თბილისური პორტრეტი

XIX საუკუნის 30-იანი-80-იანი წლები

XIX saukunis pirvelive wlebSi saqarTveloSi

Camoyalibebas iwyebs erovnuli dazguri mxatvroba, `tfilisuri
portretuli skola“.
portretebSi gamosaxul pirTa umravlesoba qarTveli Tavad-
aznaurobaa.
`tfilisuri portretuli skolis“ arc erTi nimuSi xelmowerili ar
aris
ucnobi mxatvari, Tavadis
asuli salome
andronikaSvili
(wereTlis meuRle); tilo,
zeTi;
37X33; XIX s-is Sua wlebi;
sem – xelovnebis muzeumi.
mTavari ganmasxvavebeli niSnebi, romlebic am portretebSi gvxvdeba
aris erTgvari Taviseburi wardgena, utyvi,, statikuri dgoma,
ramdenadme gayinuli, SeCerebuli, dafiqsirebuli pozebi, zogierT
nimuSSi sakuTar TavSi Caxuruli, Caketili emocia, umetesad
sevda, xSirad erTgvari indeferentuloba.

es, upirveles yovlisa, udavod adgilobriv, tradiciul xatweras

mogvagonebs. Tumca ar aris gamoricxuli, rom am nimuSebze gavlena
moaxdina ruseTis periferiisa da, sarmatuli da Tundac ukrainuli
portretis nanaxma, magram uaRresad gadasxvaferebulma da
Taviseburad SenivTulma Taviseburebebmac.

xatebis msgavsad, aqac ar myardeba uSualo, konkretuli kavSiri

mayurebelTan, magram ganmasxvavebelia sruliad axleburi
ganwyobileba.
TiTqos Sua saukuneebis suliereba romantikulma sevdam Secvala.
es albaT epoqiseuli romantikuli ganwyobilebaa, romelic
XIX saukunis pirvel naxevarSi mTel evropasa da ruseTs moedo da
saqarTveloSic SemoaRwia. am skolis ukve Camoyalibebuli,
gaformebuli saxe emTxveva 1820-ian wlebSi warmoSobil qarTul
romantikul poezias
generali iason
WavWavaZe
Tavadi gurieli;
tilo, zeTi; 38X31; XIX s-
is Sua wlebi;
sem – xelovnebis muzeumi.
Tbilisuri portretebi mcire zomisaa.
isini ar gamoirCevian kompoziciuri mravalferovnebiT. adamianis
gamosaxuleba moTavsebulia tilos TiTqmis geometriul centr-
Si da sasuraTe sibrtyis did nawils ikavebs. suraTSi anturaJi an
minimumamdea dayvanili, an saerTod ar arsebobs, raTa mayureblis
yuradReba ar iqnes gadatanili centridan, saxidan da sxeulidan.
maTgan umetesobaSi foni sadaa, erTgvarovani da romelime erTi
feris. sam meoTxedSi gadmocemuli figurebi umetesad welamde an
muxlamdea gamosaxuli. maTi pozebi gawonasworebuli da statikuria.
iSviaTia or an ramdenimefiguriani, jgufuri kompoziciebi,
piriqiT, sakmaod xSiria wyviladi portretebi, romlebzec
gamosaxuli
pirebi sami meoTxediT arian erTmaneTisaken Sebrunebulni.
portretebis umetesoba zemoqmedebas axdens figuris metyveli
siluetiT.
ucnobi mxatvari,
Tavadis asuli salome
orbeliani
(aleqsandre WavWavaZis
meuRle); tilo, zeTi;
28X35;
XIX s-is Sua wlebi; sem
– xelovnebis muzeumi.
sxeulis gare moxazulobis SigniT samosi ZiriTadad daumuSavebelia
da erT brtyel lokalur laqad aRiqmeba. rogorc wesi,
konturi ar ikiTxeba, magram xazi sakmaod zustia, denadi, moqnili
da figuris siluets umetes nimuSebSi fonidan rbilad gamohyofs.
amgvari lokaluri laqebiT gadawyvetil sxeulze gansakuTrebiT
reliefuradaa amoZerwili plastikurad damuSavebuli saxe da xelebi.
TiTqmis miniaturuli ferweruli teqnikiT gadmoicema qsovilis
materialuroba, daxvewili naqargobis reliefi, margalitis
Tbili liclici, arcTu bolomde gamWvirvale leCaqi da saerTod
mTeli Cacmulobis esTetika. abreSumi, xaverdi, maqmanebi, oqromkediT
naqargi da iuveliruli morTuloba, rogorc formis mxriv,
aseve koloritulad, bolomde gaazrebulia da nawarmoebs
mxatvrulobas matebs.

