Retorisk analyse

Retorisk analyse

Begrep: appellformer

 Patos: «følelser» gjennom å vekke bestemte følelser.

 Etos: tilliten vi har til avsenderen
o innleda etos: avsender har i kraft av sin posisjon, for eksempel et kjent navn eller et yrke, som
er relevant.
o Etosargumentasjon: fortelle om egne erfaringer, gode holdninger eller ved å låne argumenter
fra andre med god etos.
 Logos: de faktiske argumentene eller påstandene i en tekst: Overtalt hvis de opplever at
resonnementene som sanne eller sannsynlige.
 Kairos: selve øyeblikket en tekst blir gitt ut i  tilpasse teksten det gitte øyeblikket. Vi sier ofte at
kairos handler om "rett ord til rett tid"  Se om tidspunkt (å sende dette leserinnlegget på) er
passende
 Aptum: selve teksten er "passende"  riktige virkemidler? Er oppbygningen og innholdet
hensiktsmessig eller passende i forhold til målgruppa? både øyeblikk, språk og situasjon er godt
tilpassa målgruppa.

Steg for steg

 Innledning: Hvem er sender? Hva ønsker den å si? Hvem tror du er målgruppe?
 Finn virkemidlene som er brukt i teksten. NB! ikke lov å bruke retoriske begreper
o analysere ikke-verbale komponenter: bildene, fargene, logo, osv. spesielt relevant i annonser
o positivt og negativt ladde ord, assosiasjoner, fortelle/bruke en historie, fakta, blikkfang,
oppfordring, forgrunn/bakgrunn, ordspill/allusjon, målgruppe, gjentakelse, oppbygning,
kameravinkel, budskap, retorisk spørsmålfelles, verdier, fakta, fellesskapsargument: vi, logiske
resonnementer, påstander, påvirke, overdrivelser, appell, argumentasjon

