Rollespi II, Brettspi II, Kortspi II, M i niatyrer, Tegneserier, Boker, Filmer, Figurer

Vi ferer:

Axis & Allies, Axis & Allies:Europe, Risk, Diplomacy, Roborally, Vampire: the Masquerade, Mage: the Ascension, Hunter: the Reckoning, Deadlands, Star Trek RPG, Settlers of Catan, Seafarers of Catan, Britannia, Conspiracy X, Age of Renaissance, Samurai Swords, Shadowrun, Vampire: The Dark Ages, Star Wars Monopoly, PokEmon: Base set, Jungle, Fossil, Team Rocket, 7th Sea, Legends of the Five Rings, Fabula, Elric, Werewolf: the Apocalypse, Button Men, GURPS, Alternity, Wheel of Time ccg, Call of Cthulhu, Paranoia, Vampire: the Dark Ages, Warhammer, Mordheim, Wheel of Time ccg, Colonial Diplomacy, Marvel Super Heroes, Titan, Junta, Doomtown, Magic: The Gathering: Revised, 4th ed, 5th ed, &th ed, Arabian Nights, Antiquities, Alliances, Weatherlight, Visions, Homelands, Ice Age, Urza's Saga, Urza's Legacy, Urza's Destiny, Tempest, Exodus, Mercadian Masques, Nemesis, Prophecy, Unglued, Fallen Empires, Rifts, Nephilim, All Flesh Must Be Eaten, Star Wars, Medieval Merchant, Samurai, Cults Across America, Rolemaster,

Babylon 5 ccg, Wraith: the Oblivion, DC Universe og mye, mye mer .

4 Leder. Matthijs Holter benytter sjansen til asIa hardt ut mot redakt0rer og kulturpersonligheter i Norges trangsynte rike.

5 Nytt og unyttig. Det er mye sam skjer, men ikke alt har kommet ut i det apne enda ... eller i spillbutikkene. Matthijs Holter dikter fritt opp rykter.

6 Revoluci6n, revoluci6n! I det vi trodde vi hadde gatt i fw og blitt akkademikere, kommer Anders Nygaard med et Cyberpunk-oppmr til Fabula!

11 Cai. Et sted der ute ligger en forunderlig 0y, med innbyggere som ikke er som andre eyboere. Litt fantasy-bakgrunn av Matthijs Holter.

2 Fram fra glemselen: Maelstrom! Etter

1 Fighting Fantasy utga Penguin et lite rollespill. Forfatter-intervju av Matthijs Holter.

5 Ole Peder Gi;ever. Tegneserie av var Jokale

1 transcendentist Gilbert Kraag. Forunderlig?

Det er bare mellomnavnet.

1 6 okkultisme og rollespill. Alle sier at roJlespill ikke leder til djeveldyrking. Matthijs Holter fors0ker a bevise at det ikke er santo

2 0 Byer! St0vete, skitne, fulle av pest - og av ev~nt:r. Jon~than ~randrud pensler ut rollespIII-I deer hI bruk I storbyerie.

2 2 Terrorguden revisited. iu, bare en D&Dmodul - men ogsa en problematisering av den mannlige seksualitet! Magnus Jakobsson.

5 GURPS: Transhuman Space.

2 H0yteknologisk SF-rollespill-tiJlegg anmeldt av Anders Nygaard.

6 Tante Grusom. Den skjrerende stemmen!

2 R0dvinsglasset! Hun har meninger! Om rollespill! Av Anders Nygaard.

7Hexcon-komiteen 2004. Ogsa kjent sam

2 "Things Man Was Not Meant To Know".

Med bilder! Av Karianne Gmnningsreter.

9 Utdrag fra Kryp! - et rollespill am srna

2 humanoider med darlig religion. Plassert sist, for a skane leserne. Matthijs Holter.

IlIuslrasjoger og 101 S

Piotr Cieslinski

Ole Peder Gisever Karianne Grenningsseter Matthijs Holter

John S. Jamtli

Gilbert Kraag

Anders Nygaard

Egil Paulsen

10

22,23,24

27, 28 16,18,19,29,30 4

15

26

6, 8, 17, forside

Imagonem I 31 Januar 2004 (I 1/2004)

Imagonem er et medlemsblad for spillklubben Ares i Oslo, og utgis med stette fra Kulturstyret ved Studentsamskip-naden i Oslo.

Abonnement pa Imagonem tegnes ved a betale kr. 200,- for 6 nummer (1 ar) til konto 0534.44.82766 (lmagonem v / Herman Ellingsen, Heimdalsgata 36, 0578 Oslo). Husk a oppgi navn og adresse!

Kontakt Imagonem v/Matthijs Holter, Rovedalen 5, 3080 Holme strand e-post imagonem@ yahoogroups.com (leses kun av redaksjonen) I redaksjonen Matthijs Holter, Johannes Berg, Dag Fossmo, Anders Nygaard Deadline I 32 er 1. februar Copyright pa alle bidrag holdes av respektive forfattere/Illustraterer Bidragsytere dette nummer Jonathan Brandrud Karianne Gronningsseter Matthijs Holter Magnus Jakobsson Anders Nygaard IlIustraterer dette nummer Piotr Cieslinski Ole Peder Gisever Karianne Grenningsseter Matthijs Holter Gilbert Kraag Anders Nygaard Egil Paulsen John S. Jamtli Forside Egil Paulsen Forlag anmeldt i dette nummer Steve Jackson Games Layout Matthijs Holter

Imagonem 4

N

un

..

I

Del er Plallge prosjck ler pa gang, jada. Mell de hlir li~',;OPl i~~e petl Ierdige ... ut pederlig allllta~ ~oPlPler Ira ell gjellg tr~lldere ',;OPl sldrt ',;ier lloe. Plell hare palldler:

N'Jtt eveNt'Jr f'r9 M1JSperrhei~!

MuspellheimPress, det Trondheims-baserte forlaget som utga D20-eventyret "Calrouchan", er ute med et nytt D20-produkt. Denne gangen er det heftet "As cold as it gets", med regler (og monstre og eventyr) tilpasset de kaldeste isbelagte trakter, som dukker opp som lyn fra klar himmel. Kan finnes i din lokale spillbutikk akkurat na!

ANdre N9rske SPiIIllt9iverSer?

Vel. Vi venter. Fabula Romanse?

Det ser ut til at vinteren har lagt en klam hand over forfatterens tastatur, og ikke vil gi slipp. Men det skal bli Ferdig skrevet f¢r jul, har vi hert fra var infermart Kramedart. Og Draug? "[oda", sier forfatteren, "det kommer i leper av et halvt ars tid! Helt sikkert!" I tras By? Har fart utsettelse fra Solofondet. Ah, de halvunge hapefulle ...

'~999Ne~-Nettsider

Vi arbeider, folkens. Vi arbeider.

Svetten siler. Na har var residente databaseguru Dag fart opp artikkeldatabasen, og sa snart dette bladet er Ferdig mekket, begynner vi a legge inn artikler. Og nar det er klart erre bare a begynne a lese; vi vil legge inn vare artikler heft tilbake til # 1.

Er det et SPill? Er det eN 9jOk?

RoIlespiIl er for aIle.

Ogsf for de schizofrene. SkuIle man vsere i tvil, er det bare a sjekke ut

http://perso. wa nadoo.fr/ph i I ippe. tromeur/hybrid.htm for rollespiIlet "Hybrid". Vi siterer: "J have tendency to believe in the same concept stated by Einstein that 'God does NOT play dice with the universe', but J could be mistaken, since my math skills doesn't reach very far beyond basic calculus, so J could be wrong in my basic assumptions, but it's possible that J could be correct or right about my basic assumption (s), even that my math skills doesn't reach beyond basic calculus, as it's always better to keep things simple, as the current discovery that human DNA may use something similar to fractals, and the socalled 'Junk DNA" may NOT be Junk DNA', since it's beginning to show that the so-called Junk DNA' may have some purpose, but that we just don't know about it yet, considering we just recently mapped the human DNA n.

... og slik fortsetter det.

Hv9 bet deN bje~~eSideN?

I forrige nummer kom vi i skade for a skrive am en roIlespiIl-konkurranse sam kunne gi en anselig pengepremie til vinneren; men takket vsere layoutproblemer forsvant faktisk adressen til siden. Vi lover bot og bedring! De som er interessert, kan ga inn pa nettsiden

Jens ensker seg spill til jul - men han har jo sa mange fro far! Men vi har gitt ham et som han kan spille med ses+eren sin, om Kaptein Sabeltann. Det er jo litt skummelt ogsa, det.

