NHH Kurs 2013 14

INNKALLING TIL MTE I
PROGRAMUTVALGET FOR MASTERUTDANNINGEN

Mte 2/2013, 30.04.2013 kl 09:15 12:00 i Kollegierommet, NHH
Innkalling er sendt til:
Kenneth Fjell DEKAN FV
Kurt Brekke MEDL FV
Karin Thorburn MEDL FV
Paul Gooderham MEDL FV
Peder Engesth MEDL STUD
Monica Hopshaug MEDL STUD
Forfall meldes til utvalgssekretr.
Bergen, 10.05.2013
SAKSLISTE
7/13 Godkjenning av mteprotokoll og saksliste PMU
3/13 Dekan orienterer 012.2
8/13 PMU - Kurstilbudet hsten 2013 og tentativt vren 2014 300
9/13 Oppflging av NOKUT-evalueringen 312.70
10/13 Kapasitetsutfordringer ifm veiledning av masterutredninger 312.70
11/13 Programevaluering - igangsetting av datainnsamling
12/13 Eventuelt PMU
7/13 Godkjenning av mteprotokoll og saksliste PMU /-
Dekan orienterer
Saksbehandler: Liv Mari Bakke
Arkivreferanse: 2009/152 / 012.2

Utvalg Mtedato Utvalgsnr
Programutvalget for masterutdanningen 30.04.2013 3/13
Dekanen orienterer i mtet:
Oppflging arbeidsgrupper
o MRR
o Master/PhD
o Obligatoriske seminarer
Oppflging sak om internasjonalt opptak opptakskriterier og tildeling av grad
Skertall
Nye sprsml p kursevalueringene
Kursevaluering i FIE436 gjennomfring i forelesning ga hy oppslutning
Masterdag 2013
Forslag til vedtak:
PMU tar orienteringen til etterretning.
PMU - Kurstilbudet hsten 2013 og tentativt vren 2014
Saksbehandler: Torolf Myklebust
Arkivreferanse: 2013/150 / 300
Saksutredning:
Instituttene har blitt bedt om sende inn sitt undervisningstilbud for hsten 2013 og det
tentative tilbudet for vren 2014. En samlet oversikt over tilbudet finnes i vedlegg 1. De
kursbeskrivelser vi har ftt inn ligger i vedlegg 2. Sknader og begrunnelser for endringer
finnes i vedlegg 3. Under vil de mest vesentlige punkt ved hstens kurstilbud trekkes frem.
Undervisningssemesteret starter 19. august 2013 og vil vare til og med 8. november 2013.
Eksamensperioden starter 11. november 2013 og slutter ca. 20. desember 2013.
1. Nye kurs
Hsten 2013
Institutt for samfunnskonomi melder nytt kurs:
o ENEXXX Shipping and Offshore Markets tidligere INB426 Shipping
Economics, kursbeskrivelse ettersendes
Institutt for strategi og ledelse melder nye kurs:
o STRxxx ERP systems and Organisational Effectiveness kursbeskrivelse vedlagt
Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap melder nytt kurs:
o MRR416 Foretaksrett kursbeskrivelse ettersendes
o MRR417 Skatt og avgift kursbeskrivelse ettersendes
Institutt for finans melder nytt kurs:
o FIE433 International Finance ny kursansvarlig, kursbeskrivelse mangles
Vren 2013
Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap melder nytt kurs:
o BUSXXX Responsible Business Models kan komme til bli et ETI kurs,
kursbeskrivelse ettersendes
o MRR443 Verdsettelse kursbeskrivelse ettersendes
o MRR446 Juss kursbeskrivelse ettersendes
o MRR452 Finansregnskap kursbeskrivelse ettersendes
2. Endringer
Institutt for strategi og ledelse melder flgende endringer
Vurderingsform og vekting av vurderingsform:
o STR402 Methodology for master thesis revidert kursbeskrivelse. Endring i et
av elementene i vurderingsform: fjerning av valgfritt individuelt skrivning.
Begrunnelse vedlagt
o MBM400 Research for Brand Decisions revidert Kursbeskrivelse. Endring
vekting av elementene i vurderingsformfra 60/40 eksamen/oppgave til 50/50.
Begrunnelse vedlagt.
o MBM401 Consumer Behavior revidert kursbeskrivelse. Endring i krav til
kursgodkjenning fra presentation and assignments til One mid-term case
assignment has to be passed.
o MBM421 Managing Corporate Reputation endring vurderingsformfra 50/50
Multiple choice eksamen / oppgave-presentasjon til 60/40 oppgave/presentasjon,
revidert kursbeskrivelse og begrunnelse vedlagt
o INB422C International Strategy revidert kursbeskrivelse. Kursnavn endret i
forhold til h-12. Endring vurderingsformtilbake til 50/50 oppgave/eksamen.
Begrunnelse vedlagt
Mindre endringer:
o INB400 International Organization and Management revidert
kursbeskrivelse, endringer i tekst + litteratur
o INB423 International Marketing revidert kursbeskrivelse, mindre endringer i
tekst
o MBM428 Product Development and Design undervisningssemesteret endret
til vr
o STR422 Strategisk endring og lring i organisasjoner Endring kursansvarlig,
revidert kursbeskrivelse vedlagt
Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap melder flgende endringer
MRR
o Parallelkursene BUS440/MRR413 erstattes av BUS425/MRR413
MRRREV og MRRRAV skal erstattes av kurs i det nye MRR tilbudet. Tidligere
behandlet av PMU
Mindre endringer
o BUS443 Advanced Auditing navnbytte. For eksempel til "Cases in Auditing"
3. Adgangsbegrensede kurs
Hsten 2013
BUS423 Simulation of Business Processes: nsket om antall studenter mangler
STR425 Forhandlinger: 32 studenter, dubleres ved behov, tidligere godkjent
Vren 2014
BUS420 Strategisk konomistyring: 40 studenter, tidligere godkjent
FIE428 Cases in Corporate Finance: 45 studenter, tidligere godkjent
FIE435 Applied Finance: 60 studenter, tidligere godkjent
FIE436 IPOs and Venture Capital: 45 studenter, tidligere godkjent
INB403 Cross Cultural Management: 45 studenter, tidligere godkjent
INB422 International Strategy: 55 studenter, tidligere godkjent
STR425 Forhandlinger: 32 studenter, dubleres ved behov, tidligere godkjent
STR433 Etisk handling: 40 studenter, tidligere godkjent
STR437 Team og teamledelse: 36 studenter, dubleres ved behov, tidligere godkjent
4. Intensive kurs
Hsten 2013
Institutt for foretakskonomi melder at flgende kurs gr intensivt:
o ENE428 Empirical Energy Economics
o ENE451 Seminar: Risk Management and Safety
o ENE452 Seminar: Global Aspects of Climate Change and Ethical Challenges
o FIE439 Empirical Analyses of Finance and Resource Markets
o FIE433 International Finance
Institutt for finans melder at flgende kurs gr intensivt:
o FIE437 M&A and Evaluation
o FIE438 Applied Portfolio Management
o FIE439 Empirical Analyses of Finance and Resource Markets
Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap melder at flgende kurs gr
intensivt:
o MRR445 Topics in Auditing
Vren 2014
Institutt for foretakskonomi melder at flgende kurs gr intensivt vren 2013:
o BUS432 Produksjonsstyring
o ECO437 Stochastic Analysis with Applications in Economics
o ENE456 Seminar: Environmental Responsibility: the role of IPOs and large
corporations
o ENE459 Seminar: Energy Challenges and Energy Production in the 21
st
Century
o ENE461 Seminar: Optimization Models for Exploitation of Petroleum Fields
Institutt for finans melder at flgende kurs gr intensivt:
o FIE434 Behavioral Finance and Wealth Management
o FIE435 Applied Finance
o FIE441 Taxes and Business Strategy
Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap melder at flgende kurs gr
intensivt:
o MRR445 Topics in Auditing
5. Tilbud av obligatoriske kurs
Institutt for foretakskonomi melder at:
o BUS400E Management Control hviler hsten 2013 og vren 2013
6. CEMS tilbud
CEMS kursliste for hsten 2013 er p undervisningstilbudsskjema.
Forslag til vedtak:
1. Det fremlagte undervisningstilbudet for hsten 2013 godkjennes. Det tentative tilbudet for
vren 2014 tas til orientering.
2. Nye kurs med oppstart hsten 2013 og med fremlagt kursbeskrivelser godkjennes.
3. Nye kurs med oppstart hsten 2013 som mangler kursbeskrivelser godkjennes av dekanen
p fullmakt nr en tilfredsstillende kursbeskrivelse mottas.
4. Endring av vurderingsform i STR402 godkjennes. Endringer i vurderingsform og vekting
av vurderingsform i MBM421 godkjennes. Endring av vekting i MBM400 og INB422C
godkjennes. Endring i kursgodkjenning i MBM401 godkjennes. Gjentak m skje etter ny
vurderingsform.
5. Endringer i kursbeskrivelser godkjennes: INB400/INB423/MBM428/STR422. Navnbytte
i BUS443 godkjennes av dekanen p fullmakt nr forslag er mottatt.
6. nske om adgangsbegrensede kurs hsten 2013 godkjennes. nske om
adgangsbegrensede kurs vren 2014 tas til orientering.
7. Tilbud av intensive kurs hsten 2013 godkjennes. Tilbud av intensive kurs vren 2014 tas
til orientering.
8. At BUS400E hviler hsten 2013 og vren 2014 tas til orientering.
9. CEMS tilbud hsten 2013 godkjennes.
10. Ytterligere vedtak fattes i mtet.
leder/dekan Kjersti Berg Danilova
Seksjonsleder
KURSTILBUD MASTERSTUDIET HST 2013 OG TENTATIVT VR 2014
BUS
Kursnavn
Kursramme: 22 kurs +2
Kursholder Institutt Hst 13
Vr 14
Merknader
Undervisn-
ingssprk
Intensivt
Adgangs-
begrenset
BUS400N Styring av strre foretak I. Bragelien FOR X Norsk
BUS401/MRR415 Strategiske lnnsomhetsanalyser og prising T. Bjrnenak / K. Nyland / A. Meidell RRR x x T. Bjrnenak hst, K. Nyland og A. Meidell vr Norsk
BUS402/MRR412 Finansregnskap Terje Heskestad RRR x Norsk
BUS403E Supply Chain Management S-L. Nons/P. Agrell FOR X Engelsk
BUS420 Strategisk konomistyring Bino Catasus RRR x Norsk 40 stud.
BUS422 Investeringsanalyse J . Bengtsson FOR X Norsk
BUS423 Simulation of Business Processes E. Bjrndal FOR X Engelsk X
BUS424 Strategisk regnskapsanalyse Kjell H. Knivsfl RRR x Norsk
BUS425 Regnskapsanalyse og verdsettelse Finn Kinserdal RRR
x
Norsk
BUS426E Auditing Iris Stuart RRR
x
Engelsk
BUS426N/MRR411 Revisjon Aasmund Eilifsen
RRR
x Norsk
BUS427 Advanced Management Accounting T. Bjrnenak / T. Pinheiro / R. Heinzelmann RRR
x
Engelsk
BUS428 konomisk organisasjonsteori O. Kvaly FOR X
Norsk
BUS429 Dynamic Pricing and Revenue Optimization Zhan Pang FOR X s1418: K J rnsten har forskningstermin 2013
Engelsk
BUS432 Operations Management B. I. Helgheim FOR X
Engelsk X
BUS435 Regnskap og budsjettering i offentlige organisasjoner Norvald Monsen RRR
x
Norsk
BUS437 Valuation, Financial analysis and Accounting Mattias Hamberg /ev. J . Downing, nye stipend. RRR x Engelsk
BUS438 Strategisk outsourcing og franchising . Foros FOR X Norsk
BUS440/MRR413 Regnskapsanalyse og verdsettelse F. Gjesdal / G. Dahl RRR x Norsk
BUS441 Konkurranseanalyse Lars Srgard, Sissel J ensen SAM X Brekke frir.
Norsk
BUS442 Konkurranserett Lars Srgard, Erling Hjelmeng SAM X Norsk
BUS443 Advanced Auditing Iris Stuart RRR x Navnbytte. For eksempel "Cases in Auditing" Engelsk
ETI450 Corporate social responsibility Ivar Kolstad, Lars J . Tynes Pedersen SAM/Etikk X Engelsk
FIE441 Taxes and Business Strategy G. Schjelderup / D. Schindler RRR/FOR x Engelsk
STR435 Personalpolitikk og incentiver Astrid Oline Ervik SAM X Norsk
BUSXXX (ETI) Responsible Business models Lars J . T. Pedersen RRR x Ny kurskod Engelsk
Hvilende Hst 13 Vr 14
SAM470 Konkurranseforhold i norske markeder Frode Steen SAM 0 Hviler. Steen instituttstyrer Norsk
BUS400E Management Control N.N FOR (X) Kurset hviler H2013 Engelsk
BUS430 Advanced Valuation Frystein Gjesdal / Mattias Hamberg RRR 0 Engelsk
Utgr
ECO Kursnavn
Kursramme:
Kursholder Institutt
Hst 13
Vr 14 Merknader Undervisn-
ingssprk Intensivt
Adgangs-
begrenset
BUS428 konomisk organisasjonsteori 0 FOR X Norsk
BUS429 Dynamic Pricing and Revenue Optimization 0 FOR X Engelsk
ECO400 Beslutninger, strategi og informasjon E. Kristiansen FOR/SAM X Norsk
ECO400 Decisions, strategy and information Eirik Kristiansen, Fred Schroyen SAM X Trond Olsen frir:Trond O har forskningstermin 2013, E. Kristiansen
har da kurset alene. Engelsk
ECO401 Optimization and microeconomic theory Lars Mathiesen, Fred Schroyen SAM X
Engelsk
ECO402 Econometric techniques Ragnhild Balsvik SAM X ivind frir Engelsk
ECO403 Time Series Analysis and Prediction N.N FOR X Ny postdoktor Engelsk
ECO421 Introductory Asset Pricing/ Finansieringsteori T. Stamland (tbc) FIN X English
ECO422 Advanced Corporate Finance T. Stamland FIN X English
ECO423 Risk Management J . Haug FIN X English
ECO425 International macroeconomics Krisztina Molnar, Gernot Doppelhofer SAM X Engelsk
ECO426 Globalization, firmbehavior, and public policy Hans J arle Kind, Marko Kthenburger SAM X Engelsk
ECO427 Nringskonomi Hans J arle Kind, Kurt Brekke SAM X Norsk
ECO433 Econometric Analysis and Applications ivind Anti Nilsen SAM X Engelsk
ECO437 Stochastic Analysis with Applications in Economics FOR X Hvert annet r. Engelsk X
ECO438 Health Economics Fred Schroyen SAM X Gr annethvert r Engelsk
ECOXXX Skatt, beslutningsatferd og konomisk politikk L.E. Borge/J .Ratts FOR X Norsk
ENE420 Economic Decision Models Gernot Doppelhofer, Ingvild Alms FOR X Engelsk
FIE421 Langsiktig markokonomisk analyse Gernot Doppelhofer, Ingvild Alms SAM X Norsk
ECO435 Finansielle institusjoner Trond Olsen, Eirik Gaard Kristiansen FOR/SAM 0 Hviler Norsk
ECO440 Forsikringskonomi K. Aase FOR (X) Hver annen hst. Neste gang H2014.K. Aase har forskningstermin
H2013-V2014 Norsk
ECO439 Resource Economics N.N. SAM 0 Hviler Hannesson pensjonist Engelsk
ECO420 Corporate Governance T. Olsen/E. Kristiansen FOR (X) Hviler H2013. Norsk
ENE Kursnavn Kursholder Institutt
Hst 13
ingssprk Intensivt
Adgangs-
begrenset
ENExxx Shipping &offshore markets Siri P. Strandenes, Roar dland SAM X Tidligere INB426 Shipping econ
Engelsk
ECO402 Econometric techniques Ragnhild Balsvik SAM X ivind frir Engelsk
ENE420 Economic Decision Models Mario Guajardo FOR X Engelsk
ENE421 The Energy, Resource and Environmental Industrial Sector L. Sandal/S. I. Steinshamn FOR X Engelsk
ENE422 Financial Aspects of Energy and Commodity Markets M. Chronopoulos FOR X Engelsk
ENE423 Environmental Economics G. Eskeland FOR X Engelsk
ENE424 Design and Operation of Deregulated Electricity Markets L. Rud FOR X Engelsk
ENE425 Alternative Energy Sources in Physical, Environmental and Econo J . P. Hansen FOR X Engelsk
ENE426 Economics of Climate Change G. Eskeland FOR X Engelsk
ENE427 Land use and natural resources Roger Bivand SAM X Engelsk
ENE428 Empirical Energy Economics Anne Neumann FOR X Engelsk X
ENE429 Topics in Applied Management of the Environment and Natural ReS. I. Steinshamn FOR X
ENE430 Commodity trade &transport Roar dland SAM X Engelsk
ENE451 Seminar: Risk Management and Safety J . Lillestl FOR X Engelsk X
ENE452 Seminar: Global Aspects of Climate Change and Ethical ChallengeL. Sandal/S. I. Steinshamn FOR X Engelsk X
ENE456 Seminar: Environmental Responsibility: The Role of NGOs and La L. Sandal/S. I. Steinshamn FOR X Engelsk X
ENE458 The economics &politics of international agriculture &trade Rolf Brunstad, Erling Vrdal SAM/UiB X SEMINAR Engelsk
ENE459 Seminar: Energy Challenges and Energy Production in the 21st CeE. Lillestl FOR X Engelsk X
ENE461 Seminar: Optimization Models for Exploitation of PetroleumFieldsD. Haugland FOR X Engelsk X
ETI450
Corporate social responsibility
Ivar Kolstad, Lars J . Tynes Pedersen SAM/Etikk X
Engelsk
SAM468 Petroleumeconomics Linda Nstbakken SAM X Engelsk
STR404 Strategic Analysis Lasse B. Lien SOL X Engelsk
SAM460 International fisheries management N.N. SAM 0 Hviler Hannesson pensjonist Engelsk
ECO439 Resource Economics N.N. SAM 0 Hviler Hannesson pensjonist Engelsk
ENE454 Seminar: Communicating in the energy sector FSK Tilbys ikke h2013-v2014 pga forskningstermin (TD); neste gang h2014
(tentativt). Engelsk X
ENE450 Seminar: Environmental Accounting and Carbon Trading L. Sandal/K. J rnsten FOR (X) Utgr inntil videre. Engelsk
Kurs som utgr p ubestemt tid:
FIE Kursnavn
Kursramme:
Kursholder Institutt
Hst 13
ingssprk Intensivt
Adgangs-
begrenset
ECO425 International macroeconomics Krisztina Molnar, Gernot Doppelhofer SAM X Engelsk
FIE400E Investments N.N. FIN X English
FIE400E Investments F. Santos FIN X
English
FIE400N Finansmarkeder P. Bjerksund/N.N FOR/FIN 2X
Norsk
FIE400N Finansmarkeder S-A. Persson FIN X
Norwegian
FIE402E Corporate Finance T. Hull FIN X
English
FIE402E Corporate Finance M. Kisser FIN X
English
FIE402N Foretakets finansiering T. J ohnsen FIN X
Norwegian
FIE403 Konjunkturanalyse Gernot Doppelhofer SAM X
Norsk
FIE420 Pengemarkeder og bankvesen J an Tore Klovland SAM X
Norsk
FIE421 Langsiktig markokonomisk analyse Gernot Doppelhofer, Ingvild Alms SAM X Norsk
FIE422 Internasjonale finansmarkeder og fin. stabilitet Rolf Brunstad, N.N. SAM X Klovland frisemester Norsk
FIE423 Renteinstrumenter P. Bjerksund/G. Stensland FOR X
Norsk
FIE425 Derivates and Risk Management S-A. Persson FIN X
English
FIE426 Kapitalforvaltning T. Dskeland FOR X
Norsk
FIE426 Kapitalvorvaltning T.J ohnsen/A. Mjs FIN X
Norwegian
FIE428 Cases in Corporate Finance A. Mjs FIN X English Yes
FIE431 Krakk og kriser Ola Honningdal Grytten SAM X
Norsk
FIE432 Personlig konomi G. Schjelderup/T. Dskeland/T. Hansen FOR X (X) Utgr V2013 og V2014
Norsk
FIE433 International Finance M. Kisser FIN X Ny kursbeskrivelse ettersendes
English
FIE434 Behavioural Finance and Wealth Management T. Hens FIN X English X
FIE435 Applied Finance R. Harris FIN X English X Yes
FIE436 IPOs and Venture Capital C. Bienz FIN X English Yes
FIE437 M&A and Valuation B.Wright FIN X English X
FIE437 M&A K. Thorburn FIN X English
FIE438 Applied Portfolio Management B.Wright FIN X English X
FIE439 Empirical Analyses of Finance and Resource Markets O. Gjlberg FIN X English X
FIE441 Taxes and Business Strategy G. Schjelderup/D. Schindler FOR X Engelsk X
FIE442 Growth and architecture of financial systems LiamBrunt SAM X Engelsk
FIE427 Finansielle kontrakter Eirik Gaard Kristiansen SAM 0 Hviler
Norsk
ECO420 Corporate Governance Eirik Kristiansen, Trond Olsen SAM/FOR 0 Hviler Engelsk
INB Kursnavn Kursholder Institutt
Hst 13
ingssprk
BUS403E Supply Chain Management S.L. Nons/P. Agrell FOR x Engelsk
ECO426 Globalization, firmbehavior, and public policy Hans J arle Kind, Marko Kthenburger SAM X Engelsk
ETI450 Corporate social responsibility Ivar Kolstad, Lars J . Tynes Pedersen SAM/Etikk X Engelsk
INB400 International Organization and Management Paul Gooderham SOL X Revidert kursbeskrivelse, endringer i tekst +litteratur Engelsk
INB401 International Trade and Macroeconomics Rolf Brunstad, Nicola Coniglio SAM X kursansvarlig endret 22.04 Engelsk
INB403 Cross Cultural Management FSK x kommer navnendring (tlf med Anne Kari Bjrge) Engelsk 45 stud
INB421 Int. Business and Non-Business Accounting Norvald Monsen RRR x Engelsk
INB422 International Strategy Eric Lofquist SOL X Engelsk
55 stud
INB423 International Marketing Aksel Rokkan SOL X Revidert kursbeskrivelse, mindre endringer i tekst
Engelsk
INB425 Chinese Challenge Eirik Vatne SAM X
Engelsk
INB427 Globalisation and Integration Ragnhild Balsvik, Sissel J ensen SAM X Engelsk
INB428 Topics in International Economic History in the 19th and 20th CentStig Tenold SAM X Engelsk
INB429 EU-Law Erling Hjelmeng RRR x Engelsk
MBM420 Brand Strategy Lars E. Olsen SOL X
Engelsk
SAM460 PetroleumEconomics Linda Nstbakken SAM X
Engelsk
STR402 Methodology for master thesis Karen Modesta Olsen SOL X Rev. kursbeskrivelse. Endring i et av elementene i vurderingsform.
Begrunnelse vedlagt Engelsk
STR404 Strategic Analysis
Lasse B. Lien
SOL X
Engelsk
Hvilende Hst 13
Vr 14
BUS400E Management Control N.N. FOR (X) Engelsk
SAM468 International Fisheries Management N.N. SAM 0 Hviler Hannesson pensjonist
Engelsk
MBM
Kursnavn
Kursramme: 21 kurs
Kursholder
Institutt Hst 13
Vr 14
Merknader
Undervisn-
ingssprk
ECO402 Econometric techniques Ragnhild Balsvik SAM X ivind frir
Engelsk
ETI450
Engelsk
INB423 International Marketing Aksel Rokkan SOL X
Revidert kursbeskrivelse, mindre endringer i tekst
Engelsk
MBM400 Research for Brand Decisions Einar Breivik SOL X Rev. Kursbeskrivelse. Endring vekting av elementene i
vurderingsform. Begrunnelse vedlagt. Engelsk
MBM401 Consumer Behavior Hvard Hansen SOL X Rev. Kursbeskrivelse. Endring i krav til kursgodkjenning Engelsk
MBM402 Brand Equity and Pricing Einar Breivik og Leif E. Hem SOL X Engelsk
MBM420 Brand Strategy Lars E. Olsen SOL X Engelsk
MBM421 Managing Corporate Reputation Siv Skard SOL X Endring vurderingsform, rev. kursbeskr. og begrunnelse vedl. Engelsk
MBM422 Social Media Marketing Ingeborg A. Kleppe SOL X Engelsk
MBM424 Integrated Marketing Communication Herbjrn Nysveen SOL X
Engelsk
MBM428 Product Development and Design Herbjrn Nysveen SOL X Undervisnigssemester endret til vr Engelsk
MBM429 Service Innovation
Tina Saebi
SOL X
Engelsk
STR402 Methodology for master thesis Karen Modesta Olsen SOL X Rev. Kursbeskrivelse. Endring i et av elementene i vurderingsform.
Begrunnelse vedlagt. Engelsk
STR404 Strategic Analysis Lasse B. Lien SOL X
Engelsk
STR421 Competitive strategy Frode Steen SAM X
Engelsk
Hvilende Hst 13
Vr 14
MBM425 Advertising economics Kurt Brekke, Hans J Kind, Lars Srgard SAM 0 Hviler pga frir Engelsk
SAM Kursnavn
Kursholder
Institutt Hst 13
Vr 14
Merknader
Undervisn-
ingssprk
Intensivt
Adgangs-
begrenset
BUS441 Konkurranseanalyse Lars Srgard, Sissel J ensen SAM X Brekke frir
Norsk
BUS442
Konkurranserett Lars Srgaard / Erling Hjelmeng RRR/SAM x
Norsk
BUS442 Konkurranserett Lars Srgard, Erling Hjelmeng SAM/IRRR X
Norsk
ECO401 Optimization and microeconomic theory Lars Mathiesen, Fred Schroyen SAM X
Engelsk
ECO402 Econometric techniques Ragnhild Balsvik SAM X ivind frir
Engelsk
ECO425 International macroeconomics Krisztina Molnar, Gernot Doppelhofer SAM X
Engelsk
ECO427 Nringskonomi Hans J arle Kind, Kurt Brekke SAM X
Norsk
ETI450
Engelsk
FIE403 Konjunkturanalyse Gernot Doppelhofer SAM X
Norsk
FIE421 Langsiktig markokonomisk analyse Gernot Doppelhofer, Ingvild Alms SAM X
Norsk
SAM451
Economic analysis
Frode Steen, Erik Srensen SAM X
Engelsk
Engelsk
SAM463 konomisk politikk i det 19. og 20. rhundre Bjrn Basberg, Lars F. ksendal SAM X
Norsk
SAM464 Behavioral Economics Bjrn Atle Reme, Mathias Ekstrm SAM Kariv deltar ogs
Engelsk
SAM474 Velferdsstatens utfordringer Karl Rolf Pedersen, Karl Ove Aarbu SAM X Norsk
SAM475 Konkurransepolitikk Lars Srgard, Sissel J ensen SAM X Norsk
SAM476 Samfunnskonomisk prosjektvurdering Karl Rolf Pedersen SAM X Norsk
SAM478 Labour Economics Aline Btikofer SAM X Engelsk
SAM465
Development economics: micro perspective
Kjetil Bjorvatn, Bertil Tungodden SAM 0 Hviler
Engelsk
SAM466 International Economics Ragnhild Balsvik SAM 0 Hviler
Engelsk
SAM470 Konkurranseforhold i norske markeder Frode Steen SAM 0 Hviler Norsk
SAM468 International Fisheries Management N.N. SAM 0 Hviler Hannesson pensjonist
Engelsk
SAM477 Development Economics: the macro perspective Ingvild Alms, Gernot Doppelhofer, Kjetil BjorvatnSAM 0 Hviler Engelsk
STR Kursnavn Kursholder Institutt
Hst 13
ingssprk
ETI450
Engelsk
INB422 International Strategy Eric Lofquist SOL X Engelsk 55 stud
STR402 Methodology for master thesis Karen Modesta Olsen SOL X Rev. Kursbeskrivelse. Endring i et av elementene i vurderingsform.
Begrunnelse vedlagt. Engelsk
Lasse B. Lien
SOL X
Engelsk
STR405 Methode for masterutredningen Ikke avklart SOL X
Norsk
STR420 Business Location Decisions Eirik Vatne SAM X
Engelsk
STR421 Competitive strategy Frode Steen SAM X
Engelsk
STR422 Strategisk endring og lring i organisasjoner Rune Lines SOL X Endring kursansvarlig, rev. kursbeskrivelse vedl.
Norsk
STR425 Forhandlinger J rn K. Rognes SOL X X Revidert kursbeskrivelse, endringer i tekst. Adgangsbegrensning
opprettholdes. Dubleres ved behov Norsk
32 stud
STR428 Konsernstrategi Lasse B. Lien SOL X
Norsk
STR432 Strategiske allianser og nettverk Ikke avklart SOL X
Norsk
STR433 Etisk handling: individ, organisasjon og samfunn Knut Ims SOL X
Norsk 40 stud
STR435 Personalpolitikk og incentiver Astrid Oline Ervik SAM X
Norsk
STR437 Teamog teamledelse Vidar Schei SOL X
Norsk 36 stud
STR446 Prosess- og kvalitetsledelse J on Iden SOL X
Norsk
STR447 Human Resource Managment Karen Modesta Olsen SOL X
Norsk
STR448 Economic organization and theory of the firm Kirsten Foss SOL X
Engelsk
STR4xx ERP systems and organisatonal effectiveness Anna Mette Fuglseth SOL X Nytt kurs, kursbeskrivelse samt redegjrelse fra profilkoordinarot vedl.
Engelsk
Hvilende Hst 13
Vr 14
STR445 Composition of workforce: women, men and work Astrid Kunze SAM 0 Astrid frir
Engelsk
Frittstende stttekurs
ELE
Kursnavn Kursholder Institutt Merknader Undervisn-
ingssprk
ELE426 Norwegian Language III Norsk samfunns- og nringsliv Klara Sjo FSK x Norsk
CEMS Kursnavn Kursholder Institutt
Hst 13
ingssprk
Intensivt
Adgangs-
begrenset
BUS403E Supply Chain Management S-L. Nons/P. Agrell FOR X
Engelsk
BUS437 Valuation, Financial analysis and Accounting Mattias Hamberg /ev. J . Downing, nye stipend. RRR x Engelsk
ECO400 Beslutninger, strategi og informasjon E. Kristiansen FOR/SAM X
Norsk
ENE421 The Energy, Resource and Environmental Industrial Sector L. Sandal/S. I. Steinshamn FOR X
Engelsk
ENE426 Economics of Climate Change G. Eskeland FOR X
Engelsk
ENExxx Shipping &offshore markets Siri P. Strandenes, Roar dland SAM X Tidligere INB426 Shipping econ
Engelsk
FIE400E Investments F. Santos FIN X
English
FIE402E Corporate Finance T. Hull FIN X English
FIE433 International Finance M. Kisser FIN X
English
INB400 International Organization and Management Paul Gooderham SOL X Revidert kursbeskrivelse, endringer i tekst +litteratur Engelsk
INB401 International Trade and Macroeconomics Rolf Brunstad, Nicola Coniglio SAM X kursansvarlig endret 22.04
Engelsk
INB422C International Strategy Svein Ulset SOL X Revidert kursbeskrivelse. Kursnavn endret i forhold til h-12. Endring
vurderingsform. Begrunnelse vedlagt Engelsk
MBM401 Consumer Behavior Hvard Hansen SOL X Rev. Kursbeskrivelse. Endring i krav til kursgodkjenning
Engelsk
MBM402 Brand Equity and Pricing Einar Breivik og Leif E. Hem SOL X
Engelsk
MBM421 Managing Corporate Reputation Siv Skard SOL X Endring vurderingsform, rev. kursbeskr. og begrunnelse vedl.
Engelsk
Engelsk
Lasse B. Lien
SOL X
Engelsk
STR420 Business Location Decisions Eirik Vatne SAM X
Engelsk
ETI450
Engelsk
Hvilende Hst 13
Vr 14
SAM465
Development economics: the micro perspective
Kjetil Bjorvatn, Bertil Tungodden SAM 0 Hviler
Engelsk
SAM466 International Economics Ragnhild Balsvik SAM 0 hviler (endret 22.04)
Engelsk
MRR Kursnavn Kursholder Institutt
Hst 13
ingssprk
BUS401/MRR415 Strategiske lnnsomhetsanalyser( og prising) T. Bjrnenak / K. Nyland / A. Meidell
RRR
x x T. Bjrnenak hst, K. Nyland og A. Meidell vr Norsk
BUS402/MRR412 Finansregnskap Terje Heskestad
RRR
x Norsk
BUS426N/MRR411 Revisjon Aasmund Eilifsen
RRR
x Norsk
BUS440/MRR413 Regnskapsanalyse og verdsettelse F. Gjesdal / G. Dahl
RRR
x erstattet av bus425/mrr413 (kinserdal) Norsk
MRR416 Foretaksrett Ole Baalsrud m.fl.
RRR
x Norsk
MRR417 Skatt og avgift Ole Baalsrud m.fl.
RRR
x Norsk
MRR443 Verdsettelse Frystein Gjesdal m.fl. RRR x Norsk
MRR443
Verdsettelse F.Gjesdal/T.J ohnsen RRR X Norwegian
MRR445 Topics in auditing Eilifsen/Messier/McKee
RRR
x x Engelsk/Norsk Intensivt
MRR446 J uss Ole Baalsrud m.m. RRR x Norsk
MRR451 Revisjon II Eilifsen/ Kjellkken m.m.
