Kapittel 7

Produksjonsstyring

0.1

Sekvensiering

Sekvensiering handler om
a bestemme riktig rekkeflge p
a jobber og operasjoner for en gitt linje/arbeidsstasjon.
Vi antar n
a at vi har allokert et visst antall jobber til en linje/arbeidsstasjon. Siden jobbene ofte
har forskjellige prosesseringstider, vil rekkeflgen vi prosesserer jobbene og operasjonene p
a ha
stor innvirkning p
a hvordan produksjonen gjennomfres.

Figur 1: Sekvensiering handler om hvilken rekkeflge et sett med jobber prosesseres.

Men hva mener vi med stor innvirkning? For
a kunne snakke om gode og d
arlige sekvensieringsplaner, m
a vi ha en m
alfunksjon som vi kan evaluere planene med.

M
alfunksjoner: ( Makespan og Gjennomsnittlig gjennomlpstid )
Produksjonsstyring og spesielt sekvensering har svrt mange distinkte m
alfunksjoner.
A velge
rett m
alfunksjon er ikke alltid enkelt, og for sekvenseiering vil valget av m
alfunksjon vre helt
essensielt.
Her er noen populre m
alfunksjon:

Makespan - tidspunkt for n

a siste operasjon er ferdig
Gjennomsnittlig gjennomlpstid - hvor lenge hver jobb er under prosessering i gjennomsnitt
antall forsinkede jobber - hvor mange jobber som er forsinket i forhold til due date
total forsinkelse - summen av all forsinkelse
2

Vi skal se nrmere p
a de to av frste: Makespan og Gjennomsnittlig gjennomlpstid, siden disse
m
alfunksjonene representerer to motsatte m
alsetninger

Makespan: ( tidspunkt for siste ferdigstillelse )

Makespan st
ar for tidspunkt for siste ferdigstillelse. Makespan brukes som m
alfunksjon n
ar vi
nsker
a utnytte kapasiteten best mulig.
Kapasitet er et vanskelig begrep, og det er enda vanskeligere
a maksimere utnyttelsen av kapasitet. Problemet ligger i mangfoldigheten i hvordan kapasitet beskrives. Det mest vanlige m
alet p
a
kapasitet er hvor mye vi f
ar produsert i lpet av en viss tidsperiode. Jo mer vi f
ar produsert under
en gitt tidsperiode, desto bedre utnytter vi tilgjengelig kapasitet.
Anta vi har et sett med jobber som skal kjres gjennom en produksjonslinje. Hvis vi minimerer
makespan, vil vi, siden makespan er tidspunkt for siste ferdigstillelse, samtidig presse ferdigstillelsen for alle de andre ordrene innen dette tidspunktet. Vi f
ar dermed gjort s
a mye som mulig
p
a kortest mulig tid. Dette innebrer for eksempel at arbeidsstasjonene g
ar minst mulig ledig. P
a
denne m
aten kan vi si at minimering av makespan vil medfre best mulig kapasitetsutnyttelse.
Makespan brukes dermed ofte som m
alfunksjon i situasjoner hvor kapasitetsutnyttelse er i strst
fokus. Verftsindustrien er et typisk eksempel p
a dette, siden de opererer med hye fastkostnader
som maskinnedskriving og lnnskostnader (kostnader som ikke kan p
avirkes under operasjonell
planlegging).

Gjennomsnittlig gjennomlpstid: ( gjennomsnittlig tid i prosessering )

Gjennomsnittlig gjennomlpstid m
aler hvor lenge hver ordre er under prosessering og tar deretter
gjennomsnittet av disse.
Anta for eksempel at vi har prosessert tre jobber, som tok henholdsvis 20, 15 og 25 timer. Gjennomsnittlig gjennomlpstid er det gitt ved
60
20 + 15 + 25
=
= 20 timer
3
3

A minimere gjennomsnittlig gjennomlpstid vil ikke ndvendigvis bety effektiv kapaistetsutnyttelse, men kan derimot vre forbundet med lavere kostnader.
Hvis der er forbundet en eller flere merkostader med hver jobb mens jobben er under prosessering, er gjennomsnittlig gjennomlpstid en ofte brukt m
alfunksjon. Ta for eksempel pasienter
so behandles p
a sykehus - her er tida p
a sykehuset forbundet med en kostnad, og dermed vil
gjennomsnittlig liggetid p
a sykehuset vre interessant
a forbedre.
3

0.2

To ordrer - to stasjoner sekvensieringscase

Vi skal n
a se p
a et eksempel hvor vi har to stasjoner og to ordrer som skal prosesseres gjennom
begge stasjonene i serie.
Anta vi har to personer Asmund og B
ard som begge skal gjennom de samme to avdelingene p
a
Molde sykehus.
Frst skal de til generell poliklinisk underskelse, og deretter skal de til operasjonsstua. Begge to
mter opp klokka 08:00 til sykehuset.
B
ard, som har en del idrettsskader, har estimert en tid p
a 5 timer p
a underskelse og 2 timer til
operasjon.
Asmund, som er plaget med rygg, m
a ha 3 timer til underskelse og 4 timer til operasjon.
Vi skal n
a vurdere om Asmund skal prosesseres fr B
ard eller omvendt. Vi skal vurdere dette med
tanke p
a b
ade makespan og gjenomsnittlig gjennomlpstid.
For
a lse problemet er det hensiktsmeesig
a sette opp Ganttdiagrammer for begge alternativene.

Ganttdiagram for situasjonen B

ard fr Asmund:
Merk: Rd er B
ard mens bl
a er Asmund:
Rekkeflge B
ard - Asmund
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

Maskin 1
Maskin 2

Makespan = sluttid A = 13 timer

Total gjennomlpstid = sluttid A + sluttid B = 7+13=20 timer
Gjennomsnittlig gjennomlpstid =Total gjennomlpstid/2 = 20/2=10 timer

Ganttdiagram for situasjonen Asmund fr B

ard:

Rekkeflge Asmund - B
ard
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

Maskin 1
Maskin 2

Makespan = sluttid A = 10 timer

Total gjennomlpstid = sluttid A + sluttid B = 7+10=17 timer
Gjennomsnittlig gjennomlpstid =Total gjennomlpstid/2 = 17/2=8.5 timer
Konklusjon:
Vi konkluderer med at Asmund br prosesseres fr B
ard mtp b
ade makespan og gjennomsnittlig
gjennomlpstid.