Energiomsetning

Norges Idrettshgskole

Stavros Litsos Victoria Frivolt

2011

INNHOLD
1. INNLEDNING S.4 2. TEORIS.5
2.1.1 Energiomsetning.s.5 2.1.2 Aerob energiomsetning.s.6 2.1.3 Anaerob energiomsetnings.7 3.1 Laktat og melkesyre....s.8 3.1.1 Anaerob terskel og estimering av anaerob terskel...s.9 3.1.2 Laktatprofil..s.10 3.1.3 Laktateliminasjon etter maksimalt arbeid med aktiv og passiv restitusjon...s.10 4.1 Oksygenopptak under belastning....s.11 4.1.1 Maksimal okygenopptak, arbeidskonomi og utnyttingsgrad..s.11 4.1.2 Begrensende faktorer for maksimalt okygenopptak...s.12 5.1 HF og kardiopvirkning..s.13 6.1 Muskelfibertyper.s.14

3. MATERIAL OG METODES.15
3.1 Test 1....s.16 3.2 Test 2....s.18 3.3 Test 3.s.18 3.4 Metodiske rammebetingelser og feilkilder ved testings.18

4. RESULTATER..S.20
4.1 Testing av laktatprofil med estimering av AT og VO2maks-test....s.20

5. DISKUSJON..S.33 6. KONKLUSJON.S.46 7. TERMINOLOGIS.48 8. REFERANSELISTE..S.49 9. INTERNETTKILDER..S.49

1

1. INNLEDNING

Arbeid oppstr som flge av muskelaktivitet, noe som innebrer at muskelen har evnen til utvikle kraft under en omstendighet, under visse forhold. Evnen til utfre arbeid omtales som energi og forutsetter at en muskelcelle kan omsette og frigjre energi, noe som forekommer som resultat av energiomsetningsprosessen. Dette p grunnlag av pragmatiske og empiriske fysiske regler, som har grunnlagt at energi ikke kan oppst eller forsvinne, men kun g over til andre former. (General Physics 2nd edition-Sternheim and Kane, s145 chapter 6). Energi mles i Joule, som stammer fra kCal som i sin tur stammer fra calori. Enheten calori henviser til den energien som trenges for varme 1 gram vann fra 14.5 til 15,5 grader. Den eneste energiformen cellene vre kan bruke er nemlig ATP (adenosin trifosdat), der spatliten av bindingen mellom den andre og tredje fosfaten skaper energi (ibid). Det finnes to typer energiomsetning: Aerob energiomsetning der det er tilgjengelig O2 tilstede for muskulaturen, og opererer ved at ulike substanser brytes ned for danne ATP, som innbefatter sitronsyresyklus, som foregr henholdsvis i mitochondrias matrix og Mitochondrias innerste membran Anaerob energiomsetning p den andre side gjennomfres uten O2 tilgjengelig og opererer ved at prosessen bryter ned ett enkelt substans (eksempelvis glucose) som vil i senere tidspunkt fre til produksjon av melkesyre (ibil). Prosessen innbefatter Kreatin fosfat prosessen (alaktasit) og Glycolysen (laktasit). Prosessene foregr i cytosol. Dette har gitt opphav til treningsplanlegging p grunnlag av testing av de fysiologiske egenskapene til en idrettsutver. I flge Olympiatoppen er testing en viktig del av treningsarbeidet for de fleste utverne. Testresultatene danner grunnlag for kapasitetsanalyser, styring av treningsintensiteten og ikke minst evaluering av trening. (Olympiatoppen). P den mten kan man estimere kroppens ntilstand med tanke p utfre et arbeid under visse forhold. Dvs at man kan estimere og indikere utvernes forutsetninger og de fysiologiske egenskapene en utver stiller med, og hvordan de kan forbedres ved bruk av et tilsvarende treningsopplegg. Dermed er formlet med treningsprogrammet forbedre prestasjonen, ha oversikt over regelmessige testinger og et utgangspunkt g ut fra for estimere utviklingen (anabolsk eller katabolsk effekt) Test er i flge Asbjrn Gjerset (1992, s.130) definert som en standardisert og normert prve brukt til mling av kroppslige eller psykiske egenskaper eller tilstander. Egenskaper eller

tilstander som kan testes kan vre Koordinasjon og teknikk, Styrke og hurtighet, Bevegelighet og Utholdenhet. Vi har konsentrert oss her mest om utholdenhetdelen, med hensyn p mling av VO2 under visse hastigheter ved kende rekkeflge. Det ble tatt 7 ulike belastninger, med 10min oppvarming, og 1min pause etter hver belastning. Belastningen mellom den frste og hver av de neste kte med 1.5km/t.

2. TEORI
2.1 Energiomsetning
Hos mennesker vil energi ikke oppst eller bli lagt, men snarere kan energi omsettes nr det kommer til et lukket system som det menneskelige. Benevningen for energi er Joule, men energi i seg selv er veldig vanskelig definere, p grunnlag av at energi ikke har strrelse, form, masse og er heller ikke konstant. Energiomsetningen er avhengig av behov og visse forhold som m vre til stede for at det skal kunne vre mulig. Forhold som stilles er i frste og viktigste omgang oksygen, transportrer og nringsstoffer. Energiomsetningen vil for den saks skyld ke proporsjonalt med kende intensitet. Den mest brukte energien i kroppen, nemlig den som brukes av muskler, nervesystemet samt knokler og bindevev, er ATP, men en byggestein for DNA-resyntesen er GTP og GDP, som benyttes ved re- og syntesen av arvematerialet (UIO-Biologisk institut). Det er viktig nevne her at energien som maten inneholder m gjres om til kjemisk energi fr den kan brukes. Dette forutsetter at i frste omgang visse prosesser utfres av enzymer slik at energien blir om til en form som cellene kan benytte. Dersom energien ikke gjres om til ATP, ADP, GTP og GDP kan den ikke brukes, og er dermed ubrukelig. Bde hvilke prosesser som benyttes og hvor mye energi som trengs, avhenger i utgangspunktet av visse faktorer, snn som tilgjengelighet av et enzym eller substrat, intensiteten og varigheten, den fysiske og psykiske tilstanden som er aktuelt hos det enkelte individet, kostholdet, milj, hormonproduksjon og arv. For komme med noen eksempler kan jeg nevne at ved en intensitet som ikke overstiger 50% av VO2max, vil energien kommer i hovedsak fra fett, men ved et intensitet som overstiger 60-70% av VO2max vil bde karbohydrat og fett bidra like mye (Energiomsetning ved Fysisk aktivitet-NIH 2011). Man kan determinere det ved se p Respiratorisk Kvotient (RQ), dvs den metabolske gassutvekslings ratioen mellom CO2 og O2, som refererer til den mengden CO2 som produseres delt p den O2 mengden som tilfres (Ingjer et al-2011). Karbohydrater: C6H12O6 + 6 O26 CO2 + 6 H2O RQ=6CO2 /6O2= 1.00 Fett: C16H32O2 + 23 O216 CO2 + 16 H2O RQ=16CO2 /23O2= 0,696

Det frste som vil foreg fr noen av prosessenen settes i gang, er at ATP og CrF brukes opp. Dette tar et par sekunder. Deretter vil ulike prosesser i en tilsvarende rekkeflge settes i gang. Den frste prosessen som alltid forekommer frst er glykolysen. Den behver ikke tilstedevrelse av oksygen og kan opprettholdes forutsatt at NADH blir reoksidert til Nikotinamid Dinukleotid i mitokondriet, noe som forekommer nr det er tilgjengelig okygen. Dersom oksygen ikke er tilgjengelig, vil LDH omdanne pyrovat til melkesyre, mens NAD mengden opprettholdes for srge for at glykolysen opprettholdes (ibid). Den andre prosessen som kommer rett etter, er sintronsyresyklus, som har ftt sitt navn av biokjemikeren og fysikeren Hans Adolf Krebs, derav navnet Krebs syklus. Prosessen krever at O2 er tilgjengelig, og omfatter at pyrovat fra glycolysen blir omdannet fra Acetil-CoA til CO2 og H2O (ibid). Til sist og ikke minst kommer Elektrontransportkjeden, som ogs krever at O2 er tilgjengelig og som krever at NADH setter i gang prosessen der H+ atomer pumpes og tilsvarende ATP omdannes. Energien kan regnes ved bruk av direkte kalorimetri, som innebrer mling direkte i kalori, eller indirekte kalorimetri, som innebrer mlig av VO2. Denne metoden er den mest effektive i dag, for beregne et individs energiomsetning.

2.1.1 Aerob energiomsetning

Sitronsyresyklus er kjent ved flere navn, blant annet Krebs syklus og trikarboksylsyresyklus. Denne prosessen foregr i mitochondria matrix, og tar for seg sluttproduktet fra glykolysen i anaerob nedbrytning. Grunnet tilstrekkelige mengder oksygen i arbeidene muskulatur, vil glukose (C6H1206) og deretter fett-molekyler bli helt og holdent forbrent under oksidativ fosforylering (Energiomsetning ved fysisk aktivitet, Ingjer m.fl, NIH 2011, s.2). Dette skjer etter at anaerobe prosesser har inngtt i glykolysen, og aerob energiomsetning vil vre den andre prosessen som skjer i forbrenning av nringsstoffer i eukaryote celler. Det hevdes at aerob energiomsetning ogs er tidsrelatert, da denne form for energisyntese trr i kraft fra og med tre minutter (etter at anaerobe nringsstoffer er forbrent). Kjemisk framstilling av forbrenning av et glukosemolekyl, det vil si aerob energiomsetning, er som flger: glukose og vann, og energi i form av ADP (adenosin di-fosfat) og uorganisk fosfat, gr sammen og danner karbondioksid, vann og ATP (adenosin trifosfat). Ved en kjemisk netto framstilling vil glukosemolekylet bli forbrent slik: C6H1206 + 6 02 + 38ADP + 38Pi 6CO2+ 6H20 + 38ATP.

