Forskerforum Okt.12

oktober 2012 | NUMMer 8 rGANG 4 4
Pomp og prakt
Det er ein gullalder for pynta seremoniar ved norske universitet. Kvar kjem dei fr? Side 1217
[annonse]
forskerforum 8 2012 side 2
INNHOLD
4: Slutter opp om Aaslestad

Lokallaget ved Universitetet i Oslo vil ha Petter Aaslestad, NTNU, som ny leder i Forskerforbundet. UiOs Kristian Mollestad gr i tenkeboksen om eget kandidatur.
5: Kjemper mot Finnmarksfakultet

Om ledelsen fr det som den vil, blir Hgskolen i Finnmark lagt ned for gjenoppst som eget Finnmarksfakultet under Universitetet i Troms. Planene vekker harme.
12: Pyntelystne akademikere

Ved universitetene kler man seg i kapper og gr i prosesjon som aldri fr. Komisk, synes professor i sosialantropologi. Stas, mener rektor ved Universitetet i Bergen.
6: Spisser den internasjonale satsingen

Forskningsrdet fr kritikk for uklar internasjonal satsing. Det var akkurat dette vi ville hre, sier rdets internasjonale direktr, som varsler smalere nedslagsfelt.
7: Oppsigelser ender i retten

Tvilsom praksis fra arbeidsgivernes side og en rad av rettssaker. Det er resultatet av et ullent oppsigelsesvern og uklare rettigheter rundt fast ansettelse, mener jusprofessor.
8: M ta med jobben hjem

For mye av norsk forskning gjres i forskernes fritid, mener Forskerforbundet, som lanserer kampanjen Fritidsforskning.
20: Nasjonalrealisten
Andreas Wahl vil bygge ned murene mellom vitenskapen og de alternative. Programlederen for Folkeopplysningen har blitt en nasjonal realfagslrer.
9: Skal diskutere forskningsretten

Er det bare arkivarene i Arkivverket som skal ha rett til forske? Flere grupper burde f formell forskningstid, mener frstearkivar Torkel Thime.
FASTE SIDER 28: Historiske bilder 31: 32: 34: 36: 37: 45: Leder Kronikk Bker Debatt Gjest Informasjon fra Forskerforbundet
24: Akademia p nett

Store norske leksikon fornyes med et nytt dannelsesbegrep som ideal. Den akademiske debattkulturen og kildekritikken smelter sammen med nettkulturens penhet.
Nr. 8/2012 44 . rgang Fagblad om forskning og hyere utdanning. Forskerforum blir redigert etter redaktrplakaten og er medlem i Fagpressen. utgiver : Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo, Telefon: 21 02 34 00 / Telefaks: 21 02 34 01 ansvarlig redaktr : KJETIL A. BROTTVEIT, kjetil.brottveit@forskerforum.no
fungerende redaksjonssekretr: JOHANNE LANDSVERK, johanne.landsverk@forskerforum.no journalister: SIRI LINDSTAD, siri.lindstad@forskerforum.no, AKSEL KJR VIDNES, aksel.vidnes@forskerforum.no kontakt redaksjonen: redaksjonen@forskerforum.no redaksjonsrd : Martin Eide, professor UiB, Helge Salvesen, bibliotekdirektr UiT, Reidun Hydal, Mreforsking/Hgskulen i Volda annonser : Arne Aardalsbakke, Telefon: 64 87 67 90 , Telefaks: 64 87 67 91 , E-post: annonser@forskerforum.no For fortlpende oppdatering: www.forskerforum.no Design: Concorde Design. Forsidefoto: Kristin Svorte. Trykk: Askim Grafiske Senter avd. Prinfo Unique. ISSN 0800-1715. Opplag: 18 270 OPPLAGSKONTROLLERT
Ledervalg i Forskerforbundet:
Aaslestad nrmere lederverv

De nye universitetene krever at en ny leder fokuserer tydeligere p lnnsog arbeidsvilkr og gjerne tar ledelsen i Unio-forhandlingene.
det, som Politiets Fellesforbund og Arne Johannessen hittil har kontrollert. Nr det gjelder arbeidsvilkr, stiller Hultgren krav om forskningstid for alle vitenskapelig ansatte. De nye universitetene forventer at en ny forbundsleder gr til kamp for vinne tilbake de rettighetene vi tapte sammen med sravtalen, sier Hultgren.
Forskte mellomlsning
FF-UiO skal iflge leder Eivind Balsvik ha forskt finne en mellomlsning p valget av ny forbundsleder da det ble klart at man ville sttte Petter Aaslestad. Lokallaget foreslo da at Mollestad kunne velges inn som en sterk nestleder ved siden av Aaslestad. Vr egen tillitsvalgte hadde et sterkt kandidatur, og vi mente at plattformene til de to kandidatene ikke var uforenlige, sier Balsvik. Lokallaget skal ha foresltt et samarbeid mellom leder og nestleder, hvor nestlederrollen skulle gjres viktigere og rettes inn mot arbeidsmiljene, mens lederens rolle blant annet skulle rettes mot staten og lnnsoppgjrene. I praksis ble dette forslaget vanskelig for begge parter akseptere. UiO har hatt lederen i Forskerforbundet de siste seks rene, og vi nsker ikke framst som maktarrogante ved legge beslag p ledervervet for enhver pris, sier Balsvik. Av Andreas Hy Knudsen
Foto: Erik Norrud
NTNU-professor Petter Aaslestad ble foretrukket av lokallaget ved Universitetet i Oslo.
For kort tid siden ble det klart at Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo (FF-UiO) gr inn for valgkomiteens kandidat Petter Aaslestad som ny leder i Forskerforbundet. Dermed er sjansene sm for at Kristian Mollestad, hovedtillitsvalgt for FF-UiO, vil vinne fram med sitt kandidatur. Det ville bli oppfattet som manglende respekt for valgkomiteens enstemmige innstilling og Forskerforbundets demokratiske organer dersom vi ikke stttet den innstilte kandidaten, sier lokallagsleder Eivind Balsvik ved FF-UiO. Mollestad ytret i forrige utgave av Forskerforum at han nsket stille som motkandidat til Aaslestad. Mollestad har vrt tillitsvalgt p heltid i ni r og ble hovedtillitsvalgt i 2008. Han er svrt skuffet over lokallagets avgjrelse om stille seg bak valgkomiteen. Etter avgjrelsen gikk Mollestad i tenkeboksen for vurdere om han skal trekke seg fra valgkampen. Jeg har sagt til lokallaget at det blir vanskelig g videre uten deres sttte, men jeg m ogs ta hensyn til alle enkeltmedlemmer og andre lokallag i Forskerforbundet som har jobbet for dette kandidaturet, sier Mollestad til Forskerforum.
flere av hyskolene og de nye universitetene har Mollestad imidlertid ftt mye sttte. Blant dem er Universitetet i Agder (UiA). Hovedtillitsvalgt Kjell Skaug ved UiA sier at sttten har bygget p en forventning om at Forskerforbundet sentralt skal legge mer vekt p lnnsog arbeidsvilkr. Mange synes det hadde vrt interessant f en leder som var profesjonell tillitsvalgt, sier Skaug. Han viser til det forrige lnnsoppgjret. Kompetanse ga for drlig uttelling, og den nye lederen m sette lnnsog arbeidsvilkr i fokus p en helt annen mte enn det Unio til n har gjort, sier Skaug.
Foto: Torgeir S. Holen
Mange har jobbet for mitt kandidatur, sier Kristian Mollestad.
Valg av hovedstyre
Forskerforbundets representantskap velger den 17. oktober nytt hovedstyre for perioden 20132015. Dette er den enstemmige innstillingen fra Forskerforbundets valgkomit:
Vil ha 100 000 mer

Hovedtillitsvalgt ge Hultgren ved Universitetet i Stavanger (UiS) sier at lokallagsstyret ikke rakk ta stilling til Mollestads kandidatur fr FF-UiO gikk inn for Aaslestad. N ser vi det som opplagt at Aaslestad blir valgt, og vi ser at Universitetet i Oslo er godt representert ogs uten lederkandidat, sier Hultgren. Han legger til at de nye universitetenes forventninger til den nye lederen er bde hye og konkrete: Hvis vi skal rekruttere de beste, m lnnsnivet opp 100 000 kroner over hele sektoren, sier Hultgren. Han viser til at lnnsnivet i dag ligger ti prosent under nivet i den videregende skolen. Et annet krav er at Forskerforbundet skal komme sterkere p banen i Unio og gjerne ta over ledelsen av forhandlingene p statsomrforskerforum 8 2012 side 4
Leder: professor Petter Aaslestad, NTNU Styremedlemmer: overbibliotekar Live Rasmussen, UiO forsker Jan Hongslo, Folkehelseinstituttet frsteamanuensis Annelise Brox Larsen, UiT frsteamanuensis Ove Kvammen, HiB frsteamanuensis Inga Bostad, UiO forsker Stig Ove Hjelmevoll, UNN Varamedlemmer: 1. frsteamanuensis Tom Roar Eikebrokk, UiA, 2. amanuensis Brynjar Kulset, Nasjonalbiblioteket, 3. seniorrdgiver got Aakra, UMB
Profesjonell leder
Mollestad oppfattes som en fagforeningsmann og politisk spiller med stort nasjonalt kontaktnett og sterke prestasjoner i lnnsoppgjrene ogs sentralt. Som teknisk-administrativt ansatt har hans kandidatur imidlertid skapt debatt ved flere av universitetene, hvor lokallagene nsker en leder med formell vitenskapelig posisjon. Fra
Fusjonsplanar i nord:
Hgskolen i Finnmark blir lagd ned

Universitetet i Troms vil legge Hgskolen i Finnmark under seg. Det vi ser, er ein klassisk hersketeknikk, seier professor.
Dette er ei form for ny-kolonialisering. Det er ei maktutving der dei som det blir utvd makt over, fr ei oppfatning av at det som skjer, er til deira eige beste, seier Nils Aarsther. Han er professor i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Troms (UiT) og har engasjert seg i debatten om den planlagde samanslinga mellom UiT og Hgskolen i Finnmark (HiF), blant anna gjennom innlegg i avisa Nordlys. Frstelektor Merethe Giertsen ved HiF er skeptisk: Her er det ikkje er snakk om fusjon, men om ei overdraging av Hgskolen til UiT. Hgskolen som institusjon blir lagd ned, seier Giertsen, som er representant for dei tilsette i hgskolestyret. D saka var til behandling i hgskolestyret i juni, foreslo dei to representantane for fagleg tilsette utsetje saka. Vi meinte tempoet i prosessen er for hgt i ei s viktig sak, og vi nskte ei grundigare utgreiing fr eit eksternt milj, seier Giertsen.
Foto: Hgskolen i Finnmark
Hgskolen i Finnmark blir lagd inn under Universitetet i Troms om det gr slik rektorane vil.
Overfrer makta til UiT

Rektor Sveinung Eikeland ved HiF stadfestar at Hgskolen etter planen vil g inn i den eksisterande strukturen ved UiT. Hgskolen vil bli del av universitetet, som eit eige fakultet, seier Eikeland. Planen er at tre ulike institutt skal hyre inn under Finnmarksfakultetet. I Finnmark er det foresltt tre universitetsinstitutt innan ulike fagfelt: idrett, sosialarbeidarutdanningar og eit institutt med reiseliv, nordomrdestudiar, innovasjon og konomi. Men HiF blir lagd ned? Ja, formelt blir Hgskolen nedlagd, og autonomien blir overfrt til UiT. Bde lrarutdanninga og sjukepleieutdanninga ved HiF vil bli del av tilsvarande institutt ved UiT, seier Eikeland. Men kva vil Finnmark vinne? Vi treng sterke regionale institusjonar for gjere det godt i nordomrdepolitikken. Skal hgskolen spele ei rolle her, er det viktig gjere det saman med universitetet. Instituttet for idrett skal liggje ved HiF, men den nye idrettshgskolen skal f nybygg i Troms, 50 mil unna? Ja, men instituttleiinga kan likevel liggje i Finnmark. Ei opprusting i Troms er ein fresetnad for f til ei skikkeleg idrettssatsing i dei to nordnorske fylka. for fusjon mellom utdanningsinstitusjonane i nord, men denne gongen er ikkje Hgskolen i Harstad med. Initiativet kjem fr dei to rektorane ved UiT og HiF. Aarbakke gr av som rektor neste r. Er det difor saka blir kyrd fram i slikt tempo? Vi har faktisk halde p med dette i tre r, fr vi tok tak i saka p nytt. Vi er to rektorar som tenkjer likt kring nordomrdesatsinga, og d var det ei gyllen anledning til kyre prosessen no. Og vi har departementet i ryggen i denne saka, seier Eikeland. Men Giertsen ved HiF trur det er lite realistisk at leiinga over lengre tid vil satse p Alta. Eg er bekymra for hgare utdanning i Finnmark. Hovudargumentasjonen til dei to rektorane er at samanslinga er ledd i nordomrdestrategien, men med unnatak av turisme og kultur er dette fag som berre stttar opp om verksemda ved UiT. Og korleis kan ei nedlegging av HiF bidra til bygge nordomrda? tilbodet blir frt vidare som eit Finnmarksfakultet i Alta underlagt Universitetet i Troms. Aarsther trur ikkje samanslinga fr store konsekvensar for UiT. Men han synest det er merkeleg at motstanden ved HiF ikkje er strre. Jrund Greibrokk, leiar ved Institutt for konomi- og reiselivsfag ved HiF, trur svrt mange tilsette er positive til planane. Nr Finnmark fr eit eige universitetsfakultet, blir det lettare for oss rekruttere studentar. Som universitet vil vi ogs kunne oppfylle rolla vr i regionen p ein betre mte, meiner Greibrokk. Ordfrar Laila Davidsen (H) i Alta seier saka skal opp i kommunestyret i oktober. Ho er ikkje kjend med framlegget om flytte leiinga for lrarutdanninga og sjukepleieutdanninga til Troms. I s fall m vi jo diskutere om dette er noko vi kan g inn for, seier ho. Av Johanne Landsverk
Ein kjend hersketeknikk

Aarsther ved UiT meiner det ville vore betre for HiF halde p styringsretten for utvikle hgare utdanning i Finnmark. Den oppsplittinga av Hgskolen det er lagt opp til, er ein klassisk hersketeknikk: lrarutdanninga og sjukepleiarutdanninga blir lagde under fakultet i Troms, medan resten av fag-
Plan om samansling
Styret ved Hgskolen i Finnmark (HiF) vedtok i juni g vidare med planane om samansling med Universitetet i Troms (UiT). I oktober skal saka opp i kommunar og fylkesting. 31. oktober vil styret ved HiF vedta om det skal sendast ein sknad om fusjon med UiT.
Vil ha nordomrdesatsing
UiT-rektor Jarle Aarbakke har ogs tidlegare ivra
Like etter at Forskerforum gjekk i trykken, var det lagt opp til felles drftingsmte mellom styra ved HiT og UiT.
Forskningsrdet evaluert:
Forskningsrdet fr klapp p skulderen i ny evaluering, men ogs kritikk. Helt p sin plass, mener internasjonal direktr.
Det var akkurat dette vi ville hre! Det sier Kristin Danielsen, internasjonal direktr i Forskningsrdet. Hun er fornyd med det som kommer av kritikk mot rdets internasjonale arbeid. At det n var p tide spisse satsingen, var tanker man internt allerede hadde tenkt.
Foto: Thomas Keilman/Forskningsrdet
Glade for kritikk
Statsrd Kristin Halvorsen og direktr i Forskningsrdet, Arvid Halln, da evalueringen ble overlevert. ledes av kvinner, karakteriserte statsrd Kristin Halvorsen som et nederlag. Sist, men ikke minst blir Forskningsrdet anbefalt drive et mer mlrettet internasjonaliseringsarbeid. Vi har allerede satt i gang en prosess for se p hvem og hva vi skal prioritere jobbe med utenfor Europa. Vi vil frst lage et kunnskapsgrunnlag ut fra bedriftenes interessefelt og hvor forskerne faktisk samarbeider. Med dette grunnlaget vil vi invitere departementene og ulike andre aktrer for komme videre. Internt i Europa avventer vi imidlertid retningslinjene i EUs nye rammeprogram for forskning, Horizon 2020, som skal starte i 2014. Men det jeg kan sl fast, er at det blir noen ordninger og noen omrder som vil f strre oppmerksomhet, sier Danielsen.
Viktig frste fase

Hun mener at det har vrt viktig og riktig frst ha hatt en fase der man har jobbet vidt og bredt, for komme inn i en internasjonal tenkning. Det har vrt viktig f alle involverte parter til innse at vi er en del av et globalt kunnskapssamfunn. Men n er den internasjonale strategien 1 r gammel. Vi har jobbet mye med det som i rapporten kalles mainstreaming, der alle programmer og aktiviteter nettopp forventes ha et internasjonalt perspektiv. N er det neste naturlige steget g inn og prioritere mer. Alle skal ikke gjre alt, og Norge er et lite land med begrenset kapasitet. av Siri Lindstad
Forbedringspunkter
Evalueringen, som er utarbeidet av konsulentfirmaet Technopolis p oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, slr fast at omorganiseringen av Forskningsrdet i 2010 var vellykket. Men p en del punkter er det likevel ting som kan bli bedre, understrekes det. Forskningsrdet br styrke tematisk uavhengig hyrisikoforskning og tverrfaglig forskning, utvikle instituttpolitikken videre, og lfte styringsdialogen med departementene til et mer overordnet niv, helst gjennom et statsministerstyrt rd. At bare 20 prosent av prosjektgruppene
Hyere utdanning og lnn:
For liten uttelling

Norske studenter kan vente seg minst avkastning av utdanningen sin sammenliknet med studenter i andre OECD-land. Det viser den siste rapporten fra OECD, Education at a Glance 2012. Norge nevnes blant andre land som Canada, Finland, Frankrike, Sverige og Sveits, hvor gevinsten av utdanning har sunket siden r 2000. Norge er helt i bunnen av listen over land hvor det ikke gir spesielt hy uttelling lnnsmessig ta hyere utdanning. Samtidig viser statistikken at det ikke ta utdanning utover grunnskolen, mer eller mindre garanterer nordmenn en plass blant de lavest lnnede i befolkningen, mens det ta hyere utdanning jevner ut sjansene til havne i det best lnnede sjiktet. muligheter for havne under medianlnnen som havne over medianlnnen dersom man tar hyere utdanning. Rapporten konkluderer med at utdanning utover videregende skole er s dyrt i de fleste land at hy avkastning i form av lnn i arbeidslivet er ndvendig for sikre at store nok grupper velger investere tid og penger i videre utdanning. Dette signaliserer risikoen ved investere i utdanning. Den relativt lave konomiske belnningen for hyere utdanning vil med sannsynlighet pvirke tilgangen til arbeidskraft, i betydningen arbeidstimer, og p den mten kan lav avkastning av utdanning vre deleggende for den overordnede tilgangen til og bruk av kompetanse i disse samfunnene, konkluderer rapporten og peker spesielt p Norge og Danmark.
FOTO:AKSEL KJR VIDNES
Norge er det OECD-landet hvor folk fr minst uttelling for ta hyere utdanning. Det kan vre deleggende, advarer OECD.
men gjr det i liten grad i Norge, konkluderer OECD. Hodne. Han mener situasjonen er en trussel mot arbeidslivet. Norge er det landet i OECD-omrdet der det lnner seg minst for en person ta hyere utdanning. Den negative lnnsutviklingen for utdanningsgruppene i Norge er en trussel mot utvikling av et kunnskapsbasert arbeids- og nringsliv, samt fremtidig verdiskaping, sier Hodne, som mener lnnsforhandlingene i fremtiden m sl bedre ut for utdanningsgruppene. av Aksel Kjr Vidnes
OECD: deleggende
Norge og Danmark skiller seg markant ut med vre de eneste landene der det er omtrent like
Truer kunnskapssamfunnet
Dette bekymrer leder i Forskerforbundet Bjarne
Midlertidig tilsetting:
Saksker for fast jobb

Flere forskere gr rettens vei for f fast jobb. Forskerforbundets jurister har mottatt 1500 henvendelser om midlertidig tilsetting siden 2010.
Dette sier at det er en del kronglete arbeidsforhold rundt omkring. Arbeidsgiverne kan vre litt steile iblant. Til tross for alt man har gjort for redusere midlertidige tilsettinger, er det fortsatt den typen saker vi har mest av. Leder for juridisk seksjon i Forskerforbundets sekretariat, advokat Ann Turid Opstad, ser p oversikten over antall innmeldte saker de siste par rene. I forbindelse med nytt valg av hovedstyre i organisasjonen har hun telt opp alle henvendelser fra medlemmer som har skt juridisk bistand siden 2010. I perioden har Forskerforbundet mottatt flere tusen henvendelser om midlertidig tilsetting, oppsigelser og personalkonflikter (se faktaboks).
Illustrasjonsfoto: Aksel Kjr Vidnes
Uklare rettsregler
Opstad mener at de fleste som henvender seg til dem, har grunn til det. De aller fleste har en sak. Nr de kommer til oss, har de som regel vrt i kontakt med tillitsvalgte p arbeidsplassen frst, men trenger ytterligere hjelp. Av de mange tusen henvendelsene i perioden har Forskerforbundet gtt til sksml mot arbeidsgiver i ni av sakene, og varslet sksml i ytterligere to. tte av sakene gjelder midlertidig tilsetting. Dette avspeiler at rettsreglene er uklare, mener jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen. Nr oppsigelsesvernet og rettighetene rundt fast ansettelse er s uklare, genererer det tvilsom praksis og sksml. Det virker som en oppfordring til universitetene og hyskolene om teste grensene for sin egen handlingsfrihet. Her mangler vi klare styringssignaler fra departementene. Slik systemet er i dag, er det bare domstolene man kan g til nr det virkelig kniper, sier Bernt. Han mener at en av hovedutfordringene for de ansattes stillingsvern er at ledelsen ved institusjonene er under hardt press til foreta nedskjringer og omprioriteringer. Derfor mener han det m vre en prioritet legge press p myndighetene for styrke de vitenskapelig tilsattes stillingsvern i lov- og regelverk. Forskerforbundet kan ikke slukke alle brannene som oppstr, det m gjres noe med brannsikkerheten, sier jusprofessoren.
g til sksml mot arbeidsgiveren et er en enorm belastning, forteller Forskerforbundets jurist.
kan ta rettslige skritt. Men mange er urolige for hvordan det skal pvirke deres fremtidige arbeidsliv og karriere. Det g til sak er en enorm belastning, og mange tenker seg nye om fr de gjr det. Likevel kan det lnne seg. Av sakene Forskerforbudets jurister har frt de siste rene, er kun n sak tapt i retten, n har endt i forlik og n venter fortsatt p hovedforhandling. De resterende sakene har endt med at saksker har ftt fast stilling enten ved rettslig avgjrelse eller at partene har kommet til enighet utenfor rettssalen. Det er ogs utenfor retten de fleste andre saker lses. Jeg opplever de fleste arbeidsgivere som villige til rydde, sier Nilssen. Ofte har de ikke hatt tilstrekkelig oversikt over arbeidsforholdene. Og husk at det er mange flere saker enn de vi fr inn til juristene her, som Forskerforbundets tillitsvalgte lser lokalt med arbeidsgiver.
tes stillingsvern. Balansen i forskningsfinansieringen har blitt gal, man nedprioriterer den tradisjonelle tankegangen om forvalte langsiktigheten og bredden i kunnskapsutviklingen p bekostning av tids- og temaavgrensede prosjekter. Det er ikke institusjonene som er blitt verre, men de er plassert inn i en konomisk og forskningspolitisk virkelighet som setter idealet om langsiktighet og stillingsvern for vitenskapelig tilsatte under press. Av Aksel Kjr Vidnes
Juridisk hjelp
Fleirtalet har ingen avtalefesta rett til Forskerforbundets juridiske avdeling har FoU. siden januar 2010 mottatt:
Ryddevillige arbeidsgivere
En som har nr erfaring med brannslukking, er advokatfullmektig i Forskerforbundet Hildur Nilssen, som har frt flere saker de siste rene. Medlemmene spr ofte kan de virkelig gjre dette mot meg?. Nr de formulerer seg snn, sier det at det har stor betydning at de
Problematiske rammevilkr
Bernt mener de ansatte opplever strre press p sine rettigheter, ikke fordi arbeidsgiverne har blitt verre, men fordi de konomiske forholdene har endret seg. Han peker p kt bruk av prosjektfinansiering, som han mener gr ut over langsiktigheten i forskningen og de ansatforskerforum 8 2012 side 7
1497 henvendelser om midlertidig tilsetting 1317 henvendelser om oppsigelse eller avskjed 1016 henvendelser om personalkonflikter
Arbeidstid:
Forskere vil ta fritiden tilbake

