Sxdomata Okmebi - Tomi VIII

e ZRvne ba saqarT velos d em o k r at i uli r e s p ubli k i s
damfuZnebel i kreb i s 100 w li s Tav s

saqarTvelos demokratiuli respublikis
dokumentebi
tomis saredaqcio sabWo

irakli iakobaSvili, mzia xositaSvili, emzar jgerenaia
saqarTvelos parlamentis erovnuli biblioTeka
saqarTvelos damfuZnebeli kreba

sxdomaTa dokumentebi da damatebebi
tomi VIII
1921 wlis 1 ianvari _ 17 marti
Tbilisi 2020
UDC(uak) 328(479.22)+94(479.22)
s-323
seria: saqarTvelos demokratiuli respublikis dokumentebi
საქართველოს დამფუძნებელი კრება. სხდომის ოქმები. ტომი VIII; 1921 წლის 1 იან
ვარი _ 17 მარტი. გამოცემის იდეის ავტორი და შემდგენელი _ ირაკლი იაკობაშვილი, VIII
ტომის სამეცნიერო რედაქტორი _ მალხაზ მაცაბერიძე; პირთა, ადგილთა საძიებლის შემდ
დგენელი _ ირაკლი იაკობაშვილი.
თბილისი, საქართველოს პარლამენტის ეროვნული ბიბლიოთეკის გამოცემა. 2020

წელი. 651 გვერდი.
„საქართველოს დამფუძნებელი კრების სხდომის ოქმების“ მერვე ტომში თავმოყრ

რილია დამფუძნებელ კრებაში, ზოგადად ქართულ საზოგადოებაში 1921 წლის იანვარ
_ მარტში მიმდინარე მოვლენების ამსახველი დოკუმენტები. დამფუძნებელი კრების
სხდომათა დოკუმენტების პრაქტიკულად ყველა საბუთი ქვეყნდება პირველად. გამოც
ცემა სასარგებლო უნდა იყოს საქართველოს უახლესი ისტორიის და XX საუკუნის საქარ
თველოს საზოგადოებრივ _ პოლიტიკური ისტორიის მკვლევართათვის, ისევე როგორც
საქართველოს ისტორიით დაინტერესებულ მკითხველთა ფართე წრისთვის.
„საქართველოს დამფუძნებელი კრების სხდომის ოქმების“ მერვე ტომის ელექტრ
რონული ვერსია უსასყიდლოდ ხელმისაწვდომია საქართველოს პარლამენტის ეროვნ
ნული ბიბლიოთეკის ციფრულ ბიბლიოთეკაში.
ISBN 978-9941-9652-8-9 (yvela tomis)

ISBN 978-9941-9736-0-4 (merve tomis)
© 2020 saqarTvelos parlamentis erovnuli biblioTeka,

sarCevi
რამოდენიმე მოსაზრება საქართველოს დამფუძნებელი კრების

1921 წლის იანვარ-მარტის დოკუმენტების ფორმისა და შინარსის შესახებ xi
დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმის სხდომის ჟურნალი 1921 წლის 1 იანვარს 1
დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმის სხდომის ჟურნალი 1921 წლის იანვრის 4 2
საქართველოს დამფუძნებელი კრება სესია II სხდომა # 78 სამშაბათს
1921 წლის იანვრის 4 4
დამფუძნებელ კრებაში: 4 იანვრის სხდომა 13
დამფუძნებელი კრება: იანვრის 4 18
დამფუძნებელი კრება: შთაბეჭდილებანი. 21
`ნაღმი~: 4 იანვრის დილის სხდომა 23
დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმი სხდომის ჟურნალი 1921 წლის იანვრის 5 29
დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმი: სხდომის ჟურნალი 1921 წლის იანვრის 5 30
დამფუძნებელი კრება სესია II სხდომა # 79 (საგანგებო) 1921 წლის იანვრის 5 32
`კონსტიტუციის განხილვა დამფუძნებელ კრებაზე~. 5 იანვრის სხდომა 33
დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმის და ფრაქციების წარმომადგენელთა
შეერთებული სხდომის ჟურნალი 1921 წლის იანვრის 5 (საღამოს) 35
დამფუძნებელი კრება სესია II სხდომა # 79 (საგანგებო)1921 წლის იანვრის 5 38
`დამფუძნებელი კრება~: 1921 წლის იანვრის 5. 42
დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმი სხდომის ჟურნალი. 1921 წლის იანვრის 12 51
საქართველოს დამფუძნებელი კრება სესია II სხდომა # 80.
ოთხშაბათს 1921 წლის იანვრის 12 52
საქართველოს დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმი სხდომის ჟურნალი 1
საქართველოს დამფუძნებელი კრება: კონსტიტუციის განხილვა დამფუძნებელ
კრებაში. 1921 წ. 16 იანვარი 56
საქართველოს დამფუძნებელი კრება სესია II სხდომა # 82 (საგანგებო) კვირას
1921 წლის იანვრის 16. 62
საქართველოს დამფუძნებელი კრება სესია II სხდომა # 83 ორშაბათი, 17 იანვარი 65
ნოე ჟორდანიას სიტყვა, წარმოთქმული დამფუძნებელ კრების 17 იანვრის სხდომაზე 67
საქართველოს დამფუძნებელი კრება სესია II სხდომა # 83 იანვრის 17 სხდომა 80
საქართველოს დამფუძნებელი კრება სესია II სხდომა # 84 ოთხშაბათი,
იანვრის 19 სხდომა 86
საქართველოს დამფუძნებელი კრება სესია II სხდომა # 85 1921 წლის
21 იანვრის სხდომა 93
საქართველოს დამფუძნებელი კრება. სესია II, სხდომა # 85. პარასკევს,
ლეო შენგელაიას სიტყვა საქართველოს დამფუძნებელი კრების 1921 წლის
21 იანვრის სხდომაზე 96
ფინანსტა მინისტრის, კონსტანტინე კანდელაკის სიტყვა საქართველოს
დამფუძნებელი კრების 1921 წლის 21 იანვრის სხდომაზე 107
საქართველოს დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმისხდომის ჟურნალი.
საქართველოს დამფუძნებელი კრება სესია II სხდომა # 86. პარასკევს,
საქართველოს დამფუძნებელი კრება სესია II სხდომა # 86. პარასკევს,
სამსონ დადიანის გამოსვლა დამფუძნებელი კრების სხდომაზე. პარასკევს,
საქართველოს დამფუძნებელი კრება. სესია II. სხდომა # 87. სამშაბათს,
საქართველოს დამფუძნებელი კრება სესია II სხდომა # 88, ოთხშაბათს
საქართველოს დამფუძნებელი კრება სესია II სხდომა # 88, ოთხშაბათს
დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმი. სხდომის ჟურნალი. 1921 წლის იანვრის 27 170
საქართველოს დამფუძნებელი კრება სესია II სხდომა # 88 სამშაბათს,
1921 წლის იანვრის 27. 173
დღესასწაული სოხუმში 175
საქართველოს დამფუძნებელი კრება.სესია II. სხდომა # 89. 1921 წლის იანვრის 28-ს 176
საქართველოს დამფუძნებელი კრება.სესია II. სხდომა # 90, 1921 წლის იანვრის 30 190
სალამი ჯარსა და გვარდიას დამფუძნებელი კრებიდან 199
საქართველოს დამფუძნებელი კრება სესია II. სხდომა # 91, 1921 წლის თებერვლის 1 201
დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმი. სხდომის ჟურნალი. 1921 წლის თებერვლის 4 213
საქართველოს დამფუძნებელი კრება.სესია II სხდომა # 92, 1921 წლის თებერვლის 4 215
საქართველოს დამფუძნებელი კრება.სესია II სხდომა # 92, 1921 წლის თებერვლის 4 216
დამფუძნებელ კრებაში: 4 თებერვლის სხდომა: შთაბეჭდილება 220
1921 წლის თებერვლის 4 222
დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმი სხდომის ჟურნალი. 1921 წლის თებერვლის 5 226
საქართველოს იურიდიულად ცნობის გამო ბანკეტზე წარმოთქმული სიტყვები.
თებერვლის 7 229
საქართველოს დამფუძნებელი კრება. სესია II სხდომა # 94, 1921 წლის თებერვლის 8 238
`კამათი დასრულდა~: 8 თებერვლის სხდომის შესახებ 248
დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმი. სხდომის ჟურნალი. 1921 წლის თებერვლის 10-ს 258
დამფუძნებელი კრების საბიუჯეტო - საფინანსო და იურიდიული კომისიების
შეერთებული სხდომის ჟურნალი. 1921 წლის თებერვლის 10 260
ილია ნუცუბიძის სიტყვა საქართველოს დამფუძნებელი კრების თებერვლის
10-ის სხდომაზე 262
`დამფუძნებელ კრებაში~. თებერვლის 11-ის სხდომა 274
საქართველოს დამფუძნებელი კრება. სესია II. სხდომა # 97. კვირას 1921 წლის
საქართველოს დამფუძნებელი კრება. სესია II. სხდომა # 98. სამშაბათი,
დამფუძნებელი კრების მთავრობის, პრეზიდიუმისა და ფრაქციათა
წარმომადგენლების შეერთებული სხდომის ჟურნალი. 1921 წლის თებერვლის 16
სასწრაფო, ღამის 12 საათი 301
დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმის მთავრობისა და ფრაქციათა
წარმომადგენლების შეერთებული სხდომის ჟურნალი 1921 წლის თებერვლის 16 303
საქართველოს დამფუძნებელი კრება. სესია II. რიგგარეშე სხდომა 1921 წლის
საქართველოს დამფუძნებელი კრება. სესია II. სხდომა # 99, ორშაბათს,
დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმის წერილი თავდაცვის საბჭოს. 1921 წლის თ
ებერვლის 24 313
დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმის წერილი გენერალური შტაბის უფროსს.
1921 წლის 24 314
საქართველოს დამფუძნებელი კრება. სესია II. სხდომა # 100 (რიგგარეშე).
1921 წლის თებერვლის 28 თებერვალი, ქ. ქუთაისი 315
მთავრობის თავმჯდომარის გრიგოლ ლორთქიფანიძის და ფრაქციის წევრების
სიტყვები საქართველოს დამფუძნებელი კრების # 100 (რიგგარეშე) სხდომაზე.
1921 წლის თებერვლის 28. ქ. ქუთაისი 319
საქართველოს დამფუძნებელი კრება. სესია II. სხდომა # 100 (რიგგარეშე).
1921 წლის თებერვლის 28 თებერვალი, ქ. ქუთაისი 326
თავდაცვის კოლეგიის არჩევა. თებერვლის 28. ქ. ქუთაისი 327
საქართველოს დამფუძნებელი კრების მიმართვა პარლამენტებისადმი 328
გაზეთ `ერთობის~ სარედაქციო სტატია. ტებერვლის 28 329
იონა თოდუა: დამფუძნებელი კრების დელეგატთა სხდომა 1921 წლის.
მარტის 15, ბათუმი. 332
ალექსანდრე ზაქარიაძე: დამფუძნებელი კრების დელეგატთა სხდომა 1921 წლის.
მარტის 17, ბათუმი 333
ამხ/ სერგო ქავთარაძის დეპეშა 334
დამატებები
საქართველოს კონსტიტუცია. მიღებულია საქართველოს დამფუძნებელი
კრების მიერ 1921.02.21 336
საქართველოს დამფუძნებელი კრების რეგლამენტი 360
საქართველოს კონსტიტუციის პროექტი მიღებული დაფუძნებელი კრების
საკონსტიტუციო კომისიის მიერ ტფილისი 1920 წელი მაისი 381
`მშრომელი ხალხის კონსტიტუცია~: საქართველოს კონსტიტუციის პროექტი,
წარდგენილი დამფუძნებელ კრებაში სოციალისტ-რევოლიუციონერთა ფრაქციის მიერ 409
ნოე ჟორდანიას მოხსენება საქართველოს სოც.-დემოკრატიული მუშათა პარტიის
კონფერენციაზე. 1921 წლის 19 იანვარი 428
რაჟდენ არსენიძის მოხსენება საქართველოს სოც.-დემოკრატიული მუშათა
პარტიის კონფერენციაზე. 1921 წლის 20 იანვარი 436
დამფუძნებელი კრების დამოუკიებელ სოციალ-დემოკრატიულ ჯგუფის
(`ახალი სხივის~) დეკლარაცია, გამოქვეყნებული დამფუძნებელ კებაში
1921 წლის 11 თებერვალს. 438
პავლე საყვარელიძე: საქართველოს კონსტიტუციისთვის 443
სამსონ დადიანი: ჩვენი კონსტიტუცია (პატარა განმარტება) 482
განმარტებითი ბარათი კონსტიტუციის მე-12 თავისა (`სწავლა-განათლება და სკოლა~) 522
განმარტებითი ბარათი კონსტიტუციის მე-13 თავისა (`სოციალ-ეკონომიური უფლებები~) 524
განმარტებითი ბარათი კონსტიტუციის მე-17 თავისა (`კონსტიტუციის გადაშინჯვა~).
თეზისები 527
რაჟდენ არსენიძე: `პარლამენტი: სანიმუშო პროეკტი~ 529
რაჟდენ არსენიძე: `დებულება - აღმასრულებელი ხელისუფლება. ანიმუშო პროეკტი~ 550
ალექსანდრე მდივანი: საკონსტიტუციო საკითხები 553
დებულება საქართველოს რესპუბლიკის მოქალაქეობისა. პროექტი 582
გიორგი გვაზავა: მოქალაქეობის კანონპროექტი 583
მელიტონ რუსია: სოციალური უფლებანი (დებულება - ადგილობრივი მართველობა) 584
გიორგი გაზავა: ეროვნულ უმცირესობათა უფლებანი 592
პავლე საყვარელიძე: ეროვნული უმცირესობანი 593
ბათომის ოლქის მუსულმან ქართველთა წარმომადგენლების ყრილობის დადგენილება
594
აფხაზეთის ავტონომიური მართველობის დებულება 596
Резолюция, принятая Армянским Национальным Советом в Грузии, на заседании
6 июля 1920 года 599
О Культурной автономии немцев в Грузинской Демократической Республике.
3 Марта 1920 года 600
Проект Статута Самоуправления Эллинов Грузии. 8 марта 1920 года 604
Проект Русского Национального Совета о правах национальных меньшинств. 606
Тезисы Конституция Армянского Национального Самоуправления в Грузии,
выработанной Армянским Национальным Советом 609
Проект Права национального меньшинства для евреев республики Грузии 611
Проект Прав мусульман Восточной Грузии, вносимый в конституционную комиссию
Учредительного Собрания Грузии 613
`დამოუკიდებელ~ სოციალ-დემოკრატთა კრება. 3 აპრილი, 1921 წელი 614
რამოდენიმე მოსაზრება საქართველოს დამფუძნებელი კრების
1921 წლის იანვარ-მარტის დოკუმენტების ფორმისა და შინარსის შესახებ
საქართველოს დამფუძნებელი კრების სხდომათა დოკუმენტებმა დღემდე

სხვადასხვა სახით მოაღწია ჩვენამდე.
პირველი, და ძირითადი ცნობები დამფუძნებელი კრების მუშაობისა _ ესაა
1919-1920 წლებში დამფუძნებელი კრების პლენარულ სხდომათა სტენოგრამები;
კრების სხდომების მიმდინარეობის დროს სტენოგრაფისტები ხელით იწერდენ
კრებაზე გამომსვლელთა მიერ წარმოთქმულ სიტყვებს (სხდომათა ასეთ
ჩანაწერებს დღეს საპარლამენტო საქმისწარმოებაში `სტენოგრამათა დედნები~
ეწოდება), რომლებიდანაც დამფუძნებელ კრების სტამბაში, სხდომებიდან
რამოდენიმე დღეში იბეჭდებოდა ამ სხდომის სტენოგრამის ოფიციალური,
ბეჭდური ვერსია (რვეულის სახით).1
განსხვავებული ვითარებაა ამ თვალსაზრისით დამფუძნებელ კრებაში 1920
წლის ბოლოს და 1921 წელს: წარმოდგენილი მერვე ტომის გამოცემის სამუშაოს
დაწყებამდე, დამფუძნებელი კრების 1921 წლის იანვარ-თებერვლის სხდომათა
ოფიციალურ, ნაბეჭდ სტენოგრამების ძიებისას გავარკვიე, რომ არც საქართველოს
არქივებში და ბიბლიოთეკებში და არც უცხოეთის საცავებში (ძირითადად
საფრანგეთში, 1921 წლის ქართულ ემიგრაციის წრეებში) არაა შემონახული
დამფუძნებელი კრების 1920 წლის დეკემბრის მეორე ნახევრის, ისევე როგორც 1921
წლის იანვარ-თებერვლის სხდომათა სტენოგრამების ოფიციალური, სტამბური
ცალები. შედეგად, 1920 წლის ბოლოს და 1921 წლის იანვარ-თებერვლის სხდომების
შესახებ ცნობები წარმოდგენილ ტომში სხვა წყაროებიდან იქნა მოძიებული.
არანაკლებად მნიშვნელოვანი წყარო, სადაც შესაძლებელია მოპოვებული
იქნას დამფუძნებელი კრების 1920 წლის ბოლოს და 1921 წლის იანვარ-
თებერვლის სტენოგრამები, ესაა ამ სტენოგრამების ზემოდნახსენები ე. წ.
`დედნები~, ანუ დამფუძნებელ კრებაზე დამსწრე სტენოგრაფისტების მიერ
კრებაზე გამომსვლელთა მიერ წარმოთქმულ სიტყვების ჩანაწერები ხელით
(სტენოგრაფიული ნიშნებით თუ ქართული შრიფტით), რომელთა საფუძველზე
იბეჭდებოდა კრებაზე გამომსვლელთა ე.წ. `თეთრი~, ბეჭდური ვარიანტი.2
კიდევ ერთი მნიშვნელოვანი წყარო 1921 წლის იანვარ-თებერვლის განმა
ვლობაში დამფუძნებელ კრების საკანონმდებლო მუშაობის შესახებ არის დამ
ფუძნებელი კრების პრეზიდიუმის ოფიციალური დოკუმენტები; დამფუძნებელი
კრების ვრცელი საარქივო ფონდის შესწავლისას გავარკვიე, რომ ოფიციალურ
1 ჩვენს მიერ გამოცემული დამფუძნებელი კრების სტენოგრამების პირველ შვიდ ტომში
ტექსტების უდიდესი უმრავლესობა უცვლელად გადმობეჭდილია დამფუძნებელი კრების მიერ დაბეჭ
დილ ამ ოფიციალურ რვეულებიდან უცვლელად, პირვანდელი სტილის სრული სახის შენარჩუნებით.
შესწორებულ მხოლოდ იმ წლებში ბეჭდვისას დაშვებული კორექტურული შეცდომები.
2 დამფუძნებელი კრების ცალკეულ პლენარულ სხდომათა სტენოგრამების ეს `დედნები~
აღმოჩნდა საქართველოს ცენტრალურ საისტორიო არქივში. იხ. საქართველოს ცენტრალური საისტო
რიო არქივი, ფონდი # 1833; `საქართველოს დამფუძნებელი კრება~.
xi
ინფორმაციით შედარებით მწირ 1921 წლის კრების პრეზიდიუმის დოკუმენტებიდან
ჩანს, რომ კრების პრეზიდიუმი ერთგვარად `თავის თავზე~ იღებს კრების პლე
ნარული სხდომების ფუნქციას. კრების პრეზიდიუმზე, ე.წ. „მიმდინარე~ საკითხებ
თან ერთად იხილება ქვეყნისთვის მნიშვნელოვანი ყველა ის საკითხი, რომლის
განხილვას იმ დროს არსებული ვითარება (ქვეყნის შიგნით, თუ ქვეყნის გარეთ)
მოითხოვს.
აღმოჩნდა, რომ კრების პრეზიდიუმის ოქმებიდან საკმაოდ მნიშვნელოვანი
ცნობების ამოკრეფა შეიძლება; უპირველესად ესაა პრეზიდიუმის მიერ პლენარულ
სხდომებზე გამომსვლელების დადგენილი სიები, ზოგ შემთხვევაში ამ გამომსვლე
ლების მოხსენებების თემატიკა, პლენარულ სხდომებზე განსახილველ თუ მისაღებ
კანონპროექტების ჩამონათვალები, სხვა ინფორმაციები; თუ გავითვალისწინებთ,
რომ 1921 წლის სტენოგრამების საკმაო ნაწილი სრულად (ზოგიც საერთოდ) არ შე
მორჩა, ამ სხდომების შესახებ პრეზიდიუმის ოქმებში მოძიებული, ერთი შეხედვით
მცირი ცნობებიც კი დიდ მნიშვნელობას ღებულობს. ამიტომაც, ჩვენ საჭიროდ ჩა
ვთვალეთ წარმოდგენილ ტომში შეგვეტანა დამფუძნებელი კრების 1921 წლის ია
ნვარ-თებერვლის პრეზიდიუმის სხდომათა შემორჩენილი მთელი დოკუმენტაცია.
დამფუძნებელი კრების პლენარულ სხდომის ოქმების _ ერთი შეხედვით ნა
კლებად ინფორმატიულ დოკუმენტებს შორის აღმოჩნდა ჩვენი ქვეყნის ისტორი
ისთვის ერთ-ერთი უმნიშვნელოვანესი ცნობა: ესაა საქართველოს დამფუძნებელი
კრების მიერ ახლადშექმნილი კონსტიტუციის მეხუთე _ ბოლოს წინა _ მოსმენის
ოფიციალური დოკუმენტი.3
საქართველოს კონსტიტუციის ქართული ტექსტის დედნად ითვლება ბათუმში,

პოლიგრაფისტ ნიკოლოზ ხვინგიას სტამბაში დაბეჭდილი ტექსტი. რაც შეეხება კო
ნსტიტუციის ფრანგულ თარგმანს, მისი ოფიციალური ტექსტი დაიბეჭდა 1922 წელს
(საფიქრებელია საფრანგეთში); ამასთან, ფრანგულ გამოცემის სათაურში მითითე
ბულია, რომ `ფრანგული თარგმანი დამტკიცდა დამფუძნებელ კრების 1921 წლის 22
თებერვალს~. ჩვენ ისღა დაგვრჩენია ვენდოთ ამ თარიღს, ვინაიდან, სამწუხაროდ,
1921 წლის 22 თებერვლის სხდომათა არანაირი საბუთი სადღეისოდ ქართულ არ
ქივებში არ იძებნება.
რაც შეეხება თვით კონსტიტუციის ტექსტის ფრანგულ (და, როგორც ირკვევა,
ფრანგულიდან ინგლისურ4) თარგმანს; დევნილობაში ქართული ხელისუფლების
ოფიციალურ დოკუმენტების გაცნობისას, ერთგან წავაწყდი ხსენებას მასზედ, რომ
საქართველოს ხელისუფლება დევნილობაში განაგრძობდა საქართველოს კო
3 წარმოდგენილი ტომი (№ 8). გვ. 305. ქუთაისის სხდომის ტექსტი პირველად გამოცემულია
პროფ. მალხაზ მაცაბერიძის მიერ. იხ. მალხაზ მაცაბერიძე. `ჩვენი საქმე მართალი საქმეა და მან უნდა
გაიმარჯვოს... ` დამფუძნებელი კრების სხდომა ქუთაისში 1921 წლის 28 თებერვალს. თბილისი, პოლი
ტოლოგიის ინსტიტუტი, 2009 წ.
4 კონსტიტუციის ინგლისური თარგმანი იხ. Konst. Kandelaki. The Georgian question before the
free world. Paris, 1953. 2019 წელს, `ნოე ჟორდანიას ინსტიტუტის~ მიერ გამოვიდა კონსტანტინე კანდე
ლაკის ამ წიგნის ინგლისურიდან ქართულად თარგმანი: კონსტანტინე კანდელაკი, ქართული საკითხი
თავისუფალი სამყაროს წინაშე. გამომცემელი, ნოე ჟორდანიას ინსტიტუტი, თბ. 2019 წ.
xii
ნსტიტუციის ტექსტის დახვეწას, და ეს `დახვეწილი~ ტექსტი კონსტიტუციისა თა
რგმნილი ყოფილა ფრანგულ ენაზე.
1922 წელს დაბეჭდილ კონსტიტუციის ფრანგული თარგმანის 1921 წლის 21 თე
ბერვალს, თბილისში, დამფუძნებელ კრების მიერ დამტკიცებულ კონსტიტუციის
ტექსტთან შედარებისას აღმოვაჩინე, რომ კონსტიტუციის ქართულ დედანსა და
ფრანგულ თარგმანს შორის მართლაც არის საკმაო სხვაობა, _ თუმცა, ხაზგასმით
მინდა განვაცხადო: საქართველოს კონსტიტუციის ქართულ დედანსა და მის ფრა
ნგულ (და როგორც გავარკვიე, _ კონსტ. კანდელაკის მიერ 1953 წელს გამოცემულ
ნაშრომს დანართის სახით დართულ საქართველოს კონსტიტუციის ინგლისურე
ნოვან) ტექსტებს შორის სხვაობა მართლაც ჩანს, თუმცა ფრანგულ (და ინგლისურ)
ენოვან ტექსტში შეტანილი არც ერთი დამატება არ ცვლის დამფუძნებელი კრების
მიერ 1921 წლის 21 თებერვალს მიღებულ კონსტიტუციის ტექსტის რომელიმე მუ
ხლში მოყვანილ აზრს5. სხვაობა დედანსა და თარგმანებს შორის ჩანს მხოლოდ
ქართულ დედანში ნახსენებ ზოგ მცნების უფრო ვრცლად, ერთაზროვნად განმა
რტებაში, გარკვეულ ჩამონათვალის გაზრდაში, ცალკეულ საკითხების მეტად და
ზუსტებაში, ცალკეული საკითხების გავრცობაში6;
კონსტიტუციის ტექსტის ფრანგულ თარგმანში მხოლოდ ერთ ადგილას არის
შემთხვევა კომსტიტუციის ტექსტში ახალი საკითხის შეტანისა: ქართულ დედანის
პირველი თავის მეოთხე მუხლში მოყვანილია მხოლოდ საქართველოს დემოკრა
ტიული რესპუბლიკის დროშის აღწერა, იმ დროს როდესაც იმავე პირველი თავის
მეოთხე მუხლის ფრანგულ (იქიდან კი _ ინგლისურ) თარგმანში დამატებულია სა
ქართველოს რესპუბლიკის გერბის (ფრანგ. _ Le sceau, ინგლ. _ The Seal) აღწერა7.
1921 წლის იანვარ-თებერვლის დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმის დოკუმე
ნტების უაღრესად დიდი მნიშვნელობის დამამტკიცებელი ბრწყინვალე მაგალითია
საქართველოს დემოკრატიული რესპუბლიკის მთავრობისა და ბრიტანეთის საგარეო
ვაჭრობის ბანკს შორის დადებული ხელშეკრულება საქართველოსთვის 1.500.000
(მილიონ ნახევარ) გირვანქა სტერლინგის ოდენობის სესხის მიცემის შესახებ.
ჩვენი ქვეყნისთვის ამ უმნიშვნელოვანესი საკითხის საქართველოს დამფუძ
ნებელი კრების პლენარულ სხდომაზე განხილვა _ როგორც შემორჩენილ საბუთე
ბიდან ჩანს _ ვერ მოესწრო; მეტიც, საქართველოს მხრიდან ამ ხელშეკრულებაზე
ხელმომწერის, საქართველოს დემოკრატიული რესპუბლიკის ფინანსთა მინისტ
რის, ბ. კონსტანტინე კანდელაკის მიერ, ამ ხელშეკრულების დადებიდან 40 წლის
შემდეგ გამოქვეყნებულ ცნობის გარდა8 ამ უმნიშვნელოვანეს ხელშეკრულების
5 ხაზგასმა აქ და ქვევით (თუ საგანგებოდ არაა აღნიშნული) ჩემია. შემდგენელი.

6 ასეთი ცვლილებები შეიძლება შედარდეს დღევანდელი პარლამენტის ე.წ. `მეორე მოსმენის~
დროს, კანონის მუხლობრივი განხილვისას შესატან ცალკეულ ტერმინოლოგიულ ცვლილებებს.
7 ჩანს, კონსტანტინე კანდელაკის 1953 წლის ინგლისურენოვან წიგნის გამოცემის ქართული თა
რგმანის რედაქციას კონსტიტუციის ინგლისური თარგმანი სრულად იდენტურად მიაჩნდა ქართულ დედ
ნისა, რის გამოც კონსტ. კანდელაკის ზემოდმოყვანილ წიგნის 2019 წლის კონსტიტუციის ქართულ ტექსტად
მოყვანილია არა ამ კონსტიტუციის თარგმანი ინგლისურიდან (რომელიც, შეგახსენებთ, ტექსტობრივად
ნაწილობრივ განსხვავებულია ქართული დედნის ტექსტიდან), არამედ გადმობეჭდილია კონსტიტუციის
1921 წლის 21 თებერვალს მიღებული ქართული კონსტიტუციის დედანის ტექსტი, მინდა აქვე აღვნიშნო,
რომ ეს უნებლიე გადაცდენა არანაირ ჩრდილს არ აყენებს კონსტ. კანდელაკის ამ ნაშრომის ქართულად
თარგმნის დიდ მნიშვნელობას XX საუკ. საქართველოს ისტორიის შემსწავლელთათვის.
8 იხ. კონსტ. კანდელაკი. საქართველოს ეროვნული მეურნეობა. წიგნი II, პარიზი, 1960 წ. გვ. 189.
xiii
დადების ფაქტის ხსენებას ვერც ერთ სამეცნიერო გამოკვლევაში ვერ მივაგენი9.
ჩვენდა საბედნიეროდ, საქართველოს ცენტრალურ საისტორიო არქივში
აღმოჩნდა საქართველოს დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმის 1921 წლის 21 ია
ნვრის ოფიციალური ოქმი,10 რომლის მიხედვითაც `სხდომის პირველ საკითხად
მოსმენილია ფინანსთა და ვაჭრობა _ მრეწველობის მინისტრის მიერ დღეს, ია
ნვრის 21 _ ს, წარმოდგენილი _ დამფუძნებელი კრების მიერ დასამტკიცებლად _
ხელშეკრულობა, დადებული საქართველოს მთავრობისა და ბრიტანეთის საგარეო
ვაჭრობის ბანკის _ ს შორის 1.500.000 გირვ. სტერლინგის სესხის შესახებ~.11
დამფუძნებელი კრების დოკუმენტების კიდევ ერთი მნიშვნელოვანი მასივია,
დამფ. კრების კომისიათა დოკუმენტები.12 სწორედ დამფუძნებელი კრების კომისიე
ბის დოკუმენტებში მივაგენით დამფ. კრების საბიუჯეტო-საფინანსო და იურიდიული
კომისიების1921 წლის 10 თებერვლის შეერთებული სხდომის `ჟურნალს~ (ანუ სხდო
მის ოქმს), სადაც დაწვრილებითაა აღწერილი შეერთებულ კომისიაზე დამსწრე,
ფინანსური დარგის სპეციალისტთა მოსაზრებები საქართველოს დემოკრატიულ
რესპუბლიკის ხელისუფლებასა და ინგლისის კერძო კომერციულ ბანკს შორის მი
ლიონ ნახევარ ინგლისურ გირვანქა სტელინგის მომგებიან სესხად აღების ხელშე
კრულების განხილვის შესახებ13. შემორჩა ამ გაერთიანებულ კომისიათა სხდომის
საბოლოო, ოფიციალური დადგენილება: „ხელშეკრულობა მიღებულ იქნეს`.
1921 წლის იანვარ-თებერვლის ისტორიის კიდევ ერთი მნიშვნელოვანი
წყაროა დროის ამ მონაკვეთში, ცალკეულ ქართულ პარტიების მიერ ჩატარე
ბული პარტ. კონფერენციების დოკუმენტაცია (კონფერენციებზე გამომსვლელთა
ვრცელი, ფაქტობრივად სრულყოფილი სტენოგრამები იბეჭდებოდა იმდროინდელ
პარტიულ პრესაში).
1921 წლის იანვარ-თებერვალში ჩატარებულ ცალკეულ პარტ. კონფერენციათა
შორის ქვეყნისთვის მნიშვნელოვნად მიმაჩნია დაინტერესებულ მკითხველის ყუ
რადღება მივაქციოთ საქართველოს სოციალ-დემოკრატიული მუშათა პარტიის კო
ნფერენციას, რომელიც 1921 წლის 19-21 იანვარს, სამი დღის განმავლობაში გაგრძე
ლდა. საყურადღებო უნდა იყოს 19 იანვრის დილის სხდომაზე სოც.-დემ. პარტიის
ლიდერის, ნოე ჟორდანიას გამოსვლა `პარტიულ დისციპლინის`14 და 20 იანვრის
საღამოს სხდომაზე რაჟდენ არსენიძის გამოსვლა `კონსტიტუციის~ შესახებ.15
მთავრობის თავმჯდომარის, ნოე ჟორდანიას მოხსენების16 ოფიციალური თემაა
პარტიიდან გასულ და ცალკე ჯგუფად (`ახალი სხივი~-ს სახელით) ჩამოყალიბებულ
ყოფილ თანაპარტიელთა საქმიანობის შეფასება, ისევე როგორც პარტიის შიგნით
9 მადლობელი დავრჩები, თუკი ვინმე მიმითითებს ცნობებს სამეცნიერო გამოცემებში ნახსენებ

ცნობაზე 1921 წელს საქართველოს ხელისუფლების მიერ ინგლისის კერძო კომერც. ბანკიდან სესხად £
1.500.000 ის აღების შესახებ.
10 იხ. ტ, 8, გვ. 119-120.
11 იქვე.
12 დამფუძნებელი კრების კომისიების დოკუმენტები ჩვენს მიერ მომზადებულია გამოსაცემად
„საქართველოს დამფუძნებელი კრების დოკუმენტების~ შემდგომ ტომებად.
13 იხ. 1921 წლის 10 თებერვლის დამფუძნებელი კრების საბიუჯეტო-საფინანსო და იურიდიული
კომისიების შეერთებული სხდომის ჟურნალი იხ. წარმოდგენილ ტომში, გვ. 260-261.
14 გაზ. „ერთობა~ # 16 კვირა, 23 იანვარი, 1921 წ.
15 გაზ. „ერთობა~ # 22 კვირა, 30 იანვარი, 1921 წ.
16 ტ. 8. გვვ. 428-435.
xiv
ფრაქციულ ბრძოლისადმი დამოკიდებულების შესახებ მოსაზრებების გამოხატვა.
სოც.-დემ. პარტიიდან გასულ `სხიველების~ ჯგუფის წევრთა მიხედვით „მუშათა
კლასი უკვე ეჭვის თვალით უყურებს იმ მეთოდებს, რომლითაც მთავრობა და „გაჩი
ნოვნიკებული~ ჩვენი პარტია სარგებლობს. ძველი პარტიული ამხანაგები, ნამდვილი
მუშები, და არა „კაზიონი~ ხალხი, რომელნიც მხოლოდ სახელწოდებით არიან მუ
შები და არასოდეს არ შეუქმნიათ და ახლაც არ ქმნიან არავითარ ღირებულებას, _
სწორედ მუშების საუკეთესო ნაწილი იზიარებს „ახალი სხივის~პოზიციას~.17
`სხიველები~ აცხადებდენ, რომ „სახელმწიფომ შთანთქა პარტია და მუშათა
კლასი ვერ ხედავს პარტიულ ორგანოებში თავის ინტერესის დამცველ აპარატს. ეს
მოხელეების, „ჩინოვნიკების~ ორგანოებია, ამბობენ მუშები. მუშათა კლასის მო
წინავე რაზმი დიდი ხანია ამას გრძნობს და ოპოზიციონურათ არის განწყობილი.
იგი ეძებს მიზეზებს და უკვე ჩამოყალიბდა მიზი აზრი, _ იგი ხედავს, რომ პარტია
ასცდა ძველ, ნაცად კლასობრივ გზას და გადაიქცა სახელმწიფოს, ან უკეთ რომ
ვსთქვათ, აღმასრულებელი ხელისუფლების აპარატად და შემთხვევითი არ არის
ის მოვლენა, რომ შინაგან საქმეთა მინისტრი პარტიის შინაგან საქმეთა მინისტრი
ცაა, ე.ი. ცეკას ფაქტიური თავმჯდომარე.~18
ნოე ჟორდანიას მოხსენებიდან ნათლად ჩანს ქართულ სოც. დემ. პარტიის
განვითარების ერთი, მნიშვნელოვანი ეტაპის დასასრული და მეორე, არანაკლე
ბად მნიშვნელოვანი ეტაპის დასაწყისი. კერძოდ, ჩანს ცვლილება ქართულ სოც.
დემ. პარტიის ძირითად საკითხში: _ ესაა ქართველ სოც.-დემოკრატების პარტიის
მიერ 1917-18 წლების საქართველოში (მათი აქტიური საქმიანობის შედეგად) შექ
მნილ `საბჭოებზე~დაყრდნობით, 1917-18 წლების საქართველოში არსებულ ხე
ლისუფლების ოპოზიციაში `დგომის~ პოლიტიკის შეიცვალა 1918 წლის 26 მაისს
შექმნილ ახალ რეალობის გათვალისწინებით (იგულისხმება ქართველ სოციალ _
დემოკრატების მოსვლა დამოუკიდებელი საქართველოს ხელისუფლებაში); სოც.-
დემოკრატების ქვეყნის ხელისუფლებაში მოსვლით ზედმეტი გახდა სოც. დემოკ
რატების მიერ `საბჭოების~ მხარდაჭერის აუცილებლობა, ზოგადად `საბჭოების~,
როგორც ხელისუფლების შემადგენელი ნაწილად არსებობაც კი. 1921 წლის 19 ია
ნვარს, ნოე ჟორდანიას თქმით, მართველ ძალათ გადაქცევას შიშისაგან გათავი
სუფლებულ სოციალ-დემოკრატებს19 აღარ დასჭირდათ მათ მიერ შექმნილ, ქვეყ
ნის მთავარ ოპოზიციურ ძალის, `საბჭოების~ მხარდაჭერა. ჩანს, ხელისუფლებაში
მოსულ პარტიას `საბჭოები~ _ არჩევით ადგილობრივ თვითმართველობების შე
მოღების შემდეგ, _ ხელისუფლების უკვე მორალურად მოძველებულ სტრუქტუ
რად მიაჩნიადა.
აკრიტიკებს რა `სხიველების~ მორალურად უკვე მოძველებულ პოლიტიკას, ქა
რთული სოციალ-დემოკრატია (საქართველოში `ორ-უფლებიანობის~ ეპოქის შემ
ქმნელის, 1917-1918 წლებში, `საბჭოებში~ აქტიურად მოღვაწე, იმდროინდელ ხელი
სუფლების ფაქტობრივად მაკონტროლებელი, ნოე ჟორდანიას პირით), 1918 წლის 26
მაისს ხელისუფლებაში მოსვლისთანავე აცხადებს, რომ `დღემდე ჩვენ ვიბრძოდით
იმისთვის, რომ მუშათა კლასს თვით ჩაეგდო ძალაუფლება ხელში. მან ეს შესძლო
[1918 წლის 26 მაისს], მან ხელში ჩაიგდო მართველობა [საქათველოში] და მანვე
17 ტ. 8. გვ. 433.
18 ტ. 8. გვ. 432.
19 ტ. 8 გვ. 434.
xv
უნდა აწარმოვოს [ქართული] სახელმწიფო აღმშენებლობა. ეს არის ჩვენი ანბანი
და ყოველი ამხანაგი, თითოეული ორგანიზაცია უნდა სცდილობდეს მთელი თავისი
ძალ-ღონით ხელი შუწყონ ამ მუშაობას.~ 19 იანვარს წარმოთქმულ მოხსენებაში ნოე
ჟორდანიამ გაკვირვება გამოთქვა `სხიველების~ მოთხოვნის შესახებ _ არ შევიდენ
ხელისუფლებაში, პარტიის ლიდერები არ `გაჩინოვნიკდნენ~ და ამით არ მოსწყდენ
პარტიის ძირითად მიზნებს და ასე პასუხობს მათ: `თუ [სხიველები] იტყვით, რომ
ჩვენ არაფერი საერთო არა გვაქვს მთავრობასთან, ეს სხვაა. ეს იმას ნიშნავს, რომ
ვინმე სხვას უნდა გადავცეთ ძალა-უფლება და შემდეგ კი ვებრძოლოთ მას. მაგრამ
ასეთ შემთხვევაში ისევ ჩვენ დაგვიბრუნდება ძალა-უფლება! ეს არის თამაში, ეს
არის პოლიტიკური გარყვნილება, ეს არის სწორედ პოლიტიკური იმპოტენცია.20
ჯერ კიდევ 1918 წლის 8 ივნისს, მუშათა და ჯარის-კაცთა ცენტრის და წითელი
გვარდიის შტაბის გაერთიანებულ კრების სხდომაზე ირაკლი წერეთელი უკვე ნათ
ლად აცხადებს იმ დროს ხელისუფლებაში მყოფ `საბჭოების~ წინაშე, რომ 1918
წლის 26 მაისის შემდეგ, როდესაც დამოუკიდებელ საქართველოს ხელისუფლების
სათავეში მოვიდა საქართველოს სოც.-დემ. პარტია, `ჩვენ უნდა ვსთქვათ აშკარათ,
რომ სახელმწიფოს სურროგატებს [იგულისხმება `საბჭოები~]21 არ შეუძლია სახელ
მწიფოებრივ ორგანიზაციის მაგივრობა გასწიოს; აქვე მიცემული იქნა განმარტება,
თუ რატომ არ შეეძლოთ 1917-18 წლებში ჩამოყალიბებულ, სხვადასხვა დანიშვნად
`საბჭოებში~, დანიშვნად `კომიტეტებში~ მომქმედ სოციალისტებს (კერძოდ ქა
რთველ სოციალ-დემოკრატებს) 1918 წლის 26 მაისის შემდეგ სახელმწიფოებრივი
აპარატის მაგივრობა გაეწიათ: 1917 წელს, როდესაც გადატრიალება [თებერვლის
რევოლიუცია] მოხდა, უნდა დანგრეულიყო ეს ბიუროკრატიზმის ბუდე და დაანგ
რიეს კიდეც და რაკი სხვა ორგანიზაცია არ იყო, მოხელეები იძულებულნი იყვნენ
თითონ ჩადგომოდნენ საქმეს სათავეში [და შეექმნათ დანიშვნითი `საბჭოები თუ
კომიტეტები] და თუ კი ეს [საბჭოები თუ კომიტეტები] პირველ ხანებში პროგრესი
ული მოვლენა იყო, შემდეგ, როდესაც მოვიწვიეთ და დავიწყეთ ერობები და თვი
თმართველობები და როდესაც პასუხისმგებელი მთავრობა გვყავს, თავისთავად
ცხადია, ეს [საბჭოები თუ კომიტეტები] გადაიქცა თავის-თავის წინააღმდეგობად
და იმ სარგებლობის მაგივრად, რომელიც მას მოჰქონდა, ზარალი მოაქვს22. `ჩვენ
უნდა გადავდგათ გადამჭრელი ნაბიჯი, ჩვენ უნდა ავიშოროთ თავიდან ორ-უფლე
ბიანობა, ჩვენ უნდა დავყოთ, განვსაზღვროთ ფუნქციები რევოლიუციონურ ორგა
ნიზაციების და მთავრობას შორის~. _ განაცხადა ირაკლი წერეთელმა.23
ნოე ჟორდანიას რეზოლიუციის მიხედვით: `რევოლიუციონერულმა ორგანი
ზაციებმა, რომელსაც ჰყავდა საკმაო რეალური ძალა, ასრულებდა ზოგიერთ სა
ხელმწიფოებრივ ფუნქციებს ერთის მხრით _ და მთავრობამ, რომელსაც არ გაა
ჩნდა რეალური ძალა მეორე მხრით, ცალ ცალკე ვერ შესძლეს [1917-1918 წლების
საქართველოში] სახელმწიფოებრივი აპარატის შექმნა. მხოლოდ ამ ორი ელემე
ნტის [`კომიტეტების~ და ხელისუფლების] გაერთიანებას შეუძლია შექმნას მაგარი
20 იქვე.
21 გაერთიანებული კრება მ[უშათა] და ჯ[არის] -კ[აცთა] ცენტრის და წითელი გვარდიის შტაბის:
8 ივნისის სხდომა; `ერთობა~, N 119, შაბათი, 11 ივნისი, 1918 წ.
22 კირილე ნინიძის გამოსვლიდან. ტ. 6. გვ 103.
23 იხ. გაერთიანებული კრება მ[უშათა] და ჯ[არის] -კ[აცთა] ცენტრის და წითელი გვარდიის შტა
ბის: 8 ივნისის სხდომა; `ერთობა~, N 119, შაბათი, 11 ივნისი, 1918 წ.
xvi
მთავრობა. რევოლიუციონურმა ორგანიზაციებმა მთელი რეალური ძალა უნდა
გადასცენ მთავრობის განკარგულებაში24 და თვითონ კი პოლიტიკური ხელმძღვა
ნელობა გაუწიონ მუშათა კლასს. ამ გაერთიანების ფორმის გამომუშავება მიენდო
ამ[მასრულებელ] კომ[იტეტის] ბიუროს მთავრობასთან შეთანხმებით`.25
ეს სასიკვდილო განაჩენი იყო არაარჩევით საბჭოებისთვის თუ `კომიტეტე
ბისთვის~, ზოგადად რევოლიუციურ `ორ-უფლებიანობის~ მომხრეთათვის, ისევე
როგორც პოლიტიკურ წარსულში ჩარჩენილ `სხიველების~-თვის.26
ქვეყანაში `ორ-უფლებიანობის~ კიდევ ერთ სფეროში გამოვლინების კარგი

მაგალითია 1917-1921 წლების საქართველოში ე. წ. `ორ-დროშიანობის~ არსებობის
ისტორია.27
1917-21 წლების საქართველოში არსებული `ორ-ხელისუფლებიანობის~ შე
სატყვისი `ორ-დროშიანობა~ ჩანს ერთმანეთს დაპირისპირებულ მიმართულების
მქონე _ ნაციონალურ (საქართველოს ეროვნულ სახელისუფლებო) და ინტერ
ნაციონალურ (სოციალ-დემოკრატიულ პარტიის, ზოგადად საქართველოს სოცი
ალისტური მიმართულების) პარტიების იდეოლოგითა შორის, _ ისევე როგორც
ერთმანეთთან დაპირისპირებულ შეიარაღებულ ფორმირებების _ სახელმწიფო
ებრივ ეროვნულ ჯარის და `პარტიულ~ სახალხო გვარდიის დროშათა სიმბოლი
კაში; ესაა დამოუკიდებელი საქართველოს ეროვნული ხელისუფლების სამფერო
ვან დროშა და `სახალხო გვარდიის~ წითელი დროშა; დაპირისპირებულ იდეო
ლოგიების მქონე პარტიათა შორის განსაზღვრებითვე დაუძლეველი ეს სხვაობა
(ისევე როგორც მათი მიმართება დროშებისადმი) შენარჩუნებული იყო საქართვე
ლოს დემოკრატიული რესპუბლიკის ოფიციალურად არსებობის ბოლო დღეება
მდე.28 კერძოდ, 1920 წლის იანვარში, ანტანტის ქვეყნების მხრით საქართველოს
დემოკრატიული რესპუბლიკის De Jure-დ აღიარების დღეს საქართველოს მთა
ვრობის თავმჯდომარემ, ნოე ჟორდანიამ განაცხადა: `დღევანდელ საქართველოს
ასულდგმულებს ორი პოლიტიკური დედა აზრი. მან თავის დროშას დააწერა ორი
მცნება: უფლება ერის, _ უფლება მშრომელის და თქვენ გუშინდელ მანიფესტაცი
აში დაინახეთ ამ ორი პრინციპის ემბლემა ხალხის ხელში: ორი დროშა _ [დროშა]
მუშების და [დროშა] ნაციის. ჩვენ ხალხს გადაწყვეტილი აქვს ნაციის თვითარსებო
ბის ნიადაგზე მოაწყოს მშრომელთა საუკეთესო ცხოვრება.29~
24 ხაზგასმა და გამუქება ჩემია. გამომცემელი.

25 იქვე.
26 დამფუძნებელი კრების დამოუკიდებელ სოციალ _ დემოკრატიული ჯგუფის (`ახალი სხივი~
-ს) დეკლარაცია იხ. ტ. 8. გვ. 438-442.
27 `ორ-დროშიანობა~, როგორც 1917-1921 წლების საქართველოში კონკრეტული ისტორიული
მოვლენის ასახვა სახელმწიფო სიმბოლიკაში, ჯერ, სამწუხაროდ შესწავლილი არაა. იმედია ჩვენი ეს
შენიშვნა წაახალისებს ამ საინტერესო საკითხის შესწავლას.
28 დაპირისპირების მიუხედავად, საქართველოს ეროვნული გვარდიის მებრძოლის სამკერდე
ნიშანზე გამოსახულია ორი ქართველი მეომარი, რომელთაგან ერთს საქართველოს სახელმწიფო, სა
მფეროვანი დროშა უბყრია ხელთ, მეორეს კი - რევოლიუციური, `ინტერნაციონალის~ წითელი დროშა.
29 ნოე ჟორდანიას სიტყვიდან, ტ. 8. გვვ. 230-231..
xvii
აღსანიშნავია ისიც, რომ ჯერ კიდევ 1919 წელს უკვე ჩანს მოთხოვნა _ გაიყოს
`ინტერნაციონალური~, `რევოლიუციური~ წითელი დროშა და `წითელი~ დღესა
სწაული, 12 მარტი, საქართველოს სახელმწიფოს ეროვნულ, სამფეროვან დროშის
გან, და ეროვნულ დღესასწაულიდან, 26 მაისიდან. პირველი, წითელი დროშა და 12
მარტი არ შეიძლება ყველასთვის სავალდებულოდ საზეიმო იყოს, იმ დროს როდე
საც `ეროვნული~ სამფეროვანი დროშა და 26 მაისი საქართველოსი ყველასთვის
უქმე დღე უნდა იყოს: ქართველ ეროვნულ-დემოკრატ ალექსანდრე მიხედვით
`სახელმწიფოს უქმეები, სახელმწიფოს დღესასწაული, სახელმწიფოს დროშა _ ეს
ერთი არის და ინტერნაციონალური, კლასიური (...)დროშა _ მეორე არის. დამ
ფუძნებელ კრებაში ამის გარჩევა ყველასათვის სავალდებულო უნდა იყოს. არავინ
არ მოითხოვს, რომ ინტერნაციონალი არ იდღესასწაულოს ვისაც ეს სურს, მაგრამ
ნურავინ ნუ მოითხოვს, რომ კლასიური უქმე [12 მარტი] იდღესასწაულოს მთელმა
ქართველმა ხალხმა.30 ვერავინ ვერ დამარწმუნებს, რომ ქართველი ხალხის უმ
რავლესობას სწამდეს და უქმად მიაჩნდეს ინტერნაციონალის თუ რუსეთის რევო
ლიუციის პირველი დღე [12 მარტი]. თქვენ ვერ იტყვით, რომ ამ ხალხს ეს ინტერნა
ციონალი უფრო სწამდეს ვინემ ის უქმეები, რომელნიც მას შეუთვისებია მრავალ
საუკუნის განმავლობაში, რომელიც დღეს არის მისი ზნე, მისი ჩვეულება. ამიტომ
სამოქალაქო უქმეებად უნდა დარჩენ მხოლოდ ახალი წელი და საქართველოს
განთავისუფლების, მისი დამოუკიდებლობის დღე _ 26 მაისი, როგორც უდიდესი
ეროვნული დღე.31
დროშებისადმი რადიკალური მიმართება ჩანს ქართველ სოც.-ფედერა
ლისტის, ვანე გობეჩიას სიტყვებში: `თითქმის ყოველი სოციალისტური პარტია,
რომელიც მოქმედებდა საქართველოში, ხაზგასმით აღნიშნავდა ხოლმე და საქ
ვეყნოთ აცხადებდა, რომ ის ერთნაირად იცავს საქართველოში მობინადრე ყველა
ერის მშრომელთა ინტერესებს. საქართველოს დამოუკიდებლობის გამოცხადების
შემდეგ _ კი ზოგიერთ სოციალისტურ პარტიებმა თავის ძველ სოციალისტურ ტრა
დიციებს უღალატეს და თავიანთი ინტერნაციონალური დროშა შესცვალეს ნაცი
ონალისტური დროშით. რასაკვირველია, ამას თავის მიზეზები აქვს. მაგრამ ეხლა
ამაზე არ ღირს ლაპარაკი.32. ინტერნაციონალურ თუ ნაციონალურ დროშების მი
მართ საქართველოს სახელისუფლებო, სოციალ _ დემოკრატიულ პარტიის პოზი
ციის მაკრიტიკებელ ფედერალისტ გობეჩიას მხარს უჭერს სოციალისტ-რევოლი
უციონერი ლეო შენგელაია, რომელიც ერთგან აცხადებს, რომ `დამფუძნებელმა
კრებამ კარგა ხანია გაწყვიტა ყოველგვარი კავშირი რევოლიუციასთან, ამაში და
მეთანხმებით მის შემდეგ, რაც თვით სასახლეს ჩამოხსენით წითელი დროშა რე
ვოლიუციისა, არ გაქვთ უფლება თქვათ, რომ დგეხართ რევოლიუციის ნიადაგზე.33
თუ დავანებებთ თავს ამ პოლემიკის თეორიულ საფუძველის შეფასებებს და თუ
ამჯერად ვეცდებით დროშების პარტიულ შეფერილობების დადგენას, დავინახავთ, რომ
_ `ინტერნაციონალური~, `რევოლიუციური~ დროშა წითელი ფერისაა, ხოლო `ეროვ
ნული~ დროშა _ ესაა იაკობ ნიკოლაძის მიერ შექმნილი `ე.წ. `სამფეროვანი~ დროშა.
30 12 მარტი, როგორც დღე, აღმნიშვნელი რუსეთის დიდი რევოლიუციისა, ზოგადსახელმწიფო

ებრივ დღესასწაულად იქნა დადგენილი საქართველოს დამფუძნებელი კრების მიერ.
31 ალექსანდრე ასათიანის სიტყვიდან. ტ. 2. გვ. 126.
32 ივანე გობეჩიას სიტყვიდან. ტ. 1. გვ. 378.
33 ლეო შენგელაიას სიტყვიდან. ტ. 5. გვ. 147.
xviii
შემორჩენილია ცნობები ჩვენში წითელი დროშის 1917 წლის თებერვლის რე
ვოლიუციასთან უშუალო იდეურ კავშირისა; `რევოლიუციონურმა ხალხმა აღგავა
თვითმპყრობელობის რეჟიმი დედამიწიდან და ისტორიულ წარსულს ჩააბარა ის.
მის ნანგრევებზე რევოლიუციის დიადი დროშა აფრიალდა. `ხალხის სრული უზე
ნაესობა და ამ ნიადაგზე სოციალურ წყლულთა განკურნება~ _ დაწერილი იყო ამ
დროშაზე. აი ამ დიდებულ ლოზუნგით გამოვიდა რუსეთის დიდი რევოლიუცია. მა
გრამ ეს დროშა მხოლოდ რამდენიმე თვე ბატონობდა რუსეთის რევოლიუციონურ
სინამდვილეში. იქ მის ადგილზე სხვა დროშა და სხვა ლოზუნგები გაბატონდა. (...)
რუსეთის დიდი რევოლიუციის ერთი უმთავრესი მოთხოვნილება, დამფუძ
ნებელი კრება, შეიკრიბა იქ, მაგრამ რამდენიმე დღის არსებობის შემდეგ ის მეტ
ბარგად მიიჩნიეს და გადააგდეს. ჩვენმა [ქართულმა] დემოკრატიამ ამ რევოლიუ
ციის დროშა და მისი დიადი ლოზუნგები გადმოიტანა მშობლიურ ნიადაგზე და აქ
განახორციელა ეს დიდი რევოლიუციის მონაპოვარნი.34 ამრიგად, წითელი დროშა
აღიქმებოდა, როგორც სიმბოლო 1917 წლის თებერვლის რევოლიუციის მიერ მო
პოვებული დემოკრატიული მონაპოვარისა.
სოციალ-დემოკრატ აკაკი ჩხენკელს მიაჩნდა, რომ `სახალხო გვარდია და
სახელოვანი ჯარი ეროვნული დროშით, რომელიც დღეს შეკავშირებულია წითელ
დროშასთან, დაიცავს მის ინტერესებს, არსებობას, მის დამოუკიდებლობას, მის
თავისუფლებას~.35
ერთ მხრივ კომიტეტების, მეორე მხრივ ეროვნულ მთავრობას შორის მოქცე
ული ზემოთხსენებული `ორ-უფლებოვანი~ ხელისუფლება _ მსგავსად, `ორ-დრო
შიან~ ხელისუფლებათა, როდესაც ერთი, `რევოლიუციურ კომიტეტების~ წითელი
დროშაა, ეროვნული ხელისუფლებისა კი _ ეროვნული, სამფერიანი დროშა.
გრიგოლ გიორგაძის მიხედვით, `კოლხეთი და იბერია, ეხლა საქართველო,
სადაც ძალაუფლება მშრომელი მასის ხელშია, რომელსაც ხელთ უპყრია სამფე
როვანი _ სახელმწიფოებრივი და წითელი _ სოციალისტური დროშა, მოელის თა
ვის იურიდიულ ცნობას და არ დააგდებს ამ დემოკრატიულ გზას იმ რწმენით, რომ
დადგება დრო: ევროპაში ბუნებრივად დაჰკრავს ზარი ახალი ხანისა და ახალი გზა
ევროპისა იქნება გზა საქართველოს მებრძოლი დემოკრატიისაც~. 36
აქედანაც აშკარაა, რომ `რევოლიუციური~, `ინტერნაციონალური~, `კომიტე
ტების~ დროშაა წითელი _ სახელმწიფოსი კი _ სამფეროვანი.
`ორ-დროშიანობა~ ჩანს საქართველოს სახელმწიფოს ჯარის და `სახალხო
გვარდიის~ ურთიერთმიმართებაში: დამფუძნებელ კრებას, მის აღმასრულებელ
ორგანოს – მთავრობას და მის დამცველს და მის გმირს – ჯარს და სახალხო გვა
რდიას არასოდეს საქართველოს დემოკრატიის რესპუბლიკისთვის არ უღალატ
ნია. – მისი წმინდა დროშა ეროვნული და რევოლიუციონური არავის წინაშე არ
მოუხრია.37 გვარდიის ერთ-ერთი დამფუძნებლის და მეთაურის, ვალიკო ჯუღელის
მიხედვით `ის ხალხი, რომელიც დარაზმული არის დამფუძნებელ კრების და მთა
34 ალექსანდრე ლომთათიძის სიტყვიდან. ტ. 5. გვ. 468.

35 აკაკი ჩხენკელის სიტყვიდან. ტ. 6. გვ. 17. ჩხენკელის ამ გამონათქვამში ჩანს სურვილი _ გამ
ქრალიყო დაპირისპირება რევოლიუციურ სახალხო გვარდიას და სახელმწიფოებრივ ქართულ ჯარს
შორის, და სხვაობა მათ შორის მხოლოდ დროშების ფერში ყოფილიყო.
36 გრიგოლ გიორგაძის სიტყვიდან. ტ.7. გვ. 442.
37 ალექსანდრე ლომთათიძის სიტყვიდან. ტ.4. გვ. 165.
xix
ვრობის ირგვლივ, მეტის აღფრთოვანებით და აღტაცებით დაირაზმება და ის ჩვენი
წითელი დროშა და მეორე ეროვნული დროშა, _ რომლითაც ჩვენი მტრის წინაა
ღმდეგ წავალთ, ეს დროშები არ დაეშვებიან მტრის წინაშე, არამედ გაიმარჯვებენ
და ისევ აქ დაბრუნდებიან და დამფუძნებელ კრებას, მთავრობას და ხალხს გამარ
ჯვებას მიულოცავენ!~38
შედარებით მოგვიანებით, 1920 წლის ბოლოსთვის ჩანს მოსაზრება ორი _ რე
ვოლიუციური და ეროვნული დროშის დანახვისა ერთ, ჩვენს ნაციონალურ დრო
შაში, რომელიც, პავლე საყვარელიძის მიხედვით, `სინთეზია დიდი რევოლუციისა
და ჩვენი ნაციონალური იდეის~.39
ამრიგად, აქედანაც ჩანს, რომ სახელმწიფოს ჯარის დროშაა `სამფერიანი~,
`რევოლიუციურ~ სახალხო გვარდიის კი _ `წითელი~.
დანართის სახით საჭიროდ ჩავთვალეთ აგრეთვე მოგვეყვანა საქართველოს

კონსტიტუციის ერთ-ერთ მთავარ შემომქმედის, ბ. რაჟდენ არსენიძის მიერ საქა
რთველოს სოციალ-დემოკრატიული მუშათა პარტიის კონფერენციაზე 1921 წლის 20
იანვარს წაკითხული მოხსენება.40 ბ. არსენიძის ეს მოხსენება შეიცავს ბ. კარლ კა
უცკის მიერ 1920 წლის ბოლოს41, საქართველოს ხელისუფლებისადმი გამოთქმულ
მოსაზრებას საქართველოს პარლამენტის თავმჯდომარის და საქართველოს მთა
ვრობის თავმჯდომარის დანიშვნის ვადების შესახებ.
კერძოდ, არსენიძის მოხსენებიდან ჩანს, რომ კარლ კაუცკის მიხედვით:
1. არ იყო საჭირო პარლამენტის ახალი თავმჯდომარის ყოველწლიურად

არჩევა;
2. საჭირო იყო მთავრობის თავმჯდომარის აუცილებელი ცვლა (ზუსტ ვადას

ბ. კაუცკი, როგორც ჩანს, არ აძლევდა დიდ მნიშვნელობას); მას უმჯობესად მია
ჩნდა, რათა თავმჯდომარე რაც შეიძლება მოკლე ვადით არჩეულიყო _ წინააღ
მდეგ შემთხვევაში კაუცკის შესაძლებლად მიაჩნდა ქვეყანაში პიროვნების კულ
ტის შექმნა.
რაჟდენ არსენიძემ, ჩანს, გამოხატა პარტიის მოსაზრება, როდესაც განა
ცხადა, რომ ეთანხმებოდა კაუცკის წინადადებას პარლამენტის თავმჯდომა
რის შედარებით ხანგრძლივი ვადით არჩევის შესახებ, თუმცა არ დაეთანხმა
კაუცკის მეორე მოსაზრებას _ მთავრობის თავმჯდომარის მოკლე ვადით და
ნიშვნის შესახებ. საგულისხმოა, რომ საქართველოს კონსტიტუციის საბოლოო
38 ვალიკო ჯუღელის სიტყვიდან. ტ. 6. გვ. 305
39 პავლე საყვარელიძის სიტყვიდან. ტ. 7. გვ. 675.
40 გაზეთი „ერთობა`1921 წლის 30 იანვარი, N 22,; საქართველოს დამფუძნებელი კრების სტე
ნოგრამები. ტ.8, გვვ. 436-437.
41 დამფ. კრების სოც.დემ ფრაქციაში. გაზ. ერთობა, № 1, 1921 წ. კარლ კაუცკი დამფ. კრების სოც.
დემ. ფრაქციაში საქმიანი ვიზიტით იმყოფებოდა 1920 წლის 30 დეკემბერს, თუმცა რ. არსენიძის მიერ
ჩამოთვლილი რჩევების გამოთქმის თარიღი არ ჩანს.
xx
ტექსტის შედგენისას, ბ. კაუცკის რჩევა გათვალისწინებული იქნა და საქართვე
ლოს მთავრობის თავმჯდომარის არჩევის ვადა ერთი წლით განისაზღვრა.42
კიდევ ერთი წყარო საქართველოს დამფუძნებელი კრების სტენოგრამების

ტექსტების მოსაძიებლად ესაა 1919-1921 წლის საქართველოში გამომავალი ქა
რთული სახელმწიფოებრივი და პარტიული პრესა სადაც საკმაოდ ხშირად იბეჭ
დებოდა დამფუძნებელ კრებაზე გამომსვლელ წევრთა სიტყვები. 1919-1921 წლების
საქართველოში გამომავალ სხვადასხვა პარტიულ გაზეთებს ერთი მნიშვნელოვანი
სახასიათო მხარე ჰქონდა _ პარტიული გაზეთები ბეჭდავდნენ ამა თუ იმ სხდომაზე
მხოლოდ მათი პარტიის წევრთა გამოსვლების ტექსტებს (და არა სხდომის სრულ
სტენოგრამებს). ამრიგად, 1919-1921 წლების საქართველოს პარტიული პრესა მხო
ლოდ ნაწილობრივად ასახავს დამფუძნებელი კრების რეალობას43.
1921 წლის 28 თებერვალს, ქ. ქუთაისში ჩატარებულ დამფუძნებელი კრების

რიგგარეშე, ოფიციალურ სხდომის შესახებ არ არსებობს კრების სამდივნოს მიერ
ოფიციალურად დამოწმებული ოქმი, თუმცა შემორჩენილია ქუთაისში დაბეჭდილი
გაზეთ `ერთობა~-ს 1921 წლის 2, 3 და 4 მარტის №№ 45, 46 და 47, სადაც მოყვა
ნილია დამფუძნებელ კრების წევრთა გამოსვლების ვრცელი, საკმაოდ პროფესი
ონალურ დონეზე ჩაწერილი ტექსტები. ჩვენ ვისარგებლეთ გაზეთის ამ ნომრებში
გამოქვეყნებული ტექსტებით და ვაქვეყნებთ როგორც კრების სტენოგრამებს, ისე
კრებაზე მიღებულ მიმართვებს.
დამფუძნებელი კრების სხდომების შესახებ ცნობებს შეიცავენ იმ პირთა მოგო

ნებები, რომლებიც დაესწრენ დამფუძნებელი კრების ამა თუ იმ სხდომას. თავის
მოგონებებში. მიუხედავად იმისა, რომ საისტორიო წყაროების სანდოობის ნო
მენკლატურულ სიაში მოგონებები ყველაზე ნაკლებ სანდოობით სარგებლობს,
ასეთი ცნობები იძენენ გარკვეულ ღირებულებას, თუმცა იმ შემთხვევაში, როდესაც
ამ მოგონებებში ნახსენებ სხდომების შესახებ რაიმე სხვა ცნობები შემორჩენილი
არაა; ჩვენ იძულებულნი ვიყავით მოგვეხმო ასეთი წყაროები დამფუძნებელ კრე
ბის წევრთა იმ სხდომების (თუ შეკრებების) დღის წესრიგის თუ სხვა საკითხების
დასადგენად, რომლებიც ჩატარდა ქ. ბათუმში, 1921 წლის მარტში.
42 `მთავრობას ჰყავს თავმჯდომარე, რომელსაც ირჩევს პარლამენტი ერთი წლის ვადით. ერთი
და იგივე პირი შეიძლება არჩეულ იქნეს ზედიზედ მხოლოდ ორჯერ~. საქართველოს კონსტიტუცია, თავი
5, მუხლი 67.
43 თუმცა სწორედ ცალკეული პარტიები მეტად უჩიოდნენ სახელისუფლებო პრესას ამგვარ ცა
ლმხრივობას. იხ. მაგ. `სდკ~ დოკუმენტები, ტ. 5. გვვ. 407-408, 417.
xxi
1921 წლის მარტის პირველ რიცხვებში საქართველოს დემოკრატიული რეს
პუბლიკის ხელისუფლება, ისევე როგორც სჩანს, დამფუძნებელი კრების წევრების
მნიშვნელოვანი ნაწილი გადადის. ქ. ბათუმში. ბათუმში, დამფუძნებელი კრების
წევრთა მიერ 1921 წლის მარტში ჩატარებულ შეკრებების შესახებ უაღრესად მწირი
ცნობებია შემორჩენილი. სადღეისოდ ოფიციალურ დოკუმენტების მიხედვით არაა
ზუსტად ცნობილი არც ის, თუ რა ფორმის შეკრებები შესგა იმ დროს ბათუმში _
ოფიციალური (კვორუმის დაცვით), არაოფიციალური (კვორუმის გარეშე), მხოლოდ
დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმის წევრთა ოფიციალური თუ არაოფიციალური
შეკრება, არაოფიციალური საუბრები თუ რაიმე სხვა ფორმის შეკრება; _ და არც ის,
თუ დამფუძნებელი კრების წევრთა რამდენი ასეთი შეკრება შედგა ქ. ბათუმში.
არსებობს რამოდენიმე, უაღრესად დანაწევრებული ცნობები ბათუმის საქა
ლაქო თეატრში 1921 წლის მარტში ჩატარებულ ცალკეულ `შეკრებების~ (თუ `თათბი
რების~) შესახებ. ამ შეკრებებზე წარმოთქმული სიტყვები არც დამფუძნებელ კრების
სტენოგრაფისტებს ჩაუწერიათ (ყოველ შემთხვევაში, ასეთი ჩანაწერები სადღეისოდ
არ `ჩანს~), და არც იმდროინდელ პრესაში (რათქმაუნდა, სრულიად გასაგები მიზე
ზების გამო) არსად ჩანს ცნობები ამ სხდომების მუშაობის განრიგის, მოხსენებათა
დღის წესრიგის თუ ცალკეულ გამომსვლელთა მოხსენების შინაარსების შესახებ.
1921 წლის მარტის ბათუმში, დამფუძნებელი კრების წევრთა მიერ თათბირე
ბის შესახებ დღემდე შემორჩენილი რამოდენიმე მოგონებათა მიმოხილვის შემდეგ
საჭიროდ ჩავთვალე აქ მოგვეყვანა ამონარიდები ასეთ თათბირებზე დამსწრე
მხოლოდ ორი პიროვნების მოგონებებიდან, რომელთა ტექსტებსაც, ჩემის აზრით
გააჩნიათ ობიექტურობის შედარებით მაღალი ნიშნები; მოგონებების ავტორებია
საქართველოს სოც.-დემ. პარტიის წევრი, იონა თოდუა და 1921 წელს მომქმედი
ქართული ჯარის გენერალ ალექსანდრე ზაქარიაძე.44
ამ ორი ცნობის გარდა, 1921 წლის მარტში ბათუმის სხდომის შესახებ ობი
ექტური ცნობა გამოქვეყნდა 1940 წლის 4 თებერვალს საფრანგეთში; დევნილო
ბაში მყოფმა საქართველოს პოლიტიკური ემიგრაციის ოფიციალურმა წარმომა
დგენლებმა, საქართველოს დამფუძნებელი კრების პრეზიდიუმის წევრებმა და
საქართველოს მთავრობის წევრებმა შეიმუშავეს საგანგებო დოკუმენტი, სადაც
ოფიციალურად განაცხადეს თავისი მიმართება როგორც ახლად დაწყებულ მეორე
მსოფლიო ომთან დაკავშირებით, აგრეთვე განაცხადეს ქართული სათვისტომოს
მიმართება საომრად დაპირისპირებულ მხარებისადმი; საფრანგეთში მყოფმა ქა
რთულმა სათვისტომომ განაცხადა, რომ `ჩვენი მტკიცე პოზიცია დასაწყისითანავე
დავიკავეთ: ჩვენ საფრანგეთ-ბრიტანიის ბლოკის მხარეზე ვდგევართ.~45
ქართულ სათვისტომოს ამ ოფიციალურ დეკლარაციაში, სხვათა შორის, საქა
რთველოს დევნილი ხელისუფლების წარმომადგენლებმა გაიხსენებს 1921 მარტში,
44 იხ. იონა თოდუას (გვ. 332) და ალექსანდრე ზაქარიაძის (გვვ. 333-334) მოგონებები.
45 კონსტ. კანდელაკი. ქართული საკითხი გვ. 223. აქვე უნდა ითქვას, რომ საფრანგეთში
მცხვრებ უცხოელთა სათვისტომოებს შორის ქართულმა სათვისტომომ, ერთ-ერთმა უკანასკნელმა _
თუ ყველაზე უკანასკნელმა არა _ განაცხადა თავისი მიმართება დამდგარ ომში მონაწილე მხარეების
მიმართ. სათვისტომოს მიერ ოფიციალური განცხადების ასეთი `დაგვიანება~ საფრანგეთის ქართულ
სათვისტომოში დიდი დაპირისპირების საფუძველი იყო 1940 წლის 4 თებერვლამდეც და 4 თებერვლის
შემდეგაც, თუმცა ქართულ სათვისტომოს მიერ გაკეთებულ არჩევანის სისწორეში ეჭვი არც იქამდე, და
არც მას მერე, დევნილ ქართველების მიერ ოფიციალურად არ შეტანილა.
xxii
ბათუმში ჩატარებული ოფიციალური სხდომა46 საქართველოს დამფუძნებელი კრე
ბისა და ის გადაწყვეტილება, რომელიც ამ სხდომაზე იქნა მიღებული:
`საქართველოს ეროვნული მთავრობა, რომელმაც მშობლიური მიწა დამ
ფუძნებელი კრების გადაწყვეტილებით, სპეციალური მისიის განსახორციელებ
ლად დატოვა, რათა გაეგრძელებინა ბრძოლა მოსკოველი აგრესორების წინააღ
მდეგ განარჯვებამდე, ამჯერად ყველა ქართველ ემიგრანტს მოუწოდებს, (...) რათა
სრული ძალით ვიღვაწოთ ქართველი ხალხის განსათავისუფლებლად~.47
კიდევ ერთი ცნობა 1921 წლის მარტში, ბათუმში ჩატარებულ სხდომათა შესახებ
მოგვიანებით მოყვანილი აქვს საქართველოს დემოკრატიული რესპუბლიკის ფინა
ნსთა მინისტრს, კონსტანტინე კანდელაკს. კერძოდ, 1953 წელს დაბეჭდილ დოკუმე
ნტურ გამოცემაში კონსტ. კანდელაკი იხსენებს 1921 წლის მარტის ბათუმში ჩატარე
ბულ დამფუძნებელი კრების სხდომას და მის ოფიციალურ გადაწყვეტილებას:
`საქართველოს კანონიერი მთავრობა, დამფუძნებელი კრების მიერ [ბათუ
მში] 1921 წლის 17 მარტს მიღებული გადაწყვეტილებით, ევროპაში გაემგზავრა იმ
მისიით, რომ დაეცვა ქართველი ხალხის სუვერენული ინტერესები ცივილიზებული
მსოფლიოს საზოგადოებრივი აზრისა და უცხოეთის სახელმწიფოების წინაშე~48.
საქართველოს დამფუძნებელი კრების ბათუმის ამ სხდომის შესახებ, თვით და
მფუძნებელი კრების თანამშრომელთა მიერ მომზადებული ვერც ერთი ოფიცია
ლური დოკუმენტი, ჯერჯერობით ვერ იძებნება.
***
და _ ბოლოს; სასიამოვნო ვალდებულებად მივიჩნევ განსაკუთრებული მა

დლობა გამოვუცხადო ჩემს კოლეგებს, საქართველოს პარლამენტის ეროვნული
ბიბლიოთეკის თანამშრომლებს, ქალბატონებს: სოფიო ღაღანიძეს, დარეჯან ხა
რშილაძეს, თამარ ხიზამბარელ-სანიკიძეს, ლილი საყვარელიძეს, თეა შუბითიძეს,
ხათუნა კენჭოშვილს, ნათია კობახიძეს, მზია ხოსიტაშვილს, მაია გვახარიას, მაია
მჭედლიშვილს და ირინე ნიკოლეიშვილს; ბატონებს ემზარ ჯგერენაიას და შალვა
პაპალაშვილს, _ ქვეყანაში (და მსოფლიოში) კორონავირუსის პანდემიის გამო
დაწესებულ მკაცრ შეზღუდვებით შექმნილ მწვავე ვითარების მიუხედავად რომ მი
წევდნენ უშურველ, გულუხვ და კვალიფიცირებულ დახმარებას.
მათი ჩემდამი მხარდაჭერის გარეშე ეს ტომი ძნელად თუ მომზადდებოდა გა
მოსაცემად.
ირაკლი იაკობაშვილი,
საქართველოს პარლამენტის არქივის გამგე
2020 წლის 1 დეკემბერი,

თბილისი.
46 საყურადღებოა, რომ ბათუმში ჩატარებული სხდომის თარიღი აქ მითითებული არაა. (შემ
დგენელი).
47 იქვე. გვ. 225.
48 კონსტ. კანდელაკი. ქართული საკითხი ... გვ. 27.
xxiii

damfuZnebeli krebis prezidiumis sxdomis Jurnali
1921 w. 1 ianvars
daeswrnen: damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris ufrosi amxanagi

aleqsandre lomTaTiZe, misi amxanagi eqvTime TayaiSvili; damfuZneb-
el krebis mdivani konstantine jafariZe, misi amxanagi qristine Sara-
SiZis asuli.
Tavmjdomareobda: aleqsandre lomTaTiZe;
mdivnobda: qristine SaraSiZis asuli.
kancelariis gamgis moxseneba, rom saWiroa damfuZnebeli krebis

stambis momuSaveT daxmareba mieceT _ maTi metis-metad gaWirvebuli
mdgomareobis gamo.
amasTanave kancelariis gamgem ganmarta, rom mas ara erTxel hqo-
nia SemTxveva daemtkicebina prezidiumis winaSe _ is muyaiTi da gul-
dadebiTi muSaoba, romelsac damfuZnebeli krebis momuSaveni ewevian.
stambis muSaTa Semadgenloba, Tamamad SeiZleba iTqvas, rCeulia,
rogorc unarTana [...]iT, ise SegnebiT, rac xels uwyobs stambaSi saqmis
wesierad warmarTvas.
es daxmareba miT ufro upriania maTTvis, rom kerZo stambebma da
saxelmwifos sxva stambebma aseTi daxmareba ukve gauwies TavianT muSebs
am dReebSi.
kancelariis gamgis azriT saWiroa mieces TviToeul muSas ara na-
kleb 5.000 man., xolo Segirds _ 2.500 man.
dadgenileba: mieces stambis muSaT daxmarebis saxiT TviToeuls
xuTi aTas (5.000) man., xolo Segirds _ ori aTas xuTasi (2.500) man. stam-
bis Tanxidan.
Tavmjdomare [xelmoweris gareSe].

mdivani [xelmoweris gareSe].
kancelariis gamge [xelmoweris gareSe].
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. 1.
1
damfuZnebeli krebis prezidiumis sxdomis Jurnali
1921 w. ianvris 4

aleqsandre lomTaTiZe, misi amxanagi eqvTime TayaiSvili; damfuZnebe-
li krebis mdivani konstantine jafariZe, misi amxanagi qristine Sara-
SiZis asuli.
mdivnobda: konstantine jafariZe.
1. mosmenilia: mTavrobis saqmeTa mmarTvelobis mier dRes, ianvris

4-s, warmodgenili Sinagan saqmeTa ministris proeqti dekretisa _
gadamdeb senTan brZolaSi Sromis unardakarguli an gardacvalebu-
li saeqimo personalis ojaxobisaTvis erTdrouli daxmarebis aRmo-
Cenis Sesaxeb.
cnoba: proeqti mTavrobis mier miRebulia 1920 wlis dekembris
21-is sxdomaze.
proeqti Seicavs ganmartebiT moxsenebas da dekretis teqsts,
darTuli aqvs saxelmwifo kontrolisa da finansTa uwyebis daskvna.
cnoba: samxedro ministris iniciativiT warmodgenili _ radio-
telegrafis gundis Statis cvlilebisa da damatebis kanonproeqtis
mdgomareobis Sesaxeb.
dadgenileba: proeqti waredginos damfuZnebel krebas dRevan-
del sxdomaze _ janmrTelobisa da sabiujeto-safinanso komisiisaT-
vis gadasacemad winaswari ganxilvisaTvis.
2. es proeqti, rogorc ukve ganxiluli da miRebuli samxedro da

sabiujeto-safinanso komisiaTa mier, _ Setanili iyo damfuZnebeli
krebis 1920 wlis noembris 26-is sxdomis dRiur wesrigSi, xolo so-
cial-demokratiul fraqciis winadadebiT igi moixsna droebiT ganx-
ilvisagan da dRemde uZravad iyo.
dRes, ianvris 4-s, zemoxsenebul fraqciis biuros mdivanma anna
soloRaSvilis asulma oficialurad ganucxada kancelariis gamg-
es prezidiumisaTvis mosaxseneblad, rom fraqcia moiTxovs proeqti
2
kvlav iqnes Setanili damfuZnebeli krebis axlobel sxdomis dRiur
wesrigSi.
komisiebis mxriT momxsenebelia nikoloz imnaiSvili.
proeqtis asli fraqciaT didi xania, rac daurigdaT.
dadgenileba: kanonproeqti pirveli (zogadi) ganxilvisaTvis Se-
tanil iqnes damfuZnebeli krebis Semdegi sxdomis dRiur wesrigSi.
mosmenilia: iusticiis ministris, baton raJden arseniZis weril-
obiTi gancxadeba Semdegi Sinaarsisa:
„damfuZnebeli krebis warsul samSabaTis sxdomaze deputatma
Salva nucubiZem wamoayena Cems winaaRmdeg braldebebi CikvaiZis da
sxv. procesidan, romelTa Sesaxeb sasamarTloSi am saqmis daumTavre-
blobis gamo me ar mqonda ufleba sruli cnobebi mimewodebia dam-
fuZnebel krebisaTvis da amiT im braldebaTa sruli simtyuvne dam-
emtkicebia.
radganac deputatis pasuxisgebaSi micema im sityvis gamo, romel-
ic damfuZnebeli krebis tribunidanaa warmoTqmuli, ar SeiZleba Seu-
valobis kanonis (m. 2) gamo, Tundac es TviT deputatmac moisurvos,
amitom vsTxov damfuZnebel krebis prezidiums saTanado mcire komi-
siis saSvalebiT gamoarkvios am braldebis simtyuvne da amiT amaSo-
ros Tavidan daumsaxurebeli Cirqis mocxeba“.
dadgenileba: iusticiis ministris gancxadeba gadaeces iuridi-

ul komisias da eTxovos am gancxadebaSi aRniSnul sagnis gamorkveva _
mcire iuridiuli komisiis saSualebiT.
Tavmjdomare [xelmowera] aleqsandre lomTaTiZe;

mdivani [xelmowera] konstantine jafariZe.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. 3.
3
sesia II
sxdoma # 78
s am SabaTs 1921 w . ianvr is 4
SuadRis 12 saaTi
dRiuri wesrigi:
sakanonmdeblo aqtis saxelwodeba:
1. dekreti _ damfuZnebeli krebis biblioTekisaTvis 2.000.000 man.

gadadebisa.
komisia da momxsenebeli: sabiujeto-safinanso komisia. _ ni-
koloz imnaiSvili.
2. dekreti _ kaxeTis rkinis gzis safosto tvirTis gadasazidi
fasis gadidebisa.
komisia da momxsenebeli: sabiujeto-safinanso komisia. _ ivane
gomarTeli.
gangrZoba msjelobisa mTavrobis Semadgenlobis cvlilebis Ses-
axeb.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 836. f. 122.
4
***
damfuZnebeli kreba *
sesia II
sxdoma # 78
s am SabaTs 1921 w. ianvr is 4 . sasaxle
Tavmjdomareobs damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris ufrosi amx-

anagi aleqsandre lomTaTiZe; mdivnobs damfuZnebeli krebis mdivani
konstantine jafariZe; prezidiumSi arian: eqvTime TayaiSvili da
qristine SaraSiZis asuli.
sxdoma iwyeba SuadRis 1 saaTze.

sxdomis gaxsnisas mdivani kiTxulobs damfuZnebeli krebis komis-
iebisaTvis winaswari ganxilvisaTvis gadasacemi sakanonmdeblo aq
tebis Semdeg nusxas:
1. Sinagan saqmeTa ministris proeqti dekretisa _ gadamdeb sen-

Tan brZolaSi Sromisunar dakargul an gardacvalebuli saeqimo per-
sonalis ojaxobisaTvis erTdrouli daxmarebis aRmoCenis Sesaxeb.
gadaeces: janmrTelobisa da sabiujeto-safinanso komisiaT.
damfuZnebeli kreba am nusxas ucvlelad adasturebs.
mdivani kiTxulobs damfuZnebeli krebis dRevandel sxdomis Sem-
deg dRiur wesrigs:
1. dekreti _ damfuZnebeli krebis biblioTekisaTvis 2.000.000
man. gadadebisa.
2. dekreti _ kaxeTis rkinis gzis safosto tvirTis gadasazidi
fasis gadidebisa.
3. gangrZoba msjelobisa mTavrobis Semadgenlobis cvlilebis
Sesaxeb.
Tavmjdomare acxadebs, rom soc.-demokratiul fraqciisagan Se-
motanilia Semdegi winadadeba:
„moixsnas dRiuri wesrigidan me-2 sakiTxi _ dekreti kaxeTis rki-
nis gzis safosto tvirTis gadasaxadi fasis gadidebisa _ radgan
fraqciam misi ganxilva ver moaswro“.
5
damfuZnebeli kreba am winadadebas iRebs da am cvlilebiT dRiur
wesrigs amtkicebs.
mdivani kiTxulobs saxelmwifo kontrolioris amxanagis konstan-
tine andronikaSvilis Semdeg gancxadebas: „gTxovT ganucxadoT dam-
fuZnebel krebas Cemi Txovna saxelmwifo kontrolioris amxanagis Ta-
namdebobisagan ganTavisuflebis Sesaxeb“.
damfuZnebeli kreba am Suamdgomlobas akmayofilebs.
gansaxilvelia dekreti damfuZnebeli krebis biblioTekisaTvis
2.000.000 maneTis gadadebisa.
sabiblioTeko komisiis mxriT momxsenebelia eqvTime TayaiSvili
(er.-dem.), romelic damfuZnebel krebas sityvier moxsenebas warud-
gens dekretis ZiriTad debulebaTa da komisiis daskvnis Sesaxeb.
sabiujeto-safinanso komisiis mxriT momxsenebelia ioseb sa-
layaia (soc.-dem.), romelic damfuZnebel krebas sityvier moxsenebas
warudgens komisiis daskvnis Sesaxeb.
dekreti zogad msjelobas ar iwvevs.
Tavmjdomaris SekiTxvaze _ dekretis muxlobriv ganxilvis Sesa
xeb _ damfuZnebeli kreba adgens muxlobriv ganxilvaze gadavides.
momxsenebeli eqvTime TayaiSvili dekretis saTaursa da pirvel
muxls calkcalke kiTxulobs.
Tavmjdomare acxadebs, rom soc.-dem. fraqciisagan Semotanilia
Semdegi Sesworeba: „damfuZnebeli krebis biblioTekisaTvis ori mil-
ioni maneTis gadadebisa~. dekretis saTaursa da pirvel muxlSi sity-
va „ori milioni“ Seicvalos sityviT „sami milioni“.
damfuZnebeli kreba am Sesworebas ukamaTod iRebs.
damfuZnebeli kreba dekretis saTaursa da pirvel muxls am Ses-
worebiT iRebs.
momxsenebeli kiTxulobs dekretis meore muxls.
damfuZnebeli kreba am muxls ucvlelad iRebs.
muxlobrivi ganxilva dasrulebulia.
Tavmjdomaris SekiTxvaze _ dekretis mTlianad miRebis Sesaxeb
aravin aris amis winaaRmdeg, da Tavmjdomare acxadebs, rom dekreti
miRebulia da saboloo teqsti SesamuSaveblad saredaqcio komisias
gadaecema.
grZeldeba msjeloba mTavrobis Tavmjdomaris gancxadebis gamo
mTavrobis Semadgenlobis cvlilebis Sesaxeb.
msjelobaSi monawileobas iRebs valiko juReli (soc.-dem.).
oratori sityvas amTavrebs.
Tavmjdomare acxadebs, rom Semosulia winadadeba oratorTa
salaparako dros 15 wamiT gansazRvris Sesaxeb.
damfuZnebeli kreba am winadadebas uarhyofs.
6
msjeloba grZeldeba da monawileobas iRebs i. gobeCia (soc.-
revol.).
Tavmjdomare orators aCerebs da damfuZnebel krebas axsenebs,
rom ukve naSuadRevis 3 s. da surs Tu ara damfuZnebel krebas sxdoma
ganagrZos.
damfuZnebeli kreba adgens sxdoma gagrZelebul iqnes.
oratori ganagrZobs.
Tavmjdomare orators axsenebs, rom mas salaparako dro erTi
saaTi Seusrulda.
damfuZnebeli kreba orators salaparako dros 10 w. ugrZelebs.
mdivani kiTxulobs soc.-dem. fraqciis Semdeg gancxadebas:
„soc.-dem. fraqcia Semdeg komisiebSi samuSaod Semdeg pirT
asaxelebs:
1. sabiujeto-safinanso komisia. giorgi nodias magier konstan-

tine andronikaSvils da
2. iuridiuli komisia. niko eliavas magier gabriel ciskariSvils.

damfuZnebeli kreba am gancxadebas cnobad iRebs.
Tavmjdomare sxdomas naSuadRevis 3 s. da 35 w. hxuravs.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f. 465.
7
***

1921 wlis ianvris 4-s sxdoma
Tavmjdomareobs aleqsandre lomTaTiZe.
sxdoma ixsneba naSuadRevis 1 saaTze.

reglaments arRveven.
ilia nucubiZe (soc.-revol.) reglamentis darRvevis Sesaxeb lapa-
rakobs. igi aRniSnavs, rom bolo xans reglamenti sistematiurad ir-
Rveva miT, rom sxdomebi Zalian dagvianebiT ixsneba, rac metad aferx-
ebs parlamentis muSaobas.
Tavmjdomare acxadebs, rom prezidiumi aRadgens erTad erT zom-
as zemoT aRniSnul uwesoebis aRsakveTad, saxeldobr im deputatebis
dajarimebas fuliT, romelnic an ar daeswrebian sxdomas, an daagvi-
aneben mosvlas.
Tavmjdomare mouwodebs fraqciebs da kerZod deputatebs, TviT
miiRon zomebi sxdomis droze gaxsnisaTvis.
eqvTime TayaiSvilis da ioseb salayaias moxsenebiT miRebuli iqna
dekreti damfuZnebeli krebis biblioTekisTvis 3 milioni maneTis ga-
dadebisa.
kamaTi mTavrobis reorganizaciis Sesaxeb.
grZeldeba msjeloba mTavrobis Semadgenlobis cvlilebis Sesaxeb.
valiko juReli: sazogadoeba mxars uWers mTavrobas. Cveni sazo-
gadoebrivi azri ar aris mimarTuli arsebuli mTavrobis winaaRmdeg,
mxars uWers mas.
Sengelaia: saidan sCans es?
valiko juReli: Cveni xalxi darwmunebulia, rom swored is mTav-
roba ixsnis mas gaWirvebidan, romelsac saTaveSi udgia batoni noe
Jordania.
Sengelaia: Tqveni fraqciac ase msjelobs?
valiko juReli: soc. revolucionerebi ki udganan opoziciaSi
ai, am xalxur da socialistur mTavrobas. maT ar esmiT, rom Tu damar
cxda es mTavroba, es iqneba damarcxeba mTeli Cveni demokratiisa da sa-
magierod gamarjveba memarcxene frTisa. arsebul mTavrobis winaaRm-
8
deg soc. revoliucionerTa warmomadgeneli leo Sengelaia xmarobs
dauSvebel argumentebs, igi sxvaTaSoris exeba ojaxur traRedias,
erT-erTi yofili ministrisa. aseT traRedias me mgoni TviT fraqciis
wevrebic ganicdian da aq traRediebze laparaki ar Seefereba tribu-
nis Rirsebas.
memarjvene frTa ufro seriozulia, vidre memarcxene. rac Seex-
eba TviT kritikas opoziciisa, me unda vTqva, rom memarjvene frTis
kritika ufro maRal safexurze dgas, vidre memarcxene frTis. batoni
spiridon kedia mudam cdilobs faqtiur niadagze dadges da obiektu-
ri iyos, amitom Cven mas mudam yuradRebiT usmenT. leo Sengelaia ki
swydeba am faqtiur niadags da scdilobs Seitanos subieqturi dema-
gogiuri elementebi.
Cven Tavs vuwevT kritikas. Cven ar gveSinia araviTari kritikisa
da arc winaaRmdegi ar varT misi, Tu igi, rasakvirvelia, gamomdin-
areobs saerTo xalxis interesebidan. Cven yovelTvis siamovnebiT mo-
vismenT aseT kritikas da SevecdebiT miT visargebloT Secdomebis
gasasworeblad. Cven vaRiarebT, rom mTavari xazi Cveni politikisa
aris swori da samarTliani, da Tu am xazis gatarebaSi detalebSi
Secdomebs ipovniT, Cven SevecdebiT maT gamosworebas. TviT Cven
fraqciaSi centralur komitetSi Tu farTo yrilobaze Cven sastik
kritikas vawarmoebT xolme, rac xandaxan msxvil xasiaTs Rebulobs;
Cven gvesmis, rom Tu ar iqna kritika partiaSi, Tu mTeli partia ga-
daiqceva erT individuumad, ra sakvirvelia partia gadaiqceva monas-
trad da mokvdeba. da Tu marTlac Cveni ministrebi dainteresdnen
im faqtebiT, romelnic aq wamoayena batonma kediam, isini cdiloben
Seiswavlon es faqtebi da Semdeg aq pasuxi moaxsenon Sinagan saqmeTa
saministros.
aq leo Sengelaiam ieriSi miitana Sinagan saqmeTa saministros wi-
naaRmdeg. man ramdenime faqti moiyvana sagangebo razmis agentebis da
milicionerTa borotmoqmedebis Sesaxeb. me unda vTqva, TviT saminis-
troSi mas gacilebiT met faqts miawvdian borotmoqmedebis Sesaxeb,
vidre TviT leo Sengelaias aqvs. leo Sengelaia xedavs mxolod wvr-
ilmanebs da mTavari, rac gaakeTa am saministrom, _ mas ar unda dain-
axos. unda vsTqva, rom Sinagan saqmeTa saministrom udidesi roli
iTamaSa Cveni respublikis gadarCenis saqmeSi.
Cveni diplomatiis sagareo politikis mxriv Cven gvisayvedurebs
batoni leo Sengelaia saidumlo diplomatias. es ar aris marTali.
gana Tqven rodisme mogiTxovniaT, rom Tqvens fraqciaSi mosuli-
yo saministros xelmZRvaneli moxsenebis gasakeTeblad? Tqven rom
moiTxovoT, rasakvirvelia, is amaze uars ar ityvis. batoni kedia
brZanebs, rom Cven mudam vigvianebT sagareo sferoSi zomebis miRe-
9
bas. arc es aris marTali, batonebo, Cveni mTavroba ar igvianebs, ma-
gram arc Cqarobs.
aq didi ieriSi miitanes momaragebis saministros winaaRmdeg.
unda vsTqva, rom baton eraZem am saqmeSi gamoiCina didi unari da gam-
Wriaxoba. misi Rvawli samSoblos winaSe daufasebelia. man SesZlo
gamokveba am auarebeli jarisa, romlisTana Cven arasodes, arc Tam-
aris dros, _ rodesac darubandis karTan videqiT, da arc daviT aR-
maSeneblis dros, _ ar gvyolia. igi kvebavs muSa-mosamsaxureT. dReSi
eZlevaT 300.000 „paioki“ da sakvirvelic aris, rom man SesZlo aseTi
didi saqmis gakeTeba maSin, rodesac Cven ganvicdiT saSinel bloka-
das. marTalia, erT dros cxveboda cudi Rirsebis puri, magram es
xdeboda momaragebis ministrisgan damoukidebeli mizezebis gamo.
Cven gul dasmiT movismineT opozicia da maT kritikaSi Cven ver vnax-
eT iseTi ram, rac safuZvels mogvcemda uaryofiTad Segvexeda Cveni
mTavrobisaTvis. da Cven ufro metad vrwmundebiT, rom politika,
romelsac awarmoebs social-demokratiuli partia da misi mTavroba,
gadaarCens xalxs daRupvisagan.
ioseb gobeCias (soc.-revol.) sityva exeba mTavrobis mier sazRvar
gareT – evropaSi warmoebul politikaSi daSvebul momakvdinebel
Secdomebs da ambobs: rogor dahkarga saqarTvelom amerikis sesxi
Cems evropaSi Cveni delegaciis wevrad yofnis dros? ukrainis del-
egaciam, romelsac kavSiri ar hqonda Tavis mTavrobasTan, rodesac
ukrainis teritoriaze dausrulebeli samoqalaqo omi swarmoebda, am
saxelmwifos delegaciam aiRo sesxad amerikisgan 26 milion dolarad
Rirebuli sxva da sxva saqoneli, magaliTad, sasoflo-sameurneo
iaraRebi da sxva. aseTive sesxi aiRo estoneTis delegaciam.
Cven Zalian dagvainteresa am garemoebam, da gavigeT, rom ukrainis
delegacias mieca piroba amerikisaTvis, rom am arsebul vals is ga-
daixdida maSin, rodesac germania, romelic SeiWra ukrainis terito-
riaze, gadauxdida kontribucias ukrainas.
ai aseTi ubralo veqsiliT ukrainis delegaciam miiRo aseTi didi
sesxi. Cvenc vcdilobdiT amnairi sesxi agveRo da radgan Cven vSiSob-
diT, rom vaiTu ver SevZloT sakuTri saSualebiT saqonlis pirdapir
TbilisSi mitana, Cven veZebdiT iseT pirs, romelic Cveni saqonlis mi-
tanas ikisrebda Tavis Tavze saqarTvelos romelime navTsadgurSi.
amis Sesaxeb Cven bevri molaparakeba gvqonda mraval pirTan.
bolos Cven dagveTanxma vinme robinovi, romlis Sesaxeb Cven davr-
wmundiT, rom is SesZlebda saqmis gakeTebas. Cven SevkariT imasTan xel
Sekruleba romelsac xeli moawera delegaciis Tavmjdomarem da me.
mas unda aeRo mxolod 3 procenti im sesxidan romelsac Cven aviReb-
diT. SeTanxmebis ZaliT mas unda eSova gemebi, Caewyo saqoneli, ro-
10
melsac Cven mogvcemdnen, ris Semdeg is miiRebda 1 ½ procents, xolo,
rodesac es saqoneli Camovidoda saqarTveloSi, igi miiRebda da meo-
re 1 ½ procents da imas Cveni bonebiT (da ara dolarebiT). mTavrobam
araferi gaagebia damfuZnebel krebas.
am saqmis Sesaxeb yovelive sabuTebi da miwer-mowera Tavis droze,
1919 wlis ivnisSi gadmovgzavneT sagareo saqmeTa saministroSi da ve-
lodiT pasuxs. magram Tqven warmoidgineT, rom Cvenma mTavrobam amas
araviTari yuradReba ar miaqcia da araviTari pasuxi ar mogvca. rod-
sac me aq Camovedi _ vekiTxebi damfuZnebel krebis wevrebs, _ iyo Tu
ara raime moxseneba am saqmis Sesaxeb an sagareo komisiaSi an sabiuje-
to-safinansoSi.
mipasuxeben: arao“. da ai, me mimaCnia movaleobad miuTiTo Cven
mTavrobas, rom man Caidina momakvdinebeli Secdoma miT, rom aseT did
saqmes abuCad Sexeda; rom igi droze ver aqcevs saTanado yuradRe-
bas ekonomiur saqmeebs da Tavis viwro partiul saqmes ufro maRla
ayenebs, vidre saxelmwifosi.
Semdeg; SveicariaSi undodaT daearsebinaT „Sveicaria – saqarT-
velos ekonomiuri sazogadoeba“. am saqmes saTaveSi udga gamoCenili
piri da erTi liderTagani Cveni mmarTveli partiisa, akaki Cxenkeli.
unda mogaxsenoT, rom es saqme didi skandaliT damTavrda. da Semdeg
erTi piri, romelic iRebda monawileobas am saqmeSi, ambobda Turme
Cvenze: Оказывается мы имели дело с жуликами и подлецами“. es saqme,
batonebo, gadacemulia Sveicariis sasamarTloSi. Cven brals gvdeben
imaSi, rom Cven piroba ar SevasruleT, da Cvenis mizeziT saqme ar Ses-
dga, da amitom isini iTxoven Cvengan im xarjis anazRaurebas, romeli
gaweuli iyo sazogadoebisaTvis saxlis qiraze da saxlis mosawyobad
avejeulobis SesaZenad. sul 50 aTas franks...
(aleqsandre asaTiani: e.i. 200 milionamdi?, juReli: Tqven im dros
reisebs akeTebdiT parizidan konstantinopolamde.)
aq juReli natacias gvikiTxavda _ „faqtebze ilaparakeTo“, da
axla ki damaseirnebs parizidan stambolSi da stambolidan parizSi,
magram amis Sesaxebac movaxsenebT.
ra daemarTa Cven TuTuns?
axla mogaxsenebT TuTunis Sesaxeb. gancxadeba momaragebis minis-
trisa, _ viTom is TviTon ar gzavnida TuTuns sazRvar gareT saku-
Tar riskze, aramed kerZo pirebs abarebda, es ar aris marTali. yovel
partias TuTunisas iq moyveboda Cveni mTavrobis warmomadgeneli. is
TuTuni, romelic Cven mTavrobas gamoegzavna, dagrovda inglisSi da
didxans iyo gauyidavi, TiTqmis es TuTuni anegdotad gadiqca.
im pirebma, romelTac am saqmis mowesrigeba hqondaT mindobili,
sruliad ver gaamarTles mTavrobis Tavmjdomaris imedi da ise gaa-
11
fuWes saqme, rom ekonomiuri komisia konstantine kandelakis Tavmj-
domareobiT iZulebuli iyo likvidacia moexdina qavTaraZis gafu-
Webuli saqmisaTvis.
TuTunis saqmis garda, puris saqmeSic Cvenma mTavrobam didi
usistemoba gamoiCina. rodesac Cven iq gavigeT, rom saqarTvelo gan-
icdis did kriziss puris mxriv, Cven Zalian didi yuradReba mivaqcieT
amas da vacnobe mTavrobas, rom puris SeZena iq SeiZleboda mxolod
valiutaze.
mTavrobam imis magivrad, rom am saqmisTvis gamoeyenebina is pir-
ni, romelnic iq viyaviT, gvipasuxa, rom is gzavnis ekonomiur warmo-
madgenlobas skobelevs da mas exsneba saTanado krediti valiutidan.
Cven am ambavma aRgvaSfoTa. iq iyvnen sxva da sxva pirni, magaliTad
romSi – misia sabaxtaraSvilis meTaurobiT, batoni daviT RambaSiZe,
cnobili da gamocdili baqoeli komersanti batoni jayeli, bolos
TviT delegaciis wevrebi, romelTac SeeZloT valiutiT puris SeZe-
na da saqarTveloSi gamogzavna. mTavroba ki gzavnida iq skobelevs,
romelmac arc erTi ena ar icis, da romlis saqmeTa mTavari gamgebeli
iyo viRac Safrini, romelsac saqarTvelo imdenad ainteresebs, ram-
denadac mas esaWiroeba haeroplaniT gadafrena parizidan londonSi,
da Tqven unda icodeT, rom igi iRebs 200 girvanqa sterlings eseigi
4 milion maneTs. SeiZleba skobelevi metad kargi da gamosadegi so-
cial-demokrati iyo ruseTSi, magram misTvis ar unda CaebarebinaT
Cveni komerciis saqme. me vambob, rom ar unda ixarjebodes Cveni saxel-
mwifo fuli voitinsk – skobelevze...
(aleqsandre asaTiani; voitinski ramdens iRebs? mmarTvel par-
tias xeli axlos aqvs saxelmwifo kassasTan.)
Semdeg: ar aris marTali, TiTqos mmarTvel partias ar qondes
advili xelmisawvdomi saxelmwifo kasasTan. samwuxarod, bevria mag-
aliTebi, rodesac wignebi, moxsenebebi centralur komitetSi an in-
ternacionalSi warsadgenad gamodis saxelmwifo xarjze. ra ixar-
jeba Cvens warmomadgenlebze evropaSi?
Semdeg: me uRrmesi aRSfoTeba unda ganvacxado imis gamo, rom ba-
tonma Tevzaiam usindiso sicrue ganacxada, viTom me delegaciis wev-
rad yofnis dros evropaSi viRebdi 500.000 maneTs. es ar aris marTa-
li. me viRebdi namdvilad 45 aTas maneTs TveSi. me mgonia, rom baton
Tevzaias undoda sicruis Tqma Cemze, Sirma aefarebina imisTvis, Tu
ramdens iReben namdvilad is mravali menSevikebi, romelnic evropaSi
arian. radgan ase usindiso siyalbes amboben Cemzed, viTom me viRebdi
500.000 maneTs TveSi, me iZulebuli var ganvacxado, rom exla iq myofi
misiis wevrebi iReben milion naxevar maneTs TveSi, xolo ekonomikuri
12
komisiis wevrebi iReben 5.000 girvanqa sterlings, eseigi Cven fuleb-
ze 125 milion maneTs TveSi.
dasasruls me moviTxov, rom gazeT „erToba“-Si, iseve rogorc
iyo moTavsebuli Tevzaias sityvidan yalbi cnoba, viTom me viRebdi
500.000 maneTs, iyos moTavsebuli Cemi sityvidan cnoba, Tu ramdeni ix-
arjeba sazRvargareTul misiebze.
sigvianis gamo sxdoma ixureba naSuadRevis 4 saaTze da gagrZele-

ba msjelobis am sakiTxis Sesaxeb samSabaTs gadido.
gaz. „saqarTvelo“, # 5. 7 ianvari, 1921 w.
***
damfuZnebel krebaSi:
4 ianvris sxdoma
eqvTime TayaiSvilis moxsenebiT miRebul iqna dekreti biblioTe

kis saWiroebisaTvis 2 milioni maneTis gadadebis Sesaxeb.
gangrZoba msjelobisa mTavrobis Tavmjdomaris gancxadebis gamo.
valiko juReli: Tqven albaT gexsomebaT, rom aseTive sakiTxi Cvens
win winadac dadga da maSinac moiTxoves _ leo Sengelaiam pirdapir,
spiridon kediam ki cota gaubedavaT _ mTavrobis gadadgoma.
dResac isini amave azrs gamosTqvamen da gakvirvebulni arian, rom
mTavrobis SemadgenlobaSi ar momxdara raime radikaluri cvlilebebisa.
leo Sengelias da sxvebs Tavisi azri sazogadoebriv azris ga-
moxatulebad miaCniaT da amitom amboben, rom „Zveli reJimis drosac
mTavroba mxolod pirovnulad Seicvleboda da radikalur cvlile-
bas ar ganicdidao“. magram es analogia sruliad ar Seefereba dRevan-
del SemTxvevas. Cven sruli ufleba gvaqvs vifiqroT, rom baton Sen-
gelaias mtkiceba ar aris marTali. Cven viciT, rom sazogadoebrivi
azri Cven mTavrobis mxarezea. Cven viciT da amaSi darwmunebulni
13
arian Cveni mowinaaRmdege partiebic, rom erTad erTi mTavroba, ro-
melsac Cvens pirobebSi SeuZlia qveynis gadarCena, aris is mTavroba,
romelic exla udgas qveyanas saTaveSi. dRes CvenTan aris mTeli xalxi.
socialist-revoliucionerebi exla reaqciis ZalTa mdgomareobaSi
arian, raki opoziciaSi udganan xalxis mTavrobas. da Tu damarcxda es
mTavroba, maSin damarcxdeba mTeli demokratia da es iqneba ara par-
tiuli damarcxeba, aramed eserebis da yvela sxva partiebis damarcxe-
bac. magram Tu moxda saswauli da Cveni partia damarcxda da xalxi ki
gadarCa, maSin Cven adgils daiWers ara leo Sengelaia da misi amxan-
agebi, aramed memarjveneebi. es ki maTTvis ar aris sasurveli.
warmovidginoT, rom noe Jordanias mTavrobis magier Sesdga leo
Sengelaias mTavroba.
(orators mohyavs sia ministrebisa am kabinetSi).
da nu Tu ityvis romelime seriozuli moqalaqe, rom aseTi mTav-
roba ufro iqneba ndobiT aRWurvili, vidre noe Jordanias mTavro-
ba? rasakvirvelia, amis Sesaxeb TviT leo Sengelaia icinis gunebaSi.
exla SevexoT mis kritikas.
me msurs Sevadaro ori kritika: erTi _ memarcxene socialistebis
da meore _ memarjvene-konservatiuli opoziciis kritika. me mwuxa
rebiT unda aRvniSno, rom memarjveneTa kritika ufro ufro maRal
safexurze sdgas, vidre socialistebis. is cdilobs faqtebis da
sabuTebis niadagze dadges da Cven yuradRebiT vusmenT. magram roca aq
memarcxene opozicia da leo Sengelaia gamodian, _ is awydeba am niadags
da subieqturi momenti Semoaqvs. Sengelaia xandaxan iseTs frazebs wam-
oisvris, romelsac vneba moaqvs ara partiisaTvis, aramed saxelmwifos-
aTvis. magaliTad, misi fraza _ „yalbi bonebis mbeWdavi ministri“, _ es
xom yvela Cvens mtrebs surT, rom dascen Cveni bonebis kursi da ekono-
miuraT dagvauZluron Cven. da es fraza ki xels uwyobs yvela amas.
ra saxeli unda uwodoT?
es TviTeul deputats gauvlis TavSi.
aRsaniSnavia isic, rom balSevikebis sainformacio ganyofilebam
meore dResve gaugzavna moskovs leo Sengelaias sityva. amas Tavise-
buri „privkusi“ aqvs. aseve meti galaSqreba simindis iZulebiT Cam-
orTmevis winaaRmdeg: demokratiul saxelmwifos rogor Seefereba
iZulebiTi zomao“?
nu Tu leo Sengelaias ver SeuTvisebia is ubralo debuleba, rom
saxelmwifo, miuxedavad imisa, rom is demokratiulia, warmoadgens
iZulebiT organizacias da rom Cveni saxelmwifoc aseTia? magram
exla es iZuleba, winaaRmdeg TviTmbyrobelobis iZulebisa, aris mTe-
li xalxis nebisyofis iZulebisa, aris mTeli xalxis nebisyofis ga-
moxatuleba romelime kerZo jgufis winaaRmdeg.
14
Tu Tqven, rogorc anarqistebs, es ar gindaT, maSin unda moitanoT
ieriSi saxelmwifos winaaRmdeg da yvela aqedan gamomdinare Sedegeb-
sac unda SeebrZoloT. magram Cven mudam viyaviT momxreni iseTi iZu-
lebisa, romelsac axdens umravlesoba da aseTi iZuleba, albaT, leoc
dameTanxmeba, socializmis drosac Zalian did xans iqna warmoebuli.
Cven kritika ar gvaSinebs, magram igi xalxis interesebidan unda
gamomdinareobdes. aseT kritikas siamovnebiT mivegebebodiT. didi si-
briyve iqneboda gvefiqra, rom Cven moRvaweobaSi ar aris Secdomebi,
magram Cven viciT, rom sworia saerTo xazi, romliTac Cven mivdivarT
da rom mxolod is daixsnis xalxs darbevisa da ganadgurebisagan. am
mTavar xazs axlavs Secdomebi, maT gamosasworeblad saWiroa kriti-
ka. aseTi kritika Cvengan unda iswavloT. Cven Cvenive organizaciebSi
vawarmoebT farTo kritikas imitom, rom viciT, Tu mokvda partiaSi
kritika, _ igi monasteri gaxdeba da monastersaviT mokvdeba. magram
Cveni partia mudam ugdebs yurs kritikas, igi cocxali organizmia.
aq ki xSirad kritikis nacvlad kritikanobas awarmoeben. ver gaakri-
tikes saerTo xazi, moiyvanes mxolod wvrilmani faqtebi da esec kar-
gia. maTze Sesaferisi pasuxi miiRes ministrebisagan.
Sinagan saqmeTa saministros winaaRmdeg moitana didi ieriSi leo
Sengelaiam da veraferi ver sTqva. me SemiZlia ufro meti faqtebi mov-
iyvano TviTeul saministros winaaRmdeg, radgan leo Sengelaias sxva-
nairad ainteresebs es defeqtebi, me ki imitom, rom isini gamoswordes,
raTa is mTavari xazi, romliTac Cven mivdivarT, gamarTlebul iqmnes.
marTlac, yvelaferi ar aris ise dayenebuli, rogorc Cven gvinda. aris
meqrTameoba da sxva, magram nu daiviwyebT, rom Sinagan saqmeTa samin-
istrom gadaarCina saqarTvelos respublika; rom iSviaTad mwyobrad
Caatara mobilizacia da sxva. amitom, roca defeqtebis Sesaxeb lapa-
rakobT, nu dagaviwydebaT Cveni organizaciebis dadebiTi mxareebic.
exla sagareo saministros Sesaxeb. leo Sengelaiam sTqva, rom Cven-
Si arsebobs saidumlo diplomatia. magram unda vTqva, rom igi CvenSi
ar arsebobs. yvelaferi ar unda gamoitano bazarze. samwuxarod, im-
denaT naklebia CvenSi saidumlo diplomatia, rom xSirad quCaSic ga-
moaqvT saidumlo ambebi. arsebobs fraqciebi, sagareo saqmeTa komisia,
da iq yvela fraqcias SeuZlia mosTxovos pasuxi sagareo saqmeTa war-
momadgenels. rom es moTxovna ar yofiliyves dakmayofilebuli, _ amis
magaliTs me veravin damisaxelebs.
CvenSi ar aris saidumlo diplomatia, magram bevri ar iTqmeba,
Tu ramdeni jariskaci gvyavs da sx. magram mTavari sakiTxebi _ komis-
iebSi swydeba; maS CvenSi ar aris saidumlo diplomatia. balSevikebi
yvelaze ufro Zlieri mtrebi iyvnen saidumlo diplomatiis da dRes
ar aris erTi mTavroba, romelic iseTs saidumlo politikas awar-
15
moebdes, rogorc balSevikebis mTavroba.
amas garda, Cven gveubnebian, rom xSirad agvianebT rame zomis
miRebaso; unda ganvacxado, rom Cven ar viciT dagvianeba, magram aCqa-
rebac avantiuraT migvaCnia. es aris Cveni mTavrobis Tviseba _ igi arc
agvianebs da arc aCqarebs.
(grigol veSapeli: cisternebi raT gagzavneT?)
cisternebi gaigzavna arc dagvianebiT, arc daCqarebiT, magram aq
rom mTavrobam daarRvia dadebuli xelSekruleba, amaSi Cven ara varT
damnaSaveni.
agreTve Cvenma mTavrobam Tavis droze moaxdina mobilizacia, ar
aCqarda, ar gaswia didi xarjebi da ar daatovebina xalxs muSaoba.
dRes ki iseTi mdgomareobaa, rom balSevikebi karga xani albaT wamov-
len Cvens winaaRmdeg da amaSia udidesi sibrZne Cveni mTavrobisa da
sagareo saqmeTa saministrosi.
me vici, roca spiridon kedia laparakobs dagvianebis Sesaxeb. mas
axsendeba somxeTTan omi, magram am omSi Cveni udidesi gamarjveba iyo
ara ekaterinenfeldSi, ara SulaverSi, aramed is, rom Cven droze
SevkariT zavi.
Cven ar CaverieT avantiuraSi.
Cven SegveZlo erevnis da gumbris aReba, magram Cven rom droze
ar SevCerebuliyaviT, SeiZleba, maSin is denikini, romelmac eqvs Te-
bervals aiRo soWi, SesaZlebelia 26 Tebervals aiRebda soxums da
saqarTvelosaken gamoeSureboda. magram Cveni gamarjveba mdgomare-
obs ara imaSi, rom vamarcxebT mters xelCarTul brZolaSi, aramed
imaSi, rom Cven viciT droze SeCerebac. Tu es ase ar yofiliyo, _ Cven
„daSnakciutunis“ bedi gveweoda.
iyo kidev erT saministro, romlis winaaRmdeg ieriSebi mohqon-
daT imitom, rom egonaT misi xelmZRvaneli munji ariso. magram, rode-
sac is ametyvelda, maSin Cvenma Zvelma megobarma Salva nucubiZem kom-
plimentebic ki uZRvna mas. me Tamamad vityvi, rom muSaTa klasi unda
amayobdes amiT, rom man Tavis rigebidan aseTi ministri gamohyo. ma-
gram Tqven gagakvirvebT kidev sxva muSebi, romlebsac ar miuRiaT uma-
Rlesi swavla. muSebma udidesi roli iTamaSes Cveni qveynis gadarCe-
nis saqmeSi. eraZe yvelaze ufro Znel saministros Caudga saTaveSi da
didi energia da unaric gamoiCina. Tqven ityviT defeqtebis, agentebis
uvargisobis Sesaxeb; es marTalia, magram saerTod veravin ityvis, rom
eraZem ver gaamarTla is ndoba, romliTac is iyo aRWurvili mTeli
xalxis mier. eraZis laparaks Tqven yuradRebiT usmendiT; magram kar-
gi laparaki ar kmara, saWiroa kargi saqmec.
Cven Sinaur pirobebis daxasiaTebis dros erTi ram cxadia: Cven
ar gvyofnis sakuTari xorbali da saWiroa didi energia am saqmeSi.
16
Semdeg, Cven aras dros ar gvyolia iseTi didi jari, rogorc exla;
amas garda, Cven gars gvertya namdvili nolada _ da aseT pirobebSi
eraZis saministrom SesZlo es: man misca puri jarsa da gvardias da
igive arCens auareba muSa-mosamsaxureebs.
kritika Zlier advili saqmea, magram mxolod wvrilmanebs akri-
tikeben. ai puri rom gafuWda, ... ar unda daviviwyoT, rom maSin jer
kidev ar iyo moxdenili demobilizacia, iyo cudi amindebi, ver xerx-
deboda puris galewva. eraZe saSinel mdgomareobaSi iyo Cayenebuli
da aman gamoiwvia puris Rirsebis dacema, magram puri mainc gveZleo-
da. iyo defeqtebi, aman gamoiwvia kidec mTavrobis Tavmjdomaris cno-
bili brZaneba, magram miiReT mxedvelobaSi cudi pirobebi da maSin
ityviT, rom muSa-ministrma eraZem SesZlo didi saqmis gakeTeba.
exla ramodenime sityva Salva nucubiZes. man ganacxada, rom ar ar-
sebobs qveda palata da igi ar aris sruluflebiani, rom iqac aris
aristokratia da demokratia. pirvelis Sesaxeb unda iTqvas, rom yve-
la partias hsurs gamarjveba da gabatoneba da Tavisi politikis ga-
tareba rogorc baton gobeCias, iseve socialist- federalistebsac.
am mxriT isini unda Seurigdnen arsebul mdgomareobas, ese igi erTi
partiis gegemonias. magram aristokratiis Sesaxeb unda vsTqva, rom
es ar aris marTali. Jordania, magaliTad aris didi kaci, sdgas mTav-
robis da partiis saTaveSi? magram partiul cxovrebaSi is ubralo
wevria da xSirad mis moqmedebas vakritikebT.
CvenTan ar aris pirovnebis kulti. aris mxolod argumentebis
SeTviseba, mosazrebebis mxedvelobaSi miReba.
saerTod, memarcxene opoziciis gamosvlebs wvrilmani kritikano-
bis survili amoZravebda. maT surdaT raime eTqvaT da Semdeg ra iqne-
boda, amas aRar eZieben. xalxisaTvis xan amasac aqvs mniSvneloba. maS
moitaneT es Tqveni faqtebi, amoalageT portfelebidan komisiebSi da
Tqven naxavT, rom winandelsaviT damarcxdebiT.
me vaTaveb.
guldasmiT movusmine opoziciis kritikas, magram maTma kritikam
ver damarwmuna. isini wvrilmanebs exeboden da aqedan is daskvna gamo-
myavs, rom Cveni xazi aris erTad-erTi swori xazi, romelic gadaarCens
Cvens xalxs daRupvisagan. am xazs sWirdeba xandaxan gamosworeba, da
amas, Cven sabuTi gvaqvs vifiqroT, moimoqmedebs ara opoziciis kriti-
ka, aramed mxolod Cveni fraqcia da mTavroba.
(taSi).
ioseb gobeCia (soc.-revol.): vrcel sityvaSi akritikebs sagareo
saqmeTa ministris moRvaweobis zogierT mxareebs, aRniSnavs dagvi-
anebas sazRvargareT sesxis aRebis sakiTxSi, rasac did danaSaulo-
baTa sTvlis qveynis winaSe. Semdeg mohyavs magaliTi im defeqtebisa,
17
romlebsac hqonda adgili Tambaqos monopoliis gatarebis saqmeSi da
puris momaragebaSi.
sxdomis dasasrul wakiTxul iqna gancxadeba iusticiis ministri-
sa, romelic iTxovda, rom damfuZnebel krebas gadaeca Salva nucubi-
Zis mier mis winaaRmdeg wamoyenebuli braldeba gasarCevad iuridi-
ul komisiaSi.
damfuZnebelma krebam es winadadeba miiRo.
gaz. „erToba“, # 18. oTxSabaTi, 26 ianvari, 1921 w.
***
damfuZnebeli kreba
ianvris 4
Tanaxmad eqvTime TayaiSvilis moxsenebisa, miRebul iqna es dekreti

_ damfuZnebeli krebis biblioTekisaTvis 200.000 maneTis gadadebisa.
Semdeg gagrZelda msjeloba mTavrobis Semadgenlobis cvlilebis
Sesaxeb.
vladimer juReli. (s.-d.) aq ganacxades, rom saqarTvelos sazo-
gadoebrivi azri mTavrobis winaaRmdeg aris mimarTuli. es ar aris
marTali. mTeli qarTveli xalxi mTavrobas ndobiT epyroba. mTeli is-
toriis ganmavlobaSi saqarTvelos ar hyolia iseTi popularuli da
xalxosnuri mTavroba, rogorc hyavs dRes. amitom soc.-revol, rom-
lebic mTavrobas ebrZvian, obieqturad kontr. revolucionur saqmes
akeTeben, vinaidan Cveni mTavrobis damarcxeba dRevandel pirobebSi
iqneba Cveni demokratiis damarcxeba.
me minda Sevadaro ori kritika: kritika, romelsac akeTebs ai es
memarjvene frTa da samwuxarod unda aRvniSno, rom kritika spiridon
kediasi bevrad ufro sayuradReboa, vidre Sengelaiasi. es imitom,
rom spiridon kedia cdilobs moiyvanos sabuTebi, faqtebi da maT
18
niadagze dadges. memarcxene oratorebs ki Tavis msjelobaSi subieq-
turi da demagogiuri motivebi SeaqvT.
opozicias araferi uTqvams TiTqmis Sinagan saqmeTa saminis-
troze. me meti faqtebi SemiZlia mogiyvanoT, Tu rogori Secdomebi
aris am saministroSi. mibrZandiT saministroSi da is TviTon mogax-
senebT, rom aparati ar aris sruliad mowyobili, rom administracia
borotad iyenebs mdgomareobas da sx. aris, batonebo, nakli. amas ara-
vin ficavs. SegiZliaT Tqven sTqvaT, rom saministro ar iRebs zomebs
maT gamosasworeblad? amis Tqma ar SegiZliaT. rodesac naklze lapa-
rakobT, erTi dadebiTi mxarec aRniSneT. dadebiTi ki is aris, rom
Sinagan saqmeTa saministrom didaT Seuwyo xeli respublikis ganmt-
kicebas.
Semdeg oratori axasiaTebs sagareo saministros da momarage-
bis saministros da ambobs, rom Secdomebi yvelgan iyo, magram mTa-
vari xazi swori iyo da am Secdomebis gamosasworeblad TviT iRebda
zomebso.
dasasrul, oratori ambobs: Salva nucubiZem sTqva, rom soc.
demokratiaSi aris aristokratia da demokratia. es ar Seefereba
sinamdviles. arc erTi partia ar aris iseTi demokratiuli, rogorc
Cveni partia. amis Tqma aq dauSvebelia da demagogiuri mizniT aris
naxmari. ai, es frTa ufro seriozul kritikas awarmoebs da mTavroba-
sac met yuradRebas miaqcevs mas.
(samson dadiani: nametani bevri reveransebi mogividaT).
saSualeba rom mqondes, met reveransebs Tqven mogiZRvniT.
(samson dadiani: ar vsaWiroebT).
CvenSi rom aristokratia ar aris, es iqidan mtkicdeba, rom noe
Jordaniac ki, romelsac Tqven did pativsa scemT da mTavrobis Tav
mjdomare aris, CvenTan „riadavoi“ wevrad iTvleba.
soc.-dem. SeaqvT winadadeba oratorisaTvis vadis gansazRvris
Sesaxeb. winadadeba opoziciis xmebiT uaryofil iqna.
Semdeg sityva ioseb gobeCias eZleva.
ioseb gobeCia (s. r.): oratori aRniSnavs im Secdomebs, romelsac
mTavroba sCadis da am Secdomebis sailustraciod mohyavs zogierTi
faqtebi. igi exeba ra Tavis misiaSi yofnas, laparakobs Semdegs: pariz-
Si Cveni misiis yofnis dros gavigeT, rom im auarebel saqonels, rome-
lic darCa amerikas evropaSi omis Semdeg, aZlevda sesxis saxiT axlad
aRorZinebul saxelmwifoebs. Cven gavigeT, magaliTad, rom aseTi sesxi
28 milion dolaris saxiT aiRo im ukrainis delegaciam, romelic „de
faqtoc“ ar iyo aRiarebuli. miiRo sesxi agreTve latviam da sxveb-
ma. vinaidan Cveni saxelmwifo did ekonomiur gaWirvebas ganicdida,
19
amitom misiam gadawyvita mieRo zomebi am sesxis asaRebad. amis Ses-
axeb saTanado molaparakebac gaimarTa. male CvenTvis sasargeblo xe-
lSekrulebac davdeviT. yvela es cnobebi gamougzavneT mTavrobas,
magram arviTari pasuxi ar migviRia. rogorc gamoirkva, es mTavro-
bas arc komisiebisaTvis da arc aravisTvis ar ucnobebia. am sakiTxSi
mTavrobam momakvdavi Secdoma Caidina da saqarTvelos didi zarali
miayena. garda amisa, SveicariaSi daarsda „Sveicaria-saqarTvelos
ekonomiuri sazogadoeba~. amisTvis daixarja didi Tanxa _ daaxlove-
biT 15.000 Sveicariuli franki, rac 200.000 man. udris. am saqmes saT-
aveSi Cveni marTveli fraqciis lideri udga. daiqirava saxli, SeiZina
avejeuloba. Semdeg es saqme skandaliT dasrulda. saqme Sveicariis
sasamarTlos gadaeca. es saqme jerac ar aris damtavrebuli.
(xmebi: vin aris, vin aris is piri?)
akaki Cxenkeli.
(xmauroba. xmebi: „sad aris avejeuloba“. „voitinskis darCeba albaT“).
avejeuloba sad aris, ar vici.
(konstantine gvarjalaZe adgilidan cxarobs: tyuilia. Sen kar-
gad ici, rom is Cven misiebs gadaeca. cils rato swamebT?)
Tavmjdomare: gTxovT, dawynardeT.
konstantine gvarjalaZe: cils rato swamebT?
Tavmjdomare: batono gvarjalaZe, gTxovT dawynardeT. CaewereT
da Semdeg sTqviT sityva.
konstantine gvarjalaZe: sircxvilia es! sircxvilia! (xmauroba.
zari. Tavmjdomare awynarebs krebas da oratori ganagrZobs).
saskandalo saqme daemarTa agreTve Cvens TuTuns. aq sTqves, evro-
paSi Cvens TuTuns bazari moupoveTo. es ar aris marTali; bazari ki ar
moupova Cvens TuTuns mTavrobam, piriqiT, waarTva igi. da es qnes ara
kerZo pirebma, aramed mTavrobam, vinaidan yovel kerZo pirs, visac iq
TuTuni Camohqonda, Tan mohyveboda mTavrobis warmomadgeneli da ise
gaafuWes saqme, rom Cven ekonomiur misias kandelakis meTaurobiT,
imis magivrad, rom Tavisi pirdapiri saqme ekeTebia, am saqmis likvi-
dacias mounda.
dasasrul oratori exeba im uamrav kontragentebs, romelic gag-
zavnili hyavs mTavrobas evropaSi, da aRniSnavs, rom am xalxze didZa-
li Tanxa ixarjeba da amis fass ki arafers ar akeTebeno.
msjeloba SemdegisaTvis gadaidva.
gaz. „saxalxo saqme”, # 1022. 6 ianvari, 1921 w.
20
***
damfuZnebeli kreba: STabeWdilebani
damfuZnebeli krebis 4 ianvris sxdoma metad dagvianebiT gaixs-

na. social-demokratiuli fraqciis wevrebis umravlesoba araviTar
monawileobas ara iRebda arasodes damfuZnebel krebis muSaobaSi,
Tu ar CavTvliT aseTad maT uazro wamoZaxilebs, taSis dakvras da
xmaurobis atexas. social-demokratiul fraqciis aristokratiis _
biuros diriJorobiT. cxadia, sxvisi diriJorobiT aseTi „muSaoba“
moswyinda social-demokratiis fraqciis umravlesobas. amiT aixsne-
ba, rom es soc.-dem. deputatebi mainc da mainc didis xalisiT ar es-
wrebian sxdomebs da soc.-dem. fraqciis biuros „represiebiT“ uxdeba
maTi Sekreba qvorumisaTvis. sxdomebi metad dagvianebiT ixsneba da
ar soc.-dem. deputatebs uxTebaT mTeli saaTobiT cTa da yureba, Tu
rodis Seikribebian es soc.-dem. deputati _ statistebi.
am garemoebas erTxel ukve miaqcia yuradReba Cvenma fraqciam.
axla Cveni fraqciis warmomadgenels ilia nucubiZes meorejer mouxTa
gamosvla reglamentis darRvevis gamo. Tavmjdomarem ganacxada, rom
miRebuli iqneba zomebi, raTa momavalSi amas alagi ar eqneso. metad
damaxasiaTebelia, rom social-demokratia iZulebulia dajarimebas
da sxva represiebs mimarTos, raTa Tavis fraqciis wevrebi moiyvanos
damfuZnebel krebis sxdomaze.
sxdomis wesrigis mTavari sakiTxia: gangrZoba msjelobisa mTav-
robis gancxadebis gamo. soc.-dem. fraqciis saxeliT laparakobs bato-
ni valiko juReli. batoni juReli wineT Zlier iSviaTad gamodioda
damfuZnebel krebaSi. is mxolod gansakuTrebul SemTxvevebSi, gareSe
safrTxis dros gamodioda da saparado, samitingo „reCebiT“ uma-
spinZldeboda damfuZnebel krebas. am bolo xanebSi soc.-dem. gareSe
frontze ufro saSiSoT Sinauri fronti CasTvala. soc.-dem. fraqci-
is daSla ukve faqtia. Zalebi gadna da ai batoni juRelic „moxsnes
gareSe frontidan“ da Sinaur frontze gamouSves.
am bolo xanebSi batoni juReli xSiraT gamodis mTavrobis dasa-
cavaT, magram, rogorc ukve aRvniSneT damfuZnebel krebaSi, is sruli-
ad gamousadegaria am frontze. mas marTlac ar exerxeba parlamenta-
ruli muSaobao. sul cota xania, rac aman sistematiuraT daiwyo es
muSaoba da ukve moaswro ramodenime skandalis moxTena. am sxdomaze
mis gamosvlas ar etyoboda Cveulebrivi yoyoCoba. is, rogorc ityvi-
21
an, raRac welmotexili laparakobda. aRar gaismoda Cveulebrivi
baqiaoba da trabaxoba. am sxdomazec batoni juReli xSiraT mimarTa-
vda demagogias. man Seecada opoziciis oratorebisTvis pasuxi gaeca
da maTi sabuTebis darRveva.
metad saintereso iyo baton juRelis mier momaragebis saminis-
tros dacva.
Tumca marTalia, momaragebis ministri ramodenime Tvis ganmav-
lobaSi xalxs puris magier talaxs awvdida, magram saerTo misi moR-
vaweoba mosawonisiao; Tumca momaragebis saministros didi defeqte-
bi aqvs, magram misi politika mainc misaRebiao, da Semdeg moyva baton
eraZis qeba-dideba. batonma juRelma ganacxada, rom Cven kritikas ar
gavurbivarT, magram iseTi rameebis Tqma, rogoric aq ikadres, dauSve-
beliao.
rogorc etyoba, social-demokratias gulSi moxvedria baton ar-
seniZis erTi tomara fqvilis istoria.
batonma juRelma Tavis sityva mitinguraT daaTava: „gaumarjos
Cvens mTavrobas da social-demokratiaso!~
juRelis sityvis Semdeg soc.-revol. fraqciis saxeliT gamodis
amxanagi ioseb gobeCia. man Tavis vrcel sityvaSi, sxvaTa Soris, farda
axada im nawils social-demokratiis moRvaweobisas, romelic yvelaze
ufro iyo burusiT moculi. sxvaTa Soris, man auarebeli faqtebi moi-
yvana imis dasamtkiceblad, Tu rogor flangaven social-demokrati-
is agentebi sazRvargareT saxalxo qonebas; Tu rogor dauzogvelaT
xarjaven milionebs da saqmis gakeTebis magier axdenen kidevac. saqar
Tvelo-Sveicarul ekonomiur sazogadoebis daarsebis da bedis is-
toriam da amerikis sesxisa Seuvalobam didi STabeWdileba moaxdina
mTels damfuZnebel krebaze.
oratorma moiyvana imis sabuTebi, rom social-demokratia saxel-
mwifos fuls partiul miznebisTvis xarjavde. man aRniSna, rom evro-
paSi myofi social-demokratiis agentebi milionebs Rebuloben Tve-
Si. magaliTad, batoni skobelevi (mTavrobis agenti evropaSi) TveSi
4 milion maneTs Rebulobso. „xalxma unda icodes yvelaferi eso“ _
ambobda oratori.
amxanagi ioseb gobeCias sityvam did uxerxul mdgomareobaSi Caag-
do soc.-dem. gansakuTrebiT Relavda da xels uSlida orators bato-
no konstantine gvarjalaZe (yofili wevri saqarTvelos delegaciisa
sazRvargareT). soc.-dem. skandalur mdgomareobaSi Cavarda. aRelve-
ba Zlier etyoba soc.-demokratTa Tavmjdomares aleqsandre lomTa-
TiZesac ki, romelic xSirad aZlevda uadgilo SeniSvnebs soc.-rev.
fraqciis wevrebs.
22
soc.-demokratebma ver gauZles maTTvis samarcxvino saskandalo
faqtebis mosmenas da amxanag ioseb gobeCias ar misces saSvaleba gad-
moelagebia yvela faqtebi.
orators, miuxedavaT opoziciis daJinebiT moTxovnisa, social-
demokratebma ar gaugrZeles laparakis dro da miT saSvaleba wa
arTves eTqva yvelaferi, rac saTqmeli iyo.
***
naRmi: 4 ianvris dilis sxdoma
Tavmjdomareobs aleqsandre lomTaTiZe. sxdomis gaxsnisas regla-

mentis darRvevis gamo sityvas iRebs ilia nucubiZe.
ilia nucubiZe: samwuxaroT, reglamentis darRvevam sistematiu-
ri xasiaTi miiRo. sxdomebi daniSnul vadas magier ixsneba ori-sami
saaTis dagvianebiT. deputatebi iZulebulni arian mTeli saaTebi
icadon aq, maSin rodesac maT auarebeli movaleobani awevT. aseT in-
deferetizmi, romelsac iCenen damfuZnebel krebis wevrebi sxdomaze
dagvianebiT da xSiraT ardaswrebiT saxels utexs TviT damfuZnebel
krebas. saWiroa, bolo moeRos aseT uwesrigobas.
Tavmjdomare: reglamentis darRveva gamowveulia ara prezid-
iumis mier. TviT deputatebi ar ikribebian Tavis droze, ris gamo
TviT prezidiums uxdeba mTeli saaTobiT cda, raTa bolo moeRos am
movlenas. prezidiums aucileblaT miaCnia aRdgenil iqnas dajarime-
bis wesi. saWiroa TviT fraqciebmac miiRon zomebi, raTa sxdoma Tavis
droze daiwyos.
eqvTime TayaiSvilis moxsenebiT damfuZnebel krebis biblioTekis
saWiroebisTvis gadadebul iqna 2 milioni man.
valiko juReli: (s. d.) mTavrobas akritikeben ori mxriT: marjvni-
dan da marcxnidan, magram memarjveneebis opozicia ufro maRla dgas,
vinem memarcxeneebis...
(ivane gobeCia: komplimentia memarjveneebisadmi?!)
Cveni xalxi endoba mTavrobas.
(leo Sengelaia: saidan sCans es?)
xalxi fiqrobs, rom mxoloT am mTavrobas SeuZlia Seqmnil mdgo-
mareobidan xsna...
23
(leo Sengelaia: ras fiqrobs, TviT Tqveni fraqcia mTavrobaze?)
zogierTi gamosvlebi opoziciis mxriT, magaliTad, arseniZis er
Ti tomara fqvilis Sesaxeb, dauSvebelia.
juRelis sityvis Semdeg social-demokratebs SemoaqvT winadade-
ba oratoris dros SezRudvisa.
winaaRmdeg am winadadebisa gamodis leo Sengelaia.
leo Sengelaia: Cveni fraqcia winaaRmdegia laparakis vadis Sez-
Rudvisa. Cven movismineT mTavrobis saxazino raporti: yvelaferi rig-
zea, yvelaferi kargaT mimdinareobso. soc.-dem. fraqcias surs Tavis
beWedi daasvas am raports da feldfebeliviT frontSi Caudges mas.
Cven auarebeli faqtebi gvaqvs mTavrobis sawinaaRmdegoT. mogveciT
saSvaleba vsTqvaT, rac saTqmelia.
oratoris laparakis dros SezRudva miT ufro ar SeiZleba, rom
jer kidev ar gamouTqvams Tavisi azri erT fraqcias. es aris axali,
meore partia Tqveni fraqciisa.
(ioseb salayaia: mTavrobis politikis Sesaxeb bevri ram iTqva.
sakmarisia isic, rac iTqva.)
opoziciis xmebiT uaryofil iqna winadadeba laparakis vadis Sez-
Rudvisa.
ioseb gobeCia: (soc.-rev) marTalia mTavrobis gancxadebis gamo
didi kamaTi gaimarTa, bevri iTqva, magram wamoyenebuli sakiTxebi im-
denaT rTuli da mniSvnelovania, rom jer kidev savsebiT amowuruli
ar aris. saTqmeli kidev bevria.
opoziciis gamosvlas da gansakuTrebiT Cveni fraqciis mier way-
enebul debulebebs da faqtebs umravlesobas fraqcia xmaurobiT da
aurzauriT Sexvdeba. mmarTveli fraqciis oratorebma Cvens faqtebs
mxolod demagogiiT upasuxes. marTalia, juRelis dRevandeli ga-
mosvlis kilo cota sxvanairi iyo. is Tavis sityvis did nawilSi nota-
ciebs ukiTxavda aq opozicias. opozicia, batonebo, ar saWiroebs
Tqvens notaciebs, mas kargaT esmis Tavis movaleoba. sjobia, aseTi
notaciebi Tqvens fraqcias waukiTxoT.
(leo Sengelaia: mTavrobasac!)
diax, mTavrobasac.
mTavroba valdebulia angariSi gauwios im faqtebs, romlebsac
opoziciis oratorebi ayeneben. faqtebs demagogias nu daupirda-
pirebT. Cveni gamosvlebi aq gamowveulni arian saxelmwifoebrivi
interesebiT. mmarTveli partia ki Tavis partiul interesebs ufro
maRla ayenebs, vinem saxelmwifoebrivs. Cveni saqmiani opozicia amas
mTelis Tavis arsebiT ebrZvis da momavalSiac SeebrZoleba.
mmarTveli partia mTels saqarTvelos Tavis partiul monopoliaT
acxadebs. magram aseT monopolias albaT iseTive bedi eweva, rogorc
24
Cvens sxvadasxva samonopolio saqonlebs (taSi soc.-rev. skamebze).
TviT menSevikebi kargaT grZnoben, rom xalxi ukmayofiloa mTav-
robiTa da misi politikiT, mTavrobis viTomda reorganizaciiT. mag
ram bolos da bolos gamoirkva, rom mTavrobis Tavmjdomares aravi-
Tari arsebiTi cvlileba ar mouxdenia.
mTavrobis politikac Zveli rCeba. am politikas ki Cven ar viz-
iarebT, da amitom mas iseve SevebrZolebiT momavalSic, rogorc winaT.
aq sTqves, rom soc.-rev. mTavroba ver SesZlebs gauZRves qvey-
nis marTva-gamgeobaso. magram mSromeli xalxi, romelic gadaay-
enebs Tqvens mTavrobas, darwmunebuli iqneba, rom soc.-rev. partia
Seasrulebs dakisrebul movaleobas. im garemoebas, rom saqarTvelo
cnobil iqna de-faqtoT; rom Cven SevinarCuneT Cveni damoukidebloba,
menSevikebi Tavis muSaobis SedegaT sTvlian, magram es mxolod trab-
axia maTi mxriT da meti araferi. Cveni de-faqtoT cnoba gamowveuli
iyo obieqturi pirobebiT Seqmnil saerTaSoriso mdgomareobiT (de-
nikinis damarcxebiT da sxva).
parizSi Cvens delegacias mas Semdeg dauwyes Zebna da lapara-
ki, roca saqarTvelo ukve cnobil iyo de-faqtoT. qarTveli xalxi
bunebiT ar aris avantiuristi, ar gayveba arc imperialistebs da arc
bolSevikebs. qarTveli xalxi ZvelaTac cnobili iyo Tavis simamaciT.
mas ZvelaTac erT xelSi guTani ekava da meoreSi xmali da ise icavda
Tavis Tavs. exlac asea. qarTveli xalxi, misi jari da gvardia icavs
saqarTvelos damoukideblobas. menSevikebi aq arafer SuaSi arian. se-
riozulaT laparaki, rom es mTavrobis wyalobiT aris SesaZlebeli,
es mxolod menSevikuri trabaxia.
mTavrobas Tavis niWi da SemoqmedebiTi unari ekonomiur sferoSi
unda gamoeCina, magram sworeT aq man ver Seasrula Tavis movaleoba.
mTavrobis ekonomiurma politikam qveyana daRupvis piramde miiyvana,
Cveni mdgomareoba dRiTi-dRe uaresdeba.
mTavroba Tavs imiT imarTlebs, rom sxva qveynebSi uaresi mdgo-
mareoba ariso, magram es ar aris marTali. sxva qveynebSi mTavrobebma
is mainc SesZles, rom mdgomareoba ar gauaresebuliyo, Tu ar gaum-
jobesdeboda. Cveni mdgomareoba ki TandaTan uaresdeba. asec rom
iyos, gana SeiZleba sxvisi siglaxiT sakuTari siglaxis gamarTleba!
Seqmnili katastrofiuli mdgomareoba Sedegia mTavrobis uniWo-
bisa da misi umoqmedobisa.
me minda aq mxolod ramodenime faqtebi da magaliTebi moviyvano
mTavrobis umoqmedobisa, misi namdvili danaSaulisa.
rogorc iciT, amerikas auarebeli saqoneli hqonda damzadebu-
li omis saWiroebisaTvis. amerika omebSi gvian Caeria. omi gaTavda.
es saqoneli ki, romelic damzadebul iyo omisaTvis, amerikas Seqm-
25
nil pirobebsa da mdgomareobis gamo an unda gaenadgurebia anda sxva
mxriT moexmara.
parizSi maSin sxvadasxva axlaT Seqmnil patara saxelmwifoebis
delegaciebi iyvnen. TiTqmis yvela delegaciam isargebla am iSviaTi
SemTxveviT da TavianT saxelmwifoebisaTvis miiRes es sesxi. magaliT-
ad, ukrainis delegaciam 28 milion dolaris Rirebulebis saqoneli
miiRo.
a) saqonlis, savaliuto saqonlis sesxaT miReba saqarTvelosac
SeeZlo. Cven rom es saqoneli migveRo maSin, aseTi katastrofiuli
mdgomareoba ar iqneboda exla CvenSi. iq iyo auarebeli saqoneli: or-
Tqlmavlebi, avtomobilebi, manufaqtura da sxva.
am saqonlis motana SeiZleboda da ...
(xma: imasac SesWamden da gaaniavebdnen, rom moetanaT!)
yvelaferi mzaT iyo saqonlis saqarTveloSi gamosagzavnaT. saW-
iro iyo mxolod mTavrobis dasturi. delegaciam SemouTvala imis Ses-
axeb yvelaferi mTavrobas. piradaT mec ramodenime werili gamovagza-
vne sagareo saqmeTa saministroSi, magram mTavrobam amas yuradReba ar
miaqcia, pasuxic ki ar gagvca. es iyo mTavrobis udidesi danaSauli.
damfuZnebelma krebam da misma wevrebma am faqtis Sesaxeb araferi
ician. mTavroba valdebuli iyo es ecnobebina damfuZnebel krebis
komisiebisaTvis, damfuZnebel krebis wevrebisaTvis, magram es ase ar
moxda.
aseTi faqtebi mravalia, yvelaze ver SevCerdebi. mxoloT imis
dasaxasiaTeblaT, Tu rogor eqcevian saxalxo qonebas, rogor xarjavs
xalxis fulebs, moviyvan erT faqts:
saqarTvelos delegaciis evropaSi yofnis dros ganizrax-
es saqarTvelo-Sveicariis ekonomiuri sazogadoebis daarseba. am
saqmes saTaveSi udga erTi xelmZRvanelTagani saqarTvelos social-
demokratiisa.
(xmebi: vin, vin?)
am sazogadoebis daarsebaze daixarja auarebeli fuli. sazo-
gadoebisTvis nayidi iqna mowyobiloba, qoneba Rirebuli 12 milion
maneTad, magram bolos es saqme skandaliT damTavrda. sazogadoebis
daarseba ar moxerxda. saqmis xelmZRvaneli Tavs imiT imarTlebda,
rom „okazivaetsia mi imeli delo s Julikami i padlecami“...
(leo Sengelaia: karg xalxTan dauWeria saqme!)
bolos iseTi Seiqna, rom Sveicariis sasamarTlo gadavida saqme.
veqilis ayvanac ki dasWirdaT.
(valiko juReli: Tqven ra gaakeTeT?)
me ra gavakeTe, amis Sesaxeb Semdeg mogaxsenebT, exla ki sjobia
faqtebi movisminoT.
26
Cemi evropidan wamosvlisas sasamarTloSi saqme gaTavebuli ar
iyo. am sazogadoebis monawile Sveicarielebi zaralis asanazRaure-
blaT iTxoven 38 milion maneTaT.
(xmauroba: xmebi: daasaxeleT, vin iyo am saqmis meTauri?)
me ar mindoda aq pirovnebebze melaparaka, magram radganac Cemgan
daJinebiT iTxovdnen amas, unda vsTqva: am saqmis meTauri iyo batoni
akaki Cxenkeli (xmauroba).
am rigad, am sazogadoebis daarsebaze milionebi daxarjes da bo-
los skandaliTac damTavrda saqme.
(konstantine gvarjalaZe: avejeuloba darCa nayidi. es qoneba
SveicariaSi myof saqarTvelos misias ekuTvnis).
Tqven, batonebo, xalxis milioni maneTebi yovelTvis aseT SemTx-
vevebSi avejeulobaze gadagaqvT, Tumca unda mogaxsenoT, rom am
qonebis bedic ar aris gamorkveuli,
(xmauroba, xmebi: ase eqcevian saxalxo qonebas!)
CemSi es faqti udides aRSfoTebas iwvevda ...
(valiko juReli: raT ar moiwereT amis Sesaxeb maSin araferi?)
me, batono juRelo, sagareo saqmeTa saministros arqivebSi Segi-
ZliaT naxoT Cems mier gamogzavnili werilebi da sabuTebi.
magram iqneb sxva dargSi gamoiCines Cvenma mmarTvelma wreebma
niWi da unari? avalaparakoT faqtebi: momaragebis ministrma aq, sx-
vaTa Soris, sTqva, rom Cven SevsZeliT TuTunisaTvis evropaSi bazari
mogvepovebina. es ar aris marTali. TuTunis saqme iseTi skandaliT
da samarcxvinoT damTavrda, rogorc sxva saqmeebic. TuTuns bazari
moupoveT ki ara, ise wavida bolos saqme, rom mxoloT imas scdilob-
diT: rogorme is xarjebi mainc gagesworebiaT, romelic TuTunis ba-
zarze ver gaasaReT da bolos am saqmeze mxolod spekuliantebi iT-
bobden xels.
ase eqcevian Tqven saxalxo qonebas. mTeli simdidre ase gaaniaveT.
TuTunis saqmis mogvarebaze da likvidaciaze bevri muSaoba dasWirda
Semdeg im ekonomiur delegacias, romelsac meTaurobda konstantine
kandelaki da romelsac sxva Tavisi saqmeebi unda ekeTebina.
puris saqmis mosagvareblaT mTavrobam Tavis rwmunebulaT evro-
paSi daniSna batoni skobelevi da mas gauxsna krediti. skobelevma ki
Tavis garSemo iseTi xalxi Semoikriba, romlebsac naklebaT ainter-
esebT saqarTvelo, maT ufro sxva ainteresebT. nuTu ar iyo SesaZle-
beli ufro gamocdili xalxi moenaxa mTavrobas da misTvis Caebarebia
es saqme? SeiZleba skobelevi gamoCenili soc.-demokrati iyos, magram
cxadia, mas komerciis ara gaegeba ra.
ram aiZula batoni skobelevi gamxdariyo komerciuli agenti puris
SesaZenaT? SeiZleba im oTxma milionma, romelsac is iRebs TveSi.
27
(xmebi opoziciis skamebidan: 4 milioni TveSi! ai, ai, ai!)
Cven gvaqvs sabuTebi imisa, rom xalxis fuls, saxelmwifos fuls
social-demokratia partiul miznebisTvis iyenebs. mag. partiuli
moxseneba soc.-dem. centraluri komitetis meore internacionali-
sadmi dabeWdil iqna saxelmwifos xarjze.
(xmauroba. soc.-dem. xels uSlian orators, gansakuTrebiT Relavs
batoni konstantine gvarjalaZe).
laparakis dros amodena xans me xels miSliden soc.-dem. gansa-
kuTrebiT ki batoni juReli. exla mas miemata batoni gvarjalaZec.
damfuZnebel krebaSi aris mTavrobis damcveli, romlebic cnobi-
li arian Tavis demagogiiT da cilis wamebiT. es aris batonebi juRe-
li da Tevzaia.
erTma maTganma, batonma Tevzaiam winaT aq brZana, TiTqos s.-rev.
warmomadgeneli delegaciaSi iRebda TveSi naxevar milion maneTs.
es aris usindiso ciliswameba. es sicruea. mxolod simarTle is aris,
rom auarebeli sxvadasxva alagas gabneuli menSevikebi milionobiT
iReben xalxis fuls.
(xmebi soc. dem. skamebidan: gana SeiZleba amaze laparaki!)
me, batonebo, amas ar vlaparakob partiuli mosazrebiT.
Cemi evropidan dabrunebisas me wavikiTxe moxsenebebi sxvadasxva
alagas, magram amis Sesaxeb me aq araferi miTqvams, magram TviT Tqven
mxdiT iZulebels vilaparako amis Sesaxeb. rodesac Tqven usindisoT
ciliswamebT soc.-rev. partiis warmoamadgenels, me geubnebiT: Sors
binZuri xelebi!
erTobis furclebze moaTavseT usindiso ciliswamebebi. Cven mo
viTxovT, rom imav gazeTSi gamoaqveynoT simarTle, romelic imaSi
mdgomareobs, rom Tqveni agentebi sazRvargareT milionobiT xar-
javen TveSi. xalxmac gaigos, Tu rogor ixarjeba misi ofliT naSovni
milionebi (taSi).
oratori laparakis vadis gamosvlis gamo stovebs tribunas Tav-
mjdomaris daJinebiT SeniSvnebis gamo.
gaz. „Sroma“, # 1. - 2 ianvari; # 2. - 9 ianvari; # 3. - 13 ianvari. – 1921 w.
28
damfuZnebeli krebis prezidiumi
sxdomis Jurnali
1921 w. ianvris 5
daeswrnen: damfuZnebeli krebis Tavmjdomare nikoloz CxeiZe, misi

amxanagebi aleqsandre lomTaTiZe, eqvTime TayaiSvili, kancelariis
gamge ilia zurabiSvili; damfuZnebeli krebis mdivani qristine Sara-
SiZis asuli.
Tavmjdomareobda: aleqsandre lomTaTiZe.;
mdivnobda kancelariis gamgis amxanagi aleqsandre naneiSvili.
1. sameurneo komisiis 96 №-is momarTva

restoranis „Sampanis“ mepatronis g. kereseliZis TxovniTurT,
raTa mas neba mieces damfuZnebeli krebis wevrTa da moxeleTaTvis sa-
saxleSi moawyos sasadilo arsebul nixris fasebTan 40% daklebiT.
amasTanave komisia saWiroT sTvlis kereseliZis Txovnisamebr mas
dasaxelebuli sasadilos mowyobisaTvis mieces sawindriT saWiro
WurWleuloba.
dadgenileba: mieces neba restoranis „Sampanis“ mepatrones g.
kereseliZes gamarTos sasaxleSi damfuZnebeli krebis wevrTa da mox-
eleTaTvis sasadilo bazris fasebTan SedarebiT 50 % naklebaT.
2. Tavmjdomaris ufrosis amxanagis aleqsandre lomTaTiZis mox-

seneba prezidiumis saWiroebisaTvis etlis SeZenis Sesaxeb.
dadgenileba: amisaTvis mas sawindriT mieces saWiro WurWleulo-
ba sasaxlis sawyobidan.
daevalos sasaxlis gamges prezidiumis saWiroebisaTvis SeiZinos
etli Tvisi mowyobilobiT, risTvisac mas mieces saWiro Tanxa.

mdivnis magier kancelariis gamgis amxanagi [xelmowera] n. ananiaS-
vili.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. 4.
29
***

sxdomis Jurnali
1921 w. ianvris 5

aleqsandre lomTaTiZe, misi amxanagi eqvTime TayaiSvili, damfuZnebe-
li krebis mdivani, misi amxanagi qristine SaraSiZis asuli.
Tavmjdomareobda aleqsandre lomTaTiZe;
mdivnobda qristine SaraSiZis asuli.

5-s, warmodgenili _ finansTa ministris proeqti dekretisa _ saxelm-
wifo dawesebulebaTa Sesanaxad 1920-1921 sabiujeto wlis angariSSi
Tanxis gadadebis Sesaxeb.
cnoba: proeqti mTavrobis mier miRebulia ama ianvris 4-s sxdomaze.
proeqti Seicavs ganmartebiT moxsenebas, dekretis teqstsa da uw-
yebaTa nusxas Tanxebis saTanado ganawilebiT.
proeqti saswrafo mniSvnelobisaa.
samxedro da sabiujeto-safinanso komisiebis iniciativiT war-
modgenili proeqti dekretisa _
dadgenileba: proeqti, misi saswrafo mniSvnelobis gamo, axlave
gadaeces sabiujeto-safinanso komisias _ winaswari ganxilvisaTvis;
daegzavnos agreTve fraqciebs.
2. mosmenilia: mTavrobis gankargulebaSi _ Tavdacvis saWiroebi-

saTvis _ 3.000.000.000 man. gadadebis Sesaxeb.
proeqti miRebulia komisiebis mier dRevandel sxdomaze.
sxdomaSi monawileobas iReben saxelmwifo kontroliori, finan
sTa ministri da misi amxanagi. amrigad, maTi daskvna miRebulia.
proeqti gansakuTrebuli saswrafo mniSvnelobisaa, ris gamoc
komisiebi moiTxoven, rom igi dRevandel saRamos sxdomaze iqnes gan
xiluli.
cnoba: komisiebis mxriT momxsenebelia zaqaria guruli.
dadgenileba: amasTanave damfuZnebeli krebis dRevandel saRa-
mos sxdomaze Setanil iqnes winadadeba, _ rom es proeqti, misi gan-
sakuTrebuli saswrafo mniSvnelobis gamo, ganxilul iqnes saRamos
30
sxdomaze winaswar an Semdeg saqarTvelos konstituciis proeqtis
Sesaxeb msjelobis gangrZobisa.
dadgenileba: proeqti axlave daegzavnoT fraqciaT.
3. mosmenilia: damfuZnebeli krebis sabiujeto-safinanso komisiis

monaweri ama ianvris 4-s TariRiTa da 2-s №-iT Semdegi Sinaarsisa:
Tanaxmad sabiujeto-safinanso komisiis ama 1921 wlis ianvris
3-sxdomis dadgenilebisa, gTxovT miiRoT saswrafo zomebi, raTa, mo-
maragebis saministrom warudginos damfuZnebel krebas Tavisi State-
bi dasamtkiceblad.
winaaRmdeg SemTxvevaSi, sabiujeto safinanso komisia iZulebuli
iqneba momaragebis saministro sruliad gamoricxos 1920-1921 wlis
saxelmwifo biujetidan, vinaidan SeuZlebelia biujetSi Setanil
iqnes sakanonmdeblo wesiT daumtkicebeli Stati da xarjTaRricxva.
dadgenileba: damfuZnebeli krebis dRevandel saRamos sxdomaze
Setanil iqnes winadadeba, rom es proeqti misi gansakuTrebuli sas-
wrafo mniSvnelobis gamo ganxilul iqnes dResve, _ winaswar an Semdeg
saqarTvelos konstituciis proeqtis Sesaxeb msjelobis gangrZobisa.
4 mosmenilia: mTavrobis saqmeTa mmarTvelobis mier dRes, ianvris 5-s,

warmodgenili _ gzaTa ministris proeqti dekretisa _ saxazino da
kaxeTis rkinisgzaze tarifis gadidebis Sesaxeb.
cnoba: proeqti mTavrobis mier miRebulia 1920 wlis dekembris 28-s.
proeqti Seicavs ganmartebiT moxsenebas, dekretis teqsts, bile
Tebisa da satvirTo tarifis gamravlebis aRricxvas.
darTuli aqvs ori oqmi: sagangebo TaTbiris da erTic _ satarifo
komisiis sxdomisa.
darTuli aqvs agreTve saxelmwifo kontrolis daskvna da mTav-
robis sxdomis Jurnalis amonaweri.
dadgenileba: am Jurnalis amonaweri gaegzavnos momaragebis samin-
istros, romelsac ecnobos, rom prezidiumi iziarebs sabiujeto-
safinanso komisiis azrs da moiTxovs, rom saministrom saswrafod
warudginos damfuZnebel krebas Tavisi uwyebis Stati.
proeqti waredginos damfuZnebel krebas dRevandel saRamos
sxdomaze gzaTa da sabiujeto-safinanso komisiisaTvis gadasacemad _
winaswari ganxilvisaTvis.
Tavmjdomare [xelmowera] aleqsandre lomTaTiZe.

mdivani [xelmowera] qristine SaraSiZis qali.
kancelariis gamge [xelmowera] ilia zurabiSvili.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. 4-6.
31
***

sesia II
sxdoma samocdamecxramete (sagangebo)
1921 wlis ianvris 5-s sxdoma
sxdoma ixsneba saRamos 7 saaTze.

mdivani moaxsenebs damfuZnebel krebas iusticiis ministris, baton
arseniZis gancxadebas, romliTac batoni ministri moiTxovs, rom mcire
komisiam gamoarkvios saqmis namdvili garemoeba im braldebis gamo,
romelic mis winaaRmdeg wamoayena damfuZnebeli krebis wevrma batonma
Salva nucubiZem. gancxadeba gadaeca mcire iuridiul komisias.
grZeldeba msjeloba konstituciis proeqtis Sesaxeb.

samson dadiani (soc.-feder.) akritikebs soc. rev. fraqciis mier
warmodgenil konstituciis proeqts. oratori ambobs, rom mis mier
wamoyenebuli soc.-revolucionerTa proeqtis winaaRmdeg debulebe-
bi ver daarRvia batonma Sengelaiam da rom pasuxis magierad mis mxriv
moismoda mxolod lanZRva soc.-federalistebis mimarT. orators
bavSvur lazRandarobad miaCnia is garemoeba, rom batoni Sengelaia
konstituciis dasacavad eyrdnoba soc. federalistTa gazeTSi ni-
kolozis suraTis daxatvis faqts. orators did codvad ar miaCnia
aseTi faqti da ambobs, rom soc. rev. „kvalSi“-c im nomerSi, sadac
moTavsebuli iyo noe Jordanias da mixa cxakaias werilebi, iyo daxat-
uli mTeli Semadgenloba nikolozis ojaxisa.
leo Sengelaia (s. rev.) icavs Tavis fraqciis mier warmodgenil
konstituciis proeqts, ekamaTeba wina orators. aRniSnavs, rom mainc
dauSvebeli da gamousworebeli Secdomaa is faqti, rom soc. feder-
alistebis mTavari komitetis organoSi ibeWdeba nikolozis suraTi
da masTan erTad mefis Camosvlas gazeTi uZRvnis misasalmebel werils.
(iese baraTaSvili: magisTana werili ar yofila!)
32
ai, Tu ar yofila. (aq oratori Slis da uCvenebs damfuZnebel
krebas „saxalxo gazeT-s“ 1914 wlis 26 noembris 147 nomers. romlis
mesame gverdze daxatulia yofili imperatoris nikoloz II-s suraTi).
darbazSi es xangrZliv sicils iwvevs. ismis xmebi soc.-rev. mxriv:
„sircxvili socialisturi gazeTebisaTvis“.)
Semdeg oratori kiTxulobs im werils, romelic TandarTuli
aqvs am suraTs da romelSic naTqvamia, rom maTi imperatorobiTi
udidebulesobis Camosvla TbilisSi gaabednierebs qarTvel xalxs;
rom qarTvel wodebaTa warmomadgenelT saSualeba miecemaT warud-
genen maT imeds da nugeSs – imperators da sxva.
(pavle sayvareliZe: aleqsandre mesames rom gvirgvini miarTves
Tqvenma mamamTavrebma, is rogorRa iyo? isic gviambeT).
eg Wori gaxlavT, batonebo.
momxsenebeli daaskvnis: es dokumenti imdenad metyvelia, batone-
bo, rom mas komentaris gakeTeba ar unda. aseTi aris, batonebo, im
fraqciis da partiis socialistoba, romlis wevrebi TviTon amboben,
rom maTi partia karga xania CaixrCo samson fircxalavas cremlebSi
da simon mdivnis diplomatiaSi.
Semdegi sxdoma uqmeebis gamo dainiSna oTxSabaT 12 ianvrisaTvis.
***
konstituciis ganxilva damfuZnebel krebaSi

5 ianvris sxdoma
Tavmjdomareobs aleqsandre lomTaTiZe
grZeldeba msjeloba konstituciis me-10 Tavis Sesaxeb.
samson dadiani (s.f.) upasuxebs leo Sengelaias da aRniSnavs, rom

s.-revolucionerebma gadauxvies sakiTxis garCevis dros sidinjes da
sxva veraferi argumenti wamoayenes, garda ginebisa. Semdeg oratori
amtkicebs, rom Sromis principi, romelic Setanili aqvT eserebs Tavi-
anT konstituciaSi da uaRresad socialisturi hgoniaT, gulisxmobs
kerZo kapitalis arsebobas; kidec amitom ar aris Setanili es princi-
33
pi komunistebis konstituciaSi _ iq is ukve anarqizmi iqneboda.
Semdeg oratori exeba eserebis ideur demagogias. maT konsti-
tuciis erT muxlSi naTqvamia _ erTia Tanasworoba uzrunvelyofil-
iao, xolo meoreSi _ aRiarebulia erTi saxelmwifoebrivi ena. amiT
surT SeiZinon partiuli kapitali da daamtkicon TavianTi uaRresi
socialistoba, rom yvela erebs Tanasworobas aZleveno. erTa sruli
Tanasworoba xom niSnavs agreTve erTi saxelmwifoebrivi enis uaryo-
fas. maS, rogor Tavsdeba erTmaneTSi es ori muxli? unitarul saxel-
mwifoSi unda iyos erTi saxelmwifoebrivi ena.
oratoris azriT SeiZleba arsebobdes ori politikuri opozi-
cia: erTi, romelsac amoqmedebs partiuli kapitalis SeZenis survili
da sruliad ar uwevs angariSs gareSe pirobebs da mTels interesebs.
meore, rasakvirvelia, hfiqrobs gaaZlieros Tavisi politikuri par-
tia mkvdari iqneboda? magram is scdilobs Tavisi kritika SeuTanxmos
mdgomareobas. Tqveni (eserebis) opozicia pirveli xasiaTis opozi-
ciaa _ Tqven uari uTxariT mTavrobas samxedro kreditebis micemaze,
Cven ki, Tumca gavakritikeT is, magram es kreditebi mainc miveciT.
Cven vawarmoebT kritikas, magram ar Segvaqvs iseTi winadadeba,
romelic Tu gavida, _ daangrevs yvelafers da daRupavs saxelwifos.
Tqven ganacxadeT, rom iciT xalxis gulisTqma da uari sTqviT
kreditebis micemaze, xalxma ki iciT, riTi gipasuxaT? man saocari,
unaxavi erTsulovnebiT Caatara mobilizacia da samSoblos sadara-
joze dadga (taSi).
oratoris azriT, eserebis partia ruseTis partiis Camonatexia
da mas CvenSi momavali ar eqneba.
leo Sengelaia. (s. r.) mas saWiroT miaCnia, rom respublikas daer-
qvas `Sromis respublika~. aqedan sCans, rom saxelmwifos safuZvlaT
Sroma daedeba. saxeli demokratiulad ar aris damakmayofilebeli
da TviT social-demokratebi arian amiT ukmayofiloni da cdiloben
sxvanairi ganmarteba miscen am saxels.
oratoris azriT, Tu eserebis proeqti ar aris axali, miT umetes
axali ar aris sakonstitucio komisiis proeqti;
Semdeg oratori ekamaTeba samson dadians, amtkicebs federal-
istebis uprincipobas, maTi politikuri xazis meryeobas.
Sengelaias sityvis Semdeg social-demokratiul seqciis wina-
dadebiT Sewyda konstituciis ganxilva da daxurul karebSi gairCa
mTavrobisaTvis Tavdacvis saWiroebisaTvis gansazRvruli Tanxis mi-
cemis sakiTxi.
gaz. „erToba“, # 11. 16 ianvari, 1921 w.
34
***
damfuZnebeli krebis prezidiumisa da fraqciebis

warmomadgenelTa SeerTebuli sxdomis Jurnali
#1
1921 w. ianvris 5 (saRamos)
daeswrnen: damfuZnebeli krebis Tavmjdomare nikoloz CxeiZe,

misi amxanagni: ufrosi amxanagi aleqsandre lomTaTiZe da amxanagi
eqvTime TayaiSvili, damfuZnebeli krebis mdivani _ konstantine ja-
fariZe.
daeswrnen fraqciis warmomadgenelni: ioseb salayaia _ (soc.-
dem.)., zaqaria guruli (soc.-dem.), petre geleiSvili (soc.-dem.),
silibistro jiblaZe (soc.-dem.), giorgi lasxiSvili (soc.-feder.),
grigol rcxilaZe (soc.-feder.), samson dadiani (soc.-feder.), ilia
nucubiZe (soc.-revol.), ivane gobeCia (soc.-revol.), spiridon kedia
(er.-d.), Salva amirejibi (er.-dem.), grigol veSapeli (er. fr.)

mdivnobda konstantine jafariZe.
1. mosmenilia: sxdomis gaxsnisas Tavmjdomarem ganacxada, rom

SeerTebuli sxdoma mowveulia damfuZnebeli krebis dRevandeli saR-
amos sxdomis dRiuri wesrigis Sevsebis sakiTxis gadasawyvetad.
rogorc krebas moexseneba, _ saRamos dRiur wesrigSi Setanilia
mxolod erTi sagani _ gangrZoba msjelobisa konstituciis proeqtis
Sesaxeb. mxolod dRes diliT Semotanili iqna ori gansakuTrebuli
saswrafo mniSvnelobis proeqti _ erTi mTavrobis mier _ 1920-1921 w.
biujetiT navaraudevi Tanxebis 1 ½ gadadebisa da saxelmwifo dawe-
sebulebaTa Sesanaxad ianvris da TebervlisTvis, xolo meore _ proeq-
ti Semotanilia samxedro da sabiujeto-safinanso komisiebis inicia-
tiviT _ samxedro saWiroebisaTvis 3.000.000.000 m. gadadebisa.
saWiroeba am proeqtis ueWvelad dRevandeli saRamos sxdomaze
Setanisa imis gamo aRiZvra, rom xval zeviT, e.i. paraskevs, qristesSo-
bis dRea, SabaTs dResaswaulia. amrigad, sami dRe erTi-erTmaneTzed
35
uqme dRea. fraqciebSi aRiZvra survili am dResaswaulebis gamo dam-
fuZnebeli krebis Semdegi sxdoma Semdegi oTxSabaTisaTvis dainiSnos,
e.i. ianvris 12-s, raTa deputatebs saSualeba mieceT, vinc moisurvebs,
am uqme dReebSi soflad wavidnen.
rasakvirvelia, am proeqtebis gansaxilvelad SeiZleboda gansa-
kuTrebuli sxdoma daniSnuliyo xvalisaTvis, magram safiqrebelia,
rom xval SeiZleba kvorumi ar iqnes da, amrigad, am saSuri proeqtebis
ganxilva erTi kviriT dagviandeba, rac SeuZlebelia. samxedro uwye-
bas kreditebi saswrafod esaWiroeba da amdeni xniT dayovneba did
gasaWirSi Caayenebs, _ radganac Tavisufali Tanxebi aRar moepoveba.
dasasrul Tavmjdomarem dasZina, rom Tu fraqciebis warmomad-
genelni moisurveben gaecnon zemoaRniSnul proeqtebs, saTanado
momxsenebelni _ moaxseneben SeerTebul krebas saqmis viTarebas.
SeerTebuli kreba adgens _ moisminos momxsenebelTagan saqmis vi-
Tareba.
samxedro saWiroebisaTvis sami miliardis gadadebis proeqtis
momxsenebeli zaqaria guruli _ sityvierad moaxsenebs krebas saqmis
viTarebas.
sabiujeto-safinanso komisiis Tavmjdomaris moadgile ioseb sa-
layaia acnobs krebas biujetis 1 ½ gadadebis proeqtis Sinaarss.
imarTeba msjeloba im sakiTxis gamo, _ iqnes Tu ara es orive pro-
eqti dRevandel sxdomaze ganxiluli.
giorgi lasxiSvili soc.-federalistTa fraqciis saxeliT, xolo
spiridon kedia _ erovnul-demokr. fraqciis saxeliT acxadeben,
rom proeqtebi ueWvelad dResve unda iqnes ganxiluli da rom maTi
fraqciebi mxars dauWeren am proeqtebis ukamaTod miRebas.
grigol veSapeli acxadebs, rom mas aranormalurad miaCnia, rom
damfuZnebel krebas iZulebulsa hyofen _ aseTi mniSvnelovani sakiTx-
ebi naucbaTevad ganixilos. mTavrobas SeeZlo _ Tavis drozed war-
moedgina proeqtebi da fraqciaT saSualeba miscemodaT winaswar
gaecnoT igini da momzadebuliyvnen TavianTi azris gamosaTqmelad.
es miT ufro SesaZlebeli iyo, rom aTi miliardis emisiis dekretis
ganxilvis dros finansTa uwyebis warmomadgenelma ganacxada krebaze,
rom 21/2 miliardi samxedro saWiroebisaTvis aris navaraudevio. yov-
el SemTxvevaSi, misi fraqcia mxars dauWers proeqtebs, mxolod igi,
grigol veSapeli, moiTxovs, _ SeerTebuli krebis oqmSi aRniSnuli
iyos, rom aseTi movlena arasasurvelia, rogoradac kanonmdeblobis
saqmis wesierad msvlelobis damarRveveli. amis Sesaxeb saWiroa ecno-
bos mTavrobas da uwyebas. es garemoeba miT ufro unda iyos aRniSnu-
li oqmSi, rom amgvari SemTxvevebi winadac yofila.
spiridon kedia iziarebs grigol veSapelis azrs, rom oqmSi aRin-
36
iSnos arasasurveloba amgvari proeqtebis naucbaTevad ganxilvisa,
ris Sesaxebac ecnobos mTavrobas.
kreba iRebs veSapelis winadadebas.
ilia nucubiZe da ivane gobeCia socialist-revolucionerTa
fraqciis saxeliT acxadeben, rom maT uxerxulad miaCniaT TavianTi
azris gamoTqma manamde, vidre fraqcias saSualeba ar miecema winas-
war ganixilos da gaecnos proeqtis Sinaarss da agreTve sabuTebs,
romelzedac proeqtebi aris damyarebuli. amis gamo batonebi nucubi-
Ze da gobeCia moiTxoven mieceT maT fraqcias dro proeqtebis gacno-
bisaTvis. mxolod amis Semdeg fraqcia gamosTqvams Tavis azrs _ Sei-
Zleba Setanili iqnes proeqtebi dRevandeli sxdomis dRiur wesrigSi
da agreTve imis Sesaxeb, _ gaimarTos plenumSi kamaTi, Tu ganxilvam
ukamaTod ganvlos.
Tavmjdomare aRniSnavs, rom fraqciaTa umravlesobis azriT pro-
eqtebi Setanil unda iqnes dRevandeli sxdomis dRiur wesrigSi. rac
Seexeba am proeqtebis ukamaTod ganxilvis sakiTxs, amis Sesaxeb Se-
Tanxmeba ar momxdara da sakiTxi jer-jerobiT gadauwyveteli rCeba.
yovel SemTxvevaSi, es sakiTxi mas Semdeg gamoirkveva, roca soc. rev.
fraqcia gaecnoba proeqtebs da prezidiums Tavis azrs acnobebs.
saRamos sxdomis dawyebis dro ukve moaxlovebulia, _ amis gamo
saWiroa gadawydes sakiTxi imis Sesaxeb, _ Tu ra rigze iqnes sakiTxebi
ganxiluli: SevudgeT pirdapir konstituciis proeqtis gamo msjelo-
bas, Tu TavSi gansaxilvelad damfuZnebel krebas proeqtebi waredgi-
nos da mere msjeloba gaimarTos konstituciis proeqtis Sesaxeb.
mcire msjelobis Semdeg SeerTebuli kreba iRebs saTanado gad-
awyvetilebas.
dadgenileba: proeqtebi dekretebisa _ sami miliardis da biuje-

tiT navaraudevi Tanxis 1/12 gadadebisa Setanil iqnes gansaxilvelad
damfuZnebeli krebis dRevandeli sxdomis dRiur wesrigSi.
rac Seexeba sagnebis ganxilvis wesrigs, _ sxdoma daiwyos konsti-
tuciis proeqtis gamo msjelobiT, mosmenil iqnes erTi an ramdenime
oratori drois mixedviT da Semdeg kreba Seudges proeqtis ganxilvas.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f.f. 7-8.
37
***

sesia II
sxdoma samocdamecxramete (sagangebo)
oTxSabaTs 1921 w. ianvris 5. sasaxle
Tavmjdomareobs damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris ufrosi am

xanagi aleqsandre lomTaTiZe, mdivnobs damfuZnebeli krebis mdivani
konstantine jafariZe.
sxdoma iwyeba saRamos 6 s. da 45 w.

aqtebisa da qaRaldebis Sinaarsi.
gzaTa ministris proeqti dekretisa _ saxazino da kaxeTis rkinis
gzebis tarifis gadidebis Sesaxeb.
gadaeces: gzaTa da sabiujeto-safinanso komisias.
damfuZnebeli kreba am nusxas ucvlelad adasturebs.
mdivani kiTxulobs damfuZnebeli krebis dRevandeli sxdomis Sem-
deg dRiur wesrigs.
1. gangrZoba msjelobisa saqarTvelos konstituciis proeqti

meore (Tavobrivi) ganxilvisaTvis.
cnoba:
konstituciis proeqtis calke Tavebis momxsenebelni arian:
Tavi 1 _ zogadi debuleba;
Tavi 2 _ moqalaqeoba _ pavle sayvareliZe;
Tavi 3 _ moqalaqis uflebani _ konstantine jafariZe;
Tavi 4 _ parlamenti;
Tavi 5 _ aRmasrulebeli xelisufleba _ konstantine jafariZe;
Tavi 6 _ sasamarTlo _ samson dadiani;
38
Tavi 7 _ saxelmwifo finansebi _ ivane gomarTeli;
Tavi 8 _ kontroli _ giorgi gvazava;
Tavi 9 _ saxelmwifo Tavdacva _ spiridon kedia;
Tavi 10 _ adgilobrivi TviTmmarTveloba _ meliton rusia;
Tavi 11 _ avtonomiuri mmarTveloba _ akaki Cxenkeli;
Tavi 12 _ swavla-ganaTleba da skola _ leo naTaZe;
Tavi 13 _ social-ekonomiuri ufleba _ akaki Cxenkeli;
Tavi 14 _ erovnul umciresobaTa ufleba _ leo naTaZe;
Tavi 15 _ saxelmwifo moxeleni _ konstantine jafariZe;
Tavi 16 _ saxelmwifo da eklesia _ iese baraTaSvili;
Tavi 17 _ konstituciis gadaSinjva _ pavle sayvareliZe.
damfuZnebeli kreba am dRiur wesrigs ucvlelad amtkicebs.
grZeldeba msjeloba saqarTvelos konstituciis proeqtis meo-
re (Tavobrivi) wesiT ganxilvisaTvis. _ msjelobaSi, romelic pirvel
Tavs Seexeba, _ monawileobas iReben samson dadiani (soc.-feder.) da
leo Sengelaia (soc.-revol.).
Semdegi winadadeba: deputatis leo Sengelaias sityvis Semdeg kon-
stituciis Sesaxeb msjeloba Seswydes da ganxiluli iqnes Semdegi
dekretebi:
1) „dekreti _ gankargulebaSi Tavdacvis saWiroebisaTvis sami
miliardi maneTis gadadebisa“ da
2) dekreti _ saxelmwifo dawesebulebaTa Sesanaxad 1920-1921 sa-
biujeto wlis angariSSi Tanxis gadadebisa“; da am dekretis saboloo
teqstebi dResve iqnes miRebuli“.
damfuZnebeli kreba am winadadebas ukamaTod iRebs.
gansaxilvelia dekreti mTavrobis gankargulebaSi Tavdacvis saW-
iroebisaTvis 3.000.000.000 maneTis gadadebisa.
samxedro da sabiujeto-safinanso komisiebis mxriT momxsenebe-
lia zaqaria guruli (soc.-dem.), romelic damfuZnebel krebas sityvi-
er moxsenebas warudgens dekretis ZiriTad debulebaTa da komisiis
daskvnis Sesaxeb.
Tavmjdomaris SekiTxvaze _ dekretis muxlobrivi ganxilvis Ses-
axeb _ damfuZnebeli kreba adgens muxlobriv ganxilvaze gadavides.
momxsenebeli dekretis saTaursa da TiToeul muxls calkcalke
kiTxulobs.
damfuZnebeli kreba dekretis saTaursa da TiToeul muxls calk-
calke ucvlelad iRebs.
Tavmjdomaris SekiTxvaze _ dekretis mTlianad miRebis Sesaxeb _
39
miRebulia da saboloo teqstis amave sxdomaze warmosadgenad axlave
gadaecema saredaqcio komisias.
gansaxilvelia dekreti _ saxelmwifo dawesebulebaTa 1920-1921
sabiujeto wlis angariSSi saTanado Tanxis gadadebisa.
sabiujeto-safinanso komisiis mxriT momxsenebelia ivane gomar-
Teli (soc.-dem.), romelic damfuZnebel krebas sityvier moxsenebas
warudgens dekretis ZiriTad debulebaTa da komisiis daskvnis Sesaxeb.
Tavmjdomaris SekiTxvaze _ dekretis muxlobrivi ganxilvis Ses-
axeb _ damfuZnebeli kreba adgens muxlobriv ganxilvaze gadavides.
momxsenebeli dekretis saTaursa da pirvel muxls calkcalke
kiTxulobs.
momxsenebeli kiTxulobs dawesebulebaTa da Tanxebis raodenobis
nusxas.
damfuZnebeli kreba am nusxas ucvlelad iRebs.
damfuZnebeli kreba dekretis saTaursa da pirvel muxls ucvle-
lad iRebs.
momxsenebeli kiTxulobs dekretis meore muxls.
miRebulia da saboloo teqsti amave sxdomaze warmosadgenad axlave
gadaecema saredaqcio komisias.
Tavmjdomare prezidiumis saxeliT winadadebas aZlevs dam-
fuZnebel krebas guSindel sxdomaze miRebuli damfuZnebeli krebis
biblioTekisaTvis 3.000.000 maneTis gadadebisa _ dekretis saboloo
teqsti dResve iqnes miRebuli.
damfuZnebeli kreba am winadadebas iRebs.
gansaxilvelia saboloo teqsti dekretisa mTavrobis gankargule-
baSi Tavdacvis saWiroebisaTvis 3.000.000.000 maneTis gadadebisa.
saredaqcio komisiis mxriT momxsenebelia ivane gomarTeli (soc.-
dem.), romelic aRniSnavs ra da ra saredaqcio Sesworeba Seitana
komisiam damfuZnebeli krebis mier miRebul teqstSi da orive teqsts
paralelurad muxlobriv kiTxulobs.
damfuZnebeli kreba am saboloo teqsts ukamaTod, ucvlelad amt-
kicebs.
gansaxilvelia saboloo teqsti dekretisa saxelmwifo dawese-
bulebaTa Sesanaxad 1920-1921 sabiujeto wlis angariSSi Tanxis ga-
dadebisa.
40
dem.), romelic aRniSnavs, ra da ra Sesworeba Seitana komisiam dam-
fuZnebeli krebis mier miRebul teqstsa da nusxaSi da orive teqsts
damfuZnebeli kreba am teqsts da nusxas ukamaTod ucvlelad am
tkicebs.
gansaxilvelia saboloo teqsti dekretisa damfuZnebeli krebis

biblioTekisaTvis 3.000.000 maneTis gadadebisa.
dem.), romelic aRniSnavs, ra da ra saredaqcio Sesworeba Seitana
komisiam damfuZnebeli krebis mier miRebul teqstsa da nusxaSi da
orive teqsts paralelurad muxlobriv kiTxulobs.
Tavmjdomare acxadebs, rom Semdegi kreba daniSnulia a/w. ianvris

12-s, romelzedac gangrZobili iqneba msjeloba konstituciis proeq-
tis meore (Tavobrivi) ganxilvisaTvis.
mdivani kiTxulobs Semdegi morigi (ianvris 14-is) sxdomis dRiur
wesrigs.
Tavmjdomare sxdomas saRamos 8 ½ s. hxuravs.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f.f. 267-269.
41
***
damfuZnebeli kreba
ianvris 5
grZeldeba msjeloba konstituciis Sesaxeb
samson dadiani (s.-fed.): batonebo! damfuZnebel krebis wevrno!

ramdenime wuTiT minda SevaCero Tqveni yuradReba, iZulebuli viqne-
bi, cota saqmes gadavuxvio. rac saintereso da aRsaniSnavi iyo, ukve
warmovTsqvi zogadi debulebebis garCevis dros. mxolod axla ar Sem-
iZlia uyuradReboda davtovo soc.-revoliucionerTa fraqciis ga-
molaSqreba Cvens winaaRmdeg, miT umetes es gamosvla CvenTvis sruli-
ad moulodneli da Seuferebeli iyo.
mogexsenebaT, soc. revoliucionerTa fraqciam wamoayena aq Tavi-
si proeqti konstituciisa. me sidinjiT Sevexe am proeqts da gavarCie
igi, rogorc Zala Semwevda. am garCevis dros davicavi obieqtivoba,
aRvniSne misi defeqtebi da dadebiTi mxareebi, movaxsene damfuZnebel
krebas is, rac gamigonia am sakiTxebis Sesaxeb da rac mecnierebaSi am-
omikiTxavs. daviwune rac dasawuni iyo da moviwone, rac mosawoni iyo.
me garkveuli debulebebi wamovayene: imis magivrad, rom am
garkveul debulebebze garkveviTve epasuxna leo Sengelaias, ukanask-
nelma principialur sakiTxebs gverdi auara, arc erTze pasuxi ar gam-
ca da TavaSvebul lanZRvas mohyva mxolod.
me davayene sakiTxi ase: is debuleba, romelic soc.-revolu-
cionerT uaRresad socialistur principad miaCniaT, _ magaliT-
ad ufleba Sromaze, _ ar aris uaRresad socialisturi, da rom igi
wamoyenebuli iyo burJuaziul revoluciebis drosac. kidev meti:
TviT bismarksac SesaZlebelad miaCnia misi ganxorcieleba. ase rom,
am debulebis konstituciaSi Setana ar aris uaRresad socialistu-
ri, rogorc es soc.-revoliucionerebs hgoniaT. piriqiT igi social-
izmis dros ukve anaqronizmi aris.
amis sawinaaRmdegod, garda lanZRva-ginebisa, leo Sengelaias
araferi ar uTqvams. aris meore principi, Sromis ufleba. es ki uaR-
42
resad socialisturi aris da amis Sesaxeb eserebs araferi ar aqvT
naTqvami.
(xma: ra gansxvavebaa?)
gansxvaveba is aris, rom ufleba Sromaze urigdeba burJuaziul
wyobilebasac. igi gulisxmobs kerZo sakuTrebas miwazedac ki. es aris
ufro sakiTxi umuSevrobisa. Sromis ufleba ki sul sxva aris. es prin-
cipi gulisxmobs imas, rom mSromels SerCes nayofi Tavis Sromisa. aR-
saniSnavi da sayuradReboa, rom komunistebis konstituciaSi ufle-
ba Sromis Sesaxeb araferi ar aris naTqvami. es advilad asaxsnelia.
araferia naTqvami imitom, rom isini ukve socializms anxorcieleben
maTi azriT. da aq laparaki aseT principze marTlac anaqronizmi iqne-
boda. am Cem aseT debulebaze leo Sengelaias carieli lanZRva-ginebis
garda, araferi ar uTqvams.
me aRvniSne agreTve meore ucnauroba. eserebi aRniSnaveb, rom uze-
naesoba ekuTvnis xalxso. es debuleba ki proeqtSi gamoxatulia ase:
uzenaesoba xorcieldeba an uSualo demokratiisa da an xalxis mier
arCeul parlamentiTo. me aRvniSne, rom SeuZlebelia konstituciaSi
amis Tqma, „an~ – „an“. aq garkveulad unda iyves naTqvami yvelaferi. es
texnikuri sakiTxi ar aris. es didi principialuri sakiTxia.
(pavle sayvareliZe: marTalia.)
Semdeg erTi ucnauri azri sTqva batonma Sengelaiam: „saqarTve-
lo aris damoukidebeli da unitaruli saxelmwifo da aq soc.-fed-
eralistebis arseboba uniadagoao”. saerTod, leo Sengelaias Zli-
er uyvars noe Jordanias wignakebidan citatebis moyvana TviT noe
Jordanias winaaRmdeg. magram am SemTxvevaSi ki leo Sengelaia Cvens
winaaRmdeg swored noe Jordanias arguments iyenebs. Tqven gaxsovT
albad, aq gamodioda soc.-feder. muSebis gazeTi „zvirTi“. am gazeTs
ekamaTeboda noe Jordania da igi swored am argumentiT sargeblobda.
magram Tqveni proeqtis meore muxlSi sweria erTa solidarobaze
da kavSiris Sesaxeb da me Tqven gekiTxebiT: ra aris es, Tu ara federa-
cia da Tavisufal erTa kavSiri?
Semdeg Tqven exebiT erTa ligas, romlis dRevandeli saxe arc
CvenTvis aris misaRebi, da ambobT, rom erTa ligaSi romc miiRon saqa-
rTvelo, igi mainc ar unda Sevideso. maSin me Tqven gekiTxebiT: rad
wavida saqarTvelos delegaciasTan Tqveni wevri ivane gobeCia?
(xmebi: marTalia! leo Sengelaia: partias ar gaugzavnia.)
miT uaresi. Cven ki gvegona, rom Tqven gaagzavneT gobeCia; im
davalebiT, rom niadagi moemzadebia saqarTvelos erTa ligaSi mis-
aRebad. da ramdenadac SeeZlo, igi kidevac muSaobda am niadagze. dRes
ki gvesmis Tqvengan, rom ar vikadrebT erTa ligaSi Sesvlaso. marTa-
lia, dRevandeli liga ar aris damakmayofilebeli. amaSi geTanxmebiT
43
Tqven. magram cxadia, rom kacobrioba axal Ziebis gzazea. dRes vil-
sonidan moyolebuli mTeli evropa, marTalia uxeirod, magram mainc
eZeben gamosaval gzas Seqmnil mdgomareobidan. yvela saxelmwifo,
romelic Tavisuflebisaken, yvela cdilobs Sevides am erTa ligaSi.
ukanaskneli aris Canasaxi, marcvali, romelic momavalSi unda gaiz-
ardos da namdvil Tavisufal erTa kavSirad unda gadaiqces. es moma-
vali kavSiri ki Cven warmogvidgenia federaciis saxiT. dRes namdvi-
li da WeSmariti socialistebi aqeTken miiswrafian. ase rom is, rac
Tqven federaciis Sesaxeb brZaneT, aris sruli gaugebrobis nayofi.
Semdeg aseTive gaugebroba aris Tqveni proeqtis Semdeg muxlSi,
sadac erTa Tanasworobaze aris laparaki. me ar msurs aq kinklaoba,
magram ar SemiZlia sxva ramed movnaTlo Tqveni xerxi, Tu ara dema-
gogiad. Tqven erT-erT muxlSi naTqvami gaqvT, rom saqarTvelos
saxelmwifoebrivi ena aris qarTuli enao, erT-erT sxva muxlSi ki
laparakia saqarTveloSi mosaxle erebis Tanaswor uflebianobaze. ra
aris es, Tu ara demagogia? cxadia, es muxli Setanilia mxolod erTi
ganzraxviT, _ partiuli kapitalis gaZlierebiT. cxadia, Tu Tanaswor
uflebianobaze aris laparaki, aq enis Tanaswor uflebianobac dacu-
li unda iyos da qarTuli enis saxelmwifo enad gamocxadeba Tqveni
mxriT gaugebrobaa mxolod.
me Tu vcdebi, gamobrZandiT aq da es daamtkiceT. magram ara lanZ-
RviT da ginebiT, aramed saRi argumentebiT; Tqven Zalian gewyinaT da
kerZo saubarSiac miTxariT Cemi SeniSvna erovnuli droSis Sesaxeb.
SeiZleba is, rac Tqven maSin erovnuli droSis Sesaxeb sTqviT, iyo
Seugneblobis nayofi, magram me ar var movale davfaro es Seugneblo-
ba. Tqven unda icodeT, rom es droSa sami wlis dauRalavi brZoliT
da sisxliT aris SeRebili, Tqven kargad unda icodeT, rom sami wlis
ganmavlobaSi es droSa iyo Cveni damoukideblobis da Tavisuflebis
emblema da dRes vinc imas ambobs, rom es droSa unda SevcvaloTo, is
Tavis da uneburad SeiZleba, saqarTvelos damoukideblobas ebrZvis.
(xmebi: marTalia).
aba, batoni leo Sengelaia, ecadeT da uTxariT jars: `gadaagde eg
erovnuli droSa~-Tqo da pasuxsac kargs miiRebT.
(xmebi: marTalia).
amas winad rom samxedro kreditis sakiTxi iyo, Tqven uari uTx-
ariT am kredits. Cven gavukeTeT kritika mTavrobis politikas, mag
ram kredits xma miveciT...
(leo Sengelaia: sruli uloRikobaa).
loRikasac Segneba unda, batono leo Sengelaia. da iciT, ra gipa-
suxaT maSin xalxma Tqven uaris Tqmaze? xalxma uklebliv mobilizacia
moaxdina da dadga samSoblis sadarajoze!
44
(xmebi: „marTalia“. taSi. eserebi raRacas iZaxian).
SeiZleba Tqven es taSic minusad CamiTvaloT, magrm me amis ar me-
Sinia. simarTle simarTled darCeba.
batono eserebo! Tqven gaxsovT erTi araqeli, romlis Sesaxeb aq
SekiTxvac ki iyo Semotanili. rodesac aq droSis Sesaxeb iyo lapara-
ki, iciT, ra sTqva man? `CamoxseniT es sam ferovani mCvario~. es sTqva
araqelam. da amas ambobs saqarTvelos yoveli dauZinebeli mteri, am-
asve imeorebT Tqven.
ras niSnavs es?
(xmauroba, zari).
arsebobs, batonebo, orgvari opozicia, romelic dainteresebu-
lia mxolod partiul kapitalis SeZeniT, romelic mxolod imiT xe-
lmZRvanelobs, rom ar gauwios angariSi araviTar mdgomareobas da
glaxa WriaSviliviT erTi da igive imeoros. mudmiv aseTi opozicia
dainteresebulia, rac SeiZleba meti momxiblavi lozungebi gadais-
rolos xalxSi im imediT, rom ukmayofilo elementebi miimxros. aris
meore xasiaTis opozicia. marTalia, yoveli partia imdenad aris
cocxali organizmi da angariS gasawevi, ramdenadac igi fiqrobs
SeiZinos mimdevrebi da moeqces saxelmwifos saTaveSi. ase rom, yoveli
partia am mxriv opozicias awarmoebs. magram es meore opozicia araa
pasuxismgebeli opozicia. igi gamodis ara marto partiuli, aramed
saxelmwifoebrivi interesebidanac. pirveli: opozicias awarmoebT
Tqven, Tqven uars ambobT samxedro kreditze, vinaidan mainc iciT,
rom es krediti gava da samSoblo ar Cavardeba xifaTSi. magram war-
movidginoT da ar gavida. maSin ras SvebiT, batono eserebo, ratom
ar uwevT Semdegs angariSs? ratom sagnis gadaRma ar iyurebiT? imi-
tom rom partiuli interesebiT xarT mxolod dabrmavebuli. Cven ki
partiuli interesebi ar gvabrmavebs. Cven saxeSi viRebT saxelmwifos,
mis interesebs da ar vaZlevT xmas iseT winadadebas, romelic, rom ga-
vides, saxelmwifos daangrevs, ise rogorc Tqven amas sCadixarT. Tqven
Tqveni mogwonT, Cven ki Cveni gza.
Semdeg eserebi xSirad gamodian aq da Tavis socialistobaze
gvelaparakebian _ wereTelma bublikovs xeli CamoarTvao*. mere vin
isvris aseT sayvedurebs, vin gvikiJinebs ara socialistobas? amas
gvikiJinebs is partia, romelic aris RviZli Svili kerenskis da Zma-
Ta partiisa. amas gvikiJinebs is partia, romlis mSobeli ruseTis mS-
romel xalxs useven mas ucxo kapitalistebs, da romlebic denikinsa
da vrangelSi hpouloben xsnas
xmebi. („marTalia“).
ra ufleba gaqvT Tqven uaRres socialistur niRabSi mogvevli-
noT aq?
45
(leo Sengelaia: erekles Sesaxeb ras gvibrZanebT)?
magis Sesaxebac mogaxsenebT. ai, magis Segnebac ki ara gaqvT Tqven
da amave dros aq umaRles principze gvedavebiT. arc SegiZliaT Tqven
dadgeT qarTul erovnul niadagze, vinaidan Tqven xarT wminda rusu-
li partiis soc.-revolucionerTa Camonatexi, misi fsiqologiiT da
„velikoderJaveli“ suliT gaJRenTili.
soc. rev. damarcxdnen ruseTSi, magram iq gaimarjva meore wminda
wylis rusulma partiam _ bolSevikebma. Tqven uaRresad, rogorc ru-
suli partiis Camonatexma, SeiTviseT droebiT bolSevikebis meTode-
bi. tyuilad ki ar giwodeben samegreloSi bolSevikebis, „namestas“
(sicili darbazSi. xmauroba zari).
Tqveni saqarTveloSi arseboba aris istoriuli gaugebroba, Tqven
bolSevikebis „namesta“ xarT. Tqven ar gqoniaT saqarTveloSi warsu-
li, ar geqnebaT arc momavali. rom aRsdges ruseTi, Tqven daiviwyebT
ara Tu am droSas, aramed saqarTvelos sami wlis win wminda brZolas
TavisuflebisaTvis da isev mas (ruseTis) kalTas SeafarebT Tavs.
dasasrul, me minda mivaqcio yuradReba im umarTebulo gamosvlas,
romelic leo Sengelaiam Caidina. rodesac Cem mier wamoyenebul
debulebebs man pasuxi ver gasca argumentebiT, erT xerxs mimarTa:
„saxalxo saqmeSi“ nikoloz meoris suraTi iyo daxatulio, da amiT
moindoma Cemi sabuTebis gaqarwyleba.
es aris patiosani SekamaTeba?
me vityvi _ es aris bavSvuri lazRandaroba da meti araferi. ra
SuaSi iyo aq nikolozis suraTi? nu Tu es iseTi sabuTi iyo Cem naTel
debulebebis winaaRmdeg mimarTuli? es gamosvla amtkicebs mxolod
erTs: rogorc zneobriv, ise inteleqtualur sikotres im fraqci-
isas, romelsac am sabuTis meti aRaraferi SerCenia xelT.
mere ra moxda? gana eserebis Jurnal-gazeTebSi ar yofila aseTi
rame moTavsebuli, gana Tqvenma partiam aleqsandre mesames saflavze
gvirgvini ar dasdves? aviRoT TviT saqarTvelos realoba.
Tqven iciT „kvali“. aq ibeWdeboda noe Jordaniasa da filipe max-
araZis werilebi da ramdenic gnebavT, imden mefes da mis ojaxs giCven-
ebT me Tqven am gazeTebSi daxatuls. magram romel patiosan WkuaTa
myofs mouva azrad, rom am argumentiT ebrZolos „kvalis“ mimdevrebs
da amiT daumtkicos ara socilistoba? es mxolod leo Sengelaias
loRikas SeuZlia Caidinos. da gana am omis dros darCa romelime ga-
moCenili generali, oficeri, mefe an sxva romelime omSi monawile
pirebi, romelic ar daxatuliyo gazeTSi? ra aris dasaZraxisi? Cven
or Taviani xboc ki davxateT da garwmunebT, batono Sengelaia, kliSe
rom Zviri ar iyos, Tqven suraTsac movaTavsebdiT gazeTSi (sicil
xmauroba zari. taSi).
46
leo Sengelaia (s. r.) ekamaTeba samson dadians da icavs eserebis
mier warmodgenil konstituciis proeqts, rogorc erTaderT demokra-
tiulsa da socialistisaTvis misaReb proeqts da kvlav imeorebs ni-
kolozis suraTsa, romelic, rogorc etyoba. Zalian Sehyvarebia.
amaze Sewydeba msjeloba konstituciis Sesaxeb: Semdegi kreba uq-
meebis gamo oTxSabaTis saRamosTvis dainiSna.
gaz. `saxalxo saqme~, # 1025. 5 ianvari, 1921 w.
47
sxdomis Jurnali
1921 w. ianvris 6

aleqsandre lomTaTiZe, misi amxanagi eqvTime TayaiSvili, damfuZnebe-
li krebis mdivani konstantine jafariZe.
Tavmjdomareobda aleqsandre lomTaTiZe.


6-s, warmodgenili Sinagan saqmeTa ministris proeqti dekretisa _ ale-
qsandres saxelobis bavSvTa TavSesafris xarjebis gadidebis Sesaxeb.
cnoba: proeqti mTavrobis mier miRebulia 1920 wlis dekembris
21-s sxdomaze.
proeqti Seicavs ganmartebiT moxsenebas da dekretis teqsts.
darTuli aqvs sxva da sxva sagnebis fasebis SedarebiTi aRricxva,
saxelmwifo kontrolisa da finansTa uwyebis daskvna da mTavrobis sx-
domis Jurnalis amonaweri.
dadgenileba: proeqti waredginos damfuZnebel krebas ama ian-
vris 12-s saRamos sxdomaze _ janmrTelobisa da sabiujeto-safinanso
komisiisaTvis gadasacemad _ winaswari ganxilvisaTvis.
2. mosmenilia: sabiujeto-safinanso komisiisagan warmodgenili _

mis mier ganxiluli da uaryofili Sinagan saqmeTa ministris proeq-
ti dekretisa _ borCalos mazris mcxovrebTaTvis ukanaskneli samx-
edro moqmedebiT gamowveuli zaralis asanazRaureblad 276.000 man.
gadadebis Sesaxeb.
sabiujeto-safinanso komisia Tavis amonawerSi ama ianvris 4
TariRiTa da me-3 №-iT Semdegnairad asabuTebs proeqtis uaryofas.
„sabiujeto-safinanso komisiam proeqti 1920 w. dekembris 1-s
sxdomaze ganixila da daadastura sabiujeto-safinanso komisiis dad-
genileba warsuli 1919 wlis dekembris 10-s sxdomisa, romelzedac is
48
uaryofil iqna im mosazrebiT, rom samxedro moqmedeba SesaZlebeli
iqneboda im SemTxvevaSi, Tu uwyeba SeimuSavebda mcxovrebTaTvis dax-
marebis aRmoCenis saerTo debulebas.
cnoba: 1919 w. ivlisis 31-s Semotanili iyo mTavrobis mier Sina-
gan saqmeTa ministris proeqti dekretisa zemoxsenebuli sagnis gamo
(saqme № 205 _ 1919 w.).
im proeqtiT, romlis pirdapiri aslia axali proeqti rogorc
ganmartebiTi moxsenebiT, ise dekretis teqstiT, _ gamoTxovili iyo
imave raodenobis Tanxa _ 276.000 man.
es proeqti damfuZnebeli krebis 1919 w. imave ivlisis 31-s dadge-
nilebis Tanaxmad gadaeca winaswari ganxilvisaTvis sabiujeto-safi-
nanso komisias.
sabiujeto-safinanso komisiam, ganixila ra es proeqti 1919 w. de-
kembris 10, daadgina: igi uaryofil iqnes im mosazrebiT, rom samxedro
moqmedebiT gamowveul zaralis anazRaureba SesaZlebeli iqneboda im
SemTxvevaSi, Tu uwyeba SeimuSavebda mcxovrebTaTvis daxmarebis aR-
moCenis saerTo debulebas.
am dadgenilebis gamo proeqti uwyebas ukan daebruna.
amis Sesaxeb ecnoba mTavrobasac. mTavrobam Tavis 1920 wlis ian-
vris 24-s sxdomaze daadgina _ daevalos Sinagan saqmeTa ministrs: „es
sakiTxi xelaxlad daayenos sabiujeto-safinanso komisiaSi“.
Sinagan saqmeTa ministrma kvlav Seitana mTavrobaSi igive proeq-
ti ucvlelad.
mTavrobam ganixila igi 1920 w. aprilis 20-s, miiRo da daadgina:
waredginos igi damfuZnebel krebas.
amrigad, proeqti kvlav Semotanil iqna damfuZnebel krebaSi 1920
wlis aprilis 24-s.
damfuZnebelma krebam, prezidiumis winadadebiT, proeqti winas-
wari ganxilvisaTvis imave sabiujeto-safinanso komisias gadasca.
komisiam ganixila proeqti 1920 wlis dekembris 1-s sxdomaze da
miiRo zemoaRniSnuli dadgenileba.
dadgenileba: am Jurnalis amonaweri ecnobos Sinagan saqmeTa
saministros da mTavrobas. ukeTu uwyebuli xnis ganmavlobaSi maTgan
araviTari gancxadeba ar Semova proeqtis ama Tu im gziT warmarTvis
Sesaxeb, _ igi waredginos damfuZnebel krebas gansaxilvelad _ sabiu-
jeto-safinanso komisiis daskvniTurT.
3. mosmenilia: samxedro komisiisagan warmodgenili mis da iurid-
iul komisiis mier ganxiluli da cvlilebiT miRebuli samxedro min-
istris proeqti dekretisa _ 1919 w. maisis 20-s kanonis (kan. kreb. 1919
w. №8 kan. 59-e) moqmedebis SeCerebis Sesaxeb.
49
cnoba: samxedro komisiis mxriT momxsenebelia zaqaria guruli.
damfuZnebeli krebis iuridiul komisias momxsenebeli ar dauniSnavs.
proeqti fraqciaT ukve daurigdaT.
dadgenileba: proeqti Setanil iqnes gansaxilvelad damfuZnebe-
li krebis ama ianvris 14-s sxdomis dRiur wesrigSi.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. f. 8-10.
50
sxdomis Jurnali
1921 w. ianvris 12
daeswrnen: damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris amxanagi eqvTime Ta-

yaiSvili. damfuZnebeli krebis mdivani konstantine jafariZe.
Tavmjdomareobda eqvTime TayaiSvili;

1 mosmenilia: mTavrobis saqmeTa mmarTvelobis mier dRes, ianvris 12-

s, warmodgenili gareSe saqmeTa ministris kanonproeqti _ dasavleT evro-
paSi saqarTvelos warmomadgenlebis Statebis damtkicebisa.
proeqti mTavrobis mier miRebulia ama ianvris 11-s sxdomaze.

proeqti Seicavs ganmartebiT moxsenebas da Semdeg Statebs:
1) sruluflebiani warmomadgenlobisa safrangeTSi (parizSi).
2) sainformacio biurosi safrangeTSi (parizSi).
3) romis sakonsuloSi.
4) saqarTvelos centraluri warmomadgenlobis biurosi londonSi.
5) sruluflebiani warmomadgenlobisa berlinSi da
6) komerciuli agentisa safrangeTSi.
proeqts darTuli aqvs mTavrobis sxdomis Jurnalis amonaweri. . .
darTuli ara aqvs saxelmwifo kontrolisa da finansTa uwyebis
daskvna.
cnoba: gareSe saqmeTa ministris _ amxanagis baton konstantine sab-
axtaraSvilis piradi gancxadebiT _ ukanaskneli Stati _ komerciuli
agentisa safrangeTSi, _ Tumca zemoxsenebul saerTo StatebSia moqceu-
li, magram am rigobaze igi gamocalkevebuli unda iqnes, radganac Stati
momaragebis ministrma unda warmoadginos.
dadgenileba: proeqti waredginos damfuZnebel krebas dRevandeli
saRamos sxdomaze _ gareSe saqmeTa da sabiujeto-safinanso komisiisaTvis
gadasacemad _ winaswari ganxilvisaTvis.
Tavmjdomare [xelmowera] eqvTime TayaiSvili.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. 11.
51
***

sesia II
sxdoma meoTxmoce
oTxSabaTs 1921 w. ianvris 12. sasaxle
Tavmjdomareobs damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris amxanagi eqv-

Time TayaiSvili; mdivnobs damfuZnebeli krebis mdivani konstantine
jafariZe.
Tavmjdomare acxadebs, rom ukvorumobis gamo sxdoma ar gaixsneba.
Semdegi sxdoma _ konstituciis proeqtis meore (Tavobrivi) wesiT

ganxilvisaTvis _ dainiSneba ama ianvris 16-s SuadRis 12 saaTisaTvis,
xolo morigi Semdegi sxdoma, nacvlad ama ianvris 14-sa (paraskevs),
dainiSneba samSabaTs, ianvris 18-s, SuadRis 12 saaTze.


scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f. 270.
52
sxdomis Jurnali
1921 w. ianvris 15

misi amxanagi eqvTime TayaiSvili, damfuZnebeli krebis mdivani kon-
stantine jafariZe.
1. mosmenilia: gzaTa komisiis monaweri ama ianvris 15 TariRiTa

Semdegi Sinaarsisa:
„gTxovT keTil ineboT da proeqti dekretisa _ aseTis rkinis-
gzis safosto tvirTis gadasazidi fasis gadidebis Sesaxeb _ rome
lic Setanili iyo damfuZnebeli krebis ama ianvris 4-s sxdomis dRiur
wesrigSi da droebiT moixsna ganxilvisagan social-demokratiul
fraqciis gancxadebis Tanaxmad, romelsac igi maSin ganxiluli jer
ara hqonda, _ kvlav SeitanoT gansaxilvelad damfuZnebel krebaSi
uaxloes sxdomaze, radganac es proeqti _ Tavisi Sinaarsis mixedviT
_ win unda uswrebdes rkinisgzebis saerTo tarifebis gadidebis pro-
eqts. es ukanaskneli proeqti ukve ganxiluli da miRebulia gzaTa da
sabiujeto-safinanso komisiis mier da dauyovnebliv warmodgenili
iqneba plenumisaTvis warsadgenad“.
cnoba: komisiebis mxriT momxsenebelni arian: _ gzaTa _ pavle wu-
laia, xolo sabiujeto-safinanso _ ivane gomarTeli.
dadgenileba: prezidiumi iRebs mxedvelobaSi, rom xelSekrulo-
ba vadiania da amitom hsaWiroebs saswrafo wesiT damtkicebas, xolo
radganac igi ukve ganxiluli hqonia sabiujeto-safinanso komisias,
_ adgens: xelSekruloba winaswari ganxilvisaTvis gadaeces marto
iuridiul komisias, romelsac eTxovos misi saswrafod ganxilva,
raTa igi Setanil iqnes damfuZnebeli krebis uaxloes sxdomis dRi-
ur wesrigSi.
moeTxovos mTavrobas am xelSekrulobis Sesaxeb daskvnis gad-
mocema, xolo sabiujeto-safinanso komisias _ momxseneblis daniSvna.
53
proeqti Setanil iqnes gansaxilvelad damfuZnebeli krebis ama
ianvris 18-s saRamos dRiur wesrigSi.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. f. 12-13.
54
saqarTvelos damfuZnebeli krebis prezidiumi
sxdomis Jurnali
1921 w. ianvris 16

misi amxanagi: eqvTime TayaiSvili, damfuZnebel krebis mdivani kon-
stantine jafariZe.

