LUNA Lrerutdanninga

Hans Peter Bovolden

Ferskvannsrapport fra studier av Netfloen i Stor-Elvdal og Frognertjern, og andre dammer i Hamar kommune

Allmennlrerutdanninga, 4. r Naturfag 1, N1 2011

H gs k olen i H edmark H gs k oleadminis tras jonen Pos tadres s e: 2418 Elv erum Bes k s adres s e: Lrers k oleallen 1 T elefon + 47 62 43 00 00 T elefak s + 47 62 43 00 01 E-pos t pos tmottak @hihm.no O rg. nr 974 251 760 w w w .hihm.no

Samtykker til utln hos biblioteket:

JA

NEI

Innhold 1 Innledning............................................... s. 3
1.1 Netfloen.................................... ................................. 1.2 Frognertjern..................................... .......................... 1.3 Bjrby-dammene........................................................ s. 3 s. 4 s. 5

2 Metoder.................................................. s. 5
2.1 Metodene.................................................................. 2.2 Metodediskusjon ........................................................ s. 5 s. 6

3 Resultater fra innsjene........................... s. 7

3.1 Resultater p Netfloen ............................. ................... 3.1.1 Abiotiske faktorer.................................................... 3.1.2 Biotiske faktorer ...................................................... 3.1.3 Prvefisket................................................. ............. 3.2 Resultater p Frognertjern .......................................... 3.2.1 Abiotiske faktorer .................................................... 3.2.2 Biotiske faktorer .................................................... .. s. 7 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12

4 Diskusjon og konklusjon.......................... s. 12
4.1 Om Netfloen............................................................... 4.2 Om Frognertjern......................................................... s. 12 s. 13

5 Dammene p Bjrby................................ s. 13
5.1 Om dammene............................................................. 5.2 Abiotiske forhold ........................................................ 5.3 Biotiske forhold, smdyr og plankton........... ............... 5.4 Dyrs tilpasning til livet i vann ....................................... 5.5 Planter i tilknytning til vann ......................................... 5.5.1 Nrmere beskrivelse av to planter ........................... 5.6 Floraen ved dam og Svartelva...................................... 5.7 Jordbunn.................................................................... s. 13 s. 14 s. 14 s. 17 s. 18 s. 18 s. 19 s. 19

6 Kilder og bilder........................................ s. 22
6.1 Bker.......................................................................... 6.2 Internett..................................................................... s. 22 s. 22

Side 2 av 23

6.3 Illustrasjoner ...............................................................

s. 22

1 Innledning
Vi har studert to svrt ulike innsjer i Hedmark fylke . Netfloen og Frognertjern ble underskt hhv. 18. august og 7. september. Underskelsene ble ledet av Svein Birger Wrvgen og utfrt sammen med Elisabeth Husberg, Monica Kaspersen, Ole Mart in Dsen og Karethe Fosserud. 7. september dro vi ogs til Bjrby grd p Ilseng og stud erte sm og nringsrike dammer. Disse underskelsene ble ledet av Sigmund Lie og Trond Vidar Vedum. P alle tre steder underskte vi biotiske og abiotiske sider ved va nnet, og ut fra disse resultatene kunne vi fastsl hvilken innsjtype det var, og om noe skilte seg ut ved dem. Notater ble som regel frt av Monica B. Kaspersen.

1.1 Netfloen (Steindammen) Netfloen er en dystrof innsj i Stor-Elvdal. Innsjen er dannet ved oppdemming av elva Neta. Innsjen fremstr med en frynsete kanter, med tydelige gjengroingstendenser. Slike myrvannsjer kan man finne i barskoger, steder med liten menneskelig pvirkning. Ovenfor innsjen renner el va Neta gjennom store myrflater. Fra disse bringer Neta med seg humuspartikler i form av halvt nedbrutte planterester fra torvmose og andre myr-vekster. Partiklene transporteres med strmmen til hastigheten avtar spas at partik-lene kan sedimenteres p innsjens bunn. Typisk for

Side 3 av 23

denne innsjtypen, er at de nettopp har betydelige mengder med bunnsedimenter bestende av humus (dy), (Bjerketvedt og Pedersen, 2007, s. 174) . Bunnsedimentene stammer ogs fra innsjens egne bredder, der myrvekstene vokser helt ned til vannkanten. Angende myrene st-nord-st for Netfloen, er de dannet ved at grunnvannstanden langs elva har steget. Fremdeles str det dde grantrr langs breddene som vitner om at det tidligere har vrt granskog ved elva. Skogbunnen gjenn omgr en suksesjon fra vre lite sur til bli sur som ei myr gjerne er, og plantene som dominerer n er gjerne gress, og typiske myrvekster. Vannet har ikke mange plantenringsstoffer, men har endel humusstoffer. En side ved dystrofe sjer er at de er relativt su re siden myrplantene langs bredden utfeller sure stoffer i vannet. Nr disse plantene brytes ned, pvirker dette vannet i forsurende retning. Dette vannet er dog ikke like surt som tilsvarende vann i liknende omgivelser, siden elva Neta passerer et kalkom rde fr den nr frem til innsjen. Kalk opplses lett i vann som kalsiumioner, og disse, sammen med fosfater og nitrater, er viktige plantenringsstoffer. Vi regnet med at maksimumsdybden strakk seg til omlag fire meter. Vanngjennomstrmningen er spass stor at bunnen er relativt hard. Normalt i slike sjer (med lavere gjennomstrmning) er bunnen mjuk og har et tykt lag med humusstoffer i langsom nedbrytning. 1.2 Frognertjern Dette vannet er rangert som et av de mest kalkrike vannene i Norge (jf. Lvik m.fl.s rapport 2008). Det ligger ved Hjellum i Hamar kommune, og ligger i et nringsrikt jord bruksomrde. Tjernet har ingen pen bekk som forsyner det med vann, slik at tjernet

