Course Material PDF

3
sta vregaard, Sissel Robbins,

Birte Hillestad, Olaf Husby
Norwegian on the Web

4
2011 sta vregaard, Sissel Robbins, Birte Hillestad, Olaf Husby
Trykk: NTNU-trykk, Trondheim

5
Norwegian on the Web - NoW
What kind of course?
NoW is an online course in Norwegian at entry level, where all the teaching aids are
integrated on a website, free of charge. NOW is developed at Norwegian University of
Science and Technology, NTNU, by experienced teachers.
For whom?
NoW is open to all who want to learn Norwegian. The course is also specially designed for
foreign students studying at NTNU. The latter can get a wider range of services with
classroom instruction. As a student at NTNU, you can apply for admission to the classroom
courses and access to exams. NTNU offers Norwegian language courses at several levels,
from entry to advanced level. Some beginner courses are offered in conjunction with NoW,
others use different teaching aids. Read more on http://www.ntnu.edu/norwegiancourse
Where?
You will find Norwegian on the Web at http://www.ntnu.edu/now/intro
What will you learn?
Part 1 (chapter 1-6) leads to knowledge equivalent to level A1 of the Common European
Framework of Reference for Languages: Learning, Teaching, Assessment (CEFR)1. Part 2
(chapter 7-10) leads to skills at level A2.
After completing the A1 level the students should understand and be able to use familiar
everyday expressions and very basic phrases aimed at the satisfaction of needs of a concrete
type. The students should be able to introduce themselves and others and to ask and reply to
questions about personal details such as where they live, people they know and things they
have. The learners are supposed to be able to interact in a simple way provided people talk
slowly and clearly and are prepared to help.
After completing the A2 level the students should understand sentences and frequently used
expressions related to areas of most immediate relevance (e.g. very basic personal and family
information, shopping, local geography, employment). The students should be able to
communicate in simple and routine tasks requiring a simple and direct exchange of
information on familiar and routine matters. The learners are supposed to be able to describe
in simple terms aspects of their background, immediate environment and matters in areas of
immediate need.
1
http://www.coe.int/t/dg4/linguistic/CADRE_EN.asp
6
Content
The course consists of texts, images, audio files, short films, podcasts, dictionaries, grammar,
interactive exercises, and guidance on pronunciation training, all available on the website.
Texts
The texts follow four foreign students who travel to Trondheim, establishing themselves there
(Chapter 1-6) and starting as students at NTNU (Chapters 7-10). Each chapter in Part 1 has
thus four main texts that follow the four persons, while Part 2 has a more free structure. Each
chapter is supplemented with the following sections:
Grammar
Each chapter deals with specific grammatical subjects, but in a simple notion that does not
require any advanced knowledge of grammar. There is also a larger overall presentation of the
Norwegian grammar in second language perspective.
Pronunciation
This section contains brief descriptions of the focused topics related to the pronunciation of
Norwegian. It also addresses the relationship between written and spoken Norwegian. A more
detailed presentation is given in the larger overall presentation of the Norwegian grammar.
Listening exercises
Here you will find exercises related to listening and pronunciation.
Vocabulary
This section provides information on systematic vocabulary: inflected forms, pronunciation
and translation of the words. The course has lists of different levels: the individual text, each
chapter and for the whole course together.
Exercises
Here you will find interactive, self-correcting exercises.
Extras
In this section there is supplementary material in the form of short texts, podcasts, videos, etc.
Under the main menu, where you will find the different main sections, there will also be two
other links: The Introduction, where the student will find a users manual and various
background material. Under Hardcopies the user will find most of the course material in the
form of PDF files that can be downloaded and printed. The course material is also for sale in
paperback.
Project members
Olaf Husby Sissel Robbins sta vregaard Birte Hillestad

Birgitta Wentzel Christian Dillner Hagen Hvard Eilertsen
6 NoW7
7
Spoken Norwegian
Which form of Norwegian are you going to learn?
As there is no spoken standard Norwegian, the second language student may experience quite
big differences between spoken forms of Norwegian (dialects) when it comes to the
vocabulary, intonation and speech sound inventory. In addition there are two written forms,
Bokml and Nynorsk.
In this course you will study Bokml. Within Bokml there are optional forms. In this
course we have chosen forms that are closer to the Trondheim and Oslo dialect.
There are different speech sound inventories for the different dialects. In this course
we will be using the sound system of Central Eastern Norwegian as a reference. Central
Eastern Norwegian is a general label for dialects found in areas around Oslo. As teachers
come from different parts of Norway, they will be using the regional intonation patterns when
speaking Norwegian. Spoken Bokml based on Central Eastern Norwegian sound system
with regional intonation patterns is commonly used in introductory courses in Norwegian for
adults. For short we will label this form of Norwegian as "spoken Bokml".
Norwegians in general speak a dialect. Some dialects are more close to spoken Bokml
than others. As Norwegians in general hesitate to convert to "spoken Bokml" in
communication with foreigners, beginners may experience difficulties in understanding the
Norwegians who maintain speaking with dialect forms instead of converting to spoken
Bokml.
8
9
CONTENT
CHAPTER 1 ............................................................................................................................. 15
1 KEN ................................................................................................................................ 17
Vocabulary ................................................................................................................. 17
1 ANNA ............................................................................................................................. 18
Vocabulary ................................................................................................................. 18
1 MARIA ........................................................................................................................... 19
Vocabulary ................................................................................................................. 20
1 PETER ............................................................................................................................ 21
Vocabulary ................................................................................................................. 21
1 GRAMMAR ................................................................................................................... 23
PRONOUNS ................................................................................................................... 23
Personal pronouns - subject form............................................................................... 23
VERBS............................................................................................................................ 23
Verbs in the present tense .......................................................................................... 23
NOUNS........................................................................................................................... 24
Leaving out "en/ei/et" ................................................................................................ 24
CONJUNCTIONS .......................................................................................................... 24
QUESTION WORDS ..................................................................................................... 24
WORD ORDER.............................................................................................................. 25
Main clauses (sentences) ............................................................................................ 25
Negation ..................................................................................................................... 25
Questions .................................................................................................................... 25
1 PRONUNCIATION........................................................................................................ 26
THE NORWEGIAN ALPHABET ................................................................................. 26
The Norwegian and English letters compared ........................................................... 26
1 EXTRAS ......................................................................................................................... 28
NUMERALS .................................................................................................................. 28
NATIONALITIES .......................................................................................................... 28
CHAPTER 2 ............................................................................................................................. 29
2 KEN ................................................................................................................................ 31
Vocabulary ................................................................................................................. 31
2 ANNA ............................................................................................................................. 32
Vocabulary ................................................................................................................. 32
2 MARIA ........................................................................................................................... 33
Vocabulary ................................................................................................................. 33
2 PETER ............................................................................................................................ 34
Vocabulary ................................................................................................................. 34
2 GRAMMAR ................................................................................................................... 35
PRONOUNS ................................................................................................................... 35
Personal pronouns - object form ................................................................................ 35
VERBS............................................................................................................................ 35
Auxiliary verbs + infinitive ........................................................................................ 35
........................................................................................................................................
The imperative form................................................................................................... 36
NOUNS........................................................................................................................... 36
Plural forms ................................................................................................................ 36
10
Exceptions .................................................................................................................. 37
QUESTION WORDS ..................................................................................................... 37
Hvilken "which" ...................................................................................................... 37
WORD ORDER.............................................................................................................. 37
2 PRONUNCIATION........................................................................................................ 38
NORWEGIAN VOWELS .............................................................................................. 38
The Norwegian and English vowel letters compared ................................................ 39
2 EXTRAS ......................................................................................................................... 40
Days ........................................................................................................................... 40
Hva er klokka? What is the time ? ............................................................................. 40
Other useful words ..................................................................................................... 41
CHAPTER 3 ............................................................................................................................. 43
3 KEN ................................................................................................................................ 45
Vocabulary ................................................................................................................. 45
3 ANNA ............................................................................................................................. 47
Vocabulary ................................................................................................................. 47
3 MARIA ........................................................................................................................... 48
Vocabulary ................................................................................................................. 48
3 PETER ............................................................................................................................ 49
Vocabulary ................................................................................................................. 49
3 GRAMMAR ................................................................................................................... 50
PRONOUNS ................................................................................................................... 50
Personal pronouns ...................................................................................................... 50
Reflexive pronouns .................................................................................................... 50
NOUNS........................................................................................................................... 51
Genitive ...................................................................................................................... 51
Special plural forms ................................................................................................... 51
Some other irregular plural forms .............................................................................. 51
ADJECTIVES ................................................................................................................. 52
Attributive form ......................................................................................................... 52
Predicative form ......................................................................................................... 52
ADVERBS ...................................................................................................................... 53
PREPOSITIONS............................................................................................................. 53
3 PRONUNCIATION........................................................................................................ 54
NORWEGIAN DIPHTHONGS ..................................................................................... 54
3 EXTRAS ......................................................................................................................... 55
ORDINAL NUMBERS .................................................................................................. 55
CHAPTER 4 ............................................................................................................................. 57
4 KEN ................................................................................................................................ 59
Vocabulary ................................................................................................................. 59
4 ANNA ............................................................................................................................. 61
Vocabulary ................................................................................................................. 61
4 MARIA ........................................................................................................................... 62
Vocabulary ................................................................................................................. 62
4 PETER ............................................................................................................................ 64
Vocabulary ................................................................................................................. 64
4 GRAMMAR ................................................................................................................... 65
PRONOUNS ................................................................................................................... 65
11
Demonstrative pronouns ............................................................................................ 65

VERBS............................................................................................................................ 65
Infinitive ..................................................................................................................... 65
Auxiliary verbs without main verb (expressions of motion) ..................................... 65
ADJECTIVES ................................................................................................................. 66
Other patterns ............................................................................................................. 66
4 PRONUNCIATION........................................................................................................ 68
NORWEGIAN CONSONANTS .................................................................................... 68
The Norwegian and English consonant letters compared .......................................... 68
Silent sounds ................................................................................................................ 68
4 EXTRAS ......................................................................................................................... 70
Foreigner - foreign .......................................................................................................... 70
CHAPTER 5 ............................................................................................................................. 71
5 KEN ................................................................................................................................ 73
Vocabulary ................................................................................................................. 73
5 ANNA ............................................................................................................................. 74
Vocabulary ................................................................................................................. 74
5 MARIA ........................................................................................................................... 75
Vocabulary ................................................................................................................. 75
5 PETER ............................................................................................................................ 77
Vocabulary ................................................................................................................. 77
5 GRAMMAR ................................................................................................................... 78
VERBS............................................................................................................................ 78
Past tense (preterite) ................................................................................................... 78
Some other irregular verbs in chapter 5 ..................................................................... 79
ADJECTIVES ................................................................................................................. 79
Other patterns ............................................................................................................. 79
Adjectives in combination with the verb to look ....................................................... 80
SOME CENTRAL TIME EXPRESSIONS.................................................................... 81
WORDS FOR QUANTITIES ........................................................................................ 81
5 PRONUNCIATION........................................................................................................ 82
NORWEGIAN CONSONANTS .................................................................................... 82
Some consonant clusters ............................................................................................ 82
CHAPTER 6 ............................................................................................................................. 85
6 KEN ................................................................................................................................ 87
Vocabulary ................................................................................................................. 87
6 ANNA ............................................................................................................................. 89
Vocabulary ................................................................................................................. 89
6 MARIA ........................................................................................................................... 90
Vocabulary ................................................................................................................. 90
6 PETER ............................................................................................................................ 91
Vocabulary ................................................................................................................. 91
6 GRAMMAR ................................................................................................................... 93
VERBS............................................................................................................................ 93
12
Present perfect ............................................................................................................ 93

Regular and irregular verbs ........................................................................................ 93
More irregular verbs................................................................................................... 94
Auxiliary verbs ........................................................................................................... 95
ADJECTIVES ................................................................................................................. 95
WORD ORDER.............................................................................................................. 96
Main clauses ............................................................................................................... 96
Subordinate clauses .................................................................................................... 97
6 PRONUNCIATION ....................................................................................................... 98
NORWEGIAN PROSODY ............................................................................................ 98
CHAPTER 7 ........................................................................................................................... 101

7.1 FAMILIE ..................................................................................................................... 102
Vocabulary ............................................................................................................... 104
7.2 FRITID ........................................................................................................................ 105
Vocabulary ............................................................................................................... 107
7 GRAMMAR ................................................................................................................. 107
PRONOUNS ................................................................................................................. 107
Possessive pronouns ................................................................................................. 107
CONJUNCTIONS ........................................................................................................ 108
Subordinating conjunctions...................................................................................... 108
7 PRONUNCIATION...................................................................................................... 109
POSTALVEOLAR SOUNDS ...................................................................................... 109
7 EXTRAS ....................................................................................................................... 110
7.1.1 Bde begge (both) ........................................................................................ 110
7.1.2 Family words................................................................................................... 111
7.2.1 Ogs ikke heller (also not either) .............................................................. 111
7.2.2 How often? ...................................................................................................... 111
7.2.3 Spare time ....................................................................................................... 112
7.2.4 NTNUI (2011)................................................................................................. 112
CHAPTER 8 ........................................................................................................................... 113

8.1 P TUR ....................................................................................................................... 114
P HYTTA ................................................................................................................... 115
Vocabulary ............................................................................................................... 116
8.2 PETER ER SYK .......................................................................................................... 117
Vocabulary ............................................................................................................... 118
8 GRAMMAR ................................................................................................................. 118
PRONOUNS ................................................................................................................. 118
Possessive pronouns ................................................................................................. 118
ADJECTIVES ............................................................................................................... 120
Comparison .............................................................................................................. 120
PREPOSITIONS........................................................................................................... 122
Time expressions...................................................................................................... 122
8 PRONUNCIATION...................................................................................................... 124
REDUCTIONS ............................................................................................................. 124
8 EXTRAS ....................................................................................................................... 125
8.1.1 synes tro (to think) ................................................................................. 125
8.1.2 Weather ........................................................................................................... 125
Temperature......................................................................................................... 126
13
Months ................................................................................................................. 126

Seasons ................................................................................................................ 126
Prepositions in relation to time ............................................................................ 126
An invitation ........................................................................................................ 126
8.2.1 Some useful expressions for when you are ill................................................. 127
8.2.2 Health care in Norway .................................................................................... 127
CHAPTER 9 ........................................................................................................................... 129

9.1 P KONTORET ......................................................................................................... 130
EN E-POST................................................................................................................... 131
Vocabulary ............................................................................................................... 131
9.2 P KONFERANSE..................................................................................................... 131
I LONDON ................................................................................................................... 132
Vocabulary ............................................................................................................... 134
9 GRAMMAR ................................................................................................................. 135
WORD ORDER............................................................................................................ 135
Main clause ................................................................................................................... 135
Subordinate clause ........................................................................................................ 135
FORDI - DERFOR (because therefore)..................................................................... 136
Fordi .............................................................................................................................. 136
Derfor ............................................................................................................................ 137
SHORT ANSWERS ..................................................................................................... 137
9 PRONUNCIATION...................................................................................................... 138
CONNECTED SPEECH .............................................................................................. 138
9 EXTRAS ....................................................................................................................... 140
9.1.1 Ja jo (yes) .......................................................................................................... 140
9.1.2 Working at NTNU ............................................................................................... 140
9.2.1 Adverbs from adjective........................................................................................ 141
9.2.2 The universities in Norway (2011) ...................................................................... 141
CHAPTER 10 ......................................................................................................................... 143

10.1EN TUR TIL OSLO ..................................................................................................... 144
Vocabulary ............................................................................................................... 146
10.2 PETER FEIRER JUL I NORGE.................................................................................. 146
Vocabulary ............................................................................................................... 148
10 GRAMMAR ................................................................................................................. 149
S. ........................................................................................................................ 149
PREPOSITIONS................................................................................................... 149
COMMA RULES. ................................................................................................ 151
10 PRONUNCIATION...................................................................................................... 152
SPEECH RHYTHM ..................................................................................................... 152
10 EXTRAS ....................................................................................................................... 156
10.1.1 Man/en (one) ...................................................................................................... 156
10.1.2 Regions in Norway ............................................................................................ 156
10.1.3 Edvard Munch (1863-1944)............................................................................... 157
10.1.4 Bde og (both and), verken eller (neither nor)....................................... 157
10.1.5 Easter and 17 May ............................................................................................. 157
14
Chapter 1 15
13
12 NoW
Chapter 1
Going to Trondheim
What to learn:
introducing oneself
making simple statements and questions
making simple negative statements
numbers
Main grammar:
personal pronouns
present tense of the verb
word order
16
14
Anna Valente Ken Robbins
Peter Maier Maria Gomez

14 NoW
Chapter 1 15
17
CHAPTER 1
1 KEN
Ken Robbins kommer fra England. Han bor i London. Ken er 23 r gammel. Han reiser med
tog fra Oslo til Trondheim. Ken snakker med ei dame. Hun kommer fra Norge.
Monika: Jeg heter Monika. Hva heter du?

Ken: Jeg heter Ken.
Monika: Hvor kommer du fra?
Ken: Jeg kommer fra England. Og du?
Monika: Jeg kommer fra Oslo, men jeg bor i Trondheim.
Ken: Har du familie i Trondheim?
Monika: Ja, jeg er gift, og jeg har ei jente.
Ken: Hva heter hun?
Monika: Hun heter Emma. Hun er seks r.
VOCABULARY
bo to live ja yes
ei dame a lady jeg I
du you ei jente a girl
ei a, an, one komme to come
er ( vre) is, are, am med with
en familie a family men but
fra from Norge Norway
gammel old og and
gift married reise to travel
han he seks six
har have snakke to speak/talk
heter am, are, is called til to
hun she et tog a train
hva what
hvor where vre to be
i in et r a year
NoW 15
18
16
1 ANNA
Anna Valente kommer fra Italia. Hun bor i Roma. Anna er 22 r gammel. Hun reiser med fly
fra Roma til Trondheim. Lars er norsk. Han reiser ogs med fly fra Roma.
Lars: Hvor kommer du fra?

Anna: Jeg kommer fra Italia. Er du norsk?
Lars: Ja, jeg kommer fra Trondheim. Hva gjr du i Norge?
Anna: Jeg er student. Jeg studerer p NTNU. Og du?
Lars: Jeg jobber p NTNU.
Anna: Hva jobber du med?
Lars: Jeg er professor i antropologi. Hva studerer du?
Anna: Jeg studerer arkitektur.
Lars: Du er flink i norsk! Jeg snakker ikke italiensk, men jeg snakker litt spansk.
Jeg snakker ogs engelsk. Snakker du engelsk?
Anna: Ja, jeg snakker italiensk, engelsk og litt norsk.
VOCABULARY
en antropologi an anthropology litt a little

en arkitektur an architecture norsk Norwegian
engelsk English ogs too, also
flink good, clever en professor a professor
et fly a plane p on, at
gjre to do Roma Rome
ikke not spansk Spanish
Italia Italy en student a student
italiensk Italian studere to study
jobbe to work
16 NoW
Chapter 1 17
19
1 MARIA
Maria Gomez kommer fra Spania. Hun bor i Barcelona. Maria er 19 r gammel. Hun reiser
med bt fra Bergen til Trondheim. Den heter Polarlys. Lisa er ogs p Polarlys. Hun er turist.
Maria: Unnskyld, snakker du norsk?

Lisa: Ja, litt.
Maria: Er det ledig her?
Lisa: Ja, vr s god!
Maria: Hvor er vi n?
Lisa: Vi kommer snart til lesund.
Maria: Hvor kommer du fra?
Lisa: Fra Minneapolis i USA. Jeg har familie i Norge. Er du fra Norge?
Maria: Nei, jeg er ikke norsk, jeg er spansk. Jeg studerer norsk. Jeg heter Maria.
Lisa: Jeg heter Lisa. Hyggelig hilse p deg!
Maria mter Lisa neste dag
Maria: God morgen!

Lisa: Hallo! Hvordan gr det?
Maria: Takk, bare bra! Og hvordan gr det med deg?
Lisa: Det gr bra! Er vi snart i Trondheim?
Maria: Ja, Trondheim er neste by.
Lisa: OK! Vi ses kanskje seinere? Ha det!
Maria: Ha det bra!
NoW 17
20
18
VOCABULARY
bare just, only kanskje perhaps, maybe

bare bra! just fine! ledig vacant
bra fine, good, well en morgen a morning
en by a city mte to meet
en bt a boat nei no
en dag a day neste next
deg you n now
den it OK okay, all right
det it seinere later
det gr bra! I'm fine! ses to see one another
god good snart soon
ha det bra! goodbye! Spania Spain
ha det! bye! s so
hallo hello takk thank you
her here en turist a tourist
hilse to greet unnskyld excuse me
hvordan how vi we
hyggelig nice, pleasant vr s god! you're welcome!
hyggelig hilse please!
p deg! nice to meet you! here you are!
18 NoW
Chapter 1 19
21
1 PETER
Peter Maier kommer fra Tyskland. Han bor i Hamburg og er 25 r. Han reiser til Trondheim
med bil. Peter reiser sammen med Frank. Frank er ogs tysk. De stopper p en bensinstasjon.
Peter: Unnskyld, hvor langt er det til Trondheim?

Ekspeditr: Det er 300 kilometer. Hvor kommer dere fra?
Peter: Vi kommer fra Tyskland.
Ekspeditr: Er dere turister?
Peter: Nei, vi er studenter.
Ekspeditr: Velkommen til Norge!
Peter: Takk! Har du et kart over Norge?
Ekspeditr: Ja, der borte.
Peter: Hva koster det?
Ekspeditr: Det koster 69 kroner.
Peter: Jeg tar ogs en brus og ei avis.
Ekspeditr: Det blir 99 kroner.
Peter: Her er 100.
Ekspeditr: Vr s god, her er ei krone tilbake.
Peter: Tusen takk.
Ekspeditr: God tur til Trondheim!
VOCABULARY
ei avis a newspaper en kilometer a kilometre

en bensinstasjon a petrol station koste to cost
en bil a car ei krone a crown, a NOK
bli to become langt far
en brus a (bottle of) soda over of, over
de they sammen together
der there stoppe to stop
der borte over there ta to take
dere you (plural) tilbake back
en ekspeditr a clerk en tur a trip
en a, an, one tusen thousand
et a, an, one tysk German
god tur! have a nice trip! Tyskland Germany
hvor langt how far velkommen welcome
et kart a map
22
20
Anna reiser med y til Trondheim Foto: Norwegian
Maria reiser med bt Foto: Jrn Adde Trondheim Kommune

20
Chapter 1 NoW
21
23
1 GRAMMAR
PRONOUNS
Personal pronouns - subject form
jeg I
du you (singular)
han he
hun she
det/den it
vi we
dere you (plural)
de they
VERBS
Verbs in the present tense
You add r to the infinitive to form the present tense:
Infinitive Present tense

komme to come kommer
reise to travel reiser
It does not matter who is carrying out the verb. You add r to the infinitive form of the verb
after all pronouns: I, you, he, she, it, we, you and they:
Jeg kommer fra England.

I come from England.
Anna kommer fra Italia.
Anna comes from Italy.
Vi kommer fra Norge.
We come from Norway.
Note that some verbs have irregular present tense forms:
vre to be er
gjre to do gjr
NoW 21
24
22
NOUNS
Norwegian nouns have three genders: masculine, feminine and neuter. The indefinite articles
are en (masculine), ei (feminine) and et (neuter). The corresponding indefinite articles in
English are a/an.
Masculine: en brus a soda

Feminine: ei jente a girl
Neuter: et kart a map
(Feminine nouns can have the article en instead of ei: ei/en jente)
Leaving out "en/ei/et"
When stating certain situations you can leave out en/ei/et:
Ken reiser med tog.

Ken travels by train.
The same applies i.e. for occupations:
Jeg er student.
I am a student.
CONJUNCTIONS
The conjunctions og (and) and men (but) connect sentences:
Jeg heter Anna, og jeg kommer fra Italia.

My name is Anna, and I come from Italy.
Jeg snakker italiensk, men jeg snakker ikke tysk.
I speak Italian, but I do not speak German.
QUESTION WORDS
The most common question words are
hva what Hva heter du? What is your name?

hvem who Hvem er det? Who is it?
hvor where Hvor bor du? Where do you live?
(how) Hvor gammel er du? How old are you?
hvordan how Hvordan gr det? How are you?
22 NoW
Chapter 1 23
25
WORD ORDER
Main clauses (sentences)
In a main clause the verb is the second element:
Jeg snakker norsk.

I speak Norwegian.
Negation
In a narrative clause the negation ikke (not), which is an adverb, usually comes after the verb:
Jeg snakker ikke spansk.

I do not speak Spanish.
Other adverbs like ogs (also/too) come after the verb as well:
Jeg snakker ogs spansk.

I also speak Spanish.
Questions
In questions with question words the verb is also the second element:
Hva heter du?

What is your name?
Hvor kommer du fra?
Where do you come from?
In questions without a question word the sentence starts with the verb:
Snakker du norsk?
Do you speak Norwegian?
NoW 23
26
24
1 PRONUNCIATION
THE NORWEGIAN ALPHABET
The Norwegian alphabet contains 29 letters, 9 vowels and 20 consonants:
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZ
Below you will find each letter in upper and lower case as well as the pronunciation of the
Norwegian "name" of the letter. The pronunciation is given with reference to The
International Phonetic Alphabet, IPA. A colon after a vowel indicates a long speech sound.
Absence of colon after the vowel indicates a short speech sound, cf. the long vowel /e/ used
to name the letter , and the short vowel /e/ in /ef/, to name the letter.
Below, brackets, < >, surround symbols that are to be regarded as letters, while slashes, / /,
surround symbols that indicate speech sounds.
A B C D E F G H I J
a b c d e f g h i j
// /be/ /se/ /de/ /e/ /ef/ /ge/ /ho/ /i/ /je/
K L M N O P Q R S T
k l m n o p q r s t
/ko/ /el/ /em/ /en/ /u/ /pe/ /k/ /r/ /es/ /te/
U V W X Y Z
u v w x y z
// /ve/ /2dobeltve/ /eks/ /y/ /set/ // // /o/
The three last letters, the vowels < , , > are rare among languages that are using
the Latin alphabet. If necessary, users of foreign keyboards can replace each of them with a
combination of two vowel letters:
<> - <ae> "sr" "saer" weird

<> - <oe> "sr" "soer" south
<> - <aa> "sr" "saar" wound, sore
Of the remaining letters, <c, q, w, x, z> in general only occur in loanwords (camping, quiz,
watt, xylofon, pizza).
The Norwegian and English letters compared
Below is a short overview comparing the pronunciation of the Norwegian alphabet compared
to English.
The overlap between English and Norwegian speech sounds is smaller than what the
list below seems to indicate as the list only refers to the letters. There are several consonant
Chapter
24 1 25
27
NoW
sounds that are expressed through consonant clusters (consequently they are not included in
the alphabet, but they will be discussed in Chapter 5). The alphabet by itself does not express
the difference between long and short vowels.
Norwegian letter English reference
a Like <a> in "hard"

b Like in "buy"
c Before front vowels <i, e, y> cf. /s/ in "circus"
Before back vowels <a, o, u> cf. /k/ in "camping"
d Like <d> in "dog"
e Like <e> in "bed"
f Like <f> in "fine"
g Like <g> in "girl"
h Like <h> in "hat"
i Like <ee> in "see"
j Like <y> in "yes"
k Like <k> in "kite"
l Like <l> in "live"
m Like <m> in "map"
n Like <n> in "now"
o No equivalent
p Like in "pen"
q In Norwegian, <qu> is pronounced as /kv/, cf. "quiz" - /kvis/
r Like Scottish "r". The tip of the tongue taps the alveolar ridge.
s Like <s> in "see"
t Like <t> in "tea"
u Approximately as the final vowel in "new"
v Like <v> in "violin"
w Like <v> in "violin"
x Like <x> - /ks/ in "tax"
y No equivalent
z Pronounced as /s/, cf. "zoom" - /sum/
Like <a> in "bad"
No equivalent
Like <aw> in "saw"
NoW 25
26
28
1 EXTRAS
NUMERALS
0 null
1 en/ei/ett 30 tretti (tredve)
2 to 40 frti
3 tre 50 femti
4 fire 60 seksti
5 fem 70 sytti
6 seks 80 tti
7 sju (syv) 90 nitti
8 tte 100 (ett)hundre
9 ni 101 hundre og en
10 ti 200 to hundre
11 elleve 300 tre hundre
12 tolv 400 fire hundre
13 tretten 500 fem hundre
14 fjorten 600 seks hundre
15 femten 700 sju hundre
16 seksten 800 tte hundre
17 sytten 900 ni hundre
18 atten 1000 (ett)tusen
19 nitten 10000 ti tusen
20 tjue (tyve) 100000 hundre tusen
21 tjueen (enogtyve) 1000000 en million
22 tjueto 1000000000 en milliard
23 tjuetre
24 tjuefire
25 tjuefem
26 tjueseks
27 tjuesju
28 tjuette
29 tjueni
NATIONALITIES
Countries Nationalities (adjectives) Languages
Norge norsk norsk

Italia italiensk italiensk
England engelsk engelsk
Spania spansk spansk
Tyskland tysk tysk
Chapter 2 29
27
26 NoW
Chapter 2
Arrival in Trondheim
What to learn:
asking for help
asking for directions
the days
the time
Main grammar:
personal pronouns - object form
auxiliary verbs + infinitive
nouns - indefinite and definite form singular and
plural
30
28
Ken tar en taxi fra sentralstasjonen
Anna tar ybussen til Trondheim

NoW 27
Chapter 2 29
31
CHAPTER 2
2 KEN
Det er mandag, og klokka er tte. Et tog stopper p Trondheim sentralstasjon. Ken gr av

toget. Han vil gjerne ta en taxi fra sentralstasjonen til Moholt. Han ser en taxisjfr og
snakker med henne:
Ken: Unnskyld, kan du hjelpe meg?

Jeg skal dra til Moholt studentby.
Taxisjfren: Har du ei adresse?
Ken: Et yeblikk, jeg skal sjekke Adressa er Herman Krags vei, men jeg m
dra til resepsjonen frst.
Taxisjfren: OK. Har du adressa til resepsjonen?
Ken: Ja, adressa er Frode Rinnans vei 1.
Taxisjfren: Skal jeg hjelpe deg med bagasjen?
Ken: Ja, takk!
Taxisjfren kjrer til studentbyen. Ken betaler 200 kroner og gr til resepsjonen.
VOCABULARY
ei adresse an address se to see

av off en sentralstasjon a central station
en bagasje luggage sjekke to check
betale to pay skal ( skulle) will, shall
dra to go, leave (present tense)
gjerne rather, would like en studentby a student village
kan ( kunne) can (present tense) en taxi a taxi
kjre to drive en taxisjfr a taxi driver
klokka er the time is en vei a road
ei klokke a clock, watch vil ( ville) wants to, will
en mandag a Monday (present tense)
meg me vil gjerne would like to
m ( mtte) have to, must et yeblikk a moment
(present tense) tte eight
en resepsjon a reception
3228
30 NoW
2 ANNA
Anna kommer med fly fra Roma. Flyet lander p Vrnes tirsdag klokka to. Anna vil gjerne ta
flybussen til Trondheim. Hun har ei veske, to kofferter og tre poser. Bussjfren str utenfor
bussen. Anna spr ham:
Anna: Hei, kan du hjelpe meg med koffertene?

Bussjfren: Selvflgelig!
Anna: Tusen takk! Hva koster bussturen til Trondheim?
Bussjfren: 90 kroner.
Anna: Kan jeg betale med kort?
Bussjfren: Det gr bra.
Anna: Hvordan kommer jeg til Moholt studentby?
Bussjfren: Du kan ta flybussen til Strindheim. Buss nummer 9 gr fra Strindheim til
Moholt.
Anna: Flott, tusen takk for hjelpen.
Anna tar posene og veska og gr inn i bussen.

Flybussen stopper p Strindheim. N kommer buss nummer 9, og Anna roper Stopp,
vent p meg!, men bussen kjrer. Hun m vente p neste buss.
VOCABULARY
en buss a bus lande to land

en bussjfr a bus driver et nummer a number
en busstur a bus trip en pose a bag
flott great, good rope to shout
en flybuss an airport express selvflgelig of course
coach spr ( sprre) asks
for for sprre to ask
g to walk st to stand
ham him en tirsdag a Tuesday
hei hi to two
en hjelp a help tre three
hjelpe to help utenfor outside
inn into vent! wait!
en koffert a suitcase vente to wait
et kort a card ei veske a handbag
NoW 29
Chapter 2 31
33
2 MARIA
Det er onsdag morgen, og Polarlys kommer til Trondheim. Klokka er kvart over tte. Maria
skal ta buss nummer 2 fra Pirterminalen til sentrum. Hun m bytte buss i sentrum for
komme til Moholt studentby.
Maria: Unnskyld, jeg m bytte buss i sentrum. Hvilken buss gr fra sentrum til Moholt
studentby?
Bussjfren: Du kan ta buss nummer 5.
Maria: Nr gr den?
Bussjfren: Den gr klokka halv ni og kvart p ni. Vil du ha ei bussrute?
Maria: Ja, tusen takk. Hvor mye koster billetten?
Bussjfren: Den koster 30 kroner.
Maria: S mye? M jeg betale 30 kroner p neste buss ogs?
Bussjfren: Nei, du kan f overgang.
Maria: Hva betyr overgang?
Bussjfren: Overgang betyr at du kan bruke billetten i n time.
Maria: Flott, takk skal du ha.
Maria tar buss nummer 5 klokka halv ni. Klokka ni kommer bussen til studentbyen. Maria
finner ikke resepsjonen. Endelig ser hun et skilt. Der ligger resepsjonen.
VOCABULARY
at that kvart quarter

bety to mean ligge to lie
en billett a ticket mye much, a lot, plenty
bruke to use ni nine
ei bussrute a bus route nr when
bytte to change en onsdag a Wednesday
endelig finally en overgang a transition
finne to find et sentrum a (town) centre
f to get, receive et skilt a sign, signpost
halv half en time an hour
hvilken which, what
30 NoW
32
34
2 PETER
Det er torsdag ettermiddag, og klokka er ti over ett. Peter og Frank er p vei inn til
Trondheim. Peter stopper bilen. De ser p kartet. Hvor er Moholt? Resepsjonen p Moholt
studentby stenger klokka tre.
Peter: Finner du Moholt?