Hva gjelder fettsyremolekyl, er likningen noe annerledes: C16H3202 + 23 O2 + 129ADP +129Pi 16 C02 + 16H20 + 129 ATP Glukose vil vre den forbrenningen som gir rasket energi siden pyrodruesyren (trekarbonsforbindelse) er et mindre molekyl enn fettmolekylet, og blir spaltet raskere (ibid) Elektrontransportkjeden brer ogs navnet oksidativ fosforylering, og er det siste leddet i metabolismen. Netto sluttprodukt gir 32 ATP (opprinnelig 36ATP, men fosforyleringen krever fire adenosintrfosfat). Denne siste prosessen omdanner mest energi under metabolismen. 2.1.2 Anaerob energiomsetning Anaerobt arbeid vil vre det frste som inntreffer ved frigjring av energi i cellene, og nringsstoffer som Adenosintrifosfat (ATP), Adenosindifosfat (ADP), kreatinfosfat og glykogen blir benyttet. Siden den anaerobe energiomsetningen er relatert til tid, vil anaerobe prosesser bidra til dekke energiforbruket fra sekunder og opptil et par minutter (Ingjer m.fl ,2011). Glykolysen (sukkernedbrytning) er det frste trinnet i nedbrytning av nringsstoffer, uten tilgang p oksygen, som kreves for at organeller og celler fr energi til utfre arbeid. Denne prosessen skjer i cytosol, og omfatter ti individuelle trinn fr ett glukosemolekyl (monosakkarid) blir omgjort til to pyrodruesyrer. Fritt etter L. Sherwood: 6C(glukose) + 2ADP+ 2Pi 2 x 3C (2stk pyrodruesyre) + 2ATP. Denne likningen viser at i tillegg til spalte glukosemolekylet i to mindre karbongrupper, vil to uorganiske fosfat g sammen med adenosindifosfat og danne et trekarbonsmolekyl med enda en energirik binding. Wikipedia illustrerer godt nettoreaksjon fra glykolysen, her med et glukosemolekyl i isoform

D-Glukose

Pyruvat

+ 2 [NAD] + 2 [ADP] + 2 [P]i

+ 2 [NADH] + 2 H + 2 [ATP]


I tillegg til ADP og uorganisk fosfat, blir ogs NAD benyttet og fr et hydrogenatom festet til seg, som opprinnelig kommer fra karbon-pentagonet (glukosen). Hva gjelder kreatinfosfat, finnes det iflge Bahr, Halln og Medb (1991) kreatinfosfat-lagre p 20-25mml/kg i musklene, noe som tilsvarer 4-5 ganger mer enn kroppens ATP-lagre. CrP- molekylet blir spaltet, slik at kreatinfosfat gr sammen med ADP og danner kreatin (Cr) og en mer energirik binding i form av ATP. Dette skjer alltid i begynnelsen av et arbeid, men det er ikke evigvarende- i praksis gir dette bare 15-20 mml ATP/kg, men brukes opp i lpet av 20sek (ibid).

3.1 Laktat og melkesyre

Med utgangspunkt i det som allerede er skrevet ovenfor, er den prosessen preget av danning av laktat. Dette forekommer nr O2 ikke er tilgjengelig, noe som er aktuelt under glykolysen, der pyrovat ikke kan brytes, og som resulterer danning av melkesyre. Man kan i dag ikke direkte regne ut melkesyre, men laktat, noe har et proporsjonalt forhold med melkesyre, i og med at det er laktat som mottar melkesyrens ene elektron (Johnny Hisdal Respirasjons og Blod forelesning). kning i laktat konsentrasjon, dvs kning i melkesyre mengde i blodet, frer til redusert pH og lav enzymeaktivitet samt nedsatt energiomsetning. I flge McArdle br man ikke betrakte laktat som et avfallsstoff, men snarere som et sluttprodukt som kan omdannes til glykogen og kan brukes som energi igjen etter en kt, nr man tilfrer kroppen tilstrekkelig O2. Det sies at det ikke er melkesyren i seg selv som er rsak til muskulr trtthet; mye av skylden er at endret pH og kning av H+ opptrer samtidig som individet fr en kning av HLa/La-. Nr H+ konsentrasjonen i blodet har overgtt bufferkapasiteten for endret (lavere) pH, og det kreves eliminasjon av hydrogen og syre, vil dette p mest effektiv mte bli fjernet fra kroppens celler. Ved stort anaerobt arbeid vil nyrene jobbe for fjerne utskillelse av H+ og syre (tar forholdsvis flere timer), mens under og rett etter selve aktiviteten er det mest effektive at stoffene fjernes via respirasjon ved hjelp av hyperventilering (Ingjer m.fl s.21) hvis bikarbonat/karbonsyre- bufferen fortsatt har ledige reseptorer for den kt hydrogenkonsentrasjonen . Hyperventilering forekommer nr den anaerobe energiomsetningen blir for stor, og kroppen prver kvitte seg av med H+ fra melkesyren.

3.1.1 Anaerob terskel og estimering av anaerob terskel

Ved bruk av store muskelgrupper vil aerob energiomsetning ikke kunne vre nok til tilfredsstille energibehovet til arbeidende muskulatur, s glukose gr over til danne pyrovat og melkesyre. Anaerob terskel er tilstanden der eliminasjon og produksjon av melkesyre er like store. Dette kan ogs omtales som ekspiratorisk kompensationsterskel, aerob-anaerob terskel eller utbruddet av blodets melkesyre. Den mest omfattende definisjonen for den anaerobe terskelen i Ingjer et al., 2011, s. 31, der det str at anaerob energi omsetning er den hyeste arbeidsbelastning under kontinuerlig dynamisk arbeid med bruk av store muskelgrupper, hvor produksjon av melkesyre er like stor som eliminasjon av laktat, dvs. ved den hyeste arbeidsbelastning hvor [La-bl] holder seg tilnrmet konstant eller ikke fortsetter stige med tid AT ligger iflge Ingjer m.fl (2011) ved 75-85 % av Vo2max og kan opprettholdes i ca 40 til 60min. Etter bikking av AT, vil det iflge Tjelta og Enoksen (2004) fre til en stadig opphopning av HLa (metabolsk acidose), noe som igjen vil fre til at muskelarbeid m reduseres. Viktig nevne her et sitat, nemlig En kad surhetsgrad i muskelaturen kan stra bindingen av kalcium till kontraktila element i muskulaturen och darmed minska kontraktionskraften ( Nilsson, 1998) s.24. Det finnes to forskjellige fremgangsmter som sikter p determinere den anaerobe terskelen. Den ene benytter, som vi allerede har nevnt ovenfor, the highest oxygen consumption or exercise intensity achieved with less than a 1.0 mM increase in blood lactate concentration above the preexercise level (Iflge McArdle et al. (2007, s. 299f). Den andre mten tar som utgangspunkt den andre definisjonen, nemlig onset of blood lactate accumulation (OBLA) som grunnlegger at anaerob terskel er den treningsintensiteten hvor blodlaktaten stiger opp til et niv p 4mmol/l. Det er viktig merke seg at de metodene ikke tar hensyn til de individuelle forutsetningene man stiller med, i og med at maksimalt laktatniv vil variere fra individ til individ.

3.1.2 Laktatprofil
Melkesyre (HLa) vil spaltes til hydrogenioner og laktat, og en opphopning av H+ srger for at pH-verdien endres, og miljet blir mer surt (<7). Likevel mles ikke pH verdi, men den andre komponenten som gjenstr fra HLa laktat. Laktat mles i milimol, og laktatmlingen inngr i en skjematisk fremstilling der det er tatt hensyn til belastning, hastighet i km/t, VO2 (ml/ kj / l), R (ekspirert CO2/inhalert O2) og laktat mlt i mmol/l. Som oftest vil dette bli fremstilt som steady stateverdier som vises etter regresjon som et linert forhold mellom for eksempel belastning og Vo2 eller HF, mens selve laktatmlingene vil i starten av kurven vre liner, for s bli eksponentiell. Denne grafen tar utgangspunkt i verdiene beskrevet ovenfor, der x er belastning (for eksempel hastighet mlt i km/t) og y-verdi vil vise blodlaktat (i mmol 1 ). Ved en skjematisk fremstilling med forholdet mellom lpshastighet (eller annen belastning med store muskelgrupper) og blodlaktat under test, vil den ideelle framstilling av AT vre der grafen er eksponentielle (mot hyreside). Ved oppflging av en FP under samme omstendigheter som gitt i frste forsk, vil en hyreforskyvning av der grafen er eksponentiell fra test-dag 1 til test-dag 2, vise en bedre toleranse for blodlaktat ved forhold mellom lpshastighet/ belastning (x-akse) og laktat (y- akse). Tilslutt vil kurven flate ut.

3.1.3 Laktateliminasjon etter maksimalt arbeid med aktiv og passiv restitusjon

Vi vil p laboratoriet forske finne ut av om det er forskjell i bli kvitt laktat fra blodet enten gjennom aktiv eller passiv restitusjon etter store opphopninger av laktat. Det finnes flere restitusjonsmetoder benytte, enten som en nedtrappende effekt etter arbeid, eller ved bruk av ytre pvirkninger, eller lokale metoder som finner sted i muskulatur eller blod. Passiv restitusjon tar sikte p bli kvitt laktat i blodet uten en nedtrapping i aktivitetsnivet etter endt arbeid. Dette kan gjres ved at en slutter arbeidet rett etter supramaksimal belastning, eller at en tar i bruk andre metoder for komme raskere tilbake til en uthvilt tilstand. Metoder er ytre stimuli som massasje, vekslende kald og varm dusj, badstue etc. Aktiv restitusjon betyr at man trapper ned etter endt aktivitet, p samme mte som man trapper opp ved oppvarming. Eliminasjons-hastigheten av La- og fordelingen av hvor mye som blir oksidert og resyntetisert i de forskjellige organer er individuelt(), la- i blod vil vre p hvileniv allerede etter 20-30min med aktiv aerob restitusjon (Ingjer m.fl, s.17 2011).

Ved aerob nedtrapping etter hy muskelaktivitet, er det vist at laktatkonsentrasjonen etter supramaksimalt arbeid blir raskere fjernet fra blodet gjennom aktiv restitusjon kontra passiv, s mye som 10-20 ganger (ibid). Dette skjer fordi blodlaktat vil bli benyttet som tilgjengelig nringsstoff som muskulaturen trenger under aerob aktivitet. Aktiv restitusjon er dermed mer effektivt for laktateliminasjon enn passiv, hvis og bare hvis arbeidet ligger p et niv der det ikke skapes mer laktat, det vil si at energiomsetningen m bare komme fra aerobe bidrag i denne aktive nedtrappingsfasen for resyntetisering av laktat.

4.1 Oksygenopptak under belastning

Under arbeid vil oksygenopptaket vre et godt ml for estimere den aerobe energiomsetningen med utgangspunkt i at det frigjres ca 20kJ for hver liter oksygen som omsettes i kroppen (Ingjer et al-2011). Benevningen for oksygenopptak er oppgitt i l/min som henviser til de absolutte verdiene eller oppgitt i l/min*kg som viser til de relative verdiene. Det forekommer en tilnrmet liner kning i oksygenopptaket i frste omgangen av en kende belastning som flges at en utflatning av linjen, noe som tyder p at VO2max er oppndd (McArdle et al-2007). Det forutsetter en viss forsinkelse i den forstand at kroppen forsker tilpasse seg intensiteten av en kende belastning og dermed endring av oksygenopptak, noe som tilsvarer 0,5-4min, som kommer til utrykk via steady state fasen. Steady state fasen vil vre et godt tegn p at det er likevekt mellom den energien som kreves og den energien som brukes, hvilke vil ogs si at vevene har ftt den oksygenmengden de hadde behov for. Derved en ikke-tilstedevrelse av laktatopphoping (McArdle et al-2007).

