Hans Peter Bovolden

Rapport fra skog ved Jnnbusen i Stor-Elvdal

Allmennlrerutdanninga Naturfag 1, N1

2011
Hgskolen i Hedmark, Avdeling for lrerutdanning og naturvitenskap
Utlnsklausul: Nei Ja, antall r ..

Innhold Innledning 1. Vrstasjon 2. Lysfella 3. Feromonfella 4. Fallfella 5. Hogstflate 6. Flatehogst 7. Skogbrann 8. Dd ved 9. Spettehull 10. Dyr i skogsomrder 11. Funn av planter underveis 12. Maurtue 13. Kulturminne 14. Podsoljord 15. Torvmose Litteratur

s. 2 s. 3 s. 6 s. 7 s. 7 s. 7 s. 8 s. 9 s. 9 s. 10 s. 10 s. 17 s. 18 s. 19 s. 19 s. 20

Innledning Alle data er samlet 19.08.2010 ved Netfloen (liten sirkel) og Jnnbusen (stor sirkel) i StorElvdal kommune. Omrdet ligger langt inne i innlandet (i hjertet av Skandinavia) og er en del av det boreale barskogbeltet.

1. Vrstasjon Stasjonen sto omtrent ti meter fra vannet i halvpent terreng og besto av en modifisert fuglekasse med luftespalter (se fig. 1) og en ordinr nedbrsmler. Innholdet i kassen var et termometer og et hygrometer. Kassens funksjon var skjerme temperatursensoren mot direkte sollys og nedbr. Den var malt hvit for unng at treverket absorberte varme slik at temperaturen i kassen ble kunstig hy. Termometeret besto av en sensor og senderenhet som skal befinne seg ute, og et display man kan ha inne. Et vanlig hygrometer inne i kassa mlte luftfuktighet. Vindhastigheten og -styrken ble mlt med et sklanemometer, og vindretningen vurderte vi ved se p ei tynn og lett strmpe oppe i enden av ei lang fiskestang. Fig. 1: Modifisert fuglekasse. Nedbren ble mlt i millimeter p normal mte med ei nedbrsmleflaske plassert under pen himmel. De dagene det var nok nedbr, mlte vi pHen i regnvannet. Skydekket vurderte vi ut fra fem forskjellige sirkeldiagram (se fig. 2). Skyhyde vurderte vi ut fra hvor mye vi s av ser og fjell rundt i omrdet. Skytypen ble bestemt ved se etter spesielle kjennetegn, og de utydelige konturene pekte mot tkeskyer. Lufttrykket ble lest av p vanlig barometer. Vrobservasjoner ved Netfloen 16., 17., 18. og 19. august 2010 Dato og klokkeslett Temp. i C Min.temp. i C Maks.temp. i C Luftfuktighet i % Nedbr i mm Vindstyrke m/s Vindretning Skydekke Skytype Skyhyde Lufttrykk i mbar pH i nedbren 16.8.10 Kl. 1945 17,8 17,1 30,6 85 0 0 lettskyet haugskyer mellomh. 1037 17.8.10 Kl. 0820 13,1 17.8.10 Kl. 18.50 17,9 10,8 18,7 85 0, ubet. 0 skyet lagsky mellomh. 1030 18.8.10 Kl.08.20 11,7 18.8.10 Kl. 18.45 12,1 9,5 18,0 100 6 0 skyet tkesky lave 1028 4,2 19.08.10 Kl. 0825 10,9 10,3 100 8 0 skyet tkesky mellomh. 1028 4,3

