Professional Documents
Culture Documents
Norges Grunnlov
Norges Grunnlov
Dokument 19
(2011–2012)
Rapport til Stortingets presidentskap fra Grunnlovsspråkutval-
get om utarbeidelse av språklig oppdaterte tekstversjoner av
Grunnloven på bokmål og nynorsk
Dokument 19
(2011–2012)
Rapport til Stortingets presidentskap fra Grunnlovsspråkutvalget om utarbei-
delse av språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk
Innhold
Side Side
1. Innledning................................................ 7 Til overskriften til kapittel B..................... 20
1.1 Rapportens innhold og Til § 3........................................................ 20
oppbygning............................. 7 Til § 4 ....................................................... 21
1.2 Bakgrunnen for oppnevningen Til § 5........................................................ 21
av Grunnlovsspråkutvalget..... 7 Til § 6........................................................ 21
1.3 Utvalgets sammensetning Til § 7........................................................ 23
og mandat ............................... 8 Til § 8........................................................ 23
1.4 Utvalgets arbeid...................... 9 Til § 9........................................................ 24
Til § 11...................................................... 25
2. Generelt om språket i Grunnloven........ 9 Til § 12...................................................... 26
2.1 Bakgrunnen for dagens Til § 13...................................................... 27
grunnlovsspråk ....................... 9 Til § 14...................................................... 28
2.2 Språket fra revisjonen i 1903 Til § 15...................................................... 28
som norm for utforming av Til § 16...................................................... 29
nye grunnlovsbestemmelser ... 10 Til § 17...................................................... 30
2.3 Nynorsk som grunnlovsspråk. 11 Til § 18...................................................... 31
Til § 19...................................................... 32
3. Utvalgets generelle vurderinger............. 11 Til § 20...................................................... 33
3.1 Utvalgets tolkning av Til § 21...................................................... 33
mandatet: grunnleggende Til § 22...................................................... 34
retningslinjer for utvalgets Til § 23...................................................... 36
arbeid ...................................... 11 Til § 24...................................................... 36
3.2 Nynorskversjonen: mellom Til § 25...................................................... 37
den nynorske tradisjonen og Til § 26...................................................... 38
bokmålsversjonen................... 12 Til § 27...................................................... 39
3.3 Bokmålsversjonen: moderat Til § 28...................................................... 39
stil ........................................... 13 Til § 29...................................................... 40
3.4 Enkelte språklige vurderinger 14 Til § 30...................................................... 41
3.4.1 Stor eller liten forbokstav? ..... 14 Til § 31...................................................... 42
3.4.2 Kjønnsnøytralitet ................... 14 Til § 32...................................................... 42
3.4.3 Modale hjelpeverb, Til § 34...................................................... 42
rettigheter, plikter og forbud .. 15 Til § 35...................................................... 42
3.4.4 Regjering, regjeringsform, Til § 36...................................................... 43
statsform, statsstyrelse............ 15 Til § 37...................................................... 43
3.4.5 Konstitusjon, grunnlov ........... 16 Til § 39...................................................... 44
3.4.6 Beslutning, avgjerd, vedtak .... 16 Til § 40...................................................... 44
3.4.7 Beskikke, utnevne/utnemne.... 17 Til § 41...................................................... 45
3.5 Regeltekniske endringer i Til § 43...................................................... 45
oppbygningen av Til § 44...................................................... 46
bestemmelsene........................ 17 Til § 45...................................................... 47
3.6 Oppsummering: Hvor Til § 46...................................................... 47
moderne er de nye grunnlovs- Til § 47...................................................... 48
tekstene? ................................. 17 Til § 48...................................................... 48
Til overskriften til kapittel C..................... 48
4. Merknader til de enkelte Til § 49...................................................... 49
bestemmelsene ......................................... 18 Til § 50...................................................... 49
4.1 Merknader til bestemmelsene Til § 51...................................................... 50
i Grunnloven .......................... 18 Til § 53...................................................... 50
Til Grunnlovens «preambel» ................... 18 Til § 54...................................................... 50
Til Grunnlovens tittel................................ 19 Til § 55...................................................... 51
Til overskriften til kapittel A .................... 19 Til § 57...................................................... 51
Til § 1........................................................ 19 Til § 58...................................................... 52
Til § 2........................................................ 20 Til § 59...................................................... 52
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 6 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Side Side
Til § 60...................................................... 54 4.2 Fremsatte grunnlovsforslag:
Til § 61...................................................... 54 Nye tekstversjoner med
Til § 62...................................................... 55 merknader.............................. 86
Til § 63...................................................... 56 Til Grunnlovsforslag 1 (2011–2012) ........ 87
Til § 64...................................................... 56 Til Grunnlovsforslag 2 (2011–2012) ........ 87
Til § 65...................................................... 57 Til Grunnlovsforslag 3 (2011–2012) ........ 88
Til § 66...................................................... 57 Til Grunnlovsforslag 4 (2011–2012) ........ 89
Til § 67...................................................... 58 4.3 Menneskerettighetsutvalgets
Til § 68...................................................... 58 forslag i Dokument 16
Til § 69...................................................... 59 (2011–2012): Nye tekst-
Til § 71...................................................... 59 versjoner med merknader ....... 90
Til § 73...................................................... 60 § 49 annet punktum skal lyde: .................. 90
Til § 74...................................................... 61 Overskriften til kapittel E skal lyde: ......... 90
Til § 75...................................................... 62 § 92 skal lyde: ........................................... 91
Til § 76...................................................... 64 § 93 skal lyde: ........................................... 91
Til § 77...................................................... 65 § 94 skal lyde: ........................................... 92
Til § 78...................................................... 65 § 95 skal lyde: ........................................... 92
Til § 79...................................................... 66 § 96 nytt annet, tredje og fjerde ledd
Til § 80...................................................... 67 skal lyde: ................................................... 93
Til § 81...................................................... 67 § 98 skal lyde: ........................................... 93
Til § 82...................................................... 68 § 99 skal lyde: ........................................... 93
Til § 83...................................................... 68 § 101 skal lyde: ......................................... 94
Til § 84...................................................... 68 § 102 skal lyde: ......................................... 94
Til § 85...................................................... 69 § 103 skal lyde: ......................................... 95
Til overskriften til kapittel D .................... 69 § 104 skal lyde: ......................................... 95
Til § 86...................................................... 70 § 106 skal lyde: ......................................... 96
Til § 87...................................................... 71 § 107 skal lyde: ......................................... 96
Til § 88...................................................... 71 § 108 skal lyde: ......................................... 96
Til § 90...................................................... 71 § 109 skal lyde: ......................................... 97
Til § 91...................................................... 72 § 110 første ledd skal lyde: ....................... 97
Til overskriften til kapittel E..................... 72 § 111 skal lyde: ......................................... 98
Til § 92...................................................... 73 § 112 skal lyde: ......................................... 98
Til § 93...................................................... 74 § 113 skal lyde: ......................................... 98
Til § 94...................................................... 75 § 114 skal lyde: ......................................... 99
Til § 95...................................................... 76 § 115 skal lyde: ......................................... 99
Til § 96...................................................... 76 § 116 skal lyde: .........................................100
Til § 97...................................................... 77
Til § 98...................................................... 77 5. Utvalgets forslag......................................100
Til § 99...................................................... 78
Til § 100.................................................... 79 Litteraturliste med forkortelser....................... 123
Til § 101.................................................... 80
Til § 102.................................................... 80
Til § 103.................................................... 81
Til § 104.................................................... 81
Til § 105.................................................... 82
Til § 106.................................................... 83
Til § 107.................................................... 83
Til § 108.................................................... 83
Til § 109.................................................... 84
Til § 110.................................................... 84
Til § 110 a ................................................. 85
Til § 110 b................................................. 85
Til § 110 c ................................................. 85
Til § 111.................................................... 86
Til § 112.................................................... 86
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 7 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Dokument 19 – 2011–2012 7
8 Dokument 19 – 2011–2012
dering av Grunnloven har skjedd en gang før, og ko- Innst. 276 S (2011–2012) ble behandlet i Stortin-
miteen understreker at denne type moderniseringer get 21. mai 2012, og i tråd med komiteens tilråding
ikke er i strid med Grunnlovens ånd. I perioder har ble Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) ikke ved-
språklige endringer vært en ren administrativ sak,
mens Stortinget i det siste har behandlet enhver tatt. Derimot fattet Stortinget følgende vedtak (med
språklig endring som en grunnlovsendringssak etter 151 mot 12 stemmer):
Grunnloven § 112.»
«Stortinget ber Presidentskapet bidra til å få utar-
Flertallet i komiteen gikk likevel imot å vedta beidet oppdaterte språklige versjoner av Grunnloven
forslaget slik det forelå. Begrunnelsen var ikke at det på bokmål og nynorsk. I dette arbeidet skal det legges
til grunn at de to versjonene skal være likestilte og at
var noe galt i forslaget i seg selv, men at en moderni- den språklige moderniseringen ikke skal endre reali-
sering av grunnlovsspråket burde omfatte begge offi- teten i den gamle (någjeldende) Grunnloven. De nye
sielle målformer: versjonene må foreligge slik at de kan fremmes som
grunnlovsforslag innen 28. september 2012. Stortin-
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, So- get bør tilstrebe å få vedtatt de to nye utgavene i ju-
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at bileumsåret 2014.»
Grunnloven må foreligge i begge de to offisielle mål-
formene i Norge, bokmål og nynorsk. Av denne For å etterkomme Stortingets anmodning opp-
grunn alene avviser derfor disse medlemmer forsla- nevnte Stortingets presidentskap 31. mai 2012 et ut-
get fra Hagen og Vinje. Det er urimelig at Grunnlo- valg for utarbeidelse av språklig oppdaterte tekstver-
ven bare foreligger på én av de offisielle målformene sjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og ny-
i Norge. Det er ikke et tungtveiende argument at
Grunnloven med versjoner på begge målformer kan norsk (i denne rapporten kalt Grunnlovsspråkutval-
medføre juridisk tolkningsstrid. En rekke land har get eller bare utvalget).
grunnloven formulert i ulike språk. Canada, Finland
og Sveits er eksempler på flerspråklige land der kon- 1.3 Utvalgets sammensetning og mandat
stitusjonen på en selvsagt og juridisk uproblematisk
måte foreligger på landenes forskjellige offisielle I møte 31. mai 2012 oppnevnte Stortingets presi-
språk – språk med betydelig større forskjell seg i dentskap følgende medlemmer til Grunnlovsspråkut-
mellom enn mellom skriftspråkene bokmål og ny- valget:
norsk.
Disse medlemmer ber Presidentskapet legge til
rette for å utarbeide Grunnloven i tidsriktig skrift- professor og dekan Hans Petter Graver, Juridisk fa-
språk på begge målformer, én versjon på bokmål og kultet, Universitetet i Oslo (leder)
én versjon på nynorsk. Disse medlemmer legger til førsteamanuensis Eirik Holmøyvik, Juridisk fakultet,
grunn at Stortinget ser de to versjonene som likestilte
på alle vis, at den språklige moderniseringen ikke Universitetet i Bergen
endrer realitetene i Grunnloven og at de to nye ver- rådgiver Øystein Baardsgaard, Språkrådet
sjonene skal forholde seg til nøyaktig samme konsti- rådgiver Bård Eskeland, Språkrådet
tusjonelle tolkningstradisjon. Disse medlemmer for- spesialrådgiver Kyrre Grimstad, Stortingets adminis-
utsetter at både nødvendig juridisk og filologisk
kompetanse blir benyttet, og at de oppdaterte versjo- trasjon
nene blir fremmet som grunnlovsforslag før fristen
for å fremme slike forslag går ut 28. september 2012. Utvalget ble samtidig gitt følgende mandat:
Derved kan grunnlovsendringene behandles tidlig i
kommende stortingsperiode slik at den språklige for- «Utvalget skal utarbeide nye, språklig oppdaterte
nyede Grunnloven på begge målformer kan foreligge versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål og
til 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. nynorsk. Det skal tas sikte på å utforme grunnlovsbe-
Disse medlemmer mener dagens ordning med stemmelsene i et mest mulig forståelig språk etter
obligatorisk språksikring av grunnlovsforslag bør vi- gjeldende rettskrivningsnormer for bokmål og ny-
dereføres og tilpasses den nye ordningen med Grunn- norsk. Det skal legges til grunn for arbeidet at de to
loven på begge målformer, slik at den settes i stand målversjonene av Grunnloven skal være likestilte og
til å påse at også alle nye grunnlovsforslag heretter ha samme rettslige status.
blir formulert på korrekt bokmål og nynorsk.» Et overordnet hensyn skal være at de språklige
endringene i minst mulig grad skal berøre menings-
Et mindretall bestående av komitémedlemmene innholdet i de enkelte bestemmelsene, og at de to
fra Høyre og Fremskrittspartiet gikk prinsipalt inn språkversjonene i minst mulig grad skal kunne tolkes
for å vedta Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008), ulikt. Samtidig skal det være et siktemål å endre
grunnlovsbestemmelsene så lite som mulig i forhold
men ville «subsidiært gå inn for at en igangsetter ar- til den någjeldende teksten.
beidet med å fremme nytt forslag til grunnlovsend- Dersom det ikke lar seg gjøre å omskrive en
ringer som medfører at en kan få Grunnloven i begge grunnlovsbestemmelse i et tidsmessig språk uten at
språkdrakter». Medlemmene fra Kristelig Folkeparti det kan ha konsekvenser for meningsinnholdet, eller
og Venstre gikk imot både Grunnlovsforslag nr. 16 bestemmelsen må omformuleres for at den skal gi
korrekt uttrykk for meningsinnholdet, kan utvalget
(2007–2008) og forslaget om å utarbeide nye språk- utarbeide alternative versjoner av bestemmelsen,
versjoner på bokmål og nynorsk. eventuelt bare for én av målversjonene. I slike tilfel-
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 9 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Dokument 19 – 2011–2012 9
ler bør fortrinnsvis minst én versjon ligge tettest mu- lovsspråket og behovet for en språklig fornyelse av
lig opptil den språklige utformingen av originalteks- Grunnloven. De forholdene det pekes på der, er en
ten, og minst én versjon gi mest mulig dekkende ut- viktig del av bakgrunnen for at Stortinget ba Stortin-
trykk for meningsinnholdet i den originale teksten.
De språklige og juridiske vurderingene utvalget gjør gets presidentskap om å «utarbeide nye, språklig
i slike og andre tilfeller, bør begrunnes i den medføl- oppdaterte versjoner av Grunnloven på tidsmessig
gende rapporten til presidentskapet. bokmål og nynorsk», og for at presidentskapet opp-
Utvalget skal også omsette, til begge målformer, nevnte det nærværende utvalget. Beskrivelsen gjen-
grunnlovsforslag som allerede er fremsatt eller frem-
settes før avbrytelsen av Stortingets forhandlinger i gis derfor her:
juni i år, eller språklig kvalitetssikre slike grunnlovs-
forslag fremsatt i en moderne språkform. I tillegg «Grunnloven foreligger i et foreldet språk, og
skal utvalget omsette grunnlovsforslagene utarbeidet teksten kan av den grunn være vanskelig tilgjengelig
av Menneskerettighetsutvalget i Dokument 16 for mange mennesker i dag. Dette gjelder ikke bare
(2011–2012) til nynorsk, og språklig kvalitetssikre for de gamle bestemmelser med forankring i 1800-
Menneskerettighetsutvalgets forslag utformet på tallet, men også for nye. Ifølge etablert praksis skal
tidsmessig bokmål. nemlig nye grunnlovsbestemmelser formuleres i
Utvalgets rapport til Stortingets presidentskap samme gammeldagse språkform.
med fullstendige utkast til nye, språklig oppdaterte Det står imidlertid ingenting i Grunnloven om
versjoner av Grunnloven, og omsetting og kvalitets- hvilken språkform nye bestemmelser skal utformes i.
sikring av grunnlovsforslag som nevnt, skal avgis til Grunnlovens ortografi har – i motsetning til hva
Stortingets presidentskap senest mandag 17. septem- mange tror – ikke stått uendret siden 1814. De som
ber 2012.» utformet grunnlovsforslag på 1800-tallet, skrev stort
sett slik man på det aktuelle tidspunkt var vant til å
1.4 Utvalgets arbeid skrive i juridisk-administrativ og parlamentarisk pro-
sa. De fulgte altså ikke til punkt og prikke den rett-
Utvalget har hatt liten tid til rådighet for et omfat- skrivning og den grammatikk som forelå i Grunnlo-
tende arbeid og har derfor arbeidet under et betydelig ven av 1814 (den i mai eller den i november). Grunn-
tidspress. Utvalget har hatt ett møte i juni, to møter i lovskonservatisme hva innholdet angår, gjorde seg
juli og fem møter i august. Alle bortsett fra det første gjeldende alt i 1820-årene, men konservatismen fikk
ikke samme krevende språklige uttrykk på 1800-tal-
har vært heldagsmøter. På møtene har utvalget gått let som i det neste århundre.
igjennom grunnlovstekstene i fellesskap. I tillegg har I 1903 ble det imidlertid gjennomført en oppda-
utvalget hatt omfattende meningsutveksling per e- tering av skrivemåten av en rekke ord i Grunnloven,
post. samtidig som man fjernet noen grammatiske inkon-
Det har ikke vært tid til å gjennomføre noen form sekvenser som var kommet inn i lovteksten på 1800-
tallet. I en del tilfeller hadde 1800-tallets grunn-
for offisiell høring eller innhenting av synspunkter på lovsvedtak innført former som var mer moderne enn
forskjellige løsninger. Utvalget har likevel konsultert man fant passende i 1903, og så restituerte man de
en rekke eksperter og fagmiljøer med særlig innsikt i gamle formene.
samfunnsområder som valg av ord og uttrykk i Med justeringen i 1903 ble språket i Grunnloven
løftet nærmere samtidens ortografi, men loven be-
Grunnloven kan ha betydning for. Utvalget har mot- holdt noen språktrekk som gjennomgående var frem-
tatt betydelig hjelp fra flere hold, og vil takke dem mede for det alminnelige lovspråket fra samme tid,
som har bidratt. Utvalgets vurderinger og forslag står f.eks. flertallsbøyning av verb. Revisjonen i 1903 var
likevel fullt og helt for utvalgets regning. forsiktig; grammatikken og vokabularet i den overle-
Det må særlig nevnes at utvalget har hatt stor nyt- verte teksten ble beholdt.
Sammenfatningsvis kan man si at Grunnlovens
te av Finn-Erik Vinjes omfattende og mangeårige ar- språk, slik det ble lagt til rette i 1903, og slik det fore-
beid med språket i Grunnloven, som blant annet har ligger i vår gjeldende Grunnlov, svarer til skriftsprå-
kommet til uttrykk i hans bok Frihetens palladium – ket i beslektede genre i Norge i siste tredjedel av
i språklig belysning fra 2002. Utvalget har i stor grad 1800-tallet. På de fleste punkter er Grunnlovens
tatt utgangspunkt i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007– språk etter justeringen i 1903 i harmoni med den ju-
ridisk-administrative og parlamentariske språkprak-
2008), spesielt når det gjelder bokmålsversjonen. sis i dette tidsrom. De som gjennomførte revisjonen i
Men ettersom utvalget har valgt en litt annen tilnær- 1903, ville at Grunnloven skulle oppebære et konser-
ming til den språklige moderniseringen, har utvalget vativt språk; loven skulle fremtre i det hevdede
på mange punkter falt ned på andre løsninger enn i skriftspråk – men med en viss åpning for det nye som
hadde funnet inngang i edlere stil.
Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) (se nærmere Språkformen i Stortingets grunnlovsutgave fra
om dette i punkt 3.1 nedenfor). 1903 har gjennom hele 1900-tallet vært betraktet
som normen for utforming av nye grunnlovsbestem-
melser, og forslagsstillerne har nesten alle lagt vinn
2. Generelt om språket i Grunnloven på å følge den normen. Et grunnlovsforslag som i
språklig henseende avviker fra 1903-teksten, har på
2.1 Bakgrunnen for dagens grunnlovsspråk 1900-tallet gjennomgående vært ansett for å være
feilaktig utformet. [Note: I brev til stortingsrepresen-
I Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) er det gitt tantene og partigruppene på Stortinget 28. april 2008
en beskrivelse av den gjeldende normen for grunn- forutsetter imidlertid stortingspresident Thorbjørn
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 10 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
10 Dokument 19 – 2011–2012
Jagland at forslag om nye bestemmelser kan – når trolig med den ortografi og grammatikk han møtte i
forslagsstilleren uttrykkelig ber om det – utformes i Grunnloven etter justeringen i 1903. Siden da har
moderne språk.] språkutviklingen skutt fart, og språket i 1903-utga-
En del språklige feil som var kommet inn i loven ven fortoner seg for de fleste av dagens nordmenn
siden 1903, ble således rettet da Stortinget i 1914 og som fremmedartet og vanskelig å forsere.»
1921 lot utgi nye utgaver av Grunnloven. Så sent som
i 2006 vedtok Stortinget enstemmig et grunnlovsfor- Dette har også medført at det i dag er svært van-
slag om en rekke språklige rettelser i til sammen 15 skelig å skrive forslag til grunnlovsendringer i et kor-
paragrafer under henvisning til 1903-normen. I 2008
innleveres et grunnlovsforslag med fire rettelser i den rekt språk. De fleste grunnlovsforslag forberedes og
gjeldende teksten. […]» skrives i dag på Stortinget, av stortingsrepresentante-
ne selv eller rådgivere i partigruppene. Det kan ikke
En grundig redegjørelse for språkrevisjonen i forventes at de behersker skriftnormen fra 1903-revi-
1903 og praksis deretter er gitt i Vinjes Frihetens pal- sjonen.
ladium – i språklig belysning s. 38 f. Opp gjennom årene har det da også blitt vedtatt
flere grunnlovsendringer med språklige feil i hen-
2.2 Språket fra revisjonen i 1903 som norm for hold til 1903-normen (disse er nærmere beskrevet i
utforming av nye grunnlovsbestemmelser Frihetens palladium s. 72 f.). Mange av disse er rettet
Som det fremgår av sitatet fra Grunnlovsforslag opp ved grunnlovsvedtak 2. februar 2006 (jf. Grunn-
nr. 16 (2007–2008) ovenfor, har språknormen fra re- lovsforslag nr. 8 (2003–2004)) og 27. mai 2010 (jf.
visjonen i 1903 vært betraktet som normen for utfor- Grunnlovsforslag nr. 15 (2007–2008)), som begge
ming av nye grunnlovsbestemmelser. Det vil si at alle bare gikk ut på språklige rettelser.
grunnlovsendringer har vært ikledd en språkdrakt Stortingets administrasjon har på denne bak-
som nå er over 100 år gammel. Det kan spørres hvor- grunn oppfordret representantene til å levere utkast
for denne praksisen oppsto. I tiden før 1903 var prak- til grunnlovsforslag til administrasjonen i god tid før
sis tilsynelatende at språket i grunnlovsendringene den formelle fremsettelsen, slik at det kan gjøres en
fulgte den til enhver tid gjeldende språknorm. Dette språklig kvalitetssikring av forslagene før de frem-
endret seg altså etter 1903, og både i 1914 og 1921 ga settes. I brev 17. juni 2011 og 12. mars 2012 fra Stor-
Stortinget ut ajourførte utgaver av Grunnloven der tingets administrasjon til partigruppene på Stortinget
språket var korrigert i henhold til normen fra 1903- heter det at administrasjonen kan «formidle forslage-
revisjonen (se nærmere i Frihetens palladium s. 70 ne til språkkonsulent – for tiden Finn-Erik Vinje – og
f.). innarbeide eventuelle rettelser fra ham».
