001 Kompendium, MAT100, Del 1, (21. Aug. 2016) PDF

Kompendium H-2016
MAT100
Matematikk
Del 1 av 2
Per Kristian Rekdal

Figur 1: Matematikk er viktig.
2
Innhold
1 Grunnleggende emner 19
1.1 Tall og tallsystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
1.2 Algebraiske uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
1.3 Kvadratsetningene og konjugatsetningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
1.4 Potenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
1.4.1 Prefiks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
1.4.2 Cobb-Douglas produktfunksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
1.5 Kvadratrot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
1.6 Faktorisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
1.7 Brøkregning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
1.7.1 Forkorte og utvide brøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
1.7.2 Sum av brøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
1.7.3 Multiplikasjon og divisjon med brøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
1.8 Lovlige operasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
1.9 To måter å føre ligninger på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
1.10 1. gradspolynom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
1.11 1. gradsligninger, ligningssystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
1.12 2. gradspolynom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66
1.12.1 Nullpunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
1.12.2 Faktorisering og nullpunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71
1.13 3. gradspolynom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72
1.14 Ulikheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
1.15 Polynomdivisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84
1.16 Oversikt: nullpunkter for 1., 2. og 3. gradsfunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . 89
1.17 Absoluttverdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91
1.18 Regning med prosent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95
2 Funksjoner 103
2.1 Funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104
2.2 Koordinatsystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106
2.3 Lineære funksjoner (rette linjer) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107
2.4 Kvadratiske funksjoner (parabler) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126
2.5 Kubiske funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136
2.6 Rasjonale funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139
2.7 Parametrisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150
3
3 Derivasjon 153
3.1 Derivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154
3.2 Derivasjonsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156
3.2.1 Minimum enhetskostnad T EKmin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159
3.2.2 Maksimalt resultat T Rmax . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164
3.2.3 En økonomisk tolkning av den deriverte: grensekostnad . . . . . . . . . . . 172
3.3 Derivasjon av produkt- og brøkfunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181
3.4 Kjerneregelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185
3.5 Lokale ekstremalpunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187
3.6 1. derivasjonstesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189
3.7 1. og 2. deriverte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190
3.8 Vendepunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191
3.9 Globale ekstremalpunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195
3.10 2. derivasjonstesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199
3.11 Elastistieter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201
3.11.1 3 kategorier: Priselastisitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209
4 Eksponensial- og logaritmefunksjoner 211

4.1 Eksponensialfunksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212
4.2 Tallet e, Eulers tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215
4.3 Dimensjonsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227
4.4 Logaritmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231
4.4.1 Definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231
4.4.2 Regneregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235
4.5 Deriverte av ln x . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241
5 Følger og rekker 245

5.1 Summetegnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246
5.2 Aritmetiske rekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250
5.2.1 Sum av en aritmetiske rekke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251
5.3 Geometriske rekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254
5.3.1 Sum av en geometriske rekke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255
5.4 Konvergente og divergente rekker: n → ∞ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258
5.5 Aritmetiske rekker: n → ∞ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259
5.6 Geometriske rekker: n → ∞ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261
6 Finansmatematikk 265
6.1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266
6.2 Aritmetisk rekke: Serielån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267
6.2.1 Rente Rserie
n ved serielån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267
6.3 Geometrisk rekke: Annuitetslån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275
6.3.1 Renteformelen Kn og nåverdi K0 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276
6.3.2 Oppsparingsannuitet Snann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279
6.3.3 Nåverdi K0 av etterskuddsannuitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283
6.3.4 Nåverdi K0 ved utbetaling til evig tid, dvs. n→∞ . . . . . . . . . . . . . 291
6.3.5 Terminbeløp K ved annuitetslån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294
6.3.6 Rente Rnann ved annuitetsån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300
4
6.4 Kontinuerlig rente Kt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304
7 Integraler 309
7.1 Integrasjon = MOTSATTE av derivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310
7.2 Integrasjon = SUM av mange små areal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315
7.3 Integrasjon = areal under en grafen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 317
7.4 Noen regneregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326
7.5 Anvendelser av bestemte integral innen økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327
7.6 Inntektsfordeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 335
8 Funksjoner av flere variabler 343

8.1 Funksjoner av to variable . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 344
8.2 Grafisk fremstilling av funksjoner av to variable . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 346
8.3 Grafisk fremstilling og nivåkurver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 348
8.4 Partielle deriverte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 350
8.5 Kjerneregelen (for en funksjon med to variable) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 358
8.6 Partiell derivasjon av 2. orden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 368
8.7 Maksimum og minimum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 370
8.8 Maksimum og minimum (for flater med rand) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 382
8.9 Maksimering/minimering under bibetingelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 388
5
6
Forord
Dette er del I (av II) av kompendiet i kurset “MAT100 Matematikk” ved Høgskolen i Molde, 2016.
Forelesningene vil i all hovedsak følge dette kompendiet.
Støttelitteratur:
“Matematikk for økonomi og samfunnsfag00 , Høyskoleforlaget, 2010, 8. utg.
Selv om pensum defineres ut fra:

• kompendiet
• forelesningene
• øvingene
så anbefales det å ha læreboken i tillegg, som støttelitteratur. Læreboken behandler flere detaljer
enn kompendiet. Læreboken kan også være nyttig som oppslagsverk senere i studiet og i arbeids-
livet etter endt studium. Men man må ikke ha læreboken i dette kurset.
Studentene ved Høgskolen i Molde som skal ha dette kurset er blant annet studenter innenfor
følgende studieretninger:
• økonomi
– regnskap og revisjon
– økonomi og administrasjon
• logistikk
– logistikk og supply chain management

– petroleumslogistikk
Både eksemplene i dette kompendiet og de tilhørende øvingsoppgavene preges av disse disiplinene.

Det betyr at eksemplene i kompendiet og tematikken i øvingsoppgavene er i stor grad motivert ut
fra disse studieretningene. Dette for å illustrere relevansen av matematikk i disse sammenhengene.
7
Til dette kompendiet hører det en formelsamling. Formlene i den formelsamlingen er stort sett de
formlene som er markert med rød skrift og ramme rundt i dette kompendiet. Studentene oppfordres
til å bruke formelsamlingen aktivt når øvingsoppgaver skal løses. Formelsamlingen sammen med
godkjent kalkulator er tillatte hjelpemideler på eksamen.
Alle forelesningene blir tatt opp på video. Det er er fire typer videoer i dette kurset:
• forelesningsvideoer (45 min.)
• kortvideoer (5-10 min.)
• løsningsvideoer
• informasjonsvideoer
Alle disse videoene finnes på Høgskolen i Molde sin åpne kursportal:
www.himoldeX.no
Alt kursmateriell (bortsett fra læreboken til Bjørnestad) finnes også på denne åpne portalen.
Alt er gratis!
Velkommen til MAT100!
Molde, august 2016.
Per Kristian Rekdal.
Copyright
c Høyskolen i Molde, 2016.
8
Kursinfo
Emnekode:
MAT100
Emnenavn:
Matematikk
Studiepoeng:
7.5
Undervisningssemester:
Høst 2016
Forkunnskaper:
1
Ingen. Elementær kjennskap til matematikk er en fordel.
Undervisningssted:
Molde
Språk:
Norsk
Språk øvinger/eksamen:
Norsk
Undervisningsform:
2
4 timer forelesning + 6 timer med regneøvinger per uke.
1
For studenter med manglende matematikkunnskaper eller som ønsker en repetisjon av deler av pensumet fra
videregående skole, er det en stor fordel å være med på “MAT001 Forkurs i matematikk” som arrangeres 8.-12.
aug. 2016.
2
Selv om det er frivillig oppmøte på øvingstimene så innleveringene av øvingene obligatorisk (se “arbeidskrav”).
Øvingene er så vanskelig at studentene oppfordres til å møte opp på alle øvingstimene. Foreleser og hjelpelærere
vil være tilstede i øvingstimene for veiledning. På oppfordring kan også foreleser lage løsningsvideoer. Dette blir
nærmere forklart etter kursoppstart.
9
Antall øvinger:
Totalt vil det bli gitt ca. 6 øvinger, dvs. innleveringer hver 14. dag.
Øvingstimer:
Hver uke blir det arrangert 3 dobbeltøvingstimer med hjelpelærer. I disse øvingstimene skal stu-
dentene regne oppgaver for innlevering. Selv om det ikke er obligatorisk oppmøte på øvingstimene
så oppfordres til å møte opp på alle øvingstimene. Foreleser og hjelpelærere vil være tilstede i
øvingstimene for veiledning. På oppfordring kan også foreleser lage løsningsvideoer. 3
Arbeidskrav:
Øvingsoppgaver levert innen gitte frister. For å kunne gå opp til eksamen må følgende arbeidskrav
oppfylles:
4 av totalt 6 øvinger må være innleverte og godkjente
Dersom en kandidat stryker har kandidaten mulighet til å ta påfølgende ny og utsatt eksamen,
“kontinuasjonseksamen”. Da slipper man å utføre arbeidskravene på nytt. Men dersom kandidaten
ikke tar denne kontinuasjonseksamenen og heller ønsker å ta neste ordinære eksamen, da må
arbeidskravene utføres på nytt. 4
Timeplan: ( se timeplan for Molde-studenter og Kristiansund-studenter )

Forelesninger: (starter uke 34)
Tirsdager: 12:15 - 14:00, rom A-108
Torsdager: 12:15 - 14:00, rom A-108
Øvingstimer: (starter uke 35)

Tirsdager: 14:15 - 16:00, rom A-108
Torsdager: 14:15 - 16:00, rom A-108
Vurderingsform:
4 timer skriftlig slutteksamen (100 %).
3
Dette med løsningsvideoer blir nærmere forklart ved kursoppstart.
4
Altså: arbeidskravene “overvintrer” ikke.
10
Innhold:
Se innholdsfortegnelse i dette kompendiet.
Karaktertype:
Bokstavkarakter
Hjelpemidler eksamen:
Godkjent kalkulator og formelsamling (se “litteratur” nedenfor).
• Kun originalversjonen av formelsamlingen utgitt av “SiMolde Bok” er lov å ha med på
eksamen. 5
• Det er lov å skrive egne notater i formelsamlingen som dere kan ta med på eksamen. Men:
Ikke skriv av hele eksempler og hele oppgaver. Det vil ikke hjelpe dere på eksamen. Eksa-
mensoppgavene blir ikke laget på en slik måte at det vil være til stor nytte. 6
Kalkulator:
Dersom du har en kalkulator fra før så trenger du mest sannsynlig ikke å kjøpe en ny. Man behøver
ikke en avansert kalkulator i dette kurset. Kun en enkel kalkulator er nok. Men man kan ikke bruke
kalkulatoren på mobiltelefonen siden man ikke har lov å ha med mobilen på eksamen. Dersom du
ikke har kalkulator fra før og skal kjøpe deg en så kan det være lurt å kjøpe en som de fleste andre
i klassen har. Da kan dere hjelpe hverandre med spørsmål angående kalkulator. De fleste har en
Casio, f.eks. en Casio FX-9750GII.
Læringsutbytte:
Ved fullført kurs skal studenten:
• kunne løse likninger av første og annen grad, lineære likninger med 2 ukjente
• kunne regne med ulikheter
• kunne løse enkle ligningssystemer
• kunne lage grafisk fremstilling av enkle funksjoner i en variabel
• kunne derivasjonsreglene og anvendelser av den deriverte
• kunne finne grensekostnad, grenseinntekt, grenseprofitt, kostnadsoptimum
• kunne regne med logaritmer og eksponensialfunksjoner og anvendelser av disse
• kunne benytte aritmetiske og geometriske rekker i finansmatematikk
• kunne metoder for å løse ulike optimeringsproblem, herunder Lagranges metode
5
Dette fordi det skal være lett å se at dere har med den riktige og lovlige formelsamlingen på eksamen.
6
Dersom dette blir praktisert i stor grad må vi revurdere denne ordningen i forhold til neste års studenter.
11
Litteratur:
• Bjørnestad, Harald m.fl.: “Matematikk for økonomi og samfunnsfag”,

Høyskoleforlaget, Kristiansand, 2010 (8. utgave).
• Rekdal, Per Kristian: “Kompendium i MAT100 Matematikk”, SiMolde Bok, Molde, 2016.
• Rekdal, Per Kristian: “Formelsamling i MAT100 Matematikk”, SiMolde Bok, Molde, 2016.
PS:
Man kan ikke bruker tidligere versjoner av kompendiet, f.eks. man kan ikke bruke fjorårets versjon.
Dette fordi kompendiet korrigeres, endres og forbedres hvert år. Da endres også sidetall og lig-
ningsummer. Og vi må ha samme referanser, ligningsummer og sidetall når vi jobber oss gjennom
dette kurset.
12
himoldeX.no
www.himoldeX.no er en åpen kursplattform ved Høgskolen i Molde (himolde). Her finner man
komplett kursmateriell for utvalgte kurs. Dermed er notater fra forelesninger, kompendium, øving-
soppgaver, løsningsforslag og annet materiell åpent tilgjengelig for alle. Intet brukernavn. Intet
passord. Gratis!
1) Kursmateriell:
Alt kursmateriell i “MAT100 Matematikk” finnes gratis i elektronisk form på denne åpen kurs-
plattform:
• kompendium, 2016
• øvingsoppgaver, 2016
• løsninger, 2016
• formelsamling, 2016
Både under kursets gang og for ettertiden: last ned alt kursmaterialet til din PC. Da har du
det komplette kursmateriellet. Da kan dere bruke dette som oppslagsverk når dere støter på
matematikkutfordringer i disipliner som f.eks.:
• økonomi
– regnskap og revisjon
– økonomi og administrasjon
• logistikk
– logistikk og supply chain management

– petroleumslogistikk
13
2) Video:
I tillegg til dette gratis kursmateriellet finner man fire typer videoer:
a) forelesningsvideoer
b) kortvideoer
c) løsningsvideoer
d) informasjonsvideoer
3) Facebook:
Emnet er egen Facebook-gruppe. Innholdet i denne gruppen er blant annet:
• øvinger / oppgaver
• fagrelaterte spørsmål
• praktisk informasjon
• enkle spørreundersøkelser
• promotering / publisering av videoer
14
Figur 2: Førsteside av himoldeX.no.
15
Trykk her,
og du kommer til den åpne
delen av Fronter hvor alt
MATERIELL for emnet ligger.
Trykk her,
og du får opp en liste
over alle VIDEOER Trykk her,
i emnet. for å komme til
Facebook-gruppen
i MAT100.
Figur 3: Emnet MAT100 på himoldeX.no.
16
Kompendium,
øvinger,
løsningsforslag,
eksamen.
Materiell fra tidligere år.
Alle viktige beskjeder blir lagt ut både på Fronter og på Facebook-gruppen.

Men på Facebook-gruppen er det mye mer som blir lagt ut, f.eks. Q&A osv.
Figur 4: Emnet MAT100 på Fronter.
17
Ta bilde av regnestykket
med mobil tlf og spør
på Facebook-gruppen:
Figur 5: Emnet MAT100 på Facebook.
18
Kapittel 1
Grunnleggende emner
Figur 1.1: Grunnleggende emner i matematikk.
19
1.1 Tall og tallsystemer
Notasjon for tall:
N = { 1, 2, 3, 4, ... } (naturlige tall) (1.1)
Z = { ... − 4, −3, −2, −1, 0, 1, 2, 3, 4, ... } (hele tall) (1.2)

a
Q = a∈Z ∧ b∈N (rasjonale tall) (1.3)
b
R = mengden av reelle tall (alle tall på tall-linja) (1.4)
Mengdesymbol, listeform:
M = { 3, 6, 7, 9 } (endelig mengde) (1.5)
M = { 3, 6, 7, 9, ... } (uendelig mengde) (1.6)
Mengden kan altså være endelig eller uendelig.
20
Mengdesymbol, intervall:
[ a, b ] = { x | a≤x≤b } (alle reelle tall f.o.m. a t.o.m. b) (1.7)

(lukket intervall)
h a, b i = { x | a<x<b } (ingen endepunkt er med) (1.8)

(åpent intervall)
h a, b ] = { x | a<x≤b } (bare ene endepunktet er med) (1.9)

(halvåpent intervall)
[ a, b i = { x | a≤x<b } (bare ene endepunktet er med) (1.10)

(halvåpent intervall)
21
1.2 Algebraiske uttrykk
Generelle regler for algebra: ( algebra = regler for operasjonene “·” og “+” )
a+a = 2a (1.11)
a+b = b+a (1.12)
−(a + b) = −a − b (1.13)
−(a − b) = −a + b (1.14)
Ved regning med flerleddede uttrykk:
1) Samle sammen like ledd ved å summere koeffisientene
2) Løs opp parenteser
• + foran parentes: ingen fortegnsendring