93 0, ubet. 0 skyet lagsky mellomh. 1033 -

100 11 0 skyet tkesky lave 1028 4,2

Temperaturforholdene I l e av dage e ved Ne loe fikk vi gje omf seks mlinge ove tre dgn. Hver morgen og kveld ble termometeret p v rstasjonen avlest og res ltatet notert. Siden perioden var noe kort, fr vi ikke et komplett bilde av sammenhengen mellom temperatur og skydekke. Likevel er det noen tegn som er helt etter boka. Forskjellen mellom minimums- og maksimumstemperatur er strst den frste dagen. Ser vi p skydekket den kvelden, var det lettskyet, og solen srget for store svingninger. Min.- og maks.mlingene denne frste dagen har ikke samme utgangspunkt som de andre, siden mlingene er gjort etter noen f timer, mens resten er gjort over en na og en dag Hadde termometeret hatt en natt bak seg, ville nok minimumstemperaturen v rt enda lavere enn 17,1C (Damhaug et al. s. 136 . Ser vi videre utover uka, ser vi at forskjellene ligger p beskjedne 7,9 og 8,5C, og det er betydelig mindre forskjell enn det er vanlig i klarv r. Luftfu ti heten I atmosfren som omgir oss er det fuktighet. Luften kan holde p fukt og transportere fuktighet. Hvor mye fukt luften kan holde p, kommer an p temperaturen. I en varm sauna kan luftfuktigheten vre mye hyere enn i et tilsvarende rom ved 20C. Hvis det i et rom danner seg drper p overflatene, er det et tegn p at luften er fuktighetsmettet (100% (Damhaug et al. s. 144 . Hvis vi ker temperaturen i rommet, vil kanskje drpene fordampe og blande seg med de andre gassene i rommet. Da er ikke luften lenger mettet. Vi fant luftfuktigheten med et ordinrt hygrometer, og ved de tre frste avlesningene l nivet mellom 85 og 93%, alts var ikke luften mettet. De tre siste mlingene viste 100%. Ved alle avlesningene av barometeret l nivet noe lavt, alts befant vi oss i et lavtrykk. Lavtrykk er en oppadgende luftstrm. P disse to dagene kom det ogs nedbr. En sammenheng mellom disse tre fenomenene er at fuktighetsmettet luft som stiger opp fra bakken blir avkjlt hyere oppe. Luften fr dermed drligere evne til holde p fuktigheten, og vanndampen kondenserer og blir til skyer. Mikrodrpene klumper seg sammen og blir tyngre, og danner regndrper. Tkeskyer er typiske for perioder med nedbr i form av yr og lette regnbyger (Damhaug et al. s. 143 . Nedbr I perioden mlingene ble gjort, skyet det til, og ved de tre siste mlingene ble det registrert nedbr. P dagtid merket vi ikke noe srlig til regnet, men om natten regnet det noe mer, og da har vi ingen observasjoner av hvilke skytyper som befant over oss. Vi kan anta at det passerte noen bygeskyer, siden de inneholder mer potensiell nedbr enn tkeskyer, slik som vi observerte ved mlingene (Damhaug et al. s. 143 . Det kan hende det var en krysning mellom tkeskyer og bygeskyer. Skytype Skyene ble, som tidligere omtalt, vurdert ut fra forskjellige skjemaer som er hendige i skolen. Vi vurderte hvor mye av himmelen var dekket av skyer (se fig. 2 , hvor hyt de l, og hvordan formen p dem var. I tabellen over ser vi at det var lettskyet den frste dagen, og typen skyer var haugskyer. Slike skyer gir ingen nedbr, kalles gjerne godvrsskyer og svever mellomhyt (Damhaug et al. s. 143 . Senere i uka var situasjonen snudd; lave tkeskyer og nedbr. Hele himmelhvelvingen var dekket, og skyene gikk s vidt klar av sryggene.

 

Fig. 2: Vi vurderte graden av skydekke ut fra et skjema tilsvarende dette.

Lufttrykket Lufttrykk mles med et barometer og oppgis i hektopascal (hPa) eller millibar (mbar), og forteller oss om det er et hytrykk eller lavtrykk vi befinner oss i. Avlesningene viser oss at trykket disse dagene var rimelig jevnt lavt, og siden trykket var fallende kombinert med hy luftfuktighet, kunne vi forutsi at det ville komme nedbr. Lavtrykk er et omrde med lavere press p atmosfren, og luften stiger til vrs. Fuktigheten i luften blir her avkjlt, kondensert, og det dannes skyer. Disse skyene vil s komme som nedbr nr drpene eller iskrystallene er for tunge til holdes oppe av luftmassene. Er det derimot hytrykk, vil luftmassene presses ned og eventuelle skyer vil fordampe. Nr skyene forsvinner, blir det klarvr. Norge ligger ved et belte av lavtrykk, mens de store rkenomrdene i Afrika og Nord -Amerika ligger ved et hytrykksbelte. Hos oss kommer det stadig lavtrykk vestfra og inn over land. Her dreneres skyene srskilt over vestlandet, siden luftmassene presses opp over fjellene. Oppe i hyden skjer det som nevnt over. stlandet ligger derfor i ly for det meste av regnet. Barskogene i Norge preges av den relativt store nedbrsmengden, og nedbren er en viktig faktor i dannelsen av podsol, som vi kommer tilbake til.

p H i n e d b r e n Nikel-verket med de karakteristiske tre pipene. Bildet er tatt i mars 2007, gjennom kikkert fra V norsk side av grensa og viser stor rykutvikling fra i selve bygningen.