Eksempler
Patos
 Det bedende blikket til jenta gir annonsen en klar patosappell …
 Gjennom å spille på samvittighet og medfølelse skapes en sterk patos …
 Åpningen av artikkelen er et eksempel på virkemidler som skaper patos i teksten …
 Flere negativt ladde ord bidrar til patosappellen …
 Syklus bruker patos for å overbevise mottakeren
 Gilde skaper patos når de …
 Tekstens patos er sterkest i bildet.
 Syklus bruker patos for å overbevis
 Patos blir brukt når ...
 Avsender spiller på patos når ...
 Det skaper mye patos når ...
 Dette virkemiddelet er typisk for den skjulte argumentasjonen og patosappellen ...
 Teksten spiller i hovedsak på følelser og er dermed patospreget.
 Patosargumentene i tekstene er først og fremst ...
 Teksten spiller på følelser og ønsker med det å overbevise med patos ...
 Teksten har en sterk følelsesappell (patos).
 Patos forsterkes når avsender ...
  Det er en kraftig patosappell i det å påstå at ...
Logos
 Shabana Rehman har etos ved å være en etablert kommentator. Hun har også selv bakgrunn fra et
muslimsk innvandrermiljø, og hun viser kjenneskap til dette miljøet ved å …
 Plan-Norge underbygger sitt etos ved å vise til ulike nettsteder…
 Ved å skrive at hun føler med sykepleierne, underbygger avsenderen etos. Årsaken er at hun framstår
med gode verdier.
 Avsender ønsker å framstå som en med gode holdninger og spiller med det på etos.
 Avsender styrker egen etos når han skriver at ...
 Etosargumentasjonen i teksten finner vi mot slutten.
 Avsenderne ønsker å overbevise med etos når de viser til egen erfaring.
 Her låner avsender etos fra andre eksperter når hun skriver at ...
 Avsenders etos er sterk, da ...
 Avsenders etos er god, da hun har mye kompetanse om det hun skriver om.
 Avsender har høy innleda etos fordi han er ekspert på emnet.
 Den manglende erfaringa hennes svekker innleda etos.
 Oppskriften under bildet er logosargumentasjon. Det er imidlertid patos som er den dominerende
appellformen i annonsen.
 Historien om Destiny må kalles logosargumentasjon, selv om vi ikke kan kontrollere om den stemmer.
 Appellformen logos viser seg i informasjonen vi får om resirkulering.
Etos
 Historien om Destiny er logosargumentasjon, siden det er konkrete fakta ...
 Bruk av logiske resonnementer er logosargumentasjon.
 Etos i kraft av posisjon
o Avsenders etos er sterk, da ...
o Avsenders etos er god, da hun har mye kompetanse om det hun skriver om.
o Avsender har høy innleda etos fordi han er ekspert på emnet.
o Den manglende erfaringa hennes svekker innleda etos.
 Etosargumentasjon
o Ved å skrive at hun føler med sykepleierne, underbygger avsenderen etos. Årsaken er at hun
framstår med gode verdier.
o Avsender ønsker å framstå som en med gode holdninger og spiller med det på etos.
o Avsender styrker egen etos når han skriver at ...
o Etosargumentasjonen i teksten finner vi mot slutten.
o Avsenderne ønsker å overbevise med etos når de viser til egen erfaring.
o Her låner avsender etos fra andre eksperter når hun skriver at ...
Kairos
 Jeg mener avsender har vurdert kairos godt, da han har valgt rett ord til rett tid.
 Avsender har valgt feil tidspunkt å publisere dette leserinnlegget på, og dermed har han feilvurdert
kairos.
 Gilde har åpenbart vurdert kairos godt. Juleforberedelsene er i gang denne siste høstmåneden, og i
tillegg er det fotballcup.
 Tekstens kairos er tydelig. Våren er tida for opprydding og søppeltømming, og Syklus ønsker å utnytte
dette.
 Når det gjelder kairos for denne teksten, kan vi forstå det på forskjellige måter.
Aptum
 Teksten oppfyller krava til aptum, fordi både språk og situasjon er godt tilpassa målgruppa.
 Jeg mener teksten bryter med krava til aptum, da språket ikke er tilpassa mottakergruppa.
 Til slutt kan vi se på aptum, altså om teksten er passende. Jeg mener …
  Målet er å få menn til å kjøpe wienerpølser fordi dette er lettvinn førjulsmat. Slik
sett oppfyller annonsen kravene til aptum. Den spiller på stereotypier og de gode følelsene vi har for
jula.
 Med den sterke patosappellen møter annonsen kravet til aptum på en vellykket måte. Vi kan regne med
at poenget med «Jenteloven» treffer et norsk publikum som er opptatt av kvinners og barns rettigheter.
Eksempel
 https://ndla.no/subject:80063181-61d8-4c52-9bbc-4313376175a2/topic:dac1fafd-44f0-459e-a17e-
10207ff70f5e/topic:d7cb86b0-926a-4bab-bb00-b8e8c64010b5/resource:f6a979b8-3b83-4505-a78f-
752a3ee84c9d?filters=urn:filter:605d33e0-1695-4540-9255-fc5e612e996f
Muntlig overtalelse
 Etos etableres i starten,
o Hva du vil forandre?
o lett å få med seg hva talen skal handle om.
 Argumentene i midten er lette å oppfatte,
o «For det første/andre, …»
o det sterkeste argumentet plasseres til slutt (hvis du ikke har tre argumenter som er like gode).
 Overgangen mellom momentene er tydelige.
 Appellen avsluttes med mye patos og en sluttreplikk med «snert».
o «I Konklusjon»
o
 Etos: inngir tillit, kommer tilhørerne i møte, vet hva hun/han snakker om, kan stoffet sitt og får
tilhørerne til å slappe av.
 Logos: Påstandene virker fornuftige, sannsynlige og er godt begrunnet.
 Patos: Påstandene knyttes til eksempler fra talerens / publikums liv som det er lett å huske etterpå.
Taleren engasjerer publikum.

Presentasjon (FORM)
 Kroppsspråk
 Blikkontakt med publikum
 Tempo og pauser
 Stemmebruk
 kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer
 bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner

Faglig (innhold)
 Vurdering
o Kreativitet og selvstendighet
o Relevant kunnskap (Svarer du på oppgaven?)
o Forståelse for fagstoffet (Forstår du begrepene du bruker?)
o Disponering av fagstoffet
 formidle faginnhold presist og bruke digitale medier og verktøy i formidlingen
 fagterminologi og helhetlig argumentasjon
Kildekritikk
Hvorfor er det så viktig å lese kritisk?
 Det digitale samfunnet: de ikke klarer å sortere gode og dårlige kilder. En demokratisk trussel
 risikerer å bygge virkelighetsforståelsen vår på løgn.
o trussel mot demokratiet, basert på stemmerett  må kunne finne ut av hvem vi kan stole på, vi
må stemme på de som ikke farer med løgn
o må selv kunne argumentere for egne overbevisninger på en sannferdig måte.
 polarisert samfunnsdebatt:
o målet er slett ikke å formidle sannhet, men å vinne diskusjoner og fange tilhengere.
o viktigere enn noensinne å kunne være kritisk til avsender og budskap.
 Kritisk lesning = selvstendighet
o utvikle din egen dømmekraft.
o en prosess  resultat
 stole mer på deg selv etter hvert.
 økt engasjement for samfunnet rundt deg.