For mye av forskningen produseres i familietid, ferier og helger, mener Forskerforbundet.
Brorparten av norsk forskning gjres i forskernes fritid innimellom middagslaging, oppvask, legging av barn og tannpuss, sier organisasjonssjef i Forskerforbundet Joar Flynn Jensen. Derfor har Forskerforbundet lansert kampanjen Fritidsforskning. Kampanjen har som mlsetning rette oppmerksomhet mot den forskningen norske vitenskapelig ansatte gjennomfrer i sin egen fritid. En underskelse fra Arbeidsforskningsinstituttet viser at norske forskere jobber ti timer mer enn en normalarbeidsuke. Underskelsen viser ogs at det er srlig forskningen som blir rammet av dette, sier Jensen. Dersom det akademiske personalet ikke fr brukt den tid som er avtalt til forskning i stillingene sine, m dette tas opp med arbeidsleder, sier Halvorsen. Forskerforbundet mener p sin side at problemet er strukturelt og ikke kan lses av den enkelte alene.
Mangler plass til forskning

Det er eiendommelig at hun henviser til den enkeltes ledelsesniv nr dette ikke er den enkeltes ansvar, sier Forskerforbundets leder Bjarne Hodne. Problemet er kontrakten den ansatte inngr, med forsknings- og undervisningsoppgaver, som ikke kan bli lst innen normalarbeidsdagen. Det blir ikke plass til forskningstiden, s man fortsetter slikt pliktarbeid inn i fritiden, sier Hodne. Da Forskerforum gikk i trykken, hadde over 1300 forskere registrert over 28 000 overtidsstimer p nettsiden www.fritidsforskning.no. Timene skal i slutten av semesteret overrekkes som en donasjon til Kunnskapsminister Kristin Halvorsen. av Aksel Kjr Vidnes
Ta det med sjefen

Problemet, iflge Flynn Jensen, er andelen av selve forskningen som m gjres utenom arbeidstiden. Undervisningen og veiledningen kan sjelden flyttes p, mens forskningsarbeidet er lettere ta med seg hjem. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier til Forskerforum.no at det skal vre mulig kombinere en akademisk karriere med familieliv, men mener at det ogs er opp til de ansatte sette grenser.
Eventuelt arbeid utover normal arbeidstid er selvplagt, mener Kristin Halvorsen.
Cristin-systemet:
Vil forenkle rapporteringen

Fler du at du rapporterer i alle retninger? Da er du i mlgruppen for de nye planene for Cristin-systemet.
N er ny versjon av prosjektkatalogen i Cristin-systemet p vei, og da blir det vei i vellinga, loves det.
Foto: Cristin
liseringer. N er det payback time for forskerne som har gjort denne jobben, idet dataene skal kunne brukes i sammenhenger som er nyttige, ogs for den enkelte ute i akademia, sier Bjerde.
Ny knapp
Den nye prosjektkatalogen skal gjre det enklere for institusjonene holde oversikt ikke bare over enkeltpublikasjoner, men ogs forskningsprosjekter. Samtidig jobber vi fram mer fleksible lsninger for Cristin-systemet. Med noen enkle grep skal det bli mulig ske i og f ut oversikter p kryss og tvers av det som allerede er lagt inn i systemet, forteller Katrine Weisteen Bjerde, daglig leder i Cristin. I Forskningsrdets rapporteringsportal skal det for eksempel p plass en knapp som gjr det mulig importere informasjon som allerede ligger i Cristin, s man slipper skrive alt to ganger nr man skal avgi statusrapport p et prosjekt. Da Cristin-systemet ble opprettet, var det for dekke departementets behov for data over pubforskerforum 8 2012 side 8
Forskerfokus
I de kommende rene skal vi blant annet jobbe videre med lage verkty som gjr det enkelt for den enkelte lage gode CV-er, publikasjonslister og forskningsprofiler til ulike forml p bakgrunn av innlagt data, sier Bjerde. S langt er det frst og fremst myndighetene og institusjonene man har utviklet tjenester for. bli venn og samarbeidspartner med den menige forskeren er derfor en av neste rs store utfordringer. Vi prver etter beste evne hente inn aktuelle ressurspersoner som kan komme med innspill. Vi ser imidlertid at forskerne kan ha ulike interesser, s det blir en utfordring, sier Bjerde. av Siri Lindstad
Neste delml er gjre Cristin til et nyttig verkty for forskerne, sier Katrine Weisteen Bjerde. Det er de verdifulle minuttene som gr tapt, den travle morgenen fr alle mtene, den siste dagen fr rets frist. Nok en rapportering skal gjres, enda en runde med innplotting av data du allerede har trykket ut av deg opptil flere ganger fr. Det er denne tiden du bruker p fortelle om hva du driver med, til alle instanser som krever svar, denne tiden som du kanskje tenker at du kunne ha brukt p noe mer verdifullt.
Foto: Aksel Kjr Vidnes
Forsking i Arkivverket:
Forskingsrett under debatt

Skal berre arkivarane i Arkivverket ha rett til forske? Det skal eit nytt utval ta stilling til.
Mange meiner at forskingsretten til arkivarane er for snevert definert. Fleire grupper som driv med forsking i Arkivverket, har ikkje forskingsrett p papiret. Dette gjeld srleg rdgjevarar og seniorrdgjevarar, seier Torkel Thime. Han er frstearkivar ved Statsarkivet i Stavanger, eitt av tte statsarkiv i Noreg (sj faktaramme). Arkivarane i Arkivverket er vitskapleg tilsette, og har sidan midten av 1980-talet hatt ein avtalefesta rett til sjlvvald forsking i ein sjuandedel av arbeidstida. Nr det gjeld sjlvvald forsking, stod ein tidlegare svrt fritt til velje kva ein ville forske p. Men i seinare r har vi hatt eit forskingsutval som m godkjenne prosjekta. Det er likevel ganske hgt under taket nr det gjeld dette, seier Thime.
Redde for miste retten

Eit utval er no i gang med finne ut korleis forskinga skal fordelast p ulike stillingskategoriar i Arkivverket. Det er Riksarkivaren som har teke initiativet til det skalla amanuensisutvalet, der det sit representantar fr leiinga og dei ulike organisasjonane. Mlet er f til ein meir gjennomtenkt forskingsstrategi og forskingsprofil. Sprsmlet er ogs om fleire grupper enn arkivarane skal f rett til forske, seier Thime, som representerer Forskerforbundet i utvalet. Han fortel at det blant arkivarane har vore ei frykt for at dei no skal miste forskingsretten. Men ut fr frebels diskusjonar i utvalet er det ingenting som tyder p at leiinga nskjer redusere denne retten. Det kan nok hende leiinga nskjer det, men dei vil ikkje utfordre den vitskaplege delen av staben, meiner Thime.
FOTO: CHARLOTTE S. H. JENSEN
Br ogs rdgjevarane i Arkivverket f rett til forske? Her fr lesesalen i Riksarkivet. same gjeld standardar og verkty for arkivdanning og arkivdepot. Forskinga i Arkivverket er ikkje meritterande, slik som i universitetsog hgskolesystemet. Arkivverket gjev likevel ut ei mengd med bker som held vitskapleg hgt niv, seier Jenssen. i Forskerforbundet. I underskinga deltok ogs arkivarar fr andre arkivinstitusjonar, som interkommunale arkiv, fylkeskommunale arkiv og museum. Arkivarane var srleg misngde med at dei mangla tid til forsking. Forsking blir stadig ein salderingspost og ikkje tilstrekkelig lagt vekt p av leiinga. Dermed renn ofte prosjekta ut i sanden, seier Thime, som er styremedlem i Arkivarforeningen. Underskinga viste ogs at det er strre frustrasjon blant arkivarane i statsarkiva enn elles i Arkivverket. Av Johanne Landsverk
Kva skal forskast p?

Iflgje Thime har det lenge vore ein diskusjon i Arkivverket om kva det skal forskast p. Skal vi drive med arkivfagleg forsking eller historieforsking? Mange meiner til dmes at forskinga ikkje i tilstrekkeleg grad tek opp aktuelle emne innanfor moderne elektronisk arkivdanning, seier han. Iflgje Time er det i dag ein tendens til tilsetje folk i rdgjevarstillingar i staden for arkivarstillingar. Eg meiner at rdgjevarane i Riksarkivet i dag har strre tilgang til delta i FoU-arbeid enn dei som er vitskapleg tilsette i statsarkiva. Dette gjeld FoU-prosjekt som er initierte av etaten. Ved Riksarkivaren er det strre spesialisering, men vi som jobbar i statsarkiva, m drive med alt mogleg anna, seier han.
Mykje arkivarbeid er FoU

Frstearkivar Lars Christian Jenssen hj Riksarkivaren, som ogs representerer Forskerforbundet i utvalet, seier det er srleg viktig for arkivarane kva utvalet kjem fram til. Arkivarane fr ofte ikkje brukt forskingsretten, fordi forsking har ein tendens til forsvinne i alle andre arbeidsplanar. Men det er ogs viktig for ein del rdgjevarar f avklaring p om dei kan f forske, fordi rdgjevarane i aukande grad gjer arkivretta arbeid som gr inn under FoU-omgrepet, seier Jenssen. Han er ogs leiar for arkivutdanninga ved Universitetet i Oslo. Jenssen meiner noko av utfordringa er tydeliggjere forskingsinnhaldet i arkivretta arbeid. Det har med kvaliteten i arbeidet gjere og ogs med verdsetjinga av den einskilde forskar. Oppgver som bevaringsvurdering, arkivbeskriving og arkivformidling er ogs forskingsarbeid, men dette kjem ikkje alltid s godt fram. Det
Arkivverket
Fleirtalet har ingen avtalefesta rett til Bestr av Riksarkivet, tte statsarkiv, Samisk FoU. arkiv, Norsk helsearkiv og Sentraldepot for Arkivverket. Dei siste to er under etablering p Tynset.
Amanuensisutvalet: vart sett ned av Riksarkivaren i mai 2011 skal finne ut kva for stillingskategoriar som skal forske, og kva som skal forskast p skal vere ferdig i 2013

Ikkje tid til forsking

I 2010 vart det gjennomfrt ei kartlegging om forsking og haldningar til forsking i regi av Arkivarforeningen, som er ei fagpolitisk foreining
INNLAND
40 r i Troms
1. september 1972 ble Universitetet i Troms offisielt pnet av kong Olav V. I hst feirer derfor universitetet 40 r. Universitetet i Troms har alltid vrt, og skal alltid vre, et landsdelsuniversitet. For vre det m vi vre tydelig til stede p den nasjonale og internasjonale kunnskapsarenaen, slik at vi kan oversette den globale kunnskapen til en nordnorsk virkelighet, skriver rektor Jarle Aarbakke i en kronikk i Nordlys i anledning jubileet.
Foto: Aksel Kjr Vidnes
Skal evaluere lnnsoppgjrene

Hva gikk galt da Norge ble kastet ut i streik over noen desimaler? For finne svar har statsministeren opprettet et offentlig utvalg som skal se p hvordan lnnsdannelsen fungerer, ledet av professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo. Unio-leder Anders Folkestad mener at man ikke kan forvente at Holdenutvalget skal lse alle konflikter. Samme hvor godt utvalget blir, er det partene som m hndtere praksis. Vi kan ikke utgreie oss vekk fra streikefaren, sier han iflge Unio.no.
Kvinner blir for lenge i midlertidighet

Mentorprogrammet ved Universitetet i Oslo (UiO) skal sttte kvinnelige forskeres karriereutvikling fram til fast forskerstilling. N viser en kvalitativ studie av programmet at det kan vre tre hovedrsaker til at kvinner ikke nr helt opp i konkurransen om fast jobb: De blir for lenge i midlertidige stillinger, arbeidsmiljet er til tider for drlig, og de kan f en uproporsjonal andel oppgaver som ikke er meritterende, skriver Kilden. Senter for tverrfaglig kjnnsforskning ved UiO str bak studien.
Forsker like mye p helse Instituttenes basisfinansiering br forenkles

Kunnskapsdepartementets evaluering av basisfinansieringssystemet for forskningsinstituttene fra 2009 viser at det har styrket instituttene, men at det br forenkles for gi enda bedre mloppnelse. Instituttene er viktige internasjonale aktrer i norsk forskning og den mest sentrale leverandren av anvendt forskning til nringslivet og offentlig sektor. Det er derfor avgjrende at statens tilskudd p vel 850 millioner kroner gir best mulig avkastning, sier statsrd Kristin Halvorsen i en uttalelse. En Nifu-rapport om ressursbruk til forskning i helseforetakene og de private, ideelle sykehusene viser at samlede driftskostnader til forskning var p vel 2,5 milliarder kroner i 2011. Dette er lik andel som i 2010 og er i gjennomsnitt 2,4 prosent av driftskostnadene til alle spesialisthelsetjenestens lovplagte oppgaver i 2011. Helseforetakene utfrte 2296 forskningsrsverk i 2011, inkludert rsverk av overleger og leger i klinisk stilling, ansatte i forskerstillinger og i forskningsstttefunksjoner.
Kan f rett til dagpenger

Doktorgradskandidater som arbeider med avhandlingen p fritiden, skal n f individuell vurdering av sknad om dagpenger. Som hovedregel anses stipendiater vre under utdanning nr de arbeider p avhandlingen, og de fyller ikke vilkrene for rett til dagpenger. Det kan likevel vre tilfeller hvor det avsluttende arbeidet vurderes som arbeid og ikke avslutning av utdanning, eller det har s lite omfang at det ses som fritidsaktivitet. Derfor m det gjres en individuell vurdering i hver enkelt sak, opplyser nav.no.
FOTO: wIKIMEDIA
Senter for eksperimentell musikk Hgskole mter arbeidsliv

Hgskolen i Bergen har opprettet et eget rd for mer strategisk samarbeid med arbeidslivet, bde privat og offentlig sektor. Vi ser p samhandling med arbeidslivet som en viktig byggestein i utviklingen av hgskolen mot universitetsstatus, sier rektor Ole-Gunnar Sgnen p hib.no. Som en oppflging av St.meld. nr. 44 (20082009) Utdanningslinja skal alle hyere utdanningsinstitusjoner alene eller sammen med andre institusjoner opprette et Rd for samarbeid med arbeidslivet. I september ble Arne Nordheim-senteret senter for ny og eksperimentell musikk ved Norges musikkhgskole offisielt pnet. Det er et forsknings- og formidlingssenter og skal ta vare p den musikalske arven etter Nordheim, arbeide med tverrkunstneriske uttrykksformer og utvikle den improviserte musikken gjennom egne prosjekter. Senteret skal ogs digitalisere og gjre Nordheims verker tilgjengelige, og ledes av Harald Herresthal, professor i kirkemusikk ved hgskolen.
F kvinnelige forskere i nringslivet

Forskning i nringslivet har lavest kvinneandel, iflge Nifu-rapporten Kvinner og menns karrierelp i norsk forskning. I 2009 deltok 16 000 kvinner i forskning i Norge, en kvinneandel p 35 prosent. Andelen kvinner varierte fra 44 prosent i universitetsog hgskolesektoren til 39 prosent i instituttsektoren og 21 prosent i nringslivet. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med Forskningsrdets satsning for bedre kjnnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse, kalt Balanse.
Mer til regionene

Midlene som gr til utdanning og forskning i Norge, er altfor sentraliserte, mener regional- og nringssjef i Mre og Romsdal, Bergljot Landstad. Vi ser at nringslivet i vr region satser stadig sterkere p forskning og etterspr hgere utdannet arbeidskraft. Skal nringslivet i distriktet fortsatt utvikles, m vi f mer av midlene til hgere utdanning og forskning dreid inn dit det sterke nringslivet er, sier hun til Sunnmrsposten.
Mer kommersialisering er mulig

Potensialet for kommersialisering av forskningsresultater ved norske universiteter, hyskoler og forskningsinstitutter er strre enn det vi ser virkeliggjort i dag, mener Geir Ove Kjesbu, administrerende direktr i det statseide investeringsselskapet Investinor AS. Men det er for f aktrer som kan utnytte potensialet. Private investorer kommer ikke til gjre det slik situasjonen er i dag. Til det er risikoen for hy, sier han i et intervju p Forskningsrdets nettsider.
FOTO: wIKIMEDIA
Innovasjonshjelp til offentlig sektor

Forskningsrdet skal lansere en egen policy for innovasjon i offentlig sektor. Rdet nsker styrke forskningen og forskernes deltagelse i innovasjon i offentlig sektor, og fremme spredning og bruk av resultatene. Blant tiltakene som foresls, er utvikling av en offentlig-ph.d. etter mnster fra nrings-ph.d., opprette sentre for forskningsdrevet innovasjon i offentlig tjenesteyting og etablere en pen programarena for innovasjonsprosjekter i offentlig sektor.
Vitensenter p s?
Et nedleggingstruet Norsk Landbruksmuseum vil satse p mer samarbeid med Universitetet for milj og biovitenskap, UMB, for opprettholde driften, skriver s avis. Museet er fortsatt en privat stiftelse, men UMB skal utnevne leder og fire av syv styrerepresentanter. Profilen til museet skal ogs endres. Det vi nsker oss, er et slags wiki-vitensenter etter modell fra Darwin Centre i England, sier Victoria Sandberg-Kristoffersen, som jobber med forprosjektet. rlig kostnad kan bli 3540 millioner.
Ingen sammensling
FOTO: KJERSTI SRLIE RIMER
Forhandlingene mellom Norsk Teknisk Museum og Norsk Maritimt Museum i Oslo om en mulig sammensling har brutt sammen, melder Aftenposten. Museene var plagt av Kulturdepartementet utrede mulighetene for en sammensling eller skalt konsolidering i 2013. Norsk Maritimt Museum har isteden vendt seg mot Norsk Folkemuseum, og disse to institusjonene diskuterer mulig konsolidering, tidligst i 2014.
PomP og Prakt
Kapper og stas
Prosesjonar og pompse seremoniar i akademia har breidd om seg. P 1800-talet vart dette sett p som pynt og fjas.
av: Johanne Landsverk
Doktorpromosjon i Hkonshallen januar 2010. (Foto: Thor Brdreskift) forskerforum 8 2012 side 13
PomP og Prakt
Det er greitt kle seg fint til fest, men ein treng ikkje sj ut som klovnar! Eigentleg synest eg dette med kapper og prosesjonar berre er komisk, seier Odd Are Berkaak. Han er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo (UiO), der semesteret i haust opna p vanleg vis med rsfest og stor akademisk prosesjon i universitetsaulaen. Til full musikk kom dei skridande inn i kappene sine: rektor og prorektor fremst i prosesjonen, og deretter alle dei andre kappekledde, bde direktr, dekanar og styremedlemmer. Eg synest det er heilt i orden at vi ved nokre f utvalde hve kan skape litt ekstra hgtidskjensle p denne mten. Kappene skal ikkje framheve oss sjlve, men seremonien, seier rektor Ole Petter Ottersen ved UiO. rsfesten er berre eitt av arrangementa der toppleiinga m hente fram finstasen. For kapper er det ogs ved immatrikuleringsseremonien nr studentane blir nskte velkomne og under doktorpromosjonane, eller doktorkreeringane, der dei nye doktorane vert feira. Berkaak er skeptisk: Kostyma som blir brukte i akademia, er ein arv etter embetsstanden. Kappene representerer makt, prestisje og rang. Det er ei form for maktsprk vi ser i alle kulturar. Alle maktritual, som til dmes prosesjonar, uttrykkjer ekstrem konservatisme ved st fram som om dei alltid har vore der. Ein kan jo sprje seg om akademia og faga er tente med dette.
Ville ikkje kopiere svenskane

Iflgje professor John Peter Collett ved UiO har akademia i Noreg aldri pynta seg meir enn i dag. Men desse seremoniane er mykje nyare enn vi trur. Ved Universitetet i Oslo var kappa frst brukt av Sem Sland, som vart rektor i 1927. D hadde vi greidd oss utan kapper i over 100 r. Kappa vart teikna av skodespelaren Per Aabel, som den gongen var kunststudent i Paris, seier Collett, som er historieprofessor og leiar for Forum for universitetshistorie ved UiO. For ser ein tilbake p historia, var det nye universitetet i Noreg, som vart oppretta i 1811, svrt forsiktig med ytre symbol. Sverige har lange tradisjonar med pomp og prakt, srleg gjeld det universitetet i Uppsala, der det er pompst nok den dag i dag. Men etter 1814 var den norske staten svrt oppteken av ikkje overta symbol som var knytt til svenskekongen. Noreg var eit demokratisk land, og den akademiske standen ville ikkje kopiere symbola til den svenske kongemakta, seier Collett. I 1829 vart det likevel innfrt eit reglement for doktorgraden etter mnster fr Kbenhavn. Dette var eit eldgammalt mellomaldersk ritual. Alt gjekk fre seg p latin, og disputasane varte i timevis. Doktorpromosjonen var ein stor seremoni med mykje symbolikk som nok vart rekna som ganske merkeleg allereie p den tida. Men det var nesten ingen som tok doktorgrad, og seremonien vart berre brukt nokre f gonger fr han vart avskaffa i 1845. Med den nye universitetslova i 1845 vart latinen avskaffa, og ogs alt av overnasjonale og
Akademisk prosesjon ved rsfesten 2012, Universitetet i Oslo. Fremst gr rektor Ole Petter Ottersen (ogs fotografert p framsida) og prorektor Inga Bostad. (Foto: Kristin Svorte)
latinske tradisjonar. Alt som fanst av rsfestar og hgtider, vart strippa ned. Skepsisen er typisk for Noreg p 1800talet, d vi avskaffa adelskapet. Heile doktorgraden vart rekna som berre pynt og stas, seier han.
Det er greitt kle seg fint til fest, men ein treng ikkje sj ut som klovnar!
Odd Are Berkaak, sosialantropolog ved Universitetet i Oslo
Inspirasjon fr utlandet
I flgje Collett vart universitetsjubileet i 1911 brukt som eit hve til vise fram at universitetet i Noreg ikkje berre er ein viktig nasjonal institusjon, men del av det internasjonale vitskapssamfunnet. D var det ein svr prosesjon med utanlandske gjester som bar akademiske kapper og kjede, noko ein aldri hadde sett fr i Oslos gater. Kappene er eit uttrykk for akademisk sjlvstende, og at universitetet berre er underlagt vitskapen sjlv. Vi ser dette ogs i kyrkja, der presten som har p seg kappe, er representant for noko som er mykje strre enn han sjlv, og der det er Guds lov som gjeld, forklarer Collett. S kapper og prosesjonar er uttrykk for makt? Ja, i eit land som Storbritannia er det viktig for universiteta vise at dei har sjlvstyre. I dei akademiske prosesjonane ved Oxford og Cambridge insisterer dei framleis p vise eiga makt, der kjem dei med septer og andre maktsymbol fr mellomalderen, og dei ber til og med vpen.
Kappene kjem
UiO hadde ingen rektor fr W.C. Brgger vart rektor i 1907. D fekk han rektorkjede som ei gve fr kong Haakon. Men det var frst p 1920-talet at universitetet i Oslo sette i gang eit mangerig komitarbeid, der det vart laga eit stort program for rsfest, mottaking av studentar, innsetjing av rektor og doktorpromosjon som skulle g fre seg kvart fjerde r. Ved UiO var direktr Thor B. Kielland ved Kunstindustrimuseet seremonimeister for doktorpromosjonane i mange r. Kjelland hadde ein smak for seremoniar som gjekk litt utover det vanlege, og mange syntest det mest vart latterlig. Det var ikkje nok med at rektor og dekanane skulle ha kapper, dei skulle ogs ha hattar. Men dekanane nekta. Det vart ogs laga ein doktorhatt til bruk ved
kreeringa av nye doktorar, men han vart aldri teken i bruk. Svenskane har doktorhatt den dag i dag, fortel Collett.
NTH frst ute