Skog nord for Nikel er tydelig pvirket av utslipp fra nikkelverket. Bildet er tatt 2007, gjennom kikkert fra norsk side av grensa.

pH i nedbren Vi mlte surheten i nedbren de dagene det var noe nedbr mle, og alle testene falt p de tre siste registreringene. Til mle surhet brukes enten et pH-meter eller et ordinrt pHpapir. pH-meteret er en elektrisk mleenhet som gir deg pH-verdien med n desimal, mens pH-papirstrimler m vurderes opp mot en skala p pakken. Nedbr er alltid litt surt (pH < 7), og gjennomsnittet ligger p omlag 5,6. Er nedbren surere enn det, skyldes det at vannet har reagert med svoveldioksid og -trioksid (SO og SO ) og dannet noe svovelsyre (H SO og H SO ). Vre mlinger viste at nedbren hadde pH 4,2 og 4,3, hvilket er meget lavt. Iflge Bjerketvedt og Pedersen l gjennomsnittet p s tlandet i 1970-rene p 4,3, da bl.a. vesttysk industriutslipp var p sitt verste (Bjerketvedt og Pedersen, s. 323). Vindforhold forrsaker mye syreregn over Norge, bde sr og stfra. I nord er lokalomrdet rundt den russiske byen Nikel spesielt utsatt for svovelsyre og tungmetaller. Byen ligger i et omrde rikt p nikkel og svovel, og verket utenfor sentrum framstiller nikkel, svovel- og saltsyre. Det sies at svoveldioksidutslippene i lpet av et r er hyere enn hele Norges utslipp. Verket har tre veldig hye piper som ruver i landskapet, men hvis forholdene riktige, stiger ikke ryken hyt nok, og sene rundt nikkelverket tar imot mye av giftstoffene. Bartrr nord for byen str igjen som beinrangler og minner om forgangne tider (se foto over). Rttene ble nok forgiftet av aluminium og mangan, og trrne trket ut (jf. Bjerketvedt og Pedersen, s. 327). Skogbunnen trket, og flere ganger har det brutt ut brann. P norsk side av grensen kunne jeg utp vrparten 2007 se et grsvart lag opp snen. Hadde jeg mlt pH-en i snen, kunne jeg kanskje ftt pH 3,0. 2. Lysfella Denne typen feller er designet for tiltrekke seg og fange flygende arter som tiltrekkes av lys. Fellen var derfor utstyrt med et lysstoffrr (1) lagt i en bro over to plexiglassplater (2). Mellom disse platene var det ei glippe (3) hvori insektene faller. Nedi kassa var det ogs lagt noen eggekartonger (4) slik at insektene hadde noe trt sitte p, siden de fleste andre overflater var regnvte. For

6 Fig. 3: Lysfelle.

 f ekstra stor effekt og tiltrekningskraft, lnner det seg bruke solariumsrr som lyser med sterkt ultrafiolett lys. Det er nattaktive, flygende insekter som nattfly, mlere andre ikke-dagsommerfugler som kommer i denne fella. 3. Feromonfella Feromonfella besto av en 1,5 liters brusflaske hvor tuten var snudd innover som ei ruse. Over flaska hang det et tak for regnets skyld. Over pningen p flaska hang det feromonstoffer, kjemiske signalstoffer. Stoffene virker tiltrekkende p andre individer av samme art, og de faller nedi trakten p flasken, og blir sledes fanget. Slike typer feller er vanlige i bekjempelse av barkebilleangrep. Barkebiller utgjr en trussel hvis de gr ls p levende trr, og ikke nyer seg med dde trr som normalt. 4. Fallfellene Disse var plassert langs en sti i gammel barskog, og besto av yoghurtbegre plassert nedi lyngen. Hullenes vegger var forsterket med PV -rrstumper slik at ikke veggene kollapset oppi begeret. Over installasjonen l det en krakk, kalt Kvammen-krakken, for unng vann og rusk nedi begeret. Insektene l og flt oppi noen millimetre med sprit, noe som motvirker at de spiser hverandre, siden de dr momentant. Fig. 4: Feromonfelle.

