Nr 4/2015, 9.

rgang

Informasjonsmagasin
fra Tynset kommune

For Astrid Hilde Semmingsen fra Telneset er setra i Gammeldalen bde ferieparadiset og bndet til barndoms-stedet. Setra
deler hun raust med andre bde i jobb- og fritidssammenheng.
I 1998 kjpte hun og ektemannen Erik Nielsen fra Asker Ramsmosetra i Gammeldalen. Etter
utallige timer med restaurering er setra blitt deres ferieparadis.
Hovedrsaken til at valget falt p Tynset som feriested, er mine sommerminner fra
Gammeldalen, barndommen p Telnes, og at vi var s heldige f kjpt et setertun, sier Astrid
Hilde. Her giftet de seg ogs i 2000. Drmmen om ha et ekte bondebryllup p setra ble
realisert etter en kjempedugnad for f den restaurert ferdig.
Ei langhelg i mneden gr turen fra Oslo til Telneset og Gammeldalen. Her tilbringes
tre-fire uker p sommerstid, og gjerne jula med da det brytes vei p vinterstid. Men det er
ikke bare i feriesammenheng Astrid Hilde bruker fritidsboligen. Siden 1999 har hun eid og
drevet eget galleri i Oslo, det n vel renommerte Galleri Semmingsen p Tjuvholmen. Det
hele begynte med at hun tok med 12 venninner fra Oslo p sauesanking i Gammeldalen og
Eidsvola. Det ble en stor opplevelse for venninnegjengen, som kom tilbake r etter r.
Da ble det svrt s folksomt og populrt vre med p sauesankinga i Tolga stfjell, ler
Astrid Hilde. Og hit har hun fortsatt ta med folk, sommer som vinter. Her arrangerer hun
workshops og kurs med ulik tematikk. Herfra har mange av hennes egne kunstnere hentet
inspirasjon til sine arbeider og holdt malerkurs. Astrid Hilde forteller at hun var Pushwagners
faste rammemaker da hun for mange r siden drev eget rammeverksted i Oslo. Han minnet
henne nylig om at hun har lovet ham sitte p setertaket og tegne geiter. Det begynner haste,
bde for geitenes og Puhswagners skyld. Geiter er det ikke mange av i Gammeldalen - om
noen lenger, og Pushwagner begynner dra p ra.
Vi nsker vise og la folk oppleve hva distriktet har by p av natur og kontraster,
aktiviteter og kultur. Og ikke minst lokalmat, sier Astrid Hilde.
Jeg synes det er s flott at Tynset fr sin egen spekematfestival. Hun har allerede begynt
legge planer for skinkehelga i mai, og vil invitere med lokalmatentusiaster til Gammeldalen.
Hvor mange timer de har brukt p restaureringen av setra de ikke tall p, men det er blitt et
sted hvor venner og storfamilien samles og generasjonene kan tilbringe mye tid uten at det blir
for trangt. Erik driver sjl med blant annet kjp og salg av hytter, og mener Tynset kommune
br pne for kunne bruke setertunmodellen i mten bygge nye hytter p. La folk kjpe
strre tomter. Plass er det nok av i regionen. Han mener kommunen br analysere rapporten
nye, som n er laget om hyttebruken! Den sier relativt mye.
Tenk helt nytt. G bort fra hyttefelt, gi folk anledning til bygge hyttetun, generasjonshytta hvor de ikke ser rett bort i stua til naboen. Det gjr de hjemme. Da kommer ogs
30-40-ringene med smbarn som ikke vil bo p hytta med besteforeldrene fordi det blir for
trangt. Dra inn storfamilien. Jeg er Asker-gutt og hadde ikke valgt Tynset hvis jeg skulle bygge
meg en hytte i et vanlig hyttefelt. Til det er det for langt til Tynset fra Asker. Fjellet og naturen
er det viktigste for at folk oppi her bruker hytta si. Tilby noe annet, dyrk annerledesheten.
Selg fred og ro. Turer med hest, sykkel, mat, langrenn. Alt det andre har alle andre, sier Erik.
Da tiltrekker dere ogs folk med kapital som nsker investere i hytta og kanskje ogs i
regionen. De blir lengre p hytta og bruker den mer, poengterer Erik, som sjl hvert r tar med
jaktkamerater p en tradisjonell hsttur til Gammeldalen.
Ogs dattera Ena liker seg godt p setra.
Her bor vi liksom litt i gammeltida. Jeg lever nesten hele sommeren p tjukkmjlk og
skjrost, og her kan jeg dra til naboen og hente mjlk til frokosten direkte fra mjlketanken, og
vre med i fjset. Eller kunne. Naboen har levert kua n og setrer ikke lenger. Det er trist.
Ena har en hofteskade som gjr at hun i lpet av de siste ra har gjennomgtt flere
operasjoner og sittet tre mneder i rullestol. I november kunne hun endelig kaste krykkene.
Med bakgrunn i naturen i Gammeldalen og med grndergener i blodet, har 13- ringen startet
sin egen forretning for finansiere en stor drm - kunne kjpe sin egen hest. ri er svrt god
styrketrening og vil bli en viktig del av rehabiliteringen for Ena. I Brydalen hos Nina Grvdal
og Havhesten Hesteoppdrett, som har rundt 60 islandshester, str BlidFari som Nina har
hndplukket til henne. Nylig ble kjpskontrakten underskrevet.
Jeg har alltid nsket meg hest, til sommeren kan jeg endelig sette meg p hesteryggen og
ri innover dalen og fjella rundt, sier Ena.

Ferieparadiset
i Gammeldalen

PORTRETTET
Tekst og foto : Ingrid Eide / Ingrafo

02

Nr. 3/2014

03

Miljspalten
Magasinet Tynset
Nr. 4/2015, 9. rgang

Ansvarlig utgiver
Tynset kommune
2500 Tynset

Redaksjonen
Arild Einar Tren (rdmann og ansvarlig redaktr)
Morten Often (ass. rdmann)
Merete Myhre Moen (ordfrer)
Beate Hjertager (kultursjef )
Per John Valle (teknisk sjef )
Bent Kvisle (utdanningssjef )
Mariann Totlund (enhetsleder landbruk og milj)
Trine kseter Knudsen
(leder for plan, bygg og geodata)
Gosia Kveberg (Servicetorget)
Ingrid Eide (fotograf og journalist, Ingrafo)
Kontakt
Telefon 62 48 50 00
Telefaks 62 48 50 11
Epost postmottak@tynset.kommune.no
Internett www.tynset.kommune.no
Annonsering i informasjonsmagasinet
Organisasjoner og nringsliv kan annonsere i vre
spalter. Ta kontakt for ytterligere informasjon og
bistand med utforming av annonsemateriell.
Kontakt vedrrende annonsering
INGRAFO, 2540 Tolga
Telefon 62 11 71 99
Epost post@ingrafo.no
Web www.ingrafo.no
Foto 1. omslagsside
Fotomontasje: Ingrafo

Grafisk utforming
2015 INGRAFO
www.ingrafo.no
Opplag
3.600
Trykk
Flisa Trykkeri AS

04

Nr. 4/2015

Enova-tilskuddet
Nyhet! N har alle rett til f tilbake penger for energitiltak i boligen!
Enova hjelper deg med ta energivalg som er gode leve med. Med Enovatilskuddet
har du rett til f tilbake penger nr du investerer i energitiltak i boligen. Det eneste du
trenger gjre er sende inn dokumentasjon p kjpet, det vil si faktura eller kvittering.
P Enovas hjemmeside finnes en oversikt over en rekke tiltak som du kan f sttte
til, slik at du kan velge de tiltakene som passer for deg og din bolig. Husk at de fleste av
tiltakene kan kombineres. Vr energismart!
Les mer om sttteprogrammene p http://www.enova.no/finansiering/privat/898/0/
Du kan ogs kontakte ENOVA via chat p nettsiden eller tjenesten Enova Svarer p
telefon 800 49 003 eller e-post svarer@enova.no.

Motorvarmeren
Det gr mot vinter, omsider. Det er mrkt og grtt, tungt og vtt, og kaldt! Plutselig er det
stlis p bilen, og det er viktig f isen av ruta og ha fri sikt ute p veien. Vi forutsetter at
du ikke gr, eller kjrer kollektivt til jobb - og at du ikke har garasje.
Hva gjr du? Sett kryss!

