Professional Documents
Culture Documents
Nynorsk Grammatikk
Nynorsk Grammatikk
Ordklasser og setningar
SUBSTANTIV.................................................................................................................. 2
Srnamn og samnamn ........................................................................................ 2
Kjnn...................................................................................................................... 4
Eintal og fleirtal ..................................................................................................... 6
Ubestemt og bestemt form................................................................................... 9
Oppsummering av substantivbying ................................................................ 13
Uteljelege substantiv .......................................................................................... 16
Samansette substantiv ....................................................................................... 19
Genitiv.................................................................................................................. 22
Bruk av ordbok eller ordliste.............................................................................. 23
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
SUBSTANTIV
Alt har eit namn. Desse namna plasserer vi i ordklassa substantiv.
Substantiv er namn p personar, stader, dyr og ting. Substantiva blir ogs kalla
namnord.
Konkrete substantiv er namn p det vi kan sj eller ta p, f.eks. hest, eple, mor
Abstrakte substantiv er namn p noko vi ikkje kan sj eller ta p, f.eks. tid, helse,
tanke
1
Skriv ned fem konkrete og fem abstrakte substantiv.
_____________________________
_________________________________
_____________________________
_________________________________
_____________________________
_________________________________
_____________________________
_________________________________
_____________________________
_________________________________
Srnamn og samnamn
Srnamn kan vere namn p ein bestemt person: Carmen, eit bestemt land: Noreg
eller ei bestemt gate: Storgata.
Desse substantiva kallar vi for srnamn.
Vi skriv dei med stor forbokstav.
Samnamn er namn p mange av den same sorten: Bde Noreg, Cuba og Russland er
land, og bde Carmen, Irina og Luisa er kvinner.
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
2
Fyll ut.
Kva heiter du? __________________________________________________________
Har du sysken? Kva heiter dei? ____________________________________________
Kvar kjem du fr? _______________________________________________________
Kvar bur du? ___________________________________________________________
Kva er adressa di? ______________________________________________________
Kva kommune bur du i? __________________________________________________
Kva fylke bur du i? _______________________________________________________
Kva heiter lraren din? ___________________________________________________
Kva heiter skulen du gr p? ______________________________________________
Nokre substantiv fortel kva land ein person kjem fr: tyskar, nordmann, kubanar,
europear.
Dei skriv vi med liten bokstav.
Namn p mnader: juni, juli, august, og dagar: mndag, tysdag, onsdag, skriv vi
ogs med liten bokstav.
3
Spr dei andre i klassa:
Kvar kjem du fr?
Arne er nordmann.
_____________ er _____________.
_____________ er _____________.
_____________ er _____________.
_____________ er _____________.
_____________ er _____________.
_____________ er _____________.
_____________ er _____________.
_____________ er _____________.
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
4
Set strek under alle substantiva under. Skal det vere stor eller liten forbokstav?
Eg kjenner ei kvinne. Ho heiter carmen og kjem fr cuba. P cuba budde ho i
hovudstaden, havanna. Ho kom til noreg i juni 2004. Det var ein tysdag morgon. Ho
hugsar det godt. Ho kom saman med dei to borna sine. No bur ho p fl i ulstein.
Kjnn
Substantiva p norsk har tre kjnn: hokjnn, hankjnn og inkjekjnn.
Vi set ei framfor hokjnnsord, ein framfor hankjnnsord og eit framfor
inkjekjnnsord.
Ei, ein og eit kallar vi for artiklar. Vi kan ikkje sj av substantivet kva kjnn det er.
Derfor er det ein god regel lre artikkelen saman med substantivet.
Hokjnn: ei jente, ei bok, ei jakke, ei sol
Hankjnn: ein gut, ein skule, ein lrar, ein bil
Inkjekjnn: eit barn, eit hus, eit land, eit eple
5
Set inn ei, ein eller eit.
Hei! Eg heiter Arne. Eg er gift med Carmen. Ho har _________ son, og _________
dotter. Sonen heiter Leo, og dottera heiter Luisa. Dei kjem fr _______ land i LatinAmerika som heiter Cuba. P Cuba budde dei i Havanna. Havanna er _________ stor
by. Carmen arbeidde p ___________ sjukehus i sentrum. Leo gjekk p _________
stor barneskule utanfor byen, men Luisa gjekk p ___________ vidaregande skule
inne i byen.
I Noreg bur vi i __________ lita bygd. Vi bur i _________ gult hus. Det ligg utanfor
sentrum. No er eg i ________ fin blomebutikk. Eg skal kjpe ___________ stor
blomebukett til kona mi, Carmen. Ho blir 40 r i dag. Barna har laga ____________ fin
gve til Carmen. Vi skal feire dagen saman med vener. Carmen har laga ___________
god kake.
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
6
Kor mange ting kan du namnet p? Skal vi skrive ei, ein eller eit framfor ordet?
Set inn ord p rett stad.
Hokjnn (ei)
Hankjnn (ein)
Inkjekjnn (eit)
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Eintal og fleirtal
Eintal
ei jente
ein gut
eit eple
Fleirtal
to jenter
to gutar
to eple
Vi m alltid bruke fleirtal etter talord: to, tre, fire, og etter ord som mange, nokre,
alle.
7
Set inn substantiv i fleirtal.
eit sprk
ein gut
ei jente
ein iranar
eit hus
ein elev
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
ei krone
ein datamaskin
eit land
ein flyktning
ein asylskjar
ei kake
eit troll
8
I ei norskklasse er det tre elevar fr Iran, to fr Irak, fire fr Afghanistan, to fr
Somalia, tre fr Tyskland og fem fr Thailand. Fortel om elevane i denne klassa.
Det er tre iranarar i klassa.
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
Korleis er det i klassa di?
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
9
Eintal eller fleirtal? Set inn rett form av substantiva.
jente
krone
land
Nokre __________ har mange store byar, men i eit __________ i Europa,
Island, er det berre sm byar.
gut
eple
Det stod ei ____________ p det eine rommet. P det andre rommet stod
det mange _____________.
bygd
elev
hus
dyr
Det finst mange ville __________ i Noreg, men her i rsta har eg sett
berre eitt vilt ____________.
10
Kva heiter dei utheva orda i eintal?
Artikkel
Substantiv
___________
______________________
___________
______________________
______________________
___________
______________________
___________
______________________
___________
______________________
___________
______________________
___________
______________________
___________
______________________
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
bestemt form
dra
jenta
guten
kongen
huset
biletet
Merk! Vi fr ikkje trykklett e i slutten av ordet nr vi legg til ending, f.eks. jente jenta
11
Set inn substantiv i bestemt form eintal.
eit viskelr
ei norskbok
ein vikar
ei tavle
eit krit
ein penn
ein lrar
ei dr
eit bibliotek
ein pause
ein pult
eit bilete
ei lampe
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Fleirtal
ubestemt form
ei dr
ei jente
ein gut
ein konge
eit hus
eit bilete
ubestemt form
drer
jenter
gutar
kongar
hus
bilete
bestemt form
drene
jentene
gutane
kongane
husa
bileta
Merk! Vi fr ikkje trykklett e i slutten av ordet nr vi legg til ending, f.eks. jente jenter
12
Gjenta setningane med substantivet i bestemt form fleirtal.
Studenten kjem fr Cuba. _______________________________________________
Lraren underviser i norsk. _______________________________________________
Kan du lukke vindauget?
_______________________________________________
_______________________________________________
13
Gjer om substantiva til bestemt form eintal eller bestemt form fleirtal.
ei adresse
adresser
ei lekse
lekser
ein elev
elevar
ein lrar
lrarar
10
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
eit hus
hus
14
Set inn desse orda i bestemt form: hage, konge, lrar, skule
Skal vi p skulen i morgon? Vi m sprje ____________________________________.
Kven er det som bur p slottet i Oslo? Det er _________________________________.
Alle barn mellom seks og femten r m g p _________________________________.
Det er fint og varmt ute i dag. Skal vi ete i ___________________________________?
15
Set inn substantiv som passar i rett form.
Det kom ein ny elev i klassa i dag. ____________________ heiter Luisa. Ho er fr
Cuba. Det er tre _______________ fr Spania i klassa. _______________ fr Spania
m kjpe bker. _________________ er p norsk. Dei m kjpe ______________ i ein
bokhandel. ________________ i lesund ligg i sentrum.
16
Set inn substantiva i rett form: ein hund, ein katt, eit hus, ein gut
Ein sint hund sprang etter ein liten katt. Men _______________ sprang svrt fort, s
____________ ndde han ikkje. _____________ fekk tid til gyme seg i eit hus.
I ___________ budde det ein gut. ___________ stengde dra, og ___________ stod
igjen ute.
11
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Det kan vere vanskeleg vite om eit substantiv skal st i bestemt eller ubestemt
form. Ofte kan vi sj det av orda som str saman med substantivet:
Ubestemt form
ei bok
mi bok
Leos bok
to bker
mange bker
nokre bker
Bestemt form
den dyre boka
boka mi
boka til Leo
to av bkene
mange av bkene
nokre av bkene
Ordet som viser kven si bok det er, str framfor substantivet. D fr substantivet
ubestemt form: Leos bok.
Ordet som viser kven si bok det er, str etter substantivet. D fr det bestemt form:
boka til Leo.
Merk! Nr vi har preposisjonen av etter talord og ord som mange, alle og nokre, fr
substantivet bestemt form: nokre av bkene.
17
Set inn substantiva i rett form.
sykkel
Er dette din eller min _________? Nei, dette er ikkje _____________ min.
Eg trur det er Leos __________________.
eple
jente
kone
mann
18
Set inn substantiva i rett form: (1) = eit troll (2) = eit fjell
Trolla som kunne teie.
Det var ein gong tre (1) _____________. Dei budde p kvart sitt (2)________________.
(1) _________________ var s gamle at det grodde mose og voks skog p dei. Ein dag
vart det ein del stk og brk p (2) _____________________. Kva er det?, sa det eine
12
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
(1) ___________________. S gjekk det hundre r. Det var ein katt som mjaua, sa det
andre (1) _________________. S gjekk det hundre r til. Blir det for mykje snakk her,
s flyttar eg!, sa det tredje (1) ________________.
Oppsummering av substantivbying
Vanleg bying av substantiv:
Hokjnn
ubestemt
1. ei jente
2. ei dronning
3. ei skulder
eintal
bestemt
jenta
dronninga
skuldra
ubestemt
jenter
dronningar
skuldrer
fleirtal
bestemt
jentene
dronningane
skuldrene
eintal
bestemt
guten
sknaden
paprikaen
ubestemt
gutar
sknader
paprikaer
fleirtal
bestemt
gutane
sknadene
paprikaene
eintal
bestemt
barnet
ubestemt
barn
fleirtal
bestemt
barna
13
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Fleirtal
ubestemt
bestemt
bker
bkene
hender
hendene
dtrer
dtrene
mdrer
mdrene
ting
tinga
sner
snene
fter
ftene
brr
brrne
fedrar
fedrane
19
Set inn substantiva i rett form fleirtal.
bok
hand
dotter
mor
ting
son
far
bror
fot
20
Set inn substantiva i rett form.
bok
14
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Luisa er ____________________________________________ p 17 r.
Det er elleve _______________________________________ i klassa vr.
Nokre av ______________________________________ snakkar spansk.
bror
bilete
hand
dotter
Er det di __________________________________________________?
Nei, ___________________________________________ mine er heime.
Eg kjenner ei kvinne som har fire ________________________________.
Den yngste _________________________________ hennar heiter Maria.
son
15
Nynorsk grammatikk
far
Ordklasser og setningar
Uteljelege substantiv
Nokre substantiv kan vi ikkje telje. Desse substantiva blir berre brukte i eintal.
Dei kan fortelje om materiale eller stoff: kaffi, mat, ris, gull, sand, graut osb.
Nokre av desse substantiva fortel om noko abstrakt, om noko vi ikkje kan ta p eller
fle: lykke, tru, hell, hat osb.
Vi tek som regel bort artiklane ein, ei eller eit framfor desse orda.
Dette gjeld srleg dei orda som fortel om emne eller stoff:
Sauen har fin ull. Ulla klipper vi om hausten.
Han et mykje mat. Maten er god.
Framfor uteljelege substantiv m vi bruke mengdeorda mykje og lite, ikkje mange og
f:
Vi var svoltne og t mykje mat.
Men: Vi t mange eple.
Han hadde lite lykke og hell i livet.
Men: Han hadde f gode dagar.
21
Set inn mengdeorda mykje eller mange, lite eller f.
Leo synest det er ________ sn i Noreg, men det er ogs _____________________
solskinsdagar.
P Cuba er det __________ sn, og det er __________ regnvrsdagar.
Spania eksporterer ________ vin. ________ av vinflaskene var knuste d dei kom fram.
Han et ikkje ___________ graut. I staden et han ________________ brdskiver.
Det er ____________ hat i verda. Likevel er det _________________ glade menneske.
Det var _______ kaffi igjen p traktaren, s dei selde _________ koppar kaffi etter lunsj.
16
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
22
Korleis kjem du deg til nraste by? Tek du fly, buss, bt, bil eller tog? Fortel!
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
17
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
23
Kven er dei? Finn eit substantiv som passar.
Ibrahim har flykta fr Irak.
Han er ________________________________.
Ho er _________________________________.
Han er ________________________________.
Han er ________________________________.
Ho er _________________________________.
Dei er ________________________________.
Vi studerer norsk.
Vi er _________________________________.
Dei er ________________________________.
Dei er ________________________________.
Dei er ________________________________.
Ho er _________________________________.
24
Set inn orda med eller utan artikkel.
student
bonde
nordmann
muslim
18
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Samansette substantiv
Nokre substantiv er sette saman av to eller fleire ord.
Hovudordet kjem alltid sist. Det avgjer kva kjnn ordet fr, og korleis vi byer ordet.
Det frste ordet fortel meir om hovudordet:
herresykkel ein sykkel for herrar
damesykkel ein sykkel for damer
barnesykkel ein sykkel for barn
Fleire ord som viser til berre in ting eller i hending, m vi skrive saman til eitt ord:
fotballkamp.
Dette er eitt ord. Ordet fortel om i hending.
Vi treng to ord for fortelje om denne hendinga:
fotball (fortel meir om hovudordet) og kamp (hovudordet) blir fotballkamp
25
Lag samansette substantiv der det eine ordet er:
rom
bok
______________________________________________________________
pause ______________________________________________________________
ball
______________________________________________________________
26
Set inn samansette substantiv som passar til forklaringane.
_____________________________ er ei jakke av skinn.
_____________________________ er ei kake med gulrot i.
_____________________________ er ei bok til skrive i.
_____________________________ er jus laga av eple.
_____________________________ er postei laga av lever.
_____________________________ er kle til bruk om vinteren.
_____________________________ er ein sekk til bruke p skulen.
_____________________________ er eit kurs i norsk.
_____________________________ er undervising i engelsk.
_____________________________ er arbeid som ein gjer heime.
19
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
27
Set inn samansette substantiv som passar til forklaringane.
______________________________ er ei hylle til ha bker i.
______________________________ er ein mekanikar som reparerer biler.
______________________________ er ein salat laga av poteter.
______________________________ er opplring for vaksne.
Samansette substantiv fr nokre gonger ein e eller ein s mellom dei samansette
orda:
ungdom + s + skule = ungdomsskule
ungdom + s + bok = ungdomsbok
barn + e + hage = barnehage
barn + e + sykkel = barnesykkel
28
Set saman ord fr kvar gruppe. Bruk s for binde saman orda:
ungdom
plass
_______________________________
arbeid
skule
_______________________________
bomull
aktivitet
_______________________________
fritid
genser
_______________________________
20
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Set saman ord fr kvar gruppe. Bruk e for binde saman orda:
ln
fest
_______________________________
katt
skule
_______________________________
barn
mat
_______________________________
gut
kort
_______________________________
jul
sykkel
_______________________________
29
Kva tyder orda? Set strek mellom dei samansette orda:
Skulefritidsordning: skulefritidsordning
Arbeidarpartiet
prverom
morsmlsundervisning
midnattssol
samfunnskunnskap
familiebilete
telefonrekning
kommunepolitikk
sprkhistorie
debattprogram
transportmiddel
minoritetselevar
lokalavis
syskenbarn
sjukeheimspasientar
fastlegeordning
opphaldslyve
heimland
introduksjonsprogram
asylskjar
barnerom
spanskkurs
30
Vel mellom desse orda, og lag samansette substantiv. Det er fleire ord du kan
velje mellom: fjell, rygg, kjpe, bomull, ull, skinn, dun, silke, barn, sommar, vinter,
gym, sykkel og bursdag
I gr var det sal p eit ________senter i byen. Eg kjpte nye _____________sko,
______________lue, ________________sekk, ____________hanskar, ____________
genser, ei _____________jakke og eit ______________sjal. Til slutt kjpte eg ein
_____________sykkel. Den skal Per f. Han skal ha ___________selskap i morgon.
21
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Genitiv
Det er liten bruk av genitivs-s p nynorsk, og vi bruker denne eigeforma berre saman
med srnamn:
Leos klasse, Arnes bil, Noregs hovudstad, Luisas bker
Vi kan lage genitiv ved setje til s i slutten av srnamnet. Genitiv fortel at nokon har
eller eig noko. Det som ein eig eller har, str alltid etter genitiven, og det str alltid i
ubestemt form:
Arnes bil, Noregs hovudstad
Dersom substantivet endar p -s eller -z, har vi apostrof () i staden for s:
Mads sykkel, Jens hus, Moss innbyggjarar.
Ved samnamn m du bruke preposisjonar, eigedomsord eller samanskriving for
syne kven som eig noko:
bilen til kvinna, hovudstaden i landet, familien sitt hus, huseigaren (eigaren av
huset)
Det er mest vanleg bruke preposisjonar og eigedomsord ved srnamn:
bilen til Arne, hovudstaden i Noreg, Luisa sine bker
31
Fullfr setningane under.
Arne kyrer bil. Det er Arnes bil.
Carmen bur i eit hus. Det er _______________________________________________.
Jenta har ein fin sykkel. Det er _____________________________________________.
Alle mdrene har mange barn. Det er _______________________________________.
Noreg har ein hovudstad som heiter Oslo. Det er ______________________________.
Mads har mange bker. Det er ____________________________________________.
Sveits har mange bankar. Det er ___________________________________________.
Guten har ein stor fotball. Det er ___________________________________________.
22
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
32
Fullfr setningane under. Bruk preposisjonar eller eigedomspronomen.
Arne kyrer bil. Det er bilen til Arne.
Carmen bur i eit hus. Det er ______________________________________________.
Noreg har eit folketal p 4,7 millionar. Det er _________________________________.
Mads har mange bker. Det er ____________________________________________.
Sveits har mange bankar. Det er ___________________________________________.
23
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
33
Kva informasjon fr du her om desse orda? (henta fr Alf Hellevik: Nynorsk
ordliste, 2005)
venen, -er { -ar} el. venn:
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
jakke -a (trye):
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
son en, sner:
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
34
Sk p Internett eller bruk ei ordbok, og finn ut korleis du byer substantiva
veninne, menn, husa, netter, brr, barn, dottera, finger, skjema, ei mor, fedrane,
eplet. Set dei inn i tabellen.
Eintal
ubestemt
bestemt
Fleirtal
ubestemt
bestemt
24
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
35
Substantivkonkurranse
Del klassa i grupper. Vel bokstavar og finn substantiv p desse bokstavane. Skriv berre
eitt substantiv under kvart emneomrde. De kan gjerne velje andre emneomrde.
Bokstav
N
Jentenamn
Nina
Land
Noreg
Mat
nudlar
Mbel
nattbord
Dyr
nashorn
B
F
K
E
3 poeng dersom gruppa er aleine om eit substantiv. 2 poeng dersom to grupper har
same substantivet. 1 poeng dersom fleire grupper har det same substantivet.
25
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
PRONOMEN ................................................................................................................. 27
Personlege pronomen ........................................................................................ 27
Subjektsform ....................................................................................................... 27
Objektsform ......................................................................................................... 29
Refleksiv form ..................................................................................................... 30
Oppsummering av personlege pronomen ........................................................ 32
Gjensidige pronomen ......................................................................................... 32
26
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
PRONOMEN
Pronomen er ord som str i staden for substantiv.
Pronomen kan st i staden for bde samnamn og srnamn:
Leo les norsk. (substantiv)
Han les norsk. (pronomen)
Elevane hyrer p lraren. (substantiv)
Dei hyrer p henne. (pronomen)
Arne snakkar med Carmen, og Carmen snakkar med Arne. (substantiv)
Dei snakkar med kvarandre. (pronomen)
Personlege pronomen
Subjektsform
Eintal
1. person eg
2. person du
3. person han, ho, det
Fleirtal
vi
de
dei
3. person, eintal:
Vi bruker han nr vi snakkar om menn eller gutar og om hankjnnsord:
Leo er fr Cuba. Han er cubanar.
Bilen til Arne er ny. Han var svrt dyr.
Vi bruker ho nr vi snakkar om kvinner eller jenter og om hokjnnsord:
Luisa er ny i klassa. Ho kjem i dag.
Eg har ei klokke. Ho gr rett.
Vi bruker det nr vi snakkar om inkjekjnnsord:
Nr landar flyet? Det landar kl. 22.00.
Kven eig dette viskelret? Det er mitt.
27
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
1
Set inn passande pronomen.
