Hva kan vre vanskelig i norsk

grammatikk?

Ingunn Nilsen
Studieverkstedet 5. september 2013

Referanse: Hva er vanskelig i grammatikken? Sentrale emner i norsk som andresprk.

Ane Golden, Kirsti Mac Donald, Bjrg A. Michalsen, Else Ryen.
Universitetsforlaget 1990
 Noen ordklasser
Verb handling, aksjon
Substantiv hvem eller hva i setningen
Adjektiv beskrivelser, karakteristikker
Adverb tid, sted
Pronomen personlige, eiendom
Preposisjoner str til substantiv
I dag snakker vi om vanskelig grammatikk.
Etterp skal vi se p akademisk sprk.
 Verb
P norsk - plasserer handlingen i tid;
Fortid, ntid eller framtid
Vanskelig i fortid: preteritum og perfektum
Preteritum: Jeg spiste frokost i gr.
(bestemt tid i fortida)
Perfektum: Jeg har spist frokost.
(Ubestemt tid i fortid. Virkning for ntid: jeg er
fortsatt mett.)
 Verb 2
Hva forteller verbene oss?

Per studerte medisin. Per har studert medisin.

Vi spiste i kantina. Vi har spist.
Hun kom for ti minutter siden. Hun har kommet.
De flyttet i gr. De har flyttet.
 Substantiv
Kjnn (en, ei, et) m lres sammen med ordet
Tall, entall flertall
Ogs etter tallord (ikke p tyrkisk og persisk)
(Arabisk, ikke etter tallord over 10)
(Kinesisk, ikke entall og flertall i substantivene)

Ubestemt... og bestemt form

Hun mtte en mann. Hun mtte mannen.
Hun mtte tolv studenter. Hun mtte de tolv studentene.
- noe nytt, noe ukjent - noe kjent
 Substantiv
De nordiske sprk har en etterhengt artikkel i
bestemt form ikke vanlig ellers.
Jeg spurte vaktmesteren.
De fleste sprk har foranstilt artikkel.
Sic. Jeg spurte den vaktmester.
Vi har adjektivsartikkel som str foran:
Jeg spurte den hyggelige vaktmesteren.
Kasus genitiv tilhrighet elevenes bker
 Adjektiv
Byes i:
Kjnn - en lang oppgave
Tall - tre lange oppgaver
Bestemthet - den lange oppgaven
- de tre lange oppgavene
Grad (sammenligning, komparasjon)
- de tre lengste oppgavene
By: ny - student, stor- hus, pen - jente
 Pronomen
Er bytte ut personer/ting med andre ord.
- Eks, han, hun, det, vi, dere, de osv.
Vanskelig: 3. person, personlig pronomen
Norsk har 4 ord: hun, han, den, det.
Han og hun om mennesker. Andre ord; en, ei - den,
et - det.
Refleksivt pronomen. 3. person har egen form.
Hun vasket seg. (refl.) Hun vasket henne.(vanlig)
Hun kysset sin mann. Hun kysset hennes mann.
 Preposisjoner
Ord som str fr substantivet. Forteller hvilket
forhold et substantivisk ledd har til resten av
setningen.
Vi snakket om elvene. Vi snakket til elevene.
Vi snakket for elevene. Vi snakket med elevene.

Noen sprk har postposisjoner, ord som str

etter substantivet.
 Ordstilling
Hovedsetning verb p fast 2. plass. SVO
Nr setningen begynner med adverbial,
kommer subjektet etter verbet. (inversjon)
Hva er riktig?
1. I India vi har mye sol. I India har vi mye sol.
2. I gr vi leste en tekst. I gr leste vi en tekst.
3. Vanligvis spiser vi lunsj. Vanligvis vi spiser
lunsj.
 Ordstilling
Norsk har ikke samme ordstilling i sprsml og
fortellende setning.
Eleven hjalp lreren. Hjalp eleven lreren?

Vanligvis er subjektet frst i en fortellende

setning. (SVO)
Eleven hjalp lreren. Katten spiste musa.
Lreren hjalp eleven. Kari kysset frosken.
 Ordforrdet
Enkle ord venn, god
Avledede ord uvenn, godhet
Sammensatte ord bestevenn, arbeidsbok
Det siste ordet er hovedleddet, det frste
beskriver det andre. Det siste bestemmer alts
kjnnet (en, ei, et)
Klasserom, pensumbok, skoleeksamen, studentvalg, bacheloroppgave
 Preposisjoner
- Knytter et substantiv eller pronomen
til resten av setningen

Fra Kirsti Mac Donald; Arbeidsgrammatikk Norsk som fremmedsprk.

 Preposisjoner i stedsuttrykk
i eller p?
i = innenfor, p innsiden av noe
p = p utsiden, p toppen av noe
___ bordet, ____skogen, ___huset,
_____taket, ___ taket, ___skuffen
____stekeovnen, ___komfyren.
 - i og p ved geografiske navn
i om verdensdeler, land, fylker, deler av
land og byer (som ligger langs kysten i Norge)
p om yer, noen landsdeler, stedsnavn,
byer (som ligger innenlands i Norge)
___Japan, ___Hovedya, ___stlandet,
___Brum, ___Sri Lanka, ___Australia,
___ Hamar, ___Oslo, ___Tyen,___Asia
 hos, ved, til, fra
hos = er eller bor p stedet
til, fra = bevegelse, nr vi skal til/fra
personer/sted
ved = plassering ved siden av noe
Hun skal ____legen. Han har vrt ___ legen.
Jeg vil bo ___sjen. De bor ___ storebroren sin.
Men ofte bruker vi samme preposisjon ved bevegelse til sted, som vi bruker for
fortelle at vi er p stedet. Eks. Jeg m i banken. Vi skal p kino.
 Preposisjoner i tidsuttrykk
i, for-siden, om
i = om perioder, hvor lenge, eller med rstall,
mneder og uker.
for-siden = et bestemt tidspunkt i fortida.
om = om et tidspunkt i framtida.
Hun skal vre her ___ to uker. De kommer___
fem minutter. De kom ___fem minutter___.
Hun skal flytte ___to uker. Jeg skal reise
___ettermiddag. Hun er fdt ___ 1964.
 rstider og deler av dagen
-i og -om
i = om den tida vi er inne i , om den
akkurat er slutt eller akkurat skal begynne
om = om det som gjelder generelt, og det
som gjentar seg.
Jeg sover drlig __ natta. ___ hst skal jeg
lre fransk. ___natt sov jeg godt. Mannen
min jobber ___ kvelden. Det er kaldt her ___
vinteren.
NB! rstidene str i ubestemt form etter -i, og i bestemt form etter -om.
p = den tiden vi har brukt eller skal bruke
for bli ferdige med noe. Eller nr vi
forteller hvor lang tid som har gtt uten at
noe har skjedd.

Hun har lrt norsk __ et r. Jeg har

ikke sett henne ___ mange uker. Hun
har ikke vrt i Kina ___ mange r. Hun
leste boka ut ___ tre dager!
 Preposisjoner i uttrykk for tilknytning
til = nr personer har eller eier noe.
p = nr vi nevner egenskaper ved tingene.

Prisen ___huset har kt. Sstera ___ Ali skal

skille seg. Liker du fargen ___ bilen? Hva er
navnet ___ kurset? Lreren leste opp teksten
___ Sara. Bilen ___ lreren er stjlet.
 Preposisjoner i uttrykk.
Lr uttrykkene som de er!
Men her er noen hovedomrder:
med = sammen med. Jeg skal p kino med Kari.
med = hvilket middel vi bruker til en handling
Hun vil skrive med blyant. Jeg kom med bussen.
med = noe man har. Hun gr med lue. De fikk en
leilighet med tre soverom.
uten = noe man ikke har. De gikk uten lue i
snvret. De har en leilighet uten bad.
 til = den som mottar noe. Sammen med nok
eller for.
for = forteller hvem det gjelder for, er aktuelt
for. Ogs til uttrykke hensikt.
Preposisjoner er vanskelig ___ dere. Jeg vil flytte
___ f bedre plass. Hva har du sagt ___
henne? Hun er stor nok ___ se p tv.
 av = hva noe er laget av, og hvem som
har gjort det.
fra = hvor noe kommer fra.