RRR
x Norsk
MRRRAV Regnskapsanalyse og verdsettelse - Selvstendig arbeid Gjesdal / Knivsfl
RRR
x kinserdal/knivsfl- ikke rav Norsk
MRR452 Finansregnskap X
MRRREV Finansregnskap II Kjell Ove Rsok m.m.
RRR
x ikke lengere rev Norsk
GRU Kursnavn Kursholder Institutt
Hst 13
Merknader Undervisn-
ingssprk
GRU401
Forkurs for Grnderskolen Tor Aase J ohannessen
SOL
X Norsk
Utgr p ubestemt tid
Hst 13
Vr 14
BUS439
Benchmarking for Regulation and Performance Improvement
E. Bjrndal/M. Bjrndal/N.N FOR Utgr fra og med V2013.
Engelsk
ENE457
Seminar: Incentives and Contract Design - Management in an Out P. Osmundsen
FOR
Utgr, Osmundsen avsluttet sitt eng. Engelsk X
MRR414
Finans . Gjerde
FOR
Kurs nedlagt. Norsk
13H_V14_kursbeskrivelser _Master
BUS423 Simulation of Business Processes .............................................................................................. 1
FIE434 Behavioural Finance and Wealth Management .......................................................................... 4
INB400 - International Organization and Management.......................................................................... 5
INB423 - International Marketing ........................................................................................................... 8
MBM400 - Research for Brand Decisions.............................................................................................. 10
MBM401 - Consumer Behavior - school exam...................................................................................... 11
MBM421 - Managing Corporate Reputation ........................................................................................ 14
STR402 - Methodology for master thesis.............................................................................................. 16
STR422 - Strategisk endring og lring i organisasjoner........................................................................ 18
STR425 - Forhandlinger ......................................................................................................................... 20
STRXXX ERP systems and organizational effectiveness...................................................................... 22
Redegjrelse for kurset STRXXX fra profilkoordinator Rune Lines:....................................................... 24
INB422C - International Strategy .......................................................................................................... 25
BUS423 Simulation of Business Processes
Lecturer
Endre Bjrndal
Department
Department of Business and Management Science
Study points (credits)
7,5
Semester
Fall
Teaching language
English
Prerequisites
None
Learning outcome
Simulation, i.e. the experimentation with a computer model of a real system in order to determine
the effect of changes in the system, is the most widely used management science method in practice.
The usage of simulation in business has been increasing rapidly as the cost of doing calculations with
computers has been reduced. Simulation is particularly useful when the actual problem is
characterized by uncertainty, e.g. as regards demand, processing capacity, delivery times, future
interest and currency rates, etc. It is gradually replacing traditional analytical tools of operations
research such as queuing theory, inventory theory and some project management methods.
Applications of simulation include, e.g., manufacturing systems, service systems such as airlines,
health care and banking, as well as transportation and logistics applications.
By the end of this course the students should be able to:
Understand the characteristics of discrete event simulation (DES) models, and recognize
practical situations where such models can be used for improved decision making.
Understand and use the basic building blocks in a typical simulation language like GPSS.
Build their own simulation models in order to analyze business cases that have been
discussed in the course, such as inventory systems, logistic systems, financial decisions,
production planning, and construction projects.
Interpret the results from a simulation study, and draw the necessary conclusions in order to
take better decisions.
Plan and implement a realistic simulation study on their own in a company or an
organization.
Content
In this course we shall use a version of the most widely used simulation language, GPSS (General
Purpose Simulation System), originally developed by IBM. We shall use the most modern and easy-
to-learn version, aGPSS (www.webgpss.com). The simulation models are built using a Graphical Users
Interface, where block types are selected from a symbol menu and the input of operands is done in
dialogs, supplying the necessary syntax information. Models can be accessed both in text-form and
as block diagrams, making it easy to follow the model logic. The program also has some limited
animation features, whereby one can follow the flow of e.g. products through the system.
In the course we shall meet a great many practical examples of simulation, e.g. inventory systems,
logistic systems, financial decisions, production planning, construction projects, etc. We shall in
particular solve a larger problem, based on a real case, dealing with the inventory, production and
pricing decisions of a furniture dealer.
At the end of the course, students will in groups do a simulation study of their own in a Norwegian
company or organization. The modelling of the actual system and suggestions for improvements of
the processes, will for certain provide insights of importance for the student's future work in
business.
Literature
Modeling Business Processes with aGPSS by Richard Born & Ingolf Sthl, Beliber AB, 2013
Computer tools
aGPSS
Teaching
All the lectures will take place in a computer lab. A maximum of xx students will be admitted to the
course.
Deadline for examregistration (standard: not to be changed)
Requirements for course approval
During the course the students shall simulate the cash flow for a company using aGPSS and hand in a
report. A written proposal for the exam project must also be handed in for approval.
Note: There might be compulsory activities in the course prior to the registration deadline.
Assessment
Project report on the simulation study mentioned above (75 %, group grade).
Presentation of project results (25 %, individual grade).
Elements will be graded from A to F.
FIE434 Behavioural Finance and Wealth Management
Course responsible Thorsten Hens, Department of Finance
Evaluation:
The final exam is a three hours written exam. The examination can only be written in English.
Prerequisites Basic course on Investments.
Topics:
1. Introduction
2. Decision Theory
3. Product Design
4. Behavioral Biases
5. Diagnostic
6. Dynamic asset Allocation
7. Risk Profiling
Language (portal): English
Literature : Hens and Bachmann (2008) Behavioral Finance for Private Banking, Wiley Finance
(www.bfpb.ch)
Requirements for course approval:
To get admission to the final exam the students are asked to solve on case study and present it.
Semester: Spring
Teaching language: English
Teaching Lectures: Learning outcome
The aim of the course is to introduce results from psychological decision theory into mainstream
finance. The students will in particular learn how to combine prospect theory with mean-variance
analysis and how to give advice to private investors. By the end of this course the students will be
able to: - Distinguish between rational and irrational behavior - Learn to implement behavioural
finance insights to assess the risk profiles of individual investors - Question and assess the suitability
of various rules of thumbs when investing under different market conditions and over time -
Integrate behavioural finance insights along a standard wealth management process.
Computer tools: Some excel tools and a log in to an advisory tool will be provided.
Grading Scale: A - F.
INB400 - International Organization and Management
Course responsible
Paul Gooderham, Department of Strategy and Management.
Learning outcomes:
The focus of this course is the management challenges faced by multinational corporations (MNCs). By MNCs we
mean firms that actively manage substantial foreign direct investments and which have a long-term commitment
to operating internationally. Although MNCs have generally proved themselves highly robust their individual
positions are always under threat because of their dispersion across different cultures, administrative regimes,
geographies and economic environments (CAGE). Because of CAGE success for individual MNCs is far from
guaranteed. They are "playing away from home" and must therefore have the organizational capabilities that
enable them to leverage whatever unique strategic capabilities they possess. Increasingly these capabilities are
knowledge-based. This course therefore has its aim the identification and articulation of the managerial
challenges involved in creating and sustaining the organizational capability that enables the MNC to harness its
knowledge resources.
General learning outcomes:
By the end of the course students will have acquired an overview and knowledge of the main theories within the
field of International Management.
Students will also have developed both academic and consulting skills in applying these theories to in-depth
cases.
Through case-study presentations students will develop their presentational skills.
Because students will be actively involved in working closely - and under some pressure - with students from
other countries in preparing case presentations and term papers they will develop their inter-cultural skills as well
as their teamwork skills.
Specific knowledge outcomes:
By the end of the course the candidate will have developed:
advanced knowledge within International Organization and Management and specialized insight in one
particular area
thorough knowledge of the scholarly theories and methods in International Organization and
Management
the ability to apply knowledge to new areas within International Organization and Management
the ability to analyze academic problems on the basis of the distinctive character and scholarly agenda
of International Organization and Management
Specific skills outcomes:
By the end of the course the candidate will be able to
analyze and deal critically with various sources of information and use them to structure and formulate
scholarly arguments
analyze existing theories, methods and interpretations in the field and work independently on practical
and theoretical problems
use relevant methods for research and scholarly development work in an independent manner
carry out an independent, limited research or development project under supervision and in accordance
with applicable norms for research ethics
Specific competence outcomes:
By the end of the course the candidate will be able to
analyze relevant academic, professional and research ethical problems
apply his/her knowledge and skills in new areas in order to carry out advanced assignments and projects
communicate extensive independent work and masters language and terminology of the academic field
communicate about academic issues, analyses and conclusions in the field, both with specialists and the
general public
contribute to new thinking and innovation processes
Topics
Topics
In the course we will explore the various organizational structures employed by MNCs, the cultural and
institutional challenges they face, the challenge of transferring HRM systems across different national settings,
knowledge transfer and the ethical challenges involved in operating internationally. This will be done through
lectures, cases and the writing of term papers.
Case discussions and presentations:
The philosophy of the course is that theory should be illustrated by rich, in-depth cases. The course makes use of
a range of cases that have, for the most part, been developed especially for the course. Students are assigned to
case-groups each of which has the responsibility for presenting and leading the discussion of a particular case.
Term-paper:
Each student will also join a term-paper group comprising at least three different nationalities. The term-paper will
relate theory derived from the course to challenges confronting a particular MNC. Although the paper will be
theory driven, part of the exercise is to provide solutions that might be applied by the MNC. Topics for the term
paper may include:
organizational structures;
cultural challenges;
knowledge management;
ethics and corporate social responsibility
MNC entry strategies;
Prerequisites
Good English verbal and writing skills.
Literature
Gooderham, Paul, Grogaard, Birgitte and Nordhaug, Odd (2013). International Management (Edward Elgar):
available from Studia, Amazon etc.
"This book focuses on the challenges facing MNCs who are playing away from home in different institutional
frameworks and complex cultural contexts. In each chapter the authors provide a clear exposition and critique of
the current literature followed by a sophisticated case study that highlights the key challenges and dilemmas faced
by MNCs in dynamic environments. Through a combination of solid theory and rich cases this book provides a
fresh and important contribution to the discipline and will be invaluable for academics, postgraduate students and
practitioners."
- Professor Pauline Stanton, Victoria University Melbourne, Australia
Teaching
As well as lectures, this course makes extensive use of case discussions and presentations. This is because the
philosophy of the course is that theory should be illustrated by rich, in-depth cases. The course makes use of a
range of cases that have, for the most part, been developed especially for the course. Students are assigned to
case-groups each of which has the responsibility for presenting and leading the discussion of a particular case. In
addition students will join term-paper groups comprising at least three different nationalities. The term-paper will
relate theory derived from the course to challenges confronting a particular MNC. Although the paper will be
theory driven, part of the exercise is to provide solutions that might be applied by the MNC. Previous student
evaluations have indicated that the work-load for this course is considered to be above average.
The course has an attendance requirement.
Please note - for purely pedagogical and logistical reasons due to the special work modus in the course -
no places for the course will be awarded after the first lecture.
In addition to regular attendance (an absence from three lectures will result in having to write an essay, and an
absence of four lectures in being excluded from the course) all students must be involved in one case
presentation and one term paper.
Exam
The final grade comprises 7.5 study points which will be distributed as follows: Element i) Term paper - 3 study
points Element ii) Written examination - 4.5 study points. Grading scale A - F.
INB423 - International Marketing
Course responsible
Professor Aksel I. Rokkan, Department of Strategy and Management
Learning outcomes:
The goal is to acquaint the students with opportunities, problems and analytical skills in the International
Marketing domain. At the end of the course students will be expected to:
1. Have an understanding of the area of international marketing, and why an international strategy is imperative
for the continuous growth and success of companies as they reach their growth limits in existing home markets.
2. Recognize the challenges and dilemmas related to international marketing
3. Be able to present relevant theories and analytical tools related to international marketing, and be able to apply
them to a practical situation.
Knowledge - the candidate...
has advanced knowledge within international marketing and specialized insight in a limited area
has thorough knowledge of the scholarly or artistic theories and methods in international marketing
can apply knowledge to new areas within international marketing
can analyze academic problems on the basis of the history, traditions, distinctive character and place in society of
international marketing
Skills - The candidate...
can analyze and deal critically with various sources of information and use them to structure and formulate
scholarly arguments
can analyze existing theories, methods and interpretations in the field and work independently on practical and
theoretical problems
can use relevant methods for research and scholarly and /or artistic development work in an independent manner
can carry out an independent, limited research or development project under supervision and in accordance with
applicable norms for research ethics
Competence - The candidate...
can analyze relevant academic, professional and research ethical problems
can apply his/her knowledge and skills in new areas in order to carry out advanced assignments and projects
can communicate extensive independent work and masters language and terminology of the academic field
can communicate about academic issues, analyses and conclusions in the field, both with specialists and the
general public
can contribute to new thinking and innovation processes
Topics
The essence of marketing is to facilitate exchanges of money, products and/or services. Thus, international
marketing requires an interaction between firms and people of different nationalities and cultures. We see a
dramatic shift in the world economy: doing business is more and more a question of identifying business
opportunities internationally and not only in the domestic market of companies. Hence, companies need to be
able to identify attractive business opportunities in international markets, define relevant strategies and value
chain structures for competing in targeted markets, and be able to implement defined strategies. As international
business is done across different cultures, institutional environments and socioeconomic conditions, international
marketing decision makers also need to be aware of potential ethical conflicts related to their operations.
Topics:
Global marketing and the firm
International opportunity assessment
Foreign market entry / Internationalization
The "4Ps" of international marketing
Organization and control of the global marketing programme
Global marketing strategy
The role of culture & ethics in a global context
Literature
* Hollensen, Svend (2011), Global Marketing: A decision-oriented approach (5th Edition), Financial
Times/Prentice Hall [Paperback]* Selected cases and articles
Teaching
The students in the class come from a variety of countries and cultures - thus forming a cross cultural mini-
laboratory. The course work will consist of case discussions, lectures, a term paper and a final exam.
Attendance and active participation in class discussions required.Submission and presentation of written
assignment.
Exam
Three hour written exam (50%) based on lectures, text and assigned articles and a written term paper (50%).
Grading scale A - F.
Computer tools
None.
MBM400 - Research for Brand Decisions
Course responsible
Einar Breivik, Department of Strategy and Management.
Learning outcomes:
After completing this course, students will:
Know basic marketing research principles
Be able to initiate and supervise marketing research processes
Be able to evaluate information produced by market research
Know about central metrics useful for making brand decisions
Be familiar with different research designs useful for supporting important brand decisions
Topics
Good decisions require good information. Therefore, the course starts out with a presentation of basic marketing
research principles to make sure that students are able to assess decision relevant information. Further, the
course focuses on a number of central brand decisions to improve the ability of students to request and analyze
necessary information to improve marketing decisions involving the brand. Students will also be presented
common research techniques used to inform brand decisions.
Themes:
Basic Marketing Research Principles
Presentations of Concepts and Research Techniques to Support Brand Decisions Involving:
Selection of Target Market (Market Segmentation)
Brand Positioning
Brand Advertising
Brand Extensions and Alliances
Brand Trackers
Prerequisites
Students are recommended to have a basic background in research design.
Literature
Dawn Iacobucci (2013): Marketing Models: Multivariate Statistics and Marketing Analytics, South-Western,
Cengage Learning
Selected articles
Teaching
Plenary sessions.Group assignments.
Approval of group assignments.
Exam
Three hour written exam and group term paper. Group term paper counts 50% of total grade. The exam counts
50%.
Grading scale A-F
Computer tools
None.
MBM401 - Consumer Behavior - school exam
Course responsible
Hvard Hansen, Department of Strategy and Management.
Learning outcomes:
The students will develop skills in understanding consumer psychology and consumer decision making - critical
skills when developing marketing strategies.
After completing the course, students should:
1. Be familiar with the most central constructs and processes in consumer behavior.
2. Be able to use theories from consumer behavior to design strategies for products and services.
3. Be more competent in writing course papers/reports.
4. Be more confident in making presentations.
Knowledge - The candidate...
has advanced knowledge within the academic field and specialized insight in consumer behavior
has thorough knowledge of the scholarly theories and methods in consumer behavior
can apply knowledge to new areas within consumer behavior
the academic field
Skills - The candidate...
scholarly arguments
can use relevant methods for research and scholarly work in an independent manner
general public
Topics
A successful marketing strategy must be based on knowledge about consumer behavior. For marketers, the key
to successful development of marketing tactics is to understand how consumers think and feel (consumer
psychology), how they make their decisions, and what are the main antecedents influencing consumers
decisions. If a company does not have this insight, their marketing strategy will likely fail, and competitive
advantages will evaporate. In a branding perspective, insight into consumer behavior is critical for the
understanding of how to position products and services in a market and how to build positive, strong and unique
brand associations. The main topics covered in the course are consumer psychology, the process of making
decisions, the consumers culture, and consumer behavior outcomes and issues.
Themes:
Consumer psychology (Motivation, perception, knowledge, attitudes, memory and retrieval)
Consumer decision making (problem recognition, information search, judgments and decision, post-decision
process)
Consumers culture (consumer diversity, social class and household, consumer values, personalities and lifestyle,
and social influences on consumer behavior)
Consumer behavior outcomes and issues (for example example adoption of innovations, symbolic consumer
behavior, ethics, and social responsibility)
Prerequisites
None.
Literature
Hoyer, W. D. and MacInnis (2010). Consumer Behavior, 5th edition, South-Western, Cengage Learning, US.
Selected articles.
Teaching
Primary plenary sessions.
One mid-term case assignment has to be passed.
Exam
Three hour written exam and group term paper.Group term paper counts 40% of total grade. The exam counts
60%.
Computer tools
None.
MBM421 - Managing Corporate Reputation
Course responsible
Siv Skard, Department of Strategy and Management.
Objectives:
Based on insight into current theories and relevant cases, the students will develop skills in understanding,
monitoring and managing company perceptions in various stakeholder groups, including customers, suppliers,
employees, investors, media, politicians, and the local community.
Learning outcomes:
Based on insight into current theories and relevant cases, the students will develop skills in understanding,
monitoring and managing company perceptions in various stakeholder groups, including customers, suppliers,
employees, investors, media, politicians, and the local community.
Knowledge - the candidate...
has advanced knowledge within the academic field and specialized insight in Managing Corporate Reputation
has thorough knowledge of the scholarly theories and methods in Managing Corporate Reputation
can apply knowledge to new areas within Managing Corporate Reputation
Managing Corporate Reputation
Skills -The candidate...
scholarly arguments
can use relevant methods for research and scholarly and /or artistic development work in an independent manner
general public
After completion of the course a student will:
Understand the concepts of corporate reputation, corporate identity, and corporate image, the
relationships between them
Understand the broader set of factors that influence corporate reputation
Be able to develop strategies for managing stakeholder relationships
Know how to measure corporate reputations
Topics
The course starts with conceptual clarifications and an assessment of the value of corporate reputations. The next
part discusses the factors that influence corporate images such as vision, formal company policies, organizational
culture, corporate communication, corporate identity, and brand-, industry-, and country images. The last part
deals with the management of corporate images and reputations, and how changes in reputations can be
measured. Several national and international cases are discussed.
Themes:
The concepts of corporate reputation, corporate identity, and corporate image
Corporate reputation and positioning
Stakeholder theory
Organizing for effective reputation management
Strategic PR
Communication with external stakeholder groups
The role of organizational culture and internal communication
Reputation crisis management
Reputation measurement and tracking
Prerequisites
Basic knowledge in marketing and organization theory.
Literature
Selected articles.
Teaching
Lectures (including guest-lectures by corporate communication professionals) and case-work in groups.
Presentation of term paper in class.
Exam
Group term paper (60%) and oral presentation (40%). Grades awarded in oral examinations may not be
