Nr 2/2014, 8.

rgang
Framtidas Tynset
Informasjonsmagasin
fra Tynset kommune
Tekst og foto : Ingrid Eide
PORTRETTET
Nr. 1/2014
02
Nr. 1/2014
03
1. august i 1973 startet Odd Sigmund Bredesen i kommune-
garasjen p Tynset som lastebilsjfr. I juli blir han 70 r og
gr av eter aldersgrensen, eter 41 r somkommuneansat.
Pensjonistilvrelsen er noe jeg har forberedt meg p. Jeg har mange hobbyer og fre
barnebarn somjeg ser framtil f mer tid flge opp. Jeg er ogs glad i reise. I de siste
20 ra har Bredesen vrt badevakt i svmmehallen tre ganger i uka, og der kommer han
eter planen til vre et r til.
Tidligere var oppfatningen slik at fkk du deg en jobb i kommunen, ja da var du
fremfdd, minnes Bredesen. I de siste 11 ra har han vrt fnne p Tjnnmosenteret
som den omsorgsfulle gartneren. Det er han som str bak det til enhver tid velpleide
uteomrdet somer til glede bde for beboere, ansate og beskende.
Somunggut reiste jeg til sjs og har aldri tat noen formell utdanning somgartner,
men det er kanskje det jeg skulle blit, funderer Bredesen. Jeg har imidlertid utarbeidet
min egen flosof p hvordan jeg vil at omrdet ved Tjnnmosenteret skal og br se ut, og
har gjort mit beste for at det skal vre velpleid og hyggelig. Da er det hyggelig at det ogs
blir sat pris p. Jeg m si jeg synes det var stas at ordfreren personlig komog takket meg
for det arbeidet jeg gjr her med utvendig vedlikehold og beplantning. Det var visstnok
eter et budsjetmte. Jeg har jo stort set ft gjre som jeg har villet, sier Bredesen og
smiler lurt.
I 1983 begynte han sombanemester p Nytrmoen, ogble kastet retut i arrangementet
av NM p skyter. Det var lit av en ilddp, men med god hjelp gikk det bra sjl uten
up-to-date utstyr som ismaskin til preparering. Det var en spesiell mte preparere
isen. Mye mte gjres med hndmakt. I 19 r var han banemester og fytet blant annet
friidretsbanen fra skytebanen til fotball anlegget. Dete ble et meget godt treningsanlegg
for friidretsutvere i hele regionen.
Bredesen er en ildsjel, en mann med stort engasjement for lokalsamfunnet sit. Han
har vrt og er opptat av fagforeningspolitikk og politikk generelt. I 16 r sat han som
hovedverneombud og ogs en periode som kommunestyremedlem. Som tillitsvalgt og
nestleder i Fagforbundet var han med innfre arbeidsmiljloven i Tynset kommune.
Det var ingen enkel afre. Det var ingen tradisjon for at ansate skulle hres og lytes
til. Men stort set var det tilfredshet med at bde arbeidsgiver og ansate fkk ordnede
forhold forholde seg til, forteller han. Som medlem av ulike utvalg og som tillitsvalgt
hvor jeg var med blant annet i ansetelsesprosesser, var det et vell av mter delta i. I en
periode fr jeg som en strikkball mellom Nytrmoen og kommunehuset. Skulle jeg f
gjort jobben der mte jeg til slut trappe ned p ofentlige verv.
Eter hvert fkk arbeidsmiljloven mer rotfeste, og rammene for kommunen som
arbeidsgiverendretseg. Nerdeten mye fatere strukturenntidligere. God informasjonsfyt
mellom etater og ansate og en egen arbeidsgiverpolitikk gjr at kommunen i dag er en
svrt god arbeidsplass, poengterer Bredesen. Jeg har aldri hat det s godt som ansat i
kommunen somn. Vi har ogs en ordfrer somvirkelig lyter til folk. Det er viktig.
Sommedlemi kommunestyret var han med vedta bygging av rdhuset, og i etertid
mener jeg at det var en riktig og viktig avgjrelse.
Men jeg m si at sentrum av Tynset fkk en vel hrdhendt behandling i forkant av
dete. Det gikk eter min mening over alle stvleskaf. Somansati kommunen var jeg med
og rev mange hus i denne tida. Jeg vil si dete var en dramatisk periode for Tynset sentrum.
Wegner, bokhandelen, apoteket, Vidsyn folkehgskole, Lundsteng og banken ble revet.
Banken ble nedpakket og kjrt til grustaket p Auma. Snekkerskola, et stort tmmerhus
som sto p kirkeegga, havnet i Dalsbygda. Der tror jeg den ligger enn. Noen av disse
bygningene burde helt klart vrt spart. Jeg hper at fremtidige generasjoner ser verdien av
ta vare p de gamle bygningene somer igjen!
Nr vi n snakker ombygninger med bakgrunni de erfaringer Bredesen har samlet seg
gjennomet langt kommuneliv benyter han anledningen komme med sterk oppfordring:
Vedlikeholdsbudsjetet m ikke glemmes nr nye bygg skal setes opp. Det holder
ikke budsjetere bare til drif. Store eterslep er vanskelig omikke umulig ta igjen.
Bredesen synes det n skjer mye positivt p Tynset og hper at Tynset som et
regionsenter vil vokse og best.
Fr vi n endelig klarsignal for bygge Sentralarkivet, hvilket jeg hper og tror, har jeg
virkelig framtidshp for regionen, understreker Bredesen.
Tilbakeblikk
og framtidshp
Informasjonsmagasin Tynset kommune
Nr. 2/2014, 8. rgang
Utgiver
Tynset kommune
2500 Tynset
Redaksjonen
Arild Einar Tren (rdmann og ansvarlig redaktr)
Morten Often (ass. rdmann)
Bersvend Salbu (ordfrer)
Beate Hjertager (kultursjef )
Per John Valle (teknisk sjef )
Bent Kvisle (utdanningssjef )
Mariann Totlund (enhetsleder landbruk og milj)
Trine kseter (leder for plan, bygg og geodata)
Kari Skjulhaug (avd.leder Servicetorget)
Ingrid Eide (fotograf og journalist)
Kontakt
Telefon: 62 48 50 00
Epost: postmottak@tynset.kommune.no
Annonsering i informasjonsmagasinet
Organisasjoner og nringsliv kan annonsere i vre
spalter. Ta kontakt for ytterligere informasjon og
bistand med utforming av annonsemateriell.
Kontakt vedrrende annonsering og priser
INGRAFO
2540 Tolga
Telefon 62 11 71 99
Epost post@ingrafo.no
Web www.ingrafo.no
Foto 1. omslagsside
Standhaftig
Foto: Ingrid Eide / Ingrafo
Grafisk utforming
2014 INGRAFO
www.ingrafo.no
Opplag
3.600
Trykk
Flisa Trykkeri AS
04
Nr. 2/2014
Vr grnne framtid
ny og spennende utvikling
I dag planlegger vi fornybarsamfunnet. Den globale oppvarmingen er ikke lenger en
fern trussel, men en realitet for store deler av verden. Klimautfordringer tvinger oss til
tenke nyt, og fornybart.
Olje som energikilde erstates n med fornybar energi som blir stadig bedre, og mer
konkurransedyktig. Flere ulike typer energiproduksjon m kanskje kombineres for
sikre energi til bde oppvarming og tekniske apparater, og det brukes store ressurser p
forske p ulike lsninger for ulike omrder. I dag bygges det hus som produserer mer
energi enn det bruker, og som kan levere strm til krafnetet i perioder med overskudd
av strmproduksjon. Dete skaper nye utfordringer for krafleverandrene i form av
efektopper nr sola steker og produksjon av solenergi er stor, og nr mrketid og kulde
gjr at det er behov for andre energikilder. Hyskoler og universiteter utvikler nye
utdanningslp for mte den nye framtiden. Det er dagens unge som forsker fram de
nye lsningene for en brekrafig framtid.
