You are on page 1of 64

Ingi Joensen

STØÐ STØÐUR

PLACES • STATES OF MIND
STEDER • TILSTANDE
STØÐ STØÐUR

GUNNAR HOYDAL

Ingi Joensen
STØÐ • STØÐUR
PLACES • STATES OF MIND
STEDER • TILSTANDE

FRAMSÝNING EXHIBITION UDSTILLING

19. oktober - 16. desember 2007

Listasavn Føroya
The Faroe Islands Art Museum
Færøernes Kunstmuseum

LISTASAVN FØROYA
INNIHALD CONTENTS INDHOLD

Inngangur eftir Gunnar Hoydal 7
Essay by Gunnar Hoydal 11
Indledning af Gunnar Hoydal 15

Støð • Støður 19

Ævisøga Biographical notes Biografi 54
Andalusia, Spania 1976, 51 x 34

6
STØÐ • STØÐUR
Myndin er tikin á lestrarferð í Spania í 1975. Her er gamlan. Tey vóru nýliga flutt í húsini á trøðni. For-
smøl gøta, tung av myrkri í neðra, høgur húsaveggur eldrini og beiggjarnir báðir stóðu og peikaðu, Ingi
høgrumegin, eisini hann myrkur við uppaftur myrk- stóð fyri seg og hugdi hvassoygdur, hendur í lumma.
ari gluggaholum, vinstrumegin stoyptur múrur, sum Hini vóru í tungum regnklæðum, men ikki hann.
kastar svartan skugga eftir gøtuni inn á botn, tó so Hann læt tað renna niður í stivlarnar, sum tað vildi,
mikið lágur, at helvtin av gøtuni liggur í sterkari sól og læt ikki við seg koma, tá ið tann stóri bresturin
heilt inn til blindandi hvíta skjøldurin aftast í mynd- hoyrdist, og teir sprongdu brúnna í luftina.
ini. Har inni, miðskeiðis og ovarlaga í myndini,
stingur seg uppúr eitt svart træ við rundari krúnu, Tvørur og egin? Tey søgdu, at hesin drongurin ofta
einsamalt í tómleikanum, einsamalt at standa ímóti gekk fyri seg sjálvan. Hann hevði gávur og dugdi
teimum strongu og beinu linjunum og teimum tungu væl at tekna, verri var at lesa og skriva. Orðveikur
veggjunum, sum vilja loka inni alt lív. Svart og hvítt, søgdu tey, stavirnir høvdu lyndi at koma í bland fyri
harðligt, óvikandi. (s. 6) eygunum.

Ella myndin beint inn á illa farnan húsavegg mill- Hann gavst í realskúlanum og fór niður. Ella kanska
um ein rennustokk vinstrumegin og eina hurð við visti hann fyrr enn hini, hvat hann ætlaði sær og
beinum sprossum og speglum høgrumegin. Framm- vildi ikki spilla árini burtur við at ivast, royna hetta
an fyri veggin hevur myndamaðurin staðið tolin og hatta og enda í onkrum tilvildarligum starvi á
og bíðað, og har kemur hann, gamli maðurin í skrivstovu. Hann vildi læra at fáa meira burtur úr
sólbrillum og undir svørtum keppi. Beint har, mitt sínum hugi fyri myndum og skapi, og eftir tvey ár
í vinstru helvt, skal hann vera til at fáa javnvágina við fyrireikingum í danska høvuðsstaðnum, annað
rætta í myndini. Í allari tøgnini hoyra vit tað næstan árið í Atelier 12, ið nú eitur Billedskolen, har hann
klikkja í myndatólinum, og tað klikkir bara eina hevði norðmannin Bjørn Bråten sum ein nógv um-
ferð. Hesin myndatakarin veit, hvat hann vil. (s. 23) hildnan lærara, slapp hann í 1973 inn á Skolen for
Brugskunst, ið seinni broytti navn til Danmarks
Síggi hann fyri mær, fyrstu ferð eg varnaðist hann. Designskole. Á deildini fyri tekning og grafikk var
Tað hevur verið tíðliga í 60-árunum, tá ið tað stóra hann næmingur í fýra ár.
áarførið var, og minkarnir druknaðu. Úr vindeyg-
unum hjá okkum uppi á Hálsi sást skúmandi fossurin, Men tað vóru fotomyndir, sum gjørdust hansara ser-
og niðanfyri var øll tann stóra fløtan undir vatni. ligi áhugi. Í blaðnum Foto & Smalfilm, juli-august
Vegurin undir húsunum var sum ein nýkomin á og 1978, er grein við myndum eftir Inga Joensen.
fór skolandi fram við sápufabrikkini og oman ímóti Hann hevði gjørt vart við seg á myndaframsýning
hjá teimum har niðri í lægdini móti sanatoriinum. í Keypmannahavn, og í samrøðu við blaðið greiðir
Útvarpið segði, at brúgvin um ánna orkaði ikki at hann frá, at hann í skúlanum var farin at leggja litir
svølgja tað nógva avfallið, og á slættanum oman við hond á glærar filmar. 25 ára gamal hevur hann
fyri brúnna vóru tey í dýrastu neyð. Tann stóri longu sett sær eina stevnu fyri sínar myndir. Hann
minkagarðurin við húsum og búrum við óteljandi leggur dent á ljós og skugga og á vondina í myndini,
loðdjórum var um at skola burtur, og hjálparlið var tað slætta móti tí óslætta. Myndin skal vera mynd
sent niðan úr býnum at bjarga. í sjálvum sær, ein heild í samanseting og bygnaði,
og grafiska býtið millum svart og hvítt skal í senn
Har á høvdini sá eg hann, níggju ella tíggju ára geva spenning og javnvág. Myndin skal ikki vera

