Rapport om beregning av Løselighetsproduktet for Kalsiumhydroksid (Ca(OH) 2)

Hensikt:
Målet med dette forsøket er å beregne løselighetsproduktet (Ksp) for kalsiumhydroksid
(Ca(OH)2).
Teori:
Løselighet refererer til hvor godt kan et stoff blande seg og oppløses med væske, som
vanligvis vann. Stoffer kan variere i graden av løselighet, og dette avhenger av både stoffets
egenskaper og løsningsforholdene.

Figur 1 :figur viser illustrasjon av ulike typer løsninger. Hentet fra Chemical.co.uk
I en umettet løsning er det mulig å løse opp mer salt. Dette betyr at væsken ikke har
absorbert maksimal mengde salt den kan holde.
I en overmettet løsning har vi tilført "for mye" salt, og dette resulterer i utfelling. Dette skjer
når væsken ikke lenger kan holde alt saltet, og overskuddet begynner å avsette seg.
En mettet løsning inneholder nøyaktig så mye oppløste ioner som det er mulig å holde. Dette
representerer en likevektssituasjon der utfelling og oppløsning skjer like raskt, og løsningen
er mettet med oppløste stoffer.
Løselighetsproduktet, Ksp, er en likevekts konstant som beskriver likevekten mellom et fast
stoff og dets ioner i en mettet løsning. For kalsiumhydroksid (Ca(OH)2)så er
reaksjonslikningen:

Ca (OH ) 2 (s) Ca2+ ( aq )+ 2 OH - (aq )

Her representerer pilene likevekts symbolet, og reaksjonen viser hvordan fast
kalsiumhydroksid dissosierer i kalsiumioner (Ca2+) og hydroksidioner (OH-) når det løses i
vann.
Likevektsuttrykket blir da:
K=¿ ¿
Dette uttrykker forholdet mellom konsentrasjonene av kalsiumioner og hydroksidioner i
likevekten delt på konsentrasjonen av fast kalsiumhydroksid. Løselighetsproduktet gjør oss i
stand til å beregne løseligheten av forskjellige salter i vann ved å vurdere likevekten mellom
det faste stoffer og dets ioner. For eksempel kan løselighet av Kalsiumhydroksid
representeres ved Ksp formel:
Ksp=¿
Gibbs fri kommer inn som en avgjørende indikator for spontaniteten av denne kjemiske
reaksjonen ved en bestemt temperatur og trykk. For løselighetsprosesser, spesielt de som
involverer løselighetsprodukter gir DG viktig informasjon om hvordan stoffer vil løses i vann.

Den generelle relasjonen mellom DG og løselighetsproduktet er gitt ved følgende ligning:

∆ G=−R∗T∗ln ⁡¿)

Her representerer R den allmenne gasskonstanten, Ter temperaturen i kelvin og den naturlige
logaritmen av løselighetsproduktet. Den verdien av DG indikerer om reaksjon vil skje spontan
eller ikke.
For løselighetsprosesser er det to viktige tilfeller:
1. Hvis ∆ G er negativ, indikerer det at løselighetsproduktet er større enn 1. Dette betyr at
løsningen er mettet ved den gitte temperaturen, og ytterligere tilsetning av løsningsmiddel
vil ikke resultere i økt løselighet. Reaksjonen vil skje spontant, og systemet er i likevekt.
2. Hvis ∆ G er positiv, betyr det at løselighetsproduktet er mindre enn 1. Dette indikerer at
stoffet er mindre løselig, og det vil foregå en motsatt reaksjon der oppløst stoff kan utfelle fra
løsningen. Systemet er ikke ved likevekt, og det vil ikke være spontan løsning ved den gitte
temperaturen.
Derfor gir ∆ G verdifull innsikt i hvordan løselighetsproduktet styrer løseligheten til et stoff i
en løsning ved en spesifikk temperatur.

Ved å bruke titrering , så finner vi det ukjent konsentrasjon av en syre eller base. I dette
forsøket benyttes vi til titrering analyse, med tilbake titrering, hvor en kjent mengde av
saltsyre (HCL) ble tilsatt i overskudd til kalkvann. Dette overskuddet av syre er deretter tilbake
titrert ved å bruke natriumhydroksid (NaOH) for å bestemme mengden syre som fortsatt er til
stede. Denne tilbake titrerings metoden gir innsikt i likevekten mellom kalsiumhydroksid og
dets ioner. Det gir også muligheten til å nøye bestemme konsentrasjonen av hydroksidioner
(OH-) dannet fra kalsiumhydroksidoppløsningen. Denne konsentrasjonen er avgjørende for
beregningen av løselighetsproduktet (Ksp) for kalsiumhydroksid.

Utstyrsliste:

 Erlenmeyerkolbe, 100 mL
 Titrerkolbe
 Spatel
 Kork
 Filtrerpapir
 Trakt
 Pipette, 10 ml, 2 stk.
 pipetteballong
 Byretten
 Målesylinder, 100 ml
 Målesylinder, 50 mL
 Vekt
 Veieskip
 Termometer
Kjemikalier:

 Kalsiumhydroksid (Ca(OH)2, fast)

 Saltsyre (HCl, ca. 0,1 mol/L)
 Natronlut (NaOH, ca. 0,1 mol/L).

Fremgangsmåte:
1. Ca(OH)2 ble veid nøye i et veieskip med en masse på omtrent 0,3 g.
2. Stoffet ble overført til en erlenmeyerkolbe.
3. Et volum på 100 mL vann ble nøyaktig målt og hellet forsiktig inn i erlenmeyerkolben,
hvor det blandet seg med Ca(OH)2.
4. Kolben ble deretter ristet aktivt i en tidsperiode på tre minutter.
5. Løsningen ble filtrert.
6. Deretter ble 10,0 mL saltsyre (HCl) pipettert og tilsatt til en titrerkolbe.
7. En tilsvarende mengde, 10,0 mL, av det filtrerte stoffet ble pipettert og overført til
titrerkolben med saltsyren.
8. En NaOH-løsning ble tappet i en byrett, og fenolftalein ble tilsatt som indikator.
9. Overskuddet av saltsyre ble titrert mot NaOH-løsningen inntil det ble observert et
fargeomslag.
Resultater
 Antall mol HCL 0.001 mol
Antall mol NaOH 0.0004275 mol
Antall mol OH- 0.00572 mol
[OH-] og [Ca2+] 0,0286 M og 0,05725 M
Ksp til Ca(OH)2 9,374×10-5mol/l2
G ved 25° 28,41 kJ/mol
Ksp til Ca(OH)2 ved bruk av 1,054×10-5
G
Ksp i tabellen 5,5×10−6

Diskusjon
Våre eksperimentelle resultater viser en målt Ksp-verdi for kalsiumhydroksid på 1,054×10-5-,
mens den forventede verdien fra tabellene er oppgitt som 5,5×10-6. Dette avviket reiser
spørsmål om nøyaktigheten og påliteligheten av våre målinger, og det er viktig å analysere
sammenhengen mellom våre resultater og den teoretiske bakgrunnen.
I henhold til løselighetsteorien representerer Ksp likevekten mellom et fast stoff og dets ioner
i en mettet løsning. For kalsiumhydroksid (Ca(OH)2) er dissosiasjonsreaksjonen gitt som:
Ca (OH ) 2 (s) Ca2+ ( aq )+ 2 OH - (aq )

Løselighetsproduktet (Ksp) kan uttrykkes som:

Ksp=¿
Vår målte Ksp-verdi ble beregnet ved hjelp av Gibbs fri energi der DG indikerer spontaniteten
av reaksjonen ved en bestemt temperatur og trykk. En negativ verdi for DG signaliserer at
løselighetsproduktet er større enn 1, noe som betyr at løsningen er mettet, og systemet er i
likevekt.
Resultatene våre viser en målt Ksp-verdi som er høyere enn forventet. Dette kan tyde på at
løsningen var overmettet ved den gitte temperaturen, og ytterligere tilsetning av
løsningsmiddel ville ikke ha økt løseligheten. En mulig årsak til dette avviket kan være en
unøyaktig konsentrasjon av hydroksidioner i likevekt.
Ved 25 grader brukte vi Gibbs fri energi for å finne Ksp-verdien, og det ble 1,054×10-5. Ved 22
grader brukte vi konsentrasjonen av ioner i reaksjonsproduktet, og fikk Ksp-verdien 9,374×-
105mol/l2
Forskjellen i disse verdiene kan skyldes at ved 22 grader er forholdene mer gunstige for at
kalsiumhydroksid skal danne ioner.
Kort sagt, ved lavere temperaturer kan reaksjonsforholdene gjøre det lettere for
kalsiumhydroksid å danne ioner, og det ser ut til å gi oss en høyere Ksp-verdi ved 22 grader.
Dette viser hvordan temperaturen kan påvirke likevektsforholdet i kjemiske reaksjoner og
dermed endre løseligheten av salter.
Når vi vurderer potensielle feilkilder, er målefeil under titrering en betydelig bekymring.
Feilavlesning av mengden NaOH-løsning kan føre til betydelige avvik i Ksp-verdien. I tillegg
kan restvolum og dråpepåvirkning også påvirke nøyaktigheten av målingene. Selv små dråper
i byretten kan resultere i undervurdering av mengden NaOH brukt, og dermed påvirke Ksp-
verdien negativt.
En annen feilkilde som vi må gjøre rede for er bruken av destillert vann i stedet for filtrert
vann. Destillert vann kan inneholde andre urenheter eller manglende mineraler enn filtrert
vann. Dette kan påvirke kjemiske reaksjoner og dermed Ksp-verdien. For eksempel kan
fraværet av viktige ioner i destillert vann påvirke balansen mellom fast kalsiumhydroksid og
dets ioner, og dermed endre Ksp-verdien.
Temperaturvariasjonen er en annen viktig faktor å vurdere. Forskjellen i temperaturen fra de
spesifisert temperaturene på 22 grader til de faktiske temperatur på 20 grader eller mindre
kan ha påvirket løseligheten av kalsiumhydroksid og dermed våre resultater. Generelt sett
øker løseligheten med temperatur, så en lavere temperatur kan ha ført til en redusert Ksp-
verdi.
Beregninger

Konklusjon
Samlet sett indikerer våre resultater og diskusjon av feilkildene at forsiktighet må tas ved
tolkning av våre målte Ksp-verdier. Målinger og eksperimentelle forhold må optimaliseres for
å minimere feil, og ytterligere eksperimenter med nøye kontrollerte variabler kan bidra til en
mer nøyaktig bestemmelse av Ksp for kalsiumhydroksid ved forskjellige temperaturer.
Kilder
• Steen, B.G, Fimland, N. & Juel, L. A. (2022). Aqua 2 – Grunnbok. Oslo: Gyldendal.
• Pedersen, B. (2023, januar 23). Løsning. Store norsk leksjoner, hentet fra:
https://snl.no/l%C3%B8sning_-_kjemi
• Wikipedia(2019, mars 17). Kalsiumhydroksid. Wikipedia, hentet fra:
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalsiumhydroksid
• Institutt for biovitenskap ( 2019, August 16). Kjemi likevekt. Universitet i Oslo, hentet
fra: https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/k/kjemisk-
likevekt.html
• Bølne k. (2021)Feilkilder. NDLA, hentet fra: https://ndla.no/nb/subject:1:83ce68bc-
19c9-4f2b-8dba-caf401428f21/topic:1:a1c825c5-d01f-4aec-a50d-c548df537642/
topic:1:497931e0-bb20-4da3-aa44-823b748c8ae7/resource:1:196456