Norges Grunnlov

Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.
fm Page 1 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Dokument 19
(2011–2012)
Rapport til Stortingets presidentskap fra Grunnlovsspråkutval-
get om utarbeidelse av språklig oppdaterte tekstversjoner av
Grunnloven på bokmål og nynorsk
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget om utarbeidelse av

språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven på bokmål og
nynorsk
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 2 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Dokument 19
(2011–2012)
Rapport til Stortingets presidentskap fra Grunnlovsspråkutvalget om utarbei-
delse av språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget om utarbei- grunnlovsforslagene utarbeidet av Menneskerettig-

delse av språklig oppdaterte tekstversjoner av hetsutvalget i Dokument 16 (2011–2012) til nynorsk,
Grunnloven på bokmål og nynorsk og språklig kvalitetssikre Menneskerettighetsutval-
gets forslag utformet på tidsmessig bokmål».
Utvalget har fullført oppdraget i henhold til man-
Stortinget presidentskap oppnevnte 31. mai 2012 et datet og tidsfristen som ble fastsatt ved oppnevnin-
utvalg som fikk i oppdrag å «utarbeide nye, språklig gen. Utvalget legger med dette frem forslag til nye
oppdaterte versjoner av Grunnloven på tidsmessig språkversjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål
bokmål og nynorsk». Utvalget skulle også «omsette, og nynorsk. Rapporten inneholder også forslag til
til begge målformer, grunnlovsforslag som allerede nye språkversjoner av fremsatte grunnlovsforslag og
er fremsatt eller fremsettes før avbrytelsen av Stor- Menneskerettighetsutvalgets forslag.
tingets forhandlinger i juni i år», og i tillegg «omsette
Oslo, 17. september 2012
Hans Petter Graver

(leder)
Øystein Baardsgaard Bård Eskeland
Kyrre Grimstad Eirik Holmøyvik

Innhold
Side Side
1. Innledning................................................ 7 Til overskriften til kapittel B..................... 20
1.1 Rapportens innhold og Til § 3........................................................ 20
oppbygning............................. 7 Til § 4 ....................................................... 21
1.2 Bakgrunnen for oppnevningen Til § 5........................................................ 21
av Grunnlovsspråkutvalget..... 7 Til § 6........................................................ 21
1.3 Utvalgets sammensetning Til § 7........................................................ 23
og mandat ............................... 8 Til § 8........................................................ 23
1.4 Utvalgets arbeid...................... 9 Til § 9........................................................ 24
Til § 11...................................................... 25
2. Generelt om språket i Grunnloven........ 9 Til § 12...................................................... 26
2.1 Bakgrunnen for dagens Til § 13...................................................... 27
grunnlovsspråk ....................... 9 Til § 14...................................................... 28
2.2 Språket fra revisjonen i 1903 Til § 15...................................................... 28
som norm for utforming av Til § 16...................................................... 29
nye grunnlovsbestemmelser ... 10 Til § 17...................................................... 30
2.3 Nynorsk som grunnlovsspråk. 11 Til § 18...................................................... 31
Til § 19...................................................... 32
3. Utvalgets generelle vurderinger............. 11 Til § 20...................................................... 33
3.1 Utvalgets tolkning av Til § 21...................................................... 33
mandatet: grunnleggende Til § 22...................................................... 34
retningslinjer for utvalgets Til § 23...................................................... 36
arbeid ...................................... 11 Til § 24...................................................... 36
3.2 Nynorskversjonen: mellom Til § 25...................................................... 37
den nynorske tradisjonen og Til § 26...................................................... 38
bokmålsversjonen................... 12 Til § 27...................................................... 39
3.3 Bokmålsversjonen: moderat Til § 28...................................................... 39
stil ........................................... 13 Til § 29...................................................... 40
3.4 Enkelte språklige vurderinger 14 Til § 30...................................................... 41
3.4.1 Stor eller liten forbokstav? ..... 14 Til § 31...................................................... 42
3.4.2 Kjønnsnøytralitet ................... 14 Til § 32...................................................... 42
3.4.3 Modale hjelpeverb, Til § 34...................................................... 42
rettigheter, plikter og forbud .. 15 Til § 35...................................................... 42
3.4.4 Regjering, regjeringsform, Til § 36...................................................... 43
statsform, statsstyrelse............ 15 Til § 37...................................................... 43
3.4.5 Konstitusjon, grunnlov ........... 16 Til § 39...................................................... 44
3.4.6 Beslutning, avgjerd, vedtak .... 16 Til § 40...................................................... 44
3.4.7 Beskikke, utnevne/utnemne.... 17 Til § 41...................................................... 45
3.5 Regeltekniske endringer i Til § 43...................................................... 45
oppbygningen av Til § 44...................................................... 46
bestemmelsene........................ 17 Til § 45...................................................... 47
3.6 Oppsummering: Hvor Til § 46...................................................... 47
moderne er de nye grunnlovs- Til § 47...................................................... 48
tekstene? ................................. 17 Til § 48...................................................... 48
Til overskriften til kapittel C..................... 48
4. Merknader til de enkelte Til § 49...................................................... 49
bestemmelsene ......................................... 18 Til § 50...................................................... 49
4.1 Merknader til bestemmelsene Til § 51...................................................... 50
i Grunnloven .......................... 18 Til § 53...................................................... 50
Til Grunnlovens «preambel» ................... 18 Til § 54...................................................... 50
Til Grunnlovens tittel................................ 19 Til § 55...................................................... 51
Til overskriften til kapittel A .................... 19 Til § 57...................................................... 51
Til § 1........................................................ 19 Til § 58...................................................... 52
Til § 2........................................................ 20 Til § 59...................................................... 52
Side Side
Til § 60...................................................... 54 4.2 Fremsatte grunnlovsforslag:
Til § 61...................................................... 54 Nye tekstversjoner med
Til § 62...................................................... 55 merknader.............................. 86
Til § 63...................................................... 56 Til Grunnlovsforslag 1 (2011–2012) ........ 87
Til § 67...................................................... 58 4.3 Menneskerettighetsutvalgets
Til § 68...................................................... 58 forslag i Dokument 16
Til § 69...................................................... 59 (2011–2012): Nye tekst-
Til § 71...................................................... 59 versjoner med merknader ....... 90
Til § 73...................................................... 60 § 49 annet punktum skal lyde: .................. 90
Til § 74...................................................... 61 Overskriften til kapittel E skal lyde: ......... 90
Til § 75...................................................... 62 § 92 skal lyde: ........................................... 91
Til § 76...................................................... 64 § 93 skal lyde: ........................................... 91
Til § 77...................................................... 65 § 94 skal lyde: ........................................... 92
Til § 78...................................................... 65 § 95 skal lyde: ........................................... 92
Til § 79...................................................... 66 § 96 nytt annet, tredje og fjerde ledd
Til § 80...................................................... 67 skal lyde: ................................................... 93
Til § 81...................................................... 67 § 98 skal lyde: ........................................... 93
Til § 82...................................................... 68 § 99 skal lyde: ........................................... 93
Til § 83...................................................... 68 § 101 skal lyde: ......................................... 94
Til § 84...................................................... 68 § 102 skal lyde: ......................................... 94
Til § 85...................................................... 69 § 103 skal lyde: ......................................... 95
Til overskriften til kapittel D .................... 69 § 104 skal lyde: ......................................... 95
Til § 86...................................................... 70 § 106 skal lyde: ......................................... 96
Til § 87...................................................... 71 § 107 skal lyde: ......................................... 96
Til § 88...................................................... 71 § 108 skal lyde: ......................................... 96
Til § 90...................................................... 71 § 109 skal lyde: ......................................... 97
Til § 91...................................................... 72 § 110 første ledd skal lyde: ....................... 97
Til overskriften til kapittel E..................... 72 § 111 skal lyde: ......................................... 98
Til § 92...................................................... 73 § 112 skal lyde: ......................................... 98
Til § 93...................................................... 74 § 113 skal lyde: ......................................... 98
Til § 94...................................................... 75 § 114 skal lyde: ......................................... 99
Til § 95...................................................... 76 § 115 skal lyde: ......................................... 99
Til § 96...................................................... 76 § 116 skal lyde: .........................................100
Til § 97...................................................... 77
Til § 98...................................................... 77 5. Utvalgets forslag......................................100
Til § 99...................................................... 78
Til § 100.................................................... 79 Litteraturliste med forkortelser....................... 123
Til § 101.................................................... 80
Til § 102.................................................... 80
Til § 103.................................................... 81
Til § 104.................................................... 81
Til § 105.................................................... 82
Til § 106.................................................... 83
Til § 107.................................................... 83
Til § 108.................................................... 83
Til § 109.................................................... 84
Til § 110.................................................... 84
Til § 110 a ................................................. 85
Til § 110 b................................................. 85
Til § 110 c ................................................. 85
Til § 111.................................................... 86
Til § 112.................................................... 86
Dokument 19 – 2011–2012 7
1. Innledning utvalgets forslag og alternativer komme til behand-

ling i neste valgperiode.
1.1 Rapportens innhold og oppbygning
Utvalget har tenkt seg at det ved behandlingen av
I denne rapporten fremlegges forslag til språklig forslaget i neste periode først voteres over det helhet-
reviderte utgaver av Grunnloven på tidsmessig bok- lige primærforslaget. Hvis de to nye grunnlovstekste-
mål og nynorsk. Det er også utarbeidet nye versjoner ne blir vedtatt, kan det så voteres over alternativene.
på bokmål og nynorsk av de fire grunnlovsforslagene Hvis et alternativ til en bestemmelse blir vedtatt, vil
som er blitt fremsatt i inneværende periode, og for- det erstatte den tilsvarende bestemmelsen i den teks-
slagene til nye grunnlovsbestemmelser i Menneske- ten som ble vedtatt like før. Utvalgets forslag er satt
rettighetsutvalgets rapport fra januar 2012 (Doku- opp etter denne tankegangen.
ment 16 (2011–2012)). Utvalget har ikke satt opp de andre tekstene på
Kapittel 1 inneholder en oversikt over bakgrun- samme måte. De fire grunnlovsforslagene er allerede
nen for oppnevningen av Grunnlovsspråkutvalget, en fremsatt i originalspråkversjon, og Menneskerettig-
redegjørelse for utvalgets sammensetning og mandat hetsutvalgets forslag er for tiden til behandling i kon-
og til slutt en beskrivelse av utvalgets arbeid. troll- og konstitusjonskomiteen. Det er derfor usik-
Kapittel 2 inneholder en redegjørelse for dagens kert hvordan utvalgets forslag til nye versjoner av
grunnlovsspråk og skikken med å bruke de gamle disse forslagene vil bli fulgt opp. Utvalget har derfor
språknormene ved utforming av nye grunnlovsbe- nøyd seg med å formulere disse tekstene i punkt 4.2
stemmelser. Det er også redegjort for tidligere over- og 4.3, sammen med enkelte særmerknader.
settelser av Grunnloven til nynorsk. Som vedlegg til rapporten er det gitt en liste over
I kapittel 3 beskrives utgangspunktene for utar- forkortelser som er brukt som kildehenvisninger.
beidelsen av de nye grunnlovstekstene. Den viktigste
forutsetningen er utvalgets mandat, som utvalget har 1.2 Bakgrunnen for oppnevningen av Grunn-
tolket og utdypet i punkt 3.1. I punkt 3.2 og 3.3 er det lovsspråkutvalget
angitt en del generelle språklige normer og vurderin-
ger som utvalget har lagt til grunn for sitt arbeid. Der- I Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008), fremmet
etter er det gitt vurderinger av enkelte gjennomgåen- av Finn-Erik Vinje og Carl I. Hagen og formelt frem-
de trekk, som språklig kjønnsnøytralitet, modale satt av Carl I. Hagen, ble det foreslått en fullstendig
hjelpeverb og nye uttrykk for begreper som er brukt språklig revisjon av Grunnloven. I forslaget var den
flere steder i Grunnloven. I punkt 3.5 er det beskrevet gjeldende grunnlovsteksten skrevet om til en «mode-
noen regeltekniske aspekter. rat-konservativ variant» av moderne bokmål. I moti-
I kapittel 4 har utvalget gitt særskilte merknader vene for forslaget var det gitt en beskrivelse av bak-
til hver enkelt paragraf i Grunnloven i den grad det grunnen og behovet for en språklig revisjon, og en
har vært noe å bemerke utover de generelle vurderin- begrunnelse for de språklige normene som forslaget
gene i kapittel 3 (punkt 4.1). For å lette sammenlik- var utformet etter. Vesentlige deler av motivene for
ningen av de tre tekstversjonene har utvalget satt dem dette forslaget er gjengitt i punkt 2.1 og 2.2 nedenfor.
opp ved siden av hverandre med merknader under. På Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) (heretter
samme måte har utvalget satt opp de tre tekstversjo- også kalt Vinjes forslag) ble behandlet av kontroll- og
nene av alle grunnlovsforslag som er fremmet hittil i konstitusjonskomiteen. Komiteen holdt 1. mars 2012
perioden (punkt 4.2), og av Menneskerettighetsutval- en åpen høring om forslaget, med innlegg fra blant
gets forslag til nye grunnlovsbestemmelser (punkt andre professor emeritus Finn-Erik Vinje, professor
4.3). I de to sistnevnte punktene er det gitt færre sær- Eivind Smith, professor Aanund Hylland, sivilom-
merknader til hver paragraf, ettersom disse omarbei- budsmann Arne Fliflet og Språkrådet ved direktør
delsene bygger på mange av de samme vurderingene Arnfinn Muruvik Vonen.
som er beskrevet i merknadene til Grunnloven. I komiteens innstilling om forslaget, Innst. 276 S
Utvalgets forslag til omarbeidede grunnlovsteks- (2011–2012), ga en samlet komité uttrykk for at den
ter er tatt inn i kapittel 5. Utvalget har utformet det var enig i at det var behov for en språklig modernise-
som ett samlet forslag, med én bokmålstekst og én ring av Grunnloven:
nynorsktekst. Etter de fullstendige tekstene, som er
utvalgets primærforslag, er det tatt inn alternative «Komiteen deler forslagsstillernes syn på at
Grunnlovens gammelmodige dansk-norske språk-
forslag til en del bestemmelser. Tanken med dette er drakt fra 1903 er vanskelig å lese i dag. Grunnloven
at utvalgets forslag i kapittel 5, med begge primær- bør moderniseres rent språklig for å bli et enda mer
forslagene og alle alternativene, kan fremmes som et levende dokument i det norske folkestyret.
formelt grunnlovsendringsforslag (eventuelt med Komiteen trekker fram at den norske Grunnloven
endringer eller ytterligere alternativer). Dette må gjø- er den nest eldste konstitusjonen i kontinuerlig bruk
i verden. Den har blitt endret mange ganger siden
res senest på det siste stortingsmøtet i inneværende 1814, men har likevel utgjort en stabiliserende kraft i
sesjon, som er 28. september 2012. I så fall vil alle norsk historie. En gjennomgående språklig oppgra-
8 Dokument 19 – 2011–2012
dering av Grunnloven har skjedd en gang før, og ko- Innst. 276 S (2011–2012) ble behandlet i Stortin-
miteen understreker at denne type moderniseringer get 21. mai 2012, og i tråd med komiteens tilråding
ikke er i strid med Grunnlovens ånd. I perioder har ble Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) ikke ved-
språklige endringer vært en ren administrativ sak,
mens Stortinget i det siste har behandlet enhver tatt. Derimot fattet Stortinget følgende vedtak (med
språklig endring som en grunnlovsendringssak etter 151 mot 12 stemmer):
Grunnloven § 112.»
«Stortinget ber Presidentskapet bidra til å få utar-
Flertallet i komiteen gikk likevel imot å vedta beidet oppdaterte språklige versjoner av Grunnloven
forslaget slik det forelå. Begrunnelsen var ikke at det på bokmål og nynorsk. I dette arbeidet skal det legges
til grunn at de to versjonene skal være likestilte og at
var noe galt i forslaget i seg selv, men at en moderni- den språklige moderniseringen ikke skal endre reali-
sering av grunnlovsspråket burde omfatte begge offi- teten i den gamle (någjeldende) Grunnloven. De nye
sielle målformer: versjonene må foreligge slik at de kan fremmes som
grunnlovsforslag innen 28. september 2012. Stortin-
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, So- get bør tilstrebe å få vedtatt de to nye utgavene i ju-
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at bileumsåret 2014.»
Grunnloven må foreligge i begge de to offisielle mål-
formene i Norge, bokmål og nynorsk. Av denne For å etterkomme Stortingets anmodning opp-
grunn alene avviser derfor disse medlemmer forsla- nevnte Stortingets presidentskap 31. mai 2012 et ut-
get fra Hagen og Vinje. Det er urimelig at Grunnlo- valg for utarbeidelse av språklig oppdaterte tekstver-
ven bare foreligger på én av de offisielle målformene sjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og ny-
i Norge. Det er ikke et tungtveiende argument at
Grunnloven med versjoner på begge målformer kan norsk (i denne rapporten kalt Grunnlovsspråkutval-
medføre juridisk tolkningsstrid. En rekke land har get eller bare utvalget).
grunnloven formulert i ulike språk. Canada, Finland
og Sveits er eksempler på flerspråklige land der kon- 1.3 Utvalgets sammensetning og mandat
stitusjonen på en selvsagt og juridisk uproblematisk
måte foreligger på landenes forskjellige offisielle I møte 31. mai 2012 oppnevnte Stortingets presi-
språk – språk med betydelig større forskjell seg i dentskap følgende medlemmer til Grunnlovsspråkut-
mellom enn mellom skriftspråkene bokmål og ny- valget:
norsk.
Disse medlemmer ber Presidentskapet legge til
rette for å utarbeide Grunnloven i tidsriktig skrift- professor og dekan Hans Petter Graver, Juridisk fa-
språk på begge målformer, én versjon på bokmål og kultet, Universitetet i Oslo (leder)
én versjon på nynorsk. Disse medlemmer legger til førsteamanuensis Eirik Holmøyvik, Juridisk fakultet,
grunn at Stortinget ser de to versjonene som likestilte
på alle vis, at den språklige moderniseringen ikke Universitetet i Bergen
endrer realitetene i Grunnloven og at de to nye ver- rådgiver Øystein Baardsgaard, Språkrådet
sjonene skal forholde seg til nøyaktig samme konsti- rådgiver Bård Eskeland, Språkrådet
tusjonelle tolkningstradisjon. Disse medlemmer for- spesialrådgiver Kyrre Grimstad, Stortingets adminis-
utsetter at både nødvendig juridisk og filologisk
kompetanse blir benyttet, og at de oppdaterte versjo- trasjon
nene blir fremmet som grunnlovsforslag før fristen
for å fremme slike forslag går ut 28. september 2012. Utvalget ble samtidig gitt følgende mandat:
Derved kan grunnlovsendringene behandles tidlig i
kommende stortingsperiode slik at den språklige for- «Utvalget skal utarbeide nye, språklig oppdaterte
nyede Grunnloven på begge målformer kan foreligge versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og
til 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. nynorsk. Det skal tas sikte på å utforme grunnlovsbe-
Disse medlemmer mener dagens ordning med stemmelsene i et mest mulig forståelig språk etter
obligatorisk språksikring av grunnlovsforslag bør vi- gjeldende rettskrivningsnormer for bokmål og ny-
dereføres og tilpasses den nye ordningen med Grunn- norsk. Det skal legges til grunn for arbeidet at de to
loven på begge målformer, slik at den settes i stand målversjonene av Grunnloven skal være likestilte og
til å påse at også alle nye grunnlovsforslag heretter ha samme rettslige status.
blir formulert på korrekt bokmål og nynorsk.» Et overordnet hensyn skal være at de språklige
endringene i minst mulig grad skal berøre menings-
Et mindretall bestående av komitémedlemmene innholdet i de enkelte bestemmelsene, og at de to
fra Høyre og Fremskrittspartiet gikk prinsipalt inn språkversjonene i minst mulig grad skal kunne tolkes
for å vedta Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008), ulikt. Samtidig skal det være et siktemål å endre
grunnlovsbestemmelsene så lite som mulig i forhold
men ville «subsidiært gå inn for at en igangsetter ar- til den någjeldende teksten.
beidet med å fremme nytt forslag til grunnlovsend- Dersom det ikke lar seg gjøre å omskrive en
ringer som medfører at en kan få Grunnloven i begge grunnlovsbestemmelse i et tidsmessig språk uten at
språkdrakter». Medlemmene fra Kristelig Folkeparti det kan ha konsekvenser for meningsinnholdet, eller
og Venstre gikk imot både Grunnlovsforslag nr. 16 bestemmelsen må omformuleres for at den skal gi
korrekt uttrykk for meningsinnholdet, kan utvalget
(2007–2008) og forslaget om å utarbeide nye språk- utarbeide alternative versjoner av bestemmelsen,
versjoner på bokmål og nynorsk. eventuelt bare for én av målversjonene. I slike tilfel-
Dokument 19 – 2011–2012 9
ler bør fortrinnsvis minst én versjon ligge tettest mu- lovsspråket og behovet for en språklig fornyelse av
lig opptil den språklige utformingen av originalteks- Grunnloven. De forholdene det pekes på der, er en
ten, og minst én versjon gi mest mulig dekkende ut- viktig del av bakgrunnen for at Stortinget ba Stortin-
trykk for meningsinnholdet i den originale teksten.
De språklige og juridiske vurderingene utvalget gjør gets presidentskap om å «utarbeide nye, språklig
i slike og andre tilfeller, bør begrunnes i den medføl- oppdaterte versjoner av Grunnloven på tidsmessig
gende rapporten til presidentskapet. bokmål og nynorsk», og for at presidentskapet opp-
Utvalget skal også omsette, til begge målformer, nevnte det nærværende utvalget. Beskrivelsen gjen-
grunnlovsforslag som allerede er fremsatt eller frem-
settes før avbrytelsen av Stortingets forhandlinger i gis derfor her:
juni i år, eller språklig kvalitetssikre slike grunnlovs-
forslag fremsatt i en moderne språkform. I tillegg «Grunnloven foreligger i et foreldet språk, og
skal utvalget omsette grunnlovsforslagene utarbeidet teksten kan av den grunn være vanskelig tilgjengelig
av Menneskerettighetsutvalget i Dokument 16 for mange mennesker i dag. Dette gjelder ikke bare
(2011–2012) til nynorsk, og språklig kvalitetssikre for de gamle bestemmelser med forankring i 1800-
Menneskerettighetsutvalgets forslag utformet på tallet, men også for nye. Ifølge etablert praksis skal
tidsmessig bokmål. nemlig nye grunnlovsbestemmelser formuleres i
Utvalgets rapport til Stortingets presidentskap samme gammeldagse språkform.
med fullstendige utkast til nye, språklig oppdaterte Det står imidlertid ingenting i Grunnloven om
versjoner av Grunnloven, og omsetting og kvalitets- hvilken språkform nye bestemmelser skal utformes i.
sikring av grunnlovsforslag som nevnt, skal avgis til Grunnlovens ortografi har – i motsetning til hva
Stortingets presidentskap senest mandag 17. septem- mange tror – ikke stått uendret siden 1814. De som
ber 2012.» utformet grunnlovsforslag på 1800-tallet, skrev stort
sett slik man på det aktuelle tidspunkt var vant til å
1.4 Utvalgets arbeid skrive i juridisk-administrativ og parlamentarisk pro-
sa. De fulgte altså ikke til punkt og prikke den rett-
Utvalget har hatt liten tid til rådighet for et omfat- skrivning og den grammatikk som forelå i Grunnlo-
tende arbeid og har derfor arbeidet under et betydelig ven av 1814 (den i mai eller den i november). Grunn-
tidspress. Utvalget har hatt ett møte i juni, to møter i lovskonservatisme hva innholdet angår, gjorde seg
juli og fem møter i august. Alle bortsett fra det første gjeldende alt i 1820-årene, men konservatismen fikk
ikke samme krevende språklige uttrykk på 1800-tal-
har vært heldagsmøter. På møtene har utvalget gått let som i det neste århundre.
igjennom grunnlovstekstene i fellesskap. I tillegg har I 1903 ble det imidlertid gjennomført en oppda-
utvalget hatt omfattende meningsutveksling per e- tering av skrivemåten av en rekke ord i Grunnloven,
post. samtidig som man fjernet noen grammatiske inkon-
Det har ikke vært tid til å gjennomføre noen form sekvenser som var kommet inn i lovteksten på 1800-
tallet. I en del tilfeller hadde 1800-tallets grunn-
for offisiell høring eller innhenting av synspunkter på lovsvedtak innført former som var mer moderne enn
forskjellige løsninger. Utvalget har likevel konsultert man fant passende i 1903, og så restituerte man de
en rekke eksperter og fagmiljøer med særlig innsikt i gamle formene.
samfunnsområder som valg av ord og uttrykk i Med justeringen i 1903 ble språket i Grunnloven
løftet nærmere samtidens ortografi, men loven be-
Grunnloven kan ha betydning for. Utvalget har mot- holdt noen språktrekk som gjennomgående var frem-
tatt betydelig hjelp fra flere hold, og vil takke dem mede for det alminnelige lovspråket fra samme tid,
som har bidratt. Utvalgets vurderinger og forslag står f.eks. flertallsbøyning av verb. Revisjonen i 1903 var
likevel fullt og helt for utvalgets regning. forsiktig; grammatikken og vokabularet i den overle-
Det må særlig nevnes at utvalget har hatt stor nyt- verte teksten ble beholdt.
Sammenfatningsvis kan man si at Grunnlovens
te av Finn-Erik Vinjes omfattende og mangeårige ar- språk, slik det ble lagt til rette i 1903, og slik det fore-
beid med språket i Grunnloven, som blant annet har ligger i vår gjeldende Grunnlov, svarer til skriftsprå-
kommet til uttrykk i hans bok Frihetens palladium – ket i beslektede genre i Norge i siste tredjedel av
i språklig belysning fra 2002. Utvalget har i stor grad 1800-tallet. På de fleste punkter er Grunnlovens
tatt utgangspunkt i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007– språk etter justeringen i 1903 i harmoni med den ju-
ridisk-administrative og parlamentariske språkprak-
2008), spesielt når det gjelder bokmålsversjonen. sis i dette tidsrom. De som gjennomførte revisjonen i
Men ettersom utvalget har valgt en litt annen tilnær- 1903, ville at Grunnloven skulle oppebære et konser-
ming til den språklige moderniseringen, har utvalget vativt språk; loven skulle fremtre i det hevdede
på mange punkter falt ned på andre løsninger enn i skriftspråk – men med en viss åpning for det nye som
hadde funnet inngang i edlere stil.
Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) (se nærmere Språkformen i Stortingets grunnlovsutgave fra
om dette i punkt 3.1 nedenfor). 1903 har gjennom hele 1900-tallet vært betraktet
som normen for utforming av nye grunnlovsbestem-
melser, og forslagsstillerne har nesten alle lagt vinn
2. Generelt om språket i Grunnloven på å følge den normen. Et grunnlovsforslag som i
språklig henseende avviker fra 1903-teksten, har på
2.1 Bakgrunnen for dagens grunnlovsspråk 1900-tallet gjennomgående vært ansett for å være
feilaktig utformet. [Note: I brev til stortingsrepresen-
I Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) er det gitt tantene og partigruppene på Stortinget 28. april 2008
en beskrivelse av den gjeldende normen for grunn- forutsetter imidlertid stortingspresident Thorbjørn
10 Dokument 19 – 2011–2012
Jagland at forslag om nye bestemmelser kan – når trolig med den ortografi og grammatikk han møtte i
forslagsstilleren uttrykkelig ber om det – utformes i Grunnloven etter justeringen i 1903. Siden da har
moderne språk.] språkutviklingen skutt fart, og språket i 1903-utga-
En del språklige feil som var kommet inn i loven ven fortoner seg for de fleste av dagens nordmenn
siden 1903, ble således rettet da Stortinget i 1914 og som fremmedartet og vanskelig å forsere.»
1921 lot utgi nye utgaver av Grunnloven. Så sent som
i 2006 vedtok Stortinget enstemmig et grunnlovsfor- Dette har også medført at det i dag er svært van-
slag om en rekke språklige rettelser i til sammen 15 skelig å skrive forslag til grunnlovsendringer i et kor-
paragrafer under henvisning til 1903-normen. I 2008
innleveres et grunnlovsforslag med fire rettelser i den rekt språk. De fleste grunnlovsforslag forberedes og
gjeldende teksten. […]» skrives i dag på Stortinget, av stortingsrepresentante-
ne selv eller rådgivere i partigruppene. Det kan ikke
En grundig redegjørelse for språkrevisjonen i forventes at de behersker skriftnormen fra 1903-revi-
1903 og praksis deretter er gitt i Vinjes Frihetens pal- sjonen.
ladium – i språklig belysning s. 38 f. Opp gjennom årene har det da også blitt vedtatt
flere grunnlovsendringer med språklige feil i hen-
2.2 Språket fra revisjonen i 1903 som norm for hold til 1903-normen (disse er nærmere beskrevet i
utforming av nye grunnlovsbestemmelser Frihetens palladium s. 72 f.). Mange av disse er rettet
Som det fremgår av sitatet fra Grunnlovsforslag opp ved grunnlovsvedtak 2. februar 2006 (jf. Grunn-
nr. 16 (2007–2008) ovenfor, har språknormen fra re- lovsforslag nr. 8 (2003–2004)) og 27. mai 2010 (jf.
visjonen i 1903 vært betraktet som normen for utfor- Grunnlovsforslag nr. 15 (2007–2008)), som begge
ming av nye grunnlovsbestemmelser. Det vil si at alle bare gikk ut på språklige rettelser.
grunnlovsendringer har vært ikledd en språkdrakt Stortingets administrasjon har på denne bak-
som nå er over 100 år gammel. Det kan spørres hvor- grunn oppfordret representantene til å levere utkast
for denne praksisen oppsto. I tiden før 1903 var prak- til grunnlovsforslag til administrasjonen i god tid før
sis tilsynelatende at språket i grunnlovsendringene den formelle fremsettelsen, slik at det kan gjøres en
fulgte den til enhver tid gjeldende språknorm. Dette språklig kvalitetssikring av forslagene før de frem-
endret seg altså etter 1903, og både i 1914 og 1921 ga settes. I brev 17. juni 2011 og 12. mars 2012 fra Stor-
Stortinget ut ajourførte utgaver av Grunnloven der tingets administrasjon til partigruppene på Stortinget
språket var korrigert i henhold til normen fra 1903- heter det at administrasjonen kan «formidle forslage-
revisjonen (se nærmere i Frihetens palladium s. 70 ne til språkkonsulent – for tiden Finn-Erik Vinje – og
f.). innarbeide eventuelle rettelser fra ham».
Denne praksisen har blitt mer problematisk etter Det er likevel klart at praksisen med å utforme
hvert som språknormen har beveget seg lenger fra grunnlovsendringer i 1903-språk etter hvert har blitt
1903-språket. I Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) svært tungvint og lett resulterer i språklige feil. Det
heter det: at stortingsrepresentantene skal kunne utøve sin rett
til å foreslå grunnlovsendringer uten å være avhengig
«Etter hvert som tiden går, er Grunnlovens språk- av eksperter, er en viktig del av begrunnelsen for
form blitt mer og mer fremmed for stortingsrepresen- språklig modernisering av grunnlovsteksten. Dette
tanter og andre som utformer forslag om nye bestem-
melser eller endringer av gamle. Dette har medført at ble også presisert i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–
mange forslag, og dermed også grunnlovsvedtak, har 2008):
inneholdt språklige feil. Dels har moderne rettskriv-
ning og grammatikk vært brukt i tilfeller der dette «At de som utarbeider nye grunnlovsbestemmel-
strider mot 1903-normen, dels forekommer såkalte ser skal beherske korrekt grunnlovsspråk og mestre
hyperkorrekte former, det vil si ord og uttrykk som alle grammatiske og ortografiske detaljer fra 1800-
ser gammeldagse ut, men som ikke harmonerer med tallet, er en urealistisk fordring. […]
normen. Under utarbeidelsen av forslaget er det altså fjer-
Det krav – eller rettere: den sedvane – at grunn- net en del av de aldersmerker som gjør teksten van-
lovsforslag skal utformes i henhold til korrekt 1903- skelig tilgjengelig for dagens nordmenn. En vesent-
norm, har vist seg vanskelig å imøtekomme på en til- lig gevinst ved en slik modernisering er at de som
fredsstillende måte.» heretter skal fremsette grunnlovsforslag, ikke behø-
ver å mestre et skriftspråk med røtter i 1800-tallet.»
Videre vises det til at avstanden mellom 1903-
språknormen og gjeldende språknorm etter hvert har For å sikre denne gevinsten må man etter utval-
blitt betydelig: gets mening begynne å skrive grunnlovsendringer i
samsvar med den til enhver tid gjeldende språknorm.
«Avstanden mellom skriftspråket i 1814 og den Betydningen av en språklig revisjon av grunn-
alminnelige juridisk-administrative skrivepraksis lovsteksten vil bli vesentlig redusert dersom man for
nitti år etterpå var betydelig mindre enn avstanden
mellom 1903-normen og dagens norske skriftspråk. fremtiden skal være bundet til en språknorm fra for
En lesevant person omkring århundreskiftet var for- eksempel 2014. Men også dersom den gjeldende
Dokument 19 – 2011–2012 11
grunnlovsteksten blir stående, er det juridisk fullt telse av Grunnloven til landsmål knapt noen rolle, og
mulig – og etter utvalgets mening ønskelig – å legge i konstitusjonskomiteen ble det avvist uten begrun-
om praksis og heretter skrive nye grunnlovsbestem- nelse.
melser i et tidsmessig språk, slik man alltid har gjort Etter 1906 har det ikke blitt fremmet flere grunn-
med vanlige lover. (Se for eksempel straffeloven av lovsforslag om en nynorsk språkversjon av Grunnlo-
1902, som fremstår i alt fra 1902-språk til moderne ven. Bare i perioder har den gjeldende grunnlovsteks-
bokmål.) ten forekommet i uoffisiell oppdatert nynorsk over-
settelse. Mellom 1953 og 1985 inneholdt tekstsam-
2.3 Nynorsk som grunnlovsspråk lingen Grunnloven vår (andre til og med tiende utga-
Grunnlovens historie på nynorsk (kalt landsmål ve) en oppdatert nynorsk oversettelse av
inntil 1929) har røtter tilbake til målrørslas barndom Grunnloven. Denne teksten synes å være basert på
Gjelsviks oversettelse, og den ble oppdatert språklig
i siste del av 1800-tallet. Så vidt utvalget kjenner til,
og innholdsmessig av professor Knut Robberstad
ble Grunnloven første gang oversatt til nynorsk i
frem til 1964, av daværende vitenskapelig assistent
1875 av læreren, telegrafisten og målmannen Olav
og nåværende høyesterettsdommer Karl Arne Utgård
Jakobsson Høyem. Oversettelsen ble publisert under
frem til 1975 og av universitetsbibliotekar Kaare
tittelen Noregs grunlov og kom ut i ny utgave i 1878.
Haukaas frem til og med 1980. Utvalget er ikke kjent
I 1901 oversatte professor Nikolaus Gjelsvik med at Grunnloven har forekommet i en oppdatert
Grunnloven til nynorsk, med tittelen Kongeriket No- oversettelse til nynorsk etter 1985.
rigs grunnlov. Gjelsviks versjon ble fremmet som
grunnlovsforslag av en gruppe på syv stortingsrepre-
sentanter 15. juni 1906, se forslag nr. 4 i Dokument
nr. 77 (1906–1907). Den nynorske språkversjonen
3. Utvalgets generelle vurderinger
var ment å være likestilt med den da nylig moderni- 3.1 Utvalgets tolkning av mandatet: grunnleg-
serte 1903-språkversjonen av Grunnloven. I tillegg gende retningslinjer for utvalgets arbeid
fremmet de samme forslagsstillerne forslag til en re- Stortingets presidentskap har bedt utvalget «utar-
vidert grunnlov på både nynorsk og riksmål (kalt beide nye, språklig oppdaterte versjoner av Grunnlo-
bokmål fra 1929). Også dette alternativet var fra ven på tidsmessig bokmål og nynorsk». Det er presi-
Gjelsviks hånd, og det inneholdt en rekke materielle sert i mandatet at de to nye grunnlovstekstene skal ut-
endringer, blant annet fire nye paragrafer og opphe- arbeides «i et mest mulig forståelig språk etter gjel-
velse av seks paragrafer. dende rettskrivningsnormer for bokmål og nynorsk»,
Grunnlovsforslagene kom opp for Stortinget kort og at det «skal legges til grunn for arbeidet at de to
tid etter valget i 1906. Konstitusjonskomiteen innstil- målversjonene av Grunnloven skal være likestilte og
te på å avvise alle forslagene, se Indst. S. nr. 50 ha samme rettslige status».
(1906–1907) s. 70. Under behandlingen i Stortinget Videre fremgår det av mandatet:
fremsatte forslagsstillerne forslag om utsettelse av
saken, men oppnådde bare 18 stemmer. Deretter ble «Et overordnet hensyn skal være at de språklige
komitéinnstillingen enstemmig vedtatt, se St.tid. endringene i minst mulig grad skal berøre menings-
1906–1907 s. 418–425. innholdet i de enkelte bestemmelsene, og at de to
språkversjonene i minst mulig grad skal kunne tolkes
Begrunnelsen for avvisningen var for det første ulikt. Samtidig skal det være et siktemål å endre
at stortingsflertallet mente de materielle endringsfor- grunnlovsbestemmelsene så lite som mulig i forhold
slagene var for omfattende. Til sammen utgjorde de til den någjeldende teksten.»
hele 2 593 alternativer. For det andre anførte flertal-
let at en vedtakelse av en ny grunnlovstekst på ny- Ut fra dette har utvalget lagt til grunn at de nye
norsk ville stå i veien for andre grunnlovsforslag som grunnlovstekstene skal følge de gjeldende rettskriv-
Stortinget hadde til behandling på denne tiden, blant ningsnormene for bokmål og nynorsk, og at de skal
dem et forslag om stemmerett for kvinner. Disse for- utformes i et «tidsmessig» språk som er så forståelig
slagene var ikke fremmet på nynorsk. Flertallet men- som mulig for folk flest.
te at dersom man vedtok en nynorsk språkversjon Dette er en litt annen tilnærming enn den Finn-
først, kunne man risikere å sitte igjen med to inn- Erik Vinje la til grunn for sitt bokmålsforslag i
holdsmessig ulike språkversjoner etter behandlingen Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008). I begrunnel-
av de andre grunnlovsforslagene. Dette var også sen for forslaget heter det blant annet:
grunnen til at forslagsstillerne ba om utsettelse av be-
handlingen av Gjelsviks forslag. For det tredje var «Nå, godt og vel hundre år etterpå, kan det være
på tide med en varsom språklig ansiktsløftning ad
nok selve målformen – landsmål – vanskelig å aksep- modum 1903. […]
tere for det store flertallet på Stortinget i 1906. Under Den språklige fornyelse i nærværende forslag
stortingsdebatten spilte forslaget om en ren overset- […] gjør ‘1903 om igjen’, men hvis den skal bety
12 Dokument 19 – 2011–2012
noen reell lettelse for dagens lesere, kan den ikke ute- Utvalget har dessuten vært svært forsiktig med å
lukkende holde seg til det ortografiske; enkelte mor- endre på de mest sentrale grunnlovsparagrafene som
fologiske, syntaktiske og leksikalske justeringer må kan ses som «faneparagrafer» med stor symbolsk be-
gjøres.
I forslaget fremstår grunnlovsteksten fortsatt i en tydning. Dette gjelder særlig §§ 1, 2, 49 og 112. I dis-
lett konservativ, verdig eller høytidelig språklig se bestemmelsene er det så å si bare rettskrivningen
form. Men vi tar altså hensyn til vår tids lesere ved å av ordene som er justert, selv om særlig § 112 kunne
fjerne noen av de aldersmerker fra 1800-tallet som vært skrevet om i en enklere stil.
overlevde revisjonen i 1903 og senere er beholdt.
[…] Enkelte steder har utvalget likevel skrevet om
Nærværende forslag går som nevnt ut på å gjøre ord fordi de har endret betydning siden 1814 og det
‘1903 om igjen’ vel 100 år etter. Grunnlovsteksten ville vært direkte misvisende å la dem stå. For ek-
løftes nærmere opp mot vår tid ved at det foretas en sempel har politi en helt annen og langt mer avgren-
del endringer i tegnsetting, ortografi, bøyninger, vo- set betydning på moderne norsk enn det hadde i 1814
kabular og unntaksvis syntaks.
Tekstens særegne høytidelige preg er imidlertid (se særmerknadene til § 17). Og pinlig forhør vil lett
ivaretatt, og mange gloser som ikke hører til det dag- bli oppfattet helt annerledes enn i 1814 (se særmerk-
ligdagse ordforråd, er bevart.» nadene til § 96). I slike tilfeller er det nødvendig å
omformulere bestemmelsene for at de skal beholde
Denne forskjellen i tilnærming til den språklige det samme meningsinnholdet. Men når et ord endres
oppdateringen har altså ført til at utvalgets bok- eller en bestemmelse omformuleres, kan det være
målsversjon inneholder litt andre og gjennomgående vanskelig å gi en garanti for at meningen er helt in-
mer moderne løsninger enn Vinjes forslag gjør. Ret- takt. Der det er reell usikkerhet om dette, har utvalget
ningslinjene for utarbeidelsen av nynorskteksten er lagt frem alternative formuleringer der den opprinne-
nærmere beskrevet nedenfor. lige ordlyden er beholdt, slik det er åpnet for i man-
Det har imidlertid vist seg at det er grenser for datet. Det kan nevnes at både politi og pinlig forhør
hvor «moderne» og lettfattelig grunnlovsteksten kan ble beholdt i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008)
gjøres for dagens lesere. Til en viss grad er man bun- (se begrunnelsen i forslaget s. 4 og 5).
det av formuleringene i den eksisterende Grunnlo-
ven. Mange av dem har vært kjent i snart to hundre år 3.2 Nynorskversjonen: mellom den nynorske
og virker magnetisk på de moderniserte versjonene. tradisjonen og bokmålsversjonen
For eksempel er det ikke sikkert at man i dag ville ha
formulert § 100 første ledd slik den lyder, men for- Nynorsken og landsmålet innebar et brudd med
muleringen «Ytringsfrihed bør finde sted» er så kjent den kansellistiske uttrykksmåten som dominerte i
og hevdvunnen at det ville virke svært radikalt å gjø- skriftspråket her til lands. Bokmål og riksmål kan i
re helt om på den. Ved revisjonen av § 100 i 2004 dag ha minst like enkel og talemålsnær setningsbyg-
nøyde man seg med å erstatte «Trykkefrihed» med ning som nynorsk, men nynorsken har sterkere histo-
«Ytringsfrihed» og ellers beholde den opprinnelige riske forpliktelser. Det gjelder ikke bare setningsbyg-
formuleringen. I NOU 1999:27 «Ytringsfrihed bør ning, men også valg av synonymer. Der to ord betyr
finde sted» s. 330 mente Ytringsfrihetskommisjonen det samme i konteksten, er det fremdeles et sterkere
at det å vise «pietet overfor dagens grunnlov» var en krav i nynorsk til å velge det som er enklest eller på
selvstendig grunn til å la den opprinnelige formule- andre måter mest grunnleggende i vanlig tradisjonelt
ringen stå. talemål. Eksempel fra bokmål til nynorsk: det er en
Videre har det vist seg vanskelig å oversette en nødvendighet > det er nødvendig > det trengst.
del gammelmodige ord og begreper til moderne I en oversettelse mellom to ulike språk går man
norsk, for eksempel regaler, moratorier, sportler og helst fra mening til mening og ikke fra ord til (et lik-
milde stiftelser. En av grunnene til dette er at tolknin- nende) ord. Setningene brytes gjerne helt ned og byg-
gen av det gamle ordet kan være usikker, slik at man ges opp i samsvar med kravene i målspråket. I visse
må gjøre et valg mellom ulike alternativer på moder- former for sakprosa kan det også være akseptabelt å
ne norsk. Det gjelder blant annet ord som mangler re- formulere setningene mest mulig fyndig, effektivt og
feranse i vår tid. Da er det stor risiko for å gjøre feil pedagogisk på målspråket uavhengig av beskaffen-
og forandre meningsinnholdet i Grunnloven. Andre heten i kildespråket. Sakprosaoversettelser er ofte litt
ganger kan det være vanskelig å finne moderne ord kortere enn originalteksten av den opplagte grunn at
som gir dekkende uttrykk for det samme menings- noen har hatt tid til å arbeide mer med teksten. Ny-
innholdet, og da må man eventuelt lage en mer eller norskoversettelser av tekster fra statlig forvaltning er
mindre omstendelig forklaring som tynger teksten. I ofte en god del kortere enn originalen, blant annet
slike tilfeller har utvalget derfor beholdt en del gamle fordi det brukes mer direkte og verbal ordlegging
ord og bare modernisert rettskrivningen. Noen steder (eksempel: styret drøfter saka i stedet for styret fore-
er de gamle ordene beholdt på bokmål, mens de har tar en drøftelse av saken). Ekstra korthogde tekster
fått en avløser i nynorskversjonen. får man ved hjelp av tradisjonelle administrative ny-
Dokument 19 – 2011–2012 13
norskord som å skipe (’organisere, etablere’), hver- fare enn tilsvarende med vere. Utvalget har likevel av
dagslige fellesord brukt i videre betydning enn i bok- pragmatiske grunner valgt e-infinitiv. Det er videre
mål (å styre for ’regjere’) og enkle verb som å gje og valgt enkel konsonant før vokal der det er valgfritt,
å setje i spesialbetydninger som konteksten spesifi- men likevel dobbel m (dømme). Det er i stor grad
serer. Ved hjelp av alle slike virkemidler kunne man valgt diftonger (å høyre) og dessuten «trange» (høye)
fått en nynorskversjon av Grunnloven som var 10–15 vokaler (som i å vite, fyrst), blant annet fordi det er
prosent kortere enn originalen. tradisjon for å uttale en vokal et hakk åpnere enn bok-
Det har likevel ikke vært til å unngå at nynorsk- stavelig, men ikke omvendt (f.eks. fyrst og sytten
oversettelsen har kommet til å ligge relativt nært opp- med ø, men ikke først med y). Alt i alt er de ortogra-
til bokmålsversjonen i form. Hovedgrunnen er at en fiske valgene moderat konservative, men neppe mer
radikal oversettelsesmåte ville innebære for mange konservative enn i bokmålsversjonen.
tolkninger, og formuleringer som kunne ha blitt opp- Ordvalget er også moderat tradisjonalistisk. Øns-
fattet som tolkninger. Fri oversettelse til en nynorsk ket om å holde noe av nynorskens administrative be-
som holdt seg til de klassiske nynorske stilidealene grepsapparat i hevd tilsier at man velger det sentrale
fyndig, klar og korthogd, ville gjort det umulig å for- verbet å skipe i det minste i noen av de betydningene
mulere for eksempel § 100 uten presiserende tolk- ordet har vært brukt i (’opprette’ og ’etablere’). Ordet
ning. Utvalget har dessuten forsøkt å unngå for store kunne ha vært brukt i videre betydning (’bringe i or-
umotiverte forskjeller mellom de to målversjonene. den’). Motstykket å skiple (’å bringe i uorden’) er
Det vil si at nynorskløsningen ikke burde være helt mindre sentralt i administrativt språk i dag, og ikke
forskjellig fra bokmålsløsningen dersom parallelle like godt kjent i alle landsdeler, men i den grad fyn-
formuleringer ville være korrekt og akseptabel ny- dighet har egenverdi, fortjener slike ord en plass i ny-
norsk. Dette utgangspunktet har påvirket valg av ord norsk lovspråk. De tradisjonelle alternativene til å
og setningsbygning i både nynorskversjonen og bok- behandle og å forhandle, nemlig å ha/ta føre (seg) /
målsversjonen. å ha oppe og å tinge, måtte imidlertid oppgis. Men til
Likevel har utvalget holdt på en god del forskjel- gjengjeld har utvalget i stedet for forholdsmessig og
ler mellom de to målformene som strengt tatt er uforholdsmessig godtatt de tradisjonelle adjektivene
unødvendige lokalt i teksten. Dette ble gjort ut fra en samhøveleg og mishøveleg, enda den aktuelle betyd-
betraktning om at hvis målformene ble gjort så like ningen av særlig det førstnevnte ordet ikke er helt
som det er mulig etter gjeldende språknormer, ville etablert. Det vil støtte opp om ordknippet rundt å hø-
forskjellene mellom de to språktradisjonene utvis- ve, stå i høve til osv., som er sentralt i nynorsk. Valget
kes, og særlig nynorsken ville ha mistet noe av sitt av faneord som naudsynt og einskild er derimot et
særpreg. rent stilvalg. Man kan like godt skrive nødvendig og
Utvalget har altså med vilje latt «magnetismen» i enkelt i nynorsk lovspråk, men de bokmålsnære løs-
originalteksten virke på nynorsken, men samtidig ningene som tvang seg frem på noen områder, krevde
mye sterkere på bokmålet. Hensynet til helhetsinn- motvekt i summen. Når resultatet blir at ytterpunkter
trykket av de to språkversjonene, og til forskjellen som mishøveleg og forskjellsbehandling blir stående
mellom språktradisjonene, forklarer mange likheter i samme setning, er det ikke uproblematisk, men det
og forskjeller i de enkelte paragrafene. er heller ikke utypisk for administrativ nynorsk, som
Ortografien i nynorskoversettelsen ligger trygt står i spennet mellom sin egen tradisjon og bokmålet.
innenfor den nye rettskrivningen som gjelder fra
1. august 2012. Et av formålene med den nye rett- 3.3 Bokmålsversjonen: moderat stil
skrivningen var å konsolidere det som var hoved- Et trekk ved norsk språk er variasjon mellom så-
strømmen i nynorsk. Denne strømmen gikk stort sett kalt dobbeltbestemmelse (den grønne bilen) og en-
innenfor den trangere og veletablerte normen som keltbestemmelse (den franske revolusjon). Denne va-
ble kalt læreboknormalen, og som gjaldt for offentlig riasjonen finnes ikke i dansk og ikke i Grunnloven,
forvaltning. Av hensyn til kontinuiteten i forvalt- der det bare brukes enkeltbestemmelse (denne
ningsspråket har utvalget bestemt seg for å holde ny- Grundlov, de kongelige Prinser). I moderne bokmål
norsken innenfor den tidligere læreboknormalen og er begge variantene i bruk, men det finnes ingen ut-
ikke ta i bruk nye former som til 1. august 2012 var tømmende regler for variasjonen mellom dem. Dob-
såkalte klammeformer. Dermed har for eksempel beltbestemmelse har blitt vanligere og vanligere,
valget mellom verbformer med og uten j gitt seg selv, men enkeltbestemmelse brukes fortsatt, særlig i faste
fordi det før den nye rettskrivningen bare kunne hete fraser og i høytidelig stil.
leggje, sitje osv. med j i statlig nynorsk. Valget mel- Det er god grunn til å mene at Grunnloven i likhet
lom a- og e-infinitiv er derimot fritt. A-infinitiv har med vanlig, seriøs sakprosa ikke har noe behov for
god tradisjon i nynorsk lovspråk, og «Ytringsfridom utvendige høytidstrekk fordi den både i innhold og
skal det vera» ville slett ikke vært noen dårligere fan- betydning er høytidspreget nok i seg selv. Samtidig
14 Dokument 19 – 2011–2012
er det vanskelig å forsvare full overgang til dobbelt- navn som Høyesterett og Riksretten, og selvfølgelig
bestemmelse, siden det ennå finnes en god del høyti- Norge og Kongeriket Norge. Men hvis det er «et eller
delige uttrykk som mange er vant med enkeltbestem- flere storting» som omtales, eller «det stortinget som
melse i, særlig når uttrykkene opptrer i grunnlovs- ...», skal det være liten forbokstav.
sammenheng (som den kongelige familie, den evan- Når det gjelder regjeringen, kan det være vanske-
gelisk-lutherske religion). En balansegang er like lig å skille mellom tilfeller der det er regjeringen som
vanskelig, for det er nærmest umulig å samle seg om statsorgan som omtales, og der det siktes til den re-
et håndterbart saklig skille mellom det høytidelige og gjeringen som har makten nå. Det er derfor vanlig å
det mindre høytidelige innenfor selve Grunnloven. skrive regjeringen konsekvent med liten forbokstav
Derfor – og ikke fordi det bør være en norm i utfor- (jf. Skriveregler s. 89). Utvalget har derfor holdt seg
ming av bestemmelser i dag – har utvalget valgt å be- til regjeringen med liten forbokstav.
holde gjennomført enkeltbestemmelse i hele forsla- Kongen følger i utgangspunktet hovedreglene
get. nevnt ovenfor, det vil si at Kongen som institusjon og
På dette punktet skiller ikke utvalgets forslag seg Kongen i statsråd skal skrives med stor forbokstav,
fra den gjeldende grunnloven eller fra Grunnlovsfor- mens ordet skrives med liten forbokstav når det refe-
slag nr. 16 (2007–2008). rerer til kongen som person, jf. Skriveregler s. 89. De
Det at enkeltbestemmelse er gjennomført i hele fleste bestemmelsene i Grunnloven som nevner kon-
bokmålsversjonen, gir den et språklig moderat preg. gen, må i dag forstås slik at det er ’Kongen i statsråd’
Dette påvirket utvalget også i valget mellom ulike
det siktes til, jf. reglene om statsrådsbehandling i
ordformer som er godkjent i offisiell rettskrivning.
§§ 28–31. Men fremdeles er det bestemmelser som
Utvalget har dermed valgt former som frem (ikke
må forstås slik at de sikter til kongen personlig, for
fram), deltagelse (ikke deltakelse) osv. På den måten
blir språket mindre stilistisk sprikende. eksempel §§ 4, 5, 7 til 9, 11, 24, 34, 36, 37 og 39 til
41. I atter andre bestemmelser er det vanskelig å av-
I en del av ordvalgene ligger bokmålsversjonen
tettere på originalteksten enn det nynorskversjonen gjøre hvilken betydning av Kongen som må legges til
gjør. Dette er fordi dagens bokmål tillater mange eld- grunn. Det er derfor svært vanskelig å gjennomføre
re ord og uttrykksmåter som er fremmede i nynorsk. et konsekvent skille mellom bestemmelser der det
Utvalget mente at det måtte sterkere begrunnelser til primært siktes til kongen personlig, og bestemmelser
for å endre disse ordene i bokmålsversjonen (jf. ori- der det etter gjeldende tolkning siktes til Kongen i
ginaltekstens «magnetiske kraft»). statsråd.
I Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) ble dette
3.4 Enkelte språklige vurderinger løst ved at kongen konsekvent ble skrevet med liten
forbokstav (se begrunnelsen i forslaget s. 4). Også ut-
Utvalget vil her begrunne noen løsninger som går valget har kommet til at dette er den beste løsningen.
igjen flere steder i teksten. Språklige valg er ellers
Navnet på vanlige lover skal skrives med liten
stort sett forklart i merknadene til de enkelte paragra-
fene. forbokstav. Men det er tradisjon for at Grunnloven
skrives med stor forbokstav. Ifølge Skriveregler s. 91
3.4.1 Stor eller liten forbokstav? skal det være slik. Utvalget følger dette og skriver
Grunnloven med stor forbokstav der det brukes som
Den gjeldende grunnlovsteksten bygger på en et egennavn. I tilfeller der ordet ikke brukes som
rettskrivningsnorm der alle substantiv skal skrives egennavn, men settes på linje med andre grunnlover
med stor forbokstav. Den gir derfor ingen veiledning (som i «denne grunnloven»), vil det som regel være
når det gjelder hvilke ord, så som navn på organer og riktig med liten forbokstav. Det gjelder også i Grunn-
liknende, som skal skrives med stor forbokstav, og lovens tittel («Kongeriket Norges/Noregs grunn-
hvilke som skal skrives med liten. lov»).
Utvalget har i all hovedsak holdt seg til den van-
lige standarden når det gjelder dette, slik den blant 3.4.2 Kjønnsnøytralitet
annet fremgår av Vinjes Skriveregler (s. 83 f.). Det
vil blant annet si at som hovedregel skal egennavn I en del bestemmelser i den gjeldende grunn-
skrives med stor forbokstav og fellesnavn med liten. lovsteksten er det gjennomført kjønnsnøytralitet i
Navn på statsorganer og institusjoner skal skrives den forstand at det er presisert at bestemmelsen gjel-
med stor forbokstav. Men hvis et organ omtales på der hun eller han (§§ 6, 35 og 36) eller prinsesse eller
annen måte enn ved egennavn, skal det brukes liten prins (§§ 6, 7, 36, 37 og 44). Men i de fleste bestem-
forbokstav. Personlige titler skal også skrives med li- melsene er det bare brukt pronomenet han (og noen
ten forbokstav. steder bare prins, jf. §§ 21 og 75 h). Disse må imid-
Dette betyr at Stortinget som institusjon skal skri- lertid leses kjønnsnøytralt, slik at de også gjelder for
ves med stor forbokstav. Det samme gjelder egen- kvinner når det er aktuelt.
Dokument 19 – 2011–2012 15
Etter utvalgets mening er det uheldig at Grunnlo- kan på moderne norsk, og andre steder gir det uttrykk
ven ikke gjennomfører kjønnsnøytralitet i alle tilfel- for en plikt, det vil si som må eller skal på moderne
ler der det er aktuelt og samtidig lett å gjennomføre. norsk.
Og det vil være påfallende å beholde kjønnsmarkerte I Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) ble alle
ord i en moderne oversettelse av Grunnloven. Utval- slike modale hjelpeverb videreført uendret. Etter ut-
get har derfor gjennomført kjønnsnøytrale uttrykk valgets oppfatning er ikke dette en tilfredsstillende
der det er aktuelt, ved å ta inn «hun/ho eller han», løsning for den språklige moderniseringen som ut-
«prinsesser eller prinser» osv. valget har valgt. For eksempel vil det være misvisen-
Det kan kanskje hevdes at utvalget med dette de å skrive må i den moderne betydningen av ordet i
foreslår en endring som kan ha betydning for mede tilfellene maa gir uttrykk for en kompetanse og
ningsinnholdet i bestemmelsene. Etter utvalgets me- ikke en plikt.
ning er ikke det tilfellet, ettersom bestemmelsene Uttrykk med hjelpeverb, som kan (ikke), må
også i dag må leses kjønnsnøytralt. Utvalget har like- (ikke) og skal (ikke), kan uttrykke alt fra tillatelse, rett
vel laget alternative formuleringer av alle slike for- og kompetanse til plikt, krav og forbud. For hvert av
slag, der den originale formuleringen er beholdt (det disse begrepene kan det i Grunnloven være brukt fle-
vil si bare han og prinser). re ulike hjelpeverb ved siden av andre ord.
Også i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) ble I tillegg kommer det som kalles normativ pre-
det foreslått kjønnsnøytrale pronomen, men der slik sens. Når Grunnloven slår fast at noe er slik og slik,
at han konsekvent ble satt foran hun. I den gjeldende eller at noen gjør noe, betyr det ofte at det skal være
Grunnloven er hun alltid satt foran han, med unntak slik, og at det skal gjøres. I nynorskversjonen er det
av §§ 29, 50 og 92, der det står «Mænd og Kvinder» for enkelhets skyld oftest valgt normativ presens i
(og prins er satt foran prinsesse bare ett sted, i § 37). stedet for passiv med hjelpeverb i oversettelsen av
Utvalget foreslår å gjennomføre dette konsekvent, presens passiv, altså for eksempel det blir gjort i ste-
det vil si at hunkjønnet settes foran hankjønnet (hun det for det skal gjerast (for originalens det gjøres).
eller han, prinsesser og prinser osv.) også de få ste- En uinnvidd leser kan lett komme til å tro at den
dene der det i dag står i omvendt rekkefølge. store uttrykksvariasjonen representerer flere ulike
Grunnloven bruker også en annen form for former for plikter, forbud og kompetanser enn den
kjønnsuttrykk som det etter utvalgets mening kan virkelig gjør. Det er uheldig. Når man skriver nye be-
være grunn til å modernisere. I § 50 er det presisert at stemmelser, bør man derfor ikke variere ordbruken
norske borgere over 18 år, «Mænd og Kvinder», har på dette området uten god grunn. Når man derimot
stemmerett. I § 92 står det at norske borgere, «Mænd skal modernisere en gammel grunnlov på kort tid,
eller Kvinder», kan utnevnes til embetsmenn, og i kan det av praktiske grunner være klokt ikke å rydde
§ 29 står det at «andre Mænd eller Kvinder» kan kon- for mye. Utvalget har derfor nøyd seg med å luke
stitueres til å ta sete i statsrådet. Det er unødvendig å bort noen av de stiveste og minst nødvendige forme-
presisere at disse bestemmelsene gjelder både for ne i det gjeldende systemet, som påligger, bliver at,
kvinner og menn. Rent logisk er det faktisk proble- tilstede og forbunden. De mest grunnleggende orde-
matisk for forståelsen av andre bestemmelser der det- ne, hjelpeverbene må, skal og kan og de enkle sub-
te ikke er presisert: Gjelder de da bare for menn? Nå stantivene rett og plikt, har i større grad blitt stående
er det ikke tvil om at bestemmelsene i Grunnloven uendret. Der disse er endret, er det særskilt kommen-
må leses kjønnsnøytralt selv om det ikke er presisert. tert i merknadene til hver enkelt paragraf.
De bestemmelsene der det er presisert, fremstår der- Utvalget kunne kanskje ha begrenset variasjonen
for som anakronismer, noe som tilhører tidligere ti- i uttrykksmåter enda mer og særlig brukt hjelpever-
der. Etter utvalgets mening bør derfor disse presise- bene oftere. I utvalgets mandat ligger det imidlertid
ringene oppheves. Men ettersom dette innebærer en en spenning mellom det å modernisere teksten og å
endring, har utvalget også formulert alternativer til bevare meningsinnholdet helt uendret. Det har vist
de relevante delene av §§ 29, 50 og 92, der «Mænd seg vanskelig å harmonisere disse to retningslinjene
og/eller Kvinder» er beholdt. og samtidig holde en konsekvent linje når det gjelder
uttrykksmåter gjennom hele grunnlovsteksten.
3.4.3 Modale hjelpeverb, rettigheter, plikter og
forbud 3.4.4 Regjering, regjeringsform, statsform,
Grunnloven bruker ofte modale hjelpeverb som statsstyrelse
bør, maa og skal i en litt annen betydning enn den Ordet regjering er flertydig slik det brukes i
som er vanlig i dag. De fleste steder skal bør forstås Grunnloven. De fleste steder skal det forstås som
som en plikt, det vil si at det skal leses som om det Kongens (eller hans stedfortrederes) regentskap, det
sto skal eller må. Ordet maa brukes noen steder i vil si hans styring av riket eller utøvelse av den ut-
samme betydning som på dansk, det vil si tilsvarende øvende makt. Det kan for eksempel vises til § 13, der
16 Dokument 19 – 2011–2012
regjeringen tilsynelatende brukes synonymt med særlig klart frem av § 112, som viser både til «denne
’styringen av riket’: Kongen kan «overdrage Rigets Grundlovs Principer» og til «denne Konstitutions
Bestyrelse til Statsraadet», som skal «føre Regjerin- Aand». Grunnloven er altså etter egen definisjon
gen i Kongens Navn». Ordet har denne betydningen både en grunnlov og en konstitusjon. Også for grunn-
i alle tilfellene det nevnes i kapittel B (med et mulig lovsforfatterne i 1814 var ordene synonyme, se
unntak for § 32). Holmøyvik, Maktfordeling og 1814 s. 94–100. Slik
Andre steder er det mest nærliggende å forstå re- sett kunne man ha rendyrket begrepsbruken i over-
gjeringen som statsrådskollegiet, jf. for eksempel settelsen gjennom å velge ett av de to ordene. Imid-
§§ 76 og 82. Noen steder er det mer usikkert hvilken lertid har det senere blitt vanlig å bruke grunnlov om
betydning ordet brukes i, for eksempel §§ 32, 53 og bare den skrevne grunnloven, mens konstitusjon også
99. omfatter eventuelle uskrevne rettsregler med samme
Hvilken betydning av ordet som legges til grunn, gjennomslagskraft som Grunnloven, se Smith s. 63–
kan ha stor betydning for tolkningen av bestemmel- 64. Dette skaper usikkerhet om nøyaktig hvordan
sene. Ettersom det er en viss tvil knyttet til dette, har konstitusjon skal forstås i grunnlovsteksten. En gjen-
utvalget valgt å beholde ordet regjeringen uforandret nomføring av ett av de to begrepene i grunnlovsteks-
i begge målversjonene. Det samme gjelder varianter ten vil i så fall bygge på tolkning, og dermed muli-
av ordet, som regjeringsform, regjere og liknende. gens innebære en endring i det materielle innholdet.
Grunnloven bruker også ordet statsform i over- Derfor har utvalget valgt å beholde grunnlovsteks-
skriften til kapittel A og i § 30 tredje ledd. Det er tens opprinnelige inkonsekvens i ordbruken.
usikkert om det ligger noe annet i dette enn regje-
ringsform, som brukes i § 1. I juridisk terminologi 3.4.6 Beslutning, avgjerd, vedtak
rundt 1814 finner man ordet statsform brukt som sy-
nonym for regjeringsform i betydningen ‘statens sty- Ordet beslutning kan ikke videreføres i nynorsk-
reform’, som i § 1 fastslås å være et innskrenket ar- versjonen. Når det gjelder beslutninger som fattes av
vemonarki. Imidlertid var ikke begrepsbruken på kongen eller Kongen i statsråd (jf. §§, 27, 28, 30, 31
denne tiden entydig, og regjeringsform ble også og 32), har utvalget erstattet det med avgjerd, som er
brukt om den formelle forfatningen synonymt med synonymt, men beholdt beslutning på bokmål. Dette
ord som grunnlov og konstitusjon, se Holmøyvik, gjelder også beslutninger som fattes av internasjona-
Maktfordeling og 1814 s. 98–99. Ut fra sammenhen- le organisasjoner (§ 93). Eneste unntak fra dette er i
gen er det naturlig å lese ordet statsform i § 30 tredje § 30 første ledd, se de særlige merknadene til den pa-
ledd i denne siste betydningen. Det gjør det vanskelig ragrafen.
å erstatte begge disse ordene med styreform, selv om Beslutning brukes også i §§ 77 til 81 om lovbe-
det ville vært lettere forståelig i dag. handlingen, der det er tale om lovbeslutninger. Det er
I tillegg brukes ordet statsstyrelse i §§ 45 og 100. ingen tvil om at Stortingets beslutninger i lovsaker
Det er usikkert om det ligger noe annet i dette enn re- fattes som formelle stortingsvedtak. Stortingets ved-
gjering i den førstnevnte betydningen av ordet. Se for tak fra første gangs behandling av en lovsak, som tas
eksempel § 45, der «deres Statsstyrelse» viser til opp til annen gangs behandling, kalles i dag for lov-
§ 43, der det heter at formynderne skal «bestyre Re- vedtak (for eksempel «Lovvedtak 59 (2011–2012)
gjeringen». vedtak til lov om bustøtte»). Utvalget har derfor valgt
Det er noe forvirrende at det brukes flere for- å endre beslutning og lovbeslutning i §§ 77 til 81 til
skjellige begreper om det samme. Men det har vist henholdsvis vedtak og lovvedtak, på begge målfor-
seg praktisk vanskelig å rydde opp i denne begreps- mer.
bruken og etablere et konsekvent system av nye be- Denne begrepsbruken er også i tråd med juridisk
greper, både fordi det kan være noe usikkert i hvilken terminologi på andre områder. For eksempel er ved-
betydning de nevnte ordene er brukt i forskjellige tak i forvaltningsretten forbeholdt en bestemt type
sammenhenger, og fordi de berører helt sentrale kon- beslutninger som er rettslig bindende for private
stitusjonelle forhold. Utvalget har derfor valgt å be- rettssubjekter (jf. definisjonen i forvaltningsloven
holde dem tilnærmet uendret. § 2 første ledd bokstav a). Det er ikke gitt at alle be-
slutninger som fattes av kongen eller av Kongen i
3.4.5 Konstitusjon, grunnlov statsråd, kan kalles vedtak etter en slik forståelse av
Når Grunnloven viser til seg selv, bruker den ordet. For eksempel kan det fattes beslutninger som
både ordet konstitusjon og ordet grunnlov. For ek- bare er av rent prosessuell art, eller som bare har be-
sempel sier § 2 andre punktum at «Denne Grundlov tydning internt i regjeringen, og de ville ikke bli om-
skal sikre …», mens det i § 17 første punktum heter fattet av begrepet vedtak i forvaltningsrettslig termi-
at provisoriske anordninger ikke må stride mot nologi. Det kunne derfor blitt feil å endre beslutning
«Konstitutionen». At begrepene er synonyme går til vedtak for kongen og statsrådets vedkommende.
Dokument 19 – 2011–2012 17
Men det er ingen grunn til ikke å betegne Stortingets 3.5 Regeltekniske endringer i oppbygningen av
vedtak i lovsaker som vedtak. bestemmelsene
Også Stortingets «Beslutning om Mistillid» etter Utvalget har en del steder endret på oppbygnin-
§ 15 og «Storthingsbeslutning» etter § 26, har utval- gen av de enkelte leddene i bestemmelsene ved å dele
get endret til henholdsvis vedtak om mistillit og stor- opp lange eller vanskelig tilgjengelige setninger.
tingsvedtak. Den nærmere begrunnelsen for dette er Dette innebærer en formell endring av de gjeldende
gitt i særmerknadene til disse paragrafene. I tillegg er bestemmelsene og kan innebære at man må endre
«besluttes» endret til «vedtas / blir vedteke» i § 84. henvisningen til konkrete regler i Grunnloven, men
Den gjeldende grunnlovsteksten bruker for øvrig etter utvalgets mening er gevinstene i form av økt le-
vedta i forskjellige former i §§ 6 og 112 (om grunn- servennlighet såpass store at det oppveier slike even-
lovsvedtak) og §§ 66 og 80 (om vedtak av Stortingets tuelle ulemper. Det kan nevnes at det også i Grunn-
forretningsorden). Dette videreføres. Dermed er alle lovsforslag nr. 16 (2007–2008) ble foreslått å dele
beslutninger og vedtak som fattes av Stortinget i ple- opp enkelte setninger.
num, konsekvent kalt vedtak i begge målversjonene Utvalget har ikke endret på inndelingen av para-
av Grunnloven. grafer i ledd. Det vil si at ingen paragrafer har fått fle-
re eller færre ledd, og ingen bestemmelser er flyttet
3.4.7 Beskikke, utnevne/utnemne mellom ledd.
Ordet beskikke brukes en del steder om utnev- Utvalget har heller ikke endret på paragrafnum-
ning eller utpeking av personer til bestemte stillinger mereringen, selv om det er hele ni «tomme» paragra-
eller oppgaver. Dette ordet er ikke mye brukt i dag. fer i Grunnloven (§§ 10, 33, 38, 42, 52, 56, 70, 72 og
Etter utvalgets mening bør det erstattes med et mer 89) og dessuten tre «innskutte» paragrafer (§§ 110 a,
moderne ord. Det kan uansett ikke brukes på ny- 110 b og 110 c).
norsk. I to paragrafer er punktnummereringen ikke kon-
tinuerlig. I § 63 mangler bokstav c, ettersom bokstav
Imidlertid har beskikke flere betydningsnyanser
d ikke ble gjort til ny bokstav c da denne ble opphe-
som vi i dag bruker ulike ord for å uttrykke. Norsk
vet 26. mai 2003. I § 75 mangler bokstav j, og det har
Riksmålsordbok definerer beskikke i administrativ
den alltid gjort, fordi det var slik man alfabetiserte på
betydning slik: «(om statsmyndighet) ’oppnevne
dansk tidlig på 1800-tallet (jf. Dansk Ordbog, som
(til), ansette’ (som bestillingsmann, til forskj. fra ut-
under oppslaget I skriver «I er det niende Bogstav
nevne); (om myndighet) ’utpeke (til et hverv)’». Bok-
…» og under K «K er det tiende Bogstav […] i det
målsordboka har også blant annet definisjonen ’ut-
danske Alphabet»). Utvalget har valgt å la disse
nevne’.
«hullene» i punktoppstillingene være som de er.
Utvalget har på denne bakgrunn ikke kunnet fin- I punktoppstillingene i §§ 53, 63, 75 og 92 er det
ne ett ord som er dekkende for betydningen av be- i dag brukt små bokstaver med etterfølgende punk-
skikke alle steder det brukes. I de tilfellene det er tale tum. I både Skriveregler s. 109 og i Lovteknikk og
om å beskikke embetsmenn og liknende i statsråd, lovforberedelse s. 64 heter det at når små bokstaver
kan det erstattes med utnevne/utnemne, som er det brukes i punktoppstillinger, skal de etterfølges av
som brukes i praksis i dag. I veilederen Om statsråd halvparentes. Utvalget har endret de nevnte punkt-
s. 78 er det gitt retningslinjer for bruk av betegnelser oppstillingene i tråd med dette. Det samme ble gjort
ved tilsetting i forskjellige stillinger, og der heter det i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008).
blant annet:
3.6 Oppsummering: Hvor moderne er de nye
«Ved fast besettelse av embete skal betegnelsen
utnevne (‘Utnevning av …’) benyttes.» grunnlovstekstene?
Grunnloven har en del gammelmodige trekk, og
Utvalget har derfor brukt utnevne i § 14, § 21 førs- enkelte bestemmelser må anses som helt utdaterte.
te punktum og § 92 (i § 92 første ledd brukes faktisk Den samfunnsmessige og språklige utviklingen har
«udnævnes» også i den gjeldende teksten). Også i ført til at noen begreper har blitt uaktuelle, mens and-
§ 91 har utvalget falt ned på utnevne/utnemne, men re har skiftet innhold. I tillegg skrives det nye be-
det er gitt en særlig forklaring i merknadene til den stemmelser som inneholder moderne tanker og be-
bestemmelsen. greper kledd i gammel språkdrakt.
I § 21 annet punktum passer det imidlertid ikke Modernisering av rettskrivningen løser bare det
med utnevne/utnemne. Utvalget har der brukt innset- siste av disse problemene. Dessuten kan valg av mo-
telsen/innsetjinga, se merknadene til den bestemmel- derne synonymer skape en ny type sprik mellom
sen. Og i § 74 har utvalget oversatt beskikke med ut- språket og innholdet. I den gamle versjonen var det
peke på bokmål og setje til det på nynorsk, se merk- vi nå kaller gammeldagse uttrykksmåter, naturlig, og
nadene til den bestemmelsen. det var klart for de fleste lesere at de måtte tolkes på
18 Dokument 19 – 2011–2012
en spesiell måte. I en versjon som fremstår som mo- stilistisk eller «tidsmessig» konsistente. Dette er
derne, oppstår det en fare for at bestemmelser som imidlertid en konsekvens av spenningen i utvalgets
har mistet sin aktualitet, fremstår som noe de ikke er. mandat: å skulle utarbeide nye tekster «i et mest mu-
Det er for eksempel ikke lenger noen aktuell plikt for lig forståelig språk etter gjeldende rettskrivningsnor-
Stortinget til å få utarbeidet en sivillovbok og en mer» samtidig som dette «i minst mulig grad skal be-
straffelovbok, og en kan derfor spørre om det kan vir- røre meningsinnholdet i de enkelte bestemmelsene».
ke villedende å modernisere regelen i § 94 om at det Utvalgets oppfølgning av dette har altså resultert i
skal utarbeides en «civil og kriminal Lovbog». Ut- visse stilmessige forskjeller mellom de enkelte be-
valget har vært oppmerksom på dette, og har forsøkt stemmelsene i de to moderniserte versjonene.
å modernisere slike arkaismer der det ikke vil endre Deler av de nye grunnlovstekstene vil altså frem-
meningsinnholdet. Men det har vist seg umulig å mo- deles ha et visst gammelmodig preg. Det vil derfor
dernisere alt, fordi det ville kreve en mer fullstendig være villedende å kalle de foreliggende tekstversjo-
revisjon av Grunnloven. nene for helt moderne. Det er rettere å kalle dem mo-
Som nevnt i punkt 3.1 ovenfor har det dessuten derniserte.
vist seg vanskelig å være konsekvent i omskrivnin-
gen til enklere eller mer moderne norsk. Noen alder-
dommelige ord og begreper er beholdt, noen paragra- 4. Merknader til de enkelte bestemmel-
fer er videreført med bare en justering av rettskriv- sene
ningen, mens andre paragrafer er skrevet til dels ve-
sentlig om. I likhet med den eksisterende grunn- 4.1 Merknader til bestemmelsene i Grunnloven
lovsteksten er de nye versjonene derfor ikke helt
Til Grunnlovens «preambel»
Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Kongeriget Norges Grundlov, Kongeriket Norges grunnlov, Grunnlov for Kongeriket No-
given i Rigsforsamlingen paa gitt i riksforsamlingen på Eids- reg, gjeven i riksforsamlinga på
Eidsvold den 17de Mai 1814, voll den 17. mai 1814, slik den ly- Eidsvoll den 17. mai 1814, slik
saaledes som den er lydende iføl- der etter senere endringer, senest ho lyder etter seinare endringar,
ge siden foretagne Ændringer, se- grunnlovsvedtak [dato]. seinast grunnlovsvedtak [dato].
nest Grundlovsbestemmelse af
21ste Mai 2012.
Utvalgets merknader paa den byggede, deels i Anledning af Foreningen

