ALTA KOMMUNE

Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner - for mangfold og likeverd

Hringsutgave
Desember 2008

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

Innholdsfortegnelse:
Innholdsfortegnelse: ......................................................................................................................... 2 Forord: .............................................................................................................................................. 3 Kap 1 Kap 2 Kap 3 3.1 3.2 Kap 4 4.1 4.2 4.3 Kap 5 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Innledning........................................................................................................................ 4 Livslpstilnrming i arbeidet med lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ............ 5 Mlgruppe ....................................................................................................................... 6 Homofil identitetsutvikling .............................................................................................. 7 Unge og identitetsutvikling .............................................................................................. 7 Mangfold og likeverd ikke diskriminering.................................................................... 8 Homofobi ......................................................................................................................... 8 Brukerorientering ............................................................................................................. 8 Ansatte i Alta kommune ................................................................................................. 10 Alta kommune tjenester, tiltak og behov ................................................................... 10 Barnehagen ..................................................................................................................... 10 Skole .............................................................................................................................. 11 Barn og unge tjenesten - barnevern ................................................................................ 12 Helsetjenester og respekt for brukere ............................................................................. 13 Helsestasjonstjenester..................................................................................................... 14 Frivillig sektor idrettens ansvar ................................................................................... 15 Tiltaksoversikt ................................................................................................................ 16 Kilder:............................................................................................................................ 18

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

Forord:
Alta kommune legger med dette fram en plan Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner - for mangfold og likeverd. Dette er en politisk intensjonsplan som tydeliggjr Alta kommune sitt syn og som sker synliggjre kommunens verdier om penhet, trygghet og respekt. Planen setter skelys bde p kunnskap om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og deres livssituasjon og p tiltak som kan gjennomfres i kommunen. Planen er blitt til som flge av en oppfordring fra davrende minister Karita Bekkimellom og som flge av en politisk prosess i lokalsamfunnet. Planen behandles ved at den sendes ut p hring slik at alle i og utenfor Alta kan si sin mening og komme med forslag til planen fr den endelige planen fastsettes. Planen vil vre tilgjengelig gjennom flgende kanaler: Den kan bestilles i papirversjon fra kommunens servicetorg Den vil vre tilgjengelig p kommunens nettsider for lesing og/eller nedlasting Planen sendes skoler i kommunen Hringssvar og innspill kan gis gjennom flgende kanaler: Gjennom hringssvar tilsendt Alta kommune pr brev Gjennom hringssvar sendt Alta kommune gjennom epost Gjennom innspill lagt inn p kommunens hjemmeside p link knyttet til planen der det gis mulighet for direkte innlegg av hringssyn Det er ordfrerens hp at planen vil bli drftet fordomsfritt med sikte p at den skal bidra til at vr kommune blir mer inkluderende. Det er viktig at vi i vr kommune har romslighet og forstelse for alle grupper av vre innbyggere slik at alle kan f et godt liv i Alta. Planens overordnede forml er bidra til f slutt p diskrimineringen som lesbiske, homofile, bifile og transpersoner opplever i ulike livsfaser, sosiale sammenhenger og i arbeidslivet, og bidra til bedre levekr og livskvalitet for gruppene.

Alta , desember 2008 Geir Ove Bakken, ordfrer

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile - for mangfold og likeverd

Kap 1

Innledning

Alta kommune har bestemt at det skal lages en handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transer i Alta. Kommunen har i sitt arbeid brukt tilgjengelige planer fra andre kommuner og offentlige myndigheter som grunnlag. Under kap 8 kilder har vi gjengitt de kilder vi har lnt tekst og ideer fra. Det er i handlingsplanen lagt vekt p verdier som mangfold, likeverd, brukerorientering og respekt. Det er lagt srlig vekt p utfordringer og behov for sttte unge mennesker i den homofile identitetsutviklingen. Det er foresltt tiltak innenfor ulike sektorer hvor utdanningssektoren og helsesektoren er viet mest plass. I Kommuneplan 2004, Alta mot 2020 er visjonen for Alta som flger: Alta vil ha et rikt og skapende kulturliv, gode oppvekstvilkr og et samfunn der vi tar vare p hverandre. I kommuneplanens handlingsdel heter det: Alta skal vre et pent, inkluderende og engasjert lokalsamfunn. a. Positivt fokus p Alta som et flerkulturelt samfunn. Muligheter fremfor begrensinger. b. Fokus p mobbing som samfunnsproblem. i. Mobbing som hinder for inkludering i; 1. Skole/barnehage 2. Arbeidsplasser 3. Nabolag 4. Organisasjonsliv 5. Samfunnsdebatt Mlet er et samfunn preget av penhet, toleranse og inkludering. Dette m ogs gjelde seksuell orientering og ulike kjnnsuttrykk. Mange lesbiske, homofile, bifile og transer har i dag gode liv. Levekrsunderskelser viser samtidig at det i denne del av befolkningen er en strre andel som betegner egen livskvalitet som drlig. Flere utsettes for vold og trakassering enn i befolkningen for vrig. Forskning viser at denne del av befolkningen er til dels sterkt overrepresentert i gruppene med rusmisbruk og psykiske lidelser. Mange forsker beg selvmord. Det er dessverre en sammenheng mellom manglende aksept for ulike seksuelle orienteringer og kjnnsuttrykk, og forekomst av psykiske lidelser og rusmisbruk. Ungdom er srlig utsatt. Dette fordrer arbeid med holdninger p alle niver. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner skal oppleve en skole uten risiko for mobbing og vold. I arbeidslivet m verneombud og arbeidsgivere f kunnskap til hndtere usynliggjring og mobbing. Arbeid for penhet og toleranse overalt i samfunnet m viderefres. Skole, arbeidsliv,

