Lsning: Oppgavesett nr.

3
SCM200 Lager -og Produksjonsstyring, v
ar 2016

Oppgave 1:

( Lokalisering og allokering av ambulansestasjoner )

Det frste vi gjr n

ar vi skal modellere et case, er
a tegne opp et stillbilde som beskriver situasjonen
godt. Figur 1 viser de tre kommunene og de 5 stasjonene.

Legg merke til hvor stasjonene ligger. Dette er ikke oppgitt i oppgaven, men ved
a se p
a billigste
kjrerute, kan vi finne hvor stasjonene ligger.

De bl
a pilene representerer de tre kjrerutene stasjon 1 har. Alle de andre stajonene har tilsvarende
tre ruter, totalt er det 15 ruter.

Figur 1: 5 ambulansestasjoner fordelt over 3 kommuner.

I denne oppgaven er det fordelaktig
a bruke indeksnotasjonen, siden vi har en del data og variabler.
Vi har flgende indekseringer:
ambulansestasjonene indekseres ved i = 1, 2, 3, 4, 5
regionene indekserse ved j = 1, 2, 3 hvor 1 st
ar for Frna, 2 for Eide og 3 for Gjemnes.

a) (Data)

Vi skriver modellen b
ade p
a indeksform og p
a eksplisitt form.1 Indeksformen er skrevet i bl
att.

Ettersprsel

Indeksform:
Dj = Antall utrykninger i region j, hvor j, t = 1, 2, 3

Eksplisitt:
D1 = 3500,
D2 = 1500,
D3 = 1800,

Antall utrykninger til Frna

Antall utrykninger til Eide
Antall utrykninger til Gjemnes

Investeringskostander

Indeksform:
Ii = Investeringskostnad for ambulansestasjon i, hvor i, t = 1, 2, 3, 4, 5

Eksplisitt:
I1
I2
I3
I4
I5

= 600000,
= 400000,
= 600000,
= 300000,
= 700000,

Investeringskostnad
Investeringskostnad
Investeringskostnad
Investeringskostnad
Investeringskostnad

for
for
for
for
for

stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon

1
2
3
4
5

P
a eksamen er det kun ndvendig
a bruke en av formene. Indeksformen er mer tidseffektiv.

Transportkostnader
Indeksform:

Cij = Uttrykningskostnad fra stasjon i til region j, hvor i = 1, 2, 3, 4, 5 og j = 1, 2, 3

Eksplisitt:

c11 = 100,
c21 = 280,
c31 = 250,
c41 = 310,
c51 = 80,
c12 = 200,
c22 = 250,
c32 = 100,
c42 = 260,
c52 = 240,
c13 = 300,
c23 = 100,
c33 = 240,
c43 = 80,
c53 = 320,

Transportkostad
Transportkostad
Transportkostad
Transportkostad
Transportkostad
Transportkostad
Transportkostad
Transportkostad
Transportkostad
Transportkostad
Transportkostad
Transportkostad
Transportkostad
Transportkostad
Transportkostad

fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra

stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon

1
2
3
4
5
1
2
3
4
5
1
2
3
4
5

til
til
til
til
til
til
til
til
til
til
til
til
til
til
til

Frna
Frna
Frna
Frna
Frna
Eide
Eide
Eide
Eide
Eide
Gjemnes
Gjemnes
Gjemnes
Gjemnes
Gjemnes

b) (variabler)

Ja/Nei ambulansestasjon
Indeksform:

Yj =

1
0

,
,

dersom vi bruker ambulansestasjon j

hvis ikke

Eksplisitt:

1
0

,
,

dersom vi bruker ambulansestasjon 1

hvis ikke

1
0

,
,

dersom vi bruker ambulansestasjon 2

hvis ikke

1
0

,
,

dersom vi bruker ambulansestasjon 3

hvis ikke

1
0

,
,

dersom vi bruker ambulansestasjon 4

hvis ikke

1
0

,
,

dersom vi bruker ambulansestasjon 5

hvis ikke

Y1 =
Y2 =
Y3 =
Y4 =
Y5 =

Uttrykninger
Indeksform:
Xij = Antall uttrykninger i region j behandlet av stasjon i, hvor i = 1, 2, 3, 4, 5 og j = 1, 2, 3

