GRUNNVILKRET OM

ANSVARSGRUNNLAG
ULOVFESTET OBJEKTIVT
ANSVAR
1. Generelt om ulovfestet
objektivt ansvar.
Historikk (Rt. 1875 s. 330 og Rt. 1905 s. 715)
Lrebokens overordnede, men lite veiledende,
vurderingstema: Hvem er nrmest til bre risikoen? Jf.
Nygaard s. 255-256 og s. 267-268 (sitat fra gesimsdommen).
Legislative hensyn
Ekspropriasjonshensyn
Pulveriserings- og forsikringshensyn
konomisk prevensjon
Kriteriene stadig, typisk og ekstraordinr risiko
Diskusjonen om minstekrav eller momenter. Jf. Nygaard s.
255.
2. Krav til risikokilde og
tilknytning til risikoen
Historisk utgangspunkt: Ansvaret gjaldt farlig bedrift
Ansvaret for ting eller innretninger
Gesimsdom Rt. 1939 s. 766
Det m trekkes en grense mot enkeltstende handlinger eller
hendelser, jfr krav om stadig risiko. Slike hendelser m
vurderes etter culpanormen eller arbeidsgiveransvaret.
Den psttte skadevolderens tilknytning til risikokilden
Lftekrandommen i Rt. 1969 s. 109 (eier/leietaker)
Dynamittlagerdommen i Rt. 1983 s. 1052 (eier/innehaver)

3. Stadig risiko
Vurderingstema: Erfaringsmessig uunngelige konsekvenser
(Stagboltdommen i Rt. 1948 s. 719, p s. 721)
Vurderingen kan bygge p alminnelige erfaringer/naturlover
(reallover): Gesimsdommen i Rt. 1939 s. 766 m regnes med
den mulighet at deler av en gesims kan falle ned. Jf.
Nygaard s. 262.
Vurderingen kan bygge p faktisk frekvens: Klatredom I i Rt.
1940 s. 16 rvisst tilbakevendende fenomen. Jf. Nygaard s.
263.
Problematisering: Sjeldne tilfeller, men permanent risiko
Vaksinedom i Rt. 1960 s. 841. Jf. Nygaard s. 262.
Vurderinger bygget p virksomhetens stadighet:
Knallperledom I i Rt. 1909 s. 851 (p s. 853): virksomhed af
meget stort omfang. (Risikoen regnet som stadig).
Knallperledom II i Rt. 1917 s. 202 (p s. 210): leilighetsvis i
et hist begrnset omfang. (Risikoen ikke regnet som stadig.)
Absolutt vilkr? Rt. 1993 s. 1201, Rt. 1931 s. 513. Jf. Nygaard
s. 262.
4. Typisk risiko
Vurderingstema: en for driften typisk
skadeforvoldelse? (Kullstykkedommen i Rt. 1936 s.
345 (p s. 346))
Typisk i forhold til hva? Skadens art (klatredom I i
Rt. 1940 s. 16) eller mten skaden skjedde p
(hesjetrdommen i Rt. 1933 s. 475), jf. Nygaard s.
264-265.
Sprsmlet om risikoen er typisk, besvares
bekreftende i kullstykkedommen. Jf. Nygaard s. 264.
Ikke typisk risiko i Rt. 1935 s. 951 og i
stagboltdommen i Rt. 1948 s. 719. Jf. Nygaard s. 264.
Problematisering av mten skaden skjedde p:
Forbeholdet for srlig kraftig vind i
mnepannedommen i Rt. 1972 s. 965

5. Ekstraordinr risiko
Vurderingstema: Er risikoen uventet eller upregnelig sett
fra skadelidtes side? Dagliglivets risiko som mlestokk, jf.
Nygaard s. 269-270.
Differensiering ut fra skadelidte, jf. Nygaard s. 268-269.
Fra rettspraksis: Gesimsdommen i Rt. 1939 s. 766
ekstraordinr risiko. Jf. Nygaard s. 267-268.
Fra rettspraksis: Florisdommen i Rt. 1966 s. 1532 - ikke
ekstraordinr risiko.
Vurdering ut fra gradsdifferansen: Gimlemodommen i Rt.
1960 s. 429. Florisdommen. Jf. Nygaard s. 269-270.
Vurdering ut fra skadeutslagets karakter for den konkrete
skadelidte, jf. ekspropriasjonshensynet: Vaksinedommen i
Rt. 1960 s. 841 og Fuglevatndommen i Rt. 1986 s. 1019. Jf.
Nygaard s. 270-272.
Srlig om Rykedommen i Rt. 2003 s. 1546
6. Rykedommen i Rt. 2003 s.
1546, p s. 1564:
I denne siste 10-rsperioden fr de endelige
konklusjoner kunne trekkes, var sammenhengen
mellom ryking og helseskader ikke ukjent for den
alminnelige kvinne og mann. Og den gang som n
var det helt opp til den enkelte om man valgte ta
sjansen. Det sentrale for meg er at det ogs p den tiden
m ha vrt alminnelig kjent at sigarettrking kunne
innebre en risiko for alvorlig helseskade, og at
risikoen for slik skade i alle fall i noen grad ville ke
dersom sigarettforbruket var stort. Slik jeg ser saken,
er det ikke ndvendig med noen mer nmasket analyse
p dette punkt.
7. Teknisk svikt
Srtrekk: Den tekniske svikten utgjr noe
ekstraordinrt, noe uventet eller upregnelig.
Risikoen m ogs her vre stadig og typisk.
Styrestagdommen i Rt. 1916 s. 9. Jf. Nygaard s.
272.
Heisdommen i Rt. 1957 s. 1097. Jf. Nygaard s.
273.

8. Objektivt ansvar for uforsvarlig
ordning, jf. Nygaard s. 275-279
Srskilt objektivt ansvarsgrunnlag som i lreboken er
bygget p vurderingstemaet i noen f konkrete dommer.
Trikkedommen i Rt. 1948 s. 1111, epileptikerdommen i Rt.
1970 s. 1192, gulvlukedommen i Rt. 1991 s. 1303 og
vindushoppdommen i Rt. 2000 s. 388.
Forholdet til ulovfestet objektivt ansvar: Ansvaret i
dommene bygger p stadig, typisk og ekstraordinr
risiko, men vurderingen knyttes til sikkerhetsmangelen. I
tillegg bygges det p at risikoen av unngelig.
Forholdet til culpanormen: Ptakelig risiko som kan
fjernes med enkle midler i de nevnte dommene, men ingen
konkrete personer pekes ut som uaktsomme.
Forholdet til arbeidsgiveransvar: Likhetstrekk med
arbeidsgiverens ansvar for anonyme og kumulative feil,
men dommene krever ikke en mer avgrenset krets av
personer som skulle handlet annerledes.
Vindushoppdommen i Rt. 2000 s.
388
Den manglende vindussikringen utgjorde imidlertid en
srpreget og ekstraordinr risiko i forhold til de risiki
slike pasienter ellers mter p sykehuset. Jeg tilfyer at
risikoen i dette tilfellet har vrt av mer generell
karakter enn tilfellet var i epileptikerdommen i Rt 1970
1192. Mens radiatoren i sistnevnte dom representerte
en risiko bare for denne skadelidte og ikke for andre
som ble innsatt p cellen, innebar den manglende
vindussikringen en risiko ogs for andre pasienter som
ble innlagt ved avdelingen. .
Det er her tale om en sikkerhetsmessig svakhet ved
bygningen som kunne ha vrt fjernet med etter
forholdene relativt beskjedne konomiske midler
kr. 100 000 eksklusive arbeidsomkostninger.