Religion, politikk og historiske

endringsprosesser
Skrevet av Karen Marie Halden

Stater har forskjellige måter å forholde seg til religion på. Religiøse
ledere og organisasjoner har i mange tilfeller fungert både som
støttespillere og motstandere til myndighetene. Slike forhold kan
påvirke politiske beslutninger og forme historiske
endringsprosesser.

Mike Hutchings, NTB

Biskop Desmond Tutu (til venstre) og den religiøse lederen Dalai

Lama (til høyre) er to eksempler på religiøse autoriteter som har
engasjert seg politisk. Tutu var viktig i kampen mot det rasistiske
apartheid-regimet i Sør-Afrika, mens Dalai Lama var tidligere politisk
overhode i Tibet. I 1959 måtte han rømme til India, da Kina invaderte
Tibet. Derfra fortsatte han å kjempe for tibetanernes politiske og
religiøse rettigheter.

Politiske beslutninger er med på å forme historien. I religionsfaget

ser vi på hvordan religion og livssyn kan påvirke politikken. For å
forstå religioners plass i politiske avgjørelser må vi også se på
hvordan stater forholder seg til religion.

Stat og religion

Stater kan forholde seg til religion på forskjellige måter. Disse fem
modellene viser ulike måter å styre forholdet mellom religion og
stat:

Den ateistiske statsmodellen

Religion ses på som farlig og som noe som bør motarbeides.

Eksempler: I tidligere Sovjetunionen og andre kommunistiske stater
ble kirker stengt og prester forfulgt. Vi ser noe av den samme
politikken mot religiøse grupper i dagens Kina.

Seperasjonsmodellen

Idealet er å ikke ta stilling til religion. Det skal være et tydelig skille
mellom stat og religion. Både Frankrike og USA har dette som ideal.
I Frankrike kalles det laïcité, og der har vi til tider sett omstridte
lovforslag om å forby synlige religiøse kjennetegn i offentligheten.
Pluralismemodellen

Denne ligner seperasjonsmodellen. Her ser vi et prinsipielt skille

mellom religion og stat, samtidig som det utelukkes at en
trosretning skal få rettslige fordeler. Det legges ofte til rette for
dialog og samarbeid mellom stat og trossamfunn. Tyskland er et
eksempel. Flere delstater samarbeider med den katolske og
protestantiske kirke om å gjennomføre religionsundervisning i
skolen. (Undervisningen er ikke nøytral som KRLE i Norge.) Frivillig
"kirkeskatt" betales til de store kirkesamfunnene gjennom
skatteseddelen.

Establishment-modellen

Et trossamfunn eller en trosretning gis en særstilling, men alle

sikres prinsipielt religions- og trosfrihet. I England finner vi et
eksempel på dette med dronningen som både politisk og religiøst
overhode. Nordiske land har rester av dette systemet, selv om de
ikke lenger har statskirker.

Den konfesjonelle statsmodellen

En bestemt religiøs tradisjon legges til grunn for statens politikk på

ulike områder. Skillet mellom det som regnes som statens og
religionens ansvar og kompetanse regnes som sammenfallende.
Eksempler: Iran og Saudi-Arabia har styresett som stemmer godt
overens med denne modellen, henholdsvis sjia- og sunni-islam.

De fleste land har i praksis elementer fra flere av modellene. Både

den ateistiske og den konfesjonelle modellen er uforenelige med
menneskerettighetene slik de er utformet i dag. Rettigheter blir i
disse landene gjort avhengig av livssyn, og minoriteter mangler
religionsfrihet. De andre tre modellene åpner for at
menneskerettighetene kan ivaretas på en god måte innenfor
religioner og livssyn.

Tenk gjennom og svar i boken din

 Hvilken av disse modellene tenker du at vi har i Norge?

 Hvilken av modellene mener du burde være idealet? Skriv
først ned ditt svar individuelt i boken. Sammenlign så med
læringspartner. Er dere enige i klassen?

Religionspolitiske dilemma i demokratier

I møtet mellom stat og religion er det mange hensyn å ta. De

forskjellige modellene viser forskjellige måter å forholde seg til
disse dilemmaene.

I demokratiske stater er det viktig å forholde seg til demokratiske

prinsippene og menneskerettighetene. Det skal for eksempel tas
hensyn til både majoritet og minoritet. Staten skal lage felles lover
og verdier som gjør at et pluralistisk samfunn kan fungere, samtidig
som det tas hensyn til den enkeltes frihet. I Norge og i Tyskland har
vi for eksempel fri på kristne helligdager. Religiøse minoriteter har i
Norge rett på to egne fridager for å ivareta de religiøse rettighetene
sine. Det kan synes nøytralt, men det gjør det også lettere for den
religiøse majoriteten å praktisere religionen sin.

I et demokrati skal også liberale prinsipper sikres, men disse kan av

og til komme i konflikt med hverandre. Frankrikes forbud mot hijab i
barneskolen er begrunnet med et ønske om å unngå
kjønnsdiskriminering, og at jenter skal tvinges til å bruke
hodeplagget. Samtidig kan forbudet av deler av gruppene som blir
rammet, oppfattes som diskriminering av rettighetene deres til å kle
seg som de selv vil. I Norge har vi sett at samfunnets krav om
likestilling kan bli satt opp mot organisasjoners tros- og
livssynsfrihet når det skal vurderes hvem som skal få statsstøtte.

Altaf Qadri, NTB

Mange land har hatt diskusjoner rundt om jenter og kvinner bør få

bære hijab i skolen eller som en del av uniformen i politiet. Her ser vi
fra en demonstrasjon i India i 2022, der det protesteres mot at
delstaten Karnataka ikke tillater muslimske jenter å bære hijab på
skolen.

Å bruke religion politisk

Tenk etter og skriv i boken din

 Hvilke eksempler kommer du på der religion har endret

historiens gang?

Gjennom historien ser vi at religion har vært brukt politisk på mange

forskjellige måter. Noen ganger har politikk blitt fremmet basert på
et religiøst syn, andre ganger har religion eller enkeltreligioner blitt
motgått. Religion har også blitt brukt som motivasjon for politiske
endringer.

Nasjonsbygging

Mange steder knyttes religion og nasjon sammen. Nasjonsbyggingen

i Norge fra 1814 var for eksempel knyttet til kristendommen, som
var statens grunnlovfestede "offentlige religion" frem til 2012.

I Polen og i Irland har det å være katolikk vært en sentral

identitetsmarkør. Den katolske kirke har satt sitt preg på for
eksempel abortlovgivningen i begge land.

Religion har også blitt brukt av nasjonalister for å styrke den

nasjonale identiteten og skape tydelige skiller. Dette har bidratt til
økt uenighet, krig og "nye" grenser. Et eksempel er tidligere
Jugoslavia, der Tito var den ubestridte kommunistiske lederen
gjennom 35 år. Da han døde i 1980, kom uenighetene mellom etniske
grupper med ulike religioner til overflaten. Jugoslavia ble etter hvert
oppløst, og det førte til at borgerkrigene på Balkan brøt ut i 1991.
Resultatet ble flere selvstendige stater og protektorat delt etter
etniske og religiøse skillelinjer.

Der fins også nasjoner som er bygget på å gå imot majoritetens

religiøse identitet, som da Atatürk ble den første presidenten i det
da sekulære Tyrkia fra 1922–38.

Partipolitisk

Religion kan også knyttes til partipolitikk. I Norge er Kristelig

Folkeparti det kristendemokratiske partiet. Konservative kristne i
USA stemmer ofte republikansk, mens de mer liberale kristne
stemmer demokratisk. Konservative kristne fikk i stor grad æren
eller skylden for at Donald Trump kom til makten i 2017. Han lovte
for eksempel å sette inn konservative dommere, noe han har levert
på. Ungarns Viktor Orban har gått fra å være uttalt ateist på 1980-
tallet til i dag å ha tette bånd til kirken. De to siste
eksemplene viser at når partier får store religiøse grupper på sin
side, kan det utgjøre en forskjell i valg. Religion kan derfor være
viktig ved at partier eller sekulære ledere former deler av politikken
ved hjelp av religiøse verdier for å sanke stemmer.

Protestbevegelser

Målene for mange protestbevegelser er ofte sekulære, for eksempel

rettigheter for svarte eller homofile. Likevel kan religion være en
viktig brikke i motstandskampen på grunn av sin privilegerte
posisjon i samfunnet. Borgerrettsbevegelsen i USA fra 1960-tallet,
ledet av blant andre presten Martin Luther King, kjempet for de
svartes rettigheter. I Sør-Amerika på 1970-tallet sa
frigjøringsteologien at kirken burde stå på de fattige og undertryktes
side framfor å være støtte for lederne.

For protestbevegelser er det viktig å få videreformidlet budskapene

de har. Medlemmer av presteskap ses gjerne på som ærlige, redelige
og diskré. Prester ble derfor brukt for å videreformidle historiene til
mennesker som ble utsatt for terror fra staten både i Brasil,
Nicaragua og Argentina på 70-, 80- og 90-tallet.

Kilder
 Bruce, S. (2003) Politics & religion, Polity.
 Nordstokke, K. (2020). Frigjøringsteologi. Store norske
leksikon. https://snl.no/frigjøringsteologi
 Plesner, I.T. (2016). Religionspolitikk. Universitetsforlaget, 3.
opplag.
 The Conversation. (2020). Garret M. & Gallaher, C. Viktor
Orbán’s use and misuse of religion serves as a warning to
Western democracies. https://theconversation.com/viktor-
orbans-use-and-misuse-of-religion-serves-as-a-warning-to-
western-democracies-146277