Eksplisitt:
X11
X21
X31
X41
X51
X12
X22
X32
X42
X52
X13
X23
X33
X43
X53

= Antall
= Antall
= Antall
= Antall
= Antall
= Antall
= Antall
= Antall
= Antall
= Antall
= Antall
= Antall
= Antall
= Antall
= Antall

uttrykninger
uttrykninger
uttrykninger
uttrykninger
uttrykninger
uttrykninger
uttrykninger
uttrykninger
uttrykninger
uttrykninger
uttrykninger
uttrykninger
uttrykninger
uttrykninger
uttrykninger

fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra

stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon

1
2
3
4
5
1
2
3
4
5
1
2
3
4
5

til
til
til
til
til
til
til
til
til
til
til
til
til
til
til

Frna
Frna
Frna
Frna
Frna
Eide
Eide
Eide
Eide
Eide
Gjemnes
Gjemnes
Gjemnes
Gjemnes
Gjemnes

c) (m
alfunksjon)

Vi har to typer kostnader: investeringskostnader og transportkostnader. Investeringskostnadene

er engangskostnader som p
alper dersom vi bestemmer oss for
a bruke en stasjon eller ikke (Yvariablene). Transportkostnadene er gitt for hver rute, og f
as ved
a mltiplisere hver rute med antall
turer (X-variablene).
Indeksform:

c=

5
X
i=1

Ii Yi +

5 X
3
X

Cij Xij

i=1 j=1

Eksplisitt form:

c = I1 Y1 + I2 Y2 + I3 Y3 + I4 Y4 + I5 Y5
+ C11 X11 + C12 X12 + C13 X13 + C14 X14 + C15 X15
+ C21 X21 + C22 X22 + C23 X23 + C24 X24 + C25 X25
+ C31 X31 + C32 X32 + C33 X33 + C34 X34 + C35 X35

(Tot. kost. Frna)

(Tot. kost. Eide)
(Tot. kost. Gjemnes)

d) (fringer)

Vi sker som vanlig etter tre typer fringer: kapaistetsfringer, policyfringer og logiske fringer.
I denne modellen har vi en policyfring ved at all ettersprsel skal oppfylles og en logisk fring
ellom Y-variablene og X-variablene (ingen stasjon, heller ingen utrykninger fra den stasjonen).
Policy: Ettersrprsel oppfylt
Indeksform:
5
X

Xij = Dj ,

for alle regioner j = 1, 2, 3

i=1

Eksplisitt:

X11 + X21 + X31 + X41 + X51 = D1 ,

ettersprsel i Frna

X12 + X22 + X32 + X42 + X52 = D2 ,

ettersprsel i Eide

X13 + X23 + X33 + X43 + X53 = D3 ,

ettersprsel i Gjemnes

Logisk: Ingen stasjon, ingen utrykninger fra den stasjonen

Denne fringen er viktig for matematiske algoritmer, slik at de logiske sammenhengene mellom
variablene er oppfylt. I dette tilfellet lyder logikken som:

Hvis vi ikke investerer i en stasjon, s

a har vi ingen utrykninger fra denne stasjonen

eller p
a logisk form (indeks):

Hvis Yj = 0, s
a m
a Xij = 0 for alle stasjoner i = 1, 2, 3, 4, 5 og regioner j = 1, 2, 3

eller p
a matematisk form (ikke-liner):

Xij (1 Yi ) = 0,

for alle stasjoner i = 1, 2, 3, 4, 5 og alle regioner j = 1, 2, 3

Vi lar vre
a skrive ut disse fringene eksplisitt.

e) (lsning)
Hvis vi utelukkende bruker de billigste rutene, f
arvvi flgende kostnad:

C = I3 + I4 + I5 + C32 D2 + C43 D3 + C51 D1

= 600000 + 300000 + 700000 + 100 1500 + 80 1800 + 80 3500
= 2174000

I oppgaven f
ar vi oppgitt at optimal lsning gir en totalkostnad p
a 1690000, som er mye mindre
enn lsningen som kun bruker billigste ruter.