Imagonem 5

eai

Manhiis Holler

D et bla havet ser fredfylt og rolig ut. Ingenting beveger seg raskt deri selv fuglene som svever over vannet ser ut som om de har all verdens tid. Men bereiste sjemenn vet at under van·net gar stmmningene, sterke og uberegnelige, og trekker til aile kanter samtidig som om havnymfene sloss om hvem som skal fa ta med sj,,mennene og gjemme dem i sine dype huler. Fa tor a trosse stromningene i godt veer: i storm og uveer forJater ingen kysten.

Legendene forteller at over havet flyr fuglen Grau, bla som himmelen med en hale av gull; den legger sine egg i luften, fanger dem med klerne og holder dem slik til de klekkes. Ungene kan fly fra de kryper ut av skallet, og de lander aldri i sitt liv - ikke f¢r de der, Grau beseker en sjelden gang reisende om kvelden. A mete Grau er et godt tegn; den gir gayer til mennesker med rene sinn, sies det. Men gj¢r man ugjeminger med gavene, far de liv og gj¢r dobbel urett tilbake.

Om hesten kan man om natten treffe pa stremrner av blinkende lys som dypper opp og ned like under overflaten. Dette er flokker av blekksprut-lignende havdyr som kommer opp fra store dyp for a gyte. De er spiselige, og har kommet godt med som proviant for sultende.

Det bla haver rommer mange ¢yer, noen bare smale klipper som stikker opp av haver som havfolkenes spyd, andre lave og gresskledt grenne som om de undersjeiske stikker hodet opp av van net for a varme seg i solen. Pa de fleste av disse eyene lever fugler og firfisler som aldri har sett et menneske eller et skip. Men hevr over havet kan man fra Summag se en svak funk ling ved soloppgang, midt pa horisonten - det er bronsespeilene pa de gamle fyrtamene pa even Cai.

Cai er en klippeey nord vest for Summag, omgitt av forrzederiske rev. Mange skip har forsvunnet her; like under vannet - og noen gang over - kan man se skrog og revnede seil som vitner om forlis. 0yens vestre del, en gang en liten havn, er na undergravd av havstrernrnene. Det er stadig ras der, og store deler av eyens landjord sklir ned i vannet. Midt pa 0yen reiser en utdedd vulkan seg mot himmelen og lefter de funklende fyrtamene som na ikke lenger brukes.

Ruinene av byen Edron finnes pa Cai. Edron var en gang en rik og mektig handelsby, som styrte sjefart og handel pa aile hay rundr det sydlige kontinentet. Men haver vil ikke styres, sier et ordtak. Fra nord kom dragene flyvende og lander ved vulkanen. De brant ned alt som kunne brennes - hus, akre, mennesker. Fa unnslapp, ingen uskadd.

Legendene forteller at mens dragene herjet pa Cai var et stort handelsskip pa vei hjem til Edron. Men skipet kom ut for storm, og fyrtarnene hadde sloknet. Handelsskipet, lesset med skatter og krvdder, fant ikke frarn. Det seiler rundt pa det Bla Havet og klarer ikke komme ut av stormen; ser man uvzer pa horisonten, kan det vrere ulvkkesskipet som er pa vei.

Etter angrepet bosatte ingen seg pa Cai, men even har flere ganger veert bcsokr av revere og plyndrere som ville hente de skatter som matte ligge igjen. Fa har vrert heldige - det ryktes at pirater har overtatt eya, og dreper al1e som matte klare a komme seg forbi revene. Men ryktene er usanne.

Grunnen til at de f;erreste kommer levende fra 0ya er at dragene aldri forlot den. Tiltrukket av vulkanens hete brukte de de rarnh¢ye klippene som redeplass og andet duften fra Edrons skattkammer. De levde et slaraffenliv for drager, helt til de f¢rste eggene ble klekket ut,

Dragene som ble f¢dt pa Cai oppferte seg merkelig: De nektet a fly, forlot de heye toppene og dro ned i byens ruiner. Besatt av sjelene til de d0de fra massakren forsekte de a oppfere seg som mennesker, men uten mal og mening med sine liv, Na har dragene bygget opp deler av Edron igjen med hva de fant av materialer: Gamle seilmaster, sverd, knokler fra drager og mennesker - air har blitt ratt i bruk. Dragene vagger gjennom byens gater med svarte eyne. Men kommer det mennesker, vakner deres instinkter til live og de far seg et festrnaltid.

I ruinene av Edron ligger mye svunnen kunnskap. Spesielt finnes det mye som na er glemt om havene og sjefarten. Gamle handelsruter, sjekart, merkelige instrumenter for a male retning og lese stjernene ligger skjult i byens kjellere. Der nede, blant gam Ie skatter og renner som lekker gammel gass, bor ogsa store firfisler. Disse er ikke sa langsomme som de ser ut - fete og sleve er de, og de lever av rotter og srnakrvp, men kommer det srerre dyr kan de vrere veldig raske for a fa noe spennende til middag. @I

Frem

glemselen

Manhiis H(lller

Ii. I magine a band of travellers on the long road from St Albans to London - a dangerous journey in troubled times.

Which will YOU be?

• An alchemist - skilled in the dark arts of magick

• A rogue - on the run from justice

• A noble lady - on her way to stir up intrigue at court

• A spy - disguised as a herbalist, carrying vital messages to the King

• Or anyone of a host of different characters ... "

D a jeg leste dette i Puffins bok-katalog en gang pa midten av attitallet, skj",nte jeg ikke breret. Jeg hadde spilt et par millioner Fighting Fantasy-b",ker (i hvert fall tre], og tenkte det var pa tide a pmve noe nytt. Men hva var alt dette ... ? Oikk det an a spille slike roller? Hvordan kunne man veere sa mange forskjellige folk i en og samme spillbok?

Senere pa attitallet. Jeg hadde endelig spilt rollespill (fotokopi av D&D-boka), og skj",nte at Maelstrom matte veere et slikt rollespill. Jeg tok spranget, bestilte Maelstrom, fikk den lille bla paperback-boken i hendene, spilte det en gang eller to, og la det bort. lkke fordi det var darlig, eller jeg ikke likte det; mest fordi jeg ikke hadde den fjerneste aning om hvordan jeg skulle lage flere eventyr til spillet. Det ble aldri utgitt noen till egg.

Men jeg har plukket opp den lille boka mange ganger siden det. Jeg byttet den bort, men savnet den, og kj",pte den pa nytt. Det er noe med dette spillet, en f",lelse av at det kunne vzer t sa bra, sa bra, med bare littegrann oppf",lging. Og en f",lelse av undring over at Penguin valgte a utgi et rollespill satt i - av aIle ting - Shakespeares England.

Etter lang og hard leting klarte jeg a finne forfatteren Alexander Scott, og fravriste mannen et intervju - neste n 20 ar etter at boka

ble utgitt.

Under what circumstances was Maelstrom conceived?

Well, I was at school, and doing a lot of role-playing, but it was always difficult to find shops that stocked rpgs, I thought it would be great if you could just go to a bookshop and buy an rpg for the price of a paperback book rather than having to find a specialist store and pay several times as much for one of the AD&D rulebooks. The Fighting Fantasy solo adventures were

popular at the

time, and some friends of mine had written a book called "What is Dungeons and Dragons?" (explaining D&D to

non-garners, and also published by Penguin), which made the whole thing seem more possible. So J wrote off to Penguin myself and suggested they publish a game in a paperback book.

What kind of games did you play at the time?

I played a fair bit of AD&D, partly because there was a lot of material around for it, as well as bits and pieces of various other games. But the first game J played, and which I still have great affection for, is Tunnels and Trolls. There may be some problems with the rule system, but the rulebook and the game are whimsical, idiosyncratic and downright fun. It also has excellent solo adventures!

While the game itself is mostly a realistic historical game set in 16th century Britain, there is a chapter devoted to the enigmatic Maelstrom, a living vortex from which mages draw power for their spells. Where did the ideafor this comefrom?

I definitely wanted to have magic, and knew that the game would lose a lot without it. I didn't feel that a list of spells would really fit with the historical setting, and I didn't want players to have to spend lots of time looking things up either. I also wanted magic to be a "maybe it's real maybe it's not" type of thing, so in the end I decided it should be based around twisting the world to make unlikely things happen. The Maelstrom came out of that, really.

There are hints throughout the book that the Maelstrom system might be usedfor different adventure settings - Incas and science fiction are mentioned. Did you ever try this out yourself?

Once or twice. Combat and magic go over largely unchanged (though you need some additional rules for firearms), but of course all the background is different.

It's pretty easy to convert.

lmagonem 13

What was it like working with PujJiniPenguin?

Enormous fun. I was 16 when I started writing the book, and going to meetings with my editor at Penguin was terribly exciting. I'm not sure they really knew what they were getting!

