Vinter/vr 2013 Nr.

42 rgang 27

MARXIST-LENINISTISK TIDSSKRIFT

Faglig stoff og kommentarer side 46

Pressefoto: sas.no

Katalonia
n EU-krise og ynskje om nasjonal lausriving.
Reportasje sidene 2023

Tunisia: Revolusjonen fortsetter Norge p krigsstien

Les side 10 og 11

n Martyrene inspirerer folket og kommunistene i Tunisia til fullfre den nasjonaldemokratiske revolusjonen. Den er truet fra flere hold.
Reportasje side 26

Kvinnekamp

n Stemmerett i 100 r Side 14

ARBEIDERE I ALLE LAND, FORN DERE!

No ve ikk lle: fo e b Live tb ar t al e er l

Ny egyptisk grunnlov truer kvinnenes rettigheter.

Tegning: Carlos Latuff.

Nr. 42 1 2013

Redaksjonelt

Revolusjon! 3

Politiske utsikter
n n Verdensutviklinga og virkningene av nyliberalisme og krisepolitikk gjr at stadig flere innser sammenhengen mellom krise, velferdskutt, fascisme og krig. Systemkrisa lar seg ikke mane vekk, og den konomiske krisa (finanskrisa) i 2008 er i 2012 avlst av ei ny og enda mer skjerpa krise, spesielt i Europa. Den internasjonale situasjonen er prega av mer uro og mer konflikt. Hele EUsystemet er rystet i sine grunnvoller og kan helt eller delvis g i opplsning. Krisa utlser mer rivalisering og imperialistisk aggresjon, ofte i kombinasjon med uttalt sjvinisme og rasisme. Vi ser det i Tysklands forhold til grekerne, i Asia ved den tilspissa konflikten mellom Kina og Japan, i forholdet mellom USA p den ene sida og Russland og Kina p den andre. I sjvinismens kjlvann vokser fascistiske bevegelser, srlig i Sr- og st-Europa. I Hellas samler et pent nazistisk parti mer enn ti prosent oppslutning. Ogs i Norge prver nazister og rasister markere seg fra tid til annen, oppmuntra av naive demokrater som ikke vil innse at nazisme dreier seg om terror og kriminalitet, ikke meningsytringer. nn n n Denne regionen framtrer i dag som imperialismens svakeste ledd. Svekkinga av imperialismen gjr seg ogs gjeldende p nordsida av Middelhavet. Sosial uro og beinhard klassekamp er blitt hverdagen i det srlige Europa. Arbeiderklassen, studenter, kvinner og breie folkelige lag blir alle ramma av krisa og retter sin vrede mer og mer mot systemet som holder dem nede og har sendt 25 millioner ut i arbeidslshet. Velferdens og de sosiale rettighetenes Europa er i ferd med bli historie. Det er arbeidslshet, lnnsnedslag, fattigdom og elendighet som er blitt regelen i mange land.

Hva vi mener

Krisa er i ferd med tvinge fram en mer samordna internasjonal faglig og politisk motstand fra arbeiderne og folkelige lag imot den globale kapitalismens herjinger. Protestene har mange steder vrt store og omfattende, men de er ogs prega av spontanisme og mangel p politisk ledelse.
n n Forelpig er det bare drypp av krisa, krisepolitikken og massekampene som merkes i Norge. Men krisa rykker nrmere, den er allerede et faktum i deler av den tradisjonelle industrien. Europas strste boligboble vil mtte komme til sprekke. Det groteske lnnsnedslaget for de SAS-ansatte er et forvarsel om hva som er i vente i arbeidslivet. Det er vesentlig merke seg at denne offensiven mot de ansatte i luftfarten ble aktivt fremma av det som kaller seg ei rdgrnn regjering.

Den arabiske vren blir forskt manipulert til fordel for imperialismen, men de arabiske folkene lar seg ikke temme. Fra Afghanistan via Iran og helt til Mali og Marokko endrer den politiske scenen og maktforholdene seg fra mned til mned. For yeblikket er Syria, Libanon og Palestina det heteste brennpunktet. Israel, Qatar og Tyrkia driver hyt spill med Egypt som joker. USA trekker i trdene, men har likevel ikke full kontroll. Det er uvisst hvem som vinner til slutt, det avgjrende er de arabiske folkenes oppvkning og bevisstgjring. Muligheten for en pen NATO-intervensjon mot Syria og seinere Iran er i hyeste grad til stede. Skjer det, for eksempel ved et pskudd om at NATO-landet Tyrkia er angrepet, vil Norge uunngelig bli involvert i nok en urettferdig imperialistisk krig. De arabiske folkeopprrene har alle i utgangspunktet vrt rettferdige, og de har skapt hp og kampgld hos de arabiske folkene. Denne kampglden kan i noen tilfeller fres p avveier, men den vil bare midlertidig la seg avspore. I flere land, og srlig i Tunisia, er det revolusjonre og progressive krefter med stor folkelig innflytelse. De har satt seg som ml fullfre en ufullendt revolusjon.
nn

Sterk og voksende faglig motstand mot EU-direktiver har vrt framtredende de siste par ra. P LO-kongressen i 2013 vil ES-sprsmlet st sentralt, noe som var nrmest utenkelig p kongressen for fire r siden.
n n Foran Stortingsvalget i 2013 er det klart at det ikke vil finnes noe progressivt alternativ. Valget vil st mellom to kapitalistiske regjeringsalternativer, to krigsivrige NATO-regjeringer, der den ene vil pakke den reaksjonre politikken inn i noen flere velferdsfraser. Det er ikke sttte til den ene eller andre regjeringskonstellasjonen, men oppgaven med bygge en folkefront mot krise, krig og fascisme som str p dagsordenen.

Redaksjonen avsluttet 16. januar 2013.

Hvor ikke annet framgr, er viderebruk av innholdet i denne publikasjonen tillatt etter vilkrene i denne lisensteksten: http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/no/legalcode Signerte artikler uttrykker ikke ndvendigvis synspunktene til redaksjonen og Kommunistisk plattform. Postboks 4480 Nydalen 0403 Oslo revolusjon@revolusjon.no Abonnement (3 nr.) kr 100, For institusjoner: kr 200, Bankkonto: 0530 27 63498 ISSN 1500-1849 Red.: J. R. Steinholt Utgiver: KPML

4 Revolusjon!

Redaksjonelt

Nr. 42 1 2013

Hva de mener

Barth Eide advarer britene

Utenriksminister Espen Barth Eide advarer i et intervju med BBC oppunder jul Storbritannia mot forlate EU og dermed ende opp som Norge: Dere br heller vurdere hvilke fordeler dere har med medlemskap, enn vurdere melde dere ut, sier Barth Eide i et radiointervju med BBCs Radio 4, iflge NRK. Vi er ikke ved bordet nr avgjrelser tas, understreker han. Kilde: NTB 23.12.2012 Godt vi har en utenriksminister som str opp for vre nasjonale interesser og det norske folkets Nei til EU!

www.revolusjon.no

for bakgrunn og flere analyser

Flyalarmen har gtt

ltimatumet som SASledelsen i november 2012 lyktes med tvinge p de ansatte i Norge, Sverige og Danmark burde f sirener til ule i hele den skandinaviske fagbevegelsen. Dette er sosial dumping i masseomfang, der en norsk rdgrnn statsrd Giske har vrt ivrigste pdriver med NHO & Co. som klappekorps. Det dreier seg om tusenvis av ansatte i flyselskapet. Og det gjelder de som blir solgt ut til andre som deler av bakketjenestene, Flybussen og Widere. En utrolig lojalitet til selskapet i form av lnnsfrys i sju-tte r blir n belnnet med lnnsnedslag. Strrelsen p lnnsnedslaget varierer mellom kabinansatte, piloter og bakkeansatte, men er under alle omstendigheter formidabelt. For noen er det snakk om regelrette lnnskutt p 10-15 prosent. Og det er ikke alt: Relativt anstendige pensjonsavtaler og andre oppndde rettigheter er gjennomhullet til det ugjenkjennelige. Vel, vel, sier noen. Snn er n engang kapitalismen. Desto bedre for de ansatte hos konkurrenten Norwegian!

Kommentar
innfrte lnnsstopp ved lov og ga begrepet sosialfascisme nytt liv. Men dt angrepet var ganske kortvarig. Det er ogs en viss forskjell p lnnsstopp og regelrett lnnsnedslag. Sosial dumping er ikke noe nytt. Men s langt har dette ramma uorganiserte, kontraktransatte, innvandrere, flyktninger uten oppholdstillatelse osv. Det har vrt de som har sttt utafor fagbevegelsen, utafor trepartssamarbeidet, utafor det regulerte arbeidsmarkedet. De som ikke er fanget opp av den norske modellen.

LNNA PRESSES: Det er ikke bare i SAS at kabinansatte fr vite at de er for dyre. Pressefoto: Norwegian.

ro om igjen. Allerede i desember kunngjorde Norwegian-sjef Bjrn Kjos, som lenge har harselert over

det kostnadstunge SAS kontra det kostnadseffektive Norwegian, at ogs hans kabinansatte er altfor dyre og br erstattes med billig asiatisk arbeidskraft. I frste omgang p de interkontinentale rutene.

or skandinavisk fagbevegelse har det som har skjedd i SAS vrt uhrt og utenkelig, iallfall i hele etterkrigsperioden. Det mest ekstreme vi har opplevd i Norge p dette feltet, var da finansminister Per Kleppe (Ap) i 1980

enne norske modellen er n i ferd bli kjrt p dynga. Borgerskapet og sosialdemokratiet gidder ikke slepe p den lenger. Den europeiske krisa gjr at kapitalens menn og kvinner fr frysninger om natta, og da har de ikke tenkt gi ved drene for sikre klassefred. Den er jo sikra uansett, eller hva? Med litt rdgrnt ptrykk fra regjeringskontorene og et LO som gr stille i drene, godtar snart norske arbeidsfolk hva som helst. Og dt under det som fortsatt minner om en hykonjunktur for store deler av konomien. J.St.

Nr. 42 1 2013

aRbeid

og kapital

Revolusjon! 5

Ytelsespensjonen din fases ut

Banklovkommisjonen la sist sommer fram sitt opplegg for en skalt hybridpensjon. Den kan bli innfrt fra 1. januar 2014.
sikra 60-70 prosent av lnna i pensjon, kan du ende langt ned p 50-tallet. av LO-toppen klart trumfe igjennom forverringer. Det eneste omrdet de ikke har vget g ls p enn er offentlig sektor, der de ansatte forsvarer pensjonsordningene med 66-prosentregelen og 30 rs opptjeningstid med nebb og klr. Fra rettighet til evig tarifftema Strategien til LO-ledelsen ser ut til vre gjre det som er oppndde allmenne rettigheter, spesielt pensjon, til et evig tema i tariffoppgjrene som ofte vil overskygge lnnskampen. Slik kan pampene p den ene sida selge ut rettigheter, samtidig som de ved hvert hovedoppgjr kjemper for medlemmene med bnn om f biter av dem tilbake og inn i de enkelte overenskomstene. Det viktigste med dette for-

Finanskapitalens prosjekt Det som pgr er ledd i den langsiktige reduksjonen av velferdsordningene, der bde stat og kapital frigjr seg sjl for anAv Jan R. Steinholt svar nr arbeidskrafta di er oppbrukt og du er blitt en byrde. Hensikten er ytterligere pulverisering av Det har ogs sammenheng med krisa i hele pensjonssystemet: Folk skal tvinges hele den vestlige kapitalismen. Forsitil st lenger i jobb for f samme pen- kringsselskapene har lenge gnidd seg i sjon som fr, forsikringsfondene skal hendene over endringene i pensjonssystegradvis over i private selskapers hender, mene, fordi stadig strre midler plyes og risikoen flyttes mer og mer fra forsi- inn i selskapenes fond og portefljer. Men kringsselskapene og over p de ansatte. den konomiske krisa med ekstremt lavt renteniv gjr at det er vanskelig for selskapene oppn profitabel avkasting, Taper titusener av kroner bde ved normal finansiell aktivitet og Pensjonssystemet som gjelder i dag byg- gjennom reint spekulative transaksjoner. ger p tre syler: Folketrygden, AFP og De vil derfor fristilles fra forpliktelser til tjenestepensjon. Den planlagte endringa levere en garantert pensjonsutbetaling, og gjelder frst og fremst de rundt 400 000 i fr naturligvis hjelpen de ber om fra kapiprivat sektor som framleis har en ytelses- talens stat og dens vekslende regjeringer, basert tjenestepensjonsordning. Ytelses- rde eller bl. Og fra LO-toppen. ordninger sikrer en viss pensjon fra du gr Nestleder Tor-Arne Solbakken jamrer av og s lenge du lever. Kostnadene og ri- seg p kapitalens vegne over at ytelsessikoen ligger hos arbeidsordninger er blitt veldig kjperen. dyre, ettersom vi lever i Derfor bruker bedrif- I dag: To typer et lavrenteregime der avtene alle muligheter for tjenestepensjon kastningen p kapitalen g over til innskuddsbaer liten. Det krever at det i privat sektor. serte ordninger, der det er stadig skytes inn ny kapide ansatte som lper risi- Ytelsespensjon gir tal. Jeg har selv vrt koen og premiene for be- 60-70 prosent etter 30 med p forhandle bort driften er mer til r. Innskuddspensjon en ytelsesordning forinnforutsigbare. Siden loven skuddsordning om obligatorisk tjeneste- gir ingen garanti for redde bedriften. Vi snakpensjon kom i 2006, har pensjonsutbetalinga. ker om store belp, sa titusener blitt tvunget Solbakken til Avisenes over p innskuddsbaserte nyhetsbyr (ANB) i juli pensjonsordninger. Alle2012. rede fra starten av var det tydelig at LODagens Nringsliv har presist ppekt toppen ikke har tenkt legge to pinner i at det handler om tvinge 300.000 arkors for forsvare ytelsespensjonene i beidstakere som i dag har ytelsespensjon privat sektor. Allerede i 2005 blei det over p en ny pensjonsordning der risiviska internt i fagbevegelsen at ytelses- koen overfres fra livselskapene til arpensjonen nok ville fases ut, som om beidsgiverne og den enkelte. I den grad det var en naturlov. temaet i det hele tatt er gjenstand for deBladet Dine Penger har regna ut at en batt, skyldes det uenighet mellom bankmed 30 rs opptjening som har hatt ytel- og forsikringskapitalen p den ene sida og sespensjon og rslnn kr 450 000 vil tape industrikapitalen p den andre om hvem 28 000 kroner ved overgang til hybridpen- som skal sitte med strst ansvar. Svarteper sjonen. I praksis vil han sitte igjen med er det i alle tilfelle vanlige arbeidsfolk og det samme som om pensjonen var inn- ansatte som blir sittende med. skuddsbasert. Sjl om opptjeningstida Det har vrt mange og store faglige kes til 42 r, vil han sitte igjen med 7000 kamper for forsvare pensjonsordninkr mindre enn fr. I stedet for at du er gene, men Ap har gang p gang med hjelp

STOPP RANET! Foto: Revolusjon.

slaget er at det kan gi oss gode muligheter til f pensjon inn i tariffavtalene i privat sektor, sa Tor-Arne Solbakken i sommer. Pensjon blir derfor en hovedsak p LOkongressen denne vren. Her vil LO-toppen med brask og bram kreve en hnd p rattet i kampen for bredere og mer forutsigbare kollektive ordninger som administreres sammen med arbeidsgiverne. Forutsigbarhet for hvem? For de ansatte er ingenting mer forutsigbart enn en pensjon som gir 66 prosent av lnna livet ut. Men Solbakken og LO-toppen bekymrer seg penbart mer for at premieinnbetalingene skal vre forutsigbare for kapitalistene. I dette sprsmlet vil de forhpentligvis f motbr p kongressen i mai, slik de ogs vil f det nr det gjelder sprsmlet om ES-avtalens undergraving av faglige n og andre rettigheter. Mer bakgrunn: Tjenestepensjon og forsikringseldorado, Revolusjon nr. 32. Se ogs Kpml.no nr. 2-2008.

6 Revolusjon!

aRbeid

og kapital

Nr. 42 1 2013

Tillitsvalgte knebles

or lesere av Revolusjon er det neppe noen overraskelse at ytringsfriheten ikke er lik for alle, at Hovedavtalen og arbeidstvistloven er redskaper for arbeidskjperne. Det er like-

vel ikke s ofte at arbeidsretten brukes direkte for kneble faglige tillitsvalgte og dmme deres organisasjoner. Men 5. november i fjor falt dommen mot Norsk Flygelederforening for brudd p hovedavtalen mellom fagforeninga og arbeidsgiverforeninga Spekter. Der dmmes

Norsk Flygelederforening til avsette en tillitsvalgt og betale arbeidsgivernes saksomkostninger p 375 000 kroner. Hva har s flygelederne gjort? Jo, en av deres tillitsvalgte har uttrykt misnye med et lnnsoppgjr og gitt utrykk for at misnyen ville kunne f noen konsekvenser. Dette hadde han angivelig ikke lov til gjre. For faglige tillitsvalgte er det ikke uvanlig at arbeidskjperne truer med at hvis et oppgjr blir for dyrt for bedriften vil det f konsekvenser, men det har aldri vrt gjort til en sak at slike uttalelser m bety at ledere og bedriftseiere m avsettes. Flygelederne er godt organiserte, og de er organisert i en profesjonsfagforening. De er ogs kjent for bruke sin faglige styrke til ivareta

Faglig kommentar
lnns- og arbeidsvilkr. Det er da verdt merke seg at dette provoserer arbeidsgiverforeningen Spekter s sterkt at de bruker arbeidsretten til g ls p en tillitsvalgt som har uttrykt misnye med et lnnsoppgjr. Dette m betegnes som et angrep p ytringsfriheten og enda et skritt for kneble tillitsvalgte. Enda en gang viser arbeidsretten seg som en klassedomstol. Det er verdt merke seg at blant de oppnevnte dommerne i arbeidsretten var tidligere LOtopper som Kjell Bjrndalen fra Fellesforbundet og Tove Stangnes fra Fagforbundet. Norsk Flygelederforening fortjener full sttte i denne saken. Fagorganiserte og tillitsvalgte, enten de er innafor eller utafor LO, m sl ring om faglige rettigheter og ikke la seg kneble av verken domstoler eller arbeidsgiverforeninger. S. Johansen

KVELNINGSFORSK: Snfreseren ser ut til ville begrave flygeledertrnet p Gardermoen. Bildet kan st som symbol p Spekter og arbeidsrettens forsk p kvele Norsk Flygelederforening. Illustrasjonsfoto: Espen Solli / Oslo Lufthavn AS.

