han tok
med seg denne rimelige kabelen som han
mente ville spille fletta av det meste. Og det
gjorde den faktisk! Spesielt om man som Håkon
er svært opptatt av glitrende dynamikk og syl-
skarpe transienter, var denne kabelen simpel-
then en liten sensasjon-en stund. Men så
begynte man å finne små svakheter her og der
som noen mente at de lett kunne leve med,
andre slett ikke.
Synergistic Alpha Quad er altså høyttaler-
kabelen for de tøffe-og for de dristige. Vi ble
raskt enig om at lyden på mange måter kunne
minne om de råtøffe CD-spillerne til Cambridge;
66 5/2004
kjappe som lynet og med et attakk og en dyna-
mikk som kan ta pusten av en. Men også med
en smule røffhet som kunne fungere helt greitt
på visse musikktyper, men som kanskje ikke var
spesielt ønskelig på andre. Skjønt de som elsker
Vivaldi og fiolinkvartetter, vet da så inderlig vel
at fela slett ikke bestandig skal låte som om
den er smurt med olje?
Dette virker uansett å være den perfekte
kabelen for de som synes Kimber Monocle blir i
prektigste laget. Synercistic Alpha Quad er sim-
pelthen laget for de som liker å kjøre fort og
som driter i myke fjærer og stoppete puter, bare
luften får flyte fritt og sensuellt rundt din mest
erogene sone- ørene...
Testpanelet
Anders Rosness:
Luftig! Krisp, presis og detaljert med masser av
rom og luft. Svært god og ekspressiv i mellom-
tonen, ikke minst på vokal, men mindre nyan-
sert i bassen enn Kimber. Litt røff i toppen og
slankere i bånn samtidig som den nådeløst
avslører unoter i opptaket. Uansett et glimrende
kjøp om man har mer hår på brøstet enn Håkon
har på hodet!"
Jan Myrvold:
Overraskende positivt førsteinntrykk sammenlik-
net med den 3 ganger så dyre Kimber. Bra rom
og fin klang på akustisk gitar. Spiller åpent og
glatt samtidig som den er frisk og tøff uten å bli
påtrengende skarp i toppen. Masser av dyna-
mikk, men ikke like tøff og storslagen i bunnok-
taven som Kimber. Livlig feleklang på klassisk;
her går det så harpisken spruter, men det blir
kanskje en smule røft oppover."
Håkon Rognlien:
Utrolig stort rom! Og masser av dynamikk!!!!
Men kjøligere klangbilde enn Kimber og litt
mindre nyansert. Lyden kan lett bli litt hard og
masete på crescendo og stressede partier, men
det rocker fint. Men det kan så opplagt også
låte både glatt og elegant når musikken ber om
det. Her er litt mangler i klangfarger og det
mangler litt fundament helt der nede. Også dis-
kanten kan virke litt skummel. Men uansett er
dette en fabelaktig god kabel og et opplagt
bestekjøp!"
Pris: kr. 2400,-
Importør: Rube
Supra Sword:

Barbert diskant?
Denne siste høyttalerkabelen
fra svenske Supra har bra dyna-
mikk og et tørt og solid funda-
ment til et imponerende stort
lydbilde. Men er diskanten
snauklippet?

venske Anders Jenving er en av de største

S og mest erfarne produsenter av hi-fi og

videokabler i Europa. Hans standard høytta-
lerkabler har vært en billigfavoritt i et par
decennier med tildels fantastisk omtale.
Kabelens store styrke er at den låter mørkere
enn de fleste, og dermed tar knekken på det litt
agressive og framsfusende lydbilde mange sliter
med på rimeligere utstyr. Eller skal vi heller si
SLET med da både høyttalere og elektronikk i
det siste er blitt klangmessig betydelig bedre
balansert.
Prisen for denne mørke klangbalansen, var
likevel etter undertegnedes mening særdeles
høy. Ikke i kroner og ører, selvfølgelig, men fordi
kabelen etter min oppfatning samtidig slukte en
solid porsjon dynamikk. Det var nesten som om
man blakket kildeklart vann med litt såpe.
Vannet er fremdeles blankt og gjennomsiktig,
men glansen er borte. Og sikten er selvsagt
redusert. Jeg registrerer at det er kommet en ny
modell med skjerm som sies å være mye bedre,
og jeg innrømmer også at jeg ikke har hørt
"standard" kabelen på mange år.
Derimot har jeg i lengere tid hatt en langt
mer påkostet variant til utprøving. Denne låt like
mørkt som jeg kunne huske billigversjonen, men
absolutt uten problemer med dynamikk. Lyden
var tørr og dynamisk, men altså med en klart Pris: kr. 5390,-
favorisert nedre frekvenshalvdel, men uten Forhandler: Eltek
andre bivirkninger. Dette burde etter min
mening være en himmelsendt løsning til de
mange med et bra system som på grunn av
rommet eller av andre grunner låter litt for lyst. tilbakelent som mitt første testeksemplar, men men den mangler litt sammenheng oppover.
Mange vil selvfølgelig rynke på nesen over å nå virket den ikke lenger forsiktig avrundet, men Fokuset er hele tiden på den brede mellomto-
bruke kabelen som en tonekontroll. Jeg velger å mer som om hele nivået var dempet jevnt fra nen. Kabelen framhever drama i musikken, men
kalle det systemmatching, men innrømmer at presensområdet og oppover. Hva mener testpa- tross solid bass og tilbakelent diskant virker den
man skal være forsiktig med å drive dette for nelet om dette? samtidig litt lys???"
langt.
Like før vi skulle i trykken med test av denne Testpanelet Håkon Rognlien:
kabelen, fikk jeg stoppordre med beskjed om at Jan Myrvold: " En vanskelig kabel å evaluere da den skiller
en "forbedret" versjon var underveis. Denne ser "Rolig og kontrollert med flott mellomtone som mer enn vanlig mellom de enkelte opptak. Tøff
helt lik ut. Den leveres også i samme elegante både er glatt og forførerisk! Bassen er stor, tung på rock, men litt i hardeste laget oppover.
trekabinett. Men den har langt mer anvendelige og fyldig, men også litt rund. Dette gir uansett Diskanten låter da ikke pent?
terminaler som lekende lett kan skifte mellom et flott fundemant til både rock og mer roman- Men diskret og rolig på mer romantisk musikk
bananplugger og spader av ulik størrelse. Flott! tisk musikk. Dette må være kabelen for en og veldig bra på jazzvokal med et lite komp. Her
Men også lyden opplevde jeg litt annerledes, kveld med stearinlys, rødvin og en pikelill!" låter det åpent og rolig. Veldig bra og naturlig,
dog på et noe usikkert grunnlag. Men var ikke faktisk.
klangbalansen nå litt nærmere nøytral med en Anders Rosness: Også klassisk orkester låter fint og avbalan-
særdeles bred og flott mellomtone, men med en "Diger lyd og mye bass. Flott! En trivelig kabel sert, inntil det hardner litt til på cresendo. Flotte
litt slankere bass? Diskanten var ikke fullt så med god oppløsning og utmerket dynamikk, og praktiske terminaler!"

5/2004 67
A u d i e n c e AU 2 4 :
et er mange veier som fører til testomtale

God som GULL
Dette er den tynneste kabelen vi vet om til mer enn
20 kroner meteren. AU 24 koster faktisk det 100-dobbelte
av det. Likevel er dette det beste high-end kabelkjøpet
vi for tiden kjenner til!
D
i Fidelity. Vår neste kabel fulgte med en
225 watts rørforsterker fra USA (Rogue)
som vi for tiden tester ut. Det er svært vanlig at
de enkelte produsenter eller importører sender
med kabler av ymse slag som de anbefaler til
testobjektet, men som regel får vi bedre resulta-
ter med våre egne refansekabler som vi uansett
kjenner inngående med hensyn til styrke og
svakheter. Det viktigste med referanseutstyret er
ikke at det nødvendigvis er "verdens beste",
bare at vi er fortrolige med deres karakteristik-
ka slik at testobjektet ikke får skylda for ting
som oppstår andre steder i lydkjeden.

KT-88 rør
Uansett så var jeg litt usikker på lyden fra denne
Rogue-forsterkeren ved første påslag der den
var koblet opp i referanseanlegget som inklu-
derte Transparent høyttalerkabler. Jeg syntes det
hele ble særdeles deilig og romantisk med det
typiske gyldne sløret som tradisjonelle KT 88 rør
er kjent for. Rogue hadde for sikkerhets skyld
hele 12 av disse! Nå benyttes også litt stram-
mere rør i denne forsterkeren, så jeg regnet med
en fremtidig kveld/natt for å teste ut de ulike
rørenes betydning for lydkvaliteten. Før jeg gikk
videre med dette, husket jeg at importøren
hadde lagt ved noe skolisser som han påstod
var utviklet nettopp for denne forsterkeren. Jeg
åpnet den vedlagte A4 konvolutten med bruks-
anvisninger-og altså en håndfull 2x3 meter sko-
lisse kabel med påtrykt betegenelse AU 24. Står
ikke dette for 24 karats gull?
Jeg hadde ikke problemer med å tenke meg
at dette kunne være en ideell kabel for den noe
feite lyden av KT88 rør. Med så tynn kabel
måtte da bassen bli betydelig redusert. Dette
ville være greit nok, men hva med dynamikken?
Her var det neppe plass til alle de nødvendige
molekylene som skulle passere lynkjapt på
denne smale sti ved fullt kjør med 225 watt?

Hakeslepp
Uansett fikk jeg noe så gammeldags som
hakeslepp (etter 40 år med hi-fi blir man ikke
lenger like lett imponert) med bruk av disse
kablene på rørforsterkeren. Plutselig var dyna-
mikk, hurtighet og detaljering oppe i superklas-
sen samtidig som bassen var slankere, men sær-
deles stram og definert. Diskanten var derimot
tørr og ekstremt finkornet om enn fremdeles
forsiktig tilbakelent. Men først og rremst opp-
levde jeg nå en utrolig frodig og nyansert
mellomtone med en nær ideel blanding av
stramhet og dynamisk løssluppenhet.
Her var det skjedd mye annet enn at den feite
lyden var satt på diett! Og at rørene var satt på
et beinhardt treningprogram som førte til at
dvaskt fett var blitt til steinharde muskler. Ville
denne for meg helt ukjente kabelen også fun-
gere på mer nøytrale forsterkere av transistor
typen?

Pris: kr.10.000,- En håndfull skolisse?

Norsk agent: www.planetsnapa.no Jeg ringte konstruktøren som ga to viktige opp-
lysninger; den positive var at dette var en kjent

68 5/2004
 Biltema:
kabel i USA som var beregnet på alle typer

forsterkere og som hadde fått glitrende bra
tester i blandt annet Stereophile. Det mer
dubiøse var at denne knapt håndfull skolisse
kostet rundt ti tusen kroner. Og at den tross
dette ikke var laget av gull, tross navnet.
Min første reaksjon var at dette var gedi-
gen nedtur. På den andre siden: En konstruk-
tør som lager en slik kabel, må da på en eller
annen måte ha litt peiling. Skulle han prøve å
lure oss med bullshit, vil han vel heller lage
kabelen så tykk og lekker som bare mulig?
Jeg rakk å lytte litt overfladisk på kinoloftet
for å konstatere at det låt mer enn greit, før
jeg besluttet å ta den med i denne gruppetes-
ten. I mellomtiden sjekket jeg ut kabelen på
Internett og fant at mange seriøse testere,
blant annet Brian Damkroger, sammenliknet
denne Audience kabelen med den langt
dyrere Nordost Valhalla. Testpanelet fikk ikke
vite noe om dette, heller ikke prisen på kabe-
len.
Det gikk ca. 3 sekunder av det første plate-
kuttet før tre par fårete øyne over 3 blottede
tanngarder vendte seg vantro mot redaktø-
ren...
Billig?
Den billige kabelen fra Biltema har fått
ord på seg for å være utrolig bra i for-
hold til prisen. Men er det et godt kjøp?
Testpanelet man betrakter den solide konstruksjonen og alt
Anders Rosness: kopperet(?), men ingenlunde kan denne kabelen
"Ikke så røff og aggressiv som kanskje forven- forsvare annet enn midlertidig bruk i et særdeles
tet, men til gjengjeld nesten ufattelig uoppløst, billig musikkanlegg."
udynamisk og rett og slett gørr kjedelig. Denne
kabelen ødelegger enhver spire til opplevelsen Håkon Rognlien:
av liv fra CD-rillene." "Rocker som Pavarotti(!), men er ikke så verst
på stemmer og er generelt både rund og høflig i
Jan Myrvold: lyden. Ruller av i topp og bunn og dreper mye
På forhånd var jeg forberedt på at denne råbilli- av dynamikken. Bassen flyter og diskanten er
ge kabelen skulle være blant "de aller værste". nesten kjemisk fri for alt naurlig liv. Nix!"
Likevel på INGEN måte så oppløst og levende
som bandet med samme navn. Utrolig hvor mye Pris: ca. kr. 200,-
man kan få for snaue 30 kroner meteren når Forhandler: Biltema

Testpanelet
Håkon Rognlien:
"Å hjelp! Denne tangerer da for søren
Tranparent Reference! Silkeglatt. Oppløst.
DIGERT, Deilig. Nerve. Bass! Dynamikk!!
Klang. MUSIKK!!!!!!! Også råtøff på rock!"

Anders Rosness:
"I LOVE IT! Så fantastisk lettflytende og helt
fabelaktig naturtro! Og samtidig så avslap-
pet? Jeg hører simpelthen ikke noen kabel
mellom meg og opptaket!"

Jan Myrvold:
Her er det mer ro enn på fiskeskjær og samti-
dig så tørr og stram bass og så stort rom og
så utsøkt detaljering og så krisp og definert
diskant og så flott på rock og så hjerteskjæ-
rende romantisk på svisker at kommentarer
nesten blir overflødig. (Det virker da ikke
akkurat sånn, red) Dette smaker så mye av
gull at jeg anbefaler at kabelen distribueres
gjennom gullsmedkjeden David-Andersen!"
Ve r d e n s f ø r s t e t e s t : A u d i o p a x m o d e l 5 p r e
Rørlyd med Mosfets?
Hi-Fi veteranen Per Bendiksen starter ny forretning og lar Fidelity
teste sitt første egenimporterte produkt; en forforsterker fra
Brasil. Om de andre greiene låter like fremragende
som Audiopax model 5, må da dette
gå bra?
udiopax er et nytt high-end forsterker-
A merke fra Brasil som har fått stor opp-
merksomhet i England, ikke minst takket
være vår venn Ken Kessler som kan
være noe sleivete verbalt. Det er riktig nok rør-
forsterkerne fra Audiopax som har fått mest
oppmerksomhet der borte, men det er en tran-
sistorisert pre som blir den første egenimporten
hos den nye high-end butikken Norsk Lyd &
Bilde i Oslo. Riktignok ser også denne lett nos-
talgiske konstruksjonen ut som en typisk rørfor-
sterker med separat strømforsyning. Godt opp-
varmet låter den også som rør på sitt beste!
Pre Model Five
Kan dette skyldes Audiopax sin "Timbre Lock",
et uttrykk som de har beskyttet, men som de
70 5/2004
ikke har gjort de minste
anstrengelser for å forklare nærmere.
Bortsett fra at det har en viss sammenheng
med ekstra nivåkontroller på inngangen i fron-
ten i tillegg til en grovregulering av gain på
baksiden.
Det er tydelig at firmaet mener at man kan
finjustere lydkvalitet og klangbalanse ved å
finne den riktige impedansmessige "miksen"
mellom disse nivåreguleringer og den fjernkon-
trollerte volumknappen. Jeg ble aldri helt klok
på disse greiene. Husk at øret også forandrer
klangbalansen ved ulike nivåer! Men jeg inn-
rømmer at uansett at dette er en av de beste
forforsterkere jeg har hørt ved en "normal"
regulering med lav inngang i hovedkontrollen
og ca – 30 dB i frontknappene.
Dermed hadde jeg på de fleste opptak ca.
10 db å gå på ved normalt høyt lyttenivå sam-
men med den følsomme DP A-1 forsterkeren.
Men selv med de mest tungdrevne forsterkere
og høyttalere, er her masser av ekstra gain å gå
på. Selv om de tekniske data oppgir kun –
90 dB S/N, så hørte jeg aldri et pip fra Respons
høyttalerne uansett regulereinger, og
det var også en usedvanlig stillhet mellom gli-
trende presise transienter på alt jeg lyttet til.
Akkurat som man kan forvente av de beste
balanserte forforsterkere. Model 5 er ikke
balansert, uten at jeg fant noe annet galt i
dette enn at jeg generelt fortrekker de mer soli-
de XLR kontaktene fremfor de typiske RCA-
pluggene.
Lyden av Audiopax model 5
Jeg må innrømme at jeg fikk en litt uheldig
start med dette produktet etter en rask opp-
kobling. Jeg fikk ikke ut en eneste tone! Med
alle de ulike inngangs- og nivåreguleringer, var
her selvsagt mange muligheter for misforstå-
elser, ikke minst i forhold til de uungåelige
overgangene fra RCA til XLR til den balanserte
forsterkeren. Jeg lette etter eventuell bruksan-
visning, da jeg åpnet konvolutten med strøm-
kabler og, ja nettopp; en plastikkdings av en
fjernkontroll med volum og mute. Selvsagt var
forforsterkeren mutet, noe som BARE kunne
oppheves fra fjernkontrollen. Men herfra var
det bare fryd og amen!
Mitt førsteinntrykk var at dette var forforster-
ker med ekstremt solid bass og en glitrende
oppløst og ganske frisk diskant. Men om fokus