Før den egentlige tittelen (se nedenfor) har tagne, Bestemmelser, herefter gjælde og af alle og
Grunnloven en slags innledning med en litt annerle- enhver Vedkommende agtes og ubrødeligen efterle-
des formulert overskrift, en angivelse av at den ble ves som Kongeriget Norges Grundlov».
vedtatt av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, og en Denne innledningen ble sløyfet tidlig på 1900-
opplysning om når den sist ble endret. Utvalget opp- tallet, sannsynligvis som følge av unionsoppløsnin-
fatter dette som et preambel til Grunnloven, og ikke gen i 1905. Preambelet har siden vært slik det er i
den egentlige tittelen på Grunnloven. I tidligere ver- dag: en kort formulering om hva dokumentet er, når
sjoner har dette preambelet vært en god del lengre. og hvor det ble vedtatt, og når det sist ble endret. Der-
Etter grunnlovsvedtaket 4. november 1814 lød det etter følger Grunnlovens egentlige tittel.
slik: Etter utvalgets oppfatning er dette preambelet
neppe en del av Grunnloven i den forstand at endrin-
«Kongeriget Norges Grundlov ger i det krever formelt grunnlovsvedtak. I praksis
given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai gjøres det rent redaksjonelle endringer i preambelet
1814 og nu i Anledning af Norges og Sveriges Rigers hver gang Grunnloven endres, ved at det tas inn en ny
Forening, nærmere bestemt Norges overordentlige
Storthing i Christiania den 4de November 1814, med dato for sist foretatte endring. Preambelet har likevel
senere Ændringer og Tillæg indtil [dato].» en viktig historisk og symbolsk funksjon ved at det
fremhever at Grunnloven er forankret i riksforsam-
Deretter fulgte en lengre innledning om bakgrun- lingens vedtak 17. mai 1814. Dette kan ha enda stør-
nen for vedtaket 4. november 1814, og opplysning re betydning dersom Grunnloven blir vedtatt på mo-
om at det herved var besluttet at «istedetfor den af derne norsk og grunnlovsspråket dermed ikke lenger
Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai vil fungere som en markør av at Grunnloven har en
sidstleden givne Constitution, skulle følgende, deels lang forhistorie. Utvalget har derfor omarbeidet også
Dokument 19 – 2011–2012 19
preambelet til tidsmessig bokmål og nynorsk, slik at som en omtale av den riksforsamlingen som var på
det kan videreføres i den nåværende formen i de to Eidsvoll i 1814. Dette er i samsvar med gjeldende
nye målversjonene. rettskrivning (jf. Bokmålsordboka). Tradisjonelt har
I oversettelsene er «riksforsamlingen/riksfor- det på nynorsk også hett riksmøtet på Eidsvoll, men
samlinga» skrevet med liten forbokstav ettersom ut- det er mindre vanlig å omtale det slik i dag.
valget ikke oppfatter dette som noe egennavn, men
Til Grunnlovens tittel

Norges Riges Grundlov Kongeriket Norges grunnlov Kongeriket Noregs grunnlov
Alternativ tittel: Alternativ tittel:

Norges rikes grunnlov Noregs rikes grunnlov
Utvalgets merknader len i § 112: «Viser Erfaring, at nogen Del af denne

Som nevnt i de generelle merknadene (punkt Kongeriget Norges Grundlov bør forandres …». Det
3.4.1) skrives ordet grunnlov her med liten forbok- kan nevnes at i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008)
stav. En tittel skal etter skrivereglene bare ha stor for- ble den egentlige tittelen («Norges Riges Grundlov»)
bokstav i det første ordet og i eventuelle egennavn helt utelatt, og «Kongeriket Norges Grunnlov» ble
som inngår i tittelen. satt som tittel uten nærmere begrunnelse. Utvalget
Den gjeldende tittelen i modernisert form («Nor- vil derfor foreslå «Kongeriket Norges/Noregs grunn-
ges/Noregs rikes grunnlov») har en iøynefallende lov» som den formelle tittelen på Grunnloven i de to
svakhet: Den som vil være vrang, kan lese den som nye språkversjonene.
«de rikes» grunnlov. Etter utvalgets mening er inn- Dette innebærer imidlertid en endring på et svært
ledningen på «preambelet» ovenfor, «Kongeriket fremtredende punkt. Utvalget har derfor satt opp den
Norges/Noregs grunnlov», en bedre tittel. Den har et gjeldende tittelen i modernisert rettskrivning, «Nor-
mer høytidelig preg og stemmer dessuten med omta- ges/Noregs rikes grunnlov», som en alternativ tittel.
Til overskriften til kapittel A

A. Om Statsformen A. Om statsformen A. Om statsforma
Til § 1

§1 §1 §1
Kongeriget Norge er et frit, Kongeriket Norge er et fritt, Kongeriket Noreg er eit fritt,
selvstændigt, udeleligt og uafhæn- selvstendig, udelelig og uavhen- sjølvstendig, udeleleg og uavhen-
deligt Rige. Dets Regjeringsform delig rike. Regjeringsformen er deleg rike. Regjeringsforma er av-
er indskrænket og arvelig monar- innskrenket og arvelig monarkisk. grensa og arveleg monarkisk.
kisk.
Utvalgets merknader I nynorskversjonen er «indskrænket» oversatt

Som nevnt i punkt 3.1 har utvalget valgt å behol- med «avgrensa», som alltid har vært brukt i denne
de en del «fanebestemmelser» mest mulig uendret. sammenhengen på nynorsk.
Grunnloven § 1 er en slik «faneparagraf». Den slår Videre er «Dets regjeringsform» erstattet med
fast hva slags entitet «Norge» er, og fastsetter de «regjeringsformen/regjeringsforma», som er en mer
overordnede rammene for den styreformen vi har: et tidsmessig skrivemåte. Det er heller ikke tvil om
«innskrenket/avgrensa», arvelig monarki. I dag bru- hvilket rikes regjeringsform det gjelder.
ker man gjerne uttrykket konstitusjonelt monarki for
det samme.
20 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 2

§2 §2 §2
Værdigrundlaget forbliver vor Verdigrunnlaget forblir vår Verdigrunnlaget skal framleis
kristne og humanistiske Arv. Den- kristne og humanistiske arv. Den- vere den kristne og humanistiske
ne Grundlov skal sikre Demokra- ne grunnlov skal sikre demokrati- arven vår. Denne grunnlova skal
tiet, Retsstaten og Menneskeret- et, rettsstaten og menneskerettig- tryggje demokratiet, rettsstaten og
tighederne. hetene. menneskerettane.
Utvalgets merknader kontinuiteten som i originalteksten. Innføringen av

Paragraf 2 ble endret til sin nåværende ordlyd så hjelpeverbet skal endrer ikke på realitetene. Den van-
sent som 28. mai 2012 (jf. Grunnlovsforslag nr. 10 lige oversettelsen av forbli, nemlig bli verande, fun-
(2007–2008)). Den kan også anses som en slags «fa- gerer ikke så godt i denne paragrafen på grunn av
neparagraf» som bør bevares mest mulig uforandret i leddfølgen («grunnlaget blir verande den arven» er
de to nye målversjonene. Utvalget har derfor vært mindre godt enn «den arven blir verande grunnla-
svært forsiktig med å foreslå endringer i paragrafen. get»).
I nynorskversjonen er «forbliver» oversatt med
«skal framleis vere». Dette markerer den samme
Til overskriften til kapittel B

B. Om den udøvende Magt, om B. Om den utøvende makt, om B. Om den utøvande makta, om
Kongen og den kongelige Fami- kongen og den kongelige familie kongen og den kongelege fami-
lie og om Religionen og om religionen lien og om religionen
Til § 3
§3 §3 §3
Den udøvende Magt er hos Den utøvende makt er hos Den utøvande makta er hos
Kongen, eller hos Dronningen kongen, eller hos dronningen hvis kongen, eller hos dronninga der-
hvis hun har erhvervet Kronen ef- hun har ervervet kronen etter re- som ho har fått krona etter reglane
ter Reglerne i § 6 eller § 7 eller glene i § 6, § 7 eller § 48 i denne i § 6, § 7 eller § 48 i denne grunn-
§ 48 i denne Grundlov. Naar den grunnlov. Når den utøvende makt lova. Når den utøvande makta så-
udøvende Magt saaledes er hos således er hos dronningen, har hun leis er hos dronninga, har ho alle
Dronningen, har hun alle de Ret- alle de rettigheter og plikter som rettar og plikter som kongen har
tigheder og Pligter som ifølge etter denne grunnlov og landets etter denne grunnlova og lovene i
denne Grundlov og Landets Love lover innehas av kongen. landet.
indehaves af Kongen.
Utvalgets merknader muleringer enn bokmål, og man velger oftere det

Etter paragrafene nevnt i denne bestemmelsen mest direkte og allmenne ordet der sammenhengen
kan dronningen erverve kronen gjennom arv eller avgjør betydningen. Dette må imidlertid ikke tolkes
ved å bli valgt av Stortinget. På nynorsk står det slik at det er umulig å bruke ordet erverve i visse spe-
«fått» i stedet for erverva. Som nevnt i punkt 3.2 er sialbetydninger på nynorsk.
nynorsk gjennomgående mer preget av muntlige for-
Dokument 19 – 2011–2012 21
Til § 4

§4 §4 §4
Kongen skal stedse bekjende Kongen skal alltid bekjenne Kongen skal alltid vedkjenne
sig til den evangelisk-lutherske seg til den evangelisk-lutherske seg den evangelisk-lutherske reli-
Religion. religion. gionen.
Utvalgets merknader Uttrykket bekjenne seg er i nynorskversjonen

Norsk Riksmålsordbok definerer stedse som ’all- oversatt med vedkjenne seg, som brukes litt annerle-
tid; bestandig; stadig’. des i nynorsk enn i bokmål, blant annet om trosbe-
kjennelse.
Til § 5

§5 §5 §5
Kongens Person er hellig; han Kongens person er hellig; han Kongens person er heilag; han
kan ikke lastes, eller anklages. kan ikke lastes eller anklages. An- kan ikkje lastast eller skuldast for
Ansvarligheden paaligger hans svaret ligger på hans råd. noko. Ansvaret ligg på rådet hans.
Raad.
Utvalgets merknader
«Ansvarligheden» må her forstås synonymt med Anklage slik det brukes i denne paragrafen betyr
ansvaret på moderne norsk. ‘jur. beskyldning (særl. i skriftlig form) fremsatt for
Det at kongen ikke kan «lastes, eller anklages», en domstol’ (Norsk Riksmålsordbok). Utvalget har
innebærer at kongen ikke kan ilegges noe personlig på nynorsk valgt skuldast for noko. Sammen med det
ansvar, verken strafferettslig eller sivilrettslig. I lastast, som har en videre betydning, dekker det be-
Castberg I s. 194 heter det om dette: stemmelsens meningsinnhold.
Etter semikolon står pronomenet han. Den syn-
«Regelen om kongens ansvarsfrihet etter grunn- taktiske koblingen er ikke helt patent, men logisk er
lovens § 5 må i det hele tatt antas å hindre ethvert ret- det ingen tvil om at han peker tilbake på kongen. Ut-
tergangsskritt mot kongen, som kan tenkes å innebæ-
re noen kritikk mot ham.» valget har derfor valgt å la dette stå som i originalver-
sjonen.
Til § 6
§6 §6 §6
Arvefølgen er lineal, saale- Arvefølgen er lineal. Bare barn Arvefølgja er lineal. Berre
des at kun i lovligt Ægteskab født av dronning eller konge, eller av en barn av dronning eller konge, el-
Barn af Dronning eller Konge, som selv har arverett, kan arve, og ler av nokon som sjølv har arve-
eller af en som selv er arveberet- barnet må være født i lovlig ekte- rett, kan arve, og barnet må vere
tiget, kan arve, og at den nærme- skap. Den nærmere linje går foran født i lovleg ekteskap. Den næra-
re Linje gaar foran den fjernere den fjernere og den eldre i linjen for- re lina går føre den fjernare og
og den ældre i Linjen foran den an den yngre. den eldre i lina føre den yngre.
yngre. Også den ufødte har arverett, og Den ufødde har òg arverett,
Blandt Arveberettigede reg- barnet inntar sin plass i arvefølgen og barnet tek sin plass i arveføl-
nes ogsaa den Ufødte, der strax så snart det kommer til verden. gja så snart det kjem til verda.
indtager sit tilbørlige Sted i Ar- Arverett har likevel bare de som Arverett har likevel berre dei
velinjen, naar hun eller han fødes er født i rett nedstigende linje fra som ættar frå foreldra til den sist
til Verden. foreldrene til den sist regjerende regjerande dronninga eller kon-
dronning eller konge. gen.
22 Dokument 19 – 2011–2012

Dog tilkommer Arveret ikke Når en prinsesse eller prins med Når ei prinsesse eller ein
nogen som ikke er født i ret ned- arverett til Norges krone blir født, prins med arverett til Noregs kro-
stigende Linje fra den sidst regje- skal hennes eller hans navn og fød- ne blir fødd, skal namnet og fød-
rende Dronning eller Konge eller selstidspunkt gjøres kjent for Stor- selstidspunktet gjerast kjent for
dennes Søster eller Broder, eller tinget og føres inn i dets protokoll. Stortinget og førast inn i proto-
selv er dennes Søster eller Bro- For dem som er født før 1971, kollen der.
der. gjelder likevel § 6 slik den ble ved- For dei som er fødde før
Naar en til Norges Krone ar- tatt den 18. november 1905. For 1971, gjeld likevel § 6 slik han
veberettiget Prinsesse eller Prins dem som er født før 1990, gjelder li- vart vedteken den 18. november
fødes, skal hendes eller hans kevel at mann går foran kvinne. 1905. For dei som er fødde før
Navn og Fødselstid tilkjendegi- 1990, gjeld likevel at mann går
ves førstholdende Storthing og Alternativt tredje ledd: føre kvinne.
antegnes i dets Protokol. Arverett har likevel bare de som
For dem som ere fødte tidli- er født i rett nedstigende linje fra Alternativt tredje ledd:
gere end Aaret 1971, gjælder dog den sist regjerende dronning eller Arverett har likevel berre dei
denne Grundlovs § 6 saaledes konge eller fra hennes eller hans som er fødde i rett nedstigande
som den blev vedtagen den 18de søsken, og de som selv er hennes el- line frå den sist regjerande dron-
November 1905. For dem som ler hans søsken. ninga eller kongen eller hennar
ere fødte tidligere end Aaret eller hans sysken, og dei som
1990 gjælder ligevel at Mand sjølve er hennar eller hans sys-
gaar foran Kvinde. ken.
Utvalgets merknader Ettersom utvalgets forslag til formulering av

I denne bestemmelsen har utvalget gjennomgå- tredje ledd innebærer en relativt omfattende endring
ende gjort om til litt enklere setningsbygning enn i fra originalen, har utvalget formulert et alternativt
originalen, uten at noe av innholdet har gått tapt. Det tredje ledd der «den sist regjerende dronningen eller
er satt inn et ekstra punktum i første ledd. Det ligger kongen eller fra hennes eller hans søsken, og de som
en mulig presisering i «saaledes at» som ikke ville selv er hennes eller hans søsken» er beholdt. Etter-
kommet like tydelig frem dersom man hadde valgt som det i alternativet gis en positiv oppregning av
det mer tidsmessige slik at. Punktum og ny setning hvem som har arverett, er «eller» etter det siste kom-
etter «lineal» gjør samme nytten som den gamle pre- maet endret til «og».
siseringen. Etter fjerde ledd skal navnet og fødselstidspunk-
I annet ledd er «fødes til verden» erstattet med tet til den nye prinsessen eller prinsen «tilkjendegi-
«kommer til verden / kjem til verda», som er og har ves førstholdende Storthing». Utvalget har forenklet
vært det vanlige på norsk. dette noe, og foreslått «gjøres/gjerast kjent for Stor-
Tredje ledd i originalen er unødig omstendelig tinget». Presiseringen av «førstholdende» storting
formulert. En som er «født i ret nedstigende Linje fra var logisk den gang Stortinget ikke var samlet hele ti-
den sidst regjerende dronning eller konge eller den- den. I dag er Stortinget i prinsippet samlet hele tiden,
nes Søster eller Broder, eller selv er dennes Søster el- fra første hverdag i oktober til siste hverdag i septem-
ler Broder», er født i rett nedstigende linje fra den re- ber, og en presisering av at det er det «første» eller
gjerende monarkens foreldre. I nynorskversjonen er «neste» stortinget dette skal gjøres kjent for, vil etter
«som er født i rett nedstigende linje fra» forkortet til utvalgets mening virke forvirrende. I praksis får Stor-
«som ættar frå» (’nedstammer fra’). Det ligger ingen tinget slik melding på det første stortingsmøtet etter
utvidelse i denne endringen, ettersom bestemmelsen fødselen (men noe krav om at meldingen skal gis så
bare er en begrensning av arvefølgen fastsatt i første raskt, kan ikke leses ut av Grunnloven § 6).
ledd, det vil si at det bare er de som er «barn av dron- I femte ledd er «denne Grundlovs § 6» forenklet
ning eller konge, eller av en som selv er arveberetti- til bare «§ 6», slik det i alminnelig lovgivning er van-
get», som omfattes av tredje ledd. I tredje ledd er lig å henvise til paragrafer i samme lov (jf. Lovtek-
også det dobbelt nektende «tilkommer Arveret ikke nikk og lovforberedelse s. 68 f.).
nogen som ikke er» omformulert til det mer lettfatte-
lige «Arverett har likevel bare de / berre dei».
Dokument 19 – 2011–2012 23
Til § 7

§7 §7 §7
Er ingen arveberettiget Prin- Finnes det ingen prinsesse el- Finst det ingen prinsesser eller
sesse eller Prins til, kan Kongen ler prins med arverett, kan kongen prinsar med arverett, kan kongen
foreslaa sin Efterfølger for Stor- foreslå sin etterfølger for Stortin- gjere framlegg om etterfølgjar for
thinget, der har Ret til at bestem- get, som kan bestemme valget Stortinget, som kan avgjere valet
me Valget, hvis Kongens Forslag hvis kongens forslag ikke får til- dersom framlegget frå kongen
ikke bifaldes. slutning. ikkje blir stødd.
Utvalgets merknader det, kan bestemmelsen neppe forstås slik at den stil-
Uttrykket «Er ingen … til» er en ganske markert ler krav om at det fattes formelt vedtak hvis Stortin-
uttrykksmåte i moderne norsk. Det vanlige i dag er get «bifalder» kongens forslag. Det er bare hvis kon-
«Finnes/Finst det ingen», slik utvalget har foreslått. gens forslag ikke «bifaldes», at Stortinget skal «be-
Det at «Storthinget … har Ret til» betyr det samme stemme» valget. I praksis vil nok likevel Stortinget
som Stortinget kan, og dette gir en litt smidigere set- fatte formelt vedtak i begge tilfeller. Utvalget har
ning. derfor erstattet «bifalde» med henholdsvis «få tilslut-
Norsk Riksmålsordbok definerer bifalle som ’er- ning» og «bli stødd», som dekker begge disse mulig-
klære sig enig i; samtykke i; billige’. Slik utvalget ser hetene.
Til § 8

§8 §8 §8
Kongens Myndighetsalder Kongens myndighetsalder Myndig alder for kongen blir
fastsættes ved Lov. fastsettes ved lov. fastsett i lov.
Saasnart Kongen har opnaaet Så snart kongen har oppnådd Så snart kongen har nådd den
den lovbestemte Alder, erklærer den lovbestemte alder, erklærer lovfeste alderen, lyser han seg
han sig offentligen at være myn- han offentlig at han er myndig. myndig.
dig.
Utvalgets merknader der) er mindre brukt, men er etter utvalgets mening

Myndighetsalder kan hete myndigheitsalder på et godt alternativ her.
nynorsk. Mange nynorskbrukere foretrekker myndig- Utvalget har oversatt «erklærer han sig offentli-
alder i stedet, men andre oppfatter det som ugram- gen at være myndig» med «lyser han seg myndig» på
matisk. Myndig alder (jf. voksen alder, gifteferdig al- nynorsk. Å lyse betyr blant annet ’å kunngjøre offent-
lig’.
24 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 9

§9 §9 §9
Saasnart Kongen, som myn- Så snart kongen, som myndig, Så snart kongen, som myndig,
dig, tiltræder Regjeringen, aflæg- tiltrer regjeringen, avlegger han tek til med regjeringa, gjer han
ger han for Storthinget følgende følgende ed for Stortinget: «Jeg denne eiden for Stortinget: «Eg lo-
Ed: «Jeg lover og sværger, at ville lover og sverger at jeg vil regjere var og sver at eg vil regjere Kon-
regjere Kongeriget Norge i Over- Kongeriket Norge i overensstem- geriket Noreg i samsvar med kon-
ensstemmelse med dets Konstitu- melse med dets konstitusjon og stitusjonen og lovene, så sant hjel-
tion og Love; saasandt hjælpe mig lover, så sant hjelpe meg Gud den pe meg Gud den allmektige og all-
Gud den Almægtige og Alviden- allmektige og allvitende!» vitande!»
de!» Er det ikke samlet noe storting Er det ikkje samla noko stor-
Er intet Storthing paa den Tid på den tiden, nedlegges eden ting på den tida, blir eiden gjeven
samlet, nedlægges Eden skriftlig i skriftlig i statsrådet og gjentas skriftleg i statsrådet, og kongen
Statsraadet, og gjentages høitide- høytidelig av kongen på første tek han høgtidleg opp att på fyrste
ligen af Kongen paa første Stor- storting. storting.
thing.
Alternativt første ledd: Alternativt fyrste ledd:
Så snart kongen, som myndig, Så snart kongen, som myndig,
tiltrer regjeringen, avlegger han tek til med regjeringa, gjer han
følgende ed for Stortinget: «Jeg denne eiden for Stortinget: «Jeg
lover og sværger, at ville regjere lover og sværger, at ville regjere
Kongeriget Norge i Overensstem- Kongeriget Norge i Overensstem-
melse med dets Konstitution og melse med dets Konstitution og
Love; saasandt hjælpe mig Gud Love; saasandt hjælpe mig Gud
den Almægtige og Alvidende!» den Almægtige og Alvidende!»
Utvalgets merknader ne vedtas, vil kongen ha to forskjellige eder å forhol-

I første ledd heter det at kongen «tiltræder Regje- de seg til, og må enten velge mellom dem eller avsi
ringen» så snart han er myndig. Som nevnt i punkt begge. Etter utvalgets mening vil det neppe være sto-
3.4.4 har utvalget valgt å beholde ordet regjeringen re praktiske problemer forbundet med dette. I tilfelle
uforandret, selv om det er flertydig. I paragrafen her dette likevel oppfattes som et problem, har utvalget
er det neppe tale om regjeringen i betydningen regje- formulert et alternativ til § 9 første ledd, der den gjel-
ringskollegiet, men i betydningen kongens virke som dende eden er beholdt uendret. Utvalget mener like-
regent. I det at kongen «tiltræder Regjeringen», lig- vel at det virker merkelig å beholde denne eden i
ger at han starter sitt regentskap, han tar over rikssty- gammel språkdrakt i to grunnlovstekster som for øv-
ringen. På nynorsk brukes nok verbet tiltre i betyd- rig er i moderne stil. Særlig bryter det med tanken
ningen ’ta til i’ (for eksempel i en stilling), men lite bak å oversette Grunnloven til nynorsk. Utvalget vil
om det å ’ta til med’ (å gjøre noe). Derfor er uttrykks- derfor ikke tilrå å vedta det nevnte alternativet.
måten «ta til med regjeringa» valgt. På Eidsvoll i 1814 brukte de uttrykkene styre, be-
Utvalget har på nynorsk oversatt «aflægger han styre og regjere Riget om hverandre når de omtalte
… følgende Ed» med «gjer han denne eiden», som er kongens utøvende makt, så «regjere kongeriket» i
det tradisjonelle uttrykket. selve eden kunne for den del vært uttrykt med det
Utvalget har oversatt den tradisjonelle eden til fyndige og direkte uttrykket «styre kongeriket». Ut-
tidsmessig bokmål og nynorsk, men den høytidelige valget har likevel valgt regjere for kontinuitetens og
stilen er forsøkt beholdt. Dersom de to målversjone- gjenkjennelsens skyld, også på nynorsk.
Dokument 19 – 2011–2012 25
Til § 11

§ 11 § 11 § 11
Kongen skal bo inden Riget Kongen skal bo i riket og kan Kongen skal bu i riket og kan
og maa ikke uden Storthingets ikke uten Stortingets samtykke ikkje utan samtykke frå Stortinget
Samtykke opholde sig udenfor Ri- oppholde seg utenfor riket lenger vere utanfor riket meir enn seks
get længere end sex Maaneder ad enn seks måneder om gangen uten månader om gongen utan at han
Gangen, medmindre han for sin at han personlig taper retten til personleg misser retten til krona.
Person vil have tabt Ret til Kro- kronen. Kongen må ikkje ta imot ei
nen. Kongen må ikke motta noen anna krone eller regjering utan
Kongen maa ikke modtage annen krone eller regjering uten samtykke frå Stortinget, og til det
nogen anden Krone eller Regje- Stortingets samtykke, og til det krevst to tredjedelar av røystene.
ring uden Storthingets Samtykke, kreves to tredjedeler av stemme-
hvortil to Trediedele af Stemmer- ne.
ne udfordres.
Utvalgets merknader son» forenklet til «personlig/personleg». Bestem-

I første ledd er «maa» i begge målversjonene melsen innebærer at kongen taper sin personlige rett
endret til «kan». Det kan ved første øyekast virke til kronen, uten at det nødvendigvis har konsekvenser
ulogisk, for visst kan han i praksis være utenlands så for hans etterfølgere i arverekken, jf. motsetningsvis
lenge han vil. Men det må ses i sammenheng med § 36 annet ledd.
fortsettelsen: ikke uten å tape retten til kronen. Når I annet ledd er det mer nærliggende å oppfatte
konsekvensen er slått fast i samme bestemmelse, er «maa ikke» som en plikt til å la være enn som en re-
det mer nærliggende å si at dette handler om hva han gulering av muligheter (som i første ledd): Grunnlo-
som konge i det hele tatt kan gjøre, enn hva han ikke ven kan ikke hindre at kongen rent faktisk tar imot en
må gjøre. Velger man dessuten det lettfattelige «uten annen krone, men han vil i så fall ha brutt en plikt
... at han taper» for «med mindre han ... vil have fastsatt i Grunnloven. Det står heller ikke at han der-
tabt», følger kan rent språklig av seg selv. Det kan med taper retten til kronen, selv om det er antatt at det
ikke godt hete «kongen må ikke gjøre X uten at han er konsekvensene av brudd på plikten her, jf. Cast-
mister Y». berg I s. 190 og Andenæs/Fliflet s. 180. Det er heller
I første ledd er dessuten «opholde sig udenfor Ri- ingen syntaktiske grunner til å skrive om til «kan
get længere end sex Maaneder» på nynorsk oversatt ikke» (som i første ledd).
med «vere utanfor riket meir enn seks månader». I annet ledd heter det at kongen ikke må ta imot
Som nevnt i punkt 3.2 velger man ofte de mest noen annen regjering. Det er her åpenbart at det med
grunnleggende ordene på nynorsk der meningen li- regjering siktes til regentskap, riksstyring, og ikke et
kevel blir den samme i konteksten. Her er det annet lands statsrådskollegium. Som nevnt i punkt
konteksten «meir enn seks månader» som presiserer 3.4.4 har utvalget beholdt ordet regjering uforandret
meningsinnholdet. På bokmål er imidlertid «opphol- på tross av at det virker noe uklart i moderne norsk.
de seg utenfor riket» beholdt. Videre er «for sin Per-
26 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 12

§ 12 § 12 § 12
Kongen vælger selv et Raad af Kongen velger selv et råd av Kongen vel sjølv eit råd av
stemmeberettigede norske Borge- stemmeberettigede norske borge- røysteføre norske borgarar. I dette
re. Dette Raad skal bestaa af en re. Dette råd skal bestå av en stats- rådet skal det vere ein statsminis-
Statsminister og i det mindste syv minister og minst syv andre med- ter og minst sju andre medlem-
andre Medlemmer. lemmer. mer.
Kongen fordeler Forretninger- Kongen fordeler gjøremålene Kongen fordeler gjeremåla
ne iblandt Statsraadets Medlem- blant statsrådets medlemmer slik mellom medlemmene av statsrå-
mer saaledes, som han det for tjen- han finner det tjenlig. Til å ta sete det slik han meiner det er tenleg.
ligt eragter. Til at tage Sæde i i statsrådet ved siden av de faste Til å ta sete i statsrådet ved sida av
Statsraadet kan Kongen ved over- medlemmer kan kongen i særlige dei faste medlemmene kan kon-
ordentlige Leiligheder, foruden tilfeller tilkalle andre norske bor- gen i særlege høve kalle inn andre
Statsraadets sædvanlige Medlem- gere, men ingen medlemmer av norske borgarar, men ingen med-
mer, tilkalde andre norske Borge- Stortinget. lemmer av Stortinget.
re, kun ingen Medlemmer af Stor- Ektefeller, foreldre og barn el- Ektefolk, foreldre og born el-
thinget. ler to søsken må ikke på samme ler to sysken må ikkje ha sete i
Ægtefæller, Forældre og Børn tid ha sete i statsrådet. statsrådet samstundes.
eller to Søskende maa ei paa sam-
me Tid have Sæde i Statsraadet.
Utvalgets merknader Uttrykket «Statsraadets sædvanlige Medlem-

I annet ledd har utvalget oversatt «Forretninger» mer» er oversatt med «de faste medlemmer / dei faste
med «gjøremål/gjeremål». Embetsvirksomhet i det medlemmene». Den mer ordrette oversettelsen vanli-
offentliges tjeneste er ikke det første folk flest i dag ge medlemmer (eller ordinære medlemmer) fungerer
forbinder med ordet forretning. Den relevante betyd- dårlig, ettersom det kan forstås som at det også finnes
ningen av forretning er betydning 2 i Norsk Riks- andre, mer «uvanlige» medlemmer (for eksempel
målsordbok, som innledes med ordet gjøremål: ‘gjø- statsministeren). Bestemmelsen omfatter alle statsrå-
remål knyttet til, forbundet med en viss virksomhet, dets medlemmer, og med «faste» skilles det mellom
særl. administrasjon, kontorvirksomhet’ (Norsk statsrådene og «andre norske borgere» som blir inn-
Riksmålsordbok). Gjøremål er et mer umiddelbart kalt til å ta sete i statsrådet i særlige tilfeller.
forståelig ord, og det forandrer ikke meningsinnhol-
det i setningen.
Dokument 19 – 2011–2012 27
Til § 13

§ 13 § 13 § 13
Under Kongens Reiser inden Under kongens reiser i riket For den tida kongen reiser i ri-
Riget kan han overdrage Rigets kan han overlate styringen av riket ket, kan han overlate styringa av
Bestyrelse til Statsraadet. Dette til statsrådet. Dette skal føre regje- riket til statsrådet. Dette skal føre
skal føre Regjeringen i Kongens ringen i kongens navn og på hans regjeringa i kongens namn og på
Navn og paa hans Vegne. Det skal vegne. Det skal ubrytelig etterleve hans vegner. Det skal ubryteleg
ubrødelig efterleve, saavel denne så vel bestemmelsene i denne følgje så vel føresegnene i denne
Grundlovs Bestemmelser, som de grunnlov som de særskilte in- grunnlova som dei særskilde in-
særskilte dermed overensstem- strukser som kongen gir i overens- struksane som kongen gjev i sam-
mende Forskrifter, som Kongen i stemmelse med dem. svar med dei.
Instruktion meddeler. Sakene avgjøres ved stemme- Sakene blir avgjorde med
Forretningerne afgjøres ved givning. Ved stemmelikhet har røysting. Står røystene likt, har
Stemmegivning, hvorved, i statsministeren eller, i dennes fra- statsministeren eller, om han er
Tilfælde at Stemmerne ere lige, vær, den første av de tilstedevæ- borte, den fyrste av statsrådane
Statsministeren eller, i dennes rende statsråder to stemmer. som er til stades, to røyster.
Fraværelse, det første af de tilste- Statsrådet skal gi innberetning Statsrådet skal gje melding til
deværende Medlemmer af Stats- til kongen om de saker som avgjø- kongen om dei sakene som blir
raadet har tvende Stemmer. res på denne måte. avgjorde på denne måten.
Om de Sager, som Statsraadet
saaledes afgjør, har det at give In-
dberetning til Kongen.
Utvalgets merknader (altså materielle bestemmelser) og ‘tenestereglar, reg-

Med ordet «Forskrift» siktes det ikke til «for- lement’ (formelle bestemmelser). Utvalget har derfor
skrifter» i formell forstand, slik dette som regel for- forenklet uttrykket «Forskrifter, som Kongen i In-
stås i dag, men snarere til bestemmelser eller regler struktion meddeler» til bare «instrukser».
mer generelt. Ifølge Ordbog over det danske Sprog I annet ledd har utvalget delt den lange setningen
betyr forskrift slik det er brukt her, ‘hvad der tjener i den gjeldende teksten i to for å gjøre teksten lettere
som rettesnor for ens optræden; regel; lov- ell. pligt- forståelig. Paragraf 13 annet ledd får dermed to
bud; ogs.: befaling; ordre’. Ordet «Instruktion» kan punktumer i stedet for ett.
bety både det å ‘belære om ell. give anvisning paa I annet ledd er uttrykket «Medlemmer af Stats-
[…] hvorledes en har at forholde sig’, altså det å in- raadet» forenklet til «statsrådene/statsrådane». Det
struere noen, og en ‘forskrift for ell. anvisning paa, ligger ingen meningsforskjell i dette. Ordet «stats-
hvorledes man skal forholde sig, opføre sig olgn. raad» i betydningen ’medlem av statsrådet’ er også
(især: i tjenstligt anliggende); forholdsordre’. I mo- brukt i gjeldende §§ 15, 29, 74 og 76.
derne norsk dekker ordet instruks det relevante inn- I tredje ledd har utvalget på nynorsk brukt «gje
holdet av forskrift og instruksjon ovenfor: Ifølge Ny- melding» i stedet for «gi innberetning». Det ligger
norskordboka kan det bety både ‘føresegn; ordre’ ingen meningsforskjell i dette.
28 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 14

§ 14 § 14 § 14
Kongen kan beskikke Statsse- Kongen kan utnevne statsse- Kongen kan utnemne statsse-
kretærer til at bistaa Statsraadets kretærer til å bistå statsrådets kretærar til å hjelpe medlemmene
Medlemmer under Udførelsen af medlemmer i utførelsen av deres av statsrådet med gjeremåla deira
deres Forretninger udenfor Stats- gjøremål utenfor statsrådet. Den utanfor statsrådet. Kvar statssek-
raadet. Den enkelte Statssekretær enkelte statssekretær handler på retær handlar på vegner av den
handler paa Vegne af det Medlem vegne av det medlem av statsrådet medlemmen av statsrådet som ho
af Statsraadet, til hvem han er som hun eller han er knyttet til, i eller han er knytt til, så langt den-
knyttet, i den Udstrækning Ved- den utstrekning dette medlem bene medlemmen fastset.
kommende bestemmer. stemmer.
Alternativt andre punktum:
Alternativt annet punktum: Kvar statssekretær handlar på
Den enkelte statssekretær vegner av den medlemmen av
handler på vegne av det medlem statsrådet som han er knytt til, så
av statsrådet som han er knyttet til, langt denne medlemmen fastset.
i den utstrekning dette medlem
bestemmer.
Utvalgets merknader alternativ der bare det opprinnelige pronomenet

I første punktum er «beskikke» oversatt med «ut- «han» er beholdt.
nevne/utnemne». Dette er i tråd med praksis: Statssek- Utvalget har dessuten presisert at det er «dette
retærer utnevnes av Kongen i statsråd. Se for øvrig de medlem / denne medlemmen» av statsrådet som be-
generelle merknadene om ordet beskikke i punkt stemmer i hvilken utstrekning statssekretæren hand-
3.4.7. ler på medlemmets vegne. I den gjeldende teksten
I annet punktum er pronomenet «han» endret til kan man lett komme i skade for å lese «Vedkommen-
det kjønnsnøytrale «hun/ho eller han», se nærmere de» slik at det viser til «han» (altså statssekretæren),
omtale i punkt 3.4.2. Utvalget har også utformet et og ikke «det Medlem af Statsraadet».
Til § 15

§ 15 § 15 § 15
Enhver, som har Sæde i Stats- Ethvert medlem av statsrådet Kvar medlem av statsrådet har
raadet, er pligtig til at indlevere har plikt til å levere avskjedssøk- plikt til å levere avskilssøknad et-
sin Ansøgning om Afsked, efter at nad etter at Stortinget har fattet ter at Stortinget har gjort vedtak
Storthinget har fattet Beslutning vedtak om mistillit til vedkom- om mistillit til denne statsråden
om Mistillid til vedkommende mende statsråd alene eller til hele åleine eller til heile statsrådet.
Statsraad alene eller til det samle- statsrådet. Kongen skal gje avskil etter
de Statsraad. Kongen skal innvilge en slik ein slik søknad.
Kongen er forbunden at in- avskjedssøknad. Når Stortinget har gjort vedtak
dvilge slig Ansøgning om Afsked. Når Stortinget har fattet ved- om mistillit, kan statsrådet berre
Naar Storthinget har fattet Be- tak om mistillit, kan statsrådet utføre dei gjeremåla som trengst
slutning om Mistillid, kunne bare bare utføre de gjøremål som er for forsvarleg embetsførsle.
de Forretninger udføres, som ere nødvendige for en forsvarlig em-
nødvendige for en forsvarlig Em- betsførsel.
bedsførsel.
Utvalgets merknader Valget av ordet beslutning er ikke særskilt kom-

Denne paragrafen ble vedtatt så sent som 20. feb- mentert i forarbeidene til bestemmelsen. I Dokument
ruar 2007, noe som i seg selv tilsier at man bør være nr. 19 (2003–2004) Rapport til Stortingets president-
forsiktig med å endre den. Utvalget har likevel endret skap fra utvalget til å utrede alternativer til riksretts-
beslutning i både første og tredje ledd til vedtak, på ordningen heter det på s. 17 at § 15 «er ment som en
begge målformer. kodifisering av dagens konstitusjonelle sedvaneretts-
Dokument 19 – 2011–2012 29
regel». I Dokument nr. 14 (2002–2003) – som var en stemmelse i straffeloven § 126 annet ledd «ikke [var]
del av bakgrunnen for oppnevning av det nevnte ut- tenkt som en realitetsendring i forhold til det som i
valget for å utrede riksrettsordningen – ble det fore- dag må antas å følge ansvarlighetsloven § 11 første
slått å ta inn en bestemmelse om mistillit i straffelo- ledd».
ven § 126 annet ledd (og altså ikke i Grunnloven). Det synes etter dette klart at det med beslutning i
Forslaget lød: § 15 siktes til et formelt vedtak av Stortinget. Grun-
nen til at beslutning ble valgt, var antakelig at dette
«Den statsråd som ikke fratrer sin stilling etter at er mer brukt i den gjeldende grunnlovsteksten enn
Stortinget i vedtaks form klart har uttalt sin mistillit
til ham, eller til regjeringen som helhet, straffes med vedtak (selv om også vedta er brukt, se punkt 3.4.6).
fengsel i inntil 10 år.» Utvalget mener derfor det gir mer korrekt uttrykk for
realitetene, og gjør teksten lettere tilgjengelig, der-
Forslaget er nærmere begrunnet i Dokument nr. som beslutning endres til vedtak på begge målformer.
14 (2002–2003) s. 108–109, der det blant annet heter: Plikten til å søke avskjed etter et mistillitsvedtak
er en sentral «konstitusjonell plikt» som omfattes av
«Selv om mistillitsinstituttet ikke er nedfelt i
grunnlovens tekst, er de rettslige hovedtrekkene kla- riksrettsansvaret etter Grunnloven § 86. Det er derfor
re. Mistillit må vedtas av et flertall i Stortinget eller et poeng å bruke ordet plikt i § 15 første ledd, selv om
Odelstinget. […] denne plikten kunne vært uttrykt på andre måter.
I motsetning til en del andre parlamenter, er det Hvorvidt kongen har overtrådt sin plikt etter annet
på Stortinget ingen faste prosedyrer for hvordan mis-
tillitsvedtak skal fremmes og behandles. Forslag kan ledd til å innvilge en slik avskjedssøknad, kan imid-
fremsettes som skriftlig privat forslag (Dokument 8), lertid ikke prøves for Riksretten. Utvalget har derfor
i komiteinnstilling, eller under debattene i plenum. valgt den noe enklere formuleringen «kongen skal» i
Det vanlige har vært at de straks tas opp til votering. annet ledd, til erstatning for «Kongen er forbunden
[…] Voteringen skjer etter fast praksis ved navne-
opprop, men dette er ikke noe konstitusjonelt krav.» at». Det er mer direkte uttrykt, men det ligger ingen
realitetsforskjell i denne forenklingen.
Dette gjelder uavhengig av hvordan mistillitsfor- Som nevnt i merknadene til § 12 kan «Forretnin-
slaget er formulert. Vanlige formuleringer av Stortin- ger» oversettes med gjøremål/gjeremål. I tredje ledd
gets mistillit er «Stortinget beklager» og at en stats- er «som ere nødvendige» erstattet med «trengst» på
råd «ikke har Stortingets tillit». nynorsk. Det at noe trengst, innebærer at det er nød-
I Dokument nr. 19 (2003–2004) s. 17 heter det at vendig. Det er altså ingen meningsforskjell mellom
formuleringen i det ovenfor nevnte forslaget til be- disse to uttrykksmåtene.
Til § 16

§ 16 § 16 § 16
Alle Indvaanere af Riget have Alle innbyggere i riket har fri Alle innbyggjarane i riket har
fri Religionsøvelse. Den norske religionsutøvelse. Den norske kir- fri religionsutøving. Den norske
Kirke, en evangelisk-luthersk Kir- ke, en evangelisk-luthersk kirke, kyrkja, ei evangelisk-luthersk kyr-
ke, forbliver Norges Folkekirke forblir Norges folkekirke og un- kje, står ved lag som den norske
og understøttes som saadan af Sta- derstøttes som sådan av staten. folkekyrkja og blir stødd som det
ten. Nærmere Bestemmelser om Nærmere bestemmelser om dens av staten. Nærare føresegner om
dens Ordning fastsættes ved Lov. ordning fastsettes ved lov. Alle kyrkjeskipnaden blir fastsette i
Alle Tros- og Livssynssamfund tros- og livssynssamfunn skal un- lov. Alle trus- og livssynssamfunn
skulle understøttes paa lige Linje. derstøttes på lik linje. skal bli stødde på lik line.
Utvalgets merknader en, etter anbefaling fra Justisdepartementets lovav-

Denne paragrafen ble fullstendig endret så sent deling, inn for å endre religionsøvelse til religionsud-
som 21. mai 2012, og utvalget har derfor vært forsik- øvelse i forbindelse med forslaget om å flytte § 2
tig med å gjøre endringer i den. første ledd til § 16 første punktum. Begrunnelsen var
Utvalget har endret religionsøvelse i første punk- nettopp språklige hensyn. Da grunnlovsforslaget ble
tum til den mer moderne skrivemåten religionsut- fremmet i Dokument nr. 12:10 (2007–2008), var li-
øvelse/religionsutøving. Prinsippet om fri religions- kevel den opprinnelige formen religionsøvelse be-
utøvelse ble først tatt inn i Grunnloven i 1964, og da holdt. Dette valget ble ikke kommentert verken i
i § 2 første ledd. I Innst. S. nr. 287 (2007–2008) s. grunnlovsforslaget eller under stortingsdebatten
13–14 gikk kirke-, utdannings- og forskningskomite- 21. mai 2012.
30 Dokument 19 – 2011–2012
Etter utvalgets mening er religionsutøvelse i dag I nynorskversjonen har utvalget oversatt «forbli-
et langt mer brukt og forståelig ord om det paragrafen ver» med «står ved lag som». Den vanlige oversettel-
omhandler («fri religionsutøvelse»). Religionsut- sen av forbli er bli verande, men «[...] kyrkja ... blir
øvelse er brukt flere steder i lovverket (blant annet i verande ... folkekyrkja» klinger ikke helt godt. Utval-
utlendingsloven § 107 om at utlendinger som fengs- get mener at står ved lag er et godt uttrykk som dess-
les, har rett til «religionsutøvelse»), og i den norske uten markerer kontinuiteten like godt som alternati-
oversettelsen av FNs konvensjon om sivile og poli- vene. (I § 2 valgte utvalget en annen løsning fordi det
tiske rettigheter artikkel 18 omtales «friheten til å ut- ikke er helt ideelt at et grunnlag står ved lag.)
øve en religion». Religionsøvelse er derimot et lite Ordet kyrkjeskipnad tilsvarer kirkeordning på
brukt ord i dag, og det er betegnende at det ikke er et bokmål.
oppslagsord i verken Bokmålsordboka eller Nynor-
skordboka.
Til § 17

§ 17 § 17 § 17
Kongen kan give og ophæve Kongen kan gi og oppheve Kongen kan gje og oppheve
Anordninger, der angaa Handel, provisoriske lover som angår han- provisoriske lover om handel, toll,
Told, Næringsveie og Politi; dog del, toll, næringsveier og offentlig næringsvegar og offentleg forvalt-
maa de ikke stride mot Konstitu- forvaltning og regulering. De må ning og regulering. Dei må ikkje
tionen og de (saaledes som efter- ikke stride mot konstitusjonen el- stri mot konstitusjonen eller dei
følgende §§ 76, 77, 78 og 79 be- ler de lover Stortinget har gitt. De lovene Stortinget har gjeve. Dei
stemme) af Storthinget givne Lo- gjelder til neste storting. gjeld til neste storting.
ve. De gjælde provisorisk til næste
Storthing. Alternativt: Alternativt:
§ 17 § 17
Kongen kan gi og oppheve Kongen kan gje og oppheve
provisoriske anordninger som an- provisoriske anordningar om han-
går handel, toll, næringsveier og del, toll, næringsvegar og offent-
offentlig forvaltning og regule- leg forvaltning og regulering. Dei
ring. De må ikke stride mot kon- må ikkje stri mot konstitusjonen
stitusjonen eller de lover Stortin- eller dei lovene Stortinget har gje-
get har gitt i overensstemmelse ve i samsvar med §§ 76, 77, 78 og
med §§ 76, 77, 78 og 79. De gjel- 79. Dei gjeld provisorisk til neste
der provisorisk til neste storting. storting.
Utvalgets merknader «Provisoriske Anordninger ere virkelige Love.»