Alt. Varianter
1

Gr ut, og begynner skrape

Gr ut og starter bilen, gr inn igjen og drikker kaffe i 10 min fr

avgang

Gr ut, starter bilen kald, og kjrer p med vindusspylervske til

isfri rute

Forvarmet og isfri bil ved dieselforvarmer, kjrer p jobb

Forvarmet, isfri bil med elektrisk motorvarmer (evt kupvarmer)

og kjrer p jobb

Ja

Nei

Jo lenger ned i tabellen du setter krysset, jo bedre er det for miljet - bde for
nrmiljet og klimaet i et strre perspektiv.
En forvarmet motor starter lettere, utsettes for mindre slitasje, gir redusert drivstoffforbruk og redusert utslipp av skadelige avgasser de frste kilometerne. Tomgangskjring
er forurensende og forbudt, du bruker drivstoff og avgir eksos fra forbrenningen.
Elektrisk motorvarmer er dermed den mest miljvennlige mten forvarme motoren
p. Det finnes flere typer p markedet, det er forskjell p pris og det trenger ikke vre en
tung investering. Over tid vil du uansett spare inn investeringen med mindre drivstoffforbruk, og redusert slitasje p motoren.
Men, det aller beste for miljet, for bilen din og for deg, er g, sykle eller sparke eller kjre kollektivt - og la bilen st!

Hytteunderskelsen
I Tynset kommune er det totalt ca. 1800 hytter. 1200 av disse eies av
personer som er bosatt i andre kommuner. I hst ble disse 1200 invitert
til delta i en sprreunderskelse om hvordan det oppleves ha hytte
i Tynset kommune. Svarene vi fikk inn fra de 285 som svarte ga som
forventet bde ros og ris. De av respondentene som oppga e-postadresse
har ftt resultatet av underskelsen tilsendt.
Tekst: Bernt Robert Hansen (Tynset kommune) og Hanne Maageng Olsen (FIAS)

Motiv fra Gammeldalen. Foto: Ingrid Eide / Ingrafo

Noen hovedtrekk fra underskelsen

Det er gledelig at hytteeierne totalt sett er meget tilfreds med ha hytte
i Tynset (snitt 5,0 der 6 er best). Hytteeiernes forbruk mens de er p
hytta er i gjennomsnitt p kr 63.700 pr r. Dette betyr at utenbygds
hytteeieres forbruk gir store ringvirkninger p Tynset med et totalt
forbruk pr r p ca. kr 76 mill. I gjennomsnitt brukes hyttene 44 dager
pr r.
Hytteeierne er minst fornyd med eiendomsskatten, renovasjonsavgiften, fortetting av hytteomrder og fiber/bredbnd. Med hensyn
til skatter og avgifter er det ikke mulig med dagens kommunekonomi
redusere disse. Spesielt for hytteeiere som ikke bruker hytta srlig
mye kan de sikkert virke hye. Da er det greit vre klar over flgende
fakta, som kanskje ikke alle kjenner til: Eiendomsskatten er med p
finansiere kommunens totale tjenestetilbud, som bl.a. omfatter:
Brannberedskap
Generelle helsetjenester, legevaktordning
Hjemmesykepleie, som man har man krav p nr man er p hytta,
dersom man har ftt innvilget slik hjelp i hjemkommunen. Denne
tjenesten benyttes ogs i stor grad av de som har slikt behov. Ikke
alle er klar over dette
Kino, bibliotek og kulturtilbud
Fiber/bredbnd
I motsetning til eiendomsskatten, er fiber/bredbnd noe det kan
arbeides med for forbedre. Det skjer ogs gradvise utbygginger i
omrde for omrde, og kommunen er klar over hvor viktig dette er bde
for fastboende og hytteeiere.

Hytteeierne er mest fornyd med fjell, natur, fred og ro, preparerte

skilyper, kulturlandskap og merkede turstier. Dette er de faktorene
som fremheves som mest positive og viktigst for bruken av hyttene.
Fjell, natur og fred og ro er gratis. At vi har et attraktivt kulturlandskap
viser hvor viktig det er med et aktivt landbruk. Landbruksnringen er
svrt viktig for Tynset kommune, og ikke bare som matprodusent.
Preparerte skilyper og merkede turstier er det mye av i kommunen,
og det blir det iflge underskelsen satt stor pris p. Nr sentrum av
Tynset er det Tynset Turlag som kjrer lyper. Et tegn p at mange
hytteeiere setter pris p gode skilyper og merkede stier er at om lag 80
utenbygds hytteeiere er medlem i Tynset Turlag.
Hva er hytterenovasjon?
Blant de mange tilbakemeldingene er det ogs kommentarer og
sprsml om hytterenovasjon. Noen handler om prisen, andre synes
det er for lang avstand til nrmeste container. Her er det derfor litt
informasjon om ordningen, og hva gebyret dekker.
Alle kommunene i Fjellregionen har tvungen renovasjon for
fritidsboliger. Fjellregionens Interkommunale Avfallsselskap (FIAS)
betjener over 16.000 hytter i Fjellregionen, hvorav ca. 2.000 i Tynset
kommune. Kommunen fakturerer eierne av fritidsboligene et rlig
renovasjonsgebyr. I 2015 var renovasjonsgebyret i Tynset kommune
kr 870 + mva. Renovasjon drives etter selvkostprinsippet, s verken
kommunen eller FIAS har lov til ha noen fortjeneste.
Den tjenesten de fleste kjenner godt, er muligheten til kaste
restavfallet i egne hyttecontainere. FIAS kan naturlig nok ikke kjre
rundt og hente avfall ved hver hytte. Det ville bli alt for dyrt og mange
av smveiene ville blitt delagt. Avfallet leveres i stedet p ubetjente
Nr. 4/2015

05

Forspling koster
Renovasjonsgebyret dekker kostnader ved innsamling av avfall,
drift av gjenvinningsstasjoner, fri levering av flere avfallstyper samt
informasjon og andre fellestjenester. Et forhold som pvirker prisen p
hytterenovasjon, er misbruk og forspling p de ubetjente mottakene.
Dessverre kastes det mye avfall i hyttecontaineren som ikke skulle vrt
der, bla. byggavfall, mbler og strre gjenstander. Da blir containeren
fort full, og andre som kommer dit velger kanskje sette fra seg avfallet
sitt utenfor containeren. Store avfallsmengder og ekstra innsats for
rydding og tilsyn bidrar til kte kostnader.
Et annet forhold som er kommentert i sprreunderskelsen, er
at man m betale renovasjon for bde hytte og bolig, selv om det er
i samme kommune. Det skyldes rett og slett at FIAS og kommunen
ikke har anledning til forskjellsbehandle innenbygds- og utenbygds
hytteeiere.

returpunkter ved hytteomrdet eller i nrheten av en butikk.

Brukerunderskelsen FIAS gjennomfrte i 2014 viser at 70% av
hyttene har mindre enn 10 km til nrmeste returpunkt.
Kildesorter p hytta
I lpet av de siste rene har FIAS utvidet tilbudet om kildesortering,
s n kan du levere bde blgepapp, kartong, papir, glass- og metallemballasje p returpunktet der du kaster restavfallet. I tillegg kan
du levere alle typer avfall til de betjente gjenvinningsstasjonene i
pningstiden. Spesielt er det viktig at farlig avfall og elektrisk avfall
sorteres ut og leveres for seg. Ogs mbler, madrasser og store gjenstander leveres her.

Etterlysning
I arbeidet med et kulturbind av Tylldalen-Brydalen bygdebok nsker
Jon Ole Hokstad komme i kontakt med noen som har kjennskap til Tylldalen, Brydalen, Tynset og Nord-sterdal Skog- og
Landarbeiderforeninger.
De var i starten organisert hver for seg. Like fr krigen fikk de en
fellesorganisasjon i Nord-sterdalen, men den ble visstnok nedlagt
i 1951. Seinere er organisasjonskartet meget brokete. Det har vrt
umulig spore opp protokoller. Men de m jo finnes. Ta kontakt
dersom du sitter p informasjon som kan hjelpe ham:

Adresse: Parkveien 21 E, 2500 Tynset

Telefon: 412 08 471
Epost: johok@online.no

06

Nr. 4/2015

Informasjon
FIAS informerer om renovasjonstjenesten for hyttefolk i en rlig
utgivelse som kalles Hytteposten. Den sendes adressert til eierne av
fritidsboligen tidlig p ret. Der finner du bde kart og pningstider,
og for mange er det spesielt viktig sjekke nr det er lrdagspent
p gjenvinningsstasjonen. I tillegg til Hytteposten kan du finne
informasjon om renovasjonsordningen p www.fias.no, og du kan laste
ned app'en MinRenovasjon, som viser kart, pningstider og priser. Les
mer om dette p www.fias.no/MinRenovasjon.
FIAS har ogs begynt sende ut informasjon om hytterenovasjon
p e-post. Registrer dere p distribusjonslista p www.fias.no, s fr
bde du og de andre som bruker hytta den informasjonen de trenger for
kildesortering og god avfallshndtering p hytta.