Denne praksisen har blitt mer problematisk etter Det er likevel klart at praksisen med å utforme
hvert som språknormen har beveget seg lenger fra grunnlovsendringer i 1903-språk etter hvert har blitt
1903-språket. I Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) svært tungvint og lett resulterer i språklige feil. Det
heter det: at stortingsrepresentantene skal kunne utøve sin rett
til å foreslå grunnlovsendringer uten å være avhengig
«Etter hvert som tiden går, er Grunnlovens språk- av eksperter, er en viktig del av begrunnelsen for
form blitt mer og mer fremmed for stortingsrepresen- språklig modernisering av grunnlovsteksten. Dette
tanter og andre som utformer forslag om nye bestem-
melser eller endringer av gamle. Dette har medført at ble også presisert i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–
mange forslag, og dermed også grunnlovsvedtak, har 2008):
inneholdt språklige feil. Dels har moderne rettskriv-
ning og grammatikk vært brukt i tilfeller der dette «At de som utarbeider nye grunnlovsbestemmel-
strider mot 1903-normen, dels forekommer såkalte ser skal beherske korrekt grunnlovsspråk og mestre
hyperkorrekte former, det vil si ord og uttrykk som alle grammatiske og ortografiske detaljer fra 1800-
ser gammeldagse ut, men som ikke harmonerer med tallet, er en urealistisk fordring. […]
normen. Under utarbeidelsen av forslaget er det altså fjer-
Det krav – eller rettere: den sedvane – at grunn- net en del av de aldersmerker som gjør teksten van-
lovsforslag skal utformes i henhold til korrekt 1903- skelig tilgjengelig for dagens nordmenn. En vesent-
norm, har vist seg vanskelig å imøtekomme på en til- lig gevinst ved en slik modernisering er at de som
fredsstillende måte.» heretter skal fremsette grunnlovsforslag, ikke behø-
ver å mestre et skriftspråk med røtter i 1800-tallet.»
Videre vises det til at avstanden mellom 1903-
språknormen og gjeldende språknorm etter hvert har For å sikre denne gevinsten må man etter utval-
blitt betydelig: gets mening begynne å skrive grunnlovsendringer i
samsvar med den til enhver tid gjeldende språknorm.
«Avstanden mellom skriftspråket i 1814 og den Betydningen av en språklig revisjon av grunn-
alminnelige juridisk-administrative skrivepraksis lovsteksten vil bli vesentlig redusert dersom man for
nitti år etterpå var betydelig mindre enn avstanden
mellom 1903-normen og dagens norske skriftspråk. fremtiden skal være bundet til en språknorm fra for
En lesevant person omkring århundreskiftet var for- eksempel 2014. Men også dersom den gjeldende
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 11 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Dokument 19 – 2011–2012 11
grunnlovsteksten blir stående, er det juridisk fullt telse av Grunnloven til landsmål knapt noen rolle, og
mulig – og etter utvalgets mening ønskelig – å legge i konstitusjonskomiteen ble det avvist uten begrun-
om praksis og heretter skrive nye grunnlovsbestem- nelse.
melser i et tidsmessig språk, slik man alltid har gjort Etter 1906 har det ikke blitt fremmet flere grunn-
med vanlige lover. (Se for eksempel straffeloven av lovsforslag om en nynorsk språkversjon av Grunnlo-
1902, som fremstår i alt fra 1902-språk til moderne ven. Bare i perioder har den gjeldende grunnlovsteks-
bokmål.) ten forekommet i uoffisiell oppdatert nynorsk over-
settelse. Mellom 1953 og 1985 inneholdt tekstsam-
2.3 Nynorsk som grunnlovsspråk lingen Grunnloven vår (andre til og med tiende utga-
Grunnlovens historie på nynorsk (kalt landsmål ve) en oppdatert nynorsk oversettelse av
inntil 1929) har røtter tilbake til målrørslas barndom Grunnloven. Denne teksten synes å være basert på
Gjelsviks oversettelse, og den ble oppdatert språklig
i siste del av 1800-tallet. Så vidt utvalget kjenner til,
og innholdsmessig av professor Knut Robberstad
ble Grunnloven første gang oversatt til nynorsk i
frem til 1964, av daværende vitenskapelig assistent
1875 av læreren, telegrafisten og målmannen Olav
og nåværende høyesterettsdommer Karl Arne Utgård
Jakobsson Høyem. Oversettelsen ble publisert under
frem til 1975 og av universitetsbibliotekar Kaare
tittelen Noregs grunlov og kom ut i ny utgave i 1878.
Haukaas frem til og med 1980. Utvalget er ikke kjent
I 1901 oversatte professor Nikolaus Gjelsvik med at Grunnloven har forekommet i en oppdatert
Grunnloven til nynorsk, med tittelen Kongeriket No- oversettelse til nynorsk etter 1985.
rigs grunnlov. Gjelsviks versjon ble fremmet som
grunnlovsforslag av en gruppe på syv stortingsrepre-
sentanter 15. juni 1906, se forslag nr. 4 i Dokument
nr. 77 (1906–1907). Den nynorske språkversjonen
3. Utvalgets generelle vurderinger
var ment å være likestilt med den da nylig moderni- 3.1 Utvalgets tolkning av mandatet: grunnleg-
serte 1903-språkversjonen av Grunnloven. I tillegg gende retningslinjer for utvalgets arbeid
fremmet de samme forslagsstillerne forslag til en re- Stortingets presidentskap har bedt utvalget «utar-
vidert grunnlov på både nynorsk og riksmål (kalt beide nye, språklig oppdaterte versjoner av Grunnlo-
bokmål fra 1929). Også dette alternativet var fra ven på tidsmessig bokmål og nynorsk». Det er presi-
Gjelsviks hånd, og det inneholdt en rekke materielle sert i mandatet at de to nye grunnlovstekstene skal ut-
endringer, blant annet fire nye paragrafer og opphe- arbeides «i et mest mulig forståelig språk etter gjel-
velse av seks paragrafer. dende rettskrivningsnormer for bokmål og nynorsk»,
Grunnlovsforslagene kom opp for Stortinget kort og at det «skal legges til grunn for arbeidet at de to
tid etter valget i 1906. Konstitusjonskomiteen innstil- målversjonene av Grunnloven skal være likestilte og
te på å avvise alle forslagene, se Indst. S. nr. 50 ha samme rettslige status».
(1906–1907) s. 70. Under behandlingen i Stortinget Videre fremgår det av mandatet:
fremsatte forslagsstillerne forslag om utsettelse av
saken, men oppnådde bare 18 stemmer. Deretter ble «Et overordnet hensyn skal være at de språklige
komitéinnstillingen enstemmig vedtatt, se St.tid. endringene i minst mulig grad skal berøre menings-
1906–1907 s. 418–425. innholdet i de enkelte bestemmelsene, og at de to
språkversjonene i minst mulig grad skal kunne tolkes
Begrunnelsen for avvisningen var for det første ulikt. Samtidig skal det være et siktemål å endre
at stortingsflertallet mente de materielle endringsfor- grunnlovsbestemmelsene så lite som mulig i forhold
slagene var for omfattende. Til sammen utgjorde de til den någjeldende teksten.»
hele 2 593 alternativer. For det andre anførte flertal-
let at en vedtakelse av en ny grunnlovstekst på ny- Ut fra dette har utvalget lagt til grunn at de nye
norsk ville stå i veien for andre grunnlovsforslag som grunnlovstekstene skal følge de gjeldende rettskriv-
Stortinget hadde til behandling på denne tiden, blant ningsnormene for bokmål og nynorsk, og at de skal
dem et forslag om stemmerett for kvinner. Disse for- utformes i et «tidsmessig» språk som er så forståelig
slagene var ikke fremmet på nynorsk. Flertallet men- som mulig for folk flest.
te at dersom man vedtok en nynorsk språkversjon Dette er en litt annen tilnærming enn den Finn-
først, kunne man risikere å sitte igjen med to inn- Erik Vinje la til grunn for sitt bokmålsforslag i
holdsmessig ulike språkversjoner etter behandlingen Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008). I begrunnel-
av de andre grunnlovsforslagene. Dette var også sen for forslaget heter det blant annet:
grunnen til at forslagsstillerne ba om utsettelse av be-
handlingen av Gjelsviks forslag. For det tredje var «Nå, godt og vel hundre år etterpå, kan det være
på tide med en varsom språklig ansiktsløftning ad
nok selve målformen – landsmål – vanskelig å aksep- modum 1903. […]
tere for det store flertallet på Stortinget i 1906. Under Den språklige fornyelse i nærværende forslag
stortingsdebatten spilte forslaget om en ren overset- […] gjør ‘1903 om igjen’, men hvis den skal bety
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 12 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
12 Dokument 19 – 2011–2012
noen reell lettelse for dagens lesere, kan den ikke ute- Utvalget har dessuten vært svært forsiktig med å
lukkende holde seg til det ortografiske; enkelte mor- endre på de mest sentrale grunnlovsparagrafene som
fologiske, syntaktiske og leksikalske justeringer må kan ses som «faneparagrafer» med stor symbolsk be-
gjøres.
I forslaget fremstår grunnlovsteksten fortsatt i en tydning. Dette gjelder særlig §§ 1, 2, 49 og 112. I dis-
lett konservativ, verdig eller høytidelig språklig se bestemmelsene er det så å si bare rettskrivningen
form. Men vi tar altså hensyn til vår tids lesere ved å av ordene som er justert, selv om særlig § 112 kunne
fjerne noen av de aldersmerker fra 1800-tallet som vært skrevet om i en enklere stil.
overlevde revisjonen i 1903 og senere er beholdt.
[…] Enkelte steder har utvalget likevel skrevet om
Nærværende forslag går som nevnt ut på å gjøre ord fordi de har endret betydning siden 1814 og det
‘1903 om igjen’ vel 100 år etter. Grunnlovsteksten ville vært direkte misvisende å la dem stå. For ek-
løftes nærmere opp mot vår tid ved at det foretas en sempel har politi en helt annen og langt mer avgren-
del endringer i tegnsetting, ortografi, bøyninger, vo- set betydning på moderne norsk enn det hadde i 1814
kabular og unntaksvis syntaks.
Tekstens særegne høytidelige preg er imidlertid (se særmerknadene til § 17). Og pinlig forhør vil lett
ivaretatt, og mange gloser som ikke hører til det dag- bli oppfattet helt annerledes enn i 1814 (se særmerk-
ligdagse ordforråd, er bevart.» nadene til § 96). I slike tilfeller er det nødvendig å
omformulere bestemmelsene for at de skal beholde
Denne forskjellen i tilnærming til den språklige det samme meningsinnholdet. Men når et ord endres
oppdateringen har altså ført til at utvalgets bok- eller en bestemmelse omformuleres, kan det være
målsversjon inneholder litt andre og gjennomgående vanskelig å gi en garanti for at meningen er helt in-
mer moderne løsninger enn Vinjes forslag gjør. Ret- takt. Der det er reell usikkerhet om dette, har utvalget
ningslinjene for utarbeidelsen av nynorskteksten er lagt frem alternative formuleringer der den opprinne-
nærmere beskrevet nedenfor. lige ordlyden er beholdt, slik det er åpnet for i man-
Det har imidlertid vist seg at det er grenser for datet. Det kan nevnes at både politi og pinlig forhør
hvor «moderne» og lettfattelig grunnlovsteksten kan ble beholdt i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008)
gjøres for dagens lesere. Til en viss grad er man bun- (se begrunnelsen i forslaget s. 4 og 5).
det av formuleringene i den eksisterende Grunnlo-
ven. Mange av dem har vært kjent i snart to hundre år 3.2 Nynorskversjonen: mellom den nynorske
og virker magnetisk på de moderniserte versjonene. tradisjonen og bokmålsversjonen
For eksempel er det ikke sikkert at man i dag ville ha
formulert § 100 første ledd slik den lyder, men for- Nynorsken og landsmålet innebar et brudd med
muleringen «Ytringsfrihed bør finde sted» er så kjent den kansellistiske uttrykksmåten som dominerte i
og hevdvunnen at det ville virke svært radikalt å gjø- skriftspråket her til lands. Bokmål og riksmål kan i
re helt om på den. Ved revisjonen av § 100 i 2004 dag ha minst like enkel og talemålsnær setningsbyg-
nøyde man seg med å erstatte «Trykkefrihed» med ning som nynorsk, men nynorsken har sterkere histo-
«Ytringsfrihed» og ellers beholde den opprinnelige riske forpliktelser. Det gjelder ikke bare setningsbyg-
formuleringen. I NOU 1999:27 «Ytringsfrihed bør ning, men også valg av synonymer. Der to ord betyr
finde sted» s. 330 mente Ytringsfrihetskommisjonen det samme i konteksten, er det fremdeles et sterkere
at det å vise «pietet overfor dagens grunnlov» var en krav i nynorsk til å velge det som er enklest eller på
selvstendig grunn til å la den opprinnelige formule- andre måter mest grunnleggende i vanlig tradisjonelt
ringen stå. talemål. Eksempel fra bokmål til nynorsk: det er en
Videre har det vist seg vanskelig å oversette en nødvendighet > det er nødvendig > det trengst.
del gammelmodige ord og begreper til moderne I en oversettelse mellom to ulike språk går man
norsk, for eksempel regaler, moratorier, sportler og helst fra mening til mening og ikke fra ord til (et lik-
milde stiftelser. En av grunnene til dette er at tolknin- nende) ord. Setningene brytes gjerne helt ned og byg-
gen av det gamle ordet kan være usikker, slik at man ges opp i samsvar med kravene i målspråket. I visse
må gjøre et valg mellom ulike alternativer på moder- former for sakprosa kan det også være akseptabelt å
ne norsk. Det gjelder blant annet ord som mangler re- formulere setningene mest mulig fyndig, effektivt og
feranse i vår tid. Da er det stor risiko for å gjøre feil pedagogisk på målspråket uavhengig av beskaffen-
og forandre meningsinnholdet i Grunnloven. Andre heten i kildespråket. Sakprosaoversettelser er ofte litt
ganger kan det være vanskelig å finne moderne ord kortere enn originalteksten av den opplagte grunn at
som gir dekkende uttrykk for det samme menings- noen har hatt tid til å arbeide mer med teksten. Ny-
innholdet, og da må man eventuelt lage en mer eller norskoversettelser av tekster fra statlig forvaltning er
mindre omstendelig forklaring som tynger teksten. I ofte en god del kortere enn originalen, blant annet
slike tilfeller har utvalget derfor beholdt en del gamle fordi det brukes mer direkte og verbal ordlegging
ord og bare modernisert rettskrivningen. Noen steder (eksempel: styret drøfter saka i stedet for styret fore-
er de gamle ordene beholdt på bokmål, mens de har tar en drøftelse av saken). Ekstra korthogde tekster
fått en avløser i nynorskversjonen. får man ved hjelp av tradisjonelle administrative ny-
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 13 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Dokument 19 – 2011–2012 13
norskord som å skipe (’organisere, etablere’), hver- fare enn tilsvarende med vere. Utvalget har likevel av
dagslige fellesord brukt i videre betydning enn i bok- pragmatiske grunner valgt e-infinitiv. Det er videre
mål (å styre for ’regjere’) og enkle verb som å gje og valgt enkel konsonant før vokal der det er valgfritt,
å setje i spesialbetydninger som konteksten spesifi- men likevel dobbel m (dømme). Det er i stor grad
serer. Ved hjelp av alle slike virkemidler kunne man valgt diftonger (å høyre) og dessuten «trange» (høye)
fått en nynorskversjon av Grunnloven som var 10–15 vokaler (som i å vite, fyrst), blant annet fordi det er
prosent kortere enn originalen. tradisjon for å uttale en vokal et hakk åpnere enn bok-
Det har likevel ikke vært til å unngå at nynorsk- stavelig, men ikke omvendt (f.eks. fyrst og sytten
oversettelsen har kommet til å ligge relativt nært opp- med ø, men ikke først med y). Alt i alt er de ortogra-
til bokmålsversjonen i form. Hovedgrunnen er at en fiske valgene moderat konservative, men neppe mer
radikal oversettelsesmåte ville innebære for mange konservative enn i bokmålsversjonen.
tolkninger, og formuleringer som kunne ha blitt opp- Ordvalget er også moderat tradisjonalistisk. Øns-
fattet som tolkninger. Fri oversettelse til en nynorsk ket om å holde noe av nynorskens administrative be-
som holdt seg til de klassiske nynorske stilidealene grepsapparat i hevd tilsier at man velger det sentrale
fyndig, klar og korthogd, ville gjort det umulig å for- verbet å skipe i det minste i noen av de betydningene
mulere for eksempel § 100 uten presiserende tolk- ordet har vært brukt i (’opprette’ og ’etablere’). Ordet
ning. Utvalget har dessuten forsøkt å unngå for store kunne ha vært brukt i videre betydning (’bringe i or-
umotiverte forskjeller mellom de to målversjonene. den’). Motstykket å skiple (’å bringe i uorden’) er
Det vil si at nynorskløsningen ikke burde være helt mindre sentralt i administrativt språk i dag, og ikke
forskjellig fra bokmålsløsningen dersom parallelle like godt kjent i alle landsdeler, men i den grad fyn-
formuleringer ville være korrekt og akseptabel ny- dighet har egenverdi, fortjener slike ord en plass i ny-
norsk. Dette utgangspunktet har påvirket valg av ord norsk lovspråk. De tradisjonelle alternativene til å
og setningsbygning i både nynorskversjonen og bok- behandle og å forhandle, nemlig å ha/ta føre (seg) /
målsversjonen. å ha oppe og å tinge, måtte imidlertid oppgis. Men til
Likevel har utvalget holdt på en god del forskjel- gjengjeld har utvalget i stedet for forholdsmessig og
ler mellom de to målformene som strengt tatt er uforholdsmessig godtatt de tradisjonelle adjektivene
unødvendige lokalt i teksten. Dette ble gjort ut fra en samhøveleg og mishøveleg, enda den aktuelle betyd-
betraktning om at hvis målformene ble gjort så like ningen av særlig det førstnevnte ordet ikke er helt
som det er mulig etter gjeldende språknormer, ville etablert. Det vil støtte opp om ordknippet rundt å hø-
forskjellene mellom de to språktradisjonene utvis- ve, stå i høve til osv., som er sentralt i nynorsk. Valget
kes, og særlig nynorsken ville ha mistet noe av sitt av faneord som naudsynt og einskild er derimot et
særpreg. rent stilvalg. Man kan like godt skrive nødvendig og
Utvalget har altså med vilje latt «magnetismen» i enkelt i nynorsk lovspråk, men de bokmålsnære løs-
originalteksten virke på nynorsken, men samtidig ningene som tvang seg frem på noen områder, krevde
mye sterkere på bokmålet. Hensynet til helhetsinn- motvekt i summen. Når resultatet blir at ytterpunkter
trykket av de to språkversjonene, og til forskjellen som mishøveleg og forskjellsbehandling blir stående
mellom språktradisjonene, forklarer mange likheter i samme setning, er det ikke uproblematisk, men det
og forskjeller i de enkelte paragrafene. er heller ikke utypisk for administrativ nynorsk, som
Ortografien i nynorskoversettelsen ligger trygt står i spennet mellom sin egen tradisjon og bokmålet.
innenfor den nye rettskrivningen som gjelder fra
1. august 2012. Et av formålene med den nye rett- 3.3 Bokmålsversjonen: moderat stil
skrivningen var å konsolidere det som var hoved- Et trekk ved norsk språk er variasjon mellom så-
strømmen i nynorsk. Denne strømmen gikk stort sett kalt dobbeltbestemmelse (den grønne bilen) og en-
innenfor den trangere og veletablerte normen som keltbestemmelse (den franske revolusjon). Denne va-
ble kalt læreboknormalen, og som gjaldt for offentlig riasjonen finnes ikke i dansk og ikke i Grunnloven,
forvaltning. Av hensyn til kontinuiteten i forvalt- der det bare brukes enkeltbestemmelse (denne
ningsspråket har utvalget bestemt seg for å holde ny- Grundlov, de kongelige Prinser). I moderne bokmål
norsken innenfor den tidligere læreboknormalen og er begge variantene i bruk, men det finnes ingen ut-
ikke ta i bruk nye former som til 1. august 2012 var tømmende regler for variasjonen mellom dem. Dob-
såkalte klammeformer. Dermed har for eksempel beltbestemmelse har blitt vanligere og vanligere,
valget mellom verbformer med og uten j gitt seg selv, men enkeltbestemmelse brukes fortsatt, særlig i faste
fordi det før den nye rettskrivningen bare kunne hete fraser og i høytidelig stil.
leggje, sitje osv. med j i statlig nynorsk. Valget mel- Det er god grunn til å mene at Grunnloven i likhet
lom a- og e-infinitiv er derimot fritt. A-infinitiv har med vanlig, seriøs sakprosa ikke har noe behov for
god tradisjon i nynorsk lovspråk, og «Ytringsfridom utvendige høytidstrekk fordi den både i innhold og
skal det vera» ville slett ikke vært noen dårligere fan- betydning er høytidspreget nok i seg selv. Samtidig
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 14 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
14 Dokument 19 – 2011–2012
er det vanskelig å forsvare full overgang til dobbelt- navn som Høyesterett og Riksretten, og selvfølgelig
bestemmelse, siden det ennå finnes en god del høyti- Norge og Kongeriket Norge. Men hvis det er «et eller
delige uttrykk som mange er vant med enkeltbestem- flere storting» som omtales, eller «det stortinget som
melse i, særlig når uttrykkene opptrer i grunnlovs- ...», skal det være liten forbokstav.
sammenheng (som den kongelige familie, den evan- Når det gjelder regjeringen, kan det være vanske-
gelisk-lutherske religion). En balansegang er like lig å skille mellom tilfeller der det er regjeringen som
vanskelig, for det er nærmest umulig å samle seg om statsorgan som omtales, og der det siktes til den re-
et håndterbart saklig skille mellom det høytidelige og gjeringen som har makten nå. Det er derfor vanlig å
det mindre høytidelige innenfor selve Grunnloven. skrive regjeringen konsekvent med liten forbokstav
Derfor – og ikke fordi det bør være en norm i utfor- (jf. Skriveregler s. 89). Utvalget har derfor holdt seg
ming av bestemmelser i dag – har utvalget valgt å be- til regjeringen med liten forbokstav.
holde gjennomført enkeltbestemmelse i hele forsla- Kongen følger i utgangspunktet hovedreglene
get. nevnt ovenfor, det vil si at Kongen som institusjon og
På dette punktet skiller ikke utvalgets forslag seg Kongen i statsråd skal skrives med stor forbokstav,
fra den gjeldende grunnloven eller fra Grunnlovsfor- mens ordet skrives med liten forbokstav når det refe-
slag nr. 16 (2007–2008). rerer til kongen som person, jf. Skriveregler s. 89. De
Det at enkeltbestemmelse er gjennomført i hele fleste bestemmelsene i Grunnloven som nevner kon-
bokmålsversjonen, gir den et språklig moderat preg. gen, må i dag forstås slik at det er ’Kongen i statsråd’
Dette påvirket utvalget også i valget mellom ulike
det siktes til, jf. reglene om statsrådsbehandling i
ordformer som er godkjent i offisiell rettskrivning.