Tekst og foto: Knut Vadseth
er på flankene, kan dette også tolkes som at
den avgjørende viktige mellomtonen er litt
tilbakelent? Etter som forsterkeren ble oppvar-
met, var det tydelig at også mellomtonen kom
med i økende grad. Selv om den uvanlig utstrak-
te fokus på fløyene hele tiden var ganske tyde-
lig, var klangbalansen likevel godt innenfor det
de fleste vil kalle "nøytralt" med en samtidig
varm, ekstremt oppløst og frodig mellomtone
som gir akkurat den riktige klangbalansen til de
fleste innspillinger. Og som kanskje er det beste
jeg noensinne har hørt når det gjelder å oppløse
en komplekst symfoniorkester i både frekvens-
gang med sugende bass, glitrende felestruktur
og en deteljrikdom som gjør at man kan skjelne
den enkelte utøver inne i lydinfernoet. Fantastisk
bra! Og ja; jeg synes denne forforsterkeren på
en rekke punkter er bedre enn min kjære Krell
som umiddelbart virker litt kjedeligere og gråere
i lyden om enn en smule fastere i fisken.
Mer lytting
Men også på mer typisk pop, og rock fungerer
denne forsterkeren fremragende på grunn av
eksepsjonell oppløsning som løser oppe mange
floker og knuter som man trodde lå i miksen.
Med sin frodige og grunnsolide bass -men som
ikke er for stram – og sin glitrende dynamiske
diskant som samtidig er glatt og ekstremt fin-
kornet, får man også en eksepsjonell opplevelse
av optakets egenakustikk og fremragende holo-
grafi. Samtidig er det uhyre sjelden at man
hører noe fres eller sibilanter i damevokaler, noe
man kunne ha forventet med såpass frodig dis-
kant og glitrende oppløsning.
Skal jeg samle mine inntrykk av klangbalanse
og lydkvalitet, må det være dette: En ganske
frodig, raus og sensuell forsterker med et gedi-
gent lydbilde som presenterer et stort og presist
rom samtidig som detaljrikdommen i de enkelte
instrumenter ikke gjør det hele klinisk, men tvert
imot usedvanlig naturlig! Jeg benekter at det er
så langt igjen til en virtkelighetsopplevelse som
signaturen – hauk hevder i sin spalte...
Testen av denne forforsterkeren skjemmes av
to ting; dårlig plass og dårlig tid. Jeg måtte fak-
tisk kaste ut annet stoff for å kunne skvise inn
to sider. På den annen side er forforsterkeren så
viktige for den totale klangbalansen i anlegget,
at jeg prioriterte en kort test av denne fremfor
ytterligere én effektforsterker. Dette er forøvrig
verdens første test, ifølge importøren. Og i neste
nummer vil vi presentere de "beste" forforster-
kere til 10-15 tusen kroner i en gruppetest.
Ambassadør for god lyd
Denne elegante retrostyle Audiopax Model 5 er
en forrykende påminnelse om at det fremdeles
skjer noe når det gjelder analog elektronikk.
Selv om jeg av ulike grunner måtte skifte ut
Krell CD-spiller med den langt rimeligere Sony
SACD ES777, låt kombinasjonen i mine musi-
kalsk nyforelskede ører på mange måter både
friskere og enda mer naturlig enn min gamle
kombinasjon som koster særdeles mye mer. Å
bruke penger på en bedre forforsterker når
resten fungerer greit, kan opplagt være det helt
riktige. Forøvrig opplevde jeg at denne forfor-
sterkeren var mindre kilen på kabler enn svært
mange andre. Jeg håper uansett å komme tilba-
ke til denne forforsterkeren i en senere gruppe-
test med markedets beste i prisklassen. Først da
vet vi helst sikkert hvor bra den eksotiske brasili-
aneren er i forhold til både andre rør, digitaliser-
te og transistoriserte konkurrenter.
"Konkurrenter" på dette høye nivået er uansett
bare tull. Alle forforsterker i klasse med
Audiopax er ambassadører for en lydkvalitet
som de færreste tror er mulig-uansett pris. De er
simpelthen to-kanalernes håp om en fremtid
med optimal lyd i holografisk stereo. Men på
den fremragende Audiopax Model Five finnes
det også en "direkt" inngang for å koble inn en
surround dekoder uten å ødelegge stereoanleg-
get. Men hvem trenger dette når den hologra-
fiske oppløsningen gir nærmest surround i bare
to kanaler og klangbalansen og naturlig detalje-
ring med Model 5 er langt bedre enn hva noen
surround prosessor hittil har klart å formidle?
Pris: kr. 45.000,-
Importør/forhandler:
Norsk Lyd & Bilde, Oslo
5/2004 71
R o t e l R A – 1 0 6 2 i n t e g r e r t f o r s t e r ke r o g R C D 1 0 7 2 C D - s p i l l e r :
Budsjettkonger!
Rotel har alltid hatt et godt
lydmessig grep om sine litt
trist utseende budsjettproduk-
ter. Denne forsterker og CD-
spilleren ser ut som den skulle
koste en million. Spørsmålet er
om de virkelig lyder slik også.
Er Rotel i ferd med å utføre et
imagemessig linjeskift?
eg innrømmer det gjerne – jeg liker svært
J godt designet på disse Rotel produktene.
Med sin blanding av sort og sølv er de både
særdeles tilpasningsvennlige og passe dis-
krete, og selv det etter hvert så ekstremt utbred-
te blå lyset gjør seg fint på fronten. Litt sånn
"Krell ish", liksom. Det er aldri feil å stjele noen
av de gode ideene fra langt dyrere konkurrenter.
Innpakningen er altså helt topp. Men hva med
innholdet?
Forsterkeren RA 1062
I dagens multikanalverden er det befriende å
Pris: kr. 4995,- pr. stk.
Importør: Neby Hi-Fi Concept A/S
komme over et produkt som gir 100% mening
og er tvers gjennom forståelig uten bruksanvis-
ning og lange utredninger. Denne forsterkeren
er på alle måter konvensjonelt og konservativt
oppbygd, og i dette tilfellet er det ment på den
mest positive måten. Her er ingen "smart tek-
nologi", fiffige kretsløp eller snarveier til spesielt
god lyd – her er det derimot velkjente løsninger
med en gjennomført solid dimensjonering og
god kvalitet i alle ledd - i god Rotel tradisjon.
Som den tradisjonelt sterkeste utfordreren til
NAD-forsterkerne, er lyd og spilleglede per
krone det antatt viktigste kriterium. Men først
må vi gjennom en nøyere beskrivelse.
RA 1062 er utrustet som man forventer av
denne produsenten til prisen – eller kanskje litt
over – eller ved siden? Det doble paret med
WBT-aktige høyttalersokler virker solid og bedre
enn forventet til prisen. Ettersom jeg bruker
bananplugger på mine Tara Labs høyttalerkabler
er de en fryd å ha med å gjøre. Jeg lurer dog litt
på hvem det er som benytter seg av et ekstra
høyttalerpar B på en slik forsterker, jeg har aldri
følt det behovet… Uansett gir den altså mulig-
het til det. Tonekontroller er også en feature
hvor nytten kan diskuteres – her har de dog fått
navnet contour uten at jeg vil bruke mye tid på
av Anders Rosness
å forklare (evt) forskjellen. Jeg bruker bare ikke
slike.
Linjeforsterkeren har seks innganger. For pla-
tespillerentusiaster har den mulighet for å bruke
en av dem til et RIAA-kort som opsjon.
Testeksemplaret kom uten dette, men uansett
synes jeg muligheten gir en stjerne i margen.
Bra Rotel! En annen utmerket finesse gjelder
Rec out – velgeren. Med posisjonen Off gir det
mulighet for å eliminere tapping av linjeforster-
keren under avspilling. Nok en gang – bra!
For øvrig er den utrustet med Pre out – det
gjorde det lettere å teste forsterkerens linje- og
effekttrinn, og kan også ellers være nyttig i
disse multi – tider. Fjernstyringen er grei av kon-
vensjonell, ikke programmerbar type.
Effekten til forsterkeren RA 1062 er oppgitt til
2 x 60W i 8 ohm RMS. En kikk under topplaten
avslører en temmelig feit ringkjernetransforma-
tor på 350 VA samt to kondiser på 10 000
mikrofarad/50V. Montert på de solide kjølelege-
mene finnes 4 bipolare transistorer per kanal
(2SD1047, 2SB817), to og to i parallell. Alt i alt
vil den altså kunne levere massevis av strøm i
forhold til sin statiske effekt – jeg vil tippe minst
20 ampere i spissene. Slik sett fyller den forut-
setningen for en dynamisk gjengivelse "på papi-
ret", en oppskrift alle gode konvensjonelle tran- Perspektivet er kanskje ikke
sistorforsterkere følger. så dypt som dyrere konkur-
renter, men den tegner allike-
RA 1072 CD spiller vel store rom med luft og
Som forsterkeren er også adjektivet "tradisjo- plass – man vil neppe savne
nell" dekkende for RA 1062 CD spiller. Den er noe uten å sammenlikne
bygget opp, utrustet som, og fungerer nøyaktig direkte med adskillig dyrere
slik man forventer av en konvensjonell CD-spil- konkurrenter. Rotel har rett
ler. At den kan spille HDCD er bare unntaket og slett funnet en god lyd-
som bekrefter regelen, og ikke særlig opphis- messig balanse for denne
sende i disse SACD-tider. Digital out er av koak- forsterkeren.
sial typen; dessverre har den ingen optisk Under testperioden prøvde
utgang som ofte kan være et interessant alter- jeg RA 1062 med både sok-
nativ for oss med litt ymse eksterne konvertere. kelhøyttalere og større gulv-
Du får heller ikke balanserte utganger, kvaliteten stående modeller. Med sin
på spilleren grenser nesten til å være høy nok til lydmessige signatur kunne
å rettferdiggjøre slike. det gå litt over styr med sist-
Under lokket er det få overraskelser. nevte høyttalere, særlig i bas-
Konverteringen foregår med 18 bit Burr Brown sområdet. Riktignok er dette
PCM 1732, og alle komponenter samt topografi en særdeles potent 60 W for-
ser gjennomtenkt og fornuftig ut. sterker, men man kan lettere
Strømforsyningen er også her betryggende provosere den til grensene
utformet, basert på ringkjernetrafo og med god for hva den kan styre hvis
regulering. Ikke noe kan betegnes som spesielt membranarealet blir for stort.
pirrende, derimot er man temmelig trygg på at I og med den saftige gjengi-
Rotel RA 1072 CD-spiller vil levere varene utfra velsen er det nemlig fristende
velprøvde løsninger. CD-spilleren kommer selv- å spille høyt – med de fleste
følgelig med fjernkontroll, og har mulighet for høyttalere er det da også
simultan av/på funksjon sammen med andre bare moro!
Rotelprodukter på baksiden. Forsterkerens varme gjen-
givelse blir delvis balansert ut
Lyden av en litt mer pågående CD-
Jeg spilte et uttall plater med dette settet, og spillerlyd. Denne kan identifi-
ble stadig overrasket seres til DA-konverteren
over nivået tatt i og/eller analogdelen i CD-
betraktning at dette spilleren, siden drivverket i seg selv fungerte jobb med formuleringene. Som sett betraktet
tross alt er rimelige aldeles utmerket med eksterne konvertere. Her synes jeg disse produktene framstår som særde-
produkter. var det nettopp den detaljerte og nøytrale gjen- les mye for pengene. Til tross for at disse
Musikkgjengivelsen er givelsen som kom til uttrykk. Som drivverk fun- Rotelproduktene må kunne betegnes som rime-
generelt klar og dis- gerer RA 1072 i anlegg til mange ganger pri- lige, og til tross for at de ser svært bra ut, fort-
tinkt, litt frempå, men sen, med en god DA-konverter kan man virkelig setter de tradisjonen Rotel har opparbeidet med
med luft rundt instru- få gjengivelsen opp på høyt nivå. Oppgradering et tydelig fokus på god lyd per krone.
menter og stemmer. av denne vil nok også være det første eiere vil Oppbyggingen må betegnes som tradisjonell,
Forsterkeren har god kunne vurdere – og da altså med et svært godt noe jeg synes man bare må applaudere i
kontroll, og farger litt potensiale. Med den innebygde konverteren blir dagens hifi jungel. Rotel selger ikke ut sine tra-
mot det mer behageli- man presentert for en klar og distinkt gjengi- disjoner, men fortsetter utviklingen av velspil-
ge og rosenrøde. Den velse med god mengde detaljer og luft. lende og musikalske produkter til særdeles
minner meg litt om de Dynamikken er god, men ikke i toppklassen, edruelige priser – og uten å prøve seg med
integrerte karakteren er lys og frisk, men ikke hard, der- kostnadsbesparende snarveier. Hi-fi begynnere
Electrocompaniet for- imot lettflytende og naturlig. Alt i alt er det en som måtte bli eiere av dette settet er usedvanlig
sterkerne som jeg all- lyd bedre enn forventet utfra DA-konverteren og heldige. Dette er rimelig utstyr som nettopp kan
tid har hatt sansen for, prisen – og som utklasser alle DVD-spillere jeg anspore til den type nysgjerrighet som i sin tid
men som kanskje har testet så langt. I samspill med forsterkeren fikk meg og likesinnede til å starte utforskingen
er/var et par hakk vas- falt det hele fint på plass: kombinasjonen spiller av potensialet for vår strålende hobby: musikk-
sere og friskere. Til pri- behagelig og til trivelig uten å miste potensen lytting!
sen er dette dog et fullstendig – de har spilleglede og fanger opp- RA 1072/RA 1062 er utmerkede produkter
stort kompliment, og merksomheten til tilhørerne i større grad enn hver for seg, men jeg føler at de utgjør en hel-
RA 1062 blir aldri budsjettutstyr vanligvis gjør. Det er sjelden ord het som faktisk er bedre enn summen av deres
påtrengende eller som "vakkert" og "deilig" havner på blokka enkeltegenskaper. Og summen av disse to kan
masete; den simulerer under lytteseanser med såpass rimelig utstyr. kort oppsummeres som spilleglede! Det er utro-
ikke større forsterkere, Det gjorde det med Rotel settet – som fikk lig befriende med produkter som får musikken
men beholder kontrol- Chopin til å leve – og Mozart til å svinge. Bra til å leve, spesielt i den prisklassen vi her snak-
len selv med vanskeli- Rotel! ker om. Trivselsfaktoren er skyhøy til prisen, og
ge laster og komplek- dermed kan man lettere se gjennom fingrene
se signaler. Faktisk kan Konklusjon med noen små skjønnhetsfeil - det skulle bare
den spille temmelig Hvis du har inntrykk at beskrivelsen av disse mangle!
høyt uten å bli slitsom. produktene er litt lunken, har jeg gjort en dårlig