1. mosmenilia: iuridiul komisiisagan warmodgenili mis mier

ganxiluli da miRebuli _ tyvarCelis qva-naxSiris sakoncesio xe-
lSekruloba.
xelSekrulobas darTuli aqvs proeqti am xelSekrulobis damt-
kicebis aqtisa.
xelSekrulobisa da proeqtis asli fraqciaT dRes daegzavnaT.
sabiujeto-safinanso komisiis mxriT momxsenebeli grigol rcxilaZe.
iuridiul komisias momxsenebeli ar dauniSnavs.
cnoba: zemoxsenebuli xelSekruloba, rogorc mTavrobis saqmeTa
damfuZnebeli krebis kancelarias, mTavrobis ama ianvris 11-s sxdo
maze ganuxilavs da miuRia. amonaweri mTavrobis sxdomis Jurnali-
sa dauyovnebliv iqneba gamogzavnilio _ dasZina mTavrobis saqmeTa
mmarTvelobam.
dadgenileba: xelSekruloba da damtkicebis aqtis proeqti Set-
anil iqnes gansaxilvelad damfuZnebeli krebis ama ianvris 18-s sxdo
mis dRiur wesrigSi.
2. mosmenilia: mTavrobis saqmeTa mmarTvelobis mier ama ianvris

13-s warmodgenili samxedro ministris proeqti dekretisa _ saxalxo
gvardiis damatebiTi yoveldRiuri xarjebis dasafaravad 160.243.
958 man. gadaRebis Sesaxeb.
cnoba: proeqti mTavrobis mier miRebulia ama ianvris 6-s.
proeqti Seicavs ganmartebiT moxsenebas, dekretis teqsts da
55
damatebiTi xarjebis or nusxas № me-2 da me-3.
darTuli aqvs saxelmwifo kontrolis daskvna da mTavrobis sxdo
mis Jurnalis amonaweri.
dadgenileba: proeqti waredginos damfuZnebel krebas ama ian-
vris 16-s sxdomaze samxedro da sabiujeto-safinanso komisiisaTvis

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. 14.
***

1921 wlis 16 ianvari
Tavmjdomareobs eqvTime TayaiSvili.
grZeldeba msjeloba konstituciis pirveli Tavis Sesaxeb.
ioseb baraTaSvili (soc.-fed.) aRniSnavs diad mniSvnelobas nacio-

naluri grZnobisas da vrclad arkvevs nacionaluri Tavisuflebis
principis sidiades. Semdeg oratori exeba muxls – demokratiul re-
spublikis mudmivobisa da ucvlelobis Sesaxeb; misi azriT, sityva
mudmivi ar unda darCes konstituciaSi, radganac amiT xalxs erTmeva
ufleba politikur formis Secvliso.
eserebis proeqti, oratoris azriT, orWofobiT aris savse. maT
gadaWriT unda sTqvan – romel gzas adgnan – demokratiisa Tu diqtat-
uris. isini erTsac iReben da meoresac. es ki miuRebelia.
56
pavle sayvareliZe. (soc.-dem.): zogad debulebebis Sesaxeb me bevrs
aRar vilaparakeb, vityvi mxolod ramodenime sazogado mosazrebebs.
aq Seexen im sakiTxs, Tu ratom Cven nacionalur droSad ar aris
wiTeli droSa; rom saqarTvelos saxelmwifo arsebobs uZvelesi dro-
Tagan, mas hqonda saxelmwifo tradiciebi da hqonda Tavis droSa.
saqarTvelos hqonda warsuli istoria; es rom ar yofiliyo, – maSin
sxva saqmea. TviT nacionaluri droSa saucxovoT eTanxmeba Cvens prin-
cipebs, igi emblemaa ori ideis – revoluciis da erovnuli SeTanxmebis.
unda damtkicdes Tu ara konstitucia refendumis saSualebiT?
jer erTi: ar aris marTali, TiTqos damfuZnebelma krebam mxolod
unda iTaTbiros, man unda gadaWras kidec mniSvnelovani sakiTxebi, daa-
fuZnos mniSvnelovani sakiTxebi, daafuZnos safuZvlebi Cveni saxelmwi-
foebrivi weswyobilebisa. xalxma airCia damfuZnebeli kreba imisaTvis,
rom mas mieRo konstitucia. da damfuZnebeli krebis mier konstituciis
miReba aris saboloo, radganac saTanado davaleba arCevnebis drosve
misca mas xalxma. winaaRmdeg SemTxvevaSi Cven mxolod TaTbiri gvqonia
da sxva araferi, romelmac unda Seadginos proeqti. xalxis azri Sei-
Zleba Seicvalos.
es ase ar aris, Cven yvela sabuTi gvaqvs ase vifiqroT, magram Tu
ase ar aris saqme, maSin damfuZnebelma krebam aRar unda gadaswyvitos
aRarc erTi sakiTxi.
roca Cven referendumis winaaRmdeg mivdivarT, Cven xalxis ki ar
gveSinia, aramed Cven gvinda SevinarCunoT bolomdis loRika. aq Seexen
im winaaRmdegobas, romelic viTomda arsebobda neitralobis Sesaxeb
muxlsa da erTa kavSirSi Sesvlis aRiarebas Soris. Tu neitraluri
viqeniT, maSin Seiborkeba Cveni Sesvla xalxTa kavSirSio. magram Cven
neitralobis aRiarebas, sul erTia, ver avicdenT Tavidan, igi aRiare-
bulia damoukideblobis aqtSi da aq gadmotaniT ki gvinda igi ufro
ganvamtkicoT, ar SegviSlis es xels sxva erTa mTlian organizaciis
Sesvlis dros. amis klasikuri magaliTi Sveicariaa, igi neitraluri
qveyanaa da xalxTa ligaSic ki Sevida...
(giorgi gvazava: ramdeni Sroma daexarjaT amisaTvis?)
Sroma sxvaa, aq saqme principSia – Sesvla SesaZlebeli yofila
da Tqveni mosazrebebi ar aris swori. amis garda, Tqveni mosazrebe-
bi agreTve aqtis winaaRmdegac unda wamoayenoT, an erTi, an meore. es
aqti ki aris wyaro Cveni konstituciisa da misi miRebiT unda miviRoT
neitraloba agreTve konstituciaSic. rasakvirvelia, erTi mxriv ne
itraliteti bevrs aras hniSnavs; mas mxolod sxvebis mier cnobis Sem-
deg aqvs Zala; magram Cven gvaqvs es Setanili Cveni survilis gamosaxat-
avad. Cven amiT vambobT, rom Cven ase gvinda.
Cven viciT, rom neitraloba udidesi faqtoria qarTveli xalxis
57
ganviTarebaSi. neitraloba arc SegviSlis Cven xels Tavdacvis saqmeSi.
gana batoni giorgi gvazava ityvis, rom „neitralobam dagviSala Tav-
dacvis saqme da mtris mogerieba?~ marTalia, Cven neitralobas ar sc-
noben, magram ufro didia, rom Cven vscnobT Cven Tavs. Tu gvcnes – xom
kargi, Tu arad da maSin mzad viqnebiT.
ewinaaRmdegeba Tu ara es erTa ligaSi Sesvlas?
Cvens proeqtSi sruliad ar aris laparaki erTa ligis Sesaxeb.
iq laparakia mxolod erTa Tavisufal kavSirze, demokratiul erTa
kavSirze. dRevandeli liga ar warmoadgens jer aseT organizacias; Tu
ki gadaiqceva – es sxvaa. maSin iq unda iyvnen xalxis warmomadgenlebi.
exla ki vin aris iq warmodgenili? – mTavrobebis warmomadgenlebi,
romlebic TaviseburaT saqmianoben. Cven ki gvinda, rom Sig iyvnen er-
ebis, demokratiis warmomadgenlebi da maSin gaxdeba igi regulatori
saerTaSoriso mSvidobianobisa.
amboben – aris internacionali da is aseT samsaxurs asrulebso. es
ar aris swori; internacionali sruliad sxva xasiaTis organizaciaa
da igi ara xdis zedmetad sxva organizaciebs, romlebic aRWurvilni
iqnebian sajaro uflebebiT. amas winaT Cveni damoukideblobis cnobis
gamo leo Sengelaiam ganacxada, rom es didi gamarjvebaa qarTveli eri-
so. neta rad gauxardaT maSin es gamarjveba qarTveli erisa, Tu aravi-
Tari mniSvneloba ara hqonda amas?
Sengelaia exla ambobs – socialists ar SeuZlia ligaSi Sesvlao.
meore internacionali ki iRebs erTa ligas, magram ambobs, rom social-
istebma unda ibrZolon mis gadasaxaliseblado, sxva ligis Sesaqmne-
lad. baton gobeCia iZaxis, rom iqauri erebi yvela imperialisturi su-
liskveTebiT arian gamsWvalulnio.
maS, „vijmnaT eSmakisagan da davrCeT marto“?
ara, es ar aris ase. iq aris sxva Zalebic, romlebic ebrZvian imperi-
alistebs. marTalia, mTeli iqauri politika imperialisturia, magram
aris agreTve moZraobac, romelic miiyvans kacobriobas mSvidobiano-
bisa da erTa kavSirTan. kacobrioba unda daiRupos da an unda miaR-
wios man mSvidobianobis navsayudels. ase ayenebs sakiTxs istoria, da
swored es brZola miiyvans kacobriobas mSvidobianobamdis.
amgvarad, Cveni muxliT erTa kavSiris Sesaxeb Cven or azrsa vxat-
avT – amis aucileblobas da Cveni eris survilsac, rom gvqondes saer-
TaSoriso urTierToba.
samson dadianis azriTac unda iyvnes erTa kavSiris Sesaxeb muxli,
rogorc survilis gamoxatva an neitraloba. an erTi an meore. magram
isini ar ewinaaRmdegebian erTmaneTs, Cven vibrZviT erTa kavSirSi Ses-
vlisaTvis da agreTve neitralobisaTvisac. magram erTa kavSiris Ses-
aqmnelad didi droa saWiro da amitomac manamdis vaRiarebT mudmiv
neitralobis princips.
58
didi kamaTi gamoiwvia muxlma demokratiuli respublikis mud-
mivobis da ucvlelobis Sesaxeb. yvela ambobs; demokratiuli respub-
lika kargia, magram es sakiTxi aris pirvel yovlisa brZolis sakiTxi,
nayofi politikur partiebs Soris arsebuli brZolisa. gamarjvebuli
partiebi scdiloben uflebrivadac – ganamtkicon gamarjveba. safran-
geTSi, magaliTad, mxolod erTma xmam gadaswyvita respublikis bedi da
Semdeg iwyo am respublikam momagreba. respublikanelebi gamagrdnen,
magram miuxedavad amisa Seitanes muxli respublikis formis Seucvl-
elobis Sesaxeb. leo Sengelaias magaliTi monarqistebis gamarjvebis
Sesaxeb arafers amtkicebs. Tu monarqiam gaimarjva, maSin is sulyvela-
nair konstitucias dagifxrews; am muxliT akrZalulia mxolod lega-
luraT respublikis formis Secvlisadmi miswrafebis ganxorcieleba.
magaliTad, Tu safrangeTSi gaimarjves socialistebma, – iq respublika
ar gaxdeba gadasinjvis sagnaT, agreTve amerikaSi, Sveicariis federa-
ciaSi, portugaliaSi ar SeiZleba imsjelon saxelmwifoebriv wes-wyo-
bilebis formis gadasinjvis Sesaxeb.
aq saerTod brZola iyo or banaks Soris da erTi gamarjvebuli
banaki scdilobs kanonic gamoiyenos. gobeCias hgonia – raki es muxli
SeaqvT, – xalxis imedi ar hqoniaTo. ara, Cven gvaqvs xalxis imedi, magram
yvelam icis, ra TamaSi swarmoebs xalxis ZalebSi istoriul procesSi.
xSirad gamodis romelime pirovneba, istoriuli matrakveca, romelime
jgufi, umciresoba, romelic Tavze ajdeba xalxs. Cven unda movuspoT
mas legaluraT moqmedebis asparezi da swored amitomaa saWiro es
muxli. amis garda, yovelive demokratia Tavis saboloo ganviTarebis
dros miiswrafis Tanasworobisaken. demokratiis loRikuri bolo so-
cialuri demokratiaa, xolo socializmis – socialur da ekonomikur
demokratiis damyareba gana uaryofs politikur demokratias? gana
momavalSi ar iqneba politikuri cxovreba, arCevnebi da sxva. respub-
lika saerTod saxelmwifos hniSnavs, momavali saxelmwifo ki ar iqneba
Tanamedrove saxelmwifo. ase rom, etimologiuradac es ar niSnavs dRe-
vandeli formis gamaradisebas.
maS, ris gvSinebia Cven? – ara monarqiis, aramed imisa, rom ar wav-
ideT ukan winsvlis magier, winsvla ki demokratiul respublikis
formaSia SesaZlebeli. iase baraTaSvili ambobs: raT ar mivceT xalxs
ufleba nel-nela, evoluciurad Sescvalos mmarTvelobis formao.
magram riT unda Secvalos?
Secvla SeiZleba mxolod Sinaarsis SecvliT. es aris forma da Sig
SeiZleba socialisturi Sinaarsic CavdoT. dRevandeli sinamdvile ar
aris socialisturi, magram aris amis Canasaxebi; Semdeg ki am CanasaxiT
(gazrdili ukve) Seavsebs am formas. ase rom, am mxriv – socialistur
Sinaarss araviTari safrTxe ar moelis; amitom momavlis saukeTeso
formac – demokratiuli iqneba.
59
„demokratia ar gvinda, igi batonobas warmoadgens“. aq sCans 62
pirovnebis kultis mimdevrebisa e.i. es momavalSi ar iqnebao. me 1000
wlebiT win ver gavixedav, sul didi 100 wlis gaTvaliswineba Segvi-
Zlia; da iqac ki iqneba umravlesoba da umciresoba. dRes amis arseboba
aucilebelia ekonomikuri mizezebis gamo, magram momavalSiac iqneba
umciresoba da umravlesoba sxvadasxva sakiTxebis gadawyvetis dros
sxva niadagze. amitom iqac iqneba kratia, umravlesobis batonoba.
SeiZleba, rodisme es moispos, magram Cven xom istoriis niadagze
vmoRvaweobT da ase Sors wasvla politikur prognozebis mxriv ar
SegviZlia. Sengelaias azriT, Tu monarqistebma gaimarjves – konsti-
tucias dagvifxreweno. magram mTavari es ar aris. Cven respublikas pa-
tivi unda sces yvelam, monarqistebma ver unda SesZlon mis winaaRmdeg
legalurad galaSqreba.
Tu Tqven demokratiuli wyobileba ar gakmayofilebT, – es sxva
saqmea, Cven ki mas momavlis formadac vTvliT da amitom vspobT mis mo-
spobis legalur saSualebebs.
es burJuaziul evropaSic ariso, – ambobT Tqven; magram Tqvenc bev-
ri aiReT iqedan. amas garda, iq bevri ram SesaniSnavad Seiqmna; magaliT-
ad, „uflebaTa deklaracia“, romlis SemadgenelTac momavalSi Zegli
daedgmebaT. rac Seexeba mecnierulobas am muxlisas, – unda ganvacxado,
rom saerTod TiTqmis yvela debuleba, magaliTad, sikvdiliT dasjis
Sesaxeb da sx. – mecnierebaSi, iurisprudenciaSi kamaTis sagnaTaa gamx-
dari, magram Cven xom ar SegviZlia vucadoT kamaTis dasasruls?
ra wyobilebaa dRes?
es sakiTxi bevrs ainteresebs. bevri ambobs _ socialisturi ariso,
bevrs hgonia, rom ase ar aris; kategoriulad laparaki aq SeuZlebelia.
„Wkviani kacis „mgonia“ 1000 uvicis „vici“-s sjobia“, – ambobs erTi anda-
za. dRes gardamavali xanaa; magram Cven mas ver wavuswrebT win. Cven mas-
Tan erTad mivdivarT da amitom iseTs formasa vqmniT, romelic Caitevs
socialur transformaciis SesaZleblobasac, iaraRaT gamogvadgeba
momavlis saxelmwifos agebis drosac.
Sengelaiam ikiTxa – ras hniSnavs ganuyofeli saxelmwifovo? es hniS-
navs imas, rom saxelmwifo ar aris federatiuli, rom is unitarulia.
magram man sTqva, rom SeiZleba mis ganuyoflad warmodgenao da moiy-
vana afxazeTis magaliTi, – Turme afxazeTi saxelmwifo hqonia. magram
Tqven urevT saxelmwifoebrivsa da administraciul avtonomias. Svei-
cariis kantonebSi aris avtonomia saxelmwifuri, CvenSi ki avtonomia
ar arRvevs saxelmwifos unitarulobas. es arc arRvevs teritoriis
ganuyoflobas: TviT Tqvenive – eserebis _ konstituciaSic aris aseTi
muxli. gareSe amisa ageba saxelmwifosi warmoudgeneli iqneboda. erTi
xasiaTi aqvs da faqtebi sxvas amtkiceben.
60
eserebi gansakuTrebulad ebrZvian konstitucias, maT hsurT moa-
Cvenon xalxs, rom mas yvela Ralatobs eserebis garda; rom isini icaven
sxva erebis uflebasac, romelsac sxvebi – nacionalistebi abuCad ag-
debeno. es rom ase iyos, – sasaciloc ki iqneboda. magram aris meore mx-
arec. Cven gveubnebian, klasikur saxelmwifos mudmivi damcvelebi xar-
To. magram aviRoT maTi konstitucia; iqac aris yvelaferi – erTi ena,
teritoriis ganuyofloba – me vlaparakob formalurad, Torem faqti-
uraT rom eserebi amas aRiareben, – amis faqtebic moipoveba. ramdeni
tyvia-wamali daxarjes maT, rom daemtkicebinaT – demokratiuli res-
publika ar vargao, xolo Cveni Sromis respublika – Cveni programuli
moTxovnileba ariso.
aba, vnaxoT ra sweria maT programaSi; iq sweria – „monarqiis Secv-
la demokratiuli respublikiT da sxva demokratiuli moTxovnileba-
ni“. maT TviT dakarges gza da uRalates kidec Tavis programas. amis
Semdeg Tqven TviTon gansajeT, vin aris ukeTesi socialisti.
socialistoba frazebSi ki ar gamoixateba; aseTi frazebi ki ux-
vad aqvT eserebs, magaliTad, „saxelmwifo daundobel brZolas awar-
moebs eqsploataciis winaaRmdego“. es ki upirispirdeba maTive Zvel
programul moTxovnilebas 8 saaTis samuSao dRis da saxelmwifos
mier Sromis dacvis Sesaxeb. amitom ar aris marTali, roca amboben –
„Tavidanve amas viTxovdio“.
baton Sengelaias hgonia – erTa TviTgamorkveva yvela erebs, maT
nawilebsac ki unda mieceso. magram es principi Seexeboda erTa saxel-
mwifoebs da ara erovnul saxelmwifoebs. Cven ver davuSvebT, rom aq
calke saxelmwifoebi daaarson imitom, rom aq scxovroben ara erebi,
aramed nawilebi erebisa – magaliTad, somxebi da sxvebi. Tumca arc
eserebi aniWeben srul Tanasworobas yvela erebs. amas amtkicebs maT
mier qarTuli enis saxelmwifo enad gamocxadeba. saerTod, momavalSi
me eserebis proeqtis saTanado Tavs Sevadareb Cveni proeqtis aseTive
Tavs, aq – 1 TavSi maT aqvT 8 muxli da 4 Cvengan aqvT aRebuli. uaRresad
„socialistebs“ ki ar SeeferebaT, rom „burJuaziul“ konstituciidan
gadmoitanon muxlebi.
bolos oratori ramdenime sityviT upasuxebs baraTaSvilis fed-
eraciis ganmartebis Sesaxeb da sTxovs damfuZnebel krebas miiRos es
Tavi konstituciisa.
1-li Tavi konstituciisa damfuZnebeli krebis mier miRebuli iqna.
eserebis fraqciam winaaRmdeg misca xma. muxlobrivi ganxilva konsti-
tuciis pirveli Tavisa daiwyeba 10 dRis Semdeg.
gaz. èrToba“, #24. oTxSabaTi, 2 Tebervali, 1921 w.
61
***

sesia II
sxdoma oTxmocdameore (sagangebo)
kviras 1921 w. ianvris 16. sasaxle
Tavmjdomareobs damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris amxanagi eqv-

Time TayaiSvili; mdivnobs damfuZnebeli krebis mdivani konstantine
jafariZe.
sxdoma iwyeba SuadRis 12 ½ s.

dRis wesrigi: sxdomis gaxsnisas mdivani kiTxulobs damfuZnebeli
krebis dRevandeli sxdomis Semdeg dRiur wesrigs:
1. gangrZoba msjelobisa saqarTvelos konstituciis proeqtis

meore (Tavobrivi) wesiT ganxilvisaTvis.
cnoba:
konstituciis proeqtis calke Tavebis momxsenebelni arian:
Tavi 1 _ zogadi debuleba _ pavle sayvareliZe;
Tavi 2 _ moqalaqeoba;
Tavi 3 _ moqalaqis uflebani _ konstantine jafariZe;
Tavi 4 – parlamenti;
Tavi 5 – aRmasrulebeli xelisufleba _ sergo jafariZe;
Tavi 6 – sasamarTlo _ samson dadiani;
Tavi 7 – saxelmwifo finansebi _ ivane gomarTeli;
Tavi 8 – kontroli _ giorgi gvazava;
Tavi 9 – saxelmwifos Tavdacva _ spiridon kedia;
Tavi 10 – adgilobrivi TviTmmarTveloba _ meliton rusia;
Tavi 11 – avtonomiuri mmarTveloba _ akaki Cxenkeli;
Tavi 12 – swavla-ganaTleba da skola _ leo naTaZe;
Tavi 13 _ social-ekonomiuri ufleba _ akaki Cxenkeli;
Tavi 14 – erovnul umciresobaTa uflebani _ leo naTaZe;
62
Tavi 15 – saxelmwifo moxeleni _ konstantine jafariZe;
Tavi 16 – saxelmwifo da eklesia _ iese baraTaSvili;
Tavi 17 _ konstituciis gadaSinjva _ pavle sayvareliZe;
grZeldeba zogadi msjeloba saqarTvelos konstitucis proeqtis

pirveli Tavis Sesaxeb.
msjelobaSi monawileobas iRebs iese baraTaSvili (soc.-feder.).
winadadeba msjelobis Sewyvetis Sesaxeb.
am winadadebis winaaRmdeg sityvas iRebs ilia nucubiZe (soc.-
revol.).
damfuZnebeli kreba soc.-dem. fraqciis winadadebas kamaTis
Sewyvetis Sesaxeb iRebs xmis umravlesobiT.
saqarTvelos konstituciis pirveli Tavis Sesaxeb zogadi msje-
loba damTavrebulia.
momxsenebeli pavle sayvareliZe saboloo daskvnas warmosTqvams.
Tavmjdomaris SekiTxvaze _ konstituciis pirveli Tavis muxlo-
briv ganxilvaze gadasvlis Sesaxeb _ damfuZnebeli kreba adgens am Ta-
vis muxlobriv ganxilvaze gadavides.
Tavmjdomare kiTxulobs damfuZnebeli krebis cnobisaTvis kon-
stituciis ganxilvis wesis me-4 da me-5 muxls.
mdivani kiTxulobs uwyebisaTvis ukan dabrunebul, gauqmebul da

erTimeoresaTvis darTuli sakanonmdeblo aqtebis Semdeg nusxas:
1. iusticiis ministris proeqti dekretisa _ sasamarTloSi mow-
meTa misvlisaTvis gasamrjelos droebiTi gadidebisa da kanonier
mizezis uqonelad sasamarTloSi mousvlelobisaTvis jarimis mo-
matebis Sesaxeb.
2. Sinagan saqmeTa ministris proeqti dekretisa _ Sromis bir-
Jis kino-Teatris bileTebis saxelmwifo gadasaxadisagan ganTavisu-
flebis Sesaxeb.
3. miwaTmoqmedebis ministris proeqti dekretisa _ ijariT gay-
idul-gacemul saxazino mamulebis saijaro gadasaxadis gadidebis
Sesaxeb.
4. samxedro ministris proeqti dekretisa _ ojaxuri mdgomareo-
bis gamo jarSi gawvevisagan ganTavisuflebis kanonis Secvlis Sesaxeb.
5. erovnul-demokratiul fraqciis iniciativiT warmodgenili
63
sakanonmdeblo winadadeba _ zogierT saqonelze eqsportis monop-
oliis ganxorcielebis Sesaxeb.
6. ganaTlebis komisiis iniciativiT warmodgenili kanonproeqti
_ damfuZnebeli krebis wevris Tanamdebobisa da moxeleobis SeuTavse-
blobisa da wevrTa gasamrjelos kanonis damatebis Sesaxeb.
7. ganaTlebis komisiis iniciativiT warmodgenili proeqti
dekretisa _ samoqalaqo uwyebaTa mosamsaxureTaTvis jamagiris mo-
matebis 1919 w. maisis 20-s da agvistos 2-s dekretis Secvlisa _ ga-
naTlebis uwyebis yoveli tipisa da safexuris skolis maswavlebelTa
Sesaxeb.
8. finansTa da vaWroba _ mrewvelobis ministris proeqti dek
retisa _ liTonis, sameurneo iaraRebis da manqanebis dammzadebeli
qarxnis àkaki meTodes Ze xoStaria da amxanagi~, saaqcionero sazoga-
doebisaTvis sesxis micemis Sesaxeb.
damfuZnebeli kreba am nusxas ukamaTod adasturebs.
mdivani kiTxulobs damfuZnebeli krebis komisiebisaTvis winas-
wari ganxilvisaTvis gadasacemi sakanonmdeblo aqtebis Semdeg nusxas:
aqtebisa da qaRaldebis Sinaarsi:
1. Sinagan saqmeTa ministris proeqti dekretisa _ aleqsandres
saxelobis bavSvTa TavSesafaris xarjebis gadidebis Sesaxeb. _ gadae-
ces: janmrTelobisa da sabiujeto-safinanso komisias.
2. gareSe saqmeTa ministris kanonproeqti _ dasavleT evropaSi
saqarTvelos warmomadgenlobis Statebis damtkicebis Sesaxeb. _ ga-
daeces: gareSe saqmeTa da sabiujeto-safinanso komisias.
3. samxedro ministris proeqti dekretisa _ saxalxo gvardiis
damatebiTi yoveldRiuri xarjebis dasafaravad 160.243.956 man. ga-
dadebis Sesaxeb. _ gadaeces: samxedro da sabiujeto-safinanso komisias.
4. finansTa da vaWroba _ mrewvelobis ministris proeqti damt-
kicebis aqtisa tyvarCelis qva-naxSiris sakoncesio xelSekrulobis
gamo. _ gadaeces: sabiujeto-safinanso da iuridiul komisiebs.
damfuZnebeli kreba am nusxas ukamaTod adasturebs.
mdivani kiTxulobs Semdegi sxdomis (ianvris 18-is) dRiur wesrigs.
Tavmjdomare sxdomas naSuadRevis 3 s. 50 w. hxuravs.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f.f. 271-273.
64
sesia II
sxdoma oTxmocdamesame
1921 w. orSabaTi, ianvris 17
zaqaria guruli moxsenebiT damfuZnebelma krebam zogadaT ganix-

ila kanonproeqti radiotelegrafis gundis Secvlisa da damatebis
Sesaxeb.
zaqaria guruli moaxsenebs: damfuZnebel krebas 1919 w. maisis
26 kanons „ojaxis mdgomareobis gamo jarSi gawvevisagan ganTavisu-
flebis“ _ moqmedebis Sesaxeb.
ivane gobeCia aRniSnavs, rom es kanoni usaTuod unda darCes Zala-
Si da jarSi samsaxuridan ganTavisufleba unda mimdinareobdes Zveli
wesiT.
samxedro ministri parmen WiWinaZe: am kanonis Sesaxeb, romelic aq
iyo winad Semotanili, sul sxva azrisa iyo samxedro komisia da samxe-
dro saministro, magram exla mTavrobam am kanonis gauqmeba miiRo Sem-
degi mosazrebiT:
yovelive kanoni, romlis farToT ganmarteba sxvadasxva orga-
nizaciebis mier, ra gind kargaT is ar iyo Sedgenili, mainc utovebs
adgils borotmoqmedebebs da Secdomebs. ai aqac am kanonSi ar aris
aRniSnuli kriteriumi, romelic unda xdebodes jarSi samsaxuridan
ganTavisufleba _ amitom adgili aqvT ara borotmoqmedebas, aramed
_ Secdomebs. es damtkicebulia cifrebiT. wineT ruseTSi es gansaz-
Rvruli iyo. anTavisuflebdnen erTad erT vaJs da imaT, visic mSoble-
bi 55 welze ufro moxucebi iyvnen, magram rodesac es gafarTovebulia
ojaxis marCenalis _ ganTavisuflebamde da es ki Zlier farTo cnebaa,
amitom es xels gviSlis ukve jaris farTo organizaciis saqmeSi. am
mizeziT Cven viTxovT am kanonis srul gauqmebasac.
rac Seexeba am pirebis ojaxebs, Cven imis momxreni varT, rom er-
Tad erT marCenalebis jarSi wayvanilebis ojaxebs aRmoeCinos maqsi-
65
maluri daxmareba rogorc saxelmwifos mier, ise sxva organizaciebis
TviTmmarTvelobis mier. cxadia, rom erTi saqmis gakeTebis dros sxva
saqmec ar unda gavafuWoT, magram im erTs ki daboloveba unda.
Cveni saxelmwifo pataraa _ es erTi _ da meore _ garSemo Cven auare-
ba mtrebi gvaxvevia. am orma garemoebam gvaiZula, rom jaris raodeno-
ba maqsimaluri iyves; Tu ki ar mivmarTeT am kanonis gauqmebas, maSin
TiTqmis 30% da ufro metic SeiZleba am kanonis farTe ganmartebis
gamo ganTavisufldes. da Cven ver miviRebT maqsimalur cifrebs. Tu
ki sakmao ricxvi. iqneba mowveulebisa, maSin aRar mogvixdeba xSiri
mobilizaciebis moxdena da Semcirdeba xarjebi.
mobilizaciiT gawveul jarSi unda iyos deda guli gamowvrT-
vnili jari, romelmac TviT unda gawvrTnas axlad gawveulebi, ma-
gram, Tu modis axali da Zvelebi, kadris jariskacebi ki ar arian _
es saqme Zneli xdeba. maSin ganTavisufleba amcirebebs am gawvrTnis
SesaZleblobas.
amas garda, Cven xom bolos da bolos unda gadavideT samilicio
wesze, mTeli xalxi unda gaiwvrTnes samxedroT. es sayovelTao unda
iyves, rom maT SeZlon samSoblos dacva. am mxrivad saWiroa am kanonis
gauqmeba, rom exlave yvela iwvrTnebodes.
ai, es mosazrebebi udevs safuZvlaT am kanonis gauqmebas. amas gar-
da, rogorca vTqviT, iq ar aris gamomuSavebuli Sesaferisi kriteri-
umi, _ amitom is kanoni mTlad unda moispos.
ivane gomarTeli. (s. d.) miuxedavaT imisa, rom TiTqmis yovelive
kanoni SeiZleba sababi gaxdes Secdomisa da gaugebrobas hqondes adg-
ili, ra gind mwyobraT ar iyo is Sedgenili _ Cvens pirobebSi am kan-
onis moqmedeba mainc unda SeCerdes. aq SeiZleba iyos gulCviloba,
aRelveba, rogorc gobeCiam gamoacxada, magram roca saqme respublik-
is dacvaze midgeba, _ maSin civebi unda viyveT.
rasakvirvelia, unda iyos zogi SeRavaTi, magram xandaxan zogi-
erTi SeRavaTi fufunebaa da amisTvis ki exla dro ar aris. Cven ar
unda daviviwyoT Cveni gansakuTrebuli pirobebi. Cven garSemo mtre-
bi gvaxvevia...
(xmauroba: Tqveni politikis gamo).
ara, rac ar unda kargi politika awarmooT _ igi araferia, Tu
gareSemo gamoxmaureba ver hpoveT, Cven ki garSemo Tavidan mtrebi
gvyavda.
Tu exla balSevikebi CaCumdnen _ es arafers ar hniSnavs, isini Tavs
ar dagvanebeben. ruseTi Cven ase iolaT Tavs ar dagvanebebs: amitom
unda davicvaT Cveni Tavisufleba da amiT gavakeTebT did istoriul
saqmes, da bevr Secdomas gvapatiebs amis gamo istoria.
66
amisTvis saWiroa mebrZolebi. am kanonis SeCereba ki mogvcems bevr
mebrZolebs da amiT ukeT vawarmoebT TviT dacvis saqmes. amitom es
mizanSewonilia, is xels Seuwyobs respublikis gaZlierebas. Cven ar
gvinda omi, magram Tu mas Tavze ZalaT gvaxveven, Cven vicavT samSob-
los da sanam es xana ar gaTavebula, manamdis am kanonis moqmedebac
unda SeCerebul iqmnes respublikis sakeTildReoT.
momxseneblis ukanaskneli sityvis Semdeg dekreti miRebul iqmna.
winaaRmdeg misca xma social-revolucionerebis fraqciam.
grigol urataZis moxsenebiT miRebul iqmna dekreti gzaTa uw-
yebisaTvis axal gzatkecilebisa da Sara gzebis gadacemisa da maT
SesakeTeblaT 7.000.000 m. gadadebis Sesaxeb.
amis Semdeg gagrZelda kamaTi mTavrobis Tavmjdomaris gancxa-
debis Sesaxeb.
vrceli sityva warmosTqva mTavrobis Tavmjdomarem noe Jordani-
am, romelic ibeWdeba Cveni gazeTis dRevandel nomerSi.
gaz. „erToba“, #19. 27 ianvari, 1921 w.
***
damfuZnebeli krebis 17 ianvris sxdoma
noe Jordanias sityva, warmoTqmuli damfuZnebel

krebis 17 ianvris sxdomaze
moqalaqeno!
Cemi gancxadebis gamo aq didi xania aris kamaTi.
am kamaTs me didis gulmodginebiT vugdebdi yurs Tavidanve da
unda vsTqva, rom umravlesoba aq gamosul oratorebisa Seexo ufro
wvrilman sagnebs, vinem iseTebs, romelTac isini unda Sexeboden.
(xma: jer ar gaTavebula).
imedi gvaqvs _ awi mainc Seexebian.
67
mTavari sakamaTo sagani aq iyo Cveni momaragebis saqme da momar-
agebis saministro; magram mas Semdeg, rac aq TviT momaragebis minis-
trma gaakeTa moxseneba, _ gamoirkva, rom TiTqmis aRaravis araferi
aqvs sadavo da sakamaTo am saministros garSemo.
(simon dadiani: ra iciT, batono?).
baton dadians unda gavaxseno, rom swored misma amxanagma Sal-
va nucubiZem aq, am tribunidan ara Tu kmayofileba, _ gakvirvebac ki
gamosTqva imis Sesaxeb, rom amdeni saqme gakeTebula da es Cven ar vi-
codiTo.
(Salva nucubiZe: araferi magis msgavsi ar miTqvams. me vTqvi, rom
amdens ar movelodi am ministrisgan).
me vambob, rom momaragebis ministris moxsenebis winaaRmdeg arc
erTi oratori ar gamosula da arsebiTad araferi ar uTqvamT.
(spiridon kedia: gamovalT, vilaparakebT).
Tu gamoxvalT _ imasac vnaxavT, _ ra fasi eqneba Tqvens gamosvlas.
(samson dadiani: es ukanaskneli sityva xom ar aris, Tqvens fraq-
cias kamaTis mospobis winadadeba xom ar Semoutania).
aq, marTalia, zogierTi deputati Seexo Cven ekonomiur politi-
kas; aq ase vTqvaT „centri“ mTeli Cveni msjelobisa, TavisTavad cxa-
dia, unda yofiliyo es ekonomiuri politika; magram amas gverdi aux-
vies da mxolod erTma Tu orma oratorma es sakiTxi dasva da swored
mec amas minda mivaqcio Tqveni yuradReba
aq unda vTqva pirvelad yovlisa is, rom Cven batonma Salva nu-
cubiZem Tavis sityvaSi sayveduri gviTxra imaze, rom Cven ministre-
baT xan erTs SeviyvanT mTavrobaSi, xan meores, xan axal saministros
vqmniT da es aris erTnairi usistemoba. amaze unda vTqvaT, rom samin-
istroebis Semokleba, xan momateba, araviTar _ arc politikur, arc
principialur sagans ar Seadgens; es aris damokidebuli praqtikul
saqmianobaze...
(grigol veSapeli: da finansebze, xarjebze!).
esec SesaZlebelia.
me mogaxsenebT mTavar mizezebs; es aris damokidebuli umTavresad
praqtikul saWiroebaze: Tu romelime dargi saxelmwifo mmarTvelo-
bisa iRebs iseT saxes, ise diddeba SinaarsiT, rom saWiroa mas hyavdes
sakuTari patroni...
(Salva nucubiZe: swored unda gavigoT, ratom aris saWiro!);
Tqven iciT, batonebo, rom es aq ki ar xdeba marto, es xdeba sxva-
ganac _ yvela qveynebSi. inglisSi exla aris 20 ministri, iyo 15 min-
istri, wina _ 12 ministri. safrangeTSi sruliad axali saministro
aris Seqmnili, magaliTad, pensiebis saministro. arasodes yofila
pensiebis ministri: exla ki aris.
68
(Salva nucubiZe: imaT ician, rasac Svebian!).
imaT ician da Tqvenc unda icodeT: isini amas imitom Svrebian, rom
amas moiTxovs praqtikuli saWiroeba ...
(Salva nucubiZe: es unda moxsendes damfuZnebel krebas! amas viTx-
ovT Cven! Tavmjdomare: gTxovT, nu uSliT mTavrobis Tavmjdomares
laparaks!).
Tu Cven vxedavT, rom praqtikulaT es saWiroa, _ Cven amas vSvre-
bodiT. batonebo, mogaxsenebT am mxareze. aq erTxel wamovayeneT,
CvenTvis aris praqtikulad saWiro momaragebis saministro da momar-
agebis ministri; swored socialist-federalistebi iyven winaaRm-
degni da Cven rom maTTvis dagvejerebina da ase ar gveqna, _ me darw-
munebuli var, rom Cven ar gveyoleboda arc jari, arc gvardia da arc
araviTari sazRvrebi gveqneboda...
(xmauri, zari, xmebi: marTalia!; samson dadiani: Cveni winadadeba
iyo momaragebis saministros daarseba!).
amitom mogaxsenebT, rom Cven varT saTaveSi da viciT, roca ra
gvWiria.
ai, exlac ase iyo: Cven davinaxeT, rom Cveni ganaTlebis saqme ise-
Ti Sinaarsisa aris, ise gadidda, rom misi miwera sxva saministroze
yovlad SeuZlebelia. es saqme CvenSi ufro da ufro viTardeba da Cven
vTqviT, rom mas sWirdeba sakuTari xelmZRvaneli...
(Salva nucubiZe: maswavleblebis rezoliucia naxeT, rogor vi-
Tardeba es saqme CvenSi! Tavmjdomare: gTxovT, _ nu uSliT orators).
unda vTqvaT, rom maswavleblebis rezoliucia vnaxe da me gavige,
rom maswavleblebs gacilebiT ufro naklebi Segneba hqoniaT saxelm-
wifo saWiroebisa da misi interesebis, vidre muSebs ...
(xmauroba, zari; dadiani: [maswavleblebma] gaimeores Tqveni naTq-
vami, rom mdgomareoba katastrofulia!).
Tu marTalia, rom es moaxdina blokma da amaSi erien federal-
istebi, _ me Tqven amas ver mogilocavT ...
(samson dadiani: sicrue mouxsenebiaT! Salva nucubiZe: Tavmj-
domares swori informacia ara aqvs!).
Tavmjdomare: batono noe, ukacravad, me iZulebuli viqnebi, ba-
tonebo, sxdoma davxuro, Tu ar mousmenT mTavrobis Tavmjdomares da
xels SeuSliT mis sityvas. ar SeiZleba da arc gekadrebaT. batonebo,
umorCilesad gTxovT, nu uSliT xels Tavmjdomares, daamTavrebieT
sityva. Tqven Cawerili xarT da SeZleba geqnebaT ilaparakoT. gTxovT,
dawynardeT!
noe Jordania: unda vTqva, rom ..
(xmuroba, zari).
69
batonebo, social-federalistebi Zalian swuxan iq da, me mgonia,
rom rac unda ixmauron, xels ver SemiSlian...
(xmauroba s.-f. skamebze.; Salva nucubiZe: mTavrobis Tavmjdo
mares swori informacia ara aqvs!).
Tavmjdomare: batono Salva, nu maiZulebT sxva zomebs mivmarTo,
gTxovT, mousminoT baton Tavmjdomares!
noe Jordania: aq batonma nucubiZem sTqva, _ Salvam, aq ori nucubi-
Zea, _ sTqva, rom aq mTavroba qmnis raRac erTgvar aristokratias,
CvenSi aris erTnairi oligarxia, romelic batonobs da meTaurobso.
(Salva nucubiZe: kamarilia!).
kamarilia, oligarxia, aristokratia erTi da igivea. es nucubi-
Zem unda icodes. Salva nucubiZem ar icis da unda icodes, ras niS-
navs aristokratia, oligarxia da kamarilia. da Tu fiqrobs, rom ase-
Ti raime aris exla aq, CvenSi, sadac demokratiuli respublika aris,
demokratiuli wyobileba da Tu mas hgonia, rom es aq aris, es niSnavs
imas, rom mas ar scodnia am terminis Sinaarsi da es samwuxaro aris.
(Salva nucubiZe: ubralo sityva aris!).
es icis yvelam, rom aristokratia, oligarqia, marTalia, arse-
bobs da batonobs iq, sadac xalxs arc xma aqvs da arc arCevani aqvs
da batonobs TviTmbyrobeloba. Tu Tqven hfiqrobT, rom ar unda iyos
gansxvaveba Wkuisa da gamocdilebisa, e.i. aristokratia Wkuisa da ga-
mocdilebisa, _ amaSi Semcdari xarT...
(sicili, taSi.)
da Tu gindaT sTqvaT, rom aq zogierTi Wkuiani xalxi aris da ar
unda iyoso, _ sTqviT!
(Salva nucubiZe: Tqveni ramdeni kaci zis?).
mTavroba sdgeba ise, rogorc saerTod yvela parlamentSi...
(Salva nucubiZe: Tqvens wreSi ramdeni ministria gabatonebuli?).
batonebo, unda mogaxsenoT, rom ai, _ aq Cveni partia aris gaba-
tonebuli da cxadia, rom es partia ayenebs mTavrobas. es asea yvelgan.
is partia, romelic gabatonebuli aris parlamentSi, ayenebs mTavro-
bas; Tu ar mogwonT ...
(spiridon kedia: maSin iqneba oligarxia!).
ai, swored maSin iqneba oligarxia, rodesac uumciresoba (!) Tavis
azrs moaxvevs uumravlesobas (!) ...
(Salva nucubiZe: es viciT, batono!).
Tu iciT, ar unda sTqvaT is, rac ar iciT. ase aris.
vimeoreb, rom mTavroba dgeba Cveulebrivi gziT da araviTari
ara-Cveulebrivi gza, ara-parlamentaruli gza ar yofila da arc ar-
sebobs...
70
(Salva nucubiZe: oficialurad!; xma; formalurad!).
ar vici, oficialurad Tu ara-oficialurad, ise aris oficial-
urad, rogorc ara oficialurad. Tu Tqven ambobT, rom ori-sami kaci
ayenebs vinmes...
(Salva nucubiZe: diaR! diaR! Tqvenebma ician!).
es ar aris marTali. CvenSi arasodes ori-sami kaci ar batonobda;
batonobda da axlac batonobs TviT partia, partiuli organizacie-
bi. rasac daadgens organizacia, _ amas asrulebs ori-sami da asi kaci.
(valiko juReli: marTali!).
da Tu ki ori-sami kaci ar asrulebs ukeTesad, Tavis Tavad cxadia,
ise aasrulebs, Tu es aris neba da survili partiisa.
(Salva nucubiZe: sityviT!, sityviT!; grigol rcxilaZe: es partiis
saqmea da ara damfuZnebeli krebisa!).
damfuZnebel krebaSi didi umravlesoba hyavs erT partias; aq aris
s.-d. fraqcia, TavisTavad cxadia, rom am fraqciidan unda gamodiodes
es Tu is saministro, esa Tu is ministri...
(Salva nucubiZe: vin aWaxrakebs saqmes am fraqciaSi, saqme es aris!
ramiSvili: Tqven partiaSi Tedo Rlonti aWaxrakebs, ara?).
ar vici me, Tqven fraqciaSi saqmeebs vin awyobs, magram Cvens fraq-
ciaSi awyobs saqmeebs is pirebi, romelTac aqvT partiis sruli ndoba,
aqvT meti gamocdileba...
(valiko juReli: marTalia!).
asea, batonebo, eseni awyoben da Tu Tqvens fraqciaSi da Tqvens
partiaSi ukuRma xdeba, _ maSin es damilocnia TqvenTvis.
(taSi; Salva nucubiZe xmaurobs).
Tavmjdomare: batono Salva! gTxoveT ramdenimejer _ nu xmau-
robT, gagicxadeT, nu ilaparakebT-Tqo. Tqven ar aasruleT; exla
SeniSvnas gaZlevT. Tu kidev gaimeorebT _ samwuxarod, me iZulebuli
viqnebi mivmarTo sxva zomebs. umorCilesad gTxovT, dawynardeT!
noe Jordania: amis Semdeg me minda gadavide im centralur sakiT
xze, romelic aq iyo dasmuli, magram bevri oratori ar Seexo. me minda
Tqveni yuradReba amaze mivaqcio. aq erT-erTi orators, _ Tumca maSin,
roca sxva kiTxva irCeoda, _ emisiis gamo, _ es iyo grigol rcxilaZe, _
ar viyavi aq, magram wavikiTxe „saxalxo saqmeSi“. _ emisiis Sesaxeb uTq-
vams sityva, romelic unda eTqva dRes, vinaidan es sityva Tavisi Si-
naarsiT dRevandel debatebs ekuTvnis. iq uadgiloT aris dawerili..
(xmebi: marTalia!).
am sityvaSi yvelaze ufro konkretiulad aris dasaxuli da das-
muli kiTxva. aq baton rcxilaZes ise gamohyavs saqme, rom Tu CvenSi
dRes aris ekonomiuri gaWirveba, ekonomiuri krizisi, _ es aris mTav-
robis ekonomiuri politikis brali.
71
(grigol rcxilaZe: ara marto; agreTve mTavrobis!).
swored amaze ilaparaka, Tumca konkretiulad arc erTi sagani,
arc erTi faqti politikis realizaciisa ar dausaxelebia, romelsac
SeeZlo iseT didi sakiTxis gamowveva, rogoric aris ekonomika.
magram Cveulebrivi, Zveleburi azri imnairi aris, rom rac moxde-
ba cudi ram, _ ueWvelad mTavrobis bralia.
unda vTqvaT, rom es sruliad ar aris marTali.
CvenSi ekonomiuri krizisi arsebobs da amis mizezi ar aris arc
mTavroba da arc misi politika. piriqiT, _ es krizisi aris mizezi imi-
sa, rom Cven gvaqvs esa Tu is ekonomiuri politika.
ar vici, rogor SeiZleba vinmem warmoidginos, rom CvenSi, saqarT-
veloSi, am ekonomiur cxovrebis saqmeebs awarmoebdes marto mTavro-
ba da es iyos erTad-erTi baton-patroni am ekonomiur saqmianobisa
da is qmnides raime kriziss. es rom ruseTze iTqvas, _ sxva aris: maSin,
marTali iqneboda. Cven rom warmoebis da vaWrobis sruli nacional-
izacia mogvexdina, mogvespo kerZo iniciativa da Cven vyofiliyaviT
erTad erTi meurne da mwarmoebeli, _ maSin marTali iqnebodiT, bra-
li dagvedeboda, rom saqme sul cudad midis...
(aleqsandre asaTiani: asea bolos da bolos).
asea TqvenTvis imitom, rom Tqveni programis momxre ara varT.
mTavrobis ekonomiuri saqmianoba SeiZleba iyos 5-6%, danarCeni ki
kerZo iniciativis xelSi aris.
(spiridon kedia: aki samoci procentio?; samson dadiani: [evro
piel social-demokratebis] delegacias rom uTxariT 25% qarxnebisa
Cven xelSiao?).
Tu Tqven ggoniaT, rom ekonomiuri saqmianoba aris marto qarx-
nebia, _ scdebiT. magram ara marto qarxnebi aris meurneoba, aramed
mTeli kompleqsi ekonomiur mdgomareobisa da saqmianobis.
(samson dadiani: es pasuxi ar aris!)
me vambob, rom CvenSi ekonomiur sferoSi muSaobs yoveli adamiani
da maT Soris Cven varT, e.i. mTeli saxelmwifo, da maT Soris mTavro-
bac. maSasadame, Tu raime krizisi aris da saqme ver midis xeirianad
da damnaSaves eZebT, _ damnaSave unda iyos mTeli Cveni ekonomiuri
moqmedeba, mTeli xalxis muSaoba am niadagze da maT Soris mTavro-
bac iqneba. magram sakiTxis ase dasma sruliad SeuZlebelia. es aris
sakiTxi kulturul progresisa, e.i. ramdenad aris momzadebuli Cveni
xalxi kulturul muSaobisaTvis.
aravis ar mouva WkuaSi, rom sTqvas: „saqarTvelos xalxi damnaSave
aris imaSi, rom iZulebulia puri Semoitanos ucxoeTidan“. me vambob,
rom Cveni ekonomiuri krizisis mizezi ar aris mTavroba; piriqiT, _
72
mTavrobis ekonomiuri politika egueba dRevandel mdgomareobas,
rom es krizisi Seamsubuqos da Seanelos. aseTia Cemi debuleba da
gTxovT daarRvioT.
II
b[atonma] rcxilaZem Cven gvisayvedura, rom Turme Cven didi xania

omidgan gamovediT, maSasadame, araviTari araCveulebrivi saqmeebi
da gasavali ar gvqonia, magram, miuxedavad amisa, mainc davangrieT is,
rac gvqondao.
b[atoni] rcxilaZe didi xania aq ar yofila, axlad mosuli aris,
magram mainc ecodineba, rom saqarTvelo dRemde omidan ar gamosula.
Tu ggoniaT, rom saqarTvelo msoflio omSi eria, _ es ar aris marTa-
li; im omSi saqarTvelo ar yofila, erien marto qarTvelebi. Tumca im
dRidan, rac saqarTvelos respublika daarsda, msoflio omi moispo;
magram aq mainc mudmiv saomar mdgomareobaSi varT; Tu amas miiRebT
mxedvelobaSi, _ maSin dainaxavT, rom Cven gvaqvs auarebeli, araCveu-
lebrivi samxedro gasavali. Tu miiRebT (?) Sromas da Cveulebriv Se-
mosaval-gasavals SeadarebT, _ maSin naxavT, rom arc imdenad cudaT
aris Cveni finansiuri mdgomareoba, rogorc hgoniaT. Tu miviRebT
saxeSi araCveulebriv gasavals, _ maSin cxadi iqneba, rom aq araferi
(!) SuaSi aris _ arc mTavroba da arc misi finansiuri da ekonomiuri
politika. saomarma gasavalma gaaRariba aramc Tu axali saxelmwifoe-
bi, _ aramed ise Zveli saxelmwifoebic ki, rogoric arian safrangeTi,
germania da sx. amas didi fiqri da analizi ar unda, rom kaci gamov-
ides da Tqvas is, rac aris.
Semdeg b[atoni] rcxilaZes uTqvams, rom aq, saqarTveloSi, TiTqos
ise iyos mowyobili saqmeebi, rom yvelaferi uwyobda xels Cvens
mTavrobas; magram, miuxedavaT amisa, mainc kritikul mdgomareobaSi
aris saqme.
[is,] rom Cvens mTavrobas ar uwyobdnen xels, _ es sCans misive
sityvidan. es ase rom ar iyos, _ is ar ityoda imas, rom Cven dagvr-
Ca auarebeli sxvisi qoneba da es Cven gavflangeTo. es mowmobs imas,
rom aq aramc Tu xelis Sewyoba aris, aramed ltolva iqeT, rom raime
mizezi iSovnon da Cvensken gamoilaSqron.
Tqven iciT, ra Rirs es qoneba? _ milionebi Tu miliardebi, _ es
aravin ar icis da arc rcxilaZem icis.
(aleqsandre asaTiani: blomad ki Rirda).
es qoneba rom darCa, _ danawilda samad: erTi nawili somxeTma
waiRo, meore _ aderbeijanma da mesame nawili TfilisSi darCa. mo-
73
gexsenebaT, rom am tribunidan me gavakeTe angariSi Cveni saxelmwi-
fos arsebobis eqvsi Tvis Tavze. maSin aq parlamenti iyo. maSin vTqvi,
rom pirveli eqvsi Tvis ganmavlobaSi rus moxeleebs da maT dawese-
bulebebs miveciT 99 milioni, e.i. 100 milioni maneTi da maSindeli
asi milioni exla 100 miliardi aris. maSin es davfareT im naSTebidan,
im saqonlidan, romelic dagvrCa. ase rom, tyuilad iangariSa baton-
ma rcxilaZem, rom SevinarCuneT, gavflangeT, vinmes winaSe damnaSave
varT an vali gvaqvs. valze Tu wava saqme _ Cven davamtkicebT, rom Cven
gacilebiT ufro meti miveciT.
(taSi);
(samson dadiani: amaze ar aris dava! vl[asa] mgelaZe: Tu amaze ar
aris dava, _ aq ar unda Tqmuliyo, _ am tribunaze!)
aq iyo bevri laparaki Cvens ekonomiur politikaze. Cven ekonomi-
ur politikas gviwuneben, magram verc erTma oratorma Tavisi ekono-
miuri politika ver wamoayena.
(leo Sengelaia: es ar aris Zneli, Cven bevrjer gviTqvams!)
Zneli ar ariso, xSirad laparakobs b[atoni] Sengelaia, magram ar-
aviTari ekonomiuri politika ar warmoudgenia.
(leo Sengelaia: biujetis ganxilvis dros brZandebodiT!)
Tqveni oratorebis sityvebs vkiTxulob, magram wvrilman kri-
tikis meti veraferi davinaxe.
(sp[iridon] kedia: Tqveni ra aris, imaTi ra iqneba!)
raSia saqme?
ranairi ekonomiuri politika gvinda?
Cven vTqviT, rom Cveni ekonomiuri politika agebuli aris Cvens
ekonomiur mdgomareobaze. ar SeiZleba ukuRma iyos. Tu Seicvala
ekonomiuri mdgomareoba, _ Tavis Tavad cxadia, rom Seicvleba ekono-
miuri politikac. Cveni ekonomiuri mdgomareoba ufro imaSi gamoix-
ateba, rom CvenSi aris saqonlis nakleboba da siZvire.
riT aixsneba saqonlis nakleboba da siZvire?
me mgonia, es yvelam icis. es aixsneba imiT, rom Cvens saxelmwifoSi
ar mzaddeba yovelive is, rac CvenTvis saWiro aris: ucxoeTidan unda
movitanoT. es motana da yidva gvijdeba Zvirad da aqedan warmosdgeba
erTnairi ekonomiuri krizisi.
(grigol veSapeli: SeSac ucxoeTidan mogaqvT?)
veSapels hgonia, rom yvelafer saqmeSi mTavroba aris damnaSave.
SesaZlebelia, amis Semdeg Tqven xeirianad veRar daiZinoT, magram
rom ifiqroT is, TiTqos es mTavrobis bralia, _ Semcdari iqnebiT.
Cven aviReT valdebuleba marto purisa da amaze SegiZliaT ilapa-
rakoT. me vambob, rom CvenSi aris saqonlis nakleboba da visac Seu-
Zlian iSovnos saqoneli, is, TavisTavad cxadia, iRebs imaSi auarebel
74
fass, vinaidan CvenSi ar aris konkurencia TviT vaWarTa Soris, aramed
konkurencia arsebobs TviT myidvelTa Soris.
rasakvirvelia, visac saqoneli aqvs, _ fasebsac is awesebs. es mdgo-
mareoba iyo da aris ara marto CvenSi, aramed ruseTSiac, erTis mxriv
da evropaSi meores mxriv. magram evropaSi am bolo dros es mdgomareo-
ba Seicvala. iq aramc Tu krizisi ar aris saqonlis, piriqiT, saqonlis
didi raodenoba dagrovda; CvenSi ki ukuRma..
(aleqsandre asaTiani: saqme magaSia, rom ukuRmaa.)
Tu ukuRmaa, _ es ar aris Cveni brali, aramed Tqveni. Tqvens klass
ar SeuZlia Seqmnas CvenSi is, rasac evropaSi hqmnis.
(samson dadiani: ZiZebad (!) ar gamodgebian.)
aseTi mdgomareobidan SeiZleba iyos gamosavali sxvadasxvanairi:
erTi gamosavali aris balSevikuri...
(giorgi gvazava: kargi ki aris.)
meore aris liberaluri _ amaTi (uCvenebs n[acional] -dem[okrateb-
ze]), mesame aris Cveni.
(giorgi gvazava: SuaSi dgexarT!)
Tqven iciT, rom ruseTi hfiqrobda am mdgomareobidan Tavis daR-
wevas imiT, rom axdenda nacionalizacias warmoebisa da vaWrobisas.
Tu Tqven xarT amis momxre, _ es sTqviT.
erTi wevri damfuZnebeli krebisa, ai soc[ialist] _ fed[eralis-
turi] fraqciis, swerda gazeTSi, rom erTad-erTi gamosavali aris
nacionalizacia vaWroba-mrewvelobisao. fraqcias ki es ar gamoucxa-
debia. Tqven Tu amis momxre xarT, _ Cven unda mogaxsenoT, rom amis wi-
naaRmdegi varT. Cven darwmunebuli varT, rom dRevandel ekonomiur
krizisis gadatana SeiZleba, Tu mTeli xalxSi Caebmeba am saqmeSi, ro-
melsac Tqven epotinebiT Soridan da ver bedavT.
Cven vxedavT ruseTis, aderbeijanis da somxeTis magaliTebs. iq
SimSiliT da siciviT xalxi ixoceba.
(samson dadiani: ramdeni bankia TbilisSi? isini spekulacias ewe-
vian.)
me mogaxsenebT ara spekulaciaze, _ es ar aris politika, _ me mogax-
senebT Cvens ekonomiur politikaze, _ imaze, Tu rogori unda iyos
igi. imitom arsebobs mTavroba, rom igi unda ebrZodes spekulacias.
meore gza aris nacional-demokratebis _ liberaluri. Tavis
Tavad cxadia, isini iqnebian winaaRmdegni Cveni ekonomiuri politiki-
sa. amaT aqvT erTnairi xazi: Tqven ki xarT Cveni winaaRmdegi, magram ar
viciT, ra gindaT. Tqven unda gqondeT garkveuli xazi.
Cven ara varT momxre nacional-liberaluri politikis, vinaidan
es iqneboda politika wminda spekuliatiuri. im dros, roca aris
saqonlis nakleboba da aseTi siZvire, _ es saqme rom savsebiT xelSi
75
CavugdoT kerZo mwarmoeblebs da vaWrebs, _ cxadia, fasebi iqneba
erTi aTad meti.
(giorgi gvazava: mxolod pirvel dReebSi).
inglisSi gaZvirda, magram ara ise, rogorc aq, imitom rom inglisi
TviT awarmoebda saqonels.
(giorgi gvazava: saxelmwifosac SeuZlia spekulacia awarmoos).
Tu saxelmwifo ispekuliantebs, _ es iqneba saxelmwifos sasarge-
blod.
(giorgi gvazava: Tu waago?; kedia: rom waagos?)
Tqven moismineT moxseneba Cveni momaragebis ministris, rom Cven
aramc Tu ar veweviT spekuliacias, _ aramed, piriqiT, vebZviT mas.
Cven vdebT Cvens sakuTar fuls imisTvis, rom fasebi purze da sxva sa-
novageze davswioT.
(spiridon kedia: esec kargi politikaa!).
aqedan xedavT, rom saxelmwifo ebrZvis spekuliacias. amis Semdeg
SegiZliaT sTqvaT, rom saxelmwifo eweva spekuliacias? es ar aris
simarTle. iseT mdgomareobaSi, rogorSica Cvena varT, Cven ar Segvi-
Zlia es ekonomiuri saqmianoba davaneboT marto kerZo pirovnebebs,
rom amaSi ar Caerios saxelmwifo, erobebi da qalaqebi. Tu Cveni mdgo-
mareoba aseTia da Cven ar davngreulvarT, _ es imitom, rom am ekono-
miur saqmianobas awarmoeben rogorc saxelmwifo, ise erobebi da
qalaqebi. Cven rom Tqveni azriT gvevlo da gvewarmoebia Tqveni ekono-
miuri politika, _ Cven aqamdis viqnebodiT dangreuli, iseTi siZvire
iqneboda, rom Cveni xalxi ajanydeboda, agreTve jari da gvardiac.
(aleqsandre asaTiani: es xom gulTmisnobaa!).
es ar aris gulTmisnoba. Cven imitom varsebobT, rom vicodeT, visi
politika saiT midis.
(Salva qarumiZe: ar aris mag politikaSi loRika).
me vici, rom Tqveni politika saxelmwifos angrevs, Cveni ki aSenebs.
([Salva] qarumiZe: ramdens igebs Tqvens mzrunvelobis qveS myofi
kooperativi?).
unda mogaxsenoT, rom kooperativis mdgomareoba ar vici, radgan
ar gvaqvs masTan pirdapiri kavSiri.
([Salva] qarumiZe: rogor spekuliacias eweva kooperativi im mWa
mel xalxze, romelic Tqvens mzrunvelobis qveSaa?“ samson dadiani:
gamoirkva, vin Wama!).
me vambob, rom Cven, rogorc liberalurs, ise balSevikurs poli-
tikas vebrZviT da ar miviRebT.
(giorgi gvazava: Tqven menSevikur politikaze dgexarT).
diaR, Cven vdgevarT menSevikur, social-demokratiul politika-
ze. gvazavam es unda icodes.
76
[(Salva] qarumiZe: saqarTvelo wvrili mewarmeebis qveyanaa, _ arc
menSevikebis, arc balSevikebis!).
aq gveubnebian, _ saqarTvelo puris qveyanaa da amis Sesaferi
politika unda iyoso.
[Salva] qarumiZe: Cven vambobT, rom saqarTvelo wvril mwarmoe-
belTa qveyanaa, Tqven ki qalaqebs _ muqTa xalxs SeaWameT yvelaferi!
is, rasac ambobs b[atoni] qarumiZe, _ ar aris ase. qalaqma ki ar Ses-
Wama sofeli, _ piriqiT, sofelma SesWama qalaqi. winad iyo gipertro-
fia qalaqis, axla ki moxda gipertrofia soflis. Cven socialistebi
varT da gvinda, rom Sroma iyos ganawilebuli qalaqsa da sofels So-
ris da ar gvinda erTimeores sWamdes. Tqven ki gindaT, rom es Cveni
mdgomareoba gaazviadoT.
([Salva] qarumiZe: mogaxsenebT, rac gvinda!).
maS aq ar SeiZleba arc liberaluri, arc balSevikuri politika,
aramed mxolod Cveni. Tqven ambobT, rom es aris politikis katastro-
fiuli.
(leo Sengelaia: Tqven TviTon brZaneT!).
Tqveni politika Tumca ar viciT, magram is, rasac Tqven ambobT
kantikuntad, amtkicebs, rom Tqven erTi Tve geqnebaT xelSi saxelm-
wifo, _ is pirvel kvirasve daingreva.
(noe ramiSvili: or dReSi daingreva).
amitom vambobT: visac hsurs SeebrZolos Cvens politikas, _ man
unda gviCvenos ukeTesi politika. sanam amas ar gviCvenebT, cxadia,
Tqven araferi saTqmeli ara gaqvsT. me vambob, rom Cveni politikis
nayofia, rom Cven davaarseT momaragebis saministro. unda vTqvaT,
rom erTad-erTi burji Cveni saxelmwifosi aris es ori uwyeba _ samx-
edro da momaragebis uwyebani.
rom Cven Tavis droze ar dagvewyo momarageba, cxadia, Cven dRes
ar viqnebodiT iseT mdgomareobaSi, rogorSiac varT. Cveni saxelm-
wifo gamodis, rogorc didi vaWari, e.i. is yidulobs da awvdis xalxs,
jars da gvardias awvdis am nayid saqonels Zalian iafad da amiT ba-
zarze scems fasebs danarCen saqonelze.
(giorgi gvazava: rom waagos?).
me mogaxsenebT, Cven rom erT girvanqa purs vaZlevT muSa-mosamsax-
ures, _ amaze Cven vagebT xan 35 maneTs, xan 56 maneTs, xan mets; magram
Cven gvirCevnia cotaodeni fuli wavagoT da samagieroT movigoT
didi ram _ saxelmwifos arseboba.
(xma: vaWrobaSi wageba?).
mogaxsenebT, rom vaWroba aRebmicemobis sferoSi kerZo vaWrebma
bevri waages, magram saxelmwifos ar waugia. mogaxsenebT, ai, Tambaqos
saqme. am saqmeSi mTavrobas erTi kapeikic ar uzaralia, maSin rodesac
77
yvela vaWrebma am saqmeSi didi fuli waages.
maSasadame, Cveni saxelmwifo awarmoebs vaWrobas. unda Sevurig-
deT im debulebas, rom saxelmwifo, erobebi da qalaqebi unda Caerion
ekonomiur saqmianobaSi.
Tqven laparakobT, rom Cven vawarmoebT kerZo iniciativas. es ar
aris marTali: Cven gamovdivarT mxolod rogorc konkurentebi da
araviTar zRudeebs aravisTvis ar vqmniT xelovnurad.
(aleqsandre asaTiani: raT aukrZaleT erobebs warmoebis dawyeba?).
ai, ratom: erobebi iwyeben saqmes, maT ar aqvT amisaTvis Tanxebi,
isini modian CvenTan da gveubnebian _ fuli mogveciTo. rodesac saqme
ukve dawyebulia, _ Cven veRar veubnebiT uars. amitom Cven vTqviT ase:
Cven winaswar gagvacaniT gegma Tqven mier ganzraxuli saqmisa da Tu ne-
bas mogcemT saqmis dawyebisas, _ maSin Cven valdebulni viqnebiT dagex-
maroT: ise ki Cvens nebadaurTvelad ufleba aravis eqneba mogvTxo-
vos daxmareba. ai germaniaSi, mag[aliTad], finansTa ministris virtis
nebadaurTvelaT arc mTavrobas, arc erTobas da qalaqs ar SeuZlia
gaiRos erTi kapeiki.
Cvens mTavrobas, ueWvelia, aqvs ganzraxva moaxdinos central-
izacia sazogado fulebis xarjvisa,.
(xma: eraZes vkiTxoT, rogor daicavs amas?; veSapeli: eraZes avto
nomia aqvs miniWebuli).
eraZem amis Sesaxeb ukve sTqva aq, Tqven mas mieciT gansazRvruli
Tanxa. misi dawesebuleba aris erTnairi savaWro dawesebuleba da
Tu Cven vityviT, rom am uwyebam imoqmedos winaswar damtkicebuli
StatebiT, is ukve aRar iqneba savaWro dawesebuleba.
damfuZnebelma krebam uTxra mas: ai, Sen gaqvs Tavni da ivaWreo. am
pirma ivaWra erTi wlis ganmavlobaSi, Semdeg movida aq, TqvenTan da
angariSi mogcaT.
amnairad, Cveni ekonomiuri politika savsebiT aris dafuZnebu-
li dRevandel Cvens ekonomiur mdgomareobaze. es ekonomiuri md-
gomareoba, rasakvirvelia, Cven ar Segviqmnia. amis Seqmna arc SeeZ-
lo mTavrobas. is Seqmna obieqturma pirobebma. erTi mizezi amisa is
aris, rom Cven iZulebulni varT auarebeli saqoneli movitanoT ucx-
oeTidan. maSasadame, es imas niSnavs, rom CvenSi _ SigniT ar aris nayo-
fieri Sroma, ar aris aRorZinebuli warmoeba; meore mizezia is, rom
Cven varT mudam saomar mdgomareobaSi. maSasadame, mudam Cven gvaqvs
araCveulebrivi samxedro gasavali. marTalia, Cven ar gvaqvs omi yov-
elTvis, ai, magaliTad, exla omi ar gvaqvs, magram Tqven iciT, rom bev-
ri xalxi gvyavs gamoyvanilni da isini sdganan frontze. sxvaTa Soris,
SeiZleba aq iTqvas, rom imiT, rom Cven droze movaxdineT gasul wels
mobilizacia, amiT omi movigeT uomod.
78
(taSi. spiridon kedia: 1918 welSic rom ase moqceuliyaviT, kargi
iqneboda).
samwuxarod, Cven dRes iseT mdgomareobaSi varT, rom kidev
didxans dagvWirdeba am jaris frontze dgoma. b[atonma] Sengelaiam
wamoiZaxa, rom Tu Cven gvaqvs frontebi, _ es Tqveni glaxa politikis
brali ariso. ara, batono Sengelaia, aq politika arafer SuaSia. aq
aris 2 principi _ bolSevikuri da demokratiuli da am or princips
Soris aris dava da Cndeba fronti. Tqven Tu gindaT, rom es fronti
ar iyos, _ Tqven CvenTan erTad unda daicvaT Cveni saxelmwifo.
dRes, maSasadame, Tu Cven fronti gvaqvs, es glaxa politikis bra-
li ki ar aris, aramed es kargi politikis bralia. Cven rom vawarmoveb-
deT iseT politikas, rogorsac awarmoeben aderbeijanSi da somxeTSi,
_ Tavis Tavad cxadia, dRes Cven aq ar viqnebodiT da araviTari saxel-
mwifoebrioba ar iqneboda aq. amitom unda vTqvaT, da bolos, rom
damfuZnebelma krebam am Cveni politikis gatarebaSi xeli ki ar unda
SegviSalos, _ piriqiT, xeli unda Segviwyos. is ekonomiuri politika,
romelic Cven gvaqvs dRes, aris erTnairi* boZi, erTnairi safuZveli,
romelzedac aris agebuli ara marto Cveni Sinagani simtkice, aramed
_ sagareo simtkice, da Tu es boZi waforxilda, _ TavisTavad cxadia,
_ maSin moiSleba ara marto Cveni Sinagani simtkice, _ erTianad moiS-
leba Cveni sagareo simtkicec da maSin daiSleba Cveni saxelmwifoc.
(taSi).
gaz. „saqarTvelos respublika”, ## 19, 20, 27 da 28 ianvari, 1921 w.
* gulisxmobs èrTgvari~.
79
sesia II
sxdoma #
samSabaTi, ianvris 17 sxdoma
mdivani kiTxulobs dRiur wesrigs.

1. pirveli (zogadi) ganxilva kanon-proeqtisa _ radio-telegraf-
is gundis Statis cvlilebis da damatebis Sesaxeb.
2. dekreti 1919 wl. maisis 2-s kanonis (ojaxuri mdgomareobis
gamo jarSi gawvevisagan ganTavisuflebis) moqmedebis SeCerebisa.
3. dekreti gzaTa uwyebisaTvis axali gzatkecilebisa da Sarag-
zebis gadacemisa da maT Sesanaxad da SesakeTeblad 70.000.000 m. ga-
dadebisa.
4. dekreti kaxeTis rkinis gzis safosto tvirTis gadasazid fasis
gadidebisa.
5. gangrZoba msjelobisa mTavrobis Tavmjdomaris gancxadebis
gamo _ mTavrobis Semadgenlobis cvlilebis Sesaxeb.
6. damtkicebis aqti _ tyvarCelis qva-naxSiris sakoncesio xel
Sekrulobisa.
Salva mesxiSvili. (s. f.) moiTxovs, rom meeqvse sakiTxi moixsnas
wesrigidan, radganac soc.-federalistTa fraqciam ver moaswro
tyvarCelis qva-naxSiris sakoncesio xelSekrulebis ganxilva.
ilia nucubiZe moiTxovs eserebis fraqciis davalebiT am sakiTx-
is moxsnas, radganac fraqciam gvian miiRo es xelSekruleba. finan-
siur da iuridiul komisiis yvela wevrebs ara aqvs Seswavlili es
xelSekruleba da saTanadoT garCeuli. oratori aRniSnavs, rom es
sakiTxi didmniSvnelovania, amisTvis aCqareba ar aris saWiro.
viqtor Tevzaia (s. d.) fraqciis saxeliT moiTxovs ramodenime wu-
TiT sxdomis Sewyvetas, rom saSualeba mieces fraqciebs SeTanxmdes am
sakiTxSi.
80
giorgi gvazava (n. d.) winaarmdegia krebis Sewyvetisa da moiTxovs
isic am sakiTxis dRiur wesrigidan moxsnas, radganac kidev gvaqvs am
xelSekrulebis gansaxilvelad ori kviris vada.
xmis umetesobiT miRebulia rezolucia sxdomis 10 wuTiT Sewyve-
tis Sesaxeb.
krebis ganaxlebis Semdeg niko eliavas (s. d.) winadadeba Semoaqvs
s. d. fraqciis davalebiT, rom es kiTxva gadadebul iqnes da usaTuod
ganxiluli paraskevis krebaze.
winadadeba erTxmad iqna miRebuli.
zaqaria guruli (s. d.) pirveli sakiTxis Sesaxeb sityvas iRebs.
oratori aRniSnavs, rom gadidda saWiroeba radio-telegrafis gun-
disa. xsenebuli gundis gadideba samxedro komisiam miiRo. sul emate-
ba 40-mde aficrebi da ramodenime aTeuli jariskacebi. momxsenebeli
moiTxovs, rom komisiis mier miRebuli cvlilebiT miRebul iqnas xsen-
ebuli kanonproeqti.
grigol rcxilaZe (s. f.) aRniSnavs, rom radio-telegrafebi ver
asruleben kargad nakisr movaleobas. ucxoelebsac aqvT CvenSi iseTi
sadgurebi, romlebic ukeT moqmedoben Cvens radio-sadgurebze. ora-
tors saWirod miaCnia agreTve radio-sadgurebis daarseba ucxoeTSi-
ac. dasasrul sakiTxi miRebul iqna.
zaqaria guruli (s. d.) meore sakiTxis Sesaxeb moaxsenebs krebas da
aRniSnavs im kanonis Sinaarss, romelic miRebul iqna 1919 w. maisis 20,
romliTac ojaxis erTi marCenali ganTavisuflebulia jarSi gawvev-
idan _ am kanonis winaaRmdeg samxedro uwyeba Tavidanve winaaRmdegi
iyo, dabolos samxedro komisiac darwmunda, rom am kanoniT sarge-
blobden borotaT, ris gamoc komisia iZulebuli iyo SeeCerebia am
kanonis moqmedeba. samxedro komisiis azriT, saWiroa am kanonis droe-
biT SeCereba, jarSi gawveulTa ojaxs unda mieces daxmareba.
ivane gobeCia (s. r.) winaaRmdegia SeRavaTis mospobisa da aRniS-
navs, rom ar kmara sabuTad kanonis SesaCereblad, rom maT borotad
isargeblon. marTalia, gardamaval xanaSi vcxovrobT, magram momxsen-
ebels ar aRuniSnavs, Tu ratom aris dRes saWiro molaSqreebis gawve-
va. erTad erT marCenalTa gawveva gaanadgurebs Cvens meurneobas.
amisTvis avtori moiTxovs kanonis isev ZalaSi darCenis.
samxedro ministri parmen WiWinaZe aRniSnavs azrTa sxva da sxvao-
bas am kanonis Sesaxeb samxedro uwyebasa da samxedro komisias Soris.
aRsaniSnavia agreTve, rom TiTon kanoni iseTi bundovania, rom misi
cxovrebaSi gatareba usaTuod uaryofiT Sedegebs mogvcems. kanonSi
ar aris aRniSnuli is kriteriumi, romliTac unda ixelmZRvanelon
TviTmmarTvelobebma am kanonis ganxorcielebis dros. amisTvis mov-
iTxovT Cven am kanonis SeCerebas.
81
Cven ki farTo daxmareba unda aRmovuCinoT umweod darCenil
ojaxs. respublikis mcxovrebTa simcire da is mdgomareoba, romel-
Sic Cven vimyofebiT, usaTuod moiTxovs am kanonis SeCerebas. mudmivi
jaris yola ar aris Cveni ideali, bolos da bolos Cven unda gadavi-
deT samilicio wesze. amisTvis yvela gawvrTnili unda iyos samxedro
saqmeSi.
dasasrul, ministri moiTxovs aramc Tu marto am kanonis SeCere-
bas, aramed kanonis sruliad gauqmebas.
ivane gomarTeli. (s.d.) oratori eTanxmeba ministrs da aRniSnavs,
rom grZnobis angariSis gaweva kargia, magram amas ver iTmens dRevan-
deli respublikis mdgomareoba. dRes SeRavaTebi fufunebaT unda
CaiTvalos. gars gvaxvevia auarebeli mteri...
(leo Sengelaia: kargi politikis bralia)
politika maSin aris kargi, roca mas mezoblebic daafaseben.
Cven marto Cveni damoukideblobis dacvac rom SeeZloT, istoria
mainc gagvamarTlebs. am kanonis SeCereba droebiT usaTuod mizanSe-
wonilad unda CaiTvalos.
xmis umetesobiT (garda eserebisa) ori wlis vadiT SeCerebul iqna
kanoni 1919 w. 20 maisisa _ ojaxur mdgomareobis gamo jarSi gawvevis-
agan ganTavisuflebis Sesaxeb.
grigol urataZis moxsenebiT miRebul iqna mesame sakiTxi.
ivane gomarTelis moxsenebiT miRebul iqna mesame sakiTxi.
Salva mesxiSvili. (s. f.) moiTxovs, rom msjelobisTvis mTavrobis
konstituciis Sesaxeb dainiSnos ori an sami sagangebo sxdoma.
viqtor Tevzaia (s. d.) winaaRmdegia Salva mesxiSvilis winadadebis.
xmis umetesobiT Salva mesxiSvilis winadadeba uaryofil iqna.
iwyeba msjeloba mTavrobis Tavmjdomaris gancxadebis Sesaxeb.
sityvas iRebs mTavrobis Tavmjdomare noe Jordania.*
damfuZnebel krebaSi mTavrobis Tavmjdomaris sityva:
noe Jordania: umTavresi sakamaTo saqme iyo momaragebis saqme, ma-
gram mas Semdeg rac TviT momaragebis ministrma gaakeTa aq moxseneba,
gamoirkva, rom aRaravis araferi aqvs saTqmeli am saministros wi-
naaRmdeg...
(samson dadiani: ra iciT, batono? spiridon kedia: gamovalT, vi-
laparakebT).
Semdeg aq laparakobden, rom Cven xan vamoklebT, xan vadidebT min-
istrebis ricxvs. amazed unda mogaxsenoT, rom es ar aris politikuri
sagani, es aris damokidebuli praktikul saWiroebaze. ai, inglisSi
* `saq. res.~-dan # 14. 1921. n. Jordanias stenografiul sityvas Semdeg nomerSi movaT-
avsebT. gazeTis redaqcia.
82
winad iyo 20 ministri, exla ki aris 14. safrangeTSi exla dauarsebiaT
axali saministro – pensiebisa. Cven rom droze ar dagvearsebia momar-
agebis saministro, Cven ar gveyoleboda jari da gvardia da sazRvre-
bi daucveli gveqneboda.
aq Salva nucubiZem sTqva, rom CvenSi aris oligarxia, aristokra-
tia, kamarilia. me mogaxsenebT, rom es ar aris marTali, oligarxia
aris iq, sadac xalxs ar aqvs araviTari xma da demokratizmi ar aris.
CvenSi ki batonobs xalxi da sruli demokratizmia. xalxma ndobiT
aRWurva Cveni partia da am partiaSi batonobs ara 2-3 kaci, aramed
TviT Cveni partiuli organizaciebi, romelTa dadgenilebebs emor-
Cileba yvela.
(Salva nucubiZe: vin aWaxrakebs Tqven fraqciaSi saqmes? amaSia
saqme).
baton rcxilaZes emisiis ganxilvis dros uTqvams is sityva, rome-
lic Cemis azriT unda eTqva Cems gancxadebis gamo gamarTul kamaTis
dros, amitom me am sityvas Sevexebi. baton rcxilaZes uTqvams: dRes
rom ekonomiuri krizisi aris, amaze brali miuZRvis mTavrobasao.
amis Sesaxeb unda vsTqva, rom dRes Seqmnil krizisSi brali miuZ-
Rvis mTel Cven xalxs da masTan erTad rasakvirvelia mTavrobasac,
vinaidan dRes ekonomiur politikaSi Cabmulia rogorc mTavroba, ise
mTeli xalxi.
batoni rcxilaZe gvisayvedurebs, rom Cven, miuxedavad imisa, rom
didi xania, rac saomar mdgomareobidan gamovediT da ara Cveule-
brivi xarjebi ar gvaqvs, mainc davangrieT qveyana. batonma rcxilaZem
unda icodes, rom saqarTvelo dRevandlamde saomar mdgomareobidan
ar gamosula da rom Cven mudam gvaqvs auarebeli samxedro gasavali.
xolo Cven rom gvixdeba didi saomari xarjebis gaReba, amaSi ar aris
damnaSave mTavroba da misi politika. Cven xSirad gviwuneben politi-
kas, magram samagiero kargi politika aravis ar wamouyenebia.
(leo Sengelaia: bevrjer gviTqvams).
Cveni ekonomiuri politika aris agebuli Cven ekonomiur mdgo-
mareobaze da Tu ukanaskneli Seicvleba, Seicvleba ekonomiuri poli-
tikac. ekonomiuri mdgomareoba Cveni gamoixateba imaSi, rom Cven
ganvicdiT saqonlis naklebobas, ris gamoc gvixdeba misi sazRvar ga-
reTidan Semotana.
(grigol veSapeli: SeSac ucxoeTidan mogvaqvs?)
Tu baton veSapels hgonia, rom SeSis saqme mTavrobis saqme aris,
Semcdari brZandeba.
(aleqsandre asaTiani: qalaqTa kavSirs SeSis dasamzadeblad ram-
deni avansi mieciT? )
83
dRes, maSasadame, aris saqonlis nakleboba da konkurencia aris
ara vaWarTa Soris, aramed TviT myidvelTa Soris. aseT krizisis
dros SesaZlebelia samnairi gamosavali: erTia – bolSevikuri, meo-
rea liberalur-memarjveneTa da mesame _ Cveni. pirveli gamosavali
gulisxmobs nacionalizaciis warmoebas.
Cven amis gadaWriT winaaRmdegni varT. imitom rom, Cven varT dar-
wmunebuli, rom dRevandeli krizisis gadatana SeiZleba im SemTxveva-
Si, Tu mTeli xalxi, visac aqvs unari ekonomiuri saqmianobisa, Caebmeva
am saqmeSi.
Cven viciT Sedegi bolSevikuri politikisa ruseTSi, azerbai-
janSi da somxeTSi. is, rom iq SimSiliT ixoceba xalxi, Cven amisTana
politikas ver miviRebT. Cven ar varT momxre agreTve nacionalur da
liberalur politikisa, radgan es spekuliatiuri politikaa. exla
rom mTeli ekonomiuri saqme Caigdos kerZo mwarmoeblebma da kerZo
vaWrebma, TavisTavad cxadia arsebuli fasebi saqonelze aTjer metad
gaizrdeba.
(giorgi gvazava: pirvel dReebSi).
maSasadame, me vambob, rom arsebul mdgomareobaSi Cven ar Segvi-
Zlian ekonomiuri saqmianoba davaneboT kerZo pirebs sakuTrad da
masSi ar CavrioT saxelmwifo, erobebi da qalaqebi. es ekonomiuri
saqmianoba memarjveneebis xelSi rom yofiliyo, rasakvirvelia, iqne-
boda ajanyebebi rogorc xalxisa, ise jarisa da aqamdis dangreuli
viqnebodiT.
(aleqsandre asaTiani: es gulTmisnoba aris).
ara, es gulTmisnoba ar aris. me mogaxsenebT, visi politika sad
midis.
(Salva qarumiZe: logika ar gaqvT politikaSi).
me vici is, rom Tqveni politika angrevs saxelmwifos, Cveni ki
aSenebs...
(Salva qarumiZe: Tqveni mzrunvelobis qveS myofi kooperacia ram-
dens igebs: ai, spekuliacia sad aris).
kooperaciis mdgomareoba me ar vici, radgan Cven masTan pirdapi-
ri kavSiri ar gvaqvs. maSasadame, CvenTvis miuRebelia rogorc bolSe-
vikuri, ise liberaluri politika.
(giorgi gvazava: menSevikuri?)
diax, Cven vadgevarT menSevikur, anu soc.-dem. politikas ...
(Salva qarumiZe: saqarTvelo arc bolSevikuria da arc menSeviku-
ri, is aris wvril mesakuTreTa qveyana, Tqven ki qalaqs SeaWameT yve-
laferi).
ara, batono, piriqiT, sofelma SeWama qalaqi. marTalia, wined iyo
gipertrofia qalaqebis, magram exla moxda gipertrofia soflebis.
84
Cveni mizania amnairi anormaloba ar iyos, rom yvelas Soris erTnai-
rad iyos ganawilebuli Sroma. maSasadame, me vambob, rom Cveni ekono-
miuri politika savsebiT dafuZnebulia dRevandel Cven ekonomiur
mdgomareobaze, romelic Seqmnilia ara mTavrobis, aramed obieqtur
pirobebis mier.
Cven vambobT, rom Cveni ekonomiuri politika sworia, maszed aris
agebuli rogorc Sinauri, ise sagareo simtkice Cveni qveynisa da ime-
di gvaqvs, rom damfuZnebeli kreba xels ki ar SegviSlis am politikis
gatarebaSi, aramed xels Segviwyobs.
(taSi s.-d. skamebze).
sxdoma ixureba naSuadRevis 4 saaTze.

gaz. `saqarTvelo~, # 15. ianvris 22, 1921 w.
85
sesia II
sxdoma #
oTxSabaTi, ianvris 19 sxdoma
me-2 Tavis sazogado ganxilva
Tavmjomareobs eqvTime TayaiSvili
konstituciis meore Tavis (moqalaqeoba) Sesaxeb moxsenebas ake

Tebs pavle sayvareliZe.
momxsenebeli aRniSnavs, rom am sakiTxs udidesi mniSvneloba
aqvs, gansakuTrebiT patara saxelmwifoebisaTvis. saxelmwifom unda
icodes Tavisi moqalaqeni, unda icodes, Tu visze vrceldeba misi xe-
lisufleba. amitom patara saxelmwifoebis konstituciebi did yur-
adRebas aqceven am sakiTxs da moqalaqeoba detalurad aris damuSave-
buli, mag., Sveicariis konstituciaSi. es sakiTxi Setanilia agreTve
saqarTvelos konstituciaSi. saqarTvelo axali saxelmwifoa, mas am-
itom unda gamoerkvia Tavisi iuridiuli safuZveli. amisTvis gamoce-
muli iyo kanoni qveSevrdomobis Sesaxeb nacionaluri sabWos mier,
Semdeg am kanons daemata damfuZnebeli krebis mier SemuSavebuli
kanoni. am ori kanonis saSualebiT ukve sabolood ganisazRvra saxel-
mwifos iuridiuli fuZe, misi obieqti da am konstituciaSi aRniSnu-
li muxlebi warmoadgenen mxolod ganviTarebas da im principebis
dakanonebas, romlebic winad miRebul iqnen erovnul sabWosa da dam-
fuZnebel krebis mier.
Semdeg oratori exeba qveSevrdomobisa da moqalaqis cnebebs da
ambobs:
demokratiis dros xalxi xdeba saxelmwifos Zalauflebis subi-
eqti, es sruliad axali xanaa. aq xalxi permanentulad anxorcielebs
Tavis nebis yofas. wineT ki xalxi iyo mxolod obieqti, mas mxolod
86
movaleoba hqonda dakisrebuli da uflebebi ki ara. exla ki orive es
momenti SeerTebulia.
aq isaxeba orgvari cneba: moqalaqes aqvs rogorc ufleba, iseve
movaleoba.
ras warmoadgens ufleba, es cxadia. saxelmwifom unda damicvas me,
misi moqalaqe rogorc Tavis teritoriaze, ise mis gareSec. saerTod
ufleba imisTana unda iyos, rom SeiZlebodes misi ganxorcieleba, ar
unda Seiqnes iseTi uflebrivi iluziebi, rac daukargavs xalxs moq-
medebis unars.
magram exla orive cneba unda darCes. moqalaqe gamoxatavs erTg-
var aqtivobas moqalaqisas, mis uflebebs, xolo qveSevrdomoba _ mis
valdebulebas, zogierT movaleobebs saxelmwifos winaSe. valdebu-
lobas, romelsac mas akisrebs saxelmwifo, erTi (moqalaqeoba), niS-
navs aqtivobas, subieqtur uflebas, meore ki obieqtur moments ga-
mohxatavs. zogierTi oratorebi amis winaaRmdeg modian, magram es
naTelia mainc, amas russoc ki aRiarebda. amitom Cven unda davtovoT
es ori cneba.
Semdeg oratori hmarTavs konstituciis meore Tavis sxvadasxva
muxlebs da magaliTebiT amtkicebs maT siswores.
ivane gobeCia (s. r.) akritikebs sxvadasxva muxlebs da moiTxovs,
rom saqarTvelos teritoriaze am ori wlis winad, maSin, roca aseTi
winadadeba Setanili iyo eserebis mier da vinc uars ar ganacxadebs
amaze, misi azriT, Zveli defeqtebi unda gamoswordes. is akritikebs
agreTve naturalizaciis wess da mTavrobis mier saqarTvelos moqa-
laqeT Caricxvis Txovnis ganxilvis 1 wlis vadas. misi azriT, mTav-
robam Txovna ori kviris Semdeg unda ganixilos.
giorgi gvazava (n. d.): unda mieqces yuradReba terminologias.
ori termini _ moqalaqe da qveSevrdomi ar aris saWiro. cneba `qve-
Sevrdomi~ gadmotanilia ruseTidan, sadac ar iyo ufleba, aramed iyo
mxolod movaleoba, magram demokratiul respublikaSi unda darCes
termini `moqalaqe~, romelic Tanasworada hxatavs rogorc uflebas,
ise movaleobas.
am proeqtSi Semotanilia moqalaqeobis gasarkvevad teritori-
aluri principi, margam marto igi sakmarisi ar aris, saWiroa kore-
qtivebis Setana. esec aris am TavSi, magram aq bevri ram Sesaswore-
belia, bevri amosaRebi. oratoris azriT, araviTar saWiroebas ar
warmoadgens detalizacia, romelsac aqvs adgili zogierT mixlebSi.
mas agreTve zedmetad miaCnia muxli imis Sesaxeb, rom ucxoeTSi sam-
saxurSi Sesulni hkargaven saqarTvelos moqalaqeobas. es, misi azriT,
hborkavs Semoqmedebas da arc aris mizanSewonili.
ivane gomarTeli. (s. d.) zogierT muxlebSi usaTuod unda Setanil
87
iqnes Sesworebebi. bevri gvazavas mier naTqvami sworia. marTalia, di-
daT gulgatexilad yofna ar aris kargi, magram didi idealistobac,
xelgaSlilobac miuRebelia CvenTvis. did ruseTisaTvis advili iyo
amis laparaki, mas es SeeZlo, Cven ki Zlierebi ara varT da SeiZleba,
iseTi mdgomareoba Seiqnes, rom ucxoelebis ricxvma gadaaWarbos,
rogorc mag,. poloneTSi, sadac ucxoelebi umravlesobas warmoad-
gendnen da Tu Cven wineT farTod gagviRo saxelmwifos karebi da
yvelasaTvis gviZaxna _ `mobrZandi, mobrZandio~, maSin dRes Cven aRar
gveqneboda saxelmwifo, dResac bevrs surs Cveni saxelmwifo, dResac
surs Cveni saxelmwifos dangreva legaluris gziT da amis winaaRm-
deg unda miviRoT sxvadasxva zomebi. magram amas dawvrilebiT SeCere-
ba exla ar aris saWiro, es xelfexs Segviborkavs. xandaxan uTqmeloba
sjobia, detalizaciis gamo xSiri iqneba koliziebi, kinfliqtebi; im-
itomac konstituciaSi unda iyves mxolod zogadi debulebebi, xolo
detalebi _ es calke kanonmdeblobis saqmea. kanoni, SeiZleba, advilaT
Seicvalos, konstituciis Secvla ki Znelia. amitom misi fraqcia wi-
naaRmdegia, rom am TavSi raime detalizacia iqnes Setanili. unda
wamoyenebul iqnes mxolod zogadi debulebebi moqalaqeobis Sesaxeb,
xolo dawvrilebiT yvela wess gansazRvravs calke kanonmdebloba.
momxsenebeli upasuxebs socialist-revolucionerebs da maTi Ses-
worebebi ar miaCnia mizanSewonilad. Semdeg is exeba giorgi gvazavas
da ivane gomarTelis mier Semotanil Sesworebebs da eTanxmeba maT
politikuri mosazrebebiT.
momxseneblis ukanaskneli sityvis Semdeg konstituciis meore
muxli miRebuli iqna. winaaRmdeg xma misces eserebma.
konstantine jafariZe akeTebs moxsenebas konstituciis me-3 Tavis
(moqalaqis uflebebi) Sesaxeb da vrclad hmartavs am Tavis yovelive
muxls. gansakuTrebuli yuradRebiT igi Cerdeba sikvdiliT dasjis
sakiTxze da asabuTebs imas, rom konstituciaSi sikvdiliT dasja mo-
spobil unda iyos. igi icavs agreTve zogierT pirobebSi konstiucio-
nur garantiebis SeCerebas.
kamaTi am Tavis Sesaxeb Semdeg sxdomisTvis gadaido.
gaz. „erToba“ # 27. 5 Tebervali, 1921 w.
88
sxdomis Jurnali
1921 w. ianvris 20

aleqsandre lomTaTiZe misi amxanagi eqvTime TayaiSvili, damfuZnebel
krebis mdivani konstantine jafariZe, misi amxanagi.

saqarTvelos konstituciis proeqtis pirveli Tavis Sesworebani,

warmodgenili:
1. erovnul-demokratiuli, 2. socialist-federalistTa, 3. soci

alist-revolucionerTa da 4. social-demokratiul fraqciebis mier.
dadgenileba: konstituciis ganxilvis wesis me-4 muxlis Tanaxmad
warmodgenili Sesworebani gadaeces daskvnisaTvis sakonstitucio
komisias.
2. mosmenilia: mTavrobis saqmeTa mmarTvelobis monaweri ama ian-

vris 18-s TariRiTa da 243 №-iT, romliTac mmarTveloba Txoulobs,
rom mis mier ama ianvris 15 TariRiTa da 199 №-iT warmodgenili Sa-
brier _ morelsa da kompaniasTan dadebuli xelSekruleba ukan dae-
brunos.
cnoba: saqarTvelos mTavrobisa da Sabrier _ morelsa da kompan-
ias Soris dadebuli savaWro xelSekruleba miRebuli iyo ama ianvris
17-s da igi waredgina damfuZnebel krebas ama ianvris 18-s sxdomaze
winaswari ganxilvisaTvisa da daskvnisaTvis sabiujeto-safinanso da
iuridiul komisiisaTvis gadasacemad.
xolo es dadgenileba aRsrulebaSi ar iqneba moyvanili, radga-
nac finansTa ministrma, batonma konstantine kandelakma, romelmac
dasdo es xelSekruleba mTavrobis saxeliT, ganucxada prezidiums
89
sityvierad, rom zemoxsenebuli xelSekruloba ara hsaWiroebs dam-
fuZnebeli krebis damtkicebas, aramed mxolod mTavrobis mier dada-
sturebas. amis gamo xelSekruloba ukan unda daebrunos mTavrobis
saqmeTa mmarTvelobas, rogorc SecdomiT warmodgenili.
amis Sesaxeb telefoniT ecnoba mTavrobis mmarTvelobas, romel-
mac, rogorc zeviT aris aRniSnuli, xelSekruloba ukanve moiTxova.
dadgenileba: mTavrobasa da Sabrier-morelsa da kompanias Soris
dadebuli xelSekruloba ukan daebrunos mTavrobis mmarTvelobas,
rogorc SecdomiT warmodgenili.
saqme am xelSekrulobis Sesaxeb gauqmebul iqnes.
xelSekrulobis dabrunebis Sesaxeb mohxsendes damfuZnebel krebas.
3. mosmenilia: cnoba, rom saredaqcio komisias ukve SeumuSavebia

saboloo teqsti dekretisa _ 1919 wlis maisis 20-s kanonis _ ojaxuri
mdgomareobis gamo jarSi gawvevisagan ganTavisuflebis moqmedebis
SeCerebis Sesaxeb.
komisiis mxriT momxsenebeli ivane gomarTeli.
saboloo teqstis asli fraqciaT dRes daurigdebaT.
4. cnoba, rom saredaqcio komisias ukve SeumuSavebia saboloo te-

qsti dekretisa _ gzaTa uwyebisaTvis axali gzatkecilebisa da Sarag-
zebis gadacemisa da maT SesanaxaT da SesakeTeblad 70.000.000 man. ga-
dadebis Sesaxeb.
komisiis mxriT moxsenebulia ivane gomarTeli.
saboloo teqstis asli fraqciaT dRes daurigdebaT.
dadgenileba: saboloo teqsti Setanil iqnes dasamtkiceblad
damfuZnebel krebis ama ianvris 21-s sxdomis dRiur wesrigSi.
5. mosmenilia: saxelmwifo kontrolis monaweri 1920 wlis de-

kembris 30 TariRiTa da 3 №-iT Semdegi Sinaarsia: finansTa saminis-
tros sabiujeto-saxazino nawilis mier 1919-1920 sabiujeto wlis
gasaval da Semosaval Tviur angariSebisa da asignebisa sareviziod
warmodgenis 10 TviT dagvianebis gamo, miuxedavad am angariSTa mo-
qmed instruqciis me-976 muxlisa, saxelmwifo kontrolma mimarTa fi-
nansTa ministrs [23 noembers a/w. № 9164-T] da saministros sabiuje-
to-saxazino nawilis [7 ivniss a/w. № 8244-T da 7 dekembers a/w. № 9541]
TxovniT, raTa saswrafod gamogzavniliyo warmodgenili angariSebi.
miuxedavad amisa, kontrolSi am ukanasknel dromde warmodgenila
1919-1920 w. xarjT-aRricxvis mxolod dekembris xarjT-sabuTebi.
amis gamo da Tu imasac miviRebT mxedvelobaSi, rom kontrolis
mier angariSebis reviziis warmatebiT Sesruleba SesaZlebelia mxo
90
lod im SemTxvevaSi, rodesac kontrolis angariS-valdebulni pirni
da dawesebulebani Tavis droze warmoadgenen moTxovnil sxva da sxva
gamamarTlebel sabuTebs da cnobebs; agreTve reviziis wesdebisamebr,
kontrolis mier Tavis droze sarevizio daskvnis gamotana SesaZle-
belia mxolod im pirobiT, Tu finansTa saministros dawesebulebaTa
mier sustaT daculia gadaxdil asignebis da sxva Tviur angariSebis
warmodgenis vada. saxelmwifo kontroli iZulebulia gauwyoT, rom
Tu mas xelT ar eqneba ZiriTadi sagadasaxado sabuTebi, saxeldobr
asignebi, ise mas ar SeeZleba Seamowmos is sabuTebi, romelic mas samin-
istroebidan mosdis.
amitom 1919-1920 w. xarjT sabuTebis Semdgomi reviziis Sesrule-
bas kontroli ver SesZlebs da arc eqneba saSualeba 15 maisisTvis 1921
w. warmoudginos damfuZnebel krebas vrceli da yovelmxrivi moxsen-
eba, rogorsac moiTxovs 6 dekembris 1918 wlis me-5 muxli debulebisa
saxelmwifo kontrolis Sesaxeb, razedac valad vsTvli gacnoboT sa-
Tanado gankargulebis mosaxdenad.
damfuZnebel krebis ama ianvris.
6. mosmenilia: saxelmwifo kontrolis amonaweri ama ianvris 5

TariRiTa da 95 №-iT Semdegi Sinaarsisa: amasTanave erTad darTul
siaSi moxsenebul mimarTvebiT saxelmwifo kontroli sTxovda momar-
agebis saministros, rom mas moewodebina sxva da sxva gvari cnobebi da
warmoedgina angariSebi rogorc TviT saministrosi warsul sabiuje-
to wlisa, ise 1918 wlis angariSebi saqarTvelos momaragebis yofil
mTavar sammarTveloisa, romlidanac momaragebis saministrom miiRo
mTavar sammarTvelos mier warmoebul operaciaTa yovelgvari saqmee-
bi da sabuTebi.
miuxedavad kontrolis mier mraval gzis dabejiTebiT moTxovni-
sa da imis miuxedavadac ki, rom kontrolma mimarTa mTavrobis Tavmj-
domaresac TxovniT, raTa gaewia misTvis daxmareba, araviTari pasuxi
araa miRebuli.
saqmis amnairi mdgomareoba aferxebs kontrolis sarevizio muSao-
bis msvlelobas, da vinaidan axangrZlivebs fulis gadaxdevinebis Ses-
aZleblobas, Tu vinicobaa aRmoCenil iqmna xazinis zarali, xolo am
gadaxdevinebas zogjer SeuZlebladac xdis xangasulobisa gamo dRi-
dan sazaralo moqmedebis Cadenisa.
saxelmwifo kontroli valad sTvlis kontrolis moTxovnaTa mxa
ris dasaWerad acnobos yovelive es damfuZnebel krebis prezidiums.
am amonawers darTuli aqvs sia im sarevizio moTxovnaTa, romelic
gaegzavna saxelmwifo kontrolis mier momaragebis saministros da
91
romlebic am ukanasknelis mier ar aris Sesrulebuli.
dadgenileba: am Jurnalis amonaweri gaegzavnos momaragebis sa
ministros da eTxovos prezidiumis saxeliT, rom saxelmwifo kon-
trolis moTxovna rac SeiZleba saswrafod iqnes dakmayofilebuli.
dadgenileba: Jurnalis amonawers daerTos moTxovnaTa siac.
7. mosmenilia: sabiujeto-safinanso komisiis amonaweri ama ian-

vris 13-s TariRiTa da 23 №-iT Semdegi Sinaarsisa: Tanaxmad sabiu-
jeto-safinanso komisiis ama 1921 wlis ianvris 5-s dadgenilebisa,
gTxovT miiRoT saswrafo zomebi, raTa Sinagan saqmeTa saministrom
warudginos damfuZnebel krebas dasamtkiceblad baTomis olqis da
gansakuTrebul razmis Statebi, vinaidan SeuZlebelia biujetSi
Setanil iqnas sakanonmdeblo wesiT daumtkicebeli Stati da xar-
jTaRricxva.
dadgenileba: prezidiumi iziarebs komisiis azrs da adgens: am
Jurnalis amonaweri gaegzavnos Sinagan saqmeTa saministros da eTx-
ovos mas, rom komisiis winadadeba, rac SeiZleba saswrafod iqnes aR-
srulebuli.


scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f.f. 14-16.
92
***

sesia II
sxdoma oTxmocdamexuTe
21 ianvris sxdomaze damfuZnebelma krebam karlo CxeiZis Tavmj-

domareobiT imsjela tyvarCelis koncesiis Sesaxeb.
safinanso-sabiujeto komisiis saxeliT moxseneba gaakeTa grigol

rcxilaZem, romelmac gaarkvia iuridiuli mxare am koncesiisa, orive
mxaris – koncesionerebisa da mTavrobis uflebebi da movaleobani;
man ganixila agreTve politikuri da ekonomiuri mxare am koncesiisa
da komisiis saxeliT sTxova damfuZnebel krebas misi miReba. amis Sem-
deg ilaparakes fraqciebis warmomadgenlebma.
eserebis fraqciis oratorebma _ leo Sengelaiam da ioseb gobe-
Ciam principialuraT gailaSqres koncesiebis gacemis winaaRmdeg da
kerZoT, am koncesiis ucxoelebze gadacema mizanSeuwonlad da qveynis
damRupvel nabijad aRiares.
soc. federalistTa fraqciis warmomadgenlebma Tedo Rlontma
da Salva mesxiSvilma, Tumca sazogadoT ar ilaSqreben koncesiebis
winaaRmdeg, magram am koncesiis winaaRmdeg ilaparakes, radganac
is, maTis azriT, aZlevs saqarTvelos erT-erT udides simdidres uc
xoelebs, romlebic gaaCanageben am nacionalur simdidres.
finansTa ministrma konstantine kandelakma ganmarta koncesiis
mTavari mniSvneloba, is pirobebi, romlebSic mouxda saqarTvelos
ekonomikur misias misi dadeba ucxoeTTan. misi azriT, am koncesiaze
ufro xelsayreli koncesia saqarTvelosTvis warmoudgenelia; es imiT
aris gamowveuli, rom is qveyana, romlis kapitalistebTanac dadebu-
lia koncesia, – dainteresebulia ara marto mogebiT, aramed misTvis
miucilebel saWiroebas warmoadgens qva-naxSiri. amitom igi yvela
daTmobaze wava, oRond ki miiRos qva-naxSiri. Semdeg ministri exeba
zogierT muxlebs, romlebmac gamoiwvies sastiki kritika opoziciis
mxriv da amtkicebs, rom es kritika gaugebrobaze aris agebuli.
93
soc. demokratiuli fraqciis oratorma – batonma Tevzaiam da
erovnul-demokratiul fraqciis – aleqsandre asaTianma misaRebad
aRiares koncesia.
momxseneblis ukanaskneli sityvis Semdeg koncesia saerTod miRe-
bul iqna, winaaRmdeg eserebis da soc.-federalistebis fraqciebis
xmebisa.
bolo misi teqstis wakiTxva da muxlobrivi ganxilva gadaido Sem-
degi sxdomisaTvis.
gazeTi „erToba“, # 16. 23 ianvari, 1921 w.
***

sesia II
ivane gomarTelis moxsenebiT miRebul iqna saboloo teqstebi

ramdenime wina sxdomaze miRebul dekretebisa.
ganxilva tyvarCelis qva-naxSiris koncesiisa.

koncesiis Sesaxeb damfuZnebel krebas moaxsenebs grigol rcxilaZe
momxsenebeli aRniSnavs did seriozulobas am sakiTxisas, radgan
am aqtis dadasturebiT saqarTvelos udidesi simdidre _ tyvarCelis
qva-naxSiri gadaecema ucxoelebs saeqsploatacioT. momxsenebeli exe-
ba qva-naxSiris aRmoCenis istorias da agreTve naxSiris analizs, rom-
lis mixedviTac tyvarCelis qva-naxSiri ar CamorCeba Tavis RirsebiT
inglisis saukeTeso qva-naxSirs. misi raodenobac Zlier didia, magram
gansazRvruli jer kidev ar aris.
saqarTvelos ekonomiurma misiam, romlis evropaSi gamgzavrebis
mizans qveynis ekonomiuri aRorZineba Seadgenda, _ izruna amis Sesax-
eb da dasdo xelSekruloba italiis mrewvelebTan 11 oqtombers. es
94
xelSekruloba savaldebulia italiisaTvis, magram saqarTvelosaT-
vis savaldebulo is mxolod maSin gaxdeba, roca mas daamtkicebs dam-
fuZnebeli kreba. amisaTvis mocemuli aris oTxi Tvis vada.
Semdeg oratori vrclad exeba koncesiis pirobebs da saqarTvelos
uflebebsa da movaleobebs. es pirobebi xelsayrelia saqarTvelosaT-
vis da amitom is miRebuli unda iqnes damfuZnebel krebis mier.
bolos oratori exeba qva-naxSiris politikur mniSvnelobas _
visac aqvs qva-naxSiri, is Zlieria; es kargaT gamoCnda msoflio omis
dros; is qveynebi, romlebsac naxSiri akliaT, xSiraT iZulebulni
arian SeuTanxmon Tavisi politika sxva qveynebis politikas. saqar
Tvelos aqvs Tavisi qva-naxSiri; mas rom SeeZlos misi damuSaveba, _ es
metad kargi iqneboda, magram es saqarTvelos ar SeuZlia da amitom
erTad-erTi gza aris ucxoeTis kapitalis daxmarebiT misi damuSaveba.
leo Sengelaia (s. r.) dRevandel dRes Cven didi mwuxarebiT vxvde
biT, dRes mxolod Cveni mtrebi zeimoben. modis axali Zala, ucxoe-
Tis kapitali. Cvenma ucxoeTSi gagzavnilma argonavtebma oqros na-
cvlad mogvitanes saqarTvelos damonebis qaRaldi. Cvens win dRes
sdgas sakiTxi faktiur damoukideblobisa, radgan es xelSekruleba
mxolod pirveli magaliTia da mas bevri sxva aseTebi mohyveba.
oratoris azriT, am koncesiis gacema gamoxatulebaa social-
demokratiis sruli kraxis, misi prognozebis ar gamarTlebiT. mas
exla ucxo kapitalis mowveva uxdeba qveynis asaRorZineblad. is exla
eZebs sasiZos.
magram es sasiZo, romelic aq modis, moxucebulia, man ukve mosWama
iq Tavisi dro. exla sdgeba axali xana, kolektivizmis xana da amitom es
principi xelSekrulebisa _ koncesiebis gacemis _ miRebulia CvenTvis.
orators sazianod miaCnia koncesia, miuxedavad imisa, rom gareg-
nulad koncesia did SeRavaTebs aZlevs saqarTvelos. is exeba xe-
lSekrulebis ramdenime mxares da daaskvnis, rom arc erTi Tvalsaz-
risiT ar aris igi misaRebi. amitom eserebis fraqcia amis winaaRmdeg
miscems xmas.
Tedo Rlonti (s. f.) acxadebs, rom misi fraqcia ar aris prin-
cipialurad koncesiebis gacemis winaaRmdeg, magram am SemTxvevaSi
xelSekruleba ver aris kargaT Sedgenili da mas SeuZlia sagrZno-
bi zarali miayenos erovnul ekonomikas. Cven ara principialurad
uarvyofT koncesiebis saWiroebas, _ Cven saWirod migvaCnia ucxoeTis
kapitalis daxmareba, magram es xelSekruleba ver aris saTanadod
Sedgenilio, _ ambobs oratori.
oratori akritikebs Cvens burJuazias, romelic metad sustia,
mxolod spekuliacias misdevs da warmoebisaTvis ki xeli ver moukid-
ia. amis gamo saxelmwifo iZulebuli xdeba koncesiebi gasces. TviT
95
yvarCelis xelSekrulebis winaaRmdeg oratori sastikaT ilaS-
t
qrebs; igi arCevs ramdenime muxls da askvnis, rom koncesia saqarTve-
los ufro met zians moutans, vidre sargeblobas. am eqsploataciis
grZeli vadis gasvlis Semdeg mTeli es maRaroebi amocarieldeba da
TviT saqarTvelos carieli manqanebi darCeba. xolo TviT is raode-
noba qva-naxSirisa, romelsac koncesionerebi aZleven saqarTvelos, _
sruliadac ver daakmayofilebs saqarTvelos saWiroebas da saqarT-
velos mouxdeba qva-naxSiris Zieba; es ki metad cudad imoqmedebs saqa-
rTvelozed.
am mosazrebis gamo, acxadebs oratori, soc. federalistTa fraq-
cia xmas miscems am xelSekrulebis winaaRmdego.
Semdeg laparakobs finansTa ministri konstantine kandelaki. mi
si sityvis stenografiul angariSs xval davbeWdavT.
gaz. „erToba”, # 21. SabaTi, 29 ianvari, 1921 w.
***
leo Sengelaias sityva saqarTvelos damfuZnebeli

krebis 1921 w. 21 ianvris sxdomaze
leo Sengelaia (soc.-revol.): moqalaqeno, damfuZnebeli krebis

wevrebo. mwuxarebiT da gulistkiviliT unda daviwyo Cemi sityva.
dRevandeli dRe istoriuli dRea Cveni ekonomiuri cxovrebisTvis.
(viqtor Tevzaia: marTalia!)
Cven sinamdvileSi fexs idgams, Semodis axali Zala, _ es aris evro-
pis kapitalistebi, evropis codna, evropis texnika. dRevandeli dRe
aris sazeimo dRe, magram samwuxaroT ara CvenTvis, ara saqarTvelos
gulwrfel damcvelTaTvis, aramed es aris sazeimo [dRe] mtrebisaT-
vis, damoukideblobis mtrebisTvis, vinc Cveni damoukideblobis ga-
mocxadebisas gveubneboden, „raT gindaT damoukidebeli saxelmwifo,
sul erTia, Tqven ekonomiur damoukideblobas ver SeinarCunebT, sul
erTia, romelime didi saxelmwifo xelSi CagigdebT da Tavis koloni-
aT gadagagcevTo“.
rogorc viciT, Cveni argonavtebi evropidan ukve Camoviden, ma-
gram Cvenda samwuxaroT, maT Cven Camogvitanes ara „oqros verZi“, ar-
96
amed Cveni qveynis, saqarTvelos avladidebis dabevebis da dagirave-
bis qaRaldi. es qaRaldi dRes damfuZnebelma krebam unda ganixilos,
dRes Cveni xalxis warmomadgenlebma unda ganvixiloT _ gvsurs Tu
ara Cven Ziri gamovuTxaroT Cven damoukideblobas.
dRes Cvens winaSe seriozulaT sdgas sakiTxi Cveni qveynis faqti-
ur damoukideblobis Sesaxeb. ase esmis es sakiTxi Cvens fraqcias.
Tu es Sexeduleba, es debuleba gadaWarbebuli gamodgeba, Cven
bednierni viqnebiT, magram Cven veWvobT, rom ase moxdes. xelSekrule-
ba, romelic dRes Cveni yuradRebis sagani aris, pirveli debiutia im
ekonomiur delegaciisa, romelic kandelakis TavmjdomareobiT axla
evropidan dabrunda. rogorc gazeTebidan viciT, delegacias qon-
da molaparakeba sxva da sxva qveynis kapitalistebTan. man Sekra xe-
lSekrulebani da am delegaciis meTaurma mTeli duJini xelSekrule-
bebi Camoitana.
magram aRsaniSnavia erTi garemoeba, rom es xelSekruleba dadebu-
lia ara romelime erTi qveynis kapitalistebTan, aramed mTeli ev-
ropis kapitalistebTan, _ safrangeTis, italiis, inglisis. es albaT
moxda imitom, rom evropis kapitalistebs guli ar daswydeT, rom yve-
la maTgans raime ergos Cveni qveynidan, rom yvela es kapitalistebi
madlieri darCes social-demokratiiT, romelic metad uxvi brZande-
ba mSromeli xalxis xarjzed.
rogorc irkveva, batoni kandelaki wabrZanebula kapital-
istebis mosapatiJeblad. amis Semdeg me mgonia soc.-dem. aqvsT ufle-
ba Tavis droSaze, romelzedac aweria: „proletarebo yvela qveyni-
sa, SeerTdiT“, daaweron: „kapitalistebo yvela qveynisa SeerTdiT
da mobrZandiTo“.
es xelSekruleba aris dagvirgvineba im gaSiSvlebisa da gakotre-
bisa, romelic soc.-dem. gamoacxada rogorc Teoriul, ise praqtikul
sferoSi. Tqven albaT gaxsovT, Tu ra did imedebs amyarebda soc.-dem.
Cvens burJuaziaze. isic gaxsovT, rom soc.-dem. meTauri, batoni Jor-
dania ra perspeqtivebs uxatavda am burJuazias da imedebs amyarebda
masze. misi azriT, is unda yofiliyo Cveni qveynis saTaveSi, mas unda
waremarTa igi Tavisi axali geziT, magram es ar gamarTlda. man Tvi-
Ton icis ra „apekunoba“ am burJuaziisa, is fiqrobda, rom evropis ka-
pitalistebi daexmareboden mas, magram kapitalistebi ar modioden.
da Semdeg soc.-dem. gadasdga axali nabiji: modis ekonomiuri
delegacia. soc.-dem. mimarTavs ukanasknel saSualebas: es aris evro-
pis kapitalistebis CvenSi CasiZeba. rogorc Zvelad rusebma variage-
bi moiwvies, ise moiqcen Cveni soc.-demokratia. igi iwvevs am axal
variagebs, epatiJeba maT da eubneba: mobrZandiT, Cveni avla-dideba
didia, mobrZandiT da gvipatroneTo“.
97
raki ase dgas sakiTxi, Cven dainteresebuli varT, _ vin aris es Cve-
ni sasiZo, ras warmoadgens igi?
Cven vambobT, rom is ar aris axalgazrda, sicocxliT savse Wa-
buki, aramed 100 wlis moxuci, gamofituli impotenti. da rodesac
gveubnebian: „gindaT Tu ar gindaT, es vaJbatoni iyos Cveni siZe“,
Cven vambobT: ar gvinda, vinaidan is CvenSi modis ara Cveni xalxis sa-
keTildReoT, aramed mas moaqvs CvenTvis axali monoba. is modis imave
miznebiT, ra miznebiT igi modioda sparseTSi, indoeTSi, afrikaSi. is
TviT gakotrda Tavis samSobloSi.
kapitalisturma sistemam ukve dro mosWama. dadga axali dro
mSromeli koleqtiurad amoZravebisa.* kapitalisturma sistemam ukve
dro mosWama, gavida xana koncesiebisa, exla sxva dro gaxlavsT. exla
gaxlavsT dro muSa xalxis amoZravebisa, es koleqtivizmis gzaa so-
cializmisken da damerwmuneT, rom TviT menSevikebi, Tu saqarTvelo-
Si ara, ruseTSi mainc ityvian, rom es erTaderTi gzaa da sxva gza ar
arsebobs. es cxadi iqneba, Tu [. . . ] magram social-demokratias ar surs
amas angariSi gauwios, Cven ki gvgonia, rom es aucilebelia. apriori
SeiZleba iTqvas, rom is xelSekruleba, rac aq iyo wamoyenebuli, ro-
gorc mogaxseneT, miuRebelia CvenTvis. apriori SeiZleba es iTqvas.
ratom?
imitom, rom yovel ekonomiur saqmes Tan sdevs erTnairi ekonomi-
uri riski da es miT umetes matulobs, roca ucxoelebTan gvaqvs saqme
da rac ucxoa qveyana da kapitali, romelic aq gamodis, amas garda amas
aqvs kidev politikuri xasiaTi. aq didi riskia Cveni qveynis damou-
kideblobisa da saerTaSoriso Cveni mdgomareobisa, vinaidan igi jer
kidev ganmtkicebuli ar aris, miT umetes mas Semdeg, rac daimxo ader-
beijanis da somxeTis respublikebi; mainca da mainc im qveynebidan, ro-
melic aq Camodis ganmtkicebulaT, Cveni politikuri mdgomareoba ar
CaiTvleba, Tu amas daumatebT im arev-darevas, uwesoebas da anarqias,
romelic social-demokratiam Seqmna CvenSi da miemateba (?) mas, rac
aq batonma eraZem ganacxada, rom CvenSi iseTi mdgomareobaa, rom arc
erTi evropuli kapitalisti CvenSi ar Camovao.
Tu miviRebT mxedvelobaSi yvela amas da miaqcevT yuradRebas
imas, rom kapitalistebi mainc da mainc midian da Tvis kapitali mainc
miaqvsT, dainaxavT, rom maTTvis saWiroa didi kompensacia. es rom ar
iyos, maSin unda warmovidginoT, rom es xalxi sruliad uvicia, rom
adamianma Tavis kapitali daabandos ase usargeblod.
es apriori SeiZleba iTqvas.
* scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f.f. 281-284.
98
ase rom ar iyos, maSin unda warmovidginoT, rom es ekonomiste-
bi cudi ekonomistebi yofilan. magram vTqvaT, me uqeb (?) baton kan-
delaks, romelic rekomendacias ukeTebs am xalxs, rom es didi da san-
do sazogadoeba aris, auarebeli Tanxebi aqvs da Tu es marTalia, miT
ufro Tamamad vityvi, rom aseTi sazogadoeba ar mokidebs xels iseT
saqmes, romelSidac aseTi riskia. da Tu mainc kidebs xels, es usaTuod
imdenaT sasargebloa da xelsayreli, rom yoveli es pirobebi gada-
laxuli iqneba. Tu CavukvirdebiT Sinaarss am xelSekrulebisas, amas
naTlad dainaxavT.
magram vidre xelSekrulebis Sinaarsze gadavidodeT, unda miva-
qcioT yuradReba erT rames. aq erTi argumentia social-demokratiis
xelSi da es Zlieri argumenti aris. es aris ruseTis magaliTi. maT,
Cven viciT, didi omi gamoucxades imperialistebs sazogadoT, maT
araviTari kavSiri ar surT burJuaziasTan, _ arc komerciuli da
arc ekonomiuri. magram Cven viciT, rom bolos da bolos iZulebu-
li Seiqmnen miemarTaT am imperialistebisTvis da iq meoreT moiwvies
„variagebi“ ruseTSi da es „variagebi“ kapitalistebi iyvnen. ra Tqma
unda, bolSevikebis magaliTi Tqven xelT gaqvT _ es didi koziria. ma-
gram Tu amas gavixsenebT, unda gavixsenoT isic, Tu ras laparakobda
amaze TviT social-demokratia. roca bolSevikebi dgamden aseT nabi-
js, Cven gveubnebodiT, kargaT gvaxsovs, rom roca pirveli cnobebi
iyo gazeTSi, rom bolSevikebi iwveven msxvil amerikel kapitalistebs,
maSin social-demokratiis presaSi, „borba“-Si da sxvaganac daibeWda
werilebi, mTeli mowinaveebic, sadac garkveuliT iyo naTqvami, rom
es koncesiebi aris Ralati, gacema ruseTisao, es pirdapir ruseTis
gayidvaao.
es erTi debuleba.
meore debuleba gaxlavT is, rom raki evropieli kapitali fexs
idgams ruseTSi, igi uaryofs mTel bolSevikur sistemas, vinaidgan
evropis kapitali moiTxovs Tavisebur Tvisebebs, pirobebs...
(viqtor Tevzaia: marTalia!)
Tu es marTalia da Tu es marTla Ralati iyo ruseTis mSromeli
xalxisa da gayidva ruseTisa, ra ewodeba amas CvenSi?
ras niSnavs es nabiji, romelsac dRes sdgams social-demokratia?
Semdeg; Tu marTla, raki evropis kapitali fexs Sedgams qveyana-
Si, Tavisebur pirobebs daamyarebs da moiTxovs. Tu es marTalia, me
gekiTxebiT: CvenSi Zala gaxdeba? maS, raRa azri aqvs xelSekruleba-
Si moyvanil frazas, rom „yvela es warmoeba da masTan dakavSirebuli
muSaoba eqvemdebareba saqarTvelos kanonmdeblobaso“?
(viqtor Tevzaia: magaSia saqme!)
99
batoni kandelaki Tavis ganmartebiT baraTSi scdilobs dasabuTe-
bas es xelSekruleba da sxvaTa Soris aseTi mosazreba moyavs, rom
mTavroba didi xania scdilobs gaeca es tyvarCelis qva-naxSiri da
misi azriT dRes xelsayreli kontraqtebi gamoCnden, eseni aris ital-
ielebio.
ratom?
mTavari mosazreba aris is, rom italias yvelaze ufro sWirde-
ba qva-naxSirio da, maSasadame is ambobs, rom is pirobebi, romelsac
vdebT italielebTan xelsayreli ese igi rac italias yvelaze ufro
sWirdeba qva-naxSiri, is xelSekruleba, romelsac Cven masTana vdebT,
CvenTvis xelsayrelia. es uloRiko daskvnaa da dasamtkicebel sabu-
TaT ver gamodgeba.
Cven rom SevafasoT es xelSekruleba da misi mniSvneloba, unda
ueWvelad vicodeT, Tu ras warmoadgens es tyvarCelis madani, da ras
viZleviT am koncesiiT? roca momxmarebelma brZana, rom es madani
didi xania iqcevs yuradRebas ara marto ruseTis, me davsZen, rom aris
Seswavlili mecnierulad da es mogvcems saSvalebas jerovnad gavec-
noT am sakiTxs da viqonioT swori warmodgena imis Sesaxeb, rac nax-
evari saukunis ganmavlobaSi ucxoelebs xelSi unda CavugdoT. amis
gamokvlevani sxva da sxva specialistebis, magaliTad, Cernevskis,
paSkovis (?) da sxvebis, da yvela es gamokvlevani saukeTesoa, amas gar-
da, ra mxriTac unda aiRoT, es SesaniSnavi adgilia da mkvlevarebs Tu
daujerebT, aq auarebeli simdidrea, romlis raodenoba udris 40-50
milion tonas. TviT ruseTis mTavrobac udides yuradRebas aqcevda
am sakiTxs. amitom ruseTis finansTa ministris brZanebiT moaxdines ma-
Sin naxSiris analizi da damtkicda, rom igi saukeTeso Rirsebis aris,
agreTve daskvna gaukeTa am naxSiris ingliselma inJenerma golovlio-
vma, romelmac es naxSiri Seiswavla 1906 wels da misi daskvna iseTia,
rom kardifis naxSiris Semdeg es erTi saukeTeso naxSiriao. maSasa-
dame, rogorc raodenobiT, ise xarisxiT es yofila saukeTeso madan-
Tagani mTeli msoflios maStabiT da ara marto Cveni maStabiT.
ra pirobebSi uvardeba aseTi simdidre ucxoelebs xelSi?
aq batonma rcxilaZem dawvrilebiT mogvaxsena am pirobebis Sesax-
eb, moiyvana rogorc uflebebi, ise movaleobac am koncesionerebisa
da sxva. CvenTvis udidesi mniSvneloba aqvs am koncesias, romelic Cven
aq unda miviRoT.
raSi gamoixateba is?
upirveles yovlisa, aq aris kompensaciis Semdegi sagnebi, procen-
tuli nawili, Semdeg maRarodan gatanili naxSiris nawili, monawil-
eoba mogebaSi, muSaTa saqme, kontrolzedac iyo laparaki da sxva. ase
100
zereleT rom gadavxedoT xelSekrulebas, aq TiTqos yvela sfero rig-
zea, mogebas gvaZleven, monawileni varT, saqarTvelos kanonic dacu-
lia, magram rom CavukvirdebiT, davinaxavT, rom es xelSekruleba mi-
uRebelia CvenTvis. aviRoT Tund vada; oficialuri vada aris 45 weli.
aq ar Cadis samzadisis xana, romelic ramdeni gagrZeldeba _ ar viciT...
(viqtor Tevzaia: gansazRvrulia sami weliwadi).
Tu sami weliwadi, maS naxevari saukune yofila!
roca am naxevar saukuniT Cven udides simdidres xelSi vugdebT
ucxoelebs, naxevar saukunis Semdeg arc erTi Cvengani cocxali aRar
viqnebiT, da Sedegi am Cveni moqmedebisa unda igemos momavalma Tao-
bam. ra ufleba gaqvT, rom amas ar CaukvirdeT, ar dausvaT Tavs ase-
Ti kiTxva da ar gadadgaT gamousworebeli nabiji, romelic wyevla _
krulvas gamoiwvev momaval TaobaSi.
es 50 weliwadi, naxevari saukune, iseTi didi vadaa, rom am xnis
ganmavlobaSi savsebiT SeiZleba amoiwuros es qva-naxSiri, miuxeda-
vaT, rom mravali aris.
ratom?
imitom, rom, Tu davujerebT baton kandelaks da im sazogadoebas,
romelic Turme seriozulia, da saerTod mTavrobis angariSs, sadac
ambobs, rom sam weliwadi SeiZleba...* fuTis amoRebao, ukeTesad Sed-
genil da mowyobil organizacias ra zomamde SeuZlia gaafarTovos es
adgili, _ ar vici, ase rom 50 wlis ganmavlobaSi igini savsebiT SesZ-
leben gaitanon es qva-naxSiri.
roca amas ukvirdebi, magondeba lermontovis leqsi „И прах наш
потомок оскорбит презрительно“...** me meSinia, rom es leqsi, es debule-
ba, iseTi krulva momavalma Taobam Cvenze ar ganimeoros, roca arc
erTi Cvengani aRar iqneba cocxali. mxolod 50 weliwadi iqneba muSao-
ba, magram am xnis ganmavlobaSi mTel Rirebulebas gazidaven, darCe-
ba Senobebi, romlebsac am xnis ganmavlobaSi iq moawyoben, magram ara
mgonia, rom es mosazreba (?) iyos.
ras vaZlevT Cven ucxoelebs?
Tu miviRebT mxedvelobaSi, rom maT vaZlevT oqro _ vercxls, nam-
dvil valiutas, maSin roca Cven, bodiSs vixdi, rom tlanqaT gamovTq-
vam, dagvrCeba mxolod butkebi da vaterklozetebi.***
* raodenoba miTiTebuli araa, mxolod wertilebia dasmuli.

** arazustad moyvanilia lermontovis leqsi „Дума“: «И прах наш, с строгостью судьи и
гражданина, // потомок оскорбит презрительным стихом, // Насмешкой горькою обманутого
сына //Над промотавшимся отцом».
*** scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f.f. 277 - 280. “ganagrZobs vefxvaZe” [minaweri xelnawerze].
101
meore nugeSi aris is, rom Cven gveZleva pirvel 10 wels 10 %, meore
10 wels 15% da mesame 10 wels 20 %. es misaRebi iqneboda im SemTxveva-
Si, moqalaqeno, rom es auarebeli qoneba, romelsac tyvarCelis aga-
raki qvia, sxvisi iyos, magram rodesac oqro Senia, da iqidan gaZleven
10 %, me gagaxsenebT, rom es ar unda iyos saxarbielo, miT ufro, Tu
miviRebT mxedvelobaSi Cveni mrewvelobis interesebs, rogorc exla
da momavalSi gansakuTrebiT am TvalsazrisiT es miuRebelia CvenT-
vis. didi mniSvneloba aqvs agreTve imas, Tu vin iqneba am warmoebaSi
Cabmuli, Tu ramdenad iqneba qarTuli elementi.
upirveles yovlisa, CvenTvis sainteresoa muSaTa sakiTxi. am mxriv
araviTari sanugeSo xelSekrulebaSi ar gaxlavT. italiaSi agordeba
xolme talRa emigrantebisa, auarebeli muSebi toveben Tavis samSob-
los da midian sxvagan da Cven ar gvaqvs garantia, rom es talRa ar
mogvadgeba. me ar viqnebodi winaaRmdegi, Tu ki SesaZlebeli iqneboda
aramc Tu italia, aramed mTeli qveynis muSebi rom modiodes. magram
yovel SemTxvevaSi erovnulis TvalsazrisiT, miT ufro, rodesac
gveubnebian, rom ase xelgaSlili ar unda viyoT, ufasoT karebi ga-
vuRoT yvelas, me ver gamigia aseTi gadaWra sakiTxisa, rogorc aris
xelSekrulebaSi. aq aris naTqvami, rom italia valdebuli ar aris
mainc da mainc daiqiraos qarTveli muSebi, Tu SesaZlebeli iqnebao.
da Tu ar iqneba SesaZlebeli?
maSasadame, es umTavresi Zala warmoebisa, muSa xeli ar aris saval-
debuloo, rom iyos qarTuli sxva Zalebis mdgomareoba rogori aris?
ai, magaliTad qarTuli kapitalis monawileoba, _ arc es aris sasarge-
blo CvenTvis. SesaZlebelia miTxran _ „qarTvel kapitalistebs un-
ari aqvT“, magram piriqiT SesaZlebelia, maT metis gakeTeba SesZlon,
vidre Cven gvgonia. ase rom am mxriv qarTuli elementis monawileobis
mxriv es xelSekruleba ar aris misaRebi.
aviRoT Semdegi garemoeba: es qarTuli kanonebis dacva. es ar aris
marTali da cxovrebaSi ar gatardeba imitom, rom TiTon xelSekrule-
ba iZleva amis magaliTs. aq aris magaliTad gamosyidvis Sesaxeb. 30
wlis Semdeg SegviZlia gamovisyidoT.
ra wesiT?
im wesiT, romelic ruseTSi arsebobda. ai, magaliTad sabaJos ga-
dasaxadi aiReT: es iwarmoebs im wesiT, romelic 1917 welSi arsebobda,
e.i. am mxriv qarTuli kanonebi gauqmebuli aris Cven viciT, rom rode-
sac im teritoriaze daiwyeben muSaobas, iq maT SeuZliaT Semoitanon
yovelgvari saqoneli, rac maT dasWirdebaT warmoebisaTvis. magram
Cven viciT, rom yovel im saqonelze, romelzedac Cveni kanoniT erTg-
vari tarifia dawesebuli, es tarifi am xelSekrulebiT moxsnilia da
102
rogor SegiZliaT TqvaT, rom qarTuli kanonebi iqneba daculio? miT
ufro, Tu miviRebT mxedvelobaSi, rom evropis kapitalistebi usaT-
uoT gvaiZuleben SevqmnaT is pirobebi, romelic arsebobs evropaSi.
amas mowmobs Semdegi garemoeba: batoni kandelaki, vidre is wavidoda
sazRvargareT, biujetis Semosavlis proeqtSi Semdegs swerda:
(kiTxulobs).
maSasadame, aqedan aSkaraa, rom qarTuli kanonmdebloba daculi
ar iqneba.
Semdeg metad sainteresoa kontrolis sakiTxi. esec aris aq, ma-
gram ZiriTadi piroba yoveli kontrolisa aq daculi ar gaxlavT.
ZiriTadi piroba imaSi mdgomareobs, rom kontroli unda iyos ro-
gorc ekonomiurad, ise uflebrivad damoukidebeli im organosagan,
romelsac unda gaewios kontroli. uamisod kontrols ekargeba mniS-
vneloba amitom iyo, rom damfuZnebelma krebam airCia saxelmwifo
kontroliori, romelic ar Sedis mTavrobis SemadgenlobaSi.
rogor aris exla am xelisuflebis mier dayenebuli kontrolis
sakiTxi?
upirveles yovlisa aq naTqvamia, rom mTavroba miavlens am konce-
sionerebs am kontroliors, romelic jamagirs iRebs koncesionere-
bisagan...
(aleqsandre asaTiani: Cven Tu mivcemT, amis sawinaaRmdego ar eqne-
baT maT?)
es SeiZleba sxva saxiT anazRaurdes, magram Tqma imisa, rom iqidan
miiRebs jamagirs, is ekonomiurad damokidebuli iqneba da dainter-
esebuli iqneba garda imisa, Tu ra evaleba mas, mas SeuZlia miiRos is
nawili, romelic ergeba mTavrobas jildos saxiT, magram, marTva-gam-
geobis saqmeSi ar ereva. mas ar aqvs ufleba gauwios kontroli, Tu
ramdeni raodenoba iqneba amoRebuli miwidan. mTavari sakiTxi es
aris, Tu ramdeni unda amoiRon. amis ufleba kontroliors ar aqvs, da
kontroli aq aris ubralo fraza...
(gobeCia: damokidebulia?)
diax, damokidebulia.
exla sainteresoa sakiTxi: SeiZleba Tu ara maT es koncesia ar aas-
rulon da Tu ar aasrules, _ ras dakargaven isini, ra sasjels miiReben?
warmoidgineT, am xelSekrulebaSi aris iseTi adgilebi, iseTi mo-
tivebi, rom maT SeuZliaT sruliad dausjelaT, ra Tqma unda, qone-
brivad es xelSekruleba ar aasrulon. Tu iqna omianoba, revoliucia
an ajanyeba, Tqven iciT, rom an omi iqneba, an revoliucia, racxa rom
ar iqnes, _ ar SeiZleba! soc.-demokratebi ise ver moisveneben da maT
SeuZliaT daarRvion es.
103
garda amisa, aq aris erTi garemoeba, romelsac udidesi yuradRe-
ba unda mieqces: teritoria am raionis garkveuli ar aris. e.i. Cven
gansakuTrebul uflebas vaZlevT im teritoriaze, romlis raodeno-
ba ar viciT, da romelic awi unda gamoirkves. magram Tu Cven miviRebT
mxedvelobaSi imas, rom rac aris sxva da sxva sakiTxis Sesaxeb naTq-
vami, maSin davrwmundebiT, rom tyvarCelis saxiT, warmoidgineT, pa-
tara saxelmwifo arsdeba, saxelmwifo, romelic aris monako, yovel
SemTxvevaSi meti Tu ara, _ naklebi ar iqneba. aq aris naxsenebi mdinare
halizga, romelic erTvis zRvas. aqedan tyvarCelamde aris 35 versi
da tyvarCelidan kidev 30 versi grZeldeba. ase rom, 60 versi aris es
teritoria.
vinc icnobs afxazeTs, mTeli es teritoria Seadgens naxevars mTe-
li samurzayanoisa da kodoris mazrebisa, e.i. naxevari afxazeTi. es
iqneba calke saxelmwifo, vinaidan aq arian italieli mrewvelebi,
maT aqvT ufleba yvelaferze, tyeebze, yvelaferze, rac iq aris da
ris aRmoCenac maT SeuZliaT, maT aqeT gansakuTrebuli ufleba rkinis
gzaze, romelsac isini gamoiyeneben da amave dros Semoaqvs saqoneli,
rac maT dasWirdebaT. amave dros Tu raime uTanxmoeba moxdeba am kon-
cesionerebs xalxs da mTavrobas Soris es unda gadawydes arbitra-
Jis saSualebiT. gana SesaZlebelia, rom romelime mazris saqmeebi
arbitraJis saSualebiT gadawydes? arbitraJiT swydeba uTanxmoeba
saxelmwifos da saxelmwifos Soris, ase rom es aris patara saxelm-
wifo. da ai amitom is, gansakuTrebiT im raionSi, afxazeTSi es yovlaT
SeuZlebelia.
erovnulad Tqven iciT afxazeTi metad Wrelia, iq arian somxebi,
estonelebi, ebraelebi, berZnebi, da rodesac axali elementi Caemate-
ba am olqs, iseT olqs, romelic Cvenda samwuxaroT, gansakuTrebiT
afxazeTis Sesaxeb unda iTqvas, mainc da mainc Zalian megobrulaT ar
aris ganwyobili, me mgonia es metad cud atmosferas Seqmnis aq.
Tqven gaxsovT fon kresi rom iyo aq, afxazeTidan delegacias ug-
zavniden da sTxovden mas mfarvelobas, da rodesac germanias, romel-
sac araviTari kavSiri ar aqvs afxazebTan, _ mainc sTxovden daxmare-
bas, miT ufro, rodesac aq iwyeba axali saxelmwifo, romelsac kavSiri
aqvs italiasTan, kvlav gamoCndebian iseTi axali avantiuristebi da
kvlav gaCaRdeba es kampania. am mxrivac, ra Tqma unda es xelisufleba
unda iqnas ganxiluli da Sefasebuli. ai WiaTuris raioni _ es aris
Suaguli imereTisa da araviTar safrTxes ar warmoadgens cxinva-
lis TvalsazrisiT, magram afxazeTi ganapira olqia da rodesac aseT
sakiTxs vwyvetT, Zalian frTxilad unda viyveT.
garda amisa, raki afxazeTsa aris laparaki, maSin erT rames unda mi-
vaqcioT yuradReba. Cven viciT, rom afxazeTis uflebrivi mdgomareo-
104
ba gamorkveuli ar aris. es qoneba aris afxazeTis teritoriaze...
(replika: es qoneba saqarTvelos ekuTvnis!)
ra Tqma unda, saqarTvelos, ekuTvnis, magram gansakuTrebul pi
robebSi, rodesac axali debuleba muSavdeba, sadac erT _ erTi mux-
lis ZaliT swydeba iseTi didi sakiTxi, rogoric aris adgilobrivi
simdidris micema, unda moxdes adgilobrivi organoebis TanxmobiT
da SeTanxmebiT...
(giorgi gvazava: Secdomaa!)
Tu ar aris, es ufro didi Secdoma aris, imitom rom es iseTi
simdidre aris, romelic exeba mTel ers da ra Tqma unda, upirveles
yovlisa exeba im mxares, sadac is aris. am mxriv vambob ase xelaRebiT
da daukiTxavaT, rodesac aravis azri ar gvinda gavigoT, aseTi didi
sakiTxi ar unda gadavwyvitoT, vfiqrob es ufro gaamwvavebs Cvensa
da afxazeTs Soris mdgomareobis, miT umetes unda gvekiTxa, rom afx-
azeTis komisariats qonia Tavisi pretenziebi molaparakeba da is sc-
dilobs warmogvidginos iseTi pretenziebi, romelic mainc da mainc
ar Camouvardeba am pirobebs. Tu ki adgilobrivi organo iRebda Tav-
is Tavze, Cven unda mivesalmoT amas da araviTar SemTxvevaSi ar unda
SevqmnaT iseTi mdgomareoba, romelic ufro gaamwvavebs urTierT
damokidebulebas, am mxrivac ar aris xelsayreli es xelSekruleba*.
aris sxva mosazreba, romliTac SeiZleba kidev ase Tu ise gaamarT-
lo es xelSekruleba: es aris is, rom CvenSi Semodis evropis kapi-
tali. evropa iyo yovelTvis sinonimi kulturisa, dawinaurebisa. ma-
gram erTi ar unda dagvaviwydes: evropis burJuazia modis yaCaRuri
miznebiT. amitom evropis avtoriteti da Cveni simpatiebi ar SeiZleba
iqnes mimarTuli am xelSekrulebis sasargeblod...
(xma darbazidan: romeli evropis simpatia gaqvT Tqven?).
piradaT me Tu mekiTxebiT, Cemi simpatiebi revoliucioner evro-
pas ekuTvnis.
SeiZleba gviTxran, rom savaWro balansis mixedviT aris misaRebi
es xelSekrulebao. Cveni savaWro balansi aris pasiuri. Cven Semogvaq
uamravi saqoneli da Zlier cota ki gagvaq. savaWro balansi rom aqti-
uri unda iyves, _ es udavoa. magram es xelSekruleba odnavadac ver
gamoasworebs Cvens savaWro balanss. SeiZleba pirvel dReebSi gveqnes
aqtiuri balansi, magram Semdeg ise gamoifitos es simdidre, rom
araferi aRar dagvrCes da balansi gveqnes ara aqtiuri, aramed pasiu-
ri. Cven rom gavitanoT Tambaqo, amiT araferi ar daSavdeba, vinaidan
Tambaqos moyvana SeiZleba. eseve iTqmis matylze, abreSumze da sxva,
magram raodenoba madanisa bunebiT aris gansazRvruli. Cveni qveya-
* scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f.f. 289-297. gagrZeleba afxaiZes. [minaweri dedanze].
105
na aris sameurneo qveyana, magram CvenSi arsebobs pirobebi mxsvili
mrewvelobis ganviTarebisTvis da rodesac madani gaziduli iqneba,
es iqneba glaxa Cveni industriuli mdgomareobisTvis.
maSasadame, erTi mosazreba, romliTac SeiZleba am xelSekrulebis
gamarTleba, aris SoTas Tqmuleba: `rasaca gascem _ Senia, rac ara _
dakargulia“. Tu amas gaviziarebT, maSin SegiZlian damSvidebiT moaw-
eroT xeli am xelSekrulebas. magram Tu ar gaiziarebT, _ da me mgonia,
rom ar unda gaiziaroT, vinaidan SoTa didi poeti iyo da ara ekono-
misti, _ aseT xelSekrulebas xeli ar unda moaweroT.
amnairad, Cveni azri mokled iseTia, rom es xelSekruleba miuRe-
belia yovel mxriv principialurad, mizanSewonilobis Tvalsazris-
iT, mrewvelobis perspeqtiviT da sxva. magram viciT, rom amas mainc
miiReben menSevikebi, vinaidan Cveni soc.-dem. daadga im gzas, rasac
Cveni Tavad _ aznauroba adga. Tqven iciT, rom Cveni Tavad _ aznau-
roba im gzas adga, rom gaaniava, rac qonda, yvelaferi miyid _ moyida,
Semdeg miadga miwebs, _ isic gayida, Semdeg miadga tyeebs. omma SeuSa-
la xeli, Torem masac ucxoelebze miyidida. soc.-demokratia amas agr-
Zelebs; gaaniava yvelaferi, miwebi glexebs miyida, axla miadga madans
da surs esec saerTaSoriso bazarze gaitanos.
am mosazrebaTa gamo Cveni fraqcia am xelSekrulebas mxars ar
dauWers da winaaRmdeg miscems xmas, vinaidan _ Tumca veSapels ar
moewoneba, magram vityvi, _ es aris распродажа Грузии распивочно [и]
на вынос.
Tavmjdomare: sityva baton Rlonts ekuTvnis, magram vinaidan igi
sam saaTamde sityvas ver gaaTavebs, amitom igulisxmeba, rom sxdoma
gagrZeldeba.
(sicili).
Tedo Rlonti (s.-fed): [xelnaweri amiT wydeba].
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f.f. 281-284.
106
***
saqarTvelos damfuZnebeli krebis
sesia II
1921 w. 21 ianvris sxdoma
finansTa ministris konstantine kandelakis sityva
konstantine kandelaki: moqalaqeno, damfuZnebel krebis wevrno!

im vrcel moxsenebis Semdeg, romelic aq safinanso _ sabiujeto kom
isiis warmomadgenelma gaakeTa, me ar megona, Tu aseTi didi laparaki
Seiqmneboda tyvarCelis koncesiis irgvliv, ara imitom, rom es sagani
ar iyo metad didi mniSvnelovani CvenTvis, aramed imitom, rom momxsen-
ebelma detalurad mogaxsenaT es xelSekruleba. me vfiqrob, rom vinc
mxolod am ori dRis ganmavlobaSi hfiqrobda tyvarCelis qva-naxSiris
Seswavlas da ar icis naxSiris sakiTxis saerTaSoriso mdgomareoba
da tyvarCelis naxSiris damuSavebis pirobebi sazogadoT, _ imas am
sakiTxis Seswavla male mainc ar SeuZlia. ra Tqma unda, tyvarCelis
qva-naxSiris gacemas didi mniSvneloba aqvs. amitom Cveni movaleobaa
gaviTvaliswinoT rogorc dadebiTi mxare am xelSekrulebisa, ise is
mZime pirobebic, romelic Cven koncesionerebs moelisT, radganac arc
erT orators ar uTqvams da verc ityvis, rom Cven visime motyvilebas
vapirebdeT an SecdomaSi Segvyavdes. motyuileba SeiZleba ara serio-
zuli koncesionerisa da is ki, vinc seriozulad aris dainteresebu-
li da seriozulaT uyurebs saqmes _ TavisTavad igulisxmeba, mxolod
xelsayrel pirobebSi wamova samuSaod...
(dadiani: `sibunionis~ xelSekruleba gaxsovT? maSinac ase lapa-
rakobdiT!)
kandelaki: baton Tevdore Rlonts im ubralo rigianobas mainc
movTxovdi, rom am „sibunionis“ gamo finansTa ministr kandelaks
piradaT ise dauyenos es sakiTxi, rogorc daeyeneba es sakiTxi dam-
107
fuZnebel krebis yovel wevrs da sxva uwyebasac. man bevrjer gaimeo-
ra, rom viTom igi xelSekruleba Cemgan iyo xelmowerili, miuxedavaT
imisa, rom kargaT icis, rom sxvisagan aris igi xelmowerili. me Tu var
imis pasuxismgebeli _ es imdenaT, ramdenaTac mTeli mTavroba da dam-
fuZnebeli kreba, romelmac es xelSekruleba moiwona, magram am xel
Sekrulebasac xom araviTari zarali ar mouyenebia CvenTvis da es ara
imitom, rom batoni Tevdore Rlonti gamovida imis winaaRmdeg, ar-
amed imisTvis, rom TviT xelSekruloba icavda Cvens interesebs uary-
ofiT. Tqven Tu Cemi pirovneba gainteresebT da amitom gindaT _ erTi
da igive imeoroT, _ imeoreT, rac gsurT, xolo Tu faqtiurad saqme
gainteresebT, _ maSin Cems pirovnebaze imdenaT ilaparakeT, ramdena-
Tac saqmis faktiuri mxare gaZlevT amis uflebas.
(xma: marTalia!)
batonebo! tyvarCelis qva-naxSiris Sesaxeb mravali gamokvleva ar-
sebobs, da sabuTebi, romlebic aq iyo moyvanili, Cvenc gvainteresebda
da vswavlobdiT mas. am qva naxSiris Rirseba damtkicebulia yvelasa-
gan, amas ikvlevden mravali inJinrebi, rogorc rusebi, ise ucxoelebi
da didi Rirsebis rom ar yofiliyo igi, _ aseTi didi interesi arc
iqneboda misdami. dabali xarisxis naxSiri sxvaganac iSoveba. am nax-
Siris RirsebaT iTvleba isic, rom is zRvasTan aris axlo, da SesaZle-
beli umTavresi nawili naxSiris uiafesi saSualebiT, zRvis trans-
portiT gaitanon.
rac Seexeba raodenobas naxSirisas am raionSi, imis gadaWriT Tqma
SeuZlebeli. arsebuli gamokvlevebi amis Sesaxeb gadaWriT arafers
amboben. da sworeT im garemoebis gamo, rom raodenoba ar aris ga-
morkveuli da zogi midamoc savsebiT ar aris Seswavlili, SeuZlebe-
lia gadaWriT iTqvas, rom iq 13 miliardi fuTi naxSiria.
aseTi molodini SeiZleba ar gamarTldes. laparaki iyo romelime
erTi raioni migveca saeqsploatacioT da ara mTeli tyvarCeli. magram
radganac mTeli midamo gamokvleuli ar aris da ar viciT, romeli
raioni unda mivceT saxeldobr, xolo didi winaswari xarjia saWiro
gazidvis mosawyobaT, rkinis gzis da portis mowyobisTvis da sxva da
sxva, rogor SeiZleba Tqma, rom seriozuli kontragenti dasTanxmde-
ba nawili aiRos, didi Tanxa daxarjos, Sroma gaswios da Semdeg sxvas
dauTmos darCenili raionebi ukeTes saqesploatacio pirobebSi?
vinc seriozulad modis samuSaod, is moiTxovs, rom mTeli raioni
mas mieces, maTi aucilebeli pirobaa es, radgan, vimeoreb, am raioneb-
Si naxSiris raodenoba savsebiT gamokvleuli ar aris.
aq Cven minusaT CagviTvales, rom mTavrobas didi xania hsurda
am koncesiis gacemao. meores mxriT moiyvanes TiTqos kompetenturi
azri ruseTis ministris ermolovisa, romelsac, Turme, uTqvams Tavis
108
mTavrobisTvis, rom [tyvarCelis] es naxSiri ucxoelebs xelSi ar Caug-
doTo. Cven arasodes principialurad momxreni ar viyaviT im azris,
romelic aq batonma Sengelaiam warmosTqva. iq, sadac pirdapir ar
SegviZlia Cveni iniciativiT mrewvelobis mowyoba, Cveni azriT unda
moviwvioT adgilobrivi kerZo iniciativa. iq, sadac es sakmarisi ar
iqneba, unda moviwodoT ucxo kapitalic. tyvarCelis qva-naxSiris da-
muSaveba iTxovs imden xarjs, da imdeni gamocdilebaa amisTvis saWiro,
rom mTavrobas amis eqsploatacia ar SeuZlia adgilobrivi kapital-
is saSualebiT. da Tu is amitom scdilobda didi xnis ganmavlobaSi am
koncesiis gacemas, es mas ara minusaT, aramed pliusaT unda CaeTvalos,
radgan saqmes safuZvlianaT amuSavebda. ruseTs, marTalia, SeeZlo da
surda kidec ar mieca igi sxvisTvis, vinaidan ruseTi xedavda tyvarCe-
lis koncesiaSi donis raionis qva-naxSiris metoqes. Tqven isic iciT,
Tu ra gavlena hqonda donis raionis mrewvelobas maSindel ruseTis
mTavrobaze.
sakoncesioT risime gacema ar niSnavs, rasakvirvelia, dagirave-
bas da gayidvas Cveni qonebisas, rogorc es hgonia baton Sengelaias.
am koncesiis gacemis dros Cveni umTavresi yuradRebis sagani iyo
TviT mdgomareoba im qveynis, romelic iZleva kontragents da TviT
kontragentis vinaobas, radgan yovelive koncesias aqvs ori mxare:
erTi, piradi daintereseba koncesionerisa im mxriv, rom koncesia mas
sWiria, rogorc mogebis sagani. meore: igi mas ainteresebs, rogorc
aucilebeli saWiroeba misTvis, rogorc mwarmoeblisaTvis. amitom
Cven gavCerdiT italiaze. italia aris erTad erTi samrewvelo qvey-
ana, romelsac aqvs didi warmoeba mowyobili naxSirze da am warmoe-
bisTvis ara aqvs arc erTi girvanqa sakuTari qva naxSiri. italiaSi
Cven vipoveT iseTi wre, romelic dainteresebuli ar iyo mxolod fi-
nansiuri mxriv. sazogadoeba „ilva~, romlis warmoebebSi muSaoben 80
aTasi kacamdis, Zlier saWiroebs naxSirs sakuTar mrewvelobisaTvis.
meore mxriv, Cveni kontragentia Zlieri jgufi italo _ kavkasiuri
bankisa, romelic aris faqtiuri ganyofileba italiis bankisa „Banko
Italo Disconto“-si. me vfiqrob SeerTeba am bankis jgufis kapitalis da
mwarmoebel firmis interesebisa da agreTve italiis saxelmwifoe-
briv interesebisac, mogvcems saukeTeso nayofs. italia mondomebuli
aris sxvebze ufro adre daiwyos naxSiris eqsploatacia. aq ambobden,
rom SeiZleba maT muSaoba ar daiwyono. Cven ar gvgonia, rom seriozu-
lma kontragentma ikadros es _ miT ufro, rom naxSiri maTTvis axla
yvelaferia.
me ar minda baton Sengelaias vekamaTo im did principialur
sakiTxze, romelic man wamoayena, ese igi is, rom CvenSi Semodis ucxoe-
Tis kapitali da is iTamaSebs CvenSi iseTive rols, rogoric iTamaSa
109
man afrikaSi. amitom man minusad CagviTvala, rom Cven xelSekruleba
davdeT italiasTan, safrangeTTan da inglisTan.
unda mogaxsenoT, rom rac unda Zalian movisurvoT, dRevandel
pirobebSi erovnul CarCoSi ver CavsvamT kapitals. aqcionerulma
kapitalma yovelTvis SesaZlebelia miiRos internacionaluri saxe.
Tqven rom wamogeyenebiaT Sedareba am koncesiisa im bevr koncesiebTan,
romelTa dedani tfilisSi moiZebneba, maSin, rasakvirvelia, me val-
debuli viqnebodi konkretiulad pasuxi gameca, romeli ajobebda. ma-
gram aq es ar momxdara. is garemoeba, rom Cven xelSekrulebis Tanaxmad
unda daarsdes qarTuli aqcioneruli sazogadoeba, romelic unda
daemorCilos adgilobriv qarTul kanonmdeblobas da muSaTa kanon-
mdeblobas, sakmaris garantias iZleva Cveni interesebis dasacavaT.
aq bevri ilaparakes ori garemoebis gamo. erTi _ vadis Sesaxeb da
meore _ ramdenad xelsayreli aris es xelSekruleba CvenTvis ekono-
miuri da finansuri TvalsazrisiT. maS erTxel kidev unda gavimeoro,
_ Tumca oponentebma es ician, magram mainc winaaRmdegs laparakoben,
_ rom roca xelSekrulebas afasebT, _ Tqven unda gaiTvaliswinoT
mTeli simZime im muSaobisa, romelic iq aris saWiro da raodenoba im
Tanxis, romelic unda Casdon koncesionerebma am warmoebaSi. mxolod
maRaroebisTvis aris nagulisxmevi 60.000.000 lira da rkinisgzisaT-
vis saWiro iqneba amdenive. jer kidev Zvel ruseTis dros am rkinis-
gzis gasayvanaT saWiro iyo Zveli 10.000.000 oqros maneTi da Tu gad-
moitanT am Tanxas lirebis kursis mixedviT, _ dameTanxmebiT, rom 60
milioni lira saWiro iqneba rkinis gzis mowyobisaTvisac. koncesio-
nerebi Rrmad darwmunebulni arian imaSi, Tu marTla raodenoba nax-
Sirisa Cvens molodins gaamarTlebs, _ amisTvis sakmarisi ar iqneba 60
milioni ZiriTadi Tanxac, Tu Cven meti ar moviTxoveT axla imisTvis,
rom yovel saaqcionero sazogadoebebSi sawarmovo da ZiriTad Tanx-
is Soris aris saWiro erTnairi proporciis dacva da didi ZiriTadi
Tanxis windawinve moTxova usargeblod daamZimebda koncesionerebs.
aq gveubnebian, rom Tqven mTeli naxevari saukuniT swyvetT STamo-
mavlobis saqmes da Tqven STamomavlobidan wyevla _ krulvas daimsax-
urebTo. Cven ki vfiqrobT, rom Tu is molodini, romelic tyvarCelis
saxelTan aris dakavSirebuli, gamarTlda da eqsploatacia rigianaT
moewyo, _ momavali Taoba wyevlas magier kurTxevas SemogviTvlis; ai
ratom: _ batonebo, frazebiT laparaki Zneli ar aris. baton Rlonts
hgonia, rom konstantine kandelaki, ekonomiuri misiis Tavmjdomare,
yovelTvis pirovnulad swyvets sakiTxs, magram unda movaxseno imas,
rom Cven ekonomiur misiaSi ufro kargi ekonomistebi da iuristebi
gvyavda, vidre batoni Rlonti brZanebda. es Tqvenc kargaT iciT, eqvsi
Tvis ganmavlobaSi Cven saSvaleba gvqonda bevri masala Segvegrove-
110
bia, ucxoeli mcodne inJenrebsac davkiTxodiT da erTs wuTsac ar
dagviwyebia, rom did sakiTxs vswyvetdiT.
da ai, yovelive amis mixedviT, vadis Sesaxeb unda mogaxenoT Sem-
degi: saukeTeso gamokvleva qva-naxSiris Sesaxeb arsebobs inglisSi.
Tqven mogexsenebaT, rom omis win iq didi gaficvebi moxda, rodesac mu-
SaTa klasi moiTxovda nacionalizacias sxva da sxva madnebisas da maSin
parlamentis moTxovnilebis Tanaxmad daniSnuli iyo komisiac, romlis
gamokvlevebSi yovelive detals qva-naxSiris damuSavebis pirobebi-
sas ipoviT. da swored CvenTvis saintereso unda iyos mrewvelobis am
udidesi qveynis pirobebi, sadac texnikac friad ganviTarebulia.
ra pirobebSi icema xolme qva-naxSiris koncesiebi inglisSi?
sakoncesio vada aq ufro didic aris, vidre Cven mier dadebu-
li xelSekrulebaSi. ase, Tqven naxavT, rom zogjer vada koncesiisa
63 welia, zogjer 99 wels udris da Tqven mogexsenebaT, amaze meti
vadis dadeba SeuZlebelia, radgan asi weliwadi ukve saukunes Sead-
gens. magram aris iseTi vadebic, romelic 30 weliwads ar aRemateba.
mkvlevarni aRniSnaven, rom vada damokidebulia imaze, Tu ra simZimis
dabrkolebis gadamlaxveli unda iyos mwarmoebeli, rodesac iwyebs
maRaroebis damuSavebas. sxva qveynebSi aris xolme SemTxvevebi, rode-
sac koncesiebi icema uvadoT, ese igi manamdis, sanam madanis gamoleva
SeiZleba. aris mokle vadis koncesiebic (gansakuTrebiT Sotlandia-
Si), magram swored iq, sadac didi naxSirebis maRaroebi aris, Tqven
naxavT, rom iq koncesiis vada 45 weli saSualo vada aris. da Tu iq,
sadac naxSiris warmoeba ukve tradicias Seadgens, aseTi vadebi aris
rasakvirvelia, im pirobebSi, romelSic Cven gvixdeba am koncesiis
gacema, romelsac mZime dabrkolebebic eRobeba win, Cven iZulebuli
viyaviT vada gagvegrZelebia da davaaxlovebuliyavi im vadisTvis,
romelic saSualo vada mainc aris.
gaz. „erToba~, # 22. 30 ianvari, 1921 w.
II
Semdeg aq ilaparakes finansiur mxareze, im mogebaze, romel-

ic Cven gveqneba. Cven am mxriv gadaWriT SegviZlia vTqvaT, rom mZime
pirobebi dauyeneT koncesionerebs. imave inglisis gamokvlevidan
dainaxavT, _ samefo komisiis gamokvlevidan, rom sxvadasxva adgilas,
sxvadasxva pirobebSi icema ijariT inglisis maRaroebi da ijaris ci-
fri gamoxatuli aris imis mixedviT, Tu ranair pirobebSi xdeba eqsp-
111
loatacia. udidesi gadasaxadi nortmundis raionSi aris aTi pensi,
xolo umciresi _ or naxevari. lankaSirSi eqvsi pensi erT tonaze,
zogan metic aris, zogan naklebi, xolo saSualo gadasaxadi miviReT
Svidi pensi tonaze, romelic oqros fulze Seadgens naxevar kapeikze
naklebs fuTze anu 28 kap. tonaze. foTSi Zvelad, _ Cven es viciT Zvel
gamokvlevebidan, _ Cven vicnobT im gamokvlevebsac, _ rom foTSi Cat-
aniT fuTi naxSiri tyvarCelidan dajdeboda Svidi kapeiki; xuTi ka-
peiki rom viangariSoT adgilobriv fuTze _ pirvel aT weliwads mi-
viRebT saxelmwifos sasargebloT 30 kapeiks, meore aT weliwads _ 45
kapeiks da mesame aT weliwads _ 60 kap...
(xma: ra gaZlevT am Semosavals?)
im naxSiris nawili, romelic gveZleva naturiT pirvel aT weli-
wads 10 %, meore aT weliwads- 15%, da Semdeg 20%. naturiT gadaricx-
vas CvenTvis is didi mniSvneloba aqvs, rom ra zaralic ar unda mieces
warmoebas, _ 10 fuTze 1 fuTi naxSiri Cven mainc gvergeba. koncesio-
nerebi winaaRmdegni iyvnen xelSekrulebaSi am muxlis Setanisa, wi-
naaRmdegni iyven migveRo „валовое отчисление“ da gvpirdeboden 50%
wminda mogebidan, magram Cven es winadadeba ar miviReT.
xelSekrulebaSi Setanilia kidev erTi muxli, romlis Tanaxmad,
Tu kontragentebi miiReben 10% wminda mogebaze mets, naxevari am zed-
meti mogebisa Cven unda mogvcen asanazRaureblad;
garda amisa, gvideben erT pirobas: gadasaxadis norma ar iqnes
momatebuli SedarebiT 1917 w. 1 ianvramde arsebul normisa. es saz-
Rvravs Cvens kanonmdeblobaso, _ aq iyo naTqvami. ara, batonebo, rac
sweria koncesiaSi, is unda iyos daculi da is ar niSnavs kanonmdeblo-
bis SezRudvas; rac ar sweria, _ is ki emorCileba saqarTvelos kanon-
mdeblobas, roca ucxo kapitali modis, _ ar SeiZleba ar moiTxovos
da ar iqonios winaswari angariSi. es angariSi ki mxolod im SemTx-
vevaSi SeuZlia Seadginos, Tu man icis garkveviT norma gadasaxadisa.
Tu Tqven dRes erTnairi norma gaqvT gadasaxadisa da xval ki mas ise
SescvliT, rom igi ara Tu mogebas naxavs, aramed zaralic aucilebe-
lia, _ es SecdomaSi Seyvana iqneba koncesioneris, rac saxelmwifos
ar ekadreba, miT ufro, rom Cven monawileni varT mogebisa. amitom,
koncesionerebi rom garkveul pirobebSi Cagveyenebia da Cven Soris
amis Sesaxeb dava ar momxdariyo _ vsTqvaT, rom gadasaxadi iqneba is,
rac iyo 1917 wlis 1 ianvramde.
aq ilaparakes, TiTqos kontroli ar hyavs mTavrobas am dawese-
bulebaSio. kontrols rom ufleba ara aqvs marTve _ gamgeobebis
saqmeSi Caerios, _ es marTalia da asec unda iyos; xolo mas TiTqmis
sruli kontrolis ufleba ar hqondes, ar vici, saidan moitaneT ase-
112
Ti STabeWdileba. xelSekrulebaSi pirdapir sweria: (kiTxulobs) Cven
moviTxoveT, koncesionerebs kontrolis xarjebi masve gaeRo da es
SevitaneT kidec xelSekrulebaSi. magram es ar niSnavs sruliad, rom
moxele maTgan iqneba damokidebuli: es niSnavs maTi xarjebis gadide-
ba mxolod saxelmwifos sasargebloT.
(xma: magas ver gaamarTlebT veraviTar sofizmiT).
yovel SemTxvevaSi, am xarjebis gaReba aris maTi movaleoba da ara
Cveni mTavrobisa; amiT Cven maT zedmeti xarjebi davakisreT. Tqven Tu
gnebavT gaanTavisufloT am xarjebidan _ amisTvis mxolod madlobas
getyvian. aramc Tu ar arsebobs sruli kontroli, _ aramed Cven gan-
sakuTrebuli kontroli gvaqvs. esaa Cveni warmomadgeneli sabWoSi,
gamgeobaSi. amas SeuZlia icodes mTeli moqmedebis Sinaarsi, romelic
garedan daniSnul kontrols yovelTvis gamoepareba.
aq didi laparaki iyo imis Sesaxeb, Tu ratom vaZlevT tyeebso.
marTalia, 10 wlis ganmavlobaSi maT ekuTvniT tyeebis eqsploataciis
gansakuTrebuli ufleba da Semdeg ki mxolod upiratesoba tyeebis da
sxva simdidris eqsploataciaSi.
(xmauroba. ivane lorTifaniZe: aq „iqneba“ ar aris!).
albaT, Secdomaa, marTalia tyeebis eqsploataciaSi aqvT upi-
ratesoba maT, „исключительное право“-c. magram warmovidginoT, rom
im teritoriaze arsebul simdidris koncesiebi sxvam moiTxova; gana
samarTlianoba iqneba, rom sxvas mivceT es koncesiebi da imave pirobeb-
Si ara imaT, vinc ukve awarmoebs im dids winaswar muSaobas?
rac Seexeba imas, rasac batoni Rlonti laparakobs, unda mogax-
senoT, rom arc Cven da arc koncesionerebs ar gvesmis tyis daTmoba
ise, rogorc batoni Rlonti fiqrobs. adgilobriv rkinis gzisaT-
vis, muSebis binebisaTvis da sxva saWiro muSaobisaTvis aucilebe-
lia xe-tyis masala da es xe-tye unda davuTmoT mas saxazino fasebSi,
radganac tyeebis mfarveloba saxelmwifos ekuTvnis. am SemTxvevaSi
saxelmwifo iqneba swored fasebis mkarnaxebelic. mxolod tyvarCe-
lis tyeebi unda davuTmoT ufro iaf fasebSi, vinem sxvagnidan Semot-
anili tye, magram mainc im fasebis mixedviT, romelic respublikaSi
arsebobs. araviTar tyis saeqsploataciod gamoyenebisTvis aq ar aris
laparaki da es ase rom ar iyos, _ raSi dasWirdebodaT koncesionerebs
sagangebo ufleba gamoeTxovaT, rom momavalSi Tu tyes gascemT, upi-
ratesi ufleba koncesiisa _ Cven mogveciTo. maTac es muxli ase esmiT,
rogorc es Tqven mier gagzavnil ekonomiur misias, ese igi maT ar Seu-
ZliaT gamoiyenon xe _ tye sxva gareSe warmoebisaTvis.
batonma Rlontma es sakiTxi kokss daukavSira da sTqva, rom nax-
Siris magivrad SeiZleba gamoiyenon SeSao. isini koksis damuSave-
113
biT sruliadac ar arian dainteresebulni da es naTlad sCans xe-
lSekrulebis Sesafer muxlebidan. Tqven Tu gWiriaT koksi Tqvens
warmoebisaTvis, Tqven valdebuli xarT Tqveni naxSiri mogvawodoT.
_ ambobden isini da amis damzadebas Tqvenve giangariSebTo, Tqven kap-
italistebs warmoebisaTvis mouwodebT da imave dros Tu saWiro xis
masalas ar miscemT samuSaosaTvis, _ maSin ra nair pirobebSi ayenebT
maT? Tqven unda gauwioT angariSi imas, rom arc erTi sindisieri
kontingenti ar wamova, Tu mxolod gafcqvna moelis mas.
meore arsebiTi SeniSvna rkinis gzis uflebas exeba. xelSekrule-
baSi amis Sesaxeb vrclad aris naTqvami. Cven davpirdiT maT mxolod
koncesias rkinis gzaze, romelic iqneba calke koncesia, magram aravi-
Tari dawvrilebiTi pirobebi amis Sesaxeb ar migvicia. marTlac, us-
amarTloba iqneboda sxvas mivceT koncesia rkinis gzisa, Tu ki isini
mosiurveben misaReb pirobebSi amis aRebas, roca amaTi naxSiri iqneba
umTavresad masazrdoebeli am rkinis gzis. Cven maT vuTxariT _ reali
pirobebisa da mimarTulebas rkinis gzisa saqarTveloSi SevimuSaveb
_ Tqo. aSkaraa sxvadasxva mimarTuleba rkinis gzisa sxvadasxva xar-
jebs moiTxovs, magaliTad, oCemCires mimarTuleba moiTxovs erT xar-
js, zugdidis _ meores, foTis _ mesames da sxva. rkinis gzis aSeneba ki
iseTi saqmea, rom Tu aq SeRavaTebi ar miveciT, _ arc erTi kontragen-
ti CvenSi rkinis gzas ar gaiyvans.
batonebo, Tu 8% mogebisa ar gindaT uzrunvelvyoT, _ maSin sul
zedmetia laparaki kapitalis Semoyvanaze CvenSi. sanam 8% ar iqneba
uzrunvelyofili, _ manam tarifis saqmeSi ver CavereviT. me ar mesmis
iseTi dawyebuleba, sadac amortizaciisaTvis gansakuTrebuli Tanxa
ar idebodes. is upiratesoba, romelsac Cven davpirdiT, _ ar aris
didi. gansakuTrebiT, Tu gavixsenebT, rom Cven aviReT 10 ukanaskne-
li wlis koncesiebi, rodesac ruseTi arc ise advilaT da gul-uxvad
iZleoda aseT koncesiebs.
me mesmis leo Sengelaias sityebi, romlebic principialurad wi-
naaRmdegia evropis kapitalis CvenSi Semoyvanisa; magram social _
federalistebi acxadeben, rom principialurad ara varT winaaRmde-
gi, rom Semovides CvenSi evropis kapitali, codna da texnikao. nu Tu
maT ar undaT miscen mas raime SeRavaTi da ise fiqroben kapitalsa da
interesebze CvenSi da isic dRevandel pirobebSi?
sazogadoT, unda mogaxsenoT, batonebo, Semdegi: qva-naxSiris da-
muSavebas CvenTvis marTlac uaRresad didi mniSvneloba aqvs da ara
marto imisaTvis, rom Cvens savaWro balanss gavaumjobesebT amiT:
aramed imitomac, rom CvenSi amiT ganviTardeba sazogadoT warmoe-
ba. yvela ganviTarebuli qveynebis istoria imas mowmobs, rom mrewve-
lobis ganviTareba SeiZleba mxolod maSin, roca aris sakmao saTbobo
114
masala. ai am masalis Sehqmnas dRes didi safuZveli eyreba am konce-
siiT, radgan didi nawili qva-naxSirisa Cven gveZleva. Cven gveZleva
20% modis ufasod; amas garda Cven SegviZlia viyidoT 25 % adgilo-
briv fasebSi. masasadame Cven gveqneba 45 % amoRebul qva-naxSirisa.
es qva-naxSiri, romelic uaRresad kargi xarisxisa aris, Cven mogvcems
saSualebas masze gadmovitanoT is warmoebani, romelsac tyvibulis
qva-naxSiri ar akmayofiles, samagieroT tyvibulis qva-naxSiri Cven
sxva daniSnulebisaTvis da eqsportisaTvis SegviZlia gamoviyenoT.
CvenSi kidev aris xom naxSiris madneuloba. rodesac warmoebis Ses-
axeb aris laparaki fiskaluri miznebi ukanasknel planze unda idges:
umTavresi am saqmeSi is aris, rom am qva-naxSiris damuSavebasTan er-
Tad eyreba safuZveli Cveni warmoebis ganviTarebas.
tyvarCelis warmoeba auarebel muSaxels moiTxovs. Tu vangari-
SobT, rom inglisSiac ki muSas dReSi erTi tona naxSiris meti ga-
motana ar SeuZlia, _ Tqven dainaxavT, rom tyvarCelis madanis da-
muSavebis dros saWiro iqneba ara nakleb 5.000 muSisa. amas miumateT
maTi ojaxebi, maTi administracia, sxvadasxva dawesebulebani, rkinis
gza, porti da sxva da Tqven miiRebT mTels qalaqs, 25-30 aTasi mcxov
rebiT, romlis Seqmnas umTavresi mniSvneloba eqneba upirvelesad
yovlisa swored im mxarisTvis, romlis warmomadgenels TiTqos axali
xelSekruloba aqvs portfelSi, magram aviwydeba, rom am xelSekru-
lobis ganxilvis dros SeuZlia sul sxvanairi saxe miiRos, vidre zo-
gierT hgonia, Tumca es xelSekruloba arc axla iZleva im garantiebs
da sargeblianobas, rasac Cven mier dadebuli xelSekruloba.
me vfiqrob, rom vinc seriozulad gaecnobiT am xelSekrulobas,
gaecnoba im pirobebs, romelSic icema naxSiri, damuSaveba ucxoeTis
sxvadasxva qveynebSi _ is dameTanxmeba, rom marTalia, Cven did naxSiris
simdidres viZleviT, magram viZleviT metad xelsayrel pirobebSi
CvenTvis. is garemoeba, rom italiam am pirobebSi es koncesia aiRo, ar
unda gagvikvirdes: Cveni kotragentebi ara marto rogorc mwarmoe-
blebi da finansistebi arian dainteresebulni amaSi, aramed italia,
rogorc saxelmwifoc, aris naxSirSi dainteresebuli.
rodesac evropaSi Cven Sesaxeb saWiro iyo xmis amoReba, italia
mudam Cvens mxareze iyo. es garemoeba ki amtkicebs, rom italielebi
CvenTan movlen ara rogorc eqsploatatorebi, aramed rogorc keTi-
li mezoblebi, romelTac undaT es simdidre gamoiyenon rogorc Cven
sasargeblod, ise italiis sasargeblodac.
(taSi).
gaz. „erToba~, # 23. 1 Tebervali, 1921 w.
115
***

sesia II
paraskevs, 1921 wlis ianvris 21 . sasaxle
Tavmjdomareobs damfuZnebeli krebis Tavmjdomare nikoloz Cxe

iZe; mdivnobs damfuZnebeli krebis mdivani konstantine jafariZe;
prezidiumSi aris: eqvTime TayaiSvili.
sxdoma iwyeba SuadRis 12 s. da 10 w.

dRis wesrigi:
sxdomis gaxsnisas mdivani kiTxulobs damfuZnebeli krebis dRe-
vandel sxdomis Semdeg dRiur wesrigs:
1. saboloo teqsti dekretisa 1919 w. maisis 20-s kanonis „ojaxuri
mdgomareobis gamo jarSi gawvevisagan ganTavisuflebis“ moqmedebis
SeCerebis Sesaxeb;
2. saboloo teqsti dekretisa „gzaTa uwyebisaTvis axali gzatke-
cilebisa da Saragzebis gadacemisa da maT Sesanaxad da SesakeTeblad
70.000.000 man. gadadebis Sesaxeb“.
3. damtkicebis aqti tyvarCelis qva-naxSiris sakoncesio xelSek
rulebisa;
4. dekreti „saxazino da kaxeTis rkinisgzebis tarifis gadidebisa“;
5. dekreti „damfuZnebeli krebis prezidiumis gankargulebisaT-
vis sasaxlis sameurneo Tanxis gasadideblad damatebiTi kreditis
gaRebisa“;
saboloo teqsti: kan. 1919 w, maisis 20 kan. „ojaxuri mdgomareobis
gamo jarSi gawvevis gaTavisuflebis~ moqmedebis SeCerebis Sesaxeb.
gansaxilvelia saboloo teqsti dekretisa _ 1919 wlis 20 maisis
kanonis „ojaxuri mdgomareobis gamo jarSi gawvevisagan ganTavisu-
flebis“ moqmedebis SeCerebis Sesaxeb.
116
dem.), romelic aRniSnavs radara saredaqcio Sesworeba Seitana komi-
siam damfuZnebeli krebis mier miRebuli dekretis teqstSi da orive
teqsts paralelurad muxlobriv kiTxulobs.
damfuZnebeli kreba am saboloo teqsts ukamaTod ucvlelad amt-
kicebs.
saboloo teqsti.
gansaxilvelia saboloo teqsti dekretisa _ gzaTa uwyebisTvis
axali gzatkecilebisa da Saragzebis gadacemisa da maT Sesanaxad da
SesakeTeblad 70.000.000 maneTis gadadebis Sesaxeb.
dem.) romelic aRniSnavs radara saredaqcio Sesworeba Seitana komi-
siam damfuZnebeli krebis mier miRebul dekretis teqstSi da gzebis
nusxaSi da orive teqsts paralelurad muxlobriv kiTxulobs.
damfuZnebeli kreba am saboloo teqsts da gzebis nusxas ukama-
Tod ucvlelad amtkicebs.
gansaxilvelia damtkicebis aqti tyvarCelis qva-naxSiris sakonce-
sio xelSekrulobisa.
sabiujeto-safinanso komisiis mxriT momxsenebelia grigol rcxi-
laZe (soc.-feder.), romelic damfuZnebel krebas sityvier moxsenebas
waradgens xelSekrulobis ZiriTad debulebaTa da komisiis daskvnis
Sesaxeb.
xelSekruloba iwvevs msjelobas, romelSic monawileobas iReben
leo Sengelaia (soc.-revol.), Tedo Rlonti (soc.-feder.).
drois gangrZoba. Tavmjdomare orators axsenebs, rom mas [Tedo
Rlonts] salaparako dro gauTavda.
damfuZnebeli kreba orators salaparako dro 5 wamiT gaugrZela.
ganmartebas iZleva finansTa da vaWroba _ mrewvelobis ministri,
batoni konstantine kandelaki.
sxdomis gangrZoba. Tavmjdomare acxadebs, rom ukve naSuadRevis 3
saaTia da ekiTxeba damfuZnebel krebas, surs Tu ara sxdoma ganagrZos.
damfuZnebeli kreba adgens sxdoma gangrZobil iqnes.
msjeloba grZeldeba da monawileobas iRebs Salva mesxiSvili
(soc.-feder.).
Tavmjdomaris gasvla.
Tavmjdomaris adgils ikavebs Tavmjdomaris ufrosi amxanagi, ba-
toni aleqsandre lomTaTiZe.
oratori Salva mesxiSvili sityvas amTavrebs.
msjeloba grZeldeba da monawileobas iReben iReben aleqsandre
asaTiani (er.-d.), i. gobeCia (soc.-revol.) da biqtor Tevzaia (soc.-dem.).
zogadi msjeloba dasrulebulia.
117
momxsenebeli saboloo daskvnas warmosTqvams.
soc.-dem. fraqciis winadadeba
winadadeba sxdomis daxurvisa da am xelSekrulobis kviris sxdomaze
pirvel rigSi wakiTxvisa da damtkicebis Sesaxeb.
senator ivane jafariZis gancxadeba:

mdivani kiTxulobs senatis Tavmjdomaris amxanagis ivane ja-
fariZis Semdeg gancxadebas: umorCilesad vsTxov damfuZnebel krebas
gamaTavisuflos aRniSnul Tanamdebobidan pirvelsave sxdomaze,
radgan Cems saxelis irgvliv Seqmnili garemoebani ar maZleven ufle-
bas da saSvalebas davrCe senatoris Tanamdebobaze“.
damfuZnebeli kreba am Suamdgomlobas akmayofilebs.
dRis wesrigi: mdivani kiTxulobs Semdegi morigi (ianvris 25)
sxdomis dRiur wesrigs.
sxdomis daxurva: Tavmjdomare sxdomas saRamos 7 s. 40 w. hxuravs.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f.f. 274-275.
118
***

sxdomis Jurnali
1921 w. ianvris 21

misi ufrosi amxanagi aleqsandre lomTaTiZe da amxanagi _ eqvTime Ta-
yaiSvili, damfuZnebeli krebis mdivani konstantine jafariZe, misi
amxanagi.
Tavmjdomareobda: nikoloz CxeiZe;
1. mosmenilia: finansTa da vaWroba-mrewvelobis ministris mier

dRes, ianvris 21-s, warmodgenili damfuZnebeli krebis mier dasamt-
kiceblad _ xelSekruloba, dadebuli saqarTvelos mTavrobisa da
britaneTis sagareo vaWrobis banks Soris 1.500.000 girv. sterlingis
sesxis Sesaxeb.
cnoba: xelSekrulobas darTuli aqvs finansTa ministris gan
martebiTi moxseneba.
warmodgenilia xelSekrulebis qarTuli Targmani.
mmarTvelobis mier dadasturebis aqti ara aqvs darTuli.
dadgenileba: xelSekruloba waredginos damfuZnebel krebas
dRevandel sxdomaze _ sabiujeto-safinanso da iuridiul komisii-
saTvis gadasacemad winaswari ganxilvisa da daskvnisaTvis; moeTxo-
vos mTavrobas daskvnis warmogzavna.
2. mosmenilia: finansTa da vaWroba-mrewvelobis ministris mier

dRes, ianvris 21-s, warmodgenili damfuZnebeli krebis mier dasamt-
kiceblad _ xelSekruloba, dadebuli saqarTvelos mTavrobisa da
`feran-gentranis~ dawesebulebebis Soris _ meabreSumeobis ganvi-
Tarebisa da gaumjobesebis qarTul-franguli sazogadoebis daarse-
bis Sesaxeb.
xelSekrulobas darTuli aqvs finansTa ministris ganmartebiTi
moxseneba.
119
mTavrobis mier dadasturebis aqti darTuli ara aqvs.
cnoba: rom reglamentiT gansazRvruli 7 dRis vada _ damfuZne-
beli krebis mier radio-telegrafis gundis Statis cvlilebisa da
damatebis kanonproeqtis _ pirveli (zogadi) ganxilvis dRidan (ian-
vris 18) Sesruleba ama ianvris 25-s da, maSasadame, es kanonproeqti
meore (muxlobrivi) ganxilvisaTvis SeiZleba Setanil iqnes damfuZne-
beli krebis Semdegi morigi sxdomis dRiur wesrigSi.
dadgenileba:
1. xelSekruloba waredginos damfuZnebel krebas dRevandel

sxdomaze _ sabiujeto-safinanso da iuridiul komisiisaTvis gada-
sacemad winaswari ganxilvisa da daskvnisaTvis.
2. moeTxovos mTavrobas daskvnis warmogzavna.
3. kanonproeqti meore (muxlobrivi) ganxilvisaTvis Setanil
iqnes damfuZnebeli krebis ama ianvris 25-s sxdomis dRiur wesrigSi.
Tavmjdomare [xelmowera] nikoloz CxeiZe.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. 17.
120
***

sesia II
sxdoma #
1921 wlis 21 ianvari. dilis sxdoma
Tavmjdomareobs karlo CxeiZe.
dRis wesrigSia tyvarCelis qva naxSiris koncesia.

momxsenebelia federalisti grigol rcxilaZe.
is acnobs damfuZnebel krebas xelSekrulobis Sinaarss. tyvarCe-
lis qva-naxSiri ucxoelebs eZlevaT 45 wliT. am xelSekrulobiT
italiis kapitalistebs eZlevaT mravali uflebebi. ufleba aqvT is-
argeblon im raionis tyeebiT da sxva masaliT ufasoT. Tu italiis
kapitalistebi moisurveben, maT SeuZliaT Tavis ekonomiuri gavlena
Zlier gaafarTovon, maT SeuZliaT Seisyidon iq miwebi da sx.
didi sifrTxilea saWiro.
leo Sengelaia (soc.-rev.) moqalaqeno, damfuZnebeli krebis wevrno!
mwuxarebiT da gulis tkiviliT unda daviwyo dRes Cemi sityva.
dRevandeli dRe istoriuli dRea Cveni ekonomiuri cxovrebisaT-
vis. dRes CvenSi Semodis axali Zala _ evropis kapitali. dRevandeli
dRe sazeimo dRec aris, magram is sazeimo araa CvenTvis _ saqarTve-
los damoukideblobis damcvelTaTvis, aramed is sazeimoa Cveni da-
moukideblobis mtrebisaTvis, imaTTvis, vinc Cveni damoukideblobis
gamocxadebisas, Cven niSnis mogebiT gveubneboda: raT gindaT damou-
kidebloba, damoukidebeli saxelmwifo. sul erTia am damoukideblo-
bas Tqven ekonomiuraT ver SeinarCunebT, sul erTia romelime didi
saxelmwifo xelSi CagigdebT da Tavis koloniad gadagagcevTo.
rogorc iciT, Cveni argonavtebi evropidan dabrundnen, magram
Camogvitanes Cveni qveynis, saqarTvelos avla-didebis dabevebisa da
dagiravebis qaRaldi. es qaRaldi unda gaarCios damfuZnebelma krebam.
dRes unda davamtkicoT, Cven gvsurs Tu ara Ziri gamovuTxaroT
Cvens damoukideblobas. dRes Cvens winaSe seriozulad sdgas sakiTxi
121
Cveni qveynis faqtiuri damoukideblobis Sesaxeb. ase vuyurebT Cven im
sakiTxs, romelsac swyvets warmodgenili xelSekruleba, da Tu es Cveni
Sexeduleba momavalSi gadaWarbebuli gamodga, Cven bednieri viqnebiT.
warmodgenili xelSekruloba aris pirveli debiuti im ekonomi-
uri delegaciisa, romelic axlaxan evropidan dabrunda baton kan-
delakis meTaurobiT. rogorc gazeTebidan viciT, baton kandelaks
hqonia molaparakeba evropis sxva da sxva kapitalistebTan. delega-
cias man Camoutana mTeli diuJini xelSekrulebaTa. aRsaniSnavia is
garemoeba, rom es xelSekrulobani dadebulia ara romelime erTis
qveynis kapitalistebTan, aramed igi dadebulia evropis TiTqmis yve-
la kapitalistebTan. es albaT, imitom rom evropis kapitalistebs
guli ar daswydeT (sicili), rom yovel maTgans raime ergos Cveni
qveynidan, rom evropis kapitalistebi madlierni darCnen Cveneburi
social-demokratiisa, romelic metad uxvi brZandeba mSromeli xalx-
is xarjze! (xmauroba).
es xelSekruloba dagvirgvinebaa social-demokratiis gaSiSv-
lebisa da sikotris rogorc Teoretiul, ise praqtikul sferoSi.
es xelSekruloba aris dagvirgvineba im sikotrisa da gaSiSv-
lebisa, romelic socila-demokratiam ganicada rogorc Teoreti
ul ise praqtikul sferoSi. Tqven iciT, Tu ra imedebs amyarebda
social-demokratia Cvens burJuaziaze, mas unda waremarTa Cveni cxov
reba. mas unda moewesrigebia Cveni qveynis ekonomiuri da politikuri
cxovreba, magram es ar gamarTlda. maSin social-demokratias imedebi
ar gaumarTlda. man evropis burJuaziisaken daiwyo cqera, misgan mo-
eloda xsnas, Svelas, magram arc evropidan modioden kapitalistebi.
da ai Cven vxedavT, social-demokratia ukanasknel nabijs sdgams:
is gzavnis delegacias kapitalistebis mosapatiJeblad.
amis Semdeg social-demokratias Tamamad SeuZlia Tavis droSaze,
sadac sweria: „proletarebo yvela qveynisa, SeerTdiTo, daumatos:
„kapitalistebo yvela qveynisa, SeerTdiT, mobrZandiTo~! (xmauroba)
social-demokratia dRes marTavs ukanasknel saSvalebas. es aris
evropis kapitalistebis CvenSi CasiZeba (sicili).
is iwvevs CvenSi axal variagebs, maT mimarTavs da eubneba: didi
simdidre gvaqvs, mobrZandiT, gvipatroneTo~!
Cven bunebrivad varT dainteresebuli vicodeT, vin aris es Cveni
sasiZo, ras warmoadgens igi?!
Cven vambobT: is ar aris axalgazrda janRoniT, energiiT savse Wa-
buki, aramed is aris asi wlis beberi, gamofituli impotenti (sici-
li), da rodesac Cven gveubnebian: es vaJbatoni gindaT Tu ar gindaT,
unda CaisiZoTo, Cven vambobT: ar gvinda, ar SegviZlian!
122
ar SegviZlian imitom, rom is modis Cvens qveyanaSi ara mSromeli
xalxis sakeTildReoT, mas moaqvs axali uReli, axali monoba. is modis
aq imave miznebiT, ra miznebiTac midioda is sparseTSi, osmaleTSi, in-
doeTSi, afrikaSi. misi mizania Cveni gafcqvna, Cveni qveynis damonaveba!
Cven vambobT: koncesiebis dro gavida. kapitalisturma sistemam
dro mosWama. dRes socialistebisaTvis aris erTad erTi gza _ es aris
socializaciis, gza nacionalizaciis. Cven gvixsnis mxolod mSromeli
xalxis koleqtiuri Semoqmedeba.
apriori SeiZleba iTqvas, rom es xelSekruloba CvenTvis xel-
sayreli ar aris. Tqven iciT, rom yovel warmoebas Tan sdevs sawarmoo
riski. es riski miT ufro didia, rac ufro Sors aris bazarze esa Tu
is qveyana, rac ufro mouwyobelia kulturulad saxelmwifo da sxva.
aq aris kidev meorenairi riski, ufro mniSvelovani, vidre ekonomiu-
ri riski: es aris politikuri mdgomareoba.
Cveni saerTaSoriso mdgomareoba ganmtkicebuli ar aris, Cven ara
varT iuridiulad cnobili, gansakuTrebiT azerbaijanisa da somxe-
Tis dacemis Semdeg evropis kapitalistebis TvalSi Cveni mdgomareo-
ba ver CaiTvleba mtkiced.
daumateT amas is pirobebi, romlebic Seqmna CvenSi social-
demokratiam. es pirobebi iseTia, rom TviT ministrma eraZem aq ga-
nacxada, rom aseT pirobebSi arc erTi evropieli kapitalisti CvenSi
ar Semovao. aseTi aris mdgomareoba, da rodesac miuxedavaT yovelive
amisa, evropis kapitalistebi aq Camodian, unda vifiqroT, rom maTT-
vis Seqmnilia araCveulebrivi xelsayreli pirobebi, rom yvela zemox-
senebuli dabrkolebani gadalaxon.
gaz. „Sroma“, # 5. 30 ianvari, 1921 w.
123
sxdomis Jurnali.
1921 w. ianvris 22
daeswrnen: damfuZnebeli krebis Tavmjdomare nikoloz CxeiZe;

misi ufrosi amxanagi aleqsandre lomTaTiZe da amxanagi eqvTime Ta-
yaiSvili, damfuZnebeli krebis mdivani konstantine jafariZe.
Tavmjdomareobda: nikoloz CxeiZe;
1. mosmenilia: saqarTvelos konstituciis proeqtis meore Tavis

Sesworebani, warmodgenili: 1. erovnul-demokratiul, 2. socialist-
revolucionerTa, 3. social-demokratiul fraqciebis mier.
dadgenileba: konstituciis ganxilvis me-4 mux. Tanaxmad warmod-
genili Sesworebani gadaeces daskvnisTvis sakonstitucio komisias.
2. mosmenilia: samxedro ministris amonaweri ama ianvris 20-s Ta

riRiTa da 218 №-iT Semdegi Sinaarsisaa: am dReebSi damfuZnebeli
krebis ramdenime wevrma daaTvalierebs Cveni samxreT _ aRmosavleTi
fronti.
samxedro ministri: savsebiT vesalmebi da mizanSewonilad vsT-
vli am movlenas, magram radganac arsebuli kanonis ZaliT brZolis
xazis daTvaliereba im pirTagan, romlebic jarebis Semadgenlobas
ar ekuTvnian, SeiZleba mxolod frontis sardlis nebarTviT. amisT-
vis gTxovT baton Tavmjdomares _ yvela im SemTxvevaSi, rodesac
damfuZnebeli krebis wevrebi moisurveben frontis daTvalierebas,
winaswar gavacnoT, raTa saSualeba gveqnes amis Sesaxeb Tavis droze
vacnoboT frontis sardals.
dadgenileba:
1. am Jurnalis amonaweri gaegzavnos cnobisaTvis fraqciebs da

sapropagando da samxedro komisiaT.
124
2. amasTanave prezidiumi saWirod scnobs aRniSnos, rom yovel
SemTxvevaSi, rodesac damfuZnebeli krebis fraqcia, komisia Tu sxva
uflebamosili organo wargzavnis Tavis warmomadgenels frontis
dasaTvaliereblad, _ winaswar wasvlisa, _ unda euwyos damfuZnebeli
krebis prezidiums, raTa man amis Sesaxeb acnobos samxedro ministrs.
3. mosmenilia: iusticiis ministris, baton raJden arseniZis weri-

lobiTi gancxadeba Semdegi Sinaarsia:
stenogramis gacnobam damarwmuna, rom damfuZnebel krebis wevrs
Salva nucubiZes, mTavrobis reorganizaciis gamo warmoTqmul si-
tyvidan amouSlia an gadausxvaferebia TiTqmis yvela is viTomda
faqtebi da braldebebi, romelzedac me faqtiuri pasuxi gaveci.
amouSlia magaliTad is, TiTqos batoni CikvaiZe Cemi brZanebiT gae-
Tavisuflebinos gamomZiebels, xolo misi saqmis sxva monawileni ki
daetovebinos, TiTqos mowmeebze gavlena momexdinos, cnoba ubis wig
nis Sesaxeb da sxva.
samagieroT, mouTavsebia iseTi braldeba, romelzedac pasuxis
gacema maSinac Tavis damcirebad mimaCnda da dResac mimaCnia.
mkiTxvelisaTvis, romelic stenografiuli angariSebidan gaec-
noba sakiTxs, iseTi STabeWdileba Seiqmneba, TiTqos me sul sxva sa-
ganze vilaparake, vinem medaveboda damfuZnebeli krebis wevri Salva
nucubiZe.
yvela amis gamo gTxovT SeitanoT stenografiul angariSebSi Se
niSvna, rom deputatma Salva nucubiZem TiTon amoSala stenogramaSi
is adgilebi, romelsac Cemi sapasuxo sityva exeba.
dadgenileba: prezidiumi aRniSnavs, rom damfuZnebeli krebis

sxdomebis stenografiul oqmSi am ukanasknel SemTxvevisaTvis unda
daibeWdos tribunidan warmoTqmuli sityvis is teqsti, romelic da-
dasturebuli iqneba prezidiumis mier.
amis mixedviT prezidiumi ganixilavs batoni Salva nucubiZisa da
iusticiis ministris baton raJden arseniZis sityvebis stenogramas,
miiRebs mxedvelobaSi maT SesworebaT da SeimuSavebs saboloo te-
qsts maTi sityvebisas, romelic daibeWdeba stenografiul oqmebSi da
romelic savaldebulo iqneba oratorisaTvis.
4. mosmenilia: finansTa ministris monaweri ama ianvris 12-s TariR-

iTa da 19 №-iT Semdegi Sinaarsisa:
vinaidan biujetis proeqtis Sedgenis dro ukve moaxlovda da es
ki warmoadgens metad seriozul saqmes da moiTxovs did dros, fi-
125
nansTa saministro gTxovT moaxdinoT saTanado gankarguleba, raTa
saCqaroT da yovel SemTxvevaSi ara ugvianes 1-li Tebervlisa war-
moedginos mas Tqvendami rwmunebul uwyebis Semosavlis da gasavlis
aRricxva momavali 1921-22 sabiujeto wlisaTvis im formebis mixed-
viT, romelic gadmoegzavna finansTa saministros momavali sabiuje-
to wlisaTvis.
yoveli cifri unda iqnes dafuZnebuli saTanado kanonebze da
iseT axsna _ ganmartebebze, romelTa saSualebiTac SesaZlebeli gax-
deba aRricxuli cifrebis safuZvlianad cnoba.
dadgenileba: daevalos kancelariis gamges damfuZnebeli krebis

1921-1922 w. xarjTaRricxvis Sedgena da winaswar prezidiumisTvis
gansaxilvelad wardgena im angariSiT, rom xarjTaRricxva finansTa
saministros aRniSnul vadaze gaegzavnos.
Tavmjdomareobda [xelmowera] nikoloz CxeiZe.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f.f. 18-19.
***

sxdomis Jurnali
1921 w. ianvris 22
daeswrnen: damfuZnebeli krebis Tavmjdomare: nikoloz CxeiZe,

misi amxanagebi: aleqsandre lomTaTiZe, eqvTime TayaiSvili, damfuZne-
beli krebis mdivani pavle jafariZe, misi amxanagi qristine SaraSiZis
asuli.
Tavmjdomareobda: nikoloz CxeiZe.
126
mdivnobda: pavle jafariZe.
1/32 mosmenilia: tfilisis brandmeisteris gasuli wlis 8 dekem-

bris 930 №-is mimarTva sasaxlis buxrebis da Rumelebis cecxlisa ga-
Cenisagan uzrunvelyofis gamosarkvevaT specialistebisagan sagange-
bo komisiis mier daTvalierebis Sesaxeb.
dadgenileba: eTxovos tfilisis brandmeisters daasrulos komi-
siis wevrebi da sasaxlis remontis mwarmoebel inJinrebTan Semowme-
buli iqnes sasaxlis buxrebi da Rumelebi.
2/23 mosmenilia: rkinis gzebis sammarTvelos a/w. 6 ianvris 367386

№-is mimarTva №19 angariSiTurT calad damtkicebuli samxedro
komisiis mier saCqaro matarebliT sargeblobisaTvis qiris gadaxdis
Sesaxeb.
dadgenileba: gadaeces samxedro komisias daskvnisaTvis.
3/18 mosmenilia: safrangeTSi saqarTvelos misiis 153 №-is mimarT-

va gazeTis „le tan“-i _ №-iTurT.
dadgenileba: gadaeces damfuZnebeli krebis biblioTekas.
5/19 mosmenilia: damfuZnebeli krebis TviTmmarTvelobis komisiis

1 №-is mimarTva imis Sesaxeb, rom deputat pavle biulis mazraSi ad-
ministraciis ukanono moqmedebis Sesaxeb moxseneba komisiis mier ganx-
iluli iqna da damnaSaveni pasuxisgebaSi aris micemuli.
dadgenileba: miRebuli iqnes cnobad da amis Sesaxeb euwyos depu-
tat biuls.
6/36 mosmenilia: damfuZnebeli krebis muSa-mosamsaxureTa 6 №-is

mimarTva, rom aficerTa ekonomiuri sazogadoebis winaSe aRZruli
iqnes Suamdgomloba, raTa moxeleT nisiaT daeTmoT am sazogadoe-
bidan saqoneli.
dadgenileba: aRZruli iqnes Suamdgomloba.
7/31
1) mosmenilia: damfuZnebeli krebis wevris ivane lorTqifaniZis
gancxadeba, rom mas a/w. 4 ianvridan ramdenime dRis Tavisufleba miec-
es avaTmyofi dedis sanaxavaT.
dadgenileba: Sewynarebuli iqnes.
2) mosmenilia: damfuZnebeli krebis wevris ilia nucubiZis gancxa-
deba, rom mas ojaxuri mdgomareobis gamo 18 ianvridan ramdenime
dRis Tavisufleba mieces.
127
3) mosmenilia: damfuZnebeli krebis wevris gerasime SevCukis
gancxadeba, is sapropagando mizniT neitraluri gzis movlis dros
avaT gaxda da damfuZnebeli krebis muSaobas ver daeswreba.
dadgenileba: miRebul iqnes cnobad.
8/2 mosmenilia: damfuZnebeli krebis wevris kirile niniZis gancxa-

deba: soc.-dem. fraqciis Semadgenlobidan gamodis, xolo damfuZnebe-
li krebis wevraT rCeba.
9/30 mosmenilia:
1) boCis xevis soflis mcxovrebTa yrilobis oqmi, rom maTi sof-
lis SkolebSi SemoRebuli iqnes saRvTo sjulis swavleba.
2) duSeTis mazris sof. qiasxevis mcxovrebTa yrilobis oqmi, rom
maTi soflis SkolebSi SemoRebuli iqnes saRvTo sjulis swavleba.
3) duSeTis mazris bazaleTis sof. mcxovrebTa yrilobis oqmi, rom
maTi soflis SkolebSi SemoRebuli iqnes saRvTo sjulis swavleba.
4) cednis mcxovrebTa yrilobis oqmi, maTi soflis yrilobis oqmi,
maTi soflis SkolebSi saRvTo sjulis swavlebis SemoRebis Sesaxeb.
5) duSeTis mazris sofel Svavilas mcxovrebTa oqmi, maTi soflis
SkolebSi saRvTo sjulis swavlebis SemoRebis Sesaxeb.
dadgenileba: gadaegzavnos ganaTlebis ministrs gankargulebi-
saTvis.
10/9 mosmenilia: damfuZnebeli krebis wevris ilia kopaleiSvilis

gancxadeba, rom is sofelSi yofnis dros sxvadasxva saqmobiT iqna mi-
wveuli sapropagando mizniT da amis gamo mouxda samgzavro fulis
daxarjva _ ori aTas Svidasi (2 700) man.
dadgenileba: dakmayofilebul iqnes.
11/33 mosmenilia: gasuli krebis dadgenilebani yofili neitral-

uri zonis Semdegi soflebis mcxovrebTa:
1. gergeTis, 2. karakalis, karansisa da sauxsulaxis, 3. novoa-
leqsandrovkis, jalaloRlis, nikolaevskis, urutis, kidarbegis,
novaTapolrkis, armanis, vartanlisa da kurtanis, 4. sarCpatis da
malaia-karaklisis, 5. akaraklis, lejanaxa da cixe-loris, 6. voron-
covkis, 7. gergeTisa da gulakarasis, 8. voroncovkis, 9. novoaleqsan-
drovkis da jalaloRlis, 10. sarCapatrisa da malikaklisa, 11. karaka-
las, kamalsisa da sauxbulaxis, 12. akabacis, lejanisa da cixe-loris,
13. disixis, 14. Sagalis, 15. alaverdis qarxnis muSebis, 16. d. ala-
128
verdis, 17. Sinaxisa da arCos da 18. axpatis, sanainisa da varnalis.
dadgenileba: miRebul iqnas cnobad.
18/37 mosmenilia: damfuZnebeli krebis sabiujeto-safinanso komi-

siis 1 №-is mimarTva, rom am komisiis saqmeTa mmarTvelsa da saqmis
mwarmoebels biujetisTvis zedmeti muSaobis gamo a/w. 1 ianvridan
mieceT zedmetaT jamagirisodena Tanxa.
dadgenileba: mieceT ianvris Tvis jamagirisodeni. Semdeg yov-
elTviurad komisiam uSuamdgomlos amis Sesaxeb muSaobis mixedviT.
19/37 mosmenilia: darajebis t. beriulisa da g. narimaniZis Txov-

na, rom maT zedmeti muSaobisaTvis sasyideli mieces.
dadgenileba: orives mieces erTisaTvis Tviuri jamagiri.
20/2 mosmenilia: sasaxlis gamgis Suamdgomloba, rom T. malavskis

sasaxleSi muSaobisTvis mieces sasyideli.
dadgenileba: mieces TuTxmeti aTasi (15.000) maneTi.
21/7 mosmenilia:
a) sasaxlis gamgis Suamdgomloba, rom muSebisaTvis tanisamosis
SesakeraT gadadebuli iqnes ormocdaori aTasi (42.000) maneTi Sesa-
keraT da sasarCule farTali.
b) mosmenilia: durgals gelitaSvils, vinaidan mas Svebuleba ar
miuRia, mieces erTi Tvis jamagirisodeni Tanxa.
g) mosmenilia: sasaxlis gamgis 4 №-is mimarTva, rom mas ianvris Tvis
angariSSi avansaT mieces 1920-1921 wlis biujetis erTi meTormetedi.
12/33 mosuli depeSebi:

1. maswavlebelTa yrilobis, 2. lagodexis sof. mcxovrebTa, ja-
riskacTa da gvardielTa, 3. borCxaSi mdgom jaris nawilisa, 4. soxumis
profesionalur kavSirTa centraluri sabWosi. 5. xvanWkara bukeTis
mcxovrebTa, 6. axalcixis mazris erobis xmosanTa meore yrilobis, 7.
saqarTvelos seqtantebis 3 Tebervali yrilobis, 8. sof. dandalas
mcxovrebTa.
dadgenileba: miRebuli iqnes cnobad.
13/33 mosmenilia: sofel voroncovkis mimarTulebiT mdgomi gvar-

diis nawilebis saprotesto depeSebi deputat ivane lorTqifaniZis
129
mier valiko juRelisadmi „mauzeristebis meTaurad“ wodebis gamo.
14/30 mosmenilia: mak. Sonias Txovna, rom mas neba mieces soxumidan
Camovides q. Tfiliss.
dadgenileba: darCes uSedegod.
15/30 mosmenilia: Caqvis mcxovrebTa Suamdgomloba, rom maT

daubrundeT saxelmwifo fondidan CamorTmeuli sazogado saZovari
adgilebi.
16/30 mosmenilia: veqilis lebendinskis depeSebi, rom mas asaxle-

ben afxazeTidan sazRvargareT da iTxovs saqmis gamoZiebas.
17/30 foSta _ telegrafis saraiono gamgeobis depeSebi, mosaxle-

Ta materialuri mdgomareobis gasaumjobeseblad.
3/8 mosmenilia: sasaxlis gamgis 5 №-is mimarTva cnobad warmodge-

nili gasuli wlis dekembris Tvis sasaxlis angariSi.
4/6 mosmenilia: damfuZnebeli krebis mosamsaxureTa i. demetraS

vilis, g. SublaZisa da m. mxeiZis Txovna, rom maT samsaxuris gamo
tramvaize samimosvlo bileTebis fasis Tanxa gaudiddeT tramvais
bileTebis fasis gadidebis SefardebiT.
5/6 mosmenilia:
1) damfuZnebeli krebis br. qvestoris TanaSemwis g. maRalaSvilis
Txovna, rom mas avansaT mieces 20.000 maneTi yovel Tviurad 3.000 mane-
Tis jamagiridan gamoklebiT.
dadgenileba: mieces TiTos Tviurad aTas xuTasi (1.500) maneTi a.
w. 1 ianvridan.
4/6 2) mosmenilia: damfuZnebeli krebis kancelariis manqaniT

gadamweris n. baraTaSvilis qalis Txovna, rom ama sabiujeto wlis
damdegamdi avansaT 10.000 maneTi yovelTviuraT 2.000 maneTis gamo-
barebiT.
130
dadgenileba: mieces avansaT imave vadaSi gasasworeblad Svidi
aTasi (7.000) maneTi.
3) mosmenilia: damfuZnebeli krebis kancelariis manqaniT gadam-
weris s. WurciliZis asulis Txovna, rom mas avansaT ama sabiujeto
wlis damdegamdi gamobarebiT mieces xuTi aTasi (5.000) maneTi.
dadgenileba: dakmayofilebuli iqnes aRniSnul vadaSi gamobare-
biT.
4) mosmenilia: amave kancelariis manqaniT gadamweris ek. ciciSvi-
lis asulis Txovna, rom ama sabiujeto wlis damdegamdi gamobarebiT
10.000 maneTi.
dadgenileba: mieces avansaT aRniSnul vadaSi gamobarebiT Svidi
aTasi (7.000) maneTi.
5) mosmenilia: amave kancelariis saqmismwarmoeblis n. ZabaxiZis
Txovna, rom mas ama sabiujeto wlis damlevamdi gamobarebiT avansaT
mieces 12. 000 man.
dadgenileba: mieces avansaT valSi gabarebiT rva aTasi (8.000)
maneTi.
6) mosmenilia: damfuZnebeli krebis ufrosi stenografis n. aval-
iSvilis meuRlis Txovna, rom mas avansaT mieces oTxi Tvis jamagiris
odeni Tanxa.
dadgenileba: mieces avansaT TxuTmeti aTasi (15.000) maneTi ama sa-
biujeto wlis damdegamdi gamobarebiT.
7) mosmenilia: damfuZnebeli krebis damlageblis n. kopaleiSvi-
lis Txovna, rom mas avansaT mieces erTi Tvis jamagiris odeni Tanxa
TviuraT 500 man. gamobarebiT.
dadgenileba: mieces avansaT erTi Tvis jamagiris odeni Tanxa ama
sabiujeto wlis da damdegamdi gamobarebiT.
26/37 mosmenilia:
1) amave kancelariis saqmismwarmoeblis vladimer svimoniSvilis
gancxadeba, rom mas meuRlis avaTmyofobis gamo mieces raime daxmareba.
dadgenileba: mieces daxmareba erTi Tvis jamagiris odeni Tanxa.
2) amave kancelariis saqmismwarmoeblis g. gamrekelis Txovna, rom
mas avaTmyofobis gamo aRmoeCinos daxmareba.
dadgenileba: mieces daxmareba erTi Tvis jamagiris odeni Tanxa.
27/33 mosmenilia:
1) saaxalwlo misaloci depeSa mesame brigadis ufrosisa.
2) saaxalwlo misaloci depeSi guriis saxalxo gvardias batali-
onis ufrosisagan.
131
3) saxalwlo misaloci depeSi mecxre aspinZis aTaseulis ufross.
4) mdivans saaxalwlo misaloci depeSi.
5) tfilisis garnizonis komendantis Stabis saaxalwlo misaloci
depeSi.
dadgenileba: miRebuli iqnes cnobad da gvardiisa da regularu-
li jarebis Stabebs mieweros, rom aRniSnul nawilebs prezidiumis
saxeliT madloba gadauxados.
8/3 mosmenilia:
1) varancovkadan deputatis SevCukis depeSa frontze mdgomi mar-
jvena mxaris gvardielebis saxeliT misalmeba.
2) jelaloRludan deputatebis SevCukis, vardoiancis, CxeiZisa
da kovaliovis depeSa iq mdgomi gvardiis marcxena frTis misalmeba.
9/13 Tfilisis mazris saerobo gamgeobis saaxalwlo misaloci

depeSa.

kancelariis gamgis amxanagi [xelmoweris gareSe].
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f.f. 20-24.