4.1.1 Maksimal okygenopptak, arbeidskonomi og utnyttingsgrad Oksygenopptak vil vre et godt tegn p teknisk beherskelse i den forstand at det er pvist at en god lpsteknikk under en bestemt hastighet vil fre til en lavere oksygenopptak sammenlignet med en lignende omstendighet der utveren ikke stiller med de samme tekniske forutsetninger. Dette kan ogs fungere omvendt, hvilket vil si at ved en forbedring av lpsteknikk vil utveren stille sterkere i forhold til oksygenopptak. Den eneste forutsetningen som stilles er at belastningen gjennomfres under aerobe forhold (Ingjer et al-2011). Dette kalles for arbeidskonomi.

10

Dette kan synes vre optimalt nr man kommer til utnyttingsgrad av oksygenopptak, hvilken avhenger av treningsstatus, og tekniske ferdigheter. Jo bedre de tekniske ferdigheter er, jo bedre vil utnyttingsgraden av oksygenopptaket vil vre. Dette betyr at en bedre trent person vil ha et redusert oksygenopptak for omsette like store mengder oksygen i kroppen. Tilbake til VO2max er det gunstig gi en beskrivelse av terminologien. VO2max defineres som the region where oxygen consumption plateaus or increases only slightly with additional increases in exercise intensity(McArdle et al-2007). Ved kning i intensiteten over VO2max vil det energibidraget vre et resultat av glykolysen, noe som innebrer laktatopphoping og alts en tilstand som ikke kan opprettholder over lang tid. Hjertefrekvensen vil naturligvis begynne flate av, energiomsetningen vil fortsatt kunne fremstilles med en liner linje tatt i betraktning at en stor del av energiomsetningen overtas av det anaerobe bidraget. Faktorer som vil vre med p avgjre VO2max er alder samt fylogenetiske, antropometriske og genetiske forutsetninger. Kultur vil i seg selv ikke ha en direkte tilknytting til tross for at det fremstilles som en viktig faktor, tatt i betraktning at de genetiske forutsetningene kommer til utrykk via kultur ogs, ved at visse traits (dvs. genoverfring) gr over fra en generasjon til en annen som flge av et behov.

Det er viktig ppeke at det stilles sprsml fra noen forskere om maksimal oksygenopptak synliggjr eller er i stand til beregne vr aerobe kapasitet, og er heller ikke en signifikant parameter for ens utholdenhetsevne.

4.1.2 Begrensende faktorer for maksimalt okygenopptak Det er likevel en del faktorer som virker begrensende nr man skal estimere maksimal oksygenopptak. Den overordnende faktoren er motivasjonen, som kan ke evnen til utfre et bestemt arbeid under visse forhold, og dermed kan den ke prestasjonen, eller bedre sagt gi opphav til at en oppnr sin optimal prestasjon. En annen viktig faktor som har en direkte virkning p oksygenopptaket, er selve det respiratoriske systemet og diffusjonen som begrenser VO2max. Deretter vil den arteriovense oksygendifferansen, samt hjertets minuttvolum (MV=HF*SV) spille en viktig rolle. Til sist og ikke minst vil hemoglobininnhold og blodvolum ha en stor betydning, samt kapillrtetthet, myoglobin-niv og enzymktivitet ha en sentral rolle p mikroskopisk niv (Zintl og Eisenhut- 2009). Dette nr det kommer til de indre faktorene. En rekke ytre faktorer vil ogs vre med, noe som innebrer milj og klima, type belastning og muskelmasse.

11

5.1 HF og kardiopvirkning
Hjerte (gresk. -kardia) er en hul muskel som ligger omtrent i brysthulen i pneumotoraks omrdet, nemlig mediastinum. Hovedhensikten er motta blod fra venesiden og pumpe det videre til de ulike andre kroppsorganene via arteriene (store medisinske leksikon). P grunnlag av det har hjertet en pumpefunksjon, og fungerer som pumpe, mer nyaktig som to. En pumpe som mottar oksygenert blod fra lungene via Vv. Pulmonales og pumper blodet videre til kroppsorganene via Arcus Aortae, og en pumpe som mottar deoksygenert blod fra organene via Vena Cava og pumper den videre til lungene via Trunkus Pulmonalis (Vander et al's Human Physiology: The Mechanisms of Body Function 9th Edition ) Selve hjertemuskelen bestr av tre lag. Det innerste, endokardium, det middeste, myokardium , og det ytteste, perikardium. Hjerte er den viktigste og overordnet faktor i sirkulasjonssystemet. Hovedoppgavene innbeffater transport av O2 fra alveolene til mitochondria, der den oksydative fosforileringen tar sted, transport av CO2 fra mitochondria til alveolene og videre ut via pusten samt srger hjertet for at varme transporteres rundt omkring i kroppen (Dahl, 2005). Oksygentransport foregr ved at hemoglobin, det viktigste stoffet til erytrocyttene, binder p seg oksygen i lungene der affiniteten er hy, og frigir en mengde oksygen som tilsvarer det vevene har behov for, der det er lav affinitet. Ikke minst er hjertet av stor betydning nr det gjelder rense kroppen fra avfallsstoffer, hormontransport via blodet samt nringsstoffer og mineraler og vitaminer. Hjertet er ogs med p srge for homeostase og bidrar til overfring av trykk. Det er p grunnlag av de funksjonene hjerte spiller en avgjrende betydning nr det gjelder idrett, prestasjon og rehabilitering. Hjertet vil hos en vanlig person pumpe omtrent fem liter blod per minutt, hvilke kommer til utrykk via MV (minutt volum). MV er et resultat av SV (slag volum som er en betegnelse som refererer til hvor mye blod som pumpes per slag) og HF (hjertefrekvens som refererer til hvor mange ganger hjertet slr). Kort sagt er MV=SV*HF. I hvile vil man mest sannsynlig ikke se noen forskjell mellom en godt trent og en utrent person, grunnet at en trent vil ha en hy SV, men samtidig en veldig lav HF, i forskjel fra en utrent, der det motsatte er tilfelle, dvs. lav SV, men hy HF. Under fysisk aktivitet vil den trente har en hyere MV, og dermed pumpe mer blod. I gjennomsnitt kan en godt trent pumpe opp til 35liter blod per min, mens en utrent kan ligge p 25liter.

12

Under belastning vil HF stige raskt i begynnelsen for s oppn en steady state, eller arbeidshjertefrekvens (Bahr et al., 1991). Proporsjonalt stigning av HF vil forekomme med kende belastning til individet har ndd VO2max og HFmax

6.1 Muskelfibertyper
Historisk sett, trodde man at menneskene hadde tre forskjellige muskelfibertyper. Type I, som ble sett p som den langsomme og utholdende fibertypen, Type IIA som er bde rask og relativt utholdende, og Type IIB som er den tredje typen i rekrutteringshierarkiet, og er lite utholdende, men til gjengjeld er det veldig rask og eksplosiv. De siste rene fant man ut at Type IIB ikke finnes hos mennesker, men kun dyr, eksempelvis rotter, men en litt mindre rask type som de kalte for Type IIX. Av stor betydning er det likevel viktig nevne at det til tross for at Type IIB ikke finnes, har forskning vist at genen til Type IIB finnes likevel hos mennesker ogs (Vander et al's Human Physiology). Derfor er rekrutteringshierarkiet som flgende: Type I-Type I-IIA, Type IIA, Type IIA-IIX, Type IIX. Type IIX er bedre egnet til danne kryssbro-sykluser raskt og har en velutviklet egenskap til hy forkortningshastighet, noe frer til at behovet for ATP er veldig hyt, I motsetning til Type I.

13

3. MATERIAL OG METODE

Srtrekk Kjnn Alder Vekt Hyde Idrett

FP 1 Mann 25 r 69 kg 181 cm Lping

FP 2 Mann 20r 64,1 kg* 178 cm Sykling

*FP2 testet 64,1kg ved test nr.1, og 61,9kg ved test nr.2. Siste verdi ble benyttet.

I 1BA2IBI 205 har vi gjennomfrt arbeidsfysiologisk testing i laboratorium, der hensikten med testingen har vrt f en innfring i fysiologiske parametre under strenge betingelser, ved bruke samme forsksperson i hver test (totalt tre stykker) over en periode p tre uker. Hver uke ble det gjennomfrt en test, og hver gruppe forskte ha samme forsksperson som skulle g gjennom testen. Dette med sikte p f resultater som kunne vre sammenlignbare. Vi har sett p sammenhengen mellom submaksimale belastninger, laktatprofil og estimering av anaerob terskel (dag 1), Vo2max og HFmax (dag 2), og den anaerobe kapasiteten med sikte p laktateliminasjon (dag 3). Vi ble delt gruppevis slik at arbeidsfordelingen internt i laben var jevnt fordelt, og vi kunne fordele oppgavene i laben: man mtte justerte belastning underveis (ble bestemt p forhnd), noen noterte ned Forskspersonens hjertefrekvens ved gitt belastning, andre noterte ned VO2max, en eller to personer tok laktattest med stikkprve og oppsamling av blod i rr, for s analysere La- i mmol. I tillegg hadde alle ansvar for jobbe kontrollert og koordinert. FP hadde som oppgave mte frisk og rask, med lpety og motivasjon. FP fikk kontinuerlig beskjed underveis i forhold til hvordan han l an bde p mlle og p de fysiologiske testene. Hvert besk i laben varte i et tidsrom p ca. 3 timer. Selve testingen ble gjennomfrt med oppvarming p 10minutter, og varighet/belastning ble bestemt for hver enkelt FP i forhold til treningstilstand og fysikk. Hva gjelder kalibreringen av lufttrykket ble dette gjennomfrt med en 3L trykkflaske med forhndsbestemt konsentrasjon av o2 og N.

14

Apparatet som mlte laktat, ble kalibrert med 5mmols laktatvske. Vi justerte med 15mmol for dobbeltsjekke at apparatet var riktig innstilt. Nr vi justerer med 5mmol, skal nivet ligge mellom 4,9-5,2mmol fr vi kan godkjenne det. Laktatapparatet, 1500 SPORT, ble kalibrert med 5 mmol*l-1 standardvske fr hver test, snn at laktatmlingene skulle bli valide. Lineariteten ble kontrollert med 15 mmol/L standardvske. Utstyr: - - - - - - - Nr det gjelder Oxygen Pro, ble volumet kalibrert manuelt fr hver test ved bruke en 3- literspumpe. Oksygen og CO2 ble kalibrert bde mot romluft og pmontert gassflaske med 95 % N og 5 % CO2. Tredemlle av typen Woodway fra Tyskland Et munnstykke (toveis) fra Hans Rudolph Instr, produsert i USA Oxygen Pro apparat fra Jaeger Instr. i Tyskland. Ble benyttet for mle oksygenopptak 1500 SPORT fra Yellow Spring Instr. Produsert i USA. Ble brukt for mle laktat. Polar Oy pulsklokke fra Finland. Benyttet for mle HF. Neseklype Klokker

3.1 Test 1
- - - - - En laktatprofiltest p tredemlle Testen begynte med 10 minutters oppvarming, pluss 7 belastningstrinn p 5 minutter hver I forkant av testen, srget vi for at munnstykke, neseklype og VO2-analysatoren var klare. Etter hver belastningstrinn, tok forskspersonen en 60sek pause, slik at blodprve kunne gjennomfres. Belastningstrinnene gikk som flgende: Forskspersonen startet p 7 km.t-1, videre p 8 km.t-1, s 9 km.t-1, 10 km.t-1, 11 km.t-1, 12 km.t-1, 13 km.t-1 og 14 km.t-1 . Tabellen under gir en oversikt over belastningene og varigheten p hvert belastningstrinn.