Luisa er ny i klassa.
________________ er fr Cuba.
Kjenner du Leo?
Skulen er stor.
Huset er stort.
2
Set inn rett pronomen for orda til venstre.
Leo og Luisa
Du og eg
Per
Hunden
Du og Carmen
Bkene
Leo og eg
Dyret
Carmen
Luisa og vi
De og eg
Leo og de
28
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Objektsform
Vi kan bye dei fleste pronomena.
Nr pronomenet er objekt i setninga, seier vi det har objektsform:
Eintal
1. person Ho gir meg boka.
2. person Ho gir deg boka.
Ho gir henne boka.
3. person Ho gir han boka.
Ho gir det boka.
Fleirtal
Ho gir oss bkene.
Ho gir dykk bkene.
Ho gir dei bkene.
3. person, eintal: han og det, og 3. person, fleirtal: dei har den same forma bde som
subjekt og objekt.
Vi fr objektsform av pronomenet ogs etter preposisjonar:
Vi gir bkene til dykk.
Han ringde til meg.
3
Set inn rett pronomen i svara.
Kven kan hjelpe meg?
Kvar er hunden?
_______________________________ er grnt.
29
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
4
Set inn den rette forma av det personlege pronomenet.
Kjenner du Luisa?
Ja, eg kjenner__________________________.
Ja, _______________________ er veninna mi.
Refleksiv form
Subjektet og objektet i ei setning kan vere same person eller ting.
Dette ser vi nr vi bruker det vi kallar refleksive verb, og d m vi ha med det refleksive
pronomenet seg.
Dette pronomenet endrar seg i kjnn og tal:
Eintal
1. person Eg vaskar meg.
2. person Du vaskar deg.
Ho vaskar seg.
3. person Han vaskar seg.
Det vaskar seg.
Fleirtal
Vi vaskar oss.
De vaskar dykk.
Dei vaskar seg.
30
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Eit refleksivt pronomen viser tilbake til subjektet. Vi kan seie at subjektet gjer noko med
seg sjlv:
5
Set inn dei rette refleksive formene av dei personlege pronomena i svara.
Har du vaska _________? Det er viktig stelle ___________ fr ein legg _________
for sove om kvelden.
Ho tenkte ___________ godt om fr ho svarte: Eg elskar deg, men eg vil ikkje gifte
____________ med deg.
Dei gledde ____________ til eit godt mltid, og dei sette___________ ned for ete.
Men s mtte dei flytte____________ til eit nytt bord.
Eg kledde p ___________ fr eg hjelpte sonen min med kleda. Sonen min greier ikkje
kle p __________ sjlv. Han er berre eitt r.
Hei, barn! De m hugse vaske________ fr de gr p skulen.
31
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Objektsform
meg
deg
henne
han
det
oss
dykk
dei
Refleksiv form
meg
deg
seg
seg
seg
oss
dykk
seg
6
Set inn rette former av dei personlege pronomena i svara.
Irina og Yuri skundar _________ til skulen. ________ la _________ seint i gr kveld, og
i dag fekk _________ for lite tid til vaske og stelle __________. Dei har to barn. Frst
mtte _____ vaske_______ fr dei kunne vaske ______ sjlve. Eg og Pablo helser p
__________ fr ____________ ogs skundar_________ inn i klassa. Lraren helser
p _____ alle fr _________ set seg bak kateteret. No kan ________ begynne
arbeide , seier lraren, og __________ set __________ ned og begynner arbeide.
Irina og Yuri synest oppgvene er vanskelege. Fr dei gr heim, takkar dei for _______.
Gjensidige pronomen
Kvarandre og einannan er begge gjensidige pronomen p nynorsk. Dei betyr det
same. Dei viser til subjektet i setninga.
Vi kan seie:
Carmen snakkar med Arne. Arne snakkar med Carmen.
Bruker vi gjensidige pronomen, kan vi bruke berre i setning, og vi kan seie dette p
to ulike mtar:
Carmen og Arne snakkar med kvarandre.
Carmen og Arne snakkar med einannan.
32
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Dei gjensidige pronomena viser tilbake til subjektet i setninga. Subjektet viser til fleire
personar eller ting.
Merk! Kvarandre er mest vanleg i dagleg bruk.
7
Skriv om setningane med gjensidige pronomen.
Arne er glad i Carmen, og Carmen er glad i Arne.
____________________________________________
Faren snakkar med sonen, og sonen snakkar med faren.
_____________________________________________
Eg ser p deg, og du ser p meg.
____________________________________________
Leo snakkar ofte med kameratane sine.
____________________________________________
Arne hjelper Carmen, og Carmen hjelper Arne.
____________________________________________
Luisa lrer norsk av Leo, og Leo lrer norsk av Luisa.
_____________________________________________
33
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
ADJEKTIV..................................................................................................................... 35
Ordenstal ............................................................................................................. 37
bye adjektiv i kjnn ....................................................................................... 39
bye adjektiv i tal............................................................................................. 41
Adjektiv i bestemt form ...................................................................................... 44
samanlikne ....................................................................................................... 47
Adjektiv brukt som substantiv ........................................................................... 53
Oppsummering av adjektivbying..................................................................... 54
Bruk av ordbok eller ordliste.............................................................................. 56
34
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
ADJEKTIV
Adjektiv fortel korleis nokon eller noko er eller ser ut:
Broren min er liten.
Carmen laga ei god kake.
Bestefar er gammal.
Carmen har ei bl jakke.
Arne er norsk.
Ho er ei sint jente.
(jenta: substantiv)
(ho: pronomen)
1
Fortel korleis substantivet er. Set inn adjektiv.
Hunden er ____________________________.
Kona hans er __________________________.
Mora mi er ____________________________.
35
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Lraren er ____________________________.
Naboen min er _________________________.
Maten er ______________________________.
Leksa mi er ____________________________.
2
Set inn adjektiv som tyder det motsette. Vel mellom desse orda: norsk, ny, ung,
snill, sint, ny, svolten, varmt, stor, frisk, vanskeleg
Mannen er gammal, ikkje_____________________.
Inne er det _______________________, ikkje kaldt.
Arne er blid, ikkje __________________________.
Leo er liten, ikkje __________________________.
Dette er lett, ikkje __________________________.
Er han utanlandsk eller _____________________?
Er han mett eller __________________________?
Er bilen gammal eller ______________________?
Er Carmen sjuk eller _______________________?
Er Luisa slem eller _________________________?
3
Kva adjektiv vil du bruke for fortelje om desse personane? Vel mellom desse
orda: blid, hfleg, lat, pratsam, flittig, sprek, sjenert, uhfleg
Ein som ikkje orkar gjere noko, er _________________________________________.
Ein som trenar kvar dag, er _______________________________________________.
Ein som alltid smiler, er __________________________________________________.
Ein som takkar for maten, er ______________________________________________.
Ein som ikkje helser p andre, er ___________________________________________.
Ein som alltid gjer leksa si, er ______________________________________________.
Ein som pratar mykje, er _________________________________________________.
Ein som ikkje tr bli kjend med nye menneske, er ____________________________.
36
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Ordenstal
Vi har to typar tal: grunntal og ordenstal
Grunntal: to, tretten, eitt tusen og sytti osb.
Grunntala hyrer til i ordklassa mengdeord (sj Bestemmarord, s.68).
Vi bruker grunntala nr vi tel.
Ordenstal: andre, trettande, tusen og syttiande osb.
Vi bruker f.eks. ordenstala nr vi fortel om etasjar, datoar og klassesteg:
Du m g til kontoret i tredje etasje.
Vi startar julefeiringa den tjuefjerde desember.
Eg fekk ny lrar d eg gjekk i femte klasse.
Grunntal
0
null
1
ein (ei, eitt)
2
to
3
tre
4
fire
5
fem
6
seks
7
sju
8
tte
9
ni
10 ti
21 tjueein
22 tjueto
30 tretti
40 frti
50 femti
60 seksti
70 sytti
Ordenstal
0.
nulte
1.
frste/fyrste
2.
andre
3.
tredje
4.
fjerde
5.
femte
6.
sjette
7.
sjuande
8.
ttande
9.
niande
10.
tiande
21.
tjuefrste
22.
tjueandre
30.
trettiande
40.
frtiande
50.
femtiande
60.
sekstiande
70.
syttiande
Grunntal
Ordenstal
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
80
90
100
101
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
80.
90.
100.
101.
200
1000
elleve
tolv
tretten
fjorten
femten
seksten
sytten
atten
nitten
tjue
tti
nitti
(eitt) hundre
hundre og
ein
to hundre
(eitt) tusen
200.
1000.
ellevte
tolvte
trettande
fjortande
femtande
sekstande
syttande
attande
nittande
tjuande
ttiande
nittiande
hundrede
hundrede og
ein (ei, eitt)
to hundrede
tusende
Nr vi skriv ordenstala med tal og ikkje bokstavar, skal dei ha punktum etter seg:
3. et., 24. desember, 5. klasse
Slik skriv vi datoar:
23. (dag)
23.01. (dag og mnad)
23.01.06 (dag, mnad og r)
37
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
4
Spr dei andre i klassa: Nr er du fdd?
5
Skriv ordenstala med bokstavar.
4.
15.05
9.
17.05
10.
29.02
21.
6
Skriv rett ordenstal for mnad.
Desember er den ________ og siste mnaden i ret, medan januar er den __________.
Den _______ mnaden mars, den _________ mnaden april og den __________
mnaden mai blir kalla for vrmnadene.
Er den ________ mnaden august ein sommar- eller haustmnad? Dette er
sommarmnadene: den _______ mnaden juni, den _________ mnaden juli og den
____________ mnaden august.
September er den ________ mnaden, oktober er den __________ mnaden, og
november er den _________ mnaden. Vi kallar dei haustmnadene.
Vintermnadene er desember, januar og februar. Februar er den ___________
mnaden.
7
Skriv ordenstala eller opplysningane under med tal.
trettande
tjuetredje i fjerde
trettiande i frste
38
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Ubestemt form
ei fin jakke
ein fin bluse
eit fint slips
Den forma av adjektivet som vi finn i ordbker, bruker vi i hokjnn og hankjnn eintal.
8
Set inn rett form av adjektivet.
stor
Leo bur i eit ________ hus med eit _________ kjkken og ein ________ hage.
fin
Stova har ein ______ lenestol med ei_______ pute. Framfor stolen ligg eit
________ teppe.
gul
Luisa er glad i gult. Derfor har ho kjpt seg ei ______ jakke, ein _______ paraply
og eit ________ skjerf.
dyr
Eg har brukt for mykje pengar! Eg kjpte ein ________ CD, eit _________
dataspel og ei ________ bok.
god
Hankjnn
Inkjekjnn
ei tjukk jakke
ei sunn jente
39
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Hankjnn
ein bl sykkel
ein ny mobil
ein lei beskjed
Inkjekjnn
eit bltt teppe
eit nytt hus
eit leitt svar
9
Set inn rett form av adjektivet.
tjukk
grei
full
sunn
ny
gr
bl
fri
Hokjnn
ei kjedeleg bok
ei kjlig rstid
ei spansk dame
ei moderne drakt
Hankjnn
ein kjedeleg artikkel
ein kjlig vind
ein spansk vin
ein moderne frakk
Inkjekjnn
eit kjedeleg blad
eit kjlig bad
eit spansk mltid
eit moderne skjrt
Hokjnn
ei open dr
Hankjnn
ein open bil
Inkjekjnn
eit ope vindauge
40
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
10
Set inn rett form av adjektivet.
spennande Dette var ein _________________________ film.
For eit ___________________ kapittel dette var!
brkete
tyrkisk
norsk
psykisk
open
naken
lykkeleg
triveleg
vaksen
Eintal
ei fin jakke
ein fin genser
eit fint slips
Fleirtal
fine jakker
fine genserar
fine slips
41
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
11
Set inn rett form av adjektivet i fleirtal.
stor
fin
Stova har ________ lenestolar med _________ puter. Framfor stolen ligg mange
_______ teppe.
gul
Ho er glad i gult. Derfor har ho kjpt seg ______ jakker, _______ paraplyar og
________ skjerf.
dyr
Eg har brukt for mykje pengar! Eg kjpte ________ CD-ar, _________ dataspel
og ________ bker i gr.
god
Eintal
ei vakker jente
ei ekkel lukt
ei gammal kvinne
ein sliten student
ein sjeldan gong
Fleirtal
vakre jenter
ekle lukter
gamle kvinner
slitne studentar
sjeldne gonger
12
Gjer adjektiva og substantiva i setningane under om til fleirtal.
Dei fann ein sjeldan plante i skogen.
Dei fann fleire _____________ ____________ i skogen.
Carmen og Arne kjpte ein gammal stol p loppemarknaden.
Carmen og Arne kjpte nokre ___________ _________ p loppemarknaden.
Ho syntest det var ei ekkel oppleving.
Ho syntest det var ___________ _________________.
42
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Liten
Dette adjektivet har ei spesiell bying som du m lre.
Hokjnn
ei lita jenta
Eintal
Hankjnn
ein liten gut
Fleirtal
Inkjekjnn
eit lite barn
sm barn
13
Set inn rett form av adjektivet liten.
Tora bur i ei _________ leilegheit. Leilegheita ligg i ein ____________ by p Island.
Island er eit _______ land nord i Europa. Det er fleire ________ land i Europa, for
eksempel er Noreg eit ___________ land.
Det var ein gong ei _____________ kone og ein ___________ mann som budde i eit
______________ hus i ein __________ skog. Dei hadde ein _____________ katt og
fem _______________ barn. Alt i huset var ____________. Stolane var
____________, bordet var __________________ og sengene var __________,
43
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
bestemt
den fine jakka
den fine bten
det fine huset
Fleirtal
ubestemt
fine jakker
fine btar
fine hus
bestemt
dei fine jakkene
dei fine btane
dei fine husa
Nr eit adjektiv kjem framfor eit substantiv i bestemt form, m vi bruke bestemt artikkel.
Som vi ser over, bruker vi den framfor substantiv i hokjnn og hankjnn, det framfor
substantiv i inkjekjnn og dei framfor substantiv i fleirtal.
14
Set inn bestemt form av adjektivet. Hugs bestemt artikkel.
billig
koseleg
russisk
kjekk
sint
rar
sjuk
15
Set inn rett form av adjektivet og substantivet. Hugs bestemt artikkel.
stor, eit viskelr
ny, norskbker
anna, problem
liten, barn
44
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
open, ei dr
grn, ei tavle
lang, pausar
Uregelrette adjektiv
Dei adjektiva som har samantrekt form i fleirtal (sj s. 42), fr ogs det i bestemt form.
Ending
-er
-el
-al
-en
-an
Eintal
ubestemt
ei vakker jente
ein ekkel smak
eit gammalt hus
ein sliten mann
eit sjeldan blad
bestemt
den vakre jenta
den ekle smaken
det gamle huset
den slitne mannen
det sjeldne bladet
Fleirtal
ubestemt
vakre jenter
ekle smakar
gamle hus
slitne menn
sjeldne blad
bestemt
dei vakre jentene
dei ekle smakane
dei gamle husa
dei slitne mennene
dei sjeldne blada
16
Set inn bestemt form av adjektivet og substantivet.
gammal, bilete
vakker, jente
ekkel, mat
sjeldan, blome
open, landskap
vaksen, guten
Vesle
Adjektivet liten blir forandra til vesle i bestemt form eintal.
Hokjnn
Hankjnn
Inkjekjnn
45
Eintal
ubestemt
ei lita jente
ein liten gut
eit lite barn
bestemt
den vesle jenta
den vesle guten
det vesle barnet
Fleirtal
ubestemt
sm jenter
sm gutar
sm barn
bestemt
dei sm jentene
dei sm gutane
dei sm barna
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
17
Set inn dei rette formene av adjektivet liten.
Ein ________________ mann og ei _____________ kone budde i eit
_______________ hus. Den _______ mannen og den ____________ kona hadde fem
________ barn. I det ______________ huset var det ___________ vindauge, og p
taket voks ei _____________ furu. Det voks ___________ tre og blomar ute i hagen. Eit
____________ piggsvin budde under eit __________ tre i den ___________ hagen.
Den ___________ familien likte seg svrt godt i det ___________________ huset sitt.
18
Finn presens partisipp av verba, og bruk dei i setningane under.
Vel mellom desse verba: danse, grte, syngje, auke, vekse, leve,
smile, hyle
Narkotika er eit ____________________________ problem i mange land.
Heile salen var full av ______________________ par som svinga seg rundt p golvet.
Dei ____________________ barna greidde ikkje fortelje kva som var gale.
Han syntest at ho hadde eit slikt __________________________ ansikt.
Ho fekk hjelp med bagasjen sin av ein ____________________ ung mann.
Dei vart vekte av ei ______________ sirene og forstod at det var brann.
P programmet var ogs den ___________________ familien fr Hareid.
Mange er negative til dei _____________________ prisane p bensin.
46
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
samanlikne
Vi bruker ofte uttrykk med som nr vi samanliknar:
like som
ikkje like som
(like) s som
ikkje s som
Vi kan ogs uttrykkje dette p ein annan mte. D treng vi ikkje som, men adjektivet
m ha fleirtalsform:
Jakkene vre er like fine.
19
Set inn eitt av samanlikningsuttrykka over og eit passande adjektiv.
Carmen er fdd i 1966. Maria er fdd i 1966.
Maria er ______________________________________________________________.
Carmen og Maria er_____________________________________________________.
Eg er fdd i 1960. Du er fdd i 1967.
Du er ________________________________________________________________.
Vi er _________________________________________________________________.
Per er ein meter og tti hg. Broren Pl er ein meter og ttifem hg.
Pl er ________________________________________________________________.
Brrne er _____________________________________________________________.
Luisa fekk 5 til eksamen. Per fekk 5 til eksamen.
Luisa er ______________________________________________________________.
Dei er ________________________________________________________________.
47
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Gradbying
Vi kan bruke som for samanlikne. Men vi kan ogs bruke spesielle former av
adjektivet for f fram forskjellar:
Eg kjpte ein dyr bil. Bilen var dyrare enn den gamle. Den nye bilen var dyrast.
Her er ei oversikt over formene:
Hovudmnster
Ending p -er
Ending p -el
Ending p -en
Positiv
fin
vakker
ekkel
naken
Komparativ
finare
vakrare
eklare
naknare
Superlativ
finast
vakrast
eklast
naknast
Adjektiv i positiv form byer vi i kjnn og tal: ei fin bok, eit fint hus, fine bker
Adjektiv i komparativ har berre ei ending: -are
Vi skriv eller tenkjer oss samanlikningsordet enn.
Adjektivet i superlativ fr endinga -ast.
20
Set inn komparativformer av adjektiva.
fin
snill
vanskeleg
lett
dyr
kald
21
Finn adjektiv som tyder det motsette.
Er bltt ein finare farge enn raudt?
Er heimeoppgva vanskelegare
enn denne?
Nei, ho er ________________________.
48
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
22
Set inn superlativformer av adjektivet.
fin
stygg
snill
slem
Pl er _________________________ i familien.
vanskeleg
Skuleoppgva er ________________________.
lett
dyr
billig
kald
varm
23
Set inn superlativ i bestemt form.
fin
stygg
snill
49
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
slem
lett
vanskeleg
dyr
billig
kald
varm
Uregelrett gradbying
Nokre adjektiv vi bruker mykje, fr uregelrett bying i komparativ og superlativ.
Her finn du nokre av dei vanlegaste uregelrette gradbyingane av adjektiv:
Positiv
god
drleg
hg
lang
mange
mykje
liten
stor
gammal
ung
tung
Komparativ
betre
verre
hg(a)re
lengre
fleire
meir
mindre
strre
eldre
yngre
tyngre
Superlativ
best
verst
hg(a)st
lengst
flest
mest
minst
strst
eldst
yngst
tyngst
24
Set inn rett form av adjektivet.
god
Kva for ein sjokolade er ____________, den med rosiner eller den utan?
Eg synest den med rosiner er ____________________ enn den utan.
Den med rosiner er den ___________________________ sjokoladen.
drleg
Kva for eit program er ________________, det p TV2 eller det p NRK?
Arne synest programmet p NRK er _________________ enn det p TV2.
P NRK finn han det ______________________ programmet, synest han.
hg
50
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
mange
mykje
liten
stor
gammal
ung
51
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Komparativ
meir brukt
meir kjend
meir moderne
meir interessant
meir spennande
Superlativ
mest brukt
mest kjend
mest moderne
mest interessant
mest spennande
25
Set inn rett form av adjektivet.
brukt
Kva for eit rom blir _________ ________, stova eller kjkkenet?
Kjkkenet blir nok _________ __________ enn stova, trur eg.
Kjkkenet er nok det __________ _________ rommet.
kjend
moderne
interessant
52
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
bestemt
den nye (eleven)
den rike (personen)
den vaksne
(personen)
Fleirtal
ubestemt
nye (elevar)
rike (personar)
vaksne
(personar)
bestemt
dei nye (elevane)
dei rike (personane)
dei vaksne
(personane)
26
Bruk adjektiva til venstre som substantiv. Hugs artikkel der det er ndvendig.
ung
gammal
kjend
rik
53
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Oppsummering av adjektivbying
Adjektiv byer vi i kjnn, tal, bestemt/ubestemt form og grad.
