NR.

1-2005 • ISSN 0807-7002

Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere
 Lederen har ordet

• Hva har skjedd i løpet av de rettigheter. Ledere blir målt

to årene vi har vært et styre?
For å svare på det siste så har jeg
opplevd at det har skjedd mer
på de siste to årene innenfor
ledelse enn det har gjort på
lenge. Det meste oppleves som
positivt. NSF sentralt ved
Fagpolitisk avdeling har blitt
Kjære kollegaer gode samarbeidspartnere. NSF-
LSL er viktige bidragsytere i
strategiarbeidet som utarbeides.
Nå takker dette styret for seg Øyvind Nordbø har deltatt på
etter 2 års virketid. de to siste styremøtene våre,
Generalforsamlingen er på selv om disse har vært avviklet
Lillestrøm 7. mars 2005. Dette i helger. Den dialogen og
styret har bestått av 7 engasjerte informasjonen vi på den måten
personer som har brukt mye av har fått til, mener jeg er helt
sin fritid for å gjøre en innsats uvurderlig. Det er mitt håp at
for Landsgruppen. denne relativt nye tradisjonen
Jeg snakker på vegne av hele vil videreføres i fremtiden.
styret når jeg sier at ingen ville Det andre som har skjedd er at
vært denne tiden foruten. Det kravet til å være leder har blitt
er tid for refleksjon når det større i de to årene som har
nærmer seg en avslutning: gått. Det har blitt økende fokus
på resultater, spesielt innen
• Hva har vi fått til? økonomi. Nedbemanning er
• Hva ville vi ha gjort annerle- ikke lenger ukjent i vår helse-
des sett i etterpå klokskapens sektor. Det skjer endringer og
lys? tilpasninger av organisasjonene
kontinuerlig. Ledere skal ivareta
kvaliteten i tjenesten, og ivareta
de ansatte med deres behov og
NR. 1-2005 • ISSN 0807-7002
Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere
på de resultater de oppnår,
og de inngår resultatavtaler
om hvordan de skal drifte sitt
arbeidssted.
Alle styremedlemmene er i jobb
ledere på forskjellige nivåer.
Vi har alle merket at jobben
krever i perioder mer enn 100
% stilling, og at disse periodene
kommer hyppigere og varer
lenger. Selv har min egen
periode vart siden september
2003 og ser ikke ut til å gi seg
i overskuelig fremtid. Det er
årsaken til at jeg ikke stiller til
gjenvalg.
Styret som helhet opplever
den etter hvert så berømte tids-
klemmen sterkt. Dilemmaet
mellom hva jobben krever og
hva som alle styremedlemmene
ønsker å gjøre for Landsgruppen
er nesten uløselig. Dette har
vært et tema på flere av våre
styremøter i det siste året. Dette
dilemmaet må løses, men det er
ikke helt klart hvordan det kan
gjøre på en best mulig måte.
Det neste styret vil arbeide
videre med dette.

ANSVARLIG UTGIVER: REDAKTØR LAYOUT OG PRODUKSJON: ANNONSER:

Styret i NSF´s Landsgruppe Karl Henrik Nygaard
av Sykepleieledere Tlf.: 55 94 09 64
E-post:
Forsidebilde er tatt av karlhenrik.nygaard@c2i.net
Karl Henrik Nygaard Hjemmeside: www.ordtekst.no
Designtrykkeriet AS
Postboks 3171 Årstad, 5829 Bergen
Tlf.: 55 20 77 88 Faks: 55 20 77 89
E-post: firma@designtrykkeriet.no
ISDN: 55 29 61 00
Karl Henrik Nygaard
Tlf.: 55 94 09 64
E-post: karlhenrik.nygaard@c2i.net
Hjemmeside: www.ordtekst.no

Landsgruppen har alltid hatt gode
seminarer med mange deltakere.
Det har vi fortsatt og vi er meget
takknemlige for dette. Markedet har
blitt meget trangt i de siste to årene.
Økonomien har gjort det vanskeligere
å reise på mange kurs, og konkurran-
sen blant kursarrangører er stor. I de
to årene som har gått har vi hatt god
deltakelse i Trondheim og Tromsø. Vi
hadde Nordisk kongress i København
med stor deltakelse fra Norge, spesielt
fra Vestlandet. Det lover godt mot
Lillestrøm, men seminaret i
Kristiansand måtte vi avlyse. Det var
ikke marked for å arrangere både et
nasjonalt seminar og et nordisk
seminar med få måneders mellom-
rom. Det var en dyr lærepenge som
gjorde oss brått oppmerksomme på
endringer i markedet.
Av styret er vi fire som av ulike
årsaker ikke fortsetter, men heldigvis
stiller tre av oss til gjenvalg. Resten
av kandidatene ser meget spennende
ut. Det gjør meg trygg på at neste
styre vil fortsette med det viktige
arbeidet som pågår til beste for våre
medlemmer.
Og med dette takker jeg for meg og
ønsker oss alle lykke til i fremtiden.
Turid Lohne Velund
leder
Jan Morten
Andreassen
Ny leder i NSF LSL
Tekst og foto: Karl-Henrik Nygaard
Jan Morten Andreassen ble enstemmig valgt som ny leder
i LSL på generalforsamlingen 7.mars.
Jan Morten var styremedlem i det avtroppende styret. Det
siste året har han vært prosjektleder i Gjøvik kommune.
Her har ansvaret for store omstillingsprosjekter der blant
annet et stort antall sykepleieledere nå er fristilt. At de
store omstillingene i Gjøvik forløper uten særlige konflik-
ter eller problemer, mener han skyldes at ledelsen her går
"helt etter boken". Jan Morten kjenner imidlertid lov og
avtaleverket bedre enn de fleste. Det skyldes ikke minst
den skolering han har fått gjennom sine verv i NSF. Han
har vært både tillitsvalgt, hovedtillitsvalgt, fylkesleder i
Nordland og varamedlem til forbundsstyret i NSF. Når
det gjelder arbeidsmiljøloven, kjenner han den grundig
gjennom sin deltakelse som medlem i utvalget som utar-
beidet forslaget til ny Arbeidslivslov. (ALLU)
Jan Morten representerer LSL i ressursgruppen som arbei-
der med å utvikle en ny lederstrategi for NSF. Den 42 år
gamle nordlendingen er utdannet psykiatrisk sykepleier.
Han har hatt en rekke vikti-
ge stillinger; blant annet
som spesialkonsulent både
hos fylkeshelsesjefen i
Nordland og spesialrådgiver
i Statens helsetilsyn.
Gjennom sitt virke og sine
verv er han kjent for stort
engasjement og en som tri-
ves godt i fokus og på taler-
stolen.
 Det nye styret i NSF LSL
Med seg i det nye styret i LSL får Jan Morten Andreassen

ANNE HELENE FROSTESTAD

Anne Helene Frostestad arbeider som helse og sosialsjef i Stokka
kommune i Rogaland. Hun har lang erfaring fra ulike lederstillinger
innen eldreomsorgen.
Hun har videreutdanning i eldreomsorg og ledelse.
I NSF har hun blant annet vært tillitsvalgt for lederne i Stavanger kommune,
nestleder i LSL i Rogaland og varamedlem i landsgruppen i sist periode.

4
ASTRID ENBERGET
Astrid Enberget arbeider som avdelingssykepleier på Heistadmoen
militærleir. Hun har tidligere erfaring som sykehjemsstyrer. I NSF har
hun vært hovedtillitsvalgt i kommunesektoren, styremedlem i NSF
Oppland og styremedlem NSF LSL de to siste årene.

MÅLFRID BOGEN
Målfrid Bogen er institusjonssjef i Orkdal kommune. Hun har og ledererfa-
ring som blant annet helse og sosialsjef i Hasvik kommune i tillegg til å ha
vært både avdelingssykepleier og sykehjemsstyrer. Hun har utdannelse i
ledelse fra høgskolen i Sør-Trøndelag.
I NSF har hun vært tillitsvalgt, styremedlem i fylkesstyret i NSF Finnmark.
Hun har vært 1.vara til nominasjonskomiteen i NSF og varamedlem i NSFs
fylkesstyre.

ELI LINNERUD
Eli Linnerud har erfaring som leder kommunehelsetjenesten i Gjøvik kom-
mune. Fra 1992 har hun vært distriktsleder her. Før det var hun førstelinje-
leder i samme kommune i flere år. I NSF har hun vært sekretær i styret i
NSFLSL Oppland der hun nå er medlem i kurskomiteen. Hun har videreut-
danning innen ledelse.

MARIANNE HELLAND DALEN

Marianne Helland Dalen har lang ledererfaring far Haukeland universitets-
sykehus. Før hun ble fag- og systemansvarlig var hun oversykepleier ved
ØNH-avdelingen her. Hun har ellers ledererfaring blant annet som både
avdelingssykepleier og styrer. Hun er utdannet spesialsykepleier innen
området klinisk fysiologi, dialyse og medisinsk undersøkelse.
I NSF sammenheng har hun vært plasstillitsvalgt, lokallagsleder for syke-
pleiere i kreftomsorgen og styremedlem i lokalgruppen i NSFLSL.

LINDA WARELIUS
Linda Warelius bor på Sande i Vestfold. Her har hun hatt en rekke leder-
oppgaver i både sykehus og kommune. Hun er nå leder for habiliteringstje-
nesten ved Sykehuset i Vestfold Helseforetak. Hun har vært leder innen
hjemmetjenesten, PU og psykiatri i til sammen 11 år før dette. I NSF har
hun hatt styreverv i lokalgruppen i NSF og i den siste perioden sittet som
medlem i ressursgruppen til LSL.

5
Konferanse med
kontraster
Fokus på verdier
Sykepleieledere tenner på verdi-
er og fag. Det vet vi ut fra
undersøkelser som er gjort,
men det kom også tydelige
frem på den store konferansen
som Ledergruppen arrangerte
på Lillestrøm 7. – 9.mars.
Det var uten tvil professor
Guttorm Fløistad og syke-
hjemsbestyrer Thyra Frank som
i størst grad klarte å røre de
nærmere 200 deltakernes hjer-
ter. Guttorm Fløistad hevdet at
det er en leders oppgave er å
"sy folk sammen" og få dem til
å høre til et fellesskap. Det
gode samfunnet baserer seg på
en slik tilhørighet, mente han.
En god leder bygger gode rela-
sjoner. Personlige relasjoner
handler om å bry seg om hvor-
dan andre har det. Dette kan
aldri kombineres med selvopp-
tatthet, sa han mens han i
typisk Fløistad-stil vandret
rundt på scenen og hadde
publikum i sin hule hånd. Han
oppfordret lederne å være tilste-
de i forhold til både sine med-
arbeidere og pasienter. Vår tids
6
Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD
problem og krise har sin rot i at
mange aldri blir sett – det gjel-
der ikke minst barn og unge.
Her er vi ved etikkens kjerne,
mente han . Fløistad klarte på
sin særpregete måte å holde
fokuset hos den store leder-
gruppen. Nærmere hundre pro-
sent var kvinner som trivdes
godt med å høre Fløistad skryte
av kvinnelige verdier, kritisere
menn som hadde tapt det
kvinnelige i seg og ikke minst
den økende tendensen til slaraf-
fenliv og dårlig fysisk form hos
menn. Menn som ikke holder
seg i god form, klarer ikke å til-
fredsstille kvinner kunne han
fortelle til en forsamling som
humret bekreftende. Selv driver
pensjonisten Fløistad daglig
styrke og kondisjonstrening.
Omsorgsanarkisten
Danske Thyra Frank synliggjor-
de godt de verdiene Fløistad
ville ha frem. Den barmfagre
københavnerinnen uttrykte
både med kropp og stemme
nærhet og omsorg. Gjennom
mange års engasjement for
omsorg til eldre mennesker har
hun på nesten anarkistisk vis
talt myndigheter og byråkrati
midt imot. Selv har hun aldri
sett på seg selv som særlig skole-
flink. Hun har kommet seg til
eksamener og utdannelse
gjennom å kopiere andre. Hun
skjønner ikke helt hvorfor de
som ønsker å arbeide med
omsorg og pleie skal ha så mye
teori. Det handler jo om
omsorg og mennesker , hevder
hun.
Thyra Frank er til daglig styrer
ved Lotte sykehjem i
København. I en gammel fem
etasjers murstensbygning fra
1898 , gis det mer kjærlig
omsorg til eldre pleietrengende
mennesker enn i mange andre
institusjoner. Her handler det
om å ta den enkelte på alvor,
være nær og la individualiteten
blomstre. Her er det ikke fokus
på dokumentasjon og skriftelig-
het, men konkrete handlinger i
et omsorgsfullt fellesskap der
mat, vin, musikk eller en god
sigar hører med. Her kan bebo-
erne få male sine rom slik de

Thyra Frank
vil, sitte oppe hele natten og
drikke vin, se på fullmånen i
den lille "haven" eller drikke et
glass likør før de går til sengs
om kvelden ( når de selv vil).
Den frodige danske sygeplejer-
sken innrømmer at hun er
glad i mat . Maten betyr mye
både for henne og de som bor
på Lotte. Her er det eget kjøk-
ken der kokken lager all maten.
Her er det ingen automatise-
ring, men mat og den gode
smak som er i fokus. Det gjel-
der ikke minst kartofler - for
hvem kan vel servere de gamle
plastikkpakkede poteter uten å
skjemmes? Thyra Frank fikk
stående applaus for sitt enga-
sjerte foredrag og sin film som
viste hvordan hverdagen kan
være på Lotte. Her blomstrer
rosene og menneskene mens
sigarrøken driver forbi i den
milde sommerkvelden. Det
høres hyppig klirring av rød-
vinsfylte glass. Den akkompag-
neres av den lette pianomusik-
ken som den fast ansatte pianis-
ten tryller frem. De fleste i
salen tenker nok at det er slik vi
vil bo når vi blir gamle og
trenger hjelp. Det er tydelige at
de gamle trives på Lotte. Thyra
Frank elsker stedet og mennes-
kene. Hun vil gi de gamle
"stjernestunder" i livet. Det
funkler i øynene til de gamle,
men det gjør det og til tilhører-
ne på det lukseriøse Rainbow-
hotellet på Lillestrøm, som nok
kunne tenke seg denne danske
frodigheten i sin alderdom. Det
synes godt å bli gammel på
Lotte. Vi skjønner så vel at det
meste kjente danske maleriet
heter "Hipp, hipp hurra !"
Helse – Norge –
hva går vi imot?
Det var stor avstand mellom
denne danske anarkismen og
ekspedisjonssjef Per Bleiklias
foredrag om hvor helse-Norge
skal i fremtiden. Per Bleiklia
hadde æren av å holde konfe-
7
 Geir Sverre Braut
ransens første foredrag. Han ga
en meget engasjert oversikt over
utfordringene fremover for en
sammenhengende helsetjeneste.
Her er primærhelsetjenesten et
bærende element. Bleiklia inn-
rømmet også lokalsykehusene
viktige oppgaver som lokale
trygghetsbaser. Vi må heller
ikke glemme sliterne som gjør
en formidabel jobb, men som
får lite oppmerksomhet, sa den
tidligere politimannen som også
har en fortid som bokser.
Allerede før han kom på taler-
stolen viste han friske boksetak-
ter da noen aerobicjenter vitali-
serte deltagerne gjennom fem
minutters felles trim – her var
ekspedisjonssjefen en av de
mest aktive – særlig når det
gjaldt å slå nevene ut i tomme
luften. Det er imidlertid ikke
tvil om at denne mannen kan
kunsten å slå til når han vil. Jeg
8
Lisbeth Normann
har sjelden hørt en tydeligere
byråkrat. Han har stor sans for
sykepleiertjenesten og vil prio-
ritere å holde fordrag også på
høstens sykepleiekongress. Da
vil han helt sikkert også snakke
om både betydningen av coa-
ching , men ikke minst om at
lederne også må være sjefer.
Det er all grunn til å se frem til
hans foredrag 14.september.
Faglig forsvarlighet
Assisterende direktør i Statens
helsetilsyn Geir Sverre Braut
innledet om faglige lederskap.
Han gjorde interessante reflek-
sjoner med bakgrunn i de erfa-
ringene som etaten har fra til-
syn. Nettsidene til helsetilsynet
trakk han frem som særlig vik-
tige for ledere. Her fins infor-
masjon om de erfaringene som
er gjort og tydeliggjøring av
hva helsetilsynet mener med
forsvarlig praksis. Braut la vekt
på at det meste av det som skjer
av svikt har med ledelse og ikke
ressursmangel å gjøre. Han
hadde spennende innfallsvink-
ler til forholdet mellom forsvar-
lig minstestandard og god prak-
sis. Det er ellers svært viktig at
lederne i sine rapporter og ana-
lyser har et tydelig priorite-
ringsperspektiv, poengterte
Braut.
Engasjert fagleder
En engasjert Lisbeth Normann,
leder for fagpolitisk avdeling i
NSF, fremmet hvor viktig
lederne er som fagforvaltere.
Det er bare sykepleierne som
passer på sykepleiefaget, sa hun.
Hun pekte videre på hvor vik-
tig det er at sykepleielederne ser
de store linjene og også har et
politisk fokus. Lederrollen er en
nødvendig sykepleierrolle. Det

Per S. Thoressen
å være leder er imidlertid en
utfordrende jobb. En god leder
har et sterkt ønske om å være
sjef, har autoritet, faglig tyngde,
resultatorientert, modig og
skjønner sitt administrative,
juridiske, faglige og etiske
ansvar, sa hun. En god leder må
være villig til å ta omkostning-
ene ved å være leder i et helse-
vesen som står overfor komp-
lekse og utfordrende oppgaver.
Lisbeth Normann avsluttet med
å presentere de arbeidet som
Fornøyd kvartett fra Oppland
fagpolitisk avdeling nå gjør
innen ledelse. Her er forvent-
ningene store. Noe som også
ble godt registrert blant de
interesserte tihørerne.
Omstillinger
Adm.dir i Nycomed Per S.
Thoresen hadde fokus på de
menneskelige prosessene når
det gjelder omstillinger. Han la
vekt på at omstillinger svært
ofte vil være konfliktfylte.
Omstilinger er imidlertid alltid
nødvendige. Bedrifter som ikke
er omstillingsvillige vil miste
markedsandeler og falle ut av
markedet etter hvert. Det vil
alltid være fokus på økt effekti-
vitet og reduserte kostnader i
næringslivet. Konflikter og
behovet for store omstillinger
ville blir redusert dersom leder-
9
ne i større grad hadde fokus på
kontinuerlige forbedringer,
mente han. Det er viktig å styre
prosessene i rett retning før
andre ber oss om å gjøre det.
Han brukte en ying-yang
modell for å illustrere forholdet
mellom det å bevare og det å
forandre. Det er viktig å bevare
kjernen, kjernemålet og kjerne-
verdiene i bedriften. Prosesser,
konkrete mål og strategier må
imidlertid hele tiden vurderes i
forhold til det situasjonen man Denne gjengen var med og markedsførte den store coaching -
er i. Denne prosessen er leder- konferansen som skal være i Tønsberg i mai .
nes ansvar. Han la i sin avslut-
ning stor vekt på betydningen Trendene i tiden Det er mer fokus på etiske ver-
av å sikre et godt omdømme Trendinformatør Lisbeth dier, harmoni og velvære. I
for bedriften. Dette omdøm- Larsen leverte en "forestilling" dette ligger det både en lengsel
met bestemmes av hvordan de om utviklingen når det gjelder etter å bli forført, tatt hånd om
ansatte og ledelsen opptrer trender. På en entertainers vis og inspirert til å ta vare på seg
overfor kunder og offentlighet. pekte hun på hvordan lengselen selv. Den sjarmerende forelese-
Det gjelder og i offentlig sek- etter et langsommere samfunn ren understreket på mange
tor. nå begynner å prege markedet. måter poenger som også på en
helt annen måte, kom godt
frem i andre forelesninger.
Lisbeth Larsens forestilling var
ikke preget av grundige analy-
ser og kritikk, men basert på å
formidle spennende stoff på en
engasjert og underholdene
måte. Det var mye latter både
hos henne og i salen.

Kunsten å le
Det var det også når forfatteren
og økonomen Jon Morten
Melhus snakket om latter og
ledelse. Basert på sin bok
Latterlig lønnsom gjorde han
Vigdis Johnsen og Knut Leo Abrahamsen på en morsom måte rede for

10
betydningen for både humor
og latter blant ledere. Humor Stor tillit til satsingen
er sunt og det fører til bedre
arbeidsmiljø og resultater ,
mente han.
på ledere i NSF
Det var flere parallellforeles- Tekst: Karl-Henrik Nygaard
ninger som ble godt besøkt.
Her ble det snakket både om I innleggen på generalforsamlingen kom det frem store forvent-
bygging av nettverk, omsorg og ninger til den satsingen som NSF når gjør i forhold til ledere.
det å være pårørende.
Leverandørutstilingen ble godt Godt samarbeid med fagpolitisk avdeling
besøkt. Her var det firma som
Både avtroppende styreleder Turid Lohne Velund og påtrop-
leverte utstyr, dokumentasjons-
pende styreleder Jan Morten Andreassen uttrykte stor tillit til
systemer og utstyr til pleie.
og begeistring for den prioriteringen som hovedkontoret i NSF
Flere bemanningsfirma var
nå gjør når det gjelder ledere. I ett av vedtakene fra GF heter
representert og BI markedsførte
det blant annet at :
sine utdannelsestilbud for
" Videre er det et mål at Landsgruppen er en sentral aktør både
ledere. Her var og markedsfø-
i utformingen av, og i iverksetting av NSFs strategi for ledelse. I
ring av den store coaching -
denne forbindelse har styret siden sist sommer vært representert
konferansen som skal være i
i en sentral strategigruppe i NSF som har til oppgave å følge
Tønsberg i mai . Dette er en
dette arbeidet på overordnet nivå. Strategiarbeidet er forankret i
viktig konferanse for de som
handlingsplan og budsjett i Fagpolitisk avdeling.
driver eller å bli kjent med
Dette arbeidet vil kunne resultere i et langt mer omfattende og
coaching - begrepet og coa-
regulert samarbeid mellom Landsgruppen og NSF…."
ching - metodikk. Knut Leo
Abrahamsen og Vigdis Johnsen
Ordningen med ressursgruppe og fristilt redaktør
driver begge med coaching. De
står bak firmaet Ziptrack hadde Ordningen med en egen ressursgruppe ble vedtatt forlenget
ansvaret for å gjennomføre frem til 2007. Det ble vider vedtatt å gjøre ordningen med fri-
årets lederkonferanse på stilt redaktør til en permanent ordning.
Lillestrøm. Knut Leo
Abrahamsen har lang erfaring Flere medlemmer
både som coach og toppidretts-
I den vedtatte handlingsplanen legges det vekt på å fokusere på
utøver. Vigdis Johnsen er syke-
lederrollen i dagens helsevesen. For å oppnå dette satses det på å
pleier og utdannet coach. De
verve flere medlemmer til landsgruppen – målet for perioden er
ser begge frem til å møte det
850. Allerede på dagene på Lillestrøm var tilstrømmingen av
internasjonale coachingmiljøet
medlemmer god.
som samles i Tønsberg 19.-
Når det gjelder seminarer i 2005 og 2006 satses det primært på
21.mai. De håper at også syke-
lederkonferanse som del av Sykepleiekongressen høsten 2005.
pleieledere vil benytte anled-
Neste egne LSL konferanse vil bli lagt til høsten 2006.
ningen til å delta her.

11
TEMA ledelse

ET BIBLIOGRAFISK MØTE MED

12
Guttorm Fløistad
LANGSOMHETENS

filosof AV KARL-HENRIK NYGAARD

Jeg har hørt Guttorm Fløistad som foreleser tidligere. Jeg har sett ham
vandre langsomt rundt på scenen i forelesningssalen med hendene
godt plassert bak sine bukse-seler. Med sine undrende spørsmål om
livet, samfunnet og hva godt lederskap betyr har han vekket impulser
hos både sykepleiere, næringslivsledere og politikere. Han har skrevet
flere bøker om langsomhetens filosofi. Denne langsomheten merker
jeg hos ham allerede i telefonsamtalen vår. Jeg er ikke noen Hans
Wilhelm Steinfelt, men som bergenser må jeg likevel dempe meg noe
da jeg hører Guttorm Fløistads stemme på telefonen. Det er noe lang-
somt over den. Han snakker dempet og forsiktig. Det ligger en venn-
lighet og bestemthet over ham. Jeg merker at jeg tilpasser meg hans
stemmenivå og selv taler stille og langsomt. Allerede i telefonsamta-
len føler jeg at han makter å påvirke meg. Jeg nevner at jeg har lest
det han har skrevet og at jeg gjerne vil ha en samtale med ham fordi
han skal holde foredrag på kommende seminar i Landsgruppen av
sykepleieledere.

