საქართველოს ტექნიკური უნივერსიტეტი

თ.ლომინაძე, ი.წერეთელი

საქართველოს გეოლოგია

ლექციების კურსი.
ელექტრონული ვერსია

1
 თბილისი
2013

26.823 (21) სტუ-ს ბიბლიოთეკა CD-1337

55.(02)
550.8(479.22) 62
მ. 901

2
 დახასიათებულია საქართველოს ტერიტორიის გეოლოგიური აგებულება.
ტექტონიკური დარაიონების თანამედროვე სქემით დადგენილი სტრუქტურულ-
მორფოლოგიური ერთეულების მიხედვით. განხილულია ტექტონიკური დარაი-
ონების, სტრატიგრაფიის, მაგმატიზმის, გეოლოგიური განვითარების და წიაღი-
სეულის სივრცში განაწილების საკითხები.
სახელმძღვანელო განკუთვნილია საქართველოს ტექნიკური უნივერსიტე-
ტის ბაკალავრიატის სტუდენტებისთვის და დახმარებას გაუწევს,აგრეთვე, მაგისტ-
რატურის მსმენელებს.

სარჩევი

3
საქართველოს ტერიტორიის ტექტონიკური დარაიონება.....................................4

კავკასიონის ნაოჭა-შარიაჟული სისტემა...................................................................9

მთავარი ქედის ზონა.....................................................................................................9
ყაზბეგ-ლაგოდეხის ზონა...........................................................................................13
მესტია-თიანეთის ზონა...............................................................................................22
ჩხალთა-ლაილის ზონა................................................................................................29
გაგრა-ჯავის ზონა.........................................................................................................37
ნოვოროსიისკ-ტუაფსეს ზონა.....................................................................................61

ამიერკავკასიის მთათაშუა არე....................................................................................65

დასავლეთ დაძირვის მოლასური ზონა.....................................................................65
ცენტრალური აზევების ზონა .....................................................................................86
აღმოსავლეთ დაძირვის მოლასური ზონა...............................................................112

მცირე კავკასიონის ნაოჭა სისტემა............................................................................120

აჭარა-თრიალეთის ზონა.............................................................................................120
ართვინ- ბოლნისის ზონა............................................................................................125
ლოქ-ყარაბაღის ზონა...................................................................................................128
მაგმატიზმი....................................................................................................................132
გეოლოგიური განვითარების ძირითადი ეტაპები.................................................139
წიაღისეული...................................................................................................................143
გეოლოგიური ქრონოლოგია......................................................................................149

ლიტერატურა.................................................................................................................151

saqarTevelos regionuli
geologia

4
 regionuli geologiis sagans warmoadgens regionis geologiuri
agebulebis yvela aspeqtis Seswavla da misi Sefaseba sasargeblo
wiaRiseulis TvalsazrisiT. aseT aspeqtebs ganekuTvneba regionul-
stratigrafiuli da struqturul-magmaturi, romelTa gareSe SeuZlebe-
lia aRdgenil iqnas gansaxilvelis regionis geologiuri ganviTarebis
istoria da sworad iqnas gagebuli da gansazRvruli sasargeblo
wiaRiseulis gavrcelebis kanonzomierebani da maTi Semdgomi
Ziebis perspeqtiva.

saqarTvelos teritoriis teqtonikuri

daraioneba

saqarTvelos teritoria warmoadgens rTul, policiklur geologiur nagebobas,

romelic xmelTaSua zRvis naoWa sartyels miekuTvneba da agebulia
kambriulamdel-meoTxeuli warmonaqmnebiT.
saqarTvelos teritoriis teqtonikuri daraionebis mcdeloba jer kidev me-19
saukunidan iwyeba.
alpuri orogenis erTerTi pirveli sqema agebulia e. ziu-sis (1883-1909) mier,
romelmac kavkasiis farglebSi gamohyo kav-kasioni da antikavkasioni da maT Sor-
is amierkavkasiis depres-ia da Savi da kaspiis zRvebis Rrmulebi.
Mmartivi da bevrad ufro zusti daraionebis sqema saqarTvelos teritoriis
nawilisTvis warmoadgina frangma mecnierma e. furniem (1896). mis mier
gamoyofili iyo didi kavkasionis da TrialeTis qedis naoWa zonebi da maT Soris
ganlagebuli Zirulis masivi da muxran-tirifonis vake. man savsebiT sworad gan-
sazRvra, rom TrialeTis qedis naoWebi CrdiloeTiT arian gadayiravebuli, xolo
kavkasionisa ki _ samxreTiT.
teqtonikuri sqemebi warmodgenili iyo sxva ucxoeli mec-nierebis mierac
(kormeri, Stile, argani, vilzeri, da sxv.).

5
 saqarTvelos teritoriis teqtinikuri daraionebis mogvia-nebiT SemoTavazebuli
sqemebSi xSirad diametralurad sawina-aRmdego azrebia gamoxatuli.
yvelaze saintereso sqema warmodgenili iyo rusi mecnier-is v. rengartenis (1930,
1941) mier. 1941 wlis SromaSi avtori gamohyofs didi kavkasionis da aWara-
TrialeTis naoWa siste-mebs da maT Soris amierkavkasiis damrecad danaoWebul
geo-antiklinur zonas.
SemdgomSi, saqarTvelos teritoriis teqtonikur agebulebas swavlobdnen rusi
mecnierebi v.belousovi, a.varencovi, a.arxangelski, b.meferti da sxvebi.
gasuli saukunis ormocian wlebSi gamoCenilma qarTvelma mecnierma a. jane-
liZem saqarTvelos teritoriaze gamohyo didi kavkasionis da antikavkasionis naoWa
sistemebi da maT Soris moqceuli stabiluri zona _ saqarTvelos belti. a. janeliZis
(1942) azriT saqarTvelos belti miekuTvneboda alpur orogens da amave dros iyo
ufro didi sxeulis nawili, romelsac dasavleTiT uWiravs Savi zRvis samxreTis
udidesi nawili, xolo aRmosavleTiT ki mtkvris mTeli depresia da kaspiis centraluri
nawili.
saqarTvelos teqtonikuri daraionebis sakiTxebi sakmaod detalurad aqvs ganxiluli
i. kaxaZes (1947). misi azriT adre da Suaiurul dros arsebobda or msxvili
`geosinklini~ _ kavkasionis samxreTi ferdobis da mcire kavkasiis, xolo maT Soris
ki mdebareobda saqarTvelos belti. i. kaxaZis azriT baTuri orofazis Sedegad
samxreTi ferdobis `geosinklinis~ sakmaod didma zolma ganicada konsolidacia da
Seerwya iuruliswina belts.
amave orofazis Sedegad mcire kavkasionis “geosinklinSi~ erTmaneTs Seerwya
xramis da loqis masivebi, romlebic manamde arsebobdnen rogorc calkeuli
gadarecxili hercinuli kordilierebi.
saqarTvelos teritoriis teqtonikuri sqema warmodgenili iyo, agreTve m.
rubinSteinis (1951) mier.
yvelaze detaluri teqtonikuri sqema SemogvTavaza p. gamyreliZem (1951, 1957,
1964). mis mier gamoyofili iqna ramodenima msxvili, erTmaneTisgan Zlier
gansxvavebuli erTeuli:

6
 1. kavkasionis mTavari qedis antiklinoriumi;
2. kavkasionis samxreT ferdobis naoWa sistema;
3. saqarTvelos belti;
4. aWara-TrialeTis naoWa sistema;
5. arTvin-bolnisis belti.
amave dros p. gamyreliZe aRniSnavda, rom sazRvrebi calkeul teqtonikur
erTeulebs Soris yvelgan mkveTri da naTeli ar aris da zog SemTxvevaSi isini
gatarebulia pirobiTad.
Bbolo dros didi popularoba moipova liTosferos filebis teqtonikis Teoriam.
am Teoriis meSveobiT dadgenilia, rom okeanur sivrceSi, sadac xdeboda naoWa
sistemebis warmoSoba, geologiur warsulSi arsebobdnen mcire filebi e.w. tereinebi,
romlebsac erTmaneTisgan gansxvavebuli geodinamikuri buneba hqondaT da
xasiaTdebodnen liTologiur-stratigrafiuli specifiuri agebulebiT, magmatizmiT,
metamorfizmiT da struqturuli TaviseburebebiT (gamyreliZe, 1997, 2000).
saqarTvelos teritoriaze gamoiyofa sami tereini: kavka-sionis, Savi zRva-
centraluri amierkavkasiis da beiburT-sevan-is, romlebic geologiur warsulSi
warmoadgendnen kunZulTa rkalebs an mikrokontinentebs, xolo Tanamedrove
struqtura-Si ki isini pirveli rigis akreciuli tereinebia (gamyreliZe, 1997, 2000).
Kkambriulamdel-paleozourSi kavkasionis tereini gamoyofili iyo Savi zRva-
centraluri amierkavkasiis tereinisgan samxreTi ferdobis mcire spredinguli
okeanuriAauziT, xolo es ukanaskneli BbeiburT-sevanis tereinisgan paleoteTisis
ZiriTadi StoTi, romelic Camoyalibda adre mezozourSi da Caiketa danaoWebis
baTuri fazis dros.
Ddawyebuli kambriulamdelidan adre mezozouramde tereinebi sxvadsxva
mimarTulebiT gadaadgildebodnen okeanur sivrceSi da gvianhercinul-avstriuli
teqtogenezis fazis Sedegad ganicades urTierT akrecia da sabolood SeuerTdnen
evraziis kontinents. tereinul struqturebs ukavSireben sxvavdasaxva mimarTulebis
subduqciis zonebis arsebobas, xolo am zonebTan ki dakavSirebulia intruzuli da
efuzuri magmatizmi.

7
 mogvianebiT e. gamyreliZem (2000) Seitana garkveuli Sesworebebi adrind-
el teqtinikur sqemaSi. Aase magaliTad, ar aris mizanSewonili `samxreTi ferdobis
naoWa sistemis~ damokidebul teqtonikur erTeulad gamoiyofa, radgan is, rogorc
istoriulad, aseve Tanamedrove struqturiT, kavkasionis naoWa sistemis ganuyofel
nawils warmoadgens; miuxedavad imisa, rom a.janeliZis `saqarTvelos beltis~
koncefciam iTamaSa udidesi roli saqarTvelos teritoriis teqtonikur Seswavlis saq-
meSi, avtoris azriT dRes misi gamoyofa damoukidebel erTeulad gaumarTlebelia;
amierkavkasiis mTaTaSua aris aRmosavleT daZirvis molasuri zonis farglebSi ga-
moyofilia garekaxeTis molasuri qvezona da alaznis molasuri qvezona, romelic
zednadebia mestia-TianeTis zonis aRmosavleT daboloebaze; gagra-javis zonis fa-
rglebSi gamoyofilia raWis daZirvis qvezona; aWara-TrialeTis zona Seyvanilia
mcire kavkasionis naoWa sistemis farglebSi; Secvlilia mTeli rigi teqtonikuri erT-
eulis dasaxeleba da sazRvrebi.
saboloo saxiT saqarTvelos teqtonikuri ruka SemoTavazebuli iqna 2009 wels
(redaqtori da avtori - e. gamyreliZe; Tanaavtorebi – m. fruiZe da m. lolaZe).
arc ise didi xania, rac internetSi gamoCnda S. adamias xelmZRvanelobiT
Sedgenili saqarTvelos teqtonikuri daraionebis gansxvavebuli versia. gamoyofilia
sami ZiriTadi teqtonikuri erTeuli: naoWa SecocebiTi mTebi – kavkasionis,
aWara-TrialeTis; mTaTaSua rofi – amierkavkasiis; neogenur-meoTxeuli vulkanuri
zegnebi da Camqrali vulkanebi. gamoyofilia agreTve teqtonikur-stratigrafiuli
EerTeulebi.
saxelmZRvanelod gTavazobT e. gamyreliZiseul (2000) saqarTvelos terito-
riis geoteqtonikur daraionebas da konturul rukas (sur. 1).

8
9
 stratigrafia
kavkasionis naoWa-SariaJuli sistema (I)

kavkasionis naoWa-SariaJuli sistema vrceldeba tamanis naxevarkunZulidan aRmosavle-

TiT afSeronamde. misi sigrZe 1250 km-ia, xolo sigane ki 150-200 km. sistema warmoadgens
rTul heterogenul nagebobas da misi Tanamedrove struqtura Camoyalibda alpuri teqtogenezis
procesSi. K საქართველოს ტერიტორიაზე kavkasionis naoWa-SariaJuli sistemis რამ-
დენიმე teqtonikuri zonა gamoiyofa: mTavari qedis (I1), yazbeg-lagodexis (I2), mestia-TianeTis
(I3), CxalTa-lailis (I4), gagra-javis (I5) da novorosiisk-tuafses (I6).
mTavari qedis zonis (I1) Tanamedrove struqtura warmoadgens msxvil horსtisebr
amaRlebas, romelic samxreTisken aris gadmoyiravebuli da nawilobriv faravs samxreTiT
mdebare naoWa zonebs. mas aqvs blokuri agebuleba, rac meridionaluri da subganeduri intensiuri
rRvevebis arsebobam ganapiroba.
saqarTvelos farglebSi zona iyofa or qvezonad _ centraluri azevebis (I11) da aRmosavleT
daZirvis (I12).
centraluri azevebis qvezona warmoadgens kavkasionis maRla azidul da gaSiSvlebul
uZveles fuZes. qvezona agebulia, ZiriTadad, gneisebiT da metamorfuli fiqlebiT, romelTa asaki
proterozour-Suapaleozouri unda iyos da aseve gvianpaleozouri migmatitebiT da granitebiT. am-
ave dros kristaluri gulis Sverilebis kambriulamdeli asakis damadasturebeli utyuari sabuTi,
samwuxarod, jer ar arsebobs.
aRniSnuli qvezonis qanebi viwro zolad gaidevneba dasavleTiT md. avadharis xeobidan,
aRmosavleTiT mamisonis uReltexilamde. K
kristaluri gulis uZvelesi kompleqis yvelaze aRmosavleTi gamosavlebi darialisa da
gveleTis Sverilebia. samxreTiT kristaluri gulis qanebi isazRvreba rTuli geologiuri agebulebis
SecocebiT, romelic mTavari Secocebis saxeliTaa cnobili. Secoceba warmoadgens siRrmul
rRvevas, romelic paleozourSi Caisaxa da alpuri teqtogenezis dros gardaiqmna Sesxletva-Seco-
cebis rTul sistemad. misi samxreTi nawili rTuli geologiuri agebulebisaa da regionuli
metamorfizmis yvela faciesiT aris warmodgenili _ mwvane fiqlebidan eklogitebamde. magmuri
qanebidan gabatonebulia granitoidebi.

10
 sur. 2. pirobiTi niSnebi

centraluri azevebis qvezonis uZvelesi kompleqsebi aRmosavleTiT didi simZlavris liasuri

fiqlebisa da qviSaqvebis qveS iZireba da intensiurad danaoWebuli da garTulebuli arian
mravalricxovani Sesxletva-SecocebebiT.
iyo gabatonebuli mosazreba, TiTqos kavkasionis fiqlebi (aRmosavleT daZirvis qvezona)
paleozouri asakisaa, magram 1926 wels kuznecovma daadgina, rom isini liasuri asakisaa. mog-
vianebiT Ees mosazreba daadastures qarTvelma mecnierebmac.

qveda iuruli
sinemuruli sarTuli. mTavari qedis zonis centraluri azevebis qvezonis farglebSi sinemuruli
naleqebi md. Tergis zeda welSi, saqarTvelos samxedro gzis gaswvriv SiSvldeba. es naleqebi
gamoyofilia v. rengartenis (1932) mier kistinkis (md. qistura, igive xde, md. Tergis marjvena
Senakadi) wyebis saxelwodebiT

11
 Aam wyebis kargi Wrili, md. Tergis marcxena ferdobze gvxvdeba, sadac gveleTis
masivis granitoidebs CrdiloeTidan samxreTisken mohyveba:
J1s 1. naxSirian-Tixiani aspiduri fiqlebi, romlebic wvril- da msxvilmarcvlovani qviSaqvebTan
morigeoben da Semdgom kvarcitoidul da rqatyuarian gravelitebSi
gadadian---------------------------------------------------------------------35 m
2. Tixa-fiqlebi, Txel- da sqelSreebrivi qviSaqvebisa da alevroliTebis iSviaTi SuaSreebiT
--------------------------------------------------------------------------------230 m
3. Tixa - fiqlebi, alevrolTebisa da diabazis SuaSreebiT-------------------300 m
kistinkis wyebis simZlavre 400-500 m-ia. misi asaki stratigrafiul mdebareobis safuZvelze,
pirobiTad, sinemuruli unda iyos (sur.3).
plinsbaxuri sarTuli. Pplinsbaxuri, kerZod fauniT daTariRebuli gvianplinsbaxuri naleqebi
afxazeTis da svaneTis ukidures CrdiloeT raionebSi gvxvdeba. svaneTSi isini SiSvdebian
myinvar seris myinvar tviberis SesarTavTan da transgresiulad arian ganlagebuli kristaluri fuZis
qanebze. aRniSnuli naleqebi warmodgenilia konglomeratebiT, natexovani qanebiT da sxvada-
sxva xarisxis metamorfizirebuli Tixa-fiqlebiT (tviberis wyeba).
plinsbaxuri asakis naleqebis sruli Wrili, romelic mis orive qvesarTuls moicavs, gvxvdeba
sof. gveleTis samxreTiT, saqarTvelos samxedro gzis gaswvriv da warmodgenilia aspiduri
fiqlebiT, Zalian iSviaTad alevroliTebisa da wvrilmarcvlovani qviSaqvebis SuaSreebiT.
gvxvdeba, agreTve diabazis daikebi (wiklauris wyeba).
aRmosavleTiT, dasavleT xevsureTSi, md. asis xeobaSi (aRmosavleTi daZirvis qvezona)
plinsbaxuri naleqebi warmodgenilia aspiduri fiqlebiT, wvrilmarcvlovani qviSaqvebis iSviaTi
SuaSreebiT da diabazis xSiri daikebiT. naleqebis saerTo simZlavre 2800 m-s aRwevs (sur. 4).
TuSeTSi sinqronuli naleqebi warmodgenilia aspiduri da Tixa fiqlebiT, iSviaTi
wvrilmarcvlovani qviSaqvebis SuaSreebiT. simZlavre 2100 m-ia.

12
 sur. 3. saqarTvelos samxedrio gzis (Tergis xeoba) qvedaiuruli naleqebis stratigrafiuli Wrili (m.
TofCiSvilis mixedviT)

toarsuli sarTuli. toarsuli asakis naleqebis SedarebiT sruli Wrili mTavari qedis zonis
aRmosavleT daZirvis qvezonis farglebSi, TuSeTSi md. larovniswylis saTaveSi gvxvdeba da
warmodgenilia, ZiriTadad, Tixa-fiqlebiT da qviSaqvebiT. gvxvdeba amonituri fauna: Harpoce-
ras cf. subplanatum (Opp.), Lytoceras sp., Polyplectus cf. discoides (Ziet.) da Pseudogrammo-
ceras cf. cotteswoldiae Buck.
m.TofCiSvilis azriT aRmoCenil amonitebs aqvT Zalian viwro stra- tigrafiuli gavrceleba
da miuTiTeben maTi Semcveli qanebis gviantoarsul asakze.

13
 sur. 4. mTavari qedis zonis qvedaiuruli naleqebis
Wrilebis Sepirispireba (TofCiSvili da sxv., 2006)

mTavari qedis zonis samxreTiT, mdemareobs kavkasionis samxreTi ferdobi, romelic

Zalian rTuli geologiuri agebulebisaa. mTavari qedis antiklinoriumidan igi gamoyofilia msxvili
SecocebiT. saqarTvelos beltTan aseTi mkveTri sazRvari sistemas mxolod md. didi liaxvis aR-
mosavleTiT aqvs. dasavleTiT sazRvari sakmaod aramkveTria. aRniSnuli erTeuli iyofa ramo-
denime zonad da qvezonad.
yazbeg-lagodexis naoWa-qerclovani zona (I2). gaidevneba md. nakris xeobidan
aRmosavleTiT, saqarTvelos sazRvramde. zona agebulia qveda da Suaiuruli fiqlebis mZlavri
seriiT.
zemo svaneTSi da zemo raWaSi zona struqturulad warmoadgens viwro qerclovan
monoklins, romelic moqceulia mestia-TianeTis fliSur da mTavari qedis zonebs Soris da
gadmoyiravebulia samxreTisken. zonis danarCeni nawili warmoadgens mravali SekumSuli
naoWis zols, romelsac saerTo kavkasiuri mimarTeba aqvs.
danaoWeba gansakuTrebiT intensiuria zonis dasavleT nawilSi, sadac ganviTarebulia Ses-
xletva-SecocebiT garTulebuli Zlier SemWidrovebuli naoWebi. aRmosavleTiT zona farTovdeba.
Qq v e d a i u r u l i

14
 qvedaiuruli naleqebi, yazbeg-lagodexis zonis farglebSi, uTanxmodaa ganlageba ufro Zvel
naleqebze da warmodgenilia erTgvarovani Tixian-fiqlebis faciesiT.
sinemuruli sarTuli. sinemuruli asakis naleqebis yvelaze dabali horizonntebi kargad
gamoiyofa kaxeTSi, sadac isini SiSvldebian md. md. alaznis, storis, lopotis xeobebSi da mTa
sperozaze es naleqebi warmodgenilia, ZiriTadad, facialurad cvalebadi uxeSnatexovani vulkano-
genuri qanebiT, sxvadasxva xarisxis metamorfizmis fiqlebiT da kirqvebiT.Ffaunis safuZvelze
daTariRebuli sakmaod sruli Wrili gvxvdeba md. alaznis marcxena Senakadis xorujos xeobaSi,
sadac am naleqebiT agebulia samxreTiT gadmoyiravebuli sperozis antiklinis periklinaluri
nawili::
J1s 1. Tixafiqlebisa da wvrilmarcvlovani qviSaqvebis morigeoba----------------100 m
2. Ria feris sqelSreebrivi saSualo- da msxvilmarcvlovani qviSaqvebi da gravelitebi Tixafiqlebis
iSviaTi SuaSreebiT--------------------------------------30 m
3. Savi feris Tixa-fiqlebis da Txel- da sqelSreebrivi msxvilmarcvlovani qviSaqvebis
morigeoba-----------------------------------------------------------------------------50 m
4. Ria nacrisferi sqelSreebrivi saSuali- da msxvilmarcvlovani qviSaqve-
Bbi----------------------------------------------------------------------------------------------------------------50
m
5. monacrisfro-mwvane andezituri da andezidacituri Semadgenlobis tufobreqCiebi, breqCia-
konglomeratebi, gravelitebi, msxvilmarcvlovani qvi-
Saqvebi---------------------------------------------------------------------------------------------------51
mNE
6. Zlier Secvlili dafiqlebuli nacrisferi qanebi. Sris zeda nawilSi Cndebian traqitebi
------------------------------------------------------------------------------------60 m
7. Tixiani da zolebrivi fiqlebi, wvrilmarcvlovani qviSaqvebis da alevroliTebis
SuaSreebiT------------------------------------------------------------------------------40 m
8. Zlier Secvlili masivuri qanebi, romlebic karbonatuli breqCiuli qanebi icvle-
bian-------------------------------------------- -------------------------------------------50 m
9. Tixa-fiqlebi, Txeli wvrilmarcvlovani qviSaqvebis SuaSreebiT--------200 m
napovnia sinemuruli orsagdulianebi, gviansinemuruli amonitebi Echioceras sp.ind., Pal-
techioceras sp.ind. da adresinemuruli Arietites sp. ind.
sinemuruli naleqebis kargi Wrili gvaqvs, agreTve raWaSi, md. dombrulis xeobaSi aq
ZiriTadad gvxvdeba konglomeratebi, tufebi da alevroliTebi.
svaneTSi yvelaze tipuri Wrili sinemuruli naleqebisa md. manSuris saTaveebSi gvxvdeba.
aq SeiZleba sami nawili gamoiyos: fuZeSi wvrilmarcvlovani konglomeratebi gvxvdeba,
romlebic kvarciani-kirqvebiT da Tixa-fiqlebiT icvlebian, Sua nawili warmodgenilia wvrilmarcv-
lovani qarsiani fiqlebiT, zeda nawiliSi ki gvxvdeბa Tixafiqlebi
15
 plinsbaxuri sarTuli, sinemuruls TanxmobiT mohyvebian plinsbaxuri asakis naleqebi.
zonis aRmosavleTiT, kaxeTSi, isini uwyvet zolad gaidevnebian md. ivris saTaveebidan md.
mawimamde. am naleqebiT agebulia msxvili antiklinuri struqturis frTebi. dasavleT kaxeTSi isini
gvxvdebian md.md. alaznis da storis xeobebSi da warmodgenili arian Tixa-fiqlebiT, romlebic
iSviaTad wvrilmarcvlovani qviSaqvebiT icvlebian. aRmoCenili faunis safuZvelze SesaZlebeli
gaxda, maTi Semcveli qanebis plinsbaxur saukunisTvis mikuTvneba da am sarTulis orive qvesa-
rTulis gamoyofa. zogierT ubanze fiqlebi metamorfizirebuli arian. aRniSnuli naleqebi
SiSvldebian, agreTve md.md. didxevis, lopotis da incobis xeobebSi da warmodgenili arian, Ziri-
Tadad, Tixa-fiqlebiT.
raWaSi plinsbaxurad daTariRebuli naleqebi gvxvdeba md. rionis, misi marcxena
Senakadebisa da md. WanWaxis auzebSi. md.md. WanWaxisa da mamixdonis wyalgamyof
qedzeAisini sinemurul naleqebs TanxmobiT agrZeleben:
J1p 1. Tixa-fiqlebi da alevroliTuri fiqlebi, iSviaTad alevroliTebis da diabazis subvulkanuri sxeulebis
SuaSreebiT------------------------------------------120 m
2. Tixa-fiqlebi, xSirad zolebrivi, romlebic icvlebian wvril marcvlovani qvi-
SaqvebiT----------------------------------------------------------------------------------200 m
3. Tixa-fiqlebi, iSviaTad qarsian-alevroliTuri SuareebiT---------------------300 m
svaneTSi plinsbaxuri naleqebis sruli Wrili, md. mestiaWalis xeobaSi gvxvdeba, sadac
isini qviSian-alevroliTuri Tixa-fiqlebiT da aspiduri fiqlebiT arian warmodgenili, simZlavre 1300
m-s aRwevs. ufro dasavleTiT, md. guliWalis xeobaSi, plinsbaxuri naleqebis simZlavre mcirde-
ba (150-200 m).
rogorc vxedavT yazbeg-lagodexis zonis dasavleTi nawilis plinsbaxuri naleqebi faunas ar
Seicavs, magram maTi stratigrafiuli mdebareoba naTlad miuTiTebs am warmonaqmnebis
plinsbaxur asakze.
toarsuli sarTuli. plinsbaxurs TanxmobiT mohyvebian toarsuli naleqebi, romlebic
kargadaa warmodgenili yazbegis raionSi. aq isini agebulia, ZiriTadad, Tixa-fiqlebiT da
qviSaqvebiT. sof. gergeTis midamoebSi SiSvdeba toarsulis zeda horizontebi, romlebSic
qviSaqvebis Sreebis raodenoba sagZnoblad izrdeba. asaki dadgenilia amonitebis safuZvelze
(yazbegis wyeba). simZlavre 1000 m.
qviSaqvebis Semcveloba gansakuTrebiT matulobs aRmosavleTiT, kaxeTisken (durujis
wyeba).
mogvyavs am naleqebisTvis damaxasiaTebeli Wrili md. alaznis xeobidan:
J1t1 1. Tixa-fiqlebis da saSualo- da sqelSreebrivi qviSaqvebis morigeoba---20 m
2. xarvezi ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 180 m
3. Zlier danawevrebuli furcela Tixa-fiqlebi---------------------------------------- 150 m

16
 4. Tixa-fiqlebi. zeda nawilSi gvxvdeba diabazuri sxeulebi------------------360 m
5. xarvezi ----------------------------------------------------------------------------------------------------- 120 m
6. Tixa-fiqlebi qviSaqvebis SuaSreebiT --------------------------------------------------- 150 m
7. erTgvarovani Tixa-fiqlebi--------------------------------------------------------------------- 110 m
am naleqebis zeda horizontebSi napovnia Tavfexiani moluskebis gviantoarsuli asakis fau-
na: Grammoceras cf. thouarsense (Orb.), Pseudogrammoceras cf. saemanni (Dum.) da sxv.
FfauniT daTariRebuli toarsuli naleqebi SiSvdebian, agreTve md. ivris xeobaSi.
toarsuli sarTulis yvelaze Zveli horizontebi TuSeTSi, TuSeTis alaznis da axlomdebare
xeobebSi gvxvdeba და agebulia Tixa-fiqlebiT, alevroliTebiT da qviSaqvebiT. md. yuriswylis
TixafiqlebSi napovnia amoniti Hildoceras serpentinus (Rein.), romelic am Sreebis adretoarsul
asakze miuTiTebs. fauna napovnia agreTve mezobel WrilebSic (md. TuSeTis alazani, xisos
alazani da sxv.).
TuSeTSi qvedatoarsuli naleqebi Zlier dislocireebuli arian da maTi saerTo simZlavre
daaxloebiT 800-m-ia.
zedatoarsuli naleqebis kargi Wrili md. yvaviswylis xeobaSi gvxvdeba (ყვავისწყლის
წყება):
J1t2 1. wvril, saSualo- da msxil;marcvlovani qviSaqvebis da Tixafiqlebis morigeoba. napovnia
orsagdulianebi da amoniti Grammoceras sp-------270 m
2. Tixa-fiqlebi da qviSaqvebi---------------------------------------------------------------- 230 m
3. alevroliTebiani Tixa-fiqlebi amonitebiT Harpoceras cf. subplanatum Orb.), (Grammoceras stria-
tulum (Sow.) da sxv.------------------------------------------------110 m
4. Tixa-fiqalebi qviSaqvebis SuaSreebiT. napovnia Haugia cf. variabilis
(Orb.)--------------------------------------------------------------------------------------------------80 m
5. Zlier dafiqlebuli Tixa-fiqlebisa da wvrilmarcvlovani qviSaqvebis morigeoba. napovnia amoniti
Pseudogrammoceras fallaciosum (Bayle), orsagdulia-
nebi-------------------------------------------------------------------------------------------------- 450 m
6. Tixiani da qviSaqva-alevroliTebiani fiqlebi ------------------------------ 200 m
TiTqmis yvela amoniti, aRmoCenili am naleqebSi miuTiTebs maTi Semcveli qanebis
gviantoarsul asakze.
toarsuli naleqebis zoli xevsureTiken sakmaod ganivrdeba da am asakis naleqebiT
agebulia sxvadasxva tipis naoWi (simZl. 1800 m). yvelaze Zveli horizontebi warmodgenilia
Tixa-fiqlebiT, qviSaqvebiT da konglomeratebiT. stratigrafiulad zeviT daTvisjvarisRelis
uReltexilamde am naleqebSi napovnia amonitebis fauna: Dumortieria gundershofensis (Hang),
D.brancoi Ben., D. radiosa (Secb.) da D. pseudoradiosa (Bran..).

17
 raWaSi toarsuli naleqebi, ZiriTadad, warmodgenilia Tixa-fiqlebiT. qviSaqvebi iSviaTad
gvxvdeba.
kargi Wrili gvaqvs, agreTve md.md. WanWaxi-mamixdonis wyalgamyofze. zeda
horizontebSi napovnia toarsuli Tavfexianebisa da orsagdulianebis fauna. naleqebis simZlavre
daaxloebiT 800-900 m-ia.
svaneTSi qvedatoarsuli naleqebis sruli Wrili md. mestiaWalis xeobaSi gvxvdeba.
qvedatoarsuli naleqebi warmodgenilia alevroliTebiT, Tixa-filebiT da qviSaqvebiT. aRmoCenili
faunidan yvelaze sainteresoa Hildoceras cf. sublevisconi Fuc, romelic miuTiTebs qvedatoarsuli
Bifrons-is zonis arsebobaze. jamuri simZlavre daaxloebiT 1200 m-ia
zedatoarsuli kargad aris warmodgenili md. guliWalis marcxena ferdobzec, sadac isini
agebuli arian alevrituli Tixa-fiqlebiT, qarsiani fiqlebiT, karbonatuli konkreciebiT da
qviSaqvebiT. saerTo simZlavre daaxloebiT 1000 m-ia. gvxvdeba fauna: Pseudogrammoceras
sp., P. cf .saemanni (Dum.), P. cf. muellri (Penck.), Grammoceras cf. striatulum (Sow.) da sxv.
Pumorticeras exigus Buck., romlebic maTi Semcveli qanebis gviangvintoarsul asakze
miuTiTeben.
Sua iuruli
aalenuri sarTuli. zonis farglebSi Suaiuruli, kerZod, aalenuri naleqebi kargad aris
daxasiaTebuli fauniT kaxeTSi. aq isini warmodgenili arian Tixa-fiqlebiT, argilituri fiqlebiT.
gvxvdeba, agreTve qviSaqvebis iSviaTi SuaSreebi da Tixiani sideritis konkreciebi (almatis wye-
ba). md. inwobis xeobis marjvena ferdobze (yvarlis r-ni, s. almati) toarsuli asakis naleqebs 500
m-iani xarveziT mohyvebian:
J21a1 1. Zlier dafiqlebuli Tixa-fiqlebi, wvrilmarcvlovani Tixiani sideritis konkreciebiT. napovnia
orsagdulianebis fauna da amonitebi: Calliphylloceras sp. da Tatrophylloceras tatricum
(Pusch.)------............---------------------------130 m
2. Tixa-fiqalebi, qviSaqva-alevroliTebis linzebiT, romlebic zogan wvrilmarcvlovan qviSaqvebSi
gadadian. TiTqmis yvela konkreciaSi napovnia orsagdulianebi da amonitebi: Phylloceras sp.,
Tatrophylloceras tatricum (Pusch.), Pseudoleioceras sp., Leioceras opalinum (Rein.),
Costileioceras costosum (Quenst.) ----55 m
J21a2 3. argilituri Tixa-fiqlebi TxelSreebrivi qviSaqvebis SuaSreebiT. aqac napovnia mravalricxovani
orsagdulianebi da amonitebi: Calliphylloceras nilsoni (Heb.), Tatrophylloceras cf. tatricum
(Pusch.), Lytoceras ex gr. rasile Vac. da Ludwigia sp. ind.
------------------------------------------------------------------------130 m
Mmezobel WrilSi, s. gremTan (yvarlis r-ni), Tixa-fiqlebSi, mravalricxovan
mitilocerasebTan erTad napovnia tipuri adreaalenuri amonitebi: Bredyia cf. subinsignis (Opp.),
Pseudotrapezium cordiformis (Desh.).

18
 aalenuri naleqebis kargi gamosavlebiT gvxvdeba, agreTve, mT. SaqrianTan.
aalenuri naleqebis simZlavre md. inwobis xeobaSi (yvarlis r-ni) 1000 m-s aRwevs.
dasavleTiT md. lopotis marjvena SenakadebSi da md. storisa da alaznis auzebSi naleqebis
simZlavre sagrZnoblad iklebs, magram Zalian mdidaria fauniT.
md. storis marjvena SenakadebSi aaleni warmodgenilia ZiriTadad Tixa-fiqlebiT,
romlebic xSirad gamoereva qviSaqva-alevroliTebis SuaSreebi (simZlavre 250 m). Wrilis qveda
nawilSi napovni amonitebidan Leioceras cf. opalinum (Rein.) miuTiTebs misi Semcveli Sreebis
adreaalenur asakze, xolo ufro zeviT napovni Brasilia sublineata Buck da Ludwigia obtusiformis
buckmani Gec. ki gvianaalenurze.
CrdiloeTiT, TuSeTSi aalenuri naleqebi TiTqmis ar gansxvavdebian zedatoarsuli
naleqebidan, Tumca aq qviSaqvebis raodenoba ramdenadme klebulobs.
dasavleTiT, xevsureTSi, aalenur sarTuls miekuTvneba ori wyeba. qveda, xaxmatis
wyeba, warmodgenilia saSualo- da sqelSreebrivi wvril- da saSualomarcvlovani kvarc-
plagioklaziani qviSaqvebiT. iSviaTad gvxvdeba Tixa-fiqlebi, romlebSic xSiria konkreciebi
(simZlavre 350 m). swored aq iqna napovni Leioceras opolinum (Rein.), romelic Semcveli
qanebis gvianaalenur asakze miuTiTebs da gudanis wyeba agebuli, ZiriTadad Tixa-fiqlebiT
qviSaqvebis SuaSreebiT (simZlavre 500 m). Sreebis asaki am warmonaqmnebis stratigrafiuli
mdebareobis safuZvelze aris dagenili. aRniSnuli dasta ganlagebuli aris qvedaaalenur da baiosur-
baTur naleqebs Soris da, rogonc sCans, moicavs zedaaalenur, aseve qvedabaiosur qvesarTu-
lebsac.
TuSeT-xevsureTis sazRvarze, Wauxis masivis farglebSi aalenur naleqebs miekuTvneba
bazaltebi, da lavebi. vulkanogenuri warmonaqmnebis qveS SiSvldebian Tixa-fiqlebi, romlebSic
napovnia aalenuri fauna.
kidev ufro dasavleTiT, saqarTvelos samxedro gzaze, aalenur sarTuls, pirobiTad
miekuTvneba erTgvarovani Tixa-fiqlebis wyeba alevroliTebisa da karbonatuli Tixa-fiqlebis
Txeli SuaSreebiT (simZlavre 1000 m).
raWaSi sinqronuli naleqebi ZiriTadad Tixa-fiqlebiTaa warmodgenili (mamisonis wyeba;
simZlavre 800 m). m.TofCiSvilis (1996) azriT Wrilis zeda nawilebi qveda baiossac unda
moicvdes.
svaneTSi sinqronuli da SemadgenlobiT analogiuri naleqebi gaidevneba subganeduri
mimarTulebiT, samxreTiT gadmoyiravebul sinklinis Crdilo frTis gaswvriv. SedarebiT sruli
Wrili md. guliWalis (mestiis r-ni) marcxena ferdobze gvxvdeba da warmodgenilia Zlier gamofi-
tuli da dafiqlebuli Tixa-fiqlebiT, furcela fiqlebiT da muqi nacrisferi TxelSreebrivi Tixa-fiqlebi

19
(saerTo simZlavre 1200 m). Wrilis qveda nawilSi napovni amoniti Leioceras cf. opalinum
(Rein.) miuTiTebs misi Semcveli Sris adreaalenur asakze.
baiosuri da baTuri sarTulebi. yazbeg-lagodexis zonis farglebSi baiosi warmodgenilia
terigenul-vulkanogenuri qanebiT da kargad aris daxasiaTebuli fauniT. aRniSnuli naleqebi
SiSvldebian mxolod zonis aRmosavleTiT, kaxeTis farglebSi. baiosuri naleqebis kargi Wrili
gvxvdeba s.Saqrianis midamoebSi (Saqriani wyeba). am naleqebiT agebulia sinklinuri naoWi,
romlis sigrZe 3,2 km-ia, xolo sigane _ 2,5 km.
md. md. lopotis (md alaznis marcx. Senakadi) da boliis (md. inwobis marjv. Senakadi)
wyalgamyofze Cven gvxvdeba am asakis naleqebis Semdegi Tanamimdevroba:
J2bj1 1. TxelSreebrivi argilituri Tixa-fiqlebi Tixian-siderituli konkreciebiT. dastis zeda nawilSi
gvxvdeba bazalturi lavis daikebi----105 m
2. Tixa-fiqlebi, pelitoliTTebisa da alevroliTebis konkreciebiT. SreSi napovnia amonitebis fauna:
Hyperlioceras cf. discites (Waag.), Sonninia crassispirata Buck., Ludwigia aff.
bradfordensis Buck. da mravalricxovani orsagduliani. am amonitebidan Hyperlioceras cf.
discittes (Waag.) baiosuri sarTulis yvelaze qveda zonis saxeoba-indeqsia, xolo meore forma _
Soninia crassispirata Buck. ar scildeba baiosis sazRvrebs---------------------------------20 m
3. argilituri Tixa-fiqlebi, xSirad qviSaqvebiT gamdidrebuli---------170 m
4. Tixa-fiqlebisa da qviSiani fiqlebis morigeoba. zeda nawilSi gvxvdeba breqCi-
konglomeratebi----------------------------------------------------------------------140 m
amgvarad, me-2 Sre miekuTvneba baiosis yvelaze qveda nawils, xolo momdevno Sreebi
ki, stratigrafiuli mdebareobiT, qveda baiosis ufro maRal horizontebs unda moicavdnen.
baiosuri warmonaqmnebi samxreTiT isazRvrebian msxvili rRveviT da Secocebuli arian
mestia-TianeTis struqturul-facialuri zonis
gvianiuruli asakis fliSur naleqebze.
mT. Saqrianis (yvarlis r-ni) dasavleTiT baiosuri da baTuri naleqebi Wrilidan amo-
vardnalia.
aRmosavleTiT baiosuri asakis naleqebi zedapirze md. md. durujis da kabalis
SuamdinareTSi gvxvdeba da warmodgenilia Tixa-fiqlebisa da qviSaqvebis morigeobiT
(simZlavre 300-400 m).
baiosuri naleqebi SiSvldebian agreTve xevsureTSi, saqarTvelos samxedro gzis raionSi.
yvelaze kargi Wrili am naleqebisa gvxvdeba md. xevsureTis aragvis xeobaSi. Wrili
warmodgenilia erTgvarovani Tixa-fiqlebiT sideritis msxvili konkreciebiT (simZlavre 30 m).
sinqronuli naleqebi gvxvdeba agreTve md. Tergis xeobaSi saqarTvelos samxedro gzaze,
magram qviSaqvebi aq TiTqmis ar gvxvdeba (simZlavre 900-1000 m).

20
 gansaxilveli struqturul-facialuri zonis farglebSi baiosuri naleqebi raWaSi warmodgenilia
TxelSreebrivi Tixa-fiqlebiT alevroliTebis iSviaTi SuaSreebiT, Wrilis zeda nawilSi ki - wvril-
marcvlovani qviSaqvebiT (simZlavre 750 m).
saintereso Wrili, agebuli Tixa-fiqlebiT, qviSaqvebiT da karbonatuli pelitoliTebis
linzebiT Seswavlilia agreTve, mamisonis uReltexilis raionSi (simZlavre 450 m).
aRniSnuli naleqebi cnobilia talaxinis wyebis saxelwodebiT da misi asaki baiosur-baTuri
unda iyos.
talaxianis wyebis naleqebi gaSiSvlebulia aseve CrdiloeT svaneTSi sinklinis Crdilo bortis
gaswvriv, romelic gadmoyiravebulia samxreTisken da amovsebulia kaloviur-zedaiurul-
qvedacarculi fliSuri naleqebiT. naleqebis simZlavre 1100 m-ia. isini warmodgenili arian erTgva-
rovani furcela fiqlebiT, Tixa-fiqlebiT da alevroliTebis iSviaTi SuaSreebiT.
kaloviuri sarTuli. kaxeTSi, s. yvarelis CrdiloeTiT, Tixian-qviSian Sreebs, romelTa asaki
pirobiTad baTuri unda iyos TanxmobiT mohyvebian saSualoSreebrivi qarsiani qviSaqvebi da
qviSaqvebiani alevroliTebi. Wrilis zeda nawilSi gvxvdeba karbonatuli qviSaqvebis SuaSreebi,
romlebSic napovni foraminiferebi da braqiopoda Trocholina cf. conica (Schlumb.) miuTiTeben
maTi Semcveli Sreebis kaloviur-adreoqsfordul asakze.
mestia-TianeTis naoWa-SariaJuli zona (I3), zonas saerTokavkasiuri mimarTeba aqvs
da moicavs zemo svaneTs (md.nakra), zemo raWas (md. rionis saTaveebi), qarTls (md. md.
liaxvis, qsnis da aragvis auzebi) da gaidev-neba saqarTvelos aRmosavleT sazRvramde.
CrdiloeTiT mas yazbeg-lagodexis zona esazRvreba, samxreT-dasavleTiT CxalTa-lailis da gagra-
javis zonebi, xolo samxreT-aRmosavleTiT ki amierkavkasiis mTaTaSua are.
mestia-TianeTis zonas, romelic Sov-fasanauris naoWa-qerclovani (I31) da Jinval-
gomboris aloqtonur (I32) qvezonebad iyofa, Zlier rTuli teqtonikuri agebuleba aqvs. aseTi
raodenobis naoWebi da qerclovani Secocebebi arsad ar gvxvdeba. naoWebi SekumSuli,
asimetriuli, samxreTiT gadmoyiravebuli da mravalrivxovani SecocebebiT garTulebuli. zona age-
bulia zedaiurul-paleogenuri mZlavri fliSuri naleqebiT, romlebic TanxmobiT mohyvebian Sua-
iurul warmonaqmnebs.
Sov-fasanauris qvezona agebulia Sua- da zedaiuruli, carculi da paleogenuli, didi simZlav-
ris karbonatuli da terigenuli fliSuri naleqebiT, romlebic SekumSuli arian saerTo kavkasiuri
mimarTebis asimetriul naoWebad. dasawyisSi grovdeboda karbonatuli fliSi, xolo hotrivulis
bolodan - terigenuli.
Jinval-gomboris aloqtonur qvezonas aqvs Zalian rTuli agebuleba.Maq dadgenilia
mniSvnelovani horizontuli gadaadgilebebi da gamoyofilia ramdenime did zomis SariaJi.
S u a i u r u l i.