Provisoriske anordninger er regler som har sam-
me trinnhøyde og rettsvirkninger som lover, og de Det vesentligste unntaket fra dette er at kongens
kan ha samme innhold som lover. Opprinnelig (og «anordninger» står tilbake for Stortingets lover, men
frem til 1869) var Stortinget bare samlet noen måne- det er uttrykkelig fastsatt i § 17. Altså er kongens an-
der hvert tredje år. I § 17 ble kongen derfor tildelt ordninger etter § 17 materielt sett «lover» på lik linje
myndighet til å gi regler som normalt bare kunne ha med lover gitt av Stortinget.
vært gitt ved formell lov, og som kunne gjelde frem Ordet anordning er ikke særlig lett forståelig el-
til Stortinget igjen ble samlet (se nærmere i Andenæs/ ler mye brukt i dag. Som nevnt hadde ordet opprin-
Fliflet s. 263 f.). nelig neppe noen annen betydning enn ’bestemmel-
Ordet anordning defineres i Norsk Riksmålsord- se’ eller ’regel’. Etter utvalgets mening vil det enk-
bok som ’forordning’ eller ’bestemmelse’. Opprinne- leste og lettest forståelige være om slike regler med
lig var det neppe ment å bety regler av en bestemt innhold og rettsvirkning som lover rett og slett kalles
form. Det var snarere slik at kongen ble gitt en be- lover. Ettersom kongens «lover» etter § 17 er midler-
grenset myndighet til å gi regler med samme innhold tidige, kan de kalles «provisoriske lover». Dette vil
som lover. Kongens anordninger har da også helt de også skille dem fra lovene gitt av Stortinget. Stortin-
samme rettsvirkningene som lover gitt av Stortinget get gir av og til «midlertidig lov» om forhold som har
(se Smith s. 273). Og i Aschehoug II s. 176 slås det en tidsmessig begrensning, eller som Stortinget har
utvetydig fast at: til hensikt å vurdere på nytt etter en viss tid. «Midler-
Dokument 19 – 2011–2012 31
tidige lover» er derfor ikke en egnet betegnelse på ning og avgrensning. Det er utførlig omtalt i Stang s.
«lover» etter § 17. 445 f., der det blant annet heter:
Dersom «anordninger» omdøpes til «provisoris-
ke lover», kan ordet «provisorisk» i siste punktum tas «I Almindelighed synes man dog at være enig de-
ut. Lovenes midlertidige natur vil da fremgå av be- ri, at Politielovgivningen ikke har at befatte sig med
hvad der udelukkende har Betydning som stiftende
tegnelsen i første punktum og av at de «gjelder til Ret mellem Mand og Mand […], men allene med de
neste storting». Gjenstande, Staten paatager sig at anordne og føre
Presiseringen som står i parentes, «(saaledes som Opsyn med af den Grund, at hele Statens eller idet-
efterfølgende §§ 76, 77, 78 og 79 bestemme)», kan mindste en større eller mindre Samling af Statsborge-
virke unødvendig. Grunnen til at denne ble tatt inn, res Velvære i retlig (Sikkerhedspolitiet) physisk
(Sundheds-Reenligheds-Bequemmeligheds-Poli-
var at man ville gjøre det helt klart at alle Stortingets tiet) moralsk (Oplysnings- og Sædelighedspolitiet),
lover, også de som var sanksjonert av kongen etter eller oeconomisk Henseende (Velfærdspolitiet) ud-
§ 78, var omfattet av bestemmelsen. Man ville for- fordrer, at Staten skjænker visse Gjenstande sin op-
hindre at «de … af Storthinget givne Love» kunne le- mærksomhed.»
ses som «lover bare gitt av Stortinget» (se Stang s.
452). Etter utvalgets mening er det lite naturlig å lese Og i Aschehoug II s. 171 heter det om «Politi»:
bestemmelsen slik. Stortinget er den lovgivende for-
«Oprindelig mente man ved dette Ord hele den
samling, og lover må naturligvis anses å være «gitt av Mangfoldighed af Foranstaltninger, som Styrelsen i
Stortinget» selv om kongen sanksjonerer dem. Like- den nyere Tids civiliserede Samfund pleier at træffe
vel var akkurat dette tema i en riksrettssak mot stats- […] til Udviklingen af Samfundets Velvære i enhver
råd Collett i 1827 (se Fliflet, Studiebok i statsforfat- Retning, hvor dette lader sig fremme gjennem særli-
ningsrett). Collett hadde blant annet gitt noen provi- ge Forføininger fra det offentliges Side. Til Politilov-
givningen henregnede man altsaa de Bud, ved hvilke
soriske anordninger i strid med lover gitt av Stortin- alskens almennyttige Institutioner, saasom Vei-,
get og sanksjonert av kongen. Colletts forsvarer hev- Skyds-, Post-, Havne-, Lods-, Fattig- og Medicinal-
det at disse lovene ikke var omfattet av væsen osv. bleve indrettede, eller ved hvilke Næ-
begrensningen i § 17, fordi de ikke var «givne af ringsveiene ordnedes.»
Storthinget». Dette ble kontant avvist av Riksretten.
Man kan altså si at denne lille tvilen om tolkningen I Castberg II s. 33 er «politilovgivning» beskre-
av § 17 ble løst ved riksrettssaken av 1827. Etter ut- vet som «all lovgivning om statens nærings- og so-
valgets mening er uansett den nevnte presiseringen i sialforvaltning». I Andenæs/Fliflet s. 264 er «politi»
parentes i den gjeldende teksten unødvendig, og den beskrevet som «hele statens virksomhet for å fremme
er utelatt i begge de nye målversjonene. borgernes materielle velferd», og i Smith s. 123 er det
I tilfelle utvalgets endringsforslag i § 17 oppfat- rett og slett beskrevet som «offentlige reguleringstil-
tes som for omfattende, har utvalget også formulert tak».
et alternativ der begrepene i den gjeldende bestem- Det er etter dette klart at begrepet «Politi» i
melsen er videreført så å si uendret (med unntak av Grunnloven § 17 er svært vidt og omfatter all slags
«Politi», se begrunnelsen nedenfor). Det gjelder både forvaltnings- og reguleringsvirksomhet fra myndig-
«anordninger/anordningar», presiseringen «i over- hetens side med formål å ivareta borgernes velferd i
ensstemmelse med §§ 76, 77, 78 og 79», og at «pro- vid forstand. Etter utvalgets vurdering kan dette ut-
visorisk» er beholdt i siste punktum. trykkes med «offentlig forvaltning og regulering».
Utvalget har sett det som helt nødvendig å erstat- For å gjøre bestemmelsen lettere tilgjengelig har
te ordet politi, som har en helt annen, eller i hvert fall utvalget delt første punktum i to ved å sette inn et
langt snevrere, betydning i dag enn i 1814. Begrepet punktum der det i den gjeldende teksten står semiko-
har helt fra første stund av hatt en nokså uklar betyd- lon.
Til § 18

§ 18 § 18 § 18
Kongen lader i Almindelighed Kongen lar i alminnelighet Kongen lèt i regelen krevje
indkræve de Skatter, og Afgifter, innkreve de skatter og avgifter inn dei skattane og avgiftene som
som Storthinget paalægger. som Stortinget pålegger. Stortinget fastset.
Utvalgets merknader unntaksfri; kongen kan i særlige tilfeller utsette inn-

I uttrykket «i Almindelighed» her ligger at kon- krevingen eller la være å innkreve dem, for eksempel
gens plikt til å inndrive skatter og avgifter ikke er dersom skatteevnen er vesentlig svekket i et distrikt
32 Dokument 19 – 2011–2012
eller hos bestemte personer (se Fliflet s. 139–140 og og hele, i regelen, ofte’ (Norsk Riksmålsordbok).
Aschehoug II s. 260). Alle steder har utvalget brukt «i alminnelighet» på
«I Almindelighed» er brukt i paragrafen her, i bokmål og «i regelen» på nynorsk.
§ 68 og i § 109. Uttrykket skal forstås som ’i det store
Til § 19

§ 19 § 19 § 19
Kongen vaager over, at Sta- Kongen påser at statens eien- Kongen ser til at eigedomma-
tens Eiendomme og Regalier an- dommer og regaler anvendes og ne og regala til staten blir nytta og
vendes og bestyres paa den af bestyres slik Stortinget har be- forvalta slik Stortinget har fast-
Storthinget bestemte og for Al- stemt, og på den måte som er nyt- sett, og på den måten som er nytti-
menvæsenet nyttigste Maade. tigst for samfunnet. gast for samfunnet.
Utvalgets merknader innholdet. Dessuten må selve begrepet regale og dets

Utvalget har forsøkt å finne et dekkende ord til historie fremdeles antas å ha betydning ved tolknin-
erstatning for «Regalier» (i entall: et regale), som gen av bestemmelsen, se for eksempel Mestad, Stat-
ikke er lett forståelig i dag. Det har vist seg vanskelig. oil og statleg styring og kontroll s. 213–224.
I Aschehoug II s. 273 heter det at det med «Regalier» Utvalget har derfor valgt å beholde ordet regale.
menes: Etter dagens rettskrivning skal ordet skrives uten i i
flertall: regaler. Regalier forstås i dag som noe annet,
«Indtægtskilder, der særligen ere forbeholdte nemlig ’tegnene på kongelig verdighet (krone, riks-
Statscassen, og som bestaa i en udelukkende Ret til:
a) at tilegne sig herreløse Ting, navnlig forladt Arv, eple, septer og sverd)’ (Bokmålsordboka).
Vrag, hittet og jordgravet Gods, … eller b) visse Utvalget har skrevet om den siste delen av para-
Foretagender, der, hvis Staten ei havde forbeholdt sig grafen noe, for å få klarere frem at det ligger to krav
dem, vilde kunne drives som private Næringsveie.» der, jf. omtalen i Aschehoug II s. 272:
Som eksempel på det siste nevnes statens rett til «Grl.s § 19 paalægger Kongen at vaage ikke blot
å slå mynt, til å befordre post og til å ha telegraf- og over, at Statens Eiendomme anvendes og bestyres
telefonledninger. I Morgenstierne II s. 237 og Cast- som af Storthinget bestemt, men også paa den for Al-
berg II s. 98 er dette generalisert til å omfatte statlige meenvæsenet nyttigste maade. Heri ligger visstnok
monopolbedrifter. den Forudsetning, at Kongen ikke blot har at udføre
Uttrykket «statlige økonomiske særrettigheter» de af Storthinget givne Forskrifter, men ogsaa for-
saavidt de ikke strække til eller binde ham, at træffe
skulle være ganske dekkende for dette. Men antake- selvstændige Forføininger over Statseiendommene,
lig omfattes ikke alle statlige økonomiske særrettig- for at disse kunne blive saa nyttige som muligt.»
heter. I så fall måtte det presiseres at «Regalier» bare
er «særlige statlige økonomiske særrettigheter». Det- I uttrykket «for Almenvæsenet nyttigste» ligger
te blir svært omstendelig. Og ettersom regale er et ju- det ikke mer enn «almennyttige hensyn», jf. Morgen-
ridisk begrep med lang historie, kan det være tvil stierne II s. 238. I dag er det mer nærliggende å bruke
knyttet til om selv en slik omskriving er dekkende for uttrykket nyttigst for samfunnet.
Dokument 19 – 2011–2012 33
Til § 20

§ 20 § 20 § 20
Kongen har Ret til i Statsraa- Kongen har i statsrådet rett til Kongen har i statsrådet rett til
det at benaade Forbrydere, efterat å benåde forbrytere etter at dom er å gje forbrytarar nåde etter at dom
Dom er falden. Forbryderen har falt. Forbryteren kan velge å motta er fallen. Forbrytaren kan velje å
Valget, om han vil modtage Kon- kongens nåde eller underkaste seg ta imot kongens nåde eller ta den
gens Naade, eller underkaste sig den idømte straff. idømde straffa.
den ham tildømte Straf. I de saker som Stortinget an- I saker som Stortinget reiser
I de Sager som af Storthinget legger for Riksretten, kan ingen for Riksretten, kan det ikkje gje-
foranstaltes anlagte for Rigsretten, annen benådning gis enn fritagel- vast annan nåde enn fritak frå
kan ingen anden Benaadning, end se for idømt dødsstraff, med min- idømd dødsstraff, om ikkje Stor-
Fritagelse for idømt Livsstraf, fin- dre Stortinget har gitt samtykke til tinget har gjeve samtykke til noko
de Sted, medmindre Storthinget noe annet. anna.
har givet sit Samtykke dertil.
Utvalgets merknader Det er gjort en del andre endringer i forhold til

I annet ledd er livsstraf endret til dødsstraff. Iføl- originalteksten, men de har ikke konsekvenser for
ge Bokmålsordboka og Nynorskordboka er dette sy- meningsinnholdet.
nonymer, men det er dødsstraff som normalt brukes i
dag.
Til § 21

§ 21 § 21 § 21
Kongen vælger og beskikker, Kongen velger og utnevner Kongen vel og utnemner alle
efter at have hørt sit Statsraad, alle alle sivile og militære embets- sivile og militære embetsmenn et-
civile og militære Embedsmænd. menn etter å ha hørt statsrådet. Før ter å ha høyrt statsrådet. Før inn-
Disse skulle, før Beskikkelse fin- innsettelsen skal de sverge eller, setjinga skal dei sverje eller, om
der Sted, sværge eller, hvis de ved hvis de ved lov er fritatt for edsav- dei ved lov er fritekne frå å gjere
Lov ere fritagne for Edsaflæggel- leggelse, høytidelig love lydighet eid, høgtidleg love lydnad og tru-
se, høitideligen tilsige Konstitu- og troskap til konstitusjonen og skap til konstitusjonen og kongen.
tionen og Kongen Lydighed og kongen. De embetsmenn som ikke Embetsmenn som ikkje er norske
Troskab; dog kunne de Embeds- er norske borgere, kan ved lov fri- borgarar, kan ved lov få fritak frå
mænd der ei ere norske Borgere, tas for denne plikt. De kongelige denne plikta. Dei kongelege prin-
ved Lov fritages for denne Pligt. prinsesser og prinser kan ikke ha sessene og prinsane kan ikkje ha
De kongelige Prinser maa ei be- sivile embeter. sivile embete.
klæde civile Embeder.
Alternativt fjerde punktum: Alternativt fjerde punktum:
De kongelige prinser kan ikke ha Dei kongelege prinsane kan ikkje
sivile embeter. ha sivile embete.
Utvalgets merknader ges før vedkommende tiltrer stillingen. Slik blir den
I første punktum har utvalget erstattet beskikke også praktisert, jf. § 3 første punktum i lov om em-
med utnevne. Dette er i tråd med vanlig begrepsbruk bedsed etter Grunnloven § 21:
i dag; det heter at noen «utnevnes» til embetsmann av
Kongen i statsråd, se de generelle merknadene om «Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring
dette i punkt 3.4.7. etter Grunnloven § 21 være gitt før embetsbrev blir
utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet.»
I annet punktum passer det imidlertid ikke med
utnevnelse. Det er her fastsatt en plikt til å sverge el- Forholdet til Grunnloven § 21 annet punktum er
ler love troskap «før Beskikkelse». En slik ed kan drøftet i forarbeidene til denne loven, jf. Ot.prp. nr.
vanskelig avkreves før vedkommende i det hele tatt 56 (1980–81) s. 1–2:
er utnevnt til embetsmann. Bestemmelsen krever
derfor antakelig ikke mer enn at embetseden avleg-
34 Dokument 19 – 2011–2012
«Formålet med å tilføye ordene ‘før Beskikkelse sisering av et grunnlovbud, vil være et viktig tol-
finder Sted’ i grunnloven § 21 var å unngå å ‘skape kingsmoment.»
unødige konflikter i forbindelse med embetsutnev-
ning’, jf Innst S nr. 181 (1979–80) s. 3. Ved denne Ut fra dette legger utvalget til grunn at det ikke
endringen ville man unngå at personer som er ut-
nevnt i et embete, nekter å avlegge ed eller forsik- ligger mer i «før Beskikkelse» i § 21 annet punktum
ring. […] enn at embetseden må avlegges før vedkommende
Det vil medføre store praktiske vansker å innhen- tiltrer embetet. Dette kalles også å bli innsatt i embe-
te ed eller forsikring før vedtak om utnevning treffes tet. I Bokmålsordboka og Nynorskordboka er innsette
i statsråd. […]
Etter samråd med Statsministerens kontor er Jus- blant annet forklart med ’la overta embete’. Utvalget
tisdepartementet kommet til at ved utnevning i embe- har derfor valgt å endre «før Beskikkelsen» i § 21 an-
te vil betingelsene i grunnloven § 21 være oppfylt når net punktum til «før innsettelsen/innsetjinga».
ed eller forsikring blir avgitt før embetsbrev er utfer- Ordet tilsige i bestemmelsens annet punktum be-
diget og før vedkommende tiltrer embetet. […]
Det kan nok reises spørsmål om hvor godt denne tyr ’avgi forsikring, løfte om’ (Norsk Riksmålsord-
løsning harmonerer med grunnlovens ordlyd («før bok). Utvalget har brukt «love» i begge målversjone-
Beskikkelse finder Sted»). Det følger av alminnelige ne.
forvaltningsrettslige regler at vedtak om utnevning i
statsråd må anses som den avgjørende handling. Ut- Gjeldende annet punktum, som er svært langt, er
nevning av en embetsmann er imidlertid en prosedy- delt i to, uten at det påvirker meningsinnholdet i be-
re som inneholder flere ledd: utnevningsvedtaket i stemmelsen.
statsråd, utferdigelsen av embetsbrev og tiltredelsen I det som er fjerde punktum i de to nye versjone-
i embetet. I forhold til bestemmelsen i grl § 21 må det
være forsvarlig å legge vekt også på disse senere ledd ne, har utvalget tatt inn «prinsesser/prinsessene og»
i prosedyren. […] Det må understrekes at lovgiveren foran «prinser/prinsane» for å gjøre bestemmelsen
ofte vil måtte bygge sin lovgivning på en bestemt tol- kjønnsnøytral, jf. de generelle merknadene om dette
king av et grunnlovbud. En rekke tolkingsmomenter i punkt 3.4.2. Ettersom det ligger en endring i dette,
vil her være relevante, så som grunnlovbudets ord-
lyd, foranledning, forarbeider, formål og reelle be- har utvalget også laget en alternativ formulering av
hov. At Stortinget i lovs form gir uttrykk for en pre- fjerde punktum, der bare «prinser» er beholdt.
Til § 22

§ 22 § 22 § 22
Statsministeren og de øvrige Stats- Statsministeren, statsrådets Statsministeren, dei andre
raadets Medlemmer samt Statssekre- øvrige medlemmer og statsse- medlemmene av statsrådet og
tærene kunne, uden foregaaende Dom, kretærene kan uten dom avskje- statssekretærane kan utan dom
afskediges af Kongen, efterat han der- diges av kongen etter at han har avsetjast av kongen etter at han
om har hørt Statsraadets Betænkning. hørt statsrådets mening om det. har høyrt kva statsrådet meiner
Det samme gjælder for de Embeds- Det samme gjelder for de em- om det. Det same gjeld for dei
mænd, som ere ansatte ved Statsraa- betsmenn som er ansatt ved embetsmennene som er tilsette
dets Kontorer eller ved Diplomatiet el- statsrådets kontorer eller i uten- ved statsrådskontora eller i
ler Konsulatvæsenet, civile Overøv- rikstjenesten, sivile overøvrig- utanrikstenesta, sivile overøv-
righeds-Personer, Regimenters og an- hetspersoner, sjefer for regi- righeitspersonar, sjefar for regi-
dre militære Korpsers Chefer, Kom- menter og andre militære korps, ment og andre militære korps,
mandanter i Fæstninger og Høistbefa- kommandanter på festninger og kommandantar på festningar og
lende paa Krigsskibe. Hvorvidt høystbefalende på krigsskip. høgstbefalande på krigsskip.
Pension bør tilstaaes de saaledes afs- Hvorvidt de embetsmenn som Om embetsmenn som såleis er
kedigede Embedsmænd, afgjøres af avskjediges på denne måte, skal avsette, skal få pensjon, blir av-
det næste Storthing. Imidlertid nyde få pensjon, avgjøres av det neste gjort av det neste stortinget. I
de to Trediedele af deres forhen havte storting. I mellomtiden får de to mellomtida får dei to tredjedelar
Gage. tredjedeler av sin tidligere lønn. av løna dei hadde før.
Dokument 19 – 2011–2012 35

Andre Embedsmænd kunne ikkun Andre embetsmenn kan Andre embetsmenn kan ber-
suspenderes af Kongen, og skulle da bare suspenderes av kongen og re suspenderast av kongen og
strax tiltales for Domstolene, men de skal da straks stevnes for dom- skal då straks stemnast for dom-
maa ei, uden efter Dom, afsættes, ei stolene. De kan ikke avsettes stolane. Dei kan ikkje avsetjast
heller, mod deres Vilje, forflyttes. uten etter dom eller forflyttes utan etter dom eller overflyttast
Alle Embedsmænd kunne, uden mot sin vilje. mot sin vilje.
foregaaende Dom, afskediges, naar de Alle embetsmenn kan av- Alle embetsmenn kan gje-
have naaet en ved Lov fastsat Alders- skjediges uten dom når de har vast avskil utan dom når dei har
grænse. Det kan bestemmes ved Lov nådd en aldersgrense fastsatt nådd ei aldersgrense fastsett i
at visse Embedsmænd, der ei ere ved lov. Det kan bestemmes ved lov. Det kan fastsetjast i lov at
Dommere, kunne udnævnes paa Aare- lov at visse embetsmenn, men visse embetsmenn, men ikkje
maal. ikke dommere, kan utnevnes på dommarar, kan utnemnast på
åremål. åremål.
Alternativt første ledd annet Alternativt fyrste ledd andre

punktum: punktum:
Det samme gjelder for de em- Det same gjeld for embetsmen-
betsmenn som er ansatt ved nene som er tilsette ved stats-
statsrådets kontorer eller i diplo- rådskontora eller i diplomatiet
matiet eller konsulatvesenet, si- eller konsulatstellet, sivile over-
vile overøvrighetspersoner, sje- øvrigheitspersonar, sjefar for re-
fer for regimenter og andre mili- giment og andre militære korps,
tære korps, kommandanter på kommandantar på festningar og
festninger og høystbefalende på høgstbefalande på krigsskip.
krigsskip.
Utvalgets merknader beholdt (på nynorsk er konsulatvesen oversatt med

I første ledd første punktum er «Statsraadets Be- konsulatstell, som det tradisjonelt heter).
tænkning» oversatt med «statsrådets mening / kva Ordet imidlertid i første ledd fjerde punktum er
statsrådet meiner». Ifølge Norsk Riksmålsordbok kan erstattet med i mellomtiden/mellomtida. Denne be-
betenkning forstås både som ’overveielse; eftertan- tydningen av imidlertid har lenge vært foreldet, men
ke’ og som en skriftlig uttalelse eller erklæring. Et- den var levende i 1814. Ordet ble endret på samme
tersom det er tale om å ha «hørt» statsrådets betenk- måte i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) (se for-
ning, er det nok i den førstnevnte betydningen ordet slaget s. 5).
er brukt her. Et enklere uttrykk for det samme, og Ordet ikkun i annet ledd betyr ’kun; bare’ (Norsk
som fungerer på begge målformer, er da mening/mei- Riksmålsordbok).
ning. Se merknadene til § 83 for en annen betydning I annet ledd er også «tiltales for Domstolene»
av ordet. endret til «stevnes for domstolene / stemnast for
I annet punktum er «Diplomatiet eller Konsulat- domstolane». Med tiltale forstås i dag en formell an-
væsenet» oversatt med «utenrikstjenesten», som et- klage i en straffesak, mens det her normalt vil være
ter dagens forståelse av ordet dekker begge de nevnte tale om et saksanlegg i en sivil sak med påstand om
begrepene. Dette innebærer imidlertid at to mer spe- fradømmelse av embetet. Annet ledd er dessuten delt
sifikke ord forsvinner. Utvalget kan ikke se noe i vei- i to punktumer, ettersom det omhandler to forskjelli-
en for dette, men i tilfelle det oppfattes som et pro- ge forhold, og det blir lettere å lese dersom det deles
blem, har utvalget også utformet en alternativ ver- opp. Den samme løsningen ble valgt i Grunnlovsfor-
sjon av første ledd annet punktum der de to ordene er slag nr. 16 (2007–2008).
36 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 23

§ 23 § 23 § 23
Kongen kan meddele Ordener Kongen kan dele ut ordener til Kongen kan gje ordenar til
til hvem han for godt befinder, til hvem han vil, til belønning for ut- kven han vil, til påskjøning for
Belønning for udmærkede Fortje- merkede fortjenester, som må framifrå gagnsverk, som må
nester, der offentligen maa kund- kunngjøres offentlig. Kongen kan kunngjerast offentleg. Kongen
gjøres; men ei anden Rang og Ti- ikke tildele annen rang eller tittel kan ikkje tildele annan rang og tit-
tel, end den, ethvert Embede med- enn den et embete medfører. Or- tel enn den eit embete fører med
fører. Ordenen fritager Ingen for denen fritar ingen for statsborger- seg. Ordenen fritek ingen for dei
Statsborgernes fælles Pligter og nes felles plikter og byrder, og gir plikter og bører som er sams for
Byrder, ei heller medfører den for- heller ikke fortrinnsrett til statlige statsborgarane, og gjev heller
trinlig Adgang til Statens Embe- embeter. Embetsmenn som av- ikkje førerett til statlege embete.
der. Embedsmænd, som i Naade skjediges i nåde, beholder den tit- Embetsmenn som får avskil i nå-
afskediges, beholde deres havte tel og rang de hadde i embetet. de, får ha den tittelen og rangen
Embeders Titel og Rang. Dette Dette gjelder ikke statsrådets dei hadde i embetet. Dette gjeld
gjælder dog ikke Statsraadets medlemmer eller statssekretære- ikkje medlemmene av statsrådet
Medlemmer eller Statssekretærer- ne. eller statssekretærane.
ne. Ingen må heretter få arvelige Ingen må heretter få arvelege
Ingen personlige, eller blande- særrettigheter, personlige eller særrettar, personlege eller blanda.
de, arvelige Forrettigheder maa blandede.
tilstaaes Nogen for Eftertiden.
Utvalgets merknader forklarer forrettighet med ‘forrett’ og forrett med

I første ledd er første punktum delt i to. Det om- ’rett som en person har fremfor andre, særrett; privi-
handler to forskjellige forhold, og det blir lettere å legium’. Det er en betydningsnyanse mellom forrett
lese dersom det deles opp. Den samme løsningen ble og særrett på den ene siden og privilegium på den and-
valgt i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008). I første re, jf. semikolonet. Privilegium er snevrere, og er i
ledd første punktum er «hvem han for godt befinder» samme ordbok forklart som en viss type ’forrett, sær-
erstattet med «hvem han vil», som er en enklere måte rettighet’. I Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) ble
å si det samme på. Denne omsvøpsløse formulerin- ordet erstattet med «privilegier», som også kan for-
gen finner man også i Adler og Falsens grunnlovsut- svares. Utvalget har likevel valgt særrettighet/sær-
kast (§ 139), som på noen punkter var enklere og mer rett, som er det videste og mest gjennomsiktige be-
moderne formulert enn det forslaget som til slutt ble grepet. Arvelige forrettigheter må rent logisk kunne
vedtatt på Eidsvoll. sies å falle inn under det.
I annet ledd er ordet «Forrettigheder» endret til Oppbygningen av annet ledd er dessuten endret
«særrettigheter/særrettar». Norsk Riksmålsordbok noe, for å gjøre bestemmelsen lettere tilgjengelig.
Til § 24

§ 24 § 24 § 24
Kongen vælger og afskediger, Kongen velger og avskjediger Kongen vel og avset etter eige
efter eget Godtbefindende, sin etter eget skjønn sin hoffstat og skjøn hoffstaten sin og hoffbetjen-
Hofstat og sine Hofbetjente. sine hoffbetjenter. tane sine.
Utvalgets merknader personalet som tjenestegjorde i hoffet, særlig de høy-

Ifølge Ordbog over det danske Sprog ble Hofstat ere tjenestemennene.
tidligere forstått som ’en fyrstes hofholdning og de Slik utvalget har forstått det, er hoffstat et ord
dertil hørende personer; især om hoffunktionærerne som fremdeles brukes, til dels for å skille kongens
alene’. Norsk Riksmålsordbok definerer ordet som hoffstat fra den øvrige statsforvaltningen. Utvalget
’funksjonærer og tjenerskap som er knyttet til et hoff; har derfor valgt å beholde hoffstat i begge de nye
det samlede hoff’. Hoffstaten betegnet altså dels hele målversjonene.
apparatet rundt kongen og kongefamilien og dels Med «Hofbetjente» siktes det antakelig til de mer
underordnete tjenerne og liknende ved hoffet. I Ord-
Dokument 19 – 2011–2012 37
bog over det danske Sprog er ordet forklart som Riksmålsordbok som ’hofftjener’. Utvalget har be-
’(især: mere underordnet) hoffunktionær’, og i Norsk holdt også dette ordet uendret.
Til § 25

§ 25 § 25 § 25
Kongen har høieste Befaling Kongen har høyeste befaling Kongen har høgste befalinga
over Rigets Land- og Sømagt. over rikets forsvarsmakt. Denne over forsvarsmakta til riket. Den-
Den maa ikke forøges eller for- makt må ikke forøkes eller for- ne makta må ikkje aukast eller
mindskes, uden Storthingets Sam- minskes uten Stortingets samtyk- minkast utan samtykke frå Stor-
tykke. Den maa ikke overlades i ke. Den må ikke overlates i frem- tinget. Ho må ikkje overlatast i
fremmede Magters Tjeneste, og mede makters tjeneste, og ingen framande makters teneste, og in-
ingen fremmede Magters Krigs- fremmede makters krigsfolk, unn- gen krigsfolk frå framande mak-
folk, undtagen Hjælpetropper tatt tropper til hjelp mot fiendtlig ter, så nær som troppar til hjelp
imod fiendtligt Overfald, maa ind- overfall, må trekkes inn i riket mot fiendsleg overfall, må dragast
drages i Riget uden Storthingets uten Stortingets samtykke. inn i riket utan samtykke frå Stor-
Samtykke. Landvernet og de øvrige trop- tinget.
Landeværnet og de øvrige Trop- per som ikke kan regnes som lin- Landvernet og andre troppar
per, som ikke til Linjetropper kun- jetropper, må aldri brukes utenfor som ikkje kan reknast som line-
ne henregnes, maa aldrig, uden rikets grenser uten Stortingets troppar, må aldri brukast utanfor
Storthingets Samtykke, bruges samtykke. grensene til riket utan samtykke
udenfor Rigets Grænser. frå Stortinget.
Alternativt første ledd første
punktum: Alternativt fyrste ledd fyrste
Kongen har høyeste befaling punktum:
over rikets land- og sjømakt. Kongen har høgste befalinga
over land- og sjømakta til riket.
Utvalgets merknader Bruk av norske styrkar utanfor Noreg – statsrettslege

Uttrykket «Rigets Land- og Sømagt» i første ledd utfordringar i fortid og notid, Jussens venner 2012 s.
første punktum har i lang tid blitt oppfattet slik at det 185–189). Utvalget har på denne bakgrunn valgt or-
omfatter hele forsvarsmakten, også luftforsvaret, det forsvarsmakt, som umiddelbart gir leseren den
selv om det ikke er nevnt. For eksempel heter det i rette forståelsen av bestemmelsen.
Castberg II s. 143 at bestemmelsen «gjelder selvsagt Men i tilfelle endringen vil bli oppfattet som pro-
også luftforsvaret». Stang s. 509 omtaler land- og blematisk, har utvalget også utformet en alternativ
sjømakten generelt som «den væbnede Magt», og versjon av første ledd første punktum, der ordene
Morgenstierne s. 315 skriver at § 25 gir kongen rå- «land- og sjømakt/sjømakta» er beholdt.
dighet over «rikets krigsmakt» (Morgenstierne skrev I første ledd annet punktum er ordet «Den» pre-
dette etter at Luftforsvaret var opprettet i 1912). I sisert til «Denne makt/makta», ettersom det er mulig
Smith s. 278 er det samme omtalt som «forsvarsmak- å misforstå ordet «Den» slik at det peker tilbake på
ten». Dette kan dessuten ses i sammenheng med § 26 «Befaling».
første ledd, som sier at kongen bare kan «begynde I annet ledd har utvalget brukt den gjeldende
Krig til Landets Forsvar». Etter Grunnlovens system skrivemåten landvernet, som også finnes i verne-
er altså militærmakten etter § 25 per definisjon en pliktsloven § 2.
forsvarsmakt (dette er nærmere omtalt i Holmøyvik,
38 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 26

§ 26 § 26 § 26
Kongen har Ret til at sammen- Kongen har rett til å sammen- Kongen har rett til å kalle sa-
kalde Tropper, begynde Krig til kalle tropper, begynne krig til for- man troppar, byrje krig til forsvar
Landets Forsvar og slutte Fred, in- svar av landet og slutte fred, inngå av landet og slutte fred, inngå og
dgaa og ophæve Forbund, sende og oppheve folkerettslige avtaler seie opp folkerettslege avtaler og
og modtage Gesandter. og sende og motta sendemenn. sende og ta imot sendemenn.
Traktater angaaende Sager af Traktater om særlig viktige Traktatar om særleg viktige
særlig Vigtighed og i alle Tilfælde saker blir først bindende når Stor- saker blir fyrst bindande når Stor-
Traktater hvis Iværksættelse efter tinget har gitt samtykke til det. Det tinget har gjeve samtykke til det.
Konstitutionen nødvendiggjør en samme gjelder alle traktater som Det same gjeld alle traktatar som
ny Lov eller Storthingsbeslutning, etter konstitusjonen ikke kan etter konstitusjonen ikkje kan set-
blive først bindende, naar Stor- iverksettes uten en ny lov eller et jast i verk utan ei ny lov eller eit
thinget har givet sit Samtykke der- nytt stortingsvedtak. nytt stortingsvedtak.
til.
Utvalgets merknader likevel alltid vært tolket slik at den omfatter ensidige
I første ledd er ordet «Forbund» erstattet med viljeserklæringer. Etter utvalgets oppfatning er det
«folkerettslige avtaler». Ifølge Bokmålsordboka be- derfor ingen grunn til å presisere dette.
tyr forbund både ’overenskomst mellom to el. flere I første ledd er også ordet «Gesandter» erstattet
stater om felles opptreden el. virksomhet i utenriks- med «sendemenn». Under gesandt fører Bokmåls-
politikk’, for eksempel i krig (allianse), og mer gene- ordboka opp sendemann og utsending. Det siste or-
relt ’avtale om samarbeid’. Det er imidlertid liten tvil det er mer kjønnsnøytralt, men det er sendemann som
om at § 26 gir kongen rett til å inngå også andre typer i all hovedsak brukes om personer i utenrikstjenes-
folkerettslige avtaler enn forbund i betydningen ‘al- ten, både kvinner og menn.
lianse’. Sammenhengen med Grunnloven § 75 bok- Utvalget har delt annet ledd i to punktumer for å
stav g, som nevner «Forbund og Traktater, som Kon- gjøre bestemmelsen lettere tilgjengelig. Samtidig er
gen paa Statens Vegne har indgaaet med fremmede setningsbygningen endret, men uten at meningsinn-
Magter», indikerer det samme. Allerede Stang s. 517 holdet er påvirket.
ga uttrykk for at det var «ligefrem» at kongens rett til Utvalget har endret stortingsbeslutning til stor-
å inngå «Forbund» omfattet rett til å «bestemme tingsvedtak i begge målversjonene. De «Storthings-
samtlige Rigets folkeretlige Forhold af forskjellig beslutninger» det er tale om her, er særlig bevilgnin-
Art, forsaavidt disse efter deres Natur kunne være ger og andre vedtak som ble fattet av Stortinget i ple-
Gjenstand for tractatmessig Afgørelse». Og i Asche- num når lover ble behandlet i Odelstinget og Lagtin-
houg II s. 518 heter det at med «Forbund» menes get. I Aschehoug II s. 545 heter det at denne delen av
bestemmelsen sikter til tilfeller hvor en traktat
«alle Slags Overeenskomster med fremmede
Magter uden Hensyn til deres Gjenstand, Benævnel- «paakalder en Medvirkning af Storthingets be-
se eller Afsluttelsesmaade: Tractater, Conventioner, skattende eller bevilgende Myndighed eller hvilken-
Declarationer, Protocoller osv.» somhelst anden Myndighedsart, der kan udøves av
det samlede Storthing».
Utvalget har på denne bakgrunn valgt uttrykket
«folkerettslige avtaler», som omfatter alle slags avta- Beslutninger som fattes av Stortinget i plenum,
ler som den norske staten inngår med fremmede kalles i dag vedtak. Etter utvalgets mening er det altså
makter. Riktignok faller ensidige viljeserklæringer ingen grunn til å skille mellom beslutninger og ved-
utenfor en snever forståelse av begrepet avtale, og tak når det gjelder avgjørelser som fattes av Stortin-
det omfattes også av § 26, jf. sitatet fra Aschehoug. get i plenum, slik det kan være når det gjelder avgjø-
Men denne innvendingen kan kanskje i enda større relser som fattes av kongen eller statsrådet, se merk-
grad rettes mot ordet forbund, og bestemmelsen har nadene om dette i punkt 3.4.6.
Dokument 19 – 2011–2012 39
Til § 27

§ 27 § 27 § 27
Alle Statsraadets Medlemmer Alle statsrådets medlemmer Alle medlemmene av statsrå-
skulle, naar de ikke have lovligt skal møte i statsrådet når de ikke det skal møte i statsrådet når dei
Forfald, være nærværende i Stats- har lovlig forfall. Ingen beslutning ikkje har lovleg forfall. Inga av-
raadet, og maa ingen Beslutning må tas i statsrådet når ikke over gjerd må takast i statsrådet når
tages der, naar ikke over det halve halvparten av medlemmene er til ikkje over helvta av medlemmene
Antal Medlemmer ere tilstede. stede. er til stades.
Utvalgets merknader «For at statsrådet skal være beslutningsdyktig,

Denne bestemmelsen omhandler to forskjellige må over halvparten av regjeringsmedlemmene være
forhold, og utvalget har delt den i to punktumer. Den til stede (Grunnloven § 27 første ledd). Det betyr at
dersom regjeringen har 20 medlemmer, må minst 11
samme løsningen ble valgt i Grunnlovsforslag nr. 16 være til stede for at det kan fattes beslutninger.»
(2007–2008).
Formuleringen «over det halve Antal Medlem- Som nevnt i punkt 3.4.6 ovenfor er ordet beslut-
mer» skal forstås bokstavelig, det vil si at mer enn ning videreført på bokmål og endret til avgjerd på ny-
halvparten av medlemmene må være til stede. I vei- norsk.
lederen Om statsråd, utgitt av Statsministerens kon-
tor, heter det om forståelsen av § 27 (på s. 20):
Til § 28

§ 28 § 28 § 28
Forestillinger om Embeders Tilrådinger om embetsutnev- Tilrådingar om embetsutnem-
Besættelse og andre Sager af Vig- nelser og andre viktige saker skal ningar og andre viktige saker skal
tighed skulle foredrages i Stats- foredras i statsrådet av det med- målberast i statsrådet av den med-
raadet af det Medlem, til hvis Fag lem hvis fagområde de tilhører. lemmen som har det fagområdet
de høre, og Sagerne af ham expe- Hun eller han skal ekspedere sa- dei høyrer til. Ho eller han skal
deres overensstemmende med kene i overensstemmelse med ekspedere sakene i samsvar med
den, i Statsraadet, fattede Beslut- statsrådets beslutning. Egentlige avgjerda i statsrådet. Det kan like-
ning. Dog kunne egentlige militæ- militære kommandosaker kan li- vel gjerast unntak frå behandling i
re Kommando-Sager i saadan kevel unntas fra behandling i statsråd for eigentlege militære
Udstrækning, som Kongen be- statsråd i den utstrekning kongen kommandosaker i den mon kon-
stemmer, undtages fra Behandling bestemmer. gen fastset.
i Statsraad.
Alternativt annet punktum: Alternativt andre punktum:
Han skal ekspedere sakene i over- Han skal ekspedere sakene i sam-
ensstemmelse med statsrådets be- svar med avgjerda i statsrådet.
slutning.
Utvalgets merknader skje en muntlig presentasjon. Men det ligger ikke noe
I første punktum er «Forestillinger» endret til absolutt krav om muntlighet i målbere. I Norsk Riks-
«tilrådinger/tilrådingar». Det er her tale om formelle målsordbok er målbære forklart som ’fremføre sitt
forslag til vedtak i statsråd, og dette kalles i dag tilrå- ærend’, og i Nynorskordboka er det forklart med
ding (selve forslaget i en kongelig resolusjon innle- ’leggje fram, seie fram, presentere, gje uttrykk for’.
des med «… departementet tilrår»), se Om statsråd Første punktum omhandler to forskjellige for-
s. 79–80, 110 og 116. hold og er etter utvalgets mening lettere tilgjengelig
I første punktum står det videre at forestillingene når det er delt i to.
skal «foredrages». Hovedbetydningen av foredra i I nye annet punktum er «Hun/Ho eller» tatt inn
Norsk Riksmålsordbok er ‘fremstille, fremføre (en foran «han» for å gjøre bestemmelsen kjønnsnøytral,
sak, et emne, et anliggende), særl. muntlig’. Utvalget jf. de generelle merknadene om dette i punkt 3.4.2.
har oversatt det med målbere på nynorsk. Dette gir – Ettersom dette innebærer en endring av teksten, har
på samme måte som foredra – inntrykk av at det skal
40 Dokument 19 – 2011–2012
utvalget også laget en alternativ formulering av dette rådets beslutning / avgjerda i statsrådet». Det er in-
punktumet. gen realitetsforskjeller mellom disse uttrykksmåtene.
I nye annet punktum er også formuleringen «den, Valget av beslutning/avgjerd er omtalt i punkt 3.4.6.
i Statsraadet, fattede Beslutning» forenklet til «stats-
Til § 29

§ 29 § 29 § 29
Forbyder lovligt Forfald en Hindrer lovlig forfall en stats- Hindrar lovleg forfall ein
Statsraad at møde og foredrage de råd fra å møte og foredra de saker statsråd frå å møte og målbere sa-
Sager som henhøre under hans som tilhører hennes eller hans fag- ker som høyrer til hennar eller
Fag, skulle disse foredrages af en område, skal disse saker foredras hans fagområde, skal sakene mål-
anden Statsraad, som Kongen der- av en annen statsråd, som kongen berast av ein annan statsråd, som
til konstituerer. konstituerer til det. kongen konstituerer til det.
Hindres saa mange ved lovligt Hindrer lovlig forfall så man- Hindrar lovleg forfall så man-
Forfald fra at møde, at ikke flere ge fra å møte at ikke flere enn ge frå å møte at ikkje fleire enn
end Halvparten af det bestemte halvparten av det bestemte antall helvta av det fastsette talet på
Antal Medlemmer ere tilstede, medlemmer er til stede, skal så medlemmer er til stades, skal så
skulle andre Mænd eller Kvinder i mange andre personer som nød- mange andre personar som naud-
fornødent Antal konstitueres til at vendig konstitueres til å ta sete i synt konstituerast til å ta sete i
tage Sæde i Statsraadet. statsrådet. statsrådet.

Hindrer lovlig forfall en stats- Hindrar lovleg forfall ein
råd fra å møte og foredra saker statsråd frå å møte og målbere sa-
som tilhører hans fagområde, skal ker som høyrer til hans fagområ-
disse foredras av en annen stats- de, skal dei målberast av ein annan
råd, som kongen konstituerer til statsråd, som kongen konstituerer
det. til det.
Alternativt annet ledd: Alternativt andre ledd:

Hindrer lovlig forfall så man- Hindrar lovleg forfall så man-
ge fra å møte at ikke flere enn ge frå å møte at ikkje fleire enn
halvparten av det bestemte antall helvta av det fastsette talet på
medlemmer er til stede, skal så medlemmer er til stades, skal så
mange andre kvinner eller menn mange andre kvinner eller menn
som nødvendig konstitueres til å som naudsynt konstituerast til å ta
ta sete i statsrådet. sete i statsrådet.
Utvalgets merknader I annet ledd er presiseringen «Mænd eller Kvin-

I første ledd er «hennes/hennar eller» tatt inn for- der» erstattet med det kjønnsnøytrale «personer/per-
an «hans» for å gjøre bestemmelsen kjønnsnøytral, sonar», jf. de generelle merknadene om dette i punkt
jf. de generelle merknadene om dette i punkt 3.4.2. 3.4.2. Dette innebærer en endring, og utvalget har
Ettersom dette innebærer en endring av den gjelden- derfor formulert et alternativ der presiseringen av at
de teksten, har utvalget også laget en alternativ for- regelen gjelder «kvinner og menn», er beholdt. Som
mulering av dette leddet, der bare «hans» er beholdt. også nevnt i punkt 3.4.2 er imidlertid rekkefølgen på
Ordet foredrage er som i § 28 oversatt med målbere «Mænd eller Kvinder» endret slik at «kvinner» kom-
på nynorsk. mer først.
Dokument 19 – 2011–2012 41
Til § 30

§ 30 § 30 § 30
I Statsraadet føres Protokol I statsrådet føres det protokoll I statsrådet blir det ført proto-
over alle de Sager, som der for- over alle de saker som behandles koll over alle saker som blir be-
handles. De diplomatiske Sager, der. De diplomatiske saker som handla der. Dei diplomatiske sa-
som i Statsraadet besluttes hem- statsrådet beslutter å hemmelig- kene som statsrådet vedtek å halde
meligholdte, indføres i en egen holde, føres inn i en egen proto- løynde, blir førte inn i ein særskild
Protokol. Paa samme Maade for- koll. Det samme gjelder de mili- protokoll. Det same gjeld dei mili-
holdes med de militære Komman- tære kommandosaker som statsrå- tære kommandosakene som stats-
do-Sager, som i Statsraadet be- det beslutter å hemmeligholde. rådet vedtek å halde løynde.
sluttes hemmeligholdte. Enhver som har sete i statsrå- Kvar den som sit i statsrådet,
Enhver, som har Sæde i Stats- det, har plikt til å si sin mening har plikt til å seie si meining med
raadet, er pligtig til med Frimo- med frimodighet. Kongen har frimod. Kongen har plikt til å høy-
dighed at sige sin Mening, hvilken plikt til å høre den, men kan fatte re meininga, men kan ta avgjerd
Kongen er forbunden at høre. Men beslutning etter eget omdømme. etter eige omdømme.
det er denne forbeholdt at fatte Mener noe medlem av statsrå- Meiner nokon medlem av
Beslutning efter sit eget Omdøm- det at kongens beslutning strider statsrådet at avgjerda til kongen
me. mot statsformen eller landets lo- strir mot statsforma eller lovene i
Finder noget Medlem af Stats- ver, har hun eller han plikt til å landet, har ho eller han plikt til å ta
raadet, at Kongens Beslutning er gjøre kraftige motforestillinger og kraftig til motmæle og skrive si
stridende mod Statsformen eller tilføye sin mening i protokollen. meining i protokollen. Den som
Rigets Love, er det Pligt at gjøre Den som ikke har protestert på ikkje har protestert såleis, blir re-
kraftige Forestillinger derimod denne måte, anses for å ha vært kna for å ha vore samd med kon-
samt at tilføie sin Mening i Proto- enig med kongen og er ansvarlig gen og er ansvarleg for det, slik
kollen. Den der ikke saaledes har for det, slik som det siden blir be- som det sidan blir fastsett, og Stor-
protesteret, ansees at have været stemt, og kan av Stortinget settes tinget kan setje vedkommande un-
enig med Kongen, og er ansvarlig under tiltale for Riksretten. der tiltale for Riksretten.
derfor, saaledes som siden be-
stemmes, og kan af Storthinget Alternativt tredje ledd første Alternativt tredje ledd fyrste
sættes under Tiltale for Rigsret- punktum: punktum:
ten. Mener noe medlem av statsrå- Meiner nokon medlem av
det at kongens beslutning strider statsrådet at avgjerda til kongen
mot statsformen eller landets lo- strir mot statsforma eller lovene i
ver, har han plikt til å gjøre krafti- landet, har han plikt til å ta kraftig
ge motforestillinger og tilføye sin til motmæle og skrive si meining i
mening i protokollen. protokollen.
Utvalgets merknader satt i samme periode som kongens rett til å fatte be-
Alle andre beslutninger som fattes av statsrådet, slutning etter eget omdømme. Uttrykket «det er den-
er oversatt med avgjerd, se de generelle merknadene ne forbeholdt at» er forenklet til «kan», som gir ut-
i punkt 3.4.6. Her passer imidlertid det tilhørende trykk for det samme, alså det å ha rett.
verbet avgjere dårlig i sammenhengen («avgjer å hal- I tredje ledd første punktum er det satt inn «hun/
de»). Det å vedta har dessuten en videre betydning ho eller» foran «han» for å gjøre bestemmelsen
enn bare å fatte formelle «vedtak», og det er god tra- kjønnsnøytral, jf. de generelle merknadene om dette
disjon for å bruke det i vid betydning på nynorsk. i punkt 3.4.2. Ettersom dette innebærer en endring av
I annet ledd er det endret litt på setningsinndelin- den gjeldende teksten, har utvalget også laget alter-
gen. Kongens plikt til å høre statsrådenes mening er native formuleringer av tredje ledd første punktum.
42 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 31

§ 31 § 31 § 31
Alle af Kongen udfærdigede Alle beslutninger kongen ut- Alle avgjerder kongen ferdar
Beslutninger skulle, for at blive ferdiger, må kontrasigneres for å ut, må kontrasignerast for å bli
gyldige, kontrasigneres. I militære bli gyldige. I militære kommando- gyldige. I militære kommandosa-
Kommando-Sager kontrasigneres saker kontrasigneres beslutninge- ker skal avgjerdene kontrasigne-
Beslutningerne af den, som har ne av den som har foredratt sake- rast av den som har målbore saka,
foredraget Sagerne, men ellers af ne, men ellers av statsministeren men elles av statsministeren eller,
Statsministeren eller, om han ikke eller, om statsministeren ikke har om statsministeren ikkje var til
har været tilstede, af det første af vært til stede, av det første av stades i statsrådet, av den fyrste av
Statsraadets tilstedeværende Med- statsrådets tilstedeværende med- dei medlemmene som var det.
lemmer. lemmer.
Utvalgets merknader I annet punktum er dessuten «han» på begge mål-

I annet punktum er foredrage oversatt med mål- former erstattet med «statsministeren». Dermed blir
bere på nynorsk, jf. merknaden til § 28. ordet «statsministeren» kjønnsnøytralt.
Til § 32

§ 32 § 32 § 32
De Beslutninger, som tages af De beslutninger regjeringen Dei avgjerdene regjeringa tek
Regjeringen under Kongens Fra- tar når kongen ikke er til stede, ut- når kongen ikkje er til stades, blir
værelse, udfærdiges i Kongens ferdiges i kongens navn og under- utferda i kongens namn og under-
Navn og undertegnes af Statsraa- tegnes av statsrådet. skrivne av statsrådet.
det.
Til § 34
§ 34 § 34 § 34
Kongen giver Bestemmelser Kongen gir bestemmelser om Kongen gjev føresegner om
om Titler for dem som til Kronen titler for dem som har arverett til titlar for dei som har arverett til
ere arveberettigede. kronen. krona.
Til § 35

§ 35 § 35 § 35
Saasnart Tronarvingen har Så snart tronarvingen har fylt Så snart tronarvingen har fylt
fyldt sit 18de Aar, er hun eller han 18 år, har hun eller han rett til å ta 18 år, har ho eller han rett til å ta
berettiget til at tage Sæde i Stats- sete i statsrådet, men uten stemme sete i statsrådet, men utan røyst el-
raadet, dog uden Stemme eller eller ansvar. ler ansvar.
Ansvar.
Dokument 19 – 2011–2012 43
Til § 36

§ 36 § 36 § 36
En til Norges Krone arvebe- En prinsesse eller prins med Ei prinsesse eller ein prins
rettiget Prinsesse eller Prins maa arverett til Norges krone må ikke med arverett til Noregs krone må
ei gifte sig uden Kongens Tilladel- gifte seg uten kongens tillatelse. ikkje gifte seg utan løyve frå kon-
se. Ei heller maa hun eller han Hun eller han må heller ikke motta gen. Ho eller han må heller ikkje
modtage nogen anden Krone eller noen annen krone eller regjering ta imot ei anna krone eller regje-
Regjering uden Kongens og Stor- uten kongens og Stortingets sam- ring utan samtykke frå kongen og
thingets Samtykke; til Storthin- tykke. Stortingets samtykke kre- Stortinget. Samtykke frå Stortin-
gets Samtykke udfordres to Tredi- ver to tredjedeler av stemmene. get krev to tredjedelar av røystene.
edele af Stemmerne. Handler hun eller han i strid Handlar ho eller han i strid
Handler hun eller han heri- med dette, taper vedkommende med dette, misser vedkommande
mod, taber Vedkommende saavel retten til Norges trone for seg selv retten til Noregs trone for seg sjølv
som Efterkommerne Retten til så vel som for sine etterkommere. så vel som for etterkommarane si-
Norges Trone. ne.
Utvalgets merknader den annen side kan det virke litt misvisende i sam-
I første ledd første og annet punktum er hjelpe- menhengen, siden konsekvensene av at de gjør det,
verbet må beholdt. Begge bestemmelsene må oppfat- først reguleres lenger nede i bestemmelsen. Derfor
tes slik at de regulerer prinsessenes og prinsenes har utvalget valgt å beholde må her.
rettslige adgang til å gifte seg. Grunnloven kan ikke Som i § 11 siktes det med ordet regjering til re-
hindre at de rent faktisk gifter seg uten kongens sam- gentskapet, og ikke et annet lands statsrådskolle-
tykke eller mottar en annen krone, men de har ikke gium. Som nevnt i punkt 3.4.4 har utvalget beholdt
adgang til å gjøre det i sin status som prinser og prin- ordet regjering uforandret på tross av denne fler-
sesser. Handler de i strid med denne plikten, er kon- tydigheten. I første ledd er dessuten gjeldende annet
sekvensene angitt i annet ledd. Ut fra de retningslin- punktum delt i to der det sto semikolon i originalteks-
jer utvalget har lagt til grunn, skulle det derfor stå at ten.
de ikke kan gifte seg eller motta en annen krone. På
Til § 37

§ 37 § 37 § 37
De kongelige Prinser og Prin- De kongelige prinsesser og Dei kongelege prinsessene og
sesser skulle, for deres Personer, prinser skal for sine personer ikke prinsane skal for sine personar
ikke svare for Andre end Kongen, svare for andre enn kongen eller ikkje svare for andre enn kongen
eller hvem han, til Dommer over den han setter til dommer over eller den han set til dommar over
dem, forordner. dem. dei.
Utvalgets merknader Synspunktet er gjentatt i Morgenstierne I s. 121,

Uttrykket «for deres Personer» må antakelig for- og i Castberg I s. 196 heter det om bestemmelsen:
stås som at noe gjelder prinsessene og prinsene i
egenskap av personer, i motsetning til for eksempel «Unntaket fra de vanlige domstolers jurisdiksjon
gjelder visstnok bare i straffesaker og i personrettsli-
deres eiendommer eller økonomiske interesser. I ge og familierettslige spørsmål. Det er antakelig det-
Aschehoug I s. 200 heter det: te som ligger i ordene ‘for deres Personer’.»
«Efter Grundlovens § 37 skulle de nemlig ‘for Fordi uttrykket «for sine personer» har blitt brukt
deres Personer’ alene svare for Kongen, eller hvem såpass aktivt i tolkningen av bestemmelsen, har ut-
han til Dommer over dem forordner. I Strafsager og valget beholdt det selv om det lyder gammelmodig
Sager angaaende personlige Rettigheder ere de altsaa
unddragne fra de almindelige Domstole. Derimod og ikke er umiddelbart tilgjengelig. Adjektivet per-
maa de i Sager angaaende Formuesrettigheder kunne sonlig med sine hverdagslige betydninger kunne lett
inddrages for disse. Anden Betydning kan den ha virket villedende.
Indskrænkning i Regelen, der ligger i Ordene ‘for de-
res Personer’ ikke have.»
44 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 39

§ 39 § 39 § 39
Dør Kongen og Tronfølgeren Hvis kongen dør og tronfølge- Om kongen døyr og tron-
endnu er umyndig, skal Statsraa- ren ennå er umyndig, skal statsrå- følgjaren enno er umyndig, skal
det strax udstede Indkaldelse af det straks innkalle Stortinget. statsrådet straks kalle inn Stortin-
Storthinget. get.
Utvalgets merknader bærer ikke denne forenklingen noen endring av be-

Her er uttrykket «skal Statsraadet strax udstede stemmelsens innhold.
Indkaldelse af» forenklet til «skal statsrådet straks Utvalget har stort sett beholdt spørsmålsformede
innkalle / kalle inn». Når statsrådet kaller inn Stortin- vilkårssetninger av typen «Dør Kongen ...», men her
get, må det nødvendigvis sende ut en «Indkaldelse» i er det valgt en vanligere formulering som gjør setnin-
en eller annen form. Men ettersom bestemmelsen gen litt lettere å lese (med hvis/om).
ikke fastsetter noen formkrav til «utstedelsen», inne-
Til § 40

§ 40 § 40 § 40
Indtil Storthinget er forsamlet Inntil Stortinget er samlet og Til dess Stortinget kjem sa-
og har anordnet Regjeringen un- har innrettet regjeringen for den man og innrettar regjeringa for
der Kongens Mindreaarighed, tid kongen er mindreårig, skal den tida kongen er mindreårig,
forestaar Statsraadet Rigets Be- statsrådet stå for styringen av ri- skal statsrådet stå for styringa av
styrelse, med Iagttagelse af ket, i overensstemmelse med riket, i samsvar med Grunnlova.
Grundloven. Grunnloven.
Utvalgets merknader dene i punkt 3.4.4. Anordne defineres i Norsk Riks-

Utvalget har her endret «anordnet Regjeringen» målsordbok som ’ordne, innrette’.
til «innrettet regjeringen / innrettar regjeringa». Or- Ordet forestaa er endret til stå for, på samme
det regjering brukes her i betydningen styring av ri- måte som § 41. Den nærmere begrunnelsen for dette
ket eller utøvelse av den utøvende makt, se merkna- er gitt i merknadene til den bestemmelsen.
Dokument 19 – 2011–2012 45
Til § 41

§ 41 § 41 § 41
Er Kongen fraværende fra Ri- Er kongen fraværende fra ri- Er kongen utanfor riket utan å
get uden at være i Feldt, eller er ket uten å være i felt, eller er han vere i felt, eller er han så sjuk at
han saa syg, at han ikke kan vare- så syk at han ikke kan ivareta re- han ikkje kan ta seg av regjeringa,
tage Regjeringen, skal den til Tro- gjeringen, skal den nærmeste ar- skal den næraste arvingen til trona
nen nærmest Arveberettigede, ving til tronen stå for regjeringen stå for regjeringa som mellombels
saafremt han har opnaaet den for som kongemaktens midlertidige utøvar av kongemakta, så framt ho
Kongen fastsatte Myndighedsal- utøver, så fremt hun eller han har eller han har nådd myndig alder
der, forestaa Regjeringen som nådd kongens myndighetsalder. I for kongen. I motsett fall er det
Kongemagtens midlertidige Ud- motsatt fall er det statsrådet som statsrådet som står for styringa av
øver. I modsat Fald forestaar står for styringen av riket. riket.
Statsraadet Rigets Bestyrelse.
Alternativt første punktum: Alternativt fyrste punktum:
Er kongen fraværende fra ri- Er kongen utanfor riket utan å
ket uten å være i felt, eller er han vere i felt, eller er han så sjuk at
så syk at han ikke kan ivareta re- han ikkje kan ta seg av regjeringa,
gjeringen, skal den nærmeste ar- skal den næraste arvingen til trona
ving til tronen stå for regjeringen stå for regjeringa som mellombels
som kongemaktens midlertidige utøvar av kongemakta, så framt
utøver, så fremt han har nådd kon- han har nådd myndig alder for
gens myndighetsalder. kongen.
Utvalgets merknader Setningen er også forenklet noe, blant annet er inn-

Også her er ordet regjering brukt i betydningen skuddet av «for Kongen fastsatte» mellom «den» og
styring av riket eller utøvelse av den utøvende makt, «Myndighetsalder» (såkalt attributiv sperring) tatt
se merknadene i punkt 3.4.4. Ordet forestå betyr iføl- bort. Innskuddet «til Tronen nærmest Arveberettige-
ge Norsk Riksmålsordbok ’stå i spissen for; lede’, og de» er skrevet litt om.
ifølge Ordbog over det danske Sprog kan det dess- Videre er bestemmelsen gjort kjønnsnøytral ved
uten bety å røkte eller ivareta et embete. Uansett hva at «hun/ho eller» er tatt inn foran «han», jf. de gene-
man legger i forestå, vil det i denne bestemmelsen relle merknadene om dette i punkt 3.4.2. Ettersom
komme ut på det samme som stå for, nemlig ’ha le- dette innebærer en endring av den gjeldende teksten,
delsen av, ansvaret for noget’ (Norsk Riksmålsord- har utvalget også laget en alternativ formulering av
bok). Å stå for er i motsetning til forestå et allment dette punktumet.
brukt uttrykk i norsk. Etter utvalgets mening passer I annet punktum er «forestaar Statsraadet Rigets
det både for å forestå i paragrafen her og for å bestyre Bestyrelse» endret til «er det statsrådet som står for
i § 43 (se merknaden nedenfor). styringen av riket», i overensstemmelse med merk-
Det er gjort litt om på oppbygningen av første nadene ovenfor om ordet forestå.
punktum for å gjøre bestemmelsen lettere forståelig.
Til § 43

§ 43 § 43 § 43
Valget af Formyndere, som Stortinget skal velge formyn- Stortinget skal velje formyn-
skulle bestyre Regjeringen for den dere til å stå for regjeringen for darar til å stå for regjeringa for den
umyndige Konge, skal foretages den umyndige kongen. umyndige kongen.
af Storthinget.
Utvalgets merknader Regjeringen er i bestemmelsen her brukt i betyd-

Utvalget har bygd om setningen slik at det ikke ningen ’styringen av riket’ eller ’utøvelsen av den ut-
lenger står ti ord mellom «Valget» og verbalet («skal øvende makt’, se de generelle merknadene i punkt
...»). 3.4.4. Ordet bestyre kan ifølge Norsk ordbok forstås
som ’administrere, lede’. Utvalget har foretrukket ut-
46 Dokument 19 – 2011–2012
trykket «stå for regjeringen/regjeringa», som også er merknadene til § 41. Det får klarere frem at det gjel-
valgt for å forestå, se forklaringen av det ordet i der regjering i betydningen ’styring av riket’.
Til § 44

§ 44 § 44 § 44
Den Prinsesse eller Prins, som Den prinsesse eller prins som Den prinsessa eller prinsen
i de udi § 41 anførte Tilfælde fore- står for regjeringen i de tilfeller som står for regjeringa i dei tilfella
staar Regjeringen, skal for Stor- som er nevnt i § 41, skal skriftlig som er nemnde i § 41, skal skrift-
thinget skriftlig aflægge følgende avlegge følgende ed for Stortin- leg gjere denne eiden for Stortin-
Ed: «Jeg lover og sværger at ville get: «Jeg lover og sverger at jeg get: «Eg lovar og sver at eg skal
forestaa Regjeringen i Overens- vil stå for regjeringen i overens- stå for regjeringa i samsvar med
stemmelse med Konstitutionen og stemmelse med konstitusjonen og konstitusjonen og lovene, så sant
Lovene, saa sandt hjælpe mig Gud lovene, så sant hjelpe meg Gud hjelpe meg Gud den allmektige og
den Almægtige og Alvidende!». den allmektige og allvitende!» allvitande!»
Holdes ei Storthinget paa den Holdes det ikke storting på Blir det ikkje halde storting på
Tid, nedlægges Eden i Statsraadet, denne tid, nedlegges eden i stats- denne tida, skal eiden gjevast
og tilstilles siden næste Storthing. rådet og oversendes siden neste skriftleg i statsrådet og sidan
Den Prinsesse eller Prins, som storting. sendast til neste storting.
een Gang har aflagt Eden, gjenta- Den prinsesse eller prins som Den prinsessa eller prinsen
ger den ikke senere. har avlagt eden, gjentar den ikke som har gjort eiden, tek han ikkje
senere. opp att seinare.