Men frst ute med innfre kapper var Norges tekniske hgskole (NTH), oppretta i 1910. Ingenirutdanninga ved NTH, som var den nyaste og mest moderne av alle, innfrte mellomalderske tyske tradisjonar med kapper og symbol, og det var etter kopi av tyske tekniske hgskolar, som ikkje ville st tilbake for dei gamle universiteta. Ogs dei vitskaplege hgskolane i Noreg, som tidlegare Tannlegehgskolen, fekk sydd kappe til rektor. Ein kan vel seie at jo nyare institusjon og jo mindre akademisk tradisjon ein har vise til, jo viktigare er det med kapper, meiner Collett.
Rektor Grnmo ved UiB deler ut doktordiplom til Hilde Hauge i 2009. Den svarte kragen viser at ho tilhyrer juridisk fakultet. (Foto: Bjrn Erik Larsen)
PomP og Prakt
rsfest ved UiO med universitetsleiinga, dekanar, universitetsstyret, prisvinnarar og vinnarar av Hans Majestet Kongens gullmedalje. (Foto: Kristin Svorte)
Men med studentopprret p 1960-talet kom det ein nedtur. Den siste doktorpromosjonen ved UiO var i 1969. Nye doktorandar mtte d opp p kollegiemte der bordet var overfylt med sakspapir og fekk overlevert diploma sine av kollegiet, og det var ikkje store hgtida.
Nye hgder i Bergen

I dag er det ingen som slr Bergen i kappebruk. Doktorpromosjonen i Hkonshallen kan vel st som p eksempel p at interessa for pomp og prakt har ndd nye hgder. Ved UiB er det ikkje berre rektor, prorektorar, direktr, dekanar og universitetsstyret som kler seg i kappe. Sidan midten av 1990-talet har ogs alle dei nykreerte doktorane p seg kapper med kragar i ulike fargar. Fargen p kragen viser kva for fakultet doktorane hyrer til. Ingunn Vie Skare p kontoret til universitetsdirektren har ansvar for kappene, og ho srgjer for at det alltid er kapper i rett storleik til alle nye doktorar. Ho fortel at det er stor interesse for delta i seremonien:
Vanlegvis er 80 prosent til stades under doktorpromosjonen. Ogs UiO og NTNU merkar aukande interesse blant doktorandane for delta. I Oslo er det fire skalla kreeringar i ret, og om lag 70 prosent av doktorandane kjem. NTNU har promosjon in gong i ret. Vi merkar at stadig fleire har lyst til delta. Og dei pyntar seg mykje meir enn fr, gjerne i bunad, seier Kjersti Kremmervik ved informasjonsavdelinga ved NTNU. Collett forklarer det slik: Fr 1980-talet vart vi igjen veldig glade i pynte oss, og seremoniane har teke seg opp att. Problemet er f ein tradisjon som har gtt i glymeboka, til fungere i ein forenkla versjon utan at det verkar pompst. r om anna held UiO stor middag for resdoktorar, der antrekket er kjole og kvitt, eit plagg som ikkje mange i Noreg har hengande heime i skpet. Men ein vil vel ikkje vere drlegare enn Nobelfesten i Stockholm der kongeleg pomp og prakt har vore med fr starten av. Det var nettopp dette vi i Noreg ikkje ville kopiere den gongen vi tok
slikt noko p alvor. Det blir lett noko nyrikt over det nr universitetet i dag skal vise seg fram med kapper og prosesjonar. Seremoniane vert lett innhaldslause, der forma tek over og gjev lite meining.
Forsvarar seremoniane
Men rektor Sigmund Grnmo ved UiB er slett ikkje skeptisk. P denne mten markerer vi at UiB er del av ein mange hundre r gammal universitetstradisjon i Europa. Vi har ein prosesjon i samband med opninga av det akademiske ret, der vi nskjer nye studentar velkomne i det akademiske fellesskapet. Og vi har to doktorpromosjonar i ret, der vi p ein staseleg mte feirar doktorane som har avslutta doktorgraden. I begge tilfella er det snakk om ei form for overgangsrite, og eg synest dette er fine markeringar. Men passar slike seremoniar inn i vr tid? Med seremoniane gjer vi litt ekstra stas p dei som blir nye studentar, eller dei som har teke doktorgraden. Det kan nok oppfattast som litt for pompst i vr tid, men eg har ingen problem med forsvare seremoniar i eit s lite omfang som vi har her. Du har sjlv tilhyrt venstresida. Slik pomp og prakt stod lgt i kurs i dei radikale 1960-og 70-ra? Ja, p 1960-talet var det ein generell skepsis mot denne typen markeringar, og det galdt nok ogs meg. Men eg har i aukande grad ftt forsting for at det er viktig markere ulike
Det er ei form for overgangsrite, og eg synest dette er fine markeringar.

Sigmund Grnmo, rektor ved Universitetet i Bergen
Var det for lite pomp og prakt under disputasen?

BRYNHILD GRANS Institutt for sosiologi, Universitetet i Troms disputerte i 2012 Nei, det var storslagent, og akkurat passe. Det var eit strlande ritual, og det at seremonien er offentleg, legg eit ekstra press p deg. Eg er s glad for at eg disputerte i Troms. Og etterp fekk alle servert champagne og Kvfjordjordbr. MARIT ALSTVEIT Institutt for helsefag, Universitetet i Stavanger disputerte i 2012 Nei, det var ikkje for lite, men heller ikkje for mykje. Disputasen var i eit stort auditorium. Her har vi ein enkel prosesjon, der dekanen gr frst inn i si kappe, og deretter kjem opponentar og doktorand. Eg synest det vart ein fin seremoni. TRYGVE MONGSTAD Institutt for energiteknikk disputerte i 2012 ved Universitetet i Oslo Det var i alle fall svrt lite pomp og prakt. Det einaste var at vi gjekk p rekke inn og ut av auditoriet, og at leiaren for disputasen hadde p seg kappe. Sjlv om det er litt fjollete, synest eg det er greitt. Men eg bryr meg ikkje s mykje om akkurat dette.
Eg reknar meg ikkje blant dei radikale fr 60- og 70-talet, men i dag blir det mykje utvendig bling-bling, seier John Peter Collett. (Foto: Johanne Landsverk)
overgangsritual p staselig vis og synleggjere at UiB er del av universitetstradisjonen. Trivst du med rektorkjede p? Grnmo ler. Eg gr ikkje akkurat med det til dagleg, men ved opningar av internasjonale konferansar og andre spesielle hve. Rektorkjeda markerer at eg gr inn i ei offisiell rolle. D er det ikkje personen som talar p vegner av seg sjlv, men rektor som talar p vegner av heile institusjonen. Men kva d med dei nye universiteta, har dei ogs kapper og seremoniar? Ved Universitetet i Agder har vi ingen kapper. Vi har diskutert dette med jamne mellomrom, men har kome fram til at det ikkje er naturleg med kapper og prosesjonar ved eit moderne universitet. Men vi er opptatt av at rammene rundt semesterstart, disputasar og rsfest skal vere gode og prega av hgtid, seier rektor Torunn Lauvdal. Utsegna til Collett, om at di nyare institusjonen er, di viktigare er det med kapper, slr dermed sprekkar.
eg er greitt. Siri Hall Arny disputerte nyleg for doktorgraden ved Senter for energi og samfunn ved NTNU. P grunn av oppussingsarbeid kunne ikkje disputasen vere i auditoriet. Disputasen gjekk fre seg i eit klasserom p Dragvoll. I rommet var det sett inn ein talarstol og ein blomsteroppsats, seier Hall Arny. Ho synest likevel det vart ein fin disputas. Det var frst og fremst innhaldet som utgjorde alvoret og hgtida. Det gode alvoret kom av godt frebudde opponentar og gode fagdiskusjonar, og av at familie og venner fekk delta. Kva med den formelle ramma? Dekanen hadde kappe p seg, ja. Det var formelt, men eg har sans for at det skal vere ei hgtidleg ramme rundt disputasen, som markerer avslutninga p eit langt akademisk lp. Men nr vi frst snakkar om kapper: Neste generasjon studentar har jo vakse opp med Harry Potter, s dei er nok svrt komfortable med at det er kapper ved universitetet.
Br avskaffe heile stasen

Sosialantropolog Berkaak, som i denne artikkelen har uttrykt seg kritisk til kostymebruken i akademia, tok sjlv doktorgrad i 1990. D arrangerte UiO den frste doktorkreeringsseremonien p 20 r. Berkaak uttalte d til Uniforum at han ikkje ville delta i ein seremoni med dusker og knapper og rasling med gamle formularer. Men kanskje ville han ha delteke i dag? Nei, eg synest ein burde avskaffe heile stasen. Og kvifor skal ein bruke eit erkekonservativt uttrykk som kreering? Vi skal vere s moderne og grensesprengande ved universitetet, men samtidig skal vi rasle med gamle latinske omgrep. Berkaak synest likevel det er bra gjere stas p doktorandane under disputasen. Den som leier disputasen, pyntar seg i kappe for vise kandidaten re. Dette synest
DIREKTR I KAPPE GJEV FEIL SIGNAL

D Universitetet i Bergen vart oppretta i 1946, fekk bde leiinga og den nye universitetsdirektren kapper. Universitetsdirektren var utnemnd embetsmann med sete og stemmerett i kollegiet, og dermed med mtte ogs han ha kappe, fortel historieprofessor John Peter Collett ved UiO. UiO fekk universitetsdirektr i 1962, men han sat ikkje i kollegiet. Iflgje Collett kunne ikkje den nye direktren ved UiO vere drlegare enn direktren i Bergen. Han mtte s klart ha kappe! Direktren insisterte p at han var embetsmann utnemnd av Kongen, og dermed mtte det syast kappe til fleire i administrasjonen som ogs var embetsmenn, noko som var fjernt fr skikken p 1800-talet. I dag har styret ved UiO delvis valde og delvis eksternt utnemnde medlemmer, og alle har kapper. Collett meiner dette er feil. Dei eksterne styremedlemmene er ikkje ein del av den sjlvstyrte universitetskorporasjonen, og at direktrane gr i kappe, gjev eit i beste fall uklart signal, seier han.
UTLAND
Tester presser forelesere

Nrmere 1000 forelesere ved ledende australske universiteter opplever urimelige krav til gjre studentene fornyde, hevder fagforeningen for ansatte i hyere utdanning, National Tertiary Education Union. Studenter har i revis evaluert forelesere i Australia, men nylig ble evalueringene tillagt strre vekt, skriver Sydney Morning Herald. Ved Australian National University blir emner hvor studentenes tilfredshetsrater er under 50 prosent, vurdert kuttet. Forelesere og lrere rapporterer at de derfor fler seg presset til senke kravene til studentene.
AUSTRALIA
Masseutdanning i endring
Millioner av studenter har strmmet til gratis, pne utdanningskurs det siste ret. Flere ledende amerikanske universiteter har i ulike prveprosjekt pnet enkelte emner for gratis nettstudier, men uten gi studiepoeng. Iflge New York Times har muligheter til jukse ved eksamener gjort det vanskelig tildele studiepoeng, men det er allerede i endring. Harvard og MITs felles nettstudium edX og Colorado State University melder n at de vil innfre en forsksordning med eksamener i overvkede miljer utenfor institusjonene.
USA
Profittkritikk
Det demokratiske flertallet i USAs senat retter sterk kritikk mot profittdrevne hyskoler etter en ny rapport fra en av senatets komiteer, skriver Huffington Post. Profittdrevne hyskoler krever uanstendige studieavgifter, tilbyr for drlig utdanning og har skyhye frafallsprosenter, sier senator Tom Harkin fra Iowa. Han kritiserer institusjonene for bruke 22,7 prosent av inntektene p markedsfring, men bare 17 prosent p undervisning. Republikanerne motsetter seg rapporten fordi den ikke ser p liknende forhold ved ikke-profittdrevne og statlige institusjoner.
USA
Advarer eliteuniversiteter
Oxford og Cambridge kan risikere miste sin status som universiteter i verdensklassen hvis de ikke utvider opptaket av studenter. Les Ebdon, den nye lederen for det britiske opptakskontoret til hyere utdanning, advarer om dette. Han er bekymret over at 40 prosent av studentene ved disse universitetene kommer fra private skoler, som kun utdanner sjutte prosent av britiske barn. Hvis eliteuniversitetene skal opprettholde sin posisjon, er de ndt til gi tilgang til hele spekteret av vrt samfunn, sier Ebdon til The Guardian.
STORBRITANNIA
Utdanningsnivet ker Mer ph.d.-etikk

Amerikanske doktorgradskandidater m f bedre innfring i etisk og ansvarsfull forskning, konkluderer Council on Graduate Schools i en ny rapport. Det amerikanske rdet viser til en underskelse av seks forskningsintensive universiteter, hvor det fremkommer at et overveldende flertall av master- og ph.d.studenter utelukkende fr informasjon om etikk og forskningsfusk fra sine veiledere. Rdet konkluderer med at undervisning i forskningsetikk i for stor grad er overlatt til enkeltpersoner og m systematiseres for minske faren for uetisk atferd i forskningen. USA Antallet personer i Sverige som gjennomfrer et utdanningslp p minst fem r, har kt kraftig siden mastergraden overtok for hovedfaget for fem r siden. Det viser tall fra Hgskoleverket. Det er ogs en kning i antallet som gjennomfrer flere grader. 9000 personer gjennomfrte i foregende utdanningsr en utdanning som krever minst fem rs heltidsstudier. Det er en kning fra 1500 for ti r siden. Nesten 60 prosent av de uteksaminerte studentene etter fem r er menn.
SVERIGE
Ulike muligheter
Investeringer i utdanning ker i land verden rundt, men tilgangen til hyere utdanning fortsetter vre ulik, konkluderer OECD-rapporten Education at a Glance. Rapporten anbefaler regjeringer redusere sosial ulikhet og ke sosial mobilitet gjennom ke investeringer i tidlig utdanning og opprettholde overkommelige avgifter for hyere utdanning, skriver University World News. Unge fra lavt utdannede familier har strst sjanse til ta hyere utdanning i Australia, Irland, Sverige og Finland. Norge ligger noe under OECD-snittet.
VERDEN
Universiteter gjenpner
Etter to r med stengte institusjoner kan Elfenbenskysten igjen ta imot studenter ved landets fem universiteter. Universitetene er blitt rehabilitert etter stengning og deleggelser under krisen som fulgte valget, melder Radio France Internationale. Kapasiteten meldes vre svrt lav i forhold til behovet. Nrmere 80 000 studenter, i tillegg til alle studentene som ikke har kunnet delta grunnet stengte institusjoner, krever studieplass. En annen utfordring er det drlige forholdet mellom myndighetene og studentorganisasjonene, som har ligget i hard konflikt i flere r.
ELFENBENSKYSTEN
pner tross streik

Myndighetene i Sri Lanka har bestemt at alle statlige universiteter skal gjenpnes, etter at de ble stengt i august p grunn av en langvarig streik blant de vitenskapelig ansatte. Studenter og ansatte har i landsomfattende demonstrasjoner krevd at institusjonene skulle gjenpnes for forberede det nye studieret. Til tross for at institusjonene igjen er pne, fortsetter streiken hvor de ansatte krever 20 prosent kt lnn, at 6 prosent av landets BNP skal g til utdanning og at universitetene skal gis uavhengighet fra politiske myndigheter, skriver University World News.
SRI LANKA
For lave krav

To av tre britiske universiteter har lavere krav til utenlandske studenters engelskkunnskaper enn det som anbefales. Det viser en underskelse gjennomfrt av tidsskriftet Times Higher Education. De anbefalte britiske kravene er et resultat p minst 6,5 poeng i den mest brukte sprktesten. Likevel oppgir 58 av 88 britiske lresteder at deres generelle krav er 6 poeng p bachelorniv. Iflge byret som utarbeider sprktestene, er det akseptabelt for yrkesrettede utdanninger, men ikke for akademisk rettede.
STORBRITANNIA
Trenger stat og privat