§§ 28–31. Men fremdeles er det bestemmelser som
Utvalget har dermed valgt former som frem (ikke
må forstås slik at de sikter til kongen personlig, for
fram), deltagelse (ikke deltakelse) osv. På den måten
blir språket mindre stilistisk sprikende. eksempel §§ 4, 5, 7 til 9, 11, 24, 34, 36, 37 og 39 til
41. I atter andre bestemmelser er det vanskelig å av-
I en del av ordvalgene ligger bokmålsversjonen
tettere på originalteksten enn det nynorskversjonen gjøre hvilken betydning av Kongen som må legges til
gjør. Dette er fordi dagens bokmål tillater mange eld- grunn. Det er derfor svært vanskelig å gjennomføre
re ord og uttrykksmåter som er fremmede i nynorsk. et konsekvent skille mellom bestemmelser der det
Utvalget mente at det måtte sterkere begrunnelser til primært siktes til kongen personlig, og bestemmelser
for å endre disse ordene i bokmålsversjonen (jf. ori- der det etter gjeldende tolkning siktes til Kongen i
ginaltekstens «magnetiske kraft»). statsråd.
I Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) ble dette
3.4 Enkelte språklige vurderinger løst ved at kongen konsekvent ble skrevet med liten
forbokstav (se begrunnelsen i forslaget s. 4). Også ut-
Utvalget vil her begrunne noen løsninger som går valget har kommet til at dette er den beste løsningen.
igjen flere steder i teksten. Språklige valg er ellers
Navnet på vanlige lover skal skrives med liten
stort sett forklart i merknadene til de enkelte paragra-
fene. forbokstav. Men det er tradisjon for at Grunnloven
skrives med stor forbokstav. Ifølge Skriveregler s. 91
3.4.1 Stor eller liten forbokstav? skal det være slik. Utvalget følger dette og skriver
Grunnloven med stor forbokstav der det brukes som
Den gjeldende grunnlovsteksten bygger på en et egennavn. I tilfeller der ordet ikke brukes som
rettskrivningsnorm der alle substantiv skal skrives egennavn, men settes på linje med andre grunnlover
med stor forbokstav. Den gir derfor ingen veiledning (som i «denne grunnloven»), vil det som regel være
når det gjelder hvilke ord, så som navn på organer og riktig med liten forbokstav. Det gjelder også i Grunn-
liknende, som skal skrives med stor forbokstav, og lovens tittel («Kongeriket Norges/Noregs grunn-
hvilke som skal skrives med liten. lov»).
Utvalget har i all hovedsak holdt seg til den van-
lige standarden når det gjelder dette, slik den blant 3.4.2 Kjønnsnøytralitet
annet fremgår av Vinjes Skriveregler (s. 83 f.). Det
vil blant annet si at som hovedregel skal egennavn I en del bestemmelser i den gjeldende grunn-
skrives med stor forbokstav og fellesnavn med liten. lovsteksten er det gjennomført kjønnsnøytralitet i
Navn på statsorganer og institusjoner skal skrives den forstand at det er presisert at bestemmelsen gjel-
med stor forbokstav. Men hvis et organ omtales på der hun eller han (§§ 6, 35 og 36) eller prinsesse eller
annen måte enn ved egennavn, skal det brukes liten prins (§§ 6, 7, 36, 37 og 44). Men i de fleste bestem-
forbokstav. Personlige titler skal også skrives med li- melsene er det bare brukt pronomenet han (og noen
ten forbokstav. steder bare prins, jf. §§ 21 og 75 h). Disse må imid-
Dette betyr at Stortinget som institusjon skal skri- lertid leses kjønnsnøytralt, slik at de også gjelder for
ves med stor forbokstav. Det samme gjelder egen- kvinner når det er aktuelt.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 15 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Dokument 19 – 2011–2012 15
Etter utvalgets mening er det uheldig at Grunnlo- kan på moderne norsk, og andre steder gir det uttrykk
ven ikke gjennomfører kjønnsnøytralitet i alle tilfel- for en plikt, det vil si som må eller skal på moderne
ler der det er aktuelt og samtidig lett å gjennomføre. norsk.
Og det vil være påfallende å beholde kjønnsmarkerte I Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) ble alle
ord i en moderne oversettelse av Grunnloven. Utval- slike modale hjelpeverb videreført uendret. Etter ut-
get har derfor gjennomført kjønnsnøytrale uttrykk valgets oppfatning er ikke dette en tilfredsstillende
der det er aktuelt, ved å ta inn «hun/ho eller han», løsning for den språklige moderniseringen som ut-
«prinsesser eller prinser» osv. valget har valgt. For eksempel vil det være misvisen-
Det kan kanskje hevdes at utvalget med dette de å skrive må i den moderne betydningen av ordet i
foreslår en endring som kan ha betydning for me- de tilfellene maa gir uttrykk for en kompetanse og
ningsinnholdet i bestemmelsene. Etter utvalgets me- ikke en plikt.
ning er ikke det tilfellet, ettersom bestemmelsene Uttrykk med hjelpeverb, som kan (ikke), må
også i dag må leses kjønnsnøytralt. Utvalget har like- (ikke) og skal (ikke), kan uttrykke alt fra tillatelse, rett
vel laget alternative formuleringer av alle slike for- og kompetanse til plikt, krav og forbud. For hvert av
slag, der den originale formuleringen er beholdt (det disse begrepene kan det i Grunnloven være brukt fle-
vil si bare han og prinser). re ulike hjelpeverb ved siden av andre ord.
Også i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008) ble I tillegg kommer det som kalles normativ pre-
det foreslått kjønnsnøytrale pronomen, men der slik sens. Når Grunnloven slår fast at noe er slik og slik,
at han konsekvent ble satt foran hun. I den gjeldende eller at noen gjør noe, betyr det ofte at det skal være
Grunnloven er hun alltid satt foran han, med unntak slik, og at det skal gjøres. I nynorskversjonen er det
av §§ 29, 50 og 92, der det står «Mænd og Kvinder» for enkelhets skyld oftest valgt normativ presens i
(og prins er satt foran prinsesse bare ett sted, i § 37). stedet for passiv med hjelpeverb i oversettelsen av
Utvalget foreslår å gjennomføre dette konsekvent, presens passiv, altså for eksempel det blir gjort i ste-
det vil si at hunkjønnet settes foran hankjønnet (hun det for det skal gjerast (for originalens det gjøres).
eller han, prinsesser og prinser osv.) også de få ste- En uinnvidd leser kan lett komme til å tro at den
dene der det i dag står i omvendt rekkefølge. store uttrykksvariasjonen representerer flere ulike
Grunnloven bruker også en annen form for former for plikter, forbud og kompetanser enn den
kjønnsuttrykk som det etter utvalgets mening kan virkelig gjør. Det er uheldig. Når man skriver nye be-
være grunn til å modernisere. I § 50 er det presisert at stemmelser, bør man derfor ikke variere ordbruken
norske borgere over 18 år, «Mænd og Kvinder», har på dette området uten god grunn. Når man derimot
stemmerett. I § 92 står det at norske borgere, «Mænd skal modernisere en gammel grunnlov på kort tid,
eller Kvinder», kan utnevnes til embetsmenn, og i kan det av praktiske grunner være klokt ikke å rydde
§ 29 står det at «andre Mænd eller Kvinder» kan kon- for mye. Utvalget har derfor nøyd seg med å luke
stitueres til å ta sete i statsrådet. Det er unødvendig å bort noen av de stiveste og minst nødvendige forme-
presisere at disse bestemmelsene gjelder både for ne i det gjeldende systemet, som påligger, bliver at,
kvinner og menn. Rent logisk er det faktisk proble- tilstede og forbunden. De mest grunnleggende orde-
matisk for forståelsen av andre bestemmelser der det- ne, hjelpeverbene må, skal og kan og de enkle sub-
te ikke er presisert: Gjelder de da bare for menn? Nå stantivene rett og plikt, har i større grad blitt stående
er det ikke tvil om at bestemmelsene i Grunnloven uendret. Der disse er endret, er det særskilt kommen-
må leses kjønnsnøytralt selv om det ikke er presisert. tert i merknadene til hver enkelt paragraf.
De bestemmelsene der det er presisert, fremstår der- Utvalget kunne kanskje ha begrenset variasjonen
for som anakronismer, noe som tilhører tidligere ti- i uttrykksmåter enda mer og særlig brukt hjelpever-
der. Etter utvalgets mening bør derfor disse presise- bene oftere. I utvalgets mandat ligger det imidlertid
ringene oppheves. Men ettersom dette innebærer en en spenning mellom det å modernisere teksten og å
endring, har utvalget også formulert alternativer til bevare meningsinnholdet helt uendret. Det har vist
de relevante delene av §§ 29, 50 og 92, der «Mænd seg vanskelig å harmonisere disse to retningslinjene
og/eller Kvinder» er beholdt. og samtidig holde en konsekvent linje når det gjelder
uttrykksmåter gjennom hele grunnlovsteksten.
3.4.3 Modale hjelpeverb, rettigheter, plikter og
forbud 3.4.4 Regjering, regjeringsform, statsform,
Grunnloven bruker ofte modale hjelpeverb som statsstyrelse
bør, maa og skal i en litt annen betydning enn den Ordet regjering er flertydig slik det brukes i
som er vanlig i dag. De fleste steder skal bør forstås Grunnloven. De fleste steder skal det forstås som
som en plikt, det vil si at det skal leses som om det Kongens (eller hans stedfortrederes) regentskap, det
sto skal eller må. Ordet maa brukes noen steder i vil si hans styring av riket eller utøvelse av den ut-
samme betydning som på dansk, det vil si tilsvarende øvende makt. Det kan for eksempel vises til § 13, der
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 16 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
16 Dokument 19 – 2011–2012
regjeringen tilsynelatende brukes synonymt med særlig klart frem av § 112, som viser både til «denne
’styringen av riket’: Kongen kan «overdrage Rigets Grundlovs Principer» og til «denne Konstitutions
Bestyrelse til Statsraadet», som skal «føre Regjerin- Aand». Grunnloven er altså etter egen definisjon
gen i Kongens Navn». Ordet har denne betydningen både en grunnlov og en konstitusjon. Også for grunn-
i alle tilfellene det nevnes i kapittel B (med et mulig lovsforfatterne i 1814 var ordene synonyme, se
unntak for § 32). Holmøyvik, Maktfordeling og 1814 s. 94–100. Slik
Andre steder er det mest nærliggende å forstå re- sett kunne man ha rendyrket begrepsbruken i over-
gjeringen som statsrådskollegiet, jf. for eksempel settelsen gjennom å velge ett av de to ordene. Imid-
§§ 76 og 82. Noen steder er det mer usikkert hvilken lertid har det senere blitt vanlig å bruke grunnlov om
betydning ordet brukes i, for eksempel §§ 32, 53 og bare den skrevne grunnloven, mens konstitusjon også
99. omfatter eventuelle uskrevne rettsregler med samme
Hvilken betydning av ordet som legges til grunn, gjennomslagskraft som Grunnloven, se Smith s. 63–
kan ha stor betydning for tolkningen av bestemmel- 64. Dette skaper usikkerhet om nøyaktig hvordan
sene. Ettersom det er en viss tvil knyttet til dette, har konstitusjon skal forstås i grunnlovsteksten. En gjen-
utvalget valgt å beholde ordet regjeringen uforandret nomføring av ett av de to begrepene i grunnlovsteks-
i begge målversjonene. Det samme gjelder varianter ten vil i så fall bygge på tolkning, og dermed muli-
av ordet, som regjeringsform, regjere og liknende. gens innebære en endring i det materielle innholdet.
Grunnloven bruker også ordet statsform i over- Derfor har utvalget valgt å beholde grunnlovsteks-
skriften til kapittel A og i § 30 tredje ledd. Det er tens opprinnelige inkonsekvens i ordbruken.
usikkert om det ligger noe annet i dette enn regje-
ringsform, som brukes i § 1. I juridisk terminologi 3.4.6 Beslutning, avgjerd, vedtak
rundt 1814 finner man ordet statsform brukt som sy-
nonym for regjeringsform i betydningen ‘statens sty- Ordet beslutning kan ikke videreføres i nynorsk-
reform’, som i § 1 fastslås å være et innskrenket ar- versjonen. Når det gjelder beslutninger som fattes av
vemonarki. Imidlertid var ikke begrepsbruken på kongen eller Kongen i statsråd (jf. §§, 27, 28, 30, 31
denne tiden entydig, og regjeringsform ble også og 32), har utvalget erstattet det med avgjerd, som er
brukt om den formelle forfatningen synonymt med synonymt, men beholdt beslutning på bokmål. Dette
ord som grunnlov og konstitusjon, se Holmøyvik, gjelder også beslutninger som fattes av internasjona-
Maktfordeling og 1814 s. 98–99. Ut fra sammenhen- le organisasjoner (§ 93). Eneste unntak fra dette er i
gen er det naturlig å lese ordet statsform i § 30 tredje § 30 første ledd, se de særlige merknadene til den pa-
ledd i denne siste betydningen. Det gjør det vanskelig ragrafen.
å erstatte begge disse ordene med styreform, selv om Beslutning brukes også i §§ 77 til 81 om lovbe-
det ville vært lettere forståelig i dag. handlingen, der det er tale om lovbeslutninger. Det er
I tillegg brukes ordet statsstyrelse i §§ 45 og 100. ingen tvil om at Stortingets beslutninger i lovsaker
Det er usikkert om det ligger noe annet i dette enn re- fattes som formelle stortingsvedtak. Stortingets ved-
gjering i den førstnevnte betydningen av ordet. Se for tak fra første gangs behandling av en lovsak, som tas
eksempel § 45, der «deres Statsstyrelse» viser til opp til annen gangs behandling, kalles i dag for lov-
§ 43, der det heter at formynderne skal «bestyre Re- vedtak (for eksempel «Lovvedtak 59 (2011–2012)
gjeringen». vedtak til lov om bustøtte»). Utvalget har derfor valgt
Det er noe forvirrende at det brukes flere for- å endre beslutning og lovbeslutning i §§ 77 til 81 til
skjellige begreper om det samme. Men det har vist henholdsvis vedtak og lovvedtak, på begge målfor-
seg praktisk vanskelig å rydde opp i denne begreps- mer.
bruken og etablere et konsekvent system av nye be- Denne begrepsbruken er også i tråd med juridisk
greper, både fordi det kan være noe usikkert i hvilken terminologi på andre områder. For eksempel er ved-
betydning de nevnte ordene er brukt i forskjellige tak i forvaltningsretten forbeholdt en bestemt type
sammenhenger, og fordi de berører helt sentrale kon- beslutninger som er rettslig bindende for private
stitusjonelle forhold. Utvalget har derfor valgt å be- rettssubjekter (jf. definisjonen i forvaltningsloven
holde dem tilnærmet uendret. § 2 første ledd bokstav a). Det er ikke gitt at alle be-
slutninger som fattes av kongen eller av Kongen i
3.4.5 Konstitusjon, grunnlov statsråd, kan kalles vedtak etter en slik forståelse av
Når Grunnloven viser til seg selv, bruker den ordet. For eksempel kan det fattes beslutninger som
både ordet konstitusjon og ordet grunnlov. For ek- bare er av rent prosessuell art, eller som bare har be-
sempel sier § 2 andre punktum at «Denne Grundlov tydning internt i regjeringen, og de ville ikke bli om-
skal sikre …», mens det i § 17 første punktum heter fattet av begrepet vedtak i forvaltningsrettslig termi-
at provisoriske anordninger ikke må stride mot nologi. Det kunne derfor blitt feil å endre beslutning
«Konstitutionen». At begrepene er synonyme går til vedtak for kongen og statsrådets vedkommende.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 17 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Dokument 19 – 2011–2012 17
Men det er ingen grunn til ikke å betegne Stortingets 3.5 Regeltekniske endringer i oppbygningen av
vedtak i lovsaker som vedtak. bestemmelsene
Også Stortingets «Beslutning om Mistillid» etter Utvalget har en del steder endret på oppbygnin-
§ 15 og «Storthingsbeslutning» etter § 26, har utval- gen av de enkelte leddene i bestemmelsene ved å dele
get endret til henholdsvis vedtak om mistillit og stor- opp lange eller vanskelig tilgjengelige setninger.
tingsvedtak. Den nærmere begrunnelsen for dette er Dette innebærer en formell endring av de gjeldende
gitt i særmerknadene til disse paragrafene. I tillegg er bestemmelsene og kan innebære at man må endre
«besluttes» endret til «vedtas / blir vedteke» i § 84. henvisningen til konkrete regler i Grunnloven, men
Den gjeldende grunnlovsteksten bruker for øvrig etter utvalgets mening er gevinstene i form av økt le-
vedta i forskjellige former i §§ 6 og 112 (om grunn- servennlighet såpass store at det oppveier slike even-
lovsvedtak) og §§ 66 og 80 (om vedtak av Stortingets tuelle ulemper. Det kan nevnes at det også i Grunn-
forretningsorden). Dette videreføres. Dermed er alle lovsforslag nr. 16 (2007–2008) ble foreslått å dele
beslutninger og vedtak som fattes av Stortinget i ple- opp enkelte setninger.
num, konsekvent kalt vedtak i begge målversjonene Utvalget har ikke endret på inndelingen av para-
av Grunnloven. grafer i ledd. Det vil si at ingen paragrafer har fått fle-
re eller færre ledd, og ingen bestemmelser er flyttet
3.4.7 Beskikke, utnevne/utnemne mellom ledd.
Ordet beskikke brukes en del steder om utnev- Utvalget har heller ikke endret på paragrafnum-
ning eller utpeking av personer til bestemte stillinger mereringen, selv om det er hele ni «tomme» paragra-
eller oppgaver. Dette ordet er ikke mye brukt i dag. fer i Grunnloven (§§ 10, 33, 38, 42, 52, 56, 70, 72 og
Etter utvalgets mening bør det erstattes med et mer 89) og dessuten tre «innskutte» paragrafer (§§ 110 a,
moderne ord. Det kan uansett ikke brukes på ny- 110 b og 110 c).
norsk. I to paragrafer er punktnummereringen ikke kon-
tinuerlig. I § 63 mangler bokstav c, ettersom bokstav
Imidlertid har beskikke flere betydningsnyanser
d ikke ble gjort til ny bokstav c da denne ble opphe-
som vi i dag bruker ulike ord for å uttrykke. Norsk
vet 26. mai 2003. I § 75 mangler bokstav j, og det har
Riksmålsordbok definerer beskikke i administrativ
den alltid gjort, fordi det var slik man alfabetiserte på
betydning slik: «(om statsmyndighet) ’oppnevne
dansk tidlig på 1800-tallet (jf. Dansk Ordbog, som
(til), ansette’ (som bestillingsmann, til forskj. fra ut-
under oppslaget I skriver «I er det niende Bogstav
nevne); (om myndighet) ’utpeke (til et hverv)’». Bok-
…» og under K «K er det tiende Bogstav […] i det
målsordboka har også blant annet definisjonen ’ut-
danske Alphabet»). Utvalget har valgt å la disse
nevne’.
«hullene» i punktoppstillingene være som de er.
Utvalget har på denne bakgrunn ikke kunnet fin- I punktoppstillingene i §§ 53, 63, 75 og 92 er det
ne ett ord som er dekkende for betydningen av be- i dag brukt små bokstaver med etterfølgende punk-
skikke alle steder det brukes. I de tilfellene det er tale tum. I både Skriveregler s. 109 og i Lovteknikk og
om å beskikke embetsmenn og liknende i statsråd, lovforberedelse s. 64 heter det at når små bokstaver
kan det erstattes med utnevne/utnemne, som er det brukes i punktoppstillinger, skal de etterfølges av
som brukes i praksis i dag. I veilederen Om statsråd halvparentes. Utvalget har endret de nevnte punkt-
s. 78 er det gitt retningslinjer for bruk av betegnelser oppstillingene i tråd med dette. Det samme ble gjort
ved tilsetting i forskjellige stillinger, og der heter det i Grunnlovsforslag nr. 16 (2007–2008).
blant annet:
3.6 Oppsummering: Hvor moderne er de nye
«Ved fast besettelse av embete skal betegnelsen
utnevne (‘Utnevning av …’) benyttes.» grunnlovstekstene?
Grunnloven har en del gammelmodige trekk, og
Utvalget har derfor brukt utnevne i § 14, § 21 førs- enkelte bestemmelser må anses som helt utdaterte.
te punktum og § 92 (i § 92 første ledd brukes faktisk Den samfunnsmessige og språklige utviklingen har
«udnævnes» også i den gjeldende teksten). Også i ført til at noen begreper har blitt uaktuelle, mens and-
§ 91 har utvalget falt ned på utnevne/utnemne, men re har skiftet innhold. I tillegg skrives det nye be-
det er gitt en særlig forklaring i merknadene til den stemmelser som inneholder moderne tanker og be-
bestemmelsen. greper kledd i gammel språkdrakt.
I § 21 annet punktum passer det imidlertid ikke Modernisering av rettskrivningen løser bare det
med utnevne/utnemne. Utvalget har der brukt innset- siste av disse problemene. Dessuten kan valg av mo-
telsen/innsetjinga, se merknadene til den bestemmel- derne synonymer skape en ny type sprik mellom
sen. Og i § 74 har utvalget oversatt beskikke med ut- språket og innholdet. I den gamle versjonen var det
peke på bokmål og setje til det på nynorsk, se merk- vi nå kaller gammeldagse uttrykksmåter, naturlig, og
nadene til den bestemmelsen. det var klart for de fleste lesere at de måtte tolkes på
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 18 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
18 Dokument 19 – 2011–2012
en spesiell måte. I en versjon som fremstår som mo- stilistisk eller «tidsmessig» konsistente. Dette er
derne, oppstår det en fare for at bestemmelser som imidlertid en konsekvens av spenningen i utvalgets
har mistet sin aktualitet, fremstår som noe de ikke er. mandat: å skulle utarbeide nye tekster «i et mest mu-
Det er for eksempel ikke lenger noen aktuell plikt for lig forståelig språk etter gjeldende rettskrivningsnor-
Stortinget til å få utarbeidet en sivillovbok og en mer» samtidig som dette «i minst mulig grad skal be-
straffelovbok, og en kan derfor spørre om det kan vir- røre meningsinnholdet i de enkelte bestemmelsene».
ke villedende å modernisere regelen i § 94 om at det Utvalgets oppfølgning av dette har altså resultert i
skal utarbeides en «civil og kriminal Lovbog». Ut- visse stilmessige forskjeller mellom de enkelte be-
valget har vært oppmerksom på dette, og har forsøkt stemmelsene i de to moderniserte versjonene.