Arsaken kommer flgelig av at investeringskostnadene er svrt hye for denne lsningen siden den
krever tre stasjoner. Den optimale lsningen bruker kun to stasjoner, noe som gir hyere transportkostnader men mye lavere investeringskostnader.
Sett i lys av pasientene i Eide, er den optimale lsningen kanskje litt brutal, siden alle disse
pasientene blir behandlet fra en annen kommune (Frna).

f) (utvidelse)

i) Nye data

Vi har to nye datastrrelse: maksimal gjennomsnittstid og utrykningstiden for hver rute.

Uttrykningstider:

Indeksform:

qij = utykningstid mellom stasjon i og region j, hvor i = 1, 2, 3, 4, 5 og j = 1, 2, 3

Eksplisitt:

q11
q21
q31
q41
q51
q12
q22
q32
q42
q52
q13
q23
q33
q43
q53

= Utrykningstid
= Utrykningstid
= Utrykningstid
= Utrykningstid
= Utrykningstid
= Utrykningstid
= Utrykningstid
= Utrykningstid
= Utrykningstid
= Utrykningstid
= Utrykningstid
= Utrykningstid
= Utrykningstid
= Utrykningstid
= Utrykningstid

fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra
fra

stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon
stasjon

1
2
3
4
5
1
2
3
4
5
1
2
3
4
5

til
til
til
til
til
til
til
til
til
til
til
til
til
til
til

Frna
Frna
Frna
Frna
Frna
Eide
Eide
Eide
Eide
Eide
Gjemnes
Gjemnes
Gjemnes
Gjemnes
Gjemnes

Maksimal gjennomsnittlig utrykningstid:

Q = 25, Maksimal gjennomsnittlig utrykningstid

ii) Ny policy
Gjennomsnittlig utrykningstid f
as ved
a summere tida for alle utrykningene og dele p
a antall turer.
Indeksform:
5 X
3
X
1
qij Xij Q
D1 + D2 + D3 i=1 j=1

Eksplisitt:

total uttr.tid Frna + total uttr.tid Eide + total uttr.tid Gjemnes

25
Total antall turer
8

Totale uttrykningstider pr kommune:

q1 = q11 X11 + q21 X21 + q31 X31 + q41 X41 + q51 X51 ,

Frna

q2 = q12 X12 + q22 X22 + q32 X32 + q42 X42 + q52 X52 ,

Frna

q3 = q13 X13 + q23 X23 + q33 X33 + q43 X43 + q53 X53 ,

Frna

Det gir

q1 + q2 + q 3
25
D1 + D2 + D3
iii) lsning:

Vi skal begrunne hvorfor den nye modellen forkaster stasjon 1 til fordel for stasjon 5.
Siden det eneste vi har gjort er
a legge til en ny policyfring om maksimal gjennomsnittlig responstid, er det tida vi m
a vurdere her.
Hvis vi ser p
a responstiden fra stasjon 1 til Frna, s
a er den nyaktig p
a grensen, nemlig 25 minutter. Samme gjelder responstiden fra stasjon 4 til Gjemnes. S
a disse to stasjonene gir nyaktig
et gjennomsnitt p
a 25 minutter.
Responstiden fra stasjon 1 til Eide er derimot p
a 35 minutter, som dermed for
arsaker at gjennomsnittet blir strre enn 25 minutter. Ergo m
a stasjon 1 byttes ut. Det nest beste alternativet er
stasjon 5, som gir en lovlig gjennomsnittlig responstid.
g) (utvidelse)

i) Nye data
Kun en ny datastrrelse, nemlig minimum antall ambulansestasjoner:
N = 3, Minimum antall ambulansestasjoner
ii) Ny policy

Den nye policyfringen krever at minst tre av stasjonene er brukt. Dette innebrer at minst teav
Y-variablene er lik 1, som igjen innebrer at summen av Y-variablene er minst lik 3.
Indeksform:
5
X