De statlige universitetene kan ikke dekke behovet for utdanning i Afrika alene. Det ble blant konklusjonene i Addis Abeba-deklarasjonen som regjeringsrepresentanter og akademikere underskrev p et mte for afrikanske land i Etiopia i august. Iflge University World News oppfordrer deklarasjonen afrikanske regjeringer til tilrettelegge for privat hyere utdanning. Regjeringene oppfordres til bde gjre det mulig for innbyggerne betale for utdanning og innfre sttteordninger for private utdanningsinstitusjoner, som skattelette.
AFRIKA
Harvard-professor fusket
En avgtt Harvard-professor er felt for forskningsfusk i en fderal granskning, melder The Boston Globe. Marc Hauser, en fremstende forsker og populr psykologiprofessor, ble allerede i 2010 felt for fusk i en intern granskning ved Harvard universitet. Konklusjonen om at Hauser fabrikkerte data og manipulerte resultater i eksperimenter, er n bekreftet av en fderal forskningsinstans. Hauser, som sa opp sin stilling i fjor, vil ikke innrmme at han bevisst har fusket, men medgir ha gjort feil. Han insinuerer imidlertid at han tar ansvaret for andres tabber.
USA
Sverige p topp
Sverige er forskningsstormakten i Norden, viser en ny rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). De totale forsknings- og utviklingsutgiftene (FoU) i Norden ligger p om lag 290 milliarder NOK. Sverige stod for 39 prosent, Finland 24 prosent, Danmark 21 prosent, Norge 15 prosent og Island 1 prosent. Sett i forhold til BNP og innbyggertall bruker Finland mest, etterfulgt av Sverige, Danmark og Island, med Norge p bunnen.
NORDEN
Lover frihet
Egypts nye, valgte president, Mohammed Mursi, har lovet fjerne restriksjoner p organisasjonslivet ved landets universiteter, iflge University World News. I en tale til 2000 studenter i Kairo uttalte presidenten, som selv er ingenirprofessor, at universitetene skulle vre frie. Det er ingen hindringer i deres bevegelser, tenkemter eller aktiviteter, sa Mursi til studentene. Representanter for en liberal studentorganisasjon mener at lftene primrt var rettet mot islamistiske studenter, som i rtier har vrt undertrykt av det styrtede regimet.
EGYPT
Samtalen
ANDREAS wAHL 1 KAN GJERNE LEGGJE SEG P BENKEN TIL EIN HEALER, S LENGE HAN SLEPP HYRE EI VITSKAPLEG FORKLARING P HEALINGA.
REAL SOLSTRLE
ANDREAS wAHL I SAMTALE MED PER ANDERS TODAL FOTO: ERIK NORRUD
Hvad solskin er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frnde, heiter det i songen.2 Og Andreas Wahl, programleiar for Folkeopplysningen, flgjer oppskrifta til Grundtvig vidare: al sand oplysning er mild og blid, s den vort hjerte m vel behage. Det er ikkje s mange skarpe kantar p Wahl. Han likar stort sett folk ogs dei som driv med reikihealing. Alternativbehandlarane er gjerne overtydde om at dei hjelper andre og det gjer dei nok ofte g. Nr mange takkar dei oppriktig for hjelpa, fler dei jo at dei er viktige for andre. Da er det emosjonelt srt om nokon pirkar i dette og spr: Kva er det eigentleg som verkar her? Slik pirking driv Wahl med i Folkeopplysningen, ein serie som kan minne om Hjernevask fr 2010. Men som programleiar er han langt mildare og mindre konfronterande overfor healerar og akupunktrar enn Harald Eia var mot sosiologar og kjnnsforskarar i Hjernevask. Den fysikkutdanna Wahl er ikkje srleg meir aggressiv i Folkeopplysningen enn han er som vikar i Barne-tv. Eg er nok ein snillare type enn Eia. Eg synest ikkje det er s hyggjeleg fortelje folk at det dei forkynner, er i strid med vitskapen. Og vi nskjer g famne breitt: Programmet er ikkje frst og fremst for dei mest alternative eller dei mest skeptiske. Det er for folk flest, som kanskje er litt nyfikne og lurer p om dette har noko for seg. Men trass i den milde, ganske opne tilnrminga kjem ikkje alternativrrsla godt ut av Folkeopplysningen. Wahl presenterer bde empiriske studiar og enkle eksperiment i fjernsynsstudio, og resultata til behandlarane er lite skryte av. Med eit visst unnatak for akupunktrane kan dei stort sett ikkje dokumentere noko som helst ut over placeboeffekten. Men placeboeffektar er reelle fenomen. Om Folkeopplysningen lukkast for godt, risikerer de svekkje folkehelsa ved punktere trua til folk? Hehe, eg ser den der. Men eg trur ikkje vi har s stor effekt. Det er vanleg at dei som er overtydde om noko, blir enda sikrare i si sak av mte motargument. Psykologiske studiar viser at overtydingar er veldig vanskelege endre. Folkeopplysningen er i grunnen like mykje eit program om menneskeleg psykologi som alternativmedisin: om kva vi menneske trur og kvifor vi trur det, korleis vi tolkar og mistolkar verda.
Vi lurer oss sjlve heile tida, seier Wahl. Vi hugsar best ting som stemmer med det vi trur p, og ser lettare fakta som styrkjer oppfatninga vr. Slik sett er det er noko vakkert med vitskapen: Det er utruleg srt for ein forskar erkjenne at det han har prvd bevise i revis, er feil, fordi andre klarer vise veikskapar i arbeidet hans. Men det ligg i forskargjerninga at du m akseptere det og g vidare. Den same innstillinga finn ein gjerne ikkje hos alternativbehandlarar eller i befolkninga generelt. Det er forblffande at vitskaplege prinsipp som strir mot menneskenaturen, har ftt slikt gjennomslag. Ja, det kjennest unaturleg. Alle kjenner vi oss trakka p trne nr nokon rokkar ved det vi har gjort. Men i vitskapen er det ein del av greia: No har eg laga dette ver s god, kom og finn feil ved det. Folkeopplysningen stiller p enkelt, pedagogisk vis ut dei skrpelege sidene ved dmekrafta vr. Nr vi gjev forskspersonar eit homopatisk middel, og fortel den eine gruppa at det skal verke oppkvikkande og den andre gruppa at det skal vere slvande, blir det godt fjernsyn og det demonstrerer kor lett pverkelege vi er. Og eg hpar vi kan vise ein del sjarar at vitskapleg metode har noko for seg. Det er eit slags clash of civilizations, dette. Dei alternativorienterte let seg neppe imponere av empiriske studiar. Som sagt har vi ikkje som ml overtyde dei frelste. Men mange forskarar, srleg dei naturvitskaplege, har vore redde for ta i dette feltet. Det kan fort bli ubehagelege diskusjonar av det. Men eg hpar vi kan byggje ned murane mellom vitskapen og dei alternative og gjere dette lettare snakke om. Det skal vere lov seie: Eg var hos ein healer i helga, og flte meg mykje betre etterp utan bli latterleggjort. Og det skal vere lov seie at dette ikkje heng p greip. Folkeopplysningen har mange dme p ting som ikkje heng p greip. Ei av feilslutningane Wahl gjerne vil til livs, er denne: Fordi vitskapen ikkje kan forklare korleis ei behandling verkar, tyder det at ho verkar. Det er heilt greitt seie at vitskapen ikkje har kome langt nok ut til forst behandling X. Men ein m jo g sj etter om behandlinga har effekt. Ein m faktisk finne ut om X verkar betre enn placebo, og i veldig mange tilfelle gjer det ikkje det. Men somme trur at sidan vitskapen ikkje veit alt, tyder det at kvantefeltterapi fungerer. Kvantefeltterapi? Ja, det er faktisk noko som blir kalla det. Og det der er eit problem med mykje alternativ behandling. Eg kunne gjerne g til ein healer og f litt varme, omtanke og kjrleik, eg. Men om healeren byrjar forklare det han gjer, med omgrep fr fysikken, ord som eg sjlv kjenner godt, vil eg neppe slappe like godt av, seier Wahl. Det triste er at dersom ikkje folk flest kan naturfag, blir det s lett
Somme trur at sidan vitskapen ikkje veit alt, tyder det at kvantefeltterapi fungerer.
1 Andreas wahl er fdd i 1983, og arbeider som vitskapsformidlar og som programleiar i NRK. For tida leier han programmet Folkeopplysningen p NRK1. wahl har ein mastergrad i fysikk fr NTNU. 2 Hvad solskin er for det sorte muld. Tekst: N. F. S. Grundtvig, 1856. Melodi: Thomas Laub, 1924.
Samtalen
Gjennom arbeidet sitt i NRK har Andreas wahl blitt ein slags nasjonal realfagslrar. Her legg han kommentarryst p ein av dei siste episodane av Folkeopplysningen.
bruke ord som kvante-, energi, frekvensar og resonans. Mange synest truleg det lt fancy eller fornuftig. Og mange alternativfolk har ei tilsynelatande logisk, kvasivitskapleg tilnrming. Men mten dei brukar omgrepa p, stemmer drleg med det eg lrte p universitetet. Andreas Wahl er ikkje forskar, og gjev seg ikkje ut for vere det. Han er meir rekne som ein realfaglrar for nasjonen. Nr han ikkje lagar fjernsyn, reiser han rundt og held skalla Vitenshow, ein miks av foredrag og underhaldande eksperiment. Ogs masteroppgva hans i fysikk handla om eit didaktisk emne.3 Korleis str det eigentleg til med forstinga av vitskapleg metode i skulen og i folket? Eg har ofte tenkt at naturfaga i skulen kanskje burde handle mindre om kva vi veit, og meir om metoden, meir om korleis ein finn ut ting i vitskapen, seier Wahl. Han trur ikkje dette eigentleg er s vanskeleg tileigne seg for ungane. Nr eg held vitenshow, mter eg veldig mange skuleelevar, og alt i ganske ung alder har dei ei forsting av vitskapleg metode. Eg har eit triks der eg slepper Mentos-pastillar i ei flaske lettbrus og ei flaske vanleg
Vi hugsar best ting som stemmer med det vi trur p, og ser lettare fakta som styrkjer oppfatninga vr.
brus, og samanliknar effekten. Nr eg spr om det er greitt at eg slepper tre Mentos i den eine flaska og fem i den andre, skjner tilmed ungar i frste skuletrinnet at det blir feil. Dei skjner at om du skal studere effekten av ein variabel, m du halde andre variablar faste. Alle br kunne ein del grunnleggjande ting om fysikk, kjemi og biologi for leve fullverdige liv, har du sagt til Teknisk Ukeblad. Kva tyder det? Det var ikkje heilt det eg meinte, den utsegna vart sett litt p spissen. Eg trur ein kan leve eit fullverdig liv utan. Men eg meiner at litt kunnskap om desse tinga hjelper oss til gjere betre val i liva vre, anten det gjeld konomi, helse eller tryggleik. Tittelen p programmet dykkar er vel tilsikta gammaldags. Folkeopplysningsideen har tapt mykje av glansen sin. Ja, Folkeopplysningen har noko gammalmodig over seg. Vi hadde eigentleg lyst til kalle programmet Fakta faen, men visste vi ikkje ville f lov. Men det er ikkje s feil kalle det folkeopplysing: Det vi vil, er jo opne auga til folk. Folkeopplysing var eintydig positivt, ei formidling utan tvil: Dette veit vi, og dette br du vite. No set folk sprjeteikn ved det meste, og det er sterke antiautoritre straumar i samfunnet. Det har g positive sider? Absolutt. Det er bra at folk er kritiske, og det er no uendeleg mykje informasjon finne via nettet. Men det er g ei utfordring, fordi ein kan finne s utruleg mange rare svar der ute som kan verke logiske og fornuf-
3 Kan du velge fysikk uten vite hva det er? En underskelse av fysikkens posisjon i naturfaget. NTNU 2009.
Om ein ikkje er samd om reglane for korleis ein skal diskutere, blir ordskiftet krevjande. Og dette handlar ikkje berre om sunn skepsis til autoritetar. Mange trur g p konspirasjonsteoriar om korleis styresmaktene svik oss, lurer oss eller medisinerer oss i lynd med kondensstripene fr flya p himmelen, eller med vaksinar som styresmaktene nyttar for plante tungmetall i oss. Noko av skepsisen til vaksinar har i det minste ei rot i rynda. Somme vaksinar har faktisk vore feilsltte og til dels skadelege. Ja, skepsisen kjem ikkje ut av lause lufta. Men vi har sett p vaksinemotstand i eitt av programma, og somme dreg det veldig langt. Det er viktig at folk skjner litt av korleis vaksinar og gruppeimmunitet fungerer: Om for mange droppar ein viktig vaksine, kan dei utsetje ogs andre for fare, dei som ikkje kan ta vaksinen. Andreas Wahl har funne si nisje som heiltidsambassadr for realfaga. Han m seiast vere vel marknadstilpassa4, og er frst og fremst ein underhaldar. Men eg har g som ml opne auga til folk for at realfaga ikkje treng vere trre og keisame. Unge i dag vil gjerne bruke dei kreative evnene sine, og trur kanskje ikkje at dei kan gjere det i realfaga. Eg hpar bidra til at dei i det minste vil vurdere det. Tilnrminga hans har ein del sams med festtalane til forskingsministrar og universitetsrektorar nr dei skal skryte av forsking generelt og realfag spesielt: Vekta ligg p trolldomen og undringa i vitskapen. Men ein fr inga forsting av verdien til falsifisering og fagfellevurdering ved hyre om barnleg undring eller sj fargerike eksplosjonar. Nei, slett ikkje. Men mlet med showa mine er ikkje eigentleg lre folk noko srleg, det er s ei undring og gjere folk nyfikne. Folk ventar seg nokre smell, det m med. Men eg snakkar g ein del om vitskaplege tenkjemtar, vr plass i universet og kor vi kjem fr. Eg vil g f fram at vitskapen kan rre ved fundamentale ting i livet. Men kan det ikkje bli for mykje mas om denne undringa? Psykolog JanOle Hesselberg, makkeren til Wahl i Folkeopplysningen, tok opp dette i eit innlegg i Aftenposten i fjor.5 Hesselberg var kritisk til daverande statsrd Tora Aaslands hylling av nyfikne og sprsml. Store sprsml kan bde barn og fulle folk stille, og sprsml alene skaper ingen kunnskap, heitte det i innlegget. Hesselberg er ein klok mann, han, seier Wahl. I Folkeopplysningen prver vi formidle ein del ting, men det er forsvinnande lite fagkunnskap ein fr fram i eit underhaldningsprogram. Men mlet vrt var n mange, og det har vi klart. Vi kunne lagt inn meir kunnskap, men da hadde vi kanskje ftt frre sjarar. I same avisinnlegget stod det g: Vi har en naturlig motstand mot nitid datainnsamling og nye analyser som ofte kreves for forst komplekse forhold. Da faller det lettere for oss med raske forenklede generaliseringer. Opererer ikkje du med vitenshowa dine p eit vis som liknar p healerane: litt knall og magi og enkle svar p store sprsml? Eg leverer noko magi, og eg forenklar forklaringane p ting, ja. Men eg vonar at dei forklaringane eg gjev, har bakgrunn i solid vitskap. Det er ein robot som kyrer rundt p Mars for tida og knuser stein med laser. Det er skikkeleg magisk, men det har vitskaplege forklaringar, seier Wahl, og held fram: Eg er forresten glad i tryllekunstnarar g, eg. Dei er jo rlege p at dei leverer magi, seier han. Sjlv om dei held litt att p forklaringane. Per Anders Todal er frilansar i Forskerforum og fast journalist i Dag og Tid.
tige. Det er fort gjort tulle seg inn i noko som ikkje heng p greip. Eg trur det er viktig f meir kjeldekritikk inn i skulen. Ein tolvring som skal skrive oppgve p skulen, er ikkje utan vidare i stand til vurdere eit blogginnlegg opp mot ein artikkel fr Nasa. Men er det eigentleg meir kjeldekritikk skulen treng? I lreplanane er kunnskapsmla no erstatta av kompetanseml, og det er meininga at elevane skal drive kjeldekritikk. Men det er vanskeleg drive kjeldekritikk utan kunnskap. Jau da, ein kan ikkje berre utforske og stille sprsml, alle treng basiskunnskap. Men som fysikar likar eg ikkje seie at vi er bombesikre p noko som helst. Vitskapen er alltid i endring. Og dette er det vanskeleg forklare unge menneske samtidig som vi slr fast at dette veit vi. Det er ein balansegang. Eg er oppteken av at elevane skal skjne korleis ein finn ut ting. Vitskapen handlar om utfordre og kritisere det andre har gjort, og i det lange lp kjem ein til sikrare kunnskap. Autoritetar generelt er svekte for tida. Lrarar, legar, professorar, statsrdar alle er under mistanke og blir utfordra. Ikkje berre av fagfellar, men g av tolvringar. Dette er ein grunn til at det kanskje er behov for eit program som Folkeopplysningen. Ja, det er mange som utfordrar autoritetane i skulemedisinen. Og somme gjer det grundig, men andre seier berre at Big Pharma har sponsa legemiddelforskinga og helsevesenet s difor m alternativbehandling fungere. Det er mange slike kortslutningar. Ordskifta p nettet er ein del av dette fenomenet. Eg har prvd diskutere s sakleg eg kan med klimaskeptikarar i ulike nettforum, men det er til bli galen av. Cherrypicking av studiar har blitt ein folkesport.
4 Gjennombrotet til wahl i lmenta var videobloggen Reale triks p Dagbladet.no, som starta i 2008. Han har g gjeve ut boka Nrt srt spektakulrt p Gyldendal, og sel ymse effektar p nettsida si. 5 Sprsml er ikke nok, Jan-Ole Hesselberg og lege Henrik Sahlin Pettersen, Aftenposten 11.04.2011.
feltrapport
Hvem: hovedredaktr Anne Marit Godal, fagredaktr Georg Kjll, nettansvarlig Ida Jackson Hva: Store norske leksikon Hvordan: holder styr p 400 fagansvarlige og 200 000 artikler
Av Siri lindstad
For en digital dannelse

Kjemi var ett av fagene som dominerte i det gamle leksikonet. Under polymerkjemi har man derfor lenge kunnet lese om kautsjuk r naturgummi. Bildetekst (Foto: Anne Elisabeth Nss)
prosjekt: Norsk nettleksikon. Inkluderer Store norske leksikon, Store medisinske leksikon og Norsk biografisk leksikon. institusjon: Det Norske Videnskaps-Akademi, Norsk faglitterr forfatter- og oversetterforening, Sparebankstiftelsen DnB NOR, Universitetet i Oslo og Fritt Ord (prosjektstyre). finansiering: Sttte fra Fritt ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR. uunnvrlig verkty: Ubegrenset datatrafikk og HTML. publiseringsform: P nettet. ny kunnskap: Hvordan kunnskap blir utviklet og formidlet p det nye papiret internett.
Vr oppgave er flytte akademia ut p internett, slr Anne Marit Godal fast. Hun er hovedredaktr for Store norske leksikon (SNL), som fikk en ny vr etter at Fritt Ord og DNB Nor overtok leksikonet fra Kunnskapsforlaget hsten 2010. En omfattende renovering av den eksisterende artikkelbasen tok da til, og ja, det trengtes. N er Zare snart historie, og kun det, ogs i artikkelen om gorillaer, der landet n kalles Kongo, slik det faktisk har hett siden mai 1997. renovere leksikonet er en enorm operasjon, med en masse tentakler som er viklet inn i hverandre. Her finner du hundre r med fagtradisjon og mange skjulte maktstrukturer med en rekke implisitte verdivurderinger. Det fantes 1000 artikler om gamle landskapsmalere, mens nesten ingen om fagbegreper i sosiologi, sier Georg Kjll, som er en av fire redaktrer som holder kontakten med de fagansvarlige. Vi overtok p en mte et rotete loft etter en eksentrisk gammel slektning, med sitt helt eget arkiveringssystem, konstaterer Ida Jackson, som er nettansvarlig.
Nr man skriver en leksikonartikkel, m man kunne forklare det ene uten samtidig forklare alt annet, sier Anne Marit Godal (i midten). Til venstre Ida Jackson, til hyre Georg Kjll. (Foto: Anne Elisabeth Nss)
Hundre r gamle rtter

Den gamle slektningen hadde levd et langt liv fr dagens leksikonredaksjon overtok. Det begynte med Aschehougs konversasjonsleksikon, som ble gitt ut i fem utgaver fra 1907 til 1973. Da ble det sltt sammen med Gyldendals konversasjonsleksikon, som begynte komme ut i 1930-rene. Fra 1978 stod Kunnskapsforlaget som felles forlag. Frste utgave i 12 bind kom mellom 1978 og 1981, og deretter fulgte ytterligere to utgaver fr fjerde og siste utgave med 16 bind var ferdig i 2007. I 2000 ble en digital versjon lansert som en lukket betalingstjeneste. I februar 2009 ble leksikonet s en gratis, reklamefinansiert nett-tjeneste, fr den alts ble overtatt av de nye eierne hsten 2010. De danner sammen med
universitetene, Norsk faglitterr forfatter- og oversetterforening og Det Norske VidenskapsAkademi styret for en prosjektorganisasjon som frem til 2014 skal utvikle nettleksikonet og avklare grunnlaget for en langsiktig drift og finansiering. Men hvorfor? Finnes ikke alt man trenger vite, allerede der p nettet? Internett skriver ikke seg selv. Noen m g inn og ta sosialt ansvar, ppeker Jackson.
Nytt dannelsesbegrep
Derfor skriver de, de vel 400 fagansvarlige som har bidratt s langt til en mer oppdatert versjon av leksikonet. De fagansvarlige er i stor grad vitenskapelig ansatte innenfor akademia alt fra stipendiater til professorer. Vi gjr bruk av folk med dokumentert kunnskap som kan skrive balansert om sitt fag. Innenfor en del lsere emner, som for eksempel sport og spill, kan vi slippe til vanlige folk som fagansvarlige, om de viser seg ha en solid realkompetanse, sier Kjll.
De fagansvarlige honoreres, men det er kanskje likevel muligheten til etablere seg som en framtredende fagperson p et felt, som er den fremste motivasjonen for bidra. Har en forsker skrevet en artikkel hos SNL, er veien kort til at vedkommende brukes som kilde av for eksempel journalister. Mange universitetsog hyskoleansatte legger sjela si i skrive et veldig bra notat som de legger ut p den lukkede lringsplattformen Fronter. Men legger de det i stedet ut p SNL, nr de enda bredere ut, sier Kjll. Alle brukere av leksikonet str imidlertid fritt til komme med kommentarer og innspill til forbedringer til artiklene, om de logger seg p og skriver under eget navn. Enhver artikkels historikk ligger pen, slik at man kan flge de ulike versjonene av teksten og hvem som har bidratt med hva. Vi har lyst til sette en standard for et nytt dannelsesbegrep, det som kollega Jackson har kalt digital dannelse. Det skal basere seg p debattkulturen og kildekritikken som vi kjenner
feltrapport FELTRAPPORT
Alle foto: Anne Elisabeth Nss
tradisjonelt fra akademia. Men det skal ogs ta opp i seg nettkulturens respekt for innspill utenfra, der du skal vise at du er til stede og lytter til andre, sier Godal.
Kapplp
En god del artikler fra papirleksikonet duger fortsatt og fr vre med videre om det bare lukes litt i bedene. Andre artikler m skrives p nytt. Da vi overtok, s vi hvordan det eksisterende fagtreet og den faglige inndelingen avslrte en massiv dominans av realfagsomtale, mens samfunnsfagene utgjorde kun en minimal del. Det der handler om makt, om leksikonets og fagpersonenes gjenfortelling av hva som er viktig, sier Godal. Per i dag ligger det vel 200 000 artikler i basen. Fr tok det ti r oppdatere en artikkel i leksikonet. N kan det skje umiddelbart. Men det krever sin fagansvarlige holde tritt med den offentlige samtalen. Plutselig dde statsmeteorolog Vidar Theisen, og redaksjonen s at det ble skt etter informasjon om ham, uten at Store norske leksikon hadde noen artikkel by p. Samtidig oppstod en kriminalpolitisk debatt p Twitter, der tidligere justisminister Inger Louise Valles navn ble nevnt, og vips var det 40 lesere inne p SNL-artikkelen om Valle. Bare synd at den for eksempel ikke nevnte at hun gikk bort i 2006. Nr en student googler et ord, skal vedkommende komme til oss. Kriteriet for at noe skal omtales p Store norske leksikon, er at det skal vre noe som kan forskes p. Derfor finner du ikke oversikt over Kiwi-butikker eller guide til knytte slips hos oss. Til gjengjeld er det her du skal kunne se hvor de faglige diskusjonene faktisk str, sier Godal.
Pedagogikkprofessor Kaare Skagen er en av vel 400 fagansvarlige i Store norske leksikon. (Foto: Hgskolen i Oslo og Akershus)
EN AKADEMISK TILLEGGSOPPGAVE
Vi trenger et leksikon som er kvalitetssikret. Et oppdatert og faglig solid leksikon er av stor betydning bde for alle opplyste og interesserte lesere, men ogs for studenter i deres daglige arbeid, sier Kaare Skagen. Han er til daglig professor i pedagogikk ved Hgskolen i Oslo og Akershus. Dessuten er han en av de vel 400 som bruker tid p vre fagansvarlige hos Store norske leksikon, der feltet hans er utdanning og pedagogisk teori. Han ble tilbudt dette fagomrdet for noen r siden etter anbefaling fra sin forgjenger. Det er viktig at det er kompetente mennesker som skriver for et nettsted som Store norske leksikon. I akademia har vi jo flere slike tilleggsoppgaver, som for eksempel bedrive fagfellevurdering av artikler for nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Forskjellen er at man her fr et honorar for artiklene. En av de nyeste artiklene han har skrevet for leksikonet, er om den tyske ungdomsforskeren Thomas Ziehe. Ziehe er kultursosiolog, og hans forskning om flgene av forandringer i ungdomskulturen for skolen har ftt stor oppmerksomhet bde i Tyskland og Skandinavia. Jeg underviser i didaktikk og skoleutvikling, og der er Ziehes perspektiver viktige. Da jeg s at det manglet en artikkel om ham i Store norske leksikon, skrev jeg derfor en. Leksikonartikler utgjr en egen sjanger. De er korte, men krevende skrive, og kunsten er f plass til det mest vesentlige. Det tar sin tid skrive en god artikkel. En vesentlig del av engasjementet som fagansvarlig gr ut p lese og flge opp e-poster han fr fra brukere av leksikonet. Men stort sett bestr e-postene av konstruktive forslag til forbedringer av artiklene, sier Skagen.
Ut av speilsalen
Et suksesskriterium for leksikonet er komme verst p listen nr noen googler noe. Ettersom leksikonet per dags dato omfatter mer enn 200 000 artikler, havner det stadig vekk hyest oppe. Wikipedia er likevel enn den sterkeste utfordreren. Dette nettleksikonet redigeres etter det skalte wiki-prinsippet, der det str enhver fritt til bidra med innhold og til redigere publiserte tekster. Store norske leksikon er derimot ikke et slikt allmte, sier redaksjonen bak. De fleste andre steder lytter vi litt ekstra til nettopp dem som har vist at de kan noe. Det at det p internett ikke skal finnes en arena med en viss respekt for hva du kan, er en veldig rar forestilling, som jeg ogs tror er midlertidig. Hos oss fr du derfor en rolle, som fagperson. Et begrep som brtt dukket opp i kjlvannet av 22. juli, var kulturmarxisme. Per i dag fr man den nazistiske nettsiden Metapedia som verste treff p google. Da er det ekstra viktig at vi fr skrevet en artikkel som fr treff over dem. Men teksten har vist seg vre svrt vanskelig skrive, ettersom det ikke finnes noe faglig bruk av kulturmarxisme. Det er et ord som har blitt forskt definert i speilsalen p internett, der folk bare henviser
til andres bruk av det, uten at det har et faglig belegg. I slike tilfeller m vi drive regelrett kunnskapsproduksjon. N har vi imidlertid endelig ftt ut en artikkel om begrepet, sier Godal. Enn er det mye jobb som gjenstr, for eksempel finne flere fagansvarlige. Redaksjonen anslr at de behver 300 til. I 2014 skal premissene for den videre driften vurderes av eierne. Jeg tror vi vil lykkes i arbeidet med finne en ny og relevant mte formidle p mellom de som besitter kunnskap, og de som sker den, sier Godal.
Store norske leksikon

gratis, ikke-kommersielt nettleksikon nettside: www.snl.no Per september 2012: 400 fagansvarlige, vel 200 000 artikler i gjennomsnitt 1,5 millioner brukere per mned
HISTORISKE BILDER
Pomp og prakt i mellomkrigstida