å modernisere slike arkaismer der det ikke vil endre Deler av de nye grunnlovstekstene vil altså frem-
meningsinnholdet. Men det har vist seg umulig å mo- deles ha et visst gammelmodig preg. Det vil derfor
dernisere alt, fordi det ville kreve en mer fullstendig være villedende å kalle de foreliggende tekstversjo-
revisjon av Grunnloven. nene for helt moderne. Det er rettere å kalle dem mo-
Som nevnt i punkt 3.1 ovenfor har det dessuten derniserte.
vist seg vanskelig å være konsekvent i omskrivnin-
gen til enklere eller mer moderne norsk. Noen alder-
dommelige ord og begreper er beholdt, noen paragra- 4. Merknader til de enkelte bestemmel-
fer er videreført med bare en justering av rettskriv- sene
ningen, mens andre paragrafer er skrevet til dels ve-
sentlig om. I likhet med den eksisterende grunn- 4.1 Merknader til bestemmelsene i Grunnloven
lovsteksten er de nye versjonene derfor ikke helt
Dokument 19 – 2011–2012 19
preambelet til tidsmessig bokmål og nynorsk, slik at som en omtale av den riksforsamlingen som var på
det kan videreføres i den nåværende formen i de to Eidsvoll i 1814. Dette er i samsvar med gjeldende
nye målversjonene. rettskrivning (jf. Bokmålsordboka). Tradisjonelt har
I oversettelsene er «riksforsamlingen/riksfor- det på nynorsk også hett riksmøtet på Eidsvoll, men
samlinga» skrevet med liten forbokstav ettersom ut- det er mindre vanlig å omtale det slik i dag.
valget ikke oppfatter dette som noe egennavn, men
Til § 1
20 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 2
Til § 3
Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk
§3 §3 §3
Den udøvende Magt er hos Den utøvende makt er hos Den utøvande makta er hos
Kongen, eller hos Dronningen kongen, eller hos dronningen hvis kongen, eller hos dronninga der-
hvis hun har erhvervet Kronen ef- hun har ervervet kronen etter re- som ho har fått krona etter reglane
ter Reglerne i § 6 eller § 7 eller glene i § 6, § 7 eller § 48 i denne i § 6, § 7 eller § 48 i denne grunn-
§ 48 i denne Grundlov. Naar den grunnlov. Når den utøvende makt lova. Når den utøvande makta så-
udøvende Magt saaledes er hos således er hos dronningen, har hun leis er hos dronninga, har ho alle
Dronningen, har hun alle de Ret- alle de rettigheter og plikter som rettar og plikter som kongen har
tigheder og Pligter som ifølge etter denne grunnlov og landets etter denne grunnlova og lovene i
denne Grundlov og Landets Love lover innehas av kongen. landet.
indehaves af Kongen.
Dokument 19 – 2011–2012 21
Til § 4
Til § 5
Utvalgets merknader
«Ansvarligheden» må her forstås synonymt med Anklage slik det brukes i denne paragrafen betyr
ansvaret på moderne norsk. ‘jur. beskyldning (særl. i skriftlig form) fremsatt for
Det at kongen ikke kan «lastes, eller anklages», en domstol’ (Norsk Riksmålsordbok). Utvalget har
innebærer at kongen ikke kan ilegges noe personlig på nynorsk valgt skuldast for noko. Sammen med det
ansvar, verken strafferettslig eller sivilrettslig. I lastast, som har en videre betydning, dekker det be-
Castberg I s. 194 heter det om dette: stemmelsens meningsinnhold.
Etter semikolon står pronomenet han. Den syn-
«Regelen om kongens ansvarsfrihet etter grunn- taktiske koblingen er ikke helt patent, men logisk er
lovens § 5 må i det hele tatt antas å hindre ethvert ret- det ingen tvil om at han peker tilbake på kongen. Ut-
tergangsskritt mot kongen, som kan tenkes å innebæ-
re noen kritikk mot ham.» valget har derfor valgt å la dette stå som i originalver-
sjonen.
Til § 6
Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk
§6 §6 §6
Arvefølgen er lineal, saale- Arvefølgen er lineal. Bare barn Arvefølgja er lineal. Berre
des at kun i lovligt Ægteskab født av dronning eller konge, eller av en barn av dronning eller konge, el-
Barn af Dronning eller Konge, som selv har arverett, kan arve, og ler av nokon som sjølv har arve-
eller af en som selv er arveberet- barnet må være født i lovlig ekte- rett, kan arve, og barnet må vere
tiget, kan arve, og at den nærme- skap. Den nærmere linje går foran født i lovleg ekteskap. Den næra-
re Linje gaar foran den fjernere den fjernere og den eldre i linjen for- re lina går føre den fjernare og
og den ældre i Linjen foran den an den yngre. den eldre i lina føre den yngre.
yngre. Også den ufødte har arverett, og Den ufødde har òg arverett,
Blandt Arveberettigede reg- barnet inntar sin plass i arvefølgen og barnet tek sin plass i arveføl-
nes ogsaa den Ufødte, der strax så snart det kommer til verden. gja så snart det kjem til verda.
indtager sit tilbørlige Sted i Ar- Arverett har likevel bare de som Arverett har likevel berre dei
velinjen, naar hun eller han fødes er født i rett nedstigende linje fra som ættar frå foreldra til den sist
til Verden. foreldrene til den sist regjerende regjerande dronninga eller kon-
dronning eller konge. gen.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 22 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
22 Dokument 19 – 2011–2012
Dokument 19 – 2011–2012 23
Til § 7
Utvalgets merknader det, kan bestemmelsen neppe forstås slik at den stil-
Uttrykket «Er ingen … til» er en ganske markert ler krav om at det fattes formelt vedtak hvis Stortin-
uttrykksmåte i moderne norsk. Det vanlige i dag er get «bifalder» kongens forslag. Det er bare hvis kon-
«Finnes/Finst det ingen», slik utvalget har foreslått. gens forslag ikke «bifaldes», at Stortinget skal «be-
Det at «Storthinget … har Ret til» betyr det samme stemme» valget. I praksis vil nok likevel Stortinget
som Stortinget kan, og dette gir en litt smidigere set- fatte formelt vedtak i begge tilfeller. Utvalget har
ning. derfor erstattet «bifalde» med henholdsvis «få tilslut-
Norsk Riksmålsordbok definerer bifalle som ’er- ning» og «bli stødd», som dekker begge disse mulig-
klære sig enig i; samtykke i; billige’. Slik utvalget ser hetene.
Til § 8
24 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 9
Dokument 19 – 2011–2012 25
Til § 11
26 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 12
Dokument 19 – 2011–2012 27
Til § 13
28 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 14
Til § 15
Dokument 19 – 2011–2012 29
regel». I Dokument nr. 14 (2002–2003) – som var en stemmelse i straffeloven § 126 annet ledd «ikke [var]
del av bakgrunnen for oppnevning av det nevnte ut- tenkt som en realitetsendring i forhold til det som i
valget for å utrede riksrettsordningen – ble det fore- dag må antas å følge ansvarlighetsloven § 11 første
slått å ta inn en bestemmelse om mistillit i straffelo- ledd».
ven § 126 annet ledd (og altså ikke i Grunnloven). Det synes etter dette klart at det med beslutning i
Forslaget lød: § 15 siktes til et formelt vedtak av Stortinget. Grun-
nen til at beslutning ble valgt, var antakelig at dette
«Den statsråd som ikke fratrer sin stilling etter at er mer brukt i den gjeldende grunnlovsteksten enn
Stortinget i vedtaks form klart har uttalt sin mistillit
til ham, eller til regjeringen som helhet, straffes med vedtak (selv om også vedta er brukt, se punkt 3.4.6).
fengsel i inntil 10 år.» Utvalget mener derfor det gir mer korrekt uttrykk for
realitetene, og gjør teksten lettere tilgjengelig, der-
Forslaget er nærmere begrunnet i Dokument nr. som beslutning endres til vedtak på begge målformer.
14 (2002–2003) s. 108–109, der det blant annet heter: Plikten til å søke avskjed etter et mistillitsvedtak
er en sentral «konstitusjonell plikt» som omfattes av
«Selv om mistillitsinstituttet ikke er nedfelt i
grunnlovens tekst, er de rettslige hovedtrekkene kla- riksrettsansvaret etter Grunnloven § 86. Det er derfor
re. Mistillit må vedtas av et flertall i Stortinget eller et poeng å bruke ordet plikt i § 15 første ledd, selv om
Odelstinget. […] denne plikten kunne vært uttrykt på andre måter.
I motsetning til en del andre parlamenter, er det Hvorvidt kongen har overtrådt sin plikt etter annet
på Stortinget ingen faste prosedyrer for hvordan mis-
tillitsvedtak skal fremmes og behandles. Forslag kan ledd til å innvilge en slik avskjedssøknad, kan imid-
fremsettes som skriftlig privat forslag (Dokument 8), lertid ikke prøves for Riksretten. Utvalget har derfor
i komiteinnstilling, eller under debattene i plenum. valgt den noe enklere formuleringen «kongen skal» i
Det vanlige har vært at de straks tas opp til votering. annet ledd, til erstatning for «Kongen er forbunden
[…] Voteringen skjer etter fast praksis ved navne-
opprop, men dette er ikke noe konstitusjonelt krav.» at». Det er mer direkte uttrykt, men det ligger ingen
realitetsforskjell i denne forenklingen.
Dette gjelder uavhengig av hvordan mistillitsfor- Som nevnt i merknadene til § 12 kan «Forretnin-
slaget er formulert. Vanlige formuleringer av Stortin- ger» oversettes med gjøremål/gjeremål. I tredje ledd
gets mistillit er «Stortinget beklager» og at en stats- er «som ere nødvendige» erstattet med «trengst» på
råd «ikke har Stortingets tillit». nynorsk. Det at noe trengst, innebærer at det er nød-
I Dokument nr. 19 (2003–2004) s. 17 heter det at vendig. Det er altså ingen meningsforskjell mellom
formuleringen i det ovenfor nevnte forslaget til be- disse to uttrykksmåtene.
Til § 16
30 Dokument 19 – 2011–2012
Etter utvalgets mening er religionsutøvelse i dag I nynorskversjonen har utvalget oversatt «forbli-
et langt mer brukt og forståelig ord om det paragrafen ver» med «står ved lag som». Den vanlige oversettel-
omhandler («fri religionsutøvelse»). Religionsut- sen av forbli er bli verande, men «[...] kyrkja ... blir
øvelse er brukt flere steder i lovverket (blant annet i verande ... folkekyrkja» klinger ikke helt godt. Utval-
utlendingsloven § 107 om at utlendinger som fengs- get mener at står ved lag er et godt uttrykk som dess-
les, har rett til «religionsutøvelse»), og i den norske uten markerer kontinuiteten like godt som alternati-
oversettelsen av FNs konvensjon om sivile og poli- vene. (I § 2 valgte utvalget en annen løsning fordi det
tiske rettigheter artikkel 18 omtales «friheten til å ut- ikke er helt ideelt at et grunnlag står ved lag.)
øve en religion». Religionsøvelse er derimot et lite Ordet kyrkjeskipnad tilsvarer kirkeordning på
brukt ord i dag, og det er betegnende at det ikke er et bokmål.
oppslagsord i verken Bokmålsordboka eller Nynor-
skordboka.
Til § 17
Dokument 19 – 2011–2012 31
tidige lover» er derfor ikke en egnet betegnelse på ning og avgrensning. Det er utførlig omtalt i Stang s.
«lover» etter § 17. 445 f., der det blant annet heter:
Dersom «anordninger» omdøpes til «provisoris-
ke lover», kan ordet «provisorisk» i siste punktum tas «I Almindelighed synes man dog at være enig de-
ut. Lovenes midlertidige natur vil da fremgå av be- ri, at Politielovgivningen ikke har at befatte sig med
hvad der udelukkende har Betydning som stiftende
tegnelsen i første punktum og av at de «gjelder til Ret mellem Mand og Mand […], men allene med de
neste storting». Gjenstande, Staten paatager sig at anordne og føre
Presiseringen som står i parentes, «(saaledes som Opsyn med af den Grund, at hele Statens eller idet-
efterfølgende §§ 76, 77, 78 og 79 bestemme)», kan mindste en større eller mindre Samling af Statsborge-
virke unødvendig. Grunnen til at denne ble tatt inn, res Velvære i retlig (Sikkerhedspolitiet) physisk
(Sundheds-Reenligheds-Bequemmeligheds-Poli-
var at man ville gjøre det helt klart at alle Stortingets tiet) moralsk (Oplysnings- og Sædelighedspolitiet),
lover, også de som var sanksjonert av kongen etter eller oeconomisk Henseende (Velfærdspolitiet) ud-
§ 78, var omfattet av bestemmelsen. Man ville for- fordrer, at Staten skjænker visse Gjenstande sin op-
hindre at «de … af Storthinget givne Love» kunne le- mærksomhed.»
ses som «lover bare gitt av Stortinget» (se Stang s.
452). Etter utvalgets mening er det lite naturlig å lese Og i Aschehoug II s. 171 heter det om «Politi»:
bestemmelsen slik. Stortinget er den lovgivende for-
«Oprindelig mente man ved dette Ord hele den
samling, og lover må naturligvis anses å være «gitt av Mangfoldighed af Foranstaltninger, som Styrelsen i
Stortinget» selv om kongen sanksjonerer dem. Like- den nyere Tids civiliserede Samfund pleier at træffe
vel var akkurat dette tema i en riksrettssak mot stats- […] til Udviklingen af Samfundets Velvære i enhver
råd Collett i 1827 (se Fliflet, Studiebok i statsforfat- Retning, hvor dette lader sig fremme gjennem særli-
ningsrett). Collett hadde blant annet gitt noen provi- ge Forføininger fra det offentliges Side. Til Politilov-
givningen henregnede man altsaa de Bud, ved hvilke
soriske anordninger i strid med lover gitt av Stortin- alskens almennyttige Institutioner, saasom Vei-,
get og sanksjonert av kongen. Colletts forsvarer hev- Skyds-, Post-, Havne-, Lods-, Fattig- og Medicinal-
det at disse lovene ikke var omfattet av væsen osv. bleve indrettede, eller ved hvilke Næ-
begrensningen i § 17, fordi de ikke var «givne af ringsveiene ordnedes.»
Storthinget». Dette ble kontant avvist av Riksretten.
Man kan altså si at denne lille tvilen om tolkningen I Castberg II s. 33 er «politilovgivning» beskre-
av § 17 ble løst ved riksrettssaken av 1827. Etter ut- vet som «all lovgivning om statens nærings- og so-
valgets mening er uansett den nevnte presiseringen i sialforvaltning». I Andenæs/Fliflet s. 264 er «politi»
parentes i den gjeldende teksten unødvendig, og den beskrevet som «hele statens virksomhet for å fremme
er utelatt i begge de nye målversjonene. borgernes materielle velferd», og i Smith s. 123 er det
I tilfelle utvalgets endringsforslag i § 17 oppfat- rett og slett beskrevet som «offentlige reguleringstil-
tes som for omfattende, har utvalget også formulert tak».
et alternativ der begrepene i den gjeldende bestem- Det er etter dette klart at begrepet «Politi» i
melsen er videreført så å si uendret (med unntak av Grunnloven § 17 er svært vidt og omfatter all slags
«Politi», se begrunnelsen nedenfor). Det gjelder både forvaltnings- og reguleringsvirksomhet fra myndig-
«anordninger/anordningar», presiseringen «i over- hetens side med formål å ivareta borgernes velferd i
ensstemmelse med §§ 76, 77, 78 og 79», og at «pro- vid forstand. Etter utvalgets vurdering kan dette ut-
visorisk» er beholdt i siste punktum. trykkes med «offentlig forvaltning og regulering».
Utvalget har sett det som helt nødvendig å erstat- For å gjøre bestemmelsen lettere tilgjengelig har
te ordet politi, som har en helt annen, eller i hvert fall utvalget delt første punktum i to ved å sette inn et
langt snevrere, betydning i dag enn i 1814. Begrepet punktum der det i den gjeldende teksten står semiko-
har helt fra første stund av hatt en nokså uklar betyd- lon.
Til § 18
32 Dokument 19 – 2011–2012
eller hos bestemte personer (se Fliflet s. 139–140 og og hele, i regelen, ofte’ (Norsk Riksmålsordbok).
Aschehoug II s. 260). Alle steder har utvalget brukt «i alminnelighet» på
«I Almindelighed» er brukt i paragrafen her, i bokmål og «i regelen» på nynorsk.
§ 68 og i § 109. Uttrykket skal forstås som ’i det store
Til § 19
Dokument 19 – 2011–2012 33
Til § 20
Til § 21
Utvalgets merknader ges før vedkommende tiltrer stillingen. Slik blir den
I første punktum har utvalget erstattet beskikke også praktisert, jf. § 3 første punktum i lov om em-
med utnevne. Dette er i tråd med vanlig begrepsbruk bedsed etter Grunnloven § 21:
i dag; det heter at noen «utnevnes» til embetsmann av
Kongen i statsråd, se de generelle merknadene om «Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring
dette i punkt 3.4.7. etter Grunnloven § 21 være gitt før embetsbrev blir
utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet.»
I annet punktum passer det imidlertid ikke med
utnevnelse. Det er her fastsatt en plikt til å sverge el- Forholdet til Grunnloven § 21 annet punktum er
ler love troskap «før Beskikkelse». En slik ed kan drøftet i forarbeidene til denne loven, jf. Ot.prp. nr.
vanskelig avkreves før vedkommende i det hele tatt 56 (1980–81) s. 1–2:
er utnevnt til embetsmann. Bestemmelsen krever
derfor antakelig ikke mer enn at embetseden avleg-
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 34 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
34 Dokument 19 – 2011–2012
«Formålet med å tilføye ordene ‘før Beskikkelse sisering av et grunnlovbud, vil være et viktig tol-
finder Sted’ i grunnloven § 21 var å unngå å ‘skape kingsmoment.»
unødige konflikter i forbindelse med embetsutnev-
ning’, jf Innst S nr. 181 (1979–80) s. 3. Ved denne Ut fra dette legger utvalget til grunn at det ikke
endringen ville man unngå at personer som er ut-
nevnt i et embete, nekter å avlegge ed eller forsik- ligger mer i «før Beskikkelse» i § 21 annet punktum
ring. […] enn at embetseden må avlegges før vedkommende
Det vil medføre store praktiske vansker å innhen- tiltrer embetet. Dette kalles også å bli innsatt i embe-
te ed eller forsikring før vedtak om utnevning treffes tet. I Bokmålsordboka og Nynorskordboka er innsette
i statsråd. […]
Etter samråd med Statsministerens kontor er Jus- blant annet forklart med ’la overta embete’. Utvalget
tisdepartementet kommet til at ved utnevning i embe- har derfor valgt å endre «før Beskikkelsen» i § 21 an-
te vil betingelsene i grunnloven § 21 være oppfylt når net punktum til «før innsettelsen/innsetjinga».
ed eller forsikring blir avgitt før embetsbrev er utfer- Ordet tilsige i bestemmelsens annet punktum be-
diget og før vedkommende tiltrer embetet. […]
Det kan nok reises spørsmål om hvor godt denne tyr ’avgi forsikring, løfte om’ (Norsk Riksmålsord-
løsning harmonerer med grunnlovens ordlyd («før bok). Utvalget har brukt «love» i begge målversjone-
Beskikkelse finder Sted»). Det følger av alminnelige ne.
forvaltningsrettslige regler at vedtak om utnevning i
statsråd må anses som den avgjørende handling. Ut- Gjeldende annet punktum, som er svært langt, er
nevning av en embetsmann er imidlertid en prosedy- delt i to, uten at det påvirker meningsinnholdet i be-
re som inneholder flere ledd: utnevningsvedtaket i stemmelsen.
statsråd, utferdigelsen av embetsbrev og tiltredelsen I det som er fjerde punktum i de to nye versjone-
i embetet. I forhold til bestemmelsen i grl § 21 må det
være forsvarlig å legge vekt også på disse senere ledd ne, har utvalget tatt inn «prinsesser/prinsessene og»
i prosedyren. […] Det må understrekes at lovgiveren foran «prinser/prinsane» for å gjøre bestemmelsen
ofte vil måtte bygge sin lovgivning på en bestemt tol- kjønnsnøytral, jf. de generelle merknadene om dette
king av et grunnlovbud. En rekke tolkingsmomenter i punkt 3.4.2. Ettersom det ligger en endring i dette,
vil her være relevante, så som grunnlovbudets ord-
lyd, foranledning, forarbeider, formål og reelle be- har utvalget også laget en alternativ formulering av
hov. At Stortinget i lovs form gir uttrykk for en pre- fjerde punktum, der bare «prinser» er beholdt.
Til § 22
Dokument 19 – 2011–2012 35
36 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 23
Til § 24
Dokument 19 – 2011–2012 37
bog over det danske Sprog er ordet forklart som Riksmålsordbok som ’hofftjener’. Utvalget har be-
’(især: mere underordnet) hoffunktionær’, og i Norsk holdt også dette ordet uendret.
Til § 25
38 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 26
Utvalgets merknader likevel alltid vært tolket slik at den omfatter ensidige
I første ledd er ordet «Forbund» erstattet med viljeserklæringer. Etter utvalgets oppfatning er det
«folkerettslige avtaler». Ifølge Bokmålsordboka be- derfor ingen grunn til å presisere dette.
tyr forbund både ’overenskomst mellom to el. flere I første ledd er også ordet «Gesandter» erstattet
stater om felles opptreden el. virksomhet i utenriks- med «sendemenn». Under gesandt fører Bokmåls-
politikk’, for eksempel i krig (allianse), og mer gene- ordboka opp sendemann og utsending. Det siste or-
relt ’avtale om samarbeid’. Det er imidlertid liten tvil det er mer kjønnsnøytralt, men det er sendemann som
om at § 26 gir kongen rett til å inngå også andre typer i all hovedsak brukes om personer i utenrikstjenes-
folkerettslige avtaler enn forbund i betydningen ‘al- ten, både kvinner og menn.
lianse’. Sammenhengen med Grunnloven § 75 bok- Utvalget har delt annet ledd i to punktumer for å
stav g, som nevner «Forbund og Traktater, som Kon- gjøre bestemmelsen lettere tilgjengelig. Samtidig er
gen paa Statens Vegne har indgaaet med fremmede setningsbygningen endret, men uten at meningsinn-
Magter», indikerer det samme. Allerede Stang s. 517 holdet er påvirket.
ga uttrykk for at det var «ligefrem» at kongens rett til Utvalget har endret stortingsbeslutning til stor-
å inngå «Forbund» omfattet rett til å «bestemme tingsvedtak i begge målversjonene. De «Storthings-
samtlige Rigets folkeretlige Forhold af forskjellig beslutninger» det er tale om her, er særlig bevilgnin-
Art, forsaavidt disse efter deres Natur kunne være ger og andre vedtak som ble fattet av Stortinget i ple-
Gjenstand for tractatmessig Afgørelse». Og i Asche- num når lover ble behandlet i Odelstinget og Lagtin-
houg II s. 518 heter det at med «Forbund» menes get. I Aschehoug II s. 545 heter det at denne delen av
bestemmelsen sikter til tilfeller hvor en traktat
«alle Slags Overeenskomster med fremmede
Magter uden Hensyn til deres Gjenstand, Benævnel- «paakalder en Medvirkning af Storthingets be-
se eller Afsluttelsesmaade: Tractater, Conventioner, skattende eller bevilgende Myndighed eller hvilken-
Declarationer, Protocoller osv.» somhelst anden Myndighedsart, der kan udøves av
det samlede Storthing».
