Litteraturhistorie fra

opplysningstid til realisme

Opplysningstida (ca1750 –
1814)
Over alt i Europa var det kjempeforskjell på fattig og rik.
(ikke på prøva)
Adelen veltet seg i rikdom, de fattige sultet og levde og
døde i nød og fornedrelse.
Spes. franske forfattere var aktive.
De var råtøffe i en tid da kongen hadde absolutt all makt.
De store forfatterne satt ofte mer i fengsel enn de var frie.
Protestene deres ledet fram mot Den Franske
Revolusjonen.
Opplysningstidas forfattere ønsket ”opplyse” folk. Få dem
til å fatt uretten de ble utsatt for. Bare utdannelse kunne fri
folk fra undertrykkerne.
Gi dem et bedre liv. Lære dem å motstå sykdommer og
sult, også videre. Blir videreført av Henrik Wergeland som
kjempet for folkeopplysning hele sitt liv.
 Før romantikken
(ikke på prøva)
Rousseau : En forløper for romantikken.
Skrev bl.a. om barneoppdragelse. ”Emile”.
Le retour de nature: Tilbake til naturen.
Diderot: Lyriker: Opptatt av rettferdighet.
”Ingen har rett til å bestemme over andre”
Var en forløper for realismen.
.Montesqieu: Skrev om
maktfordelingsprinsippet: Lovgivende,
dømmende, og utøvende makt.
Folkeopplysning og romantikk. (1814- 1845)

Forfatterne begynte å tvilte på at fornuften kunne gi svar på

alle spørsmål. Opplysningstida)

Diktere mer opptatt av

 lengsler,følelser og opprør.
 trodde barna stod nærmest Gud.

Dansk dikter, Adam Oehlenschlager skrev

 diktet som innledet romantikken i norden:
 Guldhornene.
 Handler om to barn som fant 2 flotte horn av gull med runetegn på.
 Bare rene, uskyldige barn sto så nær Gud kunne finne dem.
(Ikke lærde vitenskapsmenn).
 Evnen til å dikte var gitt til enkle, naive folk av Gud.
 Romantikere: H.C.Andersen (eventyr) Wergeland, Welhaven.
Henrik Wergeland
1808- 1845
•Født Kristiansand,

•Vokste opp på Eidsvoll

Far: Nicolai Wergeland,

Eidsvollsmann 1814.
Stor frihet i
oppdragelsen
Wergelands oppvekst og ungdom

Beryktet pga alle de uvante interessene,

dyra på rommet,
tegningene og eksperimentene.

Til Kristiania på latinskole som 13-åring

Brydde seg lite om hva folk mente.
Kjempet mot urettferdighet
Upopulær på skolen pga. dette.
 Wergeland, opprører og
folkeopplyser.
Forbudt å feire 17.mai. Wergeland kjempet for
grunnloven og for å få feire den.
Fikk sabelrapp i ”Torgslaget.” 17.mai ble tillatt.
Wergeland har fått æren for dette. Innstifta dagen.
Kjempet for:
Jødesaken (diktene Jøden, Jødinden)
Folkeopplysning: Ga f.eks ut ”Bladet for almuen” og
”Bladet for arbeiderklassen”
Språket : På småfolks side. Puttet inn dialektord
og harde konsonanter (ikke bløte danske).
17. mai, Grunnloven, mot unionen, for småfolk.
 Dikteren Wergeland
Ville bli prest, men måtte bli dikter i stedet.
Var ingen populær dikter mens han levde.
Diktene var for ”ville.” Ofte uten rim og rytme.
Ikke slik ”regelene” var.
Brukte masser av bilder.
Wegelands dikt er friske, ekte og spontane.
Skildret ting han så. ”Leilighetsdiktning”
Slike dikt likte heller ikke folk.
Ble upopulær fordi han mottok dikterlønn og
fikk jobb av svenskekongen. (Karl Johan).
 Johan Sebastian Welhaven
1807- 1873
Oppvekst helt ulik Wergeland sin.
Ikke opprørsk, og kjedet seg
Student, men tok ikke eksamen.
Ble lektor og professor i litteratur.
Politisk interessert,
men motsatt av Wergeland
Mente Norge ikke kunne klare seg
alene, men være i union med Sverige.
 Dikteren Welhaven
Ble dikter, og som Wergeland,
diktet om lengsel, savn, følelser og kjærlighet.
Var forelsket i Ida Kjærulf
Hemmelig forlovet 3 år.
Ikke gift. Var ikke ”god nok.” Ida døde.

