Nr 3/2013, 7.

rgang

TEMA :

100 r med stemmerett for kvinner

Informasjonsmagasin fra Tynset kommune

Det var ingen Amerikareise mellom Tynset og Hedmarken for seksti r siden heller, men det opplevdes slik for meg som vokste opp i et hjem hvor mor var lrer og far var sjmann og skiftet like mange bleier som mor. Far var ogs med p alle fdslene til oss barna. Det var slett ikke vanlig p den tida. Derfor var det litt av en overgang komme til en kultur hvor det var tette skudd mellom kvinne- og mannsarbeid. Elisabeth hadde selv utdannelse som spebarn og barselpleier. Handelsutdannelse via brevkurs tok hun ogs mens barna var sm. Som 22-ring giftet Elisabeth seg med Magne Sandbakken p Tynset og ble gardkjerring p Sandbakken. Etter hvert kom det tre snner, Morten, Dag Henrik og Arne. Her levde fire generasjoner under samme tak. Bde Magnes mor, bestemor og en onkel bodde p grden. Likestilling og konomisk frihet ble tema som opptok meg spesielt mye som gardkjerring med forsrgeransvar for alle. Ved siden av grdsarbeidet tok jeg innimellom vakter p sykehuset. Jeg fant det svrt urimelig at jeg ikke skulle ha egen inntekt av grdsarbeidet p lik linje som med vaktene p sykehuset og som kontormedarbeider. Det var en stor overgang for meg. Jeg var ung, uerfaren og forelsket. Det var det som gjorde at jeg ble der, smiler Elisabeth som ble en stor beundrer bondestanden. Hvilket arbeid de la ned! Spesielt respekt fikk jeg for bygdekvinnene. For noen damer! Guttene vre ble fret med kvinnefrigjring fra de var sm. Det har sikkert pvirket dem til en viss grad, men Magne sa en gang til meg at ... huff, du driver den kvinnepolitikken din slik at ryssen finner seg koner med knuter i nakken! Ingen av svigerdtrene mine har knute i nakken, ler Elisabeth. Det var imidlertid lite forstelse og aksept for ideene og tankene jeg hadde i tynsetsamfunnet, blant annet dette med likelnn, husker Elisabeth. Kmm fr Hedmarken drive p slik! Jeg fant god sttte i Karen Grnn-Hagen. Jeg var veldig p linje med henne, men vi slet begge med ideer som ble sett p som radikale. Etterhvert fikk jeg anerkjennelse og mye sttte bde p hjemmebane og ellers. Det tar tid endre holdninger. P slutten av 1950-tallet satt Elisabeth som frste vararepresentant til kommunestyret og mtte mye der. P den arenaen flte hun at hun ikke fikk utfrt noe. Hun var, og er fremdeles i en alder av 80 r, et engasjert og aktivt organisasjonsmenneske. Midt p 70tallet ble hun landets frste kvinnelige leder av et kommunalt bygningsrd. Her satt hun i 6 r. Det kom nemlig en lov om at kommunal bygningsrd skulle ha med en kvinne. Det var sikkert fordi mannfolka ikke visst hvor store bttekotta mtte vre, sier Elisabeth trt og ler godt. Hun deltok p mter rundt om i landet og forteller om en episode hvor hun skulle delta i en paneldebatt. Her ble alle mannfolka i panelet presentert med titler og navn. Nr det ble hennes tur blir hun av mteleder i et mildt og hyere toneleie presentert som vr kvinnelige deltager. Da gr hun til mtedeltagernes forskrekkelse og henter en blomster fra et av bordene og setter p sin plass p podiet. Med flgende replikk setter hun seg i salen: Er det en dekorasjon dere vil ha kan denne st der. Den er penere se p enn meg! P dette mtet ble forresten Tynset Rdhus trukket frem som et skrekkens eksempel p hva et bygningsrd kan godkjenne av byggverk p landsbygda, forteller Elisabeth. Det var det direkte arbeidet med kvinnesak som opptok henne mest. Elisabeth var aktivt med i Norsk Bondelag og Familieutvalget i Norges Bygdekvinnelag. Her fikk hun s hatten passet av andre kvinner nr hun reiste rundt og holdt foredrag om pornografi og viste bilder. Det var da ikke slik styggedom de var kommet p bondekvinnelagsmte for se! Hun var ogs primus motor bak opprettelsen og den frste som var ansatt ved Krisesenteret i Tynset i 1985. Vi skapte arbeidsplasser, et godt fagmilj og et godt tilbud til mishandlende og voldsutsatte, forteller hun. Ogs her fikk hun sterke reaksjoner fra andre kvinner da de som frste krisesenter i landet ville pne for mishandlede menn. Det var jo helt uhrt. Mishandlede kvinner kunne ikke mte menn. si at kvinner kan vre psykiske mishandlere var som banne i kirka. Vi har kommet langt i kvinnefrigjringa men det har gtt sent, oppsummerer Elisabeth. P enkelte omrder synes jeg likevel kvinner har gtt forbi menn. Ta Senterungdommens leder Sandra Borch for eksempel. Jeg synes hun er modig. En ung kvinne som taler Roma midt imot, det er fortsatt ikke hverdagskost.

Kjerringa mot strmmen

Kulturkollisjonen mellom et likestilt arbeiderhjem p Hedmarken og den tradisjonelle bonde- og bygdekulturen p Tynset p 50-tallet ble stor for unge Elisabeth Sandbakken. Denne opplevelsen ble skjellsettende for hennes engasjement for likestillingspolitikk, likeverd og likelnn.

PORTRETTET
Nr. 3/2013

Tekst og foto : Ingrid Eide

02

Nr. 3/2013

03

Klimaspalten
Informasjonsmagasin Tynset kommune Nr. 3/2013, 7. rgang
Utgiver Tynset kommune 2500 Tynset Redaksjonen Arild Einar Tren (rdmann og ansvarlig redaktr) Morten Often (ass. rdmann) Bersvend Salbu (ordfrer) Beate Hjertager (kultursjef ) Mary Anne Bakos (helse- og omsorgssjef ) Per John Valle (teknisk sjef ) Bent Kvisle (utdanningssjef ) Mariann Totlund (enhetsleder landbruk og milj) Inger Stubsjen (leder for plan, bygg og geodata) Kari Skjulhaug (avd.leder Servicetorget) Ingrid Eide (fotograf og journalist) Kontakt Telefon: 62 48 50 00 Epost: postmottak@tynset.kommune.no Annonsering i informasjonsmagasinet Organisasjoner og nringsliv kan annonsere i vre spalter. Ta kontakt for ytterligere informasjon og bistand med utforming av annonsemateriell. Kontakt vedrrende annonsering og priser INGRAFO 2540 Tolga Telefon 62 11 71 99 Epost post@ingrafo.no Web www.ingrafo.no

Strmproduksjon p taket
I Norge har vi hatt solceller p hyttene vre i mange tir, men svrt f nordmenn har solceller p hustaket. Og enda frre har solcellepaneler som utgjr en del av selve takkonstruksjonen.
I vre naboland har dette markedet eksplodert de siste rene, s teknologien er allerede p plass. I Norge er strmprisen for lav til at markedet for solceller har tatt av. Miljstiftelsen ZERO mener tida er overmoden for solenergi p boligtak. Det kan synes som om kalde vinterdager med god solinnstrling og refleksjon fra sn kan gi ekstra god strmproduksjon. Her har Tynset kommune et fortrinn som vi, som en del av ZEROs klimaspydspissprosjekt, nsker se nrmere p, for skaffe oss erfaring og kompetanse i denne framtidsrettede utviklingen. Sammenlignet med annen elektrisitetsproduksjon er dette en meget sknsom produksjon, som ikke trenger store naturinngrep som ved strre vann- og vindkraftanlegg. Hvor stort produksjonspotensialet er, vet vi enn ikke, men vi nsker vre med teste dette ut. Vi har allerede bestilt solcellepanel som vi vil montere p rdhustaket. Testpanelet vil produsere strm rett i sikringsboksen, og vil erstatte annet strmforbruk. Dersom anlegget produserer mer enn vi forbruker, vil vi kunne levere strm inn p elektrisitetsnettet. Denne testproduksjonen vil foreg i nrt samarbeid med Nord-sterdal Kraftlag og Nord-sterdal videregende skole, som utdanner framtidens elektrikere!