5/2004 73
E p o s E L S 3 m i n i m o n i t o r, s t a t i v h ø y t t a l e r
Et billig Epos!
Epos ELS3’s slektskap
med den velkjente, ja
smått legendariske, ES
14 er vel om lag like
nært som slektskapet
mellom fjellrev og
reinsdyr. Men det for-
hindrer ikke at den revi-
taliserte Epos-bedriften
igjen har kommet opp
med en strålende høyt-
taler. Fidelity har sørget
for å kjøre denne små-
tassen som den aldri før
har blitt kjørt....
av Håkon Rognlien
Haakon.rognlien@c2i.net
pos ELS3 er en billighøyttaler, for ca to og
E et halvt tusen blir du eier av et sett tilsy-
nelatende enkle og litt kjipe høyttalere.
Lite er gjort for å tekkes husets interiør-
mafia; dette er en guttehøyttaler. Enkel bassport
bak, høyt oppe på kabinettet ovenfor de enkle
tilkoblingene. Foran finner vi en egenutviklet
aluminiumsdome med neodynium-magnet, samt
en 130 mm (drøyt 5 tommer) bass/mellomtone-
enhet i kunststoff. Frontene er skrådd noe inn
for å begrense diffraksjon (altså akustiske reflek-
sjoner og aerodynamiske fenomener som opp-
står under avspilling av musikk). Delefiltrene er
relativt enkle i sin oppbygning; 2.ordens for dis-
kant, 3.ordens for bass/mellomtone, delefre-
kvensen ligger på 3kHz
Epos opplyser en frekvensgang fra 65 Hz til
20 kHz, uten å si noe om hvor mange dB avrul-
ling vi snakker om, en effekkttålighet på 100W
og en effektivitet på normale 87 dB / 1W / 1m.
Ellers veier de 4,5 kilo hver seg og er relativt
små med sine 270x174x195 mm (HxBxD)
Et viktig punkt er dog at Epos opplyser ELS3
74 5/2004
til å være en nominelt 4 Ohms høyttaler, dette
gir åpenbare effekter på resultatene, og stiller
klare krav til forsterkeren som driver dem.
Masochisme i praksis
Epos sier at ELS3 tåler 100W påtrykt. Jeg kan
skrive under på det, og dessuten kan jeg skrive
under på at de bør ha 100W påtrykt. Minst. For
disse høyttalerne deler dessverre en egenskap
med alt for mange av dagens små og billige
høyttalere; effekthunger! Jeg har ikke fått dem
til å spille særskilt overbevisende med "norma-
le" rimelige forsterkere, det være seg rør eller
transistor. Snarere reagerer de med flat, uenga-
sjerende og trøtt gjengivelse som raskt får lytte-
ren på andre tanker. Derimot reagerer de hem-
ningsløst på så å si alt som kan krype og gå av
brutale effekttrinn. Seriøse masochisthøyttalere,
dette.
Dette fenomenet bør det settes et tydelig
utropstegn ved. For: Så å si alle hi-fi magasiner
og skribenter benytter temmelig forbeholdsløst
high-end og high-power utstyr ved test også av
Epos ELS3
minimonitor,
stativhøyttaler,
kr 2690,- pr par
Import /salg:
Lyric Hifi
typisk billig hi-fi. Dette er ikke nødvendigvis en
god ide! For disse høyttalerne vil som oftest
møte små til moderate effekttrinn i de tusen
hjem, og hvor blir det da av den fantastiske
høyttalere skribenten hørte på sin 250-Watter?
Tipset her er like logisk som det er ufravikelig:
Let på (brukt)markedet etter NAD, Rotel, Cayin
og lignende i den høyere effektklasse til disse
høyttalerne. Jeg lover deg en rå overraskelse!
Rockemaskin
Å fore Epos ELS3 med musikk er gøy. Når den
får masse å bale med, store effekter og kom-
pleks musikk, viser den sin storhet. Forskjellene
opp til mange ganger dyrere høyttalere er uro-
vekkende små når du mater dem med høykva-
litets elektronikk, og faktisk i favør av Epos når
graden av sofistikasjon er begrenset på signalsi-
den. Årsaken er selvsagt kamuflering av signal-
givernes feil og mangler. For ELS3 er ikke veldig
sofistikert, egentlig, men den henger med
såpass at også dyrere elektronikk gir en hørbar
effekt lydmessig. Enkelheten viser seg i mangler
på klangsiden, en viss hardhet og mangel på luft i de øvre frekvenser,
og selvsagt en relativt unyansert og begrenset bassgjengivelse, totalt
sett.
Og det er rock som er livretten. Den har en utrolig, ja nær abnorm,
effekttoleranse, og kan spille urovekkende høyt uten særlig kompresjon
og bilyder fra kabinett og port. Men det er vel like greit å innrømme at
det er hørbare grenser, selvsagt. Når det går som hardest for seg blir
musikkens crescendi tydelig harde i klangstrukturen, men dette er
akseptabelt, når vi hører hvilke enorme volumer vi opererer med når
dette skjer.
Altså har jeg med stor innlevelse vandret gjennom platebunken og
funnet frem Black Sabbath og Deep Purple, denne musikktypen fremstil-
les med råhet og overraskende frisk dynamikk. Det er i sannhet få små-
bokser som gjør dette like overbevisende. Sant nok, jeg ville gjerne ha
mer fedme i bunnoktavene, men dette er altså ikke gulvstående høytta-
lere. For i små rom vil ELS3 i de fleste tilfeller gjøre jobben med større
presisjon enn typiske billige gulvstående kasser med alle sine resonan-
ser.

I blåfjell
Blues, jazz og delvis beslektede musikkstilarter kommer godt ut av ELS3.
Her møter vi en gjengiver som er meget god dynamisk sett, og all
musikk har bare godt av dette. Vokal og gitaranslag slynges friskt og lett
ut, klangene er rett nok så som så, men enkelte grenser må vi altså
bare leve med. Buddy Guy og hans "Blues singer" får en relativt steril
og hemmet klang, samt en mangel på tyngde og varme. Mens den fak-
tisk meget vanskelige, eksplosive mellomtonedynamikken overgår det
du kan drømme om i klassen. Så det utrolige livet i denne innspillingen
kommer nesten utrolig til sin rett med denne høyttaleren. Bodil Niskas
"Girl Talk" blir faktisk også vellykket, til tross for nokså andre utfor-
dringer. Dette er en relativt varm innspilling, fyldig saxlåt og den vanske-
lige pianoklangen er også meget vellykket innspilt. Epos ELS3 låter over-
raskende ærlig, nært og varmt, pianoet har jeg selvsagt hørt bedre gjen-
gitt av mer påkostede høyttalere, det skulle da også bare mangle. Her er
hardheten i anslaget tydelig, dessuten mangler litt luft og ro, slik at vi
mangler den nær magiske utklingingen som topp anlegg kan skilte
med. Men alt i alt rimelig overbevisende også på disse musikktyper.

Klassisk lykke
Om Epos ELS3 kan levere klassiske verker? Det kan du vedde på!
Sammenligner vi den med minimonitorer i den absolutte toppklasse er
det selvsagt hørbart at klangfargene, harmonien, frekvenslineariteten,
kassekvaliteten etc, etc, ikke kan matche de aller, aller beste, men fy
lommebok hvor nære vi er! For dynamikken overgår nemlig de fleste
(men ikke alle!) konkurrentene med god margin, og er det noe et klas-
sisk orkester må ha så er det et anlegg med nær ubegrensede dynamis-
ke egenskaper. Så igjen er det brutaliteten og eksplosiviteten ELS3 kan
vise til som er dens store forse. Men igjen må det poengteres at dette
ikke oppnås uten solid forsterkning.
Så selv Mahlers 5. kan nytes med opplevelse av respektable mengder
drama og storhet, og selv om Mozarts klarinettstykker vel har kommet
mer silkemykt ut av en del annet utstyr i dette hus, gir jeg den bestått
også på klassisk.

Konklusjon
Jo, Epos ELS3 er helt i toppsjiktet for hva som går an i pris- og størrel-
sesklassen vi snakker om. Vel og merke gitt at du mater den med solide
effekttrinn. Den spiller helst stor musikk av elektrisk art, men leverer
også svært så levende, om enn svakt gråfarget akustisk musikk av ymse
slag. Brukbar som allrounder, altså.
Så denne høyttaleren tør jeg virkelig anbefale! Har du minst 100 seri-
øse Watt til disposisjon kan EposELS3 spre sjokkbølger i så vel lytterom-
met som prisklassen. Det kan faktisk være en meget god ide å legge på
litt ekstra på effekttrinnet, og heller spare inn noen kroner på høyttaler-
siden. Og da er Epos ELS3 en åpenbar kandidat til jobben som gledes-
spreder.
VPI Scout platespiller (med JWM-9 tonearm)
Den siste speider
VPI er et amerikansk firma som nekter å gi slipp
på fortiden. De har fortsatt å produsere
platespillere og tonearmer som om de
aldri har hørt om disse nymotens CDene.
tandhaftighet lønner seg. Med dagens
S retrotrender er det igjen stor interesse for
platespillere og analog lyd. Og VPI leder
denne trenden i det amerikanske marke-
det. Firmaet har vært i bransjen lenge nok til å
ha opplevd de "gode gamle dagene" da plate-
spilleren var den primære signalkilden i et
stereo-anlegg. Sekundærkildene den gang var
FM-tuneren og kassettspilleren.
Men så kom katastrofen. Vi ble lurt til å tro at
vi skulle få perfect sound forever fra de små
blanke CD-platene. Ha. Dette var det forrige
århundrets største svindel spør du meg. Selv jeg,
som den gangen var en relativ fersk hifientusi-
ast – med et rimelig anlegg, hørte at platespille-
ren min (en Rega Planar 3 m/ Dynavector 10x2)
spilte ringer (riller?) rundt min nyervervede CD-
spiller, en Sanyo DAD-15. CD-spilleren ble solgt
igjen i løpet av en uke og det gikk mange år før
jeg igjen kjøpte meg en ny CD-spiller. Samtidig
fortalte allverdens hifiblader at CD-spilleren var
overlegen platespilleren på alle måter.
Utviklingen kunne bare gå en vei!
Jeg husker særlig en uttalelse i et utenlandsk
76 5/2004
hifiblad. Etter en gruppetest av CD-spillere kon-
kluderte man med at alle spillerne i testen var
helt like lydmessig – mao. perfekte og at vi i
fremtiden bare ville oppleve kosmetiske forskjel-
ler på spillerne. Vi ville ikke være i stand til å
høre lydmessige forskjeller! Videre kunne man
ut fra dette konstatere at platespilleren var sten-
død. RIP.
… forrige århundres
største svindel …
Heldigvis var det ikke bare jeg som gjennom-
skuet den omfattende bløffen. The Absolute
Sound (TAS) poengterte - som det første hifibla-
det i verden - at lyden fra CD-spillerne faktisk
ikke var perfekt og at platespilleren fortsatt
av Gunnar Brekke
kunne konkurrere. Også en del andre - bla. nor-
ske Audio - uttalte seg etter hvert om at kanskje
ikke CDen var perfekt. Det hjalp så lite. Mot
markedskreftene til Sony/Philips og etter hvert
alle de andre store produsentene hadde ikke all-
menheten en nubbsjans. Det ble fort ansett som
en absolutt sannhet at CD var bedre enn LP.
Dette førte selvfølgelig til en katastrofal salg-
sutvikling for produsentene av platespillere.
Flere gode platespillermerker gikk konk i løpet
av disse svarte årene i hifiens historie, mens
andre firmaer gikk over til fienden og la om pro-
duksjonen til CD-spillere. Et lite fåtall av produ-
sentene ble ved sin lest og klarte faktisk å over-
leve den mørke tiden. VPI var en av de merkene
som overlevde og framstår i dag som en sunn
produsent av høykvalitets platespillere.
Utvalget av platespillere og armer er enormt.
Vi tester her den minste platespillermodellen fra
VPI; Scout, med den rimeligste armen; JWM-9.
Teknikk
VPI Scout og JMW-9 tonearmen er som hentet
fra en ingeniørs våte drømmer. Alle deler av

konstruksjonen har sin klare oppgave og spille-
rens utseende er et resultat av dette. Form føl-
ger funksjon. Selv synes jeg spilleren er rålekker,
men jeg er ikke sikker på om utseende på
denne spilleren faller i smak hos alle.
VPI Scout er en remdreven platespiller med
stivt oppheng. Grunnkonstruksjonen er svært
enkel og det er lett å trekke paralleller til Regas
platespillere. Men til tross for likheter i grunn-
konstruksjonen er VPIen allikevel forskjellig i
grunnidé og utførelse. Scouten er som en Rega
på steroider. Der Rega hele tiden etterstreber en
lettest mulig konstruksjon velger isteden VPI å
gå for mest mulig masse. Selv Scouten - den
minste og letteste spilleren i VPIs sortiment –
veier hele 14 kilo (uten støvlokk) mot en typisk
Regas vekt på en fire-fem kilo (med støvlokk). Vi
finner vesentlig mer masse både i motorkon-
struksjon, chassis og tallerken.
… som en Rega
på steroider …
Selve chassiset består av en 29 mm MDF-plate
forsterket med en kraftig stålplate i bunn.
Chassiset er koblet til underlaget med 4 ben
bestående av koner med avrundede spisser.
Konene er skrudd gjennom MDF-platen med
gummipakninger i kontaktflatene på undersi-
den.
Direkte koblet til MDF-platen finner vi også
lageret (akryl/messing mot aksling i stål) som
holder opp platetallerkenen. Tallerkenen er for-
met i 32 mm hvit/transparent akryl og brukes
uten platematte. Det følger med en platestram-
mer som skrues direkte på sentertappen mot en
liten gummiskive mellom tallerken og plate.
På venstre side av chassiset er det frest en
utsparing for å gi plass til platespillerens motor.
Vekselstrømsmotoren er montert i et eget lite –
men tungt – stålchassis som står på 4 bløte
gummiben. Motoren driver platetallerkenen via
en rund rem av silikongummi. Hastighet velges
til 33 eller 45 rpm ved å flytte remmen opp eller
med på motorens remhjul. Selve motoren er
svært kraftig og rask for å være motoren på en
remdrevet platespiller, og akselererer platetaller-
kenen til full hastighet på et blunk.
JMW-9 tonearmen er også skrudd direkte i
chassiset. Den er av unipivot-typen der hele
armens bevegelige masse er balansert på en
tynn nålespiss. For i det hele tatt å klare denne
balansekunsten er selve lagringspunktet plassert
høyt i lagerhuset, mens massen i armen er plas-
sert lavt – i en tung ring nederst på lagerhuset, i
to lodd plassert på denne ringen og i det asym-
metriske loddet (se tegning). Ved vridning – og
fastskruing – av det asymmetriske loddet er det
også mulig å justere armen - og pickupens -
horisontale plassering (HTA).
Som et praktisk resultat ved bruk av stående
nålelager kan hele den bevegelige delen av
armen; skjell, armrør, lagerhus og motvektslodd
- løftes av basen for enkel montering og
demontering av pickupen. Man løsner ganske
enkelt pluggen med signalledningene som for-
binder armen med kontaktboksen og løfter av
den bevegelige delen.
JMW-9armen har ingen konvensjonell juste-
ring av antiskating, men hardere eller løsere
tvinning av signalkabelen skal appellere mer
eller mindre torsjonskrefter til armen og på
denne måten gi variabel antiskating. Dette er
ikke et fullgodt system, noe som gjenspeiler seg
i at det faktisk er mulig å bestille et (pirat-) anti-
skatingkit til JMW-armer på Internet.
Armen forbindes med RIAA (platespillerfor-
sterker) via vanlige phonoledninger (RCA-RCA)
og jordledning. Det følger ingen signalkabler
med spilleren, så man står her fritt til å velge
selv. Velg en høykvalitets skjermet kabel til job-
ben – selv brukte jeg mest en eldre SAEC MC
kabel.
Høyden på armbasen kan enkelt justeres opp
og ned for å gi pickupen korrekt vertikal juste-
ring (VTA).
Armens lengde og geometri er identisk med
den vi finner på Regaarmer så JMW-9 kan
erstatte Regaarmer i andre spillere og
Regaarmer kan erstatte JMW-9 på Scouten.
Det er mulig å etterbestille remhjulsadapter
for avspilling av 78-plater og støvlokk til VPI
Scout.
Lyd
Jeg har alltid likt lyden på de erkeamerikanske
platespillerne. De VPI og SOTA spillerne jeg har
prøvd tidligere har alltid hatt en lydkarakteris-
tikk som sammenfaller helt med min smak. De
gir en stor muskuløs lyd der det er mer nivå i de
nedre oktavene enn det man finner i tilsvarende
europeiske spillere. Mer kjøtt på beinet. Som har
"det rette trykket i mellombassen" som redak-
tøren ville ha uttrykket det.
VPI Scout skuffer på ingen måte mine for-
ventninger. Den overgår faktisk klart de forvent-
ningene jeg hadde, da jeg mener at denne "bil-
ligmodellen" overgår de 10-15 år gamle
"mellommodellene" jeg har prøvd tidligere.
"Mellommodeller" i betydningen spillere som
koster 2-3 ganger så mye som Scouten.
Mye av grunnen til Scoutens overlegne ytelse
ligger nok i JMW-9armen som glatt kan konkur-
rere med de virkelig dyre europeiske og japan-
5/2004 77