Absurd fredspris
Kommunistisk plattform var blant organisasjonene som var tilslutta markeringa mot tildelinga av Nobels fredspris til Den europeiske union. Et par hundre KPML-lpesedler ble delt ut p Youngstorget den 9. desember. Arrangrer var Norges Fredsrd og Nei til EU. Vel 1200 mennesker mtte fram i kulda.

Nr. 42 1 2013

antifascisme

Revolusjon! 7

PFU frikjente sine egne

Pressens faglige utvalg (PFU) behandlet i september klagen som KPml leverte i juni 2012. Svarbrevet fra PFU frikjenner norsk presse for ansvar.
tikk av norske myndigheter for dette forhold. Denne prinsipielt vesentlige delen av klagen forbigr PFU i total taushet, og har tilsynelatende ikke behandlet den overhodet. Logisk brist I en avisdebatt i sommer skrev Per Edgar Kokkvold, generalsekretr i Norsk Presseforbund som ogs er sekretariat for PFU, flgende: Anders Behring Breivik har ingen rett til ytringsfrihet. Han har meldt seg ut av det offentlige ordskiftet. Hans handlinger fratar ham retten til delta som likeverdig i den offentlige samtale. Det er en vurdering vi deler fullt ut. Da blir det desto vanskeligere begripe logikken til norske redaktrer og presseorganer. P den ene sida har Breivik ingen rett til ytringsfrihet, p den andre sida har pressa full rett (og tilnrmet plikt?) til formidle de samme ytringene? Presseorganene og deres talsmenn vet visst ikke helt hvilken fot de skal st p. Her er det penbart noe som skurrer. n

lagen gjaldt en rekke norske mediers massespredning av terroristens fascistiske budskap i forbindelse med 22. juli-rettssaka. Uten ett eneste forbehold frikjenner PFU sine egne, det vil si norsk presse og medier. Mediene det var innlevert klage p, blant andre Aftenposten og TV 2, var etter utvalgets mening i sin fulle rett til ordrett gjengi tiltaltes [dvs. Behring Breiviks vr merknad] forklaring. Den delen av klagen som dreier seg om pressa sin neglisjering av FNs konvensjon mot rasediskriminering og Norges manglende oppflging av denne, har ikke PFU brydd seg med behandle i det hele tatt. Ettersom PFU er pressas eget organ, ba KPml utvalget vurdere sin egen habilitet og eventuelt trekke inn uavhengige medieforskere for f en mer objektiv vurdering. Ingenting tyder p at denne henstillinga er tatt til flge, enn si vurdert. I sin fulle rett Klagen fra KPml gjelder flere forhold under 22. juli-rettssaken, men i srdeleshet ord for ord-gjengivelsen av terroristens timelange propagandatale den 16. april 2012. Presse og TV srget for massespredning av terroristens ideologiske budskap, bde via tiltalte og gjennom hans fascistiske ndsfrender fra organisasjoner av typen SIAN, NDL osv. Til dette svarer PFU at mediene var i sin fulle rett til ordrett gjengi tiltaltes forklaring, og flgelig til spre propagandaen i masseomfang. Utvalget konkluderer med at ingen av de aktuelle presseorganene har brutt god presseskikk. FNs anbefalinger blir ignorert Klagens andre del gjaldt medienes fortielse av forpliktelsene som flger av FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering, der Norge unnlater flge konvensjonstekstens artikkel 4, og det nesten totale fravret av mediekri-

Klageskrivet
Nedenfor gjengir vi deler av klageskrivet fra KPml. Uthevet med kursiv er punkter i Vr Varsom-plakaten som vi mener er overtrdt. Begrunnelsen er gjengitt under Klagers merknad. Det blir ogs vist til Redaktrplakaten. 1. Pressens samfunnsrolle 1.5. Det er pressens oppgave beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsmmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. Klagers merknad: Brevik gis tilnrmet ubegrenset plass til begrunne hvorfor det er riktig drepe eller lemleste enkeltmennesker og grupper. Til tross for innledende redaksjonelle kommentarer om faktafeil i terroristens virkelighetsbeskrivelse, har presseorganene likevel valgt gi ham en arena der han fr boltre seg med uhyrlige pstander som de fleste anstendige redaksjoner ville ha avvist ta inn som ordinre leserinnlegg, selv i sterkt forkortet form. 2. Integritet og ansvar 2.2. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider m verne om sin integritet og troverdighet for kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, konomiske eller andre grunner vil ve innflytelse p det redaksjonelle innhold. 2.6. Avvis alle forsk p bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Klagers merknad: I dette tilfellet har fascisten Breivik oppndd en tekstreklame og markedsfring av sine kriminelle ideologiske forestillinger i det omfang han hele tiden har drmt om. Det kunne gjre bruk av medienes naivitet har inngtt som et vesentlig element i hans planer. Redaktrplakaten: Gjennom sitt medium skal redaktren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Til dette er bemerke at redaktrer som mener at bidra aktivt til spredning av et fascistisk og rasistisk samfunnssyn skulle vre ledd i en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling ser ut til ha glemt rollen som visse norske presseorganer og redaktrer dessverre kom til spille under nazismens framvekst p 1930-tallet.

8 Revolusjon!

aRbeid

og kapital

Nr. 42 1 2013

Gruveindustrien invaderer Finnmark

Fra rsskiftet blei det enklere f tillatelse til starte utvinning av edle metaller. En omfattende jakt p gull er i gang, bde i Finnmark, i Mjsdistriktet og sr for Bergen. Kloster Rederi, Norwegian Minerals Group, Norwegian Precious Metals Exploration og Norwegian West Coast Gold er hovedaktrer. Til sammen har selskapene skt om rett til underske mer enn fem prosent av det totale landarealet i Norge. Rettighetene til 17.000 kvadratkilometer er allerede kjpt av det kanadiske selskapet Dalradian Resources. Direktoratet for Mineralforvalting opplyser til NRK Troms og Finnmark at det samla er 112 aktrer som har underskingsrett og utvinningsrett av mineralar i Norge. Gruveindustri frer med seg stor forurensing i form av giftutslipp. Folkeaskjonen mot giftutslipp i Bkfjorden protesterer mot at utenlandske investorer voldtar Finnmark p denne mten. Det er allerede giftdeponi ved Sydvaranger Gruver, og presset for ke utslippsmengden ker. Hy gullpris gjr at interessen for utvikle nye gruveprosjekter ker verden over. I mange land i Latin-Amerika er det sterke folkelige protestbevegelser mot internasjonale gruveselskap som raserer natur og milj. n

Matmonopolet
ha enerett p matvarer gir fantastiske profittmuligheter. Det er i ferd med bli virkelighet!
Av T. Svendsen Et av omrdene der dette er tydeligst og ogs svrt viktig for samfunnet er matsektoren. Blant de strste produsentene finner vi Orkla, Rieber & Sn, Nortura, Ringnes og Tine. Det finnes mange andre firma som foredler mat i Norge, men disse fem eier eller kontrollerer svrt mange av dem. Orkla ekspanderer Orkla er et gigantisk konsern med omsetning p snaut 25 milliarder og 13 000 ansatte fordelt p 73 selskaper i 20 land. Produktene de produserer gr under et utall merkenavn som vi finner igjen i butikkhyllene. Mange av dem er velkjente: Stabburet, Nidar, Kims, Idun, Stre OLW, Nutrilett, Nugatti, PS sprlk og mange

Innen alle nringer har kende monopolisering foregtt s lenge vi har hatt kapitalisme. At fri konkurranse frer til monopolisering er en av de grunnleggende iboende motsigelsene i kapitalismen.

Det skjer en ekstrem monopolisering i hele matvarebransjen, fra produksjon til butikk. Pressefoto: Rimi.

Nr. 42 1 2013

aRbeid

og kapital

Revolusjon! 9

Fiffen kjper luksusvarer som aldri fr

Mens krisa i verdenskonomien ruller videre og nye millioner mister jobben, selges det luksusvarer som aldri fr. Merkeprodusenter som Burberry, Herms og Gucci kan alle fortelle om sterk vekst i inntektene. Fyrtrnet i luksusverdenen, bilprodusenten Rolls Royce, melder om noen av sine beste salgstall de siste tre ra. Det er ikke bare nyrike kinesere og arabiske sjeiker som er kundegruppa. Ogs i Tyskland og USA ker salget. De fleste europeiske bilprodusentene er i alvorlig krise, men tyske BMW, Audi og Daimler-Benz hster fremdeles god profitt. BMW eier dessuten Rolls Royce. n

Tyske BMW er blant de som ker salget av de dyreste modellene, som denne Alpinaen.

andre. P toppen av konsernet sitter styreformann og strste eier Stein Erik Hagen. Skal du kjpe saft ler Hagen like godt enten du kjper Gy, Fun eller Nora; han eier alle. Rieber & Sn startet som en familiebedrift i Bergen men er i dag blitt et stort konsern og har en omsetning p over fire milliarder kroner. Akkurat som Orkla har de mange bedrifter i et titalls land og mange ansatte. I butikkhylla kan de kjennes igjen som Toro, Denja, Mr. Lee, Trondhjems, Velbekomme, Lierne bakeri, Ming og mange flere. Hsten 2012 kom nyheten om at Orkla kjper Rieber & Sn. Dette m godkjennes av europeiske og russiske konkurransemyndigheter, men de vil neppe stanse salget. Dermed har Hagen kontroll over de aller fleste matvarer unntatt de som kommer fra samvirkebedriftene Tine og Nortura samt bryggerivarer. Dermed er han svrt nr en monopolsituasjon. Kontroll over hele verdikjeden Stein Erik Hagen slo seg opp som kjpmann gjennom HakonGruppen og grunnla bl.a. Rimi. P dagligvaremarkedet er ikke Hagen lenger en aktr, men han ga sitt bidrag til monopoliseringen der ogs. NorgesGruppen (Meny, Kiwi, Asko, Mix) og Rema 1000 er konkurrentene til Rimi og Hakongruppen/ICA Norge, og som i produsentleddet er det ogs en samvirkebedrift igjen; Coop. NorgesGruppen har 40 % markedsandel. ICA Norge har 15 % av dagligvarehandelen i Norge, men er likevel ingen ubetydelig aktr. Det som er felles for de gjenvrende kjedene er at de er i ferd med sikre seg kontroll over varestrmmen fra bonde til forbruker eller fra import til forbruker. Om kort tid har en

hndfull menn kontroll over det meste vi spiser. Dette gir makt og makten brukes til knuse gjenvrende konkurrenter og ke profitten. Skytset rettes frst og fremst mot samvirkebedriftene og Orkla Media med sine 40 aviser blser gjerne opp for eksempel en priskning p smr til en skandale. Utredningen Mat, makt og avmakt (NOU 2011:4) har resultert i mest avmakt, det er ikke stort regjeringen verken vil eller kan gjre med utviklingen. Vi kan vente oss hyere priser, snevrere vareutvalg og mindre valgfrihet. Monopolister som Hagen kan vente seg enda strre fortjeneste. En sosialistisk matpolitikk I en sosialistisk matpolitikk er det folkets behov som settes i fokus. Dette kan bare skje dersom det er folket som overtar bde produksjon og distribusjon. Sosialisme er

ikke kunne velge mellom Fun eller Gy, men bestemme hva safta skal inneholde og hva den skal koste. Sosialisme er beholde hele kaka sjl uten gi noe til born gerskapet. For tidligere artikler om monopoliseringa i dagligvarehandelen, se Revolusjon nummer 30 (2005) og nr. 40 (2011). Etterskrift: Straks fr Revolusjon gikk i trykken kom meldinga om at ICA har kastet seg i armene p NorgesGruppen. Sistnevnte skal overta store deler av distribusjonen og innkjpene til ICAs butikker Rimi og ICA Nr, Ica Supermarked og Matkroken. Reitangruppen raser over at de tapte kampen om ICA. Dermed tyder det meste p at Norge snart har bare tre matvaremonopoler.

Solidaritet med arbeiderne og folkene i Europa

Den 14. november 2012 ble det arrangert en markering foran EU-delegasjonens kontor i Oslo. Markeringa viste solidaritet med den samordna generalstreiken og protestbevegelsen i seks sr-europeiske land denne dagen. Den felles aksjonsdagen p tvers av landegrenser er unik og varsler en ny bevissthet blant de europeiske arbeiderne. Fienden er monopolkapitalen og deres troika IMF, EU og ESB, ikke klassebrdre i andre land.

10 Revolusjon!

militaRiseRing

og kRig

Nr. 42 1 2013

Norsk militrpolitikk fr vondt til verre?

Det norske forsvaret har vore i sterk endring dei siste to tira. Endringane synest srleg godt nr det gjeld storleik, organisering, utstyr, talet yrkessoldatar kontra vernepliktige, rdande militrdoktrine og ikkje minst nr det gjeld oppgver og oppgveforsting.
Av E. Andersen

ilitrapparatet i Noreg har relativt sett aldri vore so lite som no, i alle hve ikkje fr 1600Kampflyet F-35 Joint Strike Fighter. Foto fr Wikipedia/Public Domain. talet og frametter, kor det finst tal p dette. Det er no omlag 23 000 menn og kvinner i dei stande styrkane, av desse omlag 17 000 fast tilsette. Dette er nesten ei halve- ulike delane av Forsvaret. Verne- Nye vpensystem og ring av talet samanlikna med for 20 r pliktsforsvaret som i ulik form har vore soldatar, for tak! sidan. Ved mobilisering vil det norske for- kjent og praktisert i Noreg sidan middelal- Det har i dei seinare ra vore stort fokus svaret no ha ei samla styrke p 83 000 sol- deren er dimed i hovudsak avvikla. Dei fr regjeringa og styresmaktene p skafdatar. Dette er ein reduksjon p nesten 75 vernepliktige utgjer no berre ein styrke- fing av nye vpensystem til Forsvaret. prosent samanlikna med tidleg 1990-tal. brnn ifylgje rdande norske militr- Dette har gtt parallelt med stort fokus fr Heimevernet har i same periode vorte re- doktrine. Dei vernepliktige er no altso eit same hald p deltaking i ulike internasjodusert fr omlag 100 000 soldatar til 45 supplement til fleirtalet i Forsvaret som nale operasjonar, altso bruk av militr 000. Samstundes har Forsvaret heller aldri no er verva soldatar, og desse ikkje-profe- makt og krigfring, i regi av Nato og EU. relativt sett hatt so mange sjonelle soldatane vert Kjp av dei nye langtrekkjande amerikanyrkessoldatar som no. i hovudsak berre sett ske jagarflya F-35, som regjeringa Dei mest kjende av desse til enkle vakt- og ar- Stoltenberg ope sa ville g ut over lyvinAggressiv heilprofesjonelle eininbeidsoppgver. Det gane til skule, eldre og samferdsel, og militrpolitikk: gane i Noreg er FSK kan av kommunistar skaffing av dei store fregattane i Fridtjof Noreg var einaste (Forsvarets spesialkomog radikale i vr tid Nansen-klassen fr Spania er gode dme mando), MJK (Marinemed rette seiast at det p dette. Samstundes er desse skaffingane mellom Nato sine 28 jegerkommandoen) og dei fleste vis p at forsvaret av norsk terrimedlemsland som auka p det borgarlegeer bra klre dmeer forlate som offisiell norsk Telemark Bataljon. Det er at mili- torium no forsvarsbudsjettet i g desse einingane som trapparatet er so lite militrdoktrine, og erstatta med fokus p har vorte sette inn p baksom rd, samstundes deltaking i internasjonale operasjonar, 2012. Truleg vert det ken som lekk i Nato si er det opplagt at ei slik altso militre rvartokt og klassisk kasame tilfelle i 2013. krigfring i Afghanistan, ordning med mest nonbtimperialisme, langt unna Noreg Makedonia, Bosnia og berre profesjonelle sine grenser. Dette vert enno tydelegare d Kosovo. Vidare har soldatar frar til end vpensystem og militrt personell som Luftforsvaret sine jagarmindre folkeleg og de- mest er eigna til forsvar av og i Noreg vert bombarar vore sette inn i Nato sine bom- mokratisk kontroll med Forsvaret, og at teke ut or teneste. Det synar seg m.a. ved betak i Libya sumaren 2011. Alle pilotar langt frre folk fr arbeidarklassen fr mi- at minesveiparar og minejaktfarty av hi Luftforsvaret og det store fleirtalet av litr trening og kunnskap. Det er g fullt vesvis Alta- og Oksyklassen vert teke ut mannskapet p Sjforsvaret sine skip er opp av historiske dme p at verva og spe- or drift etter ha vorte sjsett so seint som og yrkesbefal/soldatar. sielt utplukka militrstyrkar langt lettare i siste helvta av 1990- talet, at Kystkan disiplinerast til systematiske overgrep artilleriet er nedlagt og at luftvernsystem og tak p folkelege og revolusjonre til vern av norske byar er avvikla. Verneplikta, ein saga blott rrsler. Norsk soge har g dme p dette Trugsmlet som norske styresmakter Det er no omlag 25 prosent av rskulla fr klassekampen p 1930-talet og under ser, har tydeleg vorte eit anna, i trd med med gutar som nr vernepliktig alder som den spirande nasjonale frigjeringskampen fringane fr Washington det er no infaktisk vert kalla inn og tenestegjer i dei mot svenskane p 1800-talet. ternasjonal terrorisme og islamisme.