Foto 1. omslagsside Karen Grnn-Hagen, politiker og gardbruker Foto utlnt av Ola Grnn-Hagen Grafisk utforming 2013 INGRAFO www.ingrafo.no Opplag 3.600 Trykk Flisa Trykkeri AS

04

Nr. 3/2013

511 951 513

Det kan brukes to helt ulike innfallsvinkler for illustrere forskjellen mellom en privat bedrift og en kommune.
En privat bedrift har i all hovedsak som oppgave generere et konomisk overskudd som skal tilbakefres eierne i form av utbytte. Pengene er mlet, tjenestene eller vareproduksjonen er middelet. En privat bedrift har litt enkelt sagt som mlsetting bruke minst mulig penger for tjene mest mulig. For en kommune er det motsatt. Kommunen skal ikke ha et stort overskudd. lage tjenester er mlet, pengene er middelet til realisere dette. S det handler hele tiden om lage flest mulig og best mulig tjenester for kommunens innbyggere og brukere. Paradoksalt nok vil derfor en kommune aldri ha nok penger til rdighet. Det vil alltid vre et udekket behov, ulike forml der en nsker styrke tjenestene, utfre vedlikehold p eksisterende bygg og anlegg eller gjennomfre ytterligere investeringer i nye bygg og anlegg. Kommunens ulike virksomheter nsker gi sine brukere s gode tjenester som mulig. For f til det vil virksomhetene alltid nske seg flere ressurser i form av penger og bemanning. Nr ret starter vet vi ganske nyaktig hvor mye penger Tynset kommune har til rdighet. Strstedelen av kommunens inntekter brukes til gi mange ulike tjenester. Kommunen er en kompleks virksomhet som leverer rundt 720 ulike lovplagte tjenester i tillegg til nrmere 150 tjenester som ikke er lovplagte. Dette er tjenester gjennom hele livslpet, faktisk fra fr du blir fdt. Det er legetjenester, helsestasjon, barnehage, skole, ungdomsklubb, tekniske tjenester for avlp, renovasjon, byggesaksbehandling, kart og oppmling, snbryting, vedlikehold av veier, sttte til kultur og idrett, tilbud innen psykiatri, hjemmehjelp, hjemmesykepleie, drift av tilrettelagte boliger og sykehjemsplasser. Bare for nevne noen f. Resten av inntektene brukes til betale avdrag og renter p kommunale ln. Tynset kommune har de senere rene foretatt mange store og tunge investeringer innen infrastruktur som veier, vann og avlp, innen barnehager, skole, og eldreomsorg. Nr gjelda ker m en strre andel av inntektene brukes til nedbetale gjeld, det blir mindre penger igjen til produsere tjenester for. Dermed blir arbeidet med lage budsjett ofte preget av ord som sparing, kutt, krise, ressursmangel eller faglig uforsvarlige lsninger. I og med at vi vet hvor store inntekter kommunen har, m vi lage et budsjett som tar hensyn til det. Det m balanseres hvor mye som skal g til investeringer og hvor mye som skal g til drift. Likeledes m driftsmidler fordeles mellom de ulike virksomhetene. Enkelt sagt betyr mer penger et sted mindre penger et annet sted fordi totale inntekter er gitt. Hsten er tiden for budsjettarbeid. For 2014 vet vi at vi m ned med om lag 10 millioner kroner. Dette skyldes i all hovedsak bortfall av inntekter for konsesjonskraft p grunn av lavere strmpriser og kte utgifter til investering og drift av flere barnehageplasser. Administrasjonens oppdrag er legge fram et saldert budsjett. Saldert vil si et budsjett der utgiftene ikke overskrider totale inntekter. Vi vet at vi har en del ugjort p investeringssiden nr det gjelder barnehage, kommunale veier, brannstasjon og svmmebasseng. Noen av disse investeringene m trolig skyves ut i tid. Nr det investeres m driften reduseres for ha nok penger til betale renter og avdrag p ln. 90 prosent av kommunens driftsmidler gr til barnehage, skole, helse og omsorg. Det er derfor en illusjon tro at vesentlige reduksjoner i drift kan gjennomfres uten at disse sektorene berres. Da blir det et sprsml i hvor stor grad vi er villig til redusere omfanget av tjenester for kunne ta opp mer ln. Tynset kommune har godt utbygde tjenester og gjennomgende hy standard p bygg og anlegg. Det kan vi tillate oss fordi vi har forholdsvis mye penger til rdighet. 511 951 513 er ikke et tilfeldig tall. Det er tallet for kommunens totale inntekter i 2012. Nesten 100 000 pr innbygger! Tynset og alle vrige norske kommuner er svrt priviligerte som har s mye ressurser til rdighet. Det gjelder minne seg selv p det fra tid til annen. Med hilsen Arild Einar Tren Rdmann

Foto : Ingrid Eide / Ingrafo

Rdmannens side

Nr. 3/2013

05

Karen Grnn-Hagen

Frste kvinnelige statsrd i borgelig regjering

Tekst og foto: Ingrid Eide

Fire lokale, engasjerte kvinners historier

Det er viktig f markert 100-rsjubileet for kvinners stemmerett bde i et historisk perspektiv og et samtidsperspektiv. Det gjr vi her ved presentere fire lokale kvinners historier og engasjement vi garantert har noe lre av i lys av stemmerettsjubileet. Norge ble den frste suverene stat i verden som innfrte allmenn stemmerett for bde kvinner og menn. Tre stater som p den tiden ikke var selvstendige, var riktig nok aller tidligst p banen; New Zealand i 1893, Australia i 1902 og Finland i 1906. Til sammenligning fikk sterrike kvinnelig stemmerett frst for 30 r siden. Frste kvinne ble valgt inn p Stortinget i 1921. Vi presenterer flgende fire kvinner fra ulike tidsepoker og fra ulike miljer i tynsetsamfunnet. Karen Grnn-Hagen fra Telneset. Hun var landets frste kvinnelige statsrd i en borgerlig regjering og landets fjerde kvinnelige statsrd totalt sett. Elisabeth Sandbakken (se portrettet) var sterkt inspiret av Grnn-Hagen, ildsjel i organisasjonslivet, frste kvinnelige leder av Bygningsrdet, og primusmotor og leder for Krisesenteret p Tynset. Siri Strmmevold er daglig leder av Tynset Bokhandel, aktiv i mange sider av regionalt nringsliv og nasjonal bokbransje. Kaja Haugseth er kommunestyrets yngste representant og leder i Hedmark AUF.

Det l til familien vre aktiv. Engasjementet til mor og far har nok preget oss alle i ettertid, er sstrene Grnn-Hagen enige om.
Karen Grnn Hagen satt en mned som minister i Familie- og forbrukerdepartementet i Lyng-regjeringen i 1963, og fikk kanskje ikke utrettet s mye p den korte tida. Det er kjent at hun uttalte at det var vel og bra med dette departementet, bare en visste hva det skulle drive med. Erfaringene hennes gjorde at hun arbeidet for at kvinnene skulle organisere seg innenfor politikken og la gjennom dette grunnlaget for Senterkvinnene. Kvotering av kvinner var en sak Karen Grnn Hagen ivret for. Sjl var hun for kvotering for f fortgang: og jeg trur vi er ndt til sette kvinner p listene - fordi de er kvinner, vi kan itte lenger sitte og vente p at mennene sine holdninger skal bli forandret Alle andre kvinner kan vra med, bre itte kjrringa mi, spkte hun i sine mange taler og kserier. Sagt i spk, men med en tydelig undertone og adresse til den motstand og de holdningene som mtte mange av de

Karen og Nils Grnn-Hagen sine tre dtre (f.v.) Ingunn Bjrky, Arna Nordset og Gunvor Krgster hukser moren som et engasjert, modig og tilstedevrende menneske

frste kvinnene som nsket engasjere seg i politikken. Karen Grnn-Hagen giftet seg og ble gardkjerring p Telneset. Hun og mannen Nils fikk fem barn som alle har vrt aktive i politikk og nringsliv. Per N. Hagen som dde i 2010, var blant annet ordfrer p Tynset i en rrekke. Ola er aktiv i regionen nringsliv og i internasjonale prosjekter. Magasinets utsendte treffer dtrene p det rlige treffet p hjemgrden p Telneset; Ingunn Bjrky bosatt p Voss, Arna Norset bosatt p rlandet og Gunvor Krogster bosatt p Sunnmre. De husker moren som et engasjert, modig og tilstedevrende menneske. Arvelig engasjementsgen Det l til familien vre aktiv, mener Arna. Engasjementet til mor og far har nok preget oss alle i ettertid, sjl om vi aldri har tenkt bevisst p det. Vi var alltid med i et eller annet styre fra vi var helt unge. Vi syklet til mter i 40