7
frásøgn um onkra ávísa hending, men hon skal við annað. Einsemið á kirkjugarðinum, har grøs og
kunna fanga eygað og halda áhuganum føstum. Eru blómur royna at vinna á gravsteinunum. Myndir
fólk í myndini, siga tey ikki frá samfelagsligum við- eisini innandura við leivdum av onkrum, sum
urskiftum, men eru heldur tekin um samstøðu og einaferð hevur verið, hurðar tiknar av leikindum,
mótboð millum livandi og deytt. farvegir og slóðir í lutum, sum bíða eftir, at myndin
verður tikin. Sjálvt í royndunum við ljósi og skugga
Hann nevnir enska tíðarritið Creative Camera og eftir naknum kroppi tykist tíðin at vera steðgað.
vísir til Raymond Moore og Ralph Gibson sum
sínar fyrimyndir. Hjá teimum snýr tað seg um Her eru støðini, sum samstundis gerast støður
myndir, sum í fyrstu syftu tykjast realistiskar og ein- í huganum á tí, sum sær myndirnar. Tær eru sum
faldar, men sum samstundis hava onkran sálarligan grafiskar tekningar, ofta hækkaðar við litum, soleiðis
týdning, ið liggur undir og kemur fram so líðandi. sum teir gomlu meistararnir kundu hækka onkran
Hetta eru mangan stillførar og tigandi myndir, men part av tekningini til at gera vart við eitthvørt ser-
dýpið í teimum gongur onkursvegna báðar vegir, stakt og fáa javnvág í heildina. Ein strong heild er
bæði niður í myndina og inn í fólkið, sum gevur sær í øllum myndunum, men javnvágin í huganum er
stundir at taka hana til sín. skirvislig: hiðani slepst ikki lættliga burtur. Og kort-
ini:
Tann klassiska fotomyndin er botnurin í øllum
myndunum, svart og hvítt við øllum grátónunum Mynd er av stóli. Ingi er komin heimaftur og farin
ímillum. Tey fyrstu árini royndirnar við ymiskum undir egið virki sum grafiskur ráðgevi. Men hann
sløgum av filmi, infrareyðir ella við grovum leitar framvegis fyri seg sjálvan, tá ið løtur eru, og
kornum, settir í ljós styttri ella longri tíð við er av tilvild komin í hús, sum hava staðið leingi tóm.
ymiskum ljósopum og við drúgvari eftirviðgerð í Tapet hongur skrætt á bróstinum, málingin flusnar
myrkarúmi. Eina tíð eisini samansetingar við álum av borðinum, handtakið er dottið úr hurðarblaðnum,
av ymiskum myndum í somu mynd. Royndirnar at allar linjur peika niðureftir, niður í gólv, niður í tað,
seta gjøgnumskygdar litir á við hond. Tað var sum sum farið er. Men uppi í myndini stendur stólurin við
at taka gamla samstarvið millum listamálara og rundaðum beinum og baki. Ljós kemur úr vindeyga-
myndatakara upp av nýggjum, bara øvugtan veg. num og legst á setrið. Tað er, sum vil stólurin ikki lata
Tá ið ljósmyndir tóku seg upp í 19. øld avmyndaði sær lynda, ikki geva seg yvir til tómleikan. Kanska
fotografurin tað, sum var hildið at vera tann sanni fer nakað at henda. Her er framvegis vón. (s. 40)
veruleikin, eina mynd, sum listamálarin so hevði
framman fyri sær, meðan hann umskapaði henda Millum húsa, vetur. Kavi liggur í túninum og á
sama veruleikan til kenslur og ”sanna” list. tekjum, takrennan tekur ikki, og gler hongur úr
takskegginum. Vindur hevur fest kavaflykrur upp
Nú var avmyndarin og listamaðurin tann sami, og í á klædningin, her er meira enn so evni hjá mynda-
bókini ”Reflektión”, sum kom út í 1992, eru einar manni, sum er grafikari. Hann skal taka myndina,
hálvthundrað myndir eftir Inga Joensen savnaðar men alt í einum er ein hundur komin úr skotinum
við dømum um hansara fotolist við evni úr Føroyum. millum húsini og kemur rennandi tvørtur um túnið.
Myndirnar standa navnleysar og orðleysar. Ein Tilvildin hevur tikið ræðið á tí kravmikla listamann-
hjallur við sjóvarmálan, eitt gróthús í haganum, inum. Ein ótilætlað rørsla, hetta átti ikki at verið so,
hús mest sum frágingin í kava ella skýming, okkurt men myndin verður tikin kortini. (s. 38)
kortini við ljósi í onkrum vindeyga til at standa
ímóti illveðrinum, ið tekur seg upp. Nógv einsemi Í aðrari mynd er líknandi rørsla. Ingi hevur varnast
er í myndunum, eisini teimum, har fólk síggjast mótmyndina í hylinum og hevur bent myndatólinum
ganga ella standa, sum hava tey einki at siga hvørt niðureftir, so at hylurin speglar teir næstan flótandi

8
klettarnar. Ein smádrongur kemur óvart fyri og løtan, tá ið alt broytist. Tær vita ikki av tí, konurnar,
leypur spentur av einum kletti yvir á annan. Lørifts- kanska sita tær nú í myrkagrønum frakkum, kanska
skógvarnir síggjast og tær stríputu hosurnar, men tað eru tær deyðar báðar tvær. Men ljósmyndin minnist,
er spegilsmyndin, sum gevur týdningin og spenning- hvussu tað var beint tá.
in. Myndin er sterkari enn veruleikin. (s. 36)
Hvat er ein ljósmynd? Hon er mynd av lutum og
Myndir í meira enn tretivu ár, tað vil so vera, samstundis av løtu, sum ongantíð hevur verið fyrr,
at tær nógvu eru úr Føroyum. Meira lýriskar og sum ongantíð kemur aftur. Men ert tú tolin
landslagsmyndir eru komnar aftrat, Føroyar eru – og heppin – kann tað viðhvørt bera til at fanga
endaleysar, næstan flótandi í sínum skiftandi ljósi. eina løtu, sum ber út yvir løtuna sjálva og inn í eitt
Altíð er ein víkjandi sjónarringur, sum brádliga tíðarloysi. Sum kann fanga tað serstaka staðið og
kann hvørva, tá ið markið millum himmal og hav samstundis ta serstøku støðuna ella kensluna, tað
verður burtur í mjørka, regni ella támi. Føroyar serliga huglagið.
hava hug at blinda. Myndatólið verður freistað í
heilum, og tað er ringt at duga sær afturhald. Samtíðarmaðurin, myndamaðurin Per Bak Jensen,
nú lærari á Kunstakademinum í Keypmannahavn,
Tá er neyðugt viðhvørt at fara burtur, har sum hevur gingið nakað somu leið sum Ingi Joensen. Teir
umstøðurnar eru meira eftirfarandi. Ingi hevur vóru báðir bodnir at sýna fram, tá ið Galleri Print læt
ferðast víða, tey fyrstu árini við sínum gamla Pen- upp í 1979, eitt tað fyrsta danska framsýningarhølið
tax myndatóli, tey seinastu meira og meira við til fotolist buturav. Í fyrstani ta strongu svørt-hvítu
teimum framkomnu, talgildu tólunum. Minni av leiðina, har myndin er ein listarlig skipan av linjum
hugi enn av neyð, tí at øll tøknin aftan fyri teir og flatum í ljósi og myrkri. Hjá honum er seinni tað
gomlu filmarnar og myndgerðirnar fánar skjótt og gátuføra komið aftrat, lutir og landsløg hava fingið
doyr burtur hesi árini. Støðini standa kortini eftir, litir, tøgn valdar, men aftan fyri tøgnina eru tekin,
og nú ein mansaldur er liðin, síðani hann fór undir sum gera vart við seg og fáa mál fyri seg. Eitt øðrvísi
at taka myndir, vísa tey seg at hava aðra og drúgvari mál, sum bara eygað og sinnalagið varnast. Tað sjón-
tíð enn tólini og tøknin. Andalusia, Sisilia, Ísland, liga goymir í sær ein ósjónligan heim, sum hevur
Grønland, Danmark. aðrar týdningar enn teir vanligu, og listamaðurin
kann sum sansandi vera, samantvunnin við henda
Í kaffistovuni í Reykjavík er tíðin steðgað. Krossvið- orðleysa heimin, lokka fram týdningar á markinum
urin og fjalarnar á bróstinum anga enn av gamlari millum tøgn og mynd.
fernisering. Svarta leðurlíkið á stólunum lýsir av
hálum plasti, lampurnar uppi yvir borðunum vóru Reflektión, reflektera: at kasta aftur. Ljós er ósjón-
upp á sítt besta einaferð í 1950-árunum. Alt er tað ligt, tað sæst ikki, fyrr enn tað rakar eitthvørt, eina
sama, sum altíð hevur verið, alt uttan tær báðar kon- stjørnu, eina hond, eitt landslag. Tær fyrstu ljós-
urnar. Tær hava sitið hvønn dag við sama lag, við myndirnar vórðu fataðar sum endurvarpingar av
sama borð og í somu stólum øll árini, men nú eru ljósi ella sum sólskriftin sjálv, ið stóð eftir á glas-
tær reyðar, næstan korkalittar, og tann gamla lampan plátuni. Her var tann reini veruleikin, sum eingin
ger alt, hon er ment, at hjálpa konunum og litinum kundi seta seg ímóti ella ivast í. Men at reflektera
at lýsa. (s. 47) er eisini at endurspegla í huganum, ein tanka, eina
kenslu, ein iva.
Henda myndin kundi ikki verða svørt-hvít, sigur
Ingi og snarar stólinum burtur frá telduni, har sum Endurvarpingin í senn av bæði tí objektiva og tí
allar myndirnar liggja skrásettar og goymdar. Tann subjektiva er loynidómurin í fotolist og kjarnin í
langa tíðin er í myndini, men samstundis tann ørlítla verkinum hjá Inga Joensen. Hann hevur aftur vent