Kjnn
Type adjektiv
Hovudmnster
Endar p dobbel
konsonant
Endar p vokal/diftong
Endar p -leg, -ig, -sk, -e
Endar p -en
Endar p -er, -el, -al, -an
Uregelrett
Tal
Type adjektiv
Hovudmnster
Endar p -er, -el, -al, -en, -an
Lange ord som endar p -e
Uregelrett
Bestemt/ubestemt
Eintal
ubestemt
ei fin jakke
Hokjnn
Hankjnn ein fin bt
Inkjekjnn eit fint hus
Grad
Type adjektiv
Hovudmnster
Endar p -el, -en, -er
Lange ord / verb
Uregelrett
Hokjnn
ei fin jakke
ei tjukk jakke
Hankjnn
ein fin frakk
ein tjukk frakk
Inkjekjnn
eit fint skjrt
eit tjukt skjrt
ei bl jakke
ei billeg jakke
ei open jakke
ei vakker jakke
ei lita jakke
ein bl frakk
ein billeg frakk
ein open frakk
ein vakker frakk
ein liten frakk
Eintal
ei fin jakke
ei vakker jakke
ei moderne jakke
ei lita jakke
bestemt
den fine jakka
den fine bten
det fine huset
Positiv
fin
vakker
moderne
god
Fleirtal
ubestemt
fine jakker
fine btar
fine hus
Komparativ
finare
vakrare
meir moderne
betre
Fleirtal
fine jakker
vakre jakker
moderne jakker
sm jakker
bestemt
dei fine jakkene
dei fine btane
dei fine husa
Superlativ
finast
vakrast
mest moderne
best
54
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
27
Oppsummering av arbeidet med adjektiv:
Sett inn adjektiv med motsett tyding i rett form.
Alle barna er snille.
Ingen av barna er _______________.
Vil du ha eit gammalt bilete?
Nei, eg vil nok heller ha eit ________ bilete.
Var dette huset dyrt?
Nei, dette var eit ___________ hus.
Liker du eit slikt gammaldags skjerf?
Nei, eg vil heller ha eit _____________.
Er dette eit lukka mte for spesielt interesserte?
Nei, dette er eit ___________ mte. Alle mta her er _________ for alle.
Eg synest desse mblane er stygge!
Nei, tvert imot! Eg synest dei er svrt ________.
Alle meinte dette var vanskelege matematikkoppgver.
Ingen syntest dei var _______________.
Luisa har ftt mange nye vener etter at ho kom til Noreg.
Likevel saknar ho dei ________________ venene sine.
Eg vil ha ein stor is, eit stort glas brus og to store sjokoladar. Kva vil du ha?
Eg vil berre ha ein ________ is, eit __________ glas brus og to ________ sjokoladar.
! Eg har berre eit stygt skjrt ha p meg p festen i kveld!
Men kva med det _____________ skjrtet du kjpte i ferien?
55
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Er du gal? Det skjrtet er _____________ enn alle dei andre! Eg tykkjer det er det
__________ skjrtet ein kan tenkje seg!
28
Kva informasjon fr du her om desse orda? (henta fr Alf Hellevik: Nynorsk
ordliste, 2005)
open -en, -e el -i, opne __________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
grei greitt _____________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
liten lita lite b f litle el vesle fl sm(e), mindre minst __________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
56
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
god godt, betre, best ___________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
norsk -; ______________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
mange fleire flest ______________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
57
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
BESTEMMARORD........................................................................................................ 59
Eigedomsord ....................................................................................................... 60
Peikeord............................................................................................................... 65
Mengdeord........................................................................................................... 68
58
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
BESTEMMARORD
Bestemmarorda fortel meir om substantivet.
Orda kan fortelje kven som eig det vi snakkar om:
stolen vr, gutane mine
Orda kan peike p noko eller nokon spesiell i teksta:
det huset (ikkje det andre!)
Orda kan fortelje talet eller mengda p substantiv:
sju hus, mange jenter
Vi har tre grupper av bestemmarord:
Eigedomsord
stolen min
jenta di
huset vrt
Peikeord
den stolen
denne jenta
dette huset
Mengdeord
fire stolar
mange jenter
f hus
1
Lag tre setningar der du bruker eigedomsord.
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
____________________________________________________________________
Lag tre setningar der du bruker peikeord.
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
Lag tre setningar der du bruker mengdeord.
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
59
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Eigedomsord
Eit eigedomsord fortel kven som har eller eig noko.
Det fortel kven denne tingen, staden eller personen hyrer til.
Vi ser at kvart personlege pronomen (sj Pronomen, s. 27) har sitt eigedomsord.
Eintal
1. person
2. person
3. person
Hokjnn
mora mi
mora di
mora hennar
mora hans
Hankjnn
faren min
faren din
faren hennar
faren hans
Inkjekjnn
barnet mitt
barnet ditt
barnet hennar
barnet hans
Fleirtal
systrene mine
systrene dine
systrene hennar
systrene hans
Hokjnn
mora vr
mora dykkar
mora deira
Hankjnn
faren vr
faren dykkar
faren deira
Inkjekjnn
barnet vrt
barnet dykkar
barnet deira
Fleirtal
systrene vre
systrene dykkar
systrene deira
2
Set inn mi, min, mitt eller mine.
Det er pennalet _____ som ligg p pulten. Sg du pengane _______ som lg i veska
______? Foreldra ________ er innflyttarar. Faren _______ er fr Oslo, og mora
________ er fr Bergen. Elisa er syskenbarnet ________. Ho bur i Trondheim. Dei
andre syskenbarna _________ bur her.
Set inn di, din, ditt eller dine.
Har du hugsa matpakken _______? Bkene ______ ligg p stovebordet, og jakka
_____ p golvet! Det er ______ ansvar kome p skulen til rett tid. Lraren _______
blir nok bde sint og irritert viss du er for sein. Venene ______ ventar p deg utanfor
huset _______. Har du hugsa tekstboka ______? Skund deg!
60
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
3
Skriv setningar der eigedomsorda kjem etter substantiva. Bruk uttrykka til
venstre.
vrt barn
mi syster
____________________________________________________
vre vener
____________________________________________________
deira bilar
____________________________________________________
mine interesser
____________________________________________________
ditt selskap
____________________________________________________
dykkar nabo
____________________________________________________
hans heimland
____________________________________________________
hennar bil
____________________________________________________
min mann
____________________________________________________
vr familie
____________________________________________________
61
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Refleksive eigedomsord
Vi bruker dei refleksive eigedomsorda nr han/ho som eig objektet, eller han/ho som
objektet hyrer til, er den same som subjektet i setninga.
D viser subjektet og eigedomsordet i objektet til same person.
3. person
hokjnn
mora si
Fleirtal
inkjekjnn
barnet sitt
systrene sine
Merk! Som vi ser over, gjeld dette berre 3. person, eintal og fleirtal.
Carmen mter faren sin. Det er Carmens far.
Men: Carmen mter faren hans. Det kan vere faren til ein ven.
Leo og Luisa henta tantene sine. Det er Leo og Luisas tanter.
Men: Leo og Luisa henta tantene deira. Det kan vere tantene til Irina og Yuri.
Merk! Si, sin, sitt og sine kan aldri st som del av subjektet:
Leo vil snakke med mora si, men mora hans er ikkje heime. (mora hans = subjekt)
62
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
4
Set inn sin, si, sitt eller sine.
Maria er seint ute og m skunde seg p jobb. Ho tek p seg kleda _____ i ein fart, et
maten _____, pussar tennene ______, finn veska ____ og lser til slutt dra til huset
____. Barna til Maria har allereie gtt til skulen ______. Dei t frukosten _______ og
smurde matpakkane ______ fr dei gikk. Dei treng ikkje lse huset ______, for det
gjer Maria. Maria kyrer bilen _________ til arbeidsplassen ______. Ho er glad i
arbeidet _______ og vil ikkje kome for seint. Nr ho kjem fram, ser ho kollegaene _____
p veg inn dra. Ho finn veska _____ og papira _________ og skundar seg etter.
5
Set strek under eigedomsorda.
I kveld har eg bestemt meg for g p kino saman med broren min og to av venene
mine. Broren min er to r yngre enn meg, og venene mine er like gamle som meg. Den
eine venen min kjem fr Iran, den andre venen min er norsk. Foreldra mine er ikkje
heime i kveld, men tanta mi kjem innom for sj korleis vi har det. Eg bruker beskje
tanta mi og onkelen min noks ofte. Dei bur i nabobygda, og bestefaren min og
bestemora mi bur ikkje s langt fr dei. Eg vil beskje alle slektningane mine der
seinare i veka.
Fortel det same om Per.
I kveld har Per bestemt seg _______________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
63
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
6
Refleksivt eller vanleg eigedomsord? Set inn hans, hennar, deira eller sin, si, sitt,
sine.
Carmen skal flgje sonen ______ til fastlegen i dag. Sonen ______, Leo, har vondt i
halsen og hostar. Legen _______synest hosten til Leo er stygg, og han gir Carmen ein
resept slik at ho kan kjpe medisin til guten _______. Naboen til Carmen, Kari, er ogs
p legekontoret med to av barna _______. Guten og jenta ________ er ogs sjuke. No
ventar borna p faren ______ som skal kome og hente dei. Begge foreldra ______ er litt
urolege for borna ______, srleg for jenta _____ som har hg feber. Legen lover bde
64
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Kari og Carmen at barna _______ snart skal bli friske. Han kan nok arbeidet ______,
tenkjer Carmen.
Peikeord
Vi kan bruke peikeord nr vi peiker p noko. Peikeorda kan st til eit substantiv eller dei
kan st aleine:
Hankjnn
den
denne
Inkjekjnn
det
dette
Fleirtal
dei
desse
65
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
7
Set inn den, det eller dei i staden for substantiva.
mleri
sykkelen
boka
fjella
Har du sett s hge fjell fr? _____ er dei hgste eg har sett!
8
Set inn denne, dette eller desse i staden for substantiva.
restaurant
restaurantane
skjrtet
skjrta
lua
luene
9
Set inn denne, dette eller desse framfor substantiva i setningane under.
Kva meiner du med _____________________ sprsmlet?
I _____________ byen er det vanskeleg finne eit billig hus!
_____________________________ eplet smakte ikkje godt!
Tusen takk! ______________________ blomane var vakre.
S flink kokk du er! ________________ maten smakte godt.
nei! Eit hl! Og ________________ jakka som var s dyr!
_______ druene smakte mykje betre enn dei vi kjpte i gr!
Endeleg! __________________ oppgva veit eg svaret p!
10
Set inn den, det, dei, denne, dette eller desse som i eksemplet.
Vi kan ta desse stolane, men ikkje dei der borte.
Eg vil kjpe ___________ boka, men ikkje ______________ der borte.
Eg vil ha _____________ epla, men ikkje _______________ der borte.
Eg kjenner __________ flyktningane, men ikkje ________ som gr der.
Han bur i _____________ huset, ikkje i _________________ der borte.
66
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
11
Lag setningar der du set inn begge to eller begge delar.
Vil du ha mjlk eller kakao?
_________________________________
_________________________________
_________________________________
_________________________________
Bde og
Bde m alltid ha bindeordet og saman med seg.
Vi bruker bde og nr vi snakkar om to eller fleire ting eller personar:
Bde Leo og Luisa gjekk tidleg heim.
Bde matematikk, norsk, engelsk og kroppsving er vanlege fag i grunnskulen.
67
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
12
Set inn bde eller begge.
Carmen kjpte _____________________________ jakkene.
Ho kjpte _______________ sommarjakka og vinterjakka.
Elevane m skrive ferdig ___________ stilane til i morgon.
Elevane fekk fri fr skulen. _________ lrarane var sjuke.
____________ norsklraren og engelsklraren var sjuke.
____________ brrne mine er eldre enn meg.
Mengdeord
Mengdeord kan fortelje om kor mange ting ein har:
Eg har femti bker, sytti CD-ar og hundre filmar.
Mengdeord som mange og f kan ogs fortelje om noko som ikkje er talfesta:
Det er mange innbyggjarar i Japan, men f innbyggjarar i Noreg.
Ubestemte mengdeord som mykje og lite bruker vi saman med mengder og uteljelege
substantiv:
Nordmenn et for mykje stsaker og for lite sunn mat!
Grunntal
0 null
1 in/eitt
2 to
3 tre
4 fire
5 fem
6 seks
7 sju
8 tte
9 ni
10 ti
11 elleve
12 tolv
13 tretten
14 fjorten
15 femten
16 seksten
17 sytten
18 atten
19 nitten
20 tjue
21 tjueein
22 tjueto
23 tjuetre
24 tjuefire
25 tjuefem
26 tjueseks
27 tjuesju
28 tjuette
29 tjueni
30 tretti
40 frti
50 femti
60 seksti
70 sytti
80 tti
90 nitti
100 hundre
1000 tusen
1000 000 ein million
1 000 000 000 ein milliard
68
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Nr vi har tiarar og einarar etter hundre, bruker vi konjunksjonen og for skrive eller
seie talet:
655 = seks hundre og femtifem
905 = ni hundre og fem
Hundre og tusen har inga ending i fleirtal:
400 = fire hundre
4000 = fire tusen
Million og milliard fr -ar i fleirtal:
1 million 4 millionar
1 milliard 4 milliardar
13
Skriv tala med bokstavar.
39
_____________________________
45
_____________________________
105
_____________________________
378
_____________________________
1555
_____________________________
7634
_____________________________
28 295
_____________________________
2 000 000
_____________________________
_____________________________
Ny og gammal teljemte
55 = femtifem (ny teljemte: frst tiarar s einarar)
55 = fem og femti (gammal teljemte: frst einarar s tiarar)
Merk! Det er framleis mange som bruker den gamle mten telje p.
69
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
14
Skriv med tal kva varene kostar.
Mjlka kostar ti femti.
_____________________________
_____________________________
_____________________________
_____________________________
_____________________________
_____________________________
_____________________________
15
Set inn ei, ein eller eit eller i, in eller eitt.
Er klokka to? Nei, klokka er berre ___________________.
Eg har ______ stor flaske brus, _______ liten mjlkesjokolade og _______ eple.
Kor mange flasker brus drakk du? Eg drakk ikkje meir enn __________ flaske.
Kven har ete opp alle sjokoladane? Ikkje eg! Eg har berre ete ______ sjokolade.
Uteljelege substantiv
Han et mykje ris.
Han et noko ris.
Han et litt ris.
Han et lite ris.
Han et ikkje noko ris.
70
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
16
Set inn mange eller mykje, f eller lite.
Det er ______________ sn ute, og _____________ barn er ute og gr p ski.
Det er ________________ kaffi igjen, men _______________________ flasker brus.
Det er sunt ete __________ fisk. I gr var eg p sjen og fekk ____________ fiskar.
Vi fekk s _________ god mat! Carmen og Arne hadde laga __________ gode rettar.
Siste ra har det vore _______ regn, men i haust har det vore ___________ regn.
Kjem det _______________ eller _____________________ gjester p festen i kveld?
17
I oppgva over er det mange uteljelege substantiv. Kan du finne fleire?
_____________________________________________________________________
______________________________________________________________________
_____________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
Samanlikning
Vi gradbyer nokre av mengdeorda nr vi skal samanlikne.
Positiv
mange
mykje
f
lite
Komparativ
fleire
meir
frre
mindre
Superlativ
flest
mest
frrast
minst
Per fekk mange fiskar, Pl fekk fleire fiskar enn Per, men Oskeladden fekk flest.
I fjor sna det mykje, ret fr sna det meir enn i fjor, men i r har det sna mest.
Oskeladden fekk f fiskar, Pl fekk frre fiskar enn Oskeladden, men Per fekk
frrast.
I fjor regna det lite, ret fr regna det mindre, men i r har det regna minst.
71
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
18
Per har
50 bker
mykje frukt
Pl har
30 bker
noko frukt
Oskeladden har
10 bker
lite frukt
___________________________________________________________
fleire
___________________________________________________________
flest
___________________________________________________________
meir
___________________________________________________________
mest
___________________________________________________________
mindre
___________________________________________________________
minst
___________________________________________________________
Mengdeuttrykk ei oppsummering
mange fleire flest
dei fleste
Desse formene bruker vi saman med noko teljeleg:
I hylla stod det mange bker.
Luisa lnte fleire bker enn Leo.
Luisa lnte flest (bker).
Ho lnte dei fleste (bkene).
mykje meir mest
det meste
mesteparten
Desse formene bruker vi saman med noko uteljeleg:
P benken stod det mykje mat.
Leo t meir mat enn Luisa.
Leo t mest (mat).
Han t det meste (av maten).
Han t mesteparten (av maten).
72
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
19
Set inn rette former av mange, mykje, f eller lite.
Det kom ______________ gjester enn Arne og Carmen hadde rekna med.
Nordmenn drikk __________________ kaffi enn det engelskmenn gjer.
Det er ______________ studentar fr Ghana enn fr Kenya.
Dei _______________________ studentane kjem fr Noreg.
Studentane fekk _____________ heimearbeid, ______________ enn i frre veke.
Luisa gjorde ________________________________ av heimearbeidet kvelden fr.
Muhammed rykjer __________ enn Fatima. Ho rykjer ikkje s ____________.
Arne og Carmen kjenner ___________ flyktningar.
Dei _______________ flyktningane kjem fr Iran.
Lite og litt
Desse orda tyder ikkje det same:
Vi har lite pengar igjen. Korleis skal vi greie oss?
Det er lite mat igjen. Vi m kjpe meir mat.
Vi har litt pengar igjen. Vi greier oss bra likevel.
Det er litt mat igjen. Vi m ikkje kjpe mat likevel.
Merk! Lite er oftast eit negativt uttrykk, medan litt er oftast eit positivt uttrykk.
20
Set inn litt eller lite.
Vi har dessverre _______ ris, men vi har ___________ kjt og nokre poteter.
Vi kan ikkje kyre heilt til Oslo. Vi har _____________ bensin igjen.
Vil du ha ______________ kaffi, eller vil du ha _______________ te?
Arne rykjer ______, og han trimmar ______. Han burde ta betre vare p helsa si.
Du et s ________! Har du ikkje matlyst? Et du for __________________ fisk?
Carmen og Arne har allereie eit hus, men det er noks ___________. No nr familien
har vorte ________ strre, treng dei ___________ meir plass.
73
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
21
Set inn all, alt, alle eller begge saman med rett form av substantivet.
sn
bil
vatn
teppe
mat
plse
elev
elev
kake
boss
flyavgang
74
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
22
Set inn heil, heilt og heile.
Barna masar ______________ tida om f kjpe godteri.
___________ byen hadde mtt fram for sj kronprinsparet.
Muhammed mtte vente eit ____________ r fr han fekk svar p sknaden om asyl.
Eg kjem ikkje p skulen i morgon. Eg blir borte ____________ dagen.
Luisa planlegg ta fri eit ____________ r for reise rundt ______________ jorda.
Leo t opp ei ____________ kake aleine.
Carmen sg ein _________ flokk med sauer.
23
Set inn all, alt, alle eller heil, heilt, heile.
Skal du arbeide __________ sommaren? Nei, men eg skal arbeide ______ dagane i
juli.
Sj p _______________ snen ute! Det snar __________ tida. Eg har mka sn ein
_________ time, men eg m nok bruke ________ dagen, ja, kanskje eit _______ dgn!
Dei sat oppe _________ natta og diskuterte __________ problema sine.
Leo har ete _______________ druene p skla. Han har ogs ete opp ___________
brdet i brdboksen, han har drukke opp ________ jusen i kjleskapet og __________
75
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
24
Set inn alle, ingen, mange, f eller nokon.
Det er skuleplikt for _______________________ under 16 r i Noreg.
Er det _____________________ som ikkje har plikt til g p skule?
Nei, __________________________ kan late vere mte p skulen.
Er det _____________ som kan f velje om dei vil vere med p turen?
Nei, det er anten __________________ eller __________________.
Kjem det _____________ eller _______________ p festen i kveld?
Vi m finne ____________ som kan hjelpe oss!
Kan ikkje _______________ det?
Nei, det er ____________ her i bygda som kan dette.
I dag var ____________________ borte fr klassa. Dei var sjuke.
76
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Ein
Mengdeordet ein bruker vi i staden for substantiv eller pronomen nr vi snakkar om
menneske generelt.
Vi tenkjer ikkje p bestemte personar, men vi snakkar om noko som gjeld fleire:
Ein br alltid kome presis.
Ein m passe seg i trafikken.
I staden for ein kan vi bruke f.eks. du eller folk:
Du br alltid kome presis.
Folk m passe seg i trafikken.
25
Set inn mengdeordet ein.
Skal _________ alltid kome presist til ein avtale? Ja, _______ m alltid kome presist til
avtalar p offentlege kontor og hos lege og tannlege. Men nr ________ har ein avtale
med vener, m _______ ikkje vere like presis. Om ________ glymer avtalen hj legen,
kva skjer d? D m _________ kanskje betale for ein legetime som _______ ikkje har
hatt. _______ vil nok ikkje glyme timen neste gong!
Eigen
Dette er eit forsterkande bestemmarord.
Ordet fortel at noko hyrer til nokon, og ofte kjem eigen etter eigedomsordet sin:
Vi skal flytte inn i eige hus.
Leo ville tene sine eigne pengar.
Vi byer eigen i tal og kjnn:
Han har sin eigen bil (hankjnn).
Han har si eiga leilegheit (hokjnn).
Han har sitt eige hus (inkjekjnn).
Dei har sine eigne hus (fleirtal).