06

Nr. 3/2013

kuldegrader. Hadde man forpliktet seg var det bare stille opp. Jeg opplevde det nrmest som en plikt vre samfunnsengasjert. Det gikk foran alt. Jeg gikk alltid med drlig samvittighet overfor familien min. Det gjorde mor ogs. Alltid. Hun kunne blitt nominert til en periode til, men takket nei. Bde Arna og Gunvor har vrt aktive p fylkeskommunalt og kommunalt niv. Ingunns hjerte har vrt i kommunepolitikken og bygdekvinnelag. Det er jammen bra vi bor p hver vr kant av landet kommenterer Ingunn leende. Ellers hadde det blitt mye konkurranse og diskusjoner! Fra sin tidlige barndom husker de at det var faren som reiste til Tynset og Oslo p mter, enten det handlet om samvirke, meieri, slakteri eller Norges Kjtt og Fleskesentralen som han var engasjert i. Mor var mor og gardkjerring, slik s vi p det. Jeg husker Per sa til far en gang han gjorde seg i stand til ta hesten kjre til Tynset p mte: Nr jeg blir stor og du blir liten skal jeg kjre til Tynset p mte og du skal st hjemme skrike, forteller Gunvor. Lite tro p full likestilling De fem barna ble vant til politiske diskusjoner fra de var sm. Naboene Embret p Gardseth og Hkon yan kom ofte p besk p kveldene, og da satt ungene p vedkassa ved komfyren og rundt kjkkenbordet og hrte p. Ofte var det landbrukspolitiske diskusjoner. Gunvor konverterte etter hvert til Venstre og satt blant annet fylkestinget i Mre og Romsdal i to perioder p 80-tallet. Hun var ogs varamedlem til Stortinge.t Jeg husker mor og jeg var svrt uenig om opprettelsen av Senterkvinnene. Jeg mente at det var undvendig med egne kvinnegrupper i de politiske partiene. Det mente mor i hyeste grad var ndvendig, forteller Gunvor. Det tar minst 100 r fr vi kan snakke om likestilling, uttalte Karen en gang til Arna. Mor hadde nok blitt overrasket, vi har kommet lenger enn hun nok hadde regnet med. Fryktls politiker Karen Grnn-Hagen beskrives av dtrene som forut for sin tid, men ingen revolusjonr. Hun var langt fra noe A4-menneske, men samtidig opptatt av fre tradisjoner videre. Hun var ekte, fornuftig og torde si sin mening. Fryktls trdte hun inn p inn p menns omrder.

Fakta om Karen Grnn Hagen

Fdt 27.11.1903 i Tynset. Dd 19.12.1982. Gikk gymnas i Trondheim p begynnelsen av 1920-tallet og engasjerte seg i den frilynte ungdomsbevegelsen Bondeungdomslaget. Verv Medlem: Tynset kommunestyre 1951-1955, 1955-1959, varaordfrer 1959-1960, Rdet for Direktoratet for utviklingshjelp 1966-1976, Bygningsrdet i Tynset, Sps landsstyre 1953-1959, Arbeidsutvalget 1955-1959, Landsstyret i Norges bondekvinnelag 1957-1959 Formann yan Bondekvinnelag Stortingsperioder Vararepresentant nr 1 for Hedmark, 1954 - 1957, B. Representant nr 8 for Hedmark, 1961 - 1965, Sp. Vararepresentasjoner Rykket opp som representant 10.07.1955 etter Einar Frogners dd. Medlem av Regjeringen 28.08.1963-25.09.1963, Karstein Seland mtte som representant. Medlemskap i stortingskomiteer Medlem, Sosialkomiteen, 16.01.1956 - 10.01.1958 Medlem, Samferdselskomiteen, 18.10.1955 - 16.01.1956 Sekretr, Administrasjonskomiteen, 13.10.1961 - 28.08.1963 Sekretr, Administrasjonskomiteen, 25.09.1963 - 30.09.1965 Medlemskap i delegasjoner Medlem, Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling, 1957 Vararepresentant, FNs generalforsamling, 1962-1969 Medlemskap i regjering Statsrd, Departementet for familie- og forbrukersaker, 28.08.1963 - 25.09.1963

Det trengtes p den tida. Mange kvinner torde ikke pne munnen, sier Ingunn. Mor sto fjellsttt i saker hun trodde p, selv om det kunne blse rundt henne. Det tror jeg vi har ftt med oss mye av, sier Gunvor. Karen var ogs vararepresentant til FNs generalforsamling og reiste to ganger til Amerika. Men det var ikke bare glamour vre stortingsrepresentant. Livet p innsida av stortingsveggene var hardt arbeid og krevde mye pendling. P fredager mtte hun rekke toget hjem. Her skulle alt hjemmearbeid gjres p to dager for s sette seg p toget til Oslo igjen. Mor var bil- og togsyk, men kunne ikke ta reisesyketabletter for det ble hun s trtt av. Det var noe hun mtte lre leve med, forteller Gunvor. Verdensdame og budeie Sstrene beskriver moren som en person med en spesiell utstrling. Hun snakket p en mte

som gjorde at folk lyttet. Hun tok situasjonen der hun kom og ga seg ikke utfor vre noe annet enn det hun var. Autoritetsangst var mor blottet for. Det som opptok henne var handling - f ting gjort. Ikke titler. Jeg husker den ene turen hun hadde til Amerika og generalforsamlingen i FN. Mor var et kreativt menneske. Mellom fjstidene p setra i Gammeldalen, satt hun med sveivesymaskina og sydde en grnn kjole hun skulle ha p seg. Arna husker hun fant en gammel solhatt som hun lakkerte med svart ovnslakk. Dermed var budeie fra Gammeldalen klar til innta den politiske hyborg i verdensmetropolen i en hatt s svart og blank og fin. Kjolen hstet ogs senere godord fra selveste Kong Olav! Da Karen kom hjem husker Ingunn hennes konklusjon om konflikten i Midtsten: Det blir aldri fred mellom Palestina og Israel. Det ser jeg nr jeg ser hatet i ynene deres. Dessverre ser det ut til at hun fr rett.
Nr. 3/2013

07

Boki Tynset
Tekst og foto: Ingrid Eide

handleren

Med stemmeretten var det formelle grunnlaget lagt for at kvinner skulle delta i samfunnets avgjrelser p lik linje med menn. Men 100 r etter, er kvinner fortsatt generelt drligere representert i enkelte fora enn menn. Eksempelvis i styrerommene i norsk nringsliv.
Siri Strmmevold fra Tynset har 14 rs fartstid i bokbransjen. Hun kom fra offshoreindustrien, en meget mannsdominert bransje og nrmest dumpet bort i bokbransjen. inneha styreverv handler om bidra til utvikling av bde lokalsamfunn og nringsliv. Det handler ogs om selvutvikling og kompetanseheving for egen del. Dessuten er det er morsomt, og jeg er et engasjert menneske. Dette er min drivkraft, sier Siri. Foruten vre bokhandler, sitter hun n som styreleder i Sparebanken Hedmark. Tidligere har hun innehatt en rekke styreverv regionalt og nasjonalt, blant annet i en rrekke som styreleder i Den Norske Bokhandlerforening og Fri Bokhandel. Med sin erfaring til grunn mener Siri det br skje en bevisstgjring i nringslivets styrer generelt i forhold til rekruttere unge kvinner. Her er kvinner i mindretall generelt. Ogs i Fjellregionen. Hun vil utfordre alle valgkomiteer i organisasjoner og bedrifter i Fjellregionen og generelt til rekruttere unge kvinner til styreverv. Jeg har vrt veldig bevist p dette i de valgkomiteen jeg har deltatt i. Det er viktig f opp en underskog av unge kvinner som styremedlemmer, og lederstillinger, som bidrar til mangfold. Siri Strmmevoll anmoder ogs bedrifter til f tilflyttere inn i bedriftsstyrer. Det er viktig skaffe jobber til tilflyttere. Like viktig er det tenke p f nytt blod inn i nringslivets styrerom. En styrejobb kan vre en inngangsport til jobbmarkedet for tilflyttere. Hva er rsaken til at kvinner er underrepresentert i styrearbeid etter din mening? Jeg tror ikke det er vond vilje, men ubetenksomhet i forhold til kvinnelig rekruttering. I en travel hverdag er det lett bruke det nettverket man allerede har. Det er en strre bevissthet og mer naturlig innebygget i oss at det er kompetanse som teller, ikke hvilket kjnn man er for inneha et styreverv. Men vi m bli mere bevisste dette i rekrutteringsarbeidet, poengterer bokandleren fra Tynset. Helt sikkert er det at det er mange engasjerte kvinner som ville gjort en god jobb i styresammenheng. Men dette handler om selvstendige valg. Hvordan vil vi bruke tida vi har. Kvinnelige styremedlemmer og ledere er i hvert fall blitt spass vanlig at jeg slipper gjentagende sprsml fra min onkel om at jeg har vrt s heldig bli kvotert inn, sier Siri og ler. Som kvinnelig nringsdrivende har du utfordringer som skiller seg fra menns? I bokbransjen, som er en tradisjonell bransje, har jeg revet meg i hret i forhold til de holdninger og arroganse jeg har kunnet opplevd som kvinnelig styreleder. I nringslivet generelt ser jeg ingen andre utfordringer enn en hvilken som helst annen bedrift. Det handler heller ikke lenger om

kvinne eller mann, det handler om hvordan vi er og hvordan vi oppfattes, sier Siri. Den oppvoksende generasjon har akkurat de samme muligheter, uansett kjnn. For mine barn er ting min farmor ikke kunne drmme om en selvflge. Den mest markante endringen i nringslivet Siri Strmmevold har sett p disse 14 ra, bde i regionen og landet for vrig, er at langt flere kvinner etablere egne bedrifter. Dette gjelder ikke bedrifter p hobbybasis. Dette er damer som nsker satse p bedriften som levebrd, fastslr Siri. Ogs til styreverv rekrutteres det etter hvert flere kvinner, men rekrutteringen er atskillig lavere enn p etableresiden. Noen gode rd til kvinner som vil opp og fram i nringslivet? Ta utdannelse, vr aktiv! Har du en drm m du vre forberedt p jobbe hardt, men ha det moro p jobb! Som mor og nringsdrivende handler det om organisering og struktur av hverdagen. Noe m man velge bort. Det blir et verdivalg, avslutter Siri.