15

- - - - -

Belastning Oppvarming 1. belastning 2. belastning 3. belastning 4. belastning 5. belastning 6. belastning 7. belastning

Tid 10 minutter 5 minutter 5 minutter 5 minutter 5 minutter 5 minutter 5 minutter 5 minutter

Hastighet 7 km.t-1 8 km.t-1 9 km.t-1 10 km.t-1 11 km.t-1 12 km.t-1 13 km.t-1 14 km.t-1

Oksygenopptaket ble mlt mellom 2 minutt og 4 minutter p hver belastning, unntaket var oppvarmingen hvor det ble mlt mellom 7 minutt og 9 minutter Munnstykket ble satt inn ca. 30 sekunder fr mleperioden startet og ble tatt ut ca. 5 sekunder etter den var ferdig Analysatoren ga mlinger hvert 30. sekund, det vil si 3 mlinger per belastning Under pausene sto forskspersonen med et bein p hver side av tredemllebndet mens det ble tatt blodprve. Frste bloddrpe ble trket bort, og deretter ble blod samlet forsiktig i kapillrrr ved hjelp av minimal klemming p fingeren. Dette for unng at erytrocyttenes innhold ble tmt ut i ekstracellulr matriks. Samme prosess ble gjentatt ved hver blodprve.

- - - -

Etter at blodprven ble tatt, ble den umiddelbart analysert. Hjertefrekvensen ble avlest hvert 15. sekund de siste 2 minuttene av hver belastning Utgangslaktat ble estimert p grunnlag av gjennomsnittet av de to frste laktatmlingene Anaerob terskel (AT) ble beregnet i henhold av utgangslaktat + 1,5 mmol.l-1

16

3.2 Test 2
- - - - - Test to gikk ut p finne ut VO2maks og HFmaks Det ble gjennomfrt 9 belastningstrinn, med en fartskning p 1km/t hvert minutt. Samme prosedyre som ble gjennomfrt under dag en, var gjeldende under dag 2 og 3 ogs nr det gjelder munnstykke, neseklype og VO2-analysatoren. HF samt ble mlt under testen nr tiden var inne. Etter testen var ferdig ble VO2maks beregnet ut ifra hyeste gjennomsnitt av to pflgende 30-sekunders registreringer

3.3 Test 3
- - Test 3 handlet om determinere forskspersonens anaerobe kapasitet. I forkant av testen, bestemte man lpshastigheter (uttrykt som % av VO2maks) som ble etterfulgt av oppvarming som var p 25-30min. Noen stigningslp ble gjennomfrt mot slutten og hadde en varighet p 10-15sek. Hastigheten var igjen bestemt p forhnd. - - - - Man innstilte hastigheten etter oppvarmingen. Man mtte stoppe klokka nr forskspersonen var ferdig med et lp. HF og laktat ble tatt kontinuerlig under hele prosessen nr tiden var inne. Blodprve ble tatt helt til laktatverdiene ndde sitt hyeste.

3.4 Metodiske rammebetingelser og feilkilder ved testing

En underskelse eller test, som har til hensikt gi oss en oversikt over de fysiologiske egenskapene fr, under og etter en arbeidsbelastning, m i frste og viktigste omgang vre valid. Dvs at det er tilnrmet, foretrekkende presis, valid. Det innebrer at visse forhold er tilstede under den perioden man nske f oversikt p, eksempelvis at forskspersonen stiller likt forberedt fra gang til gang, at mleutstyret gir korrekte verdier og at ikke minst arbeidsbetingelsene kan kontrolleres. Mleutstyr som skal benytter for en bestemt underskelse, m p forhnd kontrolleres nye ( kalibrert, i drift osv). Kort sagt m kombinasjonen av nedlagt fysisk arbeid og mlte fysiologiske parametere gi oss spesifikk informasjon om de(n) egenskapen(e) man nsker mle (Energiomsetning ved fysisk aktivitet, NIH 2011).

17

En utfordring i seg selv er selve mettodden man benytter, for estimere anaerob terskelen. Noen gr frem for finne AT p grunnlag av en bestemt laktat verdi, men andre gr ut ifra selve kurvene som forekommer som et resultat av korrelasjonen mellom arbeidsbelastning og laktat mengde som er tilstede og grunnlegger en tolkning. Videre er det viktig merke seg at ulike analysatorer kan gi forskjellige resultater, og derfor er det viktig at man p forhnd har kalibrert analysatorene samtidig som at man bruker fornuften sin. Ikke minst m man ta hensyn til treningsformen, hvilke vil si at svmming, lping og sykling har forskjellige utgangspunkter, og vil dermed med stor sikkerhet gi forskjellige resultater(ibid). Nr det gjelder HF har man oppndd en tilnrmet presis mling av det, ved utvikle pulsklokkene. Det har tilrettelagt mling av pulsen, noe som pleide bli underskt ved at man selv mtte telle pulsen. P den mten brukte man s mye tid p telle, at det kunne vre nok for at pulsen falt, og resultatet ikke var plitelig. Tilbake til den viktigste delen av underskelsen, forskspersonen, br man p forhnd informere og synliggjre hva som er viktig og hvilke grunnlinjer skal flges, slik at testen skal vre en plitelig indikator for den fysiske tilstanden. Slike faktorer kan vre at forskspersonen ikke trener fr testen, fr tilstrekkelig hvile og svn de dagene testen pgr, og srger for at den ikke tilfrer kroppen medikamenter som har til hensikt fremme prestasjonen (vil ha en anabolsk effekt p metabolismen, og som resultat kt prestasjon), og heller ikke medikamenter som hemmer prestasjonen (katabolsk effekt) og frer til nedsatt funksjon av ulike kroppsprosesser. Testlederen m p den andre siden vite p forhnd hva man er ute etter teste, ha oversikt over hva som m vre til stede fr, under og etter underskelsen og ikke minst vre konkret nr det gjelder de kravene som m oppfylles og de retningslinjene som skal flges samt gi konstruktive tilbakemeldinger til forskspersonen under prosessen.

18

4. RESULTATER
4.1 Testing av laktatprofil med estimering av AT og VO2maks-test
Figur 1: Figuren viser lpshastigheten, VO2, R, HF og laktat ved bde oppvarming og 7 belastninger. Dette er data fra laktatprofiltesten til FP1 p tredemlle, med en helning p 5,3%.

19

Figur 2: Figuren viser lpshastigheten, VO2, R, HF og laktat ved bde oppvarming og 7 belastninger. Dette er data fra laktatprofiltesten til FP1 p tredemlle, med en helning p 5,3%. Forsksperson1 Hastighet R Hjertefrekvens Laktat Oppvarming 1.belastning 2.belastning 3.belastning 4.belastning 7 8 9 10 11 0.88 0.9 0.93 0.96 1 148.2 157.1 165.8 174.3 177.3 1.31 1.5 2.04 3.09 4

Figur 1: Oversikt over R, Oksygenopptak ( l/min), % av VO2maks, Energifrigjring, Kalorier fra karbohydrat samt fett, og forbruk av karbohydrat og fett. Data er tatt fra frste og tredje belastning.

Oksygenopptak (l/min) % av VO2maks R Energifrigjring (kcal/min) Energifrigjring (kJ/min) Kalorier fra karbohydrat (%) Kalorier fra fett (%) Forbruk av karbohydrat (g/min) Forbruk av fett (g/min) 2,28 58 0,92 4,948 20,69 74,1 25,9 0,86 0,12

FP 1
1. belastning 3. belastning 2,68 68 0,90 4,924 20,60 67,5 32,5 0,78 0,16 2,41 61,4 0.90 4,924 20,58 67,5 32,5 0,78 0,15

FP 2
1. belastning 3. belastning 2,92 74,2 0,96 4,998 20,90 87,2 12,8 1,00 0,06

Figur 2: Oversikt over vekt (kg), VO2maks (ml/(kg*min), VO2maks (l/min), Hfmaks (slag/min), Laktat ved AT (mmol/l), Hastighet ved AT (km/t), % av Hfmaks ved AT, Hjertefrekvens ved AT (slag/min) for forsksperson 1 og 2.

Vekt (kg) VO2maks (ml/(kg*min)) VO2maks (l/min) Hfmaks (slag/min) Laktat ved AT (mmol/l) Hastighet ved AT (km/t) Hjertefrekvens ved AT (slag/min) % av Hfmaks ved AT VO2 ved AT (ml/(kg*min)) % av VO2maks ved AT

FP1
69 66,5 3,94 187 1,85 11,2 171 92% 57,5 86%

FP2
61,7 61 3,73 201 2,494 10,2 181 90% 48,6 83%

20


Figur 5: Korrelasjonen mellom Blodlaktat og HF for FR1 under en laktatprofiltest p tredemlle (5.3% helning).

Figur 6: Korrelasjonen mellom Blodlaktat og HF for FR2 under en laktatprofiltest p tredemlle (5.3% helning).

21

Figur 7: Oversikt over korrelasjonen mellom Blodlaktat og HF for bde FR1 og FP2 under en laktatprofiltest p tredemlle (5.3% helning).

Figur 8: Korrelasjonen mellom blodlaktat og oksygenopptak for FP1 under en laktatprofiltest p tredemlle (5,3% helning).

22

Figur 9: Korrelasjonen mellom blodlaktat og oksygenopptak for FP2 under en laktatprofiltest p tredemlle (5,3% helning).

Figur 10: Oversikt over korrelasjonen mellom blodlaktat og oksygenopptak for bde FP1 og FP2 under en laktatprofiltest p tredemlle (5,3% helning).

23


Figur 11: Korrelasjonen mellom blodlaktat og ulike lpshastigheter for FP1 under en laktatprofiltest p tredemlle (5,3% helning).

Figur 12: Korrelasjonen mellom blodlaktat og ulike lpshastigheter for FP2 under en laktatprofiltest p tredemlle (5,3% helning).

24

Figur 13: Oversikt over korrelasjonen mellom blodlaktat og ulike lpshastigheter for bde FP1 og FP2 under en laktatprofiltest p tredemlle (5,3% helning).

Figur 14:Bruk av NIH-protokoll for FP1 ut fra laktatprofiltesten (5,3% helning) for estimere anaerob terskelen.