77
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
26
Set inn rett form av eigen.
Arne har sitt ________ firma. Han har _____________ kontor, ______________
datamaskin og sin ____________ firmabil.
Luisa og Leo mtte dele rom fr, men no har dei ftt ________ rom. Det er godt ha sitt
_______ rom, synest Luisa. Ho kunne tenkje seg f si _________ leilegheit snart.
Dei frste mnadene i Noreg leigde familien ei stor leilegheit, men no har dei ftt sitt
_______ hus.
78
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
VERB80
Infinitiv ................................................................................................................. 81
Verbbying i presens.......................................................................................... 82
Bruk av presens .................................................................................................. 86
Verbbying i preteritum...................................................................................... 87
Bruk av preteritum .............................................................................................. 90
Perfektum partisipp ............................................................................................ 92
Sterke verb i perfektum partisipp ...................................................................... 93
Uregelrette verb................................................................................................... 94
Presens perfektum.............................................................................................. 96
Modale verb ......................................................................................................... 99
Presens futurum................................................................................................ 101
Preteritum perfektum........................................................................................ 103
Preteritum futurum............................................................................................ 103
Imperativ ............................................................................................................ 104
Passiv................................................................................................................. 105
St-verb verb med spesiell ending i infinitiv ................................................. 108
Samsvarbying ................................................................................................. 110
Oppsummering av verbbying og verbtider................................................... 111
Bruk av ordbok eller ordliste............................................................................ 112
79
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
VERB
Verb fortel kva som skjer eller kva nokon gjer.
Leo skriv.
Luisa les.
Prikken et.
1
Strek under verba i teksta.
Familien str opp klokka sju. Luisa bruker lang tid p badet. Frst dusjar ho og vaskar
hret. S trkar ho seg, fner hret og sminkar seg. Leo m alltid vente. Klokka tte et
dei frukost. Leo og Luisa dekkjer bordet. Far skjer opp brdet medan mor lagar kaffi og
koker egg. Til frukost drikk dei kaffi og et grovbrd med brunost. Klokka halv ni tek alle
80
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
p seg ytterkle. Leo og Luisa spring for rekke bussen. Mor kyrer bil, og far syklar til
jobben.
Infinitiv
Infinitiv er verbforma du finn som oppslagsord i ordbker eller ordlister: hoppe,
snakke, vere, rope, leve, bu osb.
Du kan velje mellom a- eller e-ending av verb i infinitiv.
Desse formene er jamstilte. I denne boka blir e-ending alltid brukt, f.eks. ete, leve.
Nokre verb i infinitiv med berre i staving endar p andre vokalar: gro, bu, sy,
g, bl
2
Sj oppgve 1. Kva heiter verba i infinitiv?
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
81
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
3
Vel mellom desse verba i infinitiv, med eller utan : ete, kome, kjpe, lage, reise,
lre, st opp, vere, begynne.
Eg bruker mykje pengar p ____________________ gver fr jul.
Arne skal ___________________________ p spanskkurs i neste veke.
Carmen kunne ikkje ____________________ i kveld for ho var sjuk.
Irina bruker _____________________ til Russland ein gong i ret.
Leo har planlagt ____________________ tidleg i morgon.
Kan du ikkje ______________________________ her ei stund til?
Luisa skal ________________________________ middag kl. 17.00.
Han liker ______________________________________ god mat.
Carmen prver ____________________________________ norsk.
Verbbying i presens
Vi deler verba inn i svake og sterke verb.
Svake verb
Vi lagar ofte presens ved setje -ar eller -er til infinitiv av dei svake verba.
Type verb Infinitiv Presens Ending i presens
snakke snakkar -ar
a-verb
hjelpe hjelper
-er
e-verb
Dei aller fleste svake verb blir bygde som a-verb eller e-verb.
Merk! Du m pugge kva verb som er e-verb, og kva verb som er a-verb.
4
Set verba i infinitiv og plasser dei i rett gruppe: hoppar, greier, kastar, beskjer,
snakkar, lever, reiser, helser, syklar, svarer, dansar, bruker, hper, rettar, takkar,
arbeider, tenkjer, sender, prver, byggjer, reknar, teiknar, studerer, nskjer,
rykjer, mter, trkar, malar, startar, pakkar, kjper, ryddar, sparkar, underviser,
vaskar, smaker, baker, lagar, hjelper, liker, speler, kviler, ventar, bankar, drymer,
trenar.
82
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
a-verb:
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
e-verb:
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
5
Set inn verb i presens.
hoppe
trke
kvile
reise
takke
banke
vente
prve
kjpe
rykje
vaske
tenkje
svare
83
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Kortverb og j-verb
Kortverb og j-verb hyrer ogs til dei svake verba.
Kortverba har i staving i infinitiv og endar p ulike vokalar.
Desse verba fr berre -r i presens.
J-verba skal ha j i infinitiv og inga ending i presens.
Type verb
Kortverb
Kortverb
j-verb
j-verb
Infinitiv
n
sy
telje
krevje
Presens
nr
syr
tel
krev
Ending i presens
-r
-r
inga ending
inga ending
Merk! Ikkje alle verb med j i infinitiv er j-verb. nskje, rykje og styrkje er e-verb.
6
Set inn presensforma av kortverba og j-verba.
sprje
tru
symje
selje
ro
velje
gro
fortelje
telje
skilje
krevje
bl
bu
setje
84
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Presens
bit
fer
et
Ending
inga ending
inga ending
inga ending
Vokalskifte
vokalskifte
7
Set inn presensforma av dei sterke verba.
bite
vinne
fare
ete
lese
vekse
bere
bryte
ta
drepe
skine
liggje
sitje
skrive
vinne
gi
85
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Bruk av presens
Presens bruker vi om
noko som skjer no eller i dag:
Leo gr til skulen no.
noko som vanlegvis skjer:
Leo gr til skulen kvar dag.
noko som alltid skjer:
Juleferien begynner i desember.
noko som skal skje i framtida:
I ferien reiser Carmen til Cuba.
Nr vi bruker presens for vise til framtid, str det ofte eit tidsledd som fortel kva tid vi
tenkjer p, f.eks. i ferien, i morgon, om ein time osb.
Vi bruker ofte presens for framtid nr vi har verb som fortel om forandring eller rrsle,
t.d. starte, kome, dra, flytte:
Luisa startar p ny skule til hausten.
Familien drar p ferie til Spania neste r.
8
Er dette noko som skjer no, vanlegvis, alltid eller i framtida? Sj eksemplet under.
No sit Luisa p skulen.
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
_____________________________________
9
Fortel om ein vanleg dag.
Eg str opp klokka
______________________________________________________________________
86
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
10
Verba under uttrykkjer rrsle eller forandring.
Lag setningar og bruk verba i presens for vise framtid.
kome
dra
_________________________________________________________
reise
_________________________________________________________
flytte
_________________________________________________________
starte
_________________________________________________________
slutte
_________________________________________________________
begynne
_________________________________________________________
Verbbying i preteritum
Svake verb har ending i preteritum.
A-verba fr endinga -a og e-verba anten -de eller -te.
Type verb
a-verb
e-verb
e-verb
Infinitiv
snakke
reise
arbeide
Presens
snakkar
reiser
arbeider
Preteritum
snakka
reiste
arbeidde
Ending i preteritum
-a
-te
-de
87
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
11
Set inn verb i preteritum. Bruk regelen for finne ut om endinga er -te eller -de.
mte
leige
kjpe
hjelpe
lre
leve
tene
arbeide
treffe
Kortverb og j-verb
Kortverba fr endinga -dde i preteritum, og j-verba fr som regel endinga -de.
Type verb
kortverb
j-verb
j-verb
Infinitiv
n
selje
telje
Presens
nr
sel
tel
Preteritum
ndde
selde
talde
Ending i preteritum
-dde
-de
-de + vokalskifte
12
Set inn preteritum av kortverba og j-verba.
sprje
tru
symje
selje
ro
velje
gro
fortelje
telje
skilje
88
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Presens
bit
vinn
et
les
treng
bls
bryt
Preteritum
beit
vann
t
las
trong
bles
braut
13
Set inn dei sterke verba i preteritum.
bite
finne
ete
lese
vekse
bere
bryte
14
Set inn passande verb: skaut, tok, skreiv, for, gjekk, kom, gav, sat, fekk, sg.
Ali ______________________ namnet sitt med arabiske teikn.
Han _______________________ p trening for ein time sidan.
Han _______________________ tre gonger fr han trefte blink.
Fatima _________________________ trikken til byen.
Lraren ___________________ dei muslimske elevane fri for feire id.
Han kyrde for fort og ________________ ei stor bot.
Arne ______________________ ein lang fjelltur p sndag
_____________________ du filmen p TV2 i gr kveld?
Han ______________________ p med meg i bilen min.
Kvifor _____________________ ikkje Luisa p festen?
89
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Bruk av preteritum
Preteritum bruker vi
nr vi seier kva tid noko er avslutta i fortida:
Leo gjekk til skulen klokka ni.
om noko som gjentek seg i fortida:
Leo gjekk til skulen kvar dag i fjor.
nr vi vurderer nokon eller noko:
No var du verkeleg flink! Maten var god!
16
Gjer teksta om til preteritum. Kva likte Leo gjere fr?
Leo liker spele fotball. Han drymer om spele p A-laget. Tre gonger i veka trenar
han. I helgane speler han kampar. Leo bruker mykje av fritida si p fotball. Ofte har han
ikkje tid til vere saman med venene sine. Dei seier at han bruker for mykje tid p
fotballen.
Fr likte Leo spele fotball. Han __________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
17
Svar med same verb i preteritum.
Rykjer du?
Nei, men eg ____________________ d eg var ung.
Vil du ha noko ete?
Trenar du mykje?
Handlar du i byen?
Str du p hendene?
90
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
18
Lag setningar med tidsuttrykka under. Skal verba st i presens eller preteritum?
I gr __________________________________________________________________
Av og til _______________________________________________________________
I fjor __________________________________________________________________
I helgane ______________________________________________________________
Om ein time ____________________________________________________________
Klokka halv sju _________________________________________________________
Kvar onsdag ___________________________________________________________
D ___________________________________________________________________
For tre r sidan _________________________________________________________
Om sommaren _________________________________________________________
19
Fortel. Kva gjorde du i helga?
I helga ________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
91
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Perfektum partisipp
Perfektum partisipp av a-verba er lik preteritumsforma.
I e-verb, kortverb og j-verb tek vi bort -e fr partisippforma.
Type verb
a-verb
e-verb
kortverb
j-verb
Infinitiv
snakke
reise
n
telje
Presens
snakkar
reiser
nr
tel
Preteritum
snakka
reiste
ndde
talde
Perfektum partisipp
snakka
reist
ndd
talt
Ending
-a
-t
-dd
-t
20
Set inn perfektum partisipp av a- og e-verba.
hoppe
trke
kvile
reise
takke
banke
vente
prve
snakke
arbeide
21
Kva er perfektum partisipp-forma av desse kortverba og j-verba?
sprje
leggje
tru
symje
selje
ro
92
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
velje
gro
fortelje
setje
krevje
Hadde dei berre gtt eit minutt fr, hadde dei ___________bussen.
bl
bu
setje
Presens
Preteritum
bite
vinne
sitje
liggje
fare
ta(ke)
falle
la(te)
ete
lese
vekse
trenge
bere
bryte
syngje
g
bit
vinn
sit
ligg
fer
tek
fell
lt
et
les
veks
treng
ber
bryt
syng
gr
beit
vann
sat
lg
fr
tok
fall
lt
t
las
voks
trong
bar
braut
song
gjekk
93
Perfektum
partisipp
bite
vunne
sete
lege
fare
teke
falle
late
ete
lese
vakse
trunge
bore
brote
sunge
gtt
Vokalskifte
i - ei - i
i-a-u
i-a-e
i--e
a-o-a
a-o-e
a-a-a
a-e-a
e--e
e-a-e
e-o-a
e-o-u
e-a-o
y - au - o
y-o-u
-e-
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
22
Kryssord: Set inn partisippformer
skrive
har ______________
skyte
har ______________
finne
har ______________
bere
har ______________
ta
har ______________
skine
har _______________
grave
har _______________
sitje
har _______________
skjere
har _______________
binde
har ________________
Lysingsord:______________________________
Uregelrette verb
Nokre verb fr eit spesielt byingsmnster. Desse m du lre.
Vi skal sj p nokre av dei vanlegaste:
Infinitiv
eige
gjere
ha
seie
vite
vere
Presens
eig
gjer
har
seier
veit
er
Preteritum
tte
gjorde
hadde
sa
visste
var
Perfektum partisipp
tt
gjort
hatt
sagt
visst
vore
23
Set inn verb som passar. Vel mellom verba ovanfor.
Arne har ______________ hg feber og har_____________ heime fr jobb i mange
dagar. Han har ikkje ________________ mykje desse dagane. Sjefen har
______________ at han m ta det med ro.
94
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Veit du kven som _______________ desse bkene? Nei, det __________ eg ikkje.
Men spr lraren. Han ___________ det sikkert.
Ha
Verbet ha blir brukt p fleire mtar og har fleire tydingar:
Eg har sagt det fr. (hjelpeverb i ei samansett verbtid)
Carmen har ein stor bil. (tyder det same som eig)
Eg har influensa. (tyder lid av)
24
Set inn rett form av vere eller ha.
Fatima ________________________________ 40 r.
Luisa ______________________ hg feber sist veke.
Det _____________________________ fint vr i gr.
Carmen ________________________ god utdanning.
Leo ______________________ glad i spele fotball.
Farfar ____________________ gammal d han dydde.
Bli og verte
Verba bli og verte tyder det same. Vi bruker desse verba om framtid og om
forandring fr ein tilstand til ein annan
Det er fint vr i dag, men i morgon blir det regn.
Carmen er alltid blid, men i gr vart ho sint.
Vi kan velje tre ulike mtar bye desse verba p:
Infinitiv
bli
verte
bli
Presens
blir
vert
blir
Preteritum
blei
vart
vart
Perfektum partisipp
blitt
vorte
vorte
Merk! I denne grammatikken har vi valt den siste byingsmten. Dette er vanleg i
mange dialektar.
95
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
25
Set inn rette former av bli.
Leo kjem til ________________ overraska!
Leo ______________________ nok overraska nr han kjem heim i morgon.
Leo ______________________ nok overraska d han kom heim i gr.
Leo har ___________________ overraska mange gonger.
Presens perfektum
Presens perfektum lagar vi av hjelpeverbet ha i presens: har, og perfektum partisipp
av hovudverbet, f.eks. g gtt:
Luisa har gtt heim.
Presens perfektum bruker vi om:
fortid utan tidsuttrykk:
Luisa har budd p Cuba. (Men ho bur der ikkje no lenger.)
handlingar som framleis varer:
Leo har budd i Noreg i tre r. (Han bur her no ogs.)
handlingar som har innverknad p notida:
Carmen har ete frukost i dag. (Ho er ikkje svolten no.)
26
Svar i presens perfektum.
Nr skal du gjere leksene?
Eg ________________________________________
Vi _________________________________________
Dei ________________________________________
Eg ________________________________________
Han _______________________________________
Eg _________________________________________
96
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
27
Lag setningar med eg og presens perfektum av verba til venstre.
lese
bu
No _____________________________ her i to r.
arbeide
male
kjpe
bake
springe
28
Svar p sprsmla.
Kor lenge har du vore i Noreg?
______________________________________________________________________
Har du lnt bker p eit bibliotek i Noreg?
______________________________________________________________________
Har du gjort leksene dine til i dag?
______________________________________________________________________
Har du ete frukost i dag?
______________________________________________________________________
Kva TV-program har du sett denne veka?
______________________________________________________________________
Kor lenge har du studert norsk?
_____________________________________________________________________
Har du vore i utlandet i r?
_____________________________________________________________________
97
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
29
Preteritum eller presens perfektum?
bu
kjpe
sj
arbeide
kome
lese
ete
starte
skrive
levere
lre
98
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Modale verb
Dei modale verba bruker vi ofte i presens saman med eit verb i infinitiv.
kunne: evne, moglegheit
skulle: plan, avgjerd
vilje: nske, lyst
mtte: pbod, plikt
burde: tilrding
Infinitiv
kunne
skulle
vilje
mtte
burde
Presens
Ho kan skrive.
Ho skal skrive.
Ho vil skrive.
Ho m skrive.
Ho br skrive.
30
Set inn modale verb. Her er det fleire alternativ.
Pablo __________ ikkje skrive norsk. Men Irina ____________ skrive litt norsk.
Eg _________ ikkje vere heime i ferien. Eg _________ reise til heimlandet mitt.
Leo ________________ ikkje ha fisk til middag. Han ______________ ha pizza.
Du ___________ ikkje kome for seint! Du ____________________ vere presis!
Viss du ___________________ bu i Noreg, ___________________ du lre norsk.
Han __________ reise til Oslo i kveld. Han _______________ ta nattbussen kl. 22.00.
Leo ____ ikkje sj denne filmen. Han er ikkje gammal nok. Men Luisa ______ sj han.
Per er berre tre r. Han _____ ikkje lese. Han _________ at mora _______ lese for han.
Carmen _______ ikkje kome p norskkurs i dag. Ho _____ p sjukehus med sonen sin.
Du __________ ikkje kyre p raudt lys! D _______________ du f bot.
Arne _____________ lre spansk. Han _____________ melde seg p eit spanskkurs.
99
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
31
Set inn modale verb i folkeeventyret under.
Kven skal bake, og kven vil smake?
Ein katt, ei mus og ei hne bur saman. Ein dag seier hna:
Vi har ikkje meir mat i huset. No _______________ vi bake.
Ja, det __________vi, seier katten.
Ja, det __________vi, seier musa.
Kven __________ g etter mjl? spr hna.
Ikkje eg, seier katten.
Ikkje eg, seier musa.
D __________ eg g, seier hna.
Hna kjem tilbake med mjl.
Kven _____________ bake? spr hna.
Ikkje eg, seier katten.
Ikkje eg, seier musa.
D ____________ eg gjere det, seier hna, og s lagar ho ei kake og steikjer henne.
Kaka er ferdig og ligg p bordet.
Kven _____ ete kaka? spr hna.
Det ________ eg, seier katten.
Det _________ eg, seier musa.
Nei, det ___________ eg! seier hna, og s et ho opp heile kaka.
32
Set inn rett verbform.
lese
snakke
100
Nynorsk grammatikk
sove
Ordklasser og setningar
Presens futurum
Denne forma lagar vi ved bruke presensformene av dei modale verba skal eller vil
og eit hovudverb som m st i infinitiv:
Carmen vil lre norsk.
Arne skal reise p bttur.
Presens futurum (futurum tyder framtid) bruker vi om
noko vi har planlagt:
Leo skal g til skulen i morgon.
noko vi trur kjem til skje:
Leo vil g tidleg heim i dag.
33
Kva skal Arne gjere i morgon?
kl. 7.00
st opp
_____________________________________________
kl. 7.15
vaske seg
_____________________________________________
kl. 7.30
ete frukost
_____________________________________________
kl. 7.45
kl. 8.00
jobbe
______________________________________________
kl. 14.00
legen
______________________________________________
kl. 16.00
kl. 18.00
trene
______________________________________________
kl. 20.00
kino
______________________________________________
kl. 23.30
leggje seg
______________________________________________
101
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
34
Kva skal du gjere i morgon? Fortel!
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
Kjem til
Vi bruker ofte kjem til og verb i infinitiv om noko vi reknar med skal skje i framtida.
Vi bruker uttrykket om noko vi ikkje har planlagt:
Luisa kjem til bli glad nr ho fr e-post fr veninna si p Cuba.
35
Bruk kjem til saman med verb i infinitiv. Vel mellom desse verba: bli, trivast,
sakne, fle seg, like seg, g
Eg trur norsktesten __________________________________ vanskeleg.
Dei _____________________________________________ venene sine.
Han ____________________________________________ p festen.
Dette ___________________________________ bra!
Ho _______________________________________ her i lesund.
Dei __________________________________ einsame nr barna flyttar ut.
102
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Preteritum perfektum
Preteritum perfektum lagar vi av verbet ha i preteritum: hadde, og perfektum
partisipp-forma av hovudverbet, f.eks. gtt:
Luisa hadde gtt heim.
Preteritum perfektum bruker vi nr vi vil fortelje om noko som skjedde fr noko anna i
fortida. Vi bruker ofte preteritum perfektum saman med d og etter at:
D eg kom, hadde Leo gtt til skulen.
Etter at Leo hadde gtt til skulen, kom eg.
Det verbet som fortel kva som skjedde frst i fortida, fr preteritum perfektum: hadde
gtt. Det andre verbet str i preteritum: kom:
D eg kom, hadde Leo gtt til skulen.
36
Set inn rett form av verba.
ete g
gjere f
g kome
Preteritum futurum
Preteritum futurum lagar vi av modalverba i preteritum, f.eks. skulle eller ville, og
hovudverbet i infinitiv, f.eks. skulle dra (skulle: preteritum, dra: infinitiv).
Futurum tyder framtid. Preteritum futurum bruker vi om handlingar i framtida.
Men desse handlingane ser vi fr fortida:
D Arne kom heim, skulle Carmen dra p norskkurs.
Luisa sa at ho kunne lage middag i morgon.
103
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Det verbet som fortel kva som skjedde frst i fortida, fr preteritum:
D Arne kom heim, skulle Carmen dra p norskkurs.