Frank: Ja, her er Moholt. Det ligger litt st for Trondheim sentrum.
Frst kommer vi til et kjpesenter. Det heter City Syd. Skal vi ta en kopp kaffe
der?
Peter: Ja, gjerne. Jeg er litt sulten.
Frank: Jeg ogs.
Peter og Frank stopper p City Syd. Klokka er ti p halv to. De spiser rundstykker og drikker
kaffe p en kaf der. Frank kjper ogs en brus. Etterp kjrer de til Moholt, men de finner
ikke studentbyen. De ser et skilt med NTNU p, og de kjrer til NTNU Dragvoll. Der stopper
de for sprre noen studenter.
Peter: Unnskyld, vi finner ikke Moholt studentby. Kan dere hjelpe oss?
Studentene: Ja, vi kan hjelpe dere. Frst m dere ta til venstre og kjre tilbake til Moholt.
Kjr rett fram forbi Moholt-senteret. Ta s til hyre. Der ligger resepsjonen.
Peter og Frank takker dem. De kjrer til Moholt og parkerer p parkeringsplassen. Klokka er
ti p tre.
VOCABULARY
dem them noen some
drikke to drink oss us
ett one parkere to park
en ettermiddag an afternoon en parkeringsplass a parking lot
etterp afterwards rett straight,
forbi past, by directly
fram ahead, on et rundstykke a roll
frst first spise to eat
hyre right stenge to close
en kaf a caf sulten hungry
en kaffe a coffee takke to thank
kjpe to buy ti ten
et kjpesenter a shopping en torsdag a Thursday
centre venstre left
en kopp a cup st east
NoW 31
Chapter
Chapter 2
2 33
35
2 GRAMMAR
PRONOUNS
Personal pronouns - object form
Personal pronouns have two forms in Norwegian, subject and object form.
Subject form Object form

jeg I meg me
du you deg you (singular)
han he ham (han) him
hun she henne her
det/den it det/den it
vi we oss us
dere you dere you (plural)
de they dem them
VERBS
Auxiliary verbs + infinitive
skal will, am/are/is going to

vil want to/will
kan can, be able to
m have to, must
are followed by the infinitive (without the infinitive marker in front):
Ken skal sjekke adressa.

Han vil ta en taxi.
Anna kan betale med kort.
Hun m vente p neste buss.
Skal + infinitive is often used to express future time:
Hun skal reise til Trondheim.

De skal dra til England snart.
32 NoW
36
34
The imperative form
The imperative form of the verb is made by removing the infinitive -e from the infinitive:
stoppe to stop Stopp! Stop!

vente to wait Vent! Wait!
When the infinitive form is short (consists of only one syllable) the infinitive and the
imperative form is the same:
dra to go Dra! Go!

g to walk G! Go/Walk!
NOUNS
In Chapter 1 we presented the indefinite articles en, ei and et which indicate the gender of the
noun (cf.a/an). Norwegian is unusual in that the definite article, i.e the, is formed by adding -
en at the end of masculine words, -a at the end of feminine words and -et at the end of neuter
words.
en brus a soda brusen the soda
ei avis a newspaper avisa the newspaper
et tog a train toget the train
If the noun already ends with an -e, you just add the -n and the -t at the end of masculine and
neuter words. When adding -a at the end of feminine words ending in -e, you drop the -e:
en pose a plastic bag posen the plastic bag

ei jente a girl jenta the girl
et frimerke a stamp frimerket the stamp
Plural forms
The plural of indefinite nouns is normally formed by adding -(e)r. If the singular indefinite
form ends in -e, you only add -r:
en bil a car (to) biler (two) cars

ei avis a newspaper (to) aviser (two) newspapers
et frimerke a stamp (to) frimerker (two) stamps
NoW 33
Chapter 2 35
37
Exceptions:
Short (one syllable) et-words take no ending in the indefinite form plural:
et kart a map (to) kart (two) maps

et kort a card (to) kort (two) cards
In the definite form of the plural, the ending is usually -(e)ne:
biler cars bilene the cars

aviser newspapers avisene the newspapers
frimerker stamps frimerkene the stamps
QUESTION WORDS
Hvilken "which"
There are several question words in Norwegian. Hvilken (which) is in general used to single
out one object among many. This question word agrees with the nouns gender and number:
Hvilken buss tar du? hvilken in front of a masculine noun (en buss)
Hvilken avis leser du? hvilken in front of a feminine noun (ei avis)
Hvilket kart vil du ha? hvilket in front of a neuter noun (et kart)
Hvilke aviser leser du? hvilke in front of plural nouns (aviser)
WORD ORDER
As mentioned in Chapter 1 the verb is the second element when the person(s) is carrying out
the action:
Jeg snakker norsk
The verb is also the second element when the sentence starts e.g. with words for time or place:
N (now) kommer bussen.

Der (there) ligger resepsjonen.
Note that we by verb mean finite verb when describing word order. A finite verb is a verb in
present or past tense (preterite). In the following examples the finite verb (the auxiliary verbs
vil and skal ) is placed in the second position of the sentences while the main verb comes
later.
Ken vil gjerne ta (main verb) en taxi

N skal han dra (main verb)
Der vil han bo (main verb)
34 NoW
36
38
2 PRONUNCIATION
NORWEGIAN VOWELS
The Norwegian alphabet contains nine vowels:
A E I O U Y
a e i o u y
The vowel letters may indicate short or long vowel sounds. All nine vowels may occur as long
or short. In the examples below, the colon, < >, indicates a long vowel. Absence of colon
after the vowel indicates a short vowel.
The vowel is usually short before two or more consonant letters:

<takk> /'tk/ thank you
<legge> /'lee/ put
In other cases the vowel is normally long:

<ta> /'t/ take
<tak> /'tk/ roof
<lege> /'lee/ doctor
In addition to the distinction between short and long vowel, some vowel letters in Norwegian
may also represent other vowel sounds:
1) In many words a short < o > is pronounced like < >:

<komme> /'kome/ come
<jobbe> /'jobe/ work
2) A short may be pronounced as < o >:

<nummer> /'numer/ number
3) In many words with < e > + r, both short and long < e > is pronounced like < >:
<terminal> /trmi'nl/ terminal
<er> /'r/ am, are, is
<her> /'hr/ here
4) In one important word < e > is pronounced :

<de> /'di/ they
Chapter 2
Chapter 37
NoW 2 39
35
The Norwegian and English vowel letters compared
Norwegian letter English
a Like <a> in hard

e Like <e> in bed
i Like <ee> in see
o No equivalent
u Approximately as the final vowel in "new"
y No equivalent
Like <a> in "bad"
No equivalent
Like <aw> in "saw"
36 NoW
40 38
2 EXTRAS
Days
mandag Monday
tirsdag Tuesday
onsdag Wednesday
torsdag Thursday
fredag Friday
lrdag Saturday
sndag Sunday
Hva er klokka? What is the time ?
Hva er klokka? What is the time?

Hvor mye er klokka? What is the time?
Klokka er It is
Den er It is
Klokka er ett 13.00

Den er ett 13.00
fem over ett 13.05

ti over ett 13.10
kvart over ett 13.15
ti p halv to 13.20
fem p halv to 13.25
halv to 13.30
fem over halv to 13.35
ti over halv to 13.40
kvart p to 13.45
ti p to 13.50
fem p to 13.55
Klokka er to 14.00
NoW 37
Chapter 2 39
41
Other useful words

en dag a day
en morgen a morning (ca. 5-9 am)
en formiddag a morning (ca. 9-12 am)
midt p dagen noon/mid-day (ca. 12-14 pm)
en ettermiddag an afternoon (ca. 14-18 pm)
en kveld an evening (ca. 18-23 pm)
ei natt a night (ca. 23 pm5 am)
et dgn 24 hours
ei uke a week
ei helg a weekend
en mned a month
et r a year
42
40
Chapter 3
2 41
43
38 NoW
Chapter 3
Settling in at the student housing area
What to learn:
rooms and furniture
colours
ordinals
Main grammar:
reflexive pronouns
adjectives
44
42
Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med?
Maria spiller gitar

43
40 NoW
Chapter 3 43
45
CHAPTER 3
CHAPTER 3
3 KEN
3 KEN
Ken kommer til resepsjonen p Moholt.
Ken
Ken:kommer tilHei!
resepsjonen p Moholt.
Resepsjonist: Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med?
Ken: Hei!
Jeg vil gjerne hente nkkelen til hybelen.
Resepsjonist: Hei!
Vent Hva kan jeg
litt. Hva hjelpe
heter du? deg med?
Ken: Jeg vil gjerne
heter Ken hente nkkelen til hybelen.
Robbins.
Resepsjonist: Vent
Kan dulitt.stave
Hvaetternavnet?
heter du?
Ken: Jeg heter Ken Robbins.
R-O-B-B-I-N-S.
Resepsjonist: Kan
Takk.duHva
staveer etternavnet?
fdselsdatoen?
Ken: R-O-B-B-I-N-S.
6.8.1987.
Resepsjonist: Takk.
Her erHva er fdselsdatoen?
kontrakten. Du m skrive under p den.
Ken: 6.8.1987.
Resepsjonist: Her p
Ken skriver under er skjemaet.
kontrakten. Du m skrive under p den.
Ken skriver under

Resepsjonist: Har pduskjemaet.
pass?
Ken: Ja, vr s god.
Resepsjonist: Har
Takk. duHar
pass?du et mobilnummer?
Ken: Ja, vr s god.
Jeg har dessverre ikke mobiltelefon enn.
Resepsjonist: Takk.
Det er Har
greit.duHer
et mobilnummer?
har du nkkelen til hybelen og et kart over Moholt. Du skal bo
Ken: Jeg har dessverre
i Herman Krags vei ikke37-12.
mobiltelefon enn.bygning nr 37, frste etasje rom nr 2.
Tallet betyr
Resepsjonist: Du
Detm er greit. Her har
ogs fylle duinventarliste.
ut ei nkkelen til hybelen og et kart over Moholt. Du skal bo
Ken: i Herman
Ei Krags Jeg
inventarliste? vei forstr
37-12. ikke
Tallet betyr
Hva erbygning nr 37, frste etasje rom nr 2.
ei inventarliste?
Du m
Resepsjonist: Det ogs
er ei fylle
liste overut mbler
ei inventarliste.
og utstyr p hybelen. Du m sjekke at alt er der: ei
Ken: Ei inventarliste?
seng, et bord, en Jegstolforstr
Vrikke
s god,Hva ei inventarliste?
her er lista.
Resepsjonist:
Ken: Det er ei liste over mbler
OK! Takk for hjelpen. Ha det bra! og utstyr p hybelen. Du m sjekke at alt er der: ei
seng,
Resepsjonist: Ha detetbra!
bord,
Ogenlykke
stol til!Vr s god, her er lista.
Ken: OK! Takk for hjelpen. Ha det bra!
Resepsjonist: Ha det bra! Og
Ken gr ut fra resepsjonen. lykke til!
Bagasjen str ute p trappa.
Ken gr ut fra resepsjonen. Bagasjen str ute p trappa.
VOCABULARY
VOCABULARY
fylle ut to fill in inventory
en fdselsdato a date of birth en kontrakt a contract
fylle
frsteut to
firstfill in ei liste inventory
a list
en greit
fdselsdato aalldate
rightof birth en kontrakt
lykke til! agood
contract
luck!
frste
hente first
to fetch, pick up, ei
et liste
mobilnummer a cell
list phone
greit all
getright lykke til! good
number luck!
en hente
hybel to fetch, pick up,
a bed-sitter, et
en mobilnummer
mobiltelefon a cell phone
cellular phone
get
lodgings et mbel number
a piece of furniture
en
ei hybel
inventarliste a bed-sitter,
list of furniture, en mobiltelefon a cellular phone
lodgings et mbel a piece of furniture
ei inventarliste a list of furniture,
44
NoW 41
46
mbler plural form of et skrive to write
mbel skrive under to sign
nr no. stave to spell
en nkkel a key en stol a chair
et pass a passport et tall a figure, number
en resepsjonist a receptionist ei trapp a staircase, stairs
et rom a room ut out
ei seng a bed ute out, outside
et skjema a form et utstyr equipment
Her skal hun bo i ett r Tenker de p henne?

42 NoW
Chapter 33
Chapter 4547
3 ANNA
Anna gr av bussen p Moholt. Hun finner Moholt studentby og gr til resepsjonen. Der fr
hun kontrakt, nkkel og et kart over studentbyen.
Anna brer tre poser, to kofferter og ei veske til hybel nr. 20-24. Den er i andre etasje.
Frst gr hun inn p kjkkenet. Hun skal dele det med tre studenter.
Hybelen ligger ved siden av kjkkenet. Den er ikke stor. Den har ei brun seng, et brunt
bord og et skap. Ei hy bokhylle str ved siden av dra. Under vinduet str et skrivebord. Det
er stort. Gardinene er fle. Her skal hun bo i ett r.
Hun setter veska p bordet og legger koffertene under senga. I posene finner hun
sjokolade og te. Gjennom vinduet ser hun en stor parkeringsplass. Det er stille her. Hjemme i
Roma er det aldri stille. Hva gjr mor og far n? Og Antonio, tenker han p henne?
VOCABULARY
aldri never et kjkken a kitchen

andre second legge to lay, put
ei bokhylle a book shelf ei mor a mother
brun brown sette to put, place, set
bre to carry en sjokolade a chocolate
dele to share et skap a cupboard
ei dr a door et skrivebord a desk
en far a father stille quiet
fl awful stor big
et gardin a curtain te tea
gjennom through tenke to think
henne her under under, below
hjemme at home ved siden av beside
hy tall et vindu a window
NoW 43
46
48
3 MARIA
Maria henter nkkelen til hybelen i resepsjonen p Moholt. S finner hun hybel 20-21. P
kjkkenet mter hun Anna.
Maria: Hei, jeg heter Maria Gomez. Bor du her?

Anna: Ja, skal du ogs bo her? Hyggelig hilse p deg! Jeg heter Anna Valente.
Maria: Hyggelig hilse p deg ogs! S fint kjkken!
Anna: Ja, det er ikke s moderne, men det er fint og stort. Vi kan ha gjester til
middag!
De gr inn p Marias rom. Anna ser gitaren til Maria.
Anna: Spiller du gitar?

Maria: Ja, jeg studerer musikk. Spiller du et instrument?
Anna: Vi har et piano hjemme i Roma, men jeg er ikke s flink. Jeg har en bror. Han
er kjempeflink. Han heter Antonio og er 15 r. Har du ssken?
Maria: Ja, vi er fire ssken. Jeg har ei sster og to brdre.
Anna: Vil du ha en kopp te?
Maria: Ja, takk!
Anna: Jeg har en stor sjokolade p rommet.
Maria: Supert! Jeg sier ikke nei til sjokolade!
Anna finner to store kopper i skapet p kjkkenet. P kjkkenbenken str vannkokeren. Anna
koker litt vann og gr p rommet for finne teen og sjokoladen i bokhylla.
VOCABULARY
en bror a brother si to say

brdre brothers sier ( si) say (present tense)
fin fine spille to play
en gitar a guitar supert super
en gjest a guest et ssken a brother or sister,
et instrument an instrument sibling
kjempeflink very good ssken brothers and sisters,
en kjkkenbenk a workbench siblings
koke to boil ei sster a sister
en middag a dinner s fint kjkken! what a nice kitchen!
moderne modern et vann water
musikk music en vannkoker a kettle
et piano a piano
44 NoW
Chapter
Chapter 33 4749
3 PETER
Det er morgen p Moholt studentby. Peter str opp klokka tte. Han gr inn p badet. Han tar
en dusj, trker seg og barberer seg. Etterp pusser han tennene og kler p seg. Frank kommer
for spise frokost sammen med Peter. De setter seg inne p kjkkenet.
Frank: Du har et stort, fint kjkken!

Peter: Ja, jeg deler det med to italienere og en nordmann.
Frank: Hvordan er de?
Peter: Jeg vet ikke. De kommer i morgen. Jeg gleder meg til treffe dem. Det blir
spennende.
Peter: Er du sulten?
Frank: Ja, jeg er kjempesulten!
Peter: Hva har du lyst p? Jeg har brd, ost, salami og skinke. Og jeg har melk, te og
kaffe. Og jus.
Frank: Jeg vil gjerne ha ei brdskive med ost og skinke og ei skive med salami.
Peter: Vil du ha en kopp kaffe?
Frank: Nei takk! Kaffen i Norge er ikke god!
Peter: Jeg lager ikke norsk kaffe. Jeg lager bare tysk kaffe.
Frank: Flott! Da tar jeg en kopp kaffe.
Peter henter maten i kjleskapet. Etterp spiser de frokost.
VOCABULARY
et bad a bath en melk milk

barbere seg to shave en nordmann a Norwegian
et brd a bread, a loaf of en ost a cheese
bread pusse to brush
ei brdskive a slice of bread en salami salami
da then seg himself
en dusj a shower sette seg to sit down
en frokost a breakfast en skinke a ham
glede seg til to look forward ei skive a slice
to spennende exciting
gleder meg til am looking st opp to get up
forward to ei tann a tooth
ha lyst p to want, feel like tenner (ei tann) teeth
inne in, inside treffe to meet
en italiener an Italian trke to dry
en jus a juice vet ( vite) know (present
kjempesulten very hungry tense)
et kjleskap a refrigerator vite to know
kle p seg to get dressed
lage to make
en mat food
NoW
48
50 45
3 GRAMMAR
PRONOUNS
Personal pronouns
Den/det
Both den and det mean it. Den is used to replace masculine and feminine nouns, det replaces
neuter nouns:
Ken har en hybel. Den er i frste etasje.

Anna har ei veske. Den er fin.
Hybelen har et skap. Det er stort.
Reflexive pronouns
Many Norwegian verbs contain a reflexive pronoun. Reflexive verbs indicate that the subject
is performing the action upon itself. The verb vaske seg (to wash oneself) is reflexive; the
verb vaske noe/noen (to wash something/someone) is not:
Jeg vasker ham. I am washing him.

Jeg vasker meg. I am washing myself.
Reflexive pronouns are identical to object pronouns (see Chapter 2) except for ham, henne,
dem where the pronoun seg is used:
Jeg vasker meg. myself

Du vasker deg. yourself
Han vasker seg. himself
Hun vasker seg. herself
Det/Den vasker seg. itself
Vi vasker oss. ourselves
Dere vasker dere. yourselves
De vasker seg. themselves
Some other reflexive verbs are:
barbere seg to shave

glede seg til to look forward to
kle p seg to dress
sette seg to sit down
trke seg to dry oneself
46 NoW
Chapter 33
Chapter 4951
NOUNS
Genitive
To indicate who or what owns something you can:
a) add an -s to the owner: Marias rom (in Norwegian without the apostrophe)
or
b) use the preposition til. Note that what is owned is in the definite form: gitaren til Maria.
Special plural forms
In Chapter 2 we learnt that the indefinite and the definite plural form of the noun normally is
formed by adding -(e)r and -(e)ne: biler (cars) and bilene (the cars). Some nouns however do
not follow the normal rule. Some of them are listed below:
1. Short, monosyllabic neuter words have no plural -(e)r in the indefinite form:
et bord bordet bord bordene

a table the table tables the tables
2. Nouns ending in -er, mostly denoting persons, have the plural forms -e and -ne:
en italiener italieneren italienere italienerne

an Italian the Italian Italians the Italians
3. When the noun ends in -el, one -e is dropped when adding -er and ene. The double
consonant is reduced to one:
en nkkel nkkelen nkler nklene

a key the key keys the keys
Some other irregular plural forms
ei bok a book boka bker bkene

en bror a brother broren brdre brdrene
ei sster a sister sstera sstre sstrene
en far a father faren fedre fedrene
ei mor a mother mora mdre mdrene
en mann a man mannen menn mennene
50
52NoW 47
ADJECTIVES
Main pattern: Most adjectives add t in the neuter and -e in the plural. Below this is
demonstrated with the adjective brun (brown):
Attributive form
Below the adjectives is placed in front of the nouns which they describe:
Singular indefinite Plural

Masculine Feminine Neuter indefinite
en brun stol ei brun seng et brunt bord brune stoler
brune senger
brune bord
a brown chair a brown bed a brown table brown chairs
brown beds
brown tables
Predicative form
Singular definite Plural

Masculine Feminine Neuter definite
Stolen er brun Senga er brun Bordet er Stolene er brune
brunt Sengene er brune
Bordene er brune
The chair is The bed is The table is The chairs are brown
brown brown brown The beds are brown
The tables are brown
48 NoW
Chapter 3 3
Chapter 51 53
ADVERBS
Some adverbs have two forms, one indicating movement, the other for stationary situations:
Movement: Stationary:
Han gr inn in Han er inne in/inside
Han gr ut out Han er ute out/outside
Han gr opp i andre etasje up Han er oppe up/upstairs
Han gr ned i frste etasje down Han er nede down/downstairs
Han gr hjem home Han er hjemme at home
Note that there are also two forms for here and there.
Movement: Stationary:
Han kommer hit here Han er her here
Han gr dit there Han er der there
PREPOSITIONS
Which preposition with places? I or p?

The general rule is
i in + continents/countries/counties/cities
p in/on/at + inland cities, areas, institutions
I P
i Europa p Rros, Lillehammer
i Norge p Glshaugen, Dragvoll, Lade
i Sr-Trndelag p NTNU, universitetet, Sintef
i Trondheim
NoW 49
54
52
3 PRONUNCIATION
NORWEGIAN DIPHTHONGS
Norwegian has five common diphthongs represented by the vowel sequences:
AI EI AU Y OY
ai ei au y oy
Diphthongs are two adjacent vowel sounds that are occurring within the same syllable. The
pronunciation is done as a rapid, gliding shift from one vowel to another. The symbols used
here for indicating the pronunciation of the words are equal to those found in The
International Phonetic Alphabet, IPA.
Letter Speech sound (IPA) Norwegian words Pronunciation English

ai /i/ kai /'ki/ quai
ei /i/ hei /'hi/ hello
au // sau /'s/ sheep
y /y/ y /'y/ island
oy /oy/ soya /'soy/ soya
50 NoW
Chapter
Chapter 33 53
55
3 EXTRAS
ORDINAL NUMBERS
1. frste
2. andre
3. tredje
4. fjerde
5. femte
6. sjette
7. sjuende (syvende)
8. ttende
9. niende
10. tiende
11. ellevte
12. tolvte
13. trettende
14. fjortende
15. femtende
16. sekstende
17. syttende
18. attende
19. nittende
20. tjuende (tyvende)
21. tjuefrste (enogtyvende)
22. tjueandre
23. tjuetredje
24. tjuefjerde
25. tjuefemte
26. tjuesjette
27. tjuesjuende
28. tjuettende
29. tjueniende
30. trettiende (tredevte)
31. trettifrste (enogtredevte) etc.
56
54
Chapter 4
3 55
57
52 NoW
Chapter 4
Everyday life
What to learn
going to the shopping centre
going to the police station
food and drink
clothes
Main grammar
demonstrative pronouns
adjectives
58
56
Ken tar ut 1000 kroner i minibanken
Peter m ikke betale gebyr

54 NoW
Chapter 4 57
59
4 KEN
Klokka er ni, og Ken str opp. Han spiser frokost og gr til Moholt-senteret. Dette senteret
ligger rett ved siden av studentbyen. Han skal handle mat og sende to postkort til England,
men frst m han ta ut penger i minibanken. Han tar ut 1000 kroner, og etterp gr han til
postkontoret. Der trekker han en klapp. Han m vente i fem minutter.
Ken: Hei, jeg vil gjerne sende disse postkortene til England. Hva koster det?
E: Det koster ti kroner for ett kort. Det blir 20 kroner til sammen.
Ken: Vr s god!
E: 80 kroner tilbake, vr s god!
Ken: Forresten, kan jeg f fem frimerker til?
E: Det blir 50 kroner.
Ken gr opp trappa til Rema 1000. Han trenger ei handlevogn. For ta ei handlevogn m han
ha ti kroner. Han ser i lommeboka. Heldigvis har han en tikroning.
Frst gr han til fruktdisken. Han tar fem epler, tre prer og to bananer.
S gr han til kjledisken. Han trenger melk, ost, skinke og smr. Han tar en ost, men han
finner ikke prisen. Han spr en ekspeditr:
Ken: Unnskyld, hva koster denne osten?

E: Den koster 40 kroner.
Ken: 40 kroner? S mye!
E: Du kan ta denne osten i stedet. Den er ikke s dyr. Den koster 25 kroner.
Ken: OK. Tusen takk.
Etterp gr Ken til brdhylla. Hvilket brd skal han kjpe? Noen brd er billige, og noen brd
er dyre. Han tar et billig brd, fire rundstykker og noen boller. Ken gr til kassen for betale.
Etterp gr han hjem og slapper av.
VOCABULARY
en banan a banana et frimerke a stamp

billig inexpensive, cheap en fruktdisk a fruit counter
en bolle a bun handle to shop
ei brdhylle a bread rack ei handlevogn a shopping cart
denne this heldigvis fortunately
det it, that hjem home
dette this hvilket which
disse these i stedet instead
dyr expensive en kasse a cash register
et eple an apple en kjledisk a refrigerating
forresten by the way counter
60 NoW
58 55
kjpe to buy rett ved siden av right next to

en klapp a queue number sende to send
ei lommebok a wallet et senter a centre
en minibank a cash dispenser slappe av to relax
et minutt a minute et smr butter
noen some, any stedet (cf. i stedet)
opp up ta ut penger to withdraw
penger money money
et postkontor a post office en tikroning a ten-kroner-coin
et postkort a postcard trekke to draw, pull
en pris a price trenge to need
ei pre a pear
Anna skal til byen for kjpe klr

56 NoW
Chapter 44
Chapter 5961
4 ANNA
Anna er p vei til bussen. Klokka er 12, og det er litt kaldt i dag. Anna skal dra til byen for
kjpe klr. Hun trenger ei ny jakke og en genser. Klokka halv ett kommer hun til Solsiden.
Hun gr til en klesbutikk. Det er salg der i dag.
Anna ser p ei tykk jakke. Den er bl og ganske fin, men den er for stor. Jakka er
strrelse 42, og Anna bruker strrelse 40. Hun spr en ekspeditr:
Anna: Unnskyld, denne jakka er for stor, og jeg finner ikke strrelse 40.
Ekspeditr: Jeg skal hjelpe deg, et yeblikk
Nei, dessverre, vi har ikke strrelse 40, men hva med denne kpa?
Den er praktisk, og den er p salg i dag.
Anna: Jeg kan prve den. Den ser fin ut, men den er svart. Jeg liker ikke svart.
Ekspeditr: Vi har bl og gr kper ogs, men de er ikke p salg. Vil du prve ei?
Anna: Nei takk, men kan jeg se p den jakka der borte? Den ser fin ut.
Anna gr til prverommet. Hun prver jakka, og den passer. Hun trenger ogs en varm
genser. I butikken finner hun en tykk, lysegr genser. Hun vil gjerne kjpe den. Hun prver
ogs noen tynne gensere. Dessuten trenger hun et nytt skjerf. Hun finner et grnt, tykt skjerf,
og det passer til genseren og jakka.
Anna gr til kassen for betale. Klrne koster 900 kroner til sammen. Det er ikke s
billig, men Anna er fornyd.
VOCABULARY
bl blue like to like

en butikk a shop lysegr light grey
der borte over there ny new
dessuten moreover, besides passe to fit
fornyd satisfied praktisk practical
ganske quite prve to try
en genser a sweater et prverom a fitting room
grnn green et salg a sale
gr grey et skjerf a scarf
i dag today en strrelse a size
ei jakke a jacket svart black
kald cold til sammen together, in all
en klesbutikk a clothing store tykk thick
klr (plural) clothes varm warm, hot
ei kpe a coat
NoW 57
62
60
4 MARIA
Det er ettermiddag. Maria sykler til Moholt-senteret. Hun trenger ei ny pute, og hun vil gjerne
kjpe ei bok i bokhandelen.
Maria tar en handlevogn og gr inn p Bohus. Bohus er en stor interirbutikk. Frst
ser hun p noen lys til hybelen. Hun legger to fine lys og en liten lysestake i handlekurven.
Hun finner ogs fire sm tekopper. S gr hun for se p ei pute. Hun finner ei god og myk
pute. Den koster bare 100 kroner. Kanskje hun skal kjpe ei ny dyne ogs? Nei, dynene er litt
for dyre.
Etterp gr Maria til bokhandelen. Hun har lyst til kjpe en norsk roman. Det skal bli
interessant lese ei norsk bok! Maria ser ikke prisen p boka. Hun spr ekspeditren om
hjelp.
Maria: Unnskyld. Hvor mye koster denne romanen?

E: Vent, s skal jeg se. Den er p salg, 50 %. Den koster 174 kroner og 50 re. Jeg
leser den faktisk n. Den er kjempebra!
Maria: Fint! Jeg tar den.
E: Unnskyld, men hvor kommer du fra?
Maria: Jeg kommer fra Spania. Jeg skal studere her dette semesteret. Jeg kan litt norsk.
E: Du er flink allerede! Er det noe mer du trenger?
Maria: Ja, hvor finner jeg notatbker og penner?
E: Der borte.
Maria finner ei notatbok og noen penner. Snart skal hun begynne studere. Hun ser ogs ei
lita spansknorsk ordbok. Den er litt dyr, men Maria kjper den.
Maria er i godt humr n! Hun bestemmer seg for spise p bakeriet. De har mange
gode kaker der. Hun er litt sulten. Hun kjper en bagett med ost og skinke, et kakestykke og
en kopp kaffe. N skal hun kose seg! Hun begynner lese i boka. Den er spennende. Etterp
sykler hun hjem til studentbyen.
Maria setter lysene og lysestaken p et lite bord p hybelen. Det blir koselig. Hun
ligger i senga og leser i boka. Klokka ni banker Anna p dra. Vil du ha en kopp te?, spr
Anna. Ja, gjerne, svarer Maria. For en fin dag!
VOCABULARY
allerede already fire four

en bagett a baguette for dyr too expensive
et bakeri a bakery for (in order) to
banke to knock har lyst til wants to
begynne to begin en handlekurv a shopping basket
bestemme to determine et humr a mood
ei bok a book interessant interesting
en bokhandel a bookstore en interirbutikk an interior design shop
ei dyne a quilt ei kake a cake
faktisk actually et kakestykke a piece of cake
Chapter
58 4 61
63
NoW
kjempebra awesome, very good om about

kose seg to have a good time, ei ordbok a dictionary
snuggle up en penn a pen
koselig cosy, nice ei pute a pillow, cushion
lese to read p salg on sale
liten, lita, lite small en roman a novel
et lys a candle seg herself, himself,
en lysestake a candlestick oneself, themselves
en lyst an inclination, wish, et semester a semester
desire sm small
mange many svare to answer
mer more sykle to cycle
myk soft s fint kjkken! what a nice kitchen!
ei notatbok a notebook en tekopp a teacup
Maria legger to ne lys i handlevogna

NoW 59
64
62
4 PETER
Peter skal til politiet. Han m fylle ut et skjema og vise fram pass og andre papirer. Peter ser
p kartet over Trondheim. Politistasjonen ligger p Brattra, ved siden av jernbanestasjonen.
Han kjrer dit og parkerer.
Peter: Jeg er utlending og skal bo her i over tre mneder. Derfor vil jeg gjerne ske
om oppholdstillatelse.
Ekspeditr: Hvor kommer du fra?
Peter: Jeg kommer fra Tyskland.
Ekspeditr: Hva skal du gjre i Norge?
Peter: Jeg skal studere. Her er et brev fra NTNU. Det er en bekreftelse p
studieplassen.
Ekspeditr: Takk! Har du med deg pass og kort om helseforsikring?
Peter: Ja visst! Vr s god!
Ekspeditr: Tyskland er et ES-land. Derfor m du bare registrere deg. Da fr du et
registreringsbevis.
Peter: Hva gjr jeg for registrere meg?
Ekspeditr: Du m fylle ut dette skjemaet og legge ved to like bilder. Du kan ta bilder i
fotoautomaten der borte.
Peter str i k for ta bilder. En annen student sitter ved siden av ham. Hun forteller at hun
heter Olga. Hun har russisk pass og m betale over 1000 kroner i gebyr for f
oppholdstillatelse. Noen andre studenter er fra ES-land. De m ikke betale.
Peter bestemmer seg for spise middag p restaurant i dag. Kanskje han skal invitere
Olga til bli med?
VOCABULARY
andre (pl) other invitere to invite

annen (m) other ja visst surely, certainly
en bekreftelse a confirmation en jernbanestasjon a railway station
et brev a letter en k a queue, line
derfor therefore en oppholdstillatelse a resident permit
dit there, yonder vise fram to show
et ES-land an EEA country et registreringsbevis a certificate of
fortelle to tell registration
en fotoautomat a photo machine registrere to register
et gebyr a fee, charge en restaurant a restaurant
en helseforsikring a health insurance legge ved to attach
60 NoW
Chapter
Chapter 4 4 63 65
4 GRAMMAR
PRONOUNS
Demonstrative pronouns
Demonstrative pronouns specify objects as well as distance to the objects. Denne and den is
used with singular masculine and feminine nouns. Dette and det is used with singular neuter
nouns. Disse and de is used with plural nouns.
Note that the nouns following the demonstratives take the definite form: denne bilen
etc..
Near: Far:
Masc. denne bilen this car den bilen that car
Fem. denne veska this handbag den veska that handbag
Neut. dette kartet this map det kartet that map
Plural disse bilene these cars de bilene those cars
VERBS
Infinitive
Some expressions with prepositions and some verbs are followed by + infinitive:
for in order to Anna gr til kassen for betale .

ha lyst til want/would like to Hun har lyst til kjpe en norsk roman.
begynne begin Hun begynner lese i boka.
like like Hun liker lese.
Auxiliary verbs without main verb (expressions of motion)
In certain situations you can omit the main verb (the infinitive) after the auxiliary verb:
Ken vil (dra) hjem. Ken vil hjem. Ken wants to go home
Anna skal (g) ut. Anna skal ut. Anna is going out
NoW 61
66
64
ADJECTIVES
In Chapter 3 we learnt the main pattern for adjectives: Most adjectives add t in the neuter
and -e in the plural.
Attributive form
Singular Plural
Masculine Feminine Neuter
en brun stol ei brun seng et brunt bord brune stoler/senger/bord
a brown chair a brown bed a brown table brown chairs/beds/tables
Predicative form
Singular Plural
Stolen er brun Senga er brun Bordet er brunt Stolene er brune
sengene er brune
bordene er brune
The chair is brown The bed is brown The table is brown The chairs are brown
The beds are brown
The tables are brown
There are however some other patterns for adjectives as well:
Other patterns
Masculine Feminine Neuter Plural

1. en ny bil ei ny veske et nytt skjerf nye biler
2. en billig bil ei billig veske et billig skjerf billige biler
3. en tysk bil ei tysk veske et tysk skjerf tyske biler
4. en praktisk bil ei praktisk veske et praktisk skjerf praktiske biler
5. en moderne bil ei moderne veske et moderne skjerf moderne biler
6. en grnn bil ei grnn veske et grnt skjerf grnne biler
1. One-syllable adjectives ending in a stressed vowel take -tt in the neuter (ny - new).
2. Adjectives ending in -ig take no -t in the neuter (billig - cheap).
3. Adjectives denoting nationalities ending in -sk take no -t in the neuter (tysk - German).
4. Foreign adjectives ending in -isk take no -t in the neuter (praktisk - practical).
5. Adjectives ending in -e take no -t in the neuter (moderne - modern).
6. Most adjectives with a double consonant drop one consonant before -t (grnn - green).
62 NoW
Chapter 4 4
Chapter 65 67
Two special adjectives:
Liten (small) and annen (other) are irregular adjectives:
Attributive form
Singular Plural
en liten bil ei lita bok et lite skjerf sm biler
sm bker
sm skjerf
a small car a small book a small scarf small cars
small books
small scarfs
Singular Plural
en annen bil ei anna bok et annet skjerf andre biler

andre bker
andre skjerf
another car another book another scarf other cars
other books
other scarfs
Attributive form
Singular Plural
Masc. Fem. Neut.
Bilen er liten Boka er lita Skjerfet er lite Bilene er sm
Bkene er sm
Skjerfene er sm
The car is small The book is small The scarf is small The cars are small
The books are small
The scarfs are small
Annen (other) is not used in predicative form.