Utvalget har på denne bakgrunn valgt uttrykket
«folkerettslige avtaler», som omfatter alle slags avta- Beslutninger som fattes av Stortinget i plenum,
ler som den norske staten inngår med fremmede kalles i dag vedtak. Etter utvalgets mening er det altså
makter. Riktignok faller ensidige viljeserklæringer ingen grunn til å skille mellom beslutninger og ved-
utenfor en snever forståelse av begrepet avtale, og tak når det gjelder avgjørelser som fattes av Stortin-
det omfattes også av § 26, jf. sitatet fra Aschehoug. get i plenum, slik det kan være når det gjelder avgjø-
Men denne innvendingen kan kanskje i enda større relser som fattes av kongen eller statsrådet, se merk-
grad rettes mot ordet forbund, og bestemmelsen har nadene om dette i punkt 3.4.6.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 39 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Dokument 19 – 2011–2012 39
Til § 27
Til § 28
Utvalgets merknader skje en muntlig presentasjon. Men det ligger ikke noe
I første punktum er «Forestillinger» endret til absolutt krav om muntlighet i målbere. I Norsk Riks-
«tilrådinger/tilrådingar». Det er her tale om formelle målsordbok er målbære forklart som ’fremføre sitt
forslag til vedtak i statsråd, og dette kalles i dag tilrå- ærend’, og i Nynorskordboka er det forklart med
ding (selve forslaget i en kongelig resolusjon innle- ’leggje fram, seie fram, presentere, gje uttrykk for’.
des med «… departementet tilrår»), se Om statsråd Første punktum omhandler to forskjellige for-
s. 79–80, 110 og 116. hold og er etter utvalgets mening lettere tilgjengelig
I første punktum står det videre at forestillingene når det er delt i to.
skal «foredrages». Hovedbetydningen av foredra i I nye annet punktum er «Hun/Ho eller» tatt inn
Norsk Riksmålsordbok er ‘fremstille, fremføre (en foran «han» for å gjøre bestemmelsen kjønnsnøytral,
sak, et emne, et anliggende), særl. muntlig’. Utvalget jf. de generelle merknadene om dette i punkt 3.4.2.
har oversatt det med målbere på nynorsk. Dette gir – Ettersom dette innebærer en endring av teksten, har
på samme måte som foredra – inntrykk av at det skal
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 40 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
40 Dokument 19 – 2011–2012
utvalget også laget en alternativ formulering av dette rådets beslutning / avgjerda i statsrådet». Det er in-
punktumet. gen realitetsforskjeller mellom disse uttrykksmåtene.
I nye annet punktum er også formuleringen «den, Valget av beslutning/avgjerd er omtalt i punkt 3.4.6.
i Statsraadet, fattede Beslutning» forenklet til «stats-
Til § 29
Dokument 19 – 2011–2012 41
Til § 30
Utvalgets merknader satt i samme periode som kongens rett til å fatte be-
Alle andre beslutninger som fattes av statsrådet, slutning etter eget omdømme. Uttrykket «det er den-
er oversatt med avgjerd, se de generelle merknadene ne forbeholdt at» er forenklet til «kan», som gir ut-
i punkt 3.4.6. Her passer imidlertid det tilhørende trykk for det samme, alså det å ha rett.
verbet avgjere dårlig i sammenhengen («avgjer å hal- I tredje ledd første punktum er det satt inn «hun/
de»). Det å vedta har dessuten en videre betydning ho eller» foran «han» for å gjøre bestemmelsen
enn bare å fatte formelle «vedtak», og det er god tra- kjønnsnøytral, jf. de generelle merknadene om dette
disjon for å bruke det i vid betydning på nynorsk. i punkt 3.4.2. Ettersom dette innebærer en endring av
I annet ledd er det endret litt på setningsinndelin- den gjeldende teksten, har utvalget også laget alter-
gen. Kongens plikt til å høre statsrådenes mening er native formuleringer av tredje ledd første punktum.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 42 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
42 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 31
Til § 32
Til § 34
Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk
§ 34 § 34 § 34
Kongen giver Bestemmelser Kongen gir bestemmelser om Kongen gjev føresegner om
om Titler for dem som til Kronen titler for dem som har arverett til titlar for dei som har arverett til
ere arveberettigede. kronen. krona.
Til § 35
Dokument 19 – 2011–2012 43
Til § 36
Utvalgets merknader den annen side kan det virke litt misvisende i sam-
I første ledd første og annet punktum er hjelpe- menhengen, siden konsekvensene av at de gjør det,
verbet må beholdt. Begge bestemmelsene må oppfat- først reguleres lenger nede i bestemmelsen. Derfor
tes slik at de regulerer prinsessenes og prinsenes har utvalget valgt å beholde må her.
rettslige adgang til å gifte seg. Grunnloven kan ikke Som i § 11 siktes det med ordet regjering til re-
hindre at de rent faktisk gifter seg uten kongens sam- gentskapet, og ikke et annet lands statsrådskolle-
tykke eller mottar en annen krone, men de har ikke gium. Som nevnt i punkt 3.4.4 har utvalget beholdt
adgang til å gjøre det i sin status som prinser og prin- ordet regjering uforandret på tross av denne fler-
sesser. Handler de i strid med denne plikten, er kon- tydigheten. I første ledd er dessuten gjeldende annet
sekvensene angitt i annet ledd. Ut fra de retningslin- punktum delt i to der det sto semikolon i originalteks-
jer utvalget har lagt til grunn, skulle det derfor stå at ten.
de ikke kan gifte seg eller motta en annen krone. På
Til § 37
44 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 39
Til § 40
Dokument 19 – 2011–2012 45
Til § 41
Til § 43
46 Dokument 19 – 2011–2012
trykket «stå for regjeringen/regjeringa», som også er merknadene til § 41. Det får klarere frem at det gjel-
valgt for å forestå, se forklaringen av det ordet i der regjering i betydningen ’styring av riket’.
Til § 44
Utvalgets merknader vil det neppe være store praktiske problemer forbun-
Som i § 41 er uttrykket «forestaar Regjeringen» i det med dette. I tilfelle dette likevel oppfattes som et
første ledd erstattet med «står for regjeringen/regje- problem, har utvalget, på samme måte som i § 9, for-
ringa» (se merknadene til § 41). Og som i § 9 er mulert et alternativ i begge målversjonene der den
«aflægge følgende Ed» på nynorsk oversatt med gjeldende eden er beholdt uendret. Utvalget mener li-
«gjere denne eiden», se merknadene til § 9. kevel at det virker merkelig å beholde eden i gammel
Som i § 9 med kongens ed har utvalget oversatt språkdrakt i to grunnlovstekster som for øvrig er
den tradisjonelle eden her til tidsmessig bokmål og holdt i moderne stil. Utvalget vil derfor ikke tilrå å
nynorsk, men samtidig forsøkt å beholde den høyti- vedta det nevnte alternativet.
delige stilen. Dersom de to målversjonene vedtas, vil I annet ledd er «som een Gang har aflagt Eden»
den regjerende prinsessen eller prinsen ha to forskjel- forenklet til «som har avlagt eden / gjort eiden» etter-
lige eder å forholde seg til, og vil enten måtte velge som det ikke er nødvendig å presisere at regelen også
mellom dem eller avsi begge. Etter utvalgets mening gjelder etter første gangs edsavleggelse.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 47 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Dokument 19 – 2011–2012 47
Til § 45
Alternativt: Alternativt:
§ 45 § 45
Så snart deres statsstyring er Så snart statsstyringa deira er
over, skal de avlegge regnskap for over, skal dei gjere rekneskap for
den til kongen og Stortinget. henne til kongen og Stortinget.
Utvalgets merknader med mistet man koblingen fra § 45 via § 44 til re-
Som nevnt i punkt 3.4.4 har utvalget beholdt or- gentskap og formynderstyre.
det statsstyrelse (statsstyring) i paragrafen her og i At plikten i § 45 til å avlegge kongen og Stortin-
§ 100. get regnskap gjelder for både regenter, regentskap og
En pussighet i denne paragrafen er at den ikke formynderstyrer som midlertidig styrer riket, er klart
angir hvem subjektet er, det vil si hvem «de» viser til. forutsatt i Morgenstierne I s. 115 f. Etter en grundig
Dette kommer antakelig av at eden i § 44 inntil 1905 drøftelse konkluderes det der (s. 118):
måtte avlegges ikke bare av prinsesser og prinser
som skulle fungere som regenter, men også av stats- «Efter ophøret av det midlertidige statsstyre skal
rådet når det var regentskap, og av det norsk-svenske regent, regentskap eller formynderstyrelse avlægge
Kongen og Stortinget regnskap for samme (grl.
interimsstyret som skulle styre de to rikene under § 45).»
kongens mindreårighet. Paragraf 44 viste til §§ 40 og
41, og § 40 omfattet (som i dag) regentskap etter Dette kommer – for å si det forsiktig – ikke særlig
§ 48. klart frem i § 45 slik den lyder i dag. Utvalget har
I 1905 (eller få år senere) ble § 44 endret, slik at derfor laget en ny formulering av bestemmelsen som
det bare var prinser som skulle regjere etter § 41, som gjør det klart at den omfatter alle slags midlertidige
måtte avlegge ed. Også §§ 40, 41, 43 og 48 ble end- riksstyrer etter §§ 40, 41, 43 og 48. Dette innebærer
ret, blant annet slik at et norsk formynderstyre (ikke imidlertid en betydelig endring av bestemmelsen.
et interimsstyre) skulle styre riket inntil kongen ble Den gjeldende formuleringen – i modernisert versjon
myndig (§ 43). Men § 45 ble stående uendret. Der- – er derfor satt opp som alternativ.
Til § 46
Utvalgets merknader rådet det siktes til med «Vedkommende» i § 46, jf.
Også i denne paragrafen er det et ord med uklar Castberg I s. 191 og Andenæs/Fliflet s. 180. For å
referanse, nemlig «Vedkommende». Men det er gitt gjøre bestemmelsen lettere forståelig er dette presi-
en klar pekepinn i henvisningen til § 39, som påleg- sert.
ger statsrådet en plikt til å innkalle Stortinget hvis «Efterlade» betyr i denne sammenhengen ‘å unn-
kongen dør og tronfølgeren ennå er umyndig. Det er late’ (jf. Norsk Riksmålsordbok). Utvalget har erstat-
da også klart forutsatt statsrettslig teori at det er stats-
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 48 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
48 Dokument 19 – 2011–2012
tet det nokså uforståelige «Efterlade Vedkommende» Oppbygningen av bestemmelsen er for øvrig for-
med «Hvis ikke statsrådet / Om ikkje statsrådet». enklet noe, uten at det har betydning for meningsinn-
holdet.
Til § 47
Til § 48
Dokument 19 – 2011–2012 49
Til § 49
Alternativt:
§ 49
Folket utøver den lovgjevande
makta ved Stortinget.
Til § 50
50 Dokument 19 – 2011–2012
stor seier for likestillingen. Men i dag fremstår det ke). For eksempel brukes begreper som «psykisk hel-
som en anakronisme. Utvalget har derfor tatt ut orde- severn» (jf. psykisk helsevernloven) og «psykisk li-
ne «Mænd og Kvinder». Men ettersom dette innebæ- delse» (jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-2,
rer en endring, har utvalget også formulert et alterna- 4-3 mfl. og straffeloven 2005 §§ 78 og 295). Det kan
tiv til første ledd der «kvinner og menn» er beholdt. også vises til steriliseringsloven, som bruker uttryk-
Som også nevnt i punkt 3.4.2 er imidlertid rekkeføl- ket «psykisk svekket» i § 4. Den gamle steriliserings-
gen på «Mænd og Kvinder» endret slik at «kvinner» loven av 1934 brukte uttrykket «sjelelig svekket» i en
kommer først. tilsvarende bestemmelse, og i forarbeidene til den
I tredje ledd har utvalget endret uttrykket «sjæle- gjeldende loven opplyses det at gjeldende rett på det
lig Svækkelse» til «psykisk svekkelse/svekking». punktet ble videreført (jf. Ot.prp. nr. 46 (1976–77) s.
«Det sjelelige» er et tradisjonelt språklig motstykke 5). Dette indikerer at de to begrepene ble ansett å ha
til «det legemlige», og må ikke tolkes i mer metafy- samme meningsinnhold.
sisk retning i forbindelse med stemmerett. I dag er Utvalget mener derfor at psykisk dekker me-
det vanligere å snakke om mentale eller psykiske fe- ningsinnholdet i «sjælelig» og er det mest treffende
nomener som motstykke til de kroppslige (eller fysis- ordet i dag.
Til § 51
Til § 53
Til § 54
Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk
§ 54 § 54 § 54
Valgthingene holdes hvert Valgtingene holdes hvert fjer- Valtinga blir haldne fjerde-
fjerde Aar. De skulle være tilende- de år. De skal være avsluttet innen kvart år. Dei skal vere avslutta sei-
bragte inden September Maaneds utgangen av september måned. nast i september.
Udgang.
Dokument 19 – 2011–2012 51
Til § 55
Utvalgets merknader dag stort sett bare om bestemte typer rettslige avgjø-
Stridighet (jf. annet punktum) betyr ’konflikt, relser (jf. straffeprosessloven § 30 annet ledd og tvis-
rivning’ (Bokmålsordboka). Når det gjelder konflikt teloven § 19-1 annet ledd), og kan derfor virke mis-
om en sak, brukes ofte tvist i dag, men ikke bare om visende. Videre er «indankes» endret til «klages/kla-
rettslige konflikter som omfattes av tvisteloven. Or- gast inn for». Med anke forstås i dag som regel et for-
det tvist betyr også mer allment ’uenighet, strid, kon- melt krav om overprøving av en rettslig avgjørelse,
flikt’ (Bokmålsordboka). Utvalget mener derfor det jf. for eksempel Grunnloven § 90 (jf. også tvistelo-
er en passende erstatning for «Stridighed». Gjelden- ven § 29-2 og straffeprosessloven §§ 306 og 377).
de annet punktum omhandler to forhold og er delt i to Det er dessuten klage som brukes i dag i denne typen
punktum. saker, jf. valgloven § 13-1 fjerde ledd, der det heter:
I nye tredje punktum er «Kjendelse» erstattet
med «avgjørelse/avgjerd». Ordet kjennelse brukes i «Stortinget er klageinstans for klager som gjelder
stemmerett og retten til å avgi stemme.»
Til § 57
52 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 58
Til § 59
Dokument 19 – 2011–2012 53
54 Dokument 19 – 2011–2012
de oppgitte faktorene «og saaledes videre indtil Fjerde ledd, som er svært langt og vanskelig til-
Stemmetalet er delt saa mange Gange som det Antal gjengelig, er i betydelig grad skrevet om, forenklet
Mandater vedkommende Parti kan forventes at faa». og til dels presisert. Formålet med bestemmelsen, «i
Etter utvalgets mening er denne presiseringen ikke det Øiemed at opnaa størst mulig Forholdsmessighed
nødvendig, den gjør bestemmelsen så lang at den blir Partierne imellem», er flyttet fra slutten av første
svært vanskelig å forstå, og den er til dels forvirren- punktum til innledningen av bestemmelsen. Utvalget
de. Det som ligger i den, er at man ikke trenger å dele har også presisert hva slags «Forholdsmessighed»
partiets stemmetall flere ganger etter at alle mandate- det er tale om, nemlig «overensstemmelse/samsvar
ne er utdelt. Men strengt tatt kan man ikke på forhånd mellom stemmetall/røystetal og representasjon».
(på grunnlag av en «forventning») avgjøre nøyaktig Også annet, tredje og fjerde punktum er skrevet om
hvor mange ganger tallet skal deles. Dessuten er det og forenklet. Etter utvalgets mening trer innholdet av
neppe noe stort problem om stemmetallet blir delt en bestemmelsene klarere frem med en litt annen ord-
gang for mye, for resultatet av den siste delingen vil stilling, samtidig som enkelte unødvendige ord er tatt
uansett ikke gi noen uttelling. ut. Forenklingene innebærer altså ingen innholds-
I tilfelle det likevel oppfattes som et problem at endringer. Det samme gjelder forenklingene i femte
denne utregningsveiledningen utelates, har utvalget og sjette ledd.
utformet et alternativ til annet ledd annet punktum
der hele den nevnte passusen er beholdt.
Til § 60
Utvalgets merknader
Uttrykket «Hvorvidt og under hvilke Former» er
her forenklet til «Hvorvidt og hvordan / Om og kor-
leis». Det ligger ingen meningsendring i dette.
Til § 61
Dokument 19 – 2011–2012 55
Til § 62
Utvalgets merknader presise ord erstattes med ett felles begrep, har utval-
I første ledd annet punktum er «Diplomatiet eller get også utformet en alternativ versjon av første ledd
Konsulatvæsenet» endret til samlebegrepet «uten- annet punktum der de to ordene er beholdt (på ny-
rikstjenesten/utanrikstenesta», som i § 22 første ledd norsk er «Konsulatvæsenet» oversatt med «konsu-
annet punktum. Om det ses som et problem at to mer latstellet»).
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 56 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
56 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 63
Til § 64
Dokument 19 – 2011–2012 57
Til § 65
Til § 66
58 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 67
Utvalgets merknader
Utvalget har her beholdt kursiveringen av Storting.
Til § 68
Dokument 19 – 2011–2012 59
Utvalgets merknader børlig; som er på sin plass’. Det er ganske klart i den
Som i § 18 har utvalget oversatt «i Alminde- førstnevnte betydningen ordet er brukt i paragrafen
lighed» med i regelen på nynorsk. Søgnedag viser til her. Ordet er ikke særskilt kommentert i noen av de
alle dager unntatt søndager og helligdager og andre juridiske verkene utvalget har hatt tilgang til. Men
høytidsdager. Det har altså akkurat den samme be- bakgrunnen for bestemmelsen kan finnes i Adler og
tydningen som hverdag, som ifølge Bokmålsordboka Falsens grunnlovsutkast, der § 71 var formulert slik:
betyr ’alle ukedagene unntatt søndag og andre hellig-
dager’. Det er ikke uvanlig å oppfatte hverdag som «Kongen udstæder et Convocations-Brev, i hvil-
alle dager unntatt lørdag og søndag og hellig- og ket han bestemmer Stedet, hvor Rigsforsamlingen
høytidsdager, det vil si bare fem dager i uken, men møder, og som omsendes saa betimeligen, at det kan
oplæses fra Prædikestolene i hele Riget den første
dette kan ikke være noe hinder for å velge hverdag, Advents-Søndag i det Aar, som gaaer foren Forsam-
som uansett vil bli riktig tolket. lings-Aaret.»
Ordet betimelig i siste punktum har ikke noen
ekvivalent på moderne norsk som dekker alle tenke- «Betimeligen» brukes åpenbart her i betydningen
lige betydninger. Ifølge Norsk Riksmålsordbok kan ‘tidsnok’. Utvalget har presisert denne betydningen
det forstås både som ‘i god tid; tidsnok’ og som ‘til- ved å bruke i tide på begge målformer.
Til § 69
Til § 71
Alternativt: Alternativt:
§ 71 § 71
Stortingets medlemmer er Medlemmene av Stortinget er
valgt for fire sammenhengende år. valde for fire år på rad.
60 Dokument 19 – 2011–2012
(Norsk Riksmålsordbok). Etter utvalgets mening er derfor ikke innebære noen innholdsmessig endring
ordet lite brukt i denne betydningen i dag, og det er om det presiseres at det er «De valgte representanter
lite egnet til å få frem representantenes plikt til å stå / Dei valde representantane» som er medlemmer av
i vervet. Utvalget har derfor endret «fungere som Stortinget i fire år.
saadanne» til «er medlemmer av Stortinget». Med I tilfelle denne tilføyelsen anses som en for stor
denne formuleringen går det frem at bestemmelsen endring, har utvalget også utformet et alternativ der
også pålegger en plikt til å stå i vervet i hele fireårs- den gjeldende setningsbygningen er beholdt. I alter-
perioden. nativet har utvalget erstattet «fungere» med «er
Med denne formuleringen må subjektet i setnin- valgt/valde for», jf. begrunnelsen ovenfor. Etter ut-
gen uttrykkes annerledes, for man kan ikke godt skri- valgets mening er imidlertid dette alternativet en dår-
ve «Stortingets medlemmer er medlemmer av Stor- ligere formulering, ettersom den ikke får klart frem at
tinget». Men bestemmelsen slår som nevnt fast at de bestemmelsen også pålegger en plikt til å stå i vervet
som er valgt til representanter, plikter å stå i vervet i i hele fireårsperioden.
hele fireårsperioden. Etter utvalgets mening kan det
Til § 73
Utvalgets merknader gets» tatt bort i siste punktum for å unngå en unød-
I annet punktum er det dobbelt nektende «kan vendig genitivskonstruksjon. Meningen er uendret; i
ikke holdes, medmindre mindst» endret til «bare hol- denne paragrafen kan man umulig lese inn andre
des / berre haldast dersom minst». Tilsvarende end- medlemmer enn medlemmer av Stortinget.
ring er gjort i annet punktum. På nynorsk er «Stortin-
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 61 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Dokument 19 – 2011–2012 61
Til § 74
Utvalgets merknader brukt «set til det», som her er den enkleste måten å
Ordet beskikke i første ledd første punktum er uttrykke det samme på.
andre steder erstattet med utnevne/utnemne, se de ge- I annet punktum er «Deliberation» endret til
nerelle merknadene om dette i punkt 3.4.7. Med ut- «drøftelse/drøfting». Ifølge Norsk Riksmålsordbok
nevne siktes det som regel til en mer permanent til- kan deliberasjon bety ’overveielse, drøftelse; råd-
setting i en stilling eller et verv, for eksempel som slagning’. Det er også naturlig å forstå bestemmelsen
embetsmann. Men i denne paragrafen handler det om slik at den sikter til ordskiftet eller den nærmere be-
at kongen gir noen andre i oppgave å åpne Stortinget. handlingen av saker i Stortinget. Det er ikke noe for-
I Aschehoug I s. 489 slås det fast at: bud mot at kongen overværer «forhandlingene» for
øvrig. De helt innledende forhandlingene må han jo
«Det staaer Kongen frit for at bemyndige enten overvære ettersom han skal åpne dem. Etter utvalgets
den Norske Regjerings Formand eller endog hvem- vurdering gir drøftelse/drøfting dekkende og klart ut-
somhelst anden til at aabne Storthinget.» trykk for dette meningsinnholdet.
