Språk- og litteraturhistorie

Innhold
Urnordisk fram til ca 700)................................................................................ .......1
Runeskrift............................................................................................ ................2
Norrønt mål 700- 1350...........................................................................................2
Eldre Edda............................................................................................. ..............2
Gudekvad................................................................................................. ........2
Heltekvad................................................................................................. ........2
Sagaer.......................................................................................................... ....2
Ættesagaer....................................................................................................... 2
Håvamål................................................................................................... ........2
Fra Norrønt til dansk (ca 1350- 1814).....................................................................3
Eventyr, stev og folkeviser..................................................................................3
Eventyr............................................................................................................ .3
Folkeviser:......................................................................................... ...............3
Stev:........................................................................................................ .........3
De første norske forfatterne:...............................................................................3
Dorothe Engelbretsdatter (1634- 1716)...........................................................3
Peter Dass (1677- 1707)..................................................................................3
Ludvig Holberg.(1684- 1754)...........................................................................4
Etter 1814................................................................................... ...........................4
Fornorskning av dansk språk..............................................................................4
Henrik Wergeland (1808- 1845).......................................................................4
Knud Knudsen (1812- 1895)...........................................................................4
Abjørnsen og Moe, PC Asbjørnsen (1812- 1885) Jørgen Moe (1813- 1882).....4
Et nytt og eget norsk skriftspråk: Nynorsk..........................................................4
Ivar Aasen (1813- 1896)..................................................................................4

Urnordisk fram til ca 700)

Runeskrift
Skrifttegn med rette streker, ristet inn på tre, stein og bein. I begynnelsen var
runer magiske tegn, ristet inn av runemestre. Seinere også vanlige dagligdagse
beskjeder som ”handlelapper” eller andre meldinger, som f.eks ”Nå må du
komme til middag, Olavr.”
Norrønt mål 700- 1350
Kristendommen innført i Norge ca. år 1000. For å kunne skrive prekensamlinger
måtte man ta i bruk det latinske alfabetet (som vi bruker i dag).

Eldre Edda.
Gudekvad
Skinnbok (med blader av pergament), ble skrevet ned på Island.
Historiene er om de gamle gudene. Tor, Odin, Loke, Jotnene, osv. Skrevet som
”Kvad” en slags dikt.
Ikke enderim, men ny bokstavrim. Dessuten heltekvad og sagaer.

Heltekvad.
Kvad om helter og deres kamp. Bygger ofte på sagn som vi også finner andre
steder i Europa.

Sagaer
Sagaene hadde levd på folkemunne og blitt fortalt før de ble skrevet ned. Handlet
om konger eller rike høvdingeslekter der det å være stolt og sterk var viktig. Og
aller viktigst var slekten.
Sagastilen er ordknapp, men navn på personer og slekter er veldig viktig. Det
ramses ofte opp lange slektskapsforhold.
Ellers er det handlingen i sagene som teller. Vi finner ikke mye følelser eller
skildringer. Mord, drap og død blir fortalt svært kort og saklig. Eksempel: ”spydet
gjekk tvert gjennom hjartet, og så var Olav ute av soga.”

Snorres Kongesaga: Heimskringla (Kringla Heimsins = Jordens krets)

Sagaen (historia) om alle de norske kongene fra Halvdan Svarte til Kong Sverre,
1177.
Snorre bygde på muntlige historier han hørte på Island, men diktet også til noe
selv.

Ættesagaer
Ukjente forfattere på Island.
Om høvdinger og bønder på Island. Kamper, konflikter, kjærlighet, blodhevn og
drap.
Eksempel: Njåls saga, historia om Njål, Gunnar på Lidarende og den onde kona
til Gunnar, Hallgjerd . Denne ættesagen ender med at Gunnar blir drept i
blodhevn fordi Hallgjerd vil hevne en ørefik hun fikk av Gunnar.

Håvamål
( ”Gudenes tale.”) Leveregler og råd for hvorledes man skal oppføre seg.
(Eksempel: Bedre bør du bærer ikkje i bakken enn mannavit mykje.
Låkare bør du bærer ikkje i bakken enn ovdrikke av øl).