Hovudsaka i dette nummeret tek for seg pomp og prakt i akademia (side 1217). Som eit apropos skal vi til september 1935 og 25-rsjubileet til NTH (Noregs Tekniske Hgskule i Trondheim, no del av NTNU). Den fyrste doktorgradspromosjonen ved NTH vart halden samtidig som jubileet, og kongehuset er godt representert bak til venstre kan ein sj kronprins Olav og kong Haakon. Biletet er fr Aulaen, opphavleg kalla Trappehallen, i Hovudbygningen ved NTH. Hans Ramm Mrch var NTH-rektor p denne tida, men seremonimeisteren ved dette hvet var dr. Sigvald Schmidt-Nielsen. Iflgje Mentz Indergaard i informasjonsavdelinga ved NTNU hadde Schmidt-Nielsen vore professor i teknisk organisk kjemi sidan 1913, og han var eit framstande medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Slik sett hadde han tyngd nok til bere vervet som promotor, som vi ser med flosshatt. I boka N.T.H femti r av Olaf Devik (1960) heiter det at Schmidt-Nielsen gjennomfrte oppgva i pomps stil, bygget p den doktorale suksesjon han selv hadde ervervet i Basel og Uppsala, og med tradisjonssikker bruk av latinske formularer, i nr tilknytning til svenske doktorpromosjoner. Iflgje Indergaard sit fleire NTH-professorar inne ved syla til hgre: f.v. (hvithret) prof. i vei- og jernbanebygging Kolbjrn Heje, prof. i metallurgi Harald Chr. Pedersen, prof. i elektromaskinbygging Karl Martin Faye-Hansen og prof. i fysikk Johan Peter Holtsmark (med briller). Indergaard fortel vidare: I trappen rett i mot sitter inviterte honoratiores, eller VIP, som en vil kalle dem n blant annet fremtredende representanter for utenlandske akademiske institusjoner og lokale, offentlige myndigheter, som biskop, fylkesmann, ordfrer, politimester, og den lokale verste militre leder. Men desse har han ikkje namna p. Foto: Schrderarkivet/Trndelag Folkemuseum
forskerforum 7 2012 side 29 8
20 ntter
Britiske band a) Kven LP-debuterte med Rattus Norvegicus i 1977? b) Kva for indieband fr Glasgow gjorde suksess i 1996 med If Youre Feeling Sinister? c) Kva for Bristol-band er oppkalla etter ein liten naboby og har Beth Gibbons som vokalist? d) Kva heitte bandet som Ray og Dave Davies forma i 1964? e) Kva for band har denne sjarmren vore medlem av i 32 r?
Foto: Wikipedia
10 kjappe
Gunhild Varvin Medlem nummer 40129462 i Forskerforbundet Stilling: Kommunikasjonssjef ved Henie-Onstad kunstsenter Utdanning: Hovedfag i medievitenskap fra Universitetet i Oslo Frste jobb etter endt utdanning: drev medieproduksjonsselskapet Varthom som jeg startet opp under studiene. Karriereml: Jeg m se hvor veien gr. Mlet er ikke stoppe.
P verdens flotteste kontor

Hva jobber du med akkurat n? Ved siden av de vanlige aktivitetene jobber jeg med samkjre avdelingene for kommunikasjon og formidling her slik at vi kan bli enda bedre p publikumskontakt. Hvor tenker du best? Mens jeg skriver. Og om det stokker seg helt, hjelper det ta seg en tur ut, enten for lpe eller for g til et sted med masse trr. Hva er den viktigste fagboken i ditt akademiske liv? Remediation av Bolter og Grusin (2000). Den fikk meg til forst at utviklingen av nye medier springer ut av et langt strekk i medieutviklingen. Hva skal til for bli en god medieviter? Jeg synes det er viktig ha hands on-erfaring med teknologi og produksjon av innhold, slik at man bde kan ha en teoretisk og en praktisk tilnrming til faget. Hva er tabu i ditt fag? Vanskelig si. Medievitenskap er et s pent felt ettersom det har tatt opp i seg s mange fag. Utfordringen blir vre ydmyk overfor disse andre fagene. Hva karakteriserer kontorplassen din? Det er verdens flotteste, designet av arkitektene Eikvar og Engebretsen, med vinduer fra gulv til tak og naturlig dagslys hele dagen. Ved hvilken institusjon i verden skulle du gjerne tilbrakt et jobbr? Det mtte ha blitt The Museum of Modern Art (MoMa) i New York, ettersom de har en stor forskningsavdeling, god konomi og spennende formidlingsprosjekter. Dersom du mtte velge deg et annet fagfelt, hva ville du falt ned p? Jeg skulle gjerne jobbet med mat, ikke ndvendigvis bare som kokk. Men jeg skulle gjerne deltatt i bde dyrking, tilbereding og presentasjon av god mat. Om du var statsrd med ansvar for forskning og hyere utdanning, hvilket enkelttiltak ville ha vrt viktigst for deg f gjennomfrt? Jeg hadde gjerne sett at man hadde ftt et bredere fokus p ulike tilnrmingsmter til n og samme problemstilling, alts hente kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Hva vil du lese mer av i Forskerforum? Jeg hadde gjerne hrt mer om folk som bruker deler av arbeidstiden sin til innovasjonsforskning internt i ulike bedrifter. Det er en akademisk grsone hvor jeg tror det skjer mye spennende. Av Siri Lindstad
Presidentar a) Kor er Aleksander Lukasjenko, ofte omtalt som Europas siste diktator, president? b) Kva heiter presidenten i Frankrike? c) Kva for diktator vart vald til Etiopias frste president i 1987, og seinare dmd for folkemord? d) Kven vart president i Ukraina i 2005, etter oransjerevolusjonen? e) Kor er Dilma Rousseff president? Andre verdskrig i Noreg a) Kva var tittelen til Vidkun Quisling som leiar for NS-regjeringa? b) Kor hadde Gestapo sitt hovudkvarter i Oslo p ei adresse som for mange vart eit synonym for tortur? c) Ved kva for by stod vren 1940 slaget som vart rekna som dei alliertes frste siger mot tyskarane? d) Kva for elv inngjekk i det tyske kodenamnet p angrepa p Noreg og Danmark? e) Kva heitte hgsterettsjustitiariusen som i 1943 vart leiar for Heimefronten? Auget a) Kva er eit norskare namn p macula lutea, som er viktig for farge- og skarpsyn? b) Kven sine auge song Kim Carnes om i 1981? c) P kor lang avstand m du kunne lese eit bilskilt for f frarkort? d) Kva del av auget er det som blir behandla med laser for rette synsfeil? e) Kva er London Eye?
Presidentar a) Kviterussland b) Francois Hollande c) Mengistu Haile Mariam d) Viktor Jusjtsjenko e) Brasil Svar: Britiske band a) The Stranglers b) Belle and Sebastian c) Portishead d) The Kinks e) Duran Duran (det er Simon Le Bon)
Auget a) Den gule flekken b) Auga til Bette Davis c) 20 meter d) Hornhinna e) Eit pariserhjul Andre verdskrig i Noreg a) Ministerpresident b) Victoria Terrasse c) Narvik d) Weser (Unternehmen Weserbung) e) Paal Berg
LEDER
Tenkjetida er over
dentar, og korleis ein skal ruste opp bygga og Halvorsen og Setsaas? Eg anar ikkje. Ein skal Ho kom som eit friskt pust. D ho stod i salen infrastrukturen i sektoren. Problemet vert leite lenge for finne bde overordna politikk fekk eg ei kjensle, som eg for lengst hadde mista skjerpa av at ein stadig strre del studiepoenga og gode enkeltsaker. Men eg har festa meg ved med Tora Aasland; kjensla av at det kunne skje som vert avlagde er finansierte med berre 40 eitt poeng ho har lagt vekt p, og halde fast politikk her og no. Det var fyrste gongen eg sg prosent av kostnaden. Institusjonane sjlve m ved, noko som er greitt sidan poenget er godt: Kristin Halvorsen i mte med sektoren for fordekkje hovuddelen 60 prosent for skalla Mykje av forskinga i Noreg er sektorstyrd. Kvart sking og hgare utdanning. Etter ei omstokking studentar p marginalen. departement har eigne forav regjeringa, hadde ho vorte einaste statsrd Dette er eit trugsml mot skingslyvingar, og mange i Kunnskapsdepartementet (KD), og overteke p hgare uthar eigne forskingsinstiansvaret for forsking og hgare utdanning etter Ein skal leite lenge for finne kvalitetenog kor tett undanning, tutt. Det er opp til henne Aasland. Arenaen var ein konferanse i Oslo i dervisinga er tilknytt for vere pdrivar for f dei slutten av mars der KD mottok innspel til den bde overordna politikk og skinga. andre departementa til kommande forskingsmeldinga. Halvorsen avgode enkeltsaker. 3. Tid til FoU: Regjesatse nok p forsking, og vpna seg sjlv som ein halvstudert rvar, og ringa har s langt avvist at forskinga dekkjer dei vpna seg sjlv som ein tidlegare finansminisdokumentasjonen p at viktigaste behova (ytra til ter. Ho sa noko slikt: Med ei blanding av mi forskingstida er under press. Rapporten fr ArMorgenbladet i samband med den nylege evapolitiske rynsle og dykkar studiepoeng, trur eg beidsforskingsinstituttet fr i r viste at forskalueringa av Forskingsrdet). vi skal f gode resultat. rar arbeider i snitt vel 47 timar i veka, 10 timar Utover dette har Halvorsen kome med ein D heile KD vart samla under in minister meir enn avtalefesta arbeidstid. For kome del enkeltmeiningar, og ho har stuni vr, kom vi tilbake til same situamed naudsynte tiltak, m styresmaktene starte dom vist til forskingsmeldinga, som sjon som med ystein Djupedal i med forst og vedkjenne seg problemet. Her er under arbeid. Men ventetida er for den fyrste raud-grne regjeringa. ser Halvorsen ut til byggje vidare p noko av lang til at dette held. Meldinga vert Overflatisk, men strukturelt sett det svakaste i arven fr forgjengarane Tora Aaslagt fram nrare sommaren 2013 vil gjev dette bde in stor fordel, og i land og Kyrre Lekve: unnamanvrar. Forskerforeg tru, og mellom ei naturleg frestor ulempe. Fordelen er kunne sj bundet har starta kampanjen Fritidsforskning dingstid for setje seg inn i sakene heile utdannings- og forskingslpet (omtala p side 8) for rette merksemd mot at og dette treng vi ein politikk, ein vilje under eitt. Ulempa er at forsking og mykje av norsk forsking vert gjord ubetalt, og og nokre haldepunkt. Eg er ikkje hgare utdanning kan verte meir utover vanleg arbeidstid. Som ein kommentar fyrst og fremst ute etter ein statsrd marginalt i politikken, i realiteten, til kampanjen, sa Halvorsen til Forskerforum. Redaktr som er meir synleg p feltet, men ein i media og alle utvekslingssonene no: Jeg mener at det absolutt skal vre mulig Kjetil A. Brottveit som tek fatt i dei vanskelege sakene, mellom desse. Den siste tida har eg kombinere en akademisk karriere med famiog fr gjort noko med dei. Nr det ftt med meg at Halvorsen har teke lieliv. Dersom det akademiske personalet ikke gjeld nokre av dei faste problemstillingane for stilling til, eller nokon meiner ho br ta stilling fr brukt den tid som er avtalt til forskning i stilnorsk forsking og hgare utdanning er det meir til, blant anna desse sprsmla: Br ein etablere lingene sine, m dette tas opp med arbeidsleder. eller mindre status quo, og Halvorsen/Setsaas ei privat hgskuleutdanning for flygeleiarar p At strukturelle problem som dette, skal er meir eller mindre frverande. Eller arbeider Lista? Korleis kan ein gjere yrkesfagleg utdankunne lysast med ein samtale med sjefen, dei svrt godt i det lynde? Her er tre utvalde: ning attraktiv? Kor mykje frvr kan elevar i er i beste fall naivt. Til slutt: Det skal seiast at 1. Noreg heng framleis etter resten av Norden vidaregande ha? Br 10-ringar f karakterar Halvorsen har ftt desse problemstillingane i i investeringar til forsking og utvikling (FoU). p skulen? Er det trygt sende eittringar i fanget, og s seie kjempar mot bde eigne Dette vart stadfesta i evabarnehagen? Ingen skal forgjengarar og sannsynlegvis til ei viss grad lueringa av Forskingsrskulde henne for ha ein regjeringa. Den politiske viljen til verkeleg det som vart overlevert monoton kvardag. gjennomfre forskingssatsinga, som ho er forD Gudmund Hernes Forsking og hgare utdanning kunnskapsministeren i mulert i to regjeringserklringar, ser ikkje ut til september. Bde per innvart helseminister p 1990ligg og vakar blant dei vere sterk nok. Forsking og hgare utdanning byggar og som prosentdel talet, gav han seg sjlv ei ligg og vakar blant dei mellomviktige sakene. av BNP ligg vi p botnen, tenkje- og fredingstid p mellomviktige sakene. 8. oktober kjem regjeringa med framlegg til og spesielt langt bak Sve100 dagar fr han ville statsbudsjett for neste r. D fr vi nokre svar. rige og Finland. To statskome med eigen politikk Lat dei vere s tydelege at eg m skjemmast over budsjett med nullvekst er og svare p kritikk mot denne teksten. ein del av forklringa. han. No har Halvorsen hatt eit halvr med det 2. Tilstryminga av studentar aukar stadig, nye ansvaret, saman med statssekretr Ragnog set systemet under press. Det manglar ein hild Setsaas, som avlyste Kyrre Lekve. Kva plan for korleis ein skal ta mot stadig fleire stupolitikk for forsking og hgare utdanning har
LEDER KRONIKK DEBATT BKER

Send kronikkforslag til kjetil.brottveit@forskerforum.no. Kronikkens lengde m ikke overstige 10 000 tegn, inkludert mellomrom. Bidrag som trykkes honoreres med kr. 2000,. Innlegg m vre maksimum 2000 tegn. De blir ikke honorert.
KRONIKK
Om lede Forskerforbundet fremover

Alle er enige i viktigheten av forskning, men det er uendelig langt frem til at samfunnet tar de reelle konsekvensene av erkjennelsen. Det skriver Petter Aaslestad, innstilt som leder for Forskerforbundet.
gjennomslagskraft i sektoren og i den brede ofRepresentantskapsmtet avholder som kjent fentligheten slik at vi fr satt forskningspolitiske valg av ny leder for Forskerforbundet den 17. saker p agendaen og derved beredt grunnlaget oktober. En faglig og geografisk bredt sammenfor bedre ressurstildeling og for bedre lnnssatt valgkomit har enstemmig innstilt meg til vilkr for vre medlemmer. Jeg vil ledervervet. Jeg takker komiteen her trekke frem enkelte punkter fra for tilliten og Forskerforum for min bakgrunnserfaring som vil vre denne anledning til gjre meg viktige for fylle disse ambisjonene. kjent overfor Forskerforbundets Lederkompetanse: Jeg var deka18 000 medlemmer. nus ved det humanistiske fakultet I siste nummer av Forskerfoved NTNU i to sammenhengende rum minner vr avtroppende leder perioder (fra 1999). Fra 2002 var Bjarne Hodne om representantjeg leder for det nasjonale fakultetsskapsmtets store sak: sluttbemtet for HF-fag. Jeg er styreleder handlingen av arbeidsprogramPetter Aaslestad, i NOKUT (fra januar 2007 frem til met, som vil legge rammene for innstilt av valgkommende rsskifte). Dessuten er forbundets arbeid i trersperioden komiteen som jeg styreleder for Forskningsrdets fra 2013. I dokumentet skal orgalederkandidat til nye program Samfunnsutviklinnisasjonen presentere sin fagpoliForskerforbundet gens kulturelle forutsetninger tiske profil, og de konkrete mlene 20132015. Professor (SAMKUL) som skal bli et nytt hosettes for neste periode innenfor ved NTNU og styre- vedsatsningsomrde for Forskningsomrdene lnn og arbeidsbeleder i NOKUT. rdet (samlet budsjett p nr 350 tingelser. Det nye hovedstyret har millioner). ansvaret for realisere arbeidsSom leder for HF-dekanene tok programmet. Hodne minner om jeg initiativet overfor davrende at mloppnelsen helt og fullt er statsrd til det som har blitt nasjonal strategi avhengig av forbundets gjennomfringsevne. for humanistisk forskning. Jeg arbeidet for I samme artikkel retter dessuten Hodne oppen fornyelse av HF-fakultetet ved NTNU og for merksomheten mot viktigheten av styrkede integrere humanistiske perspektiver i et tekpolitiske nettverk: En utbygd organisasjon som nisk-naturvitenskapelig universitet. I NOKUT styrker sin rolle som politisk aktr, vil bedre har dreiningen fra kontroll til utvikling av Forskerforbundets gjennomfringsevne og faglig kvalitet sttt sentralt. Begge steder meddermed muligheten til n de mlene som frte endrede faglige fokus ogs omfattende representantskapet fastsetter nr arbeidsprogrammet vedtas. Ogs jeg ser det som helt sentralt konsentrere arbeidet videre bde mot vr gjennomfringsevne og mot dialogen med viktige samfunnsaktrer. For f til dette er det etter min mening avgjrende at den nye lederen av Forskerfororganisatoriske omlegninger. bundet har lederkompetanse p hyt niv; stor Legitimitet: Jeg har vrt professor i nordisk faglig legitimitet innen forskning og hyere litteraturvitenskap siden 1994. Jeg underviser, utdanning; internasjonal erfaring; et stort, relemed glede, p alle niver og har veiledet en vant kontaktnett; gode evner til kommunisere rekke studenter p hovedfag/master og dokog forhandle, til virke samlende og til arbeide torgradsniv. Jeg har ledet forskningsrdsfinanlangsiktig og strategisk. Dette m til for f
sierte prosjekter, internasjonale konferanser og utgitt en rekke artikler og bker. Mine interesser gr ofte i tverrfaglig retning, og jeg er opptatt av overskride skillelinjer mellom ulike vitenskapelige kulturer. Som leder i akademia har jeg ofte vektlagt viktigheten av tettere samarbeid mellom administrative og vitenskapelige ansatte for f til best mulig undervisning og forskning. Internasjonalisering: Fr jeg kom til Trondheim i 1992, var jeg i 13 r vitenskapelig ansatt p Universiteit van Amsterdam, Nederland. Jeg er for tiden blant annet norsk medlem i The Standing Committee for the Humanities innenfor European Science Foundation. Forskningsrdet har foresltt meg som styremedlem til et av de nye organene innenfor Science Europe og til programstyrer til bilaterale forskningsprogrammer innen ES-omrdet. Det er viktig at lederen av Forskerforbundet har solid kunnskap om internasjonal hyere utdannings- og forskningspolitikk. Bde videreutviklingen av Bologna-prosessen og utviklingen innenfor EUs rammeprogrammer, Det europeiske forskningsrdet osv. er av sentral betydning for vre medlemmers arbeidsforhold og -betingelser fremover. Nettverk: Gjennom min tid som dekan, leder for HF-dekanene i Norge og som leder i NOKUT har jeg opparbeidet et bredt kontaktnett. Jeg har samarbeidet godt med kunnskapsministrene (Giske, Clemet, Aasland og Halvorsen) uavhengig av deres partipolitiske ststed.
Str vi i fare for miste de gode hodene?

Som NOKUT-leder deltar jeg fast blant annet p Universitets- og hyskolerdets representantskapsmte og i de private hyskolers nettverk, og mter sledes samtlige rektorer og direktrer i den hyere utdanningssektoren. Jeg kjenner godt til de enkeltes institusjoners ulike utfor-
dringer, bde de private og de offentlige, gamle og nye universiteter og de ulike sm og store hyskolene rundt om i landet. Som NOKUTleder har jeg nr kontakt med embetsverket i Kunnskapsdepartementet og treffer mer eller mindre regelmessig departementets politiske ledelse, Stortingets KUF-komit, s vel som dets enkeltmedlemmer. Verdsetting av lnn i kunnskapssamfunnet: Det er bred politisk enighet i Norge om betydningen av satse p forskning og innovasjon i de kommende tirene. Arbeidsinnsatsen til Forskerforbundets 18 000 skarpe hoder er avgjrende for imtekomme samfunnets behov for kompetanse og innovasjon. Selv om paradoksalt nok alle er enige i at forskning er viktig, er det uendelig langt frem til at samfun-
et godt niv uten vre blant de aller beste. Lederen av evalueringen, Erik Arnold gikk langt i antyde p pressekonferansen 10. september at kvalitetsutviklingen innen norsk forskning kunne synes ha stagnert. Dette er i s fall et alvorlig signal bde til storsamfunnet og til oss som organisasjon. Str vi i fare for miste de gode hodene? Forskerforbundets innspill til den nye forskningsmeldingen la vekt p at forskning m fremst som en attraktiv karrierevei. Det er derfor avgjrende sikre konkurransedyktig lnnsniv i forskningssektoren. Evalueringen av Forskningsrdet viser alvoret bak disse kravene og den betydelige oppgaven Forskerforbundet har i tiden fremover for f kt fokusering p hvor viktig vrt arbeid er. Forskerforbundets nye kampanje hjernekraf-
Jeg er vant til arbeide etter overordnede strategier og aksepterer ikke munnhellet om at kulturer spiser strategiene til lunsj.
net tar de reelle konsekvensene av erkjennelsen. Vrens lnnsoppgjr kan eksempelvis g utover rekrutteringen til hyskolelektor. Lektorer med tilleggsutdanning i den videregende skolen har n begynnerlnn dryt 50 000 hyere enn hyskolelektorene (iflge Forskerforum nr. 7/12). At lnnsavstanden mellom universitetslektorer og lektorer i den videregende skolen ker, i favr av sistnevnte, regner jeg med vil bli et tema i forbindelse med fastsetting av arbeidsprogrammet for kapittelet lnn p representantskapsmtet. I skrivende stund foreligger den internasjonale evalueringen av Forskningsrdet. Rapporten understreker det vi har visst lenge: Sammenlignet med andre land investerer Norge lite i forskning og utviklingsarbeid som andel av BNP. Og norske forskningsresultater holder tverk vil bli et sentralt verkty fremover for synliggjre betydningen av vre medlemmers arbeidsinnsats for samfunnets videreutvikling. Min erfaring med prosjektledelse og langsiktig strategiutvikling vil vre av verdi for prosjektet. (I skrivende stund fr vr kampanje for vrig gratis drahjelp av Morgenbladets kring av ti unge fremragende forskere, der jeg har hatt gleden av sitte i juryen. Det er umulig ikke la seg begeistre av disse unge menneskenes utstrling, formidlingsevne og fremheving av forskningens grunnleggende betydning.) Kunnskapsminister Halvorsen har i flere sammenhenger fremhevet at forskning er sektorovergripende, og at det er ndvendig med kt forskningsinnsats ogs p sentrale saksomrder til de andre departementene. Dette gir Forskerforbundet godt grunnlag for fokusere
mot den samfunnsmessige betydningen av vre medlemmers kompetanse: mot det mangfoldet som medlemsmassen representerer, og mot heterogeniteten i det norske forskningslandskapet. Det er allerede kommet signaler om at den nye forskningsmeldingen vil fokusere p instituttsektorens rammevilkr (noe jo ogs Forskerforbundet har spilt inn til statsrden). Det vil videre vre viktig for oss fremheve den betydelige forskningsinnsatsen som finner sted innenfor museene, arkivene, sykehusene og bibliotekene. Som leder av Forskerforbundet vil, som sagt, den sentrale oppgaven innad vre lede arbeidet med realisere Forskerforbundets arbeidsprogram. Jeg er vant til arbeide etter overordnede strategier og aksepterer ikke munnhellet om at kulturer spiser strategiene til lunsj. Det vil vre viktig bidra til utvikling og eventuell fornying av sekretariatets organisasjon slik at den best mulig er i stand til utfre den politikk som styret legger rammene for. Styreleder og generalsekretr vil vre et viktig tospann i det daglige. Det er avgjrende at styret sammensettes slik at det innehar komplementr kompetanse, og at styret derigjennom kan utvikles til et godt, helhetlig og effektivt kollegium. Gjennom arbeidet i NOKUT med godkjenninger av kvalitetssikringssystemer og studieakkrediteringer kjenner jeg faktisk til hver eneste hyere utdanningsinstitusjon i landet, og jeg ser frem til bist lokallagene i rette oppmerksomhet mot de sakene der Forskerforbundet lokalt finner at skoen trykker. Nr ens egen organisasjon ber en om stille som lederkandidat, blir man ndt til foreta en grundig gjennomtenkning. Og jeg har alts kommet frem til at jeg i de tre neste rene gjerne og med stor glede vil bruke min kompetanse og arbeidskraft i Forskerforbundets tjeneste, og jeg hper representantskapsmtet gir meg tillit til lede Forbundet fra 1. januar 2013.
BKER
Ordmagnetisme
Ei bok for spesielt interesserte som det br vere mange av.
Nokre ord og omgrep er som symbolske magnetar, dei trekkjer til seg eit mangfald av andre ord, omgrep, personar og aktivitetar. Det gjer dei gjerne fordi det er prestisje og/eller pengar knytte til dei. FoU-omgrepet er ein slik symbolsk magnet som utlyser tidsressursar og pengar. Nokre gonger vert ressursane kanaliserte til konsentrert forskingstid brukt p ske erkjenning og ny kunnskap, andre gonger slste bort p sttte til slaraffenliv og statssubsidiert ignoranse. Eit norsk men kanskje ikkje srnorsk fenomen er at omgrepet dei seinare ra har mobilisert fagforeiningsinteresser som skjer etablere eit klart skilje mellom forskingstid og fritid, eit kunstig skilje som bryt med sjlve essensen i forsking som aktivitet, men som kan ja, nettopp! utlyse meir pengar. Slike prosessar p mikroniv er responsar p etableringa av FoU som politisk og statistisk makrokategori fr 1960-ra av, borne fram og standardiserte i regi av OECD, frst med vekt p FoU som konomisk innsatsfaktor, seinare med aukande vekt p resultata av aktiviteten. Tesen i denne boka er at dette FoU-omgrepet er under press fr konkurrerande definisjonar av kva FoU er, eit press som utfordrar omgrepet qua statistisk komparativt omgrep p tvers av sektorar og land. Og 12 kapittel av 12 forfattarar (mange av dei samforfattarar) underbyggjer tesen p ulike omrde. Nasjonalt tek dette presset form av konkurrerande definisjonar p ulike forskingsarenaer: P universiteta blir nok ikkje skiljet mellom grunnforsking og bruksretta forsking opplevd som inadekvat, men det som str p spel, er forsvaret av den frie forskinga. I instituttsektoren er den i aukande grad konkurranseutsette oppdragsforskinga eit srdrag som fr den alltid (og ogs denne gong med rette) tilstadesverande Gunnar Sivertsen til argumentere for at ein ikkje br forvente same samanhengen mellom aktivitet og vitskapleg publisering her som p andre omrde; her er inntekter fr oppdragsforsking ein meir adekvat resultatindikator enn publisering. I helsesektoren frer sektorspesifikke kjenneteikn og styringsbehov til framveksten av andre kategoriar som translasjonsforsking. gjeld vere mange av. For ho gjev ei informativ frste innfring i FoUomgrepets variasjonsbreidd, med vekt p definisjonar, klassifisering og mling, skriven av forfattarar som sjlve er sentrale i defineringa, klassifiseringa og mlinga, mange av dei fr NIFU. Slik br ho vere grunnkunnskap for alle oss som arbeider innanfor feltet, vi som bde er mlingas objekt og handlande subjekt i den vedvarande striden om FoU-ressursar i vre eigne lokale forskingsorganisasjonar. Boka er alts eit FoU-arbeid om FoU. Ho kunne hatt tittelen Tillit til tal med undertittelen Nr mlaren reflekterer. For dette er artiklar fr forskarar i det faglegstatistisk-byrkratiske FoU-feltet, med refleksjonar som gjev lesaren tillit til den metodiske kompetansen deira og blikket dei har for spenningar og dilemma dei str andsynes. Men vurdert som FoU-arbeid har ho noko innovervendt over seg. Referansane i dei fleste artiklane er til OECD-dokument og andre policy-dokument p EU-niv og nasjonalt niv, i kombinasjon med forfattarane sine eigne utgreiingar og rapportar. Langt frre av forfattarane har hovudtynga av referansar til fagfellevurderte publikasjonar. Om boka er informativ som frste innfring i kva FoU-omgrepet handlar om, vil nok mange forskarar som har arbeidd med desse problemstillingane, vurdere henne som innestengd i sine eigne premiss. Det gjeld ikkje minst dei som er opptekne av kunnskapssosiologi og -historie. For boka str, sjlv om det finst ansatsar her og der, langt fr den historiserande og kunnskapssosiologiske tradisjonen som til dmes den moderne klassikaren Trust in numbers representerer, ein tradisjon som syner korleis omgrepa fangar oss og omformar oss, slik dei har forma forfattarane av denne boka. Men slike veikskapar tel ikkje med nr publiseringsresultata vert talde. 12 artiklar. 12 forfattarar. Ei bok. Rett og slett. Av Oddgeir Osland
Nasjonen som familie