Den prinsesse eller prins som Den prinsessa eller prinsen
står for regjeringen i de tilfeller som står for regjeringa i dei tilfella
som er nevnt i § 41, skal skriftlig som er nemnde i § 41, skal skrift-
avlegge følgende ed for Stortin- leg gjere denne eiden for Stortin-
get: «Jeg lover og sværger at ville get: «Jeg lover og sværger at ville
forestaa Regjeringen i Overens- forestaa Regjeringen i Overens-
stemmelse med Konstitutionen og stemmelse med Konstitutionen og
Lovene, saa sandt hjælpe mig Gud Lovene, saa sandt hjælpe mig Gud
den Almægtige og Alvidende!» den Almægtige og Alvidende!»
Utvalgets merknader vil det neppe være store praktiske problemer forbun-
Som i § 41 er uttrykket «forestaar Regjeringen» i det med dette. I tilfelle dette likevel oppfattes som et
første ledd erstattet med «står for regjeringen/regje- problem, har utvalget, på samme måte som i § 9, for-
ringa» (se merknadene til § 41). Og som i § 9 er mulert et alternativ i begge målversjonene der den
«aflægge følgende Ed» på nynorsk oversatt med gjeldende eden er beholdt uendret. Utvalget mener li-
«gjere denne eiden», se merknadene til § 9. kevel at det virker merkelig å beholde eden i gammel
Som i § 9 med kongens ed har utvalget oversatt språkdrakt i to grunnlovstekster som for øvrig er
den tradisjonelle eden her til tidsmessig bokmål og holdt i moderne stil. Utvalget vil derfor ikke tilrå å
nynorsk, men samtidig forsøkt å beholde den høyti- vedta det nevnte alternativet.
delige stilen. Dersom de to målversjonene vedtas, vil I annet ledd er «som een Gang har aflagt Eden»
den regjerende prinsessen eller prinsen ha to forskjel- forenklet til «som har avlagt eden / gjort eiden» etter-
lige eder å forholde seg til, og vil enten måtte velge som det ikke er nødvendig å presisere at regelen også
mellom dem eller avsi begge. Etter utvalgets mening gjelder etter første gangs edsavleggelse.
Dokument 19 – 2011–2012 47
Til § 45

§ 45 § 45 § 45
Saasnart deres Statsstyrelse De som midlertidig har stått Dei som mellombels har stått
ophører, skulle de aflægge Kon- for statsstyringen etter §§ 40, 41, for statsstyringa etter §§ 40, 41,
gen og Storthinget Regnskab for 43 eller 48, skal så snart den er 43 eller 48, skal så snart ho er
samme. over, avlegge regnskap for den til over, gjere rekneskap for henne til
kongen og Stortinget. kongen og Stortinget.
Alternativt: Alternativt:
§ 45 § 45
Så snart deres statsstyring er Så snart statsstyringa deira er
over, skal de avlegge regnskap for over, skal dei gjere rekneskap for
den til kongen og Stortinget. henne til kongen og Stortinget.
Utvalgets merknader med mistet man koblingen fra § 45 via § 44 til re-
Som nevnt i punkt 3.4.4 har utvalget beholdt or- gentskap og formynderstyre.
det statsstyrelse (statsstyring) i paragrafen her og i At plikten i § 45 til å avlegge kongen og Stortin-
§ 100. get regnskap gjelder for både regenter, regentskap og
En pussighet i denne paragrafen er at den ikke formynderstyrer som midlertidig styrer riket, er klart
angir hvem subjektet er, det vil si hvem «de» viser til. forutsatt i Morgenstierne I s. 115 f. Etter en grundig
Dette kommer antakelig av at eden i § 44 inntil 1905 drøftelse konkluderes det der (s. 118):
måtte avlegges ikke bare av prinsesser og prinser
som skulle fungere som regenter, men også av stats- «Efter ophøret av det midlertidige statsstyre skal
rådet når det var regentskap, og av det norsk-svenske regent, regentskap eller formynderstyrelse avlægge
Kongen og Stortinget regnskap for samme (grl.
interimsstyret som skulle styre de to rikene under § 45).»
kongens mindreårighet. Paragraf 44 viste til §§ 40 og
41, og § 40 omfattet (som i dag) regentskap etter Dette kommer – for å si det forsiktig – ikke særlig
§ 48. klart frem i § 45 slik den lyder i dag. Utvalget har
I 1905 (eller få år senere) ble § 44 endret, slik at derfor laget en ny formulering av bestemmelsen som
det bare var prinser som skulle regjere etter § 41, som gjør det klart at den omfatter alle slags midlertidige
måtte avlegge ed. Også §§ 40, 41, 43 og 48 ble end- riksstyrer etter §§ 40, 41, 43 og 48. Dette innebærer
ret, blant annet slik at et norsk formynderstyre (ikke imidlertid en betydelig endring av bestemmelsen.
et interimsstyre) skulle styre riket inntil kongen ble Den gjeldende formuleringen – i modernisert versjon
myndig (§ 43). Men § 45 ble stående uendret. Der- – er derfor satt opp som alternativ.
Til § 46

§ 46 § 46 § 46
Efterlade Vedkommende, i Hvis ikke statsrådet straks Om ikkje statsrådet straks kal-
Overensstemmelse med § 39, sammenkaller Stortinget i over- lar saman Stortinget etter § 39, har
strax at sammenkalde Storthinget, ensstemmelse med § 39, har Høy- Høgsterett så snart det er gått fire
da paaligger det Høiesteret, som esterett så snart det er gått fire veker, ei vilkårslaus plikt til å syte
en ubetinget Pligt, saasnart fire uker, en ubetinget plikt til å sørge for innkalling.
Uger ere forløbne, at foranstalte for denne sammenkallelse.
denne Sammenkaldelse.
Utvalgets merknader rådet det siktes til med «Vedkommende» i § 46, jf.
Også i denne paragrafen er det et ord med uklar Castberg I s. 191 og Andenæs/Fliflet s. 180. For å
referanse, nemlig «Vedkommende». Men det er gitt gjøre bestemmelsen lettere forståelig er dette presi-
en klar pekepinn i henvisningen til § 39, som påleg- sert.
ger statsrådet en plikt til å innkalle Stortinget hvis «Efterlade» betyr i denne sammenhengen ‘å unn-
kongen dør og tronfølgeren ennå er umyndig. Det er late’ (jf. Norsk Riksmålsordbok). Utvalget har erstat-
da også klart forutsatt statsrettslig teori at det er stats-
48 Dokument 19 – 2011–2012
tet det nokså uforståelige «Efterlade Vedkommende» Oppbygningen av bestemmelsen er for øvrig for-
med «Hvis ikke statsrådet / Om ikkje statsrådet». enklet noe, uten at det har betydning for meningsinn-
holdet.
Til § 47

§ 47 § 47 § 47
Bestyrelsen af den umyndige Stortinget fastsetter hvordan Stortinget fastset korleis opp-
Konges Opdragelse bør, hvis beg- den umyndige konges oppdragel- sedinga av den umyndige kongen
ge Forældrene ere døde, og ingen se skal bestyres hvis begge forel- skal styrast dersom begge foreldra
af dem derom har efterladt nogen drene er døde og ingen av dem har er døde og ingen av dei har late et-
skriftlig Bestemmelse, fastsættes etterlatt noen skriftlig bestemmel- ter seg ei skriftleg føresegn om
af Storthinget. se om det. det.
Utvalgets merknader Men i Grunnloven brukes antakelig ordet bare i be-

Opdragelse kan ifølge Ordbog over det danske tydningen «opplæring i skikk og bruk», jf. Fliflet s.
Sprog forstås som ’udvikling, dannelse af et mennes- 223, og altså ikke den fysiske oppdragelse eller den
ke (især et barn, jf. dog Folke-, Nationalopdragelse) mer helhetlige omsorg for eller oppfostring av bar-
i en bestemt retning; dels om udvikling i legemlig net. Utvalget har derfor oversatt ordet med oppse-
henseende (fysisk, legemlig opdragelse), dels (og ding på nynorsk, som uttrykker nettopp opplæringen
især) i aandelig (intellektuel, moralsk opdragelse)’. av barnet i sedvaner, skikk og bruk.
Til § 48

§ 48 § 48 § 48
Er Kongestammen uddød, og Er kongestammen utdødd og Er kongsætta utdøydd og in-
ingen Tronfølger udkaaret, da skal ingen tronfølger utkåret, skal en gen tronfølgjar kåra, skal Stortin-
en ny Dronning eller Konge væl- ny dronning eller konge velges av get velje ny dronning eller konge.
ges af Storthinget. Imidlertid for- Stortinget. I mellomtiden gjelder I mellomtida gjeld § 40 for den ut-
holdes med den udøvende Magt § 40 for den utøvende makt. øvande makta.
efter 40de §.
Utvalgets merknader den’ (jf. Norsk Riksmålsordbok). I mellomtiden/mel-

Også i denne paragrafen brukes imidlertid i den lomtida dekker meningen her. Slik er det også forstått
eldre og mer bokstavelige betydningen ’i mellomti- i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) (se s. 5).
Til overskriften til kapittel C

C. Om Borgerret og den lovgi- C. Om borgerretten og den lov- C. Om borgarretten og den lov-
vende Magt givende makt gjevande makta
Dokument 19 – 2011–2012 49
Til § 49

§ 49 § 49 § 49
Folket udøver den lovgivende Folket utøver den lovgivende Folket utøver den lovgjevande
Magt ved Storthinget. makt ved Stortinget. makta gjennom Stortinget.
Alternativt:
§ 49
Folket utøver den lovgjevande
makta ved Stortinget.
Utvalgets merknader riksforsamlingen vedtok 16. april 1814, og som ble

Dette er en helt sentral bestemmelse i Grunnlo- videreført i § 49, lød:
ven. Som nevnt i punkt 3.1 er det av særlig betydning
å la slike sentrale paragrafer bestå mest mulig uend- «Folket bør udøve den lovgivende Magt gjennem
ret. I nynorskversjonen er imidlertid «ved Storthin- sine Repræsentanter.»
get» endret til «gjennom Stortinget», som er et enty- Utvalget har likevel laget et alternativ der ved er
dig og klart bilde med godt grunnlag i nynorsk og ta- beholdt også på nynorsk.
lespråk i dag. Av Riksforsamlingens forhandlinger I
s. 21 går det frem at den andre grunnsetningen som
Til § 50

§ 50 § 50 § 50
Stemmeberettigede ved Stor- Stemmerett ved stortingsvalg Røysterett ved stortingsval
thingsvalg ere de norske Borgere, har de norske borgere som har fylt har dei norske borgarane som har
Mænd og Kvinder, som senest i 18 år eller fyller 18 år i det året fylt 18 år eller fyller 18 år i det året
det Aar, Valgthinget holdes, have valgtinget holdes. valtinget blir halde.
fyldt 18 Aar. I hvilken utstrekning norske I kva mon norske borgarar
I hvilken Udstrækning dog borgere som på valgdagen er bo- som på valdagen er busette i utlan-
norske Borgere, som paa Valgda- satt utenfor riket, men oppfyller det, men elles stettar vilkåra ovan-
gen ere bosatte udenfor Riget men betingelsene foran, skal ha stem- for, skal ha røysterett, blir fastsett
opfylde foranstaaende Betingel- merett, fastsettes ved lov. i lov.
ser, ere stemmeberettigede, fast- Regler om stemmerett for el- Reglar om røysterett for elles
sættes ved Lov. lers stemmeberettigede personer røysteføre personar som på valda-
Regler om Stemmeret for el- som på valgdagen åpenbart lider gen openbert lir av alvorleg psy-
lers stemmeberettigede Personer av alvorlig psykisk svekkelse eller kisk svekking eller nedsett med-
som paa Valgdagen aabenbart lide nedsatt bevissthet, kan fastsettes vit, kan fastsetjast i lov.
af alvorlig sjælelig Svækkelse el- ved lov.
ler nedsat Bevidsthed, kunne fast- Alternativt første ledd:
sættes ved Lov. Alternativt første ledd: Røysterett ved stortingsval
Stemmerett ved stortingsvalg har dei norske borgarane, kvinner
har de norske borgere, kvinner og og menn, som har fylt 18 år eller
menn, som har fylt 18 år eller fyl- fyller 18 år i det året valtinget blir
ler 18 år i det året valgtinget hol- halde.
des.
Utvalgets merknader gjør bruk av stemmeretten. Utvalget har valgt en mer

Etter utvalgets mening er formuleringen «senest presis og litt mer utførlig uttrykksmåte: «som har fylt
i det Aar, Valgthinget holdes, have fyldt 18 Aar» i 18 år eller fyller 18 år i det året …».
første ledd i praksis ikke til å misforstå, men den kun- Som nevnt i punkt 3.4.2 er det unødvendig å pre-
ne vært mer nøyaktig formulert. Dersom man fyller sisere at bestemmelsen gjelder både «Mænd og
18 år i valgåret, men først etter valget, er det for tidlig Kvinder». Dette ble tatt inn i 1907, da det ble innført
å si at man «har fylt 18 år» senest dette året idet man allmenn stemmerett også for kvinner, og det var en
50 Dokument 19 – 2011–2012
stor seier for likestillingen. Men i dag fremstår det ke). For eksempel brukes begreper som «psykisk hel-
som en anakronisme. Utvalget har derfor tatt ut orde- severn» (jf. psykisk helsevernloven) og «psykisk li-
ne «Mænd og Kvinder». Men ettersom dette innebæ- delse» (jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-2,
rer en endring, har utvalget også formulert et alterna- 4-3 mfl. og straffeloven 2005 §§ 78 og 295). Det kan
tiv til første ledd der «kvinner og menn» er beholdt. også vises til steriliseringsloven, som bruker uttryk-
Som også nevnt i punkt 3.4.2 er imidlertid rekkeføl- ket «psykisk svekket» i § 4. Den gamle steriliserings-
gen på «Mænd og Kvinder» endret slik at «kvinner» loven av 1934 brukte uttrykket «sjelelig svekket» i en
kommer først. tilsvarende bestemmelse, og i forarbeidene til den
I tredje ledd har utvalget endret uttrykket «sjæle- gjeldende loven opplyses det at gjeldende rett på det
lig Svækkelse» til «psykisk svekkelse/svekking». punktet ble videreført (jf. Ot.prp. nr. 46 (1976–77) s.
«Det sjelelige» er et tradisjonelt språklig motstykke 5). Dette indikerer at de to begrepene ble ansett å ha
til «det legemlige», og må ikke tolkes i mer metafy- samme meningsinnhold.
sisk retning i forbindelse med stemmerett. I dag er Utvalget mener derfor at psykisk dekker me-
det vanligere å snakke om mentale eller psykiske fe- ningsinnholdet i «sjælelig» og er det mest treffende
nomener som motstykke til de kroppslige (eller fysis- ordet i dag.
Til § 51

§ 51 § 51 § 51
Regler om Mandtalsførselen Regler om manntallsføring og Reglar om manntalsføring og
og om de Stemmeberettigedes om innføring av de stemmeberet- om innføring av dei røysteføre i
Indførsel i Mandtallet fastsættes tigede i manntallet fastsettes ved manntalet blir fastsette i lov.
ved lov. lov.
Til § 53

§ 53 § 53 § 53
Stemmeret tabes: Stemmeretten tapes Røysteretten misser
a. ved Domfældelse for straf- a) ved domfellelse for straff- a) den som blir dømd for straf-
bare Handlinger overens- bare handlinger i overens- flagde handlingar, i sam-
stemmende med, hvad der- stemmelse med det som be- svar med føresegner om
om i Lov bestemmes; stemmes om dette i lov, dette i lov,
b. ved at gaa i fremmed Magts b) ved å gå i fremmed makts b) den som går i teneste for ei
Tjeneste uden Regjeringens tjeneste uten regjeringens framand makt utan samtyk-
Samtykke; samtykke. ke frå regjeringa.
Til § 54
§ 54 § 54 § 54
Valgthingene holdes hvert Valgtingene holdes hvert fjer- Valtinga blir haldne fjerde-
fjerde Aar. De skulle være tilende- de år. De skal være avsluttet innen kvart år. Dei skal vere avslutta sei-
bragte inden September Maaneds utgangen av september måned. nast i september.
Udgang.
Utvalgets merknader norsk i stedet for «innen utgangen av september må-

Utvalget har her valgt den noe enklere og mer ned». Det ligger ingen meningsforskjell i dette.
muntlige formuleringen «seinast i september» på ny-
Dokument 19 – 2011–2012 51
Til § 55

§ 55 § 55 § 55
Valgthingene bestyres paa Valgtingene bestyres på den Valtinga skal styrast slik det
den Maade, som ved Lov fastsæt- måte som fastsettes ved lov. blir fastsett i lov. Valstyret avgjer
tes. Stridigheder om Stemmeret Valgstyret avgjør tvister om stem- tvistar om røysterett. Avgjerda
afgjøres af Valgstyret, hvis Kjen- merett. Avgjørelsen kan klages kan klagast inn for Stortinget.
delse kan indankes for Storthin- inn for Stortinget.
get.
Utvalgets merknader dag stort sett bare om bestemte typer rettslige avgjø-
Stridighet (jf. annet punktum) betyr ’konflikt, relser (jf. straffeprosessloven § 30 annet ledd og tvis-
rivning’ (Bokmålsordboka). Når det gjelder konflikt teloven § 19-1 annet ledd), og kan derfor virke mis-
om en sak, brukes ofte tvist i dag, men ikke bare om visende. Videre er «indankes» endret til «klages/kla-
rettslige konflikter som omfattes av tvisteloven. Or- gast inn for». Med anke forstås i dag som regel et for-
det tvist betyr også mer allment ’uenighet, strid, kon- melt krav om overprøving av en rettslig avgjørelse,
flikt’ (Bokmålsordboka). Utvalget mener derfor det jf. for eksempel Grunnloven § 90 (jf. også tvistelo-
er en passende erstatning for «Stridighed». Gjelden- ven § 29-2 og straffeprosessloven §§ 306 og 377).
de annet punktum omhandler to forhold og er delt i to Det er dessuten klage som brukes i dag i denne typen
punktum. saker, jf. valgloven § 13-1 fjerde ledd, der det heter:
I nye tredje punktum er «Kjendelse» erstattet
med «avgjørelse/avgjerd». Ordet kjennelse brukes i «Stortinget er klageinstans for klager som gjelder
stemmerett og retten til å avgi stemme.»
Til § 57

§ 57 § 57 § 57
Det Antal Storthingsrepræ- Det skal velges 169 stortings- Det skal veljast 169 stortings-
sentanter, som bliver at vælge, be- representanter. representantar.
stemmes til 169. Riket inndeles i 19 valgdis- Riket blir inndelt i 19 valdis-
Riget inddeles i 19 Valgdis- trikter. trikt.
trikter. 150 av stortingsrepresentante- 150 av stortingsrepresentanta-
150 af Storthingsrepræsentan- ne skal velges som distriktsrepre- ne skal veljast som distriktsrepre-
terne blive at vælge som Distrikts- sentanter og 19 som utjevningsre- sentantar og 19 som utjamningsre-
repræsentanter og de øvrige 19 presentanter. presentantar.
som Udjævningsrepræsentanter. Hvert valgdistrikt skal ha 1 ut- Kvart valdistrikt skal ha 1 ut-
Ethvert Valgdistrikt skal have jevningsmandat. jamningsmandat.
1 Udjævningsmandat. Det antall stortingsrepresen- Talet på stortingsrepresentan-
Det Antal Storthingsrepræ- tanter som skal velges fra hvert tar som skal veljast frå kvart val-
sentanter, som bliver at vælge fra valgdistrikt, beregnes på grunnlag distrikt, blir utrekna på grunnlag
hvert Valgdistrikt, bestemmes paa av forholdet mellom distriktets av høvet mellom innbyggjartalet
Grundlag af en Beregning af For- antall innbyggere samt areal, og og flatevidda i distriktet på den
holdet mellem hvert Distrikts An- hele rikets antall innbyggere samt eine sida og innbyggjartalet og
tal Indvaanere samt Areal, og det areal. I denne beregning gir hver flatevidda i heile riket på den an-
hele Riges Antal Indvaanere samt innbygger 1 poeng og hver kva- dre sida. I denne utrekninga gjev
Areal, naar hver Indvaaner giver 1 dratkilometer 1,8 poeng. Bereg- kvar innbyggjar 1 poeng og kvar
Point og hver Kvadratkilometer ningen skal foretas hvert åttende kvadratkilometer 1,8 poeng. Ut-
giver 1,8 Point. Beregningen bli- år. rekninga skal gjerast kvart åttande
ver at foretage hvert ottende Aar. Nærmere bestemmelser om ri- år.
Nærmere Bestemmelser om kets inndeling i valgdistrikter og Nærare føresegner om korleis
Rigets Inddeling i Valgdistrikter stortingsmandatenes fordeling på riket skal delast i valdistrikt, og
og Storthingsmandaternes Forde- valgdistriktene fastsettes ved lov. korleis stortingsmandata skal de-
ling paa Valgdistrikterne fastsæt- last mellom valdistrikta, blir fast-
tes ved Lov. sette i lov.
52 Dokument 19 – 2011–2012
Utvalgets merknader ikke «Forholdet mellem hvert Distrikts Antal Ind-

Denne paragrafen er relativt lang og vanskelig vaanere samt Areal, og det hele Riges Antal Indvaa-
tilgjengelig. Utvalget har derfor forsøkt å forenkle nere samt Areal» som skal beregnes, men forholdet
teksten og gjøre den mer leservennlig uten å påvirke mellom disse to størrelsene når innbyggertallet i både
meningsinnholdet, jf. for eksempel forenklingene i distriktet og landet er ganget med 1 og arealet i dis-
første og tredje ledd. triktet og landet er ganget med 1,8. For å få dette kla-
I femte ledd er det gjort mer omfattende endrin- rere frem har utvalget delt fjerde ledd første punktum
ger, men heller ikke her har det konsekvenser for me- i to. I nye annet punktum er det presisert at det «I den-
ningsinnholdet. En del omstendelige formuleringer ne beregningen/utrekninga», det vil si ved utregnin-
er kortet ned, for eksempel er «bestemmes paa gen av forholdet mellom distriktets innbyggertall
Grundlag af en Beregning af Forholdet mellem» end- pluss areal og landets innbyggertall pluss areal, skal
ret til «beregnes på grunnlag av forholdet mellom» gis 1 poeng for hver innbygger og 1,8 poeng for hver
på bokmål og «utrekna på grunnlag av høvet mellom kvadratkilometer.
…» på nynorsk. I nynorskversjonen har utvalget brukt det tradi-
Også selve beregningen er beskrevet på en gans- sjonelle og gjennomsiktige ordet flatevidd for areal,
ke vanskelig måte i den gjeldende teksten. Det er selv om areal også er god nynorsk.
Til § 58

§ 58 § 58 § 58
Valgthingene afholdes sær- Valgtingene holdes særskilt Valtinga blir haldne særskilt
skilt for hver Kommune. Paa for hver kommune. På valgtinge- for kvar kommune. På valtinga
Valgthingene stemmes der direkte ne stemmes det direkte på stor- blir det røysta direkte på stortings-
paa Storthingsrepræsentanter med tingsrepresentanter med varare- representantar med vararepresen-
Varamænd for det hele Valgdis- presentanter for hele valgdistrik- tantar for heile valdistriktet.
trikt. tet.
Til § 59

§ 59 § 59 § 59
Valget af Distriktsrepræsentanter fore- Valget av distriktsrepre- Valet av distriktsrepre-
gaar som Forholdstalsvalg, og Mandaterne sentanter foregår som for- sentantar er eit høvestalsval,
fordeles mellem Partierne efter nedenstaa- holdstallsvalg, og mandatene og mandata blir delte mel-
ende Regler. fordeles mellom partiene etter lom partia etter reglane ned-
De sammenlagte Stemmetal for hvert reglene nedenfor. anfor.
Parti inden de enkelte Valgdistrikter blive Stemmetallet for hvert Røystetalet for kvart par-
at dele med 1,4; 3; 5 og 7 og saaledes videre parti i de enkelte valgdistrikter ti i kvart valdistrikt skal de-
indtil Stemmetalet er delt saa mange Gange skal deles med 1,4; 3; 5; 7 og last med 1,4; 3; 5; 7 og så
som det Antal Mandater vedkommende så videre. Det første mandat bortetter. Det fyrste manda-
Parti kan forventes at faa. Det Parti, der ef- tilfaller det parti som får den tet går til det partiet som får
ter det Foranstaaende faar den største Kvo- største kvotient, det neste den største kvotienten, det
tient, tildeles det første Mandat, medens det mandat tilfaller det parti som neste mandatet går til det
næste Mandat tilfalder det Parti, der har den får den nest største kvotient, partiet som får den nest stør-
næst største Kvotient, og saaledes videre, og så videre inntil alle manda- ste kvotienten, og så bortet-
indtil alle Mandater ere fordelede. ter er fordelt. ter til alle mandata er utdelte.
Dokument 19 – 2011–2012 53

Listeforbund er ikke tilladt. Listeforbund er ikke tillatt. Listesamband er ulovleg.
Udjævningsmandaterne for- Med sikte på å oppnå størst Med sikte på best mogleg
deles mellem de i Udjævning del- mulig overensstemmelse mellom samsvar mellom røystetal og re-
tagende Partier paa Grundlag af stemmetall og representasjon for- presentasjon blir utjamningsman-
Forholdet mellem de sammenlag- deles utjevningsmandatene mel- data delte mellom dei partia som
te Stemmetal for de enkelte Parti- lom de partier som er med i utjev- er med i utjamninga, på grunnlag
er i det hele Rige i det Øiemed at ningen, på grunnlag av forholdet av høvet mellom røystetala deira i
opnaa størst mulig Forholdsmes- mellom deres stemmetall i hele ri- heile riket. Kor mange stortings-
sighed Partierne imellem. Ved en ket. Hvor mange stortingsmanda- mandat kvart parti skal ha i alt,
tilsvarende Anvendelse for det ter hvert parti i alt skal ha, finnes finn ein ved å nytte reglane for til-
hele Rige og for de i Udjævningen ved å anvende reglene om forde- deling av distriktsmandat tilsva-
deltagende Partier af Reglerne om ling av distriktsmandater tilsvarande for heile riket for dei partia
Fordelingen af Distriktsmandater- rende for hele riket for de partier som er med i utjamninga. Så får
ne angives, hvor mange Stor- som deltar i utjevningen. Deretter kvart parti tildelt så mange utjam-
thingsmandater hvert Parti ialt får hvert parti tildelt så mange ut- ningsmandat attåt distriktsmanda-
skal have. Partierne faar sig deref- jevningsmandater at de til ta det alt har fått, at det til saman
ter tildelt saa mange Udjævnings- sammen med de allerede tildelte utgjer så mange stortingsmandat
mandater, at de tilsammen med de distriktsmandater utgjør et så stort som partiet skal ha i alt. Har eit
allerede tildelede Distriktsmanda- antall stortingsmandater som par- parti alt ved utdelinga av distrikts-
ter udgjøre et saa stort Antal Stor- tiet i alt skal ha. Har et parti allere- mandata fått fleire mandat enn det
thingsmandater som vedkommende ved fordelingen av distrikts- skulle hatt etter framgangsmåten
de Parti efter den foranstaaende mandatene fått et større antall ovanfor, skal utjamningsmandata
Angivelse skal have. Har et Parti mandater enn det skulle hatt etter delast berre mellom dei andre par-
allerede ved Fordelingen af Dis- angivelsen ovenfor, skal utjev- tia, såleis at ein ser bort frå det
triktsmandaterne faaet et større ningsmandatene fordeles bare røystetalet og dei distriktsmandata
Antal Mandater, end hvad det ef- mellom de andre partier, således som det fyrstnemnde partiet har
ter foranstaaende Angivelse skal at det ses bort fra det stemmetall fått.
have, skal der foretages ny Forde- og de distriktsmandater som det Ingen parti kan få utjamnings-
ling af Udjævningsmandaterne førstnevnte parti har oppnådd. mandat utan å ha fått minst 4 pro-
udelukkende mellem de øvrige Intet parti kan tildeles utjev- sent av det samla røystetalet for
Partier, saaledes at der bortsees fra ningsmandat med mindre det har heile riket.
det Stemmetal og de Distrikts- fått minst 4 prosent av det samlede Nærare føresegner om korleis
mandater, som det først nævnte stemmetall for hele riket. utjamningsmandata til partia skal
Parti har opnaaet. Nærmere bestemmelser om delast mellom valdistrikta, blir
Intet Parti kan tildeles noget hvordan partienes utjevningsman- fastsette i lov.
Udjævningsmandat medmindre dater skal fordeles på valgdistrik-
det har faaet mindst 4 Procent af tene, fastsettes ved lov. Alternativt andre ledd fyrste
det samlede Stemmetal for det punktum:
hele Rige. Alternativt annet ledd første Røystetalet for kvart parti i
Nærmere Bestemmelser om punktum: kvart valdistrikt skal delast med
Fordelingen af Partiernes Udjæv- Stemmetallet for hvert parti i 1,4; 3; 5; 7 og så bortetter til det er
ningsmandater paa Valgdistrikter- de enkelte valgdistrikter skal deles delt så mange gonger som talet på
ne fastsættes ved Lov. med 1,4; 3; 5; 7 og så videre inntil mandat vedkommande parti kan
det er delt så mange ganger som ventast å få.
det antall mandater vedkommen-
de parti kan forventes å få.
Utvalgets merknader For eksempel er «De sammenlagte Stemmetal»

Dette er en av de lengste paragrafene i Grunnlo- forenklet til «stemmetallet» både i annet og fjerde
ven, og kanskje den som er vanskeligst tilgjengelig. ledd, ettersom et stemmetall allerede per definisjon
Utvalget har derfor forsøkt å forenkle teksten og gjø- er noe sammenlagt og det ikke er noen annen «sam-
re den mer leservennlig uten å påvirke meningsinn- menlegging» inne i bildet her.
holdet. I annet ledd første punktum har utvalget også
utelatt presiseringen av at stemmetallet skal deles på
54 Dokument 19 – 2011–2012
de oppgitte faktorene «og saaledes videre indtil Fjerde ledd, som er svært langt og vanskelig til-
Stemmetalet er delt saa mange Gange som det Antal gjengelig, er i betydelig grad skrevet om, forenklet
Mandater vedkommende Parti kan forventes at faa». og til dels presisert. Formålet med bestemmelsen, «i
Etter utvalgets mening er denne presiseringen ikke det Øiemed at opnaa størst mulig Forholdsmessighed
nødvendig, den gjør bestemmelsen så lang at den blir Partierne imellem», er flyttet fra slutten av første
svært vanskelig å forstå, og den er til dels forvirren- punktum til innledningen av bestemmelsen. Utvalget
de. Det som ligger i den, er at man ikke trenger å dele har også presisert hva slags «Forholdsmessighed»
partiets stemmetall flere ganger etter at alle mandate- det er tale om, nemlig «overensstemmelse/samsvar
ne er utdelt. Men strengt tatt kan man ikke på forhånd mellom stemmetall/røystetal og representasjon».
(på grunnlag av en «forventning») avgjøre nøyaktig Også annet, tredje og fjerde punktum er skrevet om
hvor mange ganger tallet skal deles. Dessuten er det og forenklet. Etter utvalgets mening trer innholdet av
neppe noe stort problem om stemmetallet blir delt en bestemmelsene klarere frem med en litt annen ord-
gang for mye, for resultatet av den siste delingen vil stilling, samtidig som enkelte unødvendige ord er tatt
uansett ikke gi noen uttelling. ut. Forenklingene innebærer altså ingen innholds-
I tilfelle det likevel oppfattes som et problem at endringer. Det samme gjelder forenklingene i femte
denne utregningsveiledningen utelates, har utvalget og sjette ledd.
utformet et alternativ til annet ledd annet punktum
der hele den nevnte passusen er beholdt.
Til § 60

§ 60 § 60 § 60
Hvorvidt og under hvilke For- Hvorvidt og hvordan de stem- Om og korleis dei røysteføre
mer de Stemmeberettigede kunne meberettigede kan avgi sine stem- kan røyste utan å møte personleg
afgive deres Stemmesedler uden mer uten å møte personlig på valg- på valtinga, blir fastsett i lov.
personligt Fremmøde paa Valgt- tingene, bestemmes ved lov.
hingene bestemmes ved Lov.
Utvalgets merknader
Uttrykket «Hvorvidt og under hvilke Former» er
her forenklet til «Hvorvidt og hvordan / Om og kor-
leis». Det ligger ingen meningsendring i dette.
Til § 61

§ 61 § 61 § 61
Ingen kan vælges til Repræ- Ingen kan velges til represen- Ingen kan veljast til represen-
sentant uden at være stemmebe- tant uten å ha stemmerett. tant utan å ha røysterett.
rettiget.
Dokument 19 – 2011–2012 55
Til § 62

§ 62 § 62 § 62
De Tjenestemænd, der ere an- De tjenestemenn som er ansatt Tenestemenn som er tilsette
satte ved Statsraadets Kontorer, ved statsrådets kontorer, bortsett ved statsrådskontora, bortsett frå
Statssekretærerne og de politiske fra statssekretærer og de politiske statssekretærar og politiske råd-
Raadgivere dog undtagne, kunne rådgivere, kan ikke velges til rep- gjevarar, kan ikkje veljast til re-
ikke vælges til Repræsentanter. resentanter. Det samme gjelder presentantar. Det same gjeld med-
Det samme gjælder Høiesterets Høyesteretts medlemmer og tje- lemmene av Høgsterett og tenes-
Medlemmer, og Tjenestemænd, nestemenn som er ansatt i uten- temenn som er tilsette i utanrikste-
der ere ansatte ved Diplomatiet el- rikstjenesten. nesta.
ler Konsulatvæsenet. Statsrådets medlemmer kan Medlemmer av statsrådet kan
Statsraadets Medlemmer kun- ikke møte på Stortinget som re- ikkje møte på Stortinget som re-
ne ikke møde paa Storthinget som presentanter så lenge de har sete i presentantar så lenge dei har sete i
Repræsentanter, saalænge de have statsrådet. Heller ikke statssekre- statsrådet. Heller ikkje statssekre-
Sæde i Statsraadet. Ei heller kun- tærene kan møte som representan- tærane kan møte som representan-
ne Statssekretærerne møde som ter så lenge de er i embetet, og de tar så lenge dei er i embetet, og dei
Repræsentanter, saalænge de be- politiske rådgivere ved statsrådets politiske rådgjevarane ved stats-
klæde deres Embeder, og de poli- kontorer kan ikke møte på Stortin- rådskontora kan ikkje møte på
tiske Raadgivere ved Statsraadets get så lenge de innehar sine stillin- Stortinget så lenge dei har stillin-
Kontorer kunne ikke møde paa ger. gane sine.
Storthinget, saalænge de indehave
deres Stillinger. Alternativt første ledd annet Alternativt fyrste ledd andre
punktum: punktum:
Det samme gjelder Høyeste- Det same gjeld medlemmene
retts medlemmer og tjenestemenn av Høgsterett og tenestemenn som
som er ansatt i diplomatiet eller er tilsette i diplomatiet eller kon-
konsulatvesenet. sulatstellet.
Utvalgets merknader presise ord erstattes med ett felles begrep, har utval-
I første ledd annet punktum er «Diplomatiet eller get også utformet en alternativ versjon av første ledd
Konsulatvæsenet» endret til samlebegrepet «uten- annet punktum der de to ordene er beholdt (på ny-
rikstjenesten/utanrikstenesta», som i § 22 første ledd norsk er «Konsulatvæsenet» oversatt med «konsu-
annet punktum. Om det ses som et problem at to mer latstellet»).
56 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 63

§ 63 § 63 § 63
Enhver, som vælges til Re- Den som velges til represen- Den som blir vald til represen-
præsentant, er pligtig til at mod- tant, har plikt til å motta valget, tant, har plikt til å ta imot valet, om
tage Valget, medmindre: med mindre vedkommende vedkommande ikkje
a. Han er valgt udenfor det a) er valgt utenfor det valgdis- a) er vald utanfor det valdis-
Valgdistrikt, indenfor trikt der hun eller han har triktet der ho eller han har
hvilket han er stemmebe- stemmerett, røysterett,
rettiget. b) har møtt som representant b) har møtt som representant
b. Han har mødt som Repræ- på alle storting etter forrige på alle storting etter førre
sentant paa alle Storthing valg, val,
efter forrige Valg. d) er medlem av et politisk par- d) er medlem av eit politisk
d. Han er Medlem af et politi og valgt på en valgliste parti og vald på ei valliste
tisk Parti, og han er valgt som ikke utgår fra dette par- som ikkje går ut frå dette
paa en Valgliste der ikke ti. partiet.
udgaar fra dette Parti. Frist og fremgangsmåte for å Frist og framgangsmåte for å
Regler for inden hvilken Tid gjøre retten til å nekte valg gjel- gjere retten til å nekte val gjeldan-
og paa hvilken Maade den som dende fastsettes ved lov. de blir fastsett i lov.
har Ret til at negte Valg, skal Det skal likeledes bestemmes Like eins skal det fastsetjast i
gjøre denne Ret gjældende, fast- ved lov når og hvordan en som er lov når og korleis ein som er vald
sættes ved Lov. valgt til representant for to eller til representant for to eller fleire
Det skal ligeledes ved Lov flere valgdistrikter, skal avgi er- valdistrikt, skal gje fråsegn om kva
bestemmes, inden hvilken Tid og klæring om hvilket valg hun eller val ho eller han vil ta imot.
paa hvilken Maade En, som væl- han vil motta.
ges til Repræsentant for to eller Alternativ fyrste ledd bokstav a:
flere Valgdistrikter, skal afgive Alternativ første ledd bokstav a: a) er vald utanfor det valdis-
Erklæring om, hvilket Valg han a) er valgt utenfor det valgdis- triktet der han har røysterett,
vil modtage. trikt der han har stemmerett,
Alternativt tredje ledd:
Alternativt tredje ledd: Like eins skal det fastsetjast i
Det skal likeledes bestemmes lov når og korleis ein som er vald
ved lov når og hvordan en som er til representant for to eller fleire
valgt til representant for to eller valdistrikt, skal gje fråsegn om kva
flere valgdistrikter, skal avgi er- val han vil ta imot.
klæring om hvilket valg han vil
motta.
Utvalgets merknader Formuleringene i annet og tredje ledd er dessuten

Første ledd bokstav a i denne paragrafen er gjort forenklet noe. I annet ledd er «inden hvilken Tid og
kjønnsnøytral ved at «hun/ho eller» er satt inn foran paa hvilken Maade» forenklet til «Frist og frem-
«han», se de generelle merknadene om dette i punkt gangsmåte/framgangsmåte». I tredje ledd er den
3.4.2. Det samme er gjort i paragrafens tredje ledd. samme formuleringen forenklet til «når og hvordan/
Ettersom dette innebærer en reell endring av den korleis». Forskjellen i uttrykksmåte bygger på rent
gjeldende teksten, har utvalget også utformet alter- språklige vurderinger og innebærer ingen realitets-
native formuleringer av første ledd bokstav a og av forskjeller.
tredje ledd.
Til § 64

§ 64 § 64 § 64
De valgte Repræsentanter for- De valgte representanter blir Dei valde representantane får
synes med Fuldmagter, hvis Lov- tildelt fullmakter. Stortinget av- tildelt fullmakter. Stortinget av-
lighed bedømmes af Storthinget. gjør om fullmaktene er lovlige. gjer om fullmaktene er lovlege.
Dokument 19 – 2011–2012 57
Utvalgets merknader ne. Den noe gammelmodige bruken av pronomenet

Denne paragrafen omhandler to separate forhold hvis er unngått uten at innholdet er påvirket.
og er delt i to punktumer i de moderniserte versjone-
Til § 65

§ 65 § 65 § 65
Enhver Repræsentant og ind- Alle representanter og innkal- Alle representantar og innkal-
kaldt Varamand erholder af Stats- te vararepresentanter mottar av la vararepresentantar får frå stats-
kassen Godtgjørelse bestemt ved statskassen lovbestemt godtgjø- kassa lovfastsett godtgjersle for
Lov for Reiseomkostninger til og relse for omkostninger til reiser til kostnader til reiser til og frå Stor-
fra Storthinget og fra Storthinget og fra Stortinget og fra Stortinget tinget og frå Stortinget til heimen
til sit Hjem og tilbage igjen under til sitt hjem og tilbake igjen under og attende under feriar på minst
Ferier af mindst 14 Dages Va- ferier på minst 14 dager. 14 dagar.
righed. Dessuten mottar de lovbe- Dessutan får dei lovfastsett
Desuden tilkommer han Godt- stemt godtgjørelse for deltagelse i godtgjersle for deltaking på Stor-
gjørelse ligeledes bestemt ved Stortinget. tinget.
Lov for Deltagelse i Storthinget.
Utvalgets merknader dessuten med ordbruken i ferieloven, der det blant

I første ledd er «Reiseomkostninger til og fra annet i § 5 heter «…ferie på 6 virkedager».
Storthinget» endret til det noe mer presise «omkost- I annet ledd er «Godtgjørelse ligeledes bestemt
ninger/kostnader til reiser til og fra/frå Stortinget». ved Lov» forenklet til «lovbestemt godtgjørelse /
Videre er «under Ferier af mindst 14 Dages Va- lovfastsett godtgjersle». Det ligger ingen realitets-
righed» forenklet til «ferier/feriar på minst 14 dager/ endringer i disse forenklingene.
dagar». Det siste er i tråd med vanlig uttrykksmåte og
Til § 66

§ 66 § 66 § 66
Repræsentanterne ere paa de- På sin reise til og fra Stortin- På reisa til og frå Stortinget og
res Reise til og fra Storthinget, get samt under sitt opphold der er medan dei er der, er representanta-
samt under deres Ophold der, be- representantene fritatt fra pågri- ne fritekne frå pågriping, om dei
friede fra personlig Heftelse, med- pelse, med mindre de gripes i of- ikkje blir gripne i offentlege brots-
mindre de gribes i offentlige For- fentlige forbrytelser. For menin- verk. For meiningar ytra i forsam-
brydelser, ei heller kunne de uden- ger ytret i Stortingets forsamlinger lingane til Stortinget kan dei ikkje
for Storthingets Forsamlinger dra- kan de ikke trekkes til ansvar dragast til ansvar utanfor desse
ges til Ansvar for deres der ytrede utenfor disse forsamlinger. Alle forsamlingane. Alle har plikt til å
Meninger. Efter den der vedtagne har plikt til å rette seg etter den or- rette seg etter den ordenen som er
Orden er Enhver pligtig at rette den som er vedtatt av Stortinget. vedteken av Stortinget.
sig.
Alternativt første punktum: Alternativt første punktum:
På sin reise til og fra Stortin- På reisa til og frå Stortinget og
get samt under sitt opphold der er medan dei er der, er representanta-
representantene fritatt fra person- ne fritekne frå personleg hefting,
lig heftelse, med mindre de gripes om dei ikkje blir gripne i offentle-
i offentlige forbrytelser. ge brotsverk.
Utvalgets merknader dom’ og som ’pågripelse; arrestasjon; fengsling’. I

Utvalget har delt første punktum i to fordi det paragrafen her er ordet klart nok brukt i den sistnevn-
omhandler to separate forhold. Bestemmelsen blir te betydningen. I Castberg I s. 278 er det gitt klart ut-
dermed lettere å lese. Ordet heftelse i nye første trykk for at bestemmelsen gir stortingsrepresentante-
punktum kan ifølge Norsk Riksmålsordbok forstås ne et vern både mot personlig arrest i sivile saker
både som ’forpliktelse som hviler på en fast eien- (som ikke lenger praktiseres) og mot arrestasjon og
58 Dokument 19 – 2011–2012
fengsling i straffesaker. I Andenæs/Fliflet s. 160 heter Stortingets komiteer, presidentskapet og Stortingets

det at bestemmelsen «gir en viss beskyttelse mot det organer for øvrig (jf. Fliflet s. 283). (Det er hevdet at
som i straffeprosessloven kalles pågripelse og vare- også Riksretten er omfattet (jf. Castberg II s. 282),
tektsfengsel». Vilkårene for at politiet kan foreta på- men det må sies å være mer usikkert.) Bestemmelsen
gripelse i straffesaker, er angitt i straffeprosessloven innebærer både at ytringen må ha falt i en av disse
§ 171 f. I § 183 er det fastsatt at dersom påtalemyn- «Storthingets Forsamlinger», og at representanten
digheten vil «beholde den pågrepne», må den frem- bare kan trekkes til ansvar i en av disse forsamlinge-
stille vedkommende for tingretten med begjæring om ne. I utvalgets forslag til nytt annet punktum er dette
fengsling. Før en fengsling i straffeprosessuell sam- presisert.
menheng vil det altså ha skjedd en pågripelse. Etter- I siste punktum pålegges en plikt til å rette seg et-
som pågripelse dermed er mer grunnleggende og ter «den der vedtagne Orden». Også her kan det være
omfattende enn fengsling og dessuten er det ordet
uklart hva «der» peker tilbake på. Men det er en sik-
som brukes om det at politiet fysisk anholder noen,
ker tolkning at det her siktes til en orden vedtatt av
har utvalget brukt dette som erstatning for heftelse.
Utvalget har likevel formulert et alternativt første Stortinget (se Castberg II s. 282). Denne orden har i
punktum der ordet heftelse/hefting er beholdt. lang tid blitt kalt «Stortingets forretningsorden». Det
I setningen «ei heller kunne de udenfor Storthin- er imidlertid ikke gitt at Stortinget bare kan gi én or-
gets Forsamlinger drages til Ansvar for deres der den; Stortinget står fritt til å gi flere «ordener» med
ytrede Meninger» ligger det en tvetydighet, ettersom forskjellig innhold, og plikten i § 66 siste punktum
«der» kan peke tilbake på «udenfor Storthingets For- vil i så fall gjelde alle. (Det kan hevdes at det er gitt
samlinger». Bestemmelsen skal åpenbart ikke forstås flere slike «ordener», jf. for eksempel bevilgningsreg-
slik; den gir tvert imot representantene en beskyttelse lementet og reglementet om register for stortingsrep-
mot å bli trukket til ansvar utenfor Stortinget for me- resentantenes verv og økonomiske interesser.) Utval-
ninger som er ytret i en av Stortingets forsamlinger. get har derfor ikke presisert bestemmelsen til bare å
Utvalget har omformulert nye annet punktum for å få gjelde Stortingets forretningsorden, men har beholdt
dette klarere frem. Med «Storthingets Forsamlinger» det ubestemte i «den orden/ordenen» som er vedtatt
siktes det ikke bare til Stortinget i plenum, men også av Stortinget.
Til § 67

§ 67 § 67 § 67
De paa forestaaende Maade De representanter som er valgt Representantane som er valde
valgte Repræsentanter udgjøre på forannevnte måte, utgjør Kon- på den ovannemnde måten, utgjer
Kongeriget Norges Storthing. geriket Norges Storting. Kongeriket Noregs Storting.
Utvalgets merknader
Utvalget har her beholdt kursiveringen av Storting.
Til § 68

§ 68 § 68 § 68
Storthinget sammentræder i Stortinget trer i alminnelighet Stortinget kjem i regelen sa-
Almindelighed den første Søgne- sammen i rikets hovedstad den man i hovudstaden den fyrste
dag i Oktober Maaned hvert Aar i første hverdag i oktober måned kvardagen i oktober kvart år, om
Rigets Hovedstad, medmindre hvert år, med mindre kongen på ikkje kongen på grunn av used-
Kongen paa Grund af overordent- grunn av usedvanlige omstendig- vanlege omstende, så som fiends-
lige Omstændigheder, saasom fi- heter, så som fiendtlig angrep eller leg åtak eller smittsam sjukdom,
endtligt Indfald eller smitsom Sy- smittsom sykdom, velger en an- vel ein annan by i riket. Ei slik av-
ge, dertil bestemmer en anden nen by i riket. En slik avgjørelse gjerd må gjerast kjend i tide.
Kjøbstad i Riget. Saadan Bestem- må gjøres kjent i tide.
melse maa da betimelig bekjendt-
gjøres.
Dokument 19 – 2011–2012 59
Utvalgets merknader børlig; som er på sin plass’. Det er ganske klart i den
Som i § 18 har utvalget oversatt «i Alminde- førstnevnte betydningen ordet er brukt i paragrafen
lighed» med i regelen på nynorsk. Søgnedag viser til her. Ordet er ikke særskilt kommentert i noen av de
alle dager unntatt søndager og helligdager og andre juridiske verkene utvalget har hatt tilgang til. Men
høytidsdager. Det har altså akkurat den samme be- bakgrunnen for bestemmelsen kan finnes i Adler og
tydningen som hverdag, som ifølge Bokmålsordboka Falsens grunnlovsutkast, der § 71 var formulert slik:
betyr ’alle ukedagene unntatt søndag og andre hellig-
dager’. Det er ikke uvanlig å oppfatte hverdag som «Kongen udstæder et Convocations-Brev, i hvil-
alle dager unntatt lørdag og søndag og hellig- og ket han bestemmer Stedet, hvor Rigsforsamlingen
høytidsdager, det vil si bare fem dager i uken, men møder, og som omsendes saa betimeligen, at det kan
oplæses fra Prædikestolene i hele Riget den første
dette kan ikke være noe hinder for å velge hverdag, Advents-Søndag i det Aar, som gaaer foren Forsam-
som uansett vil bli riktig tolket. lings-Aaret.»
Ordet betimelig i siste punktum har ikke noen
ekvivalent på moderne norsk som dekker alle tenke- «Betimeligen» brukes åpenbart her i betydningen
lige betydninger. Ifølge Norsk Riksmålsordbok kan ‘tidsnok’. Utvalget har presisert denne betydningen
det forstås både som ‘i god tid; tidsnok’ og som ‘til- ved å bruke i tide på begge målformer.
Til § 69

§ 69 § 69 § 69
Naar Storthinget ikke er sam- Når Stortinget ikke er samlet, Når Stortinget ikkje er samla,
let, kan det sammenkaldes af Kon- kan det sammenkalles av kongen kan kongen kalle det saman der-
gen dersom han finder det fornø- dersom han mener det er nødven- som han meiner det trengst.
dent. dig.
Utvalgets merknader trengst» på nynorsk. Det er ingen forskjell i menings-

Her er «finder det fornødent» erstattet med «me- innhold mellom disse formuleringene.
ner det er nødvendig» på bokmål og «meiner det
Til § 71

§ 71 § 71 § 71
Storthingets Medlemmer fun- De valgte representanter er Dei valde representantane er
gere som saadanne i fire paa medlemmer av Stortinget i fire medlemmer av Stortinget i fire år
hinanden følgende Aar. sammenhengende år. på rad.
§ 71 § 71
Stortingets medlemmer er Medlemmene av Stortinget er
valgt for fire sammenhengende år. valde for fire år på rad.
Utvalgets merknader «Storthingets Medlemmer fungere som saadanne