21
 kaloviuri sarTuli. mestia-TianeTis fliSuri zonis kaloviuri da masTan dakavSirebul
qvedaoqsforduli sustadkarbonatul-terigenul naleqebSi gamoyofilia mTeli rigi adgilobrivi wyeba.
raWa-svaneTi _ WanWaxis wyeba (md. rionis saTaveebi) warmodgenilia muqi feris
fiqlebiT da mergelebiT karbonatuli qviSaqvebis SuaSreebiT (kaloviur-qvedaoqsforduli); qarTli
_ narovnis wyeba (md. Tergis auzi). TxelSreebrivi Savi argilitebisa da sustadkarbonatuli Tixa-
fiqlebis morigeoba nacrisfer karbonatul qviSaqvebTan da qviSian kirqvebTan (kaloviur-
qvedaoqsforduli) da kasaris wyeba (md. Tergis saTaveebi) – muqi feris mergelebis, fiqlebis, Ti-
xiani da qviSiani kirqvebis fliSuri morigeoba (oqsforduli); kaxeTi _ yvarlis (s. yvarelTan). Txel-
Sreebrivi karbonatuli fiqlebisa da mergelebis morigeoba sustadkarbonatuli qviSaqvebTan (baTur
(?)-Suaoqsforduli).
Jinval-gomboris qvezonis farglebSi md. aragvis marjvena napirze, Jinvalhesis mopirdapire
mxares, eocenur naleqebSi meorad ganlagebaSi (olistoliTi) gvxvdeba kaloviuri asakis nacrisferi
Tixiani qviSaqvebi da qviSiani Tixebi (simZlavre 4 m). Tixian qviSaqvebSi napovnia saintereso
fauna da mcenareuloba. amonitebidan yvelaze sainteresoa Macrocephalites macrocephalus
(Schl.) da Putealiceras mefomplanum (Ban.), romlebic zustad miuTiTeben maTi Semcveli
qanebiT kaloviur asakze (ximSiaSvili, ratiani, 1988).
z e d a i u r u l i.
aRniSnuli zonis Sov-fasanauris qvezonis farglebSi kaloviur-qvedaoqsfordul
sustadkarbonatul naleqebs mohyvebian Suaoqsfordul-tiTonuri karbonatuli warmonaqmnebi.
oqsforduli sarTuli. Sua- da zedaoqsforduli naleqebi fauniT yvelaze kargad daxasiaTebuli
arian Sov-fasanauris qvezonis fargleb-Si, raWisa da qarTlis teritoriebze.
raWaSi, am asakis naleqebi warmodgenili arian breqCiuli kirqvebiT, mergelebiT,
gravelitebiT, konglomeratebiT marjnebis biostromebis linzebiT. simZlavre 250-300 m
(Suaoqsfordul-beriasuli luxunis wyebis qveda nawili). aq napovnia Sua- da gvianoqsforduli
marjnebi da foraminiferebi.
mestia-TianeTis zonis qarTlis monakveTze (jvris uR.) gvxvdeba sqelSreebrivi breqCiuli,
organogenuli da pelitomorfuli kirqvebis (simZ. 800 m) morigeoba (Suaoqsfordul-tiTonuri
dumacxos wyebis qveda nawili). aq napovni marjnebi da foraminiferebi, rogorc Cans, maTi
Semcveli qanebis Suaoqsfordul-adrekimerijul asakze unda miuTiTebdnen.
zonis aRmosavleTiT, piriqiTa alaznis kaxeTSi, q. yvarelTan da sof. SaqrianTan yvarlis
wyebis naleqebi TanxmobiT gadadian 250-275 simZlavris masivur kirqvebSi, TxelSreebriv
argilitebSi da mergelebSi (ne-
kresis wyeba).

22
 kimerijuli sarTuli. mestia-TianeTis fliSuri zonis Sov-fasanauris qvezonaSi,
luxunis da dumacxos wyebebis Sua nawilSi da karbonatuli zedakimerijul-
qvedahotrivuli eniselis wyebis ZirSi dadgenilia gviankimerijul-adretiTonuri
done. fauna ar aris, magram es done SeiZleba gamoiyos stratigrafiulad. SreTa
Tanamimdevroba aq uwyvetia. am naleqebis ZirSi gvxvdebian Suaoqsfordul-qvedakimerijuli na-
leqebi, romlebic Tavis mxriv, ifarebian SuatiTonuri warmonaqmnebiT.
tiTonuri sarTuli. faunisturad daxasiaTebuli tiTonuri naleqebi mestia-TianeTis fliSuri zonis
Sov-fasanauris qvezonis farglebSi gvxvdeba raWa-svaneTSi. md. nakris xeobaSi napovnia sa-
xelmZRvanelo namarxi - amoniti Richterella richteri (Opp.); gviantiTonuli foraminiferebis sa-
xelmZRvanelo kompleqsi gvxvdeba, agreTve mamisonis uReltexilis midamoebSi. naleqebi aq,
ZiriTadad warmodgenilia breqCiuli kirqvebiT, mergelebiT da mergelovani fiqlebiT. simZlavre
250-300 m (luxunis wyebis zeda nawili).
aRmosavleTiT, Sov-fasanauris qvezonis qarTl-kaxeTis nawilSi kirqvian-mergelovan
warmonaqmnebSi aseve napovnia ramodenime amoniti, foraminiferebi da tintinidebi, romlebic
maTi Semcveli qanebis Sua- da gviantiTonur asakze miuTiTeben.
tiTonuri kirqvebi gvxvdeba agreTve Jinval-gomboris aloqtonur qvezonaSi. saqarTvelos
samxedro gzis gaswvriv. Jinvalhesis mopirdapire mxares SiSvldeba tiTonuri kirqvebis msxvili
blokebi (olistoliTebi), romelTa samxreT nawilSi gvxvdeba amonitebisa da orsagdulianebis nate-
xebi da marjnebi.
kaxeTSi md. ivris xeobaSi, mT. mT. saTibis da koxis ferdobebze gvxvdeba kirqvebis
izolirebuli gamosavlebi, sadac napovni Pseudosubplanites lorioli (Schl.) da mravalricxovani
beriaselebi miuTiTeben imaze, rom aq qveda beriasulic unda iyos.
qveda carculi*
beriasuli sarTuli. kavkasionis samxreTi ferdobis, md. aragvis xeobis da
kudaros beriasuli asakis fliSuri warmonaqmnebi iyofa ramdeni-
me liTostratigrafiul erTeulad. aq, dumacxos wyebis naleqebs mohyvebian
nacrisferi Tixiani da qviSiani kirqvebi TxelSreebrivi mergelebis
SuaSreebiT e.w. qvedakarbonatul wiforis wyebis warmonaqmnebi, romelTa

ქვედაცარცული ნალექების განხილვისას, აქ და შემდგომში, გამოყენებულია ი.კვანტალიანის,

მ. კაკაბაძის, ე.კოტეტიშვილის, მ.შარიქაძის, ლ.ცირეკიძის, შ.კელეპტრიშვილის, ა.კვერნაძის,
ვ.თოდრიას მონაცემები „საქართველოს ადრეიურული ფაუნის ატლასიდან“. 2005)

asaki z.qoqraSvilis azriT beriasuli unda iyos (wyebis qveda nawili SeiZleba
tiTonursac moicavdes).
23
 piriqiTa alaznis kaxeTSi am asakis naleqebi warmodgenili fsevdooliTuri
da ooliTuri kirqvebiT da qviSaqvebiT, miekuTvneba eniselis wyebas
(simZlavre 400 m). wyebis zeda nawilSi, romelic warmodgenilia fse-
vdomorfuli kirqvebiT da dafiqlebuli mergelebiT, aRmoCenilia beriasul-
hotrivuli kalpionelebi.
valanJinuri sarTuli. mestia-TianeTis fliSuri zonis farglebSi wiforis wyebis
naleqebi icvlebian valanJinuri Savi feris mergelebiani kirqvebis, fiqlebrivi me-
rgelebisa da qviSiani kirqvebis morigeobiT (mleTis wyeba; simZlavre 350 m).
qveda nawilSi napovnia beriasuli Pseudobelus lipartitus Blayn. am wyebas
moyveba, pirobiTad zedavalanJinuri, e.w. zeda- karbonatuli edisis wyeba,
warmodgenili muqi-nacrisferi qviSaqvebiT da Tixiani kirqvebiT, fiqlebrivi
mergelebis SuaSreebiT. simZlavre 200 m.
CrdiloeT kaxeTSi, saqarTvelos samxedro gzis midamoebSi (md. aragvi) da md.md.
qsnisa da liaxvis auzebSi valanJinurs miekuTvneba mleTisa da edisis wyebebis naleqebi.
mTian raWaSi edisis wyebas miekuTvneba argilitebi da dafiqlebuli kirqvebi. simZlavre
150 m. dasavleTiT, md. cxeniswylis saTaveSi analogiuri fliSuri naleqebSi napovnia valanJinur-
adrehotrivuli kalpionelebi da foraminiferebi.
Jinval-gomboris aloqtonur qvezonaSi md. qsnis qveda dinebis ubanze valanJinurs
miekuTvneba kirqviani qviSaqvebis dasta, romelic uTanxmod aris ganlagebuli baiosur porfiritul
seriaze.
hotrivuli sarTuli. kaxeTis CrdiloeTiT, kudaroSi da saqarTvelos samxedro gzis raionSi
edisis wyebis kirqvebs TanxmobiT mohyvebian baxanis wyebis muqi mergelebi, mergelovani da
Tixiani fiqlebi, romelTa simZlavre 300-350 m-ia. es wyeba misi stratigrafiuli mdebareobis
safuZvelze adrevalanJinuri asakisa unda iyos.
mTian raWaSi qveda hotrivuls miekuTvneba geskes wyebis qveda nawili.
kudaroSi da saqarTvelos samxedro gzis raionSi baxanis, xolo kaxeTis CrdiloeTiT eniselis
wyebis naleqebs (simZlavre 400-460 m) mohyvebian fasanauris wyebis warmonaqmnebi,
romlebic warmodgenili arian TixafiqlebiT, Txeli kirqviani qviSaqvebis SuaSreebiT. wyebis
qveda nawilSi. napovnia gvianhotrivuli Simbirskites cf. subinvsum Pavl, xolo zedaSi ki, Tixian
da mergelovan fiqlebSi, orsagdulianebis mdidari fauna.
mTian raWaSi zeda hotrivul-baremuli pirobiTad moicavs arkozuli qviSaqvebis da
argilitebis dastis (200-250 m) qveda nawils (70-80 m), danarCeni ki baremuli asakisaa.
Jinval-gomboris qvezonis farglebSi hotrivuls miekuTvneba md. qsnis qveda welSi
gaSiSvlebuli 20-25 m sqelSreebrivi breqCiuli kirqvebis qveda nawili.

24
 baremuli sarTuli. saqarTvelos samxedro gzis gaswvriv, kudaroSi (cxinvali regioni) da
kaxeTis CrdiloeTiT baremuls miekuTvneba fasanauris wyebis Sua da zeda nawilebi. Sua nawili
warmodgenilia sqelSreebrivi wvril- da msxvilmarcvlovani arkozul-kvarciani qviSaqvebiT.
simZlavre 90-250 m. da stratigrafiuli mdebareobiT qveda baremuli unda iyos, xolo zeda nawili
ki, romelic warmodgenilia arkozul-kvarciani qviSaqvebiT da argilitebiT– zedabaremuli.
simZlavre 80-130 m.
mTian raWaSi baremuli naleqebi warmodgenilia sqelSreebrivi arkozuli qviSaqvebiT da
argilitebiT (geskes wyebis zeda nawili). simZl. 200-250 m.
baremuli asakis naleqebis izolirebuli gamosavlebi gvxvdeba Jinval-gomboros qvezonis
farglebSi. md. qsnis xeobaSi liasuri asakis (?) warmonaqmnebs trangresiulad mohyvebian
qvedabaremuli qanebi, romlebic warmodgenili arian urgonuli faciesiT. zeviT, breqCiul ki-
rqvebSi napovnia Haploceras grasianus (Orb.) Spitidiscus sp da sxv., xolo momdevno qviSian
kirqvebSi - ki Eulytoceras pehestum Math. da sxv. Mmd. qsnis Sua welSi zeda baremuls
miekuTvneba 20-30 m-is simZlavris breqCiuli kirqvebi. napovnia Astieridiscus ex gr, morleti
(Kil.).
TianeTis raionSi qvedacarculi warmonaqmnebi warmodgeniliა olistoliTebiT, romlebic
moqceuli arian Suaeocenur naleqebSi. olistoliTebSi mopovebuli amonitebis safuZvelze isini da-
TariRebulia adრebaremulad.
apturi sarTuli. Sov-fasanauris ქვეzonis farglebSi, md.md. liaxvis da qsnis auzebSi
gavrcelebulia am asakis Tixa-fiqlebi da argilitebi mergelebisa da qviSaqvebis SuaSreebiT. simZ-
lavre 600 m. (dgnalis wyeba).
saqarTvelos samxedro gzis raionSi gvxvdeba furcela fiqlebi, Tixebi, kirqviani fiqlebi
(simZlavre 1000 m). am naleqebSi aRmoCenilia fauna, romelic aptur-gvianalburi unda iyos.
aRsaniSnavia, rom mTian raWaSi aptur-alburi naleqebi ar gvxvdeba.
Jinval-gomboris qvezonaSi, TianeTis raionSi apturi warmodgenilia Tixa-fiqlebiT da
argilitebiT, kirqviani qviSaqvebis, mergelovani kirqvebis da mergelebis SuaSreebiT. simZlavre
500 m. kaxeTis qedze, aRniSnul naleqebSi napovnia gvianapturi amoniti: Acanthohoplites sp.
ind.
alburi sarTuli. zonaSi gavrcelebulia ori tipis fliSuri naleqebi: Rrma zRvis (Sov-fasanauris
tipi) da SedarebiT Txeli zRvis (Jinval-gomboris tipi).
Sov-fasanauris qvezonis farglebSi, saqarTvelos samxedro gzis gaswvriv, alburi naleqebi
warmodgenili arian terigenuli muqi nacrisferi da Savi feris Tixafiqlebis pavleuris wyebiT.
simZlavre 150 m.

25
 Ppavleuris wyebis feradi, muqi-nacrisferi, momwvano da Savi feris Tixa-fiqlebiT
gvxvdeba agreTve kudaroSi (cxinvalis regioni). simZlavre 60-110 m.
pavleuri wyebis asaki gansazRvrulia, rogorc Sua-gvianalburi. rac Seexeba adrealbur
naleqebs isini dgnalis wyebis zeda nawilis SemadgenlobaSi Sedian,
Jinval-gomboris qvezonis farglebSi alburi naleqebi warmodgenili feradi Tixebis, fiqlebis
da mergelebis morigeobiT. wyebaSi aRmoCenili mikrifauna mis albur asakze miuTiTebs.B
sinqronuli naleqebi kaxeTis qedze aRwerilia navTisxevis wyebis saxelwodebiT.B
z e d a c a r c u l i.
zedacarculi naleqebi am zonaSi kargad aris warmodgenili md. md. liaxvis, qsnis, aragvis,
ivris, alaznis xeobebSi da kaxeTis qedze da da- xasiaTebuli arian, ZiriTadad, inoceramebiT da
mikrofauniT (RambaSiZe, 1979).
senomanuri asakis naleqebi TanxmobiT moyvebian alburs da agebuli arian, ZiriTadad,
msxvilmarcvlovani qviSaqvebiT, konglomeratebiT, mergelebiT da tufobreqCiebiT -
ukuRmarTis wyeba (qveda da Suasenomanuris qveda nawili; 20-200 m). aq aRmoCeniლია
fauna: NeohibolitesNultimus Orb., Inoceramus cripsi Mnt., I. cf. coneiformis Orb. rogorc Cans
wyeba aerTianebs qveda seნomanurs da Sua senomanuris qveda nawils.
aRmaval WrilSi mas ananuris wyebis naleqebi mohyvebian, romlebic warmodgenili arian
gakaJebuli kirqvebiT, gravelitebiT, qviSaqvebiT da mergelebiT (senomanis zeda nawili-qveda
turonuli; 4-120 m). gvxvdeba fauna Globotruncana inflata Bolli, Praeglobotruncana hegni
Scheibn., Anomalina berthelini Kell., Reopax minuta Tapp., Guembelina cenomana Kell.
am wyebis warmonaqmnebs mohyvebian Suaturonul-koniakuri moyavisfro-vardisferi
kirqvebi da mergelebi - margalitiskldis wyeba (20-40 m). naleqebi Seicavs faunas:
Arenobulimina minima Wass., Pithonella caucasica Kell., Lewesiceras ex gr. peramplum
(Mant.), Ammodiscus cretosue (Reuss.), Dorotia oxicona (Reusp.).
aRniSnul naleqebs TanxmobiT cvlian nacrisferi da TeTri liTografiuli santonuri kirqvebis
da dafiqlebuli moyviTalo-movardisfro mergelebis morigeoba - eSmakisxevis wyeba (35-350
m). napovnia fauna Inoceramus lobatus Goldf., Flabellina suturalis Cushm., Neoflabellina
rugosa (d’Orb.).
eSmakisxevis wyebas kampanuri asakis jorWis wyebis (40m) karbonatuli kirqvebi da
feradi mergelebi mohyvebian. napovnia fauna Inoceramus ex gr. halticus Boehm,
Globotruncana fornicata Plum., Heterobelix globuicsa (Ehr.).
momdevno, maastrixtuli asakis sabues wyebis naleqebi (maastrixtuli, qveda da Suas
qveda nawili; 200 m-de) uTanxmod arian ganlagebuli jorWis wyebis, zogjer ki ufro Zvel
naleqebze da warmodgenili arian Txel- da saSualoSreebrivi kirqvebisa da momwvano-mowiTalo

26
feris mergelebis morigeobiT. gvxvdeba fauna: Orbitoides apiculata (Schlumb.), Globotruncana
contusa (Cushm.), Inoceramus proximus Tucm.da sxv.
paleogenuri
kavkasionis samxreT ferdobze, md. liaxvidan md alaznamde, paleogenuri naleqebis
gamosavlebis ori zoli gaidevneba. CrdiloeTiT paleocen-Suaeocenuri naleqebi gvxvdeba,
samxreTiT eocenuri,romlebic ufro uxeSmarcvlovania.
CrdilieT zonaSi, paleocenuri naleqebis kargi Wrili gvaqvs duSeTis raionSi, sadac isini
warmodgenili arian momwvano-nacrisferi mergelebiTa da kirqvebiT (simZlavre 60 m),
momwvano da wiTeli feris TxelSreebrivi TixebiT (simZlavre 80 m) da porfirituli tufebis breq-
CiebiT (simZlavre 30-40 m). napovnia mdidari paleocenuri mikrofauna.
TianeTis raionSi Suaeocenuri naleqebi SeiZleba moicavdnen foraminiferebiani mergelebis
zeda nawils,
md. luxunis xeobaSi Suaeocenuri naleqebi warmodgenilia arian fliSuri Tixiani faciesiT.
paleontologiurad daxasiaTebuli gvineocenuri naleqebi gvxvdeba TianeTis raionSi, sadac
isini warmodgenili arian nacrisferi da momwvano kirqviani TixebiT qviSaqvebis SuaSreebiT.
simZlavre 150 m.
gvianeocenuri numulitebiT kargad aris daxasiaTebuli, agreTve Wrilebi duSeTis raionSi,
sadac isini warmodgenili arian, ZiriTadad, Tixiani qviSaqvebiT.
CxalTa-lailis naoWa-qerclovani zona (I4). kavkasionis samxreTi ferdobis farglebSi
CxalTa-lailis zona yvelaze maRla aziduli nawilia. Crdilo-dasavleTi kavkasionis
antiklinoriumidan mas mTavari Secoceba hyofs, xolo Crdilo-aRmosavleTiT ki is, mestia-
TianeTis zonas esazRvreba. zona or qvezonad iyofa: CxalTis (I41) da lailis (I42).
CxalTa-lailis zonis lailis (qerclovan-antiklinoruli) qvezonis farglebSi SiSvldebian
zedapaleozouri da triasuli, intensiurad dislocirebuli, sustad metamorfizirebuli warmonaqmnebi,
romlebic dizis wyebis saxeliTaa cnobili. aRniSnuli wyebis gamosavlebi gvxvdeba md.md. en-
gurisa da cxeniswylis auzebSi, ori didi maraosebri antiklinis gulSi. CrdiloeTiT (zemosvaneTis
antiklinoriumi), aRniSnuli wyebis warmonaqmnebi subganeduri mimarTebiT gaidevnebian, xolo
samxreTiT (qvemosvaneTis antiklinoriumi), am warmonaqmnebs ganeduri mimarTeba aqvT.
dizis seria agebulia sxvadasxva xarisxis metamorfizmis qanebiT, romelTa Soris,
ZiriTadad, gvxvdeba filitebi, Tixa-fiqlebi, dafiqlebuli qviSaqvebi. mcire gavrcelebiT
sargebloben karbonatuli naleqebi, organogenuli kirqvebis linzebiT, gamarmariloebuli kirqvebi.
წyebis fuZeSi xSirad gvxvdeba metamorfizirebuli vulkanogenuri danaleqi warmonaqmnebi _
tufebi, tufobreqCiebi, tufokonglomeratebi da tufoqviSaqvebi.

27
 გასული საუკუნის დასაწყისში რუსმა მეცნიერმა g. agalinma am wyebaSi (zemos-
vaneTis antiklinoriumi) aRmoaCina qvedakarbonuli marjnebi: Lithostrotion baschkiricum Dezn.,
Chaetetes cf. radians Fish., Diphyphylum sp. mogvianebiT qarTvelma geologebma p. gamyreli-
Zem, i. kaxaZem da sxv. daadgines dizis seriis TandaTanobiTi gadasvla liasur naleqebSi da amis
safuZvelze daaskvnes, rom seria karbonulიs გარდა მოიცავს permulsa da triasulsac (sur. 5).

sur.5. sqematuri Wrili svaneTis qedze (adamia, 1964)

1. adre- da Sualiasuri Tixafiqlebi; 2. gvianliasuri konglomeratebi da Tixa-fiqlebi; 3.
gvianpaleozour-triasuli filitebi, kvarcitebi, Tixa-fiqlebi. Ddafiqlebuli qviSaqvebi, konglomeratebi,
gamarmariloebuli kirqvebi da sxv. (dizis wyeba)

ბოლო წლებში dizis seria detalurad iqna Seswavlili z. quTelias (1983) mier. manve
Seiswavla wyebaSi aRmoCenili konodontebi. seriis simZlavre am avtorma gansazRvra 1500-
1800 m-is farglebSi da gamohyo sami wyeba kiraris -(muqi feris gravelitebi, qviSaqvebi,
fiqlebi), cxeniswylis - (Ria feris qviSaqvebi, momwvano filitebi) da RvadaraSis - (Savi Tixafiq-
lebi, silicitebis qviSaqvebi da gravelitebi). ukanaskneli wyebis zeda horizonntebSi aRmoCenili
foraminiferebis fauna miuTiTebs am warmonaqmnebis triasul asakze.
danaoWebis adrekimeriul fazaSi dizis seriam ganicada SariaJireba samxreTidan CrdiloeTis
mimarTulebiT da Semdgom daifara qvedaiuruli naleqebiT. M
md. nenskras dasavleTiT, svaneTis antiklinoriumi mkveTrad iZireba da mTian afxazeTSi
CxalTa-lailis zona agebulia qvedaiuruli da aalenuri qviSiani fiqlebiT da warmoadgens
monoklins, romelic SariaJirebulia samxreTis mimarTulebiT (CxalTis monoklinur-qerclovani
qvezona).
qQv e d a i u r u l i

28
 sinemuruli sarTuli. zonis farglebSi iuruli naleqebis yvelaze Zveli, sinemuruli naleqebi
SiSvldebian CrdiloeT afxazeTSi da svaნე-
TSi.
afxazeTSi sinemuruli naleqebi gvxvdeba mcire gamosavlebis saxiT. md.
laSifses saTaveebSi isini warmodgenili arian konglomeratebiT, gravelitebiT
da qviSiani alevroliTuri TixafiqlebiT. Wrilis zeda nawilSi xSiria
wvrilmarcvlovani qviSaqvebisa da alevroliTebis SuaSreebi. aq napovni
amoniti Epideroceras cf. steinmanni (Hug.) misi Semcveli qanebis adresinemurul
asakze miuTiTebs.
sinemuruli naleqebi gvxvdeba agreTve md. avadharიs marjvena napirze.
aq fundamentis uxeSnatexovan wyebas qviSian-alevroliTuri Tixa-fiqlebi moh-
yvebian (simZlavre 50 m). am SreSi napovnia gastropodebis, orsagdulia-
nebisa da braqiopodebis fauna, Tavis mxriv fiqlebi Txeli- da saSualoSreebrivi
qviSaqvebiT da alevroliTebiT ifarebian. sinemurulis saerTo simZlavre 500 m-
ia.
aRmosavleTiT, am asakis naleqebi transgresiulad mohyvebian iuramdel warmonaqmnebs
da warmodgenili arian konglomeratebiT, gravelitebiT, kvarciani uxeSmarcvlovani qviSaqvebiT
da Tixa-fiqlebiT. gvxvdeba qviSaqvebis da alevroliTebis SuaSreebi. saerTo simZlavre 350 m-ia.
svaneTSi sinemuruli naleqebi (svaneTis wyeba) zedapirze md. enguris da cxeniswylis
xeobebSi, zemosvaneTis antiklinis orive frTasa da qvemosvaneTis CrdiloeT frTaze gamodian.
isini mohyvebian devonur-triasuli asakis dizis wyebas (sur. 6).

sur. 6. liasuri naleqebis Wrili md.cxeniswylis xeobaSi

(p.gamyreliZis mixedviT)
1. dizis seria. 2. aspiduri fiqlebi da qviSaqvebi. 3. Tixaifiqlebi da qviSaqvebi mergelebis da kirqvebis SuaSreebiT. 4.
porfirituli seria. 5. rRvevebi
A

29
 am asakis naleqebis kargi Wrili gvaqvs md. enguris marjvena napirze, zemosvaneTis
antiklinis Crdilo frTaze, samanqano gzis gaswvriv, aq gvxvdeba Ria nacrisferi fiqlebi,
tufobreqCiebi, Tixafiqlebi, wvrilmarcvlovani qviSaqvebi, qarsiani qviSaqvebi da Tixa-fiqlebi
saerTo simZlavre daaxloebiT 400 m-ia. aq napovnia sinemuruli oragduliani Oxytoma sine-
muriensis (d’Orb).
zemosvaneTis antiklinis Crdilo frTaze, cxumaris myinvarTan, gvxvdeba konglomeratebi,
gravelitebi da qviSaqvebi, xSirad Tixa-fiqlebis SuaSreebiT. am naleqebidan m. TofCiSvilიs mir
napovni da gansazRvruli faunis kompleqsidan amonitebis ori forma – Arnioceras geometicoides
Erb. da A. cf. miserabile (Quenst.) miuTiTebs maTi Semcveli Sreebis adresinemurul asakze.
qvedasvaneTis antiklinis CrdiloeT frTaze, md. md. cxeniswylis da morRoulis SesarTavidan
400-500 m-Si SiSvldeba (m. TofCiSvili da sxv., 2006)
J11s1 1. grauvak-kvarciani qviSaqvebi, gravelitebi da კonglomeratebi------25 m
2. uxeSmarcvlovani gravelitebi da konglomeratebi. dafiqlebuli tufebi da kirqvebis linzebi.
aRmoCenili amonitebis fauna miuTiTebs maTi Semcveli qanebis adresinemurul asak-
ze------------------70-80 m
3. Tixa-fiqlebi, xSirad qarsian-alevroliTuri. am Sris fuZeSic napovnia adresinemuruli Arnioceras cf.
speciosum Fuc---------------------------------300 m
plinsbaxuri sarTuli. gansaxilveli zonis afxazeTis nawilSi plinsbaxuri naleqebi iwyeba
vulkanogenur-terigenuli warmonaqmnebiT (avadharიs wyeba). md. avadharიs marjvena napirze.
amave dones (200 m) Seesabamebian mJave efuzuri qanebi, warmodgenili lavebiT da
lavoklastoliTebiT. avaharas wyebis Sua nawili agebulia Tixa-fiqlebiT, alevroliTebiT da
qviSaqvebiT (130 m). zeda nawilSi gvxvdebian piroklastoliTebi, romlebic tufoqviSaqvebTan
morigeoben (100 m). Tixa-fiqlebi, romlebSic napovnia Amaltheas margaritatus Montf.
gvianplinsbaxuri asakisaa, xolo qveSmdebare naleqebi, rogorc Cans, qvedaplinsbaxurs unda
ekuTvnodes.
plinsbaxuri vulkanogenur-terigenuli warmonaqmnebi mohyvebian sinemuruls, romlebic
mTavari Secocebis gaswvriv xSirad amovardnilia Wrilidan da am SemTxvevaSi plinsbaxuri
uSualod kristaluri gulიs qanebs adevs (bzifi-kodoris SuamdinareTi).
plinsbaxuri vulkanogenur-terigenuli wyebis saerTo simZlavre 430-700 m-ia.
am wyebas awgaris (gulrifSis r-ni) wyebis naleqebi mohyvebian, romlebic md. awgaris xeo-
baSi warmodgenili arian aspiduri fiqlebiT da alevroliTuri Tixa-fiqlebiT. iSviaTad gvxvdeba
qviSaqvebis SuaSreebi, romlebTanac diabazis ZarRvebia dakavSirebuli. am wyebis fuZeSi
napovnia Amaltheus margaritatus Montf. (simZlavre 1000-1200 m).

30
 plinsbaxurs miekuTvneba, agreTve CxalTis rRvevis samxreTiT, md. kodoris auzSi
gavrcelebuli naleqebi, sadac vulkanogenur-terigenul naleqebTan erTad xSirad kirqvebis linzebi
gvxvdeba.
svaneTSi, plinsbaxuriს gamosavlebis zoli md.nakrიdan aRmosavleTiT md. cxeniswylisken
TandaTan farTovdeba. md. enguris marjvena napirze zemosvaneTis antiklinoriumis CrdiloeT
frTaze, plinsbaxuri naleqebis SemadgenlobaSi sWarbobs Tixa-fiqlebi piritis konkreciebiT. qve-
dasvaneTis antiklinoriumis CrdiloeT frTaze (md.muxra) SiSvldeba plinsbaxuri naleqebis mxolod
zeda nawili. aq isini warmodgenili arian, ZiriTadad, sustad alevroliTuri Tixa-fiqlebiT da aspiduri
fiqlebiT. gvxvdeba piritis konkreciebi da kvarcis ZarRvebi. Tixa-fiqlebSi napovnia gvian-
plinsbaxuri Amaltheus margaritatus Montf.
CxalTa-lailis zonis svaneTis nawilSi plinsbaxuri naleqebis simZlavre 1300 m-s ar unda
aRematebodes.
aRmosavleTiT, raWaSi (md. luxuni) gvxvdeba SemadgenlobiT TiTqmis identuri naleqebi
(simZlavre 400 m)
toarsuli sarTuli. zonis farglebSi toarsuli naleqebi aRwerilia afxazeTSi, svaneTSi da
raWaSi. afxazeTSi, kerZod mis CrdiloeT nawilSi isini warmodgenili arian zolebrivi qviSian-ale-
vrolituri Tixa-fiqlebiT alevroliTebisa da wvrilmarcvlovani qviSaqvebis SuaSreebiT. aRniSnuli
naleqebi TiTqmis uwyvetad gvxvdeba avadhara-kodoris SuamdinareTSi.
md. adangიs (md. CxalTის შენაკადი) marcxena napirze Tixa-fiqlebSi, sideritis
xSiri konkreciebiTa da wvrilmarcvlovani qviSaqvebis linzebiT, napovnia
amonitebi Harpoceras sp. ind., H. subplanatum (Opp.), Calliphylloceras cf. aveyronense
(Men.) da C. ex.gr. supralliasicum (Pomp.), romlეbic maTi Semcveli qanebis toarsul
asakze miuTiTeben.
toarsuli naleqebis maqsimaluri simZlavre 450 m-ia.
zemosvaneTis antiklinoriumis CrdiloeT frTaze toarsuli sakmaod cudad aris warmodgenili. aq
gvxvdeba Tixa-fiqlebi alevroliTebisa da qviSaqvebis SuaSreebiT.
svaneTis aRmosavleT nawilSi (md. cxeniswyali; sur. 6) toarsuls miekuTvneba Tixa-fiqlebi da
wvrilmarcvlovani qarsian-kvarciani qviSaqvebi. swored aq aris napovni Grammocera cf.
penestratulum Buck., romelic misi Semcveli Sris gviantoarsul asakze miuTiTebs. svaneTSi
toarsuli naleqebis simZlavre 800-1100 m-ia (sur. 7).
raWaSi toarsuli naleqebis (zesxos wyeba) SedarebiT kargi Wrili md. luxunis xeobaSi
gvxvdeba. aq isini warmodgenili arian kvarc-plagioklazuri Semadgenlobis qviSaqvebisa da
Tixa-fiqlebis morigeobiT. simZlavre 800 m.
S u a i u r u l i.
31
 aalenuri sarTuli. CxalTa-lailis zonis aalenuri naleqebi (zes- xos wyebis zeda nawili)
gvxvdeba svaneTSi. aRniSnuli naleqebi gavrcelebulia zemo- da qvemosvaneTis
antiklinoriumebis CrdiloeT frTebze da gaidevnebian md. neნskradan aRmosavleTiT md.
cxeniswylamde.
md. cxeniswylis xeobaSi (qvedasvaneTis antiklinoriumi) SiSvldebian Tixa-fiqlebi,
Sreebrivi qviSaqvebi da wvrilmarcvlovani kvarcian-qarsiani qviSaqvebi. gvxvdeba piritis
konkreciebi. aalenuri naleqebis saerTo simZlavre TiTqmis 700-800 m-ia. am naleqebis aalenuri
asaki zemosvaneTis antiklinoriumis CrdiloeT frTaze pirobiTad aris dadgenili maTi stratigrafiuli
mdebareobis safuZvelze. md. enguris xeobaSi zesxos wyebis gamosavlebi
aradamakmayofilebelia da maT agebulebaze msjeloba
SeiZleba mxolod calkeuli mcire gamosavlebiT. es aris Tixa-fiqalebi, misi zolebrivi
nairsaxeobebi alevtoliTebisa da qviSaqvebis SuaSreebiT. xSiria sideritis da piritis konkreciebi.
fauna ar gvxvdeba da na-
leqebis aalenuri asaki dadgenilia maTi stratigrafiuli mdebareobiT.

sur.7. CxalTa-lailis zonis qvedaiuruli nalqebis

Sepirispirebis sqema (TofCiSvilis da sxv., 2006)

32
 raWaSi aalenuri asakis naleqebi md. luxunis xeobaSi, sოფ. uravTan uSualod porfirituli
seriis qveSaa ganlagebuli da warmodgenili arian Tixa-fiqlebisa da qviSaqvebis morigeobiT. aq
napovnia orsagduliani Mytiloceramus quenstedti (Pcrl.). ufro CrdiloeTiT aalenuri naleqebi war-
modgenilia, ZiriTadad, Tixa-fiqlebiT (simZlavre 600 m)..
baiosuri da baTuri sarTulebi. CxalTa-lailis zonaSi baiosuri naleqebi gvxvdeba svaneTSi da
raWaSi, sadac isini samxreTidan esazRvrebian sinklinoriums, romelic amovsebulia zedaiurul-
qvedacarculi karbonatuli fliSuri warmonaqmnebiT.
svaneTSi aRniSnuli naleqebi SiSvldebian md. enguris marjvena napirze, s. JibianTan da
warmodgenili arian erTgvarovani Tixa-fiqlebiT (Jibianis wyeba). simZlavre 600 m.
aRmosavleTiT, md. cxeniswylis saTaveebSi Jibianis wyebis naleqebSi SeiZleba sami
nawilis gamoyofa: qveda _ Tixa-fiqlebi wvrilmarcvlovani qviSaqvebis SuaSreebiT (350 m), Sua
_ monoliTuri Txelfurcela Tixa-fiqlebi (300 m) da zeda _ Tixa-fiqlebi, xSirad sustadkarbonatuli,
piritis konkreciebiT (120 m).
samwuxarod, am wyebaSi, romlis simZlavre svaneTSi zogan 1300 m-s aRwevs, fauna ar
gvxvdeba da asaki dadgenilia mxolod geologiuri argumentebis safuZvelze. sTvlian, rom am
wyebis asaki baiosur-baTuri unda iyos.
raWaSi baiosurs miekuTvnebian naleqebi, romelTa SemadgenlobaSi terigenulis garda
gvxvdeba efuzuri masalac. muqi nacrisferi Tixa-fiqlebi, tufebi da tufogenuri qviSaqvebi diabazis
daikebiT da ZarRvebiT gamoyofilia bodeuris wyebis saxelwodebiT.
sakmaod kargi Wrili am naleqeb isa md. bodeuris xeobaSi gvaqvs (bodeuris wyeba). aq
gvxvdeba Tixafiqlebi diabaz-porfiritis ZarRvebiT, Savi Tixa-fiqlebi alevroliTebis linzebiT,
Tixa-fiqlebi lavuri warmoSobis sxeulebiT, Tixa-fiqlebi tufebis SuaSreebiT da sqelSreebrivi kla-
sturi tufebi. dasavleTiT vulkanuri masala mcirdeba da terigenuli masala matulobs. bodeuris
wyebis asaki misi stratigrafiuli mdebareobiT da Saqrianis wyebis analogiiT (sadac aRmoCenilia
baiosuri amonitebi) aris dadgenili (simZlavre 500 m).
gagra-javis ნაოჭა zonა (I5) ზონა, თავისი გეოლოგიური განვითარების ისტო-
რიით, კავკასიონის ნაოჭა სისტემის სხვა ზონებთან შედარებით, ერთერთ ურთუ-
ლეს ტექტონიკურ ერთეულს წარმოადგენს. მისი საზღვარი ამიერკავკასიის მთათა-
შუა არის დასავლეთით გაიდევნება, ცარცულ-პალეოგენურ ნალექებში, ტექტონიკუ-
რი საფეხურის გასწვრივ, ხოლო აღმოსავლეთით, მიოცენური, ვიწრო სინკლინის
გასწვრივ. მიაჩნიათ, რომ ამ სტრუქტურების ქვეშ არსებობს სიღრმული რღვევა.

33
 გაგრა-ჯავის ზონა ხასიათდება gamwe, xazovani naoWebiს არსებობით, ro-
mlebic ufro naklebad SekumSuli არიან, vidre samxreTi ferdobis danarCen
zonebSi.
liasur epoqamde zona warmoadgenda სამხრეთ kavkasiis mTaTaSua არ-
ის Crdiloეთ kidura nawils, romelic alpuri etapis dasawyisSi daisaxsra da
Semdgom, kavkasionis geosinklinis ganviTarebis procesSi iqna CaTreuli
gagra-javis naoWa zonის (I5) ფარგლებში გამოიყოფა შემდეგი ქვეზონები:
porfirituli iuris (I51), amzara-muxuris kidura dislokaciebis (I52) dasavleT
afxazeTis daZirvis (I53) და raWis daZirvis (I54).
ჩრდილოეთით, ბაიოსის პორფირიტული ქვეზონის ხაზოვან ნაოჭებს მომრგვა-
ლებული თაღებით, კარგად გამოხატული სამხეთული მიმართება აქვთ.
gagra-javis naoWa zonის დასავლეთით, ნაოჭები, რომლებიც გვხვდებიან
იურულ ნალექებში, იფარებიან აფხაზეთ-სამეგრელოს ფლექსურიT, რომელიც ამზა-
რა-მუხურის ნაწილს წარმოადგენს da agebulia ცარცულ-მესამეული ნალექებით.
დასავლეთ-აფხაზეთის დაძირვის ქვეზონა წარმოადგენს გაგრა-ჯავის ზონის
დასავლეთ, შედარებით დაძირულ ნაწილს, და აგებულია მძლავრი იურული და ცარ-
ცული ნალექებით. აღნიშნული ქვეზონა ჩრდილოეთიდან, ნოვოროსიისკ-ტუაფსეს
ზონის აღმოსავლეთ დაბოლოებისგან, შემოსაზღვრულია აცხუ-კაცირხის ანტიკლი-
ნორიუმით (ცარცულ-პალეოგენური კორდილიერა).
რაჭის ქვეზონა აგებულია, ძირითადად, ქვედაიურულ-აალენური ქვიშიან-თი-
ხიანი წარმონაქმნებით, მძლავრი ბაიოსური პორფირიტული სერიით, ბათურ-კალო-
ვიურ-ქვედაოქსფორდული ტერიგენული წყებებით, ზედაიურული რიფოგენებით
და ცარცულ-პალეოგენური კარბონატულ-ტერიგენული ნალექებით.
q v e d a ი u r u l i.
sinemuruli სართული. qvedaiuruli naleqebis uZvelesi warmomadgen
lebi, romlebic gagra-javis zonis dasavleT nawilSi,SedarebiT srulad arian
gaSiSvlebuli da fauniT kargad daxasiaTebuli, gaidevneba md. Cadimze (md.
dasavleT gumisTas auzi), sadac S. adamiam isini amave saxelwodebis wye-
bis saxeliT gamohyo. naleqebi aq ZiriTadad, warmodgenilia qviSaqvebiT,
argilitebiT da mergelebiT. simZlavre daaxloebiT 800 m-ia.
Cაdimis antiklinis gulSi, naleqebs Semdegi Tanamimdevroba aqvT:
34
 J1s 1. sqelSreebrivi wvrili, saSualo- da msxvilmarcvlovani budinirebuli qviSaqvebi wvrilkenWovani
kvarciani konglomeratis SreebiT da linzebiT. qviSaqvebi xSirad argilitebTan morigeoben
-----------------------------------------500 m
xarvezi ----------------------------------------------------------------------------------------------------- 130 m
2. nacrisferi qviSian-alevriTuli karbonatuli argilitebi mergelebisa da kirqvebis SreebiT da pelituri
konkreciebiT. dastis zeda nawilis mergelebSi (9 m) napovnia: Juraphillites planispira Reyn.,
Paltechioceras boehmi Hag., P. elicitum Buck., P. nobile Truem. et Will., P. studeri Hug., P.
recticostatum Truem. et Will., P. dignatum Truem. et Will., P. rothpletzi Böse, Epideroceras
lorioli Hug, E. steinmani Hug, E. tchedimicum Topch. Dda
sxv.----------------------------------------------------------------------------------------- 55 m
3. Sreebrivi mergelebi da karbonatuli argilitebi pelitomorfuli kirqvebis SreebiT (8 sm) an linzebiT da
Zlier Secvlili diabaziT (5 m). mergelebSi napovnia Paltechioceras sp., Epideroceras sp. da
sxv.------------------------------- 40 m
kargi Wrilebi gvaqvs gagra-javis zonis svaneTis nawilSic. Yyvelaze sruli
Wrili aq gvxvdeba md. cxeniswylis xeobaSi da warmodgenilia konglo-
meratebiT, alevroliTebiT, TixafiqlebiT da sxva terigenuli masaliT. simZlavre
3500 m.
plinsbaxuri sarTuli. sinemuruli warmonaqmnebi TanxmobiT icvleba pli-
nsbxuri karbonatuli qviSian-alevrituli argilitebis, mergelebis SreebiT da
kirqvis linzebiT. arcTu iSviaTia vulkanogenuri warmonaqmnebi da maTi
Tanmxlebi SreZarRvebi.
md. axifos (md. Cadimis marjvena Senakadi) WrilSi naleqebs Semdegi
Tanamimdevroba aqvs:
J1pl 1. sustad karbonatuli argilitebi da qviSian-alevriTuli mergelebi Secvlili diabazis
SreZarRviT (5-7 m). karbonatul argilitebSi napovnia Uptonia angustata Quenst.,
Tropidoceras masseanum d’Orb.------------------------------------------------- 25 m
2. qviSian-alevrituli argilitebi, xSirad pelitomorfuli kirqvebis linzebiT da diabazis
ZarRvebiT. kirqvebi da argilitebi Seicaven faunis naSTebs Passaloteuthis milleri
Phill., Mytiloceramus falgeri Esch., Pentacrinus laevisutus Pomp., P. goniogenos
Pomp.----------------------------------------------------------------------------------------------- 250
m
3. argilitebi mergelebis SreebiT, kirqvis linzebiT----------------------------------120 m
Wrilis qveda doneebidan mopovebuli amonitebi miuTiTeben qveda plinsbaxuris
arsebobaze. md. aRmosavleT gumisTaze ganviTarebuli analogiuri naleqebi adreplinsbaxur
Platypleuroceras variscoi Par.-s Seicavs.