I første ledd er dessuten «en Tale, hvori han un-
Siste gang noen andre enn kongen åpnet Stortin- derretter det om Rigets Tilstand» forenklet til «en
get, var i 1990, da kronprins Harald gjorde det fordi tale om rikets tilstand / ei tale om tilstanden i riket».
kong Olav var syk (men kronprinsen opptrådte da Det gir seg selv at når kongen taler i Stortinget om ri-
som regent med hjemmel i § 41). kets tilstand, underretter han Stortinget om det.
På denne bakgrunn passer det dårlig med utnevne Annet ledd omhandler to ulike forhold og er delt
for beskikke i § 74. Utpeke står som synonym for be- opp i to punktumer. Det blir litt mer oversiktlig på
skikke i Norsk Riksmålsordbok. Etter utvalgets vur- den måten. Teksten er dessuten forenklet en god del
dering er det dekkende her. På nynorsk har utvalget uten at det ligger noen meningsendring i det.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 62 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
62 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 75
Dokument 19 – 2011–2012 63
64 Dokument 19 – 2011–2012
«Norsk innfødsrett har personer som enten er ven § 92 bokstav a og b. I tillegg kan Stortinget gi
født i riket av foreldre som på fødselstidspunktet var personer innfødsrett ved særskilt vedtak etter Grunn-
norske statsborgere (undersaatter), eller er født i ut- loven § 75 bokstav m, jf § 92 bokstav d. Erverv av
landet av norske foreldre som på fødselstidspunket innfødsrett ved stortingsvedtak betegnes ‘naturalisa-
ikke var statsborgere av en fremmed stat, jf Grunnlo- sjon’.»
Til § 76
Dokument 19 – 2011–2012 65
nen gangs behandling) og fra denne til tredje gangs grepene som er brukt for første, annen og tredje
«Overveielse». Etter utvalgets mening vil det mest gangs behandling, og det er i tråd med den faktiske
dekkende her være behandling. Det omfatter alle be- begrepsbruken i dag.
Til § 77
Til § 78
66 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 79
Dokument 19 – 2011–2012 67
Til § 80
Til § 81
68 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 82
Til § 83
Til § 84
Dokument 19 – 2011–2012 69
Til § 85
Utvalgets merknader svik som har sterkest tradisjon på nynorsk for forræ-
Under landsforrædar i Nynorskordboka står det deri.
bare landssvikar. Ordene er synonyme, men det er
70 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 86
Dokument 19 – 2011–2012 71
«Det vil si at Riksretten settes med 5 høyeste- Grunnloven § 86 må på denne bakgrunn antake-
rettsdommere, som utgjør en avdeling i Høyesteretts lig leses slik at Høyesteretts leder automatisk blir
arbeid i dag. Dette bør være justitiarius sammen med regnet som en av de fem «ældste», uavhengig av hvor
de av Høyesteretts dommere som har lengst ansien- lang ansiennitet han faktisk har. Ettersom det i prak-
nitet i retten.»
sis er liten tvil om hvordan § 86 skal forstås når det
Og i Smith s. 295 heter det: gjelder sammensetningen av Riksretten, og fordi den
er vanskelig å formulere annerledes uten å bruke mye
«De øvrige fem medlemmene er automatisk (ex plass, har utvalget videreført den gjeldende formule-
officio) Høyesteretts formann, som leder Riksrettens ringen.
Til § 87
Utvalgets merknader stand, slik dette som regel forstås i dag, men snarere
Som nevnt i merknadene til § 13 skal ordet for- som ‘regel’ eller ‘retningslinje’. Utvalget har erstat-
skrift her ikke forstås som forskrifter i formell for- tet det med regler/reglar.
Til § 88
Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk
§ 88 § 88 § 88
Høiesteret dømmer i sidste In- Høyesterett dømmer i siste in- Høgsterett dømmer i siste in-
stans. Dog kunne Indskrænknin- stans. Begrensninger i adgangen stans. Grenser for høvet til å få
ger i Adgangen til at erholde til å få Høyesteretts avgjørelse kan Høgsteretts avgjerd kan fastsetjast
Høiesterets Afgjørelse bestemmes bestemmes ved lov. i lov.
ved Lov. Høyesterett skal bestå av en Høgsterett skal vere samansett
Høiesteret skal bestaa af en leder og minst fire andre medlem- av ein leiar og minst fire andre
Formand og mindst fire andre mer. medlemmer.
Medlemmer.
Utvalgets merknader
Som i § 86 tredje ledd er det valgt leder i stedet
for formann. Det vises til merknadene til den bestem-
melsen.
Til § 90
72 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 91
Alternativt: Alternativt:
§ 91 § 91
Ingen kan utnevnes til med- Ingen kan utnemnast til med-
lem av Høyesterett før han er 30 år lem av Høgsterett før han er 30 år
gammel. gammal.
Utvalgets merknader for øye. Dessuten vil det være naturlig å tolke be-
Etter gjeldende terminologi utnevnes man til fas- stemmelsen analogisk slik at den får anvendelse ved
te dommerstillinger i Høyesterett, mens man blir midlertidige konstitusjoner, også fordi det er i tråd
konstituert ved midlertidige tilsettinger som dommer med praksis. Utvalget kan derfor ikke se at det skulle
(se veilederen Om statsråd s. 81). Regelen i denne være noe problem at konstituering av høyesteretts-
paragrafen gjelder antakelig både faste og midlertidi- dommere strengt tatt ikke omfattes av bestemmel-
ge «beskikkelser». sens ordlyd.
Utvalget har likevel erstattet beskikkes med ut- Utvalget har gjort bestemmelsen kjønnsnøytral
nevnes/utnemnes. Det ville virket kunstig å bruke et ved å ta inn «hun/ho eller» foran «han», jf. omtalen
annet ord om de faste utnevnelsene, som er den prin- av dette i punkt 3.4.2. Ettersom dette innebærer en
sipielt og praktisk viktigste kategorien bestemmelsen endring, har utvalget også utformet et alternativ der
gjelder for. Da man utformet bestemmelsen i 1814, bare det opprinnelige pronomenet «han» er beholdt.
hadde man nokså sikkert bare faste embetsdommere
Dokument 19 – 2011–2012 73
Til § 92
74 Dokument 19 – 2011–2012
har derfor valgt utnevne for beskikke også i annet utnevnes, men de blir ikke lenger embetsmenn, jf. lov
ledd. Det kan nevnes at konsuler i praksis fremdeles om utenrikstjenesten § 5.
Til § 93
Utvalgets merknader I første ledd annet punktum heter det «Naar Stor-
«Beføielse» i første ledd første punktum skal for- thinget skal give sit Samtykke». Formuleringen er
stås som ‘det at være beføjet ell. berettiget til noget; ikke helt heldig, for den nærmest forutsetter at Stor-
berettigelse’ (Ordbog over det danske Sprog). Det tinget vil gi samtykke. Det er snarere tale om krav til
dreier seg altså om en form for rettighetsutøvelse. antall tilstedeværende når Stortinget skal avgjøre om
Det paragrafen omhandler, er at internasjonale orga- samtykke skal gis. Dette er imidlertid en mer omsten-
nisasjoner kan få en rett til å utøve myndighet eller få delig forklaring. Og ettersom det ikke er reell tvil om
en type råderett som etter Grunnloven ellers ligger hva som menes, har utvalget latt formuleringen bli
hos norske statsorgan. Utvalget har derfor erstattet stående uendret.
«Beføielser» med myndighet på bokmål og råderett I annet ledd er Beslutninger på nynorsk endret til
på nynorsk. avgjerder, i tråd med de generelle merknadene om
dette i punkt 3.4.6.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 75 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Dokument 19 – 2011–2012 75
Til § 94
Utvalgets merknader nelige lovbøkene blir vedtatt. Dette var altså ment
Denne paragrafen har så å si fullstendig mistet som en overgangsbestemmelse for tiden etter 1814
sin betydning. I første ledd første punktum er det (se Fliflet s. 383). Men den har muligens i prinsippet
fastsatt at det skal gis ut en «ny almindelig civil og en viss betydning fremdeles, ettersom det aldri ble
kriminal Lovbog» på det første eller andre ordentlige gitt noen alminnelig sivillovbok. Som nevnt i merk-
stortinget (etter 1814). Dette ble ikke overholdt. En naden til § 48 ble imidlertid tidligere brukt i betyd-
helhetlig «kriminallov» kom først i 1848, og arbeidet ningen ‘i mellomtiden’. I bestemmelsen her er imid-
med en alminnelig sivillovbok ble endelig oppgitt i lertid brukt to ganger, og utvalget har erstattet det
1999, da Sivillovbokutvalget ble nedlagt (jf. Ande- med henholdsvis inntil da og i mellomtiden.
næs/Fliflet s. 233). Første ledd første punktum har I første ledd er det vist til «de provisoriske lover
altså ikke lenger noen praktisk betydning. / dei provisoriske lovene» som blir gitt i mellomti-
I første ledd annet punktum fastslås at de lovene den. Dette er i tråd med terminologien i utvalgets for-
som var i kraft i 1814, forblir i kraft frem til de almin- slag til nye språkversjoner av § 17. Men i § 17 har ut-
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 76 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
76 Dokument 19 – 2011–2012
valget også utformet et alternativ der ordet anordnin- med § 75 bokstav a, der det heter at skatter og avgif-
ger er beholdt. Utvalget har derfor også utformet et ter som vedtas av Stortinget, bare er gyldige ut det
alternativ til første ledd i paragrafen her, der «provi- påfølgende året. Denne bestemmelsen har altså mis-
soriske anordninger» er beholdt. tet sin betydning, og hadde vel det allerede kort tid
Annet ledd fastslår at de skattene som var gitt før etter 1814. Utvalget har derfor laget en alternativ ut-
1814, skal stå ved lag til neste storting (det må bety forming av § 94, der annet ledd er helt utelatt.
det første ordentlige stortinget i 1815). Dette er i tråd
Til § 95
Utvalget har forsøkt, men har funnet det vanske- heten så vidt at det gjør de andre uttrykk i paragrafen
lig, å finne dekkende, noenlunde kortfattede moder- overflødige.»
ne ekvivalenter til de fire «gammeldagse» begrepene
i denne paragrafen («Dispensationer, Protektorier, Selv disse forklaringene gir ikke nødvendigvis
Moratorier, Opreisninger»). Forståelsen av begrepe- en fullstendig beskrivelse av innholdet av de gamle
ne er utførlig omtalt i Aschehoug II s. 193 f. Dette er begrepene. De viser til ulike historiske praksiser av
oppsummert i Andenæs/Fliflet s. 411 slik: forskjellsbehandling og unntak for loven, noe man
ville forby i 1814. En omskrivning av disse begrepe-
«En dispensasjon er en tillatelse til å fravike lo- ne til moderne språk ville derfor blitt svært omsten-
vens bud i et individuelt tilfelle. Et protektorium er delig. Samtidig ville det medført stor risiko for å for-
en fritakelse for sivil arrest. Moratorium betyr utset- andre meningsinnholdet i paragrafen. Utvalget har
telse med betaling av gjeld. Med oppreisning forstår
en fritakelse for de skadelige følger av en fristfor- derfor falt ned på å beholde alle begrepene, og har
sømmelse. Uttrykket dispensasjon rekker i virkelig- bare modernisert rettskrivningen.
Til § 96
Dokument 19 – 2011–2012 77
§ 28. I straffeloven 1902 § 117 a andre ledd er tortur Det er ikke gitt at Grunnlovens forbud mot «Pin-
definert slik: ligt forhør» skal tolkes på samme måte som ellers i
lovverket eller i internasjonale konvensjoner. Grunn-
«Med tortur menes at en offentlig tjenestemann loven skal i utgangspunktet tolkes autonomt. Det er
påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk el- vanskelig å si hvor grensen går mellom «Pinligt» og
ler psykisk smerte, […].»
annen plagsom eller nedverdigende behandling (se
Torturbegrepet i straffeloven bygger på FNs tor- Smith s. 456). Denne grensen er klarere uttrykt i det
turkonvensjon artikkel 1, se Ot.prp. nr. 59 (2003– torturbegrepet vi finner i straffeloven og i internasjo-
2004) s. 38 f. Begrepet er også brukt i flere interna- nale konvensjoner. For Grunnloven, derimot, er det
sjonale menneskerettskonvensjoner, blant annet i her knapt noen tolkningspraksis å bygge på. Det er
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter ar- derfor vanskelig å slå fast med sikkerhet om Grunn-
tikkel 7, Den europeiske menneskerettskonvensjon lovens forbud mot «Pinligt Forhør» er helt overens-
artikkel 3 og FNs konvensjon om barnets rettigheter stemmende med andre rettsreglers forbud mot tortur
artikkel 37, som alle er gjort til norsk lov i medhold under avhør.
av menneskerettsloven § 2. Og i alle disse regelver- Dersom grunnlovsregelen har et annet menings-
kene har begrepet gjennom praksis, blant annet fra innhold enn ‘tortur’ slik det forstås i andre sammen-
Den europeiske menneskerettsdomstol, blitt tolket henger, vil det lett skape misforståelser om man like-
og presisert slik at det har fått en bestemt rettslig be- vel skulle bruke begrepet tortur i Grunnloven. Utval-
tydning. For eksempel skiller artikkel 3 i Den euro- get har derfor valgt et annet begrep som ligger nær-
peiske menneskerettskonvensjonen mellom tortur, mere opptil den opprinnelige forståelsen av pinlig,
umenneskelig og nedverdigende behandling. Den eu- nemlig pinefull.
ropeiske menneskerettsdomstol har ansett skillet I tilfelle det er ønskelig å klarere få frem kjerne-
mellom tortur og umenneskelig behandling som et innholdet i Grunnloven § 96 annet punktum og tyde-
spørsmål om grovhet, og har dessuten ment at sist- ligere knytte bestemmelsen opp mot torturforbudet i
nevnte begrep omfatter «severe suffering, mental or internasjonale menneskerettskonvensjoner, har ut-
physical», se Aall s. 168. Dette gjør at konvensjonens valget også laget en alternativ formulering der det er
torturbegrep trolig er noe snevrere enn i den vanlige brukt tortur under forhør.
språklige betydningen i Norge.
Til § 97
Til § 98
Utvalgets merknader veren og andre som gjorde tjeneste for retten, sin
Med sportler menes ‘pengeavgift(er), gebyr(er) lønn. Formålet med bestemmelsen var å gjøre
for utført embedsforretning … betalt til statskassen rettspleien så billig som mulig, ved å forby staten å i
gjennem vedkommende tjenestemann (tidligere en tillegg kreve avgifter til statskassen av sportlene.
del av embedsmenns lønn)’ (Norsk Riksmålsordbok). Utvalget har beholdt sportler selv om betydnin-
I tidligere tider ble sportler betalt direkte til den loka- gen nok er relativt ukjent i dag. For det første ville en
le retten (sorenskriveren), og av dette fikk sorenskri- omskrivning bli ganske omstendelig. For det andre
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 78 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
78 Dokument 19 – 2011–2012
har ordet vært i bruk helt til moderne tid; for eksem- tjeneste for retten, også sorenskriveren, dommerne
pel ble sportelloven først opphevet da rettsgebyrlo- og personalet for øvrig (se Castberg II s. 281). Et ord
ven trådte i kraft i 1983. som rettstjenestemenn er ikke anvendelig, ettersom
Uttrykket «Rettens Betjente» kan lett misforstås dommerne er embetsmenn. Utvalget har derfor valgt
som rettsbetjent, som i dag betegner en betjent, et å erstatte «Rettens Betjente» med «de som gjør tje-
bud eller liknende ved en domstol. Men i denne para- neste for retten / dei som gjer teneste for retten».
grafen skal det antakelig forstås som alle som gjør
Til § 99
Dokument 19 – 2011–2012 79
Uttrykket «de Artikler i Landsloven, som angaa I straffeloven 1902 § 137 er det fastsatt straff for
Oprør» viser i dag til reglene i straffeloven om «Op- å delta i oppløp «efterat Paabud om at begive sig ro-
løb» (jf. Castberg II s. 283). Det er ikke lenger noe lig bort af Øvrigheden er forkyndt». Det er imidlertid
som heter «landsloven», så etter utvalgets mening ingen grunn til å endre begrepet opprør, som har et
må dette ordet erstattes. Men det er ikke gitt at slike klart og forståelig meningsinnhold.
regler (hvis de i det hele tatt videreføres) må stå i Ordet skiple står også i Bokmålsordboka: ‘bringe
straffeloven. Utvalget har derfor valgt det mer gene- i ulage, forstyrre’ med brukseksempelet «ro og orden
relle «de lovbestemmelser / dei lovføresegnene». ble skiplet». Blant andre Bjørnstjerne Bjørnson har
Dette lar det stå åpent i hvilken lov reglene «opprør» brukt ordet i riksmål. Det er notert fra dialekter over
eventuelt blir fastsatt. store deler av Sør-Norge og er godt kjent i nynorsk
litteratur.
Til § 100
80 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 101
Til § 102
Dokument 19 – 2011–2012 81
Norsk Riksmålsordbok: ‘undersøke, gjennemsøke om at det har foregått straffbare handlinger i en be-
(en bolig, et hus, et rum, et område ell. lign., ell. en stemt bolig. Dette kunne kommet klarere til uttrykk i
person) (for å finne noget, ofte stjålne ell. forbudte bestemmelsen. Det er imidlertid vanskelig å uttrykke
gjenstander, som man har mistanke om er skjult)’). de forskjellige kravene som ligger i uttrykket «krimi-
Husransaking får dermed klarere frem det straffepro- nelle Tilfælde». Som ransaking bidrar det dessuten
sessuelle aspektet ved bestemmelsen. På bokmål er til å signalisere at bestemmelsen bare gjelder ved et-
den konservative varianten ransakelse valgt i tråd terforskning eller oppfølgning av straffesaker. Utval-
med stilen ellers. get har derfor valgt å beholde dette begrepet.
I begrensningen «kriminelle Tilfælde» ligger
som nevnt i sitatet fra Castberg et krav til mistanken
Til § 103
Utvalgets merknader Castberg II s. 300). Utvalget har ikke funnet noe mo-
Med fallere menes ‘gå fallitt’ (Norsk Riksmåls- derne synonym. Bestemmelsen har heller ingen prak-
ordbok). I dag brukes gå konkurs om dette. tisk betydning i dag, så fristed kan etter utvalgets me-
Med fristed siktet man til enkelte byer som i eldre ning bli stående.
tider ga konkursskyldnere fritak fra gjeldsforfølg- Setningen er snudd som en følge av at verbet å
ning for en viss tid, hvis de bosatte seg i byen (jf. tilstede er skiftet ut med å få.
Til § 104
Alternativt: Alternativt:
§ 104 § 104
Jord og boslodd kan ikke i noe Jord og bulut kan ikkje i noko
tilfelle forbrytes. tilfelle forbrytast.
82 Dokument 19 – 2011–2012
Boslodd er tvetydig, men er i bestemmelsen her fast eiendom eller hele sin formue. I Adler og Falsens
brukt i betydningen ‘en persons hele formue’ (Norsk grunnlovsutkast gikk dette også tydelig frem; der sto
Riksmålsordbok), jf. også sitatet fra Castberg. Men det «Gods eller Eiendomme». I tråd med dette har ut-
boslodd kan også bety en andel i et bo, for eksempel valget brukt eller.
i et arvebo eller i et ekteskapelig felleseie. Den sist- I enhver slik erstatning av gamle ord og begreper
nevnte betydningen er vanligst i dag. Boslodd slik det med nye ligger det en viss grad av tolkning og en viss
brukes i bestemmelsen her, kan derfor misforstås. Ut- mulighet for at de nye begrepene ikke korrekt gjengir
valget har derfor presisert dette til hele sin formue / betydningen av de gamle (se omtalen i punkt 3.1).
heile eiga. Utvalget har derfor også formulert et alternativ der
I den gjeldende teksten heter det «Jord og Bo- de gamle begrepene er beholdt, men i modernisert
slod». Ifølge sitatet fra Castberg ovenfor forbyr rettskrivning.
imidlertid bestemmelsen at noen som straff må avgi
Til § 105
Alternativt: Alternativt:
§ 105 § 105
Krever hensyn til samfunnet Krev omsyn til samfunnet at
at noen må avgi sin faste eller rør- nokon må gje frå seg sin faste eller
lige eiendom til offentlig bruk, rørlege eigedom til offentleg bruk,
skal han ha full erstatning av stats- skal han få fullt vederlag av stats-
kassen. kassa.
Dokument 19 – 2011–2012 83
Til § 106
Til § 107
Med landalmue forstås ‘almue på landsbygden’ helt. Andre moderne alternativ med «landet» kan lett
(Norsk Riksmålsordbok), mens almue betyr ‘folkets virke nedsettende (jf. «folk på landet»). Utvalget har
store masse; de brede lag (i motsetn. til de høiere latt landallmue/landallmuge stå, selv om det heller
klasser)’. Det er vanskelig å finne noen helt dekken- ikke er et ord som brukes mellom likemenn i dag. Or-
de moderne ekvivalent til dette. Alternativ som byg- det er såpass gammelmodig at man sannsynligvis au-
defolk / folk på bygdene ville vært nærliggende å bru- tomatisk vil lese det med historiske briller.
ke i dag, men det er uvisst om det dekker intensjonen
Til § 108
84 Dokument 19 – 2011–2012
men omfatter bare fast eiendom. Det er visstnok bare Lite ville vært vunnet med å kalle disse fenome-
ett stamhus igjen i Norge (Jarlsberg) (jf. NOU 1998:7 nene noe annet. Utvalget har beholdt alle ordene,
punkt 3.2). men med modernisert rettskrivning.
Til § 109
Utvalgets merknader
Som nevnt i merknaden til § 18 har utvalget gjen-
nomgående erstattet «i Almindelighed» med i rege-
len på nynorsk.
Til § 110
Utvalgets merknader ordbok). «Tjene til livets opphold ved sitt arbeid» gir
Utvalget har gjennomgående skrevet om «Det dekkende uttrykk for den gjeldende teksten. På ny-
paaligger Statens Myndigheder» til det kortere og norsk kan denne formuleringen virke litt omstende-
mer direkte «Statens myndigheter skal / Dei statlege lig. Utvalget har derfor valgt «leve av arbeidet sitt»,
styresmaktene skal». Dette gjelder i paragrafen her som har det samme meningsinnholdet (jf. det engel-
og i §§ 110 a og 110 c (og i tillegg en rekke av Men- ske uttrykket «gain his living by work», som blant
neskerettighetsutvalgets forslag til nye grunnlovsbe- annet er brukt i FNs konvensjon om økonomiske, so-
stemmelser). siale og kulturelle rettigheter, artikkel 6).
«Udkomme» brukes i paragrafen her i betydnin-
gen ‘midler til livsophold; inntekt’ (Norsk Riksmåls-
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 85 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Dokument 19 – 2011–2012 85
Til § 110 a
Til § 110 b
Til § 110 c
Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk
§ 110 c § 110 c § 110 c
Det paaligger Statens Myn- Statens myndigheter skal re- Dei statlege styresmaktene
digheder at respektere og sikre spektere og sikre menneskerettig- skal respektere og tryggje men-
Menneskerettighederne. hetene. neskerettane.