Denne bestemmelsen fastsetter ikke bare stor- i fire paa hinanden følgende Aar, saavel ved overor-
tingsperiodenes lengde, men innebærer også en pre- dentlige som ved de ordentlige Storthing, der imid-
lertid holdes.»
sisering av at vervet som stortingsrepresentant er
kontinuerlig og varer helt frem til neste stortingsperio- Bestemmelsen har alltid vært tolket slik at den
de. Det hadde større betydning å presisere dette tidli- pålegger representantene en plikt til å stå i vervet ut
gere, da Stortinget ikke var kontinuerlig samlet, og perioden, og altså ikke har rett til å frasi seg det (jf.
særlig før 1869, da Stortinget ordinært bare var sam- Castberg I s. 276).
let hvert tredje år. Stortingsrepresentantene hadde
Fungere slik det er brukt her, betyr ‘utføre en
vervet i hele perioden, også utenom samlingstiden,
virksomhet; virke; være i en bestemt (særl. embeds-
og kunne for eksempel bli innkalt til «overordentli-
messig, funksjonærmessig) virksomhet (ofte midler-
ge» storting. Frem til 1990 lød bestemmelsen slik:
tidig, istedenfor den egentlige innehaver av vervet)’
60 Dokument 19 – 2011–2012
(Norsk Riksmålsordbok). Etter utvalgets mening er derfor ikke innebære noen innholdsmessig endring
ordet lite brukt i denne betydningen i dag, og det er om det presiseres at det er «De valgte representanter
lite egnet til å få frem representantenes plikt til å stå / Dei valde representantane» som er medlemmer av
i vervet. Utvalget har derfor endret «fungere som Stortinget i fire år.
saadanne» til «er medlemmer av Stortinget». Med I tilfelle denne tilføyelsen anses som en for stor
denne formuleringen går det frem at bestemmelsen endring, har utvalget også utformet et alternativ der
også pålegger en plikt til å stå i vervet i hele fireårs- den gjeldende setningsbygningen er beholdt. I alter-
perioden. nativet har utvalget erstattet «fungere» med «er
Med denne formuleringen må subjektet i setnin- valgt/valde for», jf. begrunnelsen ovenfor. Etter ut-
gen uttrykkes annerledes, for man kan ikke godt skri- valgets mening er imidlertid dette alternativet en dår-
ve «Stortingets medlemmer er medlemmer av Stor- ligere formulering, ettersom den ikke får klart frem at
tinget». Men bestemmelsen slår som nevnt fast at de bestemmelsen også pålegger en plikt til å stå i vervet
som er valgt til representanter, plikter å stå i vervet i i hele fireårsperioden.
hele fireårsperioden. Etter utvalgets mening kan det
Til § 73

§ 73 § 73 § 73
Storthinget udnævner en Præ- Stortinget utnevner en presi- Stortinget utnemner ein presi-
sident, fem Vice-Præsidenter og dent, fem visepresidenter og to se- dent, fem visepresidentar og to se-
to Sekretærer. Storthing kan ikke kretærer. Storting kan bare holdes kretærar. Storting kan berre halda-
holdes, medmindre mindst Halv- dersom minst halvparten av med- st dersom minst helvta av med-
delen af dets Medlemmer ere til- lemmene er til stede. Grunnlovs- lemmene er til stades. Grunnlovs-
stede. Dog kan ikke Grundlovs- forslag kan bare behandles der- framlegg kan berre behandlast
forslag behandles, medmindre som minst to tredjedeler av Stor- dersom minst to tredjedelar av
mindst to Trediedele af Storthin- tingets medlemmer er til stede. medlemmene er til stades.
gets Medlemmer ere tilstede.
Utvalgets merknader gets» tatt bort i siste punktum for å unngå en unød-
I annet punktum er det dobbelt nektende «kan vendig genitivskonstruksjon. Meningen er uendret; i
ikke holdes, medmindre mindst» endret til «bare hol- denne paragrafen kan man umulig lese inn andre
des / berre haldast dersom minst». Tilsvarende end- medlemmer enn medlemmer av Stortinget.
ring er gjort i annet punktum. På nynorsk er «Stortin-
Dokument 19 – 2011–2012 61
Til § 74

§ 74 § 74 § 74
Saasnart Storthinget har kon- Så snart Stortinget har konsti- Så snart Stortinget har konsti-
stitueret sig, aabner Kongen eller tuert seg, åpner kongen eller den tuert seg, opnar kongen eller den
den, han dertil beskikker, dets han utpeker til det, forhandlingene han set til det, forhandlingane med
Forhandlinger med en Tale, hvori med en tale om rikets tilstand og ei tale om tilstanden i riket og dei
han underretter det om Rigets Til- de forhold som han især ønsker å emna han særleg vil gjere Stortin-
stand og de Gjenstande, hvorpaa lede Stortingets oppmerksomhet get merksam på. Inga drøfting må
han især ønsker at henlede Stor- mot. Ingen drøftelser må finne skje med kongen til stades.
thingets Opmærksomhed. Ingen sted i kongens nærvær. Når forhandlingane i Stortin-
Deliberation maa finde Sted i Når Stortingets forhandlinger get er opna, har statsministeren og
Kongens Nærværelse. er åpnet, har statsministeren og statsrådane rett til å møte i Stortin-
Naar Storthingets Forhandlin- statsrådene rett til å møte i Stortin- get og til liks med medlemmene
ger ere aabnede, have Statsminis- get og på lik linje med dets egne der ta del i forhandlingane når dei
teren og Statsraaderne Ret til at medlemmer delta i forhandlinge- blir haldne for opne dører, men
møde i Storthinget og lige med ne når de holdes for åpne dører, utan å røyste. I saker som blir be-
sammes Medlemmer, dog uden at men uten å avgi stemme. I de sa- handla for stengde dører, gjeld
afgive Stemme, at deltage i de ker som behandles for lukkede dø- dette berre når Stortinget gjev løy-
forefaldende Forhandlinger, for- rer, gjelder dette bare når Stortin- ve til det.
saavidt disse holdes for aabne Dø- get tillater det.
re, men i de Sager, som forhandles
for lukkede Døre, kun forsaavidt
det af Storthinget maatte tilstedes.
Utvalgets merknader brukt «set til det», som her er den enkleste måten å
Ordet beskikke i første ledd første punktum er uttrykke det samme på.
andre steder erstattet med utnevne/utnemne, se de ge- I annet punktum er «Deliberation» endret til
nerelle merknadene om dette i punkt 3.4.7. Med ut- «drøftelse/drøfting». Ifølge Norsk Riksmålsordbok
nevne siktes det som regel til en mer permanent til- kan deliberasjon bety ’overveielse, drøftelse; råd-
setting i en stilling eller et verv, for eksempel som slagning’. Det er også naturlig å forstå bestemmelsen
embetsmann. Men i denne paragrafen handler det om slik at den sikter til ordskiftet eller den nærmere be-
at kongen gir noen andre i oppgave å åpne Stortinget. handlingen av saker i Stortinget. Det er ikke noe for-
I Aschehoug I s. 489 slås det fast at: bud mot at kongen overværer «forhandlingene» for
øvrig. De helt innledende forhandlingene må han jo
«Det staaer Kongen frit for at bemyndige enten overvære ettersom han skal åpne dem. Etter utvalgets
den Norske Regjerings Formand eller endog hvem- vurdering gir drøftelse/drøfting dekkende og klart ut-
somhelst anden til at aabne Storthinget.» trykk for dette meningsinnholdet.
I første ledd er dessuten «en Tale, hvori han un-
Siste gang noen andre enn kongen åpnet Stortin- derretter det om Rigets Tilstand» forenklet til «en
get, var i 1990, da kronprins Harald gjorde det fordi tale om rikets tilstand / ei tale om tilstanden i riket».
kong Olav var syk (men kronprinsen opptrådte da Det gir seg selv at når kongen taler i Stortinget om ri-
som regent med hjemmel i § 41). kets tilstand, underretter han Stortinget om det.
På denne bakgrunn passer det dårlig med utnevne Annet ledd omhandler to ulike forhold og er delt
for beskikke i § 74. Utpeke står som synonym for be- opp i to punktumer. Det blir litt mer oversiktlig på
skikke i Norsk Riksmålsordbok. Etter utvalgets vur- den måten. Teksten er dessuten forenklet en god del
dering er det dekkende her. På nynorsk har utvalget uten at det ligger noen meningsendring i det.
62 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 75

§ 75 § 75 § 75
Det tilkommer Storthinget: Det tilkommer Stortinget Det høyrer Stortinget til
a. at give og ophæve Love; at a) å gi og oppheve lover; å på- a) å gje og oppheve lover; å
paalægge Skatter, Afgifter, legge skatter, avgifter, toll fastsetje skattar, avgifter,
Told og andre offentlige og andre offentlige byrder, toll og andre offentlege bø-
Byrder, som dog ikke gjæl- som likevel ikke gjelder et- rer, som likevel ikkje gjeld
de udover 31te December i ter 31. desember i det nær- etter 31. desember året et-
det næst paafølgende Aar, mest påfølgende år, med ter, om dei ikkje blir uttryk-
medmindre de af et nyt mindre de uttrykkelig for- keleg fornya av eit nytt
Storthing udtrykkelig for- nyes av et nytt storting; storting;
nyes; b) å ta opp lån på rikets kre- b) å ta opp lån på rikets kre-
b. at aabne Laan paa Rigets ditt; ditt;
Kredit; c) å føre oppsyn med rikets c) å føre oppsyn med penge-
c. at føre Opsyn over Rigets pengevesen; stellet i riket;
Pengevæsen; d) å bevilge de nødvendige d) å løyve dei pengesummane
d. at bevilge de til Statsudgif- pengesummer til statens ut- som trengst til statsutgifte-
terne fornødne Pengesum- gifter; ne;
mer; e) å bestemme hvor mye som e) å fastsetje kor mykje kon-
e. at bestemme, hvor meget årlig skal utbetales kongen gen skal få utbetalt til hoff-
aarlig skal udbetales Kon- til hans hoffstat, og fastleg- staten sin kvart år, og fast-
gen til hans Hofstat, og at ge den kongelige families setje den kongelege famili-
fastsætte den kongelige Fa- apanasje, som ikke kan be- ens apanasje, som ikkje kan
milies Apanage, som dog stå i faste eiendommer; vere i fast eigedom;
ikke maa bestaa i faste Ei- f) å la seg forelegge statsrådets f) å få seg førelagt protokolla-
endomme; protokoller og alle offentli- ne frå statsrådet og alle of-
f. at lade sig forelægge Stats- ge innberetninger og papi- fentlege meldingar og pa-
raadets Protokoller og alle rer; pir;
offentlige Indberetninger g) å la seg meddele de folke- g) å få melding om dei folke-
og Papirer; rettslige avtaler som kon- rettslege avtalene som kon-
g. at lade sig meddele de For- gen på statens vegne har gen har gjort med framande
bund og Traktater, som inngått med fremmede makter for staten;
Kongen paa Statens Vegne makter; h) å kunne gje kven som helst
har indgaaet med fremmede h) å kunne gi enhver påbud påbod om å møte for seg i
Magter; om å møte for seg i statssa- statssaker, så nær som kon-
h. at kunne fordre Enhver til at ker, unntatt kongen og den gen og den kongelege fami-
møde for sig i Statssager, kongelige familie; dette lien; likevel kan dei konge-
Kongen og den kongelige unntak gjelder likevel ikke lege prinsessene og prin-
Familie undtagen; dog for de kongelige prinsesser sane kallast inn dersom dei
gjælder denne Undtagelse og prinser hvis de har em- har embete;
ikke for de kongelige Prin- beter; i) å revidere lister over mel-
ser, forsaavidt de maatte i) å revidere midlertidige lombels løner og pensjonar
beklæde Embeder; lønns- og pensjonslister og og gjere dei endringane
i. at revidere midlertidige Ga- gjøre de forandringer i dem som Stortinget meiner
ge- og Pensionslister og som Stortinget finner nød- trengst;
deri gjøre de Forandringer, vendige;
det finder fornødne;
Dokument 19 – 2011–2012 63

k. at udnævne fem Revisorer, k) å utnevne fem revisorer k) å utnemne fem revisorar
der aarligen skulle gjen- som årlig skal se gjennom som skal sjå gjennom stats-
nemse Statens Regnskaber statens regnskaper og be- rekneskapane kvart år og
og bekjendtgjøre Extrakter kjentgjøre utdrag av dem på kunngjere utdrag av dei på
af samme ved Trykken, trykk; regnskapene skal prent; revisorane skal få re-
hvilke Regnskaber derfor oversendes disse revisorer kneskapane tilsende innan
skulle tilstilles disse Revi- innen seks måneder etter seks månader etter utgan-
sorer inden sex Maaneder utgangen av det år som gen av det året som Stortin-
efter Udgangen af det Aar, Stortingets bevilgninger er get har gjeve løyvingar for;
for hvilket Storthingets Be- gitt for; og å gi bestemmel- og å gje føresegner om ord-
vilgninger ere givne, samt ser om ordningen av desi- ninga av desisjonsmakta
at træffe Bestemmelser an- sjonsmyndigheten overfor overfor rekneskapsteneste-
gaaende Ordningen af De- statens regnskapsbetjenter; mennene til staten;
cisionsmyndigheden over- l) å utnevne en person som l) å utnemne ein som ikkje er
for Statens Regnskabsbet- ikke er medlem av Stortin- medlem av Stortinget, som
jente; get, til på en måte som er etter nærare føresegner
l. at udnævne en Person, der nærmere bestemt i lov, å fastsette i lov skal føre kon-
ikke er Medlem af Storthin- føre kontroll med den of- troll med den offentlege
get, til, paa en Maade som fentlige forvaltning og alle forvaltninga og alle som er
er nærmere bestemt i Lov, som virker i dens tjeneste, i offentleg teneste, for å
at have Indseende med den for å hindre at det øves urett hindre at det blir gjort urett
offentlige Forvaltning og mot den enkelte borger; mot den einskilde borgaren;
alle som virke i dens Tje- m) å gi innfødsrett. m) å gje innføddsrett.
neste, for at søge at sikre at
der ikke øves Uret mod den Alternativ bokstav h: Alternativ bokstav h:
enkelte Borger; h) å kunne gi enhver påbud h) å kunne gje kven som helst
m. at naturalisere Fremmede. om å møte for seg i statssa- påbod om å møte for seg i
ker, unntatt kongen og den statssaker, så nær som kon-
kongelige familie; dette gen og den kongelege fami-
unntaket gjelder likevel lien; likevel kan dei konge-
ikke for de kongelige prin- lege prinsane kallast inn
ser hvis de har embeter; dersom dei har embete;
Utvalgets merknader kjønnsnøytral, jf. de generelle merknadene om dette

I bokstav d og i er «fornødne» erstattet med i punkt 3.4.2. Ettersom dette innebærer en reell end-
«nødvendige» på bokmål og «(som) trengst» på ny- ring av den gjeldende teksten, har utvalget også ut-
norsk, på samme måte som i § 69. Det er ingen for- formet en alternativ formulering av bokstav h, der
skjell i meningsinnhold mellom disse formuleringe- bare «prinser/prinsane» er beholdt.
ne. I bokstav k er ordet «derfor» tatt ut. Det er uklart
I bokstav e er ordet hoffstat beholdt, jf. begrun- hva det refererer til; Stortingets utnevnelse, revisore-
nelsen for dette i merknadene til § 24. Også ordet nes gjennomgåelse av regnskapene eller bekjentgjø-
apanasje, som betyr ’årslønn fra statskassen til stats- relsen. Ordet er heller ikke nødvendig for regelen om
overhode’ (Bokmålsordboka) er beholdt uendret, et- at regnskapene skal oversendes revisorene innen
tersom det er et innarbeidet begrep som fremdeles er seks måneder. Også i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–
i bruk. 2008) ble dette ordet tatt ut.
I bokstav g er «Forbund og Traktater» endret til I bokstav m er «naturalisere Fremmede» endret
«de folkerettslige avtaler / dei folkerettslege avtale- til «gi innfødsrett / gje innføddsrett». Etter utvalgets
ne». Det samme er valgt i § 26, og der bare til erstat- mening er det ikke like naturlig å bruke ordet «frem-
ning for «Forbund», jf. den nærmere begrunnelsen mede» i dag. I Bokmålsordboka er naturalisere blant
for det i merknadene til den paragrafen. Samlebegre- annet forklart som ’gi innfødsrett’. Innfødsrett er
pet «folkerettslige/folkerettslege avtaler» omfatter dessuten i bruk som et juridisk begrep med henvis-
både «forbund» og «traktater». ning til Grunnloven § 75 bokstav m. For eksempel
I bokstav h er tatt inn «prinsesser/prinsessene og» heter det i forarbeidene til statsborgerloven (Ot.prp.
foran «prinser/prinsane» for å gjøre bestemmelsen nr. 41 (2004–2005) s. 23):
64 Dokument 19 – 2011–2012
«Norsk innfødsrett har personer som enten er ven § 92 bokstav a og b. I tillegg kan Stortinget gi
født i riket av foreldre som på fødselstidspunktet var personer innfødsrett ved særskilt vedtak etter Grunn-
norske statsborgere (undersaatter), eller er født i ut- loven § 75 bokstav m, jf § 92 bokstav d. Erverv av
landet av norske foreldre som på fødselstidspunket innfødsrett ved stortingsvedtak betegnes ‘naturalisa-
ikke var statsborgere av en fremmed stat, jf Grunnlo- sjon’.»
Til § 76

§ 76 § 76 § 76
Enhver Lov skal først foresla- Enhver lov skal først foreslås Alle lovframlegg skal fyrst
aes paa Storthinget, enten af dets på Stortinget, enten av en stor- gjerast på Stortinget, anten av ein
egne Medlemmer, eller af Regje- tingsrepresentant eller av regjerin- stortingsrepresentant eller av re-
ringen ved en Statsraad. gen ved en statsråd. gjeringa ved ein statsråd.
Efter at Forslaget der er anta- Etter at forslaget er vedtatt Etter at framlegget er vedteke
get, skal ny Deliberation finde der, skal Stortinget ta det under der, skal Stortinget ta det opp til
Sted i Storthinget, som enten bi- overveielse på nytt og enten slutte ny vurdering og anten godta eller
falder eller forkaster det. I sidste seg til det eller forkaste det. For- forkaste det. Blir det forkasta, skal
Tilfælde skal Forslaget, med de af kastes forslaget, skal det, med de framlegget med merknader frå
Storthinget tilføiede Anmerknin- anmerkninger Stortinget har til- Stortinget takast opp til vurdering
ger, på ny tages i Overveielse af føyd, enda en gang tas under over- endå ein gong av Stortinget, som
Storthinget, som enten henlægger veielse av Stortinget, som enten anten legg framlegget bort eller
Forslaget eller antager det med de henlegger forslaget eller vedtar vedtek det med dei nemnde merk-
nævnte Anmerkninger. det med de nevnte anmerkninger. nadene.
Imellem enhver saadan Deli- Mellom hver slik behandling Mellom kvar slik behandling
beration maa, i det mindste, tre må det gå minst tre dager. må det gå minst tre dagar.
Dage hengaa.
Utvalgets merknader Ordet deliberasjon betyr ifølge Norsk Riksmåls-

I første ledd er formuleringen «dets egne Med- ordbok ’overveielse, drøftelse; rådslagning’. I § 74
lemmer» endret til «en/ein stortingsrepresentant». ble ordet erstattet med drøftelse/drøfting, fordi det
Den gjeldende formuleringen ble stående uendret der var tale om at kongen ikke kunne overvære ord-
ved opphevelsen av Odelstinget og Lagtinget i 2007. skiftet eller den nærmere behandlingen av saker. I an-
Før dette innebar den at bare medlemmene av Odels- net ledd første punktum i paragrafen ser det ut til å
tinget, ikke alle stortingsrepresentantene, hadde rett dreie seg om en litt annen nyanse av begrepet. Det
til å foreslå lover. I dag behandles også lovene av handler om at Stortinget skal vurdere forslaget på
Stortinget i plenum, og alle representantene har for- nytt. Etter utvalgets mening gir «ta under overveielse
slagsrett. Utvalget ser derfor ingen grunn til å holde på nytt» dekkende uttrykk for dette. På nynorsk er
på den tungvinte formuleringen «dets egne Medlem- brukt «ta opp til ny vurdering», som har den samme
mer». betydningen.
Som nevnt i punkt 3.4.6 kan alle avgjørelser som I annet ledd annet punktum er ordet overveielse
fattes av Stortinget i plenum, kalles vedtak. Det gjel- brukt om tredje gangs behandling av lovforslaget.
der også når Stortinget behandler lovsaker. Ordet an- For at det ikke skal brukes så mange forskjellige be-
tage i annet ledd er derfor erstattet med vedta på beg- greper om de forskjellige stadiene i lovbehandlingen,
ge målformer, både i første og annet punktum. har utvalget brukt «ta under overveielse» og «ta opp
Ifølge Norsk Riksmålsordbok betyr bifalle ’er- til vurdering» også her. Forskjellene mellom annen
klære sig enig i; samtykke i; billige’ (jf. også merk- og tredje gangs behandling kommer frem ved at for-
nadene til § 7). I praksis voteres det ikke over forsla- slaget «henlegges» eller vedtas, og at Stortinget ikke
get ved annen gangs behandling (det voteres bare bare «slutter seg til» eller «godtek» det, som ved an-
over eventuelle endringsforslag). Likevel må utfallet nen gangs behandling (i praksis vil det bli votert ved
av behandlingen også i dette tilfellet kunne kalles et tredje gangs behandling).
vedtak (jf. Smith s. 229). Etter utvalgets mening gir I tredje ledd står det også «Deliberation», men da
uttrykket slutte seg til på bokmål dekkende uttrykk tilsynelatende som en samlebetegnelse på alle de tre
for denne betydningen av bifalle. Det er også i tråd behandlingene av et lovforslag. Regelen om at det
med gi tilslutning, som ble valgt til erstatning for bi- skal gå tre dager mellom hver deliberasjon, gjelder
falde i § 7. På nynorsk er her valgt godta, som kan både fra den første behandlingen (som leder til at for-
forstås på samme måte. slaget blir «antaget») til den nye «Deliberation» (an-
Dokument 19 – 2011–2012 65
nen gangs behandling) og fra denne til tredje gangs grepene som er brukt for første, annen og tredje
«Overveielse». Etter utvalgets mening vil det mest gangs behandling, og det er i tråd med den faktiske
dekkende her være behandling. Det omfatter alle be- begrepsbruken i dag.
Til § 77

§ 77 § 77 § 77
Naar en Lovbeslutning to paa Når Stortinget har fattet det Når Stortinget har gjort same
hinanden følgende Gange er bi- samme lovvedtak to ganger etter lovvedtaket to gonger på rad, går
faldt af Storthinget, sendes den til hverandre, sendes det til kongen vedtaket til kongen med oppmo-
Kongen med Anmodning om at med anmodning om hans sank- ding om sanksjon.
erholde hans Sanktion. sjon.
Utvalgets merknader ger etter hverandre / gjort same lovvedtaket to gonger

Utvalget har omformulert denne bestemmelsen på rad».
noe. I den gjeldende bestemmelsen er det en svakhet, Ordet anmodning brukes helst ikke på nynorsk.
ettersom den kan gi inntrykk av at det først må fattes Norsk Riksmålsordbok fører opp disse to betydnings-
en «lovbeslutning», som så må bifalles to ganger. nyansene under anmodning: ’høflig opfordring; bønn
Men det er ikke slik bestemmelsen skal forstås. Sett (om noget)’. Den vanlige oversettelsen til nynorsk av
på bakgrunn av § 76 er det klart at den gjelder situa- oppfordring er oppmoding. Det formelle aspektet er
sjonen når et lovforslag er vedtatt to ganger etter ikke alltid i forgrunnen når man bruker oppmoding,
hverandre, enten ved første og annen gangs behand- men det er heller ikke utelukket, så ordet er etter ut-
ling eller annen og tredje gangs behandling. Etter utvalgets mening helt dekkende i denne sammenhen-
valgets mening kan dette enklest uttrykkes ved at gen.
Stortinget har «fattet det samme lovvedtaket to gan-
Til § 78

§ 78 § 78 § 78
Billiger Kongen Lovbeslut- Godtar kongen lovvedtaket, Godtek kongen lovvedtaket,
ningen, forsyner han den med sin forsyner han det med sin underskriv han under, og dermed blir
Underskrift, hvorved den vorder skrift, og dermed blir det til lov. det til lov.
Lov. Godtar han det ikke, sender Godtek han det ikkje, sender
Billiger han den ikke, sender han det tilbake til Stortinget med han det attende til Stortinget med
han den tilbage til Storthinget med den erklæring at han for tiden ikke dei orda at han for tida ikkje mei-
den Erklæring, at han ikke for Ti- finner det tjenlig å sanksjonere ner det er tenleg å sanksjonere det.
den finder det tjenligt at sanktio- det. I så tilfelle kan ikke det stor- I så fall kan ikkje det stortinget
nere den. Beslutningen maa i dette ting som da er samlet, legge dette som då er samla, leggje dette ved-
Tilfælde ikke mere af det da sam- vedtak frem for kongen igjen. taket fram for kongen att.
lede Storthing forelægges Kon-
gen.
Utvalgets merknader På nynorsk er «den erklæring» oversatt med «dei

Billige har ifølge Norsk Riksmålsordbok betyd- orda». Det er gjort ut fra en stilistisk vurdering. Inn-
ningene ’være, erklære sig enig i, bifalle; godkjen- holdet er i praksis det samme. Hva slags ytring dette
ne’. Utvalget har erstattet det med godkjenne, som er er, går frem av sammenhengen og selve ordlyden.
dekkende for meningen slik ordet er brukt i denne be-
stemmelsen.
66 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 79

§ 79 § 79 § 79
Er en Lovbeslutning bleven Når to storting med ett valg og Når to storting med eitt val og
uforandret antagen af to Storthing, minst to storting imellom har fat- minst to storting imellom har gjort
sammensatte efter to forskjellige tet det samme lovvedtak uforand- same lovvedtaket uendra utan at
paa hinanden følgende Valg og ret uten at Stortinget i mellomti- Stortinget i mellomtida har gjort
indbyrdes adskilte ved mindst to den har fattet noe avvikende ende- avvikande endeleg lovvedtak, og
mellemliggende Storthing, uden lig lovvedtak, og det da forelegges det då blir lagt fram for kongen
at afvigende Lovbeslutning i Mel- kongen med begjæring om at med dei orda at Hans Majestet
lemtiden fra den første til den Hans Majestet ikke vil nekte å ikkje vil nekte å sanksjonere eit
sidste Antagelse af noget Stor- sanksjonere et lovvedtak som lovvedtak som Stortinget etter ei
thing er bleven fattet, og den da Stortinget etter den modneste grundig vurdering held for gagn-
forelægges Kongen, med Begjæ- overveielse anser for gagnlig, så leg, så blir det til lov endå om kon-
ring, at Hans Majestæt ikke vil blir det til lov selv om kongen ikke gen ikkje gjev sanksjon før Stor-
negte en Lovbeslutning sin Sank- gir sin sanksjon før Stortinget ad- tinget skilst.
tion, som Storthinget efter det skilles.
modneste Overlæg anser for gavn-
lig, saa vorder den Lov, om end
Kongens Sanktion ikke paafølger
inden Storthinget adskilles.
Utvalgets merknader og». Nå som før brukes også «mellomtiden mellom»,

Denne bestemmelsen består av ett svært langt men det ville ikke vært mindre tungvint her.
punktum og er ganske vanskelig å forstå. Utvalget Begjæring kan ifølge Norsk Riksmålsordbok for-
har skrevet den betydelig om og forsøkt å forenkle stås som ’anmodning; bønn’. Utvalget har på ny-
den uten å endre meningsinnholdet. norsk valgt «dei orda», som er helt nøytralt og over-
Uttrykket «to Storthing, sammensatte efter to later presiseringen til selve ordlyden i begjæringen.
forskjellige paa hinanden følgende Valg og indbyr- Meningen blir den samme.
des adskilte ved mindst to mellemliggende Stor- Verbalsubstantivet sanksjonering er gjort om til
thing» er svært omstendelig. Utvalget har forenklet verbet det kommer av, å sanksjonere. Det skaper
det til «to storting med ett valg og minst to storting bedre flyt i setningen. Det er mulig å lese originalteks-
imellom» (og tilsvarende på nynorsk). ten slik at det som før ble kalt «gavnlig», var sanksjo-
Uttrykket «i Mellemtiden fra den første til den nen, men meningen har klart nok vært Stortingets
sidste Antagelse» er også ganske omstendelig. Ut- vurdering av loven. Dette kommer nå utvetydig til ut-
trykket «i Mellemtiden fra ... til» ble tidligere gjerne trykk i bestemmelsen.
brukt der vi heller bare sier «i tiden/tida mellom ...
Dokument 19 – 2011–2012 67
Til § 80

§ 80 § 80 § 80
Storthinget forbliver samlet Stortinget forblir samlet så Stortinget blir verande samla
saalænge det finder det fornødent lenge det selv finner det nødven- så lenge det sjølv meiner det
og indstiller Forhandlingerne naar dig, og avslutter forhandlingene trengst, og avsluttar forhandlinga-
det har tilendebragt sine Forret- når det har fullført sine gjøremål. ne når gjeremåla er fullførte.
ninger. I overensstemmelse med re- I samsvar med reglar i den or-
I Overensstemmelse med Re- gler i den orden Stortinget har denen Stortinget har vedteke, kan
gler i den af Storthinget vedtagne vedtatt, kan forhandlingene gjen- forhandlingane takast opp att,
Orden, kan Forhandlingerne opptas, men de avsluttes senest men dei blir avslutta seinast siste
gjenoptages, men de ophøre se- siste hverdag i september måned. kvardagen i september.
nest sidste Søgnedag i September Innen denne tid meddeler kon- Innan den tid kunngjer kongen
Maaned. gen sin beslutning om de lovved- for Stortinget avgjerda si om dei
Inden denne Tid meddeler tak som ikke allerede er avgjort lovvedtaka som ikkje alt er av-
Kongen sin Resolution paa de (jf. §§ 77–79), ved enten å stad- gjorde (jf. §§ 77–79), med anten å
ikke allerede forinden afgjorte feste dem eller å forkaste dem. stadfeste eller å forkaste dei. Alle
Lovbeslutninger (jfr. §§ 77–79), Alle de som han ikke uttrykkelig dei han ikkje uttrykkeleg godkjen-
ved enten at stadfæste eller for- godkjenner, anses for å være for- ner, blir rekna som forkasta av
kaste dem. Alle de, som han ikke kastet av ham. kongen.
udtrykkeligen antager, ansees som
af ham forkastede.
Utvalgets merknader lusjon (jf. «Resolution» i tredje ledd) defineres i

I første ledd er «fornødne» erstattet med «nød- Norsk Riksmålsordbok som ‘avgjørelse; beslutning;
vendig» på bokmål og «[som] trengst» på nynorsk, bestemmelse; forordning’. I dag sikter man med re-
slik som i §§ 69 og 75. Det er ingen forskjell i me- solusjon ofte nettopp til avgjørelser fattet av Kongen
ningsinnhold mellom disse formuleringene. «Forret- i statsråd («kongelig resolusjon»). Utvalget har der-
ninger» er erstattet med «gjøremål/gjeremål», slik for oversatt dette ordet på samme måte som beslut-
som i § 12 (se nærmere i merknadene til den paragra- ning fattet av kongen eller statsrådet, det vil si med
fen). beslutning på bokmål og avgjerd på nynorsk. Se for
I annet ledd er søgnedag erstattet med hverdag/ øvrig de generelle merknadene om dette i punkt
kvardag, av samme grunner som i § 68. Ordet reso- 3.4.6.
Til § 81

§ 81 § 81 § 81
Alle Love (de i § 79 undtagne) Alle lover (unntatt dem i § 79) Alle lover (så nær som dei et-
udfærdiges i Kongens Navn, un- utferdiges i kongens navn, under ter § 79) blir utferda i namnet til
der Norges Riges Segl, og i føl- Norges rikes segl og med følgen- kongen, under Noregs rikssegl og
gende Udtryk: «Vi N.N. gjøre vit- de ord: «Vi N.N. gjør vitterlig: at med desse orda: «Vi N.N. gjer
terligt: at Os er bleven forelagt Oss er blitt forelagt Stortingets kunnig: at Oss er førelagt vedtak
Storthingets Beslutning, af Dato vedtak av dato sålydende: (her frå Stortinget dagsett dato som ly-
saalydende: (her følger Beslutnin- følger vedtaket). Vi godkjenner der slik: (her kjem vedtaket). Vi
gen). Thi have Vi antaget og be- og stadfester dette vedtaket som godkjenner og stadfester dette
kræftet, ligesom Vi herved antage lov, under Vår hånd og rikets vedtaket som lov, under Vår hand
og bekræfte samme som Lov, un- segl.» og riksseglet.»
der Vor Haand og Rigets Segl.»
Ti har Vi antatt og bekreftet, like- Di har Vi godkjent og stadfest,
som Vi herved antar og bekrefter slik Vi med dette godkjenner og
samme som lov, under Vår hånd stadfester dette vedtaket som lov,
og rikets segl.» under Vår hand og riksseglet.»
68 Dokument 19 – 2011–2012
Utvalgets merknader den går rett på kongens antagelse av lovvedtaket i

Den gjeldende eden har et svært arkaisk preg og presens.
er ganske kryptisk. For eksempel skal Thi forstås I tilfelle det skulle anses som et problem at eden
som ‘af den grund; derfor; altsaa; følgelig’ (Ordbog forenkles på denne måten, har utvalget også utformet
over det danske Sprog), men det er vanskelig for den et alternativ der «Ti/Di» og begge omgangene med
uinnvidde å se hva dette derfor eller altså peker tilba- antagelse/godkjenning osv. er beholdt.
ke på. Dessuten står det at det kongelige vi alt «have Formelen «gjer kunnig» har, som «gjør vitter-
antaget og bekræftet» før kongen antar og bekrefter lig», lang tradisjon i norsk språkhistorie. Det er dess-
«som lov». Utvalget har forenklet eden ved å ta ut uten det som har vært brukt på nynorsk i nyere tid.
«Thi have Vi antaget og bekræftet, ligesom», slik at
Til § 82

§ 82 § 82 § 82
Regjeringen skal meddele Regjeringen skal gi Stortinget Regjeringa skal gje Stortinget
Storthinget alle de Oplysninger, alle de opplysninger som er nød- alle dei opplysningane som
der ere nødvendige for Behandlin- vendige for behandlingen av de trengst for behandlinga av dei sa-
gen af de Sager, den fremlægger. saker den legger frem. Intet med- kene ho legg fram. Ingen medlem-
Intet Medlem af Statsraadet maa lem av statsrådet må legge frem mer av statsrådet må leggje fram
fremlægge urigtige eller vildle- uriktige eller villedende opplys- urette eller villeiande opplysnin-
dende Oplysninger for Storthinget ninger for Stortinget eller dets or- gar for Stortinget eller eit stor-
eller dets Organer. ganer. tingsorgan.
Til § 83

§ 83 § 83 § 83
Storthinget kan indhente Stortinget kan innhente Høy- Stortinget kan hente inn ut-
Høiesterets Betænkning over juri- esteretts betenkning om juridiske greiing frå Høgsterett om juridis-
diske Gjenstande. emner. ke emne.
Utvalgets merknader norsk. I § 22 er ordet betenkning brukt i den andre av

Ifølge Norsk Riksmålsordbok kan betenkning de nevnte betydningene, og det er derfor oversatt an-
bety ’1 det å betenke; overveielse; eftertanke. 2 mest nerledes der.
adm., litt. skriftlig uttalelse, erklæring avgitt særl. av «Gjenstande» må her forstås som ‘om hvad der
en myndighet, av en sakkyndig person om et forelagt underkastes tankemæssig ell. kunstnerisk behand-
spørsmål’. Det er den siste betydningen vi her har ling; emne’ (Ordbog over det danske Sprog). Utval-
med å gjøre. En slik uttalelse vil være en form for re- get har brukt emne på begge målformer.
degjørelse, og det kalles vanligvis utgreiing på ny-
Til § 84

§ 84 § 84 § 84
Storthinget holdes for aabne Stortinget holdes for åpne dø- Stortinget blir halde for opne
Døre, og dets Forhandlinger rer, og forhandlingene kunngjøres dører, og forhandlingane blir
kundgjøres ved Trykken, undta- på trykk, unntatt i de tilfeller hvor kunngjorde på prent, så nær som i
gen i de Tilfælde, hvor det mod- det motsatte vedtas ved stemme- dei tilfella noko anna blir vedteke
satte besluttes ved Stemme- flertall. med røystefleirtal.
flerhed.
Dokument 19 – 2011–2012 69
Til § 85

§ 85 § 85 § 85
Den der adlyder en Befaling, Den som adlyder en befaling Den som lyder eit påbod som
hvis Hensigt er at forstyrre Stor- som har til hensikt å forstyrre har som føremål å skiple fridom-
thingets Frihed og Sikkerhed, gjør Stortingets frihet og sikkerhet, men og tryggleiken til Stortinget,
sig derved skyldig i Forræderi gjør seg skyldig i forræderi mot gjer seg skuldig i svik mot fedre-
mod Fædrenelandet. fedrelandet. landet.
Utvalgets merknader svik som har sterkest tradisjon på nynorsk for forræ-
Under landsforrædar i Nynorskordboka står det deri.
bare landssvikar. Ordene er synonyme, men det er
Til overskriften til kapittel D

D. Om den dømmende Magt. D. Om den dømmende makt D. Om den dømmande makta
70 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 86

§ 86 § 86 § 86
Rigsretten dømmer i første og Riksretten dømmer i første og Riksretten dømmer i fyrste og
sidste Instans i de Sager, som siste instans i de saker som Stor- siste instans i dei sakene som Stor-
Storthinget anlægger mod Stats- tinget anlegger mot medlemmer tinget reiser mot medlemmer av
raadets, Høiesterets eller Storthin- av statsrådet, Høyesterett eller statsrådet, Høgsterett eller Stortin-
gets Medlemmer for strafbart eller Stortinget for straffbart eller annet get for eit strafflagt eller anna
andet retstridigt Forhold, naar de rettsstridig forhold når de har brutt rettsstridig tilhøve når dei har bro-
have brudt deres konstitutionelle sine konstitusjonelle plikter. te sine konstitusjonelle plikter.
Pligter. De nærmere regler om Stor- Dei nærare reglane om påtale
De nærmere Regler om Stor- tingets påtale etter denne paragraf som Stortinget reiser etter denne
thingets Paatale efter denne Para- fastsettes ved lov. Det kan likevel paragrafen, blir fastsette i lov. Det
graf fastsættes ved Lov. Dog kan ikke settes kortere foreldelsesfrist kan likevel ikkje setjast kortare
der ikke sættes kortere Forældel- enn 15 år for adgangen til å gjøre foreldingsfrist enn 15 år for høvet
sesfrist end 15 Aar for Adgangen ansvar gjeldende ved tiltale for til å gjere ansvar gjeldande ved til-
til at gjøre Ansvar gjældende ved Riksretten. tale for Riksretten.
Tiltale for Rigsretten. Dommere i Riksretten er 6 Dommarar i Riksretten er 6
Dommere i Rigsretten ere 6 medlemmer valgt av Stortinget og medlemmer valde av Stortinget og
Medlemmer valgte af Storthinget de 5 etter embetsalder eldste fast dei 5 etter embetsalder eldste fast
og de 5 efter Embedsalder ældste, utnevnte medlemmer av Høyeste- utnemnde medlemmene av Høgs-
fast udnævnte Medlemmer af rett, deriblant Høyesteretts leder. terett, mellom dei leiaren av Høg-
Høiesteret, deriblandt Høiesterets Stortinget velger medlemmene og sterett. Stortinget vel medlemme-
Formand. Storthinget vælger stedfortredere for 6 år. Et medlem ne og varamedlemmer for 6 år.
Medlemmerne og Stedfortrædere av statsrådet eller Stortinget kan Ein medlem av statsrådet eller
for 6 Aar. Et Medlem af Statsraa- ikke velges til medlem av Riksret- Stortinget kan ikkje veljast til
det eller Storthinget kan ikke væl- ten. I Riksretten har Høyesteretts medlem av Riksretten. I Riksret-
ges til Medlem af Rigsretten. I leder forsetet. ten har leiaren av Høgsterett forse-
Rigsretten har Høiesterets For- De som har tatt sete i Riksret- tet.
mand Forsædet. ten som valgt av Stortinget, blir Dei som har teke sete i Riks-
Den der har taget Sæde i Rigs- sittende selv om den tid de er valgt retten som valde av Stortinget, blir
retten som valgt af Storthinget, for, utløper før Riksrettens be- sitjande jamvel om tida dei er val-
udtræder ikke af Retten, om den handling av saken er avsluttet. På de for, går ut før Riksretten har av-
Tid, for hvilken han er valgt, udlø- samme måte blir høyesteretts- slutta saka. Like eins blir høgste-
ber før Rigsrettens Behandling af dommere sittende i Riksretten rettsdommarar sitjande i Riksret-
Sagen er tilendebragt. Heller ikke selv om de går av som medlem- ten jamvel om dei går av som
en Høiesteretsdommer, som er mer av Høyesterett. medlemmer av Høgsterett.
Medlem af Rigsretten, udtræder af
Retten, selvom han fratræder som
Medlem af Høiesteret.
Utvalgets merknader Høyesteretts leder / leiaren av Høgsterett vanskelig

I tredje ledd er «Høiesterets Formand» gjort kunne misforstås, og da bør dette enklere begrepet
kjønnsnøytralt og endret til «Høyesteretts leder / leia- brukes.
ren av Høgsterett». I 2008 ble det samme begrepet i I tredje ledd heter det også at medlemmer av
domstolloven endret til Høyesteretts domstolleder, Riksretten er «de 5 efter Embedsalder ældste, … der-
nettopp for å gjøre det kjønnsnøytralt (dette er nær- iblandt Høiesterets Formand». Det er ikke gitt at høy-
mere omtalt i Ot.prp. nr. 74 (2005–2006)). Grunnen esterettsjustitiarius er blant de fem etter embetsalder
til at man der valgte å presisere domstolleder, var an- eldste dommerne. Men er han ikke det, kan han ikke
takelig at man ville skille mellom lederen av Høyes- komme inn i den gruppen som allerede består av de
terett og Høyesteretts direktør, som ifølge domstol- fem eldste – han kan ikke være «deriblant» uten at de
loven § 9 «leder domstolens kontor». I Grunnloven blir flere. Men slik skal bestemmelsen åpenbart ikke
§ 86 er det liten tvil om at det er lederen av Høyeste- forstås, for verken den setningen dette står i, eller for-
rett som konstitusjonelt organ – høyesterettsjustitia- arbeidene, etterlater noen tvil om at det skal være fem
rius – det siktes til. Etter utvalgets mening vil derfor
Dokument 19 – 2011–2012 71
høyesterettsdommere til sammen. I Dokument nr. 19 forhandlinger, og de fire høyesterettsdommerne som

(2003–2004) s. 48 heter det: har lengst ansiennitet».
«Det vil si at Riksretten settes med 5 høyeste- Grunnloven § 86 må på denne bakgrunn antake-
rettsdommere, som utgjør en avdeling i Høyesteretts lig leses slik at Høyesteretts leder automatisk blir
arbeid i dag. Dette bør være justitiarius sammen med regnet som en av de fem «ældste», uavhengig av hvor
de av Høyesteretts dommere som har lengst ansien- lang ansiennitet han faktisk har. Ettersom det i prak-
nitet i retten.»
sis er liten tvil om hvordan § 86 skal forstås når det
Og i Smith s. 295 heter det: gjelder sammensetningen av Riksretten, og fordi den
er vanskelig å formulere annerledes uten å bruke mye
«De øvrige fem medlemmene er automatisk (ex plass, har utvalget videreført den gjeldende formule-
officio) Høyesteretts formann, som leder Riksrettens ringen.
Til § 87

§ 87 § 87 § 87
De nærmere Forskrifter om De nærmere regler om sam- Dei nærare reglane om saman-
Sammensætningen af Rigsretten mensetningen av Riksretten og setjinga av Riksretten og om saks-
og Sagsbehandlingen fastsættes om saksbehandlingen fastsettes behandlinga blir fastsette i lov.
ved Lov. ved lov.
Utvalgets merknader stand, slik dette som regel forstås i dag, men snarere
Som nevnt i merknadene til § 13 skal ordet for- som ‘regel’ eller ‘retningslinje’. Utvalget har erstat-
skrift her ikke forstås som forskrifter i formell for- tet det med regler/reglar.
Til § 88
§ 88 § 88 § 88
Høiesteret dømmer i sidste In- Høyesterett dømmer i siste in- Høgsterett dømmer i siste in-
stans. Dog kunne Indskrænknin- stans. Begrensninger i adgangen stans. Grenser for høvet til å få
ger i Adgangen til at erholde til å få Høyesteretts avgjørelse kan Høgsteretts avgjerd kan fastsetjast
Høiesterets Afgjørelse bestemmes bestemmes ved lov. i lov.
ved Lov. Høyesterett skal bestå av en Høgsterett skal vere samansett
Høiesteret skal bestaa af en leder og minst fire andre medlem- av ein leiar og minst fire andre
Formand og mindst fire andre mer. medlemmer.
Medlemmer.
Utvalgets merknader
Som i § 86 tredje ledd er det valgt leder i stedet
for formann. Det vises til merknadene til den bestem-
melsen.
Til § 90

§ 90 § 90 § 90
Høiesterets Domme kunne i Høyesteretts dommer kan Ein høgsterettsdom kan ikkje i
intet Tilfælde paaankes. ikke i noe tilfelle ankes. noko tilfelle ankast.
72 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 91

§ 91 § 91 § 91
Ingen kan beskikkes til Med- Ingen kan utnevnes til med- Ingen kan utnemnast til med-
lem af Høiesteret, førend han er 30 lem av Høyesterett før hun eller lem av Høgsterett før ho eller han
Aar gammel. han er 30 år gammel. er 30 år gammal.
§ 91 § 91
Ingen kan utnevnes til med- Ingen kan utnemnast til med-
lem av Høyesterett før han er 30 år lem av Høgsterett før han er 30 år
gammel. gammal.
Utvalgets merknader for øye. Dessuten vil det være naturlig å tolke be-
Etter gjeldende terminologi utnevnes man til fas- stemmelsen analogisk slik at den får anvendelse ved
te dommerstillinger i Høyesterett, mens man blir midlertidige konstitusjoner, også fordi det er i tråd
konstituert ved midlertidige tilsettinger som dommer med praksis. Utvalget kan derfor ikke se at det skulle
(se veilederen Om statsråd s. 81). Regelen i denne være noe problem at konstituering av høyesteretts-
paragrafen gjelder antakelig både faste og midlertidi- dommere strengt tatt ikke omfattes av bestemmel-
ge «beskikkelser». sens ordlyd.
Utvalget har likevel erstattet beskikkes med ut- Utvalget har gjort bestemmelsen kjønnsnøytral
nevnes/utnemnes. Det ville virket kunstig å bruke et ved å ta inn «hun/ho eller» foran «han», jf. omtalen
annet ord om de faste utnevnelsene, som er den prin- av dette i punkt 3.4.2. Ettersom dette innebærer en
sipielt og praktisk viktigste kategorien bestemmelsen endring, har utvalget også utformet et alternativ der
gjelder for. Da man utformet bestemmelsen i 1814, bare det opprinnelige pronomenet «han» er beholdt.
hadde man nokså sikkert bare faste embetsdommere
Til overskriften til kapittel E

E. Almindelige Bestemmelser. E. Alminnelige bestemmelser E. Allmenne føresegner
Dokument 19 – 2011–2012 73
Til § 92

§ 92 § 92 § 92
Til Embeder i Staten maa ale- Til embeter i staten kan bare Til embete i staten kan det
ne udnævnes de norske Borgere, utnevnes de norske borgere som berre utnemnast norske borgarar
Mænd eller Kvinder, som tale taler landets språk og som talar språket i landet og
Landets Sprog, samt a) enten er født i riket av for- a) anten er fødde i riket av for-
a. enten ere fødte i Riget af eldre som da var norske eldre som då var norske
Forældre, der da vare Sta- statsborgere, statsborgarar,
tens Undersaatter; b) eller er født i utlandet av b) eller er fødde i utlandet av
b. eller ere fødte i fremmede norske foreldre som på den norske foreldre som då
Lande af norske Forældre, tid ikke var statsborgere i ikkje var statsborgarar i
som paa den Tid ikke vare noe annet land, noko anna land,
en anden Stats Under- c) eller har oppholdt seg i riket c) eller har opphalde seg i ri-
saatter; i ti år, ket i 10 år,
c. eller som herefter opholde d) eller får innfødsrett av Stor- d) eller får innføddsrett av
sig i Riget i ti Aar; tinget. Stortinget.
d. eller som af Storthinget vor- Andre kan likevel utnevnes til Andre kan likevel utnemnast
de naturaliserede. lærere ved universitetet og de lær- til lærarar ved universitetet og dei
Dog kunne Andre beskikkes de skoler, til leger og til konsuler lærde skulane, til lækjarar og til
til Lærere ved Universitetet og de på fremmede steder. konsular på framande stader.
lærde Skoler, til Læger og til Kon-
suler paa fremmede Steder. Alternativ innledning til punkt- Alternativ innleiing til punkt-
oppstillingen i første ledd: oppstillinga i fyrste ledd:
Til embeter i staten kan bare Til embete i staten kan det
utnevnes de norske borgere, kvin- berre utnemnast norske borgarar,
ner eller menn, som taler landets kvinner eller menn, som talar
språk og språket i landet og
Utvalgets merknader allerede tidlig på 1800-tallet. Det er sikker rett at be-

I første ledd er det angitt en rekke vilkår for å stemmelsen innebærer at man likestilles med dem
kunne bli utnevnt til embetsmann. De to første er ku- som har innfødsrett, eller som blir naturalisert av
mulative, det vil si at man både må være norsk stats- Stortinget, dersom man har oppholdt seg i riket i ti år
borger og «tale Landets Sprog». I tillegg må minst ett (se Morgenstierne II s. 211 og Castberg I s. 171). Ut-
av vilkårene i punktoppstillingen være oppfylt, det valget har derfor utelatt ordet herefter, som bare vir-
vil si at disse er alternative (jf. Castberg II s. 69). ker forvirrende, og skrevet om til perfektum: «har
Med dette utgangspunktet er punktoppstillingen ikke oppholdt seg».
satt opp på en helt hensiktsmessig måte, i og med at Som nevnt i punkt 3.4.2 er det unødvendig å pre-
de to siste punktene (uvisst av hvilken grunn) innle- sisere at «Mænd eller Kvinder» kan utnevnes til em-
des av «som». Utvalget har tatt ut dette ordet i de to betsmenn. Utvalget har derfor tatt dette ut. Men etter-
siste punktene, men for øvrig videreført formen på som dette innebærer en endring, har utvalget også
punktoppstillingen. Den samme løsningen ble valgt i formulert et alternativ til innledningen til punktopp-
Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008). stillingen i første ledd, der «kvinner eller menn» er
Med «Undersaatter» i bokstav a og b menes beholdt. Som også nevnt i punkt 3.4.2 er imidlertid
‘statsborgere’, jf. sitatet fra Ot.prp. nr. 41 (2004– rekkefølgen på «Mænd eller Kvinder» endret slik at
2005) gjengitt i merknadene til § 75. Som nevnt der «kvinner» kommer først.
er dessuten naturalisasjon synonymt med ‘å få inn- I annet ledd heter det at «Andre», det vil si også
fødsrett’. de som ikke fyller vilkårene i første ledd, kan «be-
Vilkåret i bokstav c er formulert «som herefter skikkes» til «Lærere ved Universitetet og de lærde
opholde sig i Riget i ti Aar». I herefter lå det nok opp- Skoler, til Læger og til Konsuler paa fremmede Ste-
rinnelig at man måtte ha oppholdt seg i riket i ti år et- der». Det er vel sjelden – om noen gang – at noen
ter vedtakelsen av Grunnloven i 1814 (jf. Fliflet s. som tilhører disse gruppene, utnevnes som embets-
370). Det hadde altså ikke betydning om man hadde menn i dag. Men i likhet med andre embetsmenn vil-
oppholdt seg i riket i flere år før 1814. Men denne le det i så fall vært naturlig å utnevne dem (se de ge-
presiseringen må ha mistet sin praktiske betydning nerelle merknadene om dette i punkt 3.4.7). Utvalget
74 Dokument 19 – 2011–2012
har derfor valgt utnevne for beskikke også i annet utnevnes, men de blir ikke lenger embetsmenn, jf. lov
ledd. Det kan nevnes at konsuler i praksis fremdeles om utenrikstjenesten § 5.
Til § 93

§ 93 § 93 § 93
For at sikre den internationale For å sikre den internasjonale For å sikre internasjonal fred
Fred og Sikkerhed eller fremme fred og sikkerhet eller fremme in- og tryggleik eller fremje interna-
international Retsorden og Samar- ternasjonal rettsorden og samar- sjonal rettsorden og samarbeid
beide kan Storthinget med tre beid kan Stortinget med tre fjerde- kan Stortinget med tre fjerdedels
Fjerdedeles Flertal samtykke i, at dels flertall gi samtykke til at en fleirtal gje samtykke til at ein in-
en international Sammenslutning internasjonal sammenslutning ternasjonal samskipnad som No-
som Norge er tilsluttet eller slutter som Norge er tilsluttet eller slutter reg er tilslutta eller sluttar seg til,
sig til, paa et saglig begrænset seg til, på et saklig begrenset om- på eit sakleg avgrensa område får
Omraade, skal kunne udøve Be- råde får utøve myndighet som el- råderett som elles ligg hjå dei stat-
føielser der efter denne Grundlov lers ligger hos statens myndighe- lege styresmaktene etter denne
ellers tilligge Statens Myndighe- ter etter denne grunnlov, men like- grunnlova, men likevel ikkje rett
der, dog ikke Beføielse til at for- vel ikke rett til å endre denne til å endre denne grunnlova. Når
andre denne Grundlov. Naar Stor- grunnlov. Når Stortinget skal gi Stortinget skal gje sitt samtykke,
thinget skal give sit Samtykke, sitt samtykke, skal, som ved be- skal minst to tredjedelar av med-
bør, som ved Behandling af handling av grunnlovsforslag, lemmene vere til stades, som ved
Grundlovsforslag, mindst to Tre- minst to tredjedeler av dets med- behandling av grunnlovsfram-
diedele af dets Medlemmer være lemmer være til stede. legg.
tilstede. Bestemmelsene i denne para- Føresegnene i denne paragra-
Bestemmelserne i denne Para- graf gjelder ikke ved deltagelse i fen gjeld ikkje ved deltaking i ein
graf gjælde ikke ved Deltagelse i en internasjonal sammenslutning internasjonal samskipnad der av-
en international Sammenslutning, hvis avgjørelser bare har rent fol- gjerdene berre har reint folkeretts-
hvis Beslutninger har alene rent kerettslig virkning for Norge. leg verknad for Noreg.
folkeretslig Virkning for Norge.
Utvalgets merknader I første ledd annet punktum heter det «Naar Stor-
«Beføielse» i første ledd første punktum skal for- thinget skal give sit Samtykke». Formuleringen er
stås som ‘det at være beføjet ell. berettiget til noget; ikke helt heldig, for den nærmest forutsetter at Stor-
berettigelse’ (Ordbog over det danske Sprog). Det tinget vil gi samtykke. Det er snarere tale om krav til
dreier seg altså om en form for rettighetsutøvelse. antall tilstedeværende når Stortinget skal avgjøre om
Det paragrafen omhandler, er at internasjonale orga- samtykke skal gis. Dette er imidlertid en mer omsten-
nisasjoner kan få en rett til å utøve myndighet eller få delig forklaring. Og ettersom det ikke er reell tvil om
en type råderett som etter Grunnloven ellers ligger hva som menes, har utvalget latt formuleringen bli
hos norske statsorgan. Utvalget har derfor erstattet stående uendret.
«Beføielser» med myndighet på bokmål og råderett I annet ledd er Beslutninger på nynorsk endret til
på nynorsk. avgjerder, i tråd med de generelle merknadene om
dette i punkt 3.4.6.
Dokument 19 – 2011–2012 75
Til § 94

§ 94 § 94 § 94
En ny almindelig civil og kri- En ny allmenn sivillovbok og Ei ny allmenn sivillovbok og
minal Lovbog skal foranstaltes straffelovbok skal besørges utgitt straffelovbok skal gjevast ut på
udgivet paa første eller, om dette på første eller, om dette ikke er det fyrste eller, om dette ikkje er
ikke er muligt, paa andet ordentli- mulig, på annet ordentlige stor- mogleg, på det andre ordentlege
ge Storthing. Imidlertid blive Sta- ting. Inntil da forblir statens nå- stortinget. Til dess står dei nogjel-
tens nu gjældende Love i Kraft, gjeldende lover i kraft, med mind- dande lovene i landet ved lag, om
forsaavidt de ei stride imod denne re de strider mot denne grunnlov dei ikkje strir mot denne grunnlo-
Grundlov eller de provisoriske eller mot de provisoriske lover va eller mot dei provisoriske love-
Anordninger, som imidlertid maa- som i mellomtiden måtte bli gitt. ne som måtte bli gjevne i mellom-
tte udgives. Likeledes skal de nåværende tida.
De nuværende permanente permanente skatter stå ved lag til Like eins skal dei noverande
Skatter vedblive ligeledes til neste storting. faste skattane stå ved lag til neste
næste Storthing. storting.
Alternativt:
§ 94 Alternativt:
En ny allmenn sivillovbok og § 94
straffelovbok skal besørges utgitt Ei ny allmenn sivillovbok og
på første eller, om dette ikke er straffelovbok skal gjevast ut på
mulig, på annet ordentlige stor- det fyrste eller, om dette ikkje er
ting. Inntil da forblir statens nå- mogleg, på det andre ordentlege
gjeldende lover i kraft, med mind- stortinget. Til dess står dei nogjel-
re de strider mot denne grunnlov dande lovene i landet ved lag, om
eller mot de provisoriske lover dei ikkje strir mot denne grunnlo-
som i mellomtiden måtte bli gitt. va eller mot dei provisoriske love-
ne som måtte bli gjevne i mellom-
Alternativt første ledd: tida.
En ny allmenn sivillovbok og
straffelovbok skal besørges utgitt Alternativt fyrste ledd:
på første eller, om dette ikke er Ei ny allmenn sivillovbok og
mulig, på annet ordentlige stor- straffelovbok skal gjevast ut på
ting. Inntil da forblir statens nå- det fyrste eller, om dette ikkje er
gjeldende lover i kraft, med min- mogleg, på det andre ordentlege
dre de strider mot denne grunnlov stortinget. Til dess står dei nogjel-
eller mot de provisoriske anord- dande lovene i landet ved lag, om
ninger som i mellomtiden måtte dei ikkje strir mot denne grunnlo-
bli gitt. va eller mot dei provisoriske an-
ordningane som måtte bli gjevne i
mellomtida.
Utvalgets merknader nelige lovbøkene blir vedtatt. Dette var altså ment
Denne paragrafen har så å si fullstendig mistet som en overgangsbestemmelse for tiden etter 1814
sin betydning. I første ledd første punktum er det (se Fliflet s. 383). Men den har muligens i prinsippet
fastsatt at det skal gis ut en «ny almindelig civil og en viss betydning fremdeles, ettersom det aldri ble
kriminal Lovbog» på det første eller andre ordentlige gitt noen alminnelig sivillovbok. Som nevnt i merk-
stortinget (etter 1814). Dette ble ikke overholdt. En naden til § 48 ble imidlertid tidligere brukt i betyd-
helhetlig «kriminallov» kom først i 1848, og arbeidet ningen ‘i mellomtiden’. I bestemmelsen her er imid-
med en alminnelig sivillovbok ble endelig oppgitt i lertid brukt to ganger, og utvalget har erstattet det
1999, da Sivillovbokutvalget ble nedlagt (jf. Ande- med henholdsvis inntil da og i mellomtiden.
næs/Fliflet s. 233). Første ledd første punktum har I første ledd er det vist til «de provisoriske lover
altså ikke lenger noen praktisk betydning. / dei provisoriske lovene» som blir gitt i mellomti-
I første ledd annet punktum fastslås at de lovene den. Dette er i tråd med terminologien i utvalgets for-
som var i kraft i 1814, forblir i kraft frem til de almin- slag til nye språkversjoner av § 17. Men i § 17 har ut-
76 Dokument 19 – 2011–2012
valget også utformet et alternativ der ordet anordnin- med § 75 bokstav a, der det heter at skatter og avgif-
ger er beholdt. Utvalget har derfor også utformet et ter som vedtas av Stortinget, bare er gyldige ut det
alternativ til første ledd i paragrafen her, der «provi- påfølgende året. Denne bestemmelsen har altså mis-
soriske anordninger» er beholdt. tet sin betydning, og hadde vel det allerede kort tid
Annet ledd fastslår at de skattene som var gitt før etter 1814. Utvalget har derfor laget en alternativ ut-
1814, skal stå ved lag til neste storting (det må bety forming av § 94, der annet ledd er helt utelatt.
det første ordentlige stortinget i 1815). Dette er i tråd
Til § 95

§ 95 § 95 § 95
Ingen Dispensationer, Protek- Ingen dispensasjoner, protek- Ingen dispensasjonar, protek-
torier, Moratorier eller Opreisnin- torier, moratorier eller oppreisnin- torium, moratorium eller oppreis-
ger maa bevilges, efterat den nye ger må gis etter at den nye allmen- ningar må gjevast etter at den nye
almindelige Lov er sat i Kraft. ne lov er satt i kraft. allmenne lova har teke til å gjelde.
Utvalget har forsøkt, men har funnet det vanske- heten så vidt at det gjør de andre uttrykk i paragrafen
lig, å finne dekkende, noenlunde kortfattede moder- overflødige.»
ne ekvivalenter til de fire «gammeldagse» begrepene
i denne paragrafen («Dispensationer, Protektorier, Selv disse forklaringene gir ikke nødvendigvis
Moratorier, Opreisninger»). Forståelsen av begrepe- en fullstendig beskrivelse av innholdet av de gamle
ne er utførlig omtalt i Aschehoug II s. 193 f. Dette er begrepene. De viser til ulike historiske praksiser av
oppsummert i Andenæs/Fliflet s. 411 slik: forskjellsbehandling og unntak for loven, noe man
ville forby i 1814. En omskrivning av disse begrepe-
«En dispensasjon er en tillatelse til å fravike lo- ne til moderne språk ville derfor blitt svært omsten-
vens bud i et individuelt tilfelle. Et protektorium er delig. Samtidig ville det medført stor risiko for å for-
en fritakelse for sivil arrest. Moratorium betyr utset- andre meningsinnholdet i paragrafen. Utvalget har
telse med betaling av gjeld. Med oppreisning forstår
en fritakelse for de skadelige følger av en fristfor- derfor falt ned på å beholde alle begrepene, og har
sømmelse. Uttrykket dispensasjon rekker i virkelig- bare modernisert rettskrivningen.
Til § 96

§ 96 § 96 § 96
Ingen kan dømmes uden efter Ingen kan dømmes uten etter Ingen kan dømmast utan etter
Lov, eller straffes uden efter Dom. lov eller straffes uten etter dom. lov eller straffast utan etter dom.
Pinligt Forhør maa ikke finde Pinefullt forhør må ikke finne Det må ikkje haldast pinefullt for-
Sted. sted. høyr.