Norges befolkning forventes ke sterkt de neste 50 rene, i henhold til statistisk
sentralbyrs prognoser for folketallsvekst. Folketallet vil vokse i hele landet, men strst
vekst forventes i de strste byene og tetstedene. Dete medfrer planmessige utfordringer
knytet til arealmessige disponeringer og brekrafige transport- og boliglsninger. Det
gjennomfres derfor et femrig prveprosjekt overfor de strste bykommunene med
den sterkeste veksten, der det skal prves ut tiltak som kan brukes som eksempel over
for andre byer og tetsteder.
Hvordan skape levende sentrumsomrder med handel og andre aktiviteter, hvordan
lse transportbehovet nr antallet mennesker ker og klimagassutslippene m ned?
Satsing p gang- og sykkelveger kan vre et av svarene, utbygging med nrhet til
kollektivakser et annet. Her ligger Tynset strategisk plassert ved Rrosbanen, med
pendlermuligheter bde nordover og srover.
En urban sentrumsutvikling gir korte avstander mellom bolig, jobb og aktiviteter,
og er med skape et godt og sammenhengende bomilj. Det er i dete landskapet at
hverdagen leves, og gjennom bevisst etablering av mteplasser vil en kunne sete fokus
p fysisk og sosial utvikling. Planlegging og tilretelegging for en mer fysisk hverdag kan
bidra til stor og positiv efekt for folkehelsen.
Miljspalten
05
Nr. 2/2014
Ny rektor
ved NVGS
Jeg vil bidra til utvikle ei
skole hvor alle trives og som gir
solide nord-sterdler.
Tekst og foto: Ingrid Eide / Ingrafo
Det sier ptroppende rektor ved Nord-sterdal
videregende skole, Anne Butingsrud.
Hun har s smt begynt bli kjent med
institusjonen hun skal lede eter 1. august. 120
ansate og 550 elever har sit daglige virke her.
Lederrollen blir bde utfordrende og
morsom og jeg mener jeg har mye gi her.
Mlet mit er vre en synlig rektor bde
internt og ute i lokalmiljet og jeg vil ta
med meg mye av de erfaringene jeg har som
skoleleder fra Fset gjennom te r.
Nord-sterdal videregende skole har
vrt en solid skole gjennom tid og er en
viktig institusjon for Tynsetsamfunnet og
hele regionen, og det skal den fortsat vre.
Vi har gode grunnskoler her i distriktet og
det er kultur for lring. Jeg opplever at det er
stort lokalt engasjement og interesse rundt
den videregende skolen, kommenterer Anne
Butingsrud og fortseter:
Fjellregionen er kjent for gode skoler
og gode resultater. Dete gjelder ogs vre
videregende skoler og mlet er at alle skal
fullfre. Da er det viktig tenke p hvordan vi
tilretelegger skolen og undervisningen for gi
elvene en god opplevelse av skolehverdagen.
Trivsel p skolen er viktig for minimere
frafall. Det er strre sjans for at ungdommer
som har gt her p skole kommer tilbake
til distriktet som voksne nr de har positive
erfaringer fra egen oppvekst og skolehverdag.
Skynde seg sakte
En lrende bedrif er en bedrif i stadig
utvikling. Utviklingsarbeid er for meg jevn og
langsiktig jobbing, ikke det hoppe p ulike
prosjekter som mte dukke opp uten solid
forankring i lrerkollegiet. Skoleutvikling
dreier seg om skynde seg sakt, ppeker
Butingsrud.
Da er det viktig refektere over og
evaluere organisasjonen med jevne mellom-
rom. Vi skal holde p det vi er gode p og
utvikle det, samtidig som vi skal tenke nyt.
Gjerne fnne vre nisjer nr det gjelder yrkes-
faglige studietilbud, men noen linjer m vi
ha bde p Rros og Tynset. Det er i hvert
fall viktig kunne tilby elevene hele lpet i
utdanningen slik at de ikke behver fyte
eter et r.
Anne Butingsrud vil legge vekt p et tet
og godt samarbeid med nringslivet, ikke
minst hva gjelder lrlingeplasser og praksis-
arbeidsplasser.
benyte nringslivets kompetanse mer
inn i skolehverdagen, gjerne i forelesning- og
undervisningssammenheng vil bli en vinn-
vinn situasjon bde for bedrifer og elever.
Bedrifene gjr seg synlige, elevene tilegner seg
relevant kompetanse og fr innsikt i regionens
eksisterende nringsliv. Det er viktig for vise
dagens ungdom hva de kan komme tilbake til
eter endt utdanning.
Samarbeid og kunnskapsutveskling
Kunnskap og erfaringsutveksling mellom
de tre videregende skolene er ogs noe
Butingsrud vil bidra til utvikle yterligere.
Skapende ungdomsmesse (SUM) er en
mteplass og samarbeidsarena mellom alle de
tre videregende skolene i regionen.
Storsteigen har bred kompetanse p
innlemme entreprenrskap i undervisningen
eter mange rs satsing p dete. Rros
videregende skole og Storsteigen har ft til
mye her. Vi m bruke, og lre av hverandre p
dete omrdet, understreker Butingsrud.
Som skoleleder, har du noen generelle
tanker om utvikling av fellregionens femtidige
arbeidsplasser?
Som utviklingsaktrer i Fjellregionen m
vi samarbeide for best mulig mte den raske
utviklinga og nye trender i samfunnet. Det
gjelder bde hva lring og utvikling av nye
arbeidsplasser angr. Skal vi ha tilfyting m vi
vre bde feksible og kreative.
Jeg mener Fjellregionen br satse p
utvikle kompetansearbeidsplasser, noe vi
kanskje har for lite av i dag. Men med dagens
teknologi, infrastruktur og en ny generasjon
som tenker annerledes, ser vi at fere og fere
bruker hele verden som arbeidsplass og
tenker internasjonalt. Alts et mer globaliset
arbeidsmarked. Da er tilretelegging av god
infrastruktur som tog, fy og bredbnd viktig
slik at Fjellregionen blir atraktiv som bosted,
samtidig som det er mulig ta spennende
jobboppdrag i Norge og verden for vrig,
poengterer Butingsrud.
06
Nr. 2/2014
Det var disse fre H-sprsmlene Fylkesmann
Sigbjrn Johnsen oppfordret kommunen
ha i tankene i arbeidet med kommuneplanen
som nylig er startet. Johnsen var i mai invitert
til Tynset for sparke i gang arbeidet med
samfunnsdelen som skal vre ferdig fr
sommeren.
Samfunnsdelen i kommuneplanen skal
gi en beskrivelse og vurdering av alternative
strategier for utviklingen i kommunen og
lokalsamfunnet.
Hvor vil vi?
Tenk dere to framtidsbilder: I det ene bildet er
Fjellregionen blit en glesbygd som et resultat
av full sentralisering. Omlandet er tomt, det er
drlige ofentlige tjenester, arkivet er fytet til
Trondheim og landbruket preges av konkurser.
I det andre bildet har vi tat grep som gjr
at vi blir atraktive som bodistrikt, fordi vi
driver brekrafig og tilpasser oss nye tekniske
lsninger. Lokale ressurser kombineres med
hyteknologi og kompetanse. Det er etablert
masse e-arbeidsplasser samtidig med at folk
lever det gode, grnne liv.
Det er dete fremtidsbildet vi nsker skal
bli en realitet.
Fram for stormannsgalskapen
Hvordan kommer vi dit, og ikke minst, hva er
det vi har bygge p?
Vi m se p og bevisstgjre oss de
mulighetene og ressursene vi allerede har og
bygge p videre, sier ordfrer Bersvend Salbu.
Tynset er og skal vre et regionsenter
med stort mangfold. Vi skal tilbymange
tjenester og vre atraktivt for mange miljer.