How much influence did they have over how the game turned out? i. e., did you have to change much of the original idea. or is the book pretty much what YOIl wanted it to be?

We went through quite a few different ideas at the beginning. Peguin liked the idea of publishing a game, but they weren't keen on a pure fantasy or science fiction setting. I suggested a variety of different settings, and sixteenth century England was the one they liked. After that, they gave me a pretty free hand.

Did you belong to a circle of game designers, along with FF authors SIeve Jackson and ian Livingstone?

Not at all. There were a bunch of people I played games with at school (mostly AD&D), including James Wallis, who has done loads of good writing and designing himseJf!

How was the game received? Did it do well commercially?

Well, it certainly sold pretty well, despite having virtually no publicity. There was a large initial print run, and it was reprinted after about a year, as well as going into a Japanese edition.

Why were there never any supplements for Maelstrom?

Despite the fact that Maelstrom had sold well, Penguin ended up concentrating on the Fighting Fantasy books and published a (rather uninspiring, I thought) rpg based on them.

is there a lost Maelstrom supplement lying somewhere in a box in your attic, or in a forgotten folder on your hard drive?

Erm, there's piles of material buried in a cardboard box somewhere in the loft.

What aspects of the game are you the most satisfied with, in retrospect?

I'm happiest with the magic system. I felt at the time that having a magic system with no spellbook was an elegant solution, and would offer a lot of opportunity for creative gameplay, as players would have to come up with with creative ways to use magic. I also liked the long list of herbs at the end of the book.

oh yes, and I loved the front cover.

And what are you the least satisfied with?

The combat system. I intended combat to be really nasty, with wounds taking a long time to heal (as they would in real life), but I don't think I got the mechanics right.

Do you know whether people still play Maelstrom?

I've no idea. I doubt that anyone plays it with the original set of rules, but it would be nice to thin];" that bits and pieces have been recycled into other games.

What do you do these days?

These days I'm a mathematician, at University College London.

Do you stil/ play role-playing games? Which ones?

Not very often -- it's hard to find enough time.

Do you think role-playing games have changed much in the nearly 20 years since Maelstrom came out?

Is it really that long?

If you were to give advice to would-be game designers. what would it be?

I think that designing new rules and games is one of the most enjoyable parts of roleplaying. To quote the Desperate Bicycles, "It was Easy It was Cheap, Go and Do It."

Apparently Penguin are thinking about reviving the Sorcery! gamebook series. Do you ever think about reviving Maelstrom?

I thought about it once or twice, but it never came to anything. I think the book would

need some revision ...

Irnagonem 15

Okkultisme og rollespill

Manlliis Holler

"L.:der rollespill til o~~altisme?~ Ettcrsom Dagbladel aldrt egentlig par Ial'l seg hry med a try~~e akkare l denne o"ers~rift.:n. ser "i del scm "ar pli~t a Ia sa~.:n i egne pender. Et korlvartg og lite dypgaende dykk 1 matcrlen. med hra~ a" A.nonyme Kilder I Milj~et. fangerer godt for landeh svlser, og erre godt no~ for "VG og Se ~ I1~r. erre godl no~ for oss ogsa.

Vi har i ntervjuct fire rollespillere med fors1jellig bakgrunn og livssyn, for a h0re deres synspunkter pa hvorvidt og hvordan rollespi 11 kan aHektere deltakernes holdninger.

PINSEVENNEN

"J eg .har spilt roIIespi II i 15 ar. Jeg var kristen da jeg begynte, og gikk faktisk

pa bibelskole da jeg oppdaget min fmste spillklubb.

VaT pa noen spillkvelder og provde bl.a.

AD&D. Jeg ble jo selvsagt hekta med en gang (pa rollespill altsa - ikke n0dvendigvis AD&D) ... Jeg er medlem av en lokal pi nsemenighet, og hives godt der.

Rollespill har ikke pavirket mitt livssyn i det hele tatt. Det er heller slik

at livssynet mitt far innvirkning pa hva slags rollespill jeg liker. Om rollespill kan forandre folks holdninger, avhenger vel i IlVor stor grad man gar inn i sin egen rolle. Boker

og film kan jo ogsa pavirke - bade enkeltper-

saner og kulturer, sa om rollespill er bedre eller "verre" vet jeg ikke noe om. Vet .u, om det er gjort noen lInders0kelser der heller. Tipper rolle-

spill er som de fleste andre medier pa dette omradet.

Ps samme mate som ei bok eller en film eller et annet uttrykk kan lrere deg noe, kan selvsagt rollespill ogsa gjore det. En del rollespill bruker jo symboler og terminologi fra virkelig okkult og/eller magisk tradisjon i var eller andre sine klllturer, og selvsagt kan dette skape interesse for dem som I~an veere "disponert" for slikt. Jeg tror dette forst og fremst avhenger av den enkelte og hans eller hennes i nteresser i utgangspunktet. Samtidig tror jeg faktisk pa at andskrefter i var verden kan pavirke oss i ulike retrri nger, Jeg er ingen materialist, men tror at gode og onde krefter kan virke inn pa et menneskes liv. Og jeg lItelllkker ikke at andskrefter kan pavirke en

UDet er lJeller slik at

livssynet mitt far

innvirkning pa bva slags rollespill jeg liker"

~l;t !:

" "

person igjennom enbelte spill, som de kan ogsa gj0re det gjennom andre ting. Men jeg tror ikke pa magi, dvs jeg tror selvsagt ikke at symboler har makt i seg selv. Men for personer som kanskje er pa en andel ig s0ken i sitt eget liv, kan kanskje enkelte rollespill veere med pa a lede dem i ulike rct niriger.

Det finnes spill jeg har lest am, eller lest litt i, og sam jeg velger a ikke ha noe med a gj0re fordi innholdet bryter sa totalt meg alt det jeg star for. For meg er andelighet ingen noytra] greie man kan leke med som man viI. Spill som viI ha meg som spiller til a leke meg med noe som gar pa tvers av eller imot kristendammen, viI jeg ikke ha noe med a gj0re. Det gjelder en del spill som f.eks. er sveerf gnostiske i sitt verdensbilde, som Kult. Eller det er spill som bruker symboler og ting fra kristendom-

"Om rollespill kan forandre folks boldninger, avbenger vel i bvor sior

men pa en mate som jeg mener er helt feil, som In Nomine. De

grad man gar inn i sin egen rolle"

«:

f1este spill bar et magisystem som apenbart er eve ntyr og "hlllemagi". Andre,

"Selvsagt kan dette skape interesse for dem som kan were 'disponed' for slikt"

sam Ars Magica, tar

utgangspunbt i virkelige magiske tradisjoner, og selv om jeg ikke tror pa magi sann rent faktisk, sa har jeg problemer med a leke med en tradisjon sam har pavirket sa mange mennesker i det jeg mener er feil refn ing. Har ogsa .et problem der rallespill blander inn demoner og liknende andsvesener. For meg blir dette litt for nzert den virkeligheten jeg faktisk tror pa, og da velger jeg heller a koble ut.

Men rollespill bar ikke fatt meg til a tenke noe srerlig mndt mitt livssyn. Jeg spiller bare noen fa spill. Dette er fantasy, med mora og spenning og everityr, Jeg vet det finnes

noen kristne rollespill, men dem bar jeg aldri provd."

'Jeg utelukker u: at andskrefter l>?an pavirl>?e

en person igjennom enkelte spill"

lmagonern 17

MVSTIKEREN

"leg har vel spilt rollespill i orntrent 19 ar. Da jeg begynte, hadde jeg ikke noe bevisst forhold til mitt livssyn. Mitt stas ed idag er vel noe sant som GnostiskMystisk, med islett av Katolisisme, og mere rent 'magisk' tankegods. Jeg har en hel del ordinasjoner og initieringer innenfor mange forskjellige tradisjoner/ordenerlsekter m.m. og er vel farget av mye forskjellig. Har blitt mer religi",s med ara, i tillegg

ti I atskill ig mer nya nsert enn tidligere. Praktiserer bade pa personlig og kollektivt plan.

I utgangspunktet begynte jeg a interessere meg for okkultisme i I",pet av en AD&Dkampanje hvor jeg sammen med en av de andre spillerne fant ut at jeg skulle Finne ut mer om hva dette var. Sa rollespill er san n sett en direkte arsak til at jeg havnet den veien. Men hvorvidt rollespill per se har hatt noen direkte pavirkning er jeg ikke helt sikker pa. Det kan ha vzert sa enkelt som at man tok utgangspunkt i at: Spells ja! De+ er fett! La oss sjekke ut om det egentlig gar an!