25

Figur 15:Bruk av NIH-protokoll for FP2 ut fra laktatprofiltesten (5,3% helning) for estimere anaerob terskelen.

Figur 16:Oversikt over bde FP1 og FP2, der NIH-protokoll ble brukt for for estimere anaerob terskelen.

26

Figur 17: Korrelasjonen mellom oksygenopptak og de ulike belastningstrinnene for FP1 p tredemlle (5,3% helning). Hastigheten ker hvert minutt p.

Figur 18: Korrelasjonen mellom oksygenopptak og de ulike belastningstrinnene for FP2 p tredemlle (5,3% helning). Hastigheten ker hvert minutt p.

27

Figur 19: Oversikt over korrelasjonen mellom oksygenopptak og de ulike belastningstrinnene for bde FP1 og FP2 p tredemlle (5,3% helning). Hastigheten ker hvert minutt p.

Figur 20: Oksygenopptak (steady state) og hjertefrekvens fra FP1 og FP2 ved ulike lpshastigheter p tredemlle(5,3% helning). Data oppstod under en laktatprofiltest ved submaksimale belastninger.

28


Figur 21: Laktateliminasjon etter maksimal arbeid under aktiv restitusjon FP1.

Figur 22: Laktateliminasjon etter maksimal arbeid under aktiv restitusjon FP1.

29


Figur 23: Laktateliminasjon etter maksimal arbeid under aktiv restitusjon FP2.

Figur 24: Laktateliminasjon etter maksimal arbeid under aktiv restitusjon FP2.

30

Figur 25: Laktateliminasjon etter maksimal arbeid under aktiv restitusjon, for bde FP1 (bl) og FP2 (rd).

Figur 26: Laktateliminasjon etter maksimal arbeid under aktiv (FP1 og FP2) og passiv (FP3) restitusjon.

12 Blodlaktat (mmol/l) 10 8 FP1 - aktiv 6 4 2 0 0 5 10 15 20 25 FP2 - aktiv FP3 - passiv

Tid (min) 30

31

5. DISKUSJON
Energiomsetning og bruk av oksygen ved to forskjellige belastninger.
Stttelitteratur og resultater viser at energiomsetningen og oksygenbehovet ker etter hvert som belastningen ker (se fig.17). Forholdet mellom oksygenopptak og belastning ker med et linert forhold (FP2), og et nesten linert forhold (FP1) tilsvarende steady state-verdier. Aerobe prosesser gr raskere ved hyere belastning, fordi strre arbeid krever mer og raskere danning av ATP, for muskelkontraksjon. Med utgangspunkt i grafene er den laveste belastningen p 7km/t (for bde FP1 og FP2). Ved 10km/t er dette siste belastning de begge lper p . FP1 har en Vo2 p 47ml/kg/min, mens FP2 har 50ml/kg/min (se fig.19). Dette betyr med andre ord at FP1 har bedre lpskonomi enn FP2 i den forstand at han puster mindre, og at han i tillegg fortsetter med kt belastning grunnet gode utholdende egenskaper. Det er viktig merke seg at FP1 har en lavere energiomsetning ved samme belastning p 7km/t og 10km/t enn FP2, og dette resulterer i et lavere oksygenforbruk. Ser vi p det hyeste nivet hos FP1, oppnr han 60ml/kg/min ved 15km/t i 5,3% helning. Om FP2 hadde prvd seg p denne belastningen, hadde dette vrt p et niv der han ikke hadde klart tilfre cellene nok oksygen, og han ville mtt veggen med svrt forhyete laktat- verdier som en konsekvens av at han ikke klarer puste nok ,som arbeidet krever. Ut i fra grafene, som gir oversikt over oksygenopptak og energifrigjring for FP1 og FP2, kan man komme frem til at det forekommer en tilnrmet liner kning i bde oksygenopptak og energifrigjring ved kende intensitet. Dette kommer til utrykk nr man ser p differansen mellom belastning 1 og 2. For FP2 vil det si at oksygenopptaket kte med 0,51 l/min, alts fra 2.41 l/min og 2.92 l/min for henholdsvis belastning 1 og 3, mens for FP1 kte oksygenopptaket med 0,4 l/min, alts fra 2,28 l/min til 2,68 l/min for henholdsvis belastning 1 og 3. Prosentvis fremstilling av differansen p bakgrunn av VO2max, kommer det til utrykk ved se p at ligger p 10% (fra 58% til 68% for henholdsvis belastning 1 og 3 for %av VO2max). For FP2 l p 12,8. (Figur 4) Hva det angr energifrigjring ved to forskjellige belastningstrinn, for tilfelle angr det belastning 1 og 3, ser vi ikke en s signifikant forskjell, og tom en reduksjon hos FP1, hos FP2. Energifrigjringen kte fra 20,58 kJ/min til 20,90kJ/min. Hos FP1 sank den fra 20,69 kJ/min til 20,60 kJ/min. Forskjellen kan skyldes er rekke faktorer, men ogs visse rammebetingelser testingen i seg selv setter, nemlig ved gi en +- verdig (Figur 4). Dette vil alts si at energifrigjringen kan enten ha vrt lik, men ogs kan det skyldes en tilpasset rekruttering av

32

energifrigjring til de ulike organene (Jonny Hisdal-Forelesning om Respirasjon). Dette er noe man forventer med tanke p at ved 1 liter oksygenkning, frer til 5kcal ekstra energifrigjring. Dette avhenger av den prosentvise mengden karbohydrat og fett som kroppen benytter (Ingjer et al., 2011). For beregne hvor mye energi som frigjres samt hvor mange kalorier som kommer henholdsvis fra karbohydrat eller fett, m man regne ut den respiratoriske utvekslingskvotienten (R) (Ingjer et al., 2011). Hyperventilering, bikarbonat-karbonsyre likevekten og ikke minst faktorer som vil vre med p pvirke ekspirert CO2, og dermed vil det fre til at R ikke lenger er en utelukkende indikator for forbrenning av nringsstoffer (Ingjer et al., 2011). P grunnlag av dette m man vre kritisk i forhold til vurdering av energifrigjring p bakgrunn av R som indikator. En riktig R verdig vil si at ogs forholdet mellom karbohydrat- og fettforbrenning, som blir ogs avledet av R-verdiene, er riktig, i den forstand at nr den ene ker, reduseres den andre og omvendt. I tilfelle til bde FP1 og FP2 ser man at den prosentvise andelen av kaloriene som kommer fra karbohydrater ker med kende belastning mens den prosentvise andelen av fett synker (Figur 3). Iflge de Mares (2006) er dette en vanlig forekomst og alts noe vi forventet. Nr man ser p resultatene fra FP1 og FP2 s viser det seg at R-verdiene befinner seg p et relativt moderat- hyt niv (Figur 3). Verdiene rangerer mellom 0,92 og 0,90 og mellom 0,90 og 0,96 i tredje belastningen for henholdsvis FP1 og FP2. Iflge Ingjer et al. (2011) er en RQ p 0,85 vanlig i hvile og ved lett til moderat arbeid opp til ca. 60% av VO2maks. Nr man ser p R i forhold til % av VO2, ser man at tallene ser ut til stemme i overens, med forskjell at nr det gjelder FP1 ser man en ganske hy R for en tilsvarende lav % av VO2 maks. En kt R-verdi, p grunn av hyperventilering som flge av stress eller nervsitet i forkant av en test, som ofte kan bli sett spesielt ved starten av belastningen, kan ikke bli fastsltt for FP1 eller FP2 p grunn av lave verdier. Til sammen kan man g ut ifra at R-verdiene fra begge forskspersonene er ganske realistiske og derfor gjenspeiler det at en rimelig mengde energi ble frigjort p de ulike belastningene. Et aspekt er veldig fremtredende nr man skal sammenligne den prosentvise andelen av energiforbruket ut i fra de nringsstoffene som blir benyttet, hos FP1 og FP2: FP2 har en litt lavere karbohydratforbruk p den frste belastningen, men tydelig hyere karbohydratforbruk ved den tredje belastningen og pflgende et tydelig mindre fettforbruk. Denne forskjellen kan forekomme som et resultat av organismen yter et forsk p tilpasse kroppen en bestemt intensitet. Grunnen til at FP2 har en hyere karbohydratforbrenning kan skyldes en bedre treningsstatur. Dette kan likevel vre litt diffust med utgangspunkt i at begge forskspersonene

33

ligger p et mosjonistniv, men den FP1 som holder p med lping, og FP2 som driver med sykling, uten at man ndvendigvis kan forutsi noe bare ut ifra idrettene. Iflge Hollmann et al. (2009) frer en kt prestasjonsevne i utholdenhetsidretter (spesielt ved lange distanser) til kt fettforbruk under belastning. Dette skyldes fysiologiske treningstilpassninger som srger for at kroppen prver spare glykogen for unng en nedgang i prestasjonen ved langvarige belastninger (Hollmann et al., 2009). Dermed ker fettmetabolismen. Til sammen fremheves det fire faktorer som er med p ke lipolysen p grunn av trening: For det frste en strre blodgjennomstrmning i den aktuelle muskulaturen som trenes, for det andre et strre antall enzymer som ker fettmetabolismen og mobilisasjonen, for det tredje en strre tetthet av mitokondria og for det fjerde en lavere utskillelse av katekolaminer under samme belastning (McArdle et al., 2007). Fettlagrene i kroppen har en total energimengde som kan yte kroppem med ca. 110.740 kcal i motsetning til karbohydratlagrene som kan yte kroppen med bare ca. 2012 kcal (McArdle et al., 2007). Dette viser at glykogenlagrene er relativt lite sammenlignet med fettlagrene vde, og en fornuftig treningsadaptasjon vil vre opprettholde glykogenlagrene s lenge som mulig. Denne sammenhengen, samt genetiske rammer, eksempelvis muskelfibertype (som viser til at fibertype 1 har en strre evne til oksidere fett som skyldes et strre antall mitokondrier og pflgende ogs et strre antall enzymer som katalyserer fettmetabolismen), er en mulig forklaring for den strre fettforbrenningen som er aktuelt for FP2. (Figur 3).