Sørget svært. Skrev diktet: Det omvendte beger:

 Om en mann som fristes med glemselsdrikk (i et beger) for
å glemme ulykkelig kjærlighet,
 Men han tømmer ut drikken. Vil huske sin elskede.

 Skrev mange naturdikt. Dessuten..

 Åsgårsreien, Råd for uråd, Republikanerne.
Striden mellom Wergeland og
Welhaven
Ulikt syn på diktning:
 Wergeland var for frihet: Frie rim, fri rytme, vilt , friskt,
spontant og ekte.
 Welhaven motsatt: Diktning skulle følge klassiske regler,
være bygd opp på bestemte måter, være tydelige og
klare.
Politisk strid:
 Wergeland ville ha et fritt Norge og fritt folk
 Welhaven mente Norge ikke klarte seg uten Sverige.
Unionen måtte bestå, kongen være svensk (Karl Johan)
 Wergeland stiftet Norskhetspartiet.
 Welhaven stiftet Intelligenspartiet.
Striden mellom Wergeland og Welhaven

Wergeland ville ha fullt demokrati. Bønder,

fiskere, vanlige folk skulle styre.

Welhaven mente det bare var folk med lang

utdanning som kunne styre et land
Skrev om dette i ”Norges Dæmring”

Wergeland kjempet også for at norsk kultur

skulle ta over for den danske:
Ville ha både norsk språk og norske bonde-
tradisjoner.
 Nasjonalromantikken
Frigjøring fra Danmark og 1814 fikk store følger.
Det nasjonale ble kjempeviktig.
Dyrket fortiden og gamle helter.
Romantiserte og pyntet på fortida og nåtida.
Bonden ble ”oppdaget..”
 Det var en kultur på landsbygda som var tatt vare på
gjennom dansketida. Både klær og skikker var ”norske”
 +dialektene. (Bonden snakket ikke dansk).
Man var opptatt av folkediktning, nasjonalisme
Opptatt av det overnaturlige
Nasjonalromantikken forts
Store nasjonalromantiske malere:
Adolf Tidemand Hans F. Gude, J.C. Dahl
 Brudeferden i Hardanger, Haugianerne
Musikk:
 Ole Bull. Myllarguten (Hardingfele)
 Edvard Grieg
 Norske folkeviser, norske salmer
Folkeeventyr hadde levd ”på folkemunne”
 Samlet av Asbjørnsen og Moe
Litteratur:
 Bjørnson (Bondefortellingene)
 Henrik Ibsen
 Welhaven
 Henrik Wergeland
Ivar Aasen, Nynorsk ordbok og grammatikk. Nytt skriftspråk.
CAMILLA COLLETT
1813- 1895
Søster av Henrik Wergeland.
Vokste opp på Eidsvoll,
Sterk i ord og mening.
Begavet jente
 Ikke lett for jenter på 1800- tallet.
 Jenter skulle brodere, spille piano og stelle hus. Helst
ikke lese for mye.
Målet for ei jente: Bli ”godt gift.” Kvinner hadde ikke en
gang stemmerett.
 Camilla Collett skrev den første norske virkelige
roman: Amtmandens døtre.
 Handler om en kvinne som ikke våger gjøre opprør og
følge sine egne følelser. Skrev også innlegg om
kvinnesak.
Mellom romantikk og realisme (1845-
1875)
· ”Den industrielle revolusjon” skjøt fart 1850– tallet med , kull,
jern, Bysamfunn: spinning Jenny, dampmaskiner og andre
oppfinnelser.  Fabrikker ble bygd, byer vokste opp.
· Behov for arbeidskraft. Folk flytta til byene. Stor befolkningsvekst.
Dårlige boliger, dårlig arbeid / ikke noe arbeid, dårlig lønn,
drukkenskap, sykdom, Mye elendighet.
Ny samfunnsklasse: ”arbeiderklassen”
Marcus Thrane stor fram som leder for misfornøyde arbeidere i
Norge. Reiste rundt og organiserte arbeiderforeninger som kjempet
for 12- timers arbeidsdag, stemmerett og at fattigfolk lettere skulle
kunne skaffe seg jord (stemmerett). I 1851 hadde Thrane30.000
tilhengere.
Embetsmenn og bønder ble redde for slagord som: Eiendom er
tyveri!”
Thrane og andre ledere ble arrestert, og bevegelsen
 · Nye roller i bysamfunnet.
 

 Kvinnen mindre verdsatt. På landsbygda hadde kvinner egne

roller og styrte store (og mindre) husholdninger.
 Naturlig arbeidsdeling.
 I byen var hun overflødig (borgerskapet) eller
overskuddsarbeidskraft (arbeiderklassen)
 Det var mennene som hadde rett på arbeid. ·

John Stuart Mill angrep kvinneundertrykkelsen i 1869.
 

Den sterke og raske industrialiseringen førte til store

ulikheter og sosiale problemer. Særlig i byene.
Disse forholdene skulle komme til å prege litteraturen
og forfatterne fra 1850 og framover.
Pendelen svingte fra romantikk til realisme. (se
realisme).
 
IVAR AASEN
1813- 1896
Født i Ørsta på Sunnmøre.
Lite eller ingen formell utdanning.
Beskjeden.
Snudde opp ned på måten folk tenkte språk på.
Bygde på norsk talemål (dialektene).
Gjennomførte et utrolig prosjekt- laget Nynorsk
skriftspråk!
3 hovedgrunner for å lage nytt språk:
Den pedagogiske:
 Barn bør lære å skrive på det språket de
snakker.
Den demokratiske:
Bønder, fiskere og arbeidere må bli stolte av
sitt eget språk. (dialekten og talemålet).
Den nasjonale: Å frigjøre seg kulturelt fra
Danmark.
 (En selvstendig nasjon må ha sitt eget språk).
Aasen samlet språkprøver fra bygdenorge.
Laget en ny grammatikk og en ny ordliste
(1850).

Aasens arbeid fikk stor virkning:

1878: Stortinget vedtok at undervisningen skal
foregå på barnas talemål (Ikke dansk).
1885 Jamstillingsvedtaket: Venstreregjering får
vedtatt at:
Riksmål og Landsmål (nynorsk) skal være
sidestilte. (Derfor lærer du nynorsk nå).
AASMUND O. VINJE
1818- 1870
Født/oppvokst på husmannsplass i Vinje,
Telemark.
 Gjetergutt som barn.

Tok studentereksamen og jus. (Juridisk

embedseksamen).
Ble journalist og dikter.
Ansatt i Drammens Tidende
Gav ut eget blad, ”Dølen,” der han skrev på
nynorsk.

Publiserte ”Ferdaminne,”
 om ei reise fra Trondheim til Kristiania.
Steder han besøkte og folk han møtte.
Språklig utvikling:

I Drammens Tidende måtte han skriv dansk,

men puttet inn nynorske ord.
Seinere skrev han nynorsk, men med dansk oversettelse.
Til sist våget Vinje å skrive vanlig nynorsk
Skrev mange vakre dikt. Blant annet
 Ved Rondane (No ser eg atter slike fjell og dalar..)
Vinje, den første norske essayisten (skrev essay).

Kjent for ”tvisynet” sitt.