Men joda, det har vel ogsa vze rt en pavirkende faktor pa andre mater - fra Call of Cthulhll til Lovecraft til kaos-magi til Lovecraftiansk magi ti I en lIvanlig stor begeistring for blekkspruter; det er nok en wd trad ogsa her.

Jeg tror rollespill inneholder muligheten til a pavirke ved at man skaper sin egen pavirkning, sa a si. Man blir ikke i lItgangspunktet forlalt, vist etc. noe, kan hende ingen ekstern pavirkning i srerlig grad i det hele tatt, og dette kan apenbarl ha en innflytelse jeg vii anta er mer potent enn mange andre.

Jeg syns det er en 1,lar tendens til at rollespill gjennom sin bruk av okkllite temaer kan lede til interesse for det okkulte. Men hva som kom f",rst, rollespillet eller okkultismen, er ikke like lett a kunne si bestandig. Nar det er sagt, tviler jeg vel pa at folk som i

utgangspu n ktet er svze rt skeptiske [av diverse arsaker) til okkllltisme n",d-

"J utgangspunktet begynte jeg a interessere meg Eor okkultisme i lRJpet av en AD&D-kampanje n

"Hva som kom ERJrst, roJJespiJJet eJJer okkultismen, er ikke like lett a kunne si bestandig"

vendigvis ville ha blitt med i en CoC, Kult eller Nephilim-kam-

panJe.

Kan hende rollespill fikk meg til a tenke over livssyn og lig-

"Etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg ogsa ei uproblemaiisi: forhold til at spill er spill, virkelighet er 'virkelighettn

nende f",r, men etter

hvert som jeg har blitt eldre har jeg ogsa et uproblematisk forhold til at spill er spill, virkelighet er 'virkelighet'. Og skillene er klare. Mener jeg i aile fall selv da .. :

"leg var "agnostiker", eller

rettere sagt

tvi er, da jeg begynte a sterke ateistiske livssyn" spille rollespill for 15

ar siden. Ns vii jeg si jeg er en skeptisk ateist.

Kanskje rollespill har litt storre pavirkningskraft enn andre medier, i og med at det er et sterkt sosialt medium i motsetrririg til de fJeste andre sakalte "massemedier". Men jeg f",ler ikke at jeg har blitt utsatt for gntppepress i forbindelse

med rollespill.

Jeg er enig i pastanden at rollespillere oftere omgas okkllit symbolikk, men dette kan sla begge veier, Jeg vet om flere som

har blitt mere skeptiske til okkultisme 0.1. etter a ha satt seg inn i temaet, som f.eks meg selv, men vet ogsa om det motsatte, sa jeg vii pasta at det er veldig individuelt.

Rollespill har nok veert medvirkende til mitt sterke ateistiske

livssyn. Call of Cthulhlls kalde materialistiske univers har nok gitt noe inspirasjon, WW's MAGE har hatt elementer som har fau meg til a

tenke, ellers sa er Axs Magica's moralske dilemmaer ofte en tankevekker:

ATEISTEN

"RoJJespiJJ har nol~ vseri medvirkende til mitt

"Det er et sterkt sosialt

medium i m atsetriing til de Eleste andre sakalte

'massemedier'"

'leg vet om Elere som har blitt mere skeptiske til

okkultisme, men vet ogsa om det motsatte"

AGNOSTIKER-MAGIKEREN

"Jeg har spilt rollespill i 12 ar. Da jeg s~arlet, var jeg ~tei.st; na er jeg agnostlker, med en VISS Interesse for magi.

Jeg tror ikke rollespill har vzert spesielt viktig i utformingen av mitt livssyn, men det kan tenkes at spillene har hatt noe a si. Laiv har vel slikt sett

vzert viktigere enn bordrollespill. Laiv har bidratt til a apne oynene mine for cr hvor tilfeldig

reglene for mellommenneskelig samspill er, og har latt meg se i hvor sterk grad vi "spiller roIJer" i det daglige. "A veere seg selv" virker for meg som et, om ikke meriirigsjest, sa i hvert fall ganske meningstomt utsagn. I og med at av den "sosiale virkeligheten" avslores som tilfeJdig

og konstruert ledes man ogsa til a stille sporsrnal ogsa ved andre sannheter. Men disse tankene er selvsagt ogsa formet av mine studier, boker jeg har lest, livserfaring, omgangskrets, osv.

Rollespill kan kanskje brukes til storstilte oppdragereksperimenter elJer avsloringsstrategier. Jeg tror det er mer sannsynlig a bruke laiv slik enn bordrollespill, fordi laiv gir deltakerne en mer intens opplevelse. Eksplisitt politiske laiver har blitt arrangert i Norge.

Jeg tror ikke roIlespili "leder til" okkultisme, men det kan veere et sammenfall mellom "brukergruppene" av en rekke ulike arsaker.

Folk som liker seere

"Dei kan vzeze ei sammen[all mellom 'brul<er-

gruppene' av en rel<l<e .u: arsaker"

"Det er mulig at rollespill sam Mage og Kult bar senket terskelen [or a seiie seg inn i disse

ting tiltrekkes ofte av rollespill. Disse tiltrekkes • ogsa' av andre perifere ting sam sf, det okkulte,

iemeene" fantasy, tegneserier etc.

Noen rollespi II tar for seg politiske og "motkulturelle" temaer jeg har veert opptatt av OPF gjennom arene. Om jeg sokte meg til

bestemte spill pa grunn av min interesse for disse temaene eller am min interesse for temaene ble avfodt i mote med spillene er vanskelig a si. De+ er vel en

vekselvirkning. Spillene har kanskje vzert

en inspirasjonski Ide som har kommet i tillegg til andre impulser

"A vzere seg selv' virker [or meg sam ei, am ikke meningslest, sa i bvert [all ganske tneningeiomi: utsagn"

som

am ga n gskrets, boker, fi 1m og

tegneserier. For

eksempel har White Wolf-spillene en liberal tendens, og jeg var ganske opptatt av disse i den formative fasen hvor mine politiske grunnholdninger ble dannet. Likevel viI jeg si at miljoet jeg var i pa den tiden var ekshemt mye viktigere enn spillene i forhold til utviklingen av disse holdningene.

Jeg har de siste par arene veert nysgjerrig pa magi, og det er mulig at rollespill sam Mage og Kult har senket terskelen tor a sette seg inn i disse temaene. Tegneserien "The Invisibles", nettstedet barbelith.com og den okkulte bokseksjonen hos min Iokale spillbutikk har imidlertid vzer t mye viktigere enn spillene."

De irrtervjuede er forbi sine "formative ar~ De har spilt rollespilllenge (12- 15 ar), og har hatt tid til a reflektere over sine opplevclser med rollespill.

Vi ser at den som var klarest pa sitt livssyn for vedkommende startet med rollespill ("Pinsevennen '). har forandret seg minst underveis. Den som var mi nst bevisst pa forhand ("Mystikeren "), er i dag neerrnest det Akersgata ville kalt "okkllltisme~ Kanskje er det slik at det er lettest ii l.l: pavirket i en eller annen retning dersom man i lItgangsPlInktet ikke har noen 1"lar 11Oldning?

Flere sier at man ikke blir nysgjerrig pa det okkulte av rollespill, hvis man ikke er det fra for. Det er heller slik at de som syns slikt virker spennende pa forhand, ogsa viI synes enkelte rollespill virker interessante.

Sa -leder rollespill til okkultisme? Det spors hva slags holdninger du tar med deg nar dll spiller. s- du sokende og ureflekterl, i en lett piivirkelig alder, han dll 11i pavirket av hva som heIst dll matte bruke mye tid pa - hvis du i lItgangspllnktet er apen for slik pavirkning. Har du allerede et stasted, moralsk eller religiost, viI rollespill ha sveert liten mlllighet til a affektere dette den ene eller andre retning. ~

Imagonern 19

Bverl

Jonathan Brandrud

Det er ikke vanskelig a forestille seg hvordan en by i en fantasiverden sanses, hvis man kjenner etter, Bare tenk deg f¢lelsen av a sta foran portene til Tar Valon, eller Minas Tirith, eller en hvilken som heIst annen star by. Tenk deg lyden av kjerrehjul som knirker pa sin vei mot markedsplassen, av tiggere som med skropelig rest ber om noen fa usle slanrer, av en liten unge som leper leende oppover gaten med en ny rampestrek utfert. Lukten av dadler, mekk, svette, lavendel, brennevin ... i byen blander alt seg, og blir til en eneste star suppe. I byen er du aldri fri fra aile sanseinntrykkene. Derfor vil jeg hevde at a vrere spilleder mens rollene oppholder seg i en by norma It er en av de mest krevende tingene en spilleder kan gj¢re. Det er selvsagt unnrak, roligere strek, natt, private kammers osv. der en kan trappe ned, men vanligvis vil tempoet vrere h¢yt.