VO2max og de kravene som stilles

Det finnes en rekke testbetingelser som m oppfylles for at testen skal bde valid og reliabel. For tilfelle gjelder dette ogs VO2max beregning. Dette kommer til utrykk ved for eksempel hos barn, der oksygenopptak ved hy intensitet ikke vil ndvendigvis/lett fre til et plat, dvs toppunkt. Oksygenopptakets toppunkt refererer til en tilstand der man ikke ser en utflatning, eller prestasjonen ikke er p topp, noe som kan skyldes faktorer i muskulatur eller sirkulasjonssystemet. Hva det angr VO2peak, forutsettes det at HF er aldersbasert, dvs 220- alder, eller at R overstiger 1.15. Dessuten kreves det at konsentrasjonen av laktat i blodet m ligge p 8-10 mmol/L (McArdle et al., 2010). Noen retningslinjer i form av hjelpekriterier er bestemt til vre anvendbare for oppn VO2max. Flgende gir en oversikt over de tre viktigste:

34

En respiratorisk utvekslingskvotient (R) p minst 1.05, men vanligvis p 1.10 til 1.30 (Ingjer et al., 2011) En laktatkonsentrasjon i blodet ([la-bl]) p mer enn 7-8 mM tatt ca. 1-3 minutter etter testen (Ingjer et al., 2011) En HF p minst 97 % av HFmax (Ingjer et al., 2011) For teste VO2max ligger gjerne utveren p et niv hyere enn AT (likevekt mellom produksjon og eliminasjon av laktat), som gjerne opptrer p et niv tilsvarende 75-85 % av Vo2max (Ingjer m.fl). Krav til teste maksimalt oksygenopptak krever nyaktige observasjoner og tilbakemeldinger underveis fra FP da dette er tidsrelatert s vel som vilje til tolerere melkesyre, siden energien etter hvert vil f bistand fra anaerobe prosesser grunnet begynnende underskudd p oksygen til cellene. Jo nrmere FP nrmer seg maksimalt O2-opptak, jo hyere hjertefrekvens, R-verdi nrmer seg 1,00-verdi (grunnet hyperventilering) og raskere energiomsetning i vevene. Vo2max blir beregnet i ml/kg/min, s kroppsvekt vil ha innvirkning p tallet. I tillegg vil barn gjerne ha et strre areal i forhold til kroppsvekt i kontrast til voksne, noe som gir en kning i VO2max-verdier hos barn. (Det er likevel vanskelig regne ut oksygenopptaket hos barn og unge da mange ikke vil presse seg til det ytterste). hyere oksygenopptak vil man klare mle. Ser vi p grafene vi har tatt i laboratoriet, har vi en spesialist (FP1), og en amatr (FP2). P figur 17-19 ser vi at langdistanselperen (FP1) puster ca. 10ml/kg/min mer p siste belastning i forhold til FP2, men den store forskjellen er at mens FP2 har et oksygenforbruk p 50ml/kg/min ved 10km/t, har da FP1 45ml/kg/min, og ved en kning til 15km/t for FP1, er oksygenbehovet p 60ml/kg/min. Den linere kurven som flger av steady state-verdier for forholdet mellom oksygenbehov og belastningstrinn er lengre for FP1 enn FP2, simpelthen grunnet varighet, tilpasning til belastningen og tilstrekkelig energiforskyvning til arbeidende muskulatur. Det betyr med andre ord at FP1 er mer trent p aerob utholdenhet, og har gjennom trening tilpasset et bedre milj under den gitte belastningen og varighet. Vo2max er trenbart, og jo mer kapabel for utholdenhet (enten genetisk og/eller grunnet miljfaktorer), jo

35

Korrelasjonen mellom laktatverdier i blodet, intensitet og AT

Figurene 8 til 13 viser blodlaktat (angitt i milimol per liter) sammenlignet med kende belastning (vist som hjertefrekvens, oksygenopptak og lpshastighet) for bde FP1 og FP2. Grafene er lagt opp snn at man frst er borte i en graf som gir oversikt over et forhold som angr FP1, som etterflges av en graf som gir oversikt over det samme forholdet, men som angr FP2, og til slutt bestemte vi oss for legge til en graf som gir oversikt over begge to samtidig. P den mten kan vi gi et tilrettelagt visuelt utgangspunkt for leseren. Alle kurvene viser det samme forlpet som skyldes et linert forhold mellom lpshastighet og hjertefrekvens samt oksygenopptak. Frst, ved lave intensiteter, holder konsentrasjonen av blodlaktat seg relativ konstant, s stiger den sakte oppover ved hyere intensiteter og til slutt stiger den betraktelig i en eksponentiell formasjon.

Forskjell i blodlaktatverdier
Generelt er det slik at FP1 har tydelig hyere laktatverdier gjennom hele laktatprofiltesten enn FP2 som det str p figur 1 og 2. Det er en rekke ulike rsaker som kan begrunne dette funnet/resultatet. For det frste er det viktig merke seg at forskjell i treningsstatus kan vre en mulig begrunnelse. Som nevnt tidligere, holder FP1 p med lping p mosjonistniv, i motsetning til FP2 som holder p med sykling, igjen p mosjonistniv. Langvarig, intensiv og regelmessig trening vil fre til ulike treningsadaptasjoner som pvirker blodlaktat, dvs. i gjennomsnitt lavere verdier ved like belastninger, p forskjellige mter. I praksis vil det si at utholdenhetstrening vil fre til lavere blodlaktat-verdier og dermed til en hyreforskivning av laktatkurven, noe som tyder p at anaerob terskel oppns ved hyere belastningsintensiteter (McArdle et al. (2007). Det finnes derfor tre forskjellige fysiologiske forklaringer som deles inn i enten sentrale eller perifere adaptasjoner: 1) Saktere laktatopphopning under belastning 2) Fortere laktateliminasjon under belastning eller en kombinasjon av begge faktorer (McArdle et al., 2007). 3) En forbedring av den aerobe kapasiteten frer til et strre oksygenopptak under belastning, og dermed til en lavere anaerob energimetabolisme ved den samme belastningen og pflgende mindre laktatopphopning. Med hensyn til lungene er treningstilpasninger blant annet et strre respirasjonsareal (dvs. et strre areal av de gassutvekslende alveolene), en bedre diffusjonskapasitet for oksygen, en kt

36

kapillrtetthet i lungene og en bedre pustekonomi (= pusteekvivalent) (Zintl & Eisenhut, 2009). Det er uhyre viktig nevne at blant de viktigste faktorene er genetikken, alts de genetiske forutsetningene hvert enkelt individ stiller med, som kan vre en mulig rsak som ligger til grunn for de forskjellige laktatverdiene. Dette kan spesielt i dette tilfellet ha en stor betydning fordi utgangslaktaten mellom FP1 og FP2 varier betydelig. Det finnes individuelle forskjeller med hensyn til hvor mye melkesyre som diffunderer fra cellene og inn i blodet (McArdle et al., 2007) og dermed pvirkes testresultatene i stor grad slik at det blir vanskelig sammenligne forskjellige data. I tillegg kan andelen av type 1 muskelfiber pvirke eliminasjonshastigheten pga et kt laktatforbruk ved disse fibertypene(Ingjer et al., 2011). P bakgrunn av selve resultatene fra kan en siste rsak skyldes de hye laktatverdiene som ble funnet hos FP1, spesielt allerede p starten av belastningen, kan vre en oppvarming som var for intensiv, slik at blodlaktat var allerede kt fr starten av testen. Man kan utelukke at en trening dagen fr test kunne ha pvirket laktatverdiene fordi innom en slik tidsperiode ville kroppen vre i stand til eliminere alt laktat som oppstod under den tidligere belastningen (Ingjer et al., 2011).

Blodlaktat i forhold til hjertefrekvens

Grafene som er fremstilt ved figur 5-6-7, fremstiller korrelasjonen mellom blodlaktat hjertefrekvens for henholdsvis FP1 og FP2 mens Figur 7 gir en oversikt over den korrelasjonen p bakgrunn av begge forskspersonene slik at man lett kan se p forskjellen. Det er tydelig at FP2 har en hyere hjertefrekvens p hver av de forskjellige belastninger (figur 1) og en hyere maksimal hjertefrekvens. I tillegg ser det ut til at FP1 har en forholdsvis lav maksimal hjertefrekvens, nemlig 187. Hvis man gr ut ifra tommelfingerregelen som sier at den maksimale hjertefrekvensen burde ligge rundt 220 minus alder med en viss grad av usikkerhet (Janssen & Weineck, 2003), ser man FP1 ligger rundt 10 slag under estimert verdi (197 slag per minutt). Etterflgende ppekes det ulike faktorer som kan pvirke hjertefrekvens: Iflge Janssen & Weineck (2003) kan den maksimale hjertefrekvensen ikke pvirkes av trening og derfor kan denne faktoren utelukkes. Ved submaksimale treningsintensiteter kan utholdenhetstrening imidlertid fre til en reduksjon av hjertefrekvensen fra 12-15 slag per

37

minutt under den samme belastningen (McArdle et al., 2007). Dette kan vre en av rsakene til hvorfor FP2 har en kt hjertefrekvens i forhold til FP1 under submaksimale belastninger. Dessuten vil bde alder og genetikk ha en stor innflytelse p organismen. Til sist og ikke minst er en rekke indre faktorer i form av feilkilder, som vil vre med p pvirke resultatene. Slike faktorer kan vre sykdom, overtrening, kroppstemperatur, hydreringsstatus, ernring og medikamenter mens ytre faktorer er hovedsakelig temperatur og fuktighet (Janssen & Weineck, 2003).

Blodlaktat i forhold til oksygenopptak

Graf 9,10,11 viser korrelasjonen mellom blodlaktat og oksygenopptak for henholdsvis forsksperson 1 og 2, mens graf 11 gir en oversikt over begge forskspersonene samtidig, noe som gjr det mulig direkte sammenligne istedenfor for g frem og tilbake. Ved sammenligne grafene ser man at oksygenopptaket ved submaksimale belastninger fra FP1 med det fra FP2, at FP1 har et strre oksygenopptak i hver av de forskjellige belastningstrinnene (figur 8,9 samt firgur 1 og 2). Det betyr at laktatkurven i forhold til oksygenopptaket fra FP1 hyreforskyves i forhold til laktatkurven fra FP2. P bakgrunn av de resultatene ovenfor vises det at FP1 er bedre trent enn FP2 fordi FP1 er i stand til oppn hyere verdier i oksygenopptak med forholdsvis lavere verdier i blodlaktat. Dette gjelder spesielt med hensyn til oppnelse av anaerob terskel. Disse verdiene gjenspeiler litteraturen som gr ut ifra at anaerob terskel oppns p 75-85% av VO2maks (Ingjer et al., 2011). rsaken til hvorfor begge forskspersoner har forholdsvis veldig hye resultater begrunnes med en bedre treningsstatus som beskrives nrmere nedenfor. Iflge Ingjer et al. (2011) begynner konsentrasjonen av laktat i cellene overstige en viss grense nr belastningen tilsvarer 60-70% av VO2maks, slik at laktaten diffunderes over i blodet. Dette frer til at blodlaktaten begynner ke gradvis eller stabilisere seg p et hyere niv. Figur 4 gjenspeiler denne sammenhengen veldig nyaktig idet laktatkurven begynner ke akkurat i dette prosentomrdet bde for FP1 og FP2.

