Deleksamen

Emnekode: Marin300

Emnenavn: Marin optimering

Antall sider inkludert forsiden: 9

Innleveringsdato: 20.11.20

Kandidatnummer: 81, 93, 107, 106 og 108

Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring
Den enkelte student er selv ansvarlig for å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler, retningslinjer
for bruk av disse og regler om kildebruk. Erklæringen skal bevisstgjøre studentene på deres ansvar og
hvilke konsekvenser fusk kan medføre. Manglende erklæring fritar ikke studentene fra sitt ansvar.

Du/dere fyller ut erklæringen ved å klikke i ruten til høyre for den enkelte del 1-6:

1. Jeg/vi erklærer herved at min/vår besvarelse er mitt/vårt eget arbeid,

og at jeg/vi ikke har brukt andre kilder eller har mottatt annen hjelp
enn det som er nevnt i besvarelsen.
2. Jeg/vi erklærer videre at denne besvarelsen:
• ikke har vært brukt til annen eksamen ved annen
avdeling/universitet/høgskole innenlands eller utenlands.
• ikke refererer til andres arbeid uten at det er oppgitt.
• ikke refererer til eget tidligere arbeid uten at det er oppgitt.
• har alle referansene oppgitt i litteraturlisten.
• ikke er en kopi, duplikat eller avskrift av andres arbeid eller
besvarelse.
3. Jeg/vi er kjent med at brudd på ovennevnte er å betrakte som fusk og
kan medføre annullering av eksamen og utestengelse fra universiteter
og høgskoler i Norge, jf. Universitets- og høgskoleloven §§4-7 og 4-8 og
Forskrift om eksamen §§14 og 15.

4. Jeg/vi er kjent med at alle innleverte oppgaver kan bli plagiatkontrollert

i URKUND, se Retningslinjer for elektronisk innlevering og publisering av
studiepoenggivende studentoppgaver

5. Jeg/vi er kjent med at høgskolen vil behandle alle saker hvor det
forligger mistanke om fusk etter høgskolens retningslinjer for
behandling av saker om fusk

6. Jeg/vi har satt oss inn i regler og retningslinjer i bruk av kilder og

referanser på biblioteket sine nettsider
 Oppgave 1a)

Dette caset omhandler integrerte innkjøps, produksjon og distribusjonsplanlegging av

kvalitativ natur. Samarbeidet består av hierarkisk planlegging, fra samme konsern.

Integrert planlegging

Her tar vi også utgangspunkt i at det ikke er mulig med produksjon direkte til kunde.

Nettverket med transporten til fabrikken

Ved transportruten som vi viser i figuren ovenfor ser vi at hvert lager kan levere til hver
kunde. I virkeligheten vil vi møte på at ikke alle transportrutene vil være fordelsaktig, men
det tar vi ikke utgangspunkt i her.

Antagelser vi har tatt:

• Det er ikke direkte transport mellom sluttlager og kunde.

• En periode er så lang at den innbefatter hele verdikjeden fra innkjøp til sluttprodukt.
Altså den totale ledetiden igjennom verdikjeden.
• Alle anlegg leverer til alle lager.
• Alle lager leverer til alle kunder.
• Antar at hvert anlegg har et lokalt lager med komponenter (som gir lave
transportkostnader).
• Antar at den lave transportkosten, mellom komponentlager og fabrikk, er med i
bestillingskostnaden når man bestiller komponenter.
Dette er fordi vi har egne komponentlager nærme fabrikkene. Transportkostnaden

4
 blir dermed så lav at vi velger å ikke ta den med som en egen kost, men lar den inngå
i bestillingskostanden.