Nr. 42 1 2013

militaRiseRing

og kRig

Revolusjon! 11

JAGERFLYKJPET Joint Strike Fighter F-35 Lightning 2

Hovudprodusent: Lockheed Martin, USA. Multirolle kampfly. Vedteke kjpt av Noregs regjering i 2008 etter tvilsam anbodskonkurranse som i siste omgang berre omfatta F-35 og svenske Saab Jas Gripen. Ytingar: Flyet er so langt vedteke produsert i fire ulike versjonar. Kan utstyrast med ei rad ulike vpensystem og har oppgjeve toppfart p mach 1,6 med vpenlast. NSM (Naval Strike Missile) sjmlsmissil utvikla av Kongsberg Defence and Aerospace (tidl. Kongsberg Vpenfabrikk) skal vera eit av hovudvpensystema p dei flya som skal leverast til Noreg og p ein del av dei amerikanske flya, og vil vera eit vesentleg element i gjenkjpsavtalene mellom amerikansk og norsk industri som er vanleg ved internasjonal vpenhandel. So langt er 2440 fly vedteke produsert/tinga av ulike land. Dei landa som deltek i prosjektet og som skal dela kostnadane etter ein fordelingsnykel, er USA, Storbritannia, Canada, Australia, Tyrkia, Nederland, Italia, Danmark og Noreg. Dessutan forhandlar Israel og Singapore om kjp av same type fly. Av dei flya som er vedteke produsert skal USA ha 1736 til ulike vpengreinar, Storbritannia 138 til to vpengreinar, Australia og Tyrkia 100 fly kvar, Nederland 85, og Noreg 56 (4 til trening og 52 til operativt bruk). Canada har heile tida vore ein del av F-35 Lightning 2 prosjektet, og hadde opphaveleg tinga 80 fly, men har nyleg trekt seg fr prosjektet d dei fann kostnadane ved flykjpet til verta for store. Pris per fly: D regjeringa vedtok anskaffa F-35 2 i 2008 var prisen per fly g eit argument for valet av nett denne flytypen. Prisen for 48 fly (som var den opphavelege tinginga fr Noreg) vart d sagt vera vel 18 mrd. kr, og samla kostnadar i heile livstidsfasa til flya vart berekna til om lag 30 mrd. kr. Det er imidlertid stor uvisse kring dette, og mykje tyder p at

FAKTA

desse prisoverslaga er alt for lge. Berekningar gjort i 2012 anslr prisen per fly til koma opp i ca 500 mill., noko som vil fra til samla kostnadar i levetida til flya som skal leverast til Noreg i storleik kr 6570 mrd. Tal fr den canadiske regjeringa sitt budsjettkontor fr 2012 anslr at prisen per fly gjennom heile livstidsfasen kan koma opp i to mrd. kr. Utviklingsprosjektet er g kraftig forseinka, noko som og frar til uvisse kring endeleg pris per fly. Dette vil i alle hve vera det avgjort strste kjpet som er gjennomfrt i fastlands-Noreg nokonsinne.

rkensats i staden for skal sendast utanlands, som FSK og lang vinter under Telemark Bataljon, er saman med dei nye Denne satsinga p bruk av militrmakt jagerflya som skal skaffast og dei nye freunder fjerne himmelstrk synar seg p gattane som i hovudsak er p plass og i fleire vis og i utdanninga av og skaffin- drift, i rynda lite anna enn eit militrt ekgane av utstyr til den einskilde soldat. spedisjonskorps. Det er rett nok ikkje eit Utdanninga av soldatar i Noreg har no fullverdig ekspedisjonskorps, som ein langt sterkare fokus p strid og opptreden srleg kjenner det fr den britiske og den i fiendtleg omrde og amerikanske hren/maframandt terreng enn rinen, d andre i hovudLangt fra Norge: tidlegare. Utstyrsmessig sak m ta seg av ei rad synar dette seg ifylgje logistiske oppgver som Nye Skjold-klasse tilgjengelege tal p at transport, forsyningar, fartyer med avansert det nyttast meir pengar kommunikasjons- og utrustning for innsats p utvikling og skaffing varslingssystem, osb., av rkenstvlar, rkenmot overflatefartyer og men det er heller ikkje camo og rkenunihovudpoenget her i sikkerhetsoperasjoner formar, sokalla men derimot at Noreg i kystnre farvann vil rkensats, enn p utskal ta del som ivrig og vikling av vinterutstyr innen 2013 kunne delta viljug alliert i dei ulike og effektar som er srkrigane som NATO og i operasjoner langt fra skilt eigna for norske srleg amerikanarane Norge. tilhve. frar rundt om i verda. Ekspedisjonskorps i Integrert del av USA Fr framlegget til forsvarsbudsjett for staden for nasjonal sitt militrvesen 2013. Prop. 1 S. forsvarsstyrke Med dei omleggingane Dei elementa som er av det norske forsvaret nemnd ovanfor synar som summarisk er synt klrt at norsk forsvars- og militrpolitikk til her har dette gtt fr vera eit forsvar i dei siste ra har gtt fr hovudfokus p med hovudsakeleg nasjonale oppgver og norsk territorium til deltaking i militre lokal innretting til verta ein integrert del operasjonar langt fr landet sine grenser. av NATO og d srleg USA sine militrDei sm men godt trena og utstyrte profe- styrkar som kan setjast inn overalt i verda. sjonelle norske militravdelingane som Dette er ei utvikling som er lite diskutert

og pakta i Noreg og som vil ha, og allereie har, store konsekvensar for det norske samfunnet og for mange utanlandske og norske liv. n

Spr etter boka hos Tronsmo eller bestill via revolusjon.no

12 Revolusjon!

boligkRise

Nr. 42 1 2013

Kapitalismens evige flgesvenn i gode som drlige tider:

Bolignd og dyrtid
Under sosialismen fins det ingen bolignd og heller ikke noe boligmarked. Ingen eiendomsmeglere og ingen dokumentavgift.
gs i 2012 har boligprisene fortsatt med stige til himmels. Hpet om et eget sted bo blir stadig fjernere for stadig flere unge. Bolignd, boligmarked, boligdyrtid og boligboble er begreper som mter de fleste i dagens samfunn. Det f tak over hodet er i utgangspunktet en menneskerett. Men alle unge som har oppskt det skalte boligmarkedet i storbyene vet at denne retten bare gjelder hvis du har stinn lommebok eller rike foreldre, noe de frreste unge har. For et krypinn p ett eller to rom m en ungdom legge minst halvannen million p bordet. Det er i praksis en umulighet for alle som ikke fr forskudd p arv eller lner av foreldrene sine. Men kan de ikke leie? Noen kan, men det er s svindyrt at en ungdom aldri vil klare legge nok til side for kjpe en permanent bolig. Dessuten har Norge forsvinnende f utleieboliger sammenlikna med de andre nordiske landa. Forutsigbar boligkrise Kom boligknappheten som et sjokk p politikerne og entreprenrene? P ingen mte. Alle har visst at behovet bare ker. Sjl nr en kapitalistisk regjering har all ndvendig statistikk for hnden, er den ute av stand til planlegge og styre markedskreftene. For boligbygginga har i ei rrekke vrt altfor lav i forhold til det forventa behovet, og byggeindustrien var for kort tid siden hardt rammet av krisa. Men hvordan kan det ha seg? Kapitalismen er jo s smart innretta at tilbud og ettersprsel utligner hverandre? For det frste er dette en sannhet med store modifikasjoner. For det andre stemmer det srs drlig for boligmarkedet sin del. Hye priser p leiligheter skulle etter borgerlig konomisk logikk tilsi at det var interessant og lnnsomt bygge massevis av boliger. Snn er det ikke ndvendigvis. For nettopp de hye prisene gjr at utbyggerne er livredde for ikke f solgt og dermed realisert profitten. Boligene trengs, s klart. Men det hjelper ikke hvis folk ikke har rd og ikke fr ln. Ett resultat av dette er at det knapt

bygges normale familieleiligheter i storbyene. Det er sm kott p 1 og 2 rom som selger og som ker mest i pris. Fordi det er det eneste folk har rd til. Staten og Husbanken har mer eller mindre kassert restene av det som en gang i tida het sosial boligbygging, den gang boligkooperasjonen srga for boliger til tilnrma kostpris og da prisene for videresalg var strengt regulerte. Det begynner bli lenge siden. Tiggergang og gjeldsslaveri Alts m mange frst tigge sine foreldre og besteforeldre for skaffe nok egenkapital (f.t. 15 prosent) til at de kan fortsette tiggergangen til banken. Og deretter gjre seg til gjeldsslave for det meste av livet. De som ikke klarer skaffe denne egenkapitalen, blir enten boliglse eller de blir fldd p det trange utleiemarkedet. Noen tall for illustrere: I 1992 hadde fem prosent av husholdningene ei gjeld strre enn tre ganger samlet inntekt. I 2011 gjaldt dette for femten prosent av husholdningene, viser statistikken. Hver sjette smbarnsfamilie har i dag over tre millioner i gjeld. Bare ett land i verden har hyere boligprisvekst enn Norge. Brasil.

Siden 1992 har boligprisene i Norge kt med 430 prosent, iflge den offisielle statistikken fra eiendomsmeglerbransjen og analysebyret Pyry. I samme periode har den nominelle lnna blitt doblet. Det vil si at boutgiftene har kt fire ganger mer enn lnna. Fra november 2011 til november 2012 steg boligprisene i snitt med 7,5 prosent. Aller mest ker prisen p leiligheter, og spesielt ett- og toroms. Alle som tenker etter, skjnner at dette ikke kan vare. Bobla m sprekke en gang.

Skyfri horisont igjen? Men akkurat som fr den skalte finanskrisa ble erkjent i 2008, sier alle de konomiske ekspertene at himmelen er skyfri og at det bare er lne i vilden sky fordi boligprisene vil fortsette sin himmelferd. Og de fr sttte av sjlveste Norges Bank, som dog legger til at det er en viss grunn til bekymring, men at sentralbanken ikke kan foreta seg noe som helst ettersom kriserentenivet i resten av Europa er s lavt Friheten under kapitalismen bestr i at du kan selge arbeidskrafta di til hvem du vil, hvis noen vil ha den, da. Den andre friheten er at du fr lov til bli gjeldsslave livet ut. Norske husholdninger har ei samla bruttogjeld p 2350 milliarder kroner. Det er ikke s langt unna strrelsen p Oljefondet. Hva betyr dette? Det betyr at de frreste egentlig eier det de tror de eier, det er banken som eier dem. Og det folk tror er store oppsparte reserver p grunn av oppblste boligpriser, kan vise seg vre smpenger nr krakket kommer. Som det allerede har skjedd BOBLE: Den verste kurven viser prisutviklinga, i Irland. I Hellas. I Spaden under viser utviklinga i byggekostnadene. nia.
Misforholdet er penbart. Figur fra SSB.

Nr. 42 1 2013

boligkRise

Revolusjon! 13
ETTERSLEP: Boligbygginga har lenge ligget langt etter det reelle behovet. Store ressurser har isteden gtt til bygge kjpesentra og forretningsbygg. Noe som har pressa boligprisene ytterligere opp. Foto: Revolusjon

Men hvorfor skulle et sosialistisk samfunn lse boligkrisa? For det frste: Sosialismen betyr at statsmakta tjener arbeiderklassen, ikke eiendomsspekulanter, entreprenrer eller bolighaier. Tak over hodet er en rettighet du har, ikke noe du m ut p et marked for skaffe deg, om du kan. Noe av det frste som skjer etter en sosialistisk revolusjon er at eiendom skapt gjennom andres svette blir ekspropriert. Det innbefatter bankene og alle kapitalistiske finansinstitusjoner. Gjelda til vanlige folk blir sletta, arbeidsfolk vil aldri igjen bli livslange gjeldsslaver til banker eller finansinstitusjoner. Med midlertidig unntak for privat grunn som brukes av produsenter i primrnringene, vil all grunneiendom bli overtatt av staten. Det blir slutt p at tomter eller boliger kan omsettes p et skalt fritt marked. Dermed gjr sosialismen kort prosess med eiendomsspekulasjon. Hotelleiere som Olav Thon og Petter Stor-

dalen vil dermed ikke lenger vre hotelleiere. Kanskje vil hotellene bli brukt til huse de boliglse i en overgangsfase, mens den nye arbeiderstaten setter i gang omfattende boligbygging. For det andre: Sosialismen har til oppgave tilfredsstille folkehusholdningens materielle og kulturelle behov. Det kan bare gjres ved en langsiktig plan for samfunnsutviklinga. Dette betyr at det ikke er markedsutsiktene som bestemmer antall boligprosjekter som blir satt i gang, men den demografiske utviklinga og de konomiske, sosiale og kulturelle planmlene. De konomiske planene under sosialismen kan vre bde presise og langsiktige fordi dette er et system som ikke er herjet av kapitalistiske kriser, av markedets uforutsigbarhet og kapitaleiernes styringsrett. Nr den konomiske planen legger opp til oppbygging av en ny industrivirksomhet i, la oss si Hnefoss, s planlegger den samtidig for hvor

mange boliger som skal st ferdig nr fabrikken er klar, og den tar hyde for hvor mye tilgjengelig arbeidskraft og rmaterialer som trengs for at disse oppgavene lses til riktig tid. Det er ingen risiko for at fabrikken blir nedlagt etter noen r, fordi produksjonen inngr i den samfunnsmessige planen for sikre folkets behov for bestemte industri- eller fdevarer. Den er ikke oppretta for gi private eiere profitt, men for skape felles verdier som kommer hele samfunnet til gode. Under kapitalismen vil nybygginga av boliger p Hnefoss frst skje nr entreprenrer finner at det vil vre lnnsomt for dem. Det vil i praksis si etter at fabrikken str ferdig og det oppstr boligknapphet i nromrdet. Nr fabrikkeierne etter noen r finner ut at virksomheten ikke gir nok profitt, kan de helt enkelt legge den ned. Hundrevis av arbeidere blir arbeidslse, de tvinges til flytte og selge med store tap. Titalls nye boliger blir forlatt. For det tredje: Under sosialismen vil det ikke vre tillatt la boligkomplekser og bygrder st tomme og forfalle nr folk trenger hus. Det vil hele tida vre en samfunnsmessig oppgave srge for at slike ressurser blir utnytta til samfunnets beste. P samme mten som staten garanterer jobb til alle, garanterer den ogs bolig til alle. n

Sosialisme, helt konkret

Arbeidsfolk vil ikke gjre revolusjon bare fordi de er forbanna p det rdende samfunnssystemet. De vil frst vite at det fins noe bedre sette isteden. Sosialismen m vre et konkret og hndgripelig ml som det er verd kjempe for. Joda, kapitalisme frer med seg mye dritt, men vi har det tross alt ganske bra her til lands. Hvorfor skulle sosialisme bety at vi fr det bedre? Alle kommunister og revolusjonre har mtt innvendinger av denne typen i diskusjoner med arbeidskamerater, familie og venner. Det er ikke fordi folk flest er bakstreverske eller reaksjonre. Det er fordi de veit hva de har og vil vite hva de fr i stedet. Sosialdemokrater fra Ap til Rdt har helt slutta snakke om sosialisme, de prater heller om begrense finanskapitalens makt og om konomisk demokrati. Desto viktigere er det at vi kommunister blir flinkere til forklare hva vi kjemper for, og hvorfor revolusjon og sosialisme vil bety enorme forbedringer for det arbeidende flertallet. Denne artikkelen er frste del av en serie.