Huset er bygd ___ Petter.

Grnnsakene kommer ___ hagen vr.
Oljen er laget ___ oliven.
Fisken kommer ___ frysedisken.
 Hva synes du er vanskelig?
Lag deg en liten huskeliste med grammatikk som
er vanskelig for deg.
Er det verb i perfektum eller preteritum?
Er det substantiv og adjektiv i bestemt/ubestemt,
entall/flertall?
Er det preposisjoner? Er det spesielle ord?
Hver gang du skriver noe viktig, se p lista di og
sjekk teksten flere ganger!
Lykke til!!
 HUSK! Du har skrevet fr.
Du kan mye!

MEN DU M VE OG VE!

Hvorfor skal du skrive p HiOA?

Du viser hva du har forsttt av det du har lest og lrt.
Du tenker og lrer mer nr du skriver.
 Akademisk sprk?
Klart sprk

Tydelig organisering

Saklighet, alts faglig begrunnede pstander

HVA BETYR DET?

Akademisk sprk - Ingunn Nilsen 2013

 Ha en klar struktur p oppgaven
En innledning si hvordan du forstr oppgaven,
si hva du skal gjre
En kropp/hoveddel gjr hva du sa du skulle gjre;
her kan du ha metode og teori,
resultater, diskusjon og drfting
En avslutning si hva du har gjort
 En god tekst er lett flge hvis det er
sammenheng i innholdet.
En rd trd
Bruk ord som:
Derfor, Dessuten, Likevel, P den ene siden, P
den andre siden, Imidlertid, Selv om, i noen
tilfeller, I det neste avsnittet, Frst skal jeg, Som vi
s ovenfor, Sist, men ikke minst, Samtidig,..

Vi kaller ordene bindeord overgangsord, nkkelord

Ordene skaper bro mellom det leseren har lest, og
det leseren skal lese.
Akademisk sprk - Ingunn Nilsen 2013
 Vis forbehold
kan vre
muligens
indikerer
forskningen til Nilsen (2012) tyder p at
Det er trolig en sammenheng mellom.
 Ved bruk av forfatter i teksten:
i flge
fremhever
beskriver
Forskning gjort av Nilsen (2012) viser at
Nilsen (2012) viser til en underskelse der
 Les din egen tekst hyt.
Fr du ikke puste, sett punktum.
Er det ord du ikke forstr, bytt de ut.
Ikke bruk de samme ordene om og om igjen.
Finn synonymer (bruk hyretasten).
Kill your darlings
Hvis det du skriver ikke svarer p
oppgava, ta det bort!

Akademisk sprk - Ingunn Nilsen 2013

Finn synonymer, bruk hyretasten!
 Hva skal du ikke skrive?
Synsing: Jeg synes at, Jeg tror
Bruk av sterke adjektiv: svrt, veldig, utrolig.
Jeg synes det er utrolig spennende,
interessant og viktig med god kommunikasjon.
Pstander du ikke begrunner, ikke har belegg for.
Forskning viser at, Mange forskere
hevder
Prat. Husk vre presis. Kutt.
Muntlige ord og uttrykk: P en mte, passe, ok
Akademisk sprk - Ingunn Nilsen 2013
 Hjelp til skrive bedre?

Skrive oppgaver?
Hjelp til problemstilling, drfting, innledning m.m.?
Svar: skrivementor, drop-in veiledning og skrivekurs
Hvor? Studieverkstedet i Pilestredet 48, 3. etasje
Nr? Tirsdager og torsdager kl 14-17
Bestill time: studieverkstedet@hioa.no
For mer informasjon; HiOAs nettsider og Facebook
http://www.hioa.no/LSB/Studieverkstedet www.facebook.com/Studieverkstedet
 Arbeidsseminar norsk?
Vr med forme innholdet selv!
Eks: Dagens tema: sprk, problemstilling, drfting osv.
og arbeid med egen og hverandres tekster.

Forslag til datoer:

Torsdag 26.09.13 klokka 13-15?
Torsdag 31.10.
Torsdag 21.11.
Torsdag 12.12.
Er du interessert? Studieverkstedet@hioa.no