NoW 63
68
66
4 PRONUNCIATION
NORWEGIAN CONSONANTS
The Norwegian alphabet contains twenty consonant letters:
B C D F G H J K L M N P Q R S T V W X Z
b c d f g h j k l m n p q r s t v w x z
The letters < c, q, w, x, z > are quite rare and mostly used in loanwords (camping, quiz, watt,
xylofon, pizza).
The Norwegian and English consonant letters compared
Norwegian letter English reference
b Like in "buy"

c Before front vowels <i, e, y> cf. /s/ in <circus>
Before back vowels <a, o, u> cf. /k/ in <camping>
d Like <d> in "dog"
f Like <f> in "fine"
g Like <g> in "girl"
h Like <h> in "hat"
j Like <y> in "yes"
k Like <k> in "kite"
l Like <l> in "live"
m Like <m> in "map"
n Like <n> in "now"
p Like in "pen"
q In Norwegian, <qu> is pronounced as /kv/, cf. "quiz" - /kvis/
r Like Scottish "r". The tip of the tongue taps the alveolar ridge.
s Like <s> in "see"
t Like <t> in "tea"
v Like <v> in "violin"
w Like <v> in "violin"
x Like <x> - /ks/ in "tax"
z Pronounced as /s/, cf. "zoom" - /su:m/
Silent sounds
In Norwegian, several consonants may occur as so-called mute or silent letters; which means
they are written, but not pronounced.
1) < d > is silent in < ld, nd, rd > and may be silent in the end of syllables after a vowel:
64
Chapter 4 NoW
67
69
< kald > /'kl/ cold

< Trondheim > /'tronheim/ Trondheim
< bord > /'bur/ table
< med > /'me/ with
2) < g > is silent in < gj > and in adjectives ending in <ig> :
< gjre > /'jre/ do

< hyggelig > /'hyeli/ nice
3) < h > is silent in < hj, hv >:
< hjelpe > /'jelpe/ help

< hvor > /'vur/ where
4) < t > is silent in definite form singular of neuter nouns:
< flyet > /'flye/ the plane
5) < t > is also silent in one important word, < det >:
< det > /'de/ it, that

NoW 65
68
70
4 EXTRAS
Foreigner - foreign
Person: en utlending a foreigner
Jeg er utlending og skal bo her i over tre mneder.
Adjective: utenlandsk - foreign
Jeg har et utenlandsk pass.
Adverb: i utlandet/utenlands abroad
Han er i utlandet
Han er utenlands
Chapter 5
4 69
71
66 NoW
Chapter 5
In town
What to learn
talking about the past
a little bit about Trondheim
Main grammar
past tense of the verb
72
70
En hyggelig kaf Foto: NoW
Solsiden Foto: Jrn Adde Trondheim Kommune

68 NoW
Chapter 5 73
71
CHAPTER 5
5 KEN
Ken drar til kjpesenteret Merkur for kjpe ny mobiltelefon. Der finner han ogs mange
billige CDer. Etterp gr Ken til Solsiden. Det er litt vanskelig finne fram, men han treffer
en gammel mann p veien. Han viser Ken veien til Solsiden. Mannen er norsk. Han inviterer
Ken p en kopp kaffe. De drikker kaffe og spiser muffins p en kaf. Mannen forteller Ken
mye om Trondheim. De snakker ogs om England. Det er veldig hyggelig.
Dagen etter:
Ken forteller en venn om byturen:
I gr dro jeg til Merkur. Jeg kjpte ny mobil, og jeg fant ogs mange billige CDer der. Etterp
gikk jeg til Solsiden. Det var litt vanskelig finne fram, men jeg traff en gammel mann p
veien. Han viste meg veien til Solsiden. Mannen var norsk. Han inviterte meg p en kopp
kaffe. Vi drakk kaffe og spiste muffins p en kaf. Mannen fortalte meg mye om Trondheim.
Vi snakket ogs om England. Det var veldig hyggelig.
VOCABULARY
en bytur a trip to town en mann a man

en CD a CD en mobil a cell phone
drakk ( drikke) drank en muffins a muffin
dro ( dra) went traff ( treffe) met
etter after vanskelig difficult
fant ( finne) found var ( vre) was, were
finne fram to find ones way veldig very
fortalte ( fortelle) told en venn a friend
gikk ( g) walked vise to show
NoW 69
74
72
5 ANNA
Anna tar bussen til Trondheim sentrum. Hun vil gjerne se litt av byen. Hun begynner turen p
torget i Trondheim og leser litt om Trondheims historie i en brosjyre. S gr hun til Nordre
gate. Det er ei travel ggate med mange butikker. S gr hun opp til Nidarosdomen. Mange
busser med turister str foran Nidarosdomen. Etterp drar hun til Gamle Bybro. Der treffer
hun to italienske turister og snakker litt med dem. Turistene har et kart, men de greier ikke
finne fiskemarkedet p kartet. Anna hjelper dem. Etterp gr hun til Bakklandet. Der mter
hun Maria p en hyggelig kaf.
Ei uke seinere:
Anna er p studentbyen. Hun forteller en venn om turen til Trondheim sentrum:
Forrige uke tok jeg bussen til sentrum. Jeg begynte turen p torget. Der leste jeg litt om
Trondheims historie. S gikk jeg til Nordre gate, og etterp gikk jeg til Nidarosdomen. Mange
busser med turister sto foran Nidarosdomen. S dro jeg til Gamle Bybro. Der traff jeg to
italienske turister og snakket litt med dem. Turistene hadde et kart, med de greide ikke finne
fiskemarkedet p kartet. Jeg hjalp dem. Etterp gikk jeg til Bakklandet, og der mtte jeg
Maria p en hyggelig kaf.
VOCABULARY
en brosjyre a folder, brochure en historie a history

et fiskemarked a fish market hjalp ( hjelpe) helped
foran in front of mtte ( mte) met
forrige previous Nidarosdomen the Nidaros Catheral
Gamle Bybro Old Town Bridge sto ( st) stood
ei gate a street tok ( ta) took
greide managed et torg a square
greie to manage travel busy
ei ggate a pedestrian area ei uke a week
hadde ( ha) had
70 NoW
Chapter 5 73
75
5 MARIA
Kjre mamma og pappa!
I dag syklet jeg til Bakklandet, et koselig omrde i nrheten av Trondheim

sentrum. P Bakklandet er det mange gamle trehus i forskjellige farger. Det
er ogs mange hyggelige kafer og fine restauranter der. Jeg mtte Anna p
en av kafene, Dromedar Kaffebar. Jeg bestilte et stort stykke
sjokoladekake og en kopp kaffe. Jeg betalte over 80 kroner for kakestykket
og kaffen. Alt er s dyrt i Norge! Men kaka var kjempegod. Jeg spurte
servitren om oppskrifta, men den var hemmelig, sa han.
Anna er ei veldig hyggelig jente. Jeg er s glad for at vi er naboer. Vi
satt p kafen i over to timer, for vi hadde s mye snakke om. Og tenk
sykkelen stod utenfor hele tiden uten ls! Jeg glemte lse den da jeg
gikk inn. Jeg tror at Trondheim er en trygg by, og det er f fattige
mennesker her.
Nordmenn er rare. De er snille og hyggelige, men de holder ikke dra pen
for deg. I gr fikk jeg dra p postkontoret i ansiktet, og i dag dra p
kafen.
Pass godt p hverandre, og hils bestefar fra meg!
Hilsen Maria
VOCABULARY
et ansikt a face hemmelig secret

en bestefar a grandfather hilsen Maria love from Maria
bestille to order holde to hold, keep
bestilte ( bestille) ordered hverandre each other
en farge a colour i gr yesterday
fattig poor i nrheten av near, close to
fikk ( f) got kjempegod very good
forskjellig different, various kjre dear
f few en ls a lock
glad happy, glad lse to lock
glemme to forget en mamma a mummy
glemte ( glemme) forgot et menneske a person, human
hel whole being
74
76
NoW 71
en nabo a neighbour ei sjokoladekake a chocolate cake

en nrhet a vicinity, snill kind
nearness spurte ( sprre) asked
et omrde an area et stykke a piece
ei oppskrift a recipe en sykkel a bicycle
en pappa a daddy en tid a time
passe p to take care of, et trehus a wooden house
look after tro to believe
rar strange, odd trygg safe, secure
satt ( sitte) sat uten without
en servitr a waiter pen open
sitte to sit
Foto: Roger Midtstraum
Foto: Jrn Adde Trondheim Kommune

72 NoW
Chapter 5 5
Chapter 75 77
5 PETER
Etter besket p politistasjonen kjrte Peter til Trondheim torg. Han parkerte ved siden av
Nidarosdomen, en stor katedral. Den ville han se. En guide fortalte ham om katedralen.
Peter: Denne skulpturen er fin!

Guiden: Ja, det er en skulptur av Olav Haraldsson.
Peter: Hvem var han?
Guiden: Olav Haraldsson var en norsk vikingkonge. Han er veldig viktig for denne
kirka. Nidarosdomen str over graven til denne kongen. Han dde i 1030.
Peter: Hvor gammel er kirka?
Guiden: De bygde den mellom 1070 og 1300. Seinere brant den mange ganger, men de
bygde den opp igjen.
Peter: Skulpturen ser ikke gammel ut.
Guiden: Nei, den er fra ca. 1930. Mange av disse skulpturene er ganske nye.
Nidarosdomen var ei flott kirke, og guiden var flink. Peter gikk rundt i kirka og snakket med
guiden i en hel time.
Seinere mtte han Frank i byen. De gikk rundt i sentrum og s i butikker. De ble sultne
og trtte. I et bakeri kjpte de rundstykker og bagetter. S kjrte de til Franks hybel p
Mllenberg. Det var hyggelig der. Etter en halv time var de mette og glade igjen.
VOCABULARY
et besk a visit en katedral a cathedral

ble ( bli) became ei kirke a church
brant ( brenne) burnt kong king (as title)
brenne to burn en konge a king
bygde ( bygge) built mellom between
bygge to build mett full
ca. ca. rundt round, about
d to die se ut to look, appear
dde ( d) died en skulptur a sculpture
en gang a time s ( se) saw
en grav a grave trtt tired
en guide a guide en vikingkonge a viking king
igjen again viktig important
73
76
78
5 GRAMMAR
VERBS
Past tense (preterite)
We use past tense when we want to describe something that has already happened at a certain
time in the past (e.g. i gr - yesterday):
Ken kjpte ei jakke i gr.
A. The regular verbs are divided into four groups:
Group 1: The verbs add the ending -et. In this group you will find many verbs with
two consonants in front of the infinitive -e and some verbs with t, g, and d:
Infinitive: snakke vaske lage

speak/talk wash make
Past tense: snakket vasket laget
Group 2: The verbs add the ending -te. Many verbs with one consonant and some with
a double consonant belong in this group:
Infinitive: kjpe buy spise eat begynne begin

Past tense: kjpte spiste begynte
Group 3: The verbs add the ending -de. Some verbs with v and ei belong in this group:
Infinitive: prve try greie manage leie rent

Past tense: prvde greide leide
Group 4: The verbs add the ending -dde. Many verbs ending in another vowel than -e
belong in group 4:
Infinitive: bety mean bo live n reach

Past tense: betydde bodde ndde
B. The irregular verbs have other forms. In most cases they change vowel in the past tense:
Infinitive: dra go/travel drikke drink finne find

Past tense: dro drakk fant
Chapter
Chapter
5 5 7779
74
Some other irregular verbs in chapter 5:
Infinitive Past tense

bli become ble
fortelle tell fortalte
g walk gikk
hjelpe help hjalp
mte meet mtte
si say sa
sitte sit satt
sprre ask spurte
st stand sto(d)
ta take tok
treffe meet traff
ville want/wish ville
vre be var
More irregular verbs: See Chapter 6.
ADJECTIVES
Other patterns
Adjectives ending in -el and -en, like gammel (old) and sulten (hungry) do not follow the
main pattern for adjectives. One -e disappears when adding the plural -e. In addition,
adjectives with a double consonant drop one consonant in the plural form:
Attributive form
Singular Plural
en gammel bil ei gammel veske et gammelt bord gamle biler
gamle vesker
gamle bord
an old car an old handbag an old table old cars
old handbags
old tables
en sulten gutt ei sulten jente et sultent barn sultne gutter
sultne jenter
sultne barn
a hungry boy a hungry girl a hungry child hungry boys
hungry girls
hungry children
78
80 75
Predicative form
Singular Plural
Bilen er gammel Veska er gammel Bordet er Bilene er gamle
gammelt Veskene er gamle
Bordene er gamle
The car is old The handbag is The table is old The cars are old
old The handbags are old
The tables are old
Singular Plural
Gutten er sulten Jenta er sulten Barnet er sultent Guttene er sultne
Jentene er sultne
Barna er sultne
The boy is The girl is The child is The boys are hungry
hungry hungry hungry The girls are hungry
The children are hungry
Adjectives in combination with the verb to look
The expression to look + adjective (He looks old) is in Norwegian constructed by the verb
se + adjective + (the adverb) ut. The adjectives follow the pattern described under
Predicative form in Chapter 3, 4 and 5. Below this is demonstrated with the adjectives fin
(here: nice) and ny (new).
Singular Plural
Bilen ser fin ut Boka ser fin ut Huset ser fint ut Bilene ser fine ut
The car looks nice The book looks The house looks The cars look nice
nice nice
Bilen ser ny ut Boka ser ny ut Huset ser nytt ut Bilene ser nye ut
The car looks new The book looks The house looks The cars look new
new new
76
Chapter
Chapter 55 7981
SOME CENTRAL TIME EXPRESSIONS
Past Present Future

i gr yesterday i dag today i morgen tomorrow
(i) forrige uke last week n now neste uke next week
i fjor last year om in
for siden ago
Ken kom til Trondheim for to mneder siden.

N bor han p Moholt.
Om to dager skal han reise til Oslo.
WORDS FOR QUANTITIES
Mange (many) and noen (some) are used together with countable nouns:
Ken kjpte mange CDer.

Peter og Frank snakket med noen studenter.
Mye (much/a lot of) is used together with uncountable (mass) nouns:
Peter drikker mye kaffe.

77
80
82
5 PRONUNCIATION
NORWEGIAN CONSONANTS
The Norwegian alphabet contains twenty consonant letters:
BCDFGHJKLMNPQRSTVWXZ
The letters < c, q, w, x, z > are quite rare and mostly used in loanwords (camping, quiz, watt,
xylofon, pizza).
Some consonant clusters
1) The // sound
In Norwegian some consonant sounds are represented by consonant clusters. The sound
// is represented in several ways.
// may be written < sj >:
< stasjon > /st'un/ station
// may be written < skj >:
< skjema > /'em/ form
// may be written < sk> in front of < i, y, ei, y >:
< skinke > /'ike/ ham
// may be written < rs >:
< kurs > /k/ course
2) The // sound is represented in several ways:
// may be written < kj>:
< kjpe > /'pe/ to buy
// may be written < k > in front of < i, y, ei, y >:
< kino > /'inu/ cinema

< kylling > /'yli/ chicken
78
Chapter 5 81
83
// may be written < tj >:
< tjue > /'e/ twenty
3) The sounds //, // // // //

In Norwegian there is a set of consonant sounds that are pronounced with the tip of the
tongue curled upwards and a little bit backwards. The bottom part of the tip of the
tongue is touching the ridge behind the upper front teeth. The sounds //, // // // // are
represented by letter combinations:
// may be written < rt >:
< fortelle > /fo'ele/ tell
// may be written < rd >:
< hvordan > /'vun/ how
// may be written < rn >:
< gjerne > /'je/ gladly
// may be written < rl >:
< rlig > /'i/ honest
// may be written < rs >:
< norsk > /'nok/ Norwegian
4) The // sound
The velar sound // is written < ng >
< lang > /'l/ long

< mange > /'me/ many
<n> in front of <k> is in general pronounced //
< bank > /'bk/ bank

84
82
Chapter 6
5 83
85
80
Chapter 6
At the university
What to learn
going to Dragvoll and Glshaugen campus
going to a Norwegian class
handy vocabulary for students
Main grammar
present perfect tense of the verb
word order: subordinate clauses
84
86
Dragvoll Foto: NoW
Studentersamfundet foran Hovedbygningen p Glshaugen Foto: Jrn Adde Trondheim Kommune

82
Chapter 6 85
87
CHAPTER 6
6 KEN
Ken har nettopp sttt opp. Han har dusjet, og han har spist frokost. N venter han p bussen.
Ken skal dra til Dragvoll i dag. Dragvoll er en av campusene ved NTNU, og den ligger i
nrheten av Moholt studentby. Ken skal studere psykologi p Dragvoll. Han har ikke vrt der
fr, men han har snakket med en konsulent p telefonen. Han har ogs skrevet noen e-poster
til en professor p instituttet.
Det er bare fem minutter med buss opp til Dragvoll. Det er grnt og fint der, og
bygningene er store og lyse. Ved inngangen ser han et stort kart, og her finner han
Psykologisk institutt. Instituttet ligger i bygg 12. Han gr dit og treffer konsulenten. Hun er
veldig hyggelig og forteller ham litt om studiet.
Etterp gr han til bokhandelen og ser p noen bker. Bkene er veldig dyre, men han
m kjpe dem
Ken trenger ogs et ID-kort for studenter. Han m g til et kontor i bygg 6. Han snakker med
ei dame der.
Ken: Hei, jeg er student og vil gjerne ha et ID-kort. Kan du hjelpe meg?
Dama: Ja, jeg kan hjelpe deg. Har du et semesterkort?
Ken: Semesterkort Nei, hva er det?
Dama: Du fr et semesterkort nr du har betalt semesteravgiften. Alle studenter m
betale denne avgiften.
Ken: Jeg har ikke betalt semesteravgiften. Hvor kan jeg gjre det?
Dama: Du m g til Studentservice i bygg 1.
Ken: OK, takk skal du ha!
Dama: Vr s god, bare hyggelig.
VOCABULARY
alle all en inngang an entrance

en avgift a fee et institutt a department
bare hyggelig you're welcome! en konsulent an executive officer,
et bygg a building consultant, adviser
bker (ei bok) books et kontor an office
en campus a campus lys bright, light
dusje to take a shower nettopp just
en e-post an e-mail en psykologi a psychology
fem five psykologisk psychological
fr before en semesteravgift a university fee
i nrheten av near, close to et semesterkort a semester card
et ID-kort an ID card
86
NoW 83
88
studiet the programme, takk skal du ha thank you
study en telefon a telephone
et studium a course of study ved at
har sttt opp har vrt ( vre) has been
( st opp) has got up
Realfagbygget, Glshaugen
Realfagbygget, Glshaugen Foto: Jrn Adde Trondheim Kommune

84 NoW
Chapter 66
Chapter 8789
6 ANNA
Det er ettermiddag, og Anna har kommet hjem fra universitetet. Hun har vrt p Glshaugen i
dag. Glshaugen er ogs en campus ved NTNU, og Anna skal studere arkitektur der dette
semesteret. Det har vrt en lang dag, og Anna er litt trtt og sliten nr hun kommer hjem til
hybelen. Hun mter Maria p kjkkenet.
Maria: Hei, Anna, vil du ha noe spise?

Anna: , ja takk, jeg har bare spist et eple til lunsj i dag.
Maria: Hvor har du vrt?
Anna: Jeg har vrt p Glshaugen og snakket med foreleseren. Forelesningene
begynner i neste uke. Jeg har ogs mtt to andre arkitektstudenter, ei norsk
jente og en tysk gutt. Den tyske gutten bor faktisk i etasjen under. Han heter
Tobias.
Maria: Ja, jeg har truffet ham. Han var her i gr for lne litt sukker. Hva heter den
norske jenta?
Anna: Jeg husker ikke, men jeg treffer henne i morgen.
Maria: Har du gjort andre ting i dag ogs?
Anna: Ja, jeg har gjort mye! Jeg har ftt ID-kort, og jeg har kjpt noen kompendier.
Jeg har ogs lest studieplanen p nettet. Dessuten har jeg lnt noen bker p
biblioteket. Jeg har forresten lyst til kjpe den nye romanen til Erlend Loe.
Har du lest den?
Maria: Jeg har den faktisk, men jeg har ikke lest den enn. Har du lest andre romaner
av ham?
Anna: Jeg har lest Naiv.Super. Den var veldig god!
VOCABULARY
en arkitektstudent an architecture lne to borrow

student i morgen tomorrow
en arkitektur an architecture naiv naive
et bibliotek a library et nett a web
en foreleser a lecturer noe (noen) something
en forelesning a lecture sliten tired
harftt ( f) has got en studieplan a curriculum
hargjort ( gjre) has done et sukker sugar
en gutt a boy en ting a thing
huske to remember har truffet ( treffe) has met
et kompendium a compendium trtt tired
kompendier compendiums et universitet a university
lang long ved at, by, near, on,
en lunsj a lunch to
NoW 85
88
90
6 MARIA
Det er en fin dag i Trondheim. Sola skinner, og det er ganske varmt. Maria er p vei til
Dragvoll. Hun studerer musikk der og skal ha en forelesning i dag. Etter forelesningen sykler
hun til idrettssenteret. Det ligger p den andre siden av veien.
Maria vil gjerne trene litt. Hun liker spille fotball og volleyball. Dessuten liker hun
danse. Kanskje har de tangokurs der? Hun gr inn p idrettssenteret og snakker med en mann i
resepsjonen:
Resepsjonist: Hei, hva kan jeg gjre for deg?

Maria: Jeg er student ved NTNU, og jeg vil gjerne trene her.
Resepsjonist: Greit, har du betalt semesteravgiften?
Maria: Ja, her er semesterkortet.
Resepsjonist: Har du trent her fr?
Maria: Nei, jeg har nettopp kommet til Trondheim.
Resepsjonist: Du kan kjpe helrskort eller semesterkort. Vi selger ogs dagsbilletter.
Maria: Hva koster semesterkortet?
Resepsjonist: Det koster 450 kroner.
Maria: Jeg tar et semesterkort, takk.
Etterp sykler Maria ned til Studentersamfundet. Studentersamfundet ligger nr sentrum og

er en organisasjon for studenter. De arrangerer konserter, forelesninger, forskjellige
arrangementer og festivaler der. Maria har sett noen bilder av Studentersamfundet. Hun synes
at det rde, runde huset ser spesielt ut. P lrdag vil hun g p konsert der.
VOCABULARY
et arrangement an arrangement nr near

arrangere to arrange, organise en organisasjon an organisation
et bilde a picture p vei on the way
en dagsbillett a single-day ticket rund round
danse to dance rd red
eller or selge to sell
en festival a festival har sett ( se) has seen
forskjellig different en side a side
en fotball a football skinne to shine
et helrskort a year round ticket ei sol a sun
et hus a house, building spesiell special
et idrettssenter a sports centre synes to think
en konsert a concert et tangokurs a tango dance course
en lrdag a Saturday trene to exercise, train
nettopp just en volleyball a volleyball
86 NoW
Chapter 66
Chapter 8991
6 PETER
Tidlig en morgen kjrer Peter til Dragvoll for begynne p norskkurs. Han gleder seg til
treffe de andre studentene p kurset.
Han finner auditorium 12 i bygg 10. Timen skal begynne om ti minutter. 10-15 studenter har
allerede kommet, og n kommer lreren ogs. Hun spr noen av studentene om navn og
nasjonalitet.
Lreren: Peter, hvor kommer du fra?

Peter: Jeg er tysk.
Lreren: Hvor lenge har du vrt i Norge?
Peter: Jeg kom til Norge for 14 dager siden. Jeg har vrt her i Trondheim i ei uke.
Lreren: Har du gtt p norskkurs fr?
Peter: Nei, men jeg har lrt litt fordi jeg har en norsk venn. Han studerte i Hamburg i
fjor. Da lrte han meg norsk, og jeg lrte ham tysk. Jeg liker lre sprk.
Lreren: Det er bra! Jeg hper at du kommer til trives p dette kurset!
Peter sitter foran to ste jenter. Klokka blir kvart over ni, og lreren begynner undervise.
Det er interessant, men Peter gleder seg til pausen. Han vil snakke med den lyse jenta.
Peter: Hei har du et viskelr?

Anna: Ja, vr s god!
Peter: Takk! Hvor kommer du fra?
Anna: Jeg er italiener. Og du er tysker, ikke sant?
Peter: Hvordan visste du det?
Anna: Jeg hrte at du fortalte det til lreren. Jeg heter Anna, og dette er Maria, hun er
fra Barcelona.
Peter: Hei, Maria! Jeg heter Peter.
Maria: Hei!
Peter: Her er viskelret, Anna. Takk for lnet!
Anna: Bare hyggelig, Peter.
Etter pausen er Peter fornyd. Han har snakket med begge jentene og en engelsk gutt. De bor
p Moholt alle tre. Anna studerer arkitektur p Glshaugen. Hun skal dit etterp, og Peter skal
kjre henne.
VOCABULARY
et auditorium an auditorium har gtt ( g) has gone

begge both hvor lenge how long
fjor (cf. i fjor) hre to hear
for 14 dager siden two weeks ago hrte ( hre) heard
fordi because hpe to hope
fortalte ( fortelle) told i fjor last year
90
92
NoW 87
ikke sant? right? et sprk a language

kom ( komme) came st sweet
et kurs a course et ln a loan
lys light, blond tidlig early
lre to learn en time a lesson
en lrer a teacher trives to thrive, enjoy
en nasjonalitet a nationality oneself
et navn a name en tysker a German
et norskkurs a Norwegian undervise to teach
course et viskelr an eraser
en pause a break, interval visste ( vite) knew
88 NoW
Chapter
Chapter
66 9193
6 GRAMMAR
VERBS
Present perfect
The present perfect (cf. has bought) is formed with the verb ha (to have) and the past
participle of the main verb: har + kjpt = har kjpt. The present perfect is used when we
are focused on the consequences of an event and not the time when it happened:
Ken har kjpt ei jakke. Ken has bought a jacket.
The present perfect is also used when something started in the past and is still going on:
Peter har vrt i Trondheim i ei uke. Peter has been in Trondheim for one
week (and he is still in Trondheim).
Regular and irregular verbs
A. There are four classes of regular verbs.
Group 1: The verbs add the ending -et.
Infinitive: snakke speak/talk vaske wash lage make

Past tense: snakket vasket laget
Present perfect: har snakket har vasket har laget
Group 2: The verbs add the ending -t.
Infinitive: kjpe buy spise eat begynne begin

Past tense: kjpte spiste begynte
Present perfect: har kjpt har spist har begynt
Group 3: The verbs add the ending -d.
Infinitive: prve try greie manage leie rent

Past tense: prvde greide leide
Present perfect: har prvd har greid har leid
Group 4: The verbs add the ending -dd.
Infinitive: bety mean bo live n reach

Past tense: betydde bodde ndde
Present perfect: har betydd har bodd har ndd
92
94
NoW 89
B. The irregular verbs have other forms.
Infinitive: dra go/travel drikke drink finne find

Past tense: dro(g) drakk fant
Present perfect: har dratt har drukket har funnet
More irregular verbs:
Infinitive Present tense Past tense Past participle

bli become blir ble blitt
brenne burn brenner brant brent
dra go/travel drar dro(g) dratt
drikke drink drikker drakk drukket
d die dr dde ddd
finne find finner fant funnet
forst understand forstr forsto forsttt
fortelle tell forteller fortalte fortalt
fortsette continue fortsetter fortsatte fortsatt
f get/receive fr fikk ftt
gi give gir ga(v) gitt
gjre do gjr gjorde gjort
g go/walk gr gikk gtt
ha have har hadde hatt
hete be called/ heter het hett
named
hjelpe help hjelper hjalp hjulpet
komme come kommer kom kommet
le laugh ler lo ledd
legge lay/put legger la lagt
ligge lie ligger l ligget
mte meet mter mtte mtt
se see ser s sett
selge sell selger solgte solgt
sette set/put setter satte satt
si say sier sa sagt
sitte sit sitter satt sittet
skrive write skriver skrev skrevet
sove sleep sover sov sovet
sprre ask spr spurte spurt
st stand str sto(d) sttt
synge sing synger sang sunget
ta take tar tok tatt
treffe meet/hit treffer traff truffet
velge choose velger valgte valgt
vite know vet visste visst
vre be er var vrt
Chapter 6 6
Chapter 93 95
90 NoW
Auxiliary verbs
burde ought to br burde burdet

kunne can kan kunne kunnet
mtte must/have to m mtte mttet
skulle shall skal skulle skullet
ville will vil ville villet
ADJECTIVES
The adjective appears, as we have seen in Chapter 3 and 4, in the following positions:
- as attributes (in front of) describing indefinite nouns: en stor bil

- as predicates after verbs like vre (to be): bilen er stor
In en stor bil the adjective is placed in front of a noun in indefinite form. However,
attributive adjectives can also describe definite nouns (i.e. the big car). Then the adjectives
end in -e (just like the plural form). In addition, the adjectives require the definite articles:
den, det and de which agree in gender and number with the noun: den + store + bilen = den
store bilen (the big car)
The so-called double definite construction is special. In English there is only one
element that expresses definite form (the big car). In Norwegian, definite form is marked
twice: first by the definite articles (den, det, de) and then by the definite form of the noun
(bilen).
Singular Plural
en stor bil ei stor veske et stort bord store biler
store vesker
store bord
a big car a big handbag a big table big cars
big handbags
big tables
den store bilen den store veska det store bordet de store bilene
de store veskene
de store bordene
the big car the big handbag the big table the big cars
the big handbags
the big tables
NoW 91
96
94
Note the irregular form of liten (small):
Singular Plural
en liten bil ei lita veske et lite skjerf sm biler
sm vesker
sm skjerf
a small car a small handbag a small scarf small cars
small handbags
small scarfs
den lille bilen den lille veska det lille skjerfet de sm bilene
de sm veskene
de sm skjerfene
the small car the small handbag the small scarf the small cars
the small handbags
the small scarfs
WORD ORDER
There are two types of clauses in Norwegian: main clauses and subordinate clauses.
Main clauses
A main clause is an independent sentence. The verb (finite verb) is the second element,
except in questions without a question word where the verb is in initial position:
Peter bor p Moholt.

Hva studerer han?
Studerer han p NTNU?
Adverbs like ikke (not) are placed after the verb:
Peter kommer ikke fra England.

Maria studerer ikke p Glshaugen.
Ken snakker ikke tysk.
The conjunctions og (and) and men (but) start main clauses:
Peter bor p Moholt, og studerer p NTNU.

Peter liker ikke te, men han drikker kaffe.
92 NoW
Chapter
Chapter
6 6 95 97
Subordinate clauses
A subordinate clause is a dependent sentence. Normally it is part of a main clause. A

subordinate clause typically starts with a subordinating conjunction. In Chapter 6 you are
presented to three of them:
fordi because
at that
om whether, if
The subordinating conjunction is followed by the subject of the sentence and the verb:
Jeg har lrt litt norsk fordi jeg har en norsk venn.
Jeg hrte at du fortalte det til lreren.
Lreren spr om Peter har gtt p norskkurs fr.
Adverbs like ikke (not) are placed in front of the verb:
Ken m g til Studentservice fordi han ikke har betalt semesteravgiften.

NoW 93
98
96
6 PRONUNCIATION
NORWEGIAN PROSODY
In Norway you find several dialects that are quite different. When it comes to pronunciation
the differences are related to consonant inventory and intonation.
There is no standard spoken Norwegian. It is common in teaching Norwegian as a
second language to approach the Bokml writing system, but the teacher often retains the
intonation of her/his everyday speech, that is; dialect.
The description below is a general overview over Norwegian prosody.
Long or short vowels
Norwegian vowels may be long or short.
< vin > /'vin/ wine

< vinn > /'vin/ win
< vind > /'vin/ wind
< vink > /'vik/ hand signal, hint
In general, the duration is indicated through the orthography. If a vowel is followed by one
consonant, it is long, if it is followed by double consonants or a consonant cluster, it is
short. Above the long vowel is indicated in phonemic writing by using colon < >.
Stress
In general the first syllable of Norwegian words is stressed. In phonemic writing stress is
indicated by an apostrophe < ' >
< Norge > /'norge/ Norway

< spise > /'spise/ eat
However, in loanwords the stress pattern can be different, and you will find words stressed
on the first, second, penultimate and ultimate syllable.
< telle > /'tele/ count

< fortelle > /fo'ele/ tell
< studere > /st'dere/ study
< student > /st'dent/ student
There are some rules for stress placement in loanwords:

Verbs ending in "-ere" is stressed on the penultimate syllable
<studere> /st'dere/ study

<spandere> /spn'dere/ treat, stand treat
<repetere> /repe'tere/ repeat
94 NoW
Chapter 6 97
99
Nouns ending in "-ent" are stressed on the ultimate syllable
<student> /st'dent/ student

<produsent> /prud'sent/ producer
<prosent> /pru'sent/ percent
In compounds, each of the constituting parts carries its original stress. The two stresses in
the word are labeled primary and secondary stress respectively. The primary stress is found
in the first part of the compound, the secondary stress is found in the second part.
< engelsk > /'eelsk/ English

< lrer > /'lrer/ teacher
< engelsk lrer > /'eelsk 'lrer/ English teacher (teacher from England)
< engelsklrer > /'eelsklrer/ teacher of English
Word tones
Norwegian has two word tones called tone 1 and tone 2. By means of the tonal pattern it is
possible to distinguish between two words with identical sound structure as
Tone 1: loven /1loven/ the law

Tone 2: lven /2loven/ the barn
Tones are not discussed in this introductory course. Consequently tones are not indicated for
singular words. In the collective word list for NoW chapter 1-6 and chapter 7-10 word tones
are indicated for each word.
100
Chapter 7 101
6
Chapter 7
Family
Spare time
What to learn
talking about family relations
talking about spare time
time expressions
Main grammar
possessive pronouns
"som" (who/which/that)
102 7
CHAPTER 7
7.1 FAMILIE
Det er mandag ettermiddag, og Ken, Anna, Maria og Peter er p norskkurs. De har gtt p
kurs i snart seks uker og har lrt mange ord og mye grammatikk. N skal de ha muntlig
trening i grupper, og Ken og Anna sitter sammen med Li fra Kina og Marinela fra Romania.
Temaet i dag er familie.
Ken: Vil du begynne, Marinela?

Marinela: Greit. Familien min er ganske stor. Jeg har far, mor og fire ssken: Tre brdre og
ei sster. Sstera mi er ingenir. Hun er gift og har en snn og ei datter. Dattera
hennes er bare ett r, og snnen er tre. Brdrene mine studerer enn, s de bor
hjemme. Hva med deg, Ken? Har du stor familie?
Ken: Nei, jeg har ganske liten familie. Jeg er enebarn, men jeg har to tanter, en onkel
og fire sskenbarn som jeg har mye kontakt med. Og foreldrene mine,
selvflgelig. De er skilt. Mora mi har giftet seg igjen, s n har jeg en stefar. Jeg
har farmor og farfar ogs. Mormora og morfaren min dde dessverre for lenge
siden. Og du Anna, er familien din stor?
Anna: Nei, ikke s stor, jeg har en lillebror som er 15 r. Jeg har to onkler og ei tante,
men jeg har ikke sskenbarn. Jeg har fire besteforeldre, og jeg har ogs ei
oldemor. Hun er veldig gammel, snart 90 r.
Til slutt forteller Li ogs litt om familien som bor i Kina, men tiden har gtt fort, og timen er
over. Lekse til neste gang er skrive et essay om familien. Li drar hjem til hybelen. Hun ser
p bilder av familien i et album som mora hennes ga henne fr hun reiste til Norge. Hun
begynner skrive:
I dette essayet skal jeg fortelle litt om familien min i Kina. Foreldrene mine bor i
Beijing sammen med bestemora mi. Begge foreldrene mine er lrere, men faren min
jobber ikke n. Han er pensjonist. Jeg har en bror som er 30 r gammel. Han er gift
og har ett barn, en liten gutt. Bde broren min og kona hans jobber i et IT-firma i
Beijing. Snnen deres gr i barnehagen. Jeg er veldig glad i neven min. Han er
kjempest!
Chapter 7 103
8
Li skriver om familien sin
P norskkurs
104
9
VOCABULARY
et album an album ei kone a wife

et barn a child en kontakt a contact
en barnehage a kindergarten ei lekse a lesson,
besteforeldre grandparents homework
ei bestemor a grandmother lenge long
bde - og both - and en lillebror a little brother
ei datter a daughter mi (f) my
deres their min (m) my
din your (singular) mine (pl) my
et enebarn an only child en morfar a (maternal)
et essay an essay grandfather
en familie a family ei mormor a (maternal)
en farfar a (paternal) grandmother
grandfather muntlig verbal, oral
ei farmor a (paternal) en nev a nephew
grandmother ei oldemor a great
for - siden ago grandmother
en forelder a parent en onkel an uncle
foreldre parents onkler (en onkel) uncles
fort fast et ord a word
ga ( gi) gave en pensjonist a pensioner
gi to give siden (cf. for - - ago
gifte seg to marry, get siden)
married slutt (cf. til slutt) the end
en grammatikk a grammar som that, who
ei gruppe a group en stefar a stepfather
hans his en snn a son
hennes her et sskenbarn a cousin
et hjem a home s so
hjemme at home ei tante an aunt
en ingenir an engineer et tema a subject
et IT-firma an IT-firm til slutt in the end
Kina China en time a lesson
kjempest very cute ei trening a practice
10
Chapter 7 105
7.2 FRITID
Det er onsdag, og Peter og Maria er p norskkurs igjen. Lreren sier at de skal snakke om
fritid i dag. Frst lager han ei liste p tavla over fritidsaktiviteter. Han spr studentene om
hobbyene deres. Hva liker de gjre? Driver de med sport? Frst snakker de sammen i
klassen. Etterp skal de sitte sammen i grupper og diskutere.
Peter og Maria sitter i ei gruppe sammen med Julie fra USA og Ganesan fra Sri Lanka.
Peter spr Maria:
Peter: Hva liker du gjre i fritida di, Maria?

Maria: I fritida mi liker jeg spille gitar og lese bker. Jeg liker ogs trene. Hjemme i
Spania spilte jeg bde fotball og volleyball hver uke. Forrige uke var jeg p
Idrettssenteret her p Dragvoll og kjpte et treningskort. Jeg har lyst til spille
ballspill her ogs. Og jeg har lyst til begynne danse igjen. Jeg danset ballett da
jeg var lita. Det var kjempemorsomt! N har jeg lyst til prve noe nytt. Tango,
kanskje? Har dere vrt p Idrettssenteret?
Julie: Ja, jeg har vrt der. Jeg skal begynne danse sammen med ei venninne fra USA.
Vi har snakket om begynne p et salsakurs. Du kan gjerne bli med oss hvis du
har lyst!
Maria: S gy! Det vil jeg gjerne! Har dere danset fr?
Julie: Nei, jeg har aldri danset fr, men jeg har hrt at de har begynnerkurs ogs. Hva
med deg, Ganesan? Har du vrt p Idrettssenteret?
Ganesan: Nei, men jeg liker spille fotball og bordtennis. I hjemlandet mitt spilte jeg ogs
cricket en gang i uka.
Ganesan snur seg mot Peter.
Ganesan: Liker du drive med sport, Peter?

Peter: Ja, men jeg har heller ikke vrt p Idrettssenteret. Jeg skal dra dit etter
norskkurset i dag og kjpe et semesterkort. Jeg liker klatre, og jeg har hrt at det
er ei klatregruppe der. Hva gjr du vanligvis i fritida, Ganesan?
Ganesan: Det er mye jeg m gjre i fritida: Jeg m gjre lekser og lage mat hver dag. Iblant
m jeg rydde og vaske hybelen min, men jeg liker best slappe av i sofaen og se
p TV nr jeg kommer hjem fra universitetet. Jeg ser ofte amerikanske TV-serier,
og noen ganger ser jeg en god film. Hva med deg, Julie? Hva liker du gjre i
fritida di?
Julie: Jeg liker ogs slappe av. Jeg liker vre sammen med venner og g p kaf.
Jeg liker se film og spise god mat sammen med vennene mine. Av og til gr vi
p kino. Hjemme i USA spilte jeg tennis, men det er lenge siden n.
106
11
Maria vil gjerne g p tangokurs
NTNUI har ei klatregruppe Foto: NTNU info

12
Chapter 7 107
VOCABULARY
amerikansk American kjempemorsom hilarious

av og til sometimes en klasse a class
en ballett a ballet klatre to climb
et ballspill a ball game ei klatregruppe a climbing
et begynnerkurs a beginner group
course lita (cf. liten) little, small
best best mitt my
en bordtennis table tennis mot towards
cricket cricket m ( mtte) must, has to
di (f) your ofte often
diskutere to discuss rydde to tidy
drive med noe to do et salsakurs a salsa course
something siden since
fritid spare time, snu to turn
leisure en sofa a sofa, couch
en fritidsaktivitet a leisure en sport sports
activity en tango a tango
gjr ( gjre) does ei tavle a blackboard
gy fun en tennis tennis
heller rather et treningskort gym member-
et hjemland a native ship card
country en TV a TV
en hobby a hobby en TV-serie a TV series
hver every vanligvis usually
hvis if vaske to wash, clean
iblant sometimes ei venninne a (female)
en kino a cinema friend
7 GRAMMAR
PRONOUNS
Possessive pronouns
The possessive pronouns give information about ownership.
If the owner is jeg (I), you indicate possession by using either min, mi or mitt (my/mine)
dependent on the gender of the "owned" noun. If the "owned" noun is in plural, you choose
mine:
Faren min er lrer. My father is a teacher.

Mora mi er ogs lrer. My mother is also a teacher.
Huset mitt er gammelt. My house is old.
Bkene mine ligger i sekken. My books are in the bag.
13
108
The possessives din (your/yours) and vr (our/ours) also agree in number and gender with the
noun while hans (his), hennes (her/hers) and deres (their/theirs) are invariable.
Owner Masculine Feminine Neuter Plural

I faren min mora mi huset mitt bkene mine
my father my mother my house my books
you faren din mora di huset ditt bkene dine
your father your mother your house your books
he faren hans mora hans huset hans bkene hans
his father his mother his house his books
she faren hennes mora hennes huset hennes bkene hennes
her father her mother her house her books
we faren vr mora vr huset vrt bkene vre
our father our mother our house our books
you faren deres mora deres huset deres bkene deres
they faren deres mora deres huset deres bkene deres
their father their mother their house their books
In Norwegian, the possessive pronouns can be placed either after the "owned object", like in
the table above, or in front of the "owned object": faren min or min far.
Note that the noun takes the definite form in the first case while it takes the indefinite form in
the latter:
faren min but min far

mora di but di mor
huset hennes but hennes hus
bkene vre but vre bker
faren deres but deres far
CONJUNCTIONS
Subordinating conjunctions
Som = who/which/(that)
Who/which/(that) - which mostly refers to a noun in front - is simply som in Norwegian,

regardless of whether it is referring to people, animals or objects:
Jeg har en bror. Han er 30 r gammel. Jeg har en bror som er 30 r gammel.
I have a brother. He is 30 years old. I have a brother who is 30 years old.
Jeg har en katt. Den er st. Jeg har en katt som er st.
I have a cat. It is cute. I have a cat which is cute.
Jeg har en bil. Den er ny. Jeg har en bil som er ny.
I have a car. It is new. I have a car which is new.
Chapter 7 109
14
Da - nr = when
Both da and nr mean when.
We use da about a single happening or period of time in the past:
Jeg danset ballett da jeg var lita.

I used to dance ballet when I was little.
We use nr for customary or repeated actions, even for repeated actions in the past:
Jeg liker slappe av nr jeg kommer hjem fra universitetet.

I like to relax when I come home from the university.
Jeg likte alltid slappe av nr jeg kom hjem fra universitetet.

I always liked to relax when I came home from the university.
We also use nr for actions in the future:
Jeg skal ta eksamen nr kurset er ferdig.

I will take the exam when the course is finished.
7 PRONUNCIATION
Postalveolar sounds
Norwegian contains some speech sounds that are expressed by letter combinations. Here we
will have a look at one group of five sounds that are articulated with the tip of the tongue
curled upwards and a little bit backwards. The bottom part of the tip of the tongue is touching
the ridge behind the upper front teeth. As the tongue is touching the rear part of the alveolar
ridge - that is; the ridge in the roof of the mouth between the upper teeth and the hard palate -
the sounds are called "postalveolar" sounds (an alternative name is "retroflex" sounds). In
general these sound are written as combinations of the letter <r> and < t, d, n, l, s >. In
phonetic writing the sounds are represented with special letters as shown below.
Letter sequence Pronunciation of letter sequence

<rt> as in "fort" quick, fast /r/ + /t/ //
<rd> as in "ferdig" finished /r/ + /d/ //
<rn> as in "barn" children /r/ + /n/ //
<rl> as in "farlig" dangerous /r/ + /l/ //
<rs> as in "mars" March /r/ + /s/ //
The examples above are shown with the sound occurring inside words. The same effect will
be observed when /r/ is the last sound of one word and /t, d, n, l, s/ is the first sound in the
following word. The two sounds melt together and create a new sound. This process, the
coalescence of two sounds into one, is often referred to as assimilation.
15
110
/ t, d, n, l, s / /,,,,/
m ta /mo 1t:/ must take har tatt /h 1t/ has taken
m dra /mo 1dr:/ must leave har dratt /h 1rt/ has gone
m n /mo 1no:/ must reach har ndd /h 1od/ has reached
m lese /mo 2le:se/ must read har lest /h 1est/ has read
m se /mo 1se:/ must see har sett /h 1et/ has seen
As a speaker of Norwegian you are used to listen for the /r/ sound in the end of a word, as it
may signal present tense as in "leser, snakker, skriver, spiser". From the description above it
follows that the r-sound of present tense will be absent if the following word in isolation is
starting with /t, d, n, l, s/. This means that the only sign of present tense is the postalveolar
sound. Thus the listener has to analyze / , , , , / as /r/+/t/, /r/+/d/ and so on.
As the plural indefinite form of nouns also ends in "-r" ("jenter, gutter, biler, busser"), the
phenomenon described above is valid here as well.
7 EXTRAS
7.1.1 BDE - BEGGE
Both
Bde
The English both is bde or begge in Norwegian. Bde requires og:
Bde broren min og kona hans jobber i et IT-firma.

Both my brother and his wife work in an IT-company.
It is possible to coordinate more than two elements in Norwegian:
Bde Ken, Anna, Maria og Peter studerer i Trondheim.

(Both) Ken, Anna, Maria and Peter (all) study in Trondheim.
Begge
Begge foreldrene mine er lrere. Both my parents are teachers.
Note that begge can stand alone:
Begge er lrere. Both are teachers.

16
Chapter 7 111
7.1.2 FAMILIEORD
Family words
en familie a family en nev a nephew

et barn a child ei niese a niece
ei mor a mother ei farmor a grandmother
en far a father (your fathers
foreldre parents mother)
ei datter a daughter en farfar a grandfather
en snn a son (your fathers
ei sster a sister father)
en bror a brother ei mormor a grandmother
ssken siblings (your mothers
et enebarn an only child mother)
ei tante an aunt en morfar a grandfather
en onkel an uncle (your mothers
ei kusine a cousin father)
(female) ei bestemor a grandmother
en fetter a cousin (male) en bestefar a grandfather
et sskenbarn a cousin (both besteforeldre grandparents
sexes) et barnebarn a grandchild
7.2.1 OGS IKKE HELLER
Too/also-not-either
The corresponding negative expression to the adverb ogs (too, also) is heller ikke (not
either):
Jeg liker kaffe. Jeg liker te ogs.

I like coffee. I also like tea.
Jeg liker ikke kaffe. Jeg liker heller ikke te / Jeg liker ikke te heller.
I do not like coffee. I do not like tea, either.
7.2.2 HVOR OFTE?
How often?
Hvor ofte tar du toget?

How often do you take the train?
Jeg tar alltid toget nr jeg skal p jobb.

I always take the train (when I go) to work.
17
112
alltid always iblant sometimes,

ofte often occasionally
vanligvis usually av og til now and then
noen ganger sometimes aldri never
7.2.3 FRITID
Spare time
trene/ drive med sport to exercise/do sports

spille fotball, basketball to play football, basketball
sykle, jogge, danse to cycle, jog, dance
svmme to swim
g p tur to go for a walk, go hiking
g p ski, g p skyter to go skiing, to go skating
se p TV to watch TV
lese bker to read books
spille piano, gitar synge to play the piano, guitar to sing
hre p musikk to listen to music
skrive e-post to write e-mails
prate, surfe p internett to chat, to surf on the internet
spille kort, spille spill to play cards, to play games
fotografere/ ta bilder to take pictures
g p kaf, kino, teater to go to a caf, the cinema, the theatre
slappe av to relax
handle/ shoppe to go shopping
lage mat to cook
gjre husarbeid to do house work
vaske, vaske gulvet to clean, to clean the floor
vaske opp to do the dishes
rydde to tidy (up)
stvsuge to hoover/vacuum clean
7.2.4 NTNUI (2011)
NTNUI (2011)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets idrettsforening (NTNUI) er en idrettsforening

for studenter ved NTNU. NTNUI har over 10 000 medlemmer og 50 forskjellige aktiviteter.
Et medlemskap koster 950,- kroner i ret og 550,- kroner per semester. Man kan kjpe
medlemskortet p Idrettssenteret Dragvoll eller p Idrettsbygget Glshaugen.
NTNUI is a sports association for students at the NTNU. NTNUI has more than 10 000
members and 50 different activities. Memberships are NOK 950,- a year and NOK 550,- per
semester. One can buy the membership card at the sports centre at Dragvoll or Glshaugen.
To read more about NTNUI: http://www.ntnui.no/main/Page/43.xhtml?lang=en

Chapter 8 113
18
Chapter 8
Going on a trip
Being ill
What to learn
talking about the weather
months and seasons
describing pain and discomfort
Main grammar
comparison of adjectives
the reflexive possessive pronoun "sin"
prepositions in time expressions
19
114
CHAPTER 8
8.1 P TUR
Det er oktober, og det er ganske kaldt i Trondheim n. I dag er det bare fem varmegrader, og
det regner og blser. Studentene p norskkurset og lreren deres str utenfor Dragvoll og
venter p bussen. Denne helga skal de til Oppdal p hyttetur. Alle gleder seg, men Anna og Li
er litt bekymret for vret.
Anna: Huff, det er s drlig vr. Jeg fryser. Jeg hper at vret er bedre p Oppdal.
Li: Lreren sier at det er kaldere p Oppdal enn her. Det er minusgrader der, og det
snr.
Anna: Sn! Jeg er ikke vant til sn. Er du?
Li: Det er ofte kaldt i Beijing, men det snr ganske sjelden. Hvordan er vret i Roma
om hsten og vinteren?
Anna: I oktober er vret mye finere enn i Trondheim, og om vinteren er det varmere enn
her. Jeg har sett sn fr, men bare litt.
Li: Sn er i alle fall bedre enn regn. Huff, n fryser jeg ogs. Jeg gr inn og varmer
meg litt.
Bussen kommer etter ei stund, og lreren sjekker klasselista. Er alle studentene her? Nei,
Peter har ikke kommet. Mobiltelefonen til Maria ringer. Det er Peter. Han er syk og kan ikke
vre med p turen til Oppdal. Maria gir beskjed til lreren. S kjrer bussen.
Ken liker seg p hyttetur Li er litt bekymret for vret

Chapter 8 115
20
P HYTTA
Etter to og en halv time kommer de til hytta. Den er koselig, men det er ikke elektrisitet i
hytta. Lreren har sagt at ei typisk norsk hytte er ganske enkel. De m fyre i ovnen og koke
vann, og om kvelden m de tenne stearinlys. Ken og Marinela setter mat og drikke i skapet.
De liker den enkle hytta.
Ken: Det er mye hyggeligere bo p ei hytte enn p et hotell.

Marinela: Ja, jeg liker ogs denne hytta. Her kan vi virkelig slappe av. Kan du sende meg
den posen der borte?
Ken: Her er den. Jeg tror vi har kjpt nok mat.
Marinela: Ja, og lreren har sagt at dette er typisk norsk hyttemat: Ris, makaroni, plser,
appelsiner og Kvikklunsj.
Ken: Hva er Kvikklunsj forresten?
Marinela: Det er en sjokolade med kjeks inni. Jeg synes den er kjempegod. Vil du smake?
Ken: Jeg tror at jeg venter litt. Vi skal lage middag snart. Gryterett med plse og ris.
Etter middag setter studentene seg i stua. Det er mrkt ute og det snr, men inne er det varmt
og koselig. Noen studenter spiller kort mens andre leser eller bare snakker sammen. Maria
spiller gitar. Neste dag skinner sola. Det er flott turvr, og alle gr ut. De skal tenne bl og
grille plser ute. De har kakao, appelsiner og kvikklunsj i sekken. Typisk norsk, tenker
Marinela og smiler.
Oppdal Foto Ole_ph

116
21
VOCABULARY
en appelsin an orange mens while

bedre better en minusgrad one degree
bekymret worried below zero,
en beskjed a message minus - degrees
blse to blow, be mrk dark
windy nok enough
borte away, off, over ofte often
et bl a fire oktober October
drikke drink en ovn an oven
drlig bad ei plse a sausage
en elektrisitet electricity et regn rain
enkel simple regne to rain
enn than ringe to ring
finere nicer en ris rice
fryse to be cold, freeze har sagt ( si) has said
fyre to light a fire en sekk a sack
gir ( gi) gives har sett ( se) has seen
grille to grill sjelden seldom
en gryterett a casserole smake to taste
ei helg a weekend smile to smile
et hotell a hotel en sn snow
huff ouch sn to snow
hyggeligere nicer et stearinlys a candle
ei hytte a cottage ei stue a living room
en hyttetur a trip to a cottage en stund a moment, while
en hst an autumn syk ill
i alle fall at any rate tenne to light, kindle
inni inside, in en tur a trip
en kakao cocoa typisk typical
kaldere colder vant til used to
kaldt cold varme to warm
en kjeks a cracker, cookie en varmegrad one degree above
ei klasseliste a class list zero
koke to boil varmere warmer
et kort a card en vinter a winter
en kveld an evening, night virkelig really
en makaroni macaroni et vr weather
Chapter 8 117
22
8.2 PETER ER SYK

Peter vkner klokka halv tte og fler seg syk. Han har vondt i halsen og er varm. Har han
feber? Peter gr p badet og finner termometeret som mora hans sendte med ham. Det viser
39,5. nei! Og s akkurat i dag nr norskkurset skal reise p tur! Peter ringer til Maria for 22
fortelle at han er syk:
8.2 PETER ER SYK
Peter: Hei, Maria! Jeg er syk i dag. Jeg har feber og veldig vondt i halsen. Jeg m nok
vre
Peter vkner klokka hjemme i dag.
halv tte og Jeg
flererseg
litt syk.
kvalm
Hanogs.
har vondt i halsen og er varm. Har han
Maria:
feber? Peter ?
gr Drakk duog
p badet forfinner
mye p festen i gr,som
termometeret kanskje?
mora hans sendte med ham. Det viser
Peter:
39,5. nei! Hva?
Og s Nei, jeg drakk
akkurat barenorskkurset
i dag nr brus i gr. skal
Jeg flte
reisemeg litt Peter
p tur! drligringer
da ogs. Jeg harforikke
til Maria
ftt fastlege
fortelle at han er syk: enn. Hva kan jeg gjre?
Maria: Du kan ringe til legevakten og sprre.
Peter:
Peter: nei!
Hei, Jeg tror
Maria! Jegaterjeg
sykkaster
i dag.opp.
Jeg Jeg
har m lpe!
feber Vi snakkes
og veldig vondtseinere
i halsen. Jeg m nok
vre hjemme i dag. Jeg er litt kvalm ogs.
Peter
Maria: lper til
?badet
Drakkog du
kaster opp. p
for mye Etterp
festengr hankanskje?
i gr, til rommet sitt og legger seg i senga si
igjen.
Peter: Han fler
Hva? Nei, jeg drakk bare brus i gr. Jegseg
seg trist og elendig. Han har gledet smeg
flte lengelitttildrlig
turen da
sammen medhar
ogs. Jeg deikke
nye
vennene sineftt p fastlege
norskkurset. Peter finner mobiltelefonen
enn. Hva kan jeg gjre? sin p gulvet. Maria har skrevet en
SMS
Maria:til ham:Du kan ringe til legevakten og sprre.
Peter: nei! Jeg tror at jeg kaster opp. Jeg m lpe! Vi snakkes seinere
Hei Peter! Her er telefonnummeret til legevakten: 73 52 25 00. Hper du blir frisk
snart. God bedring! Skal hilse fra de andre. Klem
Peter lper til badet og kaster opp. Etterp gr han til rommet sitt og legger seg i senga si
igjen. Han fler seg trist og elendig. Han har gledet seg s lenge til turen sammen med de nye
Peter ringer til legevakten:
vennene sine p norskkurset. Peter finner mobiltelefonen sin p gulvet. Maria har skrevet en
SMS til ham:
Legevakten: Hei! Du har n kommet til legevaktsentralen. Vr s god?
Peter: Hei Peter!Hei. Jeg er syk og har ikke ftt fastlege enn. Jeg flyttet hit fra Tyskland i
Her er telefonnummeret til legevakten: 73 52 25 00. Hper du blir frisk
hst. Hva skal
snart. God bedring! Skal jeg gjre?
hilse fra de andre. Klem
Legevakten: Er det noe alvorlig?
Peter: Nei, jeg vet ikke. Jeg har vondt i halsen og feber. Og s har jeg kastet opp.
Peter ringer til legevakten:
Jeg tror det er influensa.
Legevakten:
Legevakten: Har
Hei!duDunoen febernedsettende
har n tabletter? Paracet
kommet til legevaktsentralen. Vreller Ibux hjelper mot feber.
s god?
Peter: Du
Hei.kan
Jegogs
er sykta og
noenharhalstabletter. Jeg tror
ikke ftt fastlege dessuten
enn. at duhit
Jeg flyttet harfraftt
Tyskland i
omgangssyke. Det er
hst. Hva skal jeg gjre? noe som gr.
Peter:
Legevakten: Hva
Er detbetyr
noe noe som gr?
alvorlig?
Legevakten:
Peter: Det
Nei, jeg vet ikke.erJeg
betyr at det mange som eri halsen
har vondt syke ogogkaster
feber.opp
Ogn. Detjeg
s har er veldig
kastet opp.
smittsomt. Bare vr
Jeg tror det er influensa. hjemme og slapp av. Du kan komme hit i morgen og
Legevakten: snakke
Har med en
du noen lege hvis du trenger
febernedsettende det. Han
tabletter? kaneller
Paracet gi deg en hjelper
Ibux resept p medisin.
mot feber.
Du m ske om fastlege nr du blir frisk.
Du kan ogs ta noen halstabletter. Jeg tror dessuten at du har ftt
Peter: OK, takk. Det skal
omgangssyke. Det er jegnoegjre.
som gr.
Legevakten:
Peter: Hper du er bedre
Hva betyr noe som gr? i morgen! Ha det.
Peter:
Legevakten: Ha
Detdet.
betyr at det er mange som er syke og kaster opp n. Det er veldig
smittsomt. Bare vr hjemme og slapp av. Du kan komme hit i morgen og
Peter gr bort til skrivebordet
snakke med en sittlege
og finner entrenger
hvis du pakke smertestillende
det. Han kan gi tabletter. Han p
deg en resept tar medisin.
to og
drikker litt vann. Han har ikke lyst til kaste opp igjen.
Du m ske om fastlege nr du blir frisk. Han fler seg ensom. Det er ikke gy
Peter:
vre syk alene p hybelen. Han skriver
OK, takk. Det skal jeg gjre.en tekstmelding til mora si og spr om hun kan
ringe ham seinereHper
Legevakten: i dag. du er bedre i morgen! Ha det.
Peter: Ha det.
Peter gr bort til skrivebordet sitt og finner en pakke smertestillende tabletter. Han tar to og
drikker litt vann. Han har ikke lyst til kaste opp igjen. Han fler seg ensom. Det er ikke gy
vre syk alene p hybelen. Han skriver en tekstmelding til mora si og spr om hun kan
ringe ham seinere i dag.
23
118
VOCABULARY
akkurat precisely down

alene alone lpe to run
alvorlig serious en medisin a medicine
en bedring a recovery nok probably, I gather
bort til over to en omgangssyke a gastric flu
drlig unwell, ill en pakke a package
elendig miserable en resept a prescription
ensom lonely sin her, his, hers, its
en fastlege a family doctor sine her, his, hers, its
en feber a fever sitt her, his, hers, its
febernedsettende febrifugal, har skrevet ( skrive) has written
antipyretic smertestillende painkilling
en fest a party smittsom infectious
flytte to move en SMS an SMS (Short
for mye too much Message Service)
for in order to ... snakkes to talk together
frisk well, healthy syk ill
fle to feel ske om to apply for
et gulv a floor s then
en hals a throat, neck en tablett a tablet
en halstablett lozenge en tekstmelding a text message
hit here (SMS)
en influensa an influenza et telefonnummer a phone number
kaste opp to throw up, et termometer a thermometer
vomit trist sad
en klem a hug vond painful
kvalm sick vondt i halsen sore throat
en lege a doctor, GP vkne to wake up
en legevakt a casualty clinic
en legevaktsentral A&E department
legge seg to go to bed, lie
8 GRAMMAR
PRONOUNS
Possessive pronouns
sin - si - sitt - sine
In chapter 7 you were introduced to the possessive pronouns - the different forms of min
(my/mine), din (your/yours singular) and vr (our/ours) and hans (his), hennes (her/hers)
and deres (your/yours plural + their/theirs).
Chapter 8 119
24
There is, however, a reflexive form of hans/hennes (3. person singular) and deres (3. person
plural: their/theirs). The reflexive form is used when the subject of the sentence owns the
object, and the other form is used when the subject does not own the object:
Peter tok bilen sin. Peters bil

Peter took his car.
Peter tok bilen hans. Franks bil

Peter took his car.
The form, sin, agrees in gender and number with the owned noun, where sin is the masculine
singular form, si the feminine singular, sitt the neuter singular form and sine the plural form
(see table).
Owner Masculine Feminine Neuter Plural

I faren min mora mi huset mitt bkene mine
my father my mother my house my books
you faren din mora di huset ditt bkene dine
he faren hans mora hans huset hans bkene hans
his father his mother his house his books
faren sin mora si huset sitt bkene sine
his (own) father his (own) mother his (own) house his (own) books
she faren hennes mora hennes huset hennes bkene hennes
her father her mother her house her books
her (own) father her (own) mother her (own) house her (own) books
we faren vr mora vr huset vrt bkene vre
our father our mother our house our books
you faren deres mora deres huset deres bkene deres
they faren deres mora deres huset deres bkene deres
their father their mother their house their books
their (own) father their (own) their (own) house their (own)
mother books
Other examples:
Peter finner ikke mobiltelefonen sin. Peters mobiltelefon

Peter can not find his cell phone.
Peter finner ikke mobiltelefonen hans. Kens mobiltelefon

Peter can not find his cell phone.
Etterp gr Peter til rommet sitt. Peters rom

Afterwards, Peter goes to his room.
25
120
Han (Peter) skriver en tekstmelding til mora si. Peters mor

He writes a text message to his mother.
Han (Peter) har gledet seg til turen sammen med

de nye vennene sine p norskkurset. Peters venner
He has been looking forward to the trip with
his new friends from the Norwegian course.
Note that sin - si - sitt - sine can not be used in the subject:
Subject
Mobiltelefonen hans er ny
His cell phone is new
but:
Subject Object
Han finner ikke mobiltelefonen sin
He can not find his cell phone
.
ADJECTIVES
Comparison
a) Normally the adjectives are compared in the following way:
Absolute Comparative (+ enn = than) Superlative

fin finere finest fine - finer - finest
kald kaldere kaldest cold - colder - coldest
varm varmere varmest warm - warmer - warmest
Example:
Vinteren er kald i Trondheim

The winter is cold in Trondheim.
Vinteren er kaldere p Oppdal enn i Trondheim

The winter is colder in Oppdal than in Trondheim.
Vinteren er kaldest p Rros

The winter is coldest in Rros.
Chapter 8 26121
b) Exceptions:
1) Adjectives ending in -(l)ig and -som take only -st in the superlative form:

billig billigere billigst cheap
hyggelig hyggeligere hyggeligst nice
morsom morsommere morsomst amusing/funny
2) An -e disappears in the comparative and superlative form when the adjectives end
in -el, -en and -er:

enkel enklere enklest simple
moden modnere modnest ripe, mature
vakker vakrere vakrest beautiful
3) Many adjectives ending in -sk and adjectives ending in -e are compared with mer (more)
and mest (most). Adjectives from the present perfect (example: bermt) and several long
words and some foreign words are also compared in the same way:

praktisk mer praktisk mest praktisk practical
moderne mer moderne mest moderne modern
bermt mer bermt mest bermt famous
interessant mer interessant mest interessant interesting
absurd mer absurd mest absurd absurd
c) Some adjectives have irregular comparative and superlative forms:
Absolute Comparative (+enn = than) Superlative

drlig verre verst bad
god/bra bedre best good
gammel eldre eldst old
ung yngre yngst young
stor strre strst big
liten mindre minst small
lang lengre lengst long
tung tyngre tyngst heavy
Example:
Ken er ung. Ken er yngre enn Peter. Maria er yngst.

Ken is young. Ken is younger than Peter. Maria is (the) youngest.
122
27
Note the following:
1) The comparative form is invariable. The gender of the noun and the number (singular or
plural) does not matter:
Ken er yngre enn Peter.