Yi N

i=1

Eksplisitt:
Y1 + Y2 + Y3 + Y4 + Y5 N
hvor N = 3.

iii) lsning:

Vi skal begrunne hvorfor stasjon 5 ble forkastet til fordel for stasjon 1 (siden det er stasjon 1 som
n
a tar jobben til stasjon 5, dvs utrykninger til Frna).
Vi sammenlikner kostnadene for de to tilfellene:
Kostnader forbundet med stasjon 5:
C5 = I5 + C51 D1 = 700000 + 80 3500 = 980000

Kostnader forbundet med stasjon 1:

C1 = I1 + C11 D1 = 600000 + 100 3500 = 950000

S
a vi ser av beregningene at stasjon 1 gir 30000 mindre kostnader enn stajon 5. Derfor forkastes
stasjon 5 til fordel for stasjon 1.

10

Oppgave 2:

( Aggregert produksjonsplanlegging )

Igjen er det frste vi gjr

a tegne opp en foruftig figur som illustrerer strukturen i problemet godt.

Figur 2 viser de tre avdelingene hos Brunvoll i riktig rekkeflge for 1. halv
ar. Hver avdeling har et
visst antall ansatte og et visst antall mulige overtidstimer. Legg merke til at de ansatte kan ikke
skifte fra avdeling til avdeling.

Legg ogs
a merke til at ordinre ordrer lagres etter montering, mens serviceorder ikke lagres (leveres
straks de er ferdige).

Figur 2: Avdelingene p
a Brunvoll 1 halv
ar: Forming, maskinering og montering.

11

a) (Data)

Indeksering: (KUN ndvendig hvis man velger indeksform)

Vi har flgende indekseringer:

halv
arene indekseres ved t = 1, 2
ordretypene indekseres ved i = 1, 2, i = 1 er ordinre ordrer mens i = 2 er service ordrer.
avdelingene forming, maskinering og montering indekseres ved j = 1, 2, 3 henholdsvis

Lager:

I0 = 0
I2 = 0

Inng
aende lagerbeholdning av ordinre ordrer
Utg
aende lagerbeholdning av ordinre ordrer

Ettersprsel:

D11 = 210
D12 = 230
D21 = 55
D21 = 55

ettersprsel
ettersprsel
ettersprsel
ettersprsel

for
for
for
for

ordinre ordrer i 1. halv

ar
ordinre ordrer i 2. halv
ar
service ordrer i 1. halv
ar
service ordrer i 2. halv
ar

eller p
a indeksform:

Dit = Ettersprsel for ordretype i for halv

ar t, hvor i, t = 1, 2

12

Kapasitetsskranker:

Kapasitetsskrankene er ikke gitt direkte ifra oppgaven. Vi m

a regne dem ut ifra antall ansatte. Siden hver avdeling krever forskjellig type kvalifikasjoner, f
ar vi kapasitetsskranker for hver avdeling.
Vi m
a skille mellom regulre arbeidestimer og overtidstimer:
Regulre timer:
R1 = 20 875 = 17500
R2 = 25 875 = 21875
R3 = 45 875 = 39375

antall regulre timer tilgjengelig ved avdeling for forming

antall timer regulre tilgjengelig ved avdeling for maskinering
antall timer regulre tilgjengelig ved avdeling for montering

Overtidstimer:
R1o = 20 100 = 2000
R2o = 25 100 = 2500
R3o = 45 100 = 4500

antall overtidstimer tilgjengelig ved avdeling for forming

antall overtidstimer tilgjengelig ved avdeling for maskinering
antall overtidstimer tilgjengelig ved avdeling for montering

Bearbeidingstider:

r11 = 60
r12 = 100
r13 = 200
r21 = 20
r22 = 50
r23 = 70

bearbeidingstid i timer for ordinre ordrer ved avdeling 1 (forming)

bearbeidingstid i timer for ordinre ordrer ved avdeling 2 (forming)
bearbeidingstid i timer for ordinre ordrer ved avdeling 3 (forming)
bearbeidingstid i timer for service ordrer ved avdeling 1 (forming)
bearbeidingstid i timer for service ordrer ved avdeling 2 (forming)
bearbeidingstid i timer for service ordrer ved avdeling 3 (forming)

eller p
a indeksform:

rij = bearbeidingstid i timer for ordretype i ved avdeling j, hvor hvor i = 1, 2 ig j = 1, 2, 3.)