Fra Norrønt til dansk (ca 1350- 1814)

Fra slutten av 1300- tallet fikk Norge danske konger. Norge var svekket pga
svartedauden., og de danske kongene bestemte. Alle skriv, lover og beskjeder
kom nå på dansk. Kongens embetsmenn både snakket og skrev dansk. (prester,
dommere, futer) Svært mange nordmenn som kunne skrive hadde dødd under
svartedauden, og skriftspråket i Norge ble dansk.

Eventyr, stev og folkeviser

Det finnes lite norsk litteratur fra dansketida, men på folkemunne ble eventyr
fortalt i mørke vinterkvelder, man danset til folkeviser og stev formidlet
livsvisdom. Både eventyr, folkeviser og stev var ulike fra sted til sted.

Eventyr
Overlevert ved fortelling. Har ofte bestemte kjennetegn, eventyrtrekk. Begynner
ofte med ”Det var en gang,” Slutter ofte med ”snipp snapp snute…”,”så levde de
lykkelig..”
Magiske tall: 3, 7, 12.
De gode vinner, men må ofte først kjempe mot det onde.
Lønn: Vinner ofte prinsessa og halve kongeriket.

Flere typer eventyr:

(Kunsteventyr: er eventyr som en person har skrevet.
Eks. H.C Andersen(Den standhaftige tinnsoldat, Den stygge andungen.)
Dyreeventyr: Haren som ville bli gift. Reveenka, Da bjørnen ble stubbrumpet.
Skjemteeventyr: Fanden og futen, Fanden i nøtta, Dumme menn og troll til
kjerringer,
Kjerringa mot strømmen.
Egentlige eventyr. Noen forskere mener at de egentlige eventyrene formidler
viktig innsikt, ofte på det ubevisste plan. (Kvitebjørn Kong Valemon).
Kvitebjørn Kong Valemon skal hjelpe unge kvinner til å bli selvstendige.

Folkeviser:
Gamle sanger som forteller en historie. Om troll, helter, merkelige hendeler, og
oftemed en romantisk handling eller moral. Akkurat som i eventyrene går det
godt med de gode og dårlig med de onde.

Stev:
Korte dikt på bare noen få verselinjer. Forteller ikke en historie, men formidler
livsvisdom.

De første norske forfatterne:

Fra slutten av 1400- tallet hadde boktrykkerkunsten (Johan Gutenberg sine
trykkplater) slått gjennom, og man slapp å skrive for hånd.

Dorothe Engelbretsdatter (1634- 1716)

Skrev salmer. Flere av hennes samlinger av salmer solgte så bra at flere opplag
måtte trykkes. ”Sjelens sangoffer.”
Egentlig fantastisk at den første ”kjendis- forfatteren” i Norge var en kvinne.

Peter Dass (1677- 1707)

Prest og salmedikter. (Herre Gud ditt dyre navn å ære) Nordlands Trompet= langt
dikt om dyr, fisk land og folk i Nord- Norge. Det blir sagt at fiskerne sydde inn en
svart lapp i hjørnet på seglene sine for å minnes Peter Dass. ”Fiskernes og
Nordnorges forfatter”.

Ludvig Holberg.(1684- 1754)

Født i Bergen. Godt utdannet og belest. Skrev 34 skuespill (komedier), der han
gjorde narr av ting han syntes var dumt i samtida. Eks ”Jeppe på Bjerget”, (fyll,
drukkenskap, jåleri og at det ikke alltid går godt når vanlige mennesker får stor
makt) ”Erasmus Montanus” (om jåleri hos ”studerte folk”) ”Den stundesløse”
(Om folk som har det så travelt at de ikke får gjort noe som helst)
Etter 1814
Fornorskning av dansk språk.
Henrik Wergeland (1808- 1845)
Født i Kristiansand. Sønn av Eidsvollsmannen Nicolai Wergeland.
Ville fornorskespråket. Bytte ut danske ord med norske.
Strålende menneske som kjempet hardt for andre og ønsket opplyse folket.
Betraktet som ”far” til 17. Mai. ”Han som innstiftet dagen.”
Bidro til at jødeparagrafen ble avskaffet. Skrev ”Jøden” og ”Jødinden,”
”Skabelsen, mennesket og Messias.” Ble bare 37år, men fikk skrevet
imponerende mye.

