KAP.

Chapter 9. Flow over immersed bodies

In this chapter we consider various aspects of the flow over bodies that are immersed in a fluid.
Examples include the flow of air around airplanes, automobiles, and falling snowflakes, or the
flow of water around submarines and fish. In these situations the object is completely surrounded
by the fluid and the flows are termed external flows.

Predicted streamlines for flow past a Formula 1 race car as Flow past a full-sized streamlined vehicle in the GM
obtained by using computational fluid dynamics techniques. aerodynamics laboratory wind tunnel.

As with other areas of fluid mechanics, various approaches (theoretical, numerical and
experimental) are used to obtain information on the fluid forces developed by external flows.
Theoretical (i.e., analytical) techniques can provide some of the needed information about such
flows.
However, because of the complexities of the governing equations and the complexities of the
geometry of the objects involved, the amount of information obtained from purely theoretical
methods is limited.
1
 KAP. 9

CFD-modeling of flow around over immersed bodies (drag & lift)

The use of water tunnels and towing tanks also provides useful information about the flow
around ships and other objects. With advancement in computational fluid dynamics, or CFD,
numerical methods are now very much capable of predicting external flows past objects.

Bil drag

0,00E+00 5,00E-02 1,00E-01 1,50E-01 2,00E-01 2,50E-01

-1,70E+04

-1,70E+04

-1,70E+04

-1,70E+04

Drag -1,70E+04

-1,70E+04

-1,70E+04

-1,70E+04

Tid

Simulated streamlines for flow past a Formula 1 race car as obtained by using
computational fluid dynamics techniques (Flow-3D / Peter Selvik 4ID - 2004). 2
 KAP. 9

CFD-modeling of flow around over immersed bodies (Shock wave)

A shock wave is a very thin layer (thickness l) in a highspeed (supersonic) gas flow across which
the flow properties (velocity, density, pressure, etc.) change from state (1) to state (2).

Numerical simulation of high speed bullet (supersonic flow).

Ammunition:
223 FMJ BT (55grs/3.56g) American eagle , Muzzle velocity = 988 m/s
3
 KAP. 9

Learning objectives
After completing this chapter, you should be able to:
• Identify and discuss the features of external flow.
• Explain the fundamental characteristics of a boundary layer, including laminar, transitional,
and turbulent regimes.
• Calculate boundary layer parameters for flow past a flat plate.
• Provide a description of boundary layer separation.
• Calculate the lift and drag forces for various objects.

4
 KAP. 9
Lift & Drag
I en strømning rundt et legeme oppstår det krefter i fluid-body
grensesjiktet. Disse kreftene kan beskrives i form av
spenninger - wall shear stresses, tw, og trykkspenninger, p
(figuren t.v.). Kreftene på et lite flatestykke, dA, kan illustreres
som på figuren under:
A
y p d

tdA

dA
q
x
Trykk- og skjærspenning på et lite flatestykke på overflaten av et legeme.

Resulterende krefter kan her finnes gjennom å summere kreftene

i for eksempel x- og y-retning:

Figuren viser henholdsvis trykkspenning, dFx  ( p dA) cos( )  ( w dA) sin( )

skjærspenning (viskøse spenninger) og
dFy  ( p dA) sin( )  ( w dA) cos( )
resulterende lift og drag krefter på en flyvinge.

Drag : D   dFx   p cos( ) dA   w sin( ) dA (1)
Lift : L   dFy    p sin( ) dA    w cos( ) dA ( 2)
5
 KAP. 9
Drag : D   dFx   p cos( ) dA   w sin( ) dA (1)
Lift : L   dFy    p sin( ) dA   w cos( ) dA ( 2)

Skjærspenning og trykk bidrar begge til lift og drag på et legeme. Ligningene (1) og (2)
krever detaljerte opplysninger om distribusjonen av skjærspenning og trykk på legemet.

Alternativt kan man definere dimensjonsløse lift og drag koeffisienter:

L D
CL   CD 
1 2 U 2 A 1 2 U 2 A

 A er karakteristisk areal
 A velges som frontareal, projeksert, normalt på U-vektor
 A er et planformet areal

6
 KAP. 9
 Drag Coefficient – Shape Dependence
Clearly the drag coefficient for an object depends on the shape of the object, with shapes
ranging from those that are streamlined to those that are blunt. The drag on an ellipse with
aspect ratio /D where D and are the thickness and length parallel to the flow, illustrates this
dependence.

Drag coefficient for an ellipse with the characteristic area either the frontal area, A = bD, or the
planform area, A = b
7
 KAP. 9

Drag Coefficient – Shape Dependence & Streamlined effects

The amount of streamlining can have a considerable effect on the drag. Incredibly, the drag on
the two two-dimensional objects drawn to scale in the figure below is the same. The width of
the wake for the streamlined strut is very thin, on the order of that for the much smaller
diameter circular cylinder.

Two objects of considerably different size that have the same drag force:
(a) circular cylinder CD = 1.2; (b) streamlined strut CD = 0.12

8
 KAP. 9

Drag Coefficient – Reynolds Number Dependence

Another parameter on which the drag coefficient can be very dependent is the Reynolds number.
The main categories of Reynolds number dependence are:
1. very low Reynolds number flow
2. moderate Reynolds number flow (laminar boundary layer)
3. very large Reynolds number flow (turbulent boundary layer)

For very small Reynolds number flows, the drag coefficient varies inversely with the Reynolds number.
9
 KAP. 9

Drag Coefficient – Reynolds Number Dependence

Drag coefficient as a function of

Reynolds number for a smooth circular cylinder and
a smooth sphere.

Typical flow patterns for flow past

a circular cylinder at various
Reynolds numbers as indicated.

10
 KAP. 9

Drag Coefficient – Reynolds Number Dependence

Character of the drag coefficient as a function of Reynolds number for objects with various
degrees of streamlining, from a flat plate normal to the upstream flow to a flat plate parallel to
the flow (two-dimensional flow).
11
 KAP. 9

Drag Coefficient – Compressibility Effects

If the velocity of the object is sufficiently large, compressibility effects become important and the
drag coefficient becomes a function of the Mach number. Ma=U/c, where c is the speed of
sound in the fluid.
The introduction of Mach number effects complicates matters because the drag coefficient for a
given object is then a function of both Reynolds number and Mach number: CD =  (Re, Ma).
The drag coefficient is usually independent of Mach number for Mach numbers up to
approximately 0.5.

Drag coefficient as a function of Mach number for two-dimensional objects in subsonic flow.
12
 KAP. 9

Drag Coefficient – Compressibility Effects

Drag coefficient as a function of Mach number for supersonic flow.

13
Re=rUl/m KAP. 9
=0.1
Strømning rundt et legeme – Viskøse effekter
Reynolds tallet er en viktig dimensjonsløs parameter ved
typiske external flows.

 Re er lav i tilfeller hvor viskøse effekter er viktige

 Høyt Re indikerer at treghetskrefter er viktige

Dette kan illustreres med figuren t.v., som viser strømning

rundt en flat plate med lengde, l, og med varierende Reynolds
Re=10
tall. Reynolds tallet er her naturlig referert til lengden på platen
og gitt som: Re=Ul/n.

Ved lave hastigheter blir området som fluidet er påvirket av

platen relativt stort, mens ved høye hastigheter er dette
begrenset til et tynnere sjikt ved platen. Dette gjelder for
strømningsområdet foran, og ved siden av platen. Nedstrøms
objekter som er plassert i en strømning kan forholdene være
Re=107 annerledes. Her vil nedstrøms effekter øke som funksjon av
økende hastigheter (turbulens). Dette gjelder spesielt objekter
som skaper resirkulasjon og virvler (se neste side).

14
 KAP. 9

Flow separation
Som en følge av at treghetskreftene øker, vil det oppstå en separasjon der fluidet har for stor
hastighet til å kunne følge helt rundt legemet.
Bak oppstår det en resirkulasjon/separation bobble.
Punktet på legemet hvor dette oppstår kalles separasjonspunktet.