Elisabeth Oxfeldt Romanen, nasjonen og verden: Nordisk litteratur i et postnasjonalt perspektiv Universitetsforlaget, 2012 306 sider Veil. pris: kr 349 Dette er ikke en bok om 22. juli. Men parallelt med min lesning av Oxfeldts romananalyser preges nyhetsbildet fremdeles av ansvarsog skyldplassering. Akkurat n er det PST og Eskil Pedersen som fr gjennomg. Med dt som bakteppe setter Oxfeldt nasjonen i et nytt lys. Vi kan starte omtrent der professoren i nordisk konkluderer: Metaforen om nasjonen som et hjem og en familie er grunnleggende for moderniteten fordi den kompenserer for den moderne hjem- og rotlsheten, skriver hun. Hvordan kom hun hit? Oxfeldts prosjekt, som er en del av et nordisk forskningsprosjekt, er analysere nordiske nasjonalromaner. Her betyr det den spesifikke formen for roman som sker fortelle historien om et folk. De er fra den postnasjonale epoke, som her brukes ut fra en forstelse av at det nasjonale fortsatt gjr seg gjeldende, men at det ligger i tiden problematisere det nasjonale framfor ta det for gitt. Prosjektets frste tvist: Oxfeldt vil sammenligne disse romanene med hver sin internasjonale bestselger (hvorav n er film) med handling fra et ikke-europeisk land. Prosjektets andre tvist: Ingen av romanene, verken de nordiske (blant annet av Dag Solstad, Hanne rstavik og Peter Heg) eller de internasjonale (blant annet av Rohinton Mistry, Aravind Adiga og Khaled Hosseini) kan betraktes som nasjonsbyggende i tradisjonell forstand. Snarere enn finne ut om det stemmer at romanene har likheter, vil hun vise hvordan de nasjonale historiene ligner hverandre p tvers av kulturer og landegrenser. Boka har en sjangertypisk oppbygging med fem temakapitler, etter en innledning med sentral teori og metode, der Benedict Andersons (1983) forestillinger om det nasjonale og postkolonial teori dominerer det teoretiske utgangspunktet. Kapitlene er inndelt etter
Randi Sgnen og Karl Erik Brofoss (red.) FoU-begrepet under press. Om mtet mellom forskningspolitikk og forskningsstatistikk Akademika forlag, 2012 237 sider Rettl. pris: kr 315 Utviklingsomgrepet (Uen) fekk fr OECD si side ei brei og elastisk utforming som skulle gjere det mogleg inkludere nyskapande kommersiell verksemd som ikkje er forskings- men erfaringsbasert, srleg i private fretak. Men utviklingsarbeid, slik dette vert definert i hgskulesektoren, fell utanfor definisjonen til OECD, slik sentrale aspekt ved innovasjonsomgrepet dette nye honnrordet ogs i offentleg sektor gjer det. I tillegg og truleg meir avgjerande enn desse nasjonale variasjonane genererer internasjonale forskingspolitiske trendar og srleg EUs arbeid for eit felles europeisk forskingsomrde (ERA) eit aukande klassifikasjons- og kontrollbehov med pflgande eksplosjon i FoU-indikatorar. Sprket i boka er knusktrr norsk utgreiingsprosa, 233 sider nesten utan ei opplftande setning. S det er ei bok for spesielt interesserte dette. Men dei br det til gjen-
forskerforum 7 2012 side 34 forskerforum 8 2012 side 34
kjnns- og familievariabler knyttet til det kvinnelige, brdrene og barnet, s et kapittel om urbefolkningen og et om globale relasjoner, fr konklusjonen. Hva finner Oxfeldt? Gjennomgende er boken svrt rik p konkrete og interessante analytiske poenger. Det gir boken et eget indre driv, men demonstrerer ogs forfatterens penbare analytiske gaver. Mot slutten oppsummeres de generelle kjennetegn ved den postnasjonale romanen og nasjonal metaforbruk. Oxfeldt pviser metaforbruk der landet er en kvinne, innbyggerne er brdre og barna er kommende generasjoner, og viser hvordan metaforbruken dermed overlever i en postnasjonal epoke. Boken tilbyr alts konkrete lesemter der leseren blir oppmerksom p nasjonale metaforer. Slik kan vi oppdage vesentlige betydningslag ved samtidsromaner, men ogs i samfunnet rundt oss. Som for eksempel nr jeg registrerer jakten p mulige syndebukker som kan tas etter 22. juli, n nr terroristen selv er dmt. Kanskje er denne jakten nettopp et uttrykk for en bearbeiding av et traume i et samfunn, der behovet for den nasjonale familien, en familie som gir trygghet, og som man ogs er villig til ofre seg for, blir sterkt. Av Ragnhild Fjellro
Er evolusjonen subjektiv?
Markus Lindholm Evolusjon. Naturens kulturhistorie Spartacus, 2012 304 sider Rettl. pris: kr 339 For 3,7 millionar r sidan gjekk det ein menneskeskapning over ei solsvidd slette i Afrika, og leidde eit barn i handa slik at dei skulle halda flgje. Dette er eit fascinerande bilete p omsorg som flgde meg gjennom resten av boka. Magne Lindholm er biolog ved Norsk institutt for vannforskning og har skrive mykje om evolusjonsteori. Lindholm argumenterer for at organismane tek del i si eiga utvikling. Evolusjon er ein endringsprosess som langt p veg er nskt eller tilstreva av ulike artar. Og det er forbausande kor langt nedover i nringskjeda Lindholm identifiserer denne intensjonaliteten. Subjektet har tradisjonelt ikkje vore tema for biologane, men no kjem det for alvor. Sjlv den enklaste organismen kan oppfattast som subjekt i sitt eige liv. Levande vesen kan lra komplekse tferdsmnster, hugsa dei og overfra
kunnskap til neste generasjon. Dei kan bruka magnetisme, stjernehimmelen og vindar til navigera, finna tilbake, og ikkje minst ha eitt eller anna merkeleg behov for venda tilbake. Dyr kan bruka verkty samansett av kvist, steinar og buskar til effektivisera matauken. Lindholm tek oss av garde fr maur til fisk til fugl og pattedyr, og bygger grundig opp til behandlinga av det merkelegaste dyret av alle, som sjlvsagt er mennesket. Hendene og armane gjev mennesket eit handlingsrom som alle andre dyr manglar. Ogs den oppreiste gangen vr, og den distanserte, lite lukt- og smaksbaserte utforskinga av omgjevnadene, gjer oss spesielle. Lindholm har ein interessant pstand om at koking av kjt og grnsaker frigjorde energi som elles mtte ha gtt til tygging og sanking, og energien vart kanalisert til hjernen. Dette la i neste omgang grunnlaget for utviklinga av kompleks sprkleg kommunikasjon. Slike analysar av utviklingshistoria til mennesket er fascinerande, men dei verkar ogs litt spekulative. Lindholm vil s gjerne visa at mennesket er bde objekt og subjekt i evolusjonen, og tolkingane hans ber preg av at han er ute etter ta oppgjer med den biologiske determinismen til Richard Dawkins. Den evolusjonsfaglege disku-
sjonen str fram som ein av dei viktigaste forskingsfrontane p 2010-talet. Her vert den empiriske kunnskapen om menneskeslekta utvida i nye og spennande retningar, og dei lrde slst om kor mykje eller lite deterministisk utviklinga har vore. Men det er det synd at forskarane er s polemiske mot kvarandre. I Noreg er boka Det biologiske mennesket (2010) av Terje Bongard og Eivin Rskaft ei viktig bok innanfor den meir biologistiske tilnrminga. Lindholm skriv litt hysterisk at dei forvekslar biologi med ideologi, og at dei fremjar etnisk nepotisme, inn- og utgrupper, raseforskjeller og husmdre (s. 195). Det er lite generst av Lindholm skulda meir deterministiske posisjonar for vera brune og rasehygieniske. Dersom ein forskar oppfattar ein forklaringsmodell som sann, m dette prioriterast over eventuelle moralske implikasjonar. Dette er jo faktisk ryndomen utifr forskarens empiri, enten ein likar den eller ikkje. Eg har stor sans for at Lindholm vil gjeninnfre fridomen for bde menneske og dyr, men i nokre parti er boka s subjektiv at ho mest br lesast som eit verdibasert innlegg i evolusjonsdebatten. Av Lars Nyre
Nye bker av forskere

Mary Bente Bringslid (red.) Bygdeutviklingas paradoks Scandinavian Academic Press 328 sider Rettl. pris: kr 349 Torleiv Austad Kristologi. En innfring Cappelen Damm Hyskoleforlaget, 2012 236 sider Veil. pris: kr 349 Bjrn Bandlien (red.) Eufemia. Oslos middelalderdronning Dreyer, 2012 284 sider Veil. pris: kr 499 Ingvild Slid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson Nytt blikk p religion. Studiet av religion i dag Pax, 2012 180 sider Veil. pris: kr 299 Religionsvitenskapen har tradisjonelt regnet med et implisitt hierarki av religioner. Dette hviler blant annet p underforsttte kristne premisser, evolusjonistiske premisser og premisser om at studiet av tekster er mer relevante enn feltarbeid, og at gamle religioner er mer interessante enn nye. Her ser forfatterne, som begge er professorer i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, p premissene med et kritisk blikk.
For mange norske bygder str det mellom utvikling eller avvikling. Staten str bygdeutviklingsprosjekt for stimulere nringsliv og bulyst, med utgangspunkt i alt fr museum til spa. Dette inneber jakt p lokal eigenart og strev for n ut med lokal sjarm. Boka ser kritisk p nokre av premissa for bygdeutvikling. Bringslid er fyrsteamanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.
Kristologi er et fagomrde i teologien som omhandler studiet av Jesus fra Nasaret og forstelsen av ham som Kristus. Forfatteren inviterer til refleksjon rundt flere sentrale sprsml: Hvem var Jesus fra Nasaret? Hvordan er han blitt forsttt i kirkens historie? Hvilket bilde av Jesus skal legges til grunn for den kristne tro i dag? Forfatteren er professor emeritus ved Menighetsfakultetet.
Eufemia var dronning i Norges og Oslos storhetstid p begynnelsen av 1300-tallet. Hun var den frste og eneste dronningen i middelalderen som hadde sitt hovedsete i Oslo. Hun var en kvinne med stor makt og innflytelse. Boka om Eufemia og hennes verden forteller om en viktig del av Norges og Oslos historie. Bandlien er historiker, fagreferent og postdoktor ved Universitetet i Oslo.
DEBATT
Peantter fra Kristin Halvorsen