5. Hogstflate Vi stoppet p ei hogstflate som bar preg av en suksesjon som var godt i gang. En suksesjon er en forutsigbar forandring i kosystemet p et gitt sted. Det er forutsigbart i den grad at vi kan si Fig. 5: Fallfelle. hvilke planter som kommer opp der skogen har blitt hogd, der myra har blitt drenert, vi kan profetere om hvilke arter som etablerer seg frst p et jorde som ligger brakk i mange r, og hvilke dyr som forsvinner eller kommer i et omrde med ny bebyggelse. P hogstflaten der vi befant oss, s vi geiterams, bringebr, smyle, tyttebr, rogn, bjrk, osp, selje, og dette er arter som setter pris p hyere temperatur, lavere luftfuktighet, mer vind, mer lys og ikke minst mer nring enn det de finner i en gammel skog. Sammenliknet med en tett granskog er det svrt lite lav som vokser p et slikt sted. Lav vil helst ha en jevn, fuktig tilvrelse, alts p et sted m lite fordamping. ed Ute p en hogstflate tar solen tak og vann fordamper ras etter nedbr. Ute p en slik kt hogstflate er det raskere nedbrytning ved at det er hyere temperatur. Vre mlinger passer godt til karakteristikken.

6. Flatehogst I ei pen helning med mye gress og noe lyng stoppet vi og studerte lendet. Det dreide seg om ei hogstflate som var midt i en forandring. Idet trrne ble hugget, ble det satt i gang en prosess som vil bruke lang tid fr alt er som fr. Opprinnelig var det en lukket granskog med endel blbrlyng og mose der vi satte oss, men n gikk det mest i tyttebr, gress og sm busker, nrmere bestemt bjrk, rogn, selje og osp. Gresset var av arten smyle, en gjenganger i lysninger i skogen. Se for vrig funntabellen under punkt 12. Vi var der nok litt sent i sesongen, men vi fant noen f eksemplarer av geiterams. Denne blomsten er typisk for pne plasser med mye sol, og gjerne i kulturlandskap. Andre navn p planten er rallarblod hvilket hentyder at blomsten vokste i rallarenes blodspor langs jernbanen og i grftene, og eldmerkje peker p at geiterams er en Mling av lys p hogstflate. indikator p nylig skogbrann der den vokser. Vi foretok noen grunnleggende mlinger: lysmengde, luftfuktighet og temperatur nede ved bakken (se resultater i tabellen). Lysmengden ble mlt mot et hvitt ark som ble lagt p bakken, og mleinstrumentet holdt rett over p en halvmeters avstand Vi fant at det var . betydelig forskjell p lysstyrken her ute sammenliknet med skog. Det er da grunn til tro at lysskye arter er truet siden vi stadig henter virke fra slike gamle skoger. Srlig strylavartene hornstry, ringstry, blomsterstry, kyststry, dvergstry og huldrestry samt skjeggelav og ulvelav er truet eller nr truet (www.artsdatabanken.no). Disse vokser i skog som er veletablert og slik som skogen vi oppskte, med hundrerige grantrr som er skyggefulle og bevarende. I slike skoger fr trrne anledning til d oppreist og dermed tjene som vert for hulrugende fuglearter. Tretspetten har trrgrana som favoritt, mens hvitryggspett, grspett og dvergspett foretrekker store og/eller dde lvtrr (jf. utlevert tegning). Ikke sjeldent avvirkes lvtreskog og disse artene blir tvunget til finne en egnet stamme et annet sted. Det er alts fire spettearter som er oppfrt p rdlista per 2006, der dvergspetten kategoriseres med srbar og de andre nr truet. Lukket skog (gran) 152 90 12 Forskjell 1248 9 1