38

Blodlaktat i forhold til lpshastighet

Figur 11,12,13 viser blodlaktat fra FP1 og FP2 i forhold til lpshastighet. Grafene som refererer til laktatverdiene som er funnet viser de samme typiske karakteristiske trekk som ovenfor ble fremstilt og diskutert. Det blir likes tydelig at kurvene til laktatverdiene fra FP1 er forskyvet mot hyre i forhold til laktatkurven fra FP2 som frer til at FP1 oppnr anaerob terskel ved hyere lpshastigheter enn FP2 (Se p utgangslaktat og estimert AT for henholdsvis FP1 og FP2. Dette understreker at FP1 har en bedre utholdenhetsprestasjon enn FP2. En hyreforskyving av laktatkurvene kan enten vise prestasjonsmessige forskjeller mellom utvere eller, i tilfelle man gjennomfrer flere tester, en forbedring av prestasjon av en og samme person. Hyreforskyvingen av laktatkurven og dermed lavere laktatverdier under samme belastningsintensitet skyldes en generell effekt av utholdenhetstrening (McArdle et al., 2007).

Anvending av estimert AT i treningsarbeidet

Iflge McArdle et al. (2007) er det snn at utholdenhetstrening som ligger p et niv ved eller litt over en belastningsintensitet som tilsvarer AT, gi de strste treningstilpasningene, srlig for trente utvere. I lpet av en viss treningsperiode, nr aerob kapasitet forbedres, burde denne belastningen imidlertid kes (ibid.). Derfor lnner det seg for profesjonelle utvere vite sin egen belastningsintensitet ved anaerob terskel omrdet. I treningshverdagen er det mest praktisk bruke hjertefrekvensen (ved hjelp av pulsklokke) eller lpshastigheten (ved hjelp av GPS eller tilsvarende program som er utviklet p Android, iphone og generelt smartphones) for holde intensiteten ved anaerob terskel. Oksygenmlinger er gunstige i testene for finne ut den riktige intensiteten, men ikke brukbar i treningsarbeidet. Grunnet at de er veldig spesifikke. I tillegg er det mulig bestemme treningssoner ved hjelp av anaerob terskel eller VO2maks, dvs. soner som innebrer intensiteter p en viss prosentdel p grunnlag av anaerob terskel, hastigheten eller p en viss prosentdel av VO2maks. Hver treningssone viser sine egne treningsml og dermed spesifikk treningstilpasning. Derfor anbefales det trene utholdenhet med ulike treningsmetoder og -intensiteter (Zintl & Eisenhut, 2009).

39

Anaerobt bidrag ved kende intensitet

Jo hyere belastning et individ utsetter seg for, jo strre energiomsetning kreves for forsyne muskulaturen med energi, og jo flere pyrodruesyre-molekyler (fra glukose) blir spaltet til ATP og andre energigivende bindinger og molekyler. Over en viss tid, til et viss punkt, vil aerobe prosesser ikke kunne forsyne arbeidende muskulatur med nok ATP grunnet oksygenmangel, s anaerob energiomsetning vil tr i kraft, derav navnet anaerob, uten oksygen. Det som skjer er enten at lagret kreatinfosfat vil bidra ved spaltes til kreatin og en energirik fosfat-gruppe som leverer energi til muskelkontraksjonene som skjer. Det dynamiske arbeidet som foregr ved lp med store muskelgrupper, etter at ATP brukt opp, m f tilskudd fra andre prosesser. Ved startfasen av et arbeid, vil anaerob energiomsetning gi hovedsakelig over 50% og mer energi (Ingjer et al., 2011). Dette er relativt nylig bevist etter en tidligere tolkning der man gikk ut i fra primrt all energi kom fra anaerobe prosesser i starten av et arbeid med varighet opp mot et par minutter. Etter bikking av et par minutter, vil primrt aerobe prosesser spille inn. Fra og med frste sekund til et par minutter (ca.3min (ibid)) kreves det rask spaltning av nringsstoff, og oksidative prosesser rekker ikke komme opp p et tilstrekkelig niv i startfasen. Etter snaue 3minutter, og opp til flere titalls minutter, vil 90% av energitilfrselen komme fra aerobe prosesser (ibid). Ved en stor belastning over tid, vil det tilslutt oppst oksygenmangel grunnet hy intensitet og varighet, og anaerobe prosesser vil igjen bidra til levere energi. P figur 16 under Resultater, ser vi at forskspersonene har forskjellig mlt anaerob terskel, der FP1 har AT ved ca 4,2mmol/L, og FP2 har AT ved ca.2,55mmol/L. Fra og med her vil anaerob energiomsetning leverer mer energi enn det som blir nedbrutt, og nringsstoffer fra dette, i form av HLa og La- vil ke i konsentrasjonen, og utgjre en stadig strre del av energiomsetningen. Utgangsnivet for laktat er dog forskjellig, men FP1 har en nesten eksponentiell slutt p kurven ved13km/t med sammenheng mellom belastning og La-. Laktatverdien hos FP2 viser nesten et linert forhold mellom dette og belastning, og vi ser ikke srlig antydning til eksponentiell laktatverdi som hos FP1. Noe av grunnen kan vre at vi ikke kom p et niv der han mlte strre laktatkonsentrasjon enn det linere forholdet mellom belastning (lpshastighet mlt i km/t) og blodlaktat. Andre fysiologiske prosesser kan vre grunnen til at han ikke mlte en sterk kning i laktat.

40

Forholdet mellom VO2, HF og lpshastighet

Vi forskte ved bruk av Excel fremstille korrelasjonen mellom HF, VO2 og de ulike lpshastighetene p en og samme graf ved bruk av den to-aksede funksjonen Excel har. Figuren 20 er det vi fikk, som gir oversikt over de tre faktorene og hvordan de pvirker hverandre. I flge Dahl, 2005, ved man at under fysisk aktivitet kan MV ke fra 5 liter til 25-30 liter, noe som skyldes at under et arbeid ker oksygenkravet, og derfor som et resultat m MV ke (Halln & Ronglan, 2011). Den store forandringen ligger i at HF ker betraktelig, mens SV ker litt (ibid.). Iflge Halln og Ronglan (2011) skyldes endringen SV som pvirker VO2maks mest p grunn av at den er variabel, og ikke HFmaks som er relativt konstant. Gr man dypere inn, vil man se at ved lav og moderat intensitet vil EDV ke, mens ESV blir noe redusert. Under hy intensitet likevel vil EDV forbli konstant, og i noen enkelte tilfeller bli noe redusert, mens ESV bli litt mer redusert (Jonny Hisdal-Forelesning om Hjerte- og sirkulasjonssystemet). Det er begrensninger i sirkulasjonssystemet som i hovedsak bestemmer VO2maks (ibid.). Dermed er det grunn til tro at oksygenopptaket ker proporsjonalt med HF for imtekomme energibehovet i arbeidende muskulatur. Jamfr figur 9 s er det tydelig at bde FP1 og FP2 har en proporsjonal kning innenfor sine respektive egenskaper ved kende lpshastighet.

Laktateliminasjon ved aktiv og passiv restitusjon

Om en belastning holdes under et visst niv (submaksimal belastning), vil eliminasjonen vre strre enn danningen av [La-]. Med konsentrasjoner over en viss grense blir laktat benyttet som nringsstoff i arbeidende muskulatur. Det meste effektive vil vre ligge p en belastning der forbruket av laktat er spass hyt at det overgr danningen av ny laktat. Andre kilder vil hevde at nr det blir dannet mer laktat, s det mest effektive redusere avfallstoffene p ved bruk av andre metoder. Ved veldig tungt belastede velser, som for eksempel Maraton eller Norseman, orker man kanskje ikke rolig jogg i 20-30minutter etter endt arbeid. Da kan passiv restitusjon som massasje, kald og varm dusj og badstue vre alternativ. Likevel ser vi at litteraturen og vre laboratorieforsk tilsier at aktiv restitusjon som en nedtrapping er mer effektivt for fjerne laktat enn ikke ha en nedgang i aktivitetsnivet.

41

Forskjell i laktateliminasjon etter ulike type belastninger

Vi ser en helhetlig markant redusering i blodlaktatverdier p fig. 26 hos forskspersonene som har en aktiv restitusjon. Likevel er det hos FP3 sm antydninger til den strste laktateliminasjonen i inntil to minutter til tross for passiv restitusjon. Noe av grunnen kan vre at kroppen fortsatt er p sparebluss hva gjelder oksygenunderskudd etter en br stopp, og individet fr n litt tid til puste ut H+ med hensyn bikarbonatlikevekten, og grunnet hyperventilering blir noe av melkesyren og laktat spaltet raskere enn hos forskspersonene som starter en aktiv nedtrapping i form av submaksimal lping. Fra og med fem minutter gr nedbrytingen fortere hos FP1 og FP2. Spesielt tydelig ses dette p en submaksimal belastning der det har gtt 20minutter med benyttelse av HLa og La som nringsstoff under aerob aktivitet. Begge forskspersoner har en markant nedgang i [La-] etter 20minutter i kontrast til FP3 der differansen mellom han og FP1 ser ut til vre ca 4,5 mmol/L. (De har for vrig et forskjellig utgangspunkt der de starter med restitusjonen, men det er strre differanse jo lenger ut i belastningen man kommer enn fra starten). I flge stttelitteratur sies det ogs at aktiv restitusjon er 2-3 ganger mer effektivt i forhold til eliminering av blodlaktat, noe som samsvarer med vre resultat.

Anaerob kapasitet

Det er viktig gi en omfattende og nye gjennomtenkt definisjon nr det gjelder anaerob kapasitet slik at det kan gi oversikt og innsikt p anaerob Kapasitet egentlig handler om. Iflge Halln og Ronglan (2011, s. 121) sier anaerob kapasitet noe om hvor mye ATP som totalt sett kan produseres ved nedbryting av kreatinfosfat og produksjon av laktat i lpet av en viss tid. Noen ville likevel lure p nr den kan anvendes. Lange sprintdistanser og korte kondisjonsvelser krever god anaerob kapasitet (Halln & Ronglan, 2011).Da det er slik at muskelfibertype IIA eller IIX krever mer energi enn type I (Dahl, 2008),vil muligens et visst muskelvolum vre avgjrende for den anaerobe prosessen, det vil si nedbryting av kreatinfosfat og laktatproduksjon (Halln & Ronglan, 2011). Det er vanskelig fastsl hvem av FP-ene som har best anaerob kapasitet, da de lp p ulike hastigheter. I tabell 4 ser en at FP1 har et lavere laktatniv enn FP2 ved AT. Dette kan bety at FP1 har en bedre anaerob kapasitet enn FP2, men dette vil avhenge av muskelmassen (Bahr et al., 1991). Hvis FP1 har en strre muskelmasse og dermed hyere anaerob resyntetisering av ATP enn FP2, da vil dette kunne vre en fordel for vedkommende under anaerob energiomsetning (ibid.). For vrig er det flere opplysninger i figur 2.