appealed.
STR402 - Methodology for master thesis
Course responsible
Karen M. Olsen, Department of Strategy and Management (fall)
Bjarne Espedal, Department of Strategy and Management (spring)
Learning objectives
The purpose of this course is to develop the methodological skills that are required for writing a masters
thesis. Students learn to formulate research questions, make critical use of literature and theory, as well as
collect data through qualitative and quantitative methods. Through practical assignments the students get first-
hand experience of the challenges in collecting and analyzing qualitative and quantitative data. The course
consists of a series of assignments where the purpose is to introduce the students to the different steps in the
research process. The last assignment, which is a part of the exam, is a complete thesis project description.
When completing this course the students will be able to:
know the requirements for a master thesis
understand the importance of developing a research question
be familiar with the different logics in distinct methodological approaches
analyze qualitative and quantitative data
interpret findings in relation to theory
communicate a plan for a master thesis project
evaluate ethical issues at each step of the research process
Knowledge the candidate
has advanced knowledge within research designs and specialized insight in a limited area of his or her own
choice
has thorough knowledge of the methods in the field
skills The candidate...
scholarly arguments
can use relevant methods for research and scholarly development work in an independent manner
general public
Topics
Introduction to the research process
Choice of topic and defining a research question
Literature review
Key constructs, variables and theories
Research models
Different designs and methods
Data collection
Data analysis and interpretation
The writing process
Ethical questions
Literature
Saunders, Thornhill, and Lewis 2009. Research Methods for Business Students, 5th ed.
Selected articles.
Teaching
The course will be based on a combination of lectures, practical exercises, group work and student
presentations
Approval of course assignments
Exam
Project description (50%). The project descriptions may be conducted in groups of 2-3 students.
Students who want to retake the project description (STR402OPPG) have to submit new course assignments.
3 hours written exam (50%)
Computer tools
Its Learning
STR422 - Strategisk endring og lring i organisasjoner
Kursansvarlig
Rune Lines, Institutt for strategi og ledelse.
Lringsutbytte:
Endringsledelse er en integrert del av rollen til funksjonsansvarlige, mellomledere og toppledere i alle deler av
moderne norsk arbeidsliv. Aktrene forventes ikke bare drifte sine enheter, men delta i gjennomfring av
strategisk endring, samt gjennomfre egne initiativ for kontinuerlig forbedring og hyere grad av mloppnelse.
Kurset bygger p to sentrale innsikter fra 60 rs forskning p omstilling i nringsliv og offentlig forvaltning: 1. Mer
en 50 % av alle endringsinititativ karakteriseres i ettertid som mislykket og 2. Ansattes reaksjoner p endring er
den viktigste enkeltforklaring p om en endring lykkes. I moderne, norsk arbeidsliv forutsetter derfor effektiv
omstilling en dyp forstelse for slike reaksjonsmnstre, deres rsaker og konsekvenser. Skreddersm oppns
ved tilpasse endringer og design av endringsprosesser til hva en vet om disse reaksjonsmnstrene.
Etter ha fullfrt kurset skal studenten:
Vre i stand til utforme skreddersydde endringsprosesser som ogs ivaretar behovet for
kunnskapsoppbygging og kunnskapsdeling i moderne organisasjoner
Forst hva strategisk endring av organisasjoner er
Forst hvordan slike prosesser utformes og gjennomfres
Forst betingelser for vellykket gjennomfring av endringsprosesser og hvordan en kan utnytte de til
bygge opp kunnskapsbaserte konkurransefortrinn gjennom lring
Innhold
Kurset tar utgangspunkt i en lrebok skrevet av en internasjonal autoritet (John Kotter) med base i USA. Boken
beskriver typiske problemer under endring og en prosessmodell som sker lse disse problemene. Deretter
formidler og drfter vi hva relevante deler av forskningsfronten sier om mange av de samme temaene som tas
opp i lreboken. Dette gir et mer komplekst og tvetydig, men ogs mer realistisk bilde av omstillingsprosesser og
de problemene en fortsatt vil mtte lse. Temaene som presenteres i kurset "gis liv" ved at sm grupper av
studenter drar ut i felten og gjennomfrer intervjuer med endringsledere og endringsberrte. Analysen av disse
endringene kopler sammen teoretisk og praktisk kunnskap og gir studentene en plattform for design av
skreddersydde endringsprosesser.
Blant temaene som dekkes er:
-Behov for endring, endringstyper og "readiness for change"
-Reaksjoner p organisasjonsendring hva, hvorfor og hvilke konsekvenser har disse
-Emosjonelle reaksjoner som drivere av tenking, lring og atferd
-Entusiasme, stttende atferd og motstand
-Stress, burnout og mestring
-Tillit til ledelse som sosial kapital under endring
-Former for, vilje til og realistiske effekter av medvirkning under endring
-Makt i og utenfor endringsorganisasjonen - former for makt og effekter av makt
-Kommunikasjon, begrunnelser, lring og rettferdighetsoppfatninger
-Lring og kunnskapsbaserte konkurransefortrinn
-Endringsprosessen som arena for lring - hvordan virker design av endringsprosesser inn p kunnskapsutvikling
og -deling
Litteratur
* Kotter, J.P. (1996), Leading Change. Boston, MA.: Harvard Business School Press
* Kompendium
Undervisningsopplegg
Den typiske kten starter med at gruppene diskuterer og presenterer syn p et tema fra kurset. Deretter gis en
oversiktsforelesning hvor dette og andre relaterte tema behandles med utgangspunkt i bok og/eller
forskningslitteraturen. ktene varer i 3 timer. Vi tar sikte p supplere dette formatet med 2-3 gjester som
presenterer og analyserer egne erfaringer fra praktiske endringsprosesser. Tidligere r har vi benyttet cases
fraIngersoll-RandStatoilTelenorDnBAvinor m.fl.
Krav til kursgodkjenning
Innlevert semesteroppgave (STR422OPPG). Grupper p 3-4 studenter, veiledning og tilbakemelding gis
underveis.
Aktiv deltakelse i 3-timersktene
Vurderingsform
Skriftlig 3 timers eksamen (50%)Semesteroppgave (gruppe) (50%)
Karakterskala A - F.
STR425 - Forhandlinger
Kursansvarlig
Jrn K. Rognes, Institutt for strategi og ledelse.
Lringsutbytte:
Kurset har som forml bidra til deltakernes kompetanse i forst og gjennomfre forhandlinger.
Etter ha gjennomfrt kurset skal deltakerne:
- vre bedre i stand til lre av "virkelige" forhandlinger
- ha kompetanse i analysere forhandlinger
- vre i stand til variere forhandlingsstrategi avhengig av situasjon
- kunne mte ulike utfordringer i selve forhandlingssituasjonen
- ha fleksibilitet i iverksetting av strategi
Kunnskap - kandidaten
har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i forhandlinger
Ferdigheter - kandidaten
kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til strukturerer og formulere
faglige resonnementer
kan analysere forhandlingssituasjoner og arbeide selvstendig med praktisk problemlsning
Generell kompetanse - kandidaten
kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter p nye omrder for gjennomfre avanserte arbeidsoppgaver og
prosjekter
kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagomrdets uttrykksformer
kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagomrdet, bde med
spesialister og allmenheten
kan bidra til nytenking
The course aims at helping the participants to improve their skills in understanding and conducting negotiations.
After course completion participants should:
- be better able to learn from real life negotiations
- have competence in analyzing negotiations
- be able to vary negotiation strategy according to situational demands
- be able to face a variety of challenges in the negotiation process
- being flexible in how to implement a strategy
Innhold
Forhandlinger er viktig bde i forbindelse med organisasjoners eksterne relasjoner (f.eks. oppkjp/fusjon,
kontrakter og prosjektsamarbeid bde nasjonalt og internasjonalt) og interne aktiviteter (f. eks. ved konflikter i
ledergruppen, mellom avdelinger eller mellom individer). Kurset fokuserer p selve forhandlingsprosessen og er
lagt opp slik at det skal gi innsikt som er relevant for de fleste forhandlingsproblemer en str overfor bde i
jobbsammenheng og i privatlivet.
Kurset er bygget opp omkring forhandlingsvelser. Teorier og modeller presenteres gjennom forelesninger og
litteraturstudier. velser brukes til illustrere teorienes anvendbarhet, og til gi deltakerne trening i analysere
og gjennomfre forhandlinger.
Forkunnskaper
P grunn av arbeidsformen er kurset adgangsbegrenset. De som blir tildelt plass p kurset m mte p frste
samling for beholde plassen dersom det er oversknad. Eventuelt fravr frste kursdag m meldes til og
godkjennes av kursansvarlig.
Litteratur
- Rognes, J. K. (2008). Forhandlinger. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utgave.
- Malhotra, D. og Bazerman, M.H. (2007). Negotiation Genious. New York: Bantam Books.
Undervisningsopplegg
Primrt 3 timers samlinger en gang i uken. Kurset forutsetter hy grad av studentmedvirkning gjennom velser
og diskusjon. Kurset er adgangsbegrenset.
Krav til kursgodkjenning
Kursgodkjennelse forutsetter generelt aktiv deltakelse. Det er derfor forventet at du deltar p samtlige kursdager.
De spesifikke kravene til kursgodkjennelse er (1) deltakelse p frste samling, (2) deltakelse p totalt minst 9 av
11 samlinger, (3) godkjent minst 4 av 6 erfaringsdokumenter, pluss en konkluderende oppsummering, og (4)
godkjent prosjektvelse. Dersom du er forhindret fra oppfylle ett eller flere av disse kravene, m du drfte dette
med kurslederne s snart som mulig.
Merk: Det kan forekomme obligatoriske aktiviteter i kurset fr den formelle pmeldingsfristen.
Vurderingsform
Kurseksamen er en individuell hjemmeeksamen.
Karakterskala A - F.
STRXXX ERP systems and organizational effectiveness
Course responsible and department:
Anna Mette Fuglseth, Department of Strategy and Management
Language: English
Semester: Autumn
Credits: 7,5
Teaching language: English
Prerequisites (recommended/needed): None
Short description of the course:
In your future job, you will probably be involved in the implementation of Enterprise Resources
Planning systems (ERP systems) or in the maintenance/upgrading and use of such systems. ERP
systems are computerized systems that integrate business and administrative processes. Such
systems have a huge potential to improve organizational effectiveness. However, to exploit the
potential of ERP software organizational processes must be redesigned and the software adapted to
represent the new processes. Therefore, change management involving ERP systems remains one of
the most significant challenges for managers, and many projects are reported as failures.
The purpose of this course is to prepare you for jobs that involve organizational changes enabled by
ERP software. The course will introduce you to theories, models and methods related to
implementation and use of ERP software. It will give you the opportunity to apply the theories and
models and to gain experience with modern ERP software. An essential element of the course is to
let you work as manager of an imaginary production firm solving relevant problems with the support
of an ERP system.
Learning outcomes:
Knowledge the candidate
has advanced knowledge on the potential of ERP systems to improve organizational effectiveness
has insight into the challenges of exploiting this potential
has thorough knowledge of theories, models and methods in the field of ERP implementation
Skills the candidate...
can apply relevant theories and methods to analyze current business processes and propose new
services and processes enabled by ERP software
can apply relevant theories, models and methods to plan the implementation of an organizational
change process involving ERP software
Competence - the candidate...
can apply his/her knowledge and skills to play an active role related to the implementation of an ERP
project in a specific context
can apply his/her knowledge and skills to analyze and propose solutions to problems related to the use
of ERP software in a specific context
can communicate organizational changes involving the use of ERP software to colleagues (managers
and employees)
can communicate with consultants about requirements for ERP software
Topics:
What is an ERP system?
What is organizational effectiveness?
What is the potential of ERP software to increase organizational effectiveness?
Why do so many ERP system projects fail?
What should managers do to handle effectively projects that involve organizational changes enabled
by ERP software?
Literature:
Selected articles.
Teaching:
Lectures, discussions, student presentations and training sessions in PC-lab.
Computer requirements / Tools:
None.
Two group-based assignments evaluated as pass/fail. Active participation in discussions and training
sessions.
Evaluation:
Group-based home exam (60 %) and an oral exam related to presentation of the home exam (40 %).
Grading scale: A F
Redegjrelse for kurset STRXXX fra profilkoordinator Rune Lines:
Foresltt kurs: EPR systems and organisational effectiveness
Kursleder: Anna Mette Fuglseth
Vurdering fra profilkoordinator
Kurset fyller p en viktig mte ut nvrende kursporteflje p flere viktige mter. Strategi i moderne
bedrifter bde bygger p og benytter EPR systemer som del av iverksettingen. Dette illustreres blant
annet ved at mange av de strre rdgivningsselskapene innenfor strategi og effektivisering
kombinerer kompetanser innenfor informasjonsteknologi og organisasjon/strategifag. Koplinger
mellom teknologi og konkurransefortrinn er videre sentrale emner i strategifaget og i strategipraksis.
Kurset bygger i tillegg p en tradisjonell kjernekompetanse innenfor SOL-miljet. Denne
kompetansen har i de siste rene blitt mindre anvendt innenfor masterprogrammet. Det vil vre en
styrke for programmet f denne aktivert p nytt.
Rune Lines
Profilkoordinator
INB422C - International Strategy
Program of study
CEMS MIM
Course responsible
Svein Ulset, Department of Strategy and Management
Semester
Fall, 2013
Teaching language
English
Credit
7,5 p
Prerequisites
Jay B. Barney: Gaining and Sustaining Competitive Advantage (2007, 2010), or similar bachelor level
strategy text books.
Learning outcomes
The purpose of this course is to define and analyze the major strategic issues and functions managers
must understand to operate effectively in foreign markets. The objective of the course is to create an
understanding of how to strategize and compete around the globe. The course focuses on the
important question "why are some firms more successful internationally than other firms?" The
course draws heavily on theories in the field of strategy, international business, institutional
economics, and transaction cost economics (TCE) to answer this question.
After finishing the course the students should be able to:
describe the comprehensive TCE strategy model and explain how the TCE perspective may help to
integrate the industry-based, resource-based and institution-based perspectives on international
strategy
describe and explain attractive/unattractive industry conditions globally (external opportunities and
threats), and examine their global strategy implications
describe and explain critical attributes of the companys competitive resources and capabilities
(internal strength and weaknesses) and examine their global strategy implications
describe and explain alternative organizational structures and governance mechanisms for executing
different value-chain activities, and examine their performance effects under various business
conditions
describe and explain supportive/unsupportive social, cultural, political, legal and regulatory
institutions in foreign markets (external opportunities and threats), and examine their implications
for the companys strategy, organization and performance
describe and explain what alternative entry strategies exist for entering into foreign markets and
examine their performance effects under different industrial and institutional conditions
describe and explain what collaborative strategies exist for operating in foreign markets as
alternative to wholly owned operations and examine their performance effects under different
conditions
describe and explain alternative diversification strategies across products, market segments, value-
chains and countries, and examine their performance effects under different conditions?
describe and examine what characterizes a sound global CSR policy
Topics
The course is divided into 9 topics starting with a general introduction to the international strategy
field and our comprehensive TCE strategy model (Topic 1). This model consists of three
complementary perspectives - the industry-based, resource-based and institution-based perspective
- and one integrating perspective - the transaction cost economics (TCE) perspective. It builds on the
following multinational enterprise (MNE) thesis: National companies tend to become multinational
and start their own production in foreign markets to the extent (a) such companies possess special
assets (resources and capabilities) that give them a competitive advantage over indigenous firms (the
strategic advantage factor), (b) these assets are most economically utilized in facilities located
beyond the companies domestic markets (the location factor), and (b) the best way to obtain full
value from employing the assets in these foreign markets is to transfer the assets internally within
the firm to another affiliated business unit (the transaction cost factor). These emerging MNEs may
then further enhance their profitable growth by leveraging their competitive assets across more
related products and markets, by relocating remaining assets and business activities to more
favorable locations, and by adapting their products, assets, strategies, and organizations to ever
changing markets and local business conditions. The remaining topics (Topic 2-9, corresponding to
the above learning outcomes) describe and analyze these and other core aspects of our
comprehensive TCE strategy model using a rich combination of lectures, challenging company cases
and illuminating company presentations.
Literature
1. Compulsory readings:
a) Peng, Mike W., Global Strategy, Thomson South-Western, 2nd edition, 2008.
b) A compendium of articles.
c) Case Collection.
2. Optional literature recommended for this course
Ghemawat, P. Redefining global strategy: crossing borders in a world where differences still matter.
Boston, Mass.: Harvard Business School Press, 2007.
Bartlett C, Ghoshal S, Beamish, PJ. Transnational Management, McGrawHill, 5th ed., 2007.
Grant, R. Contemporary Strategy Analysis, Blackwell, 5th ed., 2005 (or later editions).
Teaching
The course will consist of a combination of lectures, discussions and presentations of companies
international strategies.
Students will be expected to be active in class discussions, both of the lecture material presented and
the cases discussed. Class attendance is therefore required. In addition to class participation,
students are required to work actively in analyzing and presenting their project.
In addition to regular attendance (an absence from three lectures will result in having to write an
essay, and an absence of four lectures in being excluded from the course) all students must be
involved in one case presentation and one term paper.
Note: There might be compulsory activities in the course prior to the registration deadline.
Exam
Term paper and written exam count 50/50. Exam and term paper must be written in English. Grading
scale A - F.
PMU: endringsbegrunnelser fr SOL
MBM-profilen endring av modell for obligatoriske kurs
Begrunnelse for endringen fra Markedsgruppen v/faggruppeleder Einar Breivik 28/2-13:
For sikre oss at studentene har et tilstrekkelig metodegrunnlag bde i forbindelse med
oppgaveskriving og senere jobbsituasjon nsker vi endre modell for obligatoriske kurs. Istedenfor
at studentene skal velge 2 av 4 obligatoriske kurs vil vi n ha en modell hvor studentene m velge:
1 av 2 metodekurs (MBM400 Research for Brand Decisions/STR402 Methodology for Master Thesis)
og
1 av 2 substanskurs (MBM401 Consumer Behavior/MBM402 Brand Equity and Pricing).
MBM400 Research for Brand Decision endring i vekting vurderingsform
Vurderingsformen endres fra: Three hour written exam and group/invidual term paper. Group term
paper counts 40% of total grade. The exam counts 60%.
til:
Three hour written exam and group/invidual term paper. Group term paper counts 50% of total
grade. The exam counts 50%.
Begrunnelse for endringen fra kursansvarlig Einar Breivik:
Jeg endrer vekting mellom kurspaper og eksamen. Dette skyldes at arbeidsmengden for kurspaperet
er spass stor at jeg vil gi studentene mer uttelling for arbeidet.
MBM421 Managing Corporate Reuptation endring av vurderingsform
Vurderingsformen endres fra: Two hour individual multiple choice exam and group term paper. The individual
multiple choice exam counts 50%. The group term paper and oral presentation counts 50%. The grade is based
on a combined evaluation of the written term-paper and the oral presentation
til:
Group term paper (60%) and oral presentation (40%).
Begrunnese for endringen fra kursansvarlig Siv Skard:
Endrer eksamensform i MBM421 for ha konsistens med MBM424. Vi er ogs litt usikre p hvor godt
Multiple Choice har fungert. Den formen m evalueres skikkelig fr vi eventuelt tar den tilbake.
STR402 Methodology for master thesis endring av element i vurderingsform
Vurderingsform endres fra: Project description (50%), 3 hours written exam (50%).
(valgfritt om individuell/gruppebasert prosjektbeskrivelse)
til:
Project description (50%). The project descriptions may be conducted in groups of 2-3 students.
Students who want to retake the project description (STR402OPPG) have to submit new course
assignments.
3 hours written exam (50%).
Begrunnelse for endringen fra kursansvarlig Karen M. Olsen:
Vi har valgt la studentene skrive i grupper p 2 eller 3 studenter. Det er to grunner til dette. For det
frste fr studenter som jobber i grupper ofte bedre utbytte av kurset. Kurs-paperet innebrer at
studentene skal ta en rekke metodiske valg, og det er fordel for studentene kunne diskutere flere
sammen. For det andre er dette et kurs hvor det gis mye individuell tilbakemelding. P bakgrunn av
et stadig kning i antall studenter vil det spare noe undervisningsressurser la studentene skrive
sammen.
INB422C International Strategy endring av vurderingsform
Kurset har de siste r, bortsett fra hsten 2012, hatt vurderingsformen term paper og skoleeksamen
som hver teller likt. Hsten 2012 ble vurderingsformen endret til 4 timers skoleeksamen (100%).
Kursansvarlig Svein Ulset nsker g tilbake til term paper og skoleeksamen 50/50 med flgende
begrunnelse:
Begrunnelse for endring av vurderingsform til omfatte term paper pluss skriftlig eksamen som hver
teller likt, er at dette er best tilpasset det pedagogiske opplegget. Tilsvarende vurderingsform
anvendes p INB400 International Organization and Management som flger samme pedagogiske
opplegg.
Ettersendt 25.04.2013
Course code and - title:
FIE400E, Investments
Course responsible and department:
Cornelius Schmidt, Department of Finance
Semester:
Fall 2013
Credits:
7.5
Teaching language:
English
Prerequisites (recommended/needed):
It is recommended that students have taken courses like BED 030 Investment. FIE400E
course cannot be combined with FIE400N, which is the Norwegian version of the same
course.
Learning outcomes:
The course gives a broad survey of financial market theory, principles, concepts,
analytical methods, instruments and institutions. It aims at providing insights into the
principles of financial markets, as well as providing foundations for the formulation and
implementation of meaningful, quantitative analyses of various issues and topics in
financial economics and related areas.
Knowledge - The candidate...
is in the forefront of knowledge within financial market theory and financial
instruments;
can evaluate the expediency and application of different methods and processes in
the field;
can contribute to the development of new knowledge, new theories and methods in
Finance research.
Skills The candidate...
can understand the principles behind the pricing and valuation of securities such as
equities, fixed income instruments and derivatives;
can understand portfolio theory and see this in the context of capital asset pricing
model (CAPM) and variations of the model;
can understand the principles of portfolio management and strategies, and
performance evaluation of investment portfolios.
can identify relevant ethical dilemmas in financial markets and financial instruments
and carry out his/her research with scholarly integrity;
can communicate research in Finance and actively participate in debates in the field
in national and international scholarly forums.
Topics:
Analysis in connection with the three main types of financial instruments
o Stocks
o Interest rate instruments (bonds/certificates)
o Derivatives (options, futures, and forwards)
Further development of standard portfolio theory
o Portfolio analysis
o Capital Asset Pricing Model (CAPM) and new variants
o The efficiency characteristics of financial markets
o Investment analysis and portfolio management
o New management principles
Discussion of
o Pricing and valuation
o Management and strategies
o Institutional conditions
Literature:
Bodie, Zvi, Alex Kane & Alan J. Marcus, Investments and Portfolio Management,
Irwin/McGraw-Hill, Global Edition
Lecture Notes
Teaching:
Lectures and problem sets. Active student participation is strongly encouraged.
Computer requirements / Tools:
Knowledge of Excel.
Approved problem sets. You are encouraged to collaborate on the problem sets, but not
required to do so. Each team should have 1 to 4 members, and you hand in one solution
per team.
Evaluation:
Final exam, comprising a 4 hour written exam. Grading scale A - F. The exam will be
given in English and has to be written in English.
Other remarks:
Oppflging av NOKUT-evalueringen