14 Revolusjon!

kvinnekamp

Nr. 42 1 2013

Hundre r siden kvinnene fikk stemmerett

Stemmeretten var lenge et kjnnssprsml, men til syvende og sist ogs et klassesprsml.
ampen i Norge for stemmerett for kvinner var nye knyttet sammen med kampen for demokrati, arbeiderklassens framvekst og kampen for nasjonal selvstendighet. I r vil mange av de kvinnene som drev fram denne kampen bli hedret. Menn fikk allmenn stemmerett i 1898, det skulle g 15 r fr det ogs gjaldt kvinner. Stemmerettskampen fikk sin frste organisasjon i 1885 da Kvinnestemmerettsforeningen ble stiftet, med Gina Krogh fra Kvinnesaksforeningen som leder. I 1890 ble sprsmlet om kvinners stemmerett for frste gang tatt opp i Stortinget av Venstrerepresentanten Viggo Ullmann. Forslaget fikk liten sttte. Etter store konflikter i Kvinnesaksforeningen om hvilken linje som skulle velges i kampen for stemmeretten, ble foreningen til dels kuppet av de som sto for en skrittvis tilnrming. Det vil si at en frst skulle kjempe for at velhavende kvinner skulle ha stemmerett. Gina Krogh med flere dannet da en ny o rg a n i s a s j o n i 1 8 9 8 , n e m l i g Landskvinnestemmerettsforeningen. Denne foreningen overtok det gamle programmet om stemmerett p samme betingelser som menn. Ledet av Fredrikke Marie Qvam ble dette p f r en landsomfattende organisasjon med nesten 2500 medlemmer. Brev til stortingsrepresentanter og innsamling av underskrifter var en mye brukt metode i arbeidet for samle sttte til stemmerettssaken.. Etter ha samlet inn 12.000 underskrifter ble det et gjennombrudd med den nye kommunevalgloven, som i 1901 ga kvinner med en viss inntekt og ogs gifte kvinner, stemmerett i kommunevalg. Arbeiderpartiets kvinner hadde demonstrert for allmenn stemmerett hver 17. mai fra slutten av 1890-rene. Kampen for norsk selvstendighet var sentral i rene opp mot 1905. Kampen for stemmeretten ble knyttet sammen med den. Da det ble klart at det skulle vre en folkeavstemning om opplsning av unionen med Sverige, sendte Landskvinnestemmerettsforeningen i slutten av juli 1905 en anmodning til Stortinget (se faksimile) om at kvinner mtte f delta i denne folkeavstemningen. Dette ble avsltt. Allerede 2. august startet Norske kvinners sanitetsforening under ledelse av Fredrikke Marie Qvam sammen med Landskvinnestemmerettsforeningen innsamling av underskrifter for opplsning av unionen med en annonsekampanje og andre kvinneorganisasjoner kom raskt med. Dette arbeidet ble knyttet direkte sammen med kampen for allmenn stemmerett for kvinner. I lpet av noen sommermneder ble det samlet inn nesten 300.000 underskrifter for opplsning av unionen. Som Landskvinnestemmerettsforeningen sa: Vre stemmer kan ikke telles, men de kan veies. Til

sammenlikning stemte 368 208 menn for opplsning (184 stemte mot). En skulle kanskje trodd at dette ble sett p som overveldende argumentasjon for at kvinnene skulle f stemmerett ved den neste folkeavstemningen, om republikk eller kongedmme. Men slik ble det ikke. Underskriftsaksjonen i 1905 viste likevel at kvinnenes engasjement og kamp for demokrati og nasjonal selvstendighet ikke lot seg stoppe. I 1919 ble ogs bestemmelsen som fratok stemmeretten for personer med fattigunderstttelse opphevet. Den hadde rammet kvinner hardest, fordi det var flere kvinner som mottok fattigunderstttelse enn menn. Frst da kan en kanskje snakke om allmenn stemmerett i Norge. Det var alts lenge et kjnnssprsml, men til syvende og sist ogs et klassen sprsml.

FAKTA

Stemmeretten
1814: Stemmerett for embedsmenn, borgere og bnder (ikke husmenn). 1898: Allmenn stemmerett for menn. 1909: Borgerkvinnene kunne stemme. 1913: Allmenn stemmerett for kvinner. 1919: Full allmenn stemmerett.

Novelle: Livet er ikke bare fotball

Livet er ikke bare fotball

Novelle av Svein Borgen (19372012)

rste dagen ute med krykkene: Tore sleit seg oppover bakkene mot parken, uvd og varm. Det var vanskeligere enn han hadde venta. Rett som det var kom han i utakt og sttte det vonde beinet. Tore bante og svetta seg videre. Endelig var han oppe. Parken l p en kolle nesten midt i byen, som ikke var srlig stor, og hadde utsikt i flere retninger. Tore hinka avsted for finne en plass der han kunne se jernbanestasjonen og industrifeltet langs linja. Parken hadde mange benker, de fleste opptatt av pensjonister og mdre med smbarn. Tore slo seg ned ved sida av en eldre mann som s ut som han satt og sov. Tore var ikke innstilt p kaldprate med fremmede. I sr ikke med gamle folk og deres Ungdommen n til dags, I gamle dager derimot og Jeg skjnner ikke hvordan alt er blitt her i verden. Mannen sov ikke. Han snudde seg mot Tore og sa: I gamle dager var det margarinfabrikk der bilverkstedet holder til n. Tor kunne ikke la vre si noe: Jas? Jeg jobber p det bilverkstedet. Jeg veit det, sa mannen. Jeg har sett deg komme ut derfra. Dessuten har jeg sett deg p fotballbanen mange ganger. Du er midtstopper. Ja, sa Tore kort, brydd over bli gjenkjent. Jeg jobba sjl der ei tid da jeg var ung, fortsatte mannen uten la seg merke med noe. P margarinfabrikken? Tore ble nysgjerrig mot sin vilje. Nei, seinere. Den blei bygd som margarinfabrikk, men det varte ikke lenge fr den gikk konkurs. Det var

p den tida da alle de sm margarinfabrikkene rundt omkring blei sltt ut av de store. I dette tilfellet gikk den til bunns p jomfruturen, s si. Det har foregtt forskjellige ting dernede i ras lp. Bilverksted, mekanisk verksted, rrleggerbedrift og jeg veit ikke hva, og til slutt bilverksted igjen. Jeg jobba p det gamle bilverkstedet et par r. Som mange andre guttunger ville jeg i bilmekanikerlre. Men det var vanskelige tider, attp til var ikke bilbransjen s utvikla som den er i dag. Mye arbeidslshet den gangen, sa Tore med sakkyndig tone. Han syntes han kjente godt til de harde 30-ra fra farens og bestefarens utlegninger. Det er visst nok av det i dag ogs, sa den andre trt. Men jeg var heldig. Fikk jobb p jernbanen, p reparasjonsverkstedet. Og der har jeg vrt siden. Etter en pause la han til: Helt til jeg gikk av med pensjon, for et halvt r siden. Det var som han motvillig kunne innrmme at arbeidsdagen var slutt, for godt. Samtalen dde ut. Tore retta blikket mot arbeidsstedet sitt, som var synlig fra benken der han satt. I dag var liksom ikke den skittenrde mursteinsbygningen s fortrolig velkjent lenger, den virka bde mer betydningsfull og mer truende. Han prvde danne seg et bilde for sitt indre ye: Ei lang rekke av arbeidere som hadde gtt inn og ut av lokalene, dag etter dag, r etter r, hvinet fra redskaper, bulderet fra maskinene, hye stemmer gjennom larmen, stramme og srpregede lukter. Inn med matpakker og svnige yne, ut med verkende muskler, en og annen grovkorna spk til avskjedshilsen, hjem til middag, til

Novelle: Livet er ikke bare fotball

fritid, til familien, kanskje til arbeidslshet. Et liv kan romme s mange arbeidsdager Tore rista p hodet og hrte seg sjl si: Ogs margarinfabrikk! Den eldre mannen tok opp trden: Kjedeligere jobb enn p et bilverksted, skulle jeg tru. Bare mikse sammen forskjellige slags fett og oljer, kokosolje, bomullsfrolje, jordnttolje. Margarinen smaker forresten bedre i dag. Er det p fotballbanen du har delagt beinet ditt? En slags arbeidsulykke, forklarte Tore. Det var en klossmajor som slapp ned en bilmotor p beinet mitt. Komplisert brudd i ankelen. Jeg bare lurte, sa mannen. Om det var idretten som hadde gjort deg arbeidsudyktig eller arbeidet som hadde gjort deg idrettsudyktig. Fr i tida kunne du lett f sparken dersom du men jeg skal ikke sitte her og mimre. Blir du klar igjen til hstkampene, trur du? Jeg hper det, ja, sa Tore. Men det er mange uker til gipsen skal tas av. Og s blir det trene seg opp igjen. Du fr parkere deg foran TV-en s lenge, sa mannen, n blir det snart fotballVM. Det gr vel alltids an snappe opp noen knep der, s du liksom holder kontakten med faget. Fotball er mye teori og taktikk n til dags. Tore s p klokka og sa mer omstendelig enn han hadde ment: h jeg fr visst stable meg p beina og komme meg hjem til middag. Det gr ikke s fort med meg for tida. Ha det! Ha det, sa mannen. Jeg heter Andersen, la han til. Hauge, mumla Tore og greip krykkene. fotball-VM omhyggelig analysert og gjenopplevd kamp for kamp: De fantastiske scoringene, sleip taktikk og grisespill, hrreisende tabber og feige dommeravgjrelser. Sideblikk til fotballen i gamle dager (Andersen), Bronselaget av 1936, amatrer og spilleglede, artisteri kontra kynisk profitt-fotball. Oppgitt sukk fra Tore: Bronselaget, hva! Hadde ikke greid seg i 2. Divisjon engang i dag. Men s hadde de vel ikke samme mulighetene Sjl har jeg ftt tilbud om plass p et Oslo-lag, kan skaffe meg jobb og alt mulig. Mye bedre opplegg enn i dette hlet her Blir det ikke opprykking fra neste r, slr jeg til. Andersen: Muligheter, nei, fantes verken penger nok eller fritid nok eller passende steder for trening For oss her i byen var det sparke bak jernbanestasjonen, det var lkke der den gangen. Noen ganger droppa vi frokostpausen p verkstedet og tok oss en omgang med lrkula, og sjefene s grne Uunngelig kom det fra Tore: Spilte du mye fotball sjl? I flere r. Men s mtte jeg gi meg. Andersen nlte et yeblikk, fr han svarte p sprsmlet som l i lufta. nei, det var verken helsa eller interessen som svikta. Det var politikken. Politikken? Andersen trakk p skuldrene. Det er ei lang historie, vanskelig forklare for dere som er unge i dag. Men i min ungdom var idretten klassekamp, idretten som alt annet. Tore ville ikke gi seg: Og derfor kunne du ikke fortsette spille fotball? Enda en pause. Andersen satt som i tanker. S retta han seg opp, stemmen var klarere enn fr. Som du kanskje veit, var idretten den gangen delt i to forbund, det borgerlige idrettsforbundet og Arbeidernes Idrettsforbund, to verdener som hadde minst mulig med hverandre gjre. Fotballklubben vr var medlem av AIF, og det var greitt nok. Men omkring 1930 begynte sosialdemokratene, Arbeiderpartiet alts, presse kommunistene ut av AIF, deriblant meg og flere andre her i byen. Det blei slutten p idretten for mitt vedkommende. P sett og vis var det vel like bra at det blei snn. Det var mer enn nok annet henge fingrene i, fagforeningsarbeid og politisk arbeid. Livet er ikke bare fotball. Innimellom skulle en jo prve ta seg av familien ogs. Du har alts vrt kommunist?, spurte Tore. Har vrt og er det fremdeles, sa Andersen. Mener jeg sjl i hvert fall. N er det blitt s mange som kaller seg kommunister, euro-kommunister og maoister og gud veit hva, men hva er det egentlig de driver med? For oss som blei kommunister i mellomkrigstida betydde kommunismen klassekamp og revolusjon, en skulle tru det var klart nok. Men snn er det ikke lenger. Nei, opportu-

kene gikk. Sommeren kom for fullt, det blei ferietid med uplitelig vr. Men i Spania var det fotball-VM, og TV-overfring flere ganger om dagen. Mellom kampene tok Tore seg en tur ut, p krykkene, og la ofte veien opp til parken. Han greip seg i kikke etter Andersen. Nr han satt der, som regel p samme benken, slo Tore seg ned ogs. To mannfolk p en benk, en unggutt og en pensjonist, lange formiddagstimer uten plikter, praten gikk. Tore, som ellers hadde lite tid kaste bort p formlslst preik, p avslapping og fornyelser, knapt nok p jenta han hadde flge med, glmte irritere seg over det elendige beinet og den ptvungne uvirksomheten. Samtalen, som i frsten var famlende og springende, flyt lettere etterhvert. Fag og arbeidsmilj, biler og motorer fr og n, kriser og kriger. Men frst og fremst blei

---

Novelle: Livet er ikke bare fotball

nistene og klasseforrderne har ftt herje fritt altfor lenge, det er derfor det gr s drlig for arbeiderklassen. Drlig og drlig. Tore prvde finne noe fornuftig si. Hvis bare arbeiderklassen kunne st enig og samla, begynte han. Andersen avbryt: Enig meg her og enig meg der. Enig om hva om med hvem? Arbeiderklassen blir ikke enig og samla fr kapitalismen er knust. S lenge lnnsslaveriet fortsetter, vil det alltid finnes slaver som byer seg for pisken og trbbelmakere som fr dem til knurre mot hverandre. Det er derfor revolusjonen er ndvendig, det er derfor kommunistene, det kommunistiske partiet, alts, er ndvendig for gjennomfre den. Han trakk fram ei gammeldags klokke med kjede fra vestelomma, fingra med den. Men sitt ikke her og hiss opp en gammel mann til snakke politikk. Skal du rekke semifinalekampen i TV, fr du komme deg hjemover. Tore gikk, han ville ikke g glipp av kampen. Det var mer han kunne tenkt seg ta opp med Andersen, men det fikk vente. eller dommerflyta. S blei det et sammenstt for mye. En ettersleng sendte Tore kast i kast, han l og beit i gresset ikke for frste gang. Men denne gangen kom han ikke opp igjen. Beinet var ikke til st p. Tore blei bret ut. Legen som kom i garderoben og s p beinet, rista p hodet. Rntgenunderskelse. Beinet var riktignok ikke brukket, bare kraftig forstua, men ille nok. Tore fikk klare retningslinjer fra legen: Mmm, forsvidt slapp du billig denne gangen, unge mann, ettersom skadene ikke er s store. Men likevel, det er penbart at beinet ditt har prvd fortelle oss noe, nemlig at tilstanden langtfra er tilfredsstillende, bruddet er ikke helet s fullstendig som vi hadde hpet, alt er ikke som fr. Det er grenser ogs for hva din unge og veltrente fysikk kan tle, og beinet ditt egner seg ikke lenger for seriefotballens pkjenninger. Jeg forkynner herved flgende dom: Ikke noe gjentar og understreker absolutt ikke noe fotball p et r, deretter bare i moderate doser. Sykmeldt for to uker forelpig. Har du fremdeles krykkene?

ipsen ble fjerna ikke lenge etterp. Det var stadig sommer, og Tore var aleine hjemme mens foreldrene ferierte. Han ofra seg helt for treningsprogrammet som legen hadde gitt ham, og beinet blei raskt bedre. Samme dagen som Tore blei friskmeldt, meldte han seg til fotballtrening. Det tok tid fr han blei satt inn p laget igjen. Han mtte f tilbake sin fulle styrke. Tore kte treningsdosene, lp for seg sjl morgen og kveld for f opp kondisjonen. Endelig, etter mye mas, fikk han sjansen til prve seg igjen, i en viktig seriekamp. Laget til Tore l under med ett ml etter frste omgang. Tore var ganske fornyd, kondisjonen var brukbar og beinet holdt. Men treneren var ikke fornyd. Han ga laget en kraftig overhvling i pausen. Det er visst enkelte som trur at ferien ikke er over enn, og som helst vil ha ballen servert p et gullfat. Det m det bli slutt p. Hver eneste ball som kommer er vr, uansett hvor og hvordan den kommer. Motstanderen er god, og han spiller hard fotball, men vi er ikke akkurat noen frkner vi heller. Hvis noen ikke er friske nok til g inn i tacklingene, s er det bare si ifra, vi kan bytte ut vedkommende. Han s p Tore da han sa det, men Tore sa ikke noe. Han beit tennene sammen og gikk p banen igjen, fast bestemt p spille offensivt. Til begynne med gikk det glimrende. Tore gjorde forarbeidet til flere pene angrep, fant stilen mer og mer, til slutt endte det med scoring. Etter utligningen blei tempoet enda hardere. Tore kasta seg inn i tvekampene med ddsforakt, ensa verken egen sikkerhet

---

---

i ulykke kommer sjelden aleine. En dag Tore satt med beinet p en stol og stirra dystert ut av vinduet, fikk han besk av en arbeidskamerat. Han hadde med brev fra firmaet. Tore merka et eller annet p kameraten og spurte: Drlige nyheter? Kameraten nikka. Varsel om oppsigelse. Men ikke til deg personlig, gjelder alle sammen. Det gr visst til helvete med sjappa. Han flirte. Fantastisk forretningstalent, hva, som ikke kan f et bilverksted til lnne seg? Tore leste: p grunn av de vanskelige tidene og det kte kostnadsnivet avvikle virksomheten innen utgangen av ret prve selge bedriften hp om at iallfall de fleste arbeidsplassene vil bli opprettholdt Tore krlla brevet sammen. Hva skjer n? Kameraten gjorde en grimase. Du veit ssen det er. Enkelte av gutta har allerede sikra seg ny jobb, andre snakker om slss for arbeidsplassene, eventuelt overta firmaet sjl. Men det kan vel aldri bli noen problemer for den lovende fotballstjerna vr, eller hur? Kameraten visste ikke hva legen hadde sagt om beinet, og Tore sa ikke noe. Da kameraten var gtt, satt Tore i noen minutter helt stille mens sinnet steig. S reiste han seg brtt, velta stolen med et brak og brlte: Faen til kvakksalvere! Mora kom ut fra kjkkenet og s skremt p ham: Hva er det med deg da? sa hun, uvant med slike utbrudd. Tore fr p dr s fort beina kunne bre ham, glmte nesten krykkene i opphisselsen. Smertene i beinet bremsa ham og hstlufta utenfor kjlte ham ned.