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

venner og familie, idretts- og fritidssektoren m p banen. Helsesektoren m mte lesbiske, homofile og bifile i alle livsfaser med kunnskap, respekt og omsorg. Alta kommune har et spesielt ansvar for jobbe aktivt og mlrettet mot fordommer og diskriminering p grunnlag av seksuell orientering, og for gode levekr og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i kommunen. Handlingsplanen skal mlrette dette arbeidet. Barn og unge er en prioritert mlgruppe, og skolen har en sentral rolle. Arbeidet mot diskriminering p grunnlag av seksuell orientering, dvs denne handlingsplanens ml og virkemidler, skal innarbeides i kommunens tjenester p linje med annet antidiskrimineringsarbeidet i Alta kommune. Alta kommune har valgt fokusere p utdanning og helse som srskilt viktige sektorer og samarbeidet med interesseorganisasjoner innenfor frivillig sektor. NOVA-underskelsen Levekr og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn (Hegna, Kristiansen, Moseng 1/99) rapporterte negative forskjeller mellom lesbiske, homofile og bifile og den vrige befolkningen. Rapporten viste blant annet at mange, spesielt unge lesbiske og homofile har psykiske problemer og at antall selvmordsforsk er hyere enn i befolkningen ellers. Lesbiske, homofile og bifile har siden 1981 hatt et srlig strafferettslig vern p grunnlag av at de betraktes som en ekstra utsatt minoritetsgruppe. Stortingsmeldingen Levekr og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge (nr. 25, 2000-2001) stadfester at det skal vre mulig leve som lesbiske og homofile uten frykt for sanksjoner og diskriminering. Per 1.1.2006 ble det opprettet et eget likestillings- og diskrimineringsombud i Norge. Alta kommune vil med denne handlingsplanen bidra til realisere de ml som er fastsatt av nasjonale myndigheter.

Kap 2

Livslpstilnrming i arbeidet med lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Barn og ungdom Vi vet at: grunnlaget for utvikling av en trygg seksuell identitet legges i tidlig barnealder flertallet blant voksne lesbiske, homofile og bifile i ung alder visste at de flte annerledes enn hva omgivelsene forventet av dem ca. 4 prosent av den voksne befolkningen har transet som barn i den grad at det har forrsaket bekymring hos de voksne rundt dem det komme ut i ung alder kobles i forskningen med tidlig seksuell debut, bruk av rusmidler, psykiske plager og kt frekvens av selvmordsforsk homo i flge en underskelse Likestillings- og diskrimineringsombudet (LD 0) foretok, er det hyppigst brukte skjellsord i norske skolegrder lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som tenringer er mer utsatt for voldshandlinger fra jevnaldrende og i nr familie, enn tenringer for vrig

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som ungdom med innvandrerbakgrunn sliter sannsynligvis med tilleggsutfordringer, blant annet risiko for trusler, tvangsgifte og utstting fra familiefelleskap lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som ungdommer i enkelte religise miljer kan bli utsatt for sosial utstting hvis de str fram Voksne Vi vet at: en hy andel voksne homofile, lesbiske og bifile holder sin identitet eller seksuelle praksis skjult i mte med helse- og sosialpersonell det er vanlig at lesbiske og homofile holder sin seksuelle orientering skjult p arbeidsplassen og at penhet medfrer kt risiko for usynligring, mobbing eller annen diskriminering lesbiske eller bifile kvinner i alderen 45-64 r rapporterer om drligere helse enn gjennomsnittsbefolkningen voksne lesbiske og bifile kvinner rapporterer om betydelig lavere sosial deltagelse enn kvinner for vrig, og at homofile menn rapporterer om hyere sosial deltagelse enn menn for vrig andelen personer som sliter med alvorlig rusmisbruk er hyere blant gruppen lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i befolkningen enn i den generelle befolkningen gruppen menn som har sex med menn utgjr alene en tredjepart av alle som lever med en hiv-/aidsdiagnose i Norge i en svensk underskelse oppgir halvparten av alle transpersoner at de har vurdert ta sitt eget liv

