Trykkrørsystemer

Pipelife har trykkrørsystemer i PVC og PE. For PVC benyttes muffeskjøter og overganger til
flensedeler - for eksempel flensespiss, flensemuffe eller spareflens. PE-rør skjøtes enten med
speilsveis, elektromuffesveis, flens eller annen mekanisk kobling. Trykkrørsystemer av termoplast har
en stor markedsandel i det norske markedet. Årsakene til dette er mange, men konkurransedyktighet,
levetid, egnethet, tilgjengelighet og korrosjonsbestandighet kan nevnes som sentrale punkter. Det lar
seg ikke gjøre å lage et vann med alkalitet og Ph-verdi som er korrosjonsvennlig for betong, støpejern
eller kobber samtidig! Således kommer vannverk med plastrør i hovedledningsnettet gunstig ut i og
med at de kan tilrettelegge vannkvaliteten slik at kobberkorrosjonen minimeres. I fremtiden ser man
for seg at det benyttes plast både i overføringsledninger, fordelingsnett, stikkledninger og i hus, slik at
vannets egenskaper som menneskeføde er det eneste man trenger å ta hensyn til.

Hydraulisk dimensjonering

Formeloversikt

Kontinuitetsligningen

qv = v1·A1 = v2·A2

qv: vannføring [m3/s]

A : tverrsnittsareal [m²]
v : vannhastighet [m/s]

Kontinuitetsligningen

Utgangspunktet er at vannføringen ved snitt 1 er den samme som ved snitt 2. En endring i tverrsnitt
(A) må derfor medføre en endring i vannhastighet (v).

Bernoullis ligning

m ⋅ p1 m ⋅ v12 m ⋅ p2 m ⋅ v22
m·g·h1 + + = m·g·h2 + + + m·g·ht [J]
ρ 2 ρ 2

eller

p1 v2 p2 v2
h1 + + 1 = h2 + + 2 + ht [m]
ρ ⋅ g 2⋅ g ρ ⋅ g 2⋅ g

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 16

Pipelife Norge AS
 Stillingsenergi: m·g·h eller h
m⋅ p p
Trykkenergi: p·V = eller
ρ ρ⋅g
m⋅v 2
v2
Bevegelsesenergi: eller
2 2⋅ g

m: masse [kg]
2
g : tyngdeaksellerasjonen: 9,81 m/s
h : trykkhøyden [m]
2
p : væsketrykk [N/m ]
3
V : volum [m ]
3
ρ : mediets densitet [kg/m ]
v : hastighet [m/s]
ht : friksjonstap [m]
Energibalansen

En gammel traver i sammenheng med dimensjonering av ledninger. Det må være likevekt mellom de
to uttrykkene på hver sin side av ”er lik”-tegnet.

Kapasitetsberegninger

Å beregne vannføringskapasiteten til et rør ved hjelp av formler er en omstendig affære. Det går som
regel fint til man skal putte inn riktig friksjonskoeffisient. Den enkleste formelen i så måte er Darcy-
Weisbach’s formel, her oppgitt med et tillegg for singulærtap:

L v2 v2
ht = f ⋅ ⋅ +ξ ⋅
di 2 ⋅ g 2⋅ g

ht: friksjonstap [m]

f : friksjonskoeffisent (Moody’s diagram)
di: innvendig diameter på rør [m]
v2
: hastighetshøyde [m]
2⋅ g
L : ledningslengde [m]
ξ : singulærtapskoeffisent

Man må kjenne absolutt ruhet (k), regne ut relativ ruhet (k/di) og regne ut Reynolds tall (Re) for å finne
friksjonskoeffisienten (f) i Moody’s diagram.

I praksis bruker man dataprogrammer eller diagrammer ved dimensjonering.

Reynolds tall

di ⋅ v
Re = [ ]
υ
v : middelhastigheten i rørtverrsnittet [m/s]
di : innvendig diameter [m]
υ : kinetisk/kinematisk viskositet [m²/s]

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 17

Pipelife Norge AS
Det kan oppstå to typer rørstrømning – laminær eller turbulent. Laminær strømning kjennetegnes ved
jevn hastighet og regelmessige strømlinjer. Turbulent strømning kjennetegnes av uregelmessige
strømlinjer samt hastighetsfluktasjoner. Det normale innen VA-teknikken er turbulent strømning.
Reynolds tall og relativ ruhet trenger du for å finne friksjonskoeffisienten i Moody’s diagram.

Turbulent strømning ved Re > 2320

Absolutt ruhet

kt = k·α·T [mm]

kt : ruhet etter tiden t (bruksruhet)

k : ny ruhet [mm]
α : ruhetstilvekst pr. år [mm/år]
T : antall år [år]

Virkelig ruhetsverdi er veldig vanskelig å anslå. Dessuten er det for innfløkt å dimensjonere anlegg
helt i detalj. Derfor benyttes anbefalte bruksruhetsverdier avhengig av anleggets beskaffenhet. Dette
tas til følge i våre kapasitetsdiagrammer.

Relativ ruhet

Krel = kt/di [ ]

Relativ ruhet er rett og slett absolutt ruhet dividert med innvendig diameter. Relativ ruhet og Reynolds
tall trenger du for å finne friksjonskoeffisienten i Moody’s diagram.

Energigradient

hf
I= [mm/m, m/km. ‰]
L
hf : energitap/trykkhøydeforskjell [mm, m]
L : Ledningslengde [m, km]

Energigradient - eller tilgjengelig fall - er en særdeles viktig opplysning ved dimensjonering

av ledninger. Ved å tegne et snitt av ledningstraseen får man detaljkunnskap om høybrekk
og lavbrekk i tillegg.

Ved bruk av kapasitetsdiagrammer er energigradient - eller fall - stort sett det eneste man
trenger å regne på, men se opp for soner med undertrykk og store overtrykk på grunn av
ujevn ledningstrasé.

Veggtykkelse i trykkrør

p ⋅ de
emin = [mm]
2 ⋅σ s + p

emin : veggtykkelse [mm]

p : innvendig trykk [MPa]
de : utvendig diameter [mm]
σS : dimensjonerende spenning [MPa]

Rør med innvendig vanntrykk

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 18

Pipelife Norge AS
 Dimensjonerende vannmengder

Ved dimensjonering av vannledninger brukes Qmax (d.v.s maksimalt timeforbruk i maksimaldøgnet)

som dimensjonerende vannmengde.

Qmax = Qmid · fmax · kmax + Qbrannvann + Qindustri + Qoff. bygg + Qjordbruk

Qmid : midlere døgnforbruk (= qh·pe)

fmax : maksimal døgnfaktor
kmax : maksimal timefaktor
qh : midlere spesifikt døgnforbruk pr pe, eventuelt inkludert lekkasjevann
pe : antall personekvivalenter
Qbrannvann : brannvesenets krav til vannmengde
Qindustri : lokal industris behov for vann
Qoff. bygg : behov for vann til offentlige bygg (skole, rådhus o.s.v.)
Qjordbruk : behov for vann til ulike primærnæringer

Behovet for vann til ulike formål må kartlegges ved hvert enkelt tilfelle. Det kan imidlertid være
vanskelig å forutsi utviklingen i dette behovet. Derfor anslås behovet ut fra ønsket om utvikling av
samfunnet. D.v.s. befolkningsvekst, utvikling m.h.p. lekkasjer, utvikling av industri o.s.v.

Ruhetsfaktor

Nyproduserte plastrør har lav ruhetsfaktor og betraktes ofte som hydraulisk glatte. Men skjøter og litt
belegg innvendig i rørene vil føre til at den virkelige verdien over tid øker noe. Vi anbefaler å benytte
følgende k-verdier både for trykkrør av PE og PVC for vannforsyning:

k - verdi
Dimensjon
[mm]
d ≤ 200mm 0,01
d > 200mm 0,05

Disse verdiene gjelder rør uten mange bend, tilknytninger og ventiler. Hvis det er mye utstyr på nettet
brukes 5 - 10 % lavere disponibelt trykktap (energigradient). Se neste avsnitt. Ved hastigheter over
2,0 m/s og marginal dimensjonering anbefaler vi å utføre en beregning av singulærtapene.

