KLASSEKAMPEN

KOMMENTAR
debatt@klassekampen.no

Mandag 2. april 2012

KRONIKK &DEBATT

De store vyer veltes av bagatellveldet

HAUK

DAGENS SUKK

Fremstillingen av undertrykte kvinner i Mad men er mangetydig.

Sexisme p tv
Kristoffer Jul-Larsen

P TEPPET
Respekt
Lrdagsspaltens sitat fra A-magasinets intervju med Hanne Nabintu Herland slo s godt an at vi bringer ett til. P sprsml om hun gir til tiggere, er svaret: Aldri. Disse bandene burde vrt fjernet fra landet. Ved et pussig paradoks har Herlands debattbok ftt navnet Respekt.

FEMINIST, JAVISST
Mandag 26. mars var Vestens ledende
tv-serie igjen se p USAs tv-skjermer. Mad Men har blitt hyllet for sin svrt detaljerte og historisk presise skildring av amerikansk 1950- og 1960-tall, dette gjelder kanskje srlig seriens beskrivelse av maktforholdene mellom menn og kvinner. Mennene i serien sitter med all makt og alle rettigheter. Kvinners eneste mulige livsvalg er familien, eller en svrt kronglete ferd inn i usikre karrierer som utelater alt hp om lykkes p hjemmebane, omgitt av det som i dag ser ut som parodisk sexisme. I 2010 skrev den amerikanske familiehistorikeren Stephanie Coontz en artikkel i Washington Post om serien, og fortalte der hvordan en rekke kvinner hun hadde intervjuet om denne historiske perioden alle sa at slik var det, og at de derfor ikke orket se p Mad Men. Seriens realisme viste forhold de ikke sto ut minnes.

Alarm

Europabevegelsens leder, Paal Frisvold, har iflge VG stilt sin plass til disposisjon etter at NHO har varslet stans i pengestt- Vil ikke mer ten. Dette har etter det denne spalte erfarer utlst stor bekymring i nei-bevegelsen, der kronerulling skal vre i gang for f Frisvold til fortsette.

Fusker
HARD VIRKELIGHET: I Mad Men mter Peggy Olson (Elisabeth Moss) et mannsvelde i sin kamp for bli anerkjent som reklamemaker. Her ser vi henne sammen med creative director Don Draper (Jon Hamm). FOTO: FRANK OCKENFELS /AMC
Denne graden av identifisering vi som publikum nsker skape, forklarer deler av den kritikken Mad Men har blitt mtt med fra feminister som har stilt seg skeptisk til hvordan serien har blitt mottatt, og etter hvert ogs til hvordan serien selv har utviklet seg. Flere har sett seg lei p guttegjenger som syns det er skikkelig kult dette med kvinnelige sekretrer og drikking p jobb og snt, jentegjenger som snakker klrne de kvinnelige i den aller nyeste episoden hvor hovedpersonen Don Draper nrmest tvinger seg p sin nye kone, og det viser seg at det var det hun egentlig ville.

Denne reaksjonen er det lett forst.

Behandlingen kvinner har blitt utsatt for i lpet av de fire foregende sesongene kan f det til vrenge seg i flere av oss, det spenner fra seksuell trakassering til infantilisering av koner til voldtekt. Ingen kvinner slipper bli utsatt for overgrep i en eller annen form. Ved holde et speil opp mot vr nre historie viser serien hvor vanvittig undertrykkelsen av kvinner har vrt. Og slik gr den inn i en velkjent rolle for kunsten: Ved avdekke sosiale forhold vi ikke nsker forholde oss til, fyller den en kritisk funksjon. Den kritiske kunsten har tradisjonelt vrt kontroversiell og omdiskutert, i det store og hele har dette ikke vrt tilfelle for Mad Men. Serien har blitt hyllet av litterater som Toril Moi og sanket inn en rekke priser. Men det mest iynefallende ved mottakelsen er hvordan serien har inngtt i en slags stilmessig nostalgi som har fremmant tradisjonelle uttrykk for mannlig og kvinnelig identitet.

Et av Dagbladets mange opplysende oppslag om kroppen har overskriften: Den rumler, brker, fusker og vrir seg. Dette handler, i motsetning til det du tror, om magen.

Og heller ikke en fan som jeg kan se bort

Seriens realisme viste forhold de ikke sto ut minnes

skuespillerne gr med heller enn om undertrykkelsen personene utsettes for, og seriens konsekvente fremvisning av dumme og/eller makteslse kvinner. Som vanlig vil vi feminister at vi skal kunne identifisere oss med det vi ser og hrer. Det er den samme kritikken som reises mot en rekke kulturuttrykk: Hvorfor glorifiseres sexisme? Hvorfor ingen gode kvinnelige rollemodeller?

Samtidig med seriens kende popularitet

har vi sett den klassiske 1950- og 1960-tallsmotens tilbakekomst, og plutselig sitter vi der alle mann med hornbriller og kule dresser. Mad Men har gtt inn og spilt en sentral rolle i livsstilsindustriens utvikling, dens fremstilling av en hel verden har enkelt latt seg omsette i klr, bker med cocktailoppskrifter og Mad Men-fester hvor vi forsker gjenskape det samme universet serien har malt frem s levende.

Jeg makter ikke lese disse kritikernes

fra at kultusen rundt Mad Men i stadig strre grad handler om konsum enn om politikk. Dette forholdet understreker et svrt viktig poeng i all diskusjon omkring kunstens forhold til det politiske: Det finnes ingen gitt sammenheng mellom det en kunstner legger i et verk og hva tilskueren tar med seg fra opplevelsen av det, det er ubestemt. Vi har som kunstfortolkere ikke monopol p hva som egentlig str i teksten. Tilskueren er i s mte fri. Samtidig m vi vre bevisst at denne tilskueren lever i et samfunn, og dette samfunnet er med p forme vre kollektive reaksjoner. Slike reaksjoner er alltid under forhandling, men blir stadig oftere styrt inn i konsumorienterte handlinger. Disse er aldri kritiske. Kristoffer Jul-Larsen, stipendiat, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU, og redaksjonsmedlem i Fett
kristoffer.jul@gmail.com

Byggverk

Parterapeuten John Gottmann har i VG resepten for at parforholdet skal vare: Bygg ditt eget kjrlighetshus. First House.

Lisens

Aftenposten kunne lrdag avslre om NRK at antallet liEkspanderer sensbetalere er n 1948 millioner nordmenn. Har vre europeiske naboer endelig oppdagetBeat for Beat?

Gode navn

angrep p denne serien som annet enn misforstelser av hva det er serieskaperne forsker formidle, selv om det finnes en ambivalens i serien det alltid er vanskelig forholde seg til, for eksempel

Feministene Kristoffer Jul-Larsen, Bodil Stenseth, Asta Beate Hland og Wencke Mhleisen skriver i Klassekampen mandager.

Sola er tilbake i nord og under Solfestuka i Longyearbyen sto blant andre Jonas Alaska p scenen. Leder for solfestrevyen het Torgeir Mrk.
teppet@klassekampen.no