ske armene. JMW-9 viste seg å være rosinen i
pølsa. Til tross for at vi snakker om en unipivot-
arm er JMW-9 utrolig lettvint å jobbe med. Her
er det nesten ingen tendenser til "viggle-vag-
gle" som man typisk opplever med Mørch UP-
4-, Hadcock- og Black Widdow-armene. Dette
skyldes større masse og fornuftig geometri på
lagrene, noe som gir en god følelse ved betje-
ning av armen. Armen "føles" nesten som den
er lagret i fire punkter i stedet for ett.
Bevegelig masse på JMW-9 oppgis til 8,7 g
noe som indikerer ideelle arbeidsbetingelser for
medium complianse (typisk MM-) pickuper men
virker for meg tyngre. Kanskje derfor fungerer
også armen utmerket i sammen med lavcom-
pliante pickuper og jeg vil på grunn av klangka-
rakteristikken anbefale å bruke en god MC-pic-
kup i denne armen. De tre pickupene jeg hadde
til rådighet i testperioden var alle av MC-typen
og hadde alle en complianse på 15. På grunn
av Scoutens og JMW-9armens samlede varme
klangkarakteristikk vil jeg anbefale pickuper
med nøytral til slank klang. Spilleren ga et greit
resultat med Tchurugi Cerraloy og Benz ACE,
men det var først når jeg monterte Lyra Helikon
at lynet slo ned.
Kombinasjonen satt som skitt i kram snø!
Haka på knærne og alt det der. Dette er en
kombinasjon som høres ut som om produktene
er skapt for hverandre – og dette er faktisk ikke
så langt unna sannheten. Etter en rask sjekk
med vår mann i Japan; Stig Inge Bjørge, fikk jeg
vite at Helikon pickupen ble utviklet med en
78 5/2004
…satt som skitt
i kram snø…
Rockport platespiller med Graham tonearm som
referanse. Ha! En tung stiv remdrevet ameri-
kansk platespiller med en tung unipivot ameri-
kansk arm. Kanskje ingen overraskelse at kom-
binasjonen Scout/Helikon spiller så godt som
den gjør.
Nå er det vel de som vil påstå at det er gal-
skap å montere en sytten tusen kroners pickup
på en spiller/arm-kombinasjon til "bare" femten
tusen, men når kombinasjonen spiller så godt
som her ser jeg ingen grunn til å tvile. Jeg tror
det skal være svært vanskelig å finne en annen
ny rigg som spiller like godt for tilsvarende
penger uavhengig av hvordan man fordeler kro-
nene. Det gjør meg selvfølgelig også spent på
hvordan Helikonen ville fungert i de større
modellene fra VPI. Sikle – sikle.
Andre pickuper som bør gjøre en god jobb på
Scouten er Dynavector 17D (Mk. II), Dynavector
23R (Mk. II) og flere av pickupene i Ortofons
1000- og Kontrapunkt-serien. Det hadde også
vært spennende å høre hvordan armen fungerte
sammen med Denon 103D, Decca London og
EMT – selv om jeg er noe mer usikker på resul-
tatet med disse.
VPI Scout leverer som sagt en lyd som har
VPI Scout:
Remdrevet stiv platespiller.
Hastigheter: 33 + 45 rpm
Dimensjoner: 483 x 178 x 330 mm.
Vekt: 14,0 kg.
JMW-9:
Unipivot 9" tonearm.
Lengde: 230 mm.
Effektiv masse: 8,7 g.
Importør: TAA/Lyric
Pris: Kr. 14.990,-
mye til felles med de tidligere modellene jeg har
hørt av amerikanske spillere. Den har noe mer
nivå i nedre mellomtone og bass enn sine euro-
peiske konkurrenter. Men forskjellen ligger ikke
bare i nivå, men også i kontrollen i disse områ-
dene. Scouten matchet med en pickup som
Helikonen gir en maktdemonstrasjon i bassom-
rådet og leverer det vi i gamle dager betegnet
som "stålbass". En bassgjengivelse som går
helt ned i kjelleren.
Mellomtonen og diskanten er heller ikke til å
kimse av, særlig når man tar prisen med i
betraktningen, men man er som sagt avhengig
av en litt fresk pickup for at disse toneavsnit-
tene havner i skyggen av bassen. Jeg savnet til
tider også litt raffinement i dette toneområdet.
En Rega er kanskje bedre på lett kammermu-
sikk, men spiller man musikk som inneholder
reell bassinformasjon tar VPIen alle poengene.
Den er bare rå på Rock and Roll.
Det er fort gjort å sammenligne Scouten og
konkurrentene med biler.
VPI Scout er som en Dodge Viper; en tung
slodde av en amerikansk sportsbil med bigblock
V8er, masse sylindervolum og masser av heste-
krefter.
De engelske konkurrentene i Linn/Rega kla-
nen kan sammenlignes med en klassisk engelsk
sportsbil; en mye lettere sak med bare 4-6 sylin-
dere, en brøkdel av sylindervolumet og vesentlig
mindre hestekrefter.
De to bilene har omtrent samme akselrasjon,
toppfart og kjøreegenskaper på flatmark, men
den amerikanske bilen har også vesentlig mer
dreimoment – noe som gir følelsen av mer kraft.
Den har bedre klatreegenskaper og takler en
campingvogn eller to uten problemer. Og den er
mørkere i (motor-) klangen!
Hvilke av bilene man velger blir et spørsmål
om smak og bruksområde. Jeg personlig fore-
trekker amerikaneren når vi snakker platespil-
lere, men når det gjelder bilene kan ingen ame-
rikansk slodde ta plassen som Jaguar E-type
kabriolet har i den drømmen min der jeg vinner
stort i Lotto.
Er det så ingenting negativt å si om Scouten?
Jo da. Ingen platespiller er perfekt, og særlig
ikke en til 15.000.
- Det må sies at finishen på spilleren er funk-
sjonell, men litt røff. VPI Scout ser ikke ut som
en (veldig) dyr spiller. Den er ikke en spiller man
kjøper for å demonstrere sin gode smak i for-
hold til snobbete naboer. Da bør man heller
velge en av de større modellene fra VPI, en
Oracle eller en Michell.
- Platestrammeren fungerte ikke på testek-
semplaret. Uansett hvor mye eller hardt jeg
skrudde var det ikke mulig å stramme platene
ned til tallerkenens overflate. En annen (tynnere)
gummiforing ville sannsynligvis fikset dette pro-
blemet. Problem er dessuten et for sterkt uttrykk
da jeg ikke opplevde vanskeligheter med avspil-
ling av en eneste plate i løpet av testperioden - løfter platespilleren opp i en klasse som tidligere
så lenge jeg unnlot å bruke bare har vært preget av langt dyrere spillere. Så
platestrammeren/gummiforingen. Akrylen i pla- konklusjonen må være klar; VPI Scout er en pla-
tetallerkenen suger til seg vinylen så platestram- tespiller som må høres av alle som er på jakt
mer som regel ikke er nødvendig. etter den aller beste spilleren i prisklassen under
- Jeg savnet antiskating. Uansett tweeking av Kr. 20.000,- Må høres - hører du!
armen opplevde jeg at sentrum av lydbildet ble
trukket litt mot venstre høyttaler. Sammen med Takk for oppmerksomheten
ARC SP-8 var dette aldri et problem – takket
være balansekontrollen – men sammen med
forsterker som mangler balansekontroll kan det
være et irritasjonsmoment. Hadde jeg selv kjøpt Anvendt utstyr:
spilleren ville jeg brukt noen lapper på en pirat Pickuper: Tchurugi +
antiskating for å fikse dette. Lyra Helikon + Benz ACE
Ikke la deg skremme av disse negative ting- Platespiller/arm: Forsell +
ene. To av de tre tingene bør greit kunne fikses, Thorens TD-125/Syrinx 3
og ingen av problemene - selv ikke i utgangs- Trafoer/RIAAer: Lundahl + NLE-17 +
punktet - kommer i veien for VPI Scouts evne til ARC SP-8 + Kaneda
å formidle musikk. Dette er en spiller man kjø- Digitalt: Philips DV-963SA +
per for lydkvaliteten og ingen annen grunn. Vincent CD-S6
Linjetrinn: DIY SRPP +
Konklusjon ARC SP-8 + Kaneda
Har du kommet så langt som dette har du sik- Effektforsterkere: Golden Tube SE-40 +
kert forstått at jeg er svært begeistret for VPI Cayin 1205
Scout/JWM-9. Betatt er vel det rette ordet. Ikke Høyttalere: Martin Logan CLS m/
forelsket nok til å kaste ut min trofaste gamle dipol SUB
Forsellspiller (som ville vært latterlig mange Kabler: Kimber + Silk
ganger dyrere enn VPIen i dag), men forelsket
nok til at jeg ville vurdert å kjøpe VPIen om
"gamla" hadde takket for seg. VPI Scout er en
tung remdrevet amerikansk platespiller som gir
et svært godt alternativ til de europeiske pingle-
spillerne. JMW-9 armen er prikken over i`en og
5/2004 79
 G Gjesteskribent: Roar Moen, høyttalerprodusent
S

Juksewatt!
I dette debattinnlegget som vi
har mottatt fra Roar Moen hos
Patos Audio A/S, finner vi en
alvorlig advarsel om å kjøpe for
svake og billige forsterkere
med "juksewatt". Heldigvis kan
dette lureriet særdeles enkelt
avsløres ved å titte på EU-god-
kjennelsen på baksiden!

tter inntoget av surroundforsterkere siste

E 10 år har mange forsterkerprodusenter i

det rimelige prissegmentet dessverre i
større og større grad falt for fristelsen til
bevisst å markedsføre receivere med alt for høye
og feilaktige wattverdier.
Daglig kan man finne annonser og brosjyrer
for receivere som alle konkurerer om å tilby flest
mulig watt til lavest mulig pris. Receivere på
f.eks. fantastiske 5x100-120 watt til kr. 3990,-
er ikke uvanlig, mens andre mer ærlige produ-
senter er "frekke" nok til å forlange hele 5990
eller kanskje enda mer for usle 5x50watt. De
reelle ytelser er ofte noe helt annet enn hva
reklamen sier...

Klasse A/B
Teknisk sett er de fleste receivere og forsterkere
bygget som "Klasse AB" forsterkere, med mini-
mal klasse A drift (tomgangstrøm). En klasse AB
forsterker (med lite klasse A drift) har i praksis
en virkningsgrad på rundt 60% (teoretisk 70%
med svært mye forvrengning)
Virkningsgraden til en forsterker sier noe om
hvor stor delen av effekten den trekker fra lys-
nettet (230v) som går med til lyd i høyttalerne
og hvor mye som går med til varme i forsterke-
ren.
For at en forsterker skal kunne gi f.eks
2x100watt (til sammen 200watt) må den i det
minste ha en strømforsyning som kan trekke
330watt fra lysnettet, regnet med 60% virk-
ningsgrad, der 130 watt går med til varme i for-
sterkeren. (60%x330watt=200watt til lyd og
40%x330watt=130watt til varme) Den harde sannhet klaget på dette? En forsterker som markedsføres
Går man kr. 3990,- receivere på 5x100watt Sannheten er selvfølgelig noe helt annet. Hvis og selges som 5x100watt SKAL kunne gi til
(til sammen500watt) litt etter i sømmene er det forsterkeren kan trekke 200watt fra lysnettet sammen 500watt kontinuerlig, med 100 watt i
ikke uvanlig at disse kun kan trekke 200- kan den i beste fall gi til sammen 120 watt lyd hver kanal der alle kanaler drives samtidig!!! Å
250watt/VA fra lysnettet. Maks trekk fra lysnet- til høyttalerne. 60%x200watt=120Watt. Fordelt bare måle effekten i kun en av de fem kanalene
tet står som oftest på baksiden av reciveren i på to kanaler blir dette maksimalt 2x60 watt for så å gange denne ene kanalen med fem er å
nærheten av nettledningen. Det må derfor dreie eventuelt 5x24 watt kontinuerlig i surround!!!!! anse som ren svindel. Hvis da ikke forsterkeren
seg om en teknisk sensasjon når et elektrisk Forskjellen mellom 5x100 reklamewatt og markedsføres som 1x100 watt.
produkt kan yte hele 500watt samtidig som det maksimalt 5x24 ærlige watt kan bare beskrives For å kunne vite noe om hvor mye watt en
bare trekker 200-250watt fra strømnettet! som lureri. Dette kan nærmest sammenlignes forsterker kan gi er det derfor mer viktig å ta en
med å kjøpe en bil med 200 HK som i virkelig- kikk på baksiden for å se hvor mange watt den
heten yder knappe 50 HK. De fleste hadde vel kan trekke fra lysnettet. Forsterkeren til