Tortur under forhør må ikke finne Det må ikkje nyttast tortur under
sted. forhøyr.
Utvalgets merknader Også i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) ble

Ordet pinlig har en annen betydning i dag enn det det påpekt at «pinlig i den her tilsiktede betydning er
hadde i 1814. Slik det er brukt i denne bestemmelsen, helt fremmed i dagens språk». I begrunnelsen for for-
betød det tidligere ‘som er forbundet med straf ell. slaget (s. 4) ble tortur under forhør lansert som et al-
tortur’ (Ordbog over det danske Sprog), mens pinlig ternativ til «Pinligt Forhør», men det ble ikke tatt inn
i dag hovedsakelig forstås som ‘ubehagelig, plag- i det formelle forslaget, der den gjeldende formule-
som’ (Bokmålsordboka) og helst brukes det sosialt ringen ble beholdt.
pinlige. For å unngå nærmest komiske lesninger av Også utvalget har vurdert tortur under forhør
§ 96 annet punktum har utvalget sett det som helt som et alternativ. Et problem med begrepet tortur er
nødvendig å erstatte «Pinligt» med et begrep som er imidlertid at det er brukt i en rekke andre sammen-
mer forståelig i dag. henger, blant annet i straffeloven 1902 § 117 a (og
straffeloven 2005 §§ 174 og 175) og utlendingsloven
Dokument 19 – 2011–2012 77
§ 28. I straffeloven 1902 § 117 a andre ledd er tortur Det er ikke gitt at Grunnlovens forbud mot «Pin-
definert slik: ligt forhør» skal tolkes på samme måte som ellers i
lovverket eller i internasjonale konvensjoner. Grunn-
«Med tortur menes at en offentlig tjenestemann loven skal i utgangspunktet tolkes autonomt. Det er
påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk el- vanskelig å si hvor grensen går mellom «Pinligt» og
ler psykisk smerte, […].»
annen plagsom eller nedverdigende behandling (se
Torturbegrepet i straffeloven bygger på FNs tor- Smith s. 456). Denne grensen er klarere uttrykt i det
turkonvensjon artikkel 1, se Ot.prp. nr. 59 (2003– torturbegrepet vi finner i straffeloven og i internasjo-
2004) s. 38 f. Begrepet er også brukt i flere interna- nale konvensjoner. For Grunnloven, derimot, er det
sjonale menneskerettskonvensjoner, blant annet i her knapt noen tolkningspraksis å bygge på. Det er
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter ar- derfor vanskelig å slå fast med sikkerhet om Grunn-
tikkel 7, Den europeiske menneskerettskonvensjon lovens forbud mot «Pinligt Forhør» er helt overens-
artikkel 3 og FNs konvensjon om barnets rettigheter stemmende med andre rettsreglers forbud mot tortur
artikkel 37, som alle er gjort til norsk lov i medhold under avhør.
av menneskerettsloven § 2. Og i alle disse regelver- Dersom grunnlovsregelen har et annet menings-
kene har begrepet gjennom praksis, blant annet fra innhold enn ‘tortur’ slik det forstås i andre sammen-
Den europeiske menneskerettsdomstol, blitt tolket henger, vil det lett skape misforståelser om man like-
og presisert slik at det har fått en bestemt rettslig be- vel skulle bruke begrepet tortur i Grunnloven. Utval-
tydning. For eksempel skiller artikkel 3 i Den euro- get har derfor valgt et annet begrep som ligger nær-
peiske menneskerettskonvensjonen mellom tortur, mere opptil den opprinnelige forståelsen av pinlig,
umenneskelig og nedverdigende behandling. Den eu- nemlig pinefull.
ropeiske menneskerettsdomstol har ansett skillet I tilfelle det er ønskelig å klarere få frem kjerne-
mellom tortur og umenneskelig behandling som et innholdet i Grunnloven § 96 annet punktum og tyde-
spørsmål om grovhet, og har dessuten ment at sist- ligere knytte bestemmelsen opp mot torturforbudet i
nevnte begrep omfatter «severe suffering, mental or internasjonale menneskerettskonvensjoner, har ut-
physical», se Aall s. 168. Dette gjør at konvensjonens valget også laget en alternativ formulering der det er
torturbegrep trolig er noe snevrere enn i den vanlige brukt tortur under forhør.
språklige betydningen i Norge.
Til § 97

§ 97 § 97 § 97
Ingen Lov maa gives tilbage- Ingen lov må gis tilbakevir- Inga lov må gjevast tilbake-
virkende Kraft. kende kraft. verkande kraft.
Utvalgets merknader er omfattende rettspraksis knyttet til. Utvalget har

Denne bestemmelsen er en viktig rettssikkerhets- latt den stå så å si uendret på begge målformer.
garanti som ofte blir påberopt for retten, og som det
Til § 98

§ 98 § 98 § 98
Med Sportler, som erlægges Sportler som betales til dem Det må ikkje leggjast avgifter
til Rettens Betjente, bør ingen Af- som gjør tjeneste for retten, må til statskassa på sportlar som blir
gifter til Statskassen være for- ikke pålegges avgifter til statskas- betalte til dei som gjer teneste for
bundne. sen. retten.
Utvalgets merknader veren og andre som gjorde tjeneste for retten, sin
Med sportler menes ‘pengeavgift(er), gebyr(er) lønn. Formålet med bestemmelsen var å gjøre
for utført embedsforretning … betalt til statskassen rettspleien så billig som mulig, ved å forby staten å i
gjennem vedkommende tjenestemann (tidligere en tillegg kreve avgifter til statskassen av sportlene.
del av embedsmenns lønn)’ (Norsk Riksmålsordbok). Utvalget har beholdt sportler selv om betydnin-
I tidligere tider ble sportler betalt direkte til den loka- gen nok er relativt ukjent i dag. For det første ville en
le retten (sorenskriveren), og av dette fikk sorenskri- omskrivning bli ganske omstendelig. For det andre
78 Dokument 19 – 2011–2012
har ordet vært i bruk helt til moderne tid; for eksem- tjeneste for retten, også sorenskriveren, dommerne
pel ble sportelloven først opphevet da rettsgebyrlo- og personalet for øvrig (se Castberg II s. 281). Et ord
ven trådte i kraft i 1983. som rettstjenestemenn er ikke anvendelig, ettersom
Uttrykket «Rettens Betjente» kan lett misforstås dommerne er embetsmenn. Utvalget har derfor valgt
som rettsbetjent, som i dag betegner en betjent, et å erstatte «Rettens Betjente» med «de som gjør tje-
bud eller liknende ved en domstol. Men i denne para- neste for retten / dei som gjer teneste for retten».
grafen skal det antakelig forstås som alle som gjør
Til § 99

§ 99 § 99 § 99
Ingen maa fængslig anholdes, Ingen må fengsles uten i lov- Ingen må fengslast utan i dei
uden i lovbestemt Tilfælde og paa bestemte tilfeller og på den måte tilfella og på den måten som love-
den ved Lovene foreskrevne Maa- som lovene foreskriver. De som ne fastset. Dei som utan rett har
de. For ubeføiet Arrest, eller ulov- uberettiget har arrestert noen eller arrestert nokon eller halde nokon
ligt Ophold, staa Vedkommende ulovlig holdt noen fengslet, står til ulovleg fengsla, står til ansvar for
den Fængslede til Ansvar. ansvar for vedkommende. vedkommande.
Regjeringen er ikke berettiget Regjeringen har ikke rett til å Regjeringa har ikkje rett til å
til militær Magts Anvendelse mod bruke militær makt mot innbyg- nytte militær makt mot innbyggja-
Statens Medlemmer, uden efter de gerne uten etter lov, med mindre rane utan etter lov, med mindre ei
i Lovgivningen bestemte Former, en forsamling forstyrrer den of- forsamling skiplar den offentlege
medmindre nogen Forsamling fentlige ro og ikke øyeblikkelig roa og ikkje skilst åt så snart den
maatte forstyrre den offentlige oppløses etter at de lovbestem- sivile styresmakta tre gonger har
Rolighed og den ikke øieblikkelig melser som angår opprør, tre gan- lese lovføresegnene om opprør
adskilles, efterat de Artikler i ger høyt og tydelig er opplest for høgt og tydeleg for henne.
Landsloven, som angaa Oprør, ere forsamlingen av den sivile øvrig-
den trende Gange lydelig fore- het.
læste af den civile Øvrighed.
Utvalgets merknader «Ophold» kan forstås som ‘tilbageholdelse paa et

Regelen i første ledd stiller et krav til lovhjemmel sted, inden for visse hindringer, skranker’ (Ordbog
for fengsling. Men den gjelder bare for «fængslig» over det danske Sprog). Betydningen i denne para-
frihetsberøvelse, det vil si som ledd i etterforskning, grafen er at den også omfatter det å holde noen fengs-
for å opprettholde sikkerhet eller ro og orden, eller i let lenger enn rettmessig, det følger av presiseringen
form av straff, det vi vil kalle fengsling i dag. Be- «den Fængslede».
stemmelsen omfatter derfor antakelig ikke frihetsbe- I den gjeldende teksten skal «Vedkommende
røvelse som har andre formål, som behandling av [staa] den Fængslede til Ansvar». «Vedkommende»
psykiatriske pasienter eller karantene for pasienter peker mot de tjenestemennene som har foretatt arres-
med smittsomme sykdommer (se Fliflet s. 420 og tasjonen, selv om den syntaktiske koblingen er litt
Andenæs/Fliflet s. 405). svak. (Men det er sikker rett at den fengslede ikke
nødvendigvis får et erstatningskrav mot tjenestemen-
I første ledd annet punktum brukes det to andre
nene; i praksis vil staten ta dette ansvaret (i hvert fall
ord: «Arrest» og «Ophold». Også denne bestemmel- hvis tjenestemennene har handlet på statens vegne),
sen er forstått slik at den gjelder ved uberettiget jf. Castberg II s. 283.) Utvalget har omformulert be-
fengsling (se Fliflet s. 421 og Castberg II s. 283). stemmelsen for å gjøre den lettere å forstå, og det har
Men det er visse forskjeller mellom disse begrepene. ført til at «vedkommende» nå peker tilbake på den
Arrest brukes ofte om det å ‘fengsle midlertidig’ som uberettiget er fengslet, men meningsinnholdet i
(Norsk Riksmålsordbok). I dag brukes gjerne politi- bestemmelsen er uendret.
arrest om midlertidig fengsling av en pågrepet i en Med «Statens Medlemmer» i annet ledd menes
straffesak, før vedkommende fremstilles for retten og det vi i dag gjerne kaller borgerne. Dette kan imidler-
eventuelt varetektsfengsles, jf. straffeprosessloven tid gi inntrykk av at man må være norsk statsborger
§ 183. Arrest er altså noe som i tid gjerne kommer før for å være beskyttet av bestemmelsen, og det er nep-
en fengsling, og er i den forstand et mer grunnleggen- pe tilfellet. Utvalget har derfor erstattet det gamle ut-
de begrep enn fengsel/fengsling. Utvalget har derfor trykket med det videre begrepet «innbyggerne/inn-
videreført arrestert i de to nye versjonene. byggjarane».
Dokument 19 – 2011–2012 79
Uttrykket «de Artikler i Landsloven, som angaa I straffeloven 1902 § 137 er det fastsatt straff for
Oprør» viser i dag til reglene i straffeloven om «Op- å delta i oppløp «efterat Paabud om at begive sig ro-
løb» (jf. Castberg II s. 283). Det er ikke lenger noe lig bort af Øvrigheden er forkyndt». Det er imidlertid
som heter «landsloven», så etter utvalgets mening ingen grunn til å endre begrepet opprør, som har et
må dette ordet erstattes. Men det er ikke gitt at slike klart og forståelig meningsinnhold.
regler (hvis de i det hele tatt videreføres) må stå i Ordet skiple står også i Bokmålsordboka: ‘bringe
straffeloven. Utvalget har derfor valgt det mer gene- i ulage, forstyrre’ med brukseksempelet «ro og orden
relle «de lovbestemmelser / dei lovføresegnene». ble skiplet». Blant andre Bjørnstjerne Bjørnson har
Dette lar det stå åpent i hvilken lov reglene «opprør» brukt ordet i riksmål. Det er notert fra dialekter over
eventuelt blir fastsatt. store deler av Sør-Norge og er godt kjent i nynorsk
litteratur.
Til § 100

§ 100 § 100 § 100
Ytringsfrihed bør finde Sted. Ytringsfrihet skal finne sted. Ytringsfridom skal det vere.
Ingen kan holdes retslig an- Ingen kan holdes rettslig an- Ingen kan haldast rettsleg an-
svarlig for at have meddelt eller svarlig for å ha meddelt eller mot- svarleg for å ha motteke eller
modtaget Oplysninger, Ideer eller tatt opplysninger, ideer eller bud- komme med opplysningar, idear
Budskab, medmindre det lader sig skap med mindre det lar seg for- eller bodskapar om det ikkje lèt
forsvare holdt op imod Ytrings- svare holdt opp imot ytringsfrihe- seg forsvare halde opp imot den
frihedens Begrundelse i tens begrunnelse i sannhetssøken, grunngjevinga ytringsfridommen
Sandhedssøgen, Demokrati og In- demokrati og individets frie me- har i sanningssøking, demokrati
dividets frie Meningsdannelse. ningsdannelse. Det rettslige an- og den frie meiningsdanninga til
Det retslige Ansvar bør være fore- svar skal være foreskrevet i lov. individet. Det rettslege ansvaret
skrevet i Lov. Frimodige ytringer om stats- skal vere fastsett i lov.
Frimodige Ytringer om Stats- styringen og et hvilket som helst Alle har rett til å ytre seg fri-
styrelsen og hvilkensomhelst an- annet emne er tillatt for enhver. modig om statsstyringa og kva
den Gjenstand ere Enhver tilladte. Det kan bare settes slike klart de- anna emne som helst. Det kan ber-
Der kan kun sættes slige klarlig finerte grenser for denne rett der re setjast slike klårt definerte gren-
definerede Grænser for denne Ret, særlig tungtveiende hensyn gjør ser for denne retten der særleg
hvor særlig tungtveiende Hensyn det forsvarlig holdt opp imot tungtvegande omsyn gjer det for-
gjøre det forsvarligt holdt op imod ytringsfrihetens begrunnelser. svarleg halde opp imot grunngje-
Ytringsfrihedens Begrundelser. Forhåndssensur og andre fore- vingane for ytringsfridommen.
Forhaandscensur og andre byggende forholdsregler kan ikke Førehandssensur og andre fø-
forebyggende Forholdsregler kun- benyttes, med mindre det er nød- rebyggjande åtgjerder kan ikkje
ne ikke benyttes, medmindre det vendig for å beskytte barn og unge nyttast om det ikkje trengst for å
er nødvendigt for at beskytte Børn mot skadelig påvirkning fra leven- verne born og unge mot skadeleg
og Unge imod skadelig Paavirk- de bilder. Brevsensur kan ikke set- påverknad frå levande bilete.
ning fra levende Billeder. Brev- tes i verk, unntatt i anstalter. Brevsensur kan ikkje setjast i
censur kan ei sættes i Værk uden i Enhver har rett til innsyn i sta- verk, så nær som i anstaltar.
Anstalter. tens og kommunenes dokumenter Alle har rett til innsyn i doku-
Enhver har Ret til Indsyn i og til å følge forhandlingene i menta til staten og kommunane og
Statens og Kommunernes Akter rettsmøter og folkevalgte organer. til å følgje forhandlingane i retts-
og til at følge Forhandlingerne i Det kan i lov settes grenser for møte og folkevalde organ. Det kan
Retsmøder og folkevalgte Orga- denne rett av hensyn til person- i lov setjast grenser for denne ret-
ner. Det kan i Lov fastsættes Be- vern og av andre tungtveiende ten av omsyn til personvern og av
grænsninger i denne Ret ud fra grunner. andre tungtvegande grunnar.
Hensyn til Personvern og af andre Statens myndigheter skal leg- Dei statlege styresmaktene
tungtveiende Grunde. ge forholdene til rette for en åpen skal leggje til rette for eit ope og
Det paaligger Statens Myn- og opplyst offentlig samtale. opplyst offentleg ordskifte.
digheder at lægge Forholdene til
Rette for en aaben og oplyst of-
fentlig Samtale.
80 Dokument 19 – 2011–2012
Utvalgets merknader I tredje ledd er «Gjenstand» erstattet med «em-

Denne paragrafen ble vedtatt i sin nåværende ne», på samme måte som i § 83 (se merknaden til den
form i 2004. Utvalget har derfor gjort få endringer i paragrafen). Hva «slike» i annet punktum viser til, er
bestemmelsen, selv om den på enkelte punkter kunne ikke umiddelbart klart – man må resonnere seg frem
vært formulert enklere. til det. Utvalget har likevel latt formuleringen stå
som den gjør.
Til § 101

§ 101 § 101 § 101
Nye og bestandige Heretter skal ingen få nye og Heretter skal ingen få nye og
Indskrænkninger i Næringsfrihe- varige særrettigheter som inn- varige særrettar som legg band på
den bør ikke tilstedes Nogen for skrenker næringsfriheten. næringsfridommen.
Fremtiden.
Utvalgets merknader aldrig ophøre, ikke saadanne, som bortfalde, naar

I bestemmelsen heter det at «Indskrænkninger» den Person døer, hvem Rettigheden er tillagt.»
ikke skal «tilstedes Nogen». Det virker umiddelbart
Bestemmelsen har altså en klar sammenheng
merkelig å gi noen en innskrenkning.
med forbudet i § 23 annet ledd mot å tildele noen «ar-
Formålet med bestemmelsen var imidlertid å for- velige Forrettigheder». På Eidsvoll i 1814 ble da
by tildeling av særrettigheter eller privilegier til også disse temaene drøftet i sammenheng, og ordene
noen, dersom disse innebar en begrensning av næ- «Privilegier» og «Forrettigheder» ble brukt om hver-
ringsfriheten til andre (dette er utførlig omtalt i andre (jf. Den Norske Rigs-Forsamlings Forhandlin-
Mestad, Næringsfridom i 1814-Grunnlova, særlig s. ger paa Eidsvold i Aaret 1814 bind II, sjette hefte s.
59–62). 123). Utvalget har derfor valgt å skrive om § 101 for
I Aschehoug III s. 27 heter det: å gjøre den mer forståelig, og har brukt det samme
vide begrepet som i § 23 annet ledd: særrettigheter/
«Paragraphen angaaer for det første alene de særrettar.
Indskrænkninger, som ‘tilstedes nogen’, og altsaa Bestandige brukes i paragrafen her i betydningen
opstaa derved, at der tillægges nogen en Forret, som
hindrer andre fra at drive en vis Næring. Dernest for- ‘som vedbliver at eksistere; vedvarende; varig; bli-
byder den kun bestandige Indskrænkninger. Dette vende’ (Ordbog over det danske Sprog). Utvalget har
sidste Udtryk omfatter alene Indskrænkninger, som derfor erstattet bestandige med varige.
Til § 102

§ 102 § 102 § 102
Hus-Inkvisitioner maa ikke Husransakelse må ikke finne Det må ikkje utførast hus-
finde Sted, uden i kriminelle sted, unntatt i kriminelle tilfeller. ransakingar, så nær som i krimi-
Tilfælde. nelle tilfelle.
Utvalgets merknader straffeforfølgning, rammes undersøkelsen ikke av

Forbudet mot «Hus-Inkvisitioner» retter seg ikke grunnlovens § 102. Det er derfor ikke grunnlovstri-
mot alle former for husundersøkelser som myndighe- dig om forvaltningsmyndighetene lar foreta inspek-
sjon av boliger i det øyemed å kontrollere at byg-
tene foretar. I Castberg II s. 292 heter det: ningslovgivningens og sunnhetslovgivningens for-
skrifter er iakttatt.»
«Det grunnlovens § 102 skal ramme, er at statens
organer uten noen bestemt mistanke trenger inn i bor-
gernes boliger for å bringe på det rene om noe ulovlig Etter utvalgets mening vil husundersøkelse lett
foregår eller har foregått der. Det kreves m.a.o. at det kunne misforstås, ettersom det tilsynelatende også
foreligger en bestemt mistanke om at en forbrytelse omfatter nettopp inspeksjoner og undersøkelser som
er begått eller vil bli begått, og det må være en spesi- ikke har til formål å avdekke straffbare handlinger,
ell grunn til å foreta den husundersøkelse det gjelder. for eksempel brannverninspeksjon og liknende. Med
[…]
Hvis en undersøkelse av en bolig ikke har til øye- ransaking forstås som regel undersøkelse av en per-
med å etterspore en lovovertredelse med henblikk på son eller et sted nettopp for å avdekke kriminalitet (jf.
Dokument 19 – 2011–2012 81
Norsk Riksmålsordbok: ‘undersøke, gjennemsøke om at det har foregått straffbare handlinger i en be-
(en bolig, et hus, et rum, et område ell. lign., ell. en stemt bolig. Dette kunne kommet klarere til uttrykk i
person) (for å finne noget, ofte stjålne ell. forbudte bestemmelsen. Det er imidlertid vanskelig å uttrykke
gjenstander, som man har mistanke om er skjult)’). de forskjellige kravene som ligger i uttrykket «krimi-
Husransaking får dermed klarere frem det straffepro- nelle Tilfælde». Som ransaking bidrar det dessuten
sessuelle aspektet ved bestemmelsen. På bokmål er til å signalisere at bestemmelsen bare gjelder ved et-
den konservative varianten ransakelse valgt i tråd terforskning eller oppfølgning av straffesaker. Utval-
med stilen ellers. get har derfor valgt å beholde dette begrepet.
I begrensningen «kriminelle Tilfælde» ligger
som nevnt i sitatet fra Castberg et krav til mistanken
Til § 103

§ 103 § 103 § 103
Fristed tilstedes ikke dem, Ingen som heretter går kon- Ingen som heretter går kon-
som herefter fallere. kurs, får fristed. kurs, får fristad.
Utvalgets merknader Castberg II s. 300). Utvalget har ikke funnet noe mo-
Med fallere menes ‘gå fallitt’ (Norsk Riksmåls- derne synonym. Bestemmelsen har heller ingen prak-
ordbok). I dag brukes gå konkurs om dette. tisk betydning i dag, så fristed kan etter utvalgets me-
Med fristed siktet man til enkelte byer som i eldre ning bli stående.
tider ga konkursskyldnere fritak fra gjeldsforfølg- Setningen er snudd som en følge av at verbet å
ning for en viss tid, hvis de bosatte seg i byen (jf. tilstede er skiftet ut med å få.
Til § 104

§ 104 § 104 § 104
Jord og Boslod kan i intet Ingen kan bli fradømt sin faste Ingen kan bli frådømd den fas-
Tilfælde forbrydes. eiendom eller hele sin formue på te eigedommen sin eller heile eiga
grunn av en forbrytelse. på grunn av eit brotsverk.
§ 104 § 104
Jord og boslodd kan ikke i noe Jord og bulut kan ikkje i noko
tilfelle forbrytes. tilfelle forbrytast.
Utvalgets merknader lovens § 2. Dette skillet er opphevet i straffeloven

I Castberg II s. 293 heter det om denne bestem- 2005, som bare bruker ordet forbrytelse (se nærmere
melsen: i Ot.prp. nr. 90 (2003–04) s. 56–57). Når den nye
straffeloven trer i kraft, vil altså gjeldende terminolo-
«Grunnlovens § 104 forbyr at en person som føl- gi være at forbrytelse dekker alle straffbare handlin-
ge av en straffbar handling fradømmes enten fast ger. Det samme må antas å gjelde ordet brotsverk på
eiendom eller overhodet alt hva han eier.»
nynorsk. Utvalget har derfor presisert den nevnte be-
Bestemmelsen innebærer altså en skranke for tydningen av «forbrydes» ved å ta inn på grunn av en
hva slags straff den enkelte kan idømmes som følge forbrytelse / eit brotsverk.
av en straffbar handling. Det er dette som ligger i Med jord menes i bestemmelsen her fast eiendom
«forbrydes». En betydning av forbryde er nettopp mer generelt, jf. sitatet fra Castberg ovenfor. Men-
‘miste en vis rettighed, skulle bøde med tabet af visse neskerettighetsutvalget har lagt til grunn den samme
goder paa grund af urigtig, lovstridig handling’ (Ord- forståelsen, jf. Dokument 16 (2011–2012) s. 133:
bog over det danske Sprog). Det er likevel sikker «Med uttrykket ‘Jord’ siktes det til fast eiendom …».
tolkning at den bare gjelder for idømmelse av straff, Utvalget har derfor erstattet «Jord» med fast eien-
det vil si at det må ha blitt begått en straffbar hand- dom/eigedom, som i dag gir et tydeligere bilde av hva
ling. I straffeloven 1902 skilles det mellom to typer bestemmelsen gjelder.
straffbare handlinger; forbrytelser og forseelser, jf.
82 Dokument 19 – 2011–2012
Boslodd er tvetydig, men er i bestemmelsen her fast eiendom eller hele sin formue. I Adler og Falsens
brukt i betydningen ‘en persons hele formue’ (Norsk grunnlovsutkast gikk dette også tydelig frem; der sto
Riksmålsordbok), jf. også sitatet fra Castberg. Men det «Gods eller Eiendomme». I tråd med dette har ut-
boslodd kan også bety en andel i et bo, for eksempel valget brukt eller.
i et arvebo eller i et ekteskapelig felleseie. Den sist- I enhver slik erstatning av gamle ord og begreper
nevnte betydningen er vanligst i dag. Boslodd slik det med nye ligger det en viss grad av tolkning og en viss
brukes i bestemmelsen her, kan derfor misforstås. Ut- mulighet for at de nye begrepene ikke korrekt gjengir
valget har derfor presisert dette til hele sin formue / betydningen av de gamle (se omtalen i punkt 3.1).
heile eiga. Utvalget har derfor også formulert et alternativ der
I den gjeldende teksten heter det «Jord og Bo- de gamle begrepene er beholdt, men i modernisert
slod». Ifølge sitatet fra Castberg ovenfor forbyr rettskrivning.
imidlertid bestemmelsen at noen som straff må avgi
Til § 105

§ 105 § 105 § 105
Fordrer Statens Tarv, at No- Krever hensyn til samfunnet Krev omsyn til samfunnet at
gen maa afgive sin rørlige eller at noen må avgi sin faste eller rør- nokon må gje frå seg sin faste eller
urørlige Eiendom til offentlig lige eiendom til offentlig bruk, rørlege eigedom til offentleg bruk,
Brug, saa bør han have fuld Erstat- skal hun eller han ha full erstat- skal ho eller han få fullt vederlag
ning af Statskassen. ning av statskassen. av statskassa.
§ 105 § 105
Krever hensyn til samfunnet Krev omsyn til samfunnet at
at noen må avgi sin faste eller rør- nokon må gje frå seg sin faste eller
lige eiendom til offentlig bruk, rørlege eigedom til offentleg bruk,
skal han ha full erstatning av stats- skal han få fullt vederlag av stats-
kassen. kassa.
Utvalgets merknader Sted, selv om Afstaaelsen er paakaldt af Samfundets

Denne paragrafen er en av dem som oftest påbe- Tarv og skeer til offentligt Brug.»
ropes for domstolene, som grunnlag for krav om er-
statning for tap av eiendom eller verdier som følge av Og i Andenæs/Fliflet s. 442 er det lagt til grunn at
offentlige krav eller reguleringer. Utvalget har derfor «Statens Tarv» må forstås som «samfunnsmessige
vært forsiktig med å gjøre endringer i den. hensyn». Utvalget har lagt denne forståelsen til
Tarv betyr ‘noget som en trenger; behov, trang, grunn, og erstattet «Statens Tarv» med «hensyn/om-
krav i alm.’, og tidligere dessuten ’gagn, nytte’ syn til samfunnet».
(Norsk Riksmålsordbok). Men uttrykket «Statens Urørlig i den betydning det er brukt i bestemmel-
Tarv» må antakelig forstås langt videre enn hva som sen her, er i Norsk Riksmålsordbok definert som ‘(om
er til statens beste, mer i retning av samfunnets beste gods, eiendom) som ikke kan røres, beveges; fast’. I
eller samfunnshensyn. I Aschehoug III s. 42 heter det: dag er fast eiendom en langt mer brukt betegnelse
enn urørlig eiendom. Begrepet fast eiendom er dess-
uten brukt i de nye språkversjonene av § 104. Utval-
«Med Bestemmelsen i § 105 har Grundloven get har derfor endret urørlig til fast også i paragrafen
ikke sagt og ikke villet sige mere end, at der skal be- her.
tales fuld Erstatning, naar tvungen Afstaaelse finder
Dokument 19 – 2011–2012 83
Til § 106

§ 106 § 106 § 106
Saavel Kjøbesummer som Kjøpesummer og inntekter av Kjøpesummar og inntekter av
Indtægter af det Geistligheden be- geistlighetens benefiserte gods det benefiserte godset til preste-
neficerede Gods skulle blot an- skal bare anvendes til geistlighe- skapet skal berre nyttast til gagn
vendes til Geistlighedens Bedste tens beste og til opplysningens for presteskapet og til å fremje
og Oplysningens Fremme. Milde fremme. Milde stiftelsers eien- opplysinga. Eigedommane til mil-
Stiftelsers Eiendomme skulle blot dommer skal bare anvendes til de stiftingar skal berre nyttast til
anvendes til disses Gavn. gagn for disse. deira eige gagn.
Utvalgets merknader me andre almennyttige eller endog reent private In-

Geistlighet betyr ‘den geistlige stand; preste- teresser.»
skap’ (Norsk Riksmålsordbok). Utvalget har derfor
brukt presteskapet på nynorsk, som er det vanlige. Likevel sies det samme sted at også den sistnevn-
Om begrepet «Milde Stiftelser» heter det i te typen stiftelser utvilsomt omfattes av bestemmel-
Aschehoug III s. 293: sen.
Utvalget har ikke funnet noen lettfattelig og dek-
«Ved milde Stiftelser menes egentlig kun de, der kende erstatning for dette begrepet, og har latt milde
virke i gudeligt eller velgjørende Øiemed. Udenfor stiftelser/stiftingar bli stående.
Ordene ligge altsaa Stiftelser, beregnede paa at frem-
Til § 107

§ 107 § 107 § 107
Odels- og Aasædesretten maa Odels- og åsetesretten må ikke Odels- og åsetesretten må
ikke ophæves. De nærmere Betin- oppheves. De nærmere betingel- ikkje opphevast. Dei nærare vilkå-
gelser, hvorunder den, til største ser for hvordan den skal viderefø- ra for korleis han skal stå ved lag
Nytte for Staten og Gavn for Land- res til størst mulig nytte for staten til størst mogleg nytte for staten
almuen, skal vedblive, fastsættes og til gagn for landallmuen, fast- og gagn for landallmugen, blir
af det første eller andet følgende settes av det første eller annet føl- fastsette av det fyrste eller andre
Storthing. gende storting. stortinget.
Med landalmue forstås ‘almue på landsbygden’ helt. Andre moderne alternativ med «landet» kan lett
(Norsk Riksmålsordbok), mens almue betyr ‘folkets virke nedsettende (jf. «folk på landet»). Utvalget har
store masse; de brede lag (i motsetn. til de høiere latt landallmue/landallmuge stå, selv om det heller
klasser)’. Det er vanskelig å finne noen helt dekken- ikke er et ord som brukes mellom likemenn i dag. Or-
de moderne ekvivalent til dette. Alternativ som byg- det er såpass gammelmodig at man sannsynligvis au-
defolk / folk på bygdene ville vært nærliggende å bru- tomatisk vil lese det med historiske briller.
ke i dag, men det er uvisst om det dekker intensjonen
Til § 108

§ 108 § 108 § 108
Ingen Grevskaber, Baronier, Heretter kan det ikke oppret- Heretter kan det ikkje skipast
Stamhuse og Fideikommisser, tes grevskaper, baronier, stamhus grevskap, baroni, stamhus eller
maa for Eftertiden oprettes. eller fideikommisser. fideikommiss.
Utvalgets merknader fastsatt ved oprettelsen’ (Norsk Riksmålsordbok). Og

Av de fire sentrale begrepene i denne bestemmel- selv om det visstnok ikke lenger finnes noen fidei-
sen er fideikommiss det som vel er minst kjent i dag. kommisser i Norge, er ordet fremdeles i bruk, jf.
Et fideikommiss er en ‘eiendom som ikke må avhen- blant annet arveavgiftsloven §§ 6 og 8. Stamhus har
des, men skal gå i arv innen en familie efter regler mange av de samme trekkene som fideikommisser,
84 Dokument 19 – 2011–2012
men omfatter bare fast eiendom. Det er visstnok bare Lite ville vært vunnet med å kalle disse fenome-
ett stamhus igjen i Norge (Jarlsberg) (jf. NOU 1998:7 nene noe annet. Utvalget har beholdt alle ordene,
punkt 3.2). men med modernisert rettskrivning.
Til § 109

§ 109 § 109 § 109
Enhver Statens Borger er i Al- Alle statens borgere er i al- Alle statsborgarane har i rege-
mindelighed lige forpligtet, i en minnelighet like forpliktet til i en len den same skyldnaden til å ver-
vis Tid at værne om sit Fædreland, viss tid å verne om fedrelandet, ne fedrelandet ei viss tid, utan om-
uden Hensyn til Fødsel eller For- uten hensyn til fødsel eller for- syn til fødsel eller formue.
mue. mue. Korleis denne grunnsetninga
Denne Grundsætnings Anven- Anvendelsen av denne grunn- skal gjennomførast, og kva unntak
delse, og de Indskrænkninger den setning, og de begrensninger den ho skal ha, blir fastsett i lov.
bør undergaa, bestemmes ved skal ha, bestemmes ved lov.
Lov.
Utvalgets merknader
Som nevnt i merknaden til § 18 har utvalget gjen-
nomgående erstattet «i Almindelighed» med i rege-
len på nynorsk.
Til § 110

§ 110 § 110 § 110
Det paaligger Statens Myn- Statens myndigheter skal leg- Dei statlege styresmaktene
digheder at lægge Forholdene til ge forholdene til rette for at et- skal leggje til rette for at kvart ar-
Rette for at ethvert arbeidsdygtigt hvert arbeidsdyktig menneske kan beidsført menneske kan leve av
Menneske kan skaffe sig Udkom- tjene til livets opphold ved sitt ar- arbeidet sitt.
me ved sit Arbeide. beid. Nærare føresegner om medrå-
Nærmere Bestemmelser om Nærmere bestemmelser om deretten til dei tilsette på arbeids-
Ansattes Medbestemmelsesret ansattes medbestemmelsesrett på plassen blir fastsette i lov.
paa deres Arbeidsplads, fastsættes arbeidsplassen fastsettes ved lov.
ved Lov.
Utvalgets merknader ordbok). «Tjene til livets opphold ved sitt arbeid» gir
Utvalget har gjennomgående skrevet om «Det dekkende uttrykk for den gjeldende teksten. På ny-
paaligger Statens Myndigheder» til det kortere og norsk kan denne formuleringen virke litt omstende-
mer direkte «Statens myndigheter skal / Dei statlege lig. Utvalget har derfor valgt «leve av arbeidet sitt»,
styresmaktene skal». Dette gjelder i paragrafen her som har det samme meningsinnholdet (jf. det engel-
og i §§ 110 a og 110 c (og i tillegg en rekke av Men- ske uttrykket «gain his living by work», som blant
neskerettighetsutvalgets forslag til nye grunnlovsbe- annet er brukt i FNs konvensjon om økonomiske, so-
stemmelser). siale og kulturelle rettigheter, artikkel 6).
«Udkomme» brukes i paragrafen her i betydnin-
gen ‘midler til livsophold; inntekt’ (Norsk Riksmåls-
Dokument 19 – 2011–2012 85
Til § 110 a

§ 110 a § 110 a § 110 a
digheder at lægge Forholdene til ge forholdene til rette for at den skal leggje til rette for at den sa-
Rette for at den samiske Folke- samiske folkegruppe kan sikre og miske folkegruppa kan tryggje og
gruppe kan sikre og udvikle sit utvikle sitt språk, sin kultur og sitt utvikle samisk språk, kultur og
Sprog, sin Kultur og sit Sam- samfunnsliv. samfunnsliv.
fundsliv.
Utvalgets merknader kortere og mer direkte «statens myndigheter skal /

Som nevnt i merknaden ovenfor har utvalget for- dei statlege styresmaktene skal». Det ligger ingen
enklet «Det paaligger Statens Myndigheder» til det meningsendring i dette.
Til § 110 b

§ 110 b § 110 b § 110 b
Enhver har Ret til et Milieu Enhver har rett til et miljø som Alle har rett til eit helsesamt
som sikrer Sundhed og til en Natur sikrer helsen, og til en natur der miljø og ein natur der produk-
hvis Produktionsævne og Mang- produksjonsevne og mangfold be- sjonsevna og mangfaldet blir
fold bevares. Naturens Ressourcer vares. Naturens ressurser skal dis- haldne ved lag. Naturressursane
skulle disponeres ud fra en lang- poneres ut fra en langsiktig og all- skal disponerast ut frå ein langsik-
sigtig og alsidig Betragtning, der sidig betraktning som ivaretar tig og allsidig synsmåte som tryg-
ivaretager denne Ret ogsaa for Ef- denne rett også for etterslekten. gjer denne retten òg for komman-
terslægten. Borgerne har rett til kunnskap de slekter.
For at ivaretage deres Ret i om naturmiljøets tilstand og om Borgarane har rett til kunn-
Henhold til foregaaende Led, ere virkningene av planlagte og iverk- skap om korleis det står til med
Borgerne berettigede til Kundskab satte inngrep i naturen, slik at de naturmiljøet, og om verknadene
om Naturmilieuets Tilstand og om kan ivareta den rett de har etter av planlagde og iverksette inngrep
Virkningerne af planlagte og foregående ledd. i naturen, slik at dei kan tryggje
iværksatte Indgreb i Naturen. Statens myndigheter gir nær- den retten dei har etter førre led-
Statens Myndigheder give mere bestemmelser for å gjen- det.
nærmere Bestemmelser til at gjen- nomføre disse grunnsetninger. Dei statlege styresmaktene
nemføre disse Grundsætninger. gjev nærare føresegner for å gjen-
nomføre desse grunnsetningane.
Utvalgets merknader Utvalget har endret litt på oppbygningen av an-

I første ledd er uttrykket «et Milieu som sikrer net ledd. Bestemmelsen gir borgerne rett til kunnskap
Sundhed» på nynorsk forenklet til eit helsesamt mil- om naturmiljøet m.m., og det nevnes nå først. Dess-
jø, som i praksis betyr det samme (helsesam betyr uten står subjektet og verbalet nå først i setningen.
‘god for helsa’).
Til § 110 c
§ 110 c § 110 c § 110 c
Det paaligger Statens Myn- Statens myndigheter skal re- Dei statlege styresmaktene
digheder at respektere og sikre spektere og sikre menneskerettig- skal respektere og tryggje men-
Menneskerettighederne. hetene. neskerettane.
Nærmere Bestemmelser om Nærmere bestemmelser om Nærare føresegner om gjen-
Gjennemførelsen af Traktater he- gjennomføringen av traktater om nomføringa av traktatar om dette
rom fastsættes ved Lov. dette fastsettes ved lov. blir fastsette i lov.
86 Dokument 19 – 2011–2012
Utvalgets merknader kortere og mer direkte «statens myndigheter skal /

Som nevnt i merknaden til § 110 har utvalget for- dei statlege styresmaktene skal». Det ligger ingen
enklet «Det paaligger Statens Myndigheder» til det meningsendring i dette.
Til § 111

§ 111 § 111 § 111
Det norske Flags Form og Far- Det norske flaggs form og far- Forma og fargane på det nor-
ver bestemmes ved Lov. ger bestemmes ved lov. ske flagget blir fastsette i lov.
Til § 112

§ 112 § 112 § 112
Viser Erfaring, at nogen Del Viser erfaring at noen del av Viser røynsla at nokon del av
af denne Kongeriget Norges denne Kongeriket Norges grunn- denne grunnlova for Kongeriket
Grundlov bør forandres, skal For- lov bør endres, skal endringsfor- Noreg bør endrast, skal framleg-
slaget derom fremsættes paa før- slag fremsettes på første, annet el- get om endring leggjast fram på
ste, andet eller tredie Storthing ef- ler tredje storting etter et nytt valg det fyrste, andre eller tredje stor-
ter et nyt Valg og kundgjøres ved og kunngjøres på trykk. Men det tinget etter eit nytt val og kunngje-
Trykken. Men det tilkommer først tilkommer først det første, annet rast på prent. Men det er fyrst det
det første, andet eller tredie Stor- eller tredje storting etter neste fyrste, andre eller tredje stortinget
thing efter næste Valg at bestem- valg å bestemme om den foreslåt- etter neste val som avgjer om end-
me, om den foreslaaede Forand- te endring skal finne sted eller ei. ringa skal gjerast eller ikkje. Ei
ring bør finde Sted eller ei. Dog En slik endring må likevel aldri slik endring må likevel aldri stri
maa saadan Forandring aldrig motsi denne grunnlovs prinsipper, mot prinsippa i denne grunnlova,
modsige denne Grundlovs Princi- men bare angå modifikasjoner i men berre gjelde modifikasjonar i
per, men alene angaa Modifikatio- enkelte bestemmelser som ikke einskilde føresegner som ikkje en-
ner i enkelte Bestemmelser, der endrer denne konstitusjons ånd, drar ånda i denne konstitusjonen,
ikke forandre denne Konstitutions og to tredjedeler av Stortinget må og to tredjedelar av Stortinget må
Aand, og bør to Trediedele af være enige i en slik endring. vere samde i ei slik endring.
Storthinget være enige i saadan En grunnlovsbestemmelse Ei grunnlovsføresegn som er
Forandring. som er vedtatt på denne måte, skal vedteken på denne måten, skal un-
En saaledes vedtagen Grund- underskrives av Stortingets presi- derskrivast av Stortingets presi-
lovsbestemmelse underskrives af dent og sekretær og sendes kon- dent og sekretær og sendast til
Storthingets Præsident og Sekre- gen til kunngjøring på trykk som kongen til kunngjering på prent
tær og sendes Kongen til Kund- gjeldende bestemmelse i Kongeri- som gjeldande føresegn i Konge-
gjørelse ved Trykken som gjæl- ket Norges grunnlov. riket Noregs grunnlov.
dende Bestemmelse i Kongeriget
Norges Grundlov.
Utvalgets merknader tre første storting». Men utvalget har altså latt disse
Paragraf 112 gir Stortinget hjemmel til å endre formuleringene stå.
Grunnloven. Derfor kan man si at § 112 er en regel
med større betydning enn de andre bestemmelsene i 4.2 Fremsatte grunnlovsforslag: Nye tekst-
Grunnloven. Av denne grunn har utvalget vært ekstra versjoner med merknader
forsiktig med å gjøre endringer i den. Dette punktet inneholder utvalgets forslag til nye
Bestemmelsen kunne nok ha vært forenklet en tekstversjoner av de grunnlovsforslagene som er
del. For eksempel er det liten grunn til å presisere at fremsatt hittil i valgperioden. Disse tekstene er bare
det skal være et «nyt» valg før fremsettelsen av tatt inn her, og ikke satt opp som helhetlige forslag,
grunnlovsforslag, og formuleringen «det første, an- slik som grunnlovstekstene.
det eller tredie Storthing» kan forenkles til «et av de
Dokument 19 – 2011–2012 87
I utvalgets merknader kommenteres bare selve av de gjeldende bestemmelsene identiske med over-
endringene i forhold til den gjeldende grunnlovstek- settelsene omtalt ovenfor.
sten. Med mindre annet er presisert, er oversettelsene
Til Grunnlovsforslag 1 (2011–2012)

TIL ALTERNATIV 1 – GRUNNLOVEN § 14 FØRSTE PUNKTUM SKAL LYDE:
§ 14 § 14 § 14
Kongen kan beskikke stem- Kongen kan utnevne stemme- Kongen kan utnemne røyste-
meberettigede norske Borgere, berettigede norske borgere som føre norske borgarar som ikkje er
som ikke ere Storthingsræpresen- ikke er stortingsrepresentanter, til stortingsrepresentantar, til statsse-
tanter, til Statssekretærer, til at bi- statssekretærer, som bistår statsrå- kretærar, som hjelper medlemme-
staa Statsraadets Medlemmer un- dets medlemmer under utførelsen ne av statsrådet med gjeremåla
der Udførelsen af deres Forretnin- av deres gjøremål utenfor statsrå- deira utanfor statsrådet.
ger udenfor Statsraadet. det.
Utvalgets merknader De to nye språkversjonene skiller seg litt fra ut-

Utvalget anbefaler at dette forslaget fremsettes valgets forslag til nye versjoner av § 14. I § 14 heter
på nytt i alle tre språkversjonene, ettersom det må det «beskikke Statssekretærer til at bistaa», mens det
gjøres endringer også i forhold til bokmålsversjonen i dette grunnlovsforslaget heter «beskikke stemme-
som allerede er fremsatt. I så fall er det bare nødven- berettigede norske Borgere, som ikke ere Storthings-
dig å fremsette forslag om endring av § 14 første ræpresentanter, til Statssekretærer, til at». Konstruk-
punktum. Annet punktum blir stående uendret. Ut- sjonen «til …, til at» er lite heldig. Utvalget har der-
valgets forslag til nye § 14 annet punktum er fremsatt for omformulert dette til «til statssekretærer, som bi-
i to alternativer, og man slipper i så fall å gjenta beg- står / til statssekretærar, som hjelper». Det ligger in-
ge disse alternativene i forslaget her. gen meningsforskjell i dette.
TIL ALTERNATIV 2 – GRUNNLOVEN § 14 NYTT ANNET LEDD SKAL LYDE:

Storthingsrepresentanter kun- Stortingsrepresentanter kan Stortingsrepresentantar kan
ne ikke beskikkes til Statssekretæ- ikke utnevnes til statssekretærer. ikkje utnemnast til statssekretær-
rer. ar.
TIL ALTERNATIV 3 – GRUNNLOVEN § 14 NYTT ANNET LEDD SKAL LYDE:

Storthingsrepresentanter kun- Stortingsrepresentanter kan Stortingsrepresentantar kan
ne ikke beskikkes til Statssekretæ- ikke utnevnes til statssekretærer ikkje utnemnast til statssekretærar
rer eller ansættes som politiske eller ansettes som politiske rådgi- eller tilsetjast som politiske råd-
Raadgivere ved Statsraadets Kon- vere ved statsrådets kontorer. gjevarar ved statsrådskontora.
torer.

GRUNNLOVEN § 110 B FØRSTE LEDD ANNET PUNKTUM SKAL LYDE:
Naturens Ressourcer, herunder Naturens ressurser, herunder mat- Naturressursane, medrekna mat-
Madjordressourcer, skulle dispo- jordressurser, skal disponeres ut jordressursane, skal disponerast ut
neres ud fra en langsigtig og alsi- fra en langsiktig og allsidig be- frå ein langsiktig og allsidig syns-
dig Betragtning, der ivaretager traktning som ivaretar denne rett måte som tryggjer denne retten òg
denne Ret ogsaa for Efterslægten. også for etterslekten. for kommande slekter.
88 Dokument 19 – 2011–2012

ALTERNATIV 1 – GRUNNLOVEN § 25 SKAL LYDE:
§ 25 § 25 § 25
Kongen har høieste Befa- Kongen har høyeste befaling Kongen har høgste befalinga
ling over Rigets Land- og Sø- over rikets forsvarsmakt. Denne over forsvarsmakta til riket. Denne
magt. Den maa ikke forøges el- makt må ikke forøkes eller formin- makta må ikkje aukast eller minkast
ler formindskes, uden Storthin- skes uten Stortingets samtykke. utan samtykke frå Stortinget. Ho
gets Samtykke. Den maa ikke Den må ikke overlates i fremmede må ikkje overlatast i framande mak-
overlades i fremmede Magters makters tjeneste, og ingen fremme- ters teneste, og ingen krigsfolk frå
Tjeneste, og ingen fremmede de makters krigsfolk, unntatt trop- framande makter, så nær som trop-
Magters Krigsfolk, undtagen per til hjelp mot fiendtlig overfall, par til hjelp mot fiendsleg overfall,
Hjælpetropper imod fiendtligt må trekkes inn i riket uten Stortin- må dragast inn i riket utan samtykke
Overfald, maa inddrages i Ri- gets samtykke. Rikets forsvarsmakt frå Stortinget. Forsvarsmakta til ri-
get uden Storthingets Samtyk- må heller ikke brukes utenfor rikets ket må heller ikkje brukast utanfor
ke. Ei heller maa Rigets Land- grenser uten Stortingets samtykke, grensene til riket utan samtykke frå
og Sømagt bruges udenfor Ri- med mindre det er tvingende nød- Stortinget, om det ikkje er tvingan-
gets Grænser uden Storthin- vendig for å forsvare landet. de naudsynt for å forsvare landet.
gets Samtykke, medmindre det
er tvingende nødvendigt for Alternativt: Alternativt:
Landets Forsvar. § 25 § 25
Kongen har høyeste befaling Kongen har høgste befalinga
over rikets land- og sjømakt. Denne over land- og sjømakta til riket.
makt må ikke forøkes eller formin- Denne makta må ikkje aukast eller
skes uten Stortingets samtykke. minkast utan samtykke frå Stortin-
Den må ikke overlates i fremmede get. Ho må ikkje overlatast i fram-
makters tjeneste, og ingen fremme- ande makters teneste, og ingen
de makters krigsfolk, unntatt trop- krigsfolk frå framande makter, så
per til hjelp mot fiendtlig overfall, nær som troppar til hjelp mot fi-
må trekkes inn i riket uten Stortin- endsleg overfall, må dragast inn i ri-
gets samtykke. Rikets land- og sjø- ket utan samtykke frå Stortinget.
makt må heller ikke brukes utenfor Land- og sjømakta til riket må hel-
rikets grenser uten Stortingets sam- ler ikkje brukast utanfor grensene
tykke, med mindre det er tvingende til riket utan samtykke frå Stortin-
nødvendig for å forsvare landet. get, om det ikkje er tvingande naud-
synt for å forsvare landet.
Utvalgets merknader første ledd første punktum, som også får konsekven-
Utvalget har sett det som nødvendig å sette dette ser for formuleringen av dette grunnlovsforslaget.
grunnlovsforslaget opp i to alternativer, ettersom ut- Det vises til merknadene til Grunnloven § 25.
valget foreslår to alternative formuleringer av § 25

§ 25 § 25 § 25
Regjeringen … [for øvrig er Regjeringen … Regjeringa …
alternativet identisk med alterna-
tiv 1, og teksten gjentas derfor
ikke her.]
Dokument 19 – 2011–2012 89

§ 25 § 25 § 25
Præsidenten … [for øvrig er Presidenten … Presidenten …
ikke her.]
§ 12 FØRSTE LEDD FØRSTE PUNKTUM SKAL LYDE – ALTERNATIV 1:

Kongen vælger selv et Raad af Kongen velger selv et råd av Kongen vel sjølv eit råd av
stemmeberettigede norske Borge- stemmeberettigede norske borge- røysteføre norske borgarar som
re, som senest i det Aar, Valgthin- re som har fylt 18 år eller fyller 18 har fylt 18 år eller fyller 18 år i det
get holdes, have fyldt 18 Aar. år i det år valgtinget holdes. året valtinget blir halde.
Utvalgets merknader den samme formuleringen er brukt. Det gjelder også

Om formuleringen som har fylt 18 år eller fyller de tilsvarende formuleringene i alternativene neden-
18 år vises det til merknaden til Grunnloven § 50, der for.

Regjeringen … [for øvrig er Regjeringen … Regjeringa …
ikke her.]