Saksutredning:
NHHs kvalitetssikringssystem for utdanning (KS Utdanning) ble godkjent av NOKUT 28.
februar 2013, etter enstemmig anbefaling fra den sakkyndige komiteen som gjennomfrte
evalueringen. Komiteens rapport, oversendt NHH 24. januar 2013, finnes vedlagt.
Kvalitetssikringssystemet for utdanning ved NHH vurderes som tilfredsstillende, men
komiteen gir likevel noen rd om videre utvikling. Disse er oppsummert i kapittel 5 (s 14), og
dreier seg i hovedsak om tre problemstillinger:
1. Er sprreskjemaene vi benytter ved kursevalueringene hensiktsmessige?
2. Er forelesernes kursrapporter tilstrekkelig analytiske?
3. Er tilbakemeldingene studentene fr tilfredsstillende?
I tillegg anbefaler komiteen at underveisevalueringene p masterniv br systematiseres bedre
for gi alle masterstudenter like muligheter til gi en formell tilbakemelding om sine studier
(s 8).
NHHs styre drftet rapporten i mte 13. februar, og fattet vedtak om at programutvalgene skal
ha ansvaret for vurdere komiteens forslag til endringer og implementere eventuelle
endringer i KS Utdanning i lpet av 2013.
Forslag til videre oppflging skisseres i det flgende.
Utforming av sprreskjema
NOKUT har en rekke kommentarer til utformingen av sprreskjema for sluttevalueringene,
bl.a. stilles det sprsmlstegn ved om sprsmlene er egnet til ta opp studentenes
kunnskapsutvikling og om sprsmlene i strre grad burde tilpasses innholdet i det enkelte
kurs. Komiteen mener ogs at mengden av evalueringer m vurderes.
Pedagogikkutvalget er rdgivende instans i saker som omhandler pedagogikk og
undervisning. I forbindelse med implementeringen av Kvalifikasjonsrammeverket pbegynte
utvalget et arbeid med gjennomg sprreskjemaene for se p i hvilken grad det er eller kan
etableres konsistens mellom lringsutbyttebeskrivelser, undervisning, eksamensform og
evaluering. P bakgrunn av dette synes det hensiktsmessig at pedagogikkutvalget ogs fr
ansvaret for oppflgingen av NOKUTs anbefaling mht videreutvikling av
studentevalueringen. Eventuelle forslag til endringer legges fram for PMU.
Forelesernes kursrapporter
NOKUT foreslr at forelesernes kursrapporter gjres mer analytiske og at det kommer
tydeligere fram hvorfor en nsker gjre endringer i kurset eller ei. PMU bes vurdere om
pedagogikkutvalget ogs er en hensiktmessig instans for oppflging av dette punktet.
Instituttene har, som tilbydere av kurs og personalansvarlige for forelesere, en stor del av
ansvaret for oppflgingen av bde studentenes evalueringer og foreleseres kursrapporter, og
det foresls at instituttene gis medvirkning i oppflgingen av punkt 1 og 2.
Tilbakemelding til studentene
Studentene har lenge ytret nske om mer utfyllende tilbakemeldinger om resultatene av
evalueringene. Per i dag gis tilbakemelding i form av et brev fra dekanen, med
gjennomsnittlig score totalt og per profil, og med informasjon om hvordan evalueringene
flges opp. Brevet sendes studentene via Its learning.
Dekanen har utarbeidet et forslag til nytt dekanbrev hvor informasjonen som gis er noe mer
utfyllende enn tidligere (vedlegg 4). Det gis bl.a. score for kjernekurs vs andre kurs, og
engelsksprklige kurs vs kurs p norsk.
Enkelte forelesere gir tilbakemelding til studentene om hvilke endringer som er gjort som
flge av kursevalueringer, men dette er ikke formalisert som rutine i KS Utdanning. NOKUT
framhever at denne typen tilbakemeldinger br ha en formell forankring, slik at ikke
informasjonen som gis blir tilfeldig og personavhengig. Denne typen tilbakemeldinger vil
ogs kunne bidra til tydeliggjre nytteverdien av evalueringene, noe som igjen kan ke
studentenes motivasjon for delta p en konstruktiv mte.
Det foresls at det innfres en rutine i kvalitetssikringssystemet at kursansvarlig skal gi
tilbakemelding til studentene om resultatene fra evalueringene og om hvilke endringer eller
justeringer som eventuelt er gjort i kursets innhold eller organisering p bakgrunn av
evalueringene.
Underveisevalueringer
Underveisevalueringer kan gi nyttige innspill til endringer i lpet av et kurs og verdsettes av
studentene da de fr ta del i de endringene foreleser gjr underveis for forbedre
undervisningen. Per i dag er ikke underveisevalueringer formelt forankret i KS Utdanning
Master. Det foresls flgelig at det legges inn et punkt i KS Utdanning Master om at det hvert
semester skal gjennomfres underveisevaluering i alle masterkurs, alternativt i alle kjernekurs
p masterniv. Fagutvalgene i NHHS har tatt initiativ til gjennomfre underveisevalueringer
p master, slik de har gjort p bachelor i flere r. Vedlegg 5 gjr rede for hvordan dette tenkes
utfrt.
KS Utdanning Master finnes p denne siden: http://www.nhh.no/no/om-nhh/sentrale-
dokumenter/kvalitet-i-utdanningen/ks-utdanning-master.aspx
Forslag til vedtak:
PMU ber pedagogikkutvalget om vurdere NOKUTs rd om videreutvikling av
studentevalueringene og foreleseres kursrapporter. Eventuelle forslag til endringer drftes
med instituttene og legges fram for PMU.
PMU vedtar at studentene kan gis informasjon om resultatene fra kursevalueringene som
angitt i dekanbrevet. Utvalget mener det er svrt viktig at studentene gjres kjent med
innholdet i brevet og ber Studieadministrativ avdeling om at brevet ogs formidles studentene
via andre kanaler enn Its learning.
PMU vedtar at kursansvarlige ved starten av et kurs skal gi studentene tilbakemelding om
resultatene fra studentevalueringen og om hvilke endringer som eventuelt er gjort i kursets
innhold eller organisering p bakgrunn av evalueringene av kurset. Utvalget ber
Studieadministrativ avdeling formulere dette som en rutine i KS Utdanning Master.
PMU vedtar at det skal gjennomfres underveisevaluering i alle masterkurs, og ber
Studieadministrativ avdeling om srge for at dette tas inn som et punkt i KS Utdanning
Master. Ansvaret for at underveisevalueringer gjennomfres ligger hos kursansvarlig.
Fagutvalget i NHHS fr, som en prveordning, ansvaret for gjennomfre
underveisevalueringer i alle kjernekurs p masterniv fra hsten 2013. Ordningen evalueres
etter ett r.
Vedlegg:
1. Evalueringsrapport fra NOKUT, datert 24. januar 2013
2. Standard sprreskjema for evaluering av masterkurs
3. Mal for forelesers kursrapport
4. Utkast til nytt dekanbrev til masterstudenter
5. Innspill fra studentene om tilbakemeldinger
6. Sknad om gjennomfring av midtveisevaluering av kjernekurs p master, v/ Fagutvalget NHHS