Hogstfelt Lysmling i lux Luftfuktighet i % Temp. bakkeniv 1400 81 13

7. Skogbrann Det er en alvorlig pkjenning en skog opplever nr en skogbrann herjer. De fleste vekstene overlever ikke varmen og flammene, og skogbunnen vil bruke lang tid for rette opp skadene. Sant og si er det bare furua som er godt forberedt p brann. Den vokser p grunn som kan trke inn dersom nedbren er fravrende, og da er det lite som skal til fr en brann starter i skogbunnen. Stammen er kledt med tykk bark, og rttene stikker dypt. Furua er selvkvistende, s grenene p et stort furutre henger hyt oppe, slik at flammene i en lyngbrann ikke nr opp. Der er grana verre stilt, med sine nederste grener rett over bakken. En skogbrann er starten p en annen type suksesjon enn den tidligere omtalte flatehogsten, men samtidig er det noe likt. Det gr med trr, busker og annet som ellers ville skygget for sola, og sola fr strre virkning p skogbunnen som ved hogst. Jordsmonnet fr en nringsstoff-boost, hvilket er kjrkomment for endel vekster. 8. Dd ved Vi stoppet i en storvokst granskog, med en del rotveltede trr. Disse trrne s ut til ha falt til forskjellige tider, siden forrtnelsesprosessen var s forskjellig fra stamme til stamme. Per Ivar Kvammen ba oss se nyere p ett tre. Ut fra et skjema som tok for seg nedbrytning av falltrr, kunne vi estimere nr treet falt. Vi kom fram til at treet falt for om lag hundre r siden. Slike suksesjoner kan vi ogs forutsi. Vi kan p forhnd finne ut hvilke dyrearter vi kan finne i ei slik stamme, og vi kan enkelt samle inn dem. Falne trr er alts bolig for mange smdyr og tjener som et aldri s lite kosystem i seg selv. I ungskog og nyplantninger er det meget sjeldent rotvelt, og her m man lete lenge etter de dyrene man finner i gamle, veltede trr. Her kommer vi inn p hogst igjen, og hvor viktig det er forvalte skog p en mangfoldig mte, se p alle sidene av virkningen hogsten har, fr man gr etter ksa. Vi utstyrte oss med insektsugere og fordelte oss ut til noen gamle stammer. Insektsugerne var enkle innretninger bestende av et glass med skrulokk. Igjennom lokket stakk det to slanger, en kort og en lang. Ved suge p den lange, ville smkryp smette nedi glasset rimelig uskadet. Et filter p den lange slangen forhindret at dyret fortsatte inn i mun nen. Funnene ble registrert og notert (se pkt. 10). Det er ikke bare dyr som lever av dd ved, men ogs mikroorganismer. Sopp strekker lange trder i veden og lser sakte opp stoffene. Hvitrte er en kjent sak for enhver som fyrer med ved og lar veden ligge litt for fuktig og lenge. Soppen angriper bde cellulosen og ligninen, og avslrer seg ved at den ligger som et hvitt lag utenp stammen. Brunrten kommer av en sopp som nyer seg med bryte ned cellulosen. Beklageligvis for oss mennesker, nyer ikke disse soppene seg med dde trr, men finnes ogs i trekonstruksjonen i hus, noe som gjr huset utrygt og usunt bo i.

9. Spettehull Hullrugende arter er fuglearter som foretrekker lage rede i og ruge i hull eller huler i trestammer, sprekker og fuglekasser og liknende. De deles i primre og sekundre hullrugere der primre hullrugere lager hull selv (spetter), og de sekundre artene bruker hull som spettene har laget fr. Dette er et eksempel p naturlig samspill, der ingen er skadelidene, men gjr nytte av den andres eksistens og levemte. Spettene kan hekke i de fleste tresorter i Norge, men de forskjellige artene holder seg til spesielle trr og velger seg et tre ut fra hva tradisjonen er for den arten. Spettene er viktige aktrer i andre fuglers reproduksjon, siden de str for husbyggingen. P den norske rdlista, er det som nevnt oppfrt fire spettearter som foretrekker store bjrker, trrgraner eller dde lvtrr. Hvis de artene forsvinner, vil det naturlige samspillet rakne for de Fig. 6: Foretrukne treslag for spettene. andre fugleartene som tar over hullene. Arter som spurveugle og trnseiler vil lide ytterligere nedgang i populasjonen . Dvergspetten er kategorisert som srbar, og det er det nok noen meiser som merker. 10. Dyr i skogsomrder Per Ivar Kvammen hadde et utvalg av feller st over natten, og vi s p fangsten dagen etter. Frste stopp var ei lysfelle (se fig. 3). Den hadde sttt p hele natten, og alle arter som tiltrekkes av lys, kunne ha havnet i fella. Fallfellene (fig. 4) hadde ogs blitt rigget dagen fr, og inneholdt ikke bare dyr som holder seg nede ved bakken, men ogs flyvende insekter. I lysfella fikk vi: rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden u.orden art dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Uniramia insekter, Insecta primrt med vinger, Pterygota vrflue -