Præsidenten … [for øvrig er Presidenten … Presidenten …
ikke her.]
90 Dokument 19 – 2011–2012
§ 50 FØRSTE LEDD SKAL LYDE:

Stemmeberettigede ved Stor- Stemmerett ved stortingsvalg Røysterett ved stortingsval
thingsvalg ere de norske Borgere, har de norske borgere som har fylt har dei norske borgarane som har
Mænd og Kvinder, som senest i 16 år eller fyller 16 år i det år valg- fylt 16 år eller fyller 16 år i det året
det Aar, Valgthinget holdes, have tinget holdes. valtinget blir halde.
fyldt 16 Aar.
Stemmerett ved stortingsvalg Røysterett ved stortingsval
har de norske borgere, kvinner og har dei norske borgarane, kvinner
menn, som har fylt 16 år eller fyl- og menn, som har fylt 16 år eller
ler 16 år i det år valgtinget holdes. fyller 16 år i det året valtinget blir
halde.
Utvalgets merknader alternativ der «kvinner og menn» er beholdt. Det vi-

Utvalget har her tatt ut presiseringen «Mænd og ses til merknadene til Grunnloven § 50.
Kvinder» i de nye språkversjonene, men utformet et
§ 61 SKAL LYDE:
§ 61 § 61 § 61
Ingen kan vælges til Repræ- Bare den kan velges til repre- Berre den kan veljast til repre-
sentant uden at være stemmebe- sentant som har stemmerett og har sentant som har røysterett og har
rettiget og senest i det Aar, Valgt- fylt 18 år eller fyller 18 år i det år fylt 18 år eller fyller 18 år i det året
hinget holdes, have fyldt 18 Aar. valgtinget holdes. valtinget blir halde.
Utvalgets merknader 4.3 Menneskerettighetsutvalgets forslag i Doku-

Utvalget har omformulert det negative «Ingen ment 16 (2011–2012): Nye tekstversjoner
kan vælges til Repræsentant uden at være» i origina- med merknader
len og originalspråksversjonen til den positive angi- Dette punktet inneholder utvalgets forslag til nye
velsen «Bare den kan velges til representant som har tekstversjoner av de forslagene som ble fremsatt av
/ Berre den kan veljast til representant som har» i de Menneskerettighetsutvalget i Dokument 16 (2011–
nye tekstversjonene. Dette for å gjøre teksten lettere 2012). Også disse tekstene er bare tatt inn her, og
med det nye tillegget «og har fylt 18 år eller fyller 18 ikke satt opp som helhetlige forslag, slik som grunn-
år». lovstekstene.
§ 49 annet punktum skal lyde:
1903-språk Bokmål Nynorsk

Storthingets Ræpresentanter væl- Stortingets representanter velges Stortingsrepresentantane blir val-
ges gjennem frie og hemmelige gjennom frie og hemmelige valg. de gjennom frie og hemmelege
Valg. val.
Overskriften til kapittel E skal lyde:

E. Menneskerettighederne E. Menneskerettighetene E. Menneskerettane
Dokument 19 – 2011–2012 91
§ 92 skal lyde:

§ 92 § 92 § 92
digheder at respektere og sikre spektere og sikre menneskerettig- skal respektere og tryggje men-
Menneskerettighederne. hetene. neskerettane.
Utvalgets merknader heter skal / dei statlege styresmaktene skal». Det

Som nevnt i merknaden til Grunnloven § 110 har gjelder alle steder det forekommer i Menneskerettig-
utvalget forenklet «Det paaligger Statens Myndighe- hetsutvalgets forslag. Det ligger ingen meningsend-
der» til det kortere og mer direkte «statens myndig- ring i denne forenklingen.
§ 93 skal lyde:

§ 93 § 93 § 93
Ethvert Menneske har en ibo- Ethvert menneske har en ibo- Kvart menneske har ein ibu-
ende Ret til Liv. Ingen kan døm- ende rett til liv. Ingen kan dømmes ande rett til liv. Ingen kan døm-
mes til Døden. til døden. mast til døden.
Ingen maa udsættes for Tortur Ingen må utsettes for tortur el- Ingen må utsetjast for tortur
eller anden umenneskelig eller ler annen umenneskelig eller ned- eller anna umenneskeleg eller
nedværdigende Behandling eller verdigende behandling eller straff. nedverdigande behandling eller
Straf. Ingen skal holdes i slaveri el- straff.
Ingen skal holdes i Slaveri eller tvangsarbeid. Ingen skal haldast i slaveri el-
ler Tvangsarbeide. Statens myndigheter skal be- ler tvangsarbeid.
Det paaligger Statens Myn- skytte retten til liv og bekjempe Dei statlege styresmaktene
digheder at beskytte Retten til Liv tortur, slaveri, tvangsarbeid og an- skal verne retten til liv og stri mot
og bekjæmpe Tortur, Slaveri, dre former for umenneskelig eller tortur, slaveri, tvangsarbeid og an-
Tvangsarbeide og andre Former nedverdigende behandling. dre former for umenneskeleg eller
for umenneskelig eller nedværdi- nedverdigande behandling.
gende Behandling.
92 Dokument 19 – 2011–2012
§ 94 skal lyde:

§ 94 § 94 § 94
Ingen maa fængslig anholdes Ingen må fengsles eller berø- Ingen må fengslast eller bli
eller paa anden Maade berøves ves friheten på annen måte uten i fråteken fridommen på anna vis
Friheden, uden i lovbestemt lovbestemte tilfeller og på den utan i dei tilfella og på den måten
Tilfælde og paa den ved Lovene måte som lovene foreskriver. Fri- som lovene fastset. Fridomstapet
foreskrevne Maade. Frihedsberø- hetsberøvelsen må være nødven- må vere naudsynt og ikkje utgjere
velsen maa være nødvendig og dig og ikke utgjøre et uforholds- eit mishøveleg inngrep.
ikke udgjøre et uforholdsmæssigt messig inngrep. Den pågripne skal snarast råd
Indgreb. Den pågrepne skal snarest framstillast for ein domstol. And-
Anholdte skulle snarest mulig mulig fremstilles for en domstol. re som er fråtekne fridommen, kan
fremstilles for en Domstol. Andre Andre som er berøvet sin frihet, få fridomstapet prøvd for domsto-
som ere berøvede deres Frihed, kan få frihetsberøvelsen prøvet for lane utan grunnlaus dryging.
kunne faa Frihedsberøvelsen prø- domstolene uten ugrunnet opp- Dei som utan rett har arrestert
vet for Domstoler uden ugrundet hold. nokon eller halde nokon ulovleg
Ophold. De som uberettiget har arres- fengsla, står til ansvar for ved-
For ubeføiet Arrest eller ulov- tert noen eller ulovlig holdt noen kommande.
ligt Ophold staa Vedkommende fengslet, står til ansvar for ved-
den Fængslede til Ansvar. kommende.
§ 95 skal lyde:

§ 95 § 95 § 95
Enhver har Ret til at faa sin Enhver har rett til å få sin sak Alle har rett til å få saka si av-
Sag afgjort af en uafhængig og avgjort av en uavhengig og upar- gjord av ein uavhengig og upartisk
upartisk Domstol inden rimelig tisk domstol innen rimelig tid. domstol innan rimeleg tid. Rettar-
Tid. Rettergangen skal være Rettergangen skal være rettferdig gangen skal vere rettvis og offent-
retfærdig og offentlig. Retten kan og offentlig. Retten kan likevel leg. Retten kan likevel stengje
imidlertid lukke Retsmødet der- lukke rettsmøtet dersom hensynet rettsmøtet dersom omsynet til pri-
som Hensynet til Parternes Privat- til partenes privatliv eller tungt- vatlivet til partane eller tungtve-
liv eller tungtveiende almene In- veiende allmenne interesser gjør gande allmenne interesser krev
teresser gjøre det nødvendigt. det nødvendig. det.
Utvalgets merknader den til Grunnloven § 48. Det er åpenbart ikke det
I originalspråksteksten har Menneskerettighets- som er ment i bestemmelsen her. Utvalget anbefaler
utvalget brukt imidlertid, mens det i bokmålsteksten at ordet ligevel brukes i originalspråksbestemmelsen
har brukt likevel. I Grunnloven ellers brukes ordet i forslaget her.
imidlertid i betydningen ‘i mellomtiden’, se merkna-
Dokument 19 – 2011–2012 93
§ 96 nytt annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:

Enhver har Ret til at blive an- Enhver har rett til å bli ansett Alle har rett til å bli rekna som
set som uskyldig, indtil Skyld er som uskyldig inntil skyld er bevist uskuldige til skuld er prova etter
bevist efter Loven. etter loven. lova.
Ingen kan straffes mere end Ingen kan straffes mer enn én Ingen kan straffast meir enn
een Gang for samme Handling. gang for samme handling. éin gong for same handling.
Ingen kan dømmes til at afstaa Ingen kan dømmes til å avstå Ingen kan dømmast til å avstå
fast Eiendom eller samlet Formue, fast eiendom eller samlet formue, fast eigedom eller heile eiga si om
medmindre Værdierne ere benyt- med mindre verdiene er benyttet ikkje verdiane er nytta til eller er
tede til eller ere Udbytte fra en til eller er utbytte fra en straffbar utbyte frå ei strafflagd handling.
strafbar Handling. handling.
§ 98 skal lyde:

§ 98 § 98 § 98
Alle ere lige for Loven. Alle er like for loven. Alle er like for lova.
Intet Menneske maa udsættes Intet menneske må utsettes for Ikkje noko menneske må ut-
for usaglig eller uforholdsmæssig usaklig eller uforholdsmessig for- setjast for usakleg eller mishøve-
Forskelsbehandling. skjellsbehandling. leg forskjellsbehandling.
Alternativt annet ledd: Alternativt andre ledd:

Ingen må utsettes for diskri- Ingen må diskriminerast på
minering på grunnlag av kjønn, et- grunnlag av kjønn, etnisitet,
nisitet, språk, funksjonsevne, sek- språk, funksjonsevne, seksuell
suell orientering, kjønnsuttrykk, orientering, kjønnsuttrykk, religi-
religion, livssyn, politisk syn, hel- on, livssyn, politisk syn, helse, al-
se, alder eller andre lignende ve- der eller andre liknande vesentle-
sentlige forhold ved en person. ge sider av ein person.
Utvalgets merknader for forholdsmessig, se om dette i merknadene til

Utvalget har brukt mishøveleg på nynorsk for § 115 nedenfor.
uforholdsmæssig. Dette er i tråd med utvalgets vur- Alternativt annet ledd er ikke skrevet om, selv
deringer av samhøveleg som en passende erstatning om forholdet mellom «Ingen» og «en/ein person»
kunne vært bedre formulert.
§ 99 skal lyde:
§ 99 § 99 § 99
Enhver har Frihed for Tanke, Enhver har frihet for tanke, Alle har fridom for tanke,
Samvittighed, Religion og Livs- samvittighet, religion og livsan- samvit, religion og livssyn. Denne
anskuelse. Denne Frihed omfatter skuelse. Denne friheten omfatter fridommen femner om retten til å
Ret til at ændre Religion eller rett til å endre religion eller livs- skifte religion eller livssyn etter
Livssyn efter eget Valg og til at syn etter eget valg, og til å prakti- eige val, og til å praktisere religio-
praktisere sin Religion eller sit sere sin religion eller sitt livssyn nen eller livssynet åleine eller i lag
Livssyn alene eller i Fællesskab alene eller i fellesskap med andre. med andre.
med Andre.
94 Dokument 19 – 2011–2012
§ 101 skal lyde:

§ 101 § 101 § 101
Enhver har Ret til at danne, Enhver har rett til å danne, Alle har rett til å skipe, melde
slutte sig til og melde sig ud af slutte seg til og melde seg ut av seg inn i og melde seg ut av forei-
Foreninger, herunder Fagforenin- foreninger, herunder fagforenin- ningar, medrekna fagforeiningar
ger og politiske Partier. ger og politiske partier. og politiske parti.
Alle kunne mødes i fredelige Alle kan møtes i fredelige for- Alle kan møtast i fredelege
Forsamlinger og Demonstratio- samlinger og demonstrasjoner. forsamlingar og demonstrasjonar.
ner. Regjeringen har ikke rett til å Regjeringa har ikkje rett til å
Regjeringen er ikke berettiget bruke militær makt mot innbyg- nytte militær makt mot innbyggja-
til militær Magts Anvendelse mod gerne uten etter lov, med mindre rane utan etter lov, med mindre ei
Statens Medlemmer, uden efter de en forsamling forstyrrer den of- forsamling skiplar den offentlege
i Lovgivningen bestemte Former, fentlige ro og ikke øyeblikkelig roa og ikkje skilst åt så snart den
medmindre nogen Forsamling oppløses etter at de lovbestem- sivile styresmakta tre gonger har
maatte forstyrre den offentlige melser som angår opprør, tre gan- lese lovføresegnene om opprør
Rolighed og den ikke øieblikkelig ger høyt og tydelig er opplest for høgt og tydeleg for henne.
adskilles, efterat de Artikler i forsamlingen av den sivile øvrig-
Landsloven, som angaa Oprør, ere het.
den trende Gange lydelig fore-
læste af den civile Øvrighed.
§ 102 skal lyde:

§ 102 § 102 § 102
Enhver har Ret til Respekt for Enhver har rett til respekt for Alle har rett til respekt for pri-
sit Privatliv og Familieliv, sit sitt privatliv og familieliv, sitt vatlivet og familielivet sitt, for
Hjem og sin Kommunikation. hjem og sin kommunikasjon. heimen sin og kommunikasjonen
Det paaligger Statens Myn- Statens myndigheter skal sik- sin.
digheder at sikre et Værn om den re et vern om den personlige inte- Dei statlege styresmaktene
personlige Integritet og om per- gritet og om personlige opplysnin- skal sikre eit vern om den person-
sonlige Oplysninger. Systematisk ger. Systematisk innhenting, opp- lege integriteten og om personlege
Indhentning, Opbevaring og Brug bevaring og bruk av opplysninger opplysningar. Systematisk inn-
af Oplysninger om Andres per- om andres personlige forhold kan samling, lagring og bruk av opp-
sonlige Forhold kan kun finde bare finne sted i henhold til lov. lysningar om andres personlege
Sted i Henhold til Lov. tilhøve kan berre skje i samsvar
med lov.
Dokument 19 – 2011–2012 95
§ 103 skal lyde:

§ 103 § 103 § 103
Familien er en grundlæggende Familien er en grunnleggende Familien er ei grunnleggjande
Enhed i Samfundet. Enhver, som enhet i samfunnet. Enhver som eining i samfunnet. Alle som har
har opnaaet giftefærdig Alder, har har oppnådd gifteferdig alder, har nådd gifteferdig alder, har rett til å
Ret til at stifte Familie, indgaa rett til å stifte familie, inngå ekte- skipe familie, gifte seg og skilje
Ægteskab og opløse Ægteskab i skap og oppløse ekteskap i hen- seg i samsvar med nærare føreseg-
Henhold til nærmere Bestemmel- hold til nærmere bestemmelser ner gjevne i lov. Giftarmål krev fri
ser givne ved Lov. Ægteskab kan gitt ved lov. Ekteskap kan bare vilje og samtykke frå ektemakane.
kun indgaaes med Ægtefællernes inngås med ektefellenes samtykke
Samtykke og frie Vilje. og frie vilje.
Utvalgets merknader norskordboka). Det fremgår så klart av sammenhen-

Giftarmål er her brukt i den primære betydningen gen at utvalget ikke har funnet grunn til å presisere
av ordet, ‘det å gifte seg’, ikke ‘det å vere gift’ (Ny- det i teksten.
§ 104 skal lyde:

§ 104 § 104 § 104
Børn have Krav paa Respekt Barn har krav på respekt for Born har krav på respekt for
for deres Menneskeværd. De have sitt menneskeverd. De har rett til å menneskeverdet sitt. Dei har rett
Ret til at blive hørt i Spørgsmaal bli hørt i spørsmål som gjelder til å bli høyrde i spørsmål som
som gjælde dem selv, og deres dem selv, og deres mening skal til- gjeld dei sjølve, og det skal leg-
Mening skal tillægges Vægt i legges vekt i overensstemmelse gjast vekt på meininga deira i
Overensstemmelse med deres Al- med deres alder og utvikling. samsvar med alderen og utvi-
der og Udvikling. Ved avgjørelser som berører klingssteget.
Ved Afgjørelser som berøre barn, skal barnets beste være et I avgjerder som vedkjem born,
Børn, skal Barnets Bedste være et grunnleggende hensyn. skal kva som er best for barnet,
grundlæggende Hensyn. Barn har rett til vern om sin vere eit grunnleggjande omsyn.
Børn have Ret til Værn om de- personlige integritet. Statens myn- Born har rett til vern om den
res personlige Integritet. Det paa- digheter skal legge forholdene til personlege integriteten sin. Dei
ligger Statens Myndigheder at rette for barnets utvikling, her- statlege styresmaktene skal leggje
lægge Forholdene til Rette for under sikre at barnet får den nød- til rette for utviklinga til barnet og
Barnets Udvikling, herunder at vendige økonomiske, sosiale og mellom anna sjå til at det får den
sikre at Barnet faar den nødvendi- helsemessige trygghet, fortrinns- økonomiske, sosiale og helsemes-
ge økonomiske, sociale og vis i egen familie. sige tryggleiken som det treng,
sundhedsmæssige Tryghed, for- helst i sin eigen familie.
trinsvis i egen Familie.
96 Dokument 19 – 2011–2012
§ 106 skal lyde:

§ 106 § 106 § 106
Enhver, som opholder sig lov- Enhver som oppholder seg Alle som oppheld seg lovleg i
lig i Riget, kan frit bevæge sig in- lovlig i riket, kan fritt bevege seg riket, kan fritt ferdast innanfor
denfor Rigets Grænser og vælge innenfor rikets grenser og velge grensene og velje bustad der.
sit Bosted der. sitt bosted der. Ingen kan nektast å forlate ri-
Ingen kan negtes at forlade Ri- Ingen kan nektes å forlate riket om det ikkje trengst av omsyn
get, medmindre det er nødvendigt ket med mindre det er nødvendig til effektiv rettsforfølging eller
af Hensyn til en effektiv Retsfor- av hensyn til en effektiv rettsfor- fordi dei skal gjere verneplikt.
følgelse eller for Aftjening af følgelse eller for avtjening av ver- Norske statsborgarar kan ikkje
Værnepligt. Norske Statsborgere neplikt. Norske statsborgere kan nektast tilgjenge til riket.
kunne ikke negtes Adgang til Ri- ikke nektes adgang til riket.
get.
§ 107 skal lyde:

§ 107 § 107 § 107
digheder at respektere den Enkel- spektere den enkeltes kulturelle skal respektere den kulturelle
tes kulturelle Identitet og lægge identitet og legge forholdene til identiteten til kvar einskild og leg-
Forholdene til Rette for at den En- rette for at den enkelte kan delta i gje til rette for at alle kan delta i
kelte kan deltage i Kulturaktivite- kulturaktiviteter og oppleve et kulturaktivitetar og oppleve eit
ter og opleve et Mangfold af Kul- mangfold av kulturuttrykk. mangfald av kulturuttrykk.
turudtryk. Vitenskapens og kunstens fri- Den vitskaplege og kunstnar-
Videnskabens og Kunstens het skal respekteres. lege fridommen skal respekterast.
Frihed skal respekteres.
§ 108 skal lyde:

§ 108 § 108 § 108
digheder at lægge Forholdene til ge forholdene til rette for at same- skal leggje til rette for at samane,
Rette for at Samerne, som Urfolk, ne, som urfolk, kan sikre og utvi- som urfolk, kan tryggje og utvikle
kunne sikre og udvikle deres kle sitt språk, sin kultur og sitt samisk språk, kultur og samfunns-
Sprog, Kultur og Samfundsliv. samfunnsliv. liv.
Alternativt: Alternativt: Alternativt:

§ 108 § 108 § 108
digheder at lægge Forholdene til ge forholdene til rette for at det sa- skal leggje til rette for at det sa-
Rette for at det samiske Folk kan miske folk kan sikre og utvikle sitt miske folket kan tryggje og utvi-
sikre og udvikle sit Sprog, sin språk, sin kultur og sitt samfunns- kle samisk språk, kultur og sam-
Kultur og sit Samfundsliv. liv. funnsliv.
Dokument 19 – 2011–2012 97
§ 109 skal lyde:

§ 109 § 109 § 109
Enhver har Ret til Uddannel- Enhver har rett til utdannelse. Alle har rett til utdanning.
se. Børn have Pligt til at modtage Barn har plikt til å motta grunn- Born har plikt til å ta imot grunn-
grundlæggende Oplæring. Oplæ- leggende opplæring. Opplæringen leggjande opplæring. Opplæringa
ringen skal ivaretage den Enkeltes skal ivareta den enkeltes evner og skal utvikle evnene til kvart barn,
Evner og Behov og fremme Res- behov og fremme respekt for de- ta omsyn til dei behova det har, og
pekt for Demokratiet, Retsstaten mokratiet, rettsstaten og mennes- fremje respekt for demokratiet,
og Menneskerettighederne. kerettighetene. rettsstaten og menneskerettane.
Det paaligger Statens Myn- Statens myndigheter skal sik- Dei statlege styresmaktene
digheder at sikre Adgang til videre adgang til videregående opplæ- skal sikre tilgjenge til vidaregåan-
regaaende Oplæring og lige Mu- ring og like muligheter til høyere de opplæring og likt høve til høga-
ligheder til høiere Uddannelse på utdannelse på grunnlag av kvalifi- re utdanning på grunnlag av kvali-
Grundlag af Kvalifikationer. kasjoner. fikasjonar.
Utvalgets merknader valget har valgt for den nynorske målversjonen, sva-
På nynorsk har utvalget valgt å skrive «utvikle rer altså godt til hensikten med bestemmelsen. Det er
evnene» for «ivareta evnene». Etter utvalgets mening neppe nødvendig å presisere at utvikling forutsetter
er ordet ivareta uheldig i kombinasjon med «den en- ivaretakelse.
keltes evner», da det kan gi inntrykk av at opplærin- I den nynorske versjonen er det også presisert at
gen bare skal ta vare på og ikke utvikle evnene til det er «evnene til kvart barn» og barns behov det er
barna. På nynorsk blir dette inntrykket særlig sterkt tale om. Dette er i tråd med Menneskerettighetsutval-
om man velger å oversette ivareta direkte til ta vare gets forutsetninger, jf. Dokument 16 (2011–2012) s.
på, som har en snevrere betydning på nynorsk. I Do- 225:
kument 16 (2011–2012) s. 225 heter det dessuten at
ordet ivareta ble valgt fordi man fant det «litt tungt «I hovedtrekk skal opplæringen bidra til å ivareta
språklig å skulle presisere at barnets evner også skal barnets behov, samtidig som opplæringen skal utvi-
kle barnets evner.»
utvikles gjennom opplæringen». Formuleringen ut-
§ 110 første ledd skal lyde:

digheder at lægge Forholdene til ge forholdene til rette for at et- skal leggje til rette for at kvart ar-
Rette for at ethvert arbeidsdygtigt hvert arbeidsdyktig menneske kan beidsført menneske kan leve av
Menneske kan skaffe sig Udkom- tjene til livets opphold ved arbeid arbeidet sitt eller næringsverk-
me ved Arbeide eller Næring. eller næring. Den som ikke selv semda si. Den som ikkje sjølv kan
Den, som ikke selv kan sørge for kan sørge for sitt livsopphold, har forsyte seg, har rett til stønad frå
sit Livsophold, har Ret til Støtte rett til støtte fra det offentlige. det offentlege.
fra det Offentlige.
98 Dokument 19 – 2011–2012
§ 111 skal lyde:

§ 111 § 111 § 111
digheder at respektere og sikre spektere og sikre retten til en til- skal respektere og tryggje retten til
Retten til en tilfredsstillende Le- fredsstillende levestandard. ein tilfredsstillande levestandard.
vestandard. Likeledes skal statens myn- Like eins skal dei statlege sty-
Ligeledes paaligger det Sta- digheter fremme befolkningens resmaktene fremje folkehelsa og
tens Myndigheder at fremme Be- helse og sikre retten til nødvendig tryggje retten til naudsynt helse-
folkningens Helbred og sikre Ret- helsehjelp. hjelp.
ten til nødvendig Helbredshjelp.
§ 112 skal lyde:

§ 112 § 112 § 112
Enhver har Ret til et Milieu Enhver har rett til et miljø som Alle har rett til eit helsesamt
som sikrer Sundhed og til en Na- sikrer helsen, og til en natur der miljø og ein natur der produk-
tur hvis Produktionsævne og produksjonsevne og mangfold be- sjonsevna og mangfaldet blir
Mangfold bevares. Naturens Res- vares. Naturens ressurser skal dis- haldne ved lag. Naturressursane
sourcer skulle disponeres ud fra poneres ut fra en langsiktig og all- skal disponerast ut frå ein langsik-
en langsigtig og alsidig Betragt- sidig betraktning som ivaretar tig og allsidig synsmåte som tryg-
ning, der ivaretager denne Ret denne rett også for etterslekten. gjer denne retten òg for komman-
ogsaa for Efterslægten. Borgerne har rett til kunnskap de slekter.
For at ivaretage deres Ret i om naturmiljøets tilstand og om Borgarane har rett til kunn-
Henhold til foregaaende Led, ere virkningene av planlagte og iverk- skap om korleis det står til med
Borgerne berettigede til satte inngrep i naturen, slik at de naturmiljøet, og om verknadene
Kundskab om Naturmilieuets Til- kan ivareta den rett de har etter av planlagde og iverksette inngrep
stand og om Virkningerne af plan- foregående ledd. i naturen, slik at dei kan tryggje
lagte og iværksatte Indgreb i Na- Statens myndigheter skal den retten dei har etter førre led-
turen. iverksette tiltak som gjennomfø- det.
Det paaligger Statens Myn- rer disse grunnsetninger. Dei statlege styresmaktene
digheder at træffe Foranstaltnin- skal setje i verk tiltak som gjen-
ger der gjennemføre disse Grund- nomfører desse grunnsetningane.
sætninger.
§ 113 skal lyde:

§ 113 § 113 § 113
Myndighedernes Indgrep Myndighetenes inngrep over- Styresmaktene må ha grunn-
overfor den Enkelte maa have for den enkelte må ha grunnlag i lag i lov for å gripe inn overfor
Grundlag i Lov. lov. einskildmennesket.
Dokument 19 – 2011–2012 99
§ 114 skal lyde:

§ 114 § 114 § 114
I Sager som reises for Dom- I saker som reises for domsto- I saker som blir reiste for
stolerne, have Domstolerne Ret lene, har domstolene rett og plikt domstolane, har domstolane rett
og Pligt til at prøve hvorvidt Love til å prøve om lover og andre be- og plikt til å prøve om lover og an-
og andre Beslutninger trufne af slutninger truffet av statens myn- dre avgjerder tekne av dei statlege
Statens Myndigheder stride mod digheter strider mot Grunnloven. styresmaktene strir mot Grunnlo-
Grundloven. va.
§ 115 skal lyde:

§ 115 § 115 § 115
Enhver Begrænsning i Ret- Enhver begrensning i rettighe- All avgrensing av rettar som
tigheder, som ere anerkjendte i ter som er anerkjent i denne er stadfeste i denne grunnlova, må
denne Grundlov, maa være fast- grunnlov, må være fastsatt ved lov vere fastsett i lov og respektere
satte ved Lov og respektere Kjer- og respektere kjernen i rettighete- kjernen i rettane. Avgrensinga må
nen i Rettighederne. Begrænsnin- ne. Begrensningen må være for- vere samhøveleg og naudsynt for
gen må være forholdsmæssig og holdsmessig og nødvendig for å å tryggje allmenne interesser eller
nødvendig for at ivaretage almene ivareta allmenne interesser eller andres menneskerettar.
Interesser eller Andres Menneske- andres menneskerettigheter. Det må ikkje i noko tilfelle
rettigheder. Det kan ikke i noe tilfelle gjø- gjerast slike avgrensingar i §§ 93,
Det kan i intet Tilfælde gjøres res slike begrensninger i §§ 93, 94, 95, 96, 99 fyrste punktum og
slige Begrænsninger i §§ 93, 94, 94, 95, 96, 99 første punktum og § 105. Tilsvarande gjeld for § 97 i
95, 96, 99 første Punktum og § 105. Tilsvarende gjelder for spørsmål om straff.
§ 105. Tilsvarende gjælder for § 97 ved spørsmål om straff.
§ 97 ved Spørgsmaal om Straf.
Utvalgets merknader veining. Det er også slik begrepet er ment i forslaget

I denne paragrafen brukes formuleringen «rettig- til ny § 115, se Dokument 16 (2011–2012) s. 73–74.
heter som er anerkjent i denne grunnlov». Det at en På nynorsk har man tradisjonelt ikke hatt ett fast ut-
rettighet er anerkjent i et regelverk, behøver ikke å trykk for den typen avveining forholdsmessig viser
bety at den er fastsatt der. Formuleringen gir opphav til. Begrepet uttrykkes dessuten gjerne med flere ord
til tvil om hvorvidt det faktisk er slik at bestemmel- i form av en eksplisitt relasjon, som «x er/står i sam-
sen gjelder alle rettigheter som Grunnloven aner- høve med y», jf. Juridisk og administrativ ordliste s.
kjenner. Det kan jo for eksempel dreie seg om andre 53. Med disse uttrykkene må man spesifisere hva
menneskerettigheter enn dem som eventuelt fastset- som skal sammenlignes med hva. Ofte er dette den
tes i Grunnloven (jf. at myndighetene etter forslaget klareste og beste uttrykksmåten, men fordi forholds-
til § 92 generelt skal «respektere og sikre menneske- messig i forslaget til ny § 115 representerer et frittstå-
rettighetene»). Valg av denne formuleringen er ikke ende vilkår med innarbeidet betydning, anser utval-
særskilt kommentert i Dokument 16 (2011–2012). get en omskrivning med flere ord på nynorsk som
Den er heller ikke brukt i § 116, der det mer direkte uhensiktsmessig.
heter «Rettighetene i denne grunnlov …». Det trengs altså et adjektiv som kan etableres i en
Utvalget ønsker bare å påpeke denne språklige betydning som svarer fullt ut til forholdsmessig.
forskjellen mellom § 115 og § 116, og den uklare Selve adjektivet finnes, samhøveleg, men det er of-
rekkevidden av formuleringen i § 115, men har ikke test brukt annerledes enn forholdsmessig. I juridisk
sett det som innenfor sitt mandat å endre på dette. terminologi finner man samhøveleg brukt i betydnin-
I nynorskversjonen er «samhøveleg» brukt for gen ‘i (godt) samsvar med’, se kjøpslovvalgsloven
«forholdsmæssig/forholdsmessig». I juridisk termi- § 6 («er samhøveleg med ålmennskipnaden (l’ordre
nologi, og særlig på menneskerettighetenes område, public)») og bilansvarslova § 12 tredje ledd andre
er forholdsmessig og forholdsmessighet innarbeidede punktum («samhøveleg med reglane i trygdeavtale-
begreper som refererer til en bestemt type rettslig av- lova»). På den annen side er substantivparet samhøve
100 Dokument 19 – 2011–2012
og mishøve allerede innarbeidede begreper på ny- å bruke samhøveleg som et generelt uttrykk for det at
norsk for henholdsvis forholdsmessighet og ufor- noe (i denne sammenhengen: inngrep i menneskeret-
holdsmessighet. Utvalget har også valgt mishøveleg tighetene) må være i samhøve. Utvalget legger dess-
for uforholdsmessig i nynorskversjonen av Grunnlo- uten vekt på at Høyesterett i Rt. 2007 s. 687 A bruker
ven § 94 og i forslaget til ny § 98 i Dokument 16 «samhøveleg» i denne betydningen. I avsnitt 38 heter
(2011–2012). Videre brukes samhøveprinsippet på det:
nynorsk for forholdsmessighetsprinsippet, se Juri-
disk og administrativ ordliste s. 53. Det ligger da nær «Ikkje under noko omstende vil eit høgt oppreis-
ingsbeløp vere samhøveleg med skaden.»
§ 116 skal lyde:

§ 116 § 116 § 116
Rettighederne i denne Grund- Rettighetene i denne grunnlov Rettane i denne grunnlova kan
lov kunne ikke fraviges, medmin- kan ikke fravikes med mindre det ikkje fråvikast så sant det ikkje
dre der træffes Beslutning om treffes beslutning om midlertidige blir teke avgjerd om mellombels
midlertidige Undtagelser naar en unntak når en bekjentgjort krigs- unntak når ein kunngjord krigs-
bekjendtgjort Krigs- eller Krisetil- eller krisetilstand gjør det åpen- eller krisetilstand gjer det klårt
stand gjør det aabenbart nødven- bart nødvendig for å sikre demo- naudsynt for å tryggje demokrati-
digt for at sikre Demokratiet, kratiet, rettsstaten eller rikets ek- et, rettsstaten eller eksistensen til
Retsstaten eller Rigets Existens. sistens. riket.
Der kan i intet Tilfælde træf- Det kan ikke i noe tilfelle tref- Ikkje i noko tilfelle kan det ta-
fes Beslutning om at fravige fes beslutning om å fravike §§ 93, kast avgjerd om å fråvike §§ 93,
§§ 93, 96 og 99 første Punktum. 96 og 99 første punktum. Tilsva- 96 og 99 fyrste punktum. Tilsva-
Tilsvarende gjælder for § 97 ved rende gjelder for § 97 ved spørs- rande gjeld for § 97 i spørsmål om
Spørgsmaal om Straf. mål om straff. straff.
5. Utvalgets forslag §1
På bakgrunn av utvalgets merknader ovenfor vil Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig
utvalget fremsette ett samlet forslag som inneholder og uavhendelig rike. Regjeringsformen er innskren-
én formulering av Grunnloven på tidsmessig bokmål ket og arvelig monarkisk.
og én formulering av Grunnloven på tidsmessig ny-
norsk. Utvalget har formulert forslaget på samme §2
måte som et formelt grunnlovsendringsforslag. Al- Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanis-
ternativer til enkelte bestemmelser er utformet som tiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet,
alternative endringsforslag og tatt inn til slutt. rettsstaten og menneskerettighetene.
Utvalget fremmer følgende B. Om den utøvende makt, om kongen og den

kongelige familie og om religionen
forslag:
§3
Norges Riges Grundlov skal på bokmål lyde: Den utøvende makt er hos kongen, eller hos
dronningen hvis hun har ervervet kronen etter regle-
Kongeriket Norges grunnlov, gitt i riksforsamlin- ne i § 6, § 7 eller § 48 i denne grunnlov. Når den ut-
gen på Eidsvoll den 17. mai 1814, slik den lyder øvende makt således er hos dronningen, har hun alle
etter senere endringer, senest grunnlovsvedtak de rettigheter og plikter som etter denne grunnlov og
[dato]. landets lover innehas av kongen.
Kongeriket Norges grunnlov §4

Kongen skal alltid bekjenne seg til den evange-
A. Om statsformen lisk-lutherske religion.
Dokument 19 – 2011–2012 101
§5 Kongen må ikke motta noen annen krone eller re-

Kongens person er hellig; han kan ikke lastes el- gjering uten Stortingets samtykke, og til det kreves to
ler anklages. Ansvaret ligger på hans råd. tredjedeler av stemmene.
§6 § 12
Arvefølgen er lineal. Bare barn av dronning eller Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede
konge, eller av en som selv har arverett, kan arve, og norske borgere. Dette råd skal bestå av en statsminis-
barnet må være født i lovlig ekteskap. Den nærmere ter og minst syv andre medlemmer.
linje går foran den fjernere og den eldre i linjen foran Kongen fordeler gjøremålene blant statsrådets
den yngre. medlemmer slik han finner det tjenlig. Til å ta sete i
Også den ufødte har arverett, og barnet inntar sin statsrådet ved siden av de faste medlemmer kan kon-
plass i arvefølgen så snart det kommer til verden. gen i særlige tilfeller tilkalle andre norske borgere,
men ingen medlemmer av Stortinget.
Arverett har likevel bare de som er født i rett ned-
stigende linje fra foreldrene til den sist regjerende Ektefeller, foreldre og barn eller to søsken må
dronning eller konge. ikke på samme tid ha sete i statsrådet.
Når en prinsesse eller prins med arverett til Nor- § 13
ges krone blir født, skal hennes eller hans navn og
fødselstidspunkt gjøres kjent for Stortinget og føres Under kongens reiser i riket kan han overlate sty-
inn i dets protokoll. ringen av riket til statsrådet. Dette skal føre regjerin-
For dem som er født før 1971, gjelder likevel § 6 gen i kongens navn og på hans vegne. Det skal ubry-
slik den ble vedtatt den 18. november 1905. For dem telig etterleve så vel bestemmelsene i denne grunnlov
som er født før 1990, gjelder likevel at mann går for- som de særskilte instrukser som kongen gir i over-
an kvinne. ensstemmelse med dem.
Sakene avgjøres ved stemmegivning. Ved stem-
§7 melikhet har statsministeren eller, i dennes fravær,
den første av de tilstedeværende statsråder to stem-
Finnes det ingen prinsesse eller prins med arve- mer.
rett, kan kongen foreslå sin etterfølger for Stortinget,
Statsrådet skal gi innberetning til kongen om de
som kan bestemme valget hvis kongens forslag ikke
saker som avgjøres på denne måte.
får tilslutning.
§ 14
§8
Kongen kan utnevne statssekretærer til å bistå
Kongens myndighetsalder fastsettes ved lov. statsrådets medlemmer i utførelsen av deres gjøremål
Så snart kongen har oppnådd den lovbestemte al- utenfor statsrådet. Den enkelte statssekretær handler
der, erklærer han offentlig at han er myndig. på vegne av det medlem av statsrådet som hun eller
han er knyttet til, i den utstrekning dette medlem be-
§9 stemmer.
Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen,
avlegger han følgende ed for Stortinget: «Jeg lover § 15
og sverger at jeg vil regjere Kongeriket Norge i over- Ethvert medlem av statsrådet har plikt til å levere
ensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant avskjedssøknad etter at Stortinget har fattet vedtak
hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!» om mistillit til vedkommende statsråd alene eller til
Er det ikke samlet noe storting på den tiden, ned- hele statsrådet.
legges eden skriftlig i statsrådet og gjentas høytidelig Kongen skal innvilge en slik avskjedssøknad.
av kongen på første storting. Når Stortinget har fattet vedtak om mistillit, kan
statsrådet bare utføre de gjøremål som er nødvendige
§ 10 for en forsvarlig embetsførsel.
(Opphevet ved grunnlovsbestemmelse 14. mars
1908.) § 16
Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse.
§ 11 Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, for-
Kongen skal bo i riket og kan ikke uten Stortin- blir Norges folkekirke og understøttes som sådan av
gets samtykke oppholde seg utenfor riket lenger enn staten. Nærmere bestemmelser om dens ordning fast-
seks måneder om gangen uten at han personlig taper settes ved lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal un-
retten til kronen. derstøttes på lik linje.
102 Dokument 19 – 2011–2012
§ 17 § 23
Kongen kan gi og oppheve provisoriske lover Kongen kan dele ut ordener til hvem han vil, til
som angår handel, toll, næringsveier og offentlig for- belønning for utmerkede fortjenester, som må kunn-
valtning og regulering. De må ikke stride mot konsti- gjøres offentlig. Kongen kan ikke tildele annen rang
tusjonen eller de lover Stortinget har gitt. De gjelder eller tittel enn den et embete medfører. Ordenen fritar
til neste storting. ingen for statsborgernes felles plikter og byrder, og
gir heller ikke fortrinnsrett til statlige embeter. Em-
§ 18 betsmenn som avskjediges i nåde, beholder den tittel
Kongen lar i alminnelighet innkreve de skatter og og rang de hadde i embetet. Dette gjelder ikke stats-
avgifter som Stortinget pålegger. rådets medlemmer eller statssekretærene.
Ingen må heretter få arvelige særrettigheter, per-
§ 19 sonlige eller blandede.
Kongen påser at statens eiendommer og regaler
anvendes og bestyres slik Stortinget har bestemt, og § 24
på den måte som er nyttigst for samfunnet. Kongen velger og avskjediger etter eget skjønn
sin hoffstat og sine hoffbetjenter.
§ 20
Kongen har i statsrådet rett til å benåde forbrytere § 25
etter at dom er falt. Forbryteren kan velge å motta Kongen har høyeste befaling over rikets for-
kongens nåde eller underkaste seg den idømte straff. svarsmakt. Denne makt må ikke forøkes eller for-
I de saker som Stortinget anlegger for Riksretten, minskes uten Stortingets samtykke. Den må ikke
kan ingen annen benådning gis enn fritagelse for overlates i fremmede makters tjeneste, og ingen
idømt dødsstraff, med mindre Stortinget har gitt sam- fremmede makters krigsfolk, unntatt tropper til hjelp
tykke til noe annet. mot fiendtlig overfall, må trekkes inn i riket uten
Stortingets samtykke.
§ 21 Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan
Kongen velger og utnevner alle sivile og militære regnes som linjetropper, må aldri brukes utenfor ri-
embetsmenn etter å ha hørt statsrådet. Før innsettel- kets grenser uten Stortingets samtykke.
sen skal de sverge eller, hvis de ved lov er fritatt for
edsavleggelse, høytidelig love lydighet og troskap til § 26
konstitusjonen og kongen. De embetsmenn som ikke Kongen har rett til å sammenkalle tropper, be-
er norske borgere, kan ved lov fritas for denne plikt. gynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå
De kongelige prinsesser og prinser kan ikke ha sivile og oppheve folkerettslige avtaler og sende og motta
embeter. sendemenn.
Traktater om særlig viktige saker blir først bin-
§ 22
dende når Stortinget har gitt samtykke til det. Det
Statsministeren, statsrådets øvrige medlemmer samme gjelder alle traktater som etter konstitusjonen
og statssekretærene kan uten dom avskjediges av ikke kan iverksettes uten en ny lov eller et nytt stor-
kongen etter at han har hørt statsrådets mening om tingsvedtak.
det. Det samme gjelder for de embetsmenn som er
ansatt ved statsrådets kontorer eller i utenrikstjenes- § 27
ten, sivile overøvrighetspersoner, sjefer for regimen-
ter og andre militære korps, kommandanter på fest- Alle statsrådets medlemmer skal møte i statsrå-
ninger og høystbefalende på krigsskip. Hvorvidt de det når de ikke har lovlig forfall. Ingen beslutning må
embetsmenn som avskjediges på denne måte, skal få tas i statsrådet når ikke over halvparten av medlem-
pensjon, avgjøres av det neste storting. I mellomtiden mene er til stede.
får de to tredjedeler av sin tidligere lønn.
Andre embetsmenn kan bare suspenderes av § 28
kongen og skal da straks stevnes for domstolene. De Tilrådinger om embetsutnevnelser og andre vik-
kan ikke avsettes uten etter dom eller forflyttes mot tige saker skal foredras i statsrådet av det medlem
sin vilje. hvis fagområde de tilhører. Hun eller han skal ekspe-
Alle embetsmenn kan avskjediges uten dom når dere sakene i overensstemmelse med statsrådets be-
de har nådd en aldersgrense fastsatt ved lov. Det kan slutning. Egentlige militære kommandosaker kan li-
bestemmes ved lov at visse embetsmenn, men ikke kevel unntas fra behandling i statsråd i den utstrek-
dommere, kan utnevnes på åremål. ning kongen bestemmer.
Dokument 19 – 2011–2012 103
§ 29 § 36
Hindrer lovlig forfall en statsråd fra å møte og En prinsesse eller prins med arverett til Norges
foredra de saker som tilhører hennes eller hans fag- krone må ikke gifte seg uten kongens tillatelse. Hun
område, skal disse saker foredras av en annen stats- eller han må heller ikke motta noen annen krone eller
råd, som kongen konstituerer til det. regjering uten kongens og Stortingets samtykke.
Hindrer lovlig forfall så mange fra å møte at ikke Stortingets samtykke krever to tredjedeler av stem-
flere enn halvparten av det bestemte antall medlemmene.
mer er til stede, skal så mange andre personer som Handler hun eller han i strid med dette, taper ved-
nødvendig konstitueres til å ta sete i statsrådet. kommende retten til Norges trone for seg selv så vel
som for sine etterkommere.
§ 30
§ 37
I statsrådet føres det protokoll over alle de saker
som behandles der. De diplomatiske saker som stats- De kongelige prinsesser og prinser skal for sine
rådet beslutter å hemmeligholde, føres inn i en egen personer ikke svare for andre enn kongen eller den
protokoll. Det samme gjelder de militære komman- han setter til dommer over dem.
dosaker som statsrådet beslutter å hemmeligholde.
Enhver som har sete i statsrådet, har plikt til å si § 38
sin mening med frimodighet. Kongen har plikt til å (Opphevet ved beslutning 18. november 1905.)
høre den, men kan fatte beslutning etter eget omdøm-
me. § 39
Mener noe medlem av statsrådet at kongens be- Hvis kongen dør og tronfølgeren ennå er umyn-
slutning strider mot statsformen eller landets lover, dig, skal statsrådet straks innkalle Stortinget.
har hun eller han plikt til å gjøre kraftige motforestil-
linger og tilføye sin mening i protokollen. Den som § 40
ikke har protestert på denne måte, anses for å ha vært
enig med kongen og er ansvarlig for det, slik som det Inntil Stortinget er samlet og har innrettet regje-
siden blir bestemt, og kan av Stortinget settes under ringen for den tid kongen er mindreårig, skal statsrå-
tiltale for Riksretten. det stå for styringen av riket, i overensstemmelse
med Grunnloven.
§ 31
§ 41
Alle beslutninger kongen utferdiger, må kontra-
signeres for å bli gyldige. I militære kommandosaker Er kongen fraværende fra riket uten å være i felt,
kontrasigneres beslutningene av den som har fore- eller er han så syk at han ikke kan ivareta regjeringen,
dratt sakene, men ellers av statsministeren eller, om skal den nærmeste arving til tronen stå for regjerin-
statsministeren ikke har vært til stede, av det første av gen som kongemaktens midlertidige utøver, så fremt
statsrådets tilstedeværende medlemmer. hun eller han har nådd kongens myndighetsalder. I
motsatt fall er det statsrådet som står for styringen av
§ 32 riket.
De beslutninger regjeringen tar når kongen ikke § 42
er til stede, utferdiges i kongens navn og undertegnes
(Opphevet ved beslutning 18. november 1905.)
av statsrådet.
§ 43
§ 33
Stortinget skal velge formyndere til å stå for re-
(Opphevet ved grunnlovsbestemmelse 12. august / gjeringen for den umyndige kongen.
24. oktober 1908.)
§ 44
§ 34
Den prinsesse eller prins som står for regjeringen
Kongen gir bestemmelser om titler for dem som i de tilfeller som er nevnt i § 41, skal skriftlig avlegge
har arverett til kronen. følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger at
jeg vil stå for regjeringen i overensstemmelse med
§ 35 konstitusjonen og lovene, så sant hjelpe meg Gud
Så snart tronarvingen har fylt 18 år, har hun eller den allmektige og allvitende!»
han rett til å ta sete i statsrådet, men uten stemme el- Holdes det ikke storting på denne tid, nedlegges
ler ansvar. eden i statsrådet og oversendes siden neste storting.
104 Dokument 19 – 2011–2012
Den prinsesse eller prins som har avlagt eden, § 53

gjentar den ikke senere. Stemmeretten tapes ved domfellelse for straffba-
re handlinger i overensstemmelse med det som be-
§ 45 stemmes om dette i lov, ved å gå i fremmed makts
De som midlertidig har stått for statsstyringen et- tjeneste uten regjeringens samtykke.
ter §§ 40, 41, 43 eller 48, skal så snart den er over, av-
legge regnskap for den til kongen og Stortinget. § 54
Valgtingene holdes hvert fjerde år. De skal være
§ 46 avsluttet innen utgangen av september måned.
Hvis ikke statsrådet straks sammenkaller Stortin-
get i overensstemmelse med § 39, har Høyesterett så § 55
snart det er gått fire uker, en ubetinget plikt til å sørge Valgtingene bestyres på den måte som fastsettes
for denne sammenkallelse. ved lov. Valgstyret avgjør tvister om stemmerett.
Avgjørelsen kan klages inn for Stortinget.
§ 47
§ 56
Stortinget fastsetter hvordan den umyndige kon-
ges oppdragelse skal bestyres hvis begge foreldrene (Opphevet ved grunnlovsbestemmelse 23. mars
er døde og ingen av dem har etterlatt noen skriftlig 1972.)
bestemmelse om det.
§ 57
§ 48 Det skal velges 169 stortingsrepresentanter.
Riket inndeles i 19 valgdistrikter.
Er kongestammen utdødd og ingen tronfølger ut-
150 av stortingsrepresentantene skal velges som
kåret, skal en ny dronning eller konge velges av Stor-
distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepre-
tinget. I mellomtiden gjelder § 40 for den utøvende
sentanter.
makt.
Hvert valgdistrikt skal ha 1 utjevningsmandat.
Det antall stortingsrepresentanter som skal vel-
C. Om borgerretten og den lovgivende makt
ges fra hvert valgdistrikt, beregnes på grunnlag av
forholdet mellom distriktets antall innbyggere samt
§ 49
areal, og hele rikets antall innbyggere samt areal. I
Folket utøver den lovgivende makt ved Stortin- denne beregning gir hver innbygger 1 poeng og hver
get. kvadratkilometer 1,8 poeng. Beregningen skal fore-
tas hvert åttende år.
§ 50 Nærmere bestemmelser om rikets inndeling i
Stemmerett ved stortingsvalg har de norske bor- valgdistrikter og stortingsmandatenes fordeling på
gere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det år valg- valgdistriktene fastsettes ved lov.
tinget holdes.
§ 58
I hvilken utstrekning norske borgere som på
valgdagen er bosatt utenfor riket, men oppfyller be- Valgtingene holdes særskilt for hver kommune.
tingelsene foran, skal ha stemmerett, fastsettes ved På valgtingene stemmes det direkte på stortingsrep-
lov. resentanter med vararepresentanter for hele valgdis-
Regler om stemmerett for ellers stemmeberetti- triktet.
gede personer som på valgdagen åpenbart lider av al-
vorlig psykisk svekkelse eller nedsatt bevissthet, kan § 59
fastsettes ved lov. Valget av distriktsrepresentanter foregår som
forholdstallsvalg, og mandatene fordeles mellom
§ 51 partiene etter reglene nedenfor.
Stemmetallet for hvert parti i de enkelte valgdist-
Regler om manntallsføring og om innføring av rikter skal deles med 1,4; 3; 5; 7 og så videre. Det før-
de stemmeberettigede i manntallet fastsettes ved lov. ste mandat tilfaller det parti som får den største kvo-
tient, det neste mandat tilfaller det parti som får den
§ 52 nest største kvotient, og så videre inntil alle mandater
(Opphevet ved grunnlovsbestemmelse 26. oktober er fordelt.
1954.) Listeforbund er ikke tillatt.
Dokument 19 – 2011–2012 105
Med sikte på å oppnå størst mulig overensstem- b) har møtt som representant på alle storting etter
melse mellom stemmetall og representasjon fordeles forrige valg,
utjevningsmandatene mellom de partier som er med d) er medlem av et politisk parti og valgt på en
i utjevningen, på grunnlag av forholdet mellom deres valgliste som ikke utgår fra dette parti.
stemmetall i hele riket. Hvor mange stortingsmanda- Frist og fremgangsmåte for å gjøre retten til å
ter hvert parti i alt skal ha, finnes ved å anvende reg- nekte valg gjeldende fastsettes ved lov.
lene om fordeling av distriktsmandater tilsvarende Det skal likeledes bestemmes ved lov når og
for hele riket for de partier som deltar i utjevningen. hvordan en som er valgt til representant for to eller
Deretter får hvert parti tildelt så mange utjevnings- flere valgdistrikter, skal avgi erklæring om hvilket
mandater at de til sammen med de allerede tildelte valg hun eller han vil motta.
distriktsmandater utgjør et så stort antall stortings-
mandater som partiet i alt skal ha. Har et parti allere- § 64
de ved fordelingen av distriktsmandatene fått et stør- De valgte representanter blir tildelt fullmakter.
re antall mandater enn det skulle hatt etter angivelsen Stortinget avgjør om fullmaktene er lovlige.
ovenfor, skal utjevningsmandatene fordeles bare
mellom de andre partier, således at det ses bort fra det § 65
stemmetall og de distriktsmandater som det først- Alle representanter og innkalte vararepresentan-
nevnte parti har oppnådd. ter mottar av statskassen lovbestemt godtgjørelse for
Intet parti kan tildeles utjevningsmandat med omkostninger til reiser til og fra Stortinget og fra
mindre det har fått minst 4 prosent av det samlede Stortinget til sitt hjem og tilbake igjen under ferier på
stemmetall for hele riket. minst 14 dager.
Nærmere bestemmelser om hvordan partienes ut- Dessuten mottar de lovbestemt godtgjørelse for
jevningsmandater skal fordeles på valgdistriktene, deltagelse i Stortinget.
fastsettes ved lov.
§ 66
§ 60 På sin reise til og fra Stortinget samt under sitt
Hvorvidt og hvordan de stemmeberettigede kan opphold der er representantene fritatt fra pågripelse,
avgi sine stemmer uten å møte personlig på valgtin- med mindre de gripes i offentlige forbrytelser. For
gene, bestemmes ved lov. meninger ytret i Stortingets forsamlinger kan de ikke
trekkes til ansvar utenfor disse forsamlinger. Alle har
§ 61 plikt til å rette seg etter den orden som er vedtatt av
Stortinget.
Ingen kan velges til representant uten å ha stem-
merett. § 67
De representanter som er valgt på forannevnte
§ 62
måte, utgjør Kongeriket Norges Storting.
De tjenestemenn som er ansatt ved statsrådets
kontorer, bortsett fra statssekretærer og de politiske § 68
rådgivere, kan ikke velges til representanter. Det Stortinget trer i alminnelighet sammen i rikets
samme gjelder Høyesteretts medlemmer og tjeneste- hovedstad den første hverdag i oktober måned hvert
menn som er ansatt i utenrikstjenesten. år, med mindre kongen på grunn av usedvanlige om-
Statsrådets medlemmer kan ikke møte på Stortin- stendigheter, så som fiendtlig angrep eller smittsom
get som representanter så lenge de har sete i statsrå- sykdom, velger en annen by i riket. En slik avgjørelse
det. Heller ikke statssekretærene kan møte som rep- må gjøres kjent i tide.
resentanter så lenge de er i embetet, og de politiske
rådgivere ved statsrådets kontorer kan ikke møte på § 69
Stortinget så lenge de innehar sine stillinger. Når Stortinget ikke er samlet, kan det sammen-
kalles av kongen dersom han mener det er nødven-
§ 63 dig.
Den som velges til representant, har plikt til å
motta valget, med mindre vedkommende § 71
a) er valgt utenfor det valgdistrikt der hun eller De valgte representanter er medlemmer av Stor-
han har stemmerett, tinget i fire sammenhengende år.
106 Dokument 19 – 2011–2012
§ 72 av dem på trykk; regnskapene skal oversendes

(Opphevet ved grunnlovsbestemmelse 29. mai disse revisorer innen seks måneder etter utgan-
1990.) gen av det år som Stortingets bevilgninger er
gitt for; og å gi bestemmelser om ordningen av
§ 73 desisjonsmyndigheten overfor statens regn-
Stortinget utnevner en president, fem visepresi- skapsbetjenter;
denter og to sekretærer. Storting kan bare holdes der- l) å utnevne en person som ikke er medlem av
som minst halvparten av medlemmene er til stede. Stortinget, til på en måte som er nærmere be-
Grunnlovsforslag kan bare behandles dersom minst stemt i lov, å føre kontroll med den offentlige
to tredjedeler av Stortingets medlemmer er til stede. forvaltning og alle som virker i dens tjeneste,
for å hindre at det øves urett mot den enkelte
§ 74 borger;
Så snart Stortinget har konstituert seg, åpner kon- m)å gi innfødsrett.
gen eller den han utpeker til det, forhandlingene med
en tale om rikets tilstand og de forhold som han især § 76
ønsker å lede Stortingets oppmerksomhet mot. Ingen Enhver lov skal først foreslås på Stortinget, enten
drøftelser må finne sted i kongens nærvær. av en stortingsrepresentant eller av regjeringen ved
Når Stortingets forhandlinger er åpnet, har stats- en statsråd.
ministeren og statsrådene rett til å møte i Stortinget Etter at forslaget er vedtatt der, skal Stortinget ta
og på lik linje med dets egne medlemmer delta i for- det under overveielse på nytt og enten slutte seg til
handlingene når de holdes for åpne dører, men uten å det eller forkaste det. Forkastes forslaget, skal det,
avgi stemme. I de saker som behandles for lukkede med de anmerkninger Stortinget har tilføyd, enda en
dører, gjelder dette bare når Stortinget tillater det. gang tas under overveielse av Stortinget, som enten
henlegger forslaget eller vedtar det med de nevnte
§ 75 anmerkninger.
Det tilkommer Stortinget Mellom hver slik behandling må det gå minst tre
a) å gi og oppheve lover; å pålegge skatter, avgif- dager.
ter, toll og andre offentlige byrder, som likevel
ikke gjelder etter 31. desember i det nærmest § 77
påfølgende år, med mindre de uttrykkelig for-
nyes av et nytt storting; Når Stortinget har fattet det samme lovvedtak to
b) å ta opp lån på rikets kreditt; ganger etter hverandre, sendes det til kongen med an-
c) å føre oppsyn med rikets pengevesen; modning om hans sanksjon.
d) å bevilge de nødvendige pengesummer til sta-
tens utgifter; § 78
e) å bestemme hvor mye som årlig skal utbetales Godtar kongen lovvedtaket, forsyner han det
kongen til hans hoffstat, og fastlegge den kon- med sin underskrift, og dermed blir det til lov.
gelige families apanasje, som ikke kan bestå i Godtar han det ikke, sender han det tilbake til
faste eiendommer; Stortinget med den erklæring at han for tiden ikke
f) å la seg forelegge statsrådets protokoller og finner det tjenlig å sanksjonere det. I så tilfelle kan
alle offentlige innberetninger og papirer; ikke det storting som da er samlet, legge dette vedtak
g) å la seg meddele de folkerettslige avtaler som frem for kongen igjen.
kongen på statens vegne har inngått med frem-
mede makter; § 79
h) å kunne gi enhver påbud om å møte for seg i
statssaker, unntatt kongen og den kongelige Når to storting med ett valg og minst to storting
familie; dette unntak gjelder likevel ikke for imellom har fattet det samme lovvedtak uforandret
de kongelige prinsesser og prinser hvis de har uten at Stortinget i mellomtiden har fattet noe avvi-
embeter; kende endelig lovvedtak, og det da forelegges kon-
i) å revidere midlertidige lønns- og pensjonslister gen med begjæring om at Hans Majestet ikke vil nek-
og gjøre de forandringer i dem som Stortinget te å sanksjonere et lovvedtak som Stortinget etter den
finner nødvendige; modneste overveielse anser for gagnlig, så blir det til
k) å utnevne fem revisorer som årlig skal se gjen- lov selv om kongen ikke gir sin sanksjon før Stortin-
nom statens regnskaper og bekjentgjøre utdrag get adskilles.
Dokument 19 – 2011–2012 107
§ 80 gangen til å gjøre ansvar gjeldende ved tiltale for

Stortinget forblir samlet så lenge det selv finner Riksretten.
det nødvendig, og avslutter forhandlingene når det Dommere i Riksretten er 6 medlemmer valgt av
har fullført sine gjøremål. Stortinget og de 5 etter embetsalder eldste fast ut-
I overensstemmelse med regler i den orden Stor- nevnte medlemmer av Høyesterett, deriblant Høyes-
tinget har vedtatt, kan forhandlingene gjenopptas, teretts leder. Stortinget velger medlemmene og sted-
men de avsluttes senest siste hverdag i september fortredere for 6 år. Et medlem av statsrådet eller Stor-
måned. tinget kan ikke velges til medlem av Riksretten. I
Riksretten har Høyesteretts leder forsetet.
Innen denne tid meddeler kongen sin beslutning
De som har tatt sete i Riksretten som valgt av
om de lovvedtak som ikke allerede er avgjort (jf.
Stortinget, blir sittende selv om den tid de er valgt
§§ 77–79), ved enten å stadfeste dem eller å forkaste
for, utløper før Riksrettens behandling av saken er
dem. Alle de som han ikke uttrykkelig godkjenner,
avsluttet. På samme måte blir høyesterettsdommere
anses for å være forkastet av ham.
sittende i Riksretten selv om de går av som medlem-
mer av Høyesterett.
§ 81
Alle lover (unntatt dem i § 79) utferdiges i kon- § 87
gens navn, under Norges rikes segl og med følgende De nærmere regler om sammensetningen av
ord: «Vi N.N. gjør vitterlig: at Oss er blitt forelagt Riksretten og om saksbehandlingen fastsettes ved
Stortingets vedtak av dato sålydende: (her følger lov.
vedtaket). Vi godkjenner og stadfester dette vedtaket
som lov, under Vår hånd og rikets segl.» § 88
§ 82 Høyesterett dømmer i siste instans. Begrensnin-
ger i adgangen til å få Høyesteretts avgjørelse kan be-
Regjeringen skal gi Stortinget alle de opplysnin- stemmes ved lov.
ger som er nødvendige for behandlingen av de saker Høyesterett skal bestå av en leder og minst fire
den legger frem. Intet medlem av statsrådet må legge andre medlemmer.
frem uriktige eller villedende opplysninger for Stor-
tinget eller dets organer. § 89
§ 83 (Opphevet ved grunnlovsbestemmelse 14. desember
1920.)
Stortinget kan innhente Høyesteretts betenkning
om juridiske emner. § 90
§ 84 Høyesteretts dommer kan ikke i noe tilfelle an-
kes.
Stortinget holdes for åpne dører, og forhandlin-
gene kunngjøres på trykk, unntatt i de tilfeller hvor § 91
det motsatte vedtas ved stemmeflertall.
Ingen kan utnevnes til medlem av Høyesterett før
hun eller han er 30 år gammel.
§ 85
Den som adlyder en befaling som har til hensikt E. Alminnelige bestemmelser
å forstyrre Stortingets frihet og sikkerhet, gjør seg
skyldig i forræderi mot fedrelandet. § 92
Til embeter i staten kan bare utnevnes de norske
D. Om den dømmende makt borgere som taler landets språk og
a) enten er født i riket av foreldre som da var nor-
§ 86 ske statsborgere,
Riksretten dømmer i første og siste instans i de b) eller er født i utlandet av norske foreldre som
saker som Stortinget anlegger mot medlemmer av på den tid ikke var statsborgere i noe annet
statsrådet, Høyesterett eller Stortinget for straffbart land,
eller annet rettsstridig forhold når de har brutt sine c) eller har oppholdt seg i riket i ti år,
konstitusjonelle plikter. d) eller får innfødsrett av Stortinget.
De nærmere regler om Stortingets påtale etter Andre kan likevel utnevnes til lærere ved univer-
denne paragraf fastsettes ved lov. Det kan likevel sitetet og de lærde skoler, til leger og til konsuler på
ikke settes kortere foreldelsesfrist enn 15 år for ad- fremmede steder.
108 Dokument 19 – 2011–2012
§ 93 § 100
For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet Ytringsfrihet skal finne sted.
eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha med-
kan Stortinget med tre fjerdedels flertall gi samtykke delt eller mottatt opplysninger, ideer eller budskap
til at en internasjonal sammenslutning som Norge er med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot
tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demo-
område får utøve myndighet som ellers ligger hos krati og individets frie meningsdannelse. Det rettsli-
statens myndigheter etter denne grunnlov, men like- ge ansvar skal være foreskrevet i lov.
vel ikke rett til å endre denne grunnlov. Når Stortin- Frimodige ytringer om statsstyringen og et hvil-
get skal gi sitt samtykke, skal, som ved behandling av ket som helst annet emne er tillatt for enhver. Det kan
grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets med- bare settes slike klart definerte grenser for denne rett
lemmer være til stede. der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis Forhåndssensur og andre forebyggende forholds-
avgjørelser bare har rent folkerettslig virkning for regler kan ikke benyttes, med mindre det er nødven-
Norge. dig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirk-
ning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i
§ 94 verk, unntatt i anstalter.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommune-
En ny allmenn sivillovbok og straffelovbok skal
nes dokumenter og til å følge forhandlingene i retts-
besørges utgitt på første eller, om dette ikke er mulig,
møter og folkevalgte organer. Det kan i lov settes
på annet ordentlige storting. Inntil da forblir statens
grenser for denne rett av hensyn til personvern og av
någjeldende lover i kraft, med mindre de strider mot
andre tungtveiende grunner.
denne grunnlov eller mot de provisoriske lover som i
Statens myndigheter skal legge forholdene til ret-
mellomtiden måtte bli gitt.
te for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Likeledes skal de nåværende permanente skatter
stå ved lag til neste storting. § 101
§ 95 Heretter skal ingen få nye og varige særrettighe-
ter som innskrenker næringsfriheten.
Ingen dispensasjoner, protektorier, moratorier el-
ler oppreisninger må gis etter at den nye allmenne lov § 102
er satt i kraft.
Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kri-
§ 96 minelle tilfeller.
Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes § 103

uten etter dom. Pinefullt forhør må ikke finne sted. Ingen som heretter går konkurs, får fristed.
§ 97 § 104
Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. Ingen kan bli fradømt sin faste eiendom eller hele
sin formue på grunn av en forbrytelse.
§ 98
Sportler som betales til dem som gjør tjeneste for § 105
retten, må ikke pålegges avgifter til statskassen. Krever hensyn til samfunnet at noen må avgi sin
faste eller rørlige eiendom til offentlig bruk, skal hun
§ 99 eller han ha full erstatning av statskassen.
Ingen må fengsles uten i lovbestemte tilfeller og
på den måte som lovene foreskriver. De som uberet- § 106
tiget har arrestert noen eller ulovlig holdt noen fengs- Kjøpesummer og inntekter av geistlighetens be-
let, står til ansvar for vedkommende. nefiserte gods skal bare anvendes til geistlighetens
Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt beste og til opplysningens fremme. Milde stiftelsers
mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en for- eiendommer skal bare anvendes til gagn for disse.
samling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblik-
kelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår
opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for for-
samlingen av den sivile øvrighet.
Dokument 19 – 2011–2012 109
§ 107 § 112
Odels- og åsetesretten må ikke oppheves. De Viser erfaring at noen del av denne Kongeriket
nærmere betingelser for hvordan den skal videreføres Norges grunnlov bør endres, skal endringsforslag
til størst mulig nytte for staten og til gagn for land- fremsettes på første, annet eller tredje storting etter et
allmuen, fastsettes av det første eller annet følgende nytt valg og kunngjøres på trykk. Men det tilkommer
storting. først det første, annet eller tredje storting etter neste
valg å bestemme om den foreslåtte endring skal finne
§ 108 sted eller ei. En slik endring må likevel aldri motsi
Heretter kan det ikke opprettes grevskaper, baro- denne grunnlovs prinsipper, men bare angå modifi-
nier, stamhus eller fideikommisser. kasjoner i enkelte bestemmelser som ikke endrer
denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler av Stortin-
§ 109 get må være enige i en slik endring.
Alle statens borgere er i alminnelighet like for- En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på den-
pliktet til i en viss tid å verne om fedrelandet, uten ne måte, skal underskrives av Stortingets president
hensyn til fødsel eller formue. og sekretær og sendes kongen til kunngjøring på
Anvendelsen av denne grunnsetning, og de be- trykk som gjeldende bestemmelse i Kongeriket Nor-
grensninger den skal ha, bestemmes ved lov. ges grunnlov.
§ 110 ---
te for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til
livets opphold ved sitt arbeid. Norges Riges Grundlov skal på nynorsk lyde:
Nærmere bestemmelser om ansattes medbestem-
melsesrett på arbeidsplassen fastsettes ved lov. Grunnlov for Kongeriket Noreg, gjeven i riksfor-
samlinga på Eidsvoll den 17. mai 1814, slik ho
§ 110 a lyder etter seinare endringar, seinast grunnlovsved-
tak [dato].
te for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle
Kongeriket Noregs grunnlov
sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
§ 110 b A. Om statsforma
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og §1
til en natur der produksjonsevne og mangfold beva-
res. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en lang- Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udele-
siktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett leg og uavhendeleg rike. Regjeringsforma er avgren-
også for etterslekten. sa og arveleg monarkisk.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets
tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte §2
inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne
etter foregående ledd. og humanistiske arven vår. Denne grunnlova skal
Statens myndigheter gir nærmere bestemmelser tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.
for å gjennomføre disse grunnsetninger.
B. Om den utøvande makta, om kongen og den
§ 110 c kongelege familien og om religionen
Statens myndigheter skal respektere og sikre
menneskerettighetene. §3
Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av Den utøvande makta er hos kongen, eller hos
traktater om dette fastsettes ved lov. dronninga dersom ho har fått krona etter reglane i
§ 6, § 7 eller § 48 i denne grunnlova. Når den utøvan-
§ 111 de makta såleis er hos dronninga, har ho alle rettar og
Det norske flaggs form og farger bestemmes ved plikter som kongen har etter denne grunnlova og lo-
lov. vene i landet.
110 Dokument 19 – 2011–2012
§4 nader om gongen utan at han personleg misser retten