Nærmere Bestemmelser om Nærmere bestemmelser om Nærare føresegner om gjen-
Gjennemførelsen af Traktater he- gjennomføringen av traktater om nomføringa av traktatar om dette
rom fastsættes ved Lov. dette fastsettes ved lov. blir fastsette i lov.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 86 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
86 Dokument 19 – 2011–2012
Til § 111
Til § 112
Utvalgets merknader tre første storting». Men utvalget har altså latt disse
Paragraf 112 gir Stortinget hjemmel til å endre formuleringene stå.
Grunnloven. Derfor kan man si at § 112 er en regel
med større betydning enn de andre bestemmelsene i 4.2 Fremsatte grunnlovsforslag: Nye tekst-
Grunnloven. Av denne grunn har utvalget vært ekstra versjoner med merknader
forsiktig med å gjøre endringer i den. Dette punktet inneholder utvalgets forslag til nye
Bestemmelsen kunne nok ha vært forenklet en tekstversjoner av de grunnlovsforslagene som er
del. For eksempel er det liten grunn til å presisere at fremsatt hittil i valgperioden. Disse tekstene er bare
det skal være et «nyt» valg før fremsettelsen av tatt inn her, og ikke satt opp som helhetlige forslag,
grunnlovsforslag, og formuleringen «det første, an- slik som grunnlovstekstene.
det eller tredie Storthing» kan forenkles til «et av de
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 87 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Dokument 19 – 2011–2012 87
I utvalgets merknader kommenteres bare selve av de gjeldende bestemmelsene identiske med over-
endringene i forhold til den gjeldende grunnlovstek- settelsene omtalt ovenfor.
sten. Med mindre annet er presisert, er oversettelsene
88 Dokument 19 – 2011–2012
Utvalgets merknader første ledd første punktum, som også får konsekven-
Utvalget har sett det som nødvendig å sette dette ser for formuleringen av dette grunnlovsforslaget.
grunnlovsforslaget opp i to alternativer, ettersom ut- Det vises til merknadene til Grunnloven § 25.
valget foreslår to alternative formuleringer av § 25
Dokument 19 – 2011–2012 89
90 Dokument 19 – 2011–2012
§ 61 SKAL LYDE:
Gjeldende tekst Bokmål Nynorsk
§ 61 § 61 § 61
Ingen kan vælges til Repræ- Bare den kan velges til repre- Berre den kan veljast til repre-
sentant uden at være stemmebe- sentant som har stemmerett og har sentant som har røysterett og har
rettiget og senest i det Aar, Valgt- fylt 18 år eller fyller 18 år i det år fylt 18 år eller fyller 18 år i det året
hinget holdes, have fyldt 18 Aar. valgtinget holdes. valtinget blir halde.
Dokument 19 – 2011–2012 91
§ 92 skal lyde:
§ 93 skal lyde:
92 Dokument 19 – 2011–2012
§ 94 skal lyde:
§ 95 skal lyde:
Utvalgets merknader den til Grunnloven § 48. Det er åpenbart ikke det
I originalspråksteksten har Menneskerettighets- som er ment i bestemmelsen her. Utvalget anbefaler
utvalget brukt imidlertid, mens det i bokmålsteksten at ordet ligevel brukes i originalspråksbestemmelsen
har brukt likevel. I Grunnloven ellers brukes ordet i forslaget her.
imidlertid i betydningen ‘i mellomtiden’, se merkna-
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 93 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Dokument 19 – 2011–2012 93
§ 98 skal lyde:
§ 99 skal lyde:
1903-språk Bokmål Nynorsk
§ 99 § 99 § 99
Enhver har Frihed for Tanke, Enhver har frihet for tanke, Alle har fridom for tanke,
Samvittighed, Religion og Livs- samvittighet, religion og livsan- samvit, religion og livssyn. Denne
anskuelse. Denne Frihed omfatter skuelse. Denne friheten omfatter fridommen femner om retten til å
Ret til at ændre Religion eller rett til å endre religion eller livs- skifte religion eller livssyn etter
Livssyn efter eget Valg og til at syn etter eget valg, og til å prakti- eige val, og til å praktisere religio-
praktisere sin Religion eller sit sere sin religion eller sitt livssyn nen eller livssynet åleine eller i lag
Livssyn alene eller i Fællesskab alene eller i fellesskap med andre. med andre.
med Andre.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 94 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
94 Dokument 19 – 2011–2012
Dokument 19 – 2011–2012 95
96 Dokument 19 – 2011–2012
Dokument 19 – 2011–2012 97
Utvalgets merknader valget har valgt for den nynorske målversjonen, sva-
På nynorsk har utvalget valgt å skrive «utvikle rer altså godt til hensikten med bestemmelsen. Det er
evnene» for «ivareta evnene». Etter utvalgets mening neppe nødvendig å presisere at utvikling forutsetter
er ordet ivareta uheldig i kombinasjon med «den en- ivaretakelse.
keltes evner», da det kan gi inntrykk av at opplærin- I den nynorske versjonen er det også presisert at
gen bare skal ta vare på og ikke utvikle evnene til det er «evnene til kvart barn» og barns behov det er
barna. På nynorsk blir dette inntrykket særlig sterkt tale om. Dette er i tråd med Menneskerettighetsutval-
om man velger å oversette ivareta direkte til ta vare gets forutsetninger, jf. Dokument 16 (2011–2012) s.
på, som har en snevrere betydning på nynorsk. I Do- 225:
kument 16 (2011–2012) s. 225 heter det dessuten at
ordet ivareta ble valgt fordi man fant det «litt tungt «I hovedtrekk skal opplæringen bidra til å ivareta
språklig å skulle presisere at barnets evner også skal barnets behov, samtidig som opplæringen skal utvi-
kle barnets evner.»
utvikles gjennom opplæringen». Formuleringen ut-
§ 110 første ledd skal lyde:
98 Dokument 19 – 2011–2012
Dokument 19 – 2011–2012 99
og mishøve allerede innarbeidede begreper på ny- å bruke samhøveleg som et generelt uttrykk for det at
norsk for henholdsvis forholdsmessighet og ufor- noe (i denne sammenhengen: inngrep i menneskeret-
holdsmessighet. Utvalget har også valgt mishøveleg tighetene) må være i samhøve. Utvalget legger dess-
for uforholdsmessig i nynorskversjonen av Grunnlo- uten vekt på at Høyesterett i Rt. 2007 s. 687 A bruker
ven § 94 og i forslaget til ny § 98 i Dokument 16 «samhøveleg» i denne betydningen. I avsnitt 38 heter
(2011–2012). Videre brukes samhøveprinsippet på det:
nynorsk for forholdsmessighetsprinsippet, se Juri-
disk og administrativ ordliste s. 53. Det ligger da nær «Ikkje under noko omstende vil eit høgt oppreis-
ingsbeløp vere samhøveleg med skaden.»
§ 116 skal lyde:
5. Utvalgets forslag §1
På bakgrunn av utvalgets merknader ovenfor vil Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig
utvalget fremsette ett samlet forslag som inneholder og uavhendelig rike. Regjeringsformen er innskren-
én formulering av Grunnloven på tidsmessig bokmål ket og arvelig monarkisk.
og én formulering av Grunnloven på tidsmessig ny-
norsk. Utvalget har formulert forslaget på samme §2
måte som et formelt grunnlovsendringsforslag. Al- Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanis-
ternativer til enkelte bestemmelser er utformet som tiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet,
alternative endringsforslag og tatt inn til slutt. rettsstaten og menneskerettighetene.
§6 § 12
Arvefølgen er lineal. Bare barn av dronning eller Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede
konge, eller av en som selv har arverett, kan arve, og norske borgere. Dette råd skal bestå av en statsminis-
barnet må være født i lovlig ekteskap. Den nærmere ter og minst syv andre medlemmer.
linje går foran den fjernere og den eldre i linjen foran Kongen fordeler gjøremålene blant statsrådets
den yngre. medlemmer slik han finner det tjenlig. Til å ta sete i
Også den ufødte har arverett, og barnet inntar sin statsrådet ved siden av de faste medlemmer kan kon-
plass i arvefølgen så snart det kommer til verden. gen i særlige tilfeller tilkalle andre norske borgere,
men ingen medlemmer av Stortinget.
Arverett har likevel bare de som er født i rett ned-
stigende linje fra foreldrene til den sist regjerende Ektefeller, foreldre og barn eller to søsken må
dronning eller konge. ikke på samme tid ha sete i statsrådet.
Når en prinsesse eller prins med arverett til Nor- § 13
ges krone blir født, skal hennes eller hans navn og
fødselstidspunkt gjøres kjent for Stortinget og føres Under kongens reiser i riket kan han overlate sty-
inn i dets protokoll. ringen av riket til statsrådet. Dette skal føre regjerin-
For dem som er født før 1971, gjelder likevel § 6 gen i kongens navn og på hans vegne. Det skal ubry-
slik den ble vedtatt den 18. november 1905. For dem telig etterleve så vel bestemmelsene i denne grunnlov
som er født før 1990, gjelder likevel at mann går for- som de særskilte instrukser som kongen gir i over-
an kvinne. ensstemmelse med dem.
Sakene avgjøres ved stemmegivning. Ved stem-
§7 melikhet har statsministeren eller, i dennes fravær,
den første av de tilstedeværende statsråder to stem-
Finnes det ingen prinsesse eller prins med arve- mer.
rett, kan kongen foreslå sin etterfølger for Stortinget,
Statsrådet skal gi innberetning til kongen om de
som kan bestemme valget hvis kongens forslag ikke
saker som avgjøres på denne måte.
får tilslutning.
§ 14
§8
Kongen kan utnevne statssekretærer til å bistå
Kongens myndighetsalder fastsettes ved lov. statsrådets medlemmer i utførelsen av deres gjøremål
Så snart kongen har oppnådd den lovbestemte al- utenfor statsrådet. Den enkelte statssekretær handler
der, erklærer han offentlig at han er myndig. på vegne av det medlem av statsrådet som hun eller
han er knyttet til, i den utstrekning dette medlem be-
§9 stemmer.
Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen,
avlegger han følgende ed for Stortinget: «Jeg lover § 15
og sverger at jeg vil regjere Kongeriket Norge i over- Ethvert medlem av statsrådet har plikt til å levere
ensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant avskjedssøknad etter at Stortinget har fattet vedtak
hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!» om mistillit til vedkommende statsråd alene eller til
Er det ikke samlet noe storting på den tiden, ned- hele statsrådet.
legges eden skriftlig i statsrådet og gjentas høytidelig Kongen skal innvilge en slik avskjedssøknad.
av kongen på første storting. Når Stortinget har fattet vedtak om mistillit, kan
statsrådet bare utføre de gjøremål som er nødvendige
§ 10 for en forsvarlig embetsførsel.
(Opphevet ved grunnlovsbestemmelse 14. mars
1908.) § 16
Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse.
§ 11 Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, for-
Kongen skal bo i riket og kan ikke uten Stortin- blir Norges folkekirke og understøttes som sådan av
gets samtykke oppholde seg utenfor riket lenger enn staten. Nærmere bestemmelser om dens ordning fast-
seks måneder om gangen uten at han personlig taper settes ved lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal un-
retten til kronen. derstøttes på lik linje.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 102 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
§ 17 § 23
Kongen kan gi og oppheve provisoriske lover Kongen kan dele ut ordener til hvem han vil, til
som angår handel, toll, næringsveier og offentlig for- belønning for utmerkede fortjenester, som må kunn-
valtning og regulering. De må ikke stride mot konsti- gjøres offentlig. Kongen kan ikke tildele annen rang
tusjonen eller de lover Stortinget har gitt. De gjelder eller tittel enn den et embete medfører. Ordenen fritar
til neste storting. ingen for statsborgernes felles plikter og byrder, og
gir heller ikke fortrinnsrett til statlige embeter. Em-
§ 18 betsmenn som avskjediges i nåde, beholder den tittel
Kongen lar i alminnelighet innkreve de skatter og og rang de hadde i embetet. Dette gjelder ikke stats-
avgifter som Stortinget pålegger. rådets medlemmer eller statssekretærene.
Ingen må heretter få arvelige særrettigheter, per-
§ 19 sonlige eller blandede.
Kongen påser at statens eiendommer og regaler
anvendes og bestyres slik Stortinget har bestemt, og § 24
på den måte som er nyttigst for samfunnet. Kongen velger og avskjediger etter eget skjønn
sin hoffstat og sine hoffbetjenter.
§ 20
Kongen har i statsrådet rett til å benåde forbrytere § 25
etter at dom er falt. Forbryteren kan velge å motta Kongen har høyeste befaling over rikets for-
kongens nåde eller underkaste seg den idømte straff. svarsmakt. Denne makt må ikke forøkes eller for-
I de saker som Stortinget anlegger for Riksretten, minskes uten Stortingets samtykke. Den må ikke
kan ingen annen benådning gis enn fritagelse for overlates i fremmede makters tjeneste, og ingen
idømt dødsstraff, med mindre Stortinget har gitt sam- fremmede makters krigsfolk, unntatt tropper til hjelp
tykke til noe annet. mot fiendtlig overfall, må trekkes inn i riket uten
Stortingets samtykke.
§ 21 Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan
Kongen velger og utnevner alle sivile og militære regnes som linjetropper, må aldri brukes utenfor ri-
embetsmenn etter å ha hørt statsrådet. Før innsettel- kets grenser uten Stortingets samtykke.
sen skal de sverge eller, hvis de ved lov er fritatt for
edsavleggelse, høytidelig love lydighet og troskap til § 26
konstitusjonen og kongen. De embetsmenn som ikke Kongen har rett til å sammenkalle tropper, be-
er norske borgere, kan ved lov fritas for denne plikt. gynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå
De kongelige prinsesser og prinser kan ikke ha sivile og oppheve folkerettslige avtaler og sende og motta
embeter. sendemenn.
Traktater om særlig viktige saker blir først bin-
§ 22
dende når Stortinget har gitt samtykke til det. Det
Statsministeren, statsrådets øvrige medlemmer samme gjelder alle traktater som etter konstitusjonen
og statssekretærene kan uten dom avskjediges av ikke kan iverksettes uten en ny lov eller et nytt stor-
kongen etter at han har hørt statsrådets mening om tingsvedtak.
det. Det samme gjelder for de embetsmenn som er
ansatt ved statsrådets kontorer eller i utenrikstjenes- § 27
ten, sivile overøvrighetspersoner, sjefer for regimen-
ter og andre militære korps, kommandanter på fest- Alle statsrådets medlemmer skal møte i statsrå-
ninger og høystbefalende på krigsskip. Hvorvidt de det når de ikke har lovlig forfall. Ingen beslutning må
embetsmenn som avskjediges på denne måte, skal få tas i statsrådet når ikke over halvparten av medlem-
pensjon, avgjøres av det neste storting. I mellomtiden mene er til stede.
får de to tredjedeler av sin tidligere lønn.
Andre embetsmenn kan bare suspenderes av § 28
kongen og skal da straks stevnes for domstolene. De Tilrådinger om embetsutnevnelser og andre vik-
kan ikke avsettes uten etter dom eller forflyttes mot tige saker skal foredras i statsrådet av det medlem
sin vilje. hvis fagområde de tilhører. Hun eller han skal ekspe-
Alle embetsmenn kan avskjediges uten dom når dere sakene i overensstemmelse med statsrådets be-
de har nådd en aldersgrense fastsatt ved lov. Det kan slutning. Egentlige militære kommandosaker kan li-
bestemmes ved lov at visse embetsmenn, men ikke kevel unntas fra behandling i statsråd i den utstrek-
dommere, kan utnevnes på åremål. ning kongen bestemmer.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 103 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
§ 29 § 36
Hindrer lovlig forfall en statsråd fra å møte og En prinsesse eller prins med arverett til Norges
foredra de saker som tilhører hennes eller hans fag- krone må ikke gifte seg uten kongens tillatelse. Hun
område, skal disse saker foredras av en annen stats- eller han må heller ikke motta noen annen krone eller
råd, som kongen konstituerer til det. regjering uten kongens og Stortingets samtykke.
Hindrer lovlig forfall så mange fra å møte at ikke Stortingets samtykke krever to tredjedeler av stem-
flere enn halvparten av det bestemte antall medlem- mene.
mer er til stede, skal så mange andre personer som Handler hun eller han i strid med dette, taper ved-
nødvendig konstitueres til å ta sete i statsrådet. kommende retten til Norges trone for seg selv så vel
som for sine etterkommere.
§ 30
§ 37
I statsrådet føres det protokoll over alle de saker
som behandles der. De diplomatiske saker som stats- De kongelige prinsesser og prinser skal for sine
rådet beslutter å hemmeligholde, føres inn i en egen personer ikke svare for andre enn kongen eller den
protokoll. Det samme gjelder de militære komman- han setter til dommer over dem.
dosaker som statsrådet beslutter å hemmeligholde.
Enhver som har sete i statsrådet, har plikt til å si § 38
sin mening med frimodighet. Kongen har plikt til å (Opphevet ved beslutning 18. november 1905.)
høre den, men kan fatte beslutning etter eget omdøm-
me. § 39
Mener noe medlem av statsrådet at kongens be- Hvis kongen dør og tronfølgeren ennå er umyn-
slutning strider mot statsformen eller landets lover, dig, skal statsrådet straks innkalle Stortinget.
har hun eller han plikt til å gjøre kraftige motforestil-
linger og tilføye sin mening i protokollen. Den som § 40
ikke har protestert på denne måte, anses for å ha vært
enig med kongen og er ansvarlig for det, slik som det Inntil Stortinget er samlet og har innrettet regje-
siden blir bestemt, og kan av Stortinget settes under ringen for den tid kongen er mindreårig, skal statsrå-
tiltale for Riksretten. det stå for styringen av riket, i overensstemmelse
med Grunnloven.
§ 31
§ 41
Alle beslutninger kongen utferdiger, må kontra-
signeres for å bli gyldige. I militære kommandosaker Er kongen fraværende fra riket uten å være i felt,
kontrasigneres beslutningene av den som har fore- eller er han så syk at han ikke kan ivareta regjeringen,
dratt sakene, men ellers av statsministeren eller, om skal den nærmeste arving til tronen stå for regjerin-
statsministeren ikke har vært til stede, av det første av gen som kongemaktens midlertidige utøver, så fremt
statsrådets tilstedeværende medlemmer. hun eller han har nådd kongens myndighetsalder. I
motsatt fall er det statsrådet som står for styringen av
§ 32 riket.
De beslutninger regjeringen tar når kongen ikke § 42
er til stede, utferdiges i kongens navn og undertegnes
(Opphevet ved beslutning 18. november 1905.)
av statsrådet.
§ 43
§ 33
Stortinget skal velge formyndere til å stå for re-
(Opphevet ved grunnlovsbestemmelse 12. august / gjeringen for den umyndige kongen.
24. oktober 1908.)
§ 44
§ 34
Den prinsesse eller prins som står for regjeringen
Kongen gir bestemmelser om titler for dem som i de tilfeller som er nevnt i § 41, skal skriftlig avlegge
har arverett til kronen. følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger at
jeg vil stå for regjeringen i overensstemmelse med
§ 35 konstitusjonen og lovene, så sant hjelpe meg Gud
Så snart tronarvingen har fylt 18 år, har hun eller den allmektige og allvitende!»
han rett til å ta sete i statsrådet, men uten stemme el- Holdes det ikke storting på denne tid, nedlegges
ler ansvar. eden i statsrådet og oversendes siden neste storting.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 104 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Med sikte på å oppnå størst mulig overensstem- b) har møtt som representant på alle storting etter
melse mellom stemmetall og representasjon fordeles forrige valg,
utjevningsmandatene mellom de partier som er med d) er medlem av et politisk parti og valgt på en
i utjevningen, på grunnlag av forholdet mellom deres valgliste som ikke utgår fra dette parti.
stemmetall i hele riket. Hvor mange stortingsmanda- Frist og fremgangsmåte for å gjøre retten til å
ter hvert parti i alt skal ha, finnes ved å anvende reg- nekte valg gjeldende fastsettes ved lov.
lene om fordeling av distriktsmandater tilsvarende Det skal likeledes bestemmes ved lov når og
for hele riket for de partier som deltar i utjevningen. hvordan en som er valgt til representant for to eller
Deretter får hvert parti tildelt så mange utjevnings- flere valgdistrikter, skal avgi erklæring om hvilket
mandater at de til sammen med de allerede tildelte valg hun eller han vil motta.
distriktsmandater utgjør et så stort antall stortings-
mandater som partiet i alt skal ha. Har et parti allere- § 64
de ved fordelingen av distriktsmandatene fått et stør- De valgte representanter blir tildelt fullmakter.
re antall mandater enn det skulle hatt etter angivelsen Stortinget avgjør om fullmaktene er lovlige.
ovenfor, skal utjevningsmandatene fordeles bare
mellom de andre partier, således at det ses bort fra det § 65
stemmetall og de distriktsmandater som det først- Alle representanter og innkalte vararepresentan-
nevnte parti har oppnådd. ter mottar av statskassen lovbestemt godtgjørelse for
Intet parti kan tildeles utjevningsmandat med omkostninger til reiser til og fra Stortinget og fra
mindre det har fått minst 4 prosent av det samlede Stortinget til sitt hjem og tilbake igjen under ferier på
stemmetall for hele riket. minst 14 dager.
Nærmere bestemmelser om hvordan partienes ut- Dessuten mottar de lovbestemt godtgjørelse for
jevningsmandater skal fordeles på valgdistriktene, deltagelse i Stortinget.
fastsettes ved lov.
§ 66
§ 60 På sin reise til og fra Stortinget samt under sitt
Hvorvidt og hvordan de stemmeberettigede kan opphold der er representantene fritatt fra pågripelse,
avgi sine stemmer uten å møte personlig på valgtin- med mindre de gripes i offentlige forbrytelser. For
gene, bestemmes ved lov. meninger ytret i Stortingets forsamlinger kan de ikke
trekkes til ansvar utenfor disse forsamlinger. Alle har
§ 61 plikt til å rette seg etter den orden som er vedtatt av
Stortinget.
Ingen kan velges til representant uten å ha stem-
merett. § 67
De representanter som er valgt på forannevnte
§ 62
måte, utgjør Kongeriket Norges Storting.
De tjenestemenn som er ansatt ved statsrådets
kontorer, bortsett fra statssekretærer og de politiske § 68
rådgivere, kan ikke velges til representanter. Det Stortinget trer i alminnelighet sammen i rikets
samme gjelder Høyesteretts medlemmer og tjeneste- hovedstad den første hverdag i oktober måned hvert
menn som er ansatt i utenrikstjenesten. år, med mindre kongen på grunn av usedvanlige om-
Statsrådets medlemmer kan ikke møte på Stortin- stendigheter, så som fiendtlig angrep eller smittsom
get som representanter så lenge de har sete i statsrå- sykdom, velger en annen by i riket. En slik avgjørelse
det. Heller ikke statssekretærene kan møte som rep- må gjøres kjent i tide.
resentanter så lenge de er i embetet, og de politiske
rådgivere ved statsrådets kontorer kan ikke møte på § 69
Stortinget så lenge de innehar sine stillinger. Når Stortinget ikke er samlet, kan det sammen-
kalles av kongen dersom han mener det er nødven-
§ 63 dig.