Side 4 av 23

kun bestr av tilsigsvann fra omrdet rundt. Dette er helt klart en viktig abiotisk faktor for livet i og rundt vannet. Jordsmonnet er ved siden av bli forsynt med plantenrings-stoffer, ogs rik p kalk. Ilseng og Hjellum er lokalisert p alunskiferrike forekomster, hvilket forsyner Frognertjern med kalk. Kalkforholdene kan peke p at Frognertjern er en chara -sj. Langs kanten og i vannet finner vi kalkkrevende plantearter og en vekst er spesielt indikerende: ulike arter med kransalger, hvilket eksisterer i Frognertjern. Vannets historie forteller at det ha r foregtt dumping av husdyrgjdsel, og dette har stor virkning p produktiviteten. 1.3 Bjrby-dammene Disse sm dammene er kunstig tilgjort for noen r tilbake, men har raskt ftt en artsrik flora og fauna. Dels har naturen selv bidratt med artsspredning, dels ogs mennesklig hjelp. Trind Vidar Vedum ved Hgskolen i Hedmark er ansvarlig for dammene, og han var med oss denne dagen. Dammene fr det meste av vannet sitt fra Svartelva som renner rett i nrheten, og de er lokalisert i et jordbruksomrde. Vannet er svrt nringsrikt, og makrovegetasjonen peker p at det er rikelig med plantenringsstoffer i jordbunnen.

Side 5 av 23

2 Metoder
Metodene som ble brukt i underskelsene av Netfloen, Frognertjern og dam p Bjrby grd p Ilseng var omtrent de samme, slik at de fleste av resultatene kan sammenliknes. 2.1 Metodene Abiotiske underskelser Ved benytte en rekke apparaturer, kunne vi danne oss et bilde av vannet vi under skte. Ved mling av siktedyp, brukte vi en secchi -skive. En sirkelrund, hvit stlskive med lodd og lang snor ble senket ned til det punktet hvor den ikke kunne ses mer, og lengden p av snoren un der vann anga sikten. Denne underskelsen viser oss hvor dypt sollyset kan n, fra overflaten, via secchi-skiva og opp til vre yne igjen. Ved senke skiva ned til halve siktedypet, kunne vi bestemme fargen van net hadde mot den hvite platen. Ut fra et fargeregister kunne vi ansl hvilk en innsjtype det dreide seg om. Ved hjelp av vannhenter som ble senket til bestemte dybder, kunne vi enkelt studere vannets kvaliteter i de forskjellige sjiktene. Vannhenteren var utstyrt med et termo meter, og vi leste av temperaturen. Vi tappet vann p plastflasker og p 100 ml store glassflasker. Vannet i plastflaskene ble brukt til underske surhet (pH-meter) og ledningsevne (konduktometer), mens vannet i glassflaskene ble brukt til underske oksygennivet. Vi fant oksygeninnholdet ved tilsette en basisk og en sur lsning (winkler A og B) som begge reagerer med oksygenmolekylene i vannet. Deretter litt konsentrert svovelsyre som lste opp partiklene, og vannet fikk en uniform farge, og dermed kan vi lettere vurdere fargen. Disse underskelsene ble gjort p alle tre lokali tetene (med unntak av siktedyp i dammene ved Bjrby, da disse var srdeles grunne, samt oksygen og temperatur).

Biotiske underskelser For underske dyrearter i de tre vannene, brukte vi et utvalg av hver og stangsiler i innsamlingen, og vi underskte dyrene i dramsglass, petriskler og plastbakker og likn ende under luper. Egne glass med lupe i lokket bl e ogs benyttet. Vi samlet frst inn s mange arter som mulig, fr vi artsbestemte og kategoriserte artene . Bde p Netfloen

Side 6 av 23

og Frognertjern ble det satt ut garn, men prvefisket ble gjort p Netfloen. Plantene ble studert fra kano p Netfloen, mens vi ved Frognertjern og Bjrby observerte plantene fra land. Prvefisket foregikk som flger: Garn ble satt ut over natten p utvalgte steder (se flyfoto over Netfloen) og dagen etter tok vi inn garna. Fisken ble veid, mlt lengden p og snittet opp. Mageinnholde t ble underskt for fastsl kjnn og ev. gytestadium. Vekt og lengde brukte vi til regne ut kondisjonsfaktoren til fisken. Alt over 1,0 viser at fisken er i godt hold . Hvis faktoren er under 1,0 forteller det at fisken er undervektig.