Fakta om Siri Strmmevold

Utdannet innen elektronikk og datateknikk. Jobbet i oljebransjen i Stavanger i 10 r. Revitaliserte en 90 r gammel familiebedrift og har vrt daglig leder av Tynset Bokhandel siden 1999. Innehatt en rekke styreverv lokalt og regionalt, bde i nringsliv og frivillige organisasjoner, samt nasjonale styrelederverv i Fri Bokhandel og Den Norske Bokhandlerforening. Sitter n som styreleder i Sparebanken Hedmark.

08

Nr. 3/2013

Kaja fra Tynset

leder Hedmark AUF

100 r etter at Norge fikk stemmerett fr vi landets andre kvinnelige statsminister. Erna Solberg vil sikkert bli en like stor inspirasjonskilde for unge kvinnelige politikerspirer i de kommende ra som Gro Harlem Brundtland har vrt for meg, sier Kaja Haugseth.
Fakta om Kaja Haugseth
21 r og fra Tynset. Sitter i kommunestyret i Tynset for Arbeiderpartiet. Kommunestyrets yngste representant og medlem av Oppvekstkomiteen. Leder i AUF Hedmark. For tiden sykepleierstudent.
Tekst og foto: Ingrid Eide

I forbindelse med 100-rsjubileet vil man ogs rette blikket framover og sprre hva som kan gjres for utvide demokratiet i vr egen tid. Politisk rekruttering av engasjert ungdom er et viktig stikkord. Kaja Haugseth fra Tynset er bde leder i Hedmark AUF og kommunestyrets yngste representant. Hvem skal snakke ungdommens sak i disse sprsmlene hvis de unge sjl ikke gjr det? Derfor er det viktig at ungdom slipper til og fr en stemme i kommunestyret, men ogs andre formelle organisasjoner, fylkesting og Storting, fastslr Kaja. Det er en enorm forskjell vre ung i dag og ung for 20 r siden. De erfarne politiske ringrevene har ingen erfaring med vre ung i 2013. Ulike erfaringer m fram. Disse er det vi som sitter med, og ser kanskje best hva som er ungdommens utfordringer og hva som kan forbedres. Kompetanse, helse, omsorg og distriktspolitikk er temaer som ligger hennes politikerhjertet nrmest. vre kommunepolitiker innebrer sitte i en del rd og utvalg. Kaja sitter blant annet i oppvekstkomiteen. Det er det morsomste med vre politiker; man lrer svrt mye kommunal forvaltning og samfunnsforvaltning generelt. Innsikten og erfaringen i hvordan det politiske systemet fungerer er en erfaring som vil vre

svrt nyttig ha med seg i framtida, mener hun. Min drivkraft handler om det finne min plass, bde i samfunnet og i politikken. Det var skolepolitikken som tente min politisk interesse for fem-seks r siden. Her er det mye jeg mener kunne forbedres, og det gjr man ved vre en del av det politiske miljet. Se p yrkesfagene i den videregende skolen lrlingeplasser for eksempel. Mange elever faller fra i skolelpet. Yrkesfagene m bli mere yrkesrettet, og det m opprettes flere lrlingeplasser. Det er alt for lite lrlingeplasser oppdrive her i distriktet i forhold til unge som nsker det. Det er imidlertid mer fokus p dette n etter at ungdommen sjl har satt mer p dagsorden. Hva tenker du om dagens unge kvinners politiske engasjement generelt? Unge kvinner er engasjerte og aktive p lik linje med unge menn. Idretten, musikklivet, politikken - alle trenger ildsjeler, og drivkraften er vite at man gjr en forskjell ved engasjere seg. En m brenne for det en tror p. De som har mulighet for engasjere seg br gjre det. I AUF har vi fokus p kjnnsfordeling. Som kvinnelig politiker opplever jeg bli hrt like mye som unge menn, men jeg vet at mange jenter fortsatt sliter med eldre menns hersketeknikker.

Hva sier du til folk som mener at politikk ikke angr dem? Skolebkene i sekken din er politikk, veien du gr p er politikk. Jeg tror mange ikke tenker p at det ligger politiske avgjrelser bak det meste vi foretar oss i hverdagen. Du er opptatt av likestilling. Er menn og kvinner likestilt i 2013 etter din mening? Vi har kommet langt i likestillingspolitikken, men fortsatt er det omrder vi henger etter p i 2013, blant annet nr det gjelder lnn og deltidsarbeid. Her er vi enn ikke likestilt med menn. Hva er din politiske ambisjon? Jeg vil fortsette med politikken lfte fram den politikken jeg mener er rett., men p hvilket niv vet jeg ikke. Mlet n er bli ferdig med sykepleien. Vil du flytte tilbake til Tynset? Det vet jeg ikke per i dag. Distriktene er mer utsatt med en bl regjering, men alle kan heller ikke bo i byen. Distriktene m ha noe by p, og det har Tynset. Det satses p arbeidsplasser og kompetanse gjennom blant annet etablering av sentralarkivet og desentralisert hgskole. Det er veien g for srge for at det fortsatt vil bo folk her, mener 21-ringen fra Tynset.

Nr. 3/2013

09

STORTINGSVALGET 2013
Tynset kommune er en av tolv pilotkommuner i landet som kunne stemme elektronisk ved stortingsvalget. Nesten halvparten av de som stemte i Tynset valgte stemme elektronisk.
Mandag 9. september ble det avholdt stortingsvalg. Tynset kommune har tre stemmekretser; Kvikne, Tylldalen og Holmen. Holmen hadde valgdag ogs sndag 8. september. Totalt var det 3218 velgere som stemte. Dette utgjr et fremmte p 79,8 % (tilsvarende tall for stortingsvalget 2009 var 75,7 %). 1453 stemte ved bruk av internett. Dette utgjr 45,2 % av alle som stemte. Erfaringene med internettvalg viser at velgerne nsker en slik mulighet. Ved stortingsvalget i 2013 kunne velgere i tolv kommuner stemme via Internett. Internettstemmegivning er et tillegg til stemmegivning p papir. Det betyr at velgerne i forskskommunene selv kunne bestemme om de ville stemme via Internett eller om de ville stemme med vanlig papirstemmeseddel. Det var kun mulig stemme via Internett i perioden for forhndsstemmegivning. Opptellingen etter valget deles inn i opptelling av forhndsstemmer, valgtingsstemmer og elektroniske stemmer. Forhndsstemmene ble avgitt i perioden 12. august til 6. september. Disse stemmene kunne avgis ved bruk av ordinr stemmeseddel lagt i urne eller ved internettstemmegivning. Valgtingsstemmer er de stemmene som avgis p selve valgdagen(e). Det var ikke mulig stemme elektronisk under valgtinget. Tynset kommune fikk under valggjennomfringen besk av valgobservatrer fra Moldova og Georgia. I tillegg kom det observatrer fra El Salvador. Dette er en nyttig erfaring som hjelper oss til vurdere det norske valgsystemet med andre yne. For gjennomfre valget er kommunen avhengig av bruke valgfunksjonrer. Funksjonrene blir p forhnd kurset i hvordan de skal opptre slik at velgerne kan f rettledning og lik behandling ved alle stemmesteder. Tynset kommune nsker rette en stor takk til alle som gjorde en innsats som valgfunksjonrer. Informasjon om funnene til valgobservatrene kan du finne her: http://goo.gl/ZJcrMh

Liste A SV RDT SP KRF V H FRP MDG DEMN KRISTNE KYST PIR PP Andre Total

Opptalte stemmer 1 094 215 35 869 87 111 422 252 72 1 10 1 9 33 0 3 218

Nr. 3/2013

%-vis fordeling 34,1 6,7 1,1 27,1 2,7 3,5 13,1 7,8 2,2 0,0 0,3 0,0 0,3 1,0 0,0 79,8

Endring stemmer F-11 +309 +5 +14 +176 +6 +2 +190 +124 +44 -3 +10 -2 +9 -7 0 +833

%-vis endring F-11 +0,4 -2,3 +0,2 -2,6 -0,8 -1,2 +3,2 +2,4 +1,0 -0,1 +0,3 -0,1 +0,3 -0,7 0,0 +22,5

Endring stemmer S-09 -11 -87 +16 +8 +3 +15 +214 -68 +61 +1 +10 -1 +9 -15 -3 +150

%-vis endring S-09 -2,1 -3,2 +0,5 -1,1 0,0 +0,3 +6,3 -2,6 +1,9 0,0 +0,3 0,0 +0,3 -0,5 -0,1 +4,2

10

Innfrer kildesortering av plast

FIAS starter med plastinnsamling fra juli 2014. Ordningen vil omfatte ren og trr plastemballasje fra husholdninger, som legges i egne plastsekker som hentes sammen med papiret hver 4. uke. Bakgrunnen for ordningen er mlsettingen i avfallsplanen om halvering av klimagassutslipp innen 2017. Ved gjenvinne plasten til nye plastprodukter i stedet for forbrenning, viser beregninger at FIAS kan redusere sine klimagassutslipp med 20 %. Tallene tar utgangspunkt i at det samles inn 8 kg plast pr. innbygger pr. r. Det er et ml som br vre mulig n, ettersom innbyggerne i Norge kaster ca. 15 kg plast i ret. Plastinnsamling har liten konsekvens for renovasjonsgebyret. Merkostnadene oppveies av inntektene ved salg av plast og det FIAS sparer nr det blir mindre restavfall. Innsamlingen vil skje med to-kammerbil samtidig med papirinnsamlingen. Da holdes papir og plast adskilt ved innsamling, og det blir ikke mer kjring. Innsats fra hver enkelt innbygger er en forutsetning for at endringen skal bli vellykket. Da er det et godt utgangspunkt at kundemling FIAS har gjennomfrt viser at 6 av 10 er positive til plastinnsamling. Det kan ogs nevnes at 90 % av innbyggerne i Norge allerede har tilbud om plastinnsamling, s dette er noe mange har ventet p.

Rampeunger p turn i Nord-sterdalen

I november blir det teaterturn i Nord-sterdalen! Ttrafo har det siste ret holdt fortellerstunder p Tynset og Alvdal. N tar vi med oss et knippe fortellere og fortellinger ut p tur i Nord-sterdalen! P scenen str de fire fortellerne Heidi Hagesveen Hagen, Ingunn Lvold, Kirsti Ster og Betine Fiskaa Johannessen. De skal fortelle historier om rampeunger. For hva hadde vel verden og historien vrt uten rampeunger? Rampeunger er de som bryter reglene nr de m, gjr ting ingen andre tr gjre og tar sjanser ingen andre vil ta. Det mtte nok noen rampeunger til for f gjennomslag for kvinners rett til stemme i 1913! Vi forteller om store og sm rampeunger og rampestreker. Om rampestrekene som ender godt og om de som ender riktig s galt. Dette er en hyllest til den lille rampeungen som finnes inni enhver av oss! Det blir fortellinger om trollkjerringer, lurvehetter, gullepler, spilledser og mye mer i tillegg til historier fra fortellernes egne rampete barndommer Forestillingen har premire i Vingelen (Tolga) 15. november og reiser deretter p turn med ett spillested i hver av Ttrafos 5 andre kommuner; Tynset, Rendalen, Alvdal, Folldal og Os i den rekkeflgen. Forestillingen passer for barn fra 6 r og oppover vi er av den oppfatning at ingen noensinne blir for gammel for en god historie!

Oktober - desember 2013

17.10. 09:00 29.10. 18:00 31.10. 09:00 31.10. 15:00 14.11. 09:00 26.11. 18:00 28.11. 09:00 05.12. 09:00 Formannskapet Kommunestyret Politikerdag / Budsjettkonferanse Formannskapet Formannskapet Kommunestyret Formannskapet / Budsjett Formannskapet

Politiske mter

Se forvrig ajourfrt kalender p www.tynset.kommune.no

Nr. 3/2013

11

Nye odelsregler fra nyttr

Endringene innebrer en innskrenkning av odelskretsen i odelsloven 8 og oppheving av bestemmelsen om odelsfrigjring etter odelslova 31. Endringene settes i kraft fra 1. januar 2014. Fra 1.1.2014 gjelder flgende om odelsrett: Barn av en som har eid eiendommen med odelsrett kan ha odelsrett Barnebarn av siste eier med odelsrett kan ogs ha odelsrett Dette avgrenser odelsretten slik at nieser og never ikke lenger skal ha odelsrett. Samtidig vil de som normalt har nrmest tilknytning til eiendommen beholde odelsretten. Lovgiver skriver blant annet at en viktig side ved odelsretten er at den kan bidra til sikre drift og bosetting p eiendommen framover. Overdragelse av landbrukseiendom skjer i stor grad til personer i nr familie som har vokst opp p eiendommen og deltatt i driften og er innstilt p drive videre. Nr det ikke er nr familie som vil overta, blir hensynet til stabil drift og bosetting i utgangspunktet best ivaretatt ved at eieren selv velger hvem han vil overdra eiendommen til. Loven legger dermed til rette for f flere landbrukseiendommer til salgs p det pne marked. Strre utbud av landbrukseiendom gir mulighet for f friske krefter inn i landbruksnringa, og de som er avhengig av leiejord kan f mulighet til kjpe tilleggsjord. Samtidig oppheves adgangen til ske odelsfrigjring for den som har kjpt odelseiendom som tilleggsjord. I praksis er det svrt f sknader om odelsfrigjring, og enda frre dersom odelskretsen reduseres. En opphevelse vil gi et klarere vern av odelsretten for de som str igjen i odelskretsen.

Ny Skogstua Barnehage
De nye barnehagelokalene i Skogstua barnehage tas i bruk i midten av oktober. Barnehageplassene i Telenor-bygget erstattes da av nye plasser i Skogstua. Etter utbyggingen er det plass til 68 80 barn, avhengig av barnas alder. I henhold til lovverket krever barn under tre r strre plass og strre personalressurs, enn de som er over tre r.

Om driveplikt Full barnehagedekning

Alle som nsker barnehageplass i kommunen i 2013 har ftt det. Kommunen har ogs ledige barnehageplasser. Barn/foreldre som nsker plass fra januar 2014 og senere, str forelpig p venteliste. Deres sknader vil bli behandlet i lpet av oktober mned. Vi minner om at alle som eier eiendom med jordbruksareal (fulldyrka eller overflatedyrka jord) har en varig driveplikt. Dette flger av bestemmelsen i jordlova 8 (lov 19. juni 2009 nr. 98). Driveplikten gjelder uavhengig av nr eiendommen er overtatt, eller om eieren har hatt driveplikt etter odelsloven eller konsesjonsloven tidligere. Driveplikten kan oppfylles av eieren selv, eller ved bortleie p bestemte vilkr som er fastsatt i loven. Vilkrene innebrer at avtalen m vre skriftlig, den m 10 rs varighet eller mer, uten anledning for eieren til si den opp, og den m fre til driftsmessig gode lsninger. Du kan f et eksempel p standard leiekontrakt ved henvende deg til kommunens enhet for landbruk og milj.

12

Nr. 3/2013

Kommunen informerer
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark 2013-2016
Hedmark n har ftt sitt frste Regionale bygdeutviklingsprogram. Programmet er svar p oppdraget i Meld.St.9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken (Velkommen til bords) om styrke og samordne det regionale arbeidet innenfor omrdene landbruksbasert nringsutvikling, milj, skog og klima, og gjennom ulike virkemidler sttte opp om Hedmarkslandbruket. Hovedmlet for bygdeutviklingsprogrammet er: Hedmark skal ha et livskraftig og attraktivt landbruk av hy kvalitet som bidrar til produksjon, vekst og utvikling i Hedmark. Regionalt bygdeutviklingsprogram er utarbeidet i tett samarbeid med Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og smbrukarlag, Hedmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, skognringa, kommunene og regionrdene i fylket. Du kan lese mer om programmet p nettsidene til Hedmark fylkeskommune, www.hedmark.org.

Foto: Shutterstock / Kjersti Jrgensen

Jakt og motorferdsel
N som elgjakta nrmer seg nsker vi minne om reglene for motorferdsel i utmark. Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Det er ikke lov med motorisert ferdsel utenfor opparbeida vei, men det er gjort unntak for transport av jaktutbytte ved elgjakt. Videre minner vi om at det ikke er lov drive jakt fra bil.

Tilskudd til drenering av jordbruksjord

P jord som er grftet tidligere kan det gis tilskudd til systematisk grfting, profilering og omgraving, med kr 1000 pr. daa. For usystematisk grfting er tilskuddssatsen kr 15 pr. lpemeter grft. Sknaden skal inneholde: Plan for drenering av arealet Kart der dreneringsarealet er tegnet inn Miljplan trinn 2 for det arealet det skes tilskudd til Sknadsskjema finnes p www.slf.dep.no, klikk p: Milj og kologisk -> Spesielle miljtiltak ->Skjema -> Sknad om tilskudd til drenering Sknad sendes kommunen. Det er ingen sknadsfrist. Sknadene blir behandlet fortlpende i den rekkeflge fullstendig utfylt sknad med vedlegg er mottatt, fram til rets tildelte pott er oppbrukt.

Tog+buss i en billett
Endelig n billett for tog og buss i Hedmark! Fra 15. mars 2014 kan togkunder med periodebillett f tilleggsproduktet Buss Hedmark for et tillegg p 324 kroner. En stor gruppe togreisende kan lse kollektivbillett hele veien, uansett om det er NSB eller Hedmark Trafikk som transporterer. Billettkjpet skjer p mobilen. Buss Hedmark er et tilbud til togreisende som kjper periodebillett p NSBs billett-app og alle steder hvor NSB kan tilby periodebilletter i Hedmark. Raskt,enkelt og rimelig er stikkord for dette kinderegget fra NSB og Hedmark Trafikk . Fordelene beskrives enkelt ved : Kjpe fellesreisebillett, nr og hvor en vil, gjennom sin smarttelefon Ha n billett for hele reisen, uansett tog eller buss F et svrt rimelig busstillegg for de faste togreisende De to samarbeidende parter arbeider videre for f til andre fellesbillettlsninger. For de reisende er det viktig at reisen bde er lett bestille, betale og bruke. Jo enklere, raskere og rimeligere det kollektive alternativet er, desto sterkere stiller buss og tog i konkurranse med bilen.

Nr. 3/2013

13

Kommuneplan for ei positiv framtid!

Vi starter n arbeidet med kommuneplanen for Tynset kommune, hvor vi skal arbeide frem en overordnet samfunnsdel og en konkret arealplan for vr kommune. Det er viktig at hele befolkningen engasjerer seg i dette arbeidet, som vil peke fremover p utviklingen av hele kommunen vr og Tynset som et regionsenter.

Foto : Ingrid Eide / Ingrafo

En kan fort g rett p arealplanen nr en planlegger for framtida. Det er gjennom arealplanarbeidet en skal peke p hvor fremtidige arealer for nring, boligbygging og fritidsbebyggelse skal vre. Dette er spennende og viktige oppgaver vi n skal g ls p. Samtidig skal vi g inn i samfunnsdelen av kommuneplanen, og her legger vi fringer p overordnet niv for hvordan vi vil at samfunnet vrt skal vre, og i hvilken retning vi nsker at det skal g. Det er viktig stoppe opp litt ved dette i frsten av planarbeidet. Vi mler mye i vrt samfunn i kvantitet, og mten kommunen er finansiert p styres etter innbyggertall. Selvsagt er dette viktig, og vi nsker hjertelig velkommen alle nye innbyggere og tilbakeflyttere, som igjen gir grunnlag for nringsutvikling og etablering, samtidig som vi fr tilfrt ressurser til de offentlige tjenester. Men under dette br det ligge til grunn en bred diskusjon om hva som skal kjennetegne samfunnet vrt inn i fremtida, som i neste omgang igjen kan gjre oss enda mer attraktive for nye innbyggere og nytt nringsliv. Her ligger ansvaret p oss alle, og p hvordan vi opptrer som enkeltpersoner og offentlige instanser i mtet med nye innbyggere og de som nsker etablere seg. Da m en kanskje ta et skritt tilbake og se p hvordan vi nettopp oppfrer oss mot hverandre i vre samfunn og hvordan vi reagerer p nye tanker og ideer. Er det slik at vi bygger oppunder de som vil prve noe nytt og har andre ideer? Synes vi at de som

ikke er helt slik som oss selv skal f like mye plass? Det er trolig mange som har opplevd noe skadefryd nr en ikke lykkes med noe, eller holdninger i retning av at en ikke skal tro en er noe spesielt. Dersom alle gikk litt mer i seg sjl, og nettopp prvde vre litt mer positiv overfor nye ideer og nye mennesker, tror jeg vi ville ftt et enda bedre samfunn. Vre grunnleggende verdier og holdninger betyr mye for oss alle, bde for nye innbyggere og de som har bodd her hele livet. Tenk om vre samfunn ble enda mer kjennetegnet av at vi heiet p alle mennesker, ogs de som er ulike oss sjl. Dette ville gitt vrt fellesskap et lft, og det er nettopp i de gode fellesskap at folk fler seg trygge og verdsatt, og fr levd ut sine spesielle ideer eller fr prvd ut sine talenter. Det bli mtt med et positivt engasjement kan ofte bety mye mer enn rene penger og annen belnning. De menneskelige relasjoner og sttte er blant de viktigste forutsetninger for f til noe, enten det gjelder en forretningside eller i ens private liv. Drmmen er at det skal lyse velkommen, du er verdifull fra hele vr kommune, og befolkningen her. Det ville vrt en virkelig kvalitet ved vrt samfunn, for egne innbyggere, med stor tiltrekningskraft p nye innbyggere og virksomheter. Og ansvaret for skape dette ligger p oss alle, bde offentlige og private virksomheter, samt innbyggerne, i hvordan vi til daglig viser raushet, inkludering og positivt engasjement i praksis. Den senere tid har det skjedd virkelig mye

14

Ordfrerens side
Nr. 3/2013

INGEN TID MISTE

rets TV-aksjon gr av stabelen sndag den 20. oktober. rets bidrag gr til Nasjonalforeningen for folkehelsen, en frivillig organisasjon som arbeider for bekjempe demens og hjerte-kar sykdom. Pengene skal brukes til bekjempe demens, f fart p forskningen og bidra til at demente og deres prrende fr bedre livskvalitet. Fakta er at ... over 70 000 mennesker i Norge har demens antallet vil fordobles de neste tirene 10 000 fr sykdommen hvert r ikke alle med demens er gamle demens angriper hjernecellene og funksjonene de har ivaretatt som hukommelse, sprk og orienteringsevne vi vet lite om rsaker, behandling og medisiner minst 300 000 er nrmeste prrende til en demenssyk 6 av 10 prrende har tegn p depresjon/utbrenthet over 60 % erfarer at familie og venner trekker seg unna

rundt mange tunge regionale virksomheter i Tynset. Sjukehusaksjonen viste oss et fantastisk engasjement for akuttsjukehuset vrt fra bde fjern og nr. Kampen vil fortsette, og uansett s gir vi oss ikke. Det viste den utrolige massemnstringa av omtrent 4000 personer p torget 26. august. Noen dager senere pnet nye Nord-sterdal VGS drene offisielt, et bygg til ca 415 millioner kroner. Dette vil vre en utrolig viktig arena for lring og utvikling for hele regionen. Tidligere fikk vi bekreftet at Domstolsadministrasjonen har inngtt 10-rs kontrakt p leie av deler av Holmen-bygget. Dette sikrer Jordskifteretten og Tingretten moderne lokaler inn i framtida, noe som er avgjrende viktig for beholde disse viktige samfunnsinstitusjonene i regionen. Og ikke nok med det; s kom budsjettlekkasjen om at byggestart for arkivene skjer neste r, med en investeringsramme p mellom 700 og 800 millioner, samt nesten 6 millioner til arkivutdanning. I tillegg arbeides det med utredning av nytt svmmeanlegg, hvor vi fikk 5 friske millioner fra Kulturdepartementet til arbeidet. Det lukter fugl av svrt mye p Tynset n. Bli med og underbygg den positive utviklingen; Tynset er et meget godt samfunn vre en del av! Helsing ordfrer Bersvend Salbu

Dette signaliserer at mange av oss vil bli berrt p en eller annen mte, en eller annen gang. Derfor br vi engasjere oss, vre positive og bidra sndag 20. oktober. Jeg mener vi har godt av en slik dag, da vi feier vr egen egoisme litt til side, og tar et tak for andre. De aller fleste har muligheten til bidra med et pengebelp, hvis man bare bruker litt mindre p egen egoisme en dag eller to. Det handler om vilje! Og plutselig en dag nr man minst venter det, str man sjl i en unsket situasjon og skulle gitt hva som helst for bedre behandling eller en lettere hverdag. Da kommer ettertanken og kanskje givergleden, men da kommer den litt sent ! Og til slutt hvis dere trenger enda mere entusiasme, s kan jeg pminne dere det gamle gode ordtaket: Den strste gleden man kan ha, er gjre andre glad. nsker du bidra som bssebrer, ta gjerne kontakt med undertegnede eller Tone Bergfall i Tynset kommune. Jeg hper i alle fall p mange blide positive fjes, stor giverglede og godt engasjement!
70 000 har demens. 10 000 fr sykdommen hvert r. det kan ramme oss alle. Bde deg, meg og noen vi kjenner. vi gr for en lsning.

P forhnd takk til dere alle! Med vennlig hilsen Merete Myhre Moen
Varaordfrer og leder for TV-aksjonen p Tynset

bli bssebrer for tv-aksjonen nrk, ring

02025

blimed.no

Nr. 3/2013

15

Bokbad
Tynset bibliotek
POLARHELTINNER Bildeforedrag

Bokbader Arild Einar Tren Torsdag 24. oktober kl 19.00

I boka POLARHELTINNER av Sigri Sandberg Mely samles for frste gang sju av de rffeste polarkvinnene vre. De er forskere, fangstfolk og polfarere. Fra pioneren Hanna ResvollHolmsen, som vandret alene med rifle og botanikerkasse p Svalbard i 1907, til Cecilie Skog, som har sttt p polene og besteget sin femte 8000-metertopp. Ellen Dorthea Nis fdte alene i en fangsthytte i 1922, milevis fra folk, et hav fra sivilisasjonen. Wanny Woldstad skjt sin frste isbjrn en desemberdag i 1932. Liv Arnesen ble fulgt av millioner av ungdommer p nettet da hun krysset Antarktis. Monika Kristensen la i vei mot Sydpolen i 1986. Boka prver ogs si noe om denne underlige dragningen mot isbask, vill vind og stillhet. Sigri Sandberg Mely er bosatt p Svalbard. Hun er journalist og forfatter og skriver i dag bl.a. for Aftenposten og A-magasinet. Hun har tidligere utgitt intervjuboka Kjrleikar 2006, barneboka Ballongmamma 2009 og debattboka for ungdom Klimaboka p cruise dit verda smeltar. Hun har ogs skrevet flere bker i samarbeid med Cecilie Skog. Sigrid Ekran Mitt liv i polare omrder Sigrid Ekran er profesjonell hundekjrer og bosatt i Alvdal. Hun har deltatt i hundelpet Iditarod med eget hundespann. Videre har hun bla gtt av med seieren i Femundlpet og VM i hundekjring. Sigrid har studert utmarksforvaltning i Norge og Northern Studies i Alaska og deltatt i en ekspedisjon i Canada med fokus p klimaendringer.

16

Nr. 3/2013

Hvordan bli bedre p fylle ut byggesknader?

Byggesakskontoret i Tynset og Alvdal bruker omtrent ett rsverk p ettersprre og rette opp feil og mangler i sknader som mottas fr de er gode nok til kunne saksbehandles.
I Tynset er det 36 % og i Alvdal hele 62 % mangelfulle sknader som registreres inn, og som m flges opp av saksbehandler fr det kan gis svar p sknaden. Hvordan skal vi alle kunne bidra til at dette blir bedre? bygge bolig, fritidsbolig, garasje, driftsbygning eller industribygg er for de fleste en engangsforeteelse. De som tenker sette i gang med byggeprosjekt, stort eller lite, br sette seg inn i hva de vil og kan utfre selv, og hva de trenger hjelp til for f gjennomfrt byggeplanene. bygge i dag koster mye penger og da er det viktig gjre et godt forarbeide som ogs innebrer sette seg inn i lover og regler frst, sjekk plan- og bygningsloven mot tiltaket. Det noen sparer i tid ved raskt slenge i vei en sknad, taper de mange ganger ved at ikke saken har mangler. Skere m ettersende tegninger, situasjonsplan, nabovarsler, sider som er avglemt og andre mangler underskrifter. Og resultatet av dette blir ofte at sknaden blir liggende. Svaret p sknaden kommer ikke i rett tid slik at du kan starte bygging som planlagt med din hndverker. Byggesakskontorets saksbehandlere og servicetorget er behjelpelig med veiledning og rd for f til den rette sknaden for deg, men det er sker som har ansvaret for gjennomfre skeprosessen. Alt som skal til for ske ligger ogs p nettsidene i din kommune. Sknad om byggetillatelse Les veiledninger om byggesknad, kontakt bygningsmyndighet i kommunen eller bruk eventuelt sknadshjelp p nett. Ta kontakt tidlig Ta kontakt tidlig med lokal bygningsmyndighet nr du har byggeplaner. Her kan du f hjelp til finne ut hvilke hus, tilbygg, garasje osv. som passer, og hvilke krav som gjelder for tomta. Etter plan- og bygningsloven er bygningsmyndigheten plagt passe p at byggverk blir utfrt og planlagt slik at de tilfredsstiller rimelige skjnnhetshensyn, bde i seg selv og i forhold til omgivelsene. Behandlingstid Ved nyaktig utfylling av skjemaer og billag som skal vedlegges til oss, s fr vi alle en bedre, billigere og raskere behandling av sakene. Skjema som trengs Skjemaer ligger p hjemmesidene i kommunen: http://tynset.kommune.no/3421.3455.Byggesak.html Menyvalg: Bolig og eiendom -> Byggesak -> Skjema bolig og eiendom Direktelenke: http://byggeregler.dibk.no/blanketter Sknad om tiltak, uten ansvarsrett (5153) pbl. 20-2 Eller sknad med ansvarsrett (5174 + 5175) pbl. 20-1 Nabovarsel, (5154) Gjenpart av nabovarsel, (5155) Ansvarsrett, ved tiltak med ansvarsrett. (5181) Opplysninger om tiltakets ytre rammer, ved tiltak med ansvarsrett. (5175) Gjennomfringsplan, ved tiltak med ansvarsrett. (5185) Vedlegg til sknad om ansvarsrett, (5159) Referanseprosjekt, der det trengs ved ansvarsrett, (5160) Eventuelt sknad om utslippstillatelse Sknad om ferdigattest nr tiltaket er ferdig og godkjent, (5167)

Andre bilag Plantegning av alle etasjer, minimum mlestokk 1:100 Snitt av alle etasjer, minimum mlestokk 1:100 Tegninger av alle fasadene, minimum mlestokk 1:100 Situasjonsplan, minimumsmlestokk 1:1000 der det finnes Avfallsplan utarbeides p skjema for rivetiltak over 100 m2 BRA. Husk sluttrapport Miljsaneringsbeskrivelse utarbeides der det kan finnes farlig avfall Sknad om arbeidstilsynets samtykke der det er arbeidsplasser som berres Foto av gamle bygg som skes revet legges ved, se SEFRAK-bygg i kartet http://www.nord-osterdal.no Eventuelt foto av tomt/naboskap Noen stikkord Avstand til nabogrense, vegmidte og annen bygning Gr det hyspent kraftlinje over eiendommen Byggegrunn, hvordan er den Fundamentering, valg Lsning p vann/ avlpsanlegg Utvendige farger skal angis, flg reguleringsplanens bestemmelser

Nr. 3/2013

17

Mange av utfordringene er regionale Kommunal planstrategi for Tynset 2013-2016 bygger p dokumentet Utfordringer i Tynsetsamfunnet som er utarbeidet med utgangspunkt i tidligere analyser, blant annet gjort av Norsk institutt for by- og regionforskning. Regionalt perspektiv og kunnskap blir viktig i arbeidet med ny kommuneplan. Ved se Fjellregionen i sammenheng, har man best forutsetninger for se lokale utfordringer og muligheter. En regional tilnrming og dokumentasjon ligger inne i den nylig vedtatte planstrategien. Utfordringsdokumentet gir en strukturert gjennomgang av status for Tynsetsamfunnet og Tynset kommune som organisasjon. Dokumentet setter ogs framtidsfokus og ser p muligheter: Hva m til for lse utfordringene i Tynsetsamfunnet? Hvordan er framtidens Tynsetsamfunn? Hva er framtidens nringer og kommunikasjonsbehov? Kunnskapsgrunnlaget blir viktig Kommuneplanens arealdel skal svare p og konkretisere utfordringene som er definert i planstrategiens visjon og mlformuleringer. En langsiktig og brekraftig arealpolitikk betinger at det foreligger et godt kunnskapsgrunnlag. De aktuelle utredningene skal beskrive virkninger for milj og samfunn nr det planlegges nye omrder for vekst og utbygging. Et bredest mulig kunnskapsgrunnlag innen temaer som milj, naturmangfold og naturressurser, naturverdier og biologisk mangfold er viktig. Disse omrdene br dokumenteres og kartfestes for f en best mulig og bevisst forvaltning av kommunens jord- og skogbruksressurser. Naturlandskapet p Tynset og Fjellregionen har et flott srpreg, og det er viktig at kommunens overordnede forvaltning av naturarven blir belyst i planprosessen. Spesielt skal det rettes fokus p vekst i Tynset tettsted i forhold til kulturlandskapet omkring (landskap, kulturminner og kulturmilj). Temakart, analyse og anbefaling br utarbeides for flgende omrder som inngr i samfunnsdelen; friluftsliv og rekreasjon, turstinett og lypenett, en samferdsel- og transportanalyse. Tynset tettsted kan som flge av forventet befolkningsvekst i kommunen, ogs forvente en viss ettersprsel etter utvikling av sentrumsnre omrder. Derfor er en analyse, temakart og anbefalinger for vekst og utvikling av regionsenteret Tynset viktig. Brekraftig utvikling i Tynset har flere sider I kommunens overordnede planarbeid er behov for definere begrepet brekraftig utvikling. I Tynset handler brekraftig utvikling i utvidet forstand om ... Befolkning og alderssammensetning Sosial-, kulturell- og kunnskapsmessig verdiskaping Nye arbeidsplasser og konomisk verdiskaping Naturmangfold, kulturminner og kulturlandskap

Figuren til hyre illustrerer noe av dynamikken og sammenhengen i planarbeidet. I planprogrammet er det nedfelt to sentrale mlomrder i forhold til utforming av ny arealpolitikk: 1. Tynset skal vre et attraktivt og sterkt regionsenter kt attraktivitet for Tynset som regionsenter handler om skape forutsigbarhet for nringsliv og innbyggere, og ha tydelige rammebetingelser for de ml som settes for utviklingen. I utviklings-sammenheng er flgende av spesiell interesse: Utvikle attraktivitet og urbanitet gjennom gode gatelp, nytt torgomrde og attraktive mteplasser med lokalt srpreg Skape et levende sentrum gjennom god fortetting bde med hensyn til bolig og nringsvirksomhet Legge til rette for folkehelse i hverdagen gjennom en god og sammenhengende infrastruktur av gang- og sykkelveier, stier, leder og lyper Utvikle kultur og arrangementer med lokal kvalitet, srpreg og mange aktrer som utgangspunkt Foreta lokaliseringsvalg ved nyetableringer som bidrar til gi sentrum en mer urban karakter Ske etter nyetableringer med et stort omlandspotensiale 2. Tynset skal ha en brekraftig arealpolitikk og levende bygder Hva skal vi utvikle av srpreg og attraktivitet i forhold til variert nringsliv og boligtilbud? Attraktive boligomrder som stimulerer bolyst Attraktive omrder for fritidsboliger Videreutvikle bygdenes sosiale infrastruktur, srpreg og attraksjonsverdi Tilrettelegge for en aktiv reiselivsnring samt bygde- og seterturisme Tilrettelegge for naturopplevelser, friluftsliv og sportslige aktiviteter/arrangementer sommer som vinter - gjennom en fastlagt infrastruktur av lyper, stier og leder En brekraftig arealpolitikk som ivaretar naturmangfold, kulturminner, kulturlandskap og vassdrag En brekraftig arealpolitikk som ivaretar et aktivt landbruk; matproduksjon og skogsvirke

Figuren under illustrerer noe av dynamikken som en planstrategi er en viktig del av.

Brekraftig utvikling i utvidet forstand handler blant annet om alderssammensetning. Kilde: Hedmark fylkeskommune, www.hedmark.org

Kommuneplan bestr av samfunnsdel og arealdel Samfunnsdelen av kommuneplanen legger fringer p overordnet niv for hvordan vi vil at samfunnet vrt skal vre, og i hvilken retning vi nsker at det skal g. Kommuneplanen skal ogs ha en handlingsdel hvor konomiplanen etter kommuneloven 44 kan inng. Arealdelen skal peke p hvor fremtidige arealer for nring, boligbygging og fritidsbebyggelse skal vre.

Returadresse: Tynset kommune, Servicetorget, Rdhuset, 2500 Tynset

Tynset kommune
Noen av hsten godbiter
Hannah Arendt Den sterke kvinnen Hannah Arendts tanker forandret verden! Et intelligent og gripende portrett av en av det 20. rhundrets fremste tenkere. Filmen utspiller seg i perioden 1961-1964 da Arendt dekket rettssaken mot nazikrigsforbryteren Adolf Eichmann i Jerusalem. Den svrt kontroversielle artikkelen hun skrev for The New Yorker skapte skandale verden over og var opphavet til begrepet "ondskapens banalitet".

Romslighet Mot Humr

Servicetorget, Rdhuset, 2500 Tynset Servicetorget har pent hverdager kl. 09:00 15:30 Telefon Telefaks Internett E-post 62 48 50 00 62 48 50 11 www.tynset.kommune.no postmottak@tynset.kommune.no
Foto: Ingrid Eide

Turistinformasjon Telefon 62 48 03 11 Kulturkafen og billettbestillinger Telefon 62 48 52 03

Gudbrandsdalen krisesenter, Lillehammer 61 27 92 20 Telefon Tjenesten for funksjonshemmede Telefon 62 48 58 80 Tjnnmosenteret Telefon 62 47 10 00 Furumoen Pensjonrhjem Telefon 62 48 51 89 Enan Trygdesenter 62 48 41 93 Telefon Tronstua barnehage Telefon 62 48 50 67 Skogstua barnehage 62 48 50 65 Telefon Haverslia barnehage Telefon 62 48 50 62 Tynset opplringssenter Telefon 62 48 58 90 www.tynset.kommune.no Internett Tynset barneskole Telefon 62 48 50 70 Internett www.tynset.kommune.no Tynset Ungdomsskole Telefon: 62 48 51 10 Internett www.tynset-ungdomsskole.no Tylldalen skole Telefon: Internett 62 47 16 60 www.tynset.kommune.no

Optimistene Dette er dokumentaren om et uvanlig volleyballag p Hamar med damer fra 66 til 98 r. Goro (98) er selve dronningen p laget, med sin viljestyrke, livsglede og sine lilla Conversesko. Filmen flger damene p og utenfor banen under forberedelsene til den store dagen. Og kampstrategien er klar: Latter, samhold, hekleblomster og kanskje noen kjekke svenske gentlemen? Ungdommen er vr tids store ideal. Kanskje kan nettopp et lag med ballspillende damer i sin beste alder vise at det er de av oss som faktisk fr oppleve bli gamle, som er de heldige? Solan og Ludvig: Jul i Flklypa Solan, Ludvig og Reodor er tilbake. Det nrmer seg jul, og Flklypa Tidene-redaktr Frimand Plsen har lovet bygda sn. Nr Ludvig nsker seg det samme, s er ikke oppfinner Reodor Felgen vanskelig overtale til bygge verdens kraftigste snmaskin. Men s forsvinner Reodor, og s forsvinner snmaskinen, og da m Solan og Ludvig stelle i stand til jul alene. Hvis de rekker det, etter ha reddet Flklypa fra verdens verste snstorm. For tukle med naturen. Det er farlig det. Hobbiten: Smaugs demark Del to i Ringenes Herre-regissr Peter Jacksons storsltte Hobbiten-trilogi med Martin Freeman, Elijah Wood, Cate Blanchett, Ian McKellen og Christopher Lee p rollelisten.

Kulturtjenesten Telefon Biblioteket Telefon

62 48 50 00 62 48 52 18 (Tynset og Kvikne)

Landbruk og milj Telefon 62 48 90 00 Tekniske tjenester Telefon 62 48 50 00 Ved akutte feil p kommunale vei-, vann- og avlpsanlegg utenom kontortid meldes dette til kommunens tekniske vakt: Telefon 911 25 533 PP-tjenesten Telefon 62 48 50 00

Barneverntjenesten Telefon 62 48 50 00 Hjemmesykepleien og hjemmehjelp Telefon 62 47 10 35 Tynset legekontor Telefon 62 48 51 60 pningstider Mandagtorsdag Fredag Telefontider Mandagtorsdag Fredag 08:00 15:00 10:00 15:00 08:00 11:00 og 13:00 14:00 10:00 12:00 og 13:00 14:00

Legevaktsentralen Telefon 62 48 22 11 Helsestasjonen Telefon 62 48 51 53

Kvikne skole og barnehage Telefon: 62 48 55 20 / 988 27 942 Internett www.tynset.kommune.no Fset skole og barnehage Telefon: 62 48 58 50 Internett www.tynset.kommune.no

Se ogs programmet p plakater, i kulturfolderen, i aviser og tynsetkino.no. Billettsalget starter en time fr forestilling. Telefon billettsalg: 62 48 52 59