13
GUTTORM FLØISTAD
har vært en viktig mann i
det norske universitets-
miljøet i mange år. I boken
Visjoner for Norge Fra uro
til mening svarer han på
spørsmålet: Hva har brakt
deg dit du er i dag? Han
forteller om sin vei fra det
å være en grublende og
eksperimenterende gutt på
Sørlandet, til karriere i for-
svaret før han etter omveier
både til England og
Tyskland, havnet som
dosent i filosofi og senere
professor ved idéhistorisk insti-
tutt i Oslo. Han skrev sin
magistergrad i filosofi om
utviklingen i Wittgensteins
filosofi, før han gikk i dybden
og grublet over Heideggers
tanker og Spinozas visdom.
Han har møtt de fleste store
filosofer i det forrige århundret.
Sammen med filosofen Trond
Berg Eriksen ga han ut et tre-
bindsverk om filosofiens
historie. Selv skrev han bindet
om Filosofi og vitenskap fra
renessansen til vår egen tid.
Bøker om Peter Wessel Zapffe
og Heidegger har det og blitt.
Nå er han nettopp ferdig med å
redigere manuset til en bok om
afrikansk filosofi. Han er en
kunnskapssøyle i et land som
har mistet selvtilliten sin i
møtet med en samfunnsut-
vikling der internasjonal
14
benchmarking i alt fra helse
til kunnskap er blitt rådende i
den politiske debatten.
Vi avtaler å møtes i resepsjonen
til Sykepleierforbundet i
Tollbugata. Det blir et kort
møte. Det er nok ikke i
Fløistads ånd – han vil ikke ha
minutter til samtale, heller
mange timer eller dager…..
Vi vet hva som er rett, men
vi gjør det ikke….
"Problemet er ikke at vi ikke
vet hvordan vi skal oppføres oss.
Problemet er at vi ikke gjør
det !"
Jeg minnes denne setningen
fra et tidligere møte med
den aldrende professoren i idé-
historie. Den gang som nå
makter han å samle moderne
mennesker rundt seg for å riste
i deres tanker - presse dem til
tenke . Den rollen liker han – å
være en langsomhetens
Sokrates i den norske
moderniteten.
Den gamle forsvarsmannen
og offiseren har en stille
myndighet ved seg. Han er
ikke skremmende på noen
måte, men han har en
myndighet i sin væremåte
som ofte kjennetegner store
mennesker som vinner
frem med det de vil.
Når den stedbundne
flytter
Når vi møtes er Guttorm
Fløistad på flyttefot. Han for-
teller om arbeidet med å flytte
(egentlig skulle han ha vært
hjemme og pakket ferdig); om
alle kartongene med bøker som
skal pakkes og bæres og om
hvor godt det skal bli å komme
ut på landet. Han flytter ikke
til leilighet i byen slik de fleste
på hans alder nå gjør. Han går i
motsatt retning. Han tar med
seg inventar og bøker og flytter
ut fra byens larm. Jeg ser for
meg flyttelasset til mannen som
har funnet ro og fred i lenesto-
len med gode bøker gjennom
snart en mannsalder. "Den som
har en hage og et bibliotek, er
et lykkelig menneske", heter
det i et kinesisk dikt. Denne
mannen må slik sett være svært
lykkelig. I boksamlingen finnes
det nok mangt et klenodium
av boktrykkerkunst. Guttorm
Fløistad ga på slutten av 80-
årene selv ut en bok om bøker.
Her fremhevet han verdien av
gamle bøker og boktrykkerkun-
sten. "Et værelse uten bøker er
som et legeme uten sjel", siterte
han Cicero den gangen. Han
undret seg over om leserne selv
i fremtiden ville være på høyde
med boktrykkerkunsten.
Fløistad er på mange måter en
fremtidsskeptiker. Også for
snart 20 år siden uttrykte han
seg advarende mot forfallet i
lesekunsten. Den nye, raskt
skiftende billed- og reklame-
kulturen skaper gjerne rastløse
sinn, svekker ettertanken og
evnen til fordypelse. I den grad
dette er tilfelle, er det også en
trussel mot boken. Bøker krever
fordypelse og ettertanke. Gode
bøker samler sinnet. Det krever
omsorg for bøkene. Den som
har det, vet at bøkene også har
omsorg for leseren.
Stillheten
Det ligger mye stillhet i bøker.
Roen i Fløistads bibliotek
fornemmes gjennom hans
vesen. Han liker ikke det høye
tempoet i samfunnet. Når han
ikke tenner lampen og fordyper
seg i sin bokverden, trives han
best der naturen er tett innpå
ham og tankene får fred til å
gjøre seg ferdige. Slik har han
det også i sitt barndomshjem på
Sørlandet. Der tøffer han gjerne
ut med sin snekke, haler opp
fisk som fortsatt finnes mellom
skjærene, myser mot land –
føler seg nær den stillheten og
det landet han aller helst liker.
Her hvor Gabriel Scott skrev
sin skjønne roman; Kilden.
Kilden
Guttorm Fløistad setter stor
pris på denne boken. Det er en
bok han gjerne trekker frem
både i artikler og foredrag. Det
irriterer ham at den ikke er blitt
mer omtalt og oversatt. I sitt
spennende tobindsverk
Utfordringer, Studier i langsom-
hetens filosofi tar han for seg for-
holdet mellom Gabriel Scott og
filosofen Spinoza. Han reiser
her spørsmålet om Gabriel
Scott er blitt påvirket av
Spinozas panteistiske livs-
anskuelse." Den som leser
Kilden og kjenner Spinoza, blir
i hvert fall slått av de mange
likheter mellom den filosofiske
og dikteriske terminologi og
tankegang. For å antyde;
Marcus taler ofte om Gud på
en måte som tyder på at han
med Gud forstår kraften i
naturen. Han griper også av og
til uttrykkene "allnaturen"og
"den store sammenheng" alt
står i. Opplevelsen av Gud og
"allnaturen" gir Marcus en
indre ro, fred og glede. Spinoza
identifiserte som kjent Gud
med allnaturen med en
uendelig virkende kraft i
naturen".
Fløistad argumenterer godt
for denne koblingen mellom
Spinoza og Gabriel Scott. Han
fremhever og nøysomheten
som et viktig aspekt ved livet
til både Spinoza og Markus.
Denne sansen for det
nøysomme er lett å oppfatte
hos Fløistad. Han formidler det
i det meste av det han skriver
både direkte og indirekte. Det
er aldri tvil om at han misliker
vår tingdyrkende moderne
materialisme.
Den hjemkjære og nøy-
somme
Hvorfor være nøysom egentlig?
I forhold til Scotts bok trekker
Fløistad frem at Scott i Kilden
fremstiller nøysomhet som en
dyd. "…altså et gode i seg selv,
som for øvrig er lite påaktet av
folk flest. Senere er den blitt til
selve "lykkens vugge". Den
nøysomme har nemlig "det
opplatte sin" som skal til for å
gjenspeile "allnaturen" og oppta
"i seg alt vakkert og godt uten å
spørre om verd eller rang."
Han har sansen for å høre til,
Guttorm Fløistad. Han er en
hjemmekjær mann. Han flytter
ikke så lett – mennesket har
behov for å være fra et sted.
Lengselen etter et hjem er
grunnleggende for menneske-
sjelen. Han er som fiskeren
15
Marcus eller som Knut
Hamsun (som jo også slo seg
ned på Sørlandet og som hadde
som ambisjon å gjøre Nørholm
til et mønsterbruk). Guttorm
Fløistad siterer gjerne Knut
Hamsun som sa at "mennesket
kommer hjemmefra". Fløistad
er ikke noen globetrotter, han
tilhører de langsomme og han
argumenterer gjerne både i
samtale og bøker for det lang-
somme livet. I artikkelen om
"mennesket og døden" i det
første bindet av "Utfordringer"
trekker han frem filosofen
Martin Heidegger og fiskeren
Marcus også i denne sammen-
hengen. Han viser til at
Heidegger fremhever behovet
for å høre til et sted som
avgjørende for å finne mening
i liv og død. Fløistad viser til
at det å høre til et sted er en
sjelden gave. Stedtilhørigheten
er det viktigste kjennetegnet
til fiskeren Marcus. "Å høre til
et sted, er å få sine tanker og
følelser preget av stedet. Og det
er selv å prege stedet med sine
erfaringer, slik generasjonene
før har gjort. Et sted bærer
livsrytmen i seg fra alle dem
som har levet der før, den
rytme som ligger i fødsel, vekst,
modning og død i en ubrutt
gjentagelse. Ens egen steds-
tilhørighet bærer selv rytmen i
seg, og kan derfor forhindre at
man fornekter den hos seg selv.
Stedet bærer en.
16
Tilgivelse
Å høre til et sted er å være
stedets tjener, slik Marcus var
det. Det gjorde han endog i
stand til på dødsleiet å tilgi,
også dem som hadde gjort ham
vondt." Det ligger mye etisk
viten og evne til å se hva som er
viktig og uviktig i Gabriel
Scotts ord slik de formuleres
som tanker i den døende
Markus sitt sinn. "Den siste
dagen han levde, lå han og
prøvde sig innerst inn – om
han kunde tilgi som skrevet
stod og skilles fra menneskene
uten nag. Han tok dem for sig
en efter en, alle som hadde
trådt på ham liksom, alle som
hadde skubbet ham fra sig og
være uvennlige all sin tid.
Skomakeren, kunde han tilgi
skomakeren? Ja, han kunde tilgi
skomakeren, det var en flink
kar. Enn Kristen, kunde han
tilgi Kristen ? Jo, han kunde
tilgi Kristen med. Så lå han og
kjente sig lettet og glad og kom
til å huske profeten Elias som
blev opptatt av gloende vogn.
Nu skulde Markus optas han
med, nok kom her ingen vogne
efter ham, men det kunde også
være det samme. For det kom
ikke an på måten, det var målet
som det kom an på, målet som
var og som er og som blir…
Et menneske kommer til
verden – en ånd daler ned på
jorden, den roter en støvsky op
omkring sig, tar støve på og
sleper det rundt. Når dens tid
her nede er omme, legger den
atter støvet av og vender tilbake
i det eviges favn."
Terapikulturen
Hastelivet er roten til mye av
tidens ubehag og sykdom. Vi
har fått en behandlingskultur
mer enn en friskhetskultur.
Fløistad leser det han kommer
over av bøker om psykiatri og
helse. Han viser til Therapy
Culture av Frank Furedi. Her
har han funnet ny dokumenta-
sjon. Når jeg senere på dagen
selv har kjøpt boken hos
Tanum, leser jeg her at boken
"Explores the powerful influen-
ce of
therapautic imperative in
Anglo-American societies.
In redent decades virtually
everysphere of life has become
subject to a new emotional
culture." Det går i feil retning,
mener Fløistad. Menneskene i
Norge er for velfødde. Oljen og
rikdommen har gjort oss sløve
om det som er viktig i livet.
Sosialmoralen forfaller. Vi er
blitt oss selv nærmest. Slik sett
skiller vi oss ikke fra andre
nasjoner som har hatt sine
gullaldre og tapt på det. Det
er ikke velstanden i seg selv
Fløistad reagerer på, heller det
at vi misbruker den. Vi har
fått en metthetskultur som har
gjort oss syke. Mer enn 800
000 mennesker i dette landet
har psykiske problemer, forteller
han. Dette er mennesker som
er blitt en del av behandlings-
apparatet. Det er tragisk – vi
må lære oss at livet ikke alltid
er en dans på roser. Livet er
vanskelig. Hvis det ikke er
vanskelig er det ikke noe liv.
Vi tar ikke på oss det ansvar
som kreves.
Vi må bryte med
MacDonalds-kulturen !
Guttorm Fløistad er ingen
pessimist. Det bare virker sånn.
Han har ingen oppskrift på
fremtiden og det gode
liv, men er sikker på at
det handler om
å leve langsommere. Vi
må være mer nær hver-
andre. Vi
må bryte med
MacDonalds-kulturen
og fjerne de årsakene
som gir oss diabetes og
andre sivilisasjonssyk-
dommer. Ved siden av
tidens tendens til
depresjon blant barn
og unge ser han den
økte volden mot
kvinner som et av vårt
samfunns store utfor-
dringer. Han liker ikke
menn som ikke er blitt
menn. Riktige menn
slår ikke kvinner !
Riktige menn lar det feminine i
seg få komme til uttrykk. De
brusker seg ikke, de er nok i
seg selv. Riktige menn har vært
barn og unge som har blitt sett.
Det gode liv og den gode barn-
dommen handler om å bli sett
og verdsatt, understreker han.
Det har han funnet mye god
dokumentasjon på i de overfyl-
te bokhyllene som nå ligger i
pappkasser. Usynliggjøring av
mennesket
er et trekk i tiden, mener han.
Vi har blitt for opptatt av det
umiddelbare, latt begjæret ta
overhånd, og dyrker det den
umiddelbare tilfredsstillelse av
våre drifter og behov. Vi har
blitt egomennesker som har
skapt et egosamfunn som ikke
setter grenser for våre barn eller
oss selv. "Individuell frihet er
selvødeleggende uten omsorg
og grensesetting.", har han
skrevet et sted. Dette jaget etter
egen innbilt lykke og tingfoku-
set, har gjort at vi har mistet
grepet på relasjonene. Han sier
det med evangelisten Lukas; at
det er ved å gi at man får. Om
vi ikke har dette perspektivet
utvikler vi mennesker til å bli
som Kain. Monstre som ikke
fikk være mennesker i nære
relasjoner. Problemet handler
om "reasing Kain" sier Fløistad
og forklarer urmorderen Kains
atferd med at han ved
en offerhandling fikk
mindre ros enn Abel
fordi han hadde ofret
mindre. Det tålte han
ikke.
Det viser hans emosjo-
nelle
ubalanse. Livet hand-
ler om å dele. Å bli
sett er det viktigste for
ethvert barn og enhver
voksen som skal bli i
stand til
å ta inn over seg
mulighetene til å leve
et godt liv.
Skolen
Fløistad er opptatt av
skole og utdannelse.
17
Han skriver om skolespørsmål i
flere av sine bøker. Han mener
at vi har et utdanningssystem
som fokuserer ensidig på kunn-
skaper, ferdigheter og målsty-
ring. I disse dager når alt skal
måles og PISA-studier
gjennomføres som en pedago-
gikkens benchmarking og
undervisningsministeren presser
igjennom nasjonale prøver for
barn og unge med hard hånd,
blir Fløistads kommentar særlig
tankevekkende. Guttorm
Fløistad har i boken Om å
kunne mer enn man kan særlig
tatt opp skolespørsmål. Boken
har fokus på verdiformidling,
kunnskapskrav og ledelse i sko-
len. Han er her særlig opptatt
av nødvendig-heten av å skape
gode læringsmiljøer for elevene.
Han tror ikke på at læringen
kan forbedres gjennom under-
visningstiltak alene.
Utfordringene når det gjelder
læringsmiljøet krever et
nærmere samarbeid mellom
skolen og lokalsamfunnet.
Lærdommen må forankres i
det nære og de grunnleggende
verdiene som samfunnet bæres
oppe av. Han oppfordrer
lærere, elever og foresatte til
å ha et kritisk forhold til
forbruksmedie- og informa-
sjonskulturen. Noe av det som
kjennetegner Fløistads bøker og
foredrag er en tro på verdier,
humanisme som forankres i
den lokale kultur og fellesskap.
18
Det er vanskelig å plassere
Guttorm Fløistad i det politiske
landskapet, i hvert fall er det
umulig å plassere ham i en
høyre – venstre eller blå - rød
akse. På mange måter er
Fløistad en opprører som
allierer seg med de globalise-
ringskritiske og dem som vil
ha mer sosialisme. På den andre
siden er han dypt verdikonser-
vativ i sin vektlegging
av det nære, familie og tradisjo-
nelle verdier knyttet til både
kjønn, skole og næringsliv.
Samtidig som han underviser
ledere i et næringsliv som i
større og større grad er blitt
bærere av effektivitetsnormer
og share-holders value, driver
han kultur- og samfunnskritikk
i sitt møte med lærere og
sykepleiere.
Det kommunistiske
manifest
Den aldrende professoren har
bestemt seg for å flytte på lan-
det. Han har stilt diagnosene
på vår samtid. Hans løsninger
synes enkle, men dog så van-
skelige. Han ser selv dette på
samme måte som Kåre Willoch
og andre verdikonservative, at
grunnlaget for kapitalismen
løses opp av kapitalismen selv.
Fløistad siterer i det første
bindet av sine Utfordringer, Det
kommunistiske manifest og viser
hvordan det mer enn 100 år
gamle dokumentet også i dag er
aktuelt i sin beskrivelse av den
globale kapitalismen. I de
bøkene som Guttorm Fløistad
har rukket å skrive (det blir nok
flere) gir han mye verdimessig
kunnskap som venter på å bli
brukt. Han er den gamle lære-
mesteren som vil ha reformer
som kan gjøre både skole,
næringsliv og helsesektor til
bedre steder å leve.
Utgangspunktet for læring og
verdier må være det nære der
vi kan stå i åpne og synlige
dialoger med hverandre løs-
revet fra markedets inntrengen i
enhver krok. Om skolen
skriver han i Om å kunne mer
enn man vil: "Den som vet hva
det vil si å forholde seg til et
menneske, blir også løftet ut til
andre. Da blir skolen det den
bør være: Den blir ikke bare en
utdannelse av medløpere
til en samfunnsutvikling. Den
blir også en utdannelse til
motstand. Motstandskraften
kommer fra kunnskaper om
flest mulig sider ved utviklingen.
Den kommer fra en kritisk
beredskap overfor destruktive
utviklingstrekk. Den kommer
fra en tung allmenndannelse
som sier noe om verdiene i
mellommenneskelige relasjoner,
lokalt , nasjonalt og internasjo-
nalt. Den kommer ikke minst
fra tilhørigheten til et stedstil-
knyttet nærmiljø."
Vi gir oss ikke inn på noen
diskusjon om EU, EØS, WTO, GATT
eller hva de nå heter alle de forkortelsene
som binder opp våre nasjonale
politikere og låser oss i alt
fra størrelser på bananer til kontroll over
naturressursene våre. Guttorm Fløistad er
nok ikke enig i Helge Seips utsagn fra EF-
kampen i 1972 om et "Et folk på vandring
er et folk i fremgang." Det er en villfarelse å
tro at vi finner det gode livet ved å vandre
fra sted til sted. Det gode livet finner vi
helst der vi er og har vært – der vi har våre
røtter. Globaliseringen tar vi imidlertid ikke
tak denne gangen.
Alt har sine grenser
Det kan virke som han har tenkt at vi skal
bli sittende hele ettermiddagen her i resep-
sjonssofaen til NSF. Forlagssjef Marit
Landsem Berntsen kommer forbi. De to
kjenner hverandre fra før. De hilser på hver-
andre. Forlagssjefen har teft for hvem som
leser bøker og hun vet at den pensjonerte
professoren leser det han kommer over og
at Halvard Vikes siste bok "Velferd uten
grenser" er noe for ham. Hun henter et
eksemplar til ham og lover ham de bøkene
han i fremtiden vil ha fra Akribe. For
Guttorm Fløistad vil lenge være en lesende
mann. Når bokkassene er pakket ut hjem-
me og
bokhyllene igjen er fylt med filosofi,
skjønnlitteratur, sosiologi og psykiatrilittera-
tur, sikrer Fløistad helt sikkert at her blir
det plass til mer. Kunnskap
forbrukes ikke – den vokser ved å bli brukt.
Langsomt tar vi avskjed og Guttorm
Fløistad går til sitt hjem blant bøkene….de
"gamle" bøkene.
Aktuelle bøker av
Guttorm
Fløistad
Utfordringer
Studier i langsomhetens filosofi - bind 1 og 2.
I disse to bøkene presenterer Guttorm Fløistad
essensen i sin livsfilosofi. Bøkene har undertittelen
Bidrag til gjenreisning av personlige ikke-kommer-
sielle erfaringer og samtaleemner. Innledningsvis
viser Fløistad til at langsomhet er blitt et aktuelt
tema i tiden. Det ligger faktisk et stort potensiale
til samfunnsmessig forandring og livsstilsmessig
prioritering en verdensomfattende lengsel og
søken etter et roligere og langsommere liv.
Modernitetens hektiske jag etter mer opplevelser,
mer ting og mer av mer har møtt en mottendens i
form av en sterkere søken etter dybde, nærhet og
et rikere livsinnhold, mener Guttorm Fløistad.
Han henviser til den danske trendforskeren Paul
Eik Jabosen som mener at såkalte fasadeprodukter
som klær, sminke og piercing vil miste verdi. I ste-
det vil kunst, estetikk, filosofi og religion og slike
interesser utgjør fremtidens goder. Det gir forny-
else og ekthet i tilværelsen.
Det første bindet har tema som etikk og livssyn,
mennesket – hva er det? som hovedemner. Her er
lettleste og tankevekkende artikler om det gode
liv, etikk og livssyn, det ensomme massemennes-
ket, gudsbegrepets historie, Gabriell Scott og
Spinoza, om det tragiske og om å lese og skrive
essays og kapitler som pløyer dypt i vår kulturs
19
kilder på en eksemplarisk måte.
I bind to har Fløistad valgt
overskriftene ; verdiformid-
ling i dagens
skole og
samfunn,
ledelse, bedrift-
skultur og
etikk, nærmiljø-
ets etikk, kjønns-
roller og likestil-
ling og verdibasert
ledelse.

Når det gjelder ledelse

skriver han interessant
om hva kultur egentlig
er og gir eksempler på
dette fra historie og sam-
funn. I et kapitel spør han
om etikk og kapital kan skil-
le lag, han argumenterer for de
tid vært vanskelig. Den
nye fagenes rolle i fremtidens
vil fortsette å være vanskelig.
samfunn et annet og fokuserer
Det kan være en hjelp å forstå
på demokrati og markedsøko-
den riktig, ikke som noe som
nomi til slutt i boken. Fløistad
har óg prioritert plass til et
skjer med en i møte med men- Om å
kapitel om kjærlighetens vilkår
nesker, men som en aldri kunne mer enn
i vår tid. Det handler ikke så
avsluttet oppgave. Kjærligheten man kan
er ikke bare en måte å strekke
mye om den fysiske kjærlighe-
seg ut mot andre på. Den er Verdiformidling,
ten mellom mann og kvinne,
like mye en måte å strekke seg kunnskapskrav og ledelse
som om den grunnleggende
ut mot seg selv på." i skolen
kjærligheten som må ligger til
Med disse bøkene slutter Høyskoleforlaget 1996
grunn for et hvert menneskelig
Guttorm Fløistad seg til den 532 sider
samfunn. Kjærligheten er
gruppen norske essayister og ISBN: 82-7634-064-4
"fremfor alt den kraft som gjør
forfattere som klarer å formidle
menneskeheten levende i oss. I
ofte vanskelig stoff på en folke- Temaet i boken er verdibasert
det øyeblikkk vi gjør kjærlighe-
lig måte. Slik sett blir han en skoleutvikling med eksempler
tens erfaring, vet vi at den er
folkeopplyser av beste merke. fra forskjellige skoler i landet.
vår bestemmelse". Fløistad skri-
ver videre at "Kjærlighet har all- Med verdibasert skoleutvikling

20
forstås i denne boken først og
fremst som utviklingen av
læringsmiljøet. Det er fokus på
alt som det innebærer for ele-
venes holdning til læring og til
hverandre, til skolen og skolens
personale, for undervisningen
og for lærernes egenutvikling,
for samarbeidet hjem-skole, for
foresattes forbildefunksjon og
for skolens nærmiljø.
Utviklingen i skolen sees i lys
av samfunnsutviklingen. Det
oppfordrer til en kritisk hold-
ning til forbruksmedia og
informasjonskulturen.
Boken er delt i tre hoveddeler;
skolen i samfunnsutviklingen,
enhet og mangfold, og ledelse
og verdiformidling i praksis.
Selv om boken primært er
rettet mot skolen og har skolen
som eksempel, bør den ha
allmenn interesse. Det gjelder
ikke bare foreldre, men også
for ledere som leder mye og
konkurranseutsatte sektorer i
samfunnet. Den brede kultur-
orienteringen til forfatteren og
hans gode og lettleste norsk,
gjør denne boken til en
fornøyelse å lese. Den bør
høre med i Fløistadsamlingen
til den kultur og samfunns-
orienterte leder.
Visjoner for har et fyldig register og gode
forslag til vider lesning.
Norge Problemet med samtalen til de
tre, er etter min mening, at den
Fra uro til mening i for liten grad blir politisk og
Flux forlag 2004 analyserer de mer materielle og
306 sider økonomiske forholdene som
ISBN: 82-996657-3-6 skaper den
Dette er et spennende bokpro-
sjekt som inngår i alternativfor-
laget Flux sin paradigmeserie.
I boken lar de Øystein Dahle
samtale med Guttorm
Fløistad. Dahle er styreleder
i Den Norske Turisforening
og Wordlwatch Institute
Han har tidligere vært
administrerende direktør
i Esso Norge.
Samtalene ledes av
redaktør Henrik B.
Tschudi. Tschudi er
initiativtaker til stif-
telsen Flux. Han har mangeåri-
ge bakgrunn fra det private utvikling-
næringslivet. Samtaleformen en som Norge og
gjør bok lettlest og underhol- Verden er inne i.
dende. Her berøres viktige sam- Den peker på problemer, og i
funnsmessige tema i ti kapitler. noen grad løsninger, men jeg er
Norge i verden, økonomi og usikker på om det de tre velme-
næringsliv, læring, teknologi og nende herrer kommer frem til
vitenskap, bybruk, landbruk, et tilstrekkelig. Som et viktig
naturliv, helse, miljø og økolo- bidrag til å folkeliggjøre den
gi, kultur, media og kommuni- politiske debatten om vår
kasjon og til slutt demokrati og fremtid i et valgår, er den
styring. Det er å håpe at mange imidlertid godt egnet.
tar tak i denne boken. Den rei-
ser viktige spørsmål av prinsipi-
ell karakter som vi ikke kan
undras å ta inn over oss. Boken
21

Kunsten å
omgås
hverandre
En bok om ledelse, bedrift-
skultur og etikk
Gyldendal akademisk forlag
2002
194 sider
ISBN: 82-417-0892-0
Denne boken er rettet direkte
inn mot ledere i norske virk-
somheter. Perspektivene er
internasjonale, Fokuset er
“verdistyrt ledelse”. Boken
har utgangspunkt i de mange
forelesninger og seminarer som
forfatteren har holdt for
næringslivet gjennom mange år.
Han fremhever at det er noe
felles, på tvers av alle profesjo-
nene. Det beskriver han som en
humanistisk fornyelse i arbeids-
livet. Han mener at det handler
om å gjenvinne et rikere men-
neskebilde i en rikere bedrifts-
kultur. I innledningen skriver
Fløistad at boken er skrevet i
respekt for alt det positive som
skjer i arbeidslivet. Boken ble
første gang gitt ut i 1991 og
senere trykket opp i flere opp-
lag, senest i 2002. Siden den
gang har nok arbeidslivet både
i Norge og internasjonalt
gjennomgått en omfattende
forandring. Presset for å øke
fortjenesten, mer usikkerhet i
markedet og konkurranse fra
22
billigprodusenter i det som
gjerne kalles en "kareokeøkono-
mi" (masseproduksjon av kopi-
produkter fra Østen) oppfatter
stadig flere i privat sektor som
enorme utfordringer. Vi står
også overfor en endret lovgiving
i arbeidslivet gjennom det for-
slaget som foreligger til ny
arbeidslivslov. Dette er perspek-
tiver som naturlig nok ikke blir
berørt i denne boken. Uansett
hvordan utviklingen blir i
arbeidslivet, vil de tankene som
Fløistad formidler være av
betydning. Boken er delt inn i
to likeverdig deler. Første del
omhandler ledelse, bedriftskul-
tur og etikk. Den andre delen
er mer praktisk rettet. Her trek-
ker Fløistad frem Max Weber
og den protestantiske etikken.
Hans Nielsen Hauges forret-
ningsvirksomhet fremstilles
som et uttrykk for denne type
kapitalistisk ånd. Det vises og
til eksempler fra Sør-Korea på
hvordan religion og arbeidsmo-
ral der påvirker hverandre.
Videre er her interessante nor-
ske eksempler fra blant annet
HÅG-bedriften, Hydro
Aluminium på Karmøy og
Meieri Nord. I de to siste
kapitlene diskuterer Fløistad
forholdet mellom religion,
livsstil og økonomi i Utah i
USA og på Sørlandet, og
bedriftskkultur som prosjekt.
I Utah er det virksomheter
drevet av mormonere som
opptar han. Her vises det til
mange bedrifter som har hatt
stor suksess. Han mener at det
er denne religiøse gruppering-
ens livsstil som fører til et
fremgangsrikt næringsliv. De
mulighetene som næringslivet
her har, mener han illustrerer
det han kaller en elementær
sannhet: "at det er en nær
sammenheng mellom livsstil og
"entusiastiske" ytelser i arbeids-
livet. Det dreier seg om samar-
beid mellom familien, skolen,
kirken og arbeidslivet."
Eksemplet fra Sørlandet er his-
torisk. Det handler om Nes
Jernverk som ble stiftet av Jacob
Aall. Til slutt i boken under-
streker Fløistad at det ikke fin-
nes noen oppskrift på en inspi-
rerende bedriftskultur. En god
bedriftskultur handler om sam-
arbeid mellom likeverdige men-
nesker og profesjoner. Han har
og stor tro på nødvendigheten
av språk og kommunikasjons-
kompetanse. Han trekker frem
behovet for et rikt profesjons-
språk for å kunne delta i en dia-
logisk nyskapingsprosess. Det
må og være en profesjonalitet
kombinert med humanisme.
"Hvis denne forutsettingen er
oppfylt, er det å lytte en vesent-
lig del av dialogen. Å lytte er å
ta en annens oppfatninger inn
over seg. Det er dessuten en fin
form for omsorg og anerkjen-
nelse. Videre er lytting også en
fin anledning til selv å tenke
nytt. Dialog blir en kilde til
nyskaping. Da får det å lytte en
dypere mening. Det blir et sig-
nal til andre om at jeg både
som leder og medarbeider er
villig til å forandre meg."
Disse konklusjonene er utledet
av bokens første del som
omhandler ulike perspektiver
og utgangspunkt for å forstå
kunsten å omgås hverandre.
Modeller og lederskikkelser fra
fortiden. Her har Fløistad valgt
Sokrates , Jesus, Confucius og
den lederen som er synlig i
bedriften.( management by
walking around). Det er
Fløistad sin store historiske og
filosofiske skolering som gjør
kapitlet om forslag til mennes-
kesyn , organisasjonsmodeller
og modeller for ledelse interes-
sante. Han beskriver godt den
autoritære leder og den koordi-
nerende leder. Han kommer og
med forslag til organisasjonsut-
vikling og lederutvikling.
På lik linje med de øvrige
bøkene til Guttorm Fløistad er
også denne velskrevet.
Svakheten ved boken ligger
etter min mening i at han i for
stor grad har en harmonimodell
som utgangspunkt i sine vurde-
ringer av det fremtidige
næringslivet. Her er vi over på
det politiske økonomiske områ-
de. Det vil derfor være avgjø-
rende hvilket politisk ståsted
man har som utgangspunkt.
Å fremme rettferdig fordeling
av overskudd og sikre en demo-
kratisk utvikling vil etter min
mening være avhengig av en
styrkeballanse mellom partene i
næringslivet. Dersom fagbeve-
gelsen er svak vil arbeidstaker-
nes reelle mulighet til å ivareta
arbeidsforhold, arbeidstid og
trygghet være mindre enn om
fagbevegelsen er sterk. De siste
års utvikling viser dette. Selv
om det er mye positivt å si om
eldre tiders familiebedrifter og
bedrifter som med et religiøst
og idealistisk utgangspunkt
klarte å skape vekst i lokalsam-
funn og sikre relativt sett gode
betingelser for arbeiderne og
deres familier ut fra datidens
forhold, er det viktig å være
oppmerksom på den binding
og ufrihet som disse arbeidsfor-
holdene ofte innebar. Forbud
mot fagorganisering, og under-
kastelse under patriarkalske
ledere, er to aspekter av dette.
Det finnes imidlertid også en
rekke eksempler på bedrifter
som har vært idealistisk drevet
og der arbeiderne har fått rike-
lig igjen både av utbytte og
trygghet. Kombinasjonen av
religiøs tro og arbeid har imid-
lertid en rekke negative sider
som burde ha vært kommet
frem. I de siste bøkene til
Fløistad er hans skepsis til den
type råkapitalisme som vi ser
utvikle seg både her i Norge og
ikke minst ellers i verden, kom-
met godt til uttrykk. Innen
offentlig sektor innebærer inn-
føring New Public
Management store krav til
ledere, evnen til omstilling,
fleksibilitet og mobilitet. Dette
er faktorer som også gjelder i
det konkurranseutsatte
næringslivet. Disse faktorene
undergraver de vesentlige verdi-
ene som Guttorm Fløistad så
godt argumenterer for i både
Utfordringer og i intervjuboken
Visjoner for Norge. Denne type
idealisme som Fløistad står for
og Pardigme prosjektet blant
andre står for, er viktig og vil
være både motiverende og
mobiliserende for mange. Det
gjelder ikke minst unge som i
flere og flere land står overfor et
arbeidsliv som vil både utnytte
og utbytte dem i større grad
enn på mange år. Det gjelder
og i offentlig sektor, der det er
blitt mer og mer vanlig å se til
privat sektor når argumentene
for effektivitet skal finnes. Vilje
til innovasjon, kombinert med
humanistiske ideer om arbeidet
som en kilde til menneskelig
vekst og en realisme når det
gjelder maktforholdene i nasjo-
nalt og globalt næringsliv er
viktig. I en slik setting vil
Guttorm Fløistad være en idé-
og fanebærer for et nytt
arbeidsliv hinsides det som
arbeidslivslovsutvalget forslår i
sin utredning.
23
TEMA ledelse

MØTE MED

Einar Aadland
 Truverdig
leiarskap
Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

Studieleiar og førsteamanuensis Einar Aadland fekk gode

tilbakemeldingar da han føreleste for vel 200 leiarar på
Opplandgruppa i LSL sitt årlege Fagernes - seminar i januar.
Her gjorde den engasjerte studieleiaren, rektoren og teologen
ei spontan undersøking. Han spurte dei frammøte om kva dei
prioriterte høgast når det gjaldt verdiar i eige praksis.
Til Aadland si store glede satte dei fag som sin viktigaste
prioritert. Dette varma nok det engasjerte teologhjartet
hans stort.