Derfor denne lille gaiden. Tenk over det neste gang du spilleder en gruppe som roter rundt i en livlig by. Tenk pa alt som skjer - men ikke tenk for mye. Konsentrer deg om a holde tern poet h¢yt. Ikke sa hi1>yt at det blir hektisk, eller stressende, men sa h¢yt at rollene kjenner seg uttafor om de star srille og betrakter tingene rundt seg. Hver gang spilleme gar fra et sted til et annet, vil det vrere en haug med ting som skjer rundt demo Dette kan vzere noe av det vanskeligste a improvisere pa styrten, sa her er en liten liste over ting som kan skje mens rollene er pa vandring inne i byen.

m! En liten unge star og gjemmer seg i skyggene. I nzerheten er det en mar eller far som gar rundt og leter.

m! To menn har gatt ut fra en skjenkestue for a avgjere en sak seg imellom. Er du skikkelig drittsekk kan noen prefekter (handhevere av loven) dukke opp, og muligens bestemme seg for a ra med rollene for a forklare seg.

m! En husmor slenger familiens dobette ut over gata i det rollene gar forbi.

~ En vogn med kusk kjerer nesten pa en av rollene, og han/hun rna kaste seg ned i m¢kkais¢la for ikke a bli kjert pa.

m! Heltene star i veien for et eller annet, og folk maser om at de rna flytte seg.

m! En skjege begynner a fl¢rte med en av de mannlige rollene.

m! En casanova leverer et kompliment til en av de vakrere kvinnelige rollene. Om hun ikke viser umiddelbare tegn til avsky, eller er vir k eli g vakker, kan han bli en riktig plage ...

m! En tigger ber med svak rest om noen kobberslanter.

III Kramkarer prover a prakke et eller annet pa rollene, spesielt om de ser ut til a vrere rike.

m! Et lite barn sitter ved rcnnestcincn, utmagret og i fillete klrer.

m! En hund begynner a knurre eller gj¢ kraftig mot

rollene.

!iii To husrnedre krangler.

H En gjeglertrupp har stilt seg opp for a opptre p1l et gatehjerne.

H I det rollene tar av fra hovedgaten og inn i smuget ser de en liten bande gatetyver glise bredt til dem, med rrukne vapen. De snur seg, og ser rett bort pa to ti l. ..

m! En patrulje med prefekter kommer gaende, og skuler stygt pa aile rundt seg. Bevrepnede roller kan godt bli offer for en liten utsperting.

!iii En vogn sperrer veien, og skaper skikkelig kaos. m! Et forferdelig spetakkel stiger opp fra et nrerliggende hus,

m! En bonde lager brak ved bvporren. Han vii ikke beta le toll, og 7 prefekter blir tilkalt. De omringer bonden, slar ham bevisstles, og sieper ham av garde mot kasemen.

m! Handelsdagen er akkurat ferdig eller skal til 11 begynne, og en masse kjerrer kjerer rundt i gatene.

m! En svart katt krysser veien foran rollene.

Overtroiske?

Husk pa at formalet ikke cr a 1~lse rollene fast i endelese tilfeldige handlingsforlep slik at de aldri far gjort det de hadde renkr til. Det fiilrer til star frus-

rrasjon, Forrnalcr er a minne spilleme p1l at rollene beveger seg i et levende milje, at byen eksisterer rundt dem, og at de ikke er de eneste som gar pa veien. Ofte er det slike srnahendelser som gir hovedhandlingen det krydderet som gjiilr det troverdig. Andre ganger kan smahendelser dra rollene inn i nye handlingsforlep, der den minste ting kan utvikle seg til et lite hverdagseventyr. Rollene er jo mennesker, de ogsa. Det er en fin mate a fa litt bakkekontakt pa, det a hjelpe to fortvilte foreldre med a finne sin rernre datter, a spise middag med dem, kanskje treffe dem senere en dag og hilse. Eller kanskje de velger a ignorere dem, og lar byen fa leve sitt eget liv fritt videre? Drar de sverd nar de blir utalmodige? Kanskje far de ut frustrasjon mot en tilfeldig stakker hvis kjerrehjul akkurat datt av, slik at han sperret gaten? Havner de i rrebbel? Hater de byen? Ikke aile roller er like komfortable i en bysetting. Kanskje jegeren gar rundt og klager? Blir de andre rollene lei av ham? Det er ikke sa dumt a oppfordre rollene til a tenke gjennom sitt forhold til byer. Noen kjenner dem som sin egen bukselomme, andre vil alltid bli sett pa som biilnder. Hvem er det som allrid dulter borti folk?

Men uansett hva du gjiilr, gjelder selvsagt den gyldne regel, at du skal gi rollene troverdige konsekvenser for handlingene deres. lkke glern dette ...

Irnagonem 21

Terrorguden revisited

Magnus Jakobsson

Terrorgudens Dodsgravkammer (under den pekrabbene, og han har satt sitt preg pa hele

on de erkemagikeren Krollos forbannede hulen ved a legge igjen tegn og varsler!

djeveltarn) har vakt berettiget oppsikt, bade Terrorgudens Dodsgravkammer bedommes

blant rollespillere flest og kritikere. Scenariet altsa som et perfekt stykke populamollespill.

prises for sitt vakre formsprak, logiske Ogsa blant de scriese kritikere sorn har faIt

bemonstring, fint konstruerte trusselbalanse, for sccnar iet, hersker det tilsynelatende kOIl-

og ikke rni nst den holistiske designen, hvor sensus om at den mesterlige bruken av ele-

aile elementene er knyttet sam men og forl~lar- me nter fra populeerkulturen er det som dist-

er hverandre. Begrepet den okologiske hulen ingverer Terrorguden - men siden det omhan-

har vunnet ny popularitct, inspirert av dler huler og monsterdreping, kan det

Terrorgudens Dodsgravkammer hvor alt pass- tydeligvis ikke sees som ct kunstscenario. Gar

er perfekt sammen: Minotauren spiser kjem- man med et slikt syn glipp av noe?

pekrabber, som spiser blinde fisk, som spiser Jeg viI vise at Terrorguden kan og bor

krill! Blodfuglelle lever av blod fra torturkam- forstas pa ytterligere to nivaer, For det forste

meret over, men bestanden hoI des under kon- er scenariet sterkt allegorisk; spillskaperne

troll ved at de levende skjelettjenernes blod- bruker den populrerkulturelle formen til a

dusjing forstyrrer fug- problematisere forhold ved vart eget samfunn.

lene under hekkin- ll_ For det andre kan analyse av strukturene i

gen! AIle hulens t~ scenariet gi oss innsikt

monstre .., ...... som ikke nod-

forholder seg til hverandre, for

:;:::~~ :1::= (' CJ~\ (~/Jl ~ \J . s::~rk:n~~j::~~~:

tauren bli venn ' ~ ~ i'l? overaske dem

med mumien, han ,--' \ ' ) like mye

~~::~:;dede bal- (// t,'., !i:~ - \ eo::,!

skjelettene, han \ /-J

lever av kjem- J' 0

/'

Den fremmedgjorte maskuline sel<sualitet.

Hulen som seksuell allegori er slettes ikke noen ny tanke. Bak busken finnes ukjente dyp, hvor skatter og farer skjuler seg. Det spesielle i Terrorgudens Dodsgravkammer er ikke at man skal utforske hulen i seg selv, men at man betaler for a gjore det. Rollenes e neste midler for a henge inn i hulen er cnten myntinnkastet, eller, alternativt, bruk av ra makt [med en bend bars/lift gates-sjekk). Om hu len star for kvinnekjonnet, setter rollenes begrensede muligheter sokelys pa den moderne mannens problernatislce forhold til kjonnsroller i forandring, pa hans okende fremmedgjoring fra kvinnen og fra et stadig mer femininisert samfunn.

Nar vi forst gar los pa scenariet med dette perspektivet, ser vi at neste n aIle elementene star frem i et nytt lys, med en mening som tidligere var skjult for oss:

Mannen er opptatt av hvem som kan ha hatt riiderett over kvinnen for, og om andres innflytelse over henne kan henge

igjen. Og rett nok, i dypet finner han hulens tidligere herre, som passeride nok er "dod", men allikevel "Ievende ~ For a kunne erobre hulen fullt og helt, trenger rol-

lene a erobre stave n fra hulens tidligere herre.

Forminskelsesfellens forste del, hvor mannen e+ter a ha faIt ned i sjakten forminskes, kan sees som et bilde pa selve seksualakten.

Nar han sa siden blir sittende fast i sjakten, viser det mannens iboende hykt for a bli fanget av kvinnen, a bli stilt til ansvar for si n seksu-

aldrift.