2.2 Metodediskusjon For oppfylle kriteriene for prvefisket, skulle fiskene veies med en nyaktig brevvekt, og mles fra fiskens snute til innerst i klften p halefinnen. Dette ble ikke gjort. Fiskevekten hadde en grov skala, og var beregnet p tyngre fiske r, og vi mlte fiskens lengde fra snute til lengst bak p halefinnen. Dermed kan vi ikke feste srlig lit til opp lysningene vi fr i tabellen under pkt. 3.1.3. Dermed blir det ik ke lett fastsl noe som helst om populasjonens tilstand. En annen gruppes r esultater viser noe helt annet enn vre funn. Nr det gjelder andre biotiske underskelser, kunne det blitt gjort langt grundigere, der vi registrerer alle planter og dyr det er mulig finne. Likevel har vr fremgangsmte vrt nyttig nok til danne et bilde av studieobjektet. Noen arter er sregne for dystrofe sjer, andre finnes bare i kalkrike omgivelser, og funn av slike arter er nyttig.

3 Resultater fra innsjene

3.1 Resultater p N etfloen De abiotiske og biotiske funnene vi gjorde ved Netfloen i Stor -Elvdal kommune: 3.1.1 Abiotiske faktorer Siktedypet i Steindammen p Netfloen ble mlt til 2,40 m, hvilket var omtrent ved bunnen der vi var. Ved halve siktedybden viste vannet en gullig brun pH Ledningsevne
Side 7 av 23

Dybde Temp.

0m 16,4 C 6,24 48,4

1m 16,4 C 6,29 48,3

2m 15,2 C 6,25 49,1

farge mot den hvite secchi-skiva. Ut fra Kaare M. Strms fargeskala, bekrefter det at vi befant oss utp et dystroft vann. Fargen kommer av stoffene som er lst i vannet, bde ioner og humuspartiklene fra myrflatene rundt Netfloen og langs Neta. Med vannhenteren hentet vi opp vann fra overflaten, p 1 m og 2 m dyp. Tallene viser at det ikke er klare temperatursjikter i vannet, og at det er jevn temperatur i hele vannsylen, hvilket er utypisk for innsjer i august. Forklaringen til dette kan ligge i at det er rimelig god gjennomstrmming, og at det er spass grunt, samt at det denne dagen var noe vind og regn. I dypere innsjer, med roligere vann er det lettere dokumentere sommerstagnasjonen, en sjiktdannelse i sommermnedene. Vi mlte surheten og ledningsevnen i vannet med hhv. pH -meter og konduktometer (se tabell). Ogs disse verdiene var svrt like p de forskjelige dybdene, og dette under streker tidligere antakelser. Ved en eventuell somm erstagnasjon, vil pH og ledningsevne stige ved lavere vannmasser. Nede ved bunnen er partikkeltettheten strre, og her fore-gr det ogs nedbryting av humusstoffene. Den prosessen krever oksygen, siden det er bakterier og smdyr som str for den. De har cellending og skiller ut karbondioksid, og dette forsurer vannet ved bunnen. I en normal dy-sj, vil vi finne langt lavere pH enn 6,25, men de nevnte kalkforekoms-tene gjr Netfloen spesiell. Ledningsevnen forteller oss hvor mye stoffer som er opplst i vannet, hvor forurenset det er. I nringsfattig og i rent vann kan man f svrt lave verdier, mens vi fr hye verdier i nringsrike og forurensede vann, som vi skal se. Vi underskte ogs oksygeninnholdet i vannet. Vann fra de tre dybdene ble helt over i glassflaskene uten f med seg ekstra luftbobler, og winkler A og B ble tilsatt. Senere ble svovelsyren tilsatt, og vi kunne vurdere fargenyansene i flaskene. Ved brun farge, forteller det oss at det er rikelig med oksygen, mens det ved gul farge er oksy genfattig eller -tomt. Flaskene hadde en svrt liten nyanseforskjell, med hentydning til at det var mest oksygen ved overflaten. rsakene til kan vre at det er her det meste av fotosyn tesen foregr, vannet er i konstant kontakt med gassene i lufta deriblant oksygen

som diffuseres til vannet, og oksygenmettede regndrper bidro med sitt denne dagen. Innsjens egentemperatur forteller ogs om hvor mye oksygen som kan finnes i