Jazzteologen av heimen der det nok let Dei er musikkstudentar i Oslo

Til dagleg er han førsteama-
nuensis ved Diakonhjemmet
Høgskole i Oslo. Her har han i
ei årrekkje engasjert seg i verdi
og etikkspørsmål. Han har ein
broket bakgrunn – budd fleire
stader i landet, men i sitt vaksne
liv hatt hovudstaden som sitt
nærmiljø. Ungane er flytte ut
muntre og bluesaktige jazztonar
når han tek opp sin saksofon
eller slår hardt og mjukt på
tangentane til det godt brukte
pianoet. Det har vore ein
musikalsk heim, aner eg.
Arv eller miljø? Ikkje veit eg.
Borna til den 55 år gamle
musikkskolerte teologen har
teke opp faren si interesse.
og Trondheim. Når dei møtest
blir kvar ein krok fylt med
vibrerande tonar frå ein blank-
pussa saksofon, jazzfele og
flygel. Heime hos Aadland seni-
or går det mest i "mainstream-
jazz" når han ikkje turnerer
med samlivsspaltisten Sissel
Gran i Aftenposten. Saman
presenterer dei ei førestilling

25
som handlar om samspelet i
musikken, livet og kjærleiken.
Ei forstilling fylt med varme,
mjuke tonar og refleksjonar om
kva det er å vere menneske i
vår tid.
Os
Når eg møter Einar Aadland
kjem han frå Os utanfor
Bergen. Her i den Framskritt-
partistyrte kommunen som kan
vise til 10 millionar i overskot
på budsjettet, heiter ordføraren
Terje Søviknes - ein kronprins
som Carl Ivar Hagen gjerne
viser fram. Os er og tiltenkt
rolla som mønsterkommune for
Frp. Her skal heile landet
kunne sjå at Frp ikkje er noko
parti for "bygdetulllingar", men
driv seriøs politikk. Her seljast
kommunale vasskraftaksjar
unna, byggeforskriftene er blant
dei mest liberale i landet,
Norlandia Omsorg driv ein
etasje i sjukeheimen - sånn at
den "kommunale etasjen" har
nokon å konkurrere med - og
femti stillingar i kommunen er
fjerna siste året. Her, i eit av dei
vakraste landskapa i Noreg,
dyrkast marknaden av dei fleste.
Her ligg barndomsheimen til
Einar Aadland. Os kommune
Illustrerer ei problemstilling
som Aadland har vore oppteken
av: spenninga mellom økonomi
og etikk i offentleg leiing.
26
Etikk
På seminaret på Fagernes delte
han ut ein kronikk han hadde
hatt i Dagbladet.
Her skriv han om verdiklemma
i offentleg sektor.
Han hevdar at det ligg eit para-
doks i offentlige organisasjonar.
På den eine sida har kravet om
økonomistyring, marknads-
tilpassing og konkurranseevne
vokse fram i ei tung forvent-
ning om høgare effektivitet.
På den andre sida ønskjer ein
ei bevisstgjering av verdiar og
visjonar. Verdiklemma handlar
om den opplevde kollisjonen
mellom økonomiske og moralske
verdiar. Einar Aadland har
skrive fleire bøker der etikk og
verdiar er i fokus. Det er søtten
år sidan Etikk for helse- og
sosialarbeidarar kom. Det er ei
av dei mest brukte etikkbøkene
innan høgskuleutdanningane.
No føreligg ho i si tredje utgåve
på Det Norske Samlaget. Her
skriv han godt og viktig om
grunnlagsetikk, yrkesetikk og
praksis. Her definerar han kva
etikk er, kva slags vilkår som
skal vere til stades for at vi skal
oppføre oss skikkeleg, om post-
moderne einsemd og om dei
mest relevante etiske teoriane.
Han presenterer lesaren for
ulike livssynstradisjonar, verdiar
og normer før han tek for seg
nokre av dei konfliktane som
helse- og sosialarbeidar står
overfor.
Etisk refleksjon
- Det viktigaste i boka er den
etiske refleksjonsprosessen. Det
er jo dette som er sjølve kjernen
når ein skal ta føre seg etiske
konfliktar. Eg spør her korleis
ein skal oppføre seg i møte med
eit etisk dilemma.
Aadland presenterer andre
viktige refleksjonsmodellar før
han presenterer sin eigen. Fleire
er nytta av sjukepleiarar og er
svært like den opphavlege
sjukepleieprosessen og det som
no er kalla Demings sirkel og
leiingsshjulet.
Om den etiske refleksjons-
modellen skriv Einar Aadland
i boka si at: "Som grunnregel
vil vi hevde at etisk refleksjon
skjer i ein prosess som er rela-
sjonell og dialektisk, der språk
og forteljing set rammevilkåra
for både problemforståing og
problemdrøfting."
Han viser til at refleksjon er ein
ordprosess.
- Eg hevdar at ein utviklar si
eiga forståing frå det uklare og
samansette fram mot større
innsikt ved å finne ord som
skaper klarleik. I starten har ein
vage fornemmingar av noko
utan heilt å finne ord. Det kan
vere kjensler av noko utriveleg,
ei mørk sky som legg eit dystert
slør over landskapet, eit tung-
sinn som stig opp i ein. Først
når nokon spør om kva som
står på, og eg famlar etter dei
rette orda, stig det fram eit
tydelegare bilete av kva er oppe i.
Det er viktig for Aadland at
den etiske klargjeringsprosessen
er relasjonell og prega av å vere
"ordfesting".
- Ein leitar seg fram til dei
retta orda og formuleringane
som er mest treffande. Eit etisk
problem involverer alltid fleire
menneske i samhandling med
kvarandre, og dei har ulike
opplevingar av situasjonen
og ulike syn på kva som bør
gjerast. Svært ofte inkluderer
situasjonen fleire interesse-
motsetnader. Desse er uttrykk
for at to eller fleire partar har
motsette ord for og forteljingar
om kva som er på ferde.
Denne refleksjonsprosessen
meiner han er dialektisk.
Synspunkt, verdiar, forforståing
og rettar blir drøfta i ei fram og
tilbake-rørsle der ein stegvis
oppnår større klarleik. Han
innrømmer at mange problem
likevel lyt utgreiast i einsemd
og avgjerast av hjelparen åleine,
til dømes dersom ein har knapt
med tid, er pålagt teieplikt eller
ikkje finn andre å prate med.
Likevel – også her er det ein
dialog.
- Hjelparen vil føre ein indre
dialog med seg sjølv, der stem-
mer frå viktige andre vil stige
fram i hugen og påverke
prosessen. Dette gjeld og når
ein kjem fram til avgjerd om
kva ein bør gjere. Då må ein
ta ansvaret på eigne skuldrer,
og ikkje smyge seg unna ved å
skuve ansvaret over på andre.
Samtalen skal tene til å vinne
fleire perspektiv, og ikkje
kunne nyttast som argument
til ansvarsfråskriving.
Hovudregelen er at andre må
involverst i prosessen.
I boka si gjer Aadland grundig
greie for refleksjonssprosessen.
Modellen han nyttar har fire
element: Forforståing, analyse,
handlingsalternativ og handling.
Når det gjeld forforståinga
inneheld den spørsmål som
korleis situasjonen kan oppfat-
tast, kva slags forventningar
finst, kva er ein redd for, kva
for dygder, motiv, handlingar,
opne og løynde verdiar pregar
meg i møte med situasjonen,
og korleis kan han oppfattast.
Det og viktig å spørje seg kor-
leis den einskilde rangerer ver-
diane sine.
Den andre delen i prosessen har
ei analytisk vinkling. Her må
spørsmål som: kva for plikter,
prinsipp, rettar og spontane
utfordringar byr seg fram i situ-
asjonen? Kva er røynslene frå
liknande situasjonar? Når det
gjeld handlingsalternativ i pro-
sessens tredje del spør ein seg
kva som er mogeleg å gjere og
kva for følgjer dei ulike alterna-
tiva kan ha. Til slutt er fokuset
på det etiske handlinga. Då
blir det essensielle spørsmålet
korleis ein kan setje handlings-
alternativet ut livet og kva ein
kan lære av dette. I boka er det
døme på prosessen i ulike aktu-
elle situasjonar.
Masterstudie i
verdibasert leiing
Einar Aadland er ikkje nokon
livsfjern filosof eller teolog.
Han har for lenge sidan kome
ned frå elfenbeinstårnet sitt –
om han i det heile teke nokon
gong har vore der.
Den tidlegare rektoren på
Diakonhjemmet Høgskole veit
kva det vil seie å vere leiar.
Han veit kva den norske
moderniseringa inneber og
korleis marknaden dreg seg inn
i den innarste kroken av det
norske huset. Som leiar har han
lært at han må tilpasse seg.
Skal høgskulane overleve må
dei tilby kurs som det offent-
lege og private vil ha. På
Diakonhjemmet Høgskule er
det no mogeleg å ta mastergrad
i verdibasert leiing, fortel
Aadland.
Han fortel at studiet skal gi
kunnskap om organisasjonar og
leiing. Det skal gje deltakarane
tryggleik og innsikt i rollen som
leiarar. Som namnet på master-
27
studiet tyder på, er verdifokuset
sterkt.
- Målgruppa for studiet er leia-
rar og tilsette i helse- og sosial-
tenesta, kyrkje, diakonale insti-
tusjonar og frivillige organisa-
sjonar. I studiet er det lagt stor
vekt på at studentane skal
utvikle si evne til å formulere
og implementere grunnleg-
gande verdiar.
Verdischizofreni
Med sitt sterke fokus på etikk
og sin teologiske forankring har
Einar Aadland mykje å seie om
verdifokuset i samfunnet. Det
er mykje som bekymrar han når
han ser korleis stat og kommu-
ne formidlar ein slags verdischi-
zofreni.
"Man ber om at moralske ver-
dier som respekt og brukerori-
entering skal bli faktisk sty-
rende i virksomhetene. Det
paradoksale er at de økonomis-
ke og moralske forventningene
blir presentert side om side -
men uten referanse til hveran-
dre - av de samme myndighets-
organer. Begge målene henges
opp som to funklende ledestjer-
ner. Men de blir plassert langt
fra hverandre - de peker i dia-
metralt motsatte retninger. ",
skriv Aadland i Dagbladet.
Denne bodskapen blir formidla
til leiarar og tilsette i offentlege
28
institusjonar. Dei tilsette opp-
fattar dette som sjølvmot-
seiande. For mange kolliderer
det økonomieffektive mot ein
del moralske verdiar. Når ein
ventar av ein sjukepleiar at han
eller ho skal arbeide raskare og
samstundes ha tid til å lytte til
pasientane, vil neppe dei opp-
fatte forventingane som tydele-
ge. Blandinga av økonomifor-
ventningar og moralforvent-
ningar set utøvarane i ei stram
verdiklemme, hevdar Aadland.
Marknadens inntog
Einar Aadland er skeptisk til
den overordna rolla New Public
Management – filosofien har
fått i det offentlege.
Marknadsstyring og marknads-
tilnæring meiner han har klare
minussider i omsorgssektor og
skule. Dette er ikkje gitt av
naturen slik som tyngdekrafta.
Det er ideologiske synspunkt
som er skapte av menneske og
politikarar som har gjort
bestemte val. Innan systemet
finns det ikkje lenger så mange
kritiske røyster til denne utvik-
linga. Det er likevel ikkje så
mang år sidan at denne penge-
praten spilte ei langt mindre
rolle i organisasjonskvardagen.
Aadland er ikkje nokon deter-
minist eller ein mann som trur
at det nytter å grave seg ned og
håpe på at ting endrar seg av
seg sjølv. Han har lært seg å sjå
lyst på livet. Han har registrert
at samtidig med knefallet for
turbokapitalismen og konkur-
ranseøkonomien er det i ferd
med å stige fram eit nytt med-
vit omkring organisasjonane
sine verdiar.
- Verdiar er standardar for
åtferd. Utan venleik, at vi er
ærlige og har ei gjensidig hald-
ning til kvarandre ville samfun-
net løyst seg opp. Men til for-
skjell frå tidlegare tider blir no
verdiar dregne fram frå den
delen av tilveret som er sjølv-
sagt, og gjort til krumtapp i
utviklinga av organisasjonane.
Verdibasert leiing handlar om å
konsentrere seg om visjon,
misjon og kjerneverdiar og i å
gjere den etiske sensibiliteten
høgare hos alle tilsette. Verdiar
skal nå gjerast tydelegare, bli
meir etterspurde og omsettjast
til praktisk handling.
Vi må vere truverdige
Sjølv om Einar Aadland ser
mykje positivt i denne utvik-
linga, uttrykkjer han seg også
gjerne kritisk om det heile. Når
både myndigheitene, Oslo
kommune, Postverket og andre
viser så stor interesse for verdi-
basert leiing, er det all grunn til
å stille kritiske spørsmål. Særleg
når det blir argumentert med at
verdibasert leiing blir sett på
som eit konkurransefortrinn og
blir ein del av marknadsføringa
til selskapa.
- Ei slik formålsrasjonell argu-
mentasjon for moralske verdiar
- at dei eigentleg er reiskapar
for høgare effektivitet - vil i
praksis drepe den nødvendige
begeistringa og motivasjonen
som må vere der for at verdiba-
sert leiing skal bli noko meir
enn festtalar. Verdistyring må
baserast på ein verdirasjonell
tankegang.
Einar Aadland meiner at inten-
sjonane med økonomistyring er
gode og kanskje nødvendige for
å få offentlege utgifter under
kontroll. Verdistyring ønskjer
på si side å sikre at kvaliteten
på tenestene ikkje blir lågare.
Dei to omsyna let seg likevel
ikkje utan vidare sameine i den
praktiske kvardagen. Der myn-
digheiter og toppleiarar ser
begge styringsprinsippa som
gjensidig supplerande, ser
yrkesutøvarane to motstridande
bodskapar som ikkje let seg
foreine.
- Og som kjent kan ingen tene
to herrar - ein vil enten elske
den eine og hate den andre.
Eller ein blir rett og slett passiv
i denne typen krysspressituasjo-
nar. Ein blir handlingslamma.
Gjennom møte med tilsette og
nær kontakt med helsetenesta
har Einar Aadland sett korleis
inspirasjon og engasjement for-
svinn i den daglege praksisen
ved sjukehus og sosialkontor,
når diskusjonen om økonomis-

29
ke kutt og effektivitet tek over-
hand som tema.
- Å spele Monopol går ein fort
lei av - særskilt når ein ikkje
speler med eigne pengar. Ei
sterkare vektleggjing på moral-
ske verdiar vil på den andre sida
nok kunne alliere seg med til-
sette sine eigne motiv for å
gjere arbeidet sitt. Legar er
motiverte av ei hippokratisk
grunnforståing, sjukepleiarar
av omsorgsmotivet, sosiono-
mar av ein sosial rettferd-
stanke. Dei færraste søkjer
til desse yrka for å drive
økonomiske effektivise-
ringsøvingar. Dersom det
blir for gjennomskinnleg
at det djupaste siktemå-
let med den moralske
kvalitetshevinga eigent-
leg er høgare effekti-
vitet, vil nok dei fleste
takke nei. Det eigent-
lege motivgrunnlaget
bak ein verdisty-
ringsfilosofi vil difor avgjere kva
slags lagnad den vil få i praktisk
gjennomføring.
Den truverdige leiaren
Boka Den truverdige leiaren
som nett er kome ut på Det
Norske Samlaget, er gjennom-
syra av verdiengasjement og
fokus på leiing med røter i ver-
diar. Her er eit eige kapitel om
verdibasert leiing. Som tittelen
på boka peiker på , har Einar
30
Aadland fokus i store deler av
boka på at det skal vere ein
samanheng mellom liv og lære.
Det nyttar ikkje for leiarar å
bryske seg med at organisasjo-
nen deira har eit
gjennomtenkt
verdigrunnlag, om det ikkje
blir etterlevd i praksis. Det
handlar ikkje berre om å ha
prinsipp som er greie å vise til i
årsmeldingar og styremøte,
men om å vere truverdige i det
ein gjer. I boka skriv Aadland
mellom anna:
"Formulering av eit organisato-
risk verdigrunnlag er berre eit
første lite steg i praktisering av
ein verdibasert leiarfilosofi –
det er i arbeidet med realise-
ringa av verdiane at dei vikti-
gaste utfordringane gøymer seg.
Det er få stader der keisarens
nye klede kan bli så luftige som
i verdibasert leiing."
Ein skal ikkje gjere alt i livet til
reiskap for suksess og
nytte. Boka til
Aadland er gjennom-
syra av tru på det dyg-
dige mennesket. Han
skriv i aristotelisk tradi-
sjon og argumenterer for
at fokuset vårt må vere
både samfunnets interesser
og vår eigen dugleik. Dygd
handlar først og fremst om
å duge og å vere heile men-
neske. Å vere kameleonar
kan lønne seg på kort sikt,
men på lang sikt undergrev
det grunnlaget for både eit
godt samfunn og godt leiar-
skap. Godt leiarskap kjem ikkje
av seg sjølv – den gode leiaren
må kontinuerleg arbeide med si
eiga sjølvforståing og søkje å
vere eit personleg føredøme. I
Den truverdige leiaren skriv
Aadland at:
"Jamvel om verdistyring først
og fremst er kjenneteikna som
ein kommunikativ og meings-
skapande prosess som involve-
rer alle lag i organisasjonen.,
speler leiaren ei avgjerande rolle
som prosessleiar og som per-
sonleg føredøme. Suksess eller
fiasko i verdistyring dreier seg
om å vere truverdig – presen-
terte verdiar må klinge reint i
praktisk handling. Dette krev
stor grad av organisatorisk sjølv-
refleksjon.
Leiaren kan difor ikkje la vere å
arbeide med sine eigne opne og
løynde verdiar parallelt med
prosessen han eller ho leier i
organisasjonen. Tale og hand-
ling må stemme overeins – også
leiaren må vere kongruent i
åtferda si. Ein blir lite truverdig
som leiar dersom ein legg på
medarbeidarar meirarbeid,
medan ein sjølv tek fri. Eller
dersom ein oppfordrar alle til å
bli meir vennlege i organisasjo-
nen, medan ein sjølv deler ut
korreksar og går i gang med
masseoppseingar. Leiaren må
vere truverdig i høve til organi-
sasjonen sin, dersom organisa-
sjonen skal bli truverdig for
omverda. Organisasjonen vil
neppe makte å kome lenger på
denne vegen enn leiaren sjølv. "
Ut av verdiklemma
Korleis skal helsepersonell og
leiarar kome ut av verdiklemma
spurde Einar Aadland dei enga-
sjerte leiarane som hadde funne
vegen til Fagernes i januar. Det
fins fleire veger, meinte han,
men berre ein var han viljug til
å forsvare.
Ein kan til dømes reindyrke den
økonomifokuserte leiarfilosofien
og slutte med vakkert prat om
moralske verdiar. Dette ville
nok vere både ærleg og kunne
gjere lufta reinare. Likevel –
ikkje noko han vil tilrå. Det
kunne og vere eit alternativ å
satse tyngre på verdibasert
leiing medan ein syner til at det
ville fremje konkurranseevna.
Aadland meiner at denne typen
dobbelbodskap vil "markspise"
tilslutninga blant dei tilsette.
Ein kunne sjølvsagt teie om dei
eigentlege årsakene for fokuset
på verdiar, men det ville stride
mot sjølve prinsippet i verdiba-
sert leiing og difor ikkje vere
etisk haldbart.
- Eit siste alternativ, meiner eg,
er å gå inn for eit verdibasert
fokus på moralske verdiar for
deira eiga skuld - etter ei verdi-
rasjonell grunngjeving. Tilsette
blir inviterte til å feste blikket
på organisasjonen sin visjon og
oppdrag og overlate det økono-
miske overblikket til leiinga.
Dei tilsette får eit sjølvstendig
primæransvar for fagleg kvalitet
og berre eit sideordna økono-
miansvar. Pengepraten bør
dempast og fokus bli flytta til
korleis kjerneverdiane kan reali-
serast i praktisk tenesteyting.
Først når leiarar viser forståing
for dei tilsette si oppleving av
det tvitydige i dagens verdi-
bodskap, og berre når leiarar
viser vilje til å dempe effektivi-
seringskravet til beste for ei pri-
oritering av dei moralske verdi-
ane sin forrang, vil dei same
leiarane kunne bli oppfatta som
ekte og truverdige i sin verdiba-
serte utøving av leiarskapen sin.
... og kanskje får ein ein bonus
i form av høgare effektivitet?
Einar Aadland er ein travel
oppteken mann. Han er ein
mykje brukt førelesar i tillegg
til det engasjementet han har
på Diakonhjemmet. Snart skal
han tilbake til Os før han tek
bilvegen til Oslo. Der ventar
nye oppdrag – førelesingar og
musikk. Han kan mykje om
musikk – har studert musikkvi-
skap også. Når han bles i
"saxen" og slår fingrane mot
pianotangentane klarer han å
sette musikken inn i ein større
samanheng. Han har sansen for
dei store samanhengane – dei
store forteljingane i livet. Livet
er ei forteljing der vi for tida
spelar viktige roller.
Vi står utanfor St. Jørgen, ei
lita kyrkje like ved NSF sitt
kontor i Bergen. No er kyrkja
mest brukt til konsertar og kul-
tur. Det er ikkje hit dei store
massane vankar. Dei vandrar
helst omkring i kjøpesentra.
Det har gått ei sekularingsbyl-
gje over landet vårt. Gamle ver-
diar er ikkje sjølvsagte lenger,
men framleis peikar kyrkjespiret
mot himmelen. Einar Aadland
har basis i teologien, men
søkjer vidare enn til kyrkja når
han vandrar rundt på skuler og
seminar og skriv i Ukeavisen
Ledelse for å fremme truverd og
dygd i kvardagen til leiarar.
31
TEMA ledelse

32
 Atle
Roness – psykiateren
som vil forbedre arbeidslivet
Jeg møtte ATLE RONESS en tidlig morgen på Haukeland universitetssykehus der han
holder til på psykiatrisk klinikk i Haukelandsbakken. Her fra har han utsikt over Bergen
og et sykehus som for tiden omstiller det meste. Som spaltist i ukeavisen Ledelse og
forfatter av flere bøker har Atle Roness markert seg sterkt når det gjelder både ledelse
og vår alles søken etter det gode liv.

Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

Prest og psykiatri
Atle Roness er teolog i tillegg til å være lege
og psykiater. Deg og ditt liv som kom ut for
seks år siden har vært en suksess for Genesis
forlag. Den har solgt i mer enn 15000 eksem-
plarer. De tretten andre bøkene han har skre-
vet har solgt i bortimot 100 000 eksemplarer.
Om Roness selv har tjent seg rik på dette – så
fremgår det i hvert fall ikke av måten han
fremtrer på. Det er en forsiktig og litt beskje-
den mann jeg møter en tidlig morgen på
Haukeland. Et litt uryddig kontor tyder på en
travel opptatt mann. Han beklager rotet, men
det betyr ingen ting for meg. Dessuten er jeg
vant til mer rot enn dette. Jeg er mer opptatt
av akvarellen han har på veggen. Det fremstil-
ler store og vakre steiner ved sjøen.
Rullesteiner som synliggjør jordens opphav og
det solide fundament. Om vi tenker på stei-
ner i overført betydning, har nok Atle Roness
hjulpet mange mennesker til å løfte tunge
steiner fra deres bryst. Han har vært overlege
på Modum bad i tretten år. Siden 1991 har
han vært professor i psykiatri og overlege ved
den psykiatriske klinikken på Haukeland.
Skriver om ledelse
Som skribent i Ukeavisen Ledelse har han gitt
nyttige innspill til ledere og andre som gjerne
vil utføre godt lederskap og ta vare på sine
medarbeidere på en god måte. For det er jo

33
slik at vi tilbringer nesten halv-
parten av vår våkne tilstand på
arbeid. Det som skjer her vir-
ker inn på vår mentale helse
både positivt og negativt. De
fleste trives, men alt for mange
opplever stress og mistrivsel på
jobben, mener Roness. Dagens
høye sykefravær mener han er
uttrykk for dette. Når Atle
Roness har valgt å skrive i
Ukeavisen Ledelse er det net-
topp ut fra spørsmålet om hvil-
ke muligheter og utfordringer
som fins på arbeidsplassen.
Hvilken plass skal jobben ha i
livet vårt ? Hvordan unngå at
jobben kommer i konflikt med
familielivet ? Dette og lik-
nende spørsmål tar han opp i
sin siste bok Jobben og det gode
liv.
- Med denne boken ønsker jeg
å bevisstgjøre for leserne de
muligheter og utfordringer som
fins på en arbeidsplass.
Hvordan kan vi skape trivsel og
arbeidsglede på jobben?
Roness fremhever at det ikke er
en fagbok han har skrevet, men
en bok som sikter inn mot
alminnelige mennesker og pro-
blemstillinger. Boken bygger på
artikler han har skrevet i
Ukeavisen Ledelse. Han prøver å
g råd om hva den enkelt kan
gjør for å unngå slitasje og
stress på jobben.
- Disse rådene kan synes selv-
34
følgelige, men all erfaring viser
at det er viktig å minnes om
dem. Jeg mener og at boken
bør være særlig aktuell nå når
Pensjonskomisjonens innstilling
snart foreligger.
Arbeid og selvbilde
Atle Roness understreker hvor
viktig arbeidet er for vårt selv-
bilde. Han viser til det gamle
utsagnet om at arbeidet adler
mennesket. Arbeidet gir oss
mulighet for nærhet og felles-
skap med andre mennesker.
- Vi kommer i kontakt med
personer utenfor vår egen krets,
får del i deres erfaringer, og kan
få tilbakemelding og korrige-
ring på våre holdninger og vår
atferd.
Han trekker frem det faktum at
vi er mer sammen med kolleger
enn med våre venner. For
mange mennesker er arbeids-
kollegene de nærmeste sosiale
kontaktene. Noen mangler
familie og venner, og for dem
er kanskje medarbeiderne det
eneste nettverket de har.
Atle Roness fremhever det ster-
ke behovet hos mennesket til å
føle seg nyttig. Det handler om
å bli akseptert på de beting-
elsene som samfunnet setter.
Det betyr mye for den enkeltes
fysiske og psykiske helse.
- Arbeidet er viktig ikke bare
for å skaffe oss inntekt. Det
betyr faktisk noe for vår selvfø-
lelse at vi får anledning til å
skape og gjøre en innsats, slik
at vi kan kjenne oss betyd-
ningsfulle. Men her er det
holdningsendringer på gang i
vårt samfunn.. Undersøkelser
viser at flertallet av unge fore-
trekker å komme til pengene
gjennom å vinne en gevinst.
Den gamle holdningen som går
på å yte før vi kan nyte, er på
vei ut. For en del unge er job-
ben et middel, og ikke noe som
gir mening i seg selv. De eldre
har en pliktmoral, mens unge
vil forbeholde seg retten til å
vurdere selv.
Atle Roness refererer til opplys-
ninger han har fra A-etat om at
det finnes en del ledige jobber
som unge takker nei til fordi
arbeidet er kjedelig og rutine-
preget. Mange vil for eksempel
ikke midlertidig ta seg jobb på
lager eller fabrikk i påvente av
en mer attraktiv permanent
jobb. De vil heller gå arbeidsle-
dige inntil de finner den job-
ben de ønsker seg. Dette er
forhold den vel seksti år gamle
psykiateren og presten reagerer
på. Det er ikke slik han helst vil
ha det. Han er imidlertid opp-
tatt av han vi skaper et arbeids-
liv med plass for alle. Det ligger
godt forankret i hans kristne
etikk og syn på arbeid. Han er
og opptatt av at vi alle forstår
arbeidets betydning for men-
neskets selvfølelse.
Vårt selvbilde skapes
gjennom hele livet
Atle Roness vet mye om hvor-
dan mennesket skapes som
individ og hvordan forhold i
familie og samfunn preger oss.
Han legger stor vekt på at
arbeid og selvfølelse henger
nøye sammen.
- Selvbildet vårt dannes tidlig i
personlighetsutviklingen og vil
gradvis utvikles gjennom opp-
veksten. De erfaringene som
barnet gjør med andre mennes-
ker, blir vesentlig for dets
senere selvbilde. Møter barnet
mye varme og bekreftelse, vil
det få en positiv opplevelse av
seg selv som person. Det vil
kunne kjenne seg akseptert og
oppleve seg verdifullt. Verden
kjennes god å leve i, og barnet
vil også oppleve at andre men-
nesker er gode og positive. Det
utvikler det vi kaller grunnleg-
gende tillit til andre mennesker
og seg selv.
Viktig å gi ros
Atle Roness trekker frem hvor
viktige ekte ros er. De barna
som har denne grunnleggende
tilliten til andre har fått høre
ekte ros og lovord fra sine nær-
meste. Under slike forhold
mener han at det utvikles en
sunn selvfølelse og den nødven-
dige selvtillit. Det finnes imid-
lertid mange barn og voksne
som aldri eller sjelden har fått
erfare en slik tillit fra andre og
til seg seg selv. De har han
møtt ofte i sin praksis både som
prest og psykiater. Barn som er
blitt møtt med avvisning og
kulde, som ikke er blitt sett, vil
lett oppleve verden som ond og
skremmende og seg selv som
stygg og dårlig.
- Resultatet blir et negativt selv-
bilde og en mistillit til andre
mennesker, som de gjerne tror
er onde og farlige. Det er dette
vi kaller grunnleggende mistil-
lit. Slike barn har fått høre
budskapet: "Du er umulig",
"Du blir aldri til noe." "Vi er
ikke glad i deg."
Disse barna og unge som har
utviklet slik grunnleggende
mistillit, mener psykiateren har
større sjanse enn andre til
utvikle selvtillitsproblemer og
psykiatrisk lidelser. Atle Roness
er ingen determinist. Han tror
på mennesket. Det er heller
ikke barndommen og oppdra-
gelsen alene som preger oss.
Arv og biologi setter og sine
spor i vår bevissthet og vår tillit
til oss selv. Dessuten kan vi som
mennesker forandre oss. Det er
et viktig humanistisk perspektiv
som han gjerne understreker. Vi
skal heller ikke underslå at gode
venner, et godt ekteskap og en
god arbeidsplass der samarbeid
og tillit dominerer, former oss.
Å samle på de gode erfaringene
i livet , mener han er viktig.
Det er viktig å ta vare på og
arkivere i sinnet de positive
erfaringene vi gjør i forhold til
andre mennesker.
Å styrke selvfølelsen
Selvfølelsen kan styrkes på to
måter , mener Atle Roness.
- Det ene er gjennom handling-
er. Når vi utfører et arbeid som
vi er stolte av, kan det gi oss
troen på oss selv. At vi lykkes ,
skaper økt selvtillit. Den andre
måten å få mer selvtillit på er
gjennom å oppleve bekreftelse
fra andre. Ved å få positiv
tilbakemelding om at vi er
verdsatt, får vi tro på oss selv.
Atle Roness mener at arbeidsli-
vet i stor grad påvirker vår selv-
følelse. I jobben kan vi få reali-
sert våre anlegg og muligheter.
Gjennom det vi utfører, får vi
bekreftelse på at vi duger. Det
gir økt selvbevissthet. Han
mener at dette særlig er tilfelle
dersom jobben er spennende og
utfordrende. Hvis den er kjede-
lig og monoton, kan den der-
imot kanskje svekke vår selvtil-
lit.
Atle Roness er en mye brukt
foreleser. Han foreleser både
om stress og det å være men-
neske i en tid der såkalt moder-
35
nisering og forandringer
dyrkes både som ideolo-
gi og praksis. I en slik
sammenheng får han
brukt sin kompetanse
både som sjelesørger og
psykiater. Han har og
visjoner og å kunne gi
bidrag til et bedre arbeids-
liv. Det er ikke politisk
handling som er hans styr-
ke, men den innsikt han
bærer med seg som fagper-
son og medmenneske. Både
i hans tidligere bøker og
ikke minst i boken Jobben og
det gode liv viser han godt
dette.
Jobben og det gode liv har sju
kapitler som tar opp det nye
arbeidslivet, stress og stress-
mestring, det gode arbeidsmil-
jøet, god ledelse og råd til den hadde mange ordet og fremhe- aktuell for en stor leserkrets.
enkelte. I alle kapitlene bør det vet hans store kvaliteter. Men Ikke bar ledere, men alle som
være mye nyttig og hente for en av dem som talte, sa at det har et arbeid – eller ikke minst
enhver leder. Det gjelder ikke som kanskje gjorde størst inn- de som har mistet sitt arbeid –
minst i kapitlet om God ledelse- trykk på oss alle : "Det var det bør kunne ha nytte og hjelp av
vaksinasjon mot stress. store ved ham, at han våget å en bok som dette.
vise svakhet." Det skal en viss
trygghet til for å kunne stå
Å vise svakhet – et tegn på
frem med sine problemer. Å
styrke
vise svakhet er , når det kom-
Her skriver Atle Roness blant mer til stykke, egentlig et tegn
annet om ledere som selv har på styrke."
slitt og opplevd nederlag: Med sine buskete øyebrun og
"Til slutt : Er det å eksponere sitt lune glimt fremstår Atle
sin usikkerhet og sine proble- Roness som en vennlig og tillit-
mer egentlig å vise svakhet ? En skapende mann. Slik gjør han
kjent person her hjemme døde og i de tre bøkene jeg har lest
for noen år siden, og ved min- av ham. Hans enkle og folkeli-
nesamværet etter begravelsen ge måte å skrive på gjør ham

36
Redaktøren har ordet.
Modent
og troverdig
lederskap
Lederens modenhet er en viktig
faktor i godt lederskap. Denne
modenheten utgjør en base for
sosial kompetanse, evnen til å
kommunisere og samarbeide
med andre mennesker. Det for-
ventes at sykepleielederen er
bærer av en slik modenhet.
Denne modenheten etableres
ikke gjennom utdannelse alene,
men gjennom livserfaring,
refleksjon og kunnskap. Jeg tror
at sykepleiere gjennom sin pasi-
entnære erfaring og sitt helhet-
lige perspektiv, har særdeles
gode muligheter til å lykkes
med sitt lederskap. Få er født
ledere – å bli en leder er en
langsom og krevende prosess
der det ikke minst handler om
å kjenne seg selv.
Det finnes mye å kjempe imot
og det finnes mye å kjempe for.
Uansett hvor vi står politisk
eller livssynsmessig, må leder-
skapet bæres oppe av en visjon
om troverdighet. Bare den som
er ekte og kjenner sine egne
styrker og svakheter kan være
troverdig. Å arbeide med seg
selv i kontinuerlige prosesser
blir derfor viktig. I dette num-
meret av Sykepleielederen pre-
senterer vi flere dyktige forele-
sere og forfattere som har båret
frem viktige synspunkt både
om samfunn og ledelse. Noen
av dem har flere ganger møtt
sykepleieledere i ulike sammen-
henger. De er verdt å lytte til –
derfor har vi gitt dem plass i
dette bladet. I den perioden jeg
har vært redaktør har det vært
viktig å gi en bredest mulig inn-
fallsvinkel til ledelse. Den gode
leder har en bred kultur- og
samfunnsorientering. Å kjenne
det menneskelige fellesskapet på
godt og ondt er etter min
mening, viktig for den som
ønsker å utvikle modenhet i
lederrollen. Jeg håper det har
lykkes å formidle dette
gjennom de tekster, intervjuer
og bokpresentasjoner som er
gjort mellom dette bladets per-
mer de to siste årene. Vi vet at
bladet leses av mange.
Høgskolebibliotekene har fattet
interesse for Sykepleielederen.
Mange har begynt å abonnere.
Her finner vi fremtidens syke-
pleieledere – derfor er bladet
viktig også for dem!
NSF har prioritert å satse på
lederne i år. Det er allerede
gjort mye. Det er bygget tette
nettverk mellom fagpolitisk
avdeling og Landsgruppen for
ledere. Ressursgrupper har vært
i arbeid, det er gjort en hold-
ningsundersøkelse og til høsten
vil ledelse være en sentral del av
den store sykepleiekongressen.
Det arbeides i tillegg med et
eget dokument om ledelse.
2005 vil med andre ord bli et
spennende og viktig år for
ledere med sykepleiebakgrunn.
I denne sammenhengen blir
også Sykepleielederen viktig
som et tidsskrift som formidler
alt det positive som nå skjer.
KARL-HENRIK NYGAARD
REDAKTØR
37
 for ledelse
STRATEGI
NSF
13. – 16. SEPTEMBER 2005 kongressen
Ledelse i fokus
Seniorrådgiver Øyvind Nordbø har ansvar for å sikre gode for-
lesere på seksjon for ledere på høstens store sykepleiemønstring.
De fleste foreleserne har nå gitt positive tilbakemeldinger om at
de vil delta. Øyvind Nordbø forteller om en spennende sesjon
som vil strekke seg over tre hele dager.

