ARBEIDSOPPGAVE 2 (Arbeidsgiveransvar)

Absolutt ordgrense for arbeidsoppgave 2 er 1500 ord.

Hovedtemaet for arbeidsoppgave 2 er arbeidsgiveransvaret og innholdet i de
sentrale vilkrene i skl. 2-1.

Det mest sentrale vilkret i arbeidsoppgave 2 er den delen av skl. 2-1 som forutsetter
en vurdering av arbeidstakerens uaktsomhet, jf. at dette er et krav for
arbeidsgiveransvar etter lovteksten. Denne uaktsomhetsvurderingen bygger i stor
grad p den alminnelige culpavurderingen, alts den vurderingen som vi allerede har
behandlet i arbeidsoppgave 1.2.

I drftelsen av arbeidsoppgave 2 skal vurderingstemaene fra lovteksten i skl.
2-1 passes inn i problemstillingene som drftes. Culpadrftelsen m derfor ta
utgangspunkt i og tilpasses lovteksten i skl. 2-1. I tillegg m de vrige grunnvilkrene
for erstatning kort kommenteres, sammen med reglene i 5-1 og 5-2 om henholdsvis
medvirkning og lempning.

S lenge drftelsen er hjemlet i en lovbestemmelse, stilles det krav til presisjon med
hensyn til forankringen av de vurderingstema som drftes. Nr det gjelder
fastleggingen av innholdet i vilkrene, vil forarbeidene kunne gi retningslinjer. Her
som ellers i erstatningsretten, vil ogs hyesterettspraksis vre en sentral rettskilde.
Vi m dermed merke oss argumentasjonsmnsteret som Hyesterett bruker for
drfte samme rettssprsml i tilknytning til et lignende tilfelle, og hvordan de
hndterer sin egen tidligere praksis vedrrende lignende typetilfeller.


Praktikumsoppgave :

Eli Eike var en velkvalifisert gymnastikklrer med 15 rs praksis og utdannelse fra
idrettshyskolen i tillegg til lrerutdannelsen. En dag i september ledet hun en 6. klasse (11-
ringer) i innendrs gymnastikk i den parkettbelagte gymsalen ved Lindevg skole i Lindevg
kommune. Parketten var glatt og fin, ettersom den var blitt lakket under sommerferien. Eike
delte klassen i to. Guttene (12 elever) sparket fotball i den ene halvparten av salen, mens den
andre halvparten (12 jenter) hoppet hyde i den andre halvdelen. Fotballgruppen var delt i tre
lag, og de spilte kamper to lag mot hverandre etter tur. Slik var det til enhver tid 8 elever som
sparket fotball. Siden bare noen av elevene hadde husket ta med gymnastikksko, hadde Eike
beordret alle fotballspillerne om spille med bare ftter. Etter hvert hadde noen i
fotballgruppen blitt trste og gtt ut i garderoben for hente vann i plastkrus, som de tok med
seg inn i gymsalen. Dette hadde de ikke lov til, for gymnastikklrerne var opptatt av at vann
p glatt parkett ga lav friksjon, noe som kunne fre til skli-ulykker. Alle elevene hadde blitt
innprentet dette mange ganger. Likevel: En av elevene dyttet bort i en annen, slik at det kom
vann p fotballbanen. Ingen av de vanndrikkende elevene fant det bryet verd trke opp
vannet.
Eike ledet samtidig hydehoppvelsen i andre enden av salen. En av pikene, Ida, hadde
hoppet skjevt i forhold til madrassen og sltt hodet mot gulvet. Hun virket omtket, og Eike
hadde ftt henne til legge seg ned p en madrass mens de vrige elevene hoppet videre. Slik
kunne Eike flge med Idas medisinske tilstand mens de vrige elevene hoppet hyde. Eike s
i yekroken at de hvilende elevene i fotballgruppen i den andre delen av salen hadde plastkrus
og drakk vann. Hun ville imidlertid ndig forlate Ida for g bort skjenne p fotball-
gruppen. Hun bestemte seg for avvente litt for se om ikke Ida ble bedre. Under ett minutt
senere skjedde det en ulykke p fotballbanen. Eleven rnulf Loe lp i full fart over det vte
partiet, mistet fotfestet og skled med stor fart inn i en murvegg med hodet frst. Han pdro
seg en kraftig hjernerystelse og store smerter.. Etter lang tids sykeleie, hadde gutten delvis
lammelse i ene siden. Medisinsk sakkyndige mente at han ville bli 50 % ervervsmessig ufr.
rnulf Loe sakskte (ved sin advokat) Lindevg kommune og krevde barneerstatning jfr. skl.
3-2 a. Sprsmlet om den nrmere utmling av erstatning ble utsatt i pvente av at skaden skulle
stabilisere seg, jf. tvistemlsloven av 2005 16 - 1.
Drft og ta stilling til om Lindevg kommune er erstatningsansvarlig overfor rnulf
Loe.
Relevante dommene som skal leses er: Trampettdommen Rt. 1997 s. 1081,
Hydehoppdommen Rt. 2004 s. 2015.