Kap 3

Mlgruppe

Handlingsplanen omhandler lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som gruppe, dvs. homofile menn og lesbiske kvinner, personer som blir seksuelt og emosjonelt tiltrukket av noen av samme kjnn som en selv. Bifile kvinner og menn er personer, som p samme mte blir tiltrukket av noen bde av motsatt og av samme kjnn. Begrepet homofil omfatter i utgangspunktet begge kjnn. For synliggjre kvinner benyttes begrepet lesbisk gjennomgende i denne planen. Det betyr at hver gang begrepet homofil benyttes, begrenses det til omhandle utelukkende menn. I planen blir det ikke rettet spesifikk oppmerksomhet mot bifile personer. I denne planen brukes betegnelsen transpersoner om en gruppe av personer som p en eller flere mter bryter med den rdende to-kjnnsmodellen i samfunnet. Transpersoner er et paraplybegrep som innbefatter blant annet transvestitter, transkjnnede, crossdressere, dragkings/-queens mv. En typisk definisjon er individer hvis kjnnsidentitet og/eller kjnnsuttrykk, tidvis eller alltid, skiller seg fra samfunnets normer for kjnn. I stedet inkluderes bifile og transpersoner i det mlrettede arbeidet for at levekr og livskvalitet skal vre uavhengig av seksuell orientering p lik linje med lesbiske og homofile. Handlingsplanen henvender seg til Alta kommune, kommunens ansatte og Alta kommunes innbyggere. Bakgrunnen er at lesbiske, homofile, bifile og transpersoners levekr og livssituasjon er ulselig knyttet til hvordan majoritetssamfunnet til enhver tid forholder seg i saker som angr denne Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009 6

gruppen. Alta kommune nsker at Alta kommune skal vre en pdriver i arbeidet for bedre livsvilkrene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

3.1

Homofil identitetsutvikling

Heteronormativitet betyr at heteroseksuell orientering som regel tas som en forutsetning nr mennesker mtes. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner opplever dermed gjentatte ganger bli sett p som unaturlig eller som mindreverdig avvikende. I det praktiske liv kommer dette til uttrykk gjennom at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner blir spurt om nr i livet de oppdaget sin seksuelle orientering, et ubehagelig og diskriminerende sprsml. For mange frer dette til at den seksuelle identiteten skjules og holdes usynlig. Og for noen medfrer seksualiteten en flelse av skam. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner mter reaksjoner fra omgivelsene som rommer et bredt spekter, fra subtil motvilje og utestengelse fra karrieremuligheter, til vold, overgrep, hets, trusler, utfrysning, utestengelse fra familiefellesskap, press om ekteskap med person av motsatt kjnn, og i ytterste konsekvens drap. Heteronormativitet med tilhrende usynliggjring finnes ogs innenfor det offentlige tjenesteapparatet. Seksuell orientering kan ha stor betydning i en lringssituasjon, en behandlingssituasjon, eller en jobbsituasjon for den det gjelder. Usynliggjring kan bidra til redusert utbytte og svekket livskvalitet. Konsekvenser i form av svakere lringsutbytte, redusert arbeidsinnsats og langsommere rekonvalesens kan imidlertid ogs f flger for bedriftens resultater, for lringsmiljet i skolen og kan ke belastningen p det offentlige helse- og velferdstilbudet. For forst hvordan det fortoner seg vre homofil, lesbisk eller bifil, er det viktig ha kjennskap til det som blir omtalt som komme-ut prosessen. Komme-ut prosessen er i korte trekk utviklingen av egen identitet som homofil eller lesbisk (Ohnstad 2001). Selv om det er strre penhet om homofili i dag enn tidligere, er selve prosessen med erkjenne at man er henholdsvis homofil eller lesbisk vanskelig. Konflikter i denne prosessen er en vanlig rsak til depresjon hos homofile og lesbiske. Dette gjelder srlig tenringer og unge voksne som sliter med utvikle et positivt selvbilde der egen seksualitet er integrert. Selvbildet blir i stedet preget av selvforakt eller endog selvhat, og det kan oppst flelser av skam, skyld, sinne, angst eller ensomhet (Reidar Kjr, 2002). En av forklaringene til at komme-ut prosessen kan fortone seg som en veldig ensom og vanskelig prosess er at penhet om ens homoseksuelle orientering er forbundet med en reell risiko for bli avvist i av sine nrmeste. Nettopp av den grunn er det mange som kvier seg for fortelle sin nrmeste familie, spesielt sine foreldre, om sin homoseksuelle orientering.