Evaluering av system for
kvalitetssikring av utdanningen ved
Norges Handelshyskole
Rapport fra sakkyndig komit 24. januar 2013

Airi Rovio-Johansson, leder
Hkon Stdle
Bjrn Jan Monstad
Ingeborg Anna Wergeland

i
Innhold
1 Evaluering av universiteters og hyskolers system for kvalitetssikring av
utdanningsvirksomheten .......................................................................................................................... 1
2 Kvalitetssikringssystemet og kvalitetsarbeidet ved Norges Handelshyskole ................................ 2
2.1 Kort beskrivelse av Norges Handelshyskole ......................................................................... 2
2.2 Status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved Norges Handelshyskole ................................. 2
2.3 Hovedtrekk ved kvalitetssikringssystemet .............................................................................. 3
3 Innretningen p evalueringen kvalitetssikringsarbeid gjennom kursevalueringer ....................... 5
3.1 Gjennomfring av kursevalueringene ..................................................................................... 6
3.1.1 Presentasjon ..................................................................................................................... 6
3.1.2 Komiteens kommentarer og vurderinger ......................................................................... 7
3.2 Analyse, oppflging av og rapportering om resultater av kursevalueringer ........................... 8
3.2.1 Presentasjon ..................................................................................................................... 8
3.2.2 Komiteens kommentarer og vurderinger ......................................................................... 9
3.3 Tilbakemelding til studentene om resultater av og tiltak som flge av kursevalueringer ..... 10
3.3.1 Presentasjon ................................................................................................................... 10
3.3.2 Komiteens kommentarer og vurderinger ....................................................................... 10
3.4 Kvalitetssikringssystemet vurdert i forhold til lov, forskrift og kriterier .............................. 11
4 Konklusjon har Norges Handelshyskole et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av
utdanningen? ......................................................................................................................................... 13
5 Komiteens rd om videreutvikling av kvalitetsarbeidet ................................................................ 14
6 Vedlegg ......................................................................................................................................... 15
6.1 Dokumentasjon fra Norges Handelshyskole ....................................................................... 15
6.2 Program for den sakkyndige komiteens hovedbesk ved institusjonen ................................ 15
6.3 Sakkyndig komits mandat ................................................................................................... 16
6.4 NOKUTs evalueringskriterier ............................................................................................... 17

1
1 Evaluering av universiteters og hyskolers system for
kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten
I forskrift til lov om universiteter og hyskoler heter det at Universiteter og hyskoler skal ha et
system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende
dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet ( 2-1, (1)).

Kvalitetssikringssystemet er utdanningsinstitusjonenes redskap for skaffe seg ndvendig kunnskap
for kunne vurdere kvaliteten i egne utdanningstilbud. Innenfor rammene av lov og forskrift er det
institusjonene selv, som ut fra egen strrelse, faglige profil og andre forhold ved institusjonen,
bestemmer hvordan systemet skal utformes.

I henhold til lov om universiteter og hyskoler er det NOKUTs oppgave evaluere institusjonenes
systemer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten etter kriterier som organet fastsetter. NOKUT
har gjennomfrt slike evalueringer siden 2003, og innledet vren 2009 sin andre runde med slike
evalueringer. Evalueringskriteriene er i andre runde i strre grad rettet inn mot vurdere
institusjonenes bruk og nytte av kvalitetssikringssystemene.

NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Komiteene skal vurdere hvorvidt
institusjonene tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring av egne studietilbud. En evaluering av et
kvalitetssikringssystem er sledes ikke en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier,
men en evaluering av institusjonens systematiske arbeid for sikre og forbedre slik kvalitet.

Den sakkyndige komiteen baserer sine vurderinger p dokumentstudier og p samtaler med relevante
aktrer ved institusjonen. Det gjennomfres to institusjonsbesk. Under det innledende besket
diskuterer institusjonsledelsen og evalueringskomiteen status i kvalitetsarbeidet og innrettingen p
evalueringen. Komiteens hovedbesk ved institusjonen vil inneholde samtaler med ulike grupper og
aktrer. Komiteen kan her velge g mer detaljert inn i utvalgte deler av institusjonens
kvalitetssikringssystem og kvalitetssikringsarbeid.
Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges
Handelshyskole
Den sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges
Handelshyskole (NHH), har besttt av:
Professor Airi Rovio-Johansson, Gteborgs universitet (leder)
Frsteamanuensis Hkon Stdle, Universitetet i Troms
Studiedirektr Bjrn Jan Monstad, Universitetet i Agder
Studentrepresentant Ingeborg Anna Wergeland, Hgskolen i Oslo og Akershus

Seniorrdgivere Ingrid Furfjord Berglund, Kjersti Tokstad og Ole Espen Rakkestad i NOKUT har vrt
komiteens sekretrer. Komiteen beskte institusjonen 6. september og 30. og 31. oktober 2012. Ved
hovedbesket hadde komiteen samtaler med studenter, kursansvarlige og forelesere ved utvalgte kurs,
instituttansvarlige ved to institutter, programutvalg for henholdsvis bachelor- og masterutdanningen,

2
institusjonens ledelse og lringsmiljutvalg. Oversikt over tilsendt dokumentasjon og program for
hovedbesket er lagt ved. Fr rapporten ble avlevert har institusjonen sett et utkast til rapport for
vurdere eventuelle feil eller misforstelser.

Foreliggende rapport er strukturert slik: Kapittel 2 inneholder en kort beskrivelse av Norges
Handelshyskole, deretter en kort gjennomgang av hva ledelsen vurderer som status og utfordringer i
hyskolens kvalitetsarbeid i dag, og til slutt en presentasjon av kvalitetssikringssystemet. I kapittel 3
presenteres innretningen for evalueringen og komiteens vurderinger av hyskolens kvalitetsarbeid,
herunder en samlet vurdering av kvalitetssikringssystemet ved NHH i forhold til gjeldende forskrifter
og NOKUTs evalueringskriterier. I kapittel 4 finnes konklusjonen om hvorvidt NHHs
kvalitetssikringssystem er tilfredsstillende, og i kapittel 5 oppsummeres komiteens anbefalinger for
videre utvikling av systemet. Oversikt over vedlegg finnes i kapittel 6.
2 Kvalitetssikringssystemet og kvalitetsarbeidet ved Norges
Handelshyskole
2.1 Kort beskrivelse av Norges Handelshyskole
Norges Handelshyskole (NHH) ble etablert i 1936 og er en vitenskapelig hyskole med tyngdepunkt
innen konomiske og administrative fag. Hyskolen har over 3 000 studenter, hvorav ca. 1 600 er
masterstudenter. Av rundt 400 ansatte arbeider om lag 210 i vitenskapelige stillinger. NHH er ledet av
et styre med rektor som leder og direktren som sekretr. NHH er faglig sett en matriseorganisert
institusjon, hvor fem institutter utgjr grunnenhetene
1
. Disse ledes av en valgt instituttleder og et valgt
instituttstyre. Instituttene leverer kurs til utdanningsprogrammene. Det er ett programutvalg
2
for hvert
av studienivene. Programutvalgene ledes av dekaner, som er utpekt av rektor, og disse har det faglige
ansvaret for hyskolens studieprogrammer (delegert fra styret).

NHH tilbyr trerig bachelorprogram, torig masterprogram i konomi og administrasjon, femrig
sivilkonomutdanning (hvor studenter tas opp i et femrig lp til bachelorprogrammet med intern
overgang til masterprogrammet), torig masterprogram i regnskap og revisjon og trerig
bachelorprogram i sprk og interkulturell kommunikasjon (fellesgrad med Universitetet i Bergen).
Innen masterstudiet i konomi og administrasjon har studentene mulighet til spesialisere seg
gjennom valg av profiler og kurs. Hyskolen tilbyr ogs ph.d.-utdanning og en rekke etter- og
videreutdanninger.
2.2 Status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved Norges Handelshyskole
Norges handelshyskole fikk sitt kvalitetssikringssystem godkjent av NOKUT vren 2006. Det var
komiteens inntrykk at systematisk utvikling av utdanningskvalitet var et sentralt strategisk anliggende
for hyskolen. Komiteen trakk srlig frem rsrapporten for studiekvalitet og mente ellers at NHH

1
Institutt for foretakskonomi, Institutt for fagsprk og interkulturell kommunikasjon, Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap,
Institutt for samfunnskonomi og Institutt for strategi og ledelse.
2
Programutvalget for bachelorutdanningen, Programutvalget for masterutdanningen, Programutvalget for doktorgradsutdanningen og
Programutvalget for etter- og videreutdanningen.

3
hadde tilrettelagt for bred medvirkning i og forankring av kvalitetsarbeidet. Samtidig mente komiteen
at bde kvalitetssikringssystemet og fremstillingen av det var omfattende og detaljert, og de etterlyste
en harmonisering av rapporteringsform, samt tydeligere dokumentasjon p hvorvidt og hvordan
programevalueringer ble gjennomfrt. Komiteen anbefalte en tettere forbindelse mellom det
systematiske kvalitetsarbeidet og ordinre ressurstildelingsprosedyrer.

I dokumentet Status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved Norges Handelshyskole gr det frem at
institusjonen har fulgt opp anbefalingene fra forrige evaluering. Kvalitetssikringssystemet har gradvis
blitt justert siden 2006, og med en strre gjennomgang og revisjon studieret 20112012. Hyskolen
har opprettet en leservennlig nettside som samler all informasjon om kvalitetssikring, harmonisert
rapporteringen, utarbeidet en standard prosedyre for programevalueringer og videreutviklet prosedyrer
for intern ressurstildeling, blant annet med en mlsetning om en bedre kobling til det som hyskolen
synes er sentralt for god utdanningskvalitet.

NHH trekker frem studentgjennomstrmning generelt og gjennomstrmningen i ph.d.-programmet
spesielt som omrder de trenger fokusere nrmere p, og hyskolen gjennomfrte srskilte
risikoanalyser av studentgjennomstrmning i august 2012. Et annet omrde hyskolen har foretatt
risikoanalyse av, er pedagogisk utvikling, og dette ble gjennomfrt i 2011. Dette beskrives som et ledd
i en kontinuerlig oppmerksomhet p pedagogisk utvikling og som en del av NHHs mlsetning om
tilby undervisning av hy kvalitet. Hyskolen arbeider i tillegg med ulike modeller for en fastere
organisering av det pedagogiske utviklingsarbeidet. Som ved andre hyere utdanningsinstitusjoner, er
lav svarprosent i studentevalueringer en utfordring, til tross for tiltak for forbedre denne. NHH
trekker ogs frem at studentene savner bedre tilbakemeldinger om resultatene og eventuelt oppflging
av evalueringene.
2.3 Hovedtrekk ved kvalitetssikringssystemet
Revisjonen av kvalitetssikringssystemet har resultert i et nytt, overordnet rammeverk, KS Utdanning.
Rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH (heretter omtalt som KS Utdanning),
som ble vedtatt av NHHs styre 24. april 2012. Rammeverket angir de overordnede hovedelementene
og hovedprosessene i NHHs kvalitetssikring av utdanningen, og omfatter rolle- og ansvarfordeling,
rapporteringsrutiner og prosesser som institusjonen mener har betydning for utdanningskvaliteten. I
tillegg til dokumentet KS Utdanning bestr systemet i sin helhet av flgende elementer:
konkretisering av de generelle hovedlinjene p programniv, jevnfr NHHs nettsider om
kvalitet i utdanningen
prosess- og rutinebeskrivelser, inkludert rutiner for evalueringer
dokumenter som genereres i forbindelse med kvalitetssikring av utdanningen (for eksempel
rlig rapportering fra instituttene, programutvalgene og lringsmiljutvalget)

Det overordnede formlet med kvalitetssikringssystemet er [] sikre at hyskolens studieprogrammer
holder hy kvalitet og er i en positiv utvikling. Systemet skal sikre kontinuerlige forbedringer,
avdekke sviktende kvalitet, gi tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet med kvalitet i utdanningen
og bidra til flge opp NHHs strategiske mlsetninger (side 3 i KS Utdanning).

4
I KS Utdanning beskrives roller, ansvar og deltagelse i kvalitetsarbeidet gjennom henholdsvis
NHHs styre og rektorat, instituttene, programutvalgene, administrasjonen, studentene og diverse rd
og utvalg. De fleste rd og utvalg deltar i kvalitetsarbeidet gjennom sine bidrag til hyskolens rlige
rapportering om studiekvalitet. Her rapporterer de om ml og resultater innenfor sine ansvarsomrder.
Hyskolens styre og rektorat har det overordnede ansvaret for kvalitetsarbeidet ved institusjonen,
herunder behandle og vedta Rapport og planer, hvor vurderingen av utdanningskvaliteten inngr.
Dette ansvaret innebrer ogs vedta endringer i kvalitetssikringssystemet, flge opp
kvalitetsarbeidet ressursmessig, samt flge opp strategiske mlsetninger ved fastsette
styringsparametre for utdanning og ambisjonsniv for hyskolen.

Instituttene er ansvarlige for flge opp resultater av studentevalueringene i dialog med de
kursansvarlige og dekanene. Evalueringsresultatene og kursrapportene fra lrerne er bakgrunn for
medarbeidersamtaler, som ogs er instituttenes ansvar. Den rlige undervisningsrapporteringen med
data og vurderinger av kursportefljen foregr ogs p instituttniv.

Programutvalgene blir ledet av dekaner og har et overordnet ansvar for kvalitetssikringen av
utdanningen. De skal srge for at studieprogrammene blir gjennomfrt etter de fringene, mlene
og resultatkravene som styret har satt, samt pse at programmene til enhver tid er faglig, pedagogisk
og ressursmessig best mulig tilpasset NHHs strategi. Hovedansvarsomrder for programutvalgene er
blant annet utforming av mlsetninger for studiet og overordnede lringsml, godkjenning og
koordinering av kurstilbudet, oppflging av kursevalueringer og instituttenes rlige
undervisningsrapporter, jevnlige dialogmter med rektoratet og instituttene, implementering av
kvalifikasjonsrammeverket, gjennomfring og oppflging av programevalueringer, samt rlig
rapportering om ml, oppndde resultater og kvalitetsarbeidet i utdanningen gjennom bidrag til
Rapport og planer.

Studentene deltar i kvalitetsarbeidet gjennom kurs- og programevalueringer, og som
studentrepresentanter i hyskolens styre og i ulike rd og utvalg. Eksempler p disse er plan- og
strategiutvalget, programutvalgene, lringsmiljutvalget, klagenemnda og opptaksnemnder. Bde
NHHs ledelse og studieadministrasjonen har jevnlig informasjons- og drftingsmter med
representanter fra Kjernestyret, som er studentforeningens styre, og med studentrepresentantene i
NHHs styre. Studentenes fagutvalg ledes av fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret. Utvalget arrangerer
blant annet semestervise studentpaneler med representanter fra hvert kull for evaluere
undervisningen. Fagutvalget har representanter i programutvalgene og i instituttstyrene.

NHH opererer med seks klassiske kvalitetsaspekter, som de ulike prosessene og aktivitetene i
kvalitetsarbeidet struktureres innenfor: styringskvalitet, rammekvalitet, inntakskvalitet, program- og
undervisningskvalitet, resultatkvalitet og relevanskvalitet. Det gis videre en kort definisjon av hvert
kvalitetsaspekt og en beskrivelse av hva det omfatter. I tillegg beskriver NHH hvilke kvalitetssikrende
og kvalitetsutviklende elementer, dokumentasjon og evalueringer som anses som viktige innenfor
hvert kvalitetsaspekt.

Flgende evalueringer gjennomfres:
Det gjennomfres jevnlig tilfredshetsunderskelser blant fulltidsstudentene.
NHHs bibliotek blir regelmessig evaluert ved hjelp av den internasjonale brukerunderskelsen
LibQUAL. Underskelsen mler servicekvalitet og gir biblioteket tilbakemeldinger om blant

5
annet grunnlag for vurdering, sammenligning og fastsettelse av gode standarder for tilbud og
tjenester.
Opptaks- og mottaksprosessene evalueres kontinuerlig ved hjelp av underskelser og/eller
intern gjennomgang av prosessene.
Studieprogrammene blir hvert sjette r vurdert gjennom helhetlige programevalueringer.
Alle kurs ved NHH blir evaluert av studentene.
Kurs som inngr i CEMS-samarbeidet
3
blir evaluert i regi av CEMS. Samarbeidspartnere
evalueres indirekte ved sin deltagelse i Business project og Skill seminar.
Utvekslingsopphold ved NHH og ved utenlandske samarbeidsinstitusjoner blir evaluert av
studentene.
Karakterrapporter i regi av Nasjonalt rd for konomisk-administrativ utdanning og UHR
gjennomgs.
Interne og eksterne arbeids- og relevansunderskelser gjennomfres hvert r.
Kandidatunderskelser gjennomfres henholdsvis etter seks mneder og etter to r.

I dokumentet KS Utdanning beskrives rapporteringen knyttet til kvalitetsarbeidet. Hyskolen har
integrert rapporten om utdanningskvalitet i sin rlige plan- og budsjettprosess, slik at
kvalitetsrapporten inngr i Rapport og planer, som ogs sendes til Kunnskapsdepartementet. I
tillegg til flge rapporteringsmalen fra departementet, har NHH fastsatt sine egne resultatml for
kvalitetsarbeidet. Graden av mloppnelse blir analysert, nye resultatml blir fastsatt, og tidligere og
kommende tiltak blir vurdert. Resultater fra ulike evalueringer, samt rapporter fra lavere niver i
organisasjonen (for eksempel kursrapporter fra forelesere og undervisningsrapporter fra instituttene),
inngr derfor i Rapport i planer. Gangen i den interne rapporteringen, p grunnlag av
kursevalueringer, herunder analyseprosesser og tiltak, beskrives nrmere i kapittel 3.