Novelle: Livet er ikke bare fotball

Det var solskinn, men ingen varme, bare en avskjedshilsen fra en sommer som var slutt. Han satte kursen for parken, kom i tanker om at det var lenge siden han hadde sett Andersen. Det var ikke mange i parken, enkelte mdre med barnevogner, en mann som rakte lv. Benkene sto for det meste tomme. Tore strefa stikkveiene rundt p kryss og tvers. Ingen Andersen. Han oppdaga et kjent fjes, en gammel gubbe som av og til hadde holdt Andersen med selskap. Tore satte seg, andpusten. Har du sett noe til Andersen? Gubben myste. Har du ikke hrt det? Andersen blir ikke se mer. Har han reist? Kan si det snn, ja. Andersen stryk med i sommer. Hjertet. Fikk ikke lange gleden av pensjonisttilvrelsen, nei. Tore fant ikke noe si. Gubben dreiv p: Snnene hans kom til begravelsen i de fine bilene sine, ellers gikk det r mellom hver gang de beskte far sin. Kona hans da? Gubben slapp ut en liten latter. Himmelen veit hvor hun er, hvis hun lever n. Andersen blei skilt like etter krigen. Kona hadde tatt ungene og reist sin vei mens han satt i konsentrasjonsleir i Tyskland, hun hadde vel ftt nok av politikken og det illegale arbeidet hans. Men Andersen lot seg ikke knekke av det. Da han kom tilbake, stilte han p jobben med sjlsmurt matpakke hver dag, sa aldri ett ord om familien sin. Gubben kneip ynene sammen, som om han leste ei ddsrune med liten skrift. Andersen var en harding. Beskjeden og pliktoppfyllende, men sta som en bukk. Ga seg aldri med denne revolusjonen sin, sjl om det var stadig frre som hrte p ham. Real og rakrygga var han. Han byde seg mot Tore og klappa det vonde beinet. Hvordan er det du har stelt deg da? Gr vel til helvete med laget og opprykkinga n. Det er mitt bein, sa Tore bryskt og skyv gubben vekk. Tore reiste seg. Nr benken l det ei sammenbretta papirkule. Tore fikk fomla den opp p det vonde beinet. S vippa han den elegant opp i en papirkurv, fire-fem meter unna. Livet er ikke bare fotball, sa han.

Frste gang publisert i Arbeideren nr. 6, 1983.

Svein Egil Borgen (19372012)

En st kamerat har gtt bort

Svein Borgen er dd, 74 r gammel. Svein var aktivt med da den unge ml-bevegelsen skjt fart sist p 1960-tallet og da det unge AKP (m-l) ble stifta. I denne rrsla, som i stor grad besto av svrt unge folk, tilhrte han den noe eldre garde. Svein gjorde en stor innsats p mange omrder, blant annet som oversetter for Forlaget Oktober. Det var for eksempel han som oversatte Historia til Arbeidets Parti i Albania, en av forlagets tidlige utgivelser. Svein var en beskjeden mann og foretrakk spille en tilbaketrukket rolle. Men han gikk likevel p barrikaden nr han mente det var ndvendig. Han og andre AKP-ere i Fredrikstad kom tidlig i skarp konflikt med partiledelsen og dens hyredreining og pflgende vingling. Det hele endte med et ideologisk oppgjr og brudd med AKP (m-l). Men Svein gikk ikke inn i passiviteten. Han var hele tida en aktiv og engasjert venn av det sosialistiske Albania og var i revis sentral i vennskapsarbeidet med den sosialistiske folkerepublikken, som han beskte en rekke ganger. Svein var ogs i en periode leder av Norsk-Albansk Vennskapsforening. Som overbevist marxist-leninist var det naturlig at han tok kontakt med spirene til ny kommunistisk organisering som MLF og seinere ML-gruppa Revolusjon representerte. I tretti r var han en viktig ressurs i den marxist-leninistiske gruppa og tidsskriftet Revolusjon. ML-gruppa trakk store veksler p kamerat Sveins store historiekunnskaper og hans solide grep om marxistisk teori. Han var p vakt mot lettvint og fraseaktig marxisme, og var alltid opptatt av en vitenskapelig tilnrming til teorien og til klassekampen. Svein skrev en rekke teoretiske artikler for Arbeideren og tidsskriftet Revolusjon, de fleste usignerte eller under pseudonymet E. Askestad. Dessuten oversatte han en lang rekke internasjonale artikler til norsk. Da hjertet begynte svikte for noen r siden, ble Svein kraftig redusert. I fjor mistet han sin kjre Astrid. Likevel s det ut til at han var begynt komme til hektene vren 2012. Budskapet om hans br dd er derfor ekstra smertelig. Vre tanker gr til Sveins familie med barnebarn og oldebarn. Som revolusjonr intellektuell og marxist-leninist hadde Svein ingen tro p overnaturlige fenomener eller noe liv i himmelen. Derimot hadde han tro p at arbeiderklassen, under kommunistisk ledelse og bevisstgjring, har muligheter til skape sitt eget himmelrike her p jorda. Han s det som sin plikt bidra etter evne til at den framtida skal rykke nrmere. Ved flge den samme pliktflelsen vil vi hedre minnet om Svein Borgen. Takk for innsatsen, kjre kamerat. Vi fortsetter der du mtte gi slipp.

Nr. 42 1 2013

inteRnasjonalt

Revolusjon! 19

Ja, vi kan forandre verden!

Uttalelse fra Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner
Tunis, november 2012 I afrikansk gjestfrihet, og sammen med de tunisiske arbeiderne og det tunisiske folk, har vi, de marxist-leninistiske partiene i IKMLPO, drfta den internasjonale situasjonen og imperialismen, de reaksjonre kretsenes og arbeidskjpernes politikk, og vi har drfta utviklinga av arbeidernes og folkenes kamp og problemer og perspektiver i kampen vre partier frer. Vi kunne igjen sl fast at det kapitalistiske og imperialistiske systemet er inne i ei djup krise som utvikler seg ujevnt i forskjellige land, og som spesielt har negative virkninger for arbeiderklassen, ungdommen og folkene. Den nyliberale politikken for komme ut av krisa som framfres av monopolene og den herskende klasse, skal f oss til tro at krisa snart er overvunnet. Men kjensgjerninger er standhaftige og virkningene av krisa trer stadig klarere fram. USA-imperialismen intensiverer sine angrepskriger og beholder tropper i Afghanistan og Irak. Den rasende offensiven fortsetter imot det libyske folket. Truslene mot Iran og andre land for tilegne seg deres rikdommer og okkupere strategiske posisjoner, tiltar. USA-imperialismen sttter penlyst sionistenes militre okkupasjon av Palestina. EU-imperialistene handler i det vesentlige som amerikansk allierte i konfrontasjon med Russland og Kina, til tross for sine egne srinteresser. USA-imperialismen og EUs forsk p kontrollere Syria truer med fre til direkte militr aggresjon i NATOs navn. En slik situasjon kan tenne flammen til en regional krig, som ogs kan lede til en ny verdenskrig. Vi marxist-leninister avviser p det sterkeste imperialistisk intervensjon. Vi forsvarer prinsippet om folkenes selvbestemmelsesrett. Syrias problemer m lses av arbeiderne og folket i landet sjl. Tilspissinga av alle motsigelser frer uunngelig til interessekonflikter mellom de imperialistiske maktene. Noen strever for opprettholde sin innflytelse, andre Kina er gjennom sin jakt p rvarer og utvidelse av sine markeder blitt den viktigste kapitaleksportren til de avhengige landa i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Landet har ogs blitt en aggressiv konkurrent p det amerikanske markedet, og ogs gjennom investeringer i USA og europeiske imperialistland. Russland styrker sin konomi, sin kapasitet og energiforrd, og ogs sin militre makt, og spiller en aggressiv rolle i den nye gjenoppdelinga av verden. Nr Russland og Kina i FNs sikkerhetsrd motsetter seg militr intervensjon i Syria, har det ingenting gjre med forsvar av det syriske folks suverenitet og rettigheter, men skyldes at de handler i trd med sine egne interesser i kampen med de vestlige imperialistlanda om dominans. Arbeiderklassen og folket uttrykker seg med aksjoner, streiker og generalstreiker, srlig i bl.a. Spania, Hellas, Portugal og Italia. De kjemper for forsvare sine rettigheter og yter motstand mot kapitalens foranstaltninger for velte byrdene av krisa over p arbeidernes skuldre. I Nord-Afrika og Midtsten fortsetter folkeoppstandene mot tyranniet for forsvaret av frihet og demokrati. Den revolusjonre prosessen som er startet av arbeiderne og folkene i Egypt og Tunisia i srdeleshet, fastholder fortsatt perspektivet om avskaffing av de undertrykkende regimene og for endelig frigjring. I Latin-Amerika mobiliserer hundretusener av arbeidere og folk til kamp mot de internasjonale gruvemonopolenes plyndring. De reiser seg til forsvar av nasjonal suverenitet, milj og natur. Kampen til arbeiderne, ungdommen og folket mot konsekvensene av krisa, som fordmmer det kapitalistiske og imperialistiske herredmme, gjenspeiles i alle land og regioner p forskjellige mter. De ker arbeiderklassen tillit til egne krefter og kampens vei, de tydeliggjr kapitalens og reaksjonens sanne ansikt, de avslrer sosialdemokratenes og opportunistenes posisjoner. P samme tid viser de sine begrensninger og svakheter i forhold til stoppe offensiven fra imperialismen og reaksjonen, arbeidskjperne og regjeringene i deres tjeneste. Det er opp til oss proletariske revolusjonre gi et ideologisk, politisk og organisatorisk svar. Vi tar fortsetter p side 30

Ve r d e n s k o n f e r a n s e n for marxist-leninistiske partier og organisasjoner (IKMLPO) fant sted i november 2012 med Tunisias arbeiderparti som vertskap. Den foregikk i landet som for to r siden tente gnisten til det som er blitt kjent som den arabiske vren. Den rlige konferansen har aldri tidligere vrt avholdt p det afrikanske kontinentet. At de tunisiske kameratene ikke bare ptok seg rolla som vertskap i en situasjon der de revolusjonre oppgavene str i k i et politisk turbulent Tunisia, men ogs gjennomfrte denne oppgaven p forbilledlig vis, understreker den internasjonalistiske holdninga til Tunisias arbeiderparti. Konferansen kunne konstatere at krisa i det kapitalistiske og imperialistiske systemet blir djupere, mens arbeiderklassens og folkenes motstand vokser p alle kontinenter. Den kunne ogs sl fast at den internasjonale marxist-leninistiske bevegelsen styrker seg. oppadstigende makter prver vinne posisjoner i kampen for enda en nyoppdeling av verden. P den ene sida prver de vestlige imperialistmakter opprettholde sitt herredmme og kontroll over omrdene de dominerer, p den andre sida prver de oppadstigende imperialistmaktene innta en mer ledende stilling med strre territoriell kontroll p verdensplan. Disse konfrontasjonene mellom de imperialistiske statene innbyrdes frer i sin tur til sammenstt, noen ganger diplomatiske, noen ganger voldelige, men de antar til enhver tid form av aggresjon og plyndring av avhengige land og kt utbytting av arbeiderklassen.

20 Revolusjon!

inteRnasjonalt

Nr. 42 1 2013

Den spanske republikken er ikke glemt

Fagforeningsfaner sammen med republikkens rde, gule og lilla flagg er ikke noe uvanlig syn i demonstrasjoner i Spania, aller minst i disse krisetider. Den republikanske bevegelsen er fortsatt sterk og levende i Spania, snart 75 r etter at fascistene seiret og en generasjon etter at Juan Carlos, Francos utpekte etterflger, ble utnevnt til konge i 1975. De reaksjonre lot som om den lovlige republikken aldri hadde eksistert, og dra sto p vidt gap for full spansk inntreden i NATO i 1982 og EU i 1986.

Rde Kors: Europa er kriseomrde

Krisa har skapt s stor nd i deler av EU at verdens strste hjelpeorganisasjon betrakter Europa som et kriseomrde. Alts snart p linje med deler av Afrika og Asia. Vi minner om at det var det samme EU den norske nobelkomiteen presterte tildele Nobels fredspris anno 2012

I Katalonia har kravet som sjlvstende for regionen og lausriving fr Spania ftt ny kraft under den konomiske krisa. Resultatet i valet 25. november og oppslutnaden i breie lag av folket tyder p at denne gongen er det alvor, og det har Madrid forsttt.
Tekst og foto: Kjell Arnestad

Katalans eit Span

ter mest 40 r med Francos diktatur. Optimismen var hg, og Spania fekk rikeleg med midlar overfrt fr dei velstande landa i Nord-Europa. Med innfringa av euro p slutten av 90-talet, slo byggjeboomen til for fullt. Spanjolane lnte villig pengar for kjpa seg sine eigne hus. Sjlv om spanske bankar var relativt godt tryggja mot krisa i 2008, gjekk det verre etter kvart som tilbakegangen spreidde seg i tida etter det amerikanske krakket. Bustadbobla sprakk, og konomien vart hardt rka p grunn av kronisk hg arbeidslyse og tradisjonelt lg innovasjon og forsking. Andalusisk protest I Sr-Spania har hundrevis av arbeidslause jordbruksarbeidarar okkupert ubrukte landeigedomar og palasshagar. Palacio de Moratalla i Andalusia er eigd av hertugen av Segorbe, sjlv busett i Sevilla. Landarbeidarane har teke over den velfriserte og sprinklervanna hagen hans. I Somonte har tjue arbeidarar okkupert ein statleg eigedom sidan mars, der dei dyrkar paprika, tomatar og auberginar. Borgarmeister Snchez Gordillo i Marinaleda fr Izquierda Unida (Det sameinte venstre) har vore med p koordinera raid mot supermarknader der arbeidslause har teke det dei treng av mat og andre varer. I Spanias strste region og landbrukssentrum sender slike aksjonar eit ekko fr jordokkupasjonane p 30-talet, d den eigande landeliten motsette seg jordreformer i oppspelet til borgarkrigen. No er jorda p end frre hender enn ho var d.
PROTEST: Det er ikkje krisa, det er det kapitalistiske og patriarkalske systemet.

ed over 25 prosent arbeidslyse, ein resesjon som styresmaktene sjlv spr til 1,7 % i 2012 og aukande naud og utvandring, er Spania eit hardt kriserka land i EU. I det meste av dei siste par tira har Spania hatt ein eventyrleg konomisk vokster. Landet gjekk med i EU i 1986 et-

Nr. 42 1 2013

inteRnasjonalt

Revolusjon! 21

FAKTA
Katalonia (Catalunya (kat.), autonom region i nordaustlege Spania). Hovudstad: Barcelona. Provinsar: Barcelona, Girona, Lleida og Tarragona. Nasjonaldag: 11. september (La diada). Parlament: Generalitat de Catalunya. Innbyggarar: 7,57 mill (16 % av Spania). Offisielle sprk: Katalansk, kastillansk, aranesisk (oksitansk) og katalansk teiknsprk. BNP pr. innb.: 30 700

Det katalanske flagget har horisontale rde og gule striper.