• − foran parentes: skifte alle fortegn i parentesen
Eksempel: ( samle sammen like ledd )
ab − 3a + b − 5ab + 4b = −4ab − 3a + 5b (1.15)
Eksempel: ( løse opp parenteser og samle sammen like ledd )
(3ab + b) − (ab + 2b + c) = 3ab + b − ab − 2b − c = 2ab − b − c (1.16)
22
Denne “parentesregl” kalles den distributive lov:
a · (b + c) = ab + ac (1.17)
Fra denne distributive lov så følger at:
(a + b) · (c + d) = ac + ad + bc + bd (1.18)
Lign.(1.17) og (1.18) er en svært viktige regeler. Sistnevnte er så viktig at det er tre spesialtilfeller
av denne ligningen som har egne navn. Disse skal vi se på i neste avsnitt.
Greier du å vise hvorfor lign.(1.18) er riktig?
23
1.3 Kvadratsetningene og konjugatsetningen
Lign.(1.18) har følgende spesialtilfeller: ( kvadratsetningene )
(a + b)2 = a2 + 2ab + b2 (1. kvadratsetning) (1.19)
(a − b)2 = a2 − 2ab + b2 (2. kvadratsetning) (1.20)
(a + b)(a − b) = a2 − b 2 (konjugatsetningen) (1.21)
hvor konjugatsetningen, dvs. lign.(1.21), forklares via:
(a + b)(a − b) = a2 −
ab
+ − b 2 = a2 − b 2
ba (1.22)
Figur 1.2: Kvadratsetningene og konjugatsetningen utskrevet ledd for ledd.
24
1
Husk, når man multipliserer ut parenteser:
• (+) · (+) = +
• (+) · (−) = −
• (−) · (+) = −
• (−) · (−) = +
Husk også:
−a = (−1) · a (1.23)
a−b = a + (−b) (1.24)
a·b = b·a (1.25)
Eksempel: ( løse opp parenteser og samle sammen like ledd )
(2xy + x)(4xy − x) − 4x2 (1 − y) + x2 = 8x2 y 2 − 2x2 y + 4x2 y − x2 − 4x2 + 4x2 y + x2
= 8x2 y 2 + 6x2 y − 4x2 (1.26)
1
Det er IKKE slik at f.eks. −6 − 6 = +12.
| {z }
galt
25
1.4 Potenser
Definisjon: ( potens )
an = | · a · {z
a a · ... · a} (1.27)
= n faktorer
hvor n= eksponent, n ∈ N , a = grunntall og a ∈ R.
Potensregler:
am · an = am+n (1.28)
1
a−n = , a 6= 0 (1.29)
an
am
= am a−n = am−n (1.30)
an
(am )n = amn (1.31)
(a · b)n = an bn (1.32)
n
a an
= , b 6= 0 (1.33)
b bn
og i tillegg:
a0 = 1 (1.34)
a1 = a (1.35)
26
Eksempler: ( potens )
32 · 35 = 32+5 = 37 (1.36)
1
(2−3 )7 = 2−3·7 = 2−21 = (1.37)
221
3
5 53
= 3 (1.38)
2 2
27
1.4.1 Prefiks
Normalform:2 (se også liste av SI prefiks)
1 000 = 103 (1.39)
1 000 000 = 106 (en million) (1.40)
0, 001 = 10−3 (milli) (1.41)
0, 000 000 063 = 6, 3 · 10−8 (1.42)
452 000 000 000 = 4, 52 · 1011 (1.43)

| {z }
normalform
Generelt med 10-potens:
tall = a · 10n (1.44)
hvor n ∈ Z og a ∈ h−10, 10i.
2
Også kalt standardform.
28
Husk:
1) Multipliksjon:
a · a = a2 (1.45)
2) Addisjon:
a + a = 2a (1.46)
3) Subtraksjon:
−a − a = −2a (1.47)
29
1.4.2 Cobb-Douglas produktfunksjon
I SØK200 Mikroøkonomi lærer man blant annet om Cobb-Douglas produktfunksjon. Det er funk-
sjoner som beskriver sammenhengen mellom èn “output” og to (eller flere) “input” variabler 3 .
Definisjon: ( Cobb-Douglas produktfunksjon )
En Cobb-Douglas produktfunksjon er en funksjon på formen:
Y = a · K α · Lβ (1.48)
hvor
Y = produksjon (1.49)
K = kapital (1.50)
L = arbeidskraft (1.51)
a = konstant (1.52)
α = konstant (potens) (1.53)
β = konstant (potens) (1.54)
Ofte brukes Cobb-Douglas funksjoner i forbindelse med nyttefunksjoner U (X1 , X2 ) av to goder X1

og X2 4 . Det betyr at nyttefunksjonen er på samme form som Cobb-Douglas produktfunksjonen i
lign.(1.48). Noen eksempler på spesialtilfeller av Cobb-Douglas lign.(1.48):
U (X1 , X2 ) = X1 · X2 , (kalles “enkel Cobb-Douglas”) (1.55)
U (X1 , X2 ) = 3.2 · X11.5 · X23 (1.56)
2
U (X1 , X2 ) = · X12 · X20.5 (1.57)
15
3
Funksjoner av flere variabeler skal vi lære mer om i kapittel (8).
4
U = “utility”, nytte.
30
1.5 Kvadratrot
5
Definisjon: ( kvadratrot ) (a≥0)
√
a = det positive tallet som, opphøyd i 2, er ’a’ (1.58)
√ √ √
m.a.o. ( a)2 = a · a = a1/2+1/2 = a1 = a.
Eksempler: ( kvadratrot )
√ √
9 = 32 = 3 (M.a.o. : 32 = 9) (1.59)
√ p
5 = (2.236 ...)2 = 2.236 ... (M.a.o. : (2.236 ...)2 = 5) (1.60)
√
−2 = går ikke , (komplekse tall ikke tema i dette kurset.) (1.61)
Figur 1.3: Kvadratrot.
5
Man kan ikke ta kvadratroten av et negativt tall. (Komplekse tall er ikke et tema i dette kurset.)
31
Regneregler: ( a, b ≥ 0 )
√ √
2
1
a = a = a2 (1.62)
√
a2 = a (1.63)
√
( a)2 = a (1.64)
√ √ √
ab = a b (1.65)
r √
a a
= √ , b 6= 0 (1.66)
b b
32
Huskeregl:
√
Kvadratrot noe er bare en “fancy” måte å skrive noe1/2 på:
√
noe = (noe)1/2 (1.67)
Eksempler:
√ √ √
9 · 16 = 9 16 = 3 · 4 = 12 (1.68)
r √
9 9 3
= √ = (1.69)
16 16 4
33
Generalisering av kvadratrot:
√
n
a , a≥0 (1.70)
hvor n = roteksponent, n ∈ N, a = radikand og a ∈ R.
Regneregler: (a≥0)
√
n
1
a = an (1.71)
√ √
( n a)n = n
an = a (1.72)
m 1 √
an = (a n )m = ( n a)m (1.73)
m 1 1
a− n = = 1 = √ (1.74)
(a )m
n ( a)m
n
√ 1
1
n
hvor lign.(1.72), forklares via ( n a)n = (a n )n = a n = a1 = a.
Legg merke til at for n = 2 i lign.(1.71) og (1.72), så reproduserer man lign.(1.62) og (1.63):
√ 1
a = a2 (1.75)
√
( a)2 = a (1.76)
34
Eksempler: ( kvadratrøtter, utvide en brøk )
√ √
3 utvid 3 2 3 2
√ = √ √ = (1.77)
2 2 2 2
√ √ √ √ √ √ √ √
2 utvid 2( 3 − 2) 2 3− 2 2 √
√ √ = √ √ √ √ = = 6−2 (1.78)
3+ 2 ( 3 + 2)( 3 − 2) 3−2
√ √
1 utvid 2+ 3 2+ 3 √
√ = √ √ = = 2+ 3 (1.79)
2− 3 (2 − 3)(2 + 3) 4−3
hvor konjugatsetningen, dvs. lign.(1.21), har blitt brukt i de to siste ligningene.
35
Eksempel: ( generalisert kvadratrot / potenser / BØK300 Bedriftsøkonomi 2 )
Kapitalen K0 = 100 000 NOK plasseres i år null. Hvilken rente r gir K4 = 125 000 etter 4 år?
Senere i dette kurset, i kapittel (6), skal vi lære om renteformelen for rentes rente:
Kn = K0 (1 + r)n (1.80)
I denne oppgaven skal vi bare ta denne formelen for gitt, og regne på den via de regnereglene som
vi har lært om så langt.
Figur 1.4: Ole setter penger i banken.
36
Løsning:
Med renten r etter 4 år skal man få K4 = 125 000:
vekstfaktor
z }| { 1
K4 = K0 (1 + r)4 ·
K0 (1.81)
K4 1
= (1 + r)4 opphøy alt i potens (1.82)
K0 4
14 41
K4
= (1 + r)4 (1.83)
K0
14
K4 1
= (1 + r)4· 4 (1.84)
K0
14
K4
= (1 + r)1 (1.85)
K0
41
K4
1+r = (1.86)
K0
41 14
K4 125 000
NOK

r = −1 = −1 = 0.0574 (1.87)
K0 NOK
100 000
Dersom renten er r = 5.74 % så øker kapitalen fra 100 000 NOK til 125 000 NOK i løpet av 4 år.
37
1.6 Faktorisering
Definisjon: ( faktorisering )
Faktorisering = dekomponering av algebraiske uttrykk (f.eks. tall uttrykk)

til et produkt av faktorer.
Eksempel: ( enkeltstående uttrykk )
faktorisering av 54
z }| {
54 = 2·3·3·3 (1.88)
ledd faktorisert form

z}|{ z }| {
6x2 y = 6xxy (1.89)
Eksempel: ( flerleddede uttrykk )
faktorisert form
z }| {
ab + ac − ad = a(b + c − d) (1.90)
( felles faktor a i flerleddede uttrykk )
faktorisert form
z }| {
2a2 b − 4ab = 2 · a · a · b − 2 · 2 · a · b = 2 · a · b · (a − 2) (1.91)
38
Eksempel: ( kvadratsetningene og konjugatsetningen er faktorisering )
faktorisert form
z }| {
a2 + 2ab + b2 = (a + b)(a + b) = (a + b)2 (1. kvadratsetning) (1.92)
faktorisert form
z }| {
a2 − 2ab + b2 = (a − b)(a − b) = (a − b)2 (2. kvadratsetning) (1.93)
faktorisert form
z }| {
a2 − b 2 = (a + b)(a − b) (konjugatsetningen) (1.94)
Eksempel:
faktorisert form
z }| {
4a2 − 20ab + 25b2 = (2a − 5b)2 (1.95)
faktorisert form
z }| {
4 4 4 4 2 2 2 2
8x y − 2 = 2 (4x y − 1) = 2 (2x y − 1)(2x y + 1) (1.96)
39
1.7 Brøkregning
Husk:
Man kan aldri dividere med 0.
1.7.1 Forkorte og utvide brøker
Forkorting av en brøk: ( brøkregning )
a c a
= (forkorting av en brøk) (1.97)
b c b
a a·c
= (utvidelse av en brøk) (1.98)
b b·c
hvor den siste ligningen kan forstås via
a a a c a·c
= ·1 = · = (1.99)
b b b c b·c
siden 1 = cc .
Husk: man kan aldri dividere med null, dvs. b, c 6= 0.
Eksempel:
10 faktoriser 2 · 5 forkort 5
= = (1.100)
6 2 · 3 3
a2 − ab faktoriser (a−b)
a
forkort a
= = (1.101)
3a − 3b (a−b)
3
3
40
1.7.2 Sum av brøker
Sum av brøk med samme nevner:
a c a+c
+ = (1.102)
b b b
Eksempel: ( Ved sum av brøker, utvid hver brøk slik at man får fellesnevner )
4 11 fellesnevner 4 + 11 15
+ = = (1.103)
7 7 7 7
2 4 fellesnevner 2+4 6
+ = = = 2 (1.104)
3 3 3 3
Dersom brøkene ikke har fellesnevner så må man finne den først:
5 1 3 utvid 2·5 6·1 3·3 fellesnevner 10 6 9

− + = − + = − + (1.105)
6 2 4 2·6 6·2 3·4 12 12 12
sum 10 − 6 + 9 13
= = (1.106)
12 12
1 a a utvid 6 3a · a 2a · a fellesnevner 6 3a2 2a2

− + = − + = − + (1.107)
3ab 6b 9b 6 · 3ab 3a · 6b 2a · 9b 18ab 18ab 18ab
sum 6 − 3a2 + 2a2 6 − a2

= = (1.108)
18ab 18ab
41
1.7.3 Multiplikasjon og divisjon med brøker
Regler for multiplikasjon og divisjon med brøker:
a c·a
c· = [1] (Tall multiplisert med brøk) (1.109)
b b
a c a·c
· = [2] (Brøk multiplisert med brøk) (1.110)
b d b·d
a c a·d
: = [3] (Brøk dividert med brøk) (1.111)
b d b·c
hvor den siste ligningen, dvs. lign.(1.111), forklares via
ad
a c a
b utvid
a
b
·d regel [1]
ad
b utvid b
· b a·d
: = c = c = = = (1.112)
b d d
· d c c·b b·c
d
42
Huskeregel:
teller teller·7 teller·(x + 3) teller·(a − 2)

brøk = = = = (1.113)
nevner nevner·7 nevner·(x + 3) nevner·(a − 2)
Regelen er altså: Det er lov å multiplisere og dividere med samme tall i en brøk.
Huskeregelenovenfor kan formuleres på en annen måte:

Tallet 1 kan man multiplisere og dividere med som man vil, uten at det endrer på det opprinnelige
uttrykket.
7 x+3 a−2
1 = = = (1.114)
7 x+3 a−2
43
Eksempel:
x regel [1] 2x faktoriser 2 x x

2· = = = (1.115)
4 4 forkort 2 · 2 2
2 5 regel [2] 2·5 faktoriser 10

· = = (1.116)
3 7 3·7 21
1
1 4 1 1
utvid
1
· 15 faktoriser · 3 · 5 3
: = 5
= 5
·1 =15 5
= 5 = (1.117)
4 4 4
5 15 15 15 1= 15 · 15
15

4 4
Eksempel:

a−1 a+1
(a+1)(a−1)
+ (a+1)(a−1)
1 1 a−1
+ : 1− = (1.118)
a+1 a−1 a+1 a+1 a−1
a+1
− a+1
a−1 + a+1
(a+1)(a−1)
= a+1 − (a−1)
(1.119)
a+1
2a
(a+1)(a−1)

=
(1.120)
2
a+1

a
= (1.121)
a−1
44
Eksempel:
7 · 7 · 7 · 7 · 7
= 7 · 7 · 7 = 73 (1.122)
7 · 7
7+7+7+7+7 5 · 7 5
= = (1.123)
7+7 2 · 7 2
45
1.8 Lovlige operasjoner
Følgende operasjoner lov i matematikk når man løser en generell ligning:
VS = venstre side , HS = høyre side
Addere med samme tall på begge sider VS = HS

VS + 4 = HS + 4 (1.124)
Subtrahere med samme tall på begge sider VS = HS

VS − 6 = HS − 6 (1.125)
Multiplisere (6= 0) med samme tall på begge sider VS = HS

4 4
· VS = · HS (1.126)
3 3
Dividere (6= 0) med samme tall på begge sider VS = HS

VS HS
= (1.127)
2 2
Huskeregel:
Dersom man gjøre noe på den ene siden av ligningen så må man også gjøre det samme på den
andre siden.
46
1.9 To måter å føre ligninger på
Føringsmessig er det to måter å føre ligninger på:
1) Føringsmåte 1:
VS = HS (1.128)
VS = HS (1.129)
VS = HS (1.130)
VS = HS (1.131)
VS = HS (1.132)
2) Føringsmåte 2:
VS = HS (1.133)
= HS (1.134)
= HS (1.135)
= HS (1.136)
47
1.10 1. gradspolynom
6
Definisjon: ( 1. gradspolynom )
En funksjon på formen:
f (x) = ax + b (1.137)
kalles en 1. gradspolynom eller en lineær funksjon. Her er a og b konstanter.
GEOMETRISK sett er lign.(1.137) er:
• en rett linje
• a = stigningstall
• b = skjæring med y-aksen
Lign.(1.137) er en ligning med:
• variabelen x er i 1. potens, dvs. x = x1
Figur 1.5: Funksjonen f (x) = − 32 x + 5.
6
Her snikinnføres begrepet “funksjon”, y = f (x). Dette med funksjoner skal vi se mer på i kapittel (2.1).
48
Eksempel: ( 1. gradsligning )
1. gradsligning med èn ukjent: x − 4 = 6 + 2x (1.138)
1 2
1. gradsligning med to ukjente: 2y = x+ (1.139)
3 7
49
Eksempel: ( algebra / SØK100 Makroøkonomi / ISLM-modell )
I “SØK100 Makroøkonomi” (se også makroøkonomi) lærer man om en viktig ligning som heter
generalbudsjettligningen. Generalbudsjettligningen er en forenklet fremstilling av økonomien til et
land. Ligningen beskriver makroøkonomien til et land når den er i likevekt: 7
R = C +I +G+X (1.140)
hvor
R = inntekt, (nasjonalprodukt) (R=“revenue”) (1.141)

C = konsumentfunksjon (C=“consumation”) (1.142)
I = investering (I=“investment”) (1.143)
G = offentlige utgifter (G=“goverment”) (1.144)
X = netto eksport (X=”export”) (1.145)
Figur 1.6: “SØK100 Makroøkonomi”.
7
De av dere som skal ha faget “SØK100 Makroøkonomi” får lære mer om denne ligningen senere.
50
La oss se på følgende ISLM-modell:
C = C0 + c(R − T ) (1.146)
X = X0 − bR (1.147)
hvor
C0 = konstant, (inntektsuavhengig konsum) (1.148)

c = marginal konsumrate (1.149)
T = skattenivå (1.150)
X0 = konstant, (inntektsuavhengig eksport) (1.151)
b = investors marginale rentefølsomhet (1.152)
Finn et eksplisitt uttrykk for inntekten R.

| {z }
dvs. finn R alene
51
Løsning:
Setter inn ligningene i generalbudsjettligningen:
R = C +I +G+X (1.153)
= C0 + c(R − T ) + I + G + X0 − bR (1.154)
Flytt alle R-ledd over på venstre side:
R − cR + bR = C0 − cT + I + G + X0 (1.155)

1
R(1 − c + b) = C0 − cT + I + G + X0 ·
1−c+b (1.156)
(C0 + X0 ) − cT + I + G
R = (1.157)
1−c+b
hvor vi ikke kan dividere på 0, dvs. 1 − c + b 6= 0.
52
8
Dersom vi definerer inntektsmultiplikatoren m:
def. 1
m ≡ (1.158)
1−c+b
så kan lign.(1.157) skrives:
(C0 + X0 ) − cT + I + G
R = (1.159)
1−c+b

1
= · (C0 + X0 ) − cT + I + G (1.160)
1−c+b

= m· (C0 + X0 ) − cT + I + G (1.161)
8
Inntektsmultiplikatoren sier hvor mye inntekten (nasjonalproduktet) R endrer seg når autonom aggregert etter-
spørsel (samlet etterspørsel etter varer og tjenester) endrer seg med èn enhet (èn krone). Dette lærer man mer om
i faget “SØK100 Makroøkonomi”.
53
Eksempel: ( to 1. gradsligninger med to ukjente )
Førstegradsligninger med to ukjente x og y, dvs. en rett linje, skrives ofte slik:
y = −x + 1 kan skrives f (x) = − x + 1 (1.162)
1 1
y = x−2 kan skrives g(x) = x−2 (1.163)
2 2
Løs ligningen f (x) = g(x). ( dvs. finn skjæringspunktet mellom grafene f (x) og g(x) )
54
Løsning:
i) Grafisk løsning:
f(x) y-akse
b=-2 = skjæring med y-aksen.
a=1/2 = stigningstall
g(x) = x/2 - 2
x=2
x-akse
y=-1
b=1 = skjæring med y-aksen.
a=-1 = stigningstall
g(x) f(x) = - x + 1
Figur 1.7: Plott av f (x) og g(x).
Av figuren ser vi at grafene skjærer hverandre når:
x = 2 , y = −1 (1.164)
55
ii) Ved regning:
f (x) = g(x) (1.165)
1
−x + 1 = x−2 (1.166)
2
1
−x − x = −1 − 2 (Samle x-leddene på venstre (1.167)
2
side og tallene på høyre)
2x 1
− − x = −3 (Fellesnevner på hver side) (1.168)
2 2
2x + x
− = −3 (1.169)
2
3x
− = −3 (1.170)
2
x = 2 (1.171)
Dette er den x-verdien hvor grafene f (x) og g(x) skjærer hverandre, (se Fig.(1.7)). Dermed finnes
tilhørende y-verdi:
y = f (x = 2) (1.172)
= g(x = 2) (1.173)
1
= 2 − 2 = 1 − 2 = −1 (1.174)
2
dvs. samme løsning som den grafiske, som det skal være.
56
Eksempel: ( nullpunkt for lineære funksjoner )
La oss igjen se på den lineære funksjonen g(x) fra forrige eksempel.
1
g(x) = x−2 (1.175)
2
Finn nullpunktet til g(x) ved regning.
y-akse
b=-2 = skjæring med y-aksen.
a=1/2 = stigningstall
g(x) = x/2 - 2
x-akse
Nullpunkt: x = 4
Figur 1.8: Nullpunktet for g(x) er x = 4.
Løsning:
Nullpunktet til g(x) er bestemt ved:
g(x) = 0 (1.176)
57
Dermed:
1
x−2 = 0 (1.177)
2

1
·2
x = 2 (1.178)
2
1
2 x = 2 · 2 (1.179)
2
x=4 (1.180)
Nullpunktet til g(x) er x = 4.
Hvor mange nullpunkt kan en lineær funksjon maksimalt ha?
Kan en lineær funksjon ha ingen nullpunkter?
58
Eksempel: ( nullpunkt for lineære funksjoner )
Finn et generelt uttrykk for nullpunktene til den lineære funksjonen:
f (x) = ax + b (1.181)
Løsning:
Nullpunktet til f (x) er bestemt ved:
f (x) = 0 (1.182)
Dermed:
ax + b = 0 (1.183)

1
ax = −b ·
a (1.184)
1 1
ax = −b ·
(1.185)
a
c
b
x = − (1.186)
a
Det generelle uttrykket for nullpunktet til f (x) er x = −b/a.
59
1.11 1. gradsligninger, ligningssystem
Eksempel: ( lineært ligningssystem )
Følgende lineære ligingssystem har tre ligninger med tre ukjente x, y og z :
5x + 2y + 2z = 27 (1.187)
11x + 8y + 2z = 57 (1.188)
−3x + 1y − 2z = −16 (1.189)
9
Her er det like mange ligninger som ukjente. Da kan finnes det en entydig løsning.
Denne løsningen er:
x = 4 (1.192)
y = 1 (1.193)
z = 2.5 (1.194)
9
Dersom ligningene er uavhengige, dvs. den ene er ikke et multiplum av den andre. Eksempel: Ligningene
x+y = 1 (1.190)
2x + 2y = 2 (1.191)
er ikke uavhengige. Ser du hvorfor?
60
Setning: ( løsningsmengde )
10
Tre mulig situasjoner for løsningsmengden for et linært ligningssystem:
1) Èn entydig løsning:
Like mange uavhengige ligninger som ukjente.