Data:
iq : lagringskostnad komponent q (en enhet en periode)
hj : lagringskostnad sluttprodukt på lagersted j (en enhet en periode)
gq : bestillingskostnad komponent q.
eq : antall enheter av komponent q som trengs til en enhet av sluttproduktet.
dkt : etterspørsel kunde k i periode t.
vit : variable produksjonskostnader anlegg i i periode t.
bijt : transportkostnad pr. enhet transportert fra anlegg i til lager j i periode t.
cijt : transportkostnad pr. enhet transportert fra lager j til kunde k i periode t.
Nj : lagerkapasitet (antall enheter) ved lager j (lik i alle perioder)
ri : kapasitetsforbruk (i timer) pr. enhet av sluttproduktet ved anlegg i.
Wit : antall regulære arbeidstimer tilgjengelig ved anlegg i i periode t.
oi : ekstrakostnader ved overtid (pr. time) anlegg i.

Variabler:

Qqt : antall enheter innkjøpt av komponent q i periode t.

Hqt : antall enheter overlagret av komponent q fra t til t +1.
Zijt : antall enheter levert (produsert) fra anlegg i til lager j i periode t.
Zit : antall enheter produsert ved fabrikk ( i ) periode ( t ).
Xjkt : antall enheter levert fra lager j til kunde k i periode t.
Ijt : antall enheter (sluttprodukt) overlagret fra t til t+ ved lager j.
Oit : antall overtidstimer ved anlegg i periode t.
Yqt : binærvariabel: 1 hvis bestilling av komponent q i periode t, 0 ellers.
Kqit : antall komponenter ( q ) sendt til anlegg ( i ) i perioden ( t ).

5
Målfunksjon:
MIN C= ∑𝑻𝒕=𝟏 ∑𝑱𝒋=𝟏 ∑𝑲 𝑻 𝑱 𝑻 𝑰 𝑱
𝒌=𝟏 𝒄𝒋𝒌𝒕 𝑿𝒋𝒌𝒕 + ∑𝒕=𝟏 ∑𝒋=𝟏 𝒉𝒋 𝑰𝒋𝒕 + ∑𝒕=𝟏 ∑𝒊=𝟏 ∑𝒋=𝟏 𝒃𝒊𝒋𝒕 𝒁𝒊𝒋𝒕 +

∑𝑻𝒕=𝟏 ∑𝑰𝒊=𝟏 𝒗𝒊𝒕 𝒁𝒊𝒕 + ∑𝑻𝒕=𝟏 ∑𝑸 𝑻 𝑸

𝒒=𝟏 𝒊𝒒 𝑯𝒒𝒕 + ∑𝒕=𝟏 ∑𝒒=𝟏 𝒈𝒒 𝒀𝒒𝒕 +

∑𝑻𝒕=𝟏 ∑𝑰𝒊=𝟏 𝒐𝒊 𝑶𝒊𝒕 (1)

Slik at:

∑𝑱𝒋=𝟏 𝑿𝒋𝒌𝒕 = 𝒅𝒌𝒕 , 𝒌 = 𝟏 … , 𝑲, 𝒕 = 𝟏…,𝑻 (2)

𝑰𝒋𝒕 + ∑𝑰𝒊=𝟏 𝒁𝒊𝒋𝒕 = 𝑰𝒋𝒕 + ∑𝑲

𝒌=𝟏 𝑿𝒋𝒌𝒕 , 𝒋 = 𝟏 … , 𝑱, 𝒕 = 𝟏…,𝑻 (3)
−𝟏

𝒁𝒊𝒕 = ∑𝑱𝒋=𝟏 𝒁𝒊𝒋𝒕 , 𝒊 = 𝟏 … , 𝑰, 𝒕 = 𝟏 … , 𝑻 (4)

𝑲𝒒𝒊𝒕 = 𝒆𝒒 𝒁𝒊𝒕 , 𝒒 = 𝟏 … , 𝑸, 𝒊 = 𝟏 … , 𝑰, 𝒕 = 𝟏 … , 𝑻 (5)

𝑸𝒒𝒕 + 𝑯𝒒𝒕−𝟏 = 𝑯𝒒𝒕 + ∑𝑰𝒊=𝟏 𝑲𝒒𝒊𝒕 , 𝒒 = 𝟏 … , 𝑸, 𝒕 = 𝟏 … , 𝑻 (6)