k adu til ia i krise

Eigedomsbobla Fr 1996 til 2007 steig eigedomsprisane med 200 prosent. Kring 20042005 vart det bygt i overkant av ein halv million bustader kvart r, og det i eit land med 16,5 millionar familiar, 24 millionar hus og fire millionar tomme hus. tte av ti eiger sin eigen bustad. I Katalonia fall bustadsalet med over 42 prosent fr 2007 til 2008 d bustadbobla sprakk. Bankane hadde tilbode ln med lpetid opptil 50 r. I 2005 var den samla bustadgjelda i det spanske folket p 651 milliardar euro. Byen Valdeluz nr Gaudalajara vart bygt for 30 000 innbyggarar. I 2011 var det 700 som budde der. I 2012 vart Ciudad Real Central-flyplassen stengd etter berre tre rs drift. Den hadde kosta 1,1 milliard euro byggja. Flyplassen Castelln-Costa Azahar vart opna i april 2011, trass i at det korkje var nokre flyruter eller ein gong lyve til operera som flyplass p plass. Til dags dato har det ikkje gtt eitt einaste fly i normal trafikk til eller fr flyplassen. Rekordhg arbeidslyse Opptil 2007 var arbeidslysa i Spania lg. Nokre regionar var nr full sysselsetjing. I mars 2009 var arbeidslysa p 17,4 prosent, etter ha auka med 100 prosent p eitt r. I mars 2012 var talet 24,4 prosent. Mellom folk under 25 r er arbeidslysa p over 50 prosent. Om lag 68 prosent av desse seier dei er villige til forlata landet for skja arbeid. Dei reiser serskilt til andre spansktalande land, i Mellom- og Sr-Amerika. I 2011 var emigrasjonen for fyrste gong strre enn immigrasjonen. Lg statsgjeld privat naud I juni 2012 var statsgjelda p 72,1 prosent av BNP, godt under gjennomsnittet i eurosona (88 prosent). I juli annonserte regjeringa kutt i lner og trygder p 65 milliardar euro og ein auke fr 18 til 21 prosent i meirverdiavgifta. So langt har Spania motsttt hjelpepakker fr IMF og EU og dimed end strengare krav om kutt i utgifter og meir privatisering. 100 milliardar euro er gjort tilgjengeleg som kreditt for bankar som treng det, mot at den spanske staten garanterer for pengane. Med stor privat gjeld, kutt i velferd og lner og skyhg arbeidslyse, er nauda ikkje vanskeleg forklara. Mange hundre mister hus og heim var dag av di dei ikkje kan betala lna sine. Etter fleire sjlvmord har regjeringa no mellombels stogga utkastingar. Fattige og heimlause leitar etter

mat i sppeldunkar, og smkriminaliteten aukar i dei store byane og i turistomrda. Eigenrdige regionar Katalonia, Andalusia, Galisia og Baskarland reknar seg sjlv som eigne, historiske nasjonalitetar, og var dei fyrste som fekk eit avgrensa sjlvstyre etter fascismen vart avskaffa. Etter kvart fekk g Valencia, Balearane, Kanariyane og Aragon status som sjlvstyrte regionar. I dag reknar ein med 17 autonome regionar og to sjlvstyrte byar; Ceuta og Melilla i Nord-Afrika. Katalonia, Baskarland og Navarra har eigne, regionale politikorps, ved sidan av dei fderale og dei lokale. Kvar region har eigne statuttar for sjlvstyret, og dimed er kvar region sitt tilhve til sentralmakta i Madrid ulikt. Katalonia Den katalanske regionen ligg i nordaustSpania, og bestr av provinsane Barcelona, Tarragona, Girona og Lleida. I tillegg vert katalansk snakka i Andorra, tilgrensande omrde i Frankrike, p Balearane og i Valencia-regionen. Det vert g snakka nokre f andre plassar i Spania og Frankrike samt p Korsika. Den katalanske kulturen utvikla seg serskilt under seinmellomalderen under grevane av Barcelona, som styrte byen under det meste av perioden mellom 800til 1700-talet. Desse grevane var frankiske vasallar, og kapella deira kan ein sj i den gamle katedralen i Barcelona. Tradisjonelt har Katalonia ligge under kongedmet Aragon, som var dynastisk knytt til grevane. I mest einkvar historisk konflikt mellom Aragon og Kastilla, har Katalonia sttt p Aragons og habsburgarane si side mot Kastilla og borbonarane. P 1500-talet gav franskekongen opp krafortsetter neste side

22 Revolusjon!

inteRnasjonalt
vet p Barcelona. Juan av Borbn, far til Juan Carlos I, tok tittelen greve av Barcelona p 1900-talet. Nasjonalismen og arbeidarrrsla Mot slutten av 1800-talet vart Katalonia det industrielle senteret i Spania, ein status regionen framleis har. I 1901 starta Enric Prat de la Riba og Francesc Camb Liga Regional, som gjekk inn i valfronten Solidaritat Catalana. Etter valet i 1913 vart Mancomunitat (Samveldet av katalanske provinsar) danna, fyrst med Prat de la Riba og so med Josep Puig som president. Det varte til 1925 og diktaturet under Miguel Primo de Rivera. Katalonia vart eit senter for radikale rrsler, med bde syndikalistar, sosialistar og anarkistar. Den aukande konfrontasjonen mellom arbeidarar og borgarskapen fekk borgarskapen til omfemna diktaturet til Primo de Rivera. Esquerra Republicana de Catalunya (ERC), som tyder Katalonias republikanske vinstre, vart danna som ein felles front mot fascismen under borgarkrigen av ulike progressive parti og organisasjonar. I 1931 proklamerte ERC danninga av den andre spanske republikken og Generalitat vart gjenoppliva som styreform. Generalitat var det hevdvunne namnet p styresmaktene i Katalonia. I 1936 vart fyrst fascistane slegne og Katalonia vart ettertrykkeleg plassert i den republikanske leiren. I 1939 vart Katalonia okkupert av Francos troppar. Tusenvis av katalanarar drog i eksil, og om lag 4000 vart avretta, mellom dei tidligare generalitat-president Llus Companys i Jover. Fram til 1930-talet hadde Katalonia varierande grad av sjlvstyre, men etter Franco sin siger i borgarkrigen og fram til han dydde i 1975 vart katalansk kultur, sjlvstende og sprk undertrykt og forbode. Etter overgangen fr fascismen Den nye, spanske grunnlova fr 1978 godkjenner eksistensen av ulike nasjonalitetar innanfor staten og at regionane skal ha rderett over ein del politikkomrde. Kva omrde regionane styrer, er ulikt. Statuttane for Katalonia slr fast at katalanarane er ein eigen nasjon og at katalansk er nasjonen sitt sprk. Kastillansk og katalansk er sidestilte, men katalansk vert nytta i skulen. I 2005 vart .cat godkjend som toppdomene for Katalonia som det fyrste for ein sprkleg fellesskap.

Nr. 42 1 2013 I 1977 vart generalitat nok ein gang namnet p sjlvstyreinstitusjonane. Jordi Pujol var leiar av Convergncia i Uno (CiU) ein sentrum-hgre koalisjon fr 1974 til 2003 og president i Katalonia fr 1980 til 2003. P 80- og 90-talet vart det gradvis bygd opp eigne katalanske institusjonar. Mossos desquadra (gutta i styrken) er det katalanske politiet, med rter attende til 1700-talet d det vart oppretta for verna folket. Mossos er den eldste sivile politistyrken i Europa. Mellom 1994 og 2008 vart det spanske politiet gradvis bytt ut med Mossos. Det vart innfrt ei ny administrativ inndeling med comarcas (kommunar). Desse var ikkje dei same som dei historiske grevskapa. Det vart g innfrt ein eigen hgsterett. Nye taktar og valet i 2012 I september demonstrerte 1,3 millionar av 7,5 millionar katalanarar i gatene i Barcelona for sjlvstende. 7. oktober byrja FC Barcelona sine tilhengarar syngja ein sjlvstendesong under ein kamp mot Real Madrid, 17 minutt og 14 sekund ut i kampen for minnest dei som dydde under kampar mot kongedmet i Madrid i 1714. President i Katalonia fr 2010 til 2012 har vore Artur Mas (CiU). Han var opprinneleg ein forsiktig mann som ikkje gjekk langt i kravet om sjlvstende fr Spania. Men i 2010 svekte den spanske grunnlovsdomstolen sjlvstyret for regionen, mellom anna av di regjeringa i Madrid ikkje lenger var avhengig av sttte fr CiU og andre store regionale parti. Viktigare end er at Katalonia er ein relativt rik region, og det er difor ein ubalanse i kva Katalonia betalar inn til sentralstyresmaktene i skattar og kva dei fr att. Arbeidslysa ligg p 22 prosent, som er hgt, men likevel lgre enn landsgjennomsnittet p 25 prosent. P denne bakgrunnen har CiU og Mas kravd leggja sprsmlet om sjlvstende og lausriving fr Spania fram i ei folkerysting innan 2016. Valet 25. november i r vart framskunda og vart ein test p om folket str kravet om lausriving. Meiningsmlingane tydde p at om lag 57 prosent gjer det. I valet gjekk CiU attende fr 62 til 50 plassar i parlamentet, mykje p grunn av ein upopulr kuttpolitikk, medan ERC gjekk fram fr 10 til 21. ERC er no leidd av Oriol Junqueras. Andre sjlvstendeparti gjekk g fram. Skal ein tolka valresultatet, kan det verka som om tendensen

Politiske fanger i Ecuador de ti fra Luluncoto

Ti studentaktivister ble i mars 2012 arrestert i bydelen Luluncoto i Quito, Ecuador. De ble anklaget for terrorisme og undergraving, og familiene deres er blitt utsatt for sjikane og razziaer. Ikke et eneste bevis for terrorisme er lagt fram. Etter en rad protestaksjoner fra studentorganisasjoner, andre sosiale bevegelser og etter at de politiske fangene gikk til sultestrek, ble sju av de ti lslatt fr jul, etter ti mneder i arresten. De tre kvinnene Cristina Campaa, Abigail Heras og Fadua Tapia ble derimot ikke frigitt, og har fortsatt sin sultestreik i kvinnefengslet El Inca. Srlig kvinnene er blitt brutalt behandlet av politiet. Fadua var gravid da hun ble fengslet, og har fdt barnet sitt i fengselet. Hun skal n vre sluppet fri. Ogs Amnesty har klagd p undertrykkinga av politisk og sosial protest i Ecuador. Saken dreier seg om kriminalisering av sosiale protester i Ecuador, fra et regime som viser stadig mer autoritre trekk hjemme mens det poserer som progressivt og venstre p den internasjonale arenaen. Under en visitt til Argentina nylig (der han mottok en pris for ytringsfrihet!) kom president Rafael Correa i skade for si til argentinske medier at han mente at informasjon burde vre et middel forbeholdt staten. Han framholdt ved samme anledning Iran som et demokrati.

Nr. 42 1 2013

inteRnasjonalt

Revolusjon! 23

Nei til fransk militr intervensjon i Mali!

Frankrike har gtt til militr intervensjon mot en av sine gamle kolonier. Mali er rikt p ressurser som uran, gull og andre mineraler. Dette kan bli den neste krigen etter Libya der NATO skyver fram sine posisjoner p det afrikanske kontinentet. Begrunnelsen for intervensjonen er kampen mot de vpnede islamistgruppene som kontrollerer en del av Malis territorium. De truer Malis integritet og lar terroren styre i de omrdene de kontrollerer. Men det faktum at de er der og at de lett kunne komme til makten avspeiler dype sosiale, konomiske og politiske problemer som makthaverne i Mali ikke har lst, men forverret gjennom sitt styre. Problemene er et resultat av imperialismens strukturtilpasningsprogrammer og elendigheten som de har pfrt folkemassene i Vest-Afrika. Dette betyr at ingen av disse problemene kan lses militrt, og slett ikke gjennom en utenlandsk militr inngripen. Snarere tvert imot.

FOTBALLKULTUR: FC Barcelona er ein integrert del av katalansk nasjonalkjensle. Meir enn ein klubb.

har vore for snarleg sjlvstende og ein meir rettferdig konomisk politikk. Tingingane i etterkant av valet har frt CiU og Mas held fram ved makta, med parlamentarisk sttte fr ERC, som har ftt gjennomslag for kravet om ei folkerysting om sjlvstende innan 2014 og ein betre sosial profil p krisetiltaka. Dette vart klart d pakta mellom ERC og CiU var ferdigforhandla 18. desember. CiU og dei fleste partia i Katalonia ynskjer halda fram i EU og med euro som valuta etter lausrivinga. Bde Rajoy og EU-talsmenn har avvist at det vil vera mogleg. So lenge det er krav om samrystes tilslutting ved opptak av nye EU-medlemer, meiner dei at Spania kan blokkera medlemskap for Katalonia. Katalanarane meiner dei alt er medlem, og det er ingen reglar for kva som skjer med ein region som bryt ut av landet sitt. Med sjlvstendetaktar i mellom anna Skottland, Baskarland, Flandern, Sr-Tyrol, og Padania, vert det fort eit sprsml EU m ta stilling til. Serskilt om den konomiske krisa held fram og vert djupare.

El caudillo kastar framleis skuggar Kravet om folkerysting har vekt stor motstand i Madrid. Bde kongen og statsminister Rajoy har tvara og nekta for at det er lovleg etter grunnlova. Vi kan hyra eit ekko fr Franco i tvaringane fr tidlegare og noveranda militre leiarar. Oberst Francisco Alaman lovde knusa gribbane om dei valde sjlvstende: Sjlv om lva sv, ikkje provosr ho, for ho vil visa den same krafta som ho har vist i rhundre. Generallytnant Pedro Pitarch, tidlegare hrsjef, gav sttte til Alaman og la til at tenkinga er djupt rotfesta i det militre. Etter grunnlova (artikkel 8) er dei vpna styrkane voktarar av den spanske staten og den territoriale integriteten. Dette var eit av fascistane sine grep d dei innsette Juan Carlos I og lt demokratiet laus innan visse grenser. Forbundet av spanske militre, ein organisasjon for avgtte offiserar, truga med militre domstolar og rettegang for forrderi for alle som arbeider for splitta opp Spania. Dei fleste spanjolar trur tida for dette er over, men korkje kongen eller statsminister Rajoy har kategorisk avvist militr aksjon om Katalonia gjer alvor av lausrivinga.

Br vi f eit nytt land i Europa? Det er ingen tvil om at Katalonia oppfyller alle vilkr for kunna kalla seg ein nasjon og har krav p sjlvstende om det er det katalanarar flest vil med eige sprk, eiga soge og identitet. Like viktig er det at omrdet har konomisk grunnlag for kunna verta ein varande nasjon med bde industri og turisme som gode inntektskjelder. Mange av institusjonane er alt p plass. End meir truleg er det at eit nytt land ville verta ein suksess om resten av dei katalansktalande omrda slutta seg til serskilt Communitat Valenciana og Balearane. Arbeidarklassen og deira organisasjonar har vore ein del av frigjeringsrrsla heile vegen, og det er ingen tvil om at katalanske arbeidarar kjenner seg sterkt knytt til rrsla. Kva veg eit fritt Katalonia tek, er ikkje viss, men det er lite i trugsmla fr EU. Sjlv under dei puniske krigane handla Roma med Kartago. Katalonia utanfor EU og euroen vil ha alle hve til veksa og driva ein politikk til bate for dei fleste katalanarar. Kva Madrid vil gjera, er ei anna sak. n

24 Revolusjon!

inteRnasjonalt

Nr. 42 1 2013

Palestina i FN
Den 29. november 2012 vant Palestina en viktig diplomatisk seier i FN. Fra vre en observatr, har palestinerne vunnet status som ikke-medlemsstat. Det vil si at Palestina har ftt en helt annen diplomatisk tyngde, den pro-sionistiske norske regjeringa har for eksempel sluttet snakke om de palestinske omrdene og bruker betegnelsen Palestina. Ni land stemte imot da FNs hovedforsamling fattet sitt vedtak. Israel, Canada og USA var blant dem.

Kontakt oss
hvis du har endret adresse, vil fornye eller har andre sprsml. Skann koden til hyre. Eller skriv til abonnement@ revolusjon.no

Palestinerne vinner diplomatisk terreng, men mister jord til okkupantene

Av Dag L. Djupvik i husker all bombene som falt over Gaza i jula 2009. Vi satt her oppe og feira solsnu, og oppdaga at Israel hadde satt igang en storstilt aksjon med ml gjre livet s ubehagelig som mulig for palestinere i Gaza, ved siden av drepe og sre enorme mengder av mennesker. Den humanitre krisa var enorm. Vi hadde her gjre med et av verdens tettest befolkede omrder, som allerede led under en 3 rig blokade fra Israel. Medisiner, energi, vann, mat, sement, leker til barn, skolebker, en absolutt mangel p alt som trengs i et samfunn. Begrunnelse? Det kunne brukes som vpen. Allerede fr bombinga var krisen forferdelig, med mangel p mat, vann og medisiner. Bombinga, som retta seg mot sivile bygninger i et land uten militre anlegg, jevna deler av bebyggelsen p Gaza i ruiner. Nest gang Israel begynte sine angrep p sivile, to og et halvt r senere, var mesteparten av bygningene fortsatt ikke bygd opp igjen. Israel hindrer byggematerialer i bli importert. Men Gaza er jo en kyststripe, tenker du sikkert n. Over en tredjedel av grensa er mot havet, og de har en stripe mot Egypt, det er jo bare importere sjveien? For ta Egypt frst, s har Egypt blitt pressa av Israel til opprettholde deres blokade ogs ved sine grenseoverganger til Gaza. De har lsna litt p grensene, men Israel har trua med overta grenseovergangene, Egypt nsker ikke krig og byer unna.