NHHs prosedyrer for ressursfordeling baserer seg p at instituttene som basisenheter for undervisning,
forskning og formidling fr en grunntildeling. Modellen skal bidra til at ressurser fordeles til
fagomrder der undervisningsbelastningen er spesielt stor. Programutvalgene fr tildelt midler som
blant annet blir benyttet som insentivmidler til kvalitetsfremmende tiltak i forbindelse med utvikling
av nye kurs, endring i undervisnings- og vurderingsformer, srskilte behov med mer. I tillegg til andre
elementer av betydning for studiekvalitet, ser NHH betydningen av flge med p studentenes
oppfatninger av kvaliteten i utdanningen. Det blir derfor hvert r avsatt konomiske og
personellmessige ressurser til dette formlet. I Rapport og planer og i forbindelse med rlige
risikoanalyser skisserer de rapporteringsansvarlige planlagte tiltak for ret som kommer. Eventuelle
behov for ekstra midler for kunne gjennomfre tiltakene blir inkludert i budsjettprosessen.
3 Innretningen p evalueringen kvalitetssikringsarbeid gjennom
kursevalueringer
Den sakkyndige komiteen skal foreta en helhetlig bedmmelse av om hyskolens system for
kvalitetssikring er tilfredsstillende. Det skal legges vekt p utdanningsinstitusjonens bruk og nytte av
sitt kvalitetssikringssystem. Etter komiteens mening er NHHs nvrende generelle systembeskrivelse

3
The Global Alliance in Management Education (CEMS) er en allianse mellom nringsliv og hyere utdanning.

6
oversiktlig og tydelig nr det gjelder beskrive kvalitetssikringssystemets elementer og prosesser,
samt hvilke personer og utvalg som har ansvar for gjennomfring og oppflging. Komiteens inntrykk
er at NHHs kvalitetssikringssystem favner hele utdanningsvirksomheten og er aktivt i bruk. Disse
vurderingene utdypes i kapittel 4.

Det som har fremkommet ved gjennomgang av innsendt dokumentasjon og i intervjuer ved det
innledende besket, gir etter komiteens vurdering ikke grunnlag for en ny, bred og detaljert
gjennomgang av kvalitetssikringssystemet. I stedet vil komiteen vurdere NHHs bruk og nytte av
systemet gjennom g mer detaljert inn i utvalgte deler av hyskolens kvalitetssikringsarbeid.

I det innledende mtet med hyskolens ledelse og tillitsvalgte studenter ble ulike temaer drftet med
utgangspunkt i oversendt dokumentasjon. Komiteen fikk innspill fra studenter og ledelse ved NHH om
at deltagelsen i evalueringene var lav og nedadgende en utfordring de deler med svrt mange andre
hyere utdanningsinstitusjoner og at resultatene av evalueringene ikke alltid ble bragt tydelig nok
tilbake til studentene. Dette temaet var allerede formidlet til komiteen som en utfordring gjennom
hyskolens innsendte skriv om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet.

Komiteen kom p bakgrunn av dette frem til at den nsket gi spesiell oppmerksomhet til hvordan
kvalitetssikring av utdanningene skjer gjennom hyskolens kursevalueringer. Komiteen har vurdert
hvordan kursevalueringer gjennomfres og hvilken informasjon NHH samler inn fra studenter og
ansatte gjennom disse, hvordan denne informasjonen analyseres og rapporteres om og danner grunnlag
for forbedringstiltak og til slutt hvordan, og i hvilken grad, informasjon om resultater og tiltak
tilbakefres til studentene.

Komiteen har valgt ut to kurs for vurdere dette:
1) bachelorkurset Strategisk ledelse
2) masterkurset Strategisk lnnsomhetsanalyse og prising

Strategisk ledelse er en faglig enhet i kategorien obligatoriske kurs innenfor bachelorstudiet i
konomi og administrasjon, med omfang p 7,5 studiepoeng. Kurset tilbys ved Institutt for strategi og
ledelse. Vren 2012 var 337 studenter registrert ved dette kurset. Strategisk lnnsomhetsanalyse og
prising er en faglig enhet i kategorien kurs innenfor masterstudiet i konomi og administrasjon og
masterstudiet i regnskap og revisjon, med omfang 7,5 studiepoeng. Hsten 2011 var 180 studenter
registrert ved dette kurset. Kurset tilbys ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap.

I forkant av hovedbesket fikk komiteen tilsendt supplerende dokumentasjon, som beskriver hvordan
studentevalueringer anvendes i kvalitetsarbeidet (se kapittel 6).
3.1 Gjennomfring av kursevalueringene
3.1.1 Presentasjon
Hyskolen gjennomfrer flere former for kursevaluering. I KS Utdanning beskrives henholdsvis
sluttevalueringer av kurs og student-initierte underveisevalueringer. Komiteen har ftt tilsendt en
prosessmodell for kursevalueringer, som viser hvem som gjr hva i forbindelse med bde slutt- og
underveisevalueringer.

7

Sluttevalueringene gjennomfres elektronisk via lringsplattformen Its learning, og innebrer at
studentene responderer p et standardisert evalueringsskjema, ett for bachelorstudenter og ett for
masterstudenter. Komiteen har mottatt et utvalg studentbesvarelser fra kursevalueringene av
bachelorkurset Strategisk ledelse og masterkurset Strategiske lnnsomhetsanalyser og prising.
Sluttevaluering av kurs gjennomfres elektronisk med bruk av standardiserte sprreskjemaer for
henholdsvis bachelorprogrammer og masterprogrammer. Studentene vurderer bde undervisningen og
egen innsats. Skjemaet inneholder sprsml og pstander som skal besvares gjennom gradert
avkrysning og et pent kommentarfelt.

Underveisevalueringen gjennomfres av studentenes fagutvalg, men ansvaret for at
underveisevalueringer gjennomfres ligger hos kursansvarlig. Formen p underveisevalueringene er
ikke standardisert, og det er opp til den kursansvarlige selv bestemme og tilpasse formen ut fra
vedkommendes kurs. I bachelorprogrammene anvendes normalt studentpaneler, mens det p
masterprogrammene oftest er en kursrepresentant som hjelper til med underveisevalueringen.
Hyskolen benytter varierte metoder for underveisevaluering, som for eksempel kommentar-runder
hvor alle studenter kan uttale seg, dialogmter hvor studenter og foreleser drfter sider ved et kurs,
intervjuer der den enkelte student uttaler seg i dybden, 5-minutterslapper der studentene p fritt
grunnlag skriver sine kommentarer p lapper, som deretter samles inn og bearbeides, ett sprsml fra
foreleser som studentene svarer p muntlig, og en lpende tilbakemelding der foreleser i slutten av
undervisningssekvensen stiller noen sprsml til ti tilfeldig utvalgte studenter. Foreleser redegjr for
fremkomne synspunkter ved neste undervisningssekvens. Underveisevalueringene gjennomfres to til
tre ganger i semesteret.
3.1.2 Komiteens kommentarer og vurderinger
Evalueringsskjemaet bachelorstudentene skal svare p, er mer utfyllende enn det masterstudentene
fyller ut, og fr etter komiteens oppfatning studentene til tenke mer gjennom faget sitt. Komiteens
vurdering er videre at sprsmlene i evalueringsskjemaene har en form som gjr dem i overkant
ledende, og at de med fordel kunne ha vrt formulert mer pent. Etter komiteens oppfatning er heller
ikke innholdet i sprsmlene egnet til for eksempel ta opp studentenes kunnskapsutvikling i
utdanningen.

Studentene svarer p samme kursevaluering for alle kurs innen sitt niv (henholdsvis bachelor- og
masterniv). Fra en students perspektiv betyr hyskolens opplegg for sluttevalueringer at fire kurs skal
evalueres per semester, og studentene svarer fire ganger p samme standardiserte
kursevalueringsskjema med de samme sprsmlene. Noen av studentene begrunner den lave
svarprosenten p sluttevalueringene med at det blir veldig mange evalueringer i semesteret. Mengden
evalueringer er et tema som ogs tas opp av ledelsen, og den er klar over at evalueringstrtthet kan
forekomme. Komiteen mener at hyskolen kontinuerlig m vurdere mengden av evalueringer.
Komiteen anser at sprsmlenes innhold med fordel kunne varieres og tilpasses mer til kursenes
innhold. Ved intervjuene ppekes det at de enkelte foreleserne har anledning til legge inn
tilleggssprsml, men at dette i liten grad gjennomfres i praksis. Ledelsen fremholder ved intervjuene
at de har valgt pne felter i evalueringsskjemaene for masterstudenter, fordi dette sier noe om hva
studentene mener er kvalitet. Studentene er positive til denne muligheten. Komiteen mener at
begrenset bruk av pne felter kan vre positivt. Komiteen sttter ledelsens planer om vurdere
kvaliteten p evalueringsskjemaene og sprsmlsstillingene.

8

Studentene ppeker at de ikke deltar i utformingen av evalueringsskjemaene for sluttevalueringen av
kurs. Derimot er det studentene som str for gjennomfringen av underveisevalueringen, og som
bestemmer hvilke sprsml man skal stille der. Komiteen mener at hyskolen br vurdere la
studentene f innflytelse p hvilke sprsml som stilles i sluttevalueringen av kursene ogs.

Komiteen mener generelt det er viktig skille mellom innhold og form, p bakgrunn av at for
eksempel bachelorstudenter vanligvis har vanskeligheter med komme med relevante synspunkter p
innhold og litteratur i begynnelsen av sine studier. Dette p grunn av at de ikke har tilstrekkelig
kunnskap og forstelse om hvilke ml og ferdigheter de skal tilegne seg i utdanningen. Dette br
hyskolen ta hensyn til, bde nr det gjelder tolkningen av resultatene av de ulike kursevalueringene,
og i utforming av evalueringsskjemaene.

Komiteens inntrykk er at studentene er mest fornyd med underveisevalueringen, ettersom de da fr ta
del i de endringene foreleserne gjr underveis i semesteret for forbedre undervisningen og
forutsetningene for studentenes lringsprosesser. Studentene fremholder at de dermed blir mer
motiverte til delta i evalueringene. Gjennom intervjuene har komiteen ftt et inntrykk av at det i
varierende grad gjennomfres underveisevalueringer p masterniv. Masterstudentene mener det er
personavhengig hvorvidt dette skjer, men det kan avhenge av at formen p underveisevalueringene for
masterstudenter i s stor grad er valgfri for den enkelte foreleser. Komiteens oppfatning er at varierte
former for underveisevaluering bde kan vre fornuftig og ndvendig, siden evalueringene ofte er
avhengige av kursinnhold, studentgruppe og foreleser. Men dersom det er personavhengig hvorvidt
underveisevalueringene p masterniv gjennomfres eller ikke, mener komiteen at det er uheldig.
Underveisevalueringene br derfor systematiseres bedre, slik at alle masterstudenter fr like
muligheter til gi en formell tilbakemelding om sine studier. Siden studentene penbart er mest
fornyd med underveisevalueringene og er motiverte for delta, mener komiteen at det i seg selv er en
god grunn til gjennomfre underveisevalueringer for alle, ogs p masterniv.
3.2 Analyse, oppflging av og rapportering om resultater av kursevalueringer
3.2.1 Presentasjon
P bakgrunn av studentevalueringene utarbeider foreleserne en kursrapport etter en fast mal. I
kursrapporten skal hver foreleser beskrive hovedtendenser i studentenes tilbakemeldinger,
kommentere resultatene og gi sine egne vurderinger av gjennomfringen av kurset. Vurderingene skal
inneholde en angivelse av i hvilken grad lringsplattformen Its learning er anvendt i kurset og en
angivelse av hvor godt etikk er integrert i undervisningen. Rapportene har et omfang p n side.
Foreleser videresender resultatene av kursevalueringene sammen med sin kursrapport til instituttleder.
Instituttledelsen behandler rapportene i samrd med eksamens- og undervisningsansvarlige. Ved avvik
fra det som anses som akseptable variasjoner, skal evalueringene drftes med den kursansvarlige, og
tiltak iverksettes ved behov. Kursevalueringene er ogs et tema i instituttledelsens
medarbeidersamtaler med de vitenskapelig ansatte. Eksempler p tiltak kan vre justeringer av
pensum, tilbud om pedagogisk opplring og bytte av kursansvarlig(e). Avslutningsvis gis det
tilbakemelding om endringer og videre planer for kurset.

9
Instituttlederne mottar ogs en rekke relevante nkkeltall fra studieadministrasjonen. Instituttleder
benytter det samlede materialet som grunnlag for instituttets rlige undervisningsrapport. Rapportene
har et omfang p 46 sider. Komiteen har mottatt et utvalg av de to berrte instituttenes rlige
undervisningsrapporter. I rapportene fra Institutt for strategi og ledelse beskrives mlsetninger for
omrdene bachelor, master og doktorgrad i innledningen av hvert omrde, og en vurderer
mloppnelsen av disse. For bachelor- og masteromrdet vurderes mloppnelsen gjennom en bestemt
tematisering. Rapporten for 2011 fra Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap beskriver ikke
mlsetninger for omrdene, men rapporten innledes med noen generelle vurderinger. Strukturen er
ellers noenlunde lik for de nyeste rapportene, gjennom mten vurderingene tematiseres p innenfor
bachelor- og masteromrdet. Instituttene flger opp resultater av studentevalueringene i dialog med de
kursansvarlige gjennom medarbeidersamtaler.

Programutvalgene har et viktig ansvar i kvalitetssikringen av utdanningen, herunder ansvar for
utforming av mlsetninger for studiet og overordnede lringsml, samt godkjenning og koordinering
av kurstilbudet. Programutvalgene skal flge opp kursevalueringer og instituttenes rlige
undervisningsrapporter. Instituttlederne og dekanene skal ha jevnlige dialogmter. I tillegg flges
kurs- og undervisningsrapportene opp i semestervise samtaler mellom dekanene og instituttledelsen.
Programutvalgene og dekanene bruker kursrapporter fra forelesere og undervisningsrapporter fra
instituttene, sammen med resultatene fra kursevalueringene og nkkeltall fra studieadministrasjonen,
som grunnlag for sin rlige rapportering om studiekvalitet til hyskolens Rapport og planer.
Komiteen opplever at NHH gir en tydelig beskrivelse av hvordan kursevalueringer sammenstilles,
analyseres og rapporteres om, og hvordan resultatene av disse evalueringene flges opp p ulike
niver. Ved intervjuene vises det til konkrete eksempler p hvordan resultater og analyser av
kursevalueringer har ftt konsekvenser i form av kvalitetsforbedrende tiltak bde p kurs- og
programniv.

Komiteens inntrykk er at kursrapportene er noe refererende og overfladiske i sin form. Komiteen
mener at rapportene br gjres mer analytiske. Kursrapportene br bli tydeligere p hvorfor det
foresls gjennomfre endringer eller ikke. Rapportene m gjenspeile hva studentene har mulighet til
uttale seg om nr det gjelder form og innhold i studiene, og se studentenes uttalelser opp mot
etablerte faglige standarder, pedagogisk kvalitet og kunnskap om kursets mlsetninger. Samtalene
under institusjonsbesket tyder p at det bildet kursevalueringene gir, nyanseres ved andre kilder som
fagfellevurderinger og pedagogiske ressurser. I instituttrapportene foretas kortfattede resultatanalyser
som er mlrettede og poengterte. Komiteen mener ogs at NHHs rsrapport Rapport og planer gir
gode oppsummeringer og analyser.

En stor del av ansvaret for oppflging av resultatene av studentevalueringene er tillagt fagmiljet ved
instituttene. Instituttene, som kurstilbydere og personalansvarlige for de kursansvarlige, holdes frem
som de viktigste aktrene i arbeidet med sikre hy kvalitet i utdanningen. Programutvalgene
beskrives p sin side ha det overordnede ansvaret for kvalitet og helhet i de ulike
studieprogrammene. Komiteen har ftt inntrykk av at det er noe ulike og gjensidig spenningsfylte
beskrivelser av rollene til henholdsvis instituttledere og dekaner nr det gjelder endringer av kurs og
innhold i programmene. Matriseorganiseringen ser imidlertid ut til fungere godt nr det gjelder
samarbeid, og det formelle ansvaret aktrene har, flges opp p en god mte. Matriseorganiseringen

10
synes ogs gi de ulike aktrene et godt utgangspunkt for sikre god integrasjon i
studieprogrammene.
3.3 Tilbakemelding til studentene om resultater av kursevalueringer og
pflgende tiltak
3.3.1 Presentasjon
Dekanen sender en oppsummering av kursevalueringene p aggregert niv til bachelor- og
masterstudentene. Denne oppsummeringen sendes i form av et brev, dekanbrevet, gjennom Its
learning. I de eksemplene komiteen har sett, presenteres resultatene for ulike typer kurs uten at de
enkelte kursene eller instituttene identifiseres. Masterstudentene informeres om gjennomsnittlig score
for studieprogrammet nr det gjelder vurdering av nytte og relevans og forelesers formidling.

I en av de oversendte kursrapportene str det at studentene har ftt tilbakemelding om resultater og
endringer i en forelesning. Dette er imidlertid ikke formulert som en rutine i kvalitetssikringssystemet.
Gjennom dokumentasjon og samtaler har komiteen ftt inntrykk av at det finnes ulike former for
tilbakefring av informasjon til studentene. Likevel fremholdte studentene ved det innledende besket
at de ikke fikk nok tilbakemeldinger. Ledelsen er bevisst p studentenes etterlysning om mer
tilbakemeldinger, men mener noe av rsaken til dette ligger i at studentene gjerne vil ha
tilbakemelding om endringer umiddelbart, mens ledelsens tiltak virker p noe lengre sikt. Det omtalte
dekanbrevet er laget for imtekomme studentenes etterlysning. Brevet har siden vren 2008 blitt
sendt til alle studenter gjennom Its learning.

Ved samtalene med studentene, bde p bachelorniv og masterniv, fikk komiteen imidlertid inntrykk
av at studentene fortsatt savner tilbakemeldinger, og at dekanbrevet ikke fungerer slik ledelsen nsker.
Studentene mener brevet inneholder for mye overfladisk kvantitativ informasjon, men verdsetter det
som finnes av kvalitativ informasjon i brevet. For studenter kan kvantitativ informasjon som bygger p
kursevalueringer, vre interessant om dataene blir brukt til komparative forml, for eksempel
sammenligning mellom ulike kursgrupper. Studentene ppekte ogs at dekanbrevene kan bidra til gi
et skjevt bilde av resultatene av evalueringene, fordi det ikke er nyanserende nok.

Komiteen har blitt gjort oppmerksom p at enkelte forelesere ofte gir studentene tilbakemeldinger om
endringer som er gjort som flge av kursevalueringer. Slik komiteen ser det, br NHH vurdere
formalisere denne tilbakemeldingsformen for alle kurs, slik at informasjonen som gis til studentene
ikke blir tilfeldig og personavhengig.

Bde dokumentasjonen og samtalene under institusjonsbesket tyder p at kursevalueringene utlser
endringer og tiltak. Komiteen ser det som viktig at studentene fr gode og systematiske
tilbakemeldinger om hva som skjer med de synspunktene de fremfrer gjennom kursevalueringene,
slik at de kan se resultater av det engasjementet de viser og den innsatsen de legger ned for evaluere
sine studier. Komiteen mener det ogs vil motivere studentene til bidra ved senere evalueringer.

11
Etter komiteens mening br hyskolen sammen med studentorganisasjonen finne frem til egnede
former for tilbakemelding.
3.4 Kvalitetssikringssystemet vurdert i henhold til lov, forskrift og kriterier
Den sakkyndige komiteens mandat er vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet som helhet er
tilfredsstillende i henhold til gjeldende forskrift og NOKUTs evalueringskriterier. Komiteen har, i trd
med forskrift for akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og hyskoler, sett
p institusjonens bruk og nytte av kvalitetssikringssystemet, hvorvidt systemet er klart beskrevet og
angir mlsetninger, prosesser, aktrer og fora som inngr. Ansvars- og arbeidsfordeling er vurdert,
samt systemets forankring i ledelsen og i besluttende organer. Komiteen har ogs sett p de
vurderingene som Norges Handelshyskole selv gjr av sin egen utdanningskvalitet.
Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur
Det er komiteens inntrykk at det ved NHH er hy bevissthet om god studiekvalitet, og at institusjonen
har ambisise ml for utdanningskvaliteten og hvordan kvalitetsarbeidet skal sttte opp om dette.
Komiteen har ogs ftt en oppfatning av at man har arbeidet med f en bred spredning av
kvalitetskultur og engasjement for kvalitetsarbeid i organisasjonen. Det finnes en rekke organer for
stimulere til og tilrettelegge for kvalitetsarbeid, bde for de ansattes og studentenes del. NHH viser
vilje til forbedring, og arbeider systematisk med studiekvalitet gjennom informasjonen
kvalitetssikringssystemet genererer. Informasjon og vurderinger er tilgjengelig, selv om NHH kan
videreutvikle formen og innholdet i tilbakemeldingene til studentene, jevnfr vurderingene i kapittel 3.