Å lese kritisk
 Være en aktiv, ikke passiv leser  ikke bare hva teksten handler om, men også hvordan den formidler
budskapet sitt.
 spørsmål: Hva vil denne teksten egentlig med meg? Hvem har skrevet den, og hvorfor har de skrevet
den akkurat på den måten?
 1. Hva vil denne teksten meg?
o Alle har en agenda. Noen vil informere, noen vil overbevise om en sak, og andre vil ha deg til å
kjøpe noe  hva akkurat den teksten du har foran deg vil.
o F.eks. forfatteren ønsker å vekke sterke følelser og får deg til å reagere: bli sint, protestere,..
 2. Hvem er avsenderen?
o Les "om oss"  finn ut hva nettstedet, hvem som står bak sida og hvilken agenda de har.
o søke på nettet og finne ut hva andre sier om nettstedet  er nettstedet nøytralt, forfatteren å
stole på?
 3. Gjenkjenn premissene i utsagnet. premiss = faktum/påstand = antagelse: det forfatteren går ut fra
o danner grunnlaget for en diskusjon  kommer til en konklusjon=slutning.
o Husk: premisser ikke nødvendigvis trenger å være sanne!
 Kan være en forutsetning
 Bare at det er enighet om
o F.eks.
o Er det enighet om premissen?
o
 4. Hvilke virkemidler bruker teksten?
o hvordan den prøver å påvirke deg: verdiladde ord, sarkasme eller andre språklige virkemidler?
o nøytralt og informerende språk, i stedet for å påvirke følelsene mine?

Kildekritisk
 kildens troverdighet og seriøsitet,
 noe som fremstilles som vitenskapelig: ikke alltid er det.

Vurder din kilde

 Er det en seriøs nettside (eller annen kilde)?
  Er artikkelen gammel? Finnes det nyere og bedre forskning?
 Blir det sagt direkte at dette er vitenskapelig? Baserer det seg på konkret forskning?
 Oppgis det hvem som står bak forskningen? Hvis ikke, kan du ikke ta denne kilden seriøst.
 Sier tittelen noe annet enn hovedteksten? Sannheten blir ofte forvridd i titlene for at det skal virke mer
sensasjonelt.
 Kan den som skriver, bevisst ha fremstilt resultatene på en forvridd måte for å skape oppmerksomhet?
 Prøver de å selge et produkt? Da er det grunn til å være skeptisk.
 Har den som skriver, forstått forskningsresultatene? Er du usikker, kan du finne andre kilder eller finne
den originale rapporten og lese selv.

Vurder forskningen
 Er det seriøse forskningsinstitusjoner som står bak?
 Gjør et nettsøk på forskerne og forskningsinstitusjonen som står bak. Finnes de? Er det noe i
søketreffene som kan tyde på at dette er omdiskutert, useriøst eller direkte falskt?
 Kan du finne andre seriøse kilder som skriver om det samme? Hvis ikke, må du være veldig trygg på at
din kilde er pålitelig.
 Er dette en enkeltstudie som strider mot det andre forskere har funnet? Da er det grunn til å være
skeptisk.
 Vurder kildene
 Kildekritikk handler om å kvalitetssikre den informasjonen du får fra en muntlig eller skriftlig kilde, før
du tar den i bruk. Det handler også om å avsløre bevisst desinformasjon og ikke bidra til å spre slik
informasjon videre.

 LK20

 Vis kompetansemål

 I skolearbeidet er du avhengig av å bruke pålitelige kilder som har greie på det de uttaler seg om. Det
gjelder både kilder du søker opp på internett eller på biblioteket, og personer du bruker som muntlige
kilder.

 Slik kan du vurdere kildens kvalitet
 Når du jobber med kilder, må du vurdere hvilken kvalitet de har. Er kilden troverdig? Er kilden nøytral?
Har kilden kunnskap om det du trenger svar på?

 TONE står for fire viktige nøkkelord som du kan bruke når du skal vurdere en informasjonskilde:

 Troverdig: Er kilden sikker?
 Objektiv: Er kilden nøytral?
 Nøyaktig: Finner du slurv og juks?
 Egnet: Kan du finne de svarene du trenger?
 Nettsøk
 Internett flyter over av informasjon. Søkemotorer som Google er laga for å hjelpe oss med å finne den
informasjonen vi er på jakt etter. De fleste av oss er ikke flinke nok til å bruke søkemotorene effektivt.
Ofte får vi for mange treff, og treffene er ikke like relevante. Derfor er det viktig å forstå hva en
søkemotor er, og hvordan den fungerer. I noen tilfeller fins det likevel en enklere vei til målet. I
nettleksikon og på offentlige nettsider kan du raskt finne informasjon av høy kvalitet.