Kongen skal alltid vedkjenne seg den evange- til krona.
lisk-lutherske religionen. Kongen må ikkje ta imot ei anna krone eller re-
gjering utan samtykke frå Stortinget, og til det krevst
§5 to tredjedelar av røystene.
Kongens person er heilag; han kan ikkje lastast § 12
eller skuldast for noko. Ansvaret ligg på rådet hans.
Kongen vel sjølv eit råd av røysteføre norske
§6 borgarar. I dette rådet skal det vere ein statsminister
og minst sju andre medlemmer.
Arvefølgja er lineal. Berre barn av dronning eller Kongen fordeler gjeremåla mellom medlemme-
konge, eller av nokon som sjølv har arverett, kan arne av statsrådet slik han meiner det er tenleg. Til å ta
ve, og barnet må vere født i lovleg ekteskap. Den sete i statsrådet ved sida av dei faste medlemmene
nærare lina går føre den fjernare og den eldre i lina kan kongen i særlege høve kalle inn andre norske
føre den yngre. borgarar, men ingen medlemmer av Stortinget.
Den ufødde har òg arverett, og barnet tek sin Ektefolk, foreldre og born eller to sysken må
plass i arvefølgja så snart det kjem til verda. ikkje ha sete i statsrådet samstundes.
Arverett har likevel berre dei som ættar frå foreld-
ra til den sist regjerande dronninga eller kongen. § 13
Når ei prinsesse eller ein prins med arverett til
Noregs krone blir fødd, skal namnet og fødselstids- For den tida kongen reiser i riket, kan han over-
punktet gjerast kjent for Stortinget og førast inn i pro- late styringa av riket til statsrådet. Dette skal føre re-
tokollen der. gjeringa i kongens namn og på hans vegner. Det skal
For dei som er fødde før 1971, gjeld likevel § 6 ubryteleg følgje så vel føresegnene i denne grunnlo-
slik han vart vedteken den 18. november 1905. For va som dei særskilde instruksane som kongen gjev i
dei som er fødde før 1990, gjeld likevel at mann går samsvar med dei.
føre kvinne. Sakene blir avgjorde med røysting. Står røystene
likt, har statsministeren eller, om han er borte, den
§7 fyrste av statsrådane som er til stades, to røyster.
Statsrådet skal gje melding til kongen om dei sa-
Finst det ingen prinsesser eller prinsar med arve- kene som blir avgjorde på denne måten.
rett, kan kongen gjere framlegg om etterfølgjar for
Stortinget, som kan avgjere valet dersom framlegget § 14
frå kongen ikkje blir stødd.
Kongen kan utnemne statssekretærar til å hjelpe
§8 medlemmene av statsrådet med gjeremåla deira utan-
for statsrådet. Kvar statssekretær handlar på vegner
Myndig alder for kongen blir fastsett i lov. av den medlemmen av statsrådet som ho eller han er
Så snart kongen har nådd den lovfeste alderen, knytt til, så langt denne medlemmen fastset.
lyser han seg myndig.
§ 15
§9
Kvar medlem av statsrådet har plikt til å levere
Så snart kongen, som myndig, tek til med regje- avskilssøknad etter at Stortinget har gjort vedtak om
ringa, gjer han denne eiden for Stortinget: «Eg lovar mistillit til denne statsråden åleine eller til heile stats-
og sver at eg vil regjere Kongeriket Noreg i samsvar rådet.
med konstitusjonen og lovene, så sant hjelpe meg Kongen skal gje avskil etter ein slik søknad.
Gud den allmektige og allvitande!» Når Stortinget har gjort vedtak om mistillit, kan
Er det ikkje samla noko storting på den tida, blir statsrådet berre utføre dei gjeremåla som trengst for
eiden gjeven skriftleg i statsrådet, og kongen tek han forsvarleg embetsførsle.
høgtidleg opp att på fyrste storting.
§ 16
§ 10
Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutø-
(Oppheva ved grunnlovsvedtak 14. mars 1908.) ving. Den norske kyrkja, ei evangelisk-luthersk kyr-
kje, står ved lag som den norske folkekyrkja og blir
§ 11 stødd som det av staten. Nærare føresegner om kyr-
Kongen skal bu i riket og kan ikkje utan samtyk- kjeskipnaden blir fastsette i lov. Alle trus- og livs-
ke frå Stortinget vere utanfor riket meir enn seks må- synssamfunn skal bli stødde på lik line.
Dokument 19 – 2011–2012 111
§ 17 § 23
Kongen kan gje og oppheve provisoriske lover Kongen kan gje ordenar til kven han vil, til på-
om handel, toll, næringsvegar og offentleg forvalt- skjøning for framifrå gagnsverk, som må kunngjerast
ning og regulering. Dei må ikkje stri mot konstitusjo- offentleg. Kongen kan ikkje tildele annan rang og tit-
nen eller dei lovene Stortinget har gjeve. Dei gjeld til tel enn den eit embete fører med seg. Ordenen fritek
neste storting. ingen for dei plikter og bører som er sams for stats-
borgarane, og gjev heller ikkje førerett til statlege
§ 18 embete. Embetsmenn som får avskil i nåde, får ha
Kongen lèt i regelen krevje inn dei skattane og den tittelen og rangen dei hadde i embetet. Dette
avgiftene som Stortinget fastset. gjeld ikkje medlemmene av statsrådet eller statsse-
kretærane.
§ 19 Ingen må heretter få arvelege særrettar, personle-
ge eller blanda.
Kongen ser til at eigedommane og regala til sta-
ten blir nytta og forvalta slik Stortinget har fastsett, § 24
og på den måten som er nyttigast for samfunnet.
Kongen vel og avset etter eige skjøn hoffstaten
§ 20 sin og hoffbetjentane sine.
Kongen har i statsrådet rett til å gje forbrytarar § 25
nåde etter at dom er fallen. Forbrytaren kan velje å ta
imot kongens nåde eller ta den idømde straffa. Kongen har høgste befalinga over forsvarsmakta
I saker som Stortinget reiser for Riksretten, kan til riket. Denne makta må ikkje aukast eller minkast
det ikkje gjevast annan nåde enn fritak frå idømd utan samtykke frå Stortinget. Ho må ikkje overlatast
dødsstraff, om ikkje Stortinget har gjeve samtykke til i framande makters teneste, og ingen krigsfolk frå
noko anna. framande makter, så nær som troppar til hjelp mot
fiendsleg overfall, må dragast inn i riket utan samtyk-
§ 21 ke frå Stortinget.
Landvernet og andre troppar som ikkje kan rek-
Kongen vel og utnemner alle sivile og militære nast som linetroppar, må aldri brukast utanfor gren-
embetsmenn etter å ha høyrt statsrådet. Før innsetjin- sene til riket utan samtykke frå Stortinget.
ga skal dei sverje eller, om dei ved lov er fritekne frå
å gjere eid, høgtidleg love lydnad og truskap til kon- § 26
stitusjonen og kongen. Embetsmenn som ikkje er
norske borgarar, kan ved lov få fritak frå denne plik- Kongen har rett til å kalle saman troppar, byrje
ta. Dei kongelege prinsessene og prinsane kan ikkje krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og seie
ha sivile embete. opp folkerettslege avtaler og sende og ta imot sende-
menn.
§ 22 Traktatar om særleg viktige saker blir fyrst bin-
dande når Stortinget har gjeve samtykke til det. Det
Statsministeren, dei andre medlemmene av stats-
same gjeld alle traktatar som etter konstitusjonen
rådet og statssekretærane kan utan dom avsetjast av
ikkje kan setjast i verk utan ei ny lov eller eit nytt
kongen etter at han har høyrt kva statsrådet meiner
stortingsvedtak.
om det. Det same gjeld for dei embetsmennene som
er tilsette ved statsrådskontora eller i utanrikstenesta, § 27
sivile overøvrigheitspersonar, sjefar for regiment og
andre militære korps, kommandantar på festningar Alle medlemmene av statsrådet skal møte i stats-
og høgstbefalande på krigsskip. Om embetsmenn rådet når dei ikkje har lovleg forfall. Inga avgjerd må
som såleis er avsette, skal få pensjon, blir avgjort av takast i statsrådet når ikkje over helvta av medlem-
det neste stortinget. I mellomtida får dei to tredjede- mene er til stades.
lar av løna dei hadde før.
Andre embetsmenn kan berre suspenderast av § 28
kongen og skal då straks stemnast for domstolane. Tilrådingar om embetsutnemningar og andre vik-
Dei kan ikkje avsetjast utan etter dom eller overflyt- tige saker skal målberast i statsrådet av den medlem-
tast mot sin vilje. men som har det fagområdet dei høyrer til. Ho eller
Alle embetsmenn kan gjevast avskil utan dom han skal ekspedere sakene i samsvar med avgjerda i
når dei har nådd ei aldersgrense fastsett i lov. Det kan statsrådet. Det kan likevel gjerast unntak frå behand-
fastsetjast i lov at visse embetsmenn, men ikkje dom- ling i statsråd for eigentlege militære kommandosa-
marar, kan utnemnast på åremål. ker i den mon kongen fastset.
112 Dokument 19 – 2011–2012
§ 29 § 36
Hindrar lovleg forfall ein statsråd frå å møte og Ei prinsesse eller ein prins med arverett til No-
målbere saker som høyrer til hennar eller hans fag- regs krone må ikkje gifte seg utan løyve frå kongen.
område, skal sakene målberast av ein annan statsråd, Ho eller han må heller ikkje ta imot ei anna krone el-
som kongen konstituerer til det. ler regjering utan samtykke frå kongen og Stortinget.
Hindrar lovleg forfall så mange frå å møte at Samtykke frå Stortinget krev to tredjedelar av røyste-
ikkje fleire enn helvta av det fastsette talet på med- ne.
lemmer er til stades, skal så mange andre personar Handlar ho eller han i strid med dette, misser
som naudsynt konstituerast til å ta sete i statsrådet. vedkommande retten til Noregs trone for seg sjølv så
vel som for etterkommarane sine.
§ 30
I statsrådet blir det ført protokoll over alle saker § 37
som blir behandla der. Dei diplomatiske sakene som Dei kongelege prinsessene og prinsane skal for
statsrådet vedtek å halde løynde, blir førte inn i ein sine personar ikkje svare for andre enn kongen eller
særskild protokoll. Det same gjeld dei militære kom- den han set til dommar over dei.
mandosakene som statsrådet vedtek å halde løynde.
Kvar den som sit i statsrådet, har plikt til å seie si § 38
meining med frimod. Kongen har plikt til å høyre (Oppheva ved vedtak 18. november 1905.)
meininga, men kan ta avgjerd etter eige omdømme.
Meiner nokon medlem av statsrådet at avgjerda § 39
til kongen strir mot statsforma eller lovene i landet,
har ho eller han plikt til å ta kraftig til motmæle og Om kongen døyr og tronfølgjaren enno er umyn-
skrive si meining i protokollen. Den som ikkje har dig, skal statsrådet straks kalle inn Stortinget.
protestert såleis, blir rekna for å ha vore samd med
kongen og er ansvarleg for det, slik som det sidan blir § 40
fastsett, og Stortinget kan setje vedkommande under Til dess Stortinget kjem saman og innrettar regje-
tiltale for Riksretten. ringa for den tida kongen er mindreårig, skal statsrå-
det stå for styringa av riket, i samsvar med Grunnlo-
§ 31 va.
Alle avgjerder kongen ferdar ut, må kontrasigne-
rast for å bli gyldige. I militære kommandosaker skal § 41
avgjerdene kontrasignerast av den som har målbore Er kongen utanfor riket utan å vere i felt, eller er
saka, men elles av statsministeren eller, om statsmi- han så sjuk at han ikkje kan ta seg av regjeringa, skal
nisteren ikkje var til stades i statsrådet, av den fyrste den næraste arvingen til trona stå for regjeringa som
av dei medlemmene som var det. mellombels utøvar av kongemakta, så framt ho eller
han har nådd myndig alder for kongen. I motsett fall
§ 32 er det statsrådet som står for styringa av riket.
Dei avgjerdene regjeringa tek når kongen ikkje er
til stades, blir utferda i kongens namn og underskriv- § 42
ne av statsrådet. (Oppheva ved vedtak 18. november 1905.)
§ 33 § 43
(Oppheva ved grunnlovsvedtak 12. august 1908.) Stortinget skal velje formyndarar til å stå for re-
gjeringa for den umyndige kongen.
§ 34
Kongen gjev føresegner om titlar for dei som har § 44
arverett til krona. Den prinsessa eller prinsen som står for regjerin-
ga i dei tilfella som er nemnde i § 41, skal skriftleg
§ 35 gjere denne eiden for Stortinget: «Eg lovar og sver at
Så snart tronarvingen har fylt 18 år, har ho eller eg skal stå for regjeringa i samsvar med konstitusjo-
han rett til å ta sete i statsrådet, men utan røyst eller nen og lovene, så sant hjelpe meg Gud den allmekti-
ansvar. ge og allvitande!»
Blir det ikkje halde storting på denne tida, skal ei-
den gjevast skriftleg i statsrådet og sidan sendast til
neste storting.
Dokument 19 – 2011–2012 113
Den prinsessa eller prinsen som har gjort eiden, § 54

tek han ikkje opp att seinare. Valtinga blir haldne fjerdekvart år. Dei skal vere
avslutta seinast i september.
§ 45
Dei som mellombels har stått for statsstyringa et- § 55
ter §§ 40, 41, 43 eller 48, skal så snart ho er over, gje- Valtinga skal styrast slik det blir fastsett i lov.
re rekneskap for henne til kongen og Stortinget. Valstyret avgjer tvistar om røysterett. Avgjerda kan
klagast inn for Stortinget.
§ 46
Om ikkje statsrådet straks kallar saman Stortin- § 56
get etter § 39, har Høgsterett så snart det er gått fire (Oppheva ved grunnlovsvedtak 23. mars 1972.)
veker, ei vilkårslaus plikt til å syte for innkalling.
§ 57
§ 47
Det skal veljast 169 stortingsrepresentantar.
Stortinget fastset korleis oppsedinga av den Riket blir inndelt i 19 valdistrikt.
umyndige kongen skal styrast dersom begge foreldra 150 av stortingsrepresentantane skal veljast som
er døde og ingen av dei har late etter seg ei skriftleg distriktsrepresentantar og 19 som utjamningsrepre-
føresegn om det. sentantar.
Kvart valdistrikt skal ha 1 utjamningsmandat.
§ 48 Talet på stortingsrepresentantar som skal veljast
Er kongsætta utdøydd og ingen tronfølgjar kåra, frå kvart valdistrikt, blir utrekna på grunnlag av hø-
skal Stortinget velje ny dronning eller konge. I mel- vet mellom innbyggjartalet og flatevidda i distriktet
lomtida gjeld § 40 for den utøvande makta. på den eine sida og innbyggjartalet og flatevidda i
heile riket på den andre sida. I denne utrekninga gjev
C. Om borgarretten og den lovgjevande makta kvar innbyggjar 1 poeng og kvar kvadratkilometer
1,8 poeng. Utrekninga skal gjerast kvart åttande år.
§ 49 Nærare føresegner om korleis riket skal delast i
Folket utøver den lovgjevande makta gjennom valdistrikt, og korleis stortingsmandata skal delast
Stortinget. mellom valdistrikta, blir fastsette i lov.
§ 50 § 58
Røysterett ved stortingsval har dei norske borga- Valtinga blir haldne særskilt for kvar kommune.
rane som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året val- På valtinga blir det røysta direkte på stortingsrepre-
tinget blir halde. sentantar med vararepresentantar for heile valdistrik-
I kva mon norske borgarar som på valdagen er tet.
busette i utlandet, men elles stettar vilkåra ovanfor,
skal ha røysterett, blir fastsett i lov. § 59
Reglar om røysterett for elles røysteføre personar Valet av distriktsrepresentantar er eit hø-
som på valdagen openbert lir av alvorleg psykisk vestalsval, og mandata blir delte mellom partia etter
svekking eller nedsett medvit, kan fastsetjast i lov. reglane nedanfor.
Røystetalet for kvart parti i kvart valdistrikt skal
§ 51 delast med 1,4; 3; 5; 7 og så bortetter. Det fyrste man-
Reglar om manntalsføring og om innføring av datet går til det partiet som får den største kvotienten,
dei røysteføre i manntalet blir fastsette i lov. det neste mandatet går til det partiet som får den nest
største kvotienten, og så bortetter til alle mandata er
§ 52 utdelte.
Listesamband er ulovleg.
(Oppheva ved grunnlovsvedtak 26. oktober 1954.) Med sikte på best mogleg samsvar mellom røys-
tetal og representasjon blir utjamningsmandata delte
§ 53 mellom dei partia som er med i utjamninga, på
Røysteretten misser grunnlag av høvet mellom røystetala deira i heile ri-
a) den som blir dømd for strafflagde handlingar, ket. Kor mange stortingsmandat kvart parti skal ha i
i samsvar med føresegner om dette i lov, alt, finn ein ved å nytte reglane for tildeling av dist-
b) den som går i teneste for ei framand makt utan riktsmandat tilsvarande for heile riket for dei partia
samtykke frå regjeringa. som er med i utjamninga. Så får kvart parti tildelt så
114 Dokument 19 – 2011–2012
mange utjamningsmandat attåt distriktsmandata det § 65

alt har fått, at det til saman utgjer så mange stortings- Alle representantar og innkalla vararepresentan-
mandat som partiet skal ha i alt. Har eit parti alt ved tar får frå statskassa lovfastsett godtgjersle for kost-
utdelinga av distriktsmandata fått fleire mandat enn nader til reiser til og frå Stortinget og frå Stortinget
det skulle hatt etter framgangsmåten ovanfor, skal ut- til heimen og attende under feriar på minst 14 dagar.
jamningsmandata delast berre mellom dei andre par-
Dessutan får dei lovfastsett godtgjersle for delta-
tia, såleis at ein ser bort frå det røystetalet og dei dist-
king på Stortinget.
riktsmandata som det fyrstnemnde partiet har fått.
Ingen parti kan få utjamningsmandat utan å ha § 66
fått minst 4 prosent av det samla røystetalet for heile
riket. På reisa til og frå Stortinget og medan dei er der,
Nærare føresegner om korleis utjamningsmanda- er representantane fritekne frå pågriping, om dei
ta til partia skal delast mellom valdistrikta, blir fast- ikkje blir gripne i offentlege brotsverk. For meinin-
sette i lov. gar ytra i forsamlingane til Stortinget kan dei ikkje
dragast til ansvar utanfor desse forsamlingane. Alle
§ 60 har plikt til å rette seg etter den ordenen som er ved-
teken av Stortinget.
Om og korleis dei røysteføre kan røyste utan å
møte personleg på valtinga, blir fastsett i lov. § 67
§ 61 Representantane som er valde på den ovannemn-
de måten, utgjer Kongeriket Noregs Storting.
Ingen kan veljast til representant utan å ha røys-
terett.
§ 68
§ 62 Stortinget kjem i regelen saman i hovudstaden
Tenestemenn som er tilsette ved statsrådskonto- den fyrste kvardagen i oktober kvart år, om ikkje
ra, bortsett frå statssekretærar og politiske rådgjeva- kongen på grunn av usedvanlege omstende, så som
rar, kan ikkje veljast til representantar. Det same fiendsleg åtak eller smittsam sjukdom, vel ein annan
gjeld medlemmene av Høgsterett og tenestemenn by i riket. Ei slik avgjerd må gjerast kjend i tide.
som er tilsette i utanrikstenesta.
§ 69
Medlemmer av statsrådet kan ikkje møte på Stor-
tinget som representantar så lenge dei har sete i stats- Når Stortinget ikkje er samla, kan kongen kalle
rådet. Heller ikkje statssekretærane kan møte som re- det saman dersom han meiner det trengst.
presentantar så lenge dei er i embetet, og dei politiske
rådgjevarane ved statsrådskontora kan ikkje møte på § 70
Stortinget så lenge dei har stillingane sine. (Oppheva ved grunnlovsvedtak 29. mai 1990.)
§ 63 § 71
Den som blir vald til representant, har plikt til å Dei valde representantane er medlemmer av
ta imot valet, om vedkommande ikkje Stortinget i fire år på rad.
a) er vald utanfor det valdistriktet der ho eller han
har røysterett, § 72
b) har møtt som representant på alle storting etter
førre val, (Oppheva ved grunnlovsvedtak 29. mai 1990.)
d) er medlem av eit politisk parti og vald på ei
valliste som ikkje går ut frå dette partiet. § 73
Frist og framgangsmåte for å gjere retten til å Stortinget utnemner ein president, fem visepresi-
nekte val gjeldande blir fastsett i lov. dentar og to sekretærar. Storting kan berre haldast
Like eins skal det fastsetjast i lov når og korleis dersom minst helvta av medlemmene er til stades.
ein som er vald til representant for to eller fleire val- Grunnlovsframlegg kan berre behandlast dersom
distrikt, skal gje fråsegn om kva val ho eller han vil minst to tredjedelar av medlemmene er til stades.
ta imot.
§ 74
§ 64 Så snart Stortinget har konstituert seg, opnar kon-
Dei valde representantane får tildelt fullmakter. gen eller den han set til det, forhandlingane med ei
Stortinget avgjer om fullmaktene er lovlege. tale om tilstanden i riket og dei emna han særleg vil
Dokument 19 – 2011–2012 115
gjere Stortinget merksam på. Inga drøfting må skje § 76

med kongen til stades. Alle lovframlegg skal fyrst gjerast på Stortinget,
Når forhandlingane i Stortinget er opna, har stats- anten av ein stortingsrepresentant eller av regjeringa
ministeren og statsrådane rett til å møte i Stortinget ved ein statsråd.
og til liks med medlemmene der ta del i forhandlin- Etter at framlegget er vedteke der, skal Stortinget
gane når dei blir haldne for opne dører, men utan å ta det opp til ny vurdering og anten godta eller for-
røyste. I saker som blir behandla for stengde dører, kaste det. Blir det forkasta, skal framlegget med
gjeld dette berre når Stortinget gjev løyve til det. merknader frå Stortinget takast opp til vurdering
endå ein gong av Stortinget, som anten legg framleg-
§ 75 get bort eller vedtek det med dei nemnde merknade-
Det høyrer Stortinget til ne.
a) å gje og oppheve lover; å fastsetje skattar, av- Mellom kvar slik behandling må det gå minst tre
gifter, toll og andre offentlege bører, som like- dagar.
vel ikkje gjeld etter 31. desember året etter, om
dei ikkje blir uttrykkeleg fornya av eit nytt § 77
storting; Når Stortinget har gjort same lovvedtaket to gon-
b) å ta opp lån på rikets kreditt; ger på rad, går vedtaket til kongen med oppmoding
c) å føre oppsyn med pengestellet i riket; om sanksjon.
d) å løyve dei pengesummane som trengst til
statsutgiftene; § 78
e) å fastsetje kor mykje kongen skal få utbetalt til
hoffstaten sin kvart år, og fastsetje den konge- Godtek kongen lovvedtaket, skriv han under, og
lege familiens apanasje, som ikkje kan vere i dermed blir det til lov.
fast eigedom; Godtek han det ikkje, sender han det attende til
f) å få seg førelagt protokollane frå statsrådet og Stortinget med dei orda at han for tida ikkje meiner
alle offentlege meldingar og papir; det er tenleg å sanksjonere det. I så fall kan ikkje det
g) å få melding om dei folkerettslege avtalene stortinget som då er samla, leggje dette vedtaket fram
som kongen har gjort med framande makter for kongen att.
for staten;
h) å kunne gje kven som helst påbod om å møte § 79
for seg i statssaker, så nær som kongen og den Når to storting med eitt val og minst to storting
kongelege familien; likevel kan dei kongelege imellom har gjort same lovvedtaket uendra utan at
prinsessene og prinsane kallast inn dersom dei Stortinget i mellomtida har gjort avvikande endeleg
har embete; lovvedtak, og det då blir lagt fram for kongen med
i) å revidere lister over mellombels løner og pen- dei orda at Hans Majestet ikkje vil nekte å sanksjone-
sjonar og gjere dei endringane som Stortinget re eit lovvedtak som Stortinget etter ei grundig vur-
meiner trengst; dering held for gagnleg, så blir det til lov endå om
k) å utnemne fem revisorar som skal sjå gjennom kongen ikkje gjev sanksjon før Stortinget skilst.
statsrekneskapane kvart år og kunngjere ut-
drag av dei på prent; revisorane skal få rekne- § 80
skapane tilsende innan seks månader etter ut- Stortinget blir verande samla så lenge det sjølv
gangen av det året som Stortinget har gjeve meiner det trengst, og avsluttar forhandlingane når
løyvingar for; og å gje føresegner om ordninga gjeremåla er fullførte.
av desisjonsmakta overfor rekneskapsteneste- I samsvar med reglar i den ordenen Stortinget har
mennene til staten; vedteke, kan forhandlingane takast opp att, men dei
l) å utnemne ein som ikkje er medlem av Stortin- blir avslutta seinast siste kvardagen i september.
get, som etter nærare føresegner fastsette i lov Innan den tid kunngjer kongen for Stortinget av-
skal føre kontroll med den offentlege forvalt- gjerda si om dei lovvedtaka som ikkje alt er avgjorde
ninga og alle som er i offentleg teneste, for å (jf. §§ 77–79), med anten å stadfeste eller å forkaste
hindre at det blir gjort urett mot den einskilde dei. Alle dei han ikkje uttrykkeleg godkjenner, blir
borgaren; rekna som forkasta av kongen.
m)å gje innføddsrett.
§ 81
Alle lover (så nær som dei etter § 79) blir utferda
i namnet til kongen, under Noregs rikssegl og med
desse orda: «Vi N.N. gjer kunnig: at Oss er førelagt
116 Dokument 19 – 2011–2012
vedtak frå Stortinget dagsett dato som lyder slik: (her § 88

kjem vedtaket). Vi godkjenner og stadfester dette Høgsterett dømmer i siste instans. Grenser for
vedtaket som lov, under Vår hand og riksseglet.» høvet til å få Høgsteretts avgjerd kan fastsetjast i lov.
Høgsterett skal vere samansett av ein leiar og
§ 82 minst fire andre medlemmer.
Regjeringa skal gje Stortinget alle dei opplysnin-
gane som trengst for behandlinga av dei sakene ho § 89
legg fram. Ingen medlemmer av statsrådet må leggje (Oppheva ved grunnlovsvedtak 14. desember 1920.)
fram urette eller villeiande opplysningar for Stortin-
get eller eit stortingsorgan. § 90
Ein høgsterettsdom kan ikkje i noko tilfelle an-
§ 83 kast.
Stortinget kan hente inn utgreiing frå Høgsterett
om juridiske emne. § 91
Ingen kan utnemnast til medlem av Høgsterett
§ 84 før ho eller han er 30 år gammal.
Stortinget blir halde for opne dører, og forhand-
lingane blir kunngjorde på prent, så nær som i dei til- E. Allmenne føresegner
fella noko anna blir vedteke med røystefleirtal.
§ 92
§ 85 Til embete i staten kan det berre utnemnast nors-
Den som lyder eit påbod som har som føremål å ke borgarar som talar språket i landet og
skiple fridommen og tryggleiken til Stortinget, gjer a) anten er fødde i riket av foreldre som då var
seg skuldig i svik mot fedrelandet. norske statsborgarar,
b) eller er fødde i utlandet av norske foreldre som
D. Om den dømmande makta då ikkje var statsborgarar i noko anna land,
c) eller har opphalde seg i riket i 10 år,
§ 86 d) eller får innføddsrett av Stortinget.
Andre kan likevel utnemnast til lærarar ved uni-
Riksretten dømmer i fyrste og siste instans i dei versitetet og dei lærde skulane, til lækjarar og til kon-
sakene som Stortinget reiser mot medlemmer av sular på framande stader.
statsrådet, Høgsterett eller Stortinget for eit strafflagt
eller anna rettsstridig tilhøve når dei har brote sine § 93
konstitusjonelle plikter.
For å sikre internasjonal fred og tryggleik eller
Dei nærare reglane om påtale som Stortinget rei- fremje internasjonal rettsorden og samarbeid kan
ser etter denne paragrafen, blir fastsette i lov. Det kan Stortinget med tre fjerdedels fleirtal gje samtykke til
likevel ikkje setjast kortare foreldingsfrist enn 15 år at ein internasjonal samskipnad som Noreg er tilslut-
for høvet til å gjere ansvar gjeldande ved tiltale for ta eller sluttar seg til, på eit sakleg avgrensa område
Riksretten. får råderett som elles ligg hjå dei statlege styresmak-
Dommarar i Riksretten er 6 medlemmer valde av tene etter denne grunnlova, men likevel ikkje rett til
Stortinget og dei 5 etter embetsalder eldste fast ut- å endre denne grunnlova. Når Stortinget skal gje sitt
nemnde medlemmene av Høgsterett, mellom dei leia- samtykke, skal minst to tredjedelar av medlemmene
ren av Høgsterett. Stortinget vel medlemmene og va- vere til stades, som ved behandling av grunnlovs-
ramedlemmer for 6 år. Ein medlem av statsrådet eller framlegg.
Stortinget kan ikkje veljast til medlem av Riksretten. Føresegnene i denne paragrafen gjeld ikkje ved
I Riksretten har leiaren av Høgsterett forsetet. deltaking i ein internasjonal samskipnad der avgjer-
Dei som har teke sete i Riksretten som valde av dene berre har reint folkerettsleg verknad for Noreg.
Stortinget, blir sitjande jamvel om tida dei er valde
for, går ut før Riksretten har avslutta saka. Like eins § 94
blir høgsterettsdommarar sitjande i Riksretten jamvel Ei ny allmenn sivillovbok og straffelovbok skal
om dei går av som medlemmer av Høgsterett. gjevast ut på det fyrste eller, om dette ikkje er mog-
leg, på det andre ordentlege stortinget. Til dess står
§ 87 dei nogjeldande lovene i landet ved lag, om dei ikkje
Dei nærare reglane om samansetjinga av Riksret- strir mot denne grunnlova eller mot dei provisoriske
ten og om saksbehandlinga blir fastsette i lov. lovene som måtte bli gjevne i mellomtida.
Dokument 19 – 2011–2012 117
Like eins skal dei noverande faste skattane stå denne retten av omsyn til personvern og av andre
ved lag til neste storting. tungtvegande grunnar.
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for
§ 95 eit ope og opplyst offentleg ordskifte.
Ingen dispensasjonar, protektorium, moratorium
eller oppreisningar må gjevast etter at den nye all- § 101
menne lova har teke til å gjelde. Heretter skal ingen få nye og varige særrettar
som legg band på næringsfridommen.
§ 96
Ingen kan dømmast utan etter lov eller straffast § 102
utan etter dom. Det må ikkje haldast pinefullt for- Det må ikkje utførast husransakingar, så nær som
høyr. i kriminelle tilfelle.
§ 97 § 103
Inga lov må gjevast tilbakeverkande kraft. Ingen som heretter går konkurs, får fristad.
§ 98 § 104
Det må ikkje leggjast avgifter til statskassa på Ingen kan bli frådømd den faste eigedommen sin
sportlar som blir betalte til dei som gjer teneste for eller heile eiga på grunn av eit brotsverk.
retten.
§ 105
§ 99
Krev omsyn til samfunnet at nokon må gje frå
Ingen må fengslast utan i dei tilfella og på den
seg sin faste eller rørlege eigedom til offentleg bruk,
måten som lovene fastset. Dei som utan rett har arres-
skal ho eller han få fullt vederlag av statskassa.
tert nokon eller halde nokon ulovleg fengsla, står til
ansvar for vedkommande. § 106
Regjeringa har ikkje rett til å nytte militær makt
mot innbyggjarane utan etter lov, med mindre ei for- Kjøpesummar og inntekter av det benefiserte
samling skiplar den offentlege roa og ikkje skilst åt godset til presteskapet skal berre nyttast til gagn for
så snart den sivile styresmakta tre gonger har lese presteskapet og til å fremje opplysinga. Eigedomma-
lovføresegnene om opprør høgt og tydeleg for henne. ne til milde stiftingar skal berre nyttast til deira eige
gagn.
§ 100 § 107
Ytringsfridom skal det vere. Odels- og åsetesretten må ikkje opphevast. Dei
Ingen kan haldast rettsleg ansvarleg for å ha mot- nærare vilkåra for korleis han skal stå ved lag til
teke eller komme med opplysningar, idear eller bod- størst mogleg nytte for staten og gagn for landallmu-
skapar om det ikkje lèt seg forsvare halde opp imot gen, blir fastsette av det fyrste eller andre stortinget.
den grunngjevinga ytringsfridommen har i sannings-
søking, demokrati og den frie meiningsdanninga til § 108
individet. Det rettslege ansvaret skal vere fastsett i Heretter kan det ikkje skipast grevskap, baroni,
lov. stamhus eller fideikommiss.
Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyrin-
ga og kva anna emne som helst. Det kan berre setjast § 109
slike klårt definerte grenser for denne retten der sær-
leg tungtvegande omsyn gjer det forsvarleg halde Alle statsborgarane har i regelen den same skyld-
opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen. naden til å verne fedrelandet ei viss tid, utan omsyn
Førehandssensur og andre førebyggjande åtgjer- til fødsel eller formue.
der kan ikkje nyttast om det ikkje trengst for å verne Korleis denne grunnsetninga skal gjennomførast,
born og unge mot skadeleg påverknad frå levande bi- og kva unntak ho skal ha, blir fastsett i lov.
lete. Brevsensur kan ikkje setjast i verk, så nær som
i anstaltar. § 110
Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for
kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet
og folkevalde organ. Det kan i lov setjast grenser for sitt.
118 Dokument 19 – 2011–2012
Nærare føresegner om medråderetten til dei til- Alternativ 2

sette på arbeidsplassen blir fastsette i lov.
Grunnlovens tittel skal på bokmål lyde:
§ 110 a
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for Norges rikes grunnlov
at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle sa-
misk språk, kultur og samfunnsliv. Tittelen på Grunnlova skal på nynorsk lyde:
§ 110 b Noregs rikes grunnlov

Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur
der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved Alternativ 3
lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein lang-
siktig og allsidig synsmåte sin tryggjer denne retten § 6 tredje ledd skal på bokmål lyde:
òg for kommande slekter.
Arverett har likevel bare de som er født i rett ned-
Borgarane har rett til kunnskap om korleis det
stigende linje fra den sist regjerende dronning eller
står til med naturmiljøet, og om verknadene av plan-
lagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan konge eller fra hennes eller hans søsken, og de som
tryggje den retten dei har etter førre leddet. selv er hennes eller hans søsken.
Dei statlege styresmaktene gjev nærare føreseg-
ner for å gjennomføre desse grunnsetningane. § 6 tredje ledd skal på nynorsk lyde:
Arverett har likevel berre dei som er fødde i rett
§ 110 c nedstigande line frå den sist regjerande dronninga el-
Dei statlege styresmaktene skal respektere og ler kongen eller hennar eller hans sysken, og dei som
tryggje menneskerettane. sjølve er hennar eller hans sysken.
Nærare føresegner om gjennomføringa av trakta-
tar om dette blir fastsette i lov. Alternativ 4
§ 111 § 9 første ledd skal på bokmål lyde:

Forma og fargane på det norske flagget blir fast- Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen,
sette i lov. avlegger han følgende ed for Stortinget: «Jeg lover
og sværger, at ville regjere Kongeriget Norge i Over-
§ 112 ensstemmelse med dets Konstitution og Love; saa-
Viser røynsla at nokon del av denne grunnlova sandt hjælpe mig Gud den Almægtige og Alviden-
for Kongeriket Noreg bør endrast, skal framlegget de!»
om endring leggjast fram på det fyrste, andre eller
tredje stortinget etter eit nytt val og kunngjerast på § 9 fyrste ledd skal på nynorsk lyde:
prent. Men det er fyrst det fyrste, andre eller tredje Så snart kongen, som myndig, tek til med regje-
stortinget etter neste val som avgjer om endringa skal
ringa, gjer han denne eiden for Stortinget: «Jeg lover
gjerast eller ikkje. Ei slik endring må likevel aldri stri
og sværger, at ville regjere Kongeriget Norge i Over-
mot prinsippa i denne grunnlova, men berre gjelde
ensstemmelse med dets Konstitution og Love; saa-
modifikasjonar i einskilde føresegner som ikkje end-
rar ånda i denne konstitusjonen, og to tredjedelar av sandt hjælpe mig Gud den Almægtige og Alviden-
Stortinget må vere samde i ei slik endring. de!»
Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne
måten, skal underskrivast av Stortingets president og Alternativ 5
sekretær og sendast til kongen til kunngjering på
prent som gjeldande føresegn i Kongeriket Noregs § 14 annet punktum skal på bokmål lyde:
grunnlov. Den enkelte statssekretær handler på vegne av det
medlem av statsrådet som han er knyttet til, i den ut-
strekning dette medlem bestemmer.
§ 14 andre punktum skal på bokmål lyde:

Kvar statssekretær handlar på vegner av den med-
lemmen av statsrådet som han er knytt til, så langt
denne medlemmen fastset.
Dokument 19 – 2011–2012 119
Alternativ 6 Alternativ 10
§ 17 skal på bokmål lyde: § 28 annet punktum skal på bokmål lyde:
§ 17 Han skal ekspedere sakene i overensstemmelse med

statsrådets beslutning.
Kongen kan gi og oppheve provisoriske anord-
ninger som angår handel, toll, næringsveier og of- § 28 andre punktum skal på nynorsk lyde:
fentlig forvaltning og regulering. De må ikke stride
mot konstitusjonen eller de lover Stortinget har gitt i Han skal ekspedere sakene i samsvar med avgjerda i
overensstemmelse med §§ 76, 77, 78 og 79. De gjel- statsrådet.
der provisorisk til neste storting.
Alternativ 11
§ 17 skal på nynorsk lyde:
§ 29 første ledd skal på bokmål lyde:
§ 17 Hindrer lovlig forfall en statsråd fra å møte og
Kongen kan gje og oppheve provisoriske anord- foredra saker som tilhører hans fagområde, skal disse
ningar om handel, toll, næringsvegar og offentleg foredras av en annen statsråd, som kongen konstitue-
forvaltning og regulering. Dei må ikkje stri mot kon- rer til det.
stitusjonen eller dei lovene Stortinget har gjeve i
samsvar med §§ 76, 77, 78 og 79. Dei gjeld proviso- § 29 fyrste ledd skal på nynorsk lyde:
risk til neste storting.
Hindrar lovleg forfall ein statsråd fra å møte og
målbere saker som høyrer til hans fagområde, skal
Alternativ 7
dei målberast av ein annan statsråd, som kongen kon-
§ 21 fjerde punktum skal på bokmål lyde: stituerer til det.
De kongelige prinser kan ikke ha sivile embeter. Alternativ 12
§ 21 fjerde punktum skal på nynorsk lyde: § 29 annet ledd skal på bokmål lyde:
Dei kongelege prinsane kan ikkje ha sivile embete.
Hindrer lovlig forfall så mange fra å møte at ikke
flere enn halvparten av det bestemte antall medlem-
Alternativ 8
mer er til stede, skal så mange andre kvinner eller
§ 22 første ledd annet punktum skal på bokmål lyde: menn som nødvendig konstitueres til å ta sete i stats-
rådet.
Det samme gjelder for de embetsmenn som er ansatt
ved statsrådets kontorer eller i diplomatiet eller kon- § 29 andre ledd skal på nynorsk lyde:
sulatvesenet, sivile overøvrighetspersoner, sjefer for
regimenter og andre militære korps, kommandanter Hindrar lovleg forfall så mange frå å møte at
på festninger og høystbefalende på krigsskip. ikkje fleire enn helvta av det fastsette talet på med-
lemmer er til stades, skal så mange andre kvinner el-
§ 22 fyrste ledd andre punktum skal på nynorsk lyde: ler menn som naudsynt konstituerast til å ta sete i
statsrådet.
Det same gjeld for embetsmennene som er tilsette
ved statsrådskontora eller i diplomatiet eller konsu-
latstellet, sivile overøvrigheitspersonar, sjefar for re- Alternativ 13
giment og andre militære korps, kommandantar på
festningar og høgstbefalande på krigsskip. § 30 tredje ledd første punktum skal på bokmål lyde:
Mener noe medlem av statsrådet at kongens be-
Alternativ 9 slutning strider mot statsformen eller landets lover,
har han plikt til å gjøre kraftige motforestillinger og
§ 25 første ledd første punktum skal på bokmål lyde: tilføye sin mening i protokollen.
Kongen har høyeste befaling over rikets land- og
sjømakt. § 30 tredje ledd fyrste punktum skal på nynorsk lyde:
Meiner nokon medlem av statsrådet at avgjerda
§ 25 fyrste ledd fyrste punktum skal på nynorsk lyde: til kongen strir mot statsforma eller lovene i landet,
Kongen har høgste befalinga over land- og sjø- har han plikt til å ta kraftig til motmæle og skrive si
makta til riket. meining i protokollen.
120 Dokument 19 – 2011–2012
§ 41 første punktum skal på bokmål lyde: § 50 første ledd skal på bokmål lyde:
Er kongen fraværende fra riket uten å være i felt, Stemmerett ved stortingsvalg har de norske bor-
eller er han så syk at han ikke kan ivareta regjeringen, gere, kvinner og menn, som har fylt 18 år eller fyller
skal den nærmeste arving til tronen stå for regjerin- 18 år i det året valgtinget holdes.
gen som kongemaktens midlertidige utøver, så fremt
han har nådd kongens myndighetsalder. § 50 fyrste ledd skal på nynorsk lyde:
§ 41 fyrste punktum skal på nynorsk lyde: Røysterett ved stortingsval har dei norske borga-
rane, kvinner og menn, som har fylt 18 år eller fyller
Er kongen utanfor riket utan å vere i felt, eller er 18 år i det året valtinget blir halde.
han så sjuk at han ikkje kan ta seg av regjeringa, skal
den næraste arvingen til trona stå for regjeringa som Alternativ 19
mellombels utøvar av kongemakta, så framt han har
nådd myndig alder for kongen. § 59 annet ledd første punktum skal på bokmål lyde:
Alternativ 15 Stemmetallet for hvert parti i de enkelte valgdis-
trikter skal deles med 1,4; 3; 5; 7 og så videre inntil
§ 44 første ledd skal på bokmål lyde: det er delt så mange ganger som det antall mandater
vedkommende parti kan forventes å få.
Den prinsesse eller prins som står for regjeringen
i de tilfeller som er nevnt i § 41, skal skriftlig avlegge § 59 andre ledd fyrste punktum skal på nynorsk lyde:
følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sværger at
ville forestaa Regjeringen i Overensstemmelse med Røystetalet for kvart parti i kvart valdistrikt skal
Konstitutionen og Lovene, saa sandt hjælpe mig Gud delast med 1,4; 3; 5; 7 og så bortetter til det er delt så
den Almægtige og Alvidende!» mange gonger som talet på mandat vedkommande
parti kan ventast å få.
§ 44 fyrste ledd skal på nynorsk lyde:
Den prinsessa eller prinsen som står for regjerin- Alternativ 20
ga i dei tilfella som er nemnde i § 41, skal skriftleg
gjere denne eiden for Stortinget: «Jeg lover og svær- § 62 første ledd annet punktum skal på bokmål lyde:
ger at ville forestaa Regjeringen i Overensstemmelse Det samme gjelder Høyesteretts medlemmer og tje-
med Konstitutionen og Lovene, saa sandt hjælpe mig nestemenn som er ansatt i diplomatiet eller konsulat-
Gud den Almægtige og Alvidende!» vesenet.
Alternativ 16 § 62 fyrste ledd andre punktum skal på nynorsk lyde:

Det same gjeld medlemmene av Høgsterett og tenes-
§ 45 skal på bokmål lyde: temenn som er tilsette i diplomatiet eller konsu-
latstellet.
§ 45
Så snart deres statsstyring er over, skal de avleg- Alternativ 21
ge regnskap for den til kongen og Stortinget.
§ 63 første ledd bokstav a skal på bokmål lyde:
a) er valgt utenfor det valgdistrikt der han har stem-
§ 45 merett,
Så snart statsstyringa deira er over, skal dei gjere § 63 fyrste ledd bokstav a skal på nynorsk lyde:
rekneskap for henne til kongen og Stortinget.
a) er vald utanfor det valdistriktet der han har røys-
Alternativ 17 terett,
§ 49 skal på nynorsk lyde: Alternativ 22
§ 49 § 63 tredje ledd skal på bokmål lyde:

Folket utøver den lovgjevande makta ved Stor- Det skal likeledes bestemmes ved lov når og
tinget. hvordan en som er valgt til representant for to eller
Dokument 19 – 2011–2012 121
flere valgdistrikter, skal avgi erklæring om hvilket § 81 andre punktum skal på nynorsk lyde:
valg han vil motta. Di har Vi godkjent og stadfest, slik Vi med dette god-
kjenner og stadfester dette vedtaket som lov, under
§ 63 tredje ledd skal på nynorsk lyde:
Vår hand og riksseglet.»
Like eins skal det fastsetjast i lov når og korleis
ein som er vald til representant for to eller fleire val- Alternativ 27
distrikt, skal gje fråsegn om kva val han vil ta imot.
§ 91 skal på bokmål lyde:
Alternativ 23
§ 91
§ 66 første punktum skal på bokmål lyde:
Ingen kan utnevnes til medlem av Høyesterett før
På sin reise til og fra Stortinget samt under sitt
han er 30 år gammel.
opphold der er representantene fritatt fra personlig
heftelse, med mindre de gripes i offentlige forbrytel-
ser.
§ 66 fyrste punktum skal på nynorsk lyde: § 91

På reisa til og frå Stortinget og medan dei er der, Ingen kan utnemnast til medlem av Høgsterett
er representantane fritekne frå personleg hefting, om før han er 30 år gammal.
dei ikkje blir gripne i offentlege brotsverk.
Alternativ 28
Alternativ 24
§ 92, innledningen til punktoppstillingen i første ledd
§ 71 skal på bokmål lyde: skal på bokmål lyde:
Til embeter i staten kan bare utnevnes de norske bor-
§ 71 gere, kvinner eller menn, som taler landets språk og
Stortingets medlemmer er valgt for fire sammen-
hengende år. § 92, innleiinga til punktoppstillinga i fyrste ledd
skal på nynorsk lyde:
Til embete i staten kan det berre utnemnast norske
§ 71 borgarar, kvinner eller menn, som talar språket i lan-
det og
Medlemmene av Stortinget er valde for fire år på
rad.
Alternativ 29
Alternativ 25
§ 94 skal på bokmål lyde:
§ 75 bokstav h skal på bokmål lyde:
§ 94
h) å kunne gi enhver påbud om å møte for seg i
statssaker, unntatt kongen og den kongelige fa- En ny allmenn sivillovbok og straffelovbok skal
milie; dette unntaket gjelder likevel ikke for de besørges utgitt på første eller, om dette ikke er mulig,
kongelige prinser hvis de har embeter; på annet ordentlige storting. Inntil da forblir statens
§ 75 h skal på nynorsk lyde: denne grunnlov eller mot de provisoriske lover som i
h) å kunne gje kven som helst påbod om å møte for mellomtiden måtte bli gitt.
seg i statssaker, så nær som kongen og den
kongelege familien; likevel kan dei kongelege § 94 skal på nynorsk lyde:
prinsane kallast inn dersom dei har embete;
§ 94
Alternativ 26 Ei ny allmenn sivillovbok og straffelovbok skal
gjevast ut på det fyrste eller, om dette ikkje er mog-
§ 81 annet punktum skal på bokmål lyde: leg, på det andre ordentlege stortinget. Til dess står
Ti har Vi antatt og bekreftet, likesom Vi herved antar dei nogjeldande lovene i landet ved lag, om dei ikkje
og bekrefter samme som lov, under Vår hånd og ri- strir mot denne grunnlova eller mot dei provisoriske
kets segl.» lovene som måtte bli gjevne i mellomtida.
122 Dokument 19 – 2011–2012
§ 94 første ledd skal på bokmål lyde: § 104 skal på bokmål lyde:

En ny allmenn sivillovbok og straffelovbok skal
besørges utgitt på første eller, om dette ikke er mulig, § 104
på annet ordentlige storting. Inntil da forblir statens Jord og boslodd kan ikke i noe tilfelle forbrytes.
denne grunnlov eller mot de provisoriske anordnin- § 104 skal på nynorsk lyde:
ger som i mellomtiden måtte bli gitt.
§ 104
§ 94 fyrste ledd skal på nynorsk lyde: Jord og bulut kan ikkje i noko tilfelle forbrytast.
Ei ny allmenn sivillovbok og straffelovbok skal
gjevast ut på det fyrste eller, om dette ikkje er mog- Alternativ 33
leg, på det andre ordentlege stortinget. Til dess står
dei nogjeldande lovene i landet ved lag, om dei ikkje § 105 skal på bokmål lyde:
strir mot denne grunnlova eller mot dei provisoriske
anordningane som måtte bli gjevne i mellomtida. § 105
Krever hensyn til samfunnet at noen må avgi sin
Alternativ 31 faste eller rørlige eiendom til offentlig bruk, skal han
ha full erstatning av statskassen.
§ 96 annet punktum skal på bokmål lyde:
Tortur under forhør må ikke finne sted. § 105 skal på nynorsk lyde:
§ 96 andre punktum skal på nynorsk lyde: § 105

Det må ikkje nyttast tortur under forhøyr. Krev omsyn til samfunnet at nokon må gje frå
seg sin faste eller rørlege eigedom til offentleg bruk,
skal han få fullt vederlag av statskassa.
Dokument 19 – 2011–2012 123
VEDLEGG
Litteraturliste med forkortelser
Andenæs/Fliflet Mestad, Næringsfridom i 1814-Grunnlova

Andenæs, Johs. og Fliflet, Arne, Statsforfatnin- Mestad, Ola, Næringsfridom i 1814-Grunnlova,
gen i Norge, 10. utg. (Oslo 2006) i: Forfatningsteori møter 1814 (Dag Michalsen,
Aschehoug red.) (Oslo 2008)
Aschehoug, T.H., Norges nuværende Statsforfat- Mestad, Statoil og statleg styring og kontroll
ning (3 bind), 2. utg. (Christiania 1891–1893) Mestad, Ola, Statoil og statleg styring og kon-
Bokmålsordboka troll, Marius nr. 105 (Oslo 1985)
Bokmålsordboka på nett. Utarbeidet av Avdeling Morgenstierne
for leksikografi ved Institutt for lingvistiske og Morgenstierne, Bredo, Lærebok i den norske
nordiske studier ved Universitetet i Oslo, i sam- statsforfatningsret (2 bind), 3. utg. (Oslo 1926–
arbeid med Språkrådet. www.nob-ordbok.uio.no 1927)
Castberg Norsk ordbok
Castberg, Frede, Norges statsforfatning (2 bind), Guttu, Tor, Norsk ordbok. Digital utgave på nett:
3. utg. (Oslo 1964) www.ordnett.no
Dansk Ordbog Norsk Riksmålsordbok
Dansk Ordbog udgiven under Videnskabernes Norsk Riksmålsordbok, Kunnskapsforlaget
Selskabs Bestyrelse 1793–1905 ANS. Digital utgave på nett: www.ordnett.no
Den Norske Rigs-Forsamlings Forhandlinger paa Nynorskordboka
Eidsvold i Aaret 1814. Udgivne efter Hoved-Pro- Nynorskordboka på nett. Utarbeidet av Avdeling
tocollen ved undertegnede af Rigs-Forsamlingen for leksikografi ved Institutt for lingvistiske og
udnævnte Redacteurer G. Sverdrup. L. Stoud Pla- nordiske studier ved Universitetet i Oslo, i sam-
tou. Omsen. Andet Bind. 4de, 5te og 6te Hæfte arbeid med Språkrådet. www.nob-ordbok.uio.no
(Christiania 1814)
Om statsråd
Fliflet
Statsministerens kontor, Om statsråd – Forbere-
Fliflet, Arne, Grunnloven – Kommentarutgave
delse av saker til statsråd (2010). Publ.nr. B-
(Oslo 2005)
0501
Fliflet, Studiebok i statsforfatningsrett
Fliflet, Arne, Studiebok i statsforfatningsrett, Ordbog over det danske Sprog
5. utg. (Oslo 1998) Ordbog over det danske Sprog – Historisk ord-
Frihetens palladium bog 1700–1950, Det Danske Sprog- og Littera-
Vinje, Finn-Erik, Frihetens palladium – i språk- turselskab. Digital utgave: www.ordnet.dk/ods
lig belysning. Om språket i Grunnloven (Oslo Riksforsamlingens forhandlinger I
2002) Riksforsamlingens forhandlinger, bind 1, redi-
Holmøyvik, Maktfordeling og 1814 gert av Arnet Olafsen (Kristiania 1914)
Holmøyvik, Eirik, Maktfordeling og 1814 (Ber- Skriveregler
gen 2012) Vinje, Finn-Erik, Skriveregler, 9. utg. (Oslo
Holmøyvik, Eirik, Bruk av norske styrkar utanfor 2009)
Noreg – statsrettslege utfordringar i fortid og no- Smith
tid, Jussens venner 2012 s. 184–214 Smith, Eivind, Konstitusjonelt demokrati, 2. utg.
Juridisk og administrativ ordliste (Oslo 2012)
Utgård, Karl Arne, Juridisk og administrativ ord- Stang
liste, bokmål–nynorsk (Oslo 2002) Stang, Friederich, Systematisk Fremstilling af
Lovteknikk og lovforberedelse Kongeriget Norges constitutionelle eller grund-
Justis- og politidepartementet, Lovteknikk og lov- lovbestemte Ret (Christiania 1833)
forberedelse – Veiledning om lov- og forskriftsar- Aall
beid – Utarbeidet av Justisdepartementets lovav- Aall, Jørgen, Rettsstat og menneskerettigheter,
deling (2000). Publ.nr. G-0027 3. utg. (Bergen 2012)

Norges Grunnlov

Uploaded by

Document Information

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Norges Grunnlov

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.

fm Page 1 Friday, September 21, 2012 8:02 PM

Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget om utarbeidelse av

Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget om utarbei- grunnlovsforslagene utarbeidet av Menneskerettig-

Oslo, 17. september 2012

Hans Petter Graver

Øystein Baardsgaard Bård Eskeland

Kyrre Grimstad Eirik Holmøyvik

1. Innledning utvalgets forslag og alternativer komme til behand-

Til Grunnlovens «preambel»

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader paa den byggede, deels i Anledning af Foreningen

Til Grunnlovens tittel

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Alternativ tittel: Alternativ tittel:

Utvalgets merknader len i § 112: «Viser Erfaring, at nogen Del af denne

Til overskriften til kapittel A

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader I nynorskversjonen er «indskrænket» oversatt

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader kontinuiteten som i originalteksten. Innføringen av

Til overskriften til kapittel B

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader muleringer enn bokmål, og man velger oftere det

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader Uttrykket bekjenne seg er i nynorskversjonen

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader Ettersom utvalgets forslag til formulering av

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader der) er mindre brukt, men er etter utvalgets mening

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader ne vedtas, vil kongen ha to forskjellige eder å forhol-

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader son» forenklet til «personlig/personleg». Bestem-

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader Uttrykket «Statsraadets sædvanlige Medlem-

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader (altså materielle bestemmelser) og ‘tenestereglar, reg-

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader alternativ der bare det opprinnelige pronomenet

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader Valget av ordet beslutning er ikke særskilt kom-

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader en, etter anbefaling fra Justisdepartementets lovav-

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader «Provisoriske Anordninger ere virkelige Love.»

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader unntaksfri; kongen kan i særlige tilfeller utsette inn-

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader innholdet. Dessuten må selve begrepet regale og dets

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader Det er gjort en del andre endringer i forhold til

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Alternativt første ledd annet Alternativt fyrste ledd andre

Utvalgets merknader beholdt (på nynorsk er konsulatvesen oversatt med

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader forklarer forrettighet med ‘forrett’ og forrett med

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk

Utvalgets merknader personalet som tjenestegjorde i hoffet, særlig de høy-

Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk