Norges teknisk-

naturvitenskapelige TET4165 / IELET1065

universitet
NTNU Lys og belysning
INST. FOR ELEKTRISK ENERGI
Adresse: 7491 Trondheim Utlevert:
Telefon: 735 94241 Løsningsforslag 1 12.09.2023

Oppgave 1

1.1 Alle de fire størrelsene er lystekniske (fotometriske) størrelser, der fysisk

stråling er veiet mot menneskeøyets spektrale følsomhet (V())
• Lysfluks er «strømmen av lys» fra en lyskilde til et belyst objekt.
Angis i lumen, lm
• Lysstyrke forteller hvor mye lys som går ut i en bestemt retning.
Den er definert som lysfluks pr. romvinkelenhet (I = d / d )
og angis i candela, cd
• Belysningsstyrke beskriver lyset inn på en flate/objekt.
Den er angitt ved lysfluks pr. flateenhet (E = d / dA )
og angis i lux
• Luminans beskriver lysheten til en flate/objekt.
Den angir lysstyrke pr. tilsynelatende flateenhet (L = I / dA.cosv )
og måles i cd/m2

1.2 Etter den enkle metode som er beskrevet, bestemmes øyets spektrale
følsomhet ved å sammenligne luminansene hos de to
skjermhalvdeler A og B når disse bestråles med to ulike
bølgelengder (farger). Hvis forskjellen i bølgelengder
(fargeforskjellen) er for stor, er det ikke mulig å fastslå når de
to luminansene er like store. Derfor kan en ikke holde en
konstant bølgelengde λ = 555 nm på A hele tiden mens en
bare varierer bølgelengden på B. En må variere bølgelengdene for strålingen
både på A og B i små steg under sammenligningen.

Side 1 av 5
1.3 På figuren under (samme som figur 4.1 i boken) angir kurven e den spektrale
fordelingen (fysisk stråling) for en glødelampe, og kurven V angir øyets
spektrale følsomhet. Bølgelengde for bølgelengde multipliseres de to kurvenes
verdier med hverandre, og vi
får produktkurven eV som
er et mål på øyets
“lysoppfattelse” av strålingen.
Arealet mellom denne
produktkurven og abcisse-
aksen er et relativt mål på
lyskildens lysfluks. Eller sagt
med andre ord, lysfluksen 
[lumen] er strålingsfluksen
e [W] veid mot øyets
spektrale følsomhet V.
Sammenhengen er gitt ved:
780
 = 683     V ( ) d
380
e

Omregning for stråling med vilkårlig bølgelengde  får vi ved å multiplisere med
V –verdien:
  = 683   e  V

Lik utstråling i alle retninger og 12 W over en båndbredde på 1 nm for hver av

følgende tre bølgelengder:

 = 490 nm  = 560 nm  = 620 nm

Leser av verdier fra V –kurven (se tabell vedlagt øvingen) for de gitte bølge-
lengder, og med e = 6 W for alle tre bølgelengder, gir dette følgende lysfluks:

 490 = 683  6  0,208 = 852 lm

 560 = 683  6  0,995 = 4078 lm

 620 = 683  6  0,381 = 1561 lm

Vi ser at en og samme strålingseffekt i hhv. den blå og den røde delen av

spekteret, pga. øyets lave spektrale følsomhet i disse områdene, gir lave
verdier på lysfluksen i forhold til det strålingseffekten gir i det mer sentrale
området av spekteret (hvor øyets spektrale følsomhet er større).

Side 2 av 5
Den totale lysfluksen som en lyskilde utstråler er gitt av arealet under
produktkurven eV (se figuren forrige side), multiplisert med 683. Siden
denne spesifikke lyskilden bare sender ut lys for tre bølgelengder med
båndbredde på 1 nm, får vi en eV -kurve bestående av tre stolper. Arealet
under kurven blir da det samme som summen av disse tre stolpene. Da kan vi
finne den totale lysfluksen ved å summere de tre lysfluksene vi har regnet ut:

 tot =  490 +  560 +  620 = 6491 lm

Lysstyrken finner vi ut fra sammenhengen:

d  = I  d   d = I   d   = I  4

Noe som gir følgende resultat for de tre bølgelengdene:

 490 852
I 490 = = = 67,8 cd
4 4

560 4078
I 560 = = = 324,5 cd
4 4

 620 1561
I 620 = = = 124,2 cd
4 4

Total lysstyrke:

tot
I tot = I 490 + I 560 + I 620 = = 516,5 cd
4

Side 3 av 5
Oppgave 2

2.1 Lysstyrken er et begrep som er innført ut fra et ønske om å vite hvordan

lysfluksen fra en lyskilde fordeler seg i rommet. Her har vi gitt en punktformet
lyskilde med en lysfluks på  lumen. Lysstyrken fra lyskilden i en bestemt
retning Iε er gitt ved forholdet mellom lysfluksen d i romvinkelelementet dω
som omfatter retningen og romvinkelelementet dω:

d   lumen 
I =
d  steradianer 
Iε

d

dω

Lysstyrken er altså lumen pr. steradian og har fått benevning candela (cd):

lumen
candela =
steradianer

2.2 Av formelen for lysfluks får vi dΦ = I  dω og for romvinkelen Φ = I ω [lumen].

Total lysfluks for lyskilden blir:

 =  I  d lumen
Når lysstyrken er konstant lik I (I = 1000 cd) i alle retninger, får vi for hele
rommet:
4
 = I   d = I  4 = 1200  4 = 15080 lumen
0

Side 4 av 5
2.3 Luminansen L for et punkt i et plan i en gitt retning er lik forholdet mellom
lysstyrken i den gitte retning fra et uendelig lite flateelement som omfatter
punktet, og projeksjonen av flateelementet på et plan vinkelrett på retningen:

I  cd 
L =  m2 
dA1  cos 1

Den gitte flatens luminans blir:

= 3000  2 
15 cd
L =
(10−1 )  cos 60 m 
2

2.4 Dersom flatens utstråling følger 2. cosinuslov er lysstyrken normalt på flaten:

I 15
In = = = 30 cd 
cos  cos 60

Luminansen normalt på flaten blir nå:

= 3000  2 
In 30 cd
Ln = =
dA1  cos n
(10−1 )  cos 0 m 
2

Av dette kan vi se at en flate som har utstråling etter 2. cosinuslov har samme
luminans i alle retninger.

Side 5 av 5