Men hva med kyststripa? Riktignok har Gaza en ganske lang kyststripe, men Israel opprettholder blokaden her. Dette gjr de ved skyte p og senke fiskebter som prver fiske i eget farvann, de driver organisert piratvirksomhet snn som mot Ship to Gaza-btene, der de kaprer btene i internasjonalt farvann. Og som vi s for et par r siden, har de ikke noe problem med drepe sivile. Vi kan jo alle se for oss hvordan det internasjonale samfunnet reagerer om Sverige fant ut at de skulle senke alle bter som prver seile fra eller til norske havner. Systematiske brudd p folkeretten Israel er en okkupasjonsmakt som str for enorme overgrep mot den palestinske sivilbefolkningen. Bosetningene tar den beste jorda, tar kontrollen over mesteparten av vannet. Bosettere river opp oliventrr og delegger kre. Det bygges veier som palestinere ikke har tilgang til, og bosettere str for tilfeldige angrep p palestinere. Her snakker vi om alt fra bruke palestinere som skyteskive, til trakassering av smbarn p vei til skolen. Og n snakker vi om okkupert land, et land som Israel har enorme forpliktelser til iflge folkeretten. Palestina er delt opp i sm bantustans, der familier er avsperret fra hverandre. Omrder som blir mindre og mindre, der blant annet apartheidsmuren sperrer hele landsbyer ute fra resten av Palestina. For reise fra ene enden av Palestina til den andre, en reise som vanligvis skulle tatt en times tid, m man sette av hele dagen for st i checkpoints, og p grunn av tilfeldigheten av nr disse checkpointsa er oppe,

m du vre glad om du kommer fram i lpet av dagen. Vi snakker da alts fortsatt om forholda inne i de palestinske omrdene, ikke i grenseomrdene mellom Israel og Palestina, og ikke om forholdene i Israel, men om forholdene som Israel skaper inne p de okkuperte omrdene. Tilbake til bombinga. Bilder av lidende barn, kvinner, og ruinene av bombede hus. Ekstrem fattigdom, nd, underernring. Bildene viser oss den brutale virkeligheten som Israel prver rettferdiggjre. I Norge er hovedkilden til hva som skjer der nede IDF. Hva skjer med den jevne nordmann nr de serveres Israels hr sitt perspektiv? Jo, selv nr IDF fr lov til definere virkeligheten, der de prver skjule Israel sine overgrep, gr sympatien i Norge til palestinerne! Norske investeringer Hva gjr den norske stat? Norsk Folkehjelp har nettopp sluppet en rapport om norske forbindelser med Israel. Den kan fortelle om statlige investeringer i okkupasjonsvirksomhet. Den forteller om norske bankers investeringer i selskaper som opererer i Israel, som det britiske G4S. G4S er en storleverandr av sikkerhetsprodukter i Norge. De er ogs en storleverandr av sikkerhetsprodukter i Israel, og str blant annet for mye av utstyret som brukes i bosetningene, produkter som srger for at israelske settlere stadig kan ta mer og mer land fra palestinerne. Rapporten viser ogs mange andre omrder der vi i Norge finansierer okkupasjonen, og jeg vil anbefale alle lese rapporten som du kan finne p Norsk n Folkehjelps hjemmesider.

Nr. 42 1 2013

inteRnasjonalt

Revolusjon! 25

NATO og jihad-krigerne er den strste trusselen mot et fritt og demokratisk Syria

Det frie og demokratiske Vesten gjr n felles sak med al-Qaida for styrte et relativt sekulrt regime.
sivile, for deretter legge ut skrytevideoer av drapene p internett. Drapene p sivile blir hvitvasket i vestlige medier, som konsekvent omtaler de drepte sivile som soldater. Men dette er ikke overraskende. Fremgangsmten ligner det vi s i Libya i 2011. Norge slutter opp om USA Norge sttter planen til USA og SaudiArabia om opprette en overgangsregjering bestende av opposisjonen mot Assad-regimet. Ogs Tyrkia er en viktig brikke i spillet for velte Assad og sikre NATO, Israel og USA fullstendig hegemoni i regionen. Det er Tyrkia som kan bli pskuddet for trekke Norge direkte inn i en eventuell krig mot Syria. Det vil skje i samme sekund som Tyrkia med USA sitt samtykke pberoper seg artikkel fem i NATO-pakten. Alt som skal til er noen streifgranater fra syrisk side, likegyldig om de er skutt ut av regjeringsstyrker eller opprrere, som Ankara hevder er en krigshandling mot Tyrkia. N har ogs propagandamaskineriet begynt kverne p at Bashar alAssad har massedeleggelsesvpen og at han kan komme til bruke dem. Alt dette er for rettferdiggjre fjerningen av Assad. Det er en repetisjon av forberedelsene til krigen mot Irak for ti r siden. Alle husker USAs davrende utenriksminister Colin Powell og hans fantasifulle Powerpointpresentasjon, med diffuse overvkningsbilder som skulle bevise at Saddam Hussein hadde massedeleggelsesvpen. Dette var selvsagt bare oppspinn. N ropes det igjen om satellittbilder som angivelig viser at syriske soldater har blandet kjemikalier. Snakk om dj vu Irak, Libya og Syria? Det er bare halvannet r siden den kriminelle krigen mot Libya, der NATO og Norge fjernet diktatoren Gaddafi ved hjelp av terrorbombing og i allianse med islamister. Anti-imperialister og krigsmotstandere m srge for at Syria ikke blir noen reprise. Om Syria blir uskadeliggjort

ed Vestens og NATOs hjelp kan opprrerne komme til velte det relativt sekulre Assadregimet. Det man da kan f i stedet blir verken sekulrt eller demokratisk. Alle burde skjnne at det er noe som skurrer nr demokraturet i Tyrkia og det wahhabistiske despotiet i Saudi-Arabia er de som skriker hyest om Assad-regimets brutalitet og undertrykking av eget folk.

Regimeskifte Det sionistiske Saban Center for Middle East Policy, tilknyttet tenketanken Brookings Institution, har sendt ut et dokument hvor man diskuterer hvilken strategi som er best for USA benytte for f fjernet Assad. Det skrives rett ut at det vil tjene USA og deres allierte i regionen om regimet faller. Saban Center er befolket av krigshissere fra den amerikanske hyresida, og er oppkalt etter Haim Saban, en amerikansk-israelsk sionist. USA har tidligere sagt at de ikke lenger vil satse p Syrian National Council (SNC) som ledende kraft i revolusjonen. Utenriksminister Hillary Clinton sier at hun vil ha med de som kjemper ved fronten. Det vil si militsene som henretter

og lagt i ruiner av NATO & Co. ligger veien pen mot Iran det siste hinderet for USAs totale hegemoni i Midtsten. Da snus propagandakjret bort fra Syria og mot Iran. Det er opp til det syriske folket sjl bestemme i eget hus. NATO og utenlandske jihadister er n en atskillig strre trussel mot syrisk demokrati og suverenitet n enn Assad-regimet.

AFTENPOSTEN 12.01.2013: Ogs et titalls norske jihadister er i Syria. De skal ha slutta seg til Jabhat al-Nusra med bnd til al-Qaida. Al-Nusra regnes for st bak mange av terroristangrepene i landet og er en alliert for Den Frie syriske hr. Det gjr det vanskeligere fastholde det ensidige propagandabildet av Assad-regimet som versting.

26 Revolusjon!

inteRnasjonalt

Nr. 42 1 2013

Tunisia: Revolusjonen fortsetter

Folkefronten dannet

FOLKEFRONT: Fra pressekonferansen der stiftelsen av lokalavdelinga av folkefronten i Sousse ble kunngjort.

Rapport fra et besk hos Tunisias Arbeiderparti og den nyopprettede tunisiske folkefronten.
Av Klaus Riis og Dorte Grenaa Alle fotos: AZ/KP en hye, skjeggete unge mannen som forteller heter Waed Naowar. Han er studentorganisator og kommer rett fra en sit-in som universitetsstudentene i Sousse Tunisias tredje strste by har hatt gende de siste to ukene. Det er en protest mot at de ikke har ftt utbetalt studiestipend fra staten p noen mneder. De trengs, selv om de bare er p et p hundre kroner, en brkdel av dansk studiefinansiering, og dekker ikke en gang en husleie. De unge tunisierne har god utdannelse. Mange har en universitetsgrad. Men ganske mange fr ikke jobb etter eksamen. Heller ikke etter det alle tunisiere kaller revolusjonen, den folkelige oppstanden som fordrev diktatoren Ben Ali. Partiet hans var forvrig tilknyttet den sosialdemokratiske Sosialistinternasjonalen. I Tu-

nisia har man en ny tidsregning, fr og etter revolusjonen. Hvis pengene ikke blir utbetalt, organiserer vi en undervisningsboikott og en blokade av universitetet, sier Waed. Det var ikke minst de unge som var aktive under opprret som jaget Ben Alis politi og sikkerhetsstyrker vekk fra gatene og drev diktatoren p flukt. Han skte asyl i Saudi-Arabia. Frst n, mer enn halvan-

Studentorganisatoren Waed Naowar.

net r senere, er politiet i ferd med komme p banen igjen for alvor. Tunisierne er stolte av sin revolusjon: Og den er langt fra over det er streiker, demonstrasjoner og protester over hele landet, hver eneste dag, sier Waed. Arbeiderne, ikke minst gruvearbeiderne i den sydlige delen av landet, som er langt fattigere enn de rike turistbyene i nord ved Middelhavet, kjemper. Og grunnen er enkel: Revolusjonen er ikke over. Kravene er ikke innfridd. Faktisk er det blitt verre, sier Waed. Vi fr ikke studiepengene vre, arbeidsledigheten har steget og prisene stiger hele tiden. Men revolusjonen har frt til noe: Folk er ikke redde lenger. De er ikke redde for kjempe, ikke redde for undertrykkelsesapparatet, ikke redde for si hva de mener. Det er en virkelig forandring. Vi er p Tunisias Arbeiderpartis (POT) lokale partikontor i turistbyen Sousse med de mange fancy hotellene bygd spesielt for europeiske turister. I forrommet, der man har mindre mter og folk kommer og henter siste utgave av partiets ukeblad Folkets Rst, er den ene veggen pyntet med et stort banner med Marx, Engels, Lenin og Stalin. P den motsatte veggen er det bilder av de fire medlemmene av

Nr. 42 1 2013

inteRnasjonalt

Revolusjon! 27

Tunisia: Revolusjonen fortsetter

partiet i Sousse som ble drept under opprret, den gangen partiet var illegalt. De er martyrene. I oktober 2012 ble det holdt valg til den grunnlovgivende forsamlingen. Ennadahpartiet, som blir kalt moderat islamistisk, vant og dannet regjering. Partiets ledere var i eksil under Ben Ali. under valgkampen lovet partiet skape jobber og gjennomfre mange andre av revolusjonens krav. Men ingen av lftene er innfridd. De lovet ogs la vre innfre religise bestemmelser i den nye forfatningen, som ikke er fremlagt enn. Men da de gikk ut og sa at den i et visst omfang skulle bygge p Sharia, brt protestene ut. Tusenvis av demonstranter gikk ut i gatene, og regjeringen mtte bye av. P under et r er partiet og dets politikk blitt avslrt. det har ftt massiv konomisk og politisk sttte fra Saudi-Arabia og Qatar og deres innflytelsesrike TV-kanaler, og har pnet drene p vidt gap for religis ekstremisme. De fundamentalistiske salafistene, som Ennadah-partiet kaller vre barn, har tiltrukket seg en del arbeidslse unge, som opptrer i bander og angriper politiske motstandere og folk som ikke flger deres normer. I et populrt politisk program p tunisisk TV kalte en salafist Osama bin Laden for den strste araberen i nyere tid. Det mtte regjeringspartiets imam ta avstand fra umiddelbart mens representantene fra den nydannete folkefronten og ogs representanten fra den pro-vestlige sekulre opposisjonen ristet p hodet. Vanlige tunisiske TV-seere bemerket galskapen. En ung kvinnelig sprkstudent og medlem av ungdomsforbundet som vi snakket med, hadde et bredt pannebnd p seg. Hun tok det av og viste frem en bred rd stripe, et ferskt arr: Hun hadde blitt sltt med stlkjetting av salafister som ikke syntes hun gikk smmelig kledd. Salafistene spiller en sekterisk rolle: De skaper splittelse og fr oppmerksomheten vekk fra de brennende sosiale problemene. Vi var invitert til Tunisia og Sousse for delta i et internasjonalt seminar under ledelse av POTs legendariske leder Hamma Hammami. Han spilte en sentral rolle i motstanden mot Ben Ali hele veien under hans diktatur, han viste vei under revolusjonen. Seminaret var kalt Den kapitalistiske krisen og de sosiale beve-

MARTYRENE: Fire medlemmer fra det dengang illegale partiet i Sousse som ble drept under oppstanden.

gelsene og hadde representanter fra et tjuetalls land fra Europa, Midtsten, Asia, Afrika og Latin-Amerika og tilhrere og deltakere fra alle de 12 partiene som inngr i den tunisiske folkefronten som ble dannet 26. september med et landsstyre som bestr av en representant fra hvert av partiene og 6 partilse velkjente personer. Fronten er n i ferd med bygges opp i alle regioner og strre og mindre byer, etter samme modell. Fronten omfatter alt fra det marxist-leninistiske Tunisias Arbeiderparti, som tidligere het Tunisias Kommunistiske Arbeiderparti PCOT, via maoistiske og andre marxistiske partier og organisasjoner og Baath-partiet, til de tunisiske Grnne. Med andre ord en bred venstrefront for viderefre revolusjonen og gjennomfre dens krav mot Ennadah-partiet og de fundamentalistiske strmningene som prver samle makten og institusjonene i sine hender, men ogs mot en gruppering som har dannet seg rundt ministeren fra overgangsregjeringen, Ebesi. Bde EU og de gamle kolonimaktene satser sterkt p denne grupperingen. Den utgir seg for vre sekulr, moderne og liberal, pstr at den er i opposisjon til Ennadah, men i virkeligheten er den en fortsettelse av det gamle regimet, Ben Ali-regimet. Hver for seg kunne partiene i fronten ikke utgjort et sterkt alternativ til de to strmningene som stttes av den internasjonale reaksjonen. Hver for seg ville de falt. Sammen er de en kraft som allerede n spiller en synlig rolle i det politiske livet og som kan bestemme Tunisias fremtid. n
Oversatt fra Kommunistisk Politik nr. 21, 2012.

Fra det internasjonale seminaret Den kapitalistiske krise og de sosiale bevegelser i Sousse i november. Fra venstre representanter fra marxistleninistiske partier i Ecuador, Frankrike, Tunisia (Hamma Hammami) og Benin.

Skann koden for lese mer om Tunisia.

28 Revolusjon!

debatt

Nr. 42 1 2013

Om revolusjonr utlmodighet og eventyrpolitikk

ommunistisk arbeid i et imperialistisk land er en seig oppgave og en tlmodighetsprve, srlig under fredelige forhold med liten grad av pne klassekonflikter. Bde Lenin og Stalin snakket om revolusjonr tlmodighet. De sa ogs at det er i fredelige tider at de beste og mest klassebevisste blant kommunistene utmerker seg, nettopp for sin tlmodige pstelighet. Entusiastiske, revolusjonre intellektuelle i imperialistiske land kan lett bli utlmodige nr den sosialistiske revolusjonen uteblir, og nr arbeiderklassen ser ut til nye seg med kamp for mindre reformer eller forsvar av elementre rettigheter under kapitalismen. For samtidig avler de imperialistiske statenes brutale krigfring og utplyndring militant og modig motstand fra fattigbnder og undertrykte folk. I fattige land viser imperialismen sitt sanne ansikt og mter motstand, mens arbeiderne i det imperialistiske Norge ser ut til ha nok med hus, hytte, bil og hage. Slikt skaper frustrasjon blant revolusjonre smborgerlige intellektuelle som har sugd til seg boklig lrdom om marxismen og irriterer seg over at den hjemlige arbeiderklassen ikke skjnner hva de sjl mener ha skjnt. Da er det fristende vende blikket ut i verden, til de som konfronterer undertrykkinga direkte. Eller, hvis man i det hele tatt forholder seg til eget land, til alle mulige grupper av utsttte og undertrykte i det kapitalistiske samfunnet . Derfor snekres det nye teorier som forvrenger marxismen-leninismens pvisning av at det er det organiserte industriproletariatet som m utgjre grunnstammen i den samfunnsmessige omveltninga og oppbygginga av en ny arbeiderstat. Plassen tillater ingen grundig gjennomgang av disse

teoriene, s vi m nye oss med noen eksempler og ppekninger. G otfred A ppel , lederen av den danske Kommunistisk Arbejdskreds siden kjent som Blekingegadebanden, som i 1980-ra drev med revolusjonr ransvirksomhet til sttte for kjempende folk, skal ha uttalt at (den danske eller vestlige) arbeideren kun har sitt fargefjernsyn miste. Underforsttt har han verken subjektiv eller objektiv interesse av erstatte det borgerlige samfunnet med en arbeiderstat gjennom en sosialistisk revolusjon. Appel representerte en i dobbel forstand idealistisk form for revolusjonr even-

tyrpolitikk og terrorisme som str marxist-leninister fjernt. Men ogs smborgerlige elementer i bevegelser som for eksempel Rdt i Norge, har i takt med opportunismens inntog og voksende smborgerlig medlemsmasse latt seg friste til se seg om etter andre sosiale sjikt, klasser og lag som er mer penbare ofre for kapitalismens angrep og utstting. Dette kan vre alt fra filleproletarer og rom-folk i Oslos gater, til undertrykte seksuelle minoriteter. I partiet Rdt har lrere, kulturarbeidere eller kvinner i offentlig sektor tidvis blitt sett p som mer hpefulle enn de (gjerne mannlige) litt treige

Debatt

og baktunge arbeiderne i industri og transport. Visst er lrere og andre lag viktige allierte for arbeiderklassen, men ut fra sin samfunnsmessige rolle og sitt (manglende) forhold til produksjonen kan de aldri spille noen sjlstendig hovedrolle. Felles for bde hyreopportunismen og for venstreopportunismen er at de begge prver finne sosiale grupper sette i stedet for den tradisjonelle arbeiderklassen. Noen rrrevolusjonre smgrupper er utelukkende opptatt av imperialismens nasjonale undertrykking av for eksempel kurderne eller kjempende naxalitter i India. De ser eneste hp i at nasjonal-demokratiske