Luisa sa at ho kunne lage middag i morgon.
37
Set inn modalverb: skulle, ville, kunne, burde, mtte
Eg trefte Kari i gr. Ho _________ g p kino, og spurde om eg ___________vere med.
D eg kom, ______________ Kari til g. Ho ____________________________ heim.
Carmen og Arne fortalde at dei ________________ gifte seg i pska.
Legen sa at ho _________________________ slutte rykje.
Luisa visste at ho ____________________ trene meir for kome i form.
Leo fortalde at han _________________ snakke litt norsk no.
Imperativ
Imperativ er lik infinitiv utan -e (utan -je for j-verba).
Infinitiv
Imperativ
lese
les
skrive
skriv
lytte
lytt
svare
svar
seie
sei
sj
sj
setje
set
Imperativ bruker vi for be nokon gjere noko eller for tvare nokon.
Imperativ blir brukt i instruksjonar, oppmodingar og tvaringar:
Instruksjon:
Set inn rett verb.
Oppmoding:
Gjer leksene dine!
tvaring:
Ikkje g over vegen!
104
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
38
Bruk imperativ i staden for modalverb.
Du m ete opp maten din.
_____________________________________
_____________________________________
_____________________________________
De m vere stille.
_____________________________________
_____________________________________
_____________________________________
_____________________________________
______________________________________
_____________________________________
_____________________________________
_____________________________________
Passiv
Alle verb kan st i aktiv eller passiv form.
I dette kapitlet har vi berre sett p aktive former til no.
Aktiv: Leo vaskar bilen.
Vi fortel kva nokon gjer: vaskar
Vi fortel kven som gjer noko: Leo
Passiv: Bilen blir vaska.
Vi fortel kva som hender med noko eller nokon: blir vaska
Vi fortel kven eller kva noko hender med: bilen
Vi er ikkje opptekne av kven som gjer det.
Aktiv:
Arne slr plenen.
Carmen hentar Luisa p skulen.
Passiv:
Plenen blir sltt.
Luisa blir henta p skulen.
Passiv form lagar vi ved hjelp av verbet bli i ulike former, og perfektum partisipp av
hovudverbet: sl sltt, hente henta
Presens passiv lagar vi ved setje verbet bli i presens: blir sltt, blir henta.
105
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
39
Gjer om til presens passiv. Sj eksemplet under:
Aktiv:
Passiv:
_________________________________
_________________________________
_________________________________
_________________________________
_________________________________
Preteritum passiv
Preteritum passiv lagar vi av verbet bli i preteritum: vart og hovudverbet i perfektum
partisipp.
Aktiv:
Arne slo plenen.
Carmen henta Luisa p skulen.
Passiv:
Plenen vart sltt.
Luisa vart henta p skulen.
40
Gjer om fr aktiv til passiv form preteritum. Sj eksemplet under.
Aktiv:
Passiv:
_________________________________
_________________________________
_________________________________
_________________________________
_________________________________
106
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Perfektum passiv
Presens perfektum passiv lagar vi vanlegvis av verbet vere i presens: er og
hovudverbet i perfektum partisipp.
Aktiv:
Arne har sltt plenen.
Carmen har henta Luisa p skulen.
Passiv:
Plenen er sltt.
Luisa er henta p skulen.
Passiv:
Plenen vart sltt.
Luisa vart henta p skulen.
41
Gjer om fr aktiv til passiv form presens perfektum. Sj eksemplet under.
Aktiv:
Passiv:
Arne har rydda det rotete loftet.
Loftet er rydda.
_________________________________
_________________________________
_________________________________
_________________________________
42
Gjer om fr aktiv til passiv form preteritum perfektum. Sj eksemplet under.
Aktiv:
Passiv:
Arne hadde rydda det rotete loftet.
_________________________________
_________________________________
_________________________________
_________________________________
_________________________________
107
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Presens
mtest
slst
finst
hyrest
synest
Preteritum
mttest
slost
fanst
hyrdest
syntest
43
Set inn rett form av verba.
mtast
slst
finnast
hyrast
synast
108
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
synast og tru
Vi bruker synast nr det er noko vi har erfart sjlve.
Vi er der, vi kjenner det med kroppen og sansane vre:
Luisa har den frste norsktimen sin. Ho synest det er vanskeleg lre norsk.
Carmen har budd i Noreg i fleire r. Ho synest det er kaldt i Noreg.
Vi bruker tru nr det er noko vi har lese om, noko vi har hyrt av andre, men ikkje
erfart.
Vi bruker ogs tru nr vi snakkar om framtida:
Luisa er p Cuba og skal snart reise til Noreg. Ho trur det er vanskeleg lre norsk.
Carmen har lese om Noreg. Ho trur det er kaldt i Noreg.
44
Set inn synast eller tru i rett form.
Arne ___________ det var vanskeleg danse salsa fr han lrte det p Cuba, men no
_____________ han det er noks lett.
____________ du det blir ein varm sommar? Ja, det ________ eg. Eg _________ det
er varmt allereie.
Kven __________ du vinn skirennet? Eg ____________ Leo vinn. Eg ____________
han har vorte s flink til g p ski.
Kva for ein film ________ du er best, den norske eller den amerikanske? Eg _______
den norske er best, for eg har allereie sett begge filmane.
_________ du det vil regne i morgon? Eg veit ikkje, men eg ________________ det har
regna altfor mykje her i haust.
Kva ____________ du om maten vi fekk? Maten var god, _________ eg, men eg
_________ han hadde vorte betre med meir krydder.
109
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Samsvarbying
Etter hjelpeverba vere og bli/verte er det vanleg bye perfektum partisipp i kjnn
og tal:
Mannen vart dmd til tre rs fengsel. (hankjnn)
Eit menneske vart uskuldig dmt. (inkjekjnn)
Alle demonstrantane er dmde.
(fleirtal)
Oversikt over byinga:
Type verb
Hankjnn/hokjnn
er kasta
a-verb
er kjpt
e-verb
er kjend
e-verb
er tald
j-verb
er ndd
kortverb
sterke verb er skriven
Inkjekjnn
er kasta
er kjpt
er kjent
er talt
er ndd
er skrive
Fleirtal
er kasta
er kjpte
er kjende
er talde
er ndde
er skrivne
Merk! Samsvarbying mter du i alle lrebker. Men elevar treng ikkje bruke
samsvarbyinga. Du kan i staden bruke inkjekjnnsforma i alle kjnn og tal:
Mannen vart dmt til tre rs fengsel. (hankjnn)
Eit menneske vart uskuldig dmt. (inkjekjnn)
Alle demonstrantane vart dmt.
(fleirtal)
45
Set inn partisippforma.
fange
kjpe
kjenne
110
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
skrive
Infinitiv
Presens
Preteritum
svake a-verb
svake e-verb
svake j-verb
svake kortverb
sterke verb
sterke verb
uregelrette verb
uregelrette verb
modale verb
modale verb
sykle
leve
telje
tru
ete
finne
vere
bli
kunne
skulle
syklar
lever
tel
trur
et
finn
er
blir
kan
skal
sykla
levde
talde
trudde
t
fann
var
vart
kunne
skulle
Perfektum
partisipp
sykla
levd
talt
trudd
ete
funne
vore
vorte
kunna
skulla
Presens
notid
Carmen dansar.
Presens futurum
framtid
Carmen skal danse.
Preteritum perfektum
fr fortid
Carmen hadde dansa.
Preteritum
fortid
Carmen dansa.
Preteritum futurum
framtid i fortid
Carmen skulle danse.
111
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
112
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
46
Kva informasjon fr du om desse orda?
(fr: Alf Hellevik: Nynorsk ordliste, 2005)
bruke -a el -te __________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
vere er, vare, vore el vori _________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
kunne kan, kunne, kunna _________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
vinne vinn, vann, vunne el vunni ___________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
113
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
ADVERB115
Mtesadverb ...................................................................................................... 116
Tidsadverb ......................................................................................................... 117
Stadadverb ........................................................................................................ 118
Gradsadverb ...................................................................................................... 120
Setningsadverb ................................................................................................. 121
Gradbying ........................................................................................................ 123
114
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
ADVERB
Adverba fortel korleis, nr og kvar noko skjer. Dei kan st til eit verb og fortelje om
ei handling. Dei kan st til eit adjektiv eller anna adverb. Nokre adverb str til heile
setningar.
115
Adverbet fortel
(korleis ho dansar)
(nr ho dansar)
(kvar ho dansar)
(kor ofte ho dansar)
(at vi er glade for det)
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Mtesadverb
Mtesadverba str til eit verb og fortel om korleis ei handling blir utfrt. Desse
adverba har oftast den same forma som adjektiva i inkjekjnn:
Carmen dansar vakkert!
Luisa ropte hgt.
Barna oppfrte seg hfleg.
Merk!
Adjektivet fortel korleis Carmen er: Carmen er vakker.
Adverbet fortel korleis ho dansar: Carmen dansar vakkert.
1
Set inn adverb med motsett tyding.
Luisa skriv pent.
Ho svarte ________________________________________.
2
Lag setningar der du bruker desse adverba: langsamt, hfleg, pent, godt, nydeleg,
sint, roleg
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
116
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
3
Set inn adjektiv eller adverb.
fin/fint
god/godt
pen/pent
hyggeleg/hyggeleg
morosam/morosamt
Tidsadverb
Tidsadverba fortel nr noko skjer:
Carmen og Arne dansar ofte.
Hunden gydde alltid.
Ho er ikkje komen heim enno.
Desse adverba kan ogs fortelje kva rekkjeflgje noko skjer i:
Pablo kjem fr Latin-Amerika. No bur han i Noreg.
Vi skal p kino klokka sju. Etterp skal vi p kaf.
Frst skal vi ete middag, s skal vi drikke kaffi.
117
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
4
Svar p sprsmla. Bruk desse adverba i svara: aldri, sjeldan, av og til, ofte, alltid
Kor ofte trenar du? _____________________________________________________
Drikk du kaffi med sukker? ________________________________________________
Snakkar du norsk med nordmenn? __________________________________________
Surfar du p Internett? ___________________________________________________
Gr du p kino? _________________________________________________________
Les du aviser fr heimlandet ditt? ___________________________________________
5
Set inn adverb som passar. Vel mellom frst, deretter, s, etterp, no, fr, d.
________________ skal vi ete pizza. _________________ skal vi p kino.
________________ arbeidde Carmen som lege. ________ gr ho p norskkurs.
___________________ skal eg ta frarkortet. _____________ skal eg kjpe bil.
_______________ budde eg i Ghana. _________________ bur eg p Sandane.
I gr kom familien min p besk. __________________________ vart eg glad.
Stadadverb
Stadadverba fortel kvar noko skjer:
Carmen dansa ute i hagen, men ho gjekk inn d vi kom.
Fleire av desse adverba har to former.
Ofte tek vi bort ein -e p slutten av adverbet nr vi fortel om rrsle til ein stad:
Carmen gr ut.
Carmen er ute.
118
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
6
Set inn rett adverb.
hit/her
ut/ute
inn/inne
heim/heime Skal vi g __________ til Luisa og sj film? Nei, det kan vi ikkje. Luisa er
ikkje _______________. Ho kjem ikkje _________ fr om ein time.
bort/bort
Eg stikk ______ til naboen ein tur, men eg blir ikkje lenge ___________.
opp/oppe
dit/der
119
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Gradsadverb
Gradsadverba str ofte framfor andre adverb og adjektiv.
Nokre av dei forsterkar orda dei str til:
Carmen og Arne dansar svrt ofte.
Dette er ei veldig vanskeleg oppgve.
Andre av desse adverba nyanserer orda dei str til:
Ho er litt trtt.
Han la seg noko seint.
7
Vel mellom gradsadverba ikkje s, altfor, litt, noks, ganske, veldig.
Han snakkar ________________________ godt norsk.
Denne grammatikkoppgva er ___________________ vanskeleg.
Lraren snakkar ________________ langsamt.
Det er ____________________ kaldt i Noreg.
hoppe p trampoline er ___________________ gy.
Leo er ein ___________________ flink fotballspelar.
Dette er _________________________________ kjedeleg.
Eg kjenner naboen min ____________________ godt.
Han synest filmen var __________________ bra.
120
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
8
Set inn mykje, litt, enda, veldig.
Han er ___________________ eldre enn broren.
Skal du klare norskprven, m du ve _________ meir p uttalen.
Det er _______ varmt i dag. Det var ________________ varmare i gr.
Eg liker _____________ godt trene. Men eg liker ____________ betre g p tur.
Leo synest at fotball er ______________ gy.
Men spele data er _______________ artigare.
Har du lyst p _______________ kaffi?
Setningsadverb
Setningsadverba seier noko om innhaldet i heile setninga.
Dei uttrykkjer ofte meiningar og haldningar.
Vi plasserer dei vanlegvis etter det frste verbet i ei heilsetning.
Eg skal heldigvis ete ute p restaurant i dag!
Eg vil gjerne ete fisk.
Eg vil heller ete fisk enn kjt.
Eg kan dessverre ikkje vere med.
9
Set inn dessverre i desse setningane.
Eg kan ikkje kome.
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
Vi m avlyse btturen.
______________________________________
______________________________________
121
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
10
Gjer desse setningane nektande ved setje inn ikkje.
Eg liker brunost.
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
Modifisering
Vi kan bruke setningsadverb for modifisere det vi seier. Dei syner for eksempel kor
usikre vi er p at noko skal skje:
Det blir fint vr i morgon.
Det blir kanskje fint vr i morgon.
Det blir neppe fint vr i morgon.
Det blir sikkert ikkje fint vr i morgon.
Det blir visst fint vr i morgon.
Det blir sikkert fint vr i morgon.
Det blir truleg fint vr i morgon.
(Eg er sikker.)
(Det er mogleg.)
(Eg trur ikkje det.)
(Eg trur ikkje det.)
(Eg har hyrt andre seie det.)
(Eg trur det.)
(Eg trur det.)
11
Set inn setningsadverba sikkert ikkje, visst, neppe, kanskje, sikkert.
Sonen til Fatima skal _____________ gifte seg i sommar. Det fortalde nokon meg i gr.
Leo kjem __________________ snart. Eg sg han gjennom vindauget.
Arne var sjuk i gr, s han kjem _________________ p jobb i dag.
Vi skal _____________ reise til Teheran. Eg hper det blir mogleg.
Eg har mykje gjere i kveld. S eg kjem _________________ p festen.
122
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Gradbying
Mange av adverba kan vi bye i grad, men ikkje i tal og kjnn slik som adjektiva.
Dei fleste av desse adverba fr dei same endingane som adjektiva fr nr dei blir
gradbygde:
Positiv
Komparativ
Superlativ
Carmen snakkar hgt. Arne snakkar hgare.
Leo snakkar hgast.
Leo la seg seint.
Leo la seg seinare enn Luisa. Leo la seg seinast.
Nokre adverb har uregelrett bying:
Positiv
vondt
lite
mykje
godt
gjerne
Komparativ
verre
mindre
meir
betre
heller
Superlativ
verst
minst
mest
best
helst
12
Set adverba til venstre inn i rett form.
mykje
godt
gjerne
Carmen vil _____________ ha ein kopp te. Arne vil __________ ha kaffi
enn te. Leo og Luisa vil _______________ ha brus.
vondt
123
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
13
Svar p sprsmla. Bruk gjerne, heller eller helst i svara.
Kva vil du ha drikke?
___________________________________
___________________________________
___________________________________
___________________________________
___________________________________
14
Set inn lang/langt/lenge i rett form.
No er det ikkje ____________ igjen til sommarferien.
Kor _____________________skal de vere p ferie? Vi skal vere p ferie i to veker.
Tida verkar ________________ nr ein er vekke s lenge.
Dagane er __________________ nr ein ikkje har jobb.
Kor ____________________ gjekk du? Eg gjekk fem kilometer i gr.
Kor ____________________ gr barna i barneskulen? Barna gr sju r i barneskulen.
Har ho __________________ hr? Ja, det har ho.
Tek det _________________ tid bli ferdig? Nei, det er berre in time igjen.
124
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
PREPOSISJONAR...................................................................................................... 126
Stad .................................................................................................................... 126
Tid....................................................................................................................... 130
Eigeforhold eller tilknyting ............................................................................... 133
Preposisjonar i faste uttrykk ............................................................................ 134
125
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
PREPOSISJONAR
Vi deler preposisjonane inn i ulike grupper etter kva dei fortel om:
Stad:
Tid:
Eigeforhold eller
tilknyting:
Stad
Preposisjonar fortel kvar ein ting eller ein person er i forhold til ein annan ting eller
person (sj biletet under). Kvar er Prikken?
126
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
1
Set inn passande preposisjonar. Sj biletet p frre side. Nokre m du kanskje
bruke fleire gonger.
Luisa gr p skule ________ lesund. Skulen ligg midt _________ byen. Klasserommet
ligg _________ tredje etasje ________ den vidaregande skulen. _________ dra str
det klasse 2B. __________ klasserommet er det 28 elevar. Luisa sit som nummer to p
rekkja si. ________ henne sit Eli, og ____________ henne sit Per. Til venstre for Luisa
sit Anne, veninna hennar. Det er trongt __________ pultane deira. Det heng ei tavle
_________ veggen, _________ vindauget er det ein omn, og _________ vindauget
heng eit bilete. ________ taket ser vi tre lampar. ______ golvet str det mange sekkar
og vesker. Det er mange bker ______ veskene og sekkane. ________ kateteret sit
lraren og skriv __________ ei bok.
2
Sj deg rundt i rommet der du er. Fortel kvar tinga er. Sj eksemplet under.
Biletet heng p veggen. _________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
127
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
I eller p?
Vi bruker ogs i nr vi snakkar om land og dei fleste byane i eit land:
i Europa, i Noreg, i lesund, i landet, i byen
Vi bruker ogs p nr vi snakkar om ei y eller ein landsdel:
p Cuba, p stranda, p kontoret, p skulen, p fjellet, p Austlandet
Merk! Nokre gonger er det vanskeleg forklare kva for preposisjon som er rett bruke:
p postkontoret, men i banken, p Cuba, men i Japan
3
Set inn i eller p.
Har du vore _____ Vestlandet, ____ Nord-Noreg, ____ Srlandet eller ____
Austlandet?
Vil du bu _____ Noreg, _____ Cuba, _____ England, ______ Somalia, ______ Tyrkia,
______ Madagaskar, ______ Island, _______ USA, _________Iran, ____ Filippinane,
____ Thailand, ______ Bosnia eller______ Sri Lanka?
Vil du arbeide _____ eit sjukehus, _____ eit kontor, ______ ein bank, _____ ein skule,
____ eit hotell _______ ein barnehage, _______ eit verft eller _________ ein butikk?
4
Set inn i eller p.
Leo gr __________ femte klasse _________ barneskulen. Luisa gr ___________
andre klasse ________ den vidaregande skulen. Fr budde dei ________ Cuba
________ ein by, men no bur dei _________ Noreg _________ landsbygda.
_________ gata der dei bur, er det tte hus. ________ husa bur det menneske fr fleire
land. ________ huset til Leo og Luisa bur det fire personar, ein katt og ein hund.
Hunden ligg ____________ golvet _____________ stova og sv medan katten ligg ___
ein lenestol. Dei reiser ofte p tur ________ fjellet, ________ stranda for bade
_______ sjen, eller dei dreg til byen for g ______ kino.
128
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
_______ kveld skal dei ikkje ______ kino fordi dei skal __________ konsert.
Sndagane gr dei ofte ___________ kyrkja eller rundt innsjen. _________ innsjen
ser dei ofte fleire btar. ________ btane er det fleire familiar som fiskar.
Hj
Hj bruker vi framfor namn og titlar p personar:
Carmen har vore hj frisren i dag.
Luisa var hj tannlegen fordi ho hadde tannverk.
Festen skal vere hj Anne, besteveninna til Luisa.
Nr vi skal dra til desse personane, m vi bruke til:
I morgon skal ho til frisren.
Ho gjekk til tannlegen i staden for ta bussen.
Luisa er p veg til Anne.
Merk! I staden for hj kan du bruke hos.
5
Set inn hj eller til.
I morgon skal Luisa ____________ legen.
Ho har time ________ legen kl. 10.00.
Arne har planlagt ein tur _______ onkelen sin i Bergen.
Han skal overnatte _________ onkelen sin.
Carmen m fornye visumet. D m ho ___________ politiet.
P laurdag er vi invitert p middag _________________ foreldra mine.
Mormor kjem ______ oss p sndag.
Luisa gr ___________ bakaren og kjper nybakte brd.
________________ bakaren er det alltid mykje godt.
Det er alltid koseleg vere ____________ deg.
Dei skal bu _____________ oss medan dei er her.
Eg bruker lese vekeblad nr eg er ______________ frisren.
129
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Tid
Preposisjonar i tidsuttrykk bruker vi ofte for vise nr noko skjer eller kor lenge noko
varer.
Vi bruker i i samband med rstal, mnader, veker og andre tidsperiodar:
i ferien, i helga, i gr, i januar, i r, i helga, i 2005, i tre r, i to veker
Vi bruker p i samband med namn p vekedagar:
p fredag, p mndag
Vi bruker om i samband med eit bestemt tidspunkt i framtida:
Luisa skal flytte til byen om eit r.
Vi bruker for sidan i samband med eit bestemt tidspunkt i fortida:
Arne kom for to veker sidan.
