Komposisjonens betydning for formidlingen av tematikk

Et Velsignet barn & Beretningen om et varslet mord

Komposisjonens bruk er noe vi legger ekstra godt merke til i Linn Ullmans Et velsignet barn og
Gabriel Marquezs Beretningen om et varslet mord som et virkemiddel for f fram betydningen i
verkets tematikk. Selv om det er over flere tir og kontinenter som skiller bkene fra hverandre (1981
og 2005 respektivt), s ser vi likevel store likheter mellom skrivemtene til forfatterne i bde forhold
til tematikk, komposisjon og handlingsgang. Begge verkene prver formidle et drap som skal skje,
men allikevel blir fremgangsmten helt forskjellig. Det Linn Ullman prver utfolde, er fr og
etterspillet av det som skjedde en sommerdag i Hammar, nr barndomsvenner jager gutten med
pipestilkbein, Ragnar til havet for bli kastet stein p til han mister bevisstheten og drukner. Det
Gabriel Marquez har i hovedfokus er det innkommende drapet mot hovedpersonen, Santiago Nasar,
som blir drept p slutten av boka etter Angela Vicarios bryllup. I forhold til tittelen av oppgaven, s
finnes det mange forskjellige temaer som utspiller seg i begge verkene, men i denne skriveoppgaven
vil jeg bare fokusere p en av dem i hvert verk.
Et av temaene Linn Ullman prver framstille, er skyldsprsmlet. I frste del sitter Erika og Laura,
halvsstre og dtre til Isak Lvenstad i gresset utenfor feriehuset i Hammar og nyter ferien. Det at vi
fr vite at en gutt lper forbi dem, blir gjenfortalt p adskillige mter gjennom flere kapitler i
forskjellige deler av verket. For eksempel, frst ser Erika og Laura bare en gutt med pipestilkbein som
lper hurtig mot Isaks hus til man til slutt fr vite at det er Ragnar som lper for livet fra en slem
mobbende ungdomsgjeng1. Det at man fr et mer helt bilde etter hvert som historien utspiller seg
istedenfor skildre hva som faktisk skjer med en gang, gir oss en flelse av at hendelsen er noe man
prver gjemme bort, men nr man tenker mer og mer om det kommer flere detaljer fram. Denne
forvirrende framstillingen av historien blir uthevet nr man plutselig leser en passasje om Ragnar p
slutten av del 1 nr han sier s vken som jeg aldri har vrt fr i mitt nesten fjorten r lange liv.
og hendelsen da Erika som voksen helt tilfeldig spurte Sa jeg Ragnar? til to blindpassasjerer hun
tokk inn til ly for i regnet p bilturen til Hammar. Istedenfor si rett ut at Ragnar ble drept av
barnegjengen p Hammar velger forfatteren bruke komposisjonen mellom fortiden og ntiden til
la drapet krype under leserens hud gjennom karakterene fr faktumet faktisk blir fortalt. Denne mten
av framstilling gir et mer realistisk preg p hvordan Erika og Laura fler for Ragnar i ntiden. Laura
for eksempel er den eneste personen i borettslaget sitt som beskytter en gammel ekkel mann, Paahp,
som egentlig ikke har gjort noe drlig. Han har store likheter med Ragnar, og det at hun gr og redder
Paahp fra en sint mobb av mennesker som nsker han ondt, er en klar parallell p at hu prver p en
mte gi tilbake til det hun ikke klarte en sommerdag i Hammar for lenge siden. For, skylden som
1 s.54, s.92 og s.295

gnager i Laura fr henne til motsi strmmen og faktisk prve redde en person denne gangen
istedenfor st p sidelinja. Likevel innser vi ikke dette fr senere, for leseren vet ikke at Ragnar har
ddd enda.
Beretningen om et varslet mord starter i en lignende dur som Et velsignet barn, hvor vi fr vite klart i
starten av verket at Santiago Nasar skal bli drept av noen. Verkene bygger opp handlingen p en mte
hvor vi kan se skildringen igjennom de forskjellige karakterene. Det som er forskjellig derimot er at
karakterenes historier ofte motsier hverandre, og man kan egentlig ikke f vite hvem det er som
snakker sant. I likhet med Et velsignet barn skaper Marquez en forvirrende skildring over Santiagos
siste dag, som vi egentlig aldri fr et ekte avbildning av. P en annen side har vi tematikken i verket
hvilket er tid og kunnskap / minne. Etterhvert som historien utspiller seg, fr vi vite at det er en
navnls forteller som jakter p sannheten rundt drapet p Santiago Nasar, 27 r etter hendelsen.
Personen gr tidlig i en vegg, for etter ha prvd sy sammen de forskjellige stykkene av fakta,
finner han fort ut at episoder og tid ofte motsier hverandre. For eksempel kan man aldri vite om
Angela Vicario sa sannheten eller ikke da moren slo henne til hun rpet hvem som stjal
jomfrudommen hennes. Dette blir uthevet nr det magisk realisme ble dratt inn ved blande inn
episoden der Santiago Nasar stod i live lenge etter at man burde ha ddd en blodrd kniv stikkende
dypt i magen og innvoller hengende ned, som gir sprsml til hvor mye minne kan ha endret seg over
tiden.
For tydeliggjre komposisjonens betydning for formidlingen av tematikkene i verkene, s kan vi si at
uten de unike strukturene som forfatterne har bygget opp vil vi ikke ha skrevet mye om dem den dagen
i dag. Hvis Et velsignet barn hadde blitt skrevet kronologisk og fra et enkelt perspektiv ville vi ikke
akkurat ha ftt fram kompleksiteten som karakterene har i forhold til barndommen og episoden med
Ragnar. Det ville ha blitt umulig skildre hvordan for eksempel hvilke arr Ragnar har gitt Erika
eller Laura om vi hadde blitt fortalt historien fra Mollys perspektiv, heller ikke om hvordan episoden
kom til. Ogs, hvis Beretningen om et varslet mord hadde blitt skrevet kronologisk og fra Santiago
Nasars perspektiv, s blir de fleste uklarheter lst som for eksempel at vi faktisk fr vite om Santiago
har hatt seg med Angela. Men, hvis verket har blitt skrevet slik, s vil historien ha mistet sin sjarm, og
temaet om minne gr bort.