God kunnskap p det vi driver med, uanset
hva vi driver med, er det som preger Nord-
sterdalen, og holdningen til kompetanse
og lrdom er positiv p alle niver. Men vi
m komme oss mer ut av komfortsonen, gi
mer plass for store tanker og ville ideer, gi
mer plass for stormannsgalskap, men p en
positiv mte, fastslr ordfreren. Vi m slippe
til folk og nye etablerere som har vyer og
visjoner. Da blir det et morsommere og rikere
samfunn, mener Salbu. Tynset skal ikke bli
noe Tryggheim! Visst skal vi skal vre et trygt
og godt lokalsamfunn, men det m bli enda
mer spenstig.
Hvordan gjr vi det?
Rstvangen var et industrieventyr, og ble
en kjempekonkurs. Verdens strste spark, et ni
etasjers koloss av et rdhus, ansetelse av Brian
King som fotballtrener for Tynset. Dete er
trekk av en type stormannsgalskap som Salbu
mener vi br dyrke fram igjen.
Samtidig gr vi inn i ei tid hvor vi m tenke
mye mer klima og milj. Olje fases mer og mer
ut. Landbruk og skogbruk blir vil bli mer og
mer verdsat i framtida, spr ordfreren og
minner oss p at primrnringene faktisk er
rsaken til at vi bor her.
Brekraft og hyteknologi
I dag er det mangfoldet som preger Tynset. Det
mangfoldet er ordfreren opptat av ta vare
p alle omrder, innen kultur, arbeidsplasser,
og befolkning og arkitektur.
Man kan beklage at mye ble revet
p 50-, 60- og 70-tallet, men arkitekturen
i sentrum gjenspeiler ulike epoker som
viser vekst og utvikling i Tynsetsamfunnet.
Framtidas Tynset
Hva er det vi har?
Hvor vil vi hen?
Hvordan gjr vi det?
Hva er det vi trenger hjelp til?
N er vi er et handels- og servicesenter i
norgestoppen, entreprenrer, regnskap og
konomi, bilbransjen og verksteder, sterkt
landbruk, foredling og hyskolemilj. Vi
har hele spekteret av ofentlige tjenester
inklusive sykehus, videregende skole, barne-
og ungdomspsykiatrisk senter, politi og
kommuneforvaltning. Det som kjennetegner
tjenestene er god kompetanse. Det er ingen
selvflge, ppeker Salbu. Derfor m vi m
fortsete bygge god kultur for lring og
styrke utdanningsinstitusjoner.
Vi m oppildne hverandre til vre gode
og skape nye arbeidsplasser.
Bygge kultur for kunnskap og endring
Kunnskap, kompetanse og ny teknologi
kombinert med rter og ressurser vi har i
et tradisjonelt jordbruk er en platform det
kan mye ut av i framtida. Men vi m sprenge
rammer for hva vi kan kalle fornufig gjre,
legger han til.
Hva trenges det hjelp til?
Som regionsenter er Tynset kommune
i et gjensidig avhengighetsforhold med
kommunene rundt oss. Vi m alle bidra
til bygge kultur for kunnskap, men ogs
utvikle kultur for endring. Det er hverken
er truende eller farlig, men ndvendig og
spennende og en naturlig del av utvikling
internt i kommunen, lokalsamfunnet. Ikke
minst trenger vi innspill fra innbyggerne i
kommunen til vre med og utforme det
lokalsamfunnet vi nsker bde for Tynset og
Fjellregionen for framtida, oppfordrer Salbu.
Tekst: Ingrid Eide
07
Nr. 2/2014
Totalt er det om lag en kilometer vei som skal
opprustes med nyt veifundament og asfalt. I cirka 600
meters lengde skal i tillegg vann og avlpsnetet skifes
ut. Videre blir det bygd fortau langs Olaf Rsts gate fra
Parkveien til Skogveien.
Anlegget er prosjektert av Solvang og Fredheim
AS, som ogs har byggeledelsen. Brdrene Harsjen
Entreprenrforretning AS har blit tildelt entreprisen
og startet planlegging og gjennomfring midt i mai.
Prosjektet skal vre ferdig i oktober. Entreprenren
har delt anlegget i 6 parseller. Dete er flgende:
1. Olaf Rsts gate fra Parkveien til Holmengata
2. Olaf Rsts gate fra Holmengata til Tverrveien
3. Olaf Rstsgate fra Tverrveien til Gammelveien
4. Olaf Rsts gate fra Gammelveien til Skogveien
5. Skogveien fra Olaf Rsts gate til Furumoveien og
deler av Ekornveien
6. Skogveien fra Furumoveien til Aumliveien
Entreprenren regner med at det vil g 4-6 uker
gjre ferdig den enkelte etappe. Arbeidene startet
i Parkveien og fortseter Olaf Rsts gate videre mot
Skogveien. Arbeidene vil i hovedsak flge vanlig
arbeidstid.
Vann og avlp skal skifes ut i Olaf Rsts gate
fra Parkveien til Gammelveien og i Skogveien fra
Aumliveien til Furumoveien. Gjennomfringen
av arbeidet i disse omrdene vil derfor vre mer
komplisert og arbeidskrevende for entreprenren og
kunne gi utfordringer for tilsttende eiendommer,
bde med atkomst og vanntilfrsel.
Tynset kommune nsker gjenbruke den grusen
som ligger p de veiene som skal rustes opp. Denne
grusen vil derfor bli tat av og kjrt ut p de andre
gatene i omrdet. Slik at disse gatene ogs vil bli lit
bedre.
Se ogs kommunens hjemmeside for informasjon.
Omfattende opprusting
av tre kommunale veier
Tynset kommune skal i lpet av sommeren gjennomfre et
strre opprustingsprosjekt av veiene Olaf Rsts gate og deler av
Ekornveien og Skogveien. Dete er et prosjekt som vil koste mellom
12 og 15 millioner kroner og vil i perioder blant annet medfre at
den enkelte ikke har kjreadkomst til egen eiendom.
08
Nr. 2/2014
Foto : Ingrid Eide / Ingrafo
Styringsdialog? Hva i alle dager er n det?
Nok et nyt moteord? Styringsdialogen har sit
utspring i danske kommuner som har arbeidet
med verdi- og dialogbasert styring i lang tid.
Hensikten er tilretelegge for en planmessig
involvering av innbyggere, brukere, politikere
og ansate i arbeidet med kommunens
budsjeter og planer. Det er nskelig sikre
bred medvirkning for fnne gode helhetlige
lsninger og skape aksept for de valg og
prioriteringer som m gjres.
Tynset kommune vil bli bedre i dialog
med innbyggere og brukere av kommunale
tjenester. Slik dialog kan ha mange former, fra
god dialog med den enkelte bruker til strre
informasjonsmter, brukerpaneler, bruker-
underskelser, samhandling i planprosesser
med videre. Kommunestyret har vedtat at
det skal gjennomfres brukerrdsmter,
dialogmter og dialogseminar.
R

d
m
a
n
n
e
n
s


s
i
d
e
Styringsdialog
Innfring av brukerrd for alle
virksomhetsomrder er ment ta bruker-
kontakten et skrit videre, ved invitere
brukerne til dialog og direkte innfytelse p
viktige sider ved tjenesteproduksjonen. Dialog
er noe mer enn informasjonsinnhenting og
kjennetegnes ved gjensidighet, likeverdighet
og balanse. Ledelsens perspektiv er som regel
godt ivaretat og en selvflge fr beslutninger
fates. De ansates ret til medinnfytelse og
medbestemmelse er nedfelt i lov og avtaleret.
Den store utfordringen bestr i la innbyggere
og brukere f anledning til komme til orde p
sine egne premisser, med sin egen forstelse av
situasjonen.
Neste steg i styringsdialogen, dialogmtet,
skal vre en arena hvor politikere, brukere,
ansate og ledelse mtes for drfe innholdet
i og drifen av tjenestene slik at politikerne skal
f de best mulige forutsetninger for kunne
vurdere behov og prioriteringer i en helhetlig
sammenheng. Dialogmtet skal frst og
fremst ta for seg ml, resultater og utfordringer
for det enkelte virksomhetsomrde. Det skal i
strst mulig grad frikobles fra fokus p penger.