Andre vanlege tidspreposisjonar er fr og etter:
Per reiser p ferie fr sommaren. Han reiser i mai.
Kari reiser heim etter sommarferien. Ho reiser heim i slutten av august.
6
Lag svar der du vel mellom desse tidsuttrykka: i ei veke, om ei veke, for ei veke
sidan
Nr skal Luisa reise til Noreg?
______________________________________
______________________________________
______________________________________
Nr hadde du eksamen?
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
130
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
7
Set inn rett preposisjon.
Luisa skal begynne p den vidaregande skulen i byen __________ ei veke. Ho har ftt
brev om at dei skal begynne __________ tysdag.
Arne kom til Cuba _________ pskeferien _______ 2005. _________ eitt r vil han
reise tilbake, men d reiser heile familien __________ vinterferien. Dei skal ha ferie
_______ ei heil veke.
Leo gjer leksene __________ at han har ete middag, men _______ han skal p
fotballtrening. _________ fredagar, laurdagar og _______ feriar treng han ikkje tenkje
p lekser.
Carmen kom fr arbeid _________ eit kvarter sidan. ________ ein time skal ho p
norskkurs. Ho skal g p norskkurs ________ eitt r.
I, om eller p?
I: Vi bruker i om rstider og tider p dgnet. Vi bruker i om:
Notid:
Fortid:
Framtid:
131
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
8
Set inn tidsuttrykka i fjor, i, i dag, i morgon, eller i sommar.
Vil du vere med p tur ______________? Nei, _________________ har eg ikkje tid,
men kan vi ikkje dra _________________?
Luisa og Leo skal reise til Cuba ____________________. Carmen blir ikkje med sidan
ho var der _________________. Arne var der __________________ 2005.
______________ har eg vore oppe altfor lenge! No legg eg meg. Og _______________
vil eg sove lenge, s ikkje vekk meg!
9
Set inn tidsuttrykk: om sommaren, om vinteren, om morgonen eller om kvelden
Luisa bruker smrje niste ______________ fr ho gr til skulen. Leo er seint oppe
__________, s han smr matpakke ______________ dagen fr.
Kor varmt er det p Cuba ________________? Det kan bli 40 plussgrader, men
___________ er det omtrent som om sommaren i Noreg. ______________ blir det
tidleg mrkt i Noreg, men ______________ er kveldane lyse.
10
Set inn tidsuttrykk med p.
Luisa har ikkje sett venene sine p Cuba ___________. Ho har heller ikkje snakka med
dei _______________.
Leo har vore sjuk, og han har ikkje vore p skulen _______________.
Arne kyrde fr Oslo til lesund __________________.
__________________ flaug Carmen fr Cuba til Paris.
Leo gjer leksene sine _________________.
11
Set inn rett preposisjon.
Luisa liker seg i Noreg ______ sommaren, men ikkje _____ vinteren. Men _____ vinter
skal ho lre seg g p ski. Kanskje greier ho lre det ____ nokre veker?
Carmen er alltid trtt ______ morgonen, men _________ kvelden liker ho vere oppe
lenge. ________ kveld m ho nok leggje seg tidleg. Ho skal n eit fly som gr tidleg __
morgon.
132
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
_______ ein halv time var Leo ferdig med leksene sine _____ dag. Han gjer vanlegvis
lekser ______ ettermiddagen, men i dag venta han til kvelden.
12
Set inn rett preposisjon.
Kva er namnet _________ den nest strste byen p Cuba?
Sonen _____ Carmen heiter Leo, systera _____ Leo heiter Luisa, og mannen til
Carmen heiter Arne. Kva var namnet _______ faren til Luisa og Leo?
Kva var namnet ________ den familien som budde her fr?
Eg liker ikkje fargen ________ denne jakka. Og s er prisen _____ jakka for hg!
Smaken ________ denne isen likte eg ikkje.
Bilen ______ Arne og Carmen er heilt ny og fin, men eg hugsar ikkje fargen _____ han.
133
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
134
Nynorsk grammatikk
135
Ordklasser og setningar
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
14
Sett inn rett preposisjon.
Eg er einig _________ deg.
Har du lyst ___________ noko drikke?
Kva har du lyst __________? g p kino eller g ut?
Ho vart overraska __________ mte henne.
Leo er for ung ________________ sj denne filmen.
Har du tid ________ hjelpe meg?
Er du interessert _______________ politikk?
15
Lag setningar med desse faste uttrykka.
arbeide med
______________________________________________________
ta p seg
______________________________________________________
sj etter
______________________________________________________
bry seg om
______________________________________________________
hyre fr
______________________________________________________
______________________________________________________
vere einig i
______________________________________________________
______________________________________________________
______________________________________________________
ha godt av
______________________________________________________
_____________________________________________________
slappe av
______________________________________________________
136
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
16
Kan du fleire faste uttrykk med preposisjonar? Skriv dei ned her.
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
______________________________________________________________________
137
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
138
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
KONJUNKSJONAR
Konjunksjonar er bindeord. Vi har fem konjunksjonar: og, eller, men, for og s
Konjunksjonane kan binde saman ord eller setningar.
Ord:
Setningar:
Ved oppramsing bruker vi og berre til binde saman dei to siste orda. Mellom dei
andre orda m vi bruke komma:
Mohammed snakkar kurdisk, arabisk, persisk og litt engelsk.
1
Bind saman ord og setningar med og.
Han har ei hytte. Han har ein bt.
______________________________________________________________________
Ho har ein katt. Han har ein hund.
______________________________________________________________________
Han liker vere ute. Han gr ofte p tur.
______________________________________________________________________
Eg m kjpe brd. Eg m kjpe mjlk. Eg m kjpe frukt.
______________________________________________________________________
Vi liker g p ski. Vi liker g p skyter. Vi liker ake.
______________________________________________________________________
Eg skal til Oslo p onsdag. Eg skal til Bergen p torsdag.
______________________________________________________________________
139
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
2
Set inn ein konjunksjon som passar.
Vil du ha kaffi _________ te?
Kva for ein genser vil du ha? Den grne _______________ den raude genseren?
Carmen liker ikkje vinteren i Noreg, ___________ ho gled seg til vren.
Du _________ eg m i butikken. Vi manglar brd.
Eg er lrar i fransk, _____________ ikkje i engelsk og spansk.
3
Bruk bde og eller verken eller til binde saman setningane.
Luisa er fr Cuba. Leo er fr Cuba.
______________________________________________________________________
Carmen liker ikkje fly. Arne liker ikkje fly.
_____________________________________________________________________
Eg m kjpe ei grammatikkbok. Eg m kjpe ei nynorsk ordbok.
_____________________________________________________________________
140
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
4
Bind saman setningane. Vel mellom desse konjunksjonane: og, eller, men.
Leo et gjerne ris og kjt. Han et ikkje fisk.
______________________________________________________________________
141
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
5
Knyt saman setningane med for eller s.
Ho kjper ein kald brus. Ho er trst.
_____________________________________________________________________
Han er flink til spele fotball. Han vart invitert til vere med p laget.
______________________________________________________________________
Arne tek p seg regnkle. Han vil ikkje bli vt.
______________________________________________________________________
Luisa vil ikkje bli vt. Ho tek p seg regnkle.
______________________________________________________________________
Leo er ikkje redd for bli vt. Han tek ikkje p seg regnkle.
______________________________________________________________________
142
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
143
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
SUBJUNKSJONAR
Subjunksjonar er ord vi bruker for innleie leddsetningar, f.eks. at, om, som, d, nr,
fordi. I eksempla under har vi utheva leddsetningane. Subjunksjonane str fremst i
leddsetningane.
Leo seier at han vil bli fotballspelar.
Luisa spr om han vil bli med p kino.
Carmen har ein son som speler fotball.
Ho kom til Noreg d ho var vaksen.
Eg blir glad nr sola skin.
Han kjem ikkje fordi han er sjuk.
Merk! At bruker vi ofte saman med verb som seie, svare eller fortelje.
Om bruker vi ofte saman med verb som sprje og lure p.
1
Set inn at eller om.
Irina fortel ________________ ho skal reise til Oslo i helga.
Mohammed seier __________ han vil bli ingenir.
Lraren spr _____________ dei vil syngje ein song.
Eg lurer p _______________ du vil vere med p kino.
Han svarer __________________ han gjerne vil vere med p kino.
Lraren spr ____________ Carmen vil ha hjelp til oppgva.
Leo veit ikkje __________ han kan kome p trening i kveld.
Arne seier _____________ Luisa m kome heim klokka 23.00.
Ho fortel _______________ ho har vore i Ghana to gonger.
Luisa spr ____________ ho kan f vere ute ein halv time lenger.
Carmen seier __________________ ho ikkje fr lov.
Vi lurer p _____________ du har klart lyse oppgva.
Dei vil gjerne vite ____________ vi liker bu i Noreg.
Vi svarer ____________ vi liker bu i Noreg.
144
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
D eller nr?
Nr blir brukt om noko som vanlegvis skjer. D blir brukt om ei spesiell hending i
fortida, og blir derfor brukt saman med verb i fortid.
D Leo var fem r, lrte han symje. (Den gongen d Leo var fem r, lrte han
symje.)
Nr Leo kjem heim fr skulen, ser han p TV. (Kvar gong nr Leo kjem heim, ser han
p TV.)
Merk! Den gongen d
Kvar gong nr
2
Set inn d eller nr.
_________ eg blir stor, skal eg bli brannmann.
Leo kom til Noreg __________________ han var elleve r.
____________ det er fint vr, gr vi alltid p tur.
_____________ sola kom fram, gjekk vi ein lang tur.
_____________ eg var p ferie, fekk eg sj mange nye stader.
______________ eg er p ferie, liker eg slappe av.
____________ han var 16 r, begynte han rykje.
____________ han blir 25, skal han slutte rykje.
Kvar gong ________________ vi beskjer bestemor, fr vi kaker.
Eg m alltid passe p uttalen ______________ eg pratar norsk.
Leddsetningane fr ulik tyding alt etter kva for ein subjunksjon vi bruker. Vi kan derfor
dele subjunksjonane i grupper etter kva leddsetninga fortel om. Her er nokre eksempel:
Tid:
rsak:
Flgje:
Freml:
Vilkr:
Motsetning:
145
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
3
Set inn ein subjunksjon som fortel om tid.
Bestefar gjekk ikkje i barnehage ____________ han var barn.
Vi bruker hyre p musikk ________________ vi les lekser.
____________________ ho kom inn dra, ringde skuleklokka.
Ho fr ofte vondt i hovudet ___________________ ho er trtt.
_______________ eg flytta til Hareid, budde eg i Frde.
4
Set inn ein subjunksjon som fortel om rsak eller flgje.
Han vart for sein p skulen _________________ bussen ikkje kom.
Bussen kom ikkje _____________________ han kom for seint.
Leo hadde p seg for lite kle ______________ han vart forkjlt.
Leo vart forkjlt ___________________ han hadde p seg for lite kle.
Han drakk mykje vatn ________________ han var s trst.
Han vart bilsjuk _________________ han kasta opp.
5
Set inn ein subjunksjon som fortel om freml, vilkr eller motsetning.
Han kom tidsnok til skulen ______________ bussen var for sein.
Dei starta i sprkpraksis _________________ dei skulle f trening i munnleg norsk.
___________________ bussen kjem til rett tid, blir han ikkje for sein.
Ho klatra opp fjellveggen _______________________ ho hadde hgdeskrekk.
Eg kan hjelpe deg ________________________ du vil.
Kan du skru p lyset ______________________ eg kan sj betre?
Eg kan dessverre ikkje bli med p tur ____________ eg har veldig lyst.
Han stod opp ti minutt tidlegare _____________ han ikkje skulle kome for seint.
146
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
147
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
INTERJEKSJONAR
Interjeksjonar er smord. Vi bruker dei mykje i munnleg tale.
Smorda kan uttrykkje kjensler som f.eks. sinne, glede, overrasking: Hurra! Fy! Takk!
Aha! Au! Jippi! sj!
Lydord er ord som hermar etter lydar:
Br-r-r! (nr du frys) M! (lyden ei ku lagar), Pang! (lyden av eit skot) osb.
Ord vi bruker nr vi f.eks. mter eller gr fr nokon, er ogs interjeksjonar:
Hei! Hallo! God morgon! Ha det! osb.
1
Set inn smord som passar.
P 17. mai gr alle i tog og ropar hipp, hipp ____________________________.
No m eg g. ____________________________.
_____________! Dette er Carmen Gonzales som ringjer. Kan eg f snakke med legen?
____________________! Korleis gr det?
________________! Det gjer s vondt i tennene mine.
______________! No vart eg glad!
______________! Eg liker ikkje tran, seier vesle Per p tre r.
Svarord
Svarorda ja, jau og nei hyrer til ordklassa interjeksjonar.
Kjem du i morgon? Ja, det gjer eg. / Nei, det gjer eg ikkje.
Nokre gonger set vi inn ikkje i setninga. D m vi svare jau eller jo i staden for ja.
Kjem du ikkje i morgon? Jau, det gjer eg. / Nei, det gjer eg ikkje.
Var det ingen heime? Jau, det var det. / Nei, det var det ikkje.
Merk! I staden for jau kan du bruke jo.
148
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
2
Svar med ja, jau eller nei. Skriv heile setningar.
Snakkar du engelsk?
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
Forstr du?
___________________________________________
Kjem du i kveld?
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
___________________________________________
149
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
SETNINGSLEDD..151
Verbal ................................................................................................................. 151
Subjekt ............................................................................................................... 151
Objekt................................................................................................................. 154
Indirekte objekt.................................................................................................. 155
Predikativ........................................................................................................... 157
Adverbial............................................................................................................ 158
150
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
SETNINGSLEDD
Verbal (V)
Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning.
Verbalet er alltid laga av eitt eller fleire verb.
Verbalet kan ha ulike former:
Presens:
Leo leiker kvar dag.
Preteritum:
Leo leikte i gr.
Presens perfektum: Leo har leikt i to timar.
Preteritum perfektum: Leo hadde leikt i to timar fr han kom hit.
Presens futurum:
Leo skal leike i morgon.
Preteritum futurum: Leo skulle leike fr han kom hit.
Ein infinitiv eller ein partisipp kan vere del av eit samansett verbal:
Leo skal leike.
Leo hadde leikt.
Merk! Verbformer som partisipp og infinitiv kan aldri vere verbal aleine.
Subjekt (S)
Subjektet er den eller det som gjer noko i setninga.
Vi spr med verbalet:
Kven leiker? Leo leiker.
Subjektet kan vere laga av berre eitt ord. Det kan kome fr ulike ordklasser:
Leo leiker. (substantiv)
Han leiker. (pronomen)
Subjektet kan ogs vere laga av mange ord eller ei eller fleire leddsetningar:
Den 11 r gamle guten fr Brasil leiker.
Leo, som er 11 r gammal, og som kom til Noreg i fjor saman med mora si, leiker.
151
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
1
Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sj
eksemplet:
Leo, som budde p Cuba fr, snakkar godt norsk.
Subjekt: Leo, som budde p Cuba fr _________________________________
Verbal: snakkar___________________________________________________
Arne et middag p kafeen i dag.
Subjekt: _________________________________________________________
Verbal: __________________________________________________________
Om morgonen hyrer Carmen radio.
Subjekt: __________________________________________________________
Verbal: ___________________________________________________________
Luisa gjer leksene sine kvar kveld.
Subjekt: ___________________________________________________________
Verbal: ____________________________________________________________
Leo speler fotball i den nye hallen.
Subjekt: ___________________________________________________________
Verbal: ____________________________________________________________
P skulen lrer Luisa mange nye fag.
Subjekt: ___________________________________________________________
Verbal: ____________________________________________________________
Carmen gler seg til arbeide som lege i Noreg.
Subjekt: ___________________________________________________________
Verbal: ____________________________________________________________
152
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
153
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Objekt (O)
Objektet er den eller det subjektet gjer noko med, eller som handlinga blir retta mot:
Arne las ei bok.
Leo liker dei nye kameratane sine.
Carmen elskar Arne.
Nr vi skal finne objektet, bruker vi verbalet og subjektet og spr med sprjeordet kva
eller kven:
Kva las Arne? Arne las ei bok.
Kven liker Leo? Leo liker dei nye kameratane sine.
Objektet kan vere laga av ord fr ulike ordklasser:
Arne les ei bok. (substantiv)
Leo liker dei. (pronomen)
Carmen brukte danse. (verbal i infinitiv)
Objektet kan ogs vere ei leddsetning:
Luisa trudde at det var kaldt i Noreg. (forteljande leddsetning)
2
Analyser desse setningane. Sj eksemplet:
Luisa kjper ei ny kpe.
Objekt: ei kpe_________________________________________________________
Carmen les ei kubansk fagbok.
Objekt: ________________________________________________________________
Arne liker kyre litt for fort.
Objekt: ________________________________________________________________
At det var spass mildt i Noreg, hadde ikkje Leo trudd.
Objekt: ________________________________________________________________
154
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
155
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
3
Analyser desse setningane. Sj eksemplet:
Leo lnte Luisa CD-en som han kjpte i gr.
Indirekte objekt: Luisa __________________________________________________
Objekt: CD-en som han kjpte i gr _______________________________________
Luisa og Leo serverte Carmen kaffi p senga.
Indirekte objekt: _________________________________________________________
Objekt: ________________________________________________________________
Carmen sende Arne ei tekstmelding.
Indirekte objekt: _________________________________________________________
Objekt: ________________________________________________________________
Arne sende henne ein e-post.
Indirekte objekt: _________________________________________________________
Objekt: ________________________________________________________________
Heile familien nskte slektningane god jul.
Indirekte objekt: _________________________________________________________
Objekt: ________________________________________________________________
Slektningane p Cuba sende Luisa og Leo fine kort.
Indirekte objekt: _________________________________________________________
Objekt: ________________________________________________________________
Arne og Carmen gav kvarandre ein klem.
Indirekte objekt: _________________________________________________________
Objekt: ________________________________________________________________
Skal Leo gi Luisa den fine gva?
Indirekte objekt: _________________________________________________________
Objekt: ________________________________________________________________
156
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Predikativ (P)
Usjlvstendige verb som vere, bli, heite, bli kalla, sj ut kan ikkje st
aleine som verbal i ei setning.
Dei treng eit predikativ i tillegg for gi meining:
Leo er 12 r.
Arne blir glad.
Predikativ lagar vi ofte av eit substantiv eller eit adjektiv.
Predikativet fortel om kven eller korleis subjektet er eller blir:
Carmen ser lykkeleg ut.
Jenta heiter Luisa.
Katten blir kalla Mons.
Dei predikativa som vi lagar av adjektiv, byer vi i kjnn og i tal:
Ho er snill. (hokjnn, eintal)
Det er eit snilt barn. (inkjekjnn, eintal)
Alle tre er snille. (fleirtal)
4
Analyser setningane under. Sj eksemplet.
Katten blir ogs kalla pus.
Verbal: blir kalla _______________________________________________________
Predikativ: pus _______________________________________________________
Vret har blitt s fint!
Verbal: ________________________________________________________________
Predikativ: _____________________________________________________________
Carmen, Luisa og Leo er fr Cuba.
Verbal: ________________________________________________________________
Predikativ: _____________________________________________________________
Barnet skal heite Per.
Verbal: ________________________________________________________________
Predikativ: _____________________________________________________________
157
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
5
By predikativa under i kjnn og tal.
Huset er bltt.
Garasjen er ____________.
Bilane er ______________.
Carmen har sett s lykkeleg ut.
Barnet har sett s ____________ ut.
Leo og Luisa har sett s ___________ ut.
Dra er open.
Drene er ________________.
Vindauget er ______________.
Adverbial (A)
Mange setningar har setningsleddet adverbial.
Adverbialet fortel oss meir om det som skjer, f.eks. om tid og stad:
Arne les ei bok i mnaden. (kor ofte han les)
Arne les ei bok p biblioteket. (kvar han les)
Adverbialet kan ogs fortelje om mte og freml:
Arne les raskt. (korleis han les)
Arne les for lre. (kvifor han les)
Sidan Arne skal p ferie til Cuba, les han spansk. (kvifor han les)
Desse adverbiala str anten til slutt eller frst i setninga.
Dei er ofte laga av adverb: raskt, av preposisjonsuttrykk: i mnaden, eller av ei
leddsetning: Sidan Arne skal p ferie til Cuba,
158
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
6
Finn adverbiala i setningane under. Det kan vere fleire i same setning. Sj
eksemplet:
Vret har blitt s fint i det siste.
Adverbial: i det siste ____________________________________________________
Alle i klassa ser trtte ut i den siste timen p fredag.
Adverbial: _____________________________________________________________
Ho blir ikkje kalla Vesla p skulen.
Adverbial: _____________________________________________________________
Arne er kanskje den flinkaste kokken i familien.
Adverbial: _____________________________________________________________
Om nokre r er dessverre begge barna vre vaksne.
Adverbial: _____________________________________________________________
7
Set desse setningane inn i tabellen p neste side:
Heile familien beskjer venene sine i Oslo.
Luisa og Leo sparkar fotball i hagen.
Carmen lrer norsk p fremiddagen.
Arne skriv brev til Carmen.
159
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Verbal
Objekt
Adverbial
Heile familien
beskjer
venene sine
i Oslo
160
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
161
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
HEILSETNINGAR
Ordstilling
I ei norsk setning kjem orda i ei bestemt rekkjeflgje. Orda har sine faste plassar.
Verbalet kjem alltid p andre plass i ei norsk heilsetning:
1. plass
Carmen
Carmen
Carmen
Carmen
Carmen
2. plass
kyrer.
kyrer
kyrde
kyrde
kyrde
Resten av setninga
bil.
bil til jobben.
bil til jobben i dag.
alltid bil til jobben i fjor.
1
Fullfr setningane.
Eg __________________________________________________________________.
Han _________________________________________________________________.
Vi ___________________________________________________________________.
Carmen og Arne _______________________________________________________.
Elevane ______________________________________________________________.
162
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Inversjon
Verbalet kjem alltid p andre plass i ei heilsetning.
Verbalet str anten i presens eller preteritum.
Nr eit anna ledd enn subjektet kjem p frste plass, m vi flytte subjektet til tredje
plass. Subjektet kjem etter verbalet. Dette kallar vi inversjon.
1. plass
subjekt
andre ledd
Carmen
I dag
I gr
2. plass
verbal
presens/
preteritum
kyrer
kyrer
kyrde
3. plass
(subjekt)
Carmen
Carmen
Resten av setninga
bil i dag.
bil.
bil til jobben.
Vi fr inversjon etter adverbial som f.eks. i dag, no, i Noreg, i sommar, i 2006.
2
Gjenta setningane. Begynn med adverbialet.
Leo speler fotball.
I morgon ________________________________________.
No _____________________________________________.
Luisa er p skulen.
I dag ___________________________________________.
Det snr.
No _____________________________________________.
3
Fullfr setningane i skjemaet. Verbalet skal st i det gr feltet.
1. plass
No
I dag
Kvar onsdag
I heimlandet mitt
Nokre gonger
I Noreg
163
2. plass
verbal
Resten av setninga
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
4
Set inn eg og les.
_______________________________ ei norsk bok.
No ____________________________ ei norsk bok.
____________________________ aviser kvar dag.
Kvar dag ____________________________ aviser.
___________________________ brevet fr skulen.
No _________________________ brevet fr skulen.
Setningsadverbial
Setningsadverbial som f.eks. ikkje kjem som regel p fjerde plass i ei heilsetning.
1. plass
Carmen
I dag
I dag
2. plass
Verbal
kyrer
kyrer
har
3. plass
(subjektet)
ho
eg
4. plass
setningsadverbial
ikkje
ikkje
ikkje
Resten av setninga
bil i dag.
bil.
gjort leksene.
Setningsadverbial er ord som ikkje, aldri, alltid, ofte og gjerne (sj Adverb, s. 121).
5
Set setningsadverbiala til venstre inn i setningane.
ikkje
ikkje
kanskje
ofte
sikkert
truleg
164
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Samansett verbal
Verbalet kan vere sett saman av to delar.
Den frste delen kjem alltid p andre plass og str i presens eller preteritum.
Den andre delen, ein partisipp eller infinitiv, kjem p femte plass:
1. plass
Carmen
I gr
Leo
I gr
2. plass
verbal
presens/preteritum
har
hadde
m
mtte
3. plass
4. plass
ho
ikkje
ikkje
Leo
5. plass
verbal
infinitiv/partisipp
ete
ete
gjere
gjere
Resten av
setninga
middag.
middag.
leksene.
leksene.
Merk! Viss ikkje subjektet str p frste plass, kjem det mellom dei to delane av
verbalet. Setningsadverbialet kjem ogs mellom dei to delane av verbalet.
6
Gjenta setningane. Begynn med adverbialet.
Du m pusse tennene.
I dag ______________________________________.
No ________________________________________.
I dag ______________________________________.
I pska ____________________________________.
I kveld _____________________________________.
P torsdag __________________________________.
7
Set inn setningsadverbial i setningane.
aldri
aldri
gjerne
165
Nynorsk grammatikk
dessverre
Ordklasser og setningar
visst
alltid
ikkje
kanskje
Viss subjektet er eit substantiv eller eit trykksterkt pronomen, kjem setningsadverbial
som f.eks. ikkje, ogs, ofte og gjerne, rett etter det frste verbalet:
I dag har ikkje Leo rydda rommet sitt.
No m ogs du rydde rommet ditt. Alle dei andre har rydda romma sine.
8
Set inn ikkje.
Her vil familien bu.
_________________________________________________
_________________________________________________
_________________________________________________
9
Skriv ferdig setningane.
Kan du gjere dette?
Kjem du fr Cuba?
166
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Objekt og predikativ
Objekt og predikativ kjem p sjette plass i ei heilsetning.
1. plass
2. plass
3. plass
4. plass
5. plass
6. plass
Carmen har
Leo
gav
ikkje
ete
Han
Vi
Eg
ikkje
veldig
middag.
hunden ein
klem.
lrar.
glade.
meg.
er
vart
liker
sole
(objekt)
(indirekte objekt +
direkte objekt)
(predikativ)
(predikativ)
(objekt)
Vi kan ha to objekt i ei setning. Det indirekte objektet kjem alltid framfor det direkte
objektet:
Leo gav hunden ein klem.
10
Set inn direkte objekt i setningane.
Arne fann ____________________________________.
Leo kjpte ____________________________________.
Ho et ________________________________________.
Han les_______________________________________.
11
Plasser orda i rett rekkjeflgje.
katten
Eg
mat
gav
Eg __________________________________________________.
Eg
katten
Leo
gav
Eg ____________________________________________________.
Luisa
eit brev
mormor
sende.
Luisa ___________________________________________________.
167
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
12
Set inn predikativ. Er predikativet eit adjektiv, m du bye det.
Ho vil bli __________________________.
Han heiter ________________________.
Dei er ____________________________.
Leo og Luisa vart ___________________.
13
Skriv setningane under med pronomen i staden for substantiv.
Vil dei ete maten?
________________________________________________.
Et dei maten?
________________________________________________.
________________________________________________.
________________________________________________.
Mtte du barna?
________________________________________________.
________________________________________________.
168
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Preposisjonsfrasar
Mange adverbial er preposisjonsfrasar. Dei kan fortelje om tid og stad.
Preposisjonsfrasane kjem anten p frste eller siste plass i ei norsk heilsetning:
1. plass
2. plass
Ho
Han
Ho
har
har
budde
3. plass
4. plass
5. plass
6. plass
7. plass
ikkje
ete
ete
middag
middag
i dag.
i byen.
p Cuba
i 1990.
(tid)
(stad)
(stad+
tid)
14
Fortel om stad og tid.
Eg kjpte ei bok _______________________ ________________________.
Eg budde ____________________________ _________________________.
Han har budd _________________________ _________________________.
Han skal reise _________________________ ________________________.
Kven vann fotball VM ___________________ ________________________?
1.plass
Carmen
Til sommaren
Fordi lraren var sjuk,
Ei gve
Lrar
Resten av setninga
har kyrt bil til jobben.
skal vi kanskje beskje nokre vener.
fekk elevane fri fr skulen.
gav Leo mor si.
vil eg ikkje bli.
169
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
15
Begynn med det leddet som str i kursiv.
Arne har jobba her i tre r no.
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
Oppsummering av ordstilling
1. plass
subjekt
adverbial
leddsetning
objekt
predikativ
2. plass
3. plass
verbal
(subjekt)
(presens,
preteritum,
imperativ)
Carmen
har
4. plass
5. plass
setnings- verbal
adverbial (infinitiv
(ikkje, ofte partialdri, alltid sipp)
gjerne)
kyrt
bil
beskje
vi
elevane
nokre
vener
fri
Leo
mor si.
Lrar
eg
vil
kanskje
6. plass
7. plass
indirekte adverbial
objekt,
direkte
objekt,
predikativ
ikkje
til jobben
i dag.
i England.
fr skulen.
bli.
Merk! Det treng ikkje vere ord p alle plassane i skjemaet. Plassane kan vere tomme.
170
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Sprjesetningar
Vi kan lage sprjesetningar med og utan sprjeord:
Kjem du? (utan sprjeord)
Kvar kjem du fr? (med sprjeord)
1. plass
Kvar
2. plass
kjem
Kjem
Resten av setninga
du fr?
du?
16
Gjer setningane om til sprjesetningar utan sprjeord.
Leo speler fotball.
________________________________________
________________________________________
________________________________________
_________________________________________
_________________________________________
_________________________________________
_________________________________________
_________________________________________
_________________________________________
171
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Vi bruker ikkje verbet gjere viss verbet er samansett, modalt eller nr vi har verba
vere eller ha:
Har du kjpt frukt?
Vil du bli med?
Er du glad?
Har du bil?
17
Svar p sprsmla.
Skriv du russisk?
_____________________________________
_____________________________________
_____________________________________
Kjem du p festen?
_____________________________________
Kan du gjenta?
_____________________________________
_____________________________________
Er Leo heime?
_____________________________________
_____________________________________
_____________________________________
18
Lag sprsml som passar.
_________________________________________? Nei, det kan eg ikkje.
_________________________________________? Ja, det vil eg.
_________________________________________? Nei, det gjer eg ikkje.
_________________________________________? Ja, det har eg.
_________________________________________? Nei, det skal eg ikkje.
_________________________________________? Ja, det gjer eg.
172
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Ting/handling
Stad
Person
Grunn
Mte
Tid
Sprjeord
Svar
Eg lagar middag.
Eg kjem fr Cuba.
Det er Arne.
Eg er sjuk.
Eg tek bussen.
Eg kjem heim klokka fem.
19
Set inn sprjeord.
______________ vil du ha ete?
__________________ er fr Irak?
Fatima er fr Irak.
Eg skriv brev.
Carmen er lege.
__________________ er du fdd?
20
Lag sprsml og spr nokon i klassa di.
Kva __________________________________________________________?
Kvar __________________________________________________________?
Kven _________________________________________________________?
Kvifor _________________________________________________________?
Nr ___________________________________________________________?
Korleis ________________________________________________________?
173
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Kor + adjektiv
Nr sprjeordet kor str framfor eit adjektiv, byer vi adjektivet i kjnn og tal:
Hokjnn
Hankjnn
Inkjekjnn
Fleirtal
21
Set inn kor dyr i rett form.
________________________ er denne bilen?
________________________ er dei nye bkene?
________________________ er det skjrtet som heng der?
________________________ er jakka som er p sal?
22
Set inn kor mange eller kor mykje.
________________________ barn har du?
________________________ ris skal eg koke?
________________________ brusflasker skal eg ta med p turen?
________________________ bker har du lese?
________________________ fisk fekk du i gr?
________________________ dagar skal du vere her?
________________________ kostar avisa?
174
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
23
Set inn kva for ei, kva for ein, kva for eit eller kva for nokre.
_____________________ skule gr du p?
_____________________ hund er din?
_____________________ sko er dine?
_____________________ briller er Carmen sine?
_____________________ fag studerer Irina?
Imperativsetningar
Imperativsetningar har verb i imperativ (sj Verb, s. 104) og manglar subjekt:
Kyr forsiktig!
Et opp maten!
Hell i mjlk!
Ikkje trakk p plenen!
24
Gjer om til imperativsetningar.
Du m kyre rett fram!
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
175
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Det-setningar
Ei norsk setning m ha eit subjekt. Vi bruker ofte det som subjekt, f.eks. nr vi snakkar
om vret:
Det snr.
Det er sol i dag.
Det er varmt i dag.
I nokre tilfelle kjenner vi ikkje subjektet:
Det er tysdag i dag.
I dag er det 17. mai.
Det bankar p dra.
Det gjeld sknaden eg sende for to veker sidan.
25
Gjenta setningane. Start med adverbialet.
Det er kaldt i dag.
I dag ____________________________________.
I heile gr ________________________________.
I vinter ___________________________________.
I dag _____________________________________.
176
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
26
Gjer dei kursiverte setningane om til det-setningar.
lre norsk er vanskeleg.
___________________________________________________________________
ete mykje frukt er bra for helsa.
___________________________________________________________________
snakke norsk er viktig.
_____________________________________________________________________
ete grnsaker er sunt.
______________________________________________________________________
At Leo er flink til spele fotball, er sant.
______________________________________________________________________
Om laget vrt vinn i dag, er usikkert.
______________________________________________________________________
Kven som skal reise p ferie, er ikkje bestemt.
______________________________________________________________________
At mnen er laga av grn ost, er ikkje sant.
______________________________________________________________________
At jorda er rund, er sant.
______________________________________________________________________
Kven som skal opp til munnleg prve, blir avgjort i morgon.
______________________________________________________________________
177
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Presentering
Nr vi nemner eller presenterer noko for frste gong, bruker vi ubestemt form av
substantivet.
Vi vil unng kome med denne informasjonen frst i setninga. Derfor plasserer vi det
framfor substantivet i setninga:
Det var ein gong ein konge.
Ein gong var det ein konge.
Det er ein fin dag.
Det finst mange fine butikkar her.
I byen vr bur det mange fr Polen.
Kjem det fleire slektningar p besk i sommar?
Det er formelt subjekt i setningane og str p frste eller tredje plass i setninga.
Det eigentlege subjektet str p objektsplassen.
Merk! Presentering finn vi ofte saman med verb som vere, finnast, kome og
bu.
Vi kan ikkje ha presentering nr vi har verb som tek objekt.
27
Start med det og gjer om setningane under. Sj eksemplet.
Ein god ven kom p besk.
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
____________________________________
28
Set inn det og er.
______________________ mange flotte fjell p Sunnmre.
P Sunnmre ____________________ ogs mange fine turomrde.
P turistkontoret ____________________ mykje gjere om sommaren.
_____________________________ mange turistar som kjem innom kontoret.
Kor mange turistattraksjonar ______________________ i lesund?
178
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
179
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
LEDDSETNINGAR ..181
Forteljande leddsetningar ................................................................................ 181
Sprjande leddsetningar .................................................................................. 183
Adverbiale leddsetningar ................................................................................. 186
Som-setningar ................................................................................................... 188
Ordstilling i leddsetningar................................................................................ 189
180
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
LEDDSETNINGAR
Ei setning som er ledd i ei anna setning, kallar vi ei leddsetning. Leddsetninga blir ofte
knytt til ei heilsetning ved hjelp av ein subjunksjon, f.eks. fordi, nr, at:
Carmen flytta til Noreg fordi ho er gift med ein nordmann.
Ho vil f seg jobb nr ho har lrt norsk.
Arne fortel at maten er god.
Leddsetninga har verbal og subjekt, men kan ikkje st aleine.
Leddsetninga fordi ho er gift med ein nordmann gir ikkje meining aleine. Vi ventar
hyre meir.
Forteljande leddsetningar
Ei forteljande leddsetning knyter vi til heilsetninga ved hjelp av subjunksjonen at.
Subjektet kjem like etter at.
Forteljande heilsetning
Maten er god.
Boka er bra.
Filmen begynner klokka sju.
Forteljande leddsetning
Arne seier at maten er god.
Arne fortel at boka er bra.
Arne svarte at filmen begynner klokka sju.
1
Gjer setningane om til forteljande leddsetningar.
Carmen er kona hans.
Leo er tolv r.
Huset er raudt.
Bilen er ny.
181
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Direkte tale
Arne seier: Eg vil lre spansk.
Luisa og Leo seier: Vi liker ha ferie.
Carmen seier: Arne er mannen min.
Indirekte tale
Arne seier at han vil lre spansk.
Luisa og Leo seier at dei liker ha ferie.
Carmen seier at Arne er mannen hennar.
2
Kva seier dei?
Eg liker spele fotball.
Eg er 17 r gammal.
Eg er lege.
Eg kjem snart!
182
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Utsegnsverb i preteritum
Nr vi gjer om direkte tale til indirekte tale, m vi passe p at verba i begge setningane
str i same tid.
Viss utsegnsverbet er i preteritum, f.eks. spurde eller sa, m verbet i leddsetninga
ogs st i ei preteritumsform:
Direkte tale
Carmen sa: Eg les.
Leo sa: Maten er god.
Arne spurde: Skal eg lage kaffi.
Indirekte tale
Carmen sa at ho las.
Leo sa at maten var god.
Arne spurde om han skulle lage kaffi.
3
Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum.
Han fortalde: Ho bur p Cuba.
Ho sa at ______________________________.
Han sa at _____________________________.
Ho sa at ______________________________.
Han sa: Vi m g.
Han sa at _____________________________.
Ho spurde om __________________________.
Ho lurte p om _________________________.
Sprjande leddsetningar
Ei sprjande leddsetning knyter vi til ei heilsetning ved hjelp av om:
Sprjesetning
Er maten ferdig?
Kjem Carmen?
Sprjande leddsetning
Arne spr om maten er ferdig.
Arne spr om Carmen kjem.
183
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
4
Gjer sprjesetningane om til leddsetningar.
Forstr ho?
Er spansk vanskeleg?
5
Set inn om eller at.
Leo veit ikkje __________ han kan kome p trening i kveld.
Arne seier _____________ Luisa m kome heim klokka 23.00.
Luisa spr ____________ ho kan f vere ute ein halv time til.
Carmen seier __________________ Luisa ikkje fr lov.
Dei vil gjerne vite ____________ vi liker bu i Noreg.
Vi lurer p _____________ du har klart lyse oppgva.
Han spurde ____________ noko veldig viktig.
Dei visste _____________ det kom til g bra.
Sprjande leddsetning
Arne spr kva han heiter.
Arne spr kven det er.
Arne lurer p nr han kjem.
Arne spr kor mange eple eg har.
Arne vil vite kva for ei bok ho liker best.
184
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
6
Bruk sprjeord som subjunksjon.
Kva sa han?
Nr begynner filmen?
Kvifor m vi ha det?
Nr er Noregs nasjonaldag?
7
Set inn sprjeord som subjekt i leddsetninga.
Carmen vil vite ________________ har knust vasen.
Luisa vil vite ___________________ skjedde i gr.
Arne lurer p __________________ kjem i kveld.
Eg veit ikkje ___________________ er viktigast.
Leo lurer p ___________________ vil spele fotball med han.
Ingen veit ____________________ bur her.
Carmen vil vite ______________ for ei bok ____________ er hennar.
Arne vil vite _______________________ ringer p dra.
Lraren fortel ____________________ verb ___________ er a-verb.
Ho forklarer ____________________ setningar _________ er leddsetningar.
185
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Adverbiale leddsetningar
Mange leddsetningar kan fylle plassen til eit adverbial. Derfor kallar vi desse for
adverbiale leddsetningar:
Vi t middag klokka sju. (adverbial)
Vi t middag d klokka var sju. (adverbial leddsetning)
Adverbiale leddsetningar kan f.eks. fortelje om:
rsak:
Tid:
Motsetning:
Vilkr:
8
Knyt saman setningane med fordi.
Carmen kjem ikkje. Ho er sjuk.
______________________________________
______________________________________
______________________________________
______________________________________
Eg m g. Eg m p eit mte.
______________________________________
______________________________________
9
Lag setningar. Bruk subjunksjonane til venstre.
fordi
__________________________________________________________
__________________________________________________________
sjlv om
__________________________________________________________
viss
__________________________________________________________
slik at
__________________________________________________________
dersom
__________________________________________________________
sidan
__________________________________________________________
186
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
2. plass
budde
gr
resten av setninga
eg p Cuba
han tur kvar dag.
10
Start med leddsetninga frst.
Eg skal reise jorda rundt viss eg vinn ein million.
Viss eg vinn ein million, _________________________________________________.
Eg vil ikkje ha vatn sjlv om eg er trst.
_____________________________________________________________________
Eg var ofte sjuk d eg var liten.
______________________________________________________________________
Lraren vart sint fordi Leo ikkje hadde gjort leksene.
_____________________________________________________________________
Vi kjem til finalen viss vi vinn denne kampen.
______________________________________________________________________
11
Skriv setningane ferdig.
D eg var liten, _________________________________________________________.
Fordi eg er trtt, ________________________________________________________.
Sjlv om han er rik, _____________________________________________________.
Viss det blir fint vr i morgon, ______________________________________________.
187
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Som-setningar
Som-setningar fortel meir om eit anna ord i heilsetninga.
Desse setningane blir innleidde med subjunksjonen som:
Eg beskte ein ven. Venen min er sjuk.
Som peiker tilbake p ein ven. Som fungerer som subjekt i leddsetninga.
12
Gjer om til som-setningar.
Carmen har ein son. Sonen heiter Leo.
______________________________________________________________________
Vi har ein nabo. Naboen er 80 r gammal.
______________________________________________________________________
Vi bur i ein by. Byen heiter Ulsteinvik.
______________________________________________________________________
Vi bur p ein liten stad. Staden ligg ved kysten.
______________________________________________________________________
Merk! I det siste eksemplet kjem preposisjonen heilt til slutt i leddsetninga.
13
Gjer om til som-setningar.
Arne har ein jobb. Han liker jobben.
______________________________________________________________________
188
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Ordstilling i leddsetningar
Ordstillinga i leddsetningar er forskjellig fr ordstillinga i heilsetningar.
I leddsetningar kjem subjektet rett etter subjunksjonen, og adverbialet kjem framfor
verbalet:
1
subjunksjon
at
fordi
som
189
2
subjekt
han
han
eg
3
setningsadverbial
ikkje
alltid
ikkje
4
Resten av setninga
verbal
liker
fisk.
kjem
for seint.
kjenner.
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
14
Set inn adverba p rett plass i leddsetningane.
ikkje
ofte
aldri
gjerne
15
Gjer heilsetningane om til leddsetningar.
