Professional Documents
Culture Documents
LENDA E PENALOGJIS
-Si lende e panalogjis trajtohen studimi i denimeve me heqje te liris dhe studimi i
organizimit te burgjeve.
METODAT E PENALOGJIS
-Metodat e penalogjis jan kushtezuar nga vet lenda e saj.Meqenese penalogjia eshte nje
disiplin polivante,atehere eshte krejtesisht normale qe ne studimin e lendes se vet ajo te
aplikoj metodat mjete dhe teknika te ndryshme te disiplinave te tjera shkencore te cilat i
ndihmojn ne ndriqimin me te sukseseshem t elendes se saj.Metodat me te njohura te cilat
aplikohen ne penalogji jane:studimi i rasteve individuale,observimi i
personalitetit,metoda e bashkebisedimit,klinike,e anketes,intervistes,e krahasimit,e
matjes,etj.
Etapa humanitare-
-E reagimit publik ndaj kriminalitetit mund te veshtrohet qe nga idet dhe mesimet e
para,ne kohen e rendit skllavopronar dhe feudal te cilat kundershtonin sistemin barbar te
ndeshkimeve e sidomos format e tortures dhe frikesimeve qe ndermerreshin ndaj
kryresve te v.p.Nder mendimtaret e pare te cilet kan kritikuar sistemin ndeshkimor te
mesjetes dhe menyren brutale te ekekutimit te denimeve e sidomos aplikimin e rregullt te
torturave fizike,eshte filozofi utopist-Tomas Mor i cili ne vepren e vet Utopia haptas
kundershton denimin me vdekje dhe aplikimin e torturave fizike.Nder mendimtaret tjer te
dalluar ne4 nje priudh te mevonshme cilesohet edhe Hugo Grocius.Me iden dhe
propozimet e tij lidhur me shkaqet e kriminalitetit dhe luftimit te tij,ai ka dhene kontribut
te veqante.Ne vepren e vet De jure belli et pacis,ai kritikon sistemin ndeshkimor barbar
mesjetar dhe feudal e veqmas eshte kunder aplikimit te denimeve te renda trupore dhe
aplikimit te torturave fizike ne proceduren penale.
Kontribut te veqant lidhur me humanizmin dhan edhe:
Bekon,Lok,Hobs,Monteskje-Fryma e ligjit,Zhan Zhak Ruso-Mbi kontraten
shoqerore,Cesare Bekarie-Mbi krimin dhe denimin1964.
-Si perfaqesues te hskolles klasike juridiko-penale konsiderohen edhe Anselm Fojebrah
ne Gjermani dhe Jeremi Bentham ne Angli.Edhe keta mendimtar kane theksuar se qellimi
i dneimit duhet te jete parandalimi i kriminalitetit e jo hakmarrja dhe shpagimi.
-Etapa e individualizmit
-Kjo etap paraqet nje faze te veqant te reagimit publik dhe shtetror ndaj kriminalitetit dhe
esenca e saj qendron ne angazhimin teorik dhe praktik qe denimi tu pershtatet vetive dhe
cilesove subjektive te kryresit te v.p.Kjo etap paraqitet pas revolucionit borxhez francez
dhe pas nje periudhe te gjate te konsolidimit te shoqeris borgjeze.Paraqitja e kesaj etape e
shpejton veqmas shfaqja e shkollave dhe rrymave te reja ne te drejten penale.
Ne fazen e par te kesaj etape me qellim te eliminimit te keqperdorimeve dhe gjate
shqiptimit te denimeve neper gjykata kerkohet qe denimet t eparashikohen me ligj.
Deniemt kryesore
-Denimi me burgim afatgjate,me burgim dhe me gjobe.
1.Denimi me burgim afatgjate
-Eshte denimi me i rende qe mund tu shqiptohet kryresve te cilet kan kryer v.p. me te
renda,kane kryer v.p. nen rrethana veqanerisht renduese,kane kryer v.p. te cilat kane
shkaktuar v.p.te renda dhe v.p. jan kryer me dashje.Kydenim parashikohet ne menyr
alternative,jo si i vetem.
Minimumi i tij eshte 21 vjet,max.40.Pas e denimit mund te mirret lirimi me kusht.