𝑰𝒋𝒕 ≤ 𝑵𝒋 , 𝒋 = 𝟏…,𝑱 𝒕 = 𝟏…,𝑻 (7)

𝒓𝒊𝒕 𝒁𝒊𝒕 ≤ 𝑾𝒊𝒕 + 𝑶𝒊𝒕 , 𝒊 = 𝟏 … , 𝑰, 𝒕 = 𝟏 … , 𝑻 (8)

𝑶𝒊𝒕 ≤ 𝟎. 𝟐𝑾𝒊𝒕 , 𝒊 = 𝟏 … , 𝑰, 𝒕 = 𝟏 … , 𝑻 (9)

𝑸𝒒𝒕 ≤ 𝑴𝒒 𝒀𝒒𝒕 𝒒 = 𝟏 … , 𝑸, 𝒕 = 𝟏…,𝑻 (10)

6
𝑸𝒒𝒕 , 𝑲𝒒𝒊𝒕 , 𝒁𝒊𝒕 , 𝒁𝒊𝒋𝒕 , 𝑯𝒒𝒕 , 𝑰𝒋𝒕 , 𝑿𝒋𝒌𝒕 , 𝑶𝒊𝒕 ≥ 𝑶 (11)

𝒀𝒒𝒕 ∈ {𝟎, 𝟏} (12)

Forklaringer av likningene:

(1) Målfunksjonen består av totale kostnader i problemet. Total kost = (transportkostnad fra
lager → kunde) + (lagerkostnad → produkt ) + (transportkostnad fra anlegg → lager) +
(produksjonskostnad) + ( lagerkost komponenter) + (bestillingskostnad komponente) +
( overtid anlegg). En målfunksjon kan beskrives som en funksjon av dataene og variablene
som evaluerer vår målsetting.

Flow-føringer:
Summen av alle piler inn til en node, må alltid være lik summen av pilene ut av en node. (en
node = firkantene i figurene over)

(2) antall enheter levert fra lager er lik etterspørsel fra kunde.

(3) lagerbalansen viser at hva som går inn på lager må være lik hva som går ut av lager.

(4) antall enheter produsert er lik antall enheter levert fra anlegg.

(5) antall komponenter sendt til anlegg er lik antall enheter av komponent q som trengs til
enhet av sluttproduktet multiplisert med antall enheter produsert ved fabrikk.

(6) antall enheter innkjøpt av komponent pluss antall enheter overlagret av komponent ved
inngående lager er lik antall enheter overlagret av komponent ved utgående lager pluss
antall komponenter sendt til anlegg.

7
Kapasitetsføringer:
Er føringer som representerer en begrensing av ressurser.

(7) antall enheter (sluttprodukt) overlagret kan ikke overskride lagerkapasitet (antall
enheter) ved lager.

Produksjonsføring:
(8) kapasitetsforbruk (i timer) pr. enhet av sluttproduktet x antall enheter produsert ved
fabrikk kan ikke overskride Antall regulære arbeidstimer tilgjengelig ved anlegg pluss antall
overtidstimer ved anlegg (antall timer brukt må være mindre enn eller lik antall timer
tilgjengelig.)

Overtidsføring:
(9) antall overtidstimer ved anlegg kan ikke overskride 0,2 multiplisert med antall regulære
arbeidstimer tilgjengelig ved anlegg

Logisk føring:
Logiske føringer er føringer som oppstår på grunn av logiske sammenhenger mellom
variablene.
(10) Likningen beskriver antallet enheter som vi har kjøpt inn av komponenten q (i periode
t) er mindre eller lik den konstante komponent M som når Y=1 er så stor at føringen kan
fjernes fra problemet (en føring som alltid er oppfylt). Hvis tallverdien til M blir for liten,
fås en uriktig restriksjon på antall enheter som kan bestilles, mens hvis M blir altfor stor, er
det kjent at konstanten kan føre til ustabiliteter ved algoritmene i Lingo. Derfor er det
hensiktsmessig å velge M stor nok, men ikke mer.