Det illusoriske gulvet og dodslabyrinten er uttrykk for kvinnens Fremmedhet. Hun er

umulig a tiln<erme seg eJler forsta, overflaten er bare et skinnbilde.

Dypest inne i hulen venter Xux; selve deri feminine orgasmiske urkraften. Det er ikke tilfeldig at den represeriteres av en demon, for det eksisterer en minst syttenhundre ar lang vestlig tradisjon med a demonisere kvinnelig seksualitet. I den moderne mannen raser en konflikt mel 10m pa den ene siden onsket om a se kvinnen som dydig og aseksuell, og pa den andre siden mann ens egen drifter; en blanding av forakt og dragning mot Xux. Den

e neste rnuligheten er a bekjempe Xux, og gjennorn bekjempelsen fa tilfredsstilt sin egen seksualdrift.

Hendelsene i hulen u. slik et uttrykk for det odelagte i mannens mote med kvinnen. Kvinnen er hemmed og farlig land - hun rna trerrges inn i, erobres, fravristes sine hemrneligheter og skatter!

Fra det ubevisste sjelsliv

Allegorien er elegant gjennomfort, men det er noe som skurrer: Om XUX er den sterkeste feminine skikkelsen i scenariet, er Hoponotep den sterkeste maskuline skikkelsen. Han

er den tidligere herren over hulen, det er han som

var betvinger av Xux, og det sterkeste rnaskuline symbolet, staven, kommer fra ham. Det er da pafallende i hvor stor grad scenariet

er bygget opp rundt Hoponotep, snarere enn rundt XUX.

Minotauren, de balasamerende skjelettene, og konene er aile knyttet til ham,

mens svzert fa av elernentene i scenariet

Imagonem 23

egentlig er knyttet til Xux. Rent geografisk er Hoponotep ogsa plasserl midt i hulen, mens XUX er a Finne i periferien. Hvorfor er det slik?

Om den erotiserte hulen er et bevisst grep fra spillskapernes side, er det tydeligvis ogsa flere krefter pa gang her, krefter som spillskaperne ikke nodvendigvis har veert klar over. Det som kan lede oss i retning av dem, er dette bruddet, det ene punktet hvor et element ikke kan forklares ut fra de andre elementene. Nokkelen finnes kanskje i mi notaurens forhold til Hoponotep: "Minotauren foler seg ofte ganske ensom og forlatt [ ... ] Han oppsoker fra tid til annen Hoponotep, men yppcrstcpresten er gretten, og foretrekker a ligge i sarkofagen sin i fred: Hva er pa gang her? Om Hoponotep er samlingspunkt for

den maskuline symbolikken i scenariet, er det allikevel minotauren som kommer til a representere den moderne, fremmedgjorte mannen. Hans ensornhet, hans mangel pa evne til a knytte nser e sosiale band er det som gir sterkest samklang med grunnstemningen i scenariet. Og minotauren soker ikke mot det feminine, Xux, men mot det maskuline, Hoponotep - hvor han blir avvist.

Det er ogsa pafallende i hvor stor grad scenariet bare omhandler mannens synsvinkel, og i hvor stor grad forakt er et konstituerende trekk ved spillskapernes kvinnesyn. Dette ser vi ogsa gjenspeilet i at scenar iets erieste to kvinnelige figurer bade er definerl av sitt

'(

forhold til en mann (de er mumien Hoponoteps koner), og at de utelukkende fylIer tradisjonelle kvinneroller - den ene trenger hjelp fra rollene, den andre er et offer for demo Her ser vi dessuten nok et eksempel pa hvordan mannen forsoker a lose aile relasjoncr til kvinnen gjennom voId - det er gjennom voId han kan vinne kvinnens gunst, og det er gjennom voId han kan lose konflikter med kvinner.

Mannsfellesskapet som dannes gjennom utestcngclsen av kvinnen, blir erotisk ladet, men mannens, og spillskapernes, homofobi er like sterk som deres frykt for kvinnelig seksualitet. Blandingen av lengsel og avsley mot mannlig kj<erlighet kommer tiluttrykk gjennom minotaurens soken mot Hoponotep, og Hoponoteps avvisning, selv om det samtidig slas fast at Hoponotep "Iiker soyler~ Om vi utvider dette trcdje perspeletivet til hulen som helhet, ban vi endelig forata sccnariet fullt ut:

Hvorfor rna man egentlig trenge inn hulen? Jo, hulen er bare et skritt pa veien, det forste nivaet, for a fa til gang pa erkemagikeren Krollos forbannede djeveltarn - med andre ord en mektig, ruvende fallos!

En mod erne Science Fictionsetting? Jess. Denne dingsen er full av der nyeste av det nye. Ting de sladrer og fabler om i lukkede chatrom pa intemett. Teknologiene som far verdikornmisjonrerer til a pisse pa seg. Bioteknologi, retrovirus, kosmetisk genmanipulering, kunstig intelligens. Reality hacking, memetisk teori, rett til selva velge sitt DNA.

I denne fremtiden har ingen av de revolusjonerende teknologiene klart a snu helt opp ned pa samfunnet. Ingen apokalypse, ingen transcend ens og ingen

utopier - erma. Verden er kun moderat merk og korrupt og ruller videre mot stu pet akkurat som i dag. Men det er et nytt stup, Teknologien har gjortlike store fremskritt i dette arhundret som i forrige. Asteroidene er fulle av gruver, hi-tech hippier og radikale politiske flyktninger. Mennesket har delt seg inn i raser og underarter. Noen av de nye sentientene er ikke engang menneskebaserte. Verden venter pa, stritter imot og ser frem til Singulariteten, punktet hvor de intelligente maskinene forbigar sine skapere, og utvikler seg fortere pa egenhand uten hjelp fra biologiske sentiente. Som vanlig starter denne frykten kriger, konflikrer og ideologier.

Boka er et altfor fart rush gjennom (og et stillbilde av) en verdenssituasjon. Innimellom beskrivelsen av nye teknologier og hvordan de kedder med menneskers hoder og kropper kommer rollespilldata pa lepende band. Mye tall, men mye a tygge pa ogsa. En setting som dette har ligget i kortene en stund. Fremtiden slik ekspertene tenker seg den ser ikke lenger ut som 50-tallets Asimov eller SO-tallets Gibson. Mer optirrusme, men ogsa mer relativisme, usikkerhet og teknologifrykt. Dette er en "hard science" setting - den bryter ingen fysiske lover, tar ikke med noe som ikke ble regnet som en teoretisk mulighet da boka ble skrevet.

Selve bakgrunnen lider litt under dette.

Mister litt fokus. Vi far med oss trekantdramaet mellom teknologi, teknofobe og

Powered by GURPS

Av: David Pulver Illustrert: Cristopher Shy Steve Jackson Games 240 sider

ISBN 1-55634-454-6 Anmeldt av Anders Nygaard

teknofile, og et troverdig snapshot av er globalt samfunn med klokka skrudd hundre ar frem. Oppfinnsomme essays og forslag til hvordan de nye oppdagelsene pavirker hverandre, blandes, utnyttes til det ytterste og rokker ved sivilisasjonens grunnleggende trossetninger. Gjennorngaende er sporsrnalet: Hva er et rnenneske?

Alt i alr blir det litt for mye pa en gang. For star skala.

Men det kommer flere beker. Kansje de vii bringe litt fokus og retning til kaoset. Minst ti beker er planlagt - "Transhurnan Space: In the Well" er allerede ute med ideer til koloniseringen av det indre solsysrernet, og"Broken Dreams" i trykken.

Og nevnte jeg illustrasjonene? Lekre, lekre lekre.

Men,dessverre, skjcndet av den sedvanlige svarthvite insiden.

Imagonem 25

Det er Eg. Tanre Gtusotn.

Og i dag skal me snakke om Kulrurminisrera.

Kulturministera hey vorte farlig for Tame Grusom. Ho terstar etter Tames grusomme erndeme og ry. Dette er fordi Kulturministera og hennar Kommunale yngellikar Jazz og gode kristelege tidtrevre sa som dei tri store landeplagane - ja di husar vel at me tala om desse sist gong - Ludo, Allsang og Turar i Skog og Mark. Ho har sette seg som mal a gjere dette svineriet tel Noregs einaste tillatre tidtrevte. Slik ein yond plan er sa avskyeleg at Tame mer kunne ha komme pa han sjelve! Sjelvsagt rna ho sroppast, for ingan mann i dette land rna fa vzere meir grusom en sjelvaste Tante Grusom!