Den som velges til representant, har plikt til å
motta valget, med mindre vedkommende § 71
a) er valgt utenfor det valgdistrikt der hun eller De valgte representanter er medlemmer av Stor-
han har stemmerett, tinget i fire sammenhengende år.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 106 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
§ 93 § 100
For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet Ytringsfrihet skal finne sted.
eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha med-
kan Stortinget med tre fjerdedels flertall gi samtykke delt eller mottatt opplysninger, ideer eller budskap
til at en internasjonal sammenslutning som Norge er med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot
tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demo-
område får utøve myndighet som ellers ligger hos krati og individets frie meningsdannelse. Det rettsli-
statens myndigheter etter denne grunnlov, men like- ge ansvar skal være foreskrevet i lov.
vel ikke rett til å endre denne grunnlov. Når Stortin- Frimodige ytringer om statsstyringen og et hvil-
get skal gi sitt samtykke, skal, som ved behandling av ket som helst annet emne er tillatt for enhver. Det kan
grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets med- bare settes slike klart definerte grenser for denne rett
lemmer være til stede. der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis Forhåndssensur og andre forebyggende forholds-
avgjørelser bare har rent folkerettslig virkning for regler kan ikke benyttes, med mindre det er nødven-
Norge. dig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirk-
ning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i
§ 94 verk, unntatt i anstalter.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommune-
En ny allmenn sivillovbok og straffelovbok skal
nes dokumenter og til å følge forhandlingene i retts-
besørges utgitt på første eller, om dette ikke er mulig,
møter og folkevalgte organer. Det kan i lov settes
på annet ordentlige storting. Inntil da forblir statens
grenser for denne rett av hensyn til personvern og av
någjeldende lover i kraft, med mindre de strider mot
andre tungtveiende grunner.
denne grunnlov eller mot de provisoriske lover som i
Statens myndigheter skal legge forholdene til ret-
mellomtiden måtte bli gitt.
te for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Likeledes skal de nåværende permanente skatter
stå ved lag til neste storting. § 101
§ 95 Heretter skal ingen få nye og varige særrettighe-
ter som innskrenker næringsfriheten.
Ingen dispensasjoner, protektorier, moratorier el-
ler oppreisninger må gis etter at den nye allmenne lov § 102
er satt i kraft.
Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kri-
§ 96 minelle tilfeller.
§ 107 § 112
Odels- og åsetesretten må ikke oppheves. De Viser erfaring at noen del av denne Kongeriket
nærmere betingelser for hvordan den skal videreføres Norges grunnlov bør endres, skal endringsforslag
til størst mulig nytte for staten og til gagn for land- fremsettes på første, annet eller tredje storting etter et
allmuen, fastsettes av det første eller annet følgende nytt valg og kunngjøres på trykk. Men det tilkommer
storting. først det første, annet eller tredje storting etter neste
valg å bestemme om den foreslåtte endring skal finne
§ 108 sted eller ei. En slik endring må likevel aldri motsi
Heretter kan det ikke opprettes grevskaper, baro- denne grunnlovs prinsipper, men bare angå modifi-
nier, stamhus eller fideikommisser. kasjoner i enkelte bestemmelser som ikke endrer
denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler av Stortin-
§ 109 get må være enige i en slik endring.
Alle statens borgere er i alminnelighet like for- En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på den-
pliktet til i en viss tid å verne om fedrelandet, uten ne måte, skal underskrives av Stortingets president
hensyn til fødsel eller formue. og sekretær og sendes kongen til kunngjøring på
Anvendelsen av denne grunnsetning, og de be- trykk som gjeldende bestemmelse i Kongeriket Nor-
grensninger den skal ha, bestemmes ved lov. ges grunnlov.
§ 110 ---
Statens myndigheter skal legge forholdene til ret-
te for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til
livets opphold ved sitt arbeid. Norges Riges Grundlov skal på nynorsk lyde:
Nærmere bestemmelser om ansattes medbestem-
melsesrett på arbeidsplassen fastsettes ved lov. Grunnlov for Kongeriket Noreg, gjeven i riksfor-
samlinga på Eidsvoll den 17. mai 1814, slik ho
§ 110 a lyder etter seinare endringar, seinast grunnlovsved-
tak [dato].
Statens myndigheter skal legge forholdene til ret-
te for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle
Kongeriket Noregs grunnlov
sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
§ 110 b A. Om statsforma
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og §1
til en natur der produksjonsevne og mangfold beva-
res. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en lang- Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udele-
siktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett leg og uavhendeleg rike. Regjeringsforma er avgren-
også for etterslekten. sa og arveleg monarkisk.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets
tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte §2
inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne
etter foregående ledd. og humanistiske arven vår. Denne grunnlova skal
Statens myndigheter gir nærmere bestemmelser tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.
for å gjennomføre disse grunnsetninger.
B. Om den utøvande makta, om kongen og den
§ 110 c kongelege familien og om religionen
Statens myndigheter skal respektere og sikre
menneskerettighetene. §3
Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av Den utøvande makta er hos kongen, eller hos
traktater om dette fastsettes ved lov. dronninga dersom ho har fått krona etter reglane i
§ 6, § 7 eller § 48 i denne grunnlova. Når den utøvan-
§ 111 de makta såleis er hos dronninga, har ho alle rettar og
Det norske flaggs form og farger bestemmes ved plikter som kongen har etter denne grunnlova og lo-
lov. vene i landet.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 110 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
§ 17 § 23
Kongen kan gje og oppheve provisoriske lover Kongen kan gje ordenar til kven han vil, til på-
om handel, toll, næringsvegar og offentleg forvalt- skjøning for framifrå gagnsverk, som må kunngjerast
ning og regulering. Dei må ikkje stri mot konstitusjo- offentleg. Kongen kan ikkje tildele annan rang og tit-
nen eller dei lovene Stortinget har gjeve. Dei gjeld til tel enn den eit embete fører med seg. Ordenen fritek
neste storting. ingen for dei plikter og bører som er sams for stats-
borgarane, og gjev heller ikkje førerett til statlege
§ 18 embete. Embetsmenn som får avskil i nåde, får ha
Kongen lèt i regelen krevje inn dei skattane og den tittelen og rangen dei hadde i embetet. Dette
avgiftene som Stortinget fastset. gjeld ikkje medlemmene av statsrådet eller statsse-
kretærane.
§ 19 Ingen må heretter få arvelege særrettar, personle-
ge eller blanda.
Kongen ser til at eigedommane og regala til sta-
ten blir nytta og forvalta slik Stortinget har fastsett, § 24
og på den måten som er nyttigast for samfunnet.
Kongen vel og avset etter eige skjøn hoffstaten
§ 20 sin og hoffbetjentane sine.
Kongen har i statsrådet rett til å gje forbrytarar § 25
nåde etter at dom er fallen. Forbrytaren kan velje å ta
imot kongens nåde eller ta den idømde straffa. Kongen har høgste befalinga over forsvarsmakta
I saker som Stortinget reiser for Riksretten, kan til riket. Denne makta må ikkje aukast eller minkast
det ikkje gjevast annan nåde enn fritak frå idømd utan samtykke frå Stortinget. Ho må ikkje overlatast
dødsstraff, om ikkje Stortinget har gjeve samtykke til i framande makters teneste, og ingen krigsfolk frå
noko anna. framande makter, så nær som troppar til hjelp mot
fiendsleg overfall, må dragast inn i riket utan samtyk-
§ 21 ke frå Stortinget.
Landvernet og andre troppar som ikkje kan rek-
Kongen vel og utnemner alle sivile og militære nast som linetroppar, må aldri brukast utanfor gren-
embetsmenn etter å ha høyrt statsrådet. Før innsetjin- sene til riket utan samtykke frå Stortinget.
ga skal dei sverje eller, om dei ved lov er fritekne frå
å gjere eid, høgtidleg love lydnad og truskap til kon- § 26
stitusjonen og kongen. Embetsmenn som ikkje er
norske borgarar, kan ved lov få fritak frå denne plik- Kongen har rett til å kalle saman troppar, byrje
ta. Dei kongelege prinsessene og prinsane kan ikkje krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og seie
ha sivile embete. opp folkerettslege avtaler og sende og ta imot sende-
menn.
§ 22 Traktatar om særleg viktige saker blir fyrst bin-
dande når Stortinget har gjeve samtykke til det. Det
Statsministeren, dei andre medlemmene av stats-
same gjeld alle traktatar som etter konstitusjonen
rådet og statssekretærane kan utan dom avsetjast av
ikkje kan setjast i verk utan ei ny lov eller eit nytt
kongen etter at han har høyrt kva statsrådet meiner
stortingsvedtak.
om det. Det same gjeld for dei embetsmennene som
er tilsette ved statsrådskontora eller i utanrikstenesta, § 27
sivile overøvrigheitspersonar, sjefar for regiment og
andre militære korps, kommandantar på festningar Alle medlemmene av statsrådet skal møte i stats-
og høgstbefalande på krigsskip. Om embetsmenn rådet når dei ikkje har lovleg forfall. Inga avgjerd må
som såleis er avsette, skal få pensjon, blir avgjort av takast i statsrådet når ikkje over helvta av medlem-
det neste stortinget. I mellomtida får dei to tredjede- mene er til stades.
lar av løna dei hadde før.
Andre embetsmenn kan berre suspenderast av § 28
kongen og skal då straks stemnast for domstolane. Tilrådingar om embetsutnemningar og andre vik-
Dei kan ikkje avsetjast utan etter dom eller overflyt- tige saker skal målberast i statsrådet av den medlem-
tast mot sin vilje. men som har det fagområdet dei høyrer til. Ho eller
Alle embetsmenn kan gjevast avskil utan dom han skal ekspedere sakene i samsvar med avgjerda i
når dei har nådd ei aldersgrense fastsett i lov. Det kan statsrådet. Det kan likevel gjerast unntak frå behand-
fastsetjast i lov at visse embetsmenn, men ikkje dom- ling i statsråd for eigentlege militære kommandosa-
marar, kan utnemnast på åremål. ker i den mon kongen fastset.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 112 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
§ 29 § 36
Hindrar lovleg forfall ein statsråd frå å møte og Ei prinsesse eller ein prins med arverett til No-
målbere saker som høyrer til hennar eller hans fag- regs krone må ikkje gifte seg utan løyve frå kongen.
område, skal sakene målberast av ein annan statsråd, Ho eller han må heller ikkje ta imot ei anna krone el-
som kongen konstituerer til det. ler regjering utan samtykke frå kongen og Stortinget.
Hindrar lovleg forfall så mange frå å møte at Samtykke frå Stortinget krev to tredjedelar av røyste-
ikkje fleire enn helvta av det fastsette talet på med- ne.
lemmer er til stades, skal så mange andre personar Handlar ho eller han i strid med dette, misser
som naudsynt konstituerast til å ta sete i statsrådet. vedkommande retten til Noregs trone for seg sjølv så
vel som for etterkommarane sine.
§ 30
I statsrådet blir det ført protokoll over alle saker § 37
som blir behandla der. Dei diplomatiske sakene som Dei kongelege prinsessene og prinsane skal for
statsrådet vedtek å halde løynde, blir førte inn i ein sine personar ikkje svare for andre enn kongen eller
særskild protokoll. Det same gjeld dei militære kom- den han set til dommar over dei.
mandosakene som statsrådet vedtek å halde løynde.
Kvar den som sit i statsrådet, har plikt til å seie si § 38
meining med frimod. Kongen har plikt til å høyre (Oppheva ved vedtak 18. november 1905.)
meininga, men kan ta avgjerd etter eige omdømme.
Meiner nokon medlem av statsrådet at avgjerda § 39
til kongen strir mot statsforma eller lovene i landet,
har ho eller han plikt til å ta kraftig til motmæle og Om kongen døyr og tronfølgjaren enno er umyn-
skrive si meining i protokollen. Den som ikkje har dig, skal statsrådet straks kalle inn Stortinget.
protestert såleis, blir rekna for å ha vore samd med
kongen og er ansvarleg for det, slik som det sidan blir § 40
fastsett, og Stortinget kan setje vedkommande under Til dess Stortinget kjem saman og innrettar regje-
tiltale for Riksretten. ringa for den tida kongen er mindreårig, skal statsrå-
det stå for styringa av riket, i samsvar med Grunnlo-
§ 31 va.
Alle avgjerder kongen ferdar ut, må kontrasigne-
rast for å bli gyldige. I militære kommandosaker skal § 41
avgjerdene kontrasignerast av den som har målbore Er kongen utanfor riket utan å vere i felt, eller er
saka, men elles av statsministeren eller, om statsmi- han så sjuk at han ikkje kan ta seg av regjeringa, skal
nisteren ikkje var til stades i statsrådet, av den fyrste den næraste arvingen til trona stå for regjeringa som
av dei medlemmene som var det. mellombels utøvar av kongemakta, så framt ho eller
han har nådd myndig alder for kongen. I motsett fall
§ 32 er det statsrådet som står for styringa av riket.
Dei avgjerdene regjeringa tek når kongen ikkje er
til stades, blir utferda i kongens namn og underskriv- § 42
ne av statsrådet. (Oppheva ved vedtak 18. november 1905.)
§ 33 § 43
(Oppheva ved grunnlovsvedtak 12. august 1908.) Stortinget skal velje formyndarar til å stå for re-
gjeringa for den umyndige kongen.
§ 34
Kongen gjev føresegner om titlar for dei som har § 44
arverett til krona. Den prinsessa eller prinsen som står for regjerin-
ga i dei tilfella som er nemnde i § 41, skal skriftleg
§ 35 gjere denne eiden for Stortinget: «Eg lovar og sver at
Så snart tronarvingen har fylt 18 år, har ho eller eg skal stå for regjeringa i samsvar med konstitusjo-
han rett til å ta sete i statsrådet, men utan røyst eller nen og lovene, så sant hjelpe meg Gud den allmekti-
ansvar. ge og allvitande!»
Blir det ikkje halde storting på denne tida, skal ei-
den gjevast skriftleg i statsrådet og sidan sendast til
neste storting.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 113 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
§ 50 § 58
Røysterett ved stortingsval har dei norske borga- Valtinga blir haldne særskilt for kvar kommune.
rane som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året val- På valtinga blir det røysta direkte på stortingsrepre-
tinget blir halde. sentantar med vararepresentantar for heile valdistrik-
I kva mon norske borgarar som på valdagen er tet.
busette i utlandet, men elles stettar vilkåra ovanfor,
skal ha røysterett, blir fastsett i lov. § 59
Reglar om røysterett for elles røysteføre personar Valet av distriktsrepresentantar er eit hø-
som på valdagen openbert lir av alvorleg psykisk vestalsval, og mandata blir delte mellom partia etter
svekking eller nedsett medvit, kan fastsetjast i lov. reglane nedanfor.
Røystetalet for kvart parti i kvart valdistrikt skal
§ 51 delast med 1,4; 3; 5; 7 og så bortetter. Det fyrste man-
Reglar om manntalsføring og om innføring av datet går til det partiet som får den største kvotienten,
dei røysteføre i manntalet blir fastsette i lov. det neste mandatet går til det partiet som får den nest
største kvotienten, og så bortetter til alle mandata er
§ 52 utdelte.
Listesamband er ulovleg.
(Oppheva ved grunnlovsvedtak 26. oktober 1954.) Med sikte på best mogleg samsvar mellom røys-
tetal og representasjon blir utjamningsmandata delte
§ 53 mellom dei partia som er med i utjamninga, på
Røysteretten misser grunnlag av høvet mellom røystetala deira i heile ri-
a) den som blir dømd for strafflagde handlingar, ket. Kor mange stortingsmandat kvart parti skal ha i
i samsvar med føresegner om dette i lov, alt, finn ein ved å nytte reglane for tildeling av dist-
b) den som går i teneste for ei framand makt utan riktsmandat tilsvarande for heile riket for dei partia
samtykke frå regjeringa. som er med i utjamninga. Så får kvart parti tildelt så
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 114 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Like eins skal dei noverande faste skattane stå denne retten av omsyn til personvern og av andre
ved lag til neste storting. tungtvegande grunnar.
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for
§ 95 eit ope og opplyst offentleg ordskifte.
Ingen dispensasjonar, protektorium, moratorium
eller oppreisningar må gjevast etter at den nye all- § 101
menne lova har teke til å gjelde. Heretter skal ingen få nye og varige særrettar
som legg band på næringsfridommen.
§ 96
Ingen kan dømmast utan etter lov eller straffast § 102
utan etter dom. Det må ikkje haldast pinefullt for- Det må ikkje utførast husransakingar, så nær som
høyr. i kriminelle tilfelle.
§ 97 § 103
Inga lov må gjevast tilbakeverkande kraft. Ingen som heretter går konkurs, får fristad.
§ 98 § 104
Det må ikkje leggjast avgifter til statskassa på Ingen kan bli frådømd den faste eigedommen sin
sportlar som blir betalte til dei som gjer teneste for eller heile eiga på grunn av eit brotsverk.
retten.
§ 105
§ 99
Krev omsyn til samfunnet at nokon må gje frå
Ingen må fengslast utan i dei tilfella og på den
seg sin faste eller rørlege eigedom til offentleg bruk,
måten som lovene fastset. Dei som utan rett har arres-
skal ho eller han få fullt vederlag av statskassa.
tert nokon eller halde nokon ulovleg fengsla, står til
ansvar for vedkommande. § 106
Regjeringa har ikkje rett til å nytte militær makt
mot innbyggjarane utan etter lov, med mindre ei for- Kjøpesummar og inntekter av det benefiserte
samling skiplar den offentlege roa og ikkje skilst åt godset til presteskapet skal berre nyttast til gagn for
så snart den sivile styresmakta tre gonger har lese presteskapet og til å fremje opplysinga. Eigedomma-
lovføresegnene om opprør høgt og tydeleg for henne. ne til milde stiftingar skal berre nyttast til deira eige
gagn.
§ 100 § 107
Ytringsfridom skal det vere. Odels- og åsetesretten må ikkje opphevast. Dei
Ingen kan haldast rettsleg ansvarleg for å ha mot- nærare vilkåra for korleis han skal stå ved lag til
teke eller komme med opplysningar, idear eller bod- størst mogleg nytte for staten og gagn for landallmu-
skapar om det ikkje lèt seg forsvare halde opp imot gen, blir fastsette av det fyrste eller andre stortinget.
den grunngjevinga ytringsfridommen har i sannings-
søking, demokrati og den frie meiningsdanninga til § 108
individet. Det rettslege ansvaret skal vere fastsett i Heretter kan det ikkje skipast grevskap, baroni,
lov. stamhus eller fideikommiss.
Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyrin-
ga og kva anna emne som helst. Det kan berre setjast § 109
slike klårt definerte grenser for denne retten der sær-
leg tungtvegande omsyn gjer det forsvarleg halde Alle statsborgarane har i regelen den same skyld-
opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen. naden til å verne fedrelandet ei viss tid, utan omsyn
Førehandssensur og andre førebyggjande åtgjer- til fødsel eller formue.
der kan ikkje nyttast om det ikkje trengst for å verne Korleis denne grunnsetninga skal gjennomførast,
born og unge mot skadeleg påverknad frå levande bi- og kva unntak ho skal ha, blir fastsett i lov.
lete. Brevsensur kan ikkje setjast i verk, så nær som
i anstaltar. § 110
Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for
kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet
og folkevalde organ. Det kan i lov setjast grenser for sitt.
Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget-samlet-j.fm Page 118 Friday, September 21, 2012 8:02 PM
Alternativ 6 Alternativ 10
Alternativ 14 Alternativ 18
§ 41 første punktum skal på bokmål lyde: § 50 første ledd skal på bokmål lyde:
Er kongen fraværende fra riket uten å være i felt, Stemmerett ved stortingsvalg har de norske bor-
eller er han så syk at han ikke kan ivareta regjeringen, gere, kvinner og menn, som har fylt 18 år eller fyller
skal den nærmeste arving til tronen stå for regjerin- 18 år i det året valgtinget holdes.
gen som kongemaktens midlertidige utøver, så fremt
han har nådd kongens myndighetsalder. § 50 fyrste ledd skal på nynorsk lyde:
§ 41 fyrste punktum skal på nynorsk lyde: Røysterett ved stortingsval har dei norske borga-
rane, kvinner og menn, som har fylt 18 år eller fyller
Er kongen utanfor riket utan å vere i felt, eller er 18 år i det året valtinget blir halde.
han så sjuk at han ikkje kan ta seg av regjeringa, skal
den næraste arvingen til trona stå for regjeringa som Alternativ 19
mellombels utøvar av kongemakta, så framt han har
nådd myndig alder for kongen. § 59 annet ledd første punktum skal på bokmål lyde:
Alternativ 15 Stemmetallet for hvert parti i de enkelte valgdis-
trikter skal deles med 1,4; 3; 5; 7 og så videre inntil
§ 44 første ledd skal på bokmål lyde: det er delt så mange ganger som det antall mandater
vedkommende parti kan forventes å få.
Den prinsesse eller prins som står for regjeringen
i de tilfeller som er nevnt i § 41, skal skriftlig avlegge § 59 andre ledd fyrste punktum skal på nynorsk lyde:
følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sværger at
ville forestaa Regjeringen i Overensstemmelse med Røystetalet for kvart parti i kvart valdistrikt skal
Konstitutionen og Lovene, saa sandt hjælpe mig Gud delast med 1,4; 3; 5; 7 og så bortetter til det er delt så
den Almægtige og Alvidende!» mange gonger som talet på mandat vedkommande
parti kan ventast å få.
§ 44 fyrste ledd skal på nynorsk lyde:
Den prinsessa eller prinsen som står for regjerin- Alternativ 20
ga i dei tilfella som er nemnde i § 41, skal skriftleg
gjere denne eiden for Stortinget: «Jeg lover og svær- § 62 første ledd annet punktum skal på bokmål lyde:
ger at ville forestaa Regjeringen i Overensstemmelse Det samme gjelder Høyesteretts medlemmer og tje-
med Konstitutionen og Lovene, saa sandt hjælpe mig nestemenn som er ansatt i diplomatiet eller konsulat-
Gud den Almægtige og Alvidende!» vesenet.
flere valgdistrikter, skal avgi erklæring om hvilket § 81 andre punktum skal på nynorsk lyde:
valg han vil motta. Di har Vi godkjent og stadfest, slik Vi med dette god-
kjenner og stadfester dette vedtaket som lov, under
§ 63 tredje ledd skal på nynorsk lyde:
Vår hand og riksseglet.»
Like eins skal det fastsetjast i lov når og korleis
ein som er vald til representant for to eller fleire val- Alternativ 27
distrikt, skal gje fråsegn om kva val han vil ta imot.
§ 91 skal på bokmål lyde:
Alternativ 23
§ 91
§ 66 første punktum skal på bokmål lyde:
Ingen kan utnevnes til medlem av Høyesterett før
På sin reise til og fra Stortinget samt under sitt
han er 30 år gammel.
opphold der er representantene fritatt fra personlig
heftelse, med mindre de gripes i offentlige forbrytel-
§ 91 skal på nynorsk lyde:
ser.
Alternativ 30 Alternativ 32
VEDLEGG