Positivitetsføringer:
En føring som sier oss at alle variablene skal være positive. Dette vil si at vi ikke kan
produsere et negativt antall.
(11) Variablene våre beskrevet under “Beslutningsvariable” skal være større eller lik 0.

Binærvariabel:
Variabler som kun tar verdiene 1 eller 0, og som representerer en Ja/Nei beslutning.

8
(12) 1 hvis bestilling av komponent q i periode t, 0 ellers. 1 står for bestilling/produksjon, 0
står for ikke bestilling/produksjon.

Oppgave B

Dette er antagelsene:
Indeks:
2 perioder (t)
2 komponenter (q)
2 kunder (k)
2 lagersted (j)
2 anlegg / fabrikker (i)
1 komponentlager
2 sluttlager

eq: er antall enheter av komponent q som trengs til enhet av sluttproduktet

e1 = 2
e2 = 2

Oit: antall overtidstimer ved anlegg i i periode t.

antall overtidstimer ved anlegg 1 for begge perioder = 20 timer
antall overtidstimer ved anlegg 2 for begge perioder = 40 timer

Wit: Antall regulære arbeidstimer tilgjengelig ved anlegg i periode t

Antall regulære arbeidstimer tilgjengelig ved anlegg 1 i begge
periode = 400 timer
Antall regulære arbeidstimer tilgjengelig ved anlegg 2 i begge
periode = 495 timer

9
rit: kapasitetsforbruk (i timer) pr. enhet av sluttproduktet ved anlegg i i periode t
kapasitetsforbruk (i timer) pr. enhet av sluttproduktet ved anlegg 1 i begge perioder = 1 time
kapasitetsforbruk (i timer) pr. enhet av sluttproduktet ved anlegg 2 i begge perioder = 1 time

Nj: Lagerkapasitet (antall enheter) ved lager j (lik i alle perioder)

Lagerkapasitet (antall enheter) ved lager 1 = 200
Lagerkapasitet (antall enheter) ved lager 1 = 200

M: etterspørsel * 2 + litt ekstra

Den konstante komponent M = 250

gq: bestillingskostnad for komponenten q

Bestillingskostnaden for 1 = 1000kr
Bestillingskostnad for 2 = 1000kr

iq: lagringskostnaden for komponent q

Lagringskostanden for komponent 1 = 5kr
Lagringskostanden for komponent 2 = 5kr

hj: lagringskostnad sluttprodukt på lagersted j

lagringskostnad sluttprodukt på lagersted 1= 10kr

lagringskostnad sluttprodukt på lagersted 2= 10kr

dkt: etterspørselen for kunden k i periode t

etterspørselen for kunden 1 i periode 1= 45
etterspørselen for kunden 1 i periode 2= 20
etterspørselen for kunden 2 i periode 1= 30
etterspørselen for kunden 2 i periode 2= 35

10
vit: variable produksjonskostnader for anlegg i i periode t
variable produksjonskostnader for anlegg 1 i begge perioder= 50
variable produksjonskostnader for anlegg 2 i begge perioder= 50

bijt: Transportkostnader per enhet transportert fra anlegg i til lager j i periode t
Transportkostnader per enhet transportert fra anlegg 1 til lager 1 i begge perioder= 20
Transportkostnader per enhet transportert fra anlegg 1 til lager 2 i begge perioder= 20
Transportkostnader per enhet transportert fra anlegg 2 til lager 1 i begge perioder= 20
Transportkostnader per enhet transportert fra anlegg 2 til lager 2 i begge perioder= 20

cjkt: transportkostnader pr enhet transportert fra lager j til kunde k i periode t

Transportkostnader per enhet transportert fra lager 1 til kunde 1 i begge perioder= 75
Transportkostnader per enhet transportert fra lager 1 til kunde 2 i begge perioder= 75
Transportkostnader per enhet transportert fra lager 2 til kunde 1 i begge perioder= 75
Transportkostnader per enhet transportert fra lager 2 til kunde 2 i begge perioder= 75

11
1
2
3
4
5
6
7
8
9