ONSDAG 14. SEPTEMBER 2005

204 Ledelse – Helsetjenesteperspektiv

1100 – 1130 Myndighetenes forventninger til ledere i helsetjenesten

Per S. Bleikelia, ekspedisjonssjef, Helse- og omsorgsdepartementet

1130 – 1200 Hva innebærer god ledelse for pasientene?

Pasientperspektivet

1200 – 1230 Nye tider for ledere i helsetjenesten

Anne Sissel Faugstad, Viseadministrerende direktør, Helse Bergen

1230 – 1300 Å være leder er ikke en jobb for pyser…

Lisbeth Normann, fagsjef, NSF

1300 – 1430 Lunch og besøk i utstillingen

205 Ledelse - Organisatorisk perspektiv

1430 - 1450 Mot i brystet – vett i pannen

Erik K. Normann, adm. direktør, Akershus Universitetssykehus HF

1450 – 1510 God ledelse i kommunens flate struktur – hvordan er det mulig?
Margrethe Hagerupsen, fungerende rådmann, Lenvik kommune

1510 – 1530 Grensesprengende helsetjeneste…

Christine Furuholmen, Prosjektleder Helse Asker og Bærum

38
1530 – 1600 Kaffe og besøk i utstillingen

206 Ledelse - Økonomisk perspektiv

1600 – 1630 Den økonomiske målestokken

Lasse Fure, sykepleier og økonom, Bydel Gamle Oslo

1630 – 1700 Muligheter ved trange budsjettrammer

Torstein Dahle, høgskolelektor, Høgskolen i Bergen

TORSDAG 15. SEPTEMBER 2005

304 Utfordringer i ulike lederroller

1100 – 1130 Fagledelse

Ellen Beccer Brandvold, fagsjef, Kreftforeningen

1130 – 1200 Sjefsykepleier i en ny tid

Grete Samstad, sjefsykepleier, St. Olavs Hospital

1200 – 1230 Profesjonsuavhengig ledelse

1230 – 1300 Kjennetegn ved ledere som lykkes i kommunesektoren

Sissel Glomseth, virksomhetsleder, Gjøvik kommune

1300 – 1430 Lunch og besøk i utstillingen

305 Utfordringer i ulike lederroller (Forts)

1430 – 1500 NSF, en organisasjon også for ledere?

NSF Landsgruppe av Sykepleieledere

1500 – 1530 Panel/ diskusjon

1530 – 1600 Kaffe og besøk i utstillingen

306 Ledelse og "helse i all hemmelighet"

1600 – 1630 Rapport fra Norsk Redaktørforening, oktober 2004:

Helse i all hemmelighet?
redaktør

1630 – 1700 Lederes lojalitet overfor arbeidsgiver – "et sted må da grensen gå"
Representant fra media/leder i et helseforetak

39
IT kommunikasjon

Møte med seniorrådgiver

Kristin Bang
Kristin Bang arbeider som seniorrådgiver i fagpolitisk avdeling i NSF. Hun
holder til i sjette etasje i Tollbugata. Hun rapporterer direkte til fagsjef
Lisbeth Normann og er ellers person som mange tillitsvalgte og andre har
møtt i høst når hun har snakket om kravet til dokumentasjon for sykepleiere
slik det er formulert i Helsepersonelloven.

40
 Ryttersken
Lokket til Hammerfest av
franskmenn i New York
Det var mange tilfeldigheter
som førte til at Kristin Bang ble
sykepleier og nå har havnet som
seniorrådgiver i Faglig politisk
avdeling i NSF.
Sykepleierskolen avsluttet hun i
1983. Askerjenta tok sykepleie-
utdannelsen i Trondheim. Hun
hadde lenge vært vant til å bo
hjemmefra. Umiddelbart før
hun dro til Trondheim hadde
hun vært au pair i New York og
opplevd verdensbyen fra Long
Island. Oppholdet her skulle og
bety mye når hun etter studiene
i Trondheim valgte å dra til
Hammerfest for å begynne i sin
første jobb som sykepleier der.
Koblingen med mellom New
York og Hammerfest grunnet
seg i at hun hadde møtt noen
hyggelige franskmenn i New
York som skrøt uhemmet av det
fantastiske landet i Nord. At
hun ikke hadde vært i Northern
Tekst og foto; KARL-HENRIK NYGAARD
Norway, måtte hun gjøre noe
med. Derfor ble det
Hammerfest. Selv om hun var
vant til å stå på egne ben og
visste hva hun ville, var det
likevel en stor overgang å
komme til et lite sykehus med
få sykepleiere.
- Det ble en brå overgang for
meg. Jeg var ofte alene på vakt.
Her var jeg nødt til å forholde
meg til all slags lidelser og syk-
dom. Det var pasienter i alle
aldre som skulle trøstes, hjelpes
og behandles.
For den unge Kristin Bang ble
året i Hammerfest en vekker,
en belastning, men og en inspi-
rasjon til senere å gå videre i
det spennende faget som heter
Sykepleie. Å komme til
Rikshospitalet fra Hammerfest
var som å komme til en annen
verden, forteller Kristin Bang.
Her begynte hun etter ett år i
Hammerfest. Det skulle forme
mye av hennes tanker som syke-
pleier og de valg hun ville gjøre
i årene senere.
Rikshospitalet
- På sykehuset i Hammerfest
var jeg alene svært ofte. På
Rikshospitalet var de fleste
ansatte sykepleiere. Her var det
gode opplæringsprogrammer og
jeg lærte mye i løpet av kort tid.
Hun forteller at det var stor
overgang å komme fra en nær-
mest enerådende stilling der
hun hadde vært svært selvsten-
dig og måtte ofte ta sine beslut-
ninger alene, til å komme til en
stab der samhandling og felles-
skap stod i sentrum.
- De syntes nok jeg var for selv-
stendig til tider. Jeg ble imidler-
tid tatt godt hånd om. Det
trengte jeg.
Den medisinske avdelingen hun
41
arbeidet på fikk de første aid-
spasientene i landet i tillegg til
pasienter med kreft og autoim-
mune sykdommer. Hun fortel-
ler at møtet med aids- og hiv-
pasientene ble hun og i stor
grad konfrontert med sine egne
holdninger og verdier. Det
medførte en ny måte å tenke
på for henne. Det handlet om
å møte det enkelte mennesket
med respekt og ivareta mennes-
ker som på grunn av en alvorlig
sykdom og en tabubelagt sek-
suell legning, kom i en vold-
som livskrise.
- Flere av de syke var homofile
menn som ikke hadde stått
frem som homofile. De hadde
skjult sin legning og var nå når
sykdommen var et faktum,
nødt til både å stå frem og å
møte den livskrisen som en slik
alvorlig sykdom er. Kristin
Bang forteller at hun vokste
både som menneske og syke-
pleier i denne tiden. Den for-
met henne mer enn noe annet
hadde gjort i hennes karriere.
Behov for økonomisk
kunnskap
Med bakgrunn i realartium og
en realistisk syn på verden,
mente den unge sykepleieren at
om hun skulle bli leder og
kunne påvirke den helsesekto-
ren hun arbeidet i, måtte hun
skolere seg i økonomi. Hun
42
hadde sett at sykepleielederne
ofte hadde liten kompetanse i
økonomi. Selv ønsket hun å ha
innsikt i de økonomiske lov-
messigheter. Hun hadde ofte
sett hvordan økonomiske
begrunnelser ble brukt og mis-
brukt. Hun begynte på BI ,
fikk permisjon fra jobben og
gjorde bedriftsøkonomutdan-
nelsen ferdig på ett år. På BI
møtte hun mange med annen
fagbakgrunn enn seg selv. Det
var nyttig.
- Å gå på BI var spennende.
Det var noe helt nytt for meg.
Det var også et pusterom fra
det å leve så tett inn på døden
og smerte som jeg hadde gjort
den tiden jeg var på medisinsk
avdeling på Riket.
Hun klarte imidlertid ikke å
holde seg unna helsesektoren.
Behovet både for å holde faget
ved like og å tjene penger til
studiene, var viktig. Hun så
selv hvor fleksibel sykepleieut-
danningen kan være. Etter stu-
dier og nattevakter ble det en
kort periode som avdelingssy-
kepleier ved psykiatrisk syke-
hjem i Asker. Det tok imidler-
tid ikke lang tid før den nå
økonomiutdannede sykepleie-
ren fikk forespørsel om å søke
stiling som avdelingssykepleier
på isolasjonsposten for infek-
sjonsmedisin på Ullevål syke-
hus. Her ble hun i fem år –
fikk barn og følte at hun hadde
lært mye av livet å kjenne både
i arbeid og privat.
Radiumhospitalet
Den andre datteren til Kristin
kom til verden like etter at hun
hadde blitt ansatt på
Radiumhospitalet. Her fikk
hun som oversykepleier hoved-
ansvaret for fagutvikling og per-
sonaladministrasjon. Det var en
spennende stilling i et aktivt og
spennende sykepleiermiljø. Mer
enn 200 sykepleier hadde hun
under seg.
- Det kjekkeste med stilingen
var å arbeide opp imot avde-
lingssykepleierne. Å ha fokus på
ledelse og faglig bevissthet var
for meg det sentrale.
Hun forteller om engasjerte
avdelingssykepleiere. Det var en
gruppe som hadde en konstant
higen etter faglig påfyll. Det
sørget hun å gi dem både i
avdelingene, men også ved å ta
dem med på LSL s ledersemi-
narer på Fagernes. Kristin Bang
har liten angst for det nye. Hun
ser spennende muligheter i tek-
nologi og utvikling.
Det handler om
kommunikasjon
Mye av hverdagen til en leder
handler om kommunikasjon.
Dette har opptatt henne mye
som leder og sykepleier. Å
kommunisere med mennesker
gjennom IKT – kommunika-
sjon og informasjonsteknologi
og å bruke teknologien på en
konstruktiv måte, mener hun
alle sykepleiere bør lære.
Teknologien mener hun gir
også sykepleiere forsterkede
muligheter innen sitt eget fag.
Selv begynte hun på masterstu-
diet i helseinformatikk ved
Universitetet i Ålborg. Den
kunnskapen hun hadde oppar-
beidet seg gjennom studiet fikk
hun god bruk for da hun
begynte å arbeide på IT-avde-
lingen ved Radiumhopitalet.
Her fikk et viktig ansvar for
samarbeidet mellom de kliniske
avdelingene og IT- avdelingen.
Fokus var på hvordan it-syste-
mene skulle utvikles og brukes
i klinikken. Hun fikk i denne
perioden og et nært forhold til
NSFID, NSF forum for doku-
mentasjon og IKT. Her satt
hun i styret. Da det ble lyst ut
ledig stiling som seniorrådgiver
i NSF følte hun sterkt på at det
kunne være noe for henne.
Omtrent samtidig som hun
avla sin Mastereksamen kunne
hun innta sitt kontor ved fag-
lig-politisk avdeling i
Sykepleiens hus.
- Jeg har lenge vært en aktiv
bruker av IKT. For meg er det
et viktig og nødvendig redskap
i hverdagen. Jeg skriver ned det
jeg tenker. Når tankene mine er
lagret på PC-en, vet jeg at jeg
kan hente dem frem igjen ved å
senere tidspunkt. For meg har
det vært nødvendig for å kunne
dokumentere og argumentere i
de lederstillingene jeg har vært
i.
Åpen for teknologien
For Kristin Bang er det viktig
at sykepleiere har et åpent for-
hold til teknologi. Etter hennes
mening er IKT-dokumentasjon
nødvendig om lederne skal
kunne utføre jobben sin skikke-
lig. Det handler om å samle
dokumentasjon og å hente ut
data når det er nødvendig. På
den måten blir informasjons-
teknologien helt nødvendig for
å påvirke og å kunne ta beslut-
ninger. Hun nevner som
eksempel på hvor viktig
datainnsamling for eksempel er,
når en leder skal begrunne
hvorfor avdelingen trenger flere
stillinger. Da nytter det ikke
med synsing.
Ingen nerd
Kristin Bang benekter å være
noen datanerd. For henne er IT
et verktøy som skal gjøre hver-
dagen bedre og gi mer oversikt
og skape bedre kommunika-
sjon. Hun mener at hun er
nøktern når det gjelder utstyr.
Data er noen hun bruker mål-
rettet og tar på alvor. Det gjel-
der ikke minst i den stillingen
hun nå er i som seniorrådgiver.
Hun har særlig fokus på infor-
masjonsteknologi knyttet opp i
forhold til kvalitetsforbedring
av sykepleien.
Dokumentasjonsplikten som er
en så sentral del av helseperso-
nelloven forutsetter tilgang på
informasjon. Det noe som
sykepleiere ikke kan fravelge
seg.
- Her ligger plattformen for
faglig forsvarlighet. Det skjer
svært mye på nasjonalt nivå for
tiden. Fokuset på elektronisk
samarbeid i helsesektoren har
kommet langt og Sosial og hel-
sedirektoratet har mange pro-
sjekter vedr. bruk av IKT i hel-
sektoren. I disse prosjektene er
det er viktig at sykepleiere som
den største helsepersonell grup-
pen i helsetjenesten er represen-
tert. Samspill 2007, den nye
statlige strategien om elektro-
nisk samarbeid i helse og sosial-
sektoren. Dette er overordnet i
denne at IKT skal understøtte
kvalitet i pasientbehandlingen
og skape bedre koordinering
mellom helseinstitusjoner og et
helhetlig pasientforløp.
NSF med egen IKT strategi
Kristin Bang mener at det lig-
ger svært store utfordringer for
43
lederne i den lovpålagte doku-
mentasjonsplikten og ved inn-
føring av elektronisk pasient-
journal (EPJ) Her ligger det og
store utfordringer for NSF som
nå har styrebehandlet sin egen
IKT - strategi. Dette er et
arbeid Kristin Bang har sans
for. Hun brenner for emnet og
gleder seg stort til at informa-
sjonsteknologi skal ha en sen-
tral plass på høstens store syke-
pleierkongress.
Hovedmålsettingen ved NSF -
IKT strategi er at IKT kompe-
tanse er integrert i sykepleiefa-
get og praksis og en av delmå-
lene er at ledere av sykepleietje-
nesten tar et overordnet ansvar
for integrering og bruk av IKT.
Vitenskap og omsorg
For Kristin Bang er teknologien
et hjelpemiddel. Hun er ikke
redd for det at teknologien skal
ta overhånd. Hun mener at
sykepleiefaget er bærer av flere
tradisjoner. Det handler ikke
om noe enten – eller; vitenskap
eller omsorg, men å kunne
bruke teknologien til å fremme
omsorgen. Hun viser til at det
er ulike måter å betrakte syke-
pleie på. Hun er ikke tilhenger
av noen polarisering mellom
det tekniske og relasjonelle.
Kunstdimensjonen i sykepleien
mener hun er viktig likeså vik-
tig som den naturvitenskapelige
kunnskapen.
44
- For meg er sykepleien et uut-
ømmelig fag. Sykepleierens
observasjonskompetanse er helt
nødvendig for å sikre god
behandling og pleie. Den gode
sykepleier kan skille det friske
fra det syke. En sykepleier har
kunnskap om menneskets
grunnleggende behov.
Hun siterer gjerne fra Halvard
Vikes bok Maktens samvittig-
het hvor han beskriver syke-
pleieren som "institusjonenes
siste fortolkningsinstans" – med
ansvaret for den kontinuerlige
komplekse og omfattende over-
våkningen av pasientens til-
stand som krever kontinuerlig
tolkning og refleksjon – og som
når som helst kan endre seg og
bli akutte. Ansvaret innebærer
også å vurdere hva man som
sykepleier selv skal iverksette av
tiltak og hva som skal bringes
videre til andre faggrupper.
- Det er dette ansvaret og risi-
koen for å ha oversett noe som
ofte gjør sykepleiere slitne og
nødvendigvis ikke selve arbeids-
mengden.
Ryttersken
Kristin Bang snakker ikke om
sin egen slitenhet eller om
hvordan hun hadde da hun
stod alene i Hammerfest eller
når hun som oversykepleier
skulle ivareta de 200 sykepleier-
ne hun hadde under seg. Hun
har sansen for de positive verdi-
er i livet. Hun liker å styre og
vet godt hvilken retning hun
skal gå i. Som foreleser har hun
en myndig røst. Det er noe
bestemt over henne. Denne
bestemtheten kommer nok
godt med når hun svinger seg i
sadelen, tar tak i hestens tøyler
og setter sporene i dens side.
Hypp ! Hypp ! Hun får nok
hesten til å bevege seg dit hun
vil. Sammen med sin datter rir
hun så ofte hun kan. Over pul-
ten hennes henger store maleri-
er som hennes kunstnermann
har malt. Selvfølgelig er det
hester også her. Hun omgir seg
gjerne med dyr og med kunst.
Selv har hun en musikalsk
nerve som hun gjerne skulle ha
utviklet videre. Hjemme er det
mye musikk – de synger og lyt-
ter gjerne til hverandre: Kristin,
mannen og de to døtrene. Når
hun har ført sin hest frem til
stallens grind, og har klappet
dens mule går hun helst hjem
og finner frem skjønnlitteratur
fra de overfylte bokhyllene.
Hennes tekniske sinn næres av
kunstens ånd.
 NSF strategi for IKT i
sykepleie og helsetjenesten 2004 – 2007
Sentralstyret i NSF har vedtatt
NSFs strategi for IKT. Denne
har som hensikt å tydeliggjøre
hvilken visjon og de konkrete
mål Norsk Sykepleierforbund
(NSF) har for sykepleiernes
nåtidige og fremtidige ansvar,
samt oppgaver innenfor bruk
og utvikling av informasjons-
og kommunikasjonsteknologi
(IKT) i helsetjenesten. Målet er
å nå alle medlemmer i NSF.
Strategien er tenkt gjennomført
innen utgangen av 2007.
Den skal følges opp i NSFs
årlige handlingsplaner med kon-
krete tiltak innenfor de skisserte
satsingsområdene i strategien.
Det er forventinger om at andre
aktører innenfor helsevesen,
høgskole og universitet kan
bruke strategien som et under-
visningsdokument og i arbeid
med å øke IKT-kompetanse.
Det er spesielt ønskelig at fagut-
viklings- og forskningsarenaer
kan anvende strategien.
Arbeidet med strategien
Strategien er utviklet av styret
til Norsk Sykepleierforbunds
forum for IKT og dokumenta-
sjon (NSFID) i samarbeid med
fagpolitisk avdeling i NSF.
Seniorrådgiver Kristin Bang har
vært kontaktperson og bidrag-
syter fra fagpolitisk avdeling i
NSF og fagsjef Lisbeth Normann
har godkjent strategien.
Innledning
I innledningen heter det at
"Informasjons og kommunika-
sjonsteknologi (IKT) skal gi
bedre informasjonsflyt, øke kva-
litet på informasjon og bidra til
en mer effekt helse- og sosial-
sektoren. IKT kan defineres
som et samlebegrep for en
rekke teknikker som har et fel-
les teoretisk metodegrunnlag i
anvendelse av moderne IKT-
systemer. Bruk av IKT i helse-
vesen må sees i nær sammen-
heng med helseinformatikk."
Helseinformatikk defineres på
sin side som: "kunnskap, ferdig-
heter og verktøy som gjør at
informasjon blir samlet, admi-
nistrert, brukt og kommuni-
sert(1). Dette skal støtte leve-
ring av helsetjenester og frem-
mer helse. Sykepleieinformatikk
befatter seg med å identifisere,
samle, behandle og kommuni-
sere data, informasjon og kunn-
skap for å understøtte syke-
pleiens praksis, utdanning og
forskning som frembringer ny
kunnskap
Integrert i sykepleiefaget
og praksis
Det er et hovedmål i satsingen
at IKT kompetanse er integrert
i sykepleiefaget og praksis
Dette hovedmålet er delt opp i
følgende 6 delmål:
1. Sykepleiere har kompetanse
til å kommunisere og doku-
mentere elektronisk
2. Ledere av sykepleietjenesten
tar et overordnet ansvar for
integrering og bruk av IKT
3. Sykepleiere har elektronisk
tilgang til nødvendig infor-
masjon og fagstøtte
4. Sykepleiernes elektronisk
dokumentasjonsverktøy er
funksjonelle og tilpasset
praksis
5. Sykepleiere er premissleve-
randører i utviklingen av
nasjonale og lokale IKT-løs-
ninger
6. Sykepleiere har komplette
utdannings- og karriereveier
innen helseinformatikk
Strategidokumentet inneholder
videre en utdypning av delmå-
lene med tilhørende satsnings-
områder.
Dokumentet vil som helhet
foreligge opptrykt våren 2005.
45
Informasjonsteknologi
og sykepleieledelse
Eget forum for sykepleiere med interesse for IKT

NSF har et eget forum for sykepleiere som er interessert i eller arbeider med IKT
eller dokumentasjon, så vel teoretisk som praktisk. Forumet , NSFID, ble stiftet 26.
april 2001. Kathy Mølstad er leder for styret.

Formålet med NSFID er at det skal :

• være et forum for faglig identitet og tilhørighet gjennom idé-, erfarings- og
kunnskapsutveksling.
• bidra til at sykepleiere er premissleverandører ved utvikling og innføring av IKT og
dokumentasjonssystemer.
• være rådgivingsinstans i spørsmål vedrørende IKT og dokumentasjon.
• bidra til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, fagutvikling, utdanning og forskning innen IKT
og dokumentasjon.
• bidra til å utvikle gode samarbeidsrelasjoner med: andre faggrupper, pasient/bruker- og
pårørendeorganisasjoner og helsepersonell og andre yrkesgrupper.

NSFID har videre ambisjoner om å utvikle nasjonale, nordiske og internasjonale nettverk.

I tillegg kommer et sterkt ønske om å være et kompetansemiljø innen IKT og dokumentasjon

46
Aktuell litteratur om dokumentasjon
Dokumentasjon
og informasjons-
håndtering
Anne Moen, Ragnhild Hellesø,
Martha Quivey og Asbjørn
Berge har skrevet boken
Dokumentasjon og informa-
sjonshåndtering. Den kom ut
på Akribe forlag for tre år siden.
Boken tar for seg både faglige
og juridiske krav og utfordring-
er til journalføring for syke-
pleiere. Boken tar utgangs-
punkt i helselovene slik de når
foreligger. Her er kravet om
dokumentasjon presisert.
Dette dokumentasjonskravet er
og med i forslaget til ny sosial
og helselov for kommunene
som nå foreligger til høring. I
dette nye lovforslaget vil doku-
mentasjonsplikten og gjelde for
sosialsektoren. Det har ikke
vært tilfelle tidligere.
Boken har sju kapitler.
Tradisjon og utviklingstrekk
trekker opp erfaringene med og
historien til dokumentasjon
innen sykepleien. Kapitel tre
har fokus på de juridiske kra-
vene slik de foreligger i helse-
personelloven. Ved innføringen
av de gjeldende helselovene er
alt autorisert
helsepersonell pliktig til å doku-
mentere selvstendig helsehjelp i
en felles pasientjournal. Det er
dessuten tillatt bare å lagre opp-
lysninger elektronisk, og det er
innført retningslinjer for ret-
ting, sletting og rydding i pasi-
entjournalen. Dette har gitt nye
utfordringer for sykepleietjenes-
ten.
Faglige behov og forhold som
må ivaretas i sykepleiedoku-
mentasjon gjennomgåes i et
eget kapitel. Her legges det vekt
på hvilke faglige prinsipper som
må ligge til grunn i vurdering-
ene av hva, hvor og når syke-
pleierne skal dokumentere.
Kapitlet omhandler og grundig
hvordan sykepleierne ivaretar
kravene til dokumentasjons-
plikt. Dokumentasjonskravet
blir og vurdert i et juridisk per-
spektiv. Når det gjelder selve
utformingen av syke-
pleiedokumentet blir
det grundig diskutert i
et eget kapitel. Her
understrekes det at syke-
pleiedokumentasjon som
inngår i elektronisk pasi-
entjournal (EPJ) ikke er
frittstående, men kan og vil
utveksle opplysninger med
andre dokumenter i pasient-
journalen. Når det gjelder
integrering av sykepleiedoku-
mentasjonen integrert i pasi-
entjournalen, viser boken godt
hvordan EPJ kan bidra til
sammenstilling av informasjon
til ulike formål. Til slutt disku-
teres bruken av muntlig rapport
– som har en lang tradisjon i
sykepleieyrket, og problemstil-
linger i det videre arbeidet med
dokumentasjon. Her legges det
blant annet vekt på risikoen ved
manglende dokumentasjon.
"Det er også et poeng at der-
som man ikke dokumenterer
noe av det man formidler, kan
man på sikt ha et stort problem
fordi deler av den helsehjelpen
som faktisk ytes aldri reflekteres
i pasientjournalen." (s.171)
47
NANDA på norsk
NANDA - North American
Nursing Diagnosis Association
Taxonomy – er et internasjonalt
utbredt diagnose og klassifi-
kasjonssystem for syke-
pleiere. Akribe forlag ha nå
gitt ut 2001-2002 utgaven
av dette systemet i norsk
oversettelse. Et slikt sys-
tem blir aldri endelig –
utviklningen innen
medisinen, forståelsen
av sykdom og sykepleie
vil påvirke innholdet i
alle slike systemer.
NSF arbeider aktivt
med å oversette også
andre klassifika-
sjonssystemer. I
bokens forord leg-
ger NSFs fagsjef
Lisbeth Normann
vekt på at :"NSF
ønsker å bidra til
å få på plass en mer struk-
turert dokumentasjon av syke-
pleie i EPJ. Vi mener derfor det
er viktig at eksisterende intern-
sjonale systemer for klassifika-
sjon av sykepleiebegreper blir
prøvd ut, tilpasset og evaluert i
forhold til norsk sykepleieprak-
sis. Et viktig tilta i denne for-
bindelse er offisielle norske
oversettelser. Både sykepleierut-
danningene og praksisfeltet
48
etterspør nå slike oversettelser."
Boken har et hendig format
som gjør den lett å ha i frakke-
lommen. Den første delen av
boken tar for
den histo-
riske utviklingen av NANDA
og hvordan diagnoser og klassi-
fikasjoner er bygget opp.
Hoveddelen av boken innehol-
der selve sykepleiediagnosene.
Den siste delen definerer ret-
ningslinjer for videre utvikling
av sykepleiediagnoser. Boken
har til slutt et letter oversiktelig
stikkordregister. En bok som
bør være tilgjengelig i enhver
avdeling.
Her følger et eksempel fra
boken. Vi har valgt en relativt
oversiktelig problemstilling;
hypertermi,
Hypertermi
Definisjon:
Kroppstemperatur
under normalt nivå.
Kjennetegn:
Øking av kroppstemperatur
til over normalt nivå
Anfaller eller kramper
Rødme i huden
Økt respirasjonsfrekvens
Takykardi
Varm å ta på
Relaterte faktorer
Sykdom eller traume
Økt metabolsk aktivitet
Energis aktivitet
Medikamenter eller anestesi
Manglende evne eller
nedsatt evne til å svette
Utsatt for hete omgivelser
Dehydrering
Upassende påkledning
TEMA sykepleie

Produksjon av
kunnskap og helse
I helsevesenet snakkar ein stadig oftare om at praksis må vera evidensbasert, eller kunnskapsba-
sert som det gjerne vert kalla. Doktorgradsstipendiat Jeanne Boge og professor Kari Martinsen ved
seksjon for sykepleievitenskap, UiB, set evidenstenkinga i samband med den bedriftsøkonomiske
produksjonstankegangen som er på raskt inntog i universitet, høgskular og helseinstitusjonar.

Av Jeanne Boge og Kari Martinsen

Artikkelen har tidligere vært publisert som kronikk i Bergens Tidende.

49

I VÅRE DAGAR organiserer og
omtaler ein ofte helsevesenet
som produksjonsbedrifter.
Desse bedriftene vil gjerne
basere avgjerslene sine på påli-
teleg vitskapleg kunnskap, i von
om at dette skal føra til meir
standardisering, betre styring og
større effektivitet. I den saman-
heng har evidensbasert praksis
kome i framgrunnen. Skal ein
få til ein slik praksis, er ein
avhengig av at universitet og
høgskular produserer evident
kunnskap.
50
I EVIDENSTENKINGA er det
forskingsmetoden som avgjer
kor sann, påliteleg og god for-
skinga er. Den kunnskapen som
vert rekna som mest evident, er
kunnskap som er blitt konstru-
ert ved hjelp av klinisk kontrol-
lerte forsøk og statistiske analy-
sar. I helsevesenet er ein spesielt
interessert i denne type kunn-
skap, av di den konstruerer
målbar kunnskap om effekten
av ulike behandlingsopplegg.
Ved å lage korte samandrag av
slike målingar i internasjonale
databasar, kan travle praktika-
rar raskt skaffa seg kunnskap
om den nyaste - og det som
vert framstilt som den mest
effektive og brukbare behand-
ling. I evidenstenkinga er det
eit tydeleg hierarki mellom
ulike metodar.
Erfaringskunnskap og kvalitati-
ve studiar får bortimot null evi-
dens i dette kunnskapshierarki-
et. Slik kunnskap sorterer gjer-
ne under humanistisk tenking.
I helsevesenet kan det handle
om livsfilosofiske og etiske
refleksjonar knytt til det er å
leva med sjukdom og liding, og
korleis ein har erfart at ein best
kan hjelpa i aktuelle situasjo-
nar. Det kan og omhandle
samfunnskritiske problemstil-
lingar knytt til for eksempel
makt, kjønn og rase i helsevese-
net. I humanistisk forsking er
det ikkje metoden som avgjer
om forskinga er god eller dår-
leg. Det avgjerande er om argu-
mentasjonsmåtane og refleksjo-
nane er tankevekkjande og ver-
kar truverdige. Slik forsking lyt
gjerne forståast ut ifrå saman-
hengen den er konstruert i, og
kan vera vanskeleg å oppsum-
mera i korte samandrag på
databasar.
METODEHIERARKIET, med
påfølgjande rangering av kunn-
skap, er det som gjer eviden-
stenkinga problematisk. Det
vitnar om at ei kunnskapsten-
king vert sett høgst, uansett kva
ein spør om. Sjølv om det ikkje
er noko galt med denne form
for kunnskap og forsking i seg
sjølv, og heller ikkje bruken av
slike forskingsresultat, er det
viktig å vera klar over at denne
tilnærminga har klare avgren-
singar, slik all kunnskap har. I
staden for at den eine kunn-
skapsforma blir underlagt den
andre, slik tilfellet er i denne
tenkinga, skulle ein heller
akseptere at den evidensbaserte
- og den livsfilosofiske og sam-
funnskritiske kunnskapen gir
ulike tilgangar til kunnskap, at
dei er likeverdige og gjensidig
utfyllande ved at dei saman
utdjupar feltet ein ønskjer inn-
sikt i. Men evidenstenkinga
profilerer ikkje eit likeverdig
syn på ulike kunnskapsformer.
Kunnskap som er konstruert
ved hjelp av bestemte målbare
metodar, har forrang framfor bestemte former for forsking, tenkinga er det fokus på økono-
annan kunnskap. ved hjelp av metodar som gjev misk effektivitet, marknadsten-
høg evidensrangering. Fylgjene king, fristilling og auka bruk av
STYRESMAKTENE kan priorite- kan bli at store fagfelt i for kontraktar. Universitet og høg-
reden evidente, målbare fakta- eksempel sjukepleie, medisin og skular fungerer i stadig større
forskinga ved hjelp av økono- andre helsefag, som i liten grad grad ut ifrå bedriftsøkonomiske
miske sanksjonar. Helserelatert eignar seg for slik utforsking, prinsipp, og det føreligg forslag
forsking, spesielt medisinsk for- ikkje vert underlagt forsking, om at denne tendensen skal
sking, er i tillegg i stor grad eller at ein utforskar dei ved intensiverast (jf. Lærum og
finansiert og styrt av farmasøy- hjelp av ueigna tilnærmingar. Kuhnle i Bergens Tidende,
tisk industri sine behov. For å Den bedriftsøkonomiske ten- 12.10.04). Slike bedrifter får
få forskingsmidlar, offentlege kinga som stadig får større inn- inntekter gjennom produksjon
eller private, og for å få publi- pass i offentlege institusjonar, av studiepoeng og vitskaplege
sert i velrenommerte tidsskrift, ser ut for å kommunisere godt artiklar.
vert forskarar styrt til å utføra med evidenstenkinga. I denne

51
OGSÅ HELSEVESENET vert i
stadig større grad organisert
etter modell av industribedrif-
ter. Den nye måten å tenkje på
har ført til at språkbruken har
endra seg. I dag vert sjuke og
pleietrengande gjerne omtalt
som kundar. Generelt kan ein
sei at i denne tenkemåten prø-
ver ein å standardisere behand-
linga mest mogeleg, slik at hel-
sevesenet lettare let seg styra av
politikarar og makthavarar, og i
mindre grad av fagfolk og
skjønn. I denne sjukdomsfor-
ståinga er førestellingar om syn-
lege, objektive sjukdomsteikn
blitt eit allment krav for å
akseptera menneske som sjuke.
I Tyskland er det gjort framlegg
om at i framtida skal berre evi-
densbasert behandling refunde-
rast av det offentlege. I det
bedriftsøkonomiske, evidensba-
serte, standardiserte helsevese-
net ser ein på omsorg og pleie
som varer som kan prisast og
førehandsdefinerast i instruksar
og såkalla brukarkontraktar.
Slik førehandsdefinering vil føra
til eit dummare og kaldare sam-
funn i fylgje professor Rolf
Rønning ved høgskulen i
Lillehammer.
NYMASKULINISERING kallar
Rønning den bedriftsøkono-
miske modellen som stadig får
større innpass på mange felt i
samfunnet. Denne tenkemåten
gir den tradisjonelle manns-
52
kunnskapen størst makt,
medan omsorg vert avvik.
Rønning har sett på konkur-
ranseutsetjing av heimesjuke-
pleie og heimetenester. Han
som tidlegare har vore skeptisk
til å gje profesjonar som sjuke-
pleiarar for stor makt, under-
strekar no at ein må ha tillit til
profesjonane, så me ikkje vert
detaljstyrt med målbare prose-
dyrar. Dette er nødvendig for å
organisera ei omsorgsteneste
som er fleksibel og medmen-
neskeleg. I pleie og omsorgste-
nestene kan det vera vanskeleg
å måla mengda og effekten av
arbeidet som vert utført, og det
kan vera vanskeleg å standardi-
sere arbeidet, på grunn av dei
etiske problemstillingane som
oppstår i direkte møte med
andre menneske si liding.
Dilemmaet hjelparane står i, og
den verdifulle erfaringsbaserte
kunnskapen dei kan dokumen-
tere, har kvinneforskar og
sosiolog Kari Wærness utrøtte-
leg vist, men det er ikkje den
kvinnedominerte pleiekunnska-
pen det bedriftsøkonomiske
evidensbaserte helsevesenet spør
etter.
TAPARAR i dette helsevesenet
er menneske med sjukdommar
og lidingar som ikkje kan for-
klarast ut ifrå naturvitskaplege,
fysiske sjukdomsteikn, og
lidingar som det ikkje finst
standardisert, medisinsk
behandling for. I denne gruppa
er det mange med kroniske
sjukdommar, langvarige pleie-
behov og døyande. Det er slike
hjelpetrengande som legg beslag
på store delar av norske helse-
og sosialbudsjett.
Problemstillingane desse perso-
nane har med seg inn i helseve-
senet, krev ei heilt anna tilnær-
ming, både forskingsmessig og
praktisk, enn det som er tilfelle
for dei som kjem til helsevese-
net med plager som heilt eller
delvis kan reparerast.
DERSOM me ønskjer at helse-
vesenet skal hjelpa dei som har
sjukdommar som ikkje kan
reparerast like godt som dei
som kan reparerast, utgjer evi-
densbasert forsking berre ein
liten del av det kunnskapstil-
fanget som trengst. I dag vert
denne form for kunnskap pre-
miert framfor andre kunnskaps-
former. Dette styrer fokus og
samfunnsressursar i bestemte
retningar. Kanskje det var betre
med større balanse mellom
ulike tenkemåtar og tilnær-
mingar?
Er det sikkert storsamfunn og
enkeltindivid er tente med at
universitet, høgskular og helse-
institusjonar endrar seg til evi-
densbaserte produksjonsbedrif-
ter? Kven vinn og kven taper på
ei slik utvikling?
TEMA sykepleie

handlingens En
kvinne
Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

Det er en mild onsdag i januar. Mens stormkastene raser rundt hjør-

nene på gamle sentralblokken på Haukeland universitetssykehus og
sykehushagens gamle eiketrær truer med å begå selvmord, møter vi en
opplagt avdelingssykepleier Grethe Ekanger. Godt beskyttet bak de
mer enn hundre år gamle murene har Grethe Ekanger ansvar for å
sikre sykepleietjenesten til alle de pasientene som benytter seg av det
tilbudet som eeg-laboratoriet her kan tilby. Det er ikke mange pasi-
enter å se. De lange korridorene skinner av nybonete gulv og rene fla-
ter. Det hviler en teknisk atmosfære over stedet. Årets sykepleier
Grethe Ekanger, understreker imidlertid at her er det den gode syke-
pleie som rår.

53
54
Avdelingssykepleier
Grethe Ekanger
– årets sykepleier i Hordaland
En feiret kollega
Det er ingen tilfeldighet at vi
har besøkt nevrologisk avdeling
denne dagen da sunt folkevett
burde fått oss til ikke å bevege
oss ut i griseveret. Den smi-
lende og vennlige sykepleieren
er ingen hvemsomhelst. Like
oppunder jul ble hun tildelt
sykepleieprisen for 2004. I et
fullsatt auditorium (Olavsalen)
kunne leger , sykepleiere og
andre i den engasjerte staben
ved avdelingen, applaudere for
en høyt verdsatt kollega. Juryen
som hadde vurdert Grethe
Ekanger til å være den mest
verdige av mange kandidater,
begrunnet valget blant annet
med at :
"Årets sykepleier er en person
som betyr en forskjell for sine
kollegaer.
Hun har motivert sine medar-
beidere til å ta videreutdanning
og kurs, slik at interessen for
nevrologifaget har økt blant
personalet."
Med sans for det franske
Det var hennes eget personale
som hadde sendt inn forslag på
henne. Det er lett å forstå et
slikt forslag. Grethe Ekanger
liker mennesker og hun liker
sitt eget fag – sykepleien. Det
var imidlertid ikke sykepleiefa-
get som var førstevalget for
henne da hun som ung skulle
velge yrkeskarriere. Hun hadde
vært au pair i Frankrike og
hadde da – som nå, sansen for
det franske. Det ble derfor
språkstudier og fransk mellom-
fag fra Universitetet i Bergen.
Bøying og analyser av franske
verb og setninger, var imidler-
tid ikke noe for den unge lege-
fruen som sammen sin mann
hadde fartet omkring på store
deler av Vestlandet og Nord-
Norge da han hadde sin tur-
nustjeneste.
- For meg ble det meningsløst å
analysere franske setninger i
forhold til det å kunne få lov til
å hjelpe syke mennesker som
trengte god sykepleie. Jeg følte
stort behov for å kunne ha et
praktisk yrke.
Stolte sykepleiere som
stiller krav
Hun hoppet av språkstudiene
og i 1981 var hun ferdig utdan-
net på Haukeland sykepleier-
skole. Som student hadde hun
latt seg fascinere av omsorgen
til kreftpasienter. Sammen med
to medstudenter søkte hun stil-
linger ved onkologisk avdeling
på Haukeland. I søknaden som
de skrev sammen stilte de krav
til ledelsen ved sykehuset. De
ville ikke ta imot hva som helst
av tilbud. Tydelige og stolte av
sitt fag møtte de sjefsykepleie-
ren. Hun kunne ikke annet
enn å ansette de tre. Her ble
Grethe i fire år. Hun involverte
seg i pasientene, engasjerte seg i
deres liv og lot seg røre av de
livsskjebnene hun møtte.
Fortsatt minnes hun enkelt-
menneskene som hun gjerne
fikk følge fra de første tegn til
kreft og frem til den endelige
avskjeden med familie og et
levd liv.
- Jeg følte til slutt at dette ble
for overveldende for meg.
55
Dessuten var mine to sønner nå
blitt så store at jeg følte behov
for å være nærmere dem. Å
arbeide turnus og helger ble i
denne perioden av livet mitt,
en for stor belastning.
Fra femdøgnspost til
eeg-laboratorium
Grethe Ekanger begynte da på
en nyopprettet 5- døgnspost.
Her arbeidet det etter hvert
godt voksne sykepleiere og det
ble et godt faglig miljø, som
hun gjerne skryter av. Denne
luksusen skulle imidlertid ikke
vare så lenge. 5-døgnsposten
ble lagt ned og staben måtte ut
å finne seg annet arbeid. Det
var på denne måten at nevrolo-
gisk avdeling og eeg-laboratori-
et kom inn i livet til årets syke-
pleier. Hun lot seg ikke skrem-
me av overgangen fra direkte
pasientbehandling og sykepleie
til en mer teknisk rettet spesial-
avdeling. Hun lot seg ikke
skremme av teknologien , men
så på denne type undersøkelser
som en helt nødvendig del av
pasientbehandlingen. Hun
argumenterer i dag sterkt for å
ha sykepleiere i denne type
virksomheter. Dette er ikke noe
for teknikere alene.
- Vi vet at sykepleiere gjør en
forskjell. Tidligere når det var
færre sykepleiere måtte vi nes-
ten alltid premedisinere barn
som var inne til undersøkelse.
56
Nå er ikke det nødvendig leng-
re. Med vår kompetanse som
sykepleiere og omsorgen for
den enekelte pasient, klarer vi
nesten alltid å roe ned barnet og
skape trygghet omkring under-
søkelser som noen barn kan
oppleve som skremmende.
Fra muntlig til skriftlig
kunnskapsformidling
Da Grethe Ekanger kom til
avdelingen ble kunnskap, tradi-
sjon og rutiner formidlet munt-
lig til de nyansatte. Kravet om
dokumentasjon og formalise-
ring av kompetanse ble imidler-
tid etter hvert et krav , som
også hun følte for.
Sjefsykepleier på Haukeland
forlangte ellers at om sykeplei-
erne på laboratoriet skulle
komme i betraktning som løn-
nende spesialsykepleiere, måtte
de også følge undervising som
spesialsykepleierne innen anes-
tesi og operasjon hadde. Slik
ble det lagt et grunnlag for en
intern kompetansestige. Grethe
som kom til avdelingen som
novise, ble etter hvert en
ekspert sammen med de andre
sykepleierne. Det gode miljøet
forsterket seg og i dag er det få
som slutter ved avdelingen. Her
sikrer den lave turnoveren at
kompetansen holdes ved like.
Grethe Ekanger innrømmer
imidlertid at nyrekrutering er
en utfordring. Om ikke alt for
mange år går flere av hennes
medarbeidere og hun selv av
med pensjon. Da må nye dykti-
ge sykepleiere inn i avdelingen
– her trengs det kompetanse
både om elektronikk, teknikk ,
nevrologi og sykepleie. Uten
omsorg duger teknikken ikke.
Behovet for dokumentasjon er
og stort både i forhold til de
juridiske krav, men og for å
sikre kvaliteten på tjenesten.
Metodebøker
Arbeidet med å utarbeide ny
metodebok på nevrologisk
avdeling har også vært i fokus
hos Grethe Ekanger. En slik
metodebok er en nødvendighet
og når den er ferdig skal den
være noe den enkelte sykepleier
har i sin lomme og bruker når
han/hun står overfor utfor-
dringer i hverdagen.
- Fokuset på metode og doku-
mentasjon har hatt høy prio-
ritet her hos oss. Vi har dessu-
ten utviklet et godt samarbeid i
regionen. Det gjelder og på
Internett. Vi har et nevronett i
helseregion III som alle sykehu-
sene har tilgang til. Her finnes
metodebøker for både sykepleie
og medisin.
Arbeidet med dokumentasjon
og standardisering har vært et
kollektiv prosjekt i avdelingen.
Grethe Ekanger skryter av sine
kolleger og det store engasje-
mentet som er her. Hun viser Landsgruppen av Korpsmusikantbestemoren
til årlige kurs i nevrologisk sykepleieledere
Grethe Ekanger er en hand-
sykepleie der avdelingens egne
Grethe Ekanger er og medlem lingens kvinne som søker til
ansatte foreleser. Disse kursene
Landsgruppen av sykepleiele- korpsmusikk og det gode liv
er populære og gir inntekter
dere. Hun har sittet i flere når hun trenger hvile og inspi-
som avdelingen bruker til å
lederposisjoner. Som ass.oversy- rasjon. Hun spiller i flere
finanisere utdannelse av egne
kepleier i fem år, så hun godt korps. Det ene er et tyroler-
sykepleiere. De får tilbud om
hvilke utfordringer lederne i korps som hun nesten årlig
kurs innen blant annet urosyke-
sykehuset står overfor. Disse spiller sammen med under
pleie, stomisykepleie, rehabilite-
utfordringene er ikke blitt min- Alpenes høye tinder. Mest
ring, veiledning og psykiatrisk
dre nå som kravet til både inn- inspirasjon får hun når hun
sykepleie.
tjening, effektivitet og kvalitet sammen med sin ektefelle farer
er blitt styrket. Nå er hun tilba- på franske landeveier i deres
Grethe Ekanger har hatt mange
ke som avdelingssykepleier. kabriolet folkevogn ( boble) og
roller som sykepleier. I begrun-
Hun er stolt av tittelen og kjenner duften av franske viner
nelsen fra komiteen som vur-
understreker viktigheten av å i Provence, og når hun som
derte henne som den mest
holde på sykepleietitlene. mor og bestemor kan samle
aktuelle til å være årets sykeplei-
Grethe Ekanger er stolt av sitt familien rundt seg i hjemmet i
er, fremheves det blant annet at
fag. Hun går med glede til job- Åsane.
hun har utarbeidet en metode-
ben hver dag. Her vet hun at .
bok for sykepleierne og sørget
kollegene setter pris på henne.
for ukentlig internundervisning
Da de sendte inn forslag på
i avdelingen. Hun har og job-
henne som kandidat til å bli
bet i kulissene slik at nevrologi-
årets sykepleier fremhevet de at
dagene har kommet på plass
hun har vært til stede og støttet
Hun har vært leder for faggrup-
og motivert kollegaer når
pen ved nevrologen. Sammen
belastningene i perioder er høy.
med faggruppen har hun og
Hun tar fatt i problemer og
redigert nevrologikapittelet i
ordner opp.
Almås sin lærebok for syke-
pleierstudenter.

57
TEMA forlag

Møte med fagbokredaktør

Even Emaus i Cappelen Akademisk Forlag

58
Fagbokredaktøren
Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

Forlagsredaktør Even Emaus har bred erfaring både som sykepleier, lærer, leder og for-
sker. De siste årene har han vært redaktør for helse og omsorgsfagbøker i Cappelen for-
lag. J.W. Cappelens forlag er Norges eldste forlag. Det var som skolebokforlag at det
ble startet for 176 år siden. Det er således solide fagboktradisjoner som den godt sko-
lerte Sunnmøringen Even Emaus nå skal videreføre.

Vestlandsbakgrunn både i på Vestlandet og i Oslo. te sykdomsgruppen føler han at

Even Emaus var ikke født til å
bli verken sykepleier eller for-
lagsredaktør. Hans første akade-
miske interesse lå innen realfag.
Matte og fysisk var starten på
hans akademiske løpebane.
Denne kompetanse har han
hatt stor nytte av senere som
intensivsykepleier. Det har han
og hatt av sine studier innen
sosiologi og sosialantropologi
da han i flere år arbeidet med
forebyggende helsearbeid i
Midtøsten. Emaus fikk og med
seg de store omstillingene i
kommunehelsetjenestene som
kom i midten av 1980-årene.
Han var da mellomleder og
leder av hjemmetjenestene i
Sula kommune. Senere ble det
arbeid som intensivsykepleier
Som lærer har han undervist på
høgskolene både i Oslo, Åle-
sund og Lørenskog. Even
Emaus har i hele sin karriere
hatt et sterkt samfunnsfaglig
engasjement. Han er overbevist
om at helse alltid står i relasjon
til samfunnsmessige forhold og
kultur.
Aidsepidemien
Da hiv- og aidsepidemien kom
til Norge på 80-tallet engasjerte
han seg tidlig i de store utfor-
dringene som de smittende
stod overfor. Han fikk se
lidelsene på nært hold og lot
seg engasjere av forholdet han
fikk til mange av sine pasienter.
I møtet med denne stigmatiser-
han fikk mye menneskelig erfa-
ring som han ikke ville ha vært
foruten. Han lærte mye om seg
selv gjennom det å "kjenne på
annerledesheten".
Det var møtet med hiv-epide-
mien som inspirerte ham å ta
hovedfag. Hovedfagsprosjektet
hans var en studie av hiv-positi-
ve i samarbeid med Statens
institutt for folkehelse i Oslo.
Midtøsten
Even Emaus hadde lenge vært
opptatt av de store utfordring-
ene som folkene i Midtøsten
står overfor da han reiste til
Palestina. Her bodde han tre år
i Øst-Jerusalem. Han arbeidet
for det meste i Gaza. Å leve så

59
lenge i et konfliktområde ga
ham ny innsikt både i seg selv
og det å være menneske i en
annen kultur. Det ble viktig å
avlære det han hadde lært i
Norge. Her var menneskene og
kulturen annerledes. Han måtte
møte menneskene på en ny
måte. Å være bistandsarbeider
er ikke en ni til fire jobb. Å
komme som til Jerusalem fra en
sekularisert velferdsstat betydde
at han måtte bevisstgjøre seg
sider ved seg selv på nytt.
Folket her var vant med
bistandsarbeidere som kom og
forsvant. Mennesker som ofte
var mer opptatt av å realisere
seg selv som bistandsarbeidere
enn å egentlig hjelpe de men-
neskene som bodde her. Det
var lett å bli akseptert på et
overflatisk nivå. Egentlig
respekt og aksept tok det lang
tid å oppnå. Even Emaus
kunne nok kunsten å kommu-
nisere før han dro til
Midtøsten. Sykepleiere pleie å
være god til slikt. Han fikk
etter hvert ansvar for å iverkset-
te store prosjekter i Palestina.
Senere også i Libanon, Jordan
og Syria. Dette innebar å føre
videre prosjekter han hadde
gjort ved å oppgradere syke-
pleietjenesten ved et sykehus i
Palestina, ansatt av Røde kors
og Røde halvmåne. Han var
involvert i prosjekter knyttet til
utbredelsen av hiv og aids i
Palestina. Selv om gruppen
60
med hiv-positive var relativt
liten, var de smittende svært
utsatt for stigmatisering i lokal-
samfunnene.
Cappelen
I Cappelen begynte Even
Emaus i 2001. Han
føler at han får bruke mye av
sin erfaring både som forsker,
bistandsarbeider, lærer og syke-
pleier i dette gamle forlagshu-
set. Han har bygget opp et tett
nettverk til fagbokforfattere
over hele landet. Det er stor
bredde i sortimentet han admi-
nistrerer. Her finner vi bøker
som etter hvert dekker store
deler av det som er aktuelt for
sykepleiere.
Aktuelt om
Kari Martinsens filosofi
En aktuell bok er etter Even
Emmaus sin mening
Omsorgsfilosofi i praksis. Her
viser forfatteren Kitt Austgard
med utgangspunkt i konkrete
omsorgssituasjoner hvordan
omsorgsfilosofien til Kari
Martinsen kan brukes.
Forfatteren er cand.san og
høskolelektor. Hun har gitt
boken undertittelen Å tenke
med filosofen Kari Martinsen i
sykepleien. Kari Martinsen har
selv bistått forfatteren under
arbeidet. Fortolkningene av
filosofen er blitt godkjent av
filosofen selv. Det borger for
både aktualitet og troverdighet.
Austgard gjør et viktig poeng at
dette var en bok hun måtte
skrive. "Kanskje var det noe i
mine erfaringer som sykepleier
som gjorde utslaget. Eller som
lærer. Kanskje var det ønske om
å vise at omsorgsfilosofien lever
i praksis, og at den represente-
rer en kilde til faglig utvikling
og klokskap vi kan gjøre nytte
av. Noe enkelt svar finnes ikke.
Det handler om moral, men
også om hvordan vi anvender
kunnskap i utøvelsen av syke-
pleiefaget. Måten kunnskap
anvendes på får konsekvenser
for kvaliteten på det vi gjør og
vår nærværenhet. Det kan læres
og øves på, og ingen setter ord
på dette bedre enn Kari
Martinsen." Boken til Kitt
Austgard er allerede utgitt på
dansk. Her har Kari Martinsen
en likeså stor tilhengerskare
som i Norge. Kari Martinsens
filosofi om omsorg og sykepleie
gir både i Norge og Danmark
viktige korrektiv til den utvik-
lingen som helsevesenet nå er
inne i. Både Løgstrup og
Martinsen vil for mange være
vanskelig tilgjengelig. Det bøter
denne boken i stor grad for.
Kitt Austgard redegjør godt,
om enn noe overflatisk for
grunnleggende begrep hos dem
begge. Styrken i boken er at
hun klarer på en tydelig måte å
relatere Martinsens omsorgsfi-
losofi til den konkrete, daglige
og nære sykepleien. Boken har
fem kapitler; hva er omsorg?,
omsorgens betingelser, omsorg
og menneskesyn, sykepleierens
faglige skjønn og om Løgstrup
sin tenkning.
Organisasjonskompetanse
I forrige nummer av
Sykepleielederen hadde vi et
omfattende intervju med første-
lektor Arne Orvik i Ålesund og
Molde. Orviks bok om
Organisatorisk kompetanse - i
sykepleie og helsefaglig samarbeid
er blitt godt mottatt i marke-
det, ifølge Emaus. Boken bru-
kes allerede på en rekke høg-
skoler. Dens omfattende refe-
ranser og brede innfallsvinkel
gjør den til en unik bok for
ledere og studenter som ønsker
å se helheten i den helsesekto-
ren de arbeider i.
Bokens tre hoveddeler har hen-
holdsvis fokus på sykepleie-
kompetanse og organisasjon,
verdier som kommer i konflikt
og hva det betyr å handle orga-
nisatorisk. I de fire første kapit-
lene forankrer Orvik behovet
for organisatorisk kompetanse i
det etiske og juridiske kravet
om faglig forsvarlighet. Han
forklarer viktige organisasjons-
begrep og viser hvordan organi-
sasjonsutviklingen har vært i
helsetjenesten. New Public
Management og arbeidsgivers
styringsrett som grunnlag for
administrativ ledelse er noen av
de forhold som forklares godt.
Det gis og god plass til å omta-
le av Sykehusreformen og de
forandringene som har vært i
Spesialisthelsetjenesten. I de tre
kapitlene som utgjør bokens
tredje del, introduserer forfatte-
ren begrepene ; den normative,
den bedriftsøkonomiske og den
omvendte verdipyramiden.
Orvik bruker betegnelsen orga-
nisasjonskompetanse om syke-
pleiere som håndterer rollekon-
flikten mellom hensynet til
pasienter, egen arbeidssituasjon
og kravet til effektivitet på en
reflektert måte, har. Det er en
slik kompetanse han ønsker å
bidra til med denne boken.
Han skriver og om hvorfor det
ikke er et mål i seg selv å skape
harmoni mellom alle de verdi-
konfliktene som finnes i helse-
organisasjoner. Orvik introdu-
serer begrepet organisasjons-
helse som et begrep på organi-
sasjoner som håndterer konkur-
rerende verdier på en god måte.
Han nevner en rekke eksempler
på hvordan slik organisasjons-
helse kan utvikles.
Bokens tredje del har fokus på
kompetanse til å samhandle,
lede og endre. Han skriver godt
om blant annet hvilke verktøy
som kan brukes når det gjelder
endring, kontinuerlig forbe-
dringsarbeid og hvordan mot-
standen mot endring kan møtes
av dyktige ledere og sykepleiere.
Alle sykepleiere er ledere i kraft
av sin autorisasjon, i følge
Orvik. Hvert kapitel har en
oppsummering, studiespørsmål
og noter. Boken har grundige
litteraturhenvisninger og et
fyldig register.
Viktig om
legemiddelhåndtering
Ifølge Even Emaus har det
lenge vært stor behov for prak-
tiske og lett tilgjengelige bøker
om legemiddelhåndtering og
medikamentregning. Arne
Orviks kollega Lars Andrè
Olsen som også er lærer ved
Høgskolen i Ålesund, er denne
høsten aktuell med to bøker
om henholdsvis praktisk medi-
kamentregning og praktisk
legemiddelhåndtering på
Cappelen forlag. Praktisk lege-
middelhåndtering har han
skrevet sammen med Lisbeth
Østgaard Rygg fra Høgskolen i
Nord-Trøndelag.
Boken er delt i 12 kapitler.
Innledningsvis gis det en kort-
fattet omtale av medisinske
oppdagelser de siste hundre
årene. De ulike instansene som
er involvert i utvikling av lege-
midler og godkjenning er
beskrevet kort og informativt.
Refusjonsordningene er beskre-
vet på en grei måte. Det er
imidlertid ikke gitt plass til
61

Lars André Olsen - aktuell forfatter på Cappelen Akademiske
noen kritisk drøfting av lege-
middelbrukens konsekvenser
for folkehelsen eller de økono-
miske drivkreftene bak den
enorme bruken av legemidler.
Behandlingsprosessen er eksem-
plarisk beskrevet som en pro-
sessmodell. Boka er bygget opp
rundt modellen, fra indikasjo-
nen på behov for legemiddel og
rekvirering, til sykepleierens
administrering, og til pasientens
reaksjon på medikamentbe-
handlingen og dokumentasjon.
Del en i boken tar for seg rekvi-
sisjon. Den er delt inn i rekvi-
rering av medikamentell
behandling, legemidler inklu-
dert basal farmakologi og infor-
masjon til pasienten. Del to
handler om: administrasjon av
62
legemidler. Her omtales greit
og konsist forberedelse, arbei-
det på medisinrommet og selve
utdelingen av legemidler.
Reaksjoner og oppfølging av
pasienten er omtalt i bokens
tredje hoveddel. Boken har
gode studiespørsmål og referan-
ser. Den har et hendig format
som gjør at den er lett å med
seg i avdelingen. Her er få, men
gode illustrasjoner. Språket er
lettfattelig. En grei bok både
for studenter og for repetisjon.
Boken er beregnet både for
sykepleie- og vernepleierstuden-
ter.
Praktisk medikamentregning har
samme format og inngår som
en naturlig del av Praktisk lege-
middelhåndtering. Den tar
utgangspunkt i de ulike måtene
legemidler administreres på.
Det legges vekt på hvordan vir-
kestoffene i legemidlene angis.
Fokuset er mye på forholdet
mellom dose, styrke og
mengde. Boken har et godt
kapitel om grunnleggende reg-
neferdigheter før regneoperasjo-
ner ved ulike legemiddelformer
tas opp. Her er 100 oppgaver
som leseren kan prøve seg på.
Fasiten finnes bakerst i boken.
De to bøkene er nøkterne i sin
form. Her er ingen overdådig-
het, men nøktern, konsis og
nyttig kunnskap for praksis. De
bør ikke skremme noen med
svake kunnskaper i matte til å
gå i gang med å forstå og regne
seg til rette doser og styrker.
Det er nødvendig for å sikre
forsvarlig medikamentforvalt-
ning. Bøkene som Cappelen
her presenterer er først og
fremst rettet inn mot syke-
pleiestudentene, men siden
dette er et område som mange
sykepleiere finner vanskelig, bør
nok bøkene og kunne rettfer-
diggjøre at avdelingen bruker
noen kroner på å ha dem i sitt
bibliotek.
Læreverk for
sykepleierstudenter
På Sykepleiekongressen i Oslo
Spectrum for vel to år siden var
vi flere som la merke til noen
hvitkledde sykepleierstudenter
som bar grønne bøker under
armene. Dette viste seg å være
en markedsføringsgimikk fra
Cappelens side for å profilere
sitt nye læreverk for sykepleie-
høyskolene. Da bøkene seinere
ble omtalt i Sykepleien, ble det
lagt vekt på den store bredden
som bøkene presenterte. Her er
det grundig innføring både i
samfunnsmedisinske forhold,
juss, klassifikasjonssystemer,
etisk refleksjon i tillegg til dypt-
gripende artikler om ulike
emner relatert til de mest vang-
lige medisinske og kirurgiske
tilstander som studentene vil
møte i praksis. Bøkene er et fel-
lesnordisk prosjekt. At man på
denne måten spiller ball med
nordiske kolleger, er både spen-
nende og nyttig. Bøkene brukes
mye, men det bekymrer for-
lagsredaktør Even Emaus at så
mange studenter gjerne kopie-
rer artikler heller enn å kjøpe
bøkene.
Nye bøker i vår
Ny litteratur for sykepleiefaget
og utdanningene er et sentralt
fagfelt å arbeide med for Even
Emaus, og nye utgivelser denne
våren viser noe av bredden han
jobber med i dette feltet.
Øyvind Foss sin nye bok
Omsorgsetikk; søkelys på omsor-
gens motivasjon kommer ut nå i
mars. Foss er professor i teologi
ved det nye Universitetet i
Stavanger og er nok godt kjent
for tidligere bøker han har skre-
vet. I denne boken retter han
fokuset mot motivasjonen for å
yte omsorg og om omsorg er en
allmenn eller en religiøs egen-
skap.
Boken Søvn og søvnforstyrrelser
av nevrologene Wolland og
Heier kommer også i mars. Her
blir normal søvn, lette søvnfor-
styrrelser, tyngre søvnplager og
alvorligere søvnsykdommer,
samt behandlingsformer, selv-
hjelp og råd for god søvn
behandlet.
- Kanskje en god bok for
ledere, som til tider kan være
søvnløse? sier Emaus.
Kardiovaskulær intensivmedisin
av Olav Stokland er en bok for
studenter og medisinsk perso-
nell som arbeider innen feltet
intensiv, anestesi, kardiologi.
Det er spennende å kunne utgi
den første grundige medisinske
fagboken på norsk, eller for så
vidt på noe skandinavisk språk,
på mer enn 500 sider om dette
innfløkte, men sentrale medi-
sinske temaet, forteller Emaus.
Han er dessuten stolt over å
kunne utgi, også for første gang
på norsk, en grunnbok i
nyfødtsykepleie. Forfatterne er
blant de fremste norske spesia-
listene av sykepleiere, leger,
jordmødre og helsesøstre som
underviser og arbeider i dette
feltet. Boken beskriver blant
annet normal vekst og utvikling
av fosteret og barnet, sykepleie
ved ulike kriser, sykdommer og
spesielle behov blant premature
og nyfødte barn, samt kapitler
om sykepleie, behandling og
oppfølging av nyfødte.
Merkevarebygging
Even Emaus trives i rolle som
forlagsredaktør. Han liker å
reise og han liker mennesker.
Disse egenskapene er nok helt
nødvendig når han skal kapre
forfattere og bygge merkevaren
Cappelen Akademisk Forlag
blant kunnskapssøkende syke-
pleiere og studenter. Markedet
er blitt tøffere og mange puster
nok den fortsatt unge sunnmø-
ringene i nakken. Han har ikke
så mange medarbeidere i sin
stab, men bruker flittig dyktige
konsulenter når bøkene skal
vurderes. Norges eldste forlag
stiller fortsatt strenge krav til
kvaliteten på de bøkene som
utgis, slår han fast. Han opple-
ver det kan være en styrke å
være en litt ensom ulv i marke-
det – skjønt ulv er ikke akkurat
det man først og fremst assosie-
rer med denne smilende og
kunnskapsrike sykepleieren. For
sykepleier er en han fortsatt…
63
TEMA juss

Nytt lovforslag for

§
sosial- og helsesektoren
Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt har ledet utvalget som sent i høst la frem utkast til ny lov om sosial
– og helsetjenester i kommunene. Bernt har sammen med blant annet dr. juris Alice Kjellevold som
er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, presenterte forslaget på en rekke møter rundt
omkring i landet. I det følgende gjør vi rede for noen av de viktigste sidene ved lovforslaget slik det
ble presentert i Bergen i februar.

Ønsket om å ha en felles lovgi- lovforslaget i Bergen i begyn- at i situasjoner preget av store

ving for helse og sosialtjenes-
tene, har lenge vært ønsket
både av brukerne av tjenestene
og de ulike profesjonene.
Forslaget til ny lov bærer i seg
de grunnleggende prinsippene
som finnes i de eksisterende
helselovene. Den nye lovteksten
bruker ikke profesjonsbeteg-
nelser. Her omtales alle som
leverer tjenester innenfor helse
og sosialsektoren som tjeneste-
ytere. Pasienter, sosialklienter,
brukere osv. kalles alle for
tjenestemottakere.
Verdier i fokus
Under et seminar om det nye
nelsen av februar, fremhevet
Kjellevold blant annet det ster-
ke verdifundamentet som ligger
til grunn for arbeidet med den
nye loven.
- Verdier handler om hva vi
mener med det gode liv og hva
vi ønsker å oppnå. Når det
gjelder verdier må ulike hensyn
veies opp mot hverandre.
Verdiene som kommer til
uttrykk i formålet til loven må
og gjenspeiles i lovteksten.
Verdiene som ligger til grunn
for en lov må og fremkomme i
de prosessuelle reglene, mente
juristen fra vårt nye universitet
i Stavanger. Utvalget har ment
endringer, økende krav til
omstilling og effektivitet, er det
særlig viktig å sette verdier og
etikk i fokus.
Det ukrenkelige
menneskeverdet
Det ukrenkelige menneskever-
det ligger som grunnlag og for-
utsetning for loven, ifølge
Kjellevold. Denne overord-
nende verdien fremkommer
både i Grunnloven, FN-pakten,
FN-konvensjonen og en rekke
andre internasjonale regler som
Norge har sluttet seg til. I for-
hold til menneskeverdet er ver-
dier som respekt for enkeltindi-

64
videts autonomi, selvrealisering,
rett til privatsfære, selvbestem-
melse og medbestemmelse sen-
tralt. Dette er holdninger som
§
kommer tydelig frem i lovfors-
lagets §1-4. Her heter det blant
annet at:
" Tjenestetilbudet skal bygge på
respekt for mottakerens mennes-
keverd og personlige integritet.
Det skal ta sikte på å styrke mot-
takerens mestrings- og funksjons-
evne, og hans eller hennes evne
til en selvstendig og meningsfylt
tilværelse i fellesskap med andre..."
Det poengteres ellers at "ingen
skal behandles på en nedverdig-
ende eller krenkende måte."
Rettsikkerhet
Alice Kjellevold la stor vekt på
forsøket på å styrke rettsikker-
heten i den nye loven. Det er
viktig at enkeltindividet er
beskyttet mot vilkårlig behand-
ling og er sikret det grunnleg-
gende behovene. Dette skal
realiseres gjennom av myndig-
hetene gjennom rettslige goder,
men og bygget på trygghet når
det gjelder saksbehandlingen.
Det er med andre ord sterke
verdimessige føringer både når
det gjelder lovens innhold og til
bruken av loven. Når det gjel-
der kravet om faglig forsvarlig-
het som og handler om rettsik-
kerhet, fører lovforslaget videre
dagens lovverk.
Trygghet understreker imidlertid at det
ikke er slik at alle skal ha like
Trygghetsbegrepet har fått en
mye, men at de som har de
sentral plass i lovforslaget. En
største behovene skal bli priori-
lov vil alltid bli tolket og for-
tert. Det ligger og en vurdering
stått ut i fra formålet med
om at det skal være samsvar
loven. Når det gjelder trygghet,
mellom tiltakenes nytte og
er det klart og tydelig formu-
deres kostnad, til grunn for for-
lert. Det heter at:
slaget. Selv om det må tas
høyde for at kommunene har
"Formålet med denne loven er å
begrensede ressurser, understre-
bidra til å sikre trygge og forsvar-
ker Alice Kjellevold at kommu-
lig levekår og fremme folkehelse
neøkonomien ikke skal være
og gode sosiale og miljømessige
bestemmende for den enkeltes
forhold ved opplysning og annen
rettskrav på tjenester. Både hun
forebyggende virksomhet, økono-
og utvalgets leder professor Jan
misk stønad og andre sosial- og
Fridthjof Bernt, viser til at man
helsetjenester. Det skal legges vekt
her baserer seg på den såkalte
på å utvikle og styrke sosialt felles-
Fusadommen.
skap og solidaritet i nærmiljøet."
I lovforslaget er det klart for- Ansvaret ligger hos
mulert at det er kommunene tjenesteyteren
som skal ha ansvar for å sikre
Når det gjelder likeverd og rett-
lovens realisering. Det legges på
ferdighet legger lovforslaget
nytt stort press på kommunene
vekt på at tjenestetilbudet skal
i forhold til å sikre både rettsik-
utformes ut fra en faglig vurde-
kerhet og likeverd. Alice
ring avmottakerens individuelle
Kjellevold understreket at loven
behov og i samråd med ham
skal sikre både tilgjengelighet
eller henne. Generelt sett ligger
og likhet for alle. Det skal ikke
det krav om medvirkning og
skje usakelig forskjellsbehand-
medansvar til grunn for lovfors-
ling. Likhet og likeverd skal
laget. Ansvaret kan imidlertid
gjennomsyre praksis og alle
ikke overlates til tjenestemota-
innbyggere og de som opphol-
keren. Det ligger alltid hos tje-
der seg i norske kommuner skal
nesteyteren.
ha mulighet til samme stan-
dard. Det ligger en minstenorm
i forslaget som skal realiseres. Forvaltningslov og
Fokuset må her være på den klagerett
enkelts behov. Kjellevold
Når sosial - og helselovgivning-
65
en nå samordnes innebærer det det i den nye loven. Han viste tjenesteyteren ved at klageretten
at forvaltningsloven gjelder for ellers til at når det gjelder pasi- er nå blir formalisert. Ved å
alle tjenestene som ytes innen- entrettigheter vil det i prinsip- understreke klageretten overfor
for helse - og sosialområdet i pet ikke være mye nytt. Det er den misfornøyde tjenestemotta-
kommunene. Det henvises her heller snakk om at " vinen er keren ( som ikke har fått vedtak
blant annet til at man i det nye den samme, men flaskene ser slik vedkommende ønsket) vil
lovforslaget i stør- tjenesteyteren let-
re grad ser på tere kunne hånd-
enkeltmenneske tere det som ellers
som et helt men- kunne ha blitt en
neske som har konfliktskapende
krav på en helhet- situasjon.
lig tjeneste. Tjenestemotakeren
Sentralt i den nye kan få prøvet
loven er det som saken på nytt og
gjelder tildeling dermed fortsatt ha
av tjenester og håp om at han
enkeltvedtak etter eller hun skal
Forvaltningsloven. kunne få den hjel-
Enkeltvedtak er et pen de har bedt
juridisk begrep om. Når det gjel-
som bestemmer der klagerett og
noens rettigheter vedtak poengterte
eller plikter. han at vedtakene
Vedtak fattet etter skal forståes som
Forvaltningsloven en helhet og at det
innebærer at tje- ikke skal være
nestemottakeren fokus på detaljer.
har klagerett.
Professor Bernt la
Samtykke
vekt på at det å
klage på et vedtak Spørsmål om sam-
Jan Fridthjof Bernt
ikke er det samme tykke og samtyk-
som "å beklage seg" kekompetanse har
eller "klage på forsvarligheten" i annerledes ut", sa han. lenge vært en etisk utfordring
den tjenesten som blir utført. Den velformulerende jusspro- innen helsetjenestene. Det gjel-
Klage på manglende forsvarlig- fessoren fra Universitetet i der ikke minst innen eldreom-
het er ikke en klage etter for- Bergen, la også vekt på at for- sorgen der vernet om de svakes-
valtningsloven, i følge Bernt. valtningsloven ga gode mulig- te eldre og demente har ført til
Klageretten vil bli tydeligere og heter for å skape et godt klima en rekke viktige diskusjoner i
mer reell også innen helseområ- mellom tjenestemottakeren og det offentlige rom. Ut fra det

66
verdigrunnlaget som lovforsla-
get bygger på, og tidligere lov-
giving har utvalget også funnet
en løsning for samtykkeproble-
§
met i loven. Det heter her i
§1-3 at:
"Tjenstetilbudet skal bygge på
medvirkning fra tjenestemottake-
ren og samtykke eller annet gyl-
dig rettsgrunnlag. Samtykket skal
være basert på en korrekt og mest
mulig fullstendig informasjon om
hvordan tjenestemottakers behov
vurderes, og de virkemidler man
vil ta i bruk."
Videre:
"Samtykke kan gis uttrykkelig
eller stilltiende. Stilltiende sam-
tykke anses å foreligge dersom det
ut fra tjenstemottakers adferd og
omstendighetene for øvrig må
legges til grunn at hun eller han
godtar tjenestetilbudet. Samtykke
kan trekkes tilbake."
For den som mangler samtyk-
kekompetanse, fremhevet
Bernt, at det skal legges stor
vekt på tjenestemottakerens
egne ønsker. Dersom det er
noen grad av autonomi tilstede
hos vedkommende, skal tjenes-
teyter prøve å etablere forståelig
kontakt med vedkommende så
langt som mulig.
Individuell plan
Gjennom den nye loven vil og
forholdene knyttet til individu-
ell plan bli berørt. Alice
Kjellevold understreket hvor
viktig en individuell plan er for
tjenestemottakerene med store,
sammensatte og kompliserte
behov er. Hun la vekt på at
bruken av individuell plan må
behovdefineres tydelig og pro-
sessen knyttet til en slik plan er
sentral. Her handler det i stor
grad om faglige vurderinger og
skikkelig koordinering mellom
de ulike aktørene. Kjellevold
ville ikke gi noen fasit for hvem
en slik plan skulle gjelde for.
NOUen som har vært med på å
skrive, har imidlertid noen
eksempler. Det må ansees som
positivt at det her kommer for-
slag om kommunenes plikt til å
utarbeide planer av denne type.
Forslaget ble derfor svært godt
mottatt av representant for en
av brukerorganisasjonene som
var tilstede på presentasjonen i
Bergen.
Faglig forsvarlighet
Professor Bernt poengterte i sitt
sluttinnlegg hvordan begrepet
faglig forsvarlighet blir forstått.
Han viste hvordan dette både
er et rettslig, faglig og politiske
styrbart begrep. Som rettslig
begrep vil det blir brukt av
domstolene enten lovgiver viser
til det eller ikke. Sentralt i en
rettslig behandling er
Fusadommen og erstatning for
mangelfull undervisning og hel-
sehjelp. Som faglig begrep tar
det utgangspunkt i sakkyndige
uttalelser om hva som aksep-
tabelt ut fra et profesjonelt
synspunkt. Som et politisk styr-
bart begrep henviste han til at
tilsynsmyndighetenes praksis og
forskrifter og sentrale veile-
dende retningslinjer er norm-
dannende. Han understreket at
det her dreier seg om et sam-
spill mellom profesjon, fag og
politikk.
Sentralisert
desentralisering
Det ligger i hele den omorgani-
seringen og tenkingen som nå
rår innen offentlig sektor , at
myndighet og ansvar desentrali-
seres samtidig som sentrale
myndigheter styrker sitt kon-
trollansvar. Det har ikke vært
dette utvalgts oppgave å se på
de fremtidige organiseringen av
offentlig tilsyn. Denne oppga-
ven er tildelt det såkalte
Åslandsuvalget. I forslaget til ny
lov om sosial- og helsetjenes-
tene i kommunene ligger det
formuleringer om at
Fylkesmann eller helsetilsynet
kan gi pålegg om beslutninger
og tiltak. Tilsynsmyndighetene
er ikke lenger splittet slik som
før. Tidligere hadde for eksem-
pel fylkesmannen tilsyn med
aldershjem og Fylkeslegen tilsyn
med sykehjem. Nå er tilsyns-
67
myndigheten i sin helhet lagt
under fylkesmannen.
Kommunens ansvar
§
Kommunen har ansvar for å
etablere effektiv internkontroll.
Det skal utpekes faglig ansvarlig
for tjenestene, med personlig
ansvar for å påse at lovens krav
om faglig forsvarlighet blir iva-
retatt. Dette er formuleringer
som også er tatt med i denne
loven. Det samme gjelder den
enkelte tjenesteyters plikt til å
melde fra om svikt ved tjenes-
teytingen.
Av andre plikter som påligger
tjenestene er det nytt at den
nye loven gir krav til sosialtje-
nestene om å føre journal.
Dette er et krav som følger av
helselovgivingen, men som til
nå ikke har vært stilt til sosial-
tjenestene.
Når det gjelder krav til beman-
ning i institusjoner eller tjenes-
testeder, er det i utgangspunk-
tet ingen slike krav. Slik er det i
dag og slik er det i det nye lov-
forslaget. Professor Bernt leg-
ger vekt på at dette skal være en
del av den politiske og faglige
debatten. Her er det ingen bin-
dinger. Kommunene kan også
selv organisere tjenestene slik de
vil. Det åpnes opp for at tjenes-
tene kan gis av andre, for
eksempel private tjenesteytere. I
så fall vil loven også gjelde for
68
vers ønske blir gjennomført,
mangler midlene som er nød-
vendig. Derfor vil på nytt og på
nytt , den enkelte sykepleier
eller tjenesteyter bli konfrontert
med sin egen samvittighet og
faglig etiske normer når ved-
kommende står overfor den
enkelte pasient ( her kalt tjene-
stemottaker). Her utfordres vi
alle. Utvalget har laget et ideelt
forslag for en ideell verden,
men idealisme uten nok penger
akkumulerer heller frustrasjon
Alice Kjellevold
enn helse. Ennå har ikke
høringsinstansene uttalt seg.
både kommunen og tjenestey- Det er å håpe at det også stilles
teren. krav om statlig finansiering og
ikke kun statelig tilsyn når
loven endelig skal vedtas av
Alt ved det gamle ?
Stortinget.
Det nye lovforslaget inneholder
svært mange positive formule-
ringer og krav som bør kunne
støttes av de som er interessert i
en forbedret og mer samordnet
sosial- og helsetjeneste. Her er
det mange flotte formuleringer
og viktig verdiforankring, som
vil stimulere til økte forvent-
ninger til Velferdsstaten. Igjen
er imidlertid problemet det
som samfunnsforskeren
Halvard Vike har skrevet om
både i Maktens samvittighet og
Velferd uten grenser, at Staten
gjennom denne type forven-
tingsstimulering opptrer
"hyklerisk". Kommunene som
skal iverksette de flotte formu-
leringen og sørge for at lovgi-
AKTUELLE bøker
Å betrakte andres lidelse
Jeg leste denne boken samtidig
som Tsuunami katastrofen i
Sørøst-Asia rullet over tv-skjer-
mene. Jeg var tilskuer til et
drama der død, angst og usik-
kerhet rammet flere hundre
tusen mennesker. Deres
lidelse var langt borte til tross
for at noen også i Norge
mistet sine kjære på bades-
trendene i ferieparadisene.
Dette er en moderne erfa-
ring skriver Susan Sontag
i denne boken. Hun døde
selv i vinter av kreft. Bak
seg har hun et omfat-
tende forfatterskap
både i form av roma-
ner, bøker om kunst
og om sykdom.
Mange har lest hen-
nes bøker om aids
og tuberkulose.
Sykdom som meta-
for ga et godt inn-
blikk i hvordan en sykdom –
tuberkulose – kan stigmatisere
og forme vår holdning til andre
mennesker. I den aktuelle
boken tar hun for seg det å
betrakte andres lidelse.
"Å være tilskuer til katastrofer
som finner sted i et annet land
er vesentlig sett en moderne
erfaring, et tilbud som har
hopet seg opp gjennom mer
enn halvannet århundre med
disse profesjonel-
le, spesialiserte
turistene vi kjenner som journa-
lister. Krig er i dag noe vi kan
se og høre fra vår egen stue.
Informasjon om det som hen-
der andre steder, kalt "nyheter",
viser os konflikter og vold –
"Blod selger", slik lyder den for-
billedlige retningslinjen for
tabloidaviser og døgnkontinuer-
lige nyhetssendinger – som vi
reagerer med medlidenhet, eller
indignasjon, eller velbehagelige
gys, eller applaus,
etter hvert som
hver nye ulykke
hever seg i synsran-
den."
I likhet med mye av
det tidligere har skre-
vet, tar Sontag fast i
våre holdninger og våre
vestlige illusjoner. Slik
som når hun skriver at
"Sentralt i moderne for-
ventninger og moderne
etiske følelser står overbe-
visningen om at krig er
avvik, om enn et uunngåe-
lig avvik. At fred er normen,
om enn en uoppnåelig norm.
Krig er selvsagt ikke alltid
blitt betraktet slik opp
gjennom historien. Krig har
vært normen, fred avviket."
Det er et viktig poeng hos
Sontag at vår fjernhet fra hen-
delsene forkvakler vår realisme
og lett skaper illusjoner om
skjønnhet og verdighet. Vi
skjønner ikke krigens redsler når
vi ikke har "levet" krigen. Vi
69
skjønner ikke smerten når vi
ikke har "levet" smerten. "Vi
kan virkelig ikke forestille oss
hvordan det var. Vi kan ikke
forestille oss hvor fryktelig,
hvor skremmende krig er; og
hvor normal den blir. Kan ikke
forstå, kan ikke forestille oss.
Det er dette de ikke kan unngå
å føle, hver eneste soldat, hver
journalist og hjelpearbeider og
uavhengige observatør som har
tilbrakt tid i frontlinjene og har
hatt flaks nok til å unnslippe
døden som rammet andre ved
siden av dem. Og de har rett."
På denne måten avslutter
Susan Sontag den lille boken.
Det er en bok som beveger ,
som gjør inntrykk og river i
oss. Den gjør tryggheten smer-
tefull og den skaper refleksjon
om vårt moralske ståsted og vår
tilfeldige lykke i det smerteløse
rommet i vesten. "Den som
ustanselig lar seg forbløffe over
at fordervelse eksisterer, som
stadig føler seg desillusjonert (
selv vantro) når han eller hun
blir stilt overfor bevis for hva
slags forferdelige, direkte gru-
somheter mennesker er i stand
til å påføre andre mennesker,
har ikke nådd moralsk eller
psykologisk modenhet. Ingen
har etter å ha nådd en viss
alder rett til denne formen for
uskyld og overflatiskhet, til så
stor grad av uvitenhet eller
følelsesløshet. Det finnes i dag
et enorm forråd av bilder som
70
gjør det vanskeligere å holde
fast ved en slik moralsk mang-
el. La oss hjemsøkes av de gru-
somme bildene.. Selv om de
bare er tegn og umulig kan
favne mye av den virkeligheten
de referer til, fyller de fremdeles
en viktig funksjon. Bildene sier:
Dette er mennesker i stand til å
gjøre – dette kan de gjøre frivil-
lig, begeistret, selvrettferdig.
Å betrakte de
fremmede i Kairos gater
Sosialantropologen Unni
Wikan har vandret i årevis
blant muslimer. I boken
Medmennesker tar hun leseren
med til Kairos bakgater. Boken
har hun skrevet til minne om
Tove Stang Dahl som døde 53
gammel i 1993. Tove Stang
Dahl var jurist og skrev blant
annet om kvinners rettstilling i
Egypt. I likhet med Tove Stang
Dahl er Unni Wikan er modig
kvinne. Hun våger å vise sann-
heten og hun våger å stille de
vanskelige og utfordrende
spørsmålene. Unni Wikan går
ikke av veien for å kritisere og
stille krav. Det kan bare men-
nesker som er glad i sine med-
mennesker gjøre. Det gjør hun
mye av i denne boken. Hun
løfter frem medmenneskene fra
Ikke glem det."
Susan Sontag skriver godt,
oversettelsen er god og jeg skul-
le tro at de fleste lesere vil føle
seg berørt av denne teksten.
Å betrakte andres lidelse
Susan Sontag
Pax forlag 2004
fattigdommens gater i Kairo og
viser dem frem for oss velfødde.
Unni Wikan klarer på en ut-
merket og fascinerende måte å
vise oss individene – personene
som lett forsvinner i våre egne
klisjeer om muslimer og fattige i
et urolig hjørne av verden.
"Jeg vender tilbake til et sted
som har vært mitt annet hjem
siden jeg først satte fot der i
august 1969. I 35 år har jeg
kommet og gått, vendt tilbake
til de samme labyrintaktige
smugene i en bydel som unn-
drar seg turisters, journalisters
og bedrestilte egypteres blikk.
Her bor de som står lavere nede
på rangstigen, materielt sett.
Men hva gjelder livsvisdom og
gjestefrihet kan få gjøre dem
rangen stridig.
De er muslimer, arabere, egyp-
tere – men mennesker først og
fremst. I en tid da vi overdyng-
es med stereotyper av muslimer
og arabere, lar denne boken deg
møte mennesket i all dets
kompleksitet. Her møter vi ten-
kende, følende, reflekte-
rende
mennesket som strir
med livet, og prøver å gjøre det
beste ut av det.
Å skape en fremtid for barna er
deres livsprosjekt. Og de har
lyktes så vel som man kan , gitt
de politiske og økonomiske kår
de har vært underlagt. "Se på
oss , hva vi må stri med ! Og så
kritiseres vi for ikke å være poli-
tisk engasjert!"
Unni Wikan siterer en av sine
samtalepartnere : Hamdi , 50 år
og far til tre barn. Han jobber
livet av seg for å skape en frem-
tid for dem. Dette er sliterne.
Dette er de medmenneskene
som i bakgater, i trange fabrik-
kanlegg, på barer og på mar-
kene sliter hver dag for å
løfte seg
selv opp fra
den aller
verste elen-
digheten.
Unni Wikan
fant dem i
Kairo, men de
finnes og andre
steder - mange
steder. Unni
Wikan formidler
kjærlighet til men-
neskene hun
møtte. Hun gir
dem en røst i denne
viktige boken - vi
møter kvinner , menn
og barn og vi forstår
hvorfor fundamenta-
lisme så lett appellerer
til dem når imamene
viser omsorg og opptrer som
barmhjertige samaritaner som
verner dem mot nødens verste
sider. Når arbeidsløshet rammer
unge og ikke lar dem få være
hele mennesker som kan ha
respekt for seg selv. "Den beste
måten å bekjempe ekstremisme
på , tror jeg, er å skape et sam-
funn som setter folk i stand til å
oppnå selvrespekt og sosial
respekt ved å gjøre bruk av de
evnene de har."
Det er vanskelig for de fattige i
Kairo å ha tillit til den politiske
eliten. Den vil helst stå frem i
FN og internasjonale organer
og være på den "rette" banen.
Da glemmes så lett de fattige i
Kairos gater. Unni Wikan har
gitt et viktig bidrag til av vi ikke
skal glemme dem. De er våre
medmennesker….
Moden
alder
Simone de Beauvoir døde i
1986. Da hadde hennes livsle-
dersager Jean Paul Sartre allere-
de vært død noen år. På mange
måter måtte hun leve i skyggen
av sin venn. De siste årene har
imidlertid hennes forfatterskap
og filosofi fått større og større
innflytelse og gehør i nye gene-
rasjoner. Vår egen filosof Toril
Moi har skrevet bok om henne
og en rekke av Beauvors bøker
foreligger på norsk. Hennes
mest kjente bok "Det annet
kjønn" forelå i ny oversettelse i
Bokklubbens kulturbibliotek for
to år siden. Nå publiserer Pax
forlag for første gang på norsk
Moden alder. Dette er en selv-
biografisk bok. Her skriver hun
71