De revolusjonres utfordringer i Norge

(Et forsk p analyse ved inngangen til 2013.) noen tir har kapitalismen hatt full kontroll over alle maktsentra i verden. Nesten alle land og markeder er pne for finanskapitalen. Nasjonale skranker blir bygd ned i hurtigtogsfart. Ingen makt kan motsi internasjonal finanskapital uten forvente seg bombekrig og terror. Nesten straks synes konturene av at kapitalismen er i ferd med n sine grenser. Miljkrisene og finanskrisene varsler om store sammenbrudd. deleggelsen av kloden aksellererer. Mesteparten av verdens velferdsstater er under full nedbygging. Norge kommer ikke til forbli noen lykkelig y i denne prosessen som n pgr. Angrepene p arbeidsfolk kommer p sikt til bli like brutale her. Uten ta makta fra finanseliten og etablere en stat bygd p kologisk og menneskelig brekraft og med kollektive lsninger vil vi f en lang brutal nedgangstid. Denne innsikten nr etter hvert mange

mennesker. Stadig flere ser systemendring som tvingende ndvendig. Hvorfor er det da nesten ingen diskusjon om hvordan slike grunnleggende samfunnsendringer skal la seg gjennomfre. Hvorfor er organisasjoner som kaller seg revolusjonre nesten tomme for revolusjonre perspektiver? 2020: Kaos og opplsning I deler av verden gr statsdannelser mot opplsning og kaos. Ressursene kontrolleres av imperialistiske stater med baser, bombefly, droner og annen terror. Vil dette systemet spre seg? Med stadig flere svake/ underdanige land og omrder med bare kaos? Lokalt: Vil EU g i opplsning? Hvordan vil de internasjonale selskapene da utve kontroll i Europa? Norge er under sterk utvikling som imperialistisk, terroristisk stat. Mens vi grter over tapene etter terroren mot regjeringsbygget bomber vi gladelig regjeringsbyggene i

Libya. Og dreper kontordamer, resepsjonister m.m. uten engang diskutere om det er vr rett? Men vi er sm. At kapitalen i EU, Russland og USA vil la oss beholde oljen, gassen, fisken, vannkrafta og andre ressurser i fred er tvilsomt. Vi kan forestille oss sterkere og mer brutal maktutvelse. Hva skal revolusjonre gjre oppe i disse framtidsperspektivene? P et vis er svaret lett: Vi kan finne fram de gamle skriftene om opprr og revolusjon. Studere marxismen og erfaringene fra Sovjet, Kina m.m. Kaste oss ut i klassekampen og starte arbeidet med bygge opp partiet og enhetsfronten Vi m skaffe oss klassekamperfaring og se hvilke instrumenter som virker. Vi som er arbeidsfolk i dette systemet slss uansett. Vi m lre bde teoretisk og praktisk smelte dette sammen til en strategi for revolusjon og arbeidermakt. I alle klassesamfunn finnes parallellmakt. Jeg ble veldig

Nr. 42 1 2013 eller sosialistiske revolusjoner i den tredje verden kan svekke de imperialistiske statene og forrsake krise i de vestlige metropolene i en snn grad at arbeiderne i imperialistlanda fr pnet ynene sine. Som en av dem skriver: Proletariatet, som er bjelken i den sosialistiske revolusjon, er praktisk talt forsvunnet i den vestlige verdens overflodsland. Men det eksisterer fortsatt i den tredje verden. Dette er i seg sjl en kortslutning, men brukes som argument for at det egentlig er bortkasta drive kommunistisk agitasjon og kjempe for sosialismen i et imperialistisk land. Rttene til denne typen tenkning ligger i den vankelmodige naturen til smborgerlige intellektuelle. Den ligger i manglende teoretisk forstelse og en praksis som overhodet

debatt
ikke knytter an til faglig kamp og klassekrav, og dermed er uten forankring i arbeiderklassen. Lenin pviste for hundre r sida at det under den utvikla kapitalismen finnes et arbeideraristokrati som fres eller korrumperes av noen ekstra smuler fra imperialismens superprofitter. Det er dette laget av borgerliggjorte arbeidere i imperialistiske land som er det viktigste stttepunktet for reformismen og spredninga av borgerlig ideologi blant arbeiderne, mente Lenin. Dette sjiktet vil gjre seg mer gjeldende i noen land og bransjer enn andre, men det vil alltid utgjre et lite mindretall av arbeiderklassen. d et blir derfor et dryt stykke pst at den norske arbeiderklassen under ett er borgerliggjort og har objektiv interesse av at kapitalismen bestr! Det er i virkeligheten bare en omskrivning av de borgerlige ideologenes og konomenes egne postulater om 2/3-samfunnet og forbrukersamfunnet der budskapet er at bare et lite mindretall faller utenfor det kapitalistiske samfunnets lykkeland. Vi marxist-leninister veit at den sosialistiske bevisstheten ikke kommer dalende ned fra himmelen. Arbeiderklassen oppnr i utgangspunktet bare en fagforeningsbevissthet, det vil si bevisstheten om at arbeidskamerater m organisere seg og st sammen for ivareta sine umiddelbare konomiske klasseinteresser. Teoretisk kunnskap og bevissthet om sosialismen m tilfres utenfra, det vil si gjennom kommunistisk propa-

Revolusjon! 29 ganda og agitasjon p arbeidsplassene. Arbeiderne slutter ikke spontant opp om sosialistiske ideer, heller ikke gjennom streiker og aksjoner. Marxismen-leninismen som teori og rettesnor for handling p veien mot et nytt samfunn er det bare kommunistene som kan formidle i og blant arbeiderklassen. Bare snn bygges et virkelig kommunistisk arbeiderparti. Og frst nr arbeiderklassen erkjenner at sosialismen er mlet og at kommunistpartiet er veiviseren, har borgerskapet virkelig grunn til skjelve. Sosialdemokratisk reformisme og smborgerlig eventyrpolitikk avsporer fra det helt elementre: Bare arbeiderklassen kan velte kapitalismen. T. Svendsen og E. Holemast

sjokkert frste gang jeg hrte ledelsen vr i NSB snakke om at n mtte alle st p og yte ekstra. Enda mer da vr fagforeningsleder reiste seg var helt enig. Og helt forvirret da han under kaffen neste morgen erklrte ledelsen vr for tullinger og at jernbanesvette skulle de nok betale dyrt for. Det var fr jeg forsto at sjefene hadde sine arenaer som vi ikke alltid utfordret med ord, men ofte i praksis. I lovverket har arbeidsgiver styringsrett, men fagforeninger er i prinsippet parallellmaktorganer som kan begrense mye. En strategi for utvikle parallellmakten kan vi sikkert f til bare ved oppsummere hva mange revolusjonre fagforeningsaktivister gjr. Framtidstro Skal klassekampen utvikles konstruktivt er det ndvendig med en visjon om et samfunnssystem som kan lse trbbelet kapitalismen setter folk i. Teorien finnes og heter kommunisme, med sosialisme som overgangssamfunnet.

Forsk er gjort i noen svrt fattige land. De oppndde etter min mening fantastiske resultater, men de bukket under pga indre svakheter som ble svrt store under et ekstremt ytre press fra en aggressiv imperialistisk omverden. Kapitalismen brukte nesten 500 r fra de frste kapitalistiske bystatene oppstod til kapitalismen ble et dominerende samfunnssystem. Hvor mange forsk og eksperimenter som ble gjort har jeg ikke tall p. At sosialismen p frste forsk faktisk klarte utfordre kapitalismen helt grunnleggende er oppsiktsvekkende. At frste forsk ikke lykkes er nrmest en selvflge. Men kunnskapene, p godt og vondt, er gull verd. Massiv imperialistisk propaganda har satt disse forskene i miskreditt for hindre folk i lre av dem og for se p kapitalismen som evig og uforanderlig. Det finnes ingen enkel oppskrift p hvordan vi skal mte denne massive propagandaen p.

Parlamentarisk arbeid I Norge styres all politisk virksomhet mot pvirke makta og mot parlamentariske organer. I Norge bestemmer kapitalen, og parlamentariske organer er nyttige redskaper for legalisere deres beslutninger. Vi har de s lenge det passer og det gjre kompromisser med folkelige krav er fornuftig. Det er et blindspor tro at maktforholdene kan endres gjennom parlamentariske organer. De er sikret mot overraskende endringer av maktforhold i alle bauger og kanter. Allikevel er arbeid i disse organene en ndvendig del av en revolusjonr strategi for f til to ting: 1. For avslre kapitalismen og parlamentets udugelighet. 2. bruke posisjoner i parlamentariske organer til sttte opp om klassekampen slik at parallellmakt-organisasjoner vinner kamper og fr strre makt. Jeg ser ingen grunn til sttte noen som gr inn i folkevalgte forsamlinger for kunne forandre samfunnet der-

fra. De ender med lovmessig sikkerhet opp som SV som forsvarere av kapitalismen og dens maktorganer som Verdensbanken, NATO, WTO osv. Samordning og partiteori Klassekampen pgr i Norge som i alle klassesamfunn, men den er spontan og planls. Vi trenger sterkt en kraft som stiller seg oppgaven gi den retning og styrke. Ingen venstresideorganisasjoner av noen strrelse prver p det. Det er det tragiske med tilstanden i Norge n. Jeg utfordrer alle revolusjonre til gjre dette til sitt sentrale prosjekt. Det finnes nok av oppgaver g ls p. Det vil ta tid samle de revolusjonre kreftene, men alle kan bidra med sine kunnskaper og analyser. Hva kan du bidra med? Geir Christensen Innlegget er forkortet. Red.

30 Revolusjon!

annonseR

Nr. 42 1 2013

Ja, vi kan forandre verden fortsetter fra side 19

p oss forpliktelsen om g inn i organiseringa av arbeiderklassens, ungdommens og folkets kamp, til finne det kommunistiske initiativ og det kommunistiske mot til konsekvent lede disse mobiliseringene, og fremfor alt vise dem revolusjonens og sosialismens sikre vei. Styrkinga av vre partier og deres stadig tettere bnd til massene, oppgaven med f vrt program ut i gatene og gjre det forstelig for de kjempende massene for sette oss i spissen for kampene, for fremme og styrke folkefronten det er den allmenne retninga som denne konferansen anviser. Bidragene fra alle vre partier har vrt berikende og viser at marxismen leninismen styrker seg i hele verden. Det plegger oss et ekstraordinrt ansvar som vi vil vite pta oss. Skjerpinga av kapitalismens allmenne krise, den imperialistiske aggresjonen og risikoen for en ny altomfattende storkrig, den akselererende utviklinga av produktivkreftene som pskyndes av den teknisk-vitenskapelige revolusjonen, utviklinga av kampen som fres av arbeiderne, ungdommen og folkene alt dette stiller vre partier og organisasjoner overfor nye utfordringer. I klassekampens forlp m vi finne nye organisasjons- og kampformer. Arbeidernes og folkenes frigjring er arbeidernes og folkenes eget verk. Den er samtidig vre partier og organisasjoners urokkelige ansvar. Ja! Det er mulig forandre verden! Marxismen-leninismen leder oss! Benins kommunistiske parti Brasils revolusjonre kommunistiske parti (PCR) Burkina Fasos revolusjonre kommunistiske parti (PCRV) Arbeiderpartiet kommunisterne, Danmark (APK) Den dominikanske republikkens kommunistiske arbeiderparti (PCT) Ecuadors marxistisk-leninistiske kommunistiske parti (PCMLE) Elfenbenskystens revolusjonre kommunistiske parti (PCRCI) Frankrikes kommunistiske arbeiderparti (PCOF) Spanias kommunistiske parti (marxistleninistene) PCE/ML Kommunistisk plattform, Italia Demokratisk Vei, Marokko Mexicos kommunistiske parti (marxistleninister) (PCMML) ML-gruppa Revolusjon, Norge Tunisias arbeiderparti (POT) Tyrkias revolusjonre kommunistiske parti (TDKP) Organisasjonen for bygging av et kommunistisk arbeiderparti i Tyskland Venezuelas marxistisk-leninistiske kommunistiske parti (PCMLV)

Har du flyttet eller ftt ny e-postadresse? Meld fra til abonnement@revolusjon.no

antikrig.no
Str du st ved din rde fane, eller tusler du rundt i tvil?
Kommunistisk plattform jobber for gjenreise et kommunistisk parti i Norge. Vi mener at uten kommunistisk ledelse blir all motstand som fres mot krisepolitikken og det kapitalistiske systemet aldri mer enn nlestikk. Vi tilbyr studiesirkler og et milj for utvikle kommunister og revolusjonre. Vil du ha en prat med noen fra KPML, er det bare ta kontakt. Send en e-post til kontakt@kpml eller ring 52 98 32 45

Nytt ressurssenter for krigsmotstandere og antiimperialister.

antikrig.no er en ny blogg for krigsmotstandere. Bloggen har som forml samle gode antikrigskrefter og gi nytt liv til en heller tafatt norsk krigsmotstand og fredsbevegelse. Her vil det finnes bakgrunnsinformasjon og ressurser som motgift mot NATOpropagandaen som gjennomsyrer norske medier. antikrig.no nsker vre en mteplass og et forum for de som nsker slss mot krig og militarisering, og som ikke nyer seg med vakre fraser om fred. Antikrig er til for deg som mener Norge aldri kan forsvare g til krig mot noen som ikke frst har angrepet Norge. Vr mlsetting er bidra til fred gjennom arbeide mot norsk krigsdeltakelse, mot norsk vpeneksport og for sttte til land som forsvarer seg mot imperialistiske overgrep. Denne sida er for alle som sier nei til nye norske krigseventyr, uansett om angrepskrigene kalles humanitr krigfring. Norge blir en stadig mer aggressiv militr aktr, og norske mediers desinformasjon og fortielser ker i takt med denne utviklinga. Vi ser det som en oppgave f fram hva som virkelig foregr bak frasene om fred, fredsmekling og menneskerettigheter. Faktisk kunnskap er frste betingelse for samle krigsmotstandere og anti-imperialister til aktiv motstand, skriver antikrig.no i sin egenpresentasjon.

Nr. 42 1 2013

kultuR

Revolusjon! 31

Musikk

David Rovics: Meanwhile in Afghanistan

SOLIDARITET I PRAKSIS: David Rovics stiller alltid opp for de undertrykte og mot urettferdighet. P konsert som p gata. Her fra Oslo for noen r tilbake.

en amerikanske protestsangeren David Rovics har gitt ut plater i over 15 r og er en kjent skikkelse for musikkinteresserte progressive. Han slapp nylig sin siste plate Meanwhile in Afghanistan. Rovics er innom flere forskjellige temaer i sangene, bde fascisme (Breivik), krigfring (tittelsporet), Palestina (Israeli Geography 101) og musikkindustrien (Why Dont They Play You on the Radio? og Steal This MP3). David Rovics varierer mellom rolige og mer up-tempo lter. Han har med seg et knippe profesjonelle musikere, og platen har variert instrumentering, selv om den klart er gitarbasert. Alt i alt en me-

lodis og variert plate, med aktuelle og hardtslende tekster, ikke minst i det frste sporet, Breivik, der han setter fingeren p det ideologiske grunnlaget til nazi-terroristen, og hvordan dette tankegodset florerer i samfunnet. Ltene finner du til nedlasting p davidrovics.com H.H. Til hyre: Et kort utdrag fra teksten til sangen Breivik.

Breivik
They say he acted alone and they want us to believe That moderating rhetoric is the best we can achieve but moderating rhetoric will bring us nowhere near To the understanding that the problem is right here

Du har vel ikke glemt fornye abonnementet? Fremdeles bare kr 100,- for 3 utgaver.
Verv en venn og vinn ei valgfri bok fra Forlaget Revolusjon
Revolusjon trenger flere abonnenter. Vi har ingen pressesttte eller rike onkler. Du kan gi en kamerat ny innsikt, du kan hjelpe oss og samtidig gi deg sjl en gave ved skaffe en ny abonnent til tidsskriftet. Hvorfor ikke gi et abonnement i gave? Vervepremien er en av de to bkene Krigerstaten Norge eller Sosialist? Javisst! Skriv til vr postadresse (side 3) eller til abonnement@revolusjon.no Husk fullstendig adresse til bde mottaker og verver!

www.revolusjon.no
Innhold
Ny egyptisk grunnlov truer kvinnenes rettigheter. Carlos Latuff ..................side 2 Leder: Politiske utsikter .....................................................................................side 3 Flyalarmen har gtt ..........................................................................................side 4 Barth Eide advarer britene ...........................................................................side 4 Ytelsespensjonen din fases ut ......................................................................side 5 Tillitsvalgte knebles (faglig kommentar) ........................................................side 6 PFU frikjente sine egne ....................................................................................side 7 Matmonopolet .................................................................................................side 8 Norsk militrpolitikk fr vondt til verre? ....................................................side 10 Bolignd og dyrtid kapitalismens evige flgesvenn ................................side 12 Hundre r siden kvinnene fikk stemmerett ..................................................side 14 Livet er ikke bare fotball. Novelle av Svein Borgen (19372012) ..............side 15 En st kamerat har gtt bort .........................................................................side 18 Ja, vi kan forandre verden! Uttalelse fra IKMLPO .......................................side 19 Katalansk adu til eit Spania i krise ..............................................................side 20 Palestinerne vinner diplomatisk terreng, men mister jord til okkupantene ...................................................................side 24 NATO og jihad-krigerne er den strste trusselen mot et fritt og demokratisk Syria ...................................................................side 25 Tunisia: Revolusjonen fortsetter. Folkefronten dannet .................................side 26 Om revolusjonr utlmodighet og eventyrpolitikk....................................side 28 De revolusjonres utfordringer i Norge .......................................................side 28 David Rovics: Meanwhile in Afghanistan .....................................................side 31

Lssalg: kr 30, Abonnement (3 nr.) kr 100,

ISSN 1500-1849

9 771500 184002