Mens Tante gjer klart for revolusjon rna dykk ungane freiste a halde kjeften dykkar. Men det fins nokre sma ting dykk kan gjere for Tame ogsa. Har dykk kanskje heyrd om rollespel? [a, ikkje bli redde no. Dykk veit aile at rollespel er Hinmannens verk, som lrerar opp dykk unge i okkulte ritar og anna faenskap. Hvis dykk ikkje speler rollespel alt - a ja eg veit det nok, jrevelyngel, Tame ser alt og veit alt! - sa rna dykkar begynne na. Men for ikkje a vekke Kulturministera sin mistanke, rna dykk vrere lure. Na skal Tame gi dykk eit spel som ingen, srerleg ikkje Kulturrninistera, kan ta fra dykk! Her na neve etter ...

T ante Grusoms Gode Kristne Kultunninisterriatiske Rollespill. For 3 til mange uskyldige englebam

Dette spillet kan kombineres med aile verdener og spillsystemer; bare legg til det flillgende:

Dere er aile gode kristne ungdornsmenighetsklubbmedlemmer som har fatt here om Samfunnets Forfall. Folket har snudd ryggen til Jesus. Bam uteblir fra sendagsskolen, muslimer slipper inn i klasserommene, "rollespill" og "rock'n roll" stjeler stadig flere sjeler fra Jesus.

Jesus grater na. Og dere har hart ham!

Denne grusomme, sare

utenomjordiske hulkingen inni hodet deres holder pol a drive dere fra forstanden! Jesus mol trestes!

Aile roller har en forsrandsegenskap. Den begynner pol ri, og faller jevnt for hver dag Jesus fortsetter a vrere lei seg. Det er ingen nedre grense for uforstand, men nar du kommer under null, er din sjel for evig rapt og dernt til a sendes til et varmt sted hvor det er mye grat og tenders gnidsel. Ellers har ikke uforstand noen praktiske effekter. Rollen vil muligens flille en trang til a drikke mye Iill og fa seg en moteriktig tatovering. Uforstandighet mol selvfelgelig rollespilles. Mye lsererik spilling kan oppsta nar de

andre rollene prover a bringe et tapt lam tilbake til forstanden.

Men det finnes dd! For hver sjel dere frelser vil Jesus veere trestet for en hel dag - og dere far tilbake to forstandspoeng!

For a frelse en sjel, rna innehaveren overtales til a vende om, bekjenne sine synder, og ta i mot Jesus. Aile virkemidler er tillatt, ettersom det er for en god sak. Andre mater a frelse sjeler pa er a fjeme onde, syndige ring fra jorden, slik som rockeklubber, modeme kunst, rollespillere og kvinner som gar i korte skjerr. Husk at en sjel som der uten aha tatt i mot Jesus flilrst er fonapt! Hvis en sjel gar tapt uten a ha blitt venner med ham flilrst vii Jesus grate enda mer, og ingenting kan treste ham igjen de nne dagen.

Hver gang dere har blitt mer forstandige {nar dere nar 20, 30, 40 etc. i forsrand), vii Jesus bli sa glad at han vii gi dere ett mirakel. Dette kan dere bruke som dere vil, men husk - nar det er brukt, sa er det brukt.

Og sa, en dag, en vakker skyfri dag som spillederen har bestemt, vil Jesus veere trestet. Statsministeren vil kaste sine antidepressiva pol Akerselva, kulturministeren vil terke en lettelsens tare og trille ludotemingen nok en gang, de moderne kunstneme vil ha grodd ut haret og fatt seg jobb, og de forstandige unge menneskene som fikk alt dette i stand vil bli beremrnet, klappet pa hodet, og fly rett opp til himmelen hvor de vii fa sitte pa [esu heyre hand!

Sa ga ut, mine trofaste tjenere, og gjlilr aile rollespillere til mine disipler!

HexeonkOIlJ.

Hexcon er over for denne gang, men den nye komiteen er allerede i arbeid ned Hexcon 2004, noe vi haper skal bli tidenes Hexcon. Temaet er rollespillet 7th sea, og datoen er 12.-14. november 2004. Her folger en iiten presentasjon av de som er DINE Hexcon i 2004!

Favorinsplll:

Varierer litt ... for tiden Romanse! (Eneste spiller jeg noenlunde greier a lede)

Erfaring:

Har deltan pa Hexcon og Arcon de seks siste arene, og var i Hexcon-korniteen 2002.

Hvorfor Bnsker du a arrangere Hexeon 2004;J

Det var g~y sist jeg var med!

Hovedmallor Hexeon 2004:

Lage en ENDA bedre con!

Favorinsplll:

Hmm ... det ma vaere MERP.

Erlaring:

Har vaert pa Hexcon et par ar, samt vaert leder for 00.

Hvorfor Bnsker du a arrangere Hexeon 2004;J

Fordi jeg stilte som lederkandidat, og tilbudte meg frivillig a vaere med i komiteen

Hovedlllallor Hexeon 2004:

A skape flere Trek'ere (rnuhaha)

Favorlnspill:

Vampire: The Masquerade Erfaring:

Har vaert matansvarlig for Arcon og Hexcon i ca 7- 8 ar

Hvorfor Bnsker du a arrangere Hexeon 2004;J

For a lage den beste Hexcon EVER, selvsagt! (og for a redde oss fra en Trekkie)

HOvedmallor Hexeon 2004:

A lage en mye bedre con en 2003, og sla deltagerrekorden pa 179 deltagere fra 2001

Favorinsplll:

Fortsatt strategiske multiplayer brettspill a la Age of Renaissance, men jeg er med pa det rnesre.

Erfaring:

Har vaert HexCon-lcder en gang, men har vaert med i komiteen ca 10 ganger, vanligvis som ekonomiansvarlig.

Hvorlor Bnsker du a arrangere Hexeon 2004;J

Er med i komi teen fordi der er greit at noen med litt erfaring kan holde i ~konomien, men overlater ellers ambisjonene til ungdommen.

Favorittsplll:

Vampire: Victorian Age

Erfarlng:

Har arrangert noen mindre laiver og vaert GM en stund. Har vrerr parneldc Hexcon tre ganger.

Hvorfor Bnsker du a arrangere HexeoD 2004;J Helle oppfordret meg pa det sterkesre a bli med

Hovedmallor Hexeon 2004:

A rekruttere flere folk til spillmiljaer

lmagonem 27

Favorinsplll:

Cyberpunk

Erlarlng:

Har delratt pa atle Regncon siden den adnre, og vrert i Hexcon-komiteen en gang f!i1r.

Hvorlor Bnsker du Ii arrangere Hexeon 2004i1

Jeg ble overfalt av Karianne (dette cas med en k/ype sale, da intetviu-objektet hadde spist middag)

Hovedmal for Hexeon 2004:

Bli verdens beste krisefikser og serge for at ting gar glatt!

FavorinsPill:

Wrasslin', et praktfullt spill med masse action, passe blanding av rom for dyktighet og rabiate tilfeldigheter, og futlt av munter gla'vold.

Erlarlng:

Yrnse Hexcon-komireer, og var Hexconsjeef i '98.

Hvorlor Bnsker du a arrangere Hexeon 2004i1

A woman's gotta do what a woman's gotta do.

Hovedmal for Hexeon 2004:

At det skal f!i1ye seg inn i rekken av glimrende Hexconer - gjeme enda litt bedre.

FavorinsPIll:

Romanse! og Carcassonne.

Erlarlng:

Tre HexCon, og familiedag i Landsbyen. Har hjulpet til litt og spilt masse. Arets heydepunkt!

Hvorlor Bnsker du a arrangere Hexeon 2004:»

Syns det er et bra foretak, der rotlespitlere kan flykte fra verden og dyrke sin felles interesse.

Hovedmal for Hexeon 2004:

At aile skal ha en KNALLbra helg, spillemessig og sosialt. Fiest mulig spill. A se masse kostymer.

Favorinsplll:

Advanced Squad Leader

Erlaring:

Har va-rt med i Hexconkorniteen ca 7-8 ganger

Hvorlor Bnsker du a arrangere Hexeon 2004i1

Jeg glemte hvor strevsomt det var siden sist jeg var i komiteen

Hovedmal for Hexeon 2004:

A fa mange folk til a komme, arrangere en bra con, og vinne Wrasslin-tumeringa

Favorinsplll:

Romanse! og 7th sea etter Hexcon.

Erfaring:

Var pa Hexcon for f¢rste gang i ar (-03), men har erfaring med en del organisasjonsarbeid ..

Hvorlor Bnsker du a arrangere Hexeon 2004i1

For a la nye folk fa samme gode opplevelsen som jeg - ble kjent med bade nye folk og gamle travere. Hovedmlil for Hexeon 2004:

Gjare ting bedre enn noen gang f¢r, og fa folk interessert i rotlespill ing i denne byen.

Favorinsplll:

Romanse! har en stor plass i mitt hjerte.