LNNSOPPGJRET: Kristin Halvorsen tror mest p oppmuntring som pedagogisk verkty. Men overfor dem som ikke vil hjelpe henne med gi hele samfunnet et kunnskapslft, vil hun ogs dele ut skyld og skam (Bladet Forskning nr. 2/12 s. 8). Etter lnnsoppgjret i staten i vr burde heller kunnskapsministeren se seg selv i speilet og dele ut skyld og skam til bde seg selv og den rd-grnne regjeringen. Hun har i hvert fall ikke gitt universitetsog hyskoleansatte noen oppmuntring som oppfordrer til noe kunnskapslft, snarere tvert imot gjennom den ptagelige forakten for ansatte i hyere undervisning og forskning som lnnsoppgjret i staten viser. Mens lrerne i skoleverket r etter r har ftt betydelige lnnslft, viser den rdgrnne regjeringen at lrernes lrere ikke fortjener slik lnn etter kompetanse og innsats. Universitetsog hyskolelektorer, amanuenser, forsker 1108 og statsmeteorologer i statens lnnsramme 25 har lenge hatt en ptagelig mindre rslnn enn en lektor i skolen. Dette til tross for at det stilles betydelige hyere kompetansekrav for bli tilsatt i slike stillinger. Universitets- og hgskolesektoren (U&H) skal drive forskningsbasert undervisning, noe som krever innsats svrt langt utover normal arbeidstid, for ikke snakke om i ferier. Ved rets lnnsoppgjr ble resultatet at en universitetslrer n fr mindre i rslnn enn minimumslnn for en adjunkt med opprykk! Skolelrerne fr i tillegg en rekke godtgjrelser for funksjoner som for eksempel kontaktlrer, samlingsansvar, sosiallrerfunksjoner med mer som U&H-lrerne ikke fr. N skal vi for all del vre glade for at lrerne i grunnskole og videregende skole fr en akseptabel lnn. Det stilles store krav til dem, og samfunnet trenger det kunnskapslftet Halvorsen etterlyser. Men dette m i enda strre grad gjelde hyere utdanning og forskning. Det er ogs et faktum at ansatte ved universiteter og hyskoler har svrt drlige arbeidsvilkr, slik man for eksempel kan se det ut fra de svrt mange midlertidige ansatte i denne sektoren (ved Universitetet i Troms er nesten hver tredje midlertidig ansatt, og antallet midlertidig ansatte i U&Hsektoren er stadig kende). Gjennomsnittsalderen for ansettelse i fast vitenskapelig tjeneste ved universitetene er 43 r. rslnnen for denne 43 ringen som tilsettes som frsteamanuensis (gjerne med kompetanse tilsvarende flere doktorgrader + 1520 rs arbeidserfaring), vil da bli 468 400, mens en lektor/lektor med opprykk i skoleverket i samme alder vil ha ndd en rslnn etter fullt opptjent ansiennitet p minimum 531 000/555 100 + personlige tillegg + funksjonstillegg. Dersom du hrer med til den ypperste eliten i norsk universitetsverden og fr en professorstilling etter ha kvalifisert deg i 2030 r, blir du tilbudt en minimums rslnn p 563 000 uten store hp om vesentlige opprykk med mindre du er lege, jurist eller konom. Selv en professor med nobelpris eller med 50 publikasjonspoeng per r, mot normalt 0,8, nr ikke opp i en alminnelig oljearbeiderlnn! Forskerforbundets leder Bjarne Hodne uttalte 12/6 p Forskerforbundets hjemmeside www.forskerforbundet.no, frykt for lrerflukt fra hgskoler til videregende skoler etter rets lnnsoppgjr. Realiteten er ikke lenger frykt, men har lenge vrt et reelt faktum, noe vi ikke minst kunne se p Unios blogg under streiken. Universitetsden nyutdannede feltarkeologer fr som begynnerlnn hos Rogaland fylkeskommune tvers over gaten! Nr n universitetsog hgskolelrerne tilbys en lnn som i realiteten er vesentlig lavere enn lnnen til en adjunkt i skoleverket, har ikke lenger U&H-sektoren, etter undertegnedes mening, lenger noen moralsk rett til stille de hye faglige kravene som n
Betaler man med peantter, fr man apekatter og kanskje ikke det engang.
og hgskolelektorer uttalte at de n bare satt og ventet p en ledig skolejobb slik at de kunne ske seg over. Undertegnede har ogs hatt kollegaer som har valgt en trygg og godt betalt skolejobb fremfor en usikker og drlig betalt universitetsfremtid. Det er store problemer med f skere til stillinger i U&H-sektoren. Hgskolen i Oslo og Akershus fr for eksempel n ikke skere til undervisningsstillinger i matematikk og norsk. Ved min egen arbeidsplass Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger har vi store problemer med f skere til fagstillinger i alt fra rekrutterings-/ opplringsstillinger, avdelingslederstillinger til direktrstillinger, og det i fag som ikke er konkurranseutsatt fra verken skoleverk eller privat nringsliv, men her m du jobbe i 16 r som amanuensis for n opp i tilsvarende lnn som stilles for tilsettinger i lrer- og forskerstillinger. sette ned kompetansekravene for U&H- lektorer og amanuenser i hyere utdanning til adjunktniv, som for en lrer i grunn- og ungdomsskolen, er imidlertid en absurd tanke. Forskerforbundet og Unio klarer ikke fortelle ministeren hvor ille situasjonen er. N m rektorene og lederne ved landets universiteter og hgskoler ta affre og fortelle kunnskapsministeren og hele den rdgrnne regjeringen at vi for lengst har ndd et punkt der regjeringen ikke lenger kan regne med universitetsog hgskoleansattes hjelp eller mulighet for f det kunnskapslftet som Kristin Halvorsen, som er ansvarlig for denne sektoren, nsker og samfunnet trenger. rets tema for Forskerforbundets forskningspolitiske seminar er forskning for fremtiden. Jeg ser meget mrkt p fremtidens
GJESTESKRIBENTEN
Tellekantar
Men kva er mest verdt i dette tellekantsystemet? Eg sitt p museumskontoret mitt og strevar med Har det vesle handkleet strst verdi, som rett nok ein artikkel til museumsrboka. Det gr trtt. Fager m vevast og broderast for bli s fint, men som haustsol skin lgt inn over Hedmarksmuseet, og lett let seg strekke og ordne og passar perfekt inn eg drymer meg ut i frisk mjsluft, ut i friluft, ut i den tilmta hylla? Kva s med dei store tekstilane i friluftsmuseet. Der skulle eg halde fram med utan dekor, eit laken utan minste saum, men som innreiinga i vningshuset fr Vartomten i Vang, er urd handtere utan vera fleire i lag? Er det bygd, pbygd og ombygd p 1800-talet og flytta mindre verdt enn dei ornamenterte og utsmykka til museet omkring 1990. Det er anno 1900 som som stikker seg fram? Og kva med lindukane som gjeld i huset, etter separator og parafinlampe, men det ligg s mye arbeid bak? Dei fr elektrisiteten. Interiret er bde store, uhandterlege og viser glanstida for kvinneleg omframt vakre. Korleis kan eg tekstilflid. Eg skulle laga eit gjera re p dei som har vovi lintyskp. s fin dreiel og damask? Dei Der skulle det vera tellekankommer mest ikkje til syne i eit tar s kvasse at kvar kollega skp, men skin best nr dei ligg kunne ovundra rette liner og framme. Og dei blir blankare god orden. Men korleis skal n og finare for kvar gong dei er alt passe inn i eit slikt skp? I framme, og blir vaska og rulla vste hylle vil eg legge putep nytt. Store lindukar passar var, glashandkle og serviettar. heller ikkje perfekt inn i det Eg strekker handkle p lengd velordna tellekantsystemet. og breidd, dynkar og bretter i Draumen fr kontorpulten er tre p langs s fine, midtstilte med eitt ikkje s lett omsetta monogram lyser mot meg. i praksis. S til serviettane, dei har det Eg samlar tankane mine i best om dei berre fr in brett, Bjrn Sverre Hol Haugen hop att inne p museumskondet gir fleksibelt rom for ulike konservator NMF toret, og tar fatt p kjeldemabrettingar nr dei skal brukast. ved Hedmarksmuseet terialet for artikkelen p nytt. Men dei er store, og tar for mye Som museumskonservator blir plass p hylla. Det blir mest eg ikkje vurdert etter tellekanikkje plass til putevar i vste tar, det er p universitetet dei styrer med slikt for hylle. Og korleis skal n putevar eigentleg sj fine f pengar. Ulik verdsetting av ulikt arbeid er likevel ut og f tellekant? Dei har jo litt ulik form alle, felles, tenkjer eg. Skal eg satse p ordne det store berre to og to er like. Og alle rysjekantane? Dei lakenet, og g gjennom kan ikkje pressast flate eit omfattande og lite i rulla, og m strykast brukt kjeldemateriale s dei str fint. Det er for ein lang tekst som er ikkje rom for dusinet empirinr og deskripfullt av desse p ei hylle. tiv? Eg m ha hjelp fr Putevar blir degraderte kollegaer til fastsetta ei hylle ned i lag med materialtype og diskustrre av same sorten. tere alder og stiltrekk. Eg byrjar p det som Eller skal eg strekke litt i eit lite handkle, brette skal vera lengre ned i staden. Laken og store dukar. det fint inn i ein teoretisk og ein metodisk fold s Dei er enkle i form, og gjer ikkje s mye utav seg. eit lysande monogram str sentralt og synleg p Men du verda, dei er vanskelege handtere. Ein toppen av den vste tellekanten? m vera to for legge i hop eit laken fint, og to Det finst ingen enkel veg rakt fram, tenkjer eg, for rulle det glatt. Det blir ikkje tellekantar utan og freistar gjera begge delar. samarbeid, tenkjer eg.
forskning med denne lnnsutviklingen. Betaler man med peantter, fr man apekatter og kanskje ikke det engang. Forskerforbundet m heretter sette lnn som frsteprioritet i sitt arbeidsprogram, og kandidatene til hstens leder- og styreverv m for bli valgt garantere at lnnssprsmlet skal vre den viktigste oppgaven fremfor alt annet i neste styreperiode. Den rdgrnne regjeringen har n gjennom mange r, og til de grader ved rets lnnsoppgjr, vist hvordan de setter pris p faglig ansatte innen hyere utdanning og forskning. Det er bare flaut lese pstander som at Arbeiderpartiet har store ambisjoner for kunnskaps-Norge fordi det er menneskers kunnskap og skapertrang som gjr oss i stand til lse framtidas oppgaver. Derfor er kunnskap en av tre hovedsatsinger for Arbeiderpartiet i tiden fremover (Arbeiderpartiet.no, 11/6-2012). Vi innen hyere undervisning og forskning har n ftt en klar beskjed fra regjeringspartiene om at vi er mindreverdige, i srdeleshet i forhold til privat nringsliv, men n ogs i forhold til lrerne i grunn- og videregende skole. Halvorsen, Stoltenberg & co viser hvordan vi blir verdsatt. Ved stortingsvalget i 2013 br vi verdsette dem p samme mte. De fr i hvert fall ikke min stemme. Helge Srheim, tillitsvalgt i Forskerforbundet, Universitetet i Stavanger
Og korleis skal n putevar eigentleg sj fine ut og f tellekant?
Gjesteskribentene skriver sant og subjektivt om akademia. De faste gjestene er Bjrn Sverre Hol Haugen, Norunn Askeland, Gunnar Sivertsen og Ragnhild Hutchison.
DEBATT
Feil poengfordeling
TELLEKANTER: Publikasjonspoeng er viktig for institusjonene. Det gjelder ikke bare forskningsinntekter. Poengene er kanskje enda viktigere i rangeringer over hvem som publiserer, alts forsker, mest (best?). Det er gevinsten. Innsatsen er midler for lnne forskere, og til utstyr, reiser med mer. Da vil vi gjerne se en rettferdig fordeling av poengene og forskningsinntektene mellom institusjonene. I dag er det slik, implementert i CRIStin, at alle institusjonene som er oppgitt for en forfatter, blir kreditert, og de blir kreditert likt. Er forfatteren bare tilknyttet n institusjon, er det problemfritt, ogs om en har halv stilling p to institusjoner. Men i dag har mange IIstillinger ved andre institusjoner, som oftest 20 prosent-stillinger. Undertegnede har hatt en slik ved Universitetet i Bergen i mange r, med hovedstilling ved Hgskolen i Molde. Nr jeg publiserer, nsker jeg markere tilknytning til begge institusjoner. Det er viktig. Begge gir meg muligheter for drive forskning, og begge institusjonene er betydningsfulle i forhold til utlandet. Jeg har forskningskontakter som primrt er opptatt av det som gjres i Molde, mens andre har mye til felles med det som gjres i Bergen. Siden det vil vre tpelig skifte institusjon fra artikkel til artikkel, vil jeg oppgi begge. Jeg skulle anta at mange andre er i samme situasjon. Tilsvarende, nr Hgskolen tilbyr II-stillinger til andre, er vi ogs opptatt at de markerer denne institusjonstilhrigheten i de aktuelle publikasjonene. sor ved Universitetet i Pittsburgh, USA. Det er ofte notert i en biografi, noe som igjen kan medfre at poengandeler forsvinner. Det er en svrt drlig lsning, men heller ikke vanskelig rette opp. Det burde vre en bagatell tilby en mulighet for at forfatterne kan legge inn en fordelingsnkkel i sin profil i CRIStin. Mangler denne, kan en gjerne bruke lik fordeling som standard, men forfatteren br vre den som avgjr hvordan poengene skal fordeles. Da kan jeg gi Hgskolen og Universitetet i Bergen andeler etter stillingsbrk, og gi 0 til universitetet i Pittsburgh, der jeg heller ikke har noen lnn. Den feilen som er gjort her, er dessverre ikke unik. En typisk feil nr en skal lage datasystemer, er lage koplinger som ikke finnes. Her har en koplet forfatterens nske om oppgi tilhrighet til flere institusjoner med fordeling av poeng og forskningsmidler til de samme institusjonene. Det er enkelt men feil! I verste fall
Det burde vre en bagatell tilby en mulighet for at forfatterne kan legge inn en fordelingsnkkel i sin profil i CRIStin.
En typisk feil nr en skal lage datasystemer, er lage koplinger som ikke finnes.
Rederlighet er ogs et argument. Det kan aktualiseres for eksempel om II-stillingen er i et privat firma. Slike bindinger br alltid oppgis. Men s kommer problemet. NSD og CRIStin klarer ikke se andre muligheter enn fordele poengene likt p de institusjonene som er oppgitt for forfatteren. Derfor fr II-institusjonen like mange poeng og like store inntekter av publiseringen som hovedinstitusjonen. Enda verre, jeg har en honorr stilling som adjunct profesforskerforum 8 2012 side 38
kan det bety at full institusjonstilknytning ikke kommer fram i artiklene, det er verken nskelig eller rederlig. Kai A. Olsen, professor i informatikk, Hgskolen i Molde og Universitetet i Bergen
DEBATT
Hvordan telle?
Dagens tellekantsystem kan sl skeivt ut nr sttte til forskingsprogrammer skal tildeles, skriver Reinert Korsnes. Han foreslr alternative modeller for gjre systemet mer rettferdig.
TELLEKANTSYSTEMET: Bruken av stabile tellekantsystemer er kommet for bli innen forskning finansiert av det offentlige. Dette minner om demokratiet der en lett finner svakheter men det er vanskelig finne legitime alternativer. Kvantitative ml og statistikk brukes til evaluere forskningsprosjekter og til prioritere sknader for prosjekter og stillinger. Liksom demokratiet trenger kritikk, dr dette systemet uten kritikk. Intensjonen bak bruken av objektive ml for produktivitet innen forskning er forutsi fremtidige prestasjoner, skape motivasjon samt gi legitimitet ved hindre korrupsjon. En viktig intensjon er ogs fremme rekruttering og kultur for prestasjoner, samt lette demokratisk kontroll. Ekspertsynsing kan gjerne vre mer treffsikkert for vurdere prestasjoner sammenlignet med objektive ml, men dette vil fort skape korrupsjon og kameraderi. Synsing vil ogs kunne virke uheldig konserverende og delegge for konkurranse. Et mer pluralistisk og individorientert samfunn vil ogs fremme objektive metoder fordi ingen forventer at noen skal representere noe annet enn sine egne interesser. Da duger ikke udokumentert og uforpliktende synsing ved fordeling av penger og stillinger. Jeg mener at det er godt rom for forbedre dagens kvantitative mter mle vitenskapelige prestasjoner p. Helst br dataene bak mlene vre organisert lett tilgjengelig slik at vi alle kan etterprve konklusjonene nr for eksempel Forskningsrdet fr vurdert forskningsprogrammer, og ved ansettelser. f servert udokumenterte konklusjoner kan ofte fungere mer forvirrende enn avklarende. Slikt kan ogs kamuflere korrupsjon. Konklusjoner fra dagens mter telle publikasjoner p avhenger av mten en teller p. Andre mer relevante tellemter gir ofte motsatte konklusjoner. En solid konklusjon br helst gjelde ved alle rimelig mter telle p. Slik er det ikke i dag. Nedenfor drftes alternativer. Tidligere telte man gjerne medforfatterskap uten vekting. En sa gjerne at en forsker hadde for eksempel 30 publikasjoner nr vedkommende var medforfatter i 30 forskjellige publikasjoner i fagfelle-tidsskrift. Dette frte til at forskere gjerne frte hverandre inkludere dem p forfatterlisten uten at de har bidratt noe vesentlig faglig. Da kan man f en god referanse p sin cv og en lobbyist for seg i Forskningsrdet. Dersom alle forfattere telles likt, s fremmes det over tid et system der slike etablerte politikere fr dominere. Dette koster samfunnet mye. Et alternativt ml p produktivitet innen forskning er gi all kreditt til frsteforfatter av en publikasjon og flgelig ingen kreditt til de andre medforfatterne. FrB fr forfatterandeler p henholdsvis 0,75 og 0,25. Dette kan virke mer rimelig bruke sammenlignet med ytterlighetene E1 og E2. En kan generelt tenke seg kompromisser mellom E1 og E2 p formen K = c1V1 + c2V2 der c1 + c2 = 1. Det er mulig gjre mye morsom statistikk i denne sammenheng. Et ml p produktivitet br ha en stokastisk (tilfeldig) komponent. De fleste forskere som har hevdet seg, har vrt heldige, og alle ml p produktivitet vil i praksis delvis vre tilfeldige eller vilkrlige. Slike vilkrligheter blir gjerne hengende ved forskere over lang tid. Bevisst designet tilfeldige komponenter (loddtrekning) i ml p produktivitet kan hindre at uforanderlige vilkrligheter slr uheldig ut ved vurdering av produktivitet. Ingen br fle seg for trygge p utfallet av en sknadsprosess og alle br ha i hvert fall litt hp om vinne fram. Midlere produktivitet har lite interesse nr en skal vurdere for eksempel et forskningsprogram. Som innen toppidretten er det ekstremene som har interesse. Det at Petter Northug blir nummer 30 eller 50 i en konkurranse, er ikke interessant. Det som teller for han, er vel topplasseringene. Slik br det ogs vre nr en vurderer programmer innen Forskningsrdet. Hvor mange gull fikk man? Hvordan gikk det med de ti beste? Et kompromiss mellom mlene E1 og E2 ovenfor kan ha vesentlige svakheter uansett vekting av dem. Blant sknadene til for eksempel FRIPRO innen Forskningsrdet er det sikkert undergrupper som skrer hyt p mlet E1, og andre som skrer hyt p mlet E2. Disse mlene reflekterer forskjellige typer forskere som gjerne ekskluderer hverandre, og de er ikke sammenlignbare. Prestasjonene er gjerne heller ikke sammenlignbare. En god E1-indikator indikerer gjerne
Liksom demokratiet trenger kritikk, dr dette systemet uten kritikk.

opp som medforfattere for slik ha mange publikasjoner. Dette delegger intensjonen med bruke antall medforfatterskap som ml p produktivitet. Senere har man brukt forfatterskapsandel som ml p produktivitet (innen for eksempel Cristin-systemet). Er man medforfatter i en publikasjon sammen med 10 andre medforfattere, s tildeles man 1/10 medforfatterskap (aksje) i denne publikasjonen. Slik unngr man telle samme publikasjon mange ganger. La oss kalle denne tellemten for Ekstrem 1 (forkortet til E1). Ml p siteringer burde vel da vre tilsvarende. vekte alle medforfatterskap av et arbeide likt har sine klare svakheter nr en skal evaluere produktivitet. Som regel er det frsteforfatter som bidrar med kanskje mer enn femti prosent av arbeidet (dersom en ikke uttrykkelig markerer noe annet p forsiden av publikasjonen). Spesielt yngre forskere er blitt avhengige av kjpe seg vennskap med etablerte forskere som gjerne kontrollerer penger, nettverk av kontakter, fasiliteter og ansettelser. Dette gjres ved steforfatter fr da forfatterandel 1 en mens de andre fr null. La oss kalle denne ytterligheten Ekstrem 2 (forkortet til E2). Det finnes mange gode argumenter for slik vekting. For kanskje mer enn 25 prosent av publikasjonene gir dette et mer realistisk ml enn at en vekter alle medforfattere likt (E1). Et slikt ml (E2) vil ofte gi helt andre konklusjoner sammenlignet med et system der alle forfatterbidrag telles likt uavhengig av rekkeflgen. De to metodene ovenfor (E1 og E2) representerer ytterligheter, og en kan tenke seg kompromisser der en fr med litt fra begge mlene. La oss si at en publikasjon har to forfattere A og B der A er frsteforfatter. Metode E1 betyr at A og B fr lik forfatterandel (begge fr andel 0,5). Denne tellemten kan representeres med vektoren V1 = (0,5, 0,5). Metode E2 vil tilsvarende gi forfatterandeler V2 = (1, 0) der alts A er alene om f kreditt for publikasjonen. Midtpunktet (et likeverdig kompromiss) mellom metodene E1 og E2 gir vektene K = 0.5 x (0,5, 0,5) + 0,5 x (1, 0) = (0,75, 0,25). Dette ville bety at A og
erfaring, evne til samarbeid, politikk og teknisk raffinement, eller det indikerer kanskje et hundeliv der en flger eller stjeler gammel mat fra andre og utnytter dem. E2 indikerer gjerne et ensomt katteliv der en jakter alene etter ferskvare i natten og ser ting andre ikke ser. Mlene E1 og E2 er alts ikke kompatible, og det er problematisk lage middelverdier basert p disse mlene. Hunder og katter kommer sjelden overens. Kattene ser gjerne p hundene som juksere og opportunister, mens hundene ofte ser p kattene som umulige og irriterer seg over at de har ni liv. I en slik situasjon er det kanskje best unng at katter og hunder konkurrerer for tett? Nr for eksempel Forskningsrdet vurderer sknader til et program, s burde det dele opp sknadene i to underpopulasjoner som hver for seg skrer hyt p mlene E1 og E2. Slik kunne en mer rendyrket fremme prestasjoner og forskere av forskjellig art. La oss si at disse populasjonene er like store.
illustrasjon p muligheter til bedre utvelgelse av forskningsprosjekter og forskere. Erfaring kan brukes til forbedre slike ml over tid, og mange flere data kan tenkes brukt nr en produserer slike ml. For eksempel kan en tenke seg bruke statistikk fra tidligere innvilgede prosjekter i slike ml p produktivitet. En mte inkludere dette p i ml p produktivitet er trekke fra for eksempel en halv forfatterandel for hver million en har ftt innvilget tidligere. Dette vil fremme rekruttering og selvsensur, slik at forskere selv blir strengere p hva de sker bevilgninger for. Dette ville ogs motvirke den utbredte praksisen med lne ut navnet sitt pro forma for andre sine sknader. En praksis med trekke inn fortiden i ml p produktivitet ville vre en mte trekke konomi (pris per forfatterandel) direkte inn i vurderingene. En kan ogs tenke seg at forskere mtte velge ut sine ti beste arbeider hvor de er frsteforfatter og bare bli vurdert ut fra dette. Og
vekte alle medforfatterskap av et arbeide likt har sine klare svakheter nr en skal evaluere produktivitet.
Forskningsrdet burde da dele ut for eksempel (men ikke ndvendigvis) like mange bevilgninger for hver av populasjonene. La oss anta at Forskningsrdet skal dele ut 20 bevilgninger til sammen under et program. Da kunne en trekke 10 tilfeldige ut fra for eksempel de 30 beste i hver av populasjonene (sknadsbunken). Noen kan skre hyt p begge mlene E1 og E2. Dette burde vre lett hndtere objektivt etter faste regler. Eksemplene ovenfor i dette innlegget er her bare ment som en forskningsprogrammer kunne bli vurdert ut fra bare de ti beste arbeidene som har vrt gjort basert p programmet. Noe slikt kunne reflektere virkelige verdier mye mer enn totalsummer og middelverdier. Reinert Korsnes, dr.ing.
DEBATT
Nr forskningen ut?
FORSKNING P LEGEMIDLER: Verdens helseorganisasjon anslr at ca. 10 millioner mennesker dr hvert r fordi de ikke har tilgang til medisiner, de fleste av dem i lav- og mellominntektsland. Medisinene finnes kanskje ikke. De skalte neglisjerte sykdommene dreper millioner p verdensbasis, men fordi de rammer lite kjpesterke grupper, utgjr ikke disse sykdommene attraktive forskningsfokus. For andre sykdommer finnes legemidlene allerede, men de er vanskelig tilgjengelig p grunn av pris, eller de er utdaterte og utilstrekkelige. Samtidig som dette er hverdagen for mennesker i lavinntektsland over store deler av verden, vet vi at man i USA alene p ett r (2010) investerte 49 milliarder amerikanske dollar p forskning og utvikling av legemidler. Bare i Norge utgjr midler til helsefaglig forskning ca. 42 milliarder kroner per r (tall fra 2009). Tallene er med p synliggjre det skalte 90/10-gapet, der 90 prosent av p nye molekylre mekanismer leder fram til ferdige produkter, og det investere i forskning og utvikling er derfor risikofylt. Produktutvikling er regulert gjennom strenge intellektuelle eiendomsrettigheter som sikrer innehaver av patentet et tidsbegrenset markedsmonopol. Slik lnner det seg for legemiddelindustrien utvikle medikamenter mot sykdommer som primrt rammer mennesker i hyinntektsland, men det gir ikke insentiv for utvikling av legemidler mot sykdommer som i hovedsak rammer ressurssvake grupper. P verdens helseforsamling (WHA) i mai d.. ble denne problemstillingen diskutert. En ekspertgruppe (CEWG), ledet av nordmannen John-Arne Rttingen, har i regi av WHA utarbeidet forslag til hvordan man delvis kan bte p de internasjonale manglene i forskning og utvikling (FoU) av legemidler til lavinntektsland. Ekspertgruppas anbefalinger diskuteres nasjonalt og regionalt fram mot neste WHA en brekraftig finansiering av offentlig finansiert forskning som retter seg mot sykdommer som srlig rammer mennesker i lav- og mellominntektsland opprettelse av et globalt fond som finansierer denne type forskning opprettelse av et koordinerende organ som bidrar i fordelingen av forskningsressurser ut fra sykdomsbyrde kan sikre avtaler om rettferdig lisensiering og teknologioverfring, og man kan bidra til kunnskapsdeling via Open access. Bidra gjr man ogs ved ke forskningsfokus p de glemte sykdommene som eksisterer globalt. Selv om vi hittil mangler konomiske insentiv for forske p sykdommer som rammer en kjpesvak gruppe, har vi likevel et ansvar for hvordan vi prioriterer
Forskning som bidrar til ny kunnskap med effekt p folkehelsen, br f kt finansiering.

Forskning som bidrar til ny kunnskap med effekt p folkehelsen, br f kt finansiering. I dagens finansieringssystem for forskning foreligger f insentiv som vektlegger prinsippet om at forskningen skal komme samfunnet til gode. Dersom god helse anses som et kollektivt gode og et viktig fundament for samfunnsutvikling, br det offentlige i strre grad bidra til helseforskning. Utfordringene knyttet til tilgang til og utbytte av medisinske nyvinninger br ikke kun vre tema for diskusjon i internasjonale fora, men m ogs vre p dagsordenen i bde biologiske og teknologiske, s vel som medisinske forskningsmilj. Den enkelte forsker br sprre seg om et mulig sluttprodukt kan komme alle til gode. Og videre: om kunnskapen og tilgangen blir alle til del? Offentlige forskningsinstitusjoner vre forskningsmidler, og hvordan vi bidrar til vrt felles gode. Dette br ikke utelukkende vre en forpliktelse for offentlig finansiert forskning her br ogs de private aktrene kjenne sitt ansvar. Tilgang til livsviktige legemidler burde vre en rettighet for alle uavhengig av landegrenser og markedsmakt. Mari Jetlund, legestudent og medlem av Universities Allied for Essential Medicines (UAEM) Se www.medisinerforalle.uaem.no og www.uaem.org for mer info.
Dagens system for utvikling av nye medisiner mter ikke de fattiges behov.
verdens forskningsressurser blir brukt p bare 10 prosent av den globale sykdomsbyrden. Dagens system for utvikling av nye medisiner mter ikke de fattiges behov. Forskning og utvikling av nye medisiner krever investeringer over tid. Kun de frreste av forskningsprosjektene i 2013, og bl.a. skal Norge delta i forhandlinger om CEWG i Genve i november d.. Vi har et sterkt hp om at norske myndigheter her benytter sitt handlingsrom og bidrar til sikre: at all kunnskap fra offentlig finansiert forskning blir fritt tilgjengelig for bruk og videreutvikling
Nivinndeling av tidsskrifter
TELLEKANTSYSTEMET: Vi nsker med dette rette et kritisk blikk p inndelingen i niv 1- og niv 2-tidsskrift som er presedens for vitenskapelig publisering i Norge. Det er forstelig at myndighetene har behov for denne typen tallfesting for kunne mle og rangere vitenskapelig prestasjon/niv. Det muliggjr blant annet sammenligning av forskningsproduksjon p tvers av forskningsinstitusjoner. Samtidig mener vi den eksisterende formen p nivinndelingen faller p sin egen utilstrekkelighet. For det frste er premissene som ligger til grunn for inndelingen i niv 1- og 2-tidsskrift, svrt uheldig ved at de i stadig strre grad gir et upresist bilde av vitenskapelig kvalitet. I en tid da open-access-tidsskrifter spiller en stadig viktigere rolle, blant annet via introduksjon av nye publiseringsstrategier, favner ikke den norske nivinndelingen bredt nok i sin mling av kvalitet. Sagt p en annen mte: Prioriteringene blant oss forskere er i ferd med endre seg. Et godt eksempel p dette er niv 1-tidsskriftet PLoS ONE, som har vokst til bli at attraktivt alternativ. I tillegg til ha en open-access-filosofi, fremviser tidsskriftet hurtig redaksjonell behandling og er opptatt av metodisk styrke snarere enn av fokusere ensidig p resultatenes betydning. Samtidig ligger det i dette tidsskriftets grunnfilosofi at brukerne skal kunne bedmme publiseringene i ettertid, ikke bare gjennom publisering og sitering, men ogs gjennom direkte diskusjon og interaksjon p tidsskriftets nettside. Denne formen for publisering er i ferd med endre og modernisere vitenskapelige interaksjoner p samme vis som Facebook har modernisert sosiale interaksjoner. Som en konsekvens har en rekke norske forskere valgt sende og publisere sine arbeider til PLoS ONE, til tross for at de ofte og med hell kunne ha valgt sende de til niv 2-tidsskrifter. Det er i den sammenheng svrt spesielt at PLoS ONE, p grunn av sin liberale publiseringsstrategi og til tross for sin anselige impact factor (rundt 4,1, rangert som nummer 12 av 84 tidsskrifter definert som Biology p ISI), neppe vil kunne n niv 2-status. En slik nivoppgradering ville p mange vis vre ensbetydende med sette en strek over hele nivinndelingen. Videre er det p generelt grunnlag svrt uheldig at norske myndigheter gjennom sin tidsskriftrangering setter fringer for i hvilke tidsskrifter norske vitenskapsmiljer skal publisere sine resultater. Vi mener det er prinsipielt feil ha et srnorsk system som hever seg over internasjonale standarder for kvalitetsmling, vel vitende om at det er disse standardene som blir forskt navigert etter nr publiseringsutvalget i Universitets- og hgskolerdet, p mandat fra Kunnskapsdepartementet, skal evaluere det enkelte tidsskrifts skjebne. Til syvende og sist er det uunngelig at det er subjektivt skjnn som avgjr hvorvidt et tidsskrift i skjringssonen mellom niv 1 og 2 skal havne p den attraktive siden av norsk lov. Stian Ellefsen, ph.d., frsteamanuensis, Seksjon for idrettsvitenskap, Hgskolen i Lillehammer Tor A. Strand, dr.med., forsker, Sykehuset Innlandet, Lillehammer og professor II, Universitetet i Bergen
INFORMASJON FRA FORSKERFORBUNDET