2.Denimi me burgim
-Denim kryesor.Minimumi eshte 15 dit max.20vjet.Ky denim shqiptohet me muaj dhe
vite te plota e ne rast se ky denim shqiptohet deri ne 6 muaj denimi me burgim mund te
shqiptohet edhe ne fite te plota.Por gjykata mund te vendos se denimi psh.3 muaj mund te
zevendesohet me gjobe.
3.Denimi me gjobe
-Denim kryesor por mund te ipet edhe si denim plotesues.Minimumi i denimit me gjobe
eshte 50 euro nderkaq max.25.000 euro.Mirpo ne rastet kur v.p. eshte kryer me qellim te
fitimit te dobis pasurore ,denimi me gjobe nuk mund te jete me i larte se 500.000 euro.
Gjysmeliria
-Eshte denim alternativ te cilin e shqipton gjykata kryesit te v.p. e i cili konsiston ne
faktin se personit te cilit is hqiptohet denimi me burgim deri ne nje vit e i cili konsiston
ne ekzekutimin e ketij denimi ne gjysmeliri per shkak te detyrimeve te personit te denuar
lidhur me punen,arsimimin,kualifikimin ose aftesimin profesional.
Denimet plotesuese
-Jane sanksione penale te cilat i shqipton gjykata kryesve te v.p. krahas denimit kryesor
ose denimit alternativ me qellim te menjanimit te kushteve dhe rrethanave te cilat mund
te ndikojn qe kryesi ne te ardhmen te kryej v.p.
Gjoba
-Denimi me gjobe eshte percaktuar si denim kryesor por edhe si denim plotesues.Denimi
me gjobe ne dispozitat e pjeses se posaqme te KPPK eshte percaktuar ne ate menyr qe
mund te shqiptohet si denim i pavarur i vetem si denim plotesues bashk me denimin
kryesor osealternativ oose alternativ me denim kryesor.
Marrja e sendit
-Eshte denim plotesues e karakterit pasuror te cilen e shqipton gjykata kryesit te v.p. me
te cilen kryesi bashk me denimin kryesor ose me denimin alternativ ose me verejtjen e
gjykates i merren sendet te cilat jan perdorur apo jane dedikuar per kryerjen e v.p. ose i
merren sendet te cilat jane rezultat i kryerjes se v.p. e qe jane pron e kryesit te v.p.
Masat e trajtimit te rehabilitimit te detyrueshem per kryesit e varur nga droga dhe
alkooli
-Kjo mase shqiptohet ndaj kryesve te v.p. qe jane varur nga droga dhe alkooli.Rendom
veprat e kryera te ketyre kryesve jane rezultat i ndikimit te substancave narkotike dhe
pijeve alkoolike..
Denimet eliminuese
-Keto denime qendronin ne perpjekjet e shtetit qe ndaj kryesit te v.p. te merren aso
masash ndeshkimore qe ai ne menyr fizike te eliminohej nga ambienti i tij shoqeror ku
kishte kryer v.p.Si denime eliminuese pemenden:denimi me vdekje,debim,deportim
,relegacion.
1.Denimi me vdekje(eshte nde denimet me te vjetra.Ai parashihet ne shtetet e para she
ekziston edhe sot.Gjate historis se tij te gjat,ky denim ka pasur disa forma dhe eshte
ekzekutuar ne menyra te ndryshme.Qellimi i tij perhere ka qene hakmarrja ndaj kryesit
dhe frikesimi i opinionit.Denimet me vdekje si denime eliminuese ne ohen e vjeter e
sidomos e mesjet ishin te hspeshta.Sipas disa te dhenave nga literatura penologjike gjate
vitit 1688 denimi me vdekje ne ngli shqiptohej per 50 v.p.ndersa nefund te atij shekulli ky
denim parashikohej per 200 v.p.Po ashtu ne Franc gjat sundimit te mretit Henri VIII jane
varur me teper se 72.000vjedhes.
2.Debimi(i ka fillet e vet aqysh ne bashkesin primitive.Me paraqitjen e shtetit debimi
shendrohet nje nder denimet qe eshte aplikuar bukur shpesh.Debimi si denim e
parashikojn dhe njohin Ligjet me te vjetra si Lijgji i Hamurabit,Ligji i Drakonit,Ligji i 12
Tabelave.Kryesi i v.te caktuar p. Denohej me debim-perzenje nga shteti ose qytetiper tere
jeten ose per nje kohe te caktuar).
3.Deportimi(si lloj i denimit eliminues eshte i ngjashem me debimin sepse me kete rast
personi i denuar deportohet prej nje vendi ne vendin tjeter me qellim te eliminimit te tij
nga ambienti i meparshem.Ky denim deri diku eshte i ngjashem edhe me denimin me
burgim.Deportimi si denim eliminimi paraqitet per here te pare ne Portugali dhe Spanje
ne shek.XV.Keto shtete disa delikuent i denonin me deportim ne kolonit e veta ne Afrik
ne Amerik dhe vende tjera).
4.Relegacioni(eshte nje lloj i veqant i deportimit dhe aplikohej ne Franc.Esenca e ketij
denimi qendron ne faktin s epersoni i denuar me nje denim tjeter kryesor pas mbajtjes se
atij denimi dergohej ne nje vend per te qendrusr nje kohe te caktuar.Zakonisht keta
persona dergoheshin ne koloni franceze.
Denimet trupore
-Jane nder denimet me te vjetra.Ato aplikoheshin qe nga koherat me te lashta.Mirpo ne
praktiken bashkohore te sanksioneve penale ato denime jane braktisur me disa
perjashtime te rralla.Flitet sot se ne praktiken gjyqesore,denimet trupore shqiptohen dhe
aplikohen ne disa vende te lindjes te mesme dhe lindjes se larget.Nder llojet e denimeve
trupore te cilat jane aplikuar ne te kaluaren me se shpeshti permendet gjymtimet dhe
rrahjet.
-Gjymtimet(apo shemtimet trupore kane qene denime te cilat jane aplikuar shpesh ne te
drejtat e vjetra,sidomos ne sistemet skllavopronare dhe feudale.
-Rrahja(po ashtu konsiderohej si nje nder denimet trupore mjaft te lashta.Rraja shqiptohej
per vepra te llojllojshme penale por zakonisht aato cilesohen si me te lehta.Rrahja si
denim ndaj te enuari ekzekutohej ne ate menyre qe te denuarit duhej dhene disa te rena
me hskop,kamxhik,thuper neper trup.Zakonisht femrat denoheshin me numer me te vogel
te goditjev me shop apo kamxhik,.
Denimet pronesore
-Jane konfiskimi i pasuris dhe denimi me gjobe ose me te holla.
Konfiskimi i pasuris si denimm qendronte ne marrjen e pasuris se personit te denuar pa
kompenzim ne periudhen e reagimit privat.Ne te kaluaren ky denim shqiptohej se bahsku
e denimin me vdekje.
Denimi me gjobe poashtu rrjedh nga kompozicioni i kohes se reagimit privat..Denimi me
gjobe eshte nder denimet me te hershme.Esenca e tij qendron ne pagimin e nje shume te
hollash qe e cakton organi kompetent i shtetit si psh.gjykata.
Sistemi progresiv
Kuptimi dhe rendesia
Ne paraqitjen e sistemeve progressive rendesi kane ptur edhe themelimi dhe puna e disa
shoqatave profesionale te cilat merreshin me organizimin e institucioneve ndeshkimore
dhe trajtimin e pozites se personave te denuar.Karakteristik themelore e ketij sistemi
qendron fakti se person ii denuar gjate mbajtjes se denimit me burgim,prej momentit te
ardhjes ne ent e deri sa te dale ne liri ka mundesi qe te nderoj poziten e vet dhe ate ne
menyr graduale varesisht nga angazhimi ne pune dhe sjellja e tij.
Sistemi progresiv anglez
-Eshte i njohur ne vitin 1853.Quhet anglez pasi paraqiten per here te pare ne Angli.Ky
system eshte zbatuar ndaj personave te cilet kane mbajtur dneimin em burgim me nje
kohe me te madhe.Sipas ketij sistemi nuk eshte mire qe person ii denuar te qendroj tere
kohen ne qeli dhe nga qelia te dale ne liri,sepse gjate vuajtjes se denimit ai nuk eshte
pergatitur per jeten ne liri.
Ky system kalon neper 3 Faza:
1.te denuarit mbyllen ne qeli.
2.Te denuarit gjate dites punojn se bashku pa obligim heshtje.
3.leshimi me kusht i personave te denuar.