42

Feilkilder ved mling av anaerob kapasitet

Utgangspunkt for start-verdi har innvirkning p hvordan kurven utarter seg om man tenker p den linere formasjonen. Nr vi mler for hnd med stikknl og pipette, kan det hende at vi mler for seint med tanke p klokka og fr feil verdier i forhold til grafen. Som nevnt tidligere er det ingen mling som er fullkommen og i stand til indikere oksygenopptaket fullt ut (Ingjer et al., 2011). Laktatmlinger benyttes ofte for indikere og synliggjre den anaerobe energiomsetningen, men ulempen med dette er at laktat vil som regel transporteres inn i andre muskelceller og organer, og laktatkonsentrasjonen i blodet vil bli pvirket av flere faktorer (ibid.). Det er blitt utviklet flere andre tester for kvantifisere anaerob energiomsetning, blant annet maksimalt arbeid fra 0 til 60 sekunder og forskjell mellom hvile- VO2 og mlt VO2 i tiden etter et arbeid med hy intensitet (ibid.).Et felles problem er det at anaerob trening frer frst og fremt til lokale tilpasninger (eksempelvis i muskulatur), og har dermed mindre pvirkning p sirkulasjonssystemet (ibid.). P denne mten vil muskelens anaerobe energiomsetning vre avhengig av om den er godt trent (ibid.).

Anaerob kapasitet og forskjellige idretter

Iflge Halln og Ronglan (2011) er anaerob kapasitet av mindre betydning for prestasjonsevnen i kondisjonsidretter (langrenn, sykling, svmming, orientering, lp, osv), da det er kondisjon, arbeidskonomi og utnyttingsgrad som er vesentlige faktorer i disse idrettene. Anaerob kapasitet vil derimot ha betydning i kondisjonsvelser med kort varighet (Halln & Ronglan, 2011). De ulike kondisjonsidrettene foregr p land p ulike underlag, i vann, p matte, p sn og p is. I tillegg vet vi at ulike idretter gir opphav til visse bevegelsesmnstre som dannes avhengig av de ulike idrettene. Dette kommer til utrykk nr man ser p en langdistanselper, som har et bestemt bevegelsesmnster, som skiller seg klart fra bevegelsesmnsteret til eksempelvis en svmmer eller en som driver med bryting eller olympisk vektlfting. Sprsmlet en kan stille seg da er hvor overfrbar en test av anaerob kapasitet ved lp p tredemlle er for en svmmer? Svmming er en kondisjonsidrett hvor utveren arbeider i vann i en liggende stilling. Denne idretten skiller seg fra andre kondisjonsidretter, derfor vil den bli diskutert. Generelt sett dreier det seg om utveren skal gjre en standardtest (eksempelvis VO2maks) eller en idrettsspesifikk test (Bahr et al., 1991). Testresultater fra standardtester gir en mulighet til vurdere en enkelt egenskap (eksempelvis aerob energiomsetning) isolert, mens

43

idrettsspesifikke tester kan gi et totalbilde av utverens prestasjonsevne under betingelser som ligner en reell konkurransesituasjon (ibid.). McArdle et al. (2010, s. 220) beskriver energiomsetningen hos svmmere p flgende mte: En betraktelig lavere mekanisk effektivitet gjr at energiforbruket (energiomsetningen) under svmming ved en gitt distanse i snitt medfrer et energiforbruk som er ca. 4 ganger hyere enn ved lpe den samme distansen.

44

6. KONKLUSJON
Forskspersonene vre har forskjellig fysiologisk utgangspunkt og treningsforutsetninger- en syklist og en lper, og disse tester da naturligvis forskjellig, bde hva gjelder laktaktverdier, HFmax , belastning og tid innenfor gitte rammer. P fig. 11-13 ser vi at FP1 har en laktatverdi som er strre ved lpshastigheter etter 10minutters oppvarming (7km/t), enn ved de to flgende belastningene p 5minutter: Ved tredje og fjerde belastning (9km/t og 10km/t) har han lavere blodlaktatkonsentrasjon i blodet enn ved frstegangsmling. Noe av grunnen kan vre at han har hatt ekstra laktat i blodet fra tidligere hard belastning, og nr han n lp p en submaksimal belastning eliminerte han det som var til stede, siden disse nringsstoffene var tilgjengelig i den aerobe energiomsetningen. I kontrast ser vi at FP2 flger et nesten linert forhold hva gjelder laktatkonsentrasjon og belastning. Han har dog ikke en eksponentiell avslutning p [La-]kurven. Som beskrevet i underkapittelet Anaerobt bidrag ved kende intensitet ser vi at laktatkonsentrasjonen hos FP1 har et nesten linert forhold mellom La- og belastning, men han viser ikke har srlig antydning til eksponentiell laktatkonsentrajonsverdi. Noe av grunnen kan vre at vi ikke mlte nyaktig der danningen av melkesyre var p sitt hyeste, eller rett og slett fordi varigheten p testen var for kort til kunne f en forhyet verdi av laktat. Denne forskspersonen lp p fire belastninger, og kanskje varigheten p dette var for kort for mling av eksplosiv laktatkonstrasjon. Andre fysiologiske prosesser kan ogs vre grunnen til at han ikke mlte en sterk kning i laktat i en eksponentiell formasjon som FP1, og kan vre noe som tyder p at FP2 er mindre tolerant ift. varighet og belastning i et aerobt milj enn FP2. Ut i fra kjernelitteratur kan det hende at vi feilestimerte lpskapasiteten til forskspersonene vre da vi ikke fikk en skikkelig avflatning av kurvene i forholdet mellom O2 og belastning. Iflge Ingjer et al. skal VO2max ligge p det supramaksimale nivet der kning i belastning ikke ker gassutvekslingen, for den er allerede ndd i dekke oksygengjeld. Det kan ogs hende at belastningen og varigheten pvirket den aerobe energiomsetningen slik at noe eller mye av energiforskyning over den maksimale belastningen ogs mtte komme fra anaerobe prosesser, som igjen kunne fre til hye laktat- og melkesyreverdier, som frte til en opphopning av H+ , og en stans i arbeidet. Fig. 16 viser at FP1 testet riktig i forhold til eksponentiell laktatverdi sett i samsvar med belastning, likevel fikk vi ikke den horisontale avflatningen i graf mellom oksygen og lpshastighet.

45

Under delkapittelet Vo2max og krav som stilles ser vi at med tanke p fig.17-19 er det relativt store differanser i oksygenopptak ved siste belastning: FP1puster ca. 10ml/kg/min mer p siste belastning p 15km/t i forhold til FP2 p 10km/t. Likevel er tendensen at FP2 ligger litt p et steady state-niv litt hyere i oksygenventilasjonen enn FP1, men ved 8km/t, frste belastning etter oppvarming, er gassutvekslingen nesten lik. Siden FP2 ligger litt over verdiene til FP1, betyr dette at energiforbruket til FP1 er mer konomisk enn hos FP2. Dette miljet er bedre tilpasset lperen (FP1) enn syklisten (FP2). Likevel ser det ut til at de etter 20minutter mler ca. likt ved en laktateliminasjon under aktiv restitusjon fordi dette blir benyttet som nringsstoff i et aerobt milj, og er mer effektivt for laktateliminasjon enn passiv restituering. Vre laboratorieresultater er alts i samsvar med gjeldene litteratur, som bekrefter vre resultater om raskere eliminering Maksimal hjertefrekvens er ikke trenbart, men vi kan ved hjelp av aerob trening, f strre lungekapasitet, som igjen resulterer i hyere VO2max.. FP1 har drevet med mer aerob trening i form av lping enn FP2, og kan av de rsaker ha en hyere AT enn FP2. I tillegg viser fig. 16 at FP1 sitt utgangspunkt for laktat er p ca. 1,6mmol/L i kontrast til 1mmol/L hos FP2, noe som kan bety at det er mer toleranse for blodlaktat hos FP1 enn FP2 i frste omgang. Ved bruk av NIH-protokoll for anaerob terskel-estimering adderte vi 1,5mmol/L fra utgangsverdi for laktat. Grunnet denne konstanten fikk da naturligvis FP1 en hyere estimert AT enn FP2. FP2 reduserte vekten sin med 2,2kg fra frste forsk til andre forsk. P grunn av endret vekt endret dette ogs Vo2max i forhold til frste dag, der disse verdiene i teorien skulle vrt hyere enn dag to om utgangspunktet var det samme, og hvis oksygenopptaket var likt. . Vi valgte benytte den siste registrerte vekten, da mye av kalkulasjonen ble gjort deretter. Vekttapet hos FP2 vil i teorien ha innvirkning p oksygenopptak mlt i ml/kg/min, der kilo er av vesentlig betydning. Likevel mlte FP2 hyere Vo2max andre dag, med lavere vekt. Noe av grunnen kan vre at det var tilvenning i forhold til forsksprosedyrer, samt tilvenning til bde ha munnstykke p plass og tilvenning til selve testen p mlle. Ved sammenligning vil vekten selvflgelig vre av en betydelig art hva gjelder sammenligningen mellom forskspersonene under maksimalt oksygenopptak.

46

7. TERMINOLOGI
1 Redusert NAD (Dahl-2005) 2 Nikotinamid Dinukleotid (NAD): et viktig koenzym i energimetabolismen; virker som en

energibrer nr det har bundet til seg H+(Dahl, 2005)

Eukaryot celler: Bakteriene og arkene er kjernelse, og kalles derfor prokaryote (av gr. 'kjerne'), mens de kjerneholdige kalles eukaryote. (Den store norske leksikon) 4Isoform: A protein that has the same function as another protein but which is encoded by a different gene and may have small differences in its sequence. For example, transforming factor beta (TGF-B) exists in three versions, or isoforms (TGF-B1, TGF-B2, and TGF-B3), each of which can set off a signaling cascade that starts in the cytoplasm and terminates in the nucleus of the cell. (MedisinNet.com)
3

47

8. REFERANSELISTE
1. Vander, A., Sherman, L., Luciano, D. (2001). Human Physiology: The Mechanisms of Body Function (9th Edt.), Boston. 2. Sternheim and Kane, (1991). General Physics (2nd Edt.), New York. 3. L.Sherwood ,2003. Human Physiology (5th Edt.), Wadsworth. 4. Zintl ,Eisenhut (2009). 3. McArdle, W., Katch V., Katch F. (2006). Exercise Physiology: Nutrition, energy, and human performance. Philadelphia. 4. Tjelta, L., Enoksen, E. (2004). Utholdenhetstrening: lping, sykling, langrenn. Oslo 5. Hisdal, J.(hst 2011). Respirasjons- og blodforelesning fra NIH 6. Ingjer, F., Hem, F., Leirstein, S.,(2011). Energiomsetning ved fysisk aktivitet. NIH 7. Gjerset, A. (1992). Idrettens treningslre, Oslo. 8. Nilsson, J., (1998). Puls- och laktatbaserad trning, Trningslra, s.16-21 9. Bahr, R., Halln, J., Medb, J. (1991). Testing av idrettsutvere. Oslo.

9. INTERNETTKILDER
1. http://no.wikipedia.org/wiki/Glykolyse 2. UIO-Biologisk institut (http://www.mn.uio.no/bio/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/g/gprot. htm )

48