Side 8 av 23

vannet. Ved hye temperaturer mister det evnen til holde p oksygenet, mens kal dt vann lettere kan det. 3.1.2 Biotiske faktorer Vi utfrte enkle observasjoner av vegetasjonen og av dyr i vannet. Vegetasjonen utp selve vannet ndde vi med kano, og Trond Vidar Vedum forklarte artenes tilpasning til vann, og sregenheter. Vi fant at de t var relativt stort artsmangfold i vannet, srlig rundt torvlappene som er synlige p flyfotoet. Disse lappene kunne inneholde arter som bukkeblad, myrhatt og elvesnelle. Ute i pent vann forekom det gul nkkerose, blrerot og tjnnaks. Funnene kan organiseres etter ordinrt voksested:

Undervannsplanter Blrerot

Flytebladplanter

Sumpplanter

Dels land- og sumpplante

Kantplanter

Elvevannsoleie Gul nkkerose Vanlig tjnnaks

Bukkeblad Hesterumpe Liten piggknopp Myrhatt

Elvesnelle Flaskestarr Flytegras Slttestarr

Bekkeblom Jblom Geiterams Mjdurt Tyrihjelm Vier

Langs kantene var det ogs vanlig med bjrk, torvmose, gressarter og furu, som er vanlige myrvekster.

Ved en kort seanse med stangsiler, kunne vi registrere noen konsumenter: yenstikkerlibelle og -nymfe, dgnfluelarve, skomaker og snegler. Andre dyr med tilknytning til vann var krikkand, storlom og hegre, hvilke vi observerte p den nevnte kanoturen. I vannet observerte vi rekyte, og vi fisket endel rret i prvefisket.

Bunnen, der vi kunne kjenne den, var av seigt og relativt hardt mudder.

Side 9 av 23

3.1.3 Prvefisket Prvefisket ble gjort i den srlige delen av Steindammen (skravert felt p flyfotoet).

Tabellen under viser fiskenes lengde, vekt og kondisjonsfaktor (

). De er

sortert etter kondisjonsfaktorens strrelse, og etter hvilket garn de ble tatt i. I garnene med strst maskevidde, fikk vi til sammen 14 fisker, mens vi fikk hele 13 fisker i garnet med maskevidde p 19 mm.

Garn Maskevidd nr. Ant. fisk e 1 1 22,5 2 22,5 3 22,5 4 22,5 5 22,5 6 22,5 7 22,5 2 1 19,0 2 19,0 3 19,0 4 19,0

Lengde i cm 24,0 26,0 26,0 26,5 21,5 24,0 22,0 13,5 21,0 22,0 21,5

Vekt i g 150 150 150 150 75 100 75 25 75 80 70

Kjnn M/F Gytestadium Ubest. Gjeldfisk F 5 Ubest. Gjeldfisk Ubest. Gjeldfisk Ubest. Gjeldfisk M 5 Ubest. Gjeldfisk Ubest. Gjeldfisk F 5 Ubest. Gjeldfisk Ubest. Gjeldfisk

Kondisjonsfakto r 1,0850694 0,8534365 0,8534365 0,8060345 0,7546505 0,7233796 0,7043576 1,0161053 0,8098477 0,7513148 0,7043405

Side 10 av 23

5 6 7 8 9 10 11 12 13 1 2 3 4 5 6 7

19,0 19,0 19,0 19,0 19,0 19,0 19,0 19,0 19,0 22,5 22,5 22,5 22,5 22,5 22,5 22,5

23,0 19,0 20,0 17,0 18,0 19,0 19,0 17,5 18,0 23,0 20,0 24,0 20,0 22,0 11,0 20,0

85 45 50 30 35 40 40 30 30 125 60 100 50 60 7 40

Ubest. Ubest. F Ubest. Ubest. Ubest. F Ubest. Ubest. F Ubest. Ubest. Ubest. Ubest. Ubest. F

Gjeldfisk Gjeldfisk 2 Gjeldfisk Gjeldfisk Gjeldfisk 2 Gjeldfisk Gjeldfisk 5 Gjeldfisk Gjeldfisk Gjeldfisk Gjeldfisk Gjeldfisk 2

0,6986110 0,6560723 0,6250000 0,6106249 0,6001372 0,5831754 0,5831754 0,5597668 0,5144033 1,0273691 0,7500000 0,7233796 0,6250000 0,5634861 0,5259204 0,5000000

Som vi ser, er majoriteten av kondisjonsfaktorene under 1,0, noe vi kan tolke dithen at fiskebestanden har lav tilgang til mat, ev. andre levekrsmangler. rretens nring bestr mye av sm krepsdyr som marflo. Dette krepsdyret har et sterkt fargestoff som rreten tar opp i musklaturen , gjellene og benytter det i rog n. Kjttets farge anviser hvor stor tilgang til marflo rreten har hatt. Etter alt dmme, virket kjttets farge p de fleste fiskene som normal rret -farge. Ellers spiser rret dyr som insektlarver og bltdyr langs land og smfisk (Wikipedia). Vi s ikke etter om fiskene hadde parasitter, men det er grunn til tro at et par av fiskene en annen gruppe fikk hadde parasittinfiserte tarmer. 3.2 Resultater i Frognertjern De abiotiske og biotiske funnene vi gjorde ved Frognertjern i Hamar kommune:

3.2.1 Abiotiske faktorer Vi ble fortalt av Svein Birger Wrvgen fr underskelsene begynte at vi skulle studere en av Norges mest kalkrike innsjer (NIVAs rapport om vannet 2007) . Ute i bten

Dybde i m Temp. C pH Ledn.evne O

0m 13,8 7,40 664 brun

1m 13,6 7,40 652 brun

2m 13,2 7,40 651 brun

3m 12,8 7,30 657

4m 12,4 7,23 674

5m 10,6 7,14 712 noe HS

6m 8,4 7,06 733 HS

7m 7,4 7,03 739 HS

8m 5,4 6,98 756 HS

9m 5,0 9,93 765 HS

Side 11 av 23 gul lys gul

gjorde vi de samme testene s om p Steindammen ved Netfloen. Siktedypet var hele 4,40 m. Her ser vi store forskjeller fra mlingene p Netfloen. Denne innsjen betydelig dypere enn den dystrofe kandidaten, og vi kan lettere ane mnstre i tallenes str relse. Vi ser at det er en helt klar senkning i temperatur i dybden, fra 13,8 C til 5,0C, og sammen med pH-verdiene aner vi at det er snakk om en sommerstagnasjon. Det har seg slik at vann har strst tetthet ved 4,0C, og dette vannet legger seg under var mere vannmasser (Bjerketvedt og Pedersen 2007, s. 156). Ved en sommerstagnering, kommer slike sym tomer fram, vi ser tydeliger overganger og sjikdannelser. Et tydelig sjikt til finner vi hvis vi ser p oksygenresultatene. De fr vi ved vurdere fargenyansene vannet fikk ved tilsette oksygenreagerende substanser. Fra brunfarge i overflatevannet og ned til to meters dyp, via gul og lys gul, til lukt av hydrogensulfid. Brunfargen forteller at vannet inneholder oksygen, mens gulfargen peker p oksygen fattigdom. Svovelsyrelukten forteller oss at det ikke er oksygen tilstede. Der nede fore gr det ikke fotosyntese, siden lysforholdene ikke er gode nok, der er anaerobe bakterier skyld i at det dannes metangass og hydrogensulfid. Om ledningsevnen (mlt i siemens/cm, mikrosiemens per centimeter) er det si at vi merker oss at den ker endel nedover fra to meters dyp, men generelt er ledningsevnen svrt hy i forhold til tilsvarende dyp i Steindammen. I en dystrof innsj vil man finne langt lavere tall enn dette, og i srdeles lavere i en oligotrof innsj . I en slik nringsrik sj som Frognertjern, vil det alts si at det er svrt mye ioner, bde positive og negative, i vannet. Dess flere opplste nringssalter i vannet, dess hyere ledningsevne (Bjerketvedt og Pedersen, 2007, s 180) .

Side 12 av 23

3.2.2 Biotiske faktorer Generelt s gruppene flere arter ved Frognertjern enn ved Netfloen, noe vi setter i sam-menheng med beliggenheten, miljet og nringstilgangen. Vi observerte planter ved g langs bredden, og registrerte funnene underveis. Vre observasjoner ble gjort langs den bl linjen p flyfotoet under.

Vre funn, satt inn i tabell etter voksested:

Luftskuddplanter: Bred dunkjevle Bukkeblad Takrr

Flytebladplanter: Gul nkkerose

Strandplanter: Bjrk Or Selje

4 Diskusjon og konklusjon
4.1 Om Netfloen Vi fant i vre mlinger avvik fra ordinre, eller forventede, data om dy-sjer. I utgangspunktet er slike sjer sure, har mjuke bunnforhold og er gjerne fisketomme

Side 13 av 23

(Bjerketvedt og Pedersen, 2007, s. 174). pH-verdiene viste noe annet, bunnen var relativt hard og det manglet ikke p rret. Svarene p disse avvikene er gitt underveis. Kalkra nord for innsjen pvirker vannet og demper surheten spass at fisk kan trives, og det er ikke ndvendig kalke innsjen ekstra. Bunnforholdene har med gjre at overskuddspartikler som ikke rekker sedimenteres, fres med vannet videre i Neta. Bunnen har nok vrt betydelig lsere mens innsjen var noe dypere. Da kunne mindre nedbrutte partikler lst sedimen teres. Angende vegetasjonen i og rundt vannet, var de fleste artene typiske for dy -sjer, med noen innslag av mer n ringskrevende arter. Og nr det gjelder ledningsevne, var mlingene rimelige. De viste at vannet hadde endel ioner, men ikke spesielt kunst ig hyt, i hvert fall ikke s mye at det ikke kan forklares med kalkforekomstene. Med mlingene og observasjonene har vi ftt bekreftet at Netfloen er en dystrof sj, en sj med klare gjengroingstendenser. Suksesjonen til bli en myr, eller en som renne r gjennom et myrlandskap er i full gang. Netfloens lave alder tatt i betraktning, har forandringene skjedd raskt gjerne er tilfellet ved dy -sjer (Bjerketvedt og Pedersen, 2007, s . 177). 4.2 Om Frognertjern Vi visste alts fr vi eksaminerte vannet at det var nringsrikt og forurenset, og disse forkunnskapene ble bekreftet ved prveresultatene. Innsjen viste et klassisk eksempel p sommerstagnering, der sjiktene er godt merkbare og distinkte. Bde de biotiske og abiotiske testene pekte i retningen nringsrik innsj. Et aber er at nringsrike sjer har drlig siktedyp, mens Frognertjerns sikt ble mlt til godt over fire meter. En for-klaring kan vre at vel er det mye kalk, men lite av det vekstbegrensende stoffet fosfor. Hadde fosfor vrt tilstede i strre grad, hadde sikten vrt betydelig drligere. noe som