(kvadratisk system)
2) Uendelig mange løsninger:
Færre uavhengige ligninger enn ukjente.

(underbestemt system)
3) Ingen løsninger:
Flere uavhengige ligninger enn ukjente.

(overbestemt system)
10
To kommentarer:
1) At ligningene er lineært uavhengige betyr at ingen av ligningene kan bli utledet algebraisk
a fra den andre.
2) Når ligningen er uavhengige så inneholder hver ligningen ny informasjon av variablene.

a Å fjerne noen av ligingene betyr at man øker størrelsen på løsingdmengden.
61
11
La oss illustrere disse tre alternativene for et ligningsystem med to ukjente:
ax + by = A ax + by = A’ ax + by = A’’
cx + dy = B cx + dy = B’’
ex + fy = C’’
y løsning y løsning y
x0
x x x
y0
Uendelig mange løsn. Ingen løsninger
Én entydig løsning
En ligning , to ukjente Tre ligninger , to ukjente

To ligninger , to ukjente
( Underbestemt ) ( Overbestemt )
( Kvadratisk )
Figur 1.9: Lineært ligningsystem med to ukjente x og y.
11
Vi antar at ligningene i dette eksemplet er uavhengige.
62
Hva skjer når ligningene ikke er lineært uavhengige?:
Dersom ligingene ikke ligningene lineært uavhengige så blir situasjonen som vis i figur 1.10.
Derfor illustrerer ikke figuren en mulig løsning.
ax + by = A’’
cx + dy = B’’
ex + fy = C’’
y
Hvorfor er ikke
dette en mulig
løsning?
Svar:
Ligningene er ikke
lineært uavh.
x x De er ”koplet”.
Ingen løsninger
Tre ligninger , to ukjente
( Overbestemt )
Figur 1.10: Ikke løsning.
63
Eksempel: ( lineært ligningssystem )
Løs ligningssystemet:
x+y = 5 (1.195a)
3x + 2y = 10 (1.195b)
PS:
Dette er et ligningssystem med to uavhengige ligninger med to ukjente x og y.
Da finnes det èn entydig løsning, se side 60.
Løsning:
1) Metode 1: ( innsettingsmetoden )
Et ligningssystem løses ofte med innsettingsmetoden12 . Lign.(1.195a) gir:
x = −y + 5 (1.196)
Denne ligningen innsatt i lign.(1.195b):
3 (−y + 5) + 2y = 10 (1.197)
−3y + 15 + 2y = 10 (1.198)
−3y + 2y = 10 − 15 (1.199)
−y = −5 (1.200)
y=5 (1.201)
Setter dette svaret inn i lign.(1.196):
x = −y + 5 = −5 + 5 = 0 (1.202)
12
I denne metoden brukes den ene ligningen til å uttrykke en variabel ved hjelp av den andre.
64
2) Metode 2: ( addisjonsmetoden )
Addisjonsmetoden går ut på å “justere” koeffisientene til x og y slik at at den ene faller bort når
vi adderer ligningene.
Multipliser lign.(1.196) med −2:

x+y = 5 · (−2) (1.203)
−2x − 2y = −10 (1.204)
Så legger vi sammen (1.204) og (1.195b):
3x + 2y + (−2x − 2y) = 10 + (−10) (1.205)
3x + 2y − 2x − 2y = 10 − 10 (1.206)
x=0 (1.207)
Til slutt setter vi dette svaret inn i lign.(1.195a)
y = 5−x = 5−0 = 5 (1.208)
som gir samme svar som innsettingsmetoden, slik som det skal.
65
f (x) = ax2 + bx + c (1.209)
kalles en 2. gradspolynom eller en kvadratisk funksjon. Her er a, b og c er konstanter.
Lign.(1.209) er ligninger med: ( ukjent = variabel )
• variabelen x er i maksimalt 2. potens, dvs. x2
Eksempel:
f (x) = x2 − 6x + 5 (1.210)
g(x) = 2x2 + 7x − 23 (1.211)
h(x) = 2.3x2 + 1 (1.212)
66
1.12.1 Nullpunkter
Eksempel:
La f (x) = x2 − 6x + 5. Nullpunktene til f (x) finnes ved:
f (x) = 0 (1.213)
m
x2 − 6x + 5 = 0 (1.214)
Her kan vi bruke ABC-formelen i lign.(1.222). For vårt tilfelle i lign.(1.214) er a = 1, b = −6 og

c = 5. Dermed:
p p
−(−6) − (−6)2 − 4 · 1 · 5 −(−6) + (−6)2 − 4 · 1 · 5
x1 = , x2 = (1.215)
2·1 2·1
√ √
6− 36 − 20 6+ 36 − 20
x1 = , x2 = (1.216)
2 2
√ √
6− 16 6 + 16
x1 = , x2 = (1.217)
2 2
6−4 6+4
x1 = , x2 = (1.218)
2 2
x1 = 1 , x2 = 5 (1.219)
Siden f (x) = 0 har løsninger, så kan vi faktorisere f (x):
faktotrisert form
z }| {
2
f (x) = x − 6x + 5 = (x − 1)(x − 5) (1.220)
67
y=f(x)
Nullpunkter f(x) = x2 – 6x + 5
Figur 1.11: Plott av f (x) = x2 − 6x + 5.
68
13
Setning: ( ABC-formelen )
En 2. gradsligningen f (x) = ax2 + bx + c sine nullpunkter bestemt ved
f (x) = 0 (1.221)
dvs. ax2 + bx + c = 0, har løsningen: ( løsningene kalles også “røtter” )
√ √
−b − b2 − 4ac −b + b2 − 4ac
x1 = , x2 = (1.222)
2a 2a
Da kan 2. gradsligningen faktor FAKTORISERES slik:
a(x − x1 )(x − x2 ) = 0 (1.223)
0 løsninger
X1,2 =
2 løsninger
1 løsning
Figur 1.12: Mulige løsninger for en 2. gradsligning.
13
Denne læresetningen viser sammenheng mellom nullpunkter og faktorisering.
69
Løsningsmengde:
14
Tre mulige situasjoner for løsningsmengden for ABC-formelen: ( se figur(1.12) )
ABC-formelen
b2 – 4ac > 0 2 løsninger
b2 – 4ac = 0 1 løsning
b2 – 4ac < 0 ingen løsning
Figur 1.13: Løsningsmengde for ABC-formelen.
PS:
ABC-formlen dreier seg kun om 2. gradsligninger. Intet annet.
14
Man kan utlede (dvs. bevise) ABC-formelen ved å omskrive ax2 + bx + c = 0 til et fullstendig kvadrat og bruke
1. kvadratsetning. Detaljene går vi ikke gjennom i dette kompendiet, men utledningen finner du her.
70
1.12.2 Faktorisering og nullpunkter
Hva er sammenhengen mellom faktorisering og nullpunkter?
Svar:
Fra eksemplet på side 67 fant vi at:
faktotrisert form
Eq.(1.220)
z }| {
2
f (x) = x − 6x + 5 = (x − 1)(x − 5) (1.224)
Dersom vi har funksjonen f (x) på faktorisert form så ser vi umiddelbart hva som er nullpunktene,
uten å gjøre noen regning: (“stirremetoden”)
x1 = 1 , x2 = 5 (1.225)
Konklusjon: (gjelder generelt)
Dersom et uttrykk er faktorisert

så har vi umiddelbart også nullpunktene til uttryket!
71
f (x) = ax3 + bx2 + cx + d (1.226)
kalles en 3. gradsfunksjon. Her er a, b, c og d konstanter.
Lign.(1.226) er ligninger med: ( ukjent = variabel )
• variabelen x er i maksimalt 3. potens, dvs. x3
Nullpunkter for 3. gradsligning:
For en 2. gradsligningen så lærte vi i avsnitt 1.12 at det finnes eksplisitte formler for løsningen
av nullpunktene, se lign.(1.222). For en 3. gradsligning finnes tilsvarende formel. Men den er så
kompliserte at den ikke er en del av dette kurset. Man kan likevel løse nullpunktene til noen 3.
gradsligninger ved å bruke en
faktoriseringsmetode
via polynomdivisjon. Polynomdivisjon skal vi lære i avsnitt 1.15.
72
Eksempel: ( 3. gradsfunksjon )
3
f (x) = x3 − x2 − 2x + 7 (1.227)
2
a) Plott funksjonen.
b) Indiker på grafen:
i) Nullpunkt.
ii) Når f (x) ligger over og under x-aksen.
iii) Topp- og bunnpunkt.
iv) Vendepunkt
v) Konstant ledd.
Løsning:
a) Plott: ( se neste side )
b) i) Nullpunkt:
f (x) = 0 : Skjæring med x-aksen (1.228)
ii) Over/under x-aksen:
f (x) > 0 ⇒ grafen ligger over x-aksen. (1.229)
f (x) < 0 ⇒ grafen ligger under x-aksen. (1.230)
73
Konstant ledd = 7
y
Toppunkt ( f’(x) = 0 )
( tangenten er horisontal )
Vendepunkt ( f’’(x) = 0 )
Bunnpunkt ( f’(x) = 0 )
( tangenten er horisontal )
Nullpunkt ( f(x) = 0 )
Figur 1.14: Plott av f (x) = x3 − 32 x2 − 2x + 7.
iii) Topp- og bunnpunkt: ( senere skal vi lære mer om den deriverte f 0 (x) )
f 0 (x) = 0 og f 0 (x) går fra + til − ⇒ Toppunkt (1.231)
f 0 (x) = 0 og f 0 (x) går fra − til + ⇒ Bunnpunkt (1.232)
iv) Vendepunkt: ( senere skal vi lære mer om den dobbelt deriverte f 00 (x) )
f 00 (x) = 0 ⇒ Vendepunkt (1.233)
iv) Konstant ledd:
f (0) = 7 ⇒ skjæring med y-aksen. (1.234)
74
1.14 Ulikheter
Ulikhetstegn:
> større enn
< mindre enn (1.235)
og
≥ større enn eller lik
≤ mindre enn eller lik (1.236)
Eksempel:
2x + 5 > 7 (1.237)
3 < 5 (1.238)
−3 > −5 (1.239)
Figur 1.15: Ulikheter.
75
Operasjoner: ( for å løse ulikheter )
Addere med samme tall på begge sider 5 > 3

5+2 > 3+2 (1.240)
Subtrahere med samme tall på begge sider 5 > 3

5−2 > 3−2 (1.241)
Multiplisere med positivt tall (> 0) på begge sider 5 > 3

2·5 > 2·3 (1.242)
Dividere med positivt tall (> 0) på begge sider 5 > 3

5 3
> (1.243)
2 2
Eksempel:
3x + 2 > x+3 (Samle x-leddene på venstre (1.244)

3x − x > 3−2 (1.245)
2x > 1 (Divider med 2 på hver side) (1.246)
1
x > (1.247)
2
76
For ulikheter har vi i tillegg følgende regler:
Multiplisere med negativt tall (< 0), SNU tegnet 5 > 3

(−2) · 5 < (−2) · 3 (1.248)
Dividere med negativt tall (< 0), SNU tegnet 5 > 3

5 3
< (1.249)
(−2) (−2)
Eksempel:
−4(x − 2) + 3(x + 4) > 5x − (x − 1) (Løs opp parentesene) (1.250)
−4x + 8 + 3x + 12 > 5x − x + 1 (Samle x-leddene på venstre (1.251)

−5x > −19 (1.252)
−5x −19
< (Dividere med (−5), SNU tegnet) (1.253)
−5 −5
19
x < (1.254)
5
77
For ulikheter, har vi også følgende regel:
Aldri multiplisere eller dividere med uttrykk (1.255)

som inneholder den ukjente.
Dette fordi vi ikke vet om den ukjente er 0 eller negativ.
Men:
Det er lov å legge til et negativt tall på begge sider av ulikheten! (1.256)
78
Eksempel: ( løser først en ligning, og deretter (på neste side) tilsvarende ulikhet )

2x − 5
· (x − 1)
= 1 (1.257)
x−1
2x − 5 = 1 · (x − 1) (1.258)
2x − x > −1 + 5 (1.259)
x=4 (1.260)
Altså: en slik førstegradsligning med en ukjent har èn løsning.
79
Eksempel:
2x − 5
> 1 (Kan ikke multiplisere med “x − 100 (1.261)
x−1
siden fortegnet er ukjent)
2x − 5
−1 > 0 (Samle alle ledd på samme side) (1.262)
x−1
2x − 5 x − 1
− > 0 (Fellesnevner) (1.263)
x−1 x−1
x−4
> 0 (1.264)
x−1
15
Denne ulikheten løses med et fortegnsskjema/(drøftingsskjema):
1 4
x
Nullpunkt
x-4
x-1
Aldri dele med ”0”.
(x – 4) / (x-1)
x<1 x>4
Figur 1.16: Fortegnsskjema for lign.(1.264).
og løsningen er
x < 1 eller x > 4 (1.265)
Altså: det er uendelig mange løsninger av ulikheten,

mens tilsvarende ligning hadde kun èn løsning, se lign.(1.260).
15
Vi kan drøfte fortegnet til et brøken i lign.(1.261) ved å faktorisere den, drøfte fortegnet for hver av faktorene,
og bruke fortegnsreglene ovenfor på side 25.
80
Fortegnsskjema
Vi kan drøfte fortegnet til et uttrykk ved å faktorisere det, drøfte fortegnet for hver av faktorene
slik som eksempelet på forrige side, og bruke fortegnsreglene fra side 25, dvs.:
• (+) · (+) = +
• (+) · (−) = −
• (−) · (+) = −
• (−) · (−) = +
faktor 1 4
x
x-4
> 0 x-4
x-1
x-1
(x – 4) / (x-1)
faktor x<1 x>4
Figur 1.17: Fortegnsskjema.
Hadde fortegnsskjemaet blitt det samme dersom vi hadde sett på (x − 4)(x − 1) > 0 istedet for
x−4
brøken x−1 > 0? I så fall, hvorfor?
81
Eksempel: ( algebra / SØK100 Makroøkonomi / ISLM-modellen )
La oss igjen se på ISLM modellen på side 50. Koeffisientene b og c i ligningene
C = C0 + c(R − T ) (C=“consumption”) (1.266)
X = X0 − bR (X=”export”) (1.267)
kan ikke ha hvilke verdier som helst. I tillegg til å ligge mellom 0 og 1, dvs.
0 < b < 1 (1.268)

0 < c < 1 (1.269)
16
så må de oppfylle:
b < c (1.270)
Vis da at inntektsmultiplikatoren m fra lign.(1.158), dvs.
def. 1
m ≡ (1.271)
1−c+b
er større enn 1, dvs. vis at:
m > 1 (1.272)
16
Grunnen til at ulikheten i lign.(1.270) gjelder, lærer man mer om i “SØK100 Makroøkonomi”. Helt kort kan
det nevnes at det har noe å gjøre med at folk har en tendens til å kjøpe varer og tjenester i sitt eget land.
82
Løsning:
Ta utgangspunkt i betingelsen i lign.(1.270):
b < c (1.273)
og utfør lovlige operasjoner på den:
b < c Trekk fra −c på begge sider. (1.274)
=0
z }| {
−c + b < −c + c (1.275)
−c + b < 0 Legg til 1 på begge sider. (1.276)
1
=
z }|m {
1−c+b < 1+0 (1.277)
1
< 1 (1.278)
m
Siden både c og b ligger mellom 0 og 1 så innser vi at 1 − c + b > 0, dvs. inntektsmultiplikatoren

m er positiv: m > 0. Dermed kan vi multiplisere med m på begge sier av lign.(1.278): 17
1
< 1 |·m (1.279)
m
1 < m (1.280)
med andre ord:
m > 1 , q.e.d. (1.281)
17
Det er helt avgjørende at vi vet at m > 0, dvs. positiv. Da behøver man ikke å snu ulikheten ved multiplikasjon,
jfr. lign.(1.255).
83
1.15 Polynomdivisjon
Definisjon: ( polynom )
Polynom = flerleddet algebraisk uttrykk hvor de ulike leddene har ulik grad
Eksempel:
p(x) = 2x6 + 3x + 1 , (6. gradsfunksjon) (1.282)

f (x) = 2x3 − 5x2 + 3x − 2 , (3. gradsfunksjon) (1.283)
g(x) = −7x2 + x − 17 , (2. gradsfunksjon) (1.284)
h(x) = x+5 , (1. gradsfunksjon) (1.285)
Vanlig talldivisjon:
756 : 3 = 252 (1.286)