Kostnader:

13

c = 150
h = 100000

kostnaden ved en overtidstime

kostnaden ved overlagring av en ordinr ordre fra 1. til 2. halv
ar

b) (Variabler)

Vi skal bestemme produksjonskvanta, lager og antall overtidstimer.

Produksjonskvanta:
X1 = antall ordinre ordrer produsert i 1. halv
ar
X2 = antall ordinre ordrer produsert i 2. halv
ar
eller p
a indeksform:
Xt = antall ordinre ordrer produsert i halv
ar t = 1, 2
Men hva med service ordrer? Siden vi ikke frer lager av serviceordrer, er antall ordrer gitt for
hvert halv
ar. Det vil si at vi VET at i b
ade 1. og 2. halv
ar m
a vi produsere 55 serviceordrer.
Beslutningen om lager er derfor allerede tatt, og satt lik 0, og flgelig blir ikke disse variabler.
Lager:
I1 = antall ordinre ordrer ovelagret fra 1. til 2. halv
ar
Overtid:
Vi m
a bestemme overtidsforbruket for hver avdeling:
O11 = antall overtidstimer brukt p
a avdeling 1 (forming) i 1. halv
ar
O21 = antall overtidstimer brukt p
a avdeling 2 (maskinering)i 1. halv
ar
O31 = antall overtidstimer brukt p
a avdeling 3 (montering) i 1. halv
ar
O12 = antall overtidstimer brukt p
a avdeling 1 (forming) i 2. halv
ar
O22 = antall overtidstimer brukt p
a avdeling 2 (maskinering)i 2. halv
ar
O32 = antall overtidstimer brukt p
a avdeling 3 (montering) i 2. halv
ar

14

eller p
a indeksform:

Oji = antall overtidstimer brukt p

a avdeling j i halv
ar t, hvor j = 1, 2, 3 og t = 1, 2

b) (M
alfunksjonen:)

M
alet er
a minimere merkostnadene, dvs totale lagerkostnader og totale overtidskostnader.

C = hI + cO11 + cO21 + cO31 + cO12 + cO22 + cO32

eller p
a indeksform:

C = hI1 +

3 X
2
X

cOjt

j=1 t=1

b) (fringene:)

Lagerbalansen:
I0 + X1 D11 = I1
I1 D12 = I2

eller p
a indeksform:
It1 + Xt D11 = It

lagerbalanse for ordinre ordrer for halv

ar t = 1, 2

Maksimalt overtidsforbruk:

15

O11 R1o
O21 R2o
O31 R3o

overtidskapasitet ved avdeling 1 (forming) i 1. halv

ar
overtidskapasitet ved avdeling 2 (maskinering) i 1. halv
ar
overtidskapasitet ved avdeling 3 (montering) i 1. halv
ar

O12 R1o
O22 R2o
O32 R3o

overtidskapasitet ved avdeling 1 (forming) i 2. halv

ar
overtidskapasitet ved avdeling 2 (maskinering) i 2. halv
ar
overtidskapasitet ved avdeling 3 (montering) i 2. halv
ar

eller p
a indeksform:
Ojt Rjo

overtidskapasitet ved avdeling j for halv

ar, hvor t, j = 1, 2, 3 og t = 1, 2

Kapasitet:
r11 X1 + r21 D21 R1o + O11
r12 X1 + r22 D21 R2o + O21
r13 X1 + r23 D21 R3o + O31

kapasitet ved avdeling 1 (forming) i 1. halv

ar
kapasitet ved avdeling 2 (forming) i 1. halv
ar
kapasitet ved avdeling 3 (forming) i 1. halv
ar

r11 X2 + r21 D22 R1o + O12

r12 X2 + r22 D22 R2o + O22
r13 X2 + r23 D22 R3o + O32

kapasitet ved avdeling 1 (forming) i 2. halv

ar
kapasitet ved avdeling 2 (forming) i 2. halv
ar
kapasitet ved avdeling 3 (forming) i 2. halv
ar

eller p
a indeksform:
r1j Xt + r2j Djt Rjo + Ojt

kapasitet ved avdeling j i halv

ar, hvor t, j = 1, 2, 3 og t = 1, 2

16

e) (Ikke lsbart:)

Vi skal vise at problemet ikke er lsbart. Det innebrer

a vise at ettersprselen krever mer kapasitet enn det som er maksimalt tilgjengelig.
Maksimal kapasitetsforbruk innebrer at vi utnytter alle overtidstimer som er tilgjengelig.
I tillegg m
a vi sjekke kapasiteten for hver avdeling.
1. halv
ar:

1. halv
ar, avdeling 1 forming, ingen overlagring:

Maksimal tilgjengelig kapasitet:

R1 + R1o = 17500 + 2000 = 19500

Maskimalt kapasitetsbehov:
60D11 + 20D21 = 60 210 + 20 55 = 12600 + 1100 = 13700

Vi har derfor nok kapasitet ved avdeling 1, med 19500-13700=5800 timer tilgjengelig til overlagring.

1. halv
ar, avdeling 2 maskinering, ingen overlagring:

Maksimal tilgjengelig kapasitet:

R2 + R2o = 21875 + 2500 = 24375

17

Maskimalt kapasitetsbehov:
100D11 + 50D21 = 100 210 + 50 55 = 21000 + 2750 = 23750

Vi har derfor nok kapasitet ved avdeling 1, med 24375-23750=625 timer tilgjengelig til overlagring.

1. halv
ar, avdeling 3 montering, ingen overlagring:

Maksimal tilgjengelig kapasitet:

R3 + R3o = 39375 + 4500 = 43875

Maskimalt kapasitetsbehov:
200D11 + 70D21 = 200 210 + 70 55 = 42000 + 3850 = 45850

Vi har derfor IKKE nok kapasitet ved avdeling 3, med 45850-43875=1975 timer for lite.
Vi kan dermed konkludere med at problemet IKKE er lsbart, siden avdeling 3 ikke har kapasitet
nok til
a produsere den totale ettersprselen for 1. halv
ar.

18

f) (Utvidelse ved innleid arbeidskraft)

Nye data:

Vi har et maksimalt antall timer tilgjengelig ved innleie, for hver avdeling:
R1i = 5 875 = 4375,

maksimalt antall innleide etimer for avdeling 1 (forming)

R2i = 10 875 = 8750,

maksimalt antall innleide etimer for avdeling 2 (maskinering)

R3i

maksimalt antall innleide timer for avdeling 3 (montering)

= 10 875 = 8750,

i tillegg har vi regulr timespris ved innleie:

ci = 300,

timespris ved innleie

Nye variabler:

Vi m
a bestemme hvor mange timer som skal leies inn ved hver avdeling for hvert halv
ar:

Y11 = antall innleide timer ved avdeling 1 for 1. halv

ar
Y21 = antall innleide timer ved avdeling 2 for 1. halv
ar
Y31 = antall innleide timer ved avdeling 3 for 1. halv
ar
Y12 = antall innleide timer ved avdeling 1 for 2. halv
ar
Y22 = antall innleide timer ved avdeling 2 for 2. halv
ar
Y32 = antall innleide timer ved avdeling 3 for 2. halv
ar

eller p
a indeksform:

Yjt = antall innleide timer ved avdeling j for halv

ar t, hvor j = 1, 2, 3 og t = 1, 2.

19

Ny m
alfunksjon:

Vi m
a legge til kostnadene ved bruk av innleide timer:
C = hI + cO11 + cO21 + cO31 + cO12 + cO22 + cO32 + ci Y11 + ci Y21 + ci Y31 + ci Y12 + ci Y22 + ci Y32

eller p
a indeksform:

C = hI1 +

3 X
2
X

cOjt +

j=1 t=1

3 X
2
X

ci Yjt

j=1 t=1

Nye fringer:

Maksimalt innleide timer for hver avdeling:

Y11 R1i

maksimalt antall innleide timer ved avdeling 1 for 1. halv

ar

Y21 R2i

maksimalt antall innleide timer ved avdeling 2 for 1. halv

ar

R3i

maksimalt antall innleide timer ved avdeling 3 for 1. halv

ar

Y12 R1i

maksimalt antall innleide timer ved avdeling 1 for 2. halv

ar

Y22 R2i

maksimalt antall innleide timer ved avdeling 2 for 2. halv

ar

R3i

maksimalt antall innleide timer ved avdeling 3 for 2. halv

ar

Y31

Y32

eller p
a indeksform:
Yjt Rji

maksimalt antall innleide timer ved avdeling j for halv

ar t, hvor j = 1, 2, 3 og t = 1, 2.

20

Kapasitet ved hver avdeling:

Vi m
a n
a legge til den ekstra kapasiteten via innleide timer:
r11 X1 + r21 D21 R1o + O11 + Y11
r12 X1 + r22 D21 R2o + O21 + Y21
r13 X1 + r23 D21 R3o + O31 + Y31

kapasitet ved avdeling 1 (forming) i 1. halv

ar
kapasitet ved avdeling 2 (forming) i 1. halv
ar
kapasitet ved avdeling 3 (forming) i 1. halv
ar

r11 X2 + r21 D22 R1o + O12 + Y12

r12 X2 + r22 D22 R2o + O22 + Y22
r13 X2 + r23 D22 R3o + O32 + Y32

kapasitet ved avdeling 1 (forming) i 2. halv

ar
kapasitet ved avdeling 2 (forming) i 2. halv
ar
kapasitet ved avdeling 3 (forming) i 2. halv
ar

eller p
a indeksform:
r1j Xt + r2j Djt Rjo + Ojt + Yjt

kapasitet ved avdeling j i halv

ar, hvor t, j = 1, 2, 3 og t = 1, 2

Er problemet n
a lsbart?

Vi husker fra oppgave e) at avdeling 3 i frste halv

ar hadde en underkapasitet p
a 1975 timer. Siden
vi har maksimalt 8750 tilgjenglige innleide timer for denne avdelingen, har vi lst dette problemet
for 1. halv
ar.
Vi m
a n
a sjekke tilsvarende for 2. halv
ar.
2. halv
ar, avdeling 1 forming, ingen overlagring:

Maksimal tilgjengelig kapasitet:

R1 + R1o + R1i = 17500 + 2000 + 4375 = 23875

Maskimalt kapasitetsbehov:

21

60D11 + 20D21 = 60 230 + 20 55 = 13800 + 1100 = 14900

Vi har derfor nok kapasitet ved avdeling 1, med 23875-14900=8975 timer tilgjengelig til overs.

2. halv
ar, avdeling 2 maskinering, ingen overlagring:

Maksimal tilgjengelig kapasitet:

R2 + R2o + R2i = 21875 + 2500 + 8750 = 33125

Maskimalt kapasitetsbehov:
100D11 + 50D21 = 100 230 + 50 55 = 23000 + 2750 = 25750

Vi har derfor nok kapasitet ved avdeling 1, med 33125-25750=7375 timer til overs.

2. halv
ar, avdeling 3 montering, ingen overlagring:

Maksimal tilgjengelig kapasitet:

R3 + R3o + R2i = 39375 + 4500 + 8750 = 52625

Maskimalt kapasitetsbehov:
200D11 + 70D21 = 200 230 + 70 55 = 46000 + 3850 = 45850

22

Vi har derfor nok kapasitet ved avdeling 3, med 52625-49875=2750 timer til overs.
Konklusjon:
Vi kan dermed konkludere med at problemet HAR blitt er lsbart ved
a introdusere innleide
timer.

23