om
sin egen utviklingn
som kvinne, tenker og sam-
funnsaktør. Hun har komme til
"skjels år og alder" og er aktiv
som filosof, feminist og forfat-
ter. I boken skriver hun om
erfaringene fra miljøet rundt
tidsskriftet Les Temps Modernes,
og drøfter utviklingen av eksi-
stensialismen som filosofisk ret-
ning. Beauvoir reflekterer rundt
diktningen, kvinnesaken og
samfunnsinstitusjonene. Hun
forteller ellers om den politiske
situasjonen i mellomkrigstidens
Paris, livet på Cafe de Flore og
tilstanden i Europa før og
under 2. verdenskrig. Ikke
minst handler boken om årene
med Sartre: samarbeidet, sam-
72
talene, "pakten",
vennene, enga-
sjementet og rei-
sene.
Boken gir et fasci-
nerende bilde av en
vår tids viktigste
forfattere og filoso-
fer. Det er bok full av
aktuelt stoff om histo-
rie, kulturliv, filosofi
og det å være en intel-
lektuell kvinne i en i et
intellektuell kultur.
Moden alder
Simone de Beauvoir
Pax forlag 2004
588 sider
Empati
Å forstå menneskers
følelser
Den svenske psykologen og
psykoterapeuten Ulla Holm har
skrevet en bok som forsøker å
gi svar forhold, reaksjoner og
drivkrefter i møtet mellom
behandler og pasient.
Bokens tre deler tar for seg
henholdsvis; den profesjonelle
hjelperens vilkår, begrepet
empati og hvordan man kan
øke den empatiske evnen.
Holm beskriver empati ut fra
en psykodynamisk og en sosial-
psykologisk teori. Den psyko-
dynamiske forståelsen baserer
seg relasjonen mellom pasien-
ten og terapeuten. Hun
sammenfatter den form for for-
ståelse av empati ved å peke på
at det handler om en plutselig
kunnskap, at store deler av
prosessen er før - eller ubevisst,
men at den empatiske forstå-
elsen , sluttproduktet, er
bevisst. Videre viser hun til at
empati oppstår gjennom ulike
jeg-funksjoner , at den har
både en opplevende og en vur-
derende fase og at det skjer en
stadig veksling mellom disse to
fasene. I den intellektuelt vur-
derende fasen inngår utforming
og testing av hypoteser om den
andres indre psykiske situasjon.
Holm mener at det finner sted
en kontrollert regresjon hos
subjektet, med hvis hjelp denne
kan få tilgang til før - og utbe-
visste affekter, fantasier, assosia-
sjoner og persepsjoner som
utløses av den andres følelses-
messige tilstand og som gir
informasjon om dette.
Ulla Holm peker på at det er
problemer rundt tenkingen om
empati som har ført til at det
har vært vanskelig å komme
frem til felles oppfatninger.
Dette skyldes at det har vært en
sammenblanding av empati
som prosess og empati som
effekt.
Fire standpunkt
Hun presenterer fire stand-
punkt når det gjelder det
karakteristiske ved empati.
1. Empati innebærer evnen til
å anvende den kognitive
funksjonen å innta et annet
menneskes psykologiske per-
spektiv ( sosial rolletaking).
2. Empati innebærer evnen til
å bli berørt av andres
følelsesmessige situasjon.
3. Empati innebærer en inter-
aksjon mellom affektive og
kognitive mekanismer.
4. Affektive reaksjoner kan
ses som en mekanisme
som utløser altruistisk
atferd, mens den sosiale
rolletakingen fremmer
vellykket sosial atferd."
Boken gir et godt viten-
skapelig rettet innblikk
i empatiske prosesser.
Formålet har og vært å
beskrive og analysere
begrepet profesjonell
innstilling og å dis-
kutere de kravene som en slik
holdning innebærer i ulike situ-
asjoner som den profesjonelle
hjelperen blir stilt overfor i sitt
arbeid. Denne forskningsmessi-
ge og vitenskapelige tilnærming
preger og bokens språk. Det
kan virke unødvendig tungt til
tider, kanskje fordi den er over-
satt fra svensk. Boken innehol-
der mye spennende og nyttig
informasjon. Jeg merket meg
spesielt omtalen av synkende
empati og økende kynisk inn-
stilling blant legestudenter i
USA. Her er det publisert en
rekke undersøkelser som tar
for seg legestudentenes hold-
ning til andre mennesker. I en
av disse undersøkelsene konklu-
deres det med at legeutdan-
ningen bidrar til å forandre
stu-
dentenei ret-
ning av en mer kynisk, mindre
humanitær holdning, synkende
empatisk evne og dalende inter-
esse for et helhetsperspektiv.
Det er ulike fortolkninger av
hvorfor dette skjer. Holm skri-
ver at mange mener at legeut-
danningen avstedkommer så
sterk mindreverdighetsfølelser
hos studentene at de forsvarer
seg med kynisme. I omtalen av
dette fenomenet skriver hun
videre at graden av empatisk
holdning endrer seg senere:
"En undersøkelse av Reinhardt
& Gray tyder likevel på at disse
holdningene forandres igjen
etter utdanningstiden hos dem
som velger en spesialitet med
høy grad av pasientkontakt,
men derimot ikke hos dem som
vellger en spesialitet med
lav kontaktgrad."
Hun viser og til
undersøkelser som
peker på at "de studen-
tene som hørte til de
minst autoritære, dog-
matiske og kyniske i sitt
første studieår , søkte seg
til spesialiteter med høy
grad av pasientkontakt."
Ulla Holm poengterer til
slutt i boken viktigheten av å
øke prestisjen til undervisning
og omsorg overfor studentene,
og til slik kompetanse hos både
lærere og studenter som gjelder
relasjonen til de hjelpesøkende."
Boken har rikelig med littera-
turhenvisinger og et godt stik-
kordregister.
Empati
Å forstå menneskers følelser
Ulla Holm
Gyldendal akademisk forlag
2005
202 sider
ISBN: 82-05-33280-0
73
 Ulrich Beck på norsk
Den internasjonalt kjente
sosiologen Ulrich Beck forelig-
ger nå på norsk i et trebinds-
verk på Abstrakt forlag. Bøkene
er publisert under den felles tit-
telen Globalisering og individu-
alisering. Ulrich Beck er profes-
sor ved universitetet i
München og London School
of Economics. Han er mest
kjent for sin forståelse av begre-
pet risikosamfunnet og den
andre moderniteten. I
Modernisering og globalisering
undersøker Bech globalisering-
ens dynamikk og det modernes
modernisering. Dette kaller
Beck refleksiv modernisering
eller remodernisering. I boken
klargjør han forskjellene
mellom det første moderne, det
74
refleksive eller andre moderne
og det postmoderne. Det første
modernes nasjonalstatlige sam-
funnsmodell rystes i dag av glo-
balitet og globalisering. Beck
går grundig inn på denne
debatten i boken.
Boken Arbeid og frihet har
relasjonene mellom arbeid og
frihet som sitt fokus. Mens det
første moderne knyttet friheten
til og delvis realiserte den i
arbeidet, har det andre moder-
ne åpnet et nytt rom for frihet
og politikk hinsides arbeidet,
hevder Beck. Dette knytter han
igjen opp til globaliseringen av
samfunnet.
I det tredje bindet, Krig og ter-
ror, viser Beck hvordan forhol-
det mellom folkeretten og men-
neskerettighetene ble kastet om
ved Kosovo-krigen. Han peker
på faren for at den militære
humanismen kan bli et nytt
korsriddervelde for menneske-
rettighetene.
Bøkene til Beck er skrevet på et
til dels komplisert språk.
Oversetteren er lojal mot den
tyske originalteksten. Jeg skulle
ønske at teksten i større grad
var "fornorsket". Beck er en av
vår tids fremste sosiologer. Det
han har på hjertet er viktig,
men formen hans gjør at han
nok sjelden vil nå ut over en
engere leserkrets. Det er likevel
viktig at norske studenter og
lesere som er opptatt av
arbeidsliv, globalisering og
sosiologi nå har fått flere tekster
i norsk oversettelse.
Ny bok av Kari Martinsen
på Akribe forlag
Kari Martinsen hevder i sin nye
bok Samtalen, evidensen og
skjønnet at:
"Den evidensbaserte medisin
blir teknikk og anvendelse av
manualer der en overser og
overhører de eksistensielle
spørsmål om angst, smerte,
lengsel og håp (…)."
Boken består av fire artikler:
• Samtalen, kommunikasjo-
nen og sakligheten i
omsorgs-yrkene
• Livsfilosofi og evidens i
helsevesenet
• Skjønn og evidens
• Omsorg i sykepleien –
en moralsk utfordring
Ifølge Hilde Byfuglien, som er
markeds- og informasjonskon-
sulent i Akribe, er dette en bok
som søker å skape diskusjon
om saklighet, skjønn, språk og
evidens.
Hun peker på at boken proble-
matiserer hvordan omsorgsyr-
kene legger vekt påvitenskapens
betydning i møtet med men-
nesker i ulike livssituasjoner.
Kari Martinsen menerat
fagsamtalen har sitt fundament
ihverdagssamtalen, og hun
belyser den vanlige hverdags-
samtalengjennom tanker fra
filosofene Hans Skjervheim,
Søren Kierkegaard og Knud
Ejler Løgstrup.
Skjønnet, fortellingen og evi-
densen har en sentral plass i
boken og blir utdypet ut fra
tekster av blant andre Jakob
Knudsen og Paul
Ricoeur.
Martinsen legger
vekt på en verdens-
anskuelse hvor rela-
sjoner og avhengig-
het er fundamentalt,
og hvor fellesskapet
settes i sentrum.
Evidensbasert sykepleie
er et begrep som er mer
eller mindre innarbeidet i
dagens sykepleie. Kari
Martinsen utdyper
begrensninger og mulighe-
ter ved begrepet..
Dette er den første boken
Kari Martinsen gir ut på
Sykepleierforbundets eget
forlag.
Samtalen, skjønnet
og evidensen
Kari Martinsen
Akribe forlag 2005
ISBN 82-7950-087-1
75
 Ny bok i Vidarforlagets kulturbibliotek Erasmus
Tid for besinnelse
I rekken av samfunnskritiske
bøker bør Tid for besinnelse
ha en viktig plass. Per Bjørn
Foros skriver her omfat-
tende og spennende om
det han mener er krisen i
det moderne. Foros er
førsteamanuensis ved
Høgskole i Sør-
Trøndelag. Her under-
viser han lærerstuden-
ter i faget "Natur,
samfunn og miljø".
Foros har skrevet en
rekke bøker tidligere
og er en aktiv
debattdeltaker i
offentlige ordskif-
ter.
Tittelen referer til den tvil og
usikkerhet som preger vår tid,
det som blir kalt “flytende
modernitet”. Dette begrepet
kommer fra den polsk- britiske
sosiologen Zygmund Baumann.
Foros forteller innledningsvis at
bokens tekster er forsøk på å
fange vår tid – men også hans
eget liv. Han ønsker å gripe tak
i utfordringene fremover – trek-
ke linjene både bakover i histo-
rien og til fremtiden.
Forfatteren trekker opp linjene
gjennom modernitetens historie
og kaster lys over spenninger,
sprekker og utvekster. Men han
76
nøster også tråder gjennom sitt
eget liv, som har vært preget av
fasthet, overbevisning og tillit.
Når dette går i oppløsning,
spør han: går det an å finne en
ny visshet, lutret under tvil ?
For det moderne ble ikke slik
vi ventet.
Foros tar opp ulike temaer som
avdekker krisen i det moderne,
og han henter impulser fra
mange fagområder.
Miljøproblemer blir satt inn i
en ny sammenheng; teknologi
og risiko blir knyttet til etiske
og eksistensielle spørsmål.
Savnet av fellesskap
vies stor plass, og et
nytt politisk landskap
tegnes.
Forfatteren går tett inn på
kulturpessismen som gri-
per om seg i vår tid. Opp
mot denne stiller han
besinnelse, formet som en
essensiell optimisme. Det
ligger også håpet.
Til slutt møter vi forfatteren i
samtale med betydelige tenkere
i vår samtid, mennesker som
har påvirket hans tankeverden.
Det er Ernst von Weizsäcker,
Peter Kemp, Hans Küng,
Zygmunt Bauman og Georg
Henrik von Wright. De har alle
reist kritiske spørsmål om vår
tids vitenskap og den moderne
kultur. Foros skriver svært godt.
Han formidler kompliserte
spørsål på en lettlest og enga-
sjert måte. Vidarforlagets kul-
turbibliotek inneholder etter
hvert bøker som bør bli klassi-
kere om våre tids utfordringer.
Dette er en av dem. Vi har tid-
ligere omtalt bøkene til
Zygmont Baumann, somfinnes
i kulturbiblioteket til Vidar-
forlaget. I kommende numre
vil vi komme tilbake til andre
aktuelle bøker fra dette antro-
AKTUELLE bøker
Langsom litteratur
Det rastløse
mennesket
Det er mer enn tretti år siden
jeg kjøpte boken Det rastløse
mennesket av den svenske
dosenten i sosialøkonomi
Staffan Burenstam Linder. I
1971 ga boken et viktig bidrag
til debatten om samfunnsutvik-
lingen i Norden. Sammen med
bøkene til Borgström, om krise
i verdens fiskerier og McLuhens,
bok om media, var den viktig
for den kritiske forståelsen av
det moderne samfunnet. Er vi
på vei mot en ny fattigdom ?
hadde Gyldendal forlag satt
som et provoserende spørs-
mål på bokens forside. De
annonserte boken som et
tankevekkende bidrag om
mangelen på tid i over-
flodssamfunnet. Vi
hadde knapt startet på
oljealderen og bare de
med de villeste fantasi-
er kunne tenke seg hvordan vil
skulle fråtse i varer og tjenester
tretti år senere. Boken til
Linder har styrket sin aktualitet
selv om dens eksempler virker
svært så utdataterte.
"Man trodde at ro og harmoni-
AV KARL-HENRIK NYGAARD
Arkadia – ville bli et av de
behagelige resultatene av øko-
nomisk velstand. I virkeligheten
har det motsatte vist seg å bli
tilfelle. Tempoet øker, livet blir
mer hektisk. Før tok man det
for gitt at etters om velstanden
steg, ville man bli
mindre og mindre
interessert i ytterligere inntekts-
økninger. Men i de rike land
har det vist seg at en forsering
av den økonomiske veksten er
blitt det dominerende mål både
for myndighetenes økonomiske
politikk og i private tiltak og
tenkemåter." Slik innledet
Linder sin bok som han avslut-
tet med å beskrive et scenarium
om hva som vil skje om utvik-
lingen skal fortsette slik den
hadde gjort til da: "Etter som
utviklingsbestrebelsene aksele-
reres i den økonomiske
vekstens forfallsperiode,
kommer følgende fenome-
ner til å bli stadig mer
merkbare. Hvilke vekt som
skal legges på dem må det
bli opp til enhver å avgjøre.
Men ingen kan la være å
tenke over hva de innebærer.
a.et stadig mer hektisk livstem-
po, karakterisert av gjennom-
tenkte forsøk på å økonomi-
sere med en stadig knappere
tid.
b. En tiltagende mengde varer
som kommer til å stille store
krav på tid for slikt under-
holds- og servicearbeide som
ikke lett lar seg mekanisere,
dette til tross for at under-
holdstiden pr. enhet minker.
c. Ved at velstanden bare er
partiell, kommer vanskelig-
hetene til å øke for mennes-
ker hvis velferd avhenger mer
77
 av andres knappe tid enn av
en overflod av varer. De
gamle, som i begynnelsen av
vekstperioden manglet husly
og mat , kommer mot slutten
av vekstmaniens utvikling
isteden til å mangle mennese-
ker som kan ta seg av dem.
d.En eiendommelig kombina-
sjon av en tiltagende bundet-
het vedvarer og tiltagende
likegyldighet med hver enkelt
vare, som følge av lav utnyt-
telsesgrad og rask omsetning.
e. Stadig mindre muligheter til
å bruke tid på åndelige sysler
og på visse kroppslige
nytelser. Dolce far niente.
f. Inntekstnytten kommer til å
avta, men uten at våre behov
blir helt dekket; for ytterli-
gere å kunne øke den materi-
elle velferd kommer man der-
for til å vie øket oppmerk-
somhet til fortsatt økonomisk
fremskritt.
g. I det økonomiske fremskritts
navn kommer man i sti-
gende grad til å understreke
betydningen av rasjonell
økonomisk handlemåte,
men nettopp av denne
grunn vil følgen også bli
et voksende antall
ugjennomtenkte beslutning-
er.
h. En ny form for økonomisk
slaveri, som ikke lenger bun-
ner i kampen for å overleve
økonomiske, men i en vekst-
mani som iblant – i de bok-
78
førte, ekspansjonsøkningers
navn – tvinger oss til å for-
dele våre økonomiske ressur-
ser, inklusive tiden, på en
destruktiv måte; vi raserer
slike naturlige forutsetninger
for vår eksistens som luft
vann, jord, naturskjønnhet
og vårt eget arvestoff."
Enhver får tenke etter hvordan
samfunnet har blitt etter at
Leden skrev dette i 1970. Han
viste selv ikke til noen
løs-
ninger, men pekte på
at det fantes tendenser til å søke
en annen og enklere måte å leve
på. Det lå imidlertid ikke
innenfor hans mandat å peke
på alternativer. Han viser imid-
lertid til behovet for en huma-
nistisk økonomi som forutsetter
en økonomisk utvikling som gir
minskede økonomiske restrik-
sjoner og derfor større mulighe-
ter for å akseptere annerledes
tenkende. Med annerledes ten-
kende viser han til mennesker
som i USA har valgt å leve
enkelt og
“fattig” av intellektuelle årsaker.
Paradox of Choice.
Why more is less.
Mer enn tretti år
senere ga den ame-
rikanske psykologen
Barry Scwartz ut
boken The Paradox
of Choice. Why more
is less. Han viser her
hvordan økte tilbud av
varer ikke fører til mer
lykke, men heller mer
frustrasjon hos konsu-
mentene. Han hevder ut
fra undersøkelser han har
gjort, at når antall valg vi
må gjøre øker, blir valgfri-
heten til et valgtyranni. Når
konsumentene hele tiden blir
konfrontert med flere og flere
produkter av mer eller mindre
samme type, bruker de mer tid
å velge om de i det hele tatt
klarer å velge. Dette skaper
stress og øker tidsbruken. Han
mener at amerikanske konsu-
menter må lære seg å leve med
mer begrensende utvalg. Det vil
gi mer tid til fornuftigere ting
og gjøre menneskene lykkeli-
gere. Scwartz’ bok Costs of
living kan og anbefales. Den er
i sin helhet lagt ut på internett.
Leve langsomheten
Owe
Wikström er
professor i reli-
gionspsykologi i
Uppsala. Boken
Leve langsomhe-
ten eller faren
ved å kjøre moped
gjennom Louvre er
en hyllest til det
langsomme livet.
Det er en oppfor-
dring om å roe ned,
ta det “ljungt”, nyte
hverdagene og ikke
prøve å få tid til alt.
Genesis forlag har gitt ut
denne og den siste boken
til Wikström: Bortenfor
hvite strender og fortauskafe-
er. Begge de to bøkene må
leses langsomt. Det krever tid
å lese denne type bøker. I Leve
langsomheten spør Wikström
hvem som rekker å nyte livet og
hva som skjer med den som
tvinges til å være effektiv hele
tiden. Hvorfor er det så mange
som snakker om lengselen etter
langsomhet – for så å jage
videre i neste sekund? Kanskje
fordi nedbremsingen i seg selv
er problematisk, spør han.
Wikström maner til motstand
mot samtidens jag. Slik som
forholdene nå er blitt for de
fleste av oss, er dette oppfor-
dring til sivil ulydighet.
Hvilken sykepleier eller leder
(eller redaktør)
kan
med god samvittighet
roe ned, ta det med ro og finne
roen i hverdagen når alle ber
om mer og vi tytes ørene fulle
av krav om effektivitet både fra
innleide konsulenter, den poli-
tiske eliten og OECD. Det er
jo effektiviteten som lønner seg
– eller er det slik ?
Wikström reiser mye – det
fremgår av bokens tekst som
fører oss til ulike deler av ver-
den. Han er en mye etterspurt
foreleser både for næringsliv og
i kirken. På Internett kom jeg
over en invitasjon til forelesing
med Wikström i New York –
verdens mest hektiske by – her
ble det nok fullt hus da Owe
Wikström fortalte om betyd-
ningen av å leve langsomt.
Boken kan være engod begyn-
nelse – kanskje blir vi mer
effektive og av være lang-
sommere i våre
liv.
I Bortenfor
hvite strender
og fortauskafeer
tar Wickström
oss med til
Kanariøyene, til
filosofiens og
vennskapets Roma,
til skjønnhetens
Paris og refleksjo-
nens Venezia. Han
forteller godt om de
personene som trer
levende frem for ham
selv om de for lengst er
døde. Vi møter Seneca,
Marcel Proust og
Dostojevskij. Det er både en
indre og en ytre reise. For bak
suget etter nye opplevelser lig-
ger en uro, en lengsel etter en
dypere tilhørighet.
En bok det er vel verdt å ta
med seg hjem i godstolen.
79
TEMA velferdsstaten

Det norske samfunnet

og velferdsstaten
Debatten om Velferdsstaten er viktig. Det er en internasjonale debatt, men som nok
særlig er aktuell i Skandinavia fordi det er her velferdsstaten er mest utviklet. Det foreligger
en rekke gode bøker om emnet. Her skal tre bøker trekkes frem: Det norske samfunn,
Den norsk velferdsstaten og Grunnskolen som nasjonsbygger.

Det norske samfunn

Gyldendal akademisk 2003.

Dette er fjerde utgave at dette standardver-

ket om det norske samfunnet. Boken er
redigert av Ivar Frønes og Lise Kjølsrød.
Første utgave av boken kom ut i 1968.
Dette er ikke en bok om velferdsstaten
som sådan, men om det norske samfunnet
som et velferdssamfunn. De atten kapit-
lene tar opp oljeøkonomiens integrasjon i
verdensøkonomien. Makt, utdanning,
arbeidsliv, likestilling, klasseforhold, vel-
ferdsstaten og sosial eksklusjon, helse,
familie og generasjonsforhold, aldring,
bosetting, etniske forhold, livssyn og reli-
gio, media og forbrukersamfunnet.
Boken legger vekt på utviklingen i
Norge de siste 20 årene. Dette er en
vitenskapelig bok i betydningen av
80
samtlige artikler baserer seg på
forskning. Artiklene er skrevet
på et lett tilgjengelig norsk.
Dette er en bok skrevet i folke-
opplysningstradisjonen den bør
være obligatorisk for enhver
samfunnsengasjert leder. Det er
vanskelig å trekke frem enkelt-
artikler som særlig gode eller
viktige. Alt henger sammen
med alt også i utviklingen av
vår lille velferdsstat langt mot
nord. Vi integreres mer og mer
i den internasjonale økonomien
og vi er ikke lenger noe "anner-
ledesland".
I kapitlet om helse i Norge skri-
ver Jon Ivar Elstad at helse-
situasjonen i Norge kan være en
kilde til en mer dyptgripende
tvil om vår tids samfunn.
"Mange oppfatter moderniteten
som det uavvendelige fremskrit-
tets tidsalder. Fattigdommens
masseomfang forsvant, viten-
skapen tuktet naturkreftene,
humanismen var på fremmarsj
(tross krigens tilbakevendende
redsler), kunnskap avløste for-
dommer og overtro – og det ble
vunnet storartede seire over død
og sykdom. Noe sykdommer
ble praktisk talt nedkjempet
(infeksjonene, spedbarnsdøde-
ligheten), mot andre var det
fremgang (ulykker, hjerte- kar-
dødeligheten), mens krigen
ennå pågår mot kreften, revma-
tisme og selvmordene, uten at
håpet om at de også en gang
kan nedkjempes er forlatt.
Framskrittsoptimismen utfor-
dres i vår tid, og en side ved
denne tvilen skyldes dagens
helsesituasjon. Nye helsetrusler
viste seg, nye former for syke-
lighet ble oppdaget. Det kunne
fortone seg som om modernite-
tens krig mot helseplagene aldri
kunne seire. Helsetruslene som
kunne oppfattes som defekter
som ennå ikke var eliminert (
fortsatt for lite velstand, for
dårlig arbeidsmiljø, for mange
mangler i trafikksikkerheten),
ble på nytt funnet i samfunnets
midte, integrert i de mest typis-
ke levemåter og livsformer i
dagens samfunn, Slik har utvik-
lingen av helse i vår tid også
bidratt til skepsis om selve det
moderne prinsippet."
Den norske
velferdsstaten
Atle Hatland, Stein Kuhnle og
Tor Inge Romøren (red.)
Gyldendal akademisk 2001
Boken gir en oversikt av den
norske velferdsstatens idémessi-
ge og politiske bakgrunn, dens
utvikling, dens særtrekk i inter-
nasjonalt perspektiv, og dens
økonomiske grunnlag nå og i
tiden fremover. Den er en lære-
bok, som gir nyttige kunnska-
per om hvilke ordninger som
gjelder på en rekke av velferds-
statens viktigste områder:
trygd og arbeid, familien, helse-
tjenesten, eldreomsorg, funk-
sjonshemmede. Boken har vært
brukt som pensumbok i sosial
og samfunnsfag ved flere høg-
skoler og universitet siden den
første gang kom ut i 1994.
Denne utgaven er aktualisert i
forhold til 2001.
Boken har ni kapitler, littera-
turliste og et godt register.
Kapitlene tar for seg ; velferds-
statens idégrunnlag, den poli-
tiske grunnlag, Norge i møte
med Europa, Trygd og arbeid,
familien og velferdsstaten,
eldreomsorgen, funksjonshem-
mede og velferdsstatens økono-
miske grunnlag.
Tor Inge Romøren konkluderer
i kapitlet om eldreomsorg at
"Den uformelle familiehjelpen
viser foreløpig ikke tegn til å
svekkes. Kvinner øker sin inn-
sats mer enn menn.
Samarbeidet mellom famili-
eomsorg og offentlig omsorg
blir tettere. .
Et stykke inn i dette århundret
vil etterspørselen etter eldreom-
sorg øke bratt fordi nye kull av
gamle blir store. Henimot år
20020 vil presset på offentlige
ressurser stige med 20-40.
Da vil det bli behov for nye
"handlingsplaner"
Økonomene Einar Bowitz og
Ådne Cappelen har skrevet
sluttkapitlet som handler om
81
velferdsstatens økonomiske
grunnlag. Artikkelen griper rett
inn i det siste årets debatt om
fremtidens pensjonssystemer.
De avsluter artikkelen med føl-
gende :
"Trygdeutgiftene vil stige mye
utover 2000-tallet, særlig etter
2010. Det vil også bli press i
retning av å øke offentlig
konsum innenfor helse- og
sosialtjenester. Begge disse
faktorene tilsier et betydelig
økt finansieringsbehov med
dagens velferdsstat. Det
offentlig kan møte finan-
sieringsbehovet ved å øke
inntektene ( skatter, bru-
kerbetalinger) eller ved å
redusere utgiftene på
andre områder. Det
kan også redusere
utgiftene til pensjoner
og velferdsstatlig for-
bruk direkte for
eksempel ved å
endre opptjenings-
reglene, underre-
gulere grunnbelø-
pet eller å stramme inn regel-
verket på andre måter.
Usikkerheten om de fremtidige
utgiftene er betydelig.
Forskjellen mellom "gunnstige"
og "ugunstige" demografiske
forutsetninger gir store utslag
på lang sikt –tilsvarende en
pensjonsavgift på 10 %- poeng.
Usikkerheten om tilstrømming-
en til varige pensjonsordniger
for dem som ikke er fylt 67år
82
er også stor. En ytterligere usik-
kerhet ved det offentliges finan-
sieringsbehov er de store inn-
tektene staten får fra olje og
gass. De fleste prognosene tilsi-
er at oljeinntektene vil bli min-
dre på lengre sikt. I langtids-
programmet
2002-2005 , St.
meld. Nr.30 (2000-2001) leg-
ges det til grunn at oljeutvin-
ningen vil nå et toppunkt like
etter århundreskiftet, og deret-
ter avta. Med forutsetning om
en moderat realpris på olje i
forhold til dagens høye nivå, vil
det offentliges nettoinntekt fra
oljevirksomheten bli kraftig
redusert frem til 2030 i forhold
til dagens nivå målt som andel
av BNP. Både omfanget på olje
og gassproduksjon, oljeprisen
og gassprisen er svært usikre
størrelser. Usikkerheten i olje-
inntektene og den demografiske
usikkerheten gjør at det ikke er
lett å forutsi hvilke finansielle
utfordringer velferdsstaten vil
stå ovenfor de
kommende tiår.
Denne usikkerhet
tilsier at en i den
nærmeste tiden ikke
bør fatte vedtak som
i vesentlig grad van-
skeliggjør en tilpas-
ning til nye rammebe-
tingelser."
Helt til slutt skriver de
to at : "Ut fra hensynet
til at folk så langt som
mulig bør kjenne beting-
elsene i sin alderspensjons-
kontrakt, synes en inn-
stramning i opptjeningsre-
glene snarere enn underre-
gulering av grunnbeløpet å
foretrekke. Uansett hvilken av
disse innstramningsmetodene
( eller blanding av dem ) som
velges vil det offentlige likevel
hha stor handlefrihet til å jus-
tere grunnbeløpet og dermed
de samlede pensjonsutbetaling-
ene, noe som er et viktig hen-
syn så lenge pensjonene er
basert på den løpende økono-
miske utviklingen i Norge."
Grunnskolen Boken er blitt til som en del av
prosjektet “Utdanning som Grunnskolen som
som nasjons- nasjonsbygging”. Skolens utvik- nasjonsbygger
ling har mange av de samme Fra statspietisme til
bygger trekkene som helsesektoren. nyliberalisme
Fra statspietisme Det gjelder ikke minst når det Av Alfred Oftedal Telhaug
til nyliberalisme gjelder styringsstrukturer og og Odd Asbjørn Mediås
utvikling de siste Abstrakt forlag 2003
Selv om denne boken har sitt
fokus på utviklingen av den
norske skolen, bør den være
nyttig lesing for alle som
ønsker å sette seg inn i de
utfordringene som velferds-
staten står ovenfor. Boken
beskriver og analyserer den
norske skolen som en
nasjonsbyggende institu-
sjon fra dens opprin-
nelse i 1739 og frem til
de første årene i det
nye årtusenet.
Utviklingen følges fra
pietismens europeiske
skole og dens kon-
sentrasjon om
Pontoppidans kate-
kisme frem til
dagens skoledebatt preget av
nyliberalistiske krav om en nyt- tjue årene.
tig og effektiv skole. Boken gir Det er særlig bokens sjuende
en utførlig omtale av de skif- kapitel som er interessant i for-
tende motiv som har ligger til hold til dagens situasjon i
grunn for utviklingen av skole- offentlig sektor. Her skriver for-
slaget, det økonomisk instru- fatterne om Den nye liberalis-
mentelle, det kulturelle, det mens tiår – fra Willoch ( 1981-
politisk-demokratiske og det 86)til Bondevik II. (2001-).
sosiale. Den viser hvordan Dette kapitlet gir en meget god
tyngdepunktet har vekslet analyse av den generelle utvik-
mellom nyttehensyn og integra- ling i velferdsstaten i dette tids-
sjonstenking. rommet.