Julesekk
og kalender
Ekstrasekk for julepapir
kommer i postkassa fr jul.
Du fr ogs miljkalenderen
for 2016 med bde tmmeplan
og sorteringsveileder.
Vi i FIAS nsker alle en
riktig god jul!
Tlf.: 62 49 48 00 www.fias.no

Hyttefolket er viktig
for nringslivet

Hytteunderskelsen i hst avslrte at det er store

lokale ringvirkninger med hytteturismen - minst
66 lokale rsverk eller arbeidsplasser med tillegg
av 13-15 rsverk i bygg- og anleggsbransjen.

Lafting og restaurering av hytter, fritidsboliger og seterhus er

denne trioens spesialitet. F.v. Jarne Stors, Trond Oldertren
og Geir Hkon Nystuen. Foto: Ingrid Eide / Ingrafo

Tekst: Ingrid Eide

Forbruk per fritidsbolig er i gjennomsnitt 63.700 kroner per r, og dette

utgjr 116 millioner kroner totalt for samtlige hytter.
Jarne Stors er snekker og samarbeider tett med Trond Oldertren
og Geir Hkon Nystuen som ogs driver egne foretak. Spesialiteten er
laft og restaurering av hytter, fritidsboliger og seterhus. Fra grunnarbeid
til ferdige bygg.
Hytte- og fritidsboligmarkedet utgjr for vr del cirka 80 prosent
av total omsetningen, opplyser Stors. Han bermmer eiere av setre og
hytter i Tynset for generelt vre svrt opptatt av holde boligmassen i
god hevd. Bare i Gammeldalen er nesten hver eneste setervang tatt svrt
godt vare p. Det er ikke mange setre i aktiv drift med mjlkeproduksjon
lenger, men beitedyr og eiere, som ofte bruker setrene som fritidshus,
gir liv i dalen.
Mange gamle ler p setervangene har ftt nytt liv ved restaurering
og annen bruk. Her gjelder prinsippet vern gjennom bruk, og her ser man
ogs det positive resultatet av en offentlig satsing med de skalte SMIL-

midlene, som skal stimulere til ivareta natur- og kulturminneverdiene

i kulturlandskapene til landbruket, ppeker Stors.
Geir Hkon er tredje generasjon snekker, s n holder vi ogs p
gjre opp igjen etter bestefaren hans, ler han. De tre hndverkerne
pstr imidlertid at de er en utdende rase.
Vi er bekymret for rekrutteringen i disse fagene. Boligbygging
i dag er mye montering. Kunnskapen om gammel byggteknikk og
erfaringsbasert hndverk glemmes om det ikke tillegges mer vekt i
fagutdanningen, mener de alle tre.
Stors kommer ogs inn p det kulturvernfaglige og brekraftige
aspektet. I skjringspunktet mellom bevaring og brukervennlighet m
det alltid inngs noen kompromisser.
Vi m hele tiden vurdere det estetiske og kulturvernfaglige opp
mot det praktiske. Det gjr faget utfordrende. Alt kan ikke bevares for
enhver pris. Men det betyr at mye av materialer kan gjenbrukes. Det
som m inn av nye materialer kjpes lokalt.
Nr. 4/2015

07

Stramt budsjett
Tynset kommune har over
tid hatt en betydelig utvikling
i tjenestetilbudet og antall
rsverk har kt.

Rdmannens side

Av rdmann Arild Einar Tren

Foto : Ingrid Eide / Ingrafo

08

Nr. 4/2015

Som en del av utviklingen har kommunen

ogs gjennomfrt omfattende investeringer.
Dette har vrt mulig grunnet gode statlige
overfringer selv om enkelte faktorer har
virket i motsatt retning.
De senere rene har alle landets kommuner
opplevd kt press p mange ressurskrevende
tjenester. Det er fortsatt forventninger om
en videre utvikling og heving av tjenesteniv
som blir mer krevende imtekomme. I
tida fremover m omrder med kte og godt
dokumenterte behov styrkes ved hente
penger fra andre omrder i kommunen.
Neste rs budsjett er stramt, men fremstr
som balansert og oppleves som riktig for den
situasjonen vi er i. Bde skole, barnehage, helse
og omsorg vil mte utfordringer i hvordan
stramme rammer skal holdes i den praktiske
hverdagen. Det er ingen enkel oppgave disse
virksomhetene str overfor, men det er n en
gang slik at utgiftene ikke kan vre hyere enn
inntektene.
Investeringer
Arbeidet med bygge ny barnehage til
erstatning for gamle Tronstua er den strste
investeringen neste r. Utbygging av lokaler
for barnehager har vrt helt avgjrende for
kunne redusere rlige driftsutgifter for denne
sektoren. tte kommunale utleieboliger
skal bygges i Haverslia, hvilket er i trd med
boligsosial handlingsplan.
Investeringsnivet er fortsatt forholdsvis
hyt med en brutto ramme p nesten kr 70
mill. i 2016. Av dette foresls at kr 54,4 mill.
finansieres ved hjelp av lneopptak. Total
investeringsramme for hele planperioden er
nesten kr 175 millioner.
Kommuneplanarbeid
Et levende lokaldemokrati kjennetegnes
bla ved at kommunen inviterer til pne og
gode prosesser. Nr de folkevalgte kjenner
innbyggernes meninger, interesser og
behov og legger disse til grunn for planer
og strategiske beslutninger i formannskap

og kommunestyret vil vi kunne utvikle

funksjonelle styringsdokumenter, som er godt
forankret i lokalsamfunnet. Kommunestyret
har n vedtatt kommuneplanens samfunnsdel
og kommunedelplan for Tynset tettsted.
Begge planer legger klare fringer for
hvordan Tynset kan utvikle seg som lokalsamfunn. De overordnede mlene er mangfold
i arbeidsplasser, brekraft og et godt liv for
vre innbyggere. Fem viktige satsingsomrder
er videre utvikling av Tynset som regionsenter,
flere arbeidsplasser, kompetanse, folkehelse
og kommunale tjenester. Disse skal speiles
og tydeliggjres i kommunens planverk og
budsjetter for neste og kommende r.
Folkehelse
Folkehelseloven gir kommunene kt ansvar
for forebygging og helsefremmende arbeid i
alle samfunnssektorer. Felles lov for helse- og
omsorgstjenesten forplikter kommuner og
sykehus til samarbeide. Pasienter og brukere
skal f et tilbud som er lettere forholde seg
til, og som henger bedre sammen. Folkehelse
er som nevnt et av satsingsomrdene og det
er ansatt kommuneoverlege i frti prosent
stilling som skal se til at arbeidet blir prioritert.
Flyktninger
Siste ret har det kommet mange hundre
tusen flyktninger til Europa og mange av disse
har skt til Norge. Behovet for bosetting og
inkludering i kommunene ker og Tynset
kommune m ta sin del av ansvaret for at dette
blir gjort. Kommunestyret har tidligere i hst
vedtatt hvordan dette arbeidet skal organiseres
hos oss. I budsjettet foresls opprettelse av
stilling som fagleder av denne enheten.
Kompetanse
Kompetanse er valgt som et sentralt satsingsomrde i kommuneplanarbeidet. Tynset skiller
seg ut fra vrige innlandskommuner ved at
utdanningsnivet i befolkningen er hyt. Dette
er viktig for utvikle nye kompetansemiljer
og kompetansearbeidsplasser i omrdet.
Tynset kommune er en stor organisasjon
med et stort antall kvalifiserte og dyktige
medarbeidere. Det er et godt grunnlag for
gjennomfring av ndvendig organisatoriske
endringer og videre utvikling av tjenestetilbudet. Hvordan Tynset kommune handler
og opptrer er viktig for skape vekst og positiv
utvikling i regionen.