80 5/2004
kr. 5990,- på 5x50 ærlige watt (420 watt eller
mer fra lysnettet) til kr. 5990,- kan fort vise seg
å være det beste kjøpet, både med mest watt i
forhold til pris og ikke minst best lydkvalitet.
I den senere tid er det blitt mer og mer vanlig
med "klasse D" forsterkere/ digitalforsterkere.
Disse forsterkerne kjennetegnes ved å ha en
høy virkningsgrad på 90-95%. De vil med andre
ord utnytte mesteparten av den effekten de kan
trekke fra lysnettet til effekt til høyttalerne med
minimalt varmetap i forsterkeren. Disse forster-
kerne kan derfor lages små og kompakte med
minimalt med kjøling. Men også her er det selv-
følgelig teoretisk umulig at en forsterker kan gi
mer effekt til høyttalerne enn den kan trekker
fra lysnettet.
"Overdimensjonert"
strømforsyning:
Til nå har vi sett på hva som er et minstekrav
med hensyn til strømforsyning for å få
ønsket/spesifisert effekt fra forsterkeren. Det vil
alltid være en fordel om forsterkeren har en
"større" strømforsyning enn hva som strengt
tatt er nødvendig for å kunne gi den spesifiserte
effekten i 8 ohm. En forsterker på f.eks 2x70
watt i 8 ohm ( til sammen 140 watt) kan i teori-
en klare seg med en strømforsyning på bare
230watt. (60%virkningsgrad x 230watt
=140watt lyd). I praksis er selv en 8 ohms høyt-
taler en vesentlig vanskeligere belastning for
forsterkeren enn en ren 8 ohms motstand.
Derfor vil det alltid være en stor fordel med en
"overdimensjonert" strømforsyning. Hvis i til-
legg høyttalerne dine er 4 ohm, som mange
høyttalere er, vil forsterkeren raskt miste "pus-
ten" ved ikke å ha overskudd til å drive dem på
en god måte. I realiteten vil en forsterker som
dette gi mindre effekt i 4 ohm enn 8 ohm siden
strømforsyningen i forsterkeren tømmes fullsten-
dig.
En god kvalitetsforsterker har gjerne en
"overdimensjonert" strømforsyning. Det vil si at
forsterkeren har en strømforsyning som er
dimensjonert til å øke tilgjengelig maks effekt
når høyttalerbelastningen faller fra 8 til 4 ohm
og videre til 2 ohms last. En forsterker med
"perfekt" strømforsyning (uendelig stor) skal
kunne doble effekten når høyttalerbelastning-
en/impedansen synker fra 8 til 4 ohm og igjen
fra 4 til 2 ohm. I praksis er dette sjeldent.
Strømsvak eller strømsterk?
Hvis man f.eks. tar utgangspunkt i en strømfor-
syning som kan trekke 500 watt / VA kan vi
med denne få en forsterker som kan gi til sam-
men ca. maksimalt 300 watt med lyd (60 %
virkningsgrad x 500watt=300 watt lyd).Ved å
definere forskjellig spenning på sekundærsiden
av strømforsyningen/transformatoren kan en
500watt strømforsyning brukes til å lage en
relativt strømsterk forsterker på 2x70 watt( til
sammen 140watt) i 8 ohm eller en strømsvak
forsterker på 2x150 watt (til sammen 300watt)i
8 ohm. I det første eksempelet med en strøm-
sterk forsterker (ofte skandinavisk) på 2x70watt
i 8 ohm har vi bare brukt litt under halvparten
av tilgjengelig effekt til lyd (140 av til sammen
300 watt) i 8 ohm. Denne forsterkeren har over-
skudd til å yte mer når høyttalerbelastningen fra
høyttalerne går under 8 ohm.
Forsterkeren som i utgangspunktet er oppgitt
til bare 2x70watt i 8 ohm høyttalerlast vil da
typisk ha et overskudd til å kunne gi ca 2x120-
130watt i 4 ohm og ca maksimalt 2x150 watt i
2 ohm. Mange høyttalere er i dag i realiteten på
4 ohm (selv om det ofte påståes 6-8ohm). Med
den andre forsterkeren på 2x150 watt i 8 ohm
har vi allerede nådd den maksimale effekten
som strømforsyningen kan gi i 8 ohm. Hvis for-
sterkeren belastes hardere med f.eks 4 ohms
høyttalere vil strømforsyningen tømmes fullsten-
dig uten å kunne gi mer effekt. Resultatet vil bli
en forsterker som har høy spenning og lite
strøm slik at den mister kontroll og styring av
basselementene når det spilles høyt.
Når 4 ohm er dobbelt effekt
Ved å kjøpe en forsterker med "overdimensjo-
nert" strømforsyning får man nesten dobbelt så
mange watt som forsterkeren er spesifisert til å
gi ved 4 ohms høyttalere. I tillegg får man ofte
vesentlig bedre lydkvalitet og en forsterker som
spiller med god kontroll og overskudd uten at
strømforsyningen tvinges i kne når man spiller
høyt.
I praksis kan man derfor ofte oppleve at en
kvalitetsforsterker på 2x70 watt i 8 ohm og med
"overdimensjonert strømforsyning" spiller
vesentlig bedre med mer kontroll og i tillegg
høyere enn en billig forsterker med "underdi-
mensjonert strømforsyning" på 2x150 watt i 8
ohm.
Konklusjonene må bli at du sjelden får mer
enn du betaler for og at strømforsyningen i for-
sterkeren er den beste målestokk for å finne ut
hvor mye forsterkeren kan gi av effekt.
Ved kjøp av en kvalitetsforsterker med
"færre" papirwatt til litt høyere pris får du
sannsynligvis også en forsterker med vesentlig
bedre lydkvalitet og som spiller mer musikalsk
enn en billigere forsterker med "flere" watt.
Hvordan måle watt?
Det finnes er rekke forskjellige målestandarder
for måling av effekt (watt). En watt vil likevel
alltid være en watt og er definert som følgende:
Forskjellen på de forskjellige målestandarder
som alle skal definere wattstyrke er at det stilles
forskjellige kvalitetskrav med hensyn på for-
vrengningen som tillates under måling. Noen av
de mest brukte målestandarder er FTC, DIN og
"RMS" som igjen ofte refererer til måling gjort
ved en gitt motstand (impedans), ofte 8 eller 4
ohm.
Av disse målestandardene er FTC den streng-
este normen, der målt kontinuerlig effekt skal
kunne avgis i hele det hørbare frekvensområdet
fra 20-20000Hz med en forvrengning under
0,5%.
DIN normen derimot tillater høyere forvreng-
ning og er kun målt ved 1000Hz.
En måling som angir antall "RMS" watt i en
gitt impedans er ingen egentlig
målestandard/norm. "RMS" betyr bare det
samme som kontinuerlig effekt. En "RMS"
måling refererer vanligvis ikke til nivå på for-
vrengning eller frekvensområdet og vil derfor
bare si noe om hvor mye effekt forsterkeren kan
gi uten å ta hensyn til forvrengning.
Forskjellen på målt effekt for en forsterker
etter FTC eller DIN normen, forutsatt at måling-
en er gjort med samme impedans, blir sjelden
over 10 %, der en og samme forsterker vil gi litt
høyere måling etter DIN normen enn i forhold til
den strengere FTC normen. En måling etter DIN
normen vil ofte bli tilsvarende en "RMS"
måling.
Useriøse målinger
Andre mer useriøse måter å oppgi effekt på
som "Musikk effekt" og "maks effekt" sier
ingen ting om reelle effektverdier. Det sier bare
noe om hvor mye effekt forsterkeren kan gi i et
svært kort øyeblikk(en sinusperiode). I realiteten
er det slik at jo høyere "musikk / maks effekt"
som oppgis i forhold til kontinuerlig effekt, jo
dårligere og mer underdimensjonert er forster-
kerens strømforsyning. Ideelt sett vil en forster-
ker med en uendelig stor/ "perfekt" strømforsy-
ning gi den samme "musikk/maks effekt" som
kontinuerlig effekt. En uendelig stor/"perfekt"
strømforsyning vil gi den samme spenningen til
forsterkeren uansett belastning. Spenningen i et
kort øyeblikk fra strømforsyningen vil da også
være det samme som spenningen ved kontinu-
erlig drift.
Er strømforsyningen underdimensjonert vil
spenningen synke mye når den belastes. Jo dår-
ligere dimensjonert strømforsyning, jo mer vil
spenningen synke ved belastning. Forsterkeren
kan da gi en relativt høy "musikk/maks" effekt i
et svært kort øyeblikk (i det kondensatorene i
strømforsyningen tømmes for strøm) før selve
strømforsyningen/transformatoren tvinges i kne
og spenningen går ned. En forsterker som har
dårlig dimensjonert strømforsyning vil gi svært
mye forvrengning / "klipping" med dårlig sty-
ring av høyttalerne når den belastes hardt i det
man passerer grensa for maksimal effekt av hva
den kan gi. Resultatet blir gjerne "sprengte"
diskanter og basselementer som "bunner".
Det er et faktum at de aller fleste reklamasjo-
ner som skyldes sprengte elementer kan føres
tilbake til "underdimensjonerte" strømforsy-
ninger i "billige" forsterkere. Selv om vi i Patos
selvfølgelig vil at du skal kjøpe våre beste og
dyreste høyttalere, så vil vi advare mot at man
bruker for stor del av budsjettet på høyttaleren.
Uten en god forsterker vil du aldri oppleve mye
av den omtanke og uendelighet av tolmodig lyt-
ting som ligger bak en vellykket høyttaler.
Høyttalere trenger gode forsterkere og forster-
kere trenger gode høyttalere.
Med hilsen
Roar Moen
Patos Audio A/S
5/2004 81
G r u p p e t e s t e f f e k t f o r s t e r ke r e, d e l 2 :
Transistor
eller digitalt?
av Jan Myrvold, Håkon Rognlien, Anders Rosness og Knut Vadseth
I lyttepanelet også Tore Dag Nilsen
igtalforsterkere har kom-
D met for fullt med nesten sen-
sasjonell "ren" lyd sammen
med masser av krefter til mode-
rat pris. Men også noen av de mer prisnøk-
terne transistorprodusentene leverer særdeles
store forsterkere til liten pris. Rotel til 500 kro-
ner pr. kilo og to kroner og femti øre pr. levert
watt, virker uslåelig. Inntil digitalpioneeren Tact
halverer prisen over natta...
Da Tact kom med verdens første digitalforster-
ker (150 watt) for 5-6 år siden, fikk denne en
helt sensasjonelt positiv mottagelse i hjemlandet
Danmark (High Fidelity) og i det engelske
"What Hi-Fi". Det var da også en særdeles vel-
lydende forsterker med usedvanlig klarhet og
mangel på hørbar gruff. Riktignok var prisen
relativt høy (kr. 70.000 med innebygget kontroll-
forsterker), men det er likevel litt rart at marke-
det ikke har kastet ut både rør- og transistor-
konstruksjoner om de ulike digitalforsterkere lyd-
messig virkelig var så entydig mye bedre enn de
"gammeldagse" konstruksjonene? Særlig når
de siste såkalte digitalforsterkere (vi er litt roms-
lige med begrepet) har rast i pris de siste par
årene. Dette ikke minst på grunn av den popu-
lære ICE forsterkermodul fra danske B&0.
Vi har denne gangen latt rørfriken Håkon
Rognlien teste den siste Tact forsterkeren. Dette
fordi vi gjerne ville høre om han fant noen kon-
krete mangler i lyden å henge høreluren på.
Håkon har også tidligere evaluert den første
digitale effektforsterkeren til norske Embla med
mange positive klapp på skulderen til konstruk-
tør Tom Helgesen. For å dobbeltsjekke Håkons
rørbaserte ører med noen presumtivt mer transi-
stor/digitallyd tolerante, lot vi Anders Rosness
også få en grundig lytt. I tillegg var også hele
lydpanelet i sving med sin mer begrensede vur-
dering. Slik som vi også gjorde det med de
andre forsterkerene; både siste versjon 300 wat-
ter (8ohm!)fra Embla og to transistorbaserte
storforsterkere fra Parasound og Rotel.
I utgangspunktet lå prisene på alle de testede
forsterkerne på rundt tyve tusen kroner. Men
innen vi var ferdig, kostet Tact’en under TI
tusen! I lys av dette, ber vi om at alle Håkons
mer kritiske kommentarer blir vurdert gjennom
et forsiktig rosa filter. Men vi har selvsagt tatt
hensyn til denne kraftige prisjusteringen i kon-
klusjonen, i "second opinion" og ved testpane-
lets vurdering. Det store flertall av oss vurderer
da også Tact’en som den opplagte "best buy"
kandidaten på grunn av at den nå koster under
halvparten av de andre. Men den hadde blitt
slått av de fleste om den hadde beholdt den
gamle prisen!
Og minst to av de resterende forsterkerne er
så gode, at de bare er en heldig kabelkombina-
sjon unna å være ekte high-end i konkurranse
med mange ganger så dyre effektforsterkere i
superklassen!
Om vi så ender opp med transistor eller digi-
talt som vår absolutte favoritt, får du simpelthen
finne ut ved å bla om til de påfølgende sider...
5/2004 83
G r u p p e t e s t : R o t e l R B - 1 0 9 0 e f f e k t f o r s t e r ke r
Tungvekter
Rotel RB-1090 er en av "klassi-
D
kerne" på hi-fi markedet med
en rekke strålende tester i
scrapboka. Den opprinnelige
lave prisen på under 20 K har
knapt nok steget på disse
årene. Dette må derfor være
en av de billigste forsterkerne
på markedet enten man regner
i kilopris eller i pris i forhold til
den formidable effekten; av
enkelte blader målt til mer enn
2x450 watt i 8 ohm!
Tekst og foto: Knut Vadseth
Lyttepanel:Tore Dag Nilsen,
Jan Myhrvold og Anders Rosness
84 5/2004
ette er en av de mest bemerkelsesverdi-
ge kjøpene i kategorien "tung" hi-fi: en
solid bygget forsterker på nærmere 40
kilo som med sine betydelig mer enn
400 Watt i 8 ohm pr. kanal er en av de kraftig-
ste på markedet, en av de mest velbygde og
også en av de smarteste. Selvfølgelig er her
både balansert og ubalansert inngang som skif-
tes med en enkel bryter, og her er doble termi-
naler for biwiring. Høyttalertereminalene er
rimelige og usexy, men faktisk meget anvendeli-
ge og kjent for å gjøre lite galt med lyden.
Rotel RB- 1090
Den elegant frontplaten er formet som gode
bærehåndtak, en nødvendighet om man skal
slepe på forsterkeren helt alene. Smart er det
også at man kan sette den i bærbar posisjon
rett ned på gulvet hvor fire ben tar solid imot
og beskytter all teknikken på baksiden. Så kan
man enkelt vippe den over før man skyver den
vanlig horsisontalt på plass med innebygde hjul.
Prisen for alt dette er altså under tyve tusen
kroner, en pris som ikke har rørt på seg på
mange år. Selvfølgelig er det hele produsert i
Kina, et land som Rotel var med på å åpne opp
som spesialist på kvalitets lydutstyr til en rimelig
penge.
Jeg husker å ha vært med på en gruppetest
av denne forsterkeren for noen år siden i
Lyd&Bilde hvor en smule innvending var en noe
mørk klangbalanse. Dette kan likevel passe fint
til mange høyttalere som tenderer å låte litt lyst
(for ikke snakke om lyse kabler).
Dessverre opplevde vi også at oppløsningen
og detaljeringen ikke var helt på høyde med
enkelte dyrere forsterkere som Electrocompaniet
AW 180, Dynamic Precisison 6,4 P og et par
tidligere kraftkarer fra amerikanske Adcom og
Parasound.
Jeg må innrømme at dette resultatet var noe
forskjellig fra en stor test i Stereophile som syn-
tes denne var bedre enn f.eks. Parasound (eldre
versjon) som kostet ti tusinger mer her hjemme.
 Tore Dag Nilsen:
"Varm og godslig bamse med rik og snill klang med mye
tyngde og mye varme. Men litt avslepet i toppen og mangler
både dynamikk og oppløsning oppover i frekvensgangen.
Likevel et meget greit kjøp, men med absolutt konkurranse
fra både Embla og særlig nye Parasound som imidlertid
begge koster noe mer.
Anders Rosness:
Ganske nyansert, men litt frempå i øvre mellomtone og en
smule to-veis med tilbakelent grunntoneområde. Ikke helt
det samme grepet om mellomtonen som de beste med
tilbakelente stemmer og et litt matt og uspennende piano.
Mangler også den optimale holografi som de fleste dyrere
forsterkere i dette Fidelity demonstrerte for oss.

Konklusjon
Dette er en kraftkar av en forsterker og et funn om du fak-
tisk trenger såpass mye krefter for å sparke liv i vanskelige
høyttalere. Særlig i et kombinert hjemmekino/stereo anlegg
virker denne THX Ultra godkjente forsterkeren fremdeles å
være et godt kjøp. Men klangbalansen og lydkvaliteten står
ikke helt i forhold til musklene. Dette kan (tross Stereophile)
neppe kalles noen high-end forsterkere, men mer som en
meget brukbar mellomklasse forsterkere med usedvanlige
Jeg mener også at The Absolute Sound var enda noe mer positive enn krefter. Dette er da også helt tilfredstillende slik Rotel RB-1090 er priset.
oss. Selvfølgelig er dette uansett den perfekte forsterker til dere som har
Det var uansett spennende å gjøre et gjenhør med et opplagt godt klangmessige særegenheter som komplementerer lyden slik vi i Fidelity
kjøp: Spørsmålet er om den har seriøs konkurranse til prisen og eventu- opplevde den.
elt om den mørke klangbalansen for mange kan være mer en velsig-
nelse enn et problem... Pris: kr. 19.998,-
Importør: Neby Hi-Fi Concept A/S
Helicon/Respons
Da jeg allerede hadde Dali Helicon 800 høyttalerne koblet opp, var
det disse som formidlet gjenhøret med Rotel RB-1090. Og dette var
da noe helt annet enn jeg hadde forventet? Bassen var dyp, fyldig
og fin, men øvre mellomtone syntes noe pågående. Totalt sett var
dette uansett ingen typisk mørktklingende forsterker, men heller en
klangbalanse med en smule slank grunntone ved 200-500 Hz.
Denne forsiktige nedre mellomtone/øvre bassområdet gjorde også
at lyden låt litt "to-veis" uten den sammenheng som man kunne
ønske seg. Diskanten var meget brukbar, men uten samme glatthet
og generelt ikke helt i klasse med Hegel fra testen foran i bladet.
Oppløsning og detaljering opplevde jeg noe bedre enn jeg husket
det, men var forberedt på at dette psykoakustisk delvis kunne skyl-
des litt mer nivå på øvre mellomtone enn i grunntoneområdet.
Da jeg skiftet til mine vanlige Respons Grande referansehøytta-
lere, ble frekvensgangen atter slik som erindret; en generelt jevn
men litt pæreformet klangbalanse med fyldig bass og mellomtone
og en litt tilbakelent diskant. Fremdeles var det likevel en smule
savn av sammenheng mellom bass og mellomtone/diskant. Jeg fikk
heller ikke den holografiske "magien" som de beste forsterkere
makter sammen med gode høyttalere.
Jeg prøvde de fleste av de testede forsterkere med begge høytta-
lere, men opplevde ikke så stor forskjell i opplevd klangbalanse på
noen av de andre. Uansett er dette en påminnelse om at en forster-
ker er helt avhgengig av høyttalere for å gi lyd og at kombinasjonen
ikke alltid blir som tenkt ved å vurdere de ulike produktene hver for
seg!