10

rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden u.orden o.fam fam art

dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Uniramia insekter, Insecta primrt med vinger, Pterygota sommerfugler, Lepidoptera plantesugere nattfly, Noctuoidea nattfly, Noctuidae -

rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden u.orden o.fam fam art

dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Uniramia insekter, Insecta primrt med vinger, Pterygota sommerfugler, Lepidoptera plantesugere mlere, Geometroidea mlere, Geometridae blbrmler

rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden u.orden o.fam fam art

dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Uniramia insekter, Insecta primrt med vinger, Pterygota sommerfugler, Lepidoptera plantesugere mlere, Geometroidea mlere, Geometridae blgemler

rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden u.orden fam art

dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Uniramia insekter, Insecta prmirt med vin er, Pterygota tovin er, Diptera mygg, Nematocera fjrmygg, Chironomidae -

11

I fallfellene: rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden art dyr, Animalia leddyr, Artropoda Uniramia insekter, Insecta primrt vingelse, Apterygota spretthaler, Collembola -

rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden u.orden overfam. art rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden u.orden familie art

dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Uniramia insekter, Insecta primrt med vinger, Pterygota veps, revinger, Hymenoptera stilkveps, Apocrita maur, Formicoidera dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Uniramia insekter, Insecta primrt med vinger, Pterygota tovinger, Diptera mygg, Nematocera stikkemygg, Culicidae -

rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden u.orden art

dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Uniramia insekter, Insecta primrt med vinger, Pterygota tovinger, Diptera hyerest fluer, Cyclorrhapha -

12

rike rekke u.rekke klasse orden u.orden art

dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Chelicerata edderkoppdyr, Arachnida edderkopper, Araneae -

I dde trr: rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden familie art dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Uniramia insekter, Insecta primrt med vinger, Pterygota biller, Coleoptera barkebiller, Scolytidae ubest art

rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden familie art

dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Uniramia insekter, Insecta primrt med vinger, Pterygota biller, Coleoptera ubest fam. ubest. art

rike rekke klasse u.klasse orden famile art

dyr, Animalia bltdyr, Mollusca snegler, Gastropoda lungesnegler, Pulmonata kersnegle, Derocera sp

rike rekke u.rekke klasse orden familie art

dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Uniramia insekter, Insecta biller, Coleoptera rovb /kortvingeb , Staphylinidae -

13

rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden art

dyr, Animalia leddyr, Artropoda Uniramia insekter, Insecta primrt vingelse, Apterygota spretthaler, Collembola -

rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden familie art

dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Uniramia insekter, Insecta primrt med vinger, Pterygota biller, Coleoptera trebukker, Cerambycidae larve av ubest. art

rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden familie art

dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Uniramia insekter, Insecta primrt med vinger, Pterygota biller, Coleoptera rovb./kortvingeb., Staphylinidae ubest. art

rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden familie art

dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Uniramia insekter, Insecta primrt med vinger, Pterygota biller, Coleoptera ubest. fam. larver av ubest. art

rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden u.orden familie art

dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Uniramia insekter, Insecta primrt med vinger, Pterygota tovinger, Diptera mygg, Nematocera stankelbein, Tipulidae larve av ubest. art

14

rike rekke u.rekke klasse orden art

dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Chelicerata edderkoppdyr, Arachnida langbein/vevkjerringer, Opiliones -

rike rekke u.rekke klasse orden u.orden art

dyr, Animalia leddyr, Arthropoda Chelicerata edderkoppdyr, Arachnida edderkopper, Araneae -

Andre observasjoner av dyr og dyrespor: Kongle, spist av ekorn: rike dyr, Animalia rekke ryggstrengdyr, Chordata u.rekke virveldyr, Vertebrata/Craniata klasse pattedyr, Mammalia u.klasse Eutheria orden gnagere, Rodentia ekorn, Sciuridae familie art ekorn, Sc urus vu garis Elgavfring: rike rekke u.rekke klasse u.klasse orden u.orden familie art

dyr, Animalia ryggstrengdyr, Chordata virveldyr, Vertebrata/Craniata pattedyr, Mammalia Eutheria partede hovdyr, Artiodactyla drvtyggere, Ruminantia hjortedyr, Cervidae elg, Alces alces

"

15

Observasjon av frosk:

Observasjon av hoggorm: rike dyr, Animalia rekke ryggstrengdyr, hordata u.rekke virveldyr, Vertebrata/ raniata krypdyr, Reptilia klasse skjellkrypdyr, Squamata orden u.orden slanger, Serpentes giftormer, Viperidae familie hoggorm, Vipera berus art Observasjon av grankorsnebb:

Observasjon av lavskrike:

Reveavfring: rike dyr, Animalia ryggstrengdyr, hordata rekke u.rekke virveldyr, Vertebrata/ raniata pattedyr, Mammalia klasse u.klasse Eutheria rovdyr, arnivora orden hunder, anidae familie rdrev, Vulpes vulpes art

&

rike rekke u.rekke klasse orden familie art

dyr, Animalia ryggstrengdyr, hordata virveldyr, Vertebrata/ raniata fugler, Aves spurvefugler, Passeriformes krkefugler lavskrike, Perisoreus infaustus

rike rekke u.rekke klasse orden familie art

dyr, Animalia ryggstrengdyr, hordata virveldyr, Vertebrata/ raniata fugler, Aves spurvefugler, Passeriformes finker grankorsnebb

$ $

$ &

rike rekke u.rekke klasse orden familie art

dyr, Animalia ryggstrengdyr, hordata virveldyr, Vertebrata/ raniata amfibier, Amphibia halelse padder, Anura frosker, Ranidae ubest. art

& &

16

Observasjon av spurvehauk: rike rekke u.rekke klasse orden familie art dyr, Animalia ryggstrengdyr, Chordata virveldyr, Vertebrata/Craniata fugler, Aves haukefugler, Accipitriformes hauker, Acciptridae spurvehauk

Hull etter tretspett i trrgran: rike rekke u.rekke klasse orden familie art dyr, Animalia ryggstrengdyr, Chordata virveldyr, Vertebrata/Craniata fugler, Aves spettefugler spetter tretspett

11. Funn av vekster underveis P utvalgte steder stoppet vi opp og samlet inn mange vekster. Stedene representerte typiske sider ved boreale barskoger. Vi merket oss arter i granskog, i furuskog, p hogstfelt og p myr. Granskog brunskjegg elghornlav gubbeskjegg islandslav kvistlav lys reinlav papirlav strylav syllav etasjemose fjrmose furumose sigdmose blbr krekling tyttebr Furuskog begerlav brunskjegg elghornslav islandslav kvistlav kvitkrull lys reinlav syllav sigdmose Hogstflate Myr gr reinlav lys reinlav

Lav

Moser

bjrnemose sigdmose torvmose blokkebr krekling kvitlyng molte rsslyng tyttebr -

Busk/lyng

blbr krekling rsslyng tyttebr

blbr bringebr tyttebr

Urter Grasaktige

engmarimjelle hvit skogstjerne linnea smyle

geiterams

smyle

myrull skogsnelle

17

Trr

bjrk gran rogn

bjrk furu gran

bjrk osp rogn selje

bjrk dvergbjrk einer furu gran

Ordnet p en annen mte, kan vi lettere se hvor vanlig hver av artene var p de forskjellige voksestedene. Vi ser at tyttebr og bjrk er meget allsidige, og kan vokse p alt fra trre, til meget vte skogbunner. 12. Maurtue (Utgr). 13. Kulturminne Oppe p en brink kom vi over en forsenkning i terrenget, omlag 1 m dyp, 1,5 m bred og 2,5 m lang. Gropa hadde bratte sider, og bar preg av vre temmelig gammel, siden planter hadde etablert seg nedi og p kantene. Ingen markert haug i nrheten. Iflge Per Ivar Kvammen hadde det ikke blitt foretatt underskelser eller utgravninger p stedet, slik at alder, hensikt og opprinnelse fremdeles er ukjent. Teoriene som vi studentene la fram, var bl.a. at gropa var ei malmgrop (for framstilling av jern), fangst- eller dyregrop eller kullgrop (for framstilling av trekull). Lene Helland kunne vitne om at liknende groper fantes ved hennes hjemsted i Valdres, og disse var brukt til jernframstilling. Argumentet mot denne teorien er at hullet er uvanlig stort til vre en slik malmgrop. En annen teori er at det er ei fangstgrop i forbindelse med jakt p hjortedyr. Beliggenheten taler for dette, siden hullet ligger godt plassert i terrenget opp en brink, og sledes ute av syne for dyr som kommer nedenfra. I slike anlegg brukte man et system av gjerder og groper, hvor dyrene ble tvunget av gjerdene til passere slike groper. Argumentet mot denne tanken er at det ikke er funnet flere groper i omrdet. Den tredje teorien gr ut p at gropa ble brukt til forkulle trevirke til brensel i smier og smelteovner. Vi hadde ingen gode argumenter mot denne tanken. Bare en ekspertuttalelse sammen med en underskelse av gropa kan bekrefte eller avkrefte teoriene vre. Selv om vi fremdeles har endel sprsml knyttet til denne gropa, kan det vre et spennende innslag p en skogstur med skoleelever. Ved beske et kulturminne (det vre seg et oldtidsminne, eller spor fra Andre verdenskrig) kan vi som lrere vekke en nysgjerrighet hos elevene. Vi kan vre heldige vekke forskeren i eleven. Det er alts lurt gjre noen