Rambu

- et levende hus med et

mangfold av brukergrupper
Rambu er et gammelt hus med en mangslungen
historie. I dag har huset strre bredde i brukergrupper enn noen gang.
Tekst: Beate Hjertager

Esther Breslin, grafiker opprinnelig fra Dublin i Irland, har nylig flyttet inn i
Rambu med sitt atelier. Foto: Ingrid Eide / Ingrafo

Huset stod ferdig i 1889, og ble brukt som

kommunens administrasjonsbygg fra slutten
av 1890-tallet til 1974. Kinoen fortsatte drifta
fram til kulturhuset stod ferdig i 1988. Rambu
ble valgt som Tynset kommunes tusenrssted i
forbindelse med millenniumskiftet.
Mange har minner fra fester i salen i 2.
etasje, eller fra fritidsklubben som holdt til i
1. etasje fram til klubben ble nedlagt i 2009.
Huset ble stende ubrukt en periode. En
politisk komit s p muligheter for ny bruk
av Rambu. Forskjellige lag og foreninger ble
kontaktet, men den gang var det ingen som
viste interesse for huset. I 2010 dukket det
imidlertid opp fire kreative damer med vyer.
Det var Irene Hokstad Slettan, Rnnaug
kerman Sandml, Line Ryen Svee og Hilde
Jensvold. Damene pusset opp den svartmalte
discosalen p dugnad. Noen malte bilder,
andre drev med redesign. N er to av damene
med i gjengen som driver kaf p Neby,
og har dermed trappet ned virksomheten i
Rambu. To av de opprinnelige leietakerne har
fremdeles sakene sine der, mens de mest aktive
hobbykunstnerne n er Bryndis Sigfusson og
Mia Hilde Westum.
Begge bruker rommet som atelier for sin
malevirksomhet. Bryndis skal for vrig stille
ut i galleri Elgen i januar, sammen med Marit

Rugsveen. Nr de fire damene hadde satt i

gang, fikk flere ynene opp for mulighetene
i huset. Diakon Marianne Konow pusset opp
et samtalerom, og gjorde hagen til et trivelig
sted oppholde seg. Hun hadde vyer for
utvikle hagen til en flerbrukshage for naboer
som Tjnnmosenteret og Tronstua barnehage,
men dessverre flyttet hun fra Tynset, og med
henne en Rambu-entusiast og frivillig vaktmester i huset.
Flerbruksrom og leksehjelp
To unge kunstnere, Esther Breslin og Thomas
Reed, fra henholdsvis Dublin og Trondheim,
er begge grafikere, og har flyttet trykkpressa si
inn i Rambu. Foruten drive sin kunstneriske
virksomhet herfra, nsker de holde kurs her,
og har ogs kastet sitt blikk p mulighetene i
hagen.
Den strste delen av det gamle discorommet
i 1. etasje, er innredet med langbord, sofaer,
og har bde biljardbord og bordtennisbord.
Rommet er blitt et flerbruksrom, som brukes
av flere ulike grupper. Sparken 4H er fast
leietager, og har sine medlemsmter her n
gang i mneden.
Bekkmoen bolig for enslige mindrerige
driver leksehjelp og mteplass her hver onsdag
fra rett etter skoletid.

Den gangen Rambu fritidsklubb var p sitt

mest aktive, var det ogs en blomstringstid
for ulike band, delvis med utspring i fritidsklubben. vingsrommene i 2. etasje ble
ledige da kommunen i stedet fikk en lydisolert
musikkbinge. Speidergruppa p Tynset s
muligheten i lage seg et speiderrom her, og
i likhet med flere andre leietagere, har de ogs
pusset opp p dugnad.
Bnnerom
I 2. etasje var det en periode et mindre rom som
ble brukt som bnnerom for muslimer. Etter at
muslimene fikk sin egen mosk p Tynset, falt
behovet bort. Dette rommet str n tomt, men
den store salen oppe er fylt med Redd Barna
lopper. Redd Barna hadde bruk for et sted
sortere alt som kommer inn, og tok rommet i
vr. Hsten 2015 har det som et prveprosjekt
vrt salg av lopper i helgene, men salen i 2.
etasje har kun vedfyring, og egner seg ikke s
godt nr vinterkulden kommer.
I tillegg til de faste leietagerne i huset,
blir salen og kjkkenet i 1. etasje med jevne
mellomrom utleid til ulike sosiale sammenkomster. Spesielt har huset vrt mye brukt
av ulike innvandrergrupper. Her har det vrt
bde somalisk bryllup og feiring av Eritreas
nasjonaldag, for nevne noe.
Nr. 4/2015

09

Akuttmottak og
kommunal beredskap

Flyktningehelseteamet p besk p akuttmottaket p Savalen. Fra venstre ledende helsesster Mona Eggestad Fiskvik, daglig leder ved akuttmottaket Myrteza Shini, leder
for psykiatritjenesten Ingeborg Heggem, sjlutnevnt potet ved mottaket Arild Raudaas og kommuneoverlege Tom B. Sundar.

I Tynset kommune er det i lpet av den

siste mneden pnet ytterligere et akutt
mottak for flyktninger. Savalen og gamle
Kvikne Motell skal til sammen kunne huse
350 flyktninger. De fleste fra Afghanistan
og Syria. Det er PTH AS og UDI som har
inngtt avtaler om drift av asylmottak
bde p Savalen og Kvikne.
Tekst og foto: Ingrid Eide

10

Nr. 4/2015

Flyktninger har rett p ndvendig helsehjelp ved akutt sykdom.

Fastlegene, legekontoret og helsestasjonen har hndtert henvendelsene
fra mottakene p en forbilledlig mte, men det er klart at situasjonen
medfrer kt press p legene og kommunehelsetjenesten.
Vi har derfor opprettet et flyktningehelseteam som skal gi rd
og veiledning til berrte parter, herunder flyktningene selv. Teamet
bestr av kommuneoverlegen, leder for psykiatritjeneste og ledende
helsesster, forteller kommuneoverlege Tom Sundar.
Forventninger til helsevesenet
Han forteller at noen av utfordringer er av pedagogisk karakter. I praksis
vil det si dempe forventingene til helsetjenesten hos flyktningene, og
fortelle dem om hva de faktiske kan oppske lege for.
Mange har helseplager det ikke haster med behandle. I utgangspunktet skal verken fastlegene eller kommunehelsetjenesten drive
med medisinsk utredning og gi henvisninger videre i helsesystemet, s
lenge flyktningene befinner seg p akuttmottak, presiserer kommuneoverlegen.
Sundar forteller at teamet er tilstede ved akuttmottaket annenhver
uke og holder informasjonsmter for beboerne. P disse mtene gir
man generelle rd og presiserer hva som er yeblikkelige medisinske
tilstander, som febersykdom, skader og brystsmerter. Teamet legger
ogs vekt p fortelle om viktige helseforebyggende tiltak som hygiene,
pkledning og kosthold.

 Informasjon virker forebyggende og kan bidra til dempe

presset p helsetjenesten. Vi fr dessuten selv treffe og snakke
med beboere og svare p sprsml de har, ikke bare i plenum,
men ogs individuelt. Sprsmlene og behovene er mange
iflge Sundar. Det dreier seg om alt fra hverdagslige plager til
tannlegebehov.
Generell god helsetilstand
Siden akuttmottaket p Savalen pnet i oktober har legekontoret
p Tynset i gjennomsnitt hatt tre flyktningepasienter p dagtid,
mens legevakta har hndtert 2-3 henvendelser per dgn. Dette
forventes n dobles etter at mottaket p Kvikne er pnet. Barn
og gravide prioriteres. Hovedtyngden av flyktningene er unge
menn, generelt ved god helse. F er over 50 r, det er per i dag 17
barn under 13 r.
Jeg er ikke bekymret for beredskapen. I den generelle
beredskapsplanen tar vi hyde for at legene skal takle uforutsette
hendelser. ker trykket p den lokale legevakten vesentlig kan
det imidlertid vre aktuelt tenke regionale samarbeidstiltak p
sikt, kommenterer Tom Sundar.
En annen utfordring er iflge Sundar at de som n har vrt her
over tid opplever en viss mottaksslitasje. Asylanter p Savalen
var forespeilet dra videre etter f uker. N har mange av disse
vrt her siden akuttmottaket pnet tidlig i oktober. Usikkerhet
angende framtida, inaktivitet og kjedsomhet skaper frustrasjon.
Det kan bety kende behov for akutt psykologisk bistand.
Trenger aktiviteter
Tom Henriksen, tidligere leder p asylmottaket p Savalen
fungerer n som daglig leder p mottaket p Kvikne. 30.
november kom de frste flyktningene til Kvikne Motell. Dette er
23 enslige menn fra Syria og Irak i alder alderen 19-36 r.
Myrteza Shini kom til Savalen i november som ny daglig leder,
og sammen med Arild Raudaas danner de et solid lederteam p
Savalen.
Vi aktiviserer beboerne med ulike tiltak. Frivillige fra Tynset,
bde privatpersoner, lag og foreninger, stiller opp og tar med
unger og voksne p alt fra aking til kanefart og norskopplring,
sier Shini. Dette er gull verdt og gjr livet i mottak lettere.
Frivillige er gull verdt
May Lahuerta er en ildsjel og frivillig som bruker mye tid blant
flyktningen p Savalen. Hun har gtt i bresjen for innsamling av
bde klr og sko.
N har vi ganske s mye av dette, sjl om det er kommet
180 nye flyktninger til Kvikne. Til dere som nsker bidra, vi
trenger brettspill og andre ting som kan aktivisere beboeren p
akuttmottaket, sier Lahuerta.
De som er interessert i bidra til aktiviteter eller andre
ting kan ske om bli medlem av Facebook-gruppa
REFUGEES WELCOME TO FJELLREGIONEN (NORDSTERDALEN). Her er webadressen:
https://facebook.com/groups/925896000824695

Ungdommens kulturmnstring
Norges viktigste mteplass for ung kultur
Spiller du et instrument, maler, tegner, skriver
dikt, lager film, fotograferer eller spiller i
band? N er tiden igjen inne for melde seg
p Ungdommens kulturmnstring.
Pmeldingen pnet 1. desember. Lokalmnstringen for Tynset og
Alvdal er lrdag 6. februar 2016 i Tynset kulturhus. Du kan melde
deg p ved bruke denne adressen: http://ukm.no/pl4129/
UKM Norge skal, i samarbeid med fylkesnettverket, bidra
til at UKM lokalt fr god forankring og aktivt eierskap i den
enkelte kommune. UKM skal vre synlig i lokalsamfunnet, og et
virkemiddel i kommunenes arbeid med folkehelse og kultur.
Lars Eggen, Kim Andre Rnningen, Siri Beate Fossum, brdrene
Hans og Alf Hulbkmo, Astrid Sugaren Marianne Pentha, alle
ungdommer fra regionen startet sin karriere med UKM. Steinar
Brekken opplyser at snittdeltakelsen p Tynset i de siste ra har
vrt p cirka 50 aktrer. Det er plass til mange flere, forsikrer han.
Askil Holm fra Namsos har reist landet rundt og holdt
ltskrivekurs for ungdom i kulturskolene sammen med Rulle Smit
fra Rros. By:larmkometen fra 2002 debuterte p UKM i 1991.
I 2004 var han jurymedlem. I flge Askil har UKM en meget
viktig funksjon for unge band. Karpe Diem, en av landets strste
hiphopgrupper startet sin karriere med UKM.
Andre kjente artister og personer som har startet i UKM er
for eksempel Tone Damli Aaberge. Idoleventyret startet med
UKM i Sogndal. Gaute Grtta Grav er en av Norges mest kjente
programledere, og han fikk sin start med UKM! Margaret Berger
er en popstjerne med erfaring bde fra lokale og internasjonale
mnstringer i UKM-regi.

Mandat

UKM Norge har p vegne av Kulturdepartementet det

nasjonale ansvaret for UKM, og skal srge for at utviklingen
er i trd med oppdraget:
UKM skal stimulere og synliggjre ungdommens kulturelle
aktivitet, lokalt, regionalt og nasjonalt. UKM skal vre et
landsomfattende arrangement pent for all ungdom (1020 r lokalt, 13-20 r p fylkes- og landsniv).

Nr. 4/2015

11

Utreder
omfattende
bosetting av
flyktninger
Siri Eggset er ansatt i Regionrdet for
lede prosjektet med utrede muligheten
for en omfattende bosetting av flyktninger i
Fjellregionen.

Tekst: Ingrid Eide

Regionen har det siste tiret hatt stor fokus p og lagt ned betydelig
arbeidsinnsats for skape bolyst og ke tilflyttingen til regionen,
bde gjennom innvandring fra andre land og andre omrder i Norge.
Regionen har gjennom flere tir ogs tatt imot mange mennesker med
flyktningebakgrunn. Mlet med prosjektet er kt bosetting i regionen.
Vi trenger kt tilflytting i denne regionen, fastslr Eggset. Det for
beholde skoler og infrastruktur, og ikke minst bekle alle stillinger innen
offentlig og privat sektor som blir ledige i rene framover (jf regional
analyse av sysselsettingsbehovet i rene framover).
Ingen medisin uten diagnose
Det er opprettet en tverrfaglig regional ressursgruppe, som ledes
av Siri Eggset for kartlegge og beskrive dagens situasjon. Denne
skal inneholde blant annet oversikt over antall flyktninger, botid,
boligsituasjon, organisering av flyktningarbeidet, kompetansetilbud,
sysselsetting med mer.
Vi kan ikke medisinere fr en diagnose er stilt, sier Eggset.
Denne gruppa skal samle inn data og informasjon som avdekker
hovedutfordringene og behov. Satsingsomrder blir satt i gang p
basis av den infoen som vi n fr gjennom forprosjektets kartlegging.
Siri Eggset vil presiserer at dette prosjektet ikke er knyttet opp mot
akuttmottak av flyktninger som n skjer i regionen.
Ulike modeller
I lpet av prosjektperioden skal det ogs utarbeides forslag til ulike
modeller for bosetting av flyktninger. De tre modellene skal ta
utgangspunkt i flgende:
Oppfylle de mltallene for bosetting av flyktninger kommunene
er spurt om i dag
Utrede modell for bosetting av 500 nye flyktninger over tre r
Utrede modell for ytterligere antall bosettinger over tre r

12

Nr. 4/2015

Vi trenger kt tilflytting i denne regionen, fastslr prosjektleder Siri Eggset i

Regionrdet for Fjellregionen. Foto: Thorbjrn Liell / Ingrafo

Modellene m beskrive blant annet tilbud og kvalitet i tjenester,

botilbud, systemer for kvalifisering til helhetlig utdanning, med fokus
p introduksjonsprogram, norskopplring p grunnleggende og
hyere niv og videregende opplring. Ikke minst hva som skal til for
f folk ut i arbeid.
Hva m til mener du? Hvordan kan vi som region bli bedre p
integrering?
En av utfordringene er at regionen bestr av tte kommuner og
etater internt i kommunene som skal samarbeide. Vi vil ha fokus p et
utstrakt og forbedret samarbeid mellom kommunene, annen offentlig
virksomhet, det private nringslivet og frivillige organisasjoner. Det
handler om f med folk p alle niver, i nringsliv, i styrer, i verv, i
frivillige organisasjoner. Integreringsperspektivet m p dagsorden i
alle kommunale planer og politisk rdgivende organer. Tolga og Tynset
har internasjonale rd. Innbyggerne kan bruke disse rdene som kanaler
for f lftet sine saker inn i politiske miljer.
Mangel p praksisplasser kan imidlertid bli en hovedutfordring i
tida framover da det skal bosettes flere med flyktningebakgrunn. Tynset
Kommunen har fatte politiske vedtak p at kommunen skal stille med x
antall praksisplasser. Andre kommuner i regionen kan kanskje utfordres
til gjre det samme? Nringslivet i regionen som bestr av sm og
mellomstore bedrifter er generelt svrt positive og flinke til ta inn folk
i praksis. Det er kapasitet og ikke vilje det str p.
Eggset konstaterer at det er ingen tvil om at integreringsprosessene
vil kreve mye av lokalsamfunnene.
Aldri har det vrt strre tilstrmming av folk til denne regionen.
Med det er det bde en utgift og en inntektsside, men det medfrer ogs
stor muligheter for regionen som helhet.

Tynset fr n
kulturminneplan
Restene etter virksomheten ved Rstvangen gruver er viktige kulturminner.

Kommunedelplanen er felles for Tynset og

Alvdal kommuner, og omfatter geografisk sett
begge kommunene i sin helhet.
Tekst og foto: Stein Jaran Kaasin

Arbeidet med kulturminneplanen styres fra kulturtjenesten i Tynset,

og prosjektmedarbeidere er arkeolog Thea Srensen og etnolog
Per Hvamstad. Gr framdriften etter planen skal kommunene vedta
kulturminneplanen hsten 2016.
Denne skal bre navnet Kommunedelplan for kulturminner og
kulturmiljer - Tynset og Alvdal kommuner
Planen vil i s stor grad som mulig legge vekt p utarbeiding av felles
strategier og retningslinjer for forvaltning av kulturminner, og har som
ml utarbeide en handlingsplan med mange felles prosjekter og tiltak.
Kommunedelplan for kulturminner- og kulturmiljer er en tematisk plan
som ivaretar kommunenes, s vel som regionale og nasjonale interesser
og ml knyttet til forvaltning av kulturminner og kulturmiljer. Felles
kulturminneplan for kommunene har flere forml:
Gi en helhetlig og strukturert oversikt over kulturminner og
kulturmiljer i begge kommunene, spesielt samiske
Avklare kommunenes ml og prioriteringer i forvaltningen av
kulturminner og miljer, og bidra til samarbeid og felles forstelse
Sikre sammenheng mellom kommunedelplanen og kommuneplanenes
arealdel. Kommunedelplanen skal vre et godt verkty for
kommunenes saksbehandling
Gjennom handlingsplan foresl omforente, konkrete og
gjennomfrbare tiltak for forvaltning og formidling av kommunenes
kulturarv
Gjennom planarbeidet og handlingsplanen bidra aktivt inn i
regionalt samarbeidet med formidling av kulturarven i Fjellregionen

Rester etter brukar i Glomma ved Neby

Nr det gjelder kulturminner som allerede er funnet og registrert, s

finnes disse i Riksantikvarens database Kulturminnesk. Der kan alle
g inn og se, www.kulturminnesok.no
I Tynset kommune har vi hatt entusiaster i alle grendene som har
bisttt oss med registrere kulturminner. Noe av det som kom inn var
registrert fra tidligere, men ogs mye nytt har vi ftt koordinater p.
Mest fangstgraver, noen kullbotner, men lite av mer skjeldne ting. En
skyttergravrekke er av det mer kurise som er registrert. Skulle noen vite
om eldre menneskeskapte elementer i utmarka er vi fortsatt interesserte
i tips, da helst med UTM koordinater.
Arbeidet med en kulturminneplan er en kontinuerlig prosess. Det
vil i rene fremover dukke opp nye funn, og disse vil bli registrert. Nr
planen med jevne mellomrom blir revidert vil nye funn bli med, kanskje
enkelte funn vil vre s viktige at det blir foresltt tiltak.
Nr. 4/2015

13

Utdanningsdirektoratet
lager film om hjemskole-samarbeidet
Det er s klart en stor anerkjennelse for oss bli
plukket ut, sier rektor Kjell Olav Histad ved Tynset
ungdomsskole.
I tillegg til at jeg som rektor skal filmes nr jeg
forteller om det vi gjr ved skolen, s skal ogs lrerne
Irene Siksj og Bente Westvold vre med i filmen, sier
Histad.
Det er tre skoler over hele landet som er plukket
ut, der de to andre er Tjensvoll skole i Rogaland og Re
videregende skole i Vestfold. Den endelige filmen skal
publiseres p direktoratets hjemmesider i 2016, slik at
den er tilgjengelig for alle.
Filmene skal bidra til kollektiv refleksjon som en
del av en skolebasert kompetanseutvikling i arbeidet
med lringsmilj, skriver Utdanningsdirektoratet.
Filmen er delt inn i to deler der den frste delen er en
dramatisering med skuespillere, mens den andre delen
er intervjuer og kommentarer fra skolens personale p
de utfordringene som ble vist i frste del.
Hensikten vil vre f fram skolens gode
praksis og refleksjoner rundt hvordan foreldre kan
involveres i arbeidet med overkomme utfordringen.
Utdanningsdirektoratet har gjort en vurdering av
aktuelle skoler p bakgrunn av Elevunderskelsen,
relevante lringsresultater og dialog med fylkesmann,
skoleier og fagmiljer.
Samtlige skoler har svrt gode resultater, og fr
gode skussml for sitt langsiktige og systematiske arbeid
med lringsmilj, skriver seniorrdgiver Frode Restad i
Utdanningsdirektoratet.

Kommunedelplan Tynset
tettsted 2015-2027
Kommunestyret i Tynset vedtok i oktober den
endelige Kommunedelplan for Tynset tettsted
2015-2027.
Mlet med revisjonen er at Tynset fremdeles skal vre et attraktivt
og sterkt regionsenter. Dette handler om skape forutsigbarhet for
nringsliv og innbyggere, samt ha tydelige rammebetingelser for de
ml som settes for utviklingen.
Kommunedelplanen bestr av flgende dokumenter: Planbeskrivelse, plankart, planbestemmelser og retningslinjer.
Konsekvensvurdering knyttet til konsekvensutredninger av nye
utbyggingsomrder. Risiko- og srbarhetsvurdering av planforslaget
og temakart knyttet til ulike omrder som blant annet jord- og
skogbruksinteresser, friluftsliv og rekreasjon, landskap, kulturminner
og kulturmiljer.
Den endelige planen og prosessen i sin helhet kan leses her:
http://www.tynset.kommune.no/40766.Kommunedelplan-Tynsettettsted-2015-2027.html

Ny kartlsning
Tynset kommunes kartlsning for publikum
p nett, er i dag bygget p Microsoft Silverlight,
en teknologi som kommer til fases ut av alle
nettlesere om kort tid, inkludert Microsofts
egen nye nettleser Edge.
Dette betyr at mange vil oppleve at de ikke fr opp kartlsningen som
fr. Tynset kommune kommer derfor til tilby ny kartlsning p sine
hjemmesider som heter Kommunekart, dette er nettleserversjonen
av appen med samme navn, som kan lastes ned til mobiltelefon og
nettbrett. Denne lsningen er plattformuavhengig og vil flgelig
fungere p alle nettlesere. Kartlsningen har ikke de samme muligheter
nr det gjelder ptegninger, arealberegning med mer som den gamle
lsningen, men ny funksjonalitet kommer etter hvert som nye
versjoner blir sluppet av kommunens leverandr. Tynset kommune
vil tilgjengeliggjre den nye kartlsningen fr rsskiftet.

14

Nr. 4/2015

Kommunen informerer

Endring i byggesaksreglene
Lokal godkjenning av foretak ved tildeling av ansvarsrett bortfaller.
I forbindelse med en ES dom, kan ikke Norge fortsette med ordningen om
lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett i byggesaker. Dette medfrer at
foretaket etter 1. januar 2016 kun skal sende inn en erklring p at de tar p
seg ansvaret i en byggesak. Denne erklringen skal sendes kommunene senest
innen byggestart.
Kravene til kompetanse er de samme som fr, forskjellen er at kommunen
ikke skal saksbehandle sknader om ansvarsrett. Kravene til kompetanse gr
frem av SAK 10, 11-1 tabell 1. Denne finner du p nettsidene til direktoratet
for byggekvalitet: www.dibk.no. Disse kravene blir etter nyttr absolutte. Det vil
si at foretak som ikke oppfyller disse kravene, ikke kan levere inn erklring om
at de tar p seg ansvaret i en byggesak. Kommune vil fre tilsyn med tilfeldig
valgte foretak som har tatt p seg ansvaret i en byggesak, og har mulighet til
frata ansvarsretten ved manglende kompetanse.
Foretak som ikke fyller disse kravene kan f godkjent sin realkompetanse
av kommunen som et alternativ til formalkompetansen som str oppfrt i
tabellen. Hvordan denne godkjenningen av realkompetanse skal foreg er ikke
helt avklart av direktoratet enn. De som har sprsml vedrrende dette m
rette de til Direktoratet for byggekvalitet.

Jul hos FIAS

Rros: Mandag 28/12 kl.11-14
Tynset: Tirsdag 29/12 kl. 11-14
vrige stasjoner er stengt i jula
For endring av hentedager i jula,
se Miljkalenderen eller www.fias.no.