Lyd ifølge testpanelet

Jan Myrvold:
"Varm og smigrende klangbalanse, men likevel ikke like fast i fisken
som flere andre i dette bladet. Overtonestrukturen på felene er en
smule matte og kontrabassen mangler litt av attakket. Fin forsterker
med masser av krefter, men litt kjedelig da krydderet i diskant
mangler samtidig som alle transientene virker en smule runde i kan-
tene."
G r u p p e t e s t : Ta c T S D A 2 1 7 5 s e m i d i g i t a l e f f e k t f o r s t e r ke r

TacT og tone
TacT har tydeligvis satt seg fore å revolusjonere hifi-industrien.
Og de akter å gjøre det i det digitale domene, ser det ut for.
Fidelity har fått låne TacT’s semidigitale effekttrinn SDA2175, en av Håkon Rognlien
nett sak på 2x200W.... Haakon.rognlien@c2i.net

86 5/2004
Elegant byggverk
Undertegnedes første virkelige møte med et
semidigitalt effekttrinn var i form av de norske
Embla forsterkerne med sin silkeglatte lyd og
eminente oppløsning. Mens Embla’ene var
monoblokker, lette og nokså tynnkledde, er TacT
SDA 2175 en slank, elegant boks med fin byg-
gekvalitet, og den kjennes også noe mer kon-
sentrert ut i vekta enn sine norske slektninger.
På forsiden finnes en enkel bryter og to grønne
dioder, stilrent og greit. Baksiden huser inn-
ganger, fritt valg mellom balansert og single
ended, mens høyttalerterminalene er av god
WBT kvalitet. I det
hele tatt meget tillit-
vekkende bygningmes-
sig sett.
Det analoge inn-
gangssignalet forster-
kes digitalt via puls
bredde modulasjon
(PWM), et prinsipp
som er meget effektivt
og strømbesparende,
slik at man altså kan
hente mer effekt ut av
en ellers moderat
strømforsyning. SDA
2175 leverer altså 200
Watt pr kanal i 8
Ohm, økende til 375 i
4 Ohm, og den påstås
stabil ned til 1 Ohm.
Disse data oppnås
med moderat vekt
(drøyt 15 kilo) og
fysisk størrelse. Den
blir ikke mer enn lun-
ken selv med relativt
hard kjør.
Lang vei å gå
La oss gå rett på sak. Jeg finner dette
effekttrinnet betydelig vanskeligere å
kombinere med vellykket resultat enn til-
fellet var med Embla. TacT SDA er ikke
like silkeglatt, og langt fra så tilgivende
som nordmannen. Spørsmålet er om
dette er et kvalitetstegn, eller om det er
tegn på lydmessige svakheter. Veldig van-
skelig å svare på, i grunn. Sikkert er det
at der Embla konsekvent var silkeglatt, er
denne mer påholden på en noe lukket
og overdimensjonert nedre mellomtone
samt hard øvre mellomtone og diskant.
Bortsett fra det at det er ikke så enkelt
heller, for dette er egenskaper du kan
loppe av den, når du bare sirkler inn
hvorfor dette skjer.
Dette fenomenet kan være såpass
utpreget at det oppstår en klar dishar-
moni i gjengivelsen, der det mest frem-
tredende altså er den kontrasten som
oppstår mellom en overfokusert unyan-
sert nedre mellomtone, og en klar hard-
het lengre opp i frekvensene.
Så innledningsvis låt Hans Thessink
svært skarp i s’ene, mens cymbalene trommesla- Om å finne fram
geren bidro med, var skarp og uten de store Det er bare å sette i gang å strippe bort unød-
nyanser å gripe fatt i for lett irriterte øreganger. vendig staffasje. Finn frem det mest nøytrale
Mens Mozarts klarinettkvintett i A-dur ble en utstyret du rår over, og tingene faller så smått
selsom affære, med mystisk og hul instrument- på plass. For det som ble nevnt i forrige avsnitt
klang, med metalliske felestrenger på toppen. er, selv om det er lett nok å irritere seg over det,
Noe av dette går det dog an å leve med, der- ikke såpass overdimensjonert at det ikke kan
som musikken i det minste har underholdnings- rettes på. Vi kan like gjerne si at dette effekttrin-
verdi. Men slik ble det ikke her, og denne unnla- net er såpass kresent og gjennomsiktig at det
telsen er utilgivelig. Stadig tok jeg meg selv i å ubønnhørlig fokuserer på samarbeidspartnernes
tenke på noe helt annet enn hvordan musikken svakheter, og kombinerer dette med sin egen
ble formidlet.. karakter, noe som altså kan falle uheldig ut.
Således bort med signalkilder med fyldig klang.
Finn tak i de mest
"gjennomsiktige"
kablene du kan betale
for, samt relativt ana-
lytiske høyttalere, og
musikken kommer
tydelig fram. Svært
tydelig.
Så bit deg merke i
det som er sagt så
langt. Mye av årsake-
ne til de beskrevne
problemstillinger bun-
ner nemlig i underteg-
nes preferanser, jeg
leter først etter nerven
og klangen i mellom-
tonen, men dersom
konstruktøren, som i
dette tilfelle, har et
komplett annet fokus,
kan slike situasjoner
fort oppstå. Målet
med dette effekttrin-
net er definitivt å
grave så mye detaljer
som mulig ut av punk-
tene i plata, suge så mye informa-
sjon som mulig gjennom kablene,
Testpanelet lytter til Tact: og dytte hele faderullan så
Tore Dag Nilsen: uskadd som tenkbart ut gjennom
"Overraskende bra i forhold til den nedsatte prisen. Her er fin høyttalerne. Vi snakker altså nes-
klang, ryddig mellomtone og meget brukbart med krefter. ten om en kulturkollisjon!
Bassen henger likevel litt på en en-tone frekvens. Tact mangler
også en smule oppløsning i toppen og blir lett litt kornet og røff Musikk i flomlys
ved kompleks musikk og sterke partier. Uansett er jeg imponert Jeg vil dog hevde et par unntak
over forholdet pris/ytelse. fra ovennevnte, og det gjelder dis-
kantelementene i høyttalerne som
Jan Myrvold: benyttes. For hardheten i de øvre
"Virker umiddelbart ganske åpen og med god romfølelse. luftlag er temmelig konsekvent,
Mangler hverken kropp eller fylde. Her går det dypt med artiku- noe som med fordel kan tilslipes
lert bassgjengivelse. En smule mudder og støy ødelegger litt av noe av en typisk silkedome, disse
dyamikken, men tilgis greit i forhold til prisen. Roter likevel en låter som kjent litt mer silke enn
smule til ved kompleks akustisk musikk og mangler den organis- sine moderne metallkamerater.
ke lyden som gjør at de aller beste låter "naturlig". Likeledes bør et nennsomt kabel-
valg utgjøre toppen av kranseka-
Anders Rosness: ka, for på denne måten å kombi-
"Litt "klinisk" i låta men ellers bra tøff og med meget brukbar nere maksimal oppløsning med
bass og en utmerket gjengivelse av det vanskelige pianoet. mykhet og luftighet i toppen.
Perspektiv og holografi er greit på plass. Transientene virker Og når ting har funnet sin
overbevisende livaktige, men mellomtonen kan virke en smule plass, skjer det spennende ting.
for stram etter min smak." Thessink blir rett og slett mer
spennende kun i kraft av en god
innspilling! Ørene og hjernen er
5/2004 87

nå med på reisen med skjerpede sanser, og
oppdager stadig små nyheter som tidligere har
vært skjult i hjerte- og smerte-faktor. Inspirert av
suksessen sender vi Lisa Ekdahl og hennes tolk-
ninger av Salvador Poe’s sanger inn i spilleren.
Lattermilde Lisa leker i øregangene, stemmen
hennes er søt til det ekstreme, men hun er søt
mer i kraft av den sterke belysning enn av sin
sangtolkning. Vi kan nesten høre hvilken farge
hun har på øyenskyggen, ikke sant, men neppe
bemerke hva hun tenker på, den fagre Lisa,
mens sangen stråler mot oss i flomlyset.
Om å være både pen og slem
Lar vi igjen Anthony Michaelson berike våre sinn
med sitt klarinettspill, er plass og tydelighet
rundt orkesteret helt ekstrem, men her kan jeg
ikke fri meg fra tanken om et noe for analytisk
uttrykk, så å si alle andre anlegg formidler
denne klarinetten med et varmere fargespekter.
Men det er fortsatt besnærende, dørgende svart
stillhet rundt instrumentene, og detaljene pre-
senteres med skarp belysning. Dog er det en
ting jeg ikke får heller denne digitalkunstneren
til å utføre, og det er brutale handlinger.
Bånndrag og solar plexus-slående bassanslag
oppleves ikke, kort og greit. Tung, moderne rock
må underbygges av et eller annet utømmelig i
strømforsyning og utgangstrinn for å være helt
troverdig. Ved å bytte over på en norsk 150-
watter av konvensjonell art, forsvinner noe av
detaljene, mens den brutale kraften en del
musikk rent faktisk inneholder, vender tilbake.
Og jeg skjems ikke over å si at jeg har savnet
den....
Klare valg
TacT SDA 2175 er moderne til fingerspissene.
Den har i utgangspunktet en mer konvensjonell
klangstruktur enn enkelte av sine digitaliserte
slektninger i effekttrinn-familien, dog ikke uten
at den har klare likheter med den digitale virke-
ligheten også. Foreløpig anser jeg at denne
betoningen er riktig måte å gjøre det på; dyna-
mikk og detaljering bør nok ikke kamufleres bak
et nymotens, kunstig silkeklede.
Som det går fram av artikkelen er dette
neppe førstevalget for rørfolket. Selv når den
88 5/2004
mates av en fullblods rør pre-amp, er det ana-
lyse og detaljer som preger gjengivelsen, når
den arbeider optimalt, vel og merke. For det er
bare så alt for lett å bomme litt i sporveksleren
når du setter opp et anlegg med denne type
forsterkere. Her må alt stemme fra kilden og
hele veien ut. Finn en glassklar CD-spiller, lufti-
ge glatte signalkabler, en stram og rimelig nøy-
tral pre-amp med mye krefter i bunn, igjen er
nøytralitet og åpenhet i høyttalerkablene
meget viktig, før det hele munner ut i et sett
høyttalere som er hurtige og presise, men ikke
heller mot hardhet i noen del av frekvensspek-
teret.
Og til sist:
Når alt er under kontroll i resten av anlegget
vil TacT SDA 2175 besnære med ekstrem presi-
sjon, store rom og et detaljregn du knapt
finner maken til. Men husk at dette fokuset
ikke nødvendigvis passer inn på rølpete 70-
talls innspillinger eller på vorspiel med Cerwin
Vega på høyt volum. Dette er et redskap til
musikkanalyse på høyt plan. Og om det er
veien du vil gå, vil du oppdage at prisen på
dette effekttrinnet er slik satt at konkurrentene
møter mer enn normale utfordringer. De som
har satt seg fore å slå TacT SDA 2175 på hjem-
mebane skal pinadø tidlig opp om mårran!
TacT SDA 2175 semidigital effektforsterker,
2 x 200 W / 8 Ohm, 9998,-
(Satt ned fra 16998,- !!)
Importør, Hi-Fi Klubben (
www.hifiklubben.no)
PS og NB! Etter at testen var skrevet, oppsto
det fenomen at Hifi-klubben satte ned prisen
på dette effekttrinnet med hele 6000,- kroner!
Selvsagt influerer dette på totalbedømmelsen.
Om jeg i utgangspunktet hadde en viss skepsis
til en del av gjengivelsen, ville det være tøvete
å holde dette i mot et effekttrinn i denne pris-
klassen. Forsøk å parre TacT 2175 med eksem-
pelvis Parasounds glitrende pre i samme pris-
klasse, plus en oppegående CD-spiller, og jeg
lover at dette er et fantastisk kupp, verken mer
eller mindre!
Utstyr benyttet til denne testen:
Signalkilder: Naim CD5 med Flatcap 2, ZAP
CD, Audio Note DAC 1.1x
Pre-amp: Audio Note M5
Høyttalere: Proac Tablette Reference 8
Signature, Monitor Audio Studio 6, Klipsch RF5
Kabler: MIT, Synergistic, DBL
Referanser: Audio Note P4 monoblokker,
Musical Innovations MI5 effekttrinn
Second opinion:
Jeg skulle bare
låne den litt…
idlig denne værmessig triste sommeren
T samlet det seg godt med produkter til test
i heimen. Litt tilfeldig fikk jeg låne Tact-for-
sterkeren SDA 2175 etter Håkon – men priori-
teringen gjorde at den sto lenge utilsluttet i
stua. Da øyeblikket endelig kom, var det som
lynet slo ned i heimen! Jeg burde vært forbe-
redt, tatt i betraktning at jeg burde vite hva P.
Lyngdorf er kapabel til. Men med en pris på
1000 Euro var forventningene ikke de høyeste.
Her var faktisk et produkt som for en stund
gjorde meg totalt kald i forhold til det som
foregikk utendørs – her var sol og moro nok
foran anlegget!
Rør eller transistor – etter dette kan jeg
komme til å miste interessen en gang for alle.
Når denne forsterkeren kan prestere slike
naturstridige musikalske evner til en så til de
grader rimelig pris – ja da er det fremtiden som
nok en gang banker på døra. Bare hør på den
bassgjengivelsen! Jeg lover - denne forsterke-
ren får 6,5 tommere i bassrefleks til å gi deg en
på trynet som du neppe har opplevd, uansett
hva du måtte ha koplet til av forsterkere før.
Oppover er det technicolor og kjøtt og blod i
lange baner – du forventer bare å lukte svetten
til artistene, og blir litt skuffet siden forsterkeren
ikke kan bidra med det….
Det er bare å starte på A og spille gjennom
platesamlingen på nytt – denne forsterkeren får
fram uhørte detaljer og nye dimensjoner som
kun artistene selv kan ha vært klar over til nå!
Ok – den har et par skjønnhetsfeil – men til
den prisen? Helt i toppen kan den ha tenden-
ser til å stikke litt – en slags mangel på nyan-
sering som man kanskje kan irritere seg over –
hvis man er sur og absolutt vil. Jeg gidder ikke.
Tonalt er den ellers aldeles utmerket. Den indre
dynamikken er sensasjonelt bra. Det svarte bak-
teppet er totalt – her er ingen misfarginger eller
skjemmende resonanser. Det er dype lydbilder,
det er digert og det er totalt uberørt av cresen-
doer. Det er vanvittig detaljert og musikerne
engasjerer som om de var til stede i rommet. Et
vanvittig sluttrinn til en suveren pris!
La det være med det så lenge – jeg har hørt
fremtiden!
Anders Rosness
G r u p p e t e s t : E m b l a p o w e r d i g i t a l e p o w e r b l o k ke r

Nyoppstanden!
Embla var i følge norrøn
mytologi jordens første
kvinne, i likhet med den før-
ste mann - Askur - skapt av
trær. Dagens Embla er skapt
av Tom Helgesen på Hamar
og er blottet for alt som
lukter av tre. Bortsett fra en
absolutt tilstedeværende
tredimensjonalitet!