5 Dammene p Bjrby
5.1 Om dammene Bjrby grd ligger ved Svartelva i Stange kommune i Hedmark, et omrde som omtales som Hedmarks mest nringsrike. Bakgrunnen for dette ligger i omrdets geolo giske historie. I kambrium-silur-perioden var det stor vulkansk aktivitet p strekningen mel lom Lillehammer og Skien, og blant bergartene som er fra den tiden er alunskifer den

Side 14 av 23

som har mest si for nringsstoffene. Skiferen forvitrer lett og nringssalte ne kommer plantene og produsentene til gode. Disse dammene er kunstig fremstilt for noen r til-bake, og med mennesklig hjelp, har det etablert seg artsmangfold bde med planter og dyr. Vannet kommer dels fra Svartelva og dels siver det inn vann fra kulturlandskapet, og dette vannet tar med seg fosfor og nitrater fra gjdselen. P mange mter er alts for-holdene ganske like som ved Frognertjern, med like omgivelser og felles berggrunn. 5.2 Abiotiske forhold Data forsvunnet. 5.3 Biotiske forhold, smdyr og plankton Smdyr vi fant i dam p Bjrby, organiert etter hvor de er finne :

Dyreplankton

Dyr som lever p bunnslammet

Insekter som lever p bunnen

Insekter som lever i frie vannmasser

Insekter som lever p vannplanter

Insekter som lever p overflaten

Hoppekreps

Damsnegler

Dgnfluelarve Ryggsvmmer Vannlper

Edderkopper

Vannloppe

Fbrstemark

Husbyggende vrfluelarver

Buksvmmer

Vannkalv

Vannlper

Grsugge

Hesteigle

Ikke husbyg-

yenstikker

Vannkalvlarve Virvler

gende vrflue- larve (libelle larver og nymfe)

Mudderfluelarve

Side 15 av 23

yenstikkere (libelle og nymfe)

Bltdyr Igler Krepsdyr Vrfluer Dgnfluer yenstikkere Teger Tovinger Biller Edderkopper Fbrstemark

Damsnegl Hesteigle Grsugge, hoppekreps, muslingkreps, vannloppe Larve med hus, larve uten hus Dgnfluelarve Libelle, nymfe, yenstikker Ryggsvmmer, buksvmmer, vannlper Mudderfluelarve Vannkalv, vannkalvlarve, virvler Edderkopp Fbrstemark

Rekke:

Leddyr

Underrekke: Uniramia Klasse:

Insekter

Underklasse: Primrt med vinger Orden:

Nebbmunner

Underorden: Teger Rekke: Bltdyr Art: Buksvmmer Underrekke: Virveldyr Klasse:

Buksvmmer

Snegler

Underklasse: Lungesnegler Orden: Art:

Rovdyr
Damsnegler

Side 16 av 23

Damsnegl

Rekke: Klasse: Art: Rekke:

Leddormer Igler Hesteigle Leddyr

Rekke:

Leddyr

Underrekke: Chelicerata Klasse: Orden: Rekke: Edderkoppdy r Edderkopper Leddyr

Underrekke: Uniramia Klasse: Insekter

Underrekke: Uniramia Klasse: Insekter

Underklasse: Primrt med vinger Orden: Familie: Art: Vrfluer Vrfluelarve Husbyggende og ikke husbyggende Rekke: Leddyr

Underklasse: Primrt med vinger Orden: Art: Rekke: Nettvinger Mudderfluelarve Leddyr

Underrekke: Uniramia Klasse: Insekter

Underrekke: Uniramia Klasse: Insekter

Underklasse: Primrt med vinger Orden: Nebbmunner

Underklasse: Primrt med vinger Orden: Tovinger

Underorden: Teger Art: Ryggsvmmer

Underorden: Mygg Rekke: Leddyr Rekke:

Leddyr

Underrekke: Uniramia Klasse: Insekter

Underrekke: Uniramia Klasse: Insekter

Underklasse: Primrt med vinger Orden: Familie: Rekke: Biller Virvlere Leddyr Leddyr Underrekke: Krepsdyr Insekter