3.2

Unge og identitetsutvikling

Ungdomstiden er for mange lesbiske, homofile og bifile en tid forbundet med ekstra store belastninger, som heterofile ungdommer ikke behver belemres med. Resultat fra NOVA underskelsen 1/99 viser blant annet at selvmordstanker og selvmordsforsk er mer vanlig blant homofile og lesbiske enn i befolkningen generelt, og at det er de unge lesbiske og homofile som

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

er mest utsatt. Hele 7,4 % av kvinnene og 6,1 % av mennene i alderen 16-24 r i underskelsen opplyser ha vrt plaget av tanker om ta sitt eget liv i lpet av de siste 14 dagene. Tilsvarende tall for den vrige lesbiske og homofile befolkningen er 3,3 % av kvinnene og 3,4 % av mennene i. For den generelle befolkningen er tallene 0,5 % og 0,4 % (Helseunderskelsen 1995). Nr det gjelder selvmordsforsk, viser NOVA-underskelsen at 16 prosent av mennene og 20 prosent av kvinnene har prvd ta sitt eige liv en eller flere ganger i lpet av livet. Tilsvarende tall for aldersgruppa 16-24 r er 27 prosent av mennene og 25 prosent av kvinnene. Vi ser alts at selvmordsforsk skjer ofte blant unge homofile i NOVA-utvalget (NOVA 1/99, Stortingsmeldingen nr. 25). I Ungdata-underskelsen (Moseng, NOVA etter Hans Hanner 2002) har man mlt ungdommer i alderen 1220 r sine holdninger til homofili. Underskelsen viser at 41,6 % av respondentene ga homoseksuelle laveste skre, som innebrer at ungdommene har svrt negativ holdning til homoseksuelle.

Kap 4

Mangfold og likeverd ikke diskriminering

Diskriminering utgjr et brudd mot prinsippet om retten til likebehandling som et grunnleggende prinsipp innenfor menneskerettighetene. Diskrimineringsbegrepet m forsts som to ulike former for diskriminering: pen diskriminering omfatter forhold som mishandling, verbal trakassering, baktalelse og det gi uttrykk for forakt. Skjult diskriminering er fortielse av homoseksualitet, noe som medfrer at lesbiske, homofile og bifile ogs selv blir tause

4.1

Homofobi

Begrepet homofobi er en betegnelse bde for heterofiles redsel for komme nr homofile og homofiles egen selvforakt. Det siste benevnes internalisert homofobi. I noen tilfeller kan det vre vanskelig skille mellom diskriminering og internalisert homofobi. Et typisk eksempel kan vre at den som er lesbisk, homofil eller bifil selv fornemmer at det i en gitt situasjon eller milj oppleves som utrygt vre pen om egen seksuell orientering, uten at det ndvendigvis er uttalt noe direkte i situasjonen.

4.2

Brukerorientering

Brukerorientering er et nedfelt prinsipp i Alta kommunes arbeid. Det innebrer at Alta kommune skal tilby tjenester som er tilpasset brukernes nsker og behov (Kommuneplan 2004, Alta mot 2020). For lesbiske, homofile og bifile spesielt betyr det at Alta kommune har forpliktet seg til tilby tjenester som er tilpasset mlgruppens nsker og behov.

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

4.3

Ansatte i Alta kommune

I Stortingsmeldingen nr. 25 (2000-2001) Levekr og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg fremheves arbeidslivet som en stadig viktigere arena i folks liv, som legger grunnlaget for den enkeltes levekr, livskvalitet, selvrealisering og identitetsdannelse. I den forbindelse blir betydningen av et godt arbeidsmilj trukket frem som en helt vesentlig faktor, og ta del i det sosiale fellesskapet er en del av et godt arbeidsmilj. NOVA-rapporten 1/99 viser at de fleste homofile og lesbiske har et godt forhold til kollegaer og ledelse, og over 60 % rapporterer at de er pne om sin seksuelle orientering p jobben. P en annen side betyr det at nesten fire av ti lesbiske og homofile lever helt eller delvis skjult. Det er et uttrykk for at mange frykter negative holdninger fra arbeidsmiljet og at de derfor prver forebygge eventuell diskriminering. Frykten for diskriminering er reell. 8 % av de spurte i underskelsen oppgir at de har blitt utsatt for diskriminering av arbeidsrettslig karakter, som eksempelvis bli nektet ansettelse, bli oppsagt fra jobben eller blir nektet avansement. Det er ekstra foruroligende at underskelsen viser at de under 25 r er mest utsatt for denne type diskriminering. Den vanligste formen for diskriminering og trakassering av lesbiske og homofile p norske arbeidsplasser er imidlertid bli holdt utenfor fellesskapet eller oppleve nedsettende og latterliggjrende omtale av lesbiske, homofile og biseksuelle i sin alminnelighet.

Kap 5

Alta kommune tjenester, tiltak og behov

Innenfor denne handlingsplanens rammer vil det ikke vre mulig omtale alle behov, utfordringer, tjenester og tiltak som kan vre relevante. Alta kommune har valgt fokusere mest p utdanning og helse.

5.1

Barnehagen

Bde barnehageloven, rammeplanen for barnehagen og fagplanene i frskolelrerutdanningen har innholdselementer som omhandler toleranse og likeverd. Rammeplan for barnehagen vektlegges flgende faktorer: Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsniv, alder, kjnn og familiebakgrunn fr oppleve at de selv og alle i gruppen er viktige personer for fellesskapet. Barnehagen skal vre en arena hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer og verdier kan mtes i respekt for det som er forskjellig. Alta kommune har som mlsetting at barnehagene i Alta skal vre en arena fri for diskriminering p grunnlag av seksuell orientering for bde ansatte og barn. Det innebrer blant annet at ulike familiekonstellasjoner og livsmnstre skal mtes med toleranse og respekt i barnehagen. Det er viktig at ogs mangfold og likeverd kommer til uttrykk i sttte og bekreftelse av barnas individuelle kjnnsuttrykk, uten vre fastlst i kjnnsstereotypier.

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

5.2

Skole

Det overordnede formlet med skolens innsats er at undervisningstilbud og arbeids- og undervisningsmilj skal vre inkluderende for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner p samme mte som for alle andre. Opplring og utdanning skal ta hensyn til at elever er ulike og legge til rette for et mangfoldig felleskap p skoler. Gjennom Manifest mot mobbing 2006-2008 er det et ml at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, vold, rasisme, homofobi eller annen diskriminering eller utestenging. Partene i manifestet forplikter seg til forhindre trakassering og krenkelser p grunn av kjnn og seksuell orientering. Dette fokuset har blitt ivaretatt gjennom flere tiltak knyttet til kjnnsrelatert mobbing. Barn og ungesektoren har siden 2006 hatt som et av sine satsingsomrder redusere mobbing, vold og rasisme i Altaskolen. jobbe med forebygge, avslre og hndtere alle former for trakassering er en viktig del av dette arbeidet. Det vises for vrig til opplringslovens bestemmelser i kap 9a, ogs kalt elevenes arbeidsmiljlov, som bl.a. sier at alle skoler skal arbeide aktivt for fremme et godt psykososialt milj, fritt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold og rasisme. Som det fremgr over er nulltoleranse mot mobbing etablert som en grunnleggende holdning i Alta-skolen i dag. Vi m samtidig erkjenne at mobbing finner sted. Dette kan vi fastsl med bakgrunn i brukerunderskelser som avdekker elevenes egen opplevelse av mobbing (elevunderskelsen 2008) . Vr holdning om nulltoleranse m fastholdes og videreutvikles med tydelighet, og den m ogs omfatte unsket seksuell oppmerksomhet i form av homorelaterte skjellsord blant skoleelever. Svensk forskning viser at seksualisert trakassering er et omfattende problem p skolen. Mens 37 prosent av jentene p 17 r har opplevd bli kalt hore eller lignende har over halvparten av guttene i samme alder blitt kalt homo( Menckel & Witkowska 2002). bruke homo som skjellsord kan sees som et uttrykk for sanksjonere unsket atferd, som bryter med kjnnsstereotypier. Dette rammer ungdom, uavhengig av seksuell orientering. Videre gjelder flgende mer konkrete ml: Skoler skal arbeide for et inkluderende og ivaretakende lrings- og arbeidsmilj for alle elever og ansatte kt kunnskap om omfang og sammenhenger nr det gjelder trakassering og mobbing knyttet til seksuell orientering og kjnnsuttrykk Bidra til tiltak for motarbeide mobbing og vold knyttet til seksuell orientering og kjnnsuttrykk Det skal tas i bruk materiell til bruk i undervisning om seksualitet og samliv som ivaretar og sttter opp under mlet om nulltoleranse for mobbing pga. seksuell orientering og kjnnsuttrykk For utvikle en positiv identitet som henholdsvis lesbisk, homofil og bifil er det en forutsetning bli sett og respektert. For at undervisningen skal ha noen hensikt m derfor lrere ha en grunnleggende aksepterende holdning til temaet. Det er viktig at lrerne har et reflektert forhold til formidlingen av dette stoffet, fordi det er av svrt personlig og eksistensiell karakter, srlig for ungdom. Det er srlig viktig med tanke p ungdommenes egne holdninger, da flere underskelser stadfester at ungdom i Norge delvis har

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

10

svrt negative holdninger til homofili. (Bl.a. Moseng 2002). Blant annet viser en underskelse at ungdom i 9. klasse absolutt ikke vil vre venner med homofile ungdommer (Martinsen 2004). markere avstand til tanken om ha en homofil venn m sees som uttrykk for redselen for selv bli utsttt av venneflokken. Som det fremgr av nevnte gjennomgang gjenstr det betydelige utfordringer i ungdoms syn p homofili. Underskelser viser at de som er mest positivt innstilt til lesbiske, homofile og bifile er de som har mtt eller kjenner noen som er det. Det kan av den grunn vre hensiktsmessig at noen som selv er lesbisk eller homofil informerer om homofili i tillegg til ordinr undervisning. pne homofile og lesbiske lrere er viktige rollemodeller og ressurser i arbeidet. For ungdom generelt kan denne type tekster bidra til ke kompetansen om hvordan det er vre lesbisk og homofil, noe som er viktig i det holdningsskapende arbeidet for bedre lesbiske og homofilis levekr.

