Oldemors hardangersm

Bokml, 10. klasse Jeg har vrt p middag. En halvtimes hyggelig prat over varm, nydelig frikl. Det ble for mye. For mye av det fremment gode. Ingvil hadde ikke akkurat spurt meg om komme, jeg mtte. Okei. Det var frikldag. Hstsesongen var i gang med lv i moteriktige farger som dekket bakken. De fly som regel opp fr jeg rakk trkke p dem. Feiginger. Pyser. Det var surt. Sur vind, surt regn. Sur sndag. Tilvrelse med lav pH. I en slik by er ikke avstandene s store, s huset var der med n gang. Jeg forlenget turen. Gikk tre langsomme runder rundt kvartalet og satte meg noen minutter fr jeg gikk til dra og ringte p. Jeg kom litt sent. - Jeg ble hefta av en trikk, sa jeg og ble klam i korsryggen. - Sier du det? spurte faren med et tynt lag av interesse over irritasjonen, mens han tok imot duffelcoaten. Hendene hndterte plagget som om det var radioaktivt avfall, og den regntunge jakka holdt p velte stumtjeneren. - Den nekta fltte seg. Navelen var ogs klam. P sokkelesten ble jeg frt innover i huset. Huset hadde uendelige og store rom, utstaffert som kunstgallerier alle som n. Jeg kikket opp p bildene, p plantene og mblene i forbifarta. Jeg sakket akterut. - Det er vel frste gang du er her, sa han langt framfor meg. - Frste gang med dere hjemme, ja, mumlet jeg for meg selv. Etter ha krysset Indias jungler eller noe slikt, ndde jeg ham igjen, og han kunne pne ei dr og penbare et bord med rykende frikl og blide damer. Jeg mtte gjerne ta plass, jeg mtte bare forsyne meg. De ba for maten, og da Gud hadde gitt sin velsignelse, kunne vi spise. Panna mi ble vt. De hadde ventet p meg. Jeg var upresis. Sauen hadde kokt lenge og hadde gjort seg mr. S begynte de snakke til meg. - Den duken som er p bordet nu har oldemoren til Ingvil laget, kunne oldemorens snnedatter meddele. - Jass, sa jeg og jaget maten rundt p tallerkenen med gaffelen. Stille pause. Slik stillhet man bare finner i samtaler. Stillhet som sprenger trommehinna. Tjukk. Jeg brt igjennom: - Er det hardangersm? Frua ble lykkelig over ha funnet noen drfte sying med, men jeg hadde ingen ting flge opp med, s det ble stille igjen. Det suste i ra. Jeg begynte brke med spisetyet. Ingvils far s p meg et yeblikk og spurte hflig og klissete om hva jeg hadde tenkt bli. Ingvil lyttet, det visste ikke hun heller. Heller ikke jeg. Hvor var ideene? Jeg hadde

problemer med tygge. Svelget ble trangt. Ventilasjonsmontr. - Jeg har tenkt bli inneklimaanleggsmontr. De vekslet blikk over hodet mitt og den svette nakken min. Faren kremtet to ganger og flte for fortsette samtalen. - Jass? - Altfor mange elever som blir sjuke av det elendige inneklimaet p skolene rundt omkring. Ryggen ble kald et yeblikk. Jeg var p trygg grunn. Underbuksa strammet. Pannen kokte. Frste runde var over og neste porsjon sundkokt kl og kjtt deiset ned p tallerkenen. Fret ble tyggis i munnen. Tallerkenen vokste. Jeg s at Ingvils foreldre slet litt ogs, anklagende ord uten lyd spant i rommet. Jeg sto ansvarlig for tyggisen. Jeg bttet innp med vann. Brket i ra kte i styrke da praten endte i mine korte svar. Jeg klarte ikke mer og tmte glasset, delvis nedover brystet, noe traff munnen, og reiste meg. Tygginga stanset og de frs fast. Svimmel og kvalm fortalte jeg om det eneste partytrikset jeg er god p. Henda mine fant oldemors hardangersm og fingra krllet seg. Jeg rykket kraftig til. Ingvil skrek med knusende tallerkener og klingende tinnboller og bestikk. Jeg ble stende med duken i noen minutter, timer, dager. - Jeg finner vegen ut selv, takk, hvisket jeg og lp gjennom Indias klamme jungler og ut i fritt fall p trappa. Svimmelheta forsvant ut i hagebassenget blant lv med stygge farger og mkkete vann. Jeg trka meg rundt munnen med hardangersmmen og gikk hjem.