1115 www.dmtalvdal.no

pningstider p gjenvinningsstasjoner

Oppsummering av
velse p Tynset!
Onsdag 21. oktober ble det
gjennomfrt en strre velse
p Tynset. velsen var i regi av
vingsutvalget i Hedmark fylke.
Politi, brann, ambulanse, Rde
Kors, Sivilforsvaret, Tynset
sjukehus og Tynset kommune
ble deltok.
Scenarioet for velsen var at en tankbil
med ammoniakk kolliderte med en buss
med passasjerer. Ulykken skjedde p
kommunegrensa mellom Alvdal og Tynset.
Politiet hadde ansvaret p ulykkesstedet
og de andre etatene utfrte sine respektive
arbeidsoppgaver. Tynset kommune etablerte
kriseledelsen og fikk beskjed om opprette
evakuerte- /og prrendesenter. Passasjerer
fra bussen uten synlige skader ble sendt til
evakuertesenteret, mens prrende ble bedt
om mte p prrendesenteret. Det var
engasjert markrer for fylle de ulike rollene.
Dette gjorde velsen realistisk, og ga et godt
vingsutbytte for kommunen.
Vi har vrt privilegerte som har
ftt gjennomfre denne velsen. Hele
beredskapsapparatet fikk testet sine planer
med markrer som satte systemet p prve.
Tynset kommune har flere arbeidsoppgaver
ta tak i etter velsen. Dette gjelder spesielt
hvordan vi innretter mottak av evakuerte,
hvordan vi informerer publikum om det som
skjer og hvordan vi samarbeider med vre
nrmeste beredskapsaktrer. Dette skal vi
arbeide med framover for gjre oss i stand til
takle eventuelle framtidige kriser.
Tynset kommune vil spesielt takke
markrene fra Nord-sterdal videregende
skole og markrene fra Tynset Frivilligsentral
som gjorde en meget solid innsats.

Tlf.: 62 49 48 00 www.fias.no

Nr. 4/2015

15

Ordfrerens side

Politikk og politisk vilje

Foto : Ingrid Eide / Ingrafo

16

Nr. 4/2015

Etter en fantastisk hst har jeg filosofert litt

omkring rstidene vre. De gir oss muligheten
til spille p hele flelsesregisteret ved sine
sregenheter og spesialiteter. Hver rstid er
vakker, unik, eksotisk og for mange etterlengtet.
Vi er heldige som bor her og har slik natur og
slike variasjoner gjennom ret.
En arbeidshverdag bestr ogs av variasjoner, men hsten har handlet mye om en sak,
en sak som er ufattelig viktig for Fjellregionen
snn jeg ser det.
Aldri har hyllemeter med gamle dokumenter
vrt mer spennende enn denne hsten. Tror
det er flere enn meg som kan skrive under p
det. Blir det arkiver p Tynset, eller blir det
kun en digitaliseringssentral? Blir det varige
arbeidsplasser, eller blir det arbeidsplasser som
mest sannsynlig vil forsvinne like fort som de
kommer?
Mange har ment mye. Kanskje vi m vre
fornyd med en digitaliseringssentral, eller
kanskje ikke?
Proposisjonen som regjeringen la frem 7.
oktober i r, er et budsjettforslag fra Regjeringen.
Vi har kjempet, og kjemper fortsatt hardt for
f alt det vi tidligere er lovet. Vi kan ikke si oss
fornyd med en digitaliseringssentral.
Min klare oppfatning er at det gjennom
mange r er fattet vedtak etter vedtak p
grunnlag av et stort behov for Norsk Helsearkiv.
Norge trenger Norsk helsearkiv for kunne ta
vare p sensitive pasientopplysninger og for
kunne bruke, og gjre materiellet tilgjengelig
for forskning. Regjeringen kan ikke se bort fra
disse vedtakene bare ved argumentere for at
arkivprosjektet p Tynset blir for dyrt.
Regjeringen skylder som sagt p for hye
kostnader og foreslr splitte oppbevaringen
og digitaliseringen av dokumentene. Noe som
medfrer at logistikken brister og intensjonen

omkring Norsk helsearkiv ikke blir ivaretatt.

Fakta er at bygget ikke ligger an til bli
dyrere enn frst tenkt, s noen kostnadssprekk
er det absolutt ikke snakk om. Det handler
nok mer om at regjeringen ikke har vilje
til gjennomfre en s stor investering p
Tynset. Derfor velger de gjre en ikke alt
for gjennomtenkt helomvending, hvor de
hemmeligholder interndokumenter som
er viktige for politikerne for kunne fatte
beslutninger basert p faglige anbefalinger og
korrekt informasjon. Kort sagt: Det finnes
ingen faglige argumenter som tilsier at man
br g for Regjeringens innstilling, heller tvert
imot. Dette handler kun om en ting; politikk
og politisk vilje.
Frem mot budsjettbehandlingen i Stortinget
n i desember har vi jobbet intenst med et
ml for yet; skaffe nok politisk vilje, slik
at regionen og Tynset fr det tiltenkte og
etterlengtede arkivbygget med bde anlegg
for digitalisering og oppbevaring for Norsk
helsearkiv og arkivverkets dokumenter.
Vi vet ogs at vi har lykkes med gjre
politikerne p Stortinget oppmerksom p
Regjeringens uredelige hndtering av saken,
siden en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomite har opprettet sak, hvor de etterspr
oversikten over all korrespondanse som har
foregtt mellom departement, Statsbygg og
DORA. N hper vi at alle fakta kommer p
bordet, og at saken fr en rettferdig behandling
i Stortinget i desember, hvor politikerne kan
trekke sine konklusjoner ut fra riktige fag- og
grunnlagsopplysninger.
Et fullverdig arkiv p Tynset vil vre utrolig
viktig for regionen. Det vil gi oss mange trygge,
langsiktige arbeidsplasser med krav om ulik
kompetanse. Et vedtak om et fullverdig arkiv
vil igjen kunne bidra til optimisme og generere

pningstider i jula
Politiske mter
Januar - mars 2016

14.01. 09:00 Formannskapet

26.01. 18:00 Kommunestyret
28.01. 09:00 Formannskapet
11.02. 09:00 Formannskapet
01.03. 18:00 Kommunestyret
10.03. 09:00 Formannskapet
29.03. 18:00 Kommunestyret
31.03. 09:00 Formannskapet

Se ajourfrt kalender p
www.tynset.kommune.no

Servicetorget
Julaften, tor 24/12
09.00 - 12.00
Romjula, man 28/12 - ons 30/12 09.00 - 14.00
Nyttrsaften, tor 31/12
09.00 - 12.00
Tynset bibliotek
Hovedbiblioteket
Lille julaften, ons 23/12
Julaften, tor 24/12
Romjula, man 28/12 - ons 30/12
Nyttrsaften, tor 31/12
2. nyttrsdag. lr 2/1
Kvikne bygdebibliotek
Stengt i jula
Fra mandag 4. januar er det ordinre pningstider.
Tynset legekontor
Julaften, tor 24/12
Telefontid

til kt tilflytting og strre aktivitet for mange.

Det vil kunne genere arbeid til engasjerte
etablerere, og entreprenrer for nevne noe.
Dette er helt klart den viktigste saken for
regionen akkurat n. Derfor er vi mange som
har brukt mye tid og energi p dette gjennom
hsten. Jeg hper vi fr betalt, og jeg hper alle
innbyggerne i Fjellregionen fr en god grunn til
heise flaggene denne viktige dagen i desember!
Uansett hva som skjer i arkivsaken, str vi
snart ovenfor et nytt r med nye muligheter. Jeg
gleder meg til ta fatt p nye arbeidsoppgaver
i ret som kommer, sammen med dere alle.
Avslutter n, mens jeg kikker p den flotte
utsikten fra mitt kontorvindu. Den frste
vintersnen har dekket alt med et tynt,
hvitt teppe. Jeg er klar for vinteren, og jeg er
takknemlig for at jeg bor og jobber nettopp her,
i Tynset kommune!
Jeg nsker dere alle ei fredfull jul og et godt
nytt r!

Med vennlig hilsen

ordfrer Merete Myhre Moen

11.00 - 16.00
Stengt
10.00 - 14.00
Stengt
Stengt

08.00 - 11.00
08.00 - 11.00

Romjula, man 28/12 - ons 30/12 09.00 - 14.00

Telefontid
09.00 - 13.00
Nyttrsaften, tor 31/12
Telefontid

09.00 - 11.00
09.00 - 11.00

Det er pent kun for yeblikkelig hjelp.

Vanlige blodprver fr legetime kan ikke tas i romjula.
Husk medisinbestilling i god tid fr jul.