Underklasse: Primrt med vinger Orden: Nebbmunner

Underorden: Teger Art: Vannlper

Underrekke:Rekke: Uniramia Klasse:

Bladfotinger Underklasse:Klasse: med vinger Primrt Rekke: Leddyr Rekke: Leddyr Orden: Vannlopper Orden: Biller Underrekke: Uniramia Underrekke: Uniramia Familie: Vannkalver Klasse: Insekter Klasse: Insekter

Underklasse: Primrt med vinger Underklasse: Primrt med vinger Orden: Dgnfluer Orden:
Side 17 av 23

yenstikkere

5.4 Dyrs tilpasning til livet i vann Fire dyr og deres sregenheter som er spesielt godt tilpasset:

Vannkalv: Hverken larven eller en voksen bille har g jeller s de begge er begge avhengig av hente oksygen fra overflaten. Dette gjr de ved at den bakerste delen av kroppen bryter vannoverflaten. Den voksne billen oppbevarer oksygenrik luft i en liten luftboble som plasseres under dekkvingene. Nr en larve er fullt utvokst kryper den opp p land og gaver seg i et kammer i jorden. Her forvandler den seg til en puppe. Den lever p bun-nen av tjern og dammer. Vannkalven kan ogs bevege seg i luft og vi kan derfor finne en voksen vannkalv et godt stykke fra vann. Den kan fly ved hjelp av flygevingene den har gjemt under dekkvingene. (Forelesning, Bjrby) Vannlper: Denne arten lever oppe p vannoverflaten, noe den klarer ved at den har sm hr p beina som gjr at den kan g p vannet uten bryte vannoverflaten. Den lever av innsekter som den fanger p vannoverflat en. De sm hrene den har p be na hjelper den til kunne kjenne den minste vibrasjonen fra et bytt edyr i nrheten. (Forelesning, Bjrby) Ryggsvmmer: Har som spesialitet jakte p dyr i overflaten. Den svmmer p ryggen, og grunnen til dette er at den ikke skal bli oppdaget av fisk, siden den er lys p ryggen som vender ned, og mrk p undersiden som vender opp. Dette gjr at den mindre synlig. (Forelesning, Bjrby) Vrflue: Det finnes flere forskjellige arter av vrfluer, og larvene har tilpasset seg p forskjellige mter. Larvene lever i ferskvann, noen i stille vann, andre i sm dammer og atter andre foretrekker rennende vann. Miljet de lever i pvirker hvordan larvene har tilpasset seg. Lever de i stillestende
Ryggsvmmer.

Side 18 av 23
Vrfluelarve i et hus av lv og dunkjevlebiter.

vann og dammer er en tilpasning for noen larver bygge seg et beskyttende hus av for eksempel sm planterester eller sand for kunne g mest i ett med miljet for ikke bli spist. Lever de i rennende vann har de ofte hus som sitter fast til bunnen og som de kan trekke seg tilbake i. (Forelesning, B jrby)

5.5 Planter i tilknytning til vann Vi kan se at lvtrr trives godt i dette omrdet, og grora som foretrekker voksested nr rennende vann og i vte omrder, dominerer. Lvtrrne trekker klorofyllet fra bladene inn i stammen for kunne ta vare p nitrogenforbindelsen i lpet av vinteren. Gror skiller seg her fra de andre trrne ved at den beholder bladene grnne nr de felles. Disse grnne bladene inneholder alts klorofyll som gjr at jorden blir rik p ni trater, og dette gjdsler skogbunnen. Der for kan vi finne bde bre nnesle og bringebr som er nitrogenkjre planter. Disse to plantene sammen med strutseving og andre bregner dominerer i en hyvokst , frodig vegetasjon. To andre viktige momenter ta med i forbindelse med den frodige vegetasjonen , er for det frste fuktigheten jorden trekker fra elven og tjernet. Den andre er med p lage det plantesamfunnet som har oppsttt.

5.5.1 Nrmere beskrivelse av to planter Andemat: Planten er en et bitte lite blad som flyter p vannoverflaten. Roten er en tynn trd, og henger ned under bladet. Med denne roten kan planten trekke til seg den nr-ingen den trenger fra vannet. For kunne overleve vinteren lagrer den nring til den blir s tung at den synker ned til bunnen av dammen. Her overlever de vinteren ved bruke av den oppsamlede nringen. Nr de har brukt opp nringen blir de lette igjen og flyter da opp til overflaten igjen, som da skjer utp vren.