 Falske nyheter
 Falske nyheter, propaganda og desinformasjon har alltid vært, og er fremdeles, et viktig våpen i kriger
og konflikter. Som bruker av sosiale medier kan du faktisk være den som bidrar til at falske nyheter
spres via «liker» eller deling. Men som bevisst kildekritiker kan du også sørge for å avsløre kilder og
stoppe spredningen av falsk informasjon.
 
Internett er fullt av løgner
Du har sikkert opplevd rykter og usannheter på sosiale medier og på Internett. Kanskje har du også spredd slike
videre til venner og andre. Men hvordan kan du sjekke om noe er sant eller usant på nettet?

Medielabben (TV2) om kildekritikk

Se videoen som er laget av Medielabben i TV 2. På nettet sprer rykter og usannheter seg veldig fort. En slik bevisst
og planlagt løgn kalles en avisand (hoax på engelsk). Ordet hoax er en avledning av ordet «hokuspokus», som også
brukes på norsk når tryllekunstneren for eksempel trekker en kanin opp av hatten. Et godt eksempel på en slik
hoax er aprilspøken BBC gjennomførte i 1957 om spagetti-innhøsting i Sveits.

Verktøy som hjelper deg å avsløre løgner

Kommer du over noe på nettet som du mener er for godt til å være sant, kan disse nettstedene hjelpe deg med å
sjekke sannhetsverdien:

Snopes.com
Urban Legends
Faktisk.no
Kildebruk
 Fagpersoner: lærere, bibliotekarer og andre fagpersoner  spisskompetanse
 Lærebøker – både trykte og digitale –skreddersydd i forhold til en bestemt læreplan.
 Fagbøker: fordypningsstoff  høyskolenivå eller på fagfolk  fagord kan være vanskelige.
 Oppslagsverk: Leksikonartikler er skrevet av fagfolk, og artiklene skal fortelle mye med få ord.
 Aviser, blad og tidsskrifter: lett forståelig og greit presentert  kan snike seg inn feil i tekstene.
o noe overflatisk fordi journalistene helst skal skrive kort og enkelt.
o temaet av og til er noe ensidig vinkla og presentert.
 Tidsskrifter og spesialblad: mer dyptgående behandling av et tema.
 Brosjyrer, hefter og annet informasjonsmateriell
 Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, og de fleste offentlige og private
organisasjoner, utgir en del informasjon i form av hefter og brosjyrer.
 Internett: må alltid undersøke om kildene du bruker er pålitelige og om de holder høy nok kvalitet.

Oppgi kilden!
 Bruker du andres tekster som kilde, må du opplyse om dette plagiering.
 Kildehenvisninger: to måter.
o å sitere. Da gjengir du et kortere utsagn eller avsnitt helt ordrett.
o å presentere et avsnitt/noen viktige punkter fra en tekst med egne ord å parafrasere.
 Plagiat: utgir for ditt eget noe som du har henta fra andre. Selv om du gjengir innholdet med andre ord,
er det ikke ditt arbeid.
 En allmenn regel: ikke skal ta andres ideer eller produkter og utgi dem for å være dine egne
o presentasjon og henter bilder og informasjon fra bøker, blader eller nettsider  oppgi kildene.
o tekst og bilder fra andre kilder i skriftlig eller digitalt informasjonsmateriell
 Opphavsrett og gjenbruk for åndsverk

Prosess
 Finn kildene du skal bruke.
o Skumles tekstene først for å få tak i hva som er hovedsynspunktet i teksten.
o Les så grundig, avsnitt for avsnitt, og noter med egne ord det du har lest. Bruk titrinns-modellen
beskrevet i artikkelen "lær deg å lære".
 Notatene dine skal inneholde
o viktige poenger fra kildene skrevet med dine egne ord.
o direkte sitater som du eventuelt kan omarbeide seinere.
o hvor tankene og sitatene er hentet fra. Lim inn lenker til digitale tekster. Skriv inn tittel og
sidetall der kilden er trykte tekster.
 Sorter det du har lest. Bruk gjerne et pro-et contra-skjema for å sortere kilder som har ulike syn på
temaet du skal drøfte.
 Lag en disposisjon til teksten din.
 I innledningen presenterer du temaet du skal drøfte.
 I hoveddelen drøfter du. Bruk gjerne et avsnitt til hvert hovedsynspunkt du har funnet i kildene dine.
 I avslutningen oppsummerer du og kommer med egne vurderinger.
 Skriv ut teksten din: Legg fra deg kildene du har brukt og bruk bare notatene dine.