Knud Knudsen (1812- 1895)

Kjempet for ”det alminnelige bokmålet,” riksmålet, det vi i dag kaller bokmål.

Abjørnsen og Moe, PC Asbjørnsen (1812- 1885) Jørgen Moe (1813-

1882)
Kjent for å samle de norske folkeeventyrene. De to kunne ikke skrive ned
eventyrene akkurat slik de ble fortalt, prøvde så langt råd å bruke norsk
språkdrakt.

Mellom romantikk og realisme, (1845- 1875)

• ”Den industrielle revolusjon” skjøt fart 1850– tallet med , kull, jern, Bysamfunn: Spinning
Jenny, dampmaskiner og andre oppfinnelser.
• Fabrikker ble bygd, byer vokste opp.
• Behov for arbeidskraft. Folk flytta til byene. Stor befolkningsvekst. Dårlige boliger,
dårlig arbeid / ikke noe arbeid, dårlig lønn, drukkenskap, sykdom, Mye elendighet.
Ny samfunnsklasse: ”arbeiderklassen”
• Marcus Thrane stor fram som leder for misfornøyde arbeidere i Norge. Reiste rundt og
organiserte arbeiderforeninger som kjempet for 12- timers arbeidsdag, stemmerett og at
fattigfolk lettere skulle kunne skaffe seg jord (stemmerett). I 1851 hadde Thrane 30.000
tilhengere.
• Embetsmenn og bønder ble redde for slagord som: Eiendom er tyveri!”
Thrane og andre ledere ble arrestert, og bevegelsen Thranitterbevegelsen døde ut.
○ Men ikke kampen for et bedre og mer rettferdig samfunn.
• Nye roller i bysamfunnet. Kvinnen mindre verdsatt. På landsbygda hadde kvinner egne roller og
styrte store (og mindre) husholdninger. Naturlig arbeidsdeling. I byen var hun overflødig
(borgerskapet) eller overskuddsarbeidskraft (arbeiderklassen) Det var mennene som
hadde rett på arbeid. • John Stuart Mill angrep kvinneundertrykkelsen i 1869.

• Den sterke og raske industrialiseringen førte til store ulikheter og sosiale problemer.
Særlig i byene.
Disse forholdene skulle komme til å prege litteraturen og forfatterne fra 1850 og
framover. Pendelen svingte fra romantikk til realisme. (se realisme).
Et nytt og eget norsk skriftspråk: Nynorsk
Ivar Aasen (1813- 1896)
Født i Ørsta på Sunnmøre. Ingen utdanning. Beskjeden. Snudde opp ned på
måten folk tenkte språk på.
Ivar Aasen ville bygge på det norske talemålet. Han mente at dersom folk fikk
skrive slik de snakket, ville folk lettere være med på å styre landet.
3 hovedgrunner: De pedagogiske, de demokratiske og de nasjonale
grunnene:

• Det pedagogiske: Barn bør lære å skrive på det språket det snakker. De
må få skrive og lære talemålet. Ikke dansk, slik det var på 1850- tallet.
• Det demokratiske: Bønder , fisker og arbeidere må får respekt for og få
være stolte av sitt eget språk. Det vil si dialekten og talemålet sitt.
• Det nasjonale: Å frigjøre seg kulturelt fra Danmark. En selvstendig nasjon
må ha sitt eget språk.
• Aasen samlet språkprøver fra bygdenorge og laget en ny grammatikk og
en ny ordliste (1850). Det nye språket ble kalt landsmål.
• Ivar Aasen samlet dialektprøver og gjennomførte sitt ”umulige og
overmenneskelige prosjekt,”
å lage et nytt språk.
Nynorsk ordbok og grammatikk ble gitt ut i 1850.
Aasens arbeid fikk stor virkning:
• 1878: Stortinget vedtok at undervisningen skal foregå på barnas talemål
(Ikke dansk).
• 1885 Jamstillingsvedtaket: Venstreregjering får vedtatt at: Riksmål og
Landsmål (nynorsk) skal være sidestilte. (Derfor lærer du nynorsk nå).

Aasmund Olavsson Vinje (1818- 1870)

Født og oppvokst på husmannsplass i Vinje, Telemark. Gjetergutt som barn.
Tok studentereksamen og jus. (Juridisk embedseksamen).
Ble journalist og dikter. Ansatt i Drammens Tidende og måtte skrive ”dansk-
norsk,” men blanda stadig inn nynorsk og dialektord.
Gav ut eget blad, ”Dølen,” der han skrev på nynorsk. Her publiserte han
”Ferdaminne,” om ei reise fra Trondheim til Kristiania, om steder han besøkte og
folk han møtte.

Skrev mange vakre dikt. Blant annet: Ved Rondane (No ser eg atter slike fjell og
dalar..)
En av de første norsk essayistene (skrev essay).

Kjent for ”tvisynet” sitt. Det vil si at han som oftest prøvde å se en sak fra flere
sider og prøvde være nyansert. (Ikke som visse israelerer eller hamastilhengere,
som bare ser saken fra sin egen side).

Camilla Collett (1813- 1895)

Camilla Wergeland, søster av Henrik Wergeland, vokste opp på Eidsvoll, og som
sin bror, ganske sterk i ord og mening.
Ikke lett å være begavet jente på 1800- tallet. Jenter skulle brodere, spille piano
og stelle hus. Helst ikke lese for mye.
Målet for ei jente: Bli ”godt gift.” Kvinner hadde ikke en gang stemmerett.
Camilla Collett skrev den første norske virkelige roman: Amtmandens døtre.
Handler om en kvinne som ikke våger gjøre opprør og følge sine egne følelser.
Skrev også innlegg om kvinnesak.

Bjørnstjerne Bjørnson (1832- 1910)

”Dikterkongen.”

Prestesønn fra Kvikne i Østerdalen.

Alt som 11- åring på middelskolen hjalp B. de svake. Både i enkeltsaker og
politikk.
Også opptatt av frihet, og en mann med sterke følelser og engasjement!
Gikk på Heltbergs Studentfabrikog i klasse med Vinje (Ibsen og Jonas Lie gikk
også der)..

Ble både teatersjef, redaktør, dikter og bonde.

Skrev både skuespill, dikt og romaner.
”Ja vi elsker”
”En glad gutt, Arne, Synnøve Solbakken (”Bondefortellingene,” var inspirert av
eventyr og sagaen. Skrevet dels for å gi bøndene selvrespekt. I noen av dem må
hovedpersonene gjøre visse oppgaver for å få sin utvalgte. Akkurat som i
eventyrene).
Mye handling og replikker i B. sine romaner. Personene karakteriseres ved det de
sier og gjør.
Språket er muntlig med korte setninger, og han bruker harde, u- danske
konsonanter: take/tage, like/lige, forladelse/ forlatelse. Kritikk: Jeg respekterer
ikke ”Grammatikk- Norsk,” men ”Bryst- Norsk,”
Opptatt av og skrev om den lyse, Grundtvigske kristendommen i tidlige år.
Seinere ble synet på kr.d. annerledes.

Bjørnson var også en kjent taler. Talte til støtte for polakkenes lidelser, kvinners
rett til skilsmisse, streikende fyrstikkarbeidersker, for partiet Venstre,
Parlamentarismen. Mot unionsflagget, ”fri kjærlighet,” mer makt til bønder og
arbeidere, for at Danmark skulle være vennligere mot Tyskland (og fikk så mange
fiender for dette at han ikke våget gå til barbereren..) ?
Talte etter hvert også mot nynorsk og for riksmål.