I trykkrør for spillvann (kloakkpumpeledninger) vil det dannes en kloakkhud som vil øke ruheten
ytterligere. Inntaks- og utslippsledninger i saltvann kan få kraftig begroing og dermed veldig høye k-
verdier. Korrosjon i metallrør og mangan i råvannet vil også gi høye k-verdier.

For avløpsledninger av plast benyttes høyere bruksruhetsfaktorer. Her følger vi den gamle
veiledningen fra SFT som sier:

k - verdi
Type ledning
[mm]
Overføringsledninger 0,25
Rørledning med bend og tilknytninger 0,40

For korrugerte drensrør (kveildrens) reduseres kapasiteten med ca. 30 % i f.t. innvendig glatte rør.

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 19

Pipelife Norge AS
 Dimensjonering av vannledninger

Ved vanlig dimensjonering benyttes kapasitetsdiagrammer. Nødvendige data er:

- disponibel trykkhøyde (hf) [m]
- ledningens lengde (L) [km]
- ønsket vannmengde (Qmax) [l/s] eller innvendig diameter på eksisterende rør (di) [mm]
- krav om vannhastighet (v) [m/s]

Skisse av en rørledning som skal transportere en ønsket vannmengde fra kilde til høydebasseng eller
forbrukssted.

hf Disponibel trykkhøyde (hf) dividert med ledningens lengde (L) gir oss
I= : energigradient (I)- også kalt disponibelt trykktap eller fall [‰, m/km, mm/m].
L
Total trykkhøyde dividert på ledningens lengde er ledningens virkelige fall [‰, m/km, mm/m].
Beregninger basert på denne verdien gir maksimal kapasitet, men med null trykk på vannet ved
endepunktet.

Normalt anbefales vannhastigheter mellom 0,5 - 2,0 m/s i kommunale vannledninger. Vannhastigheter
inntil 3,5 m/s kan i enkelte tilfeller godtas. Ønsket trykk ved utløpet er normalt mer enn 2 bar. Ved trykk
større enn 4 bar ved en bygning må det monteres trykkreduksjonsventiler. Utstyr i hus er beregnet for
trykk mindre enn 4 bar.

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 20

Pipelife Norge AS
 Vannføringsdiagram for trykkrør, k=0,01 mm

Vannføringsdiagram for plastrør fra di 20 mm til di 200 mm. k = 0,01 mm

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 21

Pipelife Norge AS
 Vannføringsdiagram for trykkrør, k=0,05 mm

Vannføringsdiagram for plastrør fra di 200 mm til di 2000 mm. k = 0,05 mm

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 22

Pipelife Norge AS
 Lengdeutvidelse

Lengden på et rør oppgis normalt ved romtemperatur (ca. +20 °C). Når ett rør oppvarmes eller
avkjøles vil det forandre lengde dersom det kan bevege seg uhindret. Ta hensyn til dette ved legging
av lange lengder (PE) og ved montering av mufferør (tilpass innstikkslengde).

ΔL = α·Lo·ΔT [m]

ΔL : Lengdeforskjell [m]
α: Temperaturutvidelseskoeffisient [mm/m°C]
Lo : Opprinnelig lengde [m]
ΔT : Temperaturforskjell [°C]

α
Materiale
[mm/m°C]
PVC 0,08
PP 0,13
PE 80 0,18
PE 100 0,16
Utvidelseskoeffisienter

Eksempel:
Et 200 meter langt PE 100 rør legges en god sommerdag med temperatur i rørveggen på +40 °C.
Normal temperatur i grunnen på den tiden er +10 °C. Hvor mye vil røret trekke seg sammen?

ΔL = α·Lo·ΔT
Ø
ΔL = 0,16 mm/m°C · 200 m · (40 – 10)°C
Ø
ΔL = 960 mm

I et rør som er fastspent og ute av stand til å bevege seg, vil en slik lengdeendring i stedet opptre som
spenninger i rørveggen. Ved store og uunngåelige temperaturendringer bør man være spesielt
oppmerksom og foreta nødvendige beregninger.

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 23

Pipelife Norge AS
 Hookes lov og materialspenninger

For et viskoelastiske materialer, som for eksempel termoplastene, krever bruk av Hookes lov et
bevisst valg av størrelsen av parametrene.

Hookes lov:
2
[N/mm ]

2
E: Elastisitetsmodul [N/mm ]
2
σ: Spenning [N/mm ]
ε: Relativ forlengelse [ ]

Eksempel:
I forrige eksempel ville et 200 meter langt PE 100 rør ha fått en lengdeendring på 960 mm hvis det
ikke hadde vært forankret. Hvis det forankres i begge ender, vil det oppstå spenninger i rørveggen
som gradvis vil relaksere.

Den relativ forlengelsen ville blitt:

2
Vi velger langtids E-modul for PE 100, som er 200 N/mm , fordi temperaturendringen er varig - og
benytter Hookes lov:

Materialspenningen i lengderetning etter lang tid som følge av at røret ikke får bevege seg er
2
0,96 N/mm .

Umiddelbart etter installasjon blir spenningen større. For å beregne denne må en bruke korttids E-
2 2
modul for PE 100, som er 1000 N/mm . Da blir materialspenningen 4,8 N/mm . Til tross for den relativt
høye spenningen er ikke dette så ille - som vi skal se senere. Men summen av maksimumspenninger i
lengderetning blir dimensjonerende for forankringene.

Når røret utsettes for et innvendig trykk, så oppstår det spenninger i ringretning og lengderetning i
tillegg. Disse er som regel betydelige. Forhold omkring flere sammenfallende spenninger og
spenninger i to plan omhandles under.

Februar 2009 Rørhåndboka, side 24

Pipelife Norge AS
 Materialspenning i ringretning som følge av innvendig trykk

Når røret utsettes for et innvendig trykk, så oppstår det spenninger i ringretning (tangensialt). Denne
spenningen kan beregnes slik:

2
[N/mm ]

dm er middeldiameteren: dm=de-e

Eksempel:
2
Hvis trykket er 10 bar (1,0 N/mm ) for et 225 mm SDR 11 PE 100 rør med veggtykkelse 20,5 mm, så
blir resultatet:

Materialspenning i lengderetning på grunn av innvendig trykk

Hvis man setter trykk på en frittliggende ledning vil den krympe, mens i en fastspent ledning vil det
oppstå materialspenninger i stedet. Spenninger i lengderetningen for fastspente ledninger på grunn av
påført trykk (tverrkontraksjon) finnes ved å multiplisere spenningen i ringretning med
tverrkontraksjonstallet - som er en materialkonstant.

2
[N/mm ]

Tverrkontraksjonstallet for PE er oppgitt som et intervall fra 0,35 til 0,5. Lengre belastningstid gir
høyere tverrkontraksjonstall. For å beregne påført spenning i lengderetning på grunn av påført trykk,
benyttes vanligvis tverrkontraksjonstallet 0,5.

Eksempel:
I dette tilfellet blir strekkspenningen i lengderetning:

Resulterende materialspenning

Da har vi flere spenninger som virker både i ringretning (σr) og i lengderetning (σl). For å finne den
samlede spenningen - resultantspenningen - benyttes von Mieses teori:

2
[N/mm ]

Ved overtrykk i ledningen blir spenningen i ringretning en positiv strekkspenning. Spenningen i

lengderetning blir en positiv strekkspenning ved tverrkontraksjon og temperaturreduksjon. Spenningen
på grunn av temperaturøkning blir en negativ trykkspenning. Av formelen ser vi at resultantspenningen
blir større om spenningene har motsatt fortegn enn om spenningene har samme fortegn.