132
sesia II
sxdoma meoTxmoce
paraskevs, 1921 w. ianvris 23. SuadRis 12 saaTi
dRiuri wesrigi:
1. meore (muxlobrivi) ganxilva kanon-proeqtisa _ gasuli saxar-

jTaRricxvo wlis daufaravi xarjis ganaRdebis Sesaxeb. _ sabiuje-
to-safinanso komisia. _ ioseb salayaia.
2. dekreti _ amierkavkasiis komisariatis 1918 wlis Tebervlis

23-s dadgenilebis Secvlisa. _ agraruli komisia. _ kirile niniZe.
3. saxelmwifo bankis mmarTvelisa da sabWos wevrebis arCevani.
4. proeqti dadgenilebisa _ politikur, saerTo sisxlis samar

Tlis da samxedro danaSaulobis CamdenTa mdgomareobis Semsubuqebis
Sesaxeb.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 836. f. 127.
133
***

sesia II
sxdoma meoTxmoce (80)
paraskevs, 1921 w. ianvris 23
grigol rcxilaZe kiTxulobs teqsts tyvarCelis koncesiis xel

Sekrulebebisas, romelic dadebulia italiis ekonomiur wreebTan.
wakiTxul iqna, rogorc qarTulad, iseve dedanic – franguli
teqsti. teqstis kiTxva or saaTnaxevarze meti grZeldeba. wakiTxvis
Semdeg, raki xelSekruleba an mTlad unda iqnes miRebuli an mTladve
uaryofili, _ Tavmjdomare aRar uyris kenWs mis calcalke muxlebs,
aramed – kenWs uyris xelSekrulebas mTlaT.
xelSekruleba miRebul iqmna damfuZnebeli krebis mier, winaaRm-
deg socialist revolucionerebisa da soc-federalistebis xmebisa.
amis Semdeg sxdoma gadadis konstituciis me-3 e Tavis ganxilvaze.
gaz. „erToba“, # 29. 8 Tebervali, 1921 w.
134
***

sesia II
meoTxmoce sxdoma
samson dadianis gamosvla damfuZnebeli krebis sxdomaze
1921 w. paraskevi. ianvris 23
samson dadiani: moqalaqeno, damfuZnebeli krebis wevrno! am ram-

denime Tvis winad me dawvrilebiT Sevexe konstituciis proeqts da
gavacani mkiTxvel sazogadoebas Cveni Sexeduloba konstituciis
proeqtis Sesaxeb; iq agreTve dawvrilebiT iyo aRniSnuli yvela Ses-
woreba, romelic Cven Segvaqvs. amitom vecdebi, rac SeiZleba mokled
gagacnoT Sesworebani, romlebic saWirod migvaCnia iyos Setanili am
zogad debulebaSi.
Tavdapirvelad unda aRvniSno rom pirvel muxlis meore nawili,
`mudmivi da ucvleli forma politikur wyobilebisa aris demokra-
tiuli respublika“ _ Cven miuReblad migvaCnia. amis Sesaxeb Tqven mo-
ismineT sxva da sxva mosazrebani.
Cven ar viziarebT im argumentebs, romelnic aq sxva fraqciebis
warmomadgenlebma warmosTqves, magram arsebiTad Cvenc SeuZleblad
migvaCnia konstituciaSi datovebuli iqnas sityvebi: „mudmivi ucvle-
li forma“.
Tqven moismineT aq momxseneblis azri. man ganacxada, rom es „mud-
mivi da ucvleli“ ar aris ara Cveulebrivi ram, aramed sxva weswyo-
bilebaSiac, Tundac monarqistul marTva-gamgeobis drosac iyo kan-
onSi aRniSnulio. me mogaxsenebT, rom es mosazreba ar aris misaRebi
da ai ratom:
monarqizmis dros, rodesac mecniereba daqvemdebarebuli iyo da
emsaxureboda ara mxolod obieqtur WeSmaritebas, aramed imyofebo-
da politikis gavlenis qveS, iZulebuli iyo Seeqmna iseTi Teoriebi,
romlebic Seguebulni iqnebodenen im droSi arsebul mdgomareo-
baTan; rodesac mecnierebi asabuTebdnen marqsizmis aucileblobas,
135
isini qmnidnen saTanado mecnierul debulebebsac imisda miuxedavad,
saerTo mecnierul debulebebs eTanxmeboda es Tu ara. romelime mecn-
ieri monarqisti Tavisi TeoriebiT cdilobda Caenerga sazogadoebi-
sTvis is azri, rom erTad erTi saukeTeso forma saxelmwifosi aris
monarqizmio. aseTi tendenciuri mecniereba imas amtkicebda, rom
erTad-erTi misaRebi, kanonieri weswyobileba, bunebrivi wyobileba
aris monarqizmio da amis Secvla iqneba ara progresi da ganviTareba,
aramed ukan svla da daqveiTebao. rasakvirvelia, am meTodebs da prin-
cipebs Cven ver miviRebT imitom, rom mecniereba, ramdenad SeuZlia
mas obieqturoba gamoiCinos, gvaZlevs sabuTs vTqvaT, rom SeuZlebe-
lia warmovidginoT romelime movlena mudmivi da gayinuli saxiT.
agreTve mecnierebam da miT umetes iurisprudenciam ar icis kate-
goria ucvlelobisa. saerTod rom SeuZlebeli aris warmovidginoT
cxovrebaSi iseTi saxelmwifoebrivi forma, romelic ar icvlebodes
da ar eqvemdebarebodes im zogad kanons, romelic jer kidev Zvelma
saberZneTis filosofiam gamoxata: „panta rei“, _ (yvelaferi mimdin-
areobs) yvelaferi icvleba. SeuZlebelia dRes davaarsoT iseTi wyo-
bileba, romlis gaumjobesoba aRar SeiZlebodes; es iqneba metafizika
da ara mecnieruli debuleba.
damfuZnebeli krebis wevrma Tevzaiam sTqva, _ aq igulisxmeba is
ki ara, rom formis Secvla ar SeiZlebao, aramed is, rom principi
umravlesobis batonobisa ar iqneba Secvlilio. erTi mxriT es azri
momxseneblis debulebas ar eTanxmeba da TavisTavad ar aris swori,
vinaidan aq „mudmivobaze“ im mxriT aris laparaki, rom demokratiuli
forma aris ucvlelio. Tqven mogexsenebaT, rom socializmis dros,
ramdenad SesaZlebelia daaxlovebiT warmovidginoT is organizacia,
romelic iqneba socializmis dros, Cven SegviZlia vTqvaT gadaWriT,
iqac principi umravlesobisa debulebad daculi iqneba; ar SeiZleba
gadaWriT Tqma, rom maSin iqneba umravlesobis batonoba. rasakvirve-
lia, ramdenadac SesaZlebelia warmovidginoT sruli iqneba ufleba
pirovnebisa da Tavisufal komunaSi ver vityviT, rom umravlesobis
principi iqneba daculi. socializmi gulisxmobs ufro mets Tavi-
suflebas pirovnebisas, vidre umravlesobis batonobis dros. Cven
SegviZlia socializmis gadaRmac gadavixedoT da iq arc demokratia
da arc raime „kr [ar ikiTxeba] batonoba ar SeiZleba iyos.
Semdeg meore muxlSi Cvens yuradRebas iqcevs erTi ram. es aris
saqarTvelos neitraloba. momxsenebelma brZana: neitraliteti ar
aris kargi, rodesac mas sxvanairad icnobeno. me ki vityodi: neit
raloba maSin aris SesaZlebeli, rodesac amas sxvebic icnoben da aRi-
areben. amasTanave unda aRvniSnoT, rom istoriaSi ar yofila magali-
136
Ti, rom romelime saxelmwifo gamxdariyo neitral saxelmwifod, Tu
mas gareSe saxelmwifos ar icnoben. belgias da Sveicarias marto Tvi-
Ton ki ar gamouyenebia neitraliteti, aramed neitraliteti icvnes
gareSe saxelmwifoebmac. es aris or mxrivi saerTaSoriso aqti da ara
erTmxrivi.
ra Tqma unda, es muxli Tu konstituciaSi araviTar brZolas zians
ar moutans mas, magram iqneba erTgvarad saCoTiro, radganac SesaZle-
belia sxvebma ar ician, Tu riT vxelmZRvanelobT. didi msjelobis
dros me mogaxsenebT, rom am muxlis winaaRmdegni arian, imitom rom
mas 2 wlis tradicia aqvs. da erTgvarad gamarTleba Cveni praqtikiT,
magram vinc ar icis Cveni 2 wlis mdgomareoba, vinc waikiTxavs Cvens
konstitucias ukomentarebod, iman SeiZleba ifiqros, rom Cven ar
viciT, rom ar SeiZleba calmxrivi neitralitetis gamocxadebao...
(pavle sayvareliZe: aqtidan xom ver amovSliT?)
diaR, damoukideblobis aqti rom aris, azric aqvs da misi redaq-
cia ufro misaRebia. iq naTqvamia: „saerTaSoriso omianobaSi saqarT-
velo mudmivi neitraliteti saxelmwifoa“, ese igi, omi rom daiwyon
didma bumberazebma, saqarTvelo ar Caereva arc erT mxareze. konsti-
tuciis proeqtSi azri ufro gafarToebulia: „saqarTvelos demokra-
tiuli respublika neitraluri saxelmwifoa“ da swored imitom, rom
damoukideblobis aqtSi gviweria da es aqti aris ganuyreli nawili
konstituciisa, SeiZleba am muxlis pirvel Tavidan amoReba. maSasa-
dame, vinaidan es muxli ar aris, iuridiuli norma da SeiZleba uxerx-
uloba gamoiwvios, amitom teqstSi ar unda iyves da damoukideblo-
bis aqtSi ki darCeba.
es konstitucia aris ZiriTadi kanoni respublikis, magram am
ZiriTad kanons aqvs kidev ase vsTqvaT ZiriTadi kanonebi, da es aris
swored es „zogadi debulebani“. es muxlebi gamohxataven mTels saxes
respublikis wyobilebisas da am pirvels TavSi unda moTavsdes yve-
la zogadi xasiaTis debulebani, am mxriT me-59 muxli SesaZlebelia
ukeTesia pirvel TavSi moTavsdes. aq sweria: „xelmwifeba ekuTvnis
mTel ers. parlamenti am konstituciis farglebSi axorcielebs eris
xelmwifebas.“ es iseTi debuleba aris, iseTi mniSvneloba aqvs, rom
arkvevs xasiaTs mTel konstituciisas. es muxli, rom iyos gamotanili
zogad debulebebSi, ukeTesi iqneboda; mxolod SesaZlebelia Tqven
brZanoT, rom pirvel TavSi parlamentze ar aris laparakio. SesaZle-
belia, asedac miviRoT, rom naxevari, romelic parlaments exeba, iq
darCes, pirveli naxevari ki aq gadmovitanoT.
Semdeg, mesame muxlSi aris sityva `mudmivi~, ese igi: saqarTvelos
deda qalaqi aris tfilisi, sadac mudmiv imyofeba saqarTvelos par-
137
lamenti da mTavroba. rasakvirvelia is ar aris didi principialu-
ri sakiTxi, araferi daSavdeba, rom sityva „mudmivi“ am muxlSi darC-
es. magram saWiroeba moiTxovs amas. soc.-revolucionerebma TavianT
proeqtSi am sityvas daupirdapires „Cveulebrivi“. Cven ki, rogorc
„mudmivi“, agreTve „Cveulebrivi“-c zedmetad migvaCnia. CvenTvis cxa-
dia, rom saqarTvelos deda qalaqi, misi guli da suli, mis cxovrebis
fokusi aris tfilisi, mxolod sityva „mudmivi“ unda amoiSalos. aq
ukve sTqves da marTladac, ratom ar SeiZleba, rom mTavroba droebiT
quTaisSi iqnes?
(xmebi: xonSi ratom ara?)
esec SesaZlebelia, Tundac xonSi? aris SekiTxvebi. rodesac mniS-
vneloba eZleva, Tu sad imyofeba mTavroba, magaliTad, dRes konstan-
tinopoli da angora.
(pavle sayvareliZe: parizi da bordo).
yovel SemTxvevaSi, mainca da mainc amas pricipialuri sakiTxad
ar vTvliT. araferi daSavdeba darCes, magram SesaZleblad migvaCnia
iqnes amoRebuli.
Semdeg minda Tqveni yuradReba me-5 muxls mivaqcio. aq sweria:
„saqarTvelos respublikis Rerbi aris _ Zlevamosili giorgi, TeTr
raSze mjdomare“. Cveni SexedulebiT, „Zlevamosili giorgi“ ar aris
qarTuli gamoTqma da Secnoba. es aris rusuli Tqma. rusebs aqvT
Георгий Победоносец, Cveni xalxis SemecnebiT, kosmogoniiT ki TeTri
giorgi. es TeTri giorgi aris qristianobaze ufro Zveli warmoSobi-
sa. Cven xalxs odesRac mTvare ganusaxierebia TeTrs raSze mjdomare
Wabukis saxiT da sxva mnaTobTa Soris mouTavsebia.
amitom es Cveni xalxis fantaziiT Seqmnili gmiri aris da rom ar
gavdes sxva xalxis gmirs da sxva xalxis Tqmas, Cven winadadebas viZ
leviT, rom es saxeli „Zlevamosili“ _ Secvlili iyo amnairad: „saqa-
rTvelos respublikis Rerbi aris TeTri giorgi Svidi mnaTobiT.“
me-6 muxli, romelic ambobs: yovel kanons da savaldebulo dad-
genilebas maSin aqvs Zala, Tu aris miRebuli saTanado wesiTo. _ momx-
senebelma sTqva, rom aq aris gamoxatuli uflebrivi xasiaTi Cveni
respublikisa, rom arc erTi kanoni ar SeiZleba iyos kanoni, Tu wesi-
samebr ar aris gamocemulio. ganzraxva komisiisa swored aseTi iyo,
magram es azri ar aris gamoTqmuli am muxliT, es muxli am redaqciiT
ar aris misaRebi, vinaidan am redaqciiT igi sakonstitucio norma ar
aris, aramed igi Cveulebrivi iuridiuli normaa, romelic sxva saxel-
mwifoebi Cveulebriv kanonmdeblobaSi aris, mag. ruseTis kanonebSi
pirdapir aris naTqvami. amitom Cven viZleviT sxva redaqcias am muxli-
sas, romelic gamohxatavs respublikis uflebriobas.
138
Semdeg, me-7 muxli Cven ar migvaCnia sakonstitucio sakiTxad; is,
rac aris aRniSnuli, rom kanons ar aqvs ukuqceviTi Zalao, es debule-
ba, rasakvirvelia, progresiuli, iuridiuli debuleba aris, magram
konstituciis muxlad, sakonstitucio debulebad ar migvaCnia. yov-
el SemTxvevaSi, kidev rom iyos saWiro, es unda iyos sxva alagas, aR-
niSnul TavSi, e.i. Cveulebrivs kanondeblobaSi. yovel SemTxvevaSi
es SeiZleba sxva ganyofilebaSi, sxva TavSi movaTavsoT, magram zogad
debulebaSi amas adgili ara aqvs.
meToremete muxlSi proeqtiT gaTvaliswinebulia iseTi SemTx-
vevebi, rodesac SeCerdeba xolme saxelmwifoSi konstituciuri ga-
rantiebi. am muxlSi kanonmdebeli uTiTebs sxva muxlebs konstituci-
isas, magram im muxlebs pirdapir ar uCvenebs. Cveni azriT, umjobesia
am 12 muxlSi naCvenebi iqnas 49 da 50 muxli konstituciisa, romelic
iTvaliswinebs konstituciis SeCerebis SemTxvevebs. mecamete mux-
lSi `saerTaSoriso mSvidobianobis dasamyareblad“ aRiarebulia
aucilebloba „Tavisufal erTa kavSirisa“. me proeqtis zogadad
ganxilvis dros mogaxseneT susti mxareebi am muxlisa. mogaxseneT,
rom es aris ubralo deklaracia, rom araviTari iuridiuli saval-
debulo Zala am muxls ar aqvs, agreTve marTlac erTgvari winaaR
mdegoba aris da iqneba am muxlsa da meore muxls Soris da sxv. mi-
uxedavad amisa, Cven mainc winaaRmdegni ara varT am muxlisa, vinaidan
aq gamoTqmuli principi migvaCnia mTavar principad Cveni, social-
ist-federalistTa msoflmxedvelobis. solidaroba da Tavisufali
kavSiri Tavisufal erTa aris is forma, romelic awesrigebs saer-
TaSoriso urTierTobas.
muxli 14 Seexeba am konstituciis proeqtis miRebas da damt-
kicebas. amis Sesaxebac Cven mogaxseneT, rom Cven migvaCnia aucilebel
saWiroebad, rom es proeqti, romelsac miiRebs damfuZnebeli kreba,
waredginos xalxs sarefendumod. saerTod, ramdenad SesaZlebelia,
Cven unda vcdilobdeT suverenoba xalxisa miRweul iqnas. me mogax-
seneT, rom idealia umeSveo, pirdapiri demokratia. magram vinaidan
es SeuZlebelia texnikurad, yovel SemTxvevaSi Cven unda vcdilob-
deT xalxs meti saSualeba mivceT kanonmdeblobisa, rom xalxi mudmi-
vi kanonmdebeli iyos. am konstituciiT xalxs aqvs ufleba referen-
dumis da iniciativis, e.i. yovelive Cveulebrivs kanonmdeblobaSiac
ki xalxi iRebs monawileobas da miT umetes es didi sakiTxi, romelic
exeba saxelmwifos e.i. ZiriTad kanoni unda warudges mas dasturis
misacemad.
exla minda SevCerde soc.-revolucionerebis proeqtze. me rom ga-
vecani soc.-revolucionerebis proeqts, maSin kidev ufro davrwmundi,
139
rom sruliad zedmeti iyo meore proeqtis Semotana da yvela is, rasac
isini gvawvdian, Cven SegveZlo Sesworebis saxiT warmogvedgina.
me, rogorc sakonstitucio komisiis wevrma unda ganvacxado, rom
is STabeWdileba, romelic miuRiaT eserebs sakonstitucio komisi-
aSi muSaobis dros, me ar mimiRia. komisiaSi me ar migrZvnia, rom um-
ravlesobis partias raime muxlis Sesaxeb gaewios jiutoba partiul
TvalsazrisiT. Tu raime winaaRmdegoba iyo, me mgonia, ar veTanxme-
bodiT erTmaneTs imdenad, ramdenad erTi Tavi ar eTanxmeboda meore
Tavs ara partiulad, aramed obieqturad, mecnierulis Tvalsazris-
iT. Cven TviTon didi araferi originaloba ar gamogviCenia, aramed
vimeorebT imas, rac wagvikiTxavs da SegviTvisebia mecnierTagan.
is muxlebi, romelnic ase uaRres socialistur azrebad miaCniaT
soc.-revolucionerebs SeiZleboda iqac warmoedginaT, an da aq Ses-
worebis saxiT SemoetanaT. me ver daveswari da ar mqonda saSualeba
zogadi msjelobis dros mTeli proeqtis Sesaxeb azri gamomeTqva da
dRes unda mogaxsenoT, rom didi nawili eserebis proeqtisa igivea,
rac komisiis proeqti.
(leo Sengelaia: tyuilia!)
me-65 muxli davTvale ise zereled gadaTvalierebis dros da
momxsenebels dauTvlia ufro meti. rac Seexeba danarCenebs, didi
nawili Cvens SesworebebSi aris aRniSnuli. danarCeni ramdenime masa-
lac originaluri muxlebia. aq Turme sicili gamouwvevia am muxlebs:
mainc da mainc ar aris sasacilo Sromis principi...
(pavle sayvareliZe: magan ki ar gamoiwvia sicili, magram mTqmelma
gamoiwvia sicili).
ar vici raze icinodnen, xolo imaT proeqtSi aris debulebani Ta-
vis Tavad yuradsaRebi da angariS gasawevi.
gaz. „erToba“ # 1052. kvira, 13 Tebervali, 1921 w.
II
damfuZnebeli krebis wevrma gobeCiam moigona erTa liga, rodesac

proeqtis 13 muxls Seexo da brZanebs _ iq ar unda SevideTo. marTa-
lia, socialistur TvalsazrisiT exlandels erTa ligaSi Sesvla sa-
CoTiroa, imitom rom es aris kavSiri burJuaziul da imperialistur
saxlmwifoebisa. batoni gvazava ramdenimed marTalia imaSi, rom li-
140
gaSi SesvliT varRvevT Cvens neitralitets, magram yovelTvis aseTia
patara eris bedi, mas Zala-uneburad uxdeba amyols ahyves, Camyols Ca-
hyves. rogorc TiTon es erTa liga qanaobs, ise Cvenc iZulebulni varT
sagareo politikaSi garemoebis mixedviT vimoqmedoT.
magram erTa ligas am Jamad, am Cveni sakiTxisaTvis imdenad aqvs
mniSvneloba, rom es aris erTgvari Zieba erTaSoris solidarobisa
da Tanxmobisa.
Cven, socialistur-federalistebs veravin gvaswavlis, ra for
mebSi unda gamoisaxos es saerTaSoriso solidaroba, magram dRes Cven
verc am erTa ligas vkravT xels. batoni gobeCia brZanebs, _ social-
ists ar SeuZlia sTqvas, rom saerTaSoriso mSvidobianoba SesaZlebe-
lia Tavisufal erTa kavSiris saxiT, magram maTs proeqtSiac, meore
muxlSi igivea naTqvami, rac am proeqtSi. eserebis proeqtic swored
amasve imeorebs „erTa solidaroba da kavSirio“ da maSasadame, me ar
mesmis eserebis kritika. es konstitucia ar iwereba socialisturi
wes wyobilebisTvis, aramed exlandel gardamaval xanisaTvis.
soc.-revolucionerebi sakiTxs ayeneben: rogori revolucia iyo
ruseTSi: socialisturi Tu burJuaziuli?
me mgonia, rom ar aris marTali eserebis mtkiceba, rom maTi pro-
eqtis muxli ar aris namdvili socialisturi da nayofia mxolod so-
cialisturi revoluciisa.
me vamtkiceb, rom is debulebani, romelnic soc.-revolucionere-
bis proeqtSi uRrmes socialistur debulebebad miaCniaT, aRniSnuli
iyvnen 1848 wlis revoluciis dros da damerwmunebiT, rom 1848 w. rev-
olucia ar iyo socialisturi.
agreTve me vamtkiceb, rom yvela es TiTqos uaRresad socialistu-
ri debulebani sruliad Tavisuflad moTavsdebian am komisiis pro-
eqtSiac. Cven asec moviqeciT da TiTqmis yvela es axali muxlebi esere-
bis proeqtisa Cven Semogvaqvs Sesworebis saxiT.
batoni gobeCia brZanebs, TiTqos am Cveni proeqtis msgavsi proeqte-
bi revolucionerebma maT damwerT Tavze gadaaxiao. piriqiT, swored
baton soc.-revolucionerebis proeqtis yaidaze dawerili konsti-
tuciebi ver Seeguen obieqtur pirobebs da cxovrebam daxia isini.
idealebi Cven rasakvirvelia bevri gvaqvs, magram aucilebelia
angariSi gauwioT garemoebebsac. Tu Cveni revolucionuri „msurs“
ar SueTanxmdeT realurs `SemiZlias“, ueWvelad davmarcxdebiT. Cve-
ni azriT, sakonstitucio komisiis proeqti Seefereba am gardamavals
xanas. Cven ver vityviT rom dRes ukve SevediT socializmis samefoSi,
aramed jer xdeba niadagis mzadeba da dRes Cven SegviZlia mxolod
Canasaxebi SevqmnaT socializmisa.
141
soc. revolucionerebs udides revolucionur moTxovnilebad
miaCniaT moTxovna debulebisa; „ufleba Sromaze“.
me vamtkiceb, rom es Cven droSi aravis gaakvirvebs, Tundac ara
socialistsac. 1848 wlis TebervalSi parizis proletariatis zegav-
leniT droebiTma mTavrobam gamosca proklamacia, romelic scnobda
„uflebas Sromaze“ da es Sevida safrangeTis kanonTa krebulSiac.
franqfurtis erovnul yrilobazed germaniis konstituciis
ganxilvis dros 1848 wels aRiZra eseve „ufleba Sromaze“, magram
Semdeg ise kantikuntad Tu ixsenieben socialistebis am uflebas. im
droisaTvis marTladac didi radikaluri moTxovnileba iyo es ufle-
ba, magram Cvens droSi es ubralo liberaluri reformis sakiTxia da
socialisturs weswyobilebaSi xom sulac zedmeti iqneba.
(leo Sengelaia: menSevikebma sTqves, ar Seeguebao da Tqvenc maT
eguebiT, ara?)
ara, batono Sengelaia, Tavs nu ikatunebT, viTom ar gesmodeT,
raSi geTanxmebiT. me mogaxsenebT, rom es Tqveni moTxovna „ufleba
Sromaze“ ar aris Cvens droSi uaRresad socialisturi azri. igi daZ-
velebulia. Tqven gvarwmunebT, TiTqos Tqveni proeqti iyos raRac so-
cialisturi, magram me mogaxsenebT, rom es muxli, romelic Tqven ase
mogwonT, ar amJRavnebs Tqveni proeqtis socialisturs Rirebulebas.
1848 wlis ivnisis damarcxebis wina dReebSi SemuSavda proeq-
ti konstituciisa, sadac moxsenebulia es Tqveni „ufleba Sromaze“
da mis gverdiT aRniSnulia garantiebi kerZo sakuTrebis dacvisa.
132 muxlSi am proeqtisa aRiarebulia „Sromaze uflebis“ garan-
tiad Sromis Tavisufleba da uaryofa „organizaciebisa“. ase rom,
aq brZolaa cexebis winaaRmdeg. es ùfleba Sromaze~ sruliad egueba
burJuaziul-kapitalistur wes-wyobas, kerZo sakuTrebas ara marto
kapitalze, aramed miwazedac.
amis Semdeg 1884 wels maisis 9 s reixstagis sxdomaze deputat-
ma evgeni rixterma moiTxova „ufleba Sromaze“ da ai, ra upasuxa mas
TiTon bismarkma: „Tavdapirvelad me unda upasuxo umTavres kiTxvas,
romelic wamoayena deputatma rixterma. diaR, me aRviareb „uflebas
Sromaze“ da sanam am postze viqnebi, mudam mxars dauWer. magram me ara
vdgavar socializmis niadagze, aramed me vdgavar prusiis saxelmwi-
fos uflebaze, romelic scnobs saxelmwifos movaleobad mzrunvelo-
bas im moqalaqeTa, romelTac muSaoba ar SeuZliaT...
(xmebi: oo, RatakebisaTvis mzrunveloba?)
da avalebs saxelmwifos aRmouCinos umuSevarT samuSao. aba, axla
sad aris Tqveni amoZaxilebi“. gana prusiis kanonebiT ar aris aRiare-
buli „ufleba Sromaze“?
142
ai, batono Sengelaia, TviT bismarkis mTavroba da bismarkic ki
mxars uWerda am Tqvens muxls, maSasadame, es ar yofila iseTi wmin-
da socialisturi moTxovna, rogorc Tqvena ggoniaT da maSasadame,
miT umetes Cvens proeqtSi SeiZleba misi moTavseba. Tqven erTmaneTSi
urevT „ufleba Sromaze“ da „Sromis uflebis“, magram es erTi da ig-
ive ar aris.
(leo Sengelaia: Tqven ar iyaviT im krebaze. me vsTqvi es! pavle say-
vareliZe _ (dadians) ar uTqvams, ar daujeroT!).
ara, Tqvens proeqtSi ar aris „Sromis ufleba“, arc Tqven giTq-
vamT raime amis Sesaxeb. agreTve am or sakiTxTan aris dakavSirebu-
li „ufleba arsebobaze“ da Tqven ki arc erTi es cnebebi ara gaqvT
garkveuli.
me mesmis Tqven rom daawveT Tqveni proeqtis meore adgils, sad-
ac Tqven moiTxovT socializacias ara marto miwisas, aramed iseTi
qonebisas, romelic iZleva uSromo Semosavals. da ai es ki marTlac
rom socializmis moTxovnaa. es ukve socializmia da ai me geubnebiT,
rom iseTs proeqtSi, romelic moiTxovs yvelaferis socializacias,
iq ukve anaqronizmia. „ufleba Sromaze“ _ amis Sesaxeb mogaxsenebT,
rom Tqvens proeqtSi areulia sxvadasxva cnebebi da erTi sistema ar
aris. rac Seexeba yvelafris socializacias, es Cven dRes SeuZleblad
migvaCnia, miwis socializacia ki Cvenc Semogvaqvs am proeqtSi Ses-
worebis saxiT.
Tqvens proeqtSi pirvels muxlSi Tqven ambobT : „saqarTvelo aris
Sromis respublikao“.
ra aris es „Sromis respublika“?
Tqven gindodaT geTqvaT „mSromelTa respublika“-o, es ki viciT,
rac aris _ igive „demokratiuli respublika“, magram Tqven gsurT
originaloba da TxzavT axal terminebs.
Semdeg mesame muxlSi Tqven brZanebT: „saxelmwifo Zala-ufleba
saqarTveloSi ekuTvnis mTels ers... am Zala-uflebas is anxorcielebs
TviTon uSualod an mis mier sayovelTao... wesiT arCeul organoebis
saSualebiT“-o.
am muxlSi es „an“ pirdapir gaugebaria.
uSualo, pirdapiri demokratia Tu warmomadgenlobiTi sistema
ZiriTadad gansxvavdeba erTimeorisagan da rogor SeiZleba konsti-
tuciaSi iyos an is, an eso?
(xmebi soc.-revolucionerebis adgilebidan _ es texnikuri sakiTxia).
ukacavad, visac es ori principi texnikur sakiTxebad miaCnia, imis
warmodgenac ara aqvs saxelmwifoebriv uflebisa. me zogadi msjelo-
bis dros mogaxseneT am „umeSaveo, pirdapiri demokratiis“ Sesaxeb; es
143
is sistemaa, rodesac xalxi TiTon Tavis sajaro yrilobaze, rogorc
zogierTs kantonSi SveicariaSi, gamoscems kanonebs da irCevs mTav-
robas da yvela moxeles.
warmomadgenlobiTi sistema ki gulisxmobs parlaments da xalxi
ara TiTon pirdapir, aramed deputatebis saxiT kanonmdeblobs. ref-
erendumi da iniciativa ki aris parlamentarizmis miaxloeba im pirda-
pir demokratiisa da rogorRa brZandebiT Tqven an erTi da meoreo?!
Tqven konstituciaSi gadaWriT unda sTqvaT, romels wesiT iRebT.
sakonstitucio komisiis proeqtSi ki aRniSnulia, rom Cven gveqneba
warmomadgenlobiTi sistema da agreTve iniciativa-referendumi.
cxadia, Tqven ara gqoniaT saRi warmodgena aseTi sakiTxebisa, miT
umetes, rom es Tqven texnikur sakiTxad migaCniaT.
dasasrul, ar SemiZlia Cemi gancvifreba ar gamovsTqva Tqveni
momxsenebeli baton ivane gobeCias gancxadebis Sesaxeb. man brZana:
„es samferovani, erovnuli droSa CvenTvis miuRebeliao“! batonebo,
es samferovani droSa dakavSirebulia maisis 26-Tan. am droSis qveS
sami wlis ganmavlobaSi Cveni xalxi sisxlsa Rvris, igi frialebs dRe-
sac Cvens sazRvrebze, igia emblema, gamoxatuleba Cveni Tavisufali
erovnul saxelmwifoSi...
(taSi)
...da vinc ityvis _ „es droSa CemTvis miuRebelia“ _ o, imisTvis
miuRebeli yofila maS Cveni saxelmwifoc (taSi).
(leo Sengelaia: es demagogiaa!).
am sakiTxSi yvelaze nakleb saWiroa mimarToT demagogias, magram
ra vqna, rom loRikuri danaskvi Tqveni azrebisa da gancxadebisa aqa-
mde midis.
(leo Sengelaia: Cven erovnuli sabWos drosac winaaRmdegni vi-
yaviT am droSisa!)
miT uaresi TqvenTvis, Tu maSin Zneli iyo gamorkveva maSin, Tu jer
kidev rusis jaris eSelonebi iyvnen CvenSi da Tqven „saerTo demokra-
tiuli frontisTvis“ ocnebobdiT, dRes mainc unda gons mosuliyaviT
da orientacia gamogerkviaT. Tqven xom gaxsovT, rodesac es samfero-
vani droSa afrialda am saxelmwifoze, batoni juRelic winaaRmdegi
iyo, isic imuqreboda: „demokratia ar gapatiebT revoluciis Ralat-
so“, magram istoriis da revoluciis winaSe amaT ukve qedi moixares
(uCvenebs „menSevikebze“) da dRes axla Tqven, batono eserebo, imeo-
rebT im Zvel laTaiebs?!
(leo Sengelaia: Tqven gagexardaT?)
rasakvirvelia, me gamexarda, rodesac davinaxe ganxorcieleba
Cemi idealisa, rom erTi meores gadaeWdo ori droSa, socialistu-
144
ri da erovnuli. me gamexarda, rom socialisturma ideam Tavis safa-
rvels qveS miiRo idea erovnuli.
me pirvels sityvaSi mogaxseneT, rom mecxramete saukunis da Cveni
drois mamoZravebeli lozungia idea socializmisa da erovnebis da
rasakvirvelia mixaria, rom revoliuciam Cven, socialist-federal-
istebs gagvinaRda Cveni rwmena, rom socializmi da erovnuli idea
erTimeores ar ewinaaRmdegebao. vinc ver miiRebs am erovnuls dro-
Sas, igi, maSasadame, ver iRebs verc erovnebas da nu Tu amis Tqma Seu-
Zlia imas, vinc am damfuZnebels krebaSi zis? (taSi).
amnairad, batonebo, Cven Semogvaqvs mTeli rigi SesworebaTa komi-
siis proeqtSi da ara gvaqvs warmodgenili calke proeqti, vinaidgan
Cven ar xelmZRvanelobT demagogiur mosazrebiT.
gaz. „saxalxo saqme“, # 1058. samSabaTi, 15 Tebervali, 1921 w.
145
sesia II
sxdoma #
samSabaTs, 1921 w. ianvris 25. sasaxle.
Tavmjdomareobs damfuZnebeli krebis Tavmjdomare nikoloz CxeiZe.

mdivnobs damfuZnebeli krebis mdivani qristine SaraSiZis asuli.
sxdoma iwyeba SuadRis 1 s.

iebisaTvis winaswar ganxilvisaTvis gadasacemi sakanonmdeblo aq
1. savaWro xelSekruleba, _ dadebuli saqarTvelos mTavrobisa

da `Sabrier-morelisa da kompaniis~ Soris. _ daebruna mTavr. saqmeTa
mmarTvelobisTvis, radganac SecdomiT iyo warmodgenili.
damfuZnebeli kreba am nusxas adasturebs.
mdivani kiTxulobs uwyebaTaTvis dabrunebuli sakanonmdeblo
aqtebis Semdeg nusxas:
1. ganaTlebis ministris proeqti dekretisa _ yofili amierkavka-

siis universitetis valdebulebaTa dasakmayofileblad da tfilisis
saxelmwifo universitetTan gaxsnil paralelebis Sesanaxad 6.584.928
man. da 20 kap. gadadebis Sesaxeb. _ ganaTlebisa da sabiujeto-safinan-
so. _ kom.
2. Sromis ministris proeqti dekretisa _ mosamsaxureTaTvis ja-
magiris momatebis Sesaxeb. _ Sromisa da sabiujeto-safinanso komisia.
damfuZnebeli kreba am nusxas cnobad iRebs.
deg dRiur wesrigs:
1. dekreti _ saxazino da kaxeTis rkinisgzebze tarifis gadidebisa.

2. dekreti _ damfuZnebeli krebis prezidiumis gankargulebi-
146
saTvis sasaxlis sameurneo Tanxis gasadideblad damatebiTi kredi-
tis gaRebisa.
3. meore _ (muxlobrivi) ganxilva kanonproeqtisa _ radio-
telegrafis gundis Statis cvlilebisa da damatebis Sesaxeb.
gamo _ mTavrobis Semadgenlobis cvlilebis Sesaxeb.
5. dekreti _ goris samazro sapyrobilis Senobis SesakeTeblad
1.764.463 man. gadadebisa.
Tavmjdomare acxadebs, rom soc.-dem. fraqciis mier Semotanilia
Semdegi winadadeba:
1. pirveli sakiTxis _ „saxazino da kaxeTis rkinisgzebze tarifis

gadidebis dekretisa“ _ saboloo teqsti dResve iqnes miRebuli.
2. me-4 sakiTxi _ „gangrZoba msjelobisa mTavrobis Tavmjdomaris
gancxadebis gamo“ _ gadatanil iqnes ukanasknel sakiTxad.
damfuZnebeli kreba am winadadebas iRebs. am cvlilebiT dRiur
wesrigsac amtkicebs.
mdivani kiTxulobs damfuZnebeli krebis wevris _ petre surgula-
Zis (er.-dem. ) Semdeg gancxadebas:
„maqvs pativi mogaxsenoT, rom dReidan Cemi piradi mdgomareobis
gamo iZulebuli var Tavi davanebo damfuZnebel krebas“.
damfuZnebeli kreba am gancxadebas cnobad iRebs da Tavmjdomare
acxadebs, rom gasuli wevris petre surgulaZis adgils meore numer-
is siiT batoni rafiel ivanicki (erovnul-demokrati) daiWers.
gansaxilvelia dekreti saxazino da kaxeTis rkinis gzebze tari-
fis gadidebisa.
gzaTa komisiis mxriT momxsenebelia giorgi gagloevi (soc.-
dem.), romelic damfuZnebel krebas sityvier moxsenebas warudgens
dekretis ZiriTad debulebaTa da komisiis daskvnis Sesaxeb.
sabiujeto-safinanso komisiis mxriT momxsenebelia ivane gomar-
Teli (soc.-dem.), romelic damfuZnebel krebas sityvier moxsenebas
warudgens komisiis daskvnis Sesaxeb.
dekreti iwvevs zogad msjelobas, romelSic monawileobas iReben
ivane lorTqifaniZe (soc.-revol.), Tedo Rlonti (soc.-feder.).
ganmartebas iZleva gzaTa departamentis direqtori, batoni be-
sarion WiWinaZe.
msjeloba grZeldeba da monawileobas iRebs pavle wulaia (soc.-dem.).
Tavmjdomare acxadebs, rom ukve naSuadRevis 3 saaTia da surs Tu
ara damfuZnebel krebas, sxdoma ganagrZos.
147
damfuZnebeli kreba adgens sxdoma gagrZeldes.
msjeloba grZeldeba da monawileobas iRebs kvlav ivane lorTqi-
faniZe (soc.-revol.).
momxsenebeli giorgi gagloevi saboloo daskvnas warmosTqvams.
Tavmjdomare acxadebs, rom rkinis gzebze tarifis gadidebis Ses-
axeb Semosulia ori proeqti: gzaTa uwyebis, romelic gzaTa komisi-
is mier aris miRebuli da damfuZnebeli krebis sabiujeto-safinanso
komisiisa da kenWs uyris orive proeqts.
damfuZnebeli kreba iRebs gzaTa uwyebis proeqts.
Tavmjdomaris SekiTxvaze, gzaTa uwyebis SemuSavebuli dekretis
proeqtis adgilobriv ganxilvaze gadasvlis Sesaxeb _ damfuZnebeli
kreba adgens muxlobriv ganxilvaze gadavides.
momxsenebeli giorgi gagloevi dekretis saTaursa da pirvel
muxls pun. a) calkcalke kiTxulobs.
Tavmjdomare acxadebs, rom soc.-dem. fraqciisagan Semosulia Sem-
degi Sesworeba: 1 mux. a)-Si sityvebi „mesame da pirveli klasis xuTjer“
Seicvalos sityvebiT „meore klasis xuTjer, pirveli klasis aTjer“.
damfuZnebeli kreba am Sesworebas iRebs.
damfuZnebeli kreba dekretis saTaursa da pirvel muxls punk. a)
zemoxsenebul SesworebiT iRebs.
momxsenebeli kiTxulobs 1 muxlis Sesworebas.
Tavmjdomare acxadebs, rom SeniSvnis Sesaxeb soc.-dem. fraqciis
mier Semotanilia Semdegi Sesworeba: sityvis,,gadasaxadis“ Semdeg
Caematos „me-4 da me-3 klasis bileTze 5 maneTi, me-2 klasis _ 10 man. da
1 klasis _ 20 man. „ da Semdegi nawili Seicvalos ase: emateba samgzav-
ro bileTebis Rirebulebis jams“.
damfuZnebeli kreba am Sesworebas iRebs.
damfuZnebeli kreba 1 muxlis SeniSvnas zemoaRniSnulis Seswore-
biT iRebs.
momxsenebeli calkcalke kiTxulobs dekretis 1 mux. punkt. b) da
g), amasTan darTul 129 jg. tarifebisas da me-2 da me-3 muxlebs.
damfuZnebeli kreba am punktebsa da muxlebs tarifebis siiT ucv-
lelad iRebs.
momxsenebeli kiTxulobs dekretis me-4 muxls.
Semdegi Sesworeba: me-4 muxli sruliad amoiSalos.
damfuZnebeli kreba am Sesworebas iRebs da Tavmjdomare acxa-
debs, rom dekretis me-4 muxli amoSlilia.
momxsenebeli kiTxulobs me-5 muxls.
148
Tavmjdomare acxadebs, rom dekretis me-4 muxlis amoSlis gamo
me-5 muxli me-4 muxlad Seitaneba.
momxsenebeli kiTxulobs dekretis me-6 muxls.
Semdegi Sesworeba:
me-6 muxlis ukanaskneli sityvebi: „15 ianvridan“ Seicvalos „Te-
bervlis 1-dan“.
damfuZnebeli kreba am muxls zemoaRniSnuli SesworebiT iRebs.
Tavmjdomare acxadebs, rom me-4 muxlis amoRebisa da mis magier
me-5 muxlis Setanisa, es muxli me-5 muxlad Seitaneba.
aravin aris amis winaaRmdeg, _ garda soc.-rev. da soc.-fed. fraqciebi-
sa, Tavmjdomare acxadebs, rom dekreti miRebulia da saboloo teqs-
tis SesamuSaveblad saredaqcio komisias gadaecema.
Tavmjdomare acxadebs, rom Semosulia soc.-fed. fraqciisagan
winadadeba _ mTavrobis Semadgenlobis Sesaxeb msjelobisaTvis daT-
mobili iqnes ama paraskevis sxdoma.
am winadadebis dasacavad laparakobs Salva mesxiSvili (soc.-feder.).
Tavmjdomare sxdomas naSuadRevis 4 s. hxuravs.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f. 310.
149
***

sesia II
sxdoma oTxmocdameSvide (87)
samSabaTs 1921 ianvris 25. SuadRis 12 saaTi
dRiuri wesrigi:
sakanonmdeblo aqtis saxelwodeba. _ komisia da momxsenebeli.
1. dekreti _ saxazino da kaxeTis rkinisgzebze tarifis gadidebisa. _

gzaTa kom. _ giorgi gagloevi; sabiujeto-safinanso komisia. _ ivane
gomarTeli.
2. dekreti _ damfuZnebeli krebis prezidiumis gankargulebisaTvis

sasaxlis sameurneo Tanxis gasadideblad damatebiTi kreditis gaRe-
bisa. _ sabiujeto-safinanso komisia. _ aleqsandre asaTiani.
3. meore (muxlobrivi) ganxilva kanon-proeqtisa _ radio-telegrafis

gundis Statis cvlilebisa da damatebis Sesaxeb. _ samxedro komisia
_ zaqaria guruli.
4. gangrZoba msjelobisa mTavrobis Tavmjdomaris gancxadebis gamo _

mTavrobis Semadgenlobis cvlilebis Sesaxeb.
damateba.
5. dekreti _ goris samazro sapyrobilis Senobis SesakeTeblad 1.764.

463 man. gadadebisa. _ sabiujeto-safinanso. _ vasil cabaZe.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f. 527.
150
***

sesia II
sxdoma (87)
samSabaTs, ianvris 25, 1921 w.
gansaxilvelia dekreti saxazino da kaxeTis gzebze tarifis ga-

didebisa.
gzaTa komisiis saxeliT moxsenebas akeTebs giorgi gagloevi, ro-
melic aRniSnavs, rom rkinis gzas Zlier didi deficiti aqvs. amis
winaaRmdeg zomebis gamosamuSaveblad mowveuli iqna TaTbiri sxva
dasxva sazogadoebriv da ekonomiur organizaciebisa, romelmac
daadgina, rom deficitis Sesamcireblad saWiroa rkinis gzaze samg-
zavro da bargis gadasatan tarifebis gadideba. es tarifebi exla
Zalian cotaa, TiTqmis arafers ar warmoadgens im xarjTan, romelsac
eweva rkinis gza. amitomac saWiroa am tarifis gadideba; sagzao komi-
siam ganixila ra es sakiTxi, daeTanxma TaTbiris daskvnebs da adgens
damfuZnebeli krebis winaSe am dekrets, romlis ZaliTac samgzavro
tarifi me-3 klasisaTvis – samjer, meorisTvis 6 1|2-jer, xolo pirve-
li klasisTvis 10-jer diddeba; xolo gadasazid tvirTis tarifi ki
gadiddes 10-jer. igi sTxovs damfuZnebel krebas miiRos es dekreti.
sabiujeto-safinanso komisiis warmomadgeneli ivane gomarTeli
eTanxmeba _ samgzavro komisiis daskvnebs da sabolood ramdenime Ses-
woreba Seaqvs Sig.
ivane lorTqifaniZe (soc.-revol.) akritikebs am dekrets. misi az-
riT, mTavrobas adreve unda moegvarebina es sakiTxi. saerTod, rkinis
gzis uwyebas bevri nakli aqvs da misi gamosworebiT – deficiti didaT
Semcirdeboda. mTavrobas unda moewyo navTis amoReba da sx. amas gar-
da, masve unda ezruna eleqtrofikaciis Sesaxeb. TviT es dekreti ki
ufro gaaZnelebs cxovrebas isedac gaWirvebul Rarib mcxovreblebi-
151
saTvis, mouspobs maT sadme wasvlis saSualebas, amitom oratori ewi-
naaRmdegeba am dekrets.
Tedo Rlonti (soc.-feder.) acxadebs, rom mas kargaT esmis is, Tu
ratom aris SeuZlebeli deficiti an warmoeba. magram misi azriT, aq
ar aris marto rkinigzis tarifis sakiTxi, aramed aq aris ekonomiuri
sakiTxic. metad didi xarjebi aris gaweuli sruliad sxva saWiroebeb-
ze da maTi aseTi gadideba gamowveulia im uvargisi ekonomiuri poli-
tikis wyalobiT, romelsac faqtiurad awarmoebs giorgi eraZe.
am cudma ekonomiurma politikam gamoiwvia mravali zedmeti xar-
jebi. TviT es tarifis momagreba ver gamoiRebs sagrZnob Sedegebs,
piriqiT, ufro gaaZvirebs cxovrebas; spekuliantebi erTi-orad gaaZ-
vireben yvelafers da Tavis zedmet xarjs rkinis gzaze momxmarebels
gadaadeben kiserze. amiT ki dazaraldeba Raribi xalxi, moxeleni;
dairRva erTgvari procentuli Sefardeba jamagirebis raodenobisa
da samgzavro tarifebs Soris. am mosazrebis gamo soc.-federalist-
Ta fraqcia xmas miscems am dekretis winaaRmdeg.
sityvas iRebs gzaTa uwyebis warmomadgeneli, batoni WiWinaze. is
aRniSnavs, rom ivane lorTqifaniZis mier warmodgenili cnobebi ar
Seferebodnen simarTles. am sakiTxis gadawyvetas win uZRoda didi
mzadeba: jer mowveuli iyo sxvadasxva organizaciebis TaTbiri, mere
es sakiTxi ganixila mTavrobam da Semdeg ki daisva damfuZnebel kreba-
Si. amaze farTeT sakiTxis dasma SeuZlebelia.
Semdeg oratori cifrebiT amtkicebs mgzavrebis simravles Cven
rkinis gzaze da ambobs – TiTqmis mTeli qveyana daiZra maSasadame da
aqeT-iqiT dadis. es aixsneba erTi mxriv Cveni ekonomiuri mdgomare-
obiT, da meores mxriv imiTac, rom TiTqmis muqTaTa vzidavT xalxs.
arsad ar aris aseTi iafi tarifi, rogorc CvenSia. saerTod ki, es
tarifis gadideba gamowveulia ara imiT, rom Semcirdes mgzavrebis
ricxvi Cvens rkinis gzebze, sadac Sesustebulia moZraoba da mxolod
matarebeli dadis, aramed imiT, rom TandaTan izrdeba deficiti da
saWiroa misi dafarva.
Semdeg oratori adarebs tarifebis sidides CvenSi da sxva qvey-
anaSi da amtkicebs, rom Cven gzaze gadidebuli tarific ki ufro
iafi iqneba, vidre Tundac safrangeTis SeRavaTiani tarifi. lorTqi-
faniZis SeniSvnaze – Spalebis mdgomareobis Sesaxeb – oratori upa-
suxebs, rom am mxriv arc imdenad unugeSoa saqme. am mxriv miRebulia
sxvadasxva zomebi. garda amisa, saCxeresTan ganzraxuli aris magaliT-
ad 8 versis rkinis gzis gayvana; rac Seexeba soxumis Spalebs, iqidan
gadmoziduli iyo 600.000 Spali.
saerTod rkinis gzis uwyebam im kreditebis mixedviT, romelic
mas hqonda micemuli, SesZlo rogorc Tavisi saqmeebis, ise ramodenime
152
sxva samuSaos gaweva. magaliTad, foilos xidis SekeTeba da sxva.
bolos, rac Seexeba imas, TiTqos rkinis gza ver axerxebs Spal-
ebis Secvlas da liandagi fuWdebao – es ar Seefereba sinamdviles.
rac Seexeba pirveli klasis tarifis sxva tarifebTan SedarebiT
ufro did momatebas – es aixsneba garda imisa, rom spekuliantebis
winaaRmdeg aris mimarTuli, rac sxvaTa Soris yvelgan aris miRebu-
li da sworeT aseTive xasiaTis dekreti aris safrangeTSi gatare-
buli, agreTve imiTac, rom CvenSi moZraobis Semcirebis gamo am kla-
sis vagonebi gansakuTrebiT arian gaWedilni da fuWdebian; amitom
vadebT did fass, rom naklebma xalxma imgzavros Sig. rasakvirvelia,
aseTi dayofa vagonebisa klasebad ar aris Cveni ideali, Cven mivis-
wrafiT, am mxriT mTlian moZraobisaken, magram jer-jerobiT es Seu-
Zlebelia da amitom gvinda TanasworiT ganawildes mgzavrebi sx. da
sx. klasis vagonebs Soris.
pavle wulaia: (soc.-dem.) sxva imden zians ver mogayenebs, ramdenic
Seni Tavi. me mogaxsenebT im patara, opozicionerul fraqciebze. me
ar vilaparakeb vrclad, me minda erT garemoebas mivaqcio yuradReba.
maT Tavisi gamosvliT undodaT moegoT xalxis guli, maT damcvelebaT
gamosuliyvnen. magram unda ganvacxado, rom muSa xalxs unda tarife-
bis gadideba, ar surT tyuili muSaoba. maT surT, rom maTi SromiT
TiTqmis muqTaT ar sargeblobdnen. xSirad gaigonebT imaTgan, vinc
bileTebs yiduloben – es ra iafad gvatarebeno.
rac Seexeba im sakiTxs, rom amiT fulis kursi kidev ufro daece-
mao, unda vsTqva, rom es meSvide Tvea, rac tarifebi ar momatebula,
magram mainc ecema kursi. da sxvaTa Soris, am kursis dacemas Zlier
uwyobs xels zogierTi oratorebis mier aq warmoTqmuli sityvebi.
Semdeg oratori exeba momaragebis saministros moRvaweobis kri-
tikas da ambobs, rom es kritika aris erTgvar wvrilmanebze agebuli
da mas arsebiTi mniSvneloba ar aqvso. TviT momaragebis saministro
did rols TamaSobs Cveni qveynis ekonomiuraT aRorZinebis saqmeSi.
bolos oratori akritikebs opoziciis kritikis meTods da urCevs
maT, mohkidon xeli iseT faqtebs da garemoebebs, romlebic marTlac
da opozicionuri arian.
ivane lorTqifaniZe (soc.-revol.) Tavis meore sityvaSi xelmeo-
reT imeorebs Tavis argumentebs da upasuxebs gzaTa uwyebis warmo-
madgenelsa da pavle wulaias.
momxseneblis ukanaskneli sityvis Semdeg dekreti damfuZnebe-
li krebis mier miRebuli iqna. winaaRmdeg misces xma soc.-rev. da
soc.-federalistebma.
gaz. „erToba“, # 29. 8 Tebervali, 1921 w.
153
***
samSabaTs, ianvris 25, 1921 w.
dekreti saxazino da kaxeTis rkinis gzis xazebze tarifis ga-

didebisa.
giorgi gagloevi (momxsen.) moaxsenebs damfuZnebel krebas rkinis
gzis mZime mdgomareobas finansuri mxriT. rkinis gzas amJamad didi
deficiti aqvs. garda amisa, saWiroa rkinis gzis masalis SeZena. amisT-
vis momxsenebli sTxovs damfuZnebel krebas miiRos dekreti saxazino
da kaxeTis rkinis gzebze tarifis gadidebis Sesaxeb.
ivane lorTqifaniZe (s. r.) winaaRmdegia dekretisa. igi akri-
tikebs saerTod mTavrobis mTel ekonomiur politikas. saxelmwifo,
imis magivrad, rom gaxdes meurneobis reguliatori, TviT ebmeba
spekuliaciis morevSi. igi TviT umatebs fasebs pirvel saWiroebis
sagnebze. aseTia wyali, ganaTeba, tramvai da sxva. mTavroba spekula-
cias misdevs kudSi. aseTi xasiaTis aRniSnuli dekretic. ufro gaua-
resebs muSa mosamsaxureTa mdgomareobas. dekretis cxovrebaSi ga-
tareba gaZvirebas gamoiwvevs.
Tevdore Rlonti: moqalaqeno, Cven mTavrobis politikis Sedege-
bis Sesaswavlad da dasaxasiaTeblad metad Zvirfas masalas warmoad-
gens es dekreti. marqsistebi xSirad amboben, rom Cveni moRvaweoba,
Cveni azrovneba damyarebulia ara marto materializmze, aramed is-
torizmzedac. samwuxarod, am istorias isini yovelTvis iviwyeben.
maSin, rodesac Cven gamovdivarT aseTi dekretiT xalxis winaSe, me
mgonia ar iqneba zedmeti, rom uwyebis warmomadgeneli gagvikeTebdes
xolme mcireoden moxsenebas Tavis warsuli moRvaweobis Sesaxeb.
Cveni fraqcia ara erTxel gamosula am sakiTxis Sesaxeb, rodesac
amas aq adgili hqonda, Cven vambobdiT, rom am politikis mixedviT
muSaoba araviTar sargeblobas ar moutans saxelmwifos. aq ar aris
politikuri azri, aq ar aris saxelmwifoebrivi politika. piriqiT,
separacia aseTi dekretis umzadebs niadags didi ekonomiuri krizise-
bis Seqmnas, hqmnis im pirobebs, romelTac batoni Jordania uwodebs
katastrofiuls. amboben, rom es sityva iyo naTqvami, rogorc erTg-
154
vari uvertiura! Torem arsebiTad am sityvis pirdapiri mniSvnelo-
biT Cven katastrofiul mdgomareobaSi ar varT.
finansistebi xSirad amboben, rom saxelmwifosa da kerZo piris ga-
kotrebas Soris is gansxvavebaa, rom saxelmwifos xelSi aris iaraRebi
da misi gakotreba ufro nela xdeba, vidre kerZo piris, am ukansakne-
lis gakotreba ufro swrafad xdeba. saxelmwifos gakotreba xangr-
Zlivi procesia da misi formaluri saxe gamoixateba an sagareo sesxis
daukmayofileblobaSi, an Sinaur ajanyebaSi.
Tqven nu daemyarebiT azrs, TiTqos Cven ar viyoT katastrofiul
mdgomareobaSi, TiTqos katastrofa Sors iyos Cvengan. rkinis gzis
uwyeba ambobs, rom Cven gvaqvs mravali masala sasyidi da sasyidi Zvi-
rad, Cven vyidulobT Zvirad yovel saWiro saqonels da ar SegviZlia
Cveni saqoneli gavyidoT iafad.
mogaxsenebT, elementarulia, rom es SeuZlebeli aris. Cven ar
vetyviT rkinis gzebis meTaurs, rom iseTi warmoeba ganaviTaros,
rom iafad gasces da Zvirad iyidos. Cven ar varT upasuxismgeblo
opozicia. Cven gvesmis mdgomareoba rkinis gzaTa departamentisa da
vamarTlebT mas imdenad, ramdenadac man Zvirad unda iyidos.
am sakiTxSi aris ara marto rkinis gzebis sakiTxi, aq aris ekonomi-
uri, saerTo saxelmwifoebrivi sakiTxi.
winad, rodesac amisTana dekrets vRebulobdiT, Cven ar vadas-
turebT mas imitom, rom vicodiT ufro uares mdgomareobaSi Cavcvi-
vdebodiT. Cven vambobdiT, dRes deficiti aris 100 milioni da rom
miiRoT dekreti, geqnebaT miliardi. deficiti marTlac sagrZno-
blad gaizarda.
romeli sjobda: 100 milioni yofiliyo deficiti, Tu exla mil-
iardebi gvqondes deficiti? dRes gamoangariSebiT deficiti aris
8 miliardi da me Tqven garwmunebT, 5 Tve gaivlis da Tqven geqnebaT
deficiti 20 miliardi. Tqven agvistoSi miiReT dekreti da ambobdiT,
rom gvinda deficitidan Tavi vixsnaTo, magram rodis aqedan daiwyeT
Tqven am deficitisagan Tavis daRweva? agvistoSi miiReT dekreti da
enkenisTveSi ukve deficiti gaqvT. aseve iqneba exla. Tqven ggoniaT,
rom deficits Tavs daaRwevT, imitom rom Tqven brZolas politiku-
ri mniSvneloba ar aqvs, (xmauroba) risTvis ara aqvs, amas mogaxsenebT,
mxolod geubnebiT, rom amis miRebiT gameordeba is, rac ara erTxel
ganmeorebula. meore TveSi geqnebaT deficiti mxolod im gansxvave-
biT, rom gacilebiT meti iqneba zoma am deficitis.
aq aris warmodgenili angariSebi, Tu risTvis varT Cayenebuli
am mdgomreobaSi da erTi muxli ambobs, rom gasavali saqonelze aris
miliard 400 milioni maneTi. risTvis aris Cayenebuli saxelmwifo
155
iseT mdgomareobaSi, rom marto saqonlis zaraloba unda gaiRos mil-
iard 400 milioni maneTi? imitom rom am uwyebis saTaveSi sdgas is brZ-
enTa brZeni, romelsac ewodeba eraZe.
(xma: eraZe rom ar iyos...)
Tqven rom kritikulad msjelobdeT, eraZis moxsenebaSi araferi
ar darCeboda. magram im saerTo cnobebiT, romelTac araviTari kav-
Siri ar aqvs sinamdvilesTan, Tqven ise dabrmavdiT, rom TviT batoni
Jordaniac taSs ukravs eraZes. man marTla aq cifrebi mogiyvanaT, ma-
gram am cifrebSi araferi saRi ar iyo. me mogaxsenebT, rom mas araferi
ar gaukeTebia im saqmisTvis, romelic zrdis fass.
(noe cincaZe: eraZe SenisTanas 100 aswavlis).
Zalian bednieri viqnebi, rom iseTi ministri gyavdeT, romelic
yvela Cven deputats aswavlides, magram mas umuSavia CvenTan da Tqven-
ze ara naklebad vicnobT da Zalian moxaruli viqnebodiT, rom is ise-
Ti iyos, rom gvaswavlides.
marto is ras niSnavs, rom eraZe iZulebuli aris mivides „cekav-
SirSi“, iqidan wamoiRos soflis glexkacobisaTvis nayidi saqoneli
_ manufaqtura. hniSnavs es Tu ara mis saministros srul gakotrebas?
ras hniSnavs is, rom es ministri midis oficerTa ekonomiur sazoga-
doebaSi da saqoneli gamoaqvs iqidan?
batonebo! vin unda hkvebavdes am dawesebulebebs, vin unda aZle-
vdes Cven sazogadoebas saqonels, Tu ara es saministro, romlis xel-
Si aris mTeli ZarRvi Cveni ekonomiuri cxovrebisa, Cveni simdidre?
magram iseTi mdgomareoba aris, rom mas ara aqvs araviTari saqoneli,
romelsac pirveli moTxovnilebis xasaiTi aqvs da iZulebulia waarT-
vas saqoneli sawyal glexkacobas.
(noe cincaZe: demagogia aris!)
is Tu demagogiaa, rom saministros sawyobebSi araferi ar awyvia,
rom saministro iZulebuli aris waarTvas kooperativTa kavSirs
saqoneli, me ar vici Tqven ras uwodebT demagogias. mere iciT, ba-
tonebo, ra fasebSi moaqvs saministros es saqoneli? miaqvs im fasebSi,
romelic gacilebiT maRali aris, vidre Cveulebrivi spekulaciuri
fasebi.
(viqtor Tevzaia: magaliTad?)
magaliTad, CiTi arSini saministrom unda waiRos 700 maneTad.
es ar aris gakotreba, roca saministros aseT politikas mimarTavs?
(xmauroba) CemTvis es samwuxaro movlena aris, TqvenTvis ki sasacilo.
Cven mogaxsenebT, rom vidre saxelmwifo ar moiSorebs spekulaci-
ur kapitals, Cven ueWvelad gveqneba aseTi dekretebi. aq aris erTi
nabiji safinanso komisiis mier dadgmuli spekuliantebis winaaRmdeg.
156
me am SemTxvevaSi unda gavimeoro baton ivane lorTqifaniZis sityvas,
rom es sruliad ar hniSnavs spekulaciis winaaRmdeg brZolas. Tqven
gindaT amiT spekuliantebs ebrZolaT? spekulianti mxolod gaiRime-
ba da siamovnebiT amoiRebs 10.000 maneTs bileTisaTvis darwmunebuli,
rom is amaSi aiRebs 50.000 maneTs, ueWvelad ase moxdeba. da mere vin
gadaixdis, batonebo, am gadidebul fass? amas gadaixdian ara Tu mar-
to momxmarebelni, amas gadaixdis saxelmwifo imisTvis, rom eraZis in-
tuicia, horizonti, respublika ise Sors ar midis, rom saxelmwifoe-
briv masStabiT awarmoos saqme. marto patiosneba ar kmara. SeiZleba
patiosani kaci iyves, magram misTvis saWiro aris intuicia, perspeq-
tiva, mas ki aseTi ar aqvs. marto is, rom yvela sawyobebi dacariele-
bulia, mowmobs imas, rom saqarTvelos momaragebis ministrs ar aqvs
perspeqtiva, intuicia, saxelmwifoebrivi horizonti.
saqarTvelo iseT bunebriv mdgomareobaSi aris, rom Cven unda viy-
oT ekonomiuri centri Cveni mezoblebisaTvis.
(xma: rogor?)
Tqven araviTari warmodgena ar gqoniaT, roca aseT kiTxvas iZlev-
iT. rodesac pirvelad daiwyo me-40 wlebSi, tfilisSi ufro iafi iyo
saqoneli, vidre mTel kavkasiaSi, imitom rom tfilisi iyo sawyobi
ara marto saqarTvelosi, aramed yvela oligarqisaTvis da saxelmwi-
fosaTvis, romelnic Cven gars gvartyian.
amis auarebeli statistikuri cnobebi aris da dRes ki iseT mdgo-
mareobaSi varT. maSasadame, Cveni qveynis bunebrivi mdgomareoba ise-
Tia, rom Cven unda viyoT sawyobi yvelasaTvis, magram TviT Cveni es md-
gomareobaa, Cveni qveynis simdidre. Cveni saxelmwifoebrivi politika
da intuicia unda hqmnides imas, rac exla ar aris da ris warmodgena
sruliad ar aqvs eraZes.
Tqven gindaT spekulacias SeebrZoloT da amisTvis adidebT fass
samgzavro bileTisa 10.000 maneTamde? Cven vambobT es politika ar aris.
tfilisSi saqoneli SemoaqvT umTavresad spekuliantebs, isini
xelovnurad sweven fass maszed da eraZe iZulebuli aris saqoneli
iyidos am spekuliantebisagan. maSasadame, saxelmwifo TviTon hqmnis
CvenTvis ara sasurvel pirobebs, spekuliantebis xelSi Cavardnas.
sul sxvanairi mdgomareoba iqneboda, Tu mTavroba Sescvlida Tavis
politikas. marTalia, Cveni mmarTveli partia iwvevs TaTbirebs da
sxva, magram realurad maT araviTari Sedegi ar moaqvT.
(noe xomerikis replika ar ismis).
xomerikma mogvca sruliad dacemuli soflis meurneoba, igi
sruliad Caflul iqna da exla isRa dagvrCenia, rom Cveni simdidre
vyidoT koncesiebiT. me moviTxov, rom erTel da samudamod Cavukvir-
deT arsebul mdgomareobas da SescvaloT politika.
157
umTavresi brZola spekuliantebis winaaRmdeg unda vawarmooT im
mxriv, rom maT movuspoT saSualeba bankebisaTvis xelSi darCenisa. nu
aZlevT saSualebas bankebiT sargeblobisa. dae, es fuli gamoiyenos
saxelmwifom da sazogadoebrivma organizaciebma. maSasadame, Cveni
ekonomiuri politika unda Seicvalos aucileblad.
gaz; „saxalxo saqme“, # 1045. SabaTi, 5 Tebervali, 1921 w.
II
Tevdore Rlonti: Tqven mogaxsenebT, rom bileTi Rirs 1.000 man.,

praqtikaSi me darwmunebiT SemiZlian vTqvaT, eRireba meti. TviTon
bileTi, rac Rirs, orjer-samjel mets Rebuloben mosaxleebi...
(leo naTaZe; ranairad?)
ranairad da imnairad, rom bileTs ver miiReb. Tu moisurveb, pi-
radad unda gaiRoT gacilebiT meti, unda iyidoT sxvisgan...
(leo naTaZe: mere es moxeleebs Seexeba?)
... da am moxeleebs Seexeba imitom, rom rkinis gzis moxeles aravi-
Tari kavSiri ara aqvs da is ar hxedavs Cven mTavrobaSi mfarvels.
(xma: TqvenSi rogoraa?)
batonebo, Cven ar varT mTavroba, Tqven ver hxedavT, me SemTxveviT
maqvs erTi magaliTi, rom erT ubralo moxeles iTxoven da risT-
vis iTxoven, ar icis. Zvel wyobilebis dros, rodesac daiTxovdnen,
etyodnen risTvis da exla, rodesac meti pativiscema unda hqondes mu-
Sas, araviTari angariSs ar uweven, araviTari cnoba aqvs. ai magaliTi
(kiTxulobs): quCaSi gadaagdes moxele. miTxariT, sad aris demokrati-
uli wyobileba, rodesac muSas, puris damrigebels iTxoven da aravi-
Taris mizezs ar uebnebian, mas unda gaigos...
(niko eliava: ecodineba mas!)
...ra mizeziT aris daTxovnili.
(xma: icis!)
garwmunebT, rom ar icis da rodesac aseT aqts adgenT, man unda
icodes risTvis iTxovT. Tu man borot-moqmedeba Caidina, unda misceT
sasamarTloSi da Tu is cudaT muSaobda es uTxariT, rom icodes da
SemdegSi gaaumjobesos: magram rodesac arafers eubnebiT da quCaSi
isvriT da rodesac laparakobT, rom mTavrobas xelSekruloba aqvs,
maT Soris organiuli kavSiri ar iqneba, moispoba maT Soris siyvaru-
li da is ganwyobileba, romelic Zvirfasia CvenTvis. materialurad,
158
batonebo, iseT mdgomareobaSi arian moxeleebi, rom rac unda misceT,
dauTmoT daklebul fasebSi, mainc ar SeiZleba im jamagiriT cxovre-
ba. rom tvirTi gagzavnoT, ver moaxerxebT Cveulebriv mdgoamareo-
baSi; Tqven ver gagzavnoT tvirTs; Tu xuTasi maneTi Rirs, unda ga-
daixadoT 10.000 maneTi da maSin Tqveni tvirTi wava. TiTqmis ar aris
SemTxveva, rom tvirTi igzavnebodes uqrTamod. TviT oficialuri
warmomadgenlebi, erobis, kooperativebis, isinic ixdian qrTams, rom
miaRwion mizans. Cven mivediT ara marto materialur katastrofamde,
Cven mivediT ideur da agreTve moralur katastrofamde, gaxrwnile-
bamde. es yovel SemTxvevaSi ara imitom, rom moZraobaa cudi, aramed
aq sistemaa cudi. mTeli ekonomiuri politika iseTia, rom Cven dar-
Rvevis procesSi varT. iciT, rom aseTi pirobebSi cxovreba ar SeiZle-
ba. Cven varT darRvevis gzazed da amitomaa, rom Cven aseT dekrets
mxars ver davuWerT. aq momxsenebeli brZanebda, rom es dekreti cxov
rebas ar gaaZvirebso. batonebo, Tu dRemdis Rirda fuTi tvirTi 80
maneTi, dRes es Rirs xuTas _ eqvsasi maneTi.
Tqven iciT, rom muSa, moxele cxovrobs da ajanyebas ar axdens, im-
itom rom yovel maTgans kavSiri aqvs sofelTan. Tqven ver naxavT iseT
moxelis ojaxs, romelsac soflidan araferi mohqondes, Wadi, fqvi-
li, puri, hgzavnis ojaxs, cols, Svils da vinme sxvas da moaqvs sofli-
dan, rac sWirdeba. es marto spekuliantebTan ar aris brZola, es aris
brZola gaWirvebul klasebis winaaRmdeg. Tqven iciT, rom dRes glexi
qalaqSi modis, sofelSi maRaziebi ar aris. ar aris Zveli normaluri
ganwyobileba, rodesac glexs iq miutandnen yvelafers. Cven maRaziebi
ara gvaqvs, kooperativebi araa. iseTi mdgomareobaa, rom dRes odnav
Zlieri glexi iZulebulia gamovides da eZios bazarze is, rac unda. es
Zieba iwvevs moZraobas qalaqisaken. is ambavi, rom Cveni matareblebi
datvirTulia saqonliT da xalxiT, es aixsneba marto imiT ki ara, rom
didi spekuliantebi dadian, ara! soflidan glexi modis, aReb-mice-
moba sawarmoebs. Tu yovelgvar aReb-micemobas uwodebT, rogorc
profesori manuilovi ambobda, rom yovelgvari aReb-micemoba igive
spekulacia ariso?
ase Tu sTqviT, yoveli moxele, glexi, romelic yidulobs, isic
spekulaciaa!
ase rom, Tu es masiuri movlena aris, mis winaaRmdeg brZola is-
eTi mizan Seuwoneli iqneba, rom is cxovrebas aramarto gaaZvirebs,
aramed cxovrebas metad gaarTulebs. es iwvevs gaZvirebas yovelgvar
sanovagisas. amitom Cven vambobT, rom TviT saxelmwifo hqmnis aseT md-
gomareobas, romelic ufro mZime iqneba, vidre arsebiTi ekonomiuri
mdgomareoba. Cven agvistoSi miviReT dekreti tarifis gadidebisa da
enkenisTveSi ukve gvaqvs deficiti. exla TebervalSi gveqneba axali
159
deficiti. magram gansxvaveba aris imaSi, rom maSin deficits viTv-
lidiT milionebiT, exla viTvliT miliardebiT...
(viqtor Tevzaia: es erTi da igivea).
Tqven ggoniaT, erTi da igivea, magram ar aris. dadgeba iseTi dro,
rodesac qaRaldi ufro Zviri iqneba, vidre misi Rirebuleba...
(viqtor Tevzaia: qaRaldis fulia simdidre?)
qaRaldis fuli ki ar aris simdidre, qaRaldi aris simdidre,
romelsac Tqven afuWebT fulisaTvis... (sicili) da misi gamocema, be-
Wdva, eqspedicia. ai es aris simdidre, romelsac Tqven flangavT. ai
amasa aqvs mniSvneloba Cvens ekonomiur cxovrebaSi. Cveni ekonomiuri
cxovrebis mdgomareoba iseTia, rom yovelgvar wvrilmans unda gavu-
wioT angariSi. emisiis gamocemas rom didi mniSvneloba hqonda, es me-
smis me iseT finansistisgan, rogoric aris batoni viqtor Tevzaia.
milioni da miliardi erTi da igive ar aris. es igivea Tqvens Semec-
nebaSi, magram finansiur SemecnebaSi ki erT da igive ar aris. Tqven
gadixarT krebebze da xan marTals da xan ara marTals ambobT, ufro
xSirad ki laparakobT, rom am abrundebis dro wavida...
(viqtor Tevzaia: Tqven uzrdeli kaci yofilxar da matyuara!)
me aseT replikas pasuxs ar gavcem arasodes.
(samson dadiani: replika ar ismis; xmauroba).
me mxolod vityvi, rom „kokasa Sigan raca sdga igive warmosdin-
debis!“ – (xmauroba) am dekrets Cven uarvyofT ara imitom, rom vamtyu-
nebT gzaTa departamentis politikas, aramed imitom, rom vebrZviT
spekulacias da mTavrobis ekonomiur politikas.
besarion WiWinaZe (gzaTa departamentis direqtori), iZleva
ganmartebas. dekretis Sesaxeb sTxovs damfuZnebel krebas mis miRebas.
wulaia (s. d.) menSevikebis fraqciis saxeliT mas aRniSnuli
dekreti misaRebad miaCnia. misi azriT, momatebas moiTxoven TviT
mosamsaxureebi da mgzavrebic. tarifis aseTi momateba saqonlis gaZ-
virebas ar gamoiwvevs. amitom igi menSevikebis fraqciis saxeliT sTx-
ovs damfuZnebel krebas miiRos igi.
ivane lorTqifaniZe (s. r.) upasuxebs wina oratorebs da amtkicebs
dekretis mizanSeuwonlobas yovel mxriv.
momxseneblis (giorgi gagloevis) sityvis Semdeg damfuZnebelma
krebam, winaaRmdeg soc.-fed. da eserebis xmebisa, miiRo dekreti.
msjeloba mTavrobis politikis Sesaxeb.
Salva mesxiSvili. (soc.-fed.) moqalaqeno, es xelmeored amovdi-
varT am tribunaze erTi da imave winadadebis Semotanis Sesaxeb. ro-
gorc warsul krebaze, ise axlac vimeorebT Cvens winadadebas gansa-
kuTrebuli sxdomis daniSvnis gamo. marTlac, autaneli mdgomareoba
Seiqmna. es sami Tve vagrZelebT im sakiTxs da aRar mieca Svela. mTeli
160
mTavroba am loJaSi ijda aqamde, magram rogorc ki moaRwia sakiTxma
maT Sesaxeb, ukve erTi aRar mosCans. Tqven, rogorc sCans, sistematiu-
ri obstruqciis mowyoba gagizraxavT...
(xmebi: sircxvilia!)
sircxvili is ki ar aris, rom Cven sagangebo sxdomis daniSvnas mov-
iTxovT, sircxvilia politikuri brZolis asparezidan gaqceva.
(taSi soc.-fed. skamebze).
bevr masalas mogawvdiT zogierT ministrebis Sesaxeb, romelic
Tqven Zalian ar mogewonebaT. es Tqven iciT da gaurbixarT. rodemdis
unda gagrZeldes aseTi mdgomareoba? Tqven xmis umravlesobiT sarge-
blobT. Tqven cdilobT, rom gaaWianuroT es sakiTxi da gvispobT sa-
Sualebas vTqvaT is, rac viciT, rac simarTlea, rac bevr ministrs
gaawiTlebs am loJebSi.
kidev erTi momenti: damfuZnebel krebas unda movaxsenoT, rom
mogvces saSualeba erT gansakuTrebul sxdomaze masze vilaparakoT.
maSin iyo mTavrobis gancxadeba erTi ministris Secvlis Sesaxeb. imis
Semdeg ramdenime cvlileba moxda. opozicia ukve saministroSi Sevi-
da salayaias saxiT da amxanagi wulaia „oCeredSi“ dgas da ucdis min-
istrobas.
(replika: yalbi informacia!)
es informacia ar gaxlavs, es gaxlavs is, Tu rogor ician soc. dem.
fraqciaSi Sinauri uTanxmoeba.
(replika: Tqven Sinaur saqmeebze ilaparakeT).
Cven vlaparakobT Cven Sinaur saqmeebze Cvens partiaSi, Tqveni zo-
gierTi ministrebis cud moRvaweobaze gvinda vilaparakoT.
(noe xomeriki: 5 kacma ilaparaka! samson dadiani: tyuilia!)
ai, me, Salva mesxiSvili vaZlev damfuZnebel krebas patiosan
sityvas, rom moviyvan faqtebs erTi saministros cxovrebidan, ro-
melic Tqven Zalian ar mogewonebaT. Tqven es iciT, amitom gvispobT
saSualebas.
valiko juReli (s. d.) winaaRmdegia gansakuTrebuli sxdomis dan-
iSvnisa. Cven mogeciT saSvaleba Tqven did xans gelaparakaT, aTasjer
ilaparakeT. Tqven amis nebas ar mogvcemdiT. bevri ilaparakeT, magram
sabuTi araferi ar mogiyvaniaT.
(Salva nucubiZe; erTi ministri ukve gavaxvieT tomaraSi, mogveciT
saSualeba kidev mogaxsenoT mTeli simarTle).
valiko juReli menSevikebis fraqciis saxeliT winadadebis wi-
naaRmdeg laparakobs.
winadadeba uaryofil iqna.
gaz. „saxalxo saqme“, # 1046. kvira, 6 Tebervali, 1921 w.
161
***

sesia II
sxdoma #
paraskevs, 1921 w. ianvris 25. dilis sxdoma.
Tavmjdomareobs karlo CxeiZe
dekreti saxazino da kaxeTis rkinis gzebze tarifebis gadidebisa.

giorgi gagloevi (momxsenebeli) acnobs krebas warmodgenil dek
retis Sinaarss da iTxovs miRebul iqnas damfuZnebeli krebis mier
saxazino da kaxeTis rkinis gzebis tarifis gadideba.
ivane lorTqifaniZe. (soc.-rev.) rkinis gzebis tarifebis gadide-
bas didi gavlena aqvs mTels ekonomiur cxovrebaze. Cven, sxvaTa So-
ris, utaqtobaT migvaCnia tarifis gadideba maSin, rodesac matare-
belTa ricxvi metad Semcirebulia. meores mxriT tarifis gadideba
gamoiwvevs saerTo fasebis awevas pirveli saWiroebis sagnebze. Cveni
saxelmwifo imis magier, rom zomebi miiRos spekulaciis da fasebis
zrdis winaaRmdeg, TviT misdevs ukan am fasebis zrdas, spekulacias.
mTavroba TviT adidebs fasebs sxvadasvxa sagnebze, romelic mu
Sebs eZlevaT, maSin rodesac muSa-mosamsaxureTa xelfasi da jama-
girebi Zveli rCeba...
aviRoT tramvais bileTis fasis momateba. qalaqma gaadida tram-
vais bileTebis fasi, maSin rodesac muSa-mosamsaxureTa jamagirebi
Zveli darCa.
dRes iseTi mdgomareobaa Seqmnili, rom muSa-mosamsaxureTa ja-
magiris naxevari Tu ara, mesamedi mainc mxolod tramvais bileTze
ixarjeba. am gzas adgia saxelmwifoc. warmodgenili dekretiT ganz-
raxulia rkinis gzis tarifis gadadeba. mere visTvis aris es sazia-
no? es sazianoa mxoloT xelmokle mosamsaxureTa da muSebisTvis,
spekuliantebi ki amiT arafers waageben, vinaidan isini samagieroT
saqonlis fass gaadideben.
gansakuTrebiT mZime mdgomareoba iqmneba am tarifis gadidebiT
muSa-mosamsaxureTaTvis.
162
dRes jamagiriT TiTqmis aravin scxovrobs. muSa-mosamsaxure-
Ta did umravlesobas kavSiri aqvT sofelTan, saidan CamoaqvT sur-
saT-sanovage. Tqven aq muSa mosamsaxureebs arTmevT saSvalebas mog-
zaurobis tarifis gadidebiT. mTeli maTi jamagiri mxoloT gzis
fuls mouxdeba; muSa-mosamsaxureTa mdgomareoba am dekretiT auta-
neli gaxdeba. tarifis gadidebiT rkinis gzis deficits Tqven mainc
ver dafaravT. gzaTa uwyebam ver SesZlo gamoeyenebia Savi zRvis
sanapiro rkinis gzis darCenili masala „Spalebi“ da sxva. iqidan Zli-
er mciredi nawili iqna gamotanili, danarCeni ki iq saTbob masalaT
gamoiyenes adgilobriv.
Tavis droze rom Sesaferisi zomebi yofiliyo miRebuli, aseT
kritikul mdgomareobaSi ar CavvardebodiT, aseTi didi deficiti
ar iqneboda.
exla Cveni ekonomiuri mdgomareoba metad gamwvavebulia. satar-
ifo palatam ukve gamoitana dadgenileba jamagirebis 100 procentiT
gadidebisa; mTavroba axali emisiis ZaliT beWdavs da gamodis bazarze
10 miliardi; sazRvargareTidan puris Semotanis imedi ar aris, ro-
gorc es TviT ganacxada momaragebis ministrma; Cveni erTi umdidresi
mazra _ puris mosavlis mxriT _ borCalos mazraa _ ukve SimSilobaa.
aseT mdgomareobis dros Tqven gsurT tarifis gadideba, rome-
lic ar aris marto texnikuri xasiaTis sakiTxi. mas udidesi gavlena
eqneba Cvens ekonomiur cxovrebaze. aseT mdgomareobamde migviyvana
Tqvenma politikam. Tqven xSiraT ambobT: kargi politika is aris, ro-
melic karg Sedegebs iZleva. TviT Tqven ver ityviT, rom Cven dRes
karg mdgomareobaSi viyoT. am mdgomareobamde ki Tqvenma, cxadia,
uvargisma politikam migviyvana.
(xmebi soc.-dem skamebidan; Tqveni politika rogoria?)
dRes Cven Tqvens politikaze vlaparakobT; Cvens politikaze ki
maSin ilaparakeT, rodesac Cven viqnebiT saxelmwifos saTaveSi (xmau-
roba soc.-dem.). es male iqneba. Tqvenma politikam Cven aseT ubedur
mdgomareobame migviyvana. warmodgenili dekreti am mdgomareobas
ufro gaauaresebs da amitom Cveni fraqcia mis winaaRmdeg miscems xmas
(taSi).
Tedo Rlonti (fed.) exeba mTavrobis saerTo ekonomiur poli-
tikis uvargisobas da ilaSqrebs warmodgenil dekretis winaaRmdeg.
besarion WiWinaZe (gzaTa departamentis ufrosi) upasuxebs amx.
ivane lorTqifaniZes da icavs tarifis gadidebas.
vaso wulaia (soc.-dem.): xalxi didis sixaruliT Sexvdeba tarifis
gadidebas. xalxi TviT moiTxovs tarifis gadidebas. me ara erT da or
moqalaqesTan mqonia laparaki da maT uTqvamT, rom rkinis gzis bile-
Tis fasi cotaa, saWiroa misi gadadebao.
163
ivane lorTqifaniZe: social-demokratias nacadi maxinaciebiT
surs tarifis gadidebis dasabuTeba.
isini amboben, TiTqos xalxi moiTxovdes tarifis gadidebas.
aseve iqceodnen wineT ruseTis Savrazmelebi, romlebic TviT awyob-
den „pogromebs“ da Semdeg ki amboben, TviT xalxi axdens darbevaso.
gzaTa departamentis ufross ar daurRvevia Cems mier wamoyenebu-
li debulebani. mis sityvaSi am debulebis axsna-ganmarteba iyo da ara
uaryofa.
dRes iseTi mdgomareobaa Seqmnili jamagiris simciris gamo, rom
saukeTeso moxeleni iZulebulni arian miatovon samsaxuri da arsebo-
bis sxva wyaro eZion.
rac unda gaadidoT Tqven tarifi, deficiti mainc iqneba.
aq gzaTa departamentis ufrosma Cemi erTi debulebis gabaTile-
ba imiT moindoma, rom ganacxada: exla Cvens rkinis gzebze meti xalxi
midis, magram es, batonebo, Tqvens sasargebloT arafers ambobs. Tumca
social-demokratia gasaqans ar aZlevs Cvens xalxs, magram Cven mainc
mivdivarT win kulturulaT, mimosvlis gaZliereba mxoloT gamoxat-
ulobaa amisa.
Semdeg oratori dawvrilebiT exeba muSa-mosamsaxureTa mdgo-
mareobas, rkinis gzis uwyebis daudevrobas da ambobs, rom raTa moma-
valSi Tavidan avicdinoT mosalodneli miliardi deficiti, saWiroa
mTeli politikis Secvla.
momxseneblis ukanasknel sityvis Semdeg social-demokratebis
xmebiT miRebul iqna rkinis gzis tarifis gadideba.
soc. _ revolucionerebma da federalistebma dekrets winaaRm-
deg misces xma.
sxdomis bolos sityvas iTxovs Salva mesxiSvili.
oratori moiTxovs mTavrobis Tavmjdomaris gamo gamarTul ms-
jelobis gasagrZobaT daniSnul iqnas paraskevis sxdoma. Tu Tqven
ar gaurbixarT politikur brZolas, Tu ar geSiniaT opoziciis or-
atorebis sabuTebis, romelic ara erTs da ors ministrs gaawiTlebs,
maSin daniSneT kamaTi am sakiTxze paraskevisaTvis.
valiko juReli (soc.-dem.): Cven gvinda damfuZnebeli kreba gax-
des salaparako dawesebulebaT. mTavrobis Sesaxeb sakmao iTqva, meti
laparaki saWiro ar aris.
(xmauroba, xmebi: sircxvili, sircxvili, gaurbixarT brZolas, ge-
SiniaT faqtebis).
rac iTqva, sakmarisia, mets ar galaparakebT.
gaz: „Sroma“, # 6. 6 Tebervali, 1921 w.
164
sxdomis Jurnali
1921 wlis ianvris 26

aleqsandre lomTaTiZe, misi amxanagi, eqvTime TayaiSvili, damfuZneb-
el krebis mdivani konstantine jafariZe, misi amxanagi: qristine Sara-
SiZis asuli.

1/53 mosmenilia: mTavrobis saqmeTa mmarTvelobis monaweri ama

ianvris 25 TariRiTa da 335 №-iT, romelsac darTuli aqvs mTavrobis
sxdomis Jurnalis amonaweri _ saqarTvelos mTavrobisa da `ferran-
gentranis~ dawesebulebasTan dadebuli xelSekrulebis mTavrobis
mier dadasturebis Sesaxeb.
cnoba: es xelSekruleba damfuZnebeli krebis ianvris 21-s dadge-
nilebis Tanaxmad gadaeca winaswari ganxilvisaTvis sabiujeto-safi-
nanso da iuridiul komisias.
dadgenileba: mTavrobis sxdomis Jurnalis amonaweri daerTos
`ferran-gentranis~ dawesebulebasTan dadebul xelSekrulebas.
2/57 mosmenilia: mTavrobis saqmeTa mmarTvelobis mier dRes, ian-

vris 26-s, warmodgenili gzaTa ministris proeqti dekretisa _ rkin-
igzis miliciis damatebiTi Statis _ 1920 w. dekembris 1-dan sami Tvis
ganmavlobaSi Sesanaxad _ 1.989.870 man. gadadebis Sesaxeb. –
cnoba: proeqti mTavrobis mier miRebulia ama ianvris 6-s sxdomaze.
proeqti Seicavs ganmartebiT moxsenebas da dekretis teqsts.
darTuli aqvs saxelmwifo kontrolis daskvna da mTavrobis sxdo
mis Jurnalis amonaweri.
del saRamos sxdomaze _ gzaTa da sabiujeto-safinanso komisiisaTvis
165
2/49 mosmenilia: kancelariis gamgis moxseneba damfuZnebeli kre-
bis 1921-1922 safinanso wlis xarjTaRricxvis Sedgenis gamo.
prezidiumis ama ianvris 22-s dadgenilebis Tanaxmad 1921-1922 sa-
finanso wlis xarjTaRricxvis Sedgena daevala kancelariis gamges.
amasTanave proeqti am xarjTaRricxvisa prezidiums unda wardgenoda
gansaxilvelad im angariSiT, rom igi gadascemoda finansTa uwyebas
ama wlis Tebervlis 1-s, rogorc amas uwyeba moiTxovda.
kancelariis gamgis azriT, xarjTaRricxvis Sedgena SeCerebul
unda iqnes, vidre gadaswydebodes sakiTxi saxelmwifo muSa-mosamsax-
ureTaTvis jamagiris momatebisa, romlis Sesaxeb dekreti warmoed-
gina damfuZnebel krebas ama ianvris 25-s da winaswari ganxilvisaTvis
gadaeca Sromisa da sabiujeto-safinanso komisiaT.
es SeCereba aucilebelia im mosazrebiT, rom jamagiris momateba
TvalsaCinod Sescvlis xarjTa raodenobas, radganac damfuZnebeli
krebis wevrTa da muSa-mosamsaxureTa gasamsjelos da jamagiris Tanx-
as umTavresi adgili uWiravs xarjTaRricxvaSi.
kancelariis gamges piradi molaparakeba hqonda finansTa samin-
istros sabiujeto-saxazino ganyofilebis gamge baton skibickisTan,
romelmac ganucxada mas, rom 1921-1922 safinanso wlis xarjTaRricx-
vis wardgena Tebervlis damlevamde SeiZleba gadaidos da rom Tav-
isTavad igulisxmeba aucilebloba xarjTaRricxvaSi piradi Semad-
genlobis gasamsjelos da jamagiris raodenobis mTlianad Setana _
e.i. ganzraxuli momatebiT.
dadgenileba: damfuZnebeli krebis 1921-1922 safinanso wlis xar-
jTaRricxvis Sedgena gadaidos im dromde, vidre ganxiluli da miRe-
buli iqneba dekreti jamagiris momatebis Sesaxeb, raTa xarjTaRricx-
vaSi jamagiris gansazRvruli momatebac iqneba aRricxuli.
3/12 mosmenilia: sakonstitucio komisiis mier dRes, ianvris 26-s,

warmodgenili daskvna erovnul-demokratiul, socialist _ revolu-
cionerTa da social-demokratiul fraqciebis mier Semotanil saqa-
rTvelos konstituciis meore Tavis SesworebaTa Sesaxeb.
dadgenileba: konstituciis ganxilvis wesis me-5 mux. Tanaxmad,
fraqciebis mier Semotanili Sesworebani da sakonstitucio komisiis
daskvna gaegzavnos dauyovnebliv fraqciaT.
4/46 mosmenilia: saredaqcio komisiis mier warmodgenili sab-

oloo teqsti _ saxazino da kaxeTis rkinis gzaTa tarifis gadidebis
dekretisa.
cnoba: momxsenebelia qristine SaraSiZis asuli.
166
saboloo teqsti fraqciaT ukve daurigdaT.
dRevandeli saRamos sxdomis wesrigSi.

mdivani [xelmowera] qristine SaraSiZis asuli.
kancelariis gamge [xelmowera] ivane zurabiSvili.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f.f. 25-26.
***

sesia II
sxdoma oTxmocda merve (88)
oTxSabaTs 1921 w. ianvris 26. saRamos 5½ saaT.
dRiuri wesrigi:
gansaxilvelia me-3 Tavi. _ sakonstitucio komisia. _ konstantine
jafariZe.
cnoba: konstituciis proeqtis calke Tavebis momxsenebelni arian:
Tavi me-4 _ parlamenti.
Tavi me-5 _ aRmasrulebeli xelisufleba. _ sakonstitucio komi
sia. _ sergo jafariZe.
damateba: saboloo teqsti dekretisa saxazino da kaxeTis rkinis-
gzebze tarifis gadidebis Sesaxeb. _ saredaqcio _ qristine SaraSiZis
asuli.
gaz. èrToba~, # 36. 26 ianvari. 1921 w.
167
***

sesia II
sxdoma oTxmocdamerve (88) (sagangebo)
oTxSabaTs 1921 w. ianvris 26 sasaxle.
Tavmjdomareobs damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris ufrosi am

xanagi aleqsandre lomTaTiZe. mdivnobs damfuZnebeli krebis mdivnis
amxanagi qristine SaraSiZis asuli.

aqtebisa da qaRaldebis Sinaarsi.
1. gzaTa ministris proeqti dekretisa _ respublikis miliciis

damatebiTi Statis _ 1920 wlis dekembris 1-dan sami Tvis ganmavloba-
Si _ Sesanaxad 1.989.870 man. gadadebis Sesaxeb. _ gadaeca: gzaTa da sa-
biujeto-safinanso komisias.
2. finansTa ministris proeqti dekretisa _ respublikis uwyeba-

Ta gankargulebaSi 1921 wlis ianvris 1-dan sabiujeto wlis damle-
vamde damatebiT 208.912.000 man. gadadebis Sesaxeb. _ gadaeca: sabiu
jeto-safinanso komisias.
deg dRiur wesrigs:

gansaxilvelia me-3 Tavi. _ sakonstitucio komisia. _ konstantine
jafariZe.
cnoba: konstituciis proeqtis calke Tavebis momxsenebelni arian:
Tavi me-4 _ parlamenti.
Tavi me-5 _ aRmasrulebeli xelisufleba. _ sakonstitucio komi
sia. _ sergo jafariZe.
168
2. saboloo teqsti dekretisa _ saxazino da kaxeTis rkinisgzeb-
ze tarifis gadidebis Sesaxeb.
Tavmjdomare prezidiumis saxeliT damfuZnebel krebas winadade-
bas aZlevs dRiuri wesrigis me-2 sakiTxi gadatanil iqnes pirvel
sakiTxad.
damfuZnebeli kreba am winadadebas iRebs da dRiur wesrigs am
cvlilebiT amtkicebs.
gansaxilvelia saboloo teqsti dekretisa _ saxazino da kaxeTis
rkinis _ gzebze tarifis gadidebis Sesaxeb.
saredaqcio komisiis mxriT momxsenebelia qristine SaraSiZis
asuli (soc.-dem.), romelic aRniSnavs, radara saredaqcio cvlileba
Seitana komisiam damfuZnebeli krebis mier miRebuli dekretisa da
masTan darTuli saqonlis jgufTa siis teqstebSi, da orive teqsts
damfuZnebeli kreba am saboloo teqsts ukamaTod ucvlelad amt-
kicebs.
grZeldeba msjeloba konstituciis proeqtis me-3 Tavis Sesaxeb.
msjelobaSi monawileobas iReben giorgi gvazava (er.-d.) da beriSvi-
li (soc.-dem.).
zogadi msjeloba me-3 Tavisa dasrulebulia.
momxsenebeli konstantine jafariZe saboloo daskvnas warmosTqvams.
Tavmjdomaris SekiTxvaze _ konstituciis proeqtis me-3 Tavis
muxlobrivi ganxilvis Sesaxeb _ damfuZnebeli kreba adgens muxlo-
briv ganxilvaze gadavides, da Tavmjdomare acxadebs, rom me-3 Tavi
muxlobrivi ganxilvisaTvis damfuZnebel krebas konstituciis ganx-
ilvis wesiT gansazRvrul vadaze waredgineba.
gansaxilvelia meore (Tavobrivi) ganxilvis wesiT konstituciis
proeqtis me-4 Tavi.
sakonstitucio komisiis mxriT momxsenebelia sergo jafariZe
(soc.-dem.), romelic damfuZnebel krebas sityvier moxsenebas warud-
gens am Tavis ZiriTad debulebaTa da komisiis daskvnis Sesaxeb.
oratori moxsenebas amTavrebs.

Tavmjdomare sxdomas saRamos 10 s. da 25 hxuravs.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f.f. 25-26.
169
sxdomis Jurnali
1921 wlis ianvris 27
daeswrnen: gzaTa departamentis direqtori, batoni besarion Wi-

WinaZe, damfuZnebeli krebis wevrni: mixeil kovaliovi, giorgi gaglo-
evi da pavle wulaia; kancelariis gamge: ilia zurabiSvili, misi amx-
anagi aleqsandre naneiSvili da sasaxlis gamge: l. kalandariSvili.
aleqsandre lomTaTiZe; misi amxanagi: eqvTime TayaiSvili, damfuZne-
beli krebis mdivani: konstantine jafariZe, misi amxanagi: qristine
SaraSiZis asuli.

1/32 Tavmjdomare sxdomas moaxsenebs, rom sasaxles mxolod ram-

denime dRis sayofi gasanaTebeli masala darCa. am masalis gamolevis
Semdeg gzaTa departamentis Setyobinebis Tanaxmad, sasaxles ar Seu-
Zlia miiRos raime navTeuloba, amitom saWiro aris aqidanve miviRoT
aucilebeli zoma, rom sasaxle sibneleSi ar darCes.
besarion WiWinaZe iZleva axsna _ ganmartebas sazogadoT navTeu-
lobis Tadarigis mdgomareobis Sesaxeb; is aRniSnavs, rom damzadebu-
li benzini savsebiT gadaeca samxedro uwyebas samxedro saWiroebi-
saTvis da saSvaleba aqvs sasaxles iqidan ramdenime mainc dauTmos.
gzaTa uwyebas azraT aqvs sasaxlis sadguris yofili saTavadaznauro
eleqtronis sadgurTan SeerTeba, romelsac navTeulobis Tadari-
gi mieca a/w. 1 martamdi sayofi, anda SeiZleba sasaxlem Suqi qalaqis
eleqtronis sadguridan miiRos sasaxlis sadguris asamoZraveblad;
xolo am SemTxvevaSi, radganac qalaqis sadguris 600 Zalas udris,
aqauri sadguri gadakeTebuli unda iqnes. jerjerobiT, vidre aseTi
gadakeTeba moxdebodes, gzaTa uwyebas SeuZlia sasaxles dauTmos aTi
fuTi benzini da navTi, rac sasaxlis sadgurs eyofa Sua Tebervlamdi.
dadgenileba: gzaTa departamentis gancxadeba aTi fuTi benzinisa
170
da navTis daTmobis Sesaxeb miRebuli iqnes cnobad da momavlisaTvis
sasaxlis gasanaTeblad miRebul iqnes zomebi.
2/33 mosmenilia: soxumis olqis gvardielTa meore konferenciis

saprotesto depeSi ivane lorTqifaniZis mier valiko juRelisaTvis
„mauzeristebis meTaurad“ wodebis Sesaxeb.
3/33 mosmenilia: merisis sof. mcxovrebTa yrilobis mosasalmebe-

li depeSi.
4/28 mosmenilia: gadasaxadTa ufrosis momarTva, rom damfuZnebe-

li krebis wevrTa da kancelariis moxeleT neba eZlevaT Semosavlis
kvalobaze gadasaxadi Seitanon 6 nawilaT Tvis damlevs.
5/18 mosmenilia: moqalaqis matiseviCis gancxadeba, rom damfuZne-

beli krebis prezidiumma SeiZinos mis mier naSromi osmaleTis saqa-
rTvelos Sesaxeb, romelsac 100.000 maneTad afasebs.
dadgenileba: aRniSnuli naSromi SeZenili iqnes da avtorTan fa-
sis Sesaxeb molaparakeba daevalos baton eqvTime TayaiSvils.
6/22 mosmenilia: rkinis gzis sammarTvelos 364057 №-is momarT-

va, rom gadaxdili iqnes g/w. noemberSi damfuZnebeli krebis wevris
grigol giorgaZis mier tfilisidan _ erevans matareblis sargeblo-
bisaTvis 69.980 man.
dadgenileba: euwyos rkinis gzaTa sammarTvelos, rom momavalSi
aRniSnuli Tanxa gadaxdili unda iqnes mTavrobis mier, radgan batoni
grigol giorgaZe noemberSi erevans gagzavnili iyo mTavrobis mier.
7/30 mosmenilia:
1. goris mazris namaxetvis mcxovrebTa yrilobis oqmi maTi sof-
lis SkolebSi saRvTo sjulis swavlebis SemoRebis Sesaxeb.
2. brolonis sof. mcxovrebTa yrilobis oqmi, maTi soflis
SkolebSi saRvTo sjulis swavlebis SemoRebis Sesaxeb.
3. goris mazris alis sof. mcxovrebTa yrilobis oqmi, maTi sof-
lis SkolebSi saRvTo sjulis swavlebis SemoRebis Sesaxeb.
saTvis.
171
8/31 mosmenilia: damfuZnebeli krebis wevris pavle biulis gancxa-
deba, rom aleqsandrofeldis soflis mcxovrebTa mier miwvevis gamo
is ramdenime sxdomas ver daeswro.
9/36 mosmenilia: damfuZnebeli kancelariis manqaniT gadamweris s.

gabaSiZis qalis Txovna, rom mas avansaT 15.000 man. mieces.
dadgenileba: mieces sabiujeto wlis damdegamde jamagiridan ga-
mobarebiT aTi aTasi (10.000) maneTi.
10/34 mosmenilia: damfuZnebeli krebis sameurneo komisiis pre

zidiumis gancxadeba, rom komisiis wevrT neba miecaT maTTvis dam-
fuZnebeli krebis sxdomebze daswreba savaldebulo ar iqnes, radgan
damfuZnebeli krebis wevrTa maRaziis gasafarToeblad maT didi dro
da Sroma exarjebaT.
dadgenileba: gadaeces soc.-dem. fraqcias daskvnisaTvis.
11/32 mosmenilia: sasaxlis gamgis moxseneba sasaxlis saWiroebi-

saTvis (germanuli) furgonis SeZenis saWiroebis Sesaxeb.
dadgenileba: SeZenil iqnes aRniSnuli furgoni. sasaxleSi arse-
buli etli gacvlili iqnes xelsayrelad sasaxlisTvis saWiro saganSi.

mdivani [xelmowera] konstantine jafariZe;
kancelariis gamgis amxanagi [xelmowera] leo naTaZe.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f.f. 27-28.
172
sesia II
sxdoma oTxmocda merve (88)
samSabaTs, 1921 wlis ianvris 27. dilis 11 saaTze
dRiuri wesrigi:
sakanonmdeblo aqtis saxelwodeba.
1. saboloo teqsti kanonproeqtisa gasuli saxarjTaRricxvo

wlis daufaravi xarjebis ganaRdebis Sesaxeb.
komisia da momxsenebeli: saredaqcio komisia.
2. gagrZeleba msjelobisa _ amierkavkasiis komisariatis 1918 w.

Tebervlis 23-s dadgenilebis Secvlis dekretis gamo.
komisia da momxsenebeli: agraruli komisia _ kirile niniZe.
3. saxelmwifo bankis mmarTvelis da sabWos wevrTa arCevani.
4. proeqti dadgenilebisa _ politikur, saerTo sisxlis samarT-

lisa da samxedro danaSaulobis CamdenTa mdgomareobis Semsubuqebis
Sesaxeb.
komisia da momxsenebeli: iuridiuli komisia _ grigol giorgaZe.
5. dekreti _ damfuZnebeli krebis prezidiumis gankargulebaSi

sapropagando komisiis saWiroebisaTvis 1.000.000 man gadadebisa.
komisia da momxsenebeli: sabiujeto-safinanso komisia. _ ioseb sa-
layaia; sapropagando komisia. _ grigol urataZe.
6. pirveli (zogadi) ganxilva kanonproeqtisa _ finansTa da vaW-

roba-mrewvelobis saministros dawesebulebaTa organizaciisa.
komisia da momxsenebeli: sabiujeto-safinanso komisia. _ daviT
oniaSvili.
173
7. pirveli (zogadi) ganxilva kanonproeqtisa _ Sromis xelSekru-
lobis Sesaxeb.
komisia da momxsenebeli: Sromis komisia _ aleqsandre fircxa
laiSvili.
damateba:
8. dekreti _ saqarTvelos respublikis bonis 800 mil. man. emisii-

sa da bonis aTas maneTian kupiuris SemoRebisa.
komisia da momxsenebeli: sabiujeto-safinanso komisia. _ svimon
mdivani.
9. dekreti _ saxelmwifo qaRaldebis dammzadebel eqspedici-

isaTvis qaRaldis SesaZenad 28.000.000 man. gadadebisa.
komisia da momxsenebeli: sabiujeto-safinanso komisia. _ ioseb sa-
layaia.
10. dekreti _ baTom _ natanebis rkinis gzis nawilis 1919/1920 w. w.

saeqsploatacio xarjebis dasafaravad 7.167.350 man. da saxazino rki-
nis gzis saerTo xarjTaRricxvis damatebad 968.193 man. gadadebisa.
komisia da momxsenebeli: sabiujeto-safinanso komisia. _ grigol
urataZe.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 836. f. 129.
174
dResaswauli soxumSi
saqarTvelos damoukideblobis iuridiulad cnoba didi zeim-

iT idResasawula qalaqma. Tavisuflebis quCaze gamwkrivebuli iyo
mTeli garnizoni. didZali xalxis TandaswrebiT abxazeTis komisar-
iatis Tavmjdomarem, emuxvarma waikiTxa tfilisidan mosuli depeSa
saqarTvelos iuridiulaT cnobis Sesaxeb. amis sapasuxod gasrolil
iqmna ramdenimejer tyviismfqvrevelebidan. amave dros navTsadgur-
Si myofi italiis gemi „iuno“ Seikazma droSebiT da zeims ramodenime
gasroliT miesalma.
Semdeg Sesdga mitingi, romelmac Semdegi rezoliucia gamoitana:
`soxumis moqalaqeTa mravalricxovani mitingi, romelmac mois-
mina komisariatis Tavmjdomaris cnoba saqarTvelos iuridiulaT
cnobis Sesaxeb, ugzavnis salams mTel mTavrobas, romelmac SesZlo
miuxedavaT mtrebis winaaRmegobisa, mieyvana qarTveli xalxi da ax-
algazrda respublika damoukidebel arsebobis cnobamde, rasac eris
cxovrebaSi metad didi mniSvneloba aqvs. abxazeTis mcxovreblebs
jarsa da gvardias swamT, rom amieridan Tavisufali da damoukidebe-
li respublika Seudgeba im Wrilobebis morCenas, romelic miayena mas
msoflio omma da saerTo arev darevam. saqarTvelos demokratia zeim-
iT acxadebs mTeli qveynis winaSe, rom igi kacrobriobis ganaxlebis
saqmeSi Seitans Tavis wvlils~.
es depeSa mTavrobis Tavmjdomares gaegzavna.
amave dRes Sesdga qalaqis TviTmarTvelobis sazeimo sxdoma. sx-
domam Semdegi dadgenilebani miiRo:
1 gaiRos 500.000 man. soxumis uRaribes mcxovrebTaTvis daxmare-
bis aRmosaCenaT;
2 27 ianvris aRsaniSnavad daaarsos stipendiebi saxelmwif uni-
versitetSi;
3 daerqvas soxumis erT- erT quCas 27 ianvris saxeli.
dasasrul gadawyda gaegzavnos depeSa mTavrobis Tavmjdomaresa
da damfuZnebel krebis Tavmjdomares.
gaz. „saqarTvelos respublika~, № 31. 8 Tebervali, 1921 w.
175
sesia II
sxdoma oTxmocda mecxre (89)
1921 w. ianvris 28-s. SuadRis 12 saaTi
dRiuri wesrigi:
№ sakanonmdeblo aqtis saxelwodeba.

rigze.

2. muxlobrivi ganxilva saqarTvelos konstituciis proeqtis

pirveli Tavisa.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 836. f. 143.
176
***

sesia II
sxdoma oTxmocamecxre (89)
1921 w. ianvris 28 -s. sasaxle
Tavmjdomareobs damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris ufrosi amx-

anagi aleqsandre lomTaTiZe; mdivnobs damfuZnebeli krebis mdivani
konstantine jafariZe; prezidiumSi arian: eqvTime TayaiSvili.
sxdoma iwyeba SuadRis 1 s. da 5 w.

dRis wesrigi: sxdomis gaxsnisas mdivani kiTxulobs damfuZnebeli
krebis dRiur wesrigs:
1. _ gangrZoba msjelobisa saqarTvelos konstituciis proeqtis

2. _ muxlobrivi ganxilva saqarTvelos konstituciis proeqtis

pirveli Tavisa.
[komisia da momxsenebeli: konstituciuri komisia. _ pavle sayva-
reliZe].
s.-d. fraqciis Tavmjdomare acxadebs, rom soc.-dem. fraqciisagan
Semotanilia winadadeba, raTa dRiuri wesrigis me-2 sakiTxi pirvel
sakiTxad iyos gadmotanili.
damfuZnebeli kreba am winadadebas iRebs da dRiur wesrigs am
SesworebiT amtkicebs.
muxlobrivi ganxilva: gansaxilvelia mesame (muxlobrivad) ganx-
ilvis wesiT saqarTvelos konstituciis proeqti.
konstituciis proeqtis pirveli Tavi.
1 Tavi. sakonstitucio komisiis momxsenebeli komisiis saxeliT
winadadebas aZlevs damfuZnebel krebas konstituciis Sesavali „saqa-
rTvelos damoukideblobis aqti“ miRebuli iqnes dResve, vidre dam-
fuZnebeli kreba pirvel Tavis muxlobriv ganxilvas Seudgebodes.
177
es winadadeba msjelobas iwvevs, romelSiac monawileobas iRe-
ben _ leo naTaZe (soc.-dem.), giorgi gvazava (er.-dem.), raJden arseniZe
(soc.-dem.).
damfuZnebeli kreba adgens _ Seudges konstituciis pirveli Tav-

is muxlobriv ganxilvas, xolo damoukideblobis akti miRebul iqnes
konstituciis mTlianad miRebis Semdeg.
saTauri da muxli 1. momxsenebeli cal calke kiTxulobs konsti-
tuciis proeqtis pirveli Tavis saTaursa da pirvel muxls.
Sesworebani. Tavmjdomare acxadebs, rom pirveli muxlis Sesaxeb

Semosulia Semdegi winadadebani:
1 / s-f. fr. „pirveli muxlis meore abzaci ase Seswordes: saxelmwi-
fos politikuri wyobilebis forma aris demokratiuli respublika“.
2 / soc.-rev. fraqcia: „saqarTvelos konstituciis proeqtis pir-
vel TavSi amoiSalos muxlebi: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13 da 14
da nacvlad am muxlebisa Setanil iqnes pirvel TavSi Semdegi: „Cven,
damoukidebuli da Tavisufali saqarTvelos mSromelni, viTvalis-
winebT ra Cveni qveynis Tavisebur social _ ekonomiur struqturas
da Zleva mosili revoliuciis mier Seqmnil umagaliTo SesaZleblo-
bas Sromis ganTavisuflebisa da kapitalis batonobis damxobisaTvis,
vacxadebT saqveynoT: daamsxvria ra monobis borkilebi, saqarTvelos
mSromeli xalxi amyarebs axals social-politikur wyobilebas, rom-
lis mizani aris pirovnebis yovelmxrivi harmoniuli ganviTarebis
uzrunvelyofa da WeSmaritebisa da samarTlianobis sazogadoebriv
formebSi gansaxiereba.
saqarTvelos mSromelT surT Seqmnan utyuari garantia Sromis
namdvili batonobisa da eris damoukideblobisa; sruli rwmeniT, rom
ukve dadga kapitalizmis aRsruleba, rom yoveli eri socializmis
samefoSi unda Sevides Tavis individualobiTa da sakuTari gziT, _
saqarTvelos damfuZnebeli kreba, arCeuli sayovelTao, Tanaswori,
pirdapiri, faruli da proporciuli xmis micemiT, iRebs Semdegs kon-
stituciisas:
178
Tavi pirveli: zogadi debulebani
muxli I. `saqarTvelo aris Sromis respublika“.
momxsenebeli saboloo daskvnas warmosTqvams da konstituciis

pirvel Tavs, saTaursa da pirvel muxls ucvlelad iRebs.
mux. 2. (momxsenebeli kiTxulobs konstituciis meore muxls).

Sesworebani: Tavmjdomare acxadebs, rom am muxlis Sesaxeb Semot-
anilia Semdegi Sesworebani:
1/ er.-dem. fr. „amoiSalos muxli me-2. „
2/ s.-f. fr. „82 amoiSalos da darCes mxolod damoukideblobis
aktSi“. meore muxlidan gadmotanil iqnes 59 _ s nawili: uzenaesoba
respublikaSi ekuTvnis mTels ers“.
3/ soc.-rev. fraqcia: „saqarTvelos respublika daundoblad ebrZ-
vis eqsploataciisa da Cagvris yvela formebs: klasobrivs, rasis-
tuls, erovnulsa da religiurs da miiswrafvis erTa solidarobisa
da Tavisufal TanamSromlobis damyarebisaken.
4/ s.-d. fr. „mesame muxli sruliad amoiSalos“.
damfuZnebeli kreba soc.-fed. fraqciis am muxlis me-2 Sesworebas
uarhyofs, xolo sxvebs iRebs da Tavmjdomare acxadebs, rom konsti-
tuciis preqtis me-2 muxli amoSlilia.
mux. 3. momxsenebeli kiTxulobs konstituciis proeqtis mesame muxls.

Sesworebani: Tavmjdomare acxadebs, rom Semosulia Semdegi Ses-
worebani:
1/ s.-f. fr. „mesame muxlad gadmoisvas merve muxli mTlad“.
2/ soc.-rev. fraqcia: „saxelmwifoebrivi Zala _ ufleba saqarTve-
loSi ekuTvnis mTels ers. am Zala _ uflebas is anxorcielebs TviTon
uSualod an mis mier sayovelTao, Tanaswori, pirdapiri, faruli da
proporciuli sistemiT arCeuli organoebis saSualebiT.
3 /s-d. fr. me-3 muxlidan amoiSalos sityvebi: `sadac mudmiv imy-
ofeba saqarTvelos parlamenti da mTavroba“.
am ukanaskneli Sesworebis dasasabuTeblad sityvas iRebs leo na-
TaZe (soc.-dem.).
damfuZnebeli kreba soc.-fed. da soc.-rev. fraqciis Sesworebas
uarhyofs da soc.-dem. fraqciis Sesworebas iRebs.
damfuZnebeli kreba konstituciis me-3 muxls soc.-dem. fr. Ses-
worebiT iRebs.
179
mux. 4. momxsenebeli kiTxulobs konstituciis proeqtis meoTxe
muxls.
soc.-fed. fraqciis Tavmjdomare acxadebs, rom am muxlis Sesaxeb
Semosulia Sesworeba soc.-federalistTa fraqciisagan Semdegi Ses-
woreba: muxli mesamidan amoiSalos sityva „mudmiv“ (es iqneba meoTxe
muxli).
damfuZnebeli kreba am Semowmebas uarhyofs da me-4 muxls ucvle-
lad iRebs.
mux. 5. momxsenebeli kiTxulobs konstituciis proeqtis mexuTe

muxls.
worebani am muxlis Sesaxeb.
s-f. fraqcia mexuTe muxlis meore abzaci Seswordes ase: `saqarT-
velos respublikis Rerbi aris TeTri giorgi Svidi mnaTobiT“ (es
iqneba meeqvse muxli).
soc.-dem. fraqcia: me-5 muxlSi sityvebi: „Zlevamosili giorgi
TeTr raSze mjdomare“ Seicvalos _ „TeTri giorgi Svidi mnaTobiT“.
soc.-rev. fraqcia: „amoiSalos muxli 5. „
damfuZnebeli kreba iRebs soc.-fed. da soc.-dem. fraqciebis Ses-
worebebs da mexuTe muxls Setanili SesworebiT iRebs.
mux. 6. momxsenebeli kiTxulobs konstituciis proeqtis meeqvse

muxls.
worebani am muxlis Sesaxeb.
soc.-rev. fraqcia: „meeqvse muxli amoiSalos“.
soc.-fed. fraqcia: muxli 6. „saqarTvelos respublika aris ufle-
brivi saxelmwifo, sadac moqalaqis uflebani da movaleobani ganisaz-
Rvrebian saTanado wesiT gamocemuli kanonebiT (es iqneba T. 7).
damfuZnebeli kreba am Sesworebebs uarhyofs da meeqvse muxls
ucvlelad iRebs.
mux. 7. momxsenebeli kiTxulobs konstituciis proeqtis meSvide

muxls.
Sesworebani: Tavmjdomare acxadebs, rom am muxlis Sesaxeb Semo-
sulia Semdegi Sesworebani:
soc.-fed. fraqcia: „muxli 7 gadatanili iqnes 23 muxlad~.
180
s.-d. fraqcia:. „me-7 muxli sruliad amoiSalos“.
damfuZnebeli kreba soc.-fed. fraqciis Sesworebas uarhyofs da
iRebs soc. dem. fraqciis Sesworebas.
Tavmjdomare acxadebs, rom soc. dem. fraqciis miRebuli Seswore-
bis Tanaxmad es muxli amoSlilia.
mux. 8. momxsenebeli kiTxulobs konstituciis merve muxls.

soc.-rev. fraqciis Tavmjdomare acxadebs, rom am muxlis Sesaxeb
Semosulia soc.-rev. Sesworeba: fraqciis Semdegi Sesworeba: saxelm-
wifo teritoriis gacema, danawileba da gayidva SeuZlebelia.
damfuZnebeli kreba am Sesworebas uarhyofs da me _ 8 muxls ucv-
lelad iRebs.
mux. 9. momxsenebeli kiTxulobs konstituciis proeqtis mecxre

muxls.
mux. 10. momxsenebeli kiTxulobs konstituciis proeqtis meaTe

muxls.
Sesworeba: Tavmjdomare acxadebs, rom am muxlis Sesaxeb Semo-
sulia Semdegi Sesworebani:
er.-dem. fraqcia: me-10 muxlis meore nawilSi ori ukanaskneli si-
tyvis win Caematos sityva „pirvel“.
soc.-rev. fraqcia. „me-10 muxli sruliad amoiSalos“.
damfuZnebeli kreba am Sesworebas uarhyofs da me-10 muxls ucv-
lelad iRebs.
mux.11. momxsenebeli kiTxulobs konstituciis meTerTmete muxls.
soc.-rev. fraqcia: Tavmjdomare acxadebs, rom am muxlis Sesax-
eb soc.-rev. fraqciisagan Semosulia Semdegi Sesworeba: me-II muxli
sruliad amoiSalos“.
damfuZnebeli kreba am Sesworebas uarhyofs da me-II muxls ucvle-
lad iRebs.
mux. 12. momxsenebeli kiTxulobs konstituciis proeqtis meTor
mete muxls.
Sesworebani Tavmjdomare acxadebs, rom am muxlis Sesaxeb Semo-
sulia Semdegi winadadebani:
181
s.-d. fraqciis muxli 12 Seswordes ase: „es konstitucia ZalaSia
mudmiv da Seuwyvetliv, garda im SemTxvevisa, romelic aRniSnulia am
konstituciis 49 da 50 muxlebSi. (es iqneba meTerTmete muxli).
soc.-rev. fraqcia: `me-12 muxli sruliad amoiSalos~.
damfuZnebeli kreba am Sesworebas uarhyofs da me-12 muxls ucv-
lelad iRebs.
mux. 13. momxsenebeli kiTxulobs konstituciis proeqtis mecamete

muxls.
Sesworeba: Tavmjdomare acxadebs, rom am muxlis Sesaxeb Semo-
sulia Semdegi Sesworebani: er.-dem. fr. me-13 muxls daematos meore
nawili Semdegi Sinaarsisa: „sayovelTaod aRiarebuli principi saer-
TaSoriso uflebisa xdeba savaldebulo nawili saqarTvelos erovnu-
li kanonmdeblobisa~.
soc.-rev. fraqcia. „me-13 muxli sruliad amoiSalos“.
Sesworebebi iwvevs msjelobas, romelSiac monawileobas iReben
raJden arseniZe (soc.-dem.), giorgi gvazava (er.-d.), samson dadiani
(soc.-fed.), viqtor Tevzaia (soc.-dem.) da leo Sengelaia (soc.-rev.).
dafuZnebeli kreba soc.-dem. fraqciis Sesworebas iRebs da Tavmj-
domare acxadebs, rom me-13 muxli amoSlilia.
muxli 14. momxsenebeli kiTxulobs konstituciis proeqtis me-

ToTxmete muxls.
Sesworebani:
Tavmjdomare acxadebs, rom am muxlis Sesaxeb Semosulia Semdegi
Sesworebani:
soc.-fed. fraqcia: muxli 14 Seswordes ase _ miRebisa da damt-
kicebis Semdeg damfuZnebeli kreba konstitucias udgens xalxs ref-
erendumisTvis (es iqneba mecamete muxli).
soc.-rev. fraqcia: „me-14 muxli sruliad amoiSalos~.
soc.-dem. fraqcia: me-14 muxli Seicvalos Semdegnairad: „damfuZ
nebeli krebis mier miRebisa da mis wevrTa xelis moweris Semdeg kon-
stitucia gadaecema xalxs dasamtkiceblad. kostitucias aqveynebs
damfuZnebeli krebis prezidiumi“.
damfuZnebeli kreba soc. dem. fraqciis Sesworebas iRebs da me-14
muxlsac am SesworebiT iRebs.
pirveli Tavis muxlobrivi ganxilva dasrulebulia.
182
Tavmjdomaris SekiTxvaze _ konstituciis proeqtis pirveli Tav-
is mTlianad pirobiT miRebis Sesaxeb _ aravin aris amis winaaRmdeg da
Tavmjdomare acxadebs, rom pirveli Tavi pirobiT miRebulia.
meore Tavis ganxilva: grZeldeba msjeloba konstituciis meoTxe

Tavis _ meore (Tavobrivi).
konstituciis proeqti. me-4 ganxilvisaTvis msjelobaSi monawil-
eobas iRebs iese baraTaSvili.
drois gansazRvra: Tavmjdomare acxadebs, rom soc. dem. fraqci-
isagan Semosulia winadadeba oratorTa salaparako drois 10 wamiT*
gansazRvris Sesaxeb.
am winadadebis winaaRmdeg laparakobs leo Sengelaia (soc.-rev.).
damfuZnebeli kreba soc.-dem. fraqciis winadadebas iRebs.
msjeloba grZeldeba, romelSiac monawileobas iRebs ivane gobe-
Cia (soc.-rev.).
zogadi msjeloba me-4 Tavis Sesaxeb dasrulebulia.
momxsenebeli sergo jafariZe saboloo daskvnas warmosTqvams.
muxlobrivi ganxilva: Tavmjdomaris SekiTxvaze _ me-4 Tavis mux-
lobrivi ganxilvis Sesaxeb _ damfuZnebeli kreba adgens muxlobriv
ganxilvaze gadavides da Tavmjdomare acxadebs rom me-4 Tavi dam-
fuZnebel krebas muxlobrivi ganxilvisaTvis saTanado vadaze waredg-
ineba.
Tavmjdomaris gasvla: Tavmjdomaris adgils iWers eqvTime Ta-
yaiSvili.
gansaxilvelia meore (Tavobrivi) wesiT konstituciis proeqtis
mexuTe Tavi.
konstituciis proeqti. me-5 Tavi.

saredaqcio komisiis mxriT momxsenebelia sergo jafariZe (soc.-
dem.), romelic damfuZnebel krebas sityvier moxsenebas warudgens am
Tavis ZiriTad debulebaTa da komisiis daskvnis Sesaxeb.
es Tavi zogad msjelobas iwvevs, romelSic monawileobas iReben
raJden arseniZe (soc.-dem.), giorgi gvazava (er.-dem.) da grigol rcxi
laZe (soc.-fed.).
reglamentis darRevisaTvis sityvas iRebs samson dadiani (soc.-fed.).
Tavmjdomare amis Sesaxeb ganmartebas iZleva.
er.-dem. fraqciis winadadadeba: Tavmjdomare acxadebs, rom er.-
dem. fraqciisagan Semosulia winadadeba sxdomis gadadebis Sesaxeb.
183
muxlobrivi ganxilva. Tavmjdomaris SekiTxvaze _ me-5 Tavis muxlo-
brivi ganxilvis Sesaxeb _ damfuZnebeli kreba adgens muxlobriv ganx-
ilvaze gadavides da Tavmjdomare acxadebs, rom damfuZnebel krebas
me-5 Tavi muxlobrivi ganxilvisaTvis saTanado vadaze waredgineba.
gansaxilvelia meore (Tavobrivis) ganxilvis wesi konstituciis
wesiT.
konstituciis proeqti. proeqtis meeqvse Tavi.
me-6 Tavi.
saredaqcio komisiis mxriT momxsenebelia samson dadiani (soc.-
fed.), romelic damfuZnebel krebas sityvier moxsenebas warudgens am
Tavis ZiriTad debulebaTa da komisiis daskvnis Sesaxeb.
es zogad msjelobas ar iwvevs.
muxlobrivi ganxilva: Tavmjdomaris SekikTxvaze _ am Tavis mux-
lobrivi ganxilvis Sesaxeb _ damfuZnebeli kreba adgens muxlobriv
ganxilvaze gadavides da Tavmjdomare acxadebs rom me-6 Tavi muxlo-
brivi ganxilvisaTvis damfuZnebel krebas saTanado vadaze waredg-
ineba.
mdivani kiTxulobs damfuZnebeli krebis ianvris 30 sxdomis dRi-
ur wesrigs.
dRis wesrigi: mdivani kiTxulobs damfuZnebel krebis morigi (Te-
bervlis 1-is) sxdomis dRiur wesrigs.
sxdomis daxurva: Tavmjdomare sxdomas naSuadRevis 4 s. 50 w. hxu
ravs.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f.f. 328-329.
184
sesia II
sxdoma oTxmocamecxre (89)
1921 w. ianvris 28 -s. sasaxle.
konstituciis ganxilva damfuZnebel krebaSi.
swarmoebs muxlobrivi ganxilva konstituciis proeqtis pirveli

Tavisa.
leo naTaZes s.-demokratiuli fraqciis saxeliT Seaqvs winadade-
ba, rom saqarTvelos damoukideblobis aqtis da saqarTvelos konsti-
tuciis sazogado Sesavlis wakiTxva gadaidos konstituciis muxlo-
briv garCevamde.
am winadadebis winaaRmdeg laparakoben erovnul-demokratebi.
azrTa gacvla-gamocvlis Semdeg winadadeba miRebul iqmna mxolod
zogierTi SesworebebiT.
meore muxli _ „saqarTvelos demokratiuli respublika aris
neitraluri saxelmwifo“ _ amoiSala sruliad, radganac amis Sesax-
eb aris laparaki damoukideblobis aqtSi, romelic konstituciis
ganuyofel nawils Seadgens.
mesame muxli _ saqarTvelos dedaqalaqis Sesaxeb _ Semdegi saxiT
iqmna miRebuli: _ `saqarTvelos deda qalaqi Tfilisia~. danarCeni ki:
`sadac mudmivaT imyofeba saqarTvelos parlamenti da mTavroba“ _
social-demokratiuli fraqciis winadadebiT amoiSala.
me-5 muxli meore abzacidan, social-demokratiuli fraqciis
winadadebiT _ Semdegi saxiT iqmna miRebuli: `saqarTvelos respub-
likis Rerbi aris TeTri giorgi 7 mnaTobiT“, konstituciis proeqtSi
ki SemdegnairaT iyo _ „Zleva mosili giorgi TeTr raSze mjdomare“.
me-7 muxli „kanons ara aqvs ukumoqmedebis Zala“ sruliad amoiSala.
didi kamaTi gamoiwvia me-13 muxlma, sadac aRniSnulia: „saer-
TaSoriso mSvidobianobis dasamyareblad saqarTvelos respublikas
185
erTad erT saSualebaT miaCnia Tavisufal erTa kavSiris Seqmna“. am
muxlis Sesaxeb Seaqvs Sesworeba soc.-demokratiul fraqcias, romlis
winadadebaa sruliad amoiSalos es muxli.
raJden arseniZe (s.d.): Cven am muxls imitom ki ar uarvyofT, rom ar
gvindodes erTa ligaSi Sesvla, aramed imitom, rom Cven, rogorc so-
cialistebs, sruliad ar migvaCnia igi saerTaSoriso mSvidobianobis
erTad erT saSualebaT _ amis iaraRi aris mxolod internacionali.
Cven, rasakvirvelia, gvinda erTa ligaSi Sesvla, magram igi mxolod
saSualebaa da ara mizani. saerTaSoriso mSvidobianobas Cvenis, so-
cialistebis azriT, mxolod socialisturi weswyobileba daamyarebs.
amitomac Cveni fraqcia winadadebas iZleva amoiSalos muxli, radga-
nac is (erTa liga) ar aris erTad erTi saSualeba mSvidobianobis dam-
yarebis saqmeSi.
giorgi gvazava. (n. d.) winaaRmdegia am muxlis amoSlisa. misi az-
riT, saxelmwifo ver icxovrebs ganmartebulaT, mas aucileblaT moux-
deba sxvebTan urTierTobis daWera, da sxva saxelmwifoebi ki sruli-
ad ar arian socialisturi saxelmwifoebi. amitom saWiroa detoveba
iseTi muxlisa, romelic gamohxatavs saqarTvelos ganwyobilobas sxva
saxelmwifoebTan. amitom mas datoveba unda, mxolod SesworebiT.
samson dadiani. (s. f.) winaaRmdegia am muxlis amoSlisa, radga-
nac aq gamoxatulia saqarTvelos miswrafeba Tavisufal erTa feder-
aciisaken; mas warmoudgenlad miaCnia, rom socialistebma xma miscen
aseTi kavSiris winaaRmdeg. amitom igi moiTxovs darCes es muxli, mx-
olod amoiSalos sityva: èrTad-erTi“, radganac, marTlac is ar aris
saerTod erTad erTi saSualeba, da miT umetes _ socialitebisaTvis.
viqtor Tevzaia (s.d.) upasuxebs gvazavas da aRniSnavs, rom is uda-
vo debuleba, romlis ZaliTac yovelive saxelmwifom unda daiWiros
kavSiri sxva saxelmwifoebTan, sruliadac ar niSnavs imas, rom es mux-
li usaTuoT unda darCes. SeiZleba romelime saxelmwifom miiRos ase-
Ti muxli sxva saxelmwifoebTan keTilmezoblur urTierTobis dam-
yarebisa, _ magram ar Seasrulos, meore ki _ ar miiRebs, ar aRniSnavs
konstituciaSi, magram amisaTvis izrunebs. ase rom, saxelmwifos Seu-
Zlia arseboba-ganviTareba isec, Tu ar iqneba es muxli.
Semdeg oratori upasuxebs samson dadians da aRniSnavs, rom
Tu amoiSala sityva „erTad erTi“, maSin muxli an unda amoiSalos
(radgan azri aqvs aseT debulebas) an unda CamoTvlil iqnes yvela sa-
Sualebebi, saerTaSoriso mSvidobianobisa. ukanaskneli _ ar aris mi-
zanSewonili, maS muxli ar unda amoiSalos. es ar hniSnavs imas, rom
saqarTvelo ar miiswrafis erTa kavSirisaken, saerTaSoriso urTier-
Tobis mowesrigebisaken _ es pirdapir gamomdinareobs neitralobis
aRiarebisagan. igi pirdapir imperatiuli mandatia momaval parla-
186
mentisaTvis micemuli, rom man izrunos mSvidobianobis SeqmnisaTvis
saerTaSoriso masStabSi.
leo Sengelaia. (s. r.) moiTxovs am muxlis amoSlas, magram mis magi-
er iseTi muxlis miRebas, romelic gamohxatavs saqarTvelos damou-
kideblobas sxva saxelmwifoebTan.
momxsenebeli pavle sayvareliZe icavs komisiis azrs da me-3 muxls.
xmis umravlesobiT es muxli amoiSala.
yvela danarCeni muxlebi ucvlelad iqna miRebuli.
pirobiTad eyara Semdeg kenWi mTel pirvel Tavs, romelic miRe-

bul iqmna, winaaRmdeg misces xma soc. revolucionerebma.
ixsneba kamaTi konstituciis me 4 Tavis Sesaxeb.
ioseb baraTaSvili (s. f.) arkvevs saxelmwifoSi Zalauflebis ga-

nawilebis mniSvnelobas da Cvens samoSobloSi uSualo demokratiis
SeuZleblobas.
ioseb gobeCia (s. r.) akritikebs meoTxe Tavs da moiTxovs saval-
debulo referendumis institutis SemoRebas.
sergo jafariZe (momxsenebeli): Tavis ukanasknel sityvaSi upasux-

ebs eserebs da amtkicebs, rom Cven parlaments ar SeiZleba burJuazi-
uli parlamenti davarqvaT da es miT umetes, rom mTeli eserebis pro-
eqtis es Tavi sul mTlad sakonstitucio komisiis proeqtidan aris
gadmowerili. orators SeuZleblaT miaCnia fakultetiur referen-
dumis im saxiT miReba, rogoriTac es eserebma warmoidgines.
kamaTis Semdeg damfuZnebeli kreba Rebulobs winadadebas me-4 Ta-
vis muxlobriv ganxilvaze gadasvlisas.
sergo jafariZe akeTebs moxsenebas konstituciis me-5 Tavis Ses-
axeb, sadac gamoTqmulia zogadi mosazrebebi aRmasrulebeli xelisu-
flebis xasiaTis Sesaxeb.
raJden arseniZe:. (s.d.) am sakiTxis Sesaxeb saerTo kamaTi winaT
iyo. maSin gamovTqviT da davasabuTeT Cveni Sexeduleba. exla ki mxo
lod im debulebebs wamovayenebT, romlebSic ar veTanxmebiT komisiis
proeqts.
mTavari gansxvaveba mTavrobis Tavmjdomaris Sesaxeb muxlSi, amas
Cven viRebT, magram amasTanave erTad respublikas unda hyavdes Tavisi
umaRlesi warmomadgeneli. magram rom aseTi warmomadgeneli mTavro-
bis gareSe idges, anu sxvanairaT, prezidentuli sistema CvenTvis mi-
uRebelia, imitom rom aq aris personaluri marTva-gamgeoba, CvenSi ki,
demokratiul respublikaSi, unda iyves xalxis marTva-gamgeoba. aseT
mmarTvelobis dros SesaZlebelia ufro meti Secdomebis daSvebac
187
da agreTve aq ufro meti adgili eZleva pirovnebis gamoCenas. amitom
Cven Semdeg sistemas vayenebT: respublikis mTavrobis Tavmjdomare
unda iyves amave dros respublikis umaRles warmomadgenlaT, magram
is unda darCes kolegiis wevraTac. man unda gaiziaros kolegiis az-
rebi da parlamentis Sexedulebani. amisaTvis saWiroa Semdegnairi
kombinacia _ kolegiis wevri unda darCes saxelmwifos warmomadgen-
laTac da mas zogierT SemTxvevebSi unda mieces gansazRvruli nabi-
jebis gadadgmis ufleba _ jaris gamowvevisa da sx. aq ki araviTari
safrTxe ar arsebobs, radganac is amave dros kolegiis wevri aris da
ara erTpirovnuli mmarTveli. Cven ar gveSinian prezidentisa, magram
Cven ar gvinda mivceT erT pirovnebas iseTi uflebebi, romlebic Sei-
Zleba gaxdnen seriozul safrTxeT respublikisaTvis.
amitom viRebT Cven SeTavsebis princips respublikis umaRles war-
momadgenlis da mTavrobis Tavmjdomaris movaleobisas erT pirovne-
baSi, romelic kolegiis wevria da romelsac irCevs parlamenti.
Semdegi sakiTxi _ aris mTavrobis pasuxismgeblobis sakiTxi. kon-
stituciis proeqtis ZaliT, rogorc ministrebi pasuxismgebelni ar-
ian parlamentis winaSe, mTavrobis Tavmjdomares irCevs parlamenti,
magram iq ar aris aRniSnuli vada. Cvenis azriT, is unda iqnes aR-
niSnuli erTi wliT da ai, am dros ganmavlobaSi is valdebuli unda
iyves Seasrulos Tavis amomrCevelTa nebisyofa. mas ar unda SeeZlos
Tavis Tanamdebobisgan wasvla imis gamo, rom is ar eTanxmeba parla-
mentis dadgenilebas. sworeT amaSi mdgomareobs mTavrobis mudmivo-
bis piroba. amiT acilebuli iqneba iseTi parlamentaluri krizisi,
romelsac hqonda adgili _ mag. aderbeijanSi. maSasadame, mTavrobis
Tavmjdomare emorCileba parlaments da es iSviaTi SemTxveva aris.
samagieroT, ministrebi unda iyvnen pasuxismgebelni parlamentis wi-
naSe; maT aqvT miniWebuli gansazRvruli uflebebi _ TiToeuls Tavis
sferoSi, isini iq damoukideblaT moqmedebe da isini unda iyvnen pa-
suxismgebelni parlamentis winaSe im SemTxvevaSi, Tu moRvaweoba ara-
sasurveli iqneba. rac ufro kargaT gaatarebs is Tavis saqmianobas _
miT ufro kargi, Tu cudaT maSin mas daiwunebs parlamenti.
aq erTmaneTSi Sezavebuli aris ori principi _ pasuxismgeblobisa
da morCilebisa. maT Soris sruli Seguebaa, da es konstitucia eTanx-
meba im praqtikas, romelic gvqonda Cven da romelsac aqamdis vatareb-
diT; amas ki sxvaTa Soris gvikarnaxeben Cveni sagareo mdgomareoba.
rasakvirvelia, SeiZleboda migveRo ara politikurad pasuxismgebe-
li mTavroba, rogorc es mag. SveicariaSi, magram saqarTvelos gansa-
kuTrebul politikur pirobebSi mTavrobis politikuri pasuxismge-
bloba aucilebeblia. amitom varCieT asTi Segueba da morCilebis da
pasuxismgeblobis principebisa.
188
maSasadame mTavrobis Tavmjdomare, romelic hqmnis politikas da
mimarTulebas aZlevs mas, _ e. i. parlaments, ministrebi ki, romlebsac
mTavrobis Tavmjdomare hniSnavs _ pasuxismgebelni arian parlamen-
tis winaSe.
danarCenSi Cven veTanxmebiT konstituciis proeqts. mxolod erTi
Sesworeba kidev gvinda SevitanoT _ esaa vada arCevisa. proeqtSi
es ar aris aRniSnuli, magram, albaT, igulisxmeba vada parlamenti-
sa. parlamentis gadarCevasTan erTad unda moxdes mTavrobis Tavmj-
domarec? magram es ar aris misaRebi: mTavrobis Tavmjdomare unda
iqnes arCeul weliwadSi erTxel da raki CvenSi ar aris bevri Rirseu-
li piri, amitom unda SeiZlebodes mTavrobis Tavmjdomaris gadarCe-
va zedized.
giorgi gvazava (s. d.) aRniSnavs, rom ufro mizanSewonilia prezi-
dentebis sistema. prezidenti airCeva xalxis mier da ukanaskneli
hniSnavs mTavrobis Tavmjdomares, romelic Seasdgens Tavis kabinets.
am SemTxvevaSi parlamenti Tvalyurs adevnebs mTavrobis yovelive
nabijs.
grigol rcxilaZe (s. f.) icavs proeqts, romelic warmoadgina sa-
konstitucio komisiam; es proeqti misi azriT ufro demokratiulia,
vidre sxva sistemebi.
sergo jafariZe (momx.): icavs komisiis saxeliT mis proeqts.
kamaTis dasrulebis Semdeg _ damfuZnebeli kreba Rebulobs wina-
dadebas _ gadavides am Tavis muxlobriv ganxilvaze.
samson dadiani akeTebs moxsenebas konstituciis me-6 Tavis sa-
samarTlos Sesaxeb.
moxseneba ar iwvevs kamaTs. damfuZnebeli kreba iRebs mas da gada-
dis mis muxlobriv ganxilvaze.
gaz. „erToba“ # 36. 16 Tebervali,1921 w.
189
sesia II
sxdoma oTxmocda meaTe (90)
1921 w. ianvris 30. SuadRis 12 saaTi
dRiuri wesrigi:
I. muxlobrivi ganxilva konstituciis proeqtis meore Tavisa.

komisia da momxsenebeli: sakonstitucio komisia. pavle sayvareliZe.
gangrZoba msjelobisa saqarTvelos konstituciis proeqtis meo-

re (Tavobrivi) wesiT ganxilvisaTvis.
gansaxilvelia me-7 Tavi: saxelmwifo finansebi.

komisia da momxsenebeli: sakonstitucio komisia. ivane gomarTeli.
calke Tavebis momxsenebelni arian:

Tavi 8 kontroli, _ giorgi gvazava;
Tavi 9 saxelmwifo Tavdacva, _ spiridon kedia;
Tavi 10 adgilobrivi TviTmmarTveloba, _ meliton rusia;
Tavi 11 avtonomiuri mmarTveloba;
Tavi 12 swavla _ ganaTleba da skola, _ leo naTaZe;
Tavi 13 social _ ekonomiuri ufleba;
Tavi 14 erovnul umciresobaTa ufleba, _ leo naTaZe;
Tavi 15 saxelmwifo moxeleni, _ konstantine jafariZe;
Tavi 16 saxelmwifo da eklesia, _ iese baraTaSvili;
Tavi 17 konstituciis gadasinjva, _ pavle sayvareliZe.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 836. f. 144.
190
***
saqarTvelos damfuZnebeli kreba.

sesia II
sxdoma oTxmocdameaTe (90)
1921 w. ianvris 30 -s. dilis 11 saaT.
dRiuri wesrigi:
sakanonmdeblo aqtis saxelwodeba.
1. dekreti _ saqarTvelos respublikis bonis 800 milion. maneTis

emisiisa da bonis aTasmaneTiani kupiuris SemoRebisa.
komisia da momxsenebeli: sabiujeto-safinanso. _ svimon mdivani.
2. kavkasiis komisariatis 1918 wlis Tebervlis 23-s dadgenilebis

Secvlis dekretis gamo. _ komisia da momxsenebeli: agraruli komisia.
_ kirile niniZe.
3. dekreti _ baTom _ natanebis rkinis gzis nawilis 1919-1920 ww.

saeqsploatacio xarjebis dasafaravad 7.167.350 man. da saxazino rki-
nisgzis saerTo xarjTaRricxvis damatebad 968. 193 man. gadadebisa. _
sabiujeto-safinanso komisia. _ grigol urataZe.
4. dekreti damfuZnebeli krebis prezidiumis gankargulebaSi

sapropagando komisiis saWiroebisaTvis 1.000.000 man. gadadebisa. _
sabiujeto-safinanso komisia. _ ioseb salayaia; sapropagando komisia
_ grigol urataZe.
5. pirveli (zogadi) ganxilva kanonproeqtisa _ finansTa da vaW-

roba _ mrewvelobis dawesebulebaTa organizaciis Sesaxeb. _ sabiuje-
to-safinanso komisia. _ n. oniaSvili.
6. pirveli (zogadi) ganxilva kanonproeqtisa _ Sromis xelSekru-

lobis Sesaxeb. _ Srom. kom. _ i. fircxalaiSvili.
191
7. dekreti _ saxelmwifo qaRaldebis dammzadebel eqspedici-
isaTvis qaRaldis SesaZenad 24.000.000 man. gadadebisa. _ sabiuje-
to-safinanso komisia. _ ioseb salayaia.
8. proeqti dadgenilebisa _ damoukideblobis fondis SeqmnisaT-

vis sayovelTavo xelismomweris gamocxadebis Sesaxeb.
9. SekiTxva _ damfuZnebeli krebis wevris grigol veSapelisa _

mTavrobisadmi afxazeTSi Tambaqos monopoliis ganxorcielebis Ses-
axeb.
10. SekiTxva _ damfuZnebeli krebis wevris grigol veSapelisa _

mTavrobisadmi afxazeTSi qveSevrdomebis kanonis gatarebis Sesaxeb.
damateba.
11. dekreti _ saxalxo gvardiis Sesanaxad yovelTviurad

15.000.000 man. gadadebisa. _ samxedro komisia. v. m. _ valiko juReli;
sabiujeto-safinanso komisia. _ svimon mdivani.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 836. f. 133.
***

sesia II
sxdoma oTxmocdameaTe (90)
1921 w. ianvris 30-s.
saqarTvelos iuridiuli cnoba damfuZnebel krebaSi.
30 ianvars damfuZnebeli krebis morigi sxdoma gaixsna naSuadRe-

vis 1 saaT. dRis wesrigSi konstituciis ganxilva. Tavmjdomareobs
aleqsandre lomTaTiZe.
192
ivane gomarTeli moxsenebas akeTebs konstituciis me-7 Tavis (fi-
nansebis) Sesaxeb.
sxdoma Cveulebrivad mimdinareobs. moxseneba daaxlovebiT 40 w.
gagrZelda. am dros damfuZnebeli krebis kuluarebSi ukve lapara-
ki iyo imis Sesaxeb, rom es-es aris italiis misiis warmomadgenlebma
mTavrobis Tavmjdomares, noe Jordanias, evgeni gegeWkoris mier ga-
mogzavnili radiodepeSa gadasca saqarTvelos respublikis umaRles
sabWos mier iuridiulad cnobis Sesaxebo. ivane gomarTelis moxsen-
ebis Semdeg sityva eZleva gancxadebisaTvis mTavrobis Tavmjdomare
noe Jordanias.
mTavrobis gancxadeba
mTavrobis Tavmjdomare noe Jordania (damfuZnebeli kreba mis
tribunaze asvlas mxurvale taSiT xvdeba).
noe Jordania: moqalaqeno,
momeciT neba mogilocoT is ambavi, romelic axla miviReT.
Cven gvatyobinebs evgeni gegeWkori italiis misiis saSvalebiT,
rom am Tvis 27-s umaRlesma sabWom icno saqarTvelo iuridiulad.
(taSi, ovaciebi, ismis xmebi; „vaSa”.)
am aqtiT iSva axali saxelmwifo kacobriobis wyvdiadSi, es axali
saxelmwifo aris Cveni saxelmwifo (taSi.)
Cven aqamdis TviTon vTvlidiT Cvens Tavs saxelmwifod, Cven Tavs
TviTon vaRiarebdiT suverenul da damoukidebel erTeulad; am-
ieridan ki, am Cven azrs, debulebas, romelic Cven vaRiareT am sami
wlis winad, daeTanxmnen mowinave saxelmwifoebi da amiT Cven SevediT
sakacobrio ojaxSi, rogorc srulwlovani da sruluflebiani saxel-
mwifo sruluflebian saxelmwifoTa Soris. Cven amieridan ar gveSin-
ia araviTari safrTxis, vinaidan Cveni saxelmwifod cnoba aris aqti
ara wuTieri, aramed – aris aqti mudmivi.
Tqven iciT, rom belgia iqmna dapyrobili, magram aravis uTqvams,
rom belgia, rogorc saxelmwifo, ar iqneba aRdgenili. (taSi) im Cven
garTulebul mdgomareobaSi, romelSic dRes vimyofebiT, es Cveni iu-
ridiuli cnoba udris udidess daxmarebas da ai, unda vuZRvna salami
da guliTadi madloba gamovucxado im saxelmwifoTa mTavrobebs, ro-
melTac ai axla, am aqtiT, Cven xeli gamogviwodes da Cvens mdgomareo-
baSi agvamaRles. vuZRvni madlobas inglisis, safrangeTis da italiis
mTavrobebs (taSi da xangrZlivi ovaciebi italiis misiis mimarT).
agreTve madloba unda vuZRvna am saxelmwifoTa aqaur warmomad-
genlebs, romelTac, Cven viciT, didi monawileoba miiRes am saqmeSi
da aqedan am aqtis sasargeblod awvdian iq cnobebs da erTnairad
eweodnen propagandas Tavis oficialur wreebSi. am saqmeSi miiRes
193
monawileoba aq myofma polkovnikma stoqsma, Sevaliem da italiis mi-
siam. (taSi).
dReidan Cven gvmarTebs, rasakvirvelia, ufro meti gaorkecebu-
li muSaoba, simagre da erTi frontis Seqmna yovelgvar sagareo sa-
frTxis winaaRmdeg, da exla kidev ufro gvmarTebs davaCqaroT Cveni
muSaoba ai, aq, dRes warmoebuli da miviRoT rac SeiZleba adre kon-
stitucionuri saxec. amitom me mgonia, rom Cven dReidan SegviZlia
ufro guldamSvidebiT, ufro muyaiTad viSromoT da movuwodoT yov-
el Cven TanamSromelT, yvela imaT, vinc aqtiurad iRebs monawileo-
bas Cvens saxelmwifos aSenebaSi da agreTve mTel Cven xalxs, rom Cve-
ni dRevandeli saxelmwifosadmi ndoba da misi yvela saxelmwifoebis
mier aRiareba, rogorc sruluflebian saxelmwifosi, gavamarTloT
Cveni muSaobiT da Cveni simtkiciT. (taSi da ovaciebi).
aleqsandre lomTaTiZis sityva
aleqsandre lomTaTiZe: moqalaqeno, damfuZnebeli krebis wevr-

no! Cven xalxs, Cven ers ausrulda molodini. mas hqonda ufleba, rom
aseTi ambavi mosvloda evropidan, rogorc Tqven aq mTavrobis Tavmj-
domarem mogaxsenaT. Cvenma erma icoda, rom misi dauRalavi brZola am
udidesi gamarjvebiT damTavrdeboda.
dRes, moqalaqeno, rodesac es ambavi gadagordeba Cven xalxSi, ar
darCeba arc erTi, visac ki uyvars Tavisufali samSoblo, Tavisufali
saqarTvelo, romelic Tavis guliTad madlobas da salams ar gaugza-
vnis im xalxT da saxelmwifoT, romelTac udidesi daxmareba gagviwi-
es Cven am gamarjvebis mopovebaSi.
Cveni xalxi, Cveni eri, saqveynoT acxadebs, rom is pirnaTlad
Seasrulebs Tavis movaleobas, romelic ekisreba mas am saerTaSoriso
xasiaTis aqtiT, romelic Tqven aq mogxsendaT.
Cveni xalxi dauRalavaT iSromebs da imuSavebs, rom aiyvavos, gaa-
Zlieros, daicvas mtrisgan Tavis Tavisufali samSoblo da evropis
xalxebTan erTad sakacobrio idealebis gzaze Zlevamosilad iaros.
neba momeciT, batonebo, rom damfuZnebeli krebis da maSasadame, mTe-
li eris saxeliT madloba gamovucxado yvela imaT, vinc daexmara qa-
rTvel ers am udidesi gamarjvebis mopovebaSi da upirvelesad yovli-
sa da umTavresad, rasakvirvelia, ingliss da mis xalxs, safrangeTs da
mis xalxs, italias da mis xalxs.
gaumarjos maT!
(mquxare taSi da xangrZlivi ovaciebi ucxo saxelmwifoTa warmo-
madgenlebisadmi).
194
gaumarjos im patara qveyanas, romelic dReidan daamSvenebs did
evropis did qveynebs Tavis dauRalavi SromiT, muSaobiT, niWiT da
unarianobiT.
(taSi da ovaciebi).
Cveni salami ar SeiZleba am tribunidan am didebul Jams ar miuZ-
RvnaT Cven SeiaraRebul Zalas – gvardias da jars.
(taSi, ovaciebi da vaSas ZaxiliT faraven Tavmjdomaris sityvas).
salami jarsa da gvardias!
sxdomis daxurvis win social-demokratiuli fraqciis saxeliT
noe xomeriks winadadeba Seaqvs, rom damfuZnebeli krebis saxeliT
misalmebis depeSa gaegzavnos jarsa da gvardias, rac erTsulovani
taSiT iqna dafaruli.
amis Semdeg deputatebi, mTavrobis wevrebi da sxdomaze damswre
sazogadoeba damfuZnebeli krebis darbazidan aRfrTovanebuli gam-
oiSalen erovnuli himnis galobiT _ quCebSi.
quCebSi am dros civi qari hqroda da nel-nela Tovda kidec. dam-
fuZnebeli krebidan dawyebuli manifestacia quCaSi mosiaruleTaT-
vis moulodneli ambavi iyo. manifestacia rusTavelis prospeqtiT
gaemarTa mTavrobis saxlisken.
pirveli mitingi gaimarTa muSaTa saxlis win. ilaparakes giorgi
lasxiSvilma da samson dadianma.
mTavrobis saxlis win didZali sazogadoeba Segrovda, saxlebi da
maRaziebi ukve SeemkoT droSebiT.
aq ilaparaka pavle sayvareliZem. aqedan mravalricxovani mani-
festacia daiZra ukanve, damfuZnebeli krebisken. sasaxlis win moedani
xalxiT gaiWeda. quCebSi gamoCndnen saxalxo gvardiis cxenosani da
qveiTi nawilebi, jaris nawilebi musikiT, muSebis jgufi – wiTeli
droSebiT.
sasaxlis win sityva daiwyo samson dadianma. cota xnis Semdeg
damfuZnebeli krebis prezidiumis aivanze gamoCndnen damfuZnebeli
krebis prezidiumis wevrebi aleqsandre lomTaTiZe da eqvTime Ta-
yaiSvili, mTavrobis wevrebi: noe Jordania, noe ramiSvili, grigol
lorTqifaniZe da sx. xalxSi gaisma mZlavri „vaSa~-s Zaxili, rasac moy-
va xangrZlivi taSi.
samson dadianis sityvis damTavrebis Semdeg mTavrobis saxeliT
laparakobs noe ramiSvili.
noe ramiSvili: moqalaqeno! mogilocavT demokratiuli respub-
likis mTavrobis saxeliT brwyinvale gamarjvebas. Cven, visac xalxis
nebisyofam mogvando respublikis marTva _ gamgeoba, mtkiceT dar-
wmunebuli viyaviT, rom es gamarjveba Tavidanve uzrunvelyofili
iyo. amis Tavdebs Cven vxedavdiT qarTveli eris TviTmoqmedebasa da
195
TviTSegnebaSi, mis saboloo gadawyvetilebaSi _ Seeqmna damoukide-
beli da Tavisufali saxelmwifo. dRes Cveni dauZinebeli da mosisxle
mtrebic xedaven da darwmundebian, rom saqarTvelos xalxis mier Se-
qmnili saxelmwifos waqceva gareSe TavdasxmiT SesaZlebeli saqmecaa.
amis Tavdebia Cveni samxedro Zala, jari, saxalxo gvardia, romelic
Seqmna Cvenma xalxma, Cvenma demokratiam da romelic rkaliviT arty-
ia Cvens respublikas da Cven RrmaT varT darwmunebuli, rom veravi-
Tari gareSe Zala ver gadmolaxavs qarTveli eris SvilTa mier Semoka-
lTebul sazRvrebs.
moqalaqeno! Cveni mtrebi imedovnebdnen da es imedi albaT jer-
ac ar daukargavT, rom isini SesZleben saqarTvelos respublikis
Signidan afeTqebas, Cveni ofliTa da sisxliT Seqmnil saxelmwifo
wyobilebis dafuSvas. isini imedovneben, rom mravali dabrkoleba,
romelic Cvens winaSe dgas, Cvens saxelmwifos Searyevs. demokrati-
uli respublikis mTavrobis saxeliT vacxadeb, rom Cveni gamarjveba
am Sinaur dabrkolebaTa dasaZlevaTac savsebiT uzrunvelyofilia.
amis Tavdebia Cveni gaTviTcnobierebuli xalxi, romelsac SecdomaSi
veraviTari mteri ver Seiyvans da romelic nacadi gziT ganagrZobs
mtkice saxelmwifo organizmis agebas.
moqalaqeno! sami welic ar gasula, rac Cveni damoukidebeli sa
xelmwifo moewyo. am vadaSi saZneloa ojaxis mowyobac ki da raRa
unda iTqvas rTul saxelmwifoebriv cxovrebis mowesrigebaze. miuxe-
davad amisa, qarTvelma xalxma moipova ara erTi da ori gamarjveba am
mcire xnis ganmavlobaSi da is sruli imediT Sescqeris momavals. is
CvenTan erTad darwmunebulia, rom misi momavali uzrunvelyofilia,
rom mterTa oinebi CafuSulia, rom Zlevamosili jarisa da saxelo-
vani gvardiis wyalobiT misi sazRvrebis dacva uzrunvelyofilia da
Cayrilia mtkice safuZveli Sinauri cxovrebis mosawesrigeblad da
bednierebis samefos asagebad.
mogilocavT mTavrobis saxeliT brwyinvale gamarjvebas da ga-
movTqvam Rrma rwmenas, rom saqarTvelos ganviTareba da momavali
mraval aseT gamarjvebas gviqadis.
(xangrZlivi taSi da „vaSa~.)
xalxi moiTxovs noe Jordanias taSiTa da „vaSa“-ss ZaxiliT. noe
Jordanias aivanze gamosvla da ramodenime aTasi kacis gulidan amox-
eTqili „vaSa“ mZlavri taSiT, – erTi iyo.
noe Jordania mokle sityvaSi miulocavs damswreT saqarTvelos
iuridiul cnobas da usurvebs ise medgrad daecvas Cvens xalxs saqa-
rTvelos damoukidebloba, rogorc dRemde icavda mas da dasZens,
rom is gza, romelsac Cven vadgavarT dReidan saqarTvelos damou-
196
kideblobisa, swori gzaa da amave gziT wasvla migviyvans axal da axal
gamarjvebamdeo.
aleqsandre lomTaTiZe damfuZnebeli krebis saxeliT miulocavs

damswreT saqarTvelos SeiaraRebul Zalas – jarsa da gvardias.
mitingi grZeldeba...
laparakobs pavle sayvareliZe. is winadadebas iZleva wavidnen

ucxo saxelmwifoTa misiebis winaSe manifestaciebis gasamarTavad.
Semdeg mgrZnobiare sityva warmosTqva isidore ramiSvilma da
mitingic daiZra misiebisken, ucxo saxelmwifoTa misiebisaken. dam-
fuZnebeli krebisa da ganovis* quCebi xalxiT gaiWeda. saxlebis
aivnebidan da Ria fanjrebidan manifestacias „vaSa“-s ZaxiliT da ta-
SiT egebebian:
pirvelad manifestacia SeCerda safrangeTis umaRles komisar
baton Sevalies binis win, sergievis** quCaze. aq b. Sevaliem aivnidan
usurva „saqarTvelos gamarjveba“ da sx.
roca sergievis quCidan manifestacia sololakis quCas miadga,
Tavisuflebis moednidan ukve movida saxalxo gvardiis qveiTa nawili
sruli SeiaraRebiTa da musikiT. paskeviCis quCaze safrangeTis misia
morTuli iyo rogorc Tavisi, ise saqarTvelos droSebiT. mTeli mis-
ia aivanze gamovida. misias manifestacia Seegeba „gaumarjos safran-
geTs“ ZaxiliT da marseliezas simReriT.
safrangeTis warmomadgenelma saqarTvelos erovnul droSis xe-
lSi aRebiT aniSna manifestantebs „saqarTvelos gamarjveba“.
germaniis misiis win manifestacia SeCerda, vidre ulrix rauSeri
aivanze gamovidoda. „vaSa“-m da „gaumarjos germanias“ Zaxilma moico
axlo quCebi.
batonma rauSerma mokle sityvaSi usurva saqarTvelos gamarjve-
ba da sx.
sapasuxo sityvaSi grigol alSibaiam usurva gamarjveba agreTve
germanias, romelmac pirvelad icno saqarTvelo iuridiulad.
* quCis swori saxelia `gan~-is quCa (rus. `Гановская“) (dRevandeli gal. tabiZis quCa).
gan, pavle vasilis Ze, senatori, ruseTis imperiis saxelmwifo sabWos wevri, Tavmj-
domare xelmwife imepatoris mier dafuZnebuli komisiisa, romelsac daevala Seed-
gina debuleba amierkavkasiis mxaris marTvis Sesaxeb. am debulebis avtori. Camovida
TbilisSi 1837 wlis 19 ivliss.
** quCis swori saxelia `sergis~ quCa (rus. „Сергиевская“), srulad _ `didi mTavris sergi
aleqsandres Zis quCa~ (dRevandeli iv. maCablis quCa). didi mTavaris sergi aleqsandres
Ze, imperatos aleqsandre II-s mexuTe vaJi. moskovis general _ gubernatori. mokluli
terorist ivan kaliaevis mier 1905 wlis 4 Tebervals, q. moskovSi.
197
roca manifestacia aqedan ermolovis quCiT daeSva rusTavelis
prospeqtisaken, petre didis quCiT gvardiis qveiTi da cxenosani naw-
ilebi midiodnen germaniis misiisaken sagareo saqmeTa saministros
Senobis win;
sadac noe Jordania scxovrobs, manifestacia SeCerda da aivanze
gamosul noe Jordanias taSiTa da „vaSaTi“ Seegeba, taSiTa da „vaSa-
Ti“ iqna agreTve gatarebuli gvardiis nawilebi isev damfuZnebeli
krebis win. aqedan manifestacia isev sasaxlis win dabrunda. am dros
quCaSi ukve Camwkrivebuli iyo jaris sxvadasxva nawilebi.
damfuZnebeli krebis prezidiumis aivnidan laparakobda aleqsan-
dre lomTaTiZe. miuxedavad imisa, sakmaod civoda da xSiri Tovlic
modioda, xalxi mravlad gamofeniliyo quCebSi jaris paradi.
damfuZnebeli krebis win Camwkrivebuli jaris nawilebis paradi
saxalxo gvardiis mTavari Stabis wevrebTan erTad miiRo samxedro
ministrma parmen WiWinaZem, ris Semdeg jarisa da gvardiis nawilebi
wavid-wamovidnen.
saRamos daaxloebiT 5 saaTze samxedro saswavleblidan gamosuli
iunkerebi veris daRmarTiTa da rusTavelis prospeqtiT gaemarTen
damfuZnebeli krebis, mTavrobis Tavmjdomaris da ucxo saxelmwifo-
Ta misiebis binebisaken TeatrebSi. saxelmwifo dramis TeatrSi muSa-
Ta warmodgenaze („berdo zmania“) sityva warmosTqva ivane gomarTel-
ma, saxelmwifo operis TeatrSi – aleqsandre wuwunavam. aq orkestrma
Seasrula rogorc saqarTvelos, ise sxvadasxva saxelmwifoTa erovnu-
li himnebi. saerTod RamiT quCebSi, saxlebSi, kafeebSi da sxva adg-
ilebSi didxans grZeldeboda sasixarulo cnobiT gamowveuli aRfr-
Tovaneba da mxiaruleba.
gaz. „erToba“, #23. 1 Tebervali, 1921 w.
198
salami jarsa da gvardias damfuZnebeli krebidan
samxedro ministrs
asli mTavar sardals
gTxovT dauyovnebliv gadasceT jarsa da gvardias: udidesi six-

aruliT aRsavse damfuZnebeli kreba mogilocavT Tqven, Cveni qveynis
erTgulno darajno, saqarTvelos damoukideblobis iuridiulad
cnobas saxelmwifoTa umaRlesi sabWos mier. Tqvenma Tavdadebam da
Tqvenma daRvrilma wminda sisxlma moupova Tqvens samSoblos sruli
Tavisufleba da amieridan saqarTvelo Seiqmna sruluflebiani wevri
msoflio saxelmwifoTa didi ojaxisa.
gaumarjos Cven samSoblos, gaumarjos Tqven Seudrekel simwifes.

damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris ufrosi amxanagi aleqsandre
lomTaTiZe.
*
samxedro ministrisgan. saqarTvelos respublikis jarsa da gvar-
dias.
gilocavT didad sasixarulo ambavs. ianvris 27 umaRlesma sabWom
evropis didi saxelmwifoebisa iuridiulad icno Cveni norCi saxel-
mwifo.
saqarTvelo amieridan sruluflebiani wevria Zvel saxelmwifo-
Ta ojaxis. awic ise, rogorc aqamdis, medgraT daicavT respublikis
sazRvars gareSe mtrisgan. gaxsovdeT, rom Cven amieridan martoni
aRar varT.
gaumarjos Cven saxelovan jars da gvardias. gaumarjos Cvens da-
moukidebel, uflebrivad cnobil saxelmwifos.
samxedro ministri parmen WiWinaZe.
*
ucxo saxelmwifoTa misiebSi.
Ceruttis gancxadeba.
saqarTveloSi myofma italiis sruluflebianma ministrma Ce-
ruttim saqarTvelos depeSaTa saagentos warmomadgenels Semdegi
ganucxada:
199
me bednieri var, rom me da Cems mTavrobas xvda wilad ecnobebia
saqarTvelos mTavrobisaTvis SeTanxmebis saxelmwifoTa mier saqarT-
velos damoukideblobis iuridiulad cnoba.
miviRe ra radioTi gegeWkoris es cnoba, me dauyovnebliv piradad
gadaveci igi mTavrobis Tavmjdomares da vusurve saqarTvelos res-
publikas ganviTareba da ayvaveba.
me darwmunebuli var, rom mTeli italia sixaruliT Sexvdeba saqa-
rTvelos iuridiulaT cnobis ambavs, vinaidan italia didi xania, rac
saqarTvelos gansakuTrebuli simpatiebiT epyroba.
me darwmunebuli var, rom saqarTvelos damoukideblobis iurid-
ulaT cnobis Semdeg saqarTvelos axlgazrda respublika Zlevamosi-
laT gaswevs win progresisaken da mSvidobian aRmSeneblobisaTvis.
*
poloneTis misiis salami.
saqarTveloSi myofma poloneTis warmomadgenelma v. ostrovskim
mTavrobis Tavmjdomares Semdegi depeSiT mimarTa:
`guliTadi sixaruliT Sevxvdi mTeli qveynis mier Tqveni saxel-
mwifos damoukideblobis iuridulad cnobis ambavs. miiReT Cemgan
poloneTis xalxis saxeliT gulwrfeli molocva am RirsSesaniSnav
movlenis gamo. gisurvebT Tqven da Tqveni saucxovo xelmZRvanelobiT
mTel moZme qarTvel xalxs, raTa saqarTvelos saxelovan istoriaSi
kacobriobis sakeTildReod kvlav Caweriliyos saucxovo furceli~.
200
sesia II
sxdoma #
1921 w. 1 Tebervali
1. ivane gomarTelis moxsenebiT miRebul iqna damfuZnebeli krebis

prezidiumis gankargulebisTvis sasaxlis sameurneo Tanxis gasadide-
blad damatebiTi kreditis gadadebisa.
2. zaqaria gurulis mosenebiT miRebul iqna meore (muxlobrivi)

ganxilva kanon proeqtisa radio-telegrafis gundis Statis cvli-
lebisa da damatebis Sesaxeb.
3. vasil cabaZe moaxsenebs damfuZnebel krebas dekrets goris sa-

mazro sabyrobilis Senobis SesakeTeblad 1.764.462. maneTis gadadebis
Sesaxeb, ris Sesaxebac imarTeba mcire kamaTi.
4. Salva qarumiZe (gaerTianebuli demokratiuli partia) moiTx-

ovs fraqciaTa warmomadgenlebisgan gansakuTrebul komisiis daniS-
vnas imis gamosarkvevad, Tu ra gaakeTa goris damxmare komitetma or-
atoris azriT ukanasknels araferi gaukeTebia.
5. raJden arseniZe (iusticiis ministri) acnobs damfuZnebel

krebas mokled goris damxmare komitetis moRvaweobas am erTi wlis
ganmavlobaSi. igi acxadebs, rom vrcel moxsenebas amis Sesaxeb dam-
fuZnebel krebas mokle momavalSi warudgeno.
6. vasil cabaZe (momxsenebeli) ukanasknel sapasuxo sityvis Semdeg

dekreti miRebul iqna damfuZnebeli krebis mier.
201
7. Semdeg grZeldeba msjeloba mTavrobis Tavmjdomaris gancxa-
debis Semadgenlobis cvlilebis Sesaxeb.
msjelobaSi monawileobas iReben Salva qarumiZe da grigol rcxi
laZe (s.-f.), romlis sityvasac vrclad Semdeg nomerSi movaTavsebT.
gaz. `saqarTvelos respublika~, # 26. 4 Tebervali, 1921 w.
***
grigol rcxilaZis sityva damfuZnebeli krebis Tebervlis 1 sxdo

maze mTavrobis politikis Sesaxeb.
grigol rcxilaZe: pativcemulma mTavrobis Tavmjdomarem uka

nasknel gamosvlis dros sTqva, _ erTi Zveli azri arsebobs: viTomc,
rac saxelmwifoSi ar varga, yvelaferi mTavrobis brali iyoso. man
es uarhyo da ganacxada: ise mesmis, rom an mTavroba TviT dRevandeli
SemadgenlobiT ar kisrulobs pasuxismgeblobas Cveni qveynis keTil-
dReobisaTvis, an mTavroba hfiqrobs, rom Tavis Tavad Cveni qveynis
keTildReoba Tavis Sinagani mizezebiT ar aris SesaZlebeli an mosa-
lodneli. sxvagvari axsna am ganmartebisa me ar SemiZlia.
unda mogaxsenoT, rom arc erTi azri da arc meore samarTlianad
ar mimaCnia, magram arc is minda vTqva, rom mTavroba pasuxis mgebeli
ar aris yvela imisTvis, rac saxelmwifoSi hxdeba.
me minda Zlieri mTavroba gvyavdes, radgan am Zlierebaze damok-
idebulia. grZnoba, rom is pasuxismgebelia. sruliad ar SemiZlian
SeuTanxmde iseT Sexedulebas, roca mTavroba TviT moqmedebis pliu-
sad iTvlis imas, rac sasargeblo aris qveynisaTvis da pasuxismgeblo-
bas imisTvis ki, rac ar aris sasurveli, Tavidan icilebdes. guSinwin,
roca mTavrobam amcno deputatebs da Semdeg xalxs, yvelasTvis axlad
miRebuli sasixarulo cnoba, Tan daamata: es maCvenebeli aris imisa,
rom Cveni politika swori ariso.
rogorc hxedavT, roca saqme exeba iseT rames, rac ar varga, maSin
mTavroba Tavis Tavs pasuxismgeblad ara sTvlis, es ar aris damok-
idebuli mTavrobazeo. magram, roca Cveni qveynisTvis saxeiros rames
daadgenen parizSi an londonSi, es Cveni politikis sisworis maCvene-
beliao (xmauroba).
202
me saqmes ise uyureb, rogorc unda uyurebdes yoveli qarTveli
moqalaqe, ise, rom Cveni mTavroba pasuxis mgebelia yovelive imisa,
rac xdeba Cven qveyanaSi. am pasuxismgeblobis Tavidan asacdenad xSir-
ad ixsenieben imas, rom Cven bevri xarji gvaqvs garTulebul sagareo
mdgomareobis mizeziTo. es debuleba iseT aqsiomad aris miRebuli,
romelsac aravin uyurebs kritikulis TvaliT.
ra Tqma unda, ukeTesi mdgomareoba iqneboda, saxelmwifo rom ar
saWiroebdes SeiaraRebuli Zalis Senaxvas, magram es saWiroeba marto
Cven ar gvxdeba. es didi xnis ambavia. omis wined imaze naklebi xalxi
ar gvyolia jarSi, rac exla: ufro metic gvyavda. rom gadasinjoT
cnobebi imis Sesaxeb, Tu ramden jars inaxaven saxelmwifoebi omis
winad da SeudaroT imas, Tu ramdeni grovdeba jari. roca Cveni mTav-
roba acxadebs mobilizacias, Tqven hnaxavT, rom ricxvi im xalxisa, ro-
melic Tof-qveS gvyavs, Cveni mosaxleobis erT procents ar aRemateba.
amitom sruliad Semcdaria is azri, rom ise gvqondes garTulebuli
mdgomareoba, imdeni Zalis Senaxva gvixdebodes, rom SeuZlebeli iyos
normaluri pirobebis Seqmna.
es Semcdari azria. me minda xazi gausva imas, rom es xarji, ro-
melsac ewevian, gamowveulia ara imdenad TviTon saqmis saWiroebiT,
ramdenadac imiT, rom ar ician, rogor ras mouaron. (xmauroba. rep-
likebi ar ismis). isic xdeba xolme, rom ar ician ras laparakoben. me
ar minda konkretul faqtebze davxurdavde, magram sxva gza da gza
zogierT faqtebs mogaxsenebT.
me gekiTxebiT, ramdenad Seamoklebs xarjebs ori Stabis _ gvardiis
da jaris SeerTeba? giangariSiaT Tqven es rodisme? amis detaluri an-
gariSebi giCvenebdaT, rom Cven orjel-samjer mets xarjs veweviT da
yvelgan rom aseTi xarjebi SevamciroT, dainaxavT, rom arc ase Raribi
qveyana vyofilvarT, rom Cven saWiroebani ver davakmayofiloT. es mx-
olod erTi patara magaliTia, aseTi magaliTebi auarebelia.
meore sayveduri, romelic Cven gavigoneT mTavrobis Tavmjdom-
arisagan iyo is, rom opoziciis warmomadgenlebma aRniSnes calke
incidentebi, kritika ki mTavrobis moqmedebisa ar yofilao. me am
incidentebis aRniSvna ise mesmoda, rom amis saSualebiT erTgvari
ilustracia undoda gaekeTebina imisa, rac gvaklia. Cemis azriT, zo-
gierTi kerZo SemTxveva metad sagulisxmiero iyo da mTavrobas unda
egrZno, ras uwoneben mas da amaze unda gaeca pasuxi, margam samwux-
arod, es pasuxi ver gavigoneT da piriqiT davinaxeT dadastureba imi-
sa, rac usayvedures: rom Cven mTavrobas Tavis movaleobad ar miaCnia
saxelmwifoSi uflebriv wes-rigis dacva. imisTvis iyo aq dasaxele-
buli ramdenime magaliTi ufro metic, vidre saWiro iyo, rom mTav-
203
robas es sayveduri gaego. miuxedavad imisa, mTavrobis wevrebma Tvis
ganmartebiT aramc Tu gaabaTiles, aramed daamtkices, rom marTla ar
aris igi damcveli saxelmwifoSi uflebriv wes-rigisa.
Tqven moismineT gancxadeba baton eraZisa, romelic xangrZlivad
laparakobda. b. eraZe brZanebs, rom is rom Caudges saqmes, mis winaSe
aimarTa sakiTxi: rogor imoqmedos: parlamentarulad Tu revolu-
cionurad?
ras hniSnavs es?
imisive ganmartebiT, es imas niSnavs, Tu rogor unda emoqmed-
na: unda Semosuliyo Tvis gegmebis win da win damfuZnebel krebaSi
dasamtkiceblad, Tu unda emoqmedna damfuZnebel krebis gareSe.
misi pasuxi amaze is iyo, rom unda emoqmedna revoluciurad.
Cven gvyavs revolucionuri mTavroba, da roca revolucionuri
mTavrobaa, am dros revolucionurad moqmedeba hxdeba reaqcionur
moqmedebad.
moqmedeba SeiZleba iyos revolucionuri SinaarsiT da moqmedebis
meTodiT. roca qveyanas revolicionuri mTavroba ganagebs, maSin rev-
olucionur meTodiT moqmedeba Cvenis azriT hniSnavs revoluciis
uaryofas.
(Tedo Rlonti: marTalia!)
ufro saintereso iyo Cemis azriT da amave Tvalsazriss ufro
naTlad amtkicebda iusticiis ministris gancxadeba erTi SemTxvevis
Sesaxeb. es iyo is SemTxveva, roca moxda uTanxmoeba erTi Temisa da
mTavrobis Sua kanonis Seusruleblobis gamo. mTavrobam SeuTvala
Tems, kanoni aasruleo. Temi pasuxs aZlevs: ar vasrulebo; da bolos
mTavrobam daiwyo kompromisis Zebna da iusticiis ministrma ga-
nacxada, rom amas moiTxovda is, rom adgilobriv raRac saSineleba
momxdariyo.
(Salva nucubiZe: adgilobrivi _ es romeli gza iyo _ parlamenta-
luri, Tu revolucionuri?)
es is gza iyo, romelsac Cemis azriT umciresi winaaRmdegobis xazi
hqvian. saiTkenac ufro advili aris siaruli, iqiT wavidnen. es axas-
iaTebs Cven mTavrobas bevr saqmeSi. aiReT sistema gadasaxadebisa an
rogor swarmoebs Sinauri saqmeebi?! magram kerZod am SemTxvevaSi me
mainteresebs is, rom Cvens kabinets ar aRmoaCnda sakmao simtkice uf-
lebriv wes-rigis dasacavad, jer TviTon mTavrobam dainaxa saWirod
aRdgena darRveul wes-rigisa, magram bolos dasTmo Tavisi Sexed-
uleba da Seurigda am wes-rigis darRvevas.
ufro meti _ me ar minda magaliTebiT agavsoT. magram ar SemiZlia
erT garemoebas Tqveni yuradReba ar mivaqcio. dRemde Cven gvego-
na, sapirado movaleobas gareSe damfuZnebeli krebisa sxva veravin
204
gauCenda Cveni respublikis moqalaqeebs, magram dekembris aTs Cven
wavikiTxeT mTavrobis Tavmjdomaris moadgilis mier xelmoweri-
li dadgenileba iZulebiT Sromis Sesaxeb. dekembris aTs gamoica es
dadgenileba. am dadgenilebiT erTgvari piraduli movaleoba aqvs
dakisrebuli moqalaqes. me mainteresebs, Tu CvenSi arsebobs ufle-
brivi wes-rigi da mTavroba mas icavs, rogorc xdeba, rom es mTavroba
gverds uqcevs xalxis warmomadgenlobas, damfuZnebel krebas da Ti-
Ton hqmnis axal movaleobas?
axla vnaxoT, rogori Sinaarsi aqvs am wesebs, am dadgenilebas.
(Tedo Rlonti: es kontrrevolucionuri gzaa!)
imis ZaliT gvardiis Stabs SeuZlia, visac unda mohkidos xeli qu-
caSi da gagzavnos samuSaod. es aris dakanoneba TviTnebobis. me mogax-
senebT, rom yovel saxelmwifoSi aucileblad fexs ikidebs TviTnebo-
ba, Tu ki ar aris iq daculi uflebrivi wes-rigi.
(Tedo Rlonti: marTalia!)
es SemTxveviTi movlena ar aris. vidre Tqven, damfuZnebeli kre-
bis umravlesoba, ar dadgebiT uflebriv wes-rigis gzaze, TviTneboba
iqneba leitmotivi Tqveni da Tqveni mTavrobis moqmedebisa...
(spiridon kedia: marTalia. taSi; replika kedias misamarTiT:
gixariaT? taSs ukravT? spiridon kedia: Tqvenc dagikravT taSs, Tu
simarTles ityviT.)
me ar SemiZlia erTi komikuri magaliTi ar mogiyvanoT: Tqven iciT,
Tu ra mwvave sakiTxia binis sakiTxi. binebis saqmis mowesrigeba aqvs
davalebuli aq, tfilisSi TviTmarTvelobis sabinao ganyofilebas.
qalaqTa kavSiris Tavmjdomaris kabinetis pirdapir, ai didi Se-
noba rom aris, erTi farTo oTaxi micemuli aqvs erT qaTams (sicili,
xmauroba).
(spiridon kedia: ager vlasa mgelaZes ara aqvs oTaxi. grigol veS-
apeli: visia is oTaxi? xmauroba).
es imdenad sakvirveli ambavia, rom daujereblad geCvenebaT.
(veSapeli. albad eraZis kvercxis sawyobia).
swored imitom, rom ase ar mogCvenebodaT, am faqtis dasamowmeb-
lad moviwvie qalaqTa kavSiris erT erTi wevri da vaCvene is farTo
oTaxi, romelSic moTavsebulia is erTad erTi qaTami.
(sicili da xmauroba; xmebi: visia bina da qaTami?)
bina qalaqTa kavSirisaa da miucia oTaxi qaTmisaTvis.
(replika: qaTami visia? vlasa mgelaZe: qaTamic miuvali xom ar
aris, ar SeiZleba gaameoroT?)
ar vici (sicili da xmauroba).
Tavmjdomare: gTxovT dawynardeT, mousmineT orators.
batonebo! me mogaxsenebT sruliad seriozulad, rom roca saxel-
205
mwifoSi ar aris daculi uflebrivi wes-rigi da ar arsebobs grZnoba
pasuxismgeblobisa, grZnoba uflebriobisa, da me mogaxsenebT, rom es
piroba ar aris Cvens saxelmwifoSi, maSin arc mTavrobis moqmedebaSi,
arc saerTod mTels cxovrebaSi, aRar aris ufleba, da mis magier Cn-
deba TviTneboba. Cemis azriT, aqedan warmosdgeba mravali Cveni nak-
lovaneba, uwesoeba da urigoba.
amis erTi magaliTi me dagisaxeleT, Tqven SegiZliaT auarebeli
moiyvanoT. ai tfilisis quCebSi naxavT, rom modis urmebi _ hxvdebian
meurmes, arTmeven, rac moaqvs, da gamkiTxavi ar aris. es faqtia.
(noe ramiSvili: vin arTmeven?)
hkiTxeT Tqvens administracias, Tqven yaraulebs. damaxasiaTebeli
Cveni cxovrebisa swored is aris, rom CvenSi uflebrivi wes-rigis Seg-
neba arsebobs.
es erTi momenti, romelzedac mindoda Tqveni yuradReba mimeqcia.
Cemis azriT, mTavrobas ori saqme hqonda gasakeTebeli: erTi _ mo-
exdina xalxis da qveynis organizacia axali politikuri pirobebis
mixedviT uflebriv formebSi da uflebrivi wes-rigis SeqmniT; meore
_ moexdina xalxis da qveynis organizacia ekonomiur mTlianobis Seqm-
niT. e.i. mTavrobis winaSe iyo ori saqme; 1. organizacia xalxis ufle-
brivi wes-rigis ganmtkicebiT da 2. organizacia xalxis ekonomikuri
mTlianobis ganviTarebis, ekonomiuri politikis gatarebiT.
Cvens mTavrobas rom es uflebrivi wesrigi ara swams, es naTlad
gamoirkva mTavrobis zogierTi wevrebis aq gamosvlebidan da es axasi-
aTebs Cvens cxovrebas, dawyebuli Tavidan Temebamde.(!)
Tu mTavroba ar Sescvlis am gezs, cxadia, verc sxva mosTxovs uf-
lebriv normebis dacvas.
raic Seexeba meore sagans ekonomiur politikis cxovrebaSi ga-
tarebas, me unda mogaxsenoT, rom aqac Cveni mTavroba im doneze ara
sdgas, romelic mis da qveynis mdgomareobas Seefereba. amis Sesaxeb
Cven movismineT vrceli sityva pativcemul mTavrobis Tavmjdomari-
sa 17 ianvars. mTavrobis Tavmjdomarem daupirdapira erTmaneTs ori
ekonomikuri politika. man sTqva; erTi Tqveni, meore bolSevikebi-
so, liberaluri da bolSevikurio. arc erTi da arc meore Cven ar
mogvwonso, Cven gvaqvs mesame _ social-demokratiuli, menSevikuri
politikao.
me unda mogaxsenoT, rom is liberaluri politika, romlis Ses-
axeb batoni Tavmjdomare aq laparakobs, namdvilad me-19 saukunis da-
sawyisis Semdeg aRarsad aRar aris. am politikas axasiaTebs saxelm-
wifo politikaSi Caurevloba. me ar vici, vin aris aq amis momxre.
(spiridon kedia: aravin!)
206
magram sxva qveynebSi am politikas me-19 saukunis dasawyisi Semdeg
momxre ara hyavs. es politika mkvdaria.
(noe xomeriki: briuselis konfereciam ra daadgina?)
rogor! briuselis konferenciam is daadgina, saxelmwifo nu Caer-
eva cxovrebaSio? kargad gagigiaT briuselis konferenciis dadge-
nileba.
(noe xomeriki: Tqven rom gaigeT, me gekiTxebiT: ra daadgina am kon-
ferenciam vaWrobis Sesaxeb?)
me egzamens ar viWer, rom yovel kiTxvaze gipasuxoT.
es dapirispireba Tavisufal vaWrobisa da bolSevizmisa, romel-
sac momxre aravina hyavs moskovis gareSe, garda kerZo pirebisa da
jgufebisa...
(noe xomeriki: Tedo am azrs iziarebs Tu ara?)
Tedos SegiZliaT hkiTxoT da gipasuxebT. es dapirispireba iseTi
bundovania rom aqedan raime dadebiTi daskvnis gamotana SeuZlebe-
lia da amitom aki verc gamoitaneT veraviTari daskvna, garda imisa,
rom sTqves, Cveni politika menSevikuriao, romelic Txoulobs, rom
saxelmwifo Caerios qveynis saqmeSio. magram es sadavo sakiTxi ar aris,
sadavo is aris, Tu rogor unda Caerios saxelmwifo qveynis saqmeSi. iq
ki ar Tavdeba sakiTxi, sadac batoni mTavrobis Tavmjdomarem gaaTava,
ara, iq is iwyeba mxolod, swored is unda gamorkveuliyo, rogor da
risTvis, da amaze ki pasuxi ar migviRia.
meore azri, romelic man ganaviTara, iyo is, rom Cveni ekonomiuri
politika gamomdinareobs Cveni ekonomiuri mdgomareobidano. esec
imisTana debulebaa, romlis Sesaxeb dava arvis ar SeuZlia, magram
esec TavisTavad arafers ar ambobs; radgan imisgan, rasac ekonomiuri
cxovreba warmoadgens, TavisTavad araviTari ekonomiuri politika
ar gamomdinareobs. amisaTvis saWiroa Sefaseba qveynis ekonomiuri
mdgomareobisa, magram rogoria mTavrobis Sefaseba, Cveni ekonomiu-
ri cxovrebisa, es CvenTvis ar uTqvamT, Cven gavigeT mxolod, rom yo-
fila CvenSi saqonlis siZvire da sicotave.
gaz: „saxalxo saqme“ # 1048, oTxSabaTi, 9 Tebervali, 1921 w.
II
Cveni ekonomiuri cxovrebis Sefasebam daanaxva imaT, visac valad

awevs gauwios xelmZRvaneloba ekonomiuri politikas da maSasadame,
207
qveynis da xalxis mTel ekonomiur moqmedebas, _ saqonlis sicotave da
siZvire.
gana amis meti Cven ekonomiur cxovrebaSi araferia dasanaxi?! gana
es aris Sefaseba Cveni ekonomiuri cxovrebisa?!
arc mTavrobis Tavmjdomaris sityvaSi, arc momaragebis minis-
tris sityvaSi imaze, Tu rogor unda moxdes saxelmwifos Careva
ekonomiur cxovrebaSi, Cven pasuxi ar migviRia. me ar vTvli pasuxad
im gancxadebas, rom Cven vawarmoebT vaWrobas da es Cveni ekonomiuri
politika ariso. es pasuxi ar aris. es ar aris ekonomiuri politika.
Tu romelime saqmis gamo mTavrobam Sehqmna SemsyidvelTa aparati, es
ekonomiuri politika ar aris...
(xma: aba, ra aris?)
es aris vaWrobaSi Careva imave gziT da imave principiT, romelsac
kerZo pirebi misdeven.
me mogaxsenebT, rom ekonomiur politikaSi saWiroa gadawydes
jer erTi ZiriTadi sakiTxi: ra mimarTulebiT unda xdebodes qvey-
nis ekonomiuri ganviTareba. Tqven moismineT Salva qarumiZis sity-
va. is geubnebodaT, rom Cveni qveynis ekonomiuri ganviTareba unda
xdebodes soflis meurneobis dawinaurebiTo. e.i. mTavrobam unda
daisaxos miznad ekonomiuri kanon-mdeblobiT gauwios mfarveloba
soflis meurneobas mTel saxelmwifoSi.
ra Tqma unda, SeiZleba sxva azric arsebobdes, magram is sakiTxi,
Tu ra gindaT ganaviTaroT, ra mimarTulebiT, es sakiTxi unda iyos ga-
morkveuli imisaTvis, visac survili aqvs gauwios qveyanas ekonomiu-
ri xelmZRvaneloba. ai am sakiTxis Sesaxeb mTavrobis pasuxi ara gvaqvs.
Semdeg, visac unda ekonomiur sakiTxebSi garkveva, iman angariSi
unda gauwios im sinamdviles, romelsac Cveni cxovreba warmoadgens.
am sinamdvileSi unda amoikiTxos, Tu ra uSlis xels Cveni ekonomiu-
ri cxovrebis normalur ganviTarebas da ixmaros RonisZiebani am na-
klis gasasworeblad. sanam es ar aris gamorkveuli, me mogaxsenebT:
rac unda Zlieri iyos mTavrobis energia, mainc saerTod saxelmwifos
ekonomiuri mdgomareoba TandaTan ukan da ukan daiwevs, win ver wava.
swored imitom, rom es ZiriTadi sakiTxia ekonomiuri politikisa da
Cven mTavrobas ki is ara aqvs arc gadawyvetili, arc dasmuli, Cemi az-
riT, swored amitomaa, rom warmoeba Cvens qveyanaSi dRiTi dRe ecema;
magaliTad; 1919 wels wina wlebTan SedarebiT mrewvelobam daiwia.
(noe ramiSvili: ra mrewveloba?)
me mogaxsenebT: Tambaqos mrewvelobam _ 38 procenti, qimiurma
mrewvelobam _ samjer, satyeo mrewvelobaSi _ 98 procenti...
(noe ramiSvili: qva-naxSiris mrewvelobam?)
208
zeTis mrewvelobam _ 96 procenti, spirtis sarektifikacio war-
moeba daeca 100 procentiT.
(xma; ratom?)
ratom? _ amis pasuxs gvaZlevs gamorkveva am mrewvelobis pi
robebisa. pirveli adgili am pirobebSi imas uWiravs, rom Cvens sam-
rewveloebs nedli masala ara aqvs. aseTia is gamokvleva, romelic
aqvs vaWroba-mrewvelobis saministros...
(noe xomeriki: ase male saidan miiReT? xmebi: oo! oo!; noe xomeriki:
mTavrobis bralia, rom simindi ver waiRes?)
es siminds ar Seexeba... (xmauroba) es aris Rvinis, spirtis rek-
tifikacia. warmoeba daeca 100 procentiT.
(xma: raTa? spiridon kedia: Sinagan saqmeTa ministrma uked icis!)
ra Tqma unda, Tqveni brali ar aris, rom iseT mdgomareobaSi Caay-
eneT qveyana, rom samrewvelo dawesebulebebs nedli masalisa...
(noe Jordania: es hniSnavs demagogias!)
es hniSnavs imas, rom ar aris saRi moqmedeba imis magier, rom Tqven
izrunoT Sromis ganayofierebisaTvis, Sromis gazrdisaTvis. amis
magier Tqven erTad erTi saSualeba gaiCineT. es aris samanqano presi,
sxva saSualeba dRevandlamde ver aRmoaCineT,
(leo naTaZe: Tqven unda iyoT saTaveSi!)
me avasrulo mTavrobis funqciebi?
(noe xomeriki: ara, ara! Tqveni mosazreba unda gviTxraT!)
me win da winve mogaxseneT, rom yvelaferze pasuxi unda mogvces
mTavrobam. Tu gnebavT, es debuleba daarRvieT.
(leo naTaZe: qaTams rom kabineti aqvs?)
es im TviTnebobis bralia, romelic Tqven daamyareT. rom ar iyvnen
darwmunebuli isini, vinc qaTmebi oTaxSi Seiyvanes, rom yvelaferi es
CauvliT, araferi es ar moxdeboda, veravin gabedavda amas (sicili).
gaz: „saxalxo saqme“ # 1049. xuTSabaTi, 10 Tebervali, 1921 w.
III
me mindoda momexsenebina TqvenTvis ramodenime cnoba imis Sesaxeb,

Tu ra saqmeSi gadavaWarbeT Cven yvela qveynebs. Cven gadavaWarbeT...
(leo Sengelaia: WamaSi! WamaSi!)
ara, batono, Cven yvelaze naklebsa vWamT, Cven fulebis beWdvaSi
gadavaWarbeT. raTa? imitom, rom arc erTi qveynis mTavroba...
(jafariZe: axali qveynisa?)
209
...ar awarmoebs iseT unayofo ekonomiur politikas, rogorc Cveni
mTavroba. arc erT qveyanaSi ar warmoudgeniaT, rom SeiZleba qveynis
marTva-gamgeoba awarmovoT iseT uSinaarso ekonomiur politikis
principiT, rogorc amas gviCvenebs Cveni mTavroba, da arc erTi mTav-
roba ar aris iZulebuli mimarTos ase xSirad fulebis beWdvas, ro-
gorc Cveni Tqven iciT, rom Zalian davaliandnen qveynebi evropiul
omis Semdeg. magram mivaqcioT yuradReba, Tu ramdens qaRaldis fuls
beWdaven im qveynebis mTavrobani, romelnic omis qar-cecxlSi iyvnen.
magaliTad, safrangeTi.
(xmebi: inglisi, amerika!)
yvelaze meti safrangeTSia dabeWdili, germaniaSi dabeWdilia _
63 miliardi...
(xma: avstriaSi? polonelebSi, italiaSi, albaniaSi, ungreTSi?)
raRa iseT qveynebs iRebT, romelTac araferi uvargaT?..
(sicili, xmauroba. xmebi: maS, amerikasTan SegvadareT. sicili,
xmauroba, zari).
Tavmjdomare: gTxovT, dawynardeT batonebo!
(Tedo Rlonti: arsad! arsad! noe ramiSvili: ruseTis yofil impe-
riaze mogvaxseneT. rogor aris iq saqme?)
Zalian gixariaT? sasixarulo TqvenTvis araferia. Tqven 3 welSi
dRemde ver gaigeT, rom ruseTis imperiis nawili aRara varT!
(xmauroba. xmebi: estonia ruseTis nawilia? somxeTi?! azerbeija-
ni?! imaTTan SegvadareT).
petre geleiSvili: safrangeTTan nu gvadarebT!
(leo naTaZe: da amerikasTan!)
me imasTan gadarebT, romlebTanac Sedareba ufro Rirseulia.
(xmebi: oo! oo! xmauroba. petre geleiSvili: sad aris loRika amer-
ikasTan rom gvadarebT?)
Cven vfiqrobT, rom ukeTesTan Sedareba ukeTesia. Tu Tqven um-
jobesad migaCniaT Sedareba moskovTan an albaneTTan, mobrZandiT da
gaakeTeT eg Sedareba.
(xma: Sedarebas loRika aqvs, absoliuturi Sedareba SeiZleba? ra-
miSvili: gadaxedeT bolSevikebs! spiridon kedia: bolSevikebi rom ar
yofiliyvnen, ra eSvelebodaT?! xmauroba. zari)
...Tu ggoniaT, rom Tqveni represiebiT imarjvebT bolSevikebze,
Zalian scdebiT. (didi xmauroba. zari.)
Tavmjdomare: batonebo, gaerTianebuli laparakia. yvela lapara-
kobs, egre ar SeiZleba! keTil inebeT batonebo, mousmineT orators.
grigol rcxilaZe. rogorc getyobaT Tqven ara gsurT, an ar Segi-
ZlianT dinjad moisminoT Cveni qveynis Sedareba sxva qveynebTan. ami-
tom amas aRar gavagrZeleb...
210
(petre geleiSvili: gvaxarebs, batono, gvaxarebs, rodesac in-
glisTan da amerikasTan gvadarebT, kai gunebaze vdgebiT!)
me mogaxsenebT mxolod, rom is ekonomiuri politika, romelsac
Tqven awarmoebT, faqtiurad Cven qveyanas ubrunebs saSualo sauku-
noebis dros...
(Salva qarumiZe: marTalia, koSkebi aklia, Torem sadamoJno begara..)
daukvirdiT im pirobebs, romelSiac Caayenes muSebi! ara marto
gasamrjelos mxriv, aramed TviT organizaciis mxriv maTi socialuri
mdgomareoba saSualo saukuneebs uaxlovdeba.
CaukvirdiT Cveni kapitalis moqmedebis formebs, moigoneT is
dro, rodesac kapitali pirvelad viTardeboda. ai swored im dros
uaxlovdebiT. daukvirdiT, rogor hyofT teritorias patara-pa-
tara erTeulebad, rom ukeT awarmovos kapitalma eqsploatacia da
Tqven mogagondebaT saSualo saukunoebi. iciT, ras fiqrobs zogier-
Ti saqmiani xalxi, romelic warmoebis pirobebs saqmiani TvaliT uc-
qeris? isini fiqrobdnen, rom erTad erTi gza aris, rom is, rac aris
exla, yvelaferi daingres da xel-axla aSendeso. me am azrs, rasakvir-
velia, ar viziareb, magram is realoba, romelsac warmoadgens Cveni
ekonomiuri cxovreba, saSinel gavlenas axdens imaze, visac unda moe-
Zebnos gamosavali. Cven mTavrobisagan viTxovT or rames: uflebriv
wesrigs da iseT ekonomiur politikis warmoebas, romelic qveyanas
gamoiyvans kritikuli mdgomareobidan. is, rac Cven viciT sinamdvil-
idan da is, rac Cven gvesmis mTavrobisagan, gviCvenebs, rom uflebrivi
wesrigi ar Sedis mTavrobis programaSi, xolo misi ekonomiuri pro-
grama aris savse carieli adgilebiT da Tqven gekiTxebiT, (mimarTavs
soc.-demokratebs): gana SeiZleba didxans darCes aseTi pirobebi?!
(niko eliava. dasabuTeba aklia!)
es Tqveni bralia, rom dasabuTeba ver dainaxeT.
(spiridon kedia: marto qaTami kmara dasabuTebad!)
sakmao sidinjiT yurs ver migdebT da amitom minda Cemi sityva
davasrulo.
(noe xomeriki: Tu gegmas wamoayenebT, siamovnebiT dagigdebT yurs).
me dasasrul minda pasuxi gavsce mTavrobis pativcemul Tavmj-
domares, romelmac aq wamoayena braldeba, TiTqos me aqedan gamcemlo-
bas veweode da vaqveynebde iseT cnobebs, romlis gamoqveyneba ar Sei-
Zleba. viTom me vsTqvi ruseTis mier datovebul qonebis Sesaxeb iseTi
ram, ris Tqma ar SeiZleboda. ai, batonebo, inglisuri Jurnali, ai aq
sweria, Tu ra darCa ruseTs saqarTveloSi, yvelaferi CamoTvlilia.
(noe Jordania: vin misca maT es cnoba?)
ar vici. aq sxvaTa Soris sweria, rom akaki xoStariam Seqmna sa-
transporto kompania, romlis safuZvlad Seiqna kavkasiis saavtomo-
211
bili nawilis qoneba da sxv.
(daviT SaraSiZe: vin aZlevs cnobebs sazRvargareT, es Cven kargad
viciT; noe Jordania: amis Sesaxeb cnoba vin misca?)
Tqven gindaT sTqvaT, rom me vici?
(noe Jordania: ara).
ai, meore wigni, franguli gamocema, romlis avtori somexia, lo-
ris-meliqovi. wignis saTauria: `ruseTis revolucia da amierkavka-
siis respublikebi“. aq sxvaTa Soris Sefasebulia qoneba 2 miliard
frankze metad.
(raJden arseniZe: Tqven daujereT?)
ara, me ar davujere. me ujereb imas, rac TviTon vici. magram Cven
viciT, rom 100 wlis ganmavlobaSi aq ruseTi iyo, rogorc imperialis-
turi Zala. cxadia, mas hqonda aq auarebeli samxedro masala da rode-
sac ruseTi aqedan wavida, aSkaraa, rom mas zogierTi nawili samxedro
qonebisa darCeboda. ai, es vsTqvi me.
(noe xomeriki: es sityvis banze agdebaa.)
me es vsTqvi maSin da amiT araviTari gamcemloba ar Camidenia.
xolo me ar vici, ras uZaxis batoni xomeriki sityvis banze agdebas.
(noe xomeriki: maSin Tqven gaazviadeT es, rogorc loris _ meli-
qovma).
me zogierTi cnobebi maSin amoviRe saxelmwifo kontrolis mox-
senebidan. aqedan cxadia, me araviTari gamcemloba ar Camidenia da
Tu braldebulebis wamoyenebaze modgeba saqme, maSin me mets dagimt-
kicebT Tqven.
(taSi soc.-fed. skamebze).
gaz: „saxalxo saqme“ # 1050. paraskevi, 11 Tebervali, 1921 w.
212
sxdomis Jurnali
1921 w. paraskevi, Tebervlis 4

aleqsandre lomTaTiZe; misi amxanagi eqvTime TayaiSvili, damfuZneb-
SiZis asuli.
1. mosmenilia: mTavrobis saqmeTa mmarTvelobis mier dRes, Te-

bervlis 4 s, warmodgenili iusticiis ministris proekti, amnistiisa
_ saqarTvelos damoukideblobis iuridiulad cnobis aRsaniSnavad:
cnoba: amnistiis proekti mTavrobis mier miRebulia ama Teberv-
lis 3-s sxdomaze,
proeqti Seicavs ganmartebiT moxsenebas da amnistiis teqsts.
dadgenileba: amnistiis proeqti waredginos damfuZnebel krebas
dRevandel sxdomaze _ iuridiul komisiisaTvis gadasacemad winas-
wari ganxilvisa da daskvnisaTvis.
2. mosmenilia: saqarTvelos senatis Tavmjdomaris monaweri a/w.

ianvris 31-s TariRiTa da 32 №-iT, romliTac senatis Tavmjdomare
Suamdgomlobs senatorebis ganTavisuflebul Tanamdebobaze sxva
pirTa arCevis Sesaxeb. amasTanave senatis Tavmjdomare ganmartavs,
rom amJamad Tavisufalia aTi senatorisa da senatis Tavmjdomaris
amxanagis Tanamdeboba, rac senatis moRvaweobas metismetad aferxebs.
dadgenileba: senatis Tavmjdomaris monaweris asli gaegzavnos
sarekomendacio komisias da fraqciebs da ecnobos maT, rom prezidi-
umi saWirod scnobs, sakiTxi axali senatorebis arCevisa rac SeiZle-
ba saswrafod iqnes mogvarebuli, radganac, rogorc senatis Tavmj-
domare ganmartavs da prezidiumma TiTonac icis, _ sasamarTlos am
umaRlesi dawesebulebis didmniSvnelovani moRvaweoba, senatorebis
naklebobis gamo, metis _ metad ferxdeba.
213
3. mosmenilia: adgilobrivi mmarTvelobisa da TviTmmarTvelo-
bis komisiisagan warmodgenili _ mis mier ganxiluli da miRebuli
saredaqcio xasiaTis SesworebiT Sinagan saqmeTa ministris proeqti
dekretisa _ zugdidisa da axalqalaqis samazro erobebisa da qalaq
axalcixis TviTmmarTvelobis xmosnebis rwmunebulobis vadis gangr-
Zobis Sesaxeb.
cnoba: komisiis mxriT momxsenebelia benia CxikviSvili. proeqtis
asli fraqciaT ukve daurigdaT.
li krebis Tebervlis 8-s sxdomis dRiur wesrigSi.
Tavmjdomare [xelmoweris gareSe];

mdivani [xelmoweris gareSe];
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f.f. 29-30.

214
***

sesia II
sxdoma oTxmocda meTormete (92)
1921 w. Tebervlis 4, SuadRis 12 saaTi
dRiuri wesrigi
1. saboloo teqsti dekretisa _ damfuZnebeli krebis prezidi-

umis gankargulebisaTvis sasaxlis sameurneo Tanxis gasadideblad
damatebiTi kreditis gadadebis Sesaxeb.
komisia da momxsenebeli: saredaqcio komisia, qristine SaraSiZis
asuli.
2. saboloo teqsti kanonisa radio-telegrafis gundis Statis

cvlilebisa da damatebis Sesaxeb.
3. saboloo teqsti dekretisa _ goris samazro sapyrobilis Seno-

bis SesakeTeblad 1. 764. 468 man. gadadebis Sesaxeb.
4. dekreti _ saxelmwifo muSa-mosamsaxureTaTvis jamagiris mo-

matebisa.
sabiujeto-safinanso komisia grigol urataZe.
5. dekreti _ saqarTvelos bonis 5.000 da 10.000 man. kupiuris ga-

mocemisa.
sabiujeto-safinanso komisia: vaso cabaZe.

215
cnoba:
calke Tavebis momxsenebelni arian:
Tavi 11 _ avtonomiuri mmarTveloba _ sakonstitucio komisia.

muxran xoWolava;
Tavi 12 _ swavla-ganaTleba da skola _ leo naTaZe;
Tavi 13 _ social-ekonomiuri ufleba _ raJden arseniZe;
Tavi 14 _ erovnul umciresobaTa ufleba _ leo naTaZe;
Tavi 15 _ saxelmwifo moxeleni _ konstantine jafariZe;
Tavi 16 _ saxelmwifo da eklesia _ iese baraTaSvili;
Tavi 17 _ konstituciis gadaSinjva _ pavle sayvareliZe.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 836. f. 149.
***

sesia II
sxdoma oTxmocda meTormete (92)
1921 w. Tebervlis 4, SuadRis 12 saaTi
Tavmjdomare acxadebs, rom wesrigis pirvel rigSi aris soc.

federalistTa fraqciis gancxadeba deputatebis CxikviSvilsa da nu-
cubiZes Soris momxdar incidentis gamo da aRniSnavs, rom damfuZne-
belma krebam unda gadaswyvitos, Tu ra mimarTuleba mieces am sakiTxs.
reglamentis ZaliT oratorebis gankargulebaSia 5 wuTi.
Salva mesxiSvili (s. f.): deputat CxikviSvilis mier deputat Sal-
va nucubiZisaTvis fizikuri Seuracxyofis miyeneba aris didi poli-
tikuri sakiTxi. amitom Cven moviTxovT, rom is dResve gaarCios dam-
216
fuZnebelma krebam da dResve gamoitanos gadawyvetileba.
konstantine gvarjalaZe (s. d.): samwuxarod, am bolo dros aq, dam-
fuZnebel krebaSi ufro xSirad am tribunidan zogierTi deputatebi
iseTi sityvebiT umaspinZldebian erTmaneTs, romlebic srulebiT ar
aris dasaSvebi. swored es ara sasiamovno movlenebi iwveven samwux-
aro Sedegebs. aseT ara sasiamovno movlenebi iwveven samwuxaro mov-
lenebs evropis parlamentSiac. magaliTad, germaniaSi da avstriaSic
hqonia adgili, magram arsad aravis ar mouTxovia is, rac soc.-feder-
alistebma moiTxoves.
(samson dadiani: iq es momxdara brZolis dros da ara qurdulad
miparviT).
es incidenti ver Seadgens da arc unda Seadgendes damfuZnebeli
krebis msjelobis sagans, aq is ver gairCeva. dazaralebul mxares aqvs
sxva saSualebebi, romlebiTac SeuZlia mas Tavi daikmayofilos.
leo Sengelaia (s. r.) acxadebs, rom am incidentiT Seuracyofilia
ara erTi deputati, aramed mTeli damfuZnebeli kreba da amitom bune-
brivad migvaCnia am incidentis aq amowurva da Tu Tqven amis saSvale-
bas ar mogvcemT, maSin Cveni fraqcia niSnad protestisa am sxdomas
dastovebs.
kirile niniZe ambobs, rom momxdari incidenti ar aris iseTi
politikuri sakiTxi, rogoric is aq dasaxes. es piradi sakiTxia, ma-
gram me maSinebs is dasabuTeba, romelic mas gvarjalaZem gaukeTa.
oratori akritikebs gvarjalaZis dasabuTebas da masSi poulobs im
meTodis gamarTlebas, romelsac CxikviSvilma mimarTa Salva nucubi-
Zis winaaRmdeg. oratori moiTxovs, rom is sakiTxi amoswuros dam-
fuZnebelma krebam.
aleqsandre asaTiani demokratiuli fraqciis saxeliT acxadebs,
rom am samwuxaro incidentis Sesaxeb damfuZnebeli kreba ver ilapa-
rakebs. ukeTesi iqneboda, rom es sakiTxi sul ar gamotaniliyo dam-
fuZnebeli krebis plenumSi da is ganexila romelime komisias, magram
raki aq gamoitanes es sakiTxi, saWiro iqneba gansakuTrebuli komisiis
arCeva, an sasamarTlos wesiT am sakiTxis gamorkveva.
grigol rcxilaZe aRniSnavs, rom wamoyenebuli sakiTxi uaRresad
politikuri sakiTxia da is unda gaarCios damfuZnebelma krebam.
garegin ter-stefaniani moiTxovs am sakiTxis plenumze amowurvas.
pavle beriSvili: Cveni fraqcia mwuxarebas gamosTqvams rogorc
am incidentis, ise imis gamo, rasac ukanasknel xanebSi adgili hqon-
da xalxis uzenaes organo damfuZnebel krebaSi. marTalia, momxdari
incidenti samwuxaroa, magram Cven isic unda ganvacxadoT, rom zogi-
erTi deputatebi iseT rameebs kadruloben aq, rasac adgili ara aqvs
ubralo patara krebaze, Tu gnebavT, iaCeikis krebazedac ...
217
(noe Jordania: marTalia!)
da me mgonia, rom bolos da bolos parlamentma unda hkiTxos Ta-
vis Tavs: amieridan mainc moeReba Tu ara bolo aseT samwuxaro mov-
lenebs. Cven aq gviTxres, rom aq Seuracxyofilia damfuZnebeli kreba,
TviT xalxio; erTi gviTxariT, batonebo, rodesac aq erTma deputatma
eserebis fraqciidan gvardiis meTaurs „mauzeristi“ uwoda, romelma
xalxma daavala mas es?
me gavigone, rom erTma deputatma meore deputats jibgiri uwoda...
(vaso wulaZe adgilidan: es Salva nucubiZe iyo!)
gana es dasaSvebia? es daavala mas xalxma?
(iese baraTaSvili: es sajaroT ar yofila Tqmuli! sicili).
es sulerTia, ase xom iyo Tqmuli. aq amas wineT deputat leo Senge-
lias „megruli Txa“ uwodes...
(vaso wulaZe: es iyo deputati Salva nucubiZe!)
da amitom Cven vambobT, rom aseT samwuxaro movlenebs amieridan
mainc bolo unda moeRos. Cven vambobT, rom CxikviSvils da nucubiZ-
es Soris momxdari incidenti ar aris politikuri sakiTxi, es kerZo
sakiTxia da srulebiT ar bRalavs damfuZnebeli krebis prestiJs. dep-
utatze Zaladoba ar uxmaria saxelmwifoebriv dawebulis organos.
cxadia, aq Seuvalobaze laparaki zedmetia. amitom aseTi kerZo sakiT
xis Sesaxeb damfuZnebeli kreba ver iqoniebs msjelobas, amisTvis ar-
sebobs sxva saSvaleba.
piradi sakiTxisaTvis sityva eZleva benia CxikviSvils, romel-
ic aRniSnavs, rom sicruea, TiTqos dinji laparakis dros gaertyas
mas nucubiZisaTvis: piriqiT, man, CxikviSvilma mosTxova nucubiZes
sruliad kulturuli gziT imis damtkiceba, rac damfuZnebeli kre-
bis tribunidan iyo Tqmuli CxikviSvilis sawinaaRmdegoT. magram nu-
cubiZe mas ar gamoyva saamxanago sasamarTloSi da uTxra gamomwvevi
kiloTi _ kidev gavimeoreb im sityvebs tribunidano. mxolod amis
Semdeg, ambobs oratori, me ver moviTmine da davartyi. vacxadeb, rom
araviTari winaswar ganzraxvas adgili aq hqonia, iyo mxolod afeqti,
nucubiZis laparakiT gamowveuli. amitom me piradaT didi moxaruli
viqnebi, Tu damfuZnebeli kreba am sakiTxis Sesaxeb iqoniebs msjelo-
bas, maSin mec saSualeba momecemoda meTqva, rogor umarTebulod mo-
mixten me. magram Tu damfuZnebeli kreba ar gaarCevs am sakiTxs, me Ta-
naxma var baton nucubiZes gavyve sajaro samediatoro sasamarTloSi
an oficialur sasamarTloSi.
Tavmjdomare: sakiTxi amowurulia. Semosulia sami rezolucia.
me kenWs uyri. soc. federalistebis da nac. demokratiuli fraqciis
rezolucia. uaryofil iqna.
218
miRebul iqmna soc.-rev. fraqciis mier warmodgenili Semdegi re
zolucia: „social-demokratiuli fraqcia winadadebas iZleva, rom
soc. federalistTa winadadeba dep. CxikviSvilis gaZevebis Sesaxeb
moxsnil iqnas da damfuZnebel krebaSi msjelobas amis Sesaxeb moispos“.
Salva mesxiSvili soc.-federalistebis fraqciis saxeliT acxa-
debs, rom niSnad protestisa maTi fraqcia ar daeswreba sams sxdomas.
eserebma da federalistebma sxdoma dastoves.
Semdeg grigol urataZe moaxsenebs krebas dekrets _ saxelmwifo

muSa-mosamsaxureebis jamagiris momatebis Sesaxeb. is ambobs: dekrets,
romelic waredgineba damfuZnebel krebas, Seexeba muSa-mosamsaxuree-
bis materialuri mdgomareobis gaumjobesebas; agvistos momatebis
Semdeg cxovreba Zlier gaZvirda; saWiro iyo mdgomareobis rogorme
gamokeTeba. yvelaze ukeT es SeiZleba momaragebis gafarToebiT, rom
muSa-mosamsaxureT pirvel moTxovnilebis sagnebi mieRoT momarage-
bis saministrodan. samwuxarod, dRevandel pirobebSi es ar xerxde-
ba. politikurma garTulebam momaragebis yuradRebis centrSi dasva
fronti. sxvanairad ar SeiZleboda. amitom Cven amxanaT iZulebuli
varT mivmarToT fulis niSnebiT jamagiris gadadebas. dekretiT ganz-
raxulia 50 procentiT momateba, xolo sanam momaragebis saministro
SesZlebdes puris ulufis naxevar girvanqiT gadidebas, momateba iqne-
ba kidev 50 proc. sul 100 proc. Tu momaragebis saministrom SesZlo
puris ulufis gadideba naxevari girvanqiT, masSi 50 proc. momatebisa
moixsneba.
amis Semdeg vaso cabaZis moxsenebiT miRebul iqna dekreti 5 aTa-
sian da 100 aTasian bonebis gamocemis Sesaxeb.
gaz. „saqarTvelos respublika~, # 28. kvira, 6 Tebervali, 1921 w.
219
***
damfuZnebel krebaSi: 4 Tebervlis sxdoma
STabeWdileba
Tormeti saaTia. krebis darbazSi ar sCanan, qandara ki sakmaod

Calagebulia. sakmarisia erTi Tvali gadaavlo, rom SeamCnio umTavre-
sad „obivatelebis“ Semadgenloba. aseTi didi ricxvi moqalaqeebis
Sekrebila sensaciisaTvis. is didis siamovnebiT wavidoda cirkSi
Widaobis sanaxavad an cxenebis Wenebis sayureblad, margam dRisiT es
ar ewyoba. misTvis nucubiZis incidenti „Tvalis seiris“ ambavia. ma-
gram davaneboT am ara Cveulebriv stumrebis did umravlesobas Tavi.
isini ar arian saintereso.
deputatebi iWeren adgils. Tavmjdomare xsnis krebas da acnobs
mas socialist-federalistebis gancxadebas deputat benia CxikviSvi-
lis wevrobidan gadayenebis Sesaxeb. ra mimarTuleba mieces gancxade-
bas? aseTia dasmuli sakiTxi.
darbazSi siCumea. tribunazed adis mesxiSvili. cru klasikuri
aRelvebiT da xelovnuri paTosiT is asabuTebs misi fraqciis wina-
dadebis arsebiTad ganxilvis saWiroebas. mas rom usmen, rwmundebi,
rom arc erTi fraza misi gulis siRrmidan ar aris amoRebuli; ggonia,
rom ramodenime wuTis Semdeg mas SeuZlian sul sxva saganzed, Tundac
CineTis mandarinebzed aseTive aRtacebiT ilaparakos.
social-demokratiul fraqciis saxeliT laparakobs konstantine
gvarjalaZe. „damfuZnebeli kreba ver Seudgeba am saqmis garCevas. in-
cidenti moxda mis gareSe. Tu nucubiZe moisurvebs samarTals mimar-
Tos, damfuZnebeli kreba ar gadaeRobeba mis survils. bevri momxdara
aseTi samwuxari incidentebi evropaSi, magram parlaments is ar ganux-
ilavso~.
mogexsenebaT, rom Tedo Rlonti enciklopedistia, saqarTvelos
gumboltia. is avtoritetulad iZaxis adgilidan, rom amis msgavsi
arsad momxdarao. rasakvirvelia, socialist-federalistebi eTanxm-
ebian Tedos. yvela sxva deputatebs Tedos Sesaxeb ukve SemuSavebuli
aqvT azri.
tribunaze adis leo Sengelaia. erT Tvals gadaavlebs qandaras
da Semdeg zeviT ar ixedeba, etyoba, rom mas arafrad eWaSnika rus-
Tavelis prospeqtidan mosuli stumrebi. isargebla ra Tvisi xuTi
220
wuTiT, leo Sengelaia Seexo mTels politikas _ sagareos, saSinaos,
municipalurs, undoda cota ram eTqva momaragebis saministrozed,
magram dro gavida da niSnad Tavis ukmayofilebisa, erTi dRiT, Tav-
is nebiT dastova sxdoma da mis amxanagebTan erTad saseirnod wasvla
gadaswyvita.
aleqsandre asaTianma didi guliswyroma gamoiwvia federal-
istebis mxriT, rodesac moiTxova saqmis komisiisTvis gadacema. mas
daswames, rom SCedrinis komisia yavda saxeSi.
samagierod, kirile niniZes bevri taSi ukres federalistebma.
kiriles Turme sul ar eintereseboda nucubiZis saqme; Tavisi xuTi
wuTi man moandoma imis dasabuTebas, rom aqvs ufleba ilaparakos
xalxis saxeliT.
tribunaze adis deputati beriSvili. is xSirad ar laparakobs
damfuZnebel krebaSi, magram eWvs gareSea, rom is Cinebuli orato-
ria. is saqarTvelos muSebis mowinave jgufs ekuTvnis. gamosTqvams
fraqciis saxeliT mwuxarebas incidentis gamo da gadadis sityvis Ta-
visuflebaze, romelic viTom Selaxa CxikviSvilma.
`dasaSvebia Tu ara, rom erTma deputatma meore mis amxanags „jib-
giri“ dauZaxos? _ kiTxulobs beriSvili.
„es Caidina deputatma nucubiZem“ _ iZaxian adgilidan. leo Sen-
gelaia, romelic jer darbazSia, gafiTrebuli da fer wasuli Tavs
Runavs.
`dasaSvebia Tu ara, rom deputatma deda aginos mis amxanagebs~? _
dinjaT, magram mware kiloTi kiTxulobs beriSvili.
„es aris samson dadianio“ _ iZaxian adgilebidan.
gamoirkva, rom damfuZnebel krebaSi yofila xalxi, romelTac
didi xania xelobaT gadauqceviaT wevrebi pirovnebis abuCad agdeba
da Seuracxyofa. Cven imedi gvaqvs, rom prezidiumi momavalSi kre-
bidan gaaZevebs iseT pirebs, romelTac, miuxedavad maRali Rirsebisa,
sardafebis zne Cveuleba SeuTavsebiaT da romelTac ver SeuTvisebi-
aT muSaTa warmomadgenlis beriSvilis ubralo debuleba _ sityvis
Tavisufleba dedis ginebas ar niSnavso.
damfuZnebelma krebam uaryo social-federalistebis winadade-
ba: mesxiSvilma gamoacxada, rom „federalistebi am sxdomas stovebe-
no“ da gaeSura karebisaken.
viRacam daiZaxa: „a, advokatebma iSoves dro sasamarTloSi Tavi-
suflad sasiarulo”.
federalistebs Tan gayvnen qandaris „damebi“.
„papuna“.
gaz. „erToba“ # 28. 6 Tebervali, 1921 w.
221
***
1921 wlis Tebervlis 4
Tavmjdomare acxadebs, rom wesrigis pirvel rigSi aris soc. fed-

eralistTa fraqciis gancxadeba deputatebis _ CxikviSvilisa da nu-
cubiZes Soris momxdari incidentis gamo da aRvniSnav, rom damfuZne-
belma krebam unda gadaswyvitos, Tu ra mimarTuleba mieces am sakiTxs.
reglamentis ZaliT oratorebis gankargulebaSi 5 wuTia.
Salva mesxiSvili (s. f.): deputat CxikviSvilis mier deputat Sal-
va nucubiZisTvis fizikuri Seuracxyofis miyeneba aris didi poli-
tikuri sakiTxi. amitom Cven moviTxovT, rom is dResve gaarCios dam-
fuZnebelma krebam da dResve gamoitanos gadawyvetileba.
konstantine gvarjalaZe (s. d.): samwuxarod, am bolo dros aq, dam-
fuZnebel krebaSi da ufro xSirad am tribunidan zogierTi deputa-
tebi iseTi sityvebiT umaspinZldebian erTmaneTs, romelic srulebiT
ar aris dasaSvebi. swored es ara sasiamovno movlenebi iwveven samwux-
aro Sedegebs. aseT ara sasiamovno da samwuxaro movlenebs evropis
parlamentSic; mag. germaniaSi da avstriaSic hqonia adgili, magram
arsad ar mouTxovia is, rac soc. federalistebma moiTxoves...
(samson dadiani: iq es momxdara brZolis dros da ara qurdulaT,
miparviT!)
es incidenti ver Seadgens da arc unda Seadgendes damfuZnebeli
krebis msjelobis sagans, aq is ver gairCeva. dazaralebul mxares aqvs
sxva saSualebebi, romlebiTac SeuZlia mas Tavi daikmayofilos.
leo Sengelaia (s. r.) acxadebs, rom am incidentiT Seuracxyofil-
ia ara erTi deputati, aramed mTeli damfuZnebeli kreba da amitom
bunebrivaT migvaCnia am incidentis aq amowurva da Tu Tqven amis sa-
Sualeba ar mogecemaT, maSin Cveni fraqcia niSnad protestisa am
sxdomas dastovebs.
kirile niniZe ambobs, rom momxdari incidenti ar aris iseTi poli-
tikuri sakiTxi, rogorc is aq daasaxeles. es piradi sakiTxia, magram
me maSinebs is dasabuTeba, romelic mas gvarjalaZem gaukeTa.
oratori akritikebs gvarjalaZis dasabuTebas da amaSi poulobs
im meTodis gamarTlebas, romelsac CxikviSvilma mimarTa nucubiZis
222
winaaRmdeg. oratori moiTxovs, rom es sakiTxi amoswuros damfuZne-
belma krebam.
aleqsandre asaTiani demokratiuli fraqciis saxeliT acxadebs,
rom am samwuxaro incidentis Sesaxeb damfuZnebeli kreba ver ilapa-
rakebs; ukeTesi iqneboda, rom es sakiTxi sul ar gamotaniliyo dam-
fuZnebeli krebis plenumSi da is ganexila romelime komisias. magram
raki aq gamoitanes, saWiro iqneba gansakuTrebuli komisiis arCeva, an
sasamarTlos wesiT am sakiTxis gamorkveva.
grigol rcxilaZe aRniSnavs, rom wamoyenebuli sakiTxi uaRresad
politikuri sakiTxia da is unda gaarCios damfuZnebelma krebam.
gabriel ter-stefaniani (daSn.) moiTxovs sakiTxis plenumSi amo
wurvas.
pavle beriSvili: Cveni fraqcia mwuxarebas gamosTqvams rogorc
am incidentis, ise imis gamo, rasac ukanasknel xanebSi adgili hqonda
xalxis uzenaes organo _ damfuZnebel krebaSi. marTalia, momxdari
incidenti samwuxaroa, magram Cven isic unda ganvacxadoT, rom zogi-
erTi deputatebi iseT rameebs kadruloben aq, rasac adgili ar aqvs
ubralo patara krebaze, Tu gnebavT „iaCeikis“ krebazedac...
(noe Jordania: marTalia!)
...da me mgonia, rom bolos da bolos parlamentma unda hkiTxos
Tavis Tavs: amieridan mainc moeReba Tu ara bolo aseT samwuxaro mov-
lenebs? Cven aq gviTxres, rom aq Seuracyofilia damfuZnebeli kreba,
TviT xalxio. erTi gviTxariT, batonebo, rodesac aq erTma deputat-
ma eserebis fraqciidan gvardias „mauzeristi“ rom uwoda, romelma
xalxma daavala mas es?
me gavigone, rom erTma deputatma meore deputats jibgiri uwoda...
(xma adgilidan: es Salva nucubiZe iyo; noe xomeriki: Zalian kul-
turuli yofila!)
gana es dasaSvebia, es daavala mas xalxma?
(iese baraTaSvili: es sajarod ar yofila Tqmuli. sicili).
es sul erTia, ise xom iyo Tqmuli. aq amas wineT deputat leo Sen-
gelaias megruli Txa uwodes ...
(xma adgilidan: es iyo deputati Salva nucubiZe!)
... da amitom Cven vambobT, rom aseT samwuxaro movlenebs amieridan
mainc bolo unda moeRos. Cven vambobT, rom CxikviSvilsa da nucubiZ-
es Soris momxdari incidenti ar aris politikuri sakiTxi, is kerZo
sakiTxia da srulebiT ar bRalavs damfuZnebeli krebis prestiJs. dep-
utatze Zaladoba ar uxmaria saxelmwifoebriv dawesebulebas, orga-
nos. cxadia, aq Seuvalobaze laparakic zedmetia. amitom aseTi kerZo
sakiTxis Sesaxeb damfuZnebeli kreba ver iqoniebs msjelobas, amisT-
vis arsebobs sxva saSualeba.
223
piradi sakiTxisaTvis sityva eZleva deputat CxikviSvils, rome-
lic aRniSnavs, rom sicruea, TiTqos dinji laparakis dros gaertyas
mas nucubiZisTvis. piriqiT man, CxikviSvilma, mosTxova nucubiZes
sruliaT kulturuli gziT imis damtkiceba, rac damfuZnebeli kre-
bis tribunidan iyo Tqmuli CxikviSvilis sawinaaRmdegoT. magram
nucubiZe mas ar gayva saamxanago sasamarTloSi da uTxra gamomwvevi
kiloTi: „kidev gavimeoreb im sityvebs tribunidanao”. mxolod amis
Semdeg, _ ambobs oratori, _ me ver moviTmine da davartyi.
vacxadeb, rom araviTar winaswar ganzraxvas adgili ar hqonia,
iyo mxolod afeqti nucubiZis gamomwvevi laparakiT gamowveuli. am-
itom me piradaT didi moxaruli viqnebi, Tu damfuZnebeli kreba am
sakiTxis Sesaxeb iqoniebs msjelobas, maSin mec saSualeba momecemo-
da damemtkicebina, Tu rogor umarTebulod mixsenieben me, magram, Tu
damfuZnebeli kreba ar gaarCevs am sakiTxs, me Tanaxma var baton nu-
cubiZes gavyve sajaro samediatoro sasamarTloSi...
(dadiani raRacas laparakobs).
batono dadiano, rodesac me da nucubiZes es SegvemTxva, maSin
Tqven ramodenimejer deda SemagineT, nacvlad imisa, rom ori moCxu-
bari mxare gageSvelebinaT!
(samson dadiani da deputati vaso wulaZe raRacas elaparakebian
erTmaneTs, tydeba xmauri).
(zaqaria guruli: _ mimarTavs samson dadians: batono dadiano, nu
gviwvevT!: dadiani: scadeT! guruli: nu gviwvevT!)
Tavmjdomare zars rekavs da krebas mouwodebs siwynarisaken.
Tavmjdomare: sakiTxi amowurulia. Semosulia sami rezolucia.
me kenWs vuyri. soc.-federalistebis da demokratiuli fraqciis
rezoliucia uaryofil iqna. soc.-demokratiuli fraqciis mier war-
modgenilia Semdegi rezoliucia;
„soc. demokratiuli fraqcia winadadebas iZleva, rom soc.-fed-
eralistTa fraqciis winadadeba deputat CxikviSvilis damfuZnebe-
li krebidan gaZevebis Sesaxeb moxsnili iqnas da damfuZnebel krebaSi
msjeloba amis Sesaxeb moispos.“
amis Semdeg Salva mesxiSvili soc-federalistTa fraqciis saxe
liT acxadebs, rom federalistTa fraqcia niSnaT protestisa 3 sxdo
maze ar gamocxaddeba, eserebma da federalistebma darbazi datoves.
Semdeg grigol urataZe moaxsenebs krebas dekrets _ saxelmwifo
muSa mosamsaxureTaTvis jamagirebis momatebis Sesaxeb. momxsenebe-
li ambobs: dekreti, romelic waredgineba misaRebad damfuZnebel
krebas, Seexeba muSa mosamsaxureebis materialuri mdgomareobis
gaumjobesebas. vfiqrob, ar damWirda bevri laparaki imis Sesaxeb, Tu
224
ra gaWirvebas ganicdian dRes muSa-mosamsaxureebi. ukanaskneli mo-
mateba, rogorc iciT, moxda agvistoSi. mas Semdeg cxovreba imdenad
gaZvirda, rom arsebuli xelfasi odnavac ver akmayofilebs pirvel
moTxovnilebaTa minimalur moTxovnilebebsac ki. saWiro da aucile-
beli iyo aseTi mdgomareobis rogorme SeZlebidagvaraT gamokeTeba.
yvelaze ukeT es SeiZleboda momaragebis gafarToebiT, rom muSa-mo-
samsaxureebs pirvel moTxovnilebaTa sagnebi mieRoT momaragebiT.
samwuxarod, dRevandel pirobebSi es ar xerxdeba. politikurma gar-
Tulebam momaragebis yuradRebis centrSi dasva fronti da sxvafriv
arc SeiZleboda.
am rigaT, Cven iZulebuli varT droebiT mainc mivmarToT fulis
niSnebiT jamagiris gadidebas. dekretiT ganzraxulia momateba 50%,
xolo sanam momaragebis saministro SesZlebdes naxevari girvanqa
puriT ulufis gadidebas _ kidev 50% procenti, rogorc Rirebuli
ganzraxuli puris momatebisa.
aseTia mokleT Sinaarsi am dekretisa, rac Tviurad iTxovs sam
milion maneTs.
es dekreti miRebuli iqna.
amis Semdeg vasil cabaZis moxsenebiT miRebuli iqna dekreti 50 da
100 aTasiani bonebis gamocemis Sesaxeb.
gaz. „saqarTvelos respublika~ # 28. kvira, Tebervlis 6. 1921 w.
225
sxdomis Jurnali
1921 w. Tebervlis 5

SiZis asuli.
1. mosmenilia: saqarTvelos konstituciis proeqtis Sesworebani,

warmodgenili social-demokratiul, socialist-revolucionerTa
da erovnul-demokratiul fraqciebis mier.
cnoba: konstituciis VII Tavis zogadi wesiT ganxilva damTavrda
Tebervlis 2-s sxdomaze, maSasadame, Sesworebani konstituciis ganx-
ilvis wesis me-4 muxliT gansazRvrul vadazea Semotanili.
saqarTvelos konstituciis proeqtis VII Tavis Sesworebani, Se
motanil iqna social-demokratiul da erovnul-demokratiul fraq
ciebis mier.
dadgenileba: konstituciis ganxilvis wesis me-4 mux. Sesworebani
gadaeces daskvnisaTvis sakonstitucio komisias.
2. mosmenilia: cnoba konstituciis VIII Tavis zogadi wesiT ganx-

ilva damTavrda ama Tebervlis 2-s sxdomaze, maSasadame, Sesworebani
konstituciis ganxilvis wesis me-4 muxliT gansazRvrul vadazea Se-
motanili.
3. mosmenilia: saqarTvelos konstituciis proeqtis IX Tavis Ses-

worebani, Semotanili: social-demokratiuli da socialist-revo-
lucionerTa fraqciebis mier.
226
cnoba: konstituciis IX Tavis zogadi wesiT ganxilva damTavrda
ama Tebervlis 2-s sxdomaze, maSasadame, Sesworebani konstituciis
ganxilvis wesis me-4 muxliT gansazRvrul vadazea Semotanili.
4. mosmenilia: saqarTvelos konstituciis proeqtis X Tavis Ses-

worebani Semotanili: social-demokratiul da socialist _ revo-
lucionerTa fraqciebis mier.
cnoba: konstituciis X Tavis zogadi wesiT ganxilva damTavrda
ama Tebervlis 2-s sxdomaze, maSasadame, Sesworebani konstituciis
ganxilvis wesis me-4 muxliT gansazRvrul vadazea Semotanili.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. 32.
227
sxdomis Jurnali

SiZis asuli.
1. mosmenilia: sabiujeto-safinanso komisiisagan dadgenili da mis

mier iuridiul komisiis mier ganxiluli da orive komisiis Seswore-
biT miRebuli saxelmwifo kontrolioris kanonproeqti saxelmwifo
kontrolis Statis gadidebisa, kontrolis uwyebaSi damatebiTi
gasamrjelos SemoRebis da saxelmwifo kontrolis savizio wesdebis
da debulebis Sevsebisa da Secvlis Sesaxeb.
sabiujeto-safinanso komisiis mier dadgenili mTliani proeqtis
saxiT Sesworebul kanonproeqts, iuridiuli komisia warmoadgens
variants saxelmwifo kontrolis me-92 (sabiujeto-safinanso komisi-
is proeqtis V gany.) da me-2 . sabiujeto-safinanso komisiis proeqtis
VII gan.)
komisiebis mxriT momxsenebelni arian sabiujeto-safinansosi _
grigol rcxilaZe da iuridiulisa _ ilia fircxalaiSvili. proeqtis
asli fraqciaT ukve daegzavnaT.
cnoba: mTavrobisa da finansTa uwyebis daskvna am kanonproeqtis
Sesaxeb warmodgenili ar aris da saqmeSi CarTul masalidan ar sCans,
rom saxelmwifo kontrols kanonproeqtis asli gaegzavnos cnobad
mTavrobisa da finansTa saministrosaTvis.
dadgenileba: saxelmwifo kontrolis mier warmodgenili kanon-
proeqti da yoveli danarCeni masala gaegzavnos daskvnisaTvis mTav-
robasa da finansTa ministrs da eTxovos maT, rom es daskvna, rac Sei-
Zleba saswrafod iqnes gamogzavnili, raTa damfuZnebel krebisaTvis
kanonproeqtis gansaxilvelad wardgena aRar dabrkoldes.
228
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. 30.
***
saqarTvelos iuridiulad cnobis gamo banketze

warmoTqmuli sityvebi
1921 w. 7 Tebervals
7 Tebervals, saRamos 8 saaTzed sagareo saqmeTa saministros mier

amave saministros SenobaSi saqarTvelos iuridiulaT cnobis gamo
gamarTul iqmna banketi, romelsac daeswren mTavrobis Tavmjdomare,
damfuZnebel krebis Tavmjdomaris ufrosi amxanagi, mTavrobis da
damfuZnebel krebis wevrni da mTeli diplomatiuri korpusi Semdegi
SemadgenlobiT:
1. angoris* didi erovnuli yrilobis mTavrobis warmomadgene-
li polk. kiazimbei;
2. germaniis elCi batoni rauSeri;
3. didi britaneTis warmomadgeneli polkovniki stoqsi;
4. italiis sruluflebiani ministri batoni Cerutti;
5. poloneTis warmomadgeneli batoni ostrogorski;
6. ruseTis warmomadgenlobis pirveli mrCeveli batoni s[ergo]
qavTaraZe;
7. saberZneTis warmomadgeneli batoni sekferisi;
8. safrangeTis warmomadgeneli batoni Sevalie;
9. safrangeTis samxedro misiis Tavmjdomare polkovniki korbeli;
10. amerikis {SeerTebuli Statebis] konsuli batoni mozeri;
11. belgiis konsuli batoni meleri;
12. estoneTis konsuli batoni poli;
* TurqeTis dRevandeli dedaqalaqis, „ankaras“ imdroindeli saxeli.
229
13. ispaniis konsuli batoni barsegiani;
14. latviis konsuli batoni burini;
15. litvis konsuli batoni daleida;
16. norvegiis konsuli batoni gurski;
17. safrangeTis konsuli batoni netemani;
18. sparseTis konsuli batoni muazazed dovle;
19. fineTis konsuli polkovniki berkvisti;
20. Cexoslovakiis erovnuli sabWos Tavmjdomare batoni svatoSi;
21. holandiis konsuli batoni fon aldenStati;
da sxv.
banketze warmoiTqva mravali sityva.

aq mogvyavs rogorc mTavrobis Tavmjdomaris noe Jordanias, ise
ucxo saxelmwifoTa warmomadgenlebis sityvebi im rigiT, rogorc
iyo warmoTqmuli da im saxiT, rogorc es sityvebi mogvawodes Cven
xsenebul saxelmwifoTa misiebma.
mTavrobis Tavmjdomaris noe Jordanias sityva
batonebo!
mTeli saqarTvelo dResaswaulobs saqarTvelos saxelmwifos aR-
dgenis da saerTaSoriso ojaxSi sruluflebianaT Sesvlas. qarTveli
eri am aqts eloda sam weliwads, eloda, rogorc damsaxurebuls Tav-
isi warsuliT da Tavisi awmyoTi.
qarTveloba ar aris guSindeli, axlad aRmocenebuli eri, mi-
uCveveli saxelmwifoebriobas da politikur cxovrebas. saqarTvelo
arsebobda rogorc damoukidebeli saxelmwifo ori aTas weliwads,
man gasZlo am aziis SesavalSi, xalxTa gadasaxlebis da Sexla-Semox-
lis Sara-gzaze da daicva Tavisi kultura, Tavisi TviTarseboba. bo-
los is Tavisi nebiT SeuerTda ruseTs, romlis safarvels qveS man
ganagrZo Tavisi kulturuli muSaoba da politikuri winmsvleloba.
bolos saqarTvelo Tavisive nebiT gamoeyo ruseTs, ruseTisave Tanx-
mobiT da amiT aRadgina am asi wlis wineT gawyvetili saxelmwifoe-
brivi arseboba.
dRevandel saqarTvelos asuldgmulebs ori politikuri deda
azri. man Tavis droSas daawera ori mcneba: ufleba eris, ufleba mS-
romelis da Tqven guSindel manifestaciaSi dainaxeT am ori princi-
pis emblema _ xalxis xelSi ori droSa _ muSebis da naciis. Cven xalxs
230
gadawyvetili aqvs naciis TviTarsebobis niadagze moawyos mSromel-
Ta saukeTeso cxovreba.
am gzaze Cven mivdivarT ara ganmartoebulaT, ara sakuTari Zal-
Ronis amarad, aramed evropasTan erTad da evropis daxmarebiT: Cven
ar gvinda Cveni sizantiT evropas CamovrCeT, magram arc ise gvinda,
rom saegebio naxtomebiT movindomoT evropas win gavaswroT.
am Cven urTierTobaSi orive mxare movigebT _ Cven evropis kultu-
riT, saqmianobiT da gamocdilebiT, evropa _ Cveni bunebrivi simdid-
riT, Cveni gziT aziis xalxebTan urTierTobis damyarebiT.
27 ianvris aqti saqarTvelos da evropas samudamoT akavSirebs da
maTi mWidro urTierTobis saZirkvels yris. am aqtSi gamoixata nebi-
syofa rogorc evropis marTveli wreebisa, ise misi opoziciuraT gan-
wyobil demokratiisa; saqarTvelos SeuZlia iamayos, rom mis kiTxvaSi
SeerTda evropa, ganurCevlaT partiisa, klasisa da rwmenisa.
da ai, neba momeciT davlio sadRegrZelo am Cveni didebuli, iS-
viaTi naTliebisa, davlio sadRegrZelo aq warmodgenili didi saxel-
mwifoebis xalxTa da mTavrobaTa _ safrangeTis, inglisis, italiis,
germaniis.
me vsvam agreTve sadRegrZelos Cvens win dabadebul saxelmwifo-
Ta _ poloneTis, am aRmosavleTis safrangeTis _ da finliandiis _ am
CrdiloeTis poloneTis.
me vsvam CvenTan erTad dabadebul da damoukidebel patara saxel-
mwifoTa _ estoniis, latviis da litvis sadRegrZelos.
da ukanasknelaT, me minda gansakuTrebiT davlio sadRegrZelo
Cven mezobel erTa da saxelmwifoTa, romelTanac keTilmezobluri
ganwyobilebis damyarebas Cven gansakuTrebul mniSvnelobas vaZlevT,
_ sadRegrZelos ruseTis, osmaleTis, sparseTis, somxeTis da azerbei-
janis.
me vusurveb yvelas _ gamTiSveli warsuli, mware warsuli daviw-
yebul iqnas da xalxTa erToba, solidaroba da kavSiri kvlav aRdge-
nil iqnas kacobriobis sakeTildReoT.
batoni Sevalie (safrangeTis warmomadgeneli saqarTveloSi da

umaRlesi komisari kavkasiaSi):
auRelveblaT ver vupasuxeb me baton Tavmjdomaris sityvas. saqa-
rTvelos ganTavisuflebisaTvis safrangeTma gaakeTa yvelaferi, ris
gakeTebac SeeZlo.
safrangeTi suliT da guliT ulocavs saqarTvelos xalxs, mTav-
robas da respublikis Tavmjdomares. aq me vxedav yvela xalxTa warmo-
madgenlebs. am xalxTa Soris erTni safrTxeSi gamobrZmedilni mego-
brebi arian, meoreni ki _ yofilni an dRevandeli mtrebi. magram aq,
231
am wuTSi yvela am warmomadgenlebs aerTianebs erTi grZnoba, grZnoba
mSvidobianobisa da Serigebisa. Cven Tavs vadgivarT saqarTvelos ak-
vans da me visurveb, rom saqarTvelo Tavis aRorZinebis pirvel dRes
Tavis garSemo xedavdes mxolod momRimar saxeebs. Cvenma didma poetma
viqtor hiugom sTqva: rodesac bavSvi gaCndeba ojaxSi, _ Tavni daixre-
bian, gulni gaixsnebian bavSvis misaRebado.
batonebo! gavxsnaT Cveni gulebi, davxaroT Tavebi, rom xalxTa
ojaxSi miviRoT axalgazrda, axlad Sobili, an ukeT, axlad aRor-
Zinebuli Cveni dai.
dRes me aq ar vawarmoeb politikas, Cems sityvebis ukan ar imale-
ba araviTari saidumlo ganzraxva, araviTari saidumlo azri. udide-
si gulwrfelobiT visurveb, rom axlad aRorZinebul saqarTvelos
garSemo sufevdes „qveyanasa zeda mSvidoba da kacTa Soris saTnoeba“,
rac safuZvelia saerTaSoriso ayvavebisa da keTildReobis.
vinaidan me wilad mxvda upiratesoba aq damswre erTad erT qal-
Tan jdomisa, neba momeciT mivesalmo mas da misi saxeliT yvela qalebs
da visurvo, raTa maT Soridan mouZRvnan saqarTvelos ara marto Tav-
ianTi survilebi, aramed Zlieri miswrafebani mSvidobianobisani.
didis kmayofilebiT vusmendi me Rrmad pativcemul respublikis
Tavmjdomaris mtkicebas, rom saqarTvelos surs daamyaros mSvidobi-
ani keTildReoba erovnuli Tanaarsebobis safuZvelze.
Cvens droSi ar arsebobs sxva safuZveli, romelzedac SesaZlebe-
li iyos socialuri progresis damyareba. da Cven saqarTvelosTan er-
Tad suliTa da guliT visurvebT, rom man Tavisi Tavis gadarCenasTan
erTad gadaarCinos saqarTvelos mSromelnic.
me vsvam sadRegrZelos saqarTvelos, misi Tavmjdomaris, minis-
trebisa da kerZod, sagareo saqmeTa ministris Tanamdebobis aRmas-
ruleblis, konstantine sabaxtaraSvilis. Cems sityvebs me vuerTeb
Cems winamoadgile da megobris _ de martelis grZnobas. me vsvam ba-
ton evgeni gegeWkoris sadRegrZelos, romelic amdeni xania nayofi-
erad muSaobs Tavisi qveynis sasargeblod.
dasasrul, me gTxovT Tqven saqarTvelos aRorZinebis dResas-
waulis dros movigonoT yvela is pirni, romlebmac mTeli Tavisi cx-
ovreba Seswires ara marto saqarTvelos, aramed msoflios Tavisu-
flebasa, samarTlianobasa da WeSmaritebisaTvis.
polkovniki stoqsi (didi britaneTis umaRlesi komisari kavkasiaSi).

batonebo!
me minda madloba vsTqva im tkbili sityvebis gamo, romlebic misma
aRmatebulebam, Tavmjdomare Jordaniam sTqva britaneTis mTavrobi-
sa da Cems mimarT.
232
Cemis azriT, saqarTvelosa da did britaneTs Soris arsebuli
megobroba damyarebulia saerTo interesebis niadagze da vimedovneb,
rom aseTi megobroba mudmivi iqneba.
me gulwrfelad mogilocavT saqarTvelos iuridiulad cnobas.
Tumca me did siamovnebas ganvicdi imis gamo, rom dRes inglisis war-
momadgeneli var, magram cotaTi mainc mawuxebs, rom Cems alagas ar
aris is ingliseli, romelic 30 wlis winad movida aq da gagecnoT
Tqven da romelic, me mwams, Tanamoazrea Tqveni sixarulisa. es adami-
ani gaxlavT batoni oliver uordropi.
gTxovT, miirTvaT sadRegrZelo qarTveli xalxis janmrTelobisa
da ayvavebisTvis da agreTve misi aRmatebulebis noe Jordanias, _ da-
moukidebel saqarTvelos respublikis Tavmjdomarisa.
ulrih rauSeri (germaniis elCi).

dRevandeli dResaswauli gamarTulia umSvenieres movlenis saqeb
sadideblaT im movlenaTagan, romlebic sazogadoT SeiZleba CaiT-
valos zeimis sagnaT: saxeldobr, _ zeimi gamowveulia uflebrivobis
saboloo gamarjvebiT da saukunoebriv uuflebobis damarcxebiT.
rom qarTveli xalxis mxiarulebisa da siamayis dRes germaniis warmo-
madgeneli gulwrfelad iziarebs Tqvens zeims, _ amis aRniSvna CemTvis
saWiro ar iqneba, es kargad icis TviTeulma qarTvelma. iuridiulad
cnoba didi mniSvnelobis faqtia saqarTvelos cxovrebaSi. magram is
TavisTavad ar qmnis axal damokidebulebas, is mxolod gamoxatule-
bas aZlevs imas, rac aris: is mxolod imas amtkicebs, rom aq xalxma da
qveyanam moipova nacionaluri da saxelmwifoebrivi damoukidebloba,
_ xalxma da qveyanam, romlebic Tavisive wiaRSi atareben yvela garan-
tiebs Tavisufali arsebobisa da sidiadisaTvis momavalSi.
vinc es ar icoda dRemde, _ is guSin darwmundeboda amaSi. Tqve-
ni didaT pativcemul baton Tavmjdomaris meTaurobiT Cven guSin
CamoviareT Tqveni saukeTeso jarebis fronti, _ jarebis, romlebic
erT-erT garantias Seadgenen Tqveni damoukideblobis xelSeuxeblo-
bisaTvis, da rodesac amis Semdeg Tqveni Tavmjdomaris tribunis wi-
naSe gaiara mTelma xalxma, yvela profesiebma, yvela klasebma da par-
tiebma, yvela erebma, romlebic Tqveni mSvenieri qveynis bednier miwa
wyalze cxovroben; rodesac TviTeuli maTgani aRfrTovanebuli iyo
da siamayes grZnobda damoukidebel samSoblos siyvaruliT, romlis
damoukideblobasac isini medgrad daicaven, _ mayurebels ar SeiZle-
boda ar egrZno erTi ram: Cvens win sdgas xalxi, romelic Tavis wiaR-
Sive atarebs garantiebs damoukidebel arsebobisTvis!
im saubridan, romelic me mqonda Tqveni mTavrobis wevrebTan,
gavige, rom Tqven jer kidev bevri unda gaakeToT axalgazrda saxel-
233
mwifos aparatisaTvis, rom yvela sferoebSi Tqven gmarTebT bevri
muSaoba da gaumjobesebis gatareba. magram yvelaze ufro Zlieri
dabrkoleba saxelmwifoebriv ganviTarebis saqmeSi ukve daZleulia.
gza Tavisufalia. da dRes wminda giorgis merans Tqvens saxelmwifoe-
briv RerbSi kidev ufro maRla SeuZlia aRimarTos. dRes igi ufro
gabedulaT gaemarTeba win, momavlisaken;
me mwams, me vici, rom Tqveni unarisa da did nacionaluri Tvise-
bebis meoxebiT es iqneba bednieri, dalocvlil, saamayo momavali.
saqarTvelos respublikis am momavlis sadRegrZeloT vcli me
Cems Wiqas.
batoni Cerutti (italiis elCi).

batono mTavrobis Tavmjdomarev, mowyaleo xelmwifeno! imave
umaRles kmayofilebis grZnobiT da imave mRelvarebiT, romlebsac me
ganvicdidi maSin, rodesac pativi mqonda gadameca saqarTvelos mTav-
robis TavmjdomarisaTvis baton gegeWkoris depeSa umaRles sabWos
mier 27 ianvars saqarTvelos damoukideblobis „De Jure“-T aRiarebis
Sesaxeb. _ kvlav mogiZRvniT mxurvale salams da Cemi uavgustoesi xel-
mwifis, mTavrobisa da italiis xalxis keTil survilebs.
me vTvli uubednieres movlenad Cemi diplomatiuri muSaobis
dros im garemoebas, rom saSualeba momeca vyofiliyavi am keTilSo-
bil qveynis iuridiulad dabadebisa, agreTve im garemoebis, rom me
pirvelma ucxo saxelmwifoTa warmomadgenlebisgan ganvucxade saqa-
rTvelos mTavrobas umxurvalesi survilebi italiis xalxis saxeliT.
da marTlac. saqarTvelos „De Jure“-T cnoba, _ es iseTi movlenaa, ro-
melic ase eTanxmeba Cemi mTavrobis survilebs da romelic didis six-
aruliT iqna miRebuli italiaSi, sadac ase cocxalia simpatia kavka-
siis axalgazrda respublikisadmi.
rodesac TfilisSi movdiodi da gamosamSvidobebeli audien-
cia mqonda mis umaRlesoba mefesTan, _ Cemi uavgustoesi xelmwife
Semxvda Semdegi sityvebiT: „Tqven miemgzavrebiT im qveyanaSi, sadac
me ramodenime dauviwyari kvireebi gavatare am 30 wlis winad: Tqven
miemgzavrebiT qveynis erT-erT umSvenieres mxares da me mSurs Tqveni
xvedri“.
me mindoda momeyvana aq es sasiyvarulo sityvebi italiis mefisa,
vinaidan am sityvebiT SeiZleba gamoxatuli iqnes yvela italielis
simpatia saqarTvelosadmi, _ italielebis, romlebsac bedniereba
hqondaT ramodenime xani daeyoT am stumarTmoyvare qveyanaSi.
rac italiis mTavrobas Seexeba, _ misi RonisZiebani saqarTvelos
„De Jure“-T cnobis sasargeblod da misi gabeduli gamosvlebi mokav-
SireTa umaRles sabWos ukanasknel sxdomaze, loRikuria daskvna misi
234
politikuri gezisa.
mTavrobas, romelic matarebelia liberalizmis uuwmidesi
tradiciebisa, warmomadgenelia im qveynis, romelic saukunoebis (!)
ganmavlobaSi ganicdida usamarTlo Zaladobas ucxo saxelmwifoebis
mxriv da romelic mimarTavda Tavis damoukideblobisa da samarTlian
sazRvrebis mosapoveblad uflebis da ara iaraRis Zalas, _ am mTav-
robas ar SeeZlo Tavisufal, damoukidebel da bednier saqarTvelos
daarsebaSi ar daenaxa erT erTi loRikuri SedegTagani umagaliTo
msoflio konfliqtisa.
italiis mTavrobas, romelsac aRafrTovanebs Zveli romis sibrZne,
xeli unda Seewyos am bednier movlenis daCqarebisTvis samarTliano-
bis saxeliT, romelmac miiRo Tavisi kurTxeva tibris napirebze.
magram gulwrfeli survilebi Tqveni axalgazrda saxelmwifos
mimarT gamosTqva agreTve italiis xalxma, im xalxma, romelmac kar-
gaT icis monobis tanjva wvaleba, romelsac arasodes ar moudrekia
qedi tiranebis batonobis winaSe, romelsac mudam maRla eWira Tavi-
si Tavi, radganac swamda siwminde uflebisa, simarTle Tavis saqmisa!
italiis xalxi, romelmac omis dros amdeni sisxli daRvara, romel-
mac SesaZlebelia, ufro meti ubedureba gadaitana, vidre sxva rome-
lime xalxma, radganac itanjeboda SimSilisa da sicivisagan im dros,
rodesac misi jariskacebi ibrZodnen frontze, _ es xalxi xedavs axal
saxelmwifoSi, romlis dabadebas Cven vzeimobT _ msoflio omis erT
iSviaT umaRles SedegTagans da igi suliTa da guliT zeimobs.
mSromeli xalxi, romelic qarTveli xalxis msgavsad aRvsilia sam-
Soblo miwa wyalisadmi siyvaruliT da masaviT uaryofs samSoblos
momspob utopiebs, uwvdis Tavis xels kavkasiis mSromelebs da Zmuri
grZnobiT arTmevs mas xels.
gamovsTqvam ra am grZnobebs, me gulwrfelad vusurveb yovelive
keTils saqarTvelos, mis gamoCenil sazogado moRvawes, romelic ase-
Tis RirsebiT da niWieraT Tavmjdomareobs saqarTvelos mTavrobaSi;-
mTavrobis yvela wevrebs, damfuZnebel krebas, saqarTvelos armias da
saxalxo gvardias; me msurs, rom saqarTvelos Sesvla saerTaSoriso
ojaxSi, rac warmoadgens samarTlianobis aqts, gardaiqces momaswav-
leblaT imisa, rom mTels qveyanaSi myardeba WeSmariti romauli mSvi-
dobianoba.
polkovniki kiazim bei (osmaleTis didi erovnuli yrilobis mTav-

robis warmomadgeneli).
batono Tavmjdomare, mowyaleo xelmwifeno!
me mindoda Cemi sityvis warmoTqma osmalurad, raTa ukeT gamo-
mexata grZnobebi, magram raki ara myavs kargi mTargmneli, amitom me
235
varCev vilaparako frangul enaze, romelzedac acnoba me-19 saukunem
qveynierebas Tavisuflebisa da xalxTa samRvTo uflebaTa mravali Te-
oriebi, romliTac gamoCenili safrangeTis poeti da patrioti pier
loti icavda da icavs osmaleTis xalxis simamaces da udanaSaulobas
da fexqveS gaTelil mis uflebebs.
batonebo! me, rogorc osmaleTis did nacionalur yrilobis
mTavrobis warmomadgenelma, SemiZlia ganvacxado da davamowmo, rom
saqarTvelos iuridiulad cnoba osmaleTis xalxze saucxovo STabe-
Wdilebas axdens.
es STabeWdileba emyareba pirvelad yovlisa imaze, rom osmalebs,
rogorc Zlier moyvarulT Tavis sakuTar damoukideblobisa, yvelaze
ufro ZlieraT SeuZlianT daafason da pativi scen Tavis mezoblebis
damoukideblobas.
meoreT, miuxedavaT sxvadasxva Sexedulebisa am sakiTxSi, osmale-
bi uyureben saqarTvelos istoriuli TvalsazrisiT, rogorc Zvir-
fas ganZs aRmosavleTis xalxTa ojaxSi.
mesameT, saqarTvelo Tavis geografiul da ekonomiur mdgomareo-
bis gamo aris xidi evropasa da azias Soris, magram meore xidi, stam-
bulis, am Cveni Zvirfasi deda qalaqis Semdeg, romelic samRvToa
CvenTvis da mTel islamis qveynisaTvis.
meoTxeT, aris kidev erTi motivi, kidev ufro mniSvnelovani _
saqarTvelos cnoba gamoiwvevs xmamaRals da TanagrZnobis gamoZaxils
aRmosavleTis xalxTa da mTeli qveynis mxriv, romlebic am wuTSi Rrma
SiSs ganicdian Tavisi momavali arsebobis gamo!
ara msurs ra Sevexo didi politikis sakiTxebs, me vkmayofildebi
Semdegi SeniSvniT: tanisamoss icvlian sezonis moTxovnilebebis Ta-
naxmad.
vsargeblob ra am SemTxveviT, me kmayofilebis grZnobiT msurs
gacnoboT, rom mokavSire saxelmwifoebma mihmarTes uSualod Cems
mTavrobas angoraSi TxovniT, gahgzavnos man Tavisi warmomadgenlebi
londonis konferenciaze.
Cvenma mTavrobam, romelic kanonieri warmomadgenelia Cveni qvey-
nis da ganmaxorcielebelia Cemi qveynis da ganmaxorcielebelia osma-
leTis xalxis nebisyofis, ukve gahgzavna Tavis delegacia, romelic
gaemgzavra guSin RamiT specialuri matarebliT londonSi, saidanac
erebi elian damSvidebisa da Semsubuqebis cnobis miRebas. dabolos,
realuri zavis damyarebas, romelsac osmalebi qveyanaze yvelaze
ufro Zlier saWiroeben.
me viReb sasmiss damoukidebel saqarTvelos ayvavebisTvis, misi
mTavrobis da mTavrobis Tavmjdomaris, didaT pativcemul baton
Jordanias dRegrZelobisaTvis.
236
sergo qavTaraZe (ruseTis s.f.s.r. warmomadgenlobis pirveli
mrCeveli)
amxanago noe!
me mogmarTavT aq, radgan is wyaro, romlidanac Cven migviRia
ideuri sazrdo, _ erTia.
me mogmarTavT ase, rogorc warsulSi Cems maswavlebels.
me mogmarTavT qarTulad, radgan es ena aris ena qarTvel mSromel-
Ta xalxis, romelTanac gamitarebia mTeli Cemi revoliucioneruli
siymawvile.
amxanago noe!
Tqvens sityvaSi ruseTi moixsenieT, rogorc istoriuli da ge
ografiuli mezobeli. me ki mgonia, aq aRsaniSnavia ufro mniSvnelo-
vani momenti, saxeldobr, momenti ideuri: ruseTi aris socialisturi
respublika, sadac mSromeli masebi karga xania Seudgen socialistu-
ri weswyobilebis damkvidrebas, socializmis cxovrebaSi gatarebas
da TqvenTvis, rogorc socialistisTvis, romelic saxelmwifos saT-
aveSi udgia da romlis saboloo mizani socializmia, arsebobs saqa-
rTvelosa da ruseTs Soris ufro Rrma kavSiri, vidre istoriuli da
geografiuli.
im warmomadgenelTa Soris, romelmac TavianT sapasuxo sityvaSi
gamosTqves siyvaruli da simpatia qarTveli xalxisadmi, me, rogorc
mSromelTa respublikis dRes aq SemTxveviT warmomadgenels, darw-
munebuli var, momakuTvnebT ara ukanasknel adgils da Cems siyvar-
ulis da TanagrZnobis gancxadebas qarTveli mSromeli xalxisadmi
Tqven miiRebT metis rwmeniT da dajerebiT.
agreTve im himns, romelic aris locva mTeli msoflios socialis-
turi proletariatis da agreTve Tqvenic, Tqven moismenT Rrma sasoe-
biT da Tqveni guli metis TanagrZnobiT da siyvaruliT aZgerdeba „in-
ternacionalis“ xmebis gagonebaze.
neba miboZeT, es sasmisi aviRo xelSi da srulis gulwrfelobiT
vsTqva sadRegrZelo qarTveli mSromeli xalxis da agreTve Tqveni,
rogorc misi dRevandeli beladis da mesveuris.
gaz: „erToba“ # 34. 13 Tebervali, 1921 w.
237
sxdomis Jurnali

aleqsandre lomTaTiZe; misi amxanagi eqvTime TayaiSvili; damfuZneb-
el krebis mdivani konstantine jafariZe; misi amxanagi qristine Sara-
SiZis asuli.
1/62 mosmenilia: mTavrobis saqmeTa mmarTvelobis mier dRes, Te-

bervlis 8-s warmodgenili finansTa ministris kanonproeqti _ qalaq
baTumisa da olqis saxelmwifo dawesebulebaTa Statebisa da xar-
jTaRricxvebis damtkicebisa.
cnoba: proeqti mTavrobis mier miRebulia ama Tebervlis 5-s sxdo
maze. proeqti Seicavs qvemod CamoTvlil uwyebaTa baTumis olqis
saxelmwifo dawesebulebaTa Statebs da Semosavlis aRricxvebs.
am Statebs da aRricxvebs darTuli aqvs saTanado saministroebis
ganmartebani da masala.
mTel am masalas darTuli aqvs finansTa ministris amxanagis
damfuZnebeli krebis prezidiumisadmi monaweri ama Tebervlis 8-s
TariRiTa da 96 №-iT Semdegi Sinaarsisa: àmasTanave vadgen dasamt-
kiceblad q. baTumis da mis olqSi saxalxo ganaTlebis, iusticiis, fi-
nansTa da vaWroba _ mrewvelobis, miwaTmoqmedebis, gzaTa da Sromis
saministroebis qvemdebare dawesebulebaTa Statebs da Semosaval _
gasavlis aRricxvebs, romelnic mTavrobis 5 ama Tebervlis sxdomaze
iqnen ganxilulni da miRebulni, Tanaxmad saxelmwifo kontrolis da
finansTa saministros mier Setanili cvlilebebisa.
rac Seexeba Sinagan saqmeTa saministros xarjTaRricxvas, is
warmodgenili iqneba damatebiT, vinaidan Tumca es ukanaskneli ukve
ganxilulia saxelmwifo kontrolis da finansTa saministros mier,
magram am xarjTaRricxviT gamoTxovili Tanxa, romelic Setanil Ses-
worebebis Sedegs udris 96.780.523 man., ver aris ganawilebuli § §
_ aT da muxlebaT cudaT Sedgenil masalis gamogzavnis gamo; samxe-
238
dro saministros xarjTaRricxvaze ki finansTa saministros jer ar
miuRia saxelmwifo kontrolisagan daskvna da amitomac imis Sesaxeb
raime gadawyvetili azris gamoTqmaze finansTa saministro Tavs ika-
vebs, magram saqmis siswrafisa gamo, es xarjTaRricxvac egzavneba sa-
biujeto komisias, radganac SesaZlebelia kontrolma iq misces Tavis
daskvna am sakiTxis Sesaxeb“.
proeqts ar aqvs darTuli TviT damtkicebis kanonis teqstis proeqti.
dadgenileba: ganxilvis wesis me-4 muxlis Tanaxmad, gadaeces sa-
konstitucio komisias daskvnisaTvis.
2. mosmenilia: saqarTvelos konstituciis proeqtis me-IX Tavis

Sesworebani, Semotanili: 1) social-demokratiuli da 2) socialist
_ revolucionerTa fraqciebis mier.
cnoba: am TavSi zogadi wesiT ganxilva ama Tebervlis 4-s damTavr-
da da Sesworebani konstituciis ganxilvis wesiT gansazRvrul va-
dazea Semotanili.
dadgenileba: Sesworebani, konstituciis ganxilvis wesis me-4
muxlis Tanaxmad, gadaeces sakonstitucio komisias daskvnisaTvis.
3. mosmenilia: saqarTvelos konstituciis proeqtis XII Tavis Ses-

worebani, Semotanili: 1) social-demokratiul, 2) socialist-feder-
alistTa da 3) socialist _ revolucionerTa fraqciebis mier.
cnoba: am Tavis zogadi wesiT ganxilva ama Tebervlis 4-s damTavr-
dazea Semotanili.
4. mosmenilia: saqarTvelos konstituciis proeqtis XIII Tavis Ses-

worebani, Semotanili 1) social-demokratiul, 2) socialist-feder-
alistTa mier.
12/2 mosmenilia: saqarTvelos konstituciis proeqtis XI Tavis

Sesworebani, Semotanili: socialist-revolucionerTa da erovnul-
demokratiul fraqciebis mier.
dazea Semotanili.
239
3/12 mosmenilia: saqarTvelos konstituciis proeqtis XII Tavis

Sesworebani, Semotanili: 1) social-demokratiul, 2) socialist-fed-
eralistTa da 3) socialist-revolucionerTa fraqciebis mier.
dazea Semotanili.
4/12 mosmenilia: saqarTvelos konstituciis proeqtis XIII Tavis

Sesworebani, Semotanili: 1) social-demokratiul, 2) socialist-fed-
eralistTa, 3) socialist-revolucionerTa da 4) erovnul-demokra-
tiul fraqciebis mier.
dazea Semotanili.
5/12 mosmenilia: saqarTvelos konstituciis proeqtis XIV Ta-

vis Sesworebani, Semotanili: 1) social-demokratiul, 2) social-
ist-federalistTa, 3) socialist-revolucionerTa fraqciebis mier.
dazea Semotanili.
6 mosmenilia: saqarTvelos konstituciis proeqtis XV Tavis Ses-

worebani, Semotanili: 1) social-demokratiul, 2) socialist-feder-
alistTa, 3) socialist-revolucionerTa fraqciebis mier.
dazea Semotanili.
7/29 mosmenilia: cnoba, rom sabiujeto-safinanso da iuridiul
240
komisiaT ukve ganuxilavT da miuRiaT finansTa ministris proeqti
dekretisa _ Tavdacvis gadasaxadis Sesaxeb. sabiujeto-safinanso
komisiis mxriT momxsenebelia grigol urataZe. iuridiul komisias
momxsenebeli ar dauniSnavs. proeqtis asli fraqciaT xval daurig-
debaT.
cnoba: proeqti saswrafo mniSvnelobisaa.
8/57 mosmenilia: cnoba, rom sabiujeto-safinanso komisias ukve

ganuxilavs da miuRia SesworebiT finansTa ministris proeqti
dekretisa _ respublikis uwyebaTa sakancelario da sameurneo xar-
jis dasafaravad damatebiT 208.912.000 man. gadadebis Sesaxeb.
komisias uwyebis proeqtiT navaraudevi Tanxa 183.912.000 man. Se-
umcirebia. am proeqtis ganxilvis dros komisiaSi monawileobas iReb-
den saTanado uwyebis warmomadgenelni.
cnoba: proeqti fraqciaT dRes daurigdebaT. komisiis mxriT momx-
senebelia konstantine gvarjalaZe.
li krebis ama Tebervlis 11-s sxdomis dRiur wesrigSi.
9/1 mosmenilia: cnoba, rom gzaTa da sabiujeto-safinanso komis-

iaT ukve ganuxilavT da miuRiaT SesworebiT da dekretis saxiT gza-
Ta ministris kanonproeqti _ saxazino da kaxeTis rkinigzis miliciis
daarsebis Sesaxeb.
komisiaT es proeqti Semdegnairad SeucvliaT: dekreti rkinigzis
miliciis droebiTi Statis Sesanaxad. 1.989.870 man. gadadebisa. orive
komisiis mxriT momxsenebelia pavle wulaia.
cnoba: proeqtis asli fraqciaT xval daegzavnebaT.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f.f. 34-36.
241
***

sesia II
sxdoma oTxmocda meToTxmete (94)
1921 w. Tebervlis 8. SuadRis 12 saaTi
dRiuri wesrigi:
№№ sakanonmdeblo aqtis saxelwodeba (rigze).
1. saboloo teqsti dekretisa _ saxelmwifo muSa-mosamsaxureTaT-

vis jamagiris momatebis Sesaxeb. komisia da momxsenebeli. SeniSvna:
saredaqcio komisia, ivane gomarTeli.
2. saboloo teqsti dekretisa _ saqarTvelos bonis 5.000 da 10.000

man. kupiuris gamocemis Sesaxeb. saredaqcio komisia: ivane gomarTeli.
3. pirveli (zogadi) ganxilva kanonproeqtisa pirdapiri gadasaxa-

dis da baJis wesdebaSi zogierTi cvlilebis Setanis Sesaxeb: sabiuje-
to-safinanso komisia: kirile niniZe.
4. dekreti _ binisa da sadgomebis udidesi qiris dawesebisa: TviT-

mmarTvelobis komisia. meliton rusia.
5. dekreti _ tfilisis aleqsandres saxelobis bavSvTa TavSesaf-

ris Sesanaxad damatebiT 1.842.736 man. gadadebisa: sabiujeto-safinan-
so da janmrTelobis komisia. ivane gomarTeli.
6. dekreti _ zugdidis da axalqalaqis TviTmmarTvelobis xmosan-

Ta rwmunebulobis vadis gangrZobisa: TviTmmarTvelobis komisia. be-
nia CxikviSvili.

gamo mTavrobis Semadgenlobis cvlilebis Sesaxeb.
242
[xelmoweris gareSe]
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 737. f.f. 9-12.
***
damfuZnebeli krebis social-demokrtiulma fraqciam, nacvlad

akaki Cxenkelisa, romelmac miiRo daniSnuleba evropaSi, samxedro
komisiis wevrad damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris ufrosi amxanagi
aleqsandre lomTaTiZe airCia.
soc. dem. fraqcis mxriT samxedro komisiaSi, nacvlad nikoloz im-
naiSvilisa, arCeulia petre geleiSvili.
Sromis komisiaSi soc. dem. fraqciis mxriT, nacvlad fircxalaiS-
vilisa, arCeulia vasil cabaZe,
gaz. „saqarTvelos respublika“ # 30, 9 Tebervali, 1921 w.
243
***

sesia II
sxdoma oTxmocda meToTxmete (94)
1921 w. Tebervlis 8
Tavmjdomareobs aleqsandre lomTaTiZe
Tavmjdomare amcnobs damfuZnebel krebas respublikis senatis

Tavmjdomare xelTufliSvilis gardacvalebas da mokleT axasiaTebs
gansvenebulis moRvaweobas da pirad Tvisebebs. gansvenebuli xelTu-
fliSvili, _ ambobs Tavmjdomare, _ ekuTvnoda moRvaweTa im jgufs,
romelic oTxmocdaaTiani wlebSi gamovida sazogado asparezze. Cumi,
magram metad nayofieri moRvawe iyo. man Tavisi wvlili Seitana Cve-
ni eris gaTviTcnobierebis saqmeSi. gansvenebuls, rogorc iurists,
badali ar hyavda kavkasiaSi. cxadia, damfuZnebelma krebam aseT ada-
mians Caabara respublikis senatis Tavmjdomareoba, magram bedma ar
arguna mas didxans sdgomoda saTaveSi am dawesebulebas. aRsaniSnavia
gansvenebulis piradi Tvisebebic: umwikvlo da Rrma keTilSobileba
da udidesi pativiscema adamianisadmi; ai ra axasiaTebda mas. ai ase-
Ti pirovneba dahkarga qarTvelma sazogadoebam da gTxovT fexze ad-
gomiT pativisceT gansvenebulis xsovnas.
damfuZnebelma krebam fexze adgomiT pativi sca gansvenebulis
xsovnas.
Semdeg miRebuli iqna wina sxdomaze miRebul dekretTa saboloo
teqsti.
Semdeg gagrZelda msjeloba mTavrobis Tavmjdomaris gancxadebis
gamo mTavrobaSi momxdar cvlilebebis Sesaxeb.
ivane lorTqifaniZe (s.r.) aRniSnavs: Cveni mTavari debuleba, ro-
melic warmovadgineT, mTavrobis sawinaaRmdego iyo is, rom mTavroba
upasuxismgebloa; sxva rom ara iyos, TviT is kamaTic, romelic mTav-
robis gancxadebis gamo swarmoebs, amtkicebs, rom Cven ar gvyavs pasux-
ismgebeli mTavroba. ori Tve naxevaria, rac es kamaTi grZeldeba da
mTavrobas am xnis ganmavlobaSi ar miuRia damfuZnebeli krebis das-
244
turi ndoba, man ar dasva ndobis sakiTxi. amas Tu davumatebT im axal
„razoblaCeniebs“, romelsac „axali sxivi“ akeTebs ...
(noe ramiSvili: oo!)*
marTalia, es Tqven ar mogwonT, magram marTldeba amxanag leo
Sengelaias sityvebi, romelic man sTqva zafxulSi; „noe ramiSvili,
rogorc Sinagan saqmeTa ministri, angrevs saxelmwifos da rogorc
partiis diqtatori, angrevs social-demokratiul partias da Tu am
partiis dangrevam mouswro, maSin aSendeba Cveni saxelmwifo”.
(sicili)
Semdeg oratori exeba Sinagan saqmeTa saministros da ambobs: ba-
toni ramiSvili arc presis da arc damfuZnebeli krebis saSualebiT
Cven ar gvatyobinebs, Tu ra xdeba ama Tu im mazraSi, respublikaSi.
ratom ar gveubnebiT 3 TveSi mainc, Tu ra xdeba abxazeTSi, baTumis
olqSi, ra sulis kveTebaa iq da sxv. Sinagan saqmeTa ministri emyareba
marto represiul zomebs; aiReT, Tu gnebavT, moqalaqe wveravas datu-
saReba, romelic iyo klubis morig gamgeT. is daatusares studentTa
saRamos 26 ianvars da gansakuTrebul razmSi gaagzavnes, iq ki gaanTa-
visufles.
* ministr ramiSvilis am replikis Semdeg, deputat ter-stefanianis sityvamde, gazeT

èrTobaSi~ Semdegi teqsta moyvanili: `marTali, es Tqven ar mogwonT, magram faqtia,
rom Tqveni partia ingreva, da rac ufro adre dasruldeba es procesi, miT ukeTesia,
maSin aSendeba Cveni saxelmwifo...
(sicili, xmebi: „Tqveni aSenebuli saxelmwifo raRa iqneba?“)
oratori exeba Sinagan saqmeTa saministros da ambobs: batoni ramiSvili arc pre-
sis da arc damfuZnebeli krebis saSualebiT Cven ar gvatyobinebs, Tu ra xdeba respub-
likis ama Tu im mazraSi, ratom ar gveubnebiT 3 TveSi erTxel mainc, Tu ra xdeba afx-
azeTSi, baTomis olqSi ra sulis kveTebaa iq da sxva. Sinagan saqmeTa ministri emyareba
marti represiul zomebze, aiReT Tu gnebavT moqalaqe wveravas datusaReba, romelic
iyo klubis morigi gamge. is daatusaRes studentTa saRamos 26 ianvars da gansakuTre-
buli razmSi gagzavnes, is ki gaaTavisufles. gana dasaSvebia es? gana dasaSvebia Tea-
tris dabeWva? aiReT Tu gnebavT binebis sakiTxi, CvenSi am mxriv didi krizisia maSin,
rodesac erT an or suls 7-8 oTaxi uWiravs.
Tqven yvelam iciT, rom erT quCaze larinskis qals uWiravs saxli, iq 7-8 oTaxSi
sufevs morevi garyvnilebisa...
(biktor Tevzaia da sxvebi, adgilidan: „Cven araferi viciT, Tqven ki gcodniaT!“)
yovel SemTxvevaSi, es ician miliciis agentebma.
(valiko juReli: „Tqven iq dadixarT?“)
ara, magram nu damasaxelebinebT stumrebis gvarebs.
Tavmjdomare: batono oratoro, Tavi daanebeT magis Sesaxeb laparaks, ilaparakeT
saganze.
lorTqifaniZe: amitom saWiroa Sinagan saqmeTa ministrma meti yuradReba miaqcios
Sinagan saqmeebs.
Semdeg oratori exeba iusticiis ministris moqmedebas da daaskvnis, rom iustici-
is ministri imas akeTebs, rac mas moeprianeba, is ereva sasamarTlos saqmeebSi maSin,
roca es saWiro ar ariso.
245
gana dasaSvebia es? gana dasaSvebia Teatris dabeWdva?
amitom saWiroa Sinagan saqmeTa ministrma meti yuradReba miaqcios
Sinagan saqmeebs. Semdeg oratori exeba iusticiis ministris moqmede-
bas da askvnis, rom iusticiis ministri akeTebs, rac mas moeprianeba,
is ereva sasamarTlos saqmeebSi maSin, roca es saWiro ar ariso.
Semdeg ilaparaka garegin ter-stefanovma (daSnak.). man aRniSna,
rom Temi, qalaqi da eroba Tavis sakuTar politikas awarmoeben da
xSirad araviTar angariSs ar uweven saerTo saxelmwifoebriv poli-
tikas, ar emorCilebian centris gankargulebas. mag, siRnaRSi adgi-
lobrivma gvardiis Stabma daiWira skolis Senoba. amis Sesaxeb me
movaxsene Sinagan saqmeTa ministrs noe ramiSvils. man moaxdina gankar-
guleba, magram sisruleSi ar iqna moyvanili.
noe ramiSvili (Sinagan saqm. ministri): damfuZnebeli krebis wevrno!
aq Tqven gelaparakes mTavrobis upasuxismgeblobis Sesaxeb da
sabuTad is moiyvanes, rom: ai, ori Tve naxevaria, rac kamaTi grZel-
deba mTavrobis Tavmjdomaris gancxadebis gamo mTavrobaSi momxdar
cvlilebebis Sesaxeb da amis Semdeg mTavrobas dResac ar aqvs ndoba
miRebuli damfuZnebel krebisgano. me vfiqrob, rom damfuZnebeli
krebis yvela deputatma kargaT icis, Tu rogor xdeba sxva qveynebis
parlamentSi mTavrobis gamosvlis awon-dawonva. is, rac CvenSi xdeba,
ar momxdara arc erT evropis parlamentSi. Tqven iciT iseTi fraqcia,
romelsac ar gamoeTqvas Tavisi azri, aramed zogierTi fraqciidan
samma oratorma ilaparaka. marTalia, evropaSi xdeba didi dReebi,
magram iq ician mTavrobis moqmedebis politikuri awon _ dawonva da
ara quCaSi gagonili Worebis tribunaze gamotana da amaze daxurdav-
eba politikuri sakiTxisa.
am rigaT, opoziciam da gansakuTrebiT soc.-federalistebis
fraqciam es mTavari sakiTxi, politikuri mxriv, miafuCeCes da amiT
kamaTs Tavisi mniSvneloba daukarges. opoziciam Zalian kargaT icis,
rom mTavrobaSi momxdar cvlilebis Sesaxeb umravlesobis fraqciam
ukve gamoitana Tavisi msjavri, dadgenileba da es dadgenileba dam-
fuZnebelma krebamac unda miiRos, magram isini mainc awarmoebdnen
dausrulebel kamaTs da iciT ratom? imitom rom ukve moaxloebu-
lia saparlamento arCevnebi da maT surT partiuli kapitalis SeZena.
lorTqifaniZem aq ganacxada, rom upasuxismgeblobas isic amtkicebs,
rom Sinagan saqmeTa ministri yovel 3 TveSi ar gvikeTebs moxsene-
bas imis Sesaxeb, Tu ra xdeba ama Tu im mazraSio. me vekiTxebi baton
lorTqifaniZes: romel parlamentSia aseTi wesi miRebuli? Tqven ver
damisaxelebT verc erT parlaments, sadac aseTi wesi iyos miRebuli.
qalaq zugdidis mazra axsenes. me mgonia, rom miuxedavad imisa,
rom Zalian „gabedulia“ soc. _ revolucionerTa fraqcia, mainc ver
246
daasaxelebs im mazrebs, sadac maT fexi moitexes. maSin, roca iq ba-
tonobdnen soc. _ revolucionerebi, Zarcva-gleja iyo.
(xmebi: marTalia!)
dRes ki im mazraSi yaCaRTa ricxvi sagrZnoblad Semcirebulia.
arasodes, TviT mefis mTavrobis drosac ar yofila zugdidis mazra-
Si iseTi mcire ricxvi yaCaRTa, rogorc am Jamad aris. sxvaTa Soris,
baTumzedac iyo laparaki miuxedavad imisa, rom Zalian cota xania,
rac baTomi CavibareT. iq saqmes gaumjobeseba etyoba. amas ucxoeTis
presac aRniSnavs, rom ar yofila arc erTi SemTxveva, rom damnaSave
moxeleTa Tavis adgilze daetovebinos da pasuxismgebaSi ar migveces,
_ amis magaliTs Tqven ver damisaxelebT.
(leo Sengelia: ambulaxis komisari?)
batono Sengelaia, hkiTxeT Tqvens gverdiT rom zis, ivane gobeCias
amis Sesaxeb da is getyviT. ambulaxis komisaris Sesaxeb CemTan movida
ivane gobeCia da me maSinaTve gaveci brZaneba ambulaxis komisris ga-
dayenebis Sesaxeb.
(leo Sengelaia: is komisari exla Tavis Tanamdebobaze ar aris?)
ar aris.
(leo Sengelaia: sasiamovnoa!)
Semdeg ministrs mohyavs mTavrobis dadgenileba klubebis da zo-
gierTi Teatrebis daxurvis Sesaxeb da askvnis, rom `qarTul klubTan~
arsebuli Teatri iyo klubis ganyofileba da man ganicada klubis
gamge, rogorc pasuxismgebeli piri da es dapatimreba gamoiwvia mTav-
robis dadgenilebis darRvevam, romelic moxda klubis darbazSi.
rac Seexeba siRnaRis skolis gvardiis dakavebas, me marTlac ga-
veci gankarguleba misi ganTavisuflebis Sesaxeb da me dRes pirvelad
mesmis ter-stefaniancisagan, rom is gankarguleba sisruleSi ar aris
moyvanili, yovel SemTxvevaSi mis Semdeg CemTan ar mosula garegin
ter-stefaniani da araferi uTqvams. am wvrilmanis kiTxvis aq gamota-
na mainc ar Rirda. me vacxadeb, rom yovel deputats SeuZlia movides
saministroSi da Tu raime borot moqmedebas aRmoaCens, dauyovnebliv
iqneba miRebuli zomebi. saministros karebi ar aris Ria mxolod im
veqilebisaTvis, romlebic borotmoqmedebas icaven.
(spiridon kedia: es asec unda iyos).
aq batonma lorTqifaniZem sTqva, rom soc.-demokratia ramiSvil-
ma daangria, xolo social-demokratia saxelmwifos angrevso. amis
Sesaxeb me unda ganvacxado, rom soc.-demokratiis mier daRupuli
saxelmwifo jer aravis unaxavs da verc odesme naxavs...
(taSi).
xolo eserebma ukve daRupes ori saxelmwifo: erTi ruseTi da meo-
re erevani!
247
rodesac somxeTSi vracians miandves kabinetis Sedgena, me maSinve
ganvucxade kerZo saubarSi erTerT mTavrobis wevrs: „axla daiRupa
somxeTi-meTqi~. Cemi sityvebi gamarTlda.
aq bevrs laparakoben partiuli kapitalis SesaZenad, magram moma-
val arCevnebSi xalxi yvela maT daumtkicebs, Tu ra uniadagoni arian
isini da mTel maT gamosvlebs saTanadod daamtkicebs (taSi).
Semdeg ilaparakes noe Jordaniam (romlis sityvas Semdeg davbe-
WdavT), spiridon kediam da aleqsandre asaTianma. Setanil iyo soc.
demokratiul fraqciis mier winadadeba kamaTis Sewyvetis Sesaxeb,
magram Tavmjdomarem ganacxada, rom marto kirile niniZea Caweril-
io. maSin soc.-demok. fraqciidan gaisma xmebi: „mivceT niniZes sityva”,
magram niniZe darbazSi ar aRmoCnda. amgvarad, kamaTi dasrulda.
kenWi eyara soc. demokratiul fraqciis mier wardgenil rezo-
lucias:
`moismina ra mTavrobis Tavmjdomaris gancxadeba mTavrobis naw-
ilobriv ganaxlebis Sesaxeb, damfuZnebeli kreba kmayofilebas ga-
mosTqvams da gadis morig sakiTxze“.
kenWis yris dros erovnul-demokratebma Tavi Seikaves, eserebma
winaaRmdeg misces xma. soc.-federalistebi sxdomas ar daswrebia*.
gaz. „saqarTvelos respulika~, # 31. 10 Tebervali, 1921 w.
***
„kamaTi dasrulda!“
damfuZnebel krebaSi 8 Tebervlis sxdomaze, rogorc iqna, dam-

Tavrda kamaTi mTavrobis gancxadebis gamo, gamowveuli mTavrobaSi
momxdari cvlilebebiT. es sakiTxi damfuZnebel krebis dRiur wes-
rigSi TiTqmis sami Tve idga. social-demokratiam, miiRo yovelgvari
zomebi, rom kamaTs farTo sazogadoebis yuradRba ar mieqcia, rom igi
SeumCnevlad Caetarebia.
* sxdomis es winadadeba gaz. èrTobaSi~ asea mocemuli: `rezoliuciis winaaRmdeg xma

misca eserebma. Tavi Seikava demokratiulma fraqciam~. ix. èrToba~. # 32. paraskevi, 11
Tebervali, 1921 w. gv. 2.
248
swored ase iyo SarSanac. maSin moxda agreTve mTavrobis reor-
ganizacia, daarsda calke momaragebis da iusticiis saministroebi.
amis Sesaxeb iyo mTavrobis gancxadeba, magram vidre am gancxadebamdi
damfuZnebeli kreba mividoda, ori Tve gavida. es xdeboda imitom, rom
msjeloba mTavrobis gancxadebis Sesaxeb soc.-dem. winadadebiT yov-
elTvis wesrigis boloSi gadahqondaT.
ase iyo am welsac, mxolod im gansxvavebiT, rom Tu SarSan mTavro-
bis politikis Sesaxeb msjeloba kviraSi orjer SeiZleboda, am wels
ki es SesaZlebeli iyo mxolod kviraSi erTxel!.
social-demokratiam moisurva kamaTi adre Seewyvita, magram
damfuZnebel krebaSi es man ver gaiyvana. yovelive amis Semdeg so-
cial-demokratebis rwmuneba, rom „kamaTi opoziciam gaaWianurao“,
simarTles ar Seicavs. marTalia, sakiTxi _ msjeloba mTavrobis
gancxadebis Sesaxeb wesrigSi didxans idga, da rogorc davinaxeT,
idga swored social-demokratiuli fraqciis meoxebiT, magram es
srulebiT ar niSnavs, rom yovelive is, rac saWiroi iyo mTavrobis
politikis Sesaxeb, iTqva.
albaT, amiT aixsneba is garemoeba, rom roca social-demokrati-
ulma fraqciam kamaTis Sewyveta ver SesZlo, Sehqmna iseTi pirobebi,
iseTi atmosfera damfuZnebel krebaSi, rom mTeli rigi oratorebisa
winaaRmdeg maTi survilisa, moixsna!.
social-demokratiuli fraqciidan am kamaTSi monawileoba miiRo
TiTqmis yvelam, visac laparaki SeeZlo. maSasadame, arc is aris marTa-
li, TiTqos soc.-dem. yvelaze naklebi alaparaka. social-demokratiam
ilaparaka imdeni, ramdenic mas SeeZlo. ra Tqma unda, Cveni brali ar
aris, Tu mas muSti da krivi ufro exerxeba, vidre seriozuli kamaTi!
social-demokratiam ver gaabaTila verc erTi braldeba, wamoy-
enebuli mis mTavrobis winaaRmdeg! mas ar aRmoaCnda araviTari saRi
revoliuciuonuri politika. batonma noe Jordaniam isev da isev
gaimeore Tavisi ani, bani!
soc.-dem. oratoebma mogvayares dazepirebuli Sabloniri fraze-
bi: „sxvagan uaresia, obieqturi pirobebi xels gviSlida“ -o da sxva.
erTi sityviT, „arc marjvniT, arc marcxniT“ _ ai is Tilisma poli-
tika, romelmac Cveni qveyana gaabedniera!
am politikam Cveni qveyana katastrofamdi miiyvana. es aRiara
TviT batonma noe Jordaniam. am politikis wyalobiT dRes TviT so-
cial-demokratiul partiaSi Seiqna iseTi mdgomareoba, rom TviT
„yvelafris mcodne“ da „yovlis SemZle“ noeebmac ki ar ician Tu ram-
deni wevri aris dRes social-demokratiul fraqciaSi! saucxovo
politikaa, ara, mkiTxvelo?!
249
arc marjvniT, arc marcxniT! _ es aris upirveles yovlisa, Tavisi
politikis uaryofiT daxasiaTeba*. is gveubneba Tu ra ar aris menSe-
vikuri politika, is arafers ambobs imaze, Tu ra aris, rogoria menSe-
vikebis politika. politika unda xasiaTdebodes upirvelesad yovli-
sa dadebiTad. garda amisa, gamodis TiTqos memarjvene da memarcxene
pozicia imdenaT garkveuli mcnebaa, rom mas araviTari ganmarteba
ar sWirdeba, es ki yvelam icis, ase ar aris. msxvili burJuazia msxvil
agrariebTan SedarebiT memarjvenea, magram TviT msxvili burJuazia
dRes reaqcioneria, uaRresad memarjvenea.
garda amisa, roca soc.-demokratia ambobs: „arc marjniT, arc mar
cxniT“, es imas niSnavs, rom mas sakuTari politika ara aqvs. man jer
unda gaigos ras ityvis memarjvene, Semdeg ras ityvis memarcxene da
mxolod amis Semdeg SeuZlia mogvces is politikuri vinegreti, ro-
melsac hqvia: „arc marjvniT, arc marcxniT!“
baton noe Jordanias ganmartebiT dRes aris sami politika: lib-
eraluri, menSevikuri da bolSevikuri.
liberaluri politika xasiaTdeba formuliT: „lesse faire, lesse
passes~. es erTob Zveli axsnaa, dRes saqme cota sxvanairad gaxlavT.
kapitalistebi ar arian ekonomiur cxovrebaSi Carevis winaRmdeg, Tu
es Careva maT sasargebloT iqneba!
kidev meti, liberalebi ar arian winaaRmdeg imisa, rom saxelmwi-
fom kerZo mesakuTreT gansakuTrebul SemTxvevebSi iZulebiT qoneba
CamoarTvas, mxolod es unda moxdes aucileblad sasyidliT!
gana giorgi gvazava ar iyo, rom damfuZnebel krebaSi, roca irCe-
oda kanoni qonebis iZulebiT Sesaxeb, ganacxada: „siamovnebiT vegebebi
am nabijs“-o?!
rogorc xedavT liberalebis dRevandel Teorias savsebiT akmay-
ofilebs ... menSevikebis praktika!
aviRoT social-demokratiis oficialuri programa ekonomiur
cxovrebaSi Carevaze. mis axal safuZvelze. awyobaze iq sityvac ar aris!
aviRoT meore dokumenti _ dRevandeli Cveni mTavrobis deklara-
cia. romeli ekonomiuri xazia aq gatarebuli? _ araviTari. an ukeT
rom vsTqvaT _ liberalur raqcionuri!
damfuZnebeli krebis oqmebi rom aviRoT davrwmundebiT, rom
swored social-demokratia adga „lesse faire“ _ is politikas da Cven
didi energia dagvWirda imisTvis, rom social-demokratebi dagverw-
munebina, rom ekonomiur cxovrebaSi Careva aucilebelia.
albaT yvelas axsovs baton eraZis gancxadeba damfuZnebel kreba-
Si, roca damfuZnebelma krebam muSa-mosamsaxureTa sursaT _ sanova-
* boldi yvelgan, sadac sagangebod araa aRniSnuli _ dedanSia. Semdgeneli.
250
gis dasamzadeblaT pirvelad 50 milioni gaiRo. „Cven viwyebT axal
xanas, Cven, _ eseigi saxelmwifo, unda gamovideT bazarze konkurentis
rolSi“-o, ambobda batoni eraZe. Cveni pasuxi iyo: „gvian jobs vidre
arasodes“-o.
aseTia saqmis viTareba, batoni noe Jordania ki gvarwmunebs: „mTels
dedamiwaze erTad erTi swori politika menSevikuri politika aris“-o.
netar arian morwmuneni!
mesame politika, baton noe Jordanias rwmunebiT, aris bolSeviku-
ri politika. arc aq aris marTali batoni noe Jordania. dRevandeli
bolSevizmi ise ar waagavs 1905 wlis bolSevizms, rogorc cisartyela
bayays!
kidev meti, erTia bolSevizmi oqtombramdi, xolo sul sxvaa igi
oqtombris Semdeg. is yovel dRe icvlis programas da taqtikas da
gana amis Semdeg SeiZleba laparaki bolSevizmze, rogorc garkveul da
mTlian mimdinareoba _ politikaze?!
rogorc menSevizmi, ise bolSevizmi, wminda rusuli movlenaa.
marto es garemoeba sakmarisia im debulebis gasabaTileblad, TiTqos
msoflio socialistur moZraobaSi iyos mxolod ori mimdinareoba:
bolSevizmi da menSevizmi. bolSeviki, Cemis azriT waagavs im adamians,
romelsac eqimma wamali gamouwera da uTxra“ „wveTobiT dalie“ -o.
avaTmyofma ifiqra: „raRa wveTobiT davlio, erTad gadavkrav da ucbaT
movrCebi“ -o da ... Tavi moiwamla!.
menSeviki mogvagonebs im adamians, romelic eqims maSin mimarTavs
mxolod, roca sicxe 40 gradusamde auva, roca sasikvdiloT loginSi
Cavardeba!.
Cven, soc.-reoliucionerebs, gvinda, rom mSromeli xalxi sru
lebiT ar gaxdes avaT da Tu gaxdeba, Tavis droze mimarTos eqimsa da
wamals da iolaT davZlioT avadmyofoba.
yvelaze saRi, rogorc xedavT, swored Cveni politikaa.
`Cven vaWroba daviwyeTo~, ai is debuleba, romelsac am Cven poli-
tikas upirispirebs batoni noe Jordania, magram vaWroba rom social-
istobasa da revoliucionerobas niSnavdes _ socializmi aTasjer
ganxorcieldeboda!.
ar SemiZlia ar aRvniSno batonebis juRelis da eraZis gamosvlebi.
baton juRels mosvenebas ar aZlevs „Cemi mTavroba“ Jordania _ Sen-
gelaia _ aseTia baton juRelis dapirdapireba _ ese igi Cven geniosebi
varT, bumberazi xalxi gvyavs, Tqven vin xarTo. amaze xalxis sibrZnem
karga xania gasca pasuxi, romelic ambobs: „Tavis qeba kitrad Rirso!”
esec rom ar iyos, social-demokratia xSirad upirdapirebs baton
noe Jordanias xan Cems saxels, xan kirile niniZes da sxv. da me vSiSob,
rom social-demokratebis meTaurze ar gamarTldes SoTas sityvebi:
251
`roca turfa gaiafdes,
ara Rirdes arca Cirad!”
saqarTvelos demokratia didis interesiT eloda baton eraZis
moxsenebas. moxsenebac movismineT. simarTle moiTxovs iTqvas, rom erTi
ram naTelhyo batonma eraZem Tavis moxsenebiT, saxeldobr is, rom is
sruliad upasuxismgebloa. batonma eraZem tribunidan saqveynod ga-
nacxada, rom is ar moqmedobda damfuZnebeli krebis mier miRebul
kanonebis da wesebis Tanaxmad.
aseTi gancxadebis Semdeg uflebriv qveyanaSi Tavis postze minis-
tri erT dResac ver gaCerdeboda, CvenSi ki... magram mousminoT isev
baton eraZes. azerbeijanis Semosevisagan Cveni respublika, Turme ba-
tonma eraZem ixsna. „Cven puriT gavimarjveTo~, brZanebda batoni eraZe.
amnairad batoni eraZe aramc Tu ekonomisti da finansisti, strategic
yofila!
aq erTi garemoeba aris metad saintereso. roca sagangebo razmis
Statebs ixilaven, Cven gveubnebian, rom sagangebo razmis meTaureb-
ma ixsnes Cveni qveyanao, roca gvardiazea laparaki, gveubnebian, rom
juRelma da gvardiam ixsna respublikao., axla gamodis rom respublika
ixsna ... eraZem! Zlier kargi iqneba gavigebdeT, Tu sad aris bolos da
bolos simarTle. es saWiroa TviT social-demokratiisaTvis, vinaidan,
Tu gamoirkva, rom Cveni qveyana ixsnes rogorc eraZem, ise gvardiam da
sagangebo razmma, maSin social-demokratia valdebulia iq, sadac is Ze-
gls daudgams eraZesa da gvardiis moRvaweT, daudgas agreTve Zegli ...
sagangebo razmis meTaurebsac!
mTavrobaSi momxdar cvlilebebiT yvelaze ufro dazianebuli ba-
toni evgeni gegeWkori gamovida. is wined Tavmjdomaris moadgile iyo,
es Tanamdeboba axla sxvas ekuTvnis, am nairad evropaSi gaseirneba ba-
ton gegeWkors social-demokratiam ratomRac waamwara!
momxdari reorganizacia ar aris arsebiTi, is saqmes ver Svelis, am-
itomac grZeldeba dResac mTavrobis reorganizacia, magram momxdar
reorganizacias aqvs erTi didi dadebiTi mxare. mTavrobis Semadgen-
lobidan gamovida erT _ erTi noe, am nairad noeebis „oCeredi“ daiwyo!.
es ise didi miRwevaa, rom Tamamad SeiZleba is saqarTvelos mSromel
xalxs saaxalwloT miulocoT!.
leo Sengelaia.
gaz. „Sroma“, # 7. kvira, 13 Tebervali, 1921 w.
252
sesia II
sxdoma oTxmocda meTxutmete (95)
1921 w. Tebervlis 9, saRamos 5 ½ saaTi.
dRiuri wesrigi:
№№ sakanonmdeblo aqtis saxelwodeba (rigze).
1. muxlobrivi ganxilva saqarTvelos konstituciis proeqtis me-

III Tavisa. komisia da momxsenebeli: sakonstitucio komisia. konstan-
tine jafariZe.

meore (Tavobrivi) ganxilvisaTvis.
gansaxilvelia:
1) Tavi 16 _ saxelmwifo da eklesia: meliton rusia.

2) Tavi 17 _ konstituciis gadasinjva: pavle sayvareliZe.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 737. f. 13.
253
***

sxdomis Jurnali
daeswrnen: damfuZnebeli krebis Tavmjdomare aleqsandre lomTa-

TiZe; misi amxanagi eqvTime TayaiSvili; damfuZnebeli krebis mdivani,
misi amxanagi qristine SaraSiZis asuli.
1/26 mosmenilia: sasaxlis gamgeobis 21 nomris mimarTva, rom Sta-

tis gareSe ayvanil sasaxlis moxeleT jamagiri moematoT 100% im
wesiT, rogorc es moemata ukanaskneli dekretiT saxelmwifo muSa-mo-
samsaxureTa.
dadgenileba: Sewynarebul iqnas.
2/26 mosmenilia: mesaaTis S. kac _ is gancxadeba, rom is Caricxul

iqnes sasaxlis StatSi.
dadgenileba: uari eTqvas.
3/30 mosmenilia: Sromis soflis mcxovrebTa oqmi, rom maTi sof-

lis SkolebSi SemoRebul iqnes saRvTo sjuli swavleba.
saTvis.
4/30 mosmenilia: sof. jalalalRlos saxelmwifo moxeleTa kav-

Siris Txovna dasaqmebis Sesaxeb.
dadgenileba: gadaegzavnos mTavrobis saqmeTa marTvelobas.
5/32 mosmenilia: finansTa da vaWroba _ mrewevelobis saministros

573 №-is mimarTva, rom baton dumbaZes droebiT daeTmos sargeblaT
saojaxo nivTebi sasaxlis sawyobidan.
dadgenileba: daeTmos rac mohyveba sasaxlis sawyobidan, danarCe-
nis Sesaxeb ecnobos uwyebas, rom mimarTos sagareo saqmeTa ministrs.
254
6/32 mosmenilia: T. kobeSaviZis gancxadeba, rom mas SeuZlia miawo-
dos sasaxles 80 saJeni SeSa 50 000 man. saJeni.
dadgenileba: T. kobeSaviZisgan SeZenil iqnes nawil _ nawilad.
7/32 mosmenilia: iakob maxaraZis gancxadeba, rom mas SeuZlia sasax-

les momavali wlisaTvis miawodos 100 saJeni SeSa. principialurad
SeuZlia daevalos sasaxlis gamges moelaparakos maxaraZes postis da-
sawesad.
dadgenileba: principialurad SeuZlia daevalos sasaxlis gamges
moelaparakos maxaraZes postis dasawesad.
7/36 mosmenilia: sasaxlis gamgis TanaSemwis ir. SevardnaZis Txov-

na, rom mas, radgan tansacmeli ar aqvs sasaxlis sawyobidan daeTmos
Sinelis farTali [. . . ] tanisamosis SesakeraT.
dadgenileba: vinaidan saxelmwifo xarjze tanisamosi mxolod
kvalificiur muSebs eZleva, da masTan sasaxlis sawyobSi satanisamo-
so farTleuli ar mohyveba, xolo arsebuli Sinelis farTleulis ga-
dasakeTeblaT unda iqnes moxmarebuli, batons ir. SevardnaZes bolo
Txovnaze uari eTqvas.
8/46 mosmenilia: damfuZnebeli krebis xelovnebis komisiis 6 _ is

mimarTva, rom moqandakes iakob nikolaZes noe Jordanias biustis ga-
moqandakebebisaTvis mieces ormocdaaTi aTasi (50.000) maneTi.
9/33 mosmenilia:
1. sof. maTxojis soc.-federalistTa jgufis saprotesto depeSe-
bi benia CxikviSvilisa da Salva nucubiZes Soris momxdari inciden-
tis gamo;
2. quTaisis moswavleTa krebis saprotesto depeSebi benia CxikviS-
vilisa da Salva nucubiZes Soris momxdari incidentis gamo.
3. soc.-fed. partiis da saqalaqo komitetebis saprotesto depe-
Sebi benia CxikviSvilisa da Salva nucubiZes Soris momxdari inciden-
tis gamo.
dadgenileba: miRebul iqnas cnobad.

mdivani [xelmoweris gareSe]
kancelariis gamgis amxanagi [xelmoweris gareSe]
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f.f. 37-38.
255
***

sxdomis Jurnali
1921 w. Tebervlis 9

aleqsandre lomTaTiZe. misi amxanagi eqvTime TayaiSvili, damfuZneb-
SiZis asuli.
mdivnobda. qristine SaraSiZis asuli.
1/63 mosmenilia: mTavrobis saqmeTa mmarTvelobis mier dRes,

Tebervlis 9-s, warmodgenili Sinagan saqmeTa ministris proeqti
dekretisa: „davrdomilTa TavSesafris da aleqsandres saxelobis
bavSvTa TavSesafris Senobebis SesakeTeblad. 2.206.358 man. gadadebis
Sesaxeb“.
cnoba: proeqti mTavrobis mier miRebulia ama wlis ianvris 27
sxdomaze.
proeqti Seicavs or ganmartebiT moxsenebas zemoaRniSnul dawe-
sebulebaTa Senobebis SekveTebis saWiroebis dasabuTebisas da erT
saerTo dekretis teqsts, romliTac pirveli dawesebulebisaTvis na-
varaudevia 1.402.456 man., xolo meorisTvis 802.902. man. es orive jami
mTlianad aris aRricxuli (2.206.358 man.) Sinagan saqmeTa ministris
gankargulebisaTvis gadasadebad. proeqts darTuli aqvs saxelmwifo
kontrolisa da finansTa uwyebis daskvna TviTeuli dawesebulebi-
saTvis calke da agreTve xarjTaRricxvebi Senobebis ganzraxuli Se-
keTebisaTvis. darTuli aqvs mTavrobis sxdomis Jurnalis amonaweric.
del saRamos sxdomaze sabiujeto-safinanso komisiisaTvis gadasace-
mad _ winaswar ganxilvisaTvis.
2/47 mosmenilia: cnoba, rom saredaqcio komisias ukve SeumuSave-

bia saboloo teqsti aleqsandres saxelobis bavSvTa TavSesafaris
256
Sesanaxad 1.842.736 man. gadadebis Sesaxeb.
cnoba: komisiis mxriT momxsenebelia qristine SaraSiZis asuli.
saboloo teqsti fraqciaT ukve daurigdaT.
damfuZnebeli krebis ama Tebervlis 11-s sxdomis dRiur wesrigSi.
3/61 mosmenilia: cnoba rom iuridiulma komisiam ukve ganixila

da miiRo iusticiis ministris proeqti. amnistiisa _ saqarTvelos
damoukideblobis iuridiulad cnobis aRsaniSnavad. komisiis mxriT
momxsenebeli konstantine jafariZe. amnistiis asli fraqciaT dRes
daurigdebaT.
dadgenileba: amnistiis proeqti Setanil iqnes gansaxilvelad
damfuZnebeli krebis ama Tebervlis 11-s sxdomis dRiur wesrigSi.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. 40.
257
sxdomis Jurnali
1921 wlis Tebervlis 10-s. sasaxle

aleqsandre lomTaTiZe, misi amxanagi eqvTime TayaiSvili, damfuZneb-
SiZis asuli.
1/12 mosmenilia: sakonstitucio komisiisagan dRes, Tebervlis

10-s warmodgenili daskvna fraqciebis mier Semotanili saqarTvelos
konstituciis proeqtis IV Tavis SesworebaTa Sesaxeb.
cnoba: konstituciis proeqtis IV Tavis zogadi wesiT ganxilva
damTavrda ama wlis ianvris 28-s.
dadgenileba: sakonstitucio komisiis daskvna _ fraqciebis Ses-
worebiTurT konstituciis ganxilvis wesis me-5 mux. Tanaxmad _ dResve
gadaegzavnos fraqciebs da konstituciis proeqtis IV Tavi Setanil
iqnes muxlobrivi ganxilvisaTvis ama Tebervlis 13-s sxdomis dRiur
wesrigSi.

konstituciis proeqtis V Tavis SesworebaTa Sesaxeb.
cnoba: konstituciis proeqtis V Tavis zogadi wesiT ganxilva
worebiTurT konstituciis ganxilvis wesis me-5 mux. Tanaxmad, _ dResve
daegzavnos fraqciebs da konstituciis proeqtis V Tavi Setanil iqnes
muxlobrivi ganxilvis ama Tebervlis 13-s sxdomis wesrigSi.
258
konstituciis proeqtis VI Tavis SesworebaTa Sesaxeb.
cnoba: konstituciis proeqtis VI Tavis zogadi wesiT ganxilva
worebiTurT _ konstituciis ganxilvis wesis me-5 mux. Tanaxmad, _
dResve daegzavnos fraqciebs da konstituciis proeqtis VI Tavi Se-
tanil iqnes muxlobrivi ganxilvisaTvis ama Tebervlis 13-s sxdomis
dRiur wesrigSi.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. 41.
259
sabiujeto-safinanso da iuridiuli komisiebis
SeerTebuli sxdomis Jurnali
1921 w. Tebervlis 10
daeswrnen: grigol rcxilaZe, konstantine gvarjalaZe, giorgi

lasxiSvili, biqtor Tevzaia, meliton rusia, sergo jafariZe, gabri-
el ciskariSvili, vasil cabaZe, diomide TofuriZe, ivane gomarTeli;
finansTa ministri konstantine kandelaki, saxelmwifo bankis gamge ia-
son lorTqifaniZe, amierkavkasiis bankis yofili gamge batoni eduard
bergi.
Tavmjdomareobda grigol rcxilaZe.
mdivnobda ivane gomarTeli.
gansaxilveli sagani.
1/2 finansTa da vaWroba-mrewvelobis ministris mier warmodge-

nili dasamtkiceblad xelSekruloba, dadebuli saqarTvelos mTav-
robasa da britaneTis sagareo banks Soris 1.500.000 girvanqa ster-
lingis sesxis Sesaxeb.
moxseneba gaakeTa konstantine gvarjalaZem.
momxsenebeli mokleT ganumartavs sxdomas xelSekrulobis Si-

naarss da dasZens, rom is dRevandel pirobebSi misaRebia, vinaidan
Cveni finansuri mdgomareoba metad cud mdgomareobaSia.
finansTa ministri konstantine kandelaki xazs usvams im garemoe-
bas, rom forma da raodenoba aRniSnuli sesxisa ver faravs da akmayo-
filebs Cveni saxelmwifos finansiur moTxovnilebas. magram arsebul-
ma mdgomareobam gvaiZula migveRo am formis sesxi.
britaneTis sagareo vaWrobis bankma uaryo CvenTvis sesxis mice-
ma rogorc biujetis dasafaravad, ise Tavdacvis saWiroebisaTvis da
daTanxmda sesxi mieca mxolod saxelmwifo mrewvelobisaTvis. sesxis
260
raodenoba udris 1.500.000 girvanqa sterlings. am Tanxidan 1.000.000
girvanqa sterlingiT Cven unda SeviZinoT sxva da sxva masala imave
bankis saSualebiT. danarCen 500.000 girv. sterlingidan 160 aTasi
girvanqa unda wavides saxelmwifos aucilebel saWiroebaTa dasafar-
avad; 340 aTasi – ki fulis trialis gasaumjobeseblad, xolo ukanask-
neli migvecema maSin, Tu Cven da banki SevTanxmdebiT im zomis Sesaxeb,
romelsac es fuli moxmardeba fulis trialis gasaumjobeseblad.
sesxSi vixdiT sul 9,37%. vada sesxisa aris mxolod 5 weli,
vinaidan didvadiani sesxi aris saobligacio sesxi, romlis gamocema
CvenTvis mouxerxebelia. umTavresi garantia, romelsac Cven maT va-
ZlevT, es is aris, rom yovelgvari saqoneli Cven unda SeviZinoT bankis
saSualebiT. sesxis uzrunvelsayofad ki miCneulia Savi qvis monop-
oliidan Semosuli gadasaxadi. sazogadoT pirobebi sesxisa xelsayre-
lad unda CaiTvalos da am xuTi wlis ganmavlobaSi yoveli Rone unda
iqnes miRebuli an axali sesxis ufro xelsayrel pirobebSi misaRebad,
an am valis gadasaxdelad.
amierkavkasiis bankis yofili gamge batoni bergi aRniSnavs, rom
xelSekruloba metad xelsayrel pirobebSia dadebuli. rac Seexeba
fuli trialis sistemis gaumjobesebaSi bankis Carevas, unda iTqvas
rom es araviTar saSiSroebas ar warmoadgens, vinaidan am SemTxveva-
Si Tqven SegiZliaT isargebloT maTi praqtikiT da gamocdilebiT.
saerTod xelSekruloba dRevandel pirobebSi saukeTesod unda CaiT-
valos.
amis Semdeg xelSekruloba muxlobriv iqna wakiTxuli, romlis
dros Setanili iqna qarTuli teqstSi zogierTi saredaqcio Ses-
worebani.
dadgenileba. xelSekruloba miRebul iqnes, xolo pirobis qar-
Tuli teqstis me 5-Te muxlSi Setanil iqnes Semdegi saredaqcio Ses-
worebani:
1. amoiSalos „SeuZlian“ da daiweros „unda“.
2. „Tu Semdeg yvela SemTxveva miecema sabanko jgufs, Tanaxmad am
pirobis azrisa, garda fqvilisa da xorblisa sxva saqonelic iyidos,
romelic mTavrobas esaWiroeba“ amoiSalos da Caiweros „Tu Semdeg
Tanaxmad am pirobis azrisa sabanko jgufs miecema yvela saSualeba
iyidos danarCeni saqoneli, romelic esaWiroeba mTavrobas garda
fqvilisa da xorblisa“.

scsa, f. 1833, anaw. 1, saqme 1408, f. 75.
261
***

sesia II
1921 wlis Tebervlis 10-s. sasaxle.
ilia nucubiZis sityva konstituciis Sesaxeb
ilia nucubiZe: batonebo, meoce saukunis meoce weli gansakuTre-

buli dataT unda CaiTvalos Cveni xalxis istoriaSi. dRes qarTveli
eri imuSavebs konstitucias, e. i . es qmnis uflebriv wesebs Tavis yofa
qcevisas. konstitucia aris, batonebo, erTnairi uflebrivi karnaxi,
romlis mixedviT erma unda icxovros da imoqmedos. konstituciis
mixedviT SeiZleba kacma iqonios warmodgena imaze _ Tu ra donezea
eris kulturuli, moraluri da sxva ganviTareba.
rogorc vsTqviT, Cveni eri dRes imuSavebs sakuTar konstitucias,
mis mraval saukunovan istoriul ganmavlobaSi es pirveli SemTxvevaa
mxolod. konstituciaSi unda Cawnul iyos eris sulieri miswrafeba,
is unda iyos aSenebuli sinamdvileze, magram amave dros, konstituci-
am unda miiRos mxedvelobaSi perspeqtivebic. Tu konstitucia aSenda
mxolod sinamdvileze, is iqneba iseTi uxeSi da tlanqi, rogorc TviT
sinamdvilea, magram Tu konstitucia aSenda marto perspeqtivebze, is
iqneba ganyenebuli, haerSi gadmokidebuli da cxovrebaSi ganuxorcie-
lebeli. amitom konstitucia unda gamovides sinamdvilidan da gaSa-
los perspeqtivebi. am orive momentis harmoniuli SeduReba mogvcems
namdvil da saR konstitucias. konstitucia, romelic ar egueba sinam-
dviles da romelic frTas ar uSlis perspeqtiva, didaT Seaferxebs
cxovrebis ganviTarebas. is konstitucia, sadac sinamdvile da per-
speqtivebi harmoniulaT aris SeduRebuli, rogorc vsTqviT, didaT
Seuwyobs xels xalxis, eris warmatebas da ganviTarebas. aseTia mniSvn-
eloba konstituciisa da amitom didi sifrTxile da windaxeduloba
gvmarTebs konstituciis gamomuSavebis dros...
batonebo, aramc Tu damfuZnebeli kreba, mTeli xalxi, mTeli eri
unda iyos dainteresebuli konstituciiT. Cven samwuxarod, amas ver
vxedavT. qandarebi konstituciis ganxilvis dros, xSirad carielia,
262
Tumca dRes ase Tu ise cotad Sevsebulia...
(valiko juReli: rom codnodaT, rom Sen ilaparakebdi _ sul ar
movidodnen; sicili, xmauroba).
is nerviuloba, romelic etyoba konstituciis SemuSavebis dros
politikur moRvaweT, unda etyobodeT, yovel moqalaqes, imitom rom
mis yofa-qcevas kalapotSi ayenebs konstitucia. batonebo, Cven da-
moukidebloba gamovacxadeT, konstitucias vqmniT, magram SesaZlebe-
lia damoukidebloba, konstituciis Seqmna, es yovelive uimedo ram
aris, SesaZlebelia gareSe mdgomareoba, istoriis mimdinareoba ewi-
naaRmdegebodes Cvens arsebobas, Cvens damoukideblobas.
(valiko juReli: raSia saqme?)
es sakiTxi unda davsvaT Cven da Cvenda sabednieroT es sakiTxi
dadebiTad wydeba. istoriis msvleloba amtkicebs imas, rom Cven, saqa-
rTvelos xalxs, SeuZlia damoukidebeli cxovreba da amis ufleba aqvs.
(ivane maWavariani: socialistebi rom ar awuxebden!)
me-20 saukune amtkicebs imas, rom kacobrioba iWreba mcire
erovnul erTeulebaT. winad es kacobrioba iyo agebuli iZulebiT
principze, erovnuli organizmebi iyo dafleTili. magram 19 saukune-
Si es erovnuli erTdebian da yalibdebian calke organizmebaT. moi-
goneT germaniis istoria, avstro-ungreTis, italiis, ruseTis. axla
jeri midga inglisze da inglisidan gamoiWreba erovnuli saxelmwi-
foebi. ase rom istoriis msvleloba _ es Cveni gamarTleba aris.
magram es ar kmara. SesaZlebelia istoriuli viTareba xels gvi-
wyobs, magram Tu Sinauri cxovreba Cven ver movawyveT, ver davamyareT
iseTi wesebi, romelsac moiTxovs namdvili realuri mdgomareoba,
Cveni xalxis interesebi, Cven aRvigvebiT dedamiwis piridan ise, ro-
gorc waiSala ara erTi eri.
amas batonebo, imisTvis vambob, rom konstituciis sakiTxi metad
didi sakiTxia da mas sifrTxiliT unda movepyraT. Cveni cxovreba, Cve-
ni realoba arcerT realobas ar emsgavseba, da amitom arc konsti-
tucia, SeiZleba gavdes sxva romelime konstitucias, radgan es kon-
stitucia sinamdvilidan unda gamomdinareobdes. is konstitucia
ki, romelic wamoayena sakonstitucio komisiam _ tipiuri burJuazi-
uli konstitucia _ iseTi konstitucia rogoric aqvT burJuaziul
qveynebs da amitom srulebiT ar egueba im sinamdviles, romelzedac
me mogaxseneT.
(valiko juReli: maS, Tqven konstitucia gadagviSaleT.)
es konstitucia, batonebo, uwinares yovlisa, unda mogaxsenoT,
ar aris agebuli demokratiul principebze. am konstituciis pirvel
muxlSi sweria, rom forma politikuri wyobilebisa aris demokra-
tiuli respublika, magram es sityvebi „demokratiuli respublikao“,
263
aris carieli sityvebi. TviT Sinaarsi konstituciis ar amtkicebs
imas, rom damyardeba Cveni demokratiuli wyobileba? xalxs rom mis-
ceT sayovelTao xmis micemis ufleba _ es kidev ar niSnavs imas, rom
damyarda demokratiuli wyobileba. formalurad SeiZleba iyos,
magram arsebiTad es demokratiuli respublika ar aris, arc iqneba
Tu ar iqna materialuri pirobebi, realuri pirobebi imisTvis, rom
xalxma uflebebi gamoiyenos Tavis sasargebloT is wyobileba, rome-
lic arsebiTad xalxs exmareba da emsaxureba, aramed mis winaaRmdeg
iqneba mimarTuli, Tundac am wyobilebis SeqmnaSi da ganmtkicebaSi
TviT xalxic Rebulobs monawileobas, ar aris xalxuri. magram me
Tqven mogaxsenebT, batonebo, rom es konstitucia formaluradac
ar aris demokratiuli. vinaidan aq xalxs ara aqvs ufleba pirda-
pir miiRos monawileoba TvalsaCino sakiTxebis gadawyvetaSi... aq ar
aris, magaliTad, savaldebulo referendumi omisa da zavis, biuje-
tis da sxva mraval sakiTxebSid. es sakiTxebi aq wydeba pirdapir par-
lamentis mier.
(leo naTaZe: romel moedanze SevkriboT xalxi am sakiTxis gada-
sawyvetaT? xmauroba, sicili)
Tavmjdomare. batonebo, xels nu uSliT orators, mousmineT.
ase rom aseTi rTuli sakiTxebi, romlebic xalxs exeba, wydeba mis
daukiTaxavaT. marTalia, erTs muxlSi naTqvamia _ Tu oci aTasma amom-
rCevelma werilobiT moiTxova, parlamenti valdebulia axlad miRe-
buli kanoni sareferendumoT xalxs warudginos (muxli 72) magram, ba-
tonebo, es kidev ar niSnavs, rom xalxi Rebulobdes monawileobas am
sakiTxis gadawyvetaSi.
(viqtor Tevzaia: Tu moiTxovs ki, Tu ara da ara; sayvareliZe _
Tqven rogor ggonian, batono ilia?)
iseT sakiTxebSi, rogoric aris omis an zavis, sesxis aReba an raime
finansiuri valdebuleba, unda iqnes savaldebulo referendumi.
(giorgi gvazava: mteri rom dagvanaxa ra dros referendumi iqneba?)
batono gvazava, mtrebis dasxmis Sesaxeb aq aris muxli, romlis
ZaliTac mTavrobas SeuZlia sazRvrebi daicvas jaris saSvalebiT da
omi ki ar gamoacxados formalurad.
(viqtor Tevzaia: kata-Tagvobanas TamaSi xo ar aris?)
sazRvrebis dacva sxvaa, omis formalurad gamocxadebas Tavis
gansakuTrebuli atributebi aqvs da Cven vambobT, rom xalxi unda Cae-
rios amaSi; xalxia aq pasuxismgebeli fizikurad, qonebrivad da yov-
elnairad da TviT xalxma unda gadaswyvitos omis da zavis sakiTxi
(valiko juReli: mobilizacia referendumiT unda moxdes? say-
vareliZe: SveicariaSi rogor aris? valiko juReli: samxedro minis-
traT dadeqi, gamodgebi.)
264
SveicariaSi, miuxedavaT imisa, rom xalxi Rebulobs monawileobas
arCevnebSi, mainc burJuaziuli respublikaa da ara demokratiuli.
(giorgi gvazava: sad aris demokratiuli? xma: egeb bolSevikebis
respublikaa namdvili demokratiuli?)
arsad.
(ivane maWavariani: Tu arsad, Cvenc RmerTma dagvifaros).
Semdeg, batonebo, arc erTi Tavi am konstituciisa ar aris Sed-
genili ise, rogorc Seefereba demokratiul respublikas. aviRoT,
magaliTad, aRmasrulebeli xelisufleba, mTavrobis Tavmjdomares
irCevs parlamenti.
(viqtor Tevzaia: ra uSavs mere?)
mTavrobis Tavmjdomarea mTavrobis uzenaesi warmomadgeneli,
rogorc prezidenti sxvagan. maS, parlamenti raRaa?
(viqtor Tevzaia: uzenaesia).
amas garda Tu mxedvelobaSi miviRebT imas, rasac batoni Jordania
laparakobs mTavrobis Tavmjdomaris Sesaxeb, rom mas unda hqondes
gansakuTrebuli uflebebi, _ is pirdapir prezidenti iqneba. axla avi-
RoT sasamarTlo, aq pirdapir yvelaferi ZveleburaTaa datovebuli.
senati, momrigebeli mosamarTle da sxva, ar aris sasamarTlo damou-
kidebeli. damoukidebeli sasamarTlo iqneba maSin, Tu mosamarTles
airCevs xalxi da iqneba daculi kolegialobis principi.
(muxran xoWolava: es ivane gobeCias principia).
es iseTi principia, romlis sawinaaRmdegoT sayvareliZes vera
fers ityvis.
(pavle sayvareliZe: mogaxseneT, batono).
aviRoT Tavi dafinansebis Sesaxeb. ar aris naCvenebi Tu raze unda
iyos agebuli mTavrobis ekonomiuri da finansiuri politika. ar aris
naTqvami, Tu ra wyaroebi Seqmnis Semosavals ...
(viqtor Tevzaia: es kanonis saqmea).
aucileblad unda iyos konstituciaSi naTqvami, magaliTad rCeba
Tu ara arapirdapiri gadasaxadebi da sxva... aq amis Sesaxeb araferi ar
aris. TavSi saxelmwifo Tavdacvis Sesaxeb, rom mudmivi jari gauqme-
bul iqneba. Tu es proeqti momxrea, rom demokratiul respublika-
Si samilitaro sistema iqnes SemoRebuli es garkveviT aRniSnuli
unda iyos. dRes Cven mudmivi jari gvyavs. konstituciis proeqtiT es
jari SeiZleba iyos da SeiZleba arc iyos. konstitucia ase gaurkvev-
el alagebs ar unda Seicavdes. konstituciaSi garkveulaT da kat-
egoriulaT unda iyos naTqvami ra gvsurs da ris winaaRmdegi varT.
reguliaruli jaris yola aRsavse iqneba mravali uaryofiTi Sede-
gebiT Cveni saxelmwifoebriobisaTvis da rogor SeiZleba aseT did
sakiTxze araviTari garkveuli pasuxi ar iyos konstituciaSi?
265
Semdeg Tavi ganaTlebis Sesaxeb. arc aq aris daculi demokrati-
uli principebi. ar aris naTqvami, rom Skola Sromis principze unda
iyos agebuli, rom diplomi Tavis Tavad arc saSvalos da arc uma-
Rles saswavleblis araviTar privilegiebs ar aniWebs, rom swavla
RaribTaTvis swavlis yvela safexurze ufasoa da sxva.
amis garda araferi aris aq naTqvami, batonebo, mecnierTa da xe-
lovanTa uzrunvelyofis Sesaxeb.
(xmauroba; xmebi: aris, aris; pavle sayvareliZe: mfarveloba aris
batono!)
aris raRac naTqvami, magram Zalian sustad...
(leo Sengelaia: carieli frazebi!).
socialur-ekonomiur uflebebze didi Tavia, konstituciaSi, ma-
gram, samwuxarod, mas aqvs deklaraciuli xasiaTi da araviTar konk-
retiul uflebriv normebs ar Seicavs. Semdeg erovnul umciresobaTa
Sesaxeb aq ar aris daculi interesi erovnul umciresobaTa. ar eZle-
vaT maT sajaro uflebebi da sxva.
dawvrilebiT TiTeul Tavze da muxlze mogaxsenebT, rodesac
iqneba Tavobrivi da muxlobrivi ganxilva. Cveni konstitucia, rome-
lic Cven daupirispireT Tqvens konstitucias, aris agebuli sul sxva
principze, aris antipodi Tqveni konstituciisa.
(pavle sayvareliZe: raT damaleT? ratom ar gamoaqveyneT? leo na-
TaZe: egeba migveRo?; lorTqifaniZe: exla miiReT! Cveni konstitucia...
xmauroba, zari).
Tavmjdomare: batonebo, nu miSliT xels, nu uSliT orators.
Cveni konstitucia ara gavs arcerT konstitucias.
(valiko juReli: arafers ar gavs es konstitucia; benia CxikviSvi-
li: eg marTalia! xmauroba, zari).
Tavmjdomare: ukacravaT, batonebo, araferi ar ismis (xmauroba)
aseTi konstitucia arsad ar aris dedamiwis zurgzed da verc
iqneboda, radgan Cveni konstitucia Cveni sinamdvilis Svilia, Cveni
sinamdvile ki sxva sinamdviles ara gavs.
(ivane maWavariani: maS muzeumSi SevinaxoT!)
WeSmarit socialistebs jer arsad konstitucia ar SeudgeniaT.
Cven pirvelni varT am SemTxvevaSi. marTalia, Tqven, s,-demokratebo,
warmoadgineT konstituciis proeqti, magram Tqven xom socialistebi
ara xarT.
(sicili. xmebi: ho! ho! ho!).
Cven konstituciaSi aris daculi Sromis principi.
(viqtor Tevzaia: raSia es principi?)
Sromis principi niSnavs Semdegs: yovel moaqalaqes aqvs ufleba
266
Sromaze da Sroma aris yvelasTvis savaldebulo.
(sicili, zari, didi xmauroba).
pirveli garemoeba _ moqalaqis ufleba Sromaze, qmnis moqalaqis
uflebas da saxelmwifos valdebulebas, meore garemoeba _ sayovel-
Tao savaldebulo Sroma _ qmnis moqalaqis valdebulebas da saxelm-
wifos uflebas. moqalaqe valdebulia imuSavos, parazitobis ufleba
mas ara aqvs. saxelmwifo valdebulia moqalaqes Sesaferisi samuSavo
misces da Tu saxelmwifos moqalaqe samuSevriT ver uzrunvelyo, pir-
veli valdebulia misces ukanasknels im minimumi xelfasisa, rogoric
respublikaSia dawyebuli.
(ganuwyveteli zari. didi xmauroba).
Tavmjdomare. siwynare daicaviT, Tu SeiZleba, batonebo!
(ivane maWavariani: zurgieliZis principi! valiko juReli: moZ-
velebuli principi!)
Tavmjdomare. damSviddiT Tu SeiZleba, batonebo, (xmauroba.
zari). daacadeT orators! moismineT, gTxovT dawynardeT! gaigoneT,
ras ambobs oratori.
(valiko juReli: rusulad gamova: „pravo na trud“).
asi soc.-demokratia da Tu yvelam piri daafCina da ilaparaka, ra
gamova?!
(sicili, xmauroba, zari.)
Tavmjdomare. damSviddiT, batonebo!
Cveni konstitucia, rogorc mogaxseneT, aris agebuli Sromis
principze.
(viqtor Tevzaia: Zveli principia).
marTalia, Sromis principi Cvenze win wamoayenes sxva social-
istebma. ormocian wlebSi es idea didi popularuli iyo rogorc
literaturaSi ise muSaTa wreebSi. am garemoebiT aixsna, rom saf
rangeTis burJuaziuli mTavroba 1848 wels iZulebuli iyo muSa-
Ta klasis mZlavri moTxovnilebisaTvis angariSi gaewia da muSaTa
klass gansakuTrebuli mowodebiT auwya, rom is uzrunvelyofs muSas
samuSaoTi. rasakvirvelia, burJuazia Sromis princips gulwrfelaT
ver daicavda, arc daucavs, magram muSebis CasaCumeblaT, mosatyueb-
laT isic CaebRauWa am princips. 1894 wels Sveicariis socialistebis
winadadeba, rom yovel moqalaqes qonda ufleba Sromaze burJuaziis
maxinaciebiT uaryofil iqna xalxis mier. Sromis princips icavs fu-
rie, konsiderani da sxvebi. ase rom es idea axali araa, arc Cvena gva-
qvs „novatorobis“ pretenziebi am SemTxvevaSi, magram erTi garemoeba
aSkaraa _ Sromis principi im gagebiT da im kombinaciiT, rogorc Cven
wamovayeneT, sxvas ar wamouyenebia.
267
(valiko juReli: Cven vayenebT dasvenebis princips).
amis garda, batonebo, Cven SevitaneT konstituciaSi koleqtiv-
izaciis principSi. saxelmwifo unda daadges farTo koleqtivizaciis
gzas. es sami momenti _ moqalaqis ufleba Sromaze, sayovelTao saval-
debulo Sroma da koleqtivizacia _ erTimeoredan gamomdinareobs
da erTimeores avsebs. am sami momentis harmoniulaT SeduReba qmnis
ZalTa uaRres ekonomias.
(ivane maWavariani: replika ar ismis; gobeCia: ar moewonaT).
swored es ekonomia ixsnis Cvens respublikas. Tu ZalTa ekonomiis
niadagze ar SevqmeniT Cveni simdidre da kultura, xsna ar aris. is gza,
romelic evropam da amerikam gavlo, Cven ar gamogvadgeba. Cven sxva
istoriul pirobebSi avidgiT fexi, sxva garemoebaSi gvxvdeba saxelm-
wifoebriobis Seqmna da es unda iqnas Cven mier Sefasebuli da Sesaf-
erisTa gamoyenebuli. Tu CvenSi Semovida evropis kapitali, es kapi-
tali Cvens politikur cxovrebazec moaxdens zegavlenas. es ueWvelia
da yvelasaTvis udavoa. Cven gvaqvs originaluri kultura, erovnuli
Taviseburoba Zlieria, magram Tu ucxo kapitalis qvabSi gadavixar-
SeT _ erovnul individualobas davkargavT. Cven ki gvinda erovnuli
me, erovnuli individualoba SeinarCunoT da Cveni sakuTari xeliT
SevitanoT sakacobrio salaroSi erovnul Semoqmedebis ganZi...
(xma: marTalia).
amisaTvis saWiroa is gansakuTrebuli erovnuli gza, romelzedac
me Tqven mogaxseneT. es gza Tqven Zalian geucxovaT, radgan TqvenTvis
axali aris. amgvaraT es gza, romelsac gviCvenebs Cveni konstitucia,
aris is, rom yovel moqalaqes unda qondes ufleba Sromaze, Sroma
unda iyos yvelasaTvis savaldebulo da farTo koleqtivizacia. es
cnebebi me ukve ganvmarte.
(valiko juReli : diax, SeviTviseT).
rom ucxo kapitali Semovides CvenSi, _ ra moxdeba? me mogaxsen-
eT da kidev vityvi, Cven politikurs, ekonomiurs da erovnul saxes
davkargavT. ucxo kapitali Cven Soreul qveyanaSi ar gadmobargdeba,
Tu man CvenSi CarCuli mogeba ar naxa, normali mogebiT is ar dakmayo-
fildeba da Cven SeviqnebiT misTvis sawveli furi. es, TqvenTvis mainc
materialistebisaTvis cxadi unda iyos. amitom Cven vamtkicebT, rom
erTad erTi gza erovnul aRorZinebisa da warmatebisa aris is gza,
romelsac Cveni konstitucia gviCvenebs. sakuTari ZalebiT sakuTari
saqmis gakeTeba. unda uyoT mobilizacia mTel saxalxo energias da ga-
moviyenoT is mizan-SewonilaT erovnul kulturisa da simdidris Se-
qmnisaTvis. es gza aacdens Cvens ers „nivelirovkis“ gansacdels.
(pavle sayvareliZe: kapitali sada gvaqvs?)
268
udidesi kapitali aris xalxis energia. es energia yovelives wya
roa. mxolod mas unda gamoyeneba. unda uyoT mobilizacia am energias.
(valiko juReli: Tqven fraqcias ver mouxdenia energiis mobili-
zacia)
garda amisa, batonebo, eris warmatebisaTvis miucilebeli
pirobaa eris fizikuri janmrTeloba. am garemoebas miaqcia yuradRe-
ba Cvenma konstituciam. Cvens konstituciaSi aris gansakurebuli
Tavi janmrTelobis Sesaxeb.
Semdeg eris Tvali, eris dideba aris inteligencia. saxelmwifom
unda uzrunvelyos mozardi Taoba nivTierad, gazrdilebs ki misces
nivTieri saSvaleba SemoqmedebiT muSaobisaTvis. Cveni konstituciiT
respublika valdebulia uzrunvelyos sagangebo jildos daniSvniT
poetebi, xelovanebi da mecnierebi, romelTa Sromas didi saxelmwi-
foebrivi mniSvneloba aqvT.
(valiko juReli: daiRupa xazina da is aris. naxevari saqarTvelo
sul poetebia).
yvelaferi is, rasac miaqcia yuradReba Cvenma konstituciam,
marTlac unda iyves aRniSnul saqarTvelos konstituciaSi. es miT
ufro saWiroa, batonebo, rom Tu qarTveli eri ar gamagrda da gan-
vidarda kulturulad da nivTierad, Cveni damoukideblobis Senar-
Cuneba da dacva yovlad SeuZlebelia. Cven SevinarCunoT sazRvrebi,
davicvaT igi momxdur mterTagan, magram Tu Cven ar avmaRldiT Sesaf-
er donemde kulturulad, erovnul yofas Sinaarsi gamoefiteba. is
originaluri gza, is gezi, romlisakenac migiTiTebT Cveni fraqcia,
aris erTad erTi swori da namdvili gza saqarTvelos ayvavebisaT-
vis. Tu Tqven ar daadgebiT am Cven mier naCveneb gzas, Cveni respub-
lika, mTeli Cveni saqme da gegmebi daiRupeba da mTeli Cveni mSrome-
li xalxis imedebi daiferfleba. magram, batonebo. me mrwams, Tu Cveni
damfuZnebeli kreba miiRebs Tqven mier warmodgenil konstitucias,
xalxi, mSromeli glexoba da muSebi male Seigneben damRupvel Sede-
gebs Tqven konstituciisas. gava dro da Cveni xalxi gamoicnobs _ sad
aris misi mxsneli gza. maSin igi ukuagdebs Zvels da miiRebs im konsti-
tucias, romelic erTad erTia misi interesebis damcveli, romelic
erTad erTi Seamzadebs niadags socializmis samefoSi Sesasvlelad.
es aris is konstitucia, romelic SeimuSava Cvenma fraqciam, da ro-
melsac me gagacnobT am tribunidan. ai batonebi am konstituciis Si-
naarsi (kiTxulobs)
amgvarad, batonebo, es konstitucia aris...
(aleqsandre asaTiani: SeSa? rad ar SeitaneT Sig? sicili. xmauroba).
raSia batonebo saqme? ra SuaSia aq SeSa?
269
(sicili. xmauroba. zari).
Tavmjdomare. batonebo, gTxovT nu xmaurobT, nu uSliT orators xels.
SeSis Sesaxeb Cemi misamarTiT ki ar unda laparakobdeT rames, ar-
amed menSevikebis mimarT.
(pavle sayvareliZe; ara konstituciaSi ratom ar SeitaneTo? si-
cili. xmauroba. zari).
Tavmjdomare. gTxovT, batonebo, dawynardiT, nu xmaurobT!
rogorc mogaxseneT es ori konstitucia aris erTmaneTis antipo-
di. Cveni konstitucia aris wiTeli konstitucia, konstitucia mS-
romelTa. Tqveni konstitucia ki aris yviTeli konstitucia, burJua-
ziuli konstitucia.
(xmauroba. xmebi: TeTri konstitucia romeli aris? sicili. zari).
Cveni konstitucia aris aRmocenebuli revoliuciis talReb-
Si, qarTveli xalxis suliskveTebaze, Tqveni konstitucia ki aris
ubralo kompilacia sxvadasxva burJuaziul konstituciaTa, rome-
lic sruliad ar Seefereba Cveni xalxis suliskveTebas, mis zraxvebs
da moTxovnilebebs, amitom qarTveli xalxi Tqvens konstitucias Seg-
nebulad ver miiRebs. SesaZlebelia, Tqven ZaliT moaxvioT mas Tavze
es misTvis yovlad miuRebeli forma saxelmwifoebriv wyobilobisa,
SeiZleba iZulebiT ataros man es uSno, ulazaTo da yviTeli tanis-
amosi, magram, Tu mieca SeiZleba, qarTveli xalxi mTeli ZalRoniT
SeebrZoleba am konstitucias, is Seecdeba gamoicvalos uxeiroT Se-
kerili tansacmeli da Caicvas koxta da moxdenili es konstitucia,
romlis Tqven winaSe warmodgenis bedniereba momeca me Cemi fraqciis
saxeliT; es konstitucia mTel qveyanaze erTad erTia, igi aRmocen-
ebulia TviT Cveni xalxis politikur da ekonomiur Semecnebaze. is
aduRebs da akavSirebs Tavis arsebaSi imas, rac aris faqtiurad sinam-
dvileSi da imas rac unda iyves. es ori movlena: faqti da perspeqtiva
saucxovod da saukeTesod aris SeduRebuli am konstituciaSi. Cveni
konstituciiT iqmneba niadagi, realuri niadagi xalxis warmatebisT-
vis. mxolod Cven konstitucias SeuZlia Seqmnas iseTi pirobebi, ro-
melic uzrunvelyofs Cveni xalxis yovelmxriv ganviTarebas: ekonomi-
ursa da kulturas. Tqveni konstitucia, romelic qarTvel ers srul
ganadgurebas uqadis, igi lamobs Seqmnas burJuaziuli wyobileba,
rac qarTvel xalxs ufro daaqveiTebs da welSi gawyvets.
mogexsenebaT, batonebo, rom kapitalizaciis wesiT, Cven ver
SevalT aRTqmul qveyanaSi, socializmSi. aramc Tu ver SevalT, ar-
amed Sua gzaze kisers movitexT Tqveni gziT rom viaroT. mTeli msof-
lios bazari dakavebuli aris mZlavri kapitalisturi saxelmwifoe-
bis mier da nu Tu Tqven ggoniaT, rom maTi saSvalebiT da daxmarebiT
aq Seiqneba iseTi wyobileba, romelic Cven ers ganviTarebis saSvaleba
270
miscems? ucxo Zala, kapitali Tu CvenSi Semova, is ueWvelad dagva-
marcxebs, Tavis monasters aq moawyobs. amaze ara erTxel gviTqvams,
aRgviniSnavs es garemoeba da kidev vimeoreb, es aris metad saxifaTo
gza. verc Sinauri kapitali ganviTardeba, vinaidan igi ver SesZlebs
ucxo kapitalis konkurenciis gawevas, da Tu igi mainc daibada CvenSi,
mas eqneba metad CarCuli da tlanqi xasiaTi, iseTi rom, misi warmod-
gena ar SeiZleba.
ase rom Sinauri kapitali, ucxo kapitali da kerZo iniciativa
Cven xalxs ganadgurebas umzadeben. kapitalizaciis gza ar aris xsna
Cveni erisa. erTad erTi xsna aris Sromis mobilizacia. xalxis energi-
is mobilizacia esaa koleqtivizacia, romelic qmnis ZalTa ekonomi-
kas. es Seqmnis Cveni xalxisTvis im realur pirobebs, romelSiac gan-
viTardeba Cveni eri da SeinarCunebs Taviseburebas. da me vambob, rom
Cveni konstitucia qmnis aseT pirobebs. es aris originaluri konsti-
tucia, magram originaluri aris TviT Cveni xalxi, vinc Cvens konsti-
tucias gadaxedavs, darwmundeba, rom es konstitucia aris gulwrfe-
li aRsareba xalxisa. aq aRbeWdilia misi grZnoba da goneba da vinc win
aRudgeba am konstitucias _ iqneba am xalxis winaaRmdegi.
vimeoreb, SeiZleba droebiT moaxvioT mas ucxo samoseli, magram
dadgeba dro, rodesac xalxi icnobs Tavis Tavs da ucxo samoss moixdis.
am rigad Cveni fraqciis saxeliT maqvs pativi warmogidginoT es
konstitucia da gTxovT miiRoT igi.
(taSi soc.-rev. skamebze).
Tavmjdomare. me-11 saaTia vixilavT. rogor inebebT?
(xmebi. SevwyvitoT kreba).
msjeloba paraskevs gagrZeldeba.
sxdoma daxuruli gaxlavT.
sxdoma 10 saaT. da 15 w. ixureba.
gaz. „Sroma“,# 7. kvira, 13 Tebervali, 1921 w.

271
sesia II
sxdoma oTxmocdameTeqvsmete (96)
1921 w. paraskevi, Tebervlis 11. SuadRis 12 saaTi
dRiuri wesrigi:
1. saboloo teqsti dekretisa _ tfilisis aleqsandres saxelo-

bis bavSvTa TavSesafris Sesanaxad damatebiT 1.842.736 man. gadadebis
Sesaxeb.
komisia da momxsenebeli.
SeniSvna. saredaqcio komisia. qristine SaraSiZis asuli.
2. pirveli (zogadi) ganxilva kanonproeqtisa pirdapiri gadasaxa-

dis da baJis wesdebaSi zogierT cvlilebis Setanis Sesaxeb.
sabiujeto-safinanso da iuridili komisia. kirile niniZe.
3. dekreti Tavdacvis gadasaxadisa. sabiujeto-safinanso komisia.

grigol urataZe.
4. dekreti _ respublikis uwyebaTa sakancelario uwyeba-

Ta sakancelario da sameorneo xarjis dasafaravad damatebiT
1.830.912.000 man. gadadebisa. sabiujeto-safinanso konstantine gvar-
jalaZe.
5. dekreti _ rkinigzis miliciis droebiTi Statis Sesanaxad

1.989.870 man. gadadebisa. gzaTa da sabiujeto-safinanso komisiani.
pavle wulaia.
6. proeqti amnistiisa saqarTvelos damoukideblobis iurid-

iulad cnobis aRsaniSnavad. iuridiuli komisia. konstantine ja-
fariZe.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 737. f. 14.
272
***
saqarTelos damfuZnebeli kreba

sesia II
sxdoma oTxmocdameTeqvsmete (96)
1921 wlis 11 Tebervali
damfuZnebel krebaSi (11 Tebervlis sxdoma)

damfuZnebeli kreba ismens n. imnaiSvilis rig gareSe gancxadebas.
nikoloz imnaiSvilma „axali sxivis“ jgufis saxeliT waikiTxa
deklaracia.
anania saluqvaZe soc.-demokratiuli fraqciis saxeliT akeTebs

gancxadebas da aRniSnavs, rom social-demokratiulma fraqciam „ax-
ali sxivis“ garSemo Semokrebili jgufi garicxa fraqciidan da mas
Semdeg aarseben isini damoukidebel soc.-demokratiul partiaso.
grigol veSapeli aRniSnavs, rom prezidiumma daarRvia reglamen-
ti, roca anania saluqvaZes misca sityvao.
iese baraTaSvilic ambobs, rom reglamenti darRveuliao da
dasZens, rom saluqvaZisTvis sityvis micemiT prezidiumi daemorCila
social-demokratiul fraqciaso. baraTaSvils am sityvis gamo uyvires:
`Zirs“-o; ismoda xmebi: `prezidiumi ra SuaSia, is kanonierad moiqcao“.
Tavmjdomaris adgils ikavebs aleqsandre lomTaTiZe: is awyna
rebs krebas da prezidiumis saxeliT winadadeba Seaqvs baraTaSvilis
ori sxdomidan gaZevebis Sesaxeb prezidiumis SeuracyofisaTvis.
baraTaSvilis ganmartebis Semdeg prezidiumis winadadebiT dam-
fuZnebeli kreba xmis umravlesobiT erTi sxdomidan aZevebs baraT-
aSvils.
dasasruls miRebul iqna sxvadasxva dekretebi da aministiis pro-
eqti saqarTvelos iuridiulad cnobis aRsaniSnavad.
damoukidebel soc.-dem partiaSi („sxivis jgufSi“) Sedian: mux-
ran xoWolava, kirile niniZe, nikoloz imnaiSvili, ilia fircxalaiS-
vili, ermalo kalaZe, ivan kopaleiSvili, Temur WeliZe da apolon
sulaqveliZe.
273
mosmenil iqna agreTve pavle sayvareliZis gancxadeba soc. –
demokratiuli fraqciidan gasvlis Sesaxeb. (rodesac soc.-dem.
fraqciidan gasvlis Sesaxeb gancxadebebs hkiTxulobdnen, – opozicia,
rogorc marjvniv, ise marcxniv gansakuTrebiT ki soc. federalistebi
did sixarulSi iyvnen).
gaz. „ erToba“, # 34. 13 Tebervali, 1921 w.
***
damfuZnebel krebaSi
1921 wlis Tebervlis 11-s
damfuZnebeli kreba ismens deputatebs damfuZnebeli krebis wev-

rTa kirile niniZis, mixeil xoWolavas, nikoloz imnaiSvilis. ilia
fircxalaiSvilis, ermalo kalaZis, ivane kopaleiSvilis, Temuraz
WeliZis da apolon sulaqveliZis gancxadebas, romlebic acxadeben,
rom isini gadian social-demokratiuli fraqciidan.
wakiTxul iqna agreTve pavle sayvareliZis werilobiTi gancxade-
ba misi soc.-dem. fraqciidan gasvlis Sesaxeb,
ukanaskneli Tavis gasvlis mizezad asaxelebs imas, rom is ar eTan
xmeba fraqciis zogierT mniSvnelovan uflebriv sakiTxebSi.
damoukidebeli soc. demokratiuli jgufis saxeliT deklara-
cias kiTxulobs nikoloz imnaiSvili, romelic aRniSnavs, rom soc.
demokratiulma fraqciam dahkarga Tavisi namdvili socialisturi
saxe, is gaiTqvifa saxelmifoSi, man gaamefa upasuxismgebloba mTavro-
bisa da moxeleebisa, ver gaatara droze agraruli reforma, ver daay-
ena jerovan niadagze muSaTa kanonmdebloba da sxva.
àmitomo _ sTqva oratorma _ Cven iZulebuli viyaviT gamovsuli-
yaviT soc. demok. fraqciidan da dagvearsebina calke damoukidebeli
social-demokratiuli jgufi“-o.
274
amis mere gamovida anania saluqvaZe, romelmac soc. demokrati-
uli fraqciis saxeliT gaakeTa gancxadeba da aRniSna, rom niniZe, im-
naiSvili, xoWolava da sxvebi partiam garicxa Tavis Semadgenlobidan
antipartiuli moRvaweobisaTviso. anania saluqvaZis gancxadebaSi
zogma delegatma kamaTi dainaxes, da reglamenti CasTvales darRveu-
lad, ris Sesaxeb laparakoben grigol veSapeli da iese baraTaSvili.
ukanasknelma aRniSna, rom „anania saluqvaZisTvis uykanonoT sityvis
micemaSi me vxedav, rom prezidiumi daemorCila soc. demokratiul
fraqciaso”.
am ukanaskneli sityvebis gamo ismis xmebi „Zirs”, „Zirso”.
Tavmjdomaris adgils ikavebs aleqsandre lomTaTiZe, romelic
awynarebs damfuZnebel krebas da prezidiumis saxeliT winadadeba
Seaqvs prezidiumis saxeliT winadadeba Seaqvs prezidiumis Seurawy-
ofisaTvis deputati baraTaSvilis ori sxdomidan gaZevebis Sesaxeb.
ganmartebisTvis sityva eZleva baraTaSvils, romelic ambobs, rom
mas ar qonia survili prezidiumisTvis raime Seuracyofa mieyenebina,
man mxolod aRniSna faqti,
amis Semdeg prezidiumis winadadebiT xmis umravlesobiT dam-
fuZnebelma krebam gadaswyvita erTi sxdomidan gaaZevos deputati
baraTaSvili.
dasasrul micemul iqna ramodenime dekreti da amnistiis proeqti
saqarTvelos iuridiulad aRiarebis aRsaniSnavad.
dawvrilebiT Semdeg.
gaz. „saqarTvelos respublika~, # 34. kvira, 13 Tebervali, 1921 w.
275
sxdomis Jurnali
1921 w. Tebervlis 12

aleqsandre lomTaTiZe. misi amxanagi, damfuZnebeli krebis mdivani
konstantine jafariZe, misi amxanagi qristine SaraSiZis asuli.
1. mosmenilia: saqarTvelos konstituciis proeqtis me-16 Tavis

Sesworebani, Semotanili 1) social-demokratiul, 2) socialist-fed-
eralistTa da 3) socialist-revoliucionerTa fraqciebis mier.
cnoba: am Tavis zogadi wesiT ganxilva damTavrda damfuZnebeli
krebis ama Tebervlis 9-s sxdomaze da Sesworebani konstituciis ganx-
ilvis wesiT me-4 muxliT gansazRvrul vadazea Semotanili.
dadgenileba: konstituciis ganxilvis wesis me-4 mux. Tanaxmad Ses-
worebani gadaeces daskvnisaTvis sakonstitucio komisias.
2. mosmenilia: saqarTvelos konstituciis proeqtis me-17 Tavis

Sesworebani, Semotanili 1) social-demokratiul, 2) socialist-fed-
eralistTa da 3) socialist-revoliucionerTa fraqciebis mier.
cnoba: Tebervlis 9-s sxdomaze da Sesworebani konstituciis ganx-
ilvis wesis me-4 muxliT gansazRvrul vadazea Semotanili.
dadgenileba: konstituciis ganxilvis wesis me-4 mux. Tanaxmad Ses-
worebani gadaeces daskvnisaTvis sakonstitucio komisias.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. 44.
276
***

sxdomis Jurnali

aleqsandre lomTaTiZe. misi amxanagi eqvTime TayaiSvili, damfuZneb-
SiZis asuli.
mosmenilia:
damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris amxanagis eqvTime TayaiSvilis
werilobiTi gancxadeba Semdegi Sinaarsisa:
„rogorc uwyis prezidiumma dRevandel 11 Tebervalis krebis
sxdomis Tavmjdomareoba me vikisre Cveni ufrosi amxanagis baton
aleqsandre lomTaTiZis TxovniT. TavisTavad cxadia, yovel Tavmj-
domares unda mieces saSualeba ise waiyvanos kreba, rogorc mas esmis
da ZaluZs. Tu raime incidenti moxdeba, pirvel yovlisa manve unda
miiRos zoma incidentis likvidaciisaTvis.
baton ioseb baraTaSvilis sruliad Seufereblis gancxadebis
gamo prezidiumis Sesaxeb, mas sityva CamovarTvi da vTxove kaTedra
daetovebia, magram vinaidgan am krebaSi didi xmauroba astyda, Cems
zaris rekas da Txovnas _ dawynarebuliyvnen, ar daemorCilen, me Ta-
naxmad reglamentisa sxdoma daxurulad gamovacxade da Tavmjdomar-
is savarZeli davstove. amis momxre iyo batoni konstantine jafariZe.
me azraT mqonda roca dawynardeboden, ganmarteba mimeca krebisaTvis
da incidentis likvidacia momexdina.
magram uecriv Cemi adgili daiWira batonma aleqsandrem da krebas
winadadeba misca batoni ioseb baraTaSvili ori krebidan daeTxovnaT.
me gaocebuli davrCi, mivbrundi da batons aleqsandres ganucxa-
de, _ me kreba davxure meTqi da yovel SemTxvevaSi aseTi sastiki sasje-
lis momxre ara var meTqi.
277
xmauroba grZeldeboda, batoni aleqsandre aRelvebuli iyo da
me yuradReba ar momaqcia. cota davicade, ganvizraxe piradi sakiTx-
isTvis sityva ameRo da Cemi azri mecnobebia plenumisaTvis, magram es
uxerxul mdgomareobaSi Cagvayenebda mTels prezidiums da swored
prezidiumis prestiJis dasacavad vamjobine isev dadumebiT da-
metovebia prezidiumic da krebac.
exla CemTvis uxerxuli mdgomareoba Seiqna: gamodis, rom me ar
SemZlebia sxdomis xelmZRvaneloba, ver davicavi prestiJi prezidi-
umisa da amitom ufleba mieca Tavmjdomaris ufros amxanags ganegr-
Zo kreba da sastiki sasjeli moeTxova deputatisaTvis. garda amisa
Cemis Rrma rwmeniT, rodesac ioseb baraTaSvilma ganacxada, rom mas
srulebiT azraT ar hqonia prezidiumis Seuracxyofa, Cven unda davk-
mayofilebuliyaviT ufro mcire sasjeliT: analogiur SemTxvevaSi
sxvebi krebidan ar gagviZevebia.
me baton aleqsandresagan da yvela prezidiumis wevrisagan Cem
mier damsaxurebuls yuradRebas, Tavazianobas da pativiscemas var
naCvevi da erTs wamSiac ar davuSveb, rom batonma aleqsandrem me ganZ-
rax Seuracxyofa momayena, magram Cemi prezidiumis amxanagebis uneb-
lieT CemTvis uxerxuli mdgomareoba Seiqna da rom me amas Tavi davaR-
wio saumjobesod mimaCnia davstovo prezidiumis wevroba, miT umetes
rom yvela fraqciebma, garda erTisa me damwames mikerZoeba da amiT me
maT mivcem saSualebas ufro miudgomeli wevri airCion“.
am gancxadebis gamo Tavmjdomarem aleqsandre lomTaTiZem ganmar-
ta Semdegi:
„rodesac damfuZnebel krebaSi astyda areul _ dareuloba da
yvirili, me saWirod vscani prezidiumTan mivsuliyav da Tavmjdomar-
is gverdze dameWira savarZeli. am dros oratori iese baraTaSvili
jer kidev tribunaze idga. me xmaurobis gamo ar gamigia, rom Tavmj-
domarem mas sityva CamoarTva, da mosTxova tribunidan Camosuliyo.
xolo rodesac batonma eqvTime TayaiSvilma Tavmjdomaris savarZeli
miatova, megona, rom Tavmjdomaris adgili damiTmo, radganc ar gami-
gia misi sityvebi „krebasa vxuravo“.
me ganvagrZe Tavmjdomareoba da miviRe is zomebi prezidiumis
Seuracxmyofel deputatis mimarT, rasac garemoebis mixedviT saW-
irod vsTvlidi.
amrigad es samwuxaro incidenti gaugebrobis Sedegia. yovel
SemTxvevaSi Cems valad vracx bodiSi movixado baton eqvTimes winaSe,
rom Cemda uneburad mas wyena mivayene da vsTxovo kvlav daikavos is
sapatio adgili prezidiumis Soris, romelic mas yovelTvis didis
RirsebiT eWira“.
278
dadgenileba: prezidiumi aRniSnavs, rom es samwuxaro incidenti
gaugebrobis Sedegi iyo da prezidiumi saWirod sTvlis ganucxados
baton eqvTime TayaiSvils Tavisi uRrmesi pativiscema da sTxovos
nu inebebs am gaugebrobis mizeziT prezidiumis Semadgenlobidan
gasvlas.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f.f. 42-43.
279
sxdomis Jurnali
1921 w. Tebervlis 14-s

aleqsandre lomTaTiZe; misi amxanagi eqvTime TayaiSvili, damfuZnebe-
li krebis mdivani konstantine jafariZe; misi amxanagi qristine Sara-
SiZis asuli.
1. mosmenilia: sakonstitucio komisiisagan warmodgenili daskvna

– fraqciebis mier Setanil saqarTvelos konstituciis proeqtis VII
Tavis SesworebaTa Sesaxeb.
krebis ama Tebervlis 2-s sxdomaze.
dadgenileba: konstituciis ganxilvis wesis me-5 muxl. Tanaxmad
komisiis daskvna – fraqciebis SesworebiTurT – gaegzavnos fraqciaT
da konstituciis VII Tavi Setanil iqnes muxl. ganxilvis. damfuZnebe-
2. mosmenilia: sakonstitucio komisiisagan warmodgenili daskvna

– fraqciebis mier Setanil saqarTvelos konstituciis proeqtis me _
VIII Tavis SesworebaTa Sesaxeb.
da konstituciis VIII Tavi Setanil iqnes muxl. ganxilvis damfuZnebe-
3/12. mosmenilia: sakonstitucio komisiisagan warmodgenili

daskvna – fraqciebis mier Semotanil saqarTvelos konstituciis
proeqtis IX Tavis SesworebaTa Sesaxeb.
280
da konstituciis me-IX Tavi Setanil iqnes muxl. ganxilvis damfuZnebe-

proeqtis X Tavis SesworebaTa Sesaxeb.
komisiis daskvna – fraqciebis SesworebiTurT – gaegzavnos fraqci-
aT da konstituciis X Tavi Setanil iqnes muxlobriv ganxilvaze dam-
fuZnebeli krebis ama Tebervlis 16-s sxdomis dRiur wesrigSi.

proeqtis XI Tavis SesworebaTa Sesaxeb.
da konstituciis XI Tavi Setanil iqnes muxl. ganxilvis damfuZnebeli
krebis ama Tebervlis 16-s sxdomis dRiur wesrigSi.

proeqtis XII Tavis SesworebaTa Sesaxeb.
dadgenileba: konstituciis ganxilvis wesis me-5 mux. Tanaxmad
aT da konstituciis XII Tavi Setanil iqnes damfuZnebeli krebis ama
Tebervlis 16-s sxdomis dRiur wesrigSi muxlobrivi ganxilvisaTvis.

proeqtis XIII Tavis SesworebaTa Sesaxeb.
281
da konstituciis XIII Tavi Setanil iqnes muxl. ganxilvis. damfuZnebe-
8/12. mosmenilia: sakonstitucio komisiisagan warmodgenili das

kvna – fraqciebis mier Semotanil saqarTvelos konstituciis proeq-
tis XIV Tavis SesworebaTa Sesaxeb.
da konstituciis XIV Tavi Setanil iqnes muxl. ganxilvis. damfuZnebe-

proeqtis XV Tavis SesworebaTa Sesaxeb.
aT da konstituciis XV Tavi Setanil iqnes muxlobriv ganxilvis. dam-
fuZnebeli krebis ama Tebervlis 16-s sxdomis dRiur wesrigSi.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f.f. 45-46.
282
***

sesia II.
sxdoma oTxmocdameCvidmete (97).
kviras, 1921 w. Tebervlis 14. SuadRis 12 saaT.
dRiuri wesrigi:
№№ sakanonmdeblo aqtis saxelwodeba.
rigze.
1. muxlobrivi ganxilva saqarTvelos konstituciis proeqtis:
komisia da momxsenebeli.
SeniSvna. sakonstitucio komisia.
me-4 Tavisa. sergo jafariZe.

me-5 Tavisa. sergo jafariZe.
me-6 Tavisa. samson dadiani.
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 737. f. 11.
283
sesia II
sxdoma oTxmocdameTvramete (98)
samSabaTi, 1921 wlis Tebervlis 15. sasaxle
mTavrobis Tavmjdomaris noe Jordanias sityva damfuZnebel kre

baze.: „sabWoTa somxeTis Tavdasxma saqarTveloze~.
sxdomas daeswrnen, TbilisSi myof ucxo saxelmwifoTa warmomad-

genelni, presisa da TviTmmarTvelobaTa warmomadgenelni. darbazi
savsea stumrebiTa da msmenlebiT.
rigs gareSe gancxadebas akeTebs mTavrobis Tavmjdomare batoni
noe Jordania.
noe Jordania: moqalaqeno! ganmeorda 1918 wlis ambavi. somxeTi
kvlav veragulaT Tavs dagvesxa, man kvlav aafriala sisxlis da omis
droSa da CumaT, muxanaTuraT SemoiWra Cvens sazRvrebSi. SemoiWra
imave gziT, imave saSualebiT, imave wesiT, rogoriTac man Caidina es
am ori wlis wineT.
am Tvis Tormets, RamiT misi mowinave razmebi Tavs daesxen Cven
sadarajo postebs, aiyolies zogi gabriyvebuli soflebi da amnairaT
xelT igdes erTi nawili borCalos samxreT-aRmosavleTi sazRvrebi-
sa. somxeTis xelmZRvaneli wreebi icvlian fers, rogorc es dasWir-
debaT, mara amiT odnavaTac ar icvlian suls da guls, odnavaTac ar
uaxlovdebian adamianur saerTaSoriso Cveulebas. isini dResac ver
ineleben saqarTvelos damoukideblobas, dResac ar scnoben saqarT-
velos saxelmwifoebriobas da cdiloben yovelive ZalRoniT daamxon
da Semusron igi.
es maT ver SesZles 1918 welSi; Semdeg centri Tavis muSaobisa ga-
daitanes evropaSi da iq am ori wlis ganmavlobaSi ufro ebrZoden
saqarTvelos, vidre icavden somxeTs. iqac ver miaRwies mizans, da ai
axla xelaxla scades aq da SeiaraRebuli ZaliT Cvens winaaRmdeg ga-
moilaSqren. gana exla ki miaRweven mizans?
284
ara, arasodes, isini exlac ise sastikad da marcxdebian, ise la-
Crulad gaiqcevian, rogorc damarcxden da gaiqcen pirvelad.
(mxurvale taSi. xmebi: uaresad).
ris da visi imediT iwyebs oms es gaqcevas daCveuli xalxi da ris
da visi imediT abriyveben somxeTis glex-kacobas es yviTeli Tu wiTe-
li vaJbatonebi?
amaT arasodes ar qonebiaT Tavis imedi, isini mudam gareSe Zalas
eZebden mezoblis winaaRmdeg. pirveli omi maT daiwyes denikinis
imediT, magram denikinma daagviana da roca mas soWze gamoilaSqra, _
somxeTi didi xniT damarcxebuli iyo. saqmeSi Camoeria axlaT mosuli
ingliselni, gagvaCerebines gamarjvebuli jari da Segviqmnes neitra-
luri zona.
es denikinis motrfialeni exla uceb dacemuli mTavrobis loc-
va-kurTxeviT, gadaiqcen sabWoTa mTavrobis motrfialeT. da exla am
bolo imediT modian Cvenken da lamoben Seasrulon is, rac denikinis
Savma laSqarma maT wineT ver Seusrula.
rogorc xedavT, somxeTis baton-patronebi yovelnair Zalas em
xrobian, oRond es Cven winaaRmdeg ki gamoadgeT.
kuzians samare gaasworebso, maTi gamasworebeli dReidan Cveni
xmalia.
rogorc xedavT, balSevikuri somxeTi modis daSnakur somxe-
Tis gzaze da awarmoebs pirwmindaT mis politikas. Cven arasodes ar
dagvijerebia, rom somxeTis axali droSa odnavac mainc Sescvlida
mis Zvel droSas, arasodes ar vyofilvarT darwmunebuli imaSi, rom
somxeTis bolSevikuri mTavroba marTla daadgeboda saerTaSoriso
solidarobis da Tanxmobis gzas. is dRidan Tavisi arsebobisa eZebs sa-
babs ganxeTqilebisa da omianobisas. gana ar SeiZleboda sadavo kiTx-
vebis mezoblurad, mSvidobianad mogvareba? diaRac rom SeiZleboda,
magram es, miuxedavaT dapirebisa, tyviaze gadascvales.
ra iyo Cvens Soris sadavo?
sadavo sagani iyo sworeT gareSe Zalis mier Seqmnili neitralu-
ri zona, somxeTis samxreTi nawili. Cven es ori weliwadia vcdilobT
am zonis moispobas da namdvil sazRvris dadebas. am saganze gvqonda
xangrZlivi molaparakeba somxeTis Zvel mTavrobasTan, romlis Tanx-
mobiT Cven es zona droebiT davikaveT. bolSevikuri mTavrobas Cven
Svid da aT dekembers mivmarTeT notiT am sadavo kiTxvis molapar-
akebiT gasaTaveblad. imave Tvis 29 -s misgan miviReT Tanxmobis pasuxi
nebiTve, xolo ianvarSi TviT notis avtori, sagareo saqmeTa komisari
bekzadiani Camovida TfilisSi da masTan sabolood SevTanxmdiT. unda
Sekrebiliyvnen orive qveynis delegaciebi TfilisSi, Cven velodiT
maT delegaciebs TfilisSi. samagieroT ki miviReT ... Tavdasxma.
285
swored ase moxda 1918 welSic. albaT gaxsovT, iq, erevanSi Cveni
elCi daarwmunes: „TfilisSi vgzavniT delegatebs sazRvris kiTxvis
molaparakebiT gadasaWrelaTo“, xolo namdvilaT ki imave dros Tav-
dasxma moaxdines. igive muxanaToba, orpiroba, gautanloba batonobs
erevanSi dResac.
magram erTi upiratesoba, ueWvelia, hqonda Zvel mTavrobas. man
Semdeg Tavdasxmisa oficialuraTac omi gamogvicxada. erevnis exlan-
deli mTavroba dRevandlamdis sdums da scdilobs qveyanas amcnos,
rom aq omi ki ara, adgilobrivi glexTa ajanyebaao.
maS, visia Cveni jarebis win mdgomi cxenosani da qveiTTa polkebi,
artileria da tyviamfrqvevelebi?
upatronoebia?
vin moiyvana somxeT _ ruseTis reguliaruli nawilebi borCalos
mazraSi? gana SeiZleba qurdulad omis warmoeba? jarebis damalva?
ara, Cven saqme gvaqvs somxeTis mTavrobasTan da ara maT mier ga-
briyvebul glexebTan. Sinagani balSevikuri SeTqmuleba da garedan
Tavdasxma _ ai ra moxda borCaloSi. am gegmis ganxorcieleba maT ver
SesZles dekemberSi _ TfilisSi, saqarTvelos SigniT; da ai, aq dam-
arcxebulni, mas anxorcieleben neitralur zonaSi da miT aCaReben
sisxlis Rvras or mezobel xalxTa Soris.
maT surT saqarTvelos dabyroba borCalodan.
tyuili imedia, saqarTvelos demokratia aCvenebs am vaJbatonebs
Tavis vaJkacobas, Tavis dadebas da gamarjvebas. momxvdurni isev ukan
gaiqcevian, rogorc ara erTxel gaqceulan winaTac. da ai, amaSi dar-
wmunebuli erevnidan axlave sTxoven ruseTs Svelas da mfarvelobas,
magram Cven gvaqvs oficialuri gancxadeba rusTis warmomadgenlisa,
rom moskovi am saqmeSi ar ereva, rom is gadaWriT sdgas 7 maisis xe-
lSekrulebis niadagze.
erevans darCa erTad _ erTi baqo, sadac didi gavleniT sargeblo-
ben saqarTvelodan gaqceulni qarTveli bolSevikebi, Tavis xalxisa
da eris aSkara moRalateni, erevnis avantiuris wamqezebelni.
(xmebi: moRalateni, zizRi maT!)
batonebo!
Zveli saqarTvelo daasusta sworeT aseTma moRalateobam, qarT-
velTa saqarTvelodan gaqcevam da sparsTa an sxva ucxo jarebiT ukan
dabrunebam. dRevandeli qarTveli balSevikebi, baqoSi mokalaTebuli
zurab wereTlebi*, imeoeben ai am feodalis muxanaTobas, magram erTi
gansxvavebiT: dRevandel SeerTebul da SekavSirebul demokratiul
* unda igulisxmebodes Tavadi zurab qaixosros Ze wereTeli (1744 - 28.1.1823 ww.) gener-
al-maiori, imereTis saxlTuxucesi, mama imereTis mefis solomon II _ sardaris, qaixos-
ro wereTlisa; z. w-s qaliSvili marTa iyo meuRle samegrelos mTavris, levan dadi-
286
saqarTvelos Tavis uRirs SvilTa ar eSinia, is Tavis Tavs, Tavis arse-
bobas da mTlianobas bolomdis mamacurad daicavs da momxvdurT da
moRalateT samagieros miagebebs. (taSi).
moqalaqeno!
mTavrobam miiRo yvela zoma qveynis dasacavad, man gamoacxada
damatebiTi mobilizacia, SemoiRo samxedro wesebi, Seakava mowoli-
li mteri, xelT igdo strategiuli poziciebi, Cveni gvardia da jari
mtkiced sdgas Tavis postze da vaJkacurad asrulebs Tavis movaleo-
bas, SeaCera TviTmmarTvelobaTa arCevnebi da Seecada eris mTeli en-
ergiis Tavdacvis garSemo dagrovebas. SevuwyoT xeli fronts, gada-
vdoT yvelaferi frontisTvis, droebiT CavagoT qarqaSSi partiuli
xmali da vaCvenoT mters Cveni erToba da simtkice.
damfuZnebeli kreba, es guli da tvini saqarTveloisa da mis mier
dayenebuli mTavroba waruZRveba xalxs win, gamarjvebisaken.
(mxurvali taSi da ovaciebi).
gaz. „erToba“, # 37, xuTSabaTi, 17 Tebervali, 1921 w.
II
noe Jordanias Semdeg laparakobs viqtor Tevzaia. soc-demok

ratebis saxeliT, muxran xoWolava damoukidebel social-demok
ratebisagan da amxanagi Salva nucubiZe socialist-federalistTa
fraqciisagan.
mogvyavs jer-jerobiT amxanag Salva nucubiZis sityva.

Salva nucubiZe (s.-f.) batono damfuZnebeli krebis wevrno!
sul ramdenime dRis winad qarTveli eri zeimobda im gamarjvebis
gamo, romelic wilad xvda. sul ramdenime dRis winad Cven davrwmun-
diT imaSi, rom ganaTlebuli evropa savsebiT gamoerkva erT utyuar
faqtSi _ qarTveli eri momwifda, sruliad momwifda imisTvis, rom
anisa, meore qaliSvili, qeTevani _ meuRle saqarTvelos mefe giorgi XII-s vaJis, ioane
giorgis Zisa. XIX sauk. dasawyisSi uaRresad gavleniani piri mTels dasavleT saqarT-
veloSi, ramodenime aTwleulis ganmavlobaSi _ araformaluri Suamavali dasavleT
saqarTvelos Tavad-aznaurobasa da ruseTis imperiis xelisuflebas Soris. calkeu-
li dokumenturi cnobebis mixedviT zurab wereTelma garkveuli samsaxuri gauwia XIX
saukunis 20-ian ww. dasavleT saqarTveloSi gamefebul ruseTis imperiis moxeleebs
imereTis samefos administraciuli mowyobis da samefoSi momqmedi sagadasaxado wese-
bis TaviseburebebaTa gagebaSi. (Semdgeneli).
287
TiTon gauZRves Tavis Tavs, iyos sakuTari Tavis baton _ patroni.
da rodesac aseT faqtis winaSe dadga ara marto saqarTvelos mosax-
leoba, aramed Cveni mezoblebic, aman Sehqmna is specifiuri pirobebi,
romelTmac, unda vifiqroT, daaCqara iseTi mdgomareobis Seqmna, ro-
melTanac dRes Cven saqme gvaqvs.
am didsa da xangrZliv muSaobis Semdeg, romelsac Sedegad mohyva
evropis mier Cveni politikuri simwifis Sefaseba da am gamocdis Sem-
deg, Cven mogvindomes iseTi mdgomareobis Seqmna, rom erTxel kidev
unda dagvWirdes imis damtkiceba, rom momavalSiac ise, rogorc war-
sulSi, Cven SegveZleba sakuTari ZaliT Cveni Tavis baton _ patronoba.
rogorc pirvel SemTxvevaSi Cven SevZeliT, batonebo, damfuZne-
beli kebis wevrno, im gamocdis daWera, ise, me vfiqrob, da imeds gam-
ovTqvam, rom Cveni xalxi am SemTxvevaSiac ar uRalatebs Zvel gzas da
am gamocdasac iseve Rirseulad daviWerT.
Cven mezobel somxeTs, romelic Cven winaaRmdeg ilaSqrebs, didi
xania erTi gza aqvs arCeuli. es gza Cvenma sagareo ministrma erTxel
mSvenivrad daasuraTa: „mec wavxdi, Senc wagaxdineo“. rodesac somxe-
Ti darwmunda, rom evropam Rirseulad Seafasa saqarTvelos TviTc-
nobiereba, rodesac [somxeTi] darwmunda, rom saqarTvelo Sevida iseT
fazaSi Tavis politikur momavlisa, romlis gamo mis winaaRmdeg am-
boxeba da gamolaSqreba momavalSi gacilebiT Zneli iqneboda, rode-
sac somxebma dainaxes aCrdili didebuli, Zlieri saqarTveloisa, ro-
melic iuridiulad cnobis Semdeg yvelasaTvis TvalsaCinod isaxeba,
rodesac somxeTi darwmunda am istoriul momentis aucileblobaSi,
maSin, ra Tqma unda, dagrovilma boRmam, romelic am ideiT _ „mec wavx-
di, Senc wagaxdineo“ xasiaTdeba, _ somxebi Tavs dagvesxen im mizniT,
rom TviTon wamxdarT, Cvenc wagvaxdinon. magram Cven unda gamovsTq-
vaT mtkice rwmena, batonebi, damfuZnebel krebis wevrno, rom, ro-
gorc warsulSi, exlac, isini ver SesZleben Cvens waxdenas, isini am
SemTxvevaSi wamxdarni, saqarTvelos demokratiuli respublikis wax-
denas ver moeswrebian.
(taSi. „marTalia“!)
somxebma ician, da am garemoebas, batonebo, damfuZnebel krebis
wevrno, yuradReba unda mivaqcioT, rom Tu dagvianda, Tu saqarTve-
lo Seegua im mdgomareobas, romelic aris Seqmnili, Tu saqarTvelo
Camoiqna, somxebma ician, rom saqarTvelos amis unari aqvs, Tu saqa-
rTvelom SesZlo evropasTan daaxloveba, Tu evropasTan kavSirma,
sulierma da ekonomiurma, daayena Cveni qveyana Tavis Semoqmedebis
nadagze, Tu saqarTvelo Cadga erT mwkrivSi evropasTan TanamSrom-
lobisa, maSin Seiqneba iseTi mdgomareoba, rom Tu dro gava, Zneli
288
iqneba saqarTvelosTvis laxvris Cacema. amitom aris rom somxebma ar
daagvianes da Cveni iuridiuli cnoba pirveli sababi aris, rom som
xeTs es saqme moewyo.
ra Tqma unda, neotraluri zonis sakiTxi, romelic aq iyo aRniSnu-
li, es iyo, sxvaTa Soris sababi imisTvis, rom es saqme momxdariyo. ma-
gram arsebiTad Tavis Sinaarsis Sinagani bunebis mxriv, saqarTvelos
iuridiuli cnoba iyo imis damaCqarebeli, rom somxeTma es Tavdasxma
moawyo. yoveli dagvianeba saaTiT, wuTiT da miT umetes TviT, Seqmnida
iseT mdgomareobas, rom saqarTvelo ufro mtkiced, ufro mWidrod
eziareboda im kulturas, suliers, ekonomiurs da politikurs, ro-
melic evropisaken gzas gvikafavda da somxebi ambobden: „Tu ara exla
_ arasodes“.
Cven ki somxebs unda uTxraT: arc exla arc arasodes.
(taSi).
ras vxedavT somxeTis mxriT? davijeroT erTi wuTiT, rom somxeTi
marTlac daadga axal gzas, rom somxeTma gawiTlebis Semdeg gamonaxa
ixeTi gza Tavis politikur Tavisuflebisa, romelsac axali meTode-
bi da perspeqtivebi aqvT.
marTlac sCans es maT gamosvlaSi Cvens winaaRmdeg?
ara, piriqiT, rac iyo aRniSnuli mTavrobis Tavmjdomaris mier,
utyuar faqtad rCeba. somxeTi Tavis bunebaSi rac unda gawiTldes,
arafriT ar Secvlila.
gviCvenes Tu ara somxeTis warmomadgenlebma, romelTac moawyves
es gamosvla _ axali ram?
gviCvenes Tu ara iseTi ram, rac axasiaTebs im gansxvavebas somxeTis
politikur viTarebisa im droidan, rodesac maT aseTive Tavdasxma
moawyves? araviTari gansxvaveba ar momxdara arc am TavdasxmaSi, arc
somxeTis politikur viTarebaSi. is ganagrZobs Zvel gzas. somxeTi
midis Zveli gziT da unda icodes yvelam da somxeTis demokratiamac,
rom Tu winad somxeTis meTaurebs mihyavdaT somxeTi daRupvis gzaze,
gawiTlebul maT xemZRvanelebs arc aurCeviT iseTive avantiuruli
gza somxeTis xalxis dausrulebel sisxlis Rvrisa.
mTavrobis Tavmjdomare Sinaur mTlianobisaken mogviwodebda, is
ambobda: „dRes unda Caigos qarqaSSi partiuli xmali, vinaidan amas
gvavalebs mdgomareoba“-o. diax, es yvelas garkveuli gvaqvs da ise, ro-
gorc ganvacxadeT es pirvel batalionis brZolis velze gamgzavrebis
dros, ise vambobT aq, rom _ dResac, ise rogorc warsulSi, rodesac
saqarTvelos safrTe daudgeboda _ saqarTveloSi ar arsebobs parti-
uli sxva da sxvaoba, ar arsebobs partiuli brZola, arc erTi _ meo-
reze xmliT misvla. saqarTveloSi arsebobs ise rogorc sTqves maSin,
erTi, saqarTvelosTvis Tavdadebuli mamuliSvilTa partia!
289
(valiko juReli: `gaumarjos~! taSi).
imeds gamovTqvam soc.-federalistTa saxeliT, rom Tu es omi xan-
grZlivi iqmna, mTavroba yoveli Tavisi nabijiT naTlad daanaxvebs
mTel saqarTvelos da pirvel yovlisa damfuZnebel krebas da Semdeg
mTel xalxs, yovelgvar gankargulebis gacemis, yovel pasuxismgebel
piris daniSvnis dros, rom icavs am mTlianobas da mTlianobis dros
Cven mTavrobasTan erTad mudam viqnebiT, _ da rodesac davinaxavT,
rom naTlad da cxadad sCans am mTlianobis survili, maSin Cven mTel
Cven energias, unars, _ fizikurs da gonebrivs, mivitanT samSoblos
samsxverploze. da Tu saqarTvelos saboloo xsna uweria, _ da amaSi
darwmunebuli varT, _ es aris mxolod am erTsulovnebis gziT da es
asec moxdeba.
(valiko juReli: `gaumarjos~! taSi).
axirebul somxeTs axirebuli warmodgena aqvs revoliuciaze. saqa-
rTveloSi modian imave meTodiT da imave mizniT, rogorc TviT somx-
eTSi da sCans, rom somxebma SeiTvises es Taviseuri gageba revoliuci-
isa. revoliucia dRemdis yvelas esmoda ise, rom es iyo Sinaur ZalTa
Widili, ajanyeba _ afeTqeba. magram revoliucia, romelic gareSe
momsvlels Semoaqvs, Semotanili revoliucia _ is aris yvelgan da
yovelTvis dabyroba da veraviTar revoliucionur frazeologiiT
ar SeiZleba imis damtkiceba, rom mizani Tqveni Sesvlisa im qveyanaSi
_ maxviliT xelSi aris is, rom emsaxurebiT socialistur _ progre-
sis saqmes, rom safuZvels uyriT axal, ukeTes cxovrebis Seqmnas, _ es
mainc aris dabyroba, pirwavardnili dabyroba socialistur qurqSi
gaxveul imperialistebisa.
somxeTis dRevandeli xelmZRvanelebi, Tu maT ainteresebT saqa-
rTvelos politikuri da ekonomiuri winsvla, Tu maT ainteresebT
saqarTveloSi iseTi pirobebis Seqmna, rodesac SesaZlebeli iqneba
xalxis ganviTareba da savsebiT momwifeba, gaSlili iqneba asparezi
Tavisufali brZolisa, Tu isini marTla amaT fiqroben, _ ZaliT ar
unda iWreboden Cvens samSobloSi, ar unda ekarebodnen Cvens saz-
Rvrebs, aramed maT unda icoden, rom garedan Semosuli Zala Cven
Cagvagebinebs qarqaSSi partiul xmals da amogvaRebinebs qarqaSidan
Tavdacvis xmals.
(xma: „marTalia!“ taSi).
unda icodnen, Tu CvenSi Sinauri politikuri brZola, sruliad
bunebrivi demokratiul saxelmwifoSi, bunebrivi da misaRebi formis
politikuri brZola viTardeba, _ is Zala, romelic saqarTvelos saz-
Rvrebs adgeba da saSualebas ar aZlevs gabatonebuli wris politi-
kuri meTaurebis mowinaaRmdeges bunebrivi brZola awarmoon, hqmnis
290
iseT mdgomareobas, rom Cven iZulebuli vxdebiT partiuli xmali qa-
rqaSSi CavagoT.
es unda gaigon da nu ifiqeben, rom isini revoloucias da social-
ur da ekonomiur brZolis gaRrmavebas xels uwyoben, _ piriqiT, isini,
Tavis moqmedebiT am brZolas xels uSlian.
(xma: „marTalia“).
erTi rwmena unda gamovTqva ukanasknelad: me vfiqrob, rom mdgo-
mareoba ucvleli rCeba rogorc iq, ise aq. ucvleli rCeba im mxriv,
rom roca erTnairi siZulviliT, erTnairi gaafTrebiT, erTnairi
waqezebiT gvebrZvian is bneli Zalebi, romelnic Cvens samSoblos
irgvliv dagrovilan _ Cven unda vifiqroT, rom Cvens gzas da Cvens
Rirsebas ar uRalatebT rogorc warsulSi, ise dRes, miuxedavad imi-
sa, rom, rogorc aq ganacxades, Cven ar movwonvarT orjonikiZes, da es
imitom, rom rom Cven vrCebiT Tvalad mTels amierkavkasiaSi. da ase-
Ti mdgomareoba, rogorc sCans, didxans gagrZeldeba, imitom rom im
gzas, im xazs, romezedac vdgevarT istoriuli perspeqstivebis meox-
ebiT, momavalSiac ar SevcvliT. ara erTsa da ors, iqidan gamosuls,
auWrelebs Tvals Cveni didebis gvirgvini.
Cvens istoriul beds veravin Sescvlis ise, rogorc mzis amosvlas
aRmosavleTiT, veravin gaauqmebs im garemoebas, rom ialbuzis yinviT
nakveTi Tavi momavalSiac mzis sxivebs gaRimebuli Sexvdeba da misi
asxivosnebuli Tavi Cveni didebis gvirgvinad gaSlili am erTs da ors
moSurne mters auWrelebs Tvals, sixarbiT damTvrals, mis ferdobeb-
ze da kalTebze ki qarTveli eri momavalSiac ganagrZobs ekonomiur
da politikur Semoqmedebas.
(Zlieri da xangrZlivi taSi yvela fraqciebisa).
gaz. „saxalxo saqme“ # 1056. paraskevi, Tebervlis 18.
***
aleqsandre lomTaTiZe: moqalaqeno, damfuZnebeli krebis wevrno!

me mgonia, rom mtris guli, fiqri, mizani misi ukve gatexilia. mteri
_ muxanaTi, daundobeli mteri damoukidebeli Tavisufal respub-
likisa _ ukve moxrilia welSi! is griali zarbaznebisa, kakani tyviam-
frqvevelebisa, romelic gaismis sadaxlos midamoebSi, is vaJkacuri
arwiviseburi brZola, romelsac Cveni Tavisufali respublikis Ta-
291
vdadebuli mamulisSvilebi awarmoebden iq. da meores mxriv, erTsu-
lovneba, romelic gamoisaxa, Camoyalibda aq, am did tribunaze dRes,
_ es Tavzardamcemia Cveni mtrisaTvis.
moqalaqeno, nu Tu dRes mainc moipoeba iseTi gulubryvilo vinme,
visac hgonia, rom Tavdadebuli brZola damoukidebel saqarTvelosi
es aris brZola marto sakuTari saqmisaTvis?
nu Tu vinmes hgonia, rom es patara qveyana gacofebuli da Tav-
dadebuli brZoliT sakacobrio ideas ar emsaxureba? me mgonia, Tu
aqamdes iyo aseTi vinme _ dRes unda darwmundes, rom patara saqarT-
velo saerTaSoriso, saistorio, sakacobrio saqmes emsaxureba. bol-
Sevizms saqarTveloSi unda baza ganimtkicos, mas unda Tavisufali,
demokratiuli momuSave xalxi saflavSi Cayaros da am saflavSi unda
mouyaros Tavi yvela saukeTeso Zalebs, romelnic am sami wlis ganmav-
lobaSi mxolod erTs rasmesTvis ibrZodnen _ Tavisuflebis, damou-
kideblobis da iseTi gzis gakafvisa, romlis saSualebiT sakacobrio
ideals miaxwevda.
raki es asea, nu Tu marTla ganaTlebuli, mowinave evropa, evropis
mowinave xalxi, aziis mowinave xalxi, mowinave xalxi amerikisa, yve-
la is, visTvisac Zvirfasia Tavisufleba da Tavisuflebis niadagze
sakacobrio saboloo miznis mixweva, nu Tu amas saTanado angariSs ar
gauweven?
me mgonia, batonebo, da vfiqrob, rom es iqneba azri mTeli dam-
fuZnebeli krebisa, rom is faqti, romelic dRes aris aq, is movlena,
rom mTeli mowinave evropis, mowinave azris xalxTa warmomadgeneli
aq mosulan dRes da daeswren am ambavs, es imas amtkicebs, rom isic sa-
Tanado angariSs uweven Cven mdgomareobas. TviT es faqti aRniSnavs
imas, rom patara saqarTvelo marto ar aris am saqmeSi. Cven gvwams da
darwmunebuli varT, rom ara marto sityviT, ara marto zneobrivad,
aramed yovelgvari, yovelmxrivi daxmareba mTeli mowinave saxelmwi-
foebi evropisa da aziisa, _ yvelani CvenTan iqneba, da CvenTan erTad
gaakeTeben am saqmes, romelic, vimeoreb, aris ara marto saqarTvelos
saqme, aramed mTeli kacobriobis saqme.
amitom, neba miboZeT Tqveni saxeliT mivesalmo aq mosul stumrebs
da rwmena gamovTqva, rom mowinave evropa, amerika da azia gaecnoba
maTi saSualebiT Cven mdgomareobas. (taSi).
moqalaqeno, damfuZnebeli krebis wevrno, am diad momentSi me ar
SemiZlian mas aqeT rac aq iTqva, rom frontze iRvreba sisxli da mogx-
sendaT Tqven, rom arian daxocilebi, me ar SemiZlian, moqalaqeno, ar
gTxovoT Tqven, fexze adgomiT pativi vceT Tavisufal samSoblosaT-
vis daxocilT gmirTa saflavs.
292
nu Tu goniaT Cven mtrebs, rom am gmirebs da maT wmida saflavebs
ar miematos asi da aTasi Cveni vaJkacebis sxeulebi, Tu amas moiTxovs
gaerTianebuli, mTliani da damoukidebeli saqarTvelos bedi da iR-
bali. (taSi)
de icodes yvelam, Tu damoukidebel saqarTvelos uweria iseTi
bedi, rom cbierma mterma imas saflavi unda gauTxaros, ar darCeba
arc erTi kaci, romelic riTac SeuZlian ar gamovides brZolis velze
da SesZaxos Zveleburad, vaSkacurad, mamuliSviluraT: `Cven imitom
vRvriT sisxls, vwiravT uamrav msxverpls Cvens Tavisuflebas, rom
mudam mTliani viyoT da dResac gvinda mtlad davedoT am Tavisufle-
bas, magram muxanaTi mters ar gavapartaxebinebT Cvens samSoblos“.
neba miboZeT, batonebo, Tqveni saxeliT usurvo gamarjveba da
mxurvale salami uZvirfases vaJkacebs, romelnic sisxls Rvrian brZo-
lis velze damoukideblobisa da TavisuflebisaTvis.
(taSi, „vaSa”).
Cveni mxurvale salami Cven norC jarsa da Tavdadebul gvardias!
(taSi.)
nu SeeSindebaT, medgraT da magraT iyon frontze, mTeli dam-
fuZnebeli kreba da mTeli eri Tavis Zvirfas vaJkacebTan, Tavis
SvilebTan aris dRes da iqneba mudam, WirSi da lxinSi. Zlevamosileba
maT da gamarjvebiT dabruneba Tavisufal samSobloSi. (taSi.)
moqalaqeno da damfuZnebeli krebis wevrebo, me minda rom erTxel
kidev Tqveni saxeliT, damfuZnebeli krebis saxeliT ganvacxado, rom
gulSi moxvdes Cvens mters, _ aq arian isini, Cvens miwa _ wyalze Tu
sxvagan, rom damoukidebeli saqarTvelo da Tavisufali saqarTvelo
iarsebebs, is gaimarjvebs, erTxel kidev daumtkicebs mTel kacobrio-
bas, Tu ra SesZlebia udides Zvel kulturas da am kulturasTan erTad
axal kulturas, da am diadi kulturis dovlaTiT gasxivosnebuls
gulsa da suls. me mgonia rom saqarTvelo am saxels daimsaxurebs da
maSin gaimarjvebs damoukidebeli, mTliani saqarTvelo. gaimarjvebs
Cveni SeiaraRebuli Zala, jari da gvardia! (taSi).
aris, moqalaqeno, winadadeba warmodgenili Semdegi Sinaarsisa:
[datovebulia carielad 2 striqoni].
(taSi.)
gaxlavT winadadeba, daevalos damfuZnebeli krebis prezidiums
mimarTos „ucxo saxelmwifoTa parlamentebs...
giorgi gvazava: erTa ligas!
aris aseTi damateba: èrTa ligasac“. winaaRmdegi xom ar brZan-
debiT?
xmebi: ara!
[stenogramis teqsti amiT wydeba].
293
***
leo Sengelaia: batonebo, rogorc mTavrobis Tavmjdomaris

gancxadebidan sCans, _ Cven ukve vimyofebiT saomar mdgomareobaSi.
wiTeli somxeTi ver ascda im gzas, romelzedac adga Zveli somxe-
Ti. es aris sadao sakiTxebis iaraRiT gadaWra. es aris gareSe Zalebze
dayrdnoba.
is ambebi, romelic borCaloSi moxda Zlier waagavs im ambebs, ro-
melic dilijans daatyda Tavs: jer ajanyebisa da amboxebis mowyoba
da Semdeg SeiaraRebul ZalebiT Careva _ aseTi iyo da aris is gza da
is saSvaleba, romliTac komunistebi ebrZvian amier kavkasiis damou-
kidebel respublikebs.
maT surT amnairaT SeiZinon kapitali da SeinarCunon umankoe-
ba. es kapitali aris saqarTvelo, xolo umankoeba ki _ erTa TviTga-
morkvevis principi. amnairad, im uamravi notebis, romelsac mTavroba
am mokle xanSi Rebulobda, muzikac mohyva da es aris zarbaznebis gri-
ali da sisxliani Setakeba. Cvens winaSe sdgas isev Zveli sakiTxi Cveni
qveynis Tavdacvis da Cveni qveynis damoukideblobis SenarCunebis Ses-
axeb. Cven _ saqarTvelos socialist-revoliucionerebs, da me mgonia
yvela imaT, vinc sdgas Cveni qveynis damoukideblobis niadagze, erTx-
el da samudamoT es sakiTxi gadaWrili da gadawyvetili aqvT.
Cven ar gvinda aravisTan omi _ Cven gvinda yvela Cven mezoblebTan
gvqondes megobruli urTierToba. Cven, soc.-revoliucionerebs
gvwams erTi omi, omi mimarTuli eqsploatatorTa da kapitalistTa
winaaRmdeg. es aris klasTa brZola.
Cven ar gvwams omi erebsa da saxelmwifoTa Soris, vinaidgan es
aris demokratiis damarcxeba ara marto maSin, rodesac is marcxdeba
frontze, aramed maSinac, rodesac is imarjvebs iq.
amitom Cven veubnebiT Cven mezoblebs da im erebs, romlebic
gars gvartyia: Tu gaqvT raime sadao, mobrZandiT, iaraRi ganze iyos,
SevTanxmdeT da Tu gamodixarT xalxis interesebidan, yovelTvis
SegviZlia vipovoT saerTo ena da es sakiTxebi gadavwyvitoT uiaraR-
oT. da Tu miuxedavad amisa Cveni mezoblebi Cvens winaaRmdeg mainc
wamovlian da daemuqrebian Cvens damoukideblobas, erTad _ erTi pa-
suxi es iqneba: mTeli Cveni arsebiT, mTeli Cveni Zal _ RoniT davxvdeT
aseT mters da Sesaferi pasuxi gavceT! (taSi.)
Tqven albaT gaxsovT, roca aderbeijanma gamoacxada sabWoTa
mTavroba, misi pirveli nabiji iyo Cven winaaRmdeg gamolaSqreba.
somxeTma ki, rogorc gawiTleba, ise Cven winaaRmdeg gamolaSqre-
294
ba daagviana. magram bolos da bolos isic aderbeijanis gzas daadga.
orivem ician, rom isini erTad da cal _ calke uZluri arian Cvens wi-
naaRmdeg da ver SesZleben daamxon Cveni damoukidebloba . .
(xmebi: marTalia!)
magram maT mainc moindomes aseTi nabijis gadadgma, romelic
TiTqos mowmobdes, rom damoukidebelni arian. Cven gvebadeba eWvi, _
marTla es aderbeijani da somxeTi imitom xom ar arseboben damou-
kideblad, rom Cven gvebrZolon?
(taSi, sicili.)
ra sabuTiT modian Cvens winaaRmdeg? im sabuTiT xom ara, rom Cven
erTxel erTad viyaviT, magram es xom iqneboda usafuZvlo sabuTi?
gana golandia da belgia erTad ar iyvnen, magram romel rigian
komunists mouva azrad, rom es saxelmwifoni SeerTdes?
gana inglisi da SeerTebuli Statebi SeerTebuli ar iyvnen, ma-
gram romel rigian komunists mouva TavSi, rom es saxelmwifoni
SeerTdnen?
gana mTeli balkaneTi osmaleTis xelSi ar iyo, magram romel ri-
gian komunists mouva azraT, rom isini osmaleTs daubrundnen?
Cven am dReebSi antantam gvicno da SesaZlebelia es sabWoTa re-
spublikebi Cven winaaRmdeg modian swored antantis jibrze? magram
es xom iqneboda sruliad ugunureba, vinaidgan gacilebiT adre, vinem
antantam Cveni damoukidebloba „faqtiuri“ da „iuridiuli“ aRiara,
ruseTma [aRiara Cveni damoukidebloba „faqtiuri“ da „iuridiuli“].
sabWoTa ruseTi cdilobs dauaxlovdes evropas.
maS raRa darCa?
maTi erTad _ erTi sabuTi _ mglis sabuTi, romelic ambobs: `Seni
SeWma msurs da es aris sakmarisi sabuTio“. da raki es asea, aq yoyma-
ni yovlad SeuZlebelia. Cven, rogorc erTi kaci, davirazmebiT Cveni
damoukideblobis sadarajoze da me mwams, Cven gavimarjvebT ise, ro-
gorc ara erTxel gagvimarjvnia!
(taSi.)
Cemis azriT momentis sirTule imaSi ki ar mdgomareobs, rom Cven
winaaRmdeg ari Zlieri saxelmwifoebi, aramed imaSi, rom Cveni mtrebi
ver ineleben Cven damoukideblobas da amave dros TiTqos mokavSire-
nic arian osmaleTis da ruseTis. magram ruseTi da osmaleTi, Cvenda
sabednierod, Cvens winaaRmdeg ar modian...
(spiridon kedia: didi gansxvavebaa maT Soris.)
da udidesi gamarjveba is aris, rodesac mters moyvrad gadaaqcev
da minda es moxdes.
aq Tqves, rom aseT momentSi saWiro ar aris partiuli uTanxmoe-
ba. me savsebiT amas ver gaviziareb, imitom rom miyvars Tavisufali
295
damoukidebeli saqarTvelo. da rom moispos es partiuli brZola, es
iqneba saqarTvelos dasaxiCreba, es iqneba igive rom vsTqvaT, rom ep-
idemiis dros eqimebi ar unda iyvnen. Cven vambobT rom swored aseT
mdgomareobaSi rac meti eqimi iqneba, miT ukeTesi.
Cveni mdgomareoba miT gansxvavdeba eqimebisagan, rom saqme gvaqvs
jansaR saerTo organizmTan, romelic aris saqarTvelo.
amboben, rom yvela gzebi romSi midis da Cven vambobT, rom yvela
Cveni partiebis gza saqarTvelos damoukideblobis ganmtkicebisak-
en midis.
am farglebSi aramc Tu SesaZleblad da aucileblad migvaCnia
yovelgvari kritika. Cveni cxovreba mowesrigebuli ar aris, CvenTvis
miuRebelia es praqtika da politika da principialuri gza, romel-
sac adgia mmarTveli partia, magram imdenad Zlieria Cveni sayvareli
Tavisufal damoukidebel saqarTvelosadmi, rom Cven udides Sec-
domaT migvaCnia, rom xeebs iqiT tye ar dagvenaxa, es „tye“ aris saqa-
rTvelos damoukidebloba, romelic uzrunvelyofili iqneba Cveni
saerTo ZalRoniT da brZoliT.
aq bevri laparaki zedmetia. Cven sxvisi araferi gvinda da Cven-
sasac aravis davuTmobT. magram Tu ar mogveSvebian da dagvesxmebian
Tavs, rogorc erTi kaci, gamovalT da davicavT Cven Tavisuflebas.
SeiZleba davixocoT, magram ukanaskneli Cveni sityva iqneba, Cven mi-
vmarTavT Cveni Tavisuflebis droSas da vityviT „Noli turbare circulos
meos!~ *
(taSi.)
viqtor Tevzaia: batonebo, erevnis gakomunistebur mTavrobas
SeSurda, rom mis gverdiT arsebobs demokratiuli respublika, ro-
melsac mougvarebia Tavisi Sinauri saqmeebi, mouwesrigebia Tavisi
saerTaSoriso mdgomareoba da kulturul ganviTarebis gzas dasd-
gomia. es Suri am mTavrobam miiRo Tavis winaprebisgan. is xalxi ver
iTmens mis gverdiT warmatebas da ayvavebas da ambobs: „me Tu ar var,
sxvac nu iqnebao“. magram Tavisi susti ZalRoniT is ver SesZlebda am
veragul gamosvlas respublikis winaaRmdeg da iman pova mokavSire
baqoSi mokalaTebul avantiuristebs Soris. baqo, rasakvirvelia, ar
aris aderbeijani, aderbeijanis xalxi grZnobs im mdgomareobas, ro-
melSic is Cayenebulia ...
(valiko juReli: marTalia!)
...da es xalxi TiTon udides gaWirvebaSi myofi, Tavisufleba ayri-
li, am brZolaSi iqneba imaT mxareze, vinc icavs Tavisuflebas, damou-
kideblobas!
* laTinuri gamoTqma, SeiZleba iTargmnos rogorc „nu SemoiWrebi Cems farglebSi“. (Do
not disturb my circles). (Semdgeneli).
296
(taSi.)
(grigol veSapeli: daRestanSiac!)
marTalia, qarTul respublikas Tan axlda erTi zne _ Cveuleba,
is aravis arasodes ar ucxadebda oms, da sxvisi dangrevas arasodes
ar scdilobda, magram aris xalxi, jgufebi, romlebic ver urigdebian
aseT keTilSobilur azrs da zraxvebs! neba momeciT aq wavikiTxo erTi
dokumenti: 24 ianvars baqos komunistur partias gamoutania Semdegi
dadgenileba, baton orjonikiZis moxsenebiT . . .
(xmebi: moRalateebia!)
[datovebulia 5-6 striqoni carieli, am teqstis Casawerad].
aseTia, batonebo, es damxmare Zalebi, romliTac sargeblobs dRes
TiTon dabeCavebuli da Tavisi qveynis gamanadgurebeli erevnis egred
wodebuli komunisturi mTavroba.
saqarTvelos respublikas arasodes azraT ar qonia ucxo qveya-
naSi wasuliyo mis dasabyrobad, am vaJbatonebs ki miznad dausaxavT
Caerion am qveynis saqmeSi, sadac odnav wesrigi da odnav Tavisufleba
mainc arsebobs.
(xmebi: marTalia!)
aderbeijanis komunistebs hgoniaT, rom imaT ipoves damxmare da
rogorc mogexsenebaT, eseni arian baqoSi mokalaTebuli komunistebi,
magram nuravis nu gonia, rom saqarTvelos respublika dRes marto
aris da Tu amas fiqroben, sastikad scdebian!
(xmebi: marTalia!)
am keTilSobilur raindul brZolaSi saqarTvelos damoukide-
blobis dasacavad da Tavisuflebis SesanarCuneblad saqarTvelos
mxareze iqneba evropis mowinave demokratia.
(taSi.)
(grigol veSapeli: aziac!)
CvenTan iqneba Tavisufali mebrZoli erebi, romelTac ician rom
saqarTvelos bedi am SemTxvevaSi aris maTi bedi. Cveni Rrma rwmenaa,
rom am brZolaSi isini TanagrZnobas da daxmarebas gamoucxadeben.
(taSi, xmebi: marTalia!)
erevanis da baqos jgufs goniaT, rom saqarTvelos respublikas,
isini fiqroben, rom SesZleben daSalon da daarRvion mTliani
demokratiuli fronti. Cven SegviZlia TamamaT vsTqvaT, rom saqarT-
velos respublika, demokratia, saqarTvelos mTeli eri dRes uaRre-
sad gaerTianebulia erTi azriT, erTi nebiT gamsWvalulia. es aris
damcemis ukugdeba da misi erTxel da samudamod ganadgureba.
(taSi.)
dadga dro moqmedebisa da am moqmedebis dros gaerTianebuli,
mTliani saqarTvelo zurgs gaumagrebs brZolaSi gakaJebul jars
297
da gvardias. xolo jari da gvardia am brZolaSi ganagrZoben Tavisi
diad warsuls da Cveulebriv gmirulad Seasruleben Tavis movaleo-
bas respublikis da eris winaSe.
social-demokratiuli fraqcia mTel qarTvel erTan erTad sav
sebiT darwmunebulia Cvens gamarjvebaSi. amaSi Zlier Cqara darw-
mundebian Cveni mtrebic, sadac ar unda moqmedebdnen isini, Tundac
TbilisSi.
Cveni fraqcia savsebiT iziarebs mTavrobis gancxadebas da darw-
munebulia, rom respublikis mTavroba mtkice xeliT da uryevi nebiT
daicavs axalgazrda respublikis beds, fraqcia ucxadebs ndobas da
aRuTqvams ganusazRvrel daxmarebas. (taSi.)
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f.f. 298-305.
***
garegin ter stefaniani: mTavrobis baton Tavmjdomaris mier

moxseniebul sityvidan movismineT, rom borCalos mazraSi, egred
wodebul neitralur zonaSi momxdara Setakeba saqarTvelos da
sabWoTa somxeTis jarebs Soris. me ar vici, Tu ras moelian isini,
roca oms stexen...
(CxikviSvili: Cven viciT).
...me erTi ram magondeba, roca ramdenime Tvis winaT somxeTSi
daarsda revkomebi, maT protesti gamoacxades da moiTxoves, rom gay-
vanil yofiliyvnen is jarebi, romelnic Seviden neitralur zonaSi im
xelSekrulebis ZaliT, romelic iyo saqarTvelosa da somxeTs Soris
dadebuli.
Semdeg gavida ramdenime dro, ar maxsovs, rom raime nabiji gada-
edgas somxeTis mTavrobas da Tormet am Tves unda Sesrulebuliyo
vada, xolo TerTmetSi ki xdeba es Setakeba.
me ar vici, Tu somxeTis glexobas, mSromel xalxs unda ajanyeba,
magram me erTi ram vici, rom mSromeli xalxi _ da ufro glexoba _
ajanyebas ver moaxerxebs, Tu ar iqneba amis ufro Rrma mizezebi. es
aris is, rom Cven gvafiqrebiebs...
Cveni partia kvlav, rogorc parlamentSi momxre yofila, rom yve-
la sakiTxi, sadao sakiTxi gamorkveuliyos konferenciis saSvalebiT
298
da ara iaraRis ZaliT. iaraRis ZaliT aseTi sakiTxebi ar gadawyda arc
zangezurSi, arc yarabaxSi da arc soWSi.
ra aris amis mizezebi?
me amas ar vityvi, magram es mizezebi yvelam iciT. Cven momxre varT
davexmaroT mTavrobas im sakiTxebSi, sadac SeiZleba gadawyveta kon-
ferenciis gziT da Tu ar SeiZleba, maSin Cveni partia, rogorc yov-
elTvis, TqvenTan iqneba da daxmarebas aRmogiCenT!
(taSi.)
(maWavariani: saqmiT daamtkiceT, saqmiT...)
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f. 306.
***
muxran xoWolava: batonebo, moxda is, rac mosalodneli iyo. mas
Semdeg, rac somxebs da mis xalxs daepatronen Zveli cnobiuli Jan-
darmi, mxolod wiTeli feriT SeRebili, Cven yovel dRe, yovel saaTs
gvimzaddeboda Ralati da provokacia. ganmeorda, rogorc mTavrobis
Tavmjdomarem sTqva Zveli istoria, ganmeorda soWis epopeia, magram
is Jandarmi mogvevlina namdvili Tavisi saxiT, uniRboT, iq Jandarmi
iyo Zveli tanisamosiT. iqac moxaliseTa jarma gaiTamaSa is sazizRa-
ri farsi, romelsac, viTom da mcxovrebTa ajanyeba ewodeba, iqac man
daiyolia somxis erTi nawili, mowamluli da moSxamuli Sovinisturi
agitaciiT, klerikaluri azriT. aqac Jandarmi farss imeorebs Turme,
feri ver Sescvlis Jandarmis bunebas, magram iq soWis frontze droe-
biT main[c] moxaliseTa razmi dResaswaulobda Tavis gamarjvebas. es
imitom, rom iq Cvens brZolaSi Caeria mesame Zala, gadaeRoba qarTve-
lis meomar Zalas. maSin Cven, samwuxarod, davujereT am Zalis rCevas
da iqidan winaswar gaviyvaneT Cveni jari.
sworeT Tebervlis bolos, dilis 3-4 saaTze, moRalateTa Savi
laSqari daeca Cvens jars da ramdenime darajs yeli gamosWra, Semdeg
moaxdina is farsi, romelsac ajanyeba ewodeba, magram aq ris imedi
unda qondes mters, romelic aseT komedias imeorebs. nuTu Tavxedi
mteri fiqrobs, rom qarTvel xalxs SeaCerebs Sinauri Tavxedoba azr-
Ta sxvadasxvaobas frontSi da mis saqmeSi...
(maWavariani: arasodes!)
nu Tu es xalxi fiqrobs, rom mTeli eri ver gadaiqceva am sastik
brZolis dros erT kacaT? (taSi).
299
Cveni sazogadoeba, rTuli da didi istoriis mqone, ar aris ise-
Ti primitiuli, pirvelyofili, rodesac ar aris azrTa sxvadasxvao-
ba, diferenciacia. magram yoveli azris, yoveli Sexeduleba mitanil
iqneba Tavdacvis samsxverploze, es unda icodes mterma. da Cven, so-
cial-demokratiul fraqciasTan erTad is damoukidebeli jgufi,
romelic calke arsebobs, axla, rodesac SeiZleba bevri ram hqondes
saTqmeli, magram am momentSi, rodesac dasmuli aris saqarTvelos
bedi Cven erTi partia varT yvelani saqarTveloSi da Cven mTavrobas-
Tan erTaT gamovsTqvamT mtkice rwmenas, rom Cveni jari, Cveni gvard-
ia, Seasrulebs Tavis saistorio sagmiro saqmes da is gamarjvebuli
dabrundeba.
magram Cven gaxlavarT socialistebi da Cven ar SegviZlian am
rwmenasTan erTad ar gamovsTqvaT erTi imedi, erTi survili, rom es
brZola, es sisxlis Rvra iqneba ukanaskneli romelSiac moinaTleba
TviT somxeTis xalxi, es gaTviTcnobierdeba da Seignebs, rom zurgi
unda Seaqcios da gaasamarTlos is jgufi, romelic mas uTxris Zirs,
is xalxi, romelic Tavze axvevs am ubedurebas. (taSi).
iqneba somxeTis demokratia am omSi mainc, _ rodesac SeCerdeba
zarbaznebis quxili _ am cecxlSi moinaTleba da darwmundeba, [rom]
misi gza, misi kultura, misi ganviTareba, misi saxelmwifoebrivad
misi ganmtkiceba SeiZleba ara Suris ZiebiT, ara moRalateobiT, ar-
amed solidarobiT da mtkice, Zmuri kavSiriT.
am imediT da am rwmeniT vtoveb me am tribunas! (taSi).
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f.f. 307-308.
300
damfuZnebeli krebis mTavrobis, prezidiumisa da fraqciaTa
warmomadgenlebis SeerTebuli sxdomis Jurnali.
1921 w. Tebervlis 16. saswrafo, Ramis 12 saaTi.
daeswrnen: damfuZnebeli krebis Tavmjdomare, misi amxanagi ale-

qsandre lomTaTiZe, damfuZnebeli krebis mdivani konstantine ja-
fariZe, misi amxanagi qristine SaraSiZis asuli;
daeswrnen: noe Jordania da konstantine kandelaki, ioseb sa-
layaia; fraqciebis warmomadgenlebi noe xomeriki, giorgi gvaza-
va, ivane lorTqifaniZe, kirile niniZe, pavle sayvareliZe da giorgi
lasxiSvili.
Tavmjdomare acxadebs, rom vinaidan mTavrobis Tavmjdomare jer

_ jerobiT daigvianebs, TaTbiri gaxsnilia da sTxovs general _ gu-
bernators baton CxikviSvils TaTbirs moaxsenos mTavrobis Tavmj-
domaris davaleba
benia CxikviSvili TaTbirs moaxsenebs, rom mas davalebuli aqvs
mTavrobis Tavmjdomaris mier gadasces am TaTbirs samwuxaro cno-
ba, rom qalaqi tfilisi amaRamve daclili unda iqnes, vinaidan mteri
diliT unda SemoiWres qalaqSi. damfuZnebeli krebis wevrTa gasayva-
naT da saxelmwifo qonebis gatanisaTvis sadgurze ukve dgas matare-
beli da saWiroa axlave SeudgeT evakuacias,
Salva qarumiZe winaaRmdegia damfuZnebeli krebis wevrTa gasvli-
sa q. tfilisidan, is winadadebas iZleva deputatebi aqve darCnen da
mters jaris kacebTan erTad ebrZolon da dedaqalaqi ubrZolvelad
ar dauTmon Semosul mters. yovel SemTxvevaSi is aqve darCeba da
brZolas ganagrZobs.
biqtor Tevzaia: radgan tfilisis datovebiT brZola ar Tavde-
ba, aramed iwyeba da darwmunebuli varT, rom bolos mterze gavimar-
jvebT – is momxrea moxdes damfuZnebeli krebis gaxizvnisa da iqidan
xeli Seewyos brZolis warmoebas.
grigol veSapeli eTanxmeba biqtor Tevzaias.
am dros darbazSi Semodis valiko juReli da TaTbirs moaxsen-
ebs, rom mteri modis tfilisze, vinaidan Cveni jari ganadgurebulia;
magram imedia, rom xval mainc sardali SeZlebs mteri tfilisidan
SeaCeros da evakuacia moxdes saxelmwifo qonebisa.
301
samson dadiani: valiko juRelis moxsenebis Semdeg mdgomareoba
ukeTesad ixateba. Tu SesaZloa mteri xval ar iqnes SemoSvebuli q.
tfiliss, deputatebma exlave miiRon yoveli zoma jaris mosagvare-
blad.
am dros darbazSi Semodis mTavrobis Tavmjdomare noe Jordania,
romelic saomari mdgomareobis Sesaxeb iseTive moxsenebas akeTebs,
rogorc valiko juReli.
Tavmjdomare mimarTavs damswre deputatebs da sTxovs maT qalaq
tfilisidan damfuZnebeli kreba ar iqnes gadatanili da zomebi iqnes
ori-sami aTasi meomari. TviT deputatebi ki wavidnen jarSi meomarTa
gasamxneveblad.
amis Semdeg kamaTi swydeba.
dadgenileba:
I) omis sawarmoebel xelsayreli pirobebis Sesaqmnelad exlave
gaigzavnon
1. kaxeTs _ an. WiabriSvili, sandro axmetelaSvili da gabriel
ciskariSvili;
2. fSaveTSi _ Salva qarumiZe.
2) amaRamve Segrovili iqnes ori _ sami aTasi jaris kaci qalaq
tfilisSi da moyvanili mTavarsardlis gankargulebaSi.
3) moqmed jarSi gaigzavnon:
1. ivane lorTqifaniZe,
2. ioseb maWavariani,
3. nikoloz imnaiSvili da
4. samson dadiani.
4) daarsdes moxaliseTa samobilizacio komiteti Semdegi Semad-
genlobiT:
1. aleqsandre lomTaTiZe,
2. spiridon kedia,
3. ilia nucubiZe
4. grigol rcxilaZe,
romelTac mWidro kavSiri eqneba generalur StabTan da romel-
mac moxaliseni mTavari sardlis gankargulebaSi unda gadagzavnos.

kancelariis gamgis amxanagi [xelmoweris gareSe].
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f.f. 47-48.

302
damfuZnebeli krebis prezidiumis mTavrobisa da
fraqciaTa warmomadgenlebis SeerTebuli sxdoma
sxdomis Jurnali
1921 w. oTxSabaTi, Tebervlis 16
daeswrnen: damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris amxanagi aleqsan-

dre lomTaTiZe. eqvTime TayaiSvili, damfuZnebeli krebis mdivani,
misi amxanagi qristine SaraSiZis asuli.
Tavmjdomareobda: aleqsandre lomTaTiZe.
Tavmjdomare TaTbirs gaxsnilad acxadebs da sityvas mTavrobis

Tavmjdomares batons noe Jordanias aZlevs.
noe Jordania sTxovs mTavrobas mieniWos eseigi erTi sagangebo
funqciebi, rac damfuZnebel krebas ekuTvnis da rac saWiroa Semosul
meTaurTagan respublikis dasacavad mTavrobas eqnes.
mTavroba fiqrobs, rom mosalodnel SemotevaSi saWiro iqneba q.
tfilisis dacla, radgan ufro xelsayreli strategiuli adgilebi
q. tfilisis dasavleTiT mdebareobs da cocxal ZalTa Sesanaxad iqneb
saWiro darCes generaluri brZola mcxeTis aRmosavleTiT gadavita-
noT. am SemTxvevaSi q. tfilisidan gamotanili unda iqnes respublikis
saganZuri.
Tavmjdomare: rac Seexeba mTavrobis zogierTi am uflebebiT aR-
Wurvas, romlebic damfuZnebel krebas ekuTvnis, mis Sesaxeb SegviZlia
xvalve moviwvioT damfuZnebeli kreba da is gadaswyvets.
am TaTbirze SeiZleba viTaTbiroT q. tflisidan saxelmwifo sa-
ganZuris gatanisaTvis da SesaZlebeli SemTxvevisaTvis TviT dam-
fuZnebeli krebis gadatanis Sesaxebac.
spiridon kedia: mTavrobas, eWvs gareSea, unda mieniWos im zomebis
miRebis ufleba, romlebic saWiroa Cveni qveynis dasacavad. mas sakon-
stitucio kanonebis SeCerebis uflebebis unda eqnes.
xolo, rac Seexeba damfuZnebel krebas [teqsti amiT wydeba].
[xelmowerebis gareSe].
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. 49.
303
***

sesia II
sxdoma #
damfuZnebeli krebis dadgenileba.

moismina ra gancxadeba mTavrobis Tavmjdomaris sabWoTa somxe-
Tis veraguli Tavdasxmis Sesaxeb, damfuZnebeli kreba saqarTvelos
suverenuli eris saxeliT aRSfoTebas gamosTqvams somxeTis sabWoTa
ruseTis mier saerTaSoriso uflebis elementaruli normebis fex-
qveS gaTelvis gamo.
damfuZnebeli kreba aRniSnavs, rom sabWoTa somxeTis am muxanaTur
TavdasxmaSi umTavres Zalas warmoadgens baqodan gamosuli rusTa
mxedroba, romelic imperialistur ZalaT moevlina amier kavkasias.
damfuZnebeli kreba savsebiT adasturebs mTavrobis mier respub-
liks dasacavaT da misi Tavisuflebis uzrunvelsayofad miRebul
zomebs.
damfuZnebeli kreba acxadebs, rom sruliad saqarTvelos eri, ro-
gorc erTi kaci, fexze dadgeba Semoseul mterTa mosagerieblad.
damfuZnebeli kreba mxurvale salams uZRvnis respublikis jarsa
da gvardias, darwmunebulia, rom saqarTvelos erTgulni da mamacni
Svilni daicaven samSoblos miwa wyals da srul gamarjvebas mianiWe-
ben Cvens demokratiul respublikas.
gaz. „saqarTvelos respublika“, # 37. 17 Tebervali, 1921 w.
304
sesia II
sxdoma oTxmocdamecxramete (99)
orSabaTs, 1921 wlis Tebervlis 21. saRamos 4 saaTi
dRiuri wesrigi:
gangrZoba saqarTvelos konstituciis proeqtis me 4 kvira muxlo-
brivi ganxilvisa.
komisia da momxsenebeli: sakon[stitucio komisia], sergo ja-
fariZe.
muxlobrivi ganxilva saqarTvelos konstituciis proeqtis:
5 Tavisa (aRmasrulebeli xelisufleba) _ simon jafariZe;

6 Tavisa (sasamarTlo) _ simon jafariZe;
7 Tavisa (saxelmwifo finansebi) _ ivane gomarTeli;
8 Tavisa (kontroli) _ giorgi gvazava;
9 Tavisa ( saxekmwifo Tavdacva) _ spiridon kedia;
10 Tavisa (adgilobrivi TviTmarTveloba) _ meliton rusia;
11 Tavisa (avtonomiuri mmarTveloba) _ leo naTaZe;
12 Tavisa ((swavla _ ganaTleba da skola) _ leo naTaZe;
13 Tavisa (social _ ekonomiuri ufleba) _ raJden arseniZe;
14 Tavisa (erovnul umciresobaTa ufleba) _ leo naTaZe;
15 Tavisa (saxelmwifo moxeleni) _ raJden arseniZe;
16 Tavisa (saxelmwifo da eklesia) _ meliton rusia;
17 Tavisa (konstituciis gadasinjva) _ pavle sayvareliZe.
scsa. f. 1833. anaw. 1 . saqme # 715. f. 157.
305
***

sesia II
orSabaTi, 1921 w. Tebervlis 21. sasaxle
mTavrobis Tavmjdomaris noe Jordanias sityva, warmoTqmuli

damfuZnebeli krebis 21 Tebervlis sxdomaze
mTavrobis Tavmjdomaris gamosvlas damfuZnebeli kreba didis

ovaciiT da taSis cemiT xvdeba.
noe Jordania: moqalaqeno! axla Tavidan irkveva omis gamomwvevi
mizezebi da agreTve is, Tu ra msvlelobas miiRebs es omi axlo moma-
valSi.
irkveva is, rom sabWoTa mTavrobas didi xania hqonia ganzraxva,
rom saqarTveloSi moxdes gadatrialeba da sabWoTa mTavroba iqnes
gamocxadebuli, magram isini amas aqamdis ver anxorcielebden imitom,
rom ar hqondaT erTnairi sakmao sababi.
mxolod axla, am aTi dRis winad maT iSoves es sababi loris olqSi.
iq maT moawyves Cumi SeTqmuleba, daarqves mas xalxis gamosvla
saqarTvelos winaaRmdeg. iq gamoacxades adgilobrivi sabWoTa mTav-
roba, da ai, viTom imaT mosaxmareblaT modis ruseTis jari. sworeT
15 ama Tves gamoica brZaneba azerbeijanSi da somxeTSi myof sabWo-
Ta jarebisadmi da es brZaneba Cven Cagvivarda xelSi tyveebisagan. am
brZanebaSi naTqvamia, rom gadawyvetilia aReba Tfilisisa da moxdena
saqarTvelos sabWoTa sistemaze gadayvanisa. iq aris aRnusxuli, Tu
romelma jarma ra unda gaakeTos, rodis unda aiRos esa Tu is daba,
qalaqi Tu sofeli: dabolos daaskvnis ase, rom 19 Tebervals unda avi-
RoT Tfilisio.
pirveli Semoteva im jarisa, rogorc iciT, iyo uecari, moulod-
neli, sruliad muxanaTuri. da ai, am uecarma, moulodnelma Semotevam
Cveni jaris mdgomareoba Searyia iq, sadac es jari idga, Searyia imde-
naT rom es iyo momenti, roca im jarebs, romelic gvyavda sazRvrebze
306
borCalos mazraSi sruliad ar SeeZloT winaaRmdegobis gaweva. ma-
gram, sabednieroT, unda iTqvas, rom rogor jarma, ise Cvenma xalxma
Cqara Seigno mdgomareoba, gamosworda da ukve droze Caeba omis or-
ganizaciul muSaobaSi. es swrafi gamosworeba mdgomareobisa, es xel
axla Tavis moyra im jarebisa, romelic damarcxebuli iyo. es swrafad
mokrefa da swrafad SekavSireba aris mizezi imisa, rom Cven kidev aqa
varT dRes.
Cven vixevdiT ukan.
es daviwyeT loridan; rodesac SevatyeT, rom am muxanaTurma Ta-
vdasxmam Cveni Cveni jari Searyia erTis mxriT, da meores mxriT, Tu
aderbeijani dagvesxmoda Tavs, Cveni mizani iyo es Seryeuli jari
borCalos mazridan ukan gamogviyvana da saukeTeso poziciebi dagveka-
vebina. amitom ukan davixieT, daxeva moxda alag-alag mwyobrad, alag-
alag ki ar iyo warmoebuli mwyobrad _ rogorc es Seefereba daxeul
jars. magram saerTod, TiTqmis didi nawili jarisa, romelic iq iyo,
wamovida mwyobrad Tu cal-calke gamovida.
is xalxi, romelic gamovida, moRlili iyo, magram sabolood ga-
texili _ ara. moRlili iyo da saWiroebda mxolod erTi-ori dRis
dasvenebas, rom iseTive jaris kacebaT gamxdariyvnen, rogorc axlad
gamosuli meomrebi. aq ar momxdara is, rac Cven vixileT baTomSi 1918
wels. sakvirveli is aris, rom Tumca aseTi uecari Tavdasxma moxda,
uecari gamosvla, magram dezertiroba ar yofila.
amnairad, am dros ganmavlobaSi Cven SevZeliT is, rom mtris wi-
naaRmdeg gamogveyvana saukeTeso gawvrTnili, SeiaraRebuli da erT-
sulovnebiT gaJRenTili jari.
pirveli generaluri brZola, romelic Cven miveciT sabWoTa jar-
ebs, es iyo RamiT 19 [Teberval]s. am dromde Cven maTTvis arasodes gen-
eraluri brZola ar migvicia da arc maT mouciaT CvenTvis.
brZola warmoebda did frontze, daaxlovebiT 100 versamde. am
fronts hqonda sami adgili: frTa marjvena, marcxena da centri. 18
da 19 [Tebervals] RamiT moxda am frontis, Cveni frontis winaaRmdeg
Semoteva mTel am manZilze Tqven gaxsovT es didebuli omi.
19 [Tebervals] diliT gamoirkva, rom Cven SevZeliT garRveva
mtris centrisa da iq igema mterma sruli damarcxeba.
Semdeg 19 [Tebervals] dRiT, moxda brZola Cven marcxena frTaze.
iq, yaraiazis midamoebSi, mteri iyo metad win wamosuli, _ mo-
suli martyobSi (!), liloSi da aq 19 [Teberval]s dRiT moxda Cveni
Setakeba mterTan da mters davaxevineT da gadavrekeT yaraiazisak-
en. mxolod dRes, 21 _ [Teberval]s da wuxel moxda didi Setakeba
marjvena frTaze. am memarjvene frTis brZola TiTqmis iseTive iyo,
rogorc centrSi.
307
unda iTqvas, rom sabWoTa jari Setevas awarmoebs metad medgraT,
magraT da iCens did disciplinas. wuxel Cvens jarebs, romelnic da-
banakebulni iyvnen kojoris midamoebSi, Tavs daesxnen da moindomes
erTi adgilis, romelic, ase vTqvaT, Riad iyo darCenili, garRveva.
aq maT Sexvdnen iunkerebi da Tqven gexsomebaT, rom aq gaimarTa didi
brZola. iq iyo namdvili xelCarTuli brZola granatebiT da xiStebiT
ise, rom ase axlos Cven da isini erTmaneTTan ar mivsulvarT am brZo-
laSi. magram iqac isini sastikad damarcxebulni iqnen.
(mxurvale taSi, xmebi: `vaSa“!)
iq, im midamoebSi mters eWira bevri maRlobi adgilebi. zogi ise-
Ti maRlobi adgili eWira, rom iq rom daedgaT zarbaznebs, aq Tfiliss
TiTqmis gaanadgurebda.
Cven guSin miviReT zomebi, rom es malRobi adgilebi maTTvis
wagverTmia. es iyo pirveli nabiji Cveni gamarjvebisa da unda vTq-
vaT, rom iseTi miuvali adgilebi, iseTi mTebi, sadac mteri idga da
gamagrebuli iyo, Cvenma gvardiis nawilebma aiRes guSin SeteviT ise,
rom arc erTi kaci ar daukargniaT.
(xmebi: `gaumarjos“ da xangrZlivi taSi.)
am omSi gamoirkva erTi ram, rom sabWoTa jari ver uZlebs Setevas,
TiTon magrad modis, magram roca Seutev, ver sZlebs. Torem amgvarad
SeuZlebeli iqneboda maRlobi adgilebis datoveba, rom hqondeT un-
ari Setevis gaZlebis.
unda vTqvaT, rom Cveni jari da gvardia iCens samagaliTo mxneo-
bas...
(aq kreba fexze adgomiT, „vaSas“ da „gaumarjos“ ZaxiliT esalmeba
jarsa da gvardias).
me vfiqrob, rom Cvens xalxSi gaiRviZa, ifeTqa Cveni Zveli winapre-
bis sisxlma.
(Zaxili: `vaSa“ da gaumarjos“ da taSi.)
im winaprebisa, romelnic did mozRvavebul mters mcire gundiT
amarcxebdnen.
exla minda mogaxsenoT, Tu visi TaosnobiT warmoebs Tav-
dasxma da vin winamZrolobs am sabWoTa jarebs saqarTvelos wi-
naaRmdeg. Tqven iciT, rom aq gamoagzavnes da daariges furcle-
bi, saca sweria, rom SulaverSi Sedga „saqarTvelos mTavroba“
da es SulaverSi Seyenebuli „saqarTvelos mTavroba“ yofila
Turme Cveni xalxis namdvili xelisufleba, romelic mouwodebs
Cvens xalxs, damfuZnebel krebas, gadaayenos TavianTi xelisu-
fleba, gadaagdon igi da icnon Sulaveris „mTavroba“.
es is xalxia, romelic eswrafvis ucxo qveynis xiStebis sa-
SualebiT daawesos Tavisi xelisufleba, Tavis marTveloba. es-
308
eni arian _ maxaraZe filipe, oraxelaSvili mamia, mdivani budu,
eliava Salva, okujava miSa, dumbaZe lado, nazaretiani!, omari!,
gegeWkori aleqsandre da kvirkvelia.
da ai, batonebo, am qarTvelT, am Cven qveSevrdomTa survi-
ls, romelnic mters mouZRvian da scdiloben sisxliTa da max-
viliT mospon qarTveli xalxi da jari, da gaxden saqarTvelis
tiranebi _ maT am survils qarTveli xalxi arasodes ar miiRebs.
am sircxvils qarTveli xalxi arasodes, araviTari gziT Tavis
Tavze ar aiRebs.
imisTvis xom ar gadmougdia mas peterburgis mTavroba, rom
Sulaveris „mTavroba“ mieRo?
me vambob, roca qarTveli xalxi gaigebs, ra vaJbatonebi
apirebden mis gaTelvas, qarTveli xalxis sulieri ganwyobile-
ba kidev ufro ganmtkicdeba da is ityvis: an sikvdili, an gamar-
jveba“! *
is rac Cven movimoqmedeT brZolis velze, moenatrebaT yvela did
da Zlier saxelmwifoebis jarebs dRevandel pirobebSi.
(xmebi: „marTalia“).
TviTeuli Cveni meomari darwmunebulia imaSi, rom an unda gavi-
marjvoT, an unda davixocoT. (taSi).
da me mgonia, rom amiT Cveni gamarjveba uzrunvelyofilia.
(taSi da „vaSa”).
Cven dRes ise varT gamagrebuli TfilisSi, rom Tfilisis warTme-
va araviTar SemTxvevaSi ar SeiZleba.
(`vaSa“ da taSi).
Tfilisma ukve gamoiyena Tavisi bunebrivi da xelovnuri simagree-
bis simtkice. Tfilisi aris da unda gadavaqcioT saqarTvelos verde-
naT. (taSi).
da me vfiqrob, rom es Cveni Tfilisi, es Cveni verdeni sabolood
gadaswyvets am Cven brZolas.
da nu SegveSindeba Cven imis, Tu ra moxdeba sxvagan provinciaSi.
Cven ar Segvaryevs is, rom kaxeTis an borCalos mazrebis zogi sofle-
bi gadavida mtris xelSi.
(xmebi: marTalia!)
(spiridon kedia: es droebiTia!)
sanam Tfilisi gamagrebulia da Cven magrad vdgevarT, me vambob,
rom brZolis bedi aq gadawydeba da aq gaiTxreba samare Cveni mowi-
naaRmdegisa. (taSi).
* `daxrili~ SriftiT gamoyofili teqsti noe Jordanias moxsenebisa moyvanilia mxo

lod parizSi gamomaval Jurnal `brZolis“ 1926 wlis # 8, Tebervlis nomerSi. (Sem
dgeneli).
309
Cveni sagareo mdgomareoba gamagrebulia im mxriv, rom koalicias
ukve CamoSorda somxeTi. somxeTSi moxda gadatrialeba. sabWoTa mTav-
roba Camogdebulia, datyvevebuli da mis alagas gamocxadda axali
mTavroba da Cven man ukve mogvmarTa, rom surs daiWiros megobruli
kavSiri saqarTvelosTan da araviTar SemTxvevaSi ar iRebs da arc
miiRebs monawileobas saqarTvelos winaaRmdeg omSi.
(grigol veSapeli: Timeo Danaos...)
batono, politikaSi magnair TqmulebebiT ver vixelmZRvanelebT
da arc vixelmZRvanelebT, aq gadamwyvetia angariSi.
garda amisa, Cven aqtiuri daxmareba gagviwia safrangeTma.
(xmebi: gaumarjos“, „vaSa“ da taSi).
safrangeTis eskadra mivida gagraSi da Cven jarebTan erTad guSin
ebrZola mters da mteri damarcxebuli iqna.
(„vaSa“ da taSi; veSapeli: „es sjobia somxeTs“).
amnairad, Cveni Sinauri samxedro mdgomareoba erTis mxriT da
sagareo mdgomareoba meores mxriT TandaTan mtkicdeba da Cven gvaqvs
sruli imedi, rom Semdeg da Semdeg ufro ganmtkicdeba.
exla minda mogaxsenoT imaze, Tu visi iniciativiT da vin mouZRvis
ab sabWoTa jars saqarTvelos winaaRmdeg.
(xmebi: moRalateebi!)
albaT iciT, rom aq gamovida furceli da darigda, sadac swer-
ia Semdegi: rom SulaverSi Sesdga saqarTvelos mTavroba. (sicili da
xmauroba).
...da es SulaverSi Semdgari saqarTvelos mTavroba aris Turme
namdvili Cveni xalxis mTavroba da mouwodebs Cven xalxs, rom Cveni
damfuZnebeli kreba, dRevandeli mTavroba iqnes gadayenebuli, gadag-
debuli da Sulaveris mTavroba icnos.
(noe ramiSvili: `male gavrekavT aderbeijanidanac“).
is xalxi, romelsac surs Cveni ucxo xiStebis saSualebiT Tavisi
Zala ufleba, Tavisi mTavroba daayaros.
(xmebi: zizRi maT!).
ai es xalxi gaxlavT Semdegni: maxaraZe filipe, oraxelaSvili ma-
mia, mdivani budu, eliava Salva, okujava miSa, dumbaZe lado, nazare-
tiani!, omari!,, gegeWkori aleqsandre da kvirkvelia.
(nikoloz CxeiZe: `RvankiTelebis mTavroba“! xmebi: „kargi kompa
niaa“).
amnairad, batonebo am qarTvelebis, Cveni qveSevrdomebis survi-
li, romelnic mouZRvebian mters da surT qarTveli xalxis da jaris
Semusvra sisxliTa da maxviliT da saqarTvelos tiranebaT moevli-
nos, _ amas arasodes qarTveli xalxis ar dasTanxmdeba.
310
(xmebi: „arasodes“, taSi).
am Sercxvenas qarTveli xalxi arasodes araviTar saSualebiT ar
miiRebs Tavis Tavze.
(xmebi: „marTalia“, taSi).
mas amisTvis ar umuSavnia, imisTvis ar Camougdia peterburgis
mTavroba rom mieRo Sulaveris mTavroba.
(taSi da „vaSa”).
me vambob, rom qarTveli xalxi gaigebs romeli vaJbatonebi
apirebdnen mis ase gaTelvas, maSin qarTveli xalxis sulieri ganwyo-
bileba ufro ganmtkicdeba da ityvis: àn sikvdili, an gamarjveba“.
(taSi, didi ovaciebi).
wulaia: gaumarjos Cveni xalxis meTaurs noe Jordanias!*
gaz. „erToba“, # 41. oTxSabaTi, 23 Tebervali, 1921 w.

* `mTavrobis Tavmjdomarem [noe Jordaniam] damfuZnebeli krebis ukanasknel sxdomaze,

rodesac sabolooT miiRes konstituciis proeqti, warmosTqva yovlad damaSoSmine-
beli sityva. noe Jordaniam sTqva, sxvaTa Soris, Tbilisi saqarTvelos verdenia, mas
aravis dauTmobs, mTeli saqarTvelo rom aiRos mterma, Cven Tbiliss, saqarTvelos
guls aravis davuTmobT, aq did brZolas avutexavT mters da mere xel axla daviby-
robT warTmeul nawilebs. am saRamos manve ganacxada: _ Cven martoni ara varTo, Cven
gvyavs mokavSire, es safrangeTiao. maxsovs, mTeli damfuZnebeli kreba fexze wamodga
da taSiskvriT miegeba am gancxadebas. maSin me da mixako wereTeli visxediT diploma-
tiur loJaSi. gareSe xalxi Zalian naklebad iyo darbazSi. viqnebodiT sul ase 25-30
kaci. gancxadebis dros Cvenc wamovdeqiT. me zamTris qurTukSi viyavi, Zalian cioda
darbazSi. rom dagvinaxes wamomdgari Cven diplomatuyr loJaSi, bevrma deputatma
gaiRima. albad, rom namdvili diplomat-warmomadgenlebis nacvlad Cven, maTi moqa-
laqeni, dagvinaxes. es iseTi wuTi iyo, rom arasodes damaviwydeba. Cven ganvicadeT
raRac saSineli obloba, cud gnebaze viyaviT, magram mainc ar vgrZnobdiT, Tu rom sa-
SiSroeba ase axlos iyo Cvenze. ix. gr. diasamiZe. “Cveni gamosvla saqarTvelodan. 24-25
Tebervali, 1921 weli. saqarTvelos erovnuli saparlamento biblioTeka. iSviaT gamo-
cemaTa fondi. gr. diasamiZes piradi arqivi.
311
***
damfuZnebeli kreba
sesia II
orSabaTs, 1921 wlis Tebervlis 21
damfuZnebeli krebis dadgenileba.

damfuZnebelma krebam 21 Tebervals saRamos sxdomaze gamoitana
Semdegi dadgenileba:
1. iRebs ra mxedvelobaSi, rom saqarTveloze TavdasxmaSi monaw-

ileobas iReben qarTveli xalxis uRirsni Svilni, damfuZnebeli kreba
adgens: yvela qarTvelebi, romlebic uSualo monawileobas iReben
SeiaraRebul brZolaSi saqarTvelos winaaRmdeg an daxmarebas uweven
am brZolas, gamocxadebul arian qarTveli xalxis moRalateebaT. maT
erTmevaT yovelive qoneba da kanons gareSe arian gamocxadebulni.
am dadgenilebis sisruleSi moyvana evaleba mTavrobas.
2. moismina ra mTavrobis Tavmjdomaris moxseneba, romlidanac

irkveva,
_ rom SulaverSi Sedga jgufi, romelic Tavis Tavs saqarTve-
los mTavrobas uwodebs;
_ rom aRniSnuli jgufi mouZRvis sabWoTa ruseTis jars saqarT-
velos respublikis winaaRmdeg;
damfuZnebeli kreba adgens:
filipe maxaraZe, mamia oraxelaSvili, budu mdivani, Salva eliava,
mixeil okujava, lado dumbaZe, omar faiki, hamaiak nazaretiani, ale-
qsandre gegeWkori da beso kvirkvelia gamocxadebul iqnen qarTveli
xalxis moRalateebaT, CamoerTvas maT yovelive qoneba da dayenebul
iqnan kanon gareSe.
Jurn. „brZola“, # 19. 20 Tebervali, 1927 w. q. parizi.
312
damfuZnebeli krebis prezidiumis werili
Tavdacvis sabWos (saswrafo)
1921 wlis Tebervlis 24. # 880
q. tfilisi
ukanaskneli mobilizaciiT (19 wlidan 40 wlamde) damfuZnebeli
krebis kancelariis TiTqmis mTeli Semadgenloba, garda ori-sami ka-
cisa, jari unda iqnes gawveuli.
aseT viTarebis gamo damfuZnebeli krebis moqmedeba sruliad
Seferxdeba, radganac mas saTanado aparati ar eyoleba, raTa kanon-
mdeblobis texnikuri saqme awarmoos.
amis gamo da Tanaxmad samxedro begris wesdebis 33 mux. damatebis
punqt „b“-s meore ganyofilebisa damfuZnebeli krebis prezidiumi
Suamdgomlobs, raTa ganTavisuflebuli iqnes mobilizaciisagan Sem-
degi kategoriis mosamsaxureni:
1. aleqsandre naneiSvili, kancelariis gamgis amxanagi; da saqmis
mwarmoebelni;
2. aleqsandre salariZe;
3. SoTa gelovani;
4. giorgi boWoriZe;
5. andria sayvareliZe;
6. arCil egorovi;
7. nikoloz kobaxiZe;
amasTanave, prezidiumi aRniSnavs, rom TviTeul am pirTagan min-
dobili aqvs gansakuTrebuli dargi saqmisa, romlisTvisac saWiroa
uwyebuli xasiaTis gamocdileba da unari, miT ufro, rom saqmismwar-
moebelTa erTi nawili ukve jarSi imyofeba.
Tavmjdomaris ufrosi amxanagi [eqvTime TayaiSvili];

kancelariis gamge [ivane zurabiSvili].
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1258. f. 17-18.
313
***
1921 wlis 24 Tebervali
damfuZnebeli krebis prezidiumis werili generaluri Stabis

ufross.
# 54a /921.
generaluri Stabis ufross.
gacnobebT, rom damfuZnebeli krebis qvemoT CamoTvlil wevrT
daevalaT frontze yofna, raTa yovelgvari saSualebiT da daxmare-
biT xeli Seuwyos saxelmwifos dacvis saqmes:
1. Salva aleqsi _ mesxiSvili [xelmoweris gareSe].;
2. samson dadiani. [xelmoweris gareSe].
scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1258. f. 17.
314
***
1921 w. 28 Tebervals. q. quTaisi
sesia II
sxdoma riggareSe
sxdoma gaixsna qalaqis TeatrSi saRamos 7 saaTze. prezidiumi

moTavsebulia scenaze, deputatebi sxedan parteris wina rigebSi; da-
narCeni adgili parterisa da qandara xalxiTaa gaWedili.
warmodgenilia yvela fraqcia.

karlo CxeiZis sityva
Tavmjdomareobs karlo CxeiZe, romelic sxdomis gaxsnisas Semdeg
sityvas ambobs:
moqalaqeno, damfuZnebeli krebis wevrno! male ori weliwadi Ses-

ruldeba mas Semdeg, rac muSaobs damoukidebeli saqarTvelos dam-
fuZnebeli kreba.
xalxis istoriaSi ori weliwadi _ mcire droa: qarTveli xalxis
istoria ki unda gaizomos ara aTi wlobiT, ara saukunoebiT, aramed
aTasi wlobiT.
magram Tu Tvals gadavavlebT am ori wlis istorias da qarTve-
li xalxis cxovrebas am dros ganmavlobaSi, Tu miudgomlaT gaviT-
valiswinebT Cveni damfuZnebeli krebis muSaobas, Tamamad SegviZlia
vTqvaT, rom es ori weliwadi aris umdidresi da udidesi epoqa mis
istoriaSi. uWarbeblad SeiZleba iTqvas, rom aramc Tu Cven, aramed _
Cveni momavali Taobanic, momavali istorikosebi bevrjer SeekiTxebi-
an Tavis Tavs, Tu sad iyo qarTvel xalxSi imdeni cxovelmyofeli Zala,
romelmac amdeni saqme gaakeTebina mas.
moqalaqeno, rani viyaviT Cven am ori wlis winad, ras warmovad-
gendiT Cven ganaTlebul kacobriobis TvalSi maSin, roca qarTvelma
erma Tavis Tavi damoukideblad gamoacxada? iq, evropaSi, qarTvel
xalxs, romelsac aqvs warsuli saxelmwifo da romelsac surs Sehqmnas
Tavisi awmyo, _ aravin ar icnobda, imas mxolod TiTo orola mswavlu-
315
li, kabinetebSi gamoketili Tu icnobda rogorc ers, magram evropa
ara gvcnobda.
dRes evropam icis, rom saqarTvelos hyavs damfuZnebeli kreba,
uzenaesi gamomxatveli misi moZraobis, mis momavlis da misi survi-
lebisa.
evropam icis, rom damfuZnebelma krebam Rirseulad awarmova is
saqme da muSaoba, romelsac moiTxovda misgan xalxi da damoukidebe-
li saqarTvelos interesebi. evropam icis, rom arsebobs xalxi, ro-
melic Rirsia damoukidebeli arsebobisa da rom is Rirsia Sehqmnas
Tavisi ganviTarebis Sesaferisi pirobebi.
dasavleT evropam icis, rom Cven 26 maisamdis ruseTis erT nawils
SevadgendiT; man ukve icis, rom Cveni winaprebi erT dros iZulebul-
ni gaxdnen ruseTs mihkedlebodnen, rom sanam Cven ruseTis farglebSi
viyaviT moqceulni, _ ruseTs vekuTvnodiT _ iq Cveni eri kulturul
elementis rols TamaSobda, rom reaqciis dros is cxovelmyofels
suls atarebda da TviTmpyrobelobasTan brZolaSi mowinave rigeb-
Si idga. rodesac ruseTis demokratia momavalSi aRorZindeba, is
ityvis: dideba qarTvel ers, romelmac Tavis beladebTan erTad Tavi
ar daizoga da udidesi brZola gaswia saerTod ruseTis demokrati-
asTan erTad brZolaSi.
moqalaqeno, me vTqvi, rom es xana aris umdidresi Cven istoriaSi
da visac amaSi Seuva eWvi, _ mas me movTxov momiyvanos romelime eris
magaliTi, romelsac qarTveli eris cxovrebis exlandel pirobebSi
esodeni Seeqmnas da darwmunebuli var, rom aseTs magaliTs me veravin
momiyvans.
Cven SevqmeniT saxelmwifo iseT pirobebSi, rodesac eri erTi
saukunis ganmavlobaSi sxvis uRels qveS iyo. TviTmpyrobeloba cdi-
lobda daexSo yovelive niWi Semoqmedebisa, magram imdenaT didi iyo
qarTveli eris potencialuri Zala, rom igi ver daaxSo. da exla, viT
foladze talkvesma, ise ifeTqa am Zalam, daiwyo muSaoba da es muSao-
ba Tqven yvelam kargad iciT.
amis Sesaxeb yvelafers me ar vityvi, vityvi mxolod erTs: gamoi-
Weda da aSenda is Senoba, misi safuZveli, romelsac Cven ase SevxariT
_ saxelmwifo qarTveli erisa. amas xedavs dRes mTeli ganaTlebuli
kacobrioba. me ufro mets vityvi: dasavleT evropaSi gakvirvebuli
arian Cveni saqmianobiT da iq gakvirvebas gamosTqvamen im gmirobis
Sesaxeb, romelic gamoiCina qarTvelma erma Tbilisis midamoebSi,
daanTxia ra iq Tavisi mebrZolebis umanko, wminda sisxli. gTxovT fex-
ze adgomiT pativi sceT am gmirebis xsovnas.
(damfuZnebeli kreba da damswre sazogadoeba fexze dgeba).
316
ra mizniT gamoilaSqra mterma, ra undaT Cvengan?
qarTvel xalxs ara erTxel ganucdia mtris Semoseva, magram mis
Tvis mudam es mteri mtrada sCanda da qarTvelma erma icoda, rom igi
mas ganadgurebas uqadda, magram dRevandeli mteri sakvirveli mte-
ria. arc erT mters ar uTqvams qarTveli erisaTvis, rom is ilaSqrebs
mis winaaRmdeg rogorc megobari, rom mas Tan moaqvs yvelaferi kargi,
sakacobrio idealebi, rom is mas Seiyvans samoTxeSi, saukeTeso cxov
rebis wiaRSi. Cven kargaT vicnobT am mters, magram ras TvalTmaqcobs,
raSia saqme? amitom unda vTqvaT vinc aris is, radgan is macduria da
SeiZleba vinme gulubryvilo Sescdes _ sTqvas _ SeiZleba marTlac
sikeTe moaqvso. Cven ki veubnebiT xalxs: es mteri aris is mteri, ro-
melsac Cven vicnobdiT 120 wlis ganmavlobaSi, mas Semdeg, rac Cvens
qveyanas ganagebda ruseTis tlanqi, uxeSi Zala; da Tu am mters xels
uwyoben saqarTvelos zogierTi mamuliSvilni, maSin vityviT Cven,
rom esec viciTo da movigonebT zurab wereTlebs da sx.
Cven viciT, rom im mteris, _ romelic Cvenken modis _ droSaze swe-
ria didebuli lozungebi kacobriobis gaTavisuflebisa, _ ar unda
iyves Cagvrao da sxva. magram Cven viciT, rom am lozungebis Sinaar-
si cxovrebaSi ganxorcielebis dros gahqra, sadRac gadaikarga, da
Cven vxedavT, Tu ra darCa maTgan. rodesac poloneTis winaaRmdeg
gailaSqra ruseTma, iq is viTomdac socialur ganTavisuflebisaTvis
ibrZoda, namdvilad ki, es iyo brZola poloneTis damoukideblobis
winaaRmdeg da aq iCina Tavi im Zvelma winaaRmdegobam, romelic arse-
bobda damoukideblobisaken mimswraf poloneTsa da amis winaaRmdeg
amxedrebul TviTmpyrobelobas Soris. igive xasiaTi aqvs exla Cvens
winaaRmdeg gamolaSqrebas.
Cven gvagondeba warsuli dro, rodesac muqariT, dapirebebiT
da sx. Semovidnen CvenSi isini, rodesac petre didis Semdgom aqeTken
ilaSqrebdnen maSindeli ruseTis gamgeebi. maT mosdevs zogi qarTve-
li, SeiZleba vifiqroT, rom aris maT Soris gulubryvilo, romleb-
sac hgoniaT, rom isini mogvitanen sikeTes, _ es brboebi rostovidan,
tambovidan da sxva adgilebidan, magram me mgonia, rom TiToeulma
maTganma Zlier kargad icis, Tu ra mogvelis Cven maTgan.
amnairad, Cven dRes gvaqvs saqme imave sakiTxTan, rom qarTveli
eri kvlav iqmnes dapyrobili, es kargad unda gaviTvaliswinoT da
amaSi aravin ar unda mostyuvdes, aq Cven yvelas erTi Sefaseba unda
gvqondes. evropis, dasavleT evropis proletariatis mier saqarTve-
los cnobam dasca welSi, gaabraza ruseTis imperialistebi da isini
gaafTrebulni ibrZvian, rom moispos es Tavisufleba da kvlav dag-
vedgas monobis uReli. amaSi ar aris araviTari eWvi da vinc amas ar
317
daijerebs, Sehxedon Cveni qveynis zogierT kuTxeebs, sadac mteria Se-
mosuli. iq isini axdenen mobilizaciebs, agroveben xalxs, rom waiyva-
non isini da abrZolon sxva erebTan. icodes es mTelma qarTvelma erma,
icodes es yvela moqalaqem.
TavisTavad cxadia, rom momenti metad mZimea, magram warmov-
idginoT, rom exla aRsdgnen Cveni winaprebi da aq dagveswron isini
gvetyodnen: ar SedrkeT, win gaswiTo! radganac, _ ase rom ar yofili-
yo, maSin Cven aq, quTaisSi, ar gveyoleboda dRes damfuZnebeli kreba.
maTma brZolam uamravi mtris winaaRmdeg mogviyvana Cven aqamdis.
unda vsTqvaT: Cvenma xalxma daamtkica, rom mas aqvs cxovelmyofe-
li Zala, suli, dauSreteli energia, rom is medgraT ibrZolebs. Cven
gvmarTebs mxolod gaZliereba misi nebisyofisa.
moqalaqeno, kidev erTi sakiTxia didaT mniSvnelovani: Cven mar-
toni varT Tu gvyavs damxmare Zala? aq unda vTqvaT: rac ufro mtkice-
ni, Zlierni viqnebiT Cven, miT ufro meti daxmareba gveqneba aRmoCeni-
li. SeiZleba CvenTvis Tavi aravin gaswiros, magram dasavleT evropis
saarsebo interess Seadgens, rom Cven ukuvaqcioT mteri. es ase swra-
faT ver aamoZravebs evropas, magram TviTeuli wuTi imeds gvaZlevs,
rom es daxmareba dRiTi dRe ufro mogvemateba. magram amas unda en-
ergia, Seudrekloba da rac mets gamoviCenT Cven mas, miT ufro meti
iqneba daxmarebac.
mogmarTavT Tqven, damfuZnebel krebis wevrebs, gTxovT waxvi-
deT xalxSi da miiRoT yvela zomebi xalxis gaTviTcnobierebisaTvis.
droebiT unda Seswydes kanonmdeblobiTi muSaoba, raTa is xalxi ar
Sescdes, ar daiRalos, gaumagros zurgi fronts, awarmoos muSaoba
da kidev muSaoba. xalxs unda SerCes rwmena, rom misi muSaoba, ide-
alebi, saxelmwifo ar aris warmavali, rom is ukvdavia, miuxedavaT
sxvadasxva droebiTi gaWirvebisa. es ki ician qarTvelebma. qarTveli
xalxi aris momavlis xalxi, is ukvdavebis matarebelia, is xvalinde-
li dRiT cxovrobda _ da gana SeiZleba, rom gaWirvebam amoacalos
mas es suli?
amas male daanaxvebs is yvelas, mteri ver SesZlebs Tavis zraxvebis
asrulebas. Tqven xedavdiT moqalaqeno, Tu rogor ebrZoda mozRvave-
bul mters, _ ara erTxel mtris mier dangreul TbilisTan Cveni jari
da swiravda mas Tavs. da Tu Tbilisi _ ricxviT bevrad ufro metma
mterma dagvatovebina, Tfilisi ideurad rCeba Cven da mTeli saqarT-
velos dedaqalaqad.
(taSi).
Tu Cven iZulebulni viyaviT WaRara Tfilisidan WaRara quTaisSi
gadmogvetana muSaoba, nuravin ifiqrebs, rom quTaisi ecileba dedaqa-
318
laqobas Tfiliss, quTaisi ganagrZobs svlas Tfilisis gziT, mis ukan
dasabruneblaT _ ara sityviT mxolod, aramed _ saqmiT.
gaumarjos qarTvel xalxs, gaumarjos mis damoukideblobas,
gaumarjos mis Tavisufal Tfiliss.
(xangrZlivi taSi).
Tavmjdomaris sityvis Semdeg Seqmnil mdgomareobis Sesaxeb mox-
seneba gaakeTa mTavrobis Tavmjdomaris moadgilem grigol lorTqi-
faniZem, romelmac vrclad daaxasiaTa Seqmnili mdgomareoba da dasaxa
misgan gamosavali gzebi.
gaz. èrToba~, # 45. oTxSabaTi, 2 marti, 1921 w.
***

sesia II
sxoma: riggareSe
28 Tebervlis sxdoma
mTavrobis Tavmjdomaris moadgilis

grigol lorTqifaniZis sityva
grigol lorTqifaniZe: moqalaqeno, eris warmomadgenelno! im

did istoriul brZolaSi, romelsac dRes awarmoebs qarTveli xalxi
mware wamebasTan erTad wilaT gvxvda mTeli rigi brwyinvale gamar-
jvebaTa da erT-erT udides gamarjvebaT, politikur gamarjvebaT,
unda CaiTvalos is faqti, rom dRes aq, qalaq quTaisSi gaixsna dam-
fuZnebeli krebis muSaoba. es imis gamomxatvelia, rom mterma ver SesZ-
lo saqarTvelos ramdenime dakvriT dangreva. Tqven iciT, batonebo,
rom is muxanaTi mteri, romelic dRes Cven samSoblos Semoesia, ram-
denime wlis ganmavlobaSi yovel Rones xmarobda, rom saqarTvelos
319
Tavisufleba da damoukidebloba Signidan aefeTqebia. magram qarTve-
li xalxis Rrma Segnebam da mtkice erTobam ar misca mas amis SeZleba.
mteri iZulebuli Seiqna niRabi aexada da is aSkaraT, gaSlili droS-
iT Cvens sazRvrebSi SemoiWra, magram imis imediT, rom ramdenime da-
kvriT da Tfilisis aRebiT erTbaSad daaCoqebda Cvens xalxs da Cvens
respublikas daangrevda, magram aqac angariSi ar gaumarTlda da amis
utyuari sabuTi da Tavmdebi is aris, rom Tumca Cven droebiT Tfili-
si davtoveT, magram fronti mainc mtkicedaa da eris uzenaesi war-
momadgenloba da misi ndobiT aRWurvili mTavroba meore adgilas
ganagrZobs Tavis sapasuxismgeblo muSaobas.
moqalaqeno! damfuZnebeli krebis wevrno! omi ar Tavdeba imiT,
rom Cven Tfilisi da aRmosavleT saqarTvelos nawili davtoveT. iw-
yeba omis meore xana. Tqven iciT, magram oriode sityviT mainc gagax-
senebT omis pirveli periodis umTavres momentebs.
ruseTis imperializmma pirvelad 11 Tebervals muxanaTurad, som
xur niRabs qveS Semogvitia somxeTis sazRvrebidan. pirveli marcxis
Semdeg Cveni saxelovani jari da gvardia Setevaze gadavida da mters
zurgi abrunebina. ruseTis angariSi ar gamarTlda da is iZulebuli
Seiqna azerbaijanis pirbadis qveS gamosuliyo da amgvaraT, aRmosav-
leTidan, azerbaijanis teritoriidanac Semogvesia. verc es uqadda
mas ueWvel gamarjvebas da amitom moskovis jalaTebi gaSiSvld-
nen da pirdapir, niRab axdilaT wminda rusul sazRvrebidan, Crdi-
loeTidanac moitanes ieriSi rusTa urdoebma.
male sami kviraa, rac patara saqarTvelo, romelic ruseTis erT
mozrdil guberniasac ki ver udris Tavis mcxovrebTa ricxviT, auw-
ereli simamaciTa da gmirobiT ganagrZobs brZolas veberTela ruseT-
Tan. da es brZola saqarTvelos daviTisa goliaTis winaaRmdeg kvlav
gagrZeldeba da dasruldeba ise, rogorc daviT goliaTis Tqmuleba-
Sia moTxrobili. amis Tavdebia is saarako simamace, is CvenTvis saamayo
brZolis scenebi, romelsac adgili hqonda Tfilisis poziciebze.
mravaljer metricxovan mters ieriSi ieriSze moqonda Cveni meom-
rebis winaaRmdeg, maTi sangrebi yumbarebiT ivseboda, magram mteri
damarcxebuli ukuiqceoda. rodesac sasikvdiloT daWril meomrebs
mowyalebis debi da eqimebi ekiTxebodnen: `rogor xar, ra adgilsa
gaqvs Wrilobao~, gmirebi pasuxis magivraT ukanasknel Zalas ikrebd-
nen da TviTon ekiTxeboden: `Cveni baTalioni sadaa, xom gadavida
Setevaze, win midis xom~-o. imaTi kvnesa-godeba ar ismoda, ar ismo-
da Cveulebrivi aseT SemTxvevaSi `vai deda~, `miSveleT~ da sxva. maTi
ukanaskneli amonakvnesi iyo: `saqarTvelos gaumarjos~-o da, aba, ra
gasakvirvelia, Tu yvela ucxoelni, vinc kargaT ar icnobda amdenxans
320
qarTvel xalxs da gaicno is Tfilisis brZolebis dros, aRtacebulni
da gancvifrebulni arian Cven meomarTa sazRapro gmirobiT.
ase Tavganwiruli da Zlevamosili iyo saqarTvelos mxedrobis
brZola Tfilisis midamoebSi magram mtris mravalricxovanobam,
frontis Zlier gagrZelebam (daaxloebiT as ormoci versi) aiZula
mTavarsardloba ukan daexia, magram, rogorc damfuZnebeli krebis
Tavmjdomarem mogaxsenaT, ara imitom, rom amiT omi gagveTavebina, ar-
amed omisaTvis, dros mosagebaT da gasaZliereblaT.
batonebo, dRevandeli saomari mdgomareoba aseTia: Cveni aRmo-
savleTi frontis gadajgufeba da dasveneba xdeba gorisa da xaSuris
raionSi. Cven varT generaluri brZolis molodinSi da am brZolas
Cven mivcemT, rodesac CvenTvis xelsayreli iqneba, xolo mogeriebi-
Ti brZolas vawarmoebT iq, sadac amas mdgomareoba gvaiZulebs. Ses-
aZlebelia, Cven kidev davtovoT teritoria saomari mosazrebiT,
magram aris erTi zRvari, sadac qarTveli mxedroba an gaimarjvebs
an saxelovnad mokvdeba. lixis mTagrexilebis bunebriv zRudes dae-
mateba Cveni mxedrobis cocxali galavani. aq miecema mters ukanaskne-
li mogeriebiTi brZola, aqedan daiwyeba Cveni mxedrobis winsvla. aq,
am poziciebze iqnebian ara marto dasavleT saqarTvelos mcxovreb-
ni, aramed is qarTl-kaxelni, romelnic saqarTvelos respublikis
laSqarSi arian. aq iwarmoebs ara imereTis dacvis brZola, aramed
mTeli saqarTvelos ganTavisuflebis saqme. raica Seexeba kaxeTsa da
duSeT-TianeTs, saqarTvelos es nawilebi Cvenis cnobiT ganagrZoben
mterTan usworo brZolas.
afxazeTis frontze pirvelad daxevis Semdeg Cveni mdgomareoba
mtkicdeba. iq erTgvari gardatexa moxda mas Semdeg, rac maSveli Za-
lebi mivida.
Tqven gainteresebT uTuod is, Tu ra xdeba im adgilebSi, romelic
mterma daiWira. iq xdeba darbeva. pirvel yovlisa mierekebian piru-
tyvs, xdian xalxs iseT tansacmels, romelic gamoadgebaT jarisaTvis.
axdenen saerTo mobilizacias, da maT ueWvelia, gadaxvewaven sadRac
Sors sparseT-TurqestanSi an yinulian ruseT-cimbirSi da iq Sore-
ul qveynebSi daRvrian maT sisxls. ase sWeds muxanaTi mteri qarTve-
li xalxisaTvis im saSinel monobis borkils, romelic samiode wlis
winaT daamsxvria Cvenma xalxma.
raica Seexeba, batonebo, saerTaSoriso mdgomareobas, is jer-je-
robiT savsebiT ar aris gamorkveuli. am Jamad muSaobs londonis
konferencia, romlis ama Tu im gadawyvetilebas, SeiZleba udidesi
mniSvneloba eqnes CvenTvisac. SesaZlebelia axlo momavalSi ZirianaT
Seicvalos zogierTi ZalTa urTierToba da ganwyobileba. amier kavka-
321
siaSic ar aris damyarebuli mtkice wonasworoba. Tqven mogexsenebaT,
Tu rogori ganmaTavisuflebeli roli iTamaSa saqarTvelom somxeTis
mimarT, rodesac ruseTis jari saqarTvelos Semoesia da Zlieri dam-
arcxebani ganicada, somxeTidan ruseTma udidesi nawili Tavisi jari-
sa Tbilisisaken gamogzavna; am garemoebiT isargebla somxeTis xalxma
da ruseTis monobis uReli gadaagdo.
azerbaijanis xalxic ebrZvis ruseTis monobas yarabaxsa da len
qoranSi. amgvaraT, batonebo, saerTaSoriso mdgomareoba saerToT da
kerZoT mdgomareoba amierkavkasiaSi gvavalebs, rom rac SeiZleba mo-
vikriboT Zalebi, brZola ganvagrZoT, dro movigoT, vinaidan yoveli
zedmeti dRe Cven sasargebloT muSaobs.
moqalaqeno, damfuZnebeli krebis wevrno! mtkiceT gvaxsovdes,
rom Cveni dRevandeli mteri iseTi Tvisebisaa, rom masTan zavi ar Sei-
Zleba, misi bunebaa Ralati, cbieroba, upiroba. man ar icis zavi, mas
mxolod ganadgureba SeuZlia. is modis cecxliTa da maxviliT, rom
dedamiwis zurgidan aRgavos qarTveli eri, misi Tavisufleba da da-
moukidebloba. modis rusuli imperializmis yvelaze ufro saziz-
Rari da saSineli forma. amitom unda ganvagrZoT brZola sastiki da
daundobeli.
imedi unda gvqondes, rom mowinave kacobriobis TanagrZnoba da
daxmareba Cvens mxarezea. evropam ukve gamogvicxada moraluri Tana-
grZnoba, iq xdeba sazogadoebrivi azris manifestaciebi Cvens sa-
sargebloT. realuri daxmarebac iqneba, amis pirveli niSnebi ukve
Cven xelT aris. icis qveynierebam, rom Cveni saqme marTali saqmea da
man unda gaimarjvos.
brZola unda gagrZeldes, brZola gagrZeldeba. Cven am brZoliT
davamtkiceT, rom gvinda arseboba, SegviZlia arseboba da Rirsi varT
amisi. es Tavdadebuli brZola Tavdebi iqneba imisi, rom saqarTvelo
ukvdavi iqneba rogorc xvalindeli dRis gaTeneba. Tqven iciT sul
axlo istoriidan, warsuli didi omidan, rom mTel rig saxelmwifoeb-
ma belgiam, serbiam, Cernogoriam sruliad dakarges teritoria, ma-
gram eri ar gatyda sulieraT, maT qedi ar moixares da isini aRdgnen.
da Tamamad SegviZlia vTqvaT, rom mas Semdeg, rac Cvenma xalxma ga-
moiCina aseTi sulis siZliere da simamace, saqarTvelo ukvdavia, ar-
amc Tu ar momkvdara, arc mokvdeba.
moqalaqeno, damfuZnebeli krebis wevrno! mTavrobis gadawyve
tileba iseve mtkice da uryevia, rogorc winaT. mtris win qeds ar
moixris, arc erT adls saqarTvelos teritoriisas ubrZolvelaT ar
dastovebs. moixmobs mTeli eris Zalasa da energias Tavdacvis gasagr-
ZeleblaT. amas fiqrobda, ambobda da akeTebda mTeli eri, amave sity-
322
visa da saqmis iyo damfuZnebeli kreba, amas emsaxureboda Tqveni mTav-
roba. mTavroba dResac am azrisaa. xalxic xom am gzas adgia; brZaneT
misi saxeliT, eris warmomadgenelno, Tqveni gadamWreli sityva, Cven
darwmunebuli varT, rom Tqveni sityvac sxvanairi ver iqneba.
(saerTo taSi).
amis Semdeg ilaparakes fraqciebis warmomadgenlebma Salva mes
xiSvilma (s.-f.), ivane gobeCiam (s.-r.), spiridon kediam (demokrat.), ni-
koloz imnaiSvilma (dam. s.dem.) da ivane gomarTelma (s.d.).
gaz. èrToba~, # 46. xuTSabaTi, 3 marti 1921 w.
II
mTavrobis Tavmjdomaris moadgilis Semdeg ilaparakes fraqcia-

Ta warmomadgenlebma.
Salva mesxiSvili (soc.-fed.) veragi mteri muxanaTuraT dagvesxa
da qurdulaT moindoma Cveni samSoblos Tavisuflebis ganadgureba.
mterma droebiT daatyveva Cveni WaRara Tfilisi da datyvevebuli aR-
mosavleTi saqarTvelo ucdis dasavleT saqarTvelosagan Svelas.
Cven Rrmad gvwams, rom Tu ki qarTveli xalxi gamoiCens uryev nebi-
syofas, simtkices da gamarjvebis rwmenas, mis gafoladebul nebisyo-
faze gardatydeba mtris zraxvebi. Tfiliss davibrunebT sul axlo
momavalSi da Cveni damfuZnebeli kreba gaixsneba sasaxlis TeTrs
darbazSi.
nikoloz imnaiSvili (dam.s.d.) patara saxelmwifos rom qurdu-
laT Tavs dasxmodes didi saxelmwifo, ar axsovs istorias; magram
es aaSkaravebs Cvens siZlieres, radgan Cveni saxelovani mxedrobis
winaaRmdeg mxolod aseTi TavdasxmiT Tu SeiZleboda mtris droe-
biT gamarjveba. magram Tu Cven gamoviCenT nebis simtkices, Cvenskenaa
gamarjveba, romelsac xels uwyobs evropis moraluri daxmareba. dam-
fuZnebelma krebam, rogorc erTma kacma, unda sTqvas: `Cven gavimar-
jvebT da Tu odesme balSevizms uweria dasamareba, misi mesaflave
iqneba Cveni patara, magram suliT Zlieri saqarTvelo~.
ivane gobeCia (s.r.) saqarTvelo gansacdelSia, magram aq sityvebi
ar gamodgeba. dRes saqmis dRea. Cven gvmarTebs simxneve da simtkice.
dRes yvela unda viqceT gmirebad. ucxo, uxeSi Zala Tavs axvevs xalxs
323
im weswyobilebas, romelic mas ar surs. es dauSvebelia da aseT mo-
Zalades Cven mTeli Cveni ZalRoniT unda SevebrZoloT. movuwodeb
qarTvel xalxs, rom man gaiRos msxverpli, riTac SeuZlia. yvelas Seu-
Zlia dRes raime gaakeTos. yvelas, visac surs qarTveli eris sicocx-
le, ar daindobs laCars da Seugnebels da ase Cven gavimarjvebT.
spiridon kedia (demokr. partia) balSevizmis saxiT bneleTi gve-
brZvis. Cvens mxarezea mTeli ganaTlebuli kacobriobis TanagrZnoba.
saWiroa didi simtkice, brZolis energiis racionalizacia, Segneba
da rwmena gamarjvebisa da Cveni gamarjveba uzrunvelyofilia.
ivane gomarTeli (s.-d.) moqalaqeno, sxvadasxva Wiri Cveni erisaT-
vis ar axalia, Zvelia, magram jer ar yofila magaliTi, rom qarTveli
eri gatexiliyves, suliT dacemuliyves da exlac, miuxedavaT imisa,
rom didi safrTxis wina vdgevarT, sabuTi gvaqvs vifiqroT, rom am sa-
frTxes Cven Cveni winaprebis msgavsad davZlevT.
moqalaqeno, Cvenma winaprebma erTi udidesi Tviseba gadmogvces _
raindoba. qarTvelebs surT mtrebic ki raindebi iyvnen. Cveni mxedro-
ba ar ibrZoda qurdulaT, mteri ki ase ar moqmedebda. Tqven moismineT
moxseneba im saSualebaTa Sesaxeb, romlebsac mimarTes Cvenma mtrebma,
qurdulaT rom gvesxmoden Tavs, magram pirispir brZolaSi mtrebma
samjer igemes udidesi mware damarcxeba.
magram Cven iZulebulni gavxdiT droebiT dagvecala Tfilisi ara
damarcxebis gamo, aramed imitom, rom mozRvavebuli mteri erTob
didi iyo. magram qarTveli eris sulis Zliereba da energia nebas gva-
Zlevs vifiqroT, rom isev male SevalT ukan WaRara TfilisSi. (taSi).
damfuZnebeli kreba aq, quTaisSi, ganagrZobs Tavis muSaobas. aq
Zlier uyvarT saqarTvelo da aqve yvelam unda vibrZoloT saboloo
gamarjvebisaTvis.
CvenSi arseboben partiebi, aris partiuli brZola, partiebi xSir-
aT vebrZviT erTmaneTs da exla am wuTSi, gansacdelis Jams, yvelani
erTada varT SeerTebulni, raTa davamarcxoT mteri. qarTveli eris
siZliere swored imaSi mdgomareobs, rom gaWirvebis Jams, is aqamdis
dayofili, erTiandeba, erTi azriT imsWvaleba, erTi gadawyvetileba
aqvs da raki arsebobs aseTi mtkice gadawyvetileba, mtkice survili
gamarjvebisa, amitom Cven gavimarjvebT kidec.
magram rogoria es mteri, ra saxe aqvs mas?
Tu ruseTis bolSevizmma Tavis droSaze lamazi sityvebi daaw-
era, lamazi lozungebi amoqarga _ yovelive es wariSala im WuWyis-
agan, romelic TiTon balSevizmma moitana. samoqalaqo omiT da sxva
zomebiT. ruseTi exla samares warmoadgens cocxalTaTvis, iq sicili
daaviwydaT da exla modian CvenSi, rom gaanadguron es erTad-erTi,
324
mTel ruseTSi xelSeuxebeli kuTxe, gacarcvon is da ganacarcvi le
nins miarTvas _ `saqarTvelos proletariati gigzavnis saCuqarso~. am
mters ganzraxuli aqvs Cveni damoneba, damarcxeba, gacarcva da roca
amas gaigebs qarTveli eri _ maSin ufro gaizrdeba misi miswrafeba
gamarjvebisadmi da qarTveli eric gaimarjvebs.
saerTod, qarTveli eri xom aravis esxmis Tavs, is mSvidaTa cxov
rebs da xmals iSiSvlebs xolme mxolod maSin, roca mas Tavs esxmian,
Tavis dasacavad. balSevizmi ki yvela sxva saxelmwifoebs Tavs esxmis.
igi ebrZoda poloneTs, latvias, estonias da sxva saxelmwifoebs,
exla gvesxmis Tavs Cven da surs patara, kulturuli saqarTvelos ga-
nadgureba.
moqalaqeno, Tqven giTxres, rom Cven mxarezea mTeli evropao. Tu
metyviT moraluri daxmareba arafers ara hniSnavso, me gipasuxebT,
rom jer erTi, ukve aris realuri daxmarebac da Semdeg, Cven yvelas
unda davumtkicoT, rom raindebi, mebrZolni varT da maSin miviRebT
kidec daxmarebas. laCars, mSiSaras aravin ar daexmareba. Cven ki dRiT-
idRe gagvezrdeba daxmareba da Tu ufro gaizrdeba Cveni miswrafeba
gamarjvebisadmi, maSin davamarcxebT mtrebs.
moqalaqeno, mTeli saukunoebi gviyureben exla Cven. ai am droSis
dafxrewa da xelSi Cagdeba, romelic Cvens Tavze frialebs da rome-
lic Cvens winaprebsac dafrialebda ramodenime saukunis ganmavloba-
Si, winaTac mosdomebia bevr mters da exlac surs, magram Cven unda
vupasuxoT brZoliT da ukugdebiT. qarTveli xalxi ebrZvis maT Tavis
mTavrobasTan da mxedrobasTan erTad, es migviyvans Cven gamarjvebam-
dis da aqedan qarTveli eri ufro gabrwyinebuli gamova (taSi).
325
***

sesia II
sxdoma (riggareSe)
1921 w. 28 Tebervali, q. quTaisi
qarTvel xalxs damfuZnebel krebisagan
damfuZnebelma krebam moismina ra damfuZnebeli krebis Tavmjdom-

aris moadgilis moxseneba da gaiTvaliswina ra saqarTvelos dRevan-
deli mdgomareoba, mimarTavs qarTvel ers Semdegi mowodebiT:
`muxanaTi mtris Semosevis gamo Tfilisi droebiT moswyda saqar
Tvelos, qarTveli eris Tavganwiruli brZola Tavdebia, rom Cveni
samSoblos dedaqalaqi dabrunebul iqneba Tavisufal respublikis
wiaRSi.
damfuZnebeli kreba ganagrZobs muSaobas q. quTaisSi, rom aRasru-
los Tavisi wminda movaleoba erisa da qveynis winaSe, ufro metad,
vidre odesme igi mzad aris mTeli Tavisi ZalRone Seswiros xalxis
keTildReobas da Semoseuli mtrisagan samSoblos dacvas.
es mteri awarmoebs dapyrobis da ganadgurebis politikas, miznad
isaxavs saqarTvelos damoukideblobis mospobas. misi ganzraxvaa qa-
rTvel ers xeli aaRebinos Tavis ojaxze, miwawyalze da saxlkarze,
xelfexi Seuborkos mas da Tavis yurmoWril monaT aqcios.
Semoseuli bolSevikebi awiokeben xalxs, yvela 50 wlamdis iZu-
lebiT mihyavT Tavis jarebSi da saomrad gzavnian ruseTisa da sxva
Soreul frontebze.
ase moiqcnen bolSevikebi yvelgan, sadac gaimarjves, aseTi dRe
daayenes ruseTis yofil mTlian teritoriazed aRorZinebul damou-
kidebel saxelmwifoebs da aseTive bedis win sdgas Cveni Tfilisic.
Tavisufali eri verasodes ver Seurigdeba amisTana sicocxles.
sxvisi interesebisaTvis sikvdils, ucxo qveynebSi uazrod Tavisi
sisxlis daqcevas, Cveni xalxi amjobinebs samSoblo kerisaTvis Tav-
dadebas.
326
am gansacdelis Jams man ukve gamoiCina da iCens udides gmirobasa
da erTsulovnebas.
Cven martoni ara varT. evropis muSaTa klasma ukve aRimaRla
xma Cvens sasargeblod da balSevikuri Tavdasxmelebis winaaRmdeg,
saerTaSoriso demokratia ver moiTmens wiTeli imperializmis mier
demokratiul saqarTvelos fexqveS gaTelvas. evropidan ukve vRebu-
lobT nivTier daxmarebas da safrangeTis sazRvao Zalebi Cven jar-
ebTan SeTanxmebiT icaven saqarTvelos miwa-wyals.
Cven Sinagan simtkiceze, Cveni brZolis unarzea damokidebuli,
rom es daxmareba kidev ufro gafarTovdes da gaZlierdes.
mTeli saqarTvelo dRes unda gadaiqces erT samxedro banakad da
Tavis mamac jarsa da gvardias gverdSi amoudges. mTavroba da sard-
loba Tavis mxriT yoveli RonisZiebiT scdiloben, rom xalxis Tavgan-
wiruli brZola misi sruli gamarjvebiT gaTavdes.
damfuZnebeli kreba mouwodebs qarTvel ers mtkice da Seuryeve-
li rwmeniT dadges samSoblos keris sadarajozed.
gaumarjos damoukidebels, Tavisufal saqarTvelos~!
1921 w. 28 Tebervali.
***
Tavdacvis kolegiis arCeva
mowodebis teqstis miRebis Semdeg (teqsti ukve dabeWdili iyo

Cveni gazeTis me 45 nomerSi) damfuZnebelma krebam erTxmad airCia Ta-
vdacvis kolegia, romelsac mWidro kavSiri eqneba mTavrobasTan da
sardlobasTan, ecodineba yovelive zoma maTi da damakavSirebeli
iqneba damfuZnebel krebisa da mTavrobis. kolegiaSi arCeul iqnen Sem-
degi pirni (erTi wevri TiTo fraqciidan): niko eliava (s. d.), grigol
veSapeli (demok. part.), grigol rcxilaZe (soc. f.), ivane gobeCia (s.
r.), nikoloz imnaiSvili (dam. soc. dem.).
327
Semdeg Tavmjdomare karlo CxeiZem mimarTa damfuZnebel krebis
wevrebs da dausaxa maT momavali gezi provinciaSi muSaobis dros.
damfuZnebeli krebis sxdomebi droebiT Seswyda. misi momavali
sxdomebis mowveva miendo prezidiums, rodesac is saWirod dainaxavs.
sxdomis dasasruls damfuZnebelma krebam daavala prezidiums
gaugzavnos mimarTvani evropis saxelmwifoebs, parlamentebs am ver-
agul Semosevis Sesaxeb. miRebul iqna erTxmad winadadeba, rom misa-
salmebeli depeSa gaegzavnos Cvens saxelovan mxedrobas.
gaz. èrToba~, # 47. paraskevi, 4 marti, 1921 w.
***
saqarTvelos damfuZnebeli krebis mimarTva

parlamentebisadmi
inglisis TemTa palatas,

safrangeTis, italiis da belgiis parlamentebs,
germaniis raixstags.
sami weli sruldeba, rac saqarTvelom damoukideblobis droSa

aRmarTa.
am xnis ganmavlobaSi qarTveli eri dauRalavi energiiT aSenebda
demokratiul saxelmwifos.
yofili ruseTis uzarmazari teritoriis sivrceze saqarTvelo
erTad erTi bednieri kuTxe iyo Tavisi mSvidobianobiT da wesrigiT,
Tavisi xeluxlebeli, gaunadgurebeli daba-qalaqebiT da soflebiT.
sami wlis ganmavlobaSi saqarTvelom samjer gmirulad moigeria
gareSe mtris Semoseva, magram ar yofila arc erTi magaliTi, rom qa-
rTvel laSqars sxvisi teritoriis dapyroba ganezraxos.
dRes, swored maSin, roca mTelma ganaTlebulma evropam scno saqa-
rTvelo Tavisi ojaxis sruluflebian wevrad, balSevikuri ruseTis
damSeuli `wiTeli~ armia omis gamoucxadeblaT oTxis mxriT daesxa
Cvens qveyanas.
328
sammilioniani xalxis laSqari TavdaviwyebiT igeriebs Zlier mters.
saqarTvelos guli _ misi mTavari burji _ Tfilisi am Jamad mtris
xelSia, magram qarTvel xalxs iaraRi ar dauyria: mas gadawyvetili
aqvs ebrZolos moseul mters da sisxlis ukanasknel wveTamde ganagr-
Zos qveynis dacva saSineli ganadgurebisagan.
saqarTvelo pataraa da sruliad oblad ebrZvis mravalricxovan
gaafTrebul mters.
mTeli ganaTlebuli kacobriobisagan cnobili qveyana ibrZvis Ta-
visi uwmindesi uflebisaTvis, Tavisi ori aTasi wlis kulturis dasa-
cavad, Tavisi xalxis fizikuri arsebobis SesanarCuneblad.
da es brZola qarTveli xalxisa balSevizmis winaaRmdeg aris
amasTanave brZola evropis kulturis dasacavad, radganac saqar
TveloSi balSevizmis gamarjveba did muqaras umzadebs mTel ganaT-
lebul kacobriobas. saqarTvelo sruli gaJletis safrTxis winaSe
sdgas. mas esaWiroeba saswrafo daxmareba, xolo ara marto zneo-
brivi, aramed _ realuric.
saqarTvelos damfuZnebeli kreba mouwodebs Tqvens xalxs _ aR-
mouCinos Cvens qveyanas es daxmareba.
gaz. èrToba~, # 47. paraskevi, 4 marti 1921 w.
***
gazeT „erTobis“ saredaqcio statia
28 Tebervals quTaisSi Sesdga damfuZnebeli krebis sxdoma. is

garemoeba, rom damfuZnebeli kreba quTaisSi Seikriba, erTis mxriT
mwuxarebis aRmZvrelia, meore mxriT _ igi sasixarulo da damaimede-
belic aris. samwuxaroa es garemoeba miT, rom damfuZnebeli krebis
pirdapiri alagi Tfilisia, is Tfilisi, romlis droebiT dakargvam
aiZula saqarTvelos uzenaesi dawesebuleba gadmoetana Tavisi muSao-
ba quTaisSi. ukve is, rom es iZulebiT moxda, yoveli qarTvelis guls
sevdiT avsebs, magram yoveli moqalaqis gulSi imave dros aRvivebs da
acxovelebs mterTan Tavganwiruli brZolis wadils Tfilisis dasa-
bruneblad.
magram damfuZnebeli krebis muSaobis ganaxleba quTaisSi mrava-
li imedebis aRmZvrelic aris. mteri moadga Cvens qveyanas didZali
329
jariT, magram es jari TiTqmis mTlianad Tfiliss ekveTa. mterma
daawvina Tfilisis misavalTan uricxvi jariskaci, ar daiSura maTi
sicocxle, maTi ricxvi, oRond ki Tfilisi aeRo. auracxelis msxver-
plis gaRebiT man moaxerxa Tfilisis xelSi Cagdeba. man icoda ras
Svreboda, rodesac amodena msxverpls iRebda. mas imedi hqonda, rom
aReba saqarTvelos gulisa erTbaSad Seswyvets mTeli saqarTvelos
majiscemas, rom Tbilisis mis xelSi gadasvliT erTbaSad modundeba
da haerSi darCeba gamokidebuli yvela Cveni saxelmwifoebrivi orga-
nizaciebi, _ mTavroba, damfuZnebeli kreba, adgilobrivi TviTmmarT-
velobani, mTeli saxelmwifoebrivi aparati.
sxvagan, nakleb demokratiul da nakleb ganmtkicebul saxelmwi-
foSi es asec unda momxdariyo, magram mtris ganzraxva ar gamarTlda
saqarTveloSi. amis momaswavebelia damfuZnebeli krebis muSaobis ga-
naxleba qalaq quTaisSi.
saqarTvelos respublikis uzenaesi organos guSindeli sxdoma
yovelmxriv saimedo da gamamxnevebeli gamodga. am sxdomam gviCvena,
rom mtris Semosevam, Tbilisis daWeram, aTasma ubedurebam, rac Cvens
qveyanas Tavs daatyda, srulebiTac ver Searyia Cveni saxelmwifo; im
saSinelma uros cemam, romliTac mters undoda daengria Cveni saxel-
mwifoebrivi Senoba, ver moSala, ver Searyia verc erTi arsebiTi naw-
ili am Senobisa.
damfuZnebeli kreba uwindeburad dgas Tavis sadarajoze da uwin-
deburobaze ufro ganmzadebulia sabrZolvelad. is kilo, romliTac
igi laparakobs, uwindeburze ufro mrisxane da mterTan brZolis
Jinis maCvenebelia; yvela misi partiebi gaerTianebuli da SeTanxme-
bulni arian ise, rogorc arasdros.
Tavis alagas uklebliv dgas mTeli mTavroba, romelsac jer war-
bic ar Seuxria da romlis gulSi uwindeburze metad elvarebs samS-
oblodan mtris gandevnis wadili da imedi.
Cveni saxelovani SeiaraRebuli Zala mTlianad, uklebliv dgas
brZolis velze, winandelze ufro Zlieria igi maSvel Zalebis mi-
matebiT; brZolisaTvis kidev ufro metad gamzadebulia, vidre iyo
Tbilisis mTebze da elodeba im netar Jams, rodesac adgilobrivi
pirobebi da strategiuli mosazreba SeZlebas miscems mas ekveTos mis
samSobloSi SemoWril mters.
Cveni eris demokratiuli organizaciebi, qalaqis TviTmmarTve-
loba, eroba, Temi, kerZo dawesebulebebi, kerZo pirebi, mTeli xalxi,
fexzea damdgari ise, rogorc arasdros, mTeli xalxi mzad aris Tavi-
si sarCo-sabadebeli Seswiros qveynis xsnis saqmes.
330
es suraTi gadiSala damfuZnebeli krebis pirvel sxdomaze qalaq
quTaisSi. mtrisTvis gulSi laxvris Camcemi gamodga es sxdoma da
mokeTis gamamxnevebeli da damaimedebeli. Tbilisi mostaca mterma
saqarTvelos, magram igi darwmundeba, rom es garemoeba ki ar gauad-
vilebs, aramed kidev ufro gauZnelebs mas brZolas, mteri dainaxavs,
rom is tkivili, romelic miayena man saqarTvelos Tbilisis warT-
meviT, ki ar moadunebs, ki ar moRunavs Cvens xalxs, aramed lomiviT
gaamwarebs mas da zRvevis wadils augznebs gulSi.
amis mauwyebelia damfuZnebeli krebis ukanaskneli sxdoma.
331
sesia II
sxdoma: riggareSe
damfuZnebeli krebis delegatTa sxdoma
1921 w. 15 marti, q. baTumi
(...) damfuZnebeli kreba ar Sesdga da TaTbiri gaixsna. (gareSe

xalxi) auarebelia. gaixsna TaTbiri, yvela fraqciebi usayvedureb-
den Cvens fraqcias, romelsac TiTqos ganzrax ar ndomodes, rom dam-
fuZnebeli kreba Semdgariyo. Tavmjdomare acxadebs (144) sxdoma unda
gadaidvas 8 saaTisTviso. fraqciebi moiTxovden, rom am dapirebul
dros mainc usaTuod Semdgariyo kreba.
kreba gaixsna 8 ½ saaTze saRamos karlo CxeiZis TavmjdomareobiT.
mTavari moxseneba gaakeTa noe ramiSvilma, romelsac TviTon saW-
iroT miaCnda mTavrobis arCeva. saWiro iyo Tavdacvisa da mTavrobis
ndoba. unda [xelnaweri ar ikiTxeba] damoukidebel soc. demokratebis,
nac. demokratebis, federalistebis, nacionalistebis. ufraqcio pav-
le sayvareliZe usayvedurebden mTavrobas saerTod da kerZod, uk-
mayofilebas gamosTqvamden samxedro saministroze parmen WiWinaZis
meTaurobiT. meti aradamajerebloba aris, magram imeds gamarjvebis
mainc pouloben TiTqos da moiTxovden [mTavrobis] gadadgomas da [so-
cial-demokratTa] fraqcias undoblobas ucxadebden [xelnaweri ar
ikiTxeba] da moiTxovden mis reorganizacias.
miiRes rezoliucia, romelic ndobas ucxadebda mTavrobas da Ta-
vdacvis saWiroebas aRniSnavda. 42 xmiT 22 is winaaRmdeg damatebiT
rezoliucia saqarTvelos dacvis Sesaxeb, qonebis, romelic miemarTe-
ba sazRvargareT, gazidulobis, rom bolSevikebs ar CaegdoT xelSi
miRebul iqna erTxmaT.
kreba daixura Ramis 1 saaTze daaxloebiT.
iona Todua. „gaqcevis dRiuri~.

wignidan : qristine (badu) Todua _ wulukiZe.
`Cemi Tavgadasavali da zogierTni mogonebani~.
Tb. „sabWoTa warsulis kvlevis laboratoria:. 2910. gv. 143-144.
332
sesia II
damfuZnebeli krebis delegatTa sxdoma
1921 w. 17 marti, q. baTumi
baTumi. qalaqis sakrebulos Senoba.
„baTumis damfuZnebelma krebam erTxmad daadgina _ gaigzavnos

sazRvargareT saqarTvelos erovnuli mTavroba baton noe Jordani-
as meTaurobiT. mas eZleoda ufleba Seedgina koaliciuri mTavroba
Semdegi SemadgenlobiT: ori warmomadgeneli social-demokratiuli,
eRTi _ erovnul-demokratiuli da erTi socialist-federalisturi
partiebis. baton noe Jordanias eZleoda ufleba TviTon daeniSna
Tavisi moadgile. mTavrobas mieca ufleba Tan waeyvana muSaobisTvis
aucilebeli specialistebi da pirovnebebi.
mTavrobas daevala daecva saqarTvelos da qarTveli eris inter-
esebi mTeli dedamiwis mTavrobebisa da erebis winaSe.
amave krebaze damfuZnebelma krebam mouwoda qarTveli eri da
misi inteligencia darCeniliyven da xalxTan da misi bediRbali gaez-
iarebinaT. mxolod maT, visTvisac mosalodneli iyo represiebi bol-
Sevikebis mxriv maTi muSaobisTvis damoukideblobis dros, eZleodaT
ufleba wasuliyven emigraciaSi.
aseTi iyo ukanaskneli dadgenileba Tavisufali qarTveli eris
Tavisuflad arCeuli parlamentisa. amitom, sanamde qarTveli eri ar
iqneba Tavisufali da mas ar eqneba SeaZlebloba, dadgenileba saval-
deulo rCeba yvela qarTvelisTvis da saqarTvelos moqalaqisaTvis.
Tanaxmad am dadgenilebisa mTavrobam gadawyvita mTavarsardali
da me [generali al. zaqariaZe] aucileblad wavyolodiT mas. garda
amisa, eZleoda ufleba emigraciaSi wasvlisa: mTels pirad Semadgen-
lobas Cemi Stabisa da samxedro skolisa, agreTve, ufros oficrobas,
vinc ki moisurvebda.
mTavrobis brZanebis mixedviT, 17-18 marts, RamiT, mTavarsardal-
ma gasca Tavis ufleba _ Tanamdeboba general varden wulukiZes, me
ki, _ Cems TanaSemwes, polkovniks nikoloz gedevaniSvils, romlebmac
333
gadawyvites saqarTveloSi darCena. 18 marts gamTeniisas Cven gadave-
diT gemebze safrangeTis mfarvelobis qveS.
osmaleTis jaris winaaRmdeg baTumSi brZolebi grZeldeboda.
18 marts mTavar sardali da me ramodenimejer gavediT xmeleTze in-
formaciebis misaRebad. aq gavigeT, rom axladSemdgar bolSevikur
komitets mTavarsardlad dauniSnes batoni giorgi mazniaSvili gen-
eral varden wulukiZis magier.
daaxloebiT naSuadRevis 5 saaTze, Cveni gemebi navsadguridan gav-
iden zRvaSi da gaeSuren konstantinopolisaken.
generali aleqsandre zaqariaZe. mogonebebi.
***
amx. sergo qavTaraZis depeSa
amx. qavTaraZem baTomidan depeSiT acnoba saqarTvelos socialis-

tur sabWoTa respublikis revkoms:
`xval foTiT vgzavni saxelmwifo banks.

gTxovT gamogzavnoT specialuri matarebeli partiebis, faqciebis
da damfuZnebeli krebis wevrTa wasayvanad. maT gadaswyvites Seikrib-
nen TbilisSi, raTa erTxmad miRebul rezoliuciiT dagmon winandeli
mTavroba. me principulad moviwone maTi gadayvetileba.
masebi mSvenier gunebaze arian. xelisuflebis avtoriteti metad
maRla dgas. inteligencia bejiTad Txoulobs samuSaos. aucileblad
yvela RonisZieba unda miviRoT baTumis mosaxleobis Sesamcireblad.
ucxoeTis komerciul wreebis ndoba izrdeba. italieli gemi „geor-
gi“ wavida tvirTiT. kidev veliT gemebis mosvlas.
me ori komisia davniSne aWarisa da qobuleTis xalxisTvis jari-
sagan myenebuli zaralis gamosarkvevad. minimaluri zaralis anaz-
Raureba iqneba maTTvis manugeSebeli~.
gaz. „komunisti~, # 25. 1 aprili, 1921 w.
334
damatebebi
saqarTvelos konstitucia
miRebulia saqarTvelos damfuZnebeli krebis mier
1921 wlis 21 Tebervals
Tavi 1
zogadi debulebani
muxli 1.
saqarTvelo aris Tavisufali, damoukidebeli da ganuyofeli
saxelmwifo.
mudmivi da ucvleli forma politikuri wyobilebisa aris demok
ratiuli respublika.
muxli 2.
saqarTvelos deda qalaqi aris tfilisi.
muxli 3.
saqarTvelos saxelmwifoebrivi ena aris qarTuli ena.
muxli 4.
saqarTvelos respublikis droSa aris – Svindis feri alami Savi
da TeTri zoliTa.
muxli 5.
yovel kanonsa da savaldebulo dadgenilebas mxolod maSin aqvs
Zala, ukeTu gamocxadebulia saTanado wesiT.
muxli 6.
saxelmwifo teritoriis gacema, danawileba da gayidva SeuZlebe-
lia. saxelmwifo teritoriis gafarToeba an sadavo sazRvrebis Ses-
woreba SeiZleba mxolod kanonmdeblobiTis wesiT.
336
muxli 7.
administraciuli dayofa da TviTmarTvel erTeulTa sazRvrebis
daweseba da Secvla swarmoebs mxolod kanonmdeblobiTis wesiT.
muxli 8.
konstitucia saxelmwifos uzenaesi kanonia. ar SeiZleba gamo-
qveynebul iqnes kanoni, dekreti, brZaneba an gankarguleba, romelic
konstituciis debulebaTa da maTi deda azris winaaRmdegia.
konstituciis Sesruleba da misi principebis ganxorcieleba
kanonmdeblobasa da marTva–gamgeobaSi saxelmwifos yoveli xelisu-
flebis movaleobas Seadgens.
muxli 9.
konstituciis miRebamde gamocemuli da gamoqveynebuli kanoni da
dekreti ZalaSi rCeba, ukeTu konstituciasa da mis principebs ar ew-
inaaRmdegeba.
muxli 10.
es konstitucia ZalaSia mudmiv da Seuwyvetliv, im SemTxvevis
garda, romelic amave konstitucias aqvs gaTvaliswinebuli.
muxli 11.
damtkicebisa da miRebis Semdeg konstitucias aqveynebs damfuZne-
beli kreba Tavis wevrTa xelmoweriT.
Tavi 2
moqalaqeoba
muxli 12.
saqarTvelos moqalaqeoba moipoveba warmoSobiT, qorwinebiT da
naturalizaciiT.
muxli 13.
saqarTvelos moqalaqes ar SeuZlia iyos imave dros sxva saxelmwi-
fos moqalaqed.
337
muxli 14.
saqarTvelos moqalaqes SeuZlia uari ganacxados saqarTvelos mo-
qalaqeobaze mxolod Tavis saxelmwifoebriv movaleobis Sesrulebis
Semdeg.
muxli 15.
moqalaqeobis mopovebisa da dakargvis pirobebs dawvrilebiT
kanoni gansazRvravs.
Tavi 3
moqalaqis uflebani
muxli 16.
moqalaqeni kanonis winaSe yvelani Tanasworni arian.
muxli 17.
wodebrivi gansxvaveba ar arsebobs.
muxli 18.
xarisxis miniWeba garda akademiurisa akrZalulia. ordeni gauqme-
bulia. saomar moqmedebis dros Tavis gamoCenisaTvis SeiZleba mieces
warCinebis niSani.
muxli 19.
sikvdiliT dasja gauqmebulia.
muxli 20.
ar SeiZleba dasjil iqnes vinme sxvafriv, Tu ar sasamarTlos
wesiT; gamonaklisia kanoniT gansazRvruli disciplinaruli wesi.
muxli 21.
yoveli moqalaqe gasamarTlebul unda iqnes saerTo wesiT.
muxli 22.
pirovneba xelSeuxebelia; ar SeiZleba Sepyrobil an sxvafriv
Tavisuflebas moklebul da piradad gaCxrekil iqnes vinme, Tu ar sa-
samarTlos an sagamomZieblo organos dasabuTebuli brZanebis ZaliT.
338
muxli 23.
administracias SeuZlia Tavisi uflebiT Seipyros vinme Semdeg
SemTxvevaSi:
a) roca borotmoqmeds zed danaSaulis adgilas miaswrebs;
b) roca danaSaulis adgilas dazaralebuli, an damswre vinme bo
rotmomqmeds xels daadebs;
g) roca mas, vizedac eWvia mitanili, raime gasamtyunebeli nivTi
aRmoaCndeba, an roca mis tanze, an mis binaze danaSaulis aSkara niSani
da kvali aRmoCndeba.
muxli 24.
damnaSavis dakaveba SeuZlia kerZo pirsac; Tu danaSaulis adgi-
las miaswrebs da amasTanave administraciis misvlamdis misi mimalva
mosalodnelia.
muxli 25.
rogorc sasamarTlos organoTa, ise administraciis brZanebiT
Sepyrobili, 24 saaTis ganmavlobaSi uaxloes sasamarTloSi unda
iqnes wardgenili; Tu sasamarTlo isea daSorebuli, rom 24 saaTSi
damnaSavis wardgena SeuZlebelia, es vada gangrZobil unda iqnes adg-
ilobriv garemoebis mixedviT, mxolod ara umetes 48 saaTisa.
muxli 26.
sasamarTlo valdebulia wardgenil pirs dauyovnebliv, yovel
SemTxvevaSi ara ugvianes 24 saaTisa, dahkiTxos; xolo Semdeg werilo-
biTi brZaneba gasces an misi Sepyrobis gangrZobisa, an dauyovnebliv
ganTavisuflebisaTvis.
muxli 27.
sasamarTlos saTanado organoebi valdebulni arian, ukeTu raime
gziT da saSvalebiT emcnoT, rom vinme zemoaRniSnul wesTa darRvevi-
Taa Sepyrobili, dauyovnebliv gamoiZion saqme da werilobiTi brZane-
ba gascen an misi ganTavisuflebisa an Sepyrobis gangrZobisa.
muxli 28.
yoveli moqalaqis bina Seuvalia: mxolod sasamarTlos dadgeni
lebiT SeiZleba misi gaCxreka kanoniT gaTvaliswinebul SemTxvevaSi.
muxli 29.
kerZo miwer-mowera xelSeuxebelia; misi amoxma da gadasinjva Sei-
Zleba mxolod sasamarTlos dadgenilebiT.
339
muxli 30.
yoveli moqalaqe mimosvlasa da binadrobis arCevaSi sruliad
Tavisufalia; am uflebis SezRudva mxolod sasamarTlos gadaw
yvetilebiT SeiZleba.
muxli 31.
yoveli moqalaqe sindisis sruli TavisuflebiT sargeblobs. mo-
qalaqis devna da mis politikur Tu samoqalaqo uflebaTa SezRudva
sarwmunoebis an rwmenis gamo ar SeiZleba. yvelas SeuZlia aRiaros is
sarwmunoeba, romelic surs, an sarwmunoeba gamoicvalos, an da arc
erT kults ar ekuTvnodes.
sarwmunoebisa da rwmenis momizezebiT moqalaqeobrivi da poli-
tikuri movaleobis asrulebaze uaris Tqma aravis SeuZlia, garda im
SemTxvevis, romelic calke kanoniT iqneba gansazRvruli.
sarwmunoebrivi xasiaTis aqtebs araviTari gavlena ara aqvs moqa-
laqeobriv uflebasa da mdgomareobaze.
muxli 32.
yovel moqalaqes ufleba aqvs sityviT, beWdviT an sxva ram Ro
nisZiebiT Tavisi azrebi gamosTqvas da gaavrcelos mTavrobis winas-
war nebadaurTvelad. yoveli danaSaulisaTvis, romelsac igi aseT
SemTxvevaSi Caidens, pasuxs agebs mxolod sasamarTlos winaSe.
muxli 33.
saqarTvelos respublikis moqalaqeT ufleba aqvT mTavrobis ne-
badaurTvelad Seikribnen sajarod da uiaraRod, rogorc WerqveS,
ise gareT.
muxli 34.
Tu krebam danaSaulis xasiaTi miiRo, administracias SeuZlia
daxuros igi.
muxli 35.
saqarTvelos respublikis moqalaqeebs ufleba aqvT mTavrobis
winaswar nebadaurTvelad daaarson saprofesio da sxva yovelgvari
kavSiri, Tu misi mizani kanoniT ar aris akrZaluli; kavSiris gauqmeba
mxolod sasamarTlos dadgenilebiT SeiZleba.
muxli 36.
gonebrivi, savaWro da sameurneo-samrewvelo profesiis Tavisu-
fali ganviTareba uzrunvelyofilia respublikis kanonebiT.
340
muxli 37.
piradi da koleqtiuri peticiis ufleba uzrunvelyofilia.
muxli 38.
muSaTa gaficva Tavisufalia.
muxli 39.
orive sqesis moqalaqe Tanasworia rogorc politikur ise samoqa-
laqo, ekonomiur da saojaxo uflebiT.
muxli 40.
qorwineba emyareba uflebriv Tanasworobasa da nebayoflobas;
qorwinebis formasa da wesebs kanoni gansazRvravs.
qorwinebis gareSe da qorwinebaSi Sobili uflebiTa da movale-
obiT Tanasworni arian. dedas ufleba aqvs iZios da daamtkicos, vin
aris mama mis mier qorwinebis gareSe Sobilisa;
agreTve qorwinebis gareSe Sobils ufleba aqvs iZios Tavisi mama.
muxli 41.
polotikuri devnili, respublikis teritoriaze Semoxiznuli,
sxva saxelmwifos ar gadaecema.
muxli 42.
moqalaqis uflebaTa darRvevisaTvis, rogorc Tanamdebobis, ise
kerZo piri miecema pasuxisgebaSi sisxlis samarTlis kanonebis Ta-
naxmad.
muxli 43.
amboxebisa an omis dros, parlaments ufleba aqvs droebiT SeaCe-
ros mTels respublikaSi, an romelsame mis nawilSi im uflebaTa ga-
rantia, romelic aRniSnulia Semdeg muxlebSi: 19, 22, 25, 26, 27, 28, 29,
30, 32, 33, da 38, omis dros ki 21 muxlSi aRniSnuli garantiac im piro-
biT, rom samxedro samarTalSi micema SesaZlebelia mxolod momqmedi
jaris mier dakavebul teritoriaze.
Tu parlamenti Sekrebili ar aris, mTavrobas SeuZlia Tavis pa-
suxismgeblobiT SeaCeros zemoaRniSnul garantiaTa moqmedeba, mx-
olod dauyovnebliv unda moiwvios parlamenti da Tavis dagenileba
warudginos.
341
muxli 44.
didi epidemiis dros mTavrobas ufleba aqvs SeaCeros droebiT
me-22, 25, 26 da 30 muxlebSi aRniSnul uflebaTa garantia, ramdenadac
amas epidemiasTan brZola moiTxovs.
muxli 45.
konstituciaSi CamoTvlili garantia da ufleba ar uaryofs sxva
garantiasa da uflebas, romelic iq ar aris moxsenebuli, magram Tav-
isTavad gamomdinareobs konstituciis mier aRiarebuli principebi-
sagan.
Tavi 4
parlamenti
muxli 46.
saqarTvelos respublikis warmomadgenlobiTi organo aris „saqa-
rTvelos parlamenti“, romelic Sesdgeba sayovelTao, Tanaswori,
pirdapiri, faruli da proporciuli wesisamebr arCeul deputatebi-
sagan. arCevnebSi monawileobis ufleba aqvs sqesis ganurCevlad yov-
el sruluflebian moqalaqes, romelsac oci weli Sesrulebia. parla-
menti airCeva sami wlis vadiT.
muxli 47.
parlamentis arCevnebis wess gansazRvravs calke kanoni.
muxli 48.
parlamentis wevri pasuxisgebaSi ar miecema im azrisa da Sexed-
ulebisaTvis, romelsac gamosTqvams Tavis movaleobis asrulebis
dros. parlamentis wevris pirovneba xelSeuxebelia; ar SeiZleba
Sepyrobil an samarTalSi micemul iqnes igi, vidre parlamentis wev-
rad iTvleba, Tu TviT parlamentma amis neba ar darTo, gamonaklisia
iseTi SemTxveva, roca danaSaulis Cadenaze miaswreben. es SemTxveva
dauyovnebliv unda ecnobos parlaments; Sepyrobili an samarTalSi
micemuli parlamentis wevri ganTavisuflebul unda iqnes, Tu parla-
menti amas moiTxovs.
342
muxli 49.
parlamentis wevrs ufleba aqvs Cveneba ar misces im faqtebis gamo,
romelic mas gaandves, rogorc deputats, es ufleba ar ekargeba ma-
Sinac, roca deputatad aRar iTvleba.
muxli 50.
parlamentis wevrebs miecemaT kanoniT gansazRvruli gasamrjelo.
muxli 51.
parlamentis wevrobisa, moxeleobisa da profesiis SeuTavseblo-
bis sakiTxs gansazRvravs kanoni.
muxli 52.
xelmwifeba ekuTvnis mTels ers, parlamenti am konstituciis far-
glebSi axorcielebs eris xelmwifebas.
muxli 53.
parlamenti gamoscems kanonsa, dekretsa da dadgenilebas; maTi ga-
moqveynebis wesi calke kanoniT iqneba gansazRvruli.
muxli 54.
parlamentis uflebaa:
a) kanonmdebloba;
b) umaRlesi gamgebloba respublikis jarisa da sazogadod yove-
li SeiaraRebuli Zalisa;
g) omis gamocxadeba;
d) damtkiceba sazavo, savaWro da amgvar xelSekrulobisa ucxo
saxelmwifoebTan;
e) amnistia;
v) biujetis damtkiceba;
z) saSinao da sagareo sesxis aReba;
c) Tanamdebobis pirTa arCeva, konstituciiT an kanoniT misda mi-
kuTvnebuli, da
T) saerTo kontroli aRmasrulebeli xelisuflebisa.
muxli 55.
parlamentis sxdoma sajaroa; magram parlaments SeuZlia gansa-
kuTrebuli dadgenilebiT Tavis sxdoma, an nawili sxdomisa farulad
gamoacxados.
343
muxli 56.
parlamenti TviTon gaarCevs Tavis wevrTa arCevnebis kanoniere-
bas da gadaswyvets yovelsave davas am saganze.
muxli 57.
parlamenti yovel sakiTxs swyvets xmis martivi umravlesobiT, Tu
reglamentiT an kanoniT sxva wesi ar aris miRebuli.
muxli 58.
parlamentis gaxsna mxolod maSin SeiZleba, Tu deputatTa saerTo
ricxvis naxevarze meti gamocxadda.
muxli 59.
parlamentis wevrT ufleba aqvT mTavrobis mimarT SekiTxvis Se-
tanisa da kiTxvis micemisa. wesi SekiTxvis Setanisa da kiTxvis micemi-
sa ganisazRvreba kanoniT an reglamentiT.
muxli 60.
parlamenti TviTon gansazRvravs reglaments da Tavis moqmedebis
wess.
muxli 61.
parlamenti ikribeba yovelwliv noembris pirvel kvira dRes.
axali parlamentis arCevnebi iniSneba Semodgomaze, erTsa da imave
dros mTels respublikaSi, im varaudiT, rom axlad arCeuli deputa-
tebi daeswrnen parlamentis gaxsnas.
muxli 62.
parlamentis muSaobis droebiT Sewyveta SeiZleba moxdes mxolod
parlamentis gadawyvetilebiT.
roca parlamentis muSaoba Sewyvetilia, misi mowvevis ufleba
gansakuTrebul SemTxvevisaTvis aqvs mTavrobas, an parlamentis pre
zidiums. parlamentis Sekreba savaldebuloa, Tu amas deputatTa er
Ti meoTxedi moiTxovs.
muxli 63.
iniciativis ufleba ekuTvnis:
a) parlamentis yovel wevrs, da
b) 5.000 amomrCevels.
344
muxli 64.
Tu ocdaaTi aTasma amomrCevelma werilobiT moiTxova, parla-
menti valdebulia axlad miRebuli kanoni sareferendumoT xaxls
warudginos. referendumis wess gansazRvravs kanoni.
muxli 65.
parlamenti yovelwliv irCevs prezidiums.
Tavi 5
aRmasrulebeli xelisufleba
muxli 66.
umaRlesi marTvelobis aRmasrulebeli xelisufleba ekuTvnis
respublikis mTavrobas.
muxli 67.
mTavrobas hyavs Tavmjdomare, romelsac irCevs parlamenti erTi
wlis vadiT. erTi da igive piri SeiZleba arCeul iqnes zedized mx-
olod orjer.
muxli 68.
mTavrobis danarCen wevrebs – ministrebs iwvevs mTavrobis Tavmj-
domare respublikis im moqalaqeTagan, romelTac parlamentis arCev-
nebSi monawileobis ufleba aqvT.
muxli 69.
mTavrobis wevrs ar SeuZlia imave dros raime sxva Tanamdeboba
eWiros, an romelsame profesias misdevdes; SeuZlia iyos mxolod par-
lamentis wevri da adgilobrivi TviTmmarTvelobis xmosani.
muxli 70.
mTavrobis Tavmjdomares eniWeba respublikis umaRlesi warmo
madgenloba; igi niSnavs elCebs sxva saxelmwifoebSi da ucxoeTis
elCebi warmoigzavnebian masTan.
gansakuTrebul garemoebaSi, ukeTu mTavrobis dadgenilebis ga-
motana dabrkolebulia Tavmjdomares SeuZlia gamoiwvios respublik-
is SeiaraRebuli Zala, rac dauyovnebliv unda moxsendes parlaments.
Tavmjdomare gamoscems brZanebasa da gankargulebas kanonis aR-
345
srulebisaTvis, magram ufleba ara aqvs kanonis moqmedeba SeaCeros, an
misi Sesruleba daabrkolos.
mTavrobis Tavmjdomares ufleba aqvs Tavis gankargulebiT dan-
iSnos revizia marTvelobis ama Tu im dargisa, adgilis an movlenisa
kanonSi aRniSnul wesisamebr.
Tavmjdomares ara aqvs araviTari gansakuTrebuli ufleba imis
garda, rac am konstituciiT aris misda mikuTvnebuli.
muxli 71.
mTavrobis Tavmjdomares hyavs moadgile, romelic asrulebs mis
movaleobas mTavrobaSi.
muxli 72.
mTavrobis saerTo ufleba da movaleobaa:
a) respublikis saqmeTa umaRlesi marTva-gamgeoba, Tanaxmad kanonisa;
b) Tval-yuris devna da aRsruleba konstituciisa da kanonebisa;
g) wardgena parlamentis winaSe Tavis kanonproeqtisa, agreTve
daskvnisa im kanonproeqtis Sesaxeb, romelic parlamentisa an xalxis
iniciativiT aris Semosuli;
d) dacva respublikis sagareo interesebisa;
e) uzrunvelyofa respublikisa gareSe gansacdelisagan da dacva
misi damoukideblobisa;
v) zrunva Sinauri wesierebisa da uSiSroebis dacvisaTvis:
moulodnel SemTxvevaSi, Tu saWiroebam moiTxova mTavrobas
ufleba aqvs Tavis dadgenilebiT gamoiyvanos SeiaraRebuli Zala va-
diT ara umetes 21 dRisa. ukeTu metis vadiT dasWirda, parlamentidan
unda miiRos nebarTva;
z) ganagos finansebi, sWras fuli Tanaxmad kanonisa, da yovel
wliv warudginos parlaments Semosaval–gasavlis savaraudo aR-
ricxva biujeti;
T) angariSi aZlios parlaments Tavis moqmedebisa da weliwadSi
erTxel mainc warudginos moxseneba saqarTvelos Sinagan da sagareo
mdgomareobis Sesaxeb; warudginos agreTve gansakuTrebuli moxsene-
ba. ukeTu parlamentma moiTxova, da
i) Seasrulos yovelive, rac kanons an parlaments misTvis dau-
valebia.
muxli 73.
respublikis danarCen saqmeTa marTva-gamgeoba ganawilebulia
mTavrobis wevrTa Soris. TviToeuli maTgani damoukideblad da par-
346
lamentis winaSe sakuTari pasuxismgeblobiT ganagebs misTvis mindo-
bil uwyebas da unda gadadges, roca parlamentis pirdapiri dadge-
nilebiT dahkargavs mis ndobas.
ministrs ufleba aqvs parlamentSi xmis micemisa mxolod maSin,
roca deputatad iricxeba. mTavrobis Tavmjdomare pasuxismgebelia
parlamentis winaSe saerTo politikisaTvis, valdebulia daemorCi-
los parlamentis dadgenilebas da aasrulos igi da amis mixedviT, Tu
saWiroa gamoscvalos calke ministri an gardaqmnas mTeli kabineti.
muxli 74.
mTavrobis yovel wevrs ufleba aqvs parlamentisa da misi komi-
siis sxdomas daeswros. Tu ministrma moiTxova, parlamenti da misi
komisia valdebulia mousminos, Tavis mxriT parlamentisa da komisi-
is moTxovniT ministric valdebulia sxdomaze gamocxaddes da axsna-
ganmarteba misces.
muxli 75.
konstituciis darRvevisaTvis mTavrobis Tavmjdomare da mTav-
robis wevrebi pasuxismgebeli arian sasamarTlos winaSe. maTi pasux-
isgebaSi micema SeuZlia mxolod parlaments. maTi gasamarTleba saer-
To wesiT swarmoebs.
Tavi 6
sasamarTlo
muxli 76.
saqarTvelos respublikis mTel teritoriaze arsebobs erTi
umaRlesi sasamarTlo – senati, romelsac irCevs parlamenti. senati
movalea:
a) Tvalyuri adevnos kanonis dacvas, da
b) ganagos sasamarTlo nawili, rogorc sakasacio sasamarTlom.
muxli 77.
samoqalaqo, sisxlisa da administraciuli samarTlis saqmeTa
sawamoeblad arsebobs mudmivi sasamarTloebi.
sasamarTlos organizacia, iurisdiqcia da kompetencia ganisaz-
Rvreba kanoniT.
347
muxli 78.
sasamarTlo damoukidebelia da mxolod kanons emorCileba.
marTlmsajuleba swarmoebs saqarTvelos demokratiuli respublik-
is saxeliT.
muxli 79.
sasamarTlos arc erTi ganaCeni ar SeiZleba gauqmebul, Secvlil,
an SeCerebul iqnes kanonmdebeli, aRmasrulebeli an administraci-
uli organos mier.
muxli 80.
sasamarTlos sxdoma sajaroa; mxolod gansakuTrebul SemTxveva-
Si, rodesac amas moiTxovs zneobisa da sazogado mSvidobianobis
dacvis interesi, sxdoma SeiZleba kardaxurul iqnes TviT sasamarT-
los dadgenilebiT.
muxli 81.
mZime sisxlis samarTlisa, da agreTve, politikuris da beWdviTi
danaSaulisaTvis arsebobs nafic msajulTa instituti.
muxli 82.
mosamarTle airCeva vadiT. arCevis wesi da piroba, romelsac unda
akmayofilebdes msajuli, kanoniT ganisazRvreba.
muxli 83.
ar SeiZleba sasamarTlos wevris erTi adgilidan meoreze gaday-
vana misi survilis winaaRmdeg, gareSe sasamarTlos dadgenilebisa.
Tanamdebobidan misi droebiT gadayeneba SeiZleba mxolod maSin,
roca sasamarTloSi an gamoZiebaSi aris micemuli.
sruliad daTxovna ki SeiZleba sasamarTlos ganaCenis ZaliT.
Tavi 7
saxelmwifo finansebi
muxli 84.
arcerTi saxelmwifo gadasaxadi ar SeiZleba dawesebul an akre
fil iqnes, Tu winaswar parlamentis mier ar iqna dadasturebuli.
348
SeniSvna: adgilobrivi TviTmmarTvelobis gadasaxadTa dawesebis
uflebas calke kanoni gansazRvravs.
muxli 85.
saxelmwifo gadasaxadisagan veravin ganTavisufldeba, Tu ar kan-
onis ZaliT.
muxli 86.
Tu ar kanonis ZaliT araviTari pensia, jildo da sazogadoT xar-
ji ar SeiZleba gaRebul iqnes saxelmwifo xazinidan.
muxli 87.
parlamentis nebadaurTvelad ar SeiZleba aRebul iqnes saxelm-
wifo sesxi da an raime finansuri valdebuleba.
muxli 88.
saxelmwifos yoveli Semosaval-gasavali biujetSi unda iqnes aR-
niSnuli. biujeti yovelwliv unda waredginos parlaments dasamt-
kiceblad.
muxli 89.
Tu biujetis damtkiceba parlamentma ver moaswro saangariSo
wlis damdegamde, mTavrobas ufleba eZleva saxelmwifo xarjebi axa
li biujetis damtkicebamde wina wlis biujetis mixedviT dahfaros
parlamentis nebarTviT.
muxli 90.
xarjis gadatana biujetis erTi paragrafidan meoreSi ar SeiZle-
ba parlamentis nebadaurTvelad.
Tavi 8
saxelmwifo kontroli
muxli 91.
saxelmwifo kontrols eqvemdebareba:
a) saxelmwifo biujetis sisworiT asruleba;
b) saxelmwifos yovelnairi Semosavali da gasavali;
349
g) mTavrobis da sxva da sxva uwyebis xarjTaRricxva da angariSi, da
d) adgilobrivi TviTmmarTvelobis finansebi kanonis Tanaxmad.
muxli 92.
saxelmwifo kontroliors irCevs parlamenti. igi ar iTvleba min-
istrTa kabinetis wevrad, magram aRWurvilia ministris uflebiT da
pasuxis mgebelia mxolod parlamentis winaSe. igi yovelwliurad an-
gariSs udgens parlaments.
muxli 93.
kontrolis organizacia da moqmedebis wesi gansazRvrulia kanoniT.
Tavi 9
saxelmwifo Tavdacva
muxli 94.
yoveli moqalaqe respublikisa valdebulia piradad moixados
samxedro begara kanonis Tanaxmad.
muxli 95.
samxedro ZalTa daniSnuleba aris dacva respublikisa da misi
teritoriisa.
muxli 96.
samxedro begaris vada da samxedro ZalTa yoveli mowyobis wesi
ganisazRvreba kanoniT.
muxli 97.
samxedro begaris mosaxdelad gasawvev axalgazrdaTa raodenobas
yovelwliv parlamenti amtkicebs.
350
Tavi 10
adgilobrivi TviTmmarTveloba
muxli 98.
adgilobrivi TviTmmaTveloba aris amave dros organo adgilo-
brivi marTvelobisa da ganagebs adgilobriv gamgeobis kulturul
ganmanaTlebel da sameurneo saqmeebs Tavis teritoriis farglebSi.
muxli 99.
adgilobrivi TviTmmarTvelobis organizacia, ufleba–movaleo-
ba da marTva-gamgeobis wesi ganisazRvreba kanoniT.
muxli 100.
adgilobriv TviTmmarTvelobas ufleba aqvs gamosces savaldebu-
lo dadgenileba Tanaxmad kanonisa.
muxli 101.
adgilobrivi TviTmmarTveloba irCeva sayovelTao, pirdapiri,
Tanaswori, faruli da proporciuli saarCevno wesiT.
muxli 102.
adgilobriv TviTmmarTvelobis dadgenileba da gankarguleba
SeiZleba gauqmebul iqnes mxolod sasamarTlos wesiT.
muxli 103.
mTavrobis centralur organoebs ufleba aqvT SearCion adgilo-
brivi TviTmmarTvelobis dadgenileba da gankarguleba, Tu igi ew-
inaaRmdegeba kanons xolo valdebulni arian saqme dauyovnebliv sa-
samarTlos gadascen. wesi da piroba SeCerebisa ganisazRvreba kanoniT.
muxli 104.
adgilobrivi TviTmmarTveloba marTva-gamgeobis saqmeSi emor-
Cileba mTvarobis centralur organoebs.
muxli 105.
im sagnebs, romlis Sesaxebac adgilobrivi TviTmmarTvelobis
dadgenileba damtkicebul unda iqnes centralur xelisuflebis
mier, gansazRvravs kanoni.
351
muxli 106.
adgilobriv TviTmmarTvelobas eniWeba sabiujeto ufleba, cal-
ke kanoniT gansazRvruli.
Tavi 11
avtonomiuri mmarTveloba
muxli 107.
saqarTvelos respublikis ganuyofel nawilebs _ afxazeTs (sox-
umis olqi), samuslimano saqarTvelos (baTomis mxare) da zaqaTalas
(zaqaTalis olqi), eniWebaT adgilobriv avtonomiuri mmarTveloba.
muxli 108.
wina muxlSi moxsenebul avtonomiur mmarTvelobaTa debulebani
SemuSavebel iqneba calke kanoniT.
Tavi 12
swavla-ganaTleba da skola
muxli 109.
xelovneba, mecniereba da maTi swavleba Tavisufalia: saxelmwifos
movaleobaa mfarveloba gauwios da xeli Seuwyos maT ganviTarebas.
muxli 110.
pirveldawyebiTi swavla sayovelTao, usasyidlo da savaldebu-
loa. sazogado skolebis sistema erTs organul mTlianobas warmoad-
gens, sadac pirveldawyebiTi skola safuZvelia saSualo da umaRlesi
skolisa.
swavla-ganaTleba yvela safexuris skolebSi saeroa.
muxli 111.
saxelmwifo miznad isaxavs: pirveldawyebiT skolaSi uRaribes
bavSvebs sazrdo, Casacmel-dasaxuri da saswavlo nivTebi ufasod
352
mieces. am mizniT gansaxorcieleblad saxelmwifo da adgilobrivi
TviTmmarTvelobani Tavis Semosavlis erT nawils gadasdeben yovel
wliurad.
muxli 112.
kerZo TaosnobiT daarsebuli skola emorCileba saerTo saskolo
kanons.
Tavi 13
social-ekonomikuri uflebani
muxli 113.
respublika zrunavs Tavis moqalaqeTa Rirseuli arsebobisaTvis.
muxli 114.
sakuTrebis iZulebiTi CamorTmeva an kerZo iniciativis SezRudva
SeiZleba mxolod saxelmwifoebrivi da kulturuli saWiroebisaTvis
calke kanonSi gansazRvruli wesiT. CamorTmeul qonebaSi miecema sa-
Tanado safasuri Tu kanonSi sxvagvarad ar aris gansazRvruli.
muxli 115.
respublikas aqvs sakuTari saaReb-mimcemo da samrewvelo meur-
neoba, romlis gafarToeba da erTi mTliani sazogadoebrivi meurne-
obis Seqmna misi mTavari mizania.
respublika xels uwyobs adgilobriv TviTmmarTvelobis organo-
Ta aseTsave meurneobis gafarTovebas da gaZlierebas.
respublikas SeuZlia kanonmdeblobis gziT gaasazogadoos is
savaWro-samrewvelo da sasoflo-sameurneo dargi da warmoeba, rome-
lic amisTvis gamosadegia.
muxli 116.
wvrili mwarmoeblis _ soflis meurnis, xelosanis, Sinamrewvelis
_ Sromis nayofis dacva kerZo pirTa eqsploataciisagan saxelmwifos
gansakuTrebuli sazrunavi sagania.
respublikis gansakuTrebuli sazrunavia agreTve soflis meurne-
obis ayvaveba; miwis damuSaveba da gamoyeneba Seadgens miwis mflobe-
lis movaleobas sazogadoebis winaSe.
353
muxli 117.
Sroma safuZvelia respublikis arsebobisa da misi uzrunvelyofa
respublikis gansakuTrebuli movaleobaa.
muxli 118.
respublikis kanonmdeblobiT adgilobriv TviTmmarTvelobas
evaleba daarsos Sromis birJa, saSvamavlo kantora da sxva amgvari
dawesebuleba, romelic aRnusxavs umuSevarT da Suamavlobas gauwevs
samuSaos SovnaSi. aseT dawesebulebis xelmZRvanel organoSi muSaTa
kavSiris warmomadgenelTa ricxvi naxevarze naklebi ar unda iyos.
muxli 119.
umuSevrad darCenil moqalaqes miecema daxmareba samuSaos aRmo-
CeniT, an dazRvevis saxiT.
muxli 120.
moxucebulobiT, daavadebiT Tu sxva mizeziT Sromis unars mokle-
buli moqalaqe, romlisTvisac zrunva kanoniT an CveulebiT davale-
buli ara aqvs memkvidres, mzrunvels, mwarmoebels an sxva kerZosa
Tu sazogadoebriv dawesebulebas, da romelsac arsebobis saxsari
ar moepoveba, miiRebs daxmarebas saxelmwifo xazinidan dazRveviT
an sxva saxiT. aseve daexmareba xazina, ukeTu memkvidres an mzrunvels
Sromis unardakargulis rCena ar SeuZlia.
muxli 121.
daqiravebuli muSa, romelic moxucebulobiT, daSavebiT an sxva
mizeziT dahkargavs savsebiT an nawilobriv Sromis unars, miiRebs dax-
marebas dazRvevis saxiT Tavis xelfasis kvalobaze. dasazRvevi Tanxa
unda Sesdges damqiravebelze Seweril sagangebo gadasaxadisagan.
muxli 122.
garda sagangebo an am mizniT Sewerili gadasaxadisa zemoaR-
niSnul movaleobaTa asasruleblad respublikis Semosavlidan unda
gadaidos yovel wliurad gansazRvruli nawili.
muxli 123.
normaluri samuSao dro daqiravebulTaTvis ar unda aRemate-
bodes kviraSi 48 saaTs; amasTanave kviraSi erTxel muSa unda isven-
ebdes ganuwyvetliv 42 saaTs. gamonakliss samuSao drois Sesaxeb gan-
sazRvravs kanoni.
354
sasoflo meurneobisa da sxva sasezono warmoebaSi samuSao drois
Sefardeba gansakuTrebul pirobebTan ganisazRvreba kanoniT.
muxli 124.
warmoebaSi 16 wlamdis ymawvilis Sroma akrZalulia: 16-18 wlis
mozardTaTvis samuSao dro ganisazRvreba 6 saaTiT dReSi; mozardTa
da sazogadoT qalTaTvis RamiT muSaoba akrZalulia.
muxli 125.
respublikis sazrunavi sagania gansazRvros minimumi xelfasi
da Sromis normali pirobani warmoebaSi. arsdeba Sromis inspeqcia
da sanitaruli zedamxedveloba, romelic damokidebuli unda iyos
damqiravebelTagan.
muxli 126.
gansakuTrebuli kanoni daicavs qalTa Sromas warmoebaSi.
akrZalulia qalis muSaoba dedobisaTvis mavne warmoebaSi: muSa qali
mSobiarobis dros ara nakleb ori Tvisa Tavisufalia muSaobisagan
jamagiris mouspoblad. damqiravebels evaleba ZuZumwovar bavSvTa
mosavlelad Sesafer garemoebaSi amyofos muSa qalebi.
muxli 127.
Sromis damcvel kanonebis darRvevisaTvis damnaSaveni pasuxs age-
ben sisxlis samarTlis wesiT.
muxli 128.
respublikas da adgilobriv mmarTvelobas evaleba dedobis da
bavSvebis dacvisaTvis mzrunveloba.
Tavi 14
erovnul umciresobaTa uflebani
muxli 129.
ar SeiZleba SeizRudos saqarTvelos respublikis romelime
erovnuli umciresobis Tavisufali social-ekonomikuri da kul-
turuli ganviTareba, gansakuTrebiT misi deda-eniT swavla-aRzrda
da erovnul-kulturul saqmeTa Sinauri marTva-gamgeoba. yvelas aqvs
ufleba sweros, hbeWdos da ilaparakos deda enaze.
355
muxli 130.
erovnul umciresobisagan Semdgari adgilobriv TviTmmarTve-
lobis erTeulebis (Temi, eroba, qalaqi) ufleba aqvT SeerTdnen da
daaarson erovnuli kavSiri Tavis kulturul-ganmanaTlebeli saqmee-
bis ukeT mosawyobad da gasaZRolad konstituciisa da kanonis far-
glebSi.
erovnul umciresobas, romelsac aseTi TviTmarTvelobis orga-
noebi ar moepoveba, SeuZlia amis gareSec Seadginos erovnuli kavSi-
ri am muxlSi aRniSnuli uflebiTa da kompetenciiT.
erovnul umciresobaTa kulturul-ganmanaTlebel saWiroebaTa
dasakmayofileblad saxelmwifo da TviTmarTvelobaTa biujetidan
gadaideba finansiuri saSvalebebi proporciulad mcxovrebTa ra-
odenobisa.
muxli 131.
ar SeiZleba SeizRudos visime politikuri da moqalaqeobrivi
ufleba erovnul kavSirSi monawileobisas.
muxli 132.
yovel erovnul kavSirs SeuZlia aRZras da daicvas sasamarTlos
winaSe is saqme, romelic exeba konstituciiTa da kanoniT miniWebul
erovnul umciresobis uflebis darRvevas.
muxli 133.
saqarTvelos respublikis yovel moqalaqes Tanaswori ufleba
aqvs miiRos saxelmwifo, samoqalaqo, samxedro da saqalaqo Tu saero-
bo samsaxuri.
muxli 134.
erovnulad narevi adgilobrivi mmarTveloba valdebulia swav-
la-ganaTlebisaTvis gadadebuli TanxiT daaarsos sakmao ricxvi
skolebis da kulturul-ganmanaTlebel dawesebulebisa moqalaqeTa
erovnul Sedgenilobis proporciis mixedviT.
muxli 135.
erovnul umciresobis skolaSi swavleba swarmoebs bavSvis sa
laparako enaze.
muxli 136.
adgilobriv mmarTvelobis farglebSi, sadac erTi romelime
erovnuli umciresoba aRemateba yvela moqalaqeTa 20 %-s, am erovnul
356
umciresobis moTxovniT msjeloba da saqmis warmoeba, saxelmwifo da
sazogadoebriv dawesebulebaSi SemoRebul unda iqnes saxelmwifo
enasTan erTad mis dedaenazedac.
muxli 137.
ara qarTvel deputats, romelmac saxelmwifo ena sakmaod ar icis,
SeuZlia parlamentSi sityva warmosTqvas deda-eniT, romlis swor
Targmans winaswar warudgens parlamentis prezidiums. dawvrilebiT
wess gansazRvravs kanoni.
Tavi 15
saxelmwifo moxeleni
muxli 138.
saqarTvelos moqalaqe SeiZleba miRebul iqnes yovel Tanamde-
bobaze, Tu kanonis moTxovnilebas akmayofilebs.
muxli 139.
moxele an Tanamdebobis piri SeiZleba gadayenebul an disci-
plinarul wesiT dasjil iqnes im dawesebulebis an ufrosis gankar-
gulebiT, visganac iyo miRebuli, xolo samsaxuridan sruliad daTx-
ovnis wess gansazRvravs kanoni.
muxli 140.
TviTeul moxeles aqvs ufleba pensiis miRebisa. moxelisa da misi
ojaxis wevrTa mier pensiis miRebis pirobas gansazRvravs kanoni.
muxli 141.
TviTeuli moxele pasuxismgebelia sasamarTlos winaSe saerTo we-
sisamebr.
moqalaqes ufleba aqvs pasuxisgebaSi misces yoveli moxele sazo-
gado wesiT misi danaSaulisaTvis.
moqalaqes ufleba aqvs mosTxovos moxelis ukanono moqmedebiT mi-
yenebuli zaralis anazRaureba saxelmwifos.
anazRaurebis wesi da piroba ganisazRvreba kanoniT.
357
Tavi 16
saxelmwifo da eklesia
muxli 142.
saxelmwifo da eklesia gancalkevebulni da damokidebulni arian.
muxli 143.
arc erT sarwmunoebas ara aqvs upiratesoba.
muxli 144.
xarjis gaReba saxelmwifos xazinidan da adgilobriv TviTmarTve-
lobaTa Tanxidan sarwmunoebriv saqmeTa saWiroebisaTvis akrZalulia.
Tavi 17
konstituciis gadasinjva
muxli 145.
konstituciis sazogado an nawilobrivi gadasinjvis iniciativis
ufleba aqvs:
a) parlamentis wevrTa naxevris ara naklebsa da
b) 50.000 amomrCevelsa.
muxli 146.
winadadeba konstituciis sazogado an nawilobrivi gadasinjvisa
parlamentis dRiur wesrigSi daismis gansaxilvelad ara uadres eqv-
si Tvisa Setanis dRidan.
muxli 147.
konstituciis sazogado an nawilobrivi gadasinjvis proeqti
miRebul unda iqnes parlamentis yvela wevrTa ori mesamedis umrav-
lesobiT. igi ZalaSi Sedis mxolod xalxis umravlesobis mier dadas-
turebis Semdeg.
358
muxli 148.
saqarTvelos demokratiul respublikas marTva-gamgeobas formis
gauqmeba ar SeiZleba gaxdes konstituciis gadasinjvis winadadebis
sagnad.
muxli 149.
pirvel parlamentis Sekrebamde mis magivrobas gaswevs damfuZne-
beli kreba.
stamba nikoloz i. xvingiasi.

baTomi, [marti] 1921 weli.

359
saqarTvelos damfuZnebeli krebis reglamenti
Tavi 1
damfuZnebeli krebis gaxsna da damfuZnebeli krebis

wevrTa rwmunebulobis Semowmeba:
§ 1. damfuZnebeli krebis pirvel sxdomas gaxsnis misi uxucesi

wevri, romelic mudmivi Tavmjdomarisa da mdivnis arCevamde Tavm-
jdomaris movaleobas Seasrulebs. mdivnis Tanamdebobas imave dros
asrulebs damfuZnebeli krebis yvelaze umcrosi wevri.
SeniSvna: wlovanebas arkvevs damfuZnebeli krebis kancelaria,
Tanaxmad wevrTa mier warmodgenili cnobisa.
§ 2. Tavmjdomarisa da mdivnis arCevamde damfuZnebeli kreba sxva
sakiTxebs ar Seexeba.
§ 3. Tavis wevrTa arCevanis kanonierebis gansaxilvelad damfuZne-
beli kreba airCevs samandato komisias.
§ 4. Tavis moxsenebas arCevanis gauqmebis gamo komisia werilobiT
warudgens gansaxilvelad damfuZnebel krebas. am SemTxvevaSi unda
dacul iyos me-33 muxlSi aRniSnuli wesi.
§ 5. damfuZnebeli krebis TviTeuli wevri sargeblobs wevris sru-
li uflebiT im dromde, sanam miRebuli ar iqneba dadgenileba misi
arCevanis gauqmebisa.
Tavi 2
Tanamdebobis pirTa arCevani.
§ 6. damfuZnebeli kreba airCevs prezidiums, romelSiac Sedian

Tavmjdomare, misi amxanagebi, mdivani da misi amxanagebi. prezidiumis
wevrTa ricxvs gansazRvravs TviT damfuZnebeli kreba.
§ 7. wina muxlSi (6) aRniSnul TanamdebobaTa kandidatebs asaxele-
ben baraTebiT. kenWi eyreba im kandidatebs, romelnic amis Tanxmobas
ganacxadeben.
360
§ 8. arCevani moxdeba faruli kenWis yriT baraTebiT.
§ 9. arCeulad is CaiTvleba, vinc naxevarze met xmas miiRebs. Tu
kandidatebma Tanabari xma miiRes maT wils uyris Tavmjdomare.
§ 10. Tu naxevarze meti xma aravis amouvida, moxdeba axali arCev-
ani (mux. me-7 da me-8). Tu meore arCevanis drosac naxevarze meti xma
aravin miiRo, arCeulad CaiTvleba is, visac meti xma amouva.
§ 11. me-6 muxlSi aRniSnul Tanamdebobis pirT airCeven erTi sesi-
is vadiT. isini ganagrZoben Tavis movaleobis asrulebas Semdegi sesi-
is dasawyisSi saTanado Tanamdebobis pirTa arCevamde.
§ 12. Tu me-6 muxlSi aRniSnuli romelime Tanamdeboba vadis
gasvlamde ganTavisuflda, es unda ecnobos maxlobel sxdomaze dam-
fuZnebel krebas, romelic daniSnavs axali arCevanis dRes. axlad ar-
Ceuli piri Tanamdebobaze darCeba im vadamde, rodemdisac arCeuli
iyo misi winamoadgile.
Tavi 3
damfuZnebeli krebis komisiebi.
§ 13. damfuZnebel krebas SeuZlian winaswari ganxilva saqmeebisa

Tavis arCeul komisias miandos.
§ 14. damfuZnebeli kreba komisiebs airCevs faruli kenWis yriT,
Tu amas romelime wevri moiTxovs.
§ 15. arCeulad CaiTvleba damfuZnebeli krebis is wevri, romelic
naxevarze met xmas miiRebs. Tu amnairis wesiT komisiis sruli Semad-
genloba arCeuli ver iqna, maSin moxdeba meore damatebiTi arCevani.
am SemTxvevaSi arCeulad is CaiTvleba, vinc sxvasTan SedarebiT met
xmas miiRebs.
§ 16. damfuZnebeli kreba airCevs: 1) mudmiv komisiebs, romelTac
eqnebaT gansakuTrebuli valdebulebani an daevalebaT ganxilva erT-
gvari kanon-proeqtebisa da sakiTxebisa (kanonmdeblobis gansakuTre-
buli ganyofilebisa) da 2)droebiT komisiebs, romelTac gansaxilve-
lad eqnebaT gansazRvruli kanonproeqtebi da sakiTxebi.
§ 17. mudmivi komisiebia: 1) sakonstitucio, 2) safinanso-sabiu-
jeto, romelsac daevaleba ganxilva Semosaval-gasavalis proeq-
tisa uwyebaTa safinanso xarjT-aRricxvasTan erTad, ganxilva saxva
da sxva xarjisa, romelic xazinam unda gaiRos da agreTve winaswari
ganxilva im saqmeebisa, romelnic safinanso kanonmdeblobas Seexeba,
361
3) saredaqcio, romelsac daevaleba damfuZnebeli krebis miRebul
kanonproeqtis saboloo teqstis SemuSaveba; 4) sabiblioTeko, romel-
ic ganagebs damfuZnebeli krebis biblioTekas. 5) sameurneo sagamgeo,
romelic ganagebs damfuZnebeli krebis sameurneo saqmeebs.
SeniSvna: damfuZnebel krebas SeuZlian Tu saWirod dainaxavs, sxva
mudmivi komisiebic airCios.
§ 18. komisiebis wevrTa ricxvs gansazRvravs TviT damfuZnebeli
kreba.
§ 19. mudmivi komisiebis arCevnebi moxdeba yovel sesiis dasawyisSi.
§ 20. mudmivi komisia ganagrZobs moqmedebas axali Sedgenilobis
arCevamde. droebiTi komisia gauqmebulad CaiTvleba im droidan,
roca damfuZnebeli kreba sabolood gadasWris sakiTxs, romlisTvi-
sac es komisia iyo arCeuli.
§ 21. komisiis pirvel sxdomas iwvevs damfuZnebeli krebis mdi-
vani Tavmjdomaris gankargulebiT, ara ugvianes samis dRisa komisiis
arCevis Semdeg. komisiis pirvel sxdomas gaxsnis uxucesi wevri. pirve-
li sxdoma kanonierad CaiTvleba Tu wevrTa naxevarze meti daeswro;
Semdegni ki Tu daeswro komisiis mTeli Semadgenlobis ara nakleb
erTi mesamedisa. is komisia, romlis wevrTa kanonieri ricxvi sam-
jer mowvevis Semdeg ar Seikribeba, gauqmebulad CaiTvleba da axali
arCevani dainiSneba.
§ 22. komisia pirvel sxdomazeve airCevs Tavmjdomares da mdivans.
survilisamebr SeuZlia Tavmjdomaris amxanagebic airCios. arCevani
me-9 da me-10 muxlSi aRniSnul wesiT swarmoebs. Sedegi arCevanisa
dauyovnebliv unda ecnobos damfuZnebeli krebis Tavmjdomares.
§ 23. aravis SeuZlian iyos erTsa da imave dros ori komisiis Tav-
mjdomared da mdivnad.
§ 24.komisias SeuZlian Tavis wreSi amoirCios mcire komisia. mci
re komisiis arCevnebis wess TviT komisia gansazRvravs.
§ 25. Tu komisia saWirod scnobs moisminos mTavrobis wevrTa, an
sxva Tanamdebobis pirTa sityvieri ganmartebani, an raime sabuTi ga-
nixilos, unda acnobos saTanado pirT da dawesebulebebs, romelnic
valdebulni arian komisiis moTxovnileba daakmayofilon. mTavrobis
wevrs ufleba aqvs Tavis mxriT warudginos komisias Tavisi ganmarte-
ba, an gasasinjvelad gadasces sabuTebi da qaRaldebi.
§ 26.komisiebi, Tu saWirod dainaxaven, mcodne pirebs moiwveven,
damfuZnebeli krebis wevrebs SeuZlianT saTaTbiro xmis uflebiT
daeswron komisiis sxdomebs.
§ 27. komisiis mdivani awarmoebs sxdomis Jurnals, sadac aRniSnu-
li unda iyos: sxdomis dro, damswreTa saxeli da gvari, sia ganxilu-
362
li sakiTxebisa, komisiaSi Setanili sxva da sxva winadadebani, dadge-
nilebani da daskvnani.
§28. komisiis moxsenebas, romelic waredgineba damfuZnebel kre
bas, komisiis mosazrebaTa da saqmis viTarebis aRnusxvis garda, Tan
unda axldes daskvna proeqtis saxiT.
§ 29. komisiaSi kiTxvebi gadaswydeba xmis ubralo umravlesobiT.
Tu xmebi Tanasaworad gaiyo, miRebulad miCneul unda iyos is azri,
romelsac Tavmjdomare miemxroba.
§ 30. Tu sakiTxis gamo ramdenime sxva da sxva daskvna iqna warmod-
genili da umravlesoba arc erTs ar miemxro, am SemTxvevaSi komisiis
moxsenebaSi aRniSnuli unda iyos ori winadadeba, romelsac Sedare-
biT wevrTa meti ricxvi miemxro.
§ 31. komisiis yovel wevrs ufleba aqvs Tavisi gansakuTrebuli
azri warudginos komisias werilobiT. maSin komisia valdebulia is
azri Tavis moxsenebasTan erTad damfuZnebel krebas warudginos gan-
saxilvelad.
§ 32. damfuZnebeli krebis winaSe ganmartebis misacemad, an weri-
lobiTi moxsenebis warsadgenad, komisia erTs an ramdensame momxseneb-
els amoirCevs.
§ 33. komisiis moxseneba, damfuZnebel krebaSi wardgenisaTanave,
damfuZnebeli krebis wevrebsa da mTavrobis saTanado wevrebs gaeg-
zavneba. am droidan moxsenebis damfuZnebeli krebis sxdomaze ward-
genamde unda gavides ara nakleb sami dRisa.
SeniSvna: es vada SeiZleba Semcirebul iqnes mxolod damfuZnebe-
li krebis dadgenilebiT.
§ 34. Tu kanon-proeqti erTze met komisias Seexeba, damfuZnebel
krebas SeuZlian daadginos, rom aseTi kanon-proeqti ganxilul iqnes
komisiaTa SeerTebul sxdomaze. aseT SemTxvevaSi Tavmjdomares da
momxsenebels komisiaTa SeerTebul sxdomaze amoirCeven.
§ 35. rodesac damfuZnebeli kreba kanon-proeqts komisias gadas-
cems gansaxilvelad, SeuZlian mosTxovos, rom am komisiam Tavis mox-
senebasTan erTad warmoadginos daskvna sxva komisiebisac im sakiTxi-
saTvis, romelic specialur sagans Seexeba.
§36. komisia, romelic warmoadgens daskvnas specialur sakiTxis
gamo, Tavis gansakuTrebul momxsenebels amoirCevs damfuZnebeli kre-
bis sxdomis winaSe am daskvnis dasasbuTeblad.
§ 37. komisias, romelsac kanonproeqtis ganxilva aqvs davalebu-
li, SeuZlian damfuZnebeli krebis daudgenladac, gamarTos SeTanxme-
buli muSaoba sxva komisiebTan. moiTxovos maTgan daskvna specialuri
sakiTxebis gamo da sxva. aseT SemTxvevaSi mowveuli komisiis wevrebi
363
kenWis yraSi monawileobas ar miiReben da arc Tavis gansakuTrebul
momxsenebels amoirCeven.
§ 38. iseT SemTxvevaSi, rodesac komisias hsurs monawileoba miiRos
meore komisiisaTvis mindobil saqmis ganxilvaSi, an ver SeuTanxmdeba
meore komisias saerTo muSaobis damyarebis sakiTxSi, an surs uari
sTqvas damfuZnebeli krebis davalebaze, dainteresebuli komisia sa-
Tanado SuamdgomlobiT mimarTavs damfuZnebeli krebis prezidiums,
romelsac es Suamdgomloba Seaqvs gansaxilvelad damfuZnebel kreba-
Si Tavis daskvnasTan erTad.
§ 39. mmarTvelobis yoveli dargis moqmedebis gamosaZieblad,
sareviziod, sakontrolod Tu sxva miznisaTvis damfuZnebeli kreba
airCevs gansakuTrebul komisias, an pirs.
§ 40. aseT komisias ufleba aqvs mosTxovos rogorc saadminis-
tracio da samosamarTlo, ise adgilobriv TviTmarTvelobaTa dawe-
sebulebebsa da Tanamdebobis pirT yoveli cnobis warmodgena da
sityvieri Tu werilobiTi ganmartebis micema. es pirni da dawese-
bulebani valdebulni arian komisiis moTxovnileba daubrkolebliv
Seasrulon.
§ 41. gansakuTrebuli uflebebi (rogorc magaliTad samsaxuridan
gadayeneba, samarTalSi micema, dapatimreba da sxv.) mieniWeba TviTeul
komisias damfuZnebeli krebis calke dadgenilebiT an instruqciiT.
§ 42. me-40 muxlSi aRniSnuli yoveli komisia cnobasa da angariSs
Tavis moqmedebisas warudgens damfuZnebel krebas, an mis mier spe-
cialurad arCeul organos.
Tavi 4
saqmeTa ganxilvis wesi
nawili pirveli: sakononmdeblo saqmeTa ganxilvis wesi
§43. sakanonmdeblo saqmes damfuZnebeli kreba gadaswyvets mas

Semdeg, roca es saqme ganxilul iqneba komisiaSi da ukanaskneli war-
moadgens saTanado moxsenebas.
§ 44. damfuZnebel krebaSi warmodgenil kaanonproqtebisa da
sakanonmdeblo winadadebaTa sia damfuZnebeli krebis maxlobel sx-
domas unda waredginos.
§ 45. kanonproeqtis an sakanonmdeblo winadadebis komisiaSi ga-
364
dacemis Semdeg, yvela sakanonmdeblo winadadeba, romelic komisiaSi
gadacemul saqmes Seexeba, unda gadeces. masalad imave komisias me-44
mux. aRniSnuli wesiT.
§.46.komisiis mier damfuZnebel krebaSi Semotanili yoveli kanon-
proeqti unda ganxilul iqnes samjer.
§ 47. kanonproeqtis ganxilva iwyeba mis ZiriTad debulebaTa sazo-
gado ganxilviT (pirveli ganxilva). pirveli ganxilvis Semdeg Tavm-
jdomare SeekiTxeba krebas hsurs Tu ara kanonproeqtis muxlobriv
ganxilvas Seudges. Tu damfuZnebelma krebam muxlobriv ganxilvaze
gadasvla uarhyo, kanonproeqtic uaryofilad unda CaiTvalos.
§ 48. pirvelsa da meore ganxilvis Sua unda gavides ara nakleb
Svidi dRisa. Sesworebani da damatebani, an damatebiTi muxlebi gan-
saxilveli kanonproeqtisa unda waredginos damfuZnebeli krebis
prezidiums ara ugvianes samis dRisa pirveli ganxilvis Semdeg. es
damatebani da Sesworebani prezidiumis gankargulebiT gaegzavne-
ba damfuZnebeli krebis wevrebs erTi dRiT mainc adre im sxdomamde,
rodesac kanonproeqtis meore ganxilva aris daniSnuli.
§ 49. kanonproeqtis meore ganxilvis mizania cal-calke muxlebis
ganxilva. calke muxlebis ganxilvis dros, damfuZnebeli krebis dad-
genilebiT, SeiZleba wesi muxlobriv ganxilvisa Seicvalos, an ram-
denisame muxlis ganxilva SeerTdes, an erTi muxli ramdensame naw-
ilad daiyos da TviTeuli nawili calke ganxilul iqnes.
§ 50. Sesworebani da damatebani Tavmjdomarem unda gamoaqveynos
im muxlis ganxilvis dawyebamde, romelsac Sesworeba, an damateba Se-
exeba, muxlis ganxilvis dros Sesworebisa da damatebis Setana ar Sei-
Zleba.
momxseneblis, an mTavrobis wevris gancxadebiT Sesworebani da
damatebani damfuZnebeli krebis sxdomis ganxilvamde komisias unda
gadaeces winaswar gansaxilvelad. am SemTxvevaSi meore ganxilva
kanonproeqtisa an calke muxlisa unda gadaidos im dromde, sanam Ta-
vis daskvnas ar warmoadgens komisia, romelsac damfuZnebel krebas
SeuZlian gansazRvruli vada dauniSnos, saredaqcio xasiaTis Ses-
woreba kenWis uyrelad unda gadaeces saredaqcio komisias.
§ 51. muxlobriv ganxilvis Semdeg Tavmjdomare SeekiTxeba krebas:
Seiwynarebs Tu ara is kanonproeqts miRebul SesworebiT mTlianad.
§ 52. damfuZnebeli krebis mier miRebuli kanonproeqti unda ga-
daeces saredaqcio komisas saboloo teqstis SesamuSaveblad, rome-
lic muxlobriv gansaxilvelad (mesame ganxilva) da dasamtkiceblad
waredgineba damfuZnebeli krebis sxdomas. am ganxilvis dros SeiZle-
ba Setana mxolod saredaqcio Sesworebisa.
365
saboloo teqsti unda daurigdes wevrebs erTi dRiT mainc adre
im sxdomamde, romlis dRiur wesrigSiac aris igi Setanili.
nawili meore: Semosaval-gasavalis ganxilvis wesi
§ 53. mTavrobis mier Setanili proeqti Semosaval-gasavalisa da
uwyebaTa safinanso xarjTaRricxvani, agreTve damfuZnebeli krebis
prezidiumis mier Setanili xarjTaRricxva dauyovnebliv unda gade-
ces sabiujeto-safinanso komisias.
§ 54. xarjTaRricxvis kanonproeqtis ganxilva damfuZnebeli kreba
mas Semdeg iwyebs, roca warmodgenil iqneba sabiujeto komisiis yve-
la moxseneba: 1) mTeli Semosaval-gasavalisa, 2) Semosavalisa da cal-
ke xarjebis proeqtisa (e.i. saxelmwifo gasavalis ramdenime nomerTa
krebulisa).
SeniSvna: am muxlSi aRniSnuli wesi xarjTaRricxvis ganxilvisa
SeiZleba Seicvalos damfuZnebeli krebis gansakuTrebuli dadge-
nilebiT, Tanaxmad sabiujeto komisiis moxsenebisa.
§ 55. sabiujeto komisiis moxsenebaTa garCevas damfuZnebeli kreba
Seudgeba ara uadres erTi kvirisa damfuZnebeli krebis wevrTaTvis
am moxsenebaTa darigebis dRidan.
SeniSvna: moxsenebani kerZo xarjTaRricxvaTa proeqtebis Sesaxeb
damfuZnebeli krebis wevrebs dabeWdvisTanave urigdeba.
§ 56. pirvelad unda ganxilul iqnes xarjTaRricxvis proeqtis
ZiriTadi safuZvlebi (pirveli ganxilva). amis Semdeg unda gadawydes
kenWis yriT sakiTxi muxlobriv ganxilvaze gadasvlis Sesaxeb.
§ 57. yoveli Sesworeba Semosaval-gasavalis kanonproeqtSi Sesa-
tanad unda waredginos damfuZnebeli krebis prezidiums ara ugvianes
pirveli ganxilvis damTavrebisa. prezidiumi am Sesworebebs gadas-
cems sabiujeto-safinanso komisias saTanado daskvnis warmosadgenad
da meored ganxilvamde erTi dRiT adre mainc adre daugzavnis yvela
wevrebs komisiis daskvniTurT.
§ 58.ara uadres 7 dRisa pirveli ganxilvis Semdeg, unda moxdes
meore ganxilva romlis mizania Semosaval-gasavalis cal-calke mux-
lebis ganxilva. Tu muxls Tan axlavs rogorc Semosavalis, ise gasava-
lis nusxa, pirvelad unda ganxilul iqnes da kenWi eyaros gasavalis
proeqts.
§ 59.xarjTaRricxvis proeqtis ganxilva swarmoebs erTis mxriT no-
merTa rigis mixedviT da meores mxriT nomerTa im jgufebis mixedviT,
romelnic warmoadgenen calke uwyebaTa safinanso xarjebis nusxas.
pirvelad unda ganxilul iqnes mTeli uwyebis safinanso xarjTaR-
ricxvis sazogado safuZvlebi, Semdeg ki xarjTaRricxvis proeqtis
cal-calke muxlebi.
366
§ 60. Semosavalis proeqtis ganxilvis drosac pirvelad unda mox-
des msjeloba proeqtis sazogado safuZvlis Taobaze, Semdeg ki misi
TviTeuli paragrafis gamo cal-calke.
§ 62. warmodgenili Sesworeba da komisiis daskvna unda moxsend-
es damfuZnebel krebas im dros, rodesac saTanado nomris an nomerTa
jgufis (mux. 55) ganxilva daiwyeba. am dros axali Sesworebis Setana
ar SeiZleba.
§ 63. rodesac Semosaval-gasavalis yvela muxlis kenWis dam-
Tavrdeba sabiujeto komisia warudgens damfuZnebel krebas Semo-
saval-gasavalis Sesworebul proeqts, romelic Sedgenili unda iqnes
Tanaxmad damfuZnebeli krebis mier miRebul Sesworebebisa da cvli-
lebebisa. amis Semdeg kenWi unda eyaros Semosaval-gasavalis kanon-
proeqtis TviTeul muxls cal-calke, Semdeg kanonproeqts mTlianad.
§ 64. Tu Sesworeba aRniSnul vadaze gvian aris Setanili da sa-
biujeto komisiis momxsenebelma Tavis daskvna ver warmoadgina, dam-
fuZnebelma krebam unda gadaswyvitos, stovebs Sesworebas ganux-
ilvelad, Tu Sesworebis ganxilva gadaaqvs im droisTvis, rodesac
sabiujeto komisia Tavis daskvnas warmoadgens.
am dadgenilebis gamotanis win sityva miecema mxolod Sesworebis
avtorsa da sabiujeto komisiis momxsenebels.
nawili mesame: dekretebis ganxilvis wesi.
§65. yoveli winadadeba dekretebis, instruqciis da dagenilebis
proeqtis saxiT, Setanili damfuZnebel krebaSi, SeiZleba gadeces sa-
Tanado komisas krebis sagangebo dadgenilebiT TviTeul SemTxvevaSi.
damfuZnebel krebas SeuZlia komisiaSi gadaucemladac ganixilos ase-
Ti winadadeba.
am muxlSi aRniSnuli winadadeba unda daurigdes damfuZnebeli
krebis wevrebs 24 saaTiT mainc adre im krebis gaxsnamde, romelzedac
ganzraxulia misi ganxilva.
§ 66. dekreti, instruqcia da dadgenileba unda ganxilul iqnes
jer sazogadod da Semdeg muxlobriv. sazogado da muxlobrivi ganx-
ilvis Sua intervali savaldebulo ar aris.
§ 67. dekreti, instruqcia da dadgenileba gadecema saTanado
komisias Tanaxmad am reglamentis me-52 muxlisa.
saredaqcio komisia valdebulia saboloo teqsti warmoadginos
imave an Semdeg sxdomaze.
§ 68. ukeTu dekreti sakanonmdeblo normas Seicavs, damfuZnebel
krebas SeuZlia daadginos misi ganxilva sakanonmdelo wesiT Tanaxmad
ama reglamentis 4 Tavis pirveli nawilisa.
367
nawili meoTxe: wesi iseTi saqmis ganxilvisa, romelTac sakanon-
mdeblo xasiaTi ara aqvT.
§ 69.im saqmes, romelsac sakanonmdeblo xasiaTi ara aqvs, samjer
ganxilvis wesi ar Seexeba.
§ 70. damfuZnebeli krebis wevrma mTavrobis mimarT SekiTxva wer-
ilobiT unda Seitanos sxdomis dawyebamde. Tavmjdomare am SekiTxvas
moaxsenebs damfuZnebel krebas sxdomis dasaruls da pirvel sityvas
SemkiTxvels aZlevs.
§ 71.mTavroba Setanil SekiTxvas pasuxs gascems an dauyovnebliv,
an erT-erT maxlobel sxdomaze, yovel SemTxvevaSi ara ugvianes erTi
kvirisa dRdan SekiTxvis gamocxadebisa damfuZnebel krebis sxdomaze.
§ 72. Tu SemkiTxvels SekiTxva saswrafod miaCnia, rac TviT SekiTx-
vis teqstSi unda iyos aRniSnuli da damfuZnebelma krebamac daadas-
tura, mTavrobam pasuxi unda gasces ara ugvianes samis dRisa SekiTx-
vis damfuZnebel krebaSi gancxadebis Semdeg. saswrafoa SekiTxva Tu
ara, amis gamosarkvevad sityva eZleva ors: erTs _ momxres, erTs _ mow-
inaaRmdeges, TiTos ara umetes 10-is wuTisa.
§ 73. SekiTxvis gansaxilvelad damfuZnebel krebas SeuZlia gan-
sakuTrebuli sxdoma daniSnos; maSin yoveli SekiTxvis ganxilva ga-
daideba am sxdomisaTvis.
§ 74. SekiTxvis garda damfuZnebeli krebis wevrs SeuZlia mTavro-
bas mimarTos kiTxviT ama Tu im sagnis gansamarteblad. gansamartebeli
sakiTxi sxdomis dawyebamde werilobiT unda ecnobos Tavmjdomares,
romelic mas moaxsenebs damfuZnebel krebas da sxdomis dasasruls si-
tyvas aZlevs avtors mxolod kiTxvis dasasmelad mTavrobis mimarT.
am sityvis vada ganisazRvreba 5 wuTiT.
kiTxvis sapasuxod mTavroba miscems ganmartebas an dauyovnebliv
an Semdeg sxdomaze.
kiTxvis dasmis da mTavrobis ganmartebiTi pasuxis gamo damfuZne-
beli kreba kamaTs ar marTavs da arc dadgenileba gamoaqvs.
§ 75. cnoba damfuZnebeli krebis wevris droebiT gadayenebisa,
sruliad ganTavisuflebisa, an misi datusaRebis Sesaxeb da sxva, Tav-
mjdomarem dauyovnebliv unda moaxsenos damfuZnebel krebas maxlo-
bel sxdomaze.
368
Tavi 5
damfuZnebeli krebis sxdomis wesi.
nawili pirveli: sxdomis daniSvna, gaxsna, Sewyveta da daxurva.
§ 76. damfuZnebeli krebis sxdomaTa dReebsa da saaTebs TviT dam-

fuZnebeli kreba daniSnavs.
yoveli sxdomis dasasruls damfuZnebeli kreba amtkicebs Semdegi
sxdomis dRiur wesrigs.
§ 77. Tu Tavmjdomarem saswrfo sxdoma daniSna, damfuZnebeli
krebis wevrebs unda ecnobos es uwyebiT, romelSiac aRniSnuli iqneba
sxdomis sagani.
§ 78. damfuZnebeli krebis Tavmjdomares SeuZlia, Tu saWiroeba
moiTxovs, wesrigSi axali saqmeebi Seitanos, rac damatebiTi uwyebiT
unda ecnobos damfuZnebeli krebis wevrebs.
§79. Tu naxevari saaTis ganmavlobaSi, sxdomisTvis daniSnul dros
Semdeg damfuZnebeli krebis ormocdaaT (50) wevrze naklebi Segrov-
da, Tavmjdomare acxadebs, rom kreba ar Sesdga.
§ 80. damswre wevrTa ricxvis gamorkveva Tavmjdomaris saqmea.
§ 81. Tu sxdomis dros wevrTa sakmao ricxvi ar aRmoCndeba (mux.
79), Tavmjdomares ufleba aqvs an daxuros sxdoma, an cota xniT Ses-
wyvitos. Tu sxdomis Sewyvetis Semdegac wevrTa sakmao ricxvi ar aR-
moCnda, sxdoma daixureba.
§ 82. sxdomis Sewyveta Tavmjdomaris saqmea, Tu winadadeba sx-
domis SewyvetisaTvis damfuZnebeli krebis wevrma Seitana, Tavmj-
domare am winadadebas kenWs uyris ukamaTod.
§ 83. sxdoma daixureba an daniSnul droze, an gansaxilvelad das-
mul yvela sakiTxebis ganxilvis Semdeg; zogierT SemTxvevaSi ki (mux.
81 da 114) Tavmjdomaris gankargulebiT sxdomis ufro adre daxur-
va SeiZleba damfuZnebeli krebis dadgenilebiT; damfuZnebel krebas
SeuZlian daniSnul vadis Semdegac ganagrZos sxdoma.
nawili meore: saqmeTa ganxilvis wesi
§ 84. sxdomis gaxsnisTanave Tavmjdomare moaxsenebs krebas yvela

Semosul saqmes da agreTve moqalaqeTagan an sazogadoebriv da poli-
tikur organizaciaTagan Semotanil gancxadebebsa, rezoliuciebsa
369
da sxv. sakiTxi imisi, Tu ra mimarTuleba unda mieces Semosul saq-
meebs, unda gadaswydes dRiur wesrigze gadasvlamde. am saganze ora-
torebis sityva ganisazRvreba 5 wuTiT.
§ 85. damfuZnebel krebaSi yovelnairi winadadeba unda Setanil
iqnes werilobiT.
SeniSvna: am muxlSi (85) aRniSnuli wesi ar Seexeba iseT winadade-
bas, romelic ukamaTod gadaswydeba.
§ 86. sanam gansaxilvelad dasmuli sakiTxi gadawyvetili ar aris
sxva sakiTxebis wamoyeneba ar SeiZleba, Tu TviT damfuZnebelma krebam
amis Taobaze gansakuTrebuli dadgenileba ar gamoitana. kamaTis Ses-
aCereblad da sxva sakiTxze gadasasvlelad saWiroa damfuZnebeli
krebis gansakuTrebuli krebis gansakuTrebuli dadgenileba. amis ga-
mosarkvevad sityva eZleva erTs momxres, erTs mowinaaRmdeges, TiTos
ara umetes 5 wuTisa.
§ 87. damfuZnebeli krebis sxdomas SeuZlian daadginos, rom
sakiTxi, arsebiTad gadawyvetamde, ama Tu im komisias gadaeces. amis
gamo sityva eZleva: erTs momxres, erTs mowinaaRmdeges- TiTos ara
umetes 5 wuTisa.
§ 88.gansaxilvelad daniSnuli romelime sakiTxis gadadebis an
Secvlis winadadeba unda Setanil iqnes morig sakiTxze gadasvlis
win. am winadadebis gamo sityva eZleva erTs momxres, erTs mowinaaRm-
deges _ TiTos ara umetes 5 wuTisa.
§ 89. Tu damfuZnebeli krebis wevrsa surs Seitanos rigs gareSe
iseTi winadadeba, romlis gamo raime dadgenilebis gamotana saW-
iro ar aris, es werilobiT unda ganucxados Tavmjdomares, romel-
zedac damokidebulia saTanado nebarTvis micema. am gancxadebisaT-
vis damfuZnebeli krebis wevrs 10 wuTi miecema da kamaTi am saganze
ar SeiZleba.
§ 90. sanam damfuZnebeli kreba sakiTxis ganxilvas Seudgebodes,
SeiZleba winaswari sakiTxis aRZvra, rom damfuZnebelma krebam sruli-
ad ar miiRos es sakiTxi gansaxilvelad. am winadadebis gamo sityva
eZleva erTs momxres, erTs mowinaaRmdeges.
§ 91. ar SeiZleba arsebiTad gadawyveta arc erTi iseTi sakiTxis,
romelic dRiur wesrigSi ar aris aRniSnuli.
es SeniSvna ar Seexeba saqmeTa ganxilvis wess da agreTve iseT
sakiTxebs, romelTaTvisac am reglamentSi gansakuTrebuli wesi aris
naCvenebi.
§.92. rodesac mTavrobis wevri ganmartebas moaxsenebs damfuZne-
beli krebis wevrTa SekiTxvis an TiTon Semoaqvs gancxadeba, romelic
damfuZnebel krebaSi dasmul sakiTxs ar Seexeba, Tavmjdomare wina-
370
dadebas aZlevs damfuZnebel krebas gadaswyvitos hsurs ganmarteba-
Ta da gancxadebaTa ganxilvas dauyonebliv Seudges, Tu am ganxilvas
gadasdebs Semdegi sxdomisaTvis. am sakiTxs damfuZnebeli kreba ukam-
aTod swyvets.
§ 93. sxdomis daxurvis win Tavmjdomare moaxsenebs krebas im dRes
Setanil yvela saqmes da gancxadebas, romelic damfuZnebeli krebis,
prezidiumis an reglamentis mier gansazRvrul vadamde Semosula da
warudgens krebas Semdegi sxdomis wesrigs dasamtkiceblad.
nawili mesame: msjelobis wesi.
§ 94. Tavmjdomare sxdomas xelmZRvanelobs. aravis SeuZlian Tavm-

jdomares sityva Seubrunos misi SeniSvnisa da ganmartebis gamo. ara-
vis SeuZlian sityvis warmoTqma Tavmjdomaris nebadaurTvelad.
SeniSvna: werilobiTi protestebi Tavmjdomaris moqmedebis gamo
sxdomis JurnalSi Caekereba gamouqveynebliv.
§ 95. sityvis misaRebad gancxadeba unda Setanil iqnes im saganze
gadasvlis Semdeg, romlisaTvis sityvas Txouloben. pirveli sityvis
warmoTqmamde, damfuZnebeli krebis wevrs ar SeuZlian meored moiTx-
ovos sityva.
§ 96. Tavmjdomare sityvas aZlevs oratorebs rigiT, Tanaxmad
wardgenili gancxadebisa.
§ 97. mTavrobis wevrebs sityva rigs gareSe miecemaT.
§ 98. momxseneblis garda aravis SeuZlian ilaparakos saaTze meti.
damfuZnebel krebas SeuZlian ukamaTod miiRos dadgenileba orato-
ris sityvis gagrZelebis Taobaze.
§ 99. yovel orators, garda momxseneblisa, erTsa da imave saganze
SeuZlian ilaparakos mxolod erTxel.
es SezRudva ar Seexeba im sityvas, romelic warmoiTqmis kamaTis
Sewyvetis Semdeg. (m. 120).
§ 100. rodesac damfuZnebli krebis wevri sityvas Txoulobs ise-
Ti sakiTxis gamo, romlis Sesaxebac kamaTi reglamentiT SezRudulia,
gancxadebaSi unda aRiniSnos, sityvis mTxovneli momxrea Tu winaaRm-
degi gansaxilveli winadadebisa. Tu es aRniSnuli ar aris-gancxadeba
uyuradRebod iqneba datovebuli.
§ 101. Tu me-100 muxlSi aRniSnul sityvas Txoulobs oratorTa
meti ricxvi, vidrea reglamantiTaa gansazRvruli, sityva imas eZle-
va, vinc pirvelad warudgina gancxadeba Tavmjdomares. am ricxvSi
371
unda Setanil iqnes gansaxilveli winadadebis avtori.
§.102. komisiis momxseneblsa da gansaxilvel winadadbis avtors
rigs gareSe eZleva sityva, magram ise ki, rom ar Seswydes laparaki im
oratorisa, romelsac ukve miRebuli aqvs sityva.
SeniSvna: Tu am gancxadebis Semdeg Tavmjdomarem Tavisi ganmarte-
ba warudgina damfuZnebel krebas, axali gancxadebis Setana imave
sakiTxis gamo aRar SeiZleba.
§.103. yovel wevrs SeuZlian rigs gareSe miiRos sityva reglamen-
tis darRvevis gamo. am SemTxvevaSi orators 5 wuTi eZleva da kamaTi
ar swarmoebs.
SeniSvna: Tu am gancxadebis Semdeg Tavmjdomarem Tavisi ganmarte-
ba warudgina damfuZnebel krebas, axali gancxadebis Setana imave
sakiTxis gamo aRar SeiZleba.
§ 104. pirad sakiTxisaTvis sityva unda mieces imave sxdomaze, ma-
gram mxolod mas Semdeg roca gansaxilvelad dasmul saganze kamaTi
Seswydeba, am SemTxvevaSi orators 5 wuTi eZleva da kamaTi ar swar-
moebs.
§ 105. Tu damfuZnebeli krebis wevri darbazSi ar aRmoCnda maSin,
rodesac misi sityvis warmoTqmis rigi mova, misi gvari gadatanil
iqneba oratorTa siis bolos. Tu meoredac ar aRmoCnda darbazSi, si-
tyvis uflebas hkargavs.
§ 106. wevrebs SeuZlian erTmaneTs Seucvalon rigi, an dauTmon
sityva imas, visac sityva aRebuli ara aqvs.
§ 107. Tu Tavmjdomaresa hsurs gansaxilvelad dasmuli sakiTxis
gamo sityvis wamoTqma, rigSi Caewereba da Tavisi sityvis warmoTqmis
dros Tavmjdomareobas sxvas dauTmobs.
§ 108. oratori sityvas tribunidan warmosTqvams.
§ 109. Tu oratorma sagans gadauxvia, Tavmjdomare winadadebas
aZlevs sakiTxs daubrundes.
§ 110. Tu oratori Tavmjdomares ar emorCileba, Seuracxmyofel,
ukmex an sazogadod damfuZnebeli krebis Rirsebis Seuferebel si-
tyvebsa xmarobs, Tavmjdomares SeuZlian Semdegi zomebi miiRos: mou-
wodos wesierebisadmi, misces SeniSvna, CamoarTvas sityva an da wina-
dadeba misces damfuZnebel krebas, rom aseTi wevri erTis, oris an
sami sxdomidan daiTxovon.
SeniSvna: sityva CamorTmeul orators im saganze sityva aRar
miecema imave sxdomaze.
§ 111. Tu damfuZnebeli krebis wevri wesierebas arRvevs, Tavmj-
domares SeuZlian: mosTxovos daicvas wesiereba, misces SeniSvna an
winadadebiT mimarTos damfuZnebel krebas, daiTxovos igi sxdomidan.
372
§ 112. me-110 da me-111 muxlSi aRniSnul winadadebebs kenWi unda
eyaros ukamaTod. kenWis yramde wesierebis damrRvev wevrs SeuZlian
piradad an damfuZnebeli krebis romelime sxva wevris piriT krebas
Tavisi ganmarteba warudginos. amnairi gancxadeba SeiZleba wardge-
nil iqnes mxolod erTxel. am SemTxvevaSi sityvisaTvis orators aTi
wuTi eZleva.
§ 113. Tu darbazSi xmauroba astyda, an uwesoba daiwyo da Tavmj-
domarem misi SeCereba ver moaxerxa, maSin igi Tavis adgils stovebs
da sxdoma naxevari saaTiT Sewyvetilad CaiTvleba. Tu sxdomis ganax-
lebis Semdegac xmauroba da uwesoeba gagrZelda, Tavmjdomare sxdo-
mas daxurulad acxadebs.
nawili meoTxe: msjelobis Semokleba da Sewyveta
§ 114. momxseneblis sityvis Semdeg iwyeba kamaTi. winadadebani

oratorTa siis daxurvisa, sityvis dros gansazRvrisa, kamaTi sruli
an nawilobrivi SewyvetisTvis SeiZleba Setanil iqnes mxolod kama-
Tis dawyebis Semdeg. aRniSnul winadadebaTa gamo sityva eZleva erTs
momxres, erTs mowinaaRmdeges, TiTos ara umetes 5 wuTisa.
§ 115. aT wuTze naklebi vadiT ar SeiZleba oratoris sityvis Sez-
Rudva.
§ 116. Tavmjdomare movalea gamoacxados sia Caweril oratorebi-
sa, Tu amas moiTxovs romelime wevri kamaTis dros msjelobis Semok-
lebis an Sewyvetis gamo.
§ 117. kamaTis nawilobrivi Sewyvetis Semdeg damfuZnebeli kreba
gansazRvravs, Caweril oratorTagan ramdens mieces sityva.
am oratorebs asaxelebs Tavmjdomare mTeli siidan, xolo maT
SeuZlianT TavianTi sityva sxvas dauTmon.
§ 118. sanam Tavmjdomare kenWs uyrides sakiTxs kamaTis nawilo-
briv Sewyvetis Sesaxeb, sxdoma unda droebiT Seswydes, Tu amas moiTx-
ovs damfuZnebeli krebis ara nakleb xuTi wevrisa.
§ 119. me-114 muxlSi aRniSnuli winadadebani uaryofilad CaiTv-
leba, Tu maT winaaRmdeg Tormetma an metma wevrma misces xma.
§ 120. rodesac oratorTa sia dasruldeba an damfuZnebeli kreba
daadgens kamaTis sruls Sewyvetas, Tavmjdomare kamaTs dasrulebu-
lad acxadebs.
amis Semdeg sityva miecema komisiis momxsenebels gansaxilveli
winadadebisa da gansakuTrebuli azris avtorebs, Tu ukanasknelni
373
moisurveben; sityva miecemaT agreTve imaT, vinc piradi sakiTxis an
xmis micemis motivebis gamo arian Cawerilni.
§ 121. Tu kamaTis Sewyvetis an Semoklebis Semdeg mTavrobis war-
momadgenelma sityva warmosTqva, oratorTa Cawera unda ganaxl-
des da winad miRebuli zomebi kamaTis SezRudvis an SewyvetisaTvis
gauqmebulad iTvleba.
amis Semdeg msjelobis SezRudva an Sewyveta SeiZleba mxolod ax-
ali dadgenilebis ZaliT. (120).
nawili mexuTe: kiTxvis dasma
§ 122. kamaTis dasrulebis Semdeg (mux. 121) Tavmjdomare Seudge-

ba kenWis yras, rac wevrebs unda ecnobos zariT damfuZnebeli krebis
SenobaSi yvelgan.
§ 123. winadadebis avtors SeuZlian ukan waiRos Tavisi winadade-
ba, sanam damfuZnebeli kreba mis Sesaxeb dadgenilebas gamoitandes, da
Tu vinme sxva wevrma ar moiTxova misi gadaWra winadadeba moxsnilad
CaiTvleba.
Tu winadadeba ramdensame wevris xelmoweriT aris Setanili misi
ukan waRebis ufleba aqvs pirvel sams xelismomwerTagans saTiTaod.
§ 124. kamaTis dasrulebulad gamocxadebis Semdeg (mux. 121) axali
winadadebis wardgena aRar SeiZleba.
kenWis yris dawyebamde Tavmjdomare acxadebs ra-da-ra winadade-
bas unda uyaros kenWi.
sityvierad wardgenil winadadebas garda me-85 mux. SeniSvnaSi
aRniSnulisa, kenWi ar SeiZleba eyaros.
§ 125. winadadebaTa wakiTxvis Semdeg Tavmjdomare acxadebs, Tu
ra wesiT uyris maT kenWs.
§ 126. damfuZnebeli krebis yovel wevrs SeuZlia kiTxvis dasmis
gamo Tavisi mosazrebani waradginos. amisTvis mas xuTi wuTi wuTi
eZleva.
§ 127. kiTxvaTa dasmis rigi damokidebulia Tavmjdomareze, rome-
lic qvemod aRniSnul muxlebiT (mux. 129) ixelmZRvanelebs.
§ 128. Tavmjdomarem sakiTxi ise unda dasvas, rom pasuxis gacema
SeiZlebodes an „ho“-Ti an „ara“-Ti.
§ 129. TviTeuli wevris moTxovniT yoveli daskvna, muxli, wina-
dadeba da rezoliucia unda danawilebul iqnes. Tu Tavmjdomare
hxedavs, rom aseTi danawilebiT gramatikuli azri ikargeba an danaw-
374
ileba muxlisa SeuZlebelia, igi am sakiTxis gadasawyvetad mihmarTavs
damfuZnebel krebas, romelic ukamaTod daadgens ganawildes muxli,
an winadadeba Tu ara.
§ 130. roca daskvna, muxls, winadadebas an rezoliucias naw-
il-nawilad eyreba kenWi (mux. 129), Semdeg mTlianadac unda eyaros
kenWi, uaryofili nawilebis gamoklebiT.
§ 131. winaswar sakiTxs; hsurs Tu ara damfuZnebel krebas miRebul
iqnes winadadeba gansaxilvelad, yovelTvis pirvelad unda eyaros
kenWi (mux. 90).
§ 132. winadadebas, romelic Seexeba saqmis mimarTulebis micemas
da gadadebas, damatebiTi cnobis moTxovnas da sxv., kenWi unda eyaros
ufro adre. vidre TviT sakiTxs arsebiTad.
§.133. rodesac kiTxva ricxvebs Seexeba kenWis yra umciresi ricx-
vidan iwyeba.
§ 134. sxdomis an saqmis ganxilvis vadis gansazRvris dros kenWi
jer Soreul vadas unda eyaros, Semdeg maxlobels.
§ 135. yovel winadadebas, an kanonproeqts, romelic komisiis mier
aris Semotanili, kenWi unda eyaros im saxiT, rogorc komisias war-
moudgenia.
§ 136 . Tu komisias Semoutania daskvna ama Tu im winadadebis an
kanonproeqtis uaryofisa, kenWi unda eyaros ara komisiis daskvnas,
aramed TviT kanonproeqts, an winadadebas.
§ 137. damfuZnebeli krebis wevrebis rwmunebulebaTa Semowmebis
dros jer kenWi unda eyaros sakiTxs, kanonieria Tu ukanono arCev-
nebi, xolo Semdeg amisa, sakiTxs, miRebul Tu uaryofil iqnes TviT
arCevnebi, Tanaxmad samandato komisiis moxsenebisa.
§ 138. Sesworebas da damatebas kenWi unda eyaros im muxlze adre,
romelsac es Sesworeba an damateba Seexeba.
§ 139. Sesworebas, an damatebas, romelsac winadadebis avtori
an momxsenebeli daeTanxmeba, kenWi unda eyaros ara calke, aramed im
winadadebasTan erTad romelsac ekuTvnis.
§ 140.Tu warmodgenilia ramdenime Sesworeba jer kenWi unda
eyaros imas, romelic ZiriTad winadadebasTan ufro daSorebulia.
Tu aseTi gansxvaveba ar arsebobs, pirvelad unda eyaros kenWi ufro
adre warmodgenil winadadebas.
§ 141. calke sakiTxebisa da SesworebaTa kenWis yris Semdeg gansa-
kuTrebulad unda eyaros kenWi mTel muxls, an winadadebas miRebuli
SesworebiT.
§ 142.Tu ramdenime damoukidebeli da erTi meoris uaris myofe-
li winadadebaa Semotanili Tavmjdomare jer kenWs uyris ufro
375
adre warmodgenils, Semdeg ki sxvebs. Tu damfuZnebeli krebis wevr-
ma ganacxada, rom ama Tu im winadadebas pirvelad unda eyaros kenWi,
es sakiTxi damfuZnebelma krebam kenWis yriT unda gadaswyvitos. am
sakiTxis gamosarkvevad sityva miecema erTs momxres, erTs mowinaaRm-
deges, TiTos ara umetes 5 wuTisa.
§ 143. kanonproeqts an ama Tu im winadadebas kenWis yris dros ar
SeiZleba darTuli hqondes motivebi miRebisa, an uaryofisa.
§ 144.morig sakiTxebze gadasasvlel formulis kenWis yris dros,
ubralo gadasvlas dasabuTebulze adre unda eyaros kenWi.
§ 145. Tu morig sakiTxze gadasasvleli ramdenime motivebiani
formula aris warmodgenili, Tavmjdomare kenWs uyris Tanaxmad me-
142 mux. aRniSnul wesisa.
§ 146. erTi romelime formulis miRebis Semdeg danarCenebs kenWi
aRar unda eyaros.
§ 147. Tu morig sakiTxze gadasvlis arc erTi warmodgenili for-
mula miRebuli ar iqna, Tavmjdomare sakiTxs dasrulebulad acxa-
debs da Semdegs sakiTxze gadadis.
nawili meeqvse: kenWis yris wesi
§ 148. damfuZnebeli krebis wevri mxolod Tavis xmas aZlevs, sxvis
magierad xmis micema ar SeiZleba.
§ 149. reglamentSi aRniSnul SemTxvevis garda kenWis yra moxdeba
axdilad.
§ 150. axdili kenWis yris dros TviTeul wevrs SeuZlian xuTi
wuTi ilaparakos xmis micemis motivebis gansamarteblad.
SeniSvna: Tu sakiTxi ukamaTod swydeba, xmis micemis motivebis
gamo sityva aravis miecema (mux. 83, 99, 130, 152, (Sen. ) da 153).
§ 151. axdili kenWis yra moxdeba xelis aweviT. Tu Sedegi ga-
mourkvevelia Tavmjdomares SeuZlian kenWis yra gaimeoros.
xmebsa sTvlian qvestori da misi TanaSemweni, Tavmjdomaris meT-
valyureobiT.
§152. Tu kenWis yris Sedegebi eWvebs gamoiwvevs, xmis micema xdeba
karebSi gasvliT. am wess Tavmjdomare mimarTavs an Tavisi surviliT,
an damfuZnebeli krebis gancxadebiT, Tu amnairi gancxadebis momxre
aRmoCnda ara nakleb Tormeti wevrisa.
SeniSvna: am muxlSi aRniSnuli sakiTxis gamo kamaTi ar imarTeba.
§ 153. am SemTxvevaSi winadadebis momxreebi erT karSi gadian, mow-
inaaRmdegeni meoreSi. xmebsa sTvlian qvestori da misi TanaSemweni
Tavmjdomaris meTvalyureobiT.
§ 154. axdili kenWis yris dros, rodesac kenWis yra saxelobiT
swarmoebs, damfuZnebeli krebis TviTeul wevrs ufleba aqvsdamfuZne-
376
beli krebis mdivans warudginos werilobiTi ganmarteba imisa, Tu ra
motivebiT ar eTanxmeba umravlesobas. aseTi gancxadeba damfuZnebeli
krebis sxdomas ar moxsendeba da pirdapir sxdomis stenografiul an-
gariSSi unda moTavsdes.
§ 155. kenWis yris dawyebamde damfuZnebli krebis wevrs SeuZlian
werilobiT moiTxovos, rom kenWis yra saxelobiT moxdes. am winadade-
bas kenWi unda eyaros ukamaTod.
§ 156. saxelobiTi kenWis yra xdeba baraTebiT, romelSiac xmis mim-
cemis gvari da saxeli unda iyos aRniSnuli.
§ 157. faruli xmis micemiT unda moxdes Tanamdebobis pirTa arCev-
ani. arCevnebis damtkiceba, an gauqmeba da agreTve gadaswydessakiTxi
damfuZnebeli krebis romelisame wevris sasargeblod xarjis gaRebisa.
am SemTxvevaSi xmebsa sTvlian mdivani da misi TanaSemwe, Tavmj-
domaris mier amisTvis sagangeboT mowveul damfuZnebeli krebis wev-
rebTan erTad.
§ 158. faruli kenWis yris Semdeg xmebi unda daiTvalos dauyovne-
bliv imave sxdomaze.
§ 159. krebis kanonierebis gamorkvevis dros mxedvelobaSi unda
iyvnen miRebulni damfuZnebeli krebis is wevrnic, romlebmac xmis mi-
cemis dros Tavi Seikaves.
Tavi 6
damfuZnebeli krebis wevrTa piradi mdgomareoba
§ 160. wevrma sesiaSi samuSaod CamosvlisTanave damfuZnebeli

krebis kancelarias unda miawodos Tavisi misamarTi da sxva saWiro
cnobebi.
§ 161. Tu damfuZnebeli krebis wevrsa hsurs droebiT ganTavisu-
fleba damfuZnebeli krebis muSaobidan, werilobiTi gancxadeba unda
warudginos damfuZnebeli krebis TavmjdomareT, sadac aRniSnuli
iqneba ra vadiT Txoulobs ganTavisuflebas.
Tu gancxadebaSi vada aRniSnuli ar aris,vada iTvleba gancxadebis
meore dRidan im dRemde, roca dabrunebis Semdeg sxdomaze damswreTa
wignSi pirvelad moawers xels.
§162. prezidumi damfuZnebeli krebis wevrs pasuxs SeuTvlis mxo
lod im SemTxvevaSi Tu ganTavisufleba SeuZleblad miaCnia. Tu dam-
fuZnebeli krebis wevrma gancxadebis warmodgenis dRis ganmavlobaSi
377
prezidiumisagan cnoba ar miiRo, es imis momaswavebelia, rom prezid-
iums araferi sawinaaRmdego ara aqvs damfuZnebeli krebis wevris gan-
Tavisuflebisa.
SeniSvna: Tu sxva da sxva mizezis gamo wevri iZulebulia uecrad
wavides, maSin igi valdebulia gancxadeba gamougzavnos damfuZnebe-
li krebis Tavmjdomares sami dRis ganmavlobaSi.
§ 163. weliwadSi erT Tveze metis vadiT ganTavisuflebis sakiTxs
swyvets TviT damfuZnebeli kreba.
amisaTvis Tavmjdomaris saxelze wardgenili unda iqnes werilo-
biTi gancxadeba, romelic damfuZnebeli krebis prezidiumis daskvnas-
Tan erTad damfuZnebeli krebis sxdomas moxsendeba gadasawyvetad.
SeniSvna: avadmyofobis gamo ganTavisufleba am vadaSi ar Sedis.
§ 164. Tu damfuZnebeli krebis wevrma ganTavisufleba ver gamoi-
yena an vadaze adre dabrunda da amis gamo araferi ganacxada, ganTavi-
suflebulad iTvleba Tanaxmad me-161 muxlSi aRniSnuli wesisa.
§ 165. damfuZnebeli krebis wevri, romelic ganTavisuflebuli
ar aris, magram damfuZnebeli krebis sxdomebs pativ-sadebi mizezis
gamo ver daeswro, (mux. 167) aRniSnavs amas sxdomaze ara damswre wev-
rTa siaSi.
es unda siaSi aRniSnuli iqnes ara ugvianes erTi dRisa im Tvis
gaTavebis Semdeg, romlis ganmavlobaSiac wevri sxdomas ver daeswro;
winaaRmdeg SemTxvevaSi prezidiumi aRniSnavs, rom wevri daaklda
sxdomas ara pativ-sadebi mizezis gamo.
Tu ukanaskneli dRe kvira-uqme Sexvda, maSin vadis dasasrulad
iTvleba kvira uqmis Semdegi pirveli saqmis dRe.
Tu damfuZnebeli krebis wevrs saSualeba ara aqvs piradaT aRniS-
nos wevrTa siis wignSi mizezi krebaze mousvlelobisa SeuZlian wer-
ilobiTi gancxadeba warudginos amis Sesaxeb Tavmjdomares.
SeniSvna: Tu damfuZnebeli krebis wevrs daaviwyda Tavisi gvaris
aRniSvna damswreTa siaSi, gancxadeba amis Taobaze Tavmjdomares
unda warudginos ama 165 muxlSi aRniSnul vadamde.
§ 166. sxdomaze dauswreblobis pativsadeb mizezad iTvleba: 1)
avadmyofoba damfuZnebeli krebis wevrisa; 2) sikvdili an mZime avad-
myofoba misi ojaxis wevrisa; 3) samuSao, romelic damfuZnebeli kre-
bis moqmedebasTan aris dakavSirebuli da 4) iseTi piradi saqmeebi,
romelTa gadadeba ar SeiZleba.
§ 167. sia im wevrebisa, romelnic sxdomebs ver eswrebian pa-
tivsadeb an arapativsadeb mizezebisa gamo, periodulad unda ga-
mocxaddes.
§ 168. damfuZnebeli krebis wevrs, romelic sxdomas daakldeba ama
378
pativsadeb mizezis gamo, unda gamoericxos yovel gamoSvebul sxdo-
misaTvis erTi meocda-aTedi Tviuri gasamrjelosi.
§ 169. damfuZnebeli krebis wevri, romelic ori Tvis ganmavloba-
Si sruliad ar daeswro sxdomas da arc araviTari ganmarteba war-
moadgina amis gamo damfuZnebeli krebis wevrobidan gamoricxulad
CaiTvleba da mis adgils morigi kandidati daiWers.
§ 170. gancxadeba wevrobaze uaris Tqmisa wardgenili unda iqnes
Tavmjdomaris saxelobaze, romelic am gancxadebas damfuZnebeli kre-
bis sxdomas moaxsenebs. gancxadebis ukan waReba SeiZleba mxolod im
dromde sanam igi damfuZnebeli krebis sxdomas moxsendebodes.
§ 171. Tu aRniSnuli gancxadeba piradad ar aris wardgenili xe-
lis mowera saTanadod unda iyos Semowmebuli. uamisod gancxadebas
msvleloba ar miecema.
Tavi 7
§ 172. damfuZnebeli krebis prezidiums Seadgens damfuZnebeli

krebis Tavmjdomare, Tavmjdomaris amxanagebi, damfuZnebeli krebis
mdivani da mdivnis amxanagebi.
§ 173. prezidiumis movaleobaa Tvalyuri adevnos damfuZnebeli
krebis muSaobas, saxeldobr:
1) moaxsenos damfuZnebel krebas Tavisi mosazreba muSaobis Sesax-
eb, da Tanaxmad am mosazrebisa warudginos dasamtkiceblad damfuZne-
beli krebis sxdomis dRiuri wesrigi; 2) misces daskvna reglamentSi
aRniSnul sakiTxebze; 3) gansazRvros, Tu ra mimarTuleba unda miec-
es damfuZnebeli krebis saxelobaze Semosul qaRaldebs; 4) ganagos
me-6 TavSi aRniSnuli ganTavisuflebis sakiTxebi da im wevrTa saqmee-
bi, romelnic sxdomebs ar eswrebian. 5) ganagos damfuZnebeli krebis
kancelariis mosamsaxureTa miRebisa, daTxovnisa da sxva saqmeebi.
§ 174. prezidiumi SimuSavebs damfuZnebeli krebis Sinagan wesrigs
yovel im SemTxvevisaTvis, romelic gansazRvruli ar aris reglamen-
tiT an damfuZnebeli krebis gadawyvetilebiT da romelic reglamen-
tis an damfuZnebeli krebis dadgenilebiT sxva organos ara aqvs min-
dobili.
§ 175. prezidiums ufleba aqvs an sakuTari iniciativiT, an dain-
teresebuli mxris gancxadeebiT gaauqmos damfuZnebeli krebis yove-
379
li organos iseTi dadgenileba, romelic kanons, reglaments an dam-
fuZnebeli krebis dadgenilebas ewinaaRmdegeba.
§ 176. me-175 muxlSi aRniSnul dadgenilebaTa gauqmebamde dainter-
esebul mxares ufleba aqvs Tavisi ganmarteba warudginos prezidiums.
§ 177. prezidiums iwvevs damfuZnebeli krebis Tavmjdomare. Tavmj-
domare movalea moiwvios prezidiumi, Tu misma orma wevrma moiTxova.
§ 178. prezidiumis sxdoma kanonierad CaiTvleba Tu daeswreba
ara nakleb samis wevrisa, maT Soris damfuZnebeli krebis mdivani an
misi amxanagi.
§ 179. prezidiumis muSaobis Jurnalis warmoebis wesrigs TviT
prezidiumi imuSavebs.
Tavi 8
reglamentis gadasinjvis wesi
§ 180. reglamentis Secvla, damateba an gadasinjva swarmoebs imave

wesiT, romelic miRebulia sakanonmdeblo saqmeTaTvis (Tavi 4, naw. 1)
1919 w. aprilis 25.

saqarTvelos damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris ufrosi amxanagi
aleqsandre lomTaTiZe.
scsa. f. 1833. anaw. 1. f.f. 28-38.
380
saqarTvelos konstituciis proeqti
miRebuli damfuZnebeli krebis
sakonstitucio komisiis mier
tfilisi. 1920 weli maisi
saqarTvelos damoukidebloba
saqarTvelos damfuZnebeli kreba, _ arCeuli pirdapiri, Tanas-

wori, sayovelTao, faruli da proporciuli saarCevno sistemiT
orive sqesis moqalaqeTa mier, _ Tavis pirvelsave sxdomaze, 1919 wels,
martis 12-s, qveynisa da istoriis winaSe aRiarebs, rom is savsebiT
iRebs da adasturebs saqarTvelos erovnul sabWos mier 1918 wlis
maisis 26-s, naSuadRevis 5 saaTsa da 10 wuTs tfilisSi gamocxadebuls
saqarTvelos damoukideblobis Semdeg aqts:
damoukideblobis aqti
mraval saukuneTa ganmavlobaSi saqarTvelo arsebobda, rogorc

damoukidebeli da Tavisufali saxelmwifo.
meTvramete saukunis dasasruls yovel mxriT mtrisagan Sevi-
wrovebuli saqarTvelo Tavis nebiT SeuerTda ruseTs im pirobiT,
rom ruseTi valdebuli iyo saqarTvelo gareSe mtrisagan daecva.
ruseTis didis revoluciis msvlelobam ruseTSi iseTi Sinagani
wyobileba Sehqmna, rom mTeli saomari fronti sruliad daiSala da
rusis jarmac dauteva amierkavkasia.
darCnen-ra Tavisi ZalRonis amarad, saqarTvelom da masTan er-
Tad amier-kavkasiam TviT idves Tavsa sakuTar saqmeebis gaZRola da
patronoba da Sesaferi organoebic Sehqmnes; magram gareSe ZalTa ze-
381
gavleniT amierkavkasiis erTa SemaerTebeli kavSiri dairRva da miT
amierkavkasiis politikuri mTlianobac daiSala.
qarTveli eris dRevandeli mdgomareoba aucileblad moiTxovs,
rom saqarTvelom sakuTari saxelmwifoebrivi organizacia Sehqmnas,
misi saSualebiT gareSe Zalis mier dapyrobisagan Tavi gadairCinos
da damoukidebel ganviTarebis mtkice safuZveli aagos.
amisda Tanaxmad saqarTvelos erovnuli sabWo, 1917 wlis 22 noem-
bers arCeuli saqarTvelos erovnul yrilobis mier, acxadebs:
1) amieridgan saqarTvelos xalxi suverenul uflebaTa matarebe-

lia da saqarTvelo sruluflebovani damoukidebeli saxelmwifoa.
2) damoukidebel saqarTvelos politikuri forma demokratiuli

respublikaa.
3) saerTaSoriso omianobaSi saqarTvelo mudmivi neitraluri

saxelmwifoa.
4) saqarTvelos demokratiul respublikas surs saerTaSoriso

urTierTobis yvela wevrTan keTilmezobluri ganwyobileba daam-
yaros, gansakuTrebiT ki mosazRvre saxelmwifoebTan da erebTan.
5) saqarTvelos demokratiuli respublika Tavis sazRvrebSi Ta-

nasworad uzrunvelhyofs yvela moqalaqis samoqalaqo da politikur
uflebebs ganurCevlad erovnebisa da sqesisa.
6) saqarTvelos demokratiuli respublika ganviTarebis Tavisu-

fal asparezs gauxsnis mis teritoriaze mosaxle yvela ers.
7) damfuZnebel krebis Sekrebamde mTelis saqarTvelos marTva-gam-

geobis saqmes uZRveba erovnuli sabWo, romelic Sevsebuli iqneba
erovnul umciresobaTa warmomadgenlebiT, da droebiTi mTavroba
pasuxismgebelia sabWos winaSe.
382
Tavi pirveli
zogadi debulebani
muxli 1.
saqarTvelo aris Tavisufali, damoukidebeli da ganuyofeli
saxelmwifo.
mudmivi da ucvleli forma politikuri wyobilebisa, aris
demokratiuli respublika.
muxli 2.
saqarTvelos demokratiuli respublika neitraluri saxelmwifoa.
muxli 3.
saqarTvelos deda qalaqi aris tfilisi, sadac mudmiv imyofeba
saqarTvelos parlamenti da mTavroba.
muxli 4.
muxli 5.
saqarTvelos respublikis droSa aris _ Svindis feri alami Savi
da TeTri zoliTa.
saqarTvelos respublikis Rerbi aris _ Zlevamosili giorgi
TeTr raSze mjdomare.
muxli 6.
yovel kanonsa da savaldebulo dadgenilebas mxolod maSin aqvs
Zala, ukeTu gamocxadebulia saTanado wesiT.
muxli 7.
kanons ara aqvs ukuqceviTi Zala, garda sisxlis samarTlis kanoni-
sa, ukeTu igi amsubuqebs braldebulis mdgomareobas.
muxli 8.
saxelmwifo teritoriis gacema, danawileba da gayidva SeuZlebelia.
saxelmwifo teritoriis gafarToeba an sadavo sazRvrebis Ses-
woreba SeiZleba mxolod kanonmdeblobiTis wesiT.
383
muxli 9.
administraciuli dayofa da TviTmmarTvel erTeulTa sazRvre-
bis daweseba da Secvla, swarmoebs mxolod kanonmdeblobiTis wesiT.
muxli 10.
konstitucia saxelmwifos uzenaesi kanonia. ar SeiZleba gamo-
qveynebul iqnes kanoni, dekreti, brZaneba an gankarguleba, romelic
konstituciis debulebaTa da maTi deda azris winaaRmdegia.
konstituciis Sesruleba da misi principebis ganxorcieleba
kanonmdeblobasa da marTva-gamgeobaSi saxelmwifos yoveli xelisu-
flebis movaleobas Seadgens.
muxli 11.
konstituciis miRebamde gamocemuli da gamoqveynebuli kanoni da
dekreti ZalaSi rCeba, ukeTu konstituciasa da mis principebs ar ew-
inaaRmdegeba.
muxli 12
es konstitucia ZalaSia mudmiv da Seuwyvetliv, garda im SemTxve-
visa, romelic amave konstitucias aqvs gaTvaliswinebuli.
muxli 13
saerTaSoriso mSvidobianobis dasamyareblad saqarTvelos res-
publikas erTad erT saSvalebad miaCnia Tavisufal erTa kavSiri.
muxli 14
damtkicebisa da miRebis Semdeg konstitucias aqveynebs damfuZne-
beli kreba Tavis wevrTa xel moweriT.
Tavi meore
moqalaqeoba
muxli 15
saqarTvelos moqalaqed iTvleba:
a) Svili saqarTvelos moqalaqisa, dabadebuli saqarTvelos ter-
itoriaze, an mis gareSe;
b) qorwinebis gareSe Sobili saqarTvelos moqalaqe dedisgan;
384
g) coli an qvrivi saqarTvelos moqalaqisa;
d) kanonieri wesiT Svilad ayvanili saqarTvelos moqalaqis mier;
e) ucxoeTSi gaTxovili saqarTvelos moqalaqe-qali, romelic
daqvrivebis an ganqorwinebis Semdeg, ganacxadebs saqarTvelos moqa-
laqeobis miRebis survlis; xolo arasrulwlovani Svili aseTi qvri-
visa an ganqorwinebulisa, ukeTu erTi wlis ganmavlobaSi dasrulw-
lovanebis Semdeg ar ganacxada mamis moqalaqeobaSi darCenis survili;
v) ucxoelTa arasrulwlovani Svili, qorwinebaSi Tu mis gareSe
Sobili im dRidan, roca misi mSoblebi miiReben saqarTvelos moqa-
laqeobas;
z) Svili saqarTvelos im moqalaqe-qalisa, romelic ucxoels
misTxovdeba, magram mudmiv scovrobs saqarTvelos teritoriaze,
ukeTu erTi wlis ganmavlobaSi dasrulwlovnebis Semdeg ar ganacxa-
da, rom surs mamis moqalaqeoba SeinarCunos, da
h) vinc naturalizaciiT moipovebs saqarTvelos moqalaqeobas.
muxli 16.
naturalizaciiT moqalaqeobis mopovebisaTvis Suamdgomlobis
aRZvra SeuZlian ucxo qveSevrdoms an qveSevrdomobis gareSe myofs
romelic ukanaskneli sami wlis ganmavlobaSi ganuwyvetliv scxov-
robs respublikis teritoriaze. Suamdgomloba unda waredginos
respublikis mTavrobas, romelic erTi wlis Semdeg dRidan Suamd-
gomlobis aRZvrisa, ganixilavs mis Txovnas da mianiWebs mTxovnels
moqalaqeobas, ukeTu saxelmwifosa da sazogadoebisaTvis mavneblad
ar miiCnevs; Txovnis Setanidan ganxilvamde mTxovneli aucileblad
saqarTveloSi unda binadrobdes.
SeniSvna I. ucxo qveSevrdomi, romelsac raime TvalsaCino Rvaw-
li miuZRvis respublikis winaSe Tavisi samecniero SromiT, samxedro
daxmarebiT, sazogadoebrivi moRvaweobiT Tu sxva riTime, SeiZleba am
vadis gareSec miRebul iqnes saqarTvelos moqalaqed.
SeniSvna 2. agreTve vadis ar mixedviT SeiZleba amoRebul iqnes
saqarTvelos moqalaqed yoveli ucxo _ qveSevrdomi qarTveli.
muxli 17.
saqarTvelos respublikis moqalaqes ar SeuZlia iyos imave dros
ucxo saxelmwifos moqalaqed.
muxli 18.
saqarTvelos respublikis moqalaqeobas hkargavs:
a) vinc respublikis winaSe, kanoniT gansazRvrul saxelmwifoe-
385
briv movaleobaTa Sesrulebis Semdeg ganacxadebs uars saqarTvelos
moqalaqeobaze da ucxo qveynis moqalaqeobas moipovebs natural-
izaciis wesiT;
b) vinc ucxo saxelmwifos samxedro an samoqalaqo Tanamdebobas
miiRebs saqarTvelos mTavrobis nebadaurTvelad, da
g) vinc ucxo qveSevrdoms misTxovdeba da ar ganacxadebs saqarTve-
los moqalaqed darCenis survils.
Tavi mesame
moqalaqis uflebani
muxli 19
moqalaqeni kanonis winaSe yvelani Tanasworni arian.
muxli 20
muxli 21
xarisxis miniWeba SeiZleba mxolod Tanamdebobis an profesiis aR-
saniSnavad, akademiur xarisxs es ar Seexeba
ordeni da warCinebis niSani saxelmwifom ar unda mianiWos.
moqalaqes ar SeuZlian ucxo saxelmwifosgan miiRos warCinebis
niSani.
muxli 22
ar SeiZleba dasjil iqnes vinme sxvafriv, Tu ar sasamarTlos
wesiT; gamonaklisia kanoniT gansazRvruli disciplinuri wesi.
muxli 23
yoveli moqalaqe gasamarTlebul unda iqnes saerTo wesiT.
muxli 24
ar SeiZleba Sepyrobil an sxvafriv Tavisuflebas moklebul da
piradad gaCxrekil iqnes vinme, Tu ar sasamarTlos an sagamomZieblo
organos dasabuTebuli brZanebis ZaliT.
386
muxli 25
administracias SeuZlian Tavisi uflebiT Seipyros vinme Semdeg
SemTxvevaSi:
a) roca borotmoqmeds zed danaSaulis adgilze miaswrebs;
b) roca danaSaulze miaswrebs da danaSaulisagan dazaralebuli,
an damswre vinme borotmoqmeds xels daadebs;
g) roca mas, vizedac eWvia mitanili, raime gasamtyunebeli nivTi
aRmoCndeba, an roca mis tanze, an mis binaze danaSaulis aSkara niSani
da kvali aRmoCndeba.
muxli 26
damnaSaveTa dakaveba SeuZlian kerZo pirsac, Tu danaSaulis adgi-
las miaswrebs da amasTanave administraciis mosvlamdis maTi mimalva
mosalodnelia.
muxli 27
rogorc sasamarTlos organoTa, ise administraciis brZanebiT
Sepyrobili, 24 saaTis ganmavlobaSi uaxloes sasamarTloSi unda
iqnes warmodgenili; Tu aRniSnuli sasamarTlo isea daSorebuli,
rom 24 saaTSi damnaSavis wardgena SeuZlebelia, es vada gangrZobil
unda iqnes adgilobriv garemoebis mixedviT, mxolod ara umetes 48
saaTisa.
muxli 28
me-27 muxlSi aRniSnuli sasamarTlo valdebulia wardgenil pirs
dauyovnebliv, yovel SemTxvevaSi ara ugvianes 24 saaTisa, dahkiTxos;
xolo Semdeg werilobiTi brZaneba gasces an misi Sepyrobis, an dauy-
ovnebliv ganTavisuflebisaTvis.
muxli 29
sasamarTlos saTanado organoebi valdebulni arian, ukeTu raime
gziTa da saSvalebiT ecnobaT, rom vinme zemoaRniSnul wesTa darRvevi-
Taa Sepyrobili, dauyovnebliv gamoiZaxon saqme da werilobiTi brZane-
ba gascen an misi ganTavisuflebisa an Sepyrobis gangrZobis Sesaxeb.
muxli 30
im sapatimros an sxva dawesebulebis ufrosi, sadac Sepyrobili
zis, valdebulia gaanTavisuflos ukanaskneli, Tu 24 saaTSi sasamarT-
los werilobiTi brZaneba ar miuvida Sepyrobis gangrZobisaTvis.
387
muxli 31
yoveli moqalaqis bina Seuvalia; misi gaCxreka mxolod sasamarT-
los dadgenilebisamebr SeiZleba, kanoniT gaTvaliswinebul SemTx-
vevaSi.
muxli 32
kerZo miwer-mowera xelSeuxebelia; misi amoReba da gadasinjva
SeiZleba mxolod sasamarTlos dadgenilebiT.
muxli 33
yoveli moqalaqe mimosvlasa da binadrobis arCevaSi sruli-
ad Tavisufalia; am uflebis SezRudva mxolod sasamarTlos gad-
awyvetilebiT SeiZleba.
muxli 34
yoveli moqalaqe sindisis sruli TavisuflebiT sargeblobs; mo-
qalaqis devna da mis politikur da samoqalaqo uflebaTa SezRudva
sarwmunoebis an rwmenis gamo ar SeiZleba. yvelas SeuZlian aRiaros
is sarwmunoeba, romelic surs, an sarwmunoeba gamoicvalos, an da arc
erT kults ar ekuTvnodes.
sarwmunoebisa da rwmenis momizezebiT moqalaqobrivi da poli-
tikuri movaleobis asrulebaze uaris Tqma aravis SeuZlian, garda im
SemTxvevisa, romelic calke kanoniT iqneba gansazRvruli.
sarwmunoebrivi xasiaTis aqtebs araviTari gavlena ara aqvs moqa-
laqeobriv uflebasa da mdgomareobaze.
muxli 35
yvela moqalaqes SeuZlian Tavisuflad daaarsos yovelgvari
sarwmunoebrivi kavSiri, Tu im kavSiris mizani da moqmedeba kanoniT
akrZaluli ar aris.
muxli 36
yovel moqalaqes ufleba aqvs sityviT, beWdviT an sxva ram
RonisZiebiT Tavisi azrebi gamosTqvas da gaavrcelos mTavrobis wi-
naswar nebadarTulad; yoveli borotmoqmedebisaTvis, romelsac igi
aseT SemTxvevaSi Caidens, pasuxs agebs mxolod sasamarTlos winaSe.
musli 37
saqarTvelos respublikis moqalaqeT ufleba aqvT mTavrobis ne-
badaurTvelad Seikriben sajaroT da uiaraRoT, rogorc WerqveS, ise
gareT.
388
muxli 38
administracias SeuZlian daxuros kreba, Tu danaSaulis xasiaTi
miiRo.
muxli 39
saqarTvelos respublikis moqalaqeebs ufleba aqvT mTavrobis wi-
naswar nebadarTulad daaarson yovelgvari kavSiri, Tu misi mizani
kaniniT ar aris akrZaluli; kavSiris gauqmeba SeiZleba mxolod sa-
samarTlos dadgenilebiT.
muxli 40
gonebrivi, sasuliero, savaWro da sameurneo samrewvelo pro-
fesiis Tavisufali ganviTareba uzrunvelyofilia respublikis
kanonebis mixedviT.
muxli 41
piradi da koleqtiuri peticiis ufleba uzrunvelyofilia.
muxli 42
muSaTa mSvidobiani gaficva Tavisufalia, ukeTu ar ewinaaRmdege-
ba kanonsa da saxelmwifos interesebs.
muxli 43
orive sqesis moqalaqe Tanasworia, rogorc politikur ise samo-
qalaqo, ekonomikur da saojaxo uflebiT.
muxli 44
qorwineba unda emyarebodes uflebriv Tanasworobasa da nebayo-
filobasa. qorwinebis formas awesebs kanoni da gansazRvravs.
qorwinebis gareSe da qorwinebaSi Sobili, uflebiTa da movale-
obiT Tanasworni arian. dedas ufleba aqvs idaos da daamtkicos, vin
aris mama mis mier qorwinebis gareSe Sobilisa; agreTve qorwinebis
gareSe Sobils ufleba aqvs eZios Tavisi mama.
muxli 45
akrZalulia _ ucxo saxelmwifos gadaeces politikuri damnaSave.
muxli 46
saqarTveloSi ucxoelebs iseTive piradi da qonebrivi ufleba
aqvT, rogorc respublikis moqalaqeebs, Tu maTi ufleba sxvarigad ar
aris gansazRvruli saerTaSoriso wesiT.
389
muxli 47
zemoaRniSnul kanonTa dadgenilebis darRvevisaTvis, rogorc
Tanamdebobis ise kerZo piri miecema pasuxisgebaSi, Tanaxmad sisxlis
samarTlis kanonebisa.
muxli 48
muxli 49
Sinauri amboxebisa an ucxo saxelmwifosTan imis dros, parla-
ments ufleba aqvs droebiT SeaCeros mTels respublikaSi, an romel-
same mis nawilSi im uflebaTa garantia. romelic aRniSnulia Semdeg
muxlebSi: 24, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 36, 37, 42 da 48, imis dros ki 23
muxlSi aRniSnuli garantiac im pirobiT, rom samxedro samarTalSi
micema SesaZlebelia mxolod momqmedi jaris mier dakavebul terito-
riaze.
Tu palamenti Sekrebili ar aris, mTavrobas SeuZlian Tavis pa-
suxismgeblobiT SeaCeros zemoaRniSnul garantiaTa moqmedeba, mx-
olod dauyovnebliv unda moiwvios parlamenti da Tavis dadgenileba
warudginos.
muxli 50
didi epidemiis dros mTavrobas ufleba aqvs SeaCeros droebiT
me-24. 27, 28 da 33 muxlSi aRniSnul uflebaTa garantia, ramdenadac
amas epidemiasTan brZola moiTxovs.
muxli 51
konstituciaSi CamoTvlili garantia da ufleba ar uaryofs sxva
garantiasa da uflebas, romelic iq ar aris moxsenebuli, magram Ta-
visTavad gamomdinareobs konstituciis mier Sewynarebuli princi-
pebisagan.
390
Tavi meoTxe
parlamenti
muxli 52
saqarTvelos respublikis warmomadgenlobiTi organo aris „sa
qarTvelos parlamenti“, romelic Sesdgeba sayovelTao, Tanaswori
pirdapiri, da proporciuli wesisamebr arCeul deputatebisagan.
arCevnebSi monawileobis ufleba aqvs yovel sruluflebian moqa-
laqes, ganurCevlad sqesisa, romelsac oci weli Sesrulebia.
parlamenti airCeva sami wlis vadiT.
muxli 53
parlamentis wevrTa asarCevad respublika dayofilia saarCevno
olqebad Tanaxmad kanonisa. TiToeul olqs unda miekuTvnos gansaz-
Rvruli proporciuli ricxvi deputatebisa, mcxovrebTa raodeno-
bisamebr. arCevnebis danarCen wesrigs gansazRvravs kanoni.
muxli 54
parlamentis wevrebi warmoadgenen mTels ers da ara calke olqs,
romelmac isisni airCia.
muxli 55
parlamentis wevri pasuxisgebaSi ar miecema im azrisa da Sexed-
ulebisaTvis, romelsac gamosTqvams Tavis movaleobis asrulebis
dros; parlamentis wevris pirovneba xelSeuxebelia; ar SeiZleba
Sepyrobil an samarTalSi micemul iqnes, vidre parlamentis wevrad
iTvleba, Tu TviT parlamentma neba ar darTo. gamonaklisia iseTi
SemTxveva, roca Cadenaze miaswreben, es SemTxveva dauyovnebliv unda
ecnobos parlaments; Sepyrobili an sasamarTloSi micemuli parla-
mentis wevri ganTavisuflebul unda iqnes, Tu parlamenti moiTxovs.
muxli 56
parlamentis wevrs ufleba aqvs Cveneba ar misces im faqtebis gamo,
romelic mas gaandves, rogorc deputats, es ufleba ar ekargeba ma-
Sinac, roca deputatad aRar iTvleba.
muxli 57
391
muxli 58
parlamentis wevrs ar SeuZlian imave dros raime jamagiriani
Tanamdeboba eWiros saxelmwifos an adgilobriv mmarTvelobis sam-
saxurSi; igi SeiZleba iyos mxolod mTavrobis wevri, saxelmwifo
kontroliori, ministris amxanagi, an asrulebdes adgilobriv mmarT-
velobis xsovnis movaleobas; deputats SeuZlian miiRos mTavrobisa-
gan raime politikuri davaleba vadiT _ ara umetes eqvsi Tvisa.
muxli 59
xelmwifeba ekuTvnis mTels ers. parlamenti am konstituciis far-
glebSi axorcielebs eris xelmwifebas.
muxli 60
parlamenti gamoscems kanons, dekretsa da dadgenilebas; maTi ga-
moqveynebis wesi calke kanoniT iqneba gansazRvruli.
muxli 61
parlamentis uflebaa:
a) umaRlesi gamgebloba respublikis jarisa da sazogadod yove-
li SeiaraRebuli Zalisa;
b) omis gamocxadeba;
g) zavis Camogdeba;
d) damtkiceba sazavo, savaWro da sxva xelSekrulobisa ucxo
saxelmwifoebTan;
e) amnistia;
v) biujetis damtkiceba;
z) saSinao da sagareo sesxis aReba;
k) Tanamdebobis pirTa arCeva, konstituciiT an kanoniT misda mi-
kuTvnebuli; da
T) saerTo kontroli aRmasrulebeli xelisuflebisa.
muxli 62
parlamentis sxdomebi sajaroa, magram parlaments SuZlian gan-
sakuTrebuli dadgenilebiT farulad gamoacxados Tavis sxdoma, an
nawili sxdomisa.
muxli 63
parlamenti TviTon gaarCevs Tavis wevrTa arCevnebis kanoniere-
bas da gadaswyvets yovelsave davas am saganze.
392
muxli 64
parlamenti yovel sakiTxs swyvets xmis martivi umravlesobiT, Tu
reglamentiT an kanoniT sxva wesi ar aris miRebuli.
muxli 65
parlamentis gaxsna mxolod maSin SeiZleba, Tu deputatTa saerTo
ricxvis naxevarze meti gamocxadda.
muxli 66
parlamentis wevrT ufleba aqvT mTavrobisadmi SekiTxvis Setani-
sa da kiTxvis micemisa. wesi SekiTxvis Setanisa da kiTxvis micemisa gan-
isazRvreba kanoniT an reglamentiT.
muxli 67
parlamenti TviTon gansazRvravs reglamentiT moqmedebis wess.
muxli 68
parlamenti ikribeba yovel wliv, noembris pirvel kvira dRes.
axali parlamentis arCevnebi iniSneba Semodgomaze, erTsa da imave
dros mTels respublikaSi, im varaudiT, rom axlad arCeuli deputa-
tebi daeswrnen parlamentis gaxsnas.
muxli 69
parlamentis muSaobis droebiT Sewyveta SeiZleba moxdes mxolod
parlamentis gadawyvetilebiT.
muxli 70
parlamentis muSaoba SeiZleba Sewyvetil iqnes vadiT ara umetes
xuTi Tvisa weliwadSi. roca parlamentis muSaoba Sewyvetilia, misi
mowvevis ufleba gansakuTrebul SemTxvevisaTvis aqvs mTavrobas, an
parlamentis prezidiums.
muxli 71
a) parlamentis yovel wevrs, da
b) 5, 000 amomrCevels.
muxli 72
Tu oci aTasma amomrCevelma werilobiT moiTxova, parlamenti val-
debulia axlad miRebuli kanoni sareferendumoT xalxs warudginos.
referendumis wess gansazRvravs kanoni.
393
muxli 73
parlamenti yovelwliv irCevs prezidiums.
ar SeiZleba erTi da igive piri Tavmjdomared, an mis amxanagad
arCeul iqnes zedized.
Tavi mexuTe
muxli 74
umaRlesi mmarTvelobis aRmasrulebeli xelisufleba ekuTvnis
respublikis mTavrobas.
muxli 75
mTavrobas hyavs Tavmjdomare, romelic imave dros aris respub-
likis umaRlesi warmomadgeneli.
muxli 76
mTavrobis Tavmjdomares irCevs parlamenti.
muxli 77
mTavrobis danarCen wevrebs _ ministrebs, iwvevs mTavrobis Tav-
mjdomare respublikis im moqalaqeTagan, romelTac parlamentis
arCevnebSi monawileobis ufleba aqvT.
muxli 78
mTavrobis wevrs ar SeuZlian imave dros raime sxva Tanamdeboba
eWiros, is romelsame profesias misdevdes; SeuZlian iyos mxolod
parlamentis wevri da adgilobrivi mmarTvelobis xmosani.
muxli 79
Tavmjdomare scems brZanebasa da gankargulebas kanonis aR-
srulebisaTvis, magram ufleba ara aqvs kanonis moqmedeba SeaCeros, an
mTavrobis Tavmjdomares ufleba aqvs Tavis gankargulebiT dan-
iSnos revizia mmarTvelobis ama Tu im dargisa, adgilis an movlenisa
kanonSi aRniSnul wesisamebr.
394
Tavmjdomares araaqvs araviTari gansakuTrebuli ufleba, garda
imisa, rac am konstituciiT aris misda mikuTvnebuli.
muxli 80
rodesac Tavmjdomare avad aris an sxvagan imyofeba, mis movaleo-
bas asrulebs erT-erTi ministri misive davalebiT.
muxli 81
mTavrobis saerTo ufleba da movaleobaa:
a) respublikis saqmeTa umaRlesi marTva-gamgeoba, Tanaxmad kanonisa.
b) Tval-yuris devna da aRsruleba konstituciisa da kanonebisa.
g) wardgena parlamentis winaSe Tavis kanonproeqtisa, agreTve
daskvnisa im kanonproeqtis Sesaxeb, romelic parlamentisa an xalxis
iniciativiT aris Semosuli.
d) dacva respublikis sagareo interesebisa.
e) uzrunvelyofa respublikisa gareSe gansacdelisagan da dacva
misi neitralitetisa da damoukideblobisa.
v) zrunva Sinauri wesierebisa da uSiSroebis dacvisaTvis.
moulodnel SemTxvevaSi, Tu saWiroebam moiTxova, mTavrobas
ufleba aqvs Tavis dadgenilebiT gamoiyvanos SeiaraRebuli Zala res-
publikisa 3, 000 kacamde, vadiT ara umetes 21 dRisa; ukeTu meti Zala
dasWirda, an metis vadiT, amis nebarTva parlamentisgan unda miiRos.
z) ganagos finansebi, sWras fuli Tanaxmad kanonisa, da yovel
wliv warudginos parlaments Semosaval-gasavlis savaraudo aRricx-
va da biujeti.
T) aZlios parlaments Tavis moqmedebisa da yovel wels erTxel
mainc warudginos moxseneba saqarTvelos Sinagan da sagareo mdgo-
mareobisaTvis; warudginos agreTve gansakuTrebuli moxseneba, ukeTu
parlamentma moiTxova, da
i) Seasrulos yovelive, rac kanons an parlaments misTvis dau-
valebia.
muxli 82
respublikis danarCen saqmeTa marTva-gamgeoba ganawilebulia
mTavrobis wevrTa Soris.
muxli 83
rogorc mTavroba mTlianad, ise TviTeuli ministri aRWurvili
unda iyos parlamentis ndobiT. rogorc mTavroba ise TviTeuli min-
istri unda gadadges, Tu dahkargavs parlamentis ndobas misi gadaW-
rili dadgenilebiT.
395
mavroba gansazRvravs politikis saerTo mimarTulebas da pasux-
ismgebelia am mimarTulebisa da saerTo gamgeblobisaTvis (mux.81),
TviTeuli ministri damoukideblad da parlamentis winaSe sakuTari
pasuxismgeblobiT, uZRveba misTvis mindobil saqmes (mux.82).
ministrs ufleba aqvs parlamentSi xmis micemisa mxolod maSin,
roca deputatad iricxeba.
muxli 84
mTavrobis yovel wevrs ufleba aqvs parlamentisa da misi komi-
siis sxdomas daeswros, Tu ministrma moiTxova, parlamenti da misi
komisia valdebulia mousminos Tavis mxriT parlamentisa da komisiis
moTxovniT ministric valdebulia sxdomaze gamocxaddes da axsna _
ganmarteba misces.
muxli 85
mTavrobis wevrTa pasuxisgebaSi micema SeuZlia mxolod parla-
ments. mTavrobis wevrTa gasamarTleba saerTo wesiT swarmoebs.
muxli 86
erTisa da imave piris arCeva mTavrobis Tavmjdomared zedi-zed
ar SeiZleba.
Tavi meeqvse
sasamarTlo
muxli 87
saqarTvelos respublikis mTel teritoriaze arsebobs erTi uma-
Rlesi sasamarTlo _ senati, romelsac irCevs parlamenti da romelic
movalea:
a) Tvalyuri adevnos kanonis dacvasa da sisworiT asrulebas, da
b) ganagos sasamarTlo nawili, rogorc sakasacio sasamarTlom.
muxli 88
samoqalaqo, sisxlisa da administratiuli samarTlis saqmeTa
sawarmoeblad arsebobs mudmivi sasamarTloebi.
sasamarTlos organizacia, iurisdiqcia da kompetencia ganisaz-
Rvreba kanoniT.
396
muxli 89
sasamarTlo damoukidebelia da emorCileba mxolod kanons.
marTlmsajuleba swarmoebs saqarTvelos demokratiuli respub-
likis saxeliT.
muxli 90
sasamarTlos arcerTi ganaCeni ar SeiZleba gauqmebul, Secvlil,
an SeCerebul iqnes kanonmdebeli, aRmasrulebeli an administrati-
uli organos mier.
muxli 91
sasamarTlos sxdoma sajaroa; mxolod gansakuTrebul SemTxveva-
Si, rodesac amas moiTxovs zneobisa da sazogado mSvidobianobis
dacvis interesi, sxdoma SeiZleba kardaxurul iqnes TviT sasamarT-
los dadgenilebiT.
muxli 92
yovelgvar sisxlis samarTlis, politikuris da agreTve beWdviTi
danaSaulisaTvis arsebobs nafic msajulTa instituti.
muxli 93
mosamarTlis Tanamdebobis miRebis wesi, agreTve piroba, romel-
sac unda akmayofilebdes msajuli, aRniSnulia kanonSi.
muxli 94
ar SeiZleba sasamarTlos wevris daTxovna da erTi adgilidan
meoreze gadayvana misi survilis winaaRmdeg.
Tavi meSvide
saxelmwifo finansebi
muxli 95
arcerTi gadasaxadi ar SeiZleba dawesebul an akrefil iqnes, Tu
winaswar parlamentis mier ar iqna dadasturebuli.
SeniSvna: adgilobrivi mmarTvelobis gadasaxadTa dawesebis uf
lebas gansazRvravs calke kanoni.
397
muxli 96.
saxelmwifo gadasaxadisagan veravin ganTavisufldeba, Tu ar kan-
onis ZaliT.
muxli 97.
Tu ar kanonis ZaliT araviTari pensia, jildo da sazogadoT _
xarji ar SeiZleba gaRebul iqnes saxelmwifo xazinidan.
muxli 98.
parlamentis nebadaurTvelad ar SeiZleba aRebul iqnes saxelm-
wifo sesxi da arc raime finansiuri valdebuleba.
muxli 99.
rodesac parlamentis sxdomebi Sewyvetilia, xolo sesxis aRebas
saWiroeba moiTxovs, parlamenti saCqarod mowveul unda iqnes.
muxli 100.
saxelmwifos yoveli Semosaval-gasavali biujetSi aRniSnuli
unda iqnes. biujeti yovelwliv unda waredginos parlaments dasamt-
kiceblad.
muxli 101.
Tu biujetis damtkiceba parlamentma ver moaswro saangariSo
wlis damdegamde, mTavrobas ufleba eZleva saxelmwifo xarjebi ax-
ali biujetis damtkicebamde wina wlis biujetis mixedviT dahfaros,
parlamentis nebarTviT.
muxli 102
xarjis gadatana biujetis erTi muxlidan meoreSi ar SeiZleba
parlamentis nebadaurTvelad.
Tavi merve
saxelmwifo kontroli
muxli 103
saxelmwifo kontrols eqvemdebareba:
a) saxelmwifo biujetis sisworiT asruleba,
398
b) saxelmwifos yovelnairi Semosavali da gasavali da
g) mTavrobis da sxva da sxva uwyebis xarjTaRricxva da angariSi.
muxli 104.
saxelmwifo kontroliors irCevs parlamenti. igi ar iTvleba min-
istrTa kabinetis wevrad, magram aRWurvilia ministris uflebiT da
pasuxis mgebelia mxolod parlamentis winaSe.
muxli 105.
kontrolis organizcia da wesi moqmedebisa gansazRvrulia kanoniT.
Tavi mecxre
saxelmwifo Tavdacva
muxli 106.
yoveli moqalaqe respublikisa valdebulia piradad moixados
samxedro begara Tanaxmad kanonisa.
muxli 107.
samxedro ZalTa daniSnuleba aris dacva respublikisa da misi
teritoriisa.
muxli 108.
samxedro begaris vada da samxedro ZalTa yoveli mowyobis wesi
ganisazRvreba kanoniT.
muxli 109.
jarSi gasawvev axalgazrdaTa raodenobas yovelwliv parlamen-
ti amtkicebs.
muxli 110.
jarSi Caricxuli saqarTvelos demokratiul respublikis erT-
gulebis ficsa an aRTqmas sdebs.
399
Tavi meaTe
adgilobrivi mmarTveloba
muxli 111.
adgilobrivi mmarTveloba ganagebs adgilobrivi marTva-gamgeo-
bis da meurneobis saqmeebs Tavis teritoriis farglebSi.
muxli 112.
adgilobrivi mmarTvelobis organizacia, ufleba, movaleoba da
marTva-gamgeobis wesi ganisazRvreba kanoniT.
muxli 113.
adgilobriv mmarTvelobas ufleba aqvs gamosces savaldebulo
dadgenileba Tanaxmad kanonisa.
muxli 114.
adgilobrivi mmarTveloba irCeva sayovelTao, pirdapiri, Tanas-
wori faruli da proporciuli saarCevno wesiT.
muxli 115.
adgilobriv mmarTvelobis dadgenileba da gankarguleba SeiZle-
ba gauqmebul iqnes mxolod sasamarTlos wesiT.
muxli 116.
mTavrobis central organoebs ufleba aqvT SeaCeron adgilo-
brivi mmarTvelobis dadgenileba da gankarguleba, Tu ewinaaRmdege-
ba kanons. wesi da piroba SeCerebisa ganisazRvreba kanoniT.
muxli 117.
adgilobrivi mmarTveloba marTva-gamgeobis saqmeSi emorCileba
mTavrobis central organoebs.
muxli 118.
im sagnebs, romlis Sesaxebac adgilobrivi mmarTvelobis dadge-
nileba damtkicebul unda iqnes central xelisuflebis mier, gansaz-
Rvravs kanoni.
400
muxli 119.
adgilobriv mmarTvelobas eniWeba sabiujeto ufleba, gansaz-
Rvruli calke kanoniT.
Tavi meTerTmete
afxazeTisa, samuslimano saqarTvelos da zaqaTalis

avtonomiuri mmarTveloba
muxli 120.
afxazeTs (soxumis olqi), samuslimano saqarTvelos (baTumis mx-
are) da zaqaTalas (zaqaTalis olqi), saqarTvelos respublikis ganuy-
ofel nawilebs, eniWebaT adgilobriv saqmeebSi avtonomiuri mmarTv-
eloba.
muxli 121.
wina muxlSi moxsenebul avtonomiur mmarTvelobis debuleba
SemuSavebul iqneba calke kanoniT.
Tavi meTormete
muxli 122.
xelovneba, mecniereba da maTi swavleba Tavisufalia; saxelmwi-
fos movaleoba aris mfarveloba gauwios da xeli Seuwyos maT ganvi-
Tarebas.
muxli 123.
saxelmwifo zrunavs – xelovnebisa, istoriisa, kulturisa Tu
bunebis naSTi da Zegli dacul iqnes da ucxoeTSi ar iqnes gatanili.
muxli 124.
pirvel dawyebiTi swavla sayovelTao, usasyidlo da savaldebu-
loa. sazogado skolebis sistema erT organiul mTlianobas warmoad-
gens, sadac pirvel dawyebiTi skola safuZvelia saSualo da umaRlesi
skolisa.
401
swavla-ganTleba yvela safexuris skolebSi saeroa.
muxli 125.
pirveldawyebiT skolaSi uRaribes bavSvebs sazrdo, Casac-
mel-dasaxuri da saswavlo nivTebi ufasod miecemaT.
muxli 126.
kerZo TaosnobiT gamarTuli skola emorCileba respublikis kanons.
muxli 127.
savaldebulo swavlis damTavrebisas TviToeuli mowafes eZleva
erTi cali konstitucia.
Tavi mecamete
social-ekonomiuri uflebani
muxli 128.
muxli 129.
sakuTrebis iZulebiTi CamorTmeva SeiZleba mxolod saxelmwifoe-
brivi, sazogadoebrivi da kulturuli saWiroebisaTvis calke kanon-
Si gansazRvruli wesiTa da safasuriT.
muxli 130.
respublikas SeuZlia kanonmdeblobis gziT gaasazogadoos is
savaWro, samrewvelo da sameurneo dargi da kerZo warmoeba, romelic
amisTvis gamosadegia.
muxli 131.
respublikis gansakuTrebuli sazrunavia soflis meurneobis
ayvaveba, miwis damuSaveba da gamoyeneba Seadgens miwismflobelis
movaleobas sazogadoebis winaSe.
muxli 132.
daqiravebuli samuSao Zala respublikis kanonmdeblobis saz-
runavi sagania.
402
muxli 133.
respublikis kanonmdeblobiT adgilobriv mmarTvelobas evale-
ba daaarsos Sromis birJa, Suamavali kantora da sxva amgvari dawe-
sebuleba, romelic aRnusxavs umuSevarT da Suamavlobas gauwevs
samuSaos saSovnelad.
aseT dawesebulebis xelmZRvanel organoSi muSaTa kavSiris war-
momadgenelTa ricxvi naxevarze naklebi ar unda iyos.
muxli 134.
CeniT an dazRvevis saxiT.
muxli 135.
moxucebulobiT, daavadebiT Tu sxva mizeziT Sromis unars mokle-
buli moqalaqe, romlisTvisac zrunva kanoniT an CveulebiT davale-
Tu sazogadoebriv dawesebulebas, da romelsac arsebobis saxsari
an sxva saxiT. aseve daexmareba xazina, ukeTu memkvidres an mzrunvels
Sromis unardakargulis rCena ar SeuZlian.
muxli 136.
muxli 137.
garda sagangebo an am mizniT Sewerili gadasaxadisa, zemoaR-
niSnul movaleobaTa asasruleblad, respublikis wliuri Semosavl-
idan unda gadaidos ara nakleb 5%-isa.
muxli 138.
normali samuSao dro daqiravebulTaTvis ar unda aRematebodes
dReSi 8 saaTs; amasTanave kviraSi erTxel muSa unda isvenebdes ganu-
wyvetliv 42 saaTs. gamonakliss samuSao drois Sesaxeb gansazRvravs
kanoni.
403
muxli 139.
warmoebaSi 16 wlamdis ymawvilis Sroma akrZalulia; 16–18 wlis
mozardTaTvis samuSao dro isazRvreba 6 saaTiT dReSi; mozardTa da
sazogadoT qalTaTvis RamiT muSaoba akrZalulia.
muxli 140.
respublikis sazrunavi sagania gansazRvros minimumi xelfasi da
Sromis normali pirobani warmoebaSi.
arsdeba Sromis inspeqcia da sanitaruli zedamxedveloba, romel-
ic damoukidebeli unda iyos damqiravebelTagan.
muxli 141.
akrZalulia qalis muSaoba dedobisaTvis mavne warmoebaSi; muSa qali
jamagiris mouspoblad; damqiravebels evaleba ZuZumwovar bavSvTa
mosavlelad Sesafer garemoebaSi amyofos muSa qalebi.
muxli 142.
muxli 143.
respublikas da adgilobriv mmarTvelobas evaleba dedobis da
bavSvebis dacvisaTvis mzrunveloba.
Tavi meToTxmete
muxli 144.
ar SeiZleba SeizRudos saqarTvelos respublikis romelime
erovnuli umciresobis Tavisufali politikuri, social-ekonomiu-
ri da kulturuli ganviTareba, gansakuTrebiT misi deda-eniT swav-
la-aRzrda da erovnul-kulturul saqmeTa Sinauri marTva gamgeoba.
yvelas aqvs ufleba sweros, hbeWdos da ilaparakos deda-enaze.
404
muxli 145.
ama Tu im umciresobisadmi mikuTvneba ganisazRvreba Tanaxmad mo-
qalaqeTa survilisa da maTi nebayoflobiTi gancxadebisa.
muxli 146.
saqarTvelos respublikis yovel erovnul umciresobas ufleba
aqvs Seadginos erovnuli kavSiri, moawyos da daicvas Tavisi kul-
turuli saqme konstituciisa da kanonebis sazRvrebSi.
muxli 147.
erovnul kavSirs ufleba aqvs gaxdes iuridiul pirovnebad Tanax-
mad saerTo wesebisa.
muxli 148.
ar SeiZleba SeizRudos visime politikuri da moqalaqobrivi
ufleba erovnul kavSirSi monawileobisaTvis.
muxli 149.
yovel erovnul kavSirs SeuZlia aRZras da daicvas sasamarTlos
winaSe is saqme, romelic Seicavs konstituciiTa da kanoniT mini-
Webul erovnul umciresobis uflebis darRvevas.
muxli 150.
saqarTvelos respublikis yovel moqalaqes Tanaswori ufleba
aqvs miiRos saxelmwifo, samoqalaqo, samxedro da saqalaqo Tu saero-
bo samsaxuri.
muxli 151.
erovnulad narevi adgilobrivi mmarTveloba valdebulia swav-
la-ganaTlebisaTvis gaRebuli TanxiT daarsos sakmao ricxvi skolebis
da kulturul-ganmanaTlebel dawesebulebaTa moqalaqeTa erovnul
Sedgenilobis proporciis mixedviT.
muxli 152.
erovnul umciresobis skolaSi swavleba swarmoebs bavSvis de-
da-enaze.
muxli 153.
adgilobriv mmarTvelobis farglebSi, sadac erTi romelime
erovnuli umciresoba aRemateba yvela moqalaqeTa 20%-s, am erovnul
405
umciresobis moTxovniT msjeloba da saqmis warmoeba, saxelmwifo da
sazogadoebriv dawesebulebaSi SemoRebul unda iqnes saxelmwifo
enasTan erTad mis deda-enazedac.
muxli 154.
kanonTa gamoqveynebis wesi erovnul umciresobisaTvis ganisaz-
Rvreba calke kanoniT.
muxli 155.
ara qarTvel deputats, romelmac saxelmwifo ena ar icis, Seu-
Zlian parlamentSi sityva warmosTqvas deda-eniT.
Tavi meTxuTmete
saxelmwifo moxeleni
muxli 156.
saqarTvelos moqalaqe SeiZleba miRebul iqnes yovel Tanamde-
bobaze, Tu kanonis moTxovnilebas akmayofilebs.
muxli 157.
moxele an Tanamdebobis piri SeiZleba gadayenebul iqnes im dawe-
sebulebis an ufrosis gankargulebiT, visganac iyo miRebuli; xolo
srulebiT daTxovna samsaxuridan SeiZleba im organos dadgenilebiT,
romelsac amis ufleba eqneba miniWebuli kanoniT.
muxli 158.
TviTeul moxeles mieniWeba ufleba pensiisa; moxelisa da mis ojax-
is wevrTa mier pensiis miRebis pirobas gansazRvravs kanoni.
muxli 159.
TviTeuli moxele pasuxismgebelia sasamarTlos winaSe saerTo we-
sisamebr.
gado wesiT misi danaSaulisaTvis.
moqalaqes ufleba aqvs moxelis ukanono moqmedebiT miyenebuli
zaralis anazRaureba mosTxovos saxelmwifos.
406
Tavi meTeqvsmete
muxli 160.
saxelmwifo da eklesia gancalkevebulni da damoukidebelni ar-
ian. ar SeiZleba iqnes gamocemuli iseTi kanoni, romelic aRiarebs an
uaryofs romelsame sarwmunoebas an sarwmunoebriv organizacias.
muxli 161.
arc erT sarwmunoebas ar aqvs upiratesoba.
muxli 162.
xarjis gaReba saxelmwifos xazinidan da adgilobriv mmarTvelo-
baTa Tanxidan sarwmunoebriv saqmeTa saWiroebisaTvis akrZalulia
Tavi meCvidmete
konstituciis gadaSinjva
muxli 163.
konstituciis sazogado an nawilobrivi gadaSinjvis iniciativis
ufleba aqvs:
a) parlamentis wevrTa naxevris ara naklebsa, da
b) 50.000 -s amomrCevelsa.
muxli 164.
winadadeba konstituciis sazogado an nawilobriv gadaSinjvisa
parlamentis dRiur wesrigSi Sedis gansaxilvelad ara uadres eqvsi
Tvisa Setanis dRidan.
muxli 165.
konstituciis sazogado an nawilobrivi gadaSinjvis winadadeba
miRebul unda iqnes parlamentis yvela wevrTa ori mesamedis umrav-
lesobiT. igi ZalaSi Sedis mxolod xalxis umravlesobis dadasture-
bis Semdeg.
407
muxli 166.
saqarTvelos demokratiul respublikis marTva-gamgeobis form-
is gauqmeba ar SeiZleba gaxdis konstituciis gadaSinjvis winada
debis sagnad.
Tanamdebobidan misi droebiT gadayeneba SeiZleba mxolod im
SemTxvevaSi, Tu samarTalSi an gamoZiebaSi iqneba mocemuli.
sruliad daTxovna _ ki SeiZleba mxolod sasamarTlos ganaCenis
ZaliT.
saqarTvelos konstituciis proeqti. Sedgenili da gamocemuli

damfuZnebeli krebis sazogadoebis mier,
tfilisi, ivnisi, 1920 weli.
408
mSromeli xalxis konstitucia
saqarTvelos konstituciis proeqti,
wardgenili damfuZnebel krebaSi
socialist-revoliucionerTa fraqciis mier
Cven, damoukidebeli da Tavisufali saqarTvelos mSromelni, viT-

valiswineT ra Cveni qveynis Tavisebur social-ekonomiur struqturas
da Zlevamosili revoluciis mier Seqmnil umagaliTo SesaZleblobaT
Sromis ganTavisuflebisa da kapitalis batonobis damxobisaTvis,
vacxadebT saqveynoT:
daamsxvria ra monobis borkilebi, saqarTvelos mSromeli xalxi
amyarebs axals social-politikur wyobilebas, romlis mizani aris
pirovnebis yovelmxrivi harmoniuli ganviTarebis uzrunvelyofa
da WeSmaritebisa da samarTlianobis sazogadoebriv formebSi gan-
saxiereba.
saqarTvelos mSromelT surT Seqmnan utyuari garantia Sromis
namdvili batonobisa da eris damoukideblobisa; sruli rwmeniT, rom
ukve dadga kapitalizmis aRsasruli, rom yoveli eri socializmis
samefoSi unda Sevides Tavisi individualobiTa da sakuTari gziT.
saqarTvelos damfuZnebeli kreba, arCeuli sayovelTao, Tanas-
wori, pirdapiri, faruli da proporciuli xmis micemiT iRebs Sem-
degs konstitucias:
Tavi pirveli
zogadi debulebani
muxli 1.
saqarTvelo aris Sromis respublika.
409
muxli 2.
saqarTvelos respublika daundoblad ebrZvis eqsploataciisa
da Cagvris yvela formebs: klasobrivs, rasiuls, erovnulsa da reli-
giurs da miiswrafvis erTa solidarobisa da Tavisufal TanamSrom-
lobis damyarebisaTvis.
muxli 3.
saxelmwifoebrivi Zala-ufleba saqarTveloSi ekuTvnis mTels
ers, am Zala uflebas is anxorcielebs TviTon uSualod, an mis mier say-
ovelTao, Tanaswori, pirdapiri, faruli da proporciuli sistemiT
arCeuli organoebis saSvalebiT.
muxli 4.
muxli 5.
saxelmwifo teritoriis gacema, danawileba da gayidva SeuZlebelia.
muxli 6.
administratiuli dayofa da TviTmmarTvel erTeulTa sazRvre-
bis daweseba da Secvla swarmoebs mxolod kanonmdeblobiTi wesiT.
muxli 7.
damfuZnebeli krebis mier miRebis Semdeg es konstitucia gadae-
cema xalxs sareferendumoT.
Tavi meore
moqalaqeoba
muxli 8.
saqarTvelos moqalaqeT iTvleba yvela: 1) vinc am konstituciis
miRebamdi ukanaskneli ori wlis ganmavlobaSi ganuwyvetliv cxov-
robda respublikis teritoriaze, Tu ki is erTi Tvis ganmavlobaSi
dRidan am konstituciis miRebisa ar ganacxadebs uars saqarTvelos
moqalaqeobaze da b) vinc naturalizaciiT moipovebs saqarTvelos
moqalaqeobas.
410
muxli 9.
naturalizaciis wesiT saqarTvelos ara-moqalaqes SeuZlia moi-
povos saqarTvelos moqalaqeoba, Tu ki is erTi wlis ganmavloba-
Si ganuwyvetliv cxovrobda saqarTvelos teritoriaze; saTanado
Suamdgomloba unda waredginos adgilobriv TviTmarTvelobas, da
Tu ukanasknelma ori kviris ganmavlobaSi Suamdgomloba ar uaryo,
mTxovneli saqarTvelos moqalaqeT CaiTvleba.
SeniSvna: ucxo moqalaqe, romelsac raime Rvawli miuZRvis respub-
likis winaSe, SeiZleba am vadis gareSec miRebul iqnes saqarTvelos
moqalaqeT.
muxli 10.
saqarTvelos moqalaqeobas hkargavs: a) vinc respublikis winaSe
kanoniT gansazRvrul saxelmwifoebriv movaleobaTa Sesrulebis
Semdeg ganacxadebs uars saqarTvelos moqalaqeobaze, da b) vinc ucxo
saxelmwifos moqalaqeobas moipovebs.
Tavi mesame
moqalaqis uflebani
muxli 11.
yoveli moqalaqe sargeblobs: sindisis, sityvis, beWdvis, krebis,
mimosvlisa da binadrobis sruli TavisuflebiT.
muxli 12.
yoveli moqalaqe Seuvalia: misi Sepyroba an piradi gaCxreka Sei-
Zleba mxolod sasamarTlos dadgenilebiT.
muxli 13.
damnaSaveTa dakaveba SeuZlia yovel moqalaqes, Tu borotmomq-
meds danaSaulis adgilas miuswrebs.
muxli 14.
yoveli Sepyrobili 24 saaTis ganmavlobaSi uaxloes sasamarTlo-
Si unda iqnes wardgenili, da sasamarTlo valdebulia wardgenil
pirs ara ugvianes 24 saaTisa wauyenos braldeba, an dauyonebliv gaaT-
avisuflos.
411
muxli 15.
moqalaqis bina da kerZo miwer-mowera xelSeuxebelia; binis gaC
xreka da korespodenciis amoxvma-gadaSinjva SeiZleba mxolod sasa
marTlos dadgenilebiT.
muxli 16.
moqalaqis dasja SeiZleba mxolod sasamarTlos wesiT.
muxli 17.
yvela moqalaqeni kanonis winaSe Tanasworni arian.
muxli 18.
yovel moqalaqes ufleba aqvs mTavrobis winaswar nebadaurTve-
lad daaarsos yovelgvari kavSiri.
muxli 19.
muSaTa gaficva Tavisufalia.
muxli 20.
me-18 da me-19 muxlebSi aRniSnuli uflebebiT sargebloben agreT
ve saxelmwifo moxeleni.
muxli 21.
orive sqesis moqalaqe yovelgvar uflebebSi gaTanasworebulia.
muxli 22.
akrZalulia ucxo saxelmwifos gadaeces politikuri damnaSave.
muxli 23.
muxli 24.
muxli 25.
gado wesiT misi danaSaulisaTvis; moqalaqes ufleba aqvs moxelis
ukanono moqmedebiT miyenebuli zaralis anazRaureba mosTxovos
saxelmwifos.
412
Tavi meoTxe
saxalxo sabWo
muxli 26.
respublikis warmomadgenlobiTi organo aris saqarTvelos sax-
alxo sabWo; saxalxo sabWo Sedgeba 100 deputatisagan. deputatebi
arCeuli arian sayovelTao, Tanaswori, pirdapiri, faruli da pro-
porciuli wesiT. arCevnebSi monawileobis ufleba aqvs orive sqesis
moqalaqes, romelsac 18 weli Sesrulebia. saxalxo sabWo irCeva ori
wlis vadiT.
muxli 27
saxalxo sabWos wevrTa asarCevad respublika dayofilia saarCev-
no olqebad.
muxli 28.
saxalxo sabWos wevri pasuxisgebaSi ar miecema mis mier gamoTqmu-
li azrisa da SexedulebisaTvis. saxalxo sabWos wevris pirovneba
Seuvalia; is ar SeiZleba Sepyrobil, an samarTalSi micemul iqnes,
vidre saxalxo sabWos wevrad iTvleba, Tu TviT saxalxo sabWom neba
ar darTo.
muxli 29.
saxalxo sabWos wevrebs miecema gasamrjelo.
muxli 30.
saxalxo sabWos wevroba sxva TanamdebobasTan SeuTavsebelia. ga-
monakliss Seadgenen mxolod mTavrobis wevrebi, romlebic ar sarge-
bloben saxalxo sabWoSi deputatis xmis micemis uflebiT, vidre mTav-
robis wevrebad arian.
muxli 31.
saxalxo sabWo gamoscems kanonsa da dadgenilebas, romelic gamo-
qveyndeba kanoniT gansazRvruli wesiT mxolod saxalxo sabWos Tavm-
jdomaris, an misi amxanagis xelmoweriT.
muxli 32.
saxalxo sabWos ekuTvnis:
a) umaRlesi gamgebloba respublikis SeiaraRebuli Zalisa;
413
b) amnistiisa da Sewyalebis ufleba;
g) Tanamdebobis pirTa arCeva, – konstituciis, an kanoniT misda
miniWebuli.
d) aRmasrulebeli xelis uflebis saerTo kontroli;
da e) xalxisTvis kanonebis wardgena im sakiTxebSi, romelTaTvis
dawesebulia savaldebulo referendumi.
muxli 33.
savaldebulo referendumiT swydeba:
a) saxelmwifo teritoriis gafarToeba, an sadao sazRvrebis Ses-
woreba;
b) omisa da zavis sakiTxebi;
g) sesxis aReba;
d) sazavo, savaWro da sxva xelSekrulebaTa damtkiceba;
da e) biujetis damtkiceba.
muxli 34.
saxalxo sabWos wevrT ufleba aqvT mTavrobisadmi SekiTxvis Se-
tanisa da kiTxvis micemisa.
muxli 35.
saxalxo sabWo TiTon gansazRvravs reglamentiT Tavis moqme
debis wess.
muxli 36.
saxalxo sabWo ikribeba yovelwliv noembris pirvel kvira dRes.
axali saxalxo sabWos arCevnebi iniSneba Semodgomaze, erTsa da imave
dros mTels respublikaSi im varaudiT, rom axlad arCeuli deputa-
tebi daeswrnen saxalxo sabWos gaxsnas.
muxli 37.
saxalxo sabWos muSaobis droebiT Sewyveta SeiZleba moxdes mx-
olod saxalxo sabWos gadawyvetilebiT.
muxli 38.
saxalxo sabWos muSaoba SeiZleba Sewyvetil iqnes vadiT, ara
umetes sami Tvisa weliwadSi. roca saxalxo sabWos muSaoba Sewyvetil-
ia, misi mowvevis ufleba gansakuTrebuli SemTxvevisaTvis aqvs sax-
alxo sabWos prezidiums. saxalxo sabWos Sekreba savaldebuloa, Tu
deputatTa erTi mexuTedi moiTxovs.
414
muxli 39.
a) saxalxo sabWos yovel wevrs,
da b) 1000 amomrCevels.
muxli 40.
Tu deputatTa mTeli Semadgenlobis erTma mexuTedma an 10.000
amomrCevelma werilobiT moiTxova, saxalxo sabWo valdebulia axlaT
miRebuli kanoni an dadgenileba 6 kviris ganmavlobaSi dRidan misi
gamoqveynebisa sareferendumoT xalxs warudginos.
muxli 41.
saxalxo sabWo yovelwliv irCevs prezidiums. ar SeiZleba erTi
da igive piri Tavmjdomared an mis amxanagad zedized iqnes arCeuli.
muxli 42.
saxalxo sabWo vadis gasvlamdi xelaxla unda iqnes arCeuli, Tu
amas moiTxovs amomrCevelTa naxevari.
Tavi mexuTe
muxli 43.
respublikis mTavroba aris xalxis msaxuri da misi nebis cxovre-
baSi gamtarebeli. mTavrobas evaleba respublikis saqmeTa umaRlesi
marTva-gamgeoba. is iRebs saswrafo da gamafrTxilebel zomebs revo-
luciis monapovarTa dasacavad da Sromis wyobilebis gansamtkiceblad.
muxli 44.
mTavrobas aqvs ufleba sakanonmdeblo iniciativisa.
muxli 45.
mTavroba valdebulia saxalxo sabWos yovels moTxovnaze, xolo
Cveulebriv yovel sam TveSi warudginos mas moxseneba respublikis
saSinao da sagareo mdgomareobisaTvis.
415
muxli 46.
mTavrobas SeuZlia saxalxo sabWos prezidiumTan SeTanxmebiT
moulodnel SemTxvevaSi gamoiyvanos SeiaraRebuli Zala xuTi aTas
kacamdi vadiT, ara umetes 14 dRisa; ukeTu meti Zala dasWirda, amis
nebarTva saxalxo sabWosagan unda miiRos.
muxli 47.
mTavroba valdebulia warudginos saxalxo sabWos yovelwliv Se-
mosaval-gasavlis aRricxva da biujeti.
muxli 48.
mTavrobis Tavmjdomares irCevs saxalxo sabWo erTis wlis vadiT.
muxli 49.
mTavrobis danarCen wevrebs iwvevs mTavrobis Tavmjdomare res-
publikis sruluflebian moqalaqeTagan.
muxli 50.
mTavrobis wevroba sxva TanamdebobasTan, garda saxalxo sabWos
wevrobisa SeuTavsebelia.
muxli 51.
mTavrobis Tavmjdomares araviTari gansakuTrebuli ufleba
ara aqvs, garda imisa, rac am konstituciiT aris misdami mikuTvnili.
mTavrobis Tavmjdomare scems brZanebas da gankargulebas kanonis as-
rulebisaTvis, magram ufleba ara aqvs kanonis moqmedeba SeaCeros, an
muxli 52.
mTavrobis Tavmjdomares SeuZlia misi movaleobis asruleba
droebiT daavalos mTavrobis erT-erTs wevrs.
muxli 53.
erTi da igive piris arCeva mTavrobis Tavmjdomared zedized ar
SeiZleba.
muxli 54.
mTavroba pasuxismgebelia saerTo gamgeblobisaTvis.
416
muxli 55.
TiToeuli ministri damoukideblad da saxalxo sabWos winaSe sa-
kuTari pasuxismgeblobiT uZRveba misTvis mindobil saqmes.
muxli 56.
rogorc mTavroba, ise TiToeuli ministri unda gadadges, Tu dah-
kargavs saxalxos sabWos ndobas.
muxli 57.
mTavrobis wevrTa pasuxisgebaSi micema SeuZlia mxolod saxalxo
sabWos; mTavrobis wevrTa gasamarTleba saerTo wesiT warmoebs.
Tavi meeqvse
sasamarTlo
muxli 58.
respublika dayofilia wvril sasamarTlo erTeulebad; yovel
erTeulSi arsebobs kolegialuri sasamarTlo, romlis wevrebs ori
wlis vadiT irCeven erTeulis sruluflebiani moqalaqeni.
muxli 59.
respublikaSi arsebobs erTi umaRlesi sasamarTlo, romlis wev-
rebs ori wlis vadiT irCeven respublikis sruluflebiani moqalaqeni.
muxli 60.
aRniSnul sasamarTloTa organizacia, iurisdiqcia da kompeten-
cia ganisazRvreba calke kanoniT.
muxli 61.
sasamarTlo damoukidebelia da emorCileba mxolod kanons.
muxli 62.
sasamarTlos wevris daTxovna SeiZleba mxolod sasamarTlos ga-
naCeniT.
muxli 63.
sasamarTlo ufasoa.
417
muxli 64.
marTlmsajuleba swarmoebs saqarTvelos Sromis respublikis
saxeliT.
Tavi meSvide
saxelmwifo finansebi da kontroli
muxli 65.
respublikis finansebis mTavari wyaro aris misi sazogadoebrivi
meurneoba.
muxli 66.
arapirdapiri gadasaxadi gauqmebulia yvela sagnebze garda fu-
funebis sagnebisa.
muxli 67.
dawesebulia Semosavlis kvalobaze progresiuli gadasaxadi.
muxli 68.
mcxovrebTa Raribi nawili sruliad Tavisufalia gadasaxadisagan.
muxli 69.
saxelmwifos aqvs erTi mTliani biujeti, sadac yovelive misi Se-
mosaval-gasavali aRniSnuli unda iqnes. biujeti yovelwliv unda
warudginos saxalxo sabWos dasamtkiceblad.
muxli 70.
xarjis gadatana biujetis erTi muxlidan meoreSi ar SeiZleba.
muxli 71.
saxalxo sabWos neba daurTvelad arc erTi gadasaxadi ar SeiZle-
ba dawesebul an akrefil iqnes.
muxli 72.
saxelmwifo biujetis sisworiT asruleba da saxelmwifos yovel-
nairi Semosavali da gasavali eqvemdebareba saxelmwifo kontrols.
418
muxli 73.
saxelmwifo kontroliors irCevs saxalxo sabWo, romlis winaSe
is pasuxismgebelia.
Tavi merve
saxelmwifo Tavdacva
muxli 74.
mudmivi jari gauqmebulia.
muxli 75.
respublikis SeiaraRebul Zalas Seadgens saxalxo milicia.
muxli 76.
yoveli moqalaqe valdebulia piradaT moixados samilicio begara.
muxli 77.
saxalxo miliciis organizacia calke kanoniT ganisazRvreba.
Tavi mecxre
adgilobrivi TviTmarTveloba
muxli 78.
adgilobrivi TviTmarTvelobis organo aris fuZe Sromis res-
publikisa, ganagebs TviTmarTvelobisa da marTvelobis saqmeebs da
anxorcielebs meurneobis farTo da aqtiur gansazogadoebrivobis
principebs Tavis teritoriis farglebSi.
muxli 79.
adgilobriv TviTmarTvelobaTa centralur kavSirebs eniWeba sa-
jaro uflebebi.
419
muxli 80.
adgilobriv TviTmarTvelobas eniWeba sabiujeto ufleba.
muxli 81.
adgilobriv TviTmarTvelobis dadgenileba da gankarguleba Sei-
Zleba gauqmebul an SeCerebul iqnes mxolod sasamarTlos wesiT.
muxli 82.
adgilobriv TviTmarTvelobis organizacia da ufleba–movaleo-
bani ganisazRvreba calke kanoniT.
muxli 83.
iniciativis ufleba aqvs yovel xmosans da xmis mimcemTa im raode-
nobas, romelic TiToeuls calke SemTxvevaSi xmosnis saarCevno metrs
udris.
muxli 84.
adgilobriv TviTmarTvelobis dadgenileba gadaecemaT adgilo-
briv mcxovrebT sareferendumoT, Tu amas moiTxovs xmosanTa 1/5 an
xmis mimcemTa is raodenoba, romelsac TiToeuls calke SemTxvevaSi
xmis mimcemTa 1/5-s udris.
Tavi meaTe
muxli 85.
sulis damoukideblobasa da Tavisuflebas respublika sTvlis
pirovnebis sruli ganTavisuflebis aucilebel pirobaT. mecniereba
da xelovneba respublikis zrunvis upirveles sagans Seadgens.
muxli 86.
swavla yvela safexurze ufasoa da saeroa.
muxli 87.
pirvel da umaRles _ dawyebiTi swavla sayovelTaoa da saval-
debuloa.
420
muxli 88.
Rarib moswavleT respublika uzrunvelyofs nivTierad swavlis
yvela safexurze.
muxli 89.
araviTari Skola, arc dabali, arc saSvalo da arc umaRlesi Ta-
visTavad araviTar saxelmwifoebriv uflebebs da upiratesobaT ar
aniWebs moqalaqes.
muxli 90.
skola mTliania da Sromis principze agebuli.
muxli 91.
xelovanni da mecnierni, romelnic specialurad xelovnebasa da
mecnierebas emsaxurebian, iTvlebian respublikis samsaxurSi da, Tav-
ianTi niWisa da Sromis unaris mixedviT, Rebuloben gasamrjelos.
Tavi meTerTmete
muxli 92.
social-ekonomiur sferoSi respublikis ZiriTadi mizania:
Sromis saboloo ganTavisufleba Sromisa da sakuTrebis mwyobr
sistematiur socializaciis safuZvelze.
muxli 93.
respublika aRiarebs uflebas Sromaze.
muxli 94.
siRaribesa da eqsploataciasTan sabrZolvelad SemoRebulia
Sromis sayovelTao begara.
muxli 95.
respublika valdebulia uzrunvelyos nivTieraT-Sromis unars
moklebulni.
421
muxli 96.
muSaTa sabWoebis arseboba da moqmedeba uzrunvelyofilia.
muxli 97.
warmoebaSi dawesebulia muSaTa kontroli.
muxli 98.
wesdeba xelfasis minimumi.
muxli 99.
normaluri samuSao dro daqiravebulTaTvis ar unda aRemate-
bodes dReSi 8 saaTs; amasTanave kviraSi erTxel muSa unda isvenebdes
ganuwyvetliv 42 saaTs; gamonakliss samuSao dros Sesaxeb gansaz-
Rvravs kanoni.
muxli 100.
warmoebaSi 16 wlamdis ymawvilis Sroma akrZalulia; 16-18 wlis
mozardTaTvis samuSao dro isazRvreba 6 saaTiT dReSi. mozardTa da
sazogadod qalTaTvis RamiT muSaoba akrZalulia.
muxli 101.
jamagiris mouspoblad; damqiravebels evaleba ZuZu-mwovar bavSvTa
mosavlelad Sesafer garemoSi amyofos muSa-qalebi.
muxli 102.
yvela saxlebi da Senobani, romlebic uSromo Semosavlis wyaros
Seadgens, eris kuTvnilebad cxaddeba da gadadis respublikis cen-
tralurisa da adgilobriv organoTa gankargulebaSi.
muxli 103.
bankebi da yvela sakredito dawesebulebani gadadian saxelmwi-
fos xelSi.
muxli 104.
kooperacia respublikis gansakuTrebuli yuradRebisa da mzrun-
velobis sagans Seadgens.
422
Tavi meTormete
miwis socializacia
muxli 105.
saqarTvelos respublikis farglebSi yvela miwebi, tyeebi da wy-
lebi da agreTve yovelive is, rac miwis wiaRSia Seadgens amieridan da
samudamoT xalxis saerTo avla–didebas.
muxli 106.
yvela moqalaqes aqvs Tanaswori ufleba miwaze, tyeze da wyalze
da agreTve yovelive masze, rac miwis wiaRSia.
SeniSvna: pirvel rigSi miwiT dakmayofilebulni iqnebian miwis
muSebi.
muxli 107.
umaRlesi gamgebloba miwis, tyeebis, wylebis da agreTve yovelive
imis, rac miwis wiaRSia, ekuTvnis respublikis sakanonmdeblo orga-
nos. adgilobrivi gamgebloba evaleba adgilobriv TviTmarTvelo-
baT, TviToeuls Tavis teritoriis farglebSi.
muxli 108.
miwis umaRlesi gamgeblobisa da agreTve adgilobriv TviTmarTv-
elobaTa daniSnulebas Seadgens: Seqmna xalxis sakeTildReoT saWiro
pirobebis sawarmovo ZalTa uaRresi ganviTarebisaTvis, qveynis bune-
brivi simdidris gamoyeneba da misi samarTliani ganawileba mcxovreb-
Ta Soris.
muxli 109.
pirTa da dawesebulebaTa ufleba miwaze xorcieldeba mxolod
sargeblobis saxiT.
423
Tavi mecamete
janmrTeloba
muxli 110.
janmrTeloba, rogorc eris fizikuri arsebobis aucilebeli
piroba, respublikis gansakuTrebuli mzrunvelobis sagans Seadgens.
muxli 111.
respublika valdebulia:
a) aRmouCinos moqalaqeT ufaso saeqimo daxmareba;
b) moawyos ufaso sanatoriumebi; da
g) awarmoos farTo brZola tuberkuliozisa da malariis wi-
naaRmdeg.
muxli 112.
respublikas evaleba dedobisa da bavSvebis dacvisaTvis gansa-
kuTrebuli mzrunveloba.
Tavi meToTxmete
muxli 113.
yovel erovnul umciresobas aqvs ufleba SeinarCunos Tavisebu-
roba da ganaviTaros Tavisi erovnuli individualobis progresiuli
mxareebi.
muxli 114.
erTa Tanasworoba respublikaSi uzrunvelyofilia.
muxli 115.
ama Tu im erovnul umciresobisaTvis Tavis mikuTvneba ganisaz-
Rvreba moqalaqeTa piradi da nebayoflobiTi gancxadebiT.
muxli 116.
erovnul kavSirebs eniWebaT sajaro uflebebi.
424
muxli 117.
yovel moqalaqes ufleba aqvs deda-enaze Tavisuflad weros, beW-
dos da ilaparakos.
muxli 118.
erovnuli umciresobis skolaSi swavleba swarmoebs bavSvis de-
da-enaze.
muxli 119.
erovnulad narev olqebSi kulturul–ganmanaTlebel saqmeebi-
saTvis gadadebuli Tanxis xarjvaSi unda iqnes daculi Sesaferisi
proporcia.
muxli 120.
adgilobrivi marTvelobis farglebSi, sadac erTi romelime
erovnuli umciresoba aRemateba yvela moqalaqeTa 20 proc. am erovnu-
li umciresobis moTxovniT msjeloba da saqmis warmoeba saxelmwifo
da sazogadoebriv dawesebulebebSi SemoRebul unda iqnes saxelm-
wifo enasTan erTaT da mis deda-enazec.
muxli 121.
ara qarTvel deputats SeuZlia saxalxo sabWoSi sityva war-
mosTqvas deda-enaze.
Tavi meTxuTmete
afxazeTis, samuslimano saqarTvelos, da zaqaTalis

avtonomiuri marTveloba
muxli 122.
saqarTvelos respublikis ganuyofel nawilebs: afxazeTs, samus-
limano saqarTvelos da zaqaTalas eniWebaT farTo avtonomia.
muxli 123.
avtonomiuri erTeulis sakanonmdeblo da aRmasrulebel or-
ganoTa kompetencia ganisazRvreba calke kanoniT.
425
muxli 124.
avtonomiuri erTeuli Seadgens calke saarCevno olqs saqarTve-
los saxalxo sabWos arCevnebis dros; arCevnebi xdeba saerTo wesiT;
deputatebis ricxvi ganisazRvreba mcxovrebTa raodenobis mixedviT.
Tavi meTeqvsmete
muxli 125.
eklesia saxelmwifosagan gancalkevebulia.
muxli 126.
arc erTs sarwmunoebas ara aqvs upiratesoba.
muxli 127.
xarjis gaReba saxelmwifos xazinidan da adgilobriv TviTmarTve-
lobaTa Tanxidan sarwmunoebriv saqmeTa saWiroebisaTvis akrZalulia.
Tavi meCvidmete
dedaqalaqi, droSa, Rerbi
muxli 128.
respublikis dedaqalaqi aris tfilisi, sadac Cveulebriv imyofe-
ba saxalxo sabWo da mTavroba.
muxli 129.
respublikis droSa aris wiTeli iisferi warweriT: `saqarTve-
los Sromis respublika~.
muxli 130.
respublikis Rerbi aris TeTri giorgi TeTr raSze mjdomare.
426
Tavi meTvramete
muxli 131.
konstituciis sazogado an nawilobrivi gadaSinjvis iniciativis
ufleba aqvs:
a) saxalxo sabWos wevrTa naxevris ara naklebs
da b) 30.000 amomrCevels.
muxli 132.
konstituciis sazogado gadaSinjvis winadadeba miRebuli unda

iqnes saxalxo sabWos yvela wevrTa ori mesamedis umravlesobiT, nawi-
lobrivi gadaSinjvis winadadeba miRebuli unda iqnes saxalxo sabWos
yvela wevrTa ara nakleb naxevaris mier. gadaSinjuli muxli ZalaSi
Sedis mxolod xalxisagan dadasturebis Semdeg.
damfuZnebeli krebis socialist revoliucionerTa fraqcia:

1. leo Sengelaia;
2. ilia nucubiZe;
3. ivane gobeCia;
4. ioseb gobeCia;
5. grigol naTaZe;
6. ivane lorTqifaniZe.
redaqtori ilia nucubiZe.

gamomcemeli centr. komiteti.
gaz. „Sroma“, # 4. 23 ianvari, 1921 w.
427
saqarTvelos social-demokratiuli muSaTa
partiis konferencia
noe Jordanias moxseneba
1921 wlis 19 ianvris dilis sxdoma
partiuli disciplina
amxanagebo!
centralurma komitetma damavala moxseneba gagikeToT pirvel
sakiTxze _ partiuli disciplinis Sesaxeb. rogorc amxanagma jiblaZem
mogaxsenaT, es sakiTxi dasmulia imitom, rom Cveni partiis discipli-
na cotaoden Seirya da Tqven iciT, kedeli rom rRvevas daiwyebs, Tu
droze ar movuareT, sul daingreva da amitom Cven exlave bolo unda
movuRoT aseT movlenas.
TiTqmis 25 weliwadia mas Semdeg, rac arsebobs Cveni partia, Cveni
organizacia; 25 weliwadia, rac Cvenma muSaTa klasma Seqmna sakuTari
organizacia da ibrZvis organizaciis saSualebiT da am xnis ganmav-
lobaSi ar momxdara is, rac xdeba dRes. is disciplina, partiuli
tradicia, erTnairi partiuli simagre, romlis SigniT Cven Tavidanve
vmuSaobdiT da erTmaneTisadmi ndoba gvqonda, _ yovelive es erTis mx-
riT Sengreulia da amgvarad, safrTxeSia is Zveli partiuli tradi-
cia, romelic dRemde Cven gamarjvebas gvaniWebda.
ra nairi iyo partiuli disciplina da organizacia winad, ra
rols TamaSobden kerZo jgufebi da pirovnebebi maSin da rogor aris
saqme axla?
Cveni organizacia da misi istoria didi xnidan iwyeba, Cven vi-
yaviT ruseTis s.d. partiis nawili; iqac iyo partia da aqac; magram
Cveni muSaoba didaT gansxvavdeboda imisagan, rac iyo ruseTSi. pir-
veli kiTxva, romelic daisva londonSi partiul yrilobaze, iyo
organizaciuli kiTxva da am niadagze moxda ganxeTqileba. erTi nawi-
li im azrisa iyo, rom partia unda Sendebodes zevidan, xolo meore,
winaaRmdeg, moiTxovda partiis qvevidan Senebas. daibada ori mimar-
Tuleba, gaCnda menSevik-balSevikoba.
428
ruseTSi es ori mimarTuleba mxolod Teoriulad gansxvavdebod-
nen. praqtikaSi ki orive erTnairad _ zevidan aSenebdnen partias, mar-
to CvenSi Sendeboda partia qvevidan.
amitom brZola rusis balSevikebsa da menSevikebs Soris pirve-
lad wvrilmanebs exeboda, Cveni gansxvaveba ki maTTan imTaviTve Zir-
iTadi iyo. pirvelad Cven davayeneT kiTxva naTlad da ZirianaT rogor
unda Sendebodes partia: zevidan Tu qvevidan _ diqtatorulad Tu
demokratiulad _ da swored aq iyo Canasaxi Cveni dRevandeli gansx-
vavebisa.
Semdeg gamoirkva, rom balSevikebis Sexedulebas araviTari ka-
vSiri ar hqonda demokratiasTan. ara marto organizaciul, aramed
politikur sakiTxSiac.
amnairad, sul sxvadasxva nairaT Sendeboda organizacia ruseTSi
da CvenSi. iq Seikribebodnen profesionaluri revoliucionerebi da
daniSnavdnen komitets: aq ki organizaciebs adgendnen TviT muSebi,
organizaciebi Semdeg irCevdnen komitets. iq xelmZRvanelebs TviTon
moqondaT fuli; aq ki mTeli batonpatroni TviT muSaTa organizacia
iyo _ muSebi TviT ixdiden partiisaTvis fuls da TviTon zrunavden
partiis gaZlierebaze. aseTi magaliTi arsad ar yofila, garda saqa-
rTvelosa da latviisa. erTi sityviT, iq, ruseTSi organizaciis xaz-
eini iyo inteligencia, aq ki muSebi, SeerTebuli masa da mas emsaxure-
boda inteligencia.
meore Tviseba Cveni organizaciisa is iyo, rom partiuli organi-
zacia CvenSi mudmivi iyo da veraviTari reaqcia, veraviTari SiSi ver
angrevda mas. ra Tqma unda, is sustdeboda, klebulobda an matulob-
da. magram mainc mudam arsebobda. yovel SemTxvevaSi, aq, tfilisSi am
oci wlis ganmavlobaSi ar yofila iseTi momenti, rom Cveni organi-
zaciis arseboba Seryeuliyo maSin, rodesac ruseTSi organizaciis
arseboba gamonaklisi iyo da ufro xSirad is ar arsebobda. iq, roca
gmirebs daiWerdnen, _ organizaciac daiSleboda, radganac TviT
masa ar iyo muSaobaSi Casmuli. 1905 wels, roca revoliucia moxda,
moskovSi ar arsebobda partiuli organizacia, maSasadame, saqarTve-
los social-demokratiuli organizaciis Tviseba iyo mudmivoba da
demokratiuli Seneba.
aseT pirobebSi ra roli eWira pirovnebas?
aq pirovnebas, ragind niWieri da momzadebuli yofiliyo is, hqon-
da xelqveiTi roli, is pirdapiri morCili da aRmasrulebeli iyo
yovelive imisa, rasac organizacia daadgenda. aq arasodes ar yofila
SemTxveva, rom romelime pirovnebas Tavis irgvliv Semoekriba gundi
da mieca misTvis Tavisi saxeli, rogorc amas ruseTSi hqonda adgili;
429
iq TviTeul liders Tavisi jgufi hyavda, Tavisi organizacia hqonda
_ leninelebi, martovelebi, plexanovelebi da sxvebi. am liderebis
irgvliv iyridnen Tavs muSebi da es iyo mTeli organizacia _ partia.
aseve iyo baqoSic, saca Cven vxedavT starikovelebs, sCendrikovelebs
dasxva. am nairad, saqarTvelos gareSe namdvili partiuli organi-
zacia ar arsebobda.
riT aixsneba es gansxvaveba ?
imiT, rom rusis masa gansxvavdeba Cveni masisagan; mas ar SeuZlia
moqmedeba ise, Tu romelime liders, gamoCenil pirovnebas ar mihyves
ukan ra Tqma unda. pirovnebas CvenSiac didi gavlena hqonda, magram
iseT pirovnebas, romelic yvelaze ukeT xatavda masis, organizaci-
ul da politikur sulis kveTebas. mxolod Tu pirovneba am masis,
organizaciis sulis kveTebis winaaRmdeg wavidoda, ra gind niWieri,
mZlavri yofiliyo is, gariyuli darCeboda da yovelive gavlenas an
Zalas hkargavda. rasakvirvelia, azrTa sxva da sxvaoba, dava CvenSiac
iyo, magram mas Semdeg, rac kompetenturi organizacia Tavis ganaCens
gamoitanda, _ davac moispoboda. ar yofila magaliTi, rom calke ga-
mosuliyo romelime pirovneba da Tavisi seqtis Seneba moendomebia.
amiT ganvsxvavdebodiT Cven ruseTis partiisagan.
marTalia, iyo erTi magaliTi CvenSic _ darCiaSvili. magram is
wavida partiidan da ukanasknelma aRiara misi gasvla. partiis gareSe,
ra Tqma unda, visac ra unda, imas akeTebs. magram ar yofila SemTxveva,
rom partiaSi pirovnebas an jgufs hqondes Tavisi organo, romelime
organizaciisagan damoukideblaT.
amrigad, CvenSi pirovnebas, jgufs, ar hqonda damoukideblaT moq-
medebis ufleba. is iyo partiaSi da mis farglebSi misi dadgenilebis
Tanaxmad muSaobda.
samwuxarod, es Cven partiuli tradicia da disciplina dRes
Seryeulia. pirvel xanebSi me amas did yuradRebas ar vaqcevdi, sanam
ar davinaxe, rom patara saqmes SeiZleba seriozuli Sedegi mohyves.
yvela qveynebSi ganxeTqileba pirvelad parlamentis fraqciidan
dawyebula. ase moxda safrangeTSi, sadac didxans partia dauZlure-
buli iyo, sanam [Jan] Joresma ar SesZlo misi SekavSireba da SeerTe-
ba. swored fraqciis wevrebi rogorc brauni, mileirani da sxvebi, ar
emorCileboden partiul disciplinas, ikrebden Tavis Tavis irgvliv
mimdevrebs da am gziT Signidan daarRvies da daauZlures partia.
deputats xSirad Tavi miaCnia gansakuTrebul madliT cxebulaT da
partiul disciplinas mainc da mainc ar dagidevs.
ganxeTqilebac fraqciidan iwyeba. Cven fraqciaSi partiis centra-
luri komiteti agdebulia, TiTqos is ucxo vinme iyos da deputats
430
SeeZlos Tavis nebaze da damoukideblad imoqmedos. aman daRupa sa-
frangeTis partia da didi xniT daasusta is. im faqtma, rom deputate-
bi Tavisi SexedulebiT moqmedeben da ar emorCilebian partiis dadge-
nilebas, Seqmna iq erT dros udisciplinoba da aqedan iwyeba partiis
rRvevac. am nairaT arCeuli pirebi, romelnic masiur organizacias
mowyvetilni arian, advilaT eTiSebian partiul disciplinas, radgan
isini aRar ganicdian masis kontrols. Tqven iciT, rom „axali sxivis“
nomrebSi deputatebi gamodian fraqciis winaaRmdeg. abraleben mas
servilizms da sxva mraval codvebs da am rigaT asusteben mis Zliere-
bas. fraqcia _ es mowinave mebrZoli razmia da roca aq, SigniT, erTi
nawili meores winaaRmdeg ilaSqrebs, _ maSin is, rogorc brZolis or-
ganizacia aRar arsebobs. im dros, roca irgvliv mtrebi gvaxvevia, Tu
SigniT ar gveqna simagre da urTierTSorisi simtkice, Cveni Senobis
dangrevas yvela SesZlebs.
unda vsTqvaT, rom winadac iyo Cvens partiaSi aseTi SemTxveva, _
airCevdnen komitets da Semdeg amrCevlebi (!) am komitets opoziciaSi
udgeboden, magram maSin es iyo darcxvenili saqme da erqva intriga,
romelic organizaciis gareSe ar gadioda. dRes ki es wesi saqveynod,
aSkarad gamoitanes, principad aRiares da kidec trabaxoben amiT.
fraqcia irCevs mTavrobas, yvela Tanaxmaa im piris, romelsac misi
Sedgena evaleba, ucxadebs mas ndobas da meore dRes ki imave fraqciis
erTi nawili gamodis Tavisive arCeuli mTavrobis winaaRmdeg.
rogor SeiZleba, rom eri dRes ndoba gamoucxado mTavrobas da
meore dResve mis winaaRmdeg gailaSqro!
amas winaT me vTqvi fraqciaSi, rom aseT pirobebSi ar SemiZlia
muSaoba, vinaidan ar vici, visTan maqvs saqme _ moyvaresTan Tu mow-
inaaRmdegesTan. mowinaaRmdegesTan advilia brZola, Cven miCveuli
varT amas, magram roca isev Senive amxanagebi gicxadeben brZolas, _ es
metad Znelia. fraqcia erTsulovnad adgens, rom is mTavrobas mxars
uWers da meore dRes mTavrobis winaaRmdeg aSkarad gamodis „sxivi“
da mas undoblobas ucxadebs.
es politikuri garyvnilebaa.
(xmebi: „marTalia“).
araviTari ndoba ar SeiZleba gvqondes aseT xalxTan da fraqcias
araferi saxeiro ar moelis, Tu mas Tavidanve ar vuwamleT da iq, erTx-
el da samudamoT intriga ar movspeT.
es aris disciplinis aSkara darRveva.
SeiZleboda wined gvefiqrna, rom es warmavali movlenaa, dRes
ase iqneba, _ xval gamoswordebao, magram am disciplinis darRvevaSi
warmoSva ukve didi azrTa gansxvaveba. vinc waikiTxa „axali sxivi“-s
431
ori ukanaskneli nomeri man aSkarad unda sTqvas, rom am jgufs ukve
araferi saerTo ara aqvs Cvens partiasTan. Cven vxedavT, rom isini ar-
Rveven yovelive imas, rasac Cven vaSenebdiT da vaSenebT da am gvarad
„sxivi:“ dagvSorda Cven ara marto disciplinis darRveviT, aramed
Tavisi ideologiiTac da Tavisi SexedulebebiT. ase ar moxdeboda,
rom „sxivi“ romelime organizaciis organo yofiliyo. rodesac orga-
nizaciasTan gaqvs kavSiri, maSin Zalauneburad hmorCileb masis kon-
trols, xolo Tu Sen moswydi organizacias, gaswyvite masasTan kavSi-
ri, maSin swor gzas veRar SerCebi _ an aqeT gadavardebi, an iqeT: Sens
moqmedebas aRar aqvs araviTari CarCo da Sens sakuTar miswrafebas da
sakuTar gulis zraxvas misdev.
swored ase moxda am SemTxvevaSiac. „sxivi“ ara aqvs kavSiri ar erT
organizaciasTan, is aris kerZo jgufis, kerZo pirovnebebis organo.
Cven ara varT winaaRmdegi kritikis, diskusiis, an organos daarsebis,
magram kritika unda swarmoebdes organizaciis CarCoebSi da gazeTi
unda warmoadgendes romelime organizaciis organos. me wera Tqvenze
naklebi ar vici, magram arasodes calke ar gamovsulvar.
rogor moxda rom es ori-sami kaci ver daetia CvenTan, calke ga-
moviden da TavianTi eklesiis Seneba daiwyes ?
es gamoiwvia swored im uCarCoebam, romelzedac me wineT giTx-
ariT: es gamoiwvia iman, rom isini mowydnen organizacias.
aiReT magaliTad, „axali sxivis“-s me-2 nomeri, sadac TviT saTau-
ri gviCvenebs Sinaarssac. mas hqvia: „moxeleTa korporacia Tu soc.
demokratiuli muSaTa partia“. e.i. viTom Cveni partia moxeleTa par-
tiaT gadaiqcao.
aq aseTi ambebia:
„saxelmwifom STanTqa partia da muSaTa klasi ver xedavs parti-
ul organoebSi Tavis interesis damcvel aparats. es moxeleebis, „Ci-
novnikebis“ organoebia, amboben muSebi“...
„muSaTa klasis mowinave razmi didi xania amas grZnobs da opozi-
cionuraT aris ganwyobili. igi eZebs mizezebs da ukve Camoyalibda
mizi azri, _ igi xedavs, rom partia ascda Zvel, nacad klasobriv gzas
da gadaiqca saxelmwifos, an ukeT rom vsTqvaT, aRmasrulebeli xeli-
suflebis aparatad da SemTxveviTi ar aris is movlena, rom Sinagan
saqmeTa ministri partiis Sinagan saqmeTa ministricaa, e.i. cekas faq-
tiuri Tavmjdomare~...
„Cven vamtkicebT, rom oficialuri partia ascda amas da mieqaneba
burJuaziuli gziT, akeTebs yoveldRiur „meCSanur“ saqmes, iqneb di-
daT saWiros. magram ara namdvil demokratiuls da, miT umetes, ara
socialisturs“.
432
„Cvens pirobebSi aRmasrulebeli xelisufleba ar emorCileba
sakanonmdeblo organos da aqedan ibadeba mTavrobis sruli upasux-
ismgebloba“.
„usistemoba, biurokratizmi da masTan kontrolis sruli uqon-
loba. kontrolis abuCad agdebis aRmaSfoTebeli faqtebi mogvca
ukanasknelma debatebma damf[uZnebel] krebaSi momaragebis ministris
moxsenebis Sesaxeb“.
es iyo principebi da exla vnaxoT saSvalebebi, romlebic am prin-
cipebidan gamomdinareoben:
„muSaTa klasi ukve eWvis TvaliT uyurebs im meTodebs, romliTac
mTavroba da „gaCinovnikebuli“ Cveni partia sargeblobs. Zveli par-
tiuli amxanagebi, namdvili muSebi, da ara „kazioni“ xalxi, romel-
nic mxolod saxelwodebiT arian muSebi da arasodes ar SeuqmniaT da
axlac ar qmnian araviTar Rirebulebas, _ swored muSebis saukeTeso
nawili iziarebs „axali sxivis“ pozicias“.
„maT ar moswonT balSevikuri komunisturi gipertrofia, ma-
gram muSaTa klasi ver urigdeba verc menSevikur impotencias. isi-
ni gamosTqvamen mtkice survils dauyovnebliv daubrundeT parti-
ul muSaobas, namdvil klasiur partiis Seqmnas, arsebul moxeleTa
korporaciis srul gadaqmnas da WeSmariti social-demokratiuli
partiis aRdgenas. mxolod im pirobebSi SeiZleba ganviTardes Tavi-
sufali da damoukidebeli social-demokratiuli azri. iqneba amisT-
vis dagvWirdes axali formis gamonaxva, erTgvari gadamijvna, magram
Tu amas saqme moiTxovs, Tu es aucilebeli Seiqmneba, maSin saTanado
nabijebic unda iqnes gadadgmuli“.
ese igi, gamovyoT da davaarsoT calke partia, ai ras qadagebs
`sxivi“!
exla aviRoT „axali sxivis“ ukanaskneli nomeri, sadac moTavsebu-
lia xoWolavas moxseneba, romelic mas gaukeTebia rkinigzelTa yri-
lobaze.
aq sweria:
„Segnebuli klasTa brZolis nacvlad sruli pasivoba, mowinave
muSebis darazmvis nacvlad kavSirebSi mTavrobis xalxis gamefeba“.
aq, rogorc xedavT, dagmobilia Cveni partiis dRevandeli muSao-
ba da taqtika. rogorc xedavT, aq Cven saqme gvaqvs mowodebasTan, rom
es uvargisi muSaoba, es uvargisi organizacia da uvargisi mTavro-
ba ukuvagdoT. aq aSkara mowodebaa davubrundeT Zvel gzas, ese igi
brZola gamovucxadoT mTavrobas da „gaCinovnikebul partias“. orSi
erTi _ an partiul mTavrobas unda ebrZola, an xeli unda aiRo Zala
uflebaze da sxvas dauTmo igi. ra Tqma unda, sxivelebi irCeven pir-
433
vel gzas, ese igi, Cvens partiul mTavrobasTan brZolas da amisTvis
undaT axali partiis daarseba. aq aris erTnairi loRika da princi-
pic, germaniaSi am azrma daasusta partia; am azrisave adga daglaxaka-
vebuli ruseTis menSevikuri partia. es loRika warmodgeba marTvel
ZalaT gadaqcevis SiSisagan, magram Cven didi xania davgmeT es loRika,
xolo exla misi praqtikulad cxovrebaSi gasatareblad gamodis „ax-
ali sxivi“.
es gazeTi am mizniT mouwodebs muSebs „gamijvnisaken“, „axali
formis“ gamonaxvisaken, e.i. raskolisaken (# 2).
aq marTlac didi gansxvaveba arsebobs Cvensa da maT Soris da aman
mxolod ukanasknel dros iCina Tavi.
dRemde Cven vibrZodiT imisTvis, rom muSaTa klass TviT Caegdo
Zalaufleba xelSi. man es SesZlo, xelSi Caigdo marTveloba da manve
unda awarmovos saxelmwifo aRmSenebloba. es aris Cveni anbani da yove-
li amxanagi, TiToeuli organizacia unda scdilobdes mTeli Tavisi
Zal-RoniT xeli Suwyon am muSaobas. amitom bunebrivia, rom yvelgan,
yovel dawesebulebebSi Cveni amxanagebi iyvnen. Tu ityviT, rom Cven
araferi saerTo ara gvaqvs mTavrobasTan, es sxvaa. es imas niSnavs, rom
vinme sxvas unda gadavceT Zala-ufleba, da Semdeg ki vebrZoloT mas.
magram aseT SemTxvevaSi isev Cven dagvibrundeba Zala-ufleba. es aris
TamaSi, es aris politikuri garyvnileba, es aris swored politikuri
impotencia. (taSi).
pirvelad „sxivSi“ ibeWdeboda werilebi mxolod borot moq-
medebebze. aseTi werilebi „erToba“-Siac ibeWdeboda. aq principi-
aluri gansxvaveba, ra Tqma unda ar iyo erTad-erTi azrTa gansxvave-
ba-SeuTavseblobis Sesaxeb, magram warsul yrilobam amis Sesaxeb
sTqva Tavisi sityva da amis Semdeg es sakiTxi ar unda dasmuliyo. ase
iyo saqme aqamdis, magram exla ki sul sxvas vxedavT. dRes Cven vxedavT
azrTa namdvil sxvadasxvaobas da Tu maTi azri, romelic zeviT davax-
asiaTeT, gavrcelda, Tu man mimdevrebi moipova Cvens partiaSi, dain-
greva Cveni partia da amasTan erTad daingreva Cveni saxelmwifoc.
da roca Cvens partiaSi fraqciis wevrebi aseT azrebs avrceleben da
qmnian principialur gansxvavebas, _ centralur komitetma movaled
scno Tavi es konferencia moewvia, romelmac saTanado msjavri unda
dasdos am azrebs da amis matarebel jgufs.
mTeli es gansxvaveba, ganxeTqileba da azrTa sxva da sxvaoba ga-
moiwvia, rogorc mogaxseneT im garemoebam, rom „axali sxivi“ iyo
ara romelime organizaciis, aramed jgufis, pirovnebaTa organo. am
pirovnebaT zurgs ukan ara yavs erTi organizacia; isini moqmedeben
ukalapotoT, ukantroloT, umasoT, miSvebuli TavianT fantaziaze.
434
aseT SemTxvevaSi geniosic rom iyo, Tu ar gaqvs CarCo, romlis far-
glebSi Sen unda imoqmedo, swor gzas aucilebliv gadascdebi, gayvebi
Tavis ocnebis loRikas da ara masis da partiis karnaxs.
ai, aqedan daibada da momzadda is principialuri gansxvavebac,
romelic dRes ansxvavebs „axali sxivelebs“ Cvengan.
maSasadame, aqedan Tqven xedavT, rom disciplina yofila Ziri,
deda Cveni azris, moRvaweobis, moqmedebis da rodesac mas gadascde-
bi, _ anarqiis ufskrulSi gadavardeba.
bevria CvenSi ekonomiur gaWirvebis gamo ukmayofilo; SeiZleba,
am jgufis agitaciam Tvali auxvios maT da gaitacos, magram aseTi
xalxi ver iTvaliswinebs imas, rom es gza daRupavs Cvens partias da
Cvens saxelmwifos. Cven ver moviTmenT partiis daRupvas da saxelmwi-
fos ganadgurebas da me unda giTxraT, rom Tu droze ar iqna miRebu-
li zomebi _ partia daiSleba da Semdeg daiSleba mTeli saxelmwifoc;
aseT moqmedebas ki Cven ver davuSvebT Cveni saxelmwifos wiaRSi.
amitom centraluri komiteti moiTxovs aRdgenil iyos discipli-
na; man SeimuSava Sesaferisi Tezisebi.
(kiTxulobs Tezisebs)
Sinaarsi am Tezisebisa aris is, rom partiul organizaciaSi da
miT umetes maT Soris, romlebic arCeuli gvyavs sxvadasxva warmomad-
genlobiT organoebSi, _ sastikad iyos daculi partiuli discipli-
na, rom arc erT pirs ar SeeZlos gadaudges partias Tundac Tavis
SekavebiTac ki.
Cven dRes ufro gvWiria partiuli simagre vinem odesme. Cven
dRes irgvliv mtrebi gvartyia da am ukidures mdgomareobaSia Cve-
ni partiis simtkice warmoadgens safuZvels Cveni Tavdacvisas. erT-
maneTisadmi ndoba, mtkice disciplina, erToba da amxanagoba Seadgens
Cveni partiis Sinaur Zalas da am Zalazea dayrdnobili mTeli saxel-
mwifoc. da Tu es Zala Seirya, Tu gamefda Cvens Soris anarqia, maSin
samarcxvinoT davangrevT yovelive imas, rac dRemde gviSenebia.
mTeli Cveni Zala unda SevinarCunoT, Zveli tradicia unda ga-
vamagroT, Cveni Zveli disciplina unda ganvamtkicoT. visac es ar
moswons, _ SeuZlia mibrZandes da Cveni partiis gareSe rac unda is
Caidinos, xolo Cven aravis mivcemT nebas Cveni simagre Signidan daan-
grios da amiT dasces partiac da Cveni respublikac.
(xangrZlivi taSi).
gaz. „erToba“, # 16, kvira, 23 ianvari. 1921 w.
435
saqarTvelos social-demokratiuli muSaTa
partiis konferencia
raJden aseniZis moxseneba
1921 wlis 20 ianvris sxdoma
konstituciis sakiTxi
konstituciis Sesaxeb moxsenebas akeTebs amx. raJden arseniZe.

raJden arseniZe: konstituciis sakiTxi dRes praqtikulad sdgas:
damfuZnebeli kreba arCevs mas da male igi ZiriTad kanonaT iqce-
va. es konstitucia Seqmna social-demokratiulma fraqciam, so-
cial-demokratiulma partiam da, maSasadame, mTeli pasuximgebelic
es partia aris. amitom partiam srulis yuradRebiT unda moekidos
konstituciis saqmes. wina yrilobam bevri imsjela am sakiTxze; ma-
gram konstituciaSi kidev aris iseTi muxlebi, romlebis Sesaxebac
saWiroa Tavisi azri gamosTqvas am yrilobam.
momxsenebeli saWirod ar miaCnia SeCerdes konstituciis zogad
debulebebze, vinaidan amis Sesaxeb bevri iTqva damfuZnebel kreba-
Siac da wina yrilobazedac. igi exeba mxolod zogierT sakiTxebs,
romlebmac Semdeg gamoiwvies sxvadasxva Sexedulebebi. momxsenebeli
vrclad exeba konstituciis me-3 Tavze, 42 muxlze, sadac laparakia
moqalaqeobriv uflebebis Sesaxeb da daaxlovebiT Semdegs ambobs:
„am muxlSi laparakia muSaTa gaficvis Sesaxeb. wina yrilobaSi
Seexen am sakiTxs da aRiares, rom muSaTa gaficva Tavisufaliao. aq
ibadeba sxva sakiTxi _ sakiTxi muSebisa da mosamsaxureebis urTierTo-
bis Sesaxeb. dgeba sakiTxi: dasaSvebia Tu ara moxeleebis gaficva? aq
erTi meores upirispirdeba saxelmwifos idea da saxelmwifo aparati
(mosamsaxureebi): rodesac moxeleebi eficebian saxelmwifos, eficebi-
an parlaments. sxvanairad SeuZlebelia warmovidginoT da Tu aseTi
gaficva daSvebuli iqneba, _ cxadia, amiT saxelmwifos mudam ganad-
gurebis saSiSroebis winaSe iqneb; amas SeiZleba is mohyves, rom apara-
ti gabatondes xalxze“.
Semdeg momxsenebeli exeba sakiTxs istoriulis TvalsazrisiT,
asaxelebs Teorias, romlis Tanaxmadac saxelmwifo ewyoba ara rome-
lime klasis interesebis, aramed profesiis interesebis mixedviT da
436
ambobs, rom Tu ase iqneba aSenebuli saxelmwifo, _ maSin igi ar iqneba
mTliani klasiuri organo, aramed kompleqti profesiul organoebisa.
oratori aRniSnavs, rom muSebis uzrunvelyofis sakiTxi aris so-
cialuri sakiTxi, xolo moxeleebisa ki _ saxelmwifoebrivi sakiTxi;
da Semdeg daaskvnis, rom moxeleebs ar SeiZleba hqondeT gaficvis
ufleba. momxsenebels mohyavs ramodenime praqtikuli magaliTebi da
amtkicebs, rom praqtikuli mosazrebiTac dauSvebelia moxeleebis
gaficva.
Semdeg oratori exeba konstituciis zogierT muxlebs:
1. parlamentis Tavmjdomaris Sesaxeb. momxsenebeli iziarebs

karl kauckis SeniSvnas, romelic imaSi gamoixateba, rom ar aris saW-
iro yovelwliurad iyos arCeuli parlamentis axali Tavmjdomare.
2. mTavrobis Tavmjdomaris Sesaxeb. aq momxsenebeli ar iziarebs

kauckis Sexedulebas, vinaidan, Tu yovelwliurad ar iqneba arCeuli
mTavrobis Tavmjdomare, maSin, _ misi azriT, _ SesaZlebelia Seiqnes
pirovnebis kulti. demokratiam unda warmoSvas koleqtiuri xelmZ-
Rvaneli; winaaRmdeg SemTxvevaSi demokratia sustia. momxsenebeli
saWirod miaCnia mTavrobis Tavmjdomare aucileblaT icvlebodes;
vadas is ar aZlevs did mniSvnelobas; mas umjobesad miaCnia, raTa Tav-
mjdomare rac SeiZleba mokle vadiT irCeodes.
3. socialuri uflebebi da kanonmdebloba. momxsenebeli moiTxovs

raTa konstituciaSi Setanili iyos muxli, sadac aRniSnuli iqneba
rom saxelmwifos biujeti ara nakleb 5 % xmardeba im mizniT, raTa
uzrunvelyofilni iqnen respublikis daSavebul _ dasaxiCrebuli mo-
qalaqeni.
4. 8 saaTis samuSao dRe. momxsenebeli savsebiT iziarebs kauckis

SeniSvnas imis Sesaxeb, rom kanonSi aRniSnuli iyos ara uTuod „8 saa-
Tiani samuSao dRe“, rac soflis da msgavs xasiaTis meurneobaSi xSir-
ad uxerxulobas qmnis, aramed _ „48 saaTis samuSao kvira“; ukanaskneli
im mxriv aris ukeTesi, rom hgulisxmobs ra imave 8 saaTisTvis samuSao
dRes, amasTanave ufro kargaT SeiZleba gamoyenebuli iqnes es princi-
pi iq, sadac warmoebis interesebi ver egueba 8 saaTis samuSao dRes.
dasasrul momxsenebeli mouwodebs yrilobas gamosTqvas survi-
li, raTa konstituciis miReba rac SeiZleba daCqarebul iqnas.
gaz. „erToba“, 30 ianvari, # 22. 1921 w.
437
damfuZnebel krebis damoukidebel social-demokratiuli
jgufis („axali sxivi“-s) deklaracia
gamoqveynebuli damfuZnebeli krebaSi 11 Tebervals
mas Semdeg rac saqarTvelos damoukidebloba gamocxadda, saqarT-

velos demokratiul respublikas saTaveSi moeqca social-demokra-
tiuli muSaTa partia.
social-demokratias CvenSi wilad xvda udidesi gamarjveba, rom-
lis msgavsi istoriam ar icis: social-demokratia daepatrona saxel-
mwifo Zala-uflebas da qveynis baton-patroni gaxda.
1919 wlis 12 marts gaixsna damfuZnebeli kreba, romlis umravle-
soba social-demokratiis kandidatTa siidan iqna arCeuli.
amis mixedviT Sesdga wminda social-demokratiuli mTavroba.
SeiZleboda gvefiqra, rom socialistur mTavrobis xelSi frTebs
gaSlida xalxis sruli TviTmyrobloba da demokratiul wyobilebis
niadagze aRorZindeboda muSaoba mSromeli xalxis saboloo miznis _
socializmisaTvis.
magram es ase ar moxda: Tavis saxelmwifoebriv batonobis dros
social-demokratiuli partia hkargavs socialistur saxes; igi ukve
ascda klasobriv brZolis gzas, saxelmwifo mmarTvelobam STanTqa
partia; is cdilobs daimorCilos agreTve muSaTa profesionalu-
ri moZraoba, romelic did Rirebulebas warmoadgens, rogorc so-
cialuri sakiTxis calke kategoria da ara rogorc mmarTvelobis
miznebis iaraRi.
social-demokratiuli programa minimum moiTxovs xalxis TviTmy-
roblobas, romlis ZaliTac mTeli uzenaesi saxelmwifo ufleba xelT
upyria xalxs da mis mier arCeul erTpalatian sakanonmdeblo krebas.
marTalia, CvenSi kanonmdeblobs damfuZnebeli kreba, magram
ar aris ganxorcielebuli mTavrobis pasuxismgebloba, da mravali
kanoni, damfuZnebeli krebis mier miRebuli, ausrulebeli rCeba.
mTavroba naklebad uwevs angariSs saxelmwifo kontrols, da xalxs
qoneba xSirad ixarjeba uTavbolod da uwesrigod.
programa moiTxovs agreTve sityvis, krebis, binis, pirovnebis
Tavisuflebas da xelSeuxeblobas; sinamdvileSi iSviaTad Tu sarge-
blobs vinme am xelSeuxeblobiT da TavisuflebiT.
Cveni adgilobrivi TviTmmarTveloba upatronod aris mitovebu-
438
li; zogan is calke saxelmwifos warmoadgens, ukontrolod muSaobs,
zogan ki centralur mTavrobis TviTnebobas da biurokratiul Zal-
datanebas iTmens.
mouwesrigebelia ganapira kuTxeebis yofna-cxovreba da maTi ur
TierToba centralur mmarTvelobasTan qaotur mdgomareobaSi im
yofeba.
muSaTa kanonmdebloba miviwyebulia, ar arsebobs dazRveva da
daSavebul dasaxiCrebul muSebze aravin zrunavs.
miviwyebulia agreTve omSi daWril-dazaralebulTa pensiis saqme.
sruliad mouwesrigebelia dRevandeli cxovrebis umwvavesi sa
kiTxi _ pirveli moTxovnilebis saganTa miwodeba-ganawilebis saqme,
rac mZime da autanel tvirTad awveba gansakuTrebiT muSa-mosamsaxu-
reebs da moqalaqeTa Rarib nawils.
autanelia Rarib glexkacobis, sofelis muSaTa mdgomareoba, da
sofeli amaod elis agrarul reformis dasrulebas. Seryeulia qvey-
nis ekonomiuri cxovreba. social-demokratiuli partiis yrilobam,
romelic moxda warsuli wlis zafxulSi, xazi gausva sazogadoebrivi
warmoebis da kerZo iniciativis SeTanxmebis saWiroebas. Cvenma mTav-
robam ki warmoebis verc erT mxares ver gauwia saTanado patronoba:
moSlilia sazogadoebrivi meurneoba, romlisaTvis mas unda mieqces
gansakuTrebuli yuradReba, da imave dros kerZo iniciativis na-
cvlad batonobs aRviraxsnili spekulacia. ar arsebobs saxelmwifos
kontroli sazogadoebriv da kerZo warmoebaze.
saxelmwifo monopoliis saqme sruliad mouwesrigebelia; dau-
zogvelad iflangeba saxelmwifos simdidre da mSromeli xalxis
dovlaTi.
erTi sityviT, wminda muSuri da social-demokratiuli orga-
nizaciebis dasusteba an sruli daSla, glexkacobis RvTis anabarad
mitoveba, administraciis TviTnebobda rogorc centrSi, agredve
periferiebSi, kultura _ ganaTlebis saqmis mouwyobloba, anarqia
rogorc ekonomiur, ise politikur sferoSi, upasuxismgebloba da
ukontroloba _ ai, ra axasiaTebs dRevandel Cvens mdgomareobas.
ra aris amis mizezi? sad unda veZioT gamosavali?
Cven kargad gvesmis mniSvneloba obieqtur pirobebisa: xangrZlivi
omis gavlenam xeli Seuwyo Cveni ekonomiuri viTarebis daqveiTebas,
gareSe safrTxe xels gviSlis demokratiul wyobilebis ganmtkicebis
saqmeSi.
magram yvelafers obieqturi pirobebiT ver gavamarTlebT da Tu
Cven mainc SevZeliT Segveqmna saxelmwifo da Tavi dagveRwia bolSe-
vikur anarqiisaTvis, es aixsneba umTavresad qarTveli xalxis kul-
turuli ganviTarebiT da politikuri SegnebiT.
439
TiTqmis ori weliwadia rac damfuZnebel krebis s.-d. fraqciaSi
vmuSaobT, da am muSaobam naTel hyo CvenTvis uvargisoba im sistemisa,
romelic safuZvlad udevs Cvens partiuls da saxelmwifoebriv aRm-
Seneblobas; es aris partiis da saxelmwifos erTmaneTSi areva.
dRevandeli sazogadoeba mowinaaRmdege klasebad aris dayo-
fili. Cveni demokratiuli respublikac bolos da bolos kerZo
sakuTrebis principzea damyarebuli. s.-demokratia ki kerZo sa-
kuTrebis gauqmebis perspeqtivaze aSenebisTvis moRvaweobs; xolo
s.-demokratiuli mTavroba iZulebulia kerZo sakuTrebis fargleb-
Si imoqmedos da arsebiTad klasTa morigebis saqmes emsaxuros.
amas emateba movaleobaTa SeTavseba, romelic kidev ufro ar-
Tulebs isedac winaaRmdegobiT savse mdgomareobas: centrSi min-
istrebi igive partiis centralur komitetis wevrebi arian, adgi-
lobriv ki qalaqis Tavebi da erobis Tavmjdomareebi, komisrebi da
miliciis ufrosebi partiul koleqtivebs xelmZRvaneloben.
partia politikur kontrols unda uwevdes marTvelobis orga-
noebs; isini ki uwevven aseT kontrols Tavis Tavs, e.i. araviTar kon-
trols ar eqvemdebarebian.
asea saqme TviT damfuZnebeli krebaSiac. vinaidan damfuZnebel
krebaSi didi umravlesoba social demokratiul fraqcias ekuT-
vnis, amitom faqtiurad es fraqcia unda yofiliyo mdgomareobis
baton-patroni; magram batonobs ara fraqcia, aramed mTavroba, cen-
tralur komitetSi gamagrebuli.
mTavroba, romelic formalurad damfuZnebel krebis aRmas-
rulebeli organoa, naklebad uwevs mas angariSs.
zogjer ki TviTon mTavrobac, rogorc mTeli, daCrdilulia da
did mniSvnelovan saxelmwifoebriv sakiTxebs swyveten Tavis nebaze
centralur komitetis ufro moxerxebuli wevrebi. es aris meore,
ara legaluri mTavroba. is yovlis SemZlea: xSirad ar kmayofil-
deba politikuri sakiTxebiT da Tavisi moRvaweoba samoqalaqo urT-
ierTobis sferoSic gadaaqvs, riTac auqmebs sasamarTlos preroga-
tivebs da marTlmsajulebas fiqciad aqcevs.
Cven vscadeT s.-dem. fraqciis SigniT SevbrZolebodiT am movle-
nas, magram veras gavxdiT. Cven SeZleba ar gvqonda gared gamogvetana
simarTle, damfuZnebeli krebis tribunidan gveTqva is, rasac fraqci-
aSi vambobdiT, arc xalxis farTe wreebis da arc partias Cveni xma ar
swvdeboda, radgan fraqciis sxdomebis angariSebi arsad ibeWdeboda.
am garemoebam iZulebeli gvyo Cven dagvearsebina sakuTari
social-demokratiuli organo „axali sxivi“.
440
Tavisufalma s.-dem. organom didi samsaxuri gauwia, rogorc par-
tiuli cxovrebis gamococxlebas, ise saxelmwifoebriv aRmSeneblo-
bis saqmes.
magram partiis marTvelma wreebma yoveli Rone ixmares Tavisufa-
li azris Casaklavad, maT am miznisaTvis gamoiyenes maRalidan Ser-
Ceul delegatebisagan Semdgari partiuli konferencia. windawin
SemuSavebul dadgenilebiT, romelic Tavze moaxvies konferencias
partiis gaTiSvis mizniT, maT Cven dagvayenes ganxeTqilebis faqtis
winaSe _ da iZulebuli gagvxades dagvearsebina damfuZnebel kreba-
Si damoukidebeli social-demokratiuli jgufi. mmarTvel fraqciis
farglebSi SeuZlebeli gaxda kritikis da nayofier muSaobis warmoe-
ba da Cven ver SevasrulebdiT Cven movaleobas muSaTa klasis da mTe-
li xalxis winaSe, rom misTvis ar gvemcno saqmis namdvili viTareba.
rogoria Cveni samoqmedo programa?
Cven vdgevarT social-demokratiul platformaze, magram Cven
sakmaod ar migvaCnia programis mxolod formaluri da sityvieri aR-
iareba, rogorc amas sCadis mmarTveli fraqcia. Cven gvinda cxovreba-
Sic realurad iqnes daculi uflebrivi saxelmwifos principi da mas-
Tan erTad partiasac SerCes Tavisi socialisturi da klasobrivi saxe.
amas garda, dRes Cven moviTxovT agraruli reformis saCqarod
dasrulebas; soflis muSas unda mieces miwa da amave dros ar unda
iqnes daviwyebuli sazogadoebrivi meurneobis interesebi.
muSaTa kanonmdeblobis saqmeSi Cven moviTxovT saCqarod gatare-
buli iqnas muSaTa dazRvevis kanonebi da moewyos daSavebul _ sadaxi-
CrebulTa da Sromis unar dakargulTa uzrunvelyofis saqmiT.
Cven moviTxovT pasuxismgeblobas da kantrols, romlis ganxor-
cieleba xels Seuwyobs demokratiul wyobilebis ganmtkicebas da
xalxis qonebis dazogvas.
Camoyalibebul da ganmtkicebul unda iqnas TviTmarTvelobaTa
uflebebi.
ganapira kuTxeebis mcxovrebTa _ mahmadian qarTvelebis, afxaze-
bis da sxv. saarsebo moTxovnilebebi unda iqnes dakmayofilebuli da
sazogadoT erovnul umciresobaTa uflebebi uzrunvelyofili, rac
xels Seuwyobs saxelmwifoebriv mTlianobis ganmtkiceba _ gaZliere-
bas da mis demokratiis SekavSirebas.
politikur aRmSeneblobaSi Cven mxars davuWerT xalxis TviTmpy-
roblobis damkvidrebas, da mTavroba isargeblebs Cveni ndobiT ara
ganukiTxavad da ganusjelad, aramed imdenad, ramdenad es misaRebi
iqneba demokratiuli da socialisturi TvalsazrisiT.
Cven kargad gvesmis sidiade im momentisa romelSiac gamosvla
gvixdeba. Cven ar vmalavT, rom aseTi Cveni nabiji zogierT wreebSi
441
gaugebrobas dabadebs; saqmeSi Cauxedavi megobrebi aq dainaxaven sa-
frTxes s.-d. muSaTa partiisaTvis, partiis gulubryvilo mtrebi ki
sixaruls miscemian. sabednierod usafuZvloa rogorc pirvelTa
SiSi, ise meoreTa sixaruli: Cveni nabiji mimarTulia soc. demokra-
tiul muSaTa partiis aRorZinebisa da gajansaRebisaken. morCileba
da servilizmi verasodes ver gaxdeba sazogadoebriv cxovrebis qva-
kuTxedad. aseT rols is verc partiaSi iTamaSebs.
winaaRmdeg yovelgvari oportiunizmisa Cveni damoukidebeli so-
cial-demokratiuli sityva da saqme xels Seuwyobs muSaTa partiis
klasobriv poziciis gamagrebas da daubrunebs mas im elementebs, ro-
melnic mmarTvelobis yovelsave nakls partias aweren da mTavrobiT
ukmayofiloni social-demokratiaze guls icrueben da bolSevikur
banakSi vardebian.
miuxedavad imisa, rom Cveni saxelmwifo iqmna iuridiulad cno-
bili evropis mier, Cven mainc kargad gvaqvs gaTvaliswinebuli Cveni
qveynis rTuli sagareo mdgomareoba da Zlieri Tavdacvis frontis
aucilebloba.
magram vinaidan upasuxismgebloba da ukantroloba Zirs uTxris
Cveni qveynis politikur da ekonomiur Zlierebas da Cveni gaCumeba ki
xels Seuwyobda saxelmwifoebriv sxeulis dasustebas da socialis-
turi saqmis Seferxebas, Cven ar vuSindebiT araviTar gaugebrobas,
radgan naTlad vxedavT, rom xalxis winaSe namdvili mdgomareobis ga-
moaSkaraveba gaajansaRebs ra Cveni qveynis cxovrebas, amiT imave dros
ganamtkicebs saqarTvelos damoukideblobisa da Tavisuflebisadmi
miswrafebas, gaaZlierebs Tavdacvis saSualebas da mogvipoebs met
avtoritets saerTaSoriso urTierTobaSi.
ai, am mtkice rwmeniT gamovdivarT Cven damfuZnebel krebaSi, ro-
gorc damoukidebeli social-demokratiuli jgufi.
damfuZnebeli krebis wevrebi: kirile niniZe, ermalo kalaZe, ilia
kopaleiSvili, Teimuraz WeliZe, apalon sulaqveliZe, ilia fircxal-
aSvili, nikifore imnaiSvili, muxran xoWolava.
gaz: „saxalxo saqme“, # 1054. 16 Tebervali, 1921 w.
442
pavle sayvareliZe
saqarTvelos konstituciisTvis
SeuZlebelia warmovidginoT saxelmwifo am sityvis namdvili uf-

lebrivi mniSvnelobiT, rom mas ar hqondes Tavisi sakuTari ZiriTadi
kanonebi, Tavis konstitucia, romlis Tanaxmad ewyoba saxelmwifoe-
brivi organizacia, saxiereba saxelmwifos umaRlesi nebisyofa da
isazRvreba misi mTavari organoebis urTierTuli damokidebuleba
da kompetencia.
„saxelmwifo ukonstitucioT iqneboda anarqia – ambobs profe-
sori elineki – konstitucia mosdgams Zveli qveynis tiraniasac ki,
egreT wodebul despotebs ise, rogorc imgvar wyobilebas, sadac
marTva gamgeoba sazogadoebrivi xsnis demokratiul komitetis xel-
Sia 1793 wlis safrangeTis magaliTis msgavsad“.
magram mainc ra aris konstitucia? raSi mdgomareobs misi sagani
da daniSnuleba?
lasali sazRvravs konstitucias, rogorc ZalTa namdvil gan-
wyobilebas saxelmwifoSi. mTavar sazogadoebriv moqmed ZalTa urT-
ierToba da masze agebuli saxelmwifoebrivi Zala–ufleba, rogorc
swori gamomxatveli amave sazogadoebriv ZalTa damokidebulebis,
warmoadgens qveynis realur konstitucias. visac unda Sescvalos
saxelmwifoSi arsebuli konstitucia, man uwinares yovlisa unda Ses-
cvalos sazogadoebriv ZalTa urTierTuri ganwyobileba. sworeT am
ZalTa ganwyobilebis cvlileba aris qvakuTxedi sazogadod konsti-
tuciis cvlilebis. memarjveneT am ZalTa ganwyobilebis cvlilebis
moxdena surT Tavis sasargeblod, isini cdiloben sazogadoebis Zal-
Ta simZimis centri gadaxaron marjvniT, konstitucia gaamarjvnon.
memarcxeneni Tavis mxriT am ZalTa centrs marcxniT ewevian da real-
ur konstitucias amarcxeben. arsebiTad amaSi mdgomareobs partiaTa
brZolis mTavari azri da Sinaarsi.
is uflebrivi normebi da wesebi, romelTac Cven dawerils Tu
dauwerel konstitucias vuwodebT, am realur sazogadoebriv Zal-
443
Ta urTierTul ganwyobilebas unda Seesabamebodes. uflebrivi
TvalsazrisiT ki, konstitucia, Tu gnebavT, aris saxelmwifoebrivi
wesdeba, sadac aRniSnulia saxelmwifos ZiriTadi kanonebi, romlis
Tanaxmad „iqmneba da sruldeba misi neba, isazRvreba misi kompeten-
cia, wesrigdeba misi wevrebis mdgomareoba“ da sx. kidev sxvanairaT
rom vTqvaT, konstitucia aris im ZiriTadi wesebis krebuli, romel-
ic sazRvravs erTis mxriT saxelmwifos weswyobilebis da mTavrobis
formas, saxelmwifos umaRlesi Zala–uflebis matarebel organoebis
urTierTobas, meore mxriT moqalaqeTa uflebebs, romelTac saxelm-
wifo uzrunvel hyofs.
konstitucia SeiZleba iqnes dauwereli. es maSin aris, roca igi
emyareba dauwerel uflebas, Cveulebebs, ukeT CveulebiTi uflebas
an kidev Cveulebrivi wesiT gamocemul Cveulebriv kanondebas, samo-
samarTlo ganaCenebs, tradiciebs da sx. aseTi konstituciis magaliTs
warmoadgens inglisis konstitucia. unda iTqvas, rom aseTi tipi kon-
stituciis Tanamedrove xalxTa politikur uflebriv istoriaSi iS-
viaTi movlenaa. sazogadoT gavrcelebuli konstituciis tipi aris
dawerili konstitucia. samagaliToT SeiZleba davasaxeloT safran-
geTi, xolo daweril konstituciis wminda tipad unda miviRoT, ro-
gorc xalxis uzenaesi nebis gamoxatuleba – demokratiuli konstitu-
cia. (S. borJo. Учреждение и пересмотр конституций gv. 34).
bevri im azris iyo da aris, rom konstitucia yovelTvis daweri-
li unda iyos, dauwereli konstitucia konstitucia ar ariso. Tomas
peni fiqrobda, rom Tu jibeSi konstituciis Cadeba ar SeiZleba, igi
ar arsebobs e.i. konstitucia yovelTvis werilobiT unda iyoso. zo-
gierTebi ki da maT Soris yvelaze ukiduresi J. de metri, aRiareben,
rom politikuri konstituciis fesvi yvela daweril kanonamde arse-
bobs, sakonstitucio kanoni aris mxolod ganviTareba an damtkiceba
adreve arsebuli dauwereli uflebis. de metri pirdapir ambobs, rom
konstitucia arasodes ar iwereba da arc SeiZleba daiweroso. de me-
tri, rogorc monarqisti da kaToliki konstitucias RvTaebriv xasi-
aTs aZlevs, amitom igi uaryofs, rom adamianis Wkua-gonebas SeeZlos
konstituciis Seqmna da dawera. cxadia, aseTi RvTaebrivi xasiaTis
sabuTi dawerili konstituciis arsebobis winaaRmdeg usabuTobas
udris da igi sruliad ar egueba Tanamedrove kacobriobis poli-
tikur sinamdviles, romelic TvalnaTliv amtkicebs sazogadoebriv
wyobilebis ryevas da konstituciebis Seqmnasa da cvlas sworeT ada-
mianTa Sromisa da brZolis meoxebiT.
daweril konstituciebis mizani, borJos TqmiT, mxolod ima-
Si mdgomareobs, rom ganamtkicos da daakanonos arsebuli formebi,
444
rogori gziTac – revoliuciiT Tu evoliuciiT – unda iyvnen warmo-
Sobili isini. konstituciebs hqmnian, „akeTeben“, magram ara im azriT,
rom sruliaT axali saxelmwifosTvis sruliad uCveulo da Seusabamo
formebi da marTva–gamgeoba gamosaxon da daamyaron. TiTqmis yvela
Tavisufali xalxi da demokratiuli saxelmwifo konstitucias iwers
TavisTvis da am mxriT misdevs amerikis da safrangeTis werilobiTi
konstituciebis magaliTs da ara inglisur sistemas dauwereli kon-
stituciisas, romelic mimbaZvels ver naxulobs da TiTqmis sruliad
ganmartoebuli sdgas konstituciaTa istoriaSi. dawerili konsti-
tucia warmoadgens umTavresaT „garantiaTa kanons, romelic uzrun-
velyofs xalxis suverenul uflebebs da Tavisufal ganviTarebas. da
yvelaze ufro dawerili, mecnierulaT SemuSavebuli konstitucia
sworeT demokratiul saxelmwifos esaWiroeba“. (borJo igive Txzu-
leba gv. 36 da 39).
zogierTi konstituciebi boZebulia an warmoadgens xartias, erT-
gvar SeTanxmebas mefisa da xalxs Soris. aseTi kompromisuli xasiaTis
da bunebis aris konstituciur monarqiebis didi umravlesobis kon-
stituciebi, magram aris meore gvaris konstituciebi, romelTac sa-
fuZvlad uZevs xalxis suverenitetis aRiareba da romelnic demokra-
tiul saxelmwifoebSi moqmedeben. aq konstitucias aweseben, afuZnebs
TviT xalxi, mpyrobeli uzenaesi Zala uflebis, an pirdapir an kidev
Tavis warmodgenilTa saSualebiT.
Cvens samSobloSi demokratiuli wes wyobileba arsebobs. saqarT-
veloSi pirdapir xalxis mier arCeuli damfuZnebeli kreba brZaneb-
lobs. damfuZnebeli krebis umTavresi daniSnuleba saqarTvelos re-
spublikis konstituciis SemuSaveba da miRebaa. da, ai damfuZnebeli
krebac cota xnis Semdeg Seudgeba saqarTvelos konstituciis pro-
eqtis ganxilvas, im proeqtis, romelic sakonstitucio komisiam Sei-
muSava da gamoaqveyna yvelas sayuradRebod da sacnobad. vfiqrobT,
es garemoeba uTuod gamoiwvevs politikuri mwerlobis mniSvnelovan
gamoxmaurebas da saSualebas miscems yvelas, vinc ki dainteresebulia
Cveni respublikis sve-bediT, frTxilaT aswon-daswonos yoveli Tavi,
yoveli winadadeba, yoveli sityva sakonstitucio proeqtisa da am
gvaraT Tavis kritikuli Sexedulebis gamoTqmiT da sazogadoebrivi
azris amuSavebiT pirdapir Caerios xalxis konstituciur nebis Cam-
oyalibebaSi.
dRes Cveni damoukideblobis sakiTxi did saxelmwifoTa areopagis
winaSea dasmuli evropaSi. Cven moulodnelaT veliT Cveni saxelmwi-
foebrivebis, Cveni eris suverenitetis da damoukideblobis cnobas.
Cven erTi wuTiTac ar gvinda dauSvaT, rom vinme ZlierTagani Cveni
445
saerTaSoriso urTierTobis sferoSi Zalmomreobis da usamarTlo-
bis gzaze Sesdgeba da Cveni damoukideblobis aRiarebis winaaRmdeg
gailaSqrebs. saqarTvelos aqvs Seuryeveli ufleba, gamtkicebuli is-
toriiT da dagvirgvinebuli xalxis demokratiuli TviTgamorkveviT,
gafoladebuli rwmeniT Sexedos Tavis momavals. Cvens suliskveTebas
iziarebs da awi kidev ufro gaiziarebs saerTaSoriso demokratia.
prof. a. a. cagareli Tavis ukanasknel xanSi gamoqveynebul SromaSi,
ambobs, rom qarTvelebi moiTxoven ra Tavis saxelmwifoebriv ufle-
baTa aRdgenas da aRiarebas, emyarebian arsebul saerTaSoriso ufle-
bas da imedi aqvT pirvel-yovlisa kanonierebis, samarTlianobis da
marTl-msajulebis, romelic gamomdinareobs Tanamedrove saerTaSo-
riso kanonmdeblobisagan. 2) magram am istoriul uflebis samarTlia-
nobas Tan axlavs da adasturebs dRevandeli kulturuli, ekonomiu-
ri da politikur mdgomareoba qarTveli xalxis, romelic sruliad
TviTgamorkveuli, Tavisufali nebis aRiarebiT acxovelmyofelebs
da akanonebs Tavis damoukideblobas.
Cven uwinares yovlisa Cveni sakuTari Tavis imedi unda gvqondes,
Cven Sinauri saxelmwifoebrivi Zalebis simtkices da organizacias
unda davemyaroT, Cvenve vicnoT da SevignoT Cveni Tavi da mTels Cven
koleqtiur arsebaSi gavaukvdavoT saqarTvelos demokratiuli re-
spublikis damoukidebloba da Tavisufleba. konstituciis miReba
damfuZnebeli krebis mier es iqneba udidesi saxelmwifoebrivi Semoq-
medeba, udidesi gamamtkicebeli, damfuZnebeli aqti, maCvenebli xal
xis nebisyofis da brZanebis. mis winaSe qedi unda moixaros yvelam
mtermac da moyvaremac.
saqarTvelo ukanaskneli saukunis ganmavlobaSi ruseTis gvele-

Sapis xelSi igudeboda. mas ubralo ocnebac ki akrZaluli hqon-
da Tavis Selaxuli da Seginebuli uflebis aRdgenisaTvis. 1783 w.
traqtatis ZaliT igi Tavisufali da Sinaur cxovrebaSi sruliad
damoukidebeli unda yofiliyo. xolo TviTmpyrobeli ruseTis tlan-
qma Zalam yovelive ufleba da samarTlianoba gasTela da saqarTvelo
politikuraT srulebiT gaauqma da qarTvelebi erovnulad daimona-
va. magram dasevdianebuli, damwuxrebuli saqarTvelo imeds mainc ar
iqrobda gulSi da Tavis aRorZineba–gamTelebisaTvis ukeTesi mermi-
sis mosaaxloveblad ibrZoda didi yofili ruseTis farglebSi mTe-
446
li ruseTis demokratiasTan erTad. mas, codva gamJRavnebuli sjobs,
politikuri saxeoba dakarguli hqonda da ruseTis saxelmwifoSi
warmodgenili iyo, rogorc tfilisis da quTaisis gubernia. magram
TviT saqarTvelos ZiriTad mosaxleobaSi qarTvel xalxSi, romel-
ic memkvidreobda ori aTasi wlis kulturas, cotaxnis Tvlemis da
Zilis Semdeg TandaTan gaRvivda cecxli erovnuli TviTSegnebis da
ganTavisuflebis. mZlavri demokratiis dabadebam da misma brZolam
faqtiuraT gadaswyvita bedi qarTveli eris gaerTianebisa da poli-
tikuraT aRorZinebis.
saqarTvelo uflebrivaT da politikuraT aRar arsebobda, ruse-
Tis TvalsazrisiT is ubralo Cveulebrivi provincia iyo da meti
araferi. faqti amas RaRadebda. da ai am faqtiuri mdgomareobis
winaSe iCoqebda ara erTi da ori politikuri moRvawe, romelnic
saerTo mterTan TviTmpyroblobasTan brZoliT Tavdaviwyebamde ga-
tacebulni gulwrfelad iviwyebden eris istoriul uflebas da mis
daucxromel ltolvas nacionalur TviTaRdgenisadmi. TviT ruseT-
Si ki ar iyo arc erTi partia, arc erTi jgufi, arc demokratiuli,
arc socialisturi, romelsac mogonebodes saqarTvelos ufleba da
politikuri Tavisufleba da maT aRdgenaze xma amoeRos. aramc Tu Zve-
li wyobileba, ruseTis droebiTs revoliuciur mTavrobebsac ar eme-
tebodaT ubralo TviTmarTvelobac ki patara erebisaTvis da kerZoT
saqarTvelosTvis. aseTia sazogadoT didpyrobeluri filosofia. am
mxriT yvela rusuli partia, ruseTis yovelnairi saxelmwifoebrivi
reJimi, bolSevikuric ki, uaRresaT rusul-nacionaluri da imperi-
alisturia.
magram rusuli partiebi da ruseTis moRvaweni Tu iviwyebden
eris uflebas da mis gamaTavisuflebel ltolvilebas, samagieroT
TviT eri ar iviwyebda Tavis Tavs da rogorc ki dahkra revoliuciis
saaTma, man myisve igrZno gulis siRrmeSi ganTavisuflebis moaxlove-
bis sixaruli da saerTo revoliuciur poziciebis gamtkicebasTan er-
Tad Seudga erovnul ZalTa politikur gamTelebis saqmesac.
saerTo niadagis gamounaxvelad SeuZlebeli iyo erovnuli orga-
nizmis aRdgena. am saerTo niadagis gamonaxva gaadvila jer saerTaSo-
riso omma da karze momdgarma gasaWirma (samahmadiano saqarTvelos
brZolis velad gadaqceva), Semdeg revoliuciis msvlelobam da Tav-
dacviTma omebma.
jer isev Zveli reJimis batonobis dros Caisaxa interpartiuli
politikuri TaTbiri da SeTanxmeba sxva da sxva saSinao Tu sagareo
sakiTxebis Sesaxeb. revoliuciam yvelas frTa Seasxa. TavisTavad cxa-
dia, saerTo sruliad ruseTis sakiTxebi ipyrobda partiebis yur-
adRebas. magram cxovrebis mimdinareoba da revoliuciis loRikuri
447
ganviTareba yvelas Tavze axvevda eris gadarCenis da revoliuciis
monapovaris adgilobrivad erovnuli teritorialur sazRvrebSi Se-
narCunebis saWirboroto sakiTxs. es ki iwvevda eris Tavisuflebis ga-
mocxadebas da misi saxelmwifoebrivi organizaciis mowyobas. aravin
ar fiqrobda ruseTidan gamoyofas. magram istoriuli da politiku-
ri aucileblobis karnaxiT bolos da bolos yvela aqeTken miiltoda.
revoliuciis Semdeg daarsda saqarTvelos erovnuli interpar-
tiuli sabWo, Semdgari CvenSi moqmed partiaTa warmomadgenlobisgan,
romelmac bolos delegatebic ki gagzavna petrogradis demokrati-
ul TaTbirebzed, sadac a. i. Cxenkelma ganacxada sxvaTa Soris Semdegi:
„me mindoda ramdenime sityva meTqva qarTveli erisa da yvela misi
partiebis saxeliT, romlebic erovnul sakiTxSi ukve SeerTden sa-
partiaTaSoriso sabWos daarsebiT... am sakiTxis Sesaxeb (erovnuli
sakiTxi) qarTvel ers, misi politikuri partiebis saxiT, ukve aqvs Tav-
isi azri, romelic erovnul programebSi gamoiTqmeba, mTeli eri gaer-
Tianebulia da programa igi moiTxovs saqarTvelos TviT erovnul
teritorialur TviTmarTvelobis mikuTvneba. me vsTqvi sityva mikuT-
vneba, namdvilad ki SeiZleboda meTqva saqarTvelos uflebebis „aRd-
gena“ es uflebebi mas hqonda, eseni daculia cnobil xelSekrulobaSi,
romelic saqarTvelosa da ruseTs Sua daido maSin, rodesac 100–ze
meti wlis winad saqarTvelo ruseTis saxelmwifos SemadgenlobaSi
Sevida. mxolod es uflebebi gasTeles, mniSvneloba daukarges. maSa-
sadame exla maT aRdgenaze gvixdeba laparaki“. (stenografiuli an-
gariSebidan es sityva calke wignadac aris qarTulad gamocemuli).
es xelSekruloba (1783 w.) naTlad aRiarebda ruseTis da saqa-
rTvelos ufleba-movaleobas da maT urTierTul damokidebulebas.
ruseTs am xelSekrulobis deda azris ZaliT mfarveloba unda gaewia
saqarTvelosaTvis da misi xelSekrulobis Secvla an gauqmeba orive
mxaris nebayoflobiT unda momxdariyo. profes. iv. javaxiSvilis
gamokvlevis mixedviT 1784 w. xelSekruloba TviT xelSemkvrel mxa-
reebs mfarvelobiTi mokavSireobis traqtatad miaCndaT da Cvenc ar-
aviTari ufleba ara gvaqvs gverdi auxvioT maTs cxadad gamoTqmuls
am nebisyofas da im zogierTi gansxvavebis gamo, romelic Tanamedrove
mecnierebasa da maSindel uflebriv SexedulebaTa Soris arsebobs,
1783 w. xelSekruloba sxva Tvisebis sabuTad CavTvaloT“. („damok-
idebuleba ruseTsa da saqarTvelos Soris XVIII saukuneSi”. gv. 32).
ai es xelSekruleba „mfarvelobiTi mokavSireobis“, romelsac
TavisTavad mavneblobis meti araferi moutania saqarTvelosTvis
(„politikuri mdgomareoba gaumjobesebis magier saSinlad gauares-
da“. ambobs prof. iv. javaxiSvili), ramodenime wlis Semdeg sruli-
448
ad ukanonod da usamarTlod daarRvia ruseTma da Zalmomreobis
manifestiT saqarTvelo SeierTa. maSasadame saqarTvelos yovelTvis
hqonda ufleba politikuri Tavisuflebis aRdgena moeTxova, dadebu-
li xelSekruleba darRveulad da gauqmebulad gamoecxadebia da Tav-
is damoukidebel uflebriv mdgomareobas dabruneboda...
1917 w. 19 noembers interpartiuli sabWos TaosnobiT da xelmZ-
RvanelobiT mowveul iqna saqarTvelos pirveli erovnuli yriloba,
romelmac gaaerTiana mTeli eri. es iyo udidesi da uSesaniSnavesi
movlena saqarTvelos ukanasknel 117 wlis ganmavlobaSi. maSin aRs-
dga qarTveli eri rogorc kulturul politikuri erTeuli da iu-
ridiuli pirovneba. marTalia am yrilobas ar hqonia azrad damou-
kideblobis gamocxadeba, magram es ukanasknelis winamorbedi iyo, man
darazma Zalebi da moamzada niadagi oc da eqvsi maisisTvis, romelic
mis mier arCeulma erovnulma sabWom gamoacxada. saqarTvelos saxel-
mwifo jer ar gamocxadebuliyo, magram misi aucilebloba, misi gar-
dauvali saWiroeba ukve nagrZnobi da nagulisxmevebi iyo, sruli Tav-
isuflebis da damoukideblobis azri haerSi trialebda.
yrilobis Tavmjdomarem, noe nikolozis Ze Jordaniam misasalmeb-
el sityvaSi ase gamoxata erovnuli yrilobis mowvevis saWiroeba: „Cven
vSiSobT aboboqrebul cxovrebis zRvis talRebma Cvenc ar Cagvitanos
rRvevis morevSi. Cven patara eri varT da vcxovrobT iseT qveyanaSi,
romlis axlos gaWimulia didi saomari fronti. amitom gvmarTebs
didi sifxizle, garda amisa, ruseTSi gaCaRda samoqalaqo omi. dRes
ar arsebobs centraluri mTavroba da ruseTTan Cveni patara qveynis
kavSiri TiTqmis savsebiT gawyda. amnairaT erTis mxriT Cvens axlos
didi saomari frontis arseboba, xolo meores mxriT ruseTTan kav-
Siris gawyveta gvavalebs Cvens Tavs mivxedoT, Cvens Tavs vupatronoT.
am niadagze SeerTda CvenSi arsebuli politikuri partiebi“.
radganac pirvel erovnul yrilobas gansakuTrebuli mniSvneloba
aqvs saqarTvelos politikuri cxovrebis da saxelmwifoebrivi aRor-
Zinebis istoriaSi, amitom saWirod migvaCnia aqve moviyvanoT, Semok-
lebiT erTi misi umTavresi politikuri dadgenileba, romelic exeba
saqarTvelos politikur TviTmmarTvelobas. iTvaliswinebs ra saer-
To mdgomareobas ruseTSi da CvenSi, erovnuli yriloba acxadebs:
„yriloba saWirod scnobs Sesdges, rogorc droebiTi dawesebule-
ba, saqarTvelos erovnuli sabWo, nacionalur kiTxvaTa da saWiroe-
baTa gasarkvevaT, gasaZRolad da cxovrebaSi gasatareblad. sabWos
Sesadgenad yriloba irCevs 60 wevrs. sabWos wevrebi adgils uTmoben
amierkavkasiis seimis qarTvel deputatebs, rodesac arCevnebis das-
rulebiT amierkavkasiis saarCevno olqSi maTi vinaoba gamoirkveva.
449
ricxvi deputatebisa gamorkveul iqneba saarCevno proporciis mixed-
viT. partiaTa SeTanxmebiT sabWos wevrebaT SeiZleba miRebul iqnan
agreTve iseTi pirebi, romelnic damfuZnebel krebis saarCevno sieb-
Si Setanili ar yofilan. (muxli 4) yriloba saWirod sTvlis ganxor-
cielebul iqmnas saqarTveloSi iseTi normebi, romelnic mas saSuale-
bas miscemen Tavisuflad ganviTarebisaTvis da avalebs damfuZnebel
krebis qarTvel deputatebs moiTxovon ruseTis damfuZnebel kreba-
ze am normebis miReba da dadastureba. aseT normebad miaCnia yri-
lobas saqarTvelos teritoriis sruli TviTmmarTveloba sakuTari
sakanonmdeblo krebiT adgilobriv sakiTxebze. teritoriis sazRvre-
bi gaimijvneba dainteresebul mosazRvreebTan SeTanxmebiT. saqarTve-
loSi moqceuli nacionaluri umciresobani miiReben srul uflebriv
garantias kulturuli ganviTarebisas. yriloba saWirod aRiarebs
am mTavar kiTxvaSi moxdes SeTanxmeba amierkavkasiis erTa Soris. sa-
mahmadiano saqarTvelos mieniWeba farTo TviTmmarTveloba, aseTive
farTo TviTmmarTveloba mieniWeba yvela im ganapira adgilebs, ro-
melTa mcxovrebni moisurveben saqarTvelos TviTmmarTvel erTeulSi
Semosvlas (muxli 6). Tu ruseTis samoqalaqo omi gagrZelda da dam-
fuZnebeli krebis mowveva axlo momavlisaTvis ver moxerxda, unda
iqmnas mowveuli adgilobrivi damfuZnebeli kreba, rogorc amierka-
vkasiis ise cal-calke erebis, romelnic urTierTis TanxmobiT daam-
yareben Sesafer demokratiul da nacionalur wyobilebas, rogorc
TviTeul erovnul teritorialur erTeulebSi, ise mTel amierkavka-
siaSi (mux. 7). saqarTvelos damfuZnebel krebis mowvevisaTvis zrunva
evaleba saqarTvelos erovnul sabWos (muxli 8)“.
aseTi iyo is uflebriv-politikuri normebi, romlebic qarTvelma
xalxma TavisTvis SeimuSava im gardamaval xanaSi, roca bolSevikebis
gabatonebisas ruseTi, rogorc saxelmwifo daiSala, axali ki arc am-
ierkavkasiis federatiuli respublikis da arc saqarTvelos respub-
likis saxiT jer arsad sCanda. am dros uflebriv saxelmwifoebrivad
yvelgan saSineli qaosi da gaugebroba mefobda. xolo miuxedavad ami-
sa demokratiis sazogadoebriv ZalTa organizaciis wyalobiT faq-
tiurad revoluciuri wesiereba daculi iyo. amierkavkasiis xalxT
majlajunasaviT Tavs daswoloda brest-litovskis zavi. yarsi da
baTumi daeca. osmaleTi ozurgeTisken moemarTeboda. qarTveli eri
Semoseul mters ebrZoda TavgametebiT.
amierkavkasiis seimSi yvelaze gavlenianma fraqciam soc. demokra-
tiam (faqtiurad es iyo saqarTvelos social-demokratia) SesZlo
metaT garTulebul politikur mdgomareobis sworad amokiTxva da
deputat d. oniaSvilis piriT ganacxada, ra rom dRes ukve ruseTis
orientacia arsebiTad reaqcionuri orientaciaa, winadadeba misca
450
seims aRearebina amierkavkasiis demokratiuli federatiuli respub-
likis damoukidebloba. amierkavkasiis damoukidebloba gamocxadda.
magram am efemerulma saxelmwifom erT Tves Zlivs icocxla, radgan
igi TavisSi atarebda daSlis da TviTdarRvevis elementebs (1918 w.
22 aprili, 1918 w. 26 maisi).
gaTenda amieridan istoriuli 1918 w. 26 maisi, roca saqarTvelos
erovnulma sabWom gamoacxada saqarTvelos damoukidebloba sasaxlis
TeTr darbazSi. sabWos Tavmjdomarem n. Jordaniam am gvaraT gamoTqva
istoriuli momentis mniSvneloba: „moqalaqeno! dRes Tqven aq mowme
iyaviT erTi istoriulis iSviaTis da amave dros traRikul aqtisa.
am darbazSi mokvda erTi saxelmwifo da ai axla, amave darbazSi, eyre-
ba safuZveli meore saxelmwifos“. amierkavkasia rogorc saxelmwifo
mokvda, xelmeored iSva saqarTvelo, rogorc damoukidebeli saxelm-
wifo, demokratiuli respublika.
saqarTvelos damoukideblobis aqti, am istoriul krebaze ga-
mocxadebuli, udidesi mniSvnelobis dokumentia, romelic uflebriv
da konstituciur gamoxatulebas aZlevs saqarTvelos saxelmwifoe-
brivobis Sobas da dasawyiss. Cveni dRevandeli saxelmwifoebriv uf-
lebrivi arseboba emyareba am damoukideblobis aqts.
es aris Tu gnebavT Cveni kanonTa kanoni Cveni konstituciaTa kon-
stitucia. amitom es didebuli aqti, romelic Semdeg saqarTvelos
damfuZnebel krebam miiRo da daadastura 1919 wlis martis 12, er-
Tianad unda Sevides saqarTvelos konstituciaSi, rogorc Sesavali
kari, rac saxelmwifos dafuZnebis aqts daukavSirebs sakonstitucio
kanonmdeblobas da mTlianad xasiaTs miscems mTel konstitucias.
ai es damoukideblobis aqti, rogorc igi miiRo, daadastura da
gamoaqveyna yvela Tavis wevrTa xelmoweriT sayovelTao, pirdapiri,
Tanaswori, faruli da proporciuli saarCevno sistemiT arCeul
saqarTvelos damfuZnebelma krebam:
„saqarTvelos damfuZnebeli kreba, _ arCeuli pirdapiri, Tanas-
wori, sayovelTao, faruli da proporcionaluri saarCevno sistemiT
orive sqesis moqalaqeTa mier, _ Tavis pirvelsave sxdomaze, 1919 w.
martis 12 s, qveynisa da istoriis winaSe aRiarebs, rom is savsebiT
iRebs da adasturebs saqarTvelos sabWos mier 1918 w. maisis 26 s, na-
SuadRevis 5 s. da 10 w. tfilisSi gamocxadebuls saqarTvelos damou-
kideblobis Semdeg aqts:
saqarTvelos damoukideblobis aqti:
„mraval saukuneTa ganmavlobaSi saqarTvelo arsebobda, rogorc
damoukidebeli da Tavisufali saxelmwifo.
„meTvramete saukunis dasasruls yovel mxriT mtrisagan Sevi-
wrovebuli saqarTvelo Tavis nebiT SeuerTda ruseTs im pirobiT,
451
rom ruseTi valdebuli iyo saqarTvelo gareSe mtrisgan daecva.
„ruseTis didis revoluciis msvlelobam ruseTSi iseTi Sinagani
wyobileba Sehqmna, rom mTeli saomari fronti sruliad daiSala da
rusis jarmac dauteva amierkavkasia.
„darCnen ra Tavis ZalRonis amarad, saqarTvelom da masTan er-
Tad amierkavkasiam TviT idves Tavs sakuTari saqmeebis gaZRola da
patronoba da Sesaferi organoebic Sehqmnes; magram gareSe ZalTa ze-
gavleniT amierkavkasiis erTa SemaerTebeli kavSiri dairRva da miT
amierkavkasiis politikuri mTlianobac daiSala.
„qarTveli eris dRevandeli mdgomareoba aucileblad moiTxovs,
rom saqarTvelom sakuTari saxelmwifoebrivi organizacia Sehqmnas,
misi saSualebiT gareSe Zalis mier dapyrobisagan Tavi gadairCinos
da damoukidebel ganviTarebis mtkice safuZveli aagos.
„amisda Tanaxmad saqarTvelos erovnuli sabWo, 1917 wlis noem-
bers arCeuli, saqarTvelos erovnul yrilobis mier, acxadebs:
1) amieridan saqarTvelos xalxi suverenul uflebaTa matarebe-

lia da saqarTvelo sruluflebovani damoukidebeli saxelmwifoa.
2) damoukidebeli saqarTvelos politikuri forma _ demokrati-

uli respublikaa.
3) saerTaSoriso omianobaSi saqarTvelo mudmivi neitraluri

saxelmwifoa.
4) saqarTvelos demokratiul respublikas surs saerTaSoriso

urTierTobis yvela wevrTan keTilmezobluri ganwyobileba daam-
yaros, gansakuTrebiT ki mosazRvre saxelmwifoebTan da erebTan.
5) saqarTvelos demokratiuli respublika Tavis sazRvrebSi Ta-

nasworad uzrunvelyofs yvela moqalaqis samoqalaqo da politikur
uflebebs ganurCevlad erovnebisa, sarwmunoebisa, socialur mdgo-
mareobisa da sqesisa.
6) saqarTvelos demokratiuli respublika ganviTarebis Tavisu-

fal asparezs gauxsnis mis teritoriaze mosaxle yvela ers.
7) damfuZnebel krebis mowvevamde mTelis saqarTvelos marTva

gamgeobis saqmes uZRveba erovnuli sabWo, romelic Sevsebuli iqneba
erovnul umciresobaTa warmomadgenlobiT, da droebiTi mTavroba
pasuxismgebelia sabWos winaSe.
452
am gvaraT saqarTvelom Tavis damfuZnebeli krebis saxiT icno Ta-
vis Tavi, rogorc damoukidebeli saxelmwifo demokratiul respub-
likanuri weswyobilebiT, Tavis Tavad cxadia, raki damfuZnebelma
krebam icno, daadastura da aRiara saqarTvelos damoukideblobis
aqti, miRebuli saqarTvelos erovnul sabWos mier, amiT man eo ipso
icno da daadastura yovelive is, rac moimoqmeda jer erovnulma
sabWom da Semdeg saqarTvelos parlamentma Tavis sakanonmdeblo moR-
vaweobiT zemoxsenebuli aqtis ZaliT. maSasadame sul zedmeti unda
yofiliyo am sakanonmdeblo organos (erovnulma sabWom saqarTvelos
parlamenti dairqva) mier miRebuli kanonebis calcalke an erTad da-
dastureba damfuZnebeli krebis mxriT.
am winaswari SeniSvnebis Semdeg dauaxlovdeT sagans da gaviT-
valiswinoT respublikebis ZiriTadi, tipiuri formebi da saTanado
uflebrivi kalapoti da agebuleba movunaxoT saqarTvelos demokra-
tiul respublikas, rogorc saxelmwifoebrivobis konstitucionur
formas.
namdvili politikuri demokratiis safuZvelia xalxis suveren-

itetis aRiareba. yoveli uflobis anu xelmwifebis wyaro xalxSia.
yoveli Zala ufleba xalxidan momdinareobs yvela did saxelmwi-
foebriv sakiTxSi ukanaskneli gadasawyveti xma ekuTvnis xalxs. amas
moiTxovs demokratiis principi.
magram demokratiis es ZiriTadi saxelmwifoebrivi principi
yvela politikur demokratiaSi erTgvaraT ar saxierdeba. zogan
xalxi pirdapir, ganuyofelaT uSuamavloT anxorcielebs saxelmwi-
fos kanonmdeblobiTs da mmarTvelobiTs funqciebs. es pirdapiri
demokratiaa. zogan xalxi, Tanaxmad uflobaTa dayofis Teoriisa,
gansazRvrul pirobebSi Tavis warmomadgenlebs andobs saxelmwifos
kanonmdeblobiTi da mmarTvelobiTi funqciebis asrulebas, aSorebs
ra principialuraT erTmaneTs kanonmdeblobiT xelisuflebas (Za-
laufleba) da aRmasrulebel xelisuflebas (mmarTveloba). amas da-
varqvaT ubralod warmomadgenlobiTi demokratia. zogan ki xalxi
kanonmdeblobs demokratiulaT arCeuli parlamentis saSualebiT,
xolo mTavroba dakavSirebulia parlamentTan Tavis warmoSobiT
da mis winaSe politikuri pasuxismgeblobiT, es parlamentaruli
demokratiaa.
453
aseTia is sami ZiriTadi tipi politikuri demokratiis, romel-
ic ama Tu im cvlilebiT batonobs dRes sxva da sxva respublikebSi.
pirdapiri demokratiis samSobloa Sveicaria. warmomadgenlobiTi
demokratiis (demokratia ganawevrebuli anu xelmwifebiT an Zalau-
flebiT) qveynad dRes amerika unda CavTvaloT. xolo parlamentaru-
li demokratiis klasikur magaliTs iZleva safrangeTis respublika*.
maSasadame Cven SegviZlia demokratiuli respublikis formebi
ganyenebulaT zemoxsenebuli daxasiaTebis mixedviT davanawiloT Sem-
degnairaT:
1. demokratiuli respublika Sveicaruli tipis pirdapiri
demokratiiT; 2) demokratiuli respublika amerikuli tipis dual-
isturi, ufloba-ganawevrebuli demokratiiT; da 3) demokratiuli
respublikis franguli tipis parlamentaruli demokratiiT.
saqarTvelos damfuZnebeli krebis uzenaesi nebis aRiarebiT saqa-
rTvelo gamocxadebulia demokratiul respublikad. damoukide-
blobis aqtis formula, romelic damfuZnebelma krebam daadastura,
ambobs rom damoukidebeli saqarTvelos politikuri forma aris
aqedan ar sCans Tu rogori tipis unda iyos Cveni demokratiuli
respublika da vis politikuri demokratiis SinaarsiT, romel ze-
moT CamoTvllil tipiur formaTagan unda hgavdes igi Tavis konsti-
tuciuri agebulobiT, pirdapir demokratias unda warmoadgendes
is, ufloba-ganawevrebul demokratias Tu wminda parlamentarul
demokratias.
es kiTxva Cveni saxelmwifoebrivi weswyobilebis ZiriTadi kiTx-
vaa. is aris agreTve RerZi mTeli konstituciis. am kiTxvis gadaW-
razea damokidebuli konstituciis xasiaTi, buneba da mimarTuleba.
amitom xdeba aucilebeli exlave, sanam konstituciis gamoqveynebul
proeqtis ganxilvas SeudgebodeT nawil-nawilad da muxlobriv, gan-
vixiloT konstituciis xerxemali, mTavari ConCxi, romelzedac bune-
brivad damyarebulia mTeli Senoba, misi yvela mniSvnelovani da ara
mniSvnelovani nawilebi. e.i. ganvixiloT is, Tu rogori tipis demokra-
tiaa Cveni demokratia, rogori formis respublikaa Cveni demokra-
tiuli respublika da rogor principzea aRmocenebuli sxva da sxva
Zala-uflebis, Tu xelisuflebaTa urTierTuli damokidebuleba.
Cven vfiqrobT, rom idealurad yvelaze ukeTesi demokratia es
pirdapiri da Sveicariuli demokratiaa. Tu arCevaze midgeba saqme,
cxadia, aseT demokratias avirCevdiT da Cvens respublikanur konsti-
tucias pirdapiri demokratiis princips davudebdiT safuZvlad, ma-
* ix. prof. i. gaCeki „sazogado saxelmwifo ufleba:. rus. t. II „Tanamedrove demokratis
ufleba“.
454
gram marto arCeviT da pirdapir wambaZvelobiT ver vixelmZRanelebT
Cven saqarTvelos konstituciis formis gamoWris saqmeSi. yoveli
qveyana Tavis bunebrivi gziT viTardeba da miuxedavad sxva qveynebis
istoriul-kulturuli gavlenisa Tavis politikur dawesebulebebs
Taviseburobas aZlevs. erTi sazomis gamoWra yvelasaTvis SeuZlebe-
lia. sxva da sxva erebis cxovreba imdenad rTuli, imdenad mraval mx-
rivi da gansxvavebulia, rom maTi savsebiT erTnair kalapotSi moqce-
va, maTi uflebrivi da konstituciuri viTarebis srulebiT erTgvar
yalibSi Camosxma Seuwynarebelia istoriulad, politikurad da kul-
turulad. yovlis SemZlebma napoleonma 1798 w. scada SveicariisTvis
moexvia Tavze mis mier mowonebuli centralizmi da gamoacxada Svei-
cariis unitaruli demokratiuli respublika, erTi da ganuyofe-
li, msgavsad safrangeTis erTnairi respublikisa. magram Sveicariis
xalxma ar miiRo centralisturi demokratizmi, rogorc misTvis Se-
usabamo da Seuferebeli. napoleonic iZulebuli gaxda Serigeboda
amas da eTqva _ sCans, centralizacia alpebis yvavili ar yofilao.
saqarTvelo pirwmindaT verc Svecariul sistemas gadmoiRebs,
verc amerikul sistemas da verc frangul sistemas. is imdenaT Tavise-
burs istoriul-geografiul areSi imyofeba, imdenaT gansakuTrebul
kulturul ekonomikur wreSi da uklebriv politikur da saerTaSo-
riso pirobebSia Cayenebuli, rom aucileblad saWiroebs ramoden-
imed gansxvavebul konstituciur wyobilebas Tu gnebavT Sereuli
sistemis wyobilebas, romelic kerZod, sakuTriv arc erT zemo daxas-
iaTebul sam formaTagans ar hgavs savsebiT da yvelaferSi, magram Ses-
aZlebelia Tavis arsebiTi TvisebiT miemgzavsos saSualod SemuSave-
bul tips.
da marTlac SesaZlebelia saqarTvelom erTianaT Sveicari-
uli sistema miiRos da Tavis konstituciiT pirdapiri demokratia
daakanonos? vnaxoT.
wminda, pirdapiri demokratia dRes gabatonebulia Sveicariis
ramodenime kantonSi: uriSSi, apencelSi, untervaldenSi da sxva aq
aris xalxis pirdapiri kanonmdebloba da xalxis pirdapiri mmarT-
veloba. es aris `dancqemeinden~. mTeli kantonis xalxi yovel weli-
wads erTad ikribeba erTxelve daniSnul adgilas, gaSlil haerze. es
SesaZlebeli xdeba iq, imitom rom es kantonebi patara misuverenuli
saxlemwifoebia; krebas eswreba 10.000 an 15.000 moqalaqe. ar vTvliT
bavSvebs da qalebs, romelTac agreTve SeuZliaT daeswron krebas.
mTeli xalxi rogorc suverenuli da pirdapir kanomndebeli kreba is-
mens kantonis saerTo mdgomareobas, swyvets safinanso da sabiujeto
sakiTxebs, scvlis da adgens kantonalur kanonebs, niSnavs moxeleebs
da sx. am xalxis sakanonmdeblo krebaze gasaocari wesiereba sufevs.
455
sruli Tavisuflebaa sityvis, magram amiT aravin sargeblobs, rom
wesrigi daarRvios da saerTo muSaobas xeli SeuSalos. oratorebs
gansakuTrebuli moTminebiT usmenen. yvela grZnobs, rom sakanonmdeb-
lo krebaa da swydeba saxelmwifoebrivi sakiTxebi. saxalxo kreba sul
pirvelad irCevs kantonis pirvel magistrats-moxeles, romelsac
ewodeba dandamann-n. igi irCeva mxolod Semdeg krebamde, e.i. mxolod
erTi wliT. igi aris amave dros kantonaluri mTavrobis Tavmjdomare
da mTeli kantonis warmomadgeneli da Tavmjdomare. mTavroba aq
politikur pasuxismgeblobas moklebulia, igi umaRlesi moxeleebis
saqmiani da amsrulebeli krebulia da meti araferi.
aseTia Seureveli tipi pirdapiri demokratiis.
yvela mixvdeba, rom aseTi demokratiuli wyobilebis magaliTi.
Cveni konstituciis safuZvlad ver gamodgeba Cveni xalxis an Cveni
saxelmwifos teritoriis raodenoba da sivrce ver gaamarTlebs aseTi
demokratiis SemoRebas. amas ar uwyobs xels arc Cveni istoriul-kul-
turuli tradicia da uflebrivi Semecneba. Cveni ekonomiuri da poli-
tikuri mdgomareobac iseTnairia, rom warmoudgenelia igi moTavsdes
aseTi pirdapiri demokratiis sakonstitucio fargalSi. arc is unda
daviviwyoT, rom Sveicariis is kantonebi, sadac wminda pirdapiri
demokratiaa ganxorcielebuli, ar warmoadgenen konfederaciaSi im
mowinave kantonebs, romelTa sazogadoebrivi da kulturuli cxovre-
ba misabaZavi iyos kulturulaT CamorCenil qveynisTvis.
ruso marTalia: idealuraT rom warmovidginoT sakiTxi, xalxis
pirdapiri kanonmdebloba cxadia, nacionalur suverenitets ufro
Seefereba, magram igi, rogorc saerTo wesi pirdapir ganuxorciele-
belia Tanamedrove demokratiul saxelmiwofebSi. is mTel dedamiwis
zurgze mxolod ramodenime pawawkintela demokratiul naxevrad suv-
erenul saxelmwifoebSi arsebobs. misi ganxorcieleba rom ecadaT Ta-
namedrove did da saSualo demokratiul saxelmwifoTa pirobebSi, na-
cionaluri suverenitetis principi arsebiTad gayalbdeboda, xalxis
politikuri winamsvleloba Seferxdeboda, saxelmwifoebrivi mTlia-
noba dairRveoda da arev dareva da Tu SeiZleba iTqvas, saxelmwifoe-
brivi SeuZlebloba gabatondeba. amas kargaT grZnobda TviTon ruso.
aris iseTi kantonebi Sveicariis konfederaciaSi, sadac warmo-
madgenlobiTi demokratiis sistemaa daarsebuli. magram es warmomad-
genlobiTi sistema Zalian SezRudulia pirdapiri demokratiis Care-
viT. xalxis pirdapiri Carevis formebia referendumi da iniciativa.
referendumi aris xalxis SekiTxva parlamentis mier miRebuli kan-
onis dasadastureblad da dasamtkiceblad. aseT SemTxvevaSi arsebi-
TaT da formularuradac parlamentis mier miRebuli kanoni kidev ar
kanonobs, is mxolod kanon-proeqtia, romelic gadaecema xalxs dastur-
456
isaTvis. Tu umravlesobam moiwona es parlamentSi gatarebuli kanoni
_ kanonproeqti, mxolod maSin xdeba igi kanonad da ZalaSi Sedis.
magram referendumi orgvaria. erTia referendumi savaldebu-
lo, xolo meore referendumi arasavaldebulo, fakultatiuri.
savaldebuloa referendumi maSin, roca parlamentis mier miRebuli
yvela kanoni aucileblad unda gadaeces xalxs SesakiTxavad da dasa-
dastureblad. arasavaldebulo referendumi maSin aris, rodesac
parlamentis mier miRebuli kanoni gadaecema xalxs, SesakiTxavaT da
dasadastureblad, Tu gansazRvrul droSi amas moiTxovs moqalaqe-
Ta gansazRvruli raodenoba. damaxasiaTebelia, rom zogan zogierTi
kanonebi, mag.: finansiuri, eqvemdebareba savaldebulo referendums
danarCeni kanonebi ki arasavaldebulo referendums. TavisTavad cxa-
dia sakonstitucio kanonis miReba yovelTvis savaldebulo referen-
dums emorCileba.
rac Seexeba iniciativis uflebas, igi uflebaa xalxis pirdapiri
sakanonmdeblo Taosnobis, moqalaqeTa gansazRvrul ricxvs ufleba
aqvs yovelTvis warudginos parlaments gansaxilvelad da misaRebad,
esa Tu is sakanonmdeblo winadadeba da kanon proeqti. bernis kanton-
Si SeiZleba konstituciis revizia moxdes 8000 moqalaqis moTxovniT.
ciurixis kantonSi 5000 moqalaqes SeuZlia moiTxovos yoveli kan-
tonaluri kanonis gauqmeba an Secvla, da Tu am moTxovnas ar emxroba
kantonaluri parlamenti (sabWo), kiTxva pirdapir xalxs gadaecema
gadasaWrelad.
zogan SemoRebulia vadis gasvlamde deputatis rwmunebulobis
gauqmeba, Tu amas moiTxovs amomrCevlebis gansazRvruli raodenoba,
zogan SeiZleba vadis gasvlamde moxdes mTeli parlamentis ganaxle-
ba amomrCevelTa gansazRvruli nawilis gadawyvetilebiT. mTavro-
bas warmomadgenlobiTi sistemis kantonebSi irCevs an sakanonmdeb-
lo kreba an pirdapir xalxi. mTavrobas hyavs Tavmjdomare, arCeuli
mxolod erTi wliT. ra Tqma unda arc kantonebSi da arc sakavSiro
saxelmwifoSi, konfedereciaSi, aRmasrulebel xelisuflebas, mTav-
robas ar aqvs ufleba daiTxovos sakanonmdeblo dawesebulebani, ro-
melnic xalxis mudmivi zedamxedvelobis da kontrolis qveS, aRWur-
vilni arian umaRlesi uflebiT*.
Sveicaria federatiuli saxelmwifoa, Sedgeba ocdaxuTi patara
saxelmwifosagan, kantonebisagan, romelTa Sesaxeb gakvriT vilapara-
keT zeviT. aq demokratia mefobs, rogorc Zirs kantonalur cxovreba-
Si, ise zeviT konfederaciaSi. SveicariaSi sakanonmdeblo xelisfleba
ekuTvnis sakavSiro anu federalur krebas, romelic ori palatisagan
* e. frandeni, Institutions Folitqus del’ Europe centemporaine, t. III, gv.120 -122.
457
Sesdgeba: kantonaluri sabWo (kantonTa warmomadgenloba) da nacio-
naluri sabWo (mTeli Sveicariis xalxis warmomadgenloba). aRmas-
rulebeli xelisufleba ekuTvnis federalur sabWos (mTavrobas), ro-
melsac irCevs federaluri kreba Svidi wevrisagan sami wlis vadiT.
erTs am SvidTagans mTeli Sveicariis konfederaciis prezidentad
irCevs federaluri kreba anu parlamenti mxolod erTi wlis vadiT.
is aris amave dros Tavmjdomare federalur sabWosi anu mTavrobis
da xelmZRvanelobs sagareo saqmeTa saministros. erTi da imave piris
arCeva prezidentad da maSasadame mTavrobis Tavmjdomared zedized
SeuZlebelia.
Sveicariis prezidentis Tanamdeboba ufro sapatioa, vidre raime
gansakuTrebuli uflebis da upiratesobis matarebeli, rogorc es
aris amerikis SeerTebul StatebSi an safrangeTSi, sadac preziden-
tebi Tavis ZalauflebiT konstituciur mefeebs ar Camouvardebian.
mTavrobis wevrebs calcalke irCeven, sdgeba saqmiani araparlam-
entaruli saministro, romelic politikur pasuxismgeblobisagan
Tavisufali da ndoba-undoblobis gamocxadebis cieb cxelebas ara-
sodes ar ganicdis. aq aRmasrulebeli xelisufleba gamomdinareobs
sakanonmdeblo krebidan, romelsac igi emorCileba. mTavrobas da
parlamentis urTierTobaSi SeTanxmebis da xelisuflebaTa kordi-
naciis princips ki ar aqvs adgili rogorc es amerikul dualistur
demokratiaSia, aramed batonobs principi. xelisuflebaTa mTavroba
emorCileba yvelaferSi subordinacias, parlaments.
rogorc xedavT, SveicariaSi warmomadgenlobiTi demokratia
yofila. magram Tu Cven mainc Sveicariul demokratias pirdapir
demokratiasTan vaTanabrebT, es imitom rom jer marTla pirdapiri
demokratia Sveicariis kantonebSia ganxorcielebuli da meored
referemdumSi da iniciativa, romelic konfederalur sferoSia
SemoRebuli, faqtiuraT Zalian aaxlovebs Sveicariis wyobilebas
pirdapir demokratiasTan. aseTia mokled Sveicariul demokratiis
mTavari damaxasiaTebeli konstitucionuri Tvisebani.
axla vikiTxoT: SeiZleba yvela es damaxasiaTebeli Tvisebani Svei-
cariuli demokratiisa ucvlelad gadmovitanoT Cveni respublikis
saxelmwifoebriv cxovrebaSi da mivakuTnoT saqarTvelos konstitu-
cias? vfiqrobT, rom ar SeiZleba.
wminda demokratiul kantonebze ukve gvqonda laparaki. arc sxva
kantonebis magaliTebis pirdapiri gadmoRebiT wavalT Sors Cvens
politikur aRmaSeneblobaSi. savaldebulo referendumi sakanonmde-
blo moRvaweobas gaaCanagebs da Cvens demokratias sargeblobis na-
cvlad mavneblobis mets aras moutans. TviTon Sveicaria federati-
uli respublikaa (konstitucia xmarobs konfederacias). amitom mainc
458
da mainc gasakvirvelic ara aris ra, Tu Sveicariis federatiuli
tanisamosi savsebiT ar moadges Cveni respublikis politikur sxeuls.
garda amisa Sveicariis mTavroba Tavis xasiaTiT politikuri
mTavroba araa. parlamentaruli solidaruli pasuxismgebloba man
ar icis. misi politika Tu parlamentma ar miiRo an mis mier Semot-
anili kanon-proeqti uarhyo, es imas ar niSnavs, rom mTavrobam ama-
Si dainaxos politikuri undobloba da myisve gadadges. sruliadac
ara. mas SeuZlia auSfoTeblad ganagrZos Tavisi saqmianoba kanoniT
dadebuli vadis (3 wliT) gasvladme. aq mTavrobis wevrebi vadiT ar-
Ceuli umaRlesi moxelenia, saqmiani amsruleblebia parlamentis neba
survilebis da politikis.
aseTi sistema mTavrobis da parlamentis urTierTobisa CvenTvis
misaRebi ar aris. Cven sul sxva saerTaSoriso garemoebaSi vimyofe-
biT, sul sxva kulturul da socialur ganviTarebis doneze vdge-
varT. saxelmwifoebrivad axla vmagrdebiT. gveWirveba magari, poli-
tikuri, koleqtiuri pasuxismgeblobiT Sekruli mTavroba. mTavroba
rogorc sxva da sxva departamentis ubralo gamgeTa krebuli, ragind
niWieri da windaxedulni iyvnen es gamgeni, aRmasrulebl xelisufle-
bad Tanamedrove istoriul pirobebSi saqarTvelos ver gamoadgeba.
amas CvenSi yvela dakvirvebuli politikosi grZnobs.
isic saTqmelia, rom Cveni CveulebiTi uflebiT da konstituciu-
ri praqtikiT, romelsac vawarmoebT es meore weliwadia, Sveicaruli
sistema ar damkvidrda. Cven parlamentuli mTavroba gvyavs, romelic
politikuraT pasuxismgebelia damfuZnebeli krebis winaSe. mTavro-
bis Sedgenac sul sxvanairi wesiT xdeba aq.
damfuZnebelma krebam 1919 w. martis 14 miiRo dekreti saqarT-
velos respublikis mTavrobis Sedgenisa. am dekretiT evaleba dam-
fuZnebel krebis wevrs noe Jordanias saqarTvelos mTavrobis Sedgena
misive TavmjdomareobiT. dekreti agreTve aRiarebs, rom „mTavrobis
Tavmjdomare imave dros saqarTvelos respublikis umaRlesi warmo-
madgenelia“.
am nairaT damfuZnebeli kreba irCevs premiers, romelic iwvevs
danarCen ministrebs Tavis Sexedulebisamebr. es saqarTvelos par-
lamentis konstituciuri praqtikis gagrZelebaa. mxolod saqarTve-
los pirveli droebiTi mTavroba n.b. ramiSvilis TavmjdomareobiT,
erovnul sabWos mier arCeuli damoukideblobis gamocxadebis dRes,
iyo sxva wesiT Semdgari. am mTavrobis wevrebi sabWom cal calke air-
Cia. Semdeg roca n.n. Jordania iqna mTavrobis Tavmjdomared arCeuli
Semovida da gamtkicda premieruli sistema. es sistemaa gabatonebu-
li dRes da araviTari sabuTi ara gvaqvs vifiqroT, rom igi Seicvleba
axlo momavalSi.
459
Tu daukvirdebiT, saqarTvelos mTavrobis da sakanonmdeblo
dawesebulebaTa urTierTobis praqtika gansxvavebul magaliTs war-
moadgens.
Cvens saxelmwifoebriv praqtikaSi politikuri saministros mTa-
vari elementebi gabatonda. parlamentaruli pasuxismgebloba _ um-
Tavresi damaxasiaTebeli Tviseba parlamentarizmisa _ faqtia. yove-
live es mogagonebT franguli tipis parlamentarul demokratias.
magram sakonstitucio proeqtiT ganzraxuli referendum iniciativ-
iT, Tavmjdomaris yovelwliuri arCeviT, mTavrobis Tavmjdomaris
imave dros mTeli respublikis warmomadgenlis romlis miniWebiT,
erTi da imave piris mTavrobis Tavmjdomaris adgilze zedized
aurCevlobiT da sxv. konstituciis proeqti ramdenimed aaxloebs
Cvens mdgomareobas Sveicariul demokratiasTan.
magram axla Sedarebebs Tavi davaneboT da sxva demokratiul kon-
stituciebis arsebiTi mxareebi warmovidginoT, ramdenaTac es Cveni
TemisTvis aris saWiro da aucilebeli.
Crdilo amerikul SeerTebuli Statebic demokratiuli respub-
likaa, romelic Sesdgeba 50-de patara respublikisagan. amerikis am
dids federaciaSi sakanonmdeblo xelisufleba ekuTvnis kongress
(parlaments), romelic deputatTa palatisa (mTeli xalxis warmo-
madgenloba) da senatisagan (Statebis warmomadgenloba) Sesdgeba.
aRmasrulebel xelisuflebas warmoadgens prezidenti, romelic
irCeva xalxis mier oTxi wliT. erTi da igive piri, Cveulebis Zal-
iT, prezidentad mesamejer aRar airCeva, rom misi Zala-ufleba mud-
mivi da xalxisTvis saSiSari ar gaxdes. amerikis prezidenti erTi
uZlieres prezidentTagania yvela respublikis prezidentTa Soris.
raSi mdgomareobs misi ufleba da movaleoba?
amerikis prezidenti ganagebs jars, flots da milicias. sdebs
xelSekrulobas sxva saxelmwifoebTan senatis TanxmobiT. niSnavs
elCebs da yvela moxeleebs. aqvs Sewyalebis ufleba. SeuZlia sagange-
bo SemTxvevebSi moiwvios parlamenti. aqvs vetos ufleba: mas SeuZlia
ar daeTanxmos parlamentis mier miRebul kanons, am SemTxvevaSi is
ukan abrunebs kanons xelaxla gansaxilvelad aTi dRis ganmavlobaSi.
meored ganxilvis da dadasturebis Semdeg kanoni ZalaSi Sedis miuxe-
davad prezidentis Tanxmoba-uTanxmoebisa. prezidenti acnobs parla-
ments saerTo mdgomareobas, uTiTebs saWiro zomebs, zrunavs kanonis
asrulebisaTvis da sx. omianobis dros amerikis prezidenti pirdapir
diqtatoruli uflebiT imoseba.
daukvirdiT aRmasrulebeli xelisuflebis organizacias. minis-
trebs niSnavs TviTon prezidenti. maSasadame, isini pasuxismgeblebi
arian prezidentis da ara parlamentis winaSe. aRmasrulebeli xeli-
460
sufleba srulebiT CamoSorebulia sakanonmdeblo xelisuflebisa-
gan. mTavrobis wevrebi verasodes ver iqnebian parlamentis wevrebi,
maT ara Tu xmis micema da msjeloba, parlamentis sxdomebze daswrebis
uflebac ar aqvT. politikuri pasuxismgebloba parlamentis winaSe,
TavisTavad cxadia, aseT sistemaSi ar arsebobs. prezidenti mxolod
xalxis winaSe agebs pasuxs pirdapir da sruliadac ar aris valdebu-
li arc is da arc misi ministrTa kabineTi politikuri pasuxismge-
bloba igrZnon parlamentis mimarT.
am nairaT amerikuli ufloba ganawevrebuli demokratiis wyo-
bileba sul sxva gvaris da bunebis aris, vidre SveicariaSi da sa-
frangeTSi arsebuli demokratiebi. SveicariaSi parlamenti irCevs
mTavrobas, rogorc Tavis gadawyvetilebaTa da kanonTa amsrulebel
organos. safrangeTSi prezidenti upasuxismgebloa (garda saxelm-
wifoebrivi Ralatisa), magram, rogorc davinaxavT, ministrebi cal
calke da saerToT mTeli kabineTi solidarulad pasuxismgebelia par-
lamentis winaSe, saidanac sdgeba prezidentis mier daniSnul premier
ministris TaosnobiT politikuri saministro. amerikis demokratiaSi
ki prezidenti pasuxis mgebelia xalxis winaSe, xolo mis mier daniSnu-
li ministrebi mxolod da martooden mas emorCilebian da srulebiT
damoukidebelni arian parlamentisagan. aqedan aSkarad sCans, ra uu-
flebo da politikuraT susts Tanamdebobas warmoadgens Sveicariis
konfederaciis prezidenti, romelic amave dros mTavrobis Tavmj-
domarecaa da Tavis kolegiaSi mxolod pirvelia TanasworTa Soris.
mkiTxvels, vimedovnebT, ar gauWirdeba im aucilebeli daskvnis
gamotana zemoxsenebulidan, rom saqarTvelos demokratiul wyo-
bilebas da mis konstitucias ar mouxdeba da arc Seefereba amerikis
ufloba ganawevrebuli demokratiis urTierTuli damoukidebloba
aRmasrulebeli xelisuflebis da parlamentis da misi prezidentis
ufloba mosiloba. Cven Cveni politikuri wyobilebisaTvis ver vReb-
ulobT savsebiT Sveicariis demokratiis konstituciis Sesaxeb mTav-
robis mowyobisa. ver miviRebT Cveni konstituciisaTvis verc ameri-
kul demokratiis upasuxismgeblobas parlamentis winaSe. imaze aRar
gvinda SevCerdeT, rom saqarTvelos dRevandeli saxelmwifoebrivi
aRmaSeneblobis cda didaT gansxvavebulia amerikis konstituciur
gakveTilebisagan. CvenTvis amerikis didi demokratia didi magali-
Tia, misi mdidari istoria da Tanamedrove mdgomareoba mwvrTneli
da Wkuis maswavlebelia yvela demokratiis politikuri Semoqmedebi-
sa da cxovrebisaTvis. mxolod ar vfiqrobT am sakiTxSi, e.i. saxelmwi-
foebriv Zalauflebis organizaciis saqmeSi misi wabaZva xelsayreli
iyo CvenTvis.
461
dagvrCa parlamentaruli demokratiis ganxilva. magram gza da
gza mis Sesaxeb imdeni vilaparakeT, rom saTqmeli bevri aRar gveqneba.
vixelmZRvaneloT safrangeTis magaliTiT.
safrangeTis respublikaSi aRmasrulebeli xelisuflebis war-
momadgenelia prezidenti, romelsac parlamentis orive palatis –
senatisa da deputatTa palatis – SeerTebuli kreba (nacionaluri
kreba) irCevs 7 wliT. vinc icis ra tanjviT da brZoliT warmoiSva
safrangeTis respublika, ra monarqistuli dabrkolebani eRobebo-
da mis saboloo aRiarebas da dafuZnebas, mas ar gaukvirdeba aseTi
didvadiani saprezidento Tanamdeboba. mainca da mainc am vadis dawe-
sebis garegnuli sababi is iyo, rom marSali makmagoni meTaurobda
aRmasrulebel xelisuflebas Svidi wlis ganmavlobaSi. safrangeTis
prezidents Zalian didi uflebebi aqvs miniWebuli. mas emorCileba
mTeli SeiaraRebuli Zala, igi niSnavs moxeleT, sdebs xelSekrule-
bebs sxva saxelmwifoebTan da sx. aqvs ufleba xelmeored gaaxilvi-
nos kanoni parlaments. agreTve mas aqvs ufleba senatis TanxmobiT
daiTxovos deputatTa palata da axali arCevnebi moaxdinos. parla-
mentis daTxovis ufleba amerikis prezidents ar aqvs, Tumca sxva mx-
riv misi uflebebi, rogorc davinaxeT ar Camouvardeba safrangeTis
prezidentisas.
parlamentaruli demokratiisTvis, raRa Tqma unda, damaxasiaT-
ebelia ara es prezidentis uflebaTa sifarTove, aramed mTavrobis
politikuri pasuxismgebloba parlamentis winaSe. ministrebs niS-
navs formaluraT prezidenti. magram faqtiuraT is valdebulia
premierad moiwvios parlamentis umetesobis ndobiT aRWurvili
piri, parlamentis didi fraqciebis romelime meTauri, romelic Sem-
deg TviTon adgens saministros (kabinets) sakuTari gegmis da survi-
lis Tanaxmad. es saministro politikurad da solidarulad pasuxis
mgebelia parlamentis winaSe. igi valdebulia gadadges, Tu parla-
mentma undobloba gamoucxada. safrangeTis ministrebi pasuxis mge-
blebi arian ara marto Tavis moqmedebisa da politikisaTvis, aramed
prezidentis saxelmwifuri moqmedebisa da aqtebisaTvis, romelTac
gamoqveynebisas saTanado ministrebi unda adasturebden xelis-
moweriT. TviTon prezidenti ki, rogorc iTqva, upasuxismgebloa.
xolo yovelive es, vimeorebT, araa damaxasiaTebeli parlamentaru-
li demokratiuli wyobilebisaTvis. aseTi wyobileba batonobs amer-
ikis zogierT demokratiul respublikebSi. magaliTad venecuela,
Cili, sandomingo da sx. venecuelaSi da sandomingoSi ministrs ar
aqvs parlamentis wevrobis ufleba, magram parlamentis undoblobis
gamocxadeba iwvevs ministris gadadgomas. ai es axasiaTebs umTavre-
sad parlamentarizms.
462
saqarTvelos konstitucias SeuZlia SeiTvisos parlamentaruls
demokratiis marTveloba. magram man amasTan erTad unda SeiTvisos is
konstituciuri garantiebi, romelsac iZleva Sveicariuli demokra-
tia. am ori tipis demokratiis principebis frTxili SeTanxmeba da
Sezaveba mogvcems saqarTvelos respublikisTvis saukeTeso konsti-
tucias. aseTi konstitucia dazRveuli iqneba orive demokratiis
uarsayofi da miuRebeli mxareebisagan, matarebeli iqneba orive
demokratiis dadebiTi Tvisebebisa. Cveni konstituciiT mTavroba
koleqtiurad pasuxismgebeli unda iyos parlamentis winaSe saerTo
politikisTvis da TviTeuli wevri mTavrobisa pirvelaT Tavis moq-
medebisaTvis, rogorc ambobs konstituciis proeqti. magram konsti-
tucia unda aRiarebdes agreTve im principebs, romlebic gulisxmoben
xalxis pirdapirs Carevas kanonmdeblobasa da mmarTvelobaSi.
dawvrilebiT es yvelaze mniSvnelovani sakiTxi unda ganvixiloT
konstituciis proeqtis Tavebis garCevis dros. maSin SevexebiT im
sakiTxsac, romelic dakavSirebulia saxelmwifos aRmasrulebel xe-
lisuflebis organizaciasTan. es aris prezidentobis SemoRebis Tu
SemouReblobis sakiTxi...
sazogado debulebani – damoukidebloba

da ganuyofeloba
sakonstitucio komisiis mier Tavidanve miRebulia, rom saqarT-

velos konstitucia dayofil iqnes Tavebad da saTaurebad. erTs aseT
Tavs warmoadgens egreT wodebuli? „sazogado debulebani“.
zogan konstituciebSi aseTi Tavi srulebiT ar aris. xolo sad-
ac es Tavi calkea Setanili konstituciaSi (mag. Sveicaria, norvegia,
belgia da sx.), iq maT Soris Sinaarsis mxriv didi gansxvavebaa. Svei-
cariis konstituciaSi „sazogado debulebani“ Seicavs konstituciis
udides nawils da exeba TiTqmis yvela sakonstitucio sakiTxs, garda
parlamentisa da konstituciis gadaSinjvisa.
norvegiis konstituciaSi ki „sazogado debulebani“ Seicavs sul
21 muxls da arkvevs umTavresaT moqalaqeTa uflebebs, xolo belgiis
konstitucia da misi mimbaZveli konstituciebi, rogorc magaliTad,
ruminiis, „sazogado debulebaTa“ TavSi aqcevs sul ramodenime muxl.
da sazogado xasiaTis kiTxvebs. magaliTad: saxelmwifoebrivi droSa,
mTavrobis rezidencia, ficis dadeba da sx.
Cven gvinda, rom saqarTvelos konstituciaSi saTaurebs Seesa-
463
bamebodes maTi Sinaarsi, rom is naTlad da martivad iyos Sedgenili
da amave dros advili Sesaswavlic iqnes amitom vamjobinebT am SemTx-
vevaSi belgiis konstituciis magaliTiT xelmZRvanelobas.
Cveni konstituciis „sazogado debulebani“ Seicavs sul xuT muxls.
pirveli muxli Sesdgeba ori nawilisagan. pirvelSi naTqvamia, rom
„saqarTvelo aris Tavisufali, damoukidebeli da ganuyofeli saxel-
mwifo“. xolo meore nawili aRiarebs, rom misi „mudmivi da ucvleli
forma politikuri wyobilebisa, aris demokratiuli respublika“.
saWirod migvaCnia, rom saqarTvelos konstituciaSi iyos gan-
sakuTrebuli muxli imis Sesaxeb, rom saqarTvelo aris saxelmwifo
Tavisufali, damoukidebeli da ganuyofeli. TavisTavad cxadia, ase-
Ti muxli konstituciisTvis saerToT savaldebulo sulac ar aris.
mravali qveynis konstituciam ar icis mzgavsi muxli. TiTqos Tav-
isTavad igulisxmeba, rom saxelmwifo, romelic TavisTavs konstitu-
cias udgens, aris Tavisufali, damoukidebeli, ganuyofeli. xSiraT
amboben am gansazRvraTa nacvlaT erTs yovlis Semcvel sityvas „su-
verenuli“, an rogorc Cven damoukideblobis aqtSia, „suverenul
uflebaTa matarebeli“ saxelmwifo. da marTlac uflebismetyvelebis
ganmartebiT yvela es Tviseba – saxelmwifos Tavisufleba, misi da-
moukidebloba da ganuyofloba damaxasiaTebeli momentebia suveren-
itetisTvis.
suvereniteti uflebriv-politikuri cnebaa da niSnavs uzenaes
brZaneblobas, umaRles ufloba mosilebas saxelmwifoSi. zogierTebi
suverenitets uwodeben Tavisufali politikuri gansazRvris ufle-
bas anton menegeri Tavis wignSi „axali swavla saxelmwifoze“ suve-
renitets uwodebs „umaRles faqtiur Zala-uflebas saxelmwifoSi“.
suvereniteti rogorc uzenaesi brZaneblobis ufleba xan xalxis erT
nawils, umciresobas, aristokratias ekuTnoda, xan erT pirs, monarqs.
amiT xasiaTdeboda umTavresaT aristokratiuli Tu monarqiuli
saxelmwifoebrivoba. magram suvereniteti rom sazogadoebis yvela
wevrT, mTel mis Semkreblobas hqonodes, es Zvelma istoriam ar icis.
aTinaSi demokratiis batonobis dros, xalxis dids umravlesobas
uflebas moklebuli monebi Seadgendnen. principi nacionaluri suv-
erenitetis mWermetyveluraT daicva rusom Tavis „Contract Social“-Si,
igi gadaiqca safrangeTis didi revoliuciis umniSvnelovanes prin-
cipad. nacionaluri suvereniteti moaswavebs xalxis TviTmpyrobe-
lobas, eris brZaneblobas. suvereniteti ekuTvnis mTel xalxs mTli-
anad aRebuls, igi sxvas aravis ekuTvnis.
adamianis da moqalaqis uflebaTa deklaracia 1789 w. ambobs:
„yoveli suverenitetis principi ekuTvnis ers; araviTar kolegias,
araviTar pirovnebas ar SeuZlia isargeblos xelisuflebiT, romel-
464
ic misgan ar gamomdinareobs“. safrangeTis 1793 w. respublikis kon-
stituciaSi vkiTxulobT: „suvereniteti xalxSi imyofeba. igi erTi
da ganuyofelia, gaucemeli da xeluxlebelia“.
nacionaluri suverenitetidan gamomdinareobs teritorialu-
ri suvereniteti, teritorialuri brZanebloba, romelic axasiaTebs
sworeT suverenul damoukidebel saxelmwifoebs. saxelmwifo Tvis
suverenobas hkargavs, rodesac mis Sinaur da gareSe politikaSi sxva
saxelmwifo ereva, riTac isazRvreba misi saxelmwifoebrivi nebisyo-
fa. am JamaT ar gvinda mkiTxvels gadavuSaloT is didi politikur
filosofiuri da uflebrivi kamaTi suverenitetis garSemo, romel-
ic uflebis mecnierebaSi swarmoebs. aq mxolod aRvniSnavT, rom suve-
renitetis principi safuZvelia yvela demokratiuli konstituciis.
Cveni pirveli sakonstitucio damfuZnebeli partia Tavisuflebisa –
damoukideblobis aqti da konstituciis proeqti swored ai am xalxis
suverenitetze, mis brZaneblobaze aris agebuli.
xSiraT saxelmwifo, romelic TavisTvis konstitucias imuSavebs
bevrnairaT ar aris Tavisufali, damoukidebeli da ganuyofeli, maSa-
sadame arc suverenuli. magaliTisaTvis movigonoT damoukidebeli,
misuverenuli anu naxevraT suverenuli saxelmwifoebi rogorc saer-
TaSoriso ise saxelmwifoebriv-federatiul uflebis sferoSi.
Cvenma konstituciam pirdapir unda Tqvas, rom saqarTvelo Tavi-
sufalia; es imas niSnavs, rom igi Tavis arsebobasa da moqmedebaSi em-
yareba avtonomiur nebis aRiarebas, Tavis saxelmwifoebriv uflebis
Semoqmedebisas, gamodis sakuTar Tavisufal, SeuzRudvel TviTga-
morkvevidan. konstituciam unda Tqvas, rom saqarTvelo damoukide-
belia; es imas niSnavs, rom igi damoukidebelia sxva saxelmwifoTagan,
subieqtia saerTaSoriso uflebisa da xalxTa ojaxSi Tavisufali msv-
leloba aqvs. saerTaSoriso ufleba Txoulobs, rom axlad dabadebu-
li saxelmwifo, sanam formaluraT saerTaSoriso uflebriv subieq-
tad gaxdebodes, aucileblad saWiroebs cnobas sxva saxelmwifoTagan.
es iyo Cveni dRevandeli udidesi saerTaSoriso sakiTxi, sakiTxi Cveni
damoukideblobis cnobisa, did saxelmwifoTa mier Cveni saxelmwifos
aRiarebisa es cnoba Cveni damoukideblobisa dRes (am wlis 12 ianvri-
dan) ukve faqtia.
magram es cnoba, es aRiareba sazogadoT exeba ara saxelmwifos,
rogorc aseTis arsebobas, aramed mis saerTaSoriso uflebriv mdgo-
mareobas, mis uflebriv urTierTobis mowesrigebas danarCen saxelm-
wifoebTan.
saxelmwifos damoukideblobis cnoba badebs ormag valdebule-
bas. saxelmwifo, romelic cdilobs, rom sxva saxelmwifoebma icnon
misi damoukidebloba, valdebulia daicvas saerTaSoriso uflebrivi
465
normebi. agreTve is saxelmwifoni, romlebic mis damoukideblobas
icnoben, valdebulia daicvas saerTaSoriso uflebrivi normebi.
agreTve is saxelmwifoni, romlebic mis damoukideblobas icnoben,
valdebuli arian pativi scen da angariSi gauwion mis saerTaSoriso
uflebriv mdgomareobas.
Cvenma konstituciam unda aRiaros agreTve, rom saqarTvelo
ganuyofelia, rogorc Tavis saxelmwifoebrivi teritoriiT ise
saxelmwifoebrivi Zala uflebiT da suverenitetiT. Cveni saxel-
mwifo erTi, mTliani da ganuyofelia. is sada, unitaruli saxel-
mwifoa da ara rTuli, federatiuli. Cveni saxelmwifoebrivobis
sazRvrebSi SeuZlebelia sxva saxelmwifoebrivi teritoriebi, sxva
saxelmwifoebrivi avtonomiebi cal calke centrTan dakavSirebiT
an da maTi federatiuli kavSiri federaluri uflebis gamtkicebiT.
rogorc iciT, mravali saxelganTqmuli uflebismetyvelis fiqriT,
federatiul saxelmwifoSi saxelmwifoebrivi Zala–ufleba da suv-
ereniteti ganuyofeli ar aris. federatiul saxelmwifoSi centrsa
da Semadgenel saxelmwifoTa Soris aris ganawilebuli saxelmwifoe-
brivi federaluri ufloba, iq arsebobs ormagi suvereniteti, fed-
eraluri centri sazRvravs Semadgenel saxelmwifoebs, kantonebs,
Statebs da es ukanaskneli sazRvraven federalur centrs. xdeba Tu
gnebavT gaormagebuli suverenitetis urTierTuli SeerTeba, ori
suverenitetis urTierTuli SemsWvalva – penetration réciproque ro-
gorc ambobs dubsi.
raRa Tqma unda, Cvens respublikaSi am ormagi suverenitetis
principis nasaxic ar aris. igi aravisTan ar aris SekavSirebuli rome-
lime tipis uniiT, arc daserili aqvs saxelmwifoebrivi sxeuli, rom
mraval ufleba mosils centrTa kompromisul urTierTobis niadagze
iyos aRmocenebuli misi politikuri arseboba. igi mTliani da ganuy-
ofelia.
cxadia SegveZlo gveTqva konstituciaSi, rom saqarTvelo suv-
erenuli saxelmwifoa. es imis momaswavebelia, rom saqarTvelos aqvs
uzenaesi ufleba brZaneblobisa yvela mis teritoriaze mcxovreb
moqalaqis mimarT. amave dros mas aqvs uzenaesi ufleba Tavisi xalxi
warmoadginos saerTaSoriso urTierTobaSi. pirvel uflebas esme-
ni uwodebs Sinaur suverenitets, meores ki – sagareo suverenitets.
magram vfiqrobT, gansazRvra, rom saqarTvelo Tavisufali, damou-
kidebeli da ganuyofeli saxelmwifoa, savsebiT gulisxmobs rogorc
pirvels, ise meore uflebas ukeT saqarTvelos ganuyofel erTaars
ufloba mosilebas.
SedarebiTi sakonstitucio ufleba adasturebs arsebiTad am
gvari gansazRvris SesaZleblobas konstituciaSi. norvegiis kon-
466
stituciis pirveli muxli ase iwyeba: „samefo norvegia aris Tavisu-
fali, damoukidebeli, ganuyofeli da gaucemeli saxelmwifo“. rom
analogiuri muxli mizanSewonili da SesaZlebelia amas, sxvaTa Soris
amtkicebs mravali qveynis konstitucia, maT Soris serbiis, ruminiis,
bulgareTis da sx. konstituciebi.
unda aRiniSnos agredve, rom aseTi konstituciuri TviTgansaz-
Rvra Tavis politikuri vinaobis ufro savaldebuloa imisTana saxel-
mwifoebisTvis, romlebic axla daibaden da rogorc suverenuli er-
Teulebi axla gamodian saerTaSoriso asparezzed. saqarTvelom 118
wlis monobis Semdeg xelaxla iwyo saxelmwifoebrivi cxovreba da mis
pirvel demokratiul konstituciaSi aRniSvna imis, rom is aris Tavi-
sufali, damoukidebeli da ganuyofeli saxelmwifo, ara Tu zedmeti
aucilebelicaa.
demokratiuli respublika
aqnamdi Cven gvqonda saxeSi saxelmwifo, am SemTxvevaSi saqarTve-

los saxelmwifo, rogorc Tavisufali, damoukidebeli da ganuyofe-
li politikuri organizmi, xolo am garemoebis aRniSnva arafers
gveubneba Cven TviT saxelmwifos politikuri weswyobilebis formis
da Sinaarsis Sesaxeb. inglisi, safrangeTi, Sveicaria _ yvela eseni Ta-
visufali da damoukidebeli saxelmwifoebia. magram maTi politiku-
ri wyobileba erTnairi srulebiT ar aris. inglisi parlamentaruli
monarqiaa, safrangeTi _ prezidentuli, burJuaziuli respublika,
xolo Sveicaria _ demokratiuli respublikaa.
amitom saWiro iyo Cvens konstituciaSi mokleT da zogadaT
aRniSnva Cveni saxelmwifos politikuri marTva-gamgeobis form-
is. sworeT amas exeba sazogado debulebaTa pirveli muxlis meore
nawili: mudmivi da ucvleli forma politikuri wyobilebisa aris
es debuleba pirvel yovlisa arsebiTaT eTanxmeba damoukideblo-
bis aqtSi ukve gamoTqmul azrs: „damoukidebel saqarTvelos poli-
tikuri forma _ demokratiuli respublikaa“. aq gansxvaveba imaSi md-
gomareobs, rom damoukideblobis aqti ar laparakobs saqarTvelos
politikuri wyobilebis formis _ demokratiuli respublikis mud-
mivobasa da ucvlelobaze. da es gansxvaveba rogorc principialuri,
467
ise politikuri TvalsazrisiT metad mniSvnelovania. gansakuTre-
biT am sakiTxs eZleva mniSvneloba egred wodebul konstituciis ga-
daSinjvis saqmeSi. maSasadame amas SevexebiT Cven ufro dawvrilebiT
maSin, roca konstituciis gadaSinjvas ganvixilavT. axla SeiZleba
mxolod is iTqvas, rom forma Cveni saxelmwifoebrivi wyobilebis
demokratiuli respublikaa, romelic _ konstituciis ZaliT araso-
des gadaisinjeba, arasodes ar Seicvleba, rogorc unda Seicvalos
TviT Cveni konstitucia. misi gadaSinjva ki SeiZleba moxdes mTelaT
an nawilobrivaT.
Cven vgulisxmobT legalur, kanonier konstituiur uflebas da
saSualebas, romelic eyrdnoba erTxelve aRiarebul sruluflebovan
xalxis uzenaes nebisyofas da romelsac, rogorc vTqviT, politikuri
„dacvis garantiis“ xasiaTi aqvs.
aris erTi gza konstituciaSi aRiarebul wyobilebis (demokrati-
uli respublika) dasangrevaT da SesacvlelaT. es aris gza ajanyebis
demokratiuli respublikis winaaRmdeg. „saxelmwifos konstitucia,
_ ambobs elineki („изменение и преобразование конституции“ gv.7), Sei-
Zleba ZirianaT Seicvalos ZalmomreobiT. yvela revoluciis mizania
konstituciis Secvla“. yoveli gamarjvebuli revolucia qmnis axal
uflebas. garda revoluciisa konstituciis Secvla xdeba dapyrobiT,
SeerTebiT, CamocilebiT da sx. (ix.).
saerTod es marTali mosazrebania. magram am JamaT Cven sxva sakiTxi
gvainteresebs. Cven konstituciur da uflebriv niadagze vdgavarT. sx-
vanairaT konstituciis normebis SemuSaveba SeuZlebelia. suverenul
saxelmwifos, mis suverenul xalxs SeuZlia Sescvalos, sul uaryos
Zveli an sul axali konstitucia miiRos. sakiTxs rom srulebiT Camo-
vaSoroT politikuri xasiaTi da sul ganyenebulaT warmovidginoT
uflebriv konstituciuri viTareba, unda vTqvaT, rom SeuZlebelia
konstituciis romelime debulebis mudmivobasa da ucvlelobaze
laparaki. damfuZnebeli Zalaufleba SeuzRudvelia. konstituciis
damfuZnebeli an gadamSinjveli demokratiul saxelmwifoebSi TviT
xalxia, pirdapiraT Tu arapirdapiraT, da mas aqvs uryeveli ufleba
konstituciuri kanonebi Sescvalos ise, rogorc surs da Seefereba
mis interesebs. jer kidev siesi ambobda, rom xalxis damfuZnebeli
Zala ufleba xelmwifeba, pouvoir constituant, ar aris SezRuduli da
arc SeiZleba SeizRudos araviTari konstituciuri farglebiT. es
xalxis bunebrivi uflebaa. klarkis TqmiT, „yvela xalxs da ers aqvs
Tavisufleba da ufloba asworos da cvalos Tavis konstituciebi“,
safrangeTis respublikis konstitucia 1793 w. ambobs: „xalxs yovelT-
vis aqvs ufleba gadasinjos, gaaumjobesos da Sescvalos Tavisi kon-
468
stitucia. erTs Taobas ar SeuZlia Tavis kanonebiT saukunoT SezRu-
dos yvela momavali Taobani“.
CvenTvis metad sayuradReboa is garemoeba, rom safrangeTis
demokratiuli respublikis konstitucia (1793 w.) aRiarebs konsti-
tuciis cvlilebis mudmiv SesaZleblobas. erTs Taobas ar aqvs ufle-
ba iseTi konstitucia dasweros, romelic Sehkravs da SezRudavs
momaval TaobaTa nebasa da survils. aseTia buneba da xasiaTi xalxis
suverenitetis principebis da uflebrivi wyaro saTavis _ damfuZne-
beli Zalisa da xelisuflebis. cxadze ucxadesia, rom es mudmivi cvl-
ilebis SesaZlebloba exeba, rogorc mTel konstitucias ise mis ro-
melime nawils, rogorc konstituciaSi gamosaxul saxelmwifoebriv
principebs ise saxelmwifoebriv marTva-gamgeobis formas.
magram CvenTvis aranakleb sayuradReboa sworeT is, rom dRevan-
dli safrangeTis respublikis sakonstitucio kanonebi, Tumca aRi-
areben gadasinjvis saWiroebas da aweseben mis formebs, erT mTavar
debulebas mainc ucvlels da samudamod xeluxlebels stoveben. es
aris safrangeTis marTva gamgeobis gamgeobis formis Seucvleloba
konstituciis ZaliT. safrangeTis sakonstitucio kanonebSi naTq-
vamia, rom „marTvelobis respublikanuri forma ar SeiZleba gaxdes
konstituciis gadasinjvis winadadebis sagnad“. (1875 w. konstituci-
is merve muxli).
es 1875 wlis konstituciis damatebaa, romelic miiRo safrange-
Tis nacionalurma krebam (senatis da deputatTa palatis SeerTebul-
ma krebam) 1884 wels. ai es damateba pirdapir nakarnaxevia im poli-
tikuri pirobebiT, romelSiac warmoiSva mesame respublika da
SemuSavda safrangeTis ukanaskneli konstitucia, misi istoriuli
deda azri is aris, rom safrangeTis 1875 w. sakonstitucio kanone-
bi pirdapir ar aRiarebden respublikanur marTva-gamgeobis SemoRe-
bas. monarqistebs, romlebic sakonstitucio kanonebis miRebis dros
TiTqmis imdeni iyvnen nacionalur krebaSi, ramdenic respublikanele-
bi, SeeZloT amiT esargeblaT da kanonieris gziT, konstituciis Zal-
iT gaeuqmebiaT respublika da aRedginaT monarqia. es iyo umTavresi
mosazreba, romelmac aiZula 1884 wlis nacionaluri kreba konstitu-
ciaSi Seetana damatebis saxiT „ZiriTadi principi“ respublikanuri
wyobilebis ucvlelobis Sesaxeb. amiT aeyaraT iaraRi monarqistebs,
romlebic amieridan unda gamosxTovoden legaluri saSualebiT Tav-
is mTavari miznis ganxorcielebas.
portugaliis respublikis konstitucia miRebuli 1917 wels
agvistos 21 ambobs, rom ar SeiZleba gadasinjvis sagnad gaxdes iseTi
winadadeba, romelsac miznad aqvs marTva gamgeobis respublikanuri
formis gauqmeba. (gany. VII, st. 82, §2.)
469
amnairaT nacionalur krebas SeuZlia konstitucia Secvalos, ga-
daSinjos, miumatos, moaklos. magram mas ar SeuZlia Secvalos TviT
marTva gamgeobis forma, ar SeuZlia respublika gaauqmos da monarqia
SemoiRos. ra Tqma unda. bolos da bolos sazogadoebriv ZalTa wonas-
woroba swyvets sakiTxs da SeiaraRebuli da gamarjvebuli ZaliT
yoveli konstituciis daSla SeiZleba. magram TavisTavad konsti-
tucia, uflebrivi cxovreba, uflebrivi tradicia, konstituciur
farglebSi gamokveTili, romlisTvisac mudam mzad aris saxelmwifo
ibrZolos, dids Zalas warmoadgens da uzrunvelyofilia saxelmwi-
foebrivi cxovrebis normaluri mimdinareobis da misi xangrZlivobis.
Sveicariis, Cr. amerikis SeerTebuli Statebis da sxva demokra-
tiul saxelmwifoTa konstituciebi pirdapir ar aRiareben, rom maTi
saxelmwifoebrivi wyobilebis forma mudmivi da ucvlelia. magram
roca konstitucia brZanebs, rom konfederacia (ix. Sveicariis kons.
me-6 muxli _ kavSiri (ix. SeerT. Statebis konst. st. IV ganyof. 4). Tu
sxva romelime demokratiuli respublikis uzenaesi organo mxolod
respublikanur da demokratiul marTva-gamgeobis formas icavs da
uzrunvelhyofs konstituciuraT. cxadia, maTi demokratiul res-
publikanuri wyobilebis saxe arsebiTad ucvleli da mudmivia. Svei-
cariis arc erTs kantons ar aqvs neba ZiriTadi konstituciis ZaliT
respublika-demokratiuli Tu warmomadgenlobiTi, _ Secvalos da
monarqiuli an aristokratiuli wyobileba SemoiRos.
monarqiuli konstituciebi aRiareben xolme mTavari monarqiuli
principis xeluxleblobas, mis ase vTqvaT „siwmindes“ da mudmivobas.
Tu es asea, dRes, roca brZola sruli demokratizaciisaTvis yovelgan
grZeldeba, demokratiam ufro metis uflebiT unda moiTxovos Tavis
demokratiuli principis xeluxlebloba, mudmivoba da amis konsti-
tuciaSi aRniSnviT xalxis saxelmwifoebriv Tavisuflebas da ufloba
mosilebas mtkice garantia misces da uflebrivi safuZveli Cauyaros.
amasTanave unda aRvniSnoT, rom politikuri forma _ demokra-
tiuli respublika erTad-erTi namdvili da maRali formaa xalxuri
marTvelobis, SeTanxmebuli xalxis interesebTan da mis cxovelmy-
ofel saxelmwifoebriv nebisyofasTan. SeiZleba iTqvas, rom naciona-
luri suvereniteti mxolod demokratiul respublikaSi naxulobs
Tavis bunebriv gamoxatulebas. prof. esmeni pirdapir ambobs, rom
demokratiuli respublika warmoadgens xalxis suverenitetis bune-
brivs da sruls ganxorcielebas. radganac aq am SemTxvevaSi yvela xe-
lisuflebas, pirdapir Tu arapirdapiri TviT eri, nacia andobs da
andobs mxolod droebiT, nacionalur suverenitets rCeba Tavisi
mudmivi aqtivoba da periodulad iCens Tavs sinamdvileSi (ix. „sakon-
stitucio ufleba“. rus. gv.138).
470
amitom suverenul ers, romelic istoriis winaSe gamodis da
moqmedebs momaval TaobaTa saxeliT, SeuZlia erTxel da samudamoT
aRiaros saxelmwifoebrivi wyobilebis gansazRvruli forma _ saxel-
dob demokratiuli respublika. mas neba aqvs, es aucilebelicaa Tana-
medrove politikuri mdgomareobis mixedviT, rom Tavis suverenuli,
absoluturi uflebis ZaliT respublikanur-demokratiul marTva
gamgeobis ucvlelobis da mudmivobis ZiriTadi principi konstituci-
iT gamoacxados da yvela warmoSobili xelisuflebis savaldebuloT
da saxelmZRvaneloT. Cveni xalxi am debulebis SetaniT konstitucia-
Si ufro damSvidebuli, gafrTxilebuli da uzrunvelyofili iqneba.
rac Seexeba TviT demokratiul respublikas, rogorc politiku-
ri wyobilebis formas Cven igi migvaCnia „erTaderT xalxuri poli-
tikuri wyobilebis formad ara marto dRevandeli pirobebisaTvis,
roca jer kidev moumwifebeli da ganuviTarebelia cxovreba, aramed
momavlisTvisac, roca Sromis samefo damyardeba da sazogadoebis
urTierTobis socialisturi gardaqmna ganxorcieldeba. demokra-
tiuli respublika formaa, romelSiac savsebiT moTavsdeba sazoga-
doebis socialisturi Sinaarsi. am mxriT proletariatis politiku-
ri ideali demokratiuli respublikaa. amave azriT ambobs cnobili
sociologi marqsisti kaucki: „Cven ukve mitom varT respublikelebi,
rom demokratiuli respublika erTaderTi politikuri formaa, ro-
melic eTviseba socializms“.
ar gvaviwydeba yvela is uaryofiTi mxare, romelic axasiaTebs
Tanamedrove demokratiul respublikaTa sazogadoebriv cxovre-
bas. kargad viciT, rom Tanamedrove demokratiuli respublika kidev
Sors aris socialuri respublikis batonobisagan; igi pirvel yovli-
sa xalxis politikuri batonobis formaa, romelic elis socialur
Sinaarss. dRes respublikaSi SeuZlo klasebs lukma purisaTvis ux-
debaT saSineli brZola, jer kidev burJuaziuli sazogadoebrio-
bis principi batonobs. magram aq TviTon demokratiuli respublika
saukeTeso politikuri wyobilebaa, romelic yovelnairad xels
uwyobs ekonomiur samarTlianobis damyarebas da xalxis socialis-
turi kulturis SeTvisebas da ganviTarebas. respublikanuri wyo-
bilebis politikuri forma saukeTeso kalapotia muSaTa moZraobis
miznebis ganxorcielebisaTvis. am moZraobis saboloo gamarjveba ara
Tu gaauqmebs saxelmwifos respublikanur formas, aramed ufro gaa-
Zlierebs da ganamtkicebs mas. prof. anton meieri swers „roca saxalxo
muSuri saxelmwifo gaaTanasworebs masebis politikur da ekonomiur
uflebebs, mxolod maSin moispoba sabolood yovelive safrTxe saxel-
mwifos respublikanuri formisaTvis~*
* Новое учение о государстве gv. 182.
471
am Sexedulebas demokratiul respublikaze uarhyofs balSe-
vizmi, romelic upirdapirdebs mas sabWoTa respublikas. lenini Tav-
is istoriul „TezisebSi“ aRiarebs, rom ruseTma ukve gadalaxa forma
demokratiuli saxelmwifoebriobis da aRiara proletariatisaTvis
erTaderTi misaRebi forma _ proletaruli diqtaturis gamomxatve-
li, sabWoebis marTva gamgeoba. lunaCarski swers balSevikur xiStiT
garekil ruseTis damfuZnebel krebis Sesaxeb: „igi mokvda, rogorc
ukanaskneli memkvidreoba demokratiuli respublikis, romelsac
ruseTma ukve gadaabija“. am gzas unda gahyves yvela qveynis muSa xalxi?
ara demokratiuli gziT socializmisaken, aramed ara demokratiuli
respublikiT momavlisaken, aramed demokratiis uaryofa da diqtat-
uris gamocxadeba sabWoebis saxiT _ ai balSevizmis mTeli politiku-
ri sibrZne-sicrue.
Cven vfiqrobT, rom balSevikuri sabWoTa respublika ar warmoad-
gens socializmis da komunizmis uzrunvelyofas. ruseTis sovdepiis
magaliTi aaSkaravebs, rom yoveli „diqtatura“ ar aris proletari-
atis diqtatura, romelic usaTuod gulisxmobs xalxis didi umrav-
lesobis mimxrobas da misi brZaneblobis da demokratiis formebis
ganmtkicebas. balSevizmis batonoba aixsneba ruseTis gansakuTrebu-
li pirobebiT. mis xangrZlivobas xels uwyobs gareSe ZalTa Careva
da omis warmoeba, romelic akavSirebs da erTi droSis qveS ayenebs
yvela revolucionur Zalebs. gareSe safrTxis moZraobasTan erTad
balSevizmi unda Seudges Sinaur Semoqmedebas da ai is am niadagze an
daiRupeba katastrofiulad an da neli da SeuCerebeli evoliuci-
iT miva damfuZnebeli krebis mowvevis aucileblobamde demokratiis
aRiarebamde. e.i. miiRebs imas, rasac uaryofda da uaryofs imas, rac
Seadgenda mis arsebobas da Taviseburobas.
demokratiul respublikas verc erTi winamavali eri ver uary-
ofs; demokratiis gareSe, demokratiis winaaRmdeg socializms ver
daamkvidrebs verc erTi saxelmwifo, ragind ganviTarebuli iyos igi,
rogorc germania, an ragind ganuviTarebeli iyos igi rogorc ruse-
Tia dRes.
472
7
neitralobis Sesaxeb
„sazogado debulebaTa“ mesame muxli aRniSnavs saqarTvelos res-

publikis saerTaSoriso mdgomareobas, gansakuTrebiT mis saerTaSo-
riso damokidebulebas sxva saxelmwifoTa mimarT omianobis dros. es
muxli asea gamoTqmuli:
„saqarTvelos demokratiuli respublika neitraluri saxelmwi-
foa“.
es debuleba cota sxva redaqciiT gamocxadebulia damoukide-
blobis aqtSi, sadac sweria: „saerTaSoriso omianobaSi saqarTvelo
mudmivi neitraluri saxelmwifoa“. es, sxvaTa Soris, gvavalebs, rom
Cvens konstituciaSi uTuoT aRniSnuli iyos saqarTvelos mudmivi
neitraliteti.
ra aris neitraliteti? rogoria neitraluri saxelmwifo?
pirvel yovlisa neitraliteti gulisxmobs Caurevlobas sxvaTa
gamwvavebul saqmeSi, sxvaTa omSi: es saerTaSoriso movlenaa, saer-
TaSoriso uflebrivi mdgomareobaa. droebiani neitraliteti exeba
gansazRvrul movlenas, gansazRvrul konfliqtsa da oms. saxelm-
wifo, yvelasagan cnobili da aRiarebuli, sxva saxelmwifoTa Soris
SeiaraRebul moqmedebis dros, gamodis da acxadebs: arc iqiT var,
arc aqeT, neitraliteti miWiravso. da amas angariSi unda gauwios
yvela saxelmwifom da gansakuTrebiT mebrZolma mxareebma.
sul sxvaa mudmivi neitraliteti. igi damyarebulia SeTanxmebaze
neitralur saxelmwifosa da sxva saxelmwifoTa Soris da safuZvels
Seadgens monawile saxelmwifoTa uflebrivi urTierTobisas (listi).
neitraliteti, romelic srulebiT ar gulisxmobs damoukideblobis
SezRudvas, gamowveulia Tavis dacvis interesebiT, mSvidobis myof-
elobiT Tu gavlenian dainteresebul saxelmwifos ar SeuZlia omi
awarmoos visime winaaRmdeg an Sekras sxvasTan samxedro kavSiri omis
sawarmoeblaT. magram igi Tavisufalia daicvas Tavisi Tavi Semose-
visagan. am mizniT mas SeuZlia iyolios jari, saerToT SeiaraRdes Ta-
vidan fexebamde Tavis damoukideblobis da teritoriis dasacavad. es
SeiaraRebuli neitralitetia.
mudmivi neitraliteti, rogorc saerTaSoriso uflebrivi
mdgomareoba, gulisxmobs ara marto neitraluri saxelmwifos
saerTaSoriso ufleba-movaleobis aramed agreTve saerTaSori-
so ufleba-movaleobas im saxelmwifoebisas, romlebmac aRiares da
daakanones es neitraliteti gansakuTrebuli xelSekrulebis dadeb-
473
iT. neitraliteti avalebs imaTac ki vinc mis damyarebaSi pirdapir
monawileobas ar iRebda, magram mainc xmamaRla Tu xma amouRebliv
icno da daeTanxma neitralitets. Tavis Tavad cxadia, Tu neitralur
saxelmwifos Careva omSi moaswavebs neitralitetis darRvevas, maSa-
sadame Tavis saerTaSoriso movaleobis asrulebaze xelis aRebas da
warmoadgens uTuod saerTaSoriso uflebriv danaSauls (deligts)
maSin saxelmwifos neitralitetis damrRveveli meomari saxelmwi-
foni iReben xels Tavis saerTaSoriso movaleobaze da sCadian saer-
TaSoriso uflebriv danaSauls. sworeT aseTi danaSauli Caidina am
didi saerTaSoriso omis dasawyisSi germaniam neitraluri belgiis
da luqsemburgis mimarT. magram radgan araviTari saerTaSoriso
organo, am danaSaulis damsjeli ar arsebobda da arc dRes arse-
bobs, (erTa liga da arbitraJi kidev momavlis saqmea), maSindel mo-
Zaladeebs TamamaT SeeZloT eTqvaT – saerTaSoriso samarTali fara-
tina qaRaldio.
isic unda iTqvas, rom mudmivi neitraliteti, rogorc ufle-
brivi movlena, SeiZleba Seicvalos an moispos mxolod yvela dain-
teresebul saxelmwifoTa TanxmobiT. neitralitetis dasaweseblaT,
saerTaSoriso uflebaSi, ar kmara neitralobis mosurne saxelmwi-
fos gancxadeba – neitraluri varo. es cxadia, TavisTavad did–mniS-
vnelovani saqmea, roca saxelmwifo, xalxis nebasurvili moiTxovs xe-
luxleblobas, Caurevlobas da mudmivi neitralitetis politikis
warmoebas. magram amasTan erTad saWiroa sxva saxelmwifoebis Tanx-
moba da formaluri xelSekruloba mudmivi neitralitetis Sesaxeb.
neitralur saxelmwifos ar SeuZlia roca moesurveba maSin uaryos
neitraliteti da daarRvios mis Sesaxeb sxvebTan dadebuli xelSekru-
loba calmxrivi gancxadebis ZaliT. arc sxva romelime neitralite-
tis damyarebaSi monawileobis mimReb saxelmwifos aqvs ufleba Tavis
nebiT uaryos es saerTaSoriso xelSekruloba. neitralur saxelmwi-
fos teritorialuri gafarToeba SeuZlebelia moxdes sxva saxelmwi-
foTa dauTanxmeblaT.
klasikuri neitraluri qveynebia Sveicaria, belgia, liuqsembuer-
gi. pirvelis neitraliteti gamocxadda venis kongresis dros 1815 w.
didi saxelmwifoebis koleqtiuri uzrunvelyofiT. meore, belgia,
damtkicda neitralur saxelmwifod pirvelad 1831 wels saerTaSo-
riso xelSekrulobiT, romelsac uzrunvelyofen didi saxelmwifoni.
kargaT gaxsovT, Tu rogor daarRvia germaniam es neitraliteti da
rogor gaanadgura misma samxedro Zalam belgiis xalxis keTildReo-
ba. mesame, liuqsemburgi, romelic savsebiT gadasTela da gaanadgura
imperialisturma germaniam ukanaskneli omis dros, aRiarebul iqna
474
neitralur saxelmwifod 1867 w. didi saxelmwifoebis mier.
saqarTvelo acxadebs, rom is neitraluri saxelmwifoa: am gancxa-
debas, romelic konstituciis debulebad iqceva, unda didi saxelm-
wifoebis saerTaSoriso sanqcia. saWiroa cnoba Cveni neitralitetis
sxvebis mier gansakuTrebuli SeTanxmebis aqtis ZaliT, ise rogorc
aucilebeli iyo Cveni damoukideblobis cnoba evropis mier saerTaSo-
riso ojaxSi TavisuflaT SesasvlelaT. calmxrivaT gamocxadebuli
mudmivi neitraliteti cota rames niSnavs, Tu igi ar iqna aRiare-
buli agreTve sxva saxelmwifoTa mier saerTaSoriso uflebis saz-
RvrebSi. Cveni respublikis xelmZRvanelTa yuradReba gansakuTrebiT
unda mieqces saqarTvelos saerTaSoriso mdgomareobis kidev ufro
gaZlierebas da misi neitralitetis uflebis sayovelTao cnobas da
uzrunvelyofas.
Cven Cvenis mxriT vicavT mudmiv neitralitets, rogorc demokra-
tiuli xalxi, romelic mTelis Tavis arsebiT mowadinebulia keTili
ganwyobileba iqonios yvela xalxTan da yovelnairaT xeli Seuwyos
saerTaSoriso solidarobis gaRrmavebas da gamtkicebas. garda amisa
Cven patara xalxi, patara saxelmwifo varT da did imperialistur
saxelmwifoTa ayola ar gvargia didi mudmivi jaris Senaxva welSi
gagvwyvets. kidec rom gvindodes, didi imperialisturi saxelmwifo
ver gavxdebiT, oRond erTi unda iyos yvelasaTvis cxadi: arc sxva
saxelmwifos Sinaur saqmeebSi CavereviT da arc sxvas mivscemT nebas
Cven saxelmwifos saqmeebSi Caerios rogorc swerda amas wineT gaz.
„erToba“ (№10 1920).
Cveni geografiuli, politikuri da saerTaSoriso mdgomareoba
da interesebi gvikarnaxebs mudmivi neitralitetis gamocxadebas da
misi cnobisaTvis swori da frTxili politikis warmoebas. es arseb-
iTaT gamoxatavs Cveni xalxis demokratiul moTxovnilebas da Cveni
respublikis saxelmwifoebriv aucileblobas.
roca neitralobis gamocxadebaze gvaqvs msjeloba, Cven kargaT
gvesmis, rom es araviTar SemTxvevaSi ar moaswavebs Cveni saxelmwifoe-
brivi sazRvrebis sakiTxebis sabolood gamourkvevlobas da gadau-
wyvetelobas. cxadia Cven neitraluri saxelmwifo ver viqnebiT, Tu
Cveni saqarTvelos bunebrivi, istoriul–politikuri da saxelmwi-
foebrivi sazRvrebi ar iqnen aRdgenili. samahmadiano saqarTvelo ga-
nukveTeli nawilia saqarTvelos saxelmwifoebrivi organizmis. ami-
tom rodesac neitralobaze vlaparakobT, vgulisxmobT Cven bunebriv
sazRvrebs da saqarTvelos saxelmwifoebriv teritorias. swored ai
am bunebriv geograful da istoriul sazRvrebSi da saxelmwifoe-
briv teritoriis mTlianobis farglebSi gvinda viyoT Cven neitra-
475
luri saxelmwifo. mxolod aseT pirobebSi SegviZlia gulwrfelad
aRviaroT da davicvaT mudmivi neitraliteti, aravis ar SevedavoT
da arc aravis mivceT neba Semodavebis sworeT aseT bunebrivaT da
istoriulaT gamokveTil pirobebis mixedviT da cnobiT unda moxdes
saqarTvelos neitralitetis aRiareba. amas moiTxovs Cveni saxelm-
wifos interesebi, xalxis dauZleveli zraxvani, es aris Seuryeveli
moTxovna samarTlisa da uflebis.
dRevandel xalxTa sve–bedis mTavari mesaWe, did saxelmwifoTa
areopagi, romelmac ukve icno faqtiuraT saqarTvelos damoukide-
bloba, yovelive amas uTuoT dids angariSs gauwevs da damoukideb-
lad aRiarebul saxelmwifos arsebobis saSvalebis micemaze uars ver
etyvis.
„Cuique suum“* da Cvenc Cveni unda mogveces.
cxadia Cven saxelmwifoebriv sazRvrebis saboloo Camoyalibebis
saqmeSi SeTanxmebis da mSvidobianobis gziT unda viaroT. es ara erTx-
el ganucxadebia Cvens mTavrobas, rogorc evropis did saxelmwi-
fosTvis ise Tavis mezoblebisaTvis. es ara marto sityviT, saqmiTac
daumtkicebiaT Cvens ers da mis mesveurT.
yvelam da gansakuTrebiT Cvenma mezoblebma unda icoden Cveni
survili mudmivi mSvidobismyofelobisa. sadavo sakiTxebis gadaWras
yovelTvis avarCevT SeTanxmebis da molaparakebis gziT. saerTaSori-
so arbitraJis kiTxva CvenTvis ubralo sityvis masala da diplomati-
uri tkbil sityvaoba ar gaxlavT.
magram visac CvenTan raime keTil ganwyobluri damokidebuleba
surs daamyaros, igi valdebulia Cveni respublikis demokratiuli
saxelmwifoebrivi suliskveTeba gaigos da qarTveli eris uflebas pa-
tivisces. cxadia, „zogan, sadac saqarTvelos damoukidebeli arsebo-
bisTvis uvneblad daTmoba SeiZleba, saqarTvelos SeuZlian dauTmos
mezoblebs, rom mezobluri ganwyobileba, romelic saqarTvelos war-
sulSic kargi hqonda, exlac TanxmobiTa da mSvidobianobiT daiwyos“
(iv. javaxiSvili „saqarTvelos sazRvrebi“ gv. 49). am gonier daTmobas
sazRvrebis sakiTxSi saqarTveloSi aravin ar uaryofs. oRond Tavi
da Tavi is aris, rom daTmobis politikas yovelTvis da yovelgan unda
sazRvravdes respublikis interesebi da demokratiuli saxelmwifoe-
brivobis saWiroeba.
maSasadame Cven gvinda saqarTvelo iyos neitraluri saxelmwifo
Tavis bunebriv istoriul sazRvrebSi, aRdgenili Tavis uflebis,
samarTlianobis da interesebis Tanaxmad. am wuTs igi sulganabuli
* laT. „yvelas Tavisi“.
476
elis. uamisod misi neitralitetis mudmivoba warmosadgenadac Seu-
Zlebelia. Cven moveliT am kiTxvis gadawyvetas axlo momavalSi.
mudmivi neitralitetis gamocxadeba da sxva saxelmwifoTagan
misi cnoba ar kmara, rom saxelmwifoebrivi damoukidebloba da xe-
lSeuxebloba uzrunvelyofili iyos. dRevandel saerTaSoriso Wi-
dilis da metoqeobis dros uflebas, sadac da rogoradac unda iyos
igi gamoTqmuli, pativs ar scemen, Tu mas Tan ar axlavs mfarveli Zala.
Cveni saxelmwifo acxadebs da icavs Tavis mudmiv neitralitets ze-
moT ganmartebuli azriT. saqarTvelo sxvisas arafers moindomebs,
xolo Tavisas aravis daanebebs; rac mas ekuTvnis dRevandeli sinam-
dviliT, istoriiT da uflebiT, mTeli Tavis ZalRoniT daicavs da
SeinarCunebs. es sayovelTao saxelmwifoebrivi da saxalxo rwmena da
ltolvilebaa.
marTalia, neitralitetis uzrunvelmyofeli saxelmwifoni val-
debulni arian mfarveloba gauwion neitralur saxelmwifos Tavdasx-
mis da Seuracxyofis dros. amas didi mniSvneloba aqvs Cveni mSvido-
biani ganviTarebisTvis. magram amis imediT ver darCeba saerTod verc
erTi neitraluri saxelmwifo da kerZoT saqarTvelos respublika.
mas Tavis dasacavad yovelTvis eyoleba da unda hyavdes SeiaraRebu-
li Zala ama Tu im saxiT. neitralur saxelmwifos ufleba aqvs Tavisi
mTlianoba, Tavisi neitraliteti daicvas samxedro ZaliT, Tu ki vinme
moZalade gabedavs maT Selaxvas. am Selaxvis ubralod gulSi gavleba,
ubralo ganzraxva fexze ayenebs xolme neitralur saxelmwifos. amis
magaliTia neitraluri Sveicaria. Tanamedrove pirobebSi saqarT-
velosTvis aseTi mdgomareoba sruliad normaluri iqneba. am mdgo-
mareobas saerTaSoriso uflebis enaze, rogorc ukve vsTqviT erTxel,
SeiaraRebul neitralitets eZaxian.
Cven ar unda daviviwyoT neitraluri belgiis da neitraluri li-
uqsemburgis magaliTebi. Tu isini Tanamedrove imperialisturma omma
gaanadgura, ara gvgonia vinmem amis brali maT neitralur mdgomareo-
bas dasdos. Tu rogor ganxorcieldeba ufleba neitralitetisa, es
ar aris konstituciis saqme. Cven unda SevitanoT konstituciaSi, ro-
gorc principi debuleba saqarTvelos saukuno neitralitetisa.
477
8
dedaqalaqis sakiTxi
dedaqalaqis sakiTxs yvelgan didi saxelmwifoebrivi mniSvneloba

aqvs. gansakuTrebiT didi mniSvneloba aqvs mas CvenTvis. tfilisi yov-
elTvis dedaqalaqi yofila saqarTvelosi, maSinac ki, roca ukanaskne-
li babilonis saSinel tyveobas ganicdida xolme, da am eridan ukuni-
samde saqarTvelos respublikis dedaqalaqadve darCeba igi.
italiis cnobili patrioti kavuri jer kidev gauerTianebel
italiaSi ambobda: romi unda iyos italiis dedaqalaqi, uromod
italia sabolood ver gaerTiandebao. dRes saqarTveloSi SeiZle-
ba iTqvas: tfilisi saqarTvelos dedaqalaqia, utfilisod ar aris
saqarTvelo. maSasadame umisod saqarTvelo ver gaerTiandeboda,
gauerTianeblad ver gaTavisufldeboda. xolo gauTavisufleblad
igi verasodes ver gaRonierdeboda da amaRldeboda kulturulaT,
politikuraT da socialuraT.
tfilisi Cveni samSoblos Tavi da gulia erTsa da imave dros,
saqarTvelos Tvali da yuria. es unda icodes yovelma qarTvelma,
unda Seignos saqarTvelos yovelma moqalaqem.
„aSkaraa tfilisis viTareba – es mTeli Cveni qveynis viTarebaa.
tfilisis ganviTareba – es saqarTvelos ganviTarebaa, tfilisis is-
toria saqarTvelos istoriaa, da maTi mermisic mWidroT SekavSire-
bulia erTmaneTTan“. amas swerda am oci wlis wineT n. Jordania da ig-
ive SegviZlia mudam vimeoroT tfilisis da saqarTvelos urTierTul
damokidebulebis Sesaxeb.
sakonstitucio kanonma unda aRiaros erTxel da samudamoT, rom
Tfilisi saqarTvelos dedaqalaqia, Cveni respublikis sataxto qa-
laqia. es imas niSnavs, rom aravis – arc Sinaurs, arc gareuls, azra-
dac ar unda mouvides tfilisis usaqarTvelod da saqarTvelos ut-
filisod warmodgena, tfilisis saqarTvelodan gamoyofa, tfilisis
sxvebis xelSi gadasvla an misi internacionalur qalaqad gadaqceva,
rogorc amaze tkbilaT ocnebobden Cveni dauZinebeli mtrebi. winaT
zogierTebs CvenSiac etyoboda meryeoba da yoymani tfilisis sakiTx-
Si. magram maT es mosdiodaT gadaWarbebuli taqtikuri sifrTxiliT
Tu gaugebrobiT, samSoblos da demokratobis TaviseburaT gagebuli
siyvaruliT.
SeiZleba srulebiT ar aRniSnoT konstituciaSi tfilisis
dedaqalaqoba. da amiT mas saqarTvelos veravin CamoarTmevs, ise ro-
478
gorc qarTul enas veravin waarTmevs Cvens xalxs, kidec rom ar moix-
senioT igi arc erT kanonSi da konstituciaSi. magram amis dakanoneba
konstituciiT aris qveynis da mTeli kacobriobis winaSe aRniSvna da
gamtkiceba istoriuli, politikuri da iuridiuli mdgomareobis,
aris xalxis Zval-rbilSi gajdoma tfilisis – rogorc dedaqalaqis
– aucileblobis da garduvalobis azrisa Cven saxelmwifoebriv arse-
bobis istoriaSi. amas gvikarnaxebs Cven, rogorc saerTaSoriso poli-
tikuri situacia da saerTaSoriso uflebrivoba ise Sinauri saxel-
mwifoebrivi cxovrebis viTareba. arian saxelmwifoni, romelTaTvis
gansakuTrebuli azri da mniSvneloba aqvs deda qalaqis aRniSvnas sa-
konstitucio kanonebSi. da swored aseT saxelmwifoTa ricxvs vekuT-
vniT Cvenc. sxva ara iyos ra Cveni saxelmwifoebrivi damoukidebeli
cxovreba erT saukuneze meti Semwydari iyo da axla, politikuraT
mkvdreTiT aRdgomisas, roca xalxi ornairaT (demokratiulaT da na-
cionaluraT) dResaswaulobs Tavis ganTavisuflebas mtarvalobisa-
gan, roca mis dedaqalaqs saukunoebiT dasCxaoden TvalbediTi Savi
yornebi, tfilisis mTavar saxelmwifoebriv qalaqad aRiareba, misi
konstituciur deda-qalaqad gamocxadeba uaRresad mizanSewonili
da kanonieria.
konstituciis proeqtis saTanado muxli ase gamoiTqmeba:
„saqarTvelos deda-qalaqi aris tfilisi, sadac mudmivad imyofe-
ba saqarTvelos parlamenti da mTavroba“.
CvenTvis gansakuTrebiT sasiamovnod aRsaniSnavia is garemoeba,
rom Cveni saxelmwifoebrivi centri, Cveni deda-qalaqi tfilisi aris
amave dros deda-qalaqi kulturis, demokratiis da revoliuciis. es
aris akvani Cveni respublikis momavali didebis.
didi respublikaneli maZini swerda imave romze, keisarTa romis
Semdeg papebis romi, xolo papebis romis Semdeg xalxis romio. es iyo
mTeli politikuri programa italiis respublikanuri gaerTianebis,
romelic maZinis idealebis Tanaxmad, respublikanuraT ar ganxor-
cielda. italia dRevandlamde gaerTianebuli konstitucionur–
monarqiuli saxelmwifoa. Cven vityviT cota gardasxvaferebulaT:
mefe-feodalTa tfilisis Semdeg namestnikebis tfilisi; namestnike-
bis tfilisis Semdeg xalxis, demokratiis tfilisi. esec politikuri
programa gaxlavs saqarTvelos respublikanur-demokratiuli gaer-
Tianebis, romelic ukve ganxorcielda da TandaTan simtkiciT Rrma-
vdeba Cveni xalxis koleqtiur arsebaSi.
cotaa qveynad iseTi konstitucia, sadac ama Tu im saxiT aRniSnu-
li ar iyos saxelmwifos deda qalaqi, romelSiac mudmivad binadrobs
saxelmwifoebrivi xelisuflebani.
479
safrangeTSi gansakuTrebuli sakonstitucio kanonia miRebuli
(1879 w.) saxelmwifos deda qalaqis – pariJis, rogorc parlamentis
mudmivi rezidenciis Sesaxeb. konstituciis saTanado teqsti ambobs:
„aRmasrulebeli xelisuflebis da orive palatis (e.i. parlamentis
p.x.) samyofi adgili pariJi unda iqnes“. konstitucia ara marto amas
aRniSnavs, is sasaxleebs da maT darbazebsac ki anawilebs palatebs
Soris: liuqsemburgis sasaxle eZleva senats, burbonis sasaxle depu-
tatTa palatas. magram isic aris damatebuli, rom palatebs neba aqvT
pariJSi sadac unda iq airCion TavisTvis sasaxle. am sakiTxs, Sedare-
biT umniSvnelos, saintereso furceli aqvs daTmobili safrangeTis
politikur istoriaSi, romlis gayola axla Sors wagviyvanda. es im-
denad arc saWiroa CvenTvis axla.
Sveicariis konstitucia aRiarebs: „yovelive, rac exeba konfed-
eraciis xelisuflebaTa samyofs, ekuTvnis federalur kanonmdeblo-
bis uwyebis sagans“. da Cven viciT, rom federalur kanonmdeblobiT
Sveicariis federaluri parlamentis da mTavrobis samyofi qalaqi
bernia, xolo Sveicariis umaRlesi samsajulo imyofeba q. lozanaSi.
aseTi gaoreba ar aixsneba kantonalur-federaluri wyobilebis is-
toriiT.
belgiis konstituciisTvis „briuseli iTvleba belgiis sataxto
qalaqad da mTavrobis rezidenciad“. ruminiis konstitucia: „qalaqi
buxaresti aris ruminiis deda qalaqi da mTavrobis samyofi adgili“.
rogorc xedavT am konstituciebSi aRniSnulia saxelmwifos dedaqa-
laqi, mxolod rogorc mTavrobis samyofeli adgili. parlamenti
aq naxsenebi ar aris. ase iqceva mravali konstitucia. magram Cven am
SemTxvevaSi maT ar wavbaZavT da vixseniebT konstituciaSi dedaqa-
laqs, umTavresad rogorc parlamentis da mTavrobis rezidencias.
dedaqalaqis sakiTxi erTob sainteresod sdgas sazogadoT feder-
atiul saxelmwifoebSi, sadac yvela Semadgeneli saxelmwifo, Stati
anu kantoni cdilobs Tavis teritoriaze iyos mTeli kavSiris dedaqa-
laqi, maTi sakuTari dedaqalaqi gaxdes konstituciiT mTeli feder-
aluri mTelis centri, mTeli sakavSiro saxelmwifos politikuri da
administratiuli cxovrebis saTave. zeviT movixsenieT Sveicariis
konfederacia. agreTve SegviZlia movixsenioT Cr. amerikis SeerTebu-
li Statebi, romelTa federaluri deda qalaqi vaSingtonia.
avstraliis federaciaSi konstituciis ZaliT parlaments endo-
ba mTavrobis samyofeli adgilis gansazRvra. is sakiTxi Tu sad, ro-
mel StatSi unda yofiliyo federaluri qalaqi, dids aur–zaurs da
simwvaves badebda avstraliaSi. am brZolis da Semdeg sakiTxis kom-
promisuli da xelovnuri gadaWris Sedegebi naTlad gamosCans TviT
480
konstituciidanac, romelic amis Sesaxeb ambobs (muxli 125): mTavro-
bis samyofel adgils gansazRvravs parlamenti. es adgili unda iqnes
im teritoriaze, romelic daeTmoba federacias an SeZenil iqneba mis-
gan. es adgili unda imyofebodes axal samxreTis uelsis saxelmwifo-
Si sidneidan ara nakleb asi milis manZilze“.
ase xelovnuraT da naZaladevaT Seqmnes avstraliis federal-
istebma avstraliis sakavSiro dedaqalaqi, saxelwodebiT delgeTi,
romelic arsebiTad, mcxovrebTa raodenobiT da politikur-social-
uraT sruliad umniSvneloa.
1) ix. misi „zogadi swavla saxelmwifoze“, rusulad, Tavi 15
„saxelmwifoebrivi weswyobileba“.
2) prof. a.a. cagareli, «Непререкаемыя права грузии» tf. a. arabi-
Zis gamomcemloba
gaz. „saqarTvelos respublika“, ## 17, 20, 21, 24, 25, 26, 30, 32, 36, 37, 41, 43. 1920 w.
481
Cveni konstitucia
(ganxiluli xalxosnuri saxelmw. uflebis TvalsazrisiT)
patara ganmarteba
samson dadiani
am mimoxilvaSi azrebi da SeniSvnebi moxsenda mTavar komitets

partiisas, romelmac bevri mosazreba miiRo da bevri uarhyo.
kontituciis am mimoxilvis mizania obieqturad ganxilva dam-
fuZnebeli krebis sakonstitucio komisiis am proeqtisa, romlis
SemuSavebaSi saparlamento yvela fraqcia iRebda monawileobas da,
iRebs ra proeqtis ZiriTad principebs avtors am mimoxilvisas, Seaqvs
mxolod Sesworebani.
am mimoxilvaSi aRniSnulia TiTqmis yvela is principi, romelic
TandaTan pirvel adgils iWers axali saxelmwifos aRmSeneblobis
dros axal sxivebad iWreba saxelmwifoebrivi uflebis Teoretiul
kvleva-ZiebaSi.
radganac momavali partiuli konferencia ganixilavs konsti-
tuciis proeqts da mTavari komitetis Sesworebani sruliad ara
zRudaven mas, Cvenc am mimoxilvas vbeWdavT im saxiT, ra saxiTac mTa-
varma komitetma igi moismina, miuxedavad imisa, rom igi ar iziarebs
Cvens zogierT Sesworebas.
Sesworebani da muxlobrivi ganxilva am mimoxilvaSi ar aris da-
lagebuli, ase vsTqvaT, TandaTanobiT, zedmiyolebiT, aramed imisda
mixedviT, rom azrTa da principTa gaSla loRikurad ganviTarebu-
liyo. amitom mkiTxvels mouxdeba gadasvla ara Semdegs da Semdegs
muxlebze, aramed ukan mobruneba da wina muxlebis analizi, magram es
azrebis gacnobas da SeTvisebas ar uSlis.
mimoxilva agredve Tavisufalia yovelgvari polemikisagan da Tu
aris kamaTi, es mxolod principebTan da ara romelime politikurs
mimarTulebasTan da aq ebrZvis wminda xalxosnuri principebi burJua-
ziuls da wminda parlamentaristuls; Sesworebanic im mizniTaa Se-
tanili, rom proeqti gaiwmindos daZvelebuli saxelmwifo uflebis
482
principebisagan da gaSuqebul iqnas wminda xalxosnuri saxelmwifos
principebi.
mimoxilvaSi zogierTi Tavi proeqtisa sulac ar aris ganxiluli
imitom, rom am Tavebs avtori ucvlelad iRebs.
agredve ar aris aRniSnuli zogierTi Sesworeba, romelsac prin-
cipialuri xasiaTi ara aqvs.
SeiZleba rogorc naklad, ise Rirsebadac CaeTvalos am monogra-
fias isa, rom mravali debuleba mxolod dasmulia, magram dasabuTeba
mokle aqvs, aseTia is debulebani, romelnic avtors udavod miaCnia
da misi vrceli argumentacia ki mets dros da adgils moiTxovda.
vinc ar iRebs am debulebaT, mas SeuZlian specialur literaturas
gaecnos da imas mainc ityvis, rom axals principebze Sendeba momavali
saxelmwifoebrivi ufleba.
***
dRevandlamde arsebuli yoveli saxelmwifo iyo damcveli klaso-
brivi interesebisa da damcveli sazogadoebis gabatonebuli umcire-
si nawilisa.
romel jgufsac, wodebas an klass eqneboda xelSi saxelmwifoe-
brivi aparati, igi iyo gamgebelic mTeli saxelmwifosi, igi ganagebda
mTeli eris bed-iRbalsac.
rogorc feodalurs weswyobilebaSi, agredve mTeli saukunoebis
ganmavlobaSi burJuaziis batonobis drosac, xalxis dids umravle-
sobaze gabatonebuli iyo umciresoba da es batonoba ganmtkicebuli
iyo saxelmwifos mTeli aparatebiT da misi aucilebeli atributebiT:
jariT da biurokratiiT. es batonoba umciresobisa feodalurs abso-
luturs monarqiebSi mtkicdeboda monarqis saxiT, romelic iyo wya-
ro yovelive „kanonierebis da kanonebisa“.
istoriam icis ramodenime magaliTi imisa, rom saxelmwifos
saSoSi arsebobda erTgvari qiSpi da brZola monarqis „uzenaes“ Za-
la-uflebasa da sazogadoebis romelime jgufis am Zala-uflebis gaz-
iarebisadmi ltolvis gamo. magaliTad, inglisis parlaments, SeiZle-
ba iTqvas, jer kidev mecamete saukuneSi Caeyara niadagi.
brZola TviTmpyrobelobis SesazRudavad swored feodalobis
dros iwyeba; istoria parlamentis ganviTarebisa aris istoria imisa,
Tu rogor xdeboda TandaTan ufro farTo wreebi sazogadoebisa mo-
ziare saxelmwifoebrivi Zala-uflebisa.
483
vinaidgan umeSveo demokratiis dro gadasuli iyo; vinaidgan
TandaTan praqtikulad SeuZlebeli Seiqmna qorum, agora, ekklesia
bere-s sistema, radganac gaizarda farglebi erovnuli saxelmwifoe-
bisa da yvela moqalaqis Sekreba moedanze sakanonmdeblod veRar xe-
rxdeboda, TandaTanobiT es „umeSveo demokratia“ eZebs sxva formas
da am Ziebis gzaze viTardeba koleqtivisturi (socialuri) Teoria
sayovelTao arCevnebis sistemisa.
Semcdari azria, viTom sayovelTao arCevnebis sistema: parlamen-
ti, warmomadgenloba burJuaziis mogonili iyos da burJuaziis in-
teresebs icavdes.
istoria mTeli rigi erebisa da saxelmwifoebisa gvaswavlis, rom
ar arsebobda burJuazia maSin, rodesac cxovreba imuSavebda warmo-
madgenlobiT sistemas da Cndeboda Canasaxi parlamentisa. arc is aris
marTali TiTqos warmomadgenlobiTi sistema da parlamenti iyos
iaraRi burJuaziis batonobisa.
marTali mxolod is aris, rom es sistemac ise, rogorc yoveli
saxelmwifo abatonebs da sazogadoebis, sazogadoebrivi cxovrebis
mesveurad hxdis yvelas, yovels jgufs an klass, romelic ki daepa-
troneba am sistemas, romelic Caigdebs mas xelSi da amsaxurebs Tavis
interesebs.
iyo dro, rodesac mxolod erTi nawili erisa, feodaluri wreebi,
privilegiuri wodebani ganagebdnen mTeli eris, erovnuli saxelmwi-
fos bed-iRbals da amaSi maT xels uwyobda, udides iaraRad adgeboda
swored warmomadgenlobiTi sistema da parlamenti.
gamoecala niadagi feodalizms. mTeli Zala-ufleba miiTvisa
monarqma, ganmtkicda TviTmpyrobeloba, magram istoriis asparezze
gamovida axali gamarjvebuli klasi, isev umciresoba erisa, burJua-
zia da axla es SeebrZola TviTmpyrobelobas.
erTi udidesi iaraRi burJuaziisa TviTmpyroblobis winaaRmdeg
iyo warmomadgenlobiTi sistema da parlamenti. ara marto barikadeb-
ze iRvreboda sisxli TavisuflebisaTvis, aramed parlamentsac hyavs
Tvisi wamebuli da TviTmpyrobelobasac gauRia sisxlis msxverpli
Tvisi uflebebis dacvisaTvis parlamentaruli brZolis velze.
dedofal elisabedis dros inglisSi parlamenti sruliad mor-
Cilia mefisa da 1593 wlamde igi verc ki axerxebs Tvisi uflebisaTvis
brZolas. parlaments aiZuleben daTanxmdes pasiurs rols da kmayofi-
li unda iyos, Tu mas imis uflebas miscemen, rom mefis sakanonmdeblo
winadadebas misces dasturi, iSviaT SemTxvevaSi Seitanos Sesworeba
da ufro iSviaT SemTxvevaSi ki uari uTxras damtkicebaze.
magram 1593 wlidan parlamenti aRar kmayofildeba aseTi pasiu-
ri roliT, iwyeba gamudmebuli brZola taxtsa da parlaments Soris
484
da parlamenti scdilobs aRadginos kanonmdeblobiTi funqciebi, ro-
melnic mas ZvelTaganve hqonda.
elisabedis sikvdilis Semdeg, riTac moispo dinastia tiudore-
bisa, romelmac misca ingliss uaRresad absoluturi mefeebi, samefo
taxtze mkvidrdeba Sotlandieli dinastia stiuartebisa, iakob I Svi-
li mariam stiuartisa, romelmac presvitarianizmTa brZolaSi eSa-
fotze dalia sulia.
Tu aqamde parlamenti Tvisi uflebebisa da privilegiebisTvis
ibrZoda, amis Semdeg amas miemata stiuartebis siZulvili presvit-
rianizmisa, (presviteriancebi uaryofen episkopozis uflebas; ara
aqvT araviTari ierarqia garda arCeuli mRvdlebisa; mrevlis kreba
maT sakanonmdeblo organoa; am krebis mier arCeuli mRvdlebisagan
Sesdgeba sinodi-umaRlesi sasuliero sakanonmdeblo organo). iakob
pirveli uaryofda am sistemis mTels rigs Tavis traqtatebSi da mas
ekuTnis Tqma: No bishop no king (Tu ar aris episkopozi, ar aris arc
mefeo) da maSasadame simwvave samefo taxtis da parlamentis brZoli-
sa orkecdeba.
aqedan iwyeba TandaTani gafarToeba parlamentis uflebebisa:
ufleba deputatebis mandatebis Semowmebisa, ufleba TemTa palatisa
biujetis ganxilva da damtkicebisa (lordTa palatas rCeba ufleba
mTlianad miRebis an mTlianad uaryofisa); gamogleja mefisa da misi
sabWos xelidan savaWro da sakolonio monopoliis saqmisa da sx. da sx.
am brZolis procesSi mefeebi, rogorc iakob pirveli, mihmarTaven
sxva da sxva saSualebebs, rogorme parlamentis gareSe da mis mou-
wvevladac hmarTon qveyana, ahkrifon gadasaxadebi da sx., magram par-
lamentic fxizlad icavs Tavis uflebebs.
deputati filipsi, jorj elioti, lord koki, lord strafor-
di, romelic SemdegSi gadudga parlaments, romeli deputat pimis
iniciativiT dawyebuls brZolaSi damarcxda da 1645 wlis ianvris
10-s kidevac sikvdiliT iqna dasjili, es saxelebia parlamentis priv-
ilegiebis da maT winaaRmdeg mebrZol moRvaweTa.
Cvens dromdi moaRwia am brZolam da dagvigvirgvinda igi par-
lamentis sruli gamarjvebiT. Tumca inglisSi aris mefe, magram igi
ufro dekoraciaa meti araferi da dRes inglisia sanimuSo qveyana
wminda parlamentarizmisa.
imis mixedviT, romeli jgufi sazogadoebisa gamodioda morige-
obiT istoriis asparezze, xdeba SezRudva Tu, gafarToeba parlamen-
tis uflebebisa da vinaidgan mecxramete saukune da gansakuTrebiT
misi meore naxevari daxasiaTdeba imiT, rom xalxis farTo massa Tan-
daTan wina rigSi gamodis, parlamentSiac iWreba es axali elementi,
es axali faqtori da istoriisa politikuri cxovrebisa.
485
Cvena vsTqviT, rom yoveli saxelmwifo iyo damcveli klasobrivi
interesebisa da am saxelmwifos aparatebis wyalobiT gabatonebuli
iyo sxva da sxva klasi, romelic dids umciresobas Seadgenda erisas.
es istoriuli sinamdvile dRes yvelasagan miRebulia, magram
aqedan sxva da sxva politikurs partiebs, mecnierT da jgufebs sxva
da sxvanairi daskvna gamohyavT. erTni amboben: vinaidgan aqamde ar-
sebuli saxelmwifoebi gabatonebul klasebs emsaxureboda, igi moma-
valSiac aseTi iqneba, ra formaSiac ar unda Camoisxas, da amitom igi
uaryofili unda iqnas mTeli Tvisi aparatebiT da atributebiTao.
saxelmwifo aRmocenda kerZo sakuTrebis institutis niadagze, misi
dawerili kanonebi damcvelia am sistemisa da is, vinc hxedavs, visac
SeTvisebuli da Segnebuli aqvs tendencia istoriis ganviTarebisa,
romelsac mivyevarT kerZo sakuTrebis sistemis mospobisaken, Sromis
sruli ganTavisuflebisaken da Sromis meufebis damyarebisaken, unda
uaryofdes TviT saxelmwifos iseve, rogorc kerZo sakuTrebis insti-
tuts, unda uaryofdes maSasadame TviT kanonebs da mis wyaros – par-
lamentsaco.
ase msjeloben anarqistebi individualistebi, anarqisti komu-
nistebi da komunistebi marqsistuli skolisa.
Cven Tavs vanebebT anarqizmis Teorias da saWirod migvaCnia gaviT-
valiswinoT. marqsistuli skola komunistebisa, romelnic iCemeben
pirvelobas da am revoliucionurs xanaSi cdiloben sinamdvileSi ga-
naxorcielon Tvisi Teoria.
saxelmwifoebrivi formebis evoliuciaSi da politikurs ganvi-
TarebaSi arsebobs erTgvari cirkulacia.
Tavdapirvelad sazogadoebrivi da saxelmwifoebrivi cxovreba
Camosxmuli iyo wminda xalxosnobaSi, umeSveo demokratiaSi. aTina-
Si, romSi da sx. safuZvlad saxelmwifoebriobas swored es „umeSveo
demokratia“ edva Tumca didi nawili sazogadoebisa, saxelmwifosi
sruliad gareSe idga am saxelmwifoebrivi cxovrebisa, magram mas
mainc erqva respublika, vinaidgan is uuflebo nawili sazogadoebisa
iyvnen monebi da es monebi iyvnen brZolis velze damarcxebulni mtre-
bi, ucxo tomis, ucxo saxelmwifos Svilni, romelTac gamarjvebulni
imasac ki ayvedridnen, rom sicocxle SeunarCunes, bednierni unda yo-
filiyvnen amiT. maSindeli SegnebiT sasaciloc iqneboda pretenzie-
bi imisa, rom maTac hqonodaT is uflebebi, rac hqondaT saxelmwifos
moqalaqeT.
rasakvirvelia istoriam icis auarebeli ajanyebani, magram es iyo
ajanyeba monebisa da ara moqalaqeTa da moqlaqeebad iricxebodnen mx-
olod gamarjvebulni, romelnic iyvnen agreTve gamgeni mTeli saxel-
mwifoebrivi cxovrebisa.
486
im Zveli drois respublikaSi mTeli suverenoba, saxelmwifoe-
brioba ekuTvnoda yvela srulwlovan moqalaqes, visac ki iaraRis
tareba SeeZlo da am saxelmwifoebriobas igi umeSveod anxorcieleb-
da pirdapiri kanonmdeblobiT forumze, agoraze, eklesiaSi.
vandalebis, hunebis da sxva velurebis SemoseviT daemxo Zveli
qveynis respublikebi da xalxTa didma aRrevam warmoSva axali forme-
bi, romelnic saSualo saukunoebSi dagvirgvinda feodalizmiT da
meTvramete saukuneSi da mecxrametis pirvel naxevarSi ukve miviReT
sruliad Camoyalibebuli klasobrivi struqtura axali kulturis
qveynebisa. am struqturis gamomxatvelia TviTmpyrobeloba da parla-
mentarizmi. pirdapiri xalxosnoba Zveli droisa, umeSeveo demokra-
tia, rogorc pirdapiri kanonmdebeli Seicvala warmomadgenlobiTi
sistemiT da es sistema xorcieldeba parlamentSi.
mecxramete saukunis meore naxevridan saxelmwifos da adamianTa
Soris urTierTobis safuZvlad edeba faqti sazogadoebrivi uTanas-
worobisa da erTurTis damonebisa. mTels sazogadoebaSi, mTels erSi
kapitalizmis zegavleniT xdeba sazogadoebrivi ganviTareba, difer-
enciacia da TiToeuli ganviTarebuli sazogadoebrivi jgufi sdge-
ba Tavisi ekonomiuri interesebis niadagze da upirispirdeba meore
jgufs, meore klass, romelTa Soris CaRdeba daundobeli brZola.
am brZolaSi yoveli klasi, romelic miiswrafis gamarjvebisaken,
sabrZolvel iaraRad moimarjvebs xolme saxelmwifos da mis aucileb-
els atributs parlaments da saarCevno uflebas.
erTi mxriT gabatonebuli klasi burJuaziisa amtkicebs klaso-
briv sistemas arCevnebisas da cdilobs am uflebis gareSe daayenos
rac SeiZleba meti nawili sazogadoebisa da meores mxriT ki mSrome-
li massa, klasi muSa-proletariatisa ibrZvis saarCevno uflebis
demokratizaciisaTvis, misi gafarToebisaTvis, rom am gziT TiTon
Caigdos xelSi saxelmwifos udidesi aparati da burJuaziis alagas
TiTon gabatondes.
am brZolaSi aSkaravdeba axali tendencia istoriuli procesisa
da Cven TiTqos isev miviltviT wminda xalxosnobisaken, rodesac xalx-
is bedis gamgebeli aris TiTon xalxi.
es mebrZoli klasebi socialurs da politikurs brZolas awar-
moeben jgufobriv Tavisi ideologebis meTaurobiT da partiulad
darazmulni. Cven, socialisturi partiebi ar uarvyofT TviT ideas
saxelmwifosas; im sazogadoebrivs formas, romelic iqneba TviT so-
cializmis drosac, SegviZlian uwodoT saxelmwifo. rasakvirvelia,
im socialisturi urTierTobis forma sul sxva principebze iqne-
ba agebuli. Tundac marto is gaviTvaliswinoT, rom socialisturi
saxelmwifo ar iqneba klasobrivi xasiaTis matarebeli, vinaidan ma-
487
Sin TviT klasebi ar iqnebian. esec ki cxadyofs CvenTvis Tu raodenad
gansxvavdeba dRevandeli saxelmwifo im socialisturisagan. miuxe-
davad amisa Cven mainc ver warmogvidgenia kacobriobis ganviTarebis
iseTi mdgomareoba, rodesac ar iqneba saWiro araviTari normebi, ro-
gorc adamianTa Soris urTierTobis reguliatori, ar iqneba saWiro
araviTari sazogadoebrivi organizacia da sx. da maSasadame, sadac
eseni aris, iq ueWvelia unda iqnas iZulebiTi xasiaTis organoebi da
maSasadame iqneba saxelmwifoebrivi cxovrebac.
Cven vdgevarT mSromeli klasis interesebis niadagze, maSasa-
dame vicavT interesebs eris umravlesobisas da veZebT iseTs formebs
saxelmwifoebrivi cxovrebisas, romelic maSinac ki, rodesac sruli-
ad ar mospobila klasebi, rodesac srulad ar ganadgurebula kla-
si burJuaziisa, maSinac ki SeeZlos eris umravlesobas, mSromelTa
klass gabatoneba politikurad da maSasadame ekonomiuradac.
dResve danamdvilebiT ar SegviZlian dawvrilebiT warmovad
ginoT ra formebs miiRebs Soreul momavalSi sazogadoeba. Sesa-
Zlebelia imdenad ganviTardes adamiani da misi sazogadoebac, rom
erTeulebs da patara jgufebsac SeeZloT Tavisad arseboba, magram
yovel SemTxvevaSi socialistur samefoSi gadasvla Cven warmogvid-
genia erTgvar etapebiT da erT-erT am gadamavali xnis formad Cven
migvaCnia wminda demokratia, respublika an rogorc Cvens droSi tav-
tologiurad vxmarobT demokratiuli respublika xalxosnoba.
saxelmwifoTa formebis cirkuliaciaSi es rgoli xalxosnobisa
im punqtidan, saidanac dRes Cven gavscqeriT axlobeli momavlis per-
speqtivas aris TiTqmis mizani, ideali uaRresi Tavisuflebisa.
yvelaferi xalxisaTvis, yvelaferi xalxs, yvelaferi xalxis Sem-
weobiT Tu es lozungi gamohxatavs imas, rom politikuradac da
ekonomiuradac TiTon xalxia umeSveod Tavisi Tavis baton-patroni,
cxadia, rom socialistebis sazrunavi saganic swored es aris.
konkretulad Cveni sinamdvilisTvisac, maSasadame, Cven misaRebad
migvaCnia demokratiuli respublika parlamentiT, saxelmwifoebrivi
aparatebiT.
agredve sinamdvileSi cdiloben ganaxorcielon da daamyaron
sazogadoebrioba sxva principebze da TavganwirviT ibrZvian amisaTvis
mTels ruseTSi da bevrgan sxva qveynebSiac revoliucionuri Zalebi.
Cven SegviZlia dRevandeli sinamdvilis sazomiT gavzomoT es
orive sistema da vnaxoT romeli sistema ufro uaxlovdeba xalx-
is suverenobis damyarebas: demokratiuli respublika Tu sabWo-
Ta sistema. saboloo mizani xom erTi gvaqvs Cven, saxelmwifoebrivs
socialistebs da komunistebsac da es mizania mospoba klasobrivi
488
batonobisa, damyareba politikuri da socialuri Tanasworobi-
sa, gabatoneba mSromelTa da vinaidgan ganTavisuflebuli Sromis
meufebis dros yvela mSromeli iqneba, ar iqneba aravin muqTaxora,
eqsploatatori, maSasadame mSromelTa klasi da mTeli eri sinonimi
unda iqnas momavalSi.
maSasadame uaRresi xalxosnoba, agre wodebuli „umeSveo demokra-
tia“, isev „agora“, „forumi“, „eklesia“, „veCe“ yofila idealuri wes
wyobileba, rodesac xorcieldeba lozungi: „kanoni aris mxolod is,
raca surs da rasac brZanebs TviT xalxio“. ideali aristotelisa
dResac miuRwevelia da dResac idealia CvenTvis, igi ambobda: „Tavi-
sufleba da Tanasworoba mxolod iq aris, sadac yoveli moqalaqe Ta-
nasworad, sruliad da umeSveod monawileobs marTva-gamgeobaSio“,
anda kidev „Tu SesaZlebelia, umjobesia sruliad ar gmarTviden, ma-
gram Tu es ar SeiZleba, maSin yovel SemTxvevaSi xan unda gmarTviden,
xan ki TviTon marTvideo“, ambobs es ukvdavi filosofosi.
aristotelis goneba imasac miswvda, jer kidev im Soreuls war-
sulSi, rom saukeTeso mdgomareoba mxolod absoluturs Tavisu-
flebis drosaa, e.i. rodesac aravin gawuxebs Tavis marTvelobiT, we-
sebiT, kanonebiT da sx. magram es masac saocnebo bednierebad miaCnia
individisaTvis, misi mxolod miaxloeba SeiZleba.
Tu pirovneba, moqlalqe iZulebulia daemorCilos raime normebs,
Tu sazogadoebrivi cxovrebisTvis aucilebelia raime imperatiuli
normebi, yovel SemTxvevaSi es normebi TiToeuli pirovnebis nebis
yofis gamomxatveli mainc unda iyos.
CemTvis ufro advilia davemorCilo da savaldebulod gavixa-
do iseTi norma, romelic rodesme mainc, amada am wuTSi me msurda.
sruliad marTali iyo J.J. ruso, rodesac igi ambobda: me vici ra
msurs dRes, magram imisi Tqma ar SemiZlia, xvalac igive mendomeba
Tu arao da mitom igi uaryofs warmomadgelobas da momxrea umeSveo
kanonmdeblobisa, magram Cven vinaidan davinaxeT, rom es texnikurad
SeuZlebelia, imisTana wesi mainc unda SevimuSaoT, rom am ideals
gvaaxloebdes da es ki moxdeba maSin, rodesac ganxorcieldeba isev
da isev arsitotelis formula: „Cven moqalaqes imas vuwodebT, vinc
Tanasworad monawileobs ganmsjel, gadamwyvet da ganmxilvel ufle-
baSio“ da Cven vityodiT „vinc monawileobs kanonmdeblobiTs, aRmas-
rulebel da sasamarTlo uflebebSi“, e.i. moqalaqe iq aris, sadac igi
TiTon aris matarebeli suverenobis, saxelmwifoebriobis da es Sesa-
Zlebelia mxolod xalxosnurs weswyobilebaSi.
saukeTeso wyobileba iq aris, sadac meti ufleba aqvs xalxs, sadac
igia suvereni. Cvens droSi ors formaSi SeiZleba gamoixatos es xal
489
xis xelmwifeba. Sveicariis kantoni glarusi da uri; ori naxevari kan-
toni untervaldenisa da ori naxevari kantoni appencelisa kanonmde-
blobs Tavisi Landsgemainde-s (saWiro yriloba) saSualebiT da sxva
didi kantonebi ki referendumiT da farTo iniciativis uflebiT.
marqsistuli skolis komunistebi uaryofen yovelive amas, ro-
gorc burJuaziuls mewvrilmaneobas da gvawvdian TavianT „sabWoTa
sistemas“.
sainteresoa xalxis umravlesobis interesebis TvalsazrisiT
gadavxedoT da SevafasoT sabWoTa sistemis Rirseba, s.-r.s.f.r. kon-
stitucia.
Tamamad SeiZleba iTqvas, rom es sistema im saxiT, rogorc es ganx-
orcielebulia ruseTis komunistTa konstituciaSi, gacilebiT ufro
daSorebulia xalxis suverenobas da maSasadame socializmsac, vidre
demokratia, vidre respublika, an Tanamedrove terminologiiT:
demokratiuli respublika, misi Sereuli parlamentarizmiT da
xalxosnobiT. marqsis skolis komunistebs es Cveni xana miaCniaT gar-
damaval xanad burJuaziul da kapitalisturi wes-wyobilebidan
socializmSi da am gardamaval xanaSi isini saxelmwifos ayalibeben
sabWoTa saxiT.
es komunistebi imdenad uaxlovdebian anarqist-komunistebs, rom
Zneli xdeba maTi gansxvavebis mkafiod asaxva. TiTon lenini mxolod
gakvriT exeba am gansxvavebas, burJuaziul azrovnebad hsaxavs mas (ix.
Переход вр. И госуд.) da mxolod imas uwunebs anarqistebs, rom imaT ara
aqvT es „gardamavali“ etapi da pirdapir undaT komunaze gadaxtomao.
Cemi azriT, es iseTi mcire gansxvavebaa, rom anarqistebs Tu daer-
qmiT utopistebi da burJuaziul azrovnebad davsaxavT maTs „per-
manentuls revoliucias“ TviT komunizmis ganxorcielebamde, maSin
Sors ar yofilan arc ruseTis komunistebi aseTsave utopiaze.
socializmi hniSnavs klasebis mospobas. proletariatis diqtat-
uram SesaZleblobis farglebSi yovelisferi gaakeTa maT mosaspo-
blad, magram klasebis mospoba uceb ar SeiZleba.
klasebi darCnen da darCebian proletariatis diqtaturis mTels
epoqaSi. diqtatura zedmeti iqneba, rodesac klasebi gahqrebian,
xolo udiqtaturod isini ar gahqrebian“-o, ambobs lenini (ix. „saqa-
rTvelos komunisti“ №14 ekonomika da politika prol. diqtaturis
dros) ra loRikuri daskvnebi gamodis am debulebidan? leninis az-
riT dRes mZvinvarebs socialisturi revoliucia, romelic moedeba
mTels evropas da iqidan aziasac. anda raki es gza ar gamodga, moedeba
mTels naxevrad velurs azias da es „ganwmendis cecxli“ gadavardeba
evropis saxuravzedac. am Jamad ruseTSi ganxorcielebulia „diqtat-
ura proletariatisa“ da aseve iqneba am mokle xanSi, am didi revoli-
490
uciis procesSi mTels msoflioSi, magram „SesaZleblobis fargleb-
Si yvelaferi gaakeTa am diqtaturam klasebis mosaspobad“, klasebi
ki sul ar ganadgurebulan „klasebi darCebian am diqtaturis mTels
epoqaSio“... klasebis mospoba uceb ar SeiZlebao;“ ar aris gamorkveu-
li es „uceb“ ras hniSnavs, ras udris dro da sivrceSi, Tu ase iTqmis,
„diqtaturis mTeli epoqa“. Tu diqtatura manamde iqneba, sanamdis
klasebi ar moispobian da diqtatura ki arsebiTad brZolaa am klase-
bis mosaspobad, sCans es diqtatura, romelic udris komunistebis
SegnebiT revoliucionurs qmnas da gardaqmnas, raRac permanentuls
xasiaTs iRebs, yovel SemTxvevaSi ganusazRvreli drois ganmavloba-
Si. maSasadame anarqistebi ufro marTalni yofilan, rodesac isinic
qadagoben mudmivs, SeuCerebels da TandaTan intensiurs gaRrmavebas
revoliuciisas, radganac raRa saWiroa am bumberaz brZolaSi klasTa
mosaspobad kidev SeCerdes proletariati da ganusazRvreli drois
ganmavlobaSi ganamtkicos „diqtatura proletariatisa“, rodesac
klasebi isev arseboben da Turme klasi burJuaziis „asjer da aTasjer
ufro Zlieria“. „maT darCaT saerTaSoriso baza, saerTaSoriso kapi-
tali, romlis warmomadgenlebi ruseTSi isini arian... maTi brZolis
energia gaizarda asjer, da aTasjer metad swored maTi damarcxebis
gamo“-vo swers lenini (ix. gaz. „saq. kom.“ №14).
marTali mogaxsenoT ucnauri aforizmia da axirebuli brZolis
meTodi! ruseTis proletariati es mesame weliwadia sisxlis morevSi
scuravs, titaniurs Zalas iCens brZolaSi, ukanasknels Zalebs ikrebs
da burJuazia ki, romelic man daamarcxa „swored am damarcxebiT
aTasjer ufro Ronieri gamxdara“!
bevri simarTlea am debulebaSi; internacionalurs proletar-
iats SeebrZola internacionaluri kaptalizmi da burJuazia da
swored amas unda daesva komunistebisTvis sakiTxi: SeiZleba jer
kidev saWiro iyo saboloo gamarjvebisaTvis niadagis Semzadeba da
saboloo ieriSamde moxerxebuli maniovrebiT da partizanuli omiT
dauZlureba am asTaviani gveleSapisa; Torem v. leninis daxasiaTebiT
es burJuazia raRac sazRapro gveleSapad gadaqceula: wasWrian mas
erTs Tavs da mis adgilas asi axali amodis! da ai es „moxerxebuli
maniovrebia“ saerTaSoriso burJuaziis daqsasvaa, calke gamomin
dvrebaa da „partizanuli omia“ TandaTan warTmeva am iaraRisa roml-
iTac igi Zlieria, romliTac igi dRes ibrZvis, e.i. saxelmwifoebrivi
aparatebis, saarCevno sistemis da parlamentis CamorTmeva. rogori
iqneboda is sardali, romelic mters zarbaznebs waarTmevda mTeli
mowyobilobiT da imis nacvlad, rom igi mas miubrunos da dauSinos
TiTonve aafeTqebda da gaanadgurebda!
proletariatis diqtatura ar aris „umravlesobis“ diqtatura
491
da nu Tu Cven xeli unda aviRoT im sabrZolvel saSualebaze, romelic
Cvens mxareze gadmoiyvans am „mSromeli masebis umravlesobas“!?
Cveni SexedulebiT „demokratiuli respublika“, sayovelTao
arCevnebis sistema, parlamenti da „umeSveo demokratiaa“ is iaraRi,
romlis saSualebiT mebrZoli klasis banakSi Tavs uyris mTeli eris
umravlesoba mSromeli klasis saxiT.
Tavdapirvelad aRsaniSnavia, rom „sabWoTa sistema“ ar uaryofs
princips warmomadgenlobisas, magram aRebulia sruliad uvargisi
forma am sistemisa. „sabWoTa sistema“ samsarTuliani arCevnebis niadag-
zea aSenebuli: pirveli safexuria „srul, rus. muS. glexTa, yazaxTa da
wiTel armielTa deputatebis sabWoTa yriloba, meorea – „sr. rus. cen-
tr. aRmasr. komiteti“ da mesame „saxalxo komisarTa sabWo“.
yoveli saxelmwifoebrivi aparati da organo miT ukeTesia da
ufro xelsayreli mSromelTa klasisaTvis, romelic rac SeiZleba
axlo sdgas am xalxTan da rasakvirvelia sayovelTao arCevnebiT ar-
Ceuli damfuZnebeli kreba da parlamenti ufro axlosaa xalxTan, ro-
gorc umaRlesi organo, vidre es „sabWoTa sistema“ romelic gvirgvin-
deba „komisarTa sabWoTa“, da erT da imave dros aris sakanonmdeblo
da aRmasrulebeli organo.
yoveli sazogadoebis, yoveli eris saSoSi mSromelTa klasia
didi umravlesoba da cxadia sayovelTao arCevnebi umaRles saxelm-
wifoebrivs organoSi abatonebs am mSromelTa umravlesobas.
zeviT vamtkicebdiT, rom Cveni „umeSveo demokratiaa“ is ideal-
uri forma, rodesac mSromelTa klasi, Tu sruliad ara spobs, mainc
auZlurebs da gegemonias arTmevs dRes gabatonebuls burJuaziuls
klass. es ideali ufro moaxloebulia CvenTvis sayovelTao arCevnebis
SemweobiT, frTeb-Sekvecili parlamentiT, miT umetes maSin, rodesac
gabatonebulia referendumi da iniciativa, vidre „proletariatis
diqtaturis“ dros, rodesac mmarTvelobs ara TiTon xalxi, aramed
SeuzRudvelad „komisarTa sabWo“.
am „sabWoTa sistemaSi“ ar arsebobs referendumi da iniciativa
da komunistebis konstituciaSi mxolod 57-s paragrafSia naTqvami:
„sadac mosaxerxebeli iqneba, soflis amomrCevelni TiTon ganageben
marTva-gamgeobaso“, aq Cven dawvrilebiT ver ganvixilavT marqsizmis
Sexedulebas amis Sesaxeb, xolo unda aRvniSnoT, rom, „bolSevikebi“
ufro swored ganmartaven marqss, ufro WeSmariti marqsistebi arian,
vinem „menSevikebi“. („bolSevikebma praqtikaSiac gamoaSkaraves marq-
sizmis sikotre“.)
492
zogadi debulebani
Cvens konstituciaSi Tavdapirvelad yuradRebas ipyrobs pirve-

li muxli, sadac naTqvamia: „mudmivi da ucvleli forma politikuri
wyobilebisa, aris demokratiuli respublika“-o.
rac Seexeba am paragrafis meore nawils: („mudmivi da ucvleli
forma politikuri wyobilebisa, aris demokratiuli respublika“)
es sruliad zedmetia miT umetes imitom, rom ara Tu politikuri
formebis, aramed ufro konservatiuli xasiaTis sazogadoebrivi
movlenaTa Sesaxeb ar SeiZleba iTqvas es „forma“, es movlena saboloo
da mudmiviao.
miT umetes miuRebelia aseTi abstraqcia CvenTvis, socialistebi-
sTvis da miT umetes dRevandels momentSi moqmed sazogadoebriv Za-
lebisTvis; Cven, socialistebi vdgevarT evoliucionuri Teoriis
niadagze da gvwams, rom cis qveSeTSi yovelive eqvemdebareba am Tan-
daTanobiTi ganviTarebis process.
„panta rei“-o ambobda elinTa filosofosi da Cvenca gvwams
mecnierebis zegavleniT, rom yovelive mimdinareobs dro da JamTan
erTad, yvelaferi icvleba da es cvla aris winsvla, ganviTareba,
gaumjobeseba.
Cven, socialist-federalistebs gvwams es gza progresisa da Tan
isic, rom am bunebriv winsvlas, evoliucias aqvs Tavisi etapebi, peri-
odebi, fazisebi.
mecnierni da ekonomist-politikosni xSirad moiyvandnen xolme am
evoliuciis dasasuraTeblad kvercxs da wiwils, an bavSvs dedis mu-
celSi cxra Tvis, da sxvadasxva pirutyvebisaSi sxvadasxva drois gan-
mavlobaSi, xdeba evoliucionuri ganviTareba spermatozoidisa da
Tumca am zrdis drosac aris xolme TiTqos „moulodneli“ afeTqeba,
feTqva (rodesac magaliTad „bavSvi TamaSobso“, rom ityvian) magram
es evoliucionuri msvleloba ukve aSkara afeTqebiT, didi revoli-
uciiT da ibadeba axali arseba.
aseTive sazogadoebriv da saxelmwifoebrivi formaTa evoliu-
cia da im dids afeTqebas, ris Sedegad ibadeba axali forma, amas Cven
uwodebT revoliucias. amnairad, evoliuciis gzaze aris revoli-
ucionuri momentebi da punqtebi. Cveni SemecnebiT sazogadoebrivi
da saxelmwifoebrivi cxovrebis evoliucionuri mimdinareoba Cveni
aqtiuri CareviT SeiZleba daCqardes an Seferxdes da kidevac ramden-
adme Seecvalos gezi da mimarTuleba.
gadametebuli ar iqneba vsTqvaT, rom ara Tu es evoliucia, ar-
amed revoliuciac ki ufro gamwe, bunebrivi da mudmivi movlenaa,
493
vidre is momentebi, rodesac Seferxdeba xolme es evoliucia, an
rodesac revoliucias mohyveba reaqcia. ufro martivad roma vsTq-
vaT, vinaidan evoliucia da revoliucia momaswavebelia winsvlisa,
progresisa, gaumjobesebisa da reaqcia ki Seferxeba an SeCereba, an
ukan daxeva, da vinaidan msoflio kanonia kanoni evoliuciisa, á priori
SeiZleba iTqvas, rom momavali cvlileba yovelTvis ufro progresi-
uli iqneba arsebulze. da Tu moxdeba kidec ukan mobruneba, reaqcia,
es iqneba droebiTi gardamavali da evoliuciis saerTo kanons igi
ver Sescvlis.
maSasadame SeuZlebelia Cven arsebuls mivakeroT iarliki mudmi-
vobisa, maradisobisa, radganac yoveli icvleba, ucvleli araferia, da
meore mxriT ar SegviZlian Cven dRes ganusazRvrel drois sivrcisaT-
vis aRviaroT esa Tu is movlena mudam da ucvlelad progresiulad.
amitomac dRes, am gardamaval xanaSi vamkvidrebT demokratias,
respublikas, am miRebuli terminiT, „demokratiuls“, magram Cven ver
vityviT, rom es ukanaskneli safexuria evoliuciisa, es ukanaskneli
sityvaa sazogadoebrivi cxovrebis Semoqmedebis asparezzeo.
am formuliT, romelic aris konstituciaSi, Cven TiTqos vambobT,
rom arc bunebrivi evoliuciiT, arc kanonmdeblobiTi evoliuciiT,
arc kanonmdeblobiTi gziT am formas Cven ver gadavalT da Tu moxde-
ba raime cvlileba, es cvlileba unda moxdes revoliucionuri gziTo.
es asec aris, rac mtkicdeba proeqtis 166 muxlis ZaliT, romelic
adgens, rom „saqarTvelos demokratiuli respublikis marTva-gamge-
obis formis gauqmeba ar SeiZleba moxdes konstituciis gadasinjvis
winadadebis sagnad“-o.
arsebiTad am muxlis Sesaxeb msjeloba gveqneba meCvidmete Tavis
ganxilvis dros, axla ki aRvniSnavT, rom ar aris sasurveli da misaRe-
bi iseTi mdgomareoba, rodesac xalxs mxolod revoliucionuri gziT
aqvs saSualeba konstituciis gadasinjvisa da ZiriTadi Secvlisa.
iuridiuladac miuRebelia es, vinaidan iurisprudenciam, ro-
gorc mecnierebam ar icis kategoria ucvlelobisa, igi mas uaryofs,
rogorc metafizikurs cnebas.
meore didi nakli proeqtisa is aris, rom konstituciis, am ZiriT-
ads kanonebs „amtkicebs, iRebs da aqveynebs“ damfuZnebeli kreba, rac
gaTvaliswinebulia proeqtis meToTxmete muxlSi.
proeqti principialurad im poziciaze sdgas, rom xalxs aqvs
ufleba iniciativisa ara marto Cveulebrivs kanonmdeblobaSi, ar-
amed konstituciis mTlians an nawilobrivs gadasinjvaSi. es demokra-
tiuli da aucilebeli principia da Tu raime Sesworeba sWiria pro-
eqts am sakiTxSi, mxolod im mxriT, rom es ufleba realuri da rac
SeiZleba farTo unda iyos.
494
da Tu xalxi kanonmdeblobs, iRebs monawileobas Cveulebrivs
kanonmdeblobaSi, miT umetes es ufleba man unda gamoiyenos maSin,
rodesac igi amtkicebs SedarebiT yvela sxva kanonze ufro mudmivs
ZiriTad kanonebs.
konstituciis gadasinjvis iniciativis ufleba am proeqtiT eni-
Weba parlamentis wevrTa ors mesameds an ormocda aTi aTas moqalaqes
da maSasadame uloRikoba iqneboda Tavidanve ar davekiTxoT im xalxs
– hsurs Tu ara es konstitucia.
CvenTvis gasagebia da saidealoc, rom yoveli kanoni xalxis mier
icemodes, vinaidan aravisa aqvs ufleba Sekras valdebulebiT xalxi,
rodesac igia erTad erTi matarebeli suverenobisa da igia agredve
wyaro am suverenobisa.
damfuZnebel krebas ar SeuZlia raime uwyalobos, mianiWos xalxs,
vinaidan damfuZnebeli krebac Tavis uflebebs iRebs xalxidan.
SveicariaSi da amerikaSi fexmodgmuli hqonda aseT debulebas:
„Jex est quod populus jubet atque constituis“ (kanoni is aris, rasac xalxi
brZanebs da agreTve daamyarebso). es debuleba SeiTvisa safrangeTis
didma revoliuciam da 1793 wlis konstituciam.
am uaRresad xalxosnurs, respublikanurs princips Cvens droSi-
ac ar daukargavs mniSvneloba da maSasadame Cveni konstituciac, ro-
melic aris ZiriTadi kanoni, unda miRebuli iqnas xalxis mier, xalxis
dasturiT.
aris agredve wvrilmani uxerxulobanic proeqtis pirvel TavSi.
meaTe muxli ambobs: „konstitucia saxelmwifos uzenaesi kano-
nia“-o. es metafizikuri termini uzenaesi unda Seicvalos sityva
„ZiriTadi“-T. qarTuls enaSi uzenaesi gamomxatvelia mxolod im Zal-
isa, romelic iq maRla zecaSi hsufevs. es termini gamomxatvelia Rv-
Taebrivi dasawyisisa da maSasadame igi sruliad ar Seegueba Cvens
soflmxedvelobas da Cvens kanonmdeblobaSiac ar unda ixmarebodes.
agredve konstitucia ar aris zemdgomare, sxva kanonebis maRla
mdgomare, aramed piriqiT igi fuZea yvela sxva kanonisa, igi ZiriTadi
kanonia da masze emyareba mTeli respublikac.
amave meaTe muxlSi naTqvamia: „konstituciis Sesruleba da misi
principebis ganxorcieleba kanonmdeblobas da marTva-gamgeobaSi sa
xelmwifos yoveli xelisuflebis movaleobas Seadgenso“.
uxerxulad mimaCnia amisi Tqma, vinaidgan „saxelmwifos yoveli
xelisuflebis movaleobas Seadgens“ ara marto konstituciis as-
ruleba da ganxorcieleba, aramed saerTod yvela kanonisac. es rom
ase darCes ise gamodis, TiTqos konstituciis principebis asruleba
savaldebuloa da sxva kanonebisa ki ara.
495
sruliad saWiro ar aris amis aRniSvna, vinaidan aqsiomaa, rom ara
Tu konstitucia, aramed yovelive kanoni da principi Sesrulebuli
da ganxorcielebuli iyos ara marto „yoveli xelisuflebis“, aramed
yoveli moqalaqis mier. ase rom, meore nawili meaTe muxlisa sul unda
amoiSalos. mexuTe muxlis meore nawilSi naTqvamia: „saqarTvelos re-
spublikis Rerbi aris – „Zlevamosili giorgi“-o da sx.
marTalia, giorgis kulti ZvelTa-Zvelia da qarTveli eris kos-
mogoniuri fantaziis nayofia, Tu ase iTqmis, magram giorgis saqris-
tiano eklesiac icnobs da sxvaTa Soris rusulma eklesiamac icis
Георгий Победоносный. Cemi azriT, es „Zlevamosili“ ar aris qarTuli
warmoSobisa, aramed mas rusuli elferi akravs. Cveni giorgi ki xalx-
Si cnobilia, rogorc TeTri giorgi. rodesac erovnuli sabWo bWob-
da am Rerbis Sesaxeb, maSinac giorgis Cven uwodeT „TeTri giorgi“ da
amitom unda iyos: „saqarTvelos demokratiuli respublikis Rerbi
aris – TeTri giorgi Svidi mnaTobiT“.
pirveli Tavis meore muxli laparakobs respublikis neitraloba-
ze. es muxli isev deklaratiuli xasiaTisaa, rogorc mecamete muxli,
romelic aRiarebs: „saerTaSoriso mSvidobianobis dasamyareblad
saqarTvelos respublikas erTad erT saSualebad miaCnia Tavisufal
erTa kavSirio“.
rasakvirvelia, ar aris sakmarisi romelime saxelmwifom Tavisi
Tavi aRiaros neitralad, aramed es neitraloba unda swamdes sxvebs,
swored imaT, vis gasagonadac amas vambobT da aRviarebT.
isic marTalia, rom SeiZleba iseTi mdgomareobac Seiqnas, rom mi-
uxedavad am Cveni deklaraciisa, Cven Tavs dagvesxan, an moindomon sxva
da sxva politikur kombinaciebSi CaTreva. da bolos isic misaRebia
mxedvelobaSi, rom belgiisa da Sveicariis neitraloba swored saer-
TaSoriso sferoSi daisva da saerTaSoriso kombinaciebis wyalobiT
aRiarebul iqna sxvebisagan.
magram miuxedavad yvela amisa, es muxli Cemi azriT unda darCes
konstituciaSi.
erTi rom, am deklaracias amtkicebs Cveni respublikis arsebobis
faqtiuri mxare. Cven es principi aRviareT damoukideblobis gamocxa-
debisTanave da am neitralobas vicavdiT kidec. bevrjer iyo SemTxve-
va, rodesac Cveni CaTreva moindomes sxva da sxva mebrZolma Zalebma
saerTaSoriso masStabiT, magram Cven vacxadebdiT: „Cven neitrali
saxelmwifo varT, Cven mxolod Tavis dacva gvsurs da viciTo“.
SeiZleba gviTxran: raRai Tqven neitrali saxelmwifo xarT, keTi-
li inebeT da iyolieT amdeni da amdeni jari, metis ufleba ara gaqv-
To. magram amaze Cven vupasuxebT: Cven sinamdvileSi davamtkiceT,
rom SegviZlia CvendaTavad neitralobis dacva, magram Cven xels ver
496
aviRebT Tavdacvaze da am TavdacvisaTvis ki amdeni jari gvWirdeba;
magram Tu yvela arsebuli saxelmwifo mogvcems garantiebs, rom Cveni
neitraloba araviTars SemTxvevaSi Selaxuli ar iqneba da saerTaSo-
riso garantiebiT uzrunvelyofen Cvens arsebobas, Cven siamovnebiT
davTanxmdebiT saerTaSoriso uflebiT gaTvaliswinebuls ricxvs
jarisas.
agredve arc is unda dagvaviwydes, rom arc Tu aseTi saerTaSo-
riso garantiebia yovel droisa da garemoebis mixedviT namdvili
garantia. belgia neitraluri saxelmwifo iyo, magram es garantiebi
qaRaldis nafleTebad miiCnies.
amrigad, es muxli Tu konstitucias arafers hmatebs, naklic ar
moaqvs da unda darCes.
mecamete muxlSi „Tavisufal erTa kavSiria“ aRiarebuli saer-
TaSoriso mSvidobianobis dasamyareblad.
marTalia, SeiZleba iTqvas, rom es deklaraciuli muxlic ar unda
iyos konstituciaSio, magram bolos da bolos TviT konstituciac
saerTod erTgvari deklaraciaa.
konstituciiT saxelmwifo sayovelTaod aqveynebs Tavisi poli-
tikuri da ekonomiur-kulturuli Semoqmedebis gegmas, programas. es
is farTo platformaa, romliTac icxovrebs, romelsac ixelmZRvan-
elebs da ganaxorcielebs saxelmwifo. konstitucia deklaraciaa mTe-
li kacobriobisadmi; es rekomendacia, Tavis gacnobaa yvela sxvasTan,
vinc Cvens gacnobas moisurvebs da igi reguliaria Sinauri cxovrebi-
sa. amis gardac Cven, socialist-federalistebs sixarulis meti ara
gvmarTebs, vinaidan mTeli Cveni politikuri saerTaSoriso Semecneba
am principzea aSenebuli. diaR, saerTaSoriso mSvidobianobis dasam-
yareblad erTad erT saSualebad Tavisufal erTa Tavisufali kavSi-
ri unda iqnas aRiarebuli.
Tavi mesame
moqalaqis uflebani
am ganyofilebaSi principialuri xasiaTis Sesworeba ara maqvs

garda erTisa, muxli 42 ambobs: „muSaTa mSvidobiani gaficva Tavisu-
falia, ukeTu ar ewinaaRmdegeba kanons da saxelmwifos interesebs“.
xalxosnurs saxelmwifoSi, e.i. iseTs saxelmwifoSi, sadac damyarebu-
lia namdvili demokratia, xalxia Tavisi mmarTvel-patroni, ufle-
497
ba gaficvebisa iRebs sul sxva xasiaTs, vidre absolutur an wminda
parlamentaristuls saxelmwifoSi. im saxelmwifoSi, sadac romelime
privilegiuri klasia gabatonebuli, muSaTa klasi, klasi mSromeli
umravlesobisa upirispirdeba am gabatonebuls klass da mis batono-
bis organos saxelmwifos.
burJuaziuli saxelmwifo icavs kerZo sakuTrebas, igi darajia
vaWar-mrewvel-kapitalistTa interesebisa da scocxlobs zedmeti
Rirebulebis nawiliT, romelsac saxelmwifo iRebs am klasisagan sam-
saxurisaTvis, rogorc daraji.
saxelmwifo da gabatonebuli klasi orive monawilea Sromis eqsp-
loataciisa da bolos da bolos is nawilic zedmeti Rirebulebisa,
romelic eZleva saxelmwifos, xmardeba isev im gabatonebul klass.
aseTs mdgomareobaSi rasakvirvelia, muSaTa klasi mudmivs winaaR
mdegobaSia saxelmwifosTan iseve, rogorc gabatonebuls klasTan.
aseTs saxelmwifoSi Tu raime gaumjobeseba Sedis muSaTa cxovrebaSi,
es mxolod imdenad, ramdenadac es aucilebelia TviT saxelmwifosaT-
vis da muSaTa xelfasi udris mxolod sacxovrebels minimums.
es mdgomareoba ukarnaxebs muSaTa klass brZolis yovelive sastik
zomas, vinaidgan verc parlamenti da verc mTavroba ver ikisrebs mu-
SaTa klasis interesebis win wamowevas. amitomac ibadeba undobloba
muSaTa klasisa burJuaziuli saxelmwifos yovelive organos da TviT
parlamentisadmi.
burJuaziul saxelmwifoSi SeuZlebelia laparaki klasTa SeTanx-
mebaze, solidarobaze, mSromeli klasis interesebis dacvaze da Tu
vinme arwmunebs muSaTa klass, rom es solidaroba arsebobs, igi atyu-
ebs mas da an muSaTa klass swams es „erToba“, igi Tavs ityuebs.
rasakvirvelia, Cven viciT rom eris cxovrebaSi xSirad dadgeba
xolme iseTi sabediswero momenti, rodesac eri iZulebulia saswra-
fod moaxdinos erovnul ZalTa gaerTianeba da mTeli Tavisi arsebiT
Tvisi fizikuri arsebobisaTvis ibrZolos. es instiqti arsebobisa,
droebiT Crdilavs, yvela sxva interess, magram es mdgomareoba ar
aris mudmivi da klasobrivs brZolas vera spobs.
magram mdgomareoba icvleba, rodesac TviT mSromelTa klasi
igdebs xelSi saxelmwifoebrivs Zala-uflebas da saxelmwifo xde-
ba axla am umravlesobis iaraRad. zemod Cvens dros gardamavali
xana uwodeT, e.i. iseTi epoqa, rodesac burJuaziul-kapitalisturi
weswyobileba sruliad ganadgurebuli ar aris, magram politikuri
hegemonia ukve mSromelTa klasis xelSia, saxelmwifo rogorc poli-
tikuri organo da politikuri brZolis iaraRi mSromelTa klasis
xelSia. saxelmwifo da xalxi ukve identuri cnebaa. Tu winad saxelm-
wifo upirispirdeboda xalxs, yovel SemTxvevaSi umravlesobas, axla
498
saxelmwifom unda daicvas am momentSi gabatonebuli klasis inter-
esebi, e.i. mSromeli umravlesobis.
rasakvirvelia, sakiTxi kidev sxanairad daismis, rodesac klase-
bi moispoba da socializmi ganxorcieldeba. maSin SeuZlebeli iqneba
romelime klasis interesebze laparaki magram dRes, am gardamavals
xanaSi saxelmwifo mainc iaraRia erTi klasis gabatonebisa, saxeldo-
br muSaTa klasisa, es aris namdvili „demokratia“ (xalxis batonoba)
da ara diqtatura proletariatisa, e.i. batonoba eris umciresobisa
umravlesobaze.
maSasadame Cveni respublika upirveles adgilze unda ayenebdes
mSromeli masis interesebs da icavdes mas. muSaTa klass aqvs ramoden-
ime iaraRi Tavisi interesebis dasacavad: Sromis birJa, Suamavali
kantorebi, dazRveva, sxva da sxva kasebi, Sromis inspeqcia, gansa-
kuTrebuli socialuri kanonebi, kantroli warmoebisa, gaficvebi da
revoliucionuri gamosvla.
respublikaSi, gansakuTrebiT Cvens respublikaSi ekonomiuri
politikis gezi iseTia aRebuli, rom frTebi eWreba kerZo inicia-
tivas, kerZo warmoebas da mTeli gulisyuri mTavrobisa miqceulia
sazogadoebriv da saxelmwifoebriv warmoebis gafarToebisken, gan-
mtkicebisaken.
Cveni azriT kerZo warmoeba am mokle xanSi sruliad ar moispo-
ba, magram rodesac kerZo mwarmoebelma icis aseTi gezi saxelmwi-
fosi ekonomiurs sferoSi, igi ver gabedavs warmoebis gaCaRebas, ar
gamarTavs fabrika-qarxnebs. maSasadame es roli kerZo kapitalisa Tu
sruliad ara, udides nawilad TviT saxelmwifom unda ikisros da
saxelmwifo gamovides erT did meqarxned, erT udides „xazeinad“.
nu dagvaviwydeba, rom Cven moviTxovT muSebis monawileobas war-
moebis organizaciaSi, moviTxovT mSromel xalxis profesionalur
kavSirebis xelSi gadacemas Sinaur saadministracio saqmeebisas qarx-
nebSi, fabrikebsa da sxva dawesebulebebSi, sadac ki momuSaveni erTs
profesionalurs organizacias Seadgenen. (ix. Cv. programa).
maSasadame, erTi mxriT saxelmwifos xelSi grovdeba TiTqmis mTe-
li warmoeba, meurneoba, mrewveloba da radganac saxelmwifoebrivi
aparati mSromeli klasis xelSia, cxadia erTi da imave dros muSa
damqiravebelic aris da daqiravebulic; igi aZlevs samuSaos, rogorc
monawile sazogadoebriv-saxelmwifoebrivi mrewvelobisa da meore
mxriT ki igi TiTon asrulebs daqiravebulis rols.
es ormagi mdgomareoba, es gaoreba pirovnebisa uCveul mdgo-
mareobaSi ayenebs muSas: igi dainteresebuli unda iyos am saxelmwi
foebriv-sazogadoebrivi mrewvelobis ayvavebaSi da maSasadame
yovelgvari brZola xazein-saxelmwifos winaaRmdeg, yovelgvari ga
499
ficva sazaralo iqneba saxelmwifosaTvis, rogorc es sazaralo iyo
winaT kerZo mwarmoebelisaTvis.
magram meore mxriT arc respublikaSi ekuTnis muSas mTeli nay-
ofi Tavisi Sromisa. rogorc kerZo mwarmoebeli iTvisebda zedmet
Rirebulebas, aseve saxelmwifo mrewveli, an sazogadoebrivi war-
moebac miiTvisebs am zedmet Rirebulebas, – marTalia saxelmwifo na-
klebi procentiT dakmayofildeba, magram muSis Sromis nawils mainc
iTvisebs.
ueWvelia maSasdame muSis interesebi sruliad uzrunvelyofili
arc am gardamaval xanaSi iqneba da maSasadame adgili eqneba brZolas
saxelmwifosa da muSas Soris.
rodesac Cveni konstitucia iZleva mSvidobian gaficvebis ufle-
bas, Tu es gaficva ar ewinaaRmdegeba udris imas, rom gaficvis ufleba
mospoT, vinaiTgan gaficva ewinaaRmdegeba saxelmwifos interesebs.
TiTqos sruliad loRikuria Cveni konstituciis es debuleba:
saxelmwifo TviT muSaTa klasisaa da Tavis Tavs xom ar gaeficebao!
magram cxadia saxelmwifos da muSis interesebi Tanaswori ar aris am-
itom Sven ar SegviZlia muSas mouspoT saSualeba gaficvisa.
ueWvelia muSaTa klasi kriWaSi ar Caudgeba saxelmwifos, vi
naidgan es saxelmwifo misia; ueWvelia muSa ar moisurvebs warmoe-
bis mospobas, radganac TiTon aris patroni, rogorc moqalaqe da ai
Cveni cxovreba am sami wlis ganmavlobaSi Cven gvimtkicebs, rom Cvens
mSromels xalxs ukve Segnebuli aqvs es da iobis moTminebiT itans
gaWirvebas, ar eficeba Tavis saxelmwifos. da Tu amas igi itans dRes,
rodesac jer kidev ar aris kalapotSi Camdgari cxovreba da kerZo
mwarmoebeli kidev daparpaSobs asparesze, igi ufro metis lmobier-
ebiT moepyroba saxelmwifos, rodesac marTla ganxorcieldeba sazo-
gadoebriv-saxelmwifoebrivi ekonomiuri politika. magram Cven ver
mouspobT maT imis saSualebas, rom ukidures SemTxvevaSi mujluguni
wahkras saxelmwifos da moagonos Tavisi gaWirveba.
amitom muxli 42 unda amgvarad Seswordes: „muSaTa ekonomiuri
xasiaTis mSvidobiani gaficva nebadarTulia“ da amas kidev miematos:
„gaficvis dros muSebs jamagiri unda eZlios“.
agredve aq irkveva kidev erTi friad principialuri sakiTxi, –
es sakiTxi exeba moxeleTa da mosamsaxureTa uflebebs. Cveni konsti-
tucia sruliad ar aqcevs yuradRebas am dids jgufs sazogadoebi-
sas. sxva uflebebze moxeleebisa Cven vilaparakebT meTxuTmete Tavis
ganxilvis dros, xolo aq droulad migvaCnia gamovarkvioT moxeleTa
ufleba gaficvebze.
xelmwored unda movigonoT, rom Cven vamyarebT demokratias,
vamyarebT gardamavals formas xalxosnuri saxelmwifosas. agredve
500
davinaxeT, rom Cveni saxelmwifo da sazogadoebrivi organizacie-
bi unda gaxdnen mwarmoeblebad. da unda gaCaRdes sazogadoebrivi
mrewveloba-meurneoba.
am SemTxvevaSi saxelmwifos xelSi mogrovdeba TiTqmis mTeli
ekonomiuri cxovreba Cveni erisa da igi mogvevlineba xan rogorc meqa-
rxne, xan meurne, xan vaWari, xan meTambaqoe, xan eleqtronis, ganaTebis,
telefoni, fostis patroni, xan aRmaSenebeli kompania, Sara-gzebis da
rkinis gzebis gamyvani da sx. da sx.
jer kidev mecxramete saukuneSi inglisma moaxerxa gasazoga-
doebrioba da gasaxelmwifoebrioba mTeli rigi dargebisa, ro-
gorc mrewvelobaSi, agredve meurneobaSi da rogorc ara erTxel
aRuniSnavT ekonomistebs, inglisSi moqalaqe rasac ki axlebs xels,
yvelaferi es damzadebulia sazogadoebrivi da saxelmwifoebrivi
organizaciebis mier da Cvens saxelmwifos xom kidev ufro farTo
davaleba exsneba am mxriT.
meore mxriT, Cvens xalxosnurs saxelmwifoSi TandaTan fexs moi-
kidebs is principi, rom yoveli moqalaqe unda Sromobdes da xalxos-
nurs saxelmwifoSi yvela, vinc ki asrulebs sazogadoebrivs saxelm-
wifoebrivs begaras, iqneba is fizikurad momuSave, egred wodebuli
Savi muSa, Tu moxele, kantoris mosamsaxure, igi iqneba saxelmwifos
muSa-mosamsaxure.
am SemTxvevaSi aseT muSa-mosamsaxureze da moxeleze SeuZlebeli
iqneba viqonioT Zveleburi biurokratiuli Sexeduleba, vinaidan
es moxeleni calke kasta ki ar iqneba, aramed yvela moqalaqe iqneba
aucilebeli nawili mTeli saxelmwifoebrivi manqanisa.
amitom, rodesac Cven vambobT, „muSaTa gaficvebio“, muSaTa wridan
ver gamovricxavT sxva moqlaqeTac, romelnic asruleben saxelmwi-
foebrivs saqmes, erTgvars movaleobas, begaras.
aviRoT sanimuSod muSebi, romelnic muSaoben maRaroebSi, ro-
melTac saxelmwifom ukve mouxdina nacionalizacia, an aviRoT muSebi
iaraRis, Tofiswamlis, fulis eqspediciis da sx. da cxadia, rom aseT
dargSi momuSave muSebis gaficva yovelTvis saziano iqneba saxelm-
wifoebrivi TvalsazrisiT. maSasadame im formulis ZaliT 42 muxl-
Si romaa naxmari, mTeli rigi muSebisa moklebulni iqnebian gaficvis
uflebas.
meore mxriT moxelenic aseve umeSveod saxelmwifoebrivs saqmes
akeTeben da maTi gaficvac iseve saziano iqneba, rogorc zemod
dasaxelebuli dargis muSebisa.
amitom Cven vdgevarT aseTi alternativis winaSe: saerTod Cvens
demokratiaSi iqneba daSvebuli gaficva Tu ara.
501
Cveni azriT, rogorc muSebs ver wavarTmevT uflebas Tvisi ekono-
miuri interesebis dacvisas, agredve verc meore dargs muSebisas, ro-
melTac moxeleni ewodeba, ver wavarTmevT am uflebas.
mSromels xalxs bolos da bolos Tavisi saxelmwifo imisTvis
unda, rom maTi arseboba uzrunvelyofili iqnas da maTi ekonomiuri
mdgomareoba TandaTan gaumjobesdes. Tu dRes, rodesac es-es aris
fexs idgams Cveni respublika muSebTan erTad iTmenen da Cumad ari-
an moxelenic, rodesac momavalSi momagrdeba saxelmwifo, ukve Sesa-
Zlebeli iqneba davaCumoT da davamSvidoT Cven mSromeli xalxi imiT,
rom es maTi saxelmwifoa da unda moiTminon, iSimSilon, yvelaferi
moiklon.
CvenTvis saxelmwifo ki ar aris TviT mizani, aramed mizani xalxis
umwvervalesi keTildReobaa da saxelmwifo amis saSualeba.
am mosazrebaTa mixedviT sabolood me-42 muxlma aseTi saxe unda
miiRos: „muSa mosamsaxureTa da moxeleTa mSvidobiani gaficva Tavis-
ufalia“ (an ukeT rom vsTqvaT: nebadarTulia).
Semdeg muxli 27 da 28 iZleva garantias, rom datusaRebuli mo-
qalaqe gamouZieblad da daukiTxavad 48 saaTze mets aRar darCeba,
magram agredve unda mieces Sepyrobils gaigos raSi sdeben brals da
mieces saSualeba am braldebis winaaRmdeg ganmartebis da sabuTebis
wardgenisa. aSkaraa, rom moqalaqem unda icodes es misi uflebaa, raSi
sdeben brals, amitom 28 muxls abzacs unda miematos: „Tavisufle-
ba warTmeul pirebs amave dros ganmavlobaSi unda ecnobos romeli
aRmasrulebeli organos mieraa maTi dakaveba brZaneba gacemuli da
dauyonebliv unda mieces maT ufleba amis winaaRmdeg sabuTebis da mo-
sazrebebis wamoyenebisa“.
muxli 38. „administracias SeuZlia daxuros kreba, Tu danaSau-
lis xasiaTi miiRo“. aseTi formula miuRebelia, radganac erTob zo-
gadadaa naTqvami da administracias saSualeba eZleva „danaSaulis
xasiaTi“ xSirad iq dainaxos, sadac ar aris aseTi danaSauli. amitom
es muxli sruliad unda amoiSalos.
muxli 40 sruliad unda amoiSalos, radganac mTeli Sinaarsi kon-
stituciisa hgulisxmobs aseTs Tavisuflebas, xolo zogierT nawilSi
ki sxva muxlebs da saerTod gezs respublikisas ar eTanxmeba. am kon-
stituciiT sazogadoebrivi da saxelmwifoebrivi interesebisTvis
farTo asparezi eZleva kerZo sakuTrebis, warmoebis da sx. CamorT-
mevas da gasazogadoebas (ix. 129 da 130 muxli). aseTs atmosferoSi ki
cxadia kerZo iniciativa, kerZo samrewvelo profesia frTebs ver gaS-
lis da saerTo ekonomiuri politika Cveni iseTia, rom cnobilia pri-
mati (pirveloba) sazogadoebrivi Semoqmedebisa. maSasadame ar See-
502
sabameba sinamdviles imis Tqma, rom uzrunvelyofilia „samrewvelo
profesiis Tavisufali ganviTarebao“, miT umetes es iTqmis „savaWro“
profesiaze. saxelmwifoebrivi farTo monopoliis sistemis respub-
likaSi ar SeiZleba iTqvas „uzrunvelyofilia“ savaWro profesiis
Tavisufali ganviTarebao“.
amasTanave SeuZlebelia erTmaneTSi airios da erTs muxlSi mo-
vaTavsoT „gonebrivi, sasuliero, savaWo, sameurneo da samrewvelo“
dargebo kulturisa. ra aqvT amaT saerTo!
45 muxlSi sadanadoT ar aris azri gamoTqmuli. „akrZalulia
ucxo saxelmwifos gadaeces politikuri damnaSaveo“. es azri ukeTe-
sia ase gamovsTqvaT: „ucxo saxelmwifoTa politikuri damnaSave ar
gaicema“ (ar gadaecema).
46 muxli ase Seswordes: amoiSalos „saerTaSoriso wesiT“ da dae-
matos: „Tu maTi ufleba sxvafrivad ar aris gansazRvruli saqarTve-
losa da sxva saxelmwifos urTierT SeTanxmebiT“.
47 muxlidanac ise gamodis, TiTqos mxolod „zemoaRniSnul ka
nonTa dadgenilebis darRvevisaTvis“ moeTxovebodes kerZo an Ta-
namdebobis pirT pasuxi. namdvilad ki pasuxi moeTxoveba yvelas ara
zemoaRniSnul, aramed „qvemodCamoTvlili“ da saerTod yoveli kan-
onis darRvevisaTvis. amas garda uxerxuli gamoTqmaa „kanonTa dadge-
nilebis darRveva“. kanoni erTi mxriT TiTonaa dadgenileba da dadge-
nilebasac SeiZleba kanonis xasiaTi mieces.
ase rom saerTod es muxli sul zedmetia, radganac pasuxismgeblo-
ba TavisTavadac igulisxmeba da sxva muxlebSiac aris aRniSnuli.
Tavi meoTxe
parlamenti
Cven zemod sakmaod vilaparakeT parlamentarizmis Sesaxeb. saer-

Tod sayovelTao arCevnebze, warmomadgenlobaze da xalxosnobaze,
demokratiaze. movigonebT ra im principialurs mosazrebebs am cneba-
Ta Sesaxeb, mokled kidev Semdegs avRniSnavT.
muxli 53 ambobs, rom respublika dayofili iqneba saarCevno olqe-
bad da TiToeuls olqs miecema „gansazRruli proporciuli ricxvi
deputatebisa“-o.
Tavdapirvelad es sistema miuRebelia, ar aris sasurveli specifi-
uri adgilobrivi saqarTvelos istoriuli mizezebis gamo. mTeli
503
Cveni Zveli istoriuli cxovreba daxasiaTdeba daqsaqsulobiT, par-
tikuliarizmiT, romelsac asazrdoebda feodalizmi.
Tu meTormete saukunes, Tamaris dros istorikosebi oqros xanas
uwodeben Cvens istoriaSi da marTladac am dros miaRwia saqarTve-
lom saxelmwifoebriv Zlierebas, ganaTlebis da keTildReobis um-
wvervales wertils SedarebiT sxva drosTan, es imiT aixsneba, rom am
pirovnebam SesZlo daeZlia tomobrivi daqsasuloba, daemorCilebia
gorozi feodalebi, moespo partikuliarizmi da Seeqmna erTi mTliani
saqarTvelo.
am erTobam SeaZlebina saqarTvelos mtrebis alagmva da Tvisi saz-
Rvrebis uzrunvelyofa. magram Tamaris sikvdilTan erTad dairRva es
mTlianobac da mas Semdeg iwyeba saqarTvelos dasusteba, daqveiTeba,
misi cxovrebis dekadansi da esec iyo erTi udidesi mizezi imisa, rom
saqarTvelom „dids erTmorwmune ruseTs Seafara Tavi“.
zogi Wiri margebeliao, ambobs xalxi da ruseTis batonobam is
sikeTe mogvitana Cven, rom saukunoebiT daqsaqsuli saqarTvelo
gaaerTiana. mTelma saqarTvelom erTnairad igrZno monobaSi Tavi
da, vinaidan mTeli eri erTs tafaSi ixrakeboda TandaTan ganviTar-
da mTlianobis grZnoba erovnuli Segneba da dRes Tu Cven mopoebuli
gvaqvs erovnuli Tavisufleba da vaSenebT erovnuls saxelmwifos, es
mxolod da mxolod Cveni xalxis erovnuli Segnebis nayofia.
es asea, magram cxadia, rom dResac arsebobs erTgvari tomo-
brivi tradiciebi, kuTxuri patriotizmi da Cven rom xeli SeuwyoT
am grZnobas, gavaRvivoT igi, amiT samares gavuTxriT Cvens erTobas;
isev davqsaqsavT mTlians ers da amiT SeuZlebels gavxdiT erovnuls
aRorZinebas. konstituciaSi ara sCans ramden olqad iqneba dayofili
respublika, magram Cven SegviZlia vivaraudoT ori SesaZlebloba: an
unda iyos dayofili saerisTavod da samTavroebad, e.i. qarTli, kaxe-
Ti, imereTi, samegrelo da sx. an SeiZleba daiyos mazrebad.
arc erTi arc meore misaRebi ar aris, radganac amas ar moiTxovs
araviTari mosazreba, arc principialuri da arc texnikuri da zians
ki dids mogvitans, mazrebic TiTqmis igive tomobrivi dayofa iqneba:
ozurgeTis mazra guriaa, senakis da zugdidis – samegrelo, quTaisis
da Sorapnisa – imereTi, goris mazra – qarTli, Telavisa – kaxeTi da
Tu gnebavT siRnaRisa – qiziyi da sx.
magram arsebobs bevri sxva mosazrebac, Rrma principialuri xa-
siaTisa, raica SeuZleblad hxdis SedarebiT patara erTeulis kidev
olqebad dayofas.
rodesac safrangeTi da amerika dayofilia saarCevno olqebad, es
kidev gasagebia, radganac texnikurad Znelia ramdenime milioni amom-
504
rCevlis erT erTeulSi moqceva; sxva ara iyos, xmebis daTvla moiTx-
ovs dids Sromas. magram saqarTvelos dayofva guriis an ozurgeTis
mazris, samegrelos an zugdidis mazris da sx. deputatebad sruli-
ad miuRebelia. arsebobs wminda parlamentarizmisagan ganmtkicebu-
li erTi fraqcia, rom deputati warmomadgenelia mTeli eris da ara
olqisao. burJuazias am principis ganmtkiceba imisaTvis dasWirda,
rom ganemtkicebina amiT parlamentis suverenoba. Tu deputatebi mTe-
li eris warmomadgenelni arian, es dids avtoritets aZlevs am eris
TvalSi parlaments da amiT ki sargeblobs parlamenti da eris suv-
erenoba Tavis Tavze gadaaqvs.
Cvens respublikaSi ki ar aris wminda parlamentarizmi, e.i. su-
verenoba ekuTnis ara parlaments, aramed xalxs; CvenSia ara parla-
mentarizmi aramed demokratizmi. maSasadame Tu parlamentarizmis
sistemisTvisac ki, sadac arCevnebi olqobriv swarmoebs, fiqciaa
rom viTom yoveli deputati warmomadgenelia mTeli erisa da ara
olqisa, miT umetes Seuferebelia es principi Cveni xalxosnuri
saxelmwifosaTvis.
arsebiTad marTali ar aris, TiTqos yoveli deputati mTeli eris
warmomadgeneli iyos imitomac, rom deputatebs irCeven politiku-
ri partiebi da sxva sazogadoebrivi jgufebi, radgan maT aqvT Tvi-
si interesebi amisda mixedviT, Tu romel klass eyrdnobian, romeli
klasis interesebs icaven. agredve romelime jgufi imisTvis irCevs
ama Tu im deputats, rom igi iyos saxelmwifoebriv umaRles organoSi
misi warmomadgeneli da daicvas misi klasobrivi an jgufobrivi in-
teresi. da rom marTlac mTeli eri iyos warmodgenili parlamentSi,
amisTvisaa SemoRebuli proporciuli sistema arCevnebSi. proporci-
uli sistemis wyalobiT umciress jgufsac saSualeba eZleva iyolios
warmomadgeneli parlamentSi da egeve sistema ufro cxadhyofs, rom
SeuZlebelia TviToeuls deputats eris warmomadgeneli uwodoT.
vsTqvaT romelime siam miiRo swored imdeni xma, ramdenic saWiroa
erTi deputatis asarCevad. magaliTad 5 an 6 aTasi: xom cxadia, rom
aseTi deputati aris warmomadgeneli am xuTi aTasi moqalaqisa da ga-
momxatveli maTi interesisa da ar mTeli erisa.
am ukanasknels dros ufro demokratiuls qveynebSi, Sveicariasa
da amerikaSi kidevac swarmoebs erTgvari brZola am fiqciis winaaRm-
deg. amerikaSi TviT xalxi da deputatebic sTvlian deputats olqis
warmomadgenlad da saamiso gamoTqmac muSavdeba: amboben „deputati
edinburgisa, aberdinisa“-o da sx. yuradsaRebia, rom mecnierebaSi am
sakiTxis Sesaxeb azrebi icvleba imisda–mixedviT, Tu ra mdgomareoba-
Sia parlamenti.
505
XVIII saukunis meore naxevris inglisSi lord blekstoni icavda
parlamentis „TviTmpyrobelobas da ukontrolobas“ es is dro iyo,
rodesac mivwyebuli iyo xalxis didi moZraoba da parlamentma Caig-
do faqtiurad xalxis ufleba xelSi, blekstoni icavda im azrs, rom
deputati warmoadgens mTels xalxs da ara olqsao.
magram meore mecnieri, tomas keini isev revliucionurs xanaSi cx-
ovrobda da jon lokkiviT da ufro gabeduladac icavda xalxis suv-
erenobas parlamentis suverenobis winaaRmdeg.
mecnieri esmenic blekstoniviT deputats saxavs naciis warmomad-
genlad da ara olqisa „da es imisaTvis, rom mospon deputatis pasux-
ismgebloba“-o, swers taxtariovi (ix. misi wigni: „От представительства
к народовластiи“).
amerikeli mecnieri doueli ambobs: „ar aris warmomadgeneli,
romelic marTlac mTeli eris warmomadgeneli iyoso“ da ganmartavs,
rom deputati arsebiTad Tavisi sakuTari ideebis warmomadgenelia
zneobrivi midrekilebis mxriT da sxva mxriT ki igi uaRresad ima-
Ti ideebis gamomxatvelia, romelTac igi airCies da romelTa xmebis
imedic mas aqvs SemdegisTvisaco.
sainteresoa agredve Reneral bulanJes istoria am sakiTxis gasa-
Suqeblad. 1881 wels bulanJem safrangeTis yvela olqSi daidga yuTi
rom „eris warmomadgenlad“ movlinebuliyo, magram swored mecniereb-
ma astexes gangaSi, rom es aris xalxis uflebebis uzurpaciao da sx.;
bulanJe iZulebuli Seiqna Tavi moekla da gamoica kanoni 1889 w. 17-VI
„aravis SeuZlia kandidatad gamosvla erTi olqis metSio“.
amnairad, rodesac sazogadoeba jer kidev klasobrivi struq-
turisaa rodesac arsebobs partiuli siebis sistema, da sadac aris
proporciuli arCevnebi, absurdia imis Tqma, rom deputati mTeli
eris warmomadgeneliao.
amitomacaa Cveni konstituciis proeqtis 54 muxli bundovani:
„parlamentis wevrebi warmoadgenen mTel ers da ara calke olqs, ro-
melmac isini airCiao“. aq ara sCans „TviTeuli“ wevris Sesaxebaa lapa-
raki, „olqis deputatebze“, Tu „yvelas“ Sesaxeb.
Tu aq imis Tqma undaT, rom „TviTeuli deputati warmoadgens
mTels erso“, es, rogorc zeviT davinaxeT, ar Seesabameba sinamdviles
da ar egueba demokratias („demokratiuls respublikas“) da Tu amas
amboben warmomadgenlebis Sesaxeb „mTlianad“, es kidev misaRebia, ma-
gram olqis gamo laparaki zedmeti xdeba.
ase rom, Tu Cven miviRebT olqobrivs sistemas, maSin Zala unebu-
rad unda miviRoT is fiqciac, viTom miuxedavad imisa, rom kacs olqSi
irCeven, igi mainc mTeli eris warmomadgeneli ariso, – es ki arc saW-
iroa da arc sasurveli. orSi erTi unda miviRoT: an mTeli respub-
506
lika erTs saarCevno olqad darCes da maSin kidev misaRebia is fiqcia,
magram Tu olqebad daiyo, deputatebic unda miviRoT, rogorc olqis
deputatebi.
olqobrivi sistema Tu iqna datovebuli konstituciaSi, maSin
isic unda iqnas gansazRvruli, Tu ramdens olqSi SeiZleba kandida-
turis wamoyeneba.
amerikaSi konstituciur Cveulebad ganmtkicda, rom kandidati im
olqis mcxovrebic unda iyos, sadac misi kandidaturaa wamoyenebuli.
agredve olqobrivi sistema aadvilebs namdvils demokratiuls
moTxovnas, rom amomrCevelT SeeZloT ukanve gamowveva deputatisa,
Tu igi gadauxvevs maTs miznebs an ar gaamarTlebs maTs imedebs.
aqve iCens Tavs sakiTxi, aqvT Tu ara ufleba amomrCevelT gansaz-
Rvruli davaleba daakisron deputats da sx. da sx.
ase rom olqobrivi sistema Tu darCeba, maSin amgvari moTxovnile-
baTa mTeli rigi unda iqnas mxedvelobaSi miRebuli; Cvens proeqtSi ki
es ar aris gaTvaliswinebuli da am mxriT igi usrulia.
olqobad dayofa gvavalebs yvela es moTxovnilebac avasruloT
da maTi konstituciaSi aRniSvna ki sasurveli ar aris.
olqobrivs sistemas agredve bevri naklica aqvs. olqobrivi
sistemis bralia ramodenimed is, rom olqis erTeulSi arCeuli dep-
utatebi erTgvars pretenziebs acxadeben am olqze; magaliTad am
olqSi mosamsaxureTa da moxeleTa daniSvna Tavis uflebad miaCniaT
da Tavis kandidats ayeneben. CvenSi jer axla ramdeni uxerxulobaa am
mxriT da advili warmosadgenia, ra iqneba olqobrivi sistemis dros.
Tu olqebi iqneba, cxadia TviTeuls olqs unda mivakuTnoT pro-
porciulis wesiT gansazRvruli ricxvi deputatebisa. amisaTvis ki
yoveli axali arCevnebis win unda moxdes axali aRwera mcxovrebTa,
radganac mcxovrebTa ricxvi aucilebeli iqneba, Torem SesaZlebelia
CvenSic ganmeordes inglisis „dampali dabebis“ istoria, e.i. SeiZle-
ba romelime saarCevno olqi, Tu sul ar daicleba, imdenad mainc Sem-
cirdes, rom aTi deputatis nacvlad erTi ergebodes, magram mainc
aTs irCevdes SeiZleba isic moxdes, rom romelime olqi xuTi-aTi wlis
ganmavlobaSi da sams welSiac ise gaizardos, rom ori imdeni depu-
tati ergebodes, ramdenic winad hyavda. aseTi xSiri aRwera ki Zalian
kargia, magram iseTi Znelia da Zviri, rom Cveni xazina amas ver SeZlebs.
erTi didi nakli aqvs im wess, rodesac mTeli respublika erTs
saarCevno erTeuls warmoadgens. es nakli is aris, rom erTi gavleni-
ani partia Tvisi populiaruli da gavleniani liderebis saxeliT da-
Crdilavs sxva partiebs. SesaZlebelia TviT partias ar misces bevrma
xma, magram rodesac igi am partiis siis pirvels rigSi amoikiTxavs
sayovelTaod cnobils da populiaruls pirebs, igi brmavdeba am
507
pirovnebaTa avtoritetiT da xmas aZlevs misTvis ara sasurvels par-
tias. es aSkaraa, magram olqobriv sistemis nakli gacilebiT metia da
amitom Cven isev erTi mTliani saarCevno erTeulis sistemas virCevT.
amnairad 53 da 54 muxli Cveni SesworebiT aseTi unda iyos: § 53
parlamentis wevrTa asarCevad respublika erTi mTliani erTeulia.
parlamentis wevrebi mTeli eris warmomadgenlebi arian.
§ 55. deputati gansakuTrebiT demokratiaSi, respublikaSi,
(„demokratiuls respublikaSi“) ara marto parlamentSia valdebuli
fxizlad moekidos Tavis movaleobas da emsaxuros xalxs, aramed igi
yovelgan da yovelTvis Tvalsyurs adevnebs, rogorc kanonmdeblobas,
agredve kanonis asrulebas da agredve marTl msajulebas. deputatis
Sesaxeb unda arsebobdes, da arsebobs kidec, iseTi prezumcia, – Tavis
Tavad igulisxmeba rom igi mudam „Tavis movaleobas asrulebs“. maSa-
sadame sruliad zedmetia imisi Tqma, rom igi pasuxs agebs „im azrsa
da SexedulebisaTvis, romelsac gamosTqvams Tavis movaleobis as-
rulebis drosa“-o.
agredve am muxlSi erTi vrclad da bundovnadaa naTqvami misi
Sepyrobis an samarTalSi micemis Sesaxeb da sabolod es muxli ase
unda Seswordes: §54 (-55 pr.) „ar SeiZleba parlamentis wevris pasux-
isgebaSi micema mis mier warmoTqmuli azrisa da SexedulebebisaTvis“.
Semdeg rCeba proeqtis teqsti, xolo kidev Caemateba: ... „gamonaklisia
iseTi SemTxveva, roca sisxlis samarTlis danaSaulis Cadenaze mias-
wreben“ da sx.
§ 57 (-58 pr.) Caematos „profesori“ imaT ricxvSi romelTac Seu-
ZliaT iyvnen erT da imave dros deputatic. erTi rom Cven ukve gvaqvs
kanoni da tradiciac aseTi SeTavsebisa da meore mxriT es sasarge-
bloc iqneba. rasakvirvelia parlamentSi rac SeiZleba meti seriozu-
li da mcodne pirebi unda iyvnen da meore mxriT Cveni universiteti
ise Raribia samecniero Zalebis mxriT, rom rodesac es SesaZlebe-
lia mas sruliad ar unda gamovstacoT mecnieri. § 71 (72 pr.) am mux-
lSi unda amoiSalos sityva „axlad“. xalxs unda hqondes saSualeba
ganuwyvetliv Tvalyuri adevnos kanonmdeblobas, daiwunos, rac ar
moswons, moTxovos ra kanonica hsurs. proeqti ki am uflebas zRudavs
da xalxs aZlevs uflebas iniciativisas, Taosnobisas mxolod „axlad
miRebuli“ kanonis sareferendumod moTxovnas. magram Tu amovSliT
sityvas „axlad“, maSin xalxs ufleba eqneba, moiTxovos xmis Camotare-
ba, rogorc axali iseve Zveli kanonisaTvis da agredve damzadebuli
proeqtic moawodos parlaments sareferendumod.
§ 72 (73 pr.) am muxlSi unda amoiSalos meore nawili am muxlisa,
vinaidan araviTari mosazreba ar arsebobs imis gasamarTleblad,
508
TiTqos ar SeiZlebodes zedi-zed sami wlis ganmavlobaSi (sesiis
vada) arCeul iqnas Tavmjdomares da mis amxanagad erTi da igive piri.
erTad-erTi mxedvelobaSi misaRebia xalxis interesi da am Tvalsaz-
risiT ki uflebis uzurpacia an sxva ram saSiSroeba SeuZlebelia am
mxriT. zogierTs respublikaSi prezidentis Sesaxebaa aseTi akrZal-
va gaTvaliswinebuli da amas aqvs erTgvari safuZveli, radganac
prezidentidan mefemde erTi nabijia.
am meoTxe Tavs unda Caematos Semdegi muxlebi:
§ 73 (axali). „im moxeles da muSa-mosamsaxures, romlis kandida
turac wamoyenebuli iqneba, unda mieces arCevnebis momzadebisaTvis
ara nakleb ori kviris Svebuleba“.
§ 74 (axali.) „parlamenti niSnavs sagamomZieblo parlamentis
komisias, Tu amas moiTxovs parlamentis wevrTa erTi meoTxedi“. es
aucilebeli Sesworebaa SekiTxvis uflebisa. Cveni respublikis sinam-
dvilem dagvanaxva, rom SekiTxvas opoziciisas, rac unda samarTliani
da sabuTiani iyos igi, faqtiuri Sedegi ar mosdevs. umravlesobis
partia imis SiSiT, rom maTs mTavrobas undobloba ar gamoucxadono,
aSkara uwesoebasac ki xels afarebs da Sinauruli wesiT asworebs,
Tu moisurvebs miTiTebul defeqtebs magram Tu erTi mexuTedis moTx-
ovniT parlamenti daniSnavs gamoZiebas, maSin xalxs eqneba erTgvari
garantia, rom umravlesobis partiis upasuxismgebloba ar iqneba. es
sasargeblo iqneba, vinaidan mTavrobisTvis undoblobis gamoucxa-
debladac SesaZlebeli gaxdeba imisi gamorkveva marTalia Tu ara
opoziciis mier aRniSnuli defeqtebi.
Tavi meeqvse
sasamarTlo
Quod principis placuit legis habet vigorem _ `rasac mefe daadgens – kan-
onis Zala aqvso~. ase daxasiaTdeba is saxelmwifo, sadac mTeli Za-
la-ufleba da xelisuflebis yvela funqcia erTis xelSi aris.
Zvels absoliuturs saxelmwifoSi araviTari gansxvaveba kanonsa
da TviTmpyrobelis neba-survils Soris ar arsebobs.
meCvidmete da meTvramete saukuneSi sayovelTaod cnobilia
aucilebloba imisa, rom mefis ufleba kanonze maRla sdgas. mefea wya-
ro kanonisa da yoveli normisa, magram am kanonTa da normaTa Zala ver
adis „mefis taxtis simaRlemde“.
509
Zvels monarqiaSiac aris, egredwodebuli, administraciuli
kanonebi, magram maT Zala aqvT qveviT mdgar xelis-uflebaze da gan-
sakuTrebiT qveSevrdomebze, magram ara vrceldeba TviTmpyrobelze.
rasakvirvelia, qveSevrdoms ara aqvs araviTari ufleba im mmarT-
veli xelisuflebisadmi, romelic kanonis maRla sdgas da egred
wodebuli kategoria subieqtiuri sajaro uflebisa – ufleba moqa-
laqeTa, am reJimma ar icis, – iq aris uflebani mxolod wodebaTa da
ara ufleba moqalaqisa da iq TviT moqalaqec ar arsebos.
absoliuturi monarqiebis qveSevrdoms, rodesac raime gankar-
guleba da brZaneba arRvevs da hlaxavs mis interesebs, amis sawi-
naaRmdegod mxolod Civili SeuZlian ufrosebTan, magram mas ara aqvs
ufleba sasamarTloSi saCivris an sarCelis aRZvrisa.
absoliuturs weswyobilebaSi aris qveSevrdomi, romelic kano-
nis TvalSi obieqtia da ar arsebobs. moqalaqe, romelsac aqvs mTeli
kompleqti movaleobaTa da uflebaTa.
umTavresi damaxasiaTebeli principi absoliutizmisa xelisu-
flebaTa diferenciacia, ganviTareba, kanonmdebloba aRmasrulebeli
xelisufleba da sasmarTlo Segrovilia TviTmpyrobelis xelSi.
mxolod meTvramete saukunis filosofiis ganmaTavisuflebeli
ideebis meoxebiT damkvidrda es ganviTareba kanonmdebeli da aRmas-
rulebeli xelisuflebisa, magram rac Seexeba sasamarTlos, igi am ab-
soliutizmis drosac axerxebda, ase Tu ise damoukidebels arsebobas.
marTalia, yoveli sasamarTlos saqme SeeZlo SeeCerebina, Tavis
ganxilvaSi aeRo, Careoda sasamarTlos umaRlesi mTavroba, mefe da am
„uflebis“ gamomxatveli normebic ki arsebobda safrangeTSi – „Jusfice
refenue“ da germaniaSi „Machtsprücse“ magram mainc erTgvarad sasamarT-
lo kanons eqvemdebareboda.
erTi mxriT, ase vsTqvaT, aseTs „Tavisuflebas sasamarTlosas“
xels uwyobda is, rom magaliTad, safrangeTSi mosamarTlis Tanamde-
bobis yidva SeiZleboda. da cxadia mosamarTle, romelsac nayidi eqne-
boda Tanamdeboba, ecdeboda sxvisgan rac SeiZleba naklebad damok-
idebuli yofiliyo, monteskiem, rasakvirvelia, icoda es SedarebiT
damoukidebeli mdgomareoba sasamarTlosi da amarTlebda kidec Ta-
namdebobis yidvis sistems, radganac misi azriT aseTi wesis meoxebiT
ufro Zneli iqneba saqmis moWaxrakeba da naTlimamobao.
meTvramete saukunis bolos germaniaSi TandaTan ufro da ufro
nakleb ereva samoqalaqo da sisxlis samarTlis sferoSi umaRlesi
xelis-ufleba, prusiis mefe fridrix vilhelm pirveli 1739 wels
imuqreba, rom igi Seubraleblad CamoaxrCobs „ZaRlTan erTad“ yve-
las vinc mas mimarTavs sasamarTlos mier garCeuli saqmisaTvis da
1752 wlis oqtombris 22-s reskriptiT acxadebs, rom igi ar Caereva
510
sasamarTlos saqmeebSi da Tavis saqmeebSic TiTonac saxelmwifos
kanonebs daeqvemdebareba.
1772 wels ukve mTavrobis gancxadebiT sasamarTlos upirvelesi
safuZvelia, rom arc erTi saqme, romelic ukve gairCa sasamarTlos
ukanasknels instanciaSi, ar SeiZleba gadasinjuli iqnaso.
ruseTSi petre didma rom senati daawesa, Tan reketmeisteris
Tanamdebobis daarsebisas uqaziT akrZala senatis gadawyvetilebis
gasaCivreba. senati misi udidebulesobis umaRlesi rwmunebulia,
uaRresad patiosanTa da cnobilTagan Sesdgeba igi da mis iqiT aravis
saTxovneli gza ara aqvs da vinc gabedavs aseTs kadnierebas igi sikv-
diliT daisjebao. tendencia sasamarTlos „damoukideblobisa“ aseTi
iyo petres drosac. magram samoqalaqo da sisxlis sasamarTlo kanons
daeqvemdebara mxolod aleqsandre meoris reformis wyalobiT.
Tu rodisme iuridiuls normebs, kanons aqvs da unda hqondes uaR-
resad avtoritaruli xasiaTi da Zala, Tu rodisme kanoni unda iyos
safuZveli sazogadoebrivi urTierTobisa saxelmwifoSi, es arsebobs
da xorcieldeba mxolod konstituciurs saxelmwifoSi, e.i. iseTs
saxelmwifoSi, sadac ukve aRar aris qveSevrdomi, aramed aris subieq-
ti kerZo da sajaro uflebaTa moqalaqe.
yvelasTvis, visac ki swams da vinc iRebs saxelmwifos, e.i. ar ua-
rhyofs formasTan erTad TviT ideas saxelmwifosas, aucilebelia
cnoba da miReba im sistemisa, sadac arc erTi xelis ufleba kanonze
maRla ara sdgas da mxolod aseTs saxelmwifos ewodeba „uflebrivi
saxelmwifo“.
mxolod uflebrivs saxelmwifoSia aRmasrulebeli xelisufleba
daqvemdebarebuli kanonmdebels xelisuflebas da mxolod im weswyo-
bilebas SegviZlia davarqvaT „uflebrivi“ sadac es asea da ai sa-
samarTlo mowodebulia darajad udges am uflebriobas.
sasamarTlos kompetenciaSi ar Sedis mizanSewonilebis, sazoga-
doebrivi an kerZo sargeblianobis TvalsazrisiT xelmZRvaneloba,
aramed igi Tvisi ganaCeniT. aRniSanavs uflebis arsebobas da ganamt-
kicebs, icavs am uflebas, Tu igi Selaxulia.
„aRniSvna uflebisa uflebis dasacavado, ai es aris mosamarTlis
daniSnulebao“ ambobs mecniereba, Tu kanonmdebeli da aRmasrulebeli
xelisufleba TviTmoqmedia da aqtiuri, Tu igi xelmZRvanelobs kerZo
da sazogadoebrivs interesebs, sasamarTlo sruliad umoqmedoa ma-
nam, sanamdis mas ar mouwodeben darRveuli uflebis dasacavad, sanam
ar darRveula ufleba. „sadac ar aris dava – iq ar aris sasamarTlo“...
„mosamarTles hkiTxaven – igi upasuxebso“ swers v.m. gesseni.
uflebrivs saxelmwifoSi moqalaqe poulobs, iRebs ukve uflebebs
da am uflebebs elineki sam jgufad hyofs 1. ufleba Tavisuflebisa
511
e.i. ganTavisufleba moqalaqisa, Tu ase iTqmis saxelmwifos meurveo-
bisagan (Oт опеки) da miReba sityvis, weris sindisis, krebis, kavSiris
da sxva da sxva Tavisuflebisa. am uflebaTa dasacavad moqalaqes aqvs
ufleba saCivrisa, sarCelisa. 2. meore jgufs Seadgens yovelive is,
risi moTxovnis uflebaca aqvs moqalaqes saxelmwifosagan, rac Sead-
gens saxelmwifos movaleobas da moqalaqis uflebas, rogorc mag-
aliTad, ufleba saCivris aRZvrisa, moTxovna samarTlisa. da 3. mesame
kategoriaa – politikur uflebani, e.i. ufleba saxelmwifoebrivi xe-
lisuflebaSi monawileobisa. (arCevnebi da sxv.)
yovelive am uflebis dasacavad saWiroa arsebobdes garantia da
erT-erTs aseTs garantias warmoadgens administraciuli iusticia,
romelsac mecnierebaSi gansazRvraven rogorc iseTs sasamarTlos,
romelic auqmebs administraciuli xelisuflebis ukanono gankar-
gulebaT.
frangi da germaneli saxelmwifoebrivi uflebis mecnierni TiT
qmis yvelaferi im Teoriis momxreni arian rom administratiuli
sasamarTloebi mowodebulia yovelive xelisuflebis ukanonoT mo-
qmedebis da gankargulebis gasauqmeblad da uflebrivi wona-sworo-
bis aRsadgenad. agredve uflebrivs saxelmwifoSi unda arsebobdes
saqalaqo da sisxlis samarTlis wesiT pasuxismgebloba xelisufleba-
Ta yvela warmomadgenlisa da TviT ministrebisac.
es mdgomareoba iwvevs agredve im garemoebas, rom TandaTan sus-
tdeba da bolos sulac uqmdeba egred wodebuli „administratiuli
garantia“ rac imaSi mdgomareobda, rom moxelis pasuxisgebaSi micema
ar SeiZleboda, Tu ar misi ufrosis nebarTviT.
xelisuflebaTa ganviTarebis TvalsazrisiT (Separation des pou-
voirs) rasakvirvelia miuRebelia es „administratiuli garantia“,
vinaidan Tu aRmasrulebeli xelisufleba daqvemdebarebulia kanon-
mdebels xelisuflebas kanonis da uflebis darRvevis ganxilva da aR-
dgena unda hqondes mindobili damoukidebels saerTo sasamarTlos.
kanoni is aris, rac batons moeprianebao, Tu am principze iyo age-
buli absoluturi saxelmwifoebi, uflebrivi da miT umetes xalxos-
nuri saxelmwifo, respublika, demokratia anxorcielebs da emyareba
Zvels romauls princips: lex est qouh populus jubet atque constitiut.
Cveni proeqtic konstituciisa am principzea aSenebuli.
bevri ram, rac aRniSnulia Cveni konstituciis proeqtSi, gad-
moRebulia Cveni respublikis damoukideblad arsebobis sinamdvil-
idan da es ufro iTqmis swored sasamarTlos Sesaxeb. naSenoba, kon-
struqcia sasamarTlosi CvenSi darCa iseTive, rogoric iyo ruseTSi,
xolo revoliuciis sinamdvilem Seitana is axali uaRresad demokra-
tiuli principebi, romelic zemod movixsenieT da ganvixileT.
512
senatia is umaRlesi instancia, romelsac evaleba „Tvalyuri
adevnos kanonis dacvasa da sisworiT asrulebas“ da igia sakasacio
instancia.
Cvens proeqtSi mtkiced gatarebulia sasamarTlos damoukide-
bloba da agredve igi daqvemdebarebulia kanons. mis saqmeSi Careva, an
misi saboloo dadgenilebis Secvla-SeCereba aravis ZaluZs.
agredve Cveni konstituciiT gauqmebulia yovelgvari gansakuTre-
buli an wodebrivi sasamarTloni, yoveli moqalaqe gasamarTlebuli
unda iqnes saerTo wesiTao“ ambobs 23 muxli da gamonakliss Seadgens
mxolod disciplinaruli wesi, magaliTad samxedro uwyebaSi.
rac Seexeba imas, rom Cveni proeqtiT „yovelgvari sisxlis samar-
Tlis, politikuris da agredve beWvdiTi danaSaulisaTvis arsebobs
nafic msajulTa instituti“ da Cvens sinamdvileSiac ukve miRebulia
igi, amis sasurvelobas da saWiroebas mtkiceba ar esaWiroeba CvenT-
vis Cveni xalxisaTvis, – imaTTvis, vinc mTeli naxevari saukune imas
vevedrebodiT ruseTis mTavrobas, rom CvenTvisac mieniWebinaT es in-
stituti.
magram imaTTvis, vinc hfiqrobs, rom nafic msajulTa instituti
saWiro iyo mxolod absolitizmis da TviTmpyrobelobis reJimSi da
raki Cven dRes xalxosnuri saxelmwifo gvaqvs, igi viTom saWiro ar
iyos, saWirod vscnob Semdegi aRvniSno.
swored iq, sadac xelmwifeba xalxs ekuTvnis da xalxia gamgebeli
da baton-patroni Tavisi sazogadoebrivi cxovrebisa, Tvisi wevrTa
moqmedebis gansjac mas unda hqondes.
Cven zeviT aRvniSneT, rom saukeTeso formad sazogadoebrivi
cxovrebisa Cven migvaCnia „umeSveo demokratia“. warmomadgenlobiTi
sistema warmoadgens kompromiss „umeSveo demokratiis“ texnikurad
ganuxorcieleblobis winaSe, Torem sasurvelobis TvalsazrisiT, um-
jobesia „pirdapiri kanonmdebloba“. „pirdapiri xalxis ganmgebloba“
da maSasadame xalxis mier sajaro gasamarTlebac. Teoriulad amis
sawinaaRmdegod SeuZlebelia risame Tqma, vinaidan uloRikoba iqne-
boda gveTqva: xalxs SeuZlia kanonmdebloba (warmomadgenelTa saxiT),
magram am kanonebis aRsruleba da moqalaqis moqmedebaTa awonva am
kanonebis sasworze ki ar SeuZliao.
texnikurad dRes „forumze“, „veCeze“ gasamarTleba SeuZlebelia,
magram Cven amis gamosasworeblad gvaqvs miRebuli kompromisi – war-
momadgenlobiTi sistema da ai es „nafici msajulebic“ arian xalxis
sazogadoebis sindisis warmomadgenlebi.
513
Tavi meTormete
yovel SemTxvevaSi socialisturi partiebisTvis sadao ar aris,

rom am TaviTvea saWiro momavali socialisturi saxelmwifosaTvis
niadagis momzadeba da am muSaobisaTvis aucileblad saWiroa, rom mo-
qalaqe erT-erTs dargs texnikisas, erT-erTs profesias unda icnob-
des. amitom pirvelwyebiTs saswavlebelSi, sadac axali Taoba ufasod
iRebs ganaTlebas, erT-erTi xelobac unda iyos savaldebulo bavSvis
niWis mixedviT.
amisTvis 124 muxls unda Caematos calke abzacad: „pirveldaw-
yebiTs saswavlebelSi savaldebuloa saprofesio ganaTleba“.
rasakvirvelia, demokratiuls respublikaSi swavla-ganaTleba,
skolebis gaxsna, rac SeiZleba, Tavisufali unda iyos. yovels moqa-
laqes unda hqondes ufleba sakulturo dawesebulebaTa daarsebisa,
magram respublikis kanonebs da wesebs mainc unda emorCilebodes yve-
la es aris aRniSnuli 126 muxlSi, magram „kanons“ Semdeg unda miema-
tos „da gankargulebebs“.
Tavi mecamete
muxli 128 unda amoiSalos, vinaidan Tavis Tavad igulisxmeba,

rom respublika xalxis keTildReobisaTvis unda zrunavdes. magram
es azric uxeirodaa am muxlSi gamoTqmuli; magaliTad ras niSnavs
„moqalaqeTa Rirseuli arsebobisaTvis“ zrunva? ra sazomia am „Rir-
seuli arsebobisaTvis“? es imdenad farTo formulaa, rom araviTari
Sinaarsi aRar rCeba da mniSvneloba aRara aqvs.
muxli 129-Si unda amoiSalos sityva „safasuriT“, socialisturi
TvalsazrisiT kerZo sakuTrebas didi xania Camoecala es Saravande-
di, romliTac burJuaziul-kapitalisturs wes-wyobilebaSi, igi Se-
mosili iyo. Teoriebi kerZo sakuTrebis institutis samarTlianobi-
sa da aucileblobisa, xelSeuxeblobisa didi xania daimsxvra. kerZo
sakuTrebas Seadgens an is, rac bunebiT Seqmnilia, ris SeqmnaSi Sromas
adgili ara hqonia, rogorc magaliTad, miwa da aq cxadia, ara Tu
514
„samarTlianoba“, usamarTlobaa miwaze kerZo sakuTrebis arseboba.
miwa aravis Seuqmnia da misi daCemeba, misakuTreba mxolod istori-
uli usamarTlobaa, romelic unda moispos da miwa unda saerTo kuT-
vnilebad gadaiqces.
maSasadame rodesac saxelmwifoebrivi an sazogadoebrivi saW-
iroebisaTvis visme miwa CamoerTmeva, araviTari safasuri mas ar unda
mieces da SeiZleba anazRaureba im Sromisa da kapitalisa, romelic
miwis gaumjobesebisaTvis mesakuTres dauxarjavs. Tu am CamorTmeviT
mesakuTres moespo cxovrebis saRsari, saxelmwifom aRmouCinos mas
daxmareba, magram dakanoneba imisa, rom ueWvelad safasuri mieceso,
misaRebi ar aris. igive principi unda daedvas qalaqis uZravi mamu-
lebis da Senobebis CemorTmevas.
principi socializaciisa unda daedvas safuZvlad Cveni res-
publikis socialurs urTierTobas, magram am principis cxovrebaSi
gatarebis procesSi ki iSviaT SemTxvevaSi SeiZleba micema im safa-
surisa, romelic patrons dauxarjavs da ar amougia, magram aqac Seu-
Zlebelia konstituciaSi kategoriulad aRiniSnos, rom safasuri
miecemao.
muxl. 130-s Caematos da „sasoflo“ sameurneo, vinaidan meurneoba
zogad mcnebad gadaiqca da aq ki unda cxadad iyos naCvenebi, rom es
muxli gulisxmobs agredve „sasoflo-sameurneo“ dargsac.
muxli 137. 5 procenti gadiddes 10 procentamde.
muxli 138 Caematos 42 saaTis Semdeg: „yovel muSa-mosamsaxures
unda mieces weliwadSi erTi Tvis Svebuleba jamagiris SenaxviT“.
muxli 140. am muxlis pirvels abzacs unda miematos: „daawesos Ta-
naswori xelfasi Tanaswors muSaobaSi sqesis ganurCevlad“. da amave
muxlSi miematos axali abzaci: „unda dawesdes muSaTa monawileoba
warmoebis organizaciaSi da maTi kantroli“.
Tavi meToTxmete
Cvens konstituciaSi ornairad ismeba erTnairi sakiTxi: gaTval-

iswinebulia avtonomiebi da amis garda garantiebi erTeuli eris sx-
eulSi CaTesil erovnebaTa umciresobaTa uflebebisa.
saerTod erovnuli sakiTxis ganxilvis da gadawyvetis dros an-
gariSi unda gaewios imas, Tu TiToeul konkretuls SemTxvevaSi
515
visTan gvaqvs saqme – aris esa Tu is erTeuli erovnulad gansxvavebu-
li Cvengan, Tu igia erovnulad qarTveli eris Semadgeneli nawili.
Cven gvaqvs saxelmwifo da vinaidgan saxelmwifo ar aris gareSe
teritoriisa moqalaqeTa da saxelmwifoebrivi aparatisa, Cvenc mova-
le varT am sams elements mouaroT, SemovufargloT sxva da sxva prin-
cipebis mixedviT (geografiuli, eTniur-geografiuli, eTniur-eT-
nografiuli, istoriuli, strategiuli da sx.) qarTveli eri mraval
Stoian da mraval tomiani eria, magram TviT istoriuls Soreuls
warsulSiac ki, rodesac didi partikuliarizmi, didi danawileba
iyo am erTeulis, maSinac ki megreli, svani, Tu fSav-xevsuri, imereli
da qarTl-kaxeli erTi erovnuli organizmi iyo. da Tu iyo igi ganvi-
Tarebuli, danawilebuli, es iyo damaxasiaTebeli Tviseba feodaliz-
misa ara marto CvenSi, aramed mTels evropaSi.
avtonomia, erovnuli erTeulis gamocalkeveba mxolod iq aris
aucilebeli da sasurveli, sadac erovnulad gansxvavebuli erTeuli
iTqvifeba ucxo erovnebaSi, sadac ikargeba erovnuli saxiereba.
an erovnuli sxvaoba, an tertorialuri sidide, an ekonomiuri
interesebi unda amarTlebdes avtonomiuri urTierTobis damyarebas
sxva da sxva erebs Soris.
yoveli eri, miuxedavad misi fizkuri da kulturuli sxvaobi-
sa, unda CavTvaloT Tanaswori Rirebulebisad iseve, rogorc Cven
viRebT Tanasworobas pirovnebaTa Soris, miuxedavad maTi fizikuri,
zneobrivi da kulturuli gansxvavebisa, vinaidgan, rogorc kaco-
briobis istoria gviCvenebs, kulturosnoba ama Tu im erisa, droisa
da garemoebis nayofia da ganuzomelia potencia erisa, sanam mis Jams
ar daukravs.
aqedan gamomdinareobs eris uflebac da arc erTs Zliers, kul-
turosans ers ara aqvs ufleba gaubatondes sustsa da ukulturo ers,
SezRudos misi erovnuli uflebebi da gasTqvifon igi Tavis saSoSi.
erovnuli avtonomia erT-erTi iaraRis patara erisa imisaTvis,
rom man SeinarCunos Tvisi erovnuli Taviseburoba, ganaviTaros Tvi-
si erovnuli niWi da Tavis wvlili Seitanos sakacobrio kulturis
salaroSi.
aseTi avtonomia miT ufro aucilebeli xdeba erisaTvis, ramdena-
dac meti safrTxe moelis mas meore eris erovnuli zegavlenis mxriT,
magram sadac faqtiurad aseTi wyobileba ar aris da arc SeiZleba
iyos, iq zedmetia „erovnuli avtonomia“.
aseTi xelovnuri avtonomiebi mxolod daasustebs rogorc cen-
trad miswrafs, agreTve centriT msrbols erTeuls.
Tu qarTveli eris sxva da sxva tomTa Soris saWiroa iyos raime
xazi, Tu saWiroa maTi erTeulebad organizaciisa, es mxolod imde-
516
nadaa sasurveli da aucilebeli, ramdenadac xels Seuwyobs marTve-
lobis demokratizacias, mmarTvelobis daaxloebas xalxTan. am mizans
unda emsaxurebodnen teritorialuri TviTmarTvelosani erobebis
Tu sxva ram organizaciebis saxiT da Cvens respublikaSi erTobaTa
konstruqcia savsebiT akmayofilebs saxelmwifos demokratias. ufro
metic iTqmis, Cveni erobebi uaxlovdebian politikur avtonomiis
sazRvrebs.
Cven mxolod erovnuli TvalsazrisiT vexebiT avtonomiis
sakiTxs da mizanSewonilobis TvalsazrisiT xom SeiZleba ufro me-
tad damtkicdes uvargisoba „avtonomiebisa“, rogorc deda-saqarT-
velosTvis, agreTve im erTeulTaTvis romelTac aqvT centriT mr-
boli tendenciebi.
maSasadame, Tu ar ismis sakiTxi svaneTis, samegrelos, guriis, kaxe-
Tis politikuri avtonomiebisa, SeuZlebelia arsebobdes sakiTxi mag-
aliTad „samusulmano saqarTvelos avtonomiisac“.
istoriis zegavleniT da gaugebrobis niadagze xSirad xdeba aR-
reva erovnuli da sarwmunoebrivi sxvaobisa, xSirad sarwmunoebrivs
sxva da sxvaobas saxaven erovnul sxva da sxvaobad da am niadagze iqm-
nis iluzia „erovnuli erTeulisa“.
aWareli erovnulad iseTive qarTvelia, rogorc guruli: erTi
eniT zne-CveulebiT, modgmiT, da maT ansxvavebT mxolod rjuli, sarw-
munoeba. lazi, an Wani igive megrelia da orive ki erTi Stoa qarTvel-
Ta modgmis xalxisa da maTi erovnuli kulturis winsvla SesaZlebe-
lia maTi TanaSromlobiT istoriis asparezze.
ra Tqma unda SesaZlebeli da aucilebelic iyo samusulmano saqa-
rTvelos miniWeboda farTo TviTmarTveloba, magram erovnul-poli-
tikuri avtonomia maTi ar aris gamowveuli erovnuli problemis,
erovnuli sakiTxis mosawesrigeblad da am mizniT.
es asea erovnuli problemis TvalsazrisiT, magram politikuri
konstruqtis zegavleniT saqarTvelom aRuTqva samuslimano saqarT-
velos avtonomia da konstituciaSiac aRniSnulia igi da am isto-
riuli faqtis winaSe valdebulni varT qedi movixaroT, xolo Cvens
taqtze da saxelmwifoebrivi Semoqmedebis unarze hkidia ra konk-
retiuls formaSi Camoisxmeba es avtonomia.
jer-jerobiT aseTive gamourkvevlobis an rkvevis xanaSia afxaz-
eTis avtonomiis sakiTxic. saqarTvelom aRiara afxazeTis avtonomia
da konstituciaSiac aRniSnulia es.
im TvalsazrisiT, romelic zeviT ganvaviTareT, rom avtonomi-
is saWiroeba aqvs mxolod erovnebiT gansxvavebuls erTeuls, afxaz
ers ueWvelad aqvs ufleba avtonomiisa. e.i. aqvs ufleba Semoikribos
mTliani afxazTa eri, moamwyvdios igi erovnuls farglebSi, gauZRves
517
Tavis erovnuls kulturas, ar gaiTqvifos sxva erSi da am erovnuli
saxiT Sevides sakacobrio ojaxSi. xolo erovnuli problemis Tval-
sazrisiT samwuxarod unda aRiniSnos, rom afxazTa modgmis xalxi
TviT afxazeTSi umciresobas Seadgens (ix. ukanaskneli gamokvleva p.
ingoroyvasi. xelnaweri moepoveba damfuZnebeli krebis TviTmarTve-
lobaTa komisias).
rTulia sakiTxi afxazeTis avtonomiisa, igi jerac kvlevis sagan-
ia sxva da sxva komisiebisa da ar viciT ra Sinaarss miiRebs es avtono-
mia, magram ufleba afxazebis mxaresa avtonomiis moTxovnaSi da is
siZnele, romelic warmoSobilia imiT, rom TviT afxazni umciresobas
warmoadgenen soxumis olqSi, SeiZleba daZleul iqnes erovnuli um-
ciresobaTa uflebaTa garantiebis moSvelebiT.
magram rodesac vmsjelobT erovnuli umciresobis uflebebis
Sesaxeb, konstituciis 144 muxlSi Cven unda avRniSnoT erTi gauge-
broba.
es muxli aniWebs sruls saSualebas yovels erovnuls umcireso-
bas erovnuli kulturiT sargeblobisas da ganviTarebisas, magram
romel „politikur Tavisuflebaze“ SeiZleba aq laparaki!
„ar SeiZleba SeizRudos saqarTvelos respublikis romelime
erovnuli umciresobis Tavisufali politikuri (!), social-ekonomi-
uri da kulturuli ganviTareba“-o. aris naTqvami am muxlSi.
Cven ar gvesmis ras unda hniSnavdes „politikuri Tavisufleba
umciresobisa“ imis gareSe ra politikuri Tavisuflebaca aqvs res-
publikis yovels moqalaqes, maTs sazogadoebaT, organizaciebs da ka-
vSirebs?!
„Tavisufali politikuri ganviTareba“ mxolod politikurs,
saxelmwifoebrivs erTeuls SeiZleba hqondes, magram Cvens respub-
likaSi erovnuli umciresobani warmoadgenen da unda warmoadgen-
den kideca mxolod da mxolod kulturuls erTeuls da ara politi-
kurs. Tu Cven erovnuls umciresobas mivaniWebT politikuri mTelis
uflebebs, mas Cven unda mivaniWoT saxelmwifoebrivi funqciebi da
es iqneba avtonomia politikur-erovnuli, magram am TavSi aRniSnu-
li uflebebi umciresobaTa ar amJRavneben avtonomias politikuri
uflebani da Tvisuflebani aRnusxulia sxva muxlebSi da TavebSi
yvela moqalaqisaTvis da am TavSi aRniSnuli erTeulebi, erovnuli
umciresobani, e.i. sxva eris umciresobani qarTveli xalxis terito-
riaze da respublikaSi da ara rogorc erTi mTliani, SemozRudu-
li erovnuli erTeuli, erovnuli politikuri cxovreba, erovnuli
saxelmwifo aqvT iq, sadac binadrobs maTi deda eri. maTi erovnuli
kulturis kera gaCaRebulia ara saqarTveloSi, aramed iq, maTs sam-
518
SobloSi da maT aqvsT ufleba mosTxovon saqarTvelos saxelmwifos
mxolod is, rom isini erovnulad ar mowydnen sruliad Tvis ers, mis
kulturas, mis enas.
deda-ena, deda eris zneCveuleba, misi sarwmunoeba, xelovneba
da sxva amgvari Rirebulebaa, Tu gaaCnia romelime eris umciresobas
sadme da es umciresoba scnobs saWirod iqonios sulieri kavSiri am
erovnul RirebulebebTan, Cven valdebulni varT mivsceT amis sa-
Sualeba Cvens moqalaqeebs, mivsceT uflebebi, raic saWiroa amisaT-
vis, magram politikur erTeulad maT ver davsaxavT.
yvela erovnuli umciresoba unda Seurigdes im azrs, rom igi um-
ciresobaa sxvis saxelmwifoSi da verc erTi saxelmwifo ver Seurig-
deba saxelmwifoSi saxelmwifos. Cven erovnuli sakiTxi gadawyve-
tilad migvaCnia, Tu viRebT da vcnobT erovnuli erTeulis sruls
politikur Tavisuflebas. erovnuls saxelmwifos da am saxelmwifo-
Si erovnuli kulturis gaCaRebas; meore mxriT yovel saxelmwifoSi
Tu vaniWebT sxva eris umciresobis kulturulad ganviTarebas.
yovelma erma Tavisi kultura unda ganaviTaros, Tavisi erovnu-
li arseboba daicvas Tavis xarjze da sakacobrio asparezze gaaCaRos
erebis TanamSromloba, magram SeuZlebelia erovnuli centris Seqmna
yvelgan, sadac ki CaTesilia ramodenime ricxvi ama Tu im erisa.
sruls saxelmwifoebrivs avtonomias moiTxoven irlandielebi
ingliselebisagan, magram ara mgonia irlandielma patriotma ingliss
agredve mosTxovos xelmwifebis uflebebi im irlandielebisaTvis,
romelnic icxovreben inglisSi da erT da imave dros ar iqnebian
orive saxelmwifos moqalqeni (Tu ori saxelmwifos moqalaqeoba iqne-
ba daSvebuli).
irlandiels inglisSi eqneba mxolod is politikur uflebebi,
raca aqvs inglisis moqalaqes, magram rogorc umciresobas, mas unda
mieniWos kulturuli ganviTarebis Tavisufleba erovnuls niadagze.
Cvens avtonomias moviTxovdiT ruseTis saxelmwifoSi saqarTve-
losaTvis, Cven ar gvqonda warmodgenili, rom qarTvelTa kolonias
peterburgSi an moskovSi hqonodes igive saxelmwifoebrivi, poli-
tikuri uflebebi, romelnic eqneboda avtonomiurs saqarTvelos.
(kanonmdebloba) magram ueWvelad ki moviTxovdiT, rom peterbur-
gels qarTvels miscemoda ufleba da saSualeba aRzrdisa Tavis deda
enaze da ganviTareba da samsaxuri Tvisi erovnuli xelovnebisa. Tu
avtonomiuri erTeulis nawils ar vaniWebdiT Cvens saerTo saxelm-
wifos moqalaqeze mets uflebebs, rogor SegviZlia dRes Cvens saxel-
mwifoSi mivaniWoT somexs, russ, ebraels, germanels imaze meti rac
qarTvels eqneba!
519
Cveni konstituciiT yvelas Tavisufali ufleba aqvs miakuTnos Ta-
visi Tavi ama Tu im erovnebas; Seadginos erovnuli kavSiri, „moawyos
da daicvas Tavisi kulturuli saqme konstituciisa da kanonebis saz-
RvrebSi“ da am „kavSirs ufleba aqvs gaxdes iuridiul pirovnebad“.
araviTari SezRudva moqalaqis uflebebisa ar SeiZleba erovnu-
lad TviTgamorkvevisaTvis da Tu aseTi ram moxdeba, kavSirs ufleba
aqvs aRadginos es daTrgunvili uflebani sasamarTlos wesiT.
kavSiri emsaxureba deda-enis da erovnuli kulturis interesebs
da amis gasaZRolad mas proporciulad unda mieces saxelmwifo biu-
jetidan Tavisi wili.
Cvens konstituciaSi ar aris aRniSnuli es ufleba da Cemi azriT,
am mxriT unda Sevsebuliyos igi.
agredve unda Caematos am Tavs erTi muxli 146 muxlis Semdeg:
„erovnuls kavSirs ufleba aqvs Tavisi sakulturi miznebisaTvis Tav-
is wevrTaTvis daawesos gansazRvruli gadasaxadi“ marTalia es aris
sajaro ufleba, magram rodesac aseTi nebayoflobiTi dabegvra Tavis
Tavisa arafers dauSavebs saxelmwifos, ra unda gvqondes misi sawi-
naaRmdego!
erovnuls kavSirSi Sesvla ar anTavisuflebs aravis Tavis movale-
obisagan saxelmwifos winaSe da Tu moqalaqe zedmet wvlils gaiRebs,
sakulturo saqmeze, amis ufleba mas unda mieniWos. kavSirSi Sesvla da
gamosvla nebayoflobiTia da Tu kavSirisagan dawesebuli gadasaxadi
ar iqneba sasurveli kavSiris wevrisaTvis, igi arc Seva masSi.
Cvens konstituciaSi erovnuli umciresoba aRiarebulia rogorc
uflebaTa subieqti. aRiarebulia umciresobis uflebebi da kavSirs
aqvs ufleba sasamarTlos wesiT moiTxovos amis asruleba.
TiTqmis yvela erovnulma umciresobam warudgina damfuZnebe-
li krebis oqmi sakonstitucio komisias proeqti uflebaTa garan-
tiebisa, magram yvela am proeqtis nakli is aris, rom TiToeuli um-
ciresoba Tavis Tavs hsaxavs erovnebad da ara erovnul umciresobad
da moiTxoven politikurs uflebebs. es Sexeduleba ki Semcdaria da
saxelmwifo mas ver gaiziarebs, xolo im SesworebebiT, romelnic Cven
avRniSneT, erovnul umciresobaTa uflebebi sruliad uzrunvelyo-
filia konstituciiT.
unda yvela erovnebam gaiTvaliswinos, rom miT met pativiscemas ga-
moiwveven maTi uflebebis mimarT, ramdenadac meti iqneba pativiscema
da Segueba saqarTvelos demokratiuli respublikisa, maTi mxriTac.
arc erTma umciresobam, romelic Cvens teritoriaze cxovrobs ar
unda warudginos Cvens respublikas iseTi an imaze meti moTxovnileba,
rasac maTi Zmebi moelian sxva saxelmwifoSi. magaliTad, somxebi cxov-
520
roben amerikis demokratiuls respublikas, romels StatSiac isini
cxovroben iseTs proeqts, rogoric warmoadgines aq? rasakvirvelia
ar waradgenen, vinaidan isini arian moqalaqeni amerikis Statebisa,
xolo sulierad arian Tavis deda-erTan. SeiZleba ikiTxoT; maS som
xebs ar SeuZliaT avtonomia moiTxovon osmaleTSi, raki maT sakuTari
saxelmwifo aqvT araratis respublikis saxiTao.
erTi rom erovnuli interesebis TvalsazrisiT gacilebiT ukeTe-
si iqneboda es gaTiSuli da danawilebuli eris erTs teritoriaze
Segroviliyo.
maSin meti fizikuri Zalac eqnebodaT da maTi kulturuli ganvi-
Tarebac ufro ZarRviani iqneboda.
moxdeba es Tu ara ar viciT, xolo dRes somxis eris im nawils,
romelsac erTi mTliani teritoria uWiravs osmaleTSi da Seadgens
am teritoriaze umravlesoabas, mas ufleba aqvs moiTxovos erovnu-
li teritorialuri avtonomia, vinaidgan erovnul-teritorialu-
ri avtonomiis safuZvelia teritoria da kompaqturi erovnuli mo-
saxleoba.
yvelam, visac aqvs miswrafeba erovnuli erTeulis Sesaqmnelad
angariSi unda gauwios, rogorc im saxelmwifos interesebs, rom-
lis farglebSiac igi moyolilia, agredve Tavisi ekonomiuri da
geografiuli interesi da mdgomareobas unda gaiTvaliswinos da ma-
Sin ar gaZneldeba am sakiTxis mogvareba.
gaz. „saxalxo saqme“, ## 948-949, 953, 957, 959, 961, 965, 968, 971. 3 oqtomber _ 7 noemberi, 1920 w.

521
ganmartebiTi baraTi konstituciis
proeqtis me-12 Tavisa
„swavla-ganaTleba da skola“
pirveli idea, romelic saTaveSi aqvs dadebuli konstituciis

proeqtis me-12 Tavs, mdgomareobs xalxis kulturuli winsvlis saW-
iroebaSi. kulturuli winsvla moiTxovs, jer erTi kulturis Tavi-
suflebas, mis Tavisuflad ganviTarebas, yoveli dabrkolebis mospo-
bas mis gzaze. saxelmwifo kulturis darajaT unda idges, arc TiTon
unda iRebdes kulturis Semaferxebel zomebs da arc aravis aZlevdes
uflebas miss Seviwroebisas. magram saxelmwifos roli ar ganisaz-
Rvreba marto am pasiuri darajobiT. kulturis ganviTarebis saqmeSi
igi aqtiuraTac ereva da TiTonve kisrulobs miss mfarvelobas, xelis
Sewyobasa da gaZlierebas.
aqedan gamomdinareobs meore idea, romelzedac aris aSenebuli
konstituciis proeqtis es Tavi. saxelmwifo aucilebel saWiroebaT
sTvlis kulturis demokratizacias, miss gadaqcevas mTeli xalxis
kuTvnilebaT. Zveli tipis saxelmwifoSi kultura, swavla-ganaTle-
ba mxolod maRali klasebis xvedri iyo, mdabio klasebamdis misi sx-
ivebi ar aRwevda. istoriis ukanasknel xanebSi samoqalaqo cxovrebis
ganviTarebam warmoSva azri, rom unda iyos kulturis, swavla-ganaT-
lebis erTnairi minimumi, romelzedac yovels moqalaqes unda hqondes
ufleba da romelic saxelmwifom yovels moqalaqes unda miawodos.
es minimumi aris pirvel dawyebiTi swavla. daibada idea sayovelTao
pirveldawyebiTi swavlebisa rom swavleba marTlac sayovelTao gax-
des, aucileblad saWiroa, rom igi iyos savaldebulo, e.i. unda iyos
gamocemuli kanoni, romlebic bavSvebis swavlebas mSoblebisaTvis
iseve valdebulebaT xdis, rogorc, mag., gadasaxadis xdas, an samxe-
dro begaras; dawesdeba gansakuTrebli sasjeli im mSobelTaTvis,
romlebic am kanons ar daemorCilebian da bavSvebs ar aswavlian. ma-
gram savldebulo mxolod maSin SeiZleba gaxdes swavla-ganaTleba,
rodesac igi yvelasaTvis xelmisawvdomi iqneba, e.i. rodesac igi ara-
viTar axal xarjs ar miumatebs mSoblebis biujets, rodesac igi iqne-
ba ufaso, usasyidlo. esec ar kmara swavla-ganaTlebis mTels xalxis
kuTvnilebad gadasaqcevad. Rarib Ratakebi Tavis Svilebis swavlebas
faqtiurad ver moaxerxeben, Tu maTi Svilebi mSier-mwyurvaleni, Cau-
cmel-dauxuravi iqnebian, Tu maT ar eqnebaT wignebi, rveulebi, kalme-
bi, xelsawyoebi da sxv. maSasadame yvelaferi es unda aZlios TviTon
skolam saxelmwifo xarjiT (me-125 muxli). sayovelTao swavla ganxor-
522
cieldeba mxolod im SemTxvevaSi, Tu yvela CamoTvlili moTxovnebi
erTad da uklebliv iqnebian ganxorcielebuli: sayovelTao swavla
unda iyos savaldebulo, usasyidlo, Rarib moswavleebs skola unda
aZlevdes saWmel-sasmels, Casacmel-dasaxuravs da swavlisaTvis saW-
iro nivTebs. romelime es moTxovna rom ar Sesruldes, sayovelTao
swavlebis kanoni qaRaldze darCeba da ver Sesruldeba.
aRsaniSnavia kidev erTi idea, romelic Setanilia konstituciis
proeqtis amave ganyofilebaSi. swavleba unda iyos saero, e.i. swavle-
ba unda idges yovelive sarwmunoebis gareSe, igi unda Tavisufali
iyos sarwmunoebisagan. faqtiurad es idea CvenSi ukve ganxorciele-
bulia ori wlis win gamocemuli parlamentis kanoniT da ara gvgonia
iyos iseTi maswavlebeli (garda uimedoT daxavsebul-CamorCenilisa),
romlisaTvisac aSkara ar iyos am kanonis keTili nayofi, pedagogiu-
ri TvalsazrisiT. magram garda pedagogiuri Tvalsazrisisa, am kano-
nis gamocema moiTxovs sul ubralo sazogadoebrivi samarTlianobac:
sarwmunoeba es iseTi kunWulia adamianis fsixikisa, romelic yvelaze
ufro advilad SeiZleba xelSeuxlebeli dastovo; rwmena individu-
aluri movlenaa da erTi adamianis rwmena arafers uSlis meore ada-
mians. yvela TavisuflebaTagan sarwmunoebis Tavisufleba yvelaze
advilad gansaxorcielebelia da amitomac aris, rom istoriaSi misi
idea yvelanair Tavisuflebis ideebze uwin daibada. magram SeuZle-
belia sarwmunoebrivi Tavisuflebis ganxorcieleba, Tu saxelmwifo
romelsame sarwmunoebas Tavisad miiCnevs, upiratesobas mianiWebs,
mfarvelobas gauwevs da xelovnurad gaaZlierebs. sarwmunoebis swav-
leba _ es aris misi mfarveloba. iSviaTad SexvdebiT iseTs saxelmwi-
fos, sadac mTeli xalxi erTs sarwmunoebas aRiarebs. saxelmwifos ar
SeuZlian yovels sjuls erTnairi mfarveloba gauwion, igi Zalaune-
burad romelsame erTs rjuls airCevs. es ki udris sarwmunoebis,
rwmenis saqmeSi Carevas, erTisaTvis privilegiis miniWebas, meores
daCagvras. amis Tavidan asacileblad umjobesi iqneba saxelmwifom
mTlad uari Tqvas sarwmunoebriv saqmeebSi Carevaze da, maSasadame,
sarwmunoebis swavlebazedac. es, ra Tqma unda, ar moaswavebs sarwmu-
noebis devnas, mis winaaRmdeg Zaladobis xmarebas, piriqiT, sarwmu-
noeba kerZo kacis sinidisis saqmeT gadaiqceva. yoveli moqalaqe Tu
moindomebs, aRzrdis Tavis Svilebs im sarwmunoebis kvalobaze, ro-
melsac TiTonac misdevs.
dabolos kidev erTi idea, romelic konstituciis proeqtis me-12
TavSia gatarebuli. es gaxlavT mTeli swavla-ganaTlebis organiuli
mTlianoba. pedagogikaSi es idea warmoiSva demokratiis gaZliere-
basTan erTad; igi warmoadgens skolis demokratizaciis erT-erTs
saSualebas. Zveli, privilegiebze aSenebuli saskolo sistema ar
523
fiqrobda mdabio xalxis saWiroebaze. erTi safexuris skola sruli-
ad moSorebuli iyo meore safexuris skolisagan. saSualo swavla
srulebiT ar Seesabameboda pirvel-dawyebiTs da umaRlesi _ saSua-
los. pirveldawyebiTi skola daniSnuli iyo mdabio xalxisaTvis, ro-
melsac xelovnurad uSlidnen saSualo saswavlebelSi swavlis gan-
grZobas, saSualo da umaRlesi swavla ki maRal klasebis bavSvTaTvis
iyo. is, rasaca ewodeba „mTliani skola“ gamomdinareobs wodebaTa
gaTanasworebis ideidan swavla-ganaTlebis mxriv saswavlo program-
is sxva da sxva safexurebis skolaSi unda erTmaneTTan Sefardebuli
iyos: saSualo swavleba unda warmoadgendes pirvel-dawyebiTi swav-
lebis gangrZobas da umaRlesi saswavlebeli unda iyos saSualos gan-
grZoba. pirveldawyebiT skolaSi kursdamTavrebul bavSvs unda See-
Zlos damoukidebliv da uekzamenoT Sesvla saSualo da saSualodan
unda SesaZlebeli gaxdes umaRlesSi gadasvla.
aseTi gaxlavT mTavari ideebi, romelzedac aris aSenebuli kon-
stituciis proeqtis me-12 Tavi. sakonstitucio komisias hgonia, rom
es ideebi sruls TanxmobaSi da harmoniaSi arian im ideebTan, rom-
lebic saTaveSi aqvT dadebuli mTels proeqts. mTeli proeqtis miza-
nia Seqmnas uaRresad demokratiuli saxelmwifo da amisTana saxel-
mwifoSi ki aucilebelia, rom swavla-ganaTleba da kultura mTeli
xalxis kuTvilebaT gadaiqces. Cveni swavla-ganaTlebis proeqti war-
moadgens yvela im principebis Tavmoyras, romlebic axal pedagogi-
urs literaturaSi da praqtikaSi skolis demokratizaciis udavo
principebaT arian aRiarebulni.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 182, f. 36-37.

Tavi mecamete
social-ekonomikuri uflebani
muxli 128
muxli 129
sakuTrebis iZulebiT CamorTmeva SeiZleba mxolod saxelmwifoe-
brivi, sazogadoebrivi da kulturuli saWiroebisaTvis calke kanon-
Si gansazRvruli wesiTa da safasuriT.
524
muxli 130
respublikas SeuZlia kanonmdeblobis gziT ganasazogadoebrivos
is savaWro, samrewvelo da sameurneo dargi da kerZo warmoeba, rome-
lic amisTvis gamosadegia.
muxli 131
respublikis gansakuTrebuli sazrunavia soflis meurneobis
ayvaveba. miwis damuSaveba da gamoyeneba Seadgens miwismflobelis
movaleobas sazogadoebis winaSe.
muxli 132
daqiravebuli samuSao Zala respublikis kanonmdeblobis saz-
runavi sagania.
muxli133
respublikis kanonmdeblobiT adgilobriv mmarTvelobas evale-
ba daaarsos Sromis birJa, Suamavali kantora da sxva amgvari dawe-
sebuleba, romelic aRnusxavs umuSevarT da Suamavlobas gauwevs
samuSaos saSovnelad.
aseT dawesebulebis xelmZRvanel organoSi muSaTa kavSiris war-
momadgenelTa ricxvi naxevarze naklebi ar unda iyos.
muxli 134
CeniT an dazRvevis saxiT.
muxli 135
moxucebulobiT, daavadebiT, Tu sxva mizeziT Sromis unarmokle-
buli moqalaqe, romlisaTvisac zrunva kanoniT an iZulebiT davale-
Tu sazogadoebriv dawesebulebas da romelsac arsebobis saxsari
an sxva saxiT aseve daexmareba xazina ukeTu memkvidres an mzrunvels
Sromis unar dakargulis rCena ar SeuZlian.
muxli 136
525
muxli 137
garda sagangebo an am mizniT Sewerili gadasaxadisa zemoaR-
niSnul movaleobaTa aRsasruleblad, respublikis wliuri Semo-
savlidan unda gadaidos ara nakleb 5%-isa.
muxli 138
normali samuSao dro daqiravebulTaTvis ar unda aRematebodes
dReSi 8 saaTs; amasTanave kviraSi erTxel muSa unda isvenebdes ganu-
wyvetliv 42 saaTs. gamonakliss samuSao drois Sesaxeb gansazRvravs
kanoni.
muxli 139
warmoebaSi 16 wlamde ymawvilis Sroma akrZalulia: 16 wlis mo-
zardisTvis samuSao dro isazRvreba 6 saaTiT dReSi mozardTa da
sazogadoT qalTaTvis RamiT muSaoba akrZalulia.
muxli 140
respublikis sazrunavi sagania gansazRvros minimumi fasi da
Sromis normali pirobani warmoebaSi.
arsdeba Sromis inspeqcia da sanitaruli zedamxedveli romelic
damoukidebeli unda iyos damqiravebelTagan.
muxli 141
gansakuTrebuli kanonebi daicaven qalTa Sromas warmoebaSi:
jamagiris mouspoblad; damqiravebels evaleba ZuZumwovar bavSvTa
mosavlelad Sesafer garemoSi amyofos muSa qalebi.
muxli 142
muxli 143
respublikas da TviTmmarTvelobas evaleba dedebis da bavSvebis
dacvaze mzrunveloba.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 182, f. 72-73

526
Tavi meCvidmete konstituciis proeqtisa
(§§ 163, 164, 165, 166)
Tezisebi
1. gansxvaveba daweril da dauwerel konstituciaTa Soris. Zir-

iTadi sakonstitucio kanonebi. organuli kanonebi. Cveulebrivi
kanonebi. wesi maTi miRebisa da Secvlisa sxva da sxvanairia. _ gamon-
aklisia mxolod ramodenime qveyana; magaliTad inglisi, ramodenime
ungreTi. aq araa gansxvaveba ZiriTad konstituciur da Cveulebriv
kanonebs Soris. yvela kanoni erTnairad muSavdeba. erTnair miRebis
process emorCileba, erTnairad icvleba da gadaiSinjeba.
2. _ danarCen saxelmwifoebSi yvelgan ama Tu im saxiT gaZnelebu-
li konstituciis gadaSinjva. gadaSinjvis mTavari azri _ saxelm-
wifos weswyobilebis simtkice, ZiriTad kanonebis xangrZlivoba da
uryeoba magram konstituciis gamartivebuli gadaSinjva yovelTvis
ar igulisxmebs saxelmwifos weswyobilebis meryeobas da ZiriTad
kanonebis xanmokleobas. amis magaliTs warmoadgens inglisi Tavis ra-
modenime konservatiuli fsixikiT da politikuri istorizmiT.
3. _ revoliucia, dapyroba, SeerTeba da sxva am gvari saerTaSo-
riso da saxelmwifoebrivi movlenebi Cveulebriv konstituciis ga-
daSinjvis sakiTxs adgebian. konstituciis cvlileba SesaZlebelia
am movlenaTa zegavleniT magram CvenTvis Sesaswavli da gasarkvevia
uflebrivi cvlileba konstituciisa, legaluri gadaSinjva ZiriTa-
di kanonebis.
4. _ sazogadoebriv-politikuri cxovrebis cvalebadoba sazoga-
do kanonmdeblobis da sakuTriv sakonstitucio kanonTa evoliucia.
sazogadoebriv ZalTa antagonizmi, interesTa sxva da sxvaoba da maTi
Widili. gavlena konstituciis cvalebadobis evoliuciaze. brZola
uflebisaTvis. konstituciis gadaSinjvis anu Secvlis aucilebloba
rogorc politikuri faqti da uflebriv saxelmwifoebrivi movlena.
5. _ SesaZlebelia konstituciis ornairi gadaSinjva: sazogado
da nawilobrivi. sazogado gadaSinjva exeba mTel konstitucias an
mis romelime organiul mTlian nawils an mTlian ganyofilebas. naw-
ilobrivi gadaSinjva exeba konstituciis muxls, ama Tu im statiis
Secvlas, mospobas an damatebas.
527
es sxva-da sxvaoba gadaSinjvisa udavo da principialuri araa.
SeiZleba saerTo, sazogado gadaSinjva Seexos erTad mraval meore
xarisxovan, umniSvnelo muxls, mTel Tavs, Semdgars aseTi muxlebisa-
gan. xolo nawilobriv Seexos erTs romelime did mniSvnelovan prin-
cipialur muxls. maSin sayuradRebo da mniSvnelovani iqneba ufro
nawilobrivi, vidre sazogado gadaSinjva, aqedan sCans, ramdenad
sruli da uzado ar aris amgvari dayofa: sazogado da nawilobrivi
gadaSinjva. zogierTi qveynis konstituciaSi didad sayuradRe-
bo ZiriTad konstituciur principebTan erTad aris iseTi muxlebi
(saqonlis dakvlis wesi, lataria da sxva.) romelTa sagani da deda-az-
ri savsebiT mosaTavsebelia Cveulebriv kanonmdeblobis farglebSi.
6. _ iq sadac aRiarebulia konstituciebSi ornairi gadaSinjvis
sistema sazogado da nawilobrivi, _ SemoRebulia sxva da sxva wesi.
sxva da sxva procedura maTTvis. magaliTad demokratiul Sveicaria-
Si konstituciis gadaSinjva aris sazogado da nawilobrivi.
sazogado gadaSinjva emorCileba erTs wess: Tu marto erTi fed-
eraluri palata aris momxre sazogado gadaSinjvis an Tu aseTi ga-
daSinjva moiTxova 50.000 sruluflebianma moqalaqem, sakiTxi moxdes
Tu ara sazogado gadaSinjva unda gadaswyvitos xalxma. Tu ukanaskne-
li daadasturebs sazogado gadaSinjvis saWiroebas, orive federal-
uri palata unda ganaxldes am gadaSinjvis gansaxorcieleblad.
nawilobrivi gadaSinjva emorCileba meore wess: Tu 50.000 sru-
luflebiani moqalaqe moiTxovs nawilobriv gadaSinjvas, e.i. ax-
ali muxlis miRebas an Zvelis Secvlas an gauqmebas da amas miemxroba
orive federaluri palata, gadaSinjvis winadadeba gadaecema xalxs
dasamtkiceblad, xolo Tu xalxis iniciativis moTxovnas ar emxrobian
federaluri palatebi, kiTxva unda gadaeces winaswar gadasawyvetad
xalxs. Tu ukanaskneli miemxroba gadaSinjvis saWiroebas, federal-
uri kreba (palatebi) gadaSinjavs konstitucias nawilobriv xalxis
moTxovnilebisamebr. Tu damzadebuli proeqtia gamoyenebuli inicia-
tivis gziT, federalur krebas SeuZlian am proeqtTan erTad saku-
Tari kontrproeqti warudginos xalxs misaRebaT da dasamtkiceblaT.
orive SemTxvevaSi, sazogado da nawilobriv gadaSinjvis dros,
SemoRebuli saboloo dasturi da sanqcia mTeli Sveicariis xalxis
da kantonTa umravlesobisa. es savaldebulo sakonstitucio refer-
endumia.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 369, f. 11.

528
parlamenti
sanimuSo proeqti
Sedgenili raJden arseniZis mier
saqarTvelos respublikis warmomadgenlobiTi organo aris „saqa-

rTvelos parlamenti“, romelic Sesdgeba sayovelTao proporciuli
Tanaswori, pirdapiri da faruli kenWis yriT arCeuli deputatebisa-
gan. arCevnebSi monawileobis ufleba aqvs yovel sruluflebian moqa-
laqes, ganurCevlad sqesisa, romelsac 20 weli Sesrulebia parlamen-
ti airCevs sami wlis vadiT.
parlamentis wevrTa asarCevaT respublika dayofilia saarCevno
olqebaT, Tanaxmad saarCevno kanonisa, TviTeul olqs unda miekuTv-
nos gansazRvruli proporciuli ricxvi deputatebisa mcxovrebTa
raodenobis mixedviT, danarCens gansazRvravs saarCevno kanoni.
parlamentis wevrebi warmoadgenen mTel ers da ara calke provin-
cias, romelmac isini airCia.
parlamentis wevri pasuxisgebaSi ar miecema im azris da Sexedu-
lobisaTvis, romelsac igi gamosTqvams Tavis movaleobis asrulebis
dros. parlamentis wevris pirovneba xelSeuxebelia. ar SeiZleba igi
datusaRebul iqnes an sasamarTloSi mieces, sanam parlamentis wevrad
iTvleba, ukeTu TviT parlamentma amis dasturi ar misca, gamonaklis
Seadgens iseTi SemTxveva, roca mas danaSaulis Cadenis dros miuswre-
ben. es SemTxveva dauyonebliv unda ecnobos parlaments. datusaRebu-
li an samarTalSi micemuli parlamentis wevri unda ganTavisufle-
bul iqnes ukeTu amas parlamentSi moiTxovs.
parlamentis wevrs ar SeuZlian imave dros raime jamagiriani
Tanamdeboba eWiros saxelmwifos an adgilobriv TviTmmarTvelobis
samsaxurSi, igi SeiZleba iyos mxolod mTavrobis wevri. saxelmwifo
kontroliori, an ministris amxanagi an eWiros TviTmmarTvelobis
xmosnis Tanamdeboba. deputats SeuZlia miiRos mTavrobisagan raime
politikuri davaleba vadiT ara umetes eqvsi Tvisa.
suverenoba ekuTvnis xalxs; parlamenti am konstituciiT dadebul
farglebSi axorcielebs xalxis suvenerobas.
parlamenti gamoscems kanonebs, dekretebs da dadgenilebebs, maTi
gamoqveynebis wesi calke kanoniT iqneba gansazRvruli.
529
parlaments ekuTvnis: umaRlesi gamgebloba jaris da saerTo re-
spublikis yvela SeiaraRebuli Zalebis. parlamentis uflebas Sead-
gens omis gamocxadeba, zavis Camogdeba, damtkiceba sazavo, savaWro
da sxva xelSekrulebisa ucxo saxelmwifoebTan agreTve amnistiisa
ufleba aqvs mxolod parlaments. parlamenti amtkicebs biujets sa-
Sinao da sagareo sesxs. airCevs im pirT, romelTa arCeva konstituci-
iT an kanoniT aqvs mikuTvnebuli, da kontrols uwevs aRmasrulebel
xelisufalTa moqmedebas.
parlamentis sxdomebi saWiroa, magram parlaments SeuZlian gan-
sakuTrebul dadgenilebiT farulad gamoacxados Tavisi sxdoma an
nawili sxdomis (zed. 33).
parlamenti TviT gaarCevs Tavis wevrTa rwmunebulobis da gadas-
wyvets yovelive davas am saganze (SeerT. Stati. gam. 5 m.)
parlamenti yovel sakiTxs swyvets xmis martivi umravlesobiT
(naxevari) garda im SemTxvevisa, rodesac reglamentiT an kanoniT sxva
raodenoba aris dadgenili.
parlamentis sesiis gaxsna mxolod im SemTxvevaSi SeiZleba, ukeTu
deputatTa saerTo ricxvis naxevarze meti gamocxadda (ix. Sedareba
Sveicaria konst. №87 belgiis 38).
parlamentis wevrT ufleba aqvT mTavrobisadmi SekiTxvis da
kiTxvis micemisa. wesi da fargali SekiTxvis da kiTxvis micemis gani-
sazRvreba kanoniT da reglamentiT (belgia 40).
parlamenti TviTon gansazRvravs reglamentis saSvalebiT wess,
romlis mixedviT igi moqmedobs Tavis funqciebis asrulebis dros (bel-
gia 45).
parlamentis sesia ikribeba yovel weliwads noembris pirvel kvi-
ra dRes. axali parlamentis arCevnebi iniSneba Semodgomaze, erTi da
imave dros mTel respublikaSi, im angariSiT rom sesiis pirvel dRes
axal arCeul wevrT SeiZleba eqneT Sekrebisa.
parlamentis muSaobis droebiTi Sewyveta unda moxdes parlamen-
tis gadawyvetilebiT.
parlamentis muSaoba SeiZleba Sewyvetil iqnes weliwadSi ara
umetes xuTi Tvisa; roca parlamentis muSaoba Sewyvetilia misi
mowvevis ufleba gansakuTrebul SemTxvevisaTvis aqvs mTavrobas an
parlamentis prezidiums; parlamentis Sekreba savaldebuloa Tu amas
deputatTa erTi meoTxedi moiTxovs.
iniciativis ufleba ekuTvnis parlamentis yovel wevrs an 5000
amomrCevels.
20000 amomrCevlis xelmowerili moTxovnilebiT parlamenti val-
debulia kanonproeqti, sabolood ganxilvis Semdeg, xalxis winaSe
530
dasvas kenWis sayrelad (referendumi); referendumis wess gansaz-
Rvravs kanoni.
parlamenti yovel wliurad airCevs prezidiums: erTi da igive
piri ar SeiZleba zedized TavmjdomareT an mis amxanagad iyos arCeuli.
xeliT minaweri: rogorc mTavroba mTlianad, ise TviTeuli minis-
tri aRWurvili unda iyves saparlamento ndobiT. rogorc mTavroba
ise TviTeuli ministri unda gadadges, Tu is dakargavs parlamentis
gadaWrili dadgenilebiT mis ndobas.
mTavroba gansazRvravs politikis saerTo mimarTulebas da pa-
suxismgebelia am mimarTulebisa da saerTo gamgeblobisaTvis (muxli
8). TviTeuli ministri damoukideblad da parlamentis winaSe saku-
Tari pasuxismgeblobiT uZRveba misTvis mindobil dargs (muxli 9).
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 182, f. 95-97.

parlamenti
ramdeni palatidan unda Sesdgebodes sakanonmdeblo organo?

ieremia bentamis droidan es sakiTxi mecnierebaSi sdgas did iu-
ridiul problemaT da am problemis gadawyvetas aqvs aramarto aka-
demiuri Teoriuli, aramed didi politikuri mniSvnelobac. mravali
mosazrebebi moyavT imis dasamtkiceblaT, rom or palatiani sistema
aucilebelia. sintezi am mosazrebebisa, romelic jer kidev Cveni par-
lamentis sakonstitucio komisiaSi gamosTqva erT-erTma memarjvene
mimarTulebis warmomadgenelma, imaSi mdgomareobs, rom zeda pala-
tas Seaqvs sidinje da mofiqreba metis-met aCqarebul qvemo palatis
muSaobaSi. zeda palataSi sxva temperamentiT, sxva grZnobiT ixilaven
wardgenil kanonproeqts, vidre qvemo palataSi, da es aris garantia
imisa, rom kanonebi naCqarevad ar gamoicemao. qveda palatas rogorc
uzenaesi xelisuflebis matarebels, yvela saxelmwifo organoebze
meti midrekileba aqvs Tavisuflebis gafarTovebisa da gaRrmavebi-
sa danarCen organoebisa da dawesebulebebis xarjze; zeda palata ki
asustebs qveda palatis aseT miswrafebebso.
magram, rogorc samarTlianad aRniSnaven, aseTi or palatiani
sistema Cveni respublikisaTvis srulebiT gamousadegaria. yovelT-
vis unda gvqondes mxedvelobaSi is, rom I) Cveni saxelmwifo marTva-gam-
geobis forma aris demokratiuli respublika, sadac rogorc qveda
531
palata, ise zeda, Tu miviRebT or palatian sistemas, saerTo, faru-
li da Tanaswori kenWis yriT. da erTnairi sistema arCevnebisa Se-
qmnis orive palataSi erTi partiis umravlesobas; 2) iSviaTia, rom
sadme partiul disciplinas hqondes iseTi mniSvneloba, rogorc
CvenSi; amitom yovelive is, rasac miiRebs qveda palata, Tu es sakiTxs
raime principialuri mniSvneloba aqvs, aucileblad miRebul iqneba
zeda palatis umravlesobisgan. cxadia aseT pirobebSi zeda palata
ver iTamaSebs im rols, romlis SesrulebaSi or palatiani sistemis
momxreebi xedaven zeda palatis daniSnulebas. zeda palata CvenSi
iqneba namdvili dublikati qveda palatisa. demokratiaSi or pala-
tiani sistema arsebobs. mxolod federaciaSi, sadac zeda palata
Sesdgeba federaciis Semadgenel saxelmwifoTa (Statebi, kantonebi)
warmomadgenlebisagan: unitarul demokratiaSi ki, komisiis azriT,
or palatas araviTari gasamarTlebeli sabuTi ara aqvs. igi mxolod
gamoiwvevs zedmet xarjebs da unayofo drosa da saqmis dakargvas.
kanonebis seriozuli gansjis da dinjad SeTanxmebis miRweva, romel-
zedac uTiTeben zogierTebi, SeiZleba moxdes orpalatian sistemi-
Tac, sxva saSvalebebiT, magaliTad, rodesac saknonmdeblo wesis
SemuSavebiT referendumis SemoRebiT da sxva daaxlovebiT aseTi mo-
tivebi udevs safuZvlad konstituciis proeqtis me-52 muxls, rome-
lic ambobs, rom „saqarTvelos respublikis warmomadgenlobiTi or-
gano aris „saqarTvelos parlamenti“, romelic Sesdgeba sayovelTao,
Tanaswori, pirdapiri da proporciuli kenWis yriT arCeul deputa-
tebisagan. arCevnebSi monawileobis ufleba aqvs ganurCevlad sqesi-
sa, yovel sruluflebian moqalaqes, romelsac 20 weli Sesrulebia.
parlamenti airCeva sami wliT.
erT palatiani sistema arsebobs saberZneTSi, bulgareTSi, serbi-
aSi, luqsemburgSi, da germaniis zogierT saxelmwifoebSi.
zeda palata arTulebs saxelmwifo meqanizms. ra xasiaTis unda
iyos magaliTad aRmasrulebeli organos pasuxismgebloba, Tu iqna
miRebuli or palatiani sistema? sakmarisia sul zerele analizi par-
lamenturi weswyobilebis ganviTarebisa, rom naTlad davinaxoT, Tu
rogor ekargeba TandaTan mniSvneloba zeda palatas da mis magier iz-
rdeba avtoriteti da mniSvneloba qveda palatis.
inglisSi mag., kabinetis krizisis dros zeda palatas ara aqvs ar-
aviTari gavlena, mas ar SeuZlia erTi saaTiTac ki dastovos adgilas
is kabineti, romelsac qveda palatam undoblobis votumi gamoucxa-
da. aseTive praqtika ikidebs fexs belgiaSiac. TiTqmis yvelgan kabine-
tis Seqmnis da daTxovis ufleba ekuTvnis qveda palatas.
inglisSi 1911 wels gamocemul aqtebiT lordTa palatis uflebe-
bi kidev ufro Seikveca. es aqti ambobs, rom „yoveli bili finansiuri
532
xasiaTisa, romelic miRebulia qveda palatis mier, ZalaSi Sedis erTi
Tvis Semdeg dRidan aseTi bilis zeda palataSi gadacemisa, Tundac
igi uaryofil iqnas ukanasknelis mier,“ sabiujeto uflebis aseTi
SezRudviT lordTa palatas daekarga erT-erTi udidesi da umniS-
vnelovanesi ufleba, sabiujeto, raic Seiqna wyaro misi politikuri
dauZlurebis. am rigad erT palatiani sistemis idea batondeba iqac,
sadac dRemde kidev SerCenila zeda palata; praqtika ukve swyvets
im sakiTxs, romlis gamo amdeni Teoriuli davaa atexili iuridiul
mecnierebaSi.
Cveni parlamentis arCevnebi demokratiulia. masSi monawileobs
yvela, qali da kaci, romelsac 20 weli Sesrulebia. komisiaSi gamoiTq-
va survili, rom amomrCevelT wlovaneba 18 wlamde dagveyvana, magram
es ar iqna miRebuli saerTod, miuxedavaT havisa da bunebisa, CvenSi
adamianis ramdenimeT fizikuri da gonebrivi momwifeba am vadaze
adre ar xdeba. 18 wlis momxreni asabuTebdnen Tavis azrs miT, rom
ruseTis revoluciam wamoayena idea 18 wlianebisTvis saarCevno xmis
miniWebisa. magram es idea iyo gamowveuli ara principialuri mosaz-
rebani, aramed im garemoebiT, rom 18 wlianebi ukve gamowveul iqnen
jarSi, da raki omi evalebodaT, arCevnebis uflebac ar SeiZleboda ar
micemodaT. magram es iyo sruli aranormaloba. normalur pirobebSi
ki amas adgili ar unda eqnes. samxedo movaleoba es pirveli sazoga-
doebrivi movaleoba ekisreba moqalaqes 20 wlis Sesrulebidan, da is
iTvleba am xnidan srulwlovanad da es samoqalaqo srulwlovaneba
e.i. yvela uflebiT aRWurva unda gaxdes dataT piradi politikuri
uflebebis miniWebisa.
parlamenti ikribeba 3 wlis vadiT. sazogadoT parlamentis moq-
medebis vada udris 3-5 wels sxva da sxva qveynebSi. demokratiaSi Cven
gvgonia sakmarisia 3 weliwadi es dro sruliad sakmaoa sakanonmdeb-
lo muSaobaSi Tvis kvalis dasarCenaT. meore mxriv 3 wlis Semdeg par-
lamentis ganaxlebiT moqalaqeT ufleba eZlevaT Tavis mxriv Seafason
deputatebis namuSevari da xelaxlaT arCevnebiT gamoxaton ZalaTa
ganwyobilebis cvalebadoba. amiT warmomadgenlobiTi organo ufro
swori gamomxatveli gaxdeba eris. amisTvis misi namuSevari dauaxlo-
vdeba pirdapir demokratiis realur Sedegebs. cnobilia, rom grZel
vadiani parlamentebi iSviaTad aRweven normalur dasasruls. mag.
inglisSi TiTqmis yoveli parlamenti vadaze adre iSleba. aseTi cx-
ovrebis koreqtivi, romelic sazogadoebrivi azris da cvalebadi
sazogadoebriv urTierTobis nayofia. sazogadoeba am gziT SeiWra
parlamentis cxovrebaSi da imorCilebs mas. demokratiaSi daSlas
parlamentisas Cven mier miRebul mokle vadis ganmavlobaSi adgili
ar eqneba da arc SeiZleba demokratiuli parlamentis daSla vadamde,
533
razedac qveviT gveqneba laparaki.
me-53 muxli awesebs ZiriTad principebs saarCevno sistemisas. aseTi
principebia: respublikis olqebad dayofa da deputatTa proporci-
uli ganawileba olqebs Soris mcxovrebTa raodenobis mixedviT. Tana-
medrove mecniereba erTgvaris sisworiT gamosaxatavad saumjobesod
aRiarebs erTis saarCevno olqis arsebobas. Cven ukve vscadeT erTi
olqis arCevnebis warmoeba. am debulebis mixedviT, _ magram Sedegi
ver miviReT, rogorc mosalodneli iyo. geografiuli mdgomareoba,
mTa-bariani adgilebi, mraval eris da sarwmunoebis xalxis moxvedra
respublikis farglebSi, Txoulobs erTvar angariSis gawevas. amitom
adgilobriv interesebsac unda eyolos parlamentSi Tvisi warmoma-
vali: unda Seiqnes sakmao mtkice da Zlieri kavSiri misgan, xolo, am
kavSirs saxelmwifo ver moagdebs mxolod partiaTa gamWriaxobasa da
politikur saxelmwifoebriv mosazrebebze. TviT saarCevno sistema
unda iZleodes prov[...] interesebis uzrunvelyofas da es ki SeiZle-
ba mxolod respublikis ramodenime saarCevno olqaT dayofiT. xolo
olqeb Soris Tanasworobis dasacvelad komisiam miiRo meore princi-
pi: deputatTa ricxvis proporcionaluri ganawileba. TviT saarCevno
kanoni am safuZvelze aSenebuli, konstituciaSi ar iqneba CarTuli.
igi unda iyos cvalebadi, advilad Sesaguebeli Seqmnil urTierTo-
basTan da amitom gamocemuli kanonis saxiT da ara konstituciis rom-
lis Secvla rTul proceduras moiTxovs.
me-54 muxli Seicavs im zogad debulebis aRiarebas, rom deputa-
tebi warmoudgnen ers da ara provincias. winaT miRebuli mraval
saarCevno olqis Semdeg, aseTi, Tunda deklaraciul xasiaTis gancxa-
deba aucilebeli iyo, raTa provinciasTan dakavSireba parlamentisa
saarCevno olqebis saSualebiT ar gaxdes wyaroT partikuliarizmis
ganviTarebisa. provincialuri patriotizmis gaZlierebac iseTve na-
klia respublikis cxovrebaSi, rogorc ukiduresi centralizacia,
romelic provincias TiTqmis srulad uyuradRebod stovebs da cen-
tris msxverplad xdis. me-53 da 54 muxlebi am mxriv avseben erTmaneTs
da mowodebuli arian Seqmnan is wonasworoba am or midrekilebas
Soris, romelic ase aucilebelia saxelmwifos saRi politikuri cx-
ovrebisaTvis.
me-55 muxli exeba deputatis imunitets. Tanamedrove konsti-
tucionalur saxelmwifosaTvis imunitetis sakiTxi didi xani gad-
awyvetilia da misi ZiriTadi uflebani yvelasagan aRiarebuli.
deputatis imunitets anu Seuvalobas axasiaTebs pirvelad yovli-
sa is momenti, rom igi ganTavisuflebulia rogorc sasamarTlos, ise
disciplinarul da administraciul devnisagan Tavis azrebis war-
534
moTqmisaTvis parlamentis winaSe. konkretulad es niSnavs imas, rom
Tu deputatis sityva magaliTad ajanyebisadmi mowodebas Seicavs, an
Seuracxyofas ayenebs kerZo pirs, Tund parlamentis wevrs, deputati
ar SeiZleba pasuxisgebaSi iqnes micemuli an dasjili im dros, rode-
sac kerZo piri, romelic deputatis wodebiT ar sargeblobs, aseTive
sityvis warmoTqmisaTvis daisjeba, ise rogorc moiTxovs amas sisxlis
samarTlis kanonebi.
esaa privilegia upasuxismgeblobisa, romelic xorcieldeba ma-
terialur uflebis sferoSi. es ar unda SevurioT im privilegias,
romelsac gansakuTrebuli mniSvneloba aqvs procesualur uflebis
sferoSi da romelsac deputatis xelSeuxebloba ewodeba. es ori
privilegia sxva da sxva mniSvnelobisaa da Seqmnilia erTmaneTisgan
damoukideblaT, magram orive e.i. upasuxismgeblobis da xelSeux-
eblobis privilegiebi erTmaneTs avseben da emsaxurebian erTsa da
imave mizans. orive saSualebiT kanonmdebloba scdilobs deputa-
ti iseT pirobebSi Caayenos, rom mas SeeZlos sruliad Tavisuflad
Seasrulos is movaleoba, romelic mas dakisrebuli aqvs, rogorc
xalxis warmomadgenels.
pirveli privilegia metis-metad Sesustebuli da SezRuduli
iqneboda, rom meore privilegia ar uzrunvelyofdes deputatis
xelSeuxeblobas, es meore privilegia, xelSeuxebloba imaSi mdgo-
mareobs, rom deputati Tundac parlamentis gareSe danaSaulis Cad-
enis gamo ar SeiZleba pasuxisgebaSi iqnes micemuli parlamentis ne-
badaurTvelaT. es uflebac metad saWiro da mizanSewonilia.
sasamarTlos rom SeeZlos deputatis winaaRmdeg zomebis miReba
parlamentis nebadaurTvelaT, erTi ram am uflebiT metis-metad far-
Tod isargeblebdnen deputatis moRvaweobis SeferxebaSi dainterese-
buli pirebi; meoreT imitom rom maSin deputatis energia umTavresad
parlamentis gareT daixarjeboda sasamarTloebSi siarulSi. es ki
mas moacdenda Tavis movaleobas. magram dausjeloba, rogorc aRniS-
navs profesori JiJilenko, ar aqarwylebs TviT moqmedebis usamarT-
loebas. saxelmwifo anTavisuflebs deputats mxolod sasjelisagan.
radgan amas moiTxovs sajaro interesi, magram TviT moqmedeba amiT
ar kargavs ukanono xasiaTs. es aSkarad sCans im magaliTidan, rom, Tu
parlamentis wevris sityva, romelic raime deliqts Seicavs, iqneba
gameorebuli kerZo piris mier, ukanasknels mTeli Tavis ara sasiamov-
no SedegebiT daawveba sasjeli.
ra gansxvavebaa upasuxismgeblobisa da xelSeuxeblobas Soris.
upasuxismgeblobis privilegia faravs mxolod deputatis moqmedebas
parlamentSi, da specialuraT iseT moRvaweobas (sityvis warmoTqma,
535
gancxadebis Setana, SekiTxvis Setana), romelic deputatis movaleo-
bas Seadgens. maSasadame am privilegiiT rom iqnes daculi deputatis
moqmedeba, saWiro ori momentis arseboba. erTi moqmedeba unda Sead-
gendes deputatis moRvaweobas, sul erTia ra formiT iqneba igi Cade-
nili, magaliTad, sityvis warmoTqmiT, xmis micemiT, SekiTxvis SetaniT,
komisiaSi azrebis gamoTqmiT, Tu sxva gziT da meore _ aseTi deputa-
tis moRvaweoba, romelic azrebis gamomJRavnebisaken aris mimarTuli,
ueWvelad unda swarmoebdes TviT parlamentSi. Tu romelime moqmede-
ba deputatis movaleobas ar Seadgens, igi upasuxismgeblobis privi-
legiiT ver daifareba Tundac parlamentis darbazSi iyos Cadenili,
am SemTxvevaSi deputati pasuxismgebelia ise, rogorc yoveli moqa-
laqe. e.i. deputati warmoTmul sityvisaTvis SeiZleba dasjili iqnes,
Tu parlamenti nebas darTavs mis samarTalSi micemas. e.i. Tu mas ar
daicavs xelSeuxebloba. ras niSnavs es? imas, rom deputatis mier Tav-
is movaleobis gareSe warmoTqmuli sityva Tavisufali araa sasjelis-
agan. magram sasamarTlos rom SeeZlos aseTi deputatis winaaRmdeg
procesualuri aparatis amoZraveba, e.i. dakiTxva, gamoZieba, samar-
TalSi micema da sxva, saWiroa parlamentis winaswari nebarTviT.
Semdeg upasuxismgeblobis privilegia exeba mxolod azrebis ga-
moTqmas parlamentSi da ara iseT moqmedebas, romelic mas davalebu-
li ara aqvs, rogorc warmomadgenels. amitom Tu parlamenti sxdomaze
warmoTqmuli sityva, deputati mainc Tvisufalia pasuxismgeblobis-
agan, TiTqos misi moqmedeba araviTar ukanonobis elements ar Seica-
vdes. da parlamentmac rom moisurvos, mas sasamarTloSi ver miscems.
sul sxvaa Tu parlamentis wevrma sadme saWiroT gaimeora aseTi si-
tyva, maSin misi moqmedeba sisxlissamarTlis obieqtiT xdeba da amiT
sasamarTlos saSvaleba da ufleba miecema miiRos deputatis mimarT
procesualuri zomebi e.i. CamoarTvas deputats Cveneba, gaCxrikos
misi bina, Seipyros igi da sxv.
me-55 muxlSi aRniSnuli privilegia aris mxolod deputatis priv-
ilegia da ara parlamentis. parlamentis privilegia rom iyos, maSin
igi im kerZo pirebzedac gavrceldeboda, romelic garedan arian
mowveuli komisiaSi samuSaoT an prezidiumma daibara TavisTan da sxv.
yvela saxelwmifoebis konstituciebi, garda inglisisa, da maT
Soris Cvenic aRiarebs pasuxismgeblobas, rogorc deputatis priv-
ilegias, da amtom igi kerZo piris ukanono moqmedebas veraviTar
SemTxvevaSi ver dafaravs. kerZo pirebze rom gaavrceloT deputa-
tebis privilegiebi, maSin ukanaskneli bevraT ufro didi da farTo
privilegia daurCebaT. vidre deputatebs. dausjeloba deputatisa
nazRaurdeba (Компенсируется) im disciplinaruli zomebiT, roml-
536
iTac parlamenti sjis Tavis wevrebs, reglamentis ZaliT romlebic
deputatTa korporacias ekuTvnian, kerZo piri ki am disciplinarul
zomisaganac Tavisufali gamova.
yoveli kanoni, romelic ganmartavs deputatebis imunitets, Sei-
cavs erT da imave debulebas. deputati ar SeiZleba iqnes micemuli
pasuxisgebaSi im azris da SexedulebisaTvis romelsac igi gamosTq-
vams movaleobis asrulebis dros. magram sad aris is xazi, romel-
ic deputatis movaleobas aSorebs im sferos, romelic ar Seadgens
deputatis movaleobas. metis metad aramizanSewonili iqneboda Ca-
moTvla im obiektebisa, romlis Sesaxeb msjeloba Seadgens deputa-
tis movaleobas. SeiZleba sTqvan, rom deputatis moRvaweoba iwyeba
im dRidan, ra dRidanac igi parlamentis wevraT iricxeba. es yalbi
azria. aseTi farTo formula veraviTar daxmarebas ver gagviwevda
imunitetis bunebis Seswavlis dros. Cven vambobT, rom deputatis
moRvaweoba parlamentis gareT sruliadac ar ifareba upasuxismge-
bloba. maSasadame kanoni gulisxmobs movaleobis Sesrulebas TviT
parlamentSi, roca mas Seaqvs SekiTxva an raime sxva werilobiTi
gancxadeba, an da komisiaSi laparakobs, an sxva mis movaleobas Sead-
gens da yvela zemoaRniSnuli SemTxvevebs faravs deputatis upasux-
ismgeblobis privilegia.
dRes imunitetis cneba Seusisxlxorcda Tanamedrove sazogadoe-
bis intelektualur zrdas, iseT aucilobel politikur faqtorad
gaxda rom arc TeoriaSi da arc praqtikaSi imuniteti ar iwvevs prin-
cipialur kamaTs. mis aucileblobas aRiareben rogorc ukidruresi
konservatorebi, ise ukiduresi mamrcxene jgufebis da wreebis war-
momadgenlebi. rogorc pirvelni, ise meoreni amboben, rom es privi-
legia risi aucilebeli piroba parlamentis wevrebis moRvaweobisa.
parlamentis wevri ar SeiZleba iqnes datusaRebuli, da gamoZiebasa
da samarTalSi mieces, sanam igi parlementis wevraT iTvleba. gamonak-
liss Seadgens mxolod is SemTxveva, roca deputats danaSaulis Cade-
nis dros miaswreben. aseT SemTxvevaSi deputati SeiZleba Sepyrobil
iqnes, mxolod ambavi unda ecnobos parlaments.
Tu parlamentma moiTxova, Sepyrobili unda ganTavisuflebul
iqnes da devna SeCerdes. am uflebiT parlaments SeuZlia isargeblos
yovel Sepyrobisa an gamoZiebis Sesaxebac, romelic ki aRZrulia ro-
melime misi wevris winaaRmdeg.
me-57 muxli proeqtisa ambobs, rom parlamentis wevrebs miecemaT
kanoniT gansazRvruli gasamrjelo. am muxls ara aqvs iseTi principi-
aluri mniSvneloba, rogorc es qonda mas winaT. exla yvelgan es prin-
cipi aRiarebulia. igi wamoyenebuli iyo demokratiisagan, romelsac
537
surda uzrunveleyo Tavis warmomadgenlebi sakanonmdeblo dawese-
bulebaSi da mieca RaribisTvis iq Sesvlisa da muSaobis SeZleba.
me-58 muxli amave proeqtisa, pirdapir ukrZalavs deputatebs
rame jamagiriani Tanamdeboba eWiros. aqidan sCans, rom, Tu deputat-
ma ar miiRo gansazRvruli gasamrjelo SeiZleba deputatoba mxolod
qonebriv klasis privilegiaT gaxdes.
me-58 muxli proeqtisa ambobs, rom „parlamentis wevrs SeuZlia
imave dros jamagiriani Tanamdeboba eWiros saxelmwifoSi an TviTm-
marTvelobis samsaxurSi. igi SeiZleba iyos mxolod mTavrobis wevri,
saxelmwifo kontroliori, an eWiros TviTmmarTvelobis xmosnis an
raime sapatio Tanamdeboba“. am muxlis Sedgenis dros komisias qon-
da gaTvaliswinebuli is debuleba, rom deputati, romelsac evaleba
umaRlesi meTvalyureoba saxelmwifoSi arsebul organoebis mimarT,
absoliuturad Tavisufali unda iyos da damoukidebeli ukanask-
nelebisagan.
araviTari damokidebloba ar aris iseTi mtkice da Zlieri rogorc
damokidebloba ekonomikur niadagze da rodesac deputats romelime
uwyebaSi jamagiriani alagi uWiravs, misi Tavisufleba SezRudulia,
mis nebisyofas gansazRvruli sfero aqvs Semofargluli, is saxelm-
wifoSi ubralo moxelea, ese igi deputati uwyebis warmomadgenlis
nebis aRmasrulebeli xdeba. warmoudgenelia, rom aseT SemTxvevaSi
deputatma SesZlos moTxovos uwyebis warmomadgenels pasuxi da kon-
troli gauwios mis moRvaweobas. amiT aixsneba, rom TiTqmis yvelgan
aris aRiarebuli SeuTavseblobis principi. warmoidgineT, rom um-
ravlesoba deputatebisa imave dros sxva da sxva uwyebebSi msaxuro-
ben, da mixvdebiT, rom aseT SemTxvevaSi ministrebis pasuxismgebloba
parlamentis winaSe sruliad mospobili iqneba faqtiurad. am mosaz-
rebiTve ar aris misaRebi, rom deputatebi parlamentis daukiTxvavaT
mTavrobis mier Rebulobdnen raime davalebas. proeqtic imas niSnavs,
rom „deputats SeuZlia miiRos mTavrobidan mxolod politikuri
davaleba da isic ara umetes eqvsi Tvisa“. aqedan sCans, rom deputa-
tis survilze aris damokidebuli miiRos Tu ara mTavrobisagan raime
davaleba. proeqti arafers ambobs imis Sesaxeb, Tu ramdenaT aucile-
belia aseT SemTxvevaSi TviT parlamentis sanqciebi.
marTalia kargi garantiaa is, rom deputatis nebis yoflobaze
aris damokidebuli mTavrobis davalebis miReba. magram mTavrobas
TiTqmis yovelTvis SeuZlia daiyolios deputati. da rom mTavrobas
SeeZlos movaleobis dakisrebiT moicilos Tavidan iseTi deputati,
romlis moRvaweoba parlametSi misTvis ara sasiamovnoa, aucileblad
saWiroa erTgvari garantia. zogierTi konstituciebi metis metaT
538
icaven am SeuTavseblobis princips da amomrCevelTa korpusidan
ricxaven yvela saxelmwifo moxeleebs. aris konstituciebi, romlebic
gamonaklis ar uSveben ministrebisaTvisac. aseTi wesi arsebobs go-
landiaSi, SveicariaSi da SeerTebul StatebSi. sxva konstituciebi ki
aRiareben SeuTavseblobis princips, magram gansazRvrul kategori-
isTvis stoveben gamonakliss. aseTi sistema aqvs ingliss, safrangeTs
da italias, sayurdaReboa safrangeTsa da italiis konstituciebi,
romlebSiac daSvebulia gamonaklisi. italiis konstitucia ambobs,
room yvela moxeleebi, romlebic jamagirs saxelmwifodan Rebulo-
ben, ar SeiZleba arCeul iqnen parlamentis wevrebad. magram Semdeg
kanoni aRniSnavs im Tanamdebobis pirT, romelTa arCeva SesaZlebelia.
saxeldobr a) ministrebi da saxelmwifos sub-sekretrebi. b) saxelm-
wifos sabWos wevrni. g) kasaciur sasamarTlos wevrni. d) generlebi
da ordinaluri profesorebi. Cvenma proeqtma icis mxolod ori gam-
onaklisi: ministrebisTvis, maTi amxanagebisaTvis da saxelmwifo kon-
trolisaTvis.
sakonstitucio komisiaSi gamoiTqva azri, rom proeqtSi yofili-
yo daSvebuli gamonaklisi universitetis profesorebisaTvis. moya-
vdaT is mosazreba, rom universiteti srulebiT damoukidebeli,
avtonomiuri dawesebulebaa da uxerxeuloba, romelic SeiZleba dai-
bados, rodesac deputats raime jamagiriani Tanamdeboba uWiravs, ar
arsebobs profesorebisTvis.
sakiTxia: ramdenad mizanSewonili iqneboda profesorebis depu-
tataT arCeva?
profesoris samuSao sul sxva saxis da xasiaTisaa. is moiTxovs
friad damjdar da uSfoTvel muSaobas da amitom profesori, depu-
tataT arCeuli, SeiZleba moswydes Tavis akademiur cxovrebas. magram
parlamentSic saWiro arian specialistebi da sakiTxia kidev, rodis,
ufro sargebloba moaqvs swavluls. maSin, rodesac is uziarebs cod-
nas gansazRvrul moqalaqeTa kategorias, Tu maSin, rodesac is swor
da uaRres saWiro cnobebs awvdens Cveulebriv kanonmdeblobas. ma-
gram, komisiis azriT, sruliad ar aris aucilebeli, rom profesori
deputatic iyos da profesoric erT da imave dros. praqtikulad is
profesorebi, romelnic seriozulad ekidebian politikur muSaobas,
TviTonve Zalauneburad Tavs anebeben universitetSi leqciebis kiTx-
vas. amas akanonebs Cveni praqtikac.
rogorc me-59 muxlSia naTqvami, xelisufleba ekuTvnis mTel ers,
parlamenti am konstituciis farglebSi axorcielebs eris xelmwifo-
bas. suvereni saerTod aris xalxi. pirdapir demokratiaSi igi TviT
axorcielebs uSualod am uflebas. magram sadac es saZnelo an Seu-
539
Zlebelia ama Tu im mizeziT, iq xalxi iZulebulia kanonmdebloba da
umaRlesi marTva-gamgeoba gadasces Tavis warmomadgenlebs. am SemTx-
vevaSi xalxi Tavis suverenobas axorcielebs pirdapir umTavresad
warmomadgenlebis arCeviT, sakanonmdeblo iniciativiT, referendu-
miT. parlaments ekuTvnis xalxis suverenoba mxolod konstituciis
farglebSi, romlis gareSe mas ar SeuZlia moqmedeba; rac konsti-
tuciiT parlaments ara aqvs gadacemuli, is xalxs aqvs darCenili;
konstitucia da TviT xalxi parlamentze zeviT dgas da meore mxriv
parlamentis suverenoba niSnavs imas, rom es suverenoba ar ekuTvnis
aRmasrulebel organos, komitets, saministros an sasamarTlos. amaT
moqmedebas sazRvravs (konstituciis garda) TviT parlamenti, parla-
mentis gamocemuli kanoni. am rigad suverenis saxeli ekuTvnis ers da
Semdeg SezRuduli saxiT-parlaments. mets aravis.
me-60 muxli ambobs: „parlamenti gamoscems kanons, dekretsa da
dadgenilebas; maTi gamoqveynebis wesi calke kanoniT iqneba gansaz-
Rvruli“. iuridiuli Sinaarsis mxriv kanonsa da dekrets Soris ar
arsebobs gansxvaveba: rogorc kanoni, ise dekreti materialuri nor-
maa. formaluri gansxvaveba arsebobs iq, sadac kanonebis gamocema
Seadgens parlamentis prerogativas, xolo dekretebis gamocema aR-
masrulebeli xelisuflebisas. Cveulebrivad dekreti aris ufro ad-
ministratiuli gankarguleba da aqvs miznaT kanonis swori Sesrule-
ba, dekreti araviTar SemTxvevaSi ar unda ewinaaRmdegebodes kanons,
romelic masze maRla sdgas.
Cveni proeqti kanonis da dekretis gamocemas andobs erTsa da imave
dawesebulebas da amiT orives erTsa da imave mniSvnelobas aZlevs.
kanoni da dekreti ar gansxvavdebian erTmaneTisagan arc avtorite-
tiT, arc sferoTi, romlis Signi maT unda moawesrigon sazogadoe-
brivi urTierTobani, da arc materialuri SinaarsiT. mxolod ganx-
ilvisa da gamoqveynebis wesiT gansxvavdebian erTmaneTisgan kanoni da
dekreti. dekretis gamocema ufro gaadvilebulia, vidre kanonis.
aseTi wesi arsebobda aqamdisac, erTi da igive materialuri norma
SeiZleboda yofiliyo saCqaro mowesrigeba. rodesac cxovreba swra-
fad mimdinareobs, rodesac stiqiuri siCqariT icvleba erTi kombina-
cia interesebisa da Zalebisa meored da saWiroa swrafi uflebrivi
reglamentacia axlad Seqmnil wesrigisa iq aucielebelia moqnili da
elastiuri aparatis amuSaveba. aseTi mdgomareoba SeiZleba yovelT-
vis moitanos drom: socialuri-politikuri cxovreba ar mimdinare-
obs erT ganusazRvrel farglebSi, man icis ryeva, gadaxvev-gadmox-
veva, SeCereba zrdaSi, da isev Cqari nabijiT win-svla. xangrZlivaT
erT wertilze SeCerebis Semdeg. axlaT aRmocenebuli interesebi da
540
miznebi qmnian axal moqmedebis Sablons, da sakanonmdeblo organos ar
SeuZlia Cveulebrivi kanonebis gamocemiT swrafaT daamyaros wesri-
gi, radgan yvelgan, sadac mxolod erTi sakanonmdeblo palataa, kano-
nis gamoqveyneba garTulebulia.
amitom materialuri normis gamoqveyneba dekretis saxiT zemoaR-
niSnul SemTxvevebSi savsebiT mizanSewonilia. me-60 muxli ambobs
dadgenilebis Sesaxebac. am mcnebas garkveuli Sinaarsi da moqmedebis
sfero aqvs miniWebuli, rodesac misi gamomcemeli aris aRmasrule-
beli organo. am ukanasknel SemTxvevaSi dadgenileba emyareba kanons,
e.i. araferSi ar ewinaaRmdegeba mas, da aqvs miznaT umTavresaT kano-
nis swori Sesruleba. Cveni proeqtis mixedviT ki dadgenilebas unda
qondes sxva mniSvneloba da xasiaTi. proeqti arasfers ambobs, Tu ra
kategoria sagnebisa SeiZleba iyos dadgenilebis obieqti. is mxolod
ambobs, rom kanonis dekretis da dadgenilebis gamoqveynebis wesi cal-
ke kanoniT iqneba gansazRvruli, magram ara marto gamocemis wesiT
SeiZleba gansxvavdes erTmaneTisgan kanoni da dadgenileba. maT, ro-
gorc amas iziarebs sakonstitucio komisia, aqvT sxva da sxva materi-
aluri Sinaarsi da mniSvneloba, kanons da dekrets aqvs erTi sfero,
dadgenilebas ki meore. pirvelni Seexebian yovelgvar ganwyobilebas,
meore ki exeba mxolod parlamentis Sinagan mxareebs da aRmasruleb-
el Zalis moqmedebis Carevas. am mxriv parlamentis dadgenileba da
ara kanoni SeiZleba exebodes mTavrobis ndobas, gadadgomas da sxv.
me-61 muxlis Tanaxmad parlamentis uflebas Seadgens umaRlesi
gamgebloba jarisa da saerTod respublikis yvela SeiaraRebuli Za-
lebis omis gamocxadeba, zavis Camogdeba, damtkiceba sazavo, savaWro
da sxva xelSekrulobisa ucxo saxelmwifoebTan, amnistia, biujetis
damtkiceba, saSinao da sagareo sesxis aReba, im Tanamdebobis pirTa
arCeva, romelTa arCeva konstituciiT an kanoniT mas aqvs mikuTvnebu-
li, da saerTod kontroli aRmasrulebeli xelisuflebis. am muxliT
dawvrilebiT analizs Cven aq ar SeudgebiT, maTSi aRZrul sagneb-
ze Cven sxva adgilas gveqneba es ganmartebiT baraTSi. aq sakmarisia
aRvniSnoT, rom garda ori SemTxvevisa _ amnistiis gamocxadebisa, da
kontrolisa _ yvela me-61 muxlSi aRniSnuli sakiTxebi ise RrmaT Se-
exebian xalxis interesebs, rom misi gadawyveta, mowesrigeba an TviT
xalxis an mis warmomadgenlebs unda SeeZlos mxolod. demokartiuli
principi moiTxovs, rom sakiTxis gadawyvetaSi upirveles yovlisa
miiRos monawileoba iman, vis interesebsac yvelaze ufro exeba ama
Tu im sakiTxis mowesrigeba. omis gamocxadeba, sesxis aReba, romelic
bolos da bolos xalxis gasastumrebelia, iseTi mZime sakiTxebia is
RrmaT da ZlieraT SeiWrebian xalxis socialur cxovrebaSi, rom am
541
sakiTxebis gadawyveta ar SeiZleba emorCilebodes vinme sxvas, Tu ara
xalxs an mis pirdapir organos, parlaments. amnistias gamocxadebis da
kontrolis ufleba ki gamomdinareobs parlamentis uzenaesobidan.
parlamentis sxdomebi sajaroa. aseTi wesi arsebobs yvelgan. par-
lamentis moRvaweobaSi aris dainteresebuli xalxi, sazogadoeba.
parlamenti sargeblobs uaRresi avtoritetiT umTavresad imitom,
rom misi moRvaweoba xalxis Tvalwin mimdinareobs; sakmarisia par-
lamentis muSaoba xangrZlivaT dafaruli gaxdes da is xalxs daSo-
rdeba. sazogadoebis azrma, romliTac parlamenti xelmZRvanelobs,
da romelic amyarebs Tanxmobas parlamentsa da xalxs Soris. SeiZle-
ba dakargos gavlena parlamentze, radgan TviT sazogadoebis azric
imis gamo, rom parlamenti farul moRvaweobas eweva, sul sxva mimar-
Tulebas miiRebs. magram aris sakiTxebi, romlebis Sesaxeb sajaroT
bWoba da baasi SeiZleba ar SeiZleba imis gamo, rom isini saxelmwi-
foebriv saidumlobas warmoadgenen. parlamentis kompetenciaSi Se-
dis magaliTad samxedro kreditebis gaxsna, da didi ziani, pirdapir
gamousworebeli zarali SeiZleba moutanos saxelmwifos am sakiTx-
is gamo dadgenilebis sajaroT gamotanam, radgan kamaTis dros
aucileblaT iqneba aRniSvna jaris raodenobis, misi susti mxareebis
da sxv. aseT SemTxvevaSi parlamentis sxdoma aucileblaT unda faru-
laT iqnes gamocxadebuli. am mosazrebiT xelmZRvanelobda sakonsti-
tucio komisia, me-62 muxlis redaqciis SemuSavebis dros. proeqti
aRniSnavs, rom parlamentis sxdomebi sajaroa, magram parlaments
SeuZlia gansakuTrebuli dadgenilebiT farulaT gamoacxados Tavi-
si sxdoma an nawili sxdomisa.
is, rom mindobilebis garCeva SeuZlia mxolod im dawesebulebas,
romlis wevraTac iTvlebian mandatis warmomadgenlebi, aris yvel-
gan gabatonebuli. Cveni proeqtis me-63 muxlic ambobs: „parlamenti
TviTon gaarCevs Tavis wevrTa rwmunebulebas da gadawyvets yovelive
davas am sakiTxze“. zogierTebi politikuri TvalsazrisiT aseT wess
ar Tvlian mozanSewonilaT, vinaidan advilaT SeiZleba, rom par-
lamentis umravlesobam didi sisastike gamoiCinos mowinaaRmdege
banakis warmomadgenelTa mandatis ganxilvis dros, da saWiro yur-
adRebiT ver moekidos an da didi Tavazianoba gamoiCinos umravle-
sobis warmomadgenelTadmi. am mosazrebiT 1868 w-is inglisis qveda
palatam uari sTqva aseT uflebaze da mandatis ganxilva miando mo-
samarTleebs, TviTon ki daitova sanqciis ufleba. praqtikaSi parla-
menti yovelTvis cdilobs Seufardos Tavis moqmedeba mosamarTlee-
bis azrs, amitom Cvenc zedmetaT miviCnieT suveren parlamentze maRla
dagveyenebina romelime sxva organo.
542
Tanaxmad me-65 muxlisa parlamentis gaxsna mxolod maSin SeiZleba,
Tu deputacia saerTo ricxvis naxevarze meti gamocxadda. magram ram-
deni ricxvia saWiro, rom Cveulebrivi sxdoma kanonieraT CaiTvalos.
es kiTxva ar wydeba am muxliT. igi gulisxmobs mxolod sesiis gaxsnas,
da ara yovel sxdomas. SeiZleba rasakvirvelia yoveli sxdomisTvisac
aseTi qvorumi iqnes miRebuli, magram, Cven gvgonia, parlaments ufle-
ba aqvs reglamentiT sxva raodenobac gansazRvros Cveulebriv sxdo-
misaTvisac, garda pirvelisa, roca sesia ixsneba da konstruirovka
xdeba parlamentisa.
„parlamentis wevrT, _ ambobs proeqtis me-66 muxli, _ ufleba aqvT
mTavrobisadmi SekiTxvis Setanisa da kiTxvis micemis wesi. SekiTxvis
Setanisa da kiTxvis micemisa ganisazRvreba kanoniT da reglamentiT“.
sxva funqciebTa Soris parlaments evaleba erTi friad mniS-
vnelovani funqciis Sesruleba _ es aris kontroli aRmasrulebel
xelisufalTa moqmedebisa. Tu parlamenti asrulebs kanonmdeblobiT
funqciebs, ese igi sxva da sxva normebis saSvalebiT miznaT isaxavs
moawesrigos socialuri mdgomareoba, mas unda qondes agreTve ufleba
yovelTvis, rodesac amas saWiroT dainaxavs, moiTxovos aRmasrulebel
xelisuflebis wevrTa warmomadgenelTagan iseTi zomis miReba, romel-
ic xels Seuwyobs kanonis cxovrebaSi gatarebas. kontrolis funqcias
upirvelesad yovlisa parlamenti axorcielebs kiTxvebis saSvalebiT.
yovel deputats SeuZlia gamosTqvas gaugebroba, survili, mimarTos
Sesafer kiTxviT uwyebis warmomadgenels sxva da sxva gaugebrobis
gasafantavad, an romelime saeWvo sagnis asaxsnelaT.
kiTxvebis micemis dros alagi ar aqvs kritikas. kritika aris
SekiTxvebis mizani. SekiTxvis saSvalebiTac parlamenti asrulebs
kontrolis funqciebs. magram am instituts, e.i. SekiTxvebis Setanas,
aqvs sul sxva mniSvneloba, xasiaTi da mizani, vidre kiTxvebis mice-
mas. SekiTxvis dros miznaT aqvT ara marto ministris ganmartebis
mosmena rogorc amas aqvs alagi kiTxvis dasmis dros, aramed SekiTx-
vis SemtanT ganzraxuli aqvT uwyebis warmomadgenlis ganmartebani
kritikis sagnaT gaxadon da gaigon Tu rogor iqneba Sefasebuli da
awonili parlamentis mier esa Tu is aqti aRmasruelebel organoSi.
me-67 muxlis SemuSavebis dros sakonstitucio komisia xelmZRvan-
elobda im principiT, rom sakanonmdeblo organo aucileblad unda
sargeblobdes sruli avtonomiiT yvela imaSi, rac sakanonmdeblo
organos funqciebis Sesrulebas exeba. es principi aris savsebiT aR-
niSnuli me-67 muxlSi, romelic ambobs, rom „parlamenti TviTon gan-
sazRvravs reglamentiT Tavis moqmedebsi wess“.
Cveni proeqtis me-52 muxli ambobs, rom „parlamenti airCeva sami
543
wlis vadiT“-o., magram arafers gveubneba imis Sesaxeb Tu vin unda mii-
wvios sami wlis Semdeg parlamentis axali Semadgenloba. proeqti aR-
niSnavs sxva wess. TiTon amomrCevlebi arCevnebis Semdeg Seikribebian
noembris pirvel kvira dRes. proeqti ambobs, rom „parlamenti ikribe-
ba yovelwliv noembris pirvel kvira dRes“, magram am muxlis SemuSave-
bis dros komisia iyo daintersebuli ara yovel wliur sesiebis ga-
naxlebiT aramed parlamentis axali Semadgenlobis mowveviT. axali
parlamenti TviTon ikribeba sami wlis Semdeg noembris pirvel kvira
dRes, aqedan ki gamomdinareobs, rom imave dRes unda damTavrdes Zve-
li parlamentis da movaleoba. parlamenti arafers ambobs imis Sesax-
eb, Tu ra dros unda moxdes axali arCevnebi, magram loRikuri azris
mixedviT, igulisxmeba, rom arCevnebi xdeba noembris pirvel kvirem-
de imdeni dRiT adre mainc, rom deputatebma moaswron deda qalaqSi
Casvla. cxadia agreTve, rom axali parlamentis pirvel Sekrebamde,
romlisTvisac kanoniT aris vada gansazRvruli, Zveli parlamenti
ki ar kargavs Tvis uflebas. igi SeiZleba faqtiuraT ar muSaobdes,
sesia SeiZleba Sewyvetil iqnes magram ufleba misi ganuwyvetelia.
ar aris iseTi dro, rodesac parlamenti ar arsebobdes, amrigad
icvleba parlamentis Semadgenloba axal arCevnebis saSvalebiT, ma-
gram misi moqmedeba mudmivia. igi, rogorc uzenaesi batoni qveynisa,
ganuwyvetelia. cxadia amitom igi arc TviTon iTxovs TavisTvis arc
sxva romelime Zalas aqvs ufleba mis daTxovnis. misi moqmedeba eqve-
mdebareba mxolod konstitucias da am ukanaskneliT gansazRvrul
farglebs. marTalia, parlamentis cxovrebaSi SesaZlebelia sazoga-
dod iseTi momenti, roca igi aRar gamoxatavs xalxis nebasurvilebs,
roca xalxis evolucaim gauswro mis Semadgenlobis evolucias, da
aseT SemTxvevaSi samarTliani iqneboda parlamentis ganaxleba, ma-
gram Cveni proeqti aseT ganaxlebas _ raic SeiZleba moxdes mxolod
parlamentis vadamde daTxovniT, ar Seicavs. erTi imitom rom TviT
vada parlamentisa mcirea _ 3 weliwadi, da am mcire xnis ganmavlobaSi
SeiZleba Tamamad iTqvas, sagrZnobi gansxvaveba xalxsa da parlaments
Soris ar moxdeba. meorec imitom rom daTxovna parlamentisa _ niS-
navs masze maRali organos xelisuflebis dawesebas _ prezidentis an
zeda palatis saxiT, rogorc germaniis axal konstituciaSia. es ki
zRudavs parlamentis suverenobas. Cveni proeqti daTxovnaze amitom
arasfers ambobs.
Tu mainc da mainc moxda daSoreba xalxis da parlamentis Cve-
ni konstituciis mixedviT, aris mxolod erTi gamosavali gza _ esaa
referendumiT parlamentis daTxovna. referendumi gamoxatavs xalx-
is uzenaesobas parlamentze. xalxi maSasadame umaRlesi koreqto-
544
ria parlamentis da ukanasknelis Secvla mas SeeZlo rogorc morigi
arCevnebis dros, ise manamde, Tu xalxi daadasturebs parlamentis
daTxovnis dekerets sxva gziT parlamentis SezRudva _ CvenTvis mi-
uRebelia.
parlamentis sesiis Sewyvetis sakiTxs wyvets TviT parlamenti.
me-70 muxli proeqtisa ambobs „parlamentis muSaoba SeiZleba
Sewyvetil iqnes weliwadSi ara umetes 5 Tvisa, gansakuTrebul SemTx-
vevaSi misi mowvevis ufleba aqvs mTavrobas an parlamentis prezid-
iums. parlamentis Sekreba savaldebuloa, Tu amas deputatTa erTi
meoTxedi moiTxovs. sxva da sxva pirobebis gamo mTavroba SeiZleba
iZulebuli gaxdes swrafaT gaswios xarjebi, ixelmZRvanelos axali
xelSekrulobiT da sxva, da mis aseT SemTxvevaSi unda parlamentis
mowvevam axali kreditis gaxnisaTvis, xelSekrulebis ratifikaci-
isaTvis da sxv“.
mTeli saxelmwifoebrivi meqanizmi da mravalwlobiT nel-nela Se-
qmnili saxelmwifoebrivi wesrigi SeiZleba Sesustdes an da srulebiT
daemxos Tu Tavis droze ar iqna miRebuli zomebi. amis mixedviT unda
dafasdes 70 muxlis mniSvneloba. igi SesaZleblad xdis, rom parla-
mentis gareSe araviTari kanonmdeblobiTi aqti ar iqnes gamocemuli
romelime sxva xelisuflebis mier.
„iniciativis ufleba ekuTvnis parlamentis yovel wevrs da 5000
amomrCevels“. aseTia me-71 muxlis redaqcia. unda aRiniSnos, rom es
iniciativa Seexeba mxolod Cveulebriv kanonebis gamocemas, da Sei-
cavs imas, rom am wesiT SeiZleba aRZvra sakanonmdeblo muSaobis.
aseTi wesiT Semosuli sakanonmdeblo winadadeba unda aucileb-
lad ganxilul iqnes, e.i. an unda miiRos parlamentma, an uaryos, an
Seasworos. erTi sityviT mTeli es procesi kanonmdeblobisa gaata-
ros, romelic kanoniT da reglamentiT iqneba SemuSavebuli sakanom-
deblo muSaobisaTvis.
ufro sayuradReboa muxli me-72 muxli, romelic exeba referen-
dums, e.i. xalxis pirdapir kanonmdeblobas.
demokratiaSi xalxs uWiravs upirvelesi adgili. ideologiuraT
xalxi demokratiaSi aris upirvelesi wyaro yovelgvar xelisuflebi-
sa. xalxis neba aris absoliuti. ar arsebobs saxelmwifo neba, rome-
lic idges xalxis nebaze maRla. xalxis neba umaRlesi kanonia da misi
uaryofa ar SeiZleba. xalxi suevernia, rogorc monarqi monarqiul
saxelmwifoSi. misi xelisufleba ar isazRvreba garedan. Tavis nebas
is TviT zRudavs. TviT xalxi iZleva im sazRvrebs, romelSidac unda
gaiSalos da ibatonos misma nebam. xalxi cdilobs ise, rogorc nacia,
miiRos saxelmwifoebrivi kosmosis forma. yvelaferSi da yvelgan
545
misi neba sWarbobs. igi yvelafers imonavebs. mis winaSe yvelaferi
qeds ixris. es aris udidesi rezervuari, romlidanac gamomdinareo-
ben yvela saxelmiwfoSi moqmedi Zalebi. xalxi aris umTavresi energia,
romelsac moyavs moZraobaSi mTeli saxelmwifos meqanizmi rom xalxi
namdvili suvereni iyos, saWiroa man TviT saxelmwifos xelisuflebis
ganxorcielebaSi miiRos pirdapiri monawileoba. uamisoT xalxis su-
verenobis aRiarebas araviTari mniSvneloba, garda deklaratiulisa,
ar eqneba. saxelmwifo Tavis xelisuflebas anxorcielebs sxva da sxva
saxis da tipis organoebis saSvalebiT, magram yvela organoTa movale-
obis SesrulebaSi xalxs ar SeuZlia miiRos pirdapiri monawileoba.
TviT ruso, romelic cnobilia, rogorc moZRvari uSualo mmarTv-
elobisa, ese igi iseTi marTvelobis, sadac xalxi pirdapir sxva Suamd-
gomi organoebis dauxmareblaT iRebs monawileobas marTva-gamgeoba-
Si, TviT ruso acxadebs, rom absoluturi demokratiuli marTveloba
pirdapir warmoudgenelia. umTavresi funqciebi, romelTa asruleba
SeuZlia moqalaqeT, an aris sakanonmdeblo funqciebi.
Tanamedrove demokratiuli saxelmwifoebis praqtikam gamonaxa
erTnairi formebi, romlis saSvalebiT xalxs SeuZlia Seasrulos
sakanonmdeblo funqciebi. idealuri da namdvili demokratiuli
iqneboda, rom mTeli xalxi pirdapir kenWis yriT iRebdes anu uary-
ofdes yovel kanons. magram Tanamedrove saxelmwifoebSi teritori-
alur sifarTovisa da mcxovrebTa simravlis gamo am formiT xalxis
monawileoba kanonmdeblobaSi ar xerxdeba. mxolod Sveicariis ram-
denime patara katonebSi“ urisa, Svicsa da untervalderSi arsebobs
am Jamad yoveli kanonis misaRebaT pirdapir kenWis yra. xalxis yri-
loba am kantonebSi ikribeba gansazRvrul dros saWiro alagas da
iRebs kanonebs, gamoitans dadgenilebebs yvela im sakiTxebis Sesaxeb,
romlebic ainteresebs xalxis yrilobas, irCevs moxeleebs da sxv. es
aris xalxis namdvili pirdapiri marTveloba. magram Cven droSi ase-
Ti pirdapiri marTveloba iSviaT gamonakliss Seadgens. umetes SemTx-
vevaSi sakanonmdeblo funqciebis Sesrulebas xalxi andobs saerToT
Tavis arCeul warmomadgenlebs. xolo TviTon kmayofildeba zogierT
kanonebis miRebaSi CareviT. forma am Carevisa aris referendumi.
referendumi orgvaria: savaldebulo da faqultatiuri. refer-
endumi savaldebuloa, rodesac esa Tu is kanonproeqti aucileblaT
unda waredginos xalxs dasamtkiceblaT. referendumi faqultati-
uria, rodesac kanoni unda waredginos xalxs dasamtkiceblaT _ mxo
lod im SemTxvevaSi, Tu amas moiTxovs kanonis mier gansazRvruli
amomrCevelTa ricxvi. referendumi SeiZleba iyos veto-s saxiTac, es
maSin, rodesac moqalaqeebis gansazRvrul ricxvs ufleba aqvs dawe-
sebul dros ganmavlobaSi uari sTqvan kanonze, romelic ukve miRebu-
546
lia sakanonmdeblo organos mier. maSasadame savaldebulo referen-
dumi exeba yvela kanonproeqts, fakultatiuri referendumi mxolod
im kanonebs, romelTa xalxis winaSe wardgenas moiTxovs moqalaqeTa
gansazRvruli ricxvi, veto ki ukve ZalaSi Sesul kanons. da bolos
unda aRvniSno, rom xalxs SeuZlia uSualo monawileobis miReba
kanonmdeblobaSi, iniciativis saSvalebiTac, romelic gamoixateba
imaSi, rom moqalaqeTa gansazRvruli ricxvi moiTxovs parlamentis-
agan, rom man xalxs kenWis sayrelaT warudginos sakiTxi ama Tu im re-
formis saWiroebisa. iniciativa da referendumi erTaneTs avseben, da
orive erTad umTavresi elementebi arian pirdapiri marTvelobisa.
am ori saSvalebiT xalxi realuraT axorcielebs Tavis xelisufle-
bas. referendumi ar aris axali epoqis aRmoCena. is principi, rom kon-
stituciis miRebisaTvis saWiroa xalxis sanqcia, xSiri iyo amerikis
StatebSi. magaliTad, 1778 wels massaCuzetma warudgina konstitu-
cia xalxs misaRebaT. aseT saSvalebas mimarTa niu-hempSirma orjer
1779, 1784 wlebs. safrangeTSi 1797, 1795, 1799, 1802, 1904, 1815 wlebis
konstituciebi iqnen wardgenili xalxis winaSe aseTi wesi SeiTvisa
Sveicariam 1802 w.
Cveulebriv kanonebis miReba referendumis saSvalebiT ki Seqm-
nilia Sveicariis mier. marTalia safrangeTis 1793 w. konstituciaSi
iyo muxli, romelic ambobda saerToT saxalxo kenWis yraze, magram
es muxli arasdros ar Sesula ZalaSi. SesaZloa, rogorc amas aRniS-
naven doqtrinaSi, referendumi SveicariaSi im niadagze aRmocenda,
rom iq ar arsebobda sistema xalxis warmomadgenlobisa. xolo sadac
iyo, ar sargeblobda xalxis ndobiT. SeiZleba amaze miuTiTon imaT,
vinc referendumis SemoRebis winaaRmdegi arian CvenSi, magram sul
erTia, dRes dReobiT demokratiul saxelmwifoebis praqtikas garda
referendumisa, sxva forma xalxis xelisuflebis ganxorcielebisa.
ar SeumuSavebia arc erTi sistema is ar Seesabameba principialurad
xalxis batonobis aRiarebas, rogorc referendumi da iniciativa.
1792 wels kutoni ambobda konventSi: „Cven mowveuli varT aq
saxelmwifos yovel kuTxidan, raTa miviRoT proeqti sazogadoebriv
xelSekrulebisa, me vambob proeqti, radgan darwmunebuli var, rom
saerTo survilia, yvela sakonstitucio dadgenileba gadaeces xalxs,
misaRebaT“. dantonma amave wels ganacxada: „ar SeiZleba arsebobdes
konstitucia, garda imisa, romelic miRebuli iqneba amomrCveelTa
umravlesobis mier“. revolucionuri kanonmdebloba yovelTvis am
Tvalsazriss adga.
ar arsebobs iseTi debuleba, romelic yvelas mier iyos aRiarebu-
li, rogorc swori da utyuari debuleba. referendumsac yavs mrava-
li mowinaaRmdege, romlebic amtkiceben, rom referendumi ar gamox-
547
atavs xalxis namdvil nebas, rom igi konservatiuri dawesebulebaa,
rom mraval wardgenil kanonproeqtebidan xalxis mier mowonebuli
iyo mxolod ramodenime da isic yvelaze ufro cudi da konservati-
uli. miuTiTeben imazedac, rom referendumis dros absentizmi friad
gavcelebulia. iyo SemTxvevebi, rodesac proeqti gavida sul ramden-
ime xmis umravlesobiT da sxva.
aRniSnaven imasac, rom referendumis da iniciativis dros dem-
agogia metis metaT gaxSirebulia da yovel politikur avantiur-
izms eZleva realuri niadagi. ai mokleT yvela is nakli, romelzedac
mogviTiTeben referendumis uarmyofelni.
Stiuxi, romelic metis met sayuradRebo cnonebs iZleva referen-
dumis Sesaxeb, ambobs, rom „xSiraT ama Tu im dabrkolebaTa dasaZle-
vaT mimarTaven xolme partiul disciplinas, iSvelieben megobrobas
yovelgvari ganwyobilebebs da damokidebulebas raTa miaRwion mi-
zans. ar moeSvebian manamde. sanam ar aiZuleben ama Tu im pirs Tanxmo-
bis gancxadebaze da sxva“.
magram aris mTeli rigi mecnierebisa, romlebic sul sxvanairaT
uyureben referendums. maTi azriT, referendumi da iniciativa aax-
lovebda xalxis farTo wreebs politikur cxovrebasTan, xels uwyo-
ben saxelmwifoebrivi ideologiis gavrcelebas da ganmtkicebas xalx-
Si, politikuraT zrdian mas; referendumi da inicitiativa aris erTi
umTavresi da usworesi saSvaleba xalxis namdvili survilis da nebis
gasagebaT. saukeTeso mcodne referendumisa kurti aRniSnavs, rom
„referendumi aris politikuri skola xalxisa. da sadac moqmedebs
referendumi iq yvela klasebi dainteresebulni arian saxelmwifoTa
da saxelmwifos miznebiT“.
aseTive dadebiT mxareebs referendumisas aRniSnaven iseTi
iuristebi, rogorc arian elineki, daisi da sxv. marTladac refer-
endums aqvs didi mniSvneloba TviT sakanonmdeblo organos moRvawe-
obisaTvis, referendumis saSvalebiT did gavlenas axdens kanonmde-
blobaze sazogadoebrivi azri. srulebiT zedmetia aRniSvna aq imisa,
Tu ra Zlieri opozicia arsebobs iuridiul mecnierebaSi parlamen-
tarul dawesebulebaTa winaaRmdeg. elineki ambobs, rom ar arsebobs
iseTi parlamentaruli dawesebuleba, romelsac SeeZlos cotaT da
bevraT magar kritikis „gaZleba“. amave dros warmoudegenelia sxva
sistema. garda amisa, rodesac xalxi TviT warmomadgenelTa korpu-
sis saSvalebiT asrulebs sakanonmdeblo funqciebs, maSasadame saW-
iroa koreqtivi. amis rols asrulebs referendumi. amis garda sadac
sakanonmdeblo organo sruliad damoukideblaT moqmedobs. iq mas
aqvs tendencia aRiaros Tavis nebis sruli batonoba da uzenaesoba.
548
am saxiT igi SeiZleba iseTive despotiuri ideologiiT gaimsWvalos,
rogorc monarqi monarqiul saxelmwifoSi. sakanonmdeblo organo
amiT sruliad daSordeba amomrCevlebs miT umetes, rom sakanonmdeb-
lo organo ucvlelia ramodenime wels, cxovreba da realuri ZalTa
ganwyobileba ki mudam cvalebadia. amis gamo ibadeba namdvili koli-
zia, parlamentisa da xalxs Soris. erTs adgens sakanonmdeblo orga-
no, da meore ainteresebs amJamaT xalxis umravlesobas. am motivebzea
aSenebuli parlamentis vadamde daTxovna da agreTve xalxis mimarT
apelacia e.i. referendumi. unda arsebobdes raime Zala, romelsac
SeeZlos sakanonmdeblo organoebis zemoaRniSnul miswrafebaTa Se-
Cereba. magaliTad, inglisSi, sadac parlamenti uzenaes organoT aris
aRiarebuli. sazogadoebriv azrs iseTi didi gavlena aqvs sakanon-
mdeblo organos moRvaweobaze, rogorc arsad. inglisis parlamentis
praqtikaSi aris SemTxveva roca parlamenti iZulebuli gamxdara da-
morCileboda sazogadoebriv azrs da iseTi nabiji gadaedga, romel-
sac parlamentis umravlesoba winaT gmobda, ara marto inglisSi, ar-
amed TiTqmis yvelgan, sazogadoebrivi azri, roca igi umravlesobis
rwmenas gamoxatavs, moqmedobs ama Tu im saxiT sakanonmdelbo organos
moRvaweobaze. da rac ufro naTlad, aSkaraT. garkveulaT da RrmaT
gamoixateba azri umravlesobisa, miT ufro Zlieria misi gavlena.
referendumi da iniciativa ki arian is saSvalebani, romlebic xels
uwyoben garkveul da Camoyalibebul sazogadoebriv azris savsebiT
gamomJRavnebas. presa. mitingebi, krebebi sul sxvaa. isini yovelTvis
ar gvaZleven namdvil umravlesobis azrs. am mxriv referendums aqvs
udidesi upiratesoba, referendumi aris parlamentis SemaCerebeli
Zala. referendumis saSvalebiT xalxi sakanonmdeblo organos uwevs
kontrols, imorCilebs mas da namdvil Tavis msaxur organoT xdis.
referendumi uflebriv saxelmwifos TvalsazrisiT srulebiT
misaRebia, da ar aris gasakviri, rom germanel social-demokratiuli
partiis programaSi iyo Setanili muxli, romelic moiTxovda refer-
endumis SemoRebas.
ciurixeli politikosi ziberi ambobs: „Cven xalxs srulebiaTac
ar vaRiarebT fetiSad, magram Cveni Rrma rwmena isaa, rom saxelmwifo
mxolod maSin SeiZleba iyos bednieri, rodesac marTveloba da kanon-
mdebloba savsebiT emyareba xalxs.
Cvenma sakonstitucio komisiam upiratesoba misca fakultati-
ur referendums. Cveni proeqti ambobs: „Tu 20.000 amomrCevelma wer-
ilobiT moiTxova, parlamenti valdebulia axlad miRebuli kanoni
sareferendumoT xalxs warudginos“. savaldebulo referendumi
ar miiRo komisiam imis gamo, rom, roca kanonproeqtebi xSir-xSiraT
549
sdgeba xalxis winaSe dasturisaTvis, es iwvevs moqalaqeebis moRal-
vas da indiferentizms, miT umetes, rom araviTar partias fizikuraT
ar SeuZlia gaacnos yoveli proeqtis Sinaarsi farTo wreebs. aseTi
defeqtebi ara aqvs fakultatiur referendums. am ukanasknel SemTx-
vevaSi xalxs aqvs bWoba mxolod im kanonproeqtebze, romelic mas ain-
teresebs, aRelvebs, kamaTs iwvevs. am saxiT referendumis gatareba
CvenSi ufro advilia, radganac Cveni respublika teritorialurad
da mcxovrebTa ricxviT pataraa, da amave dros partiuli organi-
zaciebis mxriv sakmaoT ganviTarebulia. xalxi SeiZleba moityuon,
SecdomaSi Seiyvanon momavlis yalbi suraTis warmodgeniT, magram
partiul propagandas da azrTa Sexla-Semoxlas yovelTvis SeuZlia
gadaarCinos sazogadoeba Semcdar nabijs. zogi fiqrobs, rom saval-
debulo referendumiT xalxis ufleba ufro uzrunvelyofilia,
vidre fakultatiuri referendumiT. magram Cven gvgonia, rom es ar
Seesabameba sinamdviles. Tu xalxi romelime kanonproeqtis Sesaxeb ar
svams sakiTxs, cxadia igi mis Tanaxmaa.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 182, f. 49-61

debuleba _ aRmasrulebeli xelisufleba
sanimuSo proeqti raJden arseniZis
I. umaRlesi marTvelobis aRmasrulebeli xelisufleba ekuTvnis

respublikis mTavrobas, romelic Sesdgeba 7 wevrisagan. (Sveicaria
p. 95).
2. respublikis mTavrobas hyavs Tavmjdomare, romelic imave dros

aris Tavmjdomare saqarTvelos respublikis. Tavmjdomares yavs Tav-
isi moadgile. danarCen wevrebs ewodeba ministrebi. (96).
3. mTavrobis Tavmjdomares da mis moadgiles airCevs parlamenti. (98).
4. ministrebs iwvevs mTavrobis Tavmjdomare respublikis im mo-

qalaqeTagan, romelTac ufleba aqvT parlamentis wevrad yofnisa, da
amtkicebs parlamenti.
550
5. mTavrobis wevrs ar SeuZlian imave dros raime Tanamdeboba eW-
iros an raime profesias misdevdes. mas SeuZlia mxolod iyves parla-
mentis wevri an TviTmmarTvelobis xmosani. (97).
6. Tavmjdomare daniSnavs Tanamdebobis pirT saerTo marTvelobi-

sa da sagareo urTierTobisaTvis; garda im SemTxvevisa, roca kanoniT
es ufleba sxva saxelmwifo organos aqvs miniWebuli. danarCen Tana-
mdebobis pirT is daniSnavs mxolod im SemTxvevaSi, roca es kanonSi
aris aRniSnuli. (belgia 66).
7. Tavmjdomare gamoscems brZanebas da gankargulebas kanonebis

aRsrulebisaTvis, magram ufleba ara aqvs kanonis moqmedeba SeaCeros,
an misi Sesruleba daabrkolos. (belgia 67). mTavrobis Tavmjdomares
ufleba aqvs daniSnos revizia marTvelobis ama Tu im dargisa, adgili-
sa am movlenisaTvis Tanaxmad kanonSi aRniSnuli wesisa. Tavmjdomares
aqvs ufleba fulis beWdvis, „чеканка“ Tanaxmad kanonis dadgenilebi-
sa. (belgia 74.) Tavmjdomare aZlevs omianobis dros samxedro orden-
ebs da jildos Tanaxmad kanonisa. (belgia 76.) Tavmjdomares ara aqvs
araviTari gansakuTrebuli xelisufleba, garda imisa, rac am konsti-
tuciiT an calke kanoniT aqvs mikuTvnili. (belgia 78.)
8. Tavmjdomaris avadmyofobis an ar yofnis dros mis movaleobas

asrulebs misi moadgile.
9. mTavrobis saerTo uflebas da movaleobas Seadgens:

a) respublikis saqmeTa umaRlesi marTva-gamgeoba Tanaxmad kanon-
isa (102).
b) Tval-yuris gdeba konstituciis da kanonebis sworad asrulebi-
sTvis.
g) wardgena parlamentisaTvis Tavis kanonproeqtebis da agreTve
daskvnisa im kanonproeqtebze. romelnic saparlamento iniciativiT
an sxva organoebisagan aris aRZruli.
d) dacva respublikis sagareo interesebisa.
e) zrunva respublikis uzrunvelyofisaTvis gareSe xifaTisagan,
misi neitralitetis da damoukideblobis darRvevisagan. (9).
v) is zrunavs Sinagani wesierebisa da uSiSrobis dacvisaTvis.
moulodnel SemTxvevaSi Tu saWiroebam moiTxova, da parlamenti
Sekrebili ar aris, ufleba aqvs Tavis dadgenilebiT gamoiyvanos Sei-
araRebuli Zala respublikisa – 3. 000 kacamde, – vadiT ara umetes sami
kvirisa, ukeTu meti Zala sWirdeba, an metis vadiT, unda amisTvis ne-
barTva miiRos parlamentisagan.
551
z) ganagebs finansebs da yovel-wliurad warudgens parlaments
Sesaval-gasavalis proeqts.
T) Tvalyurs adevnebs respublikis Tanamdebobis pirTa moqmede-
bas. (15).
i) angariSs aZlevs parlaments Tavis moqmedebaSi da yovel sesiaSi
erTxel mainc warudgens moxsenebas saqarTvelos Sinagan da sagareo
mdgomareobis Sesaxeb. amis gareSec igi valdebulia warudginos par-
laments specialuri moxseneba, ukeTu parlamenti moiTxovs. (16).
10. respublikis yvela saqmeebi ganawilebulia mTavrobis wevrTa

Soris.
11. mTavroba koleqtiurad pasuxis mgebelia parlamentis winaSe

saerTo politikisaTis da TviTeuli wevri mTavrobisa piradad Tavis
moqmedebisaTvis. (safrangeTi kan. 25 Teb. 1875 w. m. 6).
12. ministrebs ufleba aqvT parlamentSi xmis micemisa, mxolod im