Maria er yngre enn Ken.
Maria og Ken er yngre enn Peter.
2) When the superlative form is placed in front of a definite noun the adjectives end in -e. In
addition, the definite articles den, det and de, which agree in gender and number with the
noun, are required (see also Adjectives, the double definite construction, chapter 6):
den yngste jenta det fineste huset de beste bkene

the youngest girl the nicest house the best books
3) When the superlative form appears as predicate after verbs like vre (to be) we can use
the indefinite or the definite form of the superlative:
Maria er yngst i klassen. Maria er den yngste i klassen.

Maria is (the) youngest in her class.
4) We use the superlative form when we compare two items:
Hvem er eldst/den eldste, Peter eller Ken?

Who is older/the oldest, Peter or Ken?
Hvilken jakke er billigst/den billigste, den rde eller den svarte?

Which jacket is cheaper/the cheapest, the red or the black one?
Hvilken by er strst/den strste, Trondheim eller Oslo?

Which city is bigger/the biggest, Trondheim or Oslo?
PREPOSITIONS
Time expressions
A lot of time expressions are formed together with prepositions. Below you are presented
with some of these expressions:
The preposition "I" is used
a) in front of years, months, holidays and other expressions regarding time:
i 2009, i oktober, i jula (for/during Christmas),

(i) neste uke (next week), i kveld (tonight), i morgen (tomorrow).
Chapter 8 123
28
b) in front of seasons. The season you refer to is a specific one, and the tense of the verb will
indicate whether you refer to the present season, to the coming season or to the last season.
Note that we use the indefinite form of the noun (the season):
Peter gr p norskkurs i hst.

Peter takes a Norwegian course this autumn.
Ken skal studere psykologi i hst.

Ken is going to study psychology this autumn.
I hst dro studentene p hyttetur.

This autumn the students went on a cabin trip.
c) in front of periods of time:
Anna har bodd i Trondheim i tre mneder.

Anna has lived in Trondheim for three months.
Hun skal vre her i to r.

She is going to stay here for two years.
The preposition "OM" is used
a) in front of seasons and other periods of time when the periods are repeated. Note the
definite form of the noun:
Marinela liker bade om sommeren.

Marinela likes to go for a swim in the summer.
Om kvelden ser Ken p TV.

In the evening, Ken watches TV.
b) to express future:
Studentene skal reise p tur om to dager.

The students are going for a trip in two days.
Kurset begynner om 15 minutter.

The course starts in 15 minutes.
The discontinuous preposition FOR SIDEN
We use the discontinuous preposition for - siden to express ago:
Anna kom til Trondheim for tre mneder siden.

Anna came to Trondheim three months ago.
29
124
The preposition "P"
Together with weekdays we use p:
Bussen drar klokka 16.00 p sndag.

The bus leaves at 4 pm on Sunday.
Maria er p Dragvoll p fredager.

Maria is at Dragvoll on Fridays.
8 PRONUNCIATION
Reductions
In Chapter 4 you read about "silent letters", i.e. consonants that are written, but do not
represent a sound. In some cases the vowel "e" is written, but not pronounced. If an /e/ occurs
in an unstressed syllable between /t, d, n, l, s/ and /n/, the /e/ is not pronounced. The final /n/
constitues the second syllable and must be pronounced clearly. When you pronounce these
words you go straight from /t, d, n, l, s/ in the end of one syllable to the /n/ of the next.
Careful pronunciation Common pronunciation

tretten /2treten/ thirteen /2tretn /
boden /1bu:den/ the storage room /1bu:dn/

vinen /1vi:nen/ the wine /1vi:nn/
bilen /1bi:len/ the car /1bi:ln/
bussen /1bsen/ the bus /1bsn/
This rule is for instance applied
1. for numbers 13 19 (tretten, fjorten, femten, seksten, sytten, atten, nitten)

2. when masculine nouns ending in /t, d, n, l, s/ in basic form are put in singular definite
form
en hatt hatten the hat

en bod boden the storage rom
en vin vinen the wine
en bil bilen the car
en buss bussen the bus
3. all nouns in masculine, feminine and neuter form in plural definite form
Chapter 8
30125
en hatt hattene
en bod bodene
en vin vinene
en bil bilene
en buss bussene
8 EXTRAS
8.1.1 SYNES TRO
To think
The verb think can be translated into different verbs in Norwegian depending on meaning.
If you want to express your opinion (often based on experience) you use synes:
Jeg synes at sjokoladen er god (synes = think/find) =

I have tasted the chocolate and I think it tastes good.
If there is some kind of uncertainty you use tro:
Jeg tror at sjokoladen er god (tro = think/believe) =

I have not tasted the chocolate yet, but I believe it tastes good.
8.1.2 VR
Weather
There are several ways of describing the weather in Norwegian:
a) Det + verb:
Det regner. It is raining.
Det snr. It is snowing.
Det blser. It is windy.
b) Det er + substantiv:
Det er sn. It is snowing.
Det er regn. It is raining.
Det er vind. It is windy.
Det er sol/Sola skinner. It is sunny/The sun is shining.
Det er tke. It is foggy.
c) Det er + adjektiv:
Det er kaldt. It is cold.
Det er varmt. It is warm/hot.
Det er fint/pent (vr). It is nice. (The weather is nice.)
Det er surt. It is cold/bitter.
Det er overskyet. It is cloudy.
126
31
Temperatur
en temperatur a temperature
en varmegrad: Det er fire varmegrader/plussgrader i dag.

It is four degrees plus today.
en kuldegrad: Det er ti kuldegrader/minusgrader i dag.

It is minus ten today.
Mneder
en mned a month
januar april juli oktober

februar mai august november
mars juni september desember
rstider
ei rstid a season
(en) vinter (a) winter

(en) vr (a) spring
(en) sommer (a) summer
(en ) hst (a) hst
Prepositions in relation to time
i januar, februar etc. in January, February etc

i vinter this winter
om vinteren in the winter (= every winter)
EN INVITASJON
Fredag 12. oktober drar vi p hyttetur til Oppdal.

Oppmte p Dragvoll, inngang A, klokka 08.45.
BUSSEN GR KLOKKA 09.00!!!!
Ta med varme klr og sovepose.

P lrdag skal vi g p tur. Ta derfor med termos og gode sko ogs
Mat og drikke kjper vi p Oppdal.
Avreise fra Oppdal sndag klokka 16.00.

Vi er i tilbake i Trondheim ca. klokka 18.00.
32
Chapter 8 127
VOCABULARY
(et) oppmte "we meet at"/"meeting point is"

en inngang an entrance
en sovepose a sleeping bag
en termos a thermos
en avreise a departure
8.2.1 NOEN NYTTIGE UTTRYKK NR DU ER SYK
Some useful expressions for when you are ill
Jeg er forkjlet I've got a cold

Jeg har influensa I've got the flu
Jeg har feber I've got a temperature
Jeg er kvalm I am nauseous
Jeg har vondt i My hurts
Jeg har vondt i halsen I've got a sore throat
Jeg har vondt i magen I've got a stomachache
Jeg har vondt i hodet/ I've got a headache
Jeg har hodepine I've got a headache
Jeg har tannpine I've got a toothache
8.2.2 HELSE I NORGE
Health care in Norway
Alle som bor i Norge har en egen lege, en fastlege. Man kan ogs kontakte legevakten (hvis
man ikke kan f time hos fastlegen sin). Legevakten er pen hele dgnet. Det koster litt g
til legen eller legevakten, men ligge p sykehus er gratis fordi de fleste sykehusene er
offentlige. Sykehuset i Trondheim heter St. Olavs Hospital.
Det er ogs private legesenter, men de er ikke gratis.
Tannlegebehandling er ikke gratis hvis man er voksen, men barn og ungdom (under 18)
betaler ikke.
Everyone who lives in Norway has his/her own doctor, a so called "fastlege". One can also
contact the emergency ward if it is difficult to get an appointment with the doctor. The
emergency ward is open 24 hours a day. It costs a bit to go to the doctor's or go to the
emergency ward, but staying in hospital is free of charge because most hospitals are public.
The hospital in Trondheim is called St. Olavs Hospital.
There are also private medical centres, but they are not free of charge.
Dental care is not free of charge for adults, but children and young people (under 18) do not
pay.
128
Chapter 9 129
33
Chapter 9
In the office
At a conference
What to learn
handy vocabulary when working at the
university
writing an email
going to a conference
Main grammar
word order in
main clauses
subordinate clauses
short answers
130
34
CHAPTER 9
9.1 P KONTORET
Peter er Phd-student ved Institutt for kjemisk prosessteknologi
p Glshaugen. Han deler kontor med tre andre Phd-studenter,
n fra India, n fra Ghana og ei norsk jente som heter Eva. Eva
og Peter jobber p samme prosjekt, og om to dager skal de ha en
presentasjon p et seminar. De har det travelt n, og Peter er
ekstra stresset fordi foreldrene hans kommer p besk i morgen.
Derfor har han egentlig ikke tid til spise lunsj i dag, men Eva
synes at han skal ta en liten pause:
Eva
Eva: Blir du med i kantina og tar en kopp kaffe?
Peter: Nei, dessverre, jeg m gjre ferdig presentasjonen. Er du ferdig med din del?
Eva: Snart, men jeg trenger en pause n. Dessuten har instituttlederen bursdag i dag,
og han har med bltkake.
Peter: h? Det visste jeg ikke. Bltkake
Eva: Han sendte en e-post om det i gr. Han er 50 r i dag. Du liker bltkake, ikke
sant?
Peter: Jo, det gjr jeg, men jeg har det s travelt. Er det uhflig ikke vre med i
kantina?
Eva: Jeg vet ikke. Kanskje Jeg kan hjelpe deg i kveld hvis du ikke blir ferdig i dag.
Peter: ja, takk! Kan du lese korrektur p min del?
Eva: Ja, det kan jeg. Ikke noe problem!
Chapter 9 131
35
"Blir du med i kantina?"

EN E-POST
Etter pausen m Peter skrive en e-post til veilederen sin. De har et mte i morgen klokka 10,
men Peter vil gjerne utsette mtet til etter lunsj. Han skriver:
Hei Arne! Jeg vil gjerne utsette mtet i morgen til etter lunsj hvis det gr bra for deg.
Jeg har glemt at jeg skal til legen klokka 10. Jeg sender deg et dokument med noen
hovedpunkter til presentasjonen (se vedlegg). Har du tid til se p det fr mtet? P
forhnd takk! Vi snakkes i morgen. Med vennlig hilsen Peter
VOCABULARY
ei bltkake a layer cake en ph.d.-student a Ph.D. student,

en bursdag a birthday doctoral research
en del a part fellow
et dokument a document en presentasjon a presentation
egentlig really, actually et problem a problem
ekstra extra en prosessteknologi process
n one technology
ferdig finished, ready et prosjekt a project
forhnd (cf. p beforehand p forhnd in advance
forhnd) samme same
et hovedpunkt a main point sant true
en instituttleder a head of et seminar a seminar
department stresset/stressa stressed
jo yes uhflig impolite
ei kantine a canteen utsette to postpone
kjemisk chemical et vedlegg an attachment
et kontor an office en veileder a supervisor, guide
en korrektur a proof, correction vennlig friendly, kind
et mte a meeting visste ( vite) knew
9.2 P KONFERANSE
Maria og Julie er mastergradsstudenter i musikk. N skal de reise p en konferanse i London.

Det er mye ordne fr de drar. Maria skal holde et innlegg p konferansen og er nervs. Hun
ringer til Julie.
Maria: Hei Julie! Jeg er s stressa n! Jeg har ikke hatt tid til tenke p praktiske ting.
Jeg jobbet med innlegget mitt i hele natt.
Julie: Slapp av! Jeg har ordnet med flybilletter og hotellrom. Har du ikke sjekket e-
posten din i dag? Jeg sendte over alle dokumentene i gr kveld. Du kan bare
skrive ut reisebekreftelsene. De gjelder som flybillett. Vi har dessuten ftt et flott
hotellrom. Jeg har fikset alt!
Maria: h! Tusen takk, Julie! Det var gode nyheter!
132
36
Julie: Hvordan gr det med innlegget forresten? Er du ferdig?

Maria: Ja, nesten. Jeg tror at jeg blir ferdig i kveld.
Julie: Hvis du vil, kan jeg komme og hre p innlegget ditt i kveld.
Maria: Tusen takk! Kan du komme klokka tte?
Julie: Ja, det kan jeg. Det passer bra!
I LONDON
London er en flott by, synes Maria og Julie. Maria har vrt der fr, men det er lenge siden, s
hun husker ikke s mye. Julie har aldri vrt i London og gleder seg til se byen.
Nr de kommer inn til sentrum, m de frst sjekke inn p hotellet. Maria spr resepsjonisten
om det er internettilgang p hotellet. Resepsjonisten svarer at det er gratis Internett der. Maria
blir glad. Begge fr brukernavn og passord av resepsjonisten.
"Her er det gratis Internett"
Maria og Julie gr opp p hotellrommet for slappe av litt fr de drar ut for se byen. Julie
finner en colaboks i minibaren og legger seg p senga mens Maria finner fram den brbare
PCen sin.
Julie: Skal du jobbe n?

Maria: Nei da, det skal jeg ikke... Men jeg venter p respons fra veilederen min. Han sa
at han skulle sende meg en e-post i dag! Jeg bare m sjekke!
Julie: OK. Men jeg vil ut og se litt av byen snart. Kan du skynde deg litt?
Chapter 9 133
37
Maria: Ja da. Jeg skal skynde meg... Jeg har ikke ftt noen e-post, forresten. Men du?
Julie: Ja, hva er det?
Maria: Kan du hre p innlegget mitt en gang til? Det tar bare 15 minutter!
Julie: Selvflgelig! Men nr du er ferdig, gr vi ut og ser p byen!
Maria presenterer innlegget sitt for Julie en gang til.
Maria: N, hva synes du?

Julie: Jeg synes at det er kjempebra! Hvis du blir nervs, m du trekke pusten dypt
og slappe av. Du m ogs huske p snakke hyt og tydelig!
Maria: Tusen takk! N kan vi g ut og oppleve London!
Big Ben. Foto: Alvesgaspar

134
38
London
VOCABULARY
et brukernavn a username ja da "Sure", "Not

brbar portable to worry"
en brbar PC a laptop en konferanse a conference
en colaboks a can of Coke lenge siden long ago
ditt (cf. din) your, yours en mastergradsstudent a master
dyp deep student
en gang til again, one en minibar a minibar
more time ei natt a night
fikse to fix nei da "No
en flybillett an airline problem"
ticket nervs nervous
forresten by the way nesten almost
gjelde to be valid en nyhet a piece of
gratis free (of news
charge) oppleve to enjoy,
hel whole, entire experience
hele (cf. hel) whole, entire ordne to fix,
et hotellrom a hotel room organize
huske p to remember et passord a password
hre to hear en PC a PC
hy loud, high, presentere to present
tall en pust breath
hyt (cf. hy) loud en reisebekreftelse confirmation
i gr kveld yesterday of reservation
evening respons response
et innlegg a sa ( si) said
presentation, sjekke inn to check in
an address skulle ( skulle) would
Internett Internet skynde seg to hurry (up)
en internettilgang Internet tydelig clear
access
39
Chapter 9 135
9 GRAMMAR
WORD ORDER
Main clause
A main clause is an independent sentence. It contains a subject (the person or thing that
carries out the action) and a verb. Often there are other grammatical units in the sentence,
such as an object and an adverb.
In a narrative clause the finite verb (= verb in present or past tense) is the second element.
Different elements can be placed in the front field such as the subject (sentence 1), adverbs
indicating time or place (sentence 2), question words (sentence 3) and other elements.
In sentences like 2 and 3, the subject has to move to its assigned place after the verb. In
questions without a question word (hva (what), hvem (who) etc.) the front field is empty and
the sentence starts with the verb (sentence 4).
Adverbs like ikke (not) are normally placed after the finite verb.
Front verb subject adverb verb object adverb

1. Han vil - ikke spise kake i kantina i dag
2. I dag vil han ikke spise kake i kantina
3. Hvorfor vil han ikke spise kake i kantina i dag?
4. Vil han ikke spise kake i kantina i dag?
1. He does not want to eat cake in the canteen today.

2. Today, he does not want to eat cake in the canteen.
3. Why doesnt he want to eat cake in the canteen today?
4. Doesnt he want to eat cake in the canteen today?
Note that the subject (here: Peter) is placed after ikke in inverted sentences when it is a noun:
Front verb adverb subject verb object adverb

I dag vil ikke Peter spise kake i kantina
Today, Peter does not want to eat cake in the canteen.
Subordinate clause
A subordinate clause also contains a subject and a verb, but it is not an independent sentence.
It goes together with a main clause. A subordinate clause normally starts with a subordinating
conjunction. Some frequent subordinating conjunctions are: fordi (because), at (that), hvis
(if), om (if together with the verb sprre (to ask)), da (when), nr (when).
136 40
In subordinate clauses the word order is fixed. The subordinating conjunction is followed by
the subject of the sentence. Other elements can not be moved to the front field.
Adverbs like ikke (not) are placed in front of the verb:
conjunc- front adverb verb object adverb

tion (subject)
1. Peter er stresset fordi foreldrene kommer
2. Peter sier at han ikke kan ta en pause
3. Peter blir glad hvis Eva hjelper ham
4. Eva spr Peter om han ikke liker kake
1. Peter is stressed because his parents are coming.

2. Peter says that he can not take a break.
3. Peter will be happy if Eva helps him.
4. Eva asks Peter if he does not like cake.
The subordinate clause may also be placed in the front field of the main clause. As for main
clauses, the subject then moves to its assigned place after the verb:
Front verb subject

1. Hvis Eva hjelper ham, blir Peter glad
2. Fordi foreldrene hans kommer, er Peter stresset
1. If Eva helps him, Peter will be happy.

2. Because his parents are coming, Peter is stressed.
FORDI - DERFOR
The use of fordi and derfor might seem a bit confusing.
Fordi
Fordi (because) indicates reason. It is a subordinating conjunction and starts a subordinate

clause:
Han er stresset fordi foreldrene hans kommer p besk.

He is stressed because his parents are coming for a visit.
Han vil gjerne utsette mtet fordi han skal til legen.
He would like to postpone the meeting because he is going to the doctors.
Chapter 9 41137
or:
Fordi foreldrene hans kommer p besk, er han stresset.

Because his parents are coming for a visit, he is stressed.
Fordi han skal til legen, vil han gjerne utsette mtet.
Because he is going to the doctors, he would like to postpone the meeting.
Derfor
Derfor (therefore) indicates consequence and is an adverb. Derfor is followed by the verb:
Foreldrene hans kommer p besk. Derfor er han stresset.

His parents are coming for a visit. Therefore he is stressed.
Han skal til legen. Derfor vil han gjerne utsette mtet.
He is going to the doctors. Therefore, he would like to postpone the meeting.
SHORT ANSWERS
In English you might give short answer to questions like this: Yes, I have. Yes, I do. No, I
havent. No, I dont. etc.
In Norwegian you make short answers in the following ways:
1) To answer questions starting with har (has/have) og er (am/is/are) you use har and er in
the answer:
Har du et kart? Ja, det har jeg. Nei, det har jeg ikke.
Do you have a map? Yes, I have. No, I havent.
Er du norsk? Ja, det er jeg. Nei, det er jeg ikke.

Are you Norwegian? Yes, I am. No, Im not.
2) To answer questions starting with modal verbs you use the modal verb in the answer:
Kan du snakke norsk? Ja, det kan jeg. Nei, det kan jeg ikke.
Can you speak Norwegian? Yes, I can. No, I cant.
Skal du dra p konferanse? Ja, det skal jeg. Nei, det skal jeg ikke.
Are you going to a conference? Yes, I am. No, Im not.
Vil du se byen? Ja, det vil jeg. Nei, det vil jeg ikke.
Do you want to see the city? Yes, I do. No, I dont.
M du sjekke e-posten? Ja, det m jeg. Nei, det m jeg ikke.

Do you have to check the e-mail? Yes, I do. No, I dont.
138
42
3) When the questions contain other verbs than the ones mentioned in 1) and 2) you use gjr
(do/does) in your answer:
Skriver du et essay? Ja, det gjr jeg. Nei, det gjr jeg ikke.
Are you writing an essay? Yes, I am. No, Im not.
Leser du tekstboka? Ja, det gjr jeg. Nei, det gjr jeg ikke.
Are you reading the textbook? Yes, I am. No, Im not.
Snakker du norsk? Ja, det gjr jeg. Nei, det gjr jeg ikke.
Do you speak Norwegian? Yes, I do. No, I dont.
Note the following:
When the subject in the questions is det (it) or den (it) the verb in the short answer is
followed by det or den:
Er det kaldt? Ja, det er det. Nei, det er det ikke.

Is it cold? Yes, it is. No, it isnt.
Er den ny? Ja, det er den. Nei, det er den ikke.

Is it new? Yes, it is. No, it isnt.
When the questions contain a negation you use jo instead of ja if your answer is positive:
Kommer du ikke fra England? Jo, det gjr jeg.

Are you not from England? Yes, I am.
9 PRONUNCIATION
Connected speech
The pronunciation of Norwegian is characterized by other features than just the speech
sounds, long and short vowels, stress and tones. One issue that is important to master is how
to produce connected speech. What is typical of Norwegian is that one word is directly
connected to the previous and the following word. This linking of words can be illustrated in
the following way:
Han snakker engelsk Han-snakker-engelsk
This sentence should sound like one continuous chain of sounds:
Hansnakkerengelsk
Chapter 9 139
43
Bold letters indicate stressed syllables:
Hun er ikke engelsk Hun-er-ikke-engelsk
This sentence should sound like one continuous chain of sounds:
Hunerikkeengelsk
Some languages, German for example, do not connect words in this way. If a word starts with
a vowel, a glottal stop sound ("Knacklaut", IPA symbol < >) will be inserted in front of the
vowel:
Hun er ikke engelsk Hun er ikke engelsk
If this is introduced in Norwegian, it will lead to short frequent stops that will destroy the
fluency which is expected.
Other languages, Spanish for example, do not accept words starting with /s/+another
consonant (like /p, t, k/). In Spanish the /s/+consonant sequence must be preceded by a vowel,
an /e/. If this is introduced in Norwegian, it will create new syllables that are not expected and
which will destroy the expected fluency.
Norwegian English Spanish

Spania Spain Espaa
student student estudiante
skole school escuela
Other languages, Farsi for example, combine the two phenomena mentioned above. Here the
/s/+consonant sequence also must be preceded by a vowel, which in its turn will be preceded
by the glottal stop.
Norwegian English Farsi pronunciation of Norwegian

spa spa espa
student student estudent
skole school eskole
When speaking Norwegian, one should also pay attention to phenomena related to /r/ + /t, d,
n, l, s/ which are mentioned earlier. If one word is ending in /r/ and the next is starting with /t,
d, n, l, s/, the sounds will assimilate to / , , , , /.
Letter sequence Pronunciation of letter sequence

<rt> as in "er to" is two /r/ + /t/ // /'u/
<rd> as in "er det" is it /r/ + /d/ // /'e/
<rn> as in "er ny" is new /r/ + /n/ // /'y/
<rl> as in "er litt" is a little /r/ + /l/ // /'it/
<rs> as in "er syk" is ill /r/ + /s/ // /'yk/
This phenomenon contributes highly to connecting words to each other.

140
44
No pauses at all?
Are there no pauses in spoken Norwegian? Of course there are. In connected speech the
pauses will occur where you find commas and full stops in a written text. There will also be
stops when the speaker stops to think, is hesitating or rephrasing the utterance. But in general
one can say that when you are speaking Norwegian, words should be closely connected with
no intervening sounds or pauses.
By using connected speech and pauses correctly, you can make different patterns of the
following five names and thus express whether you are talking about five, four or three
persons.
5 persons: Britt, Anne, Kari, Marie, Louise

4 persons: Britt Anne, Kari, Marie, Louise
Britt, Anne Kari, Marie, Louise
Britt, Anne, Kari Marie, Louise
Britt, Anne, Kari, Marie Louise
3 persons: Britt, Anne Kari, Marie Louise
Britt Anne, Kari, Marie Louise
Britt Anne, Kari Marie, Louise
9 EXTRAS
9.1.1 JA JO
Yes
When your answer to a question like the following is positive, you use ja.
Liker du kaffe? Ja, jeg liker kaffe.

Do you like coffee? Yes, I do like coffee.
If the question contains a negation, we use jo instead of ja.
Liker du ikke kaffe? Jo, jeg liker kaffe.

Don't you like coffee? Yes, I do like coffee.
9.1.2 JOBBE VED NTNU
Working at NTNU
et dokument a document et kontor an office

en e-post an email et laboratorium a laboratory
ei fil a file et institutt a department
et vedlegg an attachment et bibliotek a library
et auditorium an auditorium et fakultet a faculty
en datasal/pc-lab a computer lab
ei kantine a cafeteria, canteen et studium a study/studies
Chapter 9 141
45
en grad a degree
en bachelorgrad, en disputas a presentation of a thesis
en mastergrad, et fag a subject
en doktorgrad (Phd) en forelesning a lecture
en dekanus a dean/head of faculty et foredrag a lecture/speech
en instituttleder a head of department et innlegg an oral or written
en kollega a colleague contribution
en konsulent a consultant en artikkel an article
en kontorsjef a head of administration
en rektor a head master en konferanse a conference
en student a student et mte a meeting
en sekretr a secretary et seminar a seminar
en veileder a supervisor en workshop a workshop
9.2.1 ADVERBS FROM ADJECTIVE

Adverbs describing an action often take a form equal to the neuter form of the adjective. These
forms can be compared with the ly forms in English (nicely, loudly, peacefully etc.)
Adjective Adverb
Han er pen. Han smiler pent.
He is handsome. He smiles nicely.
Hun er hy. Hun snakker hyt.

She is tall. She speaks loudly.
9.2.2 UNIVERSITETENE I NORGE (2011)

Norge har tte universiteter. Universitetene ligger i Trondheim, Oslo, Bergen, Troms, Bod,
Stavanger, s og Agder. Universitetet i Oslo er det strste og eldste universitetet. Det ble
grunnlagt i 1811. Universitetet i Trondheim heter Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU). Det er det nest strste universitetet i Norge. NTNU har cirka 20 000
studenter og 4300 ansatte. 2500 av disse jobber innen undervisning og forskning. Det er sju
fakulteter og 53 forskjellige institutter ved NTNU. En bachelorgrad tar tre r, og en
mastergrad tar to r. Etter mastergraden kan man ta en doktorgrad (PhD). Det tar tre r.
The universities in Norway (2011)
Norway has 8 universities. The universities are located in Trondheim, Oslo, Bergen, Troms,
Bod, Stavanger, s and Agder. The university in Oslo is the biggest and oldest university. It
was founded in 1811. The university in Trondheim is called The Norwegian University of
Science and Technology (NTNU). It is the second largest university in Norway. NTNU has
around 20 000 students and 4300 employees. 2500 of them work within teaching and
research. There are seven faculties and 53 different departments at NTNU. A bachelor degree
takes three years, and a master's degree takes two years. After the master's, one can take a
PhD. That takes three years.
To read more about NTNU: http://www.ntnu.edu/aboutntnu

142
Chapter 10 143
46
Chapter 10
A trip to Oslo
Christmas in Norway
What to learn
regions in Norway
a little bit about Oslo
celebrating a Norwegian Christmas
Main grammar
the word "s" as adverb, conjunction and verb
prepositions in connection with place
47
144
CHAPTER 10
10.1 EN TUR TIL OSLO
Forrige uke var det hstferie i Trondheim, og studentene p norskkurset hadde fri. Tidlig
torsdag morgen reiste Anna og Li til Oslo. De var der i fire dager og opplevde mye. N er de
tilbake p Dragvoll og skal fortelle klassen sin om turen. Li begynner:
Li: Hei alle sammen! Anna og jeg vil gjerne fortelle dere om turen vr til Oslo. Dere
vet sikkert at Oslo er hovedstaden i Norge og ligger p stlandet. Da vi kom til
Oslo sentrum, gikk vi frst til hovedgata som heter Karl Johans gate. I den ene
enden av gata ligger Slottet der kongen og dronningen bor. P vei til Slottet s vi
ogs Stortinget. Stortinget er Norges nasjonalforsamling eller parlament.
Etter lunsj dro vi til Akershus festning. Det er veldig fint g p tur der, og det er
fin utsikt over Oslofjorden. S gikk vi til Rdhuset. Der deler man ut Nobels
Fredspris i desember hvert r. I nrheten ligger ogs Nobels Fredssenter. Det er
kjempefine utstillinger der. Vil du fortelle om resten av helga, Anna?
Anna: Ja, gjerne. P fredag var vi p shopping, og om kvelden gikk vi p teater. Vi s et

stykke av Henrik Ibsen. Det var bra, men sprket var litt vanskelig. Vi gjorde
veldig mye p lrdag og sndag. Jeg har ikke tid til fortelle alt, men jeg kan
anbefale dere beske Vigelandsparken hvis dere skal dra til Oslo. Det er en park
med mange flotte skulpturer.
Operahuset er ogs fantastisk. Jeg likte arkitekturen veldig godt. Oslo har dessuten
mange fine museer. Vikingskipshuset var veldig interessant. Her kan man se noen
av de eldste vikingskipene i Norge. Jeg likte ogs Munch-museet. Vet dere hvem
Edvard Munch er?
Ken: Han er en bermt maler.
Anna: Det er riktig. Han har malt et bilde som er veldig kjent. Vet du hva det heter?
Ken: Ja, det heter The Scream p engelsk Hva heter det p norsk?
Anna: Det heter Skrik. Jeg har bildet p PC-en min. Jeg kan vise dere Skrik og noen av
bildene fra Oslo.
Operahuset. Foto: Rafa-Koniecz

Chapter 10 145
48
Oslo rdhus
Stortinget. Foto: John Erling Blad

49
146
VOCABULARY
anbefale to recommend en nasjonalforsamling a national

bermt famous assembly
beske to visit Nobels Fredssenter Nobel Peace
dele ut here: to award Center
desember December Operahuset the Opera
en dronning a queen House
eldste oldest, eldest Oslofjorden the Oslo fjord
en ende an end en park a park
ene one et parlament a parliament
fantastisk fantastic en rest a rest
en festning a fortress riktig correct
fredag Friday et rdhus a city hall
en fredspris a peace prize en shopping shopping
fri free (uncountable noun)
sikkert for certain
g p tur to go for a et skrik a scream
walk en skulptur a sculpture
ei hovedgate a main street et slott a palace
en hovedstad a capital sndag Sunday
en hstferie an autumn et teater a theatre
vacation en utsikt a view
kjent well-known, en utstilling an exhibition
famous Vigelands-parken the Vigeland
male to paint Park
en maler a painter et vikingskip a Viking ship
man here: one, you Vikingskips-huset the Viking
Munch-museet the Munch Ship Museum
Museum stlandet Eastern
museer (cf. museum) museums Norway
et museum a museum
10.2 PETER FEIRER JUL I NORGE

Det er julaften. Peter str utenfor Nidarosdomen og venter p Eva, kollegaen sin, og familien
hennes. Han skal feire jul sammen med dem i r. Han har ikke mtt Evas familie fr og er litt
nervs, men han gleder seg til feire jul sammen med dem og til lre om norske
juletradisjoner.
Det snr, og det er kaldt ute. Sola skinner p den hvite snen. Det er ikke vanskelig komme
i julestemning, synes Peter. Klokka kvart p to kommer Eva og familien hennes. Peter hilser
p alle sammen. Etterp gr de inn i kirka og setter seg. Peter prver forst hva presten sier.
Det er vanskelig, synes han, men han kjenner igjen de fleste sangene. Han liker stemningen i
Nidarosdomen.
Etter gudstjenesten gr de hjem til Evas foreldre. De bor i et gammelt hus p Bakklandet. P
Chapter 10 147
50
veien forteller Evas sster at det er vanlig spise ribbe, pinnekjtt eller torsk til julemiddag i
Norge. De skal spise ribbe. Peter har verken smakt ribbe eller pinnekjtt fr, men han har
smakt torsk og forskjellige retter laget av laks. Da han var p julebord, spiste han lutefisk,
men han syntes ikke at det smakte s godt.
Huset til Evas foreldre er pyntet til jul, og midt i stua str et stort juletre med glitter, rde
julekuler og norske flagg. Peter synes det er rart at treet er pyntet med flagg! Det er ikke
vanlig hjemme i Tyskland. Under treet ligger det mange julegaver. Mens de venter p
middagen, prater de sammen og tar en kopp kaffe.
Nidarosdomen Foto: Zapf
Etter middag
Peter syntes at svineribba smakte fantastisk. Til dessert spiste de riskrem. Det var en merkelig
dessert: Kald grt med rd saus? Heldigvis hadde de smkaker og kaffe ogs. Mora til Eva
fortalte at fr, i gamle dager, var det vanlig bake sju sorter smkaker til jul. Peter telte
kakene, og det var sju forskjellige sorter! De var gode.
Etter desserten pnet de gavene. Det tok ganske lang tid, for det var mange julegaver. Etterp
satt de lenge og snakket sammen. De snakket om juletradisjoner i Norge og Tyskland og om
alt mulig annet. Plutselig var det langt over midnatt. Peter sa at han burde dra hjem, og Eva
148 51
insisterte p kjre ham hjem til Moholt.
Da Peter kom hjem til Moholt, ringte han foreldrene sine hjemme i Tyskland. Han snakket
bde med mora si og faren sin og fortalte om den fantastiske julekvelden.
Etter telefonsamtalen smiler mora hans for seg selv. Hun lurer p hvem denne Eva er.
Kanskje kommer hun til hre mer om henne seinere?
VOCABULARY
alt mulig everything potash lye

annet other mer (cf. mye) more
bake to bake merkelig odd, strange
burde ( ought to, should ei midnatt midnight
burde) midt i in the middle of
en dessert a dessert mulig possible
feire to celebrate et pinnekjtt dried mutton
et flagg a flag ribs
flest most plutselig suddenly
en gave a gift prate to talk
et glitter tinsel en prest a vicar,
en grt a porridge clergyman
en gudstjeneste a church service pyntet decorated
hvit white en rett a dish
i gamle dager in the old days ei ribbe pork ribs
insistere to insist ringe to call, ring up
ei jul a Christmas en riskrem creamed rice
en julaften a Christmas Eve pudding
et julebord a Christmas en sang a song
dinner, en saus a sauce, gravy
Christmas party seg selv herself, himself,
en julegave a Christmas gift itself
ei julekule a Christmas ball selv self
en julekveld a Christmas Eve sju seven
en julemiddag a Christmas ei smkake a cookie
dinner en sort a sort, kind
en julestemning a Christmas en stemning an atmosphere,
spirit mood
en juletradisjon a Christmas ei svineribbe a breast of pork,
tradition ribs
et juletre a Christmas tree en telefon- a telephone
kjenne to feel, know samtale conversation
kjenne igjen to recognize telle to count
en kollega a colleague en torsk a cod
lagd ( lage) made et tre a tree
en laks a salmon vanlig usual,
lure to wonder customary
en lutefisk dried codfish verken - eller neither - nor
prepared in a pne to open
Chapter 10 52
149
10 GRAMMAR
Different types of words sometimes have the same form and are therefore a bit confusing. The
form s is one of these:
1) S = then, afterwards
This type of s is an adverb.
Etter lunsj dro vi til Akershus festning. S gikk vi til Rdhuset.