Lreplaner for kunnskapslftet I lreplanverket for grunnopplringa Kunnskapslftet fastsls det i lreplanene at alle elever i den norske skolen skal lre om homofili. For eksempel er et av kompetansemlene i samfunnsfag innen 4. rstrinn at elevene skal samtale om familiens oppgaver og variasjon i familieformer, inkludert familier hvor foreldre er av samme kjnn. Et annet eksempel p kompetanseml som skal vre oppndd innen 7. rstrinn i faget naturfag er samtaler om pubertet, kjnnsidentitet og seksuell orientering. Et tredje eksempel er hentet fra KRL-faget, som er som flger: Elevene skal innen 10. rstrinn reflektere over etiske sprsml knyttet til relasjoner, familie, venner, samliv, heterofili, homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Generelt er homofili et forsmt tema i skolen, og homo-negative holdninger kan tidvis prege deler av en skolehverdag. I forbindelse med reformarbeidet Kunnskapslftet er det utarbeidet nye lreplaner i alle fag i grunnskole. Det er gjort flere endringer som skal bidra til at perspektiver knyttet til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner blir tydeligere og bedre integrert i undervisningen: seksuell orientering omtales under flere kompetanseml det skal undervises om seksuell orientering allerede p 1.4 . rstrinn og senest p 4. rstrinn om familier der foreldre har samme kjnn begrepsbruken er endret for synliggjre variasjoner i seksuell orientering og kjnnsidentitet, som gr utover den tradisjonelle inndelingen i hetero/homo og mann/kvinne. Dette vil kunne pne for bredere diskusjoner og strre forstelse av temaet Nasjonale myndigheter har gitt sttte til utarbeiding av en pedagogisk tilrettelagt skolepakke for forebygge og hndtere homofobisk erting i ungdomsskolen.

5.3

Barn og unge tjenesten - barnevern

Et av hovedformlene med Lov om Barneverntjenester (barnevernloven) er bidra til at barn og unge fr trygge oppvekstvilkr. Barn og ungetjenesten kommer i kontakt med lesbiske, homofile og bifile som mlgruppe p flere plan, som: Barn med lesbiske, homofile og bifile foreldre Ungdom og komme-ut problematikk

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

11

Lesbiske, homofile og bifile barn og unge med innvandrerbakgrunn Lesbiske og homofile som fosterhjem Lesbiske og homofile som sker om stebarnsadopsjon I henhold til Lov om barneverntjenester 2-1 har kommunen ansvaret for ndvendig opplring av barneverntjenestens personell. Kommunen m sikre at Barn og unge tjenesten fr tilbud om opplring som sikrer en ikke diskriminerende oppflging med basis i kunnskap om livssituasjon for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Barne- og likestillingsdepartementet skal utarbeide et kompetansehevingsopplegg rettet mot ansatte i det statlige og den kommunale barneverntjenesten. Det er viktig at kursopplegget setter skelys p ungdom som er lesbiske, homofile, bifile og/eller transpersoner med bakgrunn fra religise miljer og/eller innvandrermiljer hvor det er liten toleranse for homofili og overskridende kjnnsuttrykk. Forskning indikerer klart at disse ungdommene mter srlig store utfordringer i forhold til tvangsekteskap og ekskludering fra familien.

5.4

Helsetjenester og respekt for brukere

En av konsekvensene av den tidligere omtalte heteronormativitet er at det blir opp til hver enkelt person tilkjennegi sin homoseksuelle orientering i mte med hjelpeapparatet. Mange opplever det som en uoverstigelig barriere, og lar heller vre fortelle det. Resultatet kan bli kvalitativt drligere behandling fordi en s viktig side av en persons liv ikke blir tatt i betraktning. Flgelig vil homofile eller lesbiske som sliter med selvmordstanker i srlig grad vre srbare for denne type kunnskapsmangel hos hjelperne. For kunne gi adekvat hjelp i en behandlingssituasjon er det opplagt at pasientens seksuelle orientering i visse tilfeller kan vre av vesentlig betydning. Helsepersonell m vre oppmerksomme p dette forholdet, og vre helsearbeidere m signalisere til brukerne at Her er det OK vre homofil. Alta kommune vil arbeide for at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner blir ivaretatt i arbeidet for bedre folkehelse og i utvikling av likeverdige tjenester. Skam, skyld og identitetsproblematikk, og opplevelse av/frykt for stigma og diskriminering, ker risikoen for utvikle bde somatiske og psykiske helseplager blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Underskelser viser at en stor gruppe pasienter ikke er pne om seksuell orientering overfor helsepersonell, selv i de tilfellene slike opplysninger er relevante. Engstelse for bli mtt p en fordomsfull mte og frykt for ikke f like god behandling som andre, oppgis som rsaker til tilbakeholde informasjon. Behandlere og andre m utve tilstrekkelig sensitivitet i forhold til seksuell orientering og kjnnsuttrykk for fange opp viktig informasjon og symptomer, og for unng feiltolkninger. Tiltak br rettes inn mot generelt holdningsskapende arbeid og det br utvikles og benyttes et sprk som gjr at alle mennesker fler seg inkludert og verdsatt, uavhengig av seksuell orientering, kjnn, alder, sosial status og lignende.