Gul nkkerose: Det er en langskuddsplante som kan vokse p 4 -5 meters dyp. Den har store grnne flyteblader som flyter p vannet og har gule stor e blomster. Fra rota vokser det lange stengler opp til vannoverflaten. Disse stengelene har luftekanaler eller tynne rr som kan fre oksygen fra bladet til rota og fre karbondioksid fra rot til blad. Nede i rota foregr det en cellending og dermed et fo rbruk av oksygen. Stttevev er

Side 19 av 23

plassert sentralt i stengelen for at de skal tle strekk ved varierende vannstand, og vre bye-lige, eller fye seg for strmninger i vanne t. De store bladene som ligger og flyter har tilpasset seg vannet ved ha spaltepningene p oversiden av bladet, mens landplanter har som regel pninger p undersiden. Bladet har et tykt vokslag p oversiden, og laget under har mange luftrom som gjr at de flyter godt. Regnet gir vannperler som ruller av. Gul nkkerose sprer seg via en f rukt/kapsel. Kapselen lsner og flyter, s blir den frt med strmningene i vannet. Etter hvert spaltes kapselen, delene rtner og da synker frene til bunnen (Forelesning,T. V. Vedum )

5.6 Floraen ved dam og Svartelva Vi skulle se p vegetasjonen mellom tjernet og elven. Vi kan se at lvtrr trives godt i dette omrdet, og grora som foretrekker voksested nr rennende vann, dominerer. Lvtrrne trekker klorofyllet fra bladene inn i stammen for kunne ta vare p nitrogen-forbindelsen i lpet av vinteren. Gror skiller seg her fra de andre trrne ved at den fel-ler bladene grnne. Disse grnne bladene inneholder klorofyll som gjr at jorden blir veldig rik p nitrogen og dette gjdsler skogbunnen og omrdet frodig. Det er derfor vi kan finne bde brennnesl e og bringebr som er nitrogenelskende planter. Disse to plantene sammen med bregnen og strutseving, dominerer i en hyvokst frodig vege-tasjon. To andre viktige momenter ta med i forbindelse med den frodige vegetasjonen er for det frste fuktigheten jo rden trekker fra elven og tjernet. Den andre er med p lage det plantesamfunnet som har oppsttt.

5.7 Jordbunnen Den neste underskelsen vi skulle ta for oss, var spa opp litt av jorda nr elva. Jorda vi fant her var en mrk, rik moldjord, alts hadde vi her en brunjordsprofil. Profilen mangler utvaskn-ingssjikt, slik som podsoljorden i barskoger har . Brunjord er en jord vi finner i omrder der det mineralrik berggrunn. Jorda har en blanding av humus og mineraljord og den gr gradvis over i en ren min eraljord. Den mineralrike berggrunnen forvitrer og er med p berike jorda med nring. I brunjorda er det stor biologisk aktivitet. Jorda er lett siden meitemarken frakter og sirkulerer mineraler og organisk materialer opp og ned i jorda. Dette jordsmonnet er meget nringsrikt.

Side 20 av 23

Videre skulle vi spa opp en rot fra grora og underske denne. Vr gruppe fikk ikke gjort dette, men ble forklart det fra en av de andre gruppene: De kunne se noen sm, lyse korallignende utvekster som sitter fast p rttene. Dette er nitrogenfikserende sopper. Disse soppene er i stand til ta opp nitrogen fra lufta som er i jorda, og omdanne det til nitrat. F organ-ismer kan nyttegjre seg av nitrogen(N 2) direkte fra luft, utenom disse soppene eller bakteriene. Soppene binder nitrogenet (N 2) til nitrat (NO 3 ). Det som egentlig skjer er at vi har fritt nitrogen (N 2) i lufta som omdan-nes, grora kan da trekke opp nitratet direkte fra rttene. Samspillet spiller derfor en hovedrolle i forhold til nitrogenopptaket til grora. Samarbeidet gjr a t oretreet kan la bladene falle mens de enn er grnne uten trekke nringsstoffene inn i
Grorrot med nitrogenfikserende bakterier.
-

reservelagrene i stammen, slik som andre lvtrr m gjre om hsten. Ora spiller derfor en stor rolle med tanke p berike jordsmonnet med nitrogenet fra de grnne bladene. Den prosessen grora utfrer er viktig ogs for kosystemet. Alle levende organismer trenger nitrogen i form av nitrat for danne planteproteiner. Dette er et livsviktig grunnstoff for bde planter og dyr.

Side 21 av 23

Dam ved Bjrby grd

6 Kilder og bilder
6.1 Bker: Bjerketvedt, D., Pedersen, A., (2007), Grunnleggende biologi og miljlre , Oslo: Tun Forlag Fagerberg, M., Johnson, L., Lind, ., (1998), Min egen flora, Oslo: Aschehoug Lvik, Jarl E., Mjelde, M., Romstad, R., (2008), NIVA: Overvking av vannforekomster i Hamar kommune i 2007, Frognertjernet, Hamar: CopyCat 6.2 Internett: http://www.norgeibilder.no , (lokalisert 22.09.10)

Side 22 av 23

http://www.wikipedia.org, (ved oppslag, lokalisert en rekke ganger) 6.3 Illustrasjoner: Foto: Elisabeth Husberg og Hans Peter Bovolden Flyfotoene over innsjene er hentet fra nettjenesten Norge i bilder, www.norgeibilder.no, bearbeidet av Hans Peter Bovolden. Figurer: Hans Peter Bovolden

Side 23 av 23