Tbilisuri portretebis saerTo feradovan gadawyvetas erTi ZiriTadi

feri gansazRvravs, igi iTanxmebs da warmarTavs danarCenebs,
ganmsazRvreli ki, umeteswilad, Cacmulobis mniSvnelovani zomis
lokaluri laqebia.
ucnobi mxatvari, Tavad nikoloz ediSeris Ze muxran-
batonis ojaxi;
tilo, zeTi; 94,5X136; 1862; sem – xelovnebis muzeumi.
am skolis erT-erTi Taviseburi da saukeTeso nimuSi – ediSer
nikolozis Ze muxran-batonis ojaxuri portreti – Sesrulebulia
1862 wels qarTveli mxatvris mier, romelsac sofel muxranSi
eklesiac
mouxatavs. mravali TvisebiT es portreti `tfilisuri portretuli
skolis“ ti puri nimuSia. Tumca frontalurad gaSlili
mravalfiguriani kompozicia centris gamoyofiT, mis orive mxares
aqcentTa TanafardobiTa da wonasworobiT, masze gamosaxul pirTa
pozebisa Tu gamometyvelebaTa TavSekavebulobiT, simkacriTa da
gansulierebiT, gamoZaxils povebs qtitorTa Suasaukuneobriv
portretebTan.
plastikur nakvTTa modelirebaSi, am skolis zogierTi
nimuSis msgavsad, aqac freskuli mxatvrobis xerxebia gamoyenebuli:
Savi feri modelirebis gareSea datovebuli, Ria feris laqebi ki
modelirebulia tonTa Tanmimdevruli gradaciiT da damuSavebulia
TeTraTi. suraTis sazeimo, xalisiani, naTeli da amave dros
TavSekavebuli koloriti Seqmnilia gamosaxul pirTa feradi
samosis
sxvadasxva zomisa da monaxazis ZiriTadi lokaluri laqebis
ritmuli monacvleobiTa da urTierTdakavSirebiT.
aznaur
mirzaSvilis
meuRle
 gigo gabaSvili
1862-1936
1880-iani wlebis dasawyisidan TbilisSi moRvaweobas iwyebs qarTvel
mxatvarTa axali Taoba, romelic TiTqmis erT TwleulSi, 1850-1860
wlebSi, maT Sorisaa gigo gabaSvili.

maT msoflmxedvelobaze, mxatvrul gemovnebaze, garkveuli zegavlena

moaxdina samocianelTa ideebma da rusulma realisturma skolam,
kerZod, peredviJnikulma mxatvrobam.

1880-90-iani wlebi, rodesac ufrosi Taobis umetesoba moskovsa

da peterburgSi swavlobda, swored peredviJnikebis intensiuri
moRvaweobis periods emTxveva. is, rac qarTvelma mxatvrebma
ruseTidan Camoiyoles, princi puli siaxle iyo: pirvel rigSi,
Tematuri diapazonis Zlierad gafarToeba da garemomcvel
cxovrebasTan, yofasTan `pirdapiri“ kavSiris damyareba, portretisa
da evropul xelovnebaSi kultivirebuli sxva Janrebis – yofiTi
Janris, peizaJis, naturmortis, mravalfiguriani kompoziciis Casaxva.
gabaSvili jer swavlobda TbilisSi k. kepenis kerZo samxatvro
skolaSi da samxedro-istoriul muzeumSi f. rubosTan, Semdeg
ki – peterburgisa da miunxenis samxatvro akademiebSi.
Tavdapirvelad, saqarTvelosa da ruseTSi igi cdilobda
mxatvrobis srulyofas rogorc realisti, Semdeg evropis erT-
erTi mniSvnelovan samxatvro centSi, miunxenSi, rogorc Cans,
Tanadrouli mimdinareobebiTa da mxatvrobis filosofiur-
fsiqologiuri problemebiTac dainteresda.

realisturi periodi

gigo gabaSvilis saxviTi enisTvis prioritetuli iyo feriT

metyveleba, misi simdidre, mravalferovneba, ferweruli laqis
vitaloba, Tamami da moulodneli Sexamebebi. naTeli da mJReri ferebi
mxatvars xSirad TiTqos Temas da siuJetsac karnaxoben. amitom
xatavs igi mcxunvare SuadRis peizaJebs, mraval qsovilSi gaxveul,
danaoWebul, magram mziT ganaTebul moxuc mamakacTa portretebs,
Suaaziur mizgiTebs, minareTebsa da aRmosavlur samosSi gamowyobili
adamianebiT savse bazrebs, kalaTebidan gadmocvenil ferad
xils, feradovan peizaJebs, batalur scenebs Tu sxva dasxva
socialuri fenis warmomadgenelTa portret-ti pebs.
g. gabaSvili, generali amilaxvari;
tilo, zeTi;
124X110; sem – xelovnebis muzeumi
გიგო
გაბაშვილი.

სამარყანდის
ბაზარი
 კaxeli glexi
g. gabaSvili, Calmiani mamakaci;
tilo, zeTi;
19X15; 1894;
გიგო გაბაშვილი. ალავერდობა
გიგო გაბაშცილი. ხევსურთა ღრეობა
 გიგო გაბაშვილის მოდერნისტული (სიმბოლისტური)
ნამუშევრები

radikaluri gardatexa gigo gabaSvilis cnobierebaSi miunxenSi

gatarebulma wlebma moaxdina.

miunxenSi gigo gabaSvili xatavs mraval ferwerul da grafikul

suraTs, romlebSic aSkarad vlindeba evropuli, simbolisturi
mimdinareobis Taviseburebani.

rogorc cnobilia, simbolizmi, romelic XIX-XX saukuneTa mijnaze

warmoiSva. simbolisti mxatvrebi uaryofdnen realizms da
Tvlidnen, rom ferweras unda gadmoeca sulieris gancdebiT
aRsavse cxovreba, gaugebari, bundovani ganwyobilebebi, faqizi
grZnobebi, Tanac yovelive es gamoixateboda metaforulad.

siuJetebis umetesobas safuZvlad edo religiuri da miTologiuri

qveteqsti. amitom simbolistebis nawarmoebebi ganmsWvalulia
misticizmiT, zebunebrivisa da imqveyniuris SegrZnebiT. realizmis
uarmyofeli simbolistebi, fiqrobdnen, rom unda daxato mxolod is,
rasac verasodes dainaxav.
გიგო გაბაშვილი
XIX - XX საუკუნეების
მიჯნა
გიგო გაბაშვილი.
კოცნა, XIX - XX საუკუნეების მიჯნა
am namuSevrebisTvis damaxasiaTebeli sagangebod gamogonili idumali garemo,
fantastikuri da alegoriuli siuJetebi, sadac uzarmazar frTebSi gaxveuli,
gadaxlarTuli, SiSveli, eqspresiuli da dinamikuri figurebi xan mifrinaven,
xan cvivian, xanac miwas exeTqebian. amavdroulad maTi saxeebi gamZafrebulad,
erTmniSvnelovnad erotikulia.

გიგო გაბაშვილი
XIX - XX
საუკუნეების
მიჯნა
ნიკო ფიროსმანაშვილი