35
 zedaplinsbaxuri qvesarTulis garkveuli nawili zeviT mdebare naleqebSi gamoiyofa. isini
ZiriTadad argilitebiT (xSirad karbonatuli) alevroliTebis da wvrilmarcvlovani qviSaqvebis
SreebiTaa warmodgenili.
Kkodoris antiklinuri struqturis samreT frTaze (sof. laTa) Wrilis qveda nawilSi gvxvdeba
gamofituli argilitebi (150 m), romlebic mergelebiT icvlebian. karbonatul konkreciebSi napovnia
amonitebis saxelmZRvalelo fauna.
Aam asakis naleqebi gvxvdeba svaneTSic. qvedasvaneTis antiklinoriumis
samxreT frTaze, md. cxeniswylis xeobaSi da mis aRmosavleTiT (muaSis wyebis didi
nawili). Enaleqebi warmodgenili aris alevroliTebiT, Tixa-fiqlebiT, qviSaqvebiT mergelebis
konkreciebiT. simZ. daaxloebiT 500 m.
aRniSnuli naleqebi gvxvdeba, agreTve leCxumis qedis Crdilo frTaze. Aaq napovnia
plinsbaxuri saxelmZRvanelo namarxebi, ZiriTadad amonitebi: Amaltheus margaritatus Montf., A.
Stokesi (Sow.) da sxv.
ტოარსული სართული.Pplinsbaxurs mohyvebian toarsuli asakis naleqebi,
romlebic am zonaSi yvelaze farTod arian gavrcelebuli.
qvedaiuruli Wrilis zeda nawilSi Cndeba qviSian-Tixiani dasta, romelic a.janeliZem
(1946) soris wyebis saxeliT gamohyo raWaSi. A
sოფ. soridan q. onisken mimavali samanqano gzis gaswvriv, sadac mdebareobs soris
wyebis stratotipi, naleqebi warmodgeni;lia arkozul-kvarciani qviSaqvebis da Tixa-fiqlebis
morigeobiT.
toarsuli naleqebis kargi Wrili gvxvdeba agreTve md. luxunis xeobaSi,
sadac isini qviSaqvebiT da TixafiqlebiT arian warmodgenili. სimZlavre 700
800 m.
aRmoCnda, rom am naleqebs didi gavrceleba aqvT ara marto raWaSi, aramed
afxazeTSic da svaneTSic.
SedarebiT srulad soris wyebis warmonaqmnebi (toarsuli nawili) gaidevnebian
afxazeTSi, md. kodoris xeobis marjvena ferdobze, sadac monawileoben
antiklinuri struqturis agebulebaSi da warmodgenili arian/ sxvadasxva
Sreebrivi wvrilmarcvlovani qviSaqvebis da argilitebis morigeobiT. naleqebi zog-
an karbonatulia da Seicavs konkreciebs, romlebic calkeul SemTxvevaSi
kirqvebis Txel linzebSi gadadian. gvxvdeba sxvadasxva simZlavris diabazis
ZarRvebi. dastis simZlavre 700-800 m-s ar unda aRematebodes.

36
 aRmosavleTiT, soris wyebis toarsuli nawili SiSvldeba oqumis antiklinuri naoWis gulSi
da warmodgenilia, ZiriTadad, moyviTalo- nacrisferi saSualo da msxvilSreebrivi naxSiriani
qviSaqvebiT da argilitebiT. simZlavre daaxloebiT 1000 m.
CrdiloeTiT, toarsuli asakis naleqebi moicaven vulkanogenur-danaleqi acetukis wyebis
qveda nawils. am naleqebiT agebulia saerTo kavkasiuri mimarTebis sinklinoriuli struqtura,
romelic gaidevneba md. kodoris xeobidan aRmosavleTiT, md.laSifses xeobamde.
svaneTSi am asakis warmonaqmnebi agebulia qviSaqvebiT, fiqlebiT da ale-
vroliTebiT da gvxvdeba qvemosvaneTis antiklinoriumis samxreT frTaze, md cxeniswylis
xeobaSi. isini ageben toarsul-aalenur soris wyebas. aq napovnia amonitebis fauna,
romlis safuZvelze gamoyofilia rogorc qveda, aseve zedatoarsuli qvesarTulebi.
შ უ ა ი უ რ უ ლ ი.
შuaiuruli naleqebi Zalian farTod aris gavrcelebuli gagra-javis zonaSi.
afxazeTSi isini monawileobas iReben ramodenime antiklinis agebulebaSi.
oqumis antiklinis gulSi (galis r-ni) gvxvdeba 400 m-iani uxeSmarcvlovani
qviSaqvebi da argilitebi. zemo svaneTSi aris analogiuri Wrili (md. enguri). am
naleqebis simZlavre aq daaxloebiT 700-800 m-ia.
აალენური სართული. aRmosavleT afxazeTSi aalenuri terigenebi zedapir-
ze oqumis antiklinoriumis gulSi gamodis. naoWis Crdilo kideSi md. okalmaxe-
ze naleqebi, romlebic Seesabameba aalenurs iyofa or nawilad: qveda _ argi-
litebis alevroliTebisa da sxvadasxva Sreebrivi wvril, saSualo- da msxvilmar-
cvlovani qviSaqvebis morigeoba (400 m) mcenareuli detritusis naSTebis da
ganaxSirebuli floris CanarTebiT da zeda _ argilitebi, wvrilmarcvlovani Txel-
Sreebrivi qviSaqvebiT da mergelovani kirqvebiT (140 m). antiklinuri naoWis
samxreT frTaSi aalenuris SemadgenlobaSi Warboben msxvilmarcvlovani,
sqelSreebrivi qviSaqvebi, romelTa Soris mikro da wvrilqvargvalebiani konglo-
meratebic gvxvdeba. qvargvalebi kvarciT da granitebiTaa warmodgenili.
md. kodoris xeobaSi aalenuri naleqebis gaSiSvlebebi wyvetili xasiaTisaa. md.
zimis (md. kodoris auzi) xeobis argilitebi qviSaqvebis SuaSreebiT Seicaven, Lytoceras
sp. da Leioceras comptum Rein.-s, romelic zona Opalinum-is damaxasiaTebeli saxea.
raWaSi aalenuri naleqebi warmodgenilia ZiriTadad argilitebiT da
qviSaqvebiT. simZlavre meryeobs 100-200 m-mde. isini gvxvdebian md.
luxunis xeobaSi, sof. sorTan, qoრTasTan, SardomeTTan da sxva.

37
 bაიოსური სართული. aalenurs mohyvebian baiosuri naleqebi. gagra-ja-
vis zonaSi isini warmodgenili arian mZlavri vulkanogenur-danaleqi wyebiT.
a.janeliZe mas “vulkanogenur wyebas” uwodebs. isini gvxvdeba md. fsoudan
dawyebuli – md. jejoris xeobamde.
md. fsoudan aRmosavleTiT. yvelaze sruli Wrili Cven gvaqvs riwis tbis
midamoebSi, avadჰara-riwis gzaze:
J2bj 1. msxvilmarcvlovani albitizirebuli gabro-diabazis SreZarRvi-----------50 m
2. bazalturi Sedgenilobis wvril- da saSualomarcvlovani, zolebrivi tufebi. dastis Sua nawilSi tufebTan
grauvakuli qviSaqvebi morigeoben. Dastis amave nawilSi ganlagebulia pikrit-porfiris ganfeni (23
m).---------- 108 m
3. albitizirebuli, zolebrivi, wvrilnatexovani tufebi, romelic Seicavs diabaz-porfiritis SreZarRvs (2 m)
da bazaltis lavur ganfens (22 m). dastis fuZeSi sqelSreebrivi vulkanuri breqCiaa ganlagebuli
----------------- 62 m
4. breqCirebuli bazaltebis lavebi ----------------------------------------------------------- 300 m
5. zolebrivi wvrilnatexovani tufebi, iSviaTad saSualonatexovani. dastis qveda nawilSi ganlagebulia
bazalturi Sedgenilobis ganfeni -----------200 m
6. sqelSreebrivi saSualonatexovani tufebi bazalturi Sedgenilobis. dastis zeda nawili agebulia vulkanuri
breqCiebiT----------------------------------------- 60 m
7. lavuri ganfenebi, vulkanuri breqCiebi, romlebic zogan tufebSi gadadi-
an----------------------------------------------------------------------------------------------- 41 m
xarvezi------------------------------------------------------------------------------------------------- 400
m
8. bazalturi Sedgenilobis lavuri ganfenebi, breqCirebuli lavebi--------160 m
xarvezi ------------------------------------------------------------------------------------------------ 300
m
9. bazaltebis lavuri ganfenebis morigeoba analogiuri Sedgenilobis sqelSreebriv tufebTan. saxuravSi
vulkanuri breqCiebi Cndeba -------------220 m
10. vulkanuri bazalturi Sedgenilobis breqCiebisa da lavuri ganfenebis morigeoba. dastaSi sxvadasxva
doneze gaidevneba tufebis Sreebi--------------580 m
11. vulkanuri breqCiebi da bazaltebis lavuri ganfenebi --------------------------- 85 m
dastebi Tavisi liTofacialuri agebulebiT miekuTvnebian riwis wyebas. misi simZlavre
2500 m unda iyos.
kargi Wrili gvaqvs, agreTve raWaSi md. luxunis xeobaSi, s. CasavalTan
oni-kvaisis gzaze. sadac naleqebi kargad ariს daxasiaTebuli fauniT.

38
 ბათური სართული baTuri naleqebi gavrcelebulia saqarTvelos Crdilo-
dasavleTiT - md.md. fsous da biTagis xeobebSi. warmodgenili arian isini Txel-
Sreebrivi, qviSaqvebiT da alevroliTebiT. simZlavre daaxloebiT 100 m. baTuri
naleqebi gvxvdeba, agreTve md. araSxis xeobaSi da kozirkis antiklinis TaRSi.
warmodgenili arian isini momwvano-monacrisfro TxelSreebrivi alevroliTebiთ
muqi nacrisferi qviSiani kirqvebis SuaSreebiT. asaki dadgenilia Wrilis
stratigrafiuli mdebareobiT da mikrofauniT.
saintereso Wrili mdebareobs md.biTagis xeobaSi s. fsxus midamoebSi.
aq baiosur naleqebs mohyvebian muqi nacrisferi fiqlebrivi alevroliTebi
qviSaqvebis SuaSreebiT. gvxvdeba konkreciebi, romlebSic mcenareTa da
moluskebis naSTebia daculi. kargi Wrili gvaqvs agreTve md. bzifis aRmosa-
vleTiT, md. RaliZgis auzSi q. tyvarCelTan aq warmodgenilia msxvilmarcv-
lovani qviSaqvebi, romlebic argilitebTan da TixafiqlebTan morigeoben.
gvxvdeba naxSiris Sreebic. aq gamoiyofa ori horizinti: produqtiuli da
araproduqtiuli. simZlavre 200 m-mde (sur. 8).
liTologiuri, faciesuri da paleoteqtonikuri analizis safuZvelze dadginda,
rom am auzSi terigenuli masala Semodioda dasavleTidan da samxreT
aRmosavleTidan da rom mis wyaros warmoadgenda `saqarTvelos beltis~
paleozouri, liasuri da ufro iSviaTad baiosuri formaciebi.
kargi Wrili gvaqvs raWaSi s. wesTan da md. barulis xeobaSi. aq warmo-
dgenilia breqCia-konglomeratebi, momwvano nacrisfero qviSaqvebi da muqi
nacriosferi qviSaqvebis konkreciebi, romlebic Seicaven faunas. simZlavre
daaxl. 140-150 m-mdea. faunis safuZvelze am naleqebis asaki Sua da gvianbaTuri unda iyos.
baTuri naleqebis yvelaze saintereso Wrili gvxvdeba md. yvirilis saTaveebSi, s.
wonasTan. Wrili warmodgenilia konglomeratebiT da muqi moyavisfro feris Tixiani qviSebiT.
simZlavre 70-80 m. napovnia amonitebis mdidari baTur-kaloviuri fauna. aRsaniSnavia, rom am
aRmoCenamde miaCndaT, rom baTuri naleqebi aq saerTod ar SiSvldebian da rom am dros es
ubani xmeleTs warmoadgenda.
კალოვიური სართული. gagra-javis zonaSi kaloviuri naleqebis kargi Wrilebi gvaqvs
afxazeTSi da raWaSi. Crdilo-dasavleT afxazeTSi (md.md. fsou, gega da sxv,) terigenuli
kaloviur-qvedaoqsforduli naleqebi
(aibgis wyeba) trasnsgresiulad mohyvebian ufro Zvel Suaiurul warmonaqmnebs. fauniT
daTariRebuli naleqebi gvxvdeba mTa ax-iboxze, md.md. bzifis, reSavies, aZagis da sxva
xeobebSi. warmodgenili arian isini, ZiriTadad, konglomeratebiT momwvano-nacrisferi
39
qviSaqvebiT, Tixa-fiqlebiT, kirqviani da qviSiani TixebiT. faunis safuZvelze maTi asaki adre-
da
Suakaloviuria. zeda kaloviuri da qveda oqsforduli erTmaneTisgan ar gamoiyofa.
mogvyavs erTerTi saintereso Wrili md. araSxas xeobidan (mT. ax-agis Crdilo ferdobi).
aq baTur terigenebze ganlagebulia:
J2k1 1. saSualo- da msxvilmarcvlovani grauvakuli qviSaqvebi konglomera tebis da gravelitebis
SreebiT----------------------------------------------70-80 m
J2k1-3-J3o1 2. muqi-nacrisferi da Savi TxelSreebrivi alevroliTebis morigeoba saSualoSreebriv momwvano-
nacrisfer grauvakul qviSaqvebTan, nacrisfer gravelitebTan da konglomeratebTan. dastis
qveda nawilSi aRniSnulia adrekaloviuri amonitebi: Kamptokephalites cf. subtrapezinus
Waag., Pleuroehalites cf. tumidus Rein. da Cadoceras (C.) elatmae Nik.------- 80-100 m
zemoT TanxmobiT mohyveba Sua- da zedaoqsforduli kirqvebi da do- lomitebi.
aRmosavleTiT, faunisturad kargad daxasiaTebuli kaloviuri naleqebi, romlebic
warmodgenili aris konglomeratebiT, muqi-nacrisferi qviSaqvebiT, alevroliTebiT, TixebiT
kirqvebis da mergelebis SreebiT SiSvldebian mT. axiboxis midamoebSi, md. aafsTis
saTaveebSi, md. aZagis, md. gunurxvis xeobebSi da sxv. aRniSnuli Srenaris sisqe 100 m-ia.
masSi napovnia: Macrocephalites verus Buck., M. canizarroi Gemm., M. transiens Waag., Pleu-
rocephalites subtumidus Waag., P. abchasicus Lom. Cadoceras (C.) frearsi d’Orb., Choffatia
(Ch.) cf. prorsocostata Siem., Putealiceras (P.) lugeoni Tsyt., P. (P.) metomphalum
multicostatum Tsyt. da sxv.

8. gagra-javis zonis afxazeTis nawilis Suaiuruli

40
 naleqebis Sepirispireba (pirobiTi niSnebi ix. sur. 2-ze)

kaloviuris kargi Wrilebi gvxvdeba agreTve raWaSic - s.wesidan md. ba-

rulamde. es naleqebi warmodgenilia qviSini TixebiT da qviSaqvebiT, romlebic
Zalian mdidaria fauniT (sur. 9).
kargi Wrili gvxvdeba s. qorTis midamoebSi, md. Weos xeobaSi. sadac qveda kaloviuri wa-
rmodgenilia momwvano-monacrisfro qviSaqvebiT da TixebiT, konkreciebSi napovnia
mravalricxovani fauna. am Sreebs mohyveba moyviTalo-nacrisferi kirqviani qviSaqvebi merge-
lebis SuaSreebiT e.w. “qorTis Sreebi”. simZlavre 40 m.

sur. 9. Bbaiosur-zedaiuruli naleqebis Wrili s,wesis midamoebSi

(n.benduqiZis mixedviT). 1. Pporfirituli seria. 2-4. kaloviuri.
5. oqsforduli. 6. zedaoqsforduli. 7. kimerijul-tiTonuri.
8. qveda carculi

liTologiurad es Sreebi erTmaneTisgan ar ganirCeva, magram faunisturad aq SeiZleba ga-

movyoT rogorc Suakaloviuri, aseve gviankaloviuri da adreoqsforduli asakis warmonaqmnebi.
aRmosavleTiT s. yemulTis midamoebSi (kudaro) gvaqvs qvedakaloviuris SesaniSnavi
Wrili, warmodgenili terigenuli naleqebiT (nacrisferi Tixiani qviSaqvebi - 20 m), romlebic
uTanxmod mohyvebian baiosur vul-
kanogenebs. aRmoCenilia mravalricxovani amonitebis fauna, romelic zustad miuTiTebს am
naleqebis adre- da Suakaloviur asakze
z e d a ი u r u l i.
oqsforduli sarTuli. kaloviurs mohyvebian oqsforduli naleqebi, romlebic
warmodgenili arian, ZiriTadad, karbonatuli qviSaqvebiT da mergelebiT. kargi

41
Wrili gvaqvs dasavleT afxazeTis daZirvis zonaSi. aRmosavleTiT oqsfordis
simZlavre izrdeba da 200 m-s aRwevs.
dasavleT afxazeTSi, md. fsous marjvena napirze (kozirkis antiklinis
Crdilo frTa) kaloviur-qvedaoqsforduli aibgis wyebis terigenebs agrZeleben
Sua- da zedaoqsforduli naleqebi, romelic rifogenuli sqeli da saSualoSreebrivi
kirqvebiTaa warmodgenili (60-70m). kirqvebSi xSiria kaJis linzebi. aRwerili
naleqebi mimarTebaze zogjer breqCia-konglomeratis SreebiT Cainacvleba.
amM naleqebs mohyveba muqi nacrisferi TxelSreebrivi mergelebi kimerij-
tiTonuri zRvis SroSani Saccocoma-Ti. amrigad, organogenuli kirqvebi, maTi
stratigrafiuli mdebareobidan gamomdinare, SeiZleba Sua da zedaoqsforduls
miekuTvnos.
md. araSxis (md. fsous marcxena Senakadi) saTaveebSi, ax-agis sinkli-
nis Crdilo frTaSi aibgis wyebis terigenul naleqebze ganlagebulia kirqviani
breqCia-konglomeratebi, vardisferi msxvilkristaluri dolomitebi, nacrisferi
masivuri msxvilkristaluri organogenuli kirqvebi marjnebis fauniT. simZlavre
200 m. faunis analizi gviCvenebs, rom am naleqebis asaki Sua-
gvianoqsforduli unda iyos
aRmosavleTiT md. fSicis marjvena napirze SiSvldebian amave asakis
muqi nacrisferi masivuri, uxeSmarcvlovani organogenuli kirqveb(10-12 m).
mTa riღzis Crdilo ferdobze Sua da zeda oqsfordi Txel- da sqelSreebrivi
kirqvebis morigeobiTaa warmodgenili (saerTo simZlavre 60-80 m).
aRwerili oqsforduli gamosavlebis samxreTiT subplatformuli faciesis zoli
iwyeba. aq Sua- da zedaoqsforduli naleqebis simZlavre 100-300 m-is
farglebSi meryeobs.
bzifis qedis samxreT ferdobze, afSris gadasasvlelis raionSi, agreTve md.
aafsTis, md. gunurxvis da md. aZagis xeobebSi zedapirze gamodis
oqsfordulis ramdenime gaSiSvleba. aq kaloviur-adreoqsfordul muqi-nacrisfer
alevroliTebs mohyveba: muqi nacrisferi, zogan vardisferi breqCiuli, masivuri
organogenuli kirqvebi, feradi wyebis moyavisfro konglomeratebis,
gravelitebis da qviSaqvebis morigeoba terigenul warmonaqmnebSi
aRmoCenilia marjnebi da pelecipodebi.
ramdenadme CrdiloeTiT, md. reSaviedan dous gadasasvlelisaken mima-
val gzaze, kaloviur-qvedaoqsfordul terigenul naleqebs mohyveba muqi nac-

42
risferi masivuri organogenuli kirqvebi, romlis asaki Sua-gvianoqsfordulia
(simZlavre 55 m).
rifogenul-karbonatuli da lagunur-terigenuli liTofaciesebis Widili kargad sCans mTa
axiboxis midamoebSi.
aRmosvleTisken, md. rionis auzamde (gagra-javis zonis farglebSi) rifogenul-karbonatul
naleqebs mTlianad feradi epikontinentur-lagunuri warmonaqmnebi Caenacvleba.
oqsforduli naleqebis kargi Wrili gvaqvs raWis daZirvis qvezonaSi, s.
qorTasTan. aq es naleqebi warmodgenilia saSualo da msxvilmarcvlovani
karbonatuli qviSaqvebiT da karbonatuli qviSiani TixebiT. gvxvdeba mdidari
fauna. s. qorTis aRmosavleTiT simZlavre iklebs, mag-
ram qanebis karbonatuloba matulobs (sur.10). s. zvaresTan oqsfordis fuZeSi
Cndebian rifuli kirqvebi, romelTa simZlavre aRmosavleTiT TandaTan matu-
lobs.
amgvarad, Suaoqsfordulis Semdgom naleqebi mTlianad rifogenulia.
კიმერიჯული სართული. oqsforduls mohyvebian kimerijuli asakis naleqebi.
afxazeTSi isini SiSvldebian md. fsous, mTa lakoriziTauze da md. reSavies xeobebSi. ZiriTadad
gvxvdeba mergelovani kirqvebisa da qviSiani kirqvebis morigeoba.
mTa lakoroziTaus WrilSi kimeriji warmodgenilia muqi nacrisferi sqelSreebrivi alevrituli
organogenuli kirqvebiT (20 m), romelebic TanxmobiT mohyvebian oqsfordul dolomitur
kirqvebs. aq aRmoCenilia kimerijuli amonitebis mdidari fauna.
subbaqnuri faciesis gavrcelebis zolSi, kimerijuli sarTulis naleqebi gamoirCeva
mravalferovnebiT. dasavleT da centralur nawilebSi isini SedarebiT mcire simZlavris breqCiuli
dolomituri da organogenuri kirqvebiTaa warmodgenili. aRmosavleTiT, md. aafsTიsa da md. re-
Savიეs saTaveebSi ki aRniSnuli naleqebi bzifis wyebis feradi. warmonaqmnebiT icvleba.

43
 sur. 10. kaloviur-zedaiuruli naleqebis Wrili sof. xirxonissa da sof. qorTas Soris (a.janeliZis da
n.benduqiZis mixedviT). 1. qviSaqvebis da Tixebis morigeoba (kaloviur-oqsforduli). 2.
qarsiani qviSaqvebi. 3. masivuri rifuli kirqvebi (zedaoqsfordul-kimerijuli). 4. ოkrიbis (feradi)
wyeba.

raWaSi kimerijuli warmodgenilia lagunuri feradi wyebiT (wesis wyeba).

aRniSnuli wyeba s. wesTan sqelSreebrivi qviSaqvebiT da mergelovani kirqvebiT aris agebuli,
romlebSic napovnia foraminiferebis fauna.
sof. wesidan aRmosavleTiT rifogenezi, romelic daiwyo oqsfordulSi s.
qorTasTan, aRwevs kimerijuls, xolo mTa velianTas midamoebSi oqsfordulic
da kimerijulic mTlianad rifogenulia (sur. 11).
kimerijulis yvelaze sruli Wrili, romelic pirvelad i. kaxaZem aRwera,
Cven gvaqvs mTa ribisas Crdilo kalTaze (cxinvalis regioni). aq napovnia
mdidari amonituri fauna.
Kტითონული სართული. kimerijul naleqebs mohyvebian tiთonuri warmo-
nqmnebi. tiTonuri sarTulis naleqebi afxazeTis daZirvis qvezonaSi (gardama-
vali faciesis zoli), warmodgenilia sxvadasxva Sreebrivi mergelebiT, Tixovani
da qviSiani kirqvebiT, organogenuli, dolimituri kirqvebiT, SedarebiT iSviaTad
dolomitebiT, agreTve feradi kaJiani qanebiT. simZlavre 100-300 m-dea.
md. fsous marjvena napirze, kozirkas antiklinis Crdilo frTaSi muqi
nacrisferi, zogan bordosferi TxelSreebrivi margelebia gaSiSvlebuli (80-100
m), romelTa asaki masSi napovni zRvis SroSnis Saccocoma-s safuZvelze gani-
sazRvreba kimerij-adretiTonurad. momdevno dastis muq nacrisfer kirqvebSi
da TxelSreebriv mergelebSi (45-50m) aRmoCnda Sua- da gviantiTonuri
mikrofauna: Calpionella alpina Lor., C. elliptica Cad., d a C. cf. parvula Rem.
aRmosavleTiT, mTa lakoroziTaus samxreT ferdobze Txel da saSua-
loSreebriv kirqvebSi n. ximSiaSvilma mdidari, ZiriTadad Suatitonuri amonituri
fauna Seagrova. mogvianebiT, amave naleqebidan T.paiWaZem ipova da
gansazRvra gviantiTonuri Richterella richteri crassa Avram.
raWis daZirvis zonaSi faunisturad dasabuTebuli tiთonuri naleqebi ar
gvxvdeba (nax.12).
ქ ვ ე დ ა ც ა რ ც უ ლ ი.
qvedacarculi naleqebi gagra-javis zonaSi warmodgenilia umTavresad karbonatuli
warmonaqmnebiT.
44
 beriasuli sarTuli. qvedacarculi naleqebis uZvelesi warmomadgenlebi monawile-
oben beriasuli sarTulis agebulebaSi. q. gagris midamoebSi da md. bzifis auzSi isini
TanxmobiT arian ganlagebuli tiTonurze. Tixovan da qviSian kirqvebSi (simZlavre
40-50 m) napovnia Olcostephanus cf. drumensis Sayn, Dalmasiceras sp. da sxv., romelTa
safuZvelze aq dadginda beriasulis arseboba.
sof. kaldaxvarasTan (gudauTis r-ni) beriasuli agebulia sxvadasxva Sreebrivi Ria
nacrisferi kirqviani mergelebis, mergelovani kirqvebis da pelitomorfuli kirqvebis mori-
geobiT, romlebic Seicavs mravalricxovan braqiopodebs da marjnebs. beriasul nale-
qebSi aRmoCenilia, agreTve “cisferi tbis” CrdiloeTiT, md. bzifis xeobaSi dinebis aR-
ma, aCmardis sinklinis farglebSi.
beriasuli naleqebi gvxvdeba, agreTve, md. reSavies marcxena ferdobze, sadac
misi qveda nawili warmodgenilia nacrisferi mergelovani kirqvebiT da kirqviani
mergelebiT (simZlavre 320 m).

sur. 12. raWis Sua- da zedaiuruli naleqebis Wrilebis Sepirispireba (benduqiZe, 1982;
mcireodeni SesworebebiT)
I-wesi; II-muxli, III-SardomeTi. IV-joisubani, V-qorTa, VI-velianTa.

pirobiTi niSnebi: 1. gravelitebi, qviSaqvebi, Tixebi – oligoceni; 2. Sreebrivi kirqvebi – qveda carci; 3-
6. feradi wyeba – Sua oqsford-qveda tiToni; 3-dolomitebi. 4. qviSiani mergelebi. 5. qviSebi 6.
TabaSiris linzebi; 7-15. zeda epikontinentur-zRviuri naleqebi: 7. kirqvebi “mumiebiT”. 8. iuris
masivuri rifuli kirqvebi. 9. qviSiani dolomitebi. 10. sqelSreebrivi kirqvebi. 11. mergelovani
45
 kirqvebisa da qviSiani kirqvebis morigeoba – “qorTis Sreebi”. 12. qviSiani kirqvebi. 13.
konglomeratebi (kaloviuri bazaluri warmonamnebi. 14. Tixebi. 15. Tixian-qviSaqvebiani naleqebi
kirqvebis konkreciebiT. 16. porfirituli seria – baiosi. 17. qviSaqvebisa da Tixiani fiqlebis morigeoba
“soris wyeba” – toarsul-aalenuri. 18. lagunuri da rifogenuli naleqebis sazRvari

samxreTi mimarTulebiT beriasuli naleqebis SedarebiT sruli Wrili zedapirze

SiSvldeba md. aafsTis ferdobebze da sof. xabius mimarTulebiT mimaval gzaze. zeda-
tiTonur okribis feradi wyebis warmonaqmnebze aq uTanxmod ganlagebulia:
K1b1-2 1. nacrisferi konglomeratebi da uxeSmarcvlovani qviSaqvebi. konglome- ratebis
qvargvalebi qviSaqvebiT da porfirituli qanebiTaa warmodgenili
------------------------------------------------------------------------------------------------------- 5 m
2. breqCiuli kirqvebi qviSiani kirqvebis SreebiT da fauniT Zeilleria cf. abchasica Nutz.,
Nerinea sp. ------------------------------------------------------------------------ 20-25 m
K1b3 3. Ria nacrisferi sqel- da saSualoSreebrivi dolomitiani kirqvebis morigeoba. Seicavs
mergelebis da qviSaqvebis Sreebs. dolomitian kirqvebSi gvxvdeba Amphidonta
ex gr. subsinuata Leym. ------------------------------------- 60-65 m
K1v 4. sxvadasxva Sreebrivi nacrisferi kirqvebi qviSiani da dolomitiani kirqvebis Sre-
ebiT. dastis Sua da zeda nawilebi Seicavs Hibolites sp., Amphidonta subsinuata Leym.,
Terebratula jaccardi Lor. -------------------------------------------------90 m
arsebuli paleontologiuri masala araTanabradaa ganawilebuli da ZiriTadad Tavmoyrilia
beriasulis qveda qvesarTulSi. zeda qvesarTuli ki WrilSi ZiriTadad stratigrafiuli mdebareobiT ga-
moiyofa,
beriasuli naleqebi gaidevneba, agreTve, raWa-leCxumis sinklinis Crdilo frTazec.
aRniSnuli naleqebi ZiriTadad warmodgenilia dolomitizirebuli kirqvebiT, magram amonituri
faunis garეSe.
valanJinuri sarTuli. organuli naSTebiT mdidari valanJinuri naleqebi
ganviTarebulia dasavleT afxazeTis daZirvis da amzara- muxuris qvezonebSi.
Qq. gagris midamoebSi, md. bzifis auzis Sua welSi, md. xifsTis xeobaSi da
sxv. valanJinuri tipuri subplatformuli faciesiTaa warmodgenili.
md. fSicis aRmosavleTiT. lakoroziTaus qedis samxreT ferdobze,
saSualoSreebriv nacrisfer kirqvebze da yavisfer mergelebze gvianberiasuli
fauniT, TanxmobiTaa ganlagebuli:
K1b-v 1. saSualoSreebrivi nacrisferi wvrilmarcvlovani kristaluri kirqvebi fauniT: Tintinnopsella
karpatica Murg et Fil. Calpionellopsis oblonga Cad.------------------------------- 60-65 m

46
K1h-?br 2. saSualoSreebrivi Ria nacrisferi pelitomorfuli kirqvebi Seicavs Tintinnopsella carpatica
Murg et Fil., T. longa Col. ------------------------------------------------------------------ 40-45 m
valanJinuri naleqebi faunis naSTebiT gaSiSvlebulia md. aafsTas xeobaSi.
am sarTulis agebulebaSi monawileoben nacrisferi, sxvadasxva Sreebrivi,
kirqvebi, qviSiani da dolomitiani kirqvebis SuSreebiT (simZlavre 90 m). d
aRmosavleT afxazeTSi valanJinuri warmodgenilia pelitomorfuli kirqvebiT,
romelic zogan dolomitiania. am asakis naleqebis gamoyofa xdeba pirobiTad,
maTi stratigrafiuli mdebareobidan gamomdinare.
valanJinuri naleqebis Zalian saintereso Wrili gvxvdeba raWaSi, raWa-
leCxumis sinklinis Crdilo ferdobze, md rionis xeobaSi (amzara-muxuris
qvezona, xidikaris viwrobi). aq beriasul masivur kirqvebs mohyvebian:
K1v1 1. nacrisferi masivuri kirqvebi, Pseudotextulariella salevensis Char., Bron., Zann., Troholina
alpine Laup.----------------------------------------------------------------------------30 m
2. saSualo – da msxvilSreebrivi kirqvebi. Pseudotextulariella salevensis Char., Bron., Zann.,
Troholina alpine Laup--------------------------------------.-------------25 m
3. masivuri da sqelSreebrivi kirqvebi. Pseudotextulariella salevensis Char., Bron., Zann.,
Troholina alpine Laup.-----------------------------------------------------------25 m
K1v2 4. Sreebrivi nacrisferi kirqvebi. Hibolites sp. da foraminiferebi.-----15 m
am naleqebs mohyvebian fauniT daTariRebuli hotrivuli warmonaqmnebi.
hotrivuli sarTuli. am sarTulis naleqebi valanJinurTan SedarebiT gacilebiT ukeT aris
fauniT daxasiaTebuli.
md. bzifis zeda welSi, zedatiTonuris sqelSreebriv kristalur kirqvebze uTanxmod
ganlagebulia:
K1h 1. sqelSreebrivi kristaluri kirqvebi. gansazRvrulia Nucleata strombecki Schloen., Lacunosella
eichwaldi Kar., Symphythyris cf. neocomiensis d’Orb. ------------- 6,5 m
2. nacrisferi mergelovani kirqvebi braqiopodebis naSTebiT -----------------2 m
xarvezi ------------------------------------------------------------------------------------------------- 30-35 m
3. saSualo- da sqelSreebrivi Ria-nacrisferi kristaluri kirqvebi fauniT Nucleata cf. strombecki
Schloen. --------------------------------------------------------------- 3 m
xarvezi ------------------------------------------------------------------------------------------------- 35-40 m
aRwerili Wrili, Semcvel;i faunis safuZvelze hotrivul sarTuls miekuTvneba. zeviT
ganlagebulia baremuli kirqvebi.
q. gagras midamoebis WrilSi valanJinur pelitomorful kirqvebs TanxmobiT mohyveba::
K1h1 1. sqelSreebrivi dolomitiani kirqvebi _ Amphidonta subsinuata falciformis
Leym-----------------------------------------------------------------------------------------------40
m

47
 K 1h1+2 2. sqelSreebrivi pelitomorfuli kirqvebi fauniT Hibolites faculum Phil., H. longior Schw., H.
subfusiformis Rasp., Lyticoceras cf. ambligonium Neum., Crioceratites duvalia
Lev.------------------------------------------------------------------------------------------------ 200 m
K1h2 3. pelitomorfuli glaukonitiani kirqvebi. napovnia amonitebis fauna Spitidiscus cf. intermedius
d’Orb., Barremites cassidoides N. et Uhl., Hibolites faculum Phil., Duvalia binervia Rasp.
----------------------------------------------------------------------------------25-30 m
aRweril naleqebs TanxmobiT mohyvebian qvedabaremuli pelitomorfuli kirqvebi.
gardamavali faciesis ganviTarebis zolSi, md. fSicis auzSi (md. bzifis marjvena Senakadi)
hotrivuli naleqebis simZlavre mniSvnelovnad mcirdeba. am mdinaris marcxena ferdobze
hotrivuli warmodgenilia naleqebis Semdegi TanamimdevrobiT: Txel- da saSualoSreebrivi muqi-
nacrisferi kirqvebi (25 m), sqel- da saSualoSreebrivi muqi nacrisferi mergelovani kirqvebi
moyviTalo mergelebis Txeli SreebiT. dastis Sua nawilSi napovnia Pseudothurmannia (P.) ex gr.
angulicostata d’Orb., P. (P.) picteti Sarkar. (8 m).
centralur afxazeTSi hotrivuli qviSiani dolomitiani kirqvebiTaa warmodgenili. dasavleT da
aRmosavleT gumisTis wyalgamyofze am naleqebidan simZlavriT 35-40 m aRniSnulia Exogyra
subsinuata Leym., Lopha rectangularis Roem. da Terebratula jaccardi Lor. md. aafsTიs auzSi
hotrivulis zeda nawilSi urgonuli kirqvebia ganviTarebuli.
aRmosavleT afxazeTSi hotrivuli naleqebi TanxmobiTaa ganlagebuli valanJinurze da
agebulia sqel- da saSualoSreebrivi, zogan dolomitiani kirqvebiT da masivuri urgonuli kirqvebiT.
hotrivulis simZlavre aq meryeobs 35 m-dan 250 m-de.
fauniT daTariRebuli hotrivuli naleqebi gvxvdeba, agreTve, cxanaris sinklinSi.
warmodgenili arian isini 20 m-iani simZlavris Sreebrivi liTografiuli kirqvebiT
baremuli sarTuli. baremuli zRva ganagrZobda moZraobas samxreTisken – „saqarTvelos
beltisken“.
გაგრა-ჯავის ზონაში ბარემული ნალექები თითქმის ყველგან გვხვდება. ისინი
ვიწრო ზოლად გაიდევნებიან და წარმოდგენილი არიან, ძირითადად. კარბო-
ნატული ფაციესით.
დასავლეთ აფხაზეთის და რაჭის ქვეზონებში ბარემული ნალექები წარმოდგე-
ნილი არიან პელიტომორფული კირქვებით, რომლებიც ფაუნით მდიდარ მერ-
გელებთან მოროგეობენ..
fauniT kargad daxasiaTebuli baremulis qveda horizontebi gaSiSvlebulia
Savi zRvis sanapiros gaswvriv, q. gagris Crdilo-dasavleTiT. qvedabaremulis
es Wrili mravali mkvlevaris mier iyo Seswavlili. aq hotrivul sqelSreebriv

48
kirqvebs, nacrisferi kaJis CanarTebiT, TanxmobiT mohyvebian baremuli nacri-
sferi mergelebi (42 m) tipuri hotrivul-baremuli fauniT. stratigrafiulad zeviT
ganlagebulia TxelSreebrivi da mZlavri mergelovani kirqvebi. amonitebidan
aRmoCenilia Holcodiscus perezi (d’Orb.), Spitidiscus vandenheckii d’Orb., Saynella suessi
Simion. da sxv., romlebic am naleqebis adrebaremul asakze miuTiTebs.
saerTo simZlavre 250 m-ia.
sof. bzifis midamoebSi, Zvel rkinigzis xidTan qvedabaremuli TxelS-
reebrivi nacrisferi kirqvebiTaa warmodgenili: Holcodiscus caillaudi d’Orb., H. ga-
staldinus d’Orb., Barremites difficilis d’Orb.
SedarebiT sruli Wrili qvedabaremuli naleqebis gaidevneba md. aafsTis
ferdobebze da sof. xabius mimarTulebiT mimaval gzaze. aq sqelSreebriv
hotrivul kirqvebs mohyveba:
K1br1 1. saSualo- da sqelSreebrivi pelitomorfuli, zogan breqCiuli kirqvebi kaJis
linzebis CanarTebiT. qveda nawilSi napovnia Holcodiscus sp.., Euphylloceras
cf. ponticuli Rouss., Lacunosella kolhidaensis Moiss.------------ 70 m
2. sqelSreebrivi da masivuri pelitomorfuli kirqvebi mergelovani kirqvebisa
da kirqviani mergelebis SuaSreebiT. dastis qveda nawili Seicavs
Barremites sp. ind., Sellithyris sella Sow., S. Pseudosella Lob., Sua nawili ki
Barremites subdifficilis Karak., B. aff. charrierianus d’Orb. -------------- 35 m
K1br2 3. saSualoSreebrivi Ria feris kirqvebi piritis patara konkreciebis CanarTebiT. qveda nawilSi
napovnia Matheronites cf. soulieri Math., Mesohibolites sp.
------------------------------------------------------------------------------------------------ 10 m
qvedacarculi subplatformuli faciesis ukidures Crdilo zolSi, md. bzifis marjvena napirze
baremuli naleqebis simZlavre, gansakuTrebulad zeda baremulis, mniSvnelovnad mcirdeba. aq
axiboxis sinklinis farglebSi qvedabaremuli sqelSreebrivi, zogan masivuri kirqvebis zeviT Ta-
nxmobiT aris ganlagebuli, fauniT daTariRebuli gvianbaremuli asakis saSualoSreebrivi Ria
nacrisferi mergelebi, saSualoSreebrivi nacrisferi mergelovani kirqvebi da breqCiuli nacrisferi
kirqvebi. saerTo simZlavre 7 m. am naleqebs qvedaapturi breqCiuli kirqvebi mohyvebian.
baremuli naleqebi gvxvdeba agreTve md. aafsTis xeobaSi, sof. xaSufses midamoebi, md.
fSicis auzSi (md. bzifis marjvena Senakadi) da sxv,
aRmosavleT, md. RaliZgis xeobaSi, zeda baremi warmodgenilia Sreebrivi kirqvebiT (45-
50 m). mis qveda nawilSi napovnia Pulchellia cf. changarnieri Sayn, SuaSi _ Imerites sp.,
Hemihoplites sp., Mesohibolites beskidensis Schwet., xolo zeda nawilSi _ Colchidites sp.,
Barremites difficilis d’Orb. da Acrioceras cf. furcatum Orb.

49
 ცენტრალურ აფხაზეთში, კელასურის მასივის მიდამოენში აღნიშნული
ნალექები ურგონული კირქვებით არიან წარმოდგენილი.
რაჭაში ,ქვედაბარემული ნალექების ყველაზე კარგი ჭრილი გვხვდება მდ რი-
ონის ხეობაში (ხიდიკარის ვიწრობი), აქ საავტომობილო გზის გასწვრივ, ზედაჰო-
ტრივულ საშუალოშრეებრივ კირქვებს მოჰყვებიან:
K1br11 1. კაჟიანი კირქვები. გვხვდება მერგელების შუაშრეები. ნაპოვნია ამონიტების, ორსაგ-
დულიანების, ბრაქიოპოდების და გასტროპოდების მდიდარი ფაუნა: Protetragonites
eichwaldi (Kaz.), P. crebrisulcatus (Uhl), Cymatoceras neocomiensie (Orb), Barremites
psilotatus (Uhl-------------------------------------------------------------------------------36 მ
K1br12 2. კირქვები მერგელების შუაშრეებით. ნაპოვნია: HOlcodiscus cf. gastaldinus Uhl.), Barre-
mites cf. difficilis (Orb.), Duvalia graciana Duv.) და სხვ.---------------------------- 8,5 მ
K1br13 3. სქელშრეებრივი კირქვებისა და თხელშრეებრივი კირქვების მორიგეობა. შრის
ქვედა ნაწილში ნაპოვნია: HHolcodiscus cf. caillaudianus (Orb.), Barremites psilotatus
(Uhl.)---------------------------------------------------------------------------------------------------
-----20 მ

ზემოთმოყვანილ ქვედაბარემული ნალექების ჭრილში, როგორც ვხედავთ,

კარგად SeiZleba გამოიყოs სამი ბიოსტრატიგრაფიული ერთეული.
aqve gvxvdeba fauniT kargad daTariRebuli gvianbaremuli warmodge-
nili saSualoSreebrivi mergelebiTa da kirqvebiT, sqelSreebrivi kirqvebiT da
mergelebiT, saSualoSreebrivi pelitomorful kirqvebisa da TxelSreebrivi
mergelebis morigeobiT (saerTo simZlavre 80 m-mde). napovnia amonitebis
mdidarri fauna - Subpulchellia plana Kotet., Hemihoplites sp., Pseudocrioceras cf. abichi
(Bac., Sor.) da sxva., romelic miuTiTeben maTi Semcveli qanebis gvianbaremul
asakze.
apturi sarTuli. gagra-javis zonaSi apturi naleqebi TiTqmis yvelgan
warmodgenilia kirqvian-mergelovani faciesiT. zonis dasavleT nawilSi,
afxazeTSi, md. bzifis, md. aafsTis, sof. aCmardis, sof. xaSufses, sof. oTxaris,
q. gagris apturi Wrilebi agebulia wyalmarCxi karbonatuli naleqebiT, ZiriTadad
Txel- da saSualoSreebrivi kirqvebiT da kirqviani mergelebiT, romlebic
mdidaria saxelmZRvanelo amonitebis TiTqmis yvela zonis kompleqsebiT.
md. xaSufses da q. gagris midamoebSi aptur naleqebSi faunisturad kargad dasabuTebuli
ori zona gamoiyofa.