Februar 2009 Rørhåndboka, side 24

Pipelife Norge AS
Eksempel:
Vi bruker verdier fra eksemplene over.
2
- Positiv strekkspenning i ringretning p.g.a. innvendig overtrykk: 5,0 N/mm
2
- Positiv strekkspenning i lengderetning p.g.a. tverrkontraksjon: 2,5 N/mm
2
- Positiv strekkspenning i lengderetning p.g.a. varig temperaturreduksjon: 0,96 N/mm
2
- Summen av de positive spenningene i lengderetning: 3,5 N/mm

OBS!
Trykkspenninger, for eksempel ved undertrykk eller ved temperaturøkning, er negative. Pass på
fortegnene!
Ved beregning av sikkerhetsfaktor benyttes langtids spenning som følge av temperaturendringen,
mens korttids spenning benyttes ved dimensjonering av forankring.
Kraften som virker på forankringen finnes ved å multiplisere resultantspenningen i lengderetning med
tverrsnittsarealet av rørveggen. I dette tilfellet er summen av maksimumspenningene i lengderetning
2 2
7,3 N/mm mens tverrsnittsarealet er 13170 mm . Kraften blir da 96,1 kN.
2
Bruddspenningen for PE 100 er 10 N/mm . Sikkerhetsfaktoren for eksemplet over blir da

Altså høyere enn om vi bare hadde tatt hensyn til spenningen i ringretning som følge av det
innvendige overtrykket.
2
Maksimum dimensjonerende spenning for PE 100 materialet er 8,0 N/mm for 50 års belastningstid,
2
mens minimum bruddspenning er 10,0 N/mm - noe som gir en design faktor (sikkerhetsfaktor) på
1,25. Man bør sørge for at sikkerhetsfaktoren er tilfredsstillende - noe som bør vurderes fra gang til
gang. Men det advares mot å ikke ta hensyn til uforutsette tilleggsbelastninger som påføres under
installasjon eller drift.

I Norge har det vært vanlig å dimensjonere i forhold til vanntrykket og ha en høy sikkerhetsfaktor (1,6
for PE) til disposisjon for kjente og ukjente tilleggsspenninger. Vi ser at dette er i endring og det er
viktig at den prosjekterende er kjent med ulike forhold og at den utførende ikke påfører unødvendige
tilleggsspenninger i installasjonsfasen - for eksempel ved å spenne fast røret før det er akklimatisert.

Februar 2009 Rørhåndboka, side 24

Pipelife Norge AS
 Tillatt utvendig overtrykk/innvendig undertrykk

For et mufferør vil tetningsringens evne til å tåle undertrykk ofte være dimensjonerende.

I et rør som belastes med et jevnt utvendig trykk eller innvendig undertrykk vil det oppstå spenninger,
som vi kan kalle ringtrykkspenninger, i rørveggen som illustrert i figuren. Når størrelsen på disse
spenningene når et visst punkt vil røret kollapse (knekke). Denne spenningen kalles knekkspenning.

Knekkspenningens størrelse avhenger av ovalitet, om røret kan bevege seg i lengderetning, om det er
forsterket med udeformerbare avstivningsringer (belastningslodd) og om det er nedgravd eller om det
ligger fritt uten sidestøtte (sjøledning eller rør over bakken).

Et utvendig overtrykk gir den samme situasjonen som et innvendig undertrykk. I det følgende benytter
vi bare betegnelsen undertrykk som tilsvarer utvendig overtrykk, innvendig undertrykk eller negativ
differanse mellom disse.

Rør utsatt for et utvendig overtrykk eller innvendig undertrykk p

p ⋅ dm 2
Ringtrykkspenning som oppstår ved undertrykk: σt = [N/mm ]
2⋅e
Økes det innvendige undertrykket oppnås til slutt den ringtrykkspenning i rørveggen som fører til
kollaps - eller knekking. Dette undertrykket kalles kritisk undertrykk.

2
E ⎛ e ⎞
Knekkspenning: σkn = ⋅ ⎜⎜ ⎟⎟ [N/mm ]
2

1 −υ 2 ⎝ dm ⎠
3
E ⎛ e ⎞
Kritisk undertrykk: pkr = 2 ⋅ ⋅ ⎜⎜ ⎟⎟ [N/mm2]
1−υ 2 ⎝ dm ⎠

2
p : trykkforskjell mellom utsiden og innsiden av røret (undertrykk) [N/mm ]
2
E : materialets E-modul* [N/mm ]
ν : tverrkontraksjonskoeffisient (Poissons ratio)
vanlige verdier er:
- bevegelig nedgravd rør: 0,3 – 0,4
- nedgravd rør som er helt forhindret fra å bevege seg i lengderetningen: 0,5
- fritt opplagt fastspent rør uten sidestøtte: 0,5
- fritt opplagt bevegelig rør uten sidestøtte: 0
e : veggtykkelse [mm]
dm : rørets middeldiameter. dm = de-e [mm]

Forutsetninger for formlenes gyldighet er at rørmaterialet er elastisk og at røret er fullkomment

sirkulært.

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 24

Pipelife Norge AS
* Termoplastrør er ikke elastiske, men viskoelastiske. Dette betyr at man i hvert tilfelle må vurdere
hvilken E-modul som skal benyttes - korttids E-modul eller krypmodulen. Ved trykkstøt benyttes for
eksempel korttids E-moduler. Ved konstante belastninger over tid, som for eksempel ved undertrykk i
en inntaksledning, benyttes krypmodul. Krypmodulen er vanskelig å bestemme fordi den avhenger av
tid, temperatur og spenningens størrelse. Man benytter derfor vanligvis de konservative verdiene
oppgitt i avsnittet vi har kalt ”materialdata”.

På grunn av materialets viskoelastiske egenskaper, varierer også tverrkontraksjonskoeffisienten med

materialtype, belastningstilfelle og -tid. Men her er det også vanlig å benytte vanlige verdier som er
oppgitt.

Det er en forutsetning for krypknekking at røret har en initialdeformasjon, og slik er det i praksis. Se
figur i neste avsnitt.

For et teoretisk fullkomment sirkulært rør inntreffer en elastisk knekking i stedet for en krypknekking.
Ved bestemmelse av kritisk undertrykk ved elastisk knekking må man anvende en verdi på E-modul
(E) som gjelder for korttidsbelastning.

Da E-modul ved korttidsbelastning er større enn ved langtidsbelastning (krypmodul) vil elastisk
knekklast være større enn krypknekklast. Dette betyr at plastrør tåler større undertrykk i kort tid enn
over lang tid.

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 25

Pipelife Norge AS
 Beregning av kritisk undertrykk for rør som ikke har sidestøtte

3
E ⎛ e ⎞
Kritisk undertrykk: Pkr = 2 ⋅ ⋅ ⎜⎜ ⎟⎟ ⋅ k [N/mm ]
2

1 −υ 2 ⎝ dm ⎠

der k er reduksjonsfaktor på grunn av ovalitet, se diagram under. I tillegg er det vanlig å legge inn en
sikkerhetsfaktor på 2,0 for å fastsette tillatt undertrykk.

Reduksjonsfaktor k for kritisk undertrykk ved ovalitet (δ/de) - illustrasjon fra Lars-Eric Jansons bok

Av diagrammet ser man at rørets evne til å tåle undertrykk reduseres med ca 50 % ved 3 % ovalitet.

Hvis vi innfører SDR-verdien blir formelen

3
E ⎛ 1 ⎞
Pkr = 2 ⋅ ⋅⎜ ⎟ ⋅k
1 − υ 2 ⎝ SDR − 1 ⎠

Eksempel:
En 315 mm PE 100 SDR 11 rørledning, som ligger fritt og ikke fastspent, utsettes i lange perioder for
et undertrykk ned mot - 5 mVs. Rørets deformasjon måles til 3 % og tverrkontraksjons-
koeffisienten er 0,5.

