Bronkitt

Ved bronkitt er slimhinnen i luftveiene betente. Dette fører til hoste. Nesten alle tilfeller
av akutt bronkitt skyldes en virusinfeksjon.

Hopp over innholdsfortegnelsen

INNHOLD
 Symptomer på bronkitt
 Behandling av bronkitt
 Når blir jeg frisk?

 Skriv ut
Ved bronkitt er slimhinnen i luftveiene betente. Dette fører til hoste.
Denne informasjonen omhandler akutt bronkitt, dvs. bronkitt som varer inntil tre uker.
Nesten alle tilfeller av akutt bronkitt skyldes en virusinfeksjon. Kronisk bronkitt har ofte
andre årsaker og behandles annerledes.
En rekke virus kan gi bronkitt. Et influensavirus er en av de vanligste årsakene. Bronkitt
starter ofte mens du er i ferd med å bli bedre av en annen sykdom, for eksempel
influensa.
Forkjølelses- og influensavirus spres lett fra person til person. Når kroppen forsvarer
seg mot virus, blir slimhinnen i luftveiene betente og slimproduksjonen øker.
Barn under 4 år og eldre personer – spesielt de som har andre helseproblemer som
påvirker lunger eller hjerte – er mest disponerte for å få bronkitt.

Symptomer på bronkitt
Hovedsymptomet ved bronkitt er en vond hoste. Andre symptomer er generell
sykdomsfølelse, lett feber og verkende muskler. Hvesing og tung pust ved lette fysiske
anstrengelse er også vanlig. Hoste over tid kan gi smerter i brystet. Noen hoster opp
slim.
Det er ikke alltid nødvendig å ta kontakt med lege ved bronkitt. Lege bør kontaktes hvis
bekymringen for symptomene er stor eller ved andre helseproblemer som f.eks. lunge-
eller hjertesykdom. Små barn som er dårlige, bør også vurderes av en lege.
Enkelte symptomer kan være tegn på en mer alvorlig tilstand, for eksempel
lungebetennelse. Lege bør kontaktes ved følgende symptomer:
 Høy feber (temperatur over 38 °C).
 Svært tung pust.
 Store smerter i brystet (ofte pustesmerter).
Det er vanlig å henvise til en røntgenundersøkelse av lungene for å se om du har
lungebetennelse. Bakterier eller virus kan forårsake en betennelse i lungene som kan
gjøre det smertefullt og vanskelig å puste.
 Behandling av bronkitt
Bronkitt går stort sett over uten behandling.

Legemidler

Noen undersøkelser tyder på at antibiotikabehandling vil avkorte hosten med ca. ½ dag.
Antibiotika stopper ikke nattehoste og reduserer ikke mengden slim som hostes opp.
Det finnes ikke mye dokumentasjon som viser at antibiotikabehandling gjør deg raskere
frisk. Antibiotika forskrives derfor vanligvis ikke ved bronkitt. Bronkitt er dessuten som
oftest forårsaket av et virus, og antibiotika har ingen effekt på virus. Antibiotika kan gi
bivirkninger i form av urolig mage, kvalme, hodepine eller utslett. Disse problemene er
vanligvis milde.
Det finnes hostedempende medisiner. Disse medisinene kan inneholde et stoff kalt
etylmorfin. Dette kan gi døsighet og kan derfor hjelpe noe på innsovning. Det finnes
hostedempende midler som kan kjøpes uten resept. Et av disse er noskapinhydroklorid.
Det finnes ingen god dokumentasjon på at hostedempende medisiner hjelper mot hoste
eller andre symptomer ved bronkitt.
Hostedempende midler kan dessuten hindre deg i å hoste opp slim. Det kan være
skadelig ved et underliggende problem, som for eksempel kronisk bronkitt.
Det finnes forskjellige typer slimløsende medisiner også kalt mykolytika. Disse brukes
ved hoste med mye slimproduksjon. De inneholder stoffer kalt bromheksin og
acetylcystein. Det er ikke forskningsmessig belegg for å si at slimløsende midler hjelper
mot en bronkitt.
Apoteket selger også en rekke andre hostelindrende miksturer som Bergensk
brystbalsam og kamfermikstur.
Smertestillende legemidler, for eksempel paracetamol, kan av og til bedre
allmenntilstanden. Det kan hjelpe å drikke rikelig med væske.

Når blir jeg frisk?

Hosten gir seg som oftest etter sju til ti dager, men den kan vare lenger. Forskning viser
at mange hoster i tre uker eller mer. Ved store plager med vond hoste og
tilleggssymptomer som høy feber, bør det tas kontakt med lege.
Enkelte tilstander kan bli verre av bronkitt. Det gjelder for eksempel astma, kronisk
obstruktiv lungesykdom (KOLS) eller hjertesykdom. Ved disse tilstandene eller andre
medisinske problemer, bør det tas kontakt med lege. Det kan være aktuelt å justere
annen behandling.

Lunger og luftveier

 Helse og miljø