18

underskelser, snakke med lokalhistorikere og selv oppske aktuelle steder, hvis man skal p ekskursjon ut i skogen. 14. Podsoljord Podsoljord er jordtypen man finner i gamle barskoger som har endel nedbr og lite fordamping. Graver man en profil, vil en finne en rekke lag med forskjellig konsistens og farge. Lagene har gjerne skarpe grenser, hvilket gjr jordtypen spesiell. Podsoljorden har etter siste istid hatt nrmere 10 000 r p dannes, og det er en tidkrevende prosess. Lagene er som flger (se fig.): 1. Strlag. Dette laget bestr av rtnende plantedeler, og er grovkornet. Nedbrytningen har startet, men det tar sin tid og man kan finne gamle nler og kvister som er lette kjenne igjen. Tykkelsen ligger p omlag to centimeter. 2. Rhumuslag. Humus, eller matjord er opplst plante- og dyrevev. Nedbrytningen er svrt langsom og omstendig, hvilket gjr at det tar omlag fem hundre r lage tre centimeter. Der vi gravde profil var tykkelsen sju cm. I dette laget ligger noen av vegetasjonens rtter, og ikke minst finnes det her mange sopptrder som str for nedbrytningen. Nedbr tar med seg humusstoffer, sure forbindelser, videre ned i jordsmonnet og vasker mineraljoden under. 3. Aske- eller utvaskingslag. Dette laget gir jordtypen sitt navn, podsol er russisk for aske, og det er virkelig det det minner om. Det er lyst askegrtt, og temmelig tykt (20 cm). Denne mineraljorden tmmes for metalliske ioner som gir mineraljorden farge, og etterlater et askegrtt kvartslag. 4. Utfellingslag. Denne mrkebrune jorden er et oppsamlingslag for de nevnte metallionene. Det er spesielt mange jernioner (Fe ) i dette laget, noe som gir jorden sin rustfarge og navnet rustjord. Siden det her ligger mye nringsstoffer, ligger det meste av rt-tene til strre vekster i dette laget. Herfra henter plantene metallioner. 5. Undergrunn og fast fjell. Her ker steintettheten og helt nederst mter en fast fjell. Dette er mineraljord som ikke er nevneverdig pvirket av prosessen i det 3. og 4. laget. 15. Torvmose Torvmose finner vi som store tepper p myrer, og er grnne i toppen, men brune lenger ned p stilken. Alts vokser de i toppen, mens de dr lengre nede. Dog mister ikke den dde delen sin funksjon. Hele stilken, levende som dd, leder vann opp til toppen, og hele planten har spesielle celler (hyalinceller) som kan holde godt p vann. Myrer og vtmark utgjr ti prosent av Norges landareal, og er sledes et betydelig ferskvannsreservoir, for det meste

19

takket vre torvmosen. Hvis grunnvannet stiger et sted ute i en skog, vil vi etter f r oppleve at torvmosen etablerer seg. Slike myrer fr en lav pH og her liker torvmosen seg.

Litteratur Brenden, L. (red.), Damhaug, O. Chr., Elverhy, I. L. A., Lie, S., Vedum, T. V., degaard, T., (2001), Fritt fra for uteskole, Oslo: Aschehoug Bjerkatvedt, D., Pedersen, A., (2007), Grunnleggende biologi og miljlre, Oslo: Tun Forlag Artsdatabanken, www.artsdatabanken.no, (lokalisert 28.08.10) Wikipedia, www.wikipedia.org, (lokalisert mange ganger) Illustrasjoner Alle fotos: Hans Peter Bovolden Alle figurer, med unntak av fig. 6: Hans Peter Bovolden Kart: ikke gjengitt med tillatelse fra Statens kartverk.

'

20