9
sær ímóti skíggjanum og lastar mutlandi nýggjastu So lætt man tað ikki vera, flennir Ingi. Og tú veitst
tøknina. Alt er blivið lættari og slættari. Tað er einki ikki, hvussu ólukksáliga tvørur eg kann vera enn.
fyri at rætta, alt kann gerast fullkomið eftir lítlari Júkandi í tí sama, umaftur og umaftur. Myndin má
løtu og einki verður eftir til tað, sum í veruleikanum fáast at bragda, hon má siga meira enn veruleikin.
uttan fyri myndina er skeivt og mishátt. At skula sita Summi halda, at tað er einki fyri at taka eina góða
her og noyðast at bróta tað perfekta í knús, suffar mynd, tað kann ein og hvør gera, siga tey. Tey skuldu
hann. Hann dugir væl við tí nýggja, men at noyðast vitað, hvussu tað er, tá ið tað avgerandi hendir. Tá
at útvega sær forrit, sum kunnu leggja skeinur og ið myndin knappliga umskapast og verður nakað
skitnari skón inn á myndirnar, tað er nógv fyri. Sum annað, enn tú helt hana vera, og tú noyðist at fylgja
í hesum seinastu landslagsmyndunum, ið hótta við henni og seta forðingar ella reglur at fáa hana aftur
at gera landið til postkort av sær sjálvum. á beint, men hon steðgar ikki, fyrr enn hon hevur
fingið sín vilja, so ella so. Og kortini veitst tú, at tín
Hann má venda við aftur. Tað hjálpir ikki at koma kensla var uppií. Tað var hon, sum steðgaði ferðini
aftur við teimum gomlu myndunum, tær mugu og gav myndini sítt endaliga skap.
broytast, teir hondmálaðu litirnir mugu burtur.
Myndarøðirnar somuleiðis. Tær skulu vera, men tær Eitt áarføri av myndum. Tað skolar niður eftir vegg-
skulu seinkast, og alt pyntið við orðum og tónleiki inum og eftir skíggjanum, tað hevur regnað við
má fáast burtur, bara okkurt fuglaljóð kann kanska myndum øll hesi árini. Tað er, sum stendur hann á
sleppa uppí. Framsýningin skal ikki gerast eitt einari brúgv og ivast í, um hon er ment at svølgja.
minningarsavn, ikki ein endi, men heldur ein byrjan Onnur koma til, tey hyggja og peika, men hann er
til tað, sum koma skal. Hann má hugsa av nýggjum: hvassoygdur og illbrýntur, letur ikki við seg koma.
hvussu hevði hann gjørt myndirnar í dag? Nú er nóg mikið við orðum, stendur fyri seg sjálvan
og lurtar eftir hesi flóð av skiftandi ljósi. Her skulu
Mildari kanska? Her er mynd tikin úti á Boðanesi. bara myndirnar tala.
Hann hevur gingið og slotað, hugsað um rundaðu
klettarnar har og sjóvarmálan, men veðrið argar. Klænur, næstan rak, spelkin enn sum ein unglingi.
Eingin skadda, sum veðurmenninir høvdu lovað, Hann stendur hendur í lumma, svartur upp ímóti
einki tám, einki lot, og luftin er knappliga bláari enn fossandi ljósinum.
blátt. Tá sær hann grágæsnar koma undan sýnini,
sjey gæs javnt eftir klettinum og ein, sum bara setir Gunnar Hoydal
hálsin uppum at forvitnast. Ikki nóg mikið við gæs-
num: einasta skýggið, eftir er á luftini, hevur lagt seg
fyri vell beint uppi yvir teimum og akkurát mitt fyri
í myndini. Har er tað. (s. 51)

Lyndið er í øllum førum lættari nú, enn tað var
einaferð. Kanska er tað, sum listamálarin Pierre
Alechinsky sigur einastaðni: ”Einaferð var tað
ringt. Tá eg var heilt ungur. Tá ið tú ert ungur, ert
tú eldri. Og tá ið tú ert gamal, ert tú yngri. Ein blað-
ungur listamaður málar sum ein gamal maður. Tí
hann ræðist, og tí hann hugsar um tað tekniska í
myndini. Men tá ið tú verður eldri…eg vóni, at eg
verði sum eitt smábarn, tá ið eg verði avgamal. Í
mínum myndum.”

10
PLACES • STATES OF MIND
The photo is taken on a study tour to Spain in 1975. been nine or ten years old and the family had re-
There is a narrow street, heavy darkness at the bot- cently moved into the house on their cultivated plot
tom, a tall house wall to the right, also dark with even outside town. His parents and two brothers were
darker window holes, to the left a wall that casts sha- pointing at what they saw. He stood a little apart
dows into the street but it is so low that half the street from them, staring with a frown and both hands in
lies in sharp sunshine all the way to the glaring white his pockets. The others wore heavy rain clothes, not
gable at the back of the picture. In there, at the cen- him. He let the rain run freely down into his boots
tre and top, a big tree with a round crown rises into and he appeared totally unconcerned when there
the emptiness as the only counterpoise to the severe was a big explosion and they blew the bridge.
straight lines and the heavy walls that try to contain
all life. Black and white, hard, that cannot be moved. Odd, sullen? They said that the boy was a bit of a lo-
(page 6) ner. He was gifted and good at drawing, but his rea-
ding and writing was rather poor. Weak with words
Or the photo that focuses on a dilapidated façade they said, the letters mixed up before his eyes.
between a drain pipe to the left and a door with win-
dow bars and infilling panels to the right. The pho- He left Tórshavn’s secondary school and went to
tographer must have been standing by the wall, pa- Copenhagen. Perhaps he knew better than the
tiently waiting, and there he is, the old man with his others what he wanted and didn’t want to waste
sunglasses and a black cap. Right there, in the middle years on making up his mind, try one thing and then
of the left half, he must be there in order to get the something else, just to end up in some office. He
best balance in the picture. In the deep silence we wanted to get more out of his interest in pictures
can almost hear the camera click, and there is only and form and had two years of preparations in the
one click. This photographer knows what he wants. Danish capital, one year at Atelier 12 (now called
(page 23) Billedskolen), where his teacher was the well liked
Norwegian Bjørn Bråten. He was then admitted
I can still see him, as I noticed him for the first time. to Skolen for Brugskunst, now Denmark’s School
It must have been in the early sixties when we had of Design. For four years he was a student at the
a flood and the minks were drowned. From the win- school’s department of drawing and graphics.
dows of our house we could see the foaming water-
fall, and down below the big valley was flooded. The But it was photography that had caught his special
road below the house had become a river that ran interest. In the July-August issue of the magazine
past the soap factory and on towards their house Foto & Smalfilm in 1978 there is an article about
further down by the sanatorium. The radio said that Ingi Joensen’s photos. He had drawn attention to
the bridge over the river was not big enough to take himself at a photo exhibition in Copenhagen and
the waters, and in the plain above the bridge a panic in the interview in the magazine he explains that
was breaking out. The big mink farm with houses during his studies he had begun to tint colours on
and cages and an enormous number of furred ani- transparent films. At the age of 25 he has already
mals was about to be washed away, and a rescue developed his own conception of pictures. He stres-
party was on its way to help. ses the importance of light and shade and the textu-
ral effect of the picture, the smooth surfaces against
I saw him standing there, on the hill. He must have the rough. The picture must be a work of art in it-