av Jan Myrvold

90 5/2004

Teknisk rute Embla:
COENIA
Mono forsterker med ICE-teknologi
Switch-mode strømforsyning
Vern mot feilkobling etc.
Mer enn 300 watt (8ohm)
Mer enn 600 watt (4 ohm)
Max strømstyrke mer enn 50A
Frekvensområde 5-30.000 Hz (-3dB)
Frekvensområde 20-20.000 Hz (+/-0,2dB)
THD: mindre enn 0.005%
(1 KHz, 5Wrms, 8ohm)
S/N-114 dB (A-veiet ved 600Wrms/4ohm)
Dempningsfaktor:Mer enn 300
Input ubalansert: 1 Mohm
Input balansert: 25 Kohm
Forsterkning: 27dB
Størrelse 105x125x380mm
Vekt: 5 kg
Pris: kr. 24.000 (par)
Forhandler: Eltek
Driftige dansker
1994 huskes best av nordmenn flest for et min-
dre sportsarrangement i og omkring
Gudbrandsdalens sydlige ende, deriblant Hamar.
Lenger syd i Skandinavia derimot, var noen
visjonære daner konsentrert om å utvikle små
forsterkermoduler som i første rekke skulle
implementeres i Bang&Olufsens aktive høytta-
lere. Det ikke ukjente elektronikkonsernet satser
da betydelige summer på forskning og utvikling,
og de headhunter den da relativt nyutdannede
Karsten Nielsen som sammen med landsman-
nen Michael Andersen fikk utfordringen med å
utvikle denne forsterkerteknologien som vi i dag
kjenner som den patenterte ICEpower.
Bang&Olufsen har siden hatt stor suksess
med sine aktive høyttalere, men den unge frem-
adstormende Nielsen ønsket å videreutvikle
disse forsterkerløsningene for et videre brukspo-
tensial og stiftet i 1999 bedriften PowerHouse i
samarbeid med sin oppdragsgiver B&O. Dette
firmaet er nå en selvstendig virksomhet som i
dag sysselsetter flere titalls ansatte.
ICE står for Intelligent, Compact, Efficient.
Nevnte herrers udiskutable kunnskaper og
knowhow har resultert i utviklingen av teknolo-
gi som har gjort det mulig å lage svært effektive
forsterkere som verken krever store arkitektonis-
ke utfordringer rent arealmessig, eller ukritisk
inntak av kosttilskudd uten WADA-sertifisering
for å manøvreres i ønsket posisjon i de respekti-
ve stuers hyller eller hifimøblement.
Minimalisme i praksis
I norskproduserte Emblas tilfelle snakker vi om
noen små elegante og stilrene bokser i børstet
aluminiumsfinish med de ytterst beskjedne
yttermålene 17 x 11 x 36cm, og nålen gjør
knapt utslag når man legger de på vekten.
Dette skal altså yte ca 350W ved 8Ohm og hele
600W ved 4Ohm! Egentlig ikke til å tro, spesielt
der de står i min stue side ved side med mine
atskillig mer synlige AW180 fra Skårer. At de er
små og kompakte skal dog ikke brukes mot
den, tvert imot!
Vi snakker altså her om noen ganske så små
bokser til høyeffektforsterkere å være, og jeg
fryder meg over den stilrene formgivningen de
har fått. Dette må vel treffe den gjengse
Bonyttabonnent rett i Cor. Skal man ut å kon-
kurrere på det store internasjonale markedet for
hi-fi, er god design i dag et must. Embla forsva-
rer norsk og skandinavisk designs rykte med
glans.
Den ellers helt glatte frontplaten har fått inn-
felt en liten mørk rød glassplate med en liten
rød lysdiode som angir hvilken modus apparatet
står i. Dioden blinker når forsterkeren står i
standby modus, og lyser konstant når apparatet
er slått på. Baksiden har fått en tilsvarende
grønn diode som angir hvilken inngang som er i
operasjon.
Foruten brønn for nettkabel finner vi på bak-
siden som nevnt to innganger. En single ended
for RCA og en balansert for XLRkontakter.
Embla er utstyrt med ett sett isolerte høyttaler-
terminaler av god kvalitet, og som kan ta imot
kabler terminert med bananplugger og vanlig
avisolert, uterminert kabel. Dessverre tar de ikke
imot spadeterminerte kabler. Alt er ryddig arran-
gert og gjør det uproblematisk å koble til de
ulike tilslutninger. Minimalistisk funksjonalisme i
praksis.
Moderne teknologi
Embla benytter seg av den tidligere nevnte
digitalteknologien (klasse D) ICEpower, og base-
rer sine produkter på såkalt Pulse Width
Modulation (PWM) som utmerker seg med eks-
tremt lav forvrenging og høy dempefaktor. Dette
tilsier at man da får en forsterker som kan gjen-
gi musikken tilnærmet ufarget gjennom et
meget vidt frekvensområde. I tillegg er dette en
uhyre kompakt forsterkerteknologi hvor svært
lite av energiomsetningen går tapt og derfor
kan produsere oppsiktsvekkende høy effekt og
dermed drive det meste av høyttalere.
Andre særtrekk med denne type forsterkere
er at de er svært støysvake og utvikler nesten
ingen varme da mesteparten av energien jo blir
omsatt i signaler til høyttalerne. Ikke forvent at
disse boksene vil avlaste sentralfyringen, peisen
eller hva man måtte benytte seg av som varme-
kilde gjennom kalde høst og vintermåneder.
Disse blir aldri mer enn lett lunkne selv etter
flere timers sammenhengende bruk! Til gjen-
gjeld slipper det lokale e-verket å frykte overbe-
lastning av nettet da denne type forsterkere
bruker svært lite strøm. Kanskje ingen ulempe
for oss potensielle eiere heller med de strømpri-
sene vi har hatt de siste vintrene her til lands?
Embla er også et stjerneeksempel på hvor
stille og støysvake slike forsterkere kan være, og
man hører nesten ingen form for sus eller annen
støy fra høyttalerelementene mellom musikk-
numrene, selv på høyttalere med svært høy føl-
somhet. Brum er så definitivt et ikketema for
Embla.
Blant klodens mange hififantaster vil det erfa-
ringsmessig alltid vekke en viss skepsis hos
enkelte individer når elektronikkteknologien
finner nye retninger. For noen er nok fortsatt
"digital" nærmest som fyord å regne i denne
sammenheng, og uttales ikke i utrengsmål når
"den absolutte og eneste sannhet" skal forfek-
tes. Å avfeie klasse D teknologi som noe unyttig
nymotens påfunn er dog etter min mening jevn-
godt med en opptakssøknad til Flat Earth
Society, selv om jeg fortsatt lar meg begeistre av
de musikalsk tonale kvaliteter et godt gamme-
lags elektronrør kan formidle.
Matching
Samtidig som undertegnede nedfeller disse lin-
jer sitter nevnte Tom Helgesen ved Mjøsa og
arbeider på spreng med å konstruere en full-
funksjons kontroll/forforsterker som er tiltenkt
rollen som en naturlig partner til disse monofor-
sterkerne. Jeg vet på nåværende tidspunkt så
godt som intet av interesse om det produktet,
men Fidelity kommer helt sikkert med en grun-
dig test når et ferdig eksemplar foreligger.
Mens vi venter på nevnte produkt, bør det
ikke være noe større problem å finne en forfor-
5/2004 91

Benyttet utstyr:
Electrocompaniet EMC1 cd spiller
Electrocompaniet EC 4.5 forforsterker
EAR Yoshino 864 rørforforsterker
Electrocompaniet AW 180 effektforsterkere
Pro Ac Response 1s høyttalere
Revel Performa M20 høyttalere
Revel Performa M22 høyttalere
92 5/2004
Wire World Equinox III+ signalkabler
Synergistic Researsch signalkabler
DBL høyttalerkabler
Kimber Monocle 1x høyttalerkabler
Atacama rack
Base vibrasjonsdemping
Revel og Target høyttalerstativer
Soundcare dempeføtter
sterker som kan fungere godt sammen med
disse effekttrinnene. Alle Emblas effektforster-
kere er konstruert med høy følsomhet på både
sine single ended og balanserte innganger, som
for øvrig i alle fall på denne er helt separate, og
man veksler enkelt mellom disse med å trykke
på den knøttlille av/på bryteren på forsterkerens
bakside. At de er fullstendig separate betyr også
at man kan tilkoble to forskjellige forforsterkere
eller signalkilder samtidig. Hendig, hvertfall for
en skribentspire som finner det nødvendig å
prøve ulike elektronikkombinasjoner.
Undertegnede har under testperioden hoved-
sakelig benyttet min egen de Paravicini - kon-
struerte EAR 864 som forforsterker, og det etter
min smak med godt lydmessig resultat. EAR
864 er en rørbasert preamp, og er kjent for å
måle tilnærmet likt en tradisjonell transistorfor-
sterker. I motsetning til mange andre rørforster-
kere er EAR 864 kjent for å formidle en stram
og artikulert bassgjengivelse, og med sin typisk
varme klangkarakter en god match til disse digi-
talsluttrinnene som noen kanskje mener er litt
slanke eller kjølige. Har man en forforsterker
eller programkilde med typisk lett eller lys
karakter kan man jo alltids balansere klangkara-
ten ved å være nøye med kabelvalget, slik at
man unngår at det hele tipper over i den ene
eller annen retning.
Av det utstyret jeg ellers har rådd over under
denne testen, fikk jeg etter mitt skjønn det
beste resultatet sammen med de meget gode
Revel Performa M22 stativhøyttalere (test i
neste nummer), forbundet med kabler fra DBL.
På signalsiden brukte jeg hovedsakelig de
balanserte kablene fra Synergistic Researsch
med aktiv skjerming. Programkilden har hoved-
sakelig vært Electrocompaniet EMC1med
24bit/192KHz dac og upsampling. Altså kompo-
nenter som leverer plenty av kraft og fylde.
Oppløst og luftig
Når man kobler til disse forsterkerenhetene fra
Embla blir man alltid nærmest overrumplet av
den usedvanlig friske og vidåpne luftigheten
musikken blir presentert med. Assosiasjoner til
norske fjellvidder og tindrende ren luft er umulig
å komme utenom. Her er det snakk om milevis
av åpent landskap med god plass og musikken
renner gjennom lydlandskapet som en kluk-
kende fjellbekk, for å si det med banale nasjo-
nalromantiske klisjeer. Alle som har vært innom
av både leg og lærd under testperioden har
kommentert nettopp hvor klar og åpen musik-
ken låter med disse småtassene av noen kraft-
verk.
Jeg har nok hørt forsterkere med noenlunde
tilsvarende egenskaper, men enkelte av disse
har hatt en tendens til å rote det noe til når
musikken blir tilspisset og dramatisk, for eksem-
pel ved høye crescendoer. Da kan det ha en ten-
dens til å flise seg opp, spesielt i øvre mellomto-
ne og oppover, men jeg syns Embla med denne
modellen løser også denne oppgaven fint.
Instrumenter og stemmer bevarer sine klang-
messige egenskaper og stoffelighet på en impo-
nerende måte uansett hvor kakofoniske ven-
dinger arrangementene tar, og fremstår fortsatt
med klart definerte kanter uten å lyde påfal-
lende skarpt. Selv tradisjonelt krevende kvinne-
stemmer, som eksempelvis Barb Jungrs Quartier
Latin fra en av Linn og Hi-FI News´ samleplater
kommer fra dette med mer enn hederlig resul-
tat.
Men selv om Embla (som kvinner flest) er
nøye med smådetaljene, er hun absolutt ikke
en forsterker kun for detaljfetisjistene - så langt
i fra! Forrige utgave av Emblas monoblokker
avslørte etter en tids lytting at de nok var en
anelse for lette i nedre oktaver, og kunne derfor
kanskje virke en smule statiske i måten å ser-
vere musikken på. Det er derfor hyggelig å kon-
statere at dette problemet ikke er voldsomt
fremtredene på denne modellen. Denne utgaven
av Embla kan sparke godt ifra helt fra bunnen
av og formidler musikken med et fyldig og
meget stødig rytmisk fundament. Men jeg sitter
likevel igjen med inntrykket av at det etter min
smak og oppfatning fortsatt gjerne kunne vært
enda litt mer fylde i øvre bass/nedre mellomtone
uten at dette hadde gått særlig utover åpenhet
og romfølelse. Uansett, takket være den åpen-
bare forbedringen fra forrige modell finner jeg
nå Embla som en engasjerende og organisk
lydende forsterker, og lyder nå klart mer likt mer
konvensjonelle analoge effektforsterkere av god
kvalitet, men jeg syns fortsatt at for eksempel
en forsterker som mine oppgraderte (riktignok
nesten dobbelt så dyre) Electrocompaniet AW
180 har mer å by på når det gjelder musikalsk
varme og kropp.
Men hurtigheten i transientene denne lett-
bente og fotrappe hedmarkingen fremviser kan
man ikke klage på. Her er musikken ute av
startblokkene før det amerikanske sprintlandsla-
get rekker å trekke opp injeksjonssprøytene
sine! Man kan jo leke litt med tanken på hva
fem av disse monoblokkene kan gjøre med et
hjemmekinoanlegg hvor det spilles mye action
og katastrofefilm? Jeg, som kun har brukt disse
forsterkerne i et tradisjonelt tokanalsystem for
musikklytting , ble også veldig begeistret for
den ro og totale, nattsvarte stillheten mellom
transientene. Rett og slett briljant!
Guttemusikken
Med Tom Waits´ Big In Japan snurrende i plate-
skuffen hører man tydelig lyden av både skinn
og kasse i basstrommen - for ikke å snakke om
smellet i skarptrommen - jo da, her kommer
guttemusikken! Embla viser gjentatte klare prov
på at de oppgitte data om effekt ikke er dikt og
forbannet løgn med måten de holder høyttaler-
elementene i politigrep på, selv når musikken
blir like utagerende og festlig som sørlandspiker
med dronningsambisjoner. Grofe´s Niagara Falls
er bare ett av mange eksempler.
Mellomtoneområdet er som antydet noe av
det mest luftige man kan komme over av
dagens hi-fi. Er du ikke fornøyd med den enor-
me romfølelse som formidles her, bør du like-
godt flytte til Melkeveien med en gang! Dette
åpner for et lydbilde fullt av mikrodetaljer, og
gang på gang blir jeg oppmerksom på bitte små
detaljer jeg ikke kan huske å ha lagt merke til
selv på plater jeg har hørt hundrevis av ganger
Testpanelet lytter til Embla
"Lynrask, tørr, tøff og åpen med bra bass
og med realistisk dynamikk!", åpner
Anders Rosness:"God og naturlig klang
slik at man nesten "ser" instrumenter og
sangere. Embla går ikke fullt så dypt som
de fysisk helt store forsterkerne og er kan-
skje en tanke "Hi-Fi" i forhold til større og
dyrerer greier. Uansett er dette berre lek-
kert; en slags kildeklar Doxa-lyd, men muli-
gens enda kjappere! (Doxa er en kjent for-
sterker fra Kristiansand bygget av Knut
Øystein Lauvland, for tiden ikke på det
åpne markedet. red)
Også Jan Myrvold fikk befestet sin posi-
tive oppfatning av de nye monoblokkene
fra Embla , og noterte disse hovedpunk-
tene fra gruppetesten:
"Fremragende instrumentklang!
Kontante transienter, stram og fin bass,
åpen og en herlig luftig mellomtone med
fremragende detaljering. Her er en nesten
visuell presentasjon av artistene samtidig
som lydbildet forblir ryddig og rolig selv
når det går hardt for seg i musikken. På
randen av det analytiske, muligens, men
holder foreløpig fint for meg. Gleder meg
vilt til å fortsette testen hjemme på eget
utstyr!"
Tore Dag Nilsen avslutter med visse kri-
tiske kommentarer, men er likevel enig i at
dette er et stort sprang fremover fra forrige
Embla modell. Og en hel klasse bedre enn
Tact! "Her er mesteparten av smågrumset
fra Tact’en borte, og tross liten vekt og lek-
ker design i et minimalt kabinett, opplever
vi dynamikk og kontroll nesten som de
største og beste transistorforsterkerne. Og
hastigheten på lyden går nærmest
gjennom lysmuren! " mener han. Så kom-
mer den kritiske kloa:
"Likevel en litt kald og uengasjert lyd
som kastrerer informasjonsmengden opp-
over og skaper litt "Hi-Fi". Uansett foruro-
ligende bra, sett fra de fleste konkurrenters
ståsted," avslutter Tore Dag Nilsen som
etter at alle forsterkerne var testet uansett
mente at Embla som testens mest "impo-
nerende" med overraskende god lyd til å
være så liten og strømsnill. Og relativt
rimelig, selvfølgelig...
tidligere. Plutselig hører man en bakgrunnsvokal
langt , langt bak i lydbildet, egentlig så tett opp
til ledevokalen at man på en mindre luftig for-
sterker ikke har en sjanse til å oppfatte den
uten hodetelefoner. Men sånn virker det kan-
skje ofte når man får et nytt produkt som skal
dissekeres?
Derimot sitter jeg som tidligere nevnt igjen
med inntrykket av at det av og til savnes litt
kropp mellom den dypeste bassgjengivelsen og
den uvant åpne mellomtonen. En mer glidende
og harmonisk overgang med litt mer kjøtt på
beinet akkurat her er kanskje det som skal til
for å gjøre denne forsterkeren fullstendig uimot-
ståelig? Denne problemstillingen er vel først og
fremst et spørsmål om smak og behag hos den
enkelte lytter, men det kan kanskje også ha
sammenheng med at disse forsterkerne kan
være nådeløst avslørende på mindre heldige
innspillinger. Spesielt på en del eldre innspilling-
er som i originaltapping er mastret for vinylfor-
matet, som for eksempel Jethro Tulls "Songs
From the Wood" og Beach Boys´"Pet Sounds"
kunne oppleves lett pistrete. Men uansett - fore-
trekker man høy oppløsning fremfor det typisk
varme og fyldige er Embla et meget hett alter-
nativ.
Tredimensjonaliteten disse monoblokkene kan
skilte med - og da spesielt sammen med de
utsøkte monitorhøyttalerne Revel Performa M22
er intet mindre enn fremragende. Prøv filmmu-
sikken til Coppola´s "One from the heart" og
spill åpningssekvensen der noen kaster mynt og
krone - uansett hvor langt du sitter fra høytta-
lerne strekker du nesten automatisk ut armen
for å fange mynten du hører danse på bordet
rett foran nesen på deg! Og når du slipper løs
den berømte bikkja til Roger Waters på
"Amused to Death" sitter du igjen med en lei
følelse av allerede å skylde Falken kr 900-.
I tillegg til disse egenskapene kan Embla
altså også vise til en særdeles ren og strukturert
klang. Pianotoner, klokkeklang, cymbaler -You
name it- alt er …… klingende i ordets rette
forstand., uten at man opplever lyden som sen-
surert eller filtrert for bilyder av ulike typer som
friksjonen mellom bue og strenger eller fingre
som løper opp og ned over gitarhalsen.
Mikrodetaljeringen er rett og slett førsteklasses.
Problemer med ubehagelig skarpe eller fre-
sende sibilanter har nesten ikke forekommet
uansett hvilke høyttalere og kabler jeg benyttet
under testperioden, her er det kvaliteten på inn-
spillingene som blir avgjørende. Diskanten opp-
leves i det hele tatt som både luftig og sprø
med god definisjon, men som med all annen
elektronikk spiller selvsagt kabelvalg en betyde-
lig rolle for å oppnå det beste resultat.
Konklusjon
Alf Prøysens Lars var som kjent på Hamar med
slakt. Hamarbaserte Tom Helgesens Embla er
det derimot ingen grunn til å slakte enten man
finner to dusin tusenlapper svinedyrt eller grise-
billig. Embla power monoblokker er et produkt
som med sine gode lydmessige egenskaper, ele-
gante formgivning og store brukspotensial kan
konkurrere med flere langt dyrere forsterkere.
5/2004 93
G r u p p e t e s t : Pa r a s o u n d A - 2 1