−6
15
−15
6
−6
0
Kontroll:
252 · 3 = (200 + 50 + 2) · 3 = 600 + 150 + 6 = 756 (1.287)
m.a.o. det stemmer, og 756 = 252 · 3 er faktorisert!
84
Eksempel: ( polynomdivisjon )
p(x) : (x − 2) (1.288)
(2x3 − 5x2 + 3x − 2) : (x − 2) = 2x2 − x + 1

−(2x3 − 4x2 )
−x2 + 3x
−(−x2 + 2x)
x−2
−(x − 2)
0
Kontroll:
(2x2 − x + 1) · (x − 2) = 2x3 − x2 + x − 4x2 + 2x − 2 = 2x3 − 5x2 + 3x − 2 (1.289)
m.a.o. det stemmer, og polynomet p(x) kan skrives på den faktoriserte formen:
p(x) = 2x3 − 5x2 + 3x − 2 = (2x2 − x + 1)(x − 2) (1.290)

| {z }
faktorisert form
(Faktoren 2x2 − x + 1 kan ikke faktoriseres).
Ut fra denne ligningen ser vi umiddelbart at:
p(2) = 0 ⇔ p(x) : (x − 2) GÅR OPP ⇔ x = 2 er løsning til p(x) = 0 (1.291)
dvs. x = 2 er nullpunkt for p(x).
85
Eksempel: ( faktorisering av 3. gradsfunksjon )
g(x) = x3 − 3x2 − x + 3 (1.292)
På side 72 ble det nevnt at:
Det finnes eksplisitte formler for løsningen av nullpunktene, for en 3. gradsligning. Men den er
så komplisert at det ikke er en del av dette kurset. Man kan likevel løse nullpunktene til noen 3.
gradsligninger ved å bruke en
faktoriseringsmetode
via prøve- og feilemetoden:
x=2 ⇒ g(2) = 23 − 3 · 22 − 2 + 3 = −3 6= 0 intet nullpunkt (1.293)
x=1 ⇒ g(1) = 13 − 3 · 12 − 1 + 3 = 0 ⇒ x − 1 faktor (1.294)
x = −1 ⇒ g(−1) = (−1)3 − 3 · (−1)2 − (−1) + 3 = 0 ⇒ x + 1 faktor (1.295)
x=3 ⇒ g(3) = 33 − 3 · 32 − 3 + 3 = 0 ⇒ x − 3 faktor (1.296)
og da vet vi at g(x) kan faktoriseres
g(x) = x3 − 3x2 − x + 3 = (x − 1)(x + 1)(x − 3) (1.297)

| {z }
faktorisert form
86
Fra eksempelet på forrige side så kan vi generalisere:
Setning: ( 3. gradsfunksjon, nullpunkt og faktorisering )
Dersom en 3. gradsfunksjon:
P (x) = ax3 + bx2 + cx + d (1.298)
har 3 forskjellige nullpunkter x1 , x2 og x3 , dvs. P (xi ) = 0 for i=1,2,3, så kan P (x) skrives:
P (x) = a (x − x1 )(x − x2 )(x − x3 ) (1.299)

| {z }
faktorisert form
18
dersom a 6= 0.
Setningen på forrige side kan formuleres på en alternativ måte:
Setning: ( 3. gradsfunksjon, nullpunkt og divisjon )
Polynomfunksjonen P (x) er delelig med x − a hvis og bare hvis P (a) = 0. (1.300)
altså hvis og bare hvis a er et nullpunkt til polynomfunksjonen P (x).
18
Hvordan tror du en tilsvarende setning er for et 17. gradspolynomfunksjon?
87
Eksempel: ( polynomdivisjon av 3. gradspolynom med rest )
f (x) : (x − 2) (1.301)
10
(x3 − 5x2 + 2) : (x − 2) = x2 − 3x − 6 −
x−2
−(x3 − 2x2 )
−3x2
−(−3x2 + 6x)
−6x + 2
−(−6x + 12)
−10 rest
Alt i alt:
10
(x3 − 5x2 + 2) : (x − 2) = x2 − 3x − 6 − (1.302)
x−2
10
Her ser vi at divisjonen ikke går opp. Vi har en rest x−2
.
Husk at divisjon kan skrives på følgende måter:
f (x)
f (x) : (x − 2) ≡ (1.303)
x−2
88
1.16 Oversikt: nullpunkter for 1., 2. og 3.
gradsfunksjoner
1., 2. og 3. gradsligninger med èn ukjent er gitt ved:
1. gradsfunksjon: f (x) = ax + b (1.304)
2. gradsfunksjon: g(x) = ax2 + bx + c (1.305)
3. gradsfunksjon: h(x) = ax3 + bx2 + cx + d (1.306)
hvor a, b, c og d er konstanter. Størrelsen x er variabelen.
Hvordan tror du en 4. gradsfunksjon med èn ukjent er?
89
Å finne nullpunktene til en funksjon f (x) betyr å finne den/de
verdiene av x (1.307)
som gir
f (x) = 0 (1.308)
Her gir vi en oversikt over hvordan man finner nullpunktene til 1., 2. og 3. gradsligninger med èn
ukjent:
1. gradslign.: ax + b = 0 ⇒ max 1. stk nullpunkt

b
x = − (se lign.(1.186))
a
2. gradslign.: ax2 + bx + c = 0 ⇒ max 2. stk nullpunkt

√
−b ± b2 − 4ac
x1,2 = (se lign.(1.222))
2a
3. gradslign.: ax3 + bx2 + cx + d = 0 ⇒ max 3. stk nullpunkt

komplisert formel /
prøve- og feilemetoden /
polynomdivisjon
90
1.17 Absoluttverdi
Absoluttverdi:
| − 3| = 3 (1.309)
|3| = 3 (1.310)
dvs. en absoluttverdi er alltid positiv (eller 0).
Generelt:

 a , når a ≥ 0
|a| = (1.311)
−a , når a < 0

Eksempler:
√
32 = 3 (1.312)
p
(−3)2 = 3 (1.313)
Dette gjelder også mer generelt:
√
x2 = |x| (1.314)
uansett om x er positiv eller negativ.
91
Eksempel:
Siden f (x) = |2x − 3| = 0 for x = 23 , så må vi skille mellom når x ≥ 3

2
og x < 23 :
 3
 2x − 3 , når x ≥ 2
f (x) = |2x − 3| = (1.315)
3
−(2x − 3) , når x <

2
y=f(x)
f(x) = |2x - 3|
x = 3/2 ( nullpunkt for f(x) )
Figur 1.18: Plott av f (x) = |2x − 3|.
92
Eksempel:
La oss se på:
g(x) = |x2 − 4| + 2x + 1 (1.316)
og la oss løse ligningen :
g(x) = 0 (1.317)
Løsning:
Vi må da først se på leddet (x2 − 4) = (x − 2)(x + 2):
-2 2 Nullpunkt
x
x+2
x-2
(x+2)(x-2) = x2-4
Figur 1.19: Fortegnsskjema for x2 − 4.
Dvs. vi må splitte |x2 − 4| i 3 intervall:


 x2 − 4 , når x ≥ 2



|x2 − 4| = −(x2 − 4) , når − 2 < x < 2 (1.318)




x2 − 4 , når x ≤ −2

Legg merke til at intervallene x ≤ −2 og x ≥ 2 gir samme uttrykk, se lign.(1.318).
93
i) x ≤ −2 og x ≥ 2:
g(x) = 0 (1.319)
x2 − 4 + 2x + 1 = 0 (1.320)
x2 + 2x − 3 = 0 (1.321)
p
−2 ± 22 − 4 · 1 · (−3) −2 ± 4
x = = (1.322)
2·1 2
x = 1 ∨ x = −3 (1.323)

ii) −2 < x < 2:
g(x) = 0 (1.324)
−(x2 − 4) + 2x + 1 = 0 (1.325)
−x2 + 2x + 5 = 0 (1.326)
p √ √
−2 ± 22 − 4 · (−1) · 5 −2 ± 24 −2 ± 2 6
x = = = (1.327)
2 · (−1) −2 −2
((√( √
x (=((
( 1+ 6 ∨ x =1− 6 (1.328)
Alt i alt:
√
L = { 1− 6 , −3 } (1.329)
94
1.18 Regning med prosent
Definisjon: ( prosent )
19
Forholdet mellom a og b kan uttrykkes i prosent, dvs. “av hundre”:
a
· 100 % (1.330)
b
Eksempel:
25 25
1
25 % = = = = 0.25 (1.331)
100 4 ·
25
4
1 80 · 1 20 · 4
80 · 25 % = 80 · = = = 20 (1.332)
4 4 4
1 1 1·1 1
25 % · 25 % = · = = = 0.0625 (1.333)
4 4 4·4 16
19
Hva er promille h?
95
Eksempel:
5
Anta at du har kapitalen K = 100 000 NOK i banken. Renten er r = 5 % = 100
= 0.05.
20
Hva er den totale kapitalen etter èn rentetermin?
Figur 1.20: Kapital.
Løsning:
Kapitalen K1 er den kapitalen du setter i banken + rentene du får:
K1 = K + rente (1.334)
Det er av kapitalen K man får rente av. Dermed er renten:
rente = K r (1.335)
20
En rentetermin er ikke alltid, men veldig ofte, ett år.
96
Dette innsatt i lign.(1.334):
K1 = K + Kr (1.336)

K1 = K 1 + r (1.337)
Til slutt setter vi inn tall:

K1 = K 1 + r = 100 000 1 + 0.05 NOK = 105 000 NOK (1.338)
som altså er total kapital etter èn rentetermin.
97
Eksempel:
Brunvoll AS er en leverandør av thrustersystemer for manøvrering av skip.
Anta at Bruvoll ønsker å kjøpe en ekstra server til sin allerede store serverpark. Serveren de har
bestemt seg for å kjøpe koster K = 68 200 NOK.
MVA er altså inkludert i prisen K = 68 200 NOK.
25
Hvor mye betaler du i merverdiavgift MVA? Anta at MVA er på p = 25 % = 100
= 0.25.
Figur 1.21: Serverpark.
Løsning:
La
x = prisen på serveren uten MVA (1.339)
Siden MVA er inkludert i K = 68 200 NOK så er:
K = x + MVA (1.340)
98
Det er beløpet x vi betaler merverdiavgift av, dvs. MVA = x p. Dette innsatt i lign.(1.340) gir:
K = x + xp (1.341)
K = (1 + p) x (1.342)
hvor vi kan løse ut x, dvs. prisen på serveren uten MVA:
K 68 200
x = = NOK = 54 560 NOK (1.343)
1+p 1+p
MVA blir da, ved å bruke lign.(1.340):

MVA = K − x = 68 200 − 54 560 NOK = 13 640 NOK (1.344)
99
Setning: ( %-vis endring )
Når et tall endres fra a til b så er den %-vise endringen iforhold til a:
b−a
%-vis endring = · 100 % (1.345)
a
Figur 1.22: %-vis endring.
100
Eksempel: ( %-vis endring / SØK100 Makroøkonomi )
21
I “SØK100 Makroøkonomi” lærer man om konsumprisindeksen KP I.
Anta at KP I10 = 150 i år 10 og KP I11 = 165 året etter. Hvor mye er den %-vise endringen?
Figur 1.23: Konsumprisindeks.
Løsning:
%-vis endring fra KP I10 = 150 og KP I11 = 165:
KP I11 − KP I10 165 − 150

%-vis endring = · 100 % = · 100 = 10 % (1.347)
KP I10 150
21
Konsumprisindeksen KP I er et mål for prisnivået til konsumgoder og viser prisutviklingen på varer og tjenester
som private husholdninger etterspør. Den %-vise endringen i KP I brukes ofte som et generelt mål for inflasjon i
en økonomi. I “SØK100 Makrokonomi” lærer man at KP I med basisår 0 er gitt ved:

P1,t P2,t
KP It = α1 + α2 · 100 (1.346)
P1,0 P2,0
hvor αi = verdivekten til gode i og Pi,t = prisen til gode i i år t. Basisåret er sammenligningsgrunnlaget.
101
Vi kan sammenfatte %-regning slik:
Setning: ( %-vis endring )
Endringen i % regnes alltid ut fra det opprinnelige grunnlaget G:
E
%-vis endring = · 100 % (1.348)
G
hvor E = endringen.
102
Kapittel 2
Funksjoner
company revenue
Figur 2.1: Funksjoner.
103
2.1 Funksjoner
1
Definisjon: ( funksjon )
funksjon f = entydig assosiasjon fra en størrelse x til en annen f
hvor x ofte kalles den uavhengige variabelen eller bare argumentet, og y = f (x) kalles ofte funk-
sjonsverdien.
Definisjon: ( definisjonsmengde og verdimengde )
definisjonsmengde = alle mulige tillatte verdier av x (2.1)
verdimengde = alle mulige funksjonsverdier til y = f (x) tilhørende alle (2.2)

tillatte verdier av x
f(x)
x
y
Definisjons-
Verdi-
mengde
mengde
Figur 2.2: Funksjon y = f (x).
1
Isteden for “èn og bare èn verdi” kunne vi like gjerne sagt “entydig”.
104
Input x ( argument )
Funksjon f
Output f(x) ( funksjonsverdi )
Figur 2.3: Visualisering av en funksjon f (x).
105
2.2 Koordinatsystem
Et koordinatsystem i planet består av to akser (koordinatakser), x- aksen og y-aksen. x-aksen er

horisontal (vannrett) og y-aksen er vertikal (loddrett).
Punktet der aksene krysser kalles for origo. Koordinatsystemet gir oss muligheten til å presentere
punkter i planet i form av to tallverdier (x, y).
y = f(x) ( funksjonsverdi )
( 2. kvadrant ) ( 1. kvadrant )
x
( argument ,
variabel )
( 3. kvadrant ) ( 4. kvadrant )
Figur 2.4: Koordinatsystem.
106
2.3 Lineære funksjoner (rette linjer)
I avsnitt 1.10 lærte vi om 1. gradsligninger, dvs. lineære funksjoner.
Definisjon: ( lineær funksjon )
En lineær funksjon har formen:
y = f (x) = ax + b (2.3)
Dette er en RETT LINJE. Her er a og b konstanter.
I avsnitt 1.12.1 (se side 69) lærte vi hvordan man kan finne løse nullpunktene f (x) = 0 til slike
lineære funksjoner. Nå skal vi plotte og studere dem mer.
Eksempel: ( lineære funksjoner )
f (x) = 2x + 4 (2.4)
g(x) = x+0 (2.5)
h(x) = −2x − 4 (2.6)
i(x) = 0·x−5 (2.7)
107
Figur 2.5: Eksempler på lineære funksjoner.
108
Eksempel: ( lineære funksjoner )
a) Plott funksjonen
f (x) = 2x − 1 (2.8)
b) Finn stigningstallet a.
c) Skjærer linjen y-aksen? Dersom den gjør det, for hvilken verdi gjør den det?
Løsning:
a) Når man skal plotte funksjoner, lag en verditabell:
x 0 0.5 1 1.5 2
f(x) -1 0 1 2 3
Figur 2.6: Verditabell for f (x) = 2x − 1.
y2=3
y1=1
x1=1 x2=2
Figur 2.7: Plott av f (x) = 2x − 1.
109
Kommentar angående plotting av en rett linje:
For en rett linje er det tilstrekkelig med bare to funkjonsverdier når den skal plottes.
Da er den rette, lineære linjen entydig bestemt. Men av “sikkerhetsmessige” grunner
er det lurt å ha flere verdier som f.eks. i tabellen i figur (2.6).
b) For en rett linje er det tilstrekkelig med bare to funkjonsverdier når den skal plottes.
Stigningstallet a :
y2 − y1
a = (2.9)
x2 − x1
3−1 2
= = = 2 (2.10)
2−1 1
At stigningstallet er a = 2 kan man innse direkte, uten regning, via f (x) = 2x − 1.
c) Fra figur (2.7) ser vi at linjen skjærer y-aksen for y = −1.

Også dette kan vi innse direkte ut fra ligningen, via f (x) = 2x−1, dvs. y = −1 .
110
Det er to måter en lineær funksjon kan bestemmes på:
1. stigningstallet a er kjent og ett punkt (x1 , y1 )
2. to punkt (x1 , y1 ) og (x2 , y2 )
111
1) Setning: ( ett-punktsformelen for lineære funksjoner )
Dersom stigningstallet a og ett punkt (x1 , y1 ) på en rett linje er kjent så er den lineære funksjonen
gitt ved:
f (x) = a · (x − x1 ) + y1 (2.11)
Denne formelen kalles ett-punktsformelen.
2) Setning: ( to-punktsformelen for lineære funksjoner )
Dersom to punkt (x1 , y1 ) og (x2 , y2 ) er kjent på en rett linje, så er den lineære funksjonen gitt ved:
y2 − y1
f (x) = · (x − x1 ) + y1 (2.12)
x2 − x1
y2 −y1
Denne formelen kalles to-punktsformelen. Stigningstallet er da x2 −x1
.
112
Eksempel: ( lineære funksjoner / SØK100 Makroøkonomi / ISLM modellen )
I “SØK100 Makroøkonomi” lærer man om IS-kurven. IS-kurven representerer alle kombinasjoner

av renten r og nasjonalproduktet R som gir likevekt i produktmarkedet. Anta at en slik IS-kurve
er gitt ved:
1 1 3
rIS = − R + G + (IS-kurve) (2.13)
2000 1000 10
hvor G = offentlige utgifter (G=“government”).
En LM-kurve representerer alle kombinasjoner av renten r og nasjonalproduktet R som gir likevekt

i pengemarkedet. I eksemplet fra øving 1 fant vi at en slik LM-kurve var gitt:
1 1
rLM = R − (LM-kurve) (2.14)
4000 5
2
a) Plott rIS sfa. R, dvs. rIS = rIS (R) når G = 600.
b) Løs analytisk, dvs. ved regning:

Ved hvilken verdi for nasjonalproduktet R krysser disse linjene IS- og LM-kurven hverandre?
c) Hva betyr det, ut fra et økonomisk ståsted, at LM-kurven og IS-kurven er like?
2
sfa. = “som funksjon av”
113
Løsning:
R 0 500 1000 1500 2000

G=600:
IS-kurve
rIS 0.90 0.65 0.40 0.15 - 0.10
R 0 500 1000 1500 2000

LM-kurve
rLM - 0.20 - 0.075 0.05 0.175 0.30
Figur 2.8: Verditabell for rIS (R) (G = 600) og rLM (R).
r(R)
R = 1467
Figur 2.9: Plott av IS-kurvene og LM-kurven.
114
b) IS- og LM-kurven hverandre når: G = 600
rIS = rLM (2.15)
1 1 3 1 1
− R + 600 + = R − (2.16)
2000 1000 10 4000 5
Samler R’ene på venstre side:
1·2 1 1 6 3
− R − R = − − − (2.17)
2000·2 4000 5 10 10
2 1 1·2 6 3
− R − R = − − − (2.18)
4000 4000 5·2 10 10
3 2+6+3
− R = − (2.19)
4000 10
R ≈ 1467 (2.20)
Renten rIS i produktmarkedet er sammenfallende med renten rLM i pengemarkedet når

nasjonalproduktet er R ≈ 1467.
c) Når linjene skjærer hverandre, dvs. er like, så betyr det at det er likevekt mellom
produktmarkedet og pengemarkedet.
Med andre ord: økonomien er i makroøkonomisk likevekt.
115
Eksempel: ( lineære funksjoner / BØK710 Operasjonsanalytiske emner / LP3 problem )
I “BØK710 Operasjonsanalytiske emner” lærer man om optimalisering og lineær programmering