NHH peker selv p at de har engasjerte og aktive studenter, som gir gode forutsetninger for
medvirkning og bevissthet rundt studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Komiteen har gjennom sine samtaler
med bde studenter og ansatte ftt et inntrykk av at aktrene er velorientert om det
kvalitetssikringssystemet som finnes ved institusjonen og det arbeidet som forventes av de involverte.
Komiteens inntrykk er at bde studenter og ansatte arbeider engasjert og tar betydelig ansvar for
kvalitetsarbeidet. Studentene fremholder at de har gode muligheter for medvirkning og innflytelse.
Ml, plan og ledelsesforankring
I dokumentet KS Utdanning angis mlsetninger, prosesser, aktrer og fora som inngr i
kvalitetssikringssystemet. Bde gjennom dokumentasjonen og intervjuene har komiteen ftt et
inntrykk av at arbeidet med studiekvalitet og kvalitetssikringssystemet er forankret i faglig ledelse og i
besluttende organer ved NHH. Arbeids- og ansvarsfordeling er ogs fastsatt i KS Utdanning.
Gjennom intervjuene fr komiteen et inntrykk av at det finnes en felles forstelse for
ansvarsfordelingen, selv om dekanrollen noen ganger kan synes uklar, jevnfr vurderingene i kapittel
3. NHH kan vise til at de har revidert kvalitetssikringssystemet sitt systematisk og jevnlig, med sikte
p sine behov og eksterne krav.
Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene
NHH har definert hva de legger i studiekvalitet, og det er tydelig beskrevet hvilke kvalitetssikrende og
kvalitetsutviklende elementer og dokumentasjon/evalueringer som anses som viktige innenfor hvert
kvalitetsomrde. NHH innhenter etter komiteens syn en tilfredsstillende mengde informasjon fra flere
kilder gjennom en rekke ulike typer evalueringer. Det er komiteens inntrykk at NHH bruker
informasjonen for sikre og utvikle sine studier, bde p kursniv og for utdanningsprogrammene

12
som helhet. Det er beskrevet hva informasjonen fra evalueringene skal brukes til, og hvordan og med
hvilken frekvens evalueringene skal gjennomfres.

Hyskolen har noen utfordringer i forbindelse med kursevalueringene og tilbakemeldinger til
studentene om oppflging av disse. Det vises til vurderingene i kapittel 3 omkring dette.
Dokumentasjonen viser at NHH har rutiner for opprettelse og kvalitetssikring av nye
studieprogrammer og for opprettelse og kvalitetssikring av kurs/emner.
Analyse, vurdering og rapportering
Gjennom systemet genereres dokumentasjon hyskolen benytter i sitt kvalitetsarbeid. Det er tydelig
beskrevet hvordan informasjon fra evalueringer aggregeres i systemet, og hvem som analyserer
informasjonen og gjr vurderinger p bakgrunn av denne. Gjennom dokumentasjonen og intervjuene
beskrives det hvordan man analyserer og gjr tiltak p flere niver i organisasjonen, samtidig som
informasjonen sendes videre til institusjonsledelsen som grunnlag for strre strategiske vurderinger og
prioriteringer. Det er komiteens inntrykk at man sker lse saker p lavest mulig niv, og p en mest
mulig effektiv mte.

Rapporter og informasjon fremstilles for ansvarlige fora og ledelsesniver, hvor drftinger og
vurderinger omkring aktuelle forbedringstiltak foregr. Sentrale aktrer, herunder studenter, deltar i
slike fora. NHH bruker nkkeltall i analyser over tid, og som grunnlag for tiltak.

Det er, som nevnt i kapittel 3, komiteens oppfatning at kursrapportene og dekanbrevet kunne holdt et
hyere analytisk niv. Blant annet kunne man i kursrapportene vre tydeligere p hvorfor man velger
gjennomfre endringer eller ikke. I instituttrapportene foretas kortfattede resultatanalyser, men
likevel mlrettet og poengtert. Komiteen finner at NHHs rsrapport Rapport og planer gir gode
oppsummeringer og analyser, og at det er positivt at institusjonen har fastsatt sine egne resultatml for
kvalitetsarbeidet.
Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring
NHH kan gjennom flere eksempler vise til tiltak for forbedre utdanningskvaliteten p bakgrunn av
informasjon om og analyser av resultater. Dette gjelder bde tiltak ved identifiserte og definerte avvik,
og tiltak for videreutvikle utvalgte omrder av studiekvalitetsmessig art. NHH har tydelig beskrevet
hvordan de setter inn tiltak p ulike niver i organisasjonen, og hvordan ansvarlige aktrer og fora
flger opp den kvalitetsinformasjonen systemet genererer. Gjennom evalueringen har komiteen ftt
dokumentert at systemet er i bruk.

NHH kan dokumentere koblingen mellom kvalitetsinformasjon, satsningsomrder og ressurstildeling,
og viser gjennom intervjuene til flere konkrete eksempler p ressursmessige prioriteringer for
studiekvalitetsmessige forml, eksempelvis gjennom beslutninger om sette av ressurser til omrder
for risikovurdering.

NHH formulerer ml og analyserer mloppnelse, og det er kontinuitet mellom de innsendte
rsrapportene i den forstand at man kan se utvikling og progresjon over tid. Etter komiteens mening, er
det en tilfredsstillende og tydelig nok sammenheng mellom tiltak i rsrapporten som omhandler
kvalitetsarbeid og planarbeidet for kommende r. Komiteen registrerer gjennom hyskolens
rsrapporter en kning i ambisjoner p noen omrder fra r til r. Ledelsen anfrer ved intervjuene at

13
de etter hvert i rsrapportene skal skille tydeligere mellom langsiktige ambisjoner og forventet
utvikling for kommende r, for lettere kunne vurdere om utviklingen er i trd med ambisjonsnivet.
Komiteen synes at NHH har lykkes med integrere og samle rapporteringskravene fra henholdsvis
KD og NOKUT i n og samme rapport. rsrapportenes gode oppsummeringer og analyser ser ut til
gi et godt grunnlag for ledelsen og styret til foreta beslutninger.

Satsningen p pedagogisk kompetanseheving, i tillegg til det internasjonale nettverket, er eksempler p
hvordan man arbeider med utvikling av utdanningskvalitet, og spredning av god praksis. Hyskolen
har et eget pedagogikkutvalg med ansvar for initiere og koordinere fellesaktiviteter som sttter opp
under hyskolens ml for undervisningskvaliteten. Som et ledd i en kontinuerlig oppmerksomhet p
pedagogisk utvikling, og som et ledd i mlsetningen om tilby undervisning av hy kvalitet, har
hyskolen gjennomfrt en risikoanalyse av pedagogisk utvikling. NHH arbeider med ulike modeller
for en fastere organisering av det pedagogiske utviklingsarbeidet ved hyskolen. Bde
pedagogikkutvalget og internasjonalt utvalg defineres som en del av kvalitetssikringssystemet i
dokumentasjonen. I intervjuene fremkom det at hyskolen ikke har dokumenterte prosesser p
utvalgenes arbeid i systemet. Generelt fremholdes det at mens man har god kontroll p
avviksdimensjonen i kvalitetssikringssystemet, er det mer utfordrende med styring av utviklingstiltak.
Komiteen ser positivt p at NHH satser p pedagogisk utviklingsarbeid og kompetanseheving og at
dette inngr i kvalitetssikringssystemet. Komiteen vil imidlertid oppfordre hyskolen til
dokumentere hvordan en slik prosess kommer undervisningen til gode. Komiteen vurderer som
positivt at hyskolen har trukket studenter inn i utviklings- og endringsarbeidet.
4 Konklusjon har Norges Handelshyskole et tilfredsstillende system
for kvalitetssikring av utdanningen?
Evalueringskriteriene er i NOKUTs andre runde med evalueringer av kvalitetssikringssystemer i strre
grad rettet inn mot vurdere institusjonenes bruk og nytte av kvalitetssikringssystemene. Etter
komiteens vurdering favner NHHs kvalitetssikringssystem hele utdanningsvirksomheten, er godt
forankret og aktivt i bruk. Systemet inneholder alle ndvendige komponenter som kreves for at
systemet skal fungere tilfredsstillende. Det er klart beskrevet og angir mlsetninger, prosesser, aktrer
og fora som inngr. Bde dokumentasjon og intervjuer viser at NHH samler inn, analyserer og
aggregerer relevant informasjon om kvaliteten i studiene, slik at man har et grunnlag for gjre
prioriteringer av bde faglig og budsjettmessig art, legge planer og ressursallokere med hensyn til
studiekvalitetssprsml. Komiteen mener hyskolen oppfyller kravet om ha et system som er i stand
til sikre og bidra til kvalitetsutvikling i hele utdanningen, og som omfatter alle forhold som har
betydning for utdanningskvaliteten.

Komiteens hovedkonklusjon er dermed at Norges Handelshyskole har et tilfredsstillende system i
bruk. P bakgrunn av vurderingene i kapittel 3 anbefaler komiteen at system for kvalitetssikring av
utdanningen ved Norges Handelshyskole godkjennes. Komiteens innstilling er enstemmig.

14
5 Komiteens rd om videreutvikling av kvalitetsarbeidet
I evalueringen av Norges Handelshyskoles kvalitetssikringssystem har komiteen gitt spesiell
oppmerksomhet til et emne i et bachelorkurs og et emne i et masterkurs. Komiteen har allerede gitt
flere rd og anbefalinger i kapittel 3, og viser til drftingene der. Komiteen vil likevel foresl at NHH,
ved en fremtidig gjennomgang av hele kvalitetssikringssystemet, overveier flgende forslag til
forbedringer og utvikling av kvalitetsarbeidet:

Hyskolen br ha hy bevissthet om skillet mellom innhold og form med hensyn til hva
studentene er i stand til uttale seg om, bde nr det gjelder tolkningen av resultatene av de
ulike kursevalueringene, og i utforming av evalueringsskjemaer.
Komiteen anser at sprsmlenes innhold med fordel kunne varieres og tilpasses mer til
kursenes innhold, slik at studentene slipper svare p de samme sprsmlene i
sluttevalueringen av hvert kurs. For de som lager evalueringsskjemaene innebrer dette
oppmerksomhet p sprsmlene og disses kvalitet. NHH br ellers vurdere en strre grad av
tidsmessig samordning av de ulike evalueringene, fordi det kan bidra til ke svarprosenten.
NHH br finne en tilbakemeldingsform som bedre tilgodeser studentenes behov for
informasjon.
NHH br formalisere at foreleserne gir tilbakemeldinger om endringer i kurs som er
gjennomfrt p bakgrunn av studentevalueringer.

15
6 Vedlegg
6.1 Dokumentasjon fra Norges Handelshyskole
Dokumentasjon fra Norges Handelshyskole mottatt foran innledende besk:
a. Status og utfordringer i kvalitetsarbeidet ved NHH (29.06.12)
b. KS Utdanning rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH (24.04.12)
c. Brosjyre Strategi for NHH 20102013
d. rsmelding for NHH 2011
e. Rapport og planer for NHH 20092010
f. Rapport og planer for NHH 20102011
g. Rapport og planer for NHH 20112012
h. Brosjyre Foredler talenter skaper karrierer (bachelor, master og PhD ved NHH)
i. Brosjyre MSC in Economics and Business Administration (engelsksprklige
masterprofiler ved NHH)
j. Brosjyre Executive MBA-studier
k. Brosjyre Fleksible studier nye muligheter (etter- og videreutdanningstilbud i
Bergen)

Dokumentasjon fra Norges Handelshyskole mottatt foran hoved besk:
Om BUS401 Strategiske lnnsomhetsanalyser og prising
Trend kursevalueringer BUS 401 Strategisk lnnsomhetsanalyse og prising
Kursrapporter fra kursansvarlig hst 2011 og hst 2010
Instituttrapporter fra RRR 2011 og 2010
Dekanbrev til studentene vren 2012 og vren 2012
Studentbesvarelser p kursevalueringene for BUS401 Strategisk lnnsomhetsanalyse og
prising, 5 fra hst 2011 og 5 fra hst 2010
Om SOL040 Strategisk ledelse
Trend kursevalueringer SOL 040 Strategisk ledelse
Kursrapporter fra kursansvarlig SOL 040 Strategisk ledelse vr 2012, vr 2011 og vr 2010
Instituttrapporter fra SOL 2011 og 2010
Dekanbrev til bachelorstudentene vren 2011 og vren 2010
Studentbesvarelser p kursevalueringene fra SOL 040 Strategisk ledelse, 5 sluttevalueringer
fra 2010 og 5 fra 2011
Prosessmodell for gjennomfring av kursevaluering
Dokumentasjon hentet fra nettsidene til NHH: om kursevalueringer
6.2 Program for den sakkyndige komiteens hovedbesk ved institusjonen
Tirsdag 30. oktober:
08.30 09.00: Internt komitmte
09.00 09.45: Intervju med ledelsen
10.00 10.45: Intervju med studenter ved bachelorkurset Strategisk ledelse
11.00 11.45: Intervju med kursansvarlig og forelesere ved bachelorkurset Strategisk ledelse

16
12.00 13.00: Arbeidslunsj
13.00 13.45: Intervju med instituttledelse ved Institutt for strategi og ledelse
13.00 14.45: Intervju med Programutvalget for bachelorutdanningen (PBU)
15.00 15.45: Intervju med lringsmiljutvalget

Onsdag 31.oktober:
09.00 09.45: Intervju med studenter ved masterkurset Strategisk lnnsomhetsanalyse og prising
10.00 10.45: Intervju med kursansvarlig og forelesere ved masterkurset Strategisk
lnnsomhetsanalyse og prising
11.00 11.45: Intervju med Instituttledelse ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap
12.00 12-45: Lunsj
12.45 13.00: Intervju med Programutvalget for masterutdanningen (PMU)
16.15 16.45: Tilbakemelding til ledelsen ved NHH
6.3 Sakkyndig komits mandat
MANDAT FOR SAKKYNDIGE KOMITEER VED EVALUERING AV INSTITUSJONENES
KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

Fastsatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, revidert 17.desember 2008, tilpasset forskrift om
kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i hyere utdanning og fagskoleutdanning av 1. februar
2010.

Den sakkyndige komiteen skal evaluere institusjonens system for kvalitetssikring av
utdanningen og vurdere om dette er tilfredsstillende i forhold til gjeldende forskrift og
NOKUTs evalueringskriterier.

Komiteen skal gi en entydig og begrunnet konklusjon om hvorvidt institusjonens system for
kvalitetssikring er tilfredsstillende.

Evalueringen skal gjennomfres med en konstruktiv holdning til institusjonen, og komiteen skal ogs
gi rd om det videre kvalitetsarbeid ved institusjonen.
Hvis evalueringen avdekker klare indikasjoner p alvorlig kvalitetssvikt i enkeltstudier, skal dette
bemerkes i komiteens rapport. Komiteens vurdering skal baseres p flgende materiale:
Institusjonens beskrivelse av kvalitetssikringssystemet.
Dokumentasjon av utfrt kvalitetssikring / kvalitetsarbeid som institusjonen legger
fram. Komiteen kan be om f seg forelagt et hvilket som helst materiale som den anser at
kan ha betydning for vurderingen.
Komiteens erfaringer og funn ved institusjonsbesk. Komiteen avgjr hvem den vil treffe og
hvilke enheter den vil beske.

Komiteen skal nedfelle sine vurderinger, konklusjoner og anbefalinger i en skriftlig rapport.

17
Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger fr den avgis.

Komiteen arbeider p oppdrag fra og avgir sin rapport til NOKUT. Oppdraget er avsluttet nr
NOKUT har fattet vedtak i saken. Inntil oppdraget er avsluttet, skal de sakkyndige ikke ta del i den
offentlige debatt om saken.
6.4 NOKUTs evalueringskriterier
Evalueringskriteriene finnes i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i hyere utdanning
(tilsynsforskriften), vedtatt av NOKUT 27. januar 2011, kapittel 3.

Kvalitetssikringssystemet skal frambringe den kunnskapen som institusjonen trenger for kunne
vurdere kvaliteten i studiene. Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud som en institusjon gir,
internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Institusjonen skal ha faste rutiner og
prosesser som i en rlig syklus frambringer, vurderer og anvender informasjon om det enkelte studium
og om utdanningsvirksomheten generelt. Systemet skal bidra til at institusjonen vurderer resultatene i
utdanningsvirksomheten, avdekker svakheter, iverksetter forbedringstiltak og foretar kontinuerlige
vurderinger med sikte p kvalitetsutvikling. Vesentlig informasjon og vurderinger skal vre
tilstrekkelig dokumentert.

Institusjonen utformer sitt system, hvilke data og informasjon som inngr, og hvilken dokumentasjon
det frambringer ut i fra egen strrelse, faglig profil og lokale behov. Jamfr ogs Forskrift om
kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i hyere utdanning og fagskoleutdanning 2-1. 7

3-1 NOKUTs evaluering
1. Sakkyndige oppnevnt av NOKUT vurderer institusjonens kontinuerlige og systematiske
arbeid for sikre og forbedre kvaliteten i utdanningen.
2. De sakkyndige skal foreta en helhetlig bedmmelse av kvalitetssikringssystemet og
institusjonenes aktive bruk av det, der kriteriene nevnt i 3-1.3 ses i sammenheng, jamfr
Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i hyere utdanning og fagskoleutdanning
2.2.
3. Institusjonenes kvalitetssikringssystem evalueres ut fra flgende kriteriesett:

a. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur NOKUT skal vurdere hvorvidt
kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og
studenter og deres demokratiske organer, om det stimulerer til et kvalitetsarbeid som
er preget av penhet engasjement og forbedringsvilje, og om informasjon og
vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige.
b. Ml, plan og ledelsesforankring NOKUT skal vurdere hvorvidt
kvalitetssikringssystemet er beskrevet slik at det angir de mlsettinger, prosesser,
aktrer og fora som inngr, om det er forankret i ledelsen og besluttende organ p de
ulike niver, om arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, og om
selve kvalitetssikringssystemet gjres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling
med sikte p institusjonens eget behov.
c. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene NOKUT skal
vurdere hvorvidt sikring og vurdering i hvert enkelt igangsatt studium bygger p
informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, og om systemet har
srskilte prosesser for kvalitetssikre oppretting av nye studier.

18
d. Analyse, vurdering og rapportering NOKUT skal vurdere hvorvidt den informasjon
som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og
ledelsesniv.
e. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring NOKUT skal vurdere hvorvidt tiltak for
forbedringer vurderes og iverksettes p grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjres.
Dette gjelder bde tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak
for videreutvikle studiekvaliteten.