3
E ⎛ e ⎞
Kritisk undertrykk: Pkr = 2 ⋅ ⋅ ⎜⎜ ⎟⎟ ⋅ k [N/mm ]
2

1 −υ 2 ⎝ dm ⎠
3
200 N mm 2 ⎛ 28,6 mm ⎞
=2⋅ ⋅ ⎜⎜ ⎟⎟ ⋅ 0,5
1 − 02 ⎝ 286,4 mm ⎠
2
= 0,20 N/mm = 20,3 mVs

Sikkerhetsfaktor mot knekking/buckling er 20,3 mVs/5 mVs = 4,1. Sikkerhetsfaktoren er større enn 2
og det vil ikke være fare for at røret klapper sammen.

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 26

Pipelife Norge AS
Tabeller for tillatt undertrykk for frittliggende rør uten sidestøtte

Kort tid
SDR 34,4 SDR 26 SDR 21 SDR 17/17,6* SDR 13,6 SDR 11
PE 80 - 5,2·k - *18·k - 82·k
PE 100 - 6,5·k - 25·k 51·k 102·k
PVC 8,2·k - (38·k) - (153·k) -
2
Svaret har benevning mVs (1 mVs ≈ 0,1 bar). ν er 0. E er 3 000 N/mm for PVC,
2 2
1 000 N/mm for PE 100 og 800 N/mm for PE 80. Verdier for k hentes fra diagram over. Det er tatt
hensyn til en sikkerhetsfaktor 2 mot knekking. For fastspente rør er verdiene 33 % høyere.

Lang tid
SDR 34,4 SDR 26 SDR 21 SDR 17/17,6* SDR 13,6 SDR 11
PE 80 - 1,0·k - *3,6·k - 16·k
PE 100 - 1,3·k - 5,0·k 10·k 20·k
PVC 2,7·k - (13·k) - (51·k) -
2
Svaret har benevning mVs (1 mVs ≈ 0,1 bar). ν er 0. E er 1 000 N/mm for PVC,
2 2
200 N/mm for PE 100 og 160 N/mm for PE 80. Verdier for k hentes fra diagram over. Det er tatt
hensyn til en sikkerhetsfaktor 2 mot knekking. For fastspente rør er verdiene 33 % høyere.

Eksempel:
Hva er tillatt undertrykk ved lang tids belastning for en PE 100 SDR 11 ledning som ligger fritt med
2 % deformasjon?

Av tabellen som viser kritisk undertrykk ved lang tid ser vi at uttrykket er:
Ptill = 20·k [mVs]

Av figuren som viser reduksjonsfaktor på grunn av ovalitet ser vi at k er lik 0,55:

Ptill = 20·0,55 = 11,0 mVs ≈ 1,1 bar

Tillatt undertrykk for denne ledningen er 11,0 mVs med en belastningstid på 50 år og en

sikkerhetsfaktor på 2. En viktig forutsetning er selvsagt at deformasjonen holder seg på 2 % - noe som
fordrer godt utført ledningssone.

Utregningen gir oss veiledende, konservative verdier. I kritiske tilfeller må valg av verdier for ν og E
vurderes mer nøye.

Beregning av kritisk undertrykk for PE-rør som avstives med betonglodd

Hvis et rør som kan bevege seg fritt i lengderetningen forsterkes med udeformerbare avstivningsringer
(belastningslodd) med innbyrdes avstand L, kan kritisk undertrykk beregnes slik:

2,2 ⋅ e ⋅ E
PkrL = ⋅ Pkr [N/mm ]
2

L
e: Veggtykkelse [mm]
2
E: Materialets E-modul eller krypmodul [N/mm ]
2
Pkr : Kritisk undertrykk uten avstivningsringer [N/mm ]
L: Avstanden mellom avstivningsringene [mm]

Uttrykket gjelder innenfor følgende grenser for L:

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 27

Pipelife Norge AS
 1,56 ⋅ e e ⋅ dm
≥ L > 4⋅
(e d m )32
2

dm : Middeldiameter dm = de-e

Dimensjon SDR 7,3 SDR 11 SDR 17 SDR 26

[mm]
110 < 0,37 < 0,49 < 0,65 < 0,83
160 < 0,54 < 0,72 < 0,94 < 1,2
225 < 0,76 < 1,0 < 1,3 < 1,7
280 < 0,95 < 1,3 < 1,6 < 2,1
315 < 1,1 < 1,4 < 1,8 < 2,4
400 < 1,4 < 1,8 < 2,3 < 3,0
500 < 1,7 < 2,2 < 2,9 < 3,8
600 < 2,0 < 2,7 < 3,5 < 4,5
710 < 2,4 < 3,2 < 4,2 < 5,3
800 < 2,7 < 3,6 < 4,7 < 6,0
1000 < 3,4 < 4,5 < 5,9 < 7,5
1200 < 4,1 < 5,4 < 7,0 < 9,0
1400 < 4,7 < 6,3 < 8,2 < 10,5
1600 < 5,4 < 7,2 < 9,4 < 12,0
1800 < 6,1 < 8,1 < 10,6 < 13,5
2000 < 6,8 < 9,0 < 11,7 < 15,0
Maksimumavstand [m] mellom lodd for at beregningen skal være gyldig. Ved større avstander
benyttes formel for fritt rør uten avstivningsringer. Se forrige avsnitt.

Ut fra tabellen kan man lese at disse beregningene ikke er relevante før dimensjonene blir rimelig
store - kanskje større enn 400 mm og ved høye SDR-verdier.

Eksempel:
En 600 mm PE 100 SDR 11 sjøledning på 50 meters dyp kan bli utsatt for trykksvingninger med trykk
ned mot 0 mVs ved en uforutsett, brå endring av vannhastigheten. Avstanden mellom
belastningsloddene er 2,0 meter. Ovalitet er 1 %.

Sjekk først at avstanden mellom betongloddene gjør formelen gyldig.

1,56 ⋅ e e ⋅ dm
≥ L > 4⋅
(e d m )32
2
⇓
1,56 ⋅ 54,5 54,5 ⋅ 545,5
≥ L > 4⋅ [mm]
(54,5 545,5) 32
2
⇓
2,69 m ≥ L > 0,49 m
⇓
L = 2,0 m
⇓
Formelen er gyldig

Finn kritisk undertrykk uten avstivningsringer:

3
E ⎛ e ⎞
Pkr = 2 ⋅ ⋅ ⎜⎜ ⎟⎟ ⋅ k [N/mm ]
2

1 −υ 2 ⎝ dm ⎠

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 28

Pipelife Norge AS
 3
1000 N mm 2 ⎛ 54,5 mm ⎞
=2⋅ ⋅ ⎜⎜ ⎟⎟ ⋅ 0,65
1 − 02 ⎝ 545,5 mm ⎠
2
= 1,29 N/mm = 132 mVs

Kritisk undertrykk med avstivningsringer:

2,2 ⋅ e ⋅ E
PkrL = ⋅ Pkr [N/mm ]
2

2,2 ⋅ 54,5 mm ⋅ 1000 N mm 2

= ⋅ 1,29 N mm 2
2000 mm
2
= 2,15 N/mm = 220 mVs

Ledningen ligger på 50 meters dyp og innvendig trykk er 0 mVs. Trykkforskjellen er altså 50 mVs som
er mye mindre enn det kritiske undertrykket. Ledningen vil med stor sannsynlighet tåle en slik
belastning - selv om rørets ovalitet øker.

Beregning av tillatt undertrykk for rør som ligger nedgravd i grøft

- Beregning av det totale undertrykket røret blir utsatt for

Plastrør som ligger nedgravd i gode masser har vesentlig større motstandsevne mot kollaps enn et
frittliggende rør på grunn av støtten fra massene i ledningssonen. I veldig løse masser kan man
risikere at røret ikke har nevneverdig støtte og ovalisering får utvikle seg fritt. Størst betydning for
størrelsen på det kritiske undertrykket har rørets ringstivhet og massenes støtteevne (sekantmodul).