(LP). La oss se på bedriften “Møretank A/S” sitt LP problem. De produserer to typer varmt-
vannsberedere, type 1 and type 2. Da er det hensiktsmessig å definere beslutningsvariablene:
X1 = antall varmtvannsberedere av type 1 (2.21)

X2 = antall varmtvannsberedere av type 2 (2.22)
Møretank A/S har kun 200 pumper, 1566 arbeidstimer og 2880 dm rør tilgjengelig. Disse restriksjonene
kan man angi som lineære kombinasjoner av beslutningsvariablene:


 1 · X1 + 1 · X2 ≤ 200 (pumper)




9 · X1 + 6 · X2 ≤ 1566 (arbeidstimer)







restriksjoner : 12 · X1 + 16 · X2 ≤ 2880 (rør) (2.23)




X1 ≥ 0








X2 ≥ 0

hvor de to siste ulikhetene stammer fra det faktum at X1 og X2 må være positive siden det dreier
seg om mengde produsert.
Figur 2.10: Møretank AS lokalisert i Vestnes kommune, Møre og Romsdal.
3
LP = linær programmering
116
Anta at inntekten I ≡ I(X1 , X2 ) til bedriften er gitt ved:
I(X1 , X2 ) = 350 · X1 + 300 · X2 (2.24)
Denne inntekten skal maksimeres under restriksjonene beskrevet av lign.(2.23).
a) Gjør om ulikhetene til likheter og løs restriksjonene X2 sfa.4 X1 .
b) Plott alle restriksjonene i en og samme figur. Bruk X2 på y-aksen og X1 på x-aksen.
c) Skraver det området i figuren som tilferdsstiller alle restriksjonene.
d) Dette er et LP optimaliseringsproblem som kan løses grafisk:
i) Indiker på grafen hvor alle “hjørneløsninger”.

ii) Les av alle hjørneløsninger og regn ut tilhørende inntekt I.
iii) Hvilken kombinasjon av X1 og X2 gir maksimal inntekt I?
4
sfa. = “som funksjon av”
117
Løsning:
a) Gjør om ulikhetene til likheter:
1 · X1 + 1 · X 2 = 200 (2.25)
9 · X1 + 6 · X 2 = 1566 (2.26)
12 · X1 + 16 · X2 = 2880 (2.27)
Flytter over X1 på andre siden:
X2 = 200 − X1 (2.28)

1
6 · X2 = 1566 − 9 · X1 ·
6 (2.29)

1
16 · X2 = 2880 − 12 · X1 ·
16 (2.30)
Løser ut X2 alene:
X2 = 200 − X1 (2.31)
3
X2 = 261 − · X1 (2.32)
2
3
X2 = 180 − · X1 (2.33)
4
118
b) Plotter alle restriksjonene i en og samme figur:
X2
X1
Figur 2.11: Plott av de lineære lign.(2.31)-(2.33).
c) Området i figuren som oppfyller alle restriksjonene:
X2
Område som oppfyller

alle restriksjonene
X1
Figur 2.12: Området som oppfyller alle ulikhetene lign.(2.23).
119
d) i) Indikerer alle “hjørneløsninger”:
X2 Med notasjon (X1,X2):
(0,180)
(80,120)
(122,78)
(174,0)
(0,0)
X1
Figur 2.13: Totalt er det 5 hjørner, dvs. 5 hjørneløsninger.
ii) Inntekten I ≡ I(X1 , X2 ) ved hjørnepunktene:
I(0, 0) = 350 · 0 + 300 · 0 = 0 (2.34)
I(0, 180) = 350 · 0 + 300 · 180 = 54 000 (2.35)
I(80, 120) = 350 · 80 + 300 · 120 = 64 000 (2.36)
I(122, 78) = 350 · 122 + 300 · 78 = 66 100 (2.37)
I(174, 0) = 350 · 174 + 300 · 0 = 60 900 (2.38)
iii) Maksimal inntekt I når X1 = 122 og X2 = 78: I(122, 78) = 66 100
120
Eksempel: ( lineære funksjoner / BØK300 Bedriftsøkonomi 2 / KVM-modellen )
I “BØK300 Bedriftsøkonomi 2” lærer man om “kapitalverdimodellen” (KVM) eller

“Capital Asset Pricing Modell” (CAPM). KVM modellen sier at forventet avkastning til et inves-
teringsobjekt E(βj ) er summen av en risikofri rente rf og markedets risikopremie E(rm ) − rf som
varierer med objektets markedsrisiko βj :
E(βj ) = rf + [E(rm ) − rf ] ·βj (2.39)

| {z } | {z }
forv. avkastning risikopremie
hvor
E(βj ) = forventet avkastning eller avkastningskrav til et objekt j (2.40)

rf = risikofri rente (2.41)
βj = den systematiske risikoen for investeringsobjektet j
relativt til markedsporteføljen sin systematiske risiko,
dvs. følsomheten av forventet overskudd (2.42)
E(rm ) = forventet avkastning til markedsporteføljen (2.43)
E(rm ) − rf = risikopremie for markedsporteføljen (2.44)
Anta at: rf = 4 % og E(rm ) = 5 %.
Figur 2.14: Bedriftsøkonomi.
121
a) Hva slags type ligningn er lign.(2.39)?
b) Plott E(βj ) sfa. følsomheten βj for intervallet 0 ≤ βj ≤ 2.
c) Marker på figuren: Den risikofrie rente rf
d) Regn ut markedets risikopremie E(rm ) − rf via stigningstallet.
e) i) Løs grafisk: Hva er forventet avkastning E(βj ) når βj = 1?
5
ii) Løs analytisk: Hva er forventet avkastning E(βj ) når βj = 1?
5
Analytsik, dvs. regn ut.
122
Løsning:
a) Siden lign.(2.39) er på formen: ( βj tilsvarer variabelen x )
f (x) = ax + b , (2.45)
6
så innser vi at ligningen er lineær .
b) Setter inn tallene og finner E(βj ):
E(βj ) = rf + [E(rm ) − rf ]βj (2.49)
= 0.04 + [0.05 − 0.04]βj (2.50)

= 0.04 + 0.01βj . (2.51)
Siden dette er en rett linje så er det nok med bare to punkt i verditabellen.
Men av “sikkerhetsmessige” grunner er det lurt å ha flere verdier, f.eks. tre:
βj 0 1 2
E(βj) 0.04 0.05 0.06
Figur 2.15: Verditabell for E(βj ) = rf + [E(rm ) − rf ]βj .
Nå kan vi plotte funksjonen E(βj ) sfa. βj i intervallet 0 ≤ βj ≤ 2:
6
I vårt tilfelle er:
a = E[rm ] − rf (2.46)
b = rf (2.47)
x = βj (2.48)
123
E(βj)
E(βj=1) = 0.055
rf = 0.04 Δy
(risikofri rente )
Δx
βj =1.5
βj
Figur 2.16: Plott av E(βj ) = rf + [E(rm ) − rf ] · βj .
c) Den risikofrie rente rf og markedets risikopremie E(rm ) − rf er markert

på figuren med blått.
7
d) Markedets risikopremie E(rm ) − rf stigningstallet:
∆y 0.055 − 0.04
E(rm ) − rf = stigningstall = = = 0.01 (2.52)
∆x 1.5 − 0
Alternativt kan man også finne stigningstallet via en annen trekant enn den som
market i figur 2.16:
∆y 0.06 − 0.04
E(rm ) − rf = stigningstall = = = 0.01 (2.53)
∆x 2−0
7
Man kan se via lign.(2.51) at stigingstallet er 0.01. Men i denne oppgaven er det meningen at vi skal regne oss
frem til dette svaret, for å illustrere det faktum at man kan regne seg frem til samme svar via figur 2.16.
124
e) i) Løser grafisk: (dvs. bare ved å lese av på figuren )
Forventet avkastning når β = 1: E(1) = 0.05 = 5 % .
ii) Løser analytisk: Risikopremie når β = 1 er:
E(1) = rf + [E(rm ) − rf ] · βj (2.54)
= 0.04 + 0.01 · 1 = 0.05 = 5% , (2.55)
altså samme svar som ved grafiske løsningen/(avlesningen), slik som det må være.
125
2.4 Kvadratiske funksjoner (parabler)
Definisjon: ( 2. gradsligning, parabel )
En kvadratisk funksjon har formen:
f (x) = ax2 + bx + c (2.56)
Her er a, b og c konstanter.
I avsnitt 1.12 på side 66 diskuterte vi hvordan man kan finne nullpunktene f (x) = 0 til slike
kvadratiske funksjoner. Nå skal vi plotte og studere dem mer.
Figur 2.17: Kvadratiske funksjoner.
126
Eksempel: ( kvadratiske funksjoner )
f (x) = −(x + 4)2 + 2 (2.57)

g(x) = x2 (2.58)
h(x) = −x2 (2.59)
i(x) = (x − 3)2 − 2 (2.60)
127
Egenskaper: ( kvadratiske funksjoner )
Kvadratiske funksjoner
f (x) = ax2 + bx + c (2.61)
har følgende egenskaper:
• a>0 ⇒ grafen er ∪-formet, “smiley face”.
• a<0 ⇒ grafen er ∩-formet, “sad face”.
• Dersom b2 − 4ac ≥ 0 så har f (x) to nullpunkt(er), dvs. f (x) skjærer x-aksen f (x) = 0,
se figur (1.12):
√ √
−b − b2 − 4ac −b + b2 − 4ac
x1 = , x2 = (2.62)
2a 2a
• Dersom b2 − 4ac < 0, så er det ingen nullpunkter. Vi har samtidig at:
a>0: grafen ligger i sin helhet over x-aksen

a<0: grafen ligger i sin helhet under x-aksen
128
Eksempel: ( kvadratiske funksjoner / parabler )
Gitt de kvadratiske funksjonene:
f (x) = x2 − 4x (2.63)
g(x) = −x2 + 6 (2.64)
a) Plott funksjonene.
b) Finn nullpunktene til både f (x) og g(x). ( både grafisk og ved regning )
c) Finn skjæringspunkte(ne) til grafene. ( både grafisk og ved regning )
Løsning:
8
a) Plott:
y
Skjæringspunkt f(x) = x2 – 4x
(2.45,0)
(-2.45,0)
(4,0)
(0,0)
g(x) = -x2 + 6 Skjæringspunkt
x=2
( symmetrilinje for f(x) )
Figur 2.18: Plott av parabelene f (x) = x2 − 4x og g(x) = −x2 + 6.
8
Når man plotter bør man sette opp en verditall.
129
Kommenterer:
• symmetri gjennom topp/bunnpunktet (se figur)
• f (x) er hul opp pga. +x2 , dvs. a = 1 > 0
• g(x) er hul ned pga. −x2 , dvs. a = −1 < 0
b) Nullpunkt:
Nullpunktene er bestemt av f (x) = 0. Disse kan finnes ved grafisk løsning:
f (x) = 0 : x = 0 og x = 4 (2.65)
g(x) = 0 : x = −2.45 og x = 2.45 (2.66)
eller ved regning, dvs. analytisk, ( løsning av 2. gradsligning )
p
−(−4) ± (−4)2 − 4 · 1 · 0 4±4
f (x) = 0 : x = = ⇒ x = 0 og x = 4 (2.67)
2·1 2
√
√ √
p
0 ± 02 − 4 · (−1) · 6 ∓2 6
g(x) = 0 : x = = ⇒ x = − 6 og x = 6 (2.68)
2 · (−1) 2
√
hvor 6 ≈ 2.45.
130
c) Skjæringspunkt f (x) = g(x):
Skjæringspunktene f (x) = g(x) kan finnes ved grafisk løsning:
f (x) = g(x) : x = −1 og y = 5 , x = 3 og y = −3 (2.69)
eller ved regning ( løsning av 2. gradsligning )
f (x) = g(x) (2.70)
x2 − 4x = −x2 + 6 (2.71)
2x2 − 4x − 6 = 0 (2.72)
p
−(−4) ± (−4)2 − 4 · 2 · (−6) 4±8
x= = ⇒ x = −1 og x = 3 (2.73)
2·2 4
med tilhørende y-verdier
f (−1) = g(−1) = −(−1)2 + 6 = 5 (2.74)
f (3) = g(3) = −32 + 6 = −3 (2.75)
Alt i alt:
x = −1 og y = 5 , x = 3 og y = −3 (2.76)
131
Eksempel: ( kvadratiske funksjoner / BØK100 Bedriftsøkonomi )
Du jobber som økonomisjef ved Expert på Molde Storsenter. I forbindelse med lansering og salg av
iPhone 7 våren 2016 ønsker du å finne hva slags pris som er optimal for å maksimere fortjenesten.
Siden du har hatt faget “BØK100 Bedriftsøkonomi” så vet du at totalt resultat T R er gitt ved:
T R(x) = T I(x) − T K(x) (2.77)
hvor total inntekt er
T I(x) = p·x (2.78)
og T K(x) = total kostnad, p = pris og x= etterspørsel (mengde). Ut fra kjennskapen til markedet
kan man modellere sammenhengen mellom pris og etterspørsel. Anta at denne er:
p(x) = 1900 − 0.4x (2.79)
Total kostnad T K(x) er kan også modelleres. Anta at denne er:
T K(x) = 0.75x2 + 150x + 85 000 (2.80)
a) Plott den totale kostnaden T K(x) i intervallet 0 ≤ x ≤ 500.

b) Hvor mange telefoner selges når det totale resultatet T R(x) maksimeres? Løs oppgaven grafisk.
c) Hva slags pris bør Expert sette på iPhone 7 for å maksimere T R(x)? Løs oppgaven ved regning.
d) Hvor stort blir dette optimale resultatet? Løs oppgaven grafisk.
Figur 2.19: Expert skal lansere iPhone 7 våren 2016.
132
Løsning:
x 0 50 100 150 200
TK(x) 85 000 94 375 107 500 124 375 145 000
x 250 300 350 400 500
TK(x) 169 375 197 500 229 375 265 000 347 500
Figur 2.20: Verditabell for T K(x).
TK(x)
Figur 2.21: Total kostnad T K(x).
133
b) Først må vi finne et eksplisitt uttrykk for totalt resultat T R(x):
T R(x) = T I(x) − T K(x) (2.81)
= p · x − T K(x) (2.82)
= (1900 − 0.4x) · x − (0.75x2 + 150x + 85 000) (2.83)
= 1900x − 0.4x2 − 0.75x2 − 150x − 85000 (2.84)
= − 1.15x2 + 1750x − 85000 (2.85)
Når man skal plotte funksjoner, lag en verditabell:
x 0 200 400 600 800
TR(x) - 85 000 219 000 431 000 551 000 570 000
x 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800
TR(x) 515 000 359 000 111 000 - 229 000 - 661 000
Figur 2.22: Verditabell for T R(x).
134
TR ≈ 580 000
TR(x)
x ≈ 760
Figur 2.23: Totalt resultat T R(x).
9
Av figuren ser vi at totalt resultat maksimeres når det selges x ≈ 760 stk. telefoner.
c) Maksimert resultat T R oppnås når telefonen prises til:

p(760) = 1 900 − 0.4 · 760 NOK = 1 596 NOK (2.86)
10
d) Av figuren ser vi at det maksimale totale resultatet T R er:
T R(769) ≈ 580 000 NOK (2.87)
9
Senere skal vi også løse denne oppgaven ved regning, dvs. algebraisk. Da finner man x = 760.87.
10
Det eksakte svaret er 580 761. Dette kommer vi tilbake til.
135
2.5 Kubiske funksjoner
Definisjon: ( kubisk funksjon )
En kubisk funksjon har formen:
f (x) = ax3 + bx2 + cx + d (2.88)
Her er a, b, c og d konstanter.
Dette er ligninger med:
• variabelen x maksimalt av 3. potens, dvs. x3
I avsnitt 1.13 på side 72 diskuterte vi hvordan man kan finne nullpunktene f (x) = 0 til slike
kubiske funksjoner. Nå skal vi plotte og studere dem mer.
136
Eksempel: ( kubiske funksjoner / BØK100 Bedriftsøkonomi )
11
a) Plott den kubiske kostnadsfunksjonen K(x): ( x = antall enheter av en vare )
K(x) = 0.02x3 − 3x2 + 175x + 12 320 , 0 < x ≤ 175 (2.89)
b) Ut fra den plottede funksjonen, har kostnadsfunksjonen noen nullpunkter?

Er svaret rimlig ut fra et økonomisk ståsted?
Figur 2.24: Bedriftsøkonomi.
11
Legg merke til at K(x) har en begrenset definisjonsmengde, 0 < x ≤ 175.
137
Løsning:
x 0 20 40 60 80
K(x) 12 320 14 780 15 800 16 340 17 360
x 100 120 140 160 175
K(x) 19 820 24 680 32 900 45 440 58 258
Figur 2.25: Verditabell for K(x) = 0.02x3 − 3x2 + 175x + 12 320.
K(x)
Figur 2.26: Kostnadsfunksjon K(x).
b) Nei, ut fra figuren ser vi at K(x) ikke har noen nullpunkter.