11
self, a whole in juxtaposition and structure, and the There is a lot of loneliness in these pictures and also
graphic distribution of black and white must give in the pictures where we see people walk or stand
tension and balance at the same time. The picture as if they have nothing to say to each other. The
should not be a description of a certain incident loneliness in the graveyard where grass and flowers
but it must catch the eye and make it keep looking. try to gain a foothold over the tombstones. Also the
If there are people in the picture they do not tell interiors with the remains of something that once
something about the conditions of the society but was, doors taken off the hinges, traces of things
they create a contrast between life and non-life. that are waiting for the photo to be taken. Even
in the experiments with light and shade on naked
He mentions the British magazine Creative Ca- bodies does time appear to have stopped.
mera and points to Raymond Moore and Ralph
Gibson as great examples. To them the important Here are the places that become states of mind
thing is pictures which at first glimpse seem realistic when we look at the pictures. They are a kind of
and simple but which have, at the same time, a psy- graphic drawings, often heightened by colours, the
chological underlying layer that gradually surfaces. way old masters sometimes heightened parts of a
They are often quiet and silent pictures but in some drawing in order to underline something special
way depth goes in both directions, into the picture and obtain a balance in the total effect. There is a
itself and out towards the observer who takes his strict equilibrium in all the pictures, but the balance
time to watch. of the mind is frail: it is difficult to get away from
this place. And yet:
The classical art photography is the starting point in
all his pictures, black and white with all the greys in A picture of a chair. Ingi Joensen has returned home
between. During the first years his experiments with and has just started his own firm of graphic con-
different kinds of film, infra-red or coarse-grained, sultants. He still goes out alone looking for scenes
under-exposed or over-exposed at different lense when he has a moment, and has accidentaly got into
aperture and with long-time treatment in the dark- a house which has been abandoned for a long time.
room. For a while also cuttings with film strips from The wall paper hangs in shreds, the paint on the table
different exposures in the same picture. And then is peeling off in flakes, the handle has fallen off the
the experiments with colouring by hand. It is like a door, all lines point down towards the floor, down
repetition of the old cooperation between a painter into what once was. But towards the top of the pic-
and a photographer, only the other way round: du- ture, there is the chair with its round legs and back.
ring the first years of photography in the 19th cen- The light falls from the window and settles on the
tury it was the photographer who took a picture of seat. It is as if the chair resists and refuses to give in
what he saw as the true reality, and then the painter to the emptiness. Maybe something is going to hap-
put it in front of him in his studio while he changed pen after all. There is still hope. (page 40)
that same reality into feelings and ”true” art.
Among houses, winter. There is snow in the back-
In this case photographer and artist is the same yard and on the roofs, the gutter is frozen and icicles
person, and his book ”Reflektión” from 1992 are hanging down from it. The wind has pasted snow
covers about 50 of Ingi Joensen’s pictures with Fa- flakes on the wall, this is a good subject for a pho-
roese subjects. They are untitled and without any tographer who is also a graphic artist. He is on the
comments. A shed on the shore, a stone hut in the point of taking the photo but suddenly a dog comes
outlying fields, houses, more or less deserted, in running across the yard. Coincidence has overruled
snow and twilight, only a few with a light in the the demanding artist. An unplanned movement that
window in order to face the storm that is gathering. was not as it was supposed to be, but the picture is
taken anyway. (page 38)

12
In another picture there is a similar movement. The This picture could not have been black and white,
photographer has noticed the reflection in the wa- says Ingi Joensen and turns the chair away from the
ter and has pointed the camera downwards so that computer, where all the pictures are registered and
the floating rocks are mirrored in the water. A boy kept. The long time is in this picture but, at the same
gets in the way without knowing it and jumps from time, the infinitely short moment when everything
stone to stone. We can see the summer shoes and the changes. The women don’t know, maybe they are
striped stockings but it is the reflection that renders now sitting there wearing dark green coats, maybe
the meaning and the tension. The picture is stronger they are both dead. But the photo remembers how
than reality. (page 36) it was just then.

Pictures through more than thirty years, and ob- What is a photography? It is a picture of things and
viously most of them from the Faroe Islands. More at the same time of moments which have never exi-
lyrical landscapes have been added, the Faroes are sted before and which will never come back. But if
infinite, almost floating in their changing light. There you are patient – and lucky – you may sometimes
is also the retreating horizon, which may suddenly catch a moment which leads beyond the moment
disappear when the dividing line between sky and itself and into timelessness. Which can catch the
ocean is dissolved in fog, rain or mist. The Faroes special state of mind or feeling, the special atmos-
tend to dazzle you. The camera is tempted all the phere.
time and it is difficult to hold back.
His contemporary, the photographer Per Bak Jen-
So it is necessary sometimes to go away to places sen, who is now a teacher at the Academy of Fine
that are more reliable. Ingi Joensen has travelled a Arts in Copenhagen, has developed in almost the
lot, the first years with his old Pentax camera, in re- same direction as Ingi Joensen. Both of them were
cent years with the highly advanced digital cameras. invited to exhibit when Galleri Print opened in
Less from inclination than from necessity, for the 1979, one of the first Danish galleries to exhibit
whole technology behind the old films are quickly photographic art exclusively. At first the strict black
disappearing and are dying out these years. But the and white rule where the picture is an artistic arran-
places are still there, and now that it is almost a ge- gements of lines and spaces in light and darkness. In
neration since he started taking pictures, they turn Per Bak Jensen’s pictures a more mysterious atmos-
out to have a different and a longer time than the phere has been added later, things and landscapes
technology. Andalucia, Sicily, Iceland, Greenland, have got colours; silence is dominating, but behind
Denmark. the silence there are signs that grow slowly out of
the picture and get a voice. A different voice that
In the café in Reykjavik time has stopped. The only the eye and the mind can read. What we see
plywood and the boards on the wall still smell of holds an invisible world with a meaning that differs
varnish. The black artificial leather on the chairs are from the usual and the artist can, as a perceptive
shining with smooth plastic, the lamps over the tab- observer woven into this wordless world, draw sig-
les have had their best days once in the fifties. Every- nifications out of the boundary between silence and
thing is as it always was, everything except the two picture.
women. They have been sitting here every day in the
same way, at the same table and on the same chairs Reflection, to reflect: to cast back. Light is invisible,
all those years, but now they are red, almost purple, it cannot be seen unless it meets something, a star,
and the old lamp does its best to help the women and a hand, a landscape. The first photographs were un-
the colour to shine. (page 47) derstood as reflected light or as the writing of the
sun itself on the sensitive plate. This was the true

13
reality which nobody could doubt or oppose. But At least the atmosphere is lighter now than it was
to reflect is also to cast something back inside your then. Maybe there is something in what the Bel-
mind, a thought, a feeling, a doubt. gian painter Pierre Alechinsky said: Once there
were problems. When I was young. When you are
The simultaneous reflection of both the objective young, you are older. And when you are old, you
and the subjective sides is the secret of photo- are younger. A very young artist paints like an old
graphic art and at the core of Ingi Joensen’s works. man. Because he is afraid, and because he thinks so
Now he has turned away from the screen and much about the technique in the picture. But when
mumbles some criticism of the latest technology. you get older … I hope to be like a little child when
Everything has become easier and smoother. It is I grow old. In my painting.”
so easy to correct, everything can be made perfect
in no time and nothing is left of what in the real It is not as easy as that, I suppose, says Ingi Joensen,
world outside the picture is wrong and ugly. Having laughing. And probably you don’t know how damn
to break down what is perfect, the irony of it! He is stubborn I can still be. By doing the same things
good at the new ways, but it is almost too much to again and again you have to make the picture come
have to get equipment that can make scratches and alive, it must say more than real life. Some people
fog up the pictures. Like these perfect landscapes think that it is so easy to take a good picture, any-
that threaten to turn the country into postcards of body can do that. Little do they know how it is
itself. when the decisive thing happens. When the picture
suddenly changes and become something different
He has to turn round and look back. It is no use from what you thought it was and you just have to
coming up once more with the old photos, they go along while you try to set up obstacles or rules
have to be changed and renewed, the handmade to make it behave. But the picture will not stop un-
colours must be removed. The picture series have til it has its own way. And yet you know that your
to be included but they must be slowed down and own feeling was involved. It was that feeling that
all the extras with words and music must be cut out, slowed down the process and gave the picture its
maybe only a few birdsounds can be left on. The final form.
exhibition must not be commemorative, not a con-
clusion, rather the beginning of the future. He must A flood of pictures. It is running down the walls and
rethink it all over: how would he have made these the screen, the pictures have come pouring down all
pictures today? these years. It is as if he is standing on a bridge won-
dering whether it is big enough to take the flood.
Milder perhaps? This is a photo from Boðanes. He Other people arrive, they watch and point, but he is
has on the lookout, thought of the round rocks over silent and sullen and appears totally unconcerned.
there and the shore line, but the weather is tricky. No Enough talk. He is standing apart, listening to this
wind, as the weatherman had promised, no mist, no downpour of changing light. It is only the pictures
showers and suddenly the air is bluer than blue. At that have a say here.
that moment he sees the wild geese appear behind
the ridge, seven geese evenly spread out on the rocks Sharp, almost lean, still with the posture of a young
and one that has only its head over the edge to take a man, with his hands in his pockets, black against the
look. And not just the geese: the only cloud left in the cascades of light.
sky has settled down just above them and right in the
centre of the picture. That’s it! (page 51) Gunnar Hoydal

14
STEDER • TILSTANDE
Billedet er taget på en studierejse til Spanien i 1975. i huset på deres opdyrkede jordlod udenfor byen.
Det er en smal gade, tung af mørke forneden, en Forældrene og hans to brødre stod og pegede, han
høj husvæg i højre side, også den mørk med endnu stod for sig selv og stirrede sammenbidt med hæn-
mørkere vindueshuller, til venstre en mur, som kaster derne i lommen. De andre var i tungt regntøj, men
skygge ind i bunden, men den er så lav, at halvdelen ikke han. Han lod regnen løbe ned i støvlerne, som
af gaden ligger i stærk sol helt ind til den blændende den ville, og han lod sig ikke mærke med noget, da
hvide gavl bagerst i billedet. Derinde, midtfor og for- den store eksplosion hørtes, og de sprængte broen
oven i billedet, ses et sort træ med rund krone stikke i luften.
op, alene i tomheden, alene om at modstå de strenge
og lige linjer og de tunge vægge, der forsøger at ind- Tvær og sær? De sagde, at drengen gik tit for sig
dæmme alt liv. Sort og hvidt, hårdt, ikke til at flytte. selv. Han havde evner og var dygtig til at tegne, men
(side 6) det stod værre til med at læse og skrive. Ordsvag,
kaldte de det, bogstaverne blandede sig sammen
Eller billedet lige ind på en forfalden facade mellem foran øjnene.
et nedløbsrør til venstre og en dør med lige spros-
ser og fyldninger til højre. Fotografen har stået foran Han holdt op i realskolen i Tórshavn og rejste til
væggen og ventet tålmodigt, og der kommer han, København. Måske vidste han bedre end de andre,
den gamle mand med solbriller og en sort kasket. hvad han ville og havde ikke lyst til at spilde årene
Lige dér, midt i den venstre halvdel, skal han være med at bestemme sig, prøve først det ene og så det
for at få den rigtige balance i billedet. I den dybe andet for til sidst at ende på et tilfældigt kontor.
tavshed kan vi næsten høre apparatet klikke, og det Han vilde lære at få mere ud af sin interesse for
klikker kun én gang. Denne fotograf ved hvad han billeder og form. Det blev til to års forberedelser i
vil. (side 23) den danske hovedstad, det ene år i Atelier 12, den
nuværende Billedskolen, hvor han havde nordman-
Jeg kan se ham for mig, dengang jeg lagde mærke til den Bjørn Bråten som en meget afholdt lærer. Der-
ham for første gang. Det har været tidligt i 60’erne, efter blev han i 1973 optaget på Skolen for Brugs-
da der var den store oversvømmelse, og minkene kunst, nu Danmarks Designskole. På afdelingen for
druknede. Fra vinduerne hjemme hos os kunne tegning og grafik var han elev i fire år.
man se den skummende fos og længere nede stod
hele den store lavning under vand. Vejen nedenfor Men det var de fotografiske billeder, der var hans
huset var blevet til en elv og skyllede forbi sæbe- særlige interesse. I bladet Foto & Smalfilm for juli-
fabrikken og ned mod deres hus i længere nede august 1978 er der en artikel om Ingi Joensens bil-
mod sanatoriet. Radioen sagde, at broen over den leder. Han har gjort sig bemærket på en fotoudstil-
store å var ikke bred nok til at sluge vandmasserne, ling i København, og i samtalen med bladet fortæl-
og på sletten ovenfor broen var der opstået panik. ler han, at han under uddannelsen var begyndt at
Den store minkfarm med huse og bure og et uover- lægge farver på gennemsigtige film. Allerede som
skueligt antal pelsdyr var ved at skylle væk, og red- 25-årig har han udviklet sin egen billedopfattelse.
ningsmandskab var sendt afsted for at hjælpe. Han lægger vægt på lys og skygge og på det stoflige
i billedet, de glatte overflader mod de ru. Billedet
Dér på bakken så jeg ham. Han var vel ni eller ti skal være et værk i sig selv, en helhed i sammensæt-
år gammel, og familien var først fornylig flyttet ind ning og struktur, og den grafiske fordeling af sort og

15
hvidt skal på samme tid give spænding og balance. der er ved at trække op. Der er megen ensomhed i
Billedet skal ikke være en skildring af en bestemt billederne, også i de billeder, hvor man ser folk gå
begivenhed, men det skal kunne fange øjet og fast- eller stå, som om de ingenting har at sige til hin-
holde blikket. Er der personer på billedet, fortæl- anden. Ensomheden på kirkegården, hvor græs og
ler de ikke om samfundsmæssige forhold, men er blomster forsøger at overvinde gravstenene. Også
snarere en sammenstilling og modstilling af liv og interiører med resterne af noget, som engang har
ikke-liv. været, døre taget af hængslerne, spor af ting, som
venter på, at billedet skal blive taget. Selv i eksperi-
Han nævner det engelske tidsskrift Creative Ca- menterne med lys og skygge på nøgne kroppe synes
mera og peger på Raymond Moore og Ralph Gib- tiden at være gået i stå.
son som sine forbilleder. For dem drejer det sig om
billeder, som i første omgang virker realistiske og Her er stederne, som samtidig bliver tilstande i tan-
enkle, men som samtidig har en psykologisk be- kerne, når man betragter billederne. De er en slags
tydning, der ligger nedenunder og dukker frem lidt grafiske tegninger, ofte forhøjede med farver, sådan
efter lidt. Det er ofte stilfærdige og tavse billeder, som de gamle mestre undertiden kunne forhøje
men deres dybde går på en eller anden måde begge dele af tegningen for at understrege det særlige og
veje, både indad i billedet og udad mod den iagt- få ligevægt i helheden. Der er en streng helhed i alle
tager, der giver sig tid til at betragte det. billederne, men sindets ligevægt er skrøbelig: det er
svært at slippe væk fra dette sted. Og dog:
Det klassiske kunstfotografi er udgangspunktet i
alle billederne, sort og hvidt med alle gråtonerne Et billede af en stol. Ingi Joensen er kommet hjem og
imellem. De første år forsøgene med forskellige har startet sit egen grafiske virksomhed. Han søger
slags film, infrarøde elle grovkornede, eksponerede stadig på egen hånd, når der er ledige øjeblikke, og
kortere og længere tid med forskellige blændvidder ved et tilfælde er han kommet ind i et hus, som har
og med en langvarig efterbehandling i mørkekam- stået tomt længe. Tapetet hænger i laser på væggene,
meret. En tid også sammenklipninger med strimler malingen skaller af bordet, håndtaget er faldet ud af
fra forskellige optagelser i det samme billede. For- døren, alle linier peger nedad, ned på gulvet, ned i
søgene med at lægge farver på med hånd bagefter. det som engang var. Men oppe i billedet står stolen
Der er som en genoptagelse af det gamle samarbej- med runde ben og ryg. Lys falder fra vinduet og læg-
de mellem kunstmaler og fotograf, bare den anden ger sig på sædet. Det er som om stolen gør modstand
vej rundt: dengang fotografiet udviklede sig i det og nægter at overgive sig til tomheden. Måske skal
19. århundrede, afbillede fotografen det som man noget til at ske. Her er stadig håb. (side 40)
mente var den sande virkelighed, hvorefter male-
ren satte det foran sig i atelieret, mens han omdan- Mellem huse, vinter. Der ligger sne på gårdspladsen
nede den samme virkelighed til følelser og ”sand” og på tagene, tagrenden er tilstoppet, og der hænger
kunst. istapper ned fra den. Vinden har fæstnet snefnug til
væggen, her er et godt motiv for en fotograf, der sam-
Nu var fotograf og kunstner forenet i samme per- tidig er grafiker. Han skal lige til at tage billedet, men
son, og i bogen ”Reflektión”, som udkom i 1992, er pludselig er en hund kommet ud fra smøgen mellem
omkring 50 af Ingi Joensens arbejder samlede med husene og kommer løbende tværs henover pladsen.
eksempler på hans billeder med færøsk motiv. Bil- Tilfældet har taget magten over den krævende bil-
lederne står uden titler og uden kommentarer. Et ledkunstner. En uplanlagt bevægelse, det var ikke
skur ved strandkanten, et stenhus i udmarken, huse sådan det skulle være, men billedet bliver taget al-
mere eller mindre forladte i sne og skumring, en- ligevel. (side 38)
kelte dog med lys i et vindue for at stå imod uvejret,

16
På et andet billede er der en lignende bevægelse. Foto- Dette billede kunne ikke være sort-hvidt, siger Ingi
grafen er blevet opmærksom på modbilledet i vandet Joensen og drejer stolen væk fra computeren, hvor
og har vendt kameraet nedad, så de flydende klipper alle billederne ligger registrerede og gemte. Den
spejler sig i vandet. En dreng kommer uden at vide lange tid er i billedet, men på samme tid det uen-
det i vejen og springer spændt fra en sten til en anden. delig lille øjeblik, hvor alt ændrer sig. Konerne ved
Man kan se sommerskoene og de stribede strømper, det ikke, måske sidder de nu i mørkegrønne frakker,
men det er spejlbilledet, der giver betydningen og måske er de døde begge to. Men fotografiet husker,
spændingen. Billedet er stærkere end virkeligheden. hvordan det var netop dengang.
(side 36)
Hvad er et fotografi? Det er et billede af ting og
Billeder i mere end tredive år, det er klart, at de samtidig af øjeblikke, som aldrig har eksistret før,
fleste er fra Færøerne. Mere lyriske landskabsbil- og som aldrig kommer tilbage. Men er man tålmo-
leder er kommet til, Færøerne er uendelige, næsten dig – og heldig – kan det engang imellem lykkes at
flydende i deres skiftende lys. Der er altid en vigen- fange et nu, som fører ud over selve øjeblikket og
de horisont, som pludselig kan forsvinde, når skellet ind i en tidløshed. Som kan fange det særlige sted og
mellem himmel og hav opløses af tåge, regn eller dis. samtidig den særlige tilstand eller følelse, den særlige
Færøerne har en tilbøjelighed til at blænde. Kame- stemning.
raet bliver fristet hele tiden, og det er svært at holde
sig tilbage. Hans samtidige, fotografen Per Bak Jensen, der nu
er lærer på Kunstakademiet i København, har gået
Derfor er det nødvendigt en gang imellem at rejse nogenlunde samme vej som Ingi Joensen. De var
ud til steder, der er mere pålidelige. Ingi Joensen har begge to inviterede til at udstille, da Galleri Print åb-
rejst meget, de første år med sit gamle Pentax kame- nede i 1979, et af de første danske udstillingssteder
ra, de sidste år mere og mere med de højtudviklede, udelukkende for fotografisk billedkunst. I begyndel-
digitale apparater. Mindre af lyst end af nød, for hele sen den strenge sort-hvide vej, hvor billedet er er en
teknikken bag de gamle film og billedfremkaldelser kunstnerisk organisering af linier og flader i lys og
falmer hurtigt og er ved at uddø i disse år. Stederne mørke. Hos Per Bak Jensen er det gådefulde senere
står alligevel tilbage, og nu hvor der er gået en hel kommet til, ting og landskaber har fået farver, tavs-
generation, siden han begyndte at tage billeder, viser heden dominerer, men bag tavsheden er der tegn,
de sig at have en anden og længere tid end udstyret som kommer frem lidt efter lidt og får stemme. Et
og teknikken. Andalusien, Sicilien, Island, Grønland, anderledes sprog, som kun øjet og sindet sanser. Det
Danmark. synlige har i sig en usynlig verden, som har andre
betydninger end de sædvanlige, og kunstneren kan
På caféen i Reykjavik er tiden standset. Krydsfineren som et sansende væsen, vævet ind i denne ordløse
og brædderne på væggen lugter stadig af fernisering. eksistens, lokke betydninger frem på grænsen mel-
Det sorte kunstlæder på stolene lyser af glat plastic, lem tavshed og billede.
lamperne over bordene havde deres bedste tid engang
i halvtredserne. Alt er det samme, som det altid har Refleksion, at reflektere: at kaste tilbage. Lys er usyn-
været, alt undtagen de to koner. De har siddet hver ligt, det kan ikke ses, før det møder noget, en stjerne,
dag på samme måde, ved det samme bord og på de en hånd, et landskab. Man opfattede de første foto-
samme stole alle årene, men nu er de røde, næsten grafier som tilbagekastet lys eller som selve solens
purpurfarvede, og den gamle lampe gør alt hvad den skrift på den lysfølsomme plade. Her var den rene
kan for at hjælpe konerne og farven med at lyse. (side virkelighed, som ingen kunne tvivle på eller mod-
47) sætte sig. Men at reflektere er også at kaste noget
tilbage inde i hovedet, en tanke, en følelse, en tvivl.

17
Den samtidige refleksion af både det objektive og en gammel mand. Fordi han er bange, og fordi han i
det subjektive er hemmeligheden i fotokunst og så høj grad tænker på teknikken i billedet. Men når
kernen i Ingi Joensens værker. Nu har han vendt man bliver ældre … jeg håber at blive som et lille
sig væk fra skærmen og kritiserer mumlende den barn, når jeg bliver helt gammel. I mit maleri.”
nyeste teknik. Alt er blevet lettere og glattere. Det
er så nemt at rette, alt kan gøres fuldkomment på et Så let er det nok ikke, ler Ingi Joensen. Og du ved
øjeblik, og der bliver ingenting tilbage af det, som i vist ikke, hvor forbandet tvær jeg stadigvæk kan
virkeligheden uden for billedet er forkert og grimt. være. Med at gentage de samme ting, om og om
At skulle sidde her og være nødt til at nedbryde det igen. Man må få billedet til at leve, det må sige mere
perfekte, sukker han. Han er god til det nye, men at end virkeligheden. Der er nogle der tror, at det er
måtte skaffe sig udstyr, som kan lægge skrammer så nemt at tage et godt billede, det kan alle og en-
og sløringer ind på billederne, det er næsten for me- hver gøre. De skulle vide, hvordan det er, når det
get. Som nu med disse landskabsbilleder, der truer afgørende sker. Når billedet pludselig forvandles
med at gøre landet til postkort af sig selv. og bliver til noget andet, end man troede det var,
og man bare må følge med, mens man forsøger at
Han må vende om og se sig tilbage. Det kan ikke sætte forhindringer eller regler op for at få det til at
nytte noget at komme en gang til med de gamle bil- opføre sig ordentligt. Men billedet vil ikke standse,
leder, de må behandles anderledes, de håndmalede før det har fået sin vilje. Og alligevel ved man, at
farver må væk. Det samme med billedserierne. De ens egen følelse var med i det. Det var følelsen, der
skal med, men de skal forsinkes, og al pynten med standsede farten og gav billedet sin endelige form.
ord og musik må skæres fra, måske skal der kun
være enkelte fuglelyde tilbage. Udstillingen skal En oversvømmelse af billeder. Det skyller ned ad
ikke være en mindesamling, ikke en afslutning, men væggene og skærmen, det har regnet med billeder i
hellere en begyndelse på det kommende. Han må alle disse år. Der er, som om han står på en bro og
tænke om igen: hvordan ville han have lavet disse tvivler på, om den er bred nok til at sluge vandmas-
billeder i dag? serne. Der kommer andre til, de kigger og peger,
men han er tavs og sammenbidt og lader sig ikke
Mildere måske? Her er et billede fra Boðanes. Han mærke med noget. Nu er det nok med snak. Han
har gået omkring og lyttet, tænkt på de runde klipper står for sig selv og lytter til denne regn af skiftende
derhenne og strandkanten, men vejret driller. Ingen lys. Her er det bare billederne, der skal tale.
vind, som meteorologerne havde lovet, ingen dis, in-
gen byger, og pludselig er luften mere blå end blåt. Skarp, næsten mager, stadig med en holdning som
Da ser han vildgæssene komme op over kammen, en ung mand. Han står med hænderne i lommen,
syv gæs jævnt fordelt over klipperne og en, som kun sort mod det fossende lys.
lige får halsen opover for at kigge. Ikke nok med
gæssene: den eneste sky, der er tilbage på himlen, har Gunnar Hoydal
lagt sig til rette lige oppe over dem og præcis midt i
billedet. Dér var det. (side 51)

Stemningen er i hvert fald lettere nu, end den var
engang. Måske er der noget om det, som den bel-
giske maleren Pierre Alechinsky siger et sted: ”En-
gang var der problemer. Da jeg var helt ung. Når
man er ung, er man ældre. Og når man er gammel,
er man yngre. En meget ung kunstner maler som

18
Andalusia, Spania 1976, 45 x 34

19
Andalusia, Spania 1976, 34 x 51

20
Andalusia, Spania 1976, 34 x 51

21
Sesilia, Italia 1977, 34 x 45

22
Sesilia, Italia 1977, 34 x 51

23
Sesilia, Italia 1977, 51 x 34

24
Sesilia, Italia 1977, 51 x 34

25
Keypmannahavn 1975, 34 x 45

26
Keypmannahavn 1976, 51 x 34

27
Keypmannahavn 1976, 34 x 51

28
Sumba 1976, 34 x 51

29
Tórshavn 1976, 51 x 34

30
Fugloy 1976, 34 x 45

31
Tórshavn 1976, 51 x 34

32
Tórshavn 1976, 51 x 34

33
Tórshavn 1982, 34 x 51

34
Lambi 1982, 34 x 51

35
Tórshavn 1984, 34 x 51

36
Syðrugøta 1984, 34 x 51

37
Vágur 1984, 34 x 45

38
Tórshavn 1988, 34 x 51

39
Tórshavn 1988, 34 x 51

40
Tórshavn 2001, 34 x 51

41
Tórshavn 2001, 34 x 51

42
Grønland 2003, 34 x 45

43
Grønland 2003, 34 x 45

44
Grønland 2003, 34 x 45

45
Ísland 2003, 34 x 45

46
Ísland 2003, 34 x 45

47
Ísland 2003, 34 x 45

48
Oyggjarvegur 2006, 60 x 84

49
Nólsoy 2007, 60 x 84

50
Tórshavn 2007, 60 x 84

51
Tórshavn 2007, 60 x 84

52
Tórshavn 2007, 60 x 84

53
ÆVISØGA BIOGRAPHY BIOGRAFI

Ingi Joensen 1978 Erendira, Galleri Kælderen, Keypmanna-
havn. Erendira, Galleri Kælderen, Copenhagen.
1953 føddur born født Erendira, Galleri Kælderen, København.

ÚTBÚGVING EDUCATION UDDANNELSE 1979 Print Galleri, Keypmannahavn. Print Gallery,
1971-72 Akad. for Fri og Merkantil Kunst,Keyp- Copenhagen. Print Galleri, København.
mannahavn. The Academy for Free and Mercan-
tile Art, Copenhagen. Akad. for Fri og Merkantil 1979 Galleri Sct. Agnes, Roskilde. Gallery Sct.
Kunst, København. Agnes, Roskilde. Galleri Sct. Agnes, Roskilde.

1972-73 Atelier 12, Keypmannahavn. Atelier 12, 1980 Ung Føroysk List, Danmark. Young Faroese
Copenhagen. Atelier 12, København. Art, Denmark. Ung Færøsk Kunst, Danmark.

1973-77 Danmarks Designskole, Keypmannahavn, 1986 Færøsk Kunst 86, Nikolaj, Keypmannahavn.
tekning og grafikk. The Danish Design School, Faroese Art 86, Nikolaj, Copenhagen. Færøsk
Copenhagen, department of drawing- and grap- Kunst 86, Nikolaj, København.
hics. Danmarks Designskole, København, linien
for tegning og grafik. 1988 Îles Oyggjar Isole, Rennes, Frakland. Îles
Oyggjar Isole, Rennes, France. Îles Oyggjar Isole,
FERÐIR STUDY TOURS REJSER Rennes, Frankrig.
1975 Andalusia, Spania. Andalusia, Spain.Anda-
lusien, Spanien. 1989 Færøske Kunstnere, Huset i Asnæs. Faroese
Artists, Huset i Asnæs. Færøske Kunstnere, Huset
1976 Sesilia, Italia. Sicily, Italy. Secilien, Italien. i Asnæs.

1986 París, Frakland. Paris, France. Paris, Frankrig. 1989 Portoferraio, Elba, Italia. Portoferraio, Elba,
Italy. Portoferraio, Elba, Italien.
2001 Róm, Italia. Rome, Italy. Rom, Italien.
1990-92, 1999, 2002-03 Várframsýningin,Tórs-
2002 Ísland og Grønland. Iceland og Greenland. havn. The Spring Exhibition, Tórshavn. Forårsud-
Island og Grønland. stillingen, Tórshavn.

2006 New York, USA. 2003 Inside-Outside, Listasafnið á Akureyri, Ís-
land; Listasavn Føroya, Tórshavn. Inside-Outside,
FRAMSÝNINGAR EXHIBITIONS The Museum of Art in Akureyri, Iceland; The
UDSTILLINGER Faroese Museum of Art, Tórshavn. Inside-Out-
1973, 1976-78, 1980-81, 1984-91 Ólavsøkuframsýn- side, Listasafnið á Akureyri, Island; Færøernes
ingin, Tórshavn. The National Day Exhibition, Kunstmuseum, Tórshavn.
Tórshavn. Olaj udstillingen, Tórshavn.

54
2004 Inside-Outside, Katuaq, Nuuk, Grønland; VERK WORKS VÆRKER
Nordatlantens Brygge, Keypmannahavn. Inside- 1992 50 viðgjørdar myndir í bókini Reflektión. 50
Outside, Katuaq, Nuuk, Greenland; Nordatlantens workups of photography in the book Reflektión.
Brygge, Copenhagen. Inside-Outside, Katuaq, 50 bearbejdede fotografier i bogen: Reflektión.
Nuuk, Grønland; Nordatlantens Brygge, Køben-
havn. 1982 Myndil av havbotninum kring Føroyar.
Modelling the scenery of the bottom of the sea,
SERFRAMSÝNINGAR SEPARATE round the Faroe Islands. Model af havbunden
EXHIBITIONS SEPARATUDSILLINGER omkring Færøerne.
1975 Galleri List, Keypmannahavn. Gallery List,
Copenhagen. Galleri List, København. 1983, 1984 Prýðingar í Tórshavn: Hotel Føroyar;
Føroya Handilsskúli; Strandferðslupakkhúsið.
1976, 1979 Smiðjan, Tórshavn. Smiðjan, Tórshavn. Decorations in Torshavn: Hotel Føroyar; Før-oya
Smiðjan, Tórshavn. Handilsskúli; Strandferðslupakkhúsið. Udsmyk-
ninger i Tórshavn: Hotel Føroyar; Føroya Handils-
1980 Galleri Lovo, Tórshavn. Gallery Lovo, skúli; Strandferðslupakkhúsið.
Tórshavn. Galleri Lovo, Tórshavn.
1986, 1993, 1994 Son-et-lumière, 4 Multiemedia
1988, 1992 Galleri List, Tórshavn. Gallery List, útgávur: Bjørg 1986, Havlandið 1993, Bláur
Tórshavn. Galleri List, Tórshavn. bóltur 1993, Mikladalur 1994. Son-et-lumière, 4
Multimedia productions: Bjørg, 1986, Havlandið,
2007 Støð • Støður, Listasavn Føroya, Tórshavn. 1993, Bláur bóltur, 1993, Mikladalur, 1994. Son-et-
Places • States of Mind, The Faroese Museum lumière, 4 Multiemediaproduktioner: Bjørg, 1986,
of Art, Tórshavn. Steder • Tilstande, Færøernes Havlandið, 1993, Bláur bóltur, 1993, Mikladalur,
Kunstmuseum, Tórshavn. 1994.

SNIÐGEVING DESIGN FORMGIVNING 2002 Stuttfilmur: Taxi. Short movie: Taxi. Kortfilm:
Hevur síðani 1980 havt egna fyritøku, sum Taxi.
sniðgevur bøkur, heimasíður, pakkitilfar og aðrar
prentlutir, ger sjónvarpslýsingar og multimedia 2005 Barnabók: Trøllið hjá pápaleysa. Children’s
tilfar. Has had his own company since 1980, which book: Trøllið hjá pápaleysa. Børnebog: Trøllið hjá
designs books, homepages, packing, and other pápaleysa.
material for printing. The company also produces
TV commercials and other multimedia stuff. Har 2007 Videoinnstallatión: Beinisvørð. The video
siden 1980 haft sin egen grafiske virksomhed, installation: Beinisvørð. Videoinstallation:
som arbejder med at designe bøger, hjemmesider, Beinisvørð.
emballage og andet materiale til print. Desuden
produceres der TV reklamer og multimedia.

55
Ingi Joensen
STØÐ • STØÐUR PLACES • STATES OF MIND STEDER • TILSTANDE

FRAMSÝNING EXHIBITION UDSTILLING
19. oktober - 16. desember 2007
Listasavn Føroya The Faroese Museum of Art Færøernes Kunstmuseum 2007

© RITHØVUNDUR AUTHOR FORFATTER
Gunnar Hoydal

RITSTJÓRN EDITOR REDAKTION
Helgi Fossádal, savnsleiðari director museumsdirektør

TÝÐINGAR TRANSLATION OVERSÆTTELSE
Jette Hoydal

SNIÐGEVING DESIGN GRAFISK DESIGN
Grafik Studio www.grafikstudio.fo

PRENT PRINTING TRYK
Narayana Press, www.narayanapress.dk

© ÚTGEVARI PUBLISHER UDGIVER
Listasavn Føroya
Gundadalsvegur 9, P.O. box 1141
FO-110 Tórshavn, Faroe Islands
info@art.fo

© ENDURÚTGÁVA AV LISTAVERKUNUM REPRODUCTION OF THE
ARTWORKS REPORDUKTION AF KUNSTVÆRKERNE
Ingi Joensen

ISBN 978-99918-987-2-8
LISTASAVN FØROYA

ISBN 978-99918-987-2-8

Related Interests