De konomiske konsekvensene blir en del av
det pflgende budsjetarbeidet.
Mlsettingen med dialogseminaret
er komme fram til strategier, trekke
opp retningslinjer og foreta veivalg for
utviklingen av tjenestene neste budsjetr og
i planperioden p 4 r. Dialogseminaret er en
viktig mteplass for kommunestyret fordi det
legges fringer og prioriteringer for de neste
rene. I dialogseminaret skal ikke konomiske
rammer drfes og behandles. Det gjennom-
fres kun en prosess der det legges vekt p
09
Nr. 2/2014
visjoner, verdier og ml. konomien kommer
inn i neste fase; rdmannens videre arbeid
med budsjetinnstilling og kommunestyrets
behandling av budsjet, rammer og
konomi-plan. Dete er sentrale elementer i
styringsdialogen:
Kommuneplanen ligger til grunn for styring
mot visjoner, verdier og ml
Mlene konkretiseres gjennom rsbudsjet
og virksomhetsplan (konomiplan)
Planer for hver virksomhet er
arbeidsredskapet for virksomhetens
planlegging og drif
Tjenestebeskrivelser og serviceerklringer
lages i grensesnitet mellom bruker/
motaker av tjenesten og kommunen
Det gjennomfres brukerunderskelser og
andre former for tilbakemelding fa brukere
og innbyggere
Medarbeiderunderskelser og andre former
for tilbakemelding fa de ansate
Om dete er et vel ambisist opplegg?
Ja, det er kanskje det. Likevel er det slik at
Tynset kommune som organisasjon ikke har
noen egenverdi. Vi er kun til for kommunens
innbyggere. Da m vi fyte perspektivet
fra den interne drifen og lyte til hva vre
innbyggere mener.
Med hilsen om en riktig god sommer!
Arild Einar Tren
Rdmann
Hallo, alle
vandrere
Pilegrimsleden er klar for besk!
Sist r ble pilegrimsleden gjennom Tynset ryddet og
merkingen oppfrisket. Det skal n vre mulig flge
merkene bde nordfra og srfra. Gode utgangspunkt fra
sentrum er ved vre innkjring til Haverslia, eller i krysset
RV 30 opp mot kjerka (se kart). Infotavler
er montert disse stedene.
Pilegrimsleden passerer mange naturperler.
Haversvangan, Hemstadvangan, Kursta og
Langsetran er alle fote setergrender som
ligger langs leden Tylldalen-Tynset. nskes
kortere tur kan man kjre opp til en av disse setrene
og g derfra. Utgangspunkt i Tylldalen er bygdetunet.
Nordover er det en fn dagsetappe g til Vingelen.
Leden krysser seterveien lit srst for Milskifvangan,
der er et fnt utgangspunkt for en kortere tur.
Utgangspunkt i Vingelen er Eggen gardsysteri. Leden
nordover fra Tynset sammenfaller med den gamle
almannveien, dete var hoved ferdselsren til Rros i
gammel tid. Til venstre ser man Nonsvola, den har sit
navn fra katolsk tid, nona hora, den niende time. Nr
sola gikk bak denne var det afernoon i Vingelen.
Det kan vre fuktige omrder underveis, s vanntet
foty anbefales. Og gjerne fotoapparat/kikkert. Flere
steder er det god utsikt over Tynsetbyen og dalfret.

God tur!
Pilegrimsleden gjennom Tynset er logget med GPS-sporloggen kan lastes ned fra:
htp://www.tynset.kommune.no/4423.3731.Turistinformasjon.html
10
Nr. 2/2014
Buer i Kvikne stfell
Tynset kommune eier fre buer i Kvikne stfell,
i Grnntjnnan/Y-tjnnan omrdet, innenfor
og ved grensa til Forollhogna Nasjonalpark.

Veibua, som ogs kalles for Hrrbua ligger ved atkomstveien
og er lst hele ret. Den kan reserveres ved henvendelse til
Servicetorget i Rdhuset. Bua kan kun leies for to dgn ad
gangen.
De tre buene inne i selve omrdet (Enmolgret,
Tjuvholtbua og Y-tjnnbua) str pne hele ret, bortset fra
10 dager under rypejakta p hsten. I tillegg er Y-tjnnbua
forbeholdt garnfskere fredag til sndag i perioden 27. juni -
10. august, og dermed stengt for allmennheten helgedagene i
denne perioden.
Alle buene har i lpet av de siste rene blit restaurert og
er i god stand. Buene er utstyrt med vedovn, propanapparat
(kokeplater), solcellepanel, ulltepper og enkelt kjkkenutstyr
for 4-6 personer. Buene benytes av mange. Vi henstiller derfor
til at hunder skal ligge p golvet.
Ta hensyn til andre fellfarere. Forlat bua i den stand du selv
nsker fnne den.
Giroblanketer for innbetaling ligger i buene. Leie av bu kan
ogs betales i Servicetorget.
Oppsyn med buene utfres av felloppsynet knytet til
Kvikne Utmarksrd.
Ryansetra ligger ved Ryantjnna, ca. 8 km fra Lonsen i
Tunndalen. Setra har gode tur- og fskemuligheter og ligger
innenfor det nye Magnilldalen/Busjdalen landskapsvern-
omrde.
Fra setervangen gr det to merkede turlyper rundt i det
gamle kulturlandskapet. I Ryantjnna fnnes rret. Fiske her
dekkes av Tynsetkortet.
Setra inneholder soveplass til 8 personer (2 familiekyer
og 1 kyeseng). Setra har alt ndvendig utstyr for matlaging
og propanapparat for koke p. Det er ikke elektrisk strm
eller innlagt vann. Vannet hentes i bekken eller i tjnna like
ved (ca. 40 m). Sanitre forhold ellers: Utedo. Du m ta med
sengety (dyner/soveposer) selv. Dersom det er stor interesse
kan Ryan leies til samme leietaker maksimalt 1 uke pr. r. Utleie
forbeholdes innenbygdsboende. Dersom det er stor interesse
forvaltes ogs dete eter sknad og trekning. Dersom ledig kan
Ryan ogs leies ut til utenbygdsboende.
For mer informasjon se www.tynset.kommune.no eller ta
kontakt med kommunens Servicetorg.
Innsamling av kildesortert
plast starter i juli 2014.

Sekker for plast, papir og restavfall deles
ut til boligen i lpet av mai.
Kildesorter plast
www.as.no
0
3
1
4

w
w
w
.
d
m
t
a
l
v
d
a
l
.
n
o
Tjuvholtbua
Foto: Esten Sdal Skullerud
Annonse
Nr. 2/2014
11
Kommunen informerer
Felles arrangements-
kalender for Fjellregionen
Har du et arrangement du vil markedsfre? Det n laget en
felles arrangementskalender for hele Fjellregionen. Denne
fnner du p Destinasjon Rros sine hjemmesider www.roros.
no.
Her kan alle enkelt registrere sine arrangementer. Tilbudet
er gratis. Flg linken fra denne knappen som ligger p Tynset
kommune sin hjemmeside under Kultur, fitid og bibliotek.
Husk legge ved et bilde som illustrerer arrangementet! Det er
viktig for bli synlig! Ha et bilde klart
som kan lastes inn. Registreringene
blir godkjent av turistkontoret
p Rros fr de publiseres. Det
tar maksimalt n virkedag fra
informasjonen legges inn, til de har
ft godkjent tekst og publisert p net. Alle arrangementer
som registreres i kalenderen vises p www.roros.no, og blir ogs
synlig p den nasjonale reiselivsportalen www.visitnorway.no og
tilhrende apper.
Det er nskelig at alle arrangementer av allmenn og ekstern
interesse blir registrert i kalenderen. Jo fere som registrerer
sit arrangement i kalenderen, jo bedre oversikt gir den for
tilreisende og fastboende som nsker benyte seg av regionens
mangfoldige og rike kulturliv!