83
TEMA velferdsstaten
Velferd uten
grenser
Omtalt av
Karl-Henrik Nygaard
Tillit og forskyving
av ansvar
I denne boken utdyper sosial-
antropologen Halvard Vike
synspunkt som ble presentert i
makt og demokratiutrednings-
boken Maktens samvittighet.
Vikes hovedanliggende er at
velferdsstaten som bygger på en
særpreget tillit nå preges av at
det han kaller de politiske eli-
ter, skyver ansvaret for å reali-
sere de forventninger som lig-
ger i velferdsstaten til de nivåer
der man har minst makt. Det
vil i siste innstans si til syke-
pleieren eller den som står over-
for og skal gjennomføre den
lovfestete pleie, omsorg eller
behandling i en pasientnær
relasjon. I boken gir Vike en
dypøkologisk analyse av den
norske velferdsstaten, hvordan
den har utviklet seg og hvordan
den hviler på forutsetninger
84
som i dag i liten grad er tilste-
de. Det er en argumenterende
bok som i noen grad bygger på
Vikes egen forskning, men som
i særlig grad bygger på argu-
mentasjon som tar utgangs-
punkt i sosialantropologisk,
sosiologisk og samfunnsviten-
skapelig teori. Hans utgangs-
punkt er det han kaller for vel-
ferdsstatens ytelseskrise og de
dilemmaer som det skaper.
Han trekker frem at den norske
velferdsstaten er ekstrem ambi-
siøs og at dette henger sammen
med makt og interesser. Han
diskuterer hvordan disse feno-
menene kommer til uttrykk,
forbindes og håndteres i sam-
spill mellom statens ulike hie-
rarkiske nivåer, og mellom poli-
tikk, styring og arbeid. I boken
går han grundig til verks i sin
søken etter velferdsstatens opp-
rinnelse i forhold til kulturelle
og kunnskapsmessige faktorer.
Han vurderer den norske opti-
mismen knyttet til velferdssta-
tens muligheter og hvordan
utfordringene i Velferdsnorge
defineres som effektiviserings
og styringsproblemer heller enn
spørsmål om politiske priorite-
ringer.
Grasrotbevegelsenes
betydning
Vike viser blant annet til egne
studier i norske kommuner der
han har møtt den politiske
grasrota. De lokale politikerne
er opptatt av å ha tillit og føler
at deres tillit i befolkningen er
konstant til vurdering og på
prøve. Vike fremhever de nor-
diske landenes sterke grasrotbe-
vegelser i et historisk perspektiv
og hvordan deres innflytelse på
staten skapte en positiv og til-
litsfull holdning til staten, som
avviker fra det vi finner i andre
land. Denne tilliten er et
grunnleggende trekk ved vel-
ferdsstaten i Norge på flere
nivåer. Folkebevegelsene i
Norden så på staten som en
alliert i sterke vilje til å finne
frihet. Dette var særlig fremtre-
dende i Norge. Velferdsstatens
ambisjoner ble i noen grad
svekket på grunn av økonomis-
ke problemer i våre naboland i
midten av 1980-årene. Dette
skjedde imidlertid ikke i Norge
i den grad at de sentrale poli-
tikere – det Vike kaller den
politiske eliten – i noen grad
satte velferdsstatens utfor-
dringer og ambisjoner på
dagsorden.
Knapphet og krav
Norske kommuner pre-
ges ifølge Vike av kro-
nisk knapphet og de
oversvømmes av stadi-
ge nye krav fra den
sentrale Stat i forhold
å yte bedre og flere
lovregulerte tjenes-
ter. Dette medfører
at kommunene
presses til å yte
mer for stadig
mindre. Dette
har i sin tur medført en
varig effektiviseringsspiral der
effektivisering har blitt et mål i
seg selv. Denne spiralen er iføl-
ge Vike understøttet av tidens
ideologiske strømninger innen
offentlig forvaltning og økono-
mi.
New Public Management
New Public Management (Ny
offentlig ledelse) er et forsøk og
ideologi som har som utgangs-
punkt at offentlig sektor og
kommuner kan forstås som pri-
vate bedrifter og adoptere de
styringstradisjoner som har
rådd grunnen der. Vike viser i
sin bok hvordan dette blir feil
blant annet ved å peke på at
private bedrifter
forholder seg til
betalende kunder viss relasjon
til bedriften opprettholdes så
lenge de betaler, mens det de
som skal nyte godt av velferds-
statens tjenester ikke kan forla-
te relasjonen eller at kommu-
nen (det offentlige) kan sette
kunden (brukeren, pasienten)
på dør. Det hvor den private
bedrift kan sette grenser er kom-
munen i prinsippet grenseløs.
Vike viser også til erfaringer fra
England og New Zealand når
det gjelder NPM. I disse lan-
dene mener han at tilliten til
staten nok har vært svakere enn
i Norge. Likevel synes den tillit
som tross alt har eksistert å ha
blitt undergravd av NPM. Han
viser til at i disse landene har
målingssystemene og
overvåkingssystemene
nærmest utviklet seg til
å bli en egen industri.
Her er eksempler fra
forhold i skole og uni-
versitetsmiljøet i
Storbritannia. Vike skriver
blant annet at en konse-
kvens at slike erfaringer er
at ansvaret pulveriseres og
gjøres til egenskaper ved sys-
temet.
"Ansvarets politikk, som i den
norske velferdsstaten har vært
svært enkel og konkret og basert
på enestående og sterk tillit, blir
til revisjonspolitikk som overlater
til revisjonseksperter og det juri-
diske systemet å håndtere kvalitet
i henhold til omfattende og for-
maliserte systemer av standarder
og kriterier. Beslutningstakere,
tjenesteytere og menneskene som
mottar assistanse, omsorg, tjenes-
ter eller kunnskap fjernes fra
hverandre og rapporterer hveran-
dre formelt på en måte som gjør
at de fleste satser mye på å mak-
simere sine egne interesser.
Motivet er angst eller redsel for å
tape konkurransen, miste jobben
85
eller få budsjettene redusert.
Systematisert mistillit tvinger
dem til å velge alle andre veier
enn den som innebærer å overla-
te ansvaret for ens egne interesser
i andres hender, enten de er
helsemessige, politiske eller av
annen art. Den stimulerer også
en notorisk tendens til å skape
idealbilder og sterke forskans-
ninger rundt de enheter som har
felles interesser. Alt dette er det
motsatte av det Ny Offentlig sty-
ring ideell sett skal dyrke fram,
og virker etter all sannsynlighet
både sterkt byråkratiserende og
dessuten ødeleggende for evnen
til å forvalte fellesressurser på
hensiktsmessige måter." (s.81)
Sykepleierne
Den tilliten som har vært i for-
hold til velferdsstaten har og
vært dominerende i forhold til
velferdsstatens profesjoner. Han
fremhever at det er nettopp fra-
været å "lukke seg rundt sine
egne problemer", som kjenne-
tegner mange av profesjonene i
Norge. Dette gjelder i særlig
grad sykepleiere. Viker trekker
frem utdanningens moralske
karakter som viktig her.
"Sykepleiere oppdras i utdan-
ningen til å rette blikket mot
den etiske dimensjonen i møtet
mellom pleier og pasient, og
utdanningsinstitusjonene er i
særdeles liten grad opptatt av å
86
formidle begrensninger i hvor
langt viljen til å yte omsorg fak-
tisk kan strekkes, gitt det faktum
at de færreste sykepleiere faktisk
har tid og ressurser til å gjøre det
de tror er deres oppgave. De læres
riktignok opp til å være dypt kri-
tiske, maksimere egne interesser
for å ta kontroll over den virke-
ligheten de møter i organisasjone-
ne de begynner å arbeide i; den
dreier seg om å arbeide for pasi-
entens beste nærmest to the bitter
end. Sykepleieres oppgave blir på
denne måten å kompensere for de
kreftene som virker i motsatt ret-
ning."
Den hykleriske staten
Vike poengterer at velferds-
staten på de fleste områder har
vært en suksess. Han trekker
frem blant annet vilkår for lik-
het, verdighet, materiell trygg-
het, frihet, sosial mobilitet og
deltakelse fra størstedelen av
befolkningen. Problemet er
imidlertid at de sentrale myn-
digheter påtar seg stadig flere
velferdsforpliktelser som koster
mer enn de ønsker å ta ansvar
for. Vi har fått det han kaller
for en hykleriske organisasjon og
politisk hykleri. Der hvor sta-
ten avgrenser seg i praktisk
politikk absorberer kommune-
ne mye av ansvaret. Dette er et
ansvar for andre organisasjoner
og administrative nivåer kan
avgrense seg fra. Det er på over-
flaten at problemene i kommu-
ne viser ser som økonomiske
problemer. Halvard Vike skri-
ver :
"Men det de økonomiske proble-
mene er symptomer på , er langt
viktigere, og har å gjøre med vel-
ferdsstatens egenproduserte struk-
turdilemmaer. Kommunene ,
eller i minste de fleste av kom-
munene som ikke er små, velstå-
ende og fleksible nok til at util-
strekkeligheten lar seg håndtere,
er sannsynligvis i ferd med å
knele under et altomfattende
ansvar, samtidig som de er
underlagt styringsforventninger
som forutsetter at de kan trekke
seg tilbake fra ansvar de ikke har
ressurser til å overta. De blir tje-
nesteproduserende gisler for en
stat som vil mer enn noensinne,
men som ikke lenger tillater vel-
ferdsstatens grasrotnivå å ekspan-
dere for å henge med. Dette er ,
tror jeg, i ferd med å skape pro-
blemer som det norske politiske
eksperimentet aldri tidligere har
støtt på. Når det glir åpenbart
for stadig flere av dem som har
ofret egeninteresse for den kollek-
tive og tillitsfulle vekst, at de fak-
tisk taper på det og at deres tillit
er naiv og dysfunksjonell, vil vel-
ferdsstaten virkelig kunne bli
tungrodd, svært dyr og urealis-
tisk." (s.86)
I boken gir Vike en rekke
eksempler på dette.
I likhet med i sin forrige bok
Maktens samvittighet viser
Vike også her hvordan velferds-
statens hviler på det premiss at
kvinner er tilgjengelige og villi-
ge til å stille opp og absorbere
og usynliggjøre konsekvensene
av det han kaller "maskuline"
styringstradisjoner. Dette er
resultatet av at kravet fra sentra-
le myndigheter blir å fremskaffe
mer for mindre – mer kvalitet
og mer grenseløshet for mindre
penger og ressurser.
Konklusjon
Det er vanskelig å gi en kort
anmeldelse av bok som dette.
Det er så omfattende i sin måte
å reflektere og argumentere på.
Vike skriver svært godt. Det er
et "sug" i boken som er sjeldent
når det gjelder fag- og debatt-
bøker. Forfatteren viser og en
bredde i sin innfallsvinkel til
stoffet som er sjelden. Han
peker å viktige utfordringer og
dilemma i velferdsstaten som vi
som nasjon er nødt til å ta inn
over oss. Splittelsen og den
schizofreni som offentlig for-
valtning og politikere fremstår
med på kommunalt og sentralt
nivå, vil undergrave både tillit
til offentlige goder og det
demokratiske systems troverdig-
het om ikke noen tar til fornuft
og gir tydelige signaler om hvor
vi vil og hvilken velferdsstat vi
vil ha. Vikes bok kan brukes til
å vekke til live en debatt om
87
dette. I kampen for velferdssta-
ten er jeg imidlertid usikker på
hvor Halvard Vike står. Jeg
savner og et tydeligere maktper-
spektiv knyttet til styrkeforhol-
det mellom kapitalkrefter og
fagbevegelse. En sterk fagbeve-
gelse og en tydelighet om hva vi
ønsker skal være innholdet i en
fremtidig velferdsstat, burde ha
vært perspektiver som i større
grad burde være med i denne
boken. Vike beskriver og argu-
menterer, men tar han stand-
punkt ?
Boken bør leses av alle som har
latt seg inspirere og irritere av
Vikes Maktens samvittighet.
Det er en utfordrende bok å
lese. Som lærebok stiller den
store krav til studenten. Dette
er nok helst en bok for de som
ønsker å ta del i en viktig
debatt om hvilket samfunn vi
vil ha. Snart er det valgkamp og
da vil nok de grenseløse løftene
komme friskt fra talerstoler og
tv- studio. Da sitter nok også
kommunale og sentrale politi-
kere side og side og lover og
lover og lover…… Da bør
Vikes perspektiv være viktig å
ha med.
Velferd uten grenser
Den norske velferds-
staten ved veiskillet
Halvard Vike
Akribe as 2004
242 sider
ISBN: 82-7950-089-8
MEDLEMMER I NSF-LSL STYRET
Leder: Turid Lohne Velund
Sarahaugen 4
1386 Asker
Tlf:mobil: 901 76 748
privat: 66 90 47 42
jobb: 67 50 47 65
fax: 67 50 46 15
Mailadr:
Turid.lohne.velund@baerum.kommune.no
Tlvelund@c2i.net
Nestleder: Stein Trygve Bugge Høyer
Stakland
5567 SKJOLDSTRAUMEN
Mobiltelefon: 41 90 75 33
Mail: stein.hoyer@helse-fonna.no
Kasserer: Asveig Gschib
Adr.: Tverrvn. 10
9300 Finnsnes
tlf:mobil: 45603822
privat: 77 84 12 65
arb: 77 87 13 52
fax: 77 87 13 01
mail: asveig.gschib@lenvik.kommune.no
Sekretær: Astrid Enberget
tlf nr.32766009 priv
tlf nr.32765052 jobb
postadresse er: Kaptein Hannevigsvei 9,
3619 Skollenborg
kjenbe@c2i.net
Styremedlem: Jan Morten Andreassen
Adr.: Schøllshagen
2850 Lena
Tlf.:jobb mobil 99 25 82 77
Privat mobil 97 18 34 60
Tlf. hjem 61 16 98 44
Mail: jamoan@online.no
Jan-morten.andreassen@gjovik.kommune.no
Varamedlemmer:
1.vara Anne Helene Frostestad
Adr.: Syftesokbakken 30B, 4046 Hafrsfjord
Tlf:jobb 51 50 80 39
Tlf. privat: 51 59 15 83
Mail-adr.: anne.helene.frostestad@stavang-
er.kommune.no
2.vara Marit Slettevold
Adr: Moldreina 36, 6800 Førde
Tlf.privat 57 81 87 27
Jobb: 57 83 94 86
Mail-adr.: marit.slettevold@helse-forde.no
TEMA debatt
Tanker om velferdstatens/
velferdssamfunnets utfordringer
Konsekvenser for politiske valg
Av Aud Karin Vatne – tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus
Velferdsstat
Begrepet velferdsstaten kan en
kort definere som "de velferds-
oppgavene /- tiltakene" som
staten utøver. En velferdsstat
har som mål å sikre folk vel-
ferd, og staten treffer aktive til-
tak og bruker sin politiske
makt for å nå dette målet.
Definisjonen er tett knyttet til
en demokratisk styringsform.
Sosiale rettigheter sees som en
utvidelse av innholdet i stats-
borgerskapet. Det er utviklet et
nett av ordninger for å sikre
visse sider ved folks levekår,
både økonomisk, sosialt og
helsemessig. Dette forutsetter
en aktiv stat, og utøvelsen ev
disse tiltakene vil da nødven-
digvis ha en sterk statlig sty-
ring. Staten styrer via politik-
ken etter lover og økonomiske
rammebetingelser.
Fylkeskommunene./kommune
88
er de utøvende off. etater og
profesjonene de utøvende yrker.
Velferdsstatens viktigste områ-
der er helse-, sosial- og under-
visningssektoren, og jeg setter
her fokus på helse- og sosial tje-
nestene.
I velferdsstaten ligger altså
hovedansvaret for ytelsene hos
det offentlige. Velferdsstaten
her et overordnet mål: "Alle
skal ha rett til livsnødvendig
helsehjelp, uavhengig av
bosted, egen økonomi og sosial
status." Den legger ut et sosial-
politisk sikkerhetsnett for å
fange opp de som på grunn av
samfunnsmessige prosesser får
sosiale eller helsemessige pro-
blemer.
Det blir hevdet at statens
dominans i velferdsstaten fratar
enkeltindividets ansvar for egen
omsorg og egen helse. Jeg viser
her blant annet til Nina Karin
Monsens bok Velferd uten
ansikt og Unge Høyres debatt-
bok om velferdsstaten. ( Se
Sykepleielederen nr. 3 2004).
Denne debatten har sterke
moralske, moraliststiske og
økonomiske trekk. I det offent-
lige ordskiftet er det særlig de
økonomiske argumentene som
synes å nå frem når man skal
se på hvilke og på hvilken måte
det offentlige skal ta ansvar for
velferdsoppgaver.
Ulike velferdsmodeller
Det inndeles vanligvis i 3 vel-
ferdsmodeller; den kontinenta-
le, den anglesaksiske og den
skandinaviske der bl.a. den nor-
ske modellen hører til. Den
skandinaviske regnes som den
"beste" ut i fra likhet- og rett-
ferdighets- prinsippet og i
bekjempelsen av fattigdom.
Skatteutjevning og omforde-
lingspolitikk er sentrale elemen-
ter i denne modellen. Til
sammenligning bygger den
kontinentale og den anglesak-
siske markedsliberalistiske
modellen i stor grad på famili-
en, frivillige organisasjoner,
egenbetaling, forsikringsord-
ninger, private helsetilbud m.m.
Dette er elementer som domi-
nerer i et velferdssamfunn.
Denne måten å organisere vel-
ferden på finner vi særlig i
USA, Australia og New Zealand.
Historisk perspektiv
Norge som velferdsstat må også
sees i et historisk perspektiv. På
1800-tallet var det kvinnene,
familien, nærmiljøet, kirken og
religiøse organisasjoner som i
hovedsak tok seg av omsorgstje-
nestene, altså mye likt det en
ser i dagens velferdssamfunns-
modell. Med industrialisering-
en på begynnelsen av1900-tallet
forandret samfunnet seg.
Tilflytningen til byene og
endringene i sosiale strukturer
førte også til en økning i sosiale
problemer. Dersom slike pro-
blemer fikk utvikle seg ville det
kunne ført til opprør og press
på de sosiale strukturene i sam-
funnet, så det var nødvendig å
hindre en slik utvikling. Det
kom en rask utvikling av nye
lover, forsikringsordninger og
kollegiale velferdsordninger
(laug – senere fagforeninger).
Men alle disse velferdsgodene
var knyttet opp til arbeid, så
kvinnene var dårlig beskyttet.
Fra 1945 fikk vi lovfestet
mange helse- /sosial rettigheter
eks. lov om alderstrygd, uføre-
pensjon, morstrygd, enketrygd,
arbeidsledighetstrygd mfl..
Disse ble samlet i loven om
folketrygd i l967. Denne loven
er selve "bærebjelken" i den
norske stats fordeling av vel-
ferdsgoder.
Sosialdemokratiet
Velferdsstatens utvikling var
altså helt klart knyttet opp til
utviklingen av sosialdemokratiet
hvor fellesskapet og den kollek-
tive tenkemåte og ansvar var
grunnleggende. Det var høy
sysselsetting, stabile familie-
strukturer og statens styring via
skatteseddelen hadde høy
akseptasjon i samfunnet. Det
stabile ,"rolige" politiske klima-
et i etterkrigstiden gjorde det
også lettere for politikerne å få
innført/gjennomført nødvendi-
ge tiltak og reformer.
Velferdssamfunnet versus
velferdsstaten
Selv om begrepene velferdsstat
og velferdssamfunn ikke er
synonymer bygger de på samme
målsettingen, men "veien til
målene" er ikke den samme.
Velferdsstaten har som sagt et
sterkt innslag av statsstyring
mens velferdssamfunnet har
mindre statlig dominans. men
desto større innslag av private
aktører i utøvelsen av velferds-
tjenestene.
Begrepet velferdsamfunn går på
en måte lenger enn begrepet
velferdstat, idet det ikke bare
setter fokus på hvilke velferds-
goder, men også hvordan
godene/tjenestene oppleves av
mottakerne.(den subjektive
opplevelsen). Føler
pasienten/klienten/kunden at
de får dekket sine essensielle
behov? – er ytelsene nok til et
godt liv? - eller er ytelsene så
små at de fører til fattigdom og
et asosialt liv? Velferdsstaten
behøver altså ikke nødvendig-
vis å føre til et velferdssam-
funn.
Velferdssamfunnet drar som
sagt større veksler på familie og
nærmiljø. Det er særlig kvinne-
ne som bærer belastningene og
er samfunnets omsorgsreservoar
. Dette er trekk som en finner
igjen i den kontinentale og også
i den anglesaksiske modellen. I
den skandinaviske/norske vel-
ferdsstaten er imidlertid kvin-
ners deltagelse i arbeidslivet
høyere enn i de andre velferds-
statsmodellene Det var og er
fortsatt et sterkt allment
ønske/krav at kvinner skal ha
samme rett til lønnet arbeid og
tilgang til sosiale goder som
menn (likestillingsprinsippet),
og at det offentlige derfor må
bære hovedansvaret for utø-
velsen av velferd- og omsorgtil-
takene.
I velferdsstaten bærer det
offentlige også kostnadene for
89
velferdsgodene. Det er for-
holdsvis liten egenbetaling selv
om en nå ser en dreining mot
større og flere egenandeler for
ytelser. Den norske velferdssta-
ten bruker i vesentlig grad skat-
te- og avgiftspolitikken som
grunnlag for betalingen, og i de
siste tiårene har også oljeinntek-
tene og investeringsavkastning-
er gitt økte statlige midler som
igjen har gitt et økt press på
velferdsgodene.
I velferdsamfunnet blir det
brukt en stor andel av egenbe-
taling for velferdstjenestene.
Mange mener at dette demmer
opp for ekspansjonen og kost-
nadsveksten da gratis goder
genererer en økt etterspørsel og
et "umettelig" behov.
Motargumentene til dette er
blant annet at egenbetaling ikke
gir samme tilgangen til godene.
De med god økonomi får mest,
mens de med dårlig økonomi
(noe som også ofte fører til
større helse- og sos. problemer)
ikke har råd til å benytte seg av
tilbudene.
Velferdsstaten bygger altså på
likhets- og rettferdighetsprinsip-
pet ): at alle skal ha rett til nød-
vendig helsehjelp uavhengig av
geografi, økonomi og sosial sta-
tus. Godene skal altså være
universelle og politikere, helse-
byråkrater og profesjonene skal
følge disse kriteriene i sin forde-
ling av "godene" og utøvelsen
av tjenestene. Det er lite rom
for individuelle tildelingskriteri-
90
er og behovprøving, noe en
finner mer av i velferdssamfun-
net. Hvorfor skal rike folk få
barnetrygd? - enslige mødre
med store barnebidrag skal de
ha dobbel barnetrygd? - eldre
med store formuer og valu-
tainntekter trenger de alders-
trygd?…….og slik er spørsmå-
lene mange.
Men - det er imidlertid et
grunnleggende prinsipp i vel-
ferdsstaten at fellesgodene er
universelle. På den måten vil
alle være med å betale. De med
høy inntekt betaler inn mer til
felleskassen selv om de får det
samme som andre tilbake. Skal
ytelsene behovprøves vil de
som ikke får noe heller ikke
være med å betale. Da vil en av
grunnsteinene i velferdsstatens
omfordelingspolitikk falle bort.
Det vil bety en økt grad av pri-
vatisering av tjenesteproduksjo-
nen og økt betaling for de
samme tjenestene.
Detter er forhold som synlig-
gjøres godt i den norske "makt-
og demokratiutredningen". I
sluttboken til arbeidsgruppen
bak utredningen heter det blant
annet:
" Økt privatisering av kjerne-
områdene i velferdsstaten betyr
at vi får et mer pluralistisk sys-
tem, der flere typer aktører del-
tar. Vi er langt fra den enhetlige
og sosialdemokratiske modellen
som kjennetegnet de skandina-
viske verlferdssystemene som
vokste frem i tidlig etterkrigstid
og som begynte å forvitre ved
overgangen til 90-tallet. I dag
foregår en radikal systemen-
dring. Utenfor landets grenser
ser vi konturene av to hoved-
former for privatisering etter
hvert som nyliberale ideer og
tilknyttede styringsformer blir
sterkere i ulike land. Den mest
vidtgående formen er kjenne-
tegnet av et forsøk på å presse
det offentlige tilbake. En
ønsker å utvikle et nytt genuint
marked, der det offentlige leg-
ger til rette, som på andre felt.
Det betyr økt privat finansie-
ring av tjenesteproduksjonen og
økt privat betaling for de
samme tjenestene. For dem
med lite ressurser ønsker en
bruk av kuponger der penger
følger brukeren, mens en mer
allment arbeider for skatteord-
ninger som legger til rette for
individuelle valg i et privat
marked. Dermed øker kravet
om privat forsikring."
Styringsmekanismene
Velferdstaten har også en sty-
ringsmekanisme for å oppnå
effektivitet som er forskjellig fra
velferdsamfunnet. I velferdsta-
ten skal effektivitet oppnås via
planlegging – ikke med mar-
kedsmekanismer som er mer
dominerende i velferdsamfun-
nets styringsmekanismer. Den
markedsliberalistiske dreiningen
i samfunnet vil i så fall kunne
være en trussel mot for eksem-
pel helsevesenets styringsstruk-
tur. Det er mange røster som
mener at planleggingsstrategier
ikke gir god nok effektivitet .
Det må et marked til og en må
bruke økonomiske effektivitets-
mål. Dersom helse blir en vare
vil det være en viktig og inngri-
pende utfordring i forhold til
fremtidens velferdstat/ velferd-
samfunn. Motargumenter til
markedsøkonomisk tenkning i
forbindelse med velferdsytelser
er bl.a. at disse ytelsene aldri
kan produseres som varer. Varer
produseres for lager og salg
etter budsjetterte prognoser.
Helsetjenester produseres ikke
for lager, men direkte i sam-
handling med "kunden". Den
kan heller ikke masseproduse-
res, men i "en og en vare".
Den har dessuten et mye høy-
ere innslag av menneskelig
arbeidskraft enn annen varepro-
duksjon. Dessuten er velferds-
staten og dens ytelser "uten
grenser" i motsetning til andre
organisasjoner hvor noen er
innenfor og noen utenfor. I
velferdstaten kan alle ha behov
som skal dekkes på forskjellig
vis og behovene kan til tider
synes "umettelige".
Hvor står partiene ?
Er det så noen særtrekk i parti-
politiske retninger? Til det vil
jeg si klart ja. Som nevnt inn-
ledningsvis var det sosialdemo-
kratiet og arbeiderbevegelsen
som i Norge utviklet velferds-
staten gjennom Arbeiderpartiet.
Siden midten av 80- årene har
høyresiden og dens partier hatt
større innflytelse og sittet med
regjeringsmakten i perioder. De
har videreført velferdsstatens
ideologi (den humanitære) da
den har vært godt forankret i
folket og godt innlemmet i lov-
verket. Likevel har vi de senere
år sett en økt dreining mot
markedsliberalismen og vel-
ferdssamfunnets vektlagte krite-
rier. Venstresiden (AP,SV,RV)
mener den norske velferdssta-
ten er en av verdens beste og at
den må forsvares og ikke over-
lates til høyrekreftenes mar-
kedsliberalistiske tenkemåte og
forvaltning. Høyresiden vekt-
legger at den er for dyr og kan
derfor ikke beholdes uendret.
De har tro på at større grad av
egenbetaling og marked skal
dempe og styre etterspørselen.
At pengene skal følge pasienten
er en del av slik tenking. Vil
ikke en "høyreløsning" på vel-
ferdsstatens utfordringer grad-
vis kunne skape større ulikhe-
ter, økt fattigdom, et "A" og
"B" helsevesen? Vi vil sann-
synligvis også kunne få økt
belastning på kvinnene i sam-
funnet, forsterket individua-
lisme og egoisme på bekostning
av kollektivismen . Scenariet vil
med andre ord bety en dreining
´mot den kontinentale eller
den anglesaksiske velferdsmo-
dellen der ansvaret i større
grad overlates til den enkelte
og "enhver blir sin egen lykkes
smed" - er det slik vi vil ha det?
Vi ser også at de politiske
strømningene i Europa (EU)
vektlegger markedsliberalismen.
Det er imidlertid et paradoks at
man i de fleste EU - land sam-
tidig ser på den skandinaviske
velferdsmodellen som den
beste. Når man derimot ser og
hører hva de politiske refor-
mene i EU gjør med velferden
og fordelingen av "goder" synes
det mer som en rasering enn
en tilnærming til den skandina-
viske modellen. Den norske stat
og politikerne blir også mer og
mer involvert og styrt av inter-
nasjonale lover, regler og avtaler
og det ligger helt klart store
utfordringer i hvordan fremti-
dens norske velferdsstat/vel-
ferdssamfunn vil bli. La oss
håpe at det norske folk mobili-
seres og tenker konsekvenser og
derved gjør bevisste valg i for-
hold til partienes prioriteringer
angående velferdsstatens goder
og fordelinger. Ønsker vi å
bevare den norske velferdsstaten
og løse dens mange utfordring-
er krever dette at Stortinget ved
høstens valg får en sammenset-
ting som kan sikre dette. Jeg
har liten tro på at velferden på
velferdsstatens premisser kan
løses gjennom markedslibera-
lisme. Valget til høsten er for
meg et verdivalg, der nettopp
velferdsstatens fremtid står på
dagsorden.
91
INNHOLD OG TEMA I SYKEP
Sykepleielederen 1/2 2003
Dobbelnummer
Antall sider: 92

Fra Generalforsamlingen

LEDELSE.
• Mange ledere og lite ledelse i helsevesenet. Per Chr. Vareide (khn)
• Tillit er et nøkkelbegrep i ledelse. Intervju Arne Orvik (khn)
• Fra forvaltning til forretning. M. Anne Sissel Faugstad(khn)
• Ledernes ansvar for faglig forsvarlighet. (khn)
• Kunnskap om sykefravær er viktig for ledere. Intervju med Hege E.
Kverneng. (khn)
• Serviceerklæringer. Klar med serviceerklæringer. Møte med prosjektleder Mette Kalve. (khn)
• Arbeid og fritid. Kommentar fra Svein-Arne Trana. (khn)

VELFERD
• Forsvar den skandinaviske velferdsmodellen. Intervju med Kari Wærness(khn)
• Markedstenkingen er en risiko for helsen. Intervju m. Olaug S. Lian(khn)

ETIKK
• Etikk og ledelse: Fokus på psykiatrien – og etikkens vilkår i et såbart felt.
Leder i faglig etisk råd: Edith Blåsternes.
• Etisk budsjett og handlingsplan. Intervju med Geir Viksund, Olaviken behandlingssenter. (khn)
• Den etiske handlingsplanen ved Kløverinstitusjonen Olaviken. (khn)

PSYKOLOGI
• Suksess i endringssituasjoner handler mest om kommunikasjon. Presentasjon av Vigdis Kjær Galtung. (khn)

BOKOMTALER
• Når helse blir en vare. O. Lian (khn)
• Maktens samvittighet. H. Vike et co(khn)
• Utbrent av Atle Roness og Stig Berge Matthiesen. (khn)
• Trøtthetens tid. Ulla – Britt Lilleaas og Karin Widerberg (khn).
• Mental ernæringsbok for sykepleiere. Liv Strand. (khn)
• Ledelse i teori og praksis. Kjell Grønhaug, Odd Hellesøy og Geir Kaufmann. Fagbokforlaget. (khn)
• Metoder for HMS-regulering. Jan Erik Karlsen Cappelen forlag. (khn)
• Medarbeidersamtaler i det nye arbeidslivet. Aslaug Mikkelsen. Cappelen forlag. (khn)
• Tiltak mot sykefravær. Aslaug Mikkelsen Cappelen forlag (khn)
• Ledelse på godt og ondt. Anders Skogstad og Ståle Einarsen (red.) (khn)

92
LEIELEDEREN 2003 OG 2004
• Det gode arbeidsmiljøet. Krav og utfordringer. Anders Skogstad og Ståle Einarsen.(red.) (khn)
• Juss for sykepleiere. Kristian Andenæs og Leif Oscar Olsen Universitetsforlaget. (khn)
• Sykepleier og leder. Riccarda Pfeiffer. Fagbokforlaget (khn)
• Det offentlige helsevesenet i Norge 1603-2003. Aina Schötz. Universitetsforlaget (khn)

SKJØNNLITTERATUR
• Trolldomsfjellet. Thomas Mann. Gyldendal. Sanatoriet som arena for litteratur. (khn)

Sykepleielederen 3-2003
Antall sider: 52

POLITIKK
• Sykehusene er folkets hus. Intervju med Werner Christie. (khn)

PSYKIATRI:
• Med fokus på de fem friheter. Intervju: Sign Nijkamp. (khn)
• Nye utfordringer ofr Stein Trygve Bugge Høyer(khn)
• Psykiatrien i Sør-Trøndelag (khn)
• Psykiatri i historiske omgivelser. (khn)
• Dårekister og psykiatriske sykehus.Intervju med
Svein Atle Skålevåg, (khn)
• Omtale av bladet Psykisk helse. (khn)
• Hva mener NSF om utviklingen innen den psykiatriske sykepleiertjenesten?
Intervju med seniorrådgiver Wench Jensen (khn)
• Kraftverk – et spennende kulturprosjekt. Intervju med Berit Bareksten (khn)
• Inn i sin samtid. Michel Foucault. Omtale av et forfatterskap og viktige bøker. (khn)

AKTUELLE BØKER OM PSYKIATRI OG PSYKIATRISK SYKEPLEIE

• Mørke midt på dagen. En bok om depresjon. Andrew Solomon. Gyldendal (khn)
• Pasienten som kurerte terapeuten sin, Stanley Siegel. Pax forlag (khn)
• Terapiens gave. Irvin D. Yalom. Pax forlag (khn)
• Begreper i psykiatrisk sykepleie. Gunn von Krogh. Fagbokforlaget. (khn)
• Praktisk sykepleie. Unni Å. Lindstrøm. Gyldendal akademