Nr 3/2011, 5.

rgang

TEMA :

Barnehagene i Tynset
Informasjonsmagasin fra Tynset kommune

Jeg fler stolthet over ha den jobben jeg har

one Smedsgjelten Qvam har jobbet i barnehager i Tynset kommune i 23 r. Hun var med starte Haverslia Barnehage i 1989. Med et rs avbrekk i Fset barnehage har hun jobbet i Skogstua siden 1997 da hun ble ansatt som pedagogisk leder i Skogstua. Mens andre kanskje etter hvert synes det gr rutine i hverdagen og arbeidshverdagene blir rutinemessige og litt kjedelig, skjer det stikk motsatte med Tone S. Qvam. For meg er det givende jobbe med barn. Det blir faktisk mer og mer spennende og givende! Vre egne barn er voksne og jeg har mer gi! Jeg fler stolthet over den jobben jeg har. Som frskolelrere gjr vi en kjempeviktig jobb. Grunnlaget for videre lring og sosial kompetanse legges i de frste ra. Denne plattformen er vi med forme. Bare navnet Skogstua og Ekornkroken tilsier at Tone har det som plommen i egget. Selv er hun et friluftsmenneske og brenner for gi barna verdifulle opplevelser i hverdagen. Skogstua er en kultur- og naturbarnehage. Naturomrdene tett inntil barnehagen blir flittig brukt uansett vr og freforhold. Her er det lavvo og klatrejungel. I lavvoen lages mat over pen ild og her flokker barna seg rundt blet. Det gir verdifulle opplevelser i hverdagen. Blplasser finnes overalt i omrdet for her lages det mye mat ute. P nesten hver tur tennes et bl som samler og gir varme, bokstavelig talt. I Skogstua finnes ikke unger som ikke vet hvordan man skal tenne bl! Trygge barn gir god lring vre ute legger grunnlag for friluftsinteresser, det er viktig rent sosialt og ikke minst for fysisk lring. De klatrer, gr i ulendt terreng, de lrer vre ute i all slags vr. De fr utfordringer som de lrer mestre. Mestring gir trygge barn, understreker Tone. Utrygge barn lrer ikke p samme mte. Omsorg, trygghet, lek og lring ligger i bunnen for alt arbeid som gjres i barnehagen. Innholdet i barnehagen gjenspeiler ogs de voksnes engasjement. Innenfor rammebetingelsene utformer vi aktiviteter vi mener er viktige formidle til barna. Fornyde, engasjerte voksne gir engasjerte, fornyde og lrevillige barn. Humor, lek og glede og er vesentlig for trivsel og lring. Fokus p innhold Utfordringer som lav grunnbemanning preger hverdagen i mange barnehager. Grunnbemanningen er tre voksne p 18 barn. I Skogstua er cirka 20 prosent av barna flersprklige. Sprkopplring i barnehagen er viktig. I tillegg har vi flere barn med behov for tett oppflging. Dette er generelle utfordringer i barnehagene. Vi ftt en kt ressurs i barnehagen. Med fire voksne p avdelingen er fleksibiliteten noe strre, poengterer Tone. Vi kan dele oss opp i strre og mindre grupper etter behov og nsker. Hvert enkelt barn blir i enda strre grad sett og fulgt opp etter dets eget behov. kt bevisst p dette og fokus p innholdet i barnehagene er kanskje det som har endret seg mest i frskolepedagogikken i lpet av de 23 ra jeg har vrt frskolelrer. Kulturformidler Barnehagen er en kulturformidler og musikk, drama og forming er en stor del av hverdagen i Skogstua. I r er musikk et felles tema for hele barnehagen. Det ligger mye lring i det trre og st foran andre synge og spille. Det styrker selvbildet og det styrker selvtillit. I bunnen ligger flelsen av mestre. Dette er viktige ting ta med seg videre i livet, presiserer Tone S. Qvam.

Urban rendl blir ny rdmann

Verdens viktigste jobb

Den nye rdmannen vil jobbe for lokal verdiskaping, nringsutvikling og at Tynset skal kunne utvikle seg som et aktivt og mangfoldig lokalsamfunn.

PORTRETTET
Tekst og foto : Ingrid Eide

Klimaspalten
Regn, regn, regn!
Informasjonsmagasin Tynset kommune Nr. 3/2011, 5. rgang
Utgiver Tynset kommune, 2500 Tynset Redaksjonen Arild Einar Tren (rdmann og ansv. redaktr) Morten Often (ass. rdmann) Bersven Salbu (ordfrer) Beate Hjertager (kultursjef ) Mary Anne Bakos (helse- og omsorgssjef ) Per John Valle (teknisk sjef ) Bent Kvisle (utdanningssjef ) Mariann Totlund (enhetsleder landbruk og milj) Inger Stubsjen (leder for plan, bygg og geodata) Kari Skjulhaug (avd.leder Servicetorget) Ingrid Eide (fotograf og journalist) Kontakt Telefon: 62 48 50 00 Epost: postmottak@tynset.kommune.no

Det flommer over med vann, i bekker, elver, krer og enger.

Annonsering i informasjonsmagasinet Organisasjoner og nringsliv kan annonsere i vre spalter. Ta kontakt for ytterligere informasjon og bistand med utforming av annonsemateriell. Frist for innlevering av annonser til nr 4/2011 Mandag 7. november 2011. Kontakt vedrrende annonsering og priser INGRAFO, 2540 Tolga Telefon 62 11 71 99 Epost post@ingrafo.no

Grafisk utforming 2011 INGRAFO www.ingrafo.no Foto 1. omslagside Elgutsmykkingen p rdhustaket 2011 Ingrid Eide / Ingrafo Opplag 3.600 Trykk Flisa Trykkeri AS

Potetblomsten vinker til oss fra langt ut i Glma, og traktoren henger fast uti myra. Hplst f kjrt ut mkk i tide, gammelt, vtt og drlig gras, og drlig kornproduksjon. Korn til matmjl er kritisk, vi m kanskje satse p import. Det har vrt drlige somre tidligere, ur, med nedslakting av buskap dersom en ikke har kunnet kjpe fr fra andre omrder med bedre dyrkingsforhold. Status er i skrivende stund ikke gjort opp - kanskje er ikke kvaliteten p fret aller verst likevel, med en fin hst er det muligens ikke s ille som en kunne frykte. Naturlige klimavariasjoner, selvsagt. Det gr jo opp og ned,- temperaturen har vrt god i hele sommer, ingen frostnetter fr i august. Vi har hatt en periode med milde vintre og kalde somre, s kalde vintre og trre, varme somre, og n kald vinter, stevling i alle stikkrenner, flom og vt sommer. P andre siden av kloden er det trke - ekstremtrke og folkevandring p flukt fra sultedden. Trken er visst ikke s ille, ndhjelpen blir undersltt av militrmakten, men bildene p tv-skjermen viser at det er trt - knusktrt, uten mulighet til dyrke jorda sjl. Det er heller ikke frste gang, neppe siste. De naturlige svingningene virker ogs inn p denne siden av kloden. Likevel, vret er symptomatisk for det som FNs klimapanel la fram som konsekvensene av klimaforandring allerede i 2007: Flom, trke, ekstremvr, kritisk tilgang til mat og rent vann, med pvirkning av folks helse. Sprreunderskelser i aviser synliggjr hva folk tror om bakgrunnen for de synlige klimaendringene; 20 % tror at endringene er menneskeskapte, 30 % tror ikke det, og resten er usikre. Og s? Mens vi venter p fasiten er det kanskje like greit at vi kan tilpasse oss de endringene som m til i tilfelle vre utslipp bidrar til disse endringene. Og da er det vi som m tr til, for det er vre utslipp som er for store, regnet i utslipp pr. person. Et enkelt tiltak er da starte med flyturen utslipp fra flyreiser er enorme vurdr alternativt reiseml, alternativ transport, og g og sykle p korte turer. Da fr du en helsemessig tilleggsgevinst! Kjp kortreist mat, og gjr tiltak for redusere transportbehovet. Gr bussen dit du skal? Fortsatt god hst!

Tegning: Svein Nyhus / Grnn hverdag Vil du vite mer? Se hjemmesiden www.gronnhverdag.no

04

Nr. 3/2011

Rdmannens side
Et umulig oppdrag?
Foto : Ingrid Eide

En opptelling som er gjort nylig viser at kommunene har om lag 720 forskjellige lovplagte tjenester som skal utfres i tillegg til at det ytes om lag 150 tjenester som ikke er lovplagte.

Om ikke kommunene har et umulig oppdrag, m det i alle sies kunne vre grenselst. Kommunene er landets strste og viktigste leverandr av velferdstjenester. Det er tjenester som gis fra vugge til grav, ja til og med fr du blir fdt. Kommunene skal ogs srge for en brekraftig samfunnsutvikling, infrastruktur, milj og klima. Kommunene skal forvalte lovverket og ivareta rettssikkerhet og likebehandling overfor sine innbyggere, og de har en betydelig rolle som lokaldemokratisk aktr. Tro det eller ei, men de aller fleste kommunene; ansatte og lokalpolitikere, lser disse oppgavene, faktisk med f klager! Tynset kommune er med sine om lag 500 rsverk en stor arbeidsgiver. Det er mange ansatte som skal utvikles og tas vare p. Ut fra de holdningene som preger dagens norske samfunn kan da kommunens grenselse oppdrag defineres slik: Hva kan kommunen gjre for meg? Det kan synes som om det ikke er noen grense for hvilke forventninger som kan stilles til kommunen. Dess mer penger vi har, dess mer kravstore blir vi? Jo flere tjenester kommunen yter desto flere tjenester forventer vi. Sveriges tidligere statsminister Tage Erlander kalte dette de stigende forventningers misnye. Hvorfor er det blitt slik? Blant annet tror jeg flgende har bidratt: Velmenende og dyktige fagfolk i kommunene som har hy arbeidsmoral og nsker strekke seg litt lenger.

Politikere, bde sentralt og lokalt, med gode intensjoner om gjre hverdagen bedre for folk flest. Kommunen er en forvaltningsenhet som tradisjonelt ikke protesterer, men i stedet gr p nye oppgaver med krum hals, selv om de ikke er fullt ut finansiert. Kommunene er i hovedsak finansiert via skatteinntekter og rammetilskudd fra staten. Og kommunene skal i prinsippet levere de tjenester loven plegger. Kommunen skal ikke yte tjenester som ikke er lovplagte siden de ikke kan forvente f midler fra staten til lse slike oppgaver. Paradokset er at stortingspolitikere er de beste til skru opp forventningene til hva kommunene skal levere. Kommunen opplever p dette omrdet det forskerne kaller distribuerte dilemma. Ikke tilstrekkelig ressurser til alle lovplagte tjenester framtvinger vanskelige verdivalg og prioriteringer mellom omrder og grupper. Overordnet niv sender de vanskelige valgene lenger ned i systemet og ut til den enkelte ansatte i det ytre tjenesteytende ledd. Begrunnelsen er at det er lokalt en best kan gjre prioriteringene, tross alt! Svarteper er et populrt spill! Kommunenes strste utfordring framover blir avklare forventninger. Kommunene m bli mye tydeligere p hva de er i stand til gjre innenfor de ressursene de har til rdighet. Kommunene m definere og kommunisere hvem som omfattes av lovens krav til f

tjenesten, hva som kan forventes levert og hvilke forventninger kommunen har til deg for at tjenesten skal kunne leveres. Kommunene og samfunnet kan ikke ta ansvar for alt. I dag opplever vi at vi i ferd med utvikle et samfunn der blant annet mye av foreldreansvaret forventes bli overtatt av kommunene. For sette litt p spissen hvilke holdninger kommunene mter i blant: Min snn har drlig bordskikk - hva har kommunen tenkt gjre med det? Kommunens tilgjengelige ressurser m ses p som en kake som skal fordeles. Fordelingen m vre tuftet p politiske prioriteringer og valg. Det m vre sammenheng mellom tjenesten som leveres og ressursene som settes inn. Hvis vi vil sette inn ekstra innsats p noen omrder vil det mtte medfre mindre p andre omrder. Ressursene er gitt, vi vet ganske nyaktig hvor mange kroner vi har til disposisjon. Og det er ikke s rent lite - nesten en halv milliard kroner rlig til gi Tynsets innbyggere gode tjenester! Med hilsen Arild Einar Tren Rdmann

Nr. 3/2011

05

Barnehagestatus
September 2011
Alle som har skt om plass i barnehage i lpet av 2011 har n ftt tilbud om en plass, ogs de som skte etter fristen og de som fyller 1 r etter 1. september.
Alle har i utgangspunktet blitt tilbudt den strrelsen p plassen de har skt om, men ikke alle har ftt tilbud om plass i den barnehagen de nsker. Noen har derfor valgt mindre plass enn det de egentlig har behov for for den barnhagen de nsker. Disse barna str derfor p venteliste for andre nsker. Dessverre har ikke kommunen kunnet tilby noen av dem som har skt plass fra 1. januar 2012 noen plass. Det er heller ikke sannsynlig at disse vil f barnehageplass dette barnehageret. Per dato gjelder dette 13 barn og det vil trolig bli flere. Hovedopptaket for plass i barnehage foregr hver vr. Sknadsfristen er 1. mars, og kommunen samordner opptaket for kommunale og private barnehager. I tillegg mottar kommunen nye sknader og nsker om endring av barnehageplassen kontinuerlig gjennom hele ret. Administrasjonen gjr nye vedtak, og ventelistene endrer seg hele tida. Fra 1. januar 2010 har barn hatt lovfestet rett til barnehageplass. Det er to vilkr knyttet til denne retten: Sknadsfristen til hovedopptak m vre overholdt Barnet det skes for m fylle 1 r innen utgangen av august sknadsret Nr Haverslia bygges ut som vedtatt med inntil 24 nye barnehageplasser, s har
Barna i Skogstua barnehage trives godt med utelek
Tekst: Mariann Hagen Foto: Ingrid Eide

kommunen et riktig antall barnehageplasser i forhold til behovet, slik at alle med behov kan forvente f en plass, hsten 2012. Forprosjektet er ferdig og utbyggingen av Haverslia starter opp i lpet av september. Nybygget forventes ferdig til barnehagestart 2012. Utbyggingen vil gi inntil 24 nye barnehageplasser, avhengig av barnas alder. Den nye avdelingen i Tronstua, Gullegget, sto ferdig 1. september. Disse lokalene er midlertidige, og skal erstattes av nye lokaler, senest hsten 2016. I tillegg skal Tronstua p sikt erstattes av en helt ny barnehage. Nr dette skal skje og hvor det nye bygget skal lokaliseres avgjres politisk og i sammenheng med budsjettprosessen.

06

Nr. 3/2011

Barnehageutredningen behandlet i kommunestyret

Barnehageutredningen ble behandlet i kommunestyret 4. oktober. Det er administrasjonen i Tynset kommune som str bak utredningen som er finne i sin helhet p kommunens nettside. Her refereres noen av hovedkonklusjonene i utredningen:
Oversikten vi har over barn i frskolealder viser at fdselstallene er varierende, men ikke synkende, i denne aldersgruppa. At behovet for barnehageplasser har kt de senere rene kommer av at flere nsker barnehageplass og flere nsker strre plass i barnehage. Alle barn i alderen 3-5 r har barnehageplass. Hele 87,5 % av alle 1-2ringer har plass. Dette betyr at det bare er 8-10 barn i alderen 1-5 r som ikke sker barnehageplass per i dag. Hele Tronstua barnehage (60 plasser) skal p sikt erstattes av nye lokaler. Utbygging av Skogstua barnehage fra 3 til 4 avdelinger. Tynset kommune trenger 18 nye permanente barnehageplasser for erstatte den midlertidige avdelingen i Tronstua barnehage. Gullegget m erstattes senest fra hsten 2016. Hvis ikke merbehovet blir s stort, kan Skogstua i stedet bygges ut for erstatte Gullegget fra hsten 2014, eller senest fra hsten 2016 Det ikke lenger noe grunnlag for utrede nrmere samarbeid med Tynset Idrettsforening om barnehage p Nytrmoen. Kommunens forutsetning i forhold til bde antall barn og dermed minimum behov p tomtestrrelse var vanskelig f til uten at det gikk p bekostning av andre planer som idrettsforeningen har. Kommunen har mottatt innspill fra 2 ulike private utbyggere som har nske om barnehage i tilknytning til nye boligfelt i Tynset, p Lillebekkmoen og Kvennsta boliggrend i Kjreng. Begge disse alternativene tilfredsstiller plassbehovet en ny 4-avdelings barnehage vil ha, og begge alternativene gir plass for en eventuell utvidelse av barnehagen. Tidsfaktoren og ulike lsninger p merbehovet for barnehageplasser Nr vi legger dagens barnehagebehov til grunn, og forutsetter at Haverslia barnehage vil st ferdig med inntil 24 nye plasser hsten 2012, s viser prognosen at barnehagebehovet vil vre dekket med hensyn til antall tilgjengelige plasser hsten 2012. Om det skulle vise seg at forutsetningene for beregningene vre endrer seg, s kan lokalene i Telenor-bygget fremdeles brukes til barnehagedrift og tjene som en buffer fram til hsten 2014. Kommunen har ingen avtale i forhold til Telenor-bygget etter hsten 2014. Hvis behovet for denne avdelingen er til stede, s m disse plassene erstattes fra hsten 2014. Dette kan gjres ved bygge ut Skogstua barnehage til en 4-avdelings barnehage. Om dette merbehovet ikke er tilstede, slik tallene vi har i dag tilsier, kan barnehagedriften i Telenorbygget avvikles fra hsten 2012.

Gullegget pnet 1. september

Gullegget er blitt en funksjonell avdeling i Tronstua barnehage. Ordfreren pnet egget med snorklipping sammen med barna 1. september. Gullegget er godkjent for inntil 18 barn. Lokalene er midlertidige, og skal erstattes av permanente lokaler. Barnehageplasser i midlertidige lokaler godkjennes for inntil 3 r og Gullegget har godkjenning til hsten 2014. Nr vilkrene for permanent godkjenning er til stede, slik det er i dette tilfellet, kan det skes forlenget godkjenning. Leieavtalen for lokalene er 5 r. Plassene m derfor erstattes senest fra hsten 2016.

Nr. 3/2011

07

HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I TYNSET

Tynset kommune er den nest strste landbrukskommunen i Hedmark etter Ringsaker, samt en av de strste hestekommunene i Norge. Det drives i dag hovedsaklig et tradisjonelt landbruk bestende av mjlk og sau.
I de siste ra har vrt en nedgang i antall aktive bruk i Tynset fra 314 foretak i 1995 til 246 i 2010. Landbruket i Tynset er en av de viktigste nringene i kommunen og er gitt en viktig plass i Strategiske nringsplan og Kommunedelplan for klima & energi. P bakgrunn av disse planene ble det utarbeidet og vedtatt en handlingsplan for landbruket i Tynset for perioden 2011-15 av Tynset kommunestyre den 22. mars 2011. I arbeidet med lage planen var nring, politisk og forvaltningen i Tynset kommune involvert. Tynset kommune er avhengig av et sterkt og brekraftig landbruk. Mange brukere str i dag i et veiskille om de skal investere eller legge ned drifta. Lnnsomheten i landbruket vil vre med pvirke, og det vil bli mer og mer viktig utnytte de tilgjengelige ressurser p garden. Bonden opplever det blir mer og mer krevende drive en gard med alt av krav og regelverk. Det drive en gard, er i dag det samme som drive en bedrift. Det er derfor viktig at regionen har kompetanse og landbruksopplring i regionen. Storsteigen videregende skole spiller en viktig rolle. HUSDYRPRODUKSJON Landbruket i Tynset er i alt vesentlig grovfrbasert husdyrproduksjon. Ml i strategisk nringsplan som er tatt videre i handlingsplanen er: ke produsert volum i mjlkeproduksjonen med 10 % mlt i tonn innen 2015, sammenlignet med produsert volum i 2008 (13 336 tonn) --> 14 670 tonn (tilsvarer ca 1020 tonn i kning fra 2010) ke produsert volum i kjttproduksjon fra storfe og smfe med 20 % mlt i tonn innen 2015, sammenlignet med produsert volum i 2008 (1 004,5 tonn) --> 1205,4 tonn i 2015 er blitt sett p som et gode og trivselsfaktor for rettighetshavere og andre innbyggere. Det vil bli viktig sette fokus p utmarkas muligheter i strre grad for gi konomisk avkastning, srlig nr den konomiske avkastningen gr ned p andre produksjoner i landbruket. Noen av mlene i planen p utmark er ke samarbeid over strre omrder og bedre utnyttelse av ressursene p garden tilnrmet gjennom markedspris for jaktprodukter, men med muligheter for tilpasninger som tilgodeser lokalsamfunnet (innbyggerne i Tynset). TILLEGGSNRINGER Tynset kommune har en rik kulturhistorie, mange spennende geografiske omrder, fortsatt mye aktiv setring, mange som driver med hest (Hesteriket), en mengde fiskevatn, verneomrder, villrein, kalde hvite vintre osv. Dette muliggjr utvikling av utallig opplevelser som kan deles med egne innbyggere og beskende. Inn p tunet (grnn omsorg) kan vre aktuelt, der aktiviteter knyttet til garden og landbruket knyttes opp mot et samarbeid med oppvekst-, utdanningsog helse- og sosialsektor for utsatte grupper i samfunnet. Det kan vre alt fra eldre demente, rusavhengige, psykisk utviklingshemmede til skoleelever med flere. ML Ml er ke utnyttelse av stedegne ressurser, geologi, kulturhistorie og tradisjoner, samt at det etableres minst et nytt tilbud pr r i Inn p Tunet innenfor 2011-2015 i Tynset. Videre framover jobbes det med et landbruksprosjekt i 2012-15, hvor mlene i handlingsplanen har fokus. Det er naturlig at dette prosjektet skjer i samarbeid med Alvdal kommune, siden landbrukskontoret jobber i begge kommunene og landbruket har mange av de samme utfordringene.

En av de strste flaskehalsene for n mlene vil vre dyrka mark og det vil vre behov for ke utnyttelse og bruk av innmark og utmarksbeite i tillegg til nydyrkinger. Det er mange gardbrukere i dag i Tynset som er avhengige av leie jord og dette gjr dem srbare for eierskifte og salg av landbrukseiendommer kontra og eie selv. I kommunen ligger det potensial for kunne dyrke det dobbelte av dagens areal, men p grunn av at mye av potensielle arealer ligger hyt vil neppe avlingsmengden ke tilsvarende. Det vil kunne i tillegg fre til lengre avstander mellom jordene og gardene, som igjen frer til strre kostnader med drive jorda intensivt. Handlingsplanen har som ml ke dyrket areal i kommunen med 10% i perioden, ca 6000 daa. SKOGBRUK Skogen i Tynset drives i stor grad som tillegg til ordinr jordbruksdrift. Lave priser har gjort at aktiviteten i skogen har gtt ned og maskinell avvirkning i de siste rene har tatt over, samtidlig som skogen vokser. Handlingsplanen har som ml ke aktiviteten i skogen med blant annet 20% i avvirkning, 50% p planting og 20% ungskog pleie. UTMARK Utmarka har blitt benyttet som en produksjonsfaktor gjennom beite og setring, jakt og fiske

08

Nr. 3/2011

Ordfrerens side
Inn i ei ny tid

Dette var ikke en tildeling til et sted fordi vi er stakkarslig og trenger en oppmuntring ...

Bersvend Salbu lader opp til fire nye r som ordfrer Foto : Ingrid Eide

For noen uker tilbake fikk vi beskjeden om at regjeringa hadde vedtatt lokalisere et sentralmagasin for Arkivverket til Tynset, i samlokalisering med Norsk Helsearkiv. Fullt utbygd kan dette bety rundt 70 arbeidsplasser, men kanskje aller viktigst er beskjeden til oss om at vi er det beste stedet for en slik etablering, ogs med tanke p kvalitet og konomi. Dette br stimulere til bred satsingsvilje ogs p andre omrder, og ikke minst avskaffelse av beskjedenhet i stor skala.. Vi kunne nesten ikke tro det da vi i juni 2009 fikk beskjeden om at Norsk Helsearkiv skulle lokaliseres til Tynset. Etter flere rs godt arbeid fra rdgrnne politikere, sammen med sjukehuset, Energi Eiendom og Nringshagen, klarte vi det nesten umulige. Ikke lenge etter den avgjrelsen fikk vi beskjed om at det kunne bli mer til Tynset, for n skulle det settes i gang en utredning for Arkivverkets fremtidige behov for arkivplass. Gjennom en lang grundig utredning ble det sett p behovet og organiseringen av et slikt arkivmateriale, og bde lokalisering og konomiske konsekvenser ble belyst. Vr store fordel var og er at Norsk helsearkiv enn ikke er bygd, slik at en kunne se tydelige konomiske og organisatoriske geninster ved en samlokalisering. Det bygge p de ulike statsarkiver rundt i landet ville gi en mindre helhetlig lsning, bli dyrt og vre nesten praktisk umulig grunnet plass. Dermed

skjnte vi etter hvert at vi l godt an i lypa, og da den etterlengta KS1 rapporten forel flte vi at n var vi nre. Likevel skulle det bestemmes om det i hele tatt skulle tas et slikt stort lft fra staten sin side, s helt sikker kunne en ikke vre. Det var nesten en sjokkartet opplevelse f beskjeden fra tre statsrder, derav to partiledere, at n var alt klart; ogs sentralmagasinet skulle komme til Tynset. Betydningen av dette kan umulig overdrives. Vi fikk det fordi vi er gode og fordi staten har stor tro p oss. Dette var ikke en tildeling til et sted fordi vi er stakkarslig og trenger en oppmuntring, men tvert imot fordi vi kvalitetsmessig kan oppfylle kravene fra Arkivverket og Kulturdepartementet. Disse arkivene passer godt inn i vr nringsstruktur, og de vil gi varierte arbeidsplasser for folk med arkivkompetanse, ikt-kompetanse og mange andre kvalifikasjoner. Dette er det primre i forhold til arkivene, men hvilke ringvirkninger dette kan ha er enda mer spennende. Mye av vrt nringsliv kan f oppdrag i forhold til bde bygging og drifting, og Tynsetarkiv er hyaktuelle i s mte, i tillegg til andre aktrer. Dette vil ha positiv effekt for handels- og servicenringen, for jo flere arbeidsplasser, jo flere innbyggere, desto strre omsetning og aktivitet. Mitt store hp er at denne etableringen ogs gjr noe med oss rent mentalt. Vi m f fjernet noen av vre skylapper og holdninger

til oss sjl, om at vi skal vre beskjedne og at vi bare er snn passe gode. Nei, vi er gode og det finnes s mye positivt i vrt samfunn her oppe, bde av offentlig tilbud, nringsliv og frivillig tilbud innen bde kultur og idrett. Det skal vi vre stolte av og villig vise frem. Skal vi vre attraktive m vi trre vise vre kvaliteter og peke p de utallige muligheter som finnes her. Det positive engasjementet i felleskap er det som driver oss fremover og gir oss styrke til fremme vre gode saker for myndighetene. La det ogs smitte enhver og en av oss til skape inkluderende miljer for oss alle og de som er nye i vrt samfunn. Tenk om Tynset i fremtiden ville bli assosiert med et dynamisk, inkluderende, nyskapende og positivt samfunn. Det arbeidet phviler oss alle, og jeg fler vi er godt p vei!

Hjerteligste hilsner Ordfrer Bersvend Salbu

Nr. 3/2011

09

Hybelkontakt p Tynset
Erfaringer fra det frste ret
Gjennomsiste skoler har 110 hybelboere tilnyttet NVGS vrt. Ett rs erfaring er n gjort med hybelkontaktprosjekt. Mest sannsynlig utvides dette til et trerig prosjekt. Hva har s skjedd i lpet av frste r?
Tekst: Elin Brennmoen, hybelkontakt Foto: Ingrid Eide (arkiv)

Det ble lagt opp til en grundig informasjonsrunde om prosjektet. Hybelkontakten var inne i alle klasser ved Nord-sterdal videregende og informerte. Likes p foreldremter for 1. og 2. klassinger. Lrere p NVGS ble informert via avdelingsmter. Det ble ogs informert internt i Tynset kommune og eksternt gjennom media som stilte villig opp. Hybelkontakt har ogs deltatt p foreldremter i 10. klasse i noen av de kommunene hybelungdommen kommer fra. Velkomstmappe ble utdelt til alle hybelboere med oversikt over hybelkontaktens arbeids-oppgaver, trefftider og fagteam. I denne l det informasjon over hva som finnes av fritidstilbud p Tynset og kontaktpersoner med telefonnummer. Stillingen som hybelkontakt er oppskende! Det er en positiv erfaring mte s mange ungdommer som mest av alt nsker vre sjlstendige og ordne opp i sitt ungdomsliv sjl med de positive og negative erfaringer det bringer med seg. Men de mter videregende med ulik bagasje, bde faglig, sosialt og psykisk, og utfordringen er helt klart komme inn p et tidlig tidspunkt fr problemene blir for store, for noen. Undertegnede har ftt mange henvendelser angende bytte av hybel, anskaffelse av hybel og ellers konkrete ting rundt hybeltilvrelsen. Noen henvendelser er kommet fra lrere, foreldre, hybelverter og hjelpeapparatet ellers i kommunen. Samtaler Alle hybelungdommer ble invitert inn til en prat med hybelkontakt. Noen ble det flere samtaler med, noen bare denne ene. De fleste

synes det var ok med en slik prat, noen synes ikke det. Det er blitt vektlagt at felles tiltak og fritidsaktiviteter bare skulle settes i gang etter ungdommens nsker. Vi fulgte derfor opp innspillene som kom. Tallene det refereres til under, kommer fra en sprreunderskelse som ble gjennomfrt blant hybelungdommene i mai 2011. Ulike aktiviteter Slik ble det etablert middagsservering for hybelungdom i Kulturkafen, spis s mye du vil for en billig penge, mandag og onsdag rett etter skoletid.10-20 hybelungdommer brukte dette ganske fast, og 38 var til sammen innom tilbudet. Mteplassen ble etablert i Kulturhuset fra 1. november 2010. Det skulle vre et treffsted for alle ungdommer p Tynset i ungdoms-og videregendealder. Dette var lagt til tirsdagskvelder. 7 hybelungdommer var til sammen innom dette tilbudet, men ingen gikk der fast. Derimot ble det brukt av en 10-15 andre ungdommer. Treningstid i Holmenhallen ordnet for hybelungdom.NVGS betalte denne tiden. 11 var i alt innom tilbudet, men svrt f brukte det fast. Denne gruppen skulle drives av hybelungdommen sjl. Innebandygruppe ble etablert etter initiativ fra en gjeng. Disse har organisert treningen og betaler for treningstid sjl. Hybelbesk Siden inviterte jeg meg ut p hybelen, bde for treffe ungdommene hjemme og for se hvordan hybelstandarden p Tynset var. Dette var en trivelig runde, men det oppfordres

Hybelkontakt Elin Brennmoen

til bruk av navneskilt og utelamper! finne hybelungdommer i hstmrket p Tynset er ingen spk. Hybler finnes i alle varianter fra kjempefine til noe slitne. Planog byggesaksavdelingen i kommunen tok et initiativ for trygge hybelboerne i forhold til brann-og rmningsveier, krav til lyspninger med mer. Dette ble gjort som informasjon i informasjonsmagasinet for kommunen Fra denne hsten blir beskene ute p hyblene arrangert som et mte mellom hybelvert, hybelboer og hybelkontakt. Her blir temaene leiekontrakt, ordensreglement, brann-og rmningsveier, gjensidige forventninger hybelvert/hybelboer med mer. Halvrig mte Det har blitt arrangert ett mte i halvret med hybelvertene. Disse synes ogs det er ok komme sammen iblant og drfte felles problemstillinger. En konkret erfaring fra frste ret, er at det som fungerer best er et par ungdommer som bor sammen, med hybelvert boende i huset. Fint er det ogs med en hybelvert som bryr seg akkurat snn passe! Viderefring i r tar sikte p fortsette med informere om at det finnes en hybelkontakt p Tynset, bde overfor elever og foreldre, vre tilgjengelig for ungdommene, invitere inn til samtaler og beske hybler. Middagene i Kulturkafen fortsetter, innebandygruppa spiller videre.

10

Nr. 3/2011

Rekorddeltagelse i rets SommerLes

Det var stappfullt i biblioteket under avslutningsfesten til rets SommerLes. Der vanket premier bde i form av bker og andre overraskelser.

Matlagingskurs for hybelboere Mteplassen og hybeltrening avvikles grunnet lite oppmte. DNT ung Nord-sterdal er startet opp for de som liker fysisk aktivitet ute, uten konkurranse-element. Den er pen for alle ungdommer p videregende p Tynset og Alvdal. Matlagingskurs for hybelungdommer startes fra 1. november. De fleste hybelungdommene p Tynset har hatt en grei hybeltilvrelse gjennom skoleret. 10-15 prosent har imidlertid ikke opplevd det slik. Hvordan kan vi hjelpe disse bedre? Det blir hovedfokus i de to neste rene. Er det behov for en slik stilling? Det er sprsml som reises etter det frste prosjektret. Til det er det umulig svare konkret etter s kort tid. Jeg tror at det viktigste for alle ungdommer er at de har voksne rundt seg som ser dem, og som tr undre seg sammen med ungdommen p hva de ser, og dernest vre handlekraftige til gjre noe med det hvis det skader ungdommen. Her er foreldre, lrere, skolehelsetjeneste og andre minst like viktige som da barna var sm. Og til slutt: Det er storartet jobbe som hybelkontakt p Tynset! Man mter s mye hyggelige ungdommer og voksne som vil ungdommen vel!

185 barn fra 1 til 13 r har deltatt i rets SommerLes. Dette er 27 prosent kning fra i fjor og 37 prosent kning p to r. I snitt har hvert deltagende barn lest 14 bker i lpet av sommeren.
Tekst: Ingrid Eide Foto: Eli Anita Glomstad yen, Tynset bibliotek

150 deltagere og foreldre fylte opp biblioteket p avslutningsfesten 20. september. Vi er meget, meget fornyd med rets deltagelse, forteller bibliotekar og SommerLesansvarlig Ellen Lie. En slik fest er bde belnning for sterk innsats og en motivasjonsfaktor til videre leseglede. SommerLes startet opp like fr sommerferien med forfatterbesk av Trond Brnne. SommerLes ble etablert for seks r siden i Nord-sterdal som et mlrettet tiltak for holde leseferdigheten blant barn oppe i sommerferien. Kommunene fra Rendalen i sr til Os i nord er med i det som er blitt et nasjonalt pilotprosjekt. Fylkesbiblioteket i Hedmark har forspurt om bruke materiell utarbeidet i Nord-sterdal som en felles profil i hele fylket. Foresprsler om kopiere prosjektet er kommet bde fra Mre og Romsdal og Sr-Trndelag. Rros bibliotek startet med SommerLes i fjor sommer. SommerLes skjer i nrt samarbeid mellom skole og bibliotek. Lrere er motivatorer og snakker om SommerLes p skolen. Tilbakemeldingene fra lrere er at dette er et meget positivt tiltak som ogs kommer skolen til gode, forteller Ellen Lie.

Nr. 3/2011

11

Kommunen informerer

Plassering av rundballer
Unng plassering av rundballene langs bekker og elver. Avrenning fra ballene frer til kt nringstilgang i bekkene, algeoppblomstring og gjengroing. De str ogs i fare for bli med i hst vinter eller vrflommen! Unng plassering langs veier og jernbane. Mange elgpkjrsler skyldes trekk til og fra rundballer langs vei og jernbane.

Abonnenter med vannmlere

Er du en av dem som betaler vann og avlp etter mlt forbruk? Da er det viktig at du fr tettet alle vannlekkasjer med en gang de oppstr. Selv sm lekkasjer blir til mye vann dersom de fr st noe tid. Sjekk derfor kraner og toaletter ofte og flg med p vannmleren regelmessig. P denne mten unngr du mtte betale undvendig hye vannog avlpsgebyrer. For vise hvor liten lekkasje som skal til, kan det nevnes at en lekkasje gjennom et hull p strrelse med en stoppenl (1 mm2), vil i lpet av et r lekke ut ca. 500 m3 vann. Med rets gebyrer vil en slik lekkasje gi kte kostnader for vann og avlp p over kr 17.000,- med mva. Det vil derfor vre lnnsomt flge med. Det er ogs viktig huske at det er den enkeltes ansvar utbedre lekkasjer p eget vann- og avlpsnett.

Bonden som bedriftsleder

Kurs for bnder i Fjellregionen Kurset skal bidra til at du finner ditt potensial for kt produksjon og kt inntjening p grden og starter en prosess med n dine ml. Kurset har 4 temaer fordelt p 4 kursdager/kvelder. Kurset er beregnet p bnder i Fjellregionen og holdes p flgende steder: Os, Tynset, Folldal. Du vil ha mulighet til ta hele serien eller delta p enkelt tema. Planlagt oppstart er november, forutsatt finansiering. Mer info om sted og pris for kurset vil komme senere. nsker du mer informasjon kan du kontakte Enhetsleder for landbruk og milj Mariann Totlund. mariann.totlund@alvdal.kommune.no 62 48 91 38

Spredning av husdyrgjdsel
I henhold til husdyrgjdselforskriften er det ikke tillatt spre husdyrgjdsel p eng uten nedmolding etter 1. september. Skal gjdsla moldes ned er fristen 1. november. P grunn av en fuktig sommer og hst kan det skes om dispensasjon for kjre ut gjdsel fram til absolutt frist 1. november. Det m imidlertid tas forbehold om at marka er frost- og snfri da det ikke er tillatt spre husdyrgjdsel p sndekket eller frosset mark. Unng bde gjdsling og spryting i randsoner mot vassdrag.

12

Nr. 3/2011

Kommunen informerer
Universell utforming
nye muligheter
Konferanse om universell utforming p Tynset 16. november 2011
Tynset kommune er pilotkommune i det pgende prosjektet om universell utforming i regi av Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Som pilotkommune har vi blant annet ansvar for legge til rette for kompetanseutvikling og nettverksbygging p dette omrdet. Mlsetting Mlsettingen er bygge kompetanse og samtidig legge til rette for nettverksbygging blant kommuner og private aktrer i Fjellregionen. Mlgruppe Politikere, kommunale saksbehandlere og ledere, private konsulenter/arkitekter og entreprenrer, lag og foreninger Sted: Tid: Tynset rdhus 16. november 2011 kl 08:45- 15:45

Tynset best i Hedmark p service til innbyggerne

Forbrukerrdets fem store kommunetester fra 2005 til 2011 krer Hamar og Tynset som fylkets to beste kommuner p service til innbyggerne. Forbrukerrdet har presentert en sammenstilling av de fem siste underskelsene de har gjennomfrt og kommunene er rangert etter gjennomsnittet i disse testene. Karakterskalaen til Forbrukerrdet gr fra 0 til 100, hvor 100 er best. Landsgjennomsnittet ligger p 50. Fylkesgjennomsnittet for Hedmark ligger p 56. Bde Hamar og Tynset fikk karakter 73 som gjennomsnitt p Forbrukerrdets tester. Resten av lista ser slik ut: 3: Eidskog (72), 4: Ringsaker (68), 5: Lten (64) og Kongsvinger (64), 7: Stor-Elvdal (63) og Alvdal (63), 9: mot (58) og Nord-Odal (58), 11: Tolga (57), 12: Stange (56), Vler (56) og Trysil (56), 15: Elverum (55), 16: Os (53), 17: Folldal:(50), 18: Engerdal (45), 19: Sr-Odal (43) og Rendalen (43), 21: snes (36), 22: Grue (23)

Pmelding Tynset kommune Telefon: 62 48 50 00 Epost: postmottak@tynset.kommune.no Frist: Innen 14.11.11.

FAKTA Hva er universell utforming (uu)?

Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for bidra til gjre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse. Universell utforming tilfrer kvaliteter i menneskeskapte omgivelser som er positive for alle innbyggere og for Norge som samfunn. Universell utforming tar hyde for mangfoldet av mennesker som til enhver tid lever i et lokalsamfunn og ser mennesket i et livslpsperspektiv. Dette innebrer en innovativ tilnrming til planlegging og utforming og en ambisjon om stadig finne bedre og mer inkluderende lsninger. Kilde: Temaveileder: Universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven, Miljverndepartementet

Leiekjring snskuter 2012-2015

Leiekjring med snskuter etter Lov om motorferdsel i utmark, med tilhrende Nasjonal forskrift for bruk av motorkjretyer i utmark og p islagte vassdrag, 5a. Lyvene for leiekjring med snscooter har n gtt ut, og det er ny sknadsrunde for leiekjring i perioden 2012 2015. Sknadsfrist: 1. november 2011 Informasjon og sknadsskjema finnes p kommunens hjemmesider og p servicetorget.

Nr. 3/2011

13

Kommunen informerer

E-valget

- tynsetingene er ikke fremmed for teste nye lsninger Av de 10 forskskommunene har Tynset hyeste deltakelse p elektronisk stemmegivning sammenlignet med antall innbyggere. Andre ordninger hvor det er mulig bruke elektroniske lsninger viser at tynsetingene ikke er fremmed for teste nye lsninger.
Tekst: Morten Often

Totalt ble valgdeltakelsen i Tynset p 68 %. En forventet en noe hyere valgdeltakelse ved bruk av elektronisk stemmegivning, men resultatet tilsier ikke noen stor kning sammenlignet med tilsvarende valg i 2007. I underkant av 22 % av alle stemmeberettigede har stemt elektronisk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Dette er et hyt tall og gir et godt grunnlag for evaluere ordningen. Tynset kommune har som kjent deltatt i et prosjekt med forml teste ut blant annet internettstemmegivning under forhndsstemmeperioden for kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Totalt har 10 forskskommuner deltatt i prosjektet. Forsket har vrt omstridt fra ulike hold, men p tross av dette har velgerne i Tynset brukt systemet. Enkelte mener at elektronisk valg strider mot kravet om hemmelige valg. Dette fordi stemmegivningen skjer i ukontrollerte omgivelser. Andre mener at elektronisk valg vil ke valgdeltakelsen, samt gi flere muligheten til kunne stemme. Sammen med flere andre momenter vil dette vre viktig evaluere og vurdere n i etterkant av valget. Ved siden av teste systemet for elektronisk stemmegivning har valgmedarbeiderne sammen med stemmestyrene testet en ny valgadministrativ lsning. I denne sammenheng har stemmestyrene vrt meget fleksible og innstilte p lse utfordringene. Tilbakemeldingene fra stemmestyrene har vrt at det elektroniske manntallet har vrt enklere og raskere bruke sammenlignet med papirmanntallet som ble brukt tidligere. Viderefringen av lsning for e-valg er usikker. Det er grunn til tro at det valgadministrative systemet skal videreutvikles, mens det fremdeles kan ta noe tid fr man innfrer elektronisk stemmegivning som en ordinr mte levere sin forhndsstemme. Tynset kommune har uansett opparbeidet viktige erfaringer som er relevante for framtidige valggjennomfringer.

Bondekaf
Landbrukets hus, Tynset
Kl. 10:00 den frste mandag i mneden

Forelpig plan for sesongen 2011/2012 Dato 07.11.11 05.12.11 02.01.12 06.02.12 05.03.12 02.04.12 07.05.12 Tema Skog Arbeidsteknikk-Trening Tilskuddsordninger Bioenergi Fring og nyheter Forsikring Vrsesongen Foredragsholdere Glommen Friskliv Landbrukskontoret, Caspar Schrer FM, Magne Sandtren Felleskjpet Gjensidige Norsk landbruksrdgiving

14

Med forbehold om endringer.

Nr. 3/2011

Kommunen informerer

Valg 2011
Kommunestyrets fordeling Parti Sosialistisk Venstreparti Det norske Arbeiderparti Senterpartiet Hyre Kristelig Folkeparti Venstre Fremskrittspartiet Tynsetlista Frie Velgere Mandater 8 6 6 3 1 1 1 1 Prosentvis fordeling 29,4 % 21,9 % 22,2 % 11,9 % 3,2 % 3,7 % 2,8 % 4,8 %

Oktober - Desember 2011

13.10.11 09:00 25.10.11 18:00 27.10.11 09:00 10.11.11 22.11.11 24.11.11 01.12.11 09:00 18:00 09:00 09:00 Formannskapet Kommunestyret
Ekstraordinrt

Politiske mter

Politikerdag

Budsjettkonferanse

Kommunestyrets nyvalgte representanter For Sosialistisk Venstreparti - 8 representanter Bersvend Salbu Inger Lise Stubsjen Martinsen Mahdi Hassan Mouhoumed Geir Arne Mlan Hanne Graneng Rnnaug kermann Sandml Liv Alfhild Utby Margit Wang For Senterpartiet - 6 representanter Stein Tronsmoen Merete Myhre Moen Per Hermann Khn Hansl Grete Negrd Rune Storli Arne Eggen For Det norske Arbeiderparti - 6 representanter Morten Sandbakken Signe Marit Lium Jostein Sigurd Sivertsen Oskar Snarvold Gudrun Strmbu Kaja Haugseth For Hyre - 3 representanter Arne O. Ellingsson Berit Nordseth Moen Terje Hylen For Kristelig Folkeparti - 1 representant Kjetil Olsen Lorentzen For Venstre - 1 representant Christian Fredrik Steenland For Fremskrittspartiet - 1 representant Arne Georg Aunien For Tynsetlista Frie Velgere - 1 representant Nils H. ian

Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Formannskapet

Budsjett

Se forvrig ajourfrt kalender p www.tynset.kommune.no

Kvikne bygdebibliotek
kunnskapskilde og mteplass
31.august pnet det nye bygdebiblioteket p Kvikne. Bibliotekfilialen p Kvikne har gjennom tir vrt nedleggingstruet, men kviknedlene har kjempet for sitt bibliotek p Enan trygdesenter. Kvikne ligger 5 mil fra hovedbiblioteket p Tynset, og bare det alene legitimerer en egen bibliotekfilial. I en liten bygd kan det noen ganger vre riktig sl sammen funksjoner, og derfor ble folkebibliotekfilialen og skolebiblioteket samlet til ett kombinasjonsbibliotek. Det nye biblioteket ligger sentralt i skolen. Ved sl sammen de to bibliotekene utnyttes bde personale, boksamlingen og areal p en effektiv mte. Hpet er at Kvikne bygdebibliotek skal bli til glede for barnehagebarn, elever og ansatte ved Kvikne skole- og barnehage, og at biblioteket utvikler seg til et mtested for alle i bygda slik som hovedbiblioteket p Tynset har blitt. Kvikne bygdebibliotek er pent for publikum tirsdager 11:00-13:00 og onsdager 16:00-19:00. Alle, sm og store, er hjertelig velkomne til ta en tur innom, og se hvor fint det har blitt! Henvendelser til Kvikne bygdebibliotek p telefon og epost m forelpig g til hovedbiblioteket p Tynset.
Nr. 3/2011

15

Opprustingen av jernbanetorget

Tekst: Per John Valle Foto: Ingrid Eide

Nr jernbanetorget til hsten er ferdig ombygd, vil det ha gjennomgtt et estetisk og funksjonelt lft som vi hper Tynsets befolkning vil sette pris p. Prosjektet skal vre ferdig innen 1. november.

Etter en lang prosess har en n startet ombyggingen av Jernbanetorget. Det hele startet med idedugnad og arkitektkonkurranse i 2004/2005. Konkurransen omfattet hele torgomrdet. Det vil si omrdet mellom jernbanen, rdhuset og Spar/AlvdalTynset Sport. Hele prosjektet var kostnadsberegnet til cirka 25 millioner kroner. Det var enighet om at omrdet skulle bygges om i etapper. Det arbeidet som er satt i gang n, er frste av i alt tre etapper. Utbyggingen finansieres med midler fra Jernbaneverket, Hedmark fylkeskommune, Statens vegvesen og Tynset kommune. Kunstnerisk innstallasjon Basert p vinnerutkastet, ble det i frste halvdel av 2008 utarbeidet detaljplan for omrdet mellom jernbanen, bussholdeplassen og Kongsveien. Utbyggingen av omrdet ble lagt ut p anbud samme vr. Laveste innkommende anbud var p i overkant av kr 11 mill. Dette var langt over kostnadsrammen for prosjektet den gang og prosjektet ble stanset. Formannskapet som er styringsgruppe for prosjektet vedtok da at kunstnerisk installasjon ved jernbanen skulle settes opp i lpet av 2008 og at det skulle utarbeides et mindre omfattende forslag til opprusting av jernbanetorget. Den kunstneriske installasjonen ble satt opp, men det viste seg vre vanskelig finne mindre omfattende lsninger som hadde tilstrekkelig kvalitet.

Parallelle prosesser Formannskapet som styringsgruppe vedtok derfor 9. september i 2010 at jernbanetorget skulle opprustes i trd med planene som ble utarbeidet i 2008. Kommunestyret fulgte opp med vedta ndvendig finansiering i konomiplanen. Prosjektet har vrt ute p nytt anbud i april/mai og laveste anbud kom n p i overkant av kr 10 mill. Det er Anleggsgartner Arnesen AS som har det laveste anbudet og som n er i ferd med gjennomfre prosjektet. Samtidig med at jernbaneparken opprustes, har Jernbaneverket hevet plattformen ved jernbanestasjonen med ca. 20 cm. Dette er en egen entreprise som styres og kostes av Jernbaneverket. I tillegg bygges det en rampe og trapp som skal gjre det lettere for passasjerene krysse over til plattform 2. I forbindelse med dette bygges det en natursteinsmur mellom jernbanen og torgomrdet. Stengt for gjennomkjring I anleggsperioden vil Kongsveien vre preget av anleggsarbeid og i perioder vre helt stengt for gjennomkjring. Stasjon, restauranten i jernbanebygget vil vre i full drift i hele anleggsperioden. Likedan vil togtrafikken g som normalt, men reisende vil i perioder bli henvist til benytte plattform 2. Etter ombyggingen av omrdet, vil en bl.a. f mer entydig og klarere avgrensning mellom fotgjengere, kjretrafikk og

parkeringsarealer. Dagens parkeringsareal mellom bussholdeplassen og jernbaneparken vil bli noe utvidet og f direkte atkomst fra Kongsveien. Videre vil det bli anlagt langsgende parkering p begge sider av deler av Kongsveien. Adkomst til stasjonsomrdet flyttes Gangtrafikken langs Kongsveien vil bli ledet p fortau som vil bli anlagt p begge sider av Kongsveien. Fotgjenger kryssingene av Kongsveien vil foreg p opphyde fotgjengerkryssinger mellom kulturhuset og jernbanen og mellom jernbanen og parkeringsarealet foran Spar. Det vil i tillegg bli anlagt en fotgjenger kryssing mellom Parkveien og jernbaneplattformen. Dagens atkomst til stasjonsomrde vil bli flyttet, steinsatt og avgrenset til 4-5 parkeringsplasser. Dette parkeringsarealet vil bli reservert for korttidsparkering for drosjer og bevegelseshemmede. Langs den ene siden av dette parkeringsarealet vil det bli satt opp en lav natursteinsmur som bl.a. kan benyttes til sitte p. Over jernbanesporet vil skillet mellom hva som skal vre gangarealer og hva som skal vre kjrearealer bli markert tydelig. Langs Kongsveien p jernbanesiden, vil det bli opparbeidet et relativt bredt belte med plen, trr, busker, stauder og lkblomster. Det samme vil bli gjort mellom parkeringsplassen og jernbanen vest for Stasjonen.

16

Nr. 3/2011

Knallsuksess for Tynset Kino

Tynset kino har kjrt sitt nye digitale utstyr i knapt to mneder. Responsen fra publikum har vrt enorm og beskstallet har gtt rett til himmels
Tekst og foto: Ingrid Eide

Kinosjef Else Nyheim sammen med teamet som arbeidet med oppgraderingen av kinoen

Til hytteiere i regionen

til privatpersoner og institusjoner bde i papirutgave og p e-post. Den som nsker denne tilsendt kan ta kontakt med kinosjef Else Nyheim. Utover hsten og vinteren kommer mange nye godbiter bde i 2D og i 3D. Publikum fr lne 3D-briller som deles ut ved inngangen. Tynset kino har egen Facebook-side. Det er ogs mulig melde seg p Pling, en SMS varsling. Fyll ut fliken p siste side i dette magasinet og send det til kinoen. Skjema kan ogs hentes p servicetorget. Vi nsker at publikum skal oppgi kategorier av filmer de vil ha varsling p, forteller kinosjefen. Hun tar ogs gjerne i mot filmnsker. Omtaler av filmene kan ogs leses i Arbeidets Rett, stlendingen og p Filmweb. Billetter selges i Kulturkafen i kafens pningstider. Man kan ogs kjpe billetter p kinoens hjemmesider. Visningsdager: Onsdag ettermiddag og kveld Torsdag ettermiddag og kveld Fredag formiddag, ettermiddag, kveld samt NORGESPREMIERER Lrdag formiddag Sndag ettermiddag og kveld nsker du kinoprogrammet tilsendt p e-post eller som papirutgave i postkassen? Send navn, adresse eller e-post adresse til Tynset kino v/kinosjef Else Nyheim 2500 Tynset eller else.nyheim@tynset.kommune.no

Vi kan med rette si at vi satset ved digitalisere kinoen ogs her p Tynset, sier kinosjef Else Nyheim. Alternativet hadde vrt stenge. Et regionsenter som Tynset trenger et godt kinotilbud, fastslr kinosjefen.Norge er det frste og hittil eneste landet i verden som har digitalisert samtlige kinoer i en felles prosess. I midten av september hadde Tynset kino like mange beskende som gjennom hele fjorret: 8.793 beskende! Da er det tatt med i regnestykket at kinoen var stengt i mars, april og deler av mai da arbeidet med digitaliseringen foregikk. Juli mned slo tidenes rekord med 1.615 beskende og en brutto billettinntekt p 172.230 kroner. N vises det film i bde Storsalen og Veslesalen fem dager i uka. Enkelte dager kjres fire forestillinger fordelt p to saler. Kinoen fr n flere norgespremierer. I september hadde kinoen hele seks premierer! Alle forestillinger omtales i kulturhusfolderen som en gang i mneden sendes alle husstander i Tynset, Tolga, Alvdal, Rendalen og Folldal. Hver fredag kl 12.00 og lrdag fra ca klokken 13.00 er det formiddagsforestillinger. Dette for treffe alle som nsker aktiviteter p formiddagen. En folder om alle formiddagsforestillinger sendes ut

SMS-varsling p mobil

nsker du SMS-varsling om filmer som kommer? Benytt bestillingskupong p fliken bak i dette nummeret og send til Tynset kino, v/Else Nyheim, 2500 Tynset. Husk oppgi nsket kategori i lista, alder og mobilnummer.

Nettadresser
www.tynsetkino.no www.filmweb.no/tynsetkino www.facebook.com/tynsetkino

Nr. 3/2011

17

Statlige arkiver gir mange arbeidsplasser til Tynset

FAKTA
Arkivverket bestr av Riksarkivet og tte regionale statsarkiver. Bde det nye helsearkivet og sentralarkivet er underlagt Riksarkivet. Helsearkivet skal sikre forsvarlig oppbevaring av personsensitive data og hndtere disse i trd med forslagene i NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene

I 2009 ble det vedtatt opprette Norsk helsearkiv som ny institusjon innenfor Arkivverket og lokalisere dette p Tynset. Nylig ble det ogs vedtatt samlokalisere helsearkivet med det nye Sentraldepotet som er under planlegging.
Tekst: Ingrid Eide Ill.: Feste Nordst AS

Om lag 15 arbeidsplasser kan vre aktuelt for Sentralarkivet i frste omgang. Disse vil komme i tillegg til de 18-20 arbeidsplassene som Norsk Helsearkiv vil gi p Tynset. Behovet for bemanning vil imidlertid flge utviklingen av Arkivverket. I flge kulturminister Anniken Huitfeldt som er den formelle oppdragsgiver for et sentralmagasin vil Helsearkivet og Sentralarkivet vil bli et faglig tyngdepunkt i arkivverket. Dette gir verdifulle arbeidsplasser til Tynset og regionen.

18

Nr. 3/2011

Hvilke typer arbeidsplasser? Kategorien materiale som skal til Tynset bestemmer ogs hvilke type kompetanse som trengs. Denne planleggingen starter senere i hst, opplyser riksarkivar Ivar Fonnes. Deler av virksomheten krever imidlertid hyere arkivfaglig kompetanse, IT-teknisk kompetanse og lagerstyring. Vi trenger ogs folk som kan bruke dataverkty og som kan organisasjon og ledelse, nevner Fonnes. Ut over en grunnbemanning p cirka 15 str ogs digitaliseringskompetanse verst p lista til riksarkivaren. Det kan p sikt bli snakk om opprette en digitaliseringsenhet for hele etaten. Vi tenker som s at det er lettere bygge ut i distriktene enn i Oslo. Distriktene trenger arbeidsplasser. Men vi er som sagt avhengig av de bevilgende myndigheter. Riksarkivaren ppeker at det er lite utdanningsmuligheter innen arkivkompetanse i distriktene. Derfor er han opptatt av f til et samarbeid for utdanning av arkivarer for sentralarkivet p hgskoleniv. Hvor og nr vet vi ikke, ogs dette er p planleggingsstadiet. Vi satser offensivt og er innstilt p utnytte mulige ressurser og det gode samarbeidet med Tynset kommune p best mulig mte, poengterer Fonnes. Hvilke funksjoner skal arkivet ha? Norsk Helsearkiv skal ta i mot og ta vare p papirmateriale i stort omfang og forvalte disse for bruk til forskning og andre dokumentasjonsforml. Dette gjelder eldre, bevaringsverdige pasientarkiver fra helseforetakene, spesialisthelsetjenesten, sykehus, private helseforetak, klinikker og legespesialister. Pasientarkivene representerer en stor ressurs for medisinsk og helsefaglig forskning. Prosjektarbeidet knyttet til etablering av Norsk helsearkiv inkluderer flere delprosjekter; et arkivprosjekt for kartlegging av arkivmaterialet som skal mottas og hvordan journalene skal hndteres i Norsk Helsearkiv, et IT-prosjekt som skal srge for at Norsk Helsearkiv har hensiktsmessige systemer for hndtering av pasientjournalene, og prosjekter knyttet til nytt bygg og etablering av en organisasjon p Tynset. I tillegg m offentlig regulering legge til rette for virksomheten i Norsk Helsearkiv, og det m utarbeides regler for tilgang til og bruk av opplysninger i pasientjournalene. Arkivverket har behov for magasiner som kan ta i mot den store mengden arkivmateriale fra ulike statlige etater og instanser. I lpet av 2-5 r vil flere av statsarkivene ikke ha tilstrekkelig magasinkapasitet. Et felles magasin et sentraldepot gir en meget god lsning p problemene. Sentralarkivet samlokaliseres med helsearkivet. Hvor skal det ligge? Det nye sentralarkivet er planlagt beliggende st for sykehuset. Reguleringsplan for Nord-sterdal videregende skole, sjukehuset og tomt for arkivforml (til hyre) er n ute p hring. Planomrdet omfatter et omrde sr for sentrumskjernen, avgrenset i sr mot Haverslia boligomrde, i vest mot FV30 og reguleringsplanen for Ramsmokvartalet. Mot nord avgrenses det mot Skoleveien og i st mot grden Arnemo. Planomrdet omfatter i alt 223 daa. Utbyggingen av helsearkivet og sentraldepoet skal skje i tre faser. Arealbehovet ligger p cirka 20.000 kvadratmeter. 100.000 hyllemeter kreves for arkivet. Mlsettingen er at arkivet skal st ferdig i 2014.

Over: Utsnitt av den foresltte reguleringsplanen for Nord-sterdal Videregende Skole, Tynset Sjukehus og tomt for arkivforml. Motstende: Ortofotoet viser dagens situasjon innen planomrdet og for tilgrensende omrder. Skravert omrde er den planlagte tomta for Norsk Helsearkiv og Sentralarkivet.

SMS-varsel
nsker du SMS-varsling din kategori film kommer? Kryss av for kategorier film som du nsker varsel om: FILM FOR DE ALLER YNGSTE BARNE- OG FAMILEFILMER UNGDOMSFILMER SCIENCE-FICTIONFILMER ACTIONFILMER KJRLIGHETSFILMER ROMANTISKE KOMEDIER HISTORISKE FILMER ROLIGE VOKSENFILMER FILMER FRA ULIKE KULTURER KRIGSFILMER THRILLER- OG SKREKKFILMER Kommentarer: Alder: Underskrift: Skjemaet kan leveres p Servicetorget i rdhuset eller sendes i frankert konvolutt til Tynset Kino, Else Nyheim, 2500 Tynset. Send SMS til:

Returadresse: Tynset kommune, Servicetorget, Rdhuset, 2500 Tynset

Tynset kommune
Romslighet Mot Humr
Servicetorget, Rdhuset, 2500 Tynset Servicetorget har pent hverdager kl. 09:00 15:30 Telefon Telefaks Internett E-post 62 48 50 00 62 48 50 11 www.tynset.kommune.no postmottak@tynset.kommune.no
Foto: Ingrid Eide

Turistinformasjon Telefon 62 48 03 11 Kulturkafen og billettbestillinger Telefon 62 48 52 03 Kulturtjenesten Telefon Biblioteket Telefon 62 48 50 00 62 48 52 18 (Tynset) 62 48 41 86 (Kvikne) Gudbrandsdalen krisesenter, Lillehammer Telefon 61 27 92 20 Tjenesten for funksjonshemmede Telefon 62 48 58 80 Tjnnmosenteret Telefon 62 47 10 01 Tronstua barnehage Telefon 62 48 50 67 Skogstua barnehage Telefon 62 48 50 65 Haverslia barnehage Telefon 62 48 50 62 Tynset opplringssenter Telefon 62 48 58 90 Internett www.tynset.kommune.no Tynset barneskole Telefon 62 48 50 70 Internett www.tynset.kommune.no Tynset Ungdomsskole Telefon: 62 48 51 10 Internett www.tynset-ungdomsskole.no Tylldalen skole Telefon: Internett 62 47 16 60 www.tynset.kommune.no

SMS-varsel
nsker du SMS-varsling din kategori film kommer? Kryss av for kategorier film som du nsker varsel om: FILM FOR DE ALLER YNGSTE BARNE- OG FAMILEFILMER UNGDOMSFILMER SCIENCE-FICTIONFILMER ACTIONFILMER KJRLIGHETSFILMER ROMANTISKE KOMEDIER HISTORISKE FILMER ROLIGE VOKSENFILMER FILMER FRA ULIKE KULTURER KRIGSFILMER THRILLER- OG SKREKKFILMER Kommentarer: Alder: Underskrift: Skjemaet kan leveres p Servicetorget i rdhuset eller sendes i frankert konvolutt til Tynset Kino, Else Nyheim, 2500 Tynset. Send SMS til:

Landbruk og milj Telefon 62 48 90 00 Tekniske tjenester Telefon 62 48 50 00 Ved akutte feil p kommunale vei-, vann- og avlpsanlegg utenom kontortid meldes dette til kommunens tekniske vakt: Telefon 911 25 533 PP-tjenesten Telefon 62 48 50 00

Barneverntjenesten Telefon 62 48 50 00 Tynset legekontor Telefon 62 48 51 60 pningstider Mandagtorsdag Fredag Telefontider Mandagtorsdag Fredag 08:00 15:00 10:00 15:00 08:00 11:00 og 13:00 14:00 10:00 12:00 og 13:00 14:00

Legevaktsentralen Telefon 62 48 22 11 Helsestasjonen Telefon 62 48 51 53

Kvikne skole og barnehage Telefon: 62 48 55 20 / 988 27 942 Internett www.tynset.kommune.no Fset skole og barnehage Telefon: 62 48 58 50 Internett www.tynset.kommune.no