Dete br du ha med:
Kort beskrivelse av arrangementet
Sted (bruk stedsangivelser som utenbygdsgjester forstr)
Tid
Hvor kan gjesten fnne mer info? (Helst hjemmeside,
sekundrt telefon og epost)
Bilde som illustrerer arrangementet
Trenger du hjelp til registrere arrangementet?
Ring Destinasjon Rros p 72 41 00 50
Uteleieboliger p
Bekkemoen
I august vil totalt seks boliger med 2- og 3-
romsleiligheter st ferdige p Bekkemoen.
I 2012 vedtok Tynset kommunestyre boligsosial handlingsplan.
I henhold til planen ble bygging av boenheter for utleie sat
i gang i for. Dete er utleieboliger med livslpsstandard til
grupper som kommunen plikter skafe boliger til. Boareal pr
bolig er ca 56m
2
og 73 m
2
med enkel standard. I tillegg bygges
uteboder og garasjer. I frste omgang bygges tre tomannsboliger
med totalt seks 2- og 3-romsleiligheter.
Boligene ligger nr sentrum og har adgang til gangvei.
Kostnadsrammen er p 11 millioner kroner. Stten fra
Husbanken er p 4 millioner kroner. Byggservice Nord-
sterdal AS fkk anbudet med oppseting av boligene.
Legekontoret sommer 2014
Det er ferietid p Tynset legekontoret
men vi har vanlig pningstid.
Mandag - torsdag kl 08.00-15.00
Telefontid kl 08.00-11.00 og kl 13.00-14.00
Fredag kl 09.00-15.00
Telefontid kl 09.00-12.00 og kl 13.00-14.00
HUSK MEDISINBESTILLING
I GOD TID FR SOMMERFERIEN
Informasjon vedrrende medisinbestilling
FORSKRIVNING AV A- OG B-RESEPTER (vanedannende
legemidler) forskrives kun p time hos fastlege. Ved dennes
fravr kan minstepakning bli forskrevet ved konsultasjon hos
annen lege. Dete er i samsvar med krav fra Helsetilsynet jf
Vanedannende legemidler forskrivning og forsvarlighet.
yeblikkelig hjelp utenom kontortid:
Legevaktsentralen tlf. 62 48 22 11
Er du abonnent med
vannmler?
Er du en av dem som betaler vann og avlp
etter mlt forbruk?
Da er det viktig at du fr tetet alle vannlekkasjer med en gang
de oppstr. Selv sm lekkasjer blir til mye vann dersom de fr
st noe tid. Sjekk derfor kraner og toaleter ofe og flg med p
vannmleren regelmessig. P denne mten unngr du mte
betale undvendig hye vann- og avlpsgebyrer.
For vise hvor liten lekkasje som skal til, kan det nevnes
at en lekkasje gjennom et hull p strrelse med en stoppenl
(1 mm
2
), vil det i lpet av et r lekke ut ca. 500 m
3
vann. Med
rets gebyrer vil en slik lekkasje gi kte kostnader for vann og
avlp p over kr 17.000,- medregnet mva! Det vil derfor vre
lnnsomt flge med. Det er ogs viktig huske at det er den
enkeltes ansvar utbedre lekkasjer p eget vann- og avlpsnet.
Varsling om skader og
spor etter store rovdyr
Statens naturoppsyn (SNO) har ansvar for dokumentasjon
av skader p husdyr, bestandsregistrering og kartlegging av
rovdyrbestanden. Noen praktiske tips ved funn av kadaver:
Meld fra snarest til rovviltkontakten
(i Tynset er det Ingebrigt Storli, tlf. 977 06 936)
Er ikke rovviltkontakten trefe, legg igjen beskjed p
telefonsvarer eller send tekstmelding
Ta et bilde av kadaveret
Stedfest kadaveret p kart eller ved hjelp av GPS
Dekk til kadaveret slik at tseletere ikke kommer til
Funn av ekskrement fra jerv, ulv og bjrn er viktig for
bestandsregistrering. Det er ogs spormeldinger og observa-
sjoner. Ta kontakt med rovviltkontakten.
12
Nr. 2/2014
Utgivelse av
Hognareinen 2014

Villreinutvalget gir ut magasinet Hognareinen igjen i
2014 . I r gis det ut i samarbeid med nasjonalparkstyret for
Forollhogna og villreinnemda for Forollhogna.
Arbeidet sttes konomisk fra fylkeskommunene Sr-
Trndelag og Hedmark gjennom handlingsprogrammet i
regional plan. Mlet er at Hognareinen skal gis ut rlig der
formidling av kunnskap og opplevelser knytet til villrein,
natur- og kulturarv i Forollhogna-omrdet skal formidles bredt.
Les mer om utgivelsen av Hognareinen p netsidene til
villreinutvalget for Forollhogna www.hognareinen.no.
Utgivelsen er ogs lagt ut som nyhet p nasjonalparkstyrets
netsider: www.nasjonalparkstyre.no/Forollhogna.
Kom gjerne med innspill til innhold til redaktr Arne
Nyaas. Han trefes p epostadressen arnny@online.no.
Tilskudd til drenering av
jordbruksjord
P jord som er grfet tidligere kan det skes tilskudd til
flgende tiltak:
Systematisk grfing
Usystematisk grfing
Proflering
Omgraving
Tilskuddssatsen er kr 1.000 pr daa for systematisk grfing,
proflering og omgraving, og kr 15 pr. meter for usystematisk
grfing. Sknaden m vedlegges grfeplan med kart, samt
miljplan trinn 2. Sknadsskjema fnnes p kommunens
hjemmeside. Det er ingen sknadsfrist, sknadene behandles
i den rekkeflge de kommer inn til kommunen.
Nr. 2/2014
13
Kommunen informerer
Turistinformasjon i
kulturhuset
I sommer blir turistinformasjonen for Tynset plassert i
Tynset kulturhus. Tynset kommune har overtat drifen av
turistinformasjonen fra Tynset Camping. Drifen blir et
samarbeid mellom servicetorget, kulturkafen og biblioteket.
P formiddagen fungerer servicetorget som turistinformasjon,
mens turistverter overtar og drifer fra kulturkafen om
etermiddagen. De vil ogs selge kinobilleter og kafe med noe
att.
Gjennom dete samarbeidet har vi muliggjort at bde
kulturkaf og bibliotek holder pent hver lrdag hele
sommeren. Det blir bord og benker p torget, og mulighet for
spise utendrs. Vi jobber ogs for f til musikkinnslag p
torget lrdagene i juli.
I vintersesongen vil servicetorget fungere som turist-
informasjon i sin pningstid, mens biblioteket svarer p
sprsml onsdag etermiddag og lrdager.
pningstider turistinfo 21. juni - 17. august 2014
Hverdager: 09-19
Lrdager: 11-15
Sndager: 15-19
pningstider
Tynset bibliotek
Hovedbiblioteket har flgende pningstider i juli mned:
Mandag, tirsdag, torsdag og fredag kl 11-15
Onsdag kl 11-17
Lrdag kl 11-14
Kvikne bygdebibliotek
Tirsdag kl 11 13
Onsdag kl 16 19
Kombinasjonsbiblioteket holder stengt i perioden 20. juni til
20. august.
Nye pningstider ved Tynset bibliotek fra 1. september
Tynset bibliotek gjennomfrte ret fr pske en bruker-
underskelse. For det frste vil vi som arbeider p biblioteket
takke for meget god oppslutning om brukerunderskelsen.
Underskelsen viste at vi har mange fornyde brukere, men
vi fkk ogs kommentarer og forslag til forbedringer. Vi fkk
blant annet kommentarer p pningstidene vre: Det er drlig
at Tynset bibliotek stenger kl 15. Jeg er p jobb til kl 15.30!
