ØSTERRIKE OG UNGARN

VINKELNEREN 2022
 Historie
• 10 – 9th århundre før kristus
Preserverte druesteiner datert tilbake til bronse alderen funnet i bekrefter tradisjonell
vinmaking i Traisental og i landsbyen Stillfried an der March i Weinvertel

• 700 før kristus

Det blir funnet druestein av vitis vinifera i en Keltisk gravgård i Burgenland
• År null
Romerne bringer en systematisk form for vitikultur. Bevis for det finnes langs elven Danube.

• 3th
Keiser Marcus Aurelius Probus opphører forbud mot å beplante vinregioner nord for Alpene
og hæren beplanter nye vinmarker langst Pannonian regionen.

• 10-12 århundre
Cistercian munkene tar med seg vitikultur og vinkultur til Heiligenkreuz Abbey i dagens
Thermenregion.
Langst Danube var det Bavarian ( Tyskere ) som sto for kultiveringen langs elvene og
terrasseringen av Wachau.
• 1170
Når Babenberg slekten flyttet hertugdømmet sitt til Vienna blomstret vitikultur i den nye
hovedstaden.
Befolkningen i Wine fikk vinmarkene som står den dag i dag.
• 1681
Rust i Burgenland kjøper tittelen Royal Free City med å betale femtitre liter med Ausbruch
( Søtvin med botritys )

• 1784
Keiser Joseph II tillater alle å selge og servere mat, vin og cider som var produsert av dem
selv hele året til egenbestemte priser. Buschenschankverordnung. Heurigen og
Buschenschanken – Østerikes første mat og vinstuer.

• 1907
Østerrikes første vinlover trer i effekt.

• 1918
18 000 hektar med vinmarker er ødelagt av første verdenskrig.

• 1922
Friedrich Zweigelt krysser Sankt Laurent og Blaufrankisch til Rotburger – Senere kjent som
Blauer Zweigelt.
• 1936
En statlig lov forbyr å etablere nye vinmarker med hybrider.

• 1950
Lenz Moser publiserer Weinbau Einmal Anders som oppmuntrer til høy
oppbindingssystemer for å kunne benytte mekanisering. Under 1980 tallet hadde 90% av
vinmarker denne typen oppbinding
.
• 1985
Vinskandelen med Diethylene Glycol. Eksportmarkedet til forsvinner så å si på dagen.
Motreaksjonen blir strenge vinlover og inspeksjoner og The Austrian Wine Marketing Board
blir etablert AWMB. Derav verdensledende innen markedsføring av egne viner og
informative kanaler.

• 1995
Østerrike blir en del av EU og lovverket i vinmarkene følger etter

• 2002
The London Tasting.
Organisert av Tim Atkin MW og Jancis Robinson MW vinner Chardonnay og Gruner Veltliner
de fire topplasseringene.
• 2003
Weinvertel DAC blir den første regionale typiske vin med en tørr Gruner Veltliner.
•
2013
Gemischtersatz blir DAC, etablert av Wieninger og ett dårlig renomme får ett velfortjent løft.

• 2016
Tier pyramiden for Osterreichischer Sekt
Klassik – Reserve – Grosse Reserve

• 2020
Wachau DAC er etablert.

• 2021
Wagram blir den syvende DAC.
 VINLOVENE

• Følger EU hierarkiske struktur:

• Wein. Simpelt vin. Tidligere tafelwein Vin uten geografisk indikasjon
• Landwein ( PGI ) Vin med beskyttet geografisk indikasjon. Vindyrkende områdene som
Weinland, Steierland og Bergland. Kun tillatt med druer dyrket innenfor en av disse
områdene. Steierland kan ikke blandes med Weinland. Kun druesorter tillatt for
Qualiltatswein.
• Mosten av druene må vise minimum 14 KMW og alkoholnivå må møte minumum 8,5%. Må
vise karakater some er typisk for opphav. Vinsyre minimum 4g/l maksimalt avkastning per
hektar 7500l/ha eller 10,000kg druer/ha
• Qualitatswein PDO ( inkluderer Pradikatswein ) vin med beskyttet geografisk opphav
• Produsert av druer fra en vinregion, vinifikasjonen må ta plass i vindyrkende området som
tilhører vinregionen eller i en vindyrkende område som grenser mot den.
• Druer tillatt for produksjon av Qualitetswein
Most med minimum most vekt av 15 KMW
• Må vise typeriktige karakterer for designasjonen og møte minimum nødvendige krav for å få
ett statlige inspeksjonsnummer under sensorisk evaluering.
• Alkoholnivået må møte minimum 9.0% - for Pradikatswein er det 5.0%
• Totalt syrenivå, målt fra vinsyre må være minimum 4 g/l
• Maksimalt avkastning 7500 l/ha eller 10,000 kg druer/ha
Fri for defekt av utseende, duft og smak.

• Kabinett (Qualitatswein,
havner ikke under Pradikatswein i Østerrike):
17 KMW
Ingen chaptalisering
Restsukker maksimalt 9g/l
Potensiell alkohol må være 13% maksimalt
Ingen søtning av vinen!
• Pradikatswein
• Underkategori av Qualitetswein som følger spesifikke nivåer av modenhet eller metode for
innhøstning/behandling.
Kan knyttes generisk som i Burgenland eller mer spesifikt til vinregion som Wagram.
Spatlese
Modne druer Minumum 19 KMW ( 94.2 Oechsle )
• Auslese
Seleksjon av druer ( Kun modne druer og fri for defekter og sykdom)
Minimum 21 KMW ( 105 O )
• Beerenauslese
Vin fra overmodne og Botrytis infiserte druer
Minimum 25 KMW ( 127,3 O )
• Eiswein
Vin fra druer som er høstet mens de er solid frosen og presset mens de fremdeles er frosen
Minimum mostvekt på 25 KMW ( 127.3 O )
• Strohwein/Schilfwein
Vin produsert fra fult modne og sukkerrike druer som er tørket på strå matter eller hengt i
tre måneder før vinifikasjon.
Minimum mostvekt på 25 KMW ( 127.3 O )
• Trockenbeerenauslese
Vin produsert fra sent innhøstede druer primært affektert av Botrytis og inntørkede.
Minimum mostvekt på 30 KMW ( 156. O )
For Trockenbeerenauslese i den frie byen av Rust blir det brukt begrepet Ausbruch.
• DAC
Districtus Austriae Controllatus. Østerrikes vin lov er basert på Europeisk vin legasjoner, men
har beholdt sine egne lover om tillatt maksimal avkastning og kontroll for kvalitet.
Regionale typisiteter og stilarter innenfor Qualitetswein fra spesifikke vinregioner.
Hver individuelle vinregion kan definere flere vinstiler innenfor regionen om det er godkjent
fra den National Wine Committee. Så langt er det 17 DAC
• Vi kan nesten skille mellom Tysk og Romersk system internasjonalt. Tysk system har en
tendens til å følge druesorter og Romersk mer mot opphav. DAC er i sistnevnte.
Vin med DAC status kan også benytte kvalitetshierarkiet:
Gebietswein : Regional
Ortswein: Village
Riedenwein: Enkelvinmark
 DIVERSE ØSTERRIKE

• Restsødme. Sukker fra druene eller most som ikke har blitt gjæret til alkohol etter naturlig
eller intensjonell stans av gjæringen. Restsødme MÅ bli oppgitt på etikett av alle viner fra
Østerrike

• Trocken ( Dry ) Opp til 4 g/l eller maksimalt 9 g/l om total syre ikke er lavere enn 2 g/l enn
nivået av restsødme. Eksempelvis 8 g/l må ha minst 6 g/l syre per liter.

• Halbtrocken ( Off-dry ) Maksimalt tillatt sukkernivå er 18 g/l hvor total vinsyre ikke er lavere
enn 10 g/l enn sukkernivået.

• Klassik Klassik: Viner fra en årgang som ble erklært og viser typisk karakter av druesort.

• Reserve: Tørre viner med minimum 13% abv og oftest høsted senere enn standard vinene.

• Osterreichische Traditionsweinguter OTW: En rekke vinmakere fra Kamptal, Kremstal,

Traisental, Caruntum, Wagram og Wien som har tatt utgangspunkt i Burgund. Benytter Ried,
Erste og Grosslage som kvalitetspyramide.

• Vinea Wachau Mindre gruppe kvalitetsprodusenter i Wachau som har eget

klassifikasjonsystem. Vi ser nærmere på dette under Wachau
SEKT AUSTRIA PDO
 SEKT AUSTRIA PDO

• SEKT AUSTRIA PDO

Minimum 9 måneder på lees ved tradisjonell metode og 6 måneder med tankmetode.
Druer fra en enkel kommune.
Laget på druer godkjent for produksjon av Qualitatswein
Alle stilarter, dosages og fargesorter ( Hvit, rose, oransje, rød ) godkjent

• Sekt Austria Reserve PDO

Handinnhøstet
Druer fra en enkel kommune.
Laget på druer godkjent for produksjon av Qualitatswein
Må være laget på tradisjonell metode.
Minumum 18 måneder med lees.
Dosage kun tillatt brut, extra brut eller brut nature og eller restsødme innenfor 12g/l
Mostvekten kan ikke være mer enn 60% av volumet av druer.
Whole-bunch pressing
 SEKT AUSTRIA PDO

• Sekt Grosse Reserve PDO

Handinnhøstet
Druer fra en enkel kommune.
Laget på druer godkjent for produksjon av Qualitatswein
Må være laget på tradisjonell metode.
Minumum 36 måneder med lees.
Dosage kun tillatt brut, extra brut eller brut nature og eller restsødme innenfor 12g/l
Mostvekten kan ikke være mer enn 50% av volumet av druer.
Whole-bunch pressing

• Dosage nivåer.
Brut nature / Brut zero 0-3g/l
Extra brut / Extra herb 0-6 g/l
Herb / Brut 0-12 g/l
Extra trocken / extra dry / tres sec 12-17 g/l
Trocken / Secco / Dry / sec 17-32 g/l
Halbtrocken / Demi sec / Medium dry 32-50 g/l
Doux / Mild / Sweet / Dolce over 50 g/l
 SCILCHER SEKT

• S
 VINMARKENE

• Etter 1980 ble Lenz Moser systems hvor vinplanten er cordonoppbindet med en høyde på
1,2-1,4 meter og krever videre avstand mellom rekkene for å unngå tilskygging. Systemet har
vært populært hovedsakelig for høy volumproduksjon og maskinell innhøstning og krever lite
vedlikehold.
Det blir benyttet mer og mer single eller double Guyot med VSP trellisering som er bedre
egnet til høyere kvalitet.

• Maskinell innhøstning er vanlig ved flatere land i deler av Weinviertel, Burgenland, mens
mestparten av vinmarkene rundt Danube som Wachau, Kremstal og Kamptal står vinplanten
i handbyggede bratte stein terrasser hvor mest parten av arbeidet i vinmarken pågår for
hånd og medfører økte kostnader. De anslår at det bruker 3-5 ganger så mange timer i
vinmarkene her enn ved de flatere landområdene.
Sykdom forekommer sjeldent grunnet moderat nedbør som rangerer fra 450 mm i
Weinviertel til 850 i Steiermark.
Det gjør at det er enklere å drive organisk og biodynamisk. Regn forekommer så sjeldent
under vekstsesongen at vanning kan være nødvendig. Særlig utsatt er Niederosterreich.
 KLIMA

• Hovedsakelig består Østerrike av kjølig kontinentalt klima. Påvirkningen på klima kan vi dele
inn i fire krefter. 

• Kontinentalt Pannonian klima

• Moderat Atlanterhav
• Kjølige vind fra Nordområdene
• Middelhavspåvirkning.
 KLIMA

• Østerrike ligger i samme breddegrad som Burgund. 47-48.

Vestlige Østerrike typografi består av fjell og er ikke egnet for kommersiell vin dyrkning. Etter
hvert som alpene flater ut mot Pannonia plains og langs Danube ( Andre lengste elven i
Europa ) finner vi ideelle forhold for vinplanten.

• Vinmarkene i de nordlige delene ved Weinviertel er påvirket av kjølige nordlige vinder. Hvor
vinmarkene i sør ved Steiermark får sterkere påvirkning av Adriaterhavet og er derfor
varmere. Vinmarker i øst i Burgenland nær den Ungarske grensen er påvirket mer av
Pannonian klima. Hvor de i vest langs Danube opplever kjølige vinder fra Alpene. Vårfrost er
en av de største utfordringene og i Steiermark er også hagl en utfordring. Det er sjeldent
utfordringer til vinter frost, men kan oppstå i kjølige år. Lite regn og vannstress oppstår i
noen regioner, særlig hvor det er tynn og drenerende jordsmonn hvor vanning kan bli
nødvendig.
 DRUESORTENE

• I Østerrike er det 40 druesorter hvor av 26 er hvite og 14 er røde som er offisielt godkjent for
produksjon av Qualitatswein, Pradikatswein og Landwein.
• Hvite: https://www.austrianwine.com/our-wine/grape-varieties/white-wine
• Røde: https://www.austrianwine.com/our-wine/grape-varieties/red-wine

Generell vinifikasjon

• Hvite viner primært er målet å bevare primærfrukt og druetypisitet. Mange produsenter

velger å ha kortere perioder med skallkontakt ( som regel coldsoak ) for å få mer uttrekk av
aroma og smak og fermenterer vinen videre i nøytrale beholdere. Temperaturkontroll er
nødvendig for å unngå tap av flyktige ( volatile ) aroma i vinen.
Aromatiske druesorter går typisk sett ikke gjennom malolaktisk gjæring. Fine lees over seks
måneder eller mer for å gi mer struktur til vinen er vanlig. De fleste viner er gjæret tørre.
• Røde viner er typisk gjæret i store åpne kar med enten punch down eller pump over. Videre
lagring er vanligvis ståltanker eller eldre eikefat. Ofte 300-600 liter eller større for å gjøre at
tanninene oppleves mykere. Noen premium produsenter benytter seg av barriques med en
andel nyere eik. Acacia over eik er vanligere å se både for hvite og røde viner. Acacia har
mindre vanilin og derav mindre vaniljekarakter.
Lengre skallkontakt, gjæring og lagring i amphorae er også vanlig praksis i Østerrike.
 GRUNER VELTLINER
Weissgipfler
• Stammer fra Traminer x St Georgen. Sistnevnte er oppkalt etter området den ble funnet i
Burgenland. Modner før riesling.

• Ble den mest beplantede druesorten i Østerrike etter Lenz Mosers oppbindingsystem. Trives
dårlig i tørre jordsmonn og egner seg best i leire og løss som holder bedre på vannet.
Om jorden er næringsrik produserer den mye løvverk og forsiktig håndtering av canopy er
nødvendig for å produsere modne druer.
Drueskallet er tykt og kan bidra til en bitterhet i vin og snerpende munnfølelse. Drueskallet
inneholder også terpenoiden, rutundone som gir en hvitpepper, reddik karakter til vinen.
Avhengig av modenhet og klone av Gruner Veltliner går vinen fra å dufte citrus og grønne
frukt aroma til stenfrukt karakter.
Når den er i kjøligere områder og gjennomgår coldsoak eller kortere perioder med
skallkontakt får vinen den karakteriske hvitpepper karakteren, dill, gress og løpstikke, reddik,
linser og grønne ertespirer. Lime Grønne epler – Sitron – Grapefrukt – Nektarin - Fersken
Oftest endrue vin
Medium pluss til høy syre
• Som regel inert vessel.
Kan være simpel og ment for tidlig konsum til viner som er komplekse og egnet for
flaskelagring
 WELCHRIESLING

• Welchriesling. Elbling fra Mosel er den nærmeste relaterte slektning. Modner sent
Ikke relatert til riesling. Høy syre og relativ nøytral og u-aromatisk. Funnet primært i
Steiermark og ofte neutrale, ueikede, tørre viner av akseptabel til god kvalitet til en billig
penge.
Blir mindre produksjon av dette for vært år som går.
Det er også store beplantning i fuktige Neusiedlersee i Burgenland ettersom det tynne
drueskallet gjør det enkelt for Botrytis Cinera og slå sporer gjennom. Ofte brukt i
søtvinproduksjon særlig Beerenauslese og Trockenbeerenauslese.
Her får du høye nivåer av syre, tørkede frukter og pronounced tropiske dufter av høy kvalitet
og pris.
Welschriesling er også egnet til produksjon av Sekt ettersom den er nøytral og har høye
syrenivåer.
 RIESLING
Weisser riesling

• Opphav fra Rhine i Tyskland. Naturlig krysning a Weiissem Heunisch x Frankisch (traminer)
Modner sent
Lav andel beplantet. Hovedsakelig funnet i Niederosterreich hvor det er den andre mest
beplantede druesorten ved de varmeste vin lokasjonene med tynn toppjord før dem møter
bergart fordi den krever mindre vann enn Gruner Veltliner.
I Østerrike er riesling hovedsakelig tørr, full body, medium alkohol og modne stenfruktaroma
mot tropiske frukter med høy syre.
 ZWEIGELT

• Krysning av Sankt Laurent og Blaufrankisch .

• Modner tidlig og lettere enn Blaufrankisch.
• Har mye løvverkdannelse og avkastninger så kontroll på beskjæring og løvverkfjerning er
nødvendig for høyere kvalitet. Får lett kalium mangel og kvitter seg med druene før de
modner om det er tilfellet.
• Viner produsert på druen har som regel medium + syre, medium tannin. Rød stenfrukt
karakter og stilen varierer fra lett drikkelig ueikede viner til full body eikede stiler som tåler
lagring.
 BLAUFRANKISCH

• Krysning av Sbulzina og Weisser Hunisch. Knoppene spirer tidlig og gjør den utsatt for
våvrfrost og modner sent og krever varmere klima for å oppnå modenhet. Druen er
tykkskallet og takler derav bedre råte og bakterier som gjør at den kan dyrkes i fuktigere
klima langs Neusiedlersee i Burgenland.
• Medium+ til høy tannin, høy syre og mørke bærfrukt karakterer. Ved umoden tilstand
opplever man ofte at det er grønne vegetale aroma.
• Stilen varierer fra lett drikkelig ueikede viner til full body eikede stiler som tåler lagring.
 Niederosterreich ( Lower Austria ) Qualitatswein
Carnuntum DAC, Kamptal DAC, Thermenregion, Traisental DAC, Wachau DAC,
Wagram DAC, Weinviertel DAC
27,160 ha
• Største vindyrkende region for Qualitatswein. To tredjedelerer beplantet med hvitvinssorter.
Gruner Veltliner står for halvparten av de to tredjedelene
•
 WACHAU DAC, Niederosterreich, Weinland
1,291 ha

• Druesorter: Gruner Veltliner, Riesling

• Fleste av vinmarkene er beplantet Nord for Danube og de beste åstedene finnes langs
steinterrassene vend sørover for optimal soleksponering, steinene holder på varmen fra
dagen og bidrar til jevnere temperatur langs natten og sikrer veldig moden frukt.
Elven Danube reflekterer også varme og sollys. Jordsmonnet er variert, men du finner som
regel Riesling beplantet på jord med gneis og Gruner Veltliner på løss.
Det faller magre 460 mm regn i året og vanning er nødvendig i enkelte årganger. Ved noen år
kan det være nok fuktighet får Danube til å forårsake edelråte som er omdiskutert blant
produsentene om det er ønskelig eller ikke. Stilen er foretrukket tørre hvite viner.
Vinea Wachau har klassifisert enkeltvinmarker basert på vinmarker og registrert trademark
for klassifikasjonen av tørre viner ( Under 9 g/ l )

• Steinfeder – Fruktige tørre viner med maksimalt 11,5% abv

• Federspiel – Mer konsentrert, tørre viner med alkohol fra 11,5-12,5 abv
• Smaragd – Høyere konsentrasjon, tørre viner med modne fruktige aroma minimum 12.5 %
abv
 CARNUNTUM DAC, Niederosterreich, Weinland
836 ha

• Druesorter tillatt:
Hvite: Chardonnay, Weissburgunder, Gruner Veltliner ( Cuvee må bestå av minimum 2/3 av
disse tre druene og resterende Qualitatswein tillatte druesorter )
Røde: Zweigelt, Blaufrankish ( Cuvee må bestå av minimum 2/3 av disse tre druene og
resterende Qualitatswein tillatte druesorter )
Minumum 12% alkohol for røde.
Alle andre druesorter havner under Niederosterreich qualitatswein.
• Kvalitetsnivåer
Gebietswein
Ortswein:
Riedenwein; Spitzerberg i øst har en rieden som utmerker seg og blander ofte inn en
tredjedel av Sankt Laurent, Cabernet Sauvignon eller Merlot som skiller seg fra andre

Varierende jordsmonn fra sand, leire til løss. Mellom Leitha Range og Hainburger fjellene
dyrkes vinmarker på avsetning fra Paratethys havet og Lake Pannon, Arbesthaller Hills og
rundt Prellenkirchen er vinmarkene plantet på terrassert grus på en eldre isbre. Ved Leitha
Range er det kalkstein og Hainburger fjellene mer steinete. Pannonian klima påvirker med
varm vind og sommer og nærheten til Danube og Lake Neusiedle gir modne druer.
 KREMSTAL DAC, Niederosterreich, Weinland
2,256 ha

• Druesorter tillatt: Gruner Veltliner, Riesling.

Kvalitetsnivåer:
Gebietswein 12.0% abv tørre viner. Ingen dominante aroma av botrytis, velbalansert, typisk
konsentrasjon for årgangen.
Ortswein 12% abv tørre viner. Ingen dominante aroma av botrytis, velbalansert, typisk
konsentrasjon for årgangen.
Riedenwein 12,5% abv tørre viner. Ingen dominante aroma av botrytis, velbalansert, typisk
konsentrasjon for årgangen.
Kamptal DAC Reserve 13% abv robust i stil, ekstremt konsentrert og lang finish, delikater
noter av botrytis og eik er akseptert

Lokalisert rundt byen Krem og grenser mot Wachau i vest. Distriktet som heter Stein består
av nettopp dette med tynn toppjord hvor Riesling trives. Krems valley består mer av løss
åssider og fjell langs øst og små vinlandsbyer lenger sørover mot Gottweig Abbey. Her er
det mer påvirkning av varm Pannonian plain lufstrømmer i øst og produserer noe rødvin på
Zweigelt. Typisk liten eller ingen påvirkning av eik eller acacia. Fruktige og lettdrikkelig
stilarter.
 Wien
• Kjølig klima
• Mest tørre hvitviner
• Mange druesorter med
dominans av GV, riesling,
og pinot blanc
• DAC Wiener Gemischter
Satz – «fieldblend»