Nedgravde rør vil, i tillegg til et eventuelt innvendig undertrykk, bli utsatt for et utvendig trykk fra
jordmassene, grunnvann og/eller trafikk.
2
Vertikalt utvendig trykk på røret: q = qjord + qvann + qtr [kN/m ]
2
Vekt av jordmasser: qjord = ρ·H [kN/m ]
2
Vanntrykk: qvann = 10·Hvann [kN/m ]
3 3
ρ: Jordens densitet, normalt 18 - 19 kN/m over grunnvannstanden og 11 kN/m under
grunnvannstanden.
H: Overdekningens høyde [m]
Hvann: Grunnvannstandens høyde over senter rør [m]

Trykk på grunn av trafikklast (qtr) hentes ut fra diagrammet under. Hjultrykket er 75 kN (≈7,5 tonn)
pluss en dynamisk effekt som er gitt en faktor 1,75.

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 29

Pipelife Norge AS
qtr, vertikalt trykk som følge av trafikklast (de<500 mm) - Illustrasjon fra Lars-Eric Jansons bok.

Summen av undertrykk i røret og utvendig overtrykk på røret utgjør det totale undertrykket røret blir
utsatt for.

- Ringstivhet og undertrykk

Nedgravde rør som kollapser er en sjeldenhet i Norge. Årsaken til dette er at vi generelt har brukt rør
med stor veggtykkelse i forhold til trykklassen - og dermed høy ringstivhet. De nye europeiske
standardene åpner etter hvert for tynnere rør med lavere ringstivhet, og da må vi være mer på vakt
ved undertrykk.

For det aller meste skal man benytte de vanlige korttidsverdiene for ringstivhet fordi kollaps opptrer
plutselig som følge av en plutselig økning i belastningen.

Langtidsverdier for ringstivhet på plastrør oppgis normalt ikke. Dette fordi ringstivheten på plastrør ikke
reduseres, men heller øker noe over tid. På grunn av materialets oppførsel under lang tids belastning
må en av og til benytte verdier i beregningene som er reduserte i samme forhold som mellom korttids-
og krypmodul.

- Rør lagt i gode masser (friksjonsmasser)

Formel for tillatt undertrykk i forbindelse med friksjonsmasser er:

5,63
Ptill = ⋅ S R ⋅ Et' 2
[kN/m ]
β

β: Sikkerhetsfaktor
2
E’t: Massenes tangentmodul, E’t = 2 · E’s [kN/m ]
2
E’s: Massenes sekantmodul - diagram under [kN/m ]
2 2
SR : Rørets ringstivhet [kN/m ]. Bruk oppgitt verdier for ringstivhetsklasser (for eksempel 8 kN/m
for de fleste avløpsrørsystemer), eller regn ut ved hjelp av følgende formel:

E ⋅ e3 E 2
[kN/m ] OBS. E (rørmaterialets E-modul) settes inn i kN/m
2
SR = =
12 ⋅ d m3 12 ⋅ ( SDR − 1) 3

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 30

Pipelife Norge AS
På grunn av støtten fra omkringliggende masser vil kollaps oppstå plutselig. Benytt derfor vanlige
2
korttidsverdier for rørmaterialets E-modul (E) i kN/m .

Støtteevnen til massene i ledningssonen oppgis som massenes sekantmodul. Sekantmodulen er

avhengig av dybde og komprimeringsgrad og verdier for generelt gode masser tas ut fra figuren
under. Tillatt undertrykk for rør lagt i masser som gir liten støtte omtales senere.

Massenes tangentmodul, som benyttes i beregningene, settes til to ganger massenes sekantmodul.

Sekantmodul hos friksjonsmasser avhengig av overdekningens høyde og komprimeringsgrad.

Massenes tangentmodul settes til det doble av sekantmodulen. - Illustrasjon fra Lars-Eric Jansons bok

- Rør lagt i dårlige masser

Formel for tillatt undertrykk i forbindelse med veldig løse masser er:

24 ⋅ S R 2 ⋅ E 't
Ptill = + (Gjelder for SR > 0,0275·E’t …..eller E’t > 290 kPa for SN 8)
β 3⋅ β

β: Sikkerhetsfaktor
2
SR: Rørets ringstivhet [kN/m ]
2
E’t: Massenes tangentmodul, E’t = 2 · E’s [kN/m ]
2
E’s: Massenes sekantmodul fra diagrammet over [kN/m ]

I dype grøfter eller ved bruk av myk leire eller silt i ledningssonen med rør med lav ringstivhet, kan det
oppstå kryp i rørmaterialet og en ringstivhet relatert til krypmodulen bør benyttes i beregningene. Sett
inn krypmodulen i stedet for korttids E-modul i beregningen av ringstivhet.

- Rør i grunne grøfter med trafikklast (firkantede rør)

Ved grunne grøfter med trafikkbelastning og rør med lav ringstivhet kan røret bli mer eller mindre
firkantet. For denne situasjonen gjelder følgende formel:

64 ⋅ S R
Ptill =
(1 + 3,5 ⋅ (δ d e ))3
2
SR: = Rørets ringstivhet [kN/m ]
δ/de: = Relativ deformasjon [ ]

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 31

Pipelife Norge AS
 Forankring

Forankring av ledning er nødvendig der hvor systemet utsettes for krefter som har mulighet for å
forskyve ledningen.

Dette gjelder spesielt mufferør med bend i horisontal- og vertikalplanet, T-rør, reduksjoner og
endeflenser ved innvendig overtrykk. Ledninger i brattere hellinger (≥ 250 ‰ i grove masser eller
fjellgrøft, ≥ 150 ‰ i finere masser) forankres også for å unngå utglidninger.

Helsveiste PE-rør må forankres i hver ende. Dette gjelder også i tilknytning til flenseforbindelser mot
armatur og annet i kum hvor demontering for vedlikehold og utskifting er nødvendig. I tillegg bør bend
større enn 60º og T-rør forankres spesielt. Annen spesiell forankring er ofte unødvendig fordi kreftene
overføres via strekkfaste skjøter til rør og friksjonsmasser i grøfta.

Bend for mufferør kan forankres med bruk av strekkfaste koblinger på tilliggende skjøter. I dårlige
masser kan man da risikere å forflytte problemet til neste skjøt.

Forankring kan altså utføres på to prinsipielt forskjellige måter.

1. Bruk av forankringskloss
2. Strekkfaste koblinger eller sveist ledning

Vi skal i det etterfølgende ta for oss forankring ved hjelp av betongkloss.

Dimensjonering av forankringskloss tar utgangspunkt i:

• Innvendig trykk
• Ledningsdimensjon
• Kraftresultant
• Grøftesidens fasthet

For T-rør og endeflenser nyttes følgende formel for beregning av resultantkraft.

π ⋅ d i2
R = P ⋅ A = P⋅
4
R: resultantkraft [N]
2
P: trykk [N/mm ]
π ⋅ d i2 2
A: areal = [mm ]
4
di: innvendig diameter
π: 3,14
T-rør med forankringskloss

Eksempel:
Resultantkraften for et 160 mm T-rør for PVC SDR 21 rør med maksimum opptredende trykk 7 bar
finnes på følgende måte:
2
P = innvendig trykk = 7,0 bar = 0,7 N/mm

de = 160 mm → di = 144,6 mm

π ⋅ (144,6 mm )2
R = 0,7 N mm ⋅ 2

4
R = 11 500 N = 11,5 kN (Vannet skyver med en kraft tilsvarende 1,2 tonn!)

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 32

Pipelife Norge AS
For bend både i vertikal- og horisontalplanet nyttes formelen

⎛α ⎞ π ⋅ d i2 ⎛α ⎞
R = 2 ⋅ P ⋅ A ⋅ sin ⎜ ⎟ = 2 ⋅ P ⋅ ⋅ sin ⎜ ⎟
⎝2⎠ 4 ⎝2⎠

til bestemmelse av resultantkraften.