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

12

Alta kommune har ansvar for at fastleger og annet helsepersonell ansatt i kommunen har ndvendig kompetanse for ivareta lesbiske, homofile, bifile og transpersoners helse p en adekvat mte. For at det skal lykkes er det en forutsetning at mlgruppen skal kunne vre trygg p at de blir mtt med respekt nr de er pne om sin seksuelle orientering. Neste utfordring er at helsevesenet innehar kunnskap om levekr og spesielle utfordringer ved det leve i en marginalisert gruppe. Rus og helse Det synes vre en opphopning av rusvansker blant lesbiske og homofile. Det er i denne sammenheng viktig sl fast at majoriteten lesbiske og homofile ikke har et alkoholproblem eller misbruker narkotiske stoffer, men at minoriteten blant lesbiske og homofile som er plaget av rusvansker er betydelig strre enn i befolkningen generelt. En slik skjevfordeling er problematisk fordi den har sammenheng med en rekke andre helseplager. Rusmisbruk er en av de viktigste risikofaktorene nr det gjelder voldsproblematikk, suicidatferd og det praktisere usikker sex.

5.5

Helsestasjonstjenester

I flge kommunehelseloven skal den enkelte kommune srge for ndvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Helsestasjonene som driver forebyggende og helsefremmende arbeid er spesielt rettet mot smbarnsfamilier, gravide og ungdom i alderen 13-20 r. Helsestasjonen er et gratis og frivillig tilbud. Helsestasjon for ungdom tilbyr samtaler, rd og veiledning til alle ungdommer ogs homofil, lesbisk og bifil ungdom. Helsestasjonen er og skal vre et lavterskeltilbud. Dette innebrer at helsestasjonen tar imot ungdommene som kommer til tjenesten, og hjelper disse videre i hjelpeapparatet der man ser at helsestasjonen selv ikke kan mte den enkeltes behov. Tilbudet er lett tilgjengelig for ungdom. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inklusiv helsestasjon for ungdom, har en nkkelrolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot barn og ungdom 0-20 r. Tjenestene har en viktig funksjon nr det gjelder fange opp srbare og utsatte grupper, drive forebyggende arbeid, henvise til utredning og behandling, og samarbeide med andre instanser om tilrettelegging av tilbud. I veileder om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjenesten kommer det fram at tjenesten br rette srlig oppmerksomhet mot problemer knyttet til kjnnsidentitet og seksualitet. Det skal utvikles gode og enkle metodikker for bidra til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten tydelig framstr som et sted der barn, ungdom og foreldre er velkomne med sprsml knyttet til kjnn, identitet og seksuell orientering. Det vil vre viktig vurdere dagens dekning av helsesstertjenester opp mot de behov som ligger for den samlede tjenesten. Skolehelsetjenesten skal samarbeide med skolen om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lrings og arbeidsmilj for elevene, og gi bistand og undervisning i den utstrekning skolen nsker det.

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

13

Skolen og skolehelsetjenesten br sammen legge opp til undervisning som framstiller ulike kjrlighets- og samlivsforhold p en likeverdig mte, og som vender seg direkte ogs til ungdom i gruppen lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Barn, ssken, venner, foreldre og s videre av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner skal kunne kjenne seg igjen i skolens og helsetjenestens virkelighetsbeskrivelse. Ressursboka Samliv og seksualitet fra 2001, med tilhrende hefter for elever og foreldre, er evaluert. P bakgrunn av denne evalueringen og oppdatert kunnskap skal det utvikles nytt materiale til bruk i skolen i 2008.

Kap 6

Frivillig sektor idrettens ansvar

P samme mte som barnehager, skoler og arbeidsliv representerer arenaer der holdninger er viktige for livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, er idretten en svrt viktig arena i mange barns og ungdommers liv. De holdninger som bygges med idretten er med prege ungdommers livsanskuelser p bde godt og ondt. Holdningsskapende arbeid i forhold til homofili i idretten er svrt viktig om Alta samfunnet skal lykkes i utvikle et ikke diskriminerende samfunn. Bruk av homo som skjellsord er ofte forekommende i idretten bde p idrettsarenaer og fra tilskuere. Aksept av denne type mobbing er alvorlig og m tas alvorlig av ledere, foreldre og tilskuere. Gjennom Manifest mot mobbing 2006-2008 er det et ml at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, vold, rasisme, homofobi eller annen diskriminering eller utestenging. Partene i manifestet forplikter seg til forhindre trakassering og krenkelser p grunn av kjnn og seksuell orientering. Dette fokuset har blitt ivaretatt gjennom flere tiltak knyttet til kjnnsrelatert mobbing. Idretten er en av partene i manifest mot mobbing. Alta kommune nsker bidra til at idrettslag og frivillige organisasjoner for ungdom og voksne oppleves som inkluderende og mangfoldige ogs av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Det er avgjrende at ogs kommunen, som ansvarlige for en rekke fritidsarenaer og idrettsrettede tiltak, legger vekt p en aktivt inkludering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner . Alta kommune yter en ikke ubetydelig sttte til Alta idretten gjennom ulike tiltak her nevnes hall leie, tilskudd av ulikt slag og anleggstilskudd. Alta kommune vil legge fringer p slik sttte til idretten om at idretten er tydelig p ikke diskriminerende handlinger og holdninger ogs overfor lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