Så alltid en sak fra flere sider. Nyansert.
(Ikke som ekstreme israelere eller hamastilhengere,
som bare ser saken fra sin egen side).

Språk:
 Først: Blanda A.O.Vinje inn nynorske ord i ”dansk.”
 Så: Nynorske ord + forklaring
 Så: Rein nynorsk
BJøRNSTJERNE BJøRNSON
1832- 1910

Prestesønn, Kvikne Østerdalen

Kjempet for de svake, alt som barn.

Middelskole i Molde, hatet denne skolen og

kjempet for friheten.

”Heltbergs Studentfabrikk” (Vinje og Jonas

Lie.
Inspirert av Kristendommen (Grundtvigs frie
og lyse Kr.dom)
Var en stor taler og en ”høvding!”

Redaktør
Teatersjef
Bonde på gård i Gausdal
 Litteratur
Skrev:
 nasjonalsangen ”Ja vi elsker,” en framstilling av Norges
historie.
 Bondefortellingene:
 Mål med fortellingene, å gi bøndene økt selvrespekt.
 Fortellemåten inspirert av sagaen og av eventyr.
 (Eks ”En glad gutt) Der Øyvind er som Askeladden:
Blir stilt på prøver, har hjelpere, vinner prinsessa osv.)
 Arne
 Synnøve Solbakken
 En glad gut.
 Litteratur forts.
Skrev også:
 Noveller:
 Faderen

 Drama (skuespill):
 En hanske,
 Det flagger i byen og på havnen.

Fikk Nobelprisen i litteratur

 Språket i diktningen
Ofte kort og muntlig fortellerstil
Inspirert av saga og eventyr
Personene karakteriseres gjennom det de gjør.
Tok i bruk ”harde konsonanter”
(tage til take)
(forladelse – forlatelse)
(lige – like)
Ble kritisert, men sa:”..Jeg bruker BRYST- NORSK..”

Ville fornorske dansken, men gav opp dette.

Motarbeidet egentlig landsmålet etter hvert.
 Taleren
Stort engasjement i inn- og utland
ofte for de svake.
 Kvinners rett til skilsmisse.
 Lidende polakker
 For partiet Venstre
 For streikende fyrstikkarbeidersker
 Mot unionsflagget
 Mot ”fri kjærlighet.”
 For dansk vennlighet mot tyskland.
 FIKK SÅ MANGE MOTSTANDERE AT HAN IKKE
TURDE GÅ TIL FRISØREN EN GANG..
HENRIK IBSEN
Henrik Ibsen (1828- 1906)
Født i Skien.
Faren var kjøpmann. Gikk konkurs, en tragedie
på 1800-tallet.
Henrik ble sendt til Grimstad i apotekerlære.
(Ble far i meget ung alder).
Sitt første skuespill, Catilina, skrevet i svært ung
alder
Arbeidet ved teater i Bergen, så i Oslo, skrev
skuespill hele tida.
 Lyrikeren

•”Vi vandrer med freidig mot..”

•”Terje Vigen”
•Om sult, nød, heltemot,
nederlag, moral og tilgivelse.
Napoleonskrigene og engelsk
beleiring av Norge og å ro etter
korn.
Peer Gynt
”Brand” Kompromissløs til det dypt
tragiske
 Dramatikeren
•En av verdens mest kjente
dramatikere.
•Ville til utlandet.
•Fikk ikke stipend.

•Fikk hjelp av Bjørnson

•Dro til Italia.

Skrev sine mest kjente skuespill her.

•Ikke spesielt glad i fedrelandet
Kalte det ”Nyrge” et land for gjess..
 DRAMA
(SKUESPILLENE)
•Skrev ”Brand” 1866.
•Brand vare en målbestemt,
kompromissløs prest,
og om å følge sitt ”kall.” Ekstremist, til døden.
•Året etter: ”Peer Gynt,” motsetningen til
Brand, en løgner, drømmer og fantast uten
retning.

•Seinere kommer de realistiske dramaene.