R: resultantkraft [N]
2
P: trykk [N/mm ]
π ⋅ d i2 2
A: areal = [mm ]
4
di: innvendig diameter
π: 3,14
α: bendets vinkel
Et muffebend utsatt for krefter fra innvendig trykk

Eksempel:
Resultantkraften for et 110 mm 45º bend i PVC SDR 21 utsatt for 7 bars trykk finnes på følgende
måte:
2
P = innvendig trykk = 7,0 bar = 0,7 N/mm

α = 45º

de = 110 mm → di = 99,4 mm

⎛α ⎞ π ⋅ (99,4 mm ) 2
⎛ 45° ⎞
R = 2 ⋅ P ⋅ A ⋅ sin ⎜ ⎟ = 2 ⋅ 0,7 N mm 2 ⋅ ⋅ sin ⎜ ⎟
⎝2⎠ 4 ⎝ 2 ⎠
R = 4157 N = 4,2 kN

Bestemmelse av areal til forankringskloss

Ved horisontale bend, T-rør og overganger ønsker man å oppnå at de opptredende kreftene fordeles i
jordmassene bak. For å få til dette må de overføres på et areal som er stort nok i forhold til massenes
evne til å absorbere trykk. Dette gjøres ved at kreftene forplanter seg til bakenforliggende masser via
en betongkloss med et visst areal. Det er dette arealet som må beregnes ut fra massenes
beskaffenhet og krefter forårsaket av et innvendig trykk.

Mellom rør og betong legges et lag av papir eller papp. Dette for at betongen ikke skal hefte mot
plasten.

R
Nødvendig betongareal: Abetong = ⋅ β [m2]
σ jord

R: resultantkraft [kN]
β: sikkerhetsfaktor
2
σjord: skjærfasthet eller tillatt jordtrykk for jordtypen [kN/m ] (se tabell på neste side)

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 33

Pipelife Norge AS
Jordtypen Skjærfasthet Merknader
2
[kN/m ]
Bløt leire 25 - 50 Leira formes med et lett fingertrykk
Middels leire 50 - 150 Leira er fuktig og noe plastisk.
Formes med moderat fingertrykk.
Stiv leire 150 - 300 Leira er tørr og relativt fast.
Kan formes med hardt fingertrykk.
Meget stiv leire 300 - 500 Leira er tørr og fast.
Kan ikke formes med fingertrykk.
Tillatt jordtrykk
2
[kN/m ]
Fin sand - løst lagret 100
Fin sand - komprimert 200
Grov sand - komprimert 300
σjord (skjærfasthet eller tillatt jordtrykk) for ulike jordarter

Eksempel:
Horisontalt bend
P: 15 bar
Rør: 160 mm PVC SDR 21
(Maksimum driftstrykk 10 bar er valgt)
α: 45˚
2
σjord: 200 kN/m
β: sikkerhetsfaktor 1,5

NB! Ved maksimalt 10 bar driftstrykk er

Bend med kraftvektorer og forankringskloss
maksimalt prøvetrykk 15 bar. Derfor benyttes P
= 15 bar i den beregningen. Å sette inn
driftstrykket ville gitt for lite areal på
forankringsklossen. Prøvetrykket for et PVC
SDR 21 rør kan også være 17,5 bar - noe som
gir en enda større forankringskloss.

Resultantkraft:
⎛α ⎞ π ⋅ (144,6 mm ) 2
⎛ 45° ⎞
R = 2 ⋅ P ⋅ A ⋅ sin ⎜ ⎟ = 2 ⋅ 1,5 N mm 2 ⋅ ⋅ sin ⎜ ⎟ = 18 853 N = 18,9 kN
⎝2⎠ 4 ⎝ 2 ⎠

Nødvendig betongareal:
R 18,9 kN
Abetong = ⋅β = ⋅ 1,5 = 0,142 m 2
σ jord 200 kN m 2

Velger h = 0,30 m høyde på betongkloss - som gir bredde:

Abetong 0,142 m 2
b= = = 0,47 m
h 0,30 m

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 34

Pipelife Norge AS
Vertikalt bend

Summen av nedoverrettede vertikale krefter må være større enn eller lik oppoverrettet kraftresultant
fra bend. Det betyr at massen av overliggende jord med belastningsplate må tilsvare kraftresultant.
Vær oppmerksom på massenes deformasjonsegenskaper. Multipliser nødvendig tyngde på
belastningsplate med 1,5 som sikkerhet.

Eksempel:
Resultantkraften fra forrige eksempel er 18,9 kN. For å holde bendet på plass behøves en masse
tilsvarende:
2
m = (R/g)·β = (18 900 N/9,81 m/s )·1,5 = 2 890 kg = 2,9 tonn
2
g = tyngdeaksellerasjonen: 9,81 m/s
β = sikkerhetsfaktor
3 3
Betong har en densitet på ca. 2,4 tonn/m , mens densiteten til jord er ca. 1,5 tonn/m . Ved å velge et
passende areal for bunnen av betongklossen og når høyden fra bunn betongkloss til terreng er kjent,
kan man benytte følgende formel for å finne nødvendig høyde på betongklossen:

m − 1,5 ⋅ H ⋅ A
hbetong =
0,9 ⋅ A

hbetong: Høyden av en betongkloss med flateareal A

m: Nødvendig masse for å sikre et vertikalt bend utsatt for trykk
H: Høyde fra bunn av betongkloss til terreng
A: Betongklossens flateareal

Hvis svaret blir negativt betyr det at jorden over dette arealet har nok tyngde i seg selv. Likevel er det
nødvendig med en armert betongplate for å fordele kreftene til en mengde jord med tilstrekkelig
tyngde.

Hvis hbetong blir større enn den totale høyden (H), vil betongklossen stikke opp over terrenget. Velg i så
fall et større areal (A).

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving)

Tetthetsprøving av trykkrør etter legging foretas for å sikre at rørsystemet ikke har eller får lekkasje på
grunn av feil i skjøt, feil i materialet eller feil utførelse. Bruddanvisninger på plastrør vil raskt gå til
brudd og svake forankringer vil svikte under høyt trykk. Trykkprøving går over en viss tid for at slike
svakheter skal kunne avsløres. Dessuten trenger rør og pakninger litt tid for å sette seg i forhold til et
påført innvendig overtrykk.

Pass på sikkerheten under trykkprøving og stans alle arbeider i kummer eller på andre steder nær rør
og armaturer. Pass på at ventiler på prøvestrekningen står åpne og at alle stikkledninger inn til hus er
stengt av.

Trykkprøving av rør for vannforsyning er beskrevet i NS-EN 805 (Vannforsyning. Krav til systemer og
komponenter utenfor bygninger).

Denne standarden er ikke gjengitt her. Ledningseier kan stille krav om at hele eller deler av
prosedyren i NS-EN 805 følges. Norske standarder må kjøpes fra Pronorm, Standard Norges
salgsselskap (www.pronorm.no).

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 35

Pipelife Norge AS
Røret må være overfylt og løse ender, T-rør, dimensjonsoverganger og bend forankret før trykket
settes på. Man kan velge å la skjøtene ligge åpne.

Luft må evakueres fra ledningen. Luftlommer gir forstyrrelser i målingene og er ofte årsak til feilaktige
måleresultater. Om mulig bør vann fylles sakte inn fra ledningens laveste punkt. Resultatet fra
trykkfallsprøvingen vil indikere om det er luft i ledningen.

Krav til omfang:

• Prøvetrykket skal kunne oppnås på det laveste punkt på ledningen.
• Et trykk tilsvarende maksimum tillatt driftstrykk må oppnås på ledningens høyeste punkt, med
mindre ledningseier bestemmer noe annet.

}
Prøvetrykk = Maksimum tillatt driftstrykk · 1,5 den minste av
eller = Maksimum tillatt driftstrykk + 5 bar de to verdiene

Maksimum tillatt driftstrykk 6 bar* ⇒ Prøvetrykk 9 bar

Maksimum tillatt driftstrykk 7,5 bar* ⇒ Prøvetrykk 11,25 bar
Maksimum tillatt driftstrykk 10 bar* ⇒ Prøvetrykk 15 bar
Maksimum tillatt driftstrykk 12,5 bar* ⇒ Prøvetrykk 17,5 bar
Maksimum tillatt driftstrykk 16 bar* ⇒ Prøvetrykk 21 bar
Maksimum tillatt driftstrykk 20 bar* ⇒ Prøvetrykk 25 bar

* OBS!
Maksimum tillatt driftstrykk kan være lavere enn rørets trykklasse. Det tillates høyere trykk i PVC- og
PE-rør etter nye europeiske standarder. For eksempel blir gamle PVC PN 10 rør fra og med 110 mm
merket PN 12,5. Pipelife merker sine trykkrør med begge trykklasser - i dette tilfellet PN 10 og PN
12,5. Men det betyr uansett at maksimum tillatt innvendig trykk øker fra 10 bar til 12,5 bar.
Ved å følge anvisningene og forholde seg til rørets merking kan derfor ledningssystem for 10 bar trykk
prøves med inntil 17,5 bar trykk (12,5 bar + 5 bar). Røret vil tåle dette, men det advares mot å
påføre ledningssystemet så høye trykk hvis ikke armaturer, forankringer m.m. er spesielt
dimensjonert for dette. (Se også avsnitt om trykklasser og designfaktor (sikkerhetsfaktor))

Under normale forhold skal prøveutstyret kobles til ledningens laveste punkt. Hvis dette ikke er mulig,
skal trykket tilpasses høyden over ledningens laveste punkt slik at det der ikke overstiger prøvetrykket.

Prøvetrykk - ΔH
Prøvetrykk

ΔH Trykkprøvingsutstyr.
Pumpe, trykkmåler m.m.

Tilpasning av prøvetrykk ved plassering av manometer over laveste punkt på ledningen

For korte strekninger (<100 m) og for stikkledninger mindre enn DN 80 er det tilstrekkelig å benytte
driftstrykket som prøvetrykk.

Selve prøveprosedyren fastsettes av ledningseier og kan utføres i tre trinn

− Forprøving (kondisjonering)
− Trykkfallsprøving (avdekker om det er luft i ledningen)
− Hovedtrykkprøving

På grunn av polyetylenmaterialets oppførsel når røret utsettes for et stort, innvendig vanntrykk kan
vanlig trykkprøving gi resultater som ikke tilfredsstiller kravene selv om ledningen er tett. Det er derfor
utviklet en egen trykkprøvingsmetode for PE-rør som bør gjennomføres ved tvil om tetthet.

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 36

Pipelife Norge AS
 Forprøving

Trykkfallsprøving

Vanntapsmetoden
- målt avtappet mengde Trykktapsmetoden Metode for PE-rør
- målt påfylt mengde

Oversikt over komplett trykkprøving i tre steg

Enkel prøving

Vi anbefaler generelt en forenklet prøve som består av forprøving (kondisjoneringsfase) og en

hovedprøving med trykktapsmetoden. Men gjenværende luft i ledningen kan forstyrre målingene. Luft
komprimeres i større grad enn vann og gjenværende luft kan gi tegn som tyder på lekkasje eller
kamuflere en liten lekkasje. Hvis man er usikker på om all luft er ventilert ut bør det også
gjennomføres en trykkfallsprøving (se neste avsnitt).

Flytskjema for anbefalt prosedyre:

PVC og PE trykkrør Evt. PE trykkrør

Forprøving/kondisjonering Forprøving/kondisjonering
↓ ↓
(Evt. trykkfallsprøving - se neste avsnitt) Metode for PE-rør med integrert trykkfallsprøving
↓
Hovedprøving i h.t. trykktapsmetoden

Forprøving/kondisjonering
Forprøving består i at rørledningen påsettes driftstrykk som anbefales holdt i cirka et døgn. I løpet av
denne perioden skal man observere ledningen for tegn til lekkasje. Samtidig vil rør og skjøter sette
seg.

Hovedprøving i h.t. trykktapsmetoden

Under prøving i h.t. trykktapsmetoden påføres prøvetrykket gradvis og ledningen stenges av.
Trykkfallet registreres jevnlig i løpet av en time eller mer. Trykkfallet skal vise en gradvis minkende
tendens. Krav til maksimum trykkfall i løpet av en time er 0,2 bar. Trykket synker fordi røret utvider seg
noe. Årsaken til for mye trykkfall kan også være gjenværende luft i ledningen. Eventuelt kan
trykkfallsprøving utføres for å avdekke uønsket luft i ledningen.

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 37

Pipelife Norge AS
Tidspunkt [min] 0 10 20 30 40 50 60
Avlest trykk [bar] 15,00 14,92 14,88 14,86 14,85 14,84 14,84

Eksempel på målinger i forbindelse med trykktapsmetoden

Metode med integrert trykkfallstest for PE trykkrør

Prinsipp: Når trykket i PE-rør reduseres raskt vil materialets viskoelastiske egenskaper føre til at røret
etterpå sakte trekker seg sammen. Da vil trykket i ledningen stiger noe - hvis ledningen er tett.

1. Etter at ledningen er fylt og all tilgjengelig luft evakuert, senkes trykket til null. La dette stå i en
time.
2. Øk trykket i løpet av maksimum ti minutter til prøvetrykket og hold dette ved å etterfylle jevnlig i en
halv time.
3. La ledningen stå avstengt i en time og les av trykket. Trykket skal ikke synke mer enn 30 % av
prøvetrykket. Hvis prøvetrykket er 15 bar tillates inntil 4,5 bar trykkfall.
4. Reduser trykket raskt med 10-15% av prøvetrykket. Samtidig skal trykkfallet leses av, avtappet
vannmengde måles og dette kontrolleres mot utregning av teoretisk formel for å avdekke
gjenværende luft i ledningen. Denne formelen for maksimalt tillatt avtappet vannmengde er:
⎛ 1 SDR ⎞
ΔVmaks = 1,2 ⋅ V ⋅ Δp⎜⎜ + ⎟ (se neste avsnitt).
⎝ 2100 N mm
2
E R ⎟⎠
5. Hovedprøving: Steng ledningen igjen og observer trykket i minst en halv time. Trykket skal stige
noe og overhodet ikke vise en fallende tendens. Ved tvil kan prøveperioden forlenges til 90
minutter og trykkfallet fra maksimumstrykket observert i den første halvtimen skal ikke være større
enn 25 kPa (0,25 bar eller 2,5 mVs)

Hvis prøvingen må gjentas må den nye prøvingen starte med punkt 1 - en time uten trykk.

Eksempel på trykkforløp ved trykkprøving av PE-rør: 1 time uten trykk - trykkøkning -

30 min. prøvetrykk - 1 time avstengt - trykkreduksjon - 30 min. avstengt

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 38

Pipelife Norge AS
 Trykkfallsprøving

Trykkfallsprøving gjennomføres for å avdekke uønsket luft i ledningen. Den er integrert i den egne
metoden for PE-rør i forbindelse med reduksjonen av trykket.

1. Øk trykket i ledningen til prøvetrykket.

2. Ta ut en målbar mengde vann fra ledningen og mål trykkfallet (Δp).
3. Sammenlign mengden av det avtappede vannet med kalkulert tillatt mengde vann (ΔVmax) ved
målt trykkfall i henhold til følgende formel:

⎛ 1 SDR ⎞
ΔVmax = 1,5 ⋅ V ⋅ Δp ⋅ ⎜⎜ + ⎟⎟ [liter]
⎝ 2100 E R ⎠

Regn ut innholdet i parentesen før du multipliserer dette med det øvrige.