Vi nsker alle
en god jul og et godt nytt r!
Nr. 4/2015

17

Forprosjekt for skoleomrdet

nyskapende uteanlegg

Kommunestyret vedtok p sitt siste mte de nye

planene for skoleomrdet. Det er Feste Nord-st
ved Stine Ringnes som har utarbeidet planen.
Den legger til rette for nyskapende uteanlegg og
et bilfritt skoleomrdet innen 2020.
Tekst: Stine Ringnes / Ingrid Eide

Formlet er skape et omrdet trygt skoleomrdet for skolebarn

og ungdom, og som kan brukes av tynsetingene i alle aldre. Det er
ogs et ml rydde opp i trafikkbildet og skape parkeringsplasser
som fr bort mest mulig av biltrafikken. bruke sjukehusskogen til
hovedparkeringsplass er en forutsetning for f realisert planene iflge
prosjektgruppa.
Prosjektgruppa er satt sammen av brukere og eiere med interesser
i omrdet. Alle har kommet med sine spesifikke nsker for framtidig
opparbeiding og bruk. Noen behov er mer akutte enn andre. Det er
forskt ta hensyn til intern og ekstern trafikk, sm og store elever,
fritidsaktiviteter, undervisningsareal, rekreasjonsomrder, parkeringsplasser, sykkelparkering, bussoppstilling og vegetasjonsomrder.
Utfordringen har vrt tilpasse ganglinjer, aktivitetsomrder og
parkeringsplasser. Parkeringsplassene tar stor plass, og det er mange
inngangssoner som skal tas hensyn til.
Planomrdet er stort og omfattende med mange komplekse
problemstillinger, og brukere har ulike behov innenfor omrdet. Det
er likevel en del felles nsker for utformingen av skoleomrdet. I grove
trekk er det enighet om trekke all parkering bort fra Holmenplassen.
Dette omrdet nskes bilfritt og br heller vre et omrde for
aktiviteter som ballspill og skyter. Det er planlagt ny kunstgressbane
p den srligste delen av Holmenplassen p 30 m x 50 m. Planer for
svmmeanlegg er lagt inn i grunnlaget. Dette er med p legge fringer
for utforming av Holmenplassen.
Teksten som beskriver situasjonsplanen er en redigert versjon av
prosjektplanen utarbeidet av Feste Nord-st. Planen ble godkjent av
kommunestyret i november og kan leses sin helhet p kommunens
nettside: www.tynset.kommune.no/file=43562

18

Nr. 4/2015

Situasjonsplanen
AV- OG PSTIGNING
Kiss and ride/av- og pstigningsplass er etablert langs Ringveien,
utenfor Tynsethallen. Denne kan benyttes av ungdomsskolen, og av
barneskolen. En tilsvarende av- og pstigningslomme foresls ved ny
parkeringsplass for videregende (p srsiden av Sjukehusveien).
Utenfor barneskolen, i Arnemoveien, legges det opp til en
tilsvarende stopplomme, samt muligheter for snuplass, slik at en
unngr rygging i krysset Arnemoveien/Holmengata. Dette forutsetter
at ordinr (lrer-)parkering flyttes fra dette omrdet. Parkeringsplass
for barneskolen vil vre i Sjukehusskogen.
STENGNING AV GATER
Skolegata foresls stengt for gjennomkjring stengt med bom rett
utenfor administrasjonsinngangen til ungdomsskola. Det legges
opp til varelevering til ungdomsskolen fra Ringveien/Skolegata. I
sammeomrdet legges det opp til HC-parkering. Ansatteparkering for
ungdomsskolen flyttes til sjukehusskogen.
Fortauet langs stsiden av Skolegata (fra barneskolen og ned til
Ringveien) foresls utvidet. Fotgjengerovergangen fra Skolegata ned
mot sentrum foresls justert vestover slik at fotgjengerfeltet kommer
i forlengelsen av fortauet langs Skolegata. Trafikklys vil ogs vre et
trafikksikkerhetstiltak.
Holmengata foresls stengt for gjennomkjring fra Skolegata til
Aumliveien. Kun kjring til eiendommene tillates. Dette vil redusere
mye av dagens biltrafikk.
PARKERINGSLSNINGER
Hovedparkeringsplassen vil vre i sjukehusskogen, i tillegg til nye
parkeringsplassene som er opparbeidet rundt NVGS. I sjukehusskogen skal ordinr parkering for barneskolen, ungdomsskolen,
Holmenbygget, Tynsethallen og Holmenhallen vre. I tillegg vil
sjukehuset disponere en del plasser i sjukehusskogen. Det er lagt opp til
HC-parkering knyttet til hver enkelt skole/institusjon.

Forprosjekt - nyskapende uteanlegg

Situasjonsplan Holmenplassen

Forprosjekt - nyskapende uteanlegg

Situasjonsplan

GANGVEGER
Fra Haverslia er det gangveg gjennom planomrdet og ned mot sentrum. Det er nskelig at gjennomgangstrafikken ledes langs parkeringsplassen i sjukehusskogen, p sr- og stsiden av Holmen, videre
langs Skolegata og over Ringvegen. Det er viktig at den gjennomgende
trasen er tydelig og trafikksikker. Den interne gangtrafikken vil ledes
gjennom omrdet, p vestsiden av Holmenbygget, med flere forgreninger til de ulike skolene og hallene.
Det er vist dobbel gangvegbredde fra undergangen i Haverslia,
opp Sjukehusbakken og fram til Sjukehusveien (jf reguleringsplan
for omrdet), derfra videre inn p Holmenplassen. En rulleskitras
som kjres med lypemaskin p vinteren planlegges ogs her og vil
muliggjre skiging fra hallomrdet og ut i lypenettet p Tynset.
AMFI
Langs hele stsiden av Holmenplassen er det planlagt amfi som tar opp
hydeforskjellen mellom plassen og omrdene foran Holmenbygget
(Domstolene og Opplringssenteret). Amfiet kan benyttes som tribune ved arrangement, uterom for undervisning og festeplass.
UTENFOR HOLMEN
Langs vestsiden og p srsiden av Holmenbygget er det vist grnne,
parkmessige omrder. Her er det tenkt folkehelsepark med grasdekte
flater, trr, benker og bord. Her vil det vre omrder som stimulerer
til fysisk aktivitet og lek, men ogs muligheter for sitte ned og se p
aktiviteter p Holmenplassen. Omrdene skal kunne brukes av bde
ungdomsskolen, Holmen og av Tynsets befolkning for vrig.
Nord for Holmen, mot ungdomsskolen er det planlagt Tuftepark.
Dette er apparater som kan brukes til ulik trening. Vollyballbane
etableres ved siden av Tufteparken.
NVGS
Mellom eksisterende volleyballbaner og kantina, legges det opp til etablering av sansehage. I tillegg er det planlagt Tuftepark/basislype
gjennom dette samme omrdet. Disse aktivitetene vil gjre omrdene
mer attraktive og det vil bli mer aktivitet p den solrike siden av skola.
Frisbee-golf er planlagt langs deler av gangtrasen p srsiden av sjukehuset, langs Sjukehusbakken og opp til sjukehusskogen/Holmenplassen.

Returadresse: Tynset kommune, Servicetorget, Rdhuset, 2500 Tynset

Filmer i desember
Solan og Ludvig
- Herfra til Flklypa

Julekongen
- Full rustning

Norgespremiere: 25.12.
Animasjon / Familiefilm / Barnefilm

Barnefilm/Familiefilm
1 t. 33 min. 6 r

I et yeblikks overmot inngr Solan

og meieribestyrer Olvar O. Kleppvold
et hemmelig veddeml. Solan vedder
bort verkstedet til Reodor og huset de
bor i, da han er overbevist om at han
kan sikre Flklypa seier over Slidre i
Ostelpet.

Ondskapen hersker i Ridderdalen

og jula er avlyst. Bare familien Gran
kan redde den. Uheldigvis. Dette er
en helaftens komedie basert p den
suksessfulle julekalenderen, fylt med
humor, trolldom og sosialt klneri.

Ssken til evig tid:

Amerikareisa

Snoopy og Charlie Brown:

Dokumentar 1 t. 16 min.

God Jul
til alle vre lesere!
Hilsen
redaksjonen

Sskenparet Magnar (75) og Oddny

(72) har levd sammen p grden
Kleiva i Sunnfjord hele sitt liv. De
driver grden p tradisjonelt vis,
som generasjoner fr dem. Det er alt
de nsker fortsette med - s lenge
helsen holder. En vrdag kommer det
et brev fra Amerika.

Star Wars:
The Force Awakens

Knttene-Filmen

Norgespremiere: 04.12. 1 t. 33 min.

Vises i 2D og 3D.
Charlie Brown, Snoopy og resten av
den sjarmerende Knttene-gjengen
gjr sin lerretsdebut, i det nyeste av
3D-teknologi.

Norgespremiere: 16.12.2015
Action/Eventyr/Fantasy. Vises i 2D og 3D.
Den etterlengtede fortsettelsen av sagaen! Filmen er satt tretti r
etter Jediridderen vender tilbake (1983).

Se program med tider og priser p plakater, i kulturfolderen, i aviser og tynsetkino.no.

Billettsalget starter en time fr forestilling. Telefon billettsalg: 62 48 52 59