 Husk å føre inn kildene i teksten din. De skal føres når du har hentet informasjon, referert eller sitert fra
en kilde.
 Lag en kildeliste som står etter teksten din.
 Sett deg inn i hvordan du fører kilder i tekst og lager kildelister:
 
 Om kildebruk på Kildekompasset.
 Om kildeføring og kildelister i norskfaget på NDLA
 Denne framgangsmåten kan du bruke på alle teksttyper du skal produsere. Det er like viktig med god
kildebruk i muntlige og sammensatte tekster som det er i de skriftlige.

 Det sentrale ved å arbeide slik er at du hele tiden skal formulere innholdet med egne ord. Klarer du det,
viser du god forståelse og selvstendighet.

https://ndla.no/nn/subject:ee3f7a15-feb6-4e78-8b37-65930ad73a09/topic:c84f9aad-c91f-4ce5-ad4f-
f7755f45fbc6/resource:56707bfc-2a0c-4c0e-b02b-e7031e526cd5?filters=urn:filter:54b1727c-2d91-4512-901c-
8434e13339b4
sjangre
 retorisk analyse, skjønnlitterær analyse, artikkel, essay, kåseri og kortsvar
Talemå te/Dialekt
Heimfesting

 Målmerker

Nektingsadverbet "ikkje"
 ikkje
o Vestlandet og Sørlandet utenom Kristiansand
o Nord-Norge med unntak av Finnmark.
 Ikke:
o Finnmark.
o Sørøstlandet, i Oslo- regionen og sørover på begge sider av Oslofjorden. Kristiansand.
 ente eller inte: Østfold.
 Itte: Mjøsa og i flatbygdene på Østlandet
 Itj: Trøndelagsfylka og Nordmøre.
Palatalisering
 konsonant uttales med j-farge i tillegg til sitt vanlige artikulasjonssted.
 Mannj, kvellj i trøndersk. en mainn med hainnhuinn i bainn"?
 pressar oversida av tunga mot den harde ganen når dei skal uttale nn.
 også ll, dd og tt: ballj, reddj, stuttj.

Infinitivending
 E-mål: ending på -e, for eksempel å hoppe, å løpe. sør i Østfold og Vestfold, deler av Telemark, og Agder,
Vestlandet fra ytre Sogn til Romsdal, helt nord i Nordland, Troms og Finnmark.
 A-mål: -a, å kjøpa, å læra. Sørlandet og Vestlandet fra Lista til og med indre Sogn.
 Kløyvd infinitiv: noen verb ending på -a, mens de fleste har ending på -e. å kjøpe, men å sova, å gjøra.
Østlandet- unntatt sørlige deler av Østfold, Vestfold og Telemark.
 Kløyvd infinitiv med apokope: de fleste ikke ending. Å kast, å hopp. noen få verb som har ending. vårrå,
å såvvå. Nordmøre, Trøndelag og helt sør i Nordland.
 Apokope: Ingen verb har infinitivsending (å kjøp, å kjør). Nordland bortsett fra den nordligste delen.

Apokope
 Kutte ut endelsen: å spell, å søng, appokop, gutan
 Trøndelag og Nordland.
 "E sku' te Fausk' o' kjøp' kak' førr ei kron"
https://youtu.be/L9M3L6LTGgw?t=176

Pron
 Jeg
o eg vestnordisk
o jeg bokmålsformen Østlandet, med j (je, jæ og lignende).
 vi
o me eller mi: Sørvestlandet, Sørlandet og i Telemark.
o oss: nord i Gudbrandsdalen og i eit par kommunar på Sunnmøre!
o Vi: store byer: Bergen og Kristiansand.

Norske målmerker

Infinitiv  alle infinitiver ender på -e

 alle infinitiver ender på -a
 kløyvd infinitiv
 kløyvd infinitiv pluss apokope
 apokope av alle infinitiver
Tjukk l  tjukk l av l og rd
 tjukk l av l
 ikke tjukk l
Palatalisering  nn og ll palataliserte (nj og lj)

Personlig  e, eg, æ, æg
pronomen,  je, jæ, jæi
entall  i, ej
Bløte  p, t, k blir til b, d, g
konsonanter
Uttale av r  skarre-r
 rulle-r