14

Kap 7
Tiltak 1:

Tiltaksoversikt
Viderefring av innsats mot mobbing

Alta kommune har forpliktet seg til arbeide mot mobbing og diskriminering av barn og unge gjennom Manifest mot mobbing i perioden 2006-2008. Kjnnsrelatert mobbing og mobbing p bakgrunn av seksuell orientering har vrt et av omrdene det har vrt arbeidet med. Denne innsatsen for et godt og inkluderende lringsmilj og arbeidet mot mobbing skal viderefres og styrkes. Arenaer: Barnehager, skoler, idretten og arbeidsliv Ansvar: Alle sektorer

Tiltak 2:

Sprsml om mobbing p grunnlag av seksuell orientering i Elevunderskelsen

Elevunderskelsen er i frste rekke en underskelse som skal vre til hjelp for skoler og skoleeier i det lokale kvalitetsarbeidet. Det skal legges inn sprsml om temaet diskriminering p grunn av seksuell orientering i Elevunderskelsen. Arena: skole Ansvar: Barn og unge sektoren

Tiltak 3:

Ta i bruk nytt materiale for samlivs- og seksualitetsundervisningen

Det skal tas i bruk et nytt ressurs- og veiledningsmateriale knyttet til samlivs- og seksualitetsundervisningen som skal benyttes som veiledningsmateriell for lrere. Det skal ogs lages informasjon tilpasset elever og foresatte. Det nye materialet skal tilpasses lreplanverket for Kunnskapslftet. Materialet utarbeides av nasjonale myndigheter, og Alta kommune skal sikre at materialet brukes i Alta skolene. Arena: skole Ansvar: Barn og unge sektoren

Tiltak 4:

Etablere faste samarbeidsmter med elevrdene ved skolene knyttet til diskriminering og mobbing

Det etableres faste mter hvert halvr for elevrdene i Alta skolene,. Tema for mtene skal vre: Vurdering og oppflging av elevunderskelsen Tiltak for motvirke mobbing og diskriminering i skoler og nrmilj Skolene forpliktes til oppflging av mtene p skolene gjennom behandling i elevrd og i klasser. Arena: skole Ansvar: Barn og unge sektoren

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

15

Tiltak 5:

Legge til rette for kompetanseutvikling blant de som arbeider i Barn og Unge sektoren og helsesektoren i Alta

Alta kommune vil flge opp nasjonale tiltak knyttet til kompetanseheving for personell i Barn og unge sektoren og helsesektoren som sikrer at vre ansatte i best mulig grad kan sikre god behandling og oppflging av lesbiske, homofile, bilfile og transpersoner. Alta kommune vil sikre at det utvikles et etterutdanningstilbud for lrere p relevante klassetrinn, jf aktuelle tema i lreplanene Arena: Kompetanseheving Ansvar: Barn og unge sektoren og helsesektoren

Tiltak 6:

Srge for kompetansekning hos ledere, hms-ansvarlige og verneombud nr det gjelder situasjonen for lesbiske/homofile arbeidstakere.

Alta kommune har trygghet, penhet og respekt som sine grunnleggende verdier. Disse verdiene skal konkretiseres slik at de ogs omfatter lesbiske, homofile, bilfile og transpersoner. Kommunen vil sikre dette perspektivet i lederopplring, i planer og gjennom dialog. Arena: Kompetanseheving Ansvar: Personalavdeling og sektorledere

Tiltak 7:

Forplikte organisasjoner som mottar tilskudd jobbe aktivt mot alle former for diskriminering - ogs p grunnlag av seksuell orientering.

Alta kommune yter en ikke ubetydelig sttte til Alta idretten gjennom ulike tiltak her nevnes hall leie, tilskudd av ulikt slag og anleggstilskudd. Alta kommune vil legge fringer p slik sttte til idretten om at idretten er tydelig p ikke diskriminerende handlinger og holdninger ogs overfor lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Arena: Kommunen Ansvar: Kultur og landbrukssektor

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

16

Kap 8

Kilder:

1. Hegna K, Kristiansen HW, Moseng B (1999). Levekr og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2. St.meld. nr. 25 (2000-2001). Levekr og livskvalitet blant lesbiske og homofile i Noreg 3. Moseng, B (2007): Vold mot lesbiske og homofile tenringer. En representativ underskelse av omfang,risiko og beskyttelse. Ung i Oslo 2006. NOVA Rapport 19/07 4. Regjeringens handlingsplan Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012 5. Oslo kommune, Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile for mangfold og likeverd 2006 2009.

Handlingsplan mot diskriminering hringsutgave januar 2009

17