SemTxvevaSi, ukeTu deputatad arian arCeuli.
13. mTavrobis wevrs ufleba aqvs parlamentis sxdomas daeswros

da, ukeTu moiTxovs, parlamenti valdebulia mas mousminos. Tavis
mxriv parlamentis moTxovniT ministri valdebulia sxdomaze ga-
mocxaddes da axsna ganmarteba misces.
14. mTavrobis wevrTa pasuxis gebaSi micema SeuZlian mxolod par-

laments. am SemTxvevaSi maTi saqme gadaecema gasarCevad umaRles saka-
sacio sasamarTlos, romelsac ufleba aqvs maTi gansjis. mTavrobis
wevrTa pasuxismgebloba, sasjeli da gasamarTleba ganisazRvreba
kanoniT. (belgia 90).
15. mTavrobis Tavmjdomares da mis moadgiles airCeven erTi

wliT, magram yovel SemTxvevaSi misi vada Tavdeba maSin, rodesac uTa-
vdeba vada TviT parlaments. amave dros gaudis vada mTvarobis yvela
wevrebsac. (Sveicaria 96. 98).
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 182, f. 21-22.
552
sakonstitucio sakiTxebi
konstitucia da misi gadasinjva
al. mdivani
weliwadnaxevarze metia, rac saqarTvelos damfuZnebeli kreba

awesrigebs da ganagebs saxelmwifo saqmeebsa da cxovrebas; am mizniT
ara erTi kanoni SemuSavda da gamoica kidec. miuxedavad amisa Tav-
isi pirdapiri daniSnuleba damfuZnebel krebas jer kidev ar Seus-
rulebia. saqarTvelos konstituciis proeqti, marTalia, Sedgenil-
ia, magram miRebuli ar aris; miss ganxilvas damfuZnebeli kreba dRes
Seudgeba. ueWvelia konstituciis arsebul proeqts ama Tu im Ses-
worebiT da cvlilebiT damfuZnebeli kreba daamtkicebs da miT Tavis
pirdapir movaleobas Seasrulebs qveynis winaSe.
konstituciis SemuSaveba – es upirvelesi da umTavresi dan-
iSnulebaa damfuZnebeli krebisa. konstitucia – ZiriTadi kanonia,
romlis mixedviT saxelmwifo mTeli marTva–gamgeoba moewyoba. sain-
teresoa vicodeT, ra zomebs mimarTaven xolme, rom konstitucia mt-
kice Seiqmnes, da ra pirobebs SeimuSaveben, rom saWiroebis mixedviT
SesaZlebeli gaxdes misi damateba an da Secvla.
konstituciis Secvlis, an da gadasinjvis sakiTxi yovelTvis
mwvaved iyo dayenebuli saxelmwifoTa seriozul da Rrma ryevisa da
ngrevis dros. krebam, romelmac SeimuSava Crdilo amerikis SeerTebu-
li Statebis konstitucia da revoliucionur safrangeTis damfuZne-
belma krebam didi politikuri windaxeduleba gamoiCines da didi
Sroma daxarjes am sakiTxis gadaWris dros. Tavisi istoriuli sidia-
dis gareSec es sakiTxi zedmetad sainteresoa, vinaidan is arsebiTad
dakavSirebulia zogierT ZiriTad SemecnebasTan, romelsac mecniere-
ba saxelmwifo wes–wyobilebis Sesaxeb gansazRvravs da ganmartebs.
saxelmwifos mtkice da kargi weswyobilebis damaxasiaTebeli
Tviseba is aris, rom yoveli kanoni unda Seicvalos kanoniTve. kanoni
garkveuli wesia, romelic sastikad gansazRvruli gziT gamoicema.
Tu arsebul kanonis Secvla an gamocvlaa saWiro, amisaTvis xalxis
warmomadgenlobis Tanxmobaa aucilebeli. xalxis warmomadgenlo-
bis gareSe. rom saxelmwifos Tavs ufleba mieces kanonis gamocvlisa,
553
es iqneboda Tanamedrove saxelmwifos umTavres dasawyisis gauqmeba,
mospoba. amgvarad icvleba Cveulebrivi kanonebi; magram sakiTxi gar-
Tuldeba, rodesac saqme ZiriTad kanonis anu konstituciis gadasin-
jvas Seexeba.
ZiriTad kanonis SesamuSaveblad da gamosacemad mowodebulia
yoveli damfuZnebeli kreba, igi mxolod ZiriTad kanons SeimuSavebs
da merme daiSleba. saxelmwifo saqmeebisa da cxovrebis marTvas axal
arCevnebis Semdeg axali sakanonmdeblo dawesebuleba Seudgeba.
istoriaSi yofila magaliTebi, roca konstitucia mefis nebiTa
da saxeliT gamouciaT. XIX saukuneSi amgvarad SemuSavda da gamoi-
ca konstitucia germanul saxelmwifoebSi – bavariaSi, saqsoniaSi,
prusiaSi da sxv. amgvarad SemuSavebul da gamocemuls konstitucias
„naboZeb“ konstitucias eZaxian.
konstitucia saxelmwifos uzenaesi kanonia; yvela sxva kanonebs
Cveulebriv kanonebs eZaxian da ukanasknelni araviTar SemTxvevaSi ar
unda ewinaaRmdegebodes ZiriTad kanons.
maSasadame Tanamedrove saxelmwifoSi aris ori wyeba kanonebi-
sa: ZiriTadi da Cveulebrivi. vinaidgan es kanonebi sxva da sxva wesiT
SemuSavdeba da gamoicema, maTi Secvla da gadasinjva moxdeba ara er-
Tisa da imave gziTa da saxiT. konstituciis gadasinjvisaTvis TiTqmis
yvelgan dawesebulia gansakuTrebuli pirobebi, romelnic ar arsebo-
ben Cveulebriv kanonebis Sesacvlelad.
gadasinjvis TvalsazrisiT Tu SevxedavT konstituciebs, SeiZle-
ba isini or rigad gavyoT; aris konstituciebi, romelTa gadasinj-
va ar aris damokidebuli gansakuTrebul damatebiT pirobebze; maTi
gadasinjva ar aris SezRuduli; igi Cveulebrivi sakanonmdeblo mo-
qmedebaa; aris konstituciebi, romelTa gadasinjva zedmetad Sez-
Rudulia, vinaidgan maT SemuSavebisa da gamocemis dros azrad hqon-
daT am kinstituciebis meti simtkice da xangZlioba.
pirveli rigis konstituciebis magaliTs inglisis konstitucia
warmoadgens. inglisi mTeli evropisaTvis saxelmwifoebrivi weswyo-
bilebis mxriv magaliTad gadaiqca. inglisSi ufro adre, vidre sadme
sxvagan, mefeTa TviTmpyrobeloba SezRuduli Seiqmna, damkvidrda da
ganviTarda iq Zala-ufleba parlamentisa.
inglisis konstitucia uZvelesia, yvelaze ufro nacadia da ara-
sodes ar yofila momwyvdeuli erT ZiriTad saxelmwifoebriv kano-
nis farglebSi; is TandaTanobisT SemuSavda: dagrovda auarebeli
Cveulebebi, sasamarTlos dadgenilebebi, parlamentis kerZo dadge-
nilebani da rogorc Sedegi – warmoiSva saxelmwifoebrivi wes-wyo-
bileba, rodesac simtkiciT, kanonisadmi pativiscemiT, an rom war-
554
moSva da gaanviTara cxovrebaTa Soris da TavisuflebiT, igi rom
TviTeul inglisels aniWebs, verc erT sxva romelime saxelmwifoSi
arsebuli wes–wyobileba ver Seedreba. mTeli saxelmwifoebrivi
ufleba inglisSi parlamentis xelTaa. inglisur parlaments – mefe,
lordTa da TemTa palatebi Seadgenen.
palatebis dadgenilebiT, romelic mefis mier damtkicebuli
iqmneba, inglisel kanonmetyvelis kokis Tqmis ar iyos, SesaZlebelia
yovelisferi, mxolod SeuZlebelia mamakacis dedakacad gadaqceva.
inglisSi ar arsebobs is gansxvaveba ZiriTad da Cveulebriv kanonis
Soris, romlis Sesaxeb zemoT iyo baasi. erTica da meorec inglisSi
gamoicema erTi da imave nebiTa da wesiT. amisaTvis inglisis parla-
ments SeuZlia Sescvalos ZiriTadi kanoni, rogorc is scvlis yovel
sxva kanons – TemTa palatisa da lordTa palatis dadgenilebiT da
mefis damtkicebiT.
inglisSi mTeli Zala saxelmwifoebrivi uflebisa moTavsebula
TemTa palataSi. oras welze metia, rac mefes erTxelac ar ganucxa-
debia uari kanonis damtkicebis Sesaxeb. lordTa palatas 1911 wlidan
SeuZlia mxolod droebiT SeCereba xalxis mier arCeul TemTa pala-
tis dadgenilebisa, magram misi uaryofa ki ara. SeiZleba vsTqvaT, rom
konstituciis gadasinjva da Secvla inglisSi savsebiT damokidebu-
lia TemTa palataze. ukanasknelis ubralo dadgenileba sakmari-
sia konstituciis gadasinjvisa da SecvlisaTvis rogorc magaliTi
SeiZleba moviyvanoT 1911 wlis kanoni, romelmac SezRuda lordTa
palatis ufleba. lordTa palatis ufleba, odesme gadamwyveti, me-19
saukunis ganmavlobaSi sakmaod Sesustda, miuxedavad amisa eWvs gare-
Sea is garemoeba, rom lordTa palatas ufleba hqonda TemTa palatis
dadgenilebis uaryofisa. am uflebis kanoniT mospoba ara ubralo
Secvla iyo kanonisa, aramed mTeli saxelmwifoebrivi gadatrialeba.
es mainc moxda da am gzas daadga. is ufleba, romelic inglisSi yvela
kanonebs gamoscems xolme. TemTa palataSi SeuSavebuli kanoni miRe-
bul iqmna lordebis mier da waredgina mefes dasamtkiceblad. es cxa-
di da naTeli magaliTia konstituciis Secvlisa Cveulebrivi kanon-
mdeblobiTi wesiT.
inglisi erTad-erTi qveyanaa, sadac konstituciis gadasinjva
egre gamartivebulia. sul sxvagvarad aris mowyobili saqme magaliT-
ad Crdilo-amerikis SeerTebul StatebSi. amerikis konstitucia,
romelic me-18 saukunis bolos, 1787 wels Sehqmnes imgvar pirobebSi
warmoiSva, rom gansakuTrebuli yuradReba miqceuli hqonda konsti-
tuciis simtkices. Crdilo amerikis SeerTebuli Statebi warmoiSva
damoukidebel saxelmwifoTa kavSirisagan. Tavdapirvelad es saxel-
555
mwifoebi, anu Statebi, inglisis koloniebi iyo. maT moipoves damou-
kidebloba inglisis winaaRmdeg ajanyebiT da 1771 wels gaerTianden
kavSirSi. sul mokle xnis ganmavlobaSi naTeli Seiqna, rom es kavSiri
sustia da daSla moelis; Tormeti wlis Semdeg aucilebeli gaxda ka-
vSirisaTvis axali ZiriTadi kanonis SemuSaveba. amerikis saxelmwifo
moRvaweebma Seadgines konstitucia, romelic dResac moqmedebs da
ueWvelia kidev did xans imoqmedebs. magram inglisis konstituciaSi
miT ganirCeva amerikis konstitucia, rom igi erTi ZiriTadi kanonia
yvela Statebis mier nebayoflobiT miRebuli. didi Rirebulebis
sakiTxi iyo is, rom Statebs, kavSiris wevrebs, ar daerRviaT konsti-
tucia, erTsulovnad da erTgulad daecvaT igi. amerikis saxelmwi-
fos simtkice konstituciis namdvil dacvaze iyo damokidebuli da
amisaTvis amerikelebma miiRes zomebi, rom konstituciis gadasinjva
ar yofiliyo gaadvilebuli. Crdilo-amerikaSi sakanonmdeblo ufle-
ba xalxis warmomadgenelTa krebas ekuTvnis, am krebas kongresi hqvian.
kongresi ori palatisagan Sesdgeba: warmomadgenelTa palatisagan da
senatisagan. warmomadgenelTa palatas irCevs mTeli amerikis xalxi
sayovelTao saarCevno kenWis yriT. Statebi, romlebmac konstitucia
miiRes, TavianT adgilobriv saqmeebSi sruliad damoukidebelni ari-
an. maT Tavisi sakanonmdeblo krebebi aqvT.
TviTeuli kerZo Statis sakanonmdeblo kreba hgzavnis amerikis
senatSi or warmomadgenels.
cxadia, Crdilo-amerikis saxelmwifoebrivi wes-wyobileba zedme-
tad rTulia. SeerTebul StatebSi viTomda ori sxva da sxva uflebaa:
erTi – es mTeli kavSiris ufleba, romelic mTeli respublikis saer-
To saqmeebze aris gavrcelebuli, mag., – jarsa, flotsa, sagareo saq-
meebze da sxv. meore – ufleba TviTeuli saxelmwifosi. Statis ufle-
baa adgilobrivi sakiTxebis mowesrigeba da gadawyveta, xolo mTeli
kavSiris saTaveSi prezidenti sdgas, romelsac suyvela Statis mcx-
ovreblebi airCeven. TviTeul Statis saTaveSi ki gubernatoria. ma-
sac Statis mcxovrebni irCeven.
SeerTebul Statebis saxelmwifoebrivi wes-wyobileba da misi
struqtura naTels hyofs im garemoebas, rom Tu konstituciis Secv-
la an konstituciaSi rame Sesworebis Setana sasurvelia, amisaTvis
unda SeTanxmdnen orive ufleba: yvela amerikelisaTvis saerTo kon-
gresi da TviTeuli kavSirSi myofi Stati. amitom amerikis konsti-
tuciis gadasinjva nametani Zneli da rTuli saqmea.
gadasinjvis iniciativa SeuZlia Tavs idvas saerTo kongresma; am
SemTxvevaSi saWiroa aRniSnuli winadadeba miRebul iqmnes cal-calke
warmomadgenelTa palatisa da senatis mier ori mesamedi xmis umeteso-
556
biT TviTeul palataSi. swored am gvaradve konstituciis gadasin-
jva SesaZlebelia, Tu amas moisurvebs kavSirSi myofi Statebis ori
mesamedis sakanonmdebeli krebebi. am SemTxvevaSi aucilebliv unda
mowveul iqmnes gansakuTrebuli krebebi. TviT Sesworebani konsti-
tuciaSi miRebul unda iqmnes Semdeg sami meoTxedi Statebis sakanon-
mdeblo krebebis mier. 1787 wlidan moyolebuli 133 weli gavida da
am drois ganmavlobaSi amerikis konstituciaSi mxolod 15 Sesworeba
iyo Setanili. saerTod da mTlianad es konstitucia xeluxlebelia,
da Seucvlelia rogorc erTi gansacvifrebeli Zegli saxelmwifoe-
brivi windaxedulebisa da gonierebisa.
inglisisa da Crdilo amerikis SeerTebuli Statebis konsti-
tucia aris ori mkafio magaliTi erTis mxriT elastiuri da meores
mxriT gayinuli, mouxeSavi konstituciisa. yvela danarCeni konsti-
tuciebi am ori konstituciis Soris Tavsdeba da uaxlovdebian an in-
glisisas an Crdilo amerikisas.
evropis saxelmwifoTa konstituciebis umravlesoba ara elas-
tiuria da maT gadasinjvisa da SesworebisaTvis gansakuTrebuli
pirobebia saWiro, zogjer aucilebelia sakanonmdeblo palatam
miiRos winadadeba konstituciis Secvlis Sesaxeb gansakuTrebu-
li Zlieri umravlesobiT, mag. 2/2 an da ¾ (yofili avstria, bavaria,
saksonia da sxva), aris konstitucia, romelic gansazRvravs, im gare-
moebas, rom winadadeba SecvlisaTvisa da gadasinjvisaTvis unda
miRebul iqnes palatebis mier orjer (Svecia).
belgiaSi, romlis konstitucias didi gavlena hqonda sxva
qveynebis konstituciebze; saWiroa Sesworeba miRebul iqnes orjer
da aucilebliv 2/3 xmis umravlesobiT. pirvel da meore kenWis yris
dros palatebs daiTxoven xolme da axali arCevnebi swarmoebs. amg-
varad, sabolooT sakiTxs gadasinjvis Sesaxeb swyvets axlad xalxis
mier arCeuli palata.
sul advilia konstituciis Secvla ungreTSi da italiaSi, sadac
es saqme dayenebulia ise, rogorc inglisSi da araviTari gansakuTre-
buli wesi ZiriTad kanonis Sesacvlelad ar arsebobs.
CvenTvis zedmetad sainteresoa, Tu ra wesi arsebobs konstituci-
is Secvlisa safrangeTSi, SveicariaSi da germaniaSi. safrangeTi da
Sveicaria respublikebi arian da maTi saxelmwifoebrivi wes–wyo-
bileba CvenTvis friad sagulisxmieroa. germaniis imperiam ara erTi
mware gakveTili mogvca da amisaTvisac unda vicodeT iq damyarebuli
wes-wyobileba.
Tanamedrove safrangeTis wes-wyobileba warmoiSva rogorc me–
XVIII saukunis dasasrul momxdar did revoluciis Sedegi rodesac
557
1691 w. damfuZnebelma krebam SeimuSava konstitucia. is imis cdaSi
iyo, rom SemuSavebuli konstitucia samudamod darCeniliyo sa-
frangeTis ZiriTad kanonad; amisaTvis damfuZnebel krebis mier 1791
wlis konstituciis Secvla da gadasinjva SezRuduli iyo rTul da
mZime pirobebiT. Tavdapirvelad safrangeTis damfuZnebelma krebam
aukrZala or sakanonmdeblo krebas, romelic damfuZnebel krebis
sakanonmdeblo muSaobis dasrulebis Semdeg mowveul iqmneboda, rame
Sesworebis Setana konstituciaSi. Sesworeba SesaZlebeli iyo im
SemTxvevaSi, Tu sami sakanonmdeblo kreba TandaTanobiT amas moiTx-
ovda. meoTxe krebis Semadgenloba, romelsac unda ganexila es Ses-
worebani, gadiddeboda 249 deputatiT da am krebis Semadgenloba-
Si SeuZlebeli iyo Sesuliyvnen im krebis wevrebi, romelmac aRiara
konstituciis gadasinjva sasurvelad. yvela am warmoudgenel dab-
rkolebasa da SezRudvas viTomda unda daecva xelSekruloba 1791
wlis konstituciisa. magram sruliad sxva gvarad datrialda saqme.
1791 wlis konstituciam ori weli Zlivs iarseba da me-19 saukunis
ganmavlobaSi arc erT qveyanas ar SeumuSavebia da ar usargeblebia
imdeni konstituciebiT, rogorc es safrangeTSi moxda.
sarevolucio krebebis damaxasiaTebelia miswrafeba rogorme
SezRudon konstituciis Secvla; magram istoria gveubneba, rom
rodesac kanonmdebeli yovel RonisZiebas xmarobs uzrunvelhyos Ta-
visi naSromi yovelgvar cvlilebisagan, is xSirad sawinaaRmdego Se-
degebs miaRwevs xolme. konstitucia, romlis Secvla kanonieris gziT
TiTqmis SeuZlebelia, sul advilad SesaZlebelia revoliucioneru-
li gziT moispos, rogorc es daemarTa safrangeTis damfuZnebel kre-
bis naSroms.
exla safrangeTSi hmoqmedebs 1875 wlis konstitucia. ukanask-
neli SedarebiT martivia. kreba, romelmac SeimuSava es konsti-
tucia, mowveuli iyo safrangeTisaTvis saubeduro omis Semdeg
germanelebTan zavis Camosagdeblad da misi moqmedeba gagrZelda
1871 wlidan 1876 wlamde. es kreba umTavresad Sesdgeboda monarq-
istebisagan da Tu isini bolos da bolos SeTanxmdnen safrangeTSi
respublikis daarsebis sakiTxSi. es moxda mxolod imitom, rom TviT
monarqiul partiebis Soris arsebobda didi uTanxmoeba. cnobilia,
rom gadamwyveti kenWis yris dros marTva-gamgeobis formis Sesaxeb
respublikanelebma mxolod erTi xmis umetesobiT gaimarjves. magram
miuxedeavad imisa, rom saqme waages monarqistebma, ar uarhyves azri
momavalSi monarqiis aRdgenaze da amisaTvis yovelgvar zomebs Rebu-
lobdnen, raTa gaeadvilebinaT konstituciis Secvlis SesaZlebloba,
rom moxdenil dros SeecvalaT marTva-gamgeobis forma.
558
marTlac, 1875 wlis Tebervlis 25-s sakonstitucio kanoni kon-
stituciis SecvlisaTvis moiTxovs orive palatis dadgenilebas da
dadgenilebas maT SeerTebul krebisas, romelsac nacionaluri kreba
hqvian, istoriam ar gaamarTla monarqistebis zraxvani da imedebi.
didi revoluciis konstituciebi, romlebic daculi iyo yovelmxriv
da xangrZlivi arsebobisaTvis Seqmnili, erTi meoreze ispoba, 1875
wlis ZiriTadi kanoni ki dRemdis arsebobs da konstituciis Secvlis
siadvilem xeli ar SeuSala respublikis ganmtkicebas safrangeTSi...
Tu safrangeTis konstituciidan gadavalT Sveicariis konstitu-
ciaze, Cven iq konstituciis gadasinjvis saqmeSi sul sxva wres vnaxavT.
Sveicaria, rogorc SeerTebuli Statebi da yofili germaniis imperia,
aris rTuli saxelmwifo, romelic warmoiSva ramodenime damoukideb-
el saxelmwifos SeerTebidan, rodesac es saxelmwifoebi SeerTdnen,
aRiares, – Tu ra saqmeebi aris kavSiris yvela wevrisaTvis saerTo da
am saqmeebisaTvis Seqmnes gansakuTrebuli ufleba, romlis dadgenile-
ba yvelasaTvis savaldebuloa. magram TviTeul kavSirSi myof saxelm-
wifos rCeba ufleba Tavisi Sinagani saqmeebi, romlebic mTels kavSirs
ar Seexeba, gadaswyvitos da moawesrigos. SveicariaSi kerZo saxelm-
wifoebs kantonebs eZaxian; ueWvelia, aris ram saerTo Sveicariisa da
Crdilo–amerikis SeerTebul Statebis wes-wyobilebas Soris; magram
wesi konstituciis gadasadinjvisa ar aris erTi da igive.
SeerTebul StatebSi, rogorc es zemoT aRvniSneT, ZiriTad kan-
onis Secvla an Sesworeba unda damtkicdes sami meoTxedi Statebis
sakanonmdeblo krebebis mier, e.i. Secvla an Sesworeba konstituciisa
xalxis warmomadgenlobis saqmea. Sveicariis konstitucia ki moiTx-
ovs, mis yovlegvar cvlilebis mier uSualod miRebasa da dadas-
turebas. konstituciis gadasinjvis Sesaxeb sakiTxis aRZvra SeuZlia
kavSiris sakanonmdeblo palatebs, e.i. nacionalur sabWos (deputa-
tebis palata) da saxelmwifo sabWos (kantonebis warmomadgenlebs
TviTeulidam or-ors) da agreTve Sveicariis 50.000 moqalaqes. uTanx-
moebis dros xalxma Tavdapirvelad unda gamoarkvios, saWiroa Tu
ara sazogadoT konstituciis gadasinjva. rodesac es sakiTxi gad-
awyvetilia, maSin axal Sesworebis an da konstituciis muxlis Si-
naarsi unda daadasturis xalxma da unda miiRos Sveicariis xalxis
umravlesobam TviTeul kantonebis sazRvrebis miuxedavad da agre-
dve kerZod TviTeul kantonis mcxovreblebis umravlesobam. amgvari
wesi imitom aris miRebuli, rom daculi iyos im kantonebis interesi;
romlebic nakleb arian dasaxelebuli. amgvarad, Sveicariis kanoniT
konstituciis gadasinjvis saqme TviT xalxis xeliTaa; es aris ukanask-
neli safexuri xalxis batonobisa.
559
aqamde Cven SevaCereT mkiTxvelis yuradReba im rTul saxelmwi-
foTa konstituciebze, romlebic respublikelebs warmoadgenen. yo-
fil germaniis saxiT Cven gvaqvs saqme rTul saxelmwifosTan, romel-
ic monarqiebidam Sesdgeboda, 1871 wlis konstituciam gaaerTiana 27
saxelmwifo, samefo, samTavro da sxv. germaniis imperatoris meTau-
robiT; germaniis imperatori im drosve prusiis mefea, da radganac
prusia kavSiris uZlieresi saxelmwifoa, misi gavlena didia, gadam-
Wrelia. am garemoebas swored naTels hyofs konstituciis is dadge-
nilebani, romlebic am konstituciis gadasinjvis sakiTxs Seexeba. es
wesi erTi SexedulebiT zed-metad martivia. konstitucia icvleba,
rogorc Cveulebrivi kanoni; magram yovelgvari Sesworeba uaryofi-
lad CaiTvleba, Tu kavSiris sabWoSi 14 xma iqneba misi winaaRmdegi.
kavSiris sabWo – es imperiis meore sakanonmdeblo palataa. pirveli
palata – reixstagi – airCeva yvela germanelebis mier pirdapiri, Ta-
naswori da faruli saarCevno wesiT.
reixstagis gverdiT moqmedobs kavSiris sabWo, romelic Sesdgeba
germaniis TviTeul saxelmwifoTa mTavrobebis warmomadgenlebisa-
gan. kavSiris sabWoSi 58 wevria da mxolod prusia hgzavnis 17 war-
momadgenels. sabWos yvela wevrebi Tavisufali ar arian kenWis yris
dros; isini iqcevian Tanaxmad im instruqciisa, romelsac maT miscems
maTi mTavroba.
amgvarad es moxeleTa krebaa, romelsac ufleba aqvs. Tu yovel-
gvari winadadeba konstituciis SecvlisaTvis SeiZleba uaryofil
iqmnes 14 xmiT, sruliad cxadia, rom mxolod prusias, romelsac 14 xma
aqvs, SeuZlia xeli SeuSalos konstituciis gadasinjvas.
ra daskvna unda gamoviyvanoT im kanonmdeblobaTa mimoxilvis
mixedviT, romelnic Cven gavarCieT?
romelis wesi konstituciis gadaTvalierebisa ufro amarTlebs
Tavis daniSnulebas, is, – romelic ufro amartvivebs da aadvilebs
gadasinjvis sakiTxs, Tu is, romelic pir-iqiT aTasgvar dabrkolebasa
hqmnis gadasinjvis SesaZleblad?
vfiqrobT, ar aris saWiro dabrkolebaTa dagroveba, rogorc
1791 wels frangebma es Caidines; gamocdilebam dagvanaxva, rom es ar
aris mxolod garegnuli dacva konstituciisa.
gaz. „saxalxo saqme“, 24 noemberi, 1920 w.
560
II*
mTavroba da misi pasuxismgebloba
yoveli wes-wyobileba _ Tu ki is wes-wyobilebaa, aucileblad

hgulisxmobs arsebobas gansazRvrul wesebisas da garkveul pirebi-
sas, romlebic maT Sesrulebas Tvalyurs adevneben; sxvagvarad rom
vsTqvaT, yoveli wes-wyobileba hgulisxmobs kanonisa da uflebebis
arsebobas.
TiTqmis yvela im qveynebSi, sadac demokratiam gaimarjva da gab-
atonda aRmasrulebeli xelisufleba eqvemdebareba da emorCileba
sakanonmdeblo uflebas; mTavroba frTxilad yurs unda ugdebdes
xalxis xmas da Tavisi moqmedeba mas unda Seufardos da SeuTanxmos.
mTavroba valdebulia Seasrulos xalxis neba. marTlac, xalxi ki ar
arsebobs mTavrobisaTvis, aramed mTavroba xalxisaTvis. mxolod ma-
Sinaa SesaZlebeli aRmasrulebeli xelisuflebis gamarTleba, roca
igi hmoqmedebs qveynis anu saxelmwifos avtoritetul warmomadgen-
lebTan SeTanxmebiT.
magram rogor SevqmnaT es Tanxmoba?
rogor movspoT mTavrobasa da xalxs Soris arsebuli Zveli,
saukunoebis siRrmidan momavali uTanxmoeba?
yvelam kargad icis rom iyo dro, roca xalxi ki ara, mefe iyo yvela
uflebaTa wyaro. rasac sikeTed miiCnevda mefe, is gadaiqceoda xolme
mTeli eris wminda movaleobad. „saxelmwifo TviT me var“, _ ambobda
safrangeTis mefe ludoviki XIV, da bevrs es sjeroda.
xalxi Tavis miwa-wyalze monad xdeboda, marTvelebi xalxis in-
teresebs ki ara, TavianT pirad interesebs icavdnen. am garemoebas Se-
degad is mohyva, rom saxelmwifos ori ZiriTadi Zala-ufleba erTi
meores sruliad daSorda. saxelmwifos Tavdacvis miRma instiqt-
ma SeimuSava am saxifaTo ufskrulis mospobis saSualeba. saxelmwi-
foebi demokratiuli Seiqmnen. warmoiSva mTeli eris xelmwifeba,
marTva-gamgeobis formebic sagrZnoblad gaumjobesda. exla mowinave
demokratiebs zedmetad rTuli aparati aqvT marTva-gamgeobisa da es
aparati uzrunvelhyofs xalxis nebasa da Tavisuflebas.
am aparatis centrad da safuZvlad, ueWvelia, aRmasrulebeli
xelisuflebis _ mTavrobis _ pasuxismgeblobaa eris xelmwifebisa
da (nebisa) da am xelmwifebasTan SeerTebul sakanonmdeblo dawese-
bulebis winaSe.
* gaz. „saxalxo saqme“, 12 dekemberi, 1920 w.
561
mTavrobis pasuxismgeblobis ori saxe arsebobs: pasuxismgebloba
iuridiuli sasamarTlos winaSe da politikuri; istoriaSi pirvelma
moamzada meore; pirveli ufro martivia, bunebrivia, udavoa da Tav-
isTavad igulisxmeba; meore ufro Sinaarsiania da SeerTebulia eris
politikuri ganviTarebis ufro did donesTan.
iuridiuli pasuxismgebloba mTavrobisa aris pasuxismgebloba
kanonis winaaRmdeg im danaSaulobaTaTvis, romlebic man Caidina Ta-
vis movaleobis asrulebis dros. jer kidev me-14 saukuneSi inglisSi
TemTa (qveda) palatas hqonda ufleba umaRles moxeleTa winaaRmdeg
wamoeyenebia braldeba uflebis borotad gamoyenebaSi; am SemTxveva-
Si zeda (lordTa) palata sasamarTlos rols TamaSobda. inglisis
praqtikam SeimuSava meore ufro namdvili saSualeba aRmasrulebel
xelisuflebasTan sabrZolvelad _ braldeba specialur kanonis gamo-
cemis gziT, romliTac braldebuls miusajavdnen sikvdiliT dasjasa
da „sisxlis gafuWebas“.
revoluciis dros amgvar braldebis msxverpli Seiqmna mefis
mrCeveli lordi strafordi, romelic Zriel sZulda xalxs. inglis-
Si iuridiul pasuxismgeblobis safuZvelia danaSauloba kanonis wi-
naaRmdeg, magram cxovrebam sakmaod gaafarTova parlamentis ufle-
ba da Seqmna Semdegi formula: „patiosneba, simarTle, sargebloba“.
mTavrobis wevri, romelic romelime am princips uRalatebs, parla-
mentis gulis wyromas daimsaxurebs. amgvarad iuridiuli pasuxismge-
bloba namdvil politikur saxes Rebulobs.
Tanamedrove dasavleT konstituciebSi mTavrobis pasuxismge-
blobis principi sasamarTlos winaSe aRiarebulia, Tumca am princips
praqtikuli mniSvneloba TiTqmis aRara aqvs.
ai magaliTebi: me-12 muxli ivlisis 10, 1875 wlis safrangeTis sa-
konstitucio kanonisa sxvaTa Soris ambobs: „deputatTa palatas Seu-
Zlian samarTalSi misces ministrebi im danaSaulobisaTvis, romlebic
maT Caidines TavianT movaleobis asrulebis dros. am SemTxvevaSi maT
asamarTlebs senati“.
belgiis konstitucia adgens: „veraviTar SemTxvevaSi sityvieri
an werilobiTi brZaneba mefisa ver gaanTavisuflebs ministrs pasux-
ismgeblobisagan. warmomadgenelTa palatas aqvs ufleba ministrebis
winaaRmdeg aRZras braldeba da isini sakacio palatis samarTalSi
misces. mefes SeuZlian sakasacio palatis mier damnaSaved miCneul
ministrs apatios sasjeli mxolod im SemTxvevaSi, Tu romelime pala-
ta amgvar Suamdgomlobas aRZravs“ (mux. 89, 90, 91).
prusiis sakonstitucio aqtic aRiarebs ministrebis iuridiul
pasuxismgeblobas: „erTi romelime palatis gadawyvetilebiT minis-
562
trebis winaaRmdeg SesaZlebelia aRZrul iqmnes braldeba konsti-
tuciis darRvevaSi, mosyidvaSi da RalatSi: amgvar braldebis gamo
gardawyvetilebas monarqiis umaRlesi sasamarTlo gamoitans yvela
ganyofilebaTa SeerTebul krebaze“ (mux.61). bevr sxva konstitucieb-
sac aqvT amgvarive dadgenilebani.
sasamarTlo, romelsac eqvemdebareba ministrebis gasamarTle-
ba sxva da sxva saxelmwifoebSi sxva da sxva gvaria, Tu inglisSi da
safrangeTSi es aris zeda palata, Tu prusiaSi, belgiaSi, ruminia-
Si da SveicariaSi es aris umaRlesi saerTo sasamarTlos organoe-
bi, avstriaSi, bavariaSi da saberZneTSi ministrebis gasamarTlebas
miandoben gansakuTrebul sasamarTlos dawesebulebas. rac Seexeba
damnaSave ministrebs, rogorc wminda kerZo pirebas, am SemTxvevaSi
isini eqvemdebarebian saerTo Cveulebriv sasamarTloebs da saerTo
kanonebs.
miuxedavad zemo aRniSnulisa cxovrebam dagvimtkica, rom iu-
ridiuli pasuxismgebloba ministrebisa, mTavrobisa, _ sakmarisad ar
uzrunvelhyofs xalxis Tavisuflebasa da nebas mTavrobis TviTnebo-
bisagan. formalurad kanonis daurRvevlad saxelmwifos umaRlesi
moxeleebs SeuZlianT mTeli mTeli Tavisi moqmedebiT win aRudgnen
sakanonmdeblo dawesebulebis miswrafebebs. maT aqvT saSualeba miuxe-
davad imisa, rom kanonis winaaRmdeg damnaSaved ar iqnebian miCneuli,
xalxis warmomadgenlobis, parlamentis mTeli moqmedeba Seaferxon.
swored amisTvisaa, rom mTavrobis sasamarTlos winaSe pasux-
ismgeblobasTan erTad saparlamento istoriam migviyvana minis-
trebis egredwodebul politikur pasuxismgeblobam da bunebrivi
loRikuri daskvna am saxis pasuxismgeblobisa aris egredwodebuli
marTva-gamgeobis saparlamento forma.
safrangeTis 25 Tebervlis 1875 wlis sakonstitucio kanonis
meeqvse muxli ambobs: „ministrebi solidaruli pasuxismgeblobis
matarebelni arian palatebis winaSe mTavrobis politikis saerTo
mimarTulebisaTvis da individualurisa, maT pirad moqmedebisaTvis.
respublikis prezidenti pasuxismgebelia mxolod saxelmwifo Ra-
latis SemTxvevaSi“.
belgiis konstituciis samocdamesame muxli adgens: „mefis pirov
neba xeluxlebelia; misi ministrebi pasuxismgebelni arian“.
prusiis konstituciis me-43 da me-44 muxlebi Seicavs Semdegs:
„mefis pirovneba xeluxlebelia. mefis ministrebi pasuxismgebelni
arian“. me-17 muxli germaniis saimperio konstituciisa ambobs: „im-
perators ekuTvnis ufleba saimperio kanonebis damzadebisa da ga-
moqveynebisa da maTi aRsrulebisaTvis Tvalyuris devna. imperatori
563
gamoscems brZanebasa da gankargulebas imperiis saxeliT da maT sinam-
dvilesaTvis xelis mowera, aucilebelia imperiis kancleris mier ro-
melic am aqtiT Tavis Tavze Rebulobs pasuxismgeblobas“.
ai im dadgenilebaTa magaliTebi romlebic ministrebis politi-
kur pasuxismgeblobas amyareben. praqtikulad es pasuxismgebloba
gamoixateba aRmasrulebel xelisuflebis movaleobaSi yovel gan-
sazRvrul momentSi angariSi warudginos xalxis warmomadgenlo-
bas, rom mTavrobis mier miRebuli zomebi mizanSewonilia da ZiriT-
ad kanonebs ar ewinaaRmdegeba; mTavroba pasuxismgebelia ara marto
Tavis moqmedebis kanonierebisaTvis aramed Tvis politikis saerTo
mimarTulebisaTvisac.
bunebrivi Sedegi amgvari weswyobilebisa aRmasrulebel xelisu-
flebisa da xalxis nebis avtoritetul organoTa Soris savaldebu-
lo politikur solidarobis reJimis damyarebaa. amgvar wes wyobile-
bas parlamentarizms eZaxian. unda vsTqvaT rom aseTi forma marTva
gamgeobisa aris saukeTeso forma ministrebis pasuxismgeblobisa. is-
toriam ufro ganviTarebuli forma aRmasrulebel xelisuflebis pa-
suxismgeblobisa ar icis. aRniSnuli wes-wyobileba damyarda inglis-
Si, safrangeTSi, belgiaSi da sxv. magram aris mowinave qveynebi, sadac
SeiZleba vsTqvaT zemo aRniSnuli pasuxismgebloba mTavrobisa ar
arsebobs. am SemTxvevaSi CvenTvis zedmetad sainteresoa Sveicaria,
romlis konstitucias sakmao didi gavlena aqvs Cven sakonstitucio
kanonis proeqtze.
aRmasrulebeli xelisufleba SveicariaSi gansakuTrebuli Tvi
sebisaa da ar waagavs imas, rasac Cven sxva saxelmwifoebSi vxedavT.
federalur sabWos ara aqvs arc veto-s ufleba da arc Seadgens igi
marTvelobis kerZo organos. rogorc prezidenti Crdilo amerikis
SeerTebul StatebSi. administratiul saqmeebSiac ki federalu-
ri sabWo ar aris damoukidebeli uflebis matarebeli, federalur
krebas SeuZlia federalur sabWos administratiul gankargulebebis
gadaTvaliereba, kontrolic da gauqmebac. marTalia, am uflebiT
ar sargebloben ukve gamocemul gankargulebaTa gasauqmeblad, ma-
gram sabWo yovelwliurad warudgens angariSs da palatebi am SemTx-
veviT sargebloben, raTa miuTiTon sabWos ama Tu im administratiul
RonisZiebaTa Secvlaze.
zogierT SemTxvevaSi sabWos mdgomareoba waagavs parlamenta-
rul kabinetis mdgomareobas: sabWos wevrebs ara aqvT, marTalia,
ufleba krebis wevrebad iyvnen, magram SeuZlianT daeswron pal-
atebis krebebs, miiRon mxurvale monawileoba debatebSi da maT aqvT
didi gavlena kanonmdeblobaze. sabWo miuTiTebs federalur krebas
saWiro zomebze; xSirad moxdeba xolme, rom kreba gansakuTrebul
564
rezoliuciis saxiT egred wodebul „postalatiT“ winadadebas mis-
cems sabWos daamzados es Tu is kanonproekti; agreTve is zomebi, rom-
lebic sabWos mier ar aris Setanili, sanam komisias gadaecemodes an
da palata ganixilavdes, gadaegzavneba sabWos. Tumca SveicariaSi
aRmasrulebeli xelisuflebisa da sakanonmdeblo xelmwifebis So-
ris imgvarive mWidro kavSiria rogorc es parlamentarulma sistemam
icis, unda vsTqvaT, rom aRniSnuli damokidebuleba sul sxva prin-
cipzea agebuli, vinaidan federaluri sabWo ar aris pasuxis mgebeli
parlamentarul TvalTa xedviT Tu mivudgebiT saqmes da ar anebeben
Tavs marTva-gamgeobas, roca maTi kanon-proeqti ar iqneba miRebu-
li palatis mier. SesaZlebelia saadministracio da sakanonmdeblo
sakiTxebis Sesaxeb ar arsebobdes erTgvari azri federalur krebi-
sa da sabWos Soris; am SemTxvevaSi sabWo emorCileba krebis nebas da
cdilobs sindisierad Seasrulos misi brZaneba. Sveicariis istoriam
1848 wlidam moyolebuli icis mxolod ori SemTxveva, roca sabWom
Tavi daaneba samsaxurs politikuri mizezebis gamo da am or SemTx-
vevidan erTi iyo gamowveuli sakanonmdeblo uflebasTan SejaxebiT.
saerTod unda vaRiaroT, rom Sveicariam ar icis imgvari pasuxismge-
bloba rogoricaa inglisSi, safrangeTSi da zogierT sxva qveynebSi.
al. mdivani
III
Sveicariam ar icis saparlamento pasuxismgebloba mTavrobisa;

Sveicarielebs SeuZleblad miaCniaT, rom umaRlesma moxelem Tavi
daanebos Tavis Tanamdebobis asrulebas mxolod imitom, rom mis mier
wardgenili zomebi sakanonmdeblo dawesebulebis mier mowonebuli
ar iqna.
federalur sabWos (mTavrobis) wevrebs (7) yvelas erTad irCevs
TviTeuli axali federaluri kreba rogorc ki igi gaixsneba; sabWos
wevrebi sami wliT airCevian xolme, ukeT rom vsTqvaT, imave vadiT,
rogorc federaluri kreba. marTalia sabWos 7 wevrTa Soris ganaw-
ilebulia saxelmwifo saqmeebi, magram konstitucia aRiarebs, rom es
ganawileba saqmis gamartivebisa da gasaadvileblad aris miCneuli
da yvela gadawyvetileba gamomdinareobs sabWosagan, rogorc erT
mTlian dawesebulebidan.
is piri da umaRlesi moxele, romelic „Sveicariis kavSiris
prezidentis“ saxels atarebs, aris sabWos erTi Svid wevrTagani da
airCeva xolme rogorc agreTve vice-prezidenti, federalur kre-
565
bis mier erTi wlis vadiT. konstitucia moiTxovs gadaWriT, rom
prezidenti araviTar SemTxvevaSi ar unda iqmnes arCeuli preziden-
tad an vice-prezidentad zedi-zed. prezidenti araviTar SemTxveva-
Si da araviTar azriT ar unda iyo Tavi administraciisa. prezidents
SveicariaSi ar aqvs ufro meti Zala-ufleba sabWos sxva wevrebTan
SedarebiT. is aris, rogorc amas samarTlianad ganmartaven, „eris
aRmasrulebeli komitetis Tavmjdomare da amis da mixedviT is scdi-
lobs icodes, Tu ras akeTeben misi kolegebi; garda amisa is asrulebs
saxelmwifos Tavis rols yovelgvar ceremoniebis dros“.
didi gansxvavebaa Sveicariisa da amerikis SeerTebul Statebis
prezidentTa Soris. SeerTebuli Statebis prezidenti aris TiTqos
mTavarsardali jarebisa da flotisa; is senatis umravlesobis Tanx-
mobiT niSnavs elCebs, konsulebs, umaRles sasamarTlos wevrebs da
centralur mmarTvelobis umaRles moxeleebs, senatis TanxmobiT is
Seekvreba xolme xelSekrulebebiT ucxo saxelmwifoebs da maT war-
momadgenlebs miiRebs; prezidents aqvs ufleba aTi dRis ganmavloba-
Si Tavisi vetoTi ukanve daubrunos kanoni, kongresis mier miRebu-
li. prezidents aqvs aseve ufleba daniSnos araCveulebrivi krebebi
orive palatisa da am SemTxvevaSi valdebulia warudginos moxseneba,
romelic daaxasiaTebs qveynis politikur mdgomareobas da romelSi-
ac aRniSnuli iqneba axali saWiro zomebi. yvela amas unda davumatoT
ufleba Sebralebisa.
aSkaraa, rac Seexeba aRmasrulebel xelisuflebas amerikis wesebi
sul sxvagvaria, vidre Sveicariisa; Sveicarielebs eSiniaT erT pirs
Caabaron Zala-ufleba da yovelTvis upiratesobas aZleven kolegial-
ur dawesebulebas. amisaTvisaa, rom prezidentis magier maT daaweses
federaluri sabWo.
Cveni konstituciis proeqti am SemTxvevaSi ganirCeva rogorc
Sveicariis ise amerikis SeerTebuli Statebis konstituciisagan,
vinaidan is ufro uaxlovdeba im qveynebis konstitucias, sadac wmin-
da parlamentarizmia gamefebuli. parlamentarul weswyobilebis
ZiriTadi principi imaSi mdgomareobs, rom mTavroba Tavs anebebs Tav-
is movaleobis asrulebas, rogorc ki naTlad gamosaxuli neba parla-
mentisa ar miiCnevs mTavrobis moqmedebas sasurvelad. mTavrobas ar
SeuZlia moqmedeba xalxis azris avtoritul gamomsaxvelTa gareSe.
saerTo politika ganisazRvreba xalxis nebiT. aRmasrulebeli xeli-
sufleba unda iyos gansaxiereba mTeli saxelmwifos azrisa da sulisa.
aqedan naTelia, rom parlamentaruli mTavroba Tavdapirvelad
ueWvelad politikurad mTliani unda iyos. saxelmwifoebrivi azri gan-
sazRvruli mTlianobaa. SeuZlebelia ministrebs Soris saerTo poli-
566
tikis sakiTxebis Sesaxeb azrTa principuli mowinaaRmdegeoba iyos.
garegani gamoxatuleba parlamentarul mTavrobis politikur
mTlianobisa misi „deklaraciaa“* mTavrobis deklaracia, rogorc
amboben es axal mTavrobis erTgvari pasportia. deklaracia gansaz-
Rvravs mTavrobis arsebobasa da moqmedebas.
parlamentarul mTavrobis politikuri mTlianoba gamoixate-
ba agredve premieris (pirveli ministris, kabineTis Tavmjdomaris)
pirovnebaSi kabineti gaerTianebulia erTi rwmunebuli piriT, ro-
melic gamosaxavs mTavrobis fizionomias. premieri aris parlamenta-
rul saxelmwifos mTeli politikis pasuxismgebeli xelmZRvaneli.
ministrebi parlamentarul saxelmwifos valdebulni arian gai-
ziaron da aRiaron is politikuri programa, romelsac premieri
wamoayenebs deklaraciis saxiT. moxdeba xolme, rom esa Tu is wevri
mTavrobisa ama Tu im zomis Sesaxeb TavianT amxanagebis azrsa da Sexed-
ulebas daSordeba, maSin is valdebulia gavides kabinetidan, rom
mTavrobis solidaroba da mTlianoba ar dairRves. moxdeba agreTve
isic, rom parlamenti kmayofili araa romelime ministris politiki-
sa. am SemTxvevaSi samsaxurs Tavs anebebs erTi wevri mTavrobisa da in-
dividualuri gasvla kabinetidan ar gamoiwvevs koleqtiur wasvlas.
saparlamento istoriam icis SemTxveva, roca erTi ministris indi-
vidualurma wasvlam gamoiwvia mTeli kabinetis gasvla. ase moxda
safrangeTSi 1879 wels roca palatam gailaSqra samxedro ministris
winaaRmdeg da samsaxurs Tavi daaneba vadigtonis mTelma kabinetma.
SeiZleba vsTqvaT, rom Cveni konstituciis proeqti aRmasruleb-
el xelisuflebis sakiTxSi parlamentarul wesebs amyarebs (muxli
83). marTalia mTavrobis Tavmjdomares Cveni konstituciis proeqtiT
imodeni Zala-ufleba ara aqvs, rogorc inglisis premiers; magram Sei-
Zleba Tamamad vsTqvaT, rom mas gacilebiT ufro meti mniSvneloba da
Zala-ufleba eZleva, vidre Sveicariis demokratiuli konstituciiT
federalur sabWos Tavmjdomares.
federaluri sabWos Tavmjdomare SveicariaSi, rogorc es aRvniS-
neT ukve, mxolod Tavmjdomarea da warmomadgeneli Sveicariis kav-
Sirisa ceremoniebis dros, mas araviTari meti ufleba, vidre sabWos
sxva wevrebs ara aqvs; mas, sxva wevrebs, irCevs federaluri kreba,
erTi wlis vadiT. Cveni konstituciis proeqtiT ki mxolod mTavro-
bis Tavmjdomares, romelic „aris imave dros respublikis umaRlesi
warmomadgeneli“ irCevs parlamenti samis wlis vadiT (mux. 75-76,
86), mTavrobis danarCen wevrebs ki iwvevs mTavrobis „Tavmjdomare“
* saparlamento istoriaSi deklaraciis pirvel magaliTad unda CaiTvalos lord Sel-

bornis gamosvla parlamentis winaSe 9 da 10 ivliss 1782 wels. [avtoris SeniSvna].
567
(mux. 77). „Tavmjdomare scems brZanebasa da gankargulebas kanonis aR-
srulebisaTvis, magram ufleba ara aqvs kanonis moqmedeba SeaCeros.
an misi Sesruleba daabrkolos. mTavrobis Tavmjdomares ufleba aqvs
Tavisi gankargulebiT daniSnos revizia marTvelobis ama Tu im dar-
gisa, adgilis an movlenisa kanonSi aRniSnul wesisamebr“ (mux.79).
Cveni konstituciis proeqtis avtorebma uaryves Sveicariis praq-
tika da ufro dauaxlovdnen parlamentarul wesebs. magram ar SeiZle-
ba ara vsTqvaT, rom aRmasrulebel xelisuflebis mowyobis sakiTxSi
Sveicariis konstitucia gacilebiT ufro demokratiula, vidre Cve-
ni konstituciis proeqti.
gaz. „saxalxo saqme“, # 1002. 12 dekemberi, 1920 w.
debuleba _ aRmasrulebeli xelisufleba
konstituciis proeqtis me-74 muxlis Tanaxmad, „umaRlesi marTv-

elobis aRmasrulebeli xelisufleba ekuTvnis respublikis mTavro-
bas“. imis mixedviT, Tu rogoria forma saxelmwifo xelisuflebis
ganawilebisa, sxva da sxva xasiaTi da iuridiuli Sinaarsi aqvs aR-
masrulebel organos organizacias. erTi saxe aqvs mas demokratia-
Si, sadac miRebulia saxelmwifos xelisuflebis mkacri gancalkeveba
erTmaneTisagan (mag., amerikaSi) sxvagvari organizacia aqvs mas par-
lamentul respublikaSi, sadac saxelmwifos warmomadgeneli par-
lamentis umravlesobis mixedviT irCevs mTavrobis Tavmjdomares da
avalebs mas iseT kabinetis Sedgenas, romelic parlamentis umravle-
sobis ndobiT iqneba aRWurvili.
sul sxva gvaria aRmasrulebeli Zalis organizacia uSualo
demokratiaSi. uSualo demokratia miiltvis iqiTken, rom mTavrobis
saTaveSi daayenos aRmasrulebeli kolegia moxeleTa, rogorc aris es,
magaliTad, SveicariaSi. Cveni proeqtiT miRebuli sistema ki sul sx-
vagvaria. masSi aRebulia Sereuli tipis Sveicarul-franguli siste-
misa, principi parlamentarul respublikisa da uSualo demokrati-
isa. umaRlesi aRmasrulebeli xelisufleba ekuTvnis – kolegias,
romelic pasuxismgebelia parlamentis winaSe. amnairaT is sistema
aRmasrulebeli organos organizaciisa, romelic aqvs SeTavsebuli
Cven proeqts, ar Seicavs savsebiT yvela im elementebs, romelic axasi-
aTebs cal-calke zemoCamoTvlil sistemebs. es aixsneba imiT, rom Cveni
568
proeqtis SemuSavebis dros sakonstitucio komisia, ufro naklebaT
damokidebuli iyo dasavleT evropiuli praqtikisa da Teoriidan,
vidre sxva Tavebis SemuSavebis dros. Cven am mxriv gvqonda ramodenime
sakuTari parlamentaruli precedentebi, romlebis wesad aris gadaq-
ceuli; saqarTvelos respublikis mTavroba sdgeba dRemde sworeT im
wesiT, ra wesiT aqvs SeTvisebuli proeqts. mTavrobis Tavmjdomares
irCevda jer saqarTvelos erovnuli sabWo, mere parlamenti, da bo-
los mTavrobis Tavmjdomare airCia damfuZnebelma krebam, da mas mian-
do kabinetis Sedgena. sakonstitucio komisias ar qonda safuZveli
uari eTqva am precedentebze, miT ufro praqtikas aseTi wesiT uary-
ofiTi mxareebi ar miucia. saqarTvelos respublikis mTavroba ar
aris moklebuli arc avtoritets, arc iniciativas, arc simtkices da
arc energias.
sakonstitucio komisiaSi moyavdaT is mosazreba, rom upreziden-
toT aRmasrulebeli xelisufleba moklebuli iqneba simtkices da
avtoritets, radgan mTavrobis krizisebis dros, e.i. roca erTi mTav-
roba gadadgeba, saxelmwifos ar eyoleba warmomadgenelio. miuTiTe-
ben imazedac, rom aseTi sistema mTavrobis organizaciisa, rogoric
Cven proeqtSi, iZleva karg nayofs SveicariaSi mxolod imitom, rom
Sveicaria neitraluri qveyanaa, xolo safrangeTis cda, 1793 wlis
da mesame wlis respublikisa, rodesac aRmasrulebeli xelisufle-
ba ekuTvnoda kolegias, krizisiT damTavrdao. magram amis winaaRm-
deg unda aRvniSnoT Semdegi: roca ama Tu is sistemis aucileblobis
dasabuTebaSi sWarbobs istorizmi, e.i. roca sistemis kargi mxareebi
amtkiceben ucxo socialuri organizaciis istoriuli praqtikiT, es
kidev ar aris imis mosaswavebeli, rom aseTive nayofieri iqneba is
Cven socialur urTierTobaSiac. da amitomac sakonstitucio komis-
ia angariSs uwevs im precedentebs, romlebic Cven sakuTar saxelmwi-
fos amSeneblobis dros Camoyalibda, romelic Cveni revoliuciuri
cxovrebis wiaRidan warmoiSva. simartive da moqniloba am aparatisa
dRes naTelia yvelasTvis. arc mTavrobis krizisebis xana da simravle
warmoadgens CvenTvis saSiSroebas. jer erTi rom krizisis Semdegac
SeiZleba axal mTavrobis Sedgenamde Zveli ganagrZobdes moqmede-
bas. meorec ki, rom krizisebi, rogorc amas amtkicebs safrangeTis
magaliTi, ar aris xangrZlivi, igi sul ramdenime dReSi mTavrdeba.
azerbaijanSi, marTalia krizisi 100 dRe gagrZelda, magram es Sede-
gi iyo gansakuTrebiT imis, rom parlamenti ar aris xalxis arCeuli,
maSasadame masSi arsebuli ZalTa ganwyobileba ar eyrdnoboda sazo-
gadoebis ZalTa realur ganwyobilebas. aseT pirobebSi bunebrivia
survili koaliciisa yvela moqmed ZalebTan, xolo survilis real-
izacia uniadago ocnebaa. buneba dRevandel sazogadoebisa, misi
569
klasobrivi urTierToba, ar iTmens yvela ZalTa koalicias. koalicia
SeiZleba monaTesave jgufebis da ara yvela klasebis. yalbi gza da
yalbi safuZveli ai mizezi xangrZlivi krizisis da ara SeuZlebloba
axali mTavrobis Sedgenis. aseT pirobebSi ki prezidenti ukabinetoT
darCenili ufro komikuri figura iqneboda, vinem realuri warmo-
madgeneli respublikisa, miT umetes, rom mas araviTari politikis
warmoeba ar SeeZlo.
mTavrobis gadadgomis dros rom Cerdebodes mTelis saxelmwifos
administraciuli aparati, maSin ra Tqma unda mTavrobis krizisebs
eqneboda uaRresad damrRveveli gavlena saxelmwifoze, da maSin sur-
vili saxelmwifos saTaveSi iseTi piris dayenebisa, romelic ar iz-
iarebs kabinetis beds, ar iqneboda moklebuli erTgvar sabuTianobas.
magram saxelmwifos xelisuflebis ganxorcieleba erTi wuTiTac
ar Cerdeba krizisebis dros. kriziss ganicdis kabineti, magram saxel-
mwifo sivrceze ganagrZoben moqmedebas mravali dawesebulebani,
romlebic am sakiTxebs swyveten da cxovrebas miuZRvebian. ras kargavs
aRmasrulebeli xelisufleba am SemTxvevaSi xalxis TvalSi. sruliad
arafers. krizisi mTavrobis aris krizisi politikaSi. igi aRniSnavs
erTi politikis Secvlas meoreTi. xalxis survilis Tanaxmad. da es
odnavadac ar asustebs mTavrobis prestiJs. piriqiT aZlierebs mas
xalxis nebasTan daaxlovebis saSualebiT.
me-74, 75 da 76 muxlebi aris aRniSvna Cveni dRevandeli praq-
tikisa. am muxlebis mixedviT umaRlesi mTavrobis aRmasrulebeli
xelisufleba ekuTvnis respublikis mTavrobas. mTavrobas hyavs Tav-
mjdomare, romelic amave dros aris respublikis umaRlesi warmo-
madgeneli, romelsac irCevs parlamenti.
Semdegi me-77 muxli am proeqtisa exeba mTavrobis Sedgenas, igi
ambobs: „mTavrobis danarCen wevrebs, ministrebs, iwvevs mTavrobis
Tavmjdomare respublikis im moqalaqeTagan, romelTac parlamentis
arCevnebSi monawileobis ufleba aqvT“.
zogierTi fiqrobs parlamentarul saxelmwifoSi umaRlesi aR-
masrulebeli xelisuflebis matarebelni, ministrebi, aucileblad
unda sargeblobden deputatis wodebiT da parlamentis ndobiT.
mTavrobis wevrebi unda iyvnen parlamentis umravlesobis warmomad-
genlebi. es udavoa. magram parlamentaruli saministro SeiZleba ar
iyos Semdgari usaTuod parlamentis wevrebisagan. istoria iZleva
mraval magaliTs, rodesac parlamentaruli kabineti mTlianad an
nawilobriv ara deputatebisagan Sesdgeboda. de-briukeris kabi-
netma daamtkica, rom parlamentaruli saministro SeiZleba ar iyos
Sedgenili parlamentis wevrebisagan, da mainc axorcielebdes parla-
mentarul principebs. es saministro parlamentis ndobiT sargeblob-
570
da 1852-1854 w.w. amisaTvis sakonstitucio komisia fiqrobs, rom 77
muxli proeqtisa ar ewinaaRmdegeba amave proeqtis 83 muxls, rome-
lic aRiarebs ministrebis politikur pasuxismgeblobas. ministre-
bis ayvana ara parlamentis wevrTagan amave dros mizanSewonilicaa,
radgan amiT kabinetis Tavmjdomares ufro farTo asparezi eZleva
Tavis codniT, cnobili piri airCios da uwyebis gamgebloba Caabaros.
aqac Cveni parlamentaruli praqtika savsebiT eTanxmeba komisiis pro-
eqtis debulebas.
me-87 muxli proeqtisa ganmartavs, rom „mTavrobis wevrs ar Seu-
Zlian amave dros raime Tanamdeboba eWiros, an raime profesias misde-
vdes. mas SeuZlia iyves parlamentis wevri da TviTmmarTvelobis xmo-
sani. am muxlSi aris aRiarebuli principi sruli SeuTavseblobisa.
proeqti uSvebs mxolod or gamonakliss. mTavrobis wevri SeiZleba
iyos imave dros parlamentis wevri da, TviTmmarTvelobis xmosani. es
ori Tanamdeboba ministrs aravisgan damokidebul mdgomareobaSi ar
ayenebs, rogorc deputatoba, ise TviTmmarTvelobis xmosnoba, aris
srulebiT damoukidebeli samsaxuri da kanonmdeblobiTi warmomad-
genlebis xasiaTisa. aq aravis nebas ar SeuZlian maTze ibatonos gar-
da amrCevelebisa da esa Tu is gegma ukarnaxos. maSasadame igi damok-
idebulia mxolod xalxze, an ukeT im klasze, romlis warmomadgenlaT
igi arCeulia.
dRevandeli saxelmwifoebrivi organizacia aris agebuli sazo-
gadoebriv interesebis diferenciaciaze da amitomac udidesi gav-
lena maTze SeiZleba qondes partias. aRmasrulebeli xelisuflebis
organos avtoriteti emyareba ara marto parlamentis umravlesobis
ndobas: mTavrobisaTvis sazogadoebriv azric ara nakleb angariS ga-
sawevia. Cven viciT Tanamedrove parlamentarul praqtikidan ramden-
ime magaliTi, rodesac kabineti, romelic sargeblobda umravleso-
bis ndobiT, iZulebuli gaxda gadamdgariyo, radgan sazogadoebrivma
azrma misTvis ara sasurveli xasiaTi miiRo.
am mxriv rom SevxedoT sagans, mTavrobis wevri, romelic raime
profesias misdevs da kerZo an romelime dawesebulebaSi muSaobs, ro-
gorc ubralo moxele, ra Tqma unda moklebuli iqneba im avtoritets,
uromlisodac SeuZlebelia misi moRvaweoba nayofier iyos. magram
marto am mosazrebiT ar xelmZRvanelobda sakonstitucio komisia. am
muxlis redaqciis SemuSavebis dros mas qonda miznaT, rom mTavrobis
wevrs, mTeli Tavisi codna, energia da gamWriaxoba Seewira im did mov-
aleobis SesrulebisaTvis, romlisaTvis is aris miwveuli mTavrobaSi.
ar arsebobs arc erTi magaliTi konstitucionalur praqtikaSi, rom
ministrs qondes ufleba raime jamagiriani Tanamdebobis daWerisa.
571
parlamentis wevrs ar SeuZlia raime jamagiriani Tanamdeboba
eWiros, xolo mTavrobis wevrs, araviTari, miuxedavaT imisa jama-
giriania is, Tu ara. aq ukanasknel SemTxvevaSi SeuTavsebloba ufro
vrcelia, vidre pirvel SemTxvevaSi. deputats SeiZleba eWiros raime
ujamagiro sapatio Tanamdeboba, an veqilobdes, an eqimobdes an da
raime sxva Tavisufal profesias misdevdes, mTavrobis wevri ki verc
erT aseT Tanamdebobasa da profesias ver mokidebs xels. mas SeuZlia
iyves mxolod parlamentis wevri da TviTmmarTvelobis xmosani. sxva
gamonaklisi proeqtma ar icis.
me-99 muxli proeqtisa ambobs, rom „Tavmjdomare gamoscems
brZanebas da gankargulebas kanonis aRsrulebisaTvis, magram ufle-
ba ar aqvs kanonis moqmedeba SeaCeros an misi Sesruleba daabrkolos.
mTavrobis Tavmjdomares ufleba aqvs Tavis gankargulebiT daniSnos
revizia mTavrobis ama Tu im dargisa, adgilis an movlenisaTvis Tanax-
mad kanonSi aRniSnuli wesisa. Tavmjdomares ara aqvs araviTari gan-
sakuTrebuli xelisufleba, garda imisa, rac am konstituciiT aris
misTvis mikuTvnebuli“.
am muxlis swori analizi dagvanaxebs, rom mTavrobis Tavmjdomar-
is da mTavrobis danarCen wevrebis xelisufleba TiTqmis arafriT ar
gansxvavdeba erTmaneTisagan. rogorc yovel mTavrobis wevrs SeuZlia
yovelTvis, rodesac amas saWirod dainaxavs, gasces gankargulebani,
cirkuliarebi da savaldebulo dadgenilebani da agreTve daniSnos
revizia calke pirTa an adgili, ise, mTavrobis Tavmjdomares Seu-
Zlia Tanaxmad moyvanili muxlisa gasces gankargulebani kanonis aR-
srulebisaTvis, daniSnos reviziebi da sxva. magram aris gansxvavebac,
romelic pirdapir gamomdinareobs am muxlidan. Tu calke mTavro-
bis wevrni gascemen brZanebas kanonis SesrulebisaTvis, es brZanebani
iqnebian aRsrulebuli mxolod im uwyebis mier, romelic ministris
xelqveiTia. mTavrobis Tavmjdomaris gankargulebani ki savaldebu-
loa yvela saxelmwifoSi moqmed dawesebulebisaTvis.
aq TiTqmis metis-metad aris gafarToebuli Tavmjdomaris pre-
rogativa, magram sakmarisia principis swori analizi rom gares aseTi
warmodgena. mTavrobis Tavmjdomaris aseTi xelisufleba gamomdin-
areobs pirdapir mis iuridiuli mdgomareobidan. Tu aRmasrulebel
organos evaleba parlamentis gamocemuli kanonebis Sesruleba, am
organos Tavmjdomaresac unda qondes zegavlena mTel saxelmwifos
aparatzed imdenaT, ramdenaTac es aucilebelia kanonierebis dasam-
yareblad da cxovrebaSi sakanonmdeblo organos nebis gasatareblad.
am movlenas ki Tavmjdomare axdens me-79 muxlSi aRniSnuli saSvale-
bebiT, brZanebis gacemiT, reviziis daniSvniT da sxva. Semdeg me-79
572
muxli iZleva kidev uaryofiT formulas, romlis Sinaarss Seadgens
is, rom mTavrobis Tavmjdomare ver gamoscems iseT administratiul
gankargulebas, romelic an srulebiT uaryofs kanons, an exeba iseT
urTierTobas, romlis mowesrigeba Seadgens sakanonmdeblo orga-
nos movaleobas. proeqti mTavrobis Tavmjdomaris gansakuTrebul
prerogativebis Sesaxeb ambobs, rom iseTi prerogativebi ara aqvs.
SveicariaSi prezidenti ar sargeblobs meti uflebiT, vidre danar-
Ceni sabWos wevrni. is aris mxolod naciis aRmasrulebeli komitetis
Tavmjdomare da yovel ceremoniebis dros – asrulebs saxelmwifos
warmomadgenlis rols. arc moxeleebis daniSvna, arc saerTaSoriso
xelSekrulobis dadeba, arc parlamentis daTxova da mowveva, arc
saxelmwifos administraciis umaRlesi gamgeoba, ar Seadgens proeq-
tis Tanaxmad Tavmjdomaris gansakuTrebul kompetencias, rogorc
Tavmjdomaris. Tavmjdomares SeuZlian mxolod sxva saxelmwifoebTan
molaparakebis gamarTva. es aris is erTad-erTi realuri ufleba, ro-
melsac proeqti aniWebs mTavrobis Tavmjdomares. sxva gansakuTrebu-
li xelisuflebiT is ver isargeblebs, magram aqidan srulebiTac ar
gamomdinareobs, rom mTavrobis Tavmjdomares ar SeuZlia ikisros
romelime uwyebis gaZRola, Tavmjdomaris uflebebi Cveni proeqtiT
am mxriv ar izRudeba.
Tavmjdomaris avadmyofobis an ar yofnis dros mis movaleobas
asrulebs erT-erTi ministri, romelsac Tavmjdomare miandobs. pro-
eqti arafers ambobs imis Sesaxeb, Tu rogor da rodis unda moxdes
mTavrobis Tavmjdomaris gardacvalebis Semdeg axali Tavmjdomar-
is arCeva. es sakiTxi daismeba mxolod maSin, Tu Tavmjdomaris arCeva
miRebul iqna vadiT. ganagrZobs mTavrobis Tavmjdomaris moadgile
wlis vadis gasvlamde mTavrobis Tavmjdomaris movaleobis asrule-
bas, Tu parlamenti dauyonebliv moaxdens axal arCevnebs. am sakiTxis
gadawyvetisaTvis didi mniSvneloba aqvs imas, Tu vis mier aris ar-
Ceuli an daniSnuli mTavrobis Tavmjdomaris moadgile. arCeulia
igi parlamentis mier, Tu daniSnulia mTavrobis Tavmjdomaris mier,
orive am SemTxvevaSi sxva da sxvanairad SeiZleba gadaswydes sakiTxi:
pirvel SemTxvevaSi, e.i. Tu parlamentis mier iqna arCeuli mTavrobis
Tavmjdomaris moadgile, igi aasrulebs Tavmjdomaris movaleobas
vadis damTavrebamde. meore SemTxvevaSi ki e.i. rodesac moadgile dan-
iSnulia mTavrobis Tavmjdomaris mier, unda moxdes axali arCevnebi.
parlamenti SeiZleba ar iyos Tanaxma, rom mTavrobis Tavmjdomaris
sikvdilis Semdeg, saqarTvelos respublikis umaRlesi warmomadgen-
loba ikisros, da aseT SemTxvevaSi sakanonmdeblo organos neba unda
iyos Tavisufali da damoukidebeli.
573
ra bedi ewveva Zvel kabinets axali mTavrobis Tavmjdomaris
arCevis Semdeg? axdens Tu ara raime gavlenas Zvel kabinetis Semad-
genlobaze axali Tavmjdomaris arCeva?
am kiTxvebze sakonstitucio komisiam aseTi pasuxi misca mTavro-
bis axal Tavmjdomares aqvs, rasakvirvelia, ufleba sruliad axali
kabineti Seadginos an ZvelSi cvlilebebi Seitanos, magram SeuZlia
ucvleladac dastovos. marTlac Tu mTavrobis mier aRebuli poli-
tikuri xazi moswons parlamentis umravlesobas, gana umravlesobis
mier arCeulma mTavrobis axalma Tavmjdomarem ueWvelad unda moiTx-
ovos nawilobrivi an mTliani ganaxleba mTavrobis Semadgenlobisa
mxolod imitom, rom am proeqtis 77 muxlis ZaliT mis uflebas Sead-
gens mTavrobis wevrebis mowveva.
me-81 muxli ganmartavs, Tu ra Seadgens „mTavrobis saerTo ufle-
bas da movaleobas“. am muxlis Tanaxmad respublikis mTavrobas eva-
leba saqmeTa umaRlesi marTva-gamgeoba Tanaxmad kanonisa. sityvebi
„Tanaxmad kanonisa“ niSnavs imas, rom arc erT uwyebis warmomadgenels
ar SeuZlia gamosces iseTi administraciuli gankarguleba, an saval-
debulo dadgenileba Tu cirkuliari, romelic kanons uaryofs an nam-
dvil mis Sinaarss ewinaaRmdegeba, an da, rogorc vsTqviT zemoT iseT
sagans an urTierTobas exeba, romlis mowesrigeba mxolod sakanonmde-
blo organos kompetencias Seadgens, radgan gankargulebani, cirkul-
iarebi, dadgenilebani da sxva, – es is zomebia, romlis saSvalebiTac
mTavroba axerxebs umaRles marTva-gamgeobas.
gancxadeba imisa, rom marTva-gamgeoba swarmoebs „Tanaxmad kanon-
isa“, srulebiT moklebuli iqneboda realur Sinaarss da mniSvnelo-
bas, rom es uaRresi principi uflebriv saxelmwifoisa ar iyos uzrun-
velyofili sxva dawesebulebaTa mier, romlebic Tvalyurs adevneben
aRmasrulebeli organos moqmedebis kanonierebas. sakmarisia moqa-
laqes waerTva ufleba, eZios mTavrobis ukanono gankargulebiT dar-
Rveuli interesis aRdgena, da pirveli punqti 81 muxlisa yovelgvar
mniSvnelobas moklebuli darCeba. magram Cven gvaqvs aseTi organoebi.
ukanono gankargulebiT kerZo moqalaqis uflebrivi sfero Tu dair-
Rva, mTavrobas win daudgeba am uflebiT SeiaraRebul-dazaralebu-
li moqalaqe, romelsac mxars uWers sasamarTlo. Tu ukanono gankar-
gulebiT darRveulia sajaro interesebi, am SemTxvevaSic mTavrobas
win udgeba igive sasamarTlo an parlamentis iniciativa da xelisu-
fleba. parlamenti da sasamarTloebi – ai es dawesebulebani, rom-
lebic kanonierebis farglebSi amwyvdeven aRmasrulebel organos
moRvaweobas.
SemdegSi punqtebi ganmartaven imas, rac CveulebrivaT yvelgan
Seadgens aRmasrulebel organos movaleobas. magaliTad, Tvalyuris
574
devneba konstituciis da kanonebis sisworiT asrulebisaTvis, dac-
va respublikis sagareo interesebisa, zrunva Sinagani wesrigisa da
uSiSroebis dacvisaTvis da finansebis gamgebloba. amis garda aRmas-
rulebeli organo valdebulia Seasrulos mravali sxva movaleoban-
ic, romelnic parlamentis mier eqneba dakisrebuli.
am muxlSi CamoTvlil movaleobaTa Soris sayuradReboa davale-
ba, rom mTavrobam izrunos Sinagan wesrigisa da, uSiSroebis dacvi-
saTvis, xolo moulodnel SemTxvevaSi, Tu saWiroebam moiTxova, mas
ufleba aqvs Tavis dadgenilebiT gamoiyvanos SeiaraRebuli Zala re-
spublikisa 3000 kacamde, vadis ara umetes sami kvirisa. ukeTu meti
Zala daWirda an metis vadiT, unda imis neba miiRos parlamentisa-
gan. motivi, romliTac xelmZRvanelobda komisia am muxlis Sedgenis
dros, iyo is, rom advili SesaZlebelia parlamentis vakaciis dros
respublikaSi Seiqnas iseTi pirobebi, roca saWirod rCeba swrafi da
energiuli zomebis miReba mTavrobis mxriv, rom droze moeRos bolo
antisocialur miswrafebebs da uzrunvelyofil iqnes respublikaSi
wesrigi da uSiSroeba. Tu mTavrobas aseT saSvalebas wavarTmevT, ma-
Sin is unda ganTavisuflebul iyos pasuxismgeblobidan im areulobi-
saTvis, romelic moxdeba parlamentis sesiis Sewyvetis Semdeg. visac
evaleba miznis miRweva, mis gankargulebaSi unda iyos saSvalebanic
am miznis misaRwevad. inglisSi jaris umaRlesi gamgebloba ekuTvnis
parlaments, magram gansakuTrebul SemTxvevaSi parlamentis vakaci-
is dros, mTavrobas SeuZlia gamoiyenos jaris erTi nawili zogier-
Ti zomebis misaRebaT. mTavroba mxolod valdebulia daniSnul dros
ganmavlobaSi auwyos parlaments.
me-81 muxlis im nawils, romelic mTavrobis mier jaris gawvevis
wess ganmartavs, ar aqvs CvenTvis is didi politikuri mniSvneloba,
rogorc aqvs mikuTvnebuli am sakiTxs iq, sadac biurokratiul mTav-
robas win udgas mtruli sazogadoebrivi azri. aris mravali garan-
tia imisa, rom demokratiuli mTavroba am uflebas borotad ver
moixmars xalxis sazianoT. saerTod me-81 muxli aRniSnavs ra saer-
To movaleobas mTavrobisas, igi gansazRvravs „saerTo politikis
sferos“, romelic moxseniebulia 83 muxlSi, me-83 muxli ambobs, rom
mTavroba koleqtiurad pasuxismgebelia parlamentis winaSe da Tvi-
Teuli wevri mTavrobisa piradad Tavis moqmedebisaTvis.
mecnierebaSi gabatonebuli azriT, parlamentarul saministros
damaxasiaTebeli Tviseba imaSia, rom is „Sedgeba“, „iniSneba“ an irCe-
va parlamentis wevrebisagan. aseT ganmartebas aqvs mxedvelobaSi
mxolod inglisuri sistema mTavrobis Sedgenisa. inglisSi, parla-
mentis wevrs garda, aravin ar SeuZlia miiRos monawileoba palatis
sxdomaSi, da radgan yovelTvis saWiroa mTavrobis wevrebis TanamS-
575
romloba parlamentSi, aucilebeli xdeba, rom mTavrobis wevri iyos
imave dros deputati. magram aseTi Tviseba sruliadac ar axasiaTebs
parlamentarul saministros, rogorc ukve iyo aRniSnuli, SesaZlebe-
lia iseTi parlamentaruli saministros arseboba, romelic ar iqneba
sakanonmdeblo organos wevrebisagan Sedgenili. Cven moviyvanT mag-
aliTad de brukeris kabinets da am mxriv ara nakleb sayuradReboa
valdek-rusosi da kombis kabinetebi, romlebic Tumca ar iyvnen Sedge-
nili palatis warmomadgenlebisagan, magram Tavis moqmedebaSi savse-
biT xelmZRvanelobden mxolod qveda palatis umravlesobis politi-
kuri gegmiT.
ra Tqma unda, normalur pirobebSi Cveulebriv parlamentaruli
kabineti, mTlad an didi misi umravlesoba Sesdgeba parlamentis wev-
rebisagan. magram ar SeiZleba daupirdapiroT erTmaneTs kabineti,
romelic mTlad Sesdgeba deputatebisagan, iseT kabinets, romel-
ic nawilobriv mainc Sesdgeba ara deputatebisagan, da pirvels vu-
wodoT parlamentaruli – meores ki ara parlamentaruli.
parlamentaruli saministro aris iseTi saministro, romelic
Tavis moRvaweobiT axorcielebs sakanonmdeblo organos umravleso-
bis politikur programas. garda amisa aris sxva niSnebic, romelTac
parlamentaruli saministro gansxvavdeba ara parlamentarulisa-
gan. magaliTad parlamentaruli saministros solidaroba sul sxva
xasiaTisaa, vidre im saministrosi, romelic axorcielebs ara umrav-
lesobis politikur programas, aramed konstituciur monarqis an
prezidentis nebas. magram bolos da bolos yoveli aseTi gamasxvavebe-
li detalebi gamomdinareoben zemoaRniSnul ZiriTadi debulebidan.
parlamentarul ministrebs iwveven, rogorc gansazRvruli politi-
kuri mimarTulebis warmomadgenlebs, isini mowodebuli arian ganax-
orcielon Tavisi partiuli an kompromisuli, koaliciuri politika,
romlisaTvis isini ibrZoden, da romlis gamarjveba maTi Sromis da
energiis nayofia. swored amisTvis parlamentaruli kabineti unda
iyos solidaruli.
solidaroba parlamentaruli kabinetisa aris gagrZeleba da
ganviTareba politikuri moRvaweobis solidarobisa. mTeli Semad-
genloba parlamentaruli kabinetis kolegiuria. igi kisrulobs um-
ravlesobis nebis msaxurebas da kolegiuraT ageben pasuxs im poli-
tikuri nabijebisaTvis, romelic uaryofilad iqneba Sefasebuli
sakanonmdeblo organos mier. marTalia parlamentarul saxelmwi-
foSic xdeba kabinetis nawilobrivi Secvla, egreT wodebuli nawi-
lobrivi krizisi, magram umetes SemTxvevaSi adgili aqvs kabinetis
mTlianaT gadadgomas umravlesobis mier undoblobis gamocxadebis
Semdeg. yovel parlamentarul umravlesobas, yovel parlamentarul
576
kabinets da yovel parlamentarul ministrs normalurad unda qondes
erTi politika. parlamentaruli umravlesobis ndoba, es is realu-
ri safuZvelia, romelzedac emyareba kabineti. es kavSiri parlamen-
tarul saxelmwifoSi imdenaT mtkicea da Zlieri, rom umravlesobis
mimarT gamocxadebul undoblobas meqanikurad unda moyves kabinetis
gadadgoma da axali mTavrobis Sedgena.
SesaZlebelia romelime erTi uwyebis kanonproeqtma an nabijma
gamoiwvios aRelveba da kritika parlamentis umravlesobis mxriv.
am SemTxvevaSi iqneba niadagi nawilobriv krizisisaTvis. parlamen-
tarul reJimSi, nawilobrivi krizisi umravles SemTxvevaSi mTeli
kabinetis krizisiT iqceva. magram Cven mainc saWirod vcaniT orive
saxis pasuxismgebloba SemogveRo. amasTanave Cven ganvsazRvreT far-
gali mTeli kabinetis da TviTeuli wevris pasuxismgeblobisa 81 da
82 muxlebiT, romelic sazRvravs maT moqmedebis sferos. amiT Ses-
aZlebeli xdeba undobloba romelime ministrisa misi moqmedebis
sferoSi, sadac is piradi pasuxismgeblobiT moqmedobs, mxolod mis
gadadgomiT damTavrdes, da kabinetis mdgomareoba ki ar Seiryes.
mTavrobis im konstruqciis gamo, romelic Cvens proeqtSia miRebuli,
aseTi dayofa aucilebel koreqtivaT migvaCnia, rom krizisebma ise-
Ti masiuri xasiaTi ar miiRos, rogorc safrangeTSi aqvs adgili, saca
xSirad wvrilman sakiTxze icvleba kabineti da axali Semadgenloba
isev Zveli politikiT da programiT gamodis. Cven gvindoda 81, 82 da
83 muxlebis dapirispirebiT saerTo krizisi mTavrobisa gadagveqcia
saerTo politikis krizisaT da ar mxolod pirovnebaTa krizisaT,
politikis SeucvlelaT.
Semdeg sruli parlamentaruli krizisebi miT ufro xSiria, rac
ufro meryevia sakanonmdeblo organos umravlesoba. Tu parlamentSi
erTi romelime partiuli jgufi Seadgens did umravlesobas, rogorc
es aris magaliTad amJamad CvenSi, kabinetis krizisebi Zalian iSviaTi
movlenaa, radgan aseT SemTxvevaSi parlamentaruli umravlesobis
kontroli, fraqciul kontrolaT iqceva da fraqcia an sxva romelime
partiuli organo aZlevs mTavrobas instruqciebs saxelmZRvaneloT.
aseT pirobebSi Zneli dasaSvebia, rom kabinetis politikam gadaux-
vios sakanonmdeblo organos politikur gegmas, amitom nawilobriv
krizisebs ufro meti asparezi unda mieces, e.i. pirovneba, romelic
sisworiT ver axorcielebs miRebul politikur xazs, Seicvalos meo-
reT, romlis piradi Tvisebebi, momzadeba da sxva ufro Seefereba
morig samuSaos.
safrangeTis parlamentSi, SedarebiT sxva parlamentebTan, did
partiul diferenciacias aqvs adgili, kabinetis saerTo krizisebi
gaxSirebuli. sul sxva pirobebSi aris magaliTad belgiis kabineti.
577
aq kabinetSi yovelTvis ibrZoda mxolod ori mimarTuleba da erTi
romelime partia da misi mTavroba axal arCevnebamdi, an ukeT sanam
arCevnebSi gaimarjvebdes mowinaaRmdege partiuli mimarTuleba,
rCeba saxelmwifos marTva-gamgeobis saTaveSi.
aq mokled unda aRvniSnoT is evolucia parlamentaruli in-
stitutebis ganviTarebaSi, romelic aRniSnulia axal iuridiul
mecnierebaSi. iuridiuli doqtrina metis meti yuradRebiT ekideba
da did mniSvnelobas aZlevs sazogadoebriv azris sxva da sxva ufle-
briv institutis ganviTarebaSi...
daisis, enzonis, butbis novgorodcevis da kistiakovskis azriT,
parlamentarul kabinetisaTvis bevrad ufro didi mniSvneloba aqvs
sazogadoebriv azrs, vidre parlamentis ubralo umravlesobas. amis
magaliTebis moyvana SeiZleba inglisis praqtikidan. balfuris samin-
istrom Seitana parlamentSi gancxadeba gadadgomis Sesaxeb im dros,
rodesac qveda palatis umravlesoba mas mxars uWerda. magram kabine-
tis gadadgoma moxda ara imitom, rom Seicvala ZalTa ganwyobileba
TviT parlamentSi, aramed imitom, rom sazogadoebrivi azri mxars
uWers da umciresobaSi myof parlamentarul opozicias. balfuris
saministro sargeblobda umravlesobis ndobiT, magram is ar grZnob-
da Zalas, rom Seqmnil pirobebSi saxelmwifos gaZRoloda, raki sazo-
gadoebrivi azri opoziciisaken gadaixara; axal arCevnebSi marTlac
opozicia gamovida gamarjvebuli.
am SemTxvevam gansakuTrebuli alagi unda daiWiros inglisis
politikur istoriaSi, radgan aseTi precedenti SeiZleba konsti-
tucionalur CveulebaT gadaiqces. amiT inglisis saxelmwifoebriv
dawesebulebaTa da institutebs Soris friad sayuradRebo faqtori
Seiqmna sazogadoebrivi azric, romelic mJRavndeba inglisSi axali
arCevnebiT. im Teoretikosebs, romlebic swerden mesamoce da mesa-
mocdaaTe wlebSi, magaliTad bedJgots, srulebiT ar qonda gaTval-
iswinebuli aseTi evolucia parlamentaruli sisitemisa. mxolod
daisi pirvelaT meoTxmoce wlebSi aRniSnavs im faqtoris arsebobas,
romelic amzadebs did cvlilebebs inglisis saxelmwifoebriv siste-
maSi: „metis metaT sayuradReboa, swers daisi, rom inglisis kabinets
TandaTanobiT ecvleba xasiaTi da SesaZloa rom igi araparlamenta-
rul kabinetad gardaiqmnas“. daisis azriT, SesaZlebelia exlac, rom
pirveli ministris arCeva moxdes saerTo kenWis yriT.
zemomoyvanili Sexeduleba TandaTanobiT poulobda alags poli-
tikur SemecnebaSi.
sayuradReboa am mxriv pirvel ministrebis, – dizraelisa da
gladstonis gancxadebani qveda palataSi. orive xazs usvamden im mo-
578
ments, rom xelisuflebas isini iReben pirdapir qveynisagan. es azri
gamosTqva pirvelad dizraelma 1869, xolo gladstonma 1874 wels,
ufro savsebiT da naTlad gamoxata man es azri qveda palatis winaSe
warmoTqmul sityvebSi: „CvenTvis xelisuflebis Cabareba~, ambobda is
qveda palataSi 19 marts 1874 wels, – àris aqti mTeli qveynisa“. 1880
da 1886 wels kabinetis Secvla iyo Sedegi axali arCevnebis. amitom is
debuleba, rom kabinetis Sedgenis da dangrevis ufleba aris parla-
mentis umravlesobis xelSi, TiTqos Seicvala im debulebiT, romelic
aRiarebs, rom aseTi ufleba ekuTvnis amomrCevelT.
im magaliTebis mixedviT, rodesac kabinetis krizisi gamoiwvia
ara umravlesobis undoblobam, aramed sazogadoebriv azrma da ax-
ali arCevnebis Sedegebma, kidev ar SeiZleba im Tezisis aRiareba, rom
inglisSi parlamentaruli weswyobileba adgia srul gadagvarebis
gzas, rogorc amas fiqroben zogierTebi. axal droSiac ar daukar-
gavs mniSvneloba im konstitucionalur wess, romelic mTavrobis
krizisisaTvis aucileblad Tvlis qvemo palatis mier undoblobis
gamocxadebas. 1885 w. gladstonis saministro, 1886 da 1892 w. sols-
beris kabinetebi gadadgen mxolod misTvis, rom maT qveda palatam un-
dobloba gamoucxada.
es istoriuli magaliTebi moviyvaneT aq mxolod imisTvis, rom
dagverRvia is mosazreba, romelic moyavT parlamentaruli weswyo-
bilebis gadagvarebis dasamtkiceblad imaT, visac surs, rom sakanon-
mdeblo organos gverdSi idges ara parlamentisagan damokidebu-
li mTavroba, aramed sruluflebovani, uaRresi avtoritetiT, da
parlamentis Tanaswori xelisuflebiT aRWurvili aRmasrulebeli
Zala, prezidenti, an mTavroba, romelic SesZlebs Zlieri metoqeoba
gauwios parlaments. me-83 muxlis SemuSavebis dros sakonstitucio
komisias qonda miznaT is, rom kabinetis bediRbali daemorCilebia
parlamentis umravlesobis votumisaTvis. pasuxismgeblobas maSasa-
dame Tan axlavs is sanqcia rom Tu kabinetis saerTo moqmedeba an ro-
melime principialuri xasiaTis aqti iqna dagmobili umravlesobis
mier, kabineti unda gadadges.
me-83 muxlis ukanaskneli nawili ambobs: „ministrs ufleba aqvs
parlamentSi xmis micemisa im SemTxvevaSi, ukeTu deputataT iricxe-
ba“. ministrebi rom SeiZleba iyos deputatebaT, es Tavis droze iqna
aRniSnuli. ministrad SesvliT srulebiTac ar ikargeba deputatis
wodeba, mxolod 83 muxli erTi mxriT zRudavs ministri-deputatis
uflebas. aqedan gamomdinareobs is, rom ministr-deputats ar SeuZlia
warmosTqvas parlamentSi sityva rogorc deputatma sanam im mTavro-
bis wevraT iricxeba. igi yovelTvis laparakobs rogorc mTavrobis
579
wevri, es aucilebelicaa radgan deputatis warmoTqmul sityvas ar
moyveba gadadgoma, Tundac is daiwunon, ministrisas ki. am Sedegebis
gamo saWiroa mkacrad iqnes gansazRvruli deputatis sityva minis-
tris sityvisagan, es ki SeiZleba mxolod ministrisaTvis sadeputato
sityvis Tqmis akrZalviT.
me-84 muxli ambobs, rom „mTavrobis yovel wevrs ufleba aqvs par-
lamentis sxdomas daeswros da, ukeTu moiTxovs, parlamenti valdebu-
lia mas mousminos. Tavis mxriv parlamentis moTxovniT ministri val-
debulia sxdomaze gamocxaddes da axsna-ganmarteba misces“. es muxli
aris ganviTareba politikuri pasuxismgeblobis principisa. Tu dep-
utatebs aqvT SekiTxvis da kiTxvis micemis ufleba, parlaments unda
SeeZlos mosTxovos mTavrobis wevrs ganmarteba micemul SekiTxvisa
da kiTxvisa.
mTavrobis wevrTa pasuxisgebaSi micema SeuZlia mxolod parla-
ments. mTavrobis wevrTa gasamarTleba swarmoebs saerTo wesiT. im
TavSi, sadac deputatebis privilegiebis sakiTxia garCeuli, aRniSnu-
lia, Tu ra principze emyareba sxva gvari sistemis aRiareba.
demokratiaSi deputati Tu mTavrobis wevri gansxvavdeba Cveule-
briv moqalaqisagan im movaleobiT da uflebiT, romelic axasiaTebs
ama Tu im Tanamdebobas. privilegiebi, SekavSirebuli im gansakuTre-
bul mdgomareobisagan, romelSiac imyofeba deputati an mTavrobis
wevri, saWiroa miekuTvnos maT imdenaT, ramdenaTac es aucilebelia
maTTvis Tavis movaleobis racionaluraT SesrulebisaTvis. magram Tu
deputati an mTavrobis wevri pasuxisgebaSi mieca, is droebiT swyvets
Tavis movaleobis Sesrulebas, da rogorc Cveulebrivi moqalaqe, ise
unda warsdges sasamarTlos winaSe da saerTo wesiT agos pasuxi. ma-
Sasadame deputatebi da ministrebi, ise rogorc moqalaqeni Tanas-
wori arian sasamarTlos winaSe. e.i. erTi da imave wesiT xdeba maTi
gasamarTleba. gansxvavebulia mxolod wesi maTi pasuxisgebaSi mice-
misa. Tu ministri da ubralo moqalaqe erTnairi gziT SeiZleba mice-
mul iqnes pasuxisgebaSi. daibada niadagi am mdgomareobiT borotad
sargeblobisa imaTi mxriT, vinc dainteresebulia ministrebs xeli
SeuSalos da umTavresi dro sasamarTlo dawesebulebebSi siarulSi
daakargvinos. am mxriv me-85 muxli iZleva saWiro garantias. ministre-
bis pasuxisgebaSi micema, Tanaxmad am muxlisa, SeuZlia mxolod parla-
ments. iq aRZrulia is didi principialuri sakiTxi, romlis Sesaxeb
ar arsebobs erTi garkveuli azri. saWiroa Tu ara parlamentis Tanx-
moba im SemTxvevaSi, rodesac ministrs raime borotmoqmedebaSi edeba
brali, an rodesac mis winaaRmdeg samoqalaqo saqme aris aRZruli. Tu
ministri deputatia, maSin masze vrceldeba is wesi, romelic am kon-
580
stituciis proeqtis me-55 muxliT miRebulia deputatebisaTvis, gan-
saxilvelia mxolod is SemTxveva, rodesac mTavrobis wevri ar sarge-
blobs deputatis wodebiT. rogorc pirvel SemTxvevaSi, ise meoreSi
saxelmwifo dainteresebulia, rom usafuZvloT mTavrobis wevri ar
iqnes mowyvetili Tavis movaleobas. amitom miuxedavaT imisa, aris
Tu ara ministri parlamentis wevri, misi pasuxisgebaSi micema yvela
zemoaRniSnul SemTxvevaSi unda emorCilebodes im wess, ra wesiTac
miicema pasuxisgebaSi ministri – deputati. parlamenti ganixilavs
imas, Tu ramdenaT samarTliania da iuridiulad dasabuTebuli min-
istris winaaRmdeg saCivari an braldeba da amis mixedviT gamoitans
dadgenilebas misi pasuxisgebaSi micemis Taobaze.
kabinetis pasuxismgebloba, me-83 muxlSi aRniSnuli, ar exeba min-
istris pirad moqmedebas. igi gulisxmobs politikur pasuxismgeblo-
bas, da ara sisxlis samoqalaqo saqmis gamo. ministris politikur
pasuxismgeblobaze ar SeiZleba laparaki iq, sadac sakiTxi exeba rome-
lime ministris mier Cadenil sisxlis samarTlis borotmoqmedebas an
mis winaaRmdeg aRZrul samoqalaqo saqmes.
me-85 muxlis Sedgenis dros ki komisias qonda gaTvaliswinebuli
sworeT es ukanaskneli SemTxvevebi. ase rom me-83 muxlTan SedarebiT
me-85 muxli awesebs sul sxva xasiaTisa da mniSvnelobis pasuxismge-
blobaSi micemis wess. am or pasuxisgebaTa Soris araferi ar aris
saerTo.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 182, f.f. 14-20.
581
proeqti
debuleba saqarTvelos respublikis moqalaqeobisa
yoveli binadari mcxovrebi saqarTvelos respublikis teritori-

isa aris saqarTvelos respublikis moqalaqe.
SeniSvna: binadari _ mcxovrebi ewodeba imas vinc am teritoriaze
arsebul romelime administraciul erTeulze aris miwerili.
saqarTvelos respublikis moqalaqes ar SeuZlia iyos imave dros
moqalaqe sxva romelime saxelmwifosi.
saqarTvelos respublikaSi mxolod misi moqalaqeni arian aRWur-
vilni moqalaqeobrivi uflebebiT.
ucxo saxelmwifos qveSevrdoms romelic moisurvebs saqarTve-
los respublikis moqalaqeobis miRebas, SeuZlia Suamdgomloba aRZ-
ras amis Sesaxeb mTavrobis winaSe, Tu mas or weliwadze ara naklebi
ucxovria xangamouSveblaT saqarTvelos respublikis teritoriaze.
d) wina (4) muxlSi aRniSnuli vada SeiZleba Semcirebuli iqnes
a) imaTTvis, vinc saqarTvelos damoukideblobis gamocxadebamde
1916 wlis maisamde 5 weliwads ganuwyvetliv cxovrobda saqarTvelos
teritoriaze da nivTier Sromas eweoda.
b) vinc samecniero SromiT da samxedro moqmedebiT, an sxva raime
TvalsaCino Rvawli aqvT saqarTvelos respublikis winaSe.
g) Suamdgomloba moqalaqeobis miRebis Sesaxeb unda waredginos
im adgilobriv marTvelobas romlis sazRvrebSic cxovrobda Suamd-
gomlobis aRmZvreli.
adgilobrivi marTveloba ixilavs aRZrul Suamdgomlobas da Tu
SesaZleblad miiCnevs mis dakmayofilebas Tavis daskvnas respublikis
mTavrobas warudgens dasamtkiceblad.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 201, f. 14.

582
moqalaqeobis kanonproeqti
dawerili giorgi gvazavas mier
saqarTvelos moqalaqea:
1. – yvelani, vinc ki iyo miwerili saqarTvelos romelime adminis-

traciul erTeulze 1914 w. 19 ivlisamde.
2. – yvelani, visic mama qarTveli tomisaa an moupovia saqarTve-

los moqalaqeoba, miuxedavad maTi binadrobisa.
3. – coli an qvrivi saqarTvelos moqalaqisa.
4. – Sobili qorwinebis gareSe, Tu deda saqarTvelos moqalaqea.
5. – ucxo tomis pirs SeuZlian moipovos saqarTvelos moqalaqeo-

ba, Tu: a/ ara nakleb aTi wlisa gautarebia saqarTveloSi; b/ Tu weri-
lobiT xels aiRebs yovelgvar Tavadaznaurul wodebaze, Tu adre am
wodebas igi ekuTvnoda da g/ ficsa dasdebs, rom iqneba saqarTvelos
erTguli da patiosani moqalaqe.
SeniSvna: yvela amisTana saqmeebi eqvemdebareba saolqo sasamarT-
los.
6. – yvelani, visac gansakuTrebul kanoniT mieniWeba saqarTvelos

moqalaqeoba.
damfuZnebel krebis wevri giorgi gvazava.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 420, f. 51.
583
socialuri uflebani
debuleba _ adgilobrivi marTveloba*
SemuSavebuli meliton rusias mier**
1. adgilobrivi marTveloba ganagebs adgilobrivi marTva-gamge-

obis da meurneobis saqmeebs Tavis teritoriis farglebSi.
2. organizacia, uflebani da movaleobani da marTva-gamgeobis

wesi adgilobriv marTvelobaTa ganisazRvreba kanoniT.
3. adgilobriv marTvelobebs aqvT ufleba savaldebulo dadge-

nilebaTa gamocemisa kanonis farglebSi.
4. adgilobrivi marTvelobani airCeva sayovelTao, pirdapiri,

Tanaswori da faruli kenWis yriT proporcionaluri sistemiT.
5. adgilobriv marTvelobaTa dadgenilebani da gankargulebani

SeiZleba gauqmebul iqnes mxolod sasamarTlos wesiT.
6. mTavrobis centralur organoebs ufleba aqvT SearCion adgi-

lobriv marTvelobaTa dadgenilebani da gankargulebani, Tu igini ew-
inaaRmdegeba kanons. wesi da piroba SeCerebisa ganisazRvreba kanoniT.
7. adgilobrivi marTvelobani marTva gamgeobis saqmeebSi emor-

Cilebian mTavrobis centralur organoebs.
8. kanoni gansazRvravs im sagnebs, ris Sesaxeb adgilobriv marTv-

elobaT dadgenileba damtkicebul unda iqnes centralur xelisu-
flebis mier.
* xeliT minaweri: „komisias. daerTos oqms.“

** xeliT minaweri.
584
[xeliT minaweri]: damateba: 9. adgil. marTv. eniWeba sabiujeto
ufleba, calke kanoniT gansazRvruli.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 182, f. 26.
adgilobrivi mmarTveloba
konstituciis proeqti am Tavis SemuSavebis dros gamovdiodiT

im Sexedulobidan, rom adgilobrivi mmarTveloba – qalaqis da ero-
bis saxelmwifo xelisuflebad unda iqnes aRiarebuli; rom is saqme-
ni, romlis gasakeTeblad adgilobrivi mmarTveloba aris mowveuli,
arafriT ar ganirCeva im saqmisagan, romelsac saxelmwifo akeTebs da
kidev meti es mmarTveloba erTad-erTi adgilobrivi organoa cen-
trali xelisuflebisa. maT movaleobas Seadgens ganagon adgilo-
brivaT aramc Tu meurneobis yoveli dargis saqmeebi, aramed agreTve
marTva-gamgeobis saqmeebic Tavis teritoriis farglebSi. am Tval-
sazrisiT adgilobrivi mmarTveloba ganuyofeli Semadgeneli nawil-
ia saxelmwifo mTeli muSaobisa.
am gvarad uaryofilia is Sexeduloba, TiTqos arsebobdes saxel-
mwifo interesebidan gancalkevebuli adgilobrivi sargeblobani da
saWiroebani, romlis mogvareba endobodes – „TviTmmarTvelobebs“ da
amasTanave saxelmwifos hyavdes adgilobrivi calke Tavisi organoebi
saxelmwifo funqciebis Sesasruleblad.
es ukanaskneli Sexeduloba emyareboda adgilobrivi da saxelmwi-
foebriv interesebis dapirispirebas da moiTxovda, rom adgilobriv
mmarTvelobis organoebma unda ganagon mxolod sameurneo saqmeebi,
romelTac viwro adgilobrivi mniSvneloba aqvT. Cveni axalgazrda
respublikis kanonmdeblobam gadasca ra adgilobriv mmarTvelobas
sameurneo saqmeebTan erTad administracia da saerTod mmarTva-gam-
geobis saqmeebi – gadaWriT daadga pirvel zemoT naCveneb gzas. es
gza naTlad uCvenebs Tu razed unda iqnes damyarebuli WeSmariti
demokratiuli weswyobileba, sad aris is saZirkveli, romelzedac
unda aSendes saxelmwifos mTliani da mtkice Senoba. saxelmwifos-
Tvis es saZirkveli aris axali Temi, erToba da ganaxlebuli qalaqi.
gamodioda ra zemoaRniSnuli Sexedulobidan, komisiam TviT saxeli
„TviTmmarTveloba“ Seufereblad icno am axali miznebis mixedviT.
misi interesi da muSaoba aramc Tu ar ewinaaRmdegeba saxelmwifos
585
interess da muSaobas, aramed adgilobriv mmarTvelobis mTeli mo-
qmedeba saxelmwifos moqmedebaSi organulad CaduRebulia; saxelm-
wifo mmarTva-gamgeobis saqmeebis mwarmoebelia adgilobrivad, am-
itom „TviTmmarTvelobis“ magier ufro Sesaferisia saxelwodeba
„adgilobrivi mmarTveloba“.
am gvarad proeqtis pirveli muxlis ZaliT adgilobrivi mmarT-
veloba Tavis teritoriis farglebSi saxelmwifos erTad-erTi war-
momadgenelia, saxelmwifo xelisuflebis erTad-erTi adgilobrivi
organoa, romelic imave dros ganagebs meurneobis yovel dargs Tavis
teritoriis farglebSi.
rac Seexeba mis organizacias, ufleba-movaleobis da mmarTva-gam-
geobis wess, yvela es iqneba gansazRvruli calke kanoniT (saerobo da
saqalaqo debulebebiT).
cxadia rac unda dawvrilebiT iqnas SemuSavebuli adgilobrivi
mmarTvelobis kanonmdebloba, SeuZlebelia rom iqnes is amowuru-
li da yoveli wreebi aRniSnuli. amitom saWiroa rom adgilobriv
mmarTvelobas TviTon qondes savaldebulo dadgenilebebis gamoce-
mis ufleba. cxadia kanonma unda gansazRvros farglebi savaldebulo
dadgenilebisa. am uflebiT adgilobrivi mmarTveloba TviTon xdeba
kanonmdebeli; es ufleba metad mniSvnelovania da igi exeba municipa-
luri cxovrebis mraval mxares.
Tavis-Tavad cxadia, rom demokratiul respublikaSi, sadac mTe-
li Zala-ufleba demokratiis, xalxis, xelSia – adgilobriv mmarTv-
elobaTa organoebi ver iqnebian daniSnuli zevidan – aramed arCeul
unda iqnen xalxis mier sayovelTao, pirdapiri, Tanaswori da faruli
kenWis yriT da proprciuli sistemiT.
Semdegi sakiTxi, proeqtisa, aris imis Sesaxeb, Tu rogori unda
iyos damokidebuleba adgilobriv mmarTvelobaTa da centralur xe-
lisuflebas Soris.
erTi mxriT Tu mieca ufleba mTavrobis centralur organoebs
mudam Caerion adgilbrivi mmarTvelobaTa muSaobaSi, yovel maT dad-
genilebaTa gankargulebaSi aramc Tu kanonierebis mxriv, aramed ama
Tu im moqmedebis mizanSewonilobis mxrivaTac, erTi sityviT daayenos
es organoebis centraluri organoebis mudmivi mmarTvelobis qveS –
amiT Cven CavklavdiT adgilobriv mmarTvelobas dasawyisSive da Seu-
Zleblad gavxdidiT mis muSaobas.
amitom proeqti gadaWriT moiTxovs, rom adgilobriv mmarTvelo-
bas mieces sruli SeZleba gamoiCinos unari aRmSeneblobisa, mas miec-
es farTo asparezi SemoqmedebiTi muSaobisa. mmarTvelobis centra-
lur organoebs ufleba ar aqvT gaauqmon adgilobriv mmarTvelobis
dadgenileba an gankarguleba. es SeuZlia mxolod sasamarTlos, roca
586
es dadgenilebani da gankargulebani ewinaaRmdegeba kanons: am gvaraT
sasamarTlo exeba adgilobrivi mmarTvelobis dadgenilebas mxolod
kanonierebis mxriv, rac Seexeba mizanSewonilobas, imis erTad-erTi
mosamarTle TviTon adgilobrivi mmarTvelobaa da mxolod is.
meores mxriv SeuZlebelia saxelmwifoebrivi TvalsazrisiT
daSvebul iqnes, rom adgilobrivi mmarTvelobis dadgenileba da
gankarguleba ewinaaRmdegebodes kanons, arRvevdes mas da centra-
lur xelisuflebas ar hqondes ufleba araviTari zomebis miRebisa
amis winaaRmdeg. upirvelesad aRsaniSnavia marTva-gamgeobis sfero.
aq, rogorc zeviT iyo aRniSnuli, Tavis teritoriis farglebSi adg-
ilobrivi mmarTveloba aramc Tu ganagebs meurneobis yovel dargs,
aramed is imave dros erTad-erTi warmomadgenelia saxelmwifosi
marTva-gamgeobis saqmeebSi; mis gareSe ar arsebobs sxva organo gam-
tarebeli centralur xelisuflebis politikisa mmarTva-gamgeobis
sferoSi; swored aq aris saWiro is erTsulovaneba, is simartive,
dauyovnebloba, da simtkice, romelic axasiaTebs mmarTva-gamgeobis
saqmes, sworeT, amitom mxolod marTva-gamgeobis saqmeSi, proeqtis
azriT, adgilobrivi mmarTveloba emorCileba mTavrobis centralur
organoebs; centraluri mTavrobis gankarguleba marTva-gamgeobis
saqmeSi savaldebuloa adgilobrivi mmarTvelobisaTvis. gareSe amisa
centralur xelisuflebas SeuZlia mxolod SeaCeros da isic kanoniT
gansazRvrul pirobiT da wesiT adgilobriv mmarTvelobis dadge-
nileba Tu ewinaaRmdegeba kanons. aucilebeli piroba aseTi SeCere-
bisa iqneba gadacema saqmisa sasamarTloSi gansazRvrul an Tu aseTi
gadacema ar moxda aRniSnuli gankarguleba an dadgenileba Tavis-Ta-
vad Sedis ZalaSi.
aris gamonaklisi, rodesac adgilobrivi mmarTvelobis dadge-
nileba damtkicebuli unda iqnes centraluri xelisuflebis mier.
rodesac kiTxvis SecdomiT gadawyveta mZime da gamousaval pirobeb-
Si Caayenebda municipalitets, ZirianaT Searyevda mis nivTier mdgo-
mareobas, am SemTxvevaSi Secdoma iqneba ar migveca central mTavro-
bisTvis ufleba adgilobrivi mmarTvelobis am gvari dadgenilebis
damtkicebisa an uaryofisa.
aseTi sagnebia, magaliTad, sesxis aReba, an mmarTvelobis uZravi
qonebis gansxviseba gansazRvrul pirobebis gareSe. aseTi SemTxveva
roca adgilobriv mmarTvelobaTa dadgenileba unda damtkicebul
iqnes saxelmwifo centralur organoebis mier, unda sastikad gani-
sazRvros kanoniT.
aseTia is gza, romelsac unda daadges proeqtis azriT respublik-
is kanonmdebloba adgilobrivi mmarTvelobis Sesaxeb. es gza farTo
asparezs aZlevs adgilobriv mmarTvelobas aRmSenebiTi muSaobaSi,
587
Zirs gaumagrebs da aayvavebs mas da masTan erTad, Cven demokratiul
respublikas, romlis qvakuTxedi da saZirkveli adgilobrivi mmarT-
veloba aris.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 182, f. 24-25.
adgilobrivi TviTmarTveloba
evropis adgilobriv TviTmarTvelobebs im or tipTa Soris, ro-

melic gamoimuSava evropiul saxelmwifoebrivma praqtikam, adgi-
lobriv Tu saxelmwifoebriv sargeblianobis Tval sazrisiT ufro
gamosadegi Seiqna inglisuri tipi. adgilobriv inglisuri TviT-
marTveloba, rogorc viciT, xasiaTdeba erTis mxriT farTo kompe-
tenciis, romlis farglebSi Sedis saxelmwifoebriv marTvelobis
funqciis erTi nawili, rogorc aris miliciis da administraciis xe-
lmZRvaneloba; meore mxriv sagrZnobeli damoukidebloba centrisa-
gan; am mdgomareobas uzrunvel yofs is wesi, romelic TviTmarTvelo-
bebis moqmedebis kantrols Seexeba; kantroli SesaZlebelia mxoloT
kanonierebis da ara mizan-Sewonilobis TvalsazrisiT.
srul winaaRmdegobas warmoadgens adgilobrivi TviTmarTvelo-
bebi evropis sxva qveynebSi. isini sruliad eqvemdebarebian centrs da
warmoadgenen ukanasknelis agentebs, romelnic gamoxataven centris
nebas. es tipi TviTmarTvelobisa sruliaT emsgavseba revoliuciamde
arsebul ruseTis adgilobriv erobaT da qalaqTa TviTmarTvelobebs.
adgilobriv TviTmarTvelobebi, romelic gamomuSavda ruseTis
revoliuciis procesSi da romelic Semdeg ganadgurebul iqna bol-
Sevikur darbevisagan da mxolod saqarTveloSi gadarCa sxva monapo-
varTa erTaT, TavisTavaT sagulisxmoa unda miaxloveboda inglisis
TviTmarTvelobebis tips, mxoloT arsebiTi cvlilebebiT farTo
demokratizaciis da kompetenciis gafarToebisaken.
adgilobriv TviTmarTvelobebi saqarTveloSi rogorc qalaq-
is qalaqebSi, dabis mazrebSi da soflebSi irCeva saerTo Tanaswori
pirdapiri da faruli kenWis yriT. am nairaT yvela mcxovreblebi iRe-
ben monawileobas adgilobriv saqmeebis marTva gamgeobaSi _ srul
SeTanxmebulaT im principTan, romelic Seicavs xalxis Zala ufle-
bobas, razedac aSenebulia mTeli saxelmwifoebrivoba saqarTve-
los demokratiul respublikaSi. adgilobriv TviTmarTvelobebis
588
kompetencia ar kmayofildeba mxoloT erTi meurneobis warmoebis
kiTxvebiT: maT, rogorc mWidroT SekavSirebuls adgilobriv mcx-
ovreblebTan, vinc maT irCevs da srul ndobas _ ucxadebs _ evalebaT
saxelmwifoebrivi marTva-gamgeobis funqciebic Tavis teritoriis
sazRvrebSi. adgilobrivi administracia da milicia eqvemdebareba
TviTmarTvelobebs. amnairaT adgilobrivi TviTmarTvelobebi war-
moadgenen ar marto adgilobriv meurneobis sawarmoebel organos,
aramed masTan erTad saxelmwifoebrivi Zala-uflebis organosac. ar-
sebul pirobebSi ar aris da arc SeiZleba iqnes winaaRmdegoba inter-
esebis centralur da adgilobriv gamgeobaTa Soris, radgan orive
eseni emsaxurebian xalxis Zalauflebebis princips da emsaxurebian
erT da imave saqmes, amitom usafuZloa adgilobriv TviTmarTvelo-
bebisadmi undobloba, da saWiro ar aris, rom centri Caerios maT mo-
qmedebaSi, SezRudos maTi ufleba maTi dadgenilbaTa gauqmebiT an Se-
CerebiT; adgilobriv TviTmarTvelobaT farTo iniciativis unaris _
gamoCena moiTxovs mas rom adgilobrivi TviTmarTvelobebi Tavisufa-
li iyvnen TavianT moqmedebaSi da emorCilebodnen mxoloT kanoniere-
bis mxriv kontrols samarTlis wesiT.
aseTi Sexedulebani amarTlebs qveviT moyvanil principebs, ro-
melTac emyareba qalaqTa da erobaTa Sesaxeb arsebuli debulebani.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 420, f. 57.

biujeti
saxelmwifo warmoadgens metad rTul politikur organizacias,

romelsac dakisrebuli aqvs mravali movaleoba.
saxelmwifom unda Seinaxos jari, administracia, mTeli rigi mox-
eleebisa sxva da sxva dargSi. gaiyvanos rkinigza, xidebi, aaSenos sxva
da sxva daniSnulebisaTvis Senobebi (jarisa, skolisa, sasamarTlo-
saTvis da sxv.). uzrunvelhyos muSebi dazRveviT da sxv.
yovelive es iTxovs did xarjs, da maSasadame, saxelmwifos unda
didi fuli Tavisi movaleobis Sesasruleblad.
aqedan Tavis-Tavad cxadia, rom saxelmwifos unda hqondes sxva-
dasxva wyaro Semosavlisa.
am gvarad Cven miviRebT rTul meurneobas, romlis mizanic aris
saWiro Tanxebis gamonaxva da maTi daxarjva gansazRvruli miznisaTvis.
589
es aris saxelmwifos safinanso meurneoba.
kerZo meurne ver waiyvans kargad Tavis saqmes, Tu man ar icis Tav-
isi Semosaval-gasavali gansazRvruli droisa.
Tu is xarjavs bevriT mets, vidre Semosavali aqvs. bolos da bo-
los daiRupeba. samagieroT Tu xels uWers da xarjavs gacilebiT
naklebs, vidre Semosavali nebas aZlevs, saqme Seferxdeba, rigianaT
ver gafarTovdeba da ver ganviTardeba. miT umetes saxelmwifom unda
icodes Tavisi Semosaval-gasavali gansazRvrul vadaSi anu biujeti.
saxelmwifos Semosaval-gasavlis dawvrilebiT gamokvleva da Seswav-
la _ safinanso politika _ imdenaT „sakonstitucio“ sakiTxi ar aris,
ramdenadac mecnieruli. amitom is Sedis safinanso mecnierebis kom-
petenciaSi.
Cven ki ar gvainteresebs mTavari sakiTxi: ra damokidebuloba unda
arsebobdes biujetis sferoSi parlamentisa da mTavrobas Soris.
mivmarToT biujetis Sedgenas.
vis ekuTvnis biujetis Sedgena?
mTavrobas finansTa ministris meTaurobiT.
es aris demokratiuli principi.
pirveli imitom rom mTavroba ufro axlos aris saxelmwifos yov-
el dRiur saWiroebasTan da amitom ukeT icis, ra xarji dasWirdeba
mas gansazRvrul vadaSi.
meore imitom, rom mTavrobis pasuxismgebeli ufro uzrunvelyo-
filia, rodesac biujets is TviTon adgens da ara parlaments.
Temis biujeti parlamentma Seadgina, Tavis uvargisobaSi mudam
ase imarTlebs Tavs; me ra vqna cudi biujeti momeciT da aman waaxdina
saqmeo.
ra vadisa unda iyos biujeti?
aris ori wlisa, samisa. demokratiul saxelmwifoSi biujeti unda
iyos erTi wlisa. maSin parlamentis kontroli sCans da misi gavlenac
rogoria. rac ufro didi vadiania biujeti, miT ufro iCrdileba par-
lamentis kontroli da mniSvneloba, samagieroT parlamentis xarjze
izrdeba mTavrobis gavlena. rogorc susti mTavroba ari aris sasur-
veli, ise ezrunaT gavleniani, romlis gverdiTac xalxi parlaments
aRarafraT aRar agdebs.
radganac parlamenti aris mTeli eris nebisyofis gamomxatveli,
amitomac imis xelSi unda iyos yoveli finansiuri zomis miReba. mTe-
li finansebi unda iyos parlamentis xelSi. xolo maTi daxarjva par-
lamentis mier damtkicebuli wesiT, mTavrobis xelSi.
ai am SemTxvevaSi mTavroba dakmayofilebulia parlamentze. Tu
ki mieciT mTavrobas ufleba, Tavisi Sexedulebisamebr daawesos ga-
dasaxadi da xarji ise, rogorc marto is dainaxavs saWiroT, amiT
590
mTavrobas eZleva sakuTari finansebi. es ki mZlavri iaraRia da aseTi
mZlavri iaraRi ar unda Caabaros demokratiul respublikis parla-
mentma arcerT mTavrobas.
sesxi warmoadgens erTgvar wyaros Semosavlisas da esec unda
iyos parlamentisa da ara mTavrobis xelSi. saxelmwifo finansebis
struqtura unda gamohxatavdes ZalTa ganwyobilebas.
demokratiul saxelmwifoSi safinanso dargSiac gatarebuli
unda iqnas socialuri politika romlis mizania qonebrivi uTanaswo-
robis Seneleba. (progresuli gadasaxadi Semosavlis kvalobaze, mem-
kvidreobaze da sxv.).
amis mixedviT erTi pirveli debuleba is aris, rom yoveli ga-
dasaxadi unda iqnes damtkicebuli parlamentis mier. parlamenti
verc gazrdis verc miakuTvnebs am uflebas romelime organos saxel-
mwifoSi. gamonakliss Seadgenen mxolod adgilobrivi TviTmmarTve-
lobani, romelTac eZlevaT TavTavis moqmedebis farglebSi gansaz-
Rvrulis da kanoniT damtkicebuli ufleba adgilobrivi gadasaxadis
SemoRebisa.
rogorc daweseba gadasaxadisa ise misgan ganTavisufleba eqvem-
debareba parlaments da es meore debulebac loRikuraT gamomdin-
areobs pirvelidan. momxdara sxvagan rom mTavroba parlamentis
daukiTxavaT niSnavs pensias, ama Tu im jildos da sxv. demokratiul
saxelmwifoSi aseTi wesi dauSvebelia, radganac aq aris Canasaxi org-
vari xelisuflebisa. amitom me-3 muxli erTxel kidev usvams xazs par-
lamentis sabiujeto uflebebis uzenaesobasa da xelisuflebas.
sesxi sabiujeto uflebis nawilia da me-4 muxli am sakiTxSi adas-
turebs parlamentis uzenaesobas. SesaZlebelia parlamentis sesiis
Sewyvetis dros iseTi momenti dadges, rodesac sesxis aReba aucile-
belia da maSin mTavrobam ki ar unda idvas TviTon Tavs sesxis aReba,
aramed saCqaroT unda moiwvios parlamenti da aseTi SemTxveva gaT-
valiswinebulia me-5 muxlSi. demokratiul saxelmwifoSi biujeti
yovel wels unda waredginos parlaments gansaxilvelad da dasamt-
kiceblad da es aris aRniSnuli me-6 muxlSi.
parlaments SeuZlia rogorc damtkiceba, ise Secvla an srulebiT
uaryofa biujetisa. am ukanasknels mimarTavda xolme susti parla-
menti Zlier da Tavisneba mTavrobis winaaRmdeg, rogorc politi-
kuri iaraRis brZolisas, demokratiul saxelmwifoSi amas ar eqneba
alagi, magram SeiZleba parlamentma ver moaswro biujetis damtkice-
ba sabiujeto wlis TavSive, maSin ra unda hqnas mTavrobam, ra wesiT
unda daafasos man Tavisi yoveldRiuri xarji.
es gaTvaliswinebulia me-7 muxlSi romelic ambobs, rom aseT
SemTxvevaSi mTavrobas ufleba eZleva wina wlis biujetis mixedviT
591
awarmoos Tavisi xarji yovelTviurad gansazRvruli nawilidan.
demokratiul saxelmwifoSi yoveli Tanxa unda ixarjebodes dan-
iSnulebisamebr. amitom yoveli paragrafi calke unda iqnes damt-
kicebuli da mtkiced daculi.
magram paragrafSi, sxva da sxva muxlia. SeiZleba erT muxls morCa
Tanxa, magram meores ar eyo. Tu mTavrobas ar eqna ufleba, erTi mux-
lidan meoreSi gadaitanos Tanxa erTsa da imave paragrafis fargleb-
Si es metad Seaviwirovebs mTavrobas. da parlamentsac bevr dros
waarTmevs, rom yovel aseT SemTxvevaSi mTavrobam parlamentisagan
gamoiTxovos nebarTva. amitom es ufleba mTavrobisa gaTvaliswinebu-
lia me-8 muxlSi.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 182, f.f. 47-48.
sakonstitucio winadadeba, warmodgenili giorgi gvazavas mier.
1. ar SeiZleba raime gansakuTrebuli kanoniT SeizRudos erovnul

umciresobaTa Tavisufali kulturuli ganviTareba.
2. yovel erovnul umciresobas ufleba aqvs Seadginos erovnuli
kavSiri, moawyos da awarmoos Tavis kulturili saqmeebi, Tanaxmad
kanonisa.
3. adgilobriv TviTmarTvelobis dadgenilebiT msjeloba da
saqmis warmoeba TviTmarTvelobaSi, saxelmwifosTan erTad, SeiZleba
SemoRebul iqmnas adgilobriv mcxovrebTa umravlesobis enazedac.
4. codna, garda saxelmwifo enisa, erTis mainc adgilobrivisac –
savaldebuloa adgilobrivi mmarTvelobisa da mosamarTleTaTvisac.
5. adgilobrivi TviTmarTveloba valdebulia daaarsos sakmao
ricxvi pirvel-dawyebiTi skolebisa erovnul umciresobaTaTvis da
gaiRos saTanado Tanxa maT Sesanaxad.
6. erovnul umciresobaTa enis xmareba sasamarTlosa da mmarTve-
lobaSi ganisazRvreba calke kanoniT.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 181, f. 129.
592
***
erovnuli umciresobani
pavle sayvarliZes mier SemuSavebuli
1. ar SeiZleba SeizRudos saqarTvelos respublikis romelime

erovnul umciresobis Tavisufali politikuri, social-ekonomikuri
da kulturuli ganviTareba, gansakuTrebiT misi deda-enaze. swavla
aRzrda da nacionalur-kulturuli saqmeTa Sinauri marTva-gamgeoba.
yvelas aqvs ufleba sweros, beWdos da ilaparakos mSobliuri eniT.
2. mikuTvneba ama Tu im erovnul umciresobisadmi isazRvreba Zal-

dautaneblad moqalaqeTa survilisa da nebayoflobiTi gancxadebis
Tanaxmad.
3. saqarTvelos respublikis yovel erovnul umciresobas aqvs

ufleba Seadginos demokratiulad arCeuli nacionaluri kavSiri,
moawyvos, awarmoos, warmoadginos da daicvas Tavis kulturuli saq-
meebi konstituciis da kanonebis sazRvrebSi.
4. ar SeiZleba vinme SeizRudos Tavis politikur da moqalaqeo-

briv uflebebSi nacionalur kavSirSi monawileobisaTvis.
5. respublikaSi yovel nacionalur kavSirs SeuZlia aRZras da

daicvas sasamarTlos winaSe is saqmeni, romelnic Seicaven konsti-
tuciiT da kanonebiT aRiarebul erovnul umciresobis uflebis dar-
Rvevas.
6. saqarTvelos respublikis yvela moqalaqes aqvs Tanaswori

ufleba dainiSnos saxelmwifoebriv, samoqalaqo, samxedro da saqa-
laqo-saerobo samsaxurSi.
7. erovnulad Sereuli TviTmmarTveloba valdebulia swavla-ga-

naTlebisTvis miRebuli TanxiT daaarsos sakmao ricxvi skolebisa da
kulturul-ganmanaTlebel dawesebulebebisa mcxovrebTa erovnul
Semadgenlobis proporciis mixedviT.
593
8. erovnul umciresobis skolebSi swavleba swarmoebs bavSvTa
deda enaze.
[xeliT minaweri]: 9. kanonis gamoqveynebis wesi erovnuli um-

ciresobaTaTvis ganisazRvreba calke kanoniT.
10. ara qarTvel deputats, romelmac saxelmwifo ena ar icis, Seu-

Zlia parlamentSi sityva warmosTqvas deda eniT.
SeniSvna: me-12 da me-13 muxli TavisTavad uqmdeba am konstituciis
ZaliT mowveul parlamentis vadis gasvlisas.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 182, f. 35.
baTomis olqis musulman qarTvelTa

warmomadgenlebis yrilobis dadgenileba
Cven, baTomis olqis musulman qarTvelT warmomadgenelni erTx-

maT vmowmobT RvTisa da qveynis winaSe: rom Cven, baTomis olqis
mkvidrni mraval saukuneTa istoriiT, sisxl-xorciT [xeliT minaweri:
sisxliT da xorciT] da idealebiT [xeliT minaweri: kulturiT da zne-
CveulebiT] mudam ganuyreli vyofilvarT [xeliT minaweri: viyaviT da
varT] Cveni deda-samSoblo saqarTvelodan [xeliT Casworebuli: saqa-
rTvelosTan].
2 rom Cveni mxare usamarTlod moswyvites saqarTvelos sxeuls
brestlitovskis ZaldatanebiTi xelSekrulebiT, romelic ukug-
debul iqmna, mTeli amier-kavkasiis mier saTanado protestiT mokav-
SireTa winaSe da romelic aw ukve gabaTilebulia mokavSireTa brwy-
invale gamarjvebiT.
viRebT ra mxedvelobaSi, rom qalaqi baTomi mudam qarTuli yo-
fila, rom Turqebis Semosevam mravali qarTveli aiZula daetovebi-
na aq Tavisi kera da amiT qalaqs qarTuli elferi daekarga, rom aw
baTomi gadaiqca budeT, sadac Tavs iyrian mravali borotganzrax-
uli elementebi, romelnic lamoben Cveni samSoblos politikis am-
Rvrevas da Zirs uTxrian mokavSireTa da saqarTvelos Soris keTil-
ganwyobilebas;
594
viTvaliswineb ra qalaq baTomis mniSvnelobas saqarTvelos aRo-
rZinebisaTvis da am qalaqis da mTeli mxaris momaval dacema-ganad-
gurebas im SemTxvevaSi Tu awindeli gamourkveveli mdgomareoba aq
Seicvala;
gamovsTqvamT mTeli Cveni kuTxis mcxovrebTa neba-yoflobiT mxur-
vale survils da mtkice gadawyvetilebas, raTa baTomi da misi olqi
kvlav SeuerTdes saqarTvelos respublikas, rogorc misi ganuyofe-
li da udavo nawili am mxaris mkvidrTa sabednieroT, sazogadoebriv
wesis da mSvidobianobis ganmtkicebis da gamarjvebul mokavSireT
Rirsebis triumfisaTvis.
inebos RmerTma, Cveni patara kuTxe gulis siRrmidan amoZaxilma
xmam miaRwios maT gul-yuramdis, visganac damokidebulia misi bedis
gadawyveta da agvisruldes Cveni natvra da miswrafeba.
[xeliT minaweri]: baTomis olqis musulman qarTvelTa warmomad-

genlebis yrilobis dadgenileba
Cven Semdeg xangrZlivi siCumisa mogveca ra SeZleba vauwyoT
mTels qveyanas Cveni eris survilebi, vmowmobT:
1. Cveni eri qarTveli eris Stoa, Cveni mxare xangrZliv istoriis
msvlelobaSi yovelTvis Seadgenda saqarTvelos saxelmwifos nawils.
2. brest-litovskis ZaldatanebiT xelSekrulebiT Cveni mxare
moSorebul iqna saqarTvelodan da exla, roca es xelSekruleba gab-
aTilebulia mokavSireT gamarjvebiT, Cvens ers swyuria SeerTeba de-
da-saqarTvelosTan.
3. awindeli gamourkveveli mdgomareobam gardaqmna baTomi da
mTels Cvens mxares politikur avanturizmis sagnaT, igi spobs am kuTx-
is ekonomiur keTildReobas, xels uwyobs ara sasurvel borot-ganz-
raxul elementebis moqmedebas da iwvevs mcxovrebTa aforiaqebas.
4. Cveni eris interesebi, Cveni samSoblo saqarTvelos interese-
bi, mTeli amierkavkasiis interesebi da did saxelmwifoT Rirseba,
romelTac daangries brest-litovskis xelSekruleba iTxoven, rom
baTomis da misi olqis gamourkvevel mdgomareobas bolo moeRos da
Cveni mxare deda-saqarTvelos daubrundes.
amas vmowmobT Cven Cveni eris neba-yoflobis Tanaxmad da gvwams,
rom Cveni RaRadi Sesmenil iqneba maT mier visganac damokidebulia
Cveni olqis bed-iRbali.
damfuZnebeli krebis pavle sayvareliZis piradi arqivi.

saqarTvelos parlamentis erovnuli biblioTeka.
595
afxazeTis avtonomiuri mmarTvelobis debuleba
respublikis konstituciis miRebamde saqarTvelos damfuZnebeli

kreba aqveynebs qvemore moyvanils droebiTi debulebas avtonomiuri
afxazeTis marTva-gamgeobisaTvis.
1. afxazeTi _ mdinare maxadiridan enguramde da Savi zRvis napire-

bidan kavkasionis qedamde saqarTvelos respublikis ganuyofeli naw-
ilia da am sazRvrebSi avtonomiurad uZRveba Tavis Sinaur saqmeebs.
2. avtonomiur afxazeTs aqvs Tavis adgilobrivi sakanonmdeblo

organo _ saxalxo sabWo, arCeuli ori wliT, sayovelTao, pirdapiri,
Tanaswori, faruli da proporciuli saarCevno sistemiT orive sqe-
sis moqalaqeTa mier.
3. afxazeTis avtonomiuri mmarTvelobis uwyeba vrceldeba afxaz-

eTis sazRvrebSi yvela miwasa da mflobelobaze da yvela iq mcxovreb
pirze, Tanaxmad respublikis sazogado kanonebisa.
4. afxazeTis avtonomiuri mmarTvelobis uwyebas saxeldobr ekuT-

vnis:
a. adgilobrivi finansebi-biujeti, kasa, gadasaxadi, sesxi.
b. saxalxo ganaTleba-pirveldawyebiTi, saSvalo da umaRlesi
swavlis saqme, sazogadod mTeli kulturuli Semoqmedeba.
g. adgilobrivi saerobo da saqalaqo TviTmarTveloba.
d. samomrigeblo samosamarTlo dawesebuleba.
e. piradi da sazogadoebrivi uzrunvelyofis da wesierebis dacva.
v. administracia.
z. saxalxo janmrTeloba, medicina da veterinaria.
ჱ. mimosvlis saqme _ gzebi adgilobrivi mniSvnelobisa.
T. biujetis damtkiceba, adgilobrivi Tanxebis gasavlis angari-
Sis ganxilva.
i. sazogadoebrivi da kulturuli saWirobisaTvis kerZo pirTa
uZravi qonebis CamorTmeva respublikis sazogado kanonebis ZaliT.
k. yoveli saqme, romelic respublikis kanoniT afxazeTis saxalxo
sabWos gadaecema.
5. garda im saqmeTa, romelnic aRniSnuli arian wina /4/ muxlSi,

afxazeTis avtonomiuri mmarTveloba damoukideblad ganagebs, re-
spublikis kanonebis dros, miwis normis dawesebis saqmes, sazRvravs
596
agreTve saxelmwifo saadgilmamulo fondis xalxisTvis gadacemis
formebs.
6. avtonomiuri afxazeTis mmarTvelobis sruls gankargulebaSi

gadadis yvela adgilobrivi mniSvnelobis miwa, yvela kulturulad
mniSvnelovani mamuli da tye, yvela samkurnalo wyali zogad saxelm-
wifur miwebze rom imyofeba imaT garda, agreTve wylis energia, rome-
lic ar aRemateba aTi aTass cxenis Zalas.
yvela miwa da tye zogad saxelmwifuri mniSvnelobisa, gagris
klimatiuri sadguri da wylis energia aTi aTas cxenis Zalas zeviT
rCeba saxelmwifos sakuTrebad.
agreTve saxelmwifos sruls gankargulebaSia miwis wiaRi Tanax-
mad respublikis sazogado kanonebisa.
7. saxelmwifo ena afxazeTSi aris qarTuli ena. magram saxalxo

sabWos SeuZlian SemoiRos SkolebSi saxmareblad avtonomiur dawe-
sebulebebSi salaparakod da saqmis sawarmoeblad adgilobrivi ena
[enebi _ Caswor. melniT].
8. afxazeTis teritoriaze moqalaqeTa ufleba movaleobaT da mo-

qalaqobriv Tavisuflebad uzrunvelyofen respublikis konstitu-
cia da kanonebi.
9. adgilobriv dawesebulebebSi Tanamdebobis pirTa daniSvnis,

gadayvanis, [gadayenebis _ Caswor. melniT] da daTxovnis ufleba ekuT-
vnis afxazeTis saxalxo sabWos da komisariats.
zogad saxelmwifo mosamsaxureni afxazeTSi iniSnebian SeZlebi-
sadagvarad adgilobriv mkvidrTagan.
10. saqarTvelos sakanonmdeblo organoSi arCevnebisaTvis afx-

azeTi Seadgens calke saarCevno olqs. igi am organoSi warmodgenil
unda iqnes proporcionalurad, respublikis saerTo saarCevno me-
tris mixedviT.
11. afxazeTis saxalxo sabWos wevrni, misi aRmasrulebeli xeli-

suflebis warmomadgenelni, agreTve avtonomiuri afxazeTis dawese-
bulebaTa mosamsaxureni fics an aRTqmas sdeben saqarTvelos respub-
likis konstituciis erTgulebisaTvis.
12. afxazeTis saxalxo sabWos deputatTa raodenoba gansazRvru

lia 30 kaciT.
597
13. afxazeTis saxalxo sabWo TviTon sazRvravs Tavis prezidiumis
Semadgenlobas da Tavis muSaobaSi xelmZRvanelobs mis mier Sedgenil
reglaments.
14. saxalxo sabWo ixilavs wevrTa [2] Tavis [1] arCevnebis kanonebis
[kanonierebas _ yvela Caswor. melniT] da amtkicebs saarCevno warmoebas.
15. saxalxo sabWos wevri pasuxisgebaSi ar miecema im azrisa da

SexedulobisaTvis, romelsac gamosTqvams Tavis movaleobis as-
rulebis dros. saxalxo sabWos wevris pirovneba xelSeuxlebelia. igi
ar SeiZleba Sepyrobil an sasamarTloSi [samarTalSi _ Caswor. mel-
niT] micemul iqnes, vidre saxalxo sabWos wevraT iTvleba, Tu TviT
saxalxo sabWom neba ar dahrTo. gamonaklisia iseTi SemTxveva, roca
danaSaulis Cadenaze miaswreben.
16. saxalxo sabWos wevrs eZleva gasamrjelo, gansazRvruli sax-

alxo sabWos dadgenilebiT.
17. saxalxo sabWos mowvevis da daTxovis sakiTxs, misi [sesiebis

_ Caswor. melniT] vadis, agreTve debulebas aRmasrulebel organos
Sesaxeb sazRvravs da amuSavebs TviT saxalxo sabWo.
18. saxalxo sabWos wevrs ar SeuZlian miiRos raime Tanamdeboba

aRmasrulebeli organosagan.
19. saxalxo sabWos sxdomebi saWiroa [sajaroa _ Caswor. melniT].

magram saxalxo sabWos SeuZlian zogierTi kiTxvebisTvis farulad ga-
moucxados sxdoma.
20. adgilobrivi sakanonmdeblo iniciativa ekuTvnis amrCevelT,

saxalxo sabWos da komisariats. iniciativis aRZvris wesebs gansaz-
Rvravs saxalxo sabWo.
21. avtonomiuri afxazeTis aRmasrulebeli organo aris afxaze-

Tis komisariati, romlis wevrebs irCevs saxalxo sabWo.
22. komisariatis wevrebi saxalxo sabWos angariSs aZleven Tavis

moqmedebisaTvis da pasuxs ageben mis winaSe.
23. saxalxo sabWos mier miRebul kanonebs aqveynebs saqarTvelos

respublikis senati.
598
24. biujetis SesavsebaT afxazeTis avtonomiur mmarTvelobas eZle-
va afxazeTis teritoriaze akrefil zogad saxelmwifur gadasaxadTa
gansazRvruli nawili. mas eZleva agreTve nawili afxazeTis terito-
riaze respublikis mier gacemul saxelmwifo koncesiebis Semosavlisa.
25. afxazeTis avtonomiuri debulebis sazogado Tu nawilobrivi

gadaSinjvis iniciativis ufleba ekuTvnis rogorc saqarTvelos par-
laments ise afxazeTis saxalxo sabWos. TviT debulebis gadaSinjvis
da misi damtkicebis uflebas ki anxorcielebs saqarTvelos parlamen-
ti kanoniT gansazRvrul wesisamebr.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 863, furc 92-95.
Резолюциiя
Принятая Армянским Национальным Советом в Грузии, на заседании

6 июля 1920 г.
Армянский Национальный Совет в Грузии, обсудив раздел консти-

туции Республики Грузии о правах национальных меньшинств, вырабо-
танный Конституционной Комиссией Меньшинств, выработнный Кон-
ституционной Комиссией Учредительного Собрания, находит, что раздел
вообше не может удовлетворить требований национальных меньшинств,
особенно армян в Грузии, которые в числе других меньшинств по своему
количеству и другими отличиями занимают первое место.
Одновременно Совет находит, что раздел вовсе не обеспечивая наци-
онально-культурные интересы армян в Грузии, отрицает даже те права,
которыми армяне в Грузии фактически до сих пор пользовались.
Но сему Совет, протестуя против этого Раздела, предлагает Президи-
уму принять соответствующие меры, для обеспечения культурно-наци-
ональных требований армян в Грузии, согласно выработанному Нацио-
нальным Советом проекту.
Верно: Член-Секретарь Совета.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 76, f. 112.
599
О культурной автономии немцев в грузинской
демократической республике
Центральный Совет Союза Закавказских немцев педставляет себе

культурную автономию немцев в Грузии в следующем виде:
1) В духовно- научном отношении немцы расчитывают на признание

за ними:
а) Права на ограниченное употребление своего т.е. немецкого языка у
себя дома, в школе и в общественной жизни, причем под последней под-
разумевается также ведение дел в собственных учреждениях самоуправ-
ления, не исключая низших (сельских) судебны учреждений.
Б) Права на сохранение и развитие общего духовного состояния в об-
ласти немецкой культуры, подразумевая под таковым преимущественно
связь с немецкой наукой, в смысле возможности распространять её среди
подрастающего поколения в подлежащих учебных заведениях, а именно,
начиная с народной школы и кончая высшими учебными заведениями, в
том числе и в сельско-хозяйственных, технических и коммерческих учи-
лищах.
В) Права на распространение среди немцев всех возрастов познаний,
касающихся законов жизни и гражданственности, как например Обще-
ственного здравия, приличия и хозяйства, государственного беспорядка,
задач общечеловеческого культурного преуспевания, способов достиже-
ния истинных благ жизни и т.п. путём учреждения народных универси-
тетов, библиотек, читален и других общеобразовательных заведений с
применением во всех этих случаях немецкого языка и немецких методов
и теории предпочтительно перед не-немецкими языками, методами и те-
ориями, а равно права на распространение всякого рода газет и журна-
лов, поощряющих воспринимание немецкой духовной-научной мысли.
2) В религиозно-нравственном отношении немцы претендуют на сле-

дующия права:
а) На право свободного исповедания своей религии и, главным обра-
зом, Евангелическо-Лютеранской веры как в церкви, так и в школе и на
дому, с применением при этом немецкого языка и правил, исходящих от
Закавказского Ев. – Лют. Синода, как высшего церковного учреждения
ев. – лютеран в Грузии. Согласно постановления большинства немецких
приходов в Заказвказьи, в том числе именно всех колонийских прихо-
дов, или в тех немногочисленных, преимущественно, или вернее – ис-
600
ключительно городских приходов, которые не вошли пока в означенный
синодальный союз, тех правил, кои предусмотрены законом (Св. Зак. Т.
XI, Уст. Иностран. Исп.) для подобных приходов, причём преподавание
Закона Божьего, как обязательного предмета в школьном обучении, не
следовало бы ограничить также для ев. – лютеран в государственно- за-
конодательном порядке.
б) На право сохранения и укрепления в собственном кругу нравствен-
ного сознания свойственного германским народам, и на вытекающее из
сего сознания – уважение к немецким традициям и немецкой самобытно-
сти в отношении нравственности, кои проявляются прежде всего в при-
звании Бога. Как начала всего существующего, в почитании родителей
и начальств, в уважении мнения третьего лица, в соблюдении действую-
щих государственного и правового порядков и в исполнении нравствен-
ных обязанностей, признаваемых сыздавна в немецкой родной семье.
3) В художественно-литературном отношении надлежало бы при-

знать за немцами следующия права:
а) Право постановки на открытой сцене немецких пьес и право на
устройство выставок как произведений немецких изящных искусств, так
и немецкой художественной промышленности, со включением в неё и не-
мецкой кустарной промышленности.
б) Право издательства относительно книг и других литературных
произведений на немецком языке, а равно газет и журналов на немецком
языке.
в) Право читать публичные лекции на всякие темы, устраивать лите-
ратурные, драматические и музыкальные вечера, показывать кинемато-
графические картины и т.п. пользуясь при этом, как средством обясне-
ния, немецкой речью, или в последнем случае – немецкими надписями.
4) В хозяйственно-техническом отношении немцам нужны следую-

щия права:
а) Право на свободное применение собственных хозяйственных ме-
тодов и порядков, не исключая поливки садов, огородов, полей и иных
видов угодий, ввосколько пользование этим правом не противоречит об-
щегосудараственным интересам (Ср. Зак. Т. XII, Уст. Сельск. Хоз., прил.
К ст. 223), причём преимущественно применялось бы, сообразно с мест-
ными условиями методы и порядки, применяемые в Германии и других
странах с преобладающим германским населением.
б) Право на свободное применение собственных технических мето-
дов как в сельско-хозяйственном быту, так и в других отраслях практиче-
601
ского труда, начиная с кустарной промышленности и ремесел и кончая
фабричным производством, отдавая и в данном отношении предпочте-
ние методам, испытанным в указанных в предыдущем подотделе (лит.а)
странах.
5) В государственно-общественном отношении немцы претендуют на

следующие права:
а) Права на установление известного правопорядка в отношениях
немцев, живущих группами, как напр. Колонии, или отдельно от тако-
вых, но не потеряв связи с ними оставаясь членами сих обществ, к самому
Государству, т.е. Грузинской Демократической Республике, к органам го-
родского и земского самоуправления, к имуществу движимому и недви-
жимому, состоящему в их владении по праву исключительно или общей
собственности и.т.д. подобно тому правопорядку, который установлен за-
коном, а именно «Положением о колониях в Закавказьи», Св. Зак. Т. IX,
Зак. Сост. Прил. К. ст. 680 (прим.2). не отменённом по настоящее время
в Грузии и
б) Вытекающия из сего общего права отдельные права:
а.а.) право пользования на всей територии Грузии всеми личными и
имущественными правами, присвоенными по закону гражданам Грузин-
ской Демократической Республики.
б.б.) право на самообложения для удовлетворения своих культурных
надобностей в пределах предоставляемой им, немцам, автономии.
в.в.) Право самоуправления в делах общественных как сельчан, так и
и горожан, в самых широких демократических размерах по собственному
усмотрению, ввосколько таковое не противоречит общегосударственным
интересам (самоотдельное правление, самотоятельный суд по маловаж-
ным делам, определяемыми в законодательном порядке).
г.г.) право веделения из общей земской организации самостоятель-
ных мелких земских единиц по соглашения с местными раионами и уезд-
ными земствами и с подлежащими правительственными учреждениями.
д.д.) право неприкосновенности гарантированных действующим
специальным законом, т.е. Положением о колониях в Закавказьи, иму-
щественных прав немцев-поселенцев («колонистов») на состоящие в
их владении по праву общественной собственности земельные угодия,
восколько органичение этих прав не вызывается государственной надоб-
ностью.
е.е.) право видоизменения существующего в немецких колониях, по
указанному в предыдущем пункте (д.д.) Положению землепользования в
современном духе демократизации, с сохранением однако фидеиксисси-
602
ато (родового) характера сего землепользования, в целях поддерживания
и впредь цельности колонийсского владения на благо всей республики
(немцы-колонисты) самые аккуратные плательщики требуемых с них в
столь крупных размерах податей и повинностей и на благо окрестных со-
племенных жителей, для коих немецкие сельские хозяева призваны слу-
жить примерами.
ж.ж.) право выделения на всей територии Грузии немецких школ, без
различия типов и степеней их, в особую школьную систему, руководимую
собственным (немецким) инструктором или инспектором, избираемым
представителями Союза Закавказских Немцев (на делегатском собрании)
большинством голосов и утверждаемых в установленном порядке Прави-
тельством Грузии, причём главный котнороль в отношении деятельности
сего выборного должностного лица и подведомственных ему школ при-
знаётся также за правительством Грузии, а содержание как названного
инструктора, так и всех немецких школ немцы принимают на себя, если
они будут освобождены от взноса податей и повинностей, предназначен-
ных на содержания школьного аппарата в Республике вообще.
з.з.) право сохранения существующего Союза Закавказских немцев
и исполнительного его органа, Центрального Совета, по уставу, вырабо-
танному и утверждённому делегатским Собранием Союза на съезде 15-18
декабря 1919 г. В каковой Союз в настоящее время входят 18 отдельных (2
городских и 16 сельских) групп (так называемых «Ортсгруппен») и груп-
па Союза Закавказских немецких учителей», руководствующаяся особым
уставом, согласованным с уставом Союза и утверждённым на том же (вы-
шеупомянутом) съезде представителей последнуго.
Председатель Центрального Совета Совета Закавказских Немцев:

3 Марта 1920 года.
Гор. Тбилиси
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 181, f.f. 154-156.
603
Проект Статута Самоуправления Эллинов Грузии.
Ст. 1. Высшим органов национального самоуправления эллинов Гру-

зии явлется Эллинский Национальный Совет Грузии.
ПРИМЕЧАНИЕ: 1. Эллинами Грузии считаются все эллины, граждане
Грузии (несущия общегосударственные, городские и земские повинности).
Ст. 2. На Эллинский Национальний Совет возлагается:

1) Защита национальных интересов эллинского населения Грузии.
2) Обединение, руководительство, управление и заведывание всеми
делами населения в областях культурно-просветительной, образования,
общественного призрения, здравоохранения, социально-экономической
помощи, равно и в области религиозного культа.
Ст. 3. В компетецию эллинского Национального Совета входит:

1) Задачи народного образования, учреждение и содержание школ,
гимназий, народных университетов, заботы о школьном и дошкольном
образовании и проч.
2) Культурно-просветительние задачи. Учреждение народных до-
мов, библиотек, читален, музеев, театров, устройство народных чтений,
публичных лекций, заботы о народной литературе и музыке и проч.
3) Задачи социально-экономической помощи: устройство рабочих до-
мов, бюро труда, кооперативов, судо-сберегательных товариществ и проч.
4) Задачи общественного призрения, устройство сиротских домов,
народных столовых, домов для инвалидов и старых и других благотвор-
тельных учреждения.
5) Задачи народного здраво-охранения: устройство больниц, амбу-
латорий, санаторий, детских колоний, капли молока, институтов физиче-
ского развития детей и юношества.
6) Вопросы беженства, иммиграции и эммиграции эллинского насе-
ления.
7) Метрикация и регистрация эллинского населения.
8) Бюджет, а также издание для своих учреждений уставов и инструкций.
9) Представительство в местных органах Правительственной власти
городского и земского самоуправления по всем делам касающимся эллин-
ского населения.
10) Представление Национальному Совету права на получение соот-
ветсвенной доли (пропорциональное отчислению) из Государственного и
местного бюджета на все нужды местного эллинского населения.
604
11) Представительство эллинского Национального Совета во всех
центральных органах по всем вопросам эллинской жизни.
Ст. 4. В видах достижения указанных в ст. 3 задач, устанавливается

единство кассы всех национальных организации, единство бюджета (до-
ходов и расходов) и единство сборов с населения.
Ст. 5. Для заведывания отдельными частями управления учрежда-

ются при Национальном Совете отделы, которые действуют под руковод-
ством и наблюдением Совета, как органы исполнительной власти.
Ст. 6. Для удовлетворения нужды населения и осуществления всех

задач Совета-Совет устанавливает обязательные взносы с населения, на
основании принудительного прогрессивного-подоходного налога (право
обложения).
Ст. 7. Национальным языком Совета и всех эллинских организаций

признаётся язык эллинский. В официальных же сношениях в делопроиз-
водстве и в заседаниях Совета применяется временно русский, как обще-
понятный.
Ст. 8. Члены Национального Совета несут свои обязанности безплат-

но, получая лишь диету, (суточные). Члены же исполнительного комите-
та и служащие в учрежденяях последнего получают определённое возна-
граждение наравне со служащими в Государственных учреждениях.
Ст. 9. Средства Эллинского Национального Совета состоят из:

1) Пропорционального отчисления из бюджета органов местного са-
моуправления и государственной власти.
2) Поступлений от принудительного обложения населения по прин-
ципу прогрессивно-подоходного обложения.
3) Пожертвований и отказов по завещаниям и иных поступлений.
4) Доходов от принадлежащих Эллинскому Национальному Совету
движимых и недвижимых имуществ.
5) Поступлений от пользования учреждениями Национального Со-
вета (больницы, столовые, библиотеки и друг.)
Ст. 10. Эллинский Национальный Совет избирается всем эллинским

населением обоего пола в возрасте не менее 20 –ти лет.
605
Ст.11. Выборы в Совет производятся путём всеобщего, прямого, рав-
ного и тайного голосования по принципу пропорционального представи-
тельства.
Ст.12. Эллинский Национальный Совет стоит за териториальное от-

бывание воинской повинности и желает, чтобы судебно-административ-
ное отделение Государственной территории совпадало с естественной
группировкой эллинов Грузии, а равно, чтобы выборы лиц на судебно-ад-
министративные должности происходили бы согласно желания нации и
рекомендации Национального Совета.
«8» Марта 1920 года.
Гор. Тифлис.
Уполномоченный 2-ым сездом Эллинов Граждан Грузии для приня-
тия участия в работах конституционной комиссии и защиты интересов Эл-
линов Грузии.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 181, f.f. 164-165.
Проект Русского национального совета о правах

национальных меньшинств
1. Все народности в Грузии равны перед законом. Всеобщая перепись

отмечает число граждан каждой нации, принадлежность к которой опре-
деляется свободным волеизъявлением совершеннолетних граждан, со-
вершенным перед компетентными учреждениями и отмечается в нацио-
нальных метрикулах.
ПРИМЕЧАНИЕ: I. Дети до 16-ти лет отмечаются в метрикулах роди-
телей.
II. Принадлежащими к определённой нации почитаются и те гражда-
не, кои не будучи занесены в национальные метрикулы, – всем образом
своей жизни, либо отдельными знаменательными действиями (посеще-
ние национальной школы, участие в культурных национальных организа-
циях, служба по национальному самоуправлению и т.д.) заставлять допу-
стить презумпцию таковой их национальной принадлежности.
III. Для национальных обединений иматрикуляция граждан должна
являться базисом для школьного образования и собственного прямого об-
ложения.
606
IV. Всякое посягательство на свободу волеизъявления, указанного в
семъ параграф, карается уголовным законом.
2. Впредь до состановления национальных кадастров, принадлежа-

щими к данной национальности, считаются граждане, соотвествующей
этнической группе, независимо от религиозной принадлежности, за ис-
ключением тех, кто добровольно заявит перед подлежащими учреждени-
ями о своей непринадлежности к данной нации.
3. Национальные меньшинства, кои организуются в союзы с централь-

ными и местными органами, – избираемыми всеми членами нации, на ос-
нове всеобщего, равного и тайного голосования, признаются частно и пу-
блично право и дееспособными юридическими лицами.
ПРИМЕЧАНИЕ: I. Как центральные, так и местные Советы избирают-
ся путём пропорциональных выборов по системе единого избирательного
округа. Определение округов местных советов производится централь-
ным Советом.
4. На органы Национальных Самоуправлений возлагается защита

прав и интересов национальных учреждений и граждан данной наци-
ональности. Центральные национальные советы в Грузии являются ор-
ганами представительства национальных меньшинств перед властями в
Грузии.
5. Для содействия разрешению вопросов, связанных с интересами на-

циональных меньшинств и с осуществлением национального самоуправ-
ления при Правительстве Грузии состоят народные уполномоченные,
избираемые и смещаемые подлежащими национальными Советами и
утверждаемые Правительством Грузии. Все уполномоченные по нацио-
нальным делам образуют Совет по национальным делам при Председате-
ле Правительства Грузии.
6. Государство представляет организованным национальным сою-

зам право самоуправления в национальных делах, выделяет и передаёт
им функции, связанные с вопросами культуры, находящимся в ведении
органов государства и местного самоуправления, как-то организацию:
1) Народного (общего, внешкольного, дошкольного и профессионально-
го) образования, искусств и вообще всесторонее развитие национальной
культуры. 2) ведение всеми видами общественной и благотворительной
помощи.
607
7. В условиях переходного времени, впредь до окончательного
утверждения демократического строя, государство возлагает на органи-
зованные в Союзе национальные меньшиньства и им предоставляет пра-
во принять на себя заведывание определяемого в их ведении органами
Центрального и Местного Управления функций по делам касающимся:
1) Народного здравия, 2) организации распределения (дело продоволь-
ственной помощи).3) Участия в разрешении вопросов, связанных с орга-
низацией сельско-хозяйственной помощи и переселением.
8. Органы Национального Самоуправления получают в своё распоря-

жение средства, ассигнуемые государством и органами местного управле-
ния на нужды, находящиеся в ведении Национального Союза. Средства
эти должны быть пропорциональными численному соотношению данной
национальности со всем [населением] Республики. На покрытие нужд
Национальных Союзов, не обеспеченных суммами – государственного
бюджета, им для осуществления задач и целей национального самоуправ-
ления, предоставляется право обложения членов национального обеди-
нения прогрессивным подоходным налогом.
9. Все национальные языки в школе, суде, законодательных и адми-

нистративных учреждениях, торговой и коммерческой жизни, печати и
публичных собраниях и повсеместно в общественной жизни, признаются
равноправными и свободными к употреблению.
ПРИМЕЧАНИЕ: Нарушение свободы пользования языком нацио-
нального меньшинства карается уголовным законом.
10. При достижении в какой либо административной единице (город,

уезд, село, теми) данной национальностью установленного законом про-
цента, эта административная единица считается разноязычной и органы
местной власти обязаны пользоваться языком этой нации во всех словес-
ных и письменных сношениях с ее членами.
ПРИМЕЧАНИЕ: Права эти обеспечиваются специальным законом о
языке.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 180, f.f. 80-86.

608
Тезисы Конституция Армянского Национального Са-
моуправления в Грузии, выработанной Армянским Наци-
ональным Советом.
1. Армяне в пределах Грузии образуют Армянское Национальное Са-

моуправление.
2. Национальное Самоуправление осуществляется через Националь-

ное Собрание и его исполнительный орган – Национальный Совет.
3. Национальное Собрание избирается на основе всеобщего, прямо-

го, равного, тайного и пропорционального избирательного права и созы-
вается в сроки, им самим определяемые; Национальный же Совет дей-
ствует в пределах прав, представленних ему Национальным Собранием.
4. Национальное Собрание и Совет являются публично-правовы-

ми органами и обладают всеми правами юридического лица в том числе
правом приобретать и отчуждать движимые имущества всеми законными
способами.
5. Имущества Армянского Национального Самоуправления призна-

ются собственностью армянской нации в Грузии.
6. Члены Национального Собрания в общих собраниях его пользу-

ются свободою слова на общих с членами Законодательного Учреждения
основаниях. За проступки и общия преступления члены Национального
Собрания и Совета за время состояния их в сем званий подлежат пресле-
дованию и лишению свободы исключительно в судебном порядке.
7. В районах, где армянское наследие составляет не менее 15% жите-

лей данного района (город, уезд, теми, село), армянский язык признается
равноправным с государственным в административных местах, органах
самоуправления, судебных установлениях, публичных собраниях и почто-
во-телеграфных сношениях, при чем эти места, учереждения, установле-
ния и должностные лица в сношениях с армянами обязанны принимать
словесные и писменные заявления, объснения и все производственные
бумаги на армянском языке и отвечать и выдавать бумаги на армянском
же языке.
8. В Законодательных учреждениях армянский язык признается

равноправным с государственным, и все общегосударственные законы и
609
распоряжения Центрального Правительства публикуются на ряду с гру-
зинским так же на армянском языке. Равным образом публикуются на ар-
мянском языке все постановления, распоряжения адинистративных мест
и лиц, органов местного Самоуправления, и судебных установлений в рай-
онах, указанных в п. 7 сих тезисов.
9. Права армянского языка исчисленные в п.п. и 7 сих тезисов, обе-

зпечиваются специальным законом.
10. В компетенцию Армянского Национального Самоуправления

входят а) Представительство и защита прав и интересов армянских уч-
реждений и армян, как отдельных лиц так и их групп, вытекающих из
их принадлежности к армянской национальности. и б) Ведение делами:
народного просвещения и развития национальной культуры а также ока-
зание армянскому населению помощи в деле продовольствия, сельского
хозяйства, здравоохранения и призрения.
11. Дело армянского народного просвещения передаётся всецело ар-

мянскому Национальному Самоуправлению и преподавание в школах
ведётся на армянском языке. Определение и утверждение программ пре-
подавания в низших, средних и высших учебных заведениях – общеобра-
зовательных, и специальных, а равно и управления ими всецело предостав-
ляется Национальному Самоуправлению. В высших начальных и средних
учебных заведениях обязательно преподавание грузинского языка.
12. Армянское Национальное Самоуправление получает на свое рас-

поряжение на дело народного просвещения и развития национальной
культуры средства и соответствующих бюджетов государства и органов
местного Самоуправления пропорционально количеству населения.
13. Армянское Национальное Самоуправление имеет право назначать

и облагать специальные налоги с армян на дела, входящия в круг его ком-
петенции.
14. В заседании Совета Министров участует на правах Министра пред-

ставитель Армянского Национального Совета по делам Армянского Само-
управления.
pavle sayvareliZis piradi arqivi

saqarTvelos parlamentis erovnuli biblioTeka.
610
Проект Права национального меньшинства
для евреев республики Грузии
1. Еврейское национальное меньшинство в Грузии, организованное в

союзе, с центральными и местными органами, является публично и част-
но-правным юридическим лицом и частью единой еврейской нации.
2. К еврейской национальности в Грузии причисляется, впредь до со-

ставления национального кадастра, каждый еврей, не заявивший о своём
выходе из еврейской нации и не принадлежащий ни к какому другому ве-
роисповеданию, а после того, также тот, который будет внесён на осно-
вании указанных признаков в этот имеющий быть составленным, нацио-
нальный кадастр.
3. Еврейское Национальное Меньшинство в Грузии пользуется пра-

вом национального самоуправления.
4. Огранами Еврейского Национального Самоуправления являются

Еврейское Национальные Советы, возглавляемые Центральным Еврей-
ским Национальным Советом Республики Грузии.
5. Еврейския Общины в каждом городе, местечке и селении избирают,

на основе предусмотренного конституцией Грузии избирательного зако-
на, местные Национальные Советы, руководящие Еврейской Националь-
ной жизнью и организующие её в каждом данном месте и подчиняющие-
ся постановлениям Центрального Национального Совета.
6. Центральный Национальный Совет избирается съездом предста-

вителей Еврейских общин и является Центральным Органом Еврейского
Национального Самоуправления.
7. Местные Национальные Советы избираются на основе предусмо-

тренного конституцией Республики Грузии избирательного закона.
8. Лица Еврейской Национальности, не являющиеся подданными Ре-

спублики Грузии, в течении пяти лет со дня обявления самостоятельности
Грузии, пользуются в пределах Национального Самоуправления всей пол-
нотой прав в том числе и политических и несут обязанности, независимо
от своего подданства в по стечении этого срока, лишаются, в случае не-
приятия грузинского подданства, избирательных прав.
611
9. Органы Еврейского Национального Самоуправления, как институ-
ты публично и частно правовые, пользуются следующими правами:
а) Правом представительства и защиты интересов Еврейской Нации в
общегосударственных и национальных Установлениях.
б) Правом сношения по обще-еврейским вопросам с еврейским с ев-
рейскими учреждениями и организациями в других странах.
в) Правом самостоятельного принудительного обложения еврейского
населения по принципу прогрессивно – подоходного налога.
г) Правом установления единого бюджета.
ПРИМЕЧАНИЕ: Отдельные Общества и учреждения, существовав-
шие в каждой общине до образования местных органов Еврейского Наци-
онального Самоуправления, по избрании таковых, поступают в их ведение
и содержатся на их средства.
10. Компетенции Национальных Советов предоставляется:

а) Заведывание народным образованием (организация и управление
школ, гимназий, народных университетов, детских садов, дошкольное и
внешкольное воспитание и т.п.)
б) Удовлетворение культурно-просветительных потребностей: орга-
низации и управление народных домов, библиотек, читален, музеев, теа-
тров, заботы о народной музыке и литературе и т.п.
ПРИМЕЧАНИЕ: Тип, программа, и язык преподаваний для культур-
но-просветительных учреждений и учебных заведений определяются и
устанавливаются самими органами Еврейского Национального Самоуправ-
ления, соотвественно нуждам и потребностям каждой данной общины.
в) Попечение о народным Здравии: (организация и управление боль-
ниц, амбулаторий, санаторий, детских приютов, капель молока и т.п.)
г) Попечение об общественном призрении: (организация и управле-
ние сиротских приютов, народных столовых, богоделен и пр.)
д) Удовлетворение социально-экономических нужд: (организация и
управление учреждений взаимной и трудовой помощи, учреждений мел-
кого кредита, профессиональное образование, организация и управление
кооперативов, артелей, домов трудолюбия и пр.)
е) Метрикация, регистрация и статистика.
ПРИМЕЧАНИЕ: Религиозные обрядности совершаются духовным
раввином.
ж) Регулирование внутренного хозяйственного распорядка в вопро-
сах традиционно-национального быта еврейского населения: (кошерное
мясо, погребальное братство).
з) Регулирование праздничного отдыха, право замены отдыха по вос-
кресениям и христианским отдыхом по субботам и по еврейским традици-
612
онно-национальным праздникам.
и) Вопросы беженства и эмиграции.
11. Органам Еврейского Национального Самоуправления отчисляет-
ся пропорциональная часть общегосударственных, городских и земских
средств.
12. Бюджет органов Еврейского Национального Самоуправления со-
ставляется, как из указанных пропорциональных отчислений и посту-
плений от принудительного обложения, так и из: доходов от имуществ и
предприятий еврейских учреждений, добровольных сборов и пожертвова-
ний и прочих поступлений.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 181, f. 168-169.
Проект Прав мусульман Восточной Грузии,

вносимый в конституионную комиссию
Учредительного Собрания Грузии
1. Предоставление мусульманам учавстовать в управление Руспубли-

ки выбором одного министра и 2 товарищей министра из мусульман.
2. Назначение или выбор в местах с мусульманским населением судей,

следователей, а также административных должностных высших и низших
лиц из мусульман. В местах со смешанным населением назначение или
выбор этих должностных лиц пропорцианально числу жителей мусуль-
ман. Приём прошений и ведение переписки на мусульманском языке. А
также приём прошений и заявлений во всех учреждениях Республики на
мусульманском языке, для чего должен быть введён штат переводчиков,
грамотных по мусульмански.
3. Предоставление в Учредительном Собрании и в Парламенте Респу-

блики мусульманам соответственное количество мест пропорционально
мусульманского и немусульманского населения Республики, с тем, чтобы
кандитатов на эти места выбирали сами мусульмане без борьбы с государ-
свтенными партиями.
4. Приравнение в делах обучения и воспитания с грузинским наро-

дом, открытие мусульманам в достаточном количестве и в каждом райо-
613
не начальных, высших начальных, ремесленных, сельско-хозяйственных
училищ, учительских семинарий, гимназий. Преподавание во всех этих
учебных заведениях на казённыя средства шариата. Отправка окончив-
ших курс в средних уч. Заведениях за границу.
5. Религиозная автономия: а) Управление духовенства, духовных дел,

разбор бракоразводных, наследственных дел в Особом Мусульманском
Меджлисе, а по уездам казьями, проект штата коих предстален Нацио-
нальным Советом Совету Министров Республики 8 мая 1919 г. За №100.
Оплата жалования и содержание этих учреждений на государственный
счёт по размерам не менее других учреждений; при чём мусульмане везде
в Республике должны соблюдать свои праздники-пятницу и прочие, а в
христианские праздники никто не должен их понуждать закрывать мага-
зины, прекращать торговлю и т.п.
scsa. f. 1833, anaw. 1, saq. 181, furc. 112.

II
`damoukidebel“ social-demokratebis kreba
kviras, 3 aprils, Tfil[isis] qal[aqis] yof[il] TviTmarTvelbis

darbazSi Sesdga eg[reT] wod[ebul] „damoukidebel“ menSevikTa kreba.
Tumca maTi gancxadebis TanaxmaT kreba unda yofiliyo marto „dam-
fuZneblebisa“, magram namdvilaT ki monawileoba miiRo yvela rwmenis
menSevikebma.
TavmjdomareT arCeul iqmna moq. xoWolava, mdivnaT d. TevzaZe.
Tavmjdomaris amxanagaT solomon TavaZe.
Tavmjdomarem auwya krebas mowvevis mizani: Semdeg Seexo maT da
uneburaT Seqmnil mdgomareobas; aq moigona man cxra martis dasafla-
vebuli qarTveli jaris-kacebi, sTqva, Tu ramdeni amisTana ubedureba
gadaxdia Tavs qarTvel ers, warmoudgina krebas Savi dReebi warsu-
lis, Semdeg dro Tamar mefisa da daviT aRmaSeneblis; saerTod Seexo
aq qarTveli eris warsuls, Seadara igi awmyos da gamoiyvana Semdegi
daskvna: miuxedavad yovelive imisa, rac moxda da rasac vxedavT, dRes,
qarTveli xalxi ipovis am mdgomareobidanac gamosavalso.
614
Semdeg momentze akeTebs moxsenebas kirile niniZe. igi orWofu-
lad iwyebs Tavis moxsenebas da Tan ironiulad ixseniebs komunistebs,
xan ambobs _ „unda vimuSaoT maTTano“, xan ki ambobs _ „daTvma rom mo-
gerios „baba“ unda uTxra“-o, ise ki principialurad Zalian zizRs
iwvevs komunistebis saxelis ubralo gaxsenebac ki. igi ganagrZobs, _
„komunistebma garekes sayovelTao saarCevno uflebis niadagze ar-
Ceuli Cveni parlamenti, _ amiT gamoiCines komunisturi saxeo“.
muSaTa sabWoebSi muSaobas da mis arCevnebSi monawileobis miRe-
bas saWiroT Tvlis kirile niniZe. Semdeg igi exeba aRmosavleTis xalx-
is mimarT komunistebis politikas da ambobs, _ „Cven imaT politikas
ver gaviziarebT, vinaidan amiT Cven mogvelis fizikuri ganadgure-
bao, e.i., Cven unda davicvaTo Tavidan bolomdis neitralitetio,
Cven, sadac moxerxebuli iqneba, vimuSavebT komunistebTan da sadac
ara _ Cvensas vityviTo, federalistebiviT laqiobas ar dauwyebTo.
da Tu amisTvis saWiro iqneba, arc cixeebs daveridebiTo“.
aq Semdeg momxsenebeli ixsenebs petrogradSi da moskovSi prole-
tariatis xelSi pirvelaT Zala-uflebis gadasvlas da ambobs: „TviT
noe Jordania im dros rom yofiliyo iq ueWvelaT bolSevikebTan
iqnebodao“. rac Seexeba menSevikebis gaqcevas da iqedan gareSe Zalis
Semoyvanas, amiT sabWoTa saqarTvelos socialistur respublikis wi-
naaRmdeg ajanyebis mowyobas _ igi sastikaT hgmobs aseT ajanyebas, igi
umiznoT, kontr-revoliucionuraT sTvlis.
Semdeg laparakobs vladimer jiblaZe. igi Seqmnili mdgomare-
obis gamo welSi gatexiliviT iwyebs laparaks. misi laparakidan ga-
mosWvivis mware boRma, sabWoTa respublikis saxelis gaxseneba mas
saSinel Jruantels hgvris da momxseneblebs urCevs Seqmnil mdgo-
mareobis gamo daiviwyon menSevikebma erTmaneTs Soris dava, warsuli
Seuracyofa, uTanxmoebebi da Seudgen SeerTebuli ZaliT nayofier
dadebiT muSaobas.
muxran xoWolava ambobs krebis dasasruls: „meore internaciona-
li ar arsebobs Tavis Tavad, magram mesame ki miuRebelia maTTvis da
mouwodebs krebas eZion sxva internacionali.
damswre
gaz. „komunisti“, # 29. oTxSabaTi, 6 aprili, 1921 w.
615
პირთა საძიებელი
ა ამიერკავკ. ბანკის მმართველი), 260,

ავალიშვილი, ნ., 131, 261,
ალდენშტატი, ფონ, 230, ბერდო ზმანია, 198,
ალექსანდრე II, რუსეთის ბერიული, 129,
იმპერატორი, 197, ბერძნები, 104,
ალექსანდრე III, რუსეთის ბერიშვილი, პავლე, 169,
იმპერატორი, 33, 48, 64, 242, 256, 272, ბერკვისტი, 230,
ალშიბაია, გრიგოლ, 197, ბუტბი, 578,
ამირეჯიბი, შალვა, 35, ბლეკსტონი, 505,
ანანიაშვილი, ნ. 29, ბორჟო, შ. 444, 445,
ანდრონიკაშვილი, კონსტანტინე, 6, 7, ბოჭორიძე, გიორგი, 313,
არაქელა (იხ. ოქუაშვილი, არაქელ). ბრაუნი, 430,
არსენიძე, რაჟდენ, ix, xiv, xx, 3, 21, ბურინი, 230,
23, 32, 125, 178, 182, 183, 186, 187, 201, ბულანჟე (გენერალი), 505,
216, 305, 436, 529, 550
არისტოტელე, 488, გ
ასათიანი, ალექსანდრე, xviii, 11, 12, გაბაშიძე, ს. 172,
72, 75, 76, 78, 83, 84, 94, 103, 117, 150, გაგლოევი, გიორგი, 147, 148, 150, 151,
217, 221, 223, 248, 268, 154, 160, 162, 170,
აფხაიძე, 105. გამრეკელი, გ., 131,
ახმეტელაშვილი, ალექსანდრე, 302, გან, ბარონი, 197,
აჭარლები, 516, განოვი _ იხ. გან, ბარონი,
გაჩეკი, ი. 454,
ბ გეგეჭკორი ალექსანდრე (საშა), 309,
ბალფური, 578, 310, 312,
ბარათაშვილი, იესე / იოსებ, 32, 39, გეგეჭკორი, ევგენი, 193, 197, 199, 232,
56, 59, 61, 63, 130, 183, 187, 190, 216, 234. 252,
218. 223, 273, 275, 277, 278, გედევანიშვილი, ნიკოლოზ
ბარათაშვილი, ნ. (პოლკოვნიკი), 333.
ბარსეგიანი, 229, გელოვანი, შოთა, 313,
ბედჟგოტი, 578, გელეიშვილი, პეტრე, 35, 210, 211,
ბენტამ, იერემია, 531, 243,
ბერიშვილი, პავლე, 217, 221, 223, გელიტაშვილი (დურგალი), 129,
ბერიული, ტ. გეორგი (იტალიური გემი), 334,
ბისმარკი, 142, 143, გესსენ, ვ.მ. 511,
ბიული, პავლე, 127, 172, გლადსტონი, 578, 579,
ბერგ, ედუარდი (ბანკირი, გვარჯალაძე, კონსტანტინე, 20, 22,
27, 28, 217, 220, 222, 241, 260, 272,
617
გვაზავა, გიორგი, ix, 39, 57, 58, 62, დიდი მთავარი სერგი ალექსანდრეს
75, 76, 81, 84, 87, 88, 105, 140, 169, 178, ძე, 197,
182, 183, 186, 189, 190, 250, 264, 301, , დიზრაელი, 578,
583, 592, დოვლე, მუაზაზედ, 230,
გვახარია, მაია, xxiii. დოუელი, 505,
გიორგაძე, გრიგოლ, xix, 171, 173, დუბსი, 466,
გიორგი, ძლევამოსილი, 138,, 180, დუმბაძე (მოხელე), 254,
184, 496, 498 დუმბაძე, ლადო, 309, 310, 312,
გიორგი XII, 287б
გობეჩია, ივანე, xviii, 23, 35, 36, 65, ე
81, 87, 247, 265, 268, 323, 327, , 427, ებრაელები, 104,
გობეჩია, იოსებ, 10, 17, 19, 21, 22, 24, ეგოროვი. არჩილ, 313,
93, 187, 427, ელიავა, ნიკო, 327,
გობეჩია, ი, 7, 17, 43, 57, 58, 103, 117, ელიავა, შალვა, 309, 310, 312,
140, 141, ელიავა ნიკო, 7, 81, 158, 211,
გოლიათი (ბიბლიური პერსონაჟი), 20, ელინეკი, 443, 468, 512, 548,
გოლოვლიოვი, 100, ელიოტი, ჯორჯ, 485,
გომართელი, ივანე, 4, 39, 40, 41, 53, 62, ელისაბედ (ინგლისის დედოფალი), 484,
66, 82, 87, 88, 90, 94, 117, 147, 150, 190, ემუხვარი, 175,
193, 198, 201, 242, 260, 305, 323, 324, ენზონი, 578,
გურსკი, 230, ერაძე, გიორგი, 10, 16, 17, 21, 78, 98,
გურული (გურიის მოსახლე), 516, 152, 156, 157, 204, 205, 251, 252,
გურული, ზაქარია, 35, 39, 50, 81, 150, ერეკლე, ქართლ-კახეთის მეფე, 46,
201, 224, ერმოლოვი (მინისტრი), 108,
ესმენი (მეცნიერი), 470,
დ ესტონელები, 104,
დაისი, 548, 578,
დადიანი, ლევან, 286, ვ
დადიანი, სამსონ, vi, 19, 32, 33, 34, ვარიაგები, 97, 99,
35, 38, 39, 42, 47, 58, 62, 66, 68, 72, ვალდეკ-რუსსო, 576,
74, 75, 82, 106, 135, 143, 160, 161, 182, ვანდალები (ტომი), 486,
184, 186, 189, 195, 217, 221, 222, 224, ვარდოიანცი, 132,
283, 302, 314, 482, ვეფხვაძე, (დამფ. კრების
დავითი (ბიბლიური პერსონაჟი), 320, თანამშრომელი), 101,
დავით, აღმაშენებელი, 10, 614, ვეშაპელი, გრიგოლ, 16, 35, 36, 37,
დანტონი, 547, 66, 74, 78, 83, 106, 192, 205, 273, 297,
დარჩიაშვილი, 430, 301, 310, 327,
დალეიდა, 230, ვოიტინსკი, ვლადიმირ, 12, 20,
დე-ბრიუკერი, 570, 576, ვრაციანი, სიმონ, 248,
დე მარტელი, 232,
დემეტრაშვილი, ი., 130, ზ
დენიკინი, ანტონ, 16, 24, 285, ზაქარიაძე, ალექსანდრე, viii, xxii, 334.
დიასამიძე, გრიგოლ, 311, ზიბერი, 549,
ზურაბიშვილი, ილია, 29, 31, 37, 50,
618
51, 56, 92, 120, 126, 167, 170, 229, 241, კაც, შ. (მესაათე), 254,
257, 276, 279, 282, 313, კედია, სპირიდონ, 9, 13, 16, 18, 35,
ზურგიელიძე (იოს. გრიშაშვილის 36, 39, 62, 66, 68, 70, 72, 74, 76, 79, 82,
ერთ-ერთი ლიტერ. ფსევდონიმი), 267, 190, 205, 206, 209, 210, 211, 247, 248,
295, 302, 303, 305, 323, 324,
თ კეინი, ტომას, 505,
თავაძე, სოლომონ, 614, კენჭოშვილი, ხათუნა, xxiii.
თამარი, მეფე, 10, 503, 614, კერესელიძე, გ. (რესტორნის
თაყაიშვილი, ექვთიმე, 1, 2, 5, 6, 8, 13, მფლობელი), 29.
23, 29, 30, 48, 51, 52, 53, 54, 55, 56, 62, კვირკველია, ბესარიონ (ბესო), 309,
80, 86, 89, 116, 124, 126, 165, 170, 171, 310, 312.
177, 183, 195, 213, 228, 238, 254, 256, კიაზიმ ბეი, 229, 235.
273, 274, 277, 278, 279, 280, 303, 313, კისტიაკოვსკი, 578.
თეთრი გიორგი, 180, 185, 426, 498, კლარკი, 468.
თევზაია, ვიკტორ (ბიკტორ), 12, 28, კობახიძე, ნათია, xxiii.
80, 94, 96, 99, 101, 117, 136, 156, 160, 182, კობახიძე, ნიკოლოზ, 313.
186, 245, 260, 265, 266, 267, 287, 296, კობეშავიძე, თ., 255.
თევზაძე, დ, 614, კოვალიოვი, მიხეილ, 132, 170.
თოდუა, იონა, viii, xxii, 322 კოკი, ლორდი, კანონმეტყველი, 485,
თოდუა, ქრისტინე (ბადუ), 322, , 555.
თოფურიძე, დიომიდე, 260, კომბი, 576.
თურქები, 594, კონსიდერანი, 267.
კოპალეიშვილი, ილია, 128, 273, 274,
ი 442.
იაკობ I (ინგლისის მეფე), 485, კოპალეიშვილი, ნ., 131.
იაკობაშვილი, ირაკლი, iv, xxiii. კორბელი, 229.
ივანიცკი, ინგილო რაფიელ, 147, კრესი, ფონ,104.
იმერელი, 516, კუტონი, 547.
იმნაიშვილი, ნიკოლოზ, 3, 4, 242,
273, 274, 275, 302, 323, 327, ლ
იმნაიშვილი, ნიკიფორე, 442, ლაზი, 516.
ინგლისელი, 517. რარინსკის ქალი, 245.
ინგოროყვა, პავლე, 517. ლასალი, ფერდინანდ, 443.
ირლანდიელი, 517. ლასხიშვილი, გიორგი, 35, 36, 195,
260, 301.
კ ლებენდინსკი (ლებედინსკი) 130.
კავური, 478, ლენინი (ულიანოვ), ვლადიმერ, 430,
კალანდარიშვილი, ლ. 170, 472, 490. 491,.
კალაძე, ერმალოზ, 273, 274, 442, ლერმონტოვი, მიხეილ, 101.
კალიაევი, ივან, 197. ლისტი, 472.
კანდელაკი, კონსტანტინე, vi, xii, xii, ლოკკ, ჯონ, 505.
12, 20, 89, 93, 96, 97, 99, 100, 101, 103, ლომთათიძე, ალექსანდრე, xix, 1, 2,
107, 110, 117, 122, 260, 301, 5, 8, 13, 18, 22, 23, 29, 30, 31, 32, 33,
კაუცკი, კარლ, xx, xxi, 437, 471. 35, 36, 37, 38, 42, 48, 50, 89, 92, 117,
619
119, 124, 126, 165, 167, 168, 170, 171, 172, მოზერი, 229.
177, 185, 192, 194, 195, 196, 198, 199, 201, მონტესკიე, 510.
212, 213, 216, 222, 226, 228, 238, 241, მორელი (ფირმა „შაბრიერ-
242, 244, 246, 254, 256, 257, 259, 273, მორელი“), 89, 90.
275, 276-280, 282, 291, 301, 302, 303. მუსულმანი ქართველები, 594.
ლორთქიფანიძე, იასონ, 260.
ლორთქიფანიძე, ივანე, 113, 127, 129, ნ
147, 148, 151, 152, 153, 154, 157, 160, 162, ნათაძე, გრიგოლ, 427.
164, 244, 245, 247, 266,301, 302, 319, 427. ნათაძე, ლეო, 39, 62, 158, 172, 178,
ლორთქიფანიძე, გრიგოლ, 195, 319. 185, 190, 209, 210, 216, 264, 266, 305.
ლორის-მელიქოვი, 2. ნაზარეტიანი, ჰამაიაკი, 309, 310, 312,
ლოტი, პიერ, 236. ნანეიშვილი, ალექსანდრე, 29, 170, 313,
ლუდოვიკ XIV, 561. ნაპოლეონ ბონაპარტი, 455,
ლუნაჩარსკი, ანატოლი, 472. ნარიმანიძე, გ., 129,
ნიკოლაძე, იაკობ, 255,
მ ნიკოლეიშვილი, ირინე. xxiii.
მალავსკი, თ. (სასახლის გამგე). 129. ნიკოლოზ II, 32, 33, 46,
მაღალაშვილი, გ., 130. ნინიძე, კირილე, xvi, 128, 133, 173,
მახარაძე, იოსებ, 255. 191, 217, 221, 222, 242, 248, 251, 274,
მახარაძე, ფილიპე, 46, 309, 310, 312. 275, 301, 442, 615,
მაზნიაშვილი, გიორგი, 334. ნეტემანი, 230,
მაკ-მაგონი (მარშალი), 462. ნოდია, გიორგი, 7,
მარტოვი, ლევ, (მარტოველები) 430. ნოვგოროდცევი, 578,
მარქსი, კარლ, 489. ნუცუბიძე, ილია, vii, 8, 21, 23, 25, 35,
მახარაძე, იაკობ, 255. 36, 63, 80, 127, 427, 262, 302,
მატისევიჩი, 171, ნუცუბიძე, შალვა, 3, 16, 17, 18, 19, 68,
მაჭავარიანი, ივანე, 262, 265, 266, 69, 70, 71, 83, 125, 161, 204, 216, 217,
267, 268, 299, 302. 218, 220, 221, 223, 224, 254, 287,
მაჩაბელი ივანე, 197.
მაცაბერიძე, მალხაზ, iv, xii. ო
მაძინი, ჯუზეპე, 479. ოკუჯავა, მიშა, 309, 310, 312,
მგელაძე, ვლასა, 74, 205. ონიაშვილი, დავით, 173, 191,
მდივანი, ალექსანდრე, ix, 553, 565. ორახელაშვილი, მამია, 309, 310, 312
მდივანი, ბუდუ, 309, 310, 312. ორჯონიკიძე, სერგო, 291, 297,
მდივანი, სიმონ, 33, 174, 191, 192. ოსტროვსკი, ვ., 200, 229,
მეგრელი (მეგრული), 223, 516. ოქუაშვილი, არაქელ, 45,
მეიერი, ანტონ, 471.
მელერი. 229. პ
მესხიშვილი, (ალექსი-მესხიშვილი) პასკევიჩი, 197,
შალვა, 80, 82, 93, 117, 160, 164, 216, პაპალაშვილი, შალვა. xxiii.
219, 220, 224, 314, 323. პაპუნა, 221,
მხეიძე, მ. 130. პაშკოვი, 100,
მჭედლიშვილი, მაია, xxiii. პეინ, თომას
მილეირანი, 430. პლეხანოვი, გიორგი
620
(პლეხანოველები), 430, სეკფერისი, 229.
პეტრე დიდი, 317, 511, სერგიევი _ იხ. დიდი მთავარი
პიმი, (ინგლისის პარლამენტის სერგი ალექსანდრეს ძე,
დეპუტატი), 485, სვიმონიშვილი, ვლადიმერ, 131.
პოლი, 229, სვატოში, 230.
სკობელევ, მათე, 12, 21, 27.
ჟ სოლომონ II, 286.
ჟიჟილენკო. 535. სოლოღაშვილის ასული, ანნა, 2.
ჟორდანია, ნოე, vi, ix, xii, xiv, xv, xvi, სოლსბერი, 579.
8, 14, 17, 19, 32, 42, 46, 67, 68, 69, 82, სომხები, 61, 104.
97, 156, 193, 195, 196, 198, 209, 212, 218, სულაქველიძე, აპოლონ, 273, 274,
223, 230, 233, 236, 248, 249, 250, 251, 442.
255, 265, 284, 287, 301, 302, 303, 306, სურგულაძე, პეტრე, 147.
309, 428, 448, 451, 478, 333. სტიუარტები (დინასტია), 485.
ჟორესი, ჟან, 430. სტოქსი, 194, 323.
სტრაფორდი, ლორდი, 485, 562.
რ
რამიშვილი, ისიდორე, 197. ტ
რამიშვილი, ნოე, 77, 195, 206, 208, ტაბიძე, გალაკტიონ, 197.
210, 245, 246, 310, 332. ტახტარიოვი, 505.
რაუშერი, ფრიდრიხ, 197, 229, 233. ტერ-სტეფანიანი (ტერ-სტეფანოვი),
რიხტერ, ევგენი, 142. გარეგინ, 217, 223, 245, 246, 247, 298,.
რობინოვ, 10. ტიუდორები (დინასტია), 485.
რუსია, მელიტონ, ix, 39, 62, 190, 242,
253, 260, 305, 584. უ
რუსსო, ჟან-ჟაკ, 488, 546. უორდროპ, ოლივერ, 233.
რუსთაველი, შოთა, 195, 198, 220, 251. ურატაძე, გრიგოლ, 67, 82, 173, 174,
რცხილაძე, გრიგოლ, 34, 55, 71, 72, 81, 191, 215, 219, 224, 241, 272.
83, 93, 94, 100, 117, 121, 134, 183, 189,
202, 210, 217, 223, 228, 260, 302, 327. ფ
ფაიკი, ომარ, 309, 310, 312.
ს ფილიპსი (ინგლისის პარლამენტის
საბახტარაშვილი, კონსტანტინე, 12, დეპუტატი), 485.
51, 232. ფირცხალავა, სამსონ, 33.
საყვარელიძე, ანდრია (ანდრო), 313. ფირცხალაიშვილი, ალ. 174, 191.
საყვარელიძე, ლილი, xxiii. ფირცხალაიშვილი, ილია, 228, 273,
საყვარელიძე, პავლე, ix, xx, 33, 38, 274, 442.
39, 42, 56, 62, 63, 86, 137, 138, 140, 143, ფირცხალაიშვილი, 243.
177, 187, 190, 195, 216, 253, 265, 266, 268, ფერან-გენტრანი, 120, 165.
269,274, 301, 305, 322, 593, 595, 610. ფრიდრიხ ვილჰელმ პირველი, 510.
სალარიძე, ალექსანდრე, 313. ფრანდენი, ე. 457.
სალაყაია, იოსებ. 6, 8, 24, 34, 36, 133, ფურიე, 267.
161, 173, 174, 191, 192, 301. ფშავ-ხევსური, 516.
სალუქვაძე, ანანია, 275.
621
ქ ჩ
ქავთარაძე, 12, 236. ჩერნევსკი, 100.
ქავთარაძე, სერგო, 229, 334. ჩიკვაიძე, 3, 125.
ქართლ-კახელი, 516. ჩერუტტი (ელჩი), 199, 229, 234.
ქარუმიძე, შალვა, 76, 77, 84, 201, 202, ჩხეიძე, ნიკოლოზ (კარლო), 29, 35,
208, 211, 301, 302. 55, 93, 116, 119, 120, 121, 124, 126, 134,
146, 151, 162, 315, 328, 332.
ჩხეიძე, 132.
ღ ჩხენკელი, აკაკი, xix, 11, 20, 26, 39,
ღამბაშიძე, დავით, 12. 62, 243, 448.
ღაღანიძე, სოფიო, xxiii. ჩხიკვიშვილი, ბენია, 214, 216, 217,
ღლონტი, თედო, 71, 93, 95, 106, 108, 218, 219, 220, 221, 222, 224, 242, 254,
110, 113, 117, 147, 152, 154, 158, 163, 204, 266, 298, 301.
205, 210, 220.
ც
ცაბაძე, ვასილ, 150, 201, 215, 219, 225,
შ 243, 260.
შაბრიერ (ფირმა „შაბრიერ- ცაგარელი, ალექსანდრე, 446, 481.
მორელი“), 89, 90, 146 ცისკარიშვილი, გაბრიელ, 7. 260, 302.
შარაშიძე, დავით, 212. ცინცაძე, ნოე, 156.
შარაშიძე, ქრისტინე, 1, 2, 5, 29, 30, ციციშვილი, ეკატერინე (მანქანით
31, 126, 146, 165, 166, 167, 168, 169, 170, გადამწერი), 131.
213, 215, 226, 228, 238, 254, 256, 257, ცხაკაია, მიხა, 32.
272, 276, 277, 280, 301, 303.
შაფრინი, 12. ძ
შევალიე, აბელ, 194, 197, 229, 231. ძაბახიძე, ნ., 131.
შევარდნაძე, ირ., 254.
შევჩუკი, გერასიმ, 128, 132.
შელბორნი, ლორდი, 567. წ
შენგელაია, ლეო, vi, xviii, 8, 9, 13, წერეთელი, ზურაბ, 286.
14, 15, 18, 23, 24, 26, 32, 33, 34, 35, 39, წერეთელი, ირაკლი, xvi.
42, 43, 44, 47, 58, 60, 61, 74, 76, 77, 79, წერეთელი, მიხაკო, 311.
82, 83, 93, 95, 96, 109, 117, 121, 132, 140, წერეთელი, ქაიხოსრო, 286.
142, 143, 182, 183, 187, 209, 217, 218, წულაია, პავლე, 53, 147, 153, 160, 161,
220, 221, 222, 223, 247, 251, 251, 266, 163, 241, 272.
292, 427. წულაძე, ვასო, 218, 224.
შოთა, (რუსთაველი), 106. წულუკიძე, ვარდენ (გენერალი), 333.
შონია, მაკ. 130. წუწუნავა, ალექსანდრე, 198.
შუბითიძე, თეა, xxiii.
შუბლაძე, გ., 130. ჯ
შჩედრინი, 221. ჯავახიშვილი, ივანე, 448, 476.
შტიუხი, 548. ჯაფარიძე, 209.
ჯაფარიძე, ივანე (სენატორი), 118.
ჯაფარიძე, კონსტანტინე, 1, 2, 5, 35,
622
37, 38, 39, 48, 50, 51, 52, 53, 55, 56, 62, ხვინგია, ნიკოლოზ, xii, 359.
63, 89, 92, 116, 120, 124, 126, 127, 165, ხომერიკი, ნოე, 157, 161, 195, 207, 209,
167, 168, 169, 170, 172, 177, 183, 190, 213, 211, 301,
216, 228, 238, 253, 256, 257, 272, 276, ხოსიტაშვილი, მზია, xxiii.
277, 280, 283, 302, 305. ხოშტარია, აკაკი, 63, 211.
ჯაფარიძე, სერგო, 62, 167, 168, 169, ხოჭოლავა, მუხრან, 216, 264, 273,
187, 189, 260. 274, 275, 287, 299, 442, 614, 615.
ჯაფარიძე, სიმონ, 305.
ჯაყელი (ბაქოელი კომერსანტი), 12. ჭ
ჯგერენაია, ემზარ, xxiii. ჭანი, 516.
ჯიბლაძე, ვლადიმერ, 615. ჭელიძე, თეიმურაზ, 274, 442.
ჯიბლაძე, სილიბისტრო, 35, 428. ჭიაბრიშვილი, ან. 273, 302.
ჯუღელი, ვალიკო, xx, 6, 8, 11, 13, 18, ჭიჭინაძე, ბესარიონ, 147, 152, 160,
21, 22, 23, 24, 26, 28, 71, 130, 161, 164, 163, 170.
171, 192, 245, 251, 262, 263, 264, 266, ჭიჭინაძე, პარმენ, 65, 81, 197, 198,
267, 268, 269, 290, 296, 301, 302. 199, 322.
ჭურცილიძე, ნ., 131.
ხ ჭრიაშვილი, გლახა, 45.
ხარშილაძე, დარეჯან, xxiii.
ხიზამბარელი-სანიკიზე, თამარ, xxiii. ჰ
ხელთუფლიშვილი, 244. ჰუნები (ტომი), 486.
623
ადგილთა საძიებელი
ა აფრიკა, 98, 110, 123,

აფხაზეთი (აბხაზეთი), 60, 104, 130,
ავსტრალია, 480, 481, 175, 192, 245, 321, 352, 401, 425, 441,
ავსტრია, 210, 217, 222, 557, 563, 516, 519, 596, 597,
ავსტრო-უნგრეთი, 263, აჭარა, 334,
ადერბეიჯანი (აზერბაიჯანი), 74, 79,
84, 123, 188, 210, 231, 252, 294, 295, ბ
306, 307, 320, 569, ბავარია, 554, 557, 563,
აზია, 292, 297, ბათუმი (ბათომი), viii, xxii, xxiii, 92,
ათინა, (ათენი), 486, 174, 191, 238, 245, 332, 333, 334, , 352,
აკაბაცი, 128, 359, 401, 450, 594, 595,
აკარაკლი, 128, ბაზალეთი (სოფ.), 128,
ალავერდი, 128, ბალკანეთი, 295,
ალბანია, 210, ბაქო, 285, 297, 304,
ალი, 171, ბელგია, 137, 193, 229, 295, 322, 328,
ალექსანდროფელდი, 172, 474, 477, 480, 496, 497, 532, 551, 552,
ალპები, 455, 557, 562, 563, 564,
ამბულახი, 247, ბერლინი, 51,
ამერიკა, 10, 19, 21, 25, 59, 210, 211, ბერნი, 457,
229, 268,292, 295, 444, 454, 457, 461, ბორდო, 138,
495, 504, 505, 555, 556, 566, 568, ბორჩალო, 48, 163, 284, 294, 298, 307,
ამერიკის შეერთებული შტატები 309,
(ჩრდილო ამერიკის შეერთებული ბორჩხა, 129,
შტატები), 460, 470, 480, 539, 547, 553, ბოჩის-ხევი. 128,
555, 557, 564, ბრესტ-ლიტოვსკი, 450, 595,
ამიერკავკასია (ამიერ-კავკასია), ბრესტლიტოვსკი
146, 173, 321, 322, , 381, 449, 451, 594, ბრიუსელი, 480, 206,
ანგორა, 138, 229, 236, დიდი ბრიტანეთი, xiii, 119, 229, 232, 260,
ანკარა, 229, ბროლონი, 171,
აპპენცელ (კანტონი შვეიცარიაში), ბულგარეთი, 532,
455, 490,
არმანი, 128, გ
ახპატი, 129, გაგრა, 597,
არჩო, 129, გერგეთი, 128,
ასპინძა, 132, გერმანია, 10, 73, 104, 124, 197, 198,
ახალციხე, 129, 214, 210, 217, 222, 231, 262, 328, 472, 474,
ახალქალაქი, 214, 242, 510, 532, 549, 554, 557, 559, 229,
624
გერტრანი-ფერრან გერტრანი თ
გლარუსი (კანტონი შვეიცარიაში), 490, თბილისი (ტფილისი), 10, 33, 74, 75,
გოლანდია (ჰოლანდია), 230, 295, 539, 111, 127, 130, 132, 137, 138, 146, 157, 171,
გორი, 147, 150, 171, 201, 215, 321, 504, 185, 197, 205, 234, 242, 272, 285, 301,
გულაკარასი, 128, 302, 306, 308, 309, 311, 318, 319, 322,
გუმბრი, 16, 329, 336, 381, 446, 451, 478, 614,
გურია, 504, 505, 516, თელავი, 504,
თურქეთი, 229,
დ
დანდალა, 129, ი
დარუბანდი, 10, იალბუზი, 291,
დელგეთი (ავსტრალიის ფედერაციის იმერეთი, 104, 321, 504,
პირველი დედაქალაქი), 481, ინგლისი, 66, 76, 82, 94, 97, 110, 111,
დილიჯანი294, 115, 193, 211, 230, 231, 233, 263, 295,
დისიხი, 128, 483, 484, 485, 501, 505, 506, 510, 520,
დონი, 109, 532, 539, 549, 555, 556, 557, 562, 563,
დუშეთი, 128, 564, 575, 578, 588,
დუშეთ - თიანეთი, 321, ინდოეთი, 98,
იტალია, 95, 97, 102, 108, 115, 134, 175,
ე 193, 194, 197, 199, 210, 229, 231, 234,
ევროპა, 10, 19, 20, 26, 65, 94, 96, 103, 235, 263, 328, 334, 478, 539, 557,
105, 114, 121, 194, 217, 222, 230, 243,
268, 288, 292, 295, 297, 315, 322, 328, კ
442, 474, 475, 557, 588, კავკასია, 157, 234, 244, 294,
ეკატერინენფელდი, 16, კამასლი, 128,
ენგური, 596, კარაკალი, 128,
ერევანი, 16, 171, 247, 285, 297, კარანსი, 128,
ესპანეთი (ისპანია), 229, კარდიფი, 100,
ესტონეთი, 19, 229, 231, კახეთი, 4, 5, 38, 80, 116, 146, 147, 150,
ესტონია, 210, 325, 151, 169, 241, 309, 504, 516,
კიდარბეგი, 129,
ვ კოდორი, 104,
ვარნალი, 129, კონსტანტინოპოლი, 138,
ვარტანლი, 128, კოჯორი, 308,
ვაშინგტონი (აშშ დედაქალაქი), 480, კურტანი, 128,
ვერდენი, 309, 311,
ვენა, 474, ლ
ვენეცუელა (ვენესუელა) ლაგოდეხი, 129,
ვორონცოვკა, 128, 129, 132, ლანკაშირი, 111,
ლატვია, 19, 230, 231, 325,
ზ ლენქორანი, 322,
ზაქათალა (ზაქათალას ოლქი), 352, ლეჯანი, 128,
401, 425, ლიუქსემბურგი (ლუქსემბურგი), 474,
ზუგიდი, 114, 214, 242, 246, 248, 504, 505, 477, 480, 532,
625
ლილო, 307, რ
ლიხი (ქედი), რომი, 51, 235, 296, 478, 486,
ლიტვა, 230, 231, როსტოვი, 317,
ლეჯანახი, 128, რუმინია (რუმინეთი), 480, 563,
ლოზანა, 480, რუსეთი, xix, 46, 72, 84, 87, 88, 99, 100,
ლონდონი, 12, 428, 202, 236, 321, 102,108, 138, 141, 164, 211, 229, 230, 231,
ლორი, 306, 308, 236, 247, 263, 304, 312, 315, 317, 320,
მათხოჯი, 254, 322, 324, 429, 446, 448, 449, 450, 452,
მალაი-კარაკლისი, 128, 490, 503, 511, 512, 588,
მარტყობი (მარტყოფი), 307, რუსეთ-ციმბირი, 321,
მახადირი, 596,
მერისი, 171 ს
მონაკო, 104, საბერძნეთი, 136, 229, 532, 563,
მოსკოვი, 197, 210, 519, სადახლო, 292,
მცხეთა, 303 სამეგრელო, 46, 504, 505, 519,
საუხსულახი, 128,
ნ სამურზაყანო, 104,
ნამახვეტი, 171, სამუსლიმანო (ოსმალეთის,
ნატანები, 174, 191, სამაჰმადიანო) 27თელო), 352, 401,
ნიკოლაევსკი, 128, 425, 446,
ნიუ-კემპშირი (ნიუ-გემპშირი), 547, სანაინი, 129,
ნოვათარპორკლო, 128, სანდომინგო (სანტო-დომინგო)
ნოვოალექსანდროვკა, 128, სარჩაპატი, 128,
ნორვეგია, 230, 463, 466, საუხსულახი, 128,
ნორტმუნდი, 111, საფრანგეთი, xi, xii, xxii, 51, 59, 66,
73, 83, 97, 110, 127, 142, 152, 153, 193,
ო 194, 197, 210, 229, 230, 231, 267, 310,
ოსმალეთი, 123, 171, 231, 235, 236, 311, 326, 328, 334, 443, 444, 454, 457,
295, 334, 461, 462, 464, 469, 480, 504, 505, 539,
ოზურგეთი, 504, 505, 552, 553, 557, 558, 559, 562, 563, 567,
ოჩემჩირე (ოჩამჩირე), 114, 569, 577,
საქართველო, xi-xxiii, 10, 11, 12, 15,
პ 20, 21, 24, 25, 26, 27, 44, 46, 51, 72, 73,
პარიჟი (პარიზი), , 11. 12, 19, 25, 138, 87, 91, 93, 94, 95, 96, 99, 101, 105, 112,
142, 202, 312, 480, 120, 121, 137, 138, 143, 157, 165, 166, 176,
პეტერბურგი, (პეტროგრადი), 309, 177, 178, 179, 180, 185, 186, 193, 196, 197,
311, 519, 198, 199, 213, 221, 226, 227, 229, 230,
პოლონეთი, 88, 198, 200, 210, 229, 232, 233, 234,235, 236, 238, 239, 256,
229, 231, 317, 325, 257, 260, 262, 272, 276, 280, 281, 282,
პორტუგალია, 59, 469, 284, 285, 288, 289, 292, 294, 296,297,
პრუსია, 142, 554, 559, 563, 298, 300, 304. 306, 315, 319, 321, 325,
326, 328, 329, 330, 333, 338, 342, 347,
352, 355, 356, 357, 381, 382, 383, 384,
401, 425, 426, 438, 442, 444, 446, 447,
626
448, 449, 451, 452, 459, 462, 463, 464, ქ
466, 467, 473,475, 476, 477, 478, 496, ქართლი, 504,
496, 503, 505, 519, 520, 529, 532, 550, ქიასხევი, 128,
569, 582, 583, 588, 593, 594, 595, 596, ქიზიყი, 504,
საქსონია, 554, 557, ქუთაისი, viii, xxi, 254, 314, 318, 319,
საჩხერე, 152, 326, 446, 504,
სერბია, 322, 532, ქობულეთი, 334,
სენაკი, 504,
სვანეთი, 519, ღ
სიღნაღი, 247, 504, ღვანკითი, 310,
სომხეთი, 16, 74, 79, 84, 123, 210, 231,
248, 284, 288, 289, 292, 295, 298, 300, ყ
304, 305, 310, 320, 322, ყარაბახი, 322,
სოხუმი, vii, 16, 129, 130, 152, 171, 175, ყარაიაზი, 307,
352, 401, ყარსი, 450,
სოჭი, 16, 285, 299,
სპარსეთი, 98, 123, 230, 231, შ
სპარსეთ - თურქეთი, 321, შაგალი, 128,
სტამბოლი, 11, 236, შვავილა (სოფ.), 128,
შვეცია, 557,
ტ შვეიცარია, 11, 20, 21, 26, 27, 57, 59,
137, 455, 456, 457, 458, 461, 467, 470,
ტიბრი 235, 474, 477, 480, 490, 495, 505, 539, 550,
ტფილისი (იხ. თბილისი). 557, 558, 563, 564, 565, 566, 567,
ტყვარჩელი, 55, 80, 93, 94, 96, 100, შვეიცარულ - ფრანგული, 568,
102, 104, 106-109, 111, 112, 115, 116, 117, შორაპანი, 504,
121, 134, შრომა, 254,
ტყვიბული, 116, შოტლანდია, 111, 485,
შიხანი, 129,
უ შულავერი, 16, 308, 309, 310, 311, 312,
უკრაინა, 10, 19,
უნგრეთი, 210, 557, ჩ
უნტერვალდენ (კანტონი ჩაქვი, 130,
შვეიცარიაში), 455, 490, ჩერნოგორია, 322,
ური / ურიში (კანტონი შვეიცარიაში), ჩეხოსლოვაკია, 230,
455, 490, ჩინეთი, 220,
ურუტი, 128,
ც
ფ ცედნი (სოფ), 128,
ციხე-ლორი, 128,
ფინეთი (ფინლიანდია), 230, 231, ცხინვალი, 104,
ფოთი, 112, 114, 334,
627
ჯ
ჯალალოღლი, 128, 132, 254,
ხ
ხაშური, 321,
ხვანჭკარა - ბუკეთი, 129,
ხონი, 138,
ჭ
ჭიათურა, 104,
ჰ
ჰალიზგა (მდინარე), 104,
628

Sxdomata Okmebi - Tomi VIII

Uploaded by

Document Information

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Sxdomata Okmebi - Tomi VIII

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

e ZRvne ba saqarT velos d em o k r at i uli r e s p ubli k i s

damfuZnebel i kreb i s 100 w li s Tav s

tomis saredaqcio sabWo

saqarTvelos damfuZnebeli kreba

1921 wlis 1 ianvari _ 17 marti

seria: saqarTvelos demokratiuli respublikis dokumentebi

თბილისი, საქართველოს პარლამენტის ეროვნული ბიბლიოთეკის გამოცემა. 2020

„საქართველოს დამფუძნებელი კრების სხდომის ოქმების“ მერვე ტომში თავმოყრ­

ISBN 978-9941-9652-8-9 (yvela tomis)

© 2020 saqarTvelos parlamentis erovnuli biblioTeka,

რამოდენიმე მოსაზრება საქართველოს დამფუძნებელი კრების

საქართველოს დამფუძნებელი კრების სხდომათა დოკუმენტებმა დღემდე

საქართველოს კონსტიტუციის ქართული ტექსტის დედნად ითვლება ბათუმში,

5 ხაზგასმა აქ და ქვევით (თუ საგანგებოდ არაა აღნიშნული) ჩემია. შემდგენელი.

9 მადლობელი დავრჩები, თუკი ვინმე მიმითითებს ცნობებს სამეცნიერო გამოცემებში ნახსენებ

ქვეყანაში `ორ-უფლებიანობის~ კიდევ ერთ სფეროში გამოვლინების კარგი

24 ხაზგასმა და გამუქება ჩემია. გამომცემელი.

30 12 მარტი, როგორც დღე, აღმნიშვნელი რუსეთის დიდი რევოლიუციისა, ზოგადსახელმწიფო­

34 ალექსანდრე ლომთათიძის სიტყვიდან. ტ. 5. გვ. 468.

დანართის სახით საჭიროდ ჩავთვალეთ აგრეთვე მოგვეყვანა საქართველოს

კერძოდ, არსენიძის მოხსენებიდან ჩანს, რომ კარლ კაუცკის მიხედვით:

1. არ იყო საჭირო პარლამენტის ახალი თავმჯდომარის ყოველწლიურად

2. საჭირო იყო მთავრობის თავმჯდომარის აუცილებელი ცვლა (ზუსტ ვადას

კიდევ ერთი წყარო საქართველოს დამფუძნებელი კრების სტენოგრამების

1921 წლის 28 თებერვალს, ქ. ქუთაისში ჩატარებულ დამფუძნებელი კრების

დამფუძნებელი კრების სხდომების შესახებ ცნობებს შეიცავენ იმ პირთა მოგო­

და _ ბოლოს; სასიამოვნო ვალდებულებად მივიჩნევ განსაკუთრებული მა­

2020 წლის 1 დეკემბერი,

damfuZnebeli krebis prezidiumis sxdomis Jurnali

daeswrnen: damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris ufrosi amxanagi

kancelariis gamgis moxseneba, rom saWiroa damfuZnebeli krebis

Tavmjdomare [xelmoweris gareSe].

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. 1.

daeswrnen: damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris ufrosi amxanagi

1. mosmenilia: mTavrobis saqmeTa mmarTvelobis mier dRes, ianvris

2. es proeqti, rogorc ukve ganxiluli da miRebuli samxedro da

dadgenileba: iusticiis ministris gancxadeba gadaeces iuridi-

Tavmjdomare [xelmowera] aleqsandre lomTaTiZe;

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 1377. f. 3.

s am SabaTs 1921 w . ianvr is 4

1. dekreti _ damfuZnebeli krebis biblioTekisaTvis 2.000.000 man.

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 836. f. 122.

s am SabaTs 1921 w. ianvr is 4 . sasaxle

Tavmjdomareobs damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris ufrosi amx-

sxdoma iwyeba SuadRis 1 saaTze.

1. Sinagan saqmeTa ministris proeqti dekretisa _ gadamdeb sen-

1. sabiujeto-safinanso komisia. giorgi nodias magier konstan-

2. iuridiuli komisia. niko eliavas magier gabriel ciskariSvils.

Tavmjdomare sxdomas naSuadRevis 3 s. da 35 w. hxuravs.

Tavmjdomare [xelmoweris gareSe].

scsa. f. 1833. anaw. 1. s. 736. f. 465.

saqarTvelos damfuZnebeli kreba

Tavmjdomareobs aleqsandre lomTaTiZe.

sxdoma ixsneba naSuadRevis 1 saaTze.

sigvianis gamo sxdoma ixureba naSuadRevis 4 saaTze da gagrZele-

gaz. „saqarTvelo“, # 5. 7 ianvari, 1921 w.

Tavmjdomareobs aleqsandre lomTaTiZe.

eqvTime TayaiSvilis moxsenebiT miRebul iqna dekreti biblioTe­

gaz. „erToba“, # 18. oTxSabaTi, 26 ianvari, 1921 w.

Tavmjdomareobs aleqsandre lomTaTiZe.

Tanaxmad eqvTime TayaiSvilis moxsenebisa, miRebul iqna es dekreti

gaz. „saxalxo saqme”, # 1022. 6 ianvari, 1921 w.

damfuZnebeli kreba: STabeWdilebani

damfuZnebeli krebis 4 ianvris sxdoma metad dagvianebiT gaixs-

„საქართველოს დამფუძნებელი კრების სხდომის ოქმების“ მერვე ტომში თავმოყრ

30 12 მარტი, როგორც დღე, აღმნიშვნელი რუსეთის დიდი რევოლიუციისა, ზოგადსახელმწიფო

დამფუძნებელი კრების სხდომების შესახებ ცნობებს შეიცავენ იმ პირთა მოგო

და _ ბოლოს; სასიამოვნო ვალდებულებად მივიჩნევ განსაკუთრებული მა

eqvTime TayaiSvilis moxsenebiT miRebul iqna dekreti biblioTe

Tavmjdomareobs damfuZnebeli krebis Tavmjdomaris ufrosi am