50
 aRmosavleTi mimarTulebiT qvedaapturi naleqebis simZlavre TandaTanobiT matulobs da
md. RaliZgaze 30 m-s aRwevs. am zolSi isini, ZiriTadad kirqvebiT da mergelovani kirqvebiTaa
warmodgenili.
Sua apturi dasavleT afxazeTSi warmodgenilia mergelebiT da mergelovani kirqvebiT. md.
xaSufses xeobaSi da q.gagris midamoebSi maTi simZlavre 1,2-5 m-ia. aseTive faciesiT
warmodgenilia Sua apturi md. bzifis xeobaSi (simZlavre 3 m). aRmosavleTiT sof. oTxarasTan
misi simZlavre matulobs 14 m-mde, Semdeg ki isev klebulobs (sof. xofi) 2 m-de.
sof. oTxaris (guTauTis r-ni) WrilSi Sua apturi TanxmobiT ganlagebulia qveda apturze da
warmodgenilia aseTi TanamimdevrobiT:
K1ap2 1. mergelovani kirqvebi, romlebic zeviT gadadian Sreebriv mergelebSi fauniT Epicheloniceras
martini orientalis Jac., Zuercherella zuercheri Jac., Mesohibolites moderatus Schw., M. elegans
Schw., Aucellina aptiensis d’Orb. ------------------------------ 5 m
K1ap2 2. Sreebrivi mergelebi, Tixovani mergelebi da mergelovani kirqvebi. aRmoCenilia Colombiceras
cf. tobleri Jac. et. Nobl., Mesohibolites elegans Schw. da sxv.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------- 14 m
aRmosavleT afxazeTis Suaapturi naleqebi Raribia amonituri fauniT, ris gamoc maTi
zonaluri danawileba SeuZlebelia.
zeda apturi kargad daxasiaTebuli fauniT gaidevneba dasavleT afxazeTSi, q. gagris
midamoebSi, sadac qveda da Suaaptur Sreebriv mergelovan kirqvebs da kirqvian mergelebs
amonitebiT, mohyveba kirqviani mergelebi (2,5-5 m) gvianapturi amonitebiT.
sof. oTxaris midamoebSi, amave saxelwodebis mdinaris saTaveebSi Sua aptur naleqebs
aRmaval WrilSi agrZelebs:
K1ap3 1. breqCiuli kirqvebi moiisfro mravalricxovani amonitebiT: Acanthohoplites nolani Seun., A. cf.
bigoureti subrarituberculata Kvant., Paracanthohoplites ex gr. multispinatus Anth.,
Tetragonites duvalianus d’Orb.------------------------------------------------- 10 m
2. mergelovani kirqvebi amonitebiT Acanthohoplites cf. bigoureti rarituberculata Lupp., A. cf.
nolani Seun., Paracanthohoplites cf. multispinatus Anth. da sxv.--------- 0,3 m
3. breqCiuli, nacrisferi mergelovani kirqvebi amonitebiT Acanthohoplites bigoureti Seun.,
Paracanthohoplites ex gr. multispinatus Anth. da sxv. ------------------------ 0,5 m
4. nacrisferi mergelebi. Seicavs Neohibolites sp. ---------------------------------------- 0,5 m
zeviT ganlagebulia alburi asakis mergelebi da Tixebi orsagduliani moluskebiT da iSviaTad
belemnitebiT.
aRmosavleTi mimarTulebiT simZlavre TandaTanobiT matulobs da md. aafsTis xeobaSi
35 m-s aRwevs.
dasavleT gumisTis da kodoris mdinareTaSueTSi am asakis warmonaqmnebi ar gvxvdeba,
magram kvlav Cndebian moqvis, RaliZgis, oqumis da sxv. WrilebSi, sadac naleqebi mergelebis
51
da mergelovani kirqvebis erTgvarovani faciesiT aris warmodgenili. simZlavre meryeobs 1,2 m-
dan 10 m-mde..
gansakuTrebuli yuradRebis Rirsia md. RaliZgიs Wrili, sadac faunisturad gvianapturis
(klanseuris) ori biozona dgindeba.
leCxumSi, apturi naleqebis kargi Wrili md. lajanuris marjvena napirze gvxvdeba. aq
fauniT daxasiaTebul Suaaptur naleqebs mohyvebian:
K1ap31 1. feradi mergelovani vardifferi kirqvebi da mergelebi: ACanthohoplites cf. chiltaensis
Anth., Paracanhohoplites cf. multispinatus (Anth.) da sxv.----- 5 m
K1ap32 2. feradi mergelebi----------------------------------------------------------------------------2 m
1 SreSi napovni amonitebi gvianapturi arian, xolo me-2 Sre, miuxedavad imisa, rom
faunas ar Seivcavs. gvianapturi unda iyos, radgan mas fauniT daxasiaTebuli alburi qviSaqveბი
მოჰყვებიან.
alburi sarTuli. gagra-javis zonis afxazeTis nawilSi alburi ramodenime
faciesiTaa warmodgenili. yvelaze farTo gavrcelebiT mergelovani faciesi
xasiaTdeba, sadac faunis ZiriTad nawils orsagdulianebi Seadgenen, romelTa
Soris aucelinebi sWarboben. xSiria belemnitebic, magram amonitebis
warmomadgenlebi iSviaTad gvxvdeba. alburi naleqebi SedarebiT kargad
daxasiaTebuli fauniT, gavrcelebulia dasavleT afxazeTSi, q. gagris
midamoebSi:
K1al1 1. vardisferi da nacrisferi mergelebi faunis: Acanthoplites nolani Seun., A. bigoureti Seun., A.
multispinatus Anth. ----------------------------------------------------------------- 5-6 m
2. nacrisferi Tixovani mergelebi: Acanthoplites multispinatus Anth., Hypacanthoplites cf.
nolaniformis Glas. --------------------------------------------------------------------------1-1,5 m
3. nacrisferi Tixovani mergelebi qviSiani mergelebis SreebiT: Aucellina caucasica Buch, A.
anthula Pavl.------------------------------------------------------------------- 14-16 m
K1al2+3 4. nawilobriv qviSiani mergelebi: Neohibolites minimus List. ---------------- 6-7 m
5 TxelSreebrivi Tixovani mergelebi------------------------------------------------------24 m
6. qviSiani mergelebi glaukonitiani qviSaqvebis Txeli SreebiT. dastis qveda nawilSi napovnia
Aucellina gryphaeoides Sow., A. parva Stol., Puzosia cf. planulata Sow.---- 5 m
sof. kaldaxvaris midamoebSi qveda apturze transgresiulad ganlagebulia qvedaalburi
moyviTalo, fxvieri, mergelovani saSualoSreebrivi qviSaqvebi (1 m) belemnitebiT Hibolites
bzibiensis Rouch., Mesohibolites moderatus Schw., M. brevis Schw., M. elegans Schw.da sxv.
kelasuris masivze apturi gadarecxilia da alburi transgresiuladaa ganlagebuli barmul
naleqebze, romelSic gvxvdeba rogorc baremuli, aseve apturis asakis Sereuli fauna.

52
 centralur afxazeTSi alburi mTlianad agebulia Tixovani mergelebiT (20-30 m) aucelinebis
fauniT, Tumca md. aRmosavleTi gumisTis xeobaSi alburis zeda nawilSi mergelebTan
glaukonituri tufoqviSaqvebi morigeoben Sreebi daTariRebuli Sua da gvianalburi Tavfexiani mo-
luskebis warmomadgenlebiT.
aRmosavleT afxazeTSi (md. RaliZgis xeoba) alburSi gavrcelebulia igive mergelovani
faciesi, romlis simZlavre 20-dan 90 m-mde meryeobs.
aRmosavleTiT, liTologiurad TiTqmis iseTive naleqebi gvxvdeba
yvela xeobaSi romlebic centraluri samegrelos sinklinis Crdilo frTas kveTaven.
კidev ufro aRmosavleTiT, raWis daZirvis qvezonaSi naleqebis liTologia
ar ivcleba da warmodgenilia Ria nacrisferi an mocisfro-nacrisferi
TxelSreebrivi mergelebiT.
ცxanaris sinklinSi alburi wაrmodgenilia Sreebrivi vardisferi da
momwvano nacrisferi mergelebiT (simZlavre 10 m), sadac mapovnia marj-
nebis mdidაri fauna.
ზედა ცარცული
gagra-javis zonaSi zedacarculi naleqebi gavrcelebulia ZiriTadad
afxazeTSi, saqarTvelos beltTan sazRvarze da mTian raWaSi.
afxazeTis daZirvis qvezonaSi Aaxali aTonis dasavleTiT am naleqebiT
agebuli zoli md. bzifamde SedarebiT viwroa, xolo q.gagris CrdiloeTiT da
dasavleTiT md. fsoumde farTovdeba. zeda carculi afxazeTis am nawilSi
ZiriTadad karbonatuli naleqebiTaa warmodgenili. isini albur mergelovan da
Tixian naleqebze TanxmobiT arian ganlagebuli da aseve TanxmobiT icvlebian
paleocenuri kirqvian-mergelovani facviesiT (sur. 20).
zedacarculis yvelaze Zveli senomanuri naleqebi dasavleT afxazeTSi, md.
fsoudan md. bzifamde warmodgenilia mergelebiT tufitebis, tufoqviSaqvebis
da glaukonitiani qviSaqvebis SreebiT (10-100 m). mopovebuli faunis
umetesoba wyebas adresenomanurad aTariRebs.
A aRmosavleTiT, zeda carculis qveda doneebi dasavleT da aRmosavleT
gumisTis wyalgamyofze gaidevneba. esenia mergelovani Tixebi, Tixiani da
kirqviani mergelebi, romlebic gumisTis wyebis saxelwodebiTaa gamoyofili.
am wyebis ukiduresi dasavleTi gamosavlebi zedapirze gamodis centralur
afxazeTSi, sof. oTxaris da sof. blaburxvis midamoebSi. aRmoCenili faunis
safuZvelze wyeba daTariRebulia senomanurad.

53
 axali aTonis WrilebisTvis maRali karbonatulobaa damaxasiaTebeli. zeda
nawilSi ki karbonatuli qanebi glaukonitian tufogenur qviSaqvebSi gadadian.
aRwerili facialuri tipis sayrdeni Wrili fauniT md. oqumze gvxvdeba
(aRmosavleT afxazeTi, galis r-ni). aq naleqebis Semdegi Tanamimdevrobaa:
K2cm 1. qviSiani muqi-nacrisferi mergelebis da Ria-nacrisferi mergelovani kirvebis
morigeoba. Gvxvdeba: Inoceramus crippsi Mant., I. cf. orbicularis Noetl., Puzosia
planulata Sow. dastis zeda nawilebi Seicavs I. crippsi Mant., I. cf. tenuis Mant.
Puzosia planulata Sow. --------------------------------------------------------------------- 22 m
2. moyviTalo feris uxeSmarcvlovani glaukonitiani qviSaqvebi da mikrokonglo-
merat-breqCiebi ----------------------------------------------------------- 0,8 m
3. moyviTlo feris qviSaqvebi----------------------------------------------------------------------1 m
4. Ria-nacrisferi karbonatuli qviSaqvebi momwvano-nacrisferi bentonuri qviSiani Tixebis SreebiT
----------------------------------------------------------------- 8-8,5 m
K2t1 5. wvrilmarcvlovani Tixiani qviSaqvebi qviSiani mergelebis SuaSreebiT. napovnia
inoceramebi----------------------------------------------------------------------------8-10 m
K2t2-cn 6. qviSiani kirqvebi furcela mergelebis iSviaTi SreebiT, romlebic zeviT kristalur kirqvebSi
gadadian. fuZidan 4 m Ria-vardisferi kirqvebis Sreebi gaidevneba. gvxvdeba Inoceramus
apicalis Wods. da sxv.----- 25-30 m
7. pelitomorfuli kirqvebi inoceramebiT I. wandereri And., I. inconstans Woods, I. websteri Mant.,
I. koeneni G. Muell. Dda sxv.------------------------------------------- -12 m
8. Ria vardisferi da TeTri kirqvebi wiTeli konkreciebiT Seicavs Inoceramus involutus
Sow.------------------------------------------------------------------------ 10-12 m
K2st 9. TeTri kirqvebi wiTeli kaJis konkreciebiT Seicavs Inoceramus cf. undulatoplicatus Roem.
-----------------------------------------------------------------------------------------------50 m
K2cp 10. moTeTro-nacrisferi liTografiuli kiqvebi. Inoceramus georgicus Tsag.-- 55 მ
K2m 11. მოყვითალო-თეთრი სუსტად ქვიშიანი კირქვები--------------------------------15-18 მ
12. რბილი,თეთრი და მონაცისფრო კირქვები. ნაპოვნია orsagduliani Exogira cf. de-
cussata Goldf.--------------------------------------------------------------------------70-80 მ

ნალექთა ფაციალური ტიპის და ფაუნის საფუძველზე გამოყოფილია შემდეგი

წყებები: გუმისთის (დასტა 1-4; სენომანური), კვეზანის (დასტა 5; ადრეტურონული),
ღუმურიშის (დასტebi 6-8; გვიანტურონულ-კონიაკური), ოქუმის (დასტა9, სანტონუ-
რი, დასტა 10; კამპანური), მოქვის (დასტა 11-12; მაასტრიხტული).
maastrixtuli naleqebis stratotipi dasavleT afxazeTSi sof.MmixelrifSTan
mdebareobs, sadac zedapirze gamodian TeTri da Riavardisferi TxelSreebrivi
kirqvebi.

54
 mTian raWaSi zedacarcul naleqebs SezRuduli gavrceleba aqvT.
პ ა ლ ე ო გ ე ნ უ რ ი.
გაგრა-ჯავის ზონის ფარგლებში პალეოგენური ნალექების შედარებით
სრული ჭრილი გვხვდება მთიან რაჭაში და იწყება შუა ეოცენით.
მდ. ჯეჯორის შუა წელში, ცხანარის სინკლინში, შუაეოცენური ნალექები,
რომლებიც წარმოდგენილი არიან მერგელოვანი ქვიშაქვებით, ადგილ-ადგილ ფურ-
ცელა, ქვიშიანი, თიხიანი ფიქლებით და ქარსიან-კვარციანი ქვიშაქვებით (საერთო
სიმძლავრე 130 მ) უთანხმოდ მოჰყვებიან ცარცულ ნალექებს. ჭრილი დათარი-
ღებულია ნუმულიტების მდიდარი ფაუნით.
პალეოგენური ნალექები გვხვდება, აგრეთვე ს.ჩორდთან. აქ ბაიოსურ პორფი-
რიტულ სერიას უთანხმოდ მოჰყვებიან ზედაეოცენური ქვიშიანი კირქვები და ქვი-
შაქვები (სიმძლავრე 20 მ) და მაიკოპური (ოლიგოცენი) თიხები და ქვიშაქვები (სიმ-
ძლავრე 8 მ). ამ ნალექებშიც ნაპოვნია ნუმულიტების მდიდარი ფაუნა.
ასეთივე სურათია ს.ცხმორთან, მაგრამ აქ მაიკოპური თიხებისა და ქვიშაქვე-
ბის სიმძლავრე მატულობს (სიმძლავრე 300 მ).
novorosiisk-tuafses naoWa-qerclovani zona (I6). მდებარეობს saqarTvelos ukidures
Crdilo-dasavleTiT, dasavleTis didi fliSuri auzis aRmosavleT dabolovebis zolSi da warmodgenilia
mZlavri, intensiurad dislocirebuli Sua-zedairul-carculi fliSოიდური warmonaqmnebiT.
Sua iuruli
baTuri da kaloviuri naleqebi wamodgenilia napiridan mocilebuli, Rrma zRvis terigenuli
naleqebiT..
baTuri sarTuli. naleqebi, romlebic baTur sarTuls unda miekuTvnebodes gvxvdeba md.
fsous saTaveebSi (s. aibga, md. agefsTa da sxv.). isini TanxmobiT mohyvebian porfirituli seriis
qanebs da transgresiulad ifarebian kaloviuri naleqebiT (aibgis wyeba). aRniSnuli naleqebi Ziri-
Tadad warmodgenilia qviSaqva-alevroliTuri da grauvakuri qviSaqvebiT. simZlavre 100-150 m-
ia. xSiria konglomeratebi, romlebic porfirituli masaliT aris agebuli. Mmezobelad gavrcelebuli da
fauniT daxasiaTebuli biTagis wyebasTan (md. bzifi) liTologiuri msgavsebis safuZvelze am
naleqebs baTur sarTuls miakuTvneben (adamia, 1977).
kaloviuri sarTuli. zonis farglebSi baTuri asakis biTagas wyebis naleqebs mohyvebian
bazaluri warmonaqmnebi, warmodgenili konglomeratebiT, gravelitebiT, sqelSreebrivi
qviSaqvebiT da alevriTebiT. es naleqebi, romelTa simZlavre 160-350 m-ia (aibgis wyeba)

55
mezobeli Wrilebis analogiiT, romlebic daxasiaTebuli arian fauniT, kaloviurs sarTuls unda mie-
kuTvnebodnen.
zeda iuruli
Ooqsforduli sarTuli, md. fsous marjvena Senakadis, md. bezimiankas xeobaSi
SiSvldebian oqsforduli asakis muqi-nacrisferi rbili mergelebi, kirqvebis Txeli SuaSreebiT (35-40
m). oqsforduli naleqebi gvxvdebian agreTve md. fsous marcxena Senakadis, md. araSxas
xeobaSi da warmodgenili arian 20-400 m-is simZlavreis alevroliTebiT, qviSaqvebiT, mer-
gelebiT, rifogenuli kirqvebis linzebiT da msxvilmarcvlovani gravelitebiT. napovnia
foraminiferebis da marjnebis fauna, romelic maTi Semcveli Sreebis Sua- da gviaoqsfordul
asakze miuTiTebs.
Kkimerijuli sarTuli. md. bezimiankas xeobaSi oqsfordul naleqebs mohyveba:
J3km 1. mergelebisa da muqi nacrisferi karbonatuli alevroliTebis mori- geo-
ba---------------------------------------------------------------------------------------------- 20 m
2. momwvano da yavisferi TxelSreebrivi fiqlebrivi qviSaqvebiani merge-
lebi-------------------------------------------------------------------------------------------------45
m
3. momwvano-nacrisferi saSualoSreebrivi qviSaqvebiani mergelebi------ 5 m
Aam WrilSi fauna aRmoCenili ar aris, magram Sreebis asaki, rogorc Cans, kimerijuli
unda iyos, radgan maT fauniთ daTariRebuli tiTonuri naleqebi mohyvebian.
fauniT daxasiaTebuli kimerijuli naleqebi gvxvdeba agreTve, md. agefsTas qveda welSi.
aq isini warmodgenili arian vardisferi saSualoSreebrivi kirqvebiT da qviSaqvebiani mergelebiT
(simZlavre 150 m). amonitebidan unda aRiniSnos Orthospinctes filiplex (Quent.) da
Lithacoceras ulmense (Opp.).
tiTonuri sarTuli. am asakis naleqebi SiSvldebian md. bezimiankas xeobaSi da
warmodgenili arian organogenuli qviSaqvebiT, pelitomorfuli kirqvebiT da mergelebiT.
simZlavre 40-45 m. WrilSi napovnia mravalricxovani tiTonuri foraminiferebis fauna.
tiTonuri naleqebi gvxvdeba agreTve, md. agefsTas (galis r-ni) qveda welSi. war-
modgenili arian isini saSualoSreebrivi kirqvebiT da mergelebiT. Ffauna am WrilSi ar gvxdeba
da naleqebis asaki dadgenilia maTi stratigrafiuli mdebareobis safuZvelze.
q v e d a c a r c u l i.
beriasuli sarTuli. beriasuli asakis naleqebi, zonis farglebSi, TanxmobiT mohyvebian
tiTonurs da TanxmobiTve icvlebian valanJinuriT.
saintereso Wrilebi gvxvdeba md. fsous xeobaSi, misi marjvena Senakadis md. arkvas
marjvena napirze. naleqebi warmodgenili arian qviSiani kirqvebisa da qviSiani mergelebis

56
morigeobiT. vxvdeba: Berriasella subrichteri Ret., Pseudosubplanites cf. pontica (Ret.),
Spiticeras sp. da sxv.
valanJinuri sarTuli. md. md. fsous da arkvas xeobebSi valanJinuri naleqebi TanxmobiT
mohyvebian beriasuls da maT Soris sazRvari pirobiTia. naleqebi warmodgenilia
saSualoSreebrivi mergelebiT da mergelovani kirqvebiT. aq napovnia Neocomites cf.
neocomiensis (d’Orb.). garda amisa, md .agefsTas da gegas saTaveebSi valanJinur sarTuls
pirobiTad miekuTvneba 500 m-iani wyebis qveda nawilic, romelic warmodgenilia Txeli da
saSualoSreebrivi argilitebis, qviSiani kirqvebis da mergelebis morigeobiT.
hotrivuli sarTuli. hotrivuli naleqebi novorosiisk-tuafses zonaSi warmodgenili arian md.
fsous (qveda hotrivuli) da md. arkvas (zeda hotrivuli) xeobebSi.
md. fsous marcxena napirze, gzis gaswvriv SiSvldebian nacrisferi saSualoSreebrivi
mergelovani kirqvebi (simZlavre 100 m). am wyebis qveda nawilSi (30-35 m) napovnia
Oosterella cf. cultrata (d’Orb.), romelic ar scdeba qvedahotrivulis sazRvars. ufro zeviT (20 m)
napovni Hibolites longios Schw. damaxasiaTebelia zeda valanJinurisTvis. wyebis sul zeda 20 m-
ian monakveTs faunis safuZvelze ukve baremuli sarTuls miekuTvneben.
zeda hotrivuli md. arkvas xobaSi warmodgenilia saSualoSreebrivi da mergelovani
kirqvebiT, romlebic Zalian kargad aris daxasiaTebuli amonitebis fauniT.
baremuli sarTuli. baremuli naleqebis SedarebiT sruli Wrili aseve md.md. fsous da arkvas
xeobebSi gvxvdeba. aq isini warmodgenili arian kirqvebiT da mergelebiT. aq wyebis qveda
nawilSi napovnia adrebaremuli Holcodiscus mediocostatus Tz., Crioceratites cf. nolani Kil. da
sxva, xolo ufro zeviT ki gvianbaremuli PPhyllopachyceras infundibulum (d’Orb.), P.aff.
eichwaldi (Kar.) da Inoceramus neocomiensis d’Orb.
md.md. gegas da agefsTas xeobebSi baremuls pirobiTad miekuTvneba 500 m-iani
daunawilebuli qvedacarculi wyebis Sua nawili, romelic argilitebiT, mergelebiT da kirqvebiT aris
warmodgenili.
apturi sarTuli. md.md. fsous da arkvas xeobebSi apturi asakis naleqebi TanxmobiT
agrZeleben baremuls da warmodgenili arian misi samive qvesarTuliT. qveda apturi
warmodgenilia mergelovani fiqlebis, kirqvebis da qviSiani mergelebis morigeobiT (simZlavre 8-
10 m). napovnia amonitebi: Deshayesites dechyi (Papp.), Cheloniceras cf. meyendorfi (d’Orb.),
Psudocrioceras steinmanni (Bac.Sim.), da sxv. Sua apturi (gargazi) agebulia kirqviani merge-
lebiT da mergelebiT (simZlavre 10-30 m). napovnia: Epicheloniceras cf. subnodocostatum
(Sinz.), Neohibolites inflexus Stoll. da sxva. zeda apturs (klanseuri) miekuTvneba movardisfro-
nacrisferi mergelebi (simZlavre 20-25 m) gvianapturi amonitebiT: Acanthohoplites ex gr. bigoti
(Seun.), Paracanthohoplites multispinatus (Anth.), Neohibolites woliemanni Stoll. da sxv.

57
 alburi sarTuli. md. fsous xeobidan aRwerilia alburi naleqebis Semdegi Tanamimdevroba:
K1al1 1. Tixa-fiqlebisa da kirqviani Tixebis morigeoba, romlebSic napovnia
Inoceramus anglicus Woods, Neohibolites minor Stoll., N. wollemanni Stol.----------- 30-40 m
K1al2-3 2. Tixa-fiqlebi, qviSiani mergelebis SuaSreebiT. aq napovnia Neohibolites:
minimus List. da N. stylioides Renng.--------------------------------------------------------------60-70 m
pirveli Sre faunis safuZvelze miekuTvneba adreaalburs, xolo meore ki Suas da
gvianalburs.
ზ e d a c a r c u l i.
turonuli (?) kampanuri da maastrixtuli sarTulebi. md. agefsTas sa-
TaveebSi SiSvldebian dafiqlebuli TxelSreebrivi Ria-nacrisferi, momwvano-
movardisfro da movardisfro kirqvebi. am Sreebidan i. CubiniZes gansazRvruli
aqvs foraminiferebis turonuli(?), kampanuri da maastrixtuli
warmomadgenlebi.

II amierkavkasiis mTaTaSua are

amierkavkasiis mTaTaSua are moqceulia kavkasionis da mcire

kavkasionis (antikavkasioni) naoWa sistemebs Soris da xasiaTdeba he-
terogenuli agebulebiT. is warmoadgens baikalur-hercinuli konsolidaciis aris
CrdiloeT nawils. gansaxilveli aris farglebSi gamoiyofa sami zona: dasavleT
daZirvis molasuri zona (rionis mTaTaSua rofi) (II1), centraluri azevebis zona
(II2), aRmosavleT daZirvis molasuri zona (mtkvris mTaTaSua rofi) (II3).
dasavleTi daZirvis molasuri zona (II1). zonisTvis damaxasiaTebelia
tipuri naoWa ganfenebis – ganieri da brtyeli sinklinebiT gayofili asimetriuli
braqiantiklinebis arseboba. zona agebulia, ZiriTadad, meoTxeuli- da
neogenuri molasebiT, romlebic mohyvebian Txeli zRvis sustaddislocirebul
karbonatul carculsa da paleogenur naleqebs.
i u r u l i.
dasavleT molasuri daZirvis zonis farglebSi Suaiuruli naleqebi yvelgan ax-
algazrda mezo-kainozouri warmonaqmnebiTaa gadafaruli da mxolod ramo-
denime adgilas WaburRilebiTaa gaxsnili. depresiis samxreT-aRmosavleT na-
wilSi transgresiuli zedaiuruli naleqebis qveS gaxsnilia baiosuri vulkanogene-
bi.

58
 WaburRilSi farcxanayanevi_1, Suaiuruli warmodgenilia baTuri naxSiriani
wyebiT - gravelitebiT, qviSaqvebiT da alevroliTebiT.
transgresiuli zedaiuruli okribis feradi wyebis qveS baiosuri porfirituli seriis
warmonaqmnebi (simZlavriT 700 m) gaxsnilia saTanjos WaburRiliT.
amave asakis vulkanitebi gaxsnilia WaburRilebSi kolxeTis depresiis Crdilo-
dasavleT nawilSi neokomuris qveS.
qQv e d a c a r c u l i.
beriasuli, valanJinuri da hotrivuli sarTulebi. dasavleTis molasuri daZirvis zonis, kolxeTis
depresiis farglebSi, beriasul-hotrivuli naleqebi daxasiaTebuli faunis naSTebiT gaidevneba odiSis
blokze WaburRilebSi. aq 1995-2000 m-is intervalSi gaxsnilia kirqvebi braqiopodebiT. Sel-
lithyris cf. uniplicata Smirn., S. gratianopolitensis Pict., romlebic beriasulis braqiopodul
horizonts Seesabameba WaburRilSi beriasuli sarTulis valanJinurisa da hotrivulisagan gamijvna
Zneldeba, radganac isini erTiani Srenaris Semadgenlebia, romlebic agebulia kirqvebiT da dolo-
mitebiT (300 m).
baremuli sarTuli. saთanjos WaburRilis kernuli masalidan aRniSnulia gvianbaremuli
amonitebi: Barremites tenuicinctus Sar., Heteroceras sp. და Kongeria cf. djanelidze Nutz.,
`Rhynchonella~ multiformis ardescica Juc. et Fal., Zeilleria cf. ludi Walker.
oCamCire-yulevis blokis WaburRilidan saberio_5 gansazRvrulia baremuli mikrofauna:
Bolivinopsis pseudorosula Chal., Gaudryina aff. neocomica Chal., Miliolina ex gr. problematica
Agal., Trochammina canariforma Chal. (kvantaliani, 1984).
kolxeTis depresiis samxreT nawilSi, abaSis blokis farglebSi baremuli sarTulis naleqebi
warmodgenilia, ZiriTadad, kirqvebiT kaJis konkreciebiT, qveda doneebSi dolomitiani kirqvebiT
da dolomitebiT, zeda nawilSi gvxvdeba glaukonitiani qviSaqvebis, Tixebisa da mergelebis
calkeuli Sreebi. maTi simZlavre WaburRilebSi cvalebadobs 150 m-dan 700 m-de.
apturi sarTuli. baremuli naleqebis apturSi gadasvla TandaTanobiTia, amdenad maT Soris
sazRvris gavleba Zneldeba. isini TxelSreebrivi pelitomorfuli, zogan ooliTuri da glaukonitiani
kirqvebiT arian warmodgenili. xSiria mergelebisa da qviSaqvebis Sreebi. SedarebiT kargad fau-
niT daxasiaTebuli apturi naleqebi gaidevneba saTanjos erT-erT WaburRilSi, saidanac
gansazRvrulia adre- da Suaapturi Mesohibolites cf. elegans Schw., Neohibolites sp.,
Epicheloniceras martini orientalis Jac. amave stratigrafiuli diapazonis amonitebi aRniSnulia
zugdidis WaburRilidan (odiSis bloki) _ Cheloniceras sp., Epicheloniceras ex gr.
subnodosocostatum Sinz. da orsagdulianebi.

59
 odiSis blokze mdebare urTis antiklinis farglebSi WaburRiliT gaxsnilia kirqvebi Suaapturi
fauniT _ Colombiceras cf. tobleri Jac. et T. da Mesohibolites cf. moderatus Schw. (gujabiZe,
1955).
samurzayanos blokis WaburRilis qveda doneebidan gansazRvrulia makrofauna _
Neohibolites ex gr. ewaldissimilis Stol., Pecten cf. orbicularir Sow., Terebratula biplicata Sow.
da mikrofauna (nikuraZe, 1956).
apturi naleqebis simZlavre qvaloni-Waladidi-yulevis da saTanjos monakveTze 100 m.
alburi naleqebi kolxeTis depresiaze umeteswilad gaxsnilia WaburRilebiT da
warmodgenilia Tixian-qviSiani faciesiT, mergelebiT. mergelovani kirqvebiT, wvrilmarcvlovani
tufebiT da sxv. maTi asaki ZiriTadad ganisazRvreba mikrofauniT _ Hedbergella globigerinelli-
noides Subb., H. Infracretaceae Gl., Gyroidina nitida Reuss., Nodosaria ex gr. mutabilis Reuss.,
Anomalina tenuis Buk. da sxv., romelic aRmoCenilia WaburRilebSi.
odiSis blokis WaburRilSi gaxsnilia foraminiferebiani masivuri kirqvebi saxemde
ganusazRvreli mikrofauniT.
samxreTiT, yulevis da ekis antiklinis raionebSi alburi naleqebi ramdenadme
gansxvavebulia. aq alburi agebulia avgit-rqatyuarian-labradoriani Semadgenlobis breqCiebiT, tu-
foqviSaqvebiT, traqiandezituri lavebiT, porfirituli ganfenebiT, kirqvebiT da mergelebiT. es
qanebi alburi asakis mikrofaunas Seicavs: Globigerina globigerinellinoides Subb., Planulina aff.
schloenbachi Reuss, Gyroidina soldanii d’Orb., Aucellina caucasica Buch., A. nassibiantzi Sok.
dasavleTis molasuri daZirvis zonis WaburRilebSi alburi da senomanuri sarTulebis
erTmaneTisagan gamijvna SeuZlebelia.
z e d a c a r c u l i.
kolxeTis depresiis farglebSi zedacarculi naleqebi gamodis rogorc zedapirze, aseve
gaxsnilia WaburRilebiT. zedapirze maT gamohyofen samegrelos Crdilo da samxreT kirqviani
zolis saxelwodebiT. Crdilo kirqviani zoli SedarebiT viwroa da ganeduri mimarTulebisaa. aRmo-
savleTiT asxis mTamde vrceldeba, xolo dasavleTiT samxreT afxazeTSi gadadis.
senomanuri sarTuli. samegrelos Crdilo kirqvian zolSi zeda carculis fuZeSi glaukonitiani
qviSaqvebia ganlagebuli. isini kargad gaidevnebian md. texuris da md. xobiswylis xeobebSi. md.
xobiswyalze glaukonitian qviSaqvebSi ori fauniani horizonti gamoiyofa. qveda Seicavs
Mantelliceras cf. mantelli Sow., Puzosia planulata Sow da Neohibolites ultimus d’Orb.
amonitebis am faunis mixedviT es horizonti qveda senomanuria. meore horizonti fauniT ufro
Raribia.
samegrelos samxreTi kirqviani zoli wyvetili xasiaTisaa. igi q. martvilis CrdiloeTiT,
iwyeba da mTa satanjosTan mTavrdeba. am zolis zedac-

60
acarculi naleqebis gamosavlebi dakavSirebulia, naqalaqevis, ekis, urTis da saTanjos antiklineb-
Tan. urTas antiklinSi senomanuris Wrili mergelovani TixebiT da mergelebiT iwyeba. aqedan
aRniSnulia adresenomanuri fauna Puzosia djumensis Sim., Inoceramus bohemicus Leon.zeviT
moდიან uxeSmarcvlovani tufogenur-glaukonitiani qviSaqvebi.
simoneTis raionSi senomanurs miekuTvneba qviSaqvebi da Ria nacrisferi da momwvano
feris kirqvebi. satanjo-urTa-simoneTi-Waladidis farglebSi misi simZlavre 70-260 m farglebSi
cvalebadobs.
turonuli sarTuli. urTis da saTanjos antiklinebis farglebSi turonuli iwyeba mergelovani
kirqvebiT. Nnaleqebi daxasiaTebulia inoceramebis fauniT, romelTa stratigrafiuli diapazoni
adreturonulia.
turonulis zeda doneebi gaSiSvlebulia satanjos (galis r-ni) antiklinze, sadac TeTr
wvrilmarcvlovan kirqvebSi moyviTalo feris kirqvebis Sua SreebiT (30 m) napovnia Inoceramus
lamarcki Park. am formis safuZvelze kirqvebi zeda turonuls miekuTvneba
turonuli sarTulis naleqebis simZlavre kolxeTis depresiis saTanjoს და urTis antiklinebis
farglebSi 120-170 m-ia. samxreTiT igi mcirdeba da Waladidi-yulevis monakveTze Seadgens
100 m, xolo qvalonis monakveTze ki _ 150-240 m-ia.
koniakuri sarTuli. am sarTulis, koniakuri fauniT daxasiaTebuli naleqebi, gaidevneba
samegrelos samxreT kirqviani zolis farglebSi da zogierT WaburRilSi. saTanjos antiklinuri
naoWis farglebSi koniakuri moicavs TeTr da vardisfer kirqvebs inoceramebis fauniT _
Inoceramus cf. undabundus Meek. urTis antiklinis farglebSi koniakuri warmodgenilia Sreebrivi
pelitomorfuli kirqvebiT.
koniakuri naleqebis simZlavre mTavris wyebis CaTvliT 60-200 metramdea.
santonuri sarTuli. santonuri naleqebi warmodgenilia rogorc vulkanogenuri, aseve karbo-
natuli faciesiT. saTanjos antiklinze santonuris arseboba dadgenilia TeTri feris kirqvebidan
mopovebuli inoceramebis faunis safuZvelze (Inoceramus crassus Petr., I. cf. cycloides Wegner).
santonuri naleqebi cnobilia agreTve urTis antiklinis farglebSi. aq
Sreebrivi pelitomorfuli kirqvebi Seicaven santonur Inoceramus cf. brancoi Wegner.
Waladidi-yulevis monakveTze santonuri sarTuli warmodgenilia TeTri da
vardisferi kirqvebiT, romlebSic aRmoCenilia mikrofauna: Globigerina lapparenti
Brotz., G. cretacea d’Orb., Anomalina infrasantonica Balakh. da sxv.
aRmosavleTiT santonurs Seesabameba mTavris wyebis vulkanogenebi,
romelic gadafarulia kirqvebiT kampanuri fauniT.

61
 kampanuri sarTuli. saTanjos antiklinze kampanuri sarTuli, SedarebiT
mdidari fauniT xasiTdeba da warmodgenilia TxelSreebrivi liTografiuli tipis
TeTri da moTeTro-nacrisferi kirqvebiT, nacrisferi kaJis konkreciebiT. am
qanebidan aRniSnulia - Inoceramus balchi M. et H., I. Salsburgensis F. et K., I. georgicus
Tsag. da sxv.
urTis antiklinze gavrcelebuli kampanuri TeTri da vardisferi peliტomorfuli
kirqvebi daxasiaTebulia mxolod inoceramebiT _ Inoceramus colchicus Tsag.,
I.salisburgensis F. et K., I. regularis d’Orb. ekis antiklinis Crdilo frTaSi, mTavris
wyebis zeviT ganlagebulia Sreebrivi mergelovani kirqvebi nacrisferi kaJis
konkreciebiT.
Mmaastrixtuli sarTuli. am asakis naleqebi warmodgenilia Sreebrivi, zo-
gan vardisferi wvrilmarcvlovani kirqvebiT nacrisferi kaWis konkreciebiT. isini
kargad arian daxasiaTebuli fauniT urTis antiklinze. maastrixtuli mikrofaunis
kompleqsi aRniSnulia sof. ajameTTan da WaladidTan arsebul WaburRilebSic.
Aamrigad zedacarculi naleqebi dasavleT daZirvis zonis farglebSi, mezozouris sxva
danayofebTan SedarebiT, xSirad gamodian zedapirze da faunis safuZvelze sakmaod kargad
arian daTariRebuli.
p a l e o g e n u r i.
kolxeTis depresiis teritoriaze fauniT kargad dasabuTebuli paleocenuris qveda nawili,
romelic moicavs daniur sarTuls, gaidevneba samxreT samegrelos kirqvian zolSi. aq isini
monawileoben antiklinuri naoWis agebulebaSi.
daniuri sarTulis naleqebis erT-erTi gamosavali fauniT, gaSiSvlebulia md. munCiis xeo-
baSi. aq naleqebi warmodgenilia sqelSreebrivi pelitomorfuli kirqvebiT. simZlavriT 40 m.
napovnia zRarbebi: Echinocorys pyrenaicus Seun., E. Katscharavai Tsag. da Hercoglossa
danica Schiöth.
daniuri naleqebis Crdilo gamosavlebi dakavSirebulia samegrelos Crdilo kirqvian zolTan
sadac mis agebulebaSi monawileoben sqelSreebrivi moyviTalo-nacrisferi kirqvebi Savi feris
kaJis konkreciebiT da nacrisferi TxelSreebrivi kirqvebi, romelSic napovnia - Echinoceras sul-
catus Goldf. (simZlavre 225 m).
samxreT-aRmosavleTiT md. cxeniswylis auzis qvemo welSi (sof. sof xidi,. maTxoji da
sxv.) qvedapaleocenuri naleqebi monawileoben sxvadasxva naoWa struqturebis agebulebaSi.
sof. qveda gordis raionSi maastrixtul nacrisfer kirqvebze kaJis konkreciebiT ganlagebulia masi-
vuri breqCiuli da kristaluri kirqvebi (90 m). am naleqebidan aRniSnulia Echinocorys sulcatus
Goldf. da sxv., agreTve Pycnodonta vesicularis Lam. da Gryphaea pitcher Mort. (vaxania,
62
1959), romlebic maT adrepaleocenur (daniur) asakze miuTiTeben. kirqvebis zeda Sreebi
SesaZlebelia zeda paleocenuric iyos.
samxreT-dasavleTiT sof. xidis midamoebSi stratigrafiulad zeviT ganlagebulia kirqvebi
piritis konkreciebiT (3,5 m). kirqviani faciesidan napovnia gvianpaleocenuri Isaster abkhasicus
Schwetz., Echinocorys sp. და orsagdulianebi.
dasavleTi molasuri daZirvis zonis afxazeTis teritoriaze paleocenuri naleqebi farTo
gavrcelebiT sargebloben. maTi gamosavlebi gaidevneba md. md. kodoris, maWaris, kelasuris,
amTxelis, besleTis, gumisთis, s.s. Sromis, webeldis da sxv. WrilebSi. sof. webeldis midamoebSi
maastrixtul nacrisfer, zogan moyviTalo-nacrisfer kirqvebze Tanxmobiaa ganlagebuli TeTri და
movardisfro-TeTri kirqvebi terigenuli masaliT (5 m), romelsac zeviT agrZelebs TeTri, moyviTa-
lo da movardisfro-TeTri sustad qviSiani kirqvebi kaJis konkreciebiT. am qanebs r.RambaSiZe
gamoyofs webeldis wyebis saxelwodebiT.
zedapaleocenuri naleqebi gvxvdeba axali aTonis raionSic sadac maT Semdegi agebuleba
aqvT: nacrisferi kirqvebi kaJis konkreciebiT (15m), TeTri da kremisferi kirqvebi Ria-nacrisferi
kaJebiT (60-65 m). gvxvdeba fauna Nummulites fraasi Harpe, Discocyclina seunesi Doun. da
sxv.
Eeocenuri naleqebi kolxeTis depresiis farglebSi ZiriTadad agebulia mergelebiT. md.
Waniswylis xeobaSi (sof. medani) aRniSnul qanebSi gamoereva Tixis Sreebi (0,1-0,5 m).
momwvano-nacrisferi mergelebis dastis saerTo simZlavre 50-80 m-ia. stratigrafiuli
mdebareobidan gamomdinare mergelebis asaki adre-da Suaeocenuri unda iyos.
Eeocenuiri asakis naleqebi kolxeTis depresiis farglebSi ZiriTadad agebulia mergelebiT.
qveda doneebSi ganviTarebulia momwvano-nacrisferi mergelebi da kirqviani mergelebi,
romlebic zogan zedapaleocenur mergelebTan erTad gamoiyofa, rogorc `foraminiferebiani mer-
gelebis” qveda horizonti. md. Waniswylis xeobaSi (sof. medani) aRniSnul qanebSi gamoereva
sapropelituri Tixis Sreebi (0,1-0,5 m). momwvano-nacrisferi mergelebis dastis saerTo simZlavre
50-80 m-ia da stratigrafiuli mdebareobidan gamomdinare misi asaki adre-Suaeocenuri unda iyos.
eocenuri naleqebi TiTqmis uwyvetad gadadis sof. sof. xidis da maTxojis midamoebSi,
sadac monawileobs antiklinuri struqturebis agebulebaSi.
sof. xidis midamoebSi (md. cxeniswyali) eocenuri TeTri, Ria-nacrisferi, zogan
momwvano-nacrisferi kirqvebiTaa warmodgenili. zeda Sreebidan aRniSnulia: Nummulites cf.
irregularis Desh., Discocyclina fortisi d’Orb., D. cf. sella d’Arch., da zRvis zRarbebi (6-8 m).
samxreTiT numulituri kirqvebi zedapirze gamodis sof. maTxojis midamoebSi. isini aq zeda
nawilebSi Seicaven Nummulites murchisoni Brun., N. irregularis Desh. (3,5-8 m). numultebian

63
Sreebs n.saluqvaZe adreeocenurad Tvlis, xolo momyoli momwvano-nacrisferi, zogan qviSiani
mergelebi - Sua eocenurad TariRdeba,
zeviT mohyveba egrisis wyebis moyavisfro-nacrisferi da muqi nacrisferi TxelSreebrivi
mergelebi Tevzis qerclebiT da foraminiferebiT. dasta zeda eocenuris qveda nawils Seesabameba.
sof. xidis midamoebTan egrisis wyebis gaSiSvlebuli nawilis simZlavre 20 m-ia, maTxojTan
mcirdeba 3-5 m-de.
eocenuris qveda nawili, foraminiferebis mdidari fauniT daxasiaTebuli, sof. axali aTonis
Crdilo-dasavleTiT iveris mTis dasavleT ferdobzea gaSiSvlebuli.
oligocenuri naleqebi farTod gavrcelebulia kolxeTis depresiis samegrelos nawilSi, sadac
isini viwro TiTqmis uwyveti zolis saxiT eocenuri naleqebis paralelurad vrceldebian.
qvedaoligocenuri naleqebi cnobilia xadumis horizontis saxeliT. mis agebulebaSi monawileobs
muqi-nacrisferi Txladdafiqlebuli karbonatuli Tixebi qviSaqvebis Txeli SreebiT da iSviaTad
mergelebiT. md. cxeniswylis auzSi. horizontis qveda nawilSi gaidevneba mZlavri qviSaqvebi,
romelic dasavleTiT TixebiT, qviSaqvebiT da alevroliTebiT არის Canacvlebული.
depresiis daZirul nawilebSi xadumis horizonti TanxmobiTaa ganlagebuli zedaeocenur
Sreebze, xolo kidura nawilebSi da dadebiTi struqturebis ganviTarebis zonebSi, uTanxmod edeba
eocenur da zogan carcul naleqebsac ki - kerZod, noqalaqevis, ekis, urTis da saTanjos antik-
linebSi.
oligocenuri naleqebis saintereso Wrili samegrelos Crdilo nawilSi odiSis blokis farglebSi,
md. Waniswyalze, sof. jgalTan mdebareobs:
Oli1 1. muqi-nacrisferi, Zlier kirqviani da qviSiani TxelSreebrivi Tixebi Tevzebis qerclebiT da mikro-
fauniT -. Cibicides parvus Bogd., Clobigerina bulloides d’Orb., G. officialis
Subb.------------------------------------------------------------------------------- 40 m
2. Ria nacrisferi momwvano elferis mergelebi. xSiria ostrakodebis da cudi daculobis pelecipodebi
naSTebi------------------------------------------------ 4 m
3. TxelSreebrivi, arakarbonatuli iarozitiani Tixebi. calkeul SreebSi maikopuri Tixebia. Seicavs
Limopsis cf. retifera Semp., Lucina sp.----------- 40-42 m
Oli2-3 4. moyavisfro-nacrisferi, TxelSreebrivi, arakarbonatuli da sustad karbonatuli Tixebi qviSaqvebis
iSviaTi Txeli SreebiT da mergelebis konkreciebiT da linzebiT
---------------------------------------------------------------------- 48 m
xarvezi ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 55-60 m
5. md. Waniswylis marcxena napirze gaSiSvlebulia Tixebi, me-5 dastis analogiuri kirqviani
saSualomarcvlovani qviSaqvis ori Sre ---------- 55 m
dastebi 1-3 xadumis horizonts miekuTvneba. dastebi 4-5 Sua- da zedaoligocenuris war-
monaqmnebia.