For kontinuerlig oppdatering, besk vre hjemmesider www.forskerforbundet.no I Bli med p stipendiatseminar Forskerforbundet inviterer til seminar om lnnsog arbeidsvilkr for stipendiater 22.23. oktober 2012 p Sem hovedgrd, Asker. Seminaret er pent for bde medlemmer og ikkemedlemmer. Deltakelse er gratis, og Forskerforbundet dekker reise og opphold. Program og pmeldingsinformasjon finner du p www.forskerforbundet.no/kurs. Frist for pmelding er 9. oktober. II OECD bekrefter at utdanning lnner seg drligst i Norge OECD-rapporten Education at a Glance 2012 viser at Norge er blant de landene der utdanningsgruppene fr minst igjen konomisk for ha hyere utdanning. Norge er det landet i OECDomrdet der det lnner seg minst for en person ta hyere utdanning. Den negative lnnsutviklingen for utdanningsgruppene i Norge er en trussel mot utvikling av et kunnskapsbasert arbeids- og nringsliv samt fremtidig verdiskaping, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet. III Norge investerer minst i forskning i Norden Norge er p femteplass nr det gjelder satse p forskning og utvikling. Men ikke i verden. I Norden. Vi kan ikke nye oss med sisteplassen, og tape for hele Norden nr det gjelder forskningsinnsats, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet. Tall fra NIFU viser at Norge bare brukte 1,7 prosent av BNP til FoU i 2010. Finland bruker mest i Norden med 3,9 prosent, deretter kommer Sverige med 3,4 prosent, Danmark 3,2 prosent og Island 3,1 prosent. Forskerforbundet vil utfordre de politiske partiene til en offensiv for komme opp fra femteplass i Norden og innta toppen av pallen nr det gjelder investering i forskning og utvikling, sier Bjarne Hodne. IV Mange har registrert sin fritidsforskning Forskerforbundets kampanje Fritidsforskning fikk tilslutning fra mer enn 1000 forskere i lpet av de to frste kampanjeukene. Kampanjen fortsetter fram mot jul, og det
Kurstilbud
Forskerforbundet arrangerer flgende kurs og seminarer for tillitsvalgte i oktober og november 2012: 22.23.10.12: Stipendiatseminar 29.31.10.12: Grunnopplring trinn II for nye tillitsvalgte (stat) 07.08.11.12: Omstilling lovverk, kurs for tillitsvalgte 13.15.11.12: Grunnopplring trinn I for nye tillitsvalgte 22.23.11.12: Forhandlingsteknikk (fordypning) for erfarne tillitsvalgte 28.29.11.12: Grunnopplring trinn III for nye tillitsvalgte. Med forbehold om endringer. Program og pmeldingsinformasjon blir lagt ut p www.forskerforbundet.no/kurs.
tid prioritere tiltak som vil bidra til at vitenskapelig tilsatte fr gjennomfrt forskningsplikten innenfor normalarbeidsdagen. Dette i lys av alle underskelser som viser at ansatte har alt for lange arbeidsdager og m ta fritiden til hjelp for f utfrt forskningsplikten. VIII Innstilling fra valgkomiteen Valgkomiteen har lagt fram sin innstilling til valg av nytt Hovedstyre i Forskerforbundet 2013-2015. Valgene skjer p forbundets representantskapsmte 16.17. oktober 2012. Valgkomiteen har enstemmig innstilt: Leder: Professor Petter Aaslestad (NTNU) Styremedlemmer: Overbibliotekar Live Rasmussen (UiO), forsker Jan Hongslo (Folkehelseinstituttet), frsteamanuensis Annelise Brox Larsen (UiT), frsteamanuensis Ove Kvammen (HiB), frsteamanuensis Inga Bostad (UiO) og forsker Stig Ove Hjelmevoll (UNN) Varamedlemmer: 1. Frsteamanuensis Tom Roar Eikebrokk (UiA), 2. Amanuensis Brynjar Kulset (Nasjonalbiblioteket), 3. Seniorrdgiver got Aakra (UMB). IX Ny hovedtariffavtale i staten Hovedtariffavtalen i staten 2012 2014 med vedlegg er revidert i samsvar med meklingsresultatet for frste avtaler. Den er tilgjengelig som nedlastbar pdf-fil p www.forskerforbundet.no/tariffavtaler. Hefte med trykt utgave av hovedtariffavtalen kan bestilles fra sekretariatet p post@forskerforbundet.no. X Forskningsrdet m sprenge flere grenser For holde flge med internasjonal utvikling m Forskningsrdet srge for at norsk forskning blir enda bedre og mer grensesprengende. Det er en av konklusjonene i evalueringen som n er overrakt Kunnskapsdepartementet. Selv om nivet p norsk forskning er godt, er det fortsatt betydelige kvalitetsutfordringer, gr det fram av evalueringen. Den anbefaler at Forskningsrdet m legge bedre til rette for tverrfaglig og banebrytende forskning.
For skningspolitisk seminar

Forskerforbundet inviterer til forskningspolitisk seminar tirsdag 6. november, med tittelen Forskning for fremtiden. Seminaret tar opp forskning og kunnskap som grunnlag for fremtidens nringsliv, og forskningens plass i valgkampen. Kristin Halvorsen innleder om regjeringens vitenskapspolitikk, og det blir partilederdebatt om forskning. Program og pmeldingsskjema finner du p www.forskerforbundet.no/seminar.
er fortsatt mulig bli med. Kampanjen har til forml vise politikerne p Stortinget at norske forskere m ta i bruk store deler av fritiden for oppfylle forskningspliktene sine. For dokumentere at disse gratistimene tilsvarer et hyt antall rsverk ber vi Forskerforbundets vitenskapelig ansatte medlemmer ved statlige universiteter og hgskoler om fre opp sine overtidstimer/ ekstratimer p vr kampanjeside www.fritidsforskning.no hver fredag. V Rikslnnsnemndas kjennelse Rikslnnsnemnda har n avsagt kjennelse etter Unios streik i vr. Dette betyr at resultatet av vrens hovedtariffoppgjr blir gjort gjeldende for Unios medlemmer med virkning fra 8. juni 2012. Forskerforbundet er meget skuffet over resultatet av vrens hovedtariffoppgjr. Oppslutningen om streiken blant grasrota viste hvor sterk frustrasjonen er over lnnsnivet og motpartens manglende vilje til forbedre lnnsvilkrene til medlemsgruppene i Forskerforbundet. Vi forventer at vi med dette har lagt et godt grunnlag for strre gjennomslag for vre krav. Men Forskerforbundet vil ogs i fremtiden vre villig til ta i bruk alle lovlige virkemidler for f bedre lnn, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.
VI Arbeidsledige doktorgradskandidater kan ske om dagpenger Forskerforbundet har ftt gjennomslag for at doktorgradskandidater som arbeider med avhandlingen p fritiden skal ha individuell vurdering av sknad om dagpenger. NAV endrer praksis, og endringen trer i kraft umiddelbart. Forskerforbundet har lenge vrt i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet for f endret NAVs praksis. Hittil har det ikke vrt mulig for arbeidsskere som arbeider med doktoravhandlingen f dagpenger, og det er ikke foretatt noen individuelle vurderinger i forhold til unntakene i forskriften. N er det kommet et gjennombrudd. I et brev til Forskerforbundet skriver Arbeids- og velferdsdirektoratet at de vil endre praksis og innfre individuell behandling. Endringen tas inn i NAVs rundskriv om dagpenger og utdanning og det gjres ingen endringer i lovverket. Hovedregelen for motta dagpenger vil fortsatt vre at man m vre reell arbeidssker og ikke under utdanning. VII Innspill til statsbudsjettet 2013 Forskerforbundet har sendt innspill til neste rs statsbudsjett til Statsministerens kontor og Kunnskapsdepartementet. Forskerforbundet forventer at det kommer et ndvendig lft i forskningsbevilgningene i budsjettet for 2013. Videre mener vi at det er p hy
XI Mer penger til utenlandsopphold Forskningsrdet vil gi forskere som fr EU-finansiering gjennom Marie Curie-stipender bedre konomiske betingelser gjennom en egen toppfinansiering. Mlet er f enda flere til satse p et utenlandsopphold. Forskningsrdet har n vedtatt utvide ordningen med toppfinansiering for stipendiater og forskere som lnnes med EU-midler gjennom Marie Curie Actions (MCA) til gjelde ogs dem som reiser ut av Norge for oppholde seg ved andre forskingsinstitusjoner. Tilleggsfinansieringen vil sikre Marie Curie-stipendiater det samme utenlandstillegget som stipendiater og forskere lnnet gjennom prosjekter finansiert av Forskningsrdet. XII Krever uavhengig utvalg Regjeringen setter ned et offentlig utvalg som skal se nrmere p hvordan lnnsdannelsen i Norge fungerer. Utvalget m best av uavhengige eksperter, krever Unio-leder Anders Folkestad. Tirsdag 11. september
mtte Unio opp p statsministerens kontor sammen med de andre hovedorganisasjonene for snakke ut om rets lnnsoppgjr. Mtet bekreftet tydelig at det er det utvidede frontfaget som gjelder. Det var forstelse for Unios syn at vi ikke kan ha et statisk frontfag nr samfunnet er i stadig endring, sier Folkestad. XIII Instituttenes basisfinansieringssystem br forenkles Kunnskapsdepartementet har ftt gjennomfrt en evaluering av basisfinansieringssystemet for forskningsinstituttene. Evalueringen viser at systemet, som ble innfrt i 2009, har bidratt til styrke instituttene, men at det br gjres forenklinger for bidra til ytterligere mloppnelse. Basisfinansieringens forml er sikre en sterk instituttsektor som kan tilby nringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester av hy internasjonal kvalitet. 51 institutter med en omsetning p 8,4 millioner kroner (2011) inngr i ordningen.
oppgaver og en sterk tilstrmning av nye studenter og fortsatt for lav lnn for viktig arbeid kan lett bli en del av regjeringen Stoltenbergs ettermle. Det burde i tillegg skape bekymring i politiske kretser hyt opp i systemene at OECD i en rapport i september har dokumentert at avkastningen av hyere utdanning er lavere i Norge enn de fleste land i OECD-omrdet. Som en flge av streiken p vrparten i r blir et nytt Holden-utvalg nedsatt. Det kan vise seg vre det viktigste som kom ut av streiken om utvalget kan ruske opp i et system for lnnsdannelse som ikke har tatt hensyn til at kunnskap koster ogs p personalsiden. S fr vi se om et valgkampbudsjett, p tross av de hensyn som m tas p bakgrunn av krisen i Europa, evner innfri flere av regjeringens lfter. Det er mye ta fatt i, og dette er siste sjanse Stoltenberg & co har til bedre landets evne til kunnskapsbasert verdiskaping et ikke uvesentlig debatt-tema i den kommende valgkampen. Vekst i sentrale budsjetter kan nok hindre ytterligere fall i oppslutning om sittende regjering.
Penger i potten
Som den strste fagforeningen for ansatte innenfor forskning og hyere utdanning er Forskerforbundets fremste ml bedre lnnsog arbeidsvilkrene i sektoren. Lnnsnivet skal gjenspeile medlemmenes kompetanse, ansvar og innsats. Dette er en forutsetning for at forskning og hyere utdanning skal vre attraktivt som karrierevei, og for at sektoren skal klare rekruttere og beholde de best kvalifiserte talenAnnelise Brox Larsen, tene i konkurranse med alternative karrieremuvaramedlem i ligheter. Sektoren m tilby arbeidsvilkr som Forskerforbundets fremmer faglig integritet, akademisk frihet og hovedstyre forskningsetikk. Institusjonene i hyere utdanning skal tilby forskningsbasert undervisning, det vil si at vitenskapelig ansatte underviser innen sitt forskningsomrde eller tilgrensende fagfelt, og at deres forskerkompetanse, forskererfaring og forskerinnsikt ligger til grunn for undervisningen. Dette innebrer at de vitenskapelig ansatte som hovedregel skal vre ansatt i kombinerte stillinger med rett og plikt til drive FoU-arbeid. Dagens lnnsniv for Forskerforbundets medlemsgrupper er et resultat av eksisterende tariffavtaler og grad av gjennomslag i forhandlinger innenfor de gjeldende avtalesystemene. For bedre lnnsvilkrene til Forskerforbundets medlemsgrupper m tillitsvalgte lokalt og sentralt, og det enkelte medlem, utnytte alle elementer i de tariffavtaler som foreligger i sektoren. Dette innebrer at man tar i bruk de muligheter det er for lnnsdannelse bde sentralt og lokalt. Dette er fagforeningenes og de ansattes bidrag til lnnsdannelsen. Men for at Forskerforbundets medlemsgrupper skal sikres en god reallnnsutvikling, m flere arbeidsgivere se viktigheten av tilby bedre lnnsbetingelser. Flere arbeidsgivere m for eksempel legge inn egne midler i potten ved lokale forhandlinger. Dette burde vre i arbeidsgivers interesse ogs. Dagens styringsfilosofi preges av at myndighetene tildeler forskningsinstitusjonene ressursrammer med tilhrende aktivitetskrav. Styringsindikatorene vektlegger imidlertid ikke ansattes arbeidsvilkr. Det innebrer at arbeidsvilkr settes under press for oppn positive mltall. Dette er uheldig og gjr det ndvendig utvide indikatorene slik at de fanger opp ansattes arbeidsvilkr i form av for eksempel samlet arbeidstid og gjennomsnittlig tid til FoU innenfor normalarbeidsdagen. For kunne rekruttere og beholde dyktige og motiverte medarbeidere til en karriere i sektoren er det ndvendig tilby konkurransedyktige lnnsog arbeidsvilkr. Dette innebrer blant annet lnn p niv med sammenlignbare stillinger i samfunnet forvrig, tilstrekkelig tid og
Vekst eller fall?

I disse dager legger regjeringen fram sitt siste statsbudsjett fr stortingsvalget neste r. Leser man Soria Moria-erklringen for sjekke ut innfridde lfter opp mot oppndde ml, er mye ugjort. Budsjettet for 2013 burde bare av den grunn bli noe glede seg til om regjeringen vil kvittere ut en vellykket utdannings- og forskningspolitikk. Svake budsjetter i en rrekke for vre Av Bjarne Hodne, medlemsgruppers institusjoner er forskt leder i kamuflert med sterk retorikk. Kritikk er mtt Forskerforbundet med pstander om sutring. Det har vrt vekst eksempelvis i forskningsbevilgningene, men ikke mer her enn i andre sektorer. Forskningsbudsjettet svinger rlig forsiktig rundt 3,70 prosent av det samlete statsbudsjettet. Prioritering av omrder som er forutsetningen for innovasjon og verdiskaping basert p ny viten, har ikke funnet sted, og en ny rapport fra NIFU bekrefter nok en gang Norges jumboplass i Norden nr det gjelder bevilgninger til forskning. Arbeidsvilkrene for mange av vre medlemmer har ikke blitt bedret mens de rdgrnne har styrt Kunnskapsdepartementet. Midlertidigheten har gtt opp og tiden til FoU-arbeid har gtt ned. Svekkete arbeidsforhold, utilstrekkelige institusjonsbudsjetter i forhold til plagte
ressurser til forskning og utvikling (FoU) samt trygge tilsettingsforhold. Hyere utdanning og FoU er en forutsetning for en positiv utvikling av norsk konomi, velferd, kultur og demokrati. Dette gjr universitetene, hyskolene, forskningsinstituttene og universitetssykehusene sammen med museene, arkivene og bibliotekene til nkkelinstitusjoner i kunnskapssamfunnet. De ansatte p disse institusjonene har ansvar for forsknings-, formidlings-, undervisnings- og utviklingsoppgaver innen sine respektive fagomrder. Den siste rapporten fra OECD Education at a Glance 2012 viser at Norge fortsatt er blant de landene der utdanningsgruppene fr minst igjen konomisk for ha hyere utdanning, og Norges innvesteringer i forskning og hyere utdanning ligger langt bak de andre nordiske landene bde mlt som andel av BNP og som innsats per innbygger. Likevel har den rdgrnne regjeringen de to siste rene lagt frem et statsbudsjett med nullvekst i forskningsbudsjettene. Dette kan vi ikke godta. Det m komme mer penger i potten. De ansattes lnn m ke.
Fakta om ForskerForbundet
Forskerforbundet er landets strste og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, hyere utdanning, museer og kulturminnevern. Forskerforbundet har 18 000 medlemmer og er tilsluttet Unio hovedorganisasjonen for universitetsog hyskoleutdannede. Forskerforbundet arbeider for styrke norsk forskning og hyere utdanning, til beste for samfunnet og for deg som medlem. Forskerforbundet forhandler lnn for deg, bde lokalt p arbeidsstedet og sentralt. Du fr bistand i sprsml om dine lnnsog arbeidsvilkr. Forskerforbundet arrangerer kurs, konferanser og seminarer for medlemmer og tillitsvalgte.
Aktuelle presseklipp:
Har vi misforsttt, statsminister? Et grunnleggende problem i forskningsdebatten er fravret av lydhrhet for de tilbakemeldinger om den opplevde virkeligheten Forskerforbundet og andre tunge samfunnsaktrer n i revis har kommet med. Hvorfor er det s vanskelig lytte til dem som opplever en politikk som etter vr mening ikke fungerer godt nok selv om intensjonen er god? Bjarne Hodne, debattinnlegg i Aftenposten 20. september Ser frem til fronte forskningen Forskerforbundet er en politisk aktr i forsknings-Norge, og jeg vil bidra til styrke den posisjonen ytterligere, sier NTNU-professor og lederkandidat Petter Aaslestad. Petter Aaslestad er ekspert p fortellerteori. Fr han tillit er han klar til fronte den viktige fortellingen om forskningens betydning i samfunnet. Det ser jeg p som meningsfylt. En oppgave man kan fle en forpliktelse overfor, slr Aaslestad fast. Universitetsavisa (NTNU) 10. september Vil helgeforskningen til livs Mange forskere legger feriene til konferanser og arbeider p hjemmekontorer kvelder, netter, sn- og helligdager. N vil Forskerforbundet finne ut hvor mange rsverk med forberedelser, lesing og artikkelproduksjon som blir gjort p forskernes fritid. Vi vil ha et s stort grunnlag som mulig for se hva som legges ned i ubetalt overtid. Forskere arbeider s mye at de bryter arbeidsmiljloven, sier lederen av Forskerforbundet ved UiB, Bjarne Andreas Meidell til P Hyden. P Hyden (UiB) 24. august
ForskerForbundets HoVedstYre 20102012 Bjarne Hodne, Universitetet i Oslo (leder) Jan Hongslo, Folkehelseinstituttet (nestleder) Kristin Dhli, NTNU Marit Eriksen, Hgskolen i stfold Randi Halveg Iversby, Universitetet i Oslo Ove Kvammen, Hgskolen i Bergen Kre-Olav Stenslkken, Universitetet i Oslo Tom Roar Eikebrokk, Universitetet i Agder (1. vara) Annelise Brox Larsen, Universitetet i Troms (2. vara) Stig Ove Hjelmevoll, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (3. vara) sekretarIatet: Generalsekretr Sigrid Lem Arkivleder Kristine K. Brox Kommunikasjonsleder Arvid Ellingsen Informasjonsleder Unn Rognmo Spesialrdgiver Birgitte Olafsen Avdelingssjef Bjrn T. Berg Rdgiver Jon W. Iddeng Forhandlingssjef Frank O. Anthun Seksjonsleder Eirik Rikardsen Rdgiver Kjetil Mrk Rdgiver Tanya Nymo Seksjonsleder/advokat Ann Turid Opstad Advokat Haakon Utne Kierulf Advokat Mariann Helen Olsen Advokatfullmektig Hildur N. Nilssen Organisasjonssjef Joar Flynn Jensen Seksjonsleder Elisabeth Tindeland Organisasjonskonsulent Natasa Duric Frstesekretr Gerd Sandvik Seksjonsleder/kontorsjef Aina Nilsen konomikonsulent Siri Johannessen Regnskapskonsulent Bjrn Jensen Regnskapssekretr Elisabeth Johansen Organisasjonssekretr Turid Cordtsen Frstesekretr Linda Pettersson Frstesekretr Inger Marie Hjfeldt Sekretr Hans Askildsen Sekretr Seija Hjelteig Sekretr Tore Sandnes Sekretr Renate Storli
Flg oss p facebook! facebook.com/forskerforbundet
Flg oss p twitter! twitter.com/Forsker
Returadresse: Forskerforbundet Postboks 1025 Sentrum 0104 Oslo

Forskerforum Okt.12

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

Forskerforum Okt.12

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

oktober 2012 | NUMMer 8 rGANG 4 4

forskerforum 8 2012 side 2

4: Slutter opp om Aaslestad

5: Kjemper mot Finnmarksfakultet

12: Pyntelystne akademikere

6: Spisser den internasjonale satsingen

7: Oppsigelser ender i retten

8: M ta med jobben hjem

9: Skal diskutere forskningsretten

24: Akademia p nett

forskerforum 8 2012 side 3

Aaslestad nrmere lederverv

Foto: Erik Norrud

NTNU-professor Petter Aaslestad ble foretrukket av lokallaget ved Universitetet i Oslo.

Foto: Torgeir S. Holen

Mange har jobbet for mitt kandidatur, sier Kristian Mollestad.

Vil ha 100 000 mer

Hgskolen i Finnmark blir lagd ned

Foto: Hgskolen i Finnmark

Overfrer makta til UiT

Ein kjend hersketeknikk

forskerforum 8 2012 side 5

Foto: Thomas Keilman/Forskningsrdet

Glade for kritikk

Viktig frste fase

Hyere utdanning og lnn:

For liten uttelling

Saksker for fast jobb

g til sksml mot arbeidsgiveren et er en enorm belastning, forteller Forskerforbundets jurist.

Forskere vil ta fritiden tilbake

Mangler plass til forskning

Ta det med sjefen

Eventuelt arbeid utover normal arbeidstid er selvplagt, mener Kristin Halvorsen.

Vil forenkle rapporteringen

Foto: Aksel Kjr Vidnes

Forskingsrett under debatt

Redde for miste retten

FOTO: CHARLOTTE S. H. JENSEN

Kva skal forskast p?

Mykje arkivarbeid er FoU

Ikkje tid til forsking

Foto: Aksel Kjr Vidnes

Skal evaluere lnnsoppgjrene

Kvinner blir for lenge i midlertidighet

Forsker like mye p helse Instituttenes basisfinansiering br forenkles

Kan f rett til dagpenger

forskerforum 8 2012 side 10

Senter for eksperimentell musikk Hgskole mter arbeidsliv

F kvinnelige forskere i nringslivet

Mer til regionene

Mer kommersialisering er mulig

Innovasjonshjelp til offentlig sektor

forskerforum 8 2012 side 11

Ville ikkje kopiere svenskane

forskerforum 8 2012 side 14

NTH frst ute

forskerforum 8 2012 side 15

Nye hgder i Bergen

Det er ei form for overgangsrite, og eg synest dette er fine markeringar.

Var det for lite pomp og prakt under disputasen?

Br avskaffe heile stasen

DIREKTR I KAPPE GJEV FEIL SIGNAL

forskerforum 8 2012 side 17