15
 KAP. 9
Strømning rundt et legeme og flow separation
Figuren t.v. viser typiske strømningskarakteristikker for stasjonær, viskøs, strømning rundt en sirkulær sylinder,
for henholdsvis lav-, moderat- og høy Re-strømning.
Re=rUl/m =0.1: Strømlinjene følger konturene rundt
sylinderen. Det viskøse området er relativt stort

Re=50: Som en følge av at treghetskreftene øker, vil det

oppstå en separasjon der fluidet har for stor hastighet til å
kunne følge helt rundt sylinderen. Bak oppstår det en
resirkulasjon/ separation bobble. Punktet på legemet hvor dette oppstår kalles separasjonspunktet.
Det viskøse området er nå mindre.

Re=105: Treghetskreftene er nå dominerende og det viskøse

området foran, og på siden av sylinderen, er nå et tynt
grensesjikt med store gradienter. Nedstrøms sylinderen er
strømningen i form av kaotiske virvler, hvor viskøse effekter
er viktige.

Viskositeten i hele strømingsfeltet er her

Characterkonstant.
of the steady, viscous flow past a circular Viskositeten sier ikke noe om hvorvidt viskøse
effekter
cylinder at low-, moderate- & large Reynolds number viktige eller ikke, fordi dette avhenger av
flow. strømningsfeltet.
16

Fordreining av et fluidpartikkel i boundary layer.
V9.3 Overgang fra laminær til
turbulent strømning
KAP. 9
Boundary layer characteristics
Det viskøse området rundt et legeme i en strømning kan ha
varierende størrelse og form. Ved høy Re-strømningen er dette
som nevnt begrenset til et tynt sjikt nært legemet og gjerne et
større området i virvelsonen bak.
Figuren t.v. viser hvordan en fluidpartikkel/element oppfører seg i
grensesjiktet over en flat plate. Grensesjiktet er her delt opp i et
laminært og et turbulent område. Etter at fluid partikkelen først
kommer inn i den laminære delen av grensesjiktet, vil denne bli
dreid pga. hastighetsgradienten. Toppen av partikkelen vil ha
større hastighet enn bunnen => rotering av fluid partiklene.
Irrotational på utsiden av grensesjiktet og rotational innen.
Inne i det turbulente området av grensesjiktet vil fordreiningen
av partikkelen bli større. Blanding eller miksing av fluidet vil her
være på en skala fra størrelsen på de minste fluid partikler til
størrelser på nivå med legemet som fluidet strømmer rundt.
Blandingen av partikler i det laminære området vil være på
molekylært nivå.
Et hensiktsmessig Reynolds tall for en flat plate med uendelig
utstrekning kan være, Re=Ux/n, der x er avstanden fra leading
edge.
17
 KAP. 9

Boundary layer characteristics

Grensesjiktet representerer ikke et skarpt skille med fristrømmen, men er typisk definert som
området der hastigheten, u, ved flaten eller legemet er 0.99 x fristrøms-hastigheten, U.
Definition of the boundary layer thickness: d = y for u(y) = 0.99U => u(d ) = 0.99U

Boundary layer thickness: (a) standard boundary layer thickness, (b) boundary layer displacement thickness.

18
 KAP. 9

The Mean wind profile- Boundary layer

It is commonly known, that the mean wind during snow drift can be regarded as turbulent except for a
viscous sub layer in a very narrow region near the snow surface. J. Buossinesq (Munson et al., 1990)
suggested a shear stress τ for turbulent flows given by
τ = η ∂u⁄∂z (1)

where η is the eddy viscosity or the turbulent viscosity which is analogous to the laminar molecular
viscosity, u is the mean horizontal velocity and z is the height above the surface. The eddy viscosity is a
function of both fluid properties and flow conditions, and Prandtl suggested that the eddy viscosity could be
considered as a function the vertical velocity gradient, the fluid density and a mixing length lm,
η=ρlm2 |∂u/∂z| (2)