After lunch we went to Akershus fortress. Then we went to the City Hall.
2) S = so, very
This type of s is also an adverb. It is normally placed in front of adjectives:
Det var s interessant p Vikingskipshuset.

It was so interesting at the Viking Ship Museum.
3) S = so, for that reason
This type of s is a conjunction. The conjunction is followed by a main clause:
Peter har ikke mtt Evas familie fr, s han er litt nervs.
Peter has not met Evas family before, so he is a bit nervous.
4) S = saw
S can also be the past tense of the verb se (to see):
Vi s et stykke av Henrik Ibsen.

We saw a piece by Henrik Ibsen.
PREPOSITIONS
More about prepositions in connection with place
Bak (behind), foran (in front of), i (in), p (on), over (over), under (under) and ved siden av
(next to) are typical prepositions in connection with place.
In the following we will have a closer look at the difference between i and p and in addition
explain the use of two other prepositions; til (to) and hos (at).
53
150
I is used when something is placed inside something, within borders or walls:
Peter har vondt i halsen.

Peter has a sore throat.
Jakka ligger i kofferten.

The jacket is in the suitcase.
Koppene str i skapet.

The cups are in the cupboard.
Studentene sitter i klasserommet.

The students are in the classroom.
I is also used together with
continents: i Europa, i Asia

countries and states: i Norge, i Kina, i Texas
counties: i Sr-Trndelag, i Nord-Trndelag
the following Norwegian regions: i Nord-Norge, i Midt-Norge
municipalities: i Trondheim, i Malvik
cities: i Trondheim, i Oslo, i Beijing
street names/addresses: i Prinsens gate, i Herman Kragsvei 22
P is often used to indicate that something is on top of something else:
Boka ligger p bordet.

The book is on the table.
P is also used in the following connections:
p skolen at school
p kino, teater at the cinema, theatre
p restaurant, kaf in/at a restaurant, caf
p biblioteket at the library
p jobb/arbeid at work
p (ved) universitetet at the university
In the following connections i is also used:
p/i butikken in/at the shop

p/i kjkkenet, stua in the kitchen, living room
p/i badet, soverommet in the bathroom, bedroom
54
Chapter 10 151
P is also used together with
islands: p Grnland (When the island is a state we use i: i Irland. Sometimes we can
use both: p/i Sri Lanka.)
the following Norwegian regions: p Vestlandet, p Srlandet, p stlandet
many inland cities in Norway: p Rros, p Lillehammer
many names of places: p Lade, p Moholt, p Dragvoll
It is often difficult to explain the use of i and p together with Norwegian names of places.
The topography or even the name itself often decides the preposition, but there are lots of
exceptions and also local differences.
Til
Til is the most frequent preposition when there is some kind of movement:
Peter skal reise til Tyskland snart.

Peter is going to Germany soon.
Skal du dra til Dragvoll i dag?

Are you going to Dragvoll today?
Hos
We use hos in front of names and occupational groups.
Peter skal p fest hjemme hos Eva.

Peter is going to a party at Evas place.
Peter er hos politiet for hente passet sitt.

Peter is at the police to pick up his passport.
When involving movement, we use til:
Peter m dra til legen.

Peter has to go to the doctors.
Han skal g til politiet og hente passet sitt.

He is going to the police to pick up his passport.
COMMA RULES
1) We always use a comma in front of men (but):
Anna bor i Trondheim, men hun kommer fra Italia.

Anna lives in Trondheim, but she comes from Italy.
55
152
2) We use a comma in front of the conjunctions og (and), for (because) and s (so) when the
following sentence is a complete main clause:
Han har bodd i Norge i tre mneder, og han jobber p NTNU.

He has lived in Trondheim for three months, and he works at NTNU.
But:
Han har bodd i Norge i tre mneder og jobber ved NTNU.

He has lived in Trondheim for three months and works at NTNU.
3) We use a comma before and after a parenthetical clause:
Peter, som kommer fra Tyskland, jobber p NTNU.

Peter, who comes from Germany, works at NTNU.
4) We always use commas by enumeration:
Ken spiser vanligvis kylling, laks, pasta, ris og grnnsaker til middag.
Ken usually has chicken, salmon, pasta, rice and vegetables for dinner.
5) We use a comma after the subordinate clause when it is placed in front of the main clause:
Hvis Eva hjelper ham, blir Peter glad.

If Eva helps him, Peter will be happy.
6) We use a comma after direct speech:
Vil du ha hjelp, spr Eva.

Would you like some help, Eva asks.
10 PRONUNCIATION
Speech rhythm
The pronunciation of Norwegian is characterized by a certain speech rhythm which often is

labelled stress timing. The rhythm is related to the relation between stressed and unstressed
syllables.
In general one can say that in connected speech there is a tendency that stressed
syllables occur with equal intervals. The letters ABCD constitute an utterance. The boxes into
which the letters are put, indicate that they should be delivered with equal intervals.
Imagine that you are pronouncing the letters of the alphabet. Speak with a loud voice
and deliver the letters as described above. (Here and below, capital letters indicate that the
syllables are stressed).
A B C D
Chapter 10
56153
If you for instance point at some coloured squares, you could say:
RD BL GUL GRNN
Here all words are stressed and pronounced with the same patterns as the letters. You could
try the same with numbers. (Here we use <FIR'> which is a monosyllabic version of "fire" -
"four".)
EN TO TRE FIR'
This goes for names as well:
ANN TOR LEIF BRITT
Or cities:
BONN YORK HULL NICE
Or music:
POP JAZZ ROCK SWING
Unstressed syllables
If there are unstressed syllables in the utterance, the pattern above is maintained. That means
that unstressed syllables will be compressed in order to maintain equal intervals between the
stressed syllables. The more unstressed syllables there are, the more compression will occur.
The compression of syllables is achieved by speaking faster. Non-capital letters indicate
unstressed syllables:
RD BL GUL GRNN
RD og BL og GUL og GRNN
RD og s BL og s GUL og s GRNN
RD og s en BL og s en GUL og s en GRNN
RD og s er det BL og s er det GUL og s er det GRNN
Consequently, one characteristic feature of spoken Norwegian is the change of speed while
speaking. Sometimes the speed is slow (few syllables between two stressed syllables, some
times it is high (several syllables between two stressed syllables).
Below you find possible answers to the question "Hva slags musikk liker du?" (What
kind of music do you like?). You can answer:
154
57
POP JAZZ ROCK SWING

POP og JAZZ og ROCK og SWING
POP og s JAZZ og s ROCK og s SWING
POP og s litt JAZZ og s litt ROCK og s litt SWING
Rhythm unit: The foot
A foot is a unit that starts with a stressed syllable and ends before the next stressed syllable. If
one apply this concept on what is said above, one can say that in Norwegian there is a
tendency that all feet should have equal duration independent of how many syllables there are
in each foot.
The utterance "OS, NES, B, DAL" below could be a list of places along a railway
line, or it could be the answer to questions like: "Name the municipalities in X county". The
second, third and fourth could be answer to "Where did you go this summer?". The two last
utterances could be he answer to "Where will you go next summer?"
FOOT FOOT FOOT FOOT

OS NES B DAL
OSlo BERgen HAmar BOd
OSlo og BERgen og HAmar og BOd
OSlo og s BERgen og s HAmar og s BOd
OSlo og kanskje BERgen og kanskje HAmar og kanskje BOd
OSlo og s kanskje BERgen og s kanskje HAmar og s kanskje BOd
It is not so common to find utterances made up of feet with an equal number of syllables, like
the ones above. You will most likely find this pattern in poems.
In everyday speech there is a variation when it comes to the number of syllables in the
feet of an utterance. Minimally, there will be one syllable in a foot (which according to our
definition must be stressed); maximally, there will be six or seven. In general, there are no
more than four or maybe five. This implies that feet contain one stressed syllable and 3-4
unstressed ones.
KEN skal til (3) OSlo og (3) BERgen (2)

ANNa kan (3) SNAKKe (2) ENGelsk (2)
LIKer du ikke (4) KAFFe med (3) SUKKer og (3) MELK (1)
VET du nr (3) BUSSen gr til (4) B (1)
Observe that feet may start in the middle of a word. This will occur when any syllable in the
word except for the first is stressed:
"Stavanger" > staVANGer

"Paris" > paRIS
"studere" > stuDERe
FOOT FOOT FOOT FOOT

PETer REISer fra sta- VANGer til OS
ANNa bor i pa RIS

Chapter 10 155
58
KEN og ma- RIa stu- DERer NORSK
What is typical for unstressed syllables is that they are spoken with a rather flat tone. You will
make the major tonal changes in the stressed syllables, and in the end of clauses.
Initial unstressed syllables
In many cases an utterance will start with one or more unstressed syllables, that means light
syllables that occur before the first stressed one. These syllables, which constitute an
anacrusis, behave in the same way as the unstressed ones within a foot: They are rapidly
spoken and are delivered with a rather flat tone:
ANACRUSIS FOOT FOOT

en BIL
det er ANN
det er en BUSS
det er HUSet mitt
er det et e- LEKtrisk TOG
In general there are up to four or five unstressed syllables before the first stressed one, and as
we said earlier: In principle they are pronounced in the same way as unstressed syllables
following a stressed syllable.
Summary
What is required in order to pronounce Norwegian in a satisfactory way? You need to master
the central parts of the different levels of speech. You do if you are able to
master the different speech sounds

pronounce short and long vowels (which only occur in stressed syllables)
master phenomena related to rapid speech (assimilation, reduction)
link words together to make the clause sound like one chain
pronounce stressed syllables in an adequate way, that is to stress the heavy syllable
sufficiently
maintain equal intervals between stressed syllables
compress unstressed syllables and pronounce them with a flat tone
If you do this, your pronunciation of Norwegian most likely will be good enough. You will
probably have an accent, but in general all Norwegians will understand what you are saying.
One last hint

59
156
Norwegian speech rhythm is quite similar to the speech rhythm of English, German or Dutch.
This means that students with these languages as their mother tongue can rely on their own
rhythmical patterns when speaking Norwegian. However, sound systems and intonation are
different, so students will have to refine their pronunciation.
Some languages, for example Polish and Spanish, have a different speech rhythm than
Norwegian. Often the syllables are of equal duration, and if this is transferred to Norwegian,
the speech will be perceived as staccato as there is no compression of unstressed syllables.
10 EXTRAS
10.1.1 MAN (EN)
One
Man is an indefinite pronoun and can only be used as a subject. En can be used in all
functions.
Man kan studere norsk p internett.

One can study Norwegian on the internet.
10.1.2 LANDSDELER I NORGE
In general, Norway is divided into five regions. There are different prepositions used with
these regions.
Chapter 10 157
60
Prepositions used with geographical terms
i i Nord-Norge, i Trndelag (Midt-Norge)

p p Vestlandet, p stlandet, p Srlandet
10.1.3 EDVARD MUNCH (1863 1944)
Edvard Munch er Norges mest kjente maler. Han hadde en trist barndom. Mora dde da
Edvard var bare fem r gammel, og sstera hans dde da han var 14. Munch malte mange
bilder fra denne vanskelige perioden. Munch var en ekspresjonist. Han malte ikke bare det
han s, men ogs det han flte. Maleriet Skrik fra 1893 er et eksempel p dette. Vi kan se
mange av bildene hans i Munch-museet og i Nasjonalgalleriet i Oslo.
Edvard Munch is Norway's most famous painter. He had a sad childhood. His mother died
when Edvard was only five years old, and his sister died when he was 14. Munch painted lots
of pictures from this difficult period. Munch was an expressionist. He did not only paint what
he saw, but also what he felt. The painting "Scream" is an example of this. We can see many
of his pictures in the Munch Museum and at the National Gallery in Oslo.
10.2.1 BDE-OG, VERKEN-ELLER
Bde og
Both - and
Peter liker torsk. Peter liker laks.

Peter liker bde torsk og laks.
Peter likes both cod and salmon.
Verken eller
Neither nor
Frank liker ikke torsk. Frank liker ikke laks.

Frank liker verken torsk eller laks.
Frank likes neither cod nor salmon.
10.2.2 PSKE OG 17. MAI
Pske
Vi feirer pske til minne om at Jesus dde og sto opp igjen. Psken begynner p
palmesndag. Torsdag og fredag har alle fri, og skoler og butikker holder stengt. Torsdagen
kaller vi skjrtorsdag, og fredagen kaller vi langfredag. Lrdagen er pskeaften. Butikkene er
pne denne dagen, men ikke s lenge. Mandagen etter pskeaften er ogs en helligdag. I
158 61
psken reiser mange nordmenn p ferie. Mange drar til hytta for g p ski og for vre
sammen med familien sin. Noen reiser ogs til utlandet.
Easter
We celebrate Easter to commemorate Christ's death and resurrection. Easter starts on Palm
Sunday. Thursday and Friday are days off and schools and shops are closed. Thursday is
called "skjrtorsdag" (Maundy Thursday) and Friday is called "langfredag" (Good Friday).
Saturday is "pskeaften" (Holy Saturday). The shops have limited opening hours that day.
Monday after "pskeaften" is also a public holiday. Many Norwegians go on holiday for
Easter. Lots of people go to their cottages to go skiing and to be with their families. Some
also go abroad.
17. MAI
17. mai er Norges nasjonaldag. Vi feirer denne dagen fordi Norge fikk sin egen grunnlov
(konstitusjon) den 17. mai i 1814. 17. mai er barnas dag. Barna gr i tog, korpsene spiller i
gatene, og alle feirer og er glade. Barna spiser plser og is og drikker brus.
17 May is Norway's national day. We celebrate this day because Norway got its own
constitution on 17 May, 1814. 17 May is the children's day. The children walk in parades, the
marching bands play in the streets and everyone celebrates and is happy. The children eat
sausages and ice cream and drink soda.
Foto: Morten Johnsen

Vocabulary 159
Vocabulary
Norwegian on the Web

160
Vocabulary 161
A
en adresse /1drese/ adressa, an adress 2 Ken
adresser,
adressene
Akershus /2kehs/ Akershus 10.1
akkurat /k1rt/ exactly, precisely 8.2
et album /2lbm/ albumet, an album 7.1
albumer,
albumene
aldri /2ldri/ never 3 Anna
alene /1lene/ alone 8.2
alle /2le/ all 6 Ken
allerede /le2rede/ already 4 Maria
alt (all) /1lt/ all, everything 3 Ken
alt mulig /1lt 2mli/ everything 10.2
alvorlig /l1voi/ alvorlig, serious 8.2
alvorlige
amerikansk /mri1knsk/ amerikansk, American 7.2
amerikanske
anbefale /2nbefle/ anbefaler, to recommend 10.1
anbefalte,
har anbefalt
andre /2ndre/ second, other 3 Anna
annen /2n/ anna (f), other 4 Peter
annet (n),
andre (pl)
annet /2nt/ other 10.2
(cf. annen)
et ansikt /2nsikt/ ansiktet, face 5 Maria
ansikter,
ansiktene
en antropologi /ntrupulu1i/ antropologien an anthropology 1 Anna
en appelsin /pel1sin/ appelsinen, an orange 8.1
appelsiner,
appelsinene
en arkitektstudent /rki1tektstdent/ arkitektstudenten, architecture 6 Anna
arkitektstudenter, student
arkitektstudentene
en arkitektur /rkitek1tr/ arkitekturen, an architecture 1 Anna
arkitekturer,
arkitekturene
162
Arne /2e/ Arne 9.1

et arrangement /re1m/ arrangementet, an arrangement 6 Maria
arrangement,
arrangementene
arrangere /r1ere/ arrangerer, to arrange, 6 Maria
arrangerte, organise
har arrangert
at /1t/ that 2 Maria
et auditorium /di1turim/ auditoriet, an auditorium 6 Peter
auditorier,
auditoriene
av /1v/ off, of, by, from 2 Ken
av og til /v o 1til/ sometimes 7.2
en avgift /2vjift/ avgiften, a fee 6 Ken
avgifter,
avgiftene
ei avis /1vis/ avisa, a newspaper 1 Peter
aviser,
avisene
B
et bad /1bd/ badet, a bath 3 Peter
bad,
badene
en bagasje /b1e/ bagasjen luggage 2 Ken
en bagett /b1et/ bagetten, a baguette 4 Maria
bagetter,
bagettene
bake /2bke/ baker, to bake 10.2
bakte,
har bakt
et bakeri /bke1ri/ bakeriet, a bakery 4 Maria
bakerier,
bakeriene
en ballett /b1let/ balletten, a ballet 7.2
balletter,
ballettene
et ballspill /2blspil/ ballspillet, a ball game 7.2
ballspill,
ballspillene
en banan /b1nn/ bananen, a banana 4 Ken
bananer,
bananene
banke /2bke/ banker, to knock 4 Maria
banket,
har banket
Vocabulary 163
barbere seg /br1bere si/ barberer seg, to shave 3 Peter

barberte seg,
har barbert seg
Barcelona /be1lun/ Barcelona 1 Maria
bare /2bre/ just, only 1 Maria
bare bra! /bre 1br/ just fine! 1 Maria
bare hyggelig! /bre 2hyeli/ you're welcome! 6 Ken
et barn /1b/ barnet, a child 7.1
barn,
barna
en barnehage /2behe/ barnehagen, a kindergarten 7.1
barnehager,
barnehagene
bedre /1bedre/ better 8.1
en bedring /2bedri/ bedringen, a recovery 8.2
bedringer,
bedringene
begge /2bee/ both 6 Peter
begynne /be1jyne/ begynner, to begin 4 Maria
begynte,
har begynt
et begynnerkurs /be2jynerk/ begynnerkurset, a beginner course 7.2
begynnerkurs,
begynnerkursene
Beijing /1beidi/ Beijing 7.1
en bekreftelse /be1kreftelse/ bekreftelsen, a confirmation 4 Peter
bekreftelser,
bekreftelsene
bekymret /be1ymret/ bekymret, worried, anxious 8.1
bekymrede
en bensinstasjon /ben1sinstun/ bensinstasjonen, a petrol station 1 Peter
bensinstasjoner,
bensinstasjonene
bermt /be1rmt/ bermt, famous 10.1
bermte
en beskjed /be1e/ beskjeden, a message 8.1
beskjeder,
beskjedene
best /1best/ best, best 7.2
beste
en bestefar /2bestefr/ bestefaren, a grandfather 5 Maria

bestefedre,
bestefedrene
besteforeldre /2besteforeldre/ besteforeldrene grandparents 7.1
164
bestemme /be1steme/ bestemmer, to determine 4 Maria

bestemte,
har bestemt
ei bestemor /2bestemur/ bestemora, a grandmother 7.1
bestemdre,
bestemdrene
et besk /be1sk/ besket, a visit 5 Peter
besk,
beskene
beske /be1ske/ besker, to visit 10.1
beskte,
har beskt
betale /be1tle/ betaler, to pay 2 Ken
betalte,
har betalt
bety /be1ty/ betyr, to mean 2 Maria
betydde,
har betydd
et bibliotek /biblio1tek/ biblioteket, a library 6 Anna
biblioteker,
bibliotekene
en bil /1bil/ bilen, a car 1 Peter
biler,
bilene
et bilde /2bilde/ bildet, a picture 6 Maria
bilder,
bildene
en billett /bi1let/ billetten, a ticket 2 Maria
billetter,
billettene
billig /2bili/ billig, inexpensive, 4 Ken
billige cheap
bli /1bli/ blir, to become, will 1 Peter
ble, be, turn out
har blitt
ei bltkake /2bltkke/ bltkaka, a layer cake 9.1
bltkaker,
bltkakene
bl /1blo/ bltt, blue 4 Anna
ble
blse /2blose/ blser, to blow, be windy 8.1
blste,
har blst
bo /1bu/ bor, to live 1 Ken
bodde,
har bodd
ei bok /1buk/ boka, a book 4 Maria
bker,
bkene
Vocabulary 165
en bokhandel /2bukhndel/ bokhandelen, a bookstore 4 Maria

bokhandler,
bokhandlene
ei bokhylle /2bukhyle/ bokhylla, a book shelf 3 Anna
bokhyller,
bokhyllene
en bolle /2bole/ bollen, a bun 4 Ken
boller,
bollene
et bord /1bur/ bordet, a table 3 Ken
bord,
bordene
en bordtennis /2buenis/ bordtennisen table tennis 7.2
bort /1bu/ away, off, over 8.2
borte /2bue/ away, off, over 8.1
bra /1br/ bra, fine, good, well 1 Maria
bra
brant ( brenne) /1brnt/ burnt (to burn) 5 Peter
brenne /2brene/ brenner, to burn 5 Peter
brant,
har brent
et brev /1brev/ brevet, a letter 4 Peter
brev,
brevene
en bror /1brur/ broren, a brother 3 Maria
brdre,
brdrene
en brosjyre /bro1yre/ brosjyren, a folder, brochure 5 Anna
brosjyrer,
brosjyrene
bruke /2brke/ bruker, to use 2 Maria
brukte,
har brukt
et brukernavn /2brkevn/ brukernavnet, a username 9.2
brukernavn,
brukernavnene
brun /1brn/ brunt, brown 3 Anna
brune
en brus /1brs/ brusen, a (bottle of) soda 1 Peter
brus, pop
brusene
et brd /1br/ brdet, a loaf of bread 3 Peter
brd,
brdene
ei brdhylle /2brdhyle/ brdhylla, a bread rack 4 Ken
brdhyller,
brdhyllene
166
ei brdskive /2brive/ brdskiva, a slice of bread 3 Peter

brdskiver,
brdskivene
burde (cf. /2be/ should 10.2
burde)
en bursdag /2bdg/ bursdagen, a birthday 9.1
bursdager,
bursdagene
en buss /1bs/ bussen, a bus 2 Anna
busser,
bussene
en bussjfr /2bsofr/ bussjfren, a bus driver 2 Anna
bussjfrer,
bussjfrene
ei bussrute /2bsrte/ bussruta, a bus route 2 Maria
bussruter,
bussrutene
en busstur /2bstr/ bussturen, a bus trip 2 Anna
bussturer,
bussturene
en butikk /b1tik/ butikken, a shop 4 Anna
butikker,
butikkene
en by /1by/ byen, a city 1 Maria
byer,
byene
bygde ( bygge) /2byde/ built (to build) 5 Peter
et bygg /1by/ bygget, a building 6 Ken
bygg,
byggene
bygge /2bye/ bygger, to build 5 Peter
bygde,
har bygd
en bygning /2byni/ bygningen, a building 3 Ken
bygninger,
bygningene
bytte /2byte/ bytter, to change, 2 Maria
byttet, exchange
har byttet
en bytur /1bytr/ byturen, a trip to town 5 Ken
byturer,
byturene
brbar /2brbr/ brbart, portable 9.2
brbare
en brbar PC /2brbr 2pese/ a laptop 9.2
bre /2bre/ brer, to carry 3 Anna
bar,
har bret
bker (ei bok) /1bker/ books 6 Ken
Vocabulary 167
bde - og /2bode o/ both - and 7.1

et bl /1bol/ blet, a fire 8.1
bl,
blene
en bt /1bot/ bten, a boat 1 Maria
bter,
btene
C
ca /1cirk/ ca 5 Peter
en campus /1kmps/ campusen, a campus 6 Ken
campuser,
campusene
en CD /2sede/ CDen, a CD 5 Ken
CDer,
CDene
en colaboks /2kulboks/ colaboksen, a can of Coke 9.2
colabokser,
colaboksene
en cricket /1kriket/ cricketen cricket 7.2
D
da /1d/ then 3 Peter
en dag /1d/ dagen, a day 1 Maria
dager,
dagene
en dagsbillett /2dbilet/ dagsbilletten, a single-day 6 Maria
dagsbilletter, ticket
dagsbillettene
ei dame /2dme/ dama, a lady 1 Ken
damer,
damene
danse /2dnse/ danser, to dance 6 Maria
danset,
har danset
ei datter /1dter/ dattera, a daughter 7.1
dtre,
dtrene
de /1di/ they 1 Peter
deg /1di/ you (singular) 1 Maria
en del /1del/ delen, a part 9.1
deler,
delene
168
dele /2dele/ deler, to share 3 Anna

delte,
har delt
dele ut /2dele t/ deler ut, to distribute, 10.1
delte ut, award, deal
har delt ut (cards)
dem /1dem/ them 2 Peter
den /1den/ it 1 Maria
denne /2dene/ dette, this 4 Ken
disse
der /1dr/ there 1 Peter
der borte /dr 2bue/ over there 1 Peter
dere /2dere/ you (plural) 1 Peter
deres /2deres/ your (plural), 7.1
yours, their, theirs
derfor /1drfor/ therefore 4 Peter
desember /de1sember/ December 10.1
en dessert /de1sr/ desserten, a dessert 10.2
desserter,
dessertene
dessuten /1destn/ moreover, besides 4 Anna
dessverre /des1vre/ unfortunately 3 Ken
det /1de/ it, that, the 1 Maria
det gr bra! /de r 1br/ I'm fine! 1 Maria
dette /2dete/ this 4 Ken
di (cf. din) /1di/ di, your, yours 7.2
ditt, (singular)
dine
din /1din/ di, your, yours 7.1
ditt, (singular)
dine
diskutere /disk1tere/ diskuterer, to discuss 7.2
diskuterte,
har diskutert
disse /2dise/ these 4 Ken
dit /1dit/ there, yonder 4 Peter
ditt (cf. din) /1dit/ dine your, yours 9.2
et dokument /duk1ment/ dokumentet, a document 9.1
dokumenter,
dokumentene
dra /1dr/ drar, to leave 2 Ken
dro,
har dratt
drakk ( drikke) 1/drk/ drank 5 Ken
Vocabulary 169
drikke /2drike/ drikker, to drink 2 Peter

drakk,
har drukket
en drikke /2drike/ drink, also "to 8.1
drink" (v.)
drive med noe /2drive me 1nue/ driver med, to do something 7.2
drev med,
har drevet med
dro ( dra) /1dru/ left (to leave) 5 Anna
en dronning /2droni/ dronningen, a queen 10.1
dronninger,
dronningene
du /1d/ you 1 Ken
en dusj /1d/ dusjen, a shower 3 Peter
dusjer,
dusjene
dusje /2de/ dusjer, to take a shower 6 Ken
dusjet,
har dusjet
ei dyne /2dyne/ dyna, a quilt 4 Maria
dyner,
dynene
dyp /1dyp/ dypt, deep 9.2
dype
dyr /1dyr/ dyrt, expensive 4 Ken
dyre
d /1d/ dr, to die 5 Peter
dde,
har ddd
dde ( d) /2dde/ died 5 Peter
ei dr /1dr/ dra, a door 3 Anna
drer,
drene
drlig /2di/ drlig, bad, unwell, ill 8.1
drlige
E
en e-post /1epost/ e-posten, an e-mail 6 Ken
e-poster,
e-postene
Edvard /1edv/ Edvard 10.1
egentlig /2eentli/ really 9.1
ei /1i/ a, an, one 1 Ken
en ekspeditr /ekspedi1tr/ ekspeditren, a shop assistent 1 Peter
ekspeditrer,
ekspeditrene
170
ekstra /1ekstr/ ekstra, extra, additional 9.1

ekstra
eldste (cf. /2elste/ oldest, eldest 10.1
gammel)
en elektrisitet /elektrisi1tet/ elektrisiteten electricity 8.1
elendig /e1lendi/ elendig, miserable 8.2
elendige
eller /1eler/ or 6 Maria
en /1en/ a, an, one 1 Peter
n /1en/ one 9.1
en gang til /1en 1 1til/ once more, one 9.2
more time
en ende /2ene/ enden, an end 10.1
ender,
endene
endelig /2endeli/ finally 2 Maria
ene (cf. en) /2ene/ one 10.1
et enebarn /2eneb/ enebarnet, an only child 7.1
enebarn,
enebarna
engelsk /1eelsk/ English 1 Anna
enkel /1ekel/ enkelt, simple, easy 8.1
enkle
enn /1en/ than 8.1
enn /2eno/ yet, still 3 Ken
ensom /2ensom/ ensomt, lonely 8.2
ensomme
et eple /2eple/ eplet, an apple 4 Ken
epler,
eplene
er ( vre) /1r/ am, are, is 1 Ken
et essay /1esi/ essayet, an essay 7.1
essay,
essayene
et /1et/ a, an 1 Peter
en etasje /e1te/ etasjen, a storey, floor 3 Ken
etasjer,
etasjene
ett /1et/ one 2 Peter
etter /1eter/ after 5 Ken
en ettermiddag /2etermid/ ettermiddagen, an afternoon 2 Peter
ettermiddager,
ettermiddagene
et etternavn /2etevn/ etternavnet, a surname 3 Ken
etternavn,
etternavnene
etterp /1eterpo/ afterwards 2 Peter
Vocabulary 171
Eva /1ev/ Eve, Eva 9.1

et ES-land /1e 1 1esln/ ES-landet, an EEA country 4 Peter
ES-land,
ES-landene
F
faktisk /1fktisk/ actually 4 Maria
en familie /f1milie/ familien, a family 1 Ken
familier,
familiene
fantastisk /fn1tstisk/ fantastisk, fantastic 10.1
fantastiske
en far /1fr/ faren, a father 3 Anna
fedre,
fedrene
en farfar /1frfr/ farfaren a (paternal) 7.1
grandfather
en farge /2fre/ fargen, a colour 5 Maria
farger,
fargene
ei farmor /1frmur/ farmora a (paternal) 7.1
grandmother
en fastlege /2fstlee/ fastlegen, a family doctor 8.2
fastleger,
fastlegene
fattig /2fti/ fattig, poor 5 Maria
fattige
en feber /1feber/ feberen a fever 8.2
feber- /1febeedsetne/ febrifugal, 8.2
nedsettende antipyretic
feire /2fire/ feirer, to celebrate 10.2
feiret,
har feiret
fem /1fem/ five 6 Ken
ferdig /2fi/ ferdig, finished, ready, 9.1
ferdige also slang;
exhausted
en fest /1fest/ festen, a party, fiest 8.2
fester,
festene
en festival /festi1vl/ festivalen, a festival 6 Maria
festivaler,
festivalene
en festning /2festni/ festningen, a fortress 10.1
festninger,
festningene
fikse /2fikse/ fikser, to fix, mend, 9.2
fikset, organise
har fikset
fin /1fin/ fint, fine 3 Maria
fine
172
finere /1finere/ nicer, finer 8.1

finne /2fine/ finner, to find 2 Maria
fant,
har funnet
finne fram /2fine frm/ to find one's way 5 Ken
fire /2fire/ four 4 Maria
et fiskemarked /2fiskemrked/ fiskemarkedet, a fish market 5 Anna
fiskemarkeder,
fiskemarkedene
fjor (cf. i fjor) /1fjur/ last year 6 Peter
et flagg /1fl/ flagget, a flag 10.2
flagg,
flaggene
flest /1flest/ most 10.2
(cf. mange)
flink /1flik/ flinkt, good, clever 1 Anna
flinke
flott /1flot/ flott, great, good 2 Anna
flotte
et fly /1fly/ flyet, a plane 1 Anna
fly,
flyene
en flybillett /2flybilet/ flybilletten, an airline ticket 9.2
flybilletter,
flybillettene
en flybuss /2flybs/ flybussen, an airport express 2 Anna
flybusser, coach
flybussene
flytte /2flyte/ flytter, flyttet, to move 8.2
har flyttet
for /1for/ for, because 2 Anna
for dyr /fo 1yr/ for dyrt, too expensive 4 Maria
for dyre
for mye /for 1mye/ too much 8.2
for - siden /for 2sidn/ ago 7.1
for /for o/ (in order) to 4 Maria
foran /1forn/ in front of 5 Anna
forbi /for1bi/ past, by 2 Peter
fordi /fo1i/ because 6 Peter
en forelder /for1elder/ forelderen, a parent 7.1
foreldre,
foreldrene
foreldre /for1eldre/ parents 7.1
(en forelder)
en foreleser /2foreleser/ foreleseren, a lecturer 6 Anna
forelesere,
foreleserne
Vocabulary 173
en forelesning /2forelesni/ forelesningen, a lecture 6 Anna

forelesninger,
forelesningene
forhnd /2forhon/ beforehand 9.1
(cf. p forhnd)
fornyd /fo1yd/ fornyd, satisfied, pleased 4 Anna
fornyde
forresten /fo1restn/ by the way 4 Ken
forrige /1forie/ forrige, previous 5 Anna
forrige
forskjellig /fo1eli/ forskjellig, different, various 5 Maria
forskjellige
forst /fo1o/ forstr, to understand 3 Ken
forsto,
har forsttt
fort /1fu/ fast 7.1
fortalte /fo1lte/ told 6 Peter
( fortelle)
fortelle /fo1ele/ forteller, to tell 4 Peter
fortalte,
har fortalt
en fotball /2futbl/ fotballen, a football 6 Maria
fotballer,
fotballene
en fotoautomat /1fututomt/ fotoautomaten, a photo machine 4 Peter
fotoautomater,
fotoautomatene
fra /1fr/ from 1 Ken
fram /1frm/ ahead, on 2 Peter
fredag /1fred/ Friday 10.1
en fredspris /1fredspris/ fredsprisen, a peace prize 10.1
fredspriser,
fredsprisene
fri /1fri/ fritt, free 10.1
frie
et frimerke /1frimrke/ frimerket, a stamp 4 Ken
frimerker,
frimerkene
frisk /1frisk/ friskt, well, healthy, 8.2
friske sound
ei fritid /2fritid/ fritida a spare time, 7.2
leisure
en fritidsaktivitet /2fritidsktivitet/ fritidsaktiviteten, a leisure activity 7.2

fritidsaktiviteter,
fritidsaktivitetene
en frokost /1frukost/ frokosten, a breakfast 3 Peter
frokoster,
frokostene
174
en fruktdisk /2frktdisk/ fruktdisken, a fruit counter 4 Ken

fruktdisker,
fruktdiskene
fryse /2fryse/ fryser, to be cold, freeze 8.1
frs,
har frosset
fylle ut /2fyle 1t/ fyller ut, to fill in 3 Ken
fylte ut,
har fylt ut
fyre /2fyre/ fyrer, to kindle a fire, 8.1
fyrte, keep a fire going
har fyrt
fl /1fl/ flt, awful 3 Anna
fle
en fdselsdato /1fdselsdto/ fdselsdatoen, a date of birth 3 Ken
fdselsdatoer,
fdselsdatoene
fle /2fle/ fler, to feel 8.2
flte,
har flt
fr /1fr/ before 6 Ken
frst /1f/ first 2 Peter
frste /2fe/ first 3 Ken
f /1fo/ fr, to get, receive 2 Maria
fikk,
har ftt
f /1fo/ few 5 Maria
har ftt ( f) /1fot/ has got 6 Anna
G
ga ( gi) /1/ gave, offered 7.1
Gamle Bybro /2mle 1bybru/ Old Town Bridge 5 Anna
gammel /2mel/ gammelt, old 1 Ken
gamle
en gang /1/ gangen, a time 5 Peter
ganger,
gangene
ganske /2nske/ quite 4 Anna
ei gardin /1in/ gardina, a curtain 3 Anna
gardiner,
gardinene
ei gate /2te/ gata, a street 5 Anna
gater,
gatene
en gave /2ve/ gaven, a gift, present 10.2
gaver,
gavene
Vocabulary 175
et gebyr /e1byr/ gebyret, a fee, charge 4 Peter

gebyrer,
gebyrene
en genser /1enser/ genseren, a sweater 4 Anna
gensere,
genserne
Ghana /1n/ Ghana 9.1
gi /1ji/ gir, to give 7.1
ga,
har gitt
gift /1jift/ married 1 Ken
gifte seg /2jifte si/ gifter seg, to get married, to 7.1
giftet seg, marry
har giftet seg
gikk ( g) /1jik/ walked, went 5 Ken
gir ( gi) /1jir/ gives, offers 8.1
en gitar /i1tr/ gitaren, a guitar 3 Maria
gitarer,
gitarene
gjelde /2jele/ gjelder, to be valid, to 9.2
gjaldt, concern
har gjeldt
gjennom /2jenom/ through 3 Anna
gjerne /2je/ rather, would like 2 Anna
har gjort ( gjre) /1ju/ has done 6 Anna
gjr ( gjre) /1jr/ does 7.2
gjre /2jre/ gjr, to do 1 Anna
gjorde,
har gjort
glad /1l/ glad, happy, glad 5 Maria
glade
glede seg /2lede si/ gleder seg, to look forward to 3 Peter
gledet seg,
har gledet seg
glemme /2leme/ glemmer, to forget 5 Maria

glemte,
har glemt
et glitter /1liter/ glitteret tinsel 10.2
god /1u/ good 1 Maria
god tur! /1u 1tr/ have a nice trip! 1 Peter
en grammatikk /rm1tik/ grammatikken, a grammar 7.1
grammatikker,
grammatikkene
gratis /1rtis/ gratis, free (of charge), 9.2
gratis gratis
176
en grav /1rv/ graven, a grave 5 Peter

graver,
gravene
greide /2ride/ managed (to 5 Anna
( greie) manage)
greie /2rie/ greier, to manage 5 Anna
greide,
har greid
greit /1rit/ all right 3 Ken
grille /2rile/ griller, to grill 8.1
grillet,
har grillet
ei gruppe /2rpe/ gruppa, a group 7.1
grupper,
gruppene
en gryterett /2ryteret/ gryteretten, a casserole 8.1
gryteretter,
gryterettene
grnn /1rn/ grnt, green 4 Anna
grnne
en grt /1rt/ grten, a porridge 10.2
gr /1ro/ grtt, grey 4 Anna
gre
en gudstjeneste /1tstjeneste/ gudstjenesten, a church service 10.2
gudstjenester,
gudstjenestene
en guide /1id/ guiden, a guide 5 Peter
guider,
guidene
et gulv /1lv/ gulvet, a floor 8.2
gulv,
gulvene
en gutt /1t/ gutten, a boy 6 Anna
gutter,
guttene
gy /1y/ fun 7.2
g /1o/ gr, to walk, go 2 Anna

gikk,
har gtt
g p tur /o po 1tr/ to go for a hike 10.1
ei ggate /2ote/ ggata, a pedestrian area 5 Anna
ggater,
ggatene
har gtt ( g) /1ot/ has gone 6 Peter
Vocabulary 177
H
ha /1h/ har, to have 1 Ken
hadde,
har hatt
ha det bra! /h de 1br/ goodbye! 1 Maria
ha det! /1h de/ bye! 1 Maria
ha lyst p /h 1lyst po/ har lyst p, to want 3 Peter
hadde lyst p,
har hatt lyst p
ha lyst til /h 1lyst til o/ har lyst til, want to, would 4 Maria
hadde lyst til, like to
har hatt lyst til
hadde ( ha) /2hde/ had 5 Anna
hallo /h1lu/ hello 1 Maria
en hals /1hls/ halsen, a throat, neck 8.2
halser,
halsene
en halstablett /2hlstblet/ halstabletten, a lozenge, throat 8.2
halstabletter, pastille
halstablettene
halv /1hlv/ half 2 Maria
ham /1hm/ him 2 Anna
han /1hn/ he, him 1 Ken
handle /2hndle/ handler, to shop 4 Ken
handlet,
har handlet
en handlekurv /2hndlekrv/ handlekurven, a shopping basket 4 Maria
handlekurver,
handlekurvene
ei handlevogn /2hndlevon/ handlevogna, a shopping cart 4 Ken
handlevogner,
handlevognene
hans /1hns/ his 7.1
hei /1hi/ hi 2 Anna
hel /1hel/ helt, whole, entire 5 Maria
hele
heldigvis /2heldivis/ fortunately 4 Ken
hele (cf. hel) /2hele/ whole 9.2
ei helg /1hel/ helga, a weekend 8.1
helger,
helgene
heller /1heler/ rather 7.2
en helseforsikring /2helsefoikri/ helseforsikringen, a health insurance 4 Peter
helseforsikringer,
helseforsikringene
178
et helrskort /2heloko/ helrskortet, a year round 6 Maria

helrskort, ticket
helrskortene
hemmelig /2hemeli/ hemmelig, secret 5 Maria
hemmelige
henne /2hene/ her 3 Anna
hennes /2henes/ her, hers 7.1
Henrik /1henrik/ Henrik, (Henry) 10.1
hente /2hente/ henter, to fetch, pick up 3 Ken
hentet,
har hentet
her /1hr/ here 1 Maria
hete /2hete/ heter, to be called 1 Ken
het,
har hett
hilse /2hilse/ hilser, to greet 1 Maria
hilste,
har hilst
hilsen Maria /hilsn m1ri/ love from Maria, 5 Maria
regards Maria
en historie /hi1sturie/ historien, a history, story 5 Anna
historier,
historiene
hit /1hit/ here 8.2
hjalp ( hjelpe) /1jlp/ helped 5 Anna
en hjelp /1jelp/ hjelpen a help 2 Anna
hjelpe /2jelpe/ hjelper, to help 2 Anna
hjalp,
har hjulpet
et hjem /1jem/ hjemmet, a home 4 Ken
hjem,
hjemmene
et hjemland /1jemln/ hjemlandet, a native country 7.2
hjemland,
hjemlandene
hjemme /2jeme/ at home 3 Anna
en hobby /1hoby/ hobbyen, a hobby, pastime 7.2
hobbyer,
hobbyene
holde /2hole/ holder, to hold, keep 5 Maria
holdt,
har holdt
et hotell /hu1tel/ hotellet, a hotel 8.1
hoteller,
hotellene
Vocabulary 179
et hotellrom /hu2telrum/ hotellrommet, a hotel room 9.2

hotelrom,
hotellrommene
ei hovedgate /2huvedte/ hovedgata, a main street 10.1
hovedgater,
hovedgatene
et hovedpunkt /2huvedput/ hovedpunktet, a main point 9.1
hovedpunkt,
hovedpunktene
en hovedstad /2huvedstd/ hovedstaden, a capital 10.1
hovedsteder,
hovedstedene
huff /1hf/ exclamation: Oh! 8.1
Ugh!
et humr /h1mr/ humret a mood 4 Maria
hun /1hn/ she 1 Ken
et hus /1hs/ huset, a house, building 6 Maria
hus,
husene
huske /2hske/ husker, to remember 6 Anna
husket,
har husket
huske p /2hske po/ husker p, to remember 9.2
husket p,
har husket p
hva /1v/ what 1 Ken
hver /1vr/ hvert every, each 7.2
hverandre /vr1ndre/ each other 5 Maria
hvilken /2vilken/ which, what 2 Maria
hvilket /1vilket/ which 4 Ken
hvis /1vis/ if 7.2
hvit /1vit/ hvitt, white 10.2
hvite
hvor /1vur/ where 1 Ken
hvor langt /vu1t/ how far 1 Peter
hvor lenge /vu2ee/ how long 6 Peter
hvordan /1vun/ how 1 Maria
en hybel /1hybel/ hybelen, a bed-sitter, 3 Ken
hybler, lodgings,
hyblene room
hyggelig /2hyeli/ nice, pleasant 1 Maria
hyggelig hilse /2hyeli o 2hilse po nice to meet you! 1 Maria
p deg! di/
hyggeligere /2hyeliere/ nicer, kinder 8.1
180
ei hytte /2hyte/ hytta, a cabin 8.1

hytter,
hyttene
en hyttetur /2hytetr/ hytteturen, a trip to a cottage 8.1
hytteturer,
hytteturene
hre /2hre/ hrer, to hear 6 Peter
hrte,
har hrt
hrte ( hre) /2he/ heard 6 Peter
en hst /1hst/ hsten, an autumn 8.1
hster,
hstene
en hstferie /1hstferie/ hstferien, an autumn 10.1
hstferier, vacation
hstferiene
hy /1hy/ hyt, loud, high, tall 3 Anna
hye
hyre /2hyre/ right 2 Peter
hyt (cf. hy) /1hyt/ loud, high, tall 9.2
hpe /2hope/ hper, to hope 6 Peter
hpet,
har hpet
I
i /1i/ in, at, on 1 Ken
i alle fall /i 2le fl/ at any rate 8.1
i dag /i 1d/ today 4 Anna
i fjor /i 1fjur/ last year 6 Peter
i gamle dager /i 2mle 1der/ in the old days 10.2
i gr /i 1or/ yesterday 5 Maria
i gr kveld /i 1or 1kvel/ yesterday 9.2
evening, last
night
i morgen /i 2moo/ tomorrow 6 Anna
i nrheten av /i 2nrhetn v/ near, close to 5 Maria
i stedet /i 1stede/ instead 4 Ken
iblant /i1blnt/ sometimes 7.2
Ibsen /1ipsn/ Ibsen 10.1
et ID-kort /2ideko/ ID-kortet, an ID card 6 Ken
ID-kort,
ID-kortene
et idrettssenter /2idretssenter/ idrettssenteret, a sports centre 6 Maria
idrettssenter,
idrettssentrene
Vocabulary 181
igjen /i1jen/ again 5 Peter

ikke /2ike/ not 1 Anna
ikke sant? /ike 1snt/ right? 6 Peter
India /1indi/ India 9.1
en influensa /infl1ens/ influensaen, an influenza, flu 8.2
en ingenir /ine1njr/ ingeniren, an engineer 7.1
ingenirer,
ingenirene
inn /1in/ in, inside, into 2 Anna
inne /2ine/ in, inside 3 Peter
en inngang /2i/ inngangen, an entrance 6 Ken
innganger,
inngangene
inni /2ini/ "inne i" inside, in 8.1
et innlegg /2inle/ innlegget, a presentation, 9.2
innlegg, address
innleggene
insistere /insi1stere/ insisterer, to insist 10.2
insisterte,
har insistert
et institutt /insti1tt/ instituttet, a department 6 Ken
institutter,
instituttene
en instituttleder /insti1ttleder/ instituttlederen, a head of 9.1
instituttledere, department
instituttlederne
et instrument /instr1ment/ instrumentet, an instrument 3 Maria
instrumenter,
instrumentene
interessant /intre1s/ interesting 4 Maria
en interirbutikk /interi1rbtik/ interirbutikken, interior design 4 Maria
interirbutikker, shop
interirbutikkene
Internett /1inteet/ Internet 9.2
internettilgang /1inteetil/ internettilgangen Internet access 9.2
ei inventarliste /inven1tiste/ inventarlista, a list of furniture, 3 Ken
inventarlister, inventory
inventarlistene
invitere /invi1tere/ inviterer, to invite 4 Peter
inviterte,
har invitert
at IT-firma /2itefirm/ IT-firmaet, an IT-firm 7.1
IT-firmaer,
IT-firmaene
Italia /i1tli/ Italy 1 Anna
en italiener /itli1ener/ italieneren, Italian 3 Peter
italienere,
italienerne
182
italiensk /itli1ensk/ Italian 1 Anna
J
ja /1j/ yes 1 Ken
ja da /1jd/ "Sure", "Not to 9.2
worry"
ja visst /j 1vist/ surely, certainly 4 Peter
ei jakke /2jke/ jakka, a jacket 4 Anna
jakker,
jakkene
jeg /1ji/ I 1 Ken
ei jente /2jente/ jenta, a girl 1 Ken
jenter,
jentene
en jernbanestasjon /2jbnestu jernbanestasjonen, a railway station 4 Peter
n/ jernbanestasjoner,
jernbanestasjonene
jo /1ju/ yes 9.1
jobbe /2jobe/ jobber, to work 1 Anna
jobbet,
har jobbet
ei jul /1jl/ jula, juler, a Christmas 10.2
julene
en julaften /2jlftn/ julaftenen, a Christmas Eve 10.2
julaftener,
julaftenene
et julebord 2
/ jlebur/ julebordet, a Christmas 10.2
julebord, dinner, Christmas
julebordene party
en julegave /2jleve/ julegaven, a Christmas gift 10.2
julegaver,
julegavene
ei julekule 2
/ jlekle/ julekula, a Christmas ball 10.2
julekuler,
julekulene
en julekveld /2jlekvel/ julekvelden, a Christmas Eve 10.2
julekvelder,
julekveldene
en julemiddag 2
/ jlemid/ julemiddagen, a Christmas 10.2
julemiddager, dinner
julemiddagene
en julestemning /2jlestemni/ julestemningen, a Christmas spirit 10.2
julestemninger,
julestemningene
en juletradisjon 2
/ jletrdiun/ juletradisjonen, a Christmas 10.2
juletradisjoner, tradition
juletradisjonene
Vocabulary 183
et juletre /2jletre/ juletreet, a Christmas tree 10.2

juletrr,
juletrrne
en jus /1jus/ jusen, a juice 3 Peter
juser,
jusene
K
en kaf /k1fe/ kafen, a caf 2 Peter
kafer,
kafene
en kaffe /2kfe/ kaffen a coffee 2 Peter
kakao /k1ku/ kakaoen cocoa 8.1
ei kake /2kke/ kaka, a cake 4 Maria

kaker,
kakene
et kakestykke /2kkestyke/ kakestykket, a piece of cake 4 Maria
kakestykker,
kakestykkene
kald /1kl/ kaldt, cold 4 Anna
kalde
kaldere /1klere/ colder 8.1
kaldt /1klt/ kald, cold 8.1
(cf. kald) kaldt,
kalde
kan ( kunne) /1kn/ can, be able to 2 Ken
kanskje /2kne/ perhaps, maybe 1 Maria
ei kantine /kn2tine/ kantina, a canteen 9.1
kantiner,
kantinene
Karl Johans /1k ju1hns Karl Johan's 10.1
gate street (in Oslo)
1
te/
et kart 1
/ k/ kartet, kart, a map 1 Peter
kartene
en kasse /2kse/ kassen, a cash register 4 Ken

kasser,
kassene
kaste opp /2kste op/ kaster opp, to throw up, 8.2
kastet opp, vomit
har kastet opp
en katedral /kte1drl/ katedralen, a cathedral 5 Peter
katedraler,
katedralene
184
en kilometer /1ilometer/ kilometeren, a kilometre 1 Peter

kilometer,
kilometerne
Kina /1in/ China 7.1
en kino /1inu/ kinoen, a cinema 7.2
kinoer,
kinoene
ei kirke /2irke/ kirka, a church 5 Peter
kirker,
kirkene
en kjeks /1eks/ kjeksen, a cracker, cookie 8.1
kjekser,
kjeksene
kjemisk /1emisk/ kjemisk, chemical 9.1
kjemiske
kjempebra /2empebr/ kjempebra, awesome 4 Maria
kjempebra
kjempeflink /2empeflik/ kjempeflinkt, very good, clever 3 Maria
kjempeflinke
kjempegod /2empeu/ kjempegodt, very good 5 Maria
kjempegode
kjempemorsom /2empemuom/ kjempemorsomt, hilarious 7.2
kjempemorsomme
kjempesulten /2empesltn/ kjempesultent, very hungry 3 Peter
kjempesultne
kjempest /2empest/ kjempestt, very cute, very 7.1
kjempeste sweet
kjenne /2ene/ kjenner, to feel, know 10.2
kjente,
har kjent
kjenne igjen /2ene ijen/ to recognize 10.2
kjent /1ent/ kjent, well-known, 10.1
kjente famous
kjr /1r/ kjrt, dear 5 Maria
kjre
et kjkken /1ken/ kjkkenet, a kitchen 3 Anna
kjkken,
kjkkenene
en kjkkenbenk /2kenbek/ kjkkenbenken, a workbench 3 Maria
kjkkenbenker,
kjkkenbenkene
en kjledisk /2ledisk/ kjledisken, a refrigerating 4 Ken
kjledisker, counter
kjlediskene
et kjleskap /2leskp/ kjleskapet, a refrigerator 3 Peter
kjleskap,
kjleskapene
kjpe /2pe/ kjper, kjpte, to buy 2 Peter
har kjpt
Vocabulary 185
et kjpesenter /2pesenter/ kjpesenteret, a shopping centre 2 Peter

kjpesentre,
kjpesentrene
kjre /2re/ kjrer, to drive 2 Ken
kjrte,
har kjrt
en klasse /2klse/ klassen, a class 7.2
klasser,
klassene
ei klasseliste /2klseliste/ klasselista, a class list 8.1
klasselister,
klasselistene
klatre /2kltre/ klatrer, to climb 7.2
klatret,
har klatret
ei klatregruppe /2kltrerpe/ klatregruppa, a climbing group 7.2
klatregrupper,
klatregruppene
kle p seg /1klepo si/ kler p seg, to dress 3 Peter
kledde p seg,
har kledd p seg
en klem /1klem/ klemmen, a hug 8.2
klemmer,
klemmene
en klesbutikk /2klesbtik/ klesbutikken, a clothing store 4 Anna
klesbutikker,
klesbutikkene
klokka er /2klok r/ klokka er the time is 2 Ken
ei klokke /2kloke/ klokka, a clock, watch 2 Ken
klokker,
klokkene
klr (pl.) /1klr/ klrne clothes 4 Anna
en koffert /1kufe/ kofferten, a suitcase 2 Anna

kofferter,
koffertene
koke /2kuke/ koker, to boil 3 Maria
kokte,
har kokt
en kollega /ku1le/ kollegaen, a colleague 10.2
kollegaer,
kollegaene
kom ( komme) /1kom/ came 6 Peter
komme /2kome/ kommer, to come 1 Ken
kom,
har kommet
har kommet /2komet/ has come 6 Peter
( komme)
186
et kompendium /kum1pendim/ kompendiet, a compendium 6 Anna

kompendier,
kompendiene
ei kone /2kune/ kona, a wife 7.1
koner,
konene
en konferanse /kunfe1rnse/ konferansen, a conference 9.2
konferanser,
konferansene
kong /1ko/ king (as title) 5 Peter
en konge /2koe/ kongen, a king 5 Peter
konger,
kongene
en konsert /kun1s/ konserten, a concert 6 Maria
konserter,
konsertene
en konsulent /kuns1lent/ konsulenten, an executive 6 Ken
konsulenter, officer,
konsulentene consultant,
adviser
en kontakt /kun1tkt/ kontakten, a contact 7.1
kontakter,
kontaktene
et kontor /kun1tur/ kontoret, an office 6 Ken
kontorer,
kontorene
en kontrakt /kun1trkt/ kontrakten, a contract 3 Ken
kontrakter,
kontraktene
en kopp /1kop/ koppen, a cup 2 Peter
kopper,
koppene
en korrektur /kurek1tr/ korrekturen a proof, 9.1
correction
et kort /1ko/, /1ku/ kortet, a card 2 Anna
kort,
kortene
kose seg /2kuse si/ koser seg, to have a good 4 Maria
koste seg, time, snuggle up
har kost seg
koselig /2kuseli/ koselig, cosy, nice 4 Maria
koselige
koste /2koste/ koster, to cost 1 Peter
kostet,
har kostet
ei krone /2krune/ krona, NOK, Norwegian 1 Peter
kroner, krone
kronene
Vocabulary 187
kunne /2kne/ kan, (the infinitive of) 2 Ken

kunne, can, be able to
har kunnet
et kurs /1k/ kurset, a course 6 Peter
kurs,
kursene
kvalm /1kvlm/ kvalmt, queasy 8.2
kvalme
kvart /1kv/ quarter 2 Maria
en kveld /1kvel/ kvelden, an evening, night 8.1
kvelder,
kveldene
Kvikklunsj /1kvikln/ Kvikklunsj 8.1
1
en k /k/ ken, a queue, line 4 Peter
ker,
kene
en klapp /2klp/ klappen, a queue number 4 Ken
klapper,
klappene
ei kpe /2kope/ kpa, a coat 4 Anna
kper,
kpene
L
lagd ( lage) /1ld/ made 10.2
lage /2le/ lager, to make 3 Peter
lagde,
har lagd
en laks /1lks/ laksen, a salmon 10.2
lakser,
laksene
lande /2lne/ lander, to land 2 Anna
landet,
har landet
lang /1l/ langt, long 6 Anna
lange
langt /1lt/ far 1 Peter
ledig /2ledi/ ledig, vacant 1 Maria
ledige
en lege 2
/ lee/ legen, a doctor, GP 8.2
leger,
legene
en legevakt 2
/ leevkt/ legevakten, a casualty clinic 8.2
legevakter,
legevaktene
en legevaktsentral / leevktsentrl legevaktsentralen,
2 telephone central 8.2
/ legevaktsentraler, for emergency
legevaktsentralene clinic
188
legge /2lee/ legger, to lay, put 3 Anna

la,
har lagt
legge seg /2lee si/ legger seg, to go to bed, lie 8.2
la seg, down
har lagt seg
legge ved /2lee ve/ legger ved, to attach 4 Peter
la ved,
har lagt ved
ei lekse /2lekse/ leksa, a lesson, 7.1
lekser, homework
leksene
lenge /2lee/ lenger, long 7.1
lengst
lenge siden /2lee sidn/ long ago 9.2
lese /2lese/ leser, to read 4 Maria
leste,
har lest
ligge /2lie/ ligger, to stand, lie 2 Maria
l,
har ligget
like /2like/ liker, to like 4 Anna
likte,
har likt
en lillebror /2lilebrur/ lillebroren, a little/baby 7.1
brother
ei liste /2liste/ lista, a list 3 Ken
lister,
listene
lita (cf. liten) /2lit/ little, small 7.2
liten /2litn/ lita (f), small 4 Maria
lite (n),
sm (pl)
litt /1lit/ a little 1 Anna
ei lommebok /2lumebuk/ lommeboka, a wallet 4 Ken
lommebker,
lommebkene
en lunsj /1l/ lunsjen, a lunch 6 Anna
lunsjer,
lunsjene
lure /2lre/ lurer, to wonder 10.2
lurte,
har lurt
en lutefisk /2ltefisk/ lutefisken lutefisk 10.2
lykke til! /2lyke 1til/ good luck! 3 Ken
et lys /1lys/ lyset, a candle 4 Maria
lys,
lysene
Vocabulary 189
lys /1lys/ lyst, bright, light, 6 Ken

lyse blond
lysegr /2lysero/ lysegrtt, light grey 4 Anna
lysegre
en lysestake /2lysestke/ lysestaken, a candlestick 4 Maria
lysestaker,
lysestakene
en lyst /1lyst/ lysten, a wish, desire, 3 Peter
lyster, inclination
lystene
lyst p ( ha /1lyst po/ wanting 3 Peter
lyst p noe) something
lyst til ( ha lyst /1lyst til/ wanting to do 4 Maria
til ...) something
lre /2lre/ lrer, to learn 6 Peter
lrte,
har lrt
en lrer /2lrer/ lreren, a teacher 6 Peter
lrere,
lrerne
lpe /2lpe/ lper, to run 8.2
lp,
har lpt
en lrdag /1l/ lrdagen, a Saturday 6 Maria
lrdager,
lrdagene
et ln /1lon/ lnet, a loan 6 Peter
ln,
lnene
lne /2lone/ lner, lnte, to borrow 6 Anna
har lnt
en ls /1los/ lsen, lser, a lock 5 Maria
lsene
lse /2lose/ lser, lste, to lock 5 Maria
har lst
M
en makaroni /mk1runi/ makaronien macaroni 8.1
male /2mle/ maler, to paint 10.1
malte,
har malt
en maler /2mler/ maleren, a painter 10.1
malere,
malerne
en mamma /2mm/ mammaen, a mummy 5 Maria
mammaer,
mammaene
man /1mn/ one, you 10.1
190
en mandag /1mnd/ mandagen, a Monday 2 Ken

mandager,
mandagene
mange /2me/ many 4 Maria
en mann /1mn/ mannen, a man 5 Ken
menn,
mennene
en mastergrads- /1msterrd mastergrads- a master student 9.2
student studenten,
stdent/ mastergrads-
studenter,
mastergrads-
studentene
en mat /1mt/ maten food 3 Peter
med /1me/ with 1 Ken
en medisin /medi1sin/ medisinen, a medicine 8.2
medisiner,
medisinene
meg /1mi/ me 2 Ken
en melk /1melk/ melken milk 3 Peter
mellom /2melom/ between 5 Peter
men /1men/ but 1 Ken
et menneske /2meneske/ mennesket, a person, human 5 Maria
mennesker, being
menneskene
mens /1mens/ while 8.1
1
mer /mer/ more 4 Maria
1
mer (cf. mye) / mer/ more 10.2
merkelig /2mrkeli/ merkelig, strange, odd 10.2
merkelige
mett /1met/ mett, full 5 Peter
mette
mi (cf. min) /1mi/ min, mi, my, mine 7.1
mitt,
mine
en middag /2mid/ middagen, a dinner 3 Maria
middager,
middagene
midnatt /2midnt/ midnight 10.2
midt i /1mit i/ in the middle of 10.2
min /1min/ min, mi my, mine 7.1
mitt,
mine
mine /2mine/ min, mi my, mine 7.1
(cf. min) mitt,
mine
Vocabulary 191
en minibank /1minibk/ minibanken, a cash dispenser 4 Ken

minibanker,
minibankene
en minibar /1minibr/ minibaren, a mini-bar 9.2
minibarer,
minibarene
en minusgrad /1minsrd/ minusgraden, one degree below 8.1
minusgrader, zero, minus --
minusgradene degrees
et minutt /mi1nt/ minuttet, a minute 4 Ken
minutter,
minuttene
mitt /1mit/ min, mi my, mine 7.2
(cf. min) mitt,
mine
en mobil /mu1bil/ mobilen, a cell phone 5 Ken
mobiler,
mobilene
et mobilnummer /mu1bilnumer/ mobilnummeret, a cell phone 3 Ken
mobilnummer/ number
mobilnumre,
mobilnumrene
en mobiltelefon /mu1biltelefun/ mobiltelefonen, a cellular phone 3 Ken
mobiltelefoner,
mobiltelefonene
moderne /mu1de/ moderne, modern 3 Maria
moderne
ei mor /1mur/ mora, a mother 3 Anna
mdre,
mdrene
en morfar /1murfr/ morfaren, a (maternal) 7.1
grandfather
en morgen /2moo/ morgenen, a morning 1 Maria

morgener,
morgenene
ei mormor /1murmur/ mormora a (maternal) 7.1
grandmother
mot /1mut/ towards, against, 7.2
also: courage
en muffins /1mfins/ muffinsen, a muffin 5 Ken
muffinser,
muffinsene
mulig /2mli/ mulig, possible 10.2
mulige
Munch /1mk/ Munch 10.1
Munch-museet /1mkmsee/ the Munch 10.1
Museum
muntlig /2mntli/ muntlig, verbal, oral 7.1
muntlige
192
museer /m1seer/ museet, museums 10.1

(cf. museum) museer,
museene
et museum /m1sem/ museet, a museum
museer,
museene
en musikk /m1sik/ musikken music 3 Maria
mye /2mye/ much, a lot, 2 Maria
plenty
myk /1myk/ mykt, soft 4 Maria
myke
et mbel /1mbel/ mbelet, a piece of 3 Ken
mbler, furniture
mblene
mrk /1mrk/ mrkt, dark 8.1
mrke
et mte /2mte/ mtet, a meeting 9.1
mter,
mtene
mte /2mte/ mter, to meet 1 Maria
mtte,
har mtt
har mtt ( mte) /1mt/ has met 6 Anna
mtte ( mte) /2mte/ met 5 Anna
m ( mtte) /1mo/ must, has to 7.2
mtte /2mote/ m, have to, must 2 Ken
mtte,
har mttet
N
en nabo /2nbo/ naboen, a neighbour 5 Maria
naboer,
naboene
naiv /n1iv/ naivt, naive 6 Anna
naive
en nasjonal- /nu1nlfomli nasjonal- a national 10.1
forsamling / forsamlingen, assembly
nasjonal-
forsamlinger,
nasjonal-
forsamlingene
en nasjonalitet /nunli1tet/ nasjonaliteten, a nationality 6 Peter
nasjonaliteter,
nasjonalitetene
ei natt /1nt/ natta, a night 9.2
netter,
nettene
et navn /nvn/ navnet, a name 6 Peter
navn,
navnene
Vocabulary 193
nei /1ni/ no 1 Maria

nei da /1ni d/ Oh no. 9.2
nervs /nr1vs/ nervst, nervous 9.2
nervse
neste /2neste/ next 1 Maria
1
nesten / nestn/ almost, nearly 9.2
et nett /1net/ nettet, a web 6 Anna
nett,
nettene
nettopp /1netop/ just 6 Ken
en nev /ne1v/ neven, a nephew 7.1
never,
nevene
1
ni /ni/ nine 2 Maria
Nidarosdomen /2nidrusdumen/ the Nidaros 5 Anna
Cathedral
Nobel /nu1bel/ Nobel 10.1
Nobels /nu1bels Nobel Peace 10.1
2
Fredssenter fredsenter/ Center
noe (noen) /2nue/ something 6 Anna
noen /2nuen/ some, somebody, 2 Peter
any, anybody
nok /1nok/ enough 8.1
nok /1nok/ probably, I gather 8.2
en nordmann /1nurmn/ nordmannen, a Norwegian 3 Peter
nordmenn,
nordmennene
Norge /1nore/ Norway 1 Ken
norsk /1nok/ Norwegian 1 Anna
et norskkurs /2nokk/ norskkurset, a Norwegian 6 Peter
norskkurs, course
norskkursene
ei notatbok /nu1ttbuk/ notatboka, a notebook 4 Maria
notatbker,
notatbkene
nr /1numer/ no. 3 Ken
et nummer /1numer/ nummeret, a number 2 Anna
nummer/numre,
numrene
ny /1ny/ nytt, new 4 Anna
nye
en nyhet /2nyhet/ nyheten, a piece of news 9.2
nyheter,
nyhetene
nr /1nr/ nrt, near 6 Maria
nre
194
en nrhet /2nrhet/ nrheten, a vicinity, 5 Maria

nearness
en nkkel /2nkel/ nkkelen, a key 3 Ken
nkler,
nklene
n /1no/ now 1 Maria
nr /1nr/ when 2 Maria
O
ofte /2ofte/ often 7.2
og /o/, /o/ and 1 Ken
ogs /2oso/ too, also 1 Anna
OK /u1ko/ okay, all right 1 Maria
oktober /uk1tuber/ October 8.1
ei oldemor /2oldemur/ oldemora, a great 7.1
oldemdre, grandmother
oldemdrene
om /1om/ about 4 Maria
en omgangssyke /2omsyke/ omgangssyken, a gastric flu 8.2
et omrde /2omrode/ omrdet, an area 5 Maria
omrder,
omrdene
en onkel /1ukel/ onkelen, an uncle 7.1
onkler,
onklene
onkler (en /2ukler/ uncles 7.1
onkel)
en onsdag /1unsd/ onsdagen, a Wednesday 2 Maria
onsdager,
onsdagene
Operahuset /1uperhse/ the Opera House 10.1
opp /1op/ up 4 Ken
Oppdal /1updl/ Oppdal 8.1
en oppholds- /2opholstiltelse/ oppholdstillatelsen, a residence 4 Peter
tillatelse oppholdstillatelser, permit
oppholdstillatelsene
oppleve /2opleve/ opplever, to experience, 9.2
opplevde, enjoy
har opplevd
ei oppskrift /2opskrift/ oppskrifta, a recipe 5 Maria
oppskrifter,
oppskriftene
et ord /1ur/ ordet, a word 7.1
ord,
ordene
Vocabulary 195
ei ordbok /2urbuk/ ordboka, a dictionary 4 Maria

ordbker,
ordbkene
ordne /2ordne/ ordner, to fix, organize 9.2
ordnet,
har ordnet
en organisasjon /ornis1un/ organisasjonen, an organisation 6 Maria
organisasjoner,
organisasjonene
Oslofjorden /1ulufju/ the Oslo fjord 10.1
oss /1os/ us 2 Peter
en ost /1ust/ osten, a cheese 3 Peter
oster,
ostene
over /1over/ of, over 1 Peter
en overgang /2over/ overgangen, a transition 2 Maria
overganger,
overgangene
en ovn /1ovn/ ovnen, an oven 8.1
ovner,
ovnene
P
en pakke /2pke/ pakken, a package 8.2
pakker,
pakkene
en pappa /2pp/ pappaen, a daddy 5 Maria
pappaer,
pappaene
en park /1prk/ parken, a park 10.1
parker,
parkene
parkere /pr1kere/ parkerer, to park 2 Peter
parkerte,
har parkert
en parkeringsplass /pr2kerispls/ parkeringsplassen, a parking lot 2 Peter
parkeringsplasser,
parkeringsplassene
et parlament /p1ment/ parlamentet, a parliament 10.1
parlamenter,
parlamentene
et pass /1ps/ passet, a passport 3 Ken
pass,
passene
passe /2pse/ passer, to fit 4 Anna
passet,
har passet
196
passe p /2pse 1po/ passer p, to take care of, 5 Maria

passet p, look after
har passet p
et passord /2psur/ passordet, a password 9.2
passord,
passordene
en pause /2pse/ pausen, a break, interval 6 Peter
pauser,
pausene
en PC /2pese/ PCen, a PC 9.2
PCer,
PCene
penger /2peer/ pengene money 4 Ken
(plural word)
en penn /1pen/ pennen, a pen 4 Maria
penner,
pennene
en pensjonist /pu1nist/ pensjonisten, a pensioner 7.1
pensjonister,
pensjonistene
en ph.d.-student /peho1destdent/ ph.d.-studenten, a Ph.D. student, 9.1
ph.d.-studenter, doctoral research
ph.d.-studentene fellow
et piano /pi1nu/ pianoet, a piano 3 Maria
pianoer,
pianoene
et pinnekjtt /2pinet/ pinnekjttet dried mutton ribs 10.2
plutselig /1pltseli/ suddenly 10.2
en pose /2puse/ posen, a bag 2 Anna
poser,
posene
et postkontor /2postkuntur/ postkontoret, a post office 4 Ken
postkontor,
postkontorene
et postkort /2postko/ postkortet, a postcard 4 Ken
postkort,
postkortene
praktisk /1prktisk/ praktisk, practical 4 Anna
praktiske
prate /2prte/ prater, to talk 10.2
pratet,
har pratet
en presentasjon /prest1un/ presentasjonen, a presentation 9.1
presentasjoner,
presentasjonene
presentere /pres1tere/ presenterer, to present, 9.2
presenterte, introduce
har presentert
Vocabulary 197
en prest /1prest/ presten, a vicar, 10.2

prester, clergyman
prestene
1
en pris / pris/ prisen, a price 4 Ken
priser,
prisene
et problem /pru1blem/ problemet, a problem 9.1
problemer,
problemene
1
en professor /pru fesur/ professoren, a professor 1 Anna
professorer,
professorene
en prosent /pru1sent/ prosenten, a percentage 4 Maria
prosent,
prosentene
prosess- /pru sesteknului/ prosessteknologien
1 process 9.1
teknologi technology
et prosjekt /pru1ekt/ prosjektet, a project 9.1

prosjekter,
prosjektene
prve /2prve/ prver, to try 4 Anna
prvde,
har prvd
et prverom /2prverum/ prverommet, a fitting room 4 Anna
prverom,
prverommene
en psykologi /sykulu1i/ psykologien a psycology 6 Ken
psykologisk /syku1loisk/ psykologisk, psycological 6 Ken
psykologiske
pusse /2pse/ pusser, to brush 3 Peter
pusset,
har pusset
en pust /1pst/ pusten a breath 9.2
ei pute /2pte/ puta, a pillow, cushion 4 Maria
puter,
putene
pyntet /2pyntet/ pyntet, decorated 10.2
pyntete
ei pre /2pre/ pra, a pear 4 Ken
prer,
prene
ei plse /2plse/ plsa, a sausage 8.1
plser,
plsene
p /1po/ on, at 1 Anna
p forhnd /po 2forhon/ in advance 9.1
p salg /po 1sl/ on sale 4 Maria
p vei /po 1vi/ on the way 6 Maria
198
R
rar /1rr/ rart, strange, odd 5 Maria
rare
registrere 1
/rei strere/ registrerer, to register 4 Peter
registrerte,
har registrert
et registrerings- /reis1strerisbevis/ registreringsbeviset a certificate of 4 Peter
bevis registreringsbevis, registration
registrerings-
bevisene
1
et regn / rin/ regnet rain 8.1
2
regne / rine/ regner, to rain 8.1
regnet,
har regnet
2
reise / rise/ reiser, to travel 1 Ken
reiste,
har reist
en reisebekreftelse /2risebekreftelse/ reisebekreftelsen, a confirmation of 9.2
reisebekreftelser, reservation
reisebekreftelsene
en resepsjon /resep1un/ resepsjonen, a reception 2 Ken
resepsjoner,
resepsjonene
en resepsjonist 1
/resepu nist/ resepsjonisten, a receptionist 3 Ken
resepsjonister,
resepsjonistene
1
en resept /re sept/ resepten, a prescription 8.2
resepter,
reseptene
en respons /re1spons/ responsen, a response 9.2
responser,
responsene
1
en rest / rest/ resten, a remainder, 10.1
rester, remnant, rest
restene
en restaurant 1
/rest r/ restauranten, a restaurant 4 Peter
restauranter,
restaurantene
1
en rett / ret/ retten, a dish 10.2
retter,
rettene
1
rett / ret/ straight, directly 2 Peter
rett ved siden /ret ve 2si:dn v/ right next to 4 Ken
av
ei ribbe /2ribe/ ribba pork ribs 10.2
ribber,
ribbene
2
riktig / rikti/ riktig, correct, right 10.1
riktige
Vocabulary 199
ringe /2rie/ ringer, to ring, call 8.1

ringte,
har ringt
en ris /1ris/ risen rice 8.1
en riskrem /2riskrem/ riskremen creamed rice 10.2
pudding
et rom /1rum/ rommet, a room 3 Ken
rom,
rommene
Roma /1rum/ Rome 1 Anna
en roman /ru1mn/ romanen, a novel 4 Maria
romaner,
romanene
Romania /ru1mni/ Romania 7.1
rope /2rupe/ roper, to call, cry, shout 2 Anna
ropte,
har ropt
rund /1rn/ rundt, round 6 Maria
runde
et rundstykke /2rnstyke/ rundstykket, a roll 2 Peter
rundstykker,
rundstykkene
rundt (cf. rund) /1rnt/ round, about 5 Peter
rydde /2ryde/ rydder, to tidy 7.2
ryddet,
har ryddet
rd /1r/ rdt, red 6 Maria
rde
et rdhus /2rodhs/ rdhuset, a city hall 10.1
rdhus,
rdhusene
S
sa ( si) /s/ said 9.2
har sagt ( si) /1skt/ has said 8.1
en salami /s1lmi/ salamien, a salami 3 Peter
salamier,
salamiene
et salg /1sl/ salget, a sale 4 Anna
salg,
salgene
et salsakurs /1slsk/ salsakurset, a salsa course 7.2
salsakurs,
salsakursene
samme /2sme/ same 9.1
sammen /1smen/ together 1 Peter
200
en sang /1s/ sangen, a song 10.2

sanger,
sangene
sann /1sn/ sant, true 9.1
sanne
sant (cf. sann) /1snt/ true 9.1
satt ( sitte) /1st/ sat 5 Maria
en saus /1ss/ sausen, a sauce, gravy 10.2
sauser,
sausene
se /1se/ ser, to see 2 Ken
s,
har sett
se ut /se 1t/ /1se t/ ser ut, to look, appear 5 Peter
s ut,
har sett ut
seg /1si/ himself, herself, 3 Peter
itself, oneself,
themselves
seg selv /si 1sel/ oneself 10.2
seinere /1sinere/ later 1 Maria
en sekk /1sek/ sekken, a sack 8.1
sekker,
sekkene
seks /1seks/ six 1 Ken
selge /2sele/ /2sele/ selger, to sell 6 Maria
solgte,
har solgt
selv /1sel/ self 10.2
selvflgelig /sel1fleli/ of course 2 Anna
et semester /se1mester/ semesteret, a semester 4 Maria
semester,
semestrene
en semesteravgift /se1mestervjift/ semesteravgiften, a university fee 6 Ken
semesteravgifter,
semesteravgiftene
et semesterkort /se1mesterko/ semesterkortet, semester card 6 Ken
semesterkort,
semesterkortene
et seminar /semi1nr/ seminaret, a seminar 9.1
seminarer,
seminarene
sende /2sene/ sender, to send 4 Ken
sendte,
har sendt
ei seng /1se/ senga, a bed 3 Ken
senger,
sengene
Vocabulary 201
et senter /1senter/ senteret, a centre 4 Ken

senter,
sentrene
en sentralstasjon /sen1trlstun/ sentralstasjonen, a central station 2 Ken
sentralstasjoner,
sentralstasjonene
et sentrum /1sentrum/ sentrumet, a (town) centre 2 Maria
en servitr /srvi1tr/ servitren, a waiter 5 Maria
servitrer,
servitrene
ses /1ses/ ses, to see one another 1 Maria
ss,
har settes
har sett ( se) /1set/ has seen 8.1
har sett ( se) /1set/ has seen 6 Maria
sette /2sete/ setter, to put, place, set 3 Anna
satte,
har satt
sette seg /2sete si/ setter seg, to sit down 3 Peter
satte seg,
har satt seg
en shopping /1opi/ shoppingen shopping 10.1
si /1si/ sier, to say 3 Maria
sa,
har sagt
en side /2side/ siden, a side 6 Maria
sider,
sidene
siden /2sidn/ since 7.2
siden /2sidn/ (years) ago 7.1
(cf. for - siden)
sikkert /1sike/ here: probably 10.1
also: certainly
sin /1sin/ sin, his, hers, its, 8.2
sitt, theirs
sine
sine /2sine/ his, hers, its, 8.2
(cf. sin) theirs
sitt /1sit/ his, hers, its, 8.2
(cf. sin) theirs
sitte /2site/ sitter, to sit 5 Maria
satt,
har sittet
sjekke /2eke/ sjekker, to check 2 Ken
sjekket,
har sjekket
sjekke inn /2eke in/ sjekker inn, to check in 9.2
sjekket inn,
har sjekket inn
202
sjelden /2eldn/ sjeldent, seldom 8.1

sjeldne
en sjokolade /uku2lde/ sjokoladen, a chocolate 3 Anna
sjokolader,
sjokoladene
ei sjokoladekake /uku2ldekke/ sjokoladekaka, a chocolate cake 5 Maria
sjokoladekaker,
sjokoladekakene
sju /1/ seven 10.2
skal /1skl/ will, shall, is 2 Ken
( skulle) going to
et skap /1skp/ skapet, a cupboard 3 Anna
skap,
skapene
et skilt /1ilt/ skiltet, a sign, signpost 2 Maria
skilt,
skiltene
en skinke /2ike/ skinken, a ham 3 Peter
skinker,
skinkene
skinne /2ine/ skinner, to shine 6 Maria
skinte,
har skint
ei skive /2ive/ skiva, a slice 3 Peter
skiver,
skivene
et skjema /2em/ skjemaet, a form 3 Ken
skjema,
skjemaene
et skjerf /1rf/ skjerfet, a scarf 4 Anna
skjerf,
skjerfene
har skrevet ( /2skrevet/ has written 6 Ken
skrive)
et skrik /2skrik/ skriket, a scream 10.1
skrik,
skrikene
skrive /2skrive/ skriver, to write 3 Ken
skrev,
skrevet
skrive under /2skrive 1uner/ skriver under, to sign 3 Ken
skrev under,
har skrevet under
et skrivebord /2skrivebur/ skrivebordet, a desk 3 Anna
skrivebord,
skrivebordene
skulle /2skle/ skal, will, shall 2 Ken
skulle,
har skullet
skulle ( skulle) /2skle/ would 9.2
Vocabulary 203
en skulptur /sklp1tr/ skulpturen, a sculpture 5 Peter

skulpturer,
skulpturene
skynde seg /2yne si/ skynder seg, to hurry (up) 9.2
skyndet seg,
har skyndet seg
slappe av /2lpe v/ slapper av, to relax 4 Ken
slappet av,
har slappet av
sliten /2litn/ slitent, tired 6 Anna
slitne
et slott /1lot/ slottet, a castle, palace 10.1
slott,
slottene
en slutt (cf. til /1lt/ slutten, an end 7.1
slutt) slutter,
sluttene
smake /2smke/ smaker, to taste 8.1
smakte,
har smakt
smertestillende /2smestilne/ smertestillende, painkilling 8.2
smertestillende
smile /2smile/ smiler, to smile 8.1
smilte,
har smilt
smittsom /2smitsom/ smittsomt, infectious 8.2
smittsomme
en SMS /esem1es/ SMSen, an SMS (Short 8.2
SMSer, Message Service)
SMSene
et smr /1smr/ smret butter 4 Ken
sm /1smo/ small 4 Maria
en smkake /2smokke/ smkaken, a cookie 10.2
smkaker,
smkakene
snakke /2snke/ snakker, to speak 1 Ken
snakket,
har snakket
snakkes /2snkes/ snakkes, to talk (to each 8.2
snaktes, other)
har snaktes
snakket /2snket/ spoke 5 Ken
( snakke)
snart /1sn/ soon 1 Maria
snill /1snil/ snilt, kind 5 Maria
snille
snu /1sn/ snur, to turn 7.2
snudde,
har snudd
204
sn /1sn/ snr, to snow 8.1

sndde,
har sndd
en sn /1sn/ snen snow 8.1
en sofa /1suf/ sofaen, a sofa, couch 7.2
sofaer,
sofaene
ei sol /1sul/ sola, a sun 6 Maria
soler,
solene
som /1som/ who, which, that, 7.1
what
en sort /1so/ sorten, a sort, kind 10.2
sorter,
sortene
Spania /1spni/ Spain 1 Maria
spansk /1spnsk/ Spanish 1 Anna
spennende /2spenene/ spennende, exciting 3 Peter
/2spenende/ spennende
spesiell /spesi1el/ spesielt, special 6 Maria
spesielle
spille /2spile/ spiller, to play 3 Maria
spilte,
har spilt
spise /2spise/ spiser, to eat 2 Peter
spiste,
har spist
spiste ( spise) /2spiste/ ate 5 Ken
en sport /1spo/ sporten sports 7.2
et sprk /1sprok/ sprket, a language 6 Peter
sprk,
sprkene
spurte /2spue/ asked 5 Maria
( sprre)
spr ( sprre) /1spr/ asks 6 Peter
sprre /2spre/ spr, to ask 2 Anna
spurte,
har spurt
Sri Lanka /sri 1lk/ Sri Lanka 7.2
stave /2stve/ staver, to spell 3 Ken
stavet,
har stavet
et stearinlys /ste1rinlys/ stearinlyset, a candle 8.1
stearinlys,
stearinlysene
en stefar /2stefr/ stefaren, a stepfather 7.1
stefedre,
stefedrene
Vocabulary 205
en stemning /2stemni/ stemningen, an atmosphere, 10.2

stemninger, mood
stemningene
stenge /2stee/ stenger, to close 2 Peter
stengte,
har stengt
stille /2stile/ quiet 3 Anna
sto ( st) /1stu/ stood 5 Anna
en stol /1stul/ stolen, a chair 3 Ken
stoler,
stolene
stoppe /2stope/ stopper, to stop 1 Peter
stoppet,
har stoppet
stor /1stur/ stort, big 3 Anna
store
Stortinget /2stuie/ Stortinget, 10.1
Norwegian
National
Assembly
stresset /2streset/ stresset, stressed 9.1
stressete
en student /st1dent/ studenten, a student 1 Anna
studenter,
studentene
en studentby /st1dentby/ studentbyen, a student village 2 Ken
studentbyer,
studentbyene
studere /st1dere/ studerer, to study 1 Anna
studerte,
har studert
en studieplan /2stdiepln/ studieplanen, a curriculum 6 Anna
studieplaner,
studieplanene
studiet /1stdie/ the programme, 6 Ken
(et studium) study
et studium /1stdim/ studiet, a course of study 6 Ken
studier,
studiene
ei stue /2ste/ stua, a living room 8.1
stuer,
stuene
en stund /1stn/ stunden, a moment, while 8.1
stunder,
stundene
et stykke /2styke/ stykket, a piece 5 Maria
stykker,
stykkene
206
en strrelse /2strelse/ strrelsen, a size 4 Anna

strrelser,
strrelsene
st /1sto/ str, to stand 2 Anna
sto,
har sttt
st opp /2stoop/ str opp, to get up 3 Peter
sto opp,
har sttt opp
et sukker /1suker/ sukkeret sugar 6 Anna
sulten /2sltn/ sultent, hungry 2 Peter
sultne
super /1sper/ supert, super 3 Maria
supre
svare /2svre/ svarer, to answer 4 Maria
svarte,
har svart
svart /1sv/ svart, black 4 Anna
svarte
ei svineribbe /2svineribe/ svineribba, a breast of pork, 10.2
svineribber, ribs
svineribbene
syk /1syk/ sykt, ill 8.1
syke
en sykkel /1sykel/ sykkelen, a bicycle 5 Maria
sykler,
syklene
sykle /2sykle/ sykler, to cycle 4 Maria
syklet,
har syklet
synes /2synes/ synes, to think 6 Maria
syntes,
har syntes
ske om /2ske om/ sker, to apply for 8.2
skte,
har skt
en sndag /1snd/ sndagen, a Sunday 10.1
sndager,
sndagene
en snn /1sn/ snnen, a son 7.1
snner,
snnene
et ssken /2ssken/ sskenet, a brother or sister, 3 Maria
ssken, sibling
ssknene
et sskenbarn /2sskenb/ sskenbarnet, a cousin 7.1
sskenbarn,
sskenbarna
Vocabulary 207
ei sster /2sster/ sstera, a sister 3 Maria

sstre,
sstrene
st /1st/ stt, sweet 6 Peter
ste
s /1so/ so, then 1 Maria
s ( se) /1so/ saw 5 Peter
s fint ()! /so 1fint/ what a nice (...)! 3 Maria
T
ta /1t/ tar, to take 1 Peter
tok,
har tatt
ta ut penger /t t 2peer/ to withdraw 4 Ken
money
en tablett /t1blet/ tabletten, a tablet 8.2
tabletter,
tablettene
takk /1tk/ thank you 1 Maria
takk skal du ha /1tk skl d 1h/ thank you 6 Ken
takke /2tke/ takker, to thank 2 Peter
takket,
har takket
et tall /1tl/ tallet, a figure, number 3 Ken
tall,
tallene
en tango /1tu/ tangoen, a tango 7.2
tangoer,
tangoene
et tangokurs /1tuk/ tangokurset, a tango dance 6 Maria
tangokurs, course
tangokursene
ei tann /1tn/ tanna, a tooth 3 Peter
tenner,
tennene
ei tante /2tnte/ tanta, an aunt 7.1
tanter,
tantene
ei tavle /2tvle/ tavla, a blackboard 7.2
tavler,
tavlene
en taxi /1tksi/ taxien, a taxi 2 Ken
taxier,
taxiene
en taxisjfr /2tksiofr/ taxisjfren, a taxi driver 2 Ken
taxisjfrer,
taxisjfrene
208
en te /1te/ teen tea 3 Anna

et teater /te1ter/ teateret, a theatre 10.1
teatre,
teatrene
en tekopp /1tekop/ tekoppen, a teacup 4 Maria
tekopper,
tekoppene
1
en tekstmelding / tekstmeli/ tekstmeldingen, a text message 8.2
tekstmeldinger, (SMS)
tekstmeldingene
en telefon /tele1fun/ telefonen, a telephone 6 Ken
telefoner,
telefonene
1
et telefonnummer /tele funumer/ telefonnummeret, a phone number 8.2
telefonnummer,
telefonnumrene
en telefonsamtale /tele1funsmtle/ telefonsamtalen, a telephone 10.2
telefonsamtaler, conversation
telefonsamtalene
2
telle / tele/ teller, to count 10.2
telte,
har telt
et tema 1
/ tem/ temaet, a subject, topic, 7.1
tema, theme
temaene
2
tenke / teke/ tenker, to think 3 Anna
tenkte,
har tenkt
2
tenne / tene/ tenner, to light, kindle 8.1
tente,
har tent
1
en tennis / tenis/ tennisen tennis 7.2
1
et termometer /trmu meter/ termometeret, a thermometer 8.2
termometer,
termometerne
ti /1ti/ ten 2 Peter
en tid /ti/ /tid/ tiden, a time 5 Maria
tider,
tidene
tidlig /2tili/ early 6 Peter
en tikroning /2tikruni/ tikroningen, ten-kroner-coin 4 Ken
tikroninger,
tikroningene
til /1til/ to 1 Ken
til sammen /til 1smen/ together, in all 4 Anna
til slutt /til 1lt/ finally, in the end, 7.1
eventually
tilbake /til1bke/ back 1 Peter
Vocabulary 209
en time /2time/ timen, an hour, 2 Maria

timer, appointment,
timene lesson, class
en ting /1ti/ tingen, a thing 6 Anna
ting,
tingene
en tirsdag /1ti/ tirsdagen, a Tuesday 2 Anna
tirsdager,
tirsdagene
to /1tu/ two 2 Anna
et tog /1to/ toget, a train 1 Ken
tog,
togene
tok ( ta) /1tuk/ took 5 Anna
et torg /1tor/ torget, a square 5 Anna
torg,
torgene
en torsdag /1to/ torsdagen, a Thursday 2 Peter
torsdager,
torsdagene
en torsk /1tok/ torsken, a cod 10.2
torsker,
torskene
traff ( treffe) /1trf/ met 5 Ken
ei trapp /1trp/ trappa, a staircase, stairs 3 Ken
trapper,
trappene
travel /1trvel/ busy 5 Anna
et tre /1tre/ treet, a tree 10.2
trr,
trrne
1
tre /tre/ three 2 Anna
2
treffe / trefe/ treffer, to meet 3 Peter
traff,
har truffet
et trehus /2trehs/ trehuset, a wooden house 5 Maria
trehus,
trehusene
trekke /2treke/ trekker, to draw, pull 4 Ken
trakk,
har trukket
trene /2trene/ trener, to exercise, train 6 Maria
trente,
har trent
trenge /2tree/ trenger, to need 4 Ken
trengte,
har trengt
ei trening /2treni/ treninga, a training session, 7.1
treninger, practice session,
treningene exercise
210
et treningskort /2trenisko/ treningskortet, gym membership 7.2

treningskort, card
treningskortene
trist /1trist/ trist, sad 8.2
triste
trives /2trives/ trives, to thrive, enjoy 6 Peter
trivdes, oneself
har trivdes
tro /1tru/ tror, to believe 5 Maria
trodde,
har trodd
Trondheim /2tronhim/ Trondheim 1 Ken
tror ( tro) /1trur/ believe 5 Maria
har truffet ( treffe) /2trufet/ has met 6 Anna
trygg /1try/ trygt, safe, secure 5 Maria
trygge
trtt /1trt/ trtt, tired 5 Peter
trtte
en tur /1tr/ turen, a trip 1 Peter
turer,
turene
en turist /t1rist/ turisten, a tourist 1 Maria
turister,
turistene
tusen /1tsn/ thousand 1 Peter
en TV /2teve/ TVen, a TV 7.2
TVer,
TVene
en TV-serie /2teveserie/ TV-serien, a TV series 7.2
TV-serier,
TV-seriene
tydelig /2tydeli/ tydelig, clear, explicit 9.2
tydelige
tykk /1tyk/ tykt, thick 4 Anna
tykke
typisk /1typisk/ typisk, typical 8.1
typiske
tysk /1tysk/ German 1 Peter
en tysker /1tysker/ tyskeren, a German 6 Peter
tyskere,
tyskerne
Tyskland /1tyskln/ Germany 1 Peter
trke /2trke/ trker, to dry 3 Peter
trket,
har trket
trke seg /2trke si/ trker seg, to dry oneself 3 Peter
trket seg,
har trket seg
Vocabulary 211
U
uhflig /1hfli/ uhflig, impolite, rude 9.1
uhflige
ei uke /2ke/ uka, a week 5 Anna
uker,
ukene
under /1ner/ under, below 3 Anna
undervise /2nervise/ underviser, to teach 6 Peter
underviste,
har undervist
et universitet /nivi1tet/ universitetet, a university 6 Anna
universiteter,
universitetene
unnskyld /1nyl/ excuse me 1 Maria
USA /es1/ USA 7.2
ut /1t/ out 3 Ken
ute /2te/ out, outside 3 Ken
uten /2tn/ without 5 Maria
utenfor /2tnfor/ outside 2 Anna
utsette /1tsete/ utsetter, to postpone 9.1
utsatte,
har utsatt
en utsikt /2tsikt/ utsikten, a view 10.1
utsikter,
utsiktene
en utstilling /1tstili/ utstillingen, an exhibition 10.1
utstillinger,
utstillingene
et utstyr /2tstyr/ utstyret equipment 3 Ken
V
vanlig /2vnli/ vanlig, usual, customary 10.2
vanlige
vanligvis /2vnlivis/ usually 7.2
vann /1vn/ vannet water 3 Maria
en vannkoker /1vnkuker/ vannkokeren, a kettle 3 Maria
vannkokere,
vannkokerne
vanskelig /2vnskeli/ vanskelig, difficult 5 Ken
vanskelige
vant til /1vnt til/ used to 8.1
var ( vre) /1vr/ was, were 5 Ken
varm /1vrm/ varmt, warm, hot 4 Anna
varme
212
varme /2vrme/ varmer, to warm 8.1

varmet,
har varmet
en varmegrad /2vrmerd/ varmegraden, one degree above 8.1
varmegrader, zero
varmegradene
varmere /2vrmere/ warmer 8.1
vaske /2vske/ vasker, to wash, clean 7.2
vasket,
har vasket
ved /1ve/ at, by, near, on, to 6 Ken
ved siden av /ve 1sidn v/ beside 3 Anna
et vedlegg /2vedle/ vedlegget, an attachment 9.1
vedlegg,
vedleggene
en vei /1vi/ veien, a road 2 Ken
veier,
veiene
en veileder /1vileder/ veilederen, a supervisor, 9.1
veiledere, guide
veilederne
veldig /2veldi/ very 5 Ken
velkommen /vel1komen/ welcome 1 Peter
en venn /1ven/ vennen, a friend 5 Ken
venner,
vennene
ei venninne /ve2nine/ venninna, a (female) friend 7.2
venninner,
venninnene
vennlig /2venli/ vennlig, friendly, kind 9.1
vennlige
venstre /2venstre/ left 2 Peter
vente /2vente/ venter, to wait 2 Anna
ventet,
har ventet
verken - eller /1vrken/ - /1eler/ neither - nor 10.2
ei veske /2veske/ veska, a handbag 2 Anna
vesker,
veskene
vet ( vite) /1vet/ know (present 3 Peter
tense)
vi /vi/ we 1 Maria
Vigelands- /2vielnsprken/ the Vigeland Park 10.1
parken
en vikingkonge /2vikikoe/ vikingkongen, a viking king 5 Peter
vikingkonger,
vikingkongene
Vocabulary 213
et vikingskip /2vikiip/ vikingskipet, a Viking ship 10.1

vikingskip,
vikingskipene
Vikingskips- /2vikiipshse/ the Viking Ship 10.1
huset Museum
viktig /2vikti/ viktig, important 5 Peter
viktige
vil ( ville) /1vil/ wants to, will 2 Ken
ville /2vile/ vil, wants to, will 2 Ken
ville,
har villet
et vindu /2vind/ vinduet, a window 3 Anna
vinduer,
vinduene
en vinter /1vinter/ vinteren, a winter 8.1
vintre,
vintrene
virkelig /2virkeli/ virkelig, really 8.1
virkelige
vise /2vise/ viser, to show 5 Ken
viste,
har vist
vise fram /vise 1frm/ /2vise viser fram, to show 4 Peter
viste fram,
frm/ har vist fram
et viskelr /2viskelr/ viskelret, an eraser 6 Peter
viskelr,
viskelrene
visste ( vite) /2viste/ knew 6 Peter
vite /2vite/ vet, to know 3 Peter
visste,
har visst
en volleyball /1volibl/ volleyballen, a volleyball 6 Maria
volleyballer,
volleyballene
vond /1vun/ vondt, painful, sore 8.2
vonde
vondt i halsen /1vunt i 1hlsn/ a sore throat 8.2
et vr /vr/ vret weather 8.1
vr s god! /vo1u/ you're welcome! 1 Maria
please! here you
are!
vre /2vre/ er, to be, exist 1 Ken
var,
har vrt
har vrt ( vre) /1v/ has been 6 Ken
vkne /2vokne/ vkner, to wake up 8.2
vknet,
har vknet
214

st /1st/ east 2 Peter
stlandet /2stlne/ Eastern Norway 10.1
et yeblikk /2yeblik/ yeblikket, a moment 2 Ken
yeblikk,
yeblikkene

/o/ to (infinitive 1 Maria
marker)
pen /2open/ pent, open 5 Maria
pne
pne /2opne/ pner, to open 10.2
pnet,
har pnet
et r /1or/ ret, a year 1 Ken
r,
rene
tte /2ote/ eight 2 Ken
Vocabulary 215
A
en adresse /1drese/ adressa, an adress 2 Ken
adresser,
adressene
Akershus /2kehs/ Akershus 10.1
akkurat /k1rt/ exactly, precisely 8.2
et album /2lbm/ albumet, an album 7.1
albumer,
albumene
aldri /2ldri/ never 3 Anna
alene /1lene/ alone 8.2
alle /2le/ all 6 Ken
allerede /le2rede/ already 4 Maria
alt (all) /1lt/ all, everything 3 Ken
alt mulig /1lt 2mli/ everything 10.2
alvorlig /l1voi/ alvorlig, serious 8.2
alvorlige
amerikansk /mri1knsk/ amerikansk, American 7.2
amerikanske
anbefale /2nbefle/ anbefaler, to recommend 10.1
anbefalte,
har anbefalt
andre /2ndre/ second, other 3 Anna
annen /2n/ anna (f), other 4 Peter
annet (n),
andre (pl)
annet /2nt/ other 10.2
(cf. annen)
et ansikt /2nsikt/ ansiktet, face 5 Maria
ansikter,
ansiktene
en antropologi /ntrupulu1i/ antropologien an anthropology 1 Anna
en appelsin /pel1sin/ appelsinen, an orange 8.1
appelsiner,
appelsinene
en arkitektstudent /rki1tektstdent/ arkitektstudenten, architecture 6 Anna
arkitektstudenter, student
arkitektstudentene
en arkitektur /rkitek1tr/ arkitekturen, an architecture 1 Anna
arkitekturer,
arkitekturene

Course Material PDF

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Course Material PDF

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

3

sta vregaard, Sissel Robbins,

Norwegian on the Web

2011 sta vregaard, Sissel Robbins, Birte Hillestad, Olaf Husby

Trykk: NTNU-trykk, Trondheim

Norwegian on the Web - NoW

What kind of course?

You will find Norwegian on the Web at http://www.ntnu.edu/now/intro

What will you learn?

Olaf Husby Sissel Robbins sta vregaard Birte Hillestad

Demonstrative pronouns ............................................................................................ 65

Present perfect ............................................................................................................ 93

CHAPTER 7 ........................................................................................................................... 101

CHAPTER 8 ........................................................................................................................... 113

Months ................................................................................................................. 126

CHAPTER 9 ........................................................................................................................... 129

CHAPTER 10 ......................................................................................................................... 143

Anna Valente Ken Robbins

Peter Maier Maria Gomez

Monika: Jeg heter Monika. Hva heter du?

Lars: Hvor kommer du fra?

en antropologi an anthropology litt a little

Maria: Unnskyld, snakker du norsk?

Maria mter Lisa neste dag

Maria: God morgen!

bare just, only kanskje perhaps, maybe

Peter: Unnskyld, hvor langt er det til Trondheim?

ei avis a newspaper en kilometer a kilometre

Anna reiser med y til Trondheim Foto: Norwegian

Maria reiser med bt Foto: Jrn Adde Trondheim Kommune

Personal pronouns - subject form

Verbs in the present tense

You add r to the infinitive to form the present tense:

Infinitive Present tense

Jeg kommer fra England.

Note that some verbs have irregular present tense forms:

Masculine: en brus a soda

Leaving out "en/ei/et"

When stating certain situations you can leave out en/ei/et:

Ken reiser med tog.

The same applies i.e. for occupations:

The conjunctions og (and) and men (but) connect sentences:

Jeg heter Anna, og jeg kommer fra Italia.

The most common question words are

hva what Hva heter du? What is your name?

Main clauses (sentences)

In a main clause the verb is the second element:

Jeg snakker norsk.

Jeg snakker ikke spansk.

Jeg snakker ogs spansk.

Hva heter du?

THE NORWEGIAN ALPHABET

The Norwegian alphabet contains 29 letters, 9 vowels and 20 consonants:

<> - <ae> "sr" "saer" weird

The Norwegian and English letters compared

Norwegian letter English reference

a Like <a> in "hard"

Countries Nationalities (adjectives) Languages

Norge norsk norsk

Ken tar en taxi fra sentralstasjonen

Anna tar ybussen til Trondheim

Det er mandag, og klokka er tte. Et tog stopper p Trondheim sentralstasjon. Ken gr av

Ken: Unnskyld, kan du hjelpe meg?