64
 Kkargi Wrili gvaqvs, agreTve md. xobiswyalze, sadac Sua da zeda oligocenurs
miekuTvneba Tixebi, ZiriTadad arakarbonatuli, qviSaqvebis da mergelebis Txeli SuaSreebiT
(400-425 m).
martvilis raionSi, xadumis horizonts miekuTvneba muqi-nacrisferi karbonatuli Tixebi
arakarbonatuli Tixebis iSviaTi SuaSreebiT (85 m).
paleogenuri naleqebis saintereso gamosavlebi gvxvdeba, agreTve samxreT-aRmosavleTiT
sof. salxinosTan, menjis kurortis Crdilo-aRmosavleTiT. satanjos antiklinis Crdilo
daboloebasTan, xadumis horizonti daxasiaTebulia mdidari mikrofaunis kompleqsiT.
afxazeTis teritoriaze maikopis seriis naleqebi viwro zolad, TiTqmis uwyvetliv grZeldeba
md. enguris auzidan Crdilo-dasavleTiT, md. bzifis auzamde.
oligocenuri naleqebis fauniT kargad daxasiaTebuli Wrili gaidevneba akarmara-kvezanis
trasis gaswvriv md. RaliZgis xidis samxreTiT:
Eoc1 1. moyavisfro-yviTeli mergelebi. გვხვდება Nonion curvisepta Subb., Bolivina nobilis Hantk. da
sxv. ---------------------------------------------------------------------------------------- 3 m
Oli1 2. furcela karbonatuli muqi nacrisferi Tixebi Planorbella-s fauniT, Tevzebis qerclebiT da
momwvano mergelebi foraminiferebiT ------------------- 21-40 m
Oli2-3 3. tipuri maikopuri Tixebi ----------------------------------------------------------------- 24 m
3. karbonatuli da arakarbonatuli furcela Tixebis morigeoba. iSviaTia qviSaqvebis Sreebi Tevzis
qerclebiT da mcenareuli naSTebiT. qviSaqvebis calkeuli Sris simZlavre 0,15 m
----------------------------------------------- 230 m

dasta 2-იs fuZeSi, foraminiferebian mergelebTan kontaqtSi, md. duabze aRmoCenilia

Cuspidaria variocostata Korobk., C. prokopovi Korobk., Dentalium novaki Koenen.,
Pleurotoma laticeovia K., Abra bosqueti Semp. moyvanili fauna miuTiTebs Semcvel SreebSi
xadumis horizontis arsebobaze.
bolo ori dasta miekuTvneba Sua da zeda oligocenurs. isini zeviT gadadian qvedamiocenur
TixebSi da qviSebSi mergelebis iSviaTi SreebiT.
md. gumisთaze, gvianeocenuri asakis Tixebze da mergelebze TanxmobiT ganlagebulia:
Oli1 1. muqi nacrisferi kirqviani furcela fiqlebi fauniT Planorbella sp., Cryptodon cf. Obtusus Beyr.,
Crypton cf. unicostatus Nyst., Nucula compta Goldf. ------------------- 30 m
2. analogiuri Tixebi fauniT _ Globigerina bulloides d’Orb., Cibicides ex gr. lobatus W. et J. da
foTlebis aRnabeWdebiT ---------------------------------------------------------- 35 m
3. arakarbonatuli Tixebi maikopis tipis --------------------------------------------- 9 m
4. muqi nacrisferi kirqviani Tixebi Seicavs Limopsis retifera Semp., Lucina sp. ind., Psomobia
sp. ind. da mikrofaunas _ Globigerina bulloides d’Orb., G. aff. conica

65
 Reuss.--------------------------------------------------------------------------------------------------------
---- 12 m
Oli2-3 5. maikopis tipis Tixebi ---------------------------------------------------------------- 450-500 m
dastebi 1-4 qvedaoligocenuri xadumis horizontis Semadgenlebia. dasta 5 moicavs rogorc
Sua, aseve zeda oligocenurs. aseTi daskvna gakeTda misi stratigrafiuli mdebareobis da sxva
WrilebTan analogii
safuZvelze.
maikopis seriis yvelaze kidura gamosavlebi md. bzifis marcxena napirze gvxvdeba.
m i o c e n u r i.
kolxeTis depresiaSi da afxazeTSi kargad aris ganviTarebuli maikopis seriis zeda nawili
(qveda mioceni), romelic warmodgenilia moyavisfro TixebiT. iq, sadac qveda miocens, romelic
Rrma zRvis faciesiT aris warmodgenili cvlis SedarebiT marCxi zRvis qviSian-Tixiani faciesi,
gvxvdeba sakmaod mdidari moluskebis fauna
samegrelos depresiis odiSis blokze maikopis seriis naleqebi SedarebiT farTod
gavrcelebulia mis Crdilo da samxreT nawilebSi, sadac TiTqmis uwyvetliv, aTeuli kilometris
manZilze gaidevneba, magram umetes WrilebSi fauna ar aris napovni, rac mniSvnelovnad
aZnelebs maT biostratigrafiul danawilebas.
sayaraulos sarTulis naleqebi kargad aris warmodgenili odiSis Crdilo nawilSi, md.md.
Waniswyilis da inwrიs xeobebSi (წალენჯიხის რ-ნი). sqelSreebrivi msxvilmarcvlovani
qviSaqvebidan, romlebic TixebTan morigeoben, aRniSnulia moluskebi _ Cardium discrepans
Bast., Leda fragilis Chemn., C. aff. küleckii Hauer., Corbula aff. gibba Ol. da mikrofauna.
dasavleTiT (sof. saCino) sayaraulos sarTulis qveda nawilis agebulebaSi monawileoben
tipiuri maikopური Tixebi, romlebic morigeoben TxelSreebriv sustad karbonatul qviSian
TixebTan da Tixovan qviSaqvebTan (55 m). misi zeda nawili warmodgenilia, ZiriTadad, sqel-
Sreebrivi msxvilmarcvlovani qviSaqvebiT tipiuri maikopis Tixebis da TxelSreebrivi qviSiani Ti-
xebis SreebiT (100 m).
sof. jgalis aRmosavleTiT dastis qveda horizontebSi mniSvnelovnad matulobs sqelSreebrivi
qviSaqvebis raodenoba.
sayaraulos zeda stratigrafiuli sazRvari odiSis blokSi faunisturad kargad არის
daxasiaTebuli.
afxazeTSi, sayaraulos naleqebis Wrili kargad daxasiaTebuli faunis naSTebiT md. RaliZgიs
xeobaSi gaidevneba da liTologiurad warmodgenilia sxvadasxva marcvlovani qviSaqvebiT da
arakarbonatuli furcela qviSiani TixebiT.

66
 samurzayanos blokSic maikopis seriis naleqebi farTo gavrcelebisaa, magram
paleontologiurad dasabuTebulia mxolod ramodenime adgilas.
axali aTonis midamoebSi sayaraulos naleqebi zedapirze gamodis mcire simZlavris
gamosavlebis saxiT, romlebic Sedgeba sqelSreebrivi qviSaqvebisagan msxvili qvargvalebis
CanarTebiT (5-7 sm) da konglomeratis SriT (4 m) რომელიც Seicavs sayaraulosTvis
damaxasiaTebel orsagdulian moluskebs Glycymeris deshayesi Mayer, G. cor. Lam., Paphia
vetula Bast.
Crdilo-dasavleTiT sayaraulos naleqebi md. bzifis xeobaSi gaidevneba. aq sayaraulos
sarTuls miekuTvneba Txel- da sqelSreebrivi msxvilmarcvlovani qviSaqvebis, Tixiani
karbonatuli qviSaqvebis da msxvilnatexovani konglomeratebis morigeobiT (150 m), sayaraulos
foraminiferebis kompleqsia aRniSnuli: Bolimina tumidula Bogd., Bolivina gaudkoffi Ran., Glo-
bulina ineaqualis Reuss, Porosononion polymorplus Bogd. da sxv.
kowaxuris naleqebi samegreloSi ganviTarebulia centraluri samegrelos depresiis bortze.
dasavleTiT satanjos antiklinis frTebSi, sof.sof. saberioSi, patraxuwaSi, kvezanSi da md.
moqvis xeobaSi kowaxuri Rrma zRvis naleqebiTaa warmodgenili. maikopis seriis Wrilebidan
mTlianad amovardnilia makro- da mikrokonglomeratis Sreebi damrgvalebuli riyis qvebiT. na-
leqebi agebulia wvril- da saSualomarcvlovani qviSaqvebis, mergelebis, tipiuri maikopis Tixebis
da Tixiani qviSaqvebis morigeobiT. kowaxuris naleqebis simZlavre 100-150 m-iT isazRvreba
qvedamiocenuri naleqebi kolxeTis depresiaze gaxsnilia WaburRilebiTac.
Suamiocenuri naleqebi, warmodgenilia, ZiriTadad konlomeratebiT, qviSaqvebiT,
kirqvebiT da qviSiani TixebiT. mdidari faunis safuZvelze SesaZlebeli gaxda sarTulebis
dadgenac.
Suamiocenuris qvedaTarxnuli naleqebi, TiTqmis uwyveti zolად gars ertymis odiSis bloks
da warmodgenilia Rrma zRvis karbonatuli TixebiT, qviSiani TixebiT da Tixiani qviSaqvebiT
mergelebis da kirqvebis SuaSreebiT. Tarxnuli naleqebi TiTqmis yvelgan TanxmobiT ganlagebu-
lia maikopis seriis naleqebze da TanxmobiT gadafarulia Cokrakis qviSaqvian-Tixiani naleqebiT.
Tarxnuli Sreebis SedarebiT sruli da paleontologiuri naSTebiT kargad daxasiaTebuli Wrili
gvxvdeba odiSis blokis Crdilo nawilSi, md. inwraze sof. saCinos midamoebSi. aq kowaxuris
asakis faunis Semcvel sqelSreebriv qviSaqvebze TanxmobiT ganlagebulia
Mio2t 1. moyviTalo-nacrisferi TxelSreebrivi qviSiani Tixebi da wvrilmarcvlovani qviSaqvebi
mergelebis SreebiT da fauniT _ Nucula nucleus dubiosa Hörn, Spiratella tarchanensis
Kittl.------------------------------------------------------------------ 20 m
2. muqi-nacrisferi TxelSreebrivi Zlierkarbonatuli qviSiani Tixebi da Tixiani qviSaqvebi mdidari
fauniT _ Nucula nucleus L., N. subfragilis R. Hoern., Anadara turonica bosphorana David.,

67
 Pteria mira Zhizh., Lentipecten corneus denudatus Reuss, Galyptraea chinensis L., Abra
parabolis Zhizh. da sxv. --------------------- 5 m
3. Ria-nacrisferi karbonatuli Tixebis da muqi-nacrisferi Tixiani qviSaqvebis morigeoba. qviSaqvebi
Seicavs Nucula nucleus L., Ervilia pusilla Phil., Corbula gibba Ol., Abra parabolis
Zhizh.,.Mactra bosteroti Mayer da sxv.-------------------- 8 m
xarvezi ----------------------------------------------------------------------------------------------18 m
4. muqi nacrisferi qviSiani Tixebis, qviSaqvebis da mergelebis morigeoba. dastis fuZeSi gvxvdeba:
Acanthocardia centumpania Zhizh., Limaria inflata Chem., Corbula gibba Ol., Ervilia
praerodolica praepodolica Andrus., Mactra bajarunasi Koles da
sxv.-------------------------------------------------------------------------------------------------------
45 m
dasta 1 Tarxnuli fauniT Raribia. dasta 2 Seicavs Rrma zRvis faciesisTvis damaxasiaTebel
tipur Tarxnul moluskebs, romelTa stratigrafiuli diapazoni am stratonis sazRvrebs ar scildeba.
dasta 3-s faunis kompleqsi mkveTrad gaRaribebulia.
Tarxnuli naleqebis sruli Wrilebi odiSis blokis samxreT periferiaze ekis da urTis antiklinuri
naoWebis frTebis gaswvriv gaidevnebian. ekis antiklinis aRmosavleT nawilSi gavrcelebuli mer-
gelebidan da karbonatuli Tixebidan gansazRvrulia mikrofaunis mravalricxovani nimuSi: Quin-
queloculina selense Karrer, Spiroloculina bicarinata O.Djan., da sxv.
aRmosavleT afxazeTSi, samurzayanos blokze paleontologiurad damajereblad
dasabuTebuli Tarxnuli naleqebi mxolod sof. patraxuwიs midamoebSi (galis raioni) gvxvdeba. aq
maikopis seriis naleqebs TanxmobiT mohyveba: muqi nacrisferi Zlierkarbonatuli TxelSreebrivi
qviSiani Tixebi da Tixiani qviSaqvebi maikopis Tixebis linzebiT. orsagdulianebis fauniT.
simZlave 2,2 m, Tixiani qviSaqvebis qviSiani Tixebis da wvri- lmarcvlovani qviSaqvebis
morigeoba. simZlave 11 m aRwerilia orsagdulianebis fauna.
Tarxnuli naleqebis Crdilo-dasavleTi gamosavlebi dakavSirebulia gudauTis blokTan.
dasavleT molasuri daZirvis zonis teritoriaze Cokrakuli naleqebi farTod gavrcelebulia
odiSis blokze. isini ganieri zolis saxiT gars uvlian am struqturas. md.inguris marcxena
sanapiroze,odiSis blo- kis Crdilo bortis gaswvriv Cokrakuli naleqebi TanxmobiT agrZeleben
Tarxnuls. blokis samxreT bortze, md.cxeniswyalis marcxena sanapiroze Tarxnuli calkeul adgilas
gadarecxilia da Cokrakuli maikopis seriis naleqebze da zeda eocenurze transgresiuladaa ganlage-
buli.
sof. jgalis aRmosavleTiT faunisturad daxasiaTebuli Cokraki TanxmobiT ganlagebulia
qveSmdebare qanebze da aseve TanxmobiT gadadis zeviT mdebare naleqebSi. igi kargad
gaidevneba odiSis blokis Crdilo bortis gaswvriv, sadac Cokrakulis simZlavre izrdeba da 500-600

68
m-s aRwevs. igi agebulia Rrma zRvis naleqebiT. Wrilidan mTlianad amovardnilia konglome-
ratebi. moluskebis da foraminiferebis mdidari kompleqsebi aq Cokrakis Sua nawilTanaa
mibmuli.
dasavleTiT Cokrakuli naleqebSi mkveTrad mcirdeba qviSaqvebis raodenoba da Cokraki
warmodgenilia, ZiriTadad, karbonatuli TxelSreebrivi qviSiani Tixebis da Tixiani qviSaqvebis
morigeobiT. es naleqebi didi raodenobiT Seicavs faunas.
samurzayanos blokis farglebSi Cokrakuli naleqebi daxasiaTebulia Txeli zRvis faciesiT da
transgresiulad mohyvebian maikopis seriis naleqebs.
gudauTis blokze, Cokrakuli naleqebi TarxnulTan SedarebiT gacilebiT did farTobzea
gavrcelebuli da TiTqmis mTel mis teritoriaze transgresiulad ganlagebulia qveda miocenuris da
paleogenis sxvadasxva horizontebze. Cokraki konglomeratebiT, gravelitebiT da msxvilmarc-
vlovani qviSaqvebiT aris warmodgenili. zeda nawilSi gamoereva Tixiani qviSaqvebis Sreebi.
amrigad, gudauTis blokSi Cokrakuli naleqebi iwyeba bazaluri konglomeratebiT da
gravelitebiT (1,5-3 m), romlebic stratigrafiulad zeviT gadadian sxvadasxva marcvlovan
qviSaqvebSi, Tixian qviSaqvebSi da qviSian TixebSi cudad daculi moluskuri fauniT da forami-
niferebiT. Cokrakis simZlavre cvalebadobs 100-150 m-s farglebSi.
dasavleT molasuri daZirvis zonaSi (kolxeTis depresia) md. enguridan aRmosavleTiT
odiSis blokis Crdilo bortis gaswvriv SiSvldebian karaganuli naleqebi. aq md. Waniswylis
napirebze isini TanxmobiT mohyvebian Cokrakul Tixian-qviSaqvebs da warmodgenili arian
TixebiT, Tixiani qviSaqvebiT, ooliTuri konglomeratebiT, TxelSreebrivi zolebrivi muqi feris Ti-
xebiT, saSualomarcvlovani qviSaqvebiT. saerTo simZlavre 270 m. napovnia mdidari karaganuli
orsagdulianebis fauna.
odiSis blokis aRmosavleT nawilSi karaganuli naleqebi gaidevneba sof. salxinoSi da q.
martvilSi, agreTve misgan dasavleTiT md. abaSaze, sadac warmodgenilia Sreebrivi TixebiT da
muqi-yviTeli qviSebiT mravalricxovani Spaniodontella-Ti.
md. enguris marjvena napirze karaganuli naleqebi ganlagebulia TanxmobiT Cokrakulze da
umetesad warmodgenilia qviSiani TixebiT, mergelebis SreebiT da qviSebiT, romelic am
sarTulisaTvis damaxasiaTebeli faunis naSTebs Seicavs.
dasavleTi mimarTulebiT, samurzayanos blokis farglebSi md. RaliZgიs xeobaSi karaganuli
naleqebi ZiriTadad agebulia qviSiani TixebiT mergelebis SreebiT da qviSebiT spaniodontelebis
faunis naSTebiT. aq. ტyvarCelis midamoebSi, qviSian TixebSi ooliTuri qviSaqvebis da ooliTuri
Tixebis SreebSi aRmoCenilia Spaniodontella da Mohrensternia.

69
 karaganulis ukiduresi dasavleTi gamosavlebi cnobilia gudauTis blokis farglebSi md.
bzifsa da md. Savwyalas Soris isini transgresiuli sarmatulis qveSaa ganlagebuli da warmod-
genilia TixebiT, konglomeratis SreebiT (simZlavre 300 m).
dasavleT molasuri daZirvis zonaSi qarTveluri Sreebi farTodaa gavrcelebuli da TiTqmis
yvela teqtonikuri blokis agebulebaSi monawileoben. umetesad isini karaganul naleqebze
TanxmobiT arian ganlagebuli da TanxmobiTve gadadian konkurSi. es naleqebi Seicavs
erTferovan moluskur faunas, romelic Pholadidae-s ojaxs miekuTvneba.
qarTveluri Sreebis ukiduresi dasavluri gaSiSvlebebi aRniSnulia gudauTis blokis farglebSi.
isini aq viwro gamosavlebis saxiT gamodian zedapirze da agebuli arian wvrilmarcvlovani, muqi-
nacrisferi qviSaqvebiT da mocisfro TixebiT simZlavriT 50 m. paleontologiurad es naleqebi
daxasiaTebulia erTi Pholas-iT.
dasavleT molasuri daZirvis zonis farglebSi konkuri naleqebi ZiriTadad samurzayanos da
odiSis blokebzea gavrcelebuli. isini umetesad qarTvelur naleqebzea ganlagebuli, Tumca zogan
ufro Zvel warmonaqmnebsac transgresiulad mohyvebian.
gansaxilveli naleqebi da saerTod Sua miocenuri viwro zolis saxiT CrdiloeTidan,
aRmosavleTidan da samxreTidan gars ertymian samegrelos depresias (odiSis bloki). konkuris
Crdilo gamosavlebi zedapirze gamodian sof. jgalTan, md. Waniswyalze, sadac agebulia TixebiT
da qviSaqvebiT Txelkedliani faunis iSviaTi naSTebiT - Mactra basteroti Sok., Ervilia pusilla
Phil., Cardium cf. ruthenicum Hilb. da sxv.
oCamCire-yulevis blokze neogenis didi nawili meoTxeuli naleqebiTaa gadafaruli.
samurzayanos blokis samxreT-aRmosavleT periferiaze, md. ეnguris marjvena sanapiroze sof.
saberios da sof. faxulanis midamoebidan aRიniSneba konkuri moluskurი fauna. moluskebi
napovnia Tixian-qviSian naleqebSi konglomeratis da Tixebis შუაSreebiT (130-150 m).
konkuri sarTulis kargi gamosavlebi cnobilia agreTve md. moqvis auzSi. aq isini
transgresiuli sarmatuli naleqebidan sporadulad gamodian zedapirze da warmodgenili arian
TixebiT da qviSebiT, Txeli lumaSelis da nacrisferi mergelebis SreebiT. am naleqebSi
aRmoCenilia mravalricxovan mcenareuli naSTebi.
faunis mdidari kompleqsebiT daxasiaTebuli zedamiocenuri - sarmatuli naleqebi farTod
ganviTarebulia dasavleT molasuri daZirvis zonis odiSis blokze, romelic moicavs samegrelos
sinklins. es naleqebi zedapirze gamodis TiTqmis uwyvetad am struqturis CrdiloeT, aRmosavleT
da samxreT periferiebze, Tumca maTi gaSiSvlebebi mis centralur nawilSic gvxvdeba.
samegrelos sinklinis Crdilo-aRmosavleT periferiaze, sof. jgalis midamoebSi (md.
Waniswyalze) Tixebze da qviSaqvebze (29 m), romlebic stratigrafiuli mdebareobiT da
foraminiferebis kompleqsiT Seesabamebian zeda konkurs ganlagebulia:
70
Mio3s1 1. qviSaqvebis, Tixebis da qviSiani Tixebis morigeoba: Abra reflexa Eichw., Mactra eichwaldi
Lask., Ervilia trigonula Sok., Cardium vindobonensis Partsch. Lask------- 61 m
2. Tixebi da qviSiani Tixebi adresarmatuli foraminiferebiT Quinqueloculina reussi Bogd., Spi-
roloculina okrajantzi Bogd. da sxv. napovnia moluskebic Abra eflexa Eichw., Mactra
eichwaldi Lask., Cardium ustjurtense Andruss. da sxv.---------------54 m
Mio3s2 3. sustadqviSiani Tixebi da qarsiani qviSaqvebi Suasarmatuli molukebiT da ostrakodebiT:
Paphia gregaris (Partsch) Goldf, Cardium fittoni d’Orb., Cythereis kolesnikovi Schn da
sxv.--------------------------------------------------------------------------------18 m
4. qviSaqvebi da qviSiani Tixebi konglomeratis iSviaTi SreebiT da faniT: Porosononion
subgranosus Egger., P. martkobi Bogd., Quinqueloculina reussi Bogd., da sxv. gvxvdeba
mravalricxovani foraminafera-------------------------------------115 m
xarvezi -----------------------------------------------------------------------------------------------------
15 m
5. qviSiani Tixebi fuZeSi 2 m-ian qarsiani viSaqvebiT da mikrofaun-
iT-------------------------------------------------------------------------------------------------- ------ 28
m
6. Txel- da saSualoSreebrivi qviSaqvebi foraminiferebiT--------------- 30 m
7. sxvadasxvakenWebiani konglomeratebi (11 m), zeviT wvrilmarcvlovani qviSaqvebi
qviSiani Tixebis SuaSreebiT da foraminiferebis fauniT _ Porosononion subgranosus
Egger., Elphidium macellum F. et M. da sxv. ----------- 76 m
8. sxvadasxva feris qviSaqvebis da sakmaod mZlavri konglomeratebis morigeoba.--------
---------------------------------------------------------------------------------- 47 m
moluskuri da foraminiferebis faunis safuZvelze aRweril WrilSi gamoiyo qveda (dastebi
1, 2) da Sua (dastebi 3-8) sarmatuli.
md. eriswylis auzSi (md. oqumis marcxena Senakadi) ,qveda sarmatuli agebulia molurjo-
nacrisferi mcired qviSiani TixebiT mergelebis da kirqviani qviSaqvebis SuaSreebiT. Wrili
daxasiaTebulia kargad daculi mravalferovani moluskuri fauniT: Modiola naviculoides Koles.,
M. sarmatica Gat., Donax dentiger Fichw., Ervilia trigonula Sok.. da sxv.
md. ეnguris marjvena napirze srulad warmodgenili Sua sarmatuli sof.sof. ფaxulanis da
muJიs midamoebSi. Wrili iwyeba konglomeratis daსtiT (9-10 m), romelic TanxmobiT
agrZelebs qveda sarmatuls. zeviT mohyveba nacrisferi qviSaqvebis da molurjo-nacrisferi Ti-
xebis morigeoba (100 m) kirqviani qviSaqvebis da konglomeratis SuaSreebiT (1-3,5 m).
dasavleTiT, qveda sarmatuli gvxvdeba gudauTis depresiaSi, sadac md. Cornaias auzSi
SiSvldeba Txeli zRvis, sanapiro faciesis saxiT. mis qveda nawilSi farToდაა gavrcelebული

71
konglomeratebi da msxvilmarcvlovani qviSaqvebi. Sua nawilSi isini Canacvlebuli arian nacris-
feri saSualomarcvlovani qviSaqvebiT da molurjo-nacrisferi TixebiT lumaSelis SreebiT.
aRmosavleTiT md.md. gumisTიs, besleTis da maWarიs auzebSi Sua sarmatuli
gamdidrebulia uxeSi masaliT, gansakuTrebulad konglomeratebiT. umetesad isini transgresiulad
arian ganlagebuli Zvel naleqebze oligocenuris CaTvliT. Sua sarmatulis simZlavre 450-500 m
aRwevs.
yvela aRniSnul WrilebSi Suasarmatuli transgresiuli meoturiT an zedapliocenuri
naleqebiT ifareba.
dasavleT molasuri daZirvis zonis samxreT-aRmosavleT nawilSi, sarmatuli naleqebi
gaxsnilia WaburRiliTac.
pPl i o c e n u r i.
pliocenuri iwyeba meoturi sarTulis naleqebiT, romlebic warmodgenili arian rogorc
marCxi zRvis naleqebiT, aseve SedarebiT Rrmad zRvis Tixiani mergelovani faciesiT. gvrxvdeba
faunis naSTebi.
meoturi naleqebi gavrcelebulia afxazeTSi samurzayanos da oCamCire-yulevis blokebze.
am naleqebis SedarebiT sruli Wrili mdidari fauniT, gvxvdeba md. RaliZgიs marjvena napirze
sof. kvezanis midamoebSi, sadac Suasarmatul qviSian Tixebze ganlagebulia meoturi konglome-
ratebi, sxvadasxva feris qviSaqvebi da Tixebi. simZlavre 250 m. am WrilSi meoturi orive
qvesarTuliTaa warmodgenili. qanebi, romelSic gvari Congeria-s warmomadgenlebi Cndeba, gvi-
anmeoturad TariRdeba.
md. bzifis marcxena napirze meoturSi ZiriTadad konglomeratebia ganviTarebuli. Tixebi,
romlebic konglomeratebis zeda nawilSi gvxvdeba, Seicavs orsagdulianebis faunas. meoturi
Tixiani faciesis simZlavre am raionSi 160-180 m-ia, konglomeratebis ki _ 1000 m-s aRemateba.
odiSis blokze da saerTod samegrelos teritoriaze, afxazeTTan SedarebiT, meotur naleqebs
mcire gavrceleba aqvT.
fauniთ daxasiaTebuli zedameoturi muqi nacrisferi qviSiani Tixebis შუაSreebiT
gaSiSvlebulia q. senakis midamoebSi sadac didi raodenobiT napovnia da gansazRvruli
orsagdulianebis fauna.
md. Waniswylis xeobaSi (md.xobis marjvena Senakadi) meoturis qveda nawils
Seesabameba kirqviani konglomeratebi (25-30 m), romelsac zeviT mohyveba fxvieri qviSaqvebi
mergelebis Txeli SreebiT (20-25 m). sof. xibulasTan meoturi naleqebi Sua sarmatulzea
ganlagebuli.

72
 odiSis blokis farglebSi meoturi simZlavriT 60-80 m saთanjos antiklinis dasavleT frTaSi
gaidevneba. misi qveda nawili warmodgenilia TixebiT da qviSaqvebiT, zeda _ kirqviani
konglomeratebiT. es naleqebi transgresiulad efareba Cokrakuls.
dasavleT daZirvis zonaSi meoturi naleqebi gaxsnilia WaburRilebiTac.
Mmomdevno, ponturi asakis naleqebi gavrcelebulia dasavleT molasuri daZirvis zonis
rogorc samegrelos, aseve afxazeTis teritoriaze. odiSis blokze, md. yuliswyalze zedameotur
naleqebze ganlagebulia ponturi mocisfro-nacrisferi, zogan moyviTalo qviSiani Tixebi kenWebis
CanarTebiT. zeda nawilSi gvxvdeba konglomeratis Txeli Sreebi da mdidari faun: Congeria tur-
gida Brus., Dreissena rimestiensis Font., Dr. rostriformis rumana Sabba, Didacna subincerta
Andrus. da sxv.
miuxedavad imisa, rom aq zeda meotursa da ponturs Soris xiluli xarvezi da uTanxmoeba ar
Cans, i.TaqTaqiSvili (1984) mainc uSvebs xarvezis arsebobas, romelic mTlianad moicavs qveda
ponturs. amrigad, aq zeda meotur naleqebs agrZelebs Suaponturi. am ukanasknels TanxmobiT
mohyveba zedaponturi mocisfro-nacrisferi Tixebi.
sof. biიs midamoebSi (xobis raioni) zedameotur naleqebs aRmaval WrilSi agrZelebs
msxvilmarcvlovani qviSaqvebi da monacrisfro-cisferi Tixebi (13-18 m), romlebic stratigrafiuli
mdebareobidan gamomdinare da Semcveli mikrofaunis safuZvelze TariRdebian adre ponturad.
Ponturi naleqebis saerTo simZlavre 250-300 m-ia.
ponturi naleqebis ukiduresi aRmosavleTi gamosavlebi gaidevneba q. senakis midamoebSi,
sadac meotur warmonaqmnebze ganlagebulia Tixebi gvianponturi fauniT.
md. engursa da md. kodors Soris ponturi naleqebis gavrceleba sporaduli xasiaTisaa.
ponturi naleqebis ukiduresi dasavleTi gamosavlebi md. bzifis xeobasTanaa dakavSirebuli,
sadac maTi amgebi konglomeratebi didi simZlavrisaa da 1000 m-s aRemateba.
md. kelasuris xeobaSi isini konglomeratebiT qviSaqvebis da Tixebis Txeli SreebiT arian
agebuli. Tixebidan aRniSnulia Melanoides suchumica Tšel. da sxv. simZlavre 150 m-s aRema-
teba.
q. soxumis midamoebSi ponturis agebulebaSi ZiriTadad monawileoben konglomeratebi da
lurji feris karbonatuli Tixebi.
md. bzifis aRmosavleTiT, md.md. Savwyalasa da TeTrwyalas xeobebSi ponturis sruli
Wrili konglomeratebis da Tixebis morigeobiTaa warmodgenili. qveda doneebSi qviSian TixebSi
aRmoCenilia adreponturi Pseudocatillus cf. pseudocatillus Barb. da sxv. Wrilis zeda nawili
daxasiaTebulia gvianponturi saxelmZRvanelo fauniT Didacna incerta Desh., Paradacna abichi
R. Hoern. da sxv.

73
 md. duabis marcxena Senakadis md. atapis napirebze, (oCamCiris raioni), faunisturad
daxasiaTebul zedameotur Tixebze gadafarebulia molurjo-nacrisferi qviSiani Tixebi moyviTalo
qviSaqvebis SuaSreebiT da lumaSelis SriT (10 sm). dastis saerTo simZlavre 170 m-ia. aqedan
aRniSnulia mravalricxovani faunis naSTebi.
ponturi naleqebi gaxsnilia WaburRilebiTac.
dasavleT molasuri daZirvis zonis farglebSi kimeriuli naleqebi ponturTan SedarebiT,
gacilebiT nakleb farTobzea gavrcelebuli. samegrelos depresiis umetes nawilSi isini gadarecxili
arian. aq kimeriuls miekuTvneba kirqviani konglomeratis zeda nawili, romelic ganlagebulia pon-
turi faunis Semcvel Tixebze da sof. yuliskaris (zugdidis r-ni) CrdiloeTiT, odiSis blokze
vertikalur karnizebs qmnis.
urTis naoWis samxreT frTaSi (xobis r-ni) ponturi asakis Tixebs mohyveba qviSaqvebis,
Tixebis da konglomeratebis morigeobiT agebuli dasta simZlavriT 100-120 m. aqedan
aRniSnulia rogorc ponturi, aseve kimeriuli faunis naSTebi. axalgazrda faunis formebis gaCena
migviTiTebs dastis adrekimeriul asakze. stratigrafiulad zeviT molurjo karbonatuli Tixebi mori-
geoben qarsian qviSaqvebTan da Seicaven Sua- da gviankimeriul faunas.
kimeriuli naleqebis mcire sisqis gamosavlebi, kargad daxasiaTebuli sxvadasxva fauniT,
md. RaliZgიs marcxena napirzea ganviTarebuli. aq maT agebulebaSi monawileoben msxvil- da
saSualokenWebiani konglomeratebi, sxvadasxva feris qviSiani Tixebi, Tixiani qviSaqvebi da
Tixebi (37-40 m). am qanebSi napovnia moluskuri faunis mravalricxovani warmomadgeneli, ro-
mlebic Semcvel Sreebs gviankimeriulad aTariRebs.
dasavleTiT kimeriuli naleqebi gaSiSvlebulia sof. moqvTan, saidanac TiTqmis uwyveti
zolis saxiT, 1 kilometrze md. duabis marcxena napiris gaswvriv grZeldebian. es naleqebi
cnobilia duabis Sreebis saxelwodebiT. am Sreebis Wrilis qveda nawilSi gamoiyofa dasta (20 m),
romlis Semadgenlebia konglomeratebi (fuZeSi), qviSaqvebi da qviSiani Tixebi daxasiaTebulia
mravalricxovani moluskuri fauniT. Sua nawili warmodgenilia moyviTalo-nacrisferi da
monacrisfro-yviTeli TixebiT (3,5 m) mravalricxovani moluskebiT. zeda, 15 m sisqis dasta age-
bulia qviSaqvebiT, qviSiani TixebiT da konglomeratebis SreebiT. napovni mdidari moluskuri
fauna.
kimeriuli naleqebis mcire gamosavlebi cnobilia md. bzifis marcxena napirze, sof. ciJiqvas
midamoebSi.
kuialnikuri naleqebi kolxeTis depresiis afxazeTis nawilSi gacilebiT mcire farTobzea
gavrcelebuli, vidre kimeriuli, romelsac da aRma
val WrilSi TanxmobiT agrZelebs.

74
 kuialnikuri naleqebis SedarebiT kargi gamosavali cnobilia md. RaliZgიs xeobaSi
(oCamCiris raioni). aq mdinaris marcxena napirze kuialnikurs warmoadgens ori dasta. pirveli (1
m) agebulia cisferi TixebiT, wvrili qvargvalebis CanarTebiT. am naleqebSi napovnia: Grapho-
cardium oraphense Dav., Prosodacna leptopsamata Dav., Pachyodacna suchumica Andrus.,
Suchumica gracilis Sen. es moluskuri fauna Sereuli xasiaTisaa. masSi gvxvdeba rogorc ki-
meriuli, aseve kuialnikuri sarTulis warmomadgenlebi. m.vekua (1975) amave donidan
aRniSnavs ostrakodebis kompleqss, romelSic kimeriul formebTan erTad Cndeba kimeriuli nale-
qebisaTvis ucnobi axali formebi. am faunis Semcveli Sreebi mkvlevarma qveda kuialnikurs
miakuTvna,
dasavleTiT md. moqvis marcxena napirze (sof. merkulas midamoebSi) gaidevneba
monacrisfro-yviTeli Tixiani qviSebis da qviSiani Tixebis morigeoba (3 m). qveda nawilSi
gamoereva qviSaqvebis 10 sm-iani Sre. Am Sreebidan Seswavlilia moluskuri fauna, romlis
gamoyenebiT maTi asaki adrekuialnikurad daTariRda.
aRmosavleTiT, sof.sof. rexიs da bediიs midamoebSi, kuialnikuri muqi Tixiani qviSebis da
qviSaqvebis saxiT gvxvdeba. aseTive xasiaTisaa es naleqebi md. oxojas marjvena napirze, sof.
bediიs da sof. saxaxubios monakveTSi.
samegrelos depresiis farglebSi kuialnikuri TanxmobiT agrZelebs kimeriul naleqebs da
warmodgenilia monacrisfro-cisferi TixebiT wvrilmarcvlovani qviSaqvebis SreebiT, romelic
naxSiris naSTebiTaa gamdidrebuli. aqedan aRniSnulia Pachyodacna kujalniceras Andrus.da
sxv. kuialnikuri naleqebis simZlavre 50-90 m-ia..
kuialnikuri naleqebs mohyvebian guriis Sreebi, romlebic dasavleT daZirvis zonaSi
gaxsnilia mxolod WaburRilebiT da warmodgenilia, ZiriTadad nacrisferi da muqi nacrisferi
TixebiT, qviSiani TixebiT da fxvieri konglomeratebiT. napovnia Didacna cf. digressa Liv.,
Monodacna sp. da sxv.
pliocenis Wrili mTavrdeba CauduriT (bolo dros Caudurs pleistocens
akuTvneben), romelიc liTologiurad warmodgenilia muqi nacrisferi da
nacrisferi qviSiani TixebiT da qviSebiT uxeSmarcvlovani qviSebis da
qviSaqvebis SreebiT, romlebic mikrokonglomeratebSi gadadis. am naleqebis
simZlavre cvalebadobs 45 m-dan (sof. xorgas midamoebi) _ 125 m-de
(zRvispira zolSi). isini Seicaven faunis naSTebs: Didacna cf. pseudocrassa A. Pavl.,
D. tschaudae Andrus., D. baericrassa A. Pavl., Monodacna hellespontica Andrus., Dreissensia
cf. tschaudae Andrus. da sxv.
m e o T x e u l i.

75
 zRviuri naleqebi. dasavleT daZirvis zonis zRviuri meoTxeuli naleqebi
gvxvdeba Savi zRvis terasebze da kolxeTis depresiaSi. warmodgenili arian
isini zRvis Tanamedrove aluviuri warmonaqmnebiT. AafxazeTSi aRwerilia
meoTxeuli asakis mkafiod gamoxatuli xuTi teresa: sof. miuserasTan Zvelevq-
sinuri asakis (simaRle 120-130 m); q. gagrasTan (simaRle 60-70 m) – Zvel-
evqsinur-uzunlaruli; q. soxumTan (simaRle 20-30 m) – kaრაგანტული
q. gudauTasTan (simaRle 20-30 m) – napovnia uzunlaruli dida-kna da yvelaze
dabali axali Savi zRvis terasa (simaRle 4-6 m). terasebi kolxeTis depresiis
mimarTulebiT iZirebian.
Mmopovebuli da aRwerilia, rogorc moluskuri, aseve arqeologiuri masala.
Savi zRvis guriis da aWaris sanapiroze gvxvdeba, rogorc Cauduri asakis (sof. ureqTan da
md. natanebis qvemo welSi), aseve Caudurze axalgazrda terasebi.
q. foTTan, Tanamedrove aluviuri naleqebis qveS burRviT dadgenilia zRviuri da
sanapiros Waobis torfiani naleqebi (simZlavre 450 m).
aluviuri naleqebs bevrad ufro didi gavrceleba aqvT da gvxvdebian Savi zRvis auzis
mdinareTa auzebSi (dasavleT daZirvis molasuri zona; centraluri azevebis zonis okriba-xreiTis
qvezona; gagra-javis zona). es naleqebi, ZiriTadad riynariT arian dafaruli da qvebis simsxo mdi-
nareTa saTavisken izredeba.
md. bzifis xeobaSi gvxvdeba 7 terasa, kodorze _ 6, engurze xeobaSi _4, md. rionis
xeobaSi 6. yvelaze axalgazrda terasa q. quTaisis midamoebSia 5 metris simaRleze, xolo yvelaze
Zveli ki sof. sof. qorTisa da xirxonisis samxreTiT - 600-700 m-is simaRleze. varaudoben, rom es
terasa meoTxeulze ufro Zveli unda iyos (mrevliSvili, 1997).
centraluri azevebis zona (II2). AaRniSnuli zona iyofa or qvezonad:
Zirulis iuramdeli kristaluri fuZis azevebis qvezona (II21) da okriba-xreiTis
mezozour-kainozouri naoWa safaris qvezona (II22).
Zirulis Sverils naTlad gamoxatuli orsarTuliani agebuleba aqvs. qveda
sarTuli warmodgenilia gaSiSvlebuli Zveli substratiT, romelic alpur teqto-
genezisamde Camoyalibda da agebulia kambriulamdeli kristaluri fiqlebiT,
gneisebiT, amfibolebiT, migmatitebiT, qveda da Suapaleozouri metamorfuli
fiqlebiT, hercinuli granitoidebiT, paleozouri fuZe-qanebiT da zedapaleozouri
vulkanogenur-danaleqi wyebiT, zeda sarTuli ki fuZis zedapirze transgresiulad
ganlagebuli mezozour-kainozouri danaleqi safariT.
okriba-xreiTis qvezona agebulia baiosis mZlavri vulkanogenuri war-
monaqmnebiT, baTuri kontinenturi naxSirSemcveli naleqebiT, zedaiuruli
76
feradi okribis wyebiT, carculi da qvedapaleogenuri Txeli zRvis karbonatuli
nalqebiT, oligocenur-neogenuri terigenuli warmonaqmnebiT
Zirulis masivis Crdilo-dasavleTiT md. yvirilიs auzSi kristalur substratis
qanebze uTanxmod aris ganlagebuli 1000 m simZlavris Ria nacrisferi
kristaluri fiqlebi da movardisfro tufebi. maTi asaki udaod zedapaleozouria
(WiaTuris wyeba). maT transgresiulad mohyveba fauniT daTariRebuli
qvedaiuruli naleqebi, romlebic warmodgenilia terigenuli da karbonatuli
kompleqsiT. `WiaTuris wyebas~ liTologiurad Zalian hgavs Zirulis samxreT-
dasavleT periferiaze gavrcelebuli narulis, e.w. `qveda tufitebis~ wyeba.
narulis wyebis Wrilebi mravali mkvlevaris mieraa aRwerili. arsebuli ma-
salis safuZvelze SegviZlia vimsjeloT wyebis urTierTobaze qveSmdebare da
zeviT ganlagebul stratigrafiul erTeulebTan, mis lateralur gavrcelebaze da
asakze. wyebis dagroveba, rogorc Cans, subaerul pirobebSi xdeboda. am
mosazrebas asabuTebs masSi gaqvavebuli mcenareTa naSTebi (xeebis
diametri xSirad naxevar metrs aRemateba) da zRvis namarxebis ar arse-
boba, agreTve qanebis aracxadi Sreobrioba da naleqebis simZlavris cva-
lebadoba.
md. narulis xeobis (md.yvirilis marjvena Senakadi) stratigrafiul WrilSi,
sof. dilikauris midamoebSi, wyeba transgresiulad aris ganlagebuli kvarcian
dioritebze, kristalur fiqlebze da Semdegi TanamimdevrobiT aris
warmodgenili:
Tr3 1. kargad damrgvalebuli qvargvalebiT agebuli konglomeratebi, romlebic warmo-
dgenilia kvarcporfirebiT da maTi tufebiT, albitofirebiT, SedarebiT iSviaTad
kristaluri kompleqsis qanebiT da pegmatitebiT ------ 10 m
2. arkozuli da qarsiani qviSaqvebi alevritiani Tixebis SreebiT da porfiritis Sre-
ZarRvebiT (0,3-10 m) -------------------------------------------------------------------- 27 m
3. kvarcian-qarsiani qviSaqvebi alevritiani Tixebis an argilitebis SreebiT da
ganaxSirebuli mcenareuli naSTebiT. fuZeSi ganlagebuli kvarcian-qarsiani qvi-
Saqvebi Seicavs ganamarxebuli floris mdidar naSTebs------ 18 m
4. mJave vulkanitebi, romelic ZiriTadad wvrilmonatexuri piroklastoliTebiTaa
agebuli--------------------------------------------------------------------------------------------- 900
m
narulis Wrilis me-2 da me-3 dastebidan floris mravalricxovani warmo-
madgenlebia gansazRvruli da aRwerili, romelTa stratigrafiuli gavrceleba

77
triasuls ar scildeba: Dictyophyllum cf. exile (Brauns) Nath., Anomozamites cf. rarians Stan.,
Pterophyllum aequale (Brongn.) var longifolium Leb. და სხვ.
md. yvirilis xeobaSi (martoTubnis sadguris midamoebSi) narulis wyebis
SemadgenlobaSi fuZe qanebis moculoba mniSvnelovnad izrdebad da
uxeSnatexovani terigenuli qanebi WrilSi saerTod aRar gvxvdeba.
qQv e d a i u r u l i.
Zirulis Sverilze qvedaiuruli naleqebis gamosavlebi wyvetili xasiaTisaa da mis
periferiebTanaa dakavSirebuli. isini aq ZiriTadad terigenul-karbonatuli naleqebiT arian
warmodgenili.
sinemurul-toarsuli sarTulebi. amonituri fauniT yvelaze kargad dasabuTebuli qvedaiuruli
Wrili, sadac gamoyofilia liTo- da biostratigrafiuli erTeulebi, gaidevneba md.yvirilis xeobaSi. aq
sof. martoTubanTan, md. yvirilis marjvena ferdobze narulis wyebis vulkanogenur naleqebze
transgresiulad ganlagebulia: saSualo da msxvilmarcvlovani arkozul-grauvakuri qviSaqvebi,
sqelSreebrivi kvarcian-qarsiani qviSa
qvebi, sqelSreebrivi kirqvebi, moiisfro, zogan nacrიsferi qviSiani kirqvebi da mergelovani qane-
bi, wiTeli organogenuri kirqvebi, simZlavre 220-250 m (სურ,14).