Erlarfng:

Deltager pa HexCon 2003.

Hvorlor Bnsker du Ii arrangere Hexeon 2004i1 Fordi Helle kan vzere sinnssvakt overtalende. Og HexCon er noe det er verdt a gjere en innsats for.

Hovedmal for Hexeon 2114:

Lage en bra Con, rektruttere folk til rollespillmiljaet (sserlig jenter) og Hi til en bra kostymekonkurranse.

l:Jten hens~n til lesernes ff}Jsomhd ener f<,ontron over indre or~aner, ~re8enterer vi her d wtdra~ fra Matthijs HoJters

II

- roJJes~HJd om ~rimHive swrahwmanoider med d3rJi~ reJi~ion

Rollespiller "Kryp!" handler om primitive skapninger og deres puberrile guder pa planeten Trats. Rollene er krvp. De far bank, de tilber sin gud, de hater de andre gudene og tisser pa templene deres. Hvis de mister en arm eller er bein, far de tak i en ny en og klistrer pa. Og i god rollespill-tradisjon tilherer de forskjellige stammer.

Her f¢lger et utdrag fra spillet, med beskrivelser av tre av de sterste stammene. Velbekomme! { ... det vil si, hvis du spiser na, spis ferdig f¢r du leser videre.)

De hardeste, De teffeste. De beste. De eneste som klarte a overleve Massakren i '72, da fern stammer med kryp metres pa slagmarkene i Ulgur.

Humblug-stammen kjennes lett igjen pa sine grenne myke hatter, som all tid henger i en 4S graders vinkel pa de

firkantede hodene

deres - Heltene av Humblug far loy a sy sma stjerner pa dem, mens Overkrypene - ja, de far ta av seg bade hatter og plagg pa overkroppen, smere seg inn

med vaselin, binde

tevstrirn ler rundt

hodet og rope "Yo!" eller

"Hai!" eller "Nih!" sa mye de vil. Halvgudene gj¢r litt av samme greia, men med esrerriksk aksent.

Humblug holder en jernhard disiplin i tern plene sine, som er bygd pa den styggeste og mest kubistiske mate det er mulig a fa til. Hierarkiet i starnrnen er ekstremt viktig; et kryp vil alltid henvende seg til sine overordnede med nesegrus beundring og respekt, og til sine underordnede med korre setninger og store spruter med spytt. Overfor sine karnerater (ofte referert til som "silosesken", som henviser til at den sam me silosafr renner gjennom deres arer} holder de en kameratslig, r¢ff tone, og star ikke tilbake for a rive av et ere eller en nese for moro skyld. Stygghet er et tegn pa respekt og kjrerlighet for sin gud, mener Humblugerne.

Lojalitet er forferdelig viktig. Er vanlig utsagn for en Humbluger er: "leg herer bare pa to guder - sjanten* og Humblug". Der en kamerat pa slagmarken, vii en ekte Humbluger risikere livet bare for a fa dradd liker hjem til Tempelet, sa den falne kamerat kan fa en verdig Silodumping som avslutning pa sin lange og tro tjeneste.

* "Sjanten" brukes her synonymt med "Helten", "Overkrypet" eller "Halvguden", alt ettersom hvem ens nrermeste overordnede er.

De stolte, ranke og hevpannede krypene av Egromo-starnrnen regner seg selv som intellektuelt overlegne aile andre kryp. Inkludert hverandre. Deres kunnskap om arkitektur, ingeni¢rvirksomhet og krypteknologi er pa et niva ingen andre stammer kan male seg med. A telle, a skrive, a klare 11 lese det

Imagonem 29

de nettopp skrev - slikt er ingen utfordring for en ekte Egromo.

Det a ga og tygge tyggegummi samtidig, derimot, se det er et helt annet felt.

Krypene av denne stammen er smidige og elegante pa samme mate som en enbent skilpadde som hinker over en sirupsdam er hurtig. Sa lenge en Egrorno sitter stille, vii han som of test klare a la vrere a falle ned (dersom ikke stolen er veldig hI1lY). De aller fleste av deres daglige gjererndl gjennomferes av andre konstruerte eller temmede kryp, som hjelper med gj¢remal som mati aging, servering og ofte tygging. En Egromo er vant til at alt kan styres med en verbal kommando, eller i verste fall et knips pa en utsatt og f¢lsom kroppsdel.

Det kan gjeme nevnes at tempel-forsvaret til stammen er i litt bedre form. Disse individene har gjennomgatt flere dagers, noen ganger ukers rigid trening, og som f¢lge av dette sarnt tilf¢rsel av viktige nseringsstoffer (KrypKaffe*, for eksernpel) er de i stand til a ga, lepe, lefte ring, sla ting og mye annet rart. Disse fysiske superindividene blir sett opp til av rest en av Egromo, som lager sanger og tegneserier om dem og drernmer om a fa ta pa deres solglinsende muskier. For disse Fysisk Aksellererte (FysAkk'er, som de ofte kalles pa folkemunne) kan gjere ring en vanlig Egrorno bare kan fantasere om.

Sa lenge de far nreringen sin. Gar de tom for KrypKaffe, kommer problemene kjapt, I tillegg til de vanlige abstinenssymptomene forbundet med a kutte KrypKaffen, kommer tilbakefallet til en vanlig Egromatisk fysisk tilstand. En gjeng FysAkker uten sitt daglige dop er intet vakkert syn, der de ligger skjelvende og svettende pa bakken og forseker a unnga a falle og sla seg (dette er unikt for Egrornokryp: De kan alltid falle og sla seg, samme hvor nzer bakken de er).

Egromo-stammen er kjent for sine dyktig sammensatte og arkitektonisk avanserte templer. (Andre kryp ser pa disse som spesielt interessante a desekrere). De er, som nevnt, ogsf veldig drevne i bruken av laveresraende kryp som verktev, gjerne inkorporert i bygninger. Automatiske derer, snakkende toaletter og selvrensende rannberster er standard i et slikt tempel - men det er ogsa semiintelligente feller, lepende fat med kokende olje og

gulvtepper med krypallergi (ikke sper). Det ryktes til og med at Egrorno holder pa a utvikle flyvende kryp - KrypSkip. Kun tiden vii vise om ryktene er

sanne.

* KrypKaffe - et

steff som gir

overkrype lige evner til de som inntar d e t .

Sovnbehovet blir borte, koordinasjon og konsentrasjon eker kolossalt, og man trenger ikke blunke lenger. Mindre bivirkninger er konstant skjelving som setter inn etter to kop-

per. Sterkere

bivirkninger er

psykoser etter lang rids s¢vnmangel. Ettersom tre kopper KrypKaffe fjerner sevnbehovet i en ukes tid, er disse bivirkningene ikke uvanlige. KrypKaffe eker ogsa taleevnen hos kryp, som vii ha problemer med a tenke i stillhet cttersom munnen til enhver tid forseker a kommunisere det som foregar i hodet pa den affekterte. Hvordan stoffet lages, vet kun noen fa utvalgre ved Egromos templer, men det utvinnes visst av brennesler og destillert sopp-avkok,

"Vrer tolerante og elsk hverandre", star det i Metrons bok. Og enhver rettroende Snokabok tilber sin gud av hele sitt hjerte, og syns alt det der heres helr greit ut. Det gjl1lr denne starnrnen unik pa flere mater,

For eksempel er de faktisk villige til a snakke med andre kryp og by dem en utstrakt hand (ikke sin egen, selvsagt; mer et reservelem som vennskapsgave). De deler ogsa gjeme av sin fredsommelige tobakk (som ¢ker Toleranse og Kjzerlighet hos alle som reker den pa magisk vis, takk Merron), og svnger sma, langsomme sanger med ensformig tekst om viktigheten av Fredsommelig Tobakk, kjrerlighet, viktigheten av 1'1 prise Metron daglig, og hvor finr det er med Fredsommelig Tobakk, tjallerallera.

En annen sseregenhet er deres pasifistiske grunnholdning. Merk at dette er en grunnholdning, som grunnet prakriske arsaker har blitt litt justert gjennom generasjonene. Snokabok-srarnmen er etrer et par uheldige massakrer mer tilhengere av smellsafr, som de legger i kar under bakken rundt templene sine. Trakker et kryp oppi et slikr kar, slik at srnellsaften kommer i kontakt med luft og lvs, vii krypet ganske snart oppdage hvorfor smellsaft heter smellsaft, samt ha muligheten til a treffe Metron ansikt til ansikt, Snokabok bruker et par andre fiffige triks ogsa, men vii aldri ta vapen i hand. Dette prinsippet biles "passiv motstand".

Det vokser mye sopp rundt templene deres. Den er spiselig, og bedre enn TV.