π ⋅ d i2
V= ⋅ L : Ledningens vannvolum [liter]
4
di: Innvendig diameter [dm]
L: Ledningens lengde [dm]
3
Pass på å sette inn verdiene for di og L i desimeter (dm). 1 kubikkdesimeter (dm ) = 1 liter!
2 2
Δp: Målt trykkfall [N/mm ] (1 bar = 0,1 MPa = 0,1 N/mm )

de
SDR = : Standard dimensjonsforhold [ ]
e
de: Rørets utvendig diameter [mm]
e: Rørets veggtykkelse [mm]

ER: Rørmaterialets korttids E-modul

2 2 2
PVC: 3 000 N/mm , PE 80: 800 N/mm , PE 100: 1000 N/mm

Eksempel:
600 m 500 mm PE 100 SDR 11 skal kontrolleres med hensyn på luftinnhold. Trykket senkes med
2
2,0 bar = 0,2 N/mm .

Vannvolumet i denne ledningen er:

π ⋅ d i2 π ⋅ 4,092 2 dm 2
V= ⋅L = ⋅ 6000 dm = 78 906 l
4 4
Uttrykket inne i parentesen:
1 SDR 1 11 2
+ = + = 0,0115 mm
2100 N mm 2
ER 2100 N mm 2
1000 N mm 2 N

Den fullstendige formelen blir slik:

⎛ 1 SDR ⎞
ΔVmax = 1,5 ⋅ V ⋅ Δp ⋅ ⎜⎜ + ⎟⎟ = 1,5 ⋅ 78 906 l ⋅ 0,2 N mm 2 ⋅ 0,0115 mm 2 N = 272 l
⎝ 2100 E R ⎠

Avtappet vannmengde i dette eksemplet får ikke overstige 272 liter.

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 39

Pipelife Norge AS
 PE 100 PVC
Dim. SDR 17 SDR 11 SDR 7,4 Dim. SDR 21 SDR 13,6
110 38,6 21,9 11,8 110 17,4 10,4
125 50,0 28,2 15,3 160 36,8 22,0
140 62,7 35,5 19,2 225 72,9 43,4
160 81,9 46,3 25,1 280 113
180 104 58,6 31,7 315 143
200 128 72,4 39,1 400 231
225 162 91,5 49,5 Maksimum tillatt avtappet
250 200 113 61,2 vannmengde pr km PVC-rør ved
280 251 142 76,8 trykkfallsprøving
315 317 180 97,1 - trykkfall 2,0 bar (0,2 N/mm2)
355 403 228 124
400 512 290 157
500 799 453
630 1269 719
Maksimum tillatt avtappet vannmengde pr km
PE 100 rør ved trykkfallsprøving
2
- trykkfall 2,0 bar (0,2 N/mm )

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 40

Pipelife Norge AS
 Trykkprøverapport

Trykkrør av plast prøvd i h.t NS-EN 805 (forenklet metode beskrevet av Pipelife Norge AS)

Ledningseier:……………………………………………………….

Anlegg:………………………………………………………………

Entreprenør:…………………………………………………………

Dimensjon og rørtype:……………………………………………...

Prøvetrykk:…………………………………………………………..
(Den minste av 1,5⋅maksimum driftstrykk eller maksimum driftstrykk + 5 bar)

Kontrolliste:
‰ Alle ender, avvinklinger og T-rør er med strekkfaste skjøter og/eller forankret.
‰ Ledningen er gradvis oppfylt fra laveste punkt og luftet.
‰ Driftstrykket er påført og ledningen har stått med dette i minst ett døgn.
‰ Prøvetrykket er påført, ledningen er avstengt og manometer som registrerer innvendig trykk er
montert.

Etter at ledningen er avstengt avleses trykket i ledningen hvert tiende minutt i en time. Trykket kan
falle med inntil 0,2 bar og trykkfallet skal vise en avtagende tendens.

Tabell:
Tidspunkt [min] 0 10 20 30 40 50 60
Avlest trykk [bar]

Diagram: fyll inn målepunktene og dra en linje gjennom punktene.

…… bar

…… bar

Tid [min.]
0 10 20 30 40 50 60

Trykkprøving er utført med godkjent resultat.

Sted, dato Underskrift

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 41

Pipelife Norge AS
 Avvinkling og bøying

PE trykkrør
PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. En vanlig måte å lage riktig bøyeradius på er å
benytte et tau like langt som radien og merke sirkelbuen. Hvor mye rørenden skal flyttes kan også
beregnes ut fra formel. Se formler og figur.
Normale verdier. I enkelte tilfeller bør dette beregnes mer nøyaktig. (Alle enheter i meter):

R = 60⋅de (Rør med trykk)

R = 30⋅de (Trykkløst rør og under installasjon av trykkrør)

a2 a ⋅180
hm = αο =
2⋅R R ⋅π

Bøying av PE-rør

PVC trykkrør

Retningsforandringer skal i prinsippet utføres ved hjelp av bend. I tillegg til standard bend kan det
leveres bend med annen avvinkling. Små retningsforandringer kan utføres ved bøying av rør.

PVC trykkrør med muffe kan bøyes i grøfta i henhold til skisse og tabell nedenfor. Se også formler i
forrige avsnitt. Merk at rørenden må sikres slik at det ikke foregår ukontrollert avvinkling i muffa.

de [mm] R[m] hm [ m ]
63 19 0,54
75 22 0,45
90 27 0,38
110 33 0,31
160 48 0,21
225 60 0,15
280 125 0,07
315 158 0,06
400 200 0,05

Bøying av PVC trykkrør Bøying av PVC trykkrør

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 42

Pipelife Norge AS
NB! Bøyde rør må ikke anbores!
Bøying av rør må ikke føre til at avvinkling i muffe overstiger verdiene nedenfor!

Avvinkling i muffe under legging bør unngås. Dette for at avvinklingen ikke skal bli for stor ved
utilsiktede forskyvninger under arbeidet i ledningssonen eller ved uforutsette setninger. Hvis man
likevel velger å avvinkle på denne måten, gjelder følgende grenseverdier:

Største tillatte avvinkling i muffe :

T.o.m. 315 mm: 2,0° - Tilsvarer 20 cm fra senterlinjen for en rørlengde (6 m)

Mellom 315 mm og 630 mm: 1,5° - Tilsvarer 15 cm fra senterlinjen for en rørlengde (6 m).

Klamring av rør i hus

Når plastrør skal monteres over bakken, i en kulvert eller i en bygning, er det viktig å passe på at
klamringene er sterke nok både for å bære røret, tåle rystelser (trykksvingninger) og tilfredsstille krav
til forankring samt at ekspansjon eller temperaturkrefter håndteres forsvarlig. Glideklammer og
fastklammer må ha et 5 mm tykt mellomlegg av neoprengummi. Klamrene må også kunne holde røret
sirkulært.

Horisontal PE- eller PVC-ledning:

Klamringsavstand horisontale, væskefylte PVC-rør med maksimum 2 mm nedbøyning

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 43

Pipelife Norge AS
Klamringsavstand horisontale, væskefylte PE 100 rør med maksimum 10 mm nedbøyning

PE 80 rør må ha 5 % mindre klamringsavstand enn PE 100 rør med samme SDR-verdi.

Bend, T-rør og lignende utsatt for innvendig trykk må i tillegg forankres med tanke på forskyvninger.
Se avsnitt Forankring for beregning av resultantkrefter.

Vertikal PE- eller PVC-ledning:

Vertikale ledninger uten vibrasjoner fra og med 110 mm bør ha en klamringsavstand på maksimum tre
meter. For ledninger med vibrasjoner gjelder de samme avstandene som for horisontale rør.

PP innomhus avløpsrør:

Se også monteringsanvisningen.

Horisontal Vertikal
Dim.
ledning ledning
[mm]
[m] [m]
32 0,5 1,2
50 0,5 1,5
75 0,8 2,0
90 0,9 2,0
110 1,1 2,0
Klamringsavstand for horisontale innomhus PP-rør.

Mai 2007 Teknisk håndbok, side 44

Pipelife Norge AS