Vi drister oss derfor p en prveperiode fra 1. september til
31. desember med flgende pningstider:
Mandag, tirsdag og torsdag kl 11-16
Onsdag kl 11-18
Fredag kl 11-13
Lrdag kl 11-14
Telefon: 62 48 52 18
E-post: postmotak.biblioteket@tynset.kommune.no
Med hilsen oss p Tynset bibliotek
Utbygging av Krullhaugen
boligfelt
Tynset kommune bygger n ut den nederste delen av
Krullhaugen boligfelt p Kvikne. Prosjektet vil komme p ca
2 millioner kroner. Det vil bli lagt vann og avlp i en strekning
p 530 meter, samtidig som det vil bli bygd 270 meter vei med
gatebelysning. Dete vil legge til rete for at ca. 14 daa kan
bebygges med boliger som gir plass til 10-14 boliger.
I tillegg er det ledig tre tomter i Haugan boligfelt. Hos
privat utbygger ved Krullhaugen boligfelt er det ogs ledig
ca. 14 daa som i reguleringsplanen i tillegg til boliger er pnet
for utbygging med fritidsboliger. Prosjektet er forutsat ferdig
utbygd i lpet av august.
14
Nr. 2/2014

Sjl om alle mennesker er ulike,

s er hver og en like mye verdt ...
I r feirer vi 200 hundrers jubileet for
grunnloven, fra 1814. Det er virkelig noe
feire, og spesielt er det viktig feire de felles
verdier vi bygger samfunnet vrt p. Vi har det
stort set godt i Norge i dag, og grunnloven
som ble laget for 200 r siden har vrt et
viktig grunnlag for vrt gode samfunn, og et
demokratisk folkestyrt Norge.
Det var framsynte og visjonre menn som
var samlet p Eidsvoll for 200 r siden, med
gode kunnskaper om liknende dokumenter
i fra andre land, ikke minst fra den franske
revolusjon og uavhengighetserklringen
fra Amerika. De var selvsagt preget av sin
samtid, noe som gjorde at kvinner var helt
utelukket fra forsamlingen, og mye innhold
er svrt diskriminerende set med vre yne.
Likevel ble viktige prinsipper nedfelt, som
den gang ikke p noen som helst mte var
selvsagt, snarere tvert i mot. Dete er noen
av de viktigste verdiene vi nsker bygge
vrt samfunn p ogs i dag: Frihet, likhet og
retferdighet og fellesskapet!
Men fkk vi grunnloven fordi det
tilfeldigvis var noen kloke menn som var
samlet p Eidsvoll? Selvsagt ikke, selv om det
hjalp godt at de var bde kunnskapsrike og
dyktige. Grunnloven vr kom til fordi dete
var verdier som folk nsket bygge samfunnet
p, og Eidsvollsmennene representerte folket
for 200 r siden. Vi/folket nsket da som
n et samfunn basert p frihet og trygghet,
retferdighet og folkestyrt demokrati, og lover
som netopp beskytet disse verdiene, akkurat
likt da som n.
O
r
d
f

r
e
r
e
n
s


s
i
d
e
Grunnlovsjubileum
Det er egentlig ganske fascinerende at folk
alltid har sat disse verdiene hyt; mennesker
nsker frihet, retferdighet og den trygghet
fellesskapet gir, samt at samfunn skal styres av
folket sjl; demokrati. Dete fnnes i skrifer fra
alle kulturer i fra alle tider. Det er spennende
tenke p at mennesker rundt omring i verden
til alle tider seter disse verdiene hyt; sjl om
folk er ulike, s er vi p bunnen helt like. Vi
vet selvsagt at mange herskere og makthavere
ikke nsker at det skal vre slik, for dersom
mennesker fr frihet, likhet og folkestyrt
demokrati, vil jo de sjl miste makt og rikdom.
Derfor har de tidligere og n undertrykt
vanlige mennesker; de nsker ikke at makta
skal ligge hos folket og fellesskapet.
Har vi ikke oppndd dete i et s godt
land som Norge? Stort set har vi det, men p
mange felt er det ikke frihet for alle i vrt land
heller, og det er nok ikke retferdighet p alle
omrder i samfunnet vrt. Behandler vi alle
folk likt og klarer vi srge for at alle i vrt
samfunn har det godt? Jeg tror vi alltid m st
p for disse grunnlovens verdier, og ikke minst
arbeide for at slike verdier skal gjelde for alle
mennesker i alle land.
Det er et viktig prinsipp at alle mennesker
er like mye verdt, uanset hvor en kommer
fra i Norge, verden, ung og gammel, religis
tro, hrfarge, musikksmak, interesser, uklar i
hodet, folk med andre meninger enn MEG,
liker annet fotballag enn Leeds, uanset
funksjonsevne, i arbeid, p trygd, glad eller
inneslutet, fatig og rik. Dete er noe av
kjernen i grunnloven: menneskesynet basert
Foto : Ingrid Eide / Ingrafo
15
Nr. 2/2014
p frihet og likhet, i et inkluderende felleskap,
basert p et folkestyre av hele denne miksen
av folk. I dete ligger ogs inkludere alle
i vrt fellesskap, ved blant annet skape et
samfunn som kan lfe folk opp av fatigdom.
Et fellesskap som ikke bryr seg om alle, hva er
det verdt? Derfor er retferdighetstankegangen
s viktig i grunnloven vr, og ulselig knytet
opp til frihet, likhet og fellesskapet. Vi
m i grunnlovens navn omfavne hele det
mangfoldige fellesskapet i vrt kjre Norge og
i Tynset, og heller ikke glemme at vi er en del
av et fellesskap som heter verden. Sjl om alle
mennesker er ulike, s er hver og en like mye
verdt, og fortjener bli behandlet eter den
regelen.
Det m ha vrt noen spennende mneder
og dager for 200 r siden da grunnloven
ble laget, og vi skal takke for det folket og
Eidsvoldsmennene fkk til p Eidsvoll.
Innholdet i grunnlovens verdier; frihet,
likhet og retferdighet, og det inkluderende
fellesskapet, er det vi, hver og en og i fellesskap,
som m viderefre hver dag. Det er spennende
det!
Gratulerer med grunnlovsjubileet!
Sommerhilsen fa
Ordfrer Bersvend Salbu
Politiske mter
August - oktober 2014
21.08. 09:00 Formannskapet
26.08. 18:00 Kommunestyret
04.09. 09:00 Formannskapet
18.09. 09:00 Formannskapet
30.09. 18:00 Kommunestyret
02.10. 09:00 Formannskapet
16.10. 09:00 Formannskapet
Se forvrig ajourfrt kalender p
www.tynset.kommune.no
Tynset bibliotek har igjen gleden av invitere alle
mellom 0 og 13 r til bli med p SommerLes!
Leser du fem bker i lpet av sommerferien, kan du vre med! Bkene
kan handle om hva som helst, og de kan vre gamle eller nye, tynne
eller tykke. Du kan ogs hre lydbok. Hvis du ikke kan lese selv, kan
noen lese for deg. Det er DU som bestemmer hva du vil lese.
I september blir alle som har deltat p SommerLes, invitert til en
stor fest p biblioteket med Klovnen Knut!
Sommerles startet 2. juni
Stikk innom biblioteket og bli med
P vei til Setra
fra serien foto fra Tylldalen
2013
K u l t u r s o m m e r i T y l l d a l e n
Billetter via hjemmesider
eller ved hjelp av ebillett:
For mer informasjon se vre hjemmesider:
www.operadisetra.no og www.tylldalspelet.no
Annonse
Fribilletter til nytilfyttede
Vi nsker at alle skal bli kjent med tilbudet i Tynset kulturhus.
Vi gir derfor 1 fibillet til kino og 1 fibillet til kulturhusarrangementer til
hver person som har meldt og melder fyting til Tynset i lpet av 2014.
Billetene kan hentes p servicetorget.
Hjertelig velkommen til Tynset og Tynset kulturhus og kino!
eBokBib
for iOs og Android
Er du registrert som lner ved et av Hedmarksbibliotekene? Har du
et netbret eller en smartmobil som benyter Android eller har du et
Apple-produkt?
Da kan du enkelt lese e-bker fra biblioteket med appen eBokBib.
Den gir deg alle funksjoner du trenger for lne og lese e-bker. Og
den er gratis!
Lnetid for e-bker er tre uker. Eter dete blir boka automatisk levert
tilbake om du ikke fornyer den
Du kan lne opp til te e-bker samtidig
Er noe utlnt, kan du sete deg p venteliste
Du kan levere inn boka tidligere slik at du kan lne nye bker
Alltid oversikt over resterende lnetid p e-bkene dine
16
Nr. 2/2014
e-bokutln
2. juni gikk startskuddet for gratis e-bokutln i Hedmark og Tynset
bibliotek er dermed klar for e-bokutln.
Alle som vil ta med seg bker p ferie, har n sjansen til lne opp
til 8 bker, uten at det veier noen ting! Bkene leses via mobiltelefon
eller netbret.
Ved laste ned appen eBokBib, kan alle registrerte lnere ved
folkebibliotekene i Hedmark, f tilgang til e-bker for ungdom og
voksne. Alt du trenger for laste ned eBokbib, er lnenummeret
som str p lnekortet fra dit lokale bibliotek og en PIN-kode. Eter
at du er registrert, kan du lne og fornye uten registrere deg igjen.
Du slipper ogs purringer fra biblioteket, etersom bkene leveres
automatisk eter tre uker.
5 grunner til velge en e-bok:
1. Biblioteket i lomma (og det er dgnpent)
2. Veier nesten ingenting
3. Tar ikke undig plass i kofert og veske
4. Kan forstrre skrifen
5. Miljvennlig, ingen dde trr eller blekemidler
Kom gjerne innom Tynset bibliotek for mer informasjon. Du fnner
ogs mer informasjon p www.ebokbib.no
Sommer og btliv ved Savalen. Foto: Ingrid Eide / Ingrafo
17
Nr. 2/2014
Alvdal, Tynset, Tolga, Os og Rendalen kommuner har deltat i
prosjektet som er fnansiert av Nav i Hedmark, Fylkesmannen i
Hedmark, Hedmark Fylkeskommune og kommunenes egenandel.
Nav-leder p Tynset Hanna S. Tollan, opplyser at det er hstet
svrt gode erfaringer med prosjektet. Intensjonen er fortsete dete
samarbeidet med alle involverte aktrer.
Dete er viktig forebyggende tiltak, retet mot en aldersgruppe
som generelt har vanskeligheter med komme inn p det ordinre
sommerjobbmarkedet. I tillegg til at de fr praktisk jobberfaring, fr de
ogs mulighet til bli bedre kjent i egen kommune.
Mlgruppen er ungdom mellom 15 og 18 r. De fr tilbud om
sommerjobb i tre uker, og bidrar til f utfrt samfunnstjenelige
oppgaver i kommunen, som kan vre til allmenn glede og nyte. Den
enkelte kommune organiserer selv utlysning, tilseting og oppflging av
ungdommen.
Sommerjobb for ungdom
Prosjektet Sommerjobb for ungdom initiert
av Nav-kontorene i Fjellregionen er n inne i
sit tredje og siste prosjektr. Alle medvirkende
kommuner har git signaler om at de nsker
fortsete ordningen.
I flge Tollan har det vrt viktig mlrete tiltakene overfor
ungdommen, slik at de fr relevant erfaring som kvalifserer til utdanning
og arbeid, og kunnskap om arbeidstagers retigheter og plikter. lre
og skrive sknader og CV er viktig kunnskap tilegne seg. Tynset
kommune har i forkant invitert alle rets deltagere til en orientering om
arbeidslivets spilleregler og ansates retigheter og plikter.
I lpet av disse tre ra har ca 300 ungdommer i de deltagende
kommuner ft praksiserfaring. Flere har p egenhnd senere skafet seg
sommerjobber eter ha deltat i dete prosjektet.
Tynset har hvert r hat 23 arbeidsplasser dedikert til denne
ordningen, de vrige kommunene 15 plasser. I r var det 84 sknader til
23 plasser p Tynset, og eksempelvis 69 skere til 15 plasser p Tolga.
Det viser at behovet for denne aldersgruppa er stort, og det er
derfor viktig at ogs nringslivet er positive til denne mlgruppen,
poengterer Tollan.
Tekst: Ingrid Eide
Tlf.: 62 49 48 00 www.as.no
Annonse
Nr. 2/2014
18
Et representativt utvalg av kommunens innbyggere samt medlemmene
i kommunestyret deltok i underskelsen og besvarte sprsml som
dekker ulike sider ved et godt lokaldemokrati; plitelig styre, ansvarlig
styre, borgernrt styre og efektivt styre. Kommunene som oppnr
en score over et visst niv er blit tildelt prisen. I de kommunene som
utmerker seg, har minst 60 prosent av innbyggerne git en hy vurdering
av kommunen sin. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og
Kommunenes Sentralforbund (KS) samarbeider om utdeling av denne
prisen. De ti kommunene som fkk utmerkelsen kjennetegnes ved at:
Flgende 10 kommuner ble tildelt Europardets
utmerkelse for godt styresett:
Rindal, Evenes, Ski, s, Asker, Lrenskog, Tynset, vre Eiker,
Marnardal og Gjesdal.
Europardets 12 prinsipper for godt lokalt
styresett er:
1. Retferdige valg, representasjon og deltagelse
2. Respons
3. Efektivitet
4. penhet
5. Retsikkerhet
6. Etikk
7. Kompetanse og kapasitet
8. Innovasjon og penhet for forandringer
9. Brekraf og langsiktighet
10. Sunn fnansiell styring
11. Menneskeretigheter, kulturelt mangfold og sosial
samhrighet
12. Ansvarlighet
Se ogs htp://goo.gl/XU12tU for mer informasjon
(forkortet lenke til side p www.tynset.kommune.no)
Tynset er en av landets mest
demokratiske kommuner
Tynset kommune fkk i april sammen med ni andre kommuner
Europardets utmerkelse for godt styreset. Dete er alle kommuner
som i hy grad har ft en annerkjennelse av innbyggerne sine i
en gjennomfrt innbygger- og lokalpolitikerunderskelse.
Tekst: Morten Often og Ingrid Eide
De er gode til informere innbyggerne
Innbyggerne opplever at de kan stole p lfer fra politikerne
Folk er godt fornyd med kommunens tjenestetilbud
Innbyggerne opplever ikke at folkevalgte misbruker sin makt
Europardets prinsipper
Kommunene som har deltat har blit prvd eter Europardets strategi
for godt styreset p lokalt niv. Prinsippene handler om at kommunen
legger til rete for retferdige valg, representasjon og deltakelse. De
handler ogs om at kommunen drives efektivt, at etiske hensyn
ivaretas, at kommunen er innovativ, og at kommunen stter opp om,
og arbeider for menneskeretigheter og kulturell mangfoldighet.
I samarbeid med Kommunaldepartementet har KS de siste rene
hat ansvar for implementere Europardets strategi for godt styreset
p lokalt niv i norske kommuner. Strategien ble vedtat i Europardet
i 2008 og bestr av 12 prinsipper som omfater de grunnleggende
verdiene i europeisk demokrati, samt hvilke krav som m oppfylles for
godt demokratisk styreset.
Tynset jobber godt
Regiondirektr for Hedmark og Oppland, Trond Lesj vil gratulere
Tynset med svrt gode resultater. Hovedinntrykket nr resultatene er
gjennomgt er at her er det gjort og gjres en god jobb. Tynset ligger
iflge Lesj, p eller over landsgjennomsnitet i underskelsen. Men
samtidig er det viktig vite at man ikke kan hvile p laurbrene.
Tynset kommune har ogs sine utfordringer og man alltid kan bli
bedre selv om man hrer med i toppskiktet, poengterer han.
KS hadde mlseting om f med 100 av landets kommuner i
underskelsen som primrt er til nyte for den enkelte kommune for
se om de styrer i riktig retning.
40 kommuner deltok
Dete er en tidel av landets kommuner, men samtidig kan vi se en
mulig tendens til at befolkning i sm kommuner er mer tilfreds med
tjenestetilbudet enn i de strre kommunene, kommenterer Lesj. Han
vil imidlertid understreke at dete ikke handler om jo mindre jo bedre.
Tynset er i denne sammenheng en mellomstor kommune. Brum
som ogs var med i underskelsen gjr det bra. KS vil n oppfordre
landets kommuner til delta. Det er primrt til nyte for den enkelte
kommune for se om de styrer i riktig retning.
Regional plan for Dovrefellomrdet
Oppland fylkeskommune skal sammen med Hedmark, Sr-Trndelag og Mre og Romsdal
fylkeskommuner utarbeide en regional plan for Dovrefellomrdet. Planen utarbeides p opp-
drag fra Miljverndepartementet og skal erstate Fylkesdelplan for Dovrefellomrdet.
Hensikten med den regionale planen er fastsete en langsiktig og helhetlig strategi for
arealforvaltningen i omrdet som skal forene ml om lokal utvikling og sikring av villreinens
leveomrder. Geografsk omfater planarbeidet deler av kommunene Lesja, Dovre, Folldal,
Alvdal, Tynset, Rennebu, Oppdal, Sunndal, Nesset og Rauma.
Norge er det eneste landet i Europa som har intakte hyfellskosystemer med bestander
av villrein. Vi har derfor et internasjonalt ansvar for ta vare p villreinen og de naturlige
leveomrdene den er avhengig av.
Dovrefellomrdet vil f status som nasjonalt villreinomrde, et omrde som er spesielt viktig
for artens framtid i Norge. I tillegg skal Dovrefellomrdet sammen med Knutsh, Rondane og
Slnkleten danne en av to europeiske villreinregioner i Norge.
For mer informasjon
www.villrein.no
Vannforvaltningsplaner for Glomma og Orkla
gjennomfrer EUs vanndirektiv i Norge. Form-
let er sikre et godt vannmilj gjennom beskyt-
telse, forbedring og restaurering av forekomstene,
ogs langt som mulig bidra til at de blir brukt p
en brekrafig mte.
Dete skjer gjennom sete miljml for grunn-
vann, bekker, elver, innsjer og hav, og gjennom
regionale forvaltningsplaner skal det lages til-
taksprogrammer. Planene skal rulleres hvert 6. r.
Norge er inndelt i 11 vannregioner som flger
de naturlige vannskillene. Vann-regionene er
videre inndelt i vannomrder, totalt 108 i landet.
Tynset inngr i to vannregioner:
Glomma, bl.a. med vannomrde Glomma,
ledet av Hedmark Fylkeskommune
Trndelag, bl.a. med vannomrde Orkla, ledet
av Sr-Trndelag fylkeskommune
Alle vannforekomster skal n vre beskrevet i
forhold til type vannforekomst, og pvirkningen
den er utsat for. Hvilke forekomster har srlig
behov for beskytelses og forbedringstiltak er
ogs beskrevet.
Eter regionale hringsprosesser utarbeides
det n forslag til regionale vannforvaltningsplaner
som gir en beskrivelse av vannet og dets
miljtilstand. Disse planene skal vedtas av
fylkestingene som regionale planer eter plan- og
bygningsloven, og skal dereter godkjennes av
Kongen i statsrd.
Planene vil vre retningsgivende for
kommunal og statlig virksomhet i regionene.
Innenfor vannomrdene bidrar kommunen
som sektormyndighet innenfor vann, avlp og
arealbruk, herunder landbruk.
Arbeidet med forvaltningsplanene pgr n,
og skal eter planen sendes p hring 1. juli 2014,
og forventes godkjent innen utgangen av 2015.
Vannregioner
REGIONALE PLANER
Tynset kommune deltar i fere regionale planprosesser. Kommunedelplan Savalen er tidligere om-
talt her, som et naturlig samarbeid mellom Tynset og Alvdal kommuner, der begge kommuner har
areal og interesser i omrdet.
For mer informasjon
www.vannportalen.no
Smakebiter fra sommerprogrammet
Se ogs programmet p plakater, i kulturfolderen, i aviser og tynsetkino.no.
Billettsalget starter en time fr forestilling. Telefon billettsalg: 62 48 52 59
Tynset kommune
Romslighet Mot Humr
Servicetorget, Rdhuset, 2500 Tynset
Servicetorget har pent hverdager kl. 09:00 15:30
Telefon 62 48 50 00
Telefaks 62 48 50 11
Internet www.tynset.kommune.no
E-post postmotak@tynset.kommune.no
Turistinformasjon
Telefon 62 48 50 00
Kulturkafen og billettbestillinger
Telefon 62 48 52 03
Kulturtjenesten
Telefon 62 48 50 00
Biblioteket
Telefon 62 48 52 18 (Tynset og Kvikne)
Landbruk og milj
Telefon 62 48 90 00
Tekniske tjenester
Telefon 62 48 50 00
Ved akute feil p kommunale vei-, vann- og avlpsanlegg utenom
kontortid meldes dete til kommunens tekniske vakt:
Telefon 911 25 533
PP-tjenesten
Telefon 62 48 50 00
Barneverntjenesten
Telefon 62 48 50 00
Hjemmesykepleien og hjemmehjelp
Telefon 62 47 10 35
Tynset legekontor
Telefon 62 48 51 60
pningstider
Mandagtorsdag 08:00 15:00
Fredag 09:00 15:00
Telefontider
Mandagtorsdag 08:00 11:00 og 13:00 14:00
Fredag 09:00 12:00 og 13:00 14:00
Legevaktsentralen
Telefon 62 48 22 11
Helsestasjonen
Telefon 62 48 51 53

Gudbrandsdalen krisesenter, Lillehammer
Telefon 61 27 92 20
Tjenesten for funksjonshemmede
Telefon 62 48 58 80
Tjnnmosenteret
Telefon 62 47 10 00
Furumoen Pensjonrhjem
Telefon 62 48 51 89
Enan Trygdesenter
Telefon 62 48 41 93
Tronstua barnehage
Telefon 62 48 50 67
Skogstua barnehage
Telefon 62 48 50 65
Haverslia barnehage
Telefon 62 48 50 62
Tynset opplringssenter
Telefon 62 48 58 90
Internet www.tynset.kommune.no
Tynset barneskole
Telefon 62 48 50 70
Internet www.tynset.kommune.no
Tynset Ungdomsskole
Telefon: 62 48 51 10
Internet www.tynset-ungdomsskole.no
Tylldalen skole
Telefon: 62 47 16 60
Internet www.tynset.kommune.no
Kvikne skole og barnehage
Telefon: 62 48 55 20 / 988 27 942
Internet www.tynset.kommune.no
Fset skole og barnehage
Telefon: 62 48 58 50
Internet www.tynset.kommune.no
Returadresse: Tynset kommune, Servicetorget, Rdhuset, 2500 Tynset
Foto: Ingrid Eide
BRNING
Brom brom - tidenes billp fra Oslo til Nordkapp. Brning er den
frste bilflmen fra Norge, med Anders Baasmo Christiansen,
Jenny Skavlan, Otto Jespersen og Sven Nordin.
BEATLES
Vi mter fre Beatles-frelste Oslo-
gutter av rgang 1951, fra de som
syvendeklassinger str p spranget inn i
voksenverdenen. Beatles bygger p Lars
Saabye Christensens store roman med
samme navn.
FLY 2: BRANN OG REDNING
Nr det verdensbermte racer-fyet
Dusty fr vite at motoren hans er skadet,
og han muligens aldri kan konkurrere
igjen, m han skifte gir og blir kastet
inn i brannvesenets rednings- og
slukningstjeneste.
POSTMANN PAT BLIR KJENDIS
I kinoflmen med Postmann Pat blir det store forandringer nr
han plutselig blir med i en talentkonkurranse p tv.
DRAGETRENEREN 2
Den spennende nye flmen i den
fantastiske DRAGETRENEREN- trilogien
tar oss tilbake til Hikken og Tannlaus
utrolige verden fem r etter de to hadde
suksess med forene drager og vikinger
p Borky.