Prandtl estimated the mixing length to be proportional to the height z, thus lm= κz (3)

where κ is von Kármán’s constant which is approximately equal to 0.41. Combining the mixing length
estimate with eq. 1 and eq. 2 leads to an expression for the vertical velocity gradient,
∂u/∂z=1/κz √(τw/ρ)=u*/κz where u* ≡ √(τw/ρ) (4)

where τw is the shear stress and ρ is the air density. The friction velocity is rather a quantity for the surface
stress even if it has the dimensions of velocity. Thus an integration of eq. 4 from z0 to z0 + z and assuming
u(z0)=0, leads to the well known logarithmic velocity profile for turbulent mean flow:
u(z)=u*/κ ln⁡((z+z0)/z0 ) (5) u(z)=u*/κ  ln⁡(z/z0 ) (6)

where z0 is the aerodynamic surface roughness in meter. Measurements of wind velocities during blowing
snow conditions by Budd et al. (1966) and Liljequist (1957) are in agreement with eq. 6 for heights greater
than 5 cm. The mean logarithmic wind profile is frequently used as wind boundary condition in snow drift
analysis in relatively flat terrain and with the assumption of a neutrally stable atmosphere. 19
 KAP. 9

Surface roughness
The surface roughness z0 or the roughness height is defined as a measure of the capability of the surface to
affect the mean logarithmic velocity profile. Effects from the surface on the vertical profile extends further up
as the roughness height increases, see figure below. It is assumed that eq. 6 is not valid at heights near the
surface roughness, which is an effect that should be considered in numerical analysis.

Illustration of the influence of surface roughness on the mean velocity profile.

Values for the surface roughness may be as high as 10 m in a city

landscape, and the lowest value ever measured for a permanent, natural surface is the
one for ice at 3.0•10 m,
-6
Table. 1.

20
 KAP. 9

Standard wind measurements for weather forecasting

Weather forecasting naturally depends on having standard meteorological references for both
measurements & forecasting. Standard forecasted wind velocity is related to a mean value at 10
m above ground level, while air temperatures, humidity, etc relates to standard 2 m above
ground level. Wind chill forecasts are naturally given for ground level, based on u10m and t2m.

Logarithmic velocity profile for turbulent mean flow.

21
 KAP. 9

Wind & energy

In general, the total kinetic energy of a fluid (gas & liquid) flow is: P =1/2rAU3 [W]
This means that energy of wind increases with wind speed to third power.

Power in wind:
1 m/s = 0.62 W/m2
5 m/s = 76.9 W/m2
10 m/s = 615 W/m2
20 m/s = 4920 W/m2

The air density changes with temperature. Calculate the difference in total energy potential between cold air at
-20°C and warmer air at 20°C, both flowing at 10 m/s.

Power in sea water currents

Given that the density of sea water, r sea water = 1030 kg/m3, the theoretical energy potential in sea-currents is
837 times higher than wind. This puts the hydroelectric power possibilities in perspective.
1 m/s = 515 W/m2
5 m/s = 64 375 W/m2

22
 KAP. 9

Drag
Vanskelig å bestemme analytisk, oftest avhengig av forsøk.

V9.5 Fallskjermhopping

V9.8 Drag på lastebil 23

 KAP. 9

Eksempel: Drag på lastebil

Som vist i video V9.8, kan aerodynamisk drag på en lastebil bli
redusert med bruk av en vinddeflektor, se figurene t.v.

Anta en reduksjon av drag koeffisient C D fra 0.96 til 0.70 ved

Bredde bruk av vinddeflektor. Hvor mye utgjør denne reduksjon i
= 3.0 m
hestekrefter for å opprettholde en hastighet på 29.1 m/s?
3.7 m

Drivkraft [W] = drag kraft x U => F= D*U = 0.5r U2CD AU

DF= Fb – Fa= 0.5rU3A (CDb - CDa )

DF= 0.5*1.23*29.13* 3.0 *3.7*( 0.96-0.70) = 43737 W

DF= 43737 W*1.34110-3 hp/w= 58.7 hp

24 24
 KAP. 9
Drag og Re

V9.6 Svingninger

25 25
 KAP. 9

Typiske drag koeffisienter for vanlig 3D-objekter.

26 26
 KAP. 9

Øvingsoppgaver fra Fundamentals of Fluid Mechanics

27 27
 KAP. 9

Øvingsoppgaver fra Fundamentals of Fluid Mechanics

28 28
 9.1 KAP. 9

9.38

9.29

29 29
 KAP. 9

9.39

9,48

9,51

30 30
 KAP. 9

Problems related to chapter 9

Problem 1
The terrain roughness in a given area is 0.06 m and the characteristic wind speed is by Norwegian Meteorological Institute
measured to be 11 m/s. Based on this information, find the equation for the mean velocity profile as a function of the height
above ground.

Problem 2
On a site for future development of an onshore Wind Turbine Park you have had access to a local weather station that is
equipped with wind sensors (direction & speed) at the height of 2 and 20 m, respectively. Mean wind speed
measurements gave the following results: u 2m = 7.58 m/s and u20m = 10.88 m/s. Based on this, what is the mean wind
speed at 10 m?

Problem 3
The wind velocity as a function of height, z, above flat terrain is given by u(z)=u */0.41ln(z/zo), where u* is the friction
velocity and zo is the roughness height.

Find general equations for the terrain roughness height and the friction velocity respectively, based on wind measurements
from two heights. I.e. z0=f1(u1,z1,u2,z2) and u*=f2(u1,z1,u2,z2).

31
 KAP. 9

Problems related to chapter 9

Solution to problem 1
u(10)=u*/0.41*ln(10/0.06)= 11 m/s => u(z)=0.882/0.41*ln(z/0.06)

=> Kontroll: u(10)=0.882/0.41*ln(10/0.06)= 11.0 m/s ok

Solution to problem 2
u(2)=u*/0.41*ln(2/z0)=7.58 and u(20)=u*/0.41*ln(20/z0)=10.88

=> u(10)=0.588/0.41*ln(z/0.0101)= 9.9 m/s

Solution to problem 3

32
 KAP. 9

Problems related to chapter 9

1.7 (14.12.10)
It is generally generated less drag forces on a bluff body where the
streamlines are aligned with surfaces, around the object (Ref Airfoil).
Based on this, arrange the two-dimensional objects below according
to increasingly drag forces.

1.7 (12.12.08)
What kind of stress forces contribute to lift and drag on an airfoil?

1.8 (12.12.08)
What is a stagnation point on an object submerged in a fluid flow?
What is the pressure in the stagnation point (from Bernoullis equation).

1.6 (14.12.07)
Forklar prinsippet for hvordan lift (løft) og drag (motstand) oppstår på en flyvinge.

Problem 2 (14.12.07)

1.6 (19.12.06)
Hva kalles de typer spenninger som bidrar til lift og drag på et legeme og hvilken av disse er mest fremtredende ved
strømning parallelt med et langt slankt legeme?

1.1 (16.12.03)
Hvilke strømningstekniske effekter bidrar til lift på en flyvinge? Beskriv her fenomenet
lift ut fra analyse av strømlinjer rundt legemet og ut fra Bernoullis ligning.

33 33
 KAP. 9

Problems related to chapter 9

1.6 (16.12.03)
Hva er et grensesjikt (boundary layer) rundt et legeme plassert i en strømning?
Beskriv grensesjiktet rundt en flat plate som ligger parallell med strømningsretningen, i en stasjonær, viskøs, strømning ved
henholdsvis lav-, moderat- og høy Reynoldstall strømning (bruk gjerne skisse).

1.1 (06.12.01)
Bak legemer som er plassert i en fluidstrømning kan det oppstå resirkulasjonssoner/ separasjonsbobler. Hvor og hvorfor
oppstår slike effekter?

1.2 (06.12.01)
Hva menes med friction drag og pressure drag på et legeme plassert i en fluid strømning. Gi eksempler på legemer som har
største andel av drag knyttet til henholdsvis, friction drag og pressure drag.

34 34