Carmen kjem ikkje.
SVA og SAV
For hugse ordstillinga i heilsetningar og leddsetningar kan ein bruke denne regelen:
SVA er heilsetningsordstilling.
SAV er leddsetningsordstilling.
Heilsetning
Leddsetning
S
V
A
subjunksjon S
A
V
Han rekk ikkje bussen
fordi
han alltid kjem for seint.
Han kjem alltid for seint.
190
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
16
Knyt saman setningane.
Han hadde ikkje mykje tid. Han ville beskje mormora si.
Sjlv om ________________________________, _____________________________.
Ho kjenner ikkje nokon. Ho vil ikkje flytte.
Sjlv om ________________________________, _____________________________.
Prva var ikkje vanskeleg. Ho klarte ikkje prva.
Sjlv om ________________________________, _____________________________.
Vret er ofte drleg. Dei liker seg her.
Sjlv om ________________________________, _____________________________.
Han er berre tre r. Han kan lese.
Sjlv om ________________________________, _____________________________.
17
Gjer om til som-setningar.
Vi held p med ei grammatikkoppgve. Grammatikkoppgva er ikkje vanskeleg.
_____________________________________________________________________
Luisa har ein bror. Broren speler ofte fotball.
_____________________________________________________________________
Dei snakkar eit sprk. Eg forstr ikkje sprket.
_____________________________________________________________________
Kari har ei syster. Eg kjenner ikkje systera.
_____________________________________________________________________
Dei har ein onkel. Onkelen kjem aldri p besk.
_____________________________________________________________________
191
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
192
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
193
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
1
Kva ordklasse hyrer dei utheva orda til?
D eg var i London, beskte eg tanta mi.
______________________
______________________
______________________
______________________
______________________
194
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
2
Bruk i tillegg, dessutan, ogs, heller ikkje eller og til binde saman setningane.
Luisa kjem fr Havanna. Leo kjem fr Havanna.
______________________________________________________________________
Carmen liker ikkje fly. Arne liker ikkje fly.
_____________________________________________________________________
Eg m kjpe ei ny grammatikkbok. Eg m kjpe ei nynorsk ordbok.
_____________________________________________________________________
Eg kjem ikkje p skulen i morgon. Leo kjem ikkje p skulen i morgon.
_________________________________________________________________
Dei har ikkje katt. Dei har ikkje hund.
_____________________________________________________________________
Han har hytte ved sjen. Han har ein stor seglbt.
_____________________________________________________________________
Ho liker vinteren. Ho liker sommaren.
_____________________________________________________________________
195
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
uttrykkje tid
Nr vi fortel om nr noko skjer, kan vi bruke desse orda:
Fr ho kom til Noreg, budde Carmen i Havanna. (subjunksjon)
D Leo trena p tysdag, braut han foten. (subjunksjon)
Nr Leo trenar, drikk han mykje vatn. (subjunksjon)
Fr og d kan vere anten subjunksjon eller adverb:
Fr budde Carmen p Cuba. (adverb)
Fr ho kom til Noreg, jobba ho p Cuba. (subjunksjon)
Carmen gifta seg med Arne i r 2000. D hadde ho vore enkje i fem r. (adverb)
D ho trefte Arne, arbeidde ho som lege. (subjunksjon)
Merk! Etter adverbial kjem verbal.
Etter subjunksjon kjem subjekt.
3
Set inn orda i rett rekkjeflgje: ho hadde ete
D ________________________________ kveldsmaten sin, gjekk Carmen og la seg.
D ______________________ to skiver med brunost og drukke ein kopp te. Ho sov
lenge neste morgon. Fr nokon andre stod opp, _______________________ frukost.
For fortelje at noko skjer fr noko anna, kan vi bruke desse orda og uttrykka:
No skal vi ha ei skriftleg prve. S skal vi ha ei munnleg prve. (adverb)
Frst skal vi ha ei skriftleg prve. Etterp skal vi ha ei munnleg prve. (adverb)
Etter jobben skal eg ete middag med Arne. (preposisjon + substantiv)
Etter at mor hadde kome heim, t familien middag. (subjunksjon)
D mor hadde kome heim, t familien middag. (subjunksjon)
Merk!
Saman med d og etter at bruker vi verbet i preteritum perfektum (sj Verb, s. 103).
Saman med etter m vi ha eit substantiv.
.
196
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
4
Set inn etter, etterp eller etter at.
________________ skulen m Ali passe veslebroren sin. ________________ skal han
p kino med Fatima. ______________ kinoen skal dei p kaf. ________ dei har
drukke te, skal dei ta bussen heim.
5
Bind saman setningane med orda til venstre. Hugs rett tid av verbet.
Vi t frukost. Vi gjekk p stranda.
etterp
___________________________________________________________
etter
___________________________________________________________
etter at
___________________________________________________________
___________________________________________________________
___________________________________________________________
etter at
___________________________________________________________
6
Sett inn no, frst, etterp, s, d eller etter.
I gr vann Arne i Lotto. ______________ vart han glad!
_______ m Carmen lre norsk. ___________ kan ho f seg jobb.
____________ m du kome! Alle ventar berre p deg.
_____________ budde dei i ein stor by. ___________ bur dei p landet.
_____________ skal de f ei viktig melding.
___________ m han p flyktningkontoret. _________ m han p arbeidskontoret.
__________ m ho handle mat. _________ m ho hente barna i barnehagen.
___________ norskkurset har eg ein avtale med flyktningkonsulenten.
197
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
7
Carmen var i sprkpraksis i gr. Fortel kva ho gjorde. Bruk informasjonen under,
og bind saman setningane til ei samanhengande tekst.
Stod opp kl. 7.00
Sprkpraksis i barnehage kl. 8.0016.00
Lunsjpause kl. 12.00
Kontaktperson kom p besk kl. 12.30
Handla mat kl. 16.30
Laga middag kl. 17.00
Kyrde Leo p fotballtrening kl. 17.50
Dugnad i kiosken kl. 18.0019.00
8
Her er ei oppskrift p korleis du lagar frikl. Fortel til ein ven kva han skal gjere
frst og sist.
1. Del hovudklen i btar.
2. Legg kjtt og kl lagvis i ei gryte. Str salt og pepar mellom laga.
3. Hell p vatn. Kok opp og la friklen trekkje p svak varme til kjttet er mrt, ca. ein
til to timar.
4. Server friklen rykande varm p varme tallerkenar.
9
Bind saman setningane ved hjelp av orda til venstre.
Arne vaskar opp. Carmen trkar.
medan
___________________________________________________________
___________________________________________________________
198
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
uttrykkje rsak
rsakssetningar fortel kva som er grunnen til at noko skjer. Dei kan vere svar p eit
kvifor-sprsml: Kvifor la dei seg tidleg?
Vi la oss tidleg, for vi var trtte. (konjunksjon)
Vi la oss tidleg fordi vi var trtte. (subjunksjon)
Vi la oss tidleg sidan vi var trtte. (subjunksjon)
Vi la oss tidleg p grunn av at vi var trtte. (subjunksjon)
Vi la oss tidleg. Vi var nemleg trtte. (adverb)
10
Skriv ferdig slik at setningane gir meining.
Ho kjper halspastillar fordi ______________________________________________
Sidan det regnar i dag, __________________________________________________
Han ringjer tannlegen, for _________________________________________________
Mtet vart avlyst p grunn av at ___________________________________________
_____________________________________________ Vi skal nemleg kjpe nytt hus.
P grunn av at Noreg har eit kaldt klima, ____________________________________
For og fordi
For har same meining som fordi. For er konjunksjon og bind saman heilsetningar.
Fordi er subjunksjon og innleier ei leddsetning.
Merk! Pass p ordstillinga: For + Subjekt (S) + Verbal (V) + Adverbial (A)
Fordi + Subjekt (S) + Adverbial (A) + Verbal (V) (sj Leddsetningar, s. 190)
199
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
11
Set inn for eller fordi.
Vi m ta drosje, _________________ vi rekk ikkje bussen.
Vi m ta drosje __________________ vi ikkje rekk bussen.
Ho sprang fort __________________ ho gjerne ville vinne.
Ho sprang fort, __________________ ho ville gjerne vinne.
uttrykkje flgje
Nr vi vil fortelje om resultatet av handlingar eller hendingar, kan vi bruke desse orda:
Vi var trtte. Derfor la vi oss tidleg. (adverb)
Vi var trtte, s vi la oss tidleg. (konjunksjon)
Vi var trtte slik at vi la oss tidleg. (subjunksjon)
Vi var s trtte at vi la oss tidleg. (subjunksjon)
12
Skriv ferdig setningane.
Han liker ikkje kaffi. Derfor ________________________________________________
Vi er opptekne i heile dag slik at ___________________________________________
Ho vart s redd at ______________________________________________________
Vi var svoltne, s _______________________________________________________
13
Set inn derfor, s eller fordi.
Luisa forsov seg, _________ kom ho for seint p skulen.
Luisa forsov seg, _________ ho kom for seint p skulen.
Luisa kom for seint p skulen ___________ ho forsov seg.
Derfor og fordi
Derfor er adverb og blir flgt av eit verbal. Fordi er subjunksjon og blir flgt av eit
subjekt.
Ho er ikkje mett. Derfor vil ho ha meir mat. (adverb + verbal)
Ho vil ha meir mat fordi ho ikkje er mett. (subjunksjon + subjekt)
200
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
14
Bind saman setningane ved hjelp av orda til venstre.
Carmen skal g p norskkurs. Ho vil lre snakke norsk.
fordi
___________________________________________________________
derfor
___________________________________________________________
___________________________________________________________
derfor
___________________________________________________________
___________________________________________________________
derfor
___________________________________________________________
___________________________________________________________
derfor
___________________________________________________________
___________________________________________________________
derfor
___________________________________________________________
uttrykkje motsetning
Setningane under uttrykkjer at noko er annleis enn ein ventar:
Ho er 90 r, men ho gr tur kvar dag. (konjunksjon)
Sjlv om ho er 90 r, gr ho tur kvar dag. (subjunksjon)
Enda ho er 90 r, gr ho tur kvar dag. (subjunksjon)
Ho er 90 r. Likevel gr ho tur kvar dag. (adverb)
201
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
15
Bind saman setningane ved hjelp av orda til venstre.
Det er dyrt i Noreg. Dei vil bu her.
men
___________________________________________________________
sjlv om
___________________________________________________________
likevel
___________________________________________________________
___________________________________________________________
enda
___________________________________________________________
likevel
___________________________________________________________
___________________________________________________________
sjlv om
___________________________________________________________
likevel
___________________________________________________________
___________________________________________________________
men
___________________________________________________________
likevel
___________________________________________________________
uttrykkje vilkr
Vilkrssetningar uttrykkjer at noko m vere oppfylt for at noko anna kan skje:
Eg skal reise jorda rundt viss eg vinn ein million. (subjunksjon)
Eg skal reise jorda rundt dersom eg vinn ein million. (subjunksjon)
Eg skal reise jorda rundt s sant eg vinn ein million. (subjunksjon)
16
Bind saman desse setningane med viss, dersom eller s sant.
Du m ringje legen. Feberen stig.
______________________________________________________________________
202
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
17
Set inn viss ikkje, elles eller viss.
Eg m rekke bussen. ____________ m eg g til jobben.
Carmen m f godkjent utdanninga si. _______ blir det vanskeleg f jobb som lege.
___________ Arne nskjer g p spanskkurs, m han melde seg p innan onsdag.
_______________ Leo ryddar rommet sitt i dag, blir Carmen sint.
uttrykkje freml
Nr vi vil fortelje kva vi nskjer oppn med noko, kan vi bruke desse orda og uttrykka:
Dei tok tran for at dei ikkje skulle bli sjuke. (subjunksjon)
Dei tok tran s dei ikkje skulle bli sjuke. (subjunksjon)
Nr subjektet er det same for begge handlingane, bruker vi ofte for + infinitiv:
Dei sprang s fort dei kunne for n bussen.
Dei tok tran for ikkje bli sjuke.
203
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
18
Bind saman setningane med orda til venstre.
Luisa tek sykkelen. Ho skal ikkje kome for seint p skulen.
for at ________________________________________________________________
for ________________________________________________________________
s
________________________________________________________________
ordne synspunkt
Nr du vil seie meininga di om eit tema og vil diskutere positive og negative sider, kan
du f.eks. bruke desse orda og uttrykka:
Alle m lre norsk! For det frste m du kunne norsk for f ein jobb! For det andre
m du kunne norsk for ha eit sosialt liv. Dessutan m du kunne norsk for f
statsborgarskap i Noreg. Og sist, men ikkje minst, er det spennande lre eit nytt
sprk.
P den eine sida er det viktig lre det norske sprket. P den andre sida m vi
heller ikkje glyme morsmlet vrt.
19
Vel mellom uttrykka over for binde saman teksta. Du kan ogs velje andre ord
og uttrykk.
Eg meiner at det br vere rykfrie heimar.
Ryking er helseskadeleg.
Ryking aukar risikoen for lungekreft.
Passiv ryking er skadeleg.
Ei undersking syner at barn nskjer rykfrie heimar.
Kvart menneske m sjlv bestemme om dei vil rykje eller ikkje.
Alle m ha rett til puste i rein luft.
20
Vel mellom uttrykka over for binde saman teksta. Du kan ogs velje andre ord
og uttrykk.
Eg vil ta Norskprve 3 til vren.
Eg forstr godt norsk.
204
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
19
Bruk ulike ord og uttrykk for binde saman setningane.
Dei sparte pengar. Dei mtte kjpe ny bil.
___________________________________________________________________
Prikken var svolten. Han ville ikkje ete brd.
____________________________________________________________________
Arne har meldt seg p spanskkurs. Han vil lre spansk.
_____________________________________________________________________
Kona til Arne snakkar spansk. Han vil lre spansk.
_____________________________________________________________________
205
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
206
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
TEIKNSETJING........................................................................................................... 208
Punktum............................................................................................................. 208
Sprjeteikn ........................................................................................................ 208
Utropsteikn ........................................................................................................ 209
Kolon.................................................................................................................. 209
Hermeteikn ........................................................................................................ 209
Komma............................................................................................................... 211
207
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
TEIKNSETJING
Punktum (.)
Vi bruker punktum for lage pausar i teksta.
Mellom to punktum m det vere minst ei heilsetning:
Leo leiker. Luisa trenar.
Vi kan ogs ha fleire setningar mellom to punktum.
Det kan vere ei eller fleire leddsetningar i ei heilsetning:
At det er kaldt i Noreg, og at det snr mykje, er ikkje alltid sant.
Vi kan ha fleire heilsetningar saman:
Nokre gonger kan det vere kaldt og mykje sn i Noreg, og det kan blse opp til
storm, men det kan ogs vere mildvr og regn.
1
Set punktum og stor bokstav p rett plass i teksta under.
eg heiter Arne og er gift med Carmen ho har ein son og ei dotter sonen heiter Leo og
dottera heiter Luisa dei kjem fr eit land i Latin-Amerika som heiter Cuba p Cuba
budde dei i Havanna Havanna er ein stor by i Noreg bur vi i ei lita bygd vi bur i eit hus
det ligg i sentrum nr ein stor matbutikk ved sidan av matbutikken ligg ein blomebutikk
eg skal kjpe ein stor blomebukett til kona mi ho blir 40 r i dag barna har laga ei fin
gve til Carmen vi skal feire dagen saman med vener Carmen har laga ei god kake
Sprjeteikn (?)
Vi bruker sprjeteikn etter direkte sprsml:
Kjem Leo p fotballtreninga i dag?
Nr sprsmlet er indirekte, bruker vi ikkje sprjeteikn:
Han spr om Leo kjem p fotballtreninga i dag.
208
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Utropsteikn (!)
Vi bruker utropsteikn nr vi gir ein ordre eller ein beskjed:
Du m ikkje kome for seint!
De m gjere leksene dykkar kvar dag!
Ofte har verbet imperativ form:
Ikkje kom for seint!
Gjer leksene dykkar kvar dag!
Kolon (:)
Vi bruker kolon framfor direkte tale og etter utsegnsord som sa, spurde, ropte osb.:
Luisa ropte: Leo! Kom og rydd rommet ditt!
Vi bruker ogs kolon fr vi ramsar opp fleire ting eller kjem med eksempel (som her!):
P handlelista str det: mjlk, egg, mjl, bakepulver, smr, sukker og salt
Hermeteikn ( )
Vi bruker hermeteikn nr vi siterer nyaktig det nokon seier:
Eg var veldig spent p vret i Noreg, seier Carmen. Ja, det var eg ogs, seier Leo.
Vi set hermeteikna framfor og etter det vi siterer.
Vi bruker hermeteikn ved direkte tale, som vi ser fr eksemplet over.
Ved indirekte tale set vi ikkje hermeteikn:
Carmen seier at ho var veldig spent p vret i Noreg. Leo seier at det var han ogs.
209
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
2
Gjer setningane under om til direkte tale. Sj eksemplet under. Hugs ogs
endre pronomen og eigedomsord.
Leo seier at han og kameraten hans skal reise til Cuba.
Eg og kameraten min skal reise til Cuba, seier Leo._________________________
Carmen spr om Arne vil hente Leo p skulen i dag.
______________________________________________________________________
Luisa fortel at ho og dei nye venene hennar skal p hyttetur.
______________________________________________________________________
Carmen og Arne sa at dei hadde hatt ein hyggeleg kveld.
______________________________________________________________________
Leo spurde om han kunne beskje besteforeldra sine i sommar.
______________________________________________________________________
3
Gjer setningane under om til indirekte tale. Sj eksemplet under. Hugs ogs
endre pronomen og eigedomsord.
Carmen seier: Vi skal beskje tanta vr neste sommar.
Carmen seier at dei skal beskje tanta si neste sommar.______________________
Luisa spr veninna si: Vil du vere med meg p kino i kveld?
______________________________________________________________________
Skal vi p klassetur til Oslo? spurde Leo lraren sin d han kom p skulen.
______________________________________________________________________
Pass deg for bilane! ropte Carmen til Leo.
______________________________________________________________________
De m alltid hugse ta med syklane dykkar heim, seier Arne til Leo og Luisa.
______________________________________________________________________
210
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Komma (,)
Vi set komma for markere ein pause i teksta og for gjere teksta klarare og lettare
lese. Vi har nokre reglar som kan hjelpe oss bruke komma p rett mte.
1. Vi m ha komma mellom like setningar:
Ofte er desse setningane bundne saman med ein konjunksjon, f.eks. og.
Vi har komma mellom to heilsetningar:
Carmen gr p norskkurs, og Luisa gr p vidaregande skule.
Vi har ogs komma mellom to leddsetningar:
At det er kaldt i Noreg, og at det snr mykje, er ikkje alltid sant.
2. Vi har komma nr leddsetninga kjem frst i heilsetninga:
At det er kaldt i Noreg, er ikkje alltid sant.
Nr det er vinter, kan det vere kaldt i Noreg.
3. Vi har komma etter ei leddsetning inne i heilsetninga:
Dei som vil vere med bussen, m skunde seg.
4. Vi har komma nr vi reknar opp fleire ting, f.eks. kva vi skal kjpe.
Mellom dei to siste ledda har vi ein konjunksjon i staden for komma:
Du m kjpe poteter, mjlk, frukt, vaskepulver og spe.
4
Set komma p rett plass. Skriv den regelen du har brukt under.
Nr eg er ferdig med leksene skal eg kvile.
Regel: ________________________________________________________________
Arne vaskar opp og Carmen les avisa.
Regel: ________________________________________________________________
P turen mtte Leo ta med varme kle matpakke termos fotoapparat kart og kompass.
Regel: ________________________________________________________________
211
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
Alle som gr i klassa til Luisa har teke godt imot henne.
Regel: ________________________________________________________________
5
Set inn stor bokstav og rett teikn i teksta under: punktum, sprsmlsteikn,
utropsteikn, hermeteikn, kolon og komma
det var ein gong tre bukkar som skulle til seters og gjere seg feite alle tre heitte Bukken
Bruse p vegen var det ei bru over ein foss dei skulle over og under den brua budde eit
stort flt troll med auge som tinn-tallerkenar og nase s lang som eit riveskaft frst kom
den yngste Bukken Bruse og skulle over brua
tripp trapp tripp trapp sa det i brua
kven er det som trippar p mi bru skreik trollet
det er den minste Bukken Bruse eg skal til seters og gjre meg feit sa bukken
han var s fin i mlet
no kjem eg og tek deg sa trollet
nei ta ikkje meg for eg er s liten eg vent berre s kjem den mellomste Bukken
Bruse han er mykje strre
ja vel d sa trollet
om ei lita stund kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over brua
tripp trapp tripp trapp tripp trapp sa det i brua
kven er det som trippar p mi bru skreik trollet
det er den mellomste Bukken Bruse som skal til seters og gjre seg feit sa bukken
han var ikkje fin i mlet han
no kjem eg og tek deg sa trollet
nei ta ikkje meg vent berre s kjem den store Bukken Bruse han er mykje mykje
strre
ja vel d sa trollet
rett som det var kom den store Bukken Bruse
tripp trapp tripp trapp tripp trapp sa det i brua bukken var s tung at brua knaka og
braka under han
kven er det som trampar p mi bru skreik trollet
det er den store Bukken Bruse sa bukken han var s grov i mlet
212
Nynorsk grammatikk
Ordklasser og setningar
213