Himla gøy!
De store monoblokkene JC-1 fra John Curl og Parasound, jafset
raskt med seg en rekke "Årets forsterker" utnevnelser fra de
ledende amerikanske og engelske hifi blader som likestiller den
med noen av verdens dyreste high-endere. Dette synes å være er
en forsiktig nedskalert versjon med 2x250 watt i samme kabinett Tekst og foto:
og med den samme høye gøyfaktoren pluss flott musikalsk pondus. Knut Vadseth
i startet testen med den vellykkede Dali audiophile.no. Årsaken er enkel; alle bladene

V Helicon 800 til nesten dobbelt pris av

denne amerikanske "budsjett" high-
enderen. For å finne eventuelle begrens-
ninger, måtte vi raskt skifte skifte til de beste
høyttalere vi har i huset, den siste Respons
Grande. Disse er tungdrevne, men kan til gjen-
gjeld kvittere med strålende bra lyd med feno-
menal kropp og kjempemye gøy. Om forsterke-
ren fikser det!
Denne nedskalerte versjonen av kjempesuk-
sessen JC-1 viste seg omgående Responsene
verdig. For også her var masser av kropp og
masser av musikalsk moro pluss den overlegne
lyden av en virkelig STOR forsterker. Og som
med de større monoblokkene, var her et attakk i
presensområdet som gav den hermetiske musik-
ken masser av liv...
Parasound A-21
Dette er såvidt vi vet den første testen av A-21 i
noe hi-fi magasin! Bare Stian Gårdsvoll har tidli-
gere gitt den sin anbefaling på nettstedet
går for enten den mye dyrere, men også de
utrolig imponerende monoblokkene JC-1 som
regnes som Curls mesterstykke og helt i topp-
skiktet tross en noenlunde moderat pris. Eller de
går for A-51 som er en 5 kanals versjon av A-21
(med små kompromisser når det gjelder strøm-
forsyning) for det det svært så hotte multikanal
markedet. Hvis man da ikke velger A-23 som er
budsjettversjonen av A-21 med 125 watt i 8
ohm, men med muligheter for brokopling.
Denne ble testet av Jan Myrvold i nummer 8.
A-21 med 2x250 watt i 8ohm og 750 konti-
nuerlige watt i brokopling (8ohm, selvsagt), er
med sine knappe 30 kilo og rålekkert kabinett,
er etter vår mening uansett et av de mer inter-
essante kjøpene for den typiske Fidelity leser.
Forsterkeren er forøvrig THX Ultra 2 sertifisert,
noe som uansett viser at her er muskler og en
standardisert referansefølsomhet på 1 volt inn
for 28,8 volt ut. Inngangsimpedansen er forøv-
rig 33 kohm ubalansert og det dobbelte med
balansert XLR inngang. Signal/støyforhold opp-

gis til mer enn 112 dB. Som med andre forster-
kere som kan benyttes i en hjemmekino, er her
flere muligheter for automatisk påslag og en
rekke avanserte beskyttelseskretser. Her finnes
også en gainjustering ved inngangen som kan
forenkle oppsettet i multikanal, men som også
kan ødelegge lyden aldri så lite???
John Curl har benyttet MOSFETs i drivertrin-
net, mens JFET’er sitter på inngangen. Det hev-
des at her ikke er noen kondiser i signalveien.
Ringkjernetrafoen er på 1,2 kVA. Selv om det
var umulig å avsløre dette uten direkte
sammenlikning, blir det påpekt at kretsløsning-
en til John Curl IKKE er lik eller nesten lik med
statusproduktet JC-1. Dette på samme måte
som analogdelen i surrounddekoderen C-1 og
C-2 ikke er identisk med den analoge forforster-
keren P-3, en av våre favoritter i prisklassen.
San Francisco firmaet Parasound utvikler og pro-
duserer elektronikk i store deler av verden-også
i Finland og Norge (!).

94 5/2004

Testpanelet
Anders Rosness:
"Dynamisk og oppløst lyd med god separasjon
og luft mellom instrumenter og aktører. Ganske
stram klangbalanse, men med glimrende kropp
med betydelig dynamisk kontrast og virilitet i
grunntoneområdet. Stemmer flott artikulert,
men aldri tynne. Balansen mellom de harde
steinveggene, det sto-o-ore rommet og den
organiske stemmeklangen, var nesten perfekt
på den vanskelige kirkemusikken. Realistisk lyd
som samtidig er både lett, luftig og lekker."
Tore Dag Nilsen
"Den opplagte vinneren i denne delen av grup-
petesten; en veldig inspirerende og god sak til
en meget gunstig pris i forhold til kreftene, utse-
ende og ikke minst lydkvaliteten. Bare en ørliten
hardhet oppover avslører at dette ikke er helt
samme klasse som Hegel og DP til dobbelt
ganger prisen. Går heller ikke like dypt nedover,
muligens, men har generelt bra pondus og en
fin mellomtone.En samtidig både behagelig og
tøff forsterker svært tett på de mye dyrere."
Jan Myrvold
"Flott dynamisk kontrast med fint attakk i tran-
sientene men samtidig nesten gjennomsiktig og
oppløst med fint utpenslede detaljer. Mangler
litt tyngde helt nederst i forhold til superforster-
kerne til Hegel og DP, men den har en varm og
frodig klangbalanse uten å bli plump eller for
feit. Her var ingen sløring av detaljer og kropp
og her er luft i massevis. Kvinnestemmer er dris-
tig gjengitt med høy "femme fatale" faktor.
Ingen feiging denne rimelige forsterkeren som
opplagt gir svært mye for pengene."
Konklusjon
Enda en råbra forsterker som har utseende som
en dyrere forsterkere, har byggekvalitet som en
dyrere forsterkere, har krefter som en dyrere for-
sterker. Og som det aller viktigste; også lydmes-
sig er Parasound A-21 særdeles tett på mye
Importør: NCMS,Høvik
Pris: kr. 24.790,-
dyrere greier! Den har en aldeles lekker kropp
med frodig nedre mellomtone, solid dypbass og
en modig og småfrekk øvre mellomtone som gir
musikken høy gøyfaktor. En usedvanlig blanding
av myk varme og kjappe, glitrende transienter!
Om det var noen begrensninger i dypbassen,
var det i tilfelle meget beskjedent. En smule
hardhet og antydning til "flising" i diskanten
var litt mer påtagelig, men også dette vil av
mange oppleves som "distinkt" diskant. Det er
svært ofte at diskanten selv på de beste high-
end forsterkere låter omtrent slik før de er skik-
kelig innspilt. Om også Parasound A-21 skulle
vise seg å bli enda bedre etter ytterligere inn-
spillingstid (den ble imidlertid lovet å være
"brukbart" innspilt før levering til test), peker
den skikkelig nese av "dom fine".
Uansett er Parasound A-21, som man skjøn-
ner, et flott produkt og etter vår samlede opp-
fatning "vinner" av denne delen av gruppetes-
ten med oppkomlingen Embla hakk i hæl.
5/2004 95
Neste nummer! kommer i slutten av oktober /
begynnelsen av november

Multikanal og bilde!
Neste nummer blir et spesialnummer med utvidet multikanal og bilde! For de av
dere som nå snapper etter pusten og tenker på utviklingen av et visst annet blad,
må jeg likevel understreke at minst 50 av de redaksjonelle sidene skal inneholde
mer tradisjonelt 2-kanal stoff. Det er mer enn hva de fleste av de internasjonale
hi-fi bladene kan tilby når du skreller vekk annonser og tabeller...

Nå vil ALT stoffet om plasma og projektorer komme som til-
legg til de vanlige 100 sidene. Denne biten finansieres simpel-
then av nye annonsører. Så får vi se hvor mange "ekstra"
sider det blir. Vi tester også det produktet TAS tydeligvis ikke
vet om; verdens første high-end analoge multikanal forfor-
sterkere med justerbar fantom senterkanal! En fantastisk løs-
ning fra Holfi for de av oss som vet at den beste senterkana-
len for den musikalske hjemmekino faktisk er NULL senterka-
nal!
Vi vil prøve å gi en oversikt over markedet for high-end bilde,
samtdig som vi tester det vi antar er blant de beste tilbudene
av projektorer i budsjett og mellomprisklassen. Vi behøver jo
ikke nødvendigvis å begynne helt på toppen?
Forsterkere
DVD/CD
Vi planlegger å titte på den siste DVD multispilleren til Linn
som altså avtaster det hele pluss at den har innebygd forfor-
sterker i 5 kanaler! Relativt kostbar og ikke fullt så strålende
bra som vår dobbelt så dyre Unidisc referanse. Men uansett
langt bedre enn de masseproduserte greiene. Og noe av det
enkleste vi vet om betjeningsmessig. Og så tar den nesten
ingen plass. Og så er det nesten ingen kabler....
Vi går også videre med den svært roste modell A-11 fra
Denon, og finner noen overraskende løsninger for å få enda
bedre lyd ut fra CD-sporet. En av disse er en 10 år gammel
DAC!
Ellers jobber Håkon med å samle et representativt utvalg av
de siste CD/DVD spillere i 5-10 tusen kroners klassen. Er DVD i
ferd med å utkonkurrere CDspillere også for vanlige 16 bits
plater?
Hjemme hos
Stig Arne Skilbrei har besøkt sin gamle navnebror og kompis
Stig Inge Bjørge i Japan. Sammen har de besøkt en ivrig
musikkentusiast som har samlet et av verdens aller beste ste-
reoanlegg med noe av det beste hi-fi utstyr som er produsert
på kloden. Stig Inge Bjørge er som mange vet en av verdens
mest kjente hi-fi guruer og produsent av blant annet Lyra
Helikon-pickup’en. Han hevder at dette er det overlegent
beste anlegget han har hørt, inkludert superanlegg fra samtli-
ge internasjonale messer som han besøker i alle verdensdeler
mange ganger i året.

Bortsett fra en meget lovende rørforsterker på 2x 200 watt

fra Rogue, har vi ingen ny effektforsterker på tapetet, men er
svært nyskjerrig på den nye Adyton. Vi får se...
Men vi planlegger en direkte sammenlikning av et knippe av
de rimeligste forforsterkerne som ligger rundt 10 tusen kro-
ner. Vi lar blant annet Hegel gå i strupen på Parasound (eller
omvendt) i en forrykende omkamp, men håper også at Embla
har fått ferdig sine greier. MÅ en pre koste mer enn tyve
tusen for å være virkelig bra? Tips om "ukjente" high-endere
til lite penger mottas med takk!

96 5/2004
Kabler sagnombruste Peter
Lyngdorf, stifter av Hi-Fi
Klubben og nå hovedak-
Vi var selv ganske overrasket over sjonær i TacT, var synlig
hvor enkelt det var å skjelne stolt over en høyttaler
mellom de enkelte høyttalerkabler han i sin tid selv var med
i dette nummeret. Vi fortsetter på å utvikle. Og Mr.
gruppetesten med å sjekke ut sig- Lyngdorf presenterer
nalkabler og strømkabler. Flere av noen særdeles utradisjo-
kablene har fått "aktiv" 12 volts nelle løsninger når det
skjerming som enkelte hevder for- gjelder sub-woofere og
bedrer lyden og øker stillheten romkorreksjon.
betydelig. Husk å gi oss respons
på disse testene slik at vi kan Av andre utsøkte eksem-
fange opp eventuelle motsetning- plarer av arten høyttalere,
er mellom våre resultater med lesernes. nå på stativ, kan vi også
love test av Revels nye M-
22 som er en oppgrade-

Høyttalere ring av den kritikerroste

Vi arbeider for tiden med en høyttaler om på en rekke punk-
ter er det overlegent beste vi har hørt; Megaline fra Dali. Etter
at Dali kom med en helt nye serie høyttalere med usedvanlig
tiltalende utseende sammen med god lyd, er det blitt svært
mye Dali. Men har du først funnet et nytt jordbærsted, plukker
du med deg det du finner?
Dali Megaline har vært på markedet i nærmere 10 år, men har
knapt nok solgt et eneste eksemplar til hi-fi entusiaster i
Skandinavia. Etter en strålende test i The Absolute Sound, brå-
våkner interessen også her hjemme. Fidelity trakk vinnerlod-
det og fikk det eneste demoeksemplaret til evaluering. Også
M-20. Denne skrøt også vi
veldig av i nr. 1. Jan Myrvold mener den nye er bedre enn den
gamle på svært mange punkter. Han burde vite hva han snak-
ker om da han eier et par M-20 fra før.
Men også Sonus Faber Stradivarius, JM Lab Utopia Bee og et
gjenhør med klassikeren Audio Physic Virgo, står på menyen.
Vi tror at minst en av disse blir med på neste bordsetning.
Ha en strålende musikalsk høst i så
mange lydkanaler som du lyster!
Hilsen
Knut og redaksjonen i Fidelity