Bildeanalyse - et eksempel

Hører til Foto og bilder

Analysen av plakaten ”Nei” laget for Det Norske Arbeiderparti vil være
todelt. Først vil det bli foretatt en generell analyse av bildet, med
beskrivelse, analyse og tolkning. Deretter vil det bli sett på genren som
bildet representerer og gjort rede for genrens betydning for bildets
funksjon som visuelt uttrykk. I Alf Ellingsens propagandaplakat ”Nei” laget
i anledning 1. mai 1936, arbeidernes dag, er det gjort bruk av
fotomontasje.

Generell analyse
- Beskrivelse og analyse
Vi ser to personer i bildet. Til høyre i forgrunnen har vi en uniformert gutt.
Hjelmen er for stor, slik at den "faller" ned over guttens hode. Gutten er sterkt
belyst fra venstre, men også nedenfra. Lenger til venstre i bildet ser vi en mann,
også uniformert, men her passer hjelmen i størrelse. Det er satt skarpt underlys
på ansiktet hans. De opplyste hendene hans griper etter gutten bakfra. Over
guttens hode og til høyre for mannen står et stort "Nei" med røde bokstaver.
Rammen rundt bildet er også rød. Nederst i høyre forkant står innskriften "Det
Norske Arbeiderparti". Selve bildet er i svart-hvitt.

Mannen er altså belyst nedenfra, og vi ser ham i froskseperspektiv. Perspektivet

gjør at han virker stor og truende. Underlyset og skyggevirkningene gir ham et
skremmende og umenneskelig preg. Det samme er tilfelle med hendene hans.
Dette preget forsterkes ved at vi ikke møter blikket hans. Gutten derimot har vi
øyenkontakt med. Det vil si hans høyre øye er fullstendig overskygget av den
altfor store hjelmen, på grunn av lyset fra venstre. Vi ser også gutten i
froskeperspektiv, og det er delvis brukt under-/frontlys på ansiktet hans. Samlet
gir lyssettingen gutten et uskyldig og forsvarsløst preg. At gutten mer eller
mindre forsvinner i hjelmen, symboliserer kanskje at menneskets subjektive
betydning reduseres til fordel for massebevegelsen, fascismen, som er uttrykt
ved hjelmen.

- Teksten styrer bildet, tolkning

Ordet "Nei" overlapper soldatens venstre øre, men er samtidig plassert bak
guttens hjelm, og blir således stående mellom soldaten og gutten som en
sperre. Teksten fungerer som en forankring, et holdepunkt. Den styrer bildet -
tegnene - i en bestemt retning slik at bildet får den tilsiktede mening. "Bildet kan
i seg selv give anledning til mange forskjellige, tilsigtede som utilsigtede,
associationer hos tilskueren. Teksten sikrer imidlertid at nogle associationer
undertrykkes, mens andre fremmes." (1)

Plakaten var avbildet på forsiden av Arbeiderbladet 30. april 1936. Den ble altså
utgitt i forbindelse med 1. mai, som er arbeidernes dag. Det Norske
Arbeiderparti som denne plakaten er tinget for, gir en oppfordring og viser klart
og tydelig et antifascistisk standpunkt ved teksten "Nei". Budskapet forsterkes
ved at bokstavene og rammen rundt plakaten er rød. Fargen symboliserer DNA
og sosialismen. På denne tiden var fascismen i oppblomstring ute i Europa og
også i Norge. Denne utviklingen så Arbeiderpartiet som en trussel mot vårt
demokrati. Bakgrunnen for propagandaplakatens tilblivelse er nok den økende
rekrutteringen til fascismen og det brede omfang den så ut til å kunne få. En kan
kanskje si at mannen symboliserer de fascistiske krefter som regjerer ute i
Europa, og gutten lille Norge.

Ved fotomontasje og en enkel tekst har plakaten blitt presis og forholdsvis enkelt
tilgjengelig. Den agiterende montasjen er ikke vanskeligere enn at den
gjennomsnittlige nordmann kan tilegne seg innholdet, og dermed ta stilling til
problemet.

Norge var på dette tidspunktet nøytralt og hadde rustet ned. DNA førte en
politikk der man var sterkt i mot militær opprustning. A. Ellingsens fotomontasje
blir således ikke bare anti-fascistisk, men også antikrig og -opprustning.

Genren - fotomontasje i propagandaplakat - som visuelt uttrykk

Alle genre innen foto; fotojournalistikk, fotomontasje og fotokunst har spesielle
egenskaper som er med å gi vilkårene for bildenes funksjon som visuelle
uttrykk.

Propaganda skal påvirke. Det er da viktig at mediet, i dette tilfellet

fotomontasjen, har et klart budskap. Propagandaens viktigste oppgave er å
påvirke flest mulig. For at dette kravet skal kunne oppfylles, må symbolbruken
være så klar at meddelelsen blir enkelt tilgjengelig. Fotomontasjen er således et
viktig redskap. Fotografiet avspeiler "virkelige" personer og gir dermed
mottakeren følelsen av at dette er virkelighet og ergo noe som angår ham.

Ved bruk av fotomontasje kan en ikke lenger si at bildet dokumenterer.

Mottakeren kan lett få en falsk illusjon, fordi billedmakeren benytter seg av
fotografiet, som ofte blir betraktet som dokumenterende.

Ved bruk av montasje kan en, som A. Ellingsen har gjort, gjøre bruk av
forskjellig belysning og på denne måten tildele elementene i bildet de ønskede
egenskaper. Tekst kan monteres inn i bildet, og styre meddelelsen i riktig
retning. Dette er et trekk ved montasjen som er særlig betydningsfullt i
propagandaplakater.

(1) Sitat fra Roland Barthes(1962): Billedets retorikk