Det er rimelig at en kostnadsfunksjon ikke har nullpunkter.
( Ofte har man “oppstartskostnader” eller “faste kostnader”. ).
138
2.6 Rasjonale funksjoner
Definisjon: ( rasjonale funksjon )
En ligning på formen
P (x)
f (x) = (2.90)
Q(x)
hvor P (x) og Q(x) er polynomer, kalles en rasjonal funksjon.
Dette er ligninger med:
• en ukjent x
• en brøk mellom to polynomer av generell grad n
139
Eksempel: ( kvadratiske funksjoner / BØK100 Bedriftsøkonomi )
La oss returnere til eksemplet som beskrevet på side 132. I dette eksemplet ble kostnadsfunksjonen
modellert ved lign.(2.80), dvs.:
T K(x) = 0.75x2 + 150x + 85 000 (2.91)
Denne kvadratiske kostnadsfunksjonen er plottet i figur (2.21). De tilhørende totale gjennomsnitt-

lige enhetskostnadene T EK(x) er definert ved:
T K(x)
T EK(x) = (2.92)
x
Med T K(x) som i lign.(2.91) så blir denne:
0.75x2 + 150x + 85 000

T EK(x) = (2.93)
x
a) Plott T EK(x) i intervallet 0 ≤ x ≤ 500.
b) Hvor mange telefoner må selges for å minimere den totale gjennomsnittlige
enhetskostnaden T EK(x)? Løs oppgaven grafisk.
c) Hva er den tilhørende enhetskostnaden, dvs. den minste verdien for T EK(x)?
Løs oppgaven grafisk.
140
Løsning:
x 0 50 100 150 200
TEK(x) ulovlig 1 888 1 075 829 725
x 250 300 350 400 500
TEK(x) 678 658 655 663 695
0.75x2 +150x+85 000

Figur 2.27: Verditabell for T EK(x) = x
.
TEK(x)
TEK ≈ 655
NB:
Kurven starter på 500: x
x ≈ 335
Figur 2.28: Total gjennomsnittlig enhetskostnad T EK(x).
141
12
b) Ut fra figuren ser vi at den x som gir minst T EK(x) er: x ≈ 335.
c) Ut fra figuren ser vi at den minste T EK(x) er: T EK(355) ≈ 655.
12
Her har vi funnet minimum av T EK(x) ved grafisk løsning. Senere i dette kurset og i “BØK100 Be-
driftsøkonomi” presenteres to andre måter å finne T EKmin på:
(Greier du å vise hvorfor disse to måtene å finne minimum på er ekvivalente?)
d T EK(x)
1. Den deriverte av T EK(x) er null: dx =0
d T K(x)
2. Den deriverte av T K(x) er lik TEK: dx = T EK(x)
142
Eksempel: ( nyttemaksimering / SØK200 Mikroøkonomi )
Du har fått sommerjobb hos Molde Taxisentral ANS. Du skal jobbe ei langhelg, fredag, lørdag og
søndag, dvs. tre dager. Føringene du har fått fra din arbeidsgiver for denne arbeidshelgen er at
de samlede konsumutgifter må være begrenset, maksimum m NOK. Konsumutgiftene skal dekke
bensin- og matutgifter. La:
px = pris på bensin, NOK/liter (gode nr. 1) (2.94)

py = pris på pølsemeny, NOK (gode nr. 2) (2.95)
Budsjettligningen (ulikheten) for arbeidshelgen blir dermed:
px · X + py · Y ≤ m (2.96)
hvor m = samlet konsumutgift og
X = antall liter bensin (gode nr. 1) (2.97)

Y = antall pølsemenyer (gode nr. 2) (2.98)
Anta at nytten ved forbruk at bensin X (gode 1) og mat/drikke Y (gode 2) er bestemt av nytte-
funksjonen: 13
U (X, Y ) = 2X 2 Y (2.99)
Figur 2.29: Taxi og Narvesen.
13
Valget av notasjonen U er fordi “utility”=nytte.
143
a) Gjør om ulikheten til likhet i budsjettligningen (2.96) og vis at Y sfa. X er gitt ved:
m px
Y = − ·X (2.100)
py py
for gitt m.
b) i) For hvilken verdi skjærer linjen i lign.(2.100) y-aksen?

ii) For hvilken verdi skjærer linjen i lign.(2.100) x-aksen?
iii) Lign.(2.100) er en lineær kurve. Hva er stigningstallet?
c) For en gitt, bestemt nytte U0 = U (X, Y ), vis at Y sfa. X i nyttefunksjonen (2.99) er

gitt ved:
U0
Y = (2.101)
2X 2
14
Denne ligningen kalles indifferanseligningen.
Anta at prisen på bensin er px = 10 NOK/liter og at pølsemenyen på Narvesen koster py = 40

NOK. Restriksjonen du får fra vakthavende ved Molde Taxisentral er m = 1200 NOK for den
aktuelle helgen.
d) For tallene som oppgitt:
i) For hvilken verdi skjærer linjen i lign.(2.100) y-aksen?

ii) For hvilken verdi skjærer linjen i lign.(2.100) x-aksen?
iii) Hva er stigningstallet?
14
I “SØK200 Mikroøkonomi” lærer man at en indifferansekurve består av alle godekombinasjoner som gir samme,
bestemte nytte U0 for konsumenten.
144
e) Plott lign.(2.100) og (2.101) i èn og samme figur for tilfellene:
i) U0 = 55 000
ii) U0 = 128 000
iii) U0 = 250 000
f) Hva er den optimale kombinasjonen av bensin og pølse som gir størst nytte?
Dvs. hvilken kombinasjon av X og Y gir størst nytte innenfor budsjettet?
Løs problemet grafisk. 15
15
Dette problemet kalles nyttemaksimeringsproblemet i “SØK200 Mikroøkonomi”. Senere i dette matematikkurset
skal vi lære å løse dette problemet analytisk ved hjelp av noe som heter Lagrangemultiplikatorer.
145
Løsning:
a) Gjør om ulikheten til likhet i budsjettligningen (2.96) og løser Y mhp. X:
px · X + p y · Y = m (2.102)

1
py · Y = m − px · X ·
py (2.103)
m px
Y = − ·X , q.e.d. (2.104)
py py
b) i) Linjen i lign.(2.100) skjærer y-aksen når X = 0:
=0
m px z}|{
Y = − · X (2.105)
py py
m px
Y = − ·0 (2.106)
px py
m
Y = (2.107)
py
ii) Linjen i lign.(2.100) skjærer x-aksen når Y = 0:
=0
z}|{ m px
Y = − ·X (2.108)
py py

m px
0 = − ·X · py (2.109)
py
py

0 = m − px · X (2.110)

1
px · X = m ·
px (2.111)
146
m
X = (2.112)
px
iii) Stigningstallet til den lineære lign.(2.100)
m px
Y = − ·X (2.113)
py py
er koeffisienten foran X-variabelen, dvs.:

px
stigningstall = − (2.114)
py
c) Løser Y sfa. X i nyttefunksjonen (2.99) for gitt nytte U (X, Y ) = U0 :
=U
z }|0 {
U (X, Y ) = 2X 2 Y (2.115)

2
1
U0 = 2X Y · (2.116)
2X 2
U0
Y = , q.e.d. (2.117)
2X 2
d) i) Skjærer y-aksen ved: ( Y er et dimensjonsløst tall )
m 1200
NOK

Y = = = 30 (2.118)
py 40
NOK

147
ii) Skjærer x-aksen: ( X er et dimensjonsløst tall )
m 1200
NOK

X = = = 120 (2.119)
px 10
NOK

iii) Stigningstallet: ( stigningstallet er et dimensjonsløst tall )
px 10
NOK

stigningstall = − = − = − 0.25 (2.120)
py 40
NOK

e) Plotting av lign.(2.100) og (2.101):
U0 = 55 000
U0 = 128 000
U0 = 250 000
Budsjettlinje:
Figur 2.30: Optimal tilpassing er når indifferansekurven tangerer budsjettlinjen.
148
Dette er et eksempel på at optimal tilpassing av en budsjettligning kan finnes ved at:
indifferansekurven tangerer budsjettlinjen
fordi nyttefunksjonen vokser med økende U0 .
f) Av figur (2.30) ser vi at:
X = 80 (2.121)
Y = 10 (2.122)
er tangeringspunktet mellom indifferansekurven og budsjettlinjen.

Med nyttefunksjonen U (X, Y ) = 2X 2 Y så er det størst nytte ved å konsumere:
X = 80 liter bensin og Y = 10 pølsemenyer
149
2.7 Parametrisering
Definisjon: ( parametrisering )
parametrisering = det at en ligning eller et uttrykk har en bokstav som

betraktes som en konstant (2.123)
150
Eksempel: ( a = parameter )
f (x) = 2x + ax − 3 (2.124)
ax2 − 5 = 3(x − 7) (2.125)
2x + 1
g(x) = x2 + ax − (2.126)
2−x
16
Eksempel: ( 1. gradsligning med parameter a )
3a − ax − 4ax = −5x − 2a (2.127)
5x − ax − 4ax = −2a − 3a (Samle x-uttrykkene på venstre side) (2.128)
5(1 − a)x = −5a (Divider med 5(1 − a) på begge sider) (2.129)
a
x = − , a 6= 1 (2.130)
1−a
Alt i alt:
a

 − 1−a , a ∈ R{1} (èn løsning)
x = (2.131)
ingen løsning , når a = 1 (ingen løsning)

16
Oppgaven dreier seg om å finne x sfa. a.
151
Eksempel: ( 2. gradsligning med parameter a )
Finner nullpunktene til f (x) = x2 − 2x + a sfa. a:
x2 − 2x + a = 0 (2.132)
p p
−(−2) ± (−2)2 − 4 · 1 · a 2 ± 4(1 − a) √
x = = = 1± 1−a (2.133)
2·1 2
Vi må skille mellom a = 1, a < 1 og a > 1:


 1 , når a = 1 (kun èn løsning)

√


x = 1± 1−a , når a < 1 (to løsninger) (2.134)




ingen løsning , når a > 1 (ingen løsning)

ingen løsninger ( a = 3 )
a=3
1 løsning ( a=1 )
a=1
x
a=-1 2 løsninger ( a=-1 )
Figur 2.31: Plott av parabelen f (x) = x2 − 2x + a for a = −1, a = 1 and a = 3.
152
Kapittel 3
Derivasjon
Figur 3.1: Deriverte.
153
3.1 Derivasjon
Tolkning: ( deriverte, med ord )
f 0 (a) = den deriverte til funksjonen y = f (x) i punktet x = a (3.1)
= stigningstallet til tangenten til grafen i punktet x = a (3.2)
y f(x)
tangent
( a, f(a) )
Figur 3.2: Den deriverte i punktet x = a, dvs. stigningstallet til tangenten i punktet x = a.
154
Definisjon: ( deriverte, teknisk og med ord )
∆f (x) f (x + ∆x) − f (x)

f 0 (x) = lim = lim (3.3)
∆x→0 ∆x ∆x→0 ∆x
= stigningstallet for tangenten i x (3.4)

= stigningen i punktet ( x, f (x) ) på grafen (3.5)
f(x)
Figur 3.3: Gjennomsnittlig endring.
Kommenterer:
• den deriverte = en grenseverdi

• den deriverte = stigningstallet til tangenten
• Dersom grenseverdien eksisterer i et punkt x = a så sies funksjonen å være deriverbar i
punktet.
• Tolkning:
– et mål for hvor raskt funksjonen endrer seg i punktet

– et mål for “bratthet”
d f (x)
Ofte brukes notasjonen: f 0 (x) = .
| dx
{z }
Leibniz
155
3.2 Derivasjonsregler
1
Generelle derivasjonsregler:
f (x) = axn ⇒ f 0 (x) = n · axn−1 , n∈R (3.6)
og
f (x) = k ⇒ f 0 (x) = 0 (3.7)
f (x) = g(x) + h(x) ⇒ f 0 (x) = g 0 (x) + h0 (x) (3.8)
f (x) = g(x) − h(x) ⇒ f 0 (x) = g 0 (x) − h0 (x) (3.9)
f (x) = k · g(x) ⇒ f 0 (x) = k · g 0 (x) (3.10)
Spesielle derivasjonsregler:
f (x) = x ⇒ f 0 (x) = 1 (3.11)
1 1
f (x) = ⇒ f 0 (x) = − , når x 6= 0 (3.12)
x x2
√ 1
f (x) = x ⇒ f 0 (x) = √ (3.13)
2 x
1
Derivasjonsreglene presentert her kan utledes ved å bruke definisjonen av derivasjon i lign.(3.3). Det er litt
teknisk krevende. Derfor nøyer vi oss med å kun presentere resultatene.
156
Eksempel: ( deriverte / BØK100 Bedriftsøkonomi )
La oss atter en gang se på eksempelet fra side 132. I dette eksempelet var den totale kostnaden
modellert ved følgende funksjon:
T K(x) = 0.75x2 + 150x + 85 000 (3.14)
2
Hva er den deriverte av T K mhp. x?
Løsning:
Deriverer T K(x) mhp. x:

0 d T K(x) d 2
T K (x) = = 0.75x + 150x + 85 000 (3.15)
dx dx
= 0.75 · 2x2−1 + 150x1−1 + 0 = 1.5x + 150 (3.16)
2
mhp. = “med hensyn på“. Det er alltid en variabel man deriverer med hensyn på ifm. derivasjon. I dette tilfellet
med hensyn på variabelen x.
157
Med total kostnad T K som i forrige eksempel så er total enhetskostnad T EK:
= 85 000·x−1
z }| {
T K(x) 0.75x2 + 150x + 85 000 85 000
T EK(x) = = = 0.75x + 150 + (3.17)
x x x
d T EK(x)
Hva er den deriverte av T EK(x) mhp. x, dvs. hva er dx
?
Løsning:
Deriverer T EK(x) mhp. x:

0 d T EK(x) d −1
T EK (x) = = 0.75x + 150 + 85 000 · x (3.18)
dx dx

1−1 −1−1
= 0.75 · 1 · x + 85 000 · (−1)x (3.19)
85 000
= 0.75 − (3.20)
x2
siden x1−1 = x0 = 1.
158
3.2.1 Minimum enhetskostnad T EKmin
Eksempelet på total enhetskostnad kostnad T EK(x) på forrige side og på side 140-141 er:
85 000
T EK(x) = 0.75x + 150 + (3.21)
x
Denne funksjonen ble plottet på side 141 og minimum enhetskostnad T EKmin ble funnet grafisk:
TEK(x)
TEK ≈ 655
NB:
x ≈ 335
Figur 3.4: Total enhetskostnad T EK(x) i lign.(3.21).
159
Eksempel: ( stigningstall / T EKmin / BØK100 Bedriftsøkonomi )
a) Ved å se på grafen i figur 3.4, hva er stigningstallet i bunnpunktet?
d T EK(x)
b) Hvilken verdi har dx
da?
d T EK(x)
c) For hvilken verdi av x er dx
= 0?
d) Hva er T EK(x) for den verdien av x som du fikk i oppgave c?
e) Stemmer det analytiske resultatet med det grafiske?
Figur 3.5: Kostnad.
160
Løsning:
a) Ut fra grafen: stigningstallet i bunnpunktet = 0.
( Tangenten er horisontalt i et bunnpunkt eller toppunkt. )
b) Når stigningstallet = 0 så er:
d T EK(x)
= 0 (3.22)
dx
d T EK(x)
c) Løser dx
= 0: ( stigningstallet i bunnpunktet = 0 )
d T EK(x)
= 0 (3.23)
dx
85 000
0.75 − = 0 (3.24)
x2
85 000
0.75 = | · x2 (3.25)
x2
1
x2 0.75 = 85 000 |· (3.26)
0.75
85 000
x2 = (3.27)
r0.75
85 000
x = (3.28)
0.75
x = 336.65 (3.29)
161
d) T EK(x) når x = 336.65:
85000
T EK(336.65) = 0.75 · 336.65 + 150 + = 654.98 (3.30)
336.65
e) Dersom vi sammenligner med figur (3.4), så ser vi at den grafiske løsningen
og den analytiske løsningen stemmer , slik som det skal.
162
Minimum enhetskostnad T EKmin
Dette eksempelet illustrerer det man lærer i “BØK100 Bedriftsøkonomi”:

d T EK(x)
Minimum enhetskostnad, dvs. minimum av T EK(x), er bestemt ved: 3 (T EK 0 (x) = dx
)
d T EK
minimum enhetskostnad T EKmin ⇒ stigningstallet = 0 dvs. = 0 (3.31)
dx
NB:
For å forsikre oss om at vi har et minimum (og ikke et maksimum) så må 2. derivasjonstesten
utføres. Dette kommer vi se nærmere på senere, se kapittel (3.7).
TEK(x)
stigningstall = TEK’(x) < 0 (negativt)

stigningstall = TEK’(x) = 0
TEK ≈ 655
NB: stigningstall = TEK’(x) > 0 (positivt)

x ≈ 335
Figur 3.6: Stigningstall, dvs. T EK 0 (x), for tre forskjellige punkt på kurven T EK(x).
3
I “BØK100 Bedriftsøkonomi” presenteres to måter å finne T EKmin på:
(Greier du å vise hvorfor disse to måtene å finne minimum på er ekvivalente?
d T EK(x)
1. Den deriverte av T EK(x) er null: dx =0
d T K(x)
2. Den deriverte av T K(x) er lik TEK: dx = T EK(x)
I tillegg kan man finne kostnadsminimum grafisk, slik som f.eks. figur 2.28 på side 141.
163
3.2.2 Maksimalt resultat T Rmax
Det totale resultatet T R(x) = T I(x) − T K(x) studerte vi på side 134, lign.(2.85):
T R(x) = T I(x) − T K(x) (3.32)
= p · x − T K(x) (3.33)
= (1900 − 0.4x) · x − (0.75x2 + 150x + 85 000) (3.34)
= 1900x − 0.4x2 − 0.75x2 − 150x − 85 000 (3.35)
= − 1.15x2 + 1750x − 85 0000 (3.36)
Når man plotter det totale resultatet T R(x) sfa. x får man: ( se side 135, figur (2.23) )
TR ≈ 580 000
TR(x)
x ≈ 760
Figur 3.7: Totalt resultat T R(x) fra lign.(3.36) .
164
Eksempel: ( vinningsoptimum / BØK100 Bedriftsøkonomi )
a) Ved å se på grafen i figur (3.7), hva er stigningstallet i toppunktet?
d T R(x)
b) Hvilken verdi har dx
da?
d T R(x)
c) For hvilken verdi for x er dx
= 0?
d) Hva er T R(x) for den verdien av x som du fikk i oppgave c)?
e) Stemmer det analytiske resultatet med det grafiske?
Figur 3.8: Økonomisk vekst.
165
Løsning:
a) Ut fra grafen: stigningstallet i toppunktet = 0.
( Tangenten er horisintalt i et bunnpunkt eller toppunkt. )
b) Når stigningstallet = 0 så er:
d T R(x)
= 0 (3.37)
dx
d T R(x)
c) Løser dx
= 0: ( stigningstallet i toppunktet = 0 )
d T R(x)
= 0 (3.38)
dx

d 2
− 1.15x + 1750x − 85000 = 0 (3.39)
dx
(−1.15) · 2x2−1 + 1750 = 0 (3.40)

−2.30x + 1750 = 0 (3.41)

1
−2.30x = − 1750 ·
(−2.30) (3.42)
(−1750)
x = (3.43)
(−2.30)
x = 760.87 (3.44)
166
d) T R(x) når x = 760.87:
T R(760.87) = −1.15 · (760.87)2 + 1705 · 760.87 + 85 000 = 580 761 (3.45)
e) Dersom vi sammenligner med figur (3.7), så ser vi at den grafiske løsningen
og den analytiske løsningen stemmer , slik som det skal.
167
Maksimalt totalt resultat T Rmax
Dette eksempelet illustrerer det man lærer i “BØK100 Bedriftsøkonomi”:

Maksimalt resultat (vinningsoptimum), dvs. maksimum av T R, er bestemt ved:
d T R(x)
= 0 (3.46)
dx
d
T I(x) − T K(x) = 0 (3.47)
dx
d T I(x) d T K(x)
− = 0 (3.48)
dx dx
d T I(x) d T K(x)
= (3.49)
| dx
{z } | dx{z }
grenseinntekt grensekostnad
d T R(x)
maksimalt totalt res. T Rmax ⇒ stigningstallet = 0 dvs. = 0 (3.50)
dx
⇒ grenseinntekt = grensekostnad
d T I(x) d T K(x)
dvs. = (3.51)
dx dx
stigningstall = TR’(x) = 0
TR(x)
TR ≈ 580 000
stigningstall = TR’(x) < 0
(negativt)
stigningstall = TR’(x) > 0
(positivt)
x ≈ 760
Figur 3.9: Stigningstall, dvs. T R0 (x), for tre forskjellige punkt på kurven T R(x).
168
NB:
For å forsikre oss om at vi har et maksimum (og ikke et minimum) så må 2. derivasjonstesten
utføres. Dette kommer vi se nærmere på senere, se kapittel (3.7).
Kommentarer:
• En bedrift tilpasser seg optimalt ved å velge en pris og produksjonsmengde slik at:
d T I(x) d T K(x)
= (3.52)
dx dx
dvs.
grenseinntekt = grensekostnad (3.53)
• I eksemplet på forrige side:
T EKmin ⇒ x = 366.65 (3.54)
T Rmax ⇒ x = 760.87 (3.55)
Altså:
minimum enhetkostnad er ikke sammenfallende med maksimum totalt resultat (3.56)
Det betyr at den billigste måten å produsere på ikke er den optimale mhp. profitt!
169
I fotnotene på side 141 og 163 sies det at i emnet “BØK100 Bedriftsøkonomi” presenteres to måter
å finne T EKmin på, nemlig via betingelsen
d T EK(x)
=0 (3.57)
dx
eller
d T K(x)
= T EK(x) (3.58)
dx
Vis at disse betingelsene er ekvivalente, dvs. er ett og samme utsagn.
Løsning:
4
Sammenhengen mellom total enhetskostnad T EK(x) og total kostand T K(x) er:
def. T K(x)
T EK(x) = (3.59)
x
La oss derivere denne ligningen:

d T EK(x) d T K(x)
= (3.60)
dx dx x
d
T K(x) x−1

= (3.61)
dx
d T K(x) −1 d
x−1

= x + T K(x) (3.62)
dx dx
d T K(x) −1 d
= x − T K(x) x−2 (3.63)
dx dx
−1 d T K(x) −1
= x − T K(x) x (3.64)
dx
4
See f.eks. lign.(3.17).
170
Men siden T K(x) x−1 = T K(x)/x = T EK(x) så kan lign.(3.64 skrives

d T EK(x) 1 d T K(x)
= − T EK(x) (3.65)
dx x dx
For endelig x ser vi da at betingelsen
d T EK(x)
=0 (3.66)
dx
er helt ekvivalent med (det samme som)
d T K(x)
= T EK(x) (3.67)
dx
171
3.2.3 En økonomisk tolkning av den deriverte: grensekostnad
Definisjon: ( grensekostnad )
La K(x) være en kostnadsfunksjonen som funkjson av variabelen x 5 .

Da er grensekostnaden er da definert ved: 6
d K(x)
grensekostnad = (3.68)
dx
Grensekostnaden har en viktig økonomisk tolkning. Via definisjonen i lign.(3.3):
f (x + ∆x) − f (x)
K 0 (x) = lim (3.69)
∆x→0 ∆x
I stedet for å la ∆ → 0 så kan vi se på en liten verdi. Anta at ∆ = 1 er en liten verdi. Da er:
d K(x) f (x + ∆x) − f (x) K(x + 1) − K(x)

= lim ≈ = K(x + 1) − K(x) (3.70)
dx ∆x→0 ∆x 1
Med andre ord: dersom h er tilstrekkelig liten i forhold til x, dvs. h x, så er:
grensekostnad = ekstrakostnaden ved å produsere en ekstra enhet (3.71)
7
Tilsvarende tolkninger av den deriverte fins mange andre steder i økonomi.
5
F.eks. i forbindelse med produksjon av en vare kan K(x) stå for total kostand når vi produserer x antall enheter
av varen.
6
Grensekostnaden kalles også marginalkostnaden.
7
Grenseproduktivitet, grensenytte, etc.
172
Eksempel: ( derivasjon / SCM200 Innføring i Supply Chain Management / EOQ modellen )
I faget “SCM200 Innføring i Supply Chain Management” lærer man blant annet om lagerstyring.
Man lærer at det koster penger å ha varer på lager. Den totale kostnaden T C(Q) per år forbundet
med investerings- og bestillingskostnader er:
Q D
T C(Q) = D · C + H + S (3.72)
|2{z } Q
|{z}
lagerkost. ordrekost.
8
hvor
D = etterspørsel per år (“demand”) (3.73)

C = enhetspris (3.74)
Q = ordrestørrelse (“quantity”) (3.75)
H = i · C = lagerholdkostnader per enhet per år (3.76)
i = lagerrente (3.77)
S = kostnad per ordre (3.78)
Leddene i lign.(3.72) har en direkte økonomisk tolkning:
D·C = kostnad forbundet med etterspørsel per år (3.79)

Q
H = lagerkostnader (3.80)
2
D
S = ordrekostnader (3.81)
Q
Legg merke til at lagerkostnaden Q2 H øker med økende ordrestrørrelse Q, mens ordrekostnaden
D
Q
S minker med økende ordrestrørrelse Q.
8
Her er: Q = variabel og de andre størrelsene er parametre.
173
Anta at du er innkjøpsansvarlig hos Oshaug Metall A/S i Molde. I den sammenheng skal du gjøre
innkjøp av metall som råvare til de støpte emnene for propellkomponenter som Oshaug Metall
framstiller. En typisk pris for den metalltypen som Oshaug bruker er 29 NOK/kg. Anta videre at
Oshaug trenger 730 kg/år. Lagerrenten for Oshaug Metall er 15 % og kostnaden per ordre er 450
NOK:
D = 730 kg/år (3.82)

C = 29 NOK/kg (3.83)
i = 15 % (3.84)
S = 450 NOK (3.85)
a) Plott den totale kostnaden T C(Q) fra lign.(3.72) for intervallet 100 ≤ Q ≤ 1200.
b) i) Hvor mange kg metall bør Oshaug Metall A/S bestille for å minimere den
totale kostnaden T C(Q) per år? Løs oppgaven grafisk.
ii) Hva er den tilhørende totale lagerkostnaden per år for Oshaug Metall A/S?
Løs oppgaven grafisk.
Figur 3.10: Oshaug Metall A/S.
174
c) Plott
Q
IC(Q) = H ( lagerkostnaden ) (3.86)
2
og
D
OC(Q) = S (ordrekostnaden) (3.87)
Q
i èn og samme figur.
d) For hvilken verdi av Q skjærer grafene fra oppgave b hverandre? ( Løs grafisk. )
e) Er løsningene fra oppgave b og d de samme?
f) Vis at det antall kg metall som Oshaug Metall må bestille for å minimere den totale
årlige kostnaden T Cmin = T C(EOQ), inntreffer når:
Q D
H = S (3.88)
2 Q
g) Hva betyr lign.(3.88) i økonomisk sammenheng?

Har kostnaden DC noen betydning for dette optimum? Begrunn svaret.
h) Vis at lign.(3.88) er den samme som den velkjente “EOQ”-formelen i lagerstyring:
r
2DS
EOQ = (3.89)
iC
i) Løs oppgave b) ved regning. Svarene skal selvfølgelig stemme overens. Gjør de det?
175
Løsning:
a) Når man skal plotte en funksjon, lag en verditabell:
Q 100 200 300 400 500 600
TC(Q) 24 673 23 248 22 918 22 861 22 915 23 023
700 800 900 1000 1100 1200
23 162 23 321 23 493 23 674 23 861 24 054
Figur 3.11: Verditabell for T C(Q).
TC(Q)
TC ≈ 22 860
Q ≈ 390
Figur 3.12: Total kostnad T C(Q) per år.
176
b) i) Fra figuren ser vi at den minste kostnaden T C per år oppnås ved bestilling av:
Q ≈ 390 kg metall.
ii) Fra figuren ser vi at den minste kostnaden T C per år er:
T C(390) ≈ 22 860 NOK.
c) Plotter lagerkostnaden IC(Q) og ordrekostnaden OC(Q) i èn og samme figur:
( lagerkostnad )
( ordrekostnad )
Q ≈ 390
Q D
Figur 3.13: Plott av lagerkostnad IC(Q) = 2
H og ordrekostnad OC(Q) = Q
S.
d) Skjæringspunktet i figuren er: Q ≈ 390
e) Ja, grafene fra oppgave b og d gir samme svar (!).
177
f) Mimimum av total kostnad T C(Q) inntreffer når stigningstallet = 0:
stigningstallet til T C(Q) = 0 (3.90)
d T C(Q)
= 0 (3.91)
dQ

d Q D
DC + H + S = 0 (3.92)
dQ 2 Q

d Q −1
DC + H + D Q S = 0 (3.93)
dQ 2
d DC
( NB: Siden = 0 så påvirker ikke DC minimum av T C(Q) ) (3.94)
dQ
H
+ D (−1)Q−1−1 S = 0 (3.95)
2
H D
− 2S = 0 (3.96)
2 Q
H D
= S |·Q (3.97)
2 Q2
Q D
H = S , q.e.d. (3.98)
2 Q
g) Lagerkostnaden er QH/2 og ordrekostnaden er DS/Q. Lign.(3.98) betyr da at

totalkostnaden er minst når lagerkostnaden og ordekostnaden er like.
Siden
d DC
= 0 (3.99)
dQ
så påvikrer ikke kostnaden DC minimum i lign.(3.98).
178
h) Ut fra lign.(3.98) kan vi løse ut Q alene:
Q D
H = S |·Q (3.100)
2 Q
Q2 2
H = DS |· (3.101)
2 H
2D S
Q2 = (3.102)
H
r
2 DS
EOQ = , q.e.d. (3.103)
iC
hvor sammenhengen H = iC er benyttet og hvor notasjonen EOQ er introdusert

for optimal Q.
i) i) Den minste kostnaden T Cmin per år oppnås ved bestilling av:
r r
2D S 2 · 730 · 450
EOQ = = = 388.63 ≈ 389 (3.104)
iC 0.15 · 29
ii) EOQ innsatt i lign.(3.72):
EOQ D
T C(EOQ) = D·C + iC + S (3.105)
2 EOQ

388.63 730
= 730 · 29 + 0.15 · 29 + · 450 NOK (3.106)
2 388.63
= 22 860.55 NOK (3.107)
Ja, den grafiske løsningen og den analytiske løsningen gir tilnærmet samme svar,
slik som det skal.
179
En oppsummering av hvordan vi i prinsipp kom frem til den velkjente “EOQ”-formelen i lager-
styring er:
Minimum av total kostnad TC(Q) inntreffer når stigningstallet = 0
dvs.
Figur 3.14: Prinsippskisse for hvordan man kommer frem til “EOQ”-formelen.
180
3.3 Derivasjon av produkt- og brøkfunksjoner
Generelle derivasjonsregler: ( produkt- og brøkfunksjoner )
f (x) = u·v ⇒ f 0 (x) = u0 v + uv 0 (3.108)
u 0 u0 v − uv 0
f (x) = ⇒ f (x) = (3.109)
v v2
Dette kan også skrives på følgende ekvivalente form:
f (x) = g(x) · h(x) ⇒ f 0 (x) = g 0 (x)h(x) + g(x)h0 (x) (3.110)
g(x) g 0 (x)h(x) − g(x)h0 (x)

f (x) = ⇒ f 0 (x) = (3.111)
h(x) [h(x)]2
=
Figur 3.15: Regneregelen i lign.(3.108) kan huskes via “indianerfjærhuskeregelen”.
181
Eksempel: ( derivasjon av et produkt )
Gitt funksjonen:
f (x) = (4x − 3)(3x + 2) (3.112)
a) Deriver f (x) via produktregelen.
b) Deriver f (x) ved først å multiplisere ut parentesene.
Løsning:
a) Deriver f (x) via produktregelen:
d f (x)
f 0 (x) = (3.113)
dx
u v
z }| { z }| {
= (4x − 3) (3x + 2) (3.114)
= (uv)0 = u0 v + uv 0 (3.115)
= (4x − 3)0 (3x + 2) + (4x − 3)(3x + 2)0 (3.116)
= 4(3x + 2) + (4x − 3)3 (3.117)
= 12x + 8 + 12x − 9 (3.118)
= 24x − 1 (3.119)
182
b) Multiplisere ut parentesene:
f (x) = (4x − 3)(3x + 2) (3.120)
= 4x · 3x + 4x · 2 − 3 · 3x − 3 · 2 (3.121)
= 12x2 + 8x − 9x − 6 (3.122)
= 12x2 − x − 6 (3.123)
Nå kan man derivere via regneregelen i lign.(3.6):
d f (x)
f 0 (x) = (3.124)
dx

d 2
= 12x − x − 6 (3.125)
dx
= 12 · 2x2−1 − 1 (3.126)
= 24x − 1 (3.127)
altså samme svar som i oppgave a, lign.(3.119).
183
Eksempel: ( derivasjon / BØK100 Bedriftsøkonomi )
La oss igjen se på den totale enhetskostnad fra side 156, lign.(3.17):
= 85 000·x−1
z }| {
TK 0.75x2 + 150x + 85 000 85 000
T EK(x) = = = 0.75x + 150 + (3.128)
x | x
{z } | {z x }
form 1 form 2
På side 156 deriverte vi denne ligningen ved å bruke “form 2”. Det gav oss svaret i lign.(3.20).
Bruk nå “form 1” deriverte av T EK(x) mhp. x, dvs. finn d T EK(x)
dx
.
Løsning:
Deriverer T EK(x) mhp. x:
0.75x2 + 150x + 85 000

0 d T EK(x) d
T EK (x) = = (3.129)
dx dx x
u0 v − uv 0

d u
= = (3.130)
dx v v2
[0.75x2 + 150x + 85 000]0 x − [0.75x2 + 150x + 85 000]x0
= (3.131)
x2
[0.75 · 2x2−1 + 150]x − [0.75x2 + 150x + 85 000] · 1
= (3.132)
x2
1.5x2 + − 0.75x2 −
150x − 85 000
150x
= (3.133)
x2
0.75x2 − 85 000
= (3.134)
x2
85 000
= 0.75 − (3.135)
x2
altså samme svar som lign.(3.17) på side 156, selvfølgelig.
184
3.4 Kjerneregelen
Setning: ( kjerneregelen )
Dersom y = g(u) er en funksjon av u, der u = h(x) er en funksjon av x, da er y = f (x) en

sammensatt funksjon av x med derivert:
f 0 (x) = g 0 (u) · u0 (3.136)
En alternativ måte å skrive denne ligningen på er:
d f (x) d g(u) du
= · (3.137)
dx du dx
185
Eksempel: ( kjerneregelen )
Gitt funksjonen:
f (x) = (x2 + 2)10 (3.138)
Deriver f (x), dvs. finn f 0 (x).
Løsning:
Deriver f (x) ved hjelp av kjerneregelen:
d f (x)
f 0 (x) = (3.139)
dx
z =}|u {
d
= (x2 + 2)10 (3.140)
dx
| {z }
= g(u)
d g(u) du
= · (3.141)
du dx
= g 0 (u) · u0 (3.142)
= [ u10 ]0 · [ x2 + 2 ]0 (3.143)
= 10 u10−1 · 2x (3.144)
= 10 (x2 + 2)9 2x (3.145)
= 20x(x2 + 2)9 (3.146)
186
3.5 Lokale ekstremalpunkt
Eksempel: ( derivasjon / lokale ekstremalpunkt / 3. gradsligning )
La oss se på eksemplet fra side 73 en gang til. Da så vi på 3. gradsligningen:
3
f (x) = x3 − x2 − 2x + 7 (3.147)
2
a) Regn ut f 0 (x).
b) Tegn fortegnsskjema for f 0 (x).
c) Tegn grafen f (x) og marker på figuren når f 0 (x) > 0, f 0 (x) < 0 og f 0 (x) = 0.
d) Marker på figuren ekstremalpunktene. Er de lokale eller globale?
Løsning:
a) Første deriverte:

0 d 3 3
f (x) = x − x2 − 2x + 7
3
= 3x2 − · 2 · x2−1 − 2 = 3x2 − 3x − 2 (3.148)
dx 2 2
b), c) og d) Første deriverte f 0 (x) er en 2. gradsligning som kan faktoriseres:
2
f 0 (x) = 3x2 − 3x − 2 = 3(x2 − x − ) = 3 (x + 0.46) (x − 1.46) (3.149)
3
√
siden nullpunktene kan finnes ved å bruke lign.(1.222): x1,2 = 1/2 ∓ 33/6,
hvor vi gjør tilnærmelsene: x1 = −0.46 og x2 = 1.46.
Etter denne faktoriseringen kan man lage fortegnsskjema og markere på figuren
når f 0 (x) > 0, f 0 (x) < 0 og f 0 (x) = 0:
187
f(x)
Lokalt maksimum
Lokalt minimum
f’(x) = 0 <=> stigningstallet = 0
- 0.46 1.46
x
x + 0.46
x - 1.46
f’(x)
f’(x) > 0 f’(x) < 0 f’(x) > 0

positiv negativ positiv
Figur 3.16: Funksjonen f (x) = x3 − 32 x2 − 2x + 7 og tilhørende fortegnsskjema for f 0 (x).
NB: Lokale ekstremalpunkter finnes der hvor stigningstallet = 0, dvs. hvor f 0 (x) = 0.
188
3.6 1. derivasjonstesten
Når man har funnet et kritisk punkt x = c, dvs. et punkt hvor f 0 (c) = 0, hvordan kan man avgjøre
om det er et minimum eller maksimum?
9
Svar: man kan bruke 1. eller 2. derivasjonstesten.
Setning: ( 1. derivasjonstesten, lokale ekstremalpunkter )
Anta at f (x) er kontinuerlig, dvs. sammenhengende.

De lokale ekstremalpunktene til f (x) er de punktene hvor f 0 (x) skifter fortegn:
f 0 (x) skifter fra + til − ⇒ lokalt maksimum (3.150)
f 0 (x) skifter fra − til + ⇒ lokalt minimum (3.151)
9
Senere, på side 199, skal vi lære om 2. derivasjonstesten.
189
3.7 1. og 2. deriverte
10
Tolkning: ( 2. deriverte, med ord )
f 00 (a) = den 2. deriverte til funksjonen y = f (x) i punktet x = a (3.152)
= stigningstallet til den 1. deriverte f 0 (x) i punktet x = a (3.153)
Definisjon: ( 2. deriverte, teknisk )
∆f (x) f 0 (x + ∆x) − f 0 (x)

f 00 (x) = lim = lim (3.154)
∆x→0 ∆x ∆x→0 ∆x
10
Den 2. deriverte sier noe om utviklingen til den 1. deriverte.
190
3.8 Vendepunkter
Eksempel: ( derivasjon / vendepunkter / 3. gradsfunksjon )
La oss se på eksemplet fra side 73 en gang til. Da så vi på 3. gradsfunksjon:
3
f (x) = x3 − x2 − 2x + 7 (3.155)
2
a) Regn ut f 00 (x).
b) Tegn fortegnsskjema for f 00 (x).
c) Marker på figuren når f 00 (x) > 0, f 00 (x) < 0 og f 00 (x) = 0.
Løsning:
a) Andre deriverte:
d f 0 (x)

00 Eq.(3.148) d 2
f (x) = = 3x − 3x − 2 (3.156)
dx dx
= 3 · 2 · x2−1 − 3 (3.157)
= 6x − 3 (3.158)
b) og c) Andre deriverte f 00 (x) er en 1. gradsligning som kan faktoriseres:

00 1
f (x) = 6x − 3 = 6 x − (3.159)
2
og nullpunktet til f 00 (x) er: x0 = 1/2.
191
iii) Etter denne faktoriseringen kan man lage fortegnsskjema og marker på figuren
når f 00 (x) > 0, f 00 (x) < 0 og f 00 (x) = 0.
f(x)
vendepunkt
f’’(x) = 0 <=> stigningstallet til f’(x) = 0
x=1/2
x – 1/2
f’’(x)
f’’(x) < 0 f’’(x) > 0

negativ positiv
f er konkav f er konveks
Figur 3.17: Funksjonen f (x) = x3 − 32 x2 − 2x + 7 og tilhørende fortegnsskjema for f 00 (x).
NB: Vendepunkter finnes der hvor stigningstallet til f 0 (x) er lik 0, dvs. hvor f 00 (x) = 0.
192
Setning: ( vendepunkt )
Dersom
f 00 (a) = 0 og skifter fortegn i x = a (3.160)
så er x = a et vendepunkt.
Et vendepunkt er karakterisert ved at f 00 (x) skifter fortegn i dette punktet.
193
Definisjon: ( konveks )
Funksjonen f (x) kalles konveks (på et intervall) dersom korden mellom to vilkårlige punkter på
grafen alltid ligger på eller over grafen til f (x).
Definisjon: ( konkav )
Funksjonen f (x) kalles konkav (på et intervall) dersom korden mellom to vilkårlige punkter på
grafen alltid ligger på eller under grafen til f (x).
f(x) f(x)
x x
konveks funksjon konkav funksjon
Figur 3.18: En konveks og en konkav funksjon.
Dersom en funksjon f (x) skifter fra å være konveks til å bli konkav, eller fra å være konkav til å
bli konveks, i et punkt c så kalles c et vendepunkt for f (x).
194
3.9 Globale ekstremalpunkt
Eksempel: ( globale ekstremalpunkt / 3. gradsligning )
La oss atter en gang studere 3. gradsligningen:
3
f (x) = x3 − x2 − 2x + 7 , −2 ≤ x ≤ 3 (3.161)
2
men denne gangen for den begrensede definisjonsmengden Df = [−2, 3], dvs. −2 ≤ x ≤ 3.
a) Tegn grafen f (x).
b) Finn alle minimums- og maksimumspunkter og verdier, globale så vel som lokale,
analytisk. 11
Løsning:
a) Se figur neste side.
√ √
b) Fra lign.(3.149) fant vi at x1 = 1/2 − 33/6 (≈ −0.46) og x2 = 1/2 + 33/6 (≈ 1.46)
er lokale maksimum og minimum punkt, henholdsvis. De tilhørende funksjonsverdiene er:
√ !3 √ !2 √ !
1 33 3 1 33 1 33
f (x1 ) = − − − −2 − + 7 ≈ 7.51 (3.162)
2 6 2 2 6 2 6
√ !3 √ !2 √ !
1 33 3 1 33 1 33
f (x2 ) = + − + −2 + + 7 ≈ 4.00 (3.163)
2 6 2 2 6 2 6
11
Analytisk, dvs. ved regning.
195
f(x)
Globalt maksimum
Lokalt maksimum
Lokalt minimum
x
Globalt minimum
x=1/2
x
f’’(x) = 6(x-1/2)
f’’(x) < 0 f’’(x) > 0

negativ positiv
Figur 3.19: Funksjonen f (x) = x3 − 32 x2 − 2x + 7 med definisjonsmengde Df = [−2, 3].
Lokalt maksimum: (x, y) = ( −0.46 , 7.51 )
Lokalt minimum: (x, y) = ( 1.46 , 4.00 )
196
NB !
z }| {
Til slutt må vi sjekke randpunktene/endepunktene x = −2 og x = 3:
3
f (−2) = (−2)3 − (−2)2 − 2(−3) + 7 = −3 (3.164)
2
3 29
f (3) = 33 − 32 − 2 · 3 + 7 = = 14.5 (3.165)
2 2
De globale maksimum og minimum punktene er de punktene som har størst og minst funksjonsverdi
i hele dens definisjonsmengde. Dermed ser vi at:
Globalt maksimum: (x, y) = ( 3 , 14.5 )
Globalt minimum: (x, y) = ( −2 , −3 )
Kommentar:
Når definisjonsmengden til f (x) ikke er begrenset, dvs. Df = h−∞, ∞i, så har
f (x) ingen globale ekstremalpunkter (3.166)
197
Setning: ( ekstremalverdisetningen )
Dersom en funksjon f er kontinuerlig, dvs. sammenhengende, og definert i et lukket og begrenset

intervall:
[ a, b ] (3.167)
vil f oppnå både
globalt max og globalt min (3.168)
198
3.10 2. derivasjonstesten
Fra lign. (3.149) så vi at den deriverte av f (x) = x3 − 3x2 /2 − 2x + 7 har to nullpunkt:

0 2 2 2 faktorisering
f (x) = 3x − 3x − 2 = 3 x −x− = 3(x + 0.46)(x − 1.46) (3.169)
3
nullpunktene finnes ved å bruke lign.(1.222):
√
1 33
x1 = − ≈ −0.46 (3.170)
2 √6
1 33
x2 = + ≈ 1.46 (3.171)
2 6
Dersom vi ikke tegner grafen til f (x) i en figur, hvordan kan vi da vite hvilke av av disse punktene
som tilsvarer maksimum, og hvilket som tilsvarer minimum?
Fra figur (3.19) ser vi at:
• f 00 (x1 ) < 0, dvs. f 00 (x1 ) er negativ, så er x1 er maksimumspunkt
• f 00 (x2 ) > 0, dvs. f 00 (x2 ) er positiv, så er x2 er minimumspunkt
Dette gjelder faktisk generelt: ved å se på den 2. deriverte kan vi avgjøre om et optimum tilsvarer
et maksimum eller et minimum.
199
Setning: ( 2. derivasjonstesten )
Anta at c er et kritisk punkt hvor
f 0 (c) = 0 (3.172)
så gjelder
f 00 (c) < 0 ⇒ x = c er et lokalt maksimum (3.173)
f 00 (c) = 0 ⇒ testen gir oss ingen relevant informasjon (3.174)
f 00 (c) > 0 ⇒ x = c er et lokalt minimum (3.175)
PS:
Merk at 2. derivasjonstesten ikke gir oss noe nytt i forhold til 1. derivasjonstesten.
Man kan derfor velge selv hvilket av de to kriteriene man vil bruke.
200
3.11 Elastistieter
Eksempel: ( gjennomsnitts elastisitet / BØK100 Bedriftsøkonomi , SØK200 Mikroøkonomi )
Belysningsprodusenten Glamox i Molde produserer lamper for blant annet lagerbygninger og

industrihaller. Ett år kostet en bestemt industrilampe:
p0 = 1350 NOK (3.176)
Dette året solgte de:
x0 = 3500 (3.177)
lamper. Året etter satte Glamox opp prisen til:
p1 = 1690 NOK (3.178)
Dette året solgte de bare:
x1 = 2300 (3.179)
lamper.
a) Hva er den relative endringen i etterspørsel?
b) Hva er den relative endringen i pris?
c) Hva er forholdet mellom disse relative endringene, dvs. hva er:
rel. endring i etterspørsel

? (3.180)
rel. endring i pris
d) Hva er lign.(3.180) et mål på? Tolk størrelsen i en økonomisk sammenheng.
201
Løsning:
a) I setningen på side 95 lærete vi at den %-vise endringen når et tall endres fra a til b er gitt
ved lign.(1.345):
b−a
%-vis endring = · 100 % (3.181)
a
Den relative endringen er gitt ved samme ligningen, men hvor faktoren “100 %” fjernes.
Den relative endringen i etterspørsel blir dermed:
x1 − x0 2300 − 3500
rel. endring i etterspørsel = = ≈ − 0.34 (3.182)
x0 3500
Kommentar: Svaret er negativt fordi det er en nedgang i etterspørsel.
b) Den relative endringen i pris er:

p 1 − p0 1690 − 1350
rel. endring i pris = = ≈ 0.25 (3.183)
p0 1350
Kommentar: Svaret er positivt fordi prisen øker fra det ene året til neste.
c) Forholdet mellom disse relative endringene er:
x1 −x0 ∆x
rel. endring i etterspørsel x0 x0 ∆x p0
= p1 −p0 = ∆p
= · (3.184)
rel. endring i pris p0 p0
∆p x0
2300 − 3500 1350
= · ≈ −1.36 (3.185)
1690 − 1350 3500
kalles den gjennomsnitts elastisiteten av etterspørsel x med hensyn på prisen p.
202
d) Størrelsen:
rel. endring i etterspørsel ∆x p0

= · (3.186)
rel. endring i pris ∆p x0
er et mål på
12
følsom etterspørselen er på prisendringer
For Glamox så betyr dette at dersom
prisen p øker med 1 % så vil etterspørselen minke med 1.36 % .
12
Til info: Dette er også den samme tolkningen som brukes i “BØK100 Bedriftsøkonomi”.
203
13
Definisjon: ( gjennomsnitts elastisiteten, relativ )
Gjennomsnitts elastisiteten av etterspørsel x med hensyn på y i intervallet [y, y + ∆y]:
∆x
rel. endring i etterspørsel x x ∆x y
= ∆y
= · (3.187)
rel. endring i y y
∆y x
hvor
∆x = endringen i x ( etterspørsel ) (3.188)

∆y = endringen i y ( f.eks. pris, inntekt, osv. ) (3.189)
Alternativt kan vi inkludere faktoren “100 %” i lign.(3.187) slik at man får et uttrykk for den
%-vise endringen istedet for den relative:
Definisjon: ( gjennomsnitts elastisiteten, %-vis )
Gjennomsnitts elastisiteten av etterspørsel x med hensyn på y i intervallet [y, y + ∆y]:
∆x
%-vis endring i etterspørsel x x
· 100 % ∆x y
= ∆y
= · (3.190)
%-vis endring i y y
· 100 % ∆y x
hvor
∆x = endringen i x ( etterspørsel ) (3.191)

∆y = endringen i y ( f.eks. pris, inntekt, osv. ) (3.192)
13
Merk at den relative endringen er dimensjonsløs, dvs. uten enhetsløs.
204
Nå kan vi generalisere gjennomsnitts elastisiteten for tilfellet når etterspørselen x er en deriverbar
funksjon av y (f.eks. pris, inntekt, osv.):
x = x(y) (3.193)
I grensen når endringen til y (f.eks. prisen) er “uendelig liten” slik at ∆y −→ dy og tilsvarende
for etterspørselen ∆x −→ dx. I denne grensen blir lign.(3.187) følgende:
Definisjon: ( momentan elastisiteten )
Momentan elastisiteten av etterspørselen x med hensyn på y ( f.eks. pris, inntekt, osv. ):
d x(y) y
Ey (x) = · (3.194)
dy x(y)
hvor
d x(y)
= den deriverte av etterspørselen x mhp. y ( f.eks. pris, inntekt osv. ) (3.195)
dy
205
Eksempel: ( derivasjon / priselastisitet / BØK100 Bedriftsøkonomi )
Flybussen A/S har leid inn studenter ved Høgskolen i Molde og funnet ut at sammenheng mellom
etterspørsel av flybussbilletter og pris p er:
c
x(p) = (3.196)
p1.3
hvor c = en konstant. Anta at c = 35 NOK1.3 .
a) Finn priselasitsiteten Ep (x).
b) Tolk resultatet i oppgave a).
c) Hvor mye vil etterspørselen av bussreiser endre seg med dersom prisen øker med 2.5 %?
d) Spiller konstanten c = 35 NOK noen rolle i denne oppgaven?
Figur 3.20: Flybussen i Molde.
206
Løsning:
a) Priselasitsiteten Ep (x) finnes via lign.(3.194):
Eq.(3.194) d x(p) p
Ep (x) = · (3.197)
dp x(p)

d c p
= 1.3
· c (3.198)
dp p p1.3
p · p1.3

d
= c · p−1.3 · (3.199)
dp c
1+1.3
p

−1.3−1
= c · (−1.3) · p
· (3.200)
c
= −1.3 (3.201)
b) Tolking:
Dersom billettprisen p øker med 1 % så vil etterspørselen etter bussbilletter

minke med 1.3 %
c) Siden
%-vis endring i etterspørsel

Ep (x) = (3.202)
%-vis endring i pris
så ser vi at:
207
%-vis endring i etterspørsel = Ep (x) · %-vis endring i pris (3.203)
= (−1.3) · 2.5 % (3.204)
= −3.25 % (3.205)
d) I oppgave a) ser vi at konstanten c kansellerer. Priselastistiteten er altså uavhengig av c.

Dermed innser vi at c ikke spiller noen rolle i denne oppgaven.
208
3.11.1 3 kategorier: Priselastisitet
Priselastistiteten
d x(p) p
Ep (x) = · (3.206)
dp x(p)
deles ofte inn i 3 kategorier:
1. Ep (x)> −1 : ( f.eks. Ep (x) = −0.8 )
• etterspørselen er lite følsom for prisendring

• en prisendring gir bare en liten endring i etterspørsel
• varen er uelastisk
2. Ep (x) = −1 :
• etterspørselen har samme følsomhet som prisen

• den relative prisendring = den relative endring i etterspørsel
• varen er nøytralelastisk
3. Ep (x)< −1 : ( f.eks. Ep (x) = −1.3 )
• etterspørselen er følsom for prisendring

• en prisendring gir en stor endring i etterspørsel
• varen er elastisk
NB:
Legg merke til at etterspørselen mhp. prisen normalt er et negativt tall. Dette fordi en økning i
prisen normalt medfører en nedgang i etterspørselen.
209
-2 -1 0 1
Ep(x)
elastisk uelastisk
(prisfølsomt) (ikke prisfølsomt)
nøytralelastisk
(samme følsomhet)
Figur 3.21: Tre kategorier: priselastisitet Ep (x).
Hvorfor tror du at Ep (x) er stiplet for Ep (x) > 0 i figuren?
210

001 Kompendium, MAT100, Del 1, (21. Aug. 2016) PDF

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

001 Kompendium, MAT100, Del 1, (21. Aug. 2016) PDF

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

Kompendium H-2016

Per Kristian Rekdal

4 Eksponensial- og logaritmefunksjoner 211

5 Følger og rekker 245

8 Funksjoner av flere variabler 343

Selv om pensum defineres ut fra:

– logistikk og supply chain management

Både eksemplene i dette kompendiet og de tilhørende øvingsoppgavene preges av disse disiplinene.

• forelesningsvideoer (45 min.)

• kortvideoer (5-10 min.)

Velkommen til MAT100!

Molde, august 2016.

Per Kristian Rekdal.

4 av totalt 6 øvinger må være innleverte og godkjente

Timeplan: ( se timeplan for Molde-studenter og Kristiansund-studenter )

Øvingstimer: (starter uke 35)

• Bjørnestad, Harald m.fl.: “Matematikk for økonomi og samfunnsfag”,

– logistikk og supply chain management

Emnet er egen Facebook-gruppe. Innholdet i denne gruppen er blant annet:

• promotering / publisering av videoer

Figur 3: Emnet MAT100 på himoldeX.no.

Materiell fra tidligere år.

Alle viktige beskjeder blir lagt ut både på Fronter og på Facebook-gruppen.

Figur 4: Emnet MAT100 på Fronter.

Figur 5: Emnet MAT100 på Facebook.

Figur 1.1: Grunnleggende emner i matematikk.

Notasjon for tall:

N = { 1, 2, 3, 4, ... } (naturlige tall) (1.1)

Z = { ... − 4, −3, −2, −1, 0, 1, 2, 3, 4, ... } (hele tall) (1.2)

R = mengden av reelle tall (alle tall på tall-linja) (1.4)

M = { 3, 6, 7, 9 } (endelig mengde) (1.5)

M = { 3, 6, 7, 9, ... } (uendelig mengde) (1.6)

Mengden kan altså være endelig eller uendelig.

[ a, b ] = { x | a≤x≤b } (alle reelle tall f.o.m. a t.o.m. b) (1.7)

h a, b i = { x | a<x<b } (ingen endepunkt er med) (1.8)

h a, b ] = { x | a<x≤b } (bare ene endepunktet er med) (1.9)

[ a, b i = { x | a≤x<b } (bare ene endepunktet er med) (1.10)

a+b = b+a (1.12)

Ved regning med flerleddede uttrykk:

1) Samle sammen like ledd ved å summere koeffisientene

2) Løs opp parenteser

• + foran parentes: ingen fortegnsendring

Eksempel: ( samle sammen like ledd )

ab − 3a + b − 5ab + 4b = −4ab − 3a + 5b (1.15)

Eksempel: ( løse opp parenteser og samle sammen like ledd )

(3ab + b) − (ab + 2b + c) = 3ab + b − ab − 2b − c = 2ab − b − c (1.16)

Fra denne distributive lov så følger at:

Greier du å vise hvorfor lign.(1.18) er riktig?

Lign.(1.18) har følgende spesialtilfeller: ( kvadratsetningene )

(a + b)2 = a2 + 2ab + b2 (1. kvadratsetning) (1.19)

(a − b)2 = a2 − 2ab + b2 (2. kvadratsetning) (1.20)

(a + b)(a − b) = a2 − b 2 (konjugatsetningen) (1.21)

hvor konjugatsetningen, dvs. lign.(1.21), forklares via:

Figur 1.2: Kvadratsetningene og konjugatsetningen utskrevet ledd for ledd.

a−b = a + (−b) (1.24)

a·b = b·a (1.25)

Eksempel: ( løse opp parenteser og samle sammen like ledd )

(2xy + x)(4xy − x) − 4x2 (1 − y) + x2 = 8x2 y 2 − 2x2 y + 4x2 y − x2 − 4x2 + 4x2 y + x2

= 8x2 y 2 + 6x2 y − 4x2 (1.26)

hvor n= eksponent, n ∈ N , a = grunntall og a ∈ R.

(am )n = amn (1.31)

Normalform:2 (se også liste av SI prefiks)

1 000 = 103 (1.39)