Back to Select result
Number of respondents: 0
1. Matrix question
Generelt (Skala: 1 =helt uenig, 5 =helt enig):

HELT
UENIG (1)
DELVIS
UENIG (2)
NYTRAL
(3)
DELVIS
ENIG (4)
HELT
ENIG (5)
a. J eg kan se at dette kursets innhold er
nyttig og relevant for studiet mitt.
0% 0% 0% 0% 0%
b. J eg synes at NAVN1 formidlet sin
kunnskap p en hensiktsmessig mte.
0% 0% 0% 0% 0%
c. J eg synes at NAVN2 formidlet sin
kunnskap p en hensiktsmessig mte.
0% 0% 0% 0% 0%
2. Open question
Forklar kort hva du synes fungerte best i kurset, og som br viderefres:
3. Open question
Vurder kort hva du kunne ha gjort annerledes for forbedre din egen lring i
kurset:
4. Open question
Foresl kort hva som etter din mening kan gjres for forbedre kurset
(pensum, organisering, oppgaver osv):
Sluttevaluering MASTER (2 NAVN) https://nhh.itslearning.com/test/show_survey_result.aspx?TestID=468...
1 av 1 05.06.2012 15:23
Bokml
Rapporten sendes instituttet.
Kursrapport - kommentarer fra kursansvarlig
Kurs:
Semester, r: Kurset tilhrer flgende studieprogram og masterprofil (-er)
(hoved- og sttteprofiler):
Bachelor Masterprofil (-er)
Institutt: OBL
VOA
VFG
BUS
CEMS
ECO
SAM
FIE

INB
MBM
STR
ENE
Kursansv.:
Andre faglrere:
Kursansvarliges vurdering av kurset:
Endringer/videre planer for kurset:
Hovedtendenser i henhold til studentevaluering av kurset (sluttevaluering og underveisevaluering):
Form for underveisevaluering (tilbakemeldinger fra studentene om undervisningsopplegget)
I hvilken grad er it's:learning anvendt i dette kurset? (Spesifisr)
Hvordan og hvor godt er etikk integrert i undervisningen? (Kun bachelorkurs)
INFORMASJON OM KURSEVALUERINGENE FRA PROGRAMUTVALGET
FOR MASTERUTDANNINGEN (PMU)
Programutvalget for masterutdanningen (PMU) takker alle som deltok i evalueringen av
masterkurs i 2012, og vi vil med dette informere om resultatene og si litt om hvordan de
flges opp.
Vi har resultater fra XXX masterkurs i 2012, med totalt XXXX respondenter. Andel
kursdeltagere som svarte var XX%. Vektet gjennomsnitt for masterprogrammene var som
flger (skala 1-5 hvor 5 er hyeste score):
1. Jeg kan se at dette kursets innhold er nyttig og relevant for studiet mitt: X,X
2. Foreleser formidlet sin kunnskap p en hensiktsmessig mte: X,X
Tabellen nedenfor oppsummerer resultatene for kursgrupper i 2012.
Kursgruppe p master Relevans Formidling
MRR X,X X,X
MA X,X X,X
-kjernekurs X,X X,X
-engelsksprklige X,X X,X
-norsksprklige X,X X,X
-BUS Etc. Etc.
-ECO
-ENE
-FIE
-INB
-MBM
-SAM
-STR
Kursevalueringene er et verdifullt virkemiddel for kvalitetssikre NHHs kurs og
studieprogrammer. Frst og fremst gir evalueringen en tilbakemelding til den enkelte
kursholder, som et viktig bidrag for videreutvikle kurset. Kursholder skal med bakgrunn i
evalueringsresultatene og sin egen erfaring fra kurset ogs utarbeide en kursrapport, som
blant annet inneholder en vurdering av resultatene og planer for videreutvikling.
Kursrapporten, sammen med kursevalueringen fra studentene, sendes s til instituttet som
har ansvaret for kurset, til den aktuelle profilkoordinatoren og til dekanen for
masterutdanningen, som har det overordnede faglige ansvaret for programmet.
PMU har som ml at vektet snitt skal vre over 4,0 og at alle kurs skal oppn en score p
minst 3,0. [rlig tilpasset kommentar til mloppnelse, f eks andel kurs med minst 3,0]
Hilsen
Kenneth Fjell
Dekan for masterutdanningen
Fra: Peder Engesth <peder.engesaeth@gmail.com>
Dato: 24. april 2013 21:05:57 CEST
Til: Kenneth Fjell <Kenneth.Fjell@nhh.no>
Kopi: Monica Hopshaug <monica.hopshaug@gmail.com>
Emne: Re: Informasjon om evalueringer
Beklager Kenneth, trodde vi hadde sendt inn svar p dette! Her kommer det i hvert fall:

Formidlingskanal: Nettsiden til NHH er overvurdert. Den benyttes kun av studentene for
sjekke timeplaner mm, det er veldig f studenter som besker den for generelle oppdateringer.
J eg tror Bulle er veldig greit her, ta kontakt med ansvarlig redaktr og vis til at dette ofte har
blitt publisert ofte. I tillegg har NHH en FB-side som veldig mange studenter flger, dere nr
nok flere her enn med nettsiden. Oppfordre ogs studentforeningen til publisere for dere, i
hovedsak Fagutvalget og Kjernestyret.

Grad av spesifikasjon: Dette er alltid en balansegang der studentene vil ha mest mulig
nyaktig informasjon, samtidig som man skal ivareta hensynet til foreleserne som nsker bli
hengt ut. Det burde dog vre mulig dele mer enn man gjr i dag, eksempelvis kunne man
kanskje aggregert for hvert institutt? Evt offentliggjre topp 3 kurs eller lignende.

Oppflging: Rapportene burde vre tydeligere p hvilke grep som gjres, eksempelvis at
man ikke "aksepterer" score under 3 p et kurs. Bruk gjerne rapporten til informere om
hvilke grep som har blitt gjort siden forrige rapport, og vis gjerne til tidligere tilbakemeldinger.
Det er viktig at studentene fler at de blir hrt!

Om du skulle ha noen ytterligere sprsml eller nsker presiseringer er det bare sende meg
en ny mail! =)

--
Med vennlig hilsen

Peder Nikolai Svartis Engesth

Fagpolitisk ansvarlig | Styret NHHS |
Norges Handelshyskoles Studentforening

SKNAD

Oppsummering
Vi nsker starte med midtveisevaluering av fagene p master. Mlet er evaluere samtlige
kjernefag i de ulike masterprofilene, men i frste omgang ha en prveordning (ta for oss to profiler)
for se an bde oppslutning og hvor mye ressurser det vil kreve fra Fagutvalget sin side. Vi nsker
gjennomfre midtveisevalueringer for f bedre innsikt i hvordan studentene opplever fagene p
master, og videre kunne formidle tilbakemeldingene til foreleser mens faget fortsatt gr.
Bakgrunn for sknad
Fagutvalget nsker f bedre innsikt i studentenes oppfatning av fagene p master.
Midtveisevalueringer har blitt gjennomfrt p bachelor i mange r, noe som har gitt tidligere
Bachelorfagutvalget, og n Fagutvalet, god innsikt i studentenes synspunkter og opplevelse av
fagene p bachelor. Siden disse evalueringene har blitt holdt i midten av semestrene har det ikke
bare gitt rom for tilbakemeldinger og forbedringer mens studentene fortsatt tar faget, men det har
ogs gitt forelesere og hyskolen en ny synsvinkel p hvordan studentene opplever undervisningen
her p NHH. Siden dette fungerer bra p bachelor, ser vi ingen grunn til at det ikke skulle kunne
gjennomfres p master. Dette er en evaluering som gagner alle parter.
Sknad
Formlet med midtveisevalueringen: Vi vil samle inn tilbakemeldinger fra studentene om fag,
forelesere, undervisningsopplegg og pensum med forml om kunne ettersprre eventuelle
endringer eller tilpasninger fra kursansvarlig mens studentene fortsatt tar faget.
I valg av vurderingsform har vi lagt tre kriterier til grunn:
1. Vurderingsformen skal gi oss nsket informasjon
2. Vurderingsformen skal vre gjennomfrbar
3. Vurderingsformen skal gi tilfredsstillende oppslutning
Vi har kommet frem til to forslag p hvordan vi kunne tenkt oss gjennomfre dette.
Alternativ 1.
Vi avholder studentpanel. Dvs. at man har en pen diskusjon om faget i plenum uten forelesere til
stede. Diskusjonene vil bli ledet av medlemmer i Fagutvalget, som samtidig noterer ned
tilbakemeldingene. I etterkant av dette vil Fagutvalget informere den respektive foreleser om
tilbakemeldingene han/hun har ftt, samt programutvalget og dekan om nskelig. For sikre
oppslutning fra studentene ser vi at det kan vre hensiktsmessig benytte 15 min av selve
forelesningstiden (for eksempel de 15 siste).
Alternativ 2.
Vi avholder en sprreunderskelse. Dvs. at vi deler ut et ark fr forelesning med sprsml, og samler
de inn igjen etter endt forelesning. Derettter gr vi gjennom funnene og presenterer de for foreleser,
samt programutvalg og dekan om nskelig. Vedlagt finner dere et forslag til sprreskjema, hvor ogs
veiledende stikkord er notert.
Fagutvalgets innstilling
Vi i Fagutvalget vil benytte alternativ 2, da vi mener denne fremgangsmten vil oppfylle kravene vi
har satt best. Videre vil vi kun ta for oss kjernefagene i de ulike masterprofilene, da det vil bli for
omfattende ta for seg alle fag p master.
Prveordning
Fagutvalget vil i frste omgang ha en prveordning med kjernefagene i konomisk styring (BUS) og
finansiell konomi (FIE) hsten 2013, bde for se an oppslutning og hvor mye ressurser det vil kreve
fra Fagutvalgets sin side.
Implikasjoner for Hyskolen
Det eneste som vil kreves fra hyskolen er at foreleserne stiller seg positive til at Fagutvalget
kommer inn i forelesningene og deler ut sprreskjema, samt setter av noe tid til en samtale nr
tilbakemeldingene er klare. En midtveisevaluering vil derfor ikke kreve noe srlig innsats fra
hyskolen sin side, men gir derimot skolen en potensiell ny innsikt i hvordan studentene opplever
fagene p master.
Konsekvens ved avslag
Ved et avslag vil ikke vi i Fagutvalget besitte srlig grad av beslutningsrelevant informasjon om
hvordan studentene oppfatter fagene p master. Dette medfrer at vi ikke vil kunne representere
studentene p master p en god nok mte.
I tillegg vil hyskolen miste en potensiell ny innsikt i hvordan studentene opplever fagene p master.
Sikring av informasjon
Sprreskjemaene vil makuleres etter de har blitt behandlet, mens rapportene knyttet til
evalueringene kun vil lagres p Fagutvalgets eget dataomrde, som bare Fagutvalgets medlemmer vil
ha tilgang til.

Mvh
Fagutvalget

- Hva syns du om faget?
(omfang, relevans, vanskelighetsgrad, osv.)

- Hva syns du om foreleser(ne)?
(formidlingsevne, kommunikasjon med studenter, evne til disponere tid, forberedt, osv.)

- Hva syns du om undervisningsopplegget?
(informasjonsflyt, gjesteforelesning, innleveringer og gruppearbeid, osv.)

- Hva syns du om pensum?
(samsvar mellom pensum og forelesninger, styrker/svakheter ved pensum, osv.)
Kapasitetsutfordringer ifm veiledning av masterutredninger

Saksutredning:
NHH har i dag kapasitetsutfordringer mht veiledning av masterutredninger, og utfordringene
vil ke i rene som kommer som flge av veksten i antall studieplasser p master. P denne
bakgrunn utformet dekanen hsten 2012 et notat med en rekke forslag til tiltak for bedre
kapasiteten. PMU behandlet notatet i mte 6/12 og gjorde flgende vedtak:
PMU ber dekanen om oversette notatet til engelsk og bearbeide dette p bakgrunn av diskusjonen i
mtet. Notatet sendes s p hring til profilkoordinatorer, institutter, administrasjonen og NHHS. PMU
er positiv til at det innfres en norm at to studenter skriver sammen og at studenter som nsker skrive
alene m ske om dette. Utvalget vil be hringsinstanser om tilbakemeldinger p dette punktet spesifikt.
Det siktes inn mot at en eventuell endring kan gjres gjeldende fra sknadsfrist hsten 2013.
Notatet ble sendt p hring med frist 22. mars 2013. Det kom inn fire hringsuttalelser, fra
FOR, IRRR, SAM og FIN. Innspillene til de ulike forslagene skisseres i det flgende:
Ettersprselssiden
1 Requirements of writing together: uttalelsene er samstemmige i sttte forslaget om
innfre det som norm at to studenter skriver sammen, og at studenter som nsker skrive
alene m ske om dette.
2 Limiting topical choice: det vises til at denne typen ordninger vil medfre mye
administrasjon, og at det vil vre vanskelig gjennomfre p en mte som studentene finner
rimelig og rettferdig. FOR mener at stordriftsfordelene ved veiledning av strre grupper
typisk er overvurderte, og at en bedre lsning kan vre innfre karakterbasert
adgangsbegrensning basert p at studentene lister opp flere tema, og fr tildelt andre- eller
tredjevalget dersom det ikke er kapasitet innenfor frstevalget.
3 Early management of students preferences: ogs her vises det til at forslaget krever mye
administrasjon, og at det m vurderes om kostnaden kan komme til overstige gevinsten.
FOR framhever at studentene ofte frst finner ut hva de vil skrive om etter andre semester, og
at det ikke vil vre naturlig binde studentene til forpliktende valg tidlig. IRRR mener
imidlertid at det vil vre positivt bde for studenten og veileder om studenten begynner
arbeidet med finne tema for utredningen i andre semester.
4 Limiting or influencing language choice: FIN sttter forslaget. SAM peker p at det vil
kunne bidra til forlenge lengden p masteroppgavene og innebre mer veiledning, fordi det
ogs vil involvere veiledning p sprklige momenter. FOR mener at krav om sprk naturlig
kan inng i forbindelse med tildeling av veileder. Studenter som vegrer seg for skrive p
engelsk, fr sitt andre- eller tredjevalg oppfylt, dersom frstevalget kun veiledes p engelsk.
IRRR mener at det kan vre avskrekkende for mange studenter skrive p engelsk og at f
velger dette p eget initiativ. Dersom emne vektlegges mer enn veileder i startfasen, og
dersom instituttene i strst mulig grad hjelper studentene med finne emne, vil det kanskje
vre flere som er pen for skrive p engelsk.
Tilbudssiden
Det er samstemmighet om at det ville vre hensiktsmessig tilby kurs om gir opplring i
hvordan skrive utredning. SAM peker p at slike metodekurs br vre fagomrde-spesifikke.
FOR mener at ansatte i toerstillinger og andre ansatte ved universiteter og hyskoler kan
benyttes i strre grad, og at tilgjengelige kommunikasjonshjelpemidler gjr fysiske mter
mindre ndvendig.
Veiledningens innhold og omfang
I kjlvannet av arbeidet med kapasitetsutfordringene har ogs en annen side av veiledningen
kommet opp. Det er kommet tilbakemeldinger om at studentene opplever til dels store
forskjeller i hvor mye og hvor detaljert veiledning de fr. Enkelte fr kun kort og overordnet
veiledning, mens andre fr veiledning p langt mer detaljert niv (skrivefeil og
formuleringer). Studentene opplever dette som urettferdig, og det skaper bekymring for at
forskjellene gir seg karaktermessige utslag. Variasjonene skyldes naturligvis at veiledere er
forskjellige og har ulik stil, men en del av forklaringen kan ogs vre at det er ulike
oppfatninger av hva veiledningen skal inneholde.
For studentene er det er utarbeidet retningslinjer for det selvstendige arbeidet, som blant annet
beskriver omfanget de kan forvente av veiledningen
(http://www.nhh.no/no/studentsider/selvstendig-arbeid/utredning/retningslinjer-tilknyttet-det-
selvstendige-arbeidet-i-ma.aspx). Per i dag foreligger det ikke tilsvarende retningslinjer for
veiledere. Utarbeiding av retningslinjer vil kunne bidra til redusere forskjellene i
veiledningen som gis, og ikke minst vil det vre srlig nyttig for nyansatte og PhD-studenter
som veileder for frste gang ha gitte rammer forholde seg til.
Forslag til vedtak:
PMU vedtar at det selvstendige arbeidet i masterstudiet i konomi og administrasjon, fra og
med sknadsfrist om veileder hsten 2013, skal skrives av to studenter sammen. Studenter
som av srlige rsaker ikke kan eller ikke nsker skrive sammen med en annen, kan ske
om skrive det selvstendige arbeidet alene.
PMU vedtar ogs at veileder som en hovedregel skal tildeles ut fra beste faglige tilpasning,
uavhengig av sprk. Studenter som reserverer seg mot skrive p engelsk m gjres
oppmerksom p at dette vil kunne medfre at de av kapasitetshensyn blir tildelt veileder med
en annen faglig bakgrunn.
PMU gir dekanen fullmakt til nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til
retningslinjer for veiledere til det selvstendige arbeidet i masterstudiet. Arbeidsgruppen skal
(minimum) vre sammensatt av en profilkoordinator, en undervisningsansvarlig og en
representant fra administrasjonen.
Vedlegg:
1. Notat om veiledningskapasitet, datert 22. mars 2013
2. Hringsuttalelse fra Institutt for foretakskonomi
3. Hringsuttalelse fra Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap
4. Hringsuttalelse fra Institutt for samfunnskonomi
5. Hringsuttalelse fra Institutt for finans
Programevaluering MA - oppstart datainnsamling
Arkivreferanse: 2013/341 /

Saksutredning:
Alle studieprogram ved NHH skal evalueres minst hvert 6. r. Masterstudiet i konomi og
administrasjon (MA) ble sist evaluert i 2008/2009, og skal dermed evalueres igjen i 2014.
I forbindelse med evalueringen er det behov for en omfattende datainnsamling. PMU har i
tidligere mter diskutert ulike problemstillinger som kan vre aktuelle for evalueringen, og
hvilke data som vil kunne bidra til gi relevant informasjon. Blant disse er se p NHH som
merkevare, og i srdeleshet - posisjonen til MA i markedet, samt hvordan vre kandidater
oppfattes av sine arbeidsgivere relativt til kandidater fra konkurrerende institusjoner. Utvalget
er i budsjettet for 2013 tildelt NOK 400 000,- til datainnsamling.
Flgende retningslinjer gjelder for programevalueringer ved NHH:
Retningslinjer for programevalueringer ved NHH
Alle studieprogrammene ved NHH skal evalueres minst hvert 6. r.
Innhold
Programevalueringene br p en helhetlig mte evaluere blant annet flgende omrder:
Opptak
Kvalitet p kurs/moduler
Kursporteflje/programinnhold
Arbeids- og lringsmilj
Produksjon/oppndde resultater
Studieprogrammets relevans
Informasjonsinnhenting
Det skal innhentes relevante nkkeltall innenfor de utvalgte omrdene. Videre skal det innhentes
synspunkter fra fagmiljet ved NHH og fra nvrende og tidligere studenter. Ved behov kan det
benyttes ekstern bistand i arbeidet.
Ansvarlige
Dekanene for de ulike studieprogrammene har det overordnede ansvaret for programevalueringene.
Studieadministrasjonen og NHH Executive har det administrative ansvaret for gjennomfring av
programevalueringene.
Rapport
Det skal utarbeides en sluttrapport om resultatene fra programevalueringene. Rapporten skal inneholde
mlsettinger, vurderinger og forbedringsomrder. Ansvarlig for utarbeidelse av rapport er dekanene
for de enkelte studieprogrammene.
Styrebehandling
Sluttrapport for programevalueringene skal behandles av styret for NHH Executive og av hyskolens
styre.
(Kilde: http://www.nhh.no/no/om-nhh/sentrale-dokumenter/kvalitet-i-utdanningen/evalueringer-av-
utdanningen/programevalueringer.aspx)
Dekanen ser for seg at denne saken behandles i flere omganger. Til kommende mte ber
dekanen medlemmene tenke spesielt over hvilke mlsettinger PMU skal ha for
programevalueringen (utover dem som er eksplisitt nevnt i retningslinjene). Mlsettingene vil
vre frende for eventuelle ekstraordinre underskelser/datainnsamlinger som skal
gjennomfres (i forhold til foregende sluttrapport). Som underlag for diskusjonen vedlegges
(separat fra mteinnkallingen):
Sluttrapporten for foregende programevaluering. Se spesielt p innholdsfortegnelsen
til rapporten og vedlegget for f en oversikt over tidligere mlsettinger og
underskelser/datainnsamlinger.
Strategic Analysis a brief overview of NHHs market and position av James
Hosea, 3. desember 2012 (Unntatt offentlighet, jf. off. loven. 14)
Forslag til vedtak:
PMU vedtar sette i gang arbeidet med utforming av mlsettinger og datainnsamling til
programevalueringen av MA, og ber i den forbindelse dekanen om innlede et samarbeid
med relevante fagmilj og Studieadministrativ avdeling.
Dekanen leder arbeidet og orienterer og konsulterer PMU underveis. En grov framdriftsplan
er at underskelser/datainnsamling sluttfres innen april 2014. Vurderinger/analyser og
anbefaleringer legges fram i en sluttrapport innen utgangen av 2014.
Basert p diskusjonene i dette mtet, presenterer dekanen et utkast til mlsettinger og
underskelser/datainnsamlinger til neste PMU-mte.
12/13 Eventuelt PMU /-

NHH Kurs 2013 14

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

NHH Kurs 2013 14

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

INNKALLING TIL MTE I

PROGRAMUTVALGET FOR MASTERUTDANNINGEN

You might also like