78
 სურ. 13. ძირულის ქვეზონის ზედატრიასული ნალექების
შეპირისპირება (TofCiSvili da sxv., 2006;
პირობითი ნიშნები სურ.2-ზე)

qvedaiuruli naleqebis Wrili, sadac gvxvdeba misi umetesi doneebi,

gaSiSvlebulia sof. SroSis midamoebSi md. maWarulisa da md. Zirulis
xeobebSi. aq narulis wyebis kompleqsze ganlagebulia (TofCiSvili, 2006 da
sxv.):
J1s 1. gravelitebi, konglomeratebi da uxeSmarcvlovani kvarciani qviSaqve-
bi----------------------------------------------------------------------------------------------------------8-
10 m
2. msxvil da saSualomarcvlovani kvarciani qviSaqvebi-------------------------25 m
3. Sreebrivi wvrilmarcvlovani kvarcian-qarsiani qviSaqvebi-----------------27-30 m
4. nacrisferi, zogan mowiTalo kvarcian-qarsiani qviSaqvebi ------------------5-6 m
J1pl1 5. mowiTalo feris kirqviani qviSaqvebi braqiopodebiT Zeilleria subdigona Opp., Z. cf. mutabilis
Opp.-------------------------------------------------------------------------- 5 m

79
 6. mowiTalo feris Sreebrivi kirqvebi krinoideebiT, braqiopodebiT da amo nitებiT.: Lobothyris
punctata Sow., Zeilleria mutabilis Opp. da სხვ.--------------------- 4 m
6. Txeli- da sqelSreebrivi nacrisferi kirqvebi mowiTalo da nacrisferi mergelovani qanebiT
----------------------------------------------------------------------------- 10 m
7. sqelSreebrivi muqi wiTeli da nacrisferi breqCiuli kirqvebi braqiopodebiT Lobothyris punctata (Sow.)
da Zeilleria subdigona Opp. ---------------------------4-5 m
xarvezi ------------------------------------------------------------------------------------------------------ 10 m
J1pl 8. muqi wiTeli da nacrisferi Txeli, saSualo- da sqelSreebrivi kirqvebi mergelovani qanebis SreebiT da
fauniT: Juraphyllites libertus Gemm., Phylloceras perzetes Monest., Ph. aff.hebertinum
(Reyn.)------------------------------------------------ 7 m
9. amave feris kirqvebi breqCiuli xasiaTis dasta Seicavs: `Rhynchonella~ borissiaki Mois., Spiriferi-
na alpina Opp., Juraphyllites libertus Gemm., Amaltheus cf. subnodosus Y. et B., Arieticeras
sp., Passaloteuthis apicicurvata Blain. ----------------------------------------- 8 m
I1t1 10. nacrisferi TxelSreebrivi kirqvebis morigeoba saSualo- da sqelSreebriv muqi wiTeli feris kirqvebTan.
napovnia Mytiloides amugdaloides Goldf. --------7 m
11. sqelSreebrivi Ria wiTeli feris kirqvebi moluskuri fauniთ: Mytiloceramus gryphoides Schloth., M.
amygdaloides Goldf., Calliphylloceras nilssoni (Heb.), C. dzirulensis
Djan.-------------------------------------------------------------------------------------------------------- 5 m
mravalricxovani faunis safuZvelze aRwerili Wrili sinemurul-adretoarsulad TariRdeba.
Suaiuruli
Zirulis Sverilis samxreT da samxreT-dasavleT periferiebze, farTod ganviTarebul SroSis
wyebis wiTel kirqvebSi aalenuris dasadgenad ukiduresad mniSvnelovani faqtori iyo
p.gamyreliZis da s.CixeliZis (1932) mier am naleqebidan Segrovilia ფaunა. amonitis
ramodenime saxeobis gansazRvram a.janeliZes saSualeba misca gamoeTqva mosazreba, rom
wiTeli kirqvebi qvedaiurul sarTulebTan erTad unda moicavdes qvedaaalenur qvesarTulsac. .
Suaiuruli warmonaqmnebi Zirulis masivze warmodgenilia ZiriTadad baiosuri sarTulis
naleqebiT. samxreT da samxreT-dasavleTiT baiosis porfirituli seria transgresiuladaa ganlagebuli
qveSmdebare naleqebze.
i.kaxaZem monografiulad Seiswavla mdidari fauna saqarTvelos sxvadasxva raionebidan
da mivida daskvnamde, rom porfirituli seriis asaki baiosur sarTuls ar scildeba.
SedarebiT sruli da faunisturad kargad daxasiaTebuli porfirituli seriis Wrili Zirulis Sverilis
samxreT periferiaze, md. Zirulaze (sof. SroSis midamoebi) gaidevneba. aq toarsuli asakis wiTel
gamarmariloebul kirqvebze transgresiulad ganlagebulia:
J2bj 1. porfiritis SreZarRvi ---------------------------------------------------------------------------- 8 m

80
 2. breqCiuli lavebi, zeviT Sreebrivi tufobreqCiebiT da tufoqviSaqvebiT icvlebian. Gvxvdებa
Mytiloceramus quenstedti Pčel. da Calliphylloceras ex gr. Heterophylloides Opp. qveda
horizontebSi, vulkanur qanebTan erTad, wiTeli kirqvebis lodebi
gvxvdeba---------------------------------------------------------------------- 100 m
3. tufobreqCiebi, tufogenuri qviSaqvebi, tufebi da porfiritis ganfenebi. qveda horizontebi Seicavs:
Emileia (Otoites) contracta Sow., E. polyschides (Waag.), Stephanoceras freycineti Bayle, S. cf.
zieteni Quenst., S. linguiferum d’Orb.და სხვ.---- 1200 m
4. wvrilmarcvliani qarsiani tufogenuri qviSaqvebi amonitebiT Eurystomiceras polyhelicum Böck. da
Parkinsonia sp.------------------------------------------------------------- 15-25 m
md. rionis xeobaSi quTaisis raionSi, baritis sabados ZiebasTan dakavSirebiT
wiplarasxevTan da JoneTTan detaluri Wrilebi iqna Sedgenili. g.ZoweniZის mixedviT mTeli
Wrili terigenuli da vulkanogenur-terigenuli warmoSobis qanebiTaa agebuli, romelTa formireba
xdeboda rogorc Zveli xmeleTis, aseve baiosuris wina danaleqi zewris da momijnave ubnebis
baiosuri porfirituli seriis gadarecxvis Sedegad.
centraluri azevebis zonis okriba-xreiTis qvezonis farglebSi, faunisturad daTariRebul
porfirituli seriis Sreebze, ganlagebulia baTuri furcela fiqlebi, romlebic didi xania mkvlevarTa
interesebis sferoSia moqceuli. amis mizezi is garemoebaa, rom baTuri naleqebi tyibulSi da
gelaTSi qvanaxSiris sabadoebs moicaven (სურ. 15).
baTuri naleqebi aq ZiriTadad warmodgenilia lagunur-kontinenturi naleqebiT – furcela fi-
qlebiT, romelic patiJeulis wyebiT aris cnobili. wyebaSi napovnia mtknari wylis moluskebi –
Okribella da sxv.

sur.15. Wrili md. tyibulis xeobis marcxena napirze (geguCaZis mixedviT). 1. porfirituli seria. 2.
furcela fiqlebi (patiJeulis wyeba). 3. QviSaqvebi da argilitebi naxSiris fenebiT (tyibulis
wyeba). 4. okribis (feradi) wyeba.

furcela fiqlebs zeviT agrZelebs naxSiriani tyibulis wyeba. qveda nawili warmodgenilia
TixafiqlebiT, tufogenuri masaliT da a.S. patiJeulis da tyibulis wyebebi aSkarad regresiulia.
amaze metyvelebs mcenareTa naSTebisa da naxSiriani fenebis arseboba
81
 baTurma orofazam mniSvnelovani paleogeografiuli cvlilebebi gamoiwvia.
zeda iuruli
okribaSi farTod aris gavrcelebuli okribis (feradi) wyeba, romelic
agebulia terigenuli naleqebiT – TixebiT, qviSaqvebiT, iSviaTad
mikrokonglomeratebiT, kirqvebiT da mergelebiT. feri – moyavisfro wiTeli.
asakiT igi mTel zedaiuras moicavs, magram sxvadasxva ubnebze misi asaki
sxvadasxvanairia. fauna TiTqmis ar gvxvdeba. auzi mowyvetili iyo gaSlil
zRvas da lagunad gadaiqca.
okribis wyebis lagunur-kontinenturi naleqebi SedarebiT srulad wa-
rmodgenilia naqeralas qedis samxreT ferdobze tyibulis qvanaxSiris sabados
farglebSi. aq tyibulis wyebis qviSaqvebze da alevroliTebze uTanxmod
ganlagebulia:
J3 1. mowiTalo sustad qviSiani Tixebi -------------------------------------------- 5,5 m
2. xarvezi (albaT wina dastis Tixebia ganviTarebuli) ---------------- 70 m
3. mowiTalo-Sindisferi Tixebi, alevroliTebi da qviSaqvebi------ 50 m
4. sustad Sreebrivi qviSaqvebi porfirituli seriis natexebiT--- 40 m
5. Tixebi ----------------------------------------------------------------------------------------------- 20 m
6. qviSaqvebi alevroliTis SreebiT ----------------------------------------------------------------- 15 m
7. gravelitebi momwvano feris sustad Sreebrivi ------------------------------------------ 20 m
8. wiTeli da mwvane qviSaqvebis morigeoba---------------------------------------------------------------- 40 m
9. wiTeli da mwvane qviSaqvebis mori-geoba -------------------------------------------------- 80 m
10. xarvezi --------------------------------------------------------------------------------------------------------- 12 m
11. qviSaqvebi uxeSmarcvlovani gravelitis linzebiT ------------------------------- 90 m
12. momwvano-mocisfro konglomeratis Sre ---------------------------------------------------- 2 m
13. qviSaqvebi ---------------------------------------------------------------------------------------------------- 60 m
14. dafarulia ------------------------------------------------------------------------------------------------ 130 m
15. wiTeli konglomeratebi breqCiebis da qviSaqvebis SuaSreebiT ---------------- 130 m
qQv e d a c a r c u l i.
centraluri azevebis zonaSi qvedacarculis uZvelesi warmomadgenlebi zedapirze gamodis
okriba-xreiTis qvezonaSi, xolo Zirulis qvezonaSi beriasuli, valanJinuri da hotrivuli sarTulebi
Wrilidan amovardnilia da qveda carculi baremuli, apturi da alburi naleqebiTaa warmodgenili.

82
 beriasuli sarTuli. okriba-xreiTis qvezonaSi beriasuli sarTulis arseboba Saoris
teqtonikur blokSi da raWa-leCxumis sinklinis samxreT frTaSia
daSvebuli. aq Sua- da zedaiu-
rul lagunur-kontinentur
okribis ferad wyebaze
transgresiulad, zogan ki
kuTxuri uTanxmoebiT ganla-
gebulia neokomuri mZlavri
karbonatuli dasta (sur.16).

sur. 16. qvedacarculi naleqebis Wrili s.nikorwmin- dasTan.

1. okribis wyeba. 2. kvarc-arkozuli qviSaqvebi. 3. gado-
lomitebuli kirqvebi. 4. amonitebiani kirqvebi. 5. urgonuli
kirqvebi. 6. mergelebi. 7. Tixiani mergelebi. 8. qviSiani
kirqvebi. 9. glaukonitisni qviSaqvebi

valanJinuri sarTuli. okribaSi da raWa-leCxumis

sinklinis samxreT frTaze valanJinuri sarTuli dolomituri da kristaluri kirqvebiTaa warmodgenili.
maT sagebSi zogan gamoereva saSualo- da sqelSreebrivi qviSiani dolomitebi. valanJinuri
naleqebis rogorc qveda sazRvari beriasulTan, aseve zeda - hotrivulTan ZiriTadad pirobiTia,
radganac es doneebi saxelmZRvanelo paleontologiur monacemebs moklebulia.
hotrivuli sarTuli. okriba-xreiTis qvezonaSi hotrivuli naleqebi TanxmobiT ganlagebulia
valanJinurze da ZiriTadad urgonuli faciesiTaa warmodgenili. mis agebulebaSi mTavari adgili
ukavia sqelSreebriv, masivur pelitomorful da organogenur kirqvebs, zogan sqelSreebrivi
kirqvebi Seicavs kaJis da kirqvis konkreciebs. aq breqCiuli kirqvebis calkeuli Sreebic
gaidevneba. urgonuli kirqvebis simZlavre 120-130 m-ia.
CrdiloeTiT, sof. nikorwminდიs midamoebSi, masivur urgonul kirqvebs kaJis
konkreciebiT TanxmobiT agrZelebs saSualo- da sqelSreebrivi kirqvebi kaJis konkreciebiT,
romlebSic napovnia Simbirskites sp. 15 metris zeviT aRniSnulia Crioceratites sp. kidev ufro
zeviT mdebare SreebSi ki napoivnia qvedabaremuli zonis Spitidiscus hugii sp. da sxv. aRniSnuli

83
faunis safuZvelze raWa-leCxumis sinklinis samxreTi frTis nikorwmindis tipiuri urgonuli
kirqvebis stratigrafiuli diapazoni SemoisazRvra qveda hotrivuliT.
valanJinur-hotrivuli naleqebi gaidevneba WaburRilebSic.
baremuli sarTuli. okriba-xreiTis qvezonis asxis da Saoris blokebze baremuli naleqebis
SedarebiT sruli gamosavlebi gaidevneba sof. sof. rondiSis, gelaveris, Sqmeris, nikorwmindიs,
xonWioris midamoebSi, sadac baremuli danawilebuli da ganxilulia or qvesarTulad _ qveda da
zeda baremulad.
okribis blokSi, q. quTaisis midamoebSi, md.wyalwiTelaze sof. mowameTაSi da muxuris
gadasasvlelze baremulis qveda nawili agebulia organogenuli, sqelSreebrivi, gakaJebuli
kirqvebiT da sustad qviSiani kirqvebiT orsagdulianebis iSviaTi narCenebiT. baremulis es nawili
ganlagebulia urgonul kirqvebze hotrivuli braqiopodebiT da marjnebiT.
sof. nikorwmindis dasavleT kideSi, saSualo- da sqelSreebriv kristalur kirqvebze kaJis
konkreciebiT da gvianhotrivuli amonitebiT TanxmobiT ganlagebulia:
K1br11 1. qviSian-Tixiani saSualoSreebrivi kirqvebi, qveda nawilSi mravalricxovani braqiopodebi,
orsagdulianebi, gastropodebi da amonitebi
gvxvdeba------------------------------------------------------------------------------------ -------- 10
m
K1br1 2. igive qanebi, mxolod faunis gareSe ------------------------------------------ 10 m
2

K1br13 3. nacrisferi kirqvebi, sul zeda nawilSi breqCiuli kirqvebis SreebiT da amonitebiT
-------------------------------------------------------------- 10 m
K1br21 4. qviSiani mergelebi ------------------------------------------------------------------------ 5 m
K1br22 5. qviSiani mergelebi amonitebiT: Gerhardtia provincialis d’Orb., G. sp., Barremites difficilis
d’Orb., B. charier d’Orb., B. rebouli Kil.
-------------------------------- 2-3 m
sof. nikorwmindasTan, raWa-leCxumis
sinklinis samxreT frTaSi zustadaa dadgenili
qveda baremulis arseboba
Zirulis kristaluri fundamentis Sverilze baremuli
naleqebi gavrcelebulia mis samxreT da aRmosavleT
periferiebzec, sadac isini transgresiulad edebian
baiosuris porfirituli seriis vulkanogenebs da
granitoideebs.

84
 sur.17. qvedacarculi naleqebis stratigrafiuli
Wrili s. tviSTan.

apturi sarTuli. apturi naleqebi okriba-xreiTis qvezonaSi farTodaa gavrcelebuli da

zedapirze gamodis am qvezonis yvela blokSi. raWa- leCxumis sinklinis samxreT frTaze, sof.sof.
tviSis, nikorwmindიs da sxv, WrilebSi qveda aturi TanxmobiT mohyveda zedabaremuls.
ფაუნით daxaსიათე-
buli qveda apturi gvxvdeba sof. tviSis midamoebშi (sur. 17)
K1ap11 1. saSualoSreebrivi Ria nacrisferi mergelvani kirqvebi. dastis sul zeda Sri-
dan cnobilia `Crioceras” sp. ind. -------------------------------------------- 4 m
2. nacrisferi saSualoSreebrivi mergelovani kirqvebi fauniT _ `Acrioceras cf. furcatum d’Orb.,
Macroscaphites cf. recticostatus d’Orb. --------------------- 1 m
K1ap12
3. nacrisferi TxelSreebrivi kirqvebi amonitebiT Deshayesites weissi Neum et Uhl., Opis
rionensis Rouch.-------- -------------------------------------------------------------- 7 m
4. msgavsi qanebi amonitebiT Heloniceras sp., Deshayesites sp. da foraminiferebiT Conorotalites
aptiensis Bett., Gavelinella infracomplanata Mjatl., Hedbergella ap
tica Agal. --------------------------------------------------------------------------------------------5 m
K1ap13 5. nacrisferi TxelSreebrivi kirqvebi amonitiT Deshayesites deshayesi
Leym-----------------------------------------------------------------------------------------------.0,5 m
am mcire sisqis dastis gadarecxil araswor zedapirze ganlagebulia breqCia-konglomerati,
romelic Sua apturis mergelovani kirqvebis fuZes warmoadgens.
sof. wifიs midamoebSi, qveda apturi Txel- da saSualoSreebrivi qviSiani kirqvebiTaa (25
m) warmodgenili. am qanebis fuZeSi breqCia-konglomeratis Srea, romelic mravalricxovan
gvianbaremul da adreaptur Sereul faunas Seicavs.
Zirulis Sverilis kristaluri fundamentis aRmosavleT periferiaze, zedabaremul urgonul
kirqvebze ganlagebulia breqCia-konglomeratis Sre (1,2-2 m) e. w. “egzogiriani horizonti”,
romlis zeda nawilSi aRmoCnda adreapturi amonitebi. D
85
 Sua apturi okriba-xreiTis qvezonaSi, kerZod okribis blokSi ZiriTadad Tixian-qviSiani
mergelebiT da kirqvebiTaa warmodgenili.
sof. godognis midamoebSi, romelic samxreTiT mdebareobs, Sedgenilia Suaapturi
naleqebis Wrili. Sris uswormasworo, gadarecxil zedapirze uTanxmod ganlagebulia (sur.
18):
K1ap12 1. breqCia-konglomeratis Sre, romelic sustad nagorebi kirqvebisa da glaukoni-
tiani qviSaqvebis kenWebisgan Sedgeba; zeda nawili glaukonitiani Tixiani
qviSaqvebiTaa warmodgenili. aq, rogorc Cans gadaleqil mdgomareobaSia
Mesohibolites minareticus Krimh., Tulipina koutaisiensis Lor----------------0,3 m
2. nacrisferi mergelebi faunis naSTebiT Colombieceras tobleri Jac., Tobl. da
Epicheloniceras cf. subnodosocostatum Sinz. ------------------------------------------------------------ 2
m
K1ap22 3. mergelebi amonitiT Colombiceras tobleri Jac., Tobl., belemnitebi Mesohibolites moderatus
Schwetz., M. elegans Schwetz da sxv. ------------------------------------------------ 2,5 m
raWa-leCxumis sinklinis samxreT frTaSi, Saoris blokSi Sua apti umetesad kirqvian-
mergelovani faciesiTaa warmodgenili.
Zirulis kristaluri fundamentis Sverilis samxreT da samxreT-aRmosavleT periferiebze Sua
apti ZiriTadad glaukonitiani qviSiani mergelebiT da Tixiani qviSaqvebiTaa ageebuli (8-15 m).

sur. 18. qvedacarculi naleqebis stratigrafiuli

Wrili s. godoganTan

zedaapturi naleqebi SedarebiT srulad gaSiSvlebulia Sqmeris sinklinis Crdilo frTaSi, sadac
isini qviSiani mergelebiT arian warmodgenili. am qanebSi aRmoCenilia adreaapturi
mravalricxovani amoniti.

86
 raWa-leCxumis sinklinis samxreT frTaSi, sof. tviSis midamoebSi, dadgenilia zeda apturis
uTanxmod ganlageba qveda apturze.
Zirulis kristaluri fundamentis Sverilis samxreTiT da samxreT-aRmosavleT periferiebze,
zedaapturi naleqebis qveda Sreebi agebulia qviSiani kirqvebis da mergelebis morigeobiT, xolo
zeda _ Tixian-qviSiani mergelebiT gamdidrebulia vulkanuri masaliT.
alburi sarTuli. alburi naleqebi farTo gavrcelebiT gamoirCevian okriba-xreiTis qvezonaSi.
isini aq zedapirze gamodian asxis, okribisa da Saoris blokebSi. TiTqmis yvelgan alburi naleqebi
erTgvarovani mocisfro-nacrisferi TxelSreebrivi mergelebiTaa warmodgenili.
alburi naleqebis erT-erTi sruli Wrili raWa-leCxumis sinklinis samxreT frTaSi, Saoris
blokis farglebSi, sof. nikorwmindიs midamoebSi მდებარეობს:
K1al1 1. muqi nacrisferi mergelebi aucelinebiT – Aucellina aptiensis d’Orb., A. Nassibiantzi
Sok. qveda Sreebidan SeimCneva glaukonitiani qviSaqvebi, romelTa simZ-
lavre TandaTanobiT izrdeba-------------------------------------------------------------
20,8 m
2. muqi da Ria-nacrisferi, qveda nawilSi Tixiani, zogan mkvrivi mergelebi.
გვხვდება: Neohibolites minor Stoll.და ორსაგდულიანები--------------------------- 18,4
m
K1al2 3. moSavo-nacrisferi mergelebi nacrisferi alevroliTebis SreebiT da momwvano-
nacrisferi glaukonitiani qviSaqvebi. dastis qveda Sreebidan aRebulia Suaal-
burი Pforamoniferebi----------------------------------------------------- 37,6 m
K1al31 4. muqi-nacrisferi sustad qviSiani mergelebi. xSiria Actinoceramus sulcatus Park., Inoceramus
anglicus Woods., I. concentricus Park., --------------------------------------- 4,2 m
K1al32 5. muqi-nacrisferi mergelebis da qviSaqvebis morigeoba Sav fiqlebriv TixebTan. qveda nawilSi
Warbobs Inoceramus sulcatus Park., Inoceramus concentricus
Park.------------------------------------------------------------------------------------------------------------
63,7 m
xarvezi -------------------------------------------------------------------------------------------------------- 20 m
K1al33 6. Savi mergelebi da nacrisferi pelitomorfuli kirqvebi, gvxvedeba mravalricxovani Aucellina da
Puzosia ------------------------------------------------- 6,4 m
K1al34 7. nacrisferi da momwvano-nacrisferi alevroliTebi faunis mravalricxovani
naSTebiT------------------------------------------------------------------------------ 13,5 m
xarvezi gaSiSvlebSi -------------------------------------------------------------------------------- 0,9 m
aRwerili Wrilis zedaalburi naleqebi Semcveli faunis safuZvelze danawilebulia zonebad da
faunian Sreebad.

87
 alburi naleqebi farTod gavrcelebulia Zirulis kristaluri fundamentis Sverilis samxreT da
aRmosavleT periferiebzec. am naleqebis qveda nawilSi vulkanuri qanebia ganviTarebuli, Sua da
zeda nawilSi qviSiani da Tixiani mergelebi, romlebsac zogan glaukonitiani da tufogenuri qviSa-
qvebi Caenacvleba (sur. 19).
z e d a c a r c u l i.
centraluri azevebis zonis farglebSi zedacarculi naleqebi sakmaod
farTod Zirulis kristaluri fundamentis Sverilzea gavrcelebuli. mis samxreT da
samxreT-aRmosavleT periferiebze isini monawileoben moliTი-marelisis da
xaragaulis sinklinis agebulebaSi. CrdiloeT periferiaze zedacarculi naleqebi
transgresiulad ganlagebulia kristaluri fundamentis qanebze, xolo calkeul
ubnebze susti gadarecxvis niSnebiT albur Tixian-mergelovan qanebze.

.
sur. 19. saqarTvelos qvedacarculi naleqebis agebulebis
sqema (kotetiSvili, 1986).
Wrilebi: 1. md. TeZami; 2. md. qvadaura; 3. s. moxoroTubani; 4. s. nikorwminda; 5. xidikari; 6.
s. sxnari; 7. saqarTvelos samxedro gza (md.aragvi).
pirobiTi niSnebi: 1. kirqva. 2. qviSiani kirqva. 3. Tixiani kirqva. 4. kaJiani kirqva, 5.
dolomitizirebuli kirqva. 6. dolomiti. 7. masivuri organogenuli kirqva. 8, mergeli. 9.
qviSaqva. 10. konglomerati. 11. Msxvilmarcvlovlovani kirqva. 12. furcela fiqlebi. 13.
andeziti da tufebi. 14. bazaluri andezitebi. 15. andezituri breqCia.A

88
 okriba-xreiTis qvezonaSi, zedacarculi naleqebi q.quTaisis midamoebidan, farTo zolad
vrceldeba aRmosavleTiT sof. sof. muxuris da xreით-
is raionamde.
senomanur-qvedaturonuli. md. Cxerimelas xeobaSi (md. Zirulis marcxენა Senakadi), sof.
laSიs samxreT-aRmosavleTiT, xandevis karnizebTan gaSiSvlebulia zedacarculi naleqebis qveda
horizontebi, romelic r. RambaSiZem xandevis wyebis saxelwodebiT gamoyo. wyeba aq
ganlagebulia alburis Tixovan-mergelovan warmonaqmnebze susti gadarecxvis niSnebiT.
გვხვდება: moyviTalo-momwvano feris mikrokonglomeratebi, msxvilmarcvloვani kvarcian-
glaukonitiani mwvane da moyviTalo-iasamnisferi qviSaqvebi, uxeSmarcvlovani qviSaqvebi da
gravelitebi. simZlavre 120 m.
Zirulis Sverilis Crdilo periferiaze, md. yvirilaze xandevis wyeba qveda
carculis sxvadasxva horizontebze transgresiuladaa ganlagebuli da
transgresiulad ifareba zeda carculis ufro axalgazrda naleqebiT.
faunisturad dasabuTebuli qvedaturonuli naleqebi gaSiSvlebulia md.
yvirilis auzSi, sof. salieTisa da q. WiaTuris midamoebSi, sadac kristaluri
fundamentis qanebze ganlagebulia kvarciani qviSaqvebi, romelic napovnia
Inoceramus labiatus Schloth. da Amphidonta columba Lam.
q. wyaltubos CrdiloeTiT, sof. ყumisTavis midamoebSi alburis mergelovan
Tixebze ganlagebulia zeda carculis qveda horizontebi warmodgenili
konglomeratiT. moyviTalo-yavisferi tufoqviSaqvebiT da glaukonitiani, zogan
Tixiani qviSaqvebi gumbrinis SemcvelobiT. simZlavre 50-60 m
turonul-koniakuri. sof. laSიs samxreT-aRmosavleTiT, xandevis karnizeb-
Tan, sadac zedacarculi naleqebis stratigrafiuli Wrilia, xandevis wyebas aRma-
val WrilSi agrZelebs sxvadasxva feris kirqvebi. es qanebi gamoyofilia Cxeri-
melis wyebis saxelwodebiT. Zirulis kristaluri fundamentis Sverilis samxreT da
dasavleT periferiebze wyeba TanxmobiT ganlagebulia xandevis wyebis naleqeb-
ze. A
sof. suramis midamoebSi wyeba warmodgenilia momwvano-nacrisferi da
TeTri kirqvebiT wiTeli feris kaJiani konkreciebiT (20 m) inoceramebis fauniT.
md. cxeniswylis auzSi, sof. qvemo gordis midamoebSi qvedaturonul glaukonitian
qviSaqvebs (simZ. 8-10 m), mohyvebian zedaturonuli TeTri pelitomorfuli kirqvebi kaJis
konkreciebiT (somZ. 8-10 m). momdevno 282 m-iani Sre warmodgenilia aguriseბr wiTeli
moyviTalo da momwvano-nacrisferi tufebis, tufbreqCiebis, tufqviSaqvebis lavuri ganfenebis
89
morigeobiT (mTavris wyeba). gansakuTrebiT tufqviSaqvebSi daculia mravalricxovani marjne-
bis, rudistebis da inoceramebis fauna. wyebis qveda nawilidan aRwerilia inoceramebi da
zRarbebi - Inoceramus lamarki Park. da Tetragonites colchicus Tsag. რომლებიც მათ
შემცველ ქანებს შუა - და გვიანტურონულად ათარიღებენ. wyebis Sua nawilSi
napovnia koniakuri da santonuri Inoceramus cf.sturani And., Micraster coriestudina-
rum Agg., Radiolites galloprovincialis Math., xolo wyebis zeda nawilSi ki santonur-
qvedakampanuri forma .- Inoceramus haeniani Mull. -
mTavris wyebis simZlavre dasavleTiT da aRmosavleTiT TandaTan
mcirdeba da bolos saerTod isoleba.
santonur-kampanuri naleqebi TanxmobiT mohyvebian qveSmdebare
naleqebs da mxolod Zirulis Sverilis Crdilo periferiaze da centralur nawilSi uT-
anxmod arian ganlagebuli კristaluri fundamentis qanebze. am intervalSi for-
mirebuli qanebi r. RambaSiZem gamohyo xaragaulis wyebis saxelwodebiT.
xaragaulis sinklinSi, sadac wyebis stratotipia, naleqebis Semdegi Tanamim-
devroba gaidevneba: mergelovani kirqvebi, mergelovani Tixebi, TeTri sqel-
Sreebrivi kirqvebi mravalferovani santonur koniakuri iniceramebiT. simZlavre
45 m.
Zirulis Sverilis aRmosavleT periferiaze, sof. suramis midamoebSi xaragaul-
is wyebis carcismagvari kirqvebi da mergelovani kirqvebi kaJis konkreciebiT da
momwvano feris Tixebis iSviaTi SreebiT (75 m) Seicaven Pseudoffaster caucasicus
Dru.
maastrixtuli asakis Sreebi karbonatuli qanebiT arian warmodgeni-li (jirxvelis wyeba)..
esenia Sreebrivi kirqvebi, xSirad sqelSreebrivi, amonitebisa da inoceramebis fauniT (sur. 20).
paleogenuri
paleocenuri naleqebi გვხვდება okriba-xreiTis qvezonis farglebSi, sadac
mastrixtul Sreebriv qviSian kirqvebs kaJiani konkreciebiT zeviT qvedapaleo-
cenuri sqelSreebrivi da masivuri kirqvebi (120-140 m) mohyvebian (sur. 21). G
aRmosavleTiT md. Zevrulas ხეობაში Sreebis Semdegi Tanamimdevrobaa:
P1 1. TeTri da kremisferi sqelSreebrivi da masivuri kirqvebi ostreiebiT- Gryphaea
similis Push. zeda nawilSi patara zomis zRvis zRarbebiT----100-110 m
2. Sreebrivi nacrisferi, TeTri kirqvebi ----------------------------------------------- 3,5-5 m
P2 3. Ria-nacrisferi, zogan momwvano-nacrisferi kirqvebi da Tixiani Seicavs mravalricxovan Gryphaea
antique Schwetz. ----------------------------------------------- 1,5-1,8 m

90
 4. nacrisferi da Ria-nacrisferi kirqvebi ------------------------------------------------ 0,8 m
zeviT uTanxmod ganlagebulia eocenuri warmonaqmnebi.

sur. 20. amierkavkasiis mTaTaSua aris dasavleTi daZirvis molasuri da centraluri azevebis zonebis
da gagra-javis zonis afxazeTis nawilis zedacarculi naleqebis Sepirispireba
(მ.თოფჩიშვილის მიხედვით; pirobiTi niSnebi sur. 2-ze)

Wrilis pirveli dasta Semcveli fauniT daniurs miekuTvneba. es dasta gaidevneba agreTve
sof. sof. zeda simoneTSi CxarSi da sxv. qveda paleocenuris zeda nawils pirobiTad
miekuTvneba dasta 2. stratigrafiulad zeviT mohyveba mcire sisqis momwvano-nacrisferi, zogan
Ria nacrisferi Tixiani kirqvebi (iSviaTad kirqviani mergelebi). calkeul adgilebSi qanebi gadavse-
bulia moluskebiT da braqiopodebiT, romlebic Semcvel naleqebs gvianpaleocenurad
aTariReben.
samxreT okribaSi paleocenuri naleqebi gaxsnilia WaburRiliTac.

91
 SedarebiT srulad paleocenuri naleqebi gvxvdeba CrdiloeTiT, leCxumSi md. sarewkelიs
xeobaSi. aq gaSiSvlebulia:
K2 1. TeTri da nacrisferi Sreebrivi kirqvebi nacrisferi kaJis konkreciebiT da maastrixtuli belemnitiT
-------------------------------------------------------70-85 m
Pal1d 2. masivuri da sqelSreebrivi (zeda nawilSi) TeTri da nacrisferi kirqvebi kaJebiT. Seicaven
Gryphaea pitcheri Mort, G. similis Push., Pycnodonta vesicularis Lam. da
sxv.----------------------------------------------------------------------------------------------170-200 m
3. TeTri da Ria nacrisferi kirqvebi grifeebiT------------------------------ 12-15 m
4. masivuri monacrisfero kirqvebi --------------------------------------------------- 14-15 m
xarvezi
5. masivuri moTeTri kirqvebi gastropodebis fauniT -------------------- 15-20 m
6. kremisferi da moTeTri kirqvebi -------------------------------------------------- 18-22 m
Pal2 7. monacrisferi da Ria-nacrisferi kirqvebi glaukonitis marcvlebiT. Seicavs Discocyclina sp,
ostreidebs და braqiopodebs. ---------------------------- 1,8-2,1 m
8. Ria nacrisferi da nacrisferi kirqvebi. dastis Sreebis umetes nawilSi gvxvdeba zRvis
მიკროფაუნა, zRarbebi da krinoideebi. aRniSnulia Echinocorys dioscuriae Schwetz.
-------------------------------------------------------------------- 15-20 m
9. Ria nacrisferi Tixiani kirqvebi. napovnia Nummulites fraasi de la Harpe (zeda SreSi),
Discocyclina seunesi Deun., Discocyclina sp. ---------------------------------------- 8-10 m
zeviT ganlagebulia eocenuri naleqebi.
dasta 2 ostreidebiს საფუძველზე daniurad TariRდeბა, ხოლო დასტები 3-9 pelecipo-
debiს, ეqinoideebis da foraminiferebis safuZvelze zedapaleocenurs miekuTvnebიaნ.
paleocenuri, TiTqmis analogiuri naleqebi, dasabuTebuli faunis naSTebiT
gadadis dasavleTiT Zirulis kristaluri fundamentis Sverilis (Zirulis qvezona)
samxreT periferiaze, sadac xaragaulis sinklinis agebulebaSi monawileobენ.
sof. suramis Crdilo-dasavleT kideSi daniuri sarTulis naleqebi warmo-
dgenilia saSualo- da sqelSreebrivi moTeTro-yavisferi Tixiani kirqvebiT
mergelebis iSviaTi SuareebiT da zRvis zRarbebiT _ Homoeaster abichi Antula,
Ornithaster marsooc Seun. da sxv. (18 m)
zRvis zRarbebis fauna damajereblad miuTiTebs maTი Semcveli qanebis
daniur asakze.
daniur naleqebs agrZeleben nacrisferi mergelebi kirqvebis და momwva-
no-nacrisferi Tixiani mergelebis SuaSreebiT da paleocenuri ფაუნiT.

92
 sur. 21. dasavleTi daZirvis molasuri
zonis da okriba-xreiTis qvezonis pa-
leocenuri naleqebis Sepirispireba (pi-
robiTi niSnebi sur. 2-ze)

zeviT mdebare e.w. `feradi wyebა~ agebulia momwvano-nacrisferi, nac-

risferi da mowiTalo-nacrisferi mergelebiT da iSviaTad kirqviani TixebiT. es
Sreebi md. suramulaze, antiკlinuri naoWis samxreT-aRmosavleT frTaSia ga-
SiSvlebuli. simZlavre 25-45 m-ia. mTeli ეს Wrili paleocenur ფაუნას Seicavs.
Zirulis qvezonis dasavleT nawilSi paleocenuri naleqebi gaxsnilia
WaburRilSic..
okriba-xreiTis qvezonis farglebSi ეოცენური naleqebi warmodgenilia ki-
rqvebiT, mergelebiT da naklebi raodenobiT kirqviani qviSaqvebiT. qvezonis
dasavleT nawilSi, md. WeSuraze da am xeobis aRmosavleT ferdobze, zeda-
paleocenurze ganlagebulia სხვავასხვა ფერის და შემადგენლობის კირქვები და მე-
რგელები (სიმძლავრე 50-55 მ). ამ ნალექებში ნაპოვნი ფაუნისა და შრეთა სტრატი-
გრაფიული მდებარეობის საფუძვეზე შეიძლება ეოცენის სამივე სექციის გამოყოფა.
samxreTiT, Terjolis raionis farglebSi Sua da zedaeocenuri naleqebi
gaxsnilia WaburRiliც.

93
 CrdiloeTiT md. cxeniswyalze (md. sarewkelis xeoba) გვხვდება eocenuri
naleqebis sruli da paleontologiurad kargad daxasiaTebuli Wrili.
okriba-xreiTis qvezonidan eocenuri naleqebi Zirulis kristaluri
fundamentis aRmosavleT periferiaze vrceldeba. Suaeocenuris warmonaqm-
nebad miiCneva nacrisferi da momwvano-nacrisferi, xSirad kirqviani qviSa-
qvebi, tufoqviSaqvebi, tufebi da tufitebi.
zedaeocenuri naleqebi gaidevneba md. suramulaze (sof. surami), itria-
oZisis zolSi da raionis aRmosavleT nawilSi, sadac isini surami-vakskis
antiklinis TaRuri nawilis agebulebaSi monawileoben. aq am stratonis
naleqebs miekuTvneba muqi nacrisferi kirqviani Tixebi, mcenareuli და iqtio-
faunis naSTebiT (simZlavre 50 m).
eocenisa da oligocenis sasazRvro Sreebi md. WeraTxevSia gaSiSvlebuli. sof. vakis
midamoebSi, sadac isini momwvano-nacrisferi da nacrisferi kirqviani TixebiT da mergelebiT
arian warmodgenili. aRniSnuli qanebi kvarciani qviSaqvebis Sreebsac Seicavs (sur. 22).
Zirulis qvezonis samხreT-dasavleT nawilSi eocenuri warmonaqmnebi
gaidevneba WaburRilebSiც.
okriba-xreiTis qvezonis okribis blokze oligocenuri maikopis seriis nale-
qebi zogan uTanxmodაა ganlagebuli Sua da zeda eocenuris sxvadasxva
horizontebze. sof. zeda simoneTis dasavleTით maikopis seriis naleqebis
qveda nawili arkozul-grauvakuli qviSaqvebiT aris warmodgenili.
Zirulis qvezonaSi oligocenuri naleqebi zedapirze gamodis Zirulis
kristaluri fundamentis Sverilis samxreT-aRmosavleT periferiaze. aqac isini
maikopis seriis naleqebiTaa წარმოდგენილი.
md. WeraTxevze es naleqebi transgresiulad, fuZeSi zogan lodiseburi ko-
nglomeratebiT, zeda eocenurzea ganlagebuli da transgresiulad ifareba
Suamiocenuri წარმონაქმნებით.
centraluri azevebis zonis Saoris blokze maikopis seriis naleqebSi
qviSaqvebis Sreebis raodenoba mniSvnelovnad klebulobs.
blokis samxreT zolSi maikopis seriis oligocenuri nawilis gamijvna mioce-
nurisgan moxerxda mxolod dinoflagelatebis cistebiT. ოligocenuri cistebis
maikopis seriidan uecari gaqroba ganიხილება miocenuri drois dawyebad.
okriba-xreiTis qvezonis Saoris blokis Crdilo nawilSi, maikopis seriis
naleqebi ZiriTadad warmodgenilia Tixebis, wvrilmarcvlovani TxelSreebrivi
94
qviSaqvebis Tixiani qviSaqvebis da qviSiani Tixebis morigeobiT (130-200 m).
iSviaTad gamoereva moyviTalo-nacrisferi mergelebi da sqelSreebrivi
msxvilmarcvlovani qviSaqvebi.
Nn e o g e n u r i.
centraluri azevebis zonis farglebSi, imereTis qedis mTiswina mo
nakveTSi, romelic Sedis okribis blokis SemadgenlobaSi, Tarxnuli war-
modgenilia muqi kiqviani TixebiT da Tixiani mergelebiT - 12-20 m.

sur. 22. dasavleTi daZirvis molasuri zonis, okriba-xreiTis da Zirulis qvezonebis oligocenuri
naleqebis Sepirispireba (pirobiTi niSnebi sur. 2-ze)

okriba-xreiTis qvezonis Saoris blokze Tarxnuli warmodgenilia rogorc

Rrma zRvis, aseve gardamavali faciesiT. mis agebulebaSi Warbobs uxeSi
qviSiani masala (gravelitebis linzebiT). blokis dasavleT nawilSi Tarxnuli
naleqebi kowaxuris qviSaqvebze TanxmobiTaa ganlagebuli. qveda ormetriani
nawili Tarxnuli fauniT agebulia msxvilmarcvlovani, sqelSreebrivi (2-3 m)
qviSaqvebiT gravelitis, mergelebis da Tixiani qviSaqvebis SreebiT da linzebiT
simZlavre 32-45 m (sur. 23).

95
 Wrilis zeda nawili warmodgenilia TxelSreebrivi qviSaqvebiT mergelebis
SreebiT, romelic mravalricxovan zedaTarxnul niJarebs Seicavs _ Nucula nucleus
L., Abra parabilis Zhizh., Ervilia pusila Phil. da sxv.
Zirulis qvezonaSi Tarxnuli naleqebi zedapirze gamodis kristaluri
fundamentis Sverilis Crdilo periferiaze, md. laSurიs xeobaSi (md. Zirulis
marcx. Senakadi), sadac maikopis Tixebze, mcire xarvezis Semdeg, ga-
nlagebulia Tarxnuli faunis Semcveli mcire simZlavris ori dasta. qveda dasta
(1-1,5 m) warmodgenilia muqi nacrisferi kirqviani TixebiT da faunis na-
STebiT: Leda fragilis Chemn., L. pella L., Pteria mira Zhizh., Cryptodon subangulatus R.
Hörn. da sxv. aRniSnuli faunis საფუძველზე ამ Sreebis asaki adreTarxnuli unda
iyos.
Zirulis qvezonaSi Cokrakuli naleqebi, daxasiaTebuli paleontologiuri
masaliT, zedapirze gamodis mis Crdilo nawilSi sof. gorisis midamoebSi, md.
laSuraze. aq zedaTarxnuli karbonatuli qviSaqvian-Tixiani naleqebi
damaxasiaTebeli faunis naSTebiT ifareba TxelSreebrivi fxvieri arakarbonatuli
qviSaqvebiT. muqi feris qviSiani Tixebis SreebiT (5 m-de), romlebic Seicavs
Cokrakul faunas.

96
 sur. 23. dasavleTi daZirvis molasuri zonis, okriba-xreiTis da Zirulis qvezonebis qvedamiocenuri
naleqebis Sepirispireba (pirobiTi niSnebi sur. 2-ze)

Zirulis kristaluri fundamentis Sverilis aRmosavleT nawilSi Cokrakuli

mowiTalo da momwvano aracxadSreebrivi, arakarbonatuli TixebiTaa
warmodgenili. ukanaskneli TanxmobiT ifareba karaganuli kvarciani
qviSaqvebiT mravalricxovani Spaniodontella-s niJarebiT.
paleontologiurad kargad daxasiaTebuli Cokrakuli naleqebi okriba-xreiTis
qvezonis Saoris blokis samxreT, Crdilo da mis centralur nawilSi farTod aris
ganviTarebuli. aq gamoiyofa naleqebis sami tipi: 1. dexviris antiklinis Crdilo
frTis qviSian-Tixiani qanebi konglomeratis SreebiT; 2. raWa-leCxumis sinklinis
samxreTi frTis qviSiani qanebi da 3. amave sinklinis samxreTi frTis kirqvebi
(sof. bajsa da bugeuls Soris).

97
 karaganuli naleqebi gavrcelebulia rogorc okriba-xreiTis, aseve Zirulis
qvezonebSi da warmodgenilia mxolod misi qveda qvesarTuliT, radgan zedas
umetesi nawili gadarecxilia.
okribis blokis farglebSi, q.quTaisis aRmosavleTiT sof.sof. ajameTis,
simoneTis da Cxaris zolSi karaganuli agebulia kirqvebiT, zogan qviSiani
kirqvebiT mdidari faunis naSTebiT _ Spaniodontella-s da Ostracoda-s
warmomadgenlebiT. zogi mkvlevari miiCnevs, rom es naleqebi uTanxmod
edeba oligocenur spongoliTur kirqvebs.
centraluri azevebis zonis samxreT kideSi karaganuli naleqebi ZiriTadad
Txeli zRvisaa da agebulia qviSaqvebiT, TixebiT, kirqvebiT da kon-
glomeratebiT, romlebic Cokrakulze TanxmobiTaa ganlagebuli.
Zirulis Sverilis aRmosavleT periferiaze karaganuli naleqebi vrceldeba
sof. suramis da alis midamoebSi. sof. suramSi karaganuli qviSaqvebi carcul
naleqebze transgresiuladaa ganlagebuli.
farTo gavrcelebiT sargebloben zedakraganulinaleqebi (qarTveluri შრე-
ები) okribis da Saoris blokebze, agreTve Zirulis qvezonis dasavleT da
samxreT periferiebze, sadac ZiriTadad Txeli zRvis naleqebiT arian warmo-
dgenili da Tixian-qviSian-kirqviani warmonaqmnebis da konglomeratebis
saxiT gvxvdebian (sur. 24).
მომდევნო konkuri ასაკის naleqebi centraluri azevebis zonis Saoris da
xreiTis teqtonikuri blokebis farglebSi vrceldebიaნ da წარმოდგე-
ნილი არიან ნacrisferi TixebiT da kirqviani Tixebis SreebiT.
okriba-xreiTis da Zirulis qvezonebis samxreT kideSi konkuri naleqebi
farTod gavrcelebulia imereTis qedis mTiswineTis dasavleT da nawilobriv
centralur nawilSi da SedarebiT Rrma zRvis naleqebiT arian warmodgenili.
Zirulis Sverilis aRmosavleT periferiaze konkuri sarTulis naleqebi gadarecxilia.
konkuri naleqebis SedarebiT sruli Wrili aRwerilia sof. varZiasTan
(xaragaulis raioni). აქ გვხვდება: Tixiani alevroliTebi mravalricxovani konkuri
მოluskebiT: Chlamys diaphana Dub., Turritella pithagerica Hilb., Arca diluvii Lam., Paphia
virtaliona d’Orb. და სხვ.

98
 okribis blokze zedamiocenuri warmodgenilia qvedasarmatuli mocisfro-
nacrisferi mergelovani TixebiT, moyviTalo qviSaqvebis da lumaSelis SreebiT
(275 m).
leCxumis Suasarmatul naleqebSi matulobs uxeSnatexovani masalis ra-
odenoba. rac gamoixateba Wrilis zeda nawilis qviSaqvebSi konglomeratis
Sreebis sixSiriT.
Zirulis qvezonaSi qveda sarmatuli kristaluri fundamentis Sverilis dasavleT periferiaze
gamodis. md. yvirilis da md. Zirulis zemo welSi, sadac ZiriTadad qviSiani naleqebiTaa agebuli.
Tumca zogan Tixovani qanebic gamoereva. samxreTi mimarTulebiT mniSvnelovnad matulobs
uxeSmarcvlovani masala.

99
 sur. 24. dasavleTi daZirvis molasuri zonis, okriba-xreiTis qvezonis Suamiocenuri naleqebis
Sepirispireba (pirobiTi niSnebi sur. 2-ze)

analogiuri xasiaTisaa qveda sarmatuli Zirulis Sverilis aRmosavleT ferdobze, sadac is

viwro zolis saxiT gaidevneba suramis CrdiloeTiT. aq igi transgresiulad, fuZis konglomeratebiT,
ganlagebulia rogorc baiosuris vulkanogenebze, aseve zedacarcul da yaraganul naleqebze, xolo
dasavleTiT uSualod edeba paleozour granitoidebs (sur. 25).
sarmatulis qveda qvesarTulis naleqebze TanxmobiTaa ganlagebuli Suasarmatuli, romlis
agebulebaSi monawileobs qviSaqvebi, qviSiani kirqvebi da karbonatuli Tixebi. naleqebis sim-
Zlavre 300-350 m-ia. aq ar gvexvdeba zedasarmatuli da pliocenuri warmonaqmnebi.

100
 cf
sur, 25. dasavleTi daZirvis molasuri zonis, okriba-xreiTis da Zirulis qvezonebis zedamiocenuri
naleqebis Sepirispireba
(pirobiTi niSnebi sur. 2-ze)

aRmosavleTi daZirvis molasuri zona (mtkvris MmTaTaSua rofi) TiTqmis mTlianad

oligocenur-neogenuri asakis zRviuri da kontinenturi molasebiT aris agebuli da didi kavkasionis
da aWara-TrialeTis naoWa nagebobebis denudaciis produqts warmoadgens. zonis CrdiloeTiT,
molasebis qveS, dadgenilia carculi da zedaiuruli qanebis arseboba, romlebic kristalur substratze
ganlagebuli baiosis porfirituli seriis vulkanogenebs mohyvebიან, zonis samxreTiT ki mcire
simZlavris carculi da zogierT adgilas paleogenuri naleqebi gvxvdeba. naoWebi samxreTisken
arian gadmowolili da SesxletvebiT garTulebuli. antiklinuri naoWebi kulisiseburad arian
ganlagebuli. burRviT dadasturebulia, rom isini siRrmeSi iSlebian.
zonis farglebSi gamoyofilia qarTlis (II31), garekaxeTis (II32) da alaznis zeddebuli molasuri
(II33) qvezonebi. Uukanaskneli qvezonis farglebSiUmolasuri safari mowyvetilia da teqtonikurad
gadaadgilebuli maikopuri seriis plastikuri safaris zedapirze
oligocenuri naleqebi, uZvelesi qanebia, romlebic zedapirze gamodian. isini gvxvdeba
muxran-tirifonis blokis da garekaxeTis qvezonis farglebSi. da warmodgenilia muqi nacrisferi da
nacrisferi qviSaqvebiT da TixebiT. es aris tipuri maikopuri faciesi, magram misi oligocenur-mio-
cenuri asaki faunis simciris gamo damajereblad ar aris dadgenili.

101
 aRmosavleT saqarTveloSi neogenuri naleqebis uZvelesi wyebebi, უმეტესწილად, mai-
kopis seriis zeda nawils ukavSirdeba. aq es naleqebi marCxi zRvis pirobebSi aris daleqili da
mdidaria moluskebis fauniT. yvelaze kargi Wrili aRwerilia sof. ufliscisesTan. aq tipuri
maikopuri Tixebis zeviT modian:
N11a 1. qviSaqvebis da Tixebis morigeoba gravelitis SuaSreebiT da orsagdu li anebis
fauniT------------------------------------------------------------------------------------120 m
2. maikopis Tixebi, qviSaqvebis SuaSreebiT. gvxvdeba orsagdulianebis
fauna-------------------------------------------------------------------------------------------------------
350 m
3. arakabonatuli Tixebisa da alevroliTebis morigeoba---------------------70 m
N1 s 1
4. fauniT mdidari arkozul-grauvakuli qviSaqvebi alevroliTebisa da Tixebis iSviaTi
SuaSreebiT---------------------------------------------------------------200 m
N11k 5. moyviTalo-nacrisferi sqelSreebrivi,arkoz-grauvakuli qviSaqvebis da qviSiani alevroliTebis
morigeoba. gvxvdeba fauna--------------------------170 m
N1 t
2
6. ostreebiani kirqvebi--------------------------------------------------------------------------------30 m
7. momwvano-nacrisferi mergelovani Tixebi fauniT----------------------------------1 m.
N22ch 8. qviviSebi da fxvieri gravelitebi. gvxvdeba fauna--------------------------------5 m
unda aRiniSnos rom moyvanili Wrilis TiTqmis yvela Sre fauniT kargad aris daxasiaTebuli.
1-3. aკvitanurs miekuTvneba. fauniT daxasiaTebuli aკvitanuri qarTlis depresiaSi sxvagan ar-
sad ar gvxvdeba. Sre 4 – miekuTvneba sayaraulos. amgvari marCxi zRvis faciesiT
warmodgenili naleqebi kargad aris ganviTarebuli gori-kaspis monakveTze. aq es naleqebi gan-
lagebulia maikopur Tixebze. Sre 5 sruli TanxmobiT mohyveba sayaraulos naleqebs da
miekuTvneba kowaxuris sarTuls. sinqronuli naleqebi gvxvdeba agreTve qarTlis depresiis samx-
reT kideze, gori-kaspis gzaze. Sreebi 6-7 faunis safuZvelze Tarxnuli asakisaa, xolo Sre 8, ro-
melic transgresiuladaa ganlagebuli qvedamiocenur naleqebze Cokrakul sarTuls miekuTvneba.
Cokrakuli naleqebi ganviTarebulia agreTve qarTlis depresiis Crdilo da samxreT kideze kargi
Wrili gvaqvs gori-kaspis gzaze. aq gvxvdeba konglomeratebi da uxeSmarcvlovani qviSaqvebi,
romlebic icvlebian feradi Tixebis, mergelebis da qviSaqvebis morigeobiT (simZl. 70m). ufro
didia Cokrakulis simZlavre (100m) - garekaxeTSi, sadac isini TanxmobiT agrZeleben Tarxnuls
da warmodgenili arian qviSaqvebiT, TixebiT da konglomeratebiT.
ufliscixis Wrilis rogorc aRmosavleTiT, aseve dasavleTiT Tarxnuli mTlianad gadarecxila
da misi gamosavlebis viwro zoli, mxolod qarTlis depresiis Crdilo da samxreT kideebze da
garekaxeTis gaRunvaSi gaidevneba.

102
 qarTlis depresiis samxreT bortze karaganulis sruli Wrilebi gvxvdeba md. mtkvris
marcxena napirze da warmodgenilia ooliTuri kirqvebiT, feradi qviSaqvebiT, TixebiT da graveli-
tebiT.
qarTlis depresiis Crdilo bortze ganviTarebulia karaganulis sanapiro faciesebi _ ZiriTadad
msxvilmarcvlovani spaniodontelebiani qviSaqvebi, Tixebisa da konglomeratebis SuaSreebiT.
zogjer konglomeratebis si sqe sakmaod didia.
fauniT daTariRebuli karaganuli dadgenilia agreTve Tbilisis samxreT-aRmosavleTiT _
ialRujis qedis CrdiloeT ferdobze.
konkuri naleqebi gvxvdeba qarTlis depresiis orive bortze. samxreTiT konkuri naleqebis
viwro zoli gaidevneba md. mtkvris marcxena napirze. aq, md. ფronიs SesarTavidan
aRmosavleTiT gaSiSvlebulia karaganulze TanxmobiT ganlagebuli wvrilmarcvlovani qviSaqve-
bisa da alevroliTebis 20 metriani dasta, romelSic konkuri moluskuri faunaa dadgenili. zeviT
modian qviSaqvebi mergelebis linzebiT da momwvano-yavisferi Tixebis SuaSreebiT. simZlavre
20-22 m-ia. fauna aqac moluskebis konkuri kompleqsiTaa warmodgenili _ Parvivenus konkensis
(Sok.), Chlamys malvinae (Dub.) da sxv. zeviT TanxmobiT aris ganlagebuli qvedasarmatuli
qviSaqvebi. aRmosavleTisaken konkuri naleqebis Wrili sruli ar aris.
qarTlis depresiis CrdileTiT fauniT daxasiaTebuli konkuri qviSian-Tixiani naleqebi
gaSiSvlebulia md.md. liaxvisa da fawიs xeobebSi.
GgarekaxeTis rofSi konkuris arseboba dadgenilia rogorc moluskuri fauniT, აseვე
mikrofauniT. dasavleTiT is warmodgenilia ZiriTadad fxvieri Tixiani qviSaqvebiT, romlebSic
konglomeratebis SuaSreebic aRiniSneba. samxreT-aRmosavleTiT naleqebi TandaTanobiT ufro
wvrilmarcvlovani xdeba da konkuris WrilSi mniSvnelovan rols Tixebi asruleben. ialRujis qedze,
romelic, rogorc Cans, im dros auzis sanapiro zols warmoadgenda, karaganuls fauniT
daxasiaTebuli konkuri konglomeratebi mohyveba.
qarTlis depresiis CrdiloeT kideze qvedasarmatuli Sreebi TanxmobiT adevs konkurs da
agebulia Rrma zRvisTvis damaxasiaTebeli terigenuli qviSian-Tixiani naleqebiT. simZlavre 250-
300 m-s aRwevs (sur. 25).
qveda sarmatuls sxvagvari xasiaTi aqvs qarTlis depresiis samxreT nawilSi, sadac igi
warmodgenilia sanapiro naleqebiT: mikrokomglomeratebiT, qviSaqvebiT da TixebiT.

103
 .

sur. 26. qveda da Suamiocenuri naleqebis Wri- li gori-kaspis zolSi (d.buleiSvilis mixed- viT). 1.
konglomeratebi. 2. qviSaqvebi. 3. Tixebi. 4 kirqvebi. 5. septariebiani Tixebi

104
 gori-kaspis zolSi yvelaze sainteresoa nadarbazevis Wrili, sadac qvedasarmatuli ZiriTadad
warmodgenilia mocisfro-nacrisferi qviSiani TixebiT, qviSaqvebis da ooliTuri kirqvebiT,
lumaSelis SuaSreebiT. Wrilis yvela Sre Seicavs mdidar moluskur faunas (sur. 26)
aRmosavleTiT, qvedasarmatulis sruli Wrili gaidevneba md. aragvis xeobaSi (bebriscixis
mimdebare teritoria). liTologiurad naleqebi warmodgenilia Tixiani qanebiT, kirqvebiT, lumaSe-
lis xSiri SuaSreebiT. fauniთ Wrili kargad aris daxasiaTebuli .simZlavre md. aragvis xeobaSi da-
axloebiT 100 m-ia.
ufro aRmosavleTiT qvedasarmatuli naleqebi uwyvet zoladaa gavrcelebuli md. ioramde da
agebulia sakmaod Rrma zRvis naleqebiT, romelTa saerTo simZlavre 250-300 m-ia.
zRviuri fauna, naleqebis xasiaTi da zogierTi sxva maxasiaTebeli miuTiTebs gamtknarebu-
li farTo auzis arsebobaze. am auzis CrdiloeTiT da samxreTiT mdebareobda ganeduri
mimarTulebis maRali qedebi. saerTo azevebis pirobebSi, sanapiro ubnebSi (tinisxidi, kaspi, md.
frone) ileqeboda msxvilmarcvlovani masala, xolo auzis SedarebiT Rrma ubnebSi (sacxenisi, go-
mbori, rusianisxevi) xdeboda Tixian-qviSiani naleqebis akumulacia. qvedasarmatulis saerTo
simZlavre 300-350 m-ia.
qarTlis depresiis CrdiloeT kideze Suasarmatuli TanxmobiT adevs qvedas. Wrilis qveda
nawili warmodgenilia TixebiT da qviSaqvebiT e. w. „ვriptomaktrebiani SreebiT”, romlebic mra-
val WrilSia dafiqsirebuli, xolo zeda nawili ki _ qviSaqvebiT, TixebiT da konglomeratebiT. Sua-
sarmatuli naleqebi fauniთ kargad aris daxasiaTebuli. saerTo simZlavre 350-1000 m-mde.
aRmosavleTiT Suasarmatulis simZlavre izrdeba da md. iვris xeobaSi 1200 m-s aRwevs.
samxreT kaxeTis ivrispira zolSi Suasarmatuli mkveTrad iyofa or nawilad: qveda _
kriptomaktrebiani Sreebis Tixiani dasta da zeda, daxasiaTebuli Suasarmatuli formebiT, marCxi
wylis qviSian-Tixiani Sreebi, romlebic normaluri zRvis arsebobaze miuTiTeben (sur. 26).
Suasarmatulis meore naxevridan iwyeba teqtonikuri moZraobebis gaaqtiureba, rac iwvevs
cvlilebebs paleogeografiaSi. am droidan iwyeba zRviuri auzis gamarCxeba, misi zomebis
Semcireba da Tixiani faciesebis Secvla Txeli zRvis uxeSmarcvlovani naleqebiT. Suasarmatulis
dasasruls gaZlierebuli aRmavali teqtonikuri moZraobebis gamo moxda Suasarmatuli zRvis mni-
Svnelovani ukandaxeva da mTeli qarTlis depresia, civgomboris qedis samxreTi ferdobi da
garekaxeTis mniSvnelovani nawili kontinenturi naleqebis dagrovebis olqad gadaiqca.

105
aRmosavleT saqarTvelos mTel teritoriaze mimdinareobda zRvis danawevreba calkeul auzebad,
romlebic erTmaneTisgan TiTqmis izolirebuli iyvnen.
qarTlis depresiaSi zedasarmatuls miekuTvneba nacxoris wyebis kontinenturi qviSian-
Tixiani naleqebis mZlavri dastebi konglomeratebis SuaSreebiT, romelTa simZlavre meryeobs
300 m-dan 2500 m-mde. naleqebis es wyeba farTodaa gavrcelebuli qarTlis depresiis kideebze,
sadac monawileobs umetesi naoWebis agebulebaSi.
nacxoris wyeba farTodaa gavrcelebuli mtkvrispira zolSi, dawyebuli md. dasavleTი
fronedan, isini uwyvet zolad gaidevnebian md. aragvamde. am regionis naleqebisTvis yvelaze
damaxasiaTebel niSans warmoadgens mowiTalo Tixebis gamoCena, romlebic TanxmobiTaa
ganlagebuli fauniთ Suasarmatulad daTariRebul Sreebze. maTi simZlavre izrdeba dasavleTidan-
aRmosavleTisaken. qarTlis depresiis samxreT kideze nacxoris wyebis Wrilebi gvxvdeba sof. sof.
skrasTan, tinisxidTan, gori-kaspis zolSi, da sxv. simZlavre 1400-1500 m.
ramdenadme gansxvavebulia zedasarmatuli naleqebi kaxeTis qedis samxreT ferdobze. aq,
isini warmodgenili arian kontinenturi faciesiT da liTologiuri Semadgenlobis mixedviT, mkafiod
iyofa or wyebad. samxreT-dasavleT raionebSi, gombori-manavis zolSi zedasarmatuli wa-
rmodgenilia Tixian-qviSiani naleqebiT, zeda nawilSi konglomeratebis iSviaTi SuaSreebiT.
manavisxevis auzis Crdilo-aRmosavleTiT es wyeba icvleba konglomeratebiT da TixebiT. zeda-
sarmatulis simZlavre ar aRemateba 1000-1200 m-s.
udabnos raionSi zedasarmatuli mTlianobaSi warmodgenilia eldaris wyebis amgebi feradi
kontinenturi naleqebiT. liTologiurad wyeba or nawilad iyofa: qveda _ qviSaqviani da zeda _ Ti-
xiani.
md. md. alandrisxevis da dibzisxevis SesarTavTan zedasarmatulis qveda nawilSi Cndeba
zRviuri qviSaqvebi, maktrebis damaxasiaTebeli fauniT. am zRviuri qviSaqvebis simZlavre,
romlebic dasavleTiT icvlebian kontinenturi TixebiT, ar aRemateba 30-40 m-s.
ivrispira raionSi zedasarmatulis zRviuri ნალექების არსებობა dasturdeba ukansknel
wlebSi Catarebuli taribanis da eldaris WaburRilebis kernuli masalis mikropaleontologiuri
kvlevebiT. 
md. aragvis xeobaSi nacxoris wyebas uSualod mohyveba duSeTis wyebis kontinenturi
naleqebi, sadac did rols konglomeratebi asruleben, romelTa dastebi erTimeorisagan gamoyofilia
feradi Tixebisa da msxvilmarcvlovani qviSaqvebiT. aq napovnia xerxemlianebis fauna, romelic
l. gabunias azriT meoturi asakisa unda iyos.
a. janeliZem Seiswavla duSeTis wyebis naleqebi qarTlis depresiaSi, kaxeTis qedze, gare
kaxeTSi da daasabuTa, rom yvela SemTxvevaSi es aris kontinenturi naleqdagrovebis erTiani
procesis produqti.
106
 kaxeTis qedis duSeTis wyebis konglomeratebi kakabeTი-sagarejos zolidan samxreT-aR-
mosavleTis mimarTulebiT TandaTanobiT gadadian Siraqis wyebaSi, romelsac didi gavrceleba
aqvs md. ivris ქვემო წელში. simZlavre 2500 m-ia. aq Siraqis wyebaze transgresiulad aris
ganlagebuli fauniT daxasiaTebuli aRCagiluri naleqebi. SegviZlia davskvnaT, rom duSeTis wye-
ba pontursac moicavs.
kimeriul naleqebs aRmosavleT saqarTveloSi mcire gavrceleba aqvT. isini gvxvdeba
mxolod gare-kaxeTis gaRunvis Crdilo zolSi. aq pirobiTad kimeriulad aris miCneuli e.w.
დედოფლისწყაროს (ყოფილი wiTelwyaro) wyeba, romelic agebulia mowiTalo-ruxi,
moyviTalo-ruxi qviSiani Tixebis, Tixiani qviSebis, konglomeratebis da riynaris morigeobiT.
garekaxeTis teritoriaze ganviTarebuli aRCagiluri da afSeronuli zRviuri naleqebi TandaTan
gadadian didi simZlavris (1500 m) kontinentur naleqebSi, romelTa agebulebaSi did rols alaznis
seriis konglomeratebi asruleben, romelTa aRCagilur-afSeronuli asakis sasargeblod laparakobs
qviSaqvis SuaSreebSi napovni xerxemlianTa fauna.
zRviuri aRCagiluris sruli Wrili gvxvdeba md. ivris xeobaSi, mTa qvabebis ZirSi.
dasavleTisken aRCagilis liTologia icvleba da naleqebi ufro msxvilmarcvlovani xdeba.
Crdilo-dasavleTის da samxreTis mimarTulebiT aRCagilis zRviuri naleqebi TandaTan gadadian
alaznis wyebis kontinentur konglomeratebSi. civ-gomboris qedisa da alaznis depresiis farglebSi
aRCagiluris mTeli Wrili warmodgenilia konglomeratebiT, qviSiani Tixebis SuaSreebiT.
aRCagiluri naleqebi Tbilisis raionSic gvxvdeba, sadac isini miocenisa da paleogenis
sxvadasxva horizontze arian transgresiulad ganlagebuli. qarTlis depresiaSi aRCagiluri sxvagan
arsad ar gvxvdeba.
afSeronuli mxolod garekaxeTis rofis farglebSia ganviTarebuli da warmodgenilia rogorc
zRviuri, aseve kontinenturi naleqebiT. zRviur afSeronuls Zalze mcire gavrceleba aqvs. mxolod
qveda afSeronulia dadgenilia md. ivris qvemo dinebaze, sof. patara Siraqis samxreTiT.
meoTxeuli warmonaqmnebi warmodgenilia zRviuri aluviuri da myinvaruli naleqebiT.

107
 III mcire kavkasionis (antikavkasionis)
naoWa-შეცოცებითი sistema

mcire kavkasionis (antikavkasioni) naoWa sistema წარმოადგენს ჰეტე-

როგენულ ნაგებობას, რომელშიც გაერთიანებულია alpuri teqtogenezisis procesSi
Camoyalibebuli სხვადასხვა ხასიათის რამდენიმე, ტექტონიკური ზონა: aWara-Tri-
aleTis (III1), arTvin-bolnisis (III2) da loq-yarabaRi (III3).
aWara-TrialeTis ნაოჭა-ანტიკლინორული zona წარმოადგენს მცირე კავკა-
სიონის rogorc teqtonikurad, ise morfologiurad kargad შემოსაზღვრულ სტრუ-
ქტურულ-მორფოლოგიურ ერთეულს. is gadaWimulia Savi zRvis samxreT-aR-
mosavlეთ sanapiroebidan md. ivris xeobamde. მთლიანობაში, ზონის თანამე-
დროვე სტრუქტურა ანტიკლინორულ ნაგებობას წარმოადგენს.Aaq ganviTarebulia
SemWidroebuli gamwe naoWebi, romlebსაc subganeduri მიმართულება აქვს და
გadawolili არიან erTi mxriv CrdiloeTisken – „saqarTvelos beltisken“, meoreს
mxriv კი samxreTisken - arTvin-bolnisis beltisken. ზონის ფარგლებში დად-
გენილი სიღრმული რღვევები საშუალებას იძლევა gamovyoT ამაღლებული ცენტ-
რალური (ღერძული; III13) და შედარებით დაძირული ჩრდილოეთისა (III12) და
სამხრეთის (III14) ქვეზონები და თავისებური გურიის ქვეზონა (მთისწინა როფი)
(III11). ზონის ჩრდილოეთ პერიფერიაზე დადგენილია ტექტონიკური განფენები.
aWara-TrialeTis zonისთვის დამახასიათებელია კრისტალურ ფუნდამენტზე,
რღვევების გასწვრივ სუბტუტე და ტუტე ვულკანური ასოციაციების ჩასახვა და შავი
ზღვის მიმართულებით ვულკანოგენურ-დანალექი წყებების სიმძლავრის ზრდა.

108
 zona agebulia carculi asakis vulkanogenur-danaleqi wyebebiT, paleoce-
nურ-qvedaeocenuri terigenuli fliSiT, Suaeocenuri vulkanogenur-danaleqi
seriiT, zedaeocenური danaleqi da vulkanogenur-danaleqi wyebebiT, oli-
gocen-qvedamiocenური qviSian-Tixiani naleqebiT. Suamiocenuris da ufro
axalgazrda naleqebis kargi Wrilebi gvxvdeba guriis rofSi.
yvelaze Zveli naleqebi – qvedacarculi cnobilia TrialeTis qedis Crdilo
ferdobze, xvedureTis antiklinis gulSi sof. xvedureTTan. qvedacarculis zeda
horizontebi gvxvdeba md. TeZmisa da Zamis xeobebSiც.
xvedureTis antiklinis gulSi SiSvldebian alburi asakis qanebi, romlebic
warmodgenilia tufobreqCiebiT da tufokonglomeratebiT. burRvis mo-
nacemebiT maTi siმძლავრე 2 km. sul zeda nawilSi გვხვდება Tixebi, mergelebi
da kirqvebi. apturi naleqebi dadgenilia mxolod WaburRilebSi.
zedacarculi naleqebi warmodgenili arian vulkanogenuri da karbonatuli
faciesebiT და გვხვდებიან borjomis xeobidan md. TeZmis xeobamde.
vulkanogenebiT, romlebic warmodgenilia bazalturi da dacituri Sedge-
nilobis tufebiT, tufobreqCiebiT da lavuri ganfenebis morigeobiT, agebulia
ramdenime antiklinis guli (xvedureTis, imerxevi-arcevis, sacxenisis,
gumbaTis და სხვ.) da. saerTo simZlavre cvalebadia da 2000 metrsac ki
aRwevs. aWara-TrialeTis naoWa zonis CrdiloeTiT da centralur nawilebSi
vulkanogenuri qanebi uSualod agrZeleben alburi asakis bazalturi
Sedgenilobis tufogenebs da fauniT daTariRebuli zedaturonuli karbonatuli
naleqebiT ifarebian. maTi asaki aq, rogorc Cans, senomanur-adreturonulia.
zonis samxreT nawilSi, vulkanogenuri faciesis Wrili iwyeba senomanuriT da
mTavrdeba adremaastrixtულით; karbonatuli naleqebis Wrili aq faunis Sem-
cveli gvianmaastrixtuli kirqvebiT iwyeba. კarbonatuli zedacarculi naleqebi
warmodgenilia, ZiriTadad, vardisferi, mowiTalo, TeTri da nacrisferi kirqvebiT
mergelebis SuaSreebiT, romelTa roli TandaTanobiT izrdeba. simZlavre 300-
1000 m.
paleocenuri da eocenuri naleqebi aWara-TrialeTis zonაში terigenuli da
vulkanur-danaleqi faciesiT არის warmodgenili da ZiriTadad მis centralur
nawilSi გვხვდება. პალეოცენურ-ქვედაეოცენური terigenuli naleqebi, transgre-
siulad არიან ganlagebuli daniuri sarTulis ferad mergelebze da kirqvebze და
109
ცნობილია borjomis სერიის (“ბორჯომის ფლიში“) სახელით. simZlavre 1500 m.
(ვ.ობრუჩევი, 1923; ბ.მეფერტი,1933; პ. გამყრელიძე, 1949). სერია აგებულია
ჰეტეროგენული კომპლექსებით.
aRmosavleTiT, პალეოცენურ-ქვედაეოცენური ბორჯომის სერიის ნალექები
იყოფა სამ წყებად: ტუსრების (პალეოცენური), ბოლევანის (ქვედაეოცენურის ქვედა
ნაწილი) და ლაქიანი ქვიშაქვების (ქვედაეოცენურის ზედა ნაწილი). ამ ნალექების კა-
რგი ჭრილი გვხვდება სოფ. კავთისხევთან, სადაც ისინი zedacarculis sxvaდასხვა
sarTulebze arian ganlagebuli. თბილისის მიდამოებში, ბორჯომის სერიის
ნალექები ცნობილია მხოლოდ ბურღვის მონაცემებით. borjomis seriis
analogebi gvxvdeba TeTriwyaro-asureTis blokSic (სიმძლ.1000მ).
aWara–TrialeTis naoWa zoniს ფარგლებში შუaeocenurი warmodgenilia
didi siმძლავრის vulkanogenur-danaleqi kompleqsiთ, romelic xSirad borjomis
seriis naleqebs TanxmobiT agrZelebs. ქვედაეოცენურ ტუფოგენებს მოჰყვება
ფერადი ნატეხოვანი, წვრილმარცვლოვანი ვულკანოგენური 1500 მ-იანი ლიკანის
წყება და თრიალეთის წყების 1500-2000 მ-იანი მასივური, ტლანქშრეებრივი
ტუფობრექჩიები. ორივე წყების ნალექები გაერთიანებულია მცხეთის სერიაში.
ბორჯომის მიდამოებში ლიკანის წყების ნალექებს მოჰყვებიან სხვადასხვა შე-
დგენილობის ვულკანოგენურ-დანალექი წარმონქმნები რომლებშიც სამი წყებაა გამო-
ყოფილი: ქვაბისხევის, დვირის და აწყურის.
აღნიშნული ნალექები გვხვდება TrialeTis qedis Crdilo kalTaze da mis
aRmosavleT dabოlოეbაze.
შუაეოცენურ ტუფოგენურ ნალექებთან დაკავშირებულია ნავთობის საბადო-
ები (სურ. 27).
თბილისის მიდამოებში ტუფოგენურ ნალექებთან ერთად ფართოდ არის გავრ-
ცელებული შუაეოცენური ტერიგენული ნალექები, რომლებიც დაბახანის წყების
სახელითაა ცნობილი. გვხვდება ნუმულიტების ფაუნა.
თბილისში, მდ მტკვრის მარცხენა ნაპირზე, მეტეხის ხიდდთან შიშვლდება
შუაეოცენურის ზედა ნაწილი, სადაც ჰ.აბიხმა (1870 წ.) გამოჰყო დაბახანისა და ე.წ.
„არეულშრეებრივი კონგლომერატების“ წყებები. ბოლო წყება შედგება ქაოტურად გან-

110
ლაგებული უზარმაზარი ლოდებისგან, რომლებიც ერთმანეთთან შეცემენტებული
არიან ვულკანურ-დანალექი მასალით. მკვლევართა აზრით ეს ლოდბრექჩიები წარ-
მოადგენენ ოლისტროსტრომებს, რომლებიც წარმოშობილი არიან ზღვისძვრებით გა-
მოწვეული წყალქვეშა ჩაქცევების შედეგად (სურ.28).

sur. 27. samgori-patarZeulis

navTobis sabados midamoebis
stratigrafiuli Wrili

111
.
სურ.28. ე.წ. „არეულშრეებრივი კონგლომერატები“ მეტეხის ხიდთან.

ვულკანოგენურ-დანალექი წარმონაქმნები ვრცელდებიან, აგრეთვე აჭარის რე-

გიონში, სადაც მათი სიმძლავრე 7000 მ-ს აღწევს, მაგრამ აქ ფაუნა არ არის ნაპოვნი და
ამის გამო კომპლექსის პალეოცენურ - (?) ოლიგოცენური ასაკი პირობითად არის და-
დგენილი.
aWara–TrialeTis naoWa zonაში შედარებით მცირე ფართობი უკავიათ ზედა-
ეოცენურ ნალექებს. მათი გამოსავლები, ძირითადად თრიალეთის ქედის ჩრდილოეთ
ფერდობზე და მის აღმოსავლეთ დაბოლოებაზე გვხვდება.
Tbilisis midamoebSi gamoiyofa zedaeocenuri asakis ორი wyebა: navT-
luRis - Tixebi da mergelebi, simZlavre 200-300 m და Tbilisis numulitebiani -
kvarc-arkozebi da kvarc-gravelitebis morigeoba. simZlavre 1500 m.
ახალციხის დეპრესიაში, რომელიც ტექტონიკურად რთულ სინკლინურ სტრუ-
ქტურას წარმოადგენს ზედაეოცენური ნალექები წარმოდგენილია მოლუსკური და
მიკროფაუნით მდიდარი ახალციხის წყების ნალექებით (ქვიშაქვები და თიხები;
სიმძლავრე 500-700 მ)
oligocenuri საქართველოს ტერიტორიაზე წარმოდგენილია, ძირითადად, მა-
იკოპური სერიის naleqebiთ (ოლიგოცენურ-ქვედამიოცენური).aWara-TrialeTის
ზონაში აღნიშნული ნალექები გვხვდება გურიის ქვეზონაში, სადაც ისინი აგებენ ჩო-
ხატაურის სინკლინის ფრთებს. სამხრეთ ფრთაზე, მდ ბახვისწყლის ხეობაში შიშვლ-
დებიამ 250 მ-ის სიმძლავრის მაიკოპური სერიის ნალექები, რომლებსაც ზევით
მოჰყვებიან ქვედამიოცენური ქვიშაქვები, კონგლომერატები და თიხები.
მაიკოპური სერიის საინტერესო ჭროლები გვხვდება ზონის სამხრეთით,
ადიგენი-ასპინძის ზოლში და აღმოსავლეთით, ს. სართიჭალის მიდამოებში.
gansxvavebuli oligocenuri gvxvdeba axalcixis depresiaSi. აქ გვიაეოცე-
ნური ასაკის ახალციხის წყების წარმონაქმნებს მოჰყვებიან yaraTubnis (თიხები,
ალევროლითები, ქვიშაქვები), და ოცხეს (ალევროლითები და ქვიშიანი ალევროლი-
112
თები) wyruTis (ქვედა ქვიშაქვები, ლიგნიტიანი შრეები, ზედა ქვიშაქვები) da ben-
aris wyebebiს ნალექები უკვე აქვიტანურს მიეკუთვნებიან. ბენარის წყებაში
aRმoCenilia namarx xerxemlianTa მრავალრიცხოვანი წარმომადგენელი, ხოლო.,
დანარჩენ წყებებში კი mdidari მოლუსკური fauna
pliocenuri naleqebi aWara-TrialeTis farglebSi warmodgenilia faunistu-
rad daxasiaTebuli zRviuri meoturi, ponturi da kimeriuli sarTulebis naleqebiT.
gansakuTrebiT kargი ჭრილები guriis qvezonaSi გვხვდება.
arTvin-bolnisis zona (III2). beltis didi nawili TurqeTSia moqceuli. aq
gamoiyofa ori qvezona: javaxeTis (lavuri zegani; III21), da bolnisis (mci-
reddanaoWebuli; III22).
javaxeTis qvezonis farglebSi gaSiSvlebulia mio-pliocenis da meoTxeulis
kontinenturi piroklasturi warmonaqmnebi da andezidacituli, bazalturi da
dolerituli lavuri ganfenebi. isini faraven paleogenur, carcul da ufro Zvel
qanebs, romlebic, ZiriTadad, bolnisis zonidan vrceldebian. axalgazrda vul-
kanuri kompleqsis qanebi sustad arian დისლოცირებული da qmnian დამრეც
naoWebs. უფრო ძველი კომპლექსების სტრუქტურა ნათელი არ არის. ფიქრობენ,
რომ aqac iseTive struqturebi unda იყოს, rogorc bolnisis qvezonaSiა. qvezona-
Si mniSvnelovan rolს ბლოკებად გამყოფი, meridianuli siRrmuli rRvevebi
asruleben.
bolnisis qvezona moqceulia xramisa da loqis masivebs Soris da struq-
turulad vrcel, gaSlil sinklins warmoadgens (madneul-foladauris bloki). mis
agebulebaSi did rols asruleben zedacarculi vulkanogenuri qanebi, romelic
dasavleTisken Suaeocenuri andezitebiT da andezibazaltebiT ifarebian.
sinklinuri depresia garTulebulia mcire rRvevebiT da braqiformuli naoWebiT.
bolnisis qvezonis yvelaze metad daZiruli nawili (marneulis bloki) dafarulia
meoTxeuli naleqebiT, romlis qveS rogorc varaudoben, vulkanogenur-danaleqi
zeda carculi naleqebi unda gvxvdebodnen.
bolnisis qvezonaSi gamoiyofa xramis masivi, romelic arTvin-bolnisis
beltis fundamentis horstisebr Sverils warmoadgens. masivi agebulia
kambriulamdeli kvაrcian-diorituli gneisebiT da migmatitebiT, qveda-Sua pa-
leozouri granitebiT da zedapaleozouri kvarcporfirebiT da vulkanogenur-
danaleqi kompleqsiT. Zvel kristalur substratze danaleqi safari warmodgenilia
113
iurisa da qveda carcis karbonatuli da Tixiani qanebiT da zedacarculi
vulkanogenuri da karbonatuli warmonaqmnebiT.
xramis masivis samxreT-aRmosavleTiT periferiaze, sof. navTianis mi-
damoebSi sinemuruli naleqebi warmodgenilia msxvilSreebrivi wvril-
marcvlovani qarsiani qviSaqvebiT. aqve gvxvdeba ganaxSirebuli mcenareuli
detritusi.
plinsbaxurSi da toarsulSi damoiyofa naleqebis ori gansxvavebuli
kompleqsi: qveda – wvrilmarcvlovani qviSaqvebi da alevrolitebi da zeda –
fliSoidurad daSreebuli argilitebi da qviSaqvebi.
xramis masivis samxreT-aRmosavleTiT qvedaplinsbaxuri, rogorc Cans,
moicavs qarsiani qviSaqvebis zeda nawils, xolo zedaplinsbaxuri – daSreebuli
argilitebis, wvrilmarcvlovani qviSaqvebis da alevroliTebis qveda nawils. aqve
gvxvdeba breqCiuli qviSaqvebi, romlebic TandaTan icvlebian mergelovani
qanebiT. plinsbaxuris orive qvesarTuli daxasiaTebulia fauniT.
toarsuli xramis masivze warmodgenilia analogiuri fliSoiduri faciesiT, magram WrilSi
misi gamoyofa plinsbaxuridan paleontologiuri masalis ar arsebobobis gamo SeuZlebelia.
xramis masivze fliSoiduri dastis zeda nawilSi gvxvdebian argilitebi da wvril-saSualo da
msxvilSreebrivi qviSaqvebi, romlebic loqis masivis aalenuri naleqebis analogiuri arian (loqis
masivis aalenis Sesaxeb mogvianebiYgveqneba saubari) da rogorc Cans isinic aalenuri asakisa
unda iyvnen.
qvedacarculi naleqebi dadgenilia mxolod xramis masivis aRmosavleT periferiaze. აქ
zedaiurul kirqvebs tranasgresiulad mohyvebian:
1. konglomeratebi da uxeSmarcvlovaniqviSaqvebi ------------------- 4m
2. sqelSreebrivi kirqvebi hotrivuli braqiopodebiT ------------ 6m
3. Tixebi da mergelebi, romlebic aptur-alburi ieris faunas Seicaven da pirobiTad aptur-
alburad arian daTariRebuli.
zedacarculi naleqebi kargad arian warmodgenili xramisa da loqis kristalur masivebs Soris
sinklinuri struqturis farglebSi. აq იurul ნალექებზე, ხშირად კი uSualod fundamentze,
განლაგებულია zedacარცული ტრანსგრესიული ნალექები warmodgenili ორი
gansxvavebuli liTofaciesiT: qveda – vulkanogenuriთ და zeda – karbonatuliთ.
ვულკანოგენურ-დანალექი წარმონაქმნებში, გამოყოფა: ადრეsenomanuri ofreTis,
Sua- da გვიანsenomanuri weraqvis (600 m), ადრეturonuli didgverdis (300 m),Sua- da
გვიანturonული-ადრეsantonuri maSavris (1300-1500 m) da გვიანsantonuri bolnisis (900 m)

114
წყებები; karbonatul წარმონაქმნებში კი - kampanურ-maastrixtuli TeTriwyaros (120-350 m)
da დანიური ასაკის xramis wyebები.
gviancarcულis TiTqmis yvela wyeba inoceramebiT, amonitebiT da zRvis zRarbebiთ
aris daTariRebuli.
arTvin-bolnisis zonis fargleSi paleogenuri naleqebi gaidevnebian მis CrdiloეTით, aWara
TrialeTis zonis sazRvarTan.
md. algeTis marjvena napirze paლeocenuri fliSური naleqebis ZirSi gvxvdeba dacituri
ganfenebi pirოklastoliTebiT, romelTa simZlavre samxreTiT izrdeba da bolos isini srulad
enacvlebian borjomis fliSურ warmonaqmnebs
დაბა თეთრი წყაროს ჩრიდილო-აღმოსავლეთით daniuri sarTulis naleqebs
mohvebა ფაუნით დათარიღებული paleocenuri asakis 120 მ-იანი qviSიaნი Tixe-
biს დასტა, რომელიც იფარება დაციტური განფენით, ხოლო სახრეთით, თეთრი წყა-
როსა და სამშვილდეს შორის დაციტური განფენი უშალოდ ადევს ცარცულ kirqvebs.
(sur. 29).
fauniT kargad arian daxasiaTebuli adreeocenuri asakis naleqebi
gvxvdeba s. winwyaros dasavleTiT, sadac SiSvldebიaნ momwvano-nacrisferi
mergelovani Tixebi, kvarciani qviSaqvebiს linzebiT. TixebSi aRmoCenilia mra-
valricxovani mikrofauna.
Suaeocenuri naleqebi gvxvdeba xრამის მასივის ჩრდილოეთით. მდ. ალგე-
თის ხეობაში შიშვლდებიან მიკროფაუნით დახასიათებული თიხები, ქვიშაქვების
შუაშრეებით (sof. ჯორჯიაშვილი). ს.წინწყაროსთან, შუაეოცენური, როგორც სჩანს,
წარმოდგენილი იყო ნუმულიტებიანი კირქვებით, რადგან md. აlgeTis marjvena
napirze ზedaeocenuri e.w. “asureTis konglomeratebi” (300 m), აგებულია, Zi-
riTadad, Suaeocenuri riyis qvebiთ da numulitebiani Sreebis natexebiთ. aR-
moCenilia mdidari numulitebis fauna.
.

115
 sur. 29. Wrili daba TeTr wyarosTan
(ი.kaWaravaს მიხედვით)

zedaeocenuri naleqebi ifarebian maikopis seriis warmonaqmnebiT.

sof. asureTTan zedapirze gamodian mZlavri 1500-1600 m-iani warmonaqm-
nebi, romlebic SeiZleba pirobiTad or nawilad gavyoT. zeda _ Tixiani simZlav-
riT 300 m da qveda - qviSaqva-Tixiani. sof. kumisis midamoebSi maikopuri
seria uSualod mohyveba zeda eocenurs da iwyeba nacrisferi, momwvano
qviSaqvebiT da muqi nacrisferi TixebiT.
md. asureTisxevSi maikopuri seriis qvedamiocenuri nawili warmodgenilia maikopuri
TixebiT, qviSaqvebiT. napovnia mdidari orsagdulianebis fauna. saerTo simZlavre 400-500 m.
arTvin-bolnisis beltze neogenuri, ZiriTadad, kontinenturi vulkanogenebiTaa warmodgenili.
loq-yarabaRis (sustad danaoWebuli) zona (III3). saqarTvelos teri-
toriaze am zonis mxolos mcire, CrdiloeTi nawilia moqceuli. zona agebulia,
ZiriTadad, iuruli asakis naleqebiT, romlebic warmodgenili arian diferenci-
rebuli vulkanogenuri wyebebiT. SedarebiT mcire gavrceleba aqvT carcul,
paleogenur da mio-pliocenur naleqebs. zonis teqtonikuri agebulebis
damaxasiaTebeli niSania misi amgebi naoWa struqturebis kulisisebri ga-
nlageba.
loq-yarabaRis zona iyofa or - loqis (iuriswina kristaluri fundamentis Sverili. III31) da
geqtapinis qvezonad (III32).
loqis qvezona warmoadgens ganeduri mimarTეbis did asimetriul antiklinur naoWs da
agebulia avtoqtonuri gviandevonuri gneisismagvari kvarciani dioritebiT da masze SariaJirebuli
aloqtonuri qveda-Suapaleozouri metamorfitebis firfitebiT, kambriulamdeli ofiolituri kompleqse-
biT da maTi gamkveTi gvianhercinuli granitoidebiT. danaleqi safari agebulia Suა-zedaiuruli,
zedacarculi da Suaeocenuri terigenuli da vulkanogenur danaleqi naleqebiT.

116
 Lliasiuri naleqebi transgresiulad arian ganlagebuli masivis qanebze (moSevanis wyeba)
da warmodgenili arian fuZis konglomeratiT (40 m-mde) da kvarcian-arkozuli da qarsiani
qviSaqvebiT. saerTo simZlavre 150 m-mdea.
moSevanis wyeba zeviT TandaTanobiT gadadis foladauris wyebaSi, romlis qveda nawili
warmodgenilia arkozuli da qarsiani qviSaqvebis, alevroliTebis, muqi nacrisferi da Savi
Tixafiqlebis morigeobiT (600- 800 m). zeviT maT TanxmobiT agrZelebs kvarcian-arkozuli
qviSaqvebis da Tixafiqlebis morigeoba (200 m-mde).
liasuri naleqebi gars uvlian masivis kristaluri substrats da warmodgenili arian terigenuli
faciesiT.
amonitebis fauniT daxasiaTebuli aalenuri, warmodgenili fliSoiduri argilitebiT, alevroli-
TebiT da gravelitebiT (simZlavre 150 m.), gvxvdeba loqis Sverilis dasavleT periferiaze (md.
goraswyali)
baiosuri asakis porfiritul serias didi gavrceleba aqvs loqis Sverilis Crdilo-aRmosavleT da
aRmosavleT periferiebze. ramodenime Wrilis analizis safuZvelze v.zesaSvilma da g.CixraZem
seriaSi gamoyves sami wyeba (saerTo simZlavre 3000 m). Qqveda wyeba, warmodgenilia Ziri-
Tadad bazaltebiT; meore – tufobreqCiebiT da tufoqviSaqvebiT, xolo mesame wyeba agebulia,
upiratesad andezitebis, kvarciani da rqatyuariani porfiritebis ganfenebiT. seria daxasiTebulia
amonitebis fauniT.
Mmomdevni, fauniT daxasiaTebuli qvedabaTuri qvesarTulis naleqebi gvxvdeba loqis
Sverilis aRmosavleT periferiaze da warmodgenilia sxvdasxva Seferilobis grauvakuri
qviSaqvebiT, konglomeratrbiT, wvrilmarcvlovani qviSaqvebiT, naxSiriani SreebiT da sxv.
loqis Sverilis samxreT-aRmosavleTით, sof. axkerpis midamoebSi qvedabaTur
argilitebs da qviSaqvebs kuTxuri uTanxmoebiT moyvebian bazaluri konglomeratebi,
vulkanomiqturi qviSaqvebi, alevroliTebi, diabaz-porfiritis lavuri ganfeni da Savi feris
andezibazaltebi. simZlavre 165 m, am WrilSi fauna ar gvxvdeba, magram misi stratigrafiuli
mdebareoბiT da fauniT daxasiaTebuli mezobeli sinqronuli Wrilis analogiiT (somxeTi, alaverdis
r-ni) is kaloviurad TariRdeba.
Ooqsforduli asakis naleqebi SiSvldebian sof. CanaxCisTan, md. SulaverCais marjvena
napirze da warmodgenili arian, ZiriTadad, fxvieri da gamofituli sqelSredebrivi qviSaqvebiT.
simZlavre 65 m. asaki dadgenilia Wrilis stratigrafiuli mdebareobis da am regionis oqsforduli na-
leqebisTvis damaxasiaTebeli SreTa morigeobis safuZvelze.
Aam naleqebs mohyvebian kimerijul-tiTonuri alevroliTebi, tufebi da mergelovani
kirqvebi. sof. wofTan, kirqvebSi, aRmoCenilia foraminiferebis fauna.

117
 დიდი ხნის განმავლობაში ქვედაცარცული ნალექები ზონის ფარგლებში
ცნობილი არ იყო და მხოლოდ ბოლო დროს ს წოფის აღმოსავლეთ დაბოლოებაზე
კირქვების კარიერში, თეთრ მერგელებში აღმოჩენილი კიმერიჯულ-ვალანჟინური
დიაპაზონის მიკროფაუნის საფუძველზე შეიძლება დავუშვათ, რომ ჭრილის ზედა
ნაწილი მოიცავ ქვედა ცარცულსაც.
ხრამისა და ლოქის მასივებს შორის ზედაცარცული ნალექები აგებენ სინკლინ-
ურ სტრუქტურას. ლოქის მასივთან შიშვლდებიან ზედაცარცულის მხოლოდ ქვედა
ჰორიზონტები მაშინ როცა ხრამის მასივის რაიონში ეს ნალექები მოიცავს მთელ ზე-
და ცარცულს (sur. 2)

ლოქ-ყარაბაRის ზონის სამხრეთ-დასავლეთით გვხვდება ფაუნით დახასიათე-

ბული ვულკანოგენური შუაეოცენური ნალექები, რომლებიც sof. გორასთან ტრანს-
გრესიულად მოჰყევბიან ბაიოსურს და წარმოდგენილი არინ კონგლომერატებით, ნუ-
მულიტებიანი კირქვბით და წვრილამრცვლოვანი ტუფოგენური ქვიშაქვებით. სიმძ-
ლავრე 26 მ.
geqtapinis qvezona დაფარულია მიო-პლიოცენური და მეოთხეული
კონტინენტური ვულკანოგენური წარმონაქმნებით.

118
 magmatizmi

saqarTvelos teritoriაზე mniSvnelovan rols asruleben efuzური სხეულები და

შედარებით მცირე ფართი უკავიათ ინტრუზივებს, რომელთა ასაკობრივი ზღვარი
საკმაოდ დიდია და მოიცავს პალეოზურ, მეოზოზოურ და კაინოზოურ ერებს.
saqarTveloSi სხვადასხვვა ასაკის მაგმატურ გამოვლინებებს სწავლობდა მრა-
ვალი მეცნიერი, მათ შორის: ნ.სხირტლაძე, გ,ძიწენიძე, გ. ზარიძე, ნ. თათრიშვილი,
შ.ჯავახიშვილი, ო.ნადარეიშვილი, გ. ნადარეიშვილი, მ.ბერიძე, ო.დუდაური და სხვ.
აღსანიშნავია, რომ ამ კვლევის შედეგები შესანიშნავად არის განზოგადოებული ნ.
მრევლიშვილის მიერ სახელმძღვანელოში „საქართველოს გეოლოგია“ (1997). ჩვენ
ვსარგებლობთ ამით და მცირეოდენი შესწორებებით გადმოგცემთ ამ მონაცემებს.
saqarTveloSi paleozouri ასაკის intruziuli სხეულები გვხვდება Zirulis,
xramis da loqis masivebSi და kavkasionis kristaluri gulis farglebSi. kvlevebiT
dadgeniliა, რომ Zirulis masivis intruziul qanebs Soris uZvelesia postkambriuli
e.w. “ruxi granitebi”, რომლებიც არ არიან ტიპიური გრანიტები და კვარციან
დიორიტებს წარმოადგენენ. ამასთა ერთად Zirulis masivis agebulebaSi ხშირად
გვხვდება mravalgvari saxesxvaobis normuli granitebic (მაგ. ე.წ. „ვარდისფერი
გრანიტები“). ვარდისფერი გრანიტების ასაკი პოსტდევონური უნდა იყოს, რადგან
isini filitebis Suapaleozour nawilsac hkveTen. Zirulis masivSi cnobilia
paleozouri asakis fuZe da ultrafuZe qanebic.

119
 xramis masivSi uZvelesია kvarcian-diorituli gneisebi, romlebic gakveTili
arian gabroebiT da gabro-diabazebiT, e.i. kvarcian-dioritებზე ufro axalgazrda
qanebით. varaudoben, რომ მათი ასაკი gvianpaleozouriა.
loqis masivis agebulebaSi mniSvnelovan როლს gvianpaleozouri gra-
nodioritebი თამაშობენ, romლებიც წარმოდგენილი არიან rogorc masivuri, aseve
gneisebri saxesxvaobebiთ.
kavkasionis kristaluri gulis farglebSi gamoiyofa paleozouri ასაკის
granitoidebis ori - plagiogranitebis, palgiogranodioritebis, granodioritebis da
kvarciani dioritebis (e.w. uruStenis tipi) da ufro axalgazrda biotitiani და
orqarsiani granitebis (e.w. mTavari qedis granitebi) jgufi.
dadgenilia, rom Crdilo-dasavlეთ kavkasionis farglebSi, mTiani afxazeTis
teritoriaze, ფართო gavrceleba aqvs paleozouri asakis didi zomis sxeulebs,
რომლებიც agebული არიან .fuZe da ultrafuZe siRrmulი qanebით.
paleozourSi efuziuri vulkanizmiს gamovlinebebs, warmodgenas gvaZ-
levs Zlier saxecvlili qanebi - ადრე- da Suapaleozourი mwvane fiqlebi da
amfibolitebi და gvianpaleozouri efuziuri vulkanizmis proდuqtebi dizis seriaSi,
agreTve Zirulis da xramis masivebis periferiebze ganviTarebuli mJave
efuzivebi da maTi piroklastoliTebi. (მრევლიშვილი, 1997).
Zirulis masiviს mwvane fiqlebi da amfibolitebi, rogorc ჩანს, porfiritebisa
da diabazebis Zlieri metamorfizmis Sedegad arian warmoSobilni.
gvianpaleozouri vulkanuri მასალა, mwvane porfiritebi, გვხვდება zemo
svaneTSi _ dizis seriaSi. gvianpaleozouri efuziuri vulkanizmis produqtebi
warmodgenilia Zirulisa da xramis masivis farglebSic.
საქართველოს ტერიტორიაზე ვულკანური აქტივობა საკმაოდ ძლიერი იყო მე-
ზოზოურში, ხოლო ინტრუზიული მაგამატიზმის მასშტაბი კი შედარებით მცირე.
iurul periodSi ვულკანური aqtivobis susti niSnebi periodis dasawyisSive
Cans (Zirulis masivis samxრეთი da samxreT-dasavlეთი, e.w. `qveda
tufitebis~ wyeba).
Zlieri მაგმური პროცესები ვლინდება Suaiurul epoqaSi (kavkasionis sam-
xrეთი ferdობი, „saqarTvelos beltი“). am dros vulkanizmis produqtebs
gansakuTrebiT farTo gavrceleba aqvT dasavlur saqarTveloSi.
120
 ბაიოსურ საუკუნეში ძლიერი წყალქვეშა არეალური ვულკანური აქტივობის
შედეგად წარმოიშვა ბაზალტური ვულკანოგენების მძლავრი სერი,რომრლ-
საც საქართველოს ტერიტორიაზე 4000 კმ2 ფართობი უკავია.
gagra-javis zoniს Crdiloეთით vulkanogenur-terigenuli naleqebis viwro
zols mohyveba fiqlebrivi iuris zona, sadac baiosuri vulkanuri aqtivobis
produqtebi diabazebiT aris warmodgenili.
Zlieri vulkanuri aqtivoba baiosuri saukunis bolos TandaTan sustdeba,
magram მისი კვალი baTur saukuneSic Cans. amaზეs მიუთითებენ baTური
furcela fiqlebis wyebasTan dakavSirebuli vulkanuri produqtebi.
baiosuris bolos dawyebuli teqტonikuri moZraobebi (Cegemuri faza)
gansakuTrebiT baTuri saukunis bolos gaZlierda, rasac granodiorituli
intruzivebis SemoWra da maTi Tanmxlebi mJave efuzivebis amofrqveva
ukavSirdeba (Zirulis masivis Crdilo-aRmosavleTi periferia, sof. wona da sof.
kudaros midamoebi; md. RaliZga). Aamave asakisaa gagra-javis zonis
farglbSi mdebare gorabis intruzivi, .
baTuria, agreTve, marneulis raionSi, gaSiSvlebuli bardaZoris gra-
nitoiduli intruzivic, romelic baiosis porfirituli seriis qanebSia SemoWrili da
zeviT senomanuriT ifareba.
vulkanuri aqtivoba zeda iurulSi SedarebiT sustia da misi gamovlinebba
mxolod saqarTvelos beltisa da loqis masivis farglebSi gvxvdeba.
vulkanuri aqtivobis momdevno, Zlieri etapi aptur saukuneSi iwyeba,
magram gansakuTrebiT mZlavr amofrqvevebs zeda carcis dasawyisSi vxvde-
biT (senomanur-turonuli), Tumca zogan amofrqvevebi maastrixtulSic
grZeldeba. zedacarculi vulkanizmis produqtebi gansakuTrebiT uxvad aWara-
TrialeTis naoWa zonaSi (iwyeba apturSi da grZeldeba senomanuris bolomde),
“saqarTvelos beltze” da arTvin-bolnisis zonaSi, xramisa da loqis masivebs
Soris (bolnisis qvezona) gvxvdeba (senomanur-gviankampanuri), ris
SedegaTac Camoyalibda didi simZlavris vulkanogenuri da vulkanogenur-
karbonatuli qanebis seria.
carculi intruziuli magmatizmis gamovlineba ZiriTadad saqarTvelos
beltTan aris dakavSirebuli. varaudoben, rom mTavris wyebis (adreturonuli)
intruziვის analogebia kursebis, ofurCxeTis, nikorwmindis, xonWioris da
quTaisis midamoebSi gavrcelebuli teSenitebi (mrevliSvili, 1997).

121
 Kkainozouri vulkanizmi gansakuTrebiT kargad vlindeba aWara-TrialeTis
naoWa zonaSi, sadac swored paleogenuri efuziuri vulkanizmis produqtebi
asruleben mTavar rols am zonis geologiur agebulebaSi. paleocen-
qvedaeocenuri vulkanogenebi warmodgenilia, aგreTve arTvin-bolnisis
beltze, xolo Suaeocenuri _ loqis masivis dasavleT periferiaze da bolnisis zonis
madneul-foladauris blokis dasavleT nawilSi.
adreeocenuri vulkanuri masala gvxvdeba aWara-TrialeTis zonis cen-
tralur nawilSi, sadac paleocen-adredaeocenuri asakis borjomis seriis
terigenul fliSs mohyveba tufogenuri wyeba, romlis asaki adreeocenuri unda
iyos. dasavleTiT vulkanoklasturi masalis raodenoba izrdeba da aWarasa da
guriaSi borjomis seriis terigenuli fliSis sinqronuli naleqebi mTlianad
warmodgenilia vulkanogenuri wyebebiT.
gansakuTrebuli Zlieria vulkanuri aqtivoba Sua eocenSi. aWara-Tri-
aleTis aRmosavleTiT efuziuri vulkanizmis produqtebi warmodgenilia
ZiriTadad subtute bazaltebiTa da aseTive Sedgenilobis vulkanoklastoliTebiT
(mrevliSvili, 1997)..
Suaeocenuri asakis Zlieri vulkanuri aqtivoba SeimCneva aWara-Tria-
leTis Crdilo-dasavleTით (guria).
md. algeTis da xramis xeobebSi, TrialeTis qedisa da arTvin-bolnisis
beltis sazRvarze paleocen-qvedaeocenuri asakis didi siმZlavriს terigenuli
naleqebis WrilSi kargad Cans dacituri vulkanogenebis ori horizonti - pirveli
qvedapaleocenurSi, meore ki_ qveda eocenis sul ze da nawilSi.
arTvin-bolnisis beltze, madneul-foladauris blokis dasavleTiT, paleogenuri efuziuri
vulkanuri warmonaqmnebi 2000 m-mde simZlavris Suaeocenuri andezitebiTa da andezit-
bazaltebiT arian warmodgenili.
loqis masivis samxreT da samxreT-dasavleT periferiebze Suaeocenuri vulkanuri
produqtebi warmodgenilia andezibazalturi lavebiTa da vulkanoklastoliTebiT. vulkanuri aqtivoba
aqac, rogorc Cans qveda eocenidan iwyeba.
zeda eocenSi vulkanuri amofrqveveis areali sagZnoblad mcirdeba. vulkanuri
amofrqvevebs adgili aqvs mxolod aWaraSi, mesxeTis qedis dasavleTiT da guriaSi (adigenis
wyeba).
Sua eocenis bolos, intruziuli magmatizmTan dakavSirebuli unda iyos merisis, sxalTis
diorituli intruzivebis SemoWra aWaris paleogenur vulkanogenebSi.

122
 zeda eocenidan vulkanuri aqtivoba saqarTvelos teritoriaze sustdeba da mxolod
miocenuris bolos (atikuri faza), vulkanizmi kvlav iwyebs gaaqtiurebas. am dros vulkanebi
ZiriTadad xmeleTis farglebSi moqmedeben,
axalgazrda lavebiT aris agebuli kavkasionis samxreT ferdobze yelis vulkanuri zegani
(md.md. aragvis, qsnis da didi liaxvis saTaveebi), yazbegis vulkanuri masivi, saqarTvelos
samxedro gzis raionSi mTavar waylgamyof qedze ramdenime vulkani. xSirad lavur nakadebTan
erTad piroklasturi masalac aris warmodgenili. yazbeg-yelis zegnis vulkanuri aqtivobaSi
gamoiyofa ori: SedarebiT Zveli _ gamyinvarebamdeli (gvianpliocenur-adrepleistocenuri) da ufro
axalgazrda _ gamyinvarebis Semdgomi, gvianmeoTxeuli etapi (sur. 32).
postpaleogenuri vulkanuri aqtivoba miopliocenSi gamovlenilia “saqarTvelos beltze”. am
asakisa andezibazaltebi da bazalturi lavebi dadgenilia Sida qarTlis meotur-ponturi
konglomeratebis gavrcelebis zolSi, xolo tufuri qanebi frisi-eredvis raionSi. lavebis gamosavlebi,
rogorc Cans, damoukidebeli vulkanuri centrebi არიან.
aWara-TrialeTis naoWa zonaSi axalgazrda efuzivebs mcire gavrceleba aqvT (borjom-
bakurianis raioni - mio-pliocenuri andezituri lavebi, daba bakurianidan dasavleTiT -
gvianpliocenur-holocenuri muxeras, cixisjvris da sarRvavis andezituri lavebi). axalgazrda bazal-
turi lavebi gvxvdeba guriis depresiaSic.
samxreT saqarTveloSi, paleogenisSemdgom lavebsa da piroklastoliTebs sakmaod didi
gavrceleba aqvT javaxeTis platoze, samsaris da javaxeTis qedebis gaswvriv da nialisyuris
maRlobze da warmoadgenen Camqrali vulkanebis meridianuli mimarTulebis mwkrivebs. am
regionSi magmatizmis ganviTareba dakavSirebulia siRrmul rRvevebTan (javaxeTis
da samsaris submeridianuli rRvevebi) romlebic did rols asruleben neogenur-anTropogenul
vulkanur moqmedebaTa lokalizaciaSi.

123
 namdvili vulkanuri centrebi aq iSviaTia. petrografiulad aRmaval WrilSi შემდეგი
Tanmimdevroba Cans: qveda nawili warmodgenilia ZiriTadad fuZe lavebiT _ doleritebi da
bazaltebi. zeviT modian andezit-dacituri lavebi da aseTive Sedgenilobis piroklastoliTebi, romle-
bic zog ubanze mcire siRrmis tbaSi unda iyos daleqili. mTlianad es kompleqsi goderZis wyebas
warmoadgens. wyeba unda moicavdes zeda sarmatულs, meotursa da ponturs.
goderZis wyebaze uTanxmod aris ganlagebuli gvianpliocenur-adrepleistocenuri fuZe
efuzivebi _ doleritebi da andezibazaltebi (axalqalaqis plato, walkis, gomareTis da TeTri wyaros
lavuri zegnebi). yvelaze axalgazrdaa gvianpleistocenur-holocenuri efuzivebi dadgenili javaxeTis
da samsaris qedebze, andezito-dacituri lavuri nakadebis saxiT, mdinareebis: mtkvris, maSaveras
da debedas gaswvriv.
neogenuri intruziuli magmatizmis produqtebs warmoadgenen raWa-leCxumis sinklinSi
WyviSis, gunduSis, patara onis, qveda Savras teSenitebi (mrevliSvili, 1997).

124
 geologiuri ganviTarebis ძირითადი
ეტაპები

saqarTvelos teritorias xangrZlivi geologiuri ganviTarebis istoria aqvs. CvenTvis cotad Tu

bevrad misawvdomia misi zedaproterozoulis Semdgomi istoria, rac daaxloebiT 600 milion
weliwads udris. paleozouris dasawyisSi saqarTvelos teritoria da mTeli kavkasia, rogorc Cans,
erT mTlian “geosinklins” warmoadgenda.
kaledonurma da hercinulma orogenezurma moZraobebma gamoiwvia “geosinklinuri”
naleqebis intensiuri gardaqmna anu metamorfizmi. am dros adgili hqonda magmis SemoWras da
125
intruzivebis warmoSobas. am movlenam gamoiwvia kavkasiis teritoriis didi nawilis ganmtkiceba
da misi baqnad gadaqceva, ris Sedegad zeda paleozourSi mkafiod gamoiyofa amierkavkasiis
belti, romelic nawilobriv daZirvas ganicdida. zeda paleozourSi Txeli zRviT ifareba kavkasionis
kristaluri gulis samxreTi nawilic, sadac am drois zRviuri naleqebi gvxvdeba, kerZod, md. dolras
xeobaSi. Taviseburi pirobebi arsebobs kavkasionis samxreT ferdobze, Tnamedrove svaneTis
teritoriaze, sadac mTeli Sua da zeda paleozouris ganmavlobaSi viTardeba “geosinklinuri” auzi,
romelSic grovdeboda sakmaod mZlavri 4 km-mde sisqis, e.w. dizis wyebis naleqebi.
paleozouris bolos mTeli sqarTvelos teritoria, garda svaneTis geosinklinisa, maRla iwevs
da xmeleTad iqceva.
bevrad ufro naTelia saqarTvelos geologiuri ganviTarebis istoria alpuri ciklis dasawyisSi,
e.i. qvedaiuruli droidan. iurulis dasawyisSi saqarTvelos teritoriis didi nawili kvlav zRviT aris da-
faruli. svaneTis geosinklini arsebobs da farTovdeba. man CrdiloeTiT CaiTria daZirvaSi
kavkasionis kristaluri guli, xolo samxreTisken ki saqarTvelos beltis Crdilo periferia. liasuri drois
ganmavlobaSi aq mZlavri Tixafiqlebis wyeba ileqeba. am dros saqarTvelos beltze (Tu vims-
jelebT Zirulis iuruli naleqebis xasiaTis mixedviT) da arTvin-bolnisis beltis teritoriazec Txeli
zRvis naleqebi grovdeboda. adgili aqvs agreTve wyalqveSa vulkanizmsac (qveda tufitebi).
qveda iurულis bolos xdeba danaoWeba, rasac zRvis regresia mohyva. Sua iurulSi
iwyeba axali daZirva, rasac Tan sdevs Zlieri wyalqveSa vulkanizmi ara marto saqarTveloSi,
aramed mTel amierkavkasiaSic.
Sua iurულის meore naxevarSi (baTurი epoqa) dgindeba Zlieri teqtonikuri moZraoba,
rasac mohyva danaoWeba, zRvis regresia da masTan dakavSirebuli naleqebis warmoSoba.
calkeul ubnebze saqarTvelos beltis Crdilo nawilSi gaCnda gamtknarebuli auzebi, sadac
naxSirebis dagrovebisaTvis xelsyreli pirobebi Seiqmna. swored am dros warmoiSva tyibulis,
Saoris, gelaTis, maganis da tyvarCelis qvanaxSiris sabadoebi.
am drois teqtonikur moZraobebTan aris dakavSirebuli agreTve granituli magmis
SemoWra dedamiwis qerqis zeda nawilebSi, ramac gamoiwvia kelasuris (afxazeTi), xevis
(Zirulis masivi), foladauris (loqis masivi) da sxva intruzivebis warmoSoba.

126
 sur. 31. arabeTisa da skviTuri liTosferuli filebis
gadaadgilebis mimarTuleba (m.axalkaciSviliს mixedviT)

zeda iurulSi saqarTvelos teritoria kvlav daZirvas ganicdis. Crdilo zolSi kavkasionis
samxreTi ferdobis geosinklinSi zeda iura
TiTqmis TanxmobiT mihyveba Suas im dros, roca samxreTiT, saqarTvelos beltze aSkarad
uTanxmod aris ganlagebuli. Crdilo zolSi am dros kilometrnaxevriani sisqis karbonatuli naleqebi
- kirqvebi da mergelebi ileqeba, xolo samxreTiT ki zeda iuris dasawyisSi Txeli zRvis terigenuli
naleqebi grovdeba. zeda iuris bolos ileqeba marjnebiT agebuli rifuli kirqvebi da lagununebSi
TabaSiriani feradi Tixebi, romlebic moicavs mTel “saqarTvelos belts” (tyibuli, Saori). am
naleqebTan aris dakavSirebuli TabaSiris sabadoebi.
zeda iuris bolos kvlav vlindeba teqtonikuri moZraoba. am moZraobas zRvis regresia
sdevs da saqarTvelos teritoriis didi nawili xmeleTad iqceva. magram zRva ar tovebs kavkasionis
samxreTi ferdobis geosinklins.
carcul periodSi saqarTvelos didi nawili isev daZirvas ganicdis da aq ZiriTadad kirqviani
wyebebi warmoiSoba. carculi dro metad mniSvnelovania aWara-TrialeTis naoWa
sistemebisaTvis. axlad Casaxul geosinklinSi Zlieri wyalqveSa vulkanizmi vlindeba. zeda carcis
zeda nawilSi ki kvlav kirqviani naleqebi grovdeba.
saqarTvelos beltis farglebSi qveda carcSi misTvis damaxasiaTebeli SedarebiT naklebad
sqeli,baqnuriseburi naleqebi - kirqvebi warmoiSoba.
zeda carcis win adgili hqonda axal teqtonikur moZraobas – danaoWebas, rasac mohyva
“saqarTvelos beltze” da kavkasionis samxreT ferdobze zRvis regresia. male es viTareba Seicvala
da zRva ara Tu aRsdga Tavis sazRvrebSi, aramed gafarTovda da saqarTvelos TiTqmis mTeli
teritoria daikava.
paleogeni daRmavali moZraobiT iwyeba, rasac aWara-TrialeTis geosinklinSi mZlavri
naleqebis dagroveba mohyva, Semdeg wyalqveSa vulkanizmi da didi sisqis vulkanogenuri
wyebac warmoiSva.
“saqarTvelos beltze” zRva SedarebiT Txelia da am dros kirqvebi ileqeba.
kavkasionis samxreT ferdobze adrepaleogenur dros “geisinklinis” daZirva samxreTis
mimarTulebiT inacvlebs da zRvis auzi mZlavri terigenuli naleqebiT ivseba.

127
 paleogenis bolo geologiuri ganviTarebis TvalsazrisiT metad mniSvnelovania. am dros
iwyeba orogenetuli moZraoba - mTebis warmoSoba da amasTan dakavSirebiT geosinklinidan
zRvis sabolood ukan daxeva. samagierod zRva didi xniT mkvidrdeba saqarTvelos beltis terito-
riaze. sadac paleogenis bolodan axlad warmoSobili mTebis gadarecxili masala iwyebs dag-
rovebas. mTebi TandaTan sul ufro da ufro maRali xdeba da amis gamo naSali masalac ufro
uxeSmarcvlovania. neogenis meore naxevridan aq ZiriTadad konglomeratebiა
gავრცელებული. es ukve mTaTawarmoSobis bolo stadiaa, romelic jer ar damTavrebula.
saqarTvelos teritoriis reliefis formireba gvianpaleogenuri droidan iwyeba da uwyvetliv
grZeldeba dRemde.

128
 wiaRiseuli

amJamad saqarTveloSi gamovlenilia saTbob-energetikuli, Savi da feradi liTonebis,

samTo-qimiuri, arametaluri nedleulis, Termuli da mineraluri wylebis, samSeneblo da sxva saxis
wiaRiseuli (საბჭოთა კავშირის გეოლოგია. საქართველო. წიაღისეული. 1974). bevri
sabado jer kidev auTvisebelia
saTbob-energetikuli resursebidan unda aRiniSnos navTobi, gazi, naxSiri
da torfi.
navTobisa da gazis gamovlinebebi didi xania cnobilia saqarTvelos teritoriaze. Aam
nedleulis dagrovebis perspeqtiuli ubnebi mdebareobs aRmosavleT Savi zRvis da samxreT
kaspiis provinciebSi.
1930-1973 wlebSi aRmoCenil iqna mcire debitiani taribanis, mirzaanis, patara Siraqis,
sufsis, sacxenisis, norios da Waladidis navTobis sabadoebi.
yvelaze maRaldebitiani sabadoebi gaxsnili iqna 1974 wels Suaeocenur vulkanogenur-
danaleq wyebebSi (samgor-patarZeuli, TeleTi, samgoris samxreTi TaRi). sadReRamiso debiti
ramodenime aseul tonas warmoadgenda. 1975 wels navTobis mopovebis moculoba 3,2 mln
tonamde gaizarda, xolo 1980-1983 wlebSi 3,3 mln tona iyo. 1985 wels navTobis mopoveba uec-
rad Semcirda da mxolod 0,6 mln tonas warmoadgenda (vaxania, papava, 1996).
amave periodSi gaxsnili iyo kidev ramodenime sabado (rusTavi, dasavleT rusTavi,
mware xevi, nazarlebi da baida), magram aman ver SeZlo adre miRweuli mopovebis donis
SenarCuneba.
dReisaTvis saqarTveloSi aRmoCenilia navTobis 15 da gazis 2 sabado. amaTgan
zedacarcul naleqebTan dakavSirebulia Waladidis sabado; SuaeocenurTan _ samgor-patarZeulis,
ninowmindas, samgoris samxreTi TaRis, TeleTis, dasavleT rusTavis; qvedamiocenurTan _
sacxenisis, Sua da zedamiocenurTan _ sufsis, norios, baidas da pliocenurTan _ Sromisubnis,
patara Siraqis, mware xevis, nazardebis.
Ggazis sabadoebi gvxvdeba rusTavis Suaeocenur vulkanogenur-danaleq wyebaSi da
samgoris qvedaeocnur qviSaqvebSi.

torfi
torfis sabadoebi gvxvdeba ZiriTadad kolxeTis depresiis samxreTiT, Savi zRvis
aRmosavleT sanapiros gaswvriv. torfis sabadoebi gvxvdeba agreTve mcire kavkasiaSi (dmanisi,
borjomi da sxv.).
129
 torfis yvelaze didi masivi mdebareobs paliastomis tbis garSemo da aerTianebs imnaTis,
Savi Rele-piCoras, malTayvis da grigoleTis sabadoebs.
Mmura da qvanaxSiris sabadoebi dakavSirebulia ZiriTadad iurul da mesameul
naleqebTan. Aase magaliTad, SuaiurulTan (baTuri) dakavSirebulia tyibul-Saoris, tyvarCelis,
gelaTis, maganas da bzifis sabadoebi, xolo mesameulTan - axalcixis muranaxSiris (oligoceni) da
lignitis (sarmatuli) sabadoebi.
amaTgan yvelaze mniSvnelovania tyibul-Saoris sabado.
Savi da feradi liTonebi
rkina. uZvelesi droidan saqarTveloSi cnobilia rkinis gamovlinebebi. pirvel rigSi unda
aRiniSnos bolnisis hematitebi (foladauris jgufi), romelic zedacarcul naleqebSi gvxvdeba. mcire
kavkasionis aWara-TrialeTis zonaSi mdebareobs Zamis skarnuli tipis magnetitis sabado, romelic
gabro-dioritis intruzivTan aris dakavSirebuli (paleogeni). sof. sufsis midamoebSi gaidevneba
magnetituri qviSaqvebis zoli.
samwuxarod, sawarmoo Rirebulebis rkinis sabadoebi saqarTveloSi ar arsebobs.
Mmanganumi
saqarTvelos teritoriaze cnobilia manganumis asze meti sabado da gamovlineba, maT
Soris WiaTuris, Cxar-ajameTis, yvirilis, Sqmeris da sxv. amaTgan, ra Tqma unda, yvelaze
RirSesaniSnavia WiaTuris marganecis sabado, romelic moqceulia oligocenur naleqebSi.
1979 wlisTvis WiaTuris sabados maragi ≈300 mln tonas Seadgenda.
spilenZi
saqarTveloSi spilenZis sabadoebis sami formacia arsebobs: spilenZ-kolCedanuri (arTvin-
bolnisis zona; madneuli, zedacarculi vulkanogenebi), spilenZ-pirotinuli (kavkasionis samxreTi
ferdobi, afxazeTi, svaneTi, raWa, kudaro, xevsureTi, kaxeTi; qveda da Suaiuruli Tixa-fiqlebi da
qviSaqvebi); ZarRvuli spilenZ-polimetaluri (aWara-TrialeTis zona; merisis Sua eocenis
vulkanogenuri da carculi intruzivebi.
eqspluataciaSi myofi spilenZis nedleulis ZiriTadi wyaroa madneulis sabado.
tyvia da TuTia
tyvia-TuTiis gamovlineba gvxvdeba yvela teqtonikur zonaSi, magram samrewvelo
mniSvneloba mxolod kvaisis sabados aqvs. aRniSnuli sabado mdebareobs gagra-javis zonis
samxreT-aRmosavleTiT, wedisis asimetriuli antiklinis CrdiloeT frTaSi da nawilobriv TaRSi.
kvaisis madneuli veli zedaiurul riful kirqvebs ukavSirdeba.
madangamovlineba gvaqvs afxazeTSic (ZiSra-brZiSxis madneuli veli), aWara-TrialeTis
zonaSi (merisis madneuli veli), arTvin-bolnisis zonaSi da sxv.
dariSxani

130
 arsenopiritisa da realgar-auripigmentis gamovlinebebi gvxvdeba, ZiriTadad, kavkasionis
samxreT ferdobze da dakavSirebulia paleozour, iurul da neogenur magmur procesebTan.
eqsploataciaSia canis (svaneTi) da luxunis (raWa) sabadoebi. canis madniani ZarRvebi
submeridianul Crdilo-aRmosavleTis da Crdilo-dasavleTis orientaciis napralebs
ukavSirdeba.Lluxunis realgar-auripigmentis sabado dabaltemperaturuli hidroTermuli
warmonaqmnia. sabados raioni agebulia mZlavr zedaiurul-qvedacarculi Tixakarbonatuli fliSuri
wyebebiT.
Aandeziti
Savi an muqi nacrisferi Seferilobis Eefuzuri qani. Mmisi mTavari qanTmaSeni
mineralebia: plagioklazi, biotiti da rqatyuara. andeziti warmoadgens Zalian karg mJavagamZle
da saSen qans. saqarTveloSi andezitis gavrcelebis ori ZiriTadi regionia _ centraluri kavkasioni
(yazbegis raioni, md. md Lliaxvi, aragvi da qsani) da saqarTvelos samxreTi zonebi (borjom-
bakurianis midamoebi da javaxeTis mTianeTi). amJamad andezits moipoveben bakurianis
midamoebSi, romelic Cven qveyanas amaragebs (foforaZe, 2012).B

bariti
bariti misi Tvisebebis gamo samrewvelo mniSvnelobisaa. saqarTveloSi bariti sabadoebi
mdebareobs rionis, enguris xeobebSi, afxazeTSi, kudaroSi da samxreT kavkasionze. Yyvelaze
RirSesaniSnavi Cordis hidroTermuli sabadoa, romelic samxreTisken gadmoyiravebul Cordi-so-
xtis antiklinis, ZiriTadad, baiosuri porfirituli wyebiT agebul, samxreT frTasTan aris
dakavSirebuli.
saqarTveloSi udidesia afSris (afxazeTi) fenobrivi sabado. aRniSnuli sabado gumisTis
antiklinis dasavleT frTaSi mdebareobs da oqsforduli dolomitizirebul kirqvebTan aris
dakavSirebuli.
bariti gamoiyeneba TeTri saRebavebis, liToponis dasamzadeblad, dermantinis,
plastmasis, xelovnuri marmarilos laqebis warmoebaSi da sxv. barits iyeneben navTobis
WaburRilebis burRvisas, roგორც Tixis xsnarebis damamZinebel nivTierebas.Bbaritis
gadamuSaveba quTaisis litoponis qarxanaSi xdeba.
BceoloTebi
ceoliTebi tute da tutemiwa wyliani alumosilikatebis mineralTa jgufia. ვულკანოგენურ-
დანალექი წარმოშობის ცეოლითების საბადოებს თეძმის da Zegvis
klinoptiloliTშემცველი ტუფების. საბადოები მიეკუთვნება, რომლებიც agebulia Sua-
eocenuri vulkanogenuri qanebiT – tufebiT, tufobreqCiebis da sxv. ce-
oliTSemcvel SreebSi klinoliptiloliTis Semcveloba aq 55-dan 80%-s aRwevs.
131
ceoliTebi gamoyeneba rogorc betonebis Semavsebeli, რადიაქტიული gamosxivebis
STanTqmeli, wylis gasasufTveblad, qimiur mrewvelobaSi, soflis meurneobaSi da sxv,
bentonituri Tixebi
ერთერთ ყველაზე მნიშვნელოვან მინერალურ ნედლეულს ბენტონიტური
თიხები წარმოადგენენ. bentonituri თიხის sabadoebi saqarTveloSi sakmaod
maRalxarisxovania. aRsaniSnavia gumbris (სენონანური) maTeTrebeli Tixis da askanis
(შუაეოცენური) bentonიტური Tixis sabadoebi. ბენტონიტური თიხები გამოიყენება
navTobgadamamuSavebel მრეწველობაში, agreTve mcenareuli zeTis, cxoveluri cximis
gasawmendad. Ggarda amisa, gaaqtiurebuli bentoniti gamoiyeneba, rogorc adsorbenti da
katalizatori Rvinis, qimiur, sinTezuri kauCukis warmoebaSi, transformatorebSi naxmari zeTebis
regeneraciisaTvis da sxv.
cecxlgamZle Tixis cnobili sabado Zirulis masivis kristaluri fundamentis farglეbSi
gvxvdeab (maWarula, qandara). Pproduqtiuli horizonti liasuri asakis konglomeratebTan da
kvarcian qviSaqvebTaნ aris dakavSirebuli
talki da serpentiniti
saqarTveloSi talkis sabadoebi Zirulis kristaluri Sverilis Crdilo-aRmosavleTis paleozour
metamorful qanebSi sof. CorCanasa uwlevs Soris gvxvdeba. sabados zolis sigrZe 14 km-ia, xolo
sigane 1,5 km da agebulia sxvadasxva xasiaTis fiqlebiT, Mmetamorfuli wyebiT. bevria ser-
pentinebis linzebic. serpentinis didi sxeulebi gvxvdeba md. lopanis-wylis da WeSoras Soris,
sadac ganviTarebulia serpentinis ori didi sxeuli (მაღალაშვილი, 2000). talks iyeneben
qaRaldis, laqsaRebavebis, rezinis, keramikul, qimiur, daamSeneblo, samedicino da sxva
warmoebაSi.
aramadneuli nedleuli
Aaqati
Aaqati qalcedonis zoliani saxesxvaobaa. saqarTveloSi misi 40-mde sabadoa cnobili.
aqedan 26 axalcixis midamoebSi. dakavSirebuli arian isini Sua- da gvianeocenur vulkanur
ganfenTan, romelic 500 m-is simZlavrisaa. sainteresoa aqatis nairsaxeoba, romelic goderZis
uReltexilის მიდამოებში gvxvdeba. Aaqati gamoiyeneba rogorc teqnikuri (zusti xelsawyoebi,
saaTebis warmoeba), aseve saiuveliro qva.
saqarTveloSi farTodaa gavrcelebuli saamSeneblo da mosapirkeTe-
beli masalis budobebi, romlebic gvxvdeba rogorc danaleqi, aseve magmuri
qanebis saxiT. SesaniSnav mosapirkeTebel masalas warmoadgens gamar-
mariloebuli kirqvebi, romelic gamovlenilia s.s.SroSis (Zirula), sadaxlos
132
(marneulis r-i), midamoebSi. cnobilia agreTve md. md. iltos (TelavTan),
მოლითის (ძირულა), gumisTis sabadoebi (afxazeTi) da sxv. მar- marilos
sabadoebi gvxvdeba aseve md.Llopotis ხეობაში (kaxeTi), aspinZis raionSi და
svaneTSi (kirari, Wuberi), romlebic dizis seriasTan arian dakavSirebuli.

ძალიან კარგ მოსაპირკეთებელ მასალას წარმოადგენს ტუფი, რომელიც შედგე-

ბა პიროკლასტოლითური მასალისგან დანალექი ქანების მინარევებით. საქარველოში
ტუფის ბევრი ბუდობია გამოვლენილი, მაგრამ მათ შორის გამორჩეულია ბოლნისის
და თეძმის ბუდობები. ბოლნისის ტუფი კვარცპორფირული შედგენილობის ვუ-
ლკანური ქანია. კარგი დეკორატიული თვისებების გამო ბოლნისის ტუფი ფართოდ
გამიყენება მონუმენტურ ნაგებობათა მშენებლობაში (ყოფილი მარქსიზმ-ლენინი-
ზმის ინსტიტუტი თბილისში, საქართველოს მთავრობის სახლი, თბილისის სიონის
ტაძარი და სხვა). საბადო  მდებარეობს ბოლნისის რაიონში თბილისიდან 60 კმ-ზე.
პროდუქტიული ფენა გვიანცარცული ასაკისაა. თეძმის ტუფი, ვულკანური
ფერფლისაგან შემდგარი ეოცენური ასაკის ნაცრისფერი, მომწვანო ფერის ნა-
წილობრივ გათიხებული და გაცეოლითებული ქანია.. თეძმის ხეობაში გვხვდება ან-
დეზიბაზალტური შედგენილობის მოიისფრო და მომწვანო ფერის ტუფები, რომლე-
ბიც გამოყენებულია როგორც შესამოსი (სვეტიცხოვლის ტაძრის  გუმბათი, სასტუმ-
რო "ივერია" თბილისში, და სხვ)
rogorc cnobilia cements warmoebaSi iyeneben kirqvas, mergels da
Tixas. saqarTveloSi moqmedebs cementis ორი დიდი qarxana _ kaspis da ru-
sTavis. kaspis qarxana, ZiriTadad, kavTisxevis sabadodan maragdeba, rome-
lic Suaeocenuri karbonatuli naleqebiTaa warmodgenili. rusTavis qarxnis
sanedleulis bazas ki dedofliswyaros zedaiuruli kirqvis da gardabnis aRCagiluri
Tixis sabadoebi warmoadgens.
saqarTvelo cnobilia Tavisi mineraluri wylebiT – “borjomi”, “nabeRlavi”, “sairme”,
“zvare” da sxv. maTi CamonaTvali Sors wagviyvans.. didi parqtikuli mniSvneloba aqvs,
agreTve Termul wylebsac, riTic aseve Zalian mdidaria Cveni qveyana.

133
 ლიტერატურა

ადამია შ. 1968. საქართველოს იურამდელი წარმონაქმნები. საქ. მეცნ. აკადემიის

გეოლოგიისა და მინერალოგიის ინ-ტი. შრომათა კრებული, 19 (რუსულ
ენაზე).
ადამია შ. 1977. აფხაზეთის ტექტონიკა და გეოლოგიური განვითარების ისტორია. საქ.
მეცნ. აკადემიის გეოლოგიის ინ-ტის შრომები. ახალი სერია, 54 (რუსულ
ენაზე).
ბენდუქიძე ნ. 1982. ყირიმისა და კავკასიის რიფოგენული ნალექების გვიანიურული
მარჯნები. გამომც.“მეცნიერება” (რუსულ ენაზე).
გამყრელიძე ე. 2000. ისევ საქართველოს ტერიტორიის ტექტონიკური დანაწილების
შესახებ. საქ. მეცნ. აკადემიის გეოლოგ. ინ-ტი. აკად.ა.ჯანელიძის 110-წლისთა-
ვისადმი მიძღვ. სამეცნიერო სესიის მასალები (რუსულ ენაზე).
გამყრელიძე პ. 1951. ზოგადი მოსაზრებები საქართველოს გეოლოგიური აგებულების
შესახებ. საქ. მეცნ. აკადემიის გეოლოგიისა და მინერალოგიი ინ-ტის შრომათა
კრებული.
ვახანია ე. 1976. საქართველოს იურული ნალექები. გამომც. „საბჭოთა საქართველო“
(რუსულ ენაზე).
ვახანია ე., პაპავა დ. 1996. მაცოცხლებელი შადრევანი. გამომც. „სამშობლო“.
თოფჩიშვილი მ., ლომინაძე თ., წერეთელი ი., თოდრია ვ., ნადარეიშვილი გ. 2006.
საქართველოს იურული ნალექების სტრატიგრაფია. გამომც. „პოლიგრაფისტი“
(რუსულ ენაზე).
თოფჩიშვილი მ., ლომინაძე თ., ნადარეიშვილი გ. 2015. kolxeTis dablobis mezo-
kainozouri naleqebis statigtafia. გამომც. „პოლიგრაფისტი“
კახაძე ი. 1947. საქართველო იურულ დროში. გეოლოგიური ი-ტის შრომები. გეოლ სე-
რია, ტ.II (VIII) (რუსულ ენაზე).

134
კოტეტიშვილი ე. 1986. საქართველოს ქვედაცარცული ნალექების ზონური დანაწი-
ლება და ხმელთაშუა ზღვის აუზების პალეოზოოგეოგრაფია. საქ. გეოლ. ინ-ტის
შრომები, ახალი სერია, 91 (რუსულ ენაზე).
მაღალაშვილი გ. 2000. არალითონური სასარგებლო წიაღისეულის საბადოთა სამრე-
წველო ტიპები. გამომც.“ცოდნის წყარო“.
მრევლიშვილი ნ. 1997. საქართველოს გეოლოგია. თსუ-ს გამომც.
რენგარტენი ვ. 1930. კავკასიის ნაოჭა ოლქების ტექტონიკური დახასიათება.
გეოლოგთა III საკავშირო ყრილობის შრომები (რუსულ ენაზე).
რენგარტენი ვ. 1941. ამიერკავკასიის ტექტონიკის ზოგადი მიმოხილვა. სსრკ-
ს გეოლოგია, ტ. X. ამიერკავკასია. ნაწილი I (რუსულ ენაზე).
რუბინშტეინი მ. 1951. საქართველოს გეოტექტონიკური დარაიონების პრობლემისა-
თვის. საქ. მეცნ. აკადემიის გეოლოგიისა და მინერალოგიი ინ-ტის შრომათა კრე-
ბული.
საბჭოთა კავშირის გეოლოგია. 1964. ტ. X. საქართველო. გამომც. „ნედრა“
(რუსულ ენაზე).
საბჭოთა კავშირის გეოლოგია. 1974. ტ. X. საქართველო. წიაღისეული. გამომც.
„ნედრა“ (რუსულ ენაზე).
საქართველოს ადრეცარცული ფაუნის ატლასი. 2005. გამომც. „პოლიგრაფისტი“
(რუსულ ენაზე).
ფოფორაძე ნ. 2012. საქართველოს მინერალები და ქანები, გამომც. „ტექნიკური
უნივერსიტეტი“.
ქუთელია ზ. 1983. კავკასიონის სამხრეთი ფერდობის პალეოზოური და ტრიასული
ნალექების სტრატიგრაფია და ფორმირების პირობები. საქ. მეცნ. აკადემიის გეო-
ლოგიის ინსტიტუტი. საკანდიდატო დისერტაციის ავტორეფერატი.
ღამბაშიძე რ. 1979. საქართველოსა და მისი მომიჯნავე აზერბაიჯან-სომხეთის რაიო-
ნების ზედაცარცული ნალექების სტრატიგრაფია. საქ. მეცნ. აკადემიის გეოლო-
გიის ინსტიტუტის შრომები, ახალი სერია, 61 (რუსულ ენაზე).
ცაგარელი ა. 1954. საქართველოს ზედა ცარცი. საქ. მეცნ. აკადემიის გეოლოგიისა და
მინერალოგიი ინ-ტი. მონოგრაფია N 5 (რუსულ ენაზე).
ჯანელიძე ა. 1942. საქართველოს ბელტის პრობლემა. საქ. მეცნ.აკად.მოამბე. ტ.III,

135
 N 1-2 .
ჯანელიძე ა. 1946. ზედალიასური სორის წყების ასაკის შესახებ. საქ. მეცნ აკად. მოამ-
ბე. ტ.VII, N 5.

136