Wien, Grinzing, Hungerberg

© ÖWM / Marcus Wiesner
 Ungarn
Historie
• Historisk veldig viktig og stor produksjon
• Tokaj-Hegyalja har vært lovregulert siden 1641,
klassifikasjon siden ca 1700, understreker
viktigheten
• Sopron og Eger også historisk viktig for eksport
• 1947 - sent 1980: Det kommunistiske
statsmonopol styrte salg og mye av
produksjonen (dropp i utvikling og kvalitet)
• Stor kvantitet av veldig enkel vin til USSR
• En del privat eie selv om de måtte levere druer til
USSR – lettere inn på internasjonale
eksportmarkedet med int. standard enn andre
Sovjet-land
• Mye internasjonal investering etter Sovjets fall – eks.
AXA (Disznókű), Vega Sicilia (Oremus) og gruppen
Royal Tokaji Wine Company med Hugh Johnson
• I dag er det stor bredde av druesorter og vinstiler,
«varietal labeling» er vanlig, ca 70% av
produksjonen er hvitvin
• Produksjonen er større enn Østerrike, ca 3,5 mill. hl.
 Geografi og klima
• Mellom 45 og 50 breddegrad
• Nord-øst = Tokaj og Eger, øst for Donau = «The
Great Plain»
• Moderat kontinentalt, kalde vintre og varme
somre. «Land-locked», men Balaton (Europas
største innsjø) moderer (middelhavliknende)
• Nord – Liknende Burgund, passer bra for
aromatiske hvite som SB
• Sør – Varmere og CS kan modne
• Lang og solrik høst perfekt for utvikling av botrytis
Stor bredde av PDO-regioner
 «The Great Plain»
• Plantet etter phylloxera da de fant ut at lusen ikke
likte den sandholdige jorden i regionen
• Nesten halve landets vinmarker ligger her
• Mekanisering er enkelt og regionen kan produsere
store volum relativt rimelig
• Kan dog ha problemer med tørke om sommeren og
bade vår- og høstfrost
 Geografi og druesorter
Tokaj er desidert viktigst i vårt pensum (Furmint – angripes
lett av botrytis og har høy syre, hárslevelű – tilfører parfyme,
gul muscat og zéta)
Andre spennende områder og deres druer:
- Badacsony – Szürkebaràt (pinot gris)
- Balatonmellèk – Olaszrizling (welschriesling)
- Somlò – Juhfark og hàrslevelü
- Szeksàrd og Eger – Bikavèr (kadarka før, nå kèkfrankos
(blaufränkisch), CS og merlot)
- Sopron – Kèkfrankos etc. (Neusiedlersee)
Zöldveltelini (GV), riesling, chardonnay, sauvignon blanc og
sémillon også viktig
 Tokaj
• 28 landsbyer inkludert Tokaj
• Vulkansk og fattig jord på åssidene (beste),
næringsrik leire på flatmark (tørre, noe enklere
viner)
• Karpatene (fjellkjede) gunstig for klima
• Fuktige netter og lang, varm høst perfekt for
botrytis
• Tisza og Bodrog: Elvene som er ansvarlig for
fuktige netter
 Tokaj - Azsùviner
Etter lovgivningen fra 2013
• Minimum 120 g/l rs i ferdig Aszú-vin (før 5 putt),
og potensiell alkohol min 19%
• Ikke pålagt å skrive puttonyos på etiketten
 Tokaj – Azsùviner, produksjon
• Aszú druer plukkes ved flere sorteringer i
vinmarken
• Basevin laget på friske druer gjæres helt eller
delvis
• Aszú druer moses til en paste og tilsettes (måltes
tradisjonelt i puttonyos per Gönc (136 liters fat)
• Massererer i 6-24 timer før delikat pressing og
gjæring
• Lagres så på fat i min 18 mnd, i dag er nye fat av
ungarsk eik på 220, 300 eller 500 liter vanlig
• Så flaskelagring, min 3 år totalt
 Tokaj – Azsùviner,
produksjon
• Esszencia
• Laget av “free run” jus
fra Aszú-druer
• Over 450 g/l rs (opp til
800 g/l)
• Gjærer i mange år for å
nå maks 3-4% alkohol
• Veldig sjelden Esszencia
ses på markedet
 Tokaj, andre vinstiler
• Late harvest: Moderne stil – reduktiv. Slippes 12-16
måneder etter innhøsting, 50–180 g/l sukker og noe
botrytis, produseres i stål eller hos noen i nye eikefat
(Oremus, Szepsy)
• Tørr stil: Druer uten botrytis fra høyereliggende
vinmarker, ofte fremstilt i veldig moderne stil
• Szamorodni - tørre og søtlige viner. Hele klaser med
modningsnivå som Beerenauslese (moderat
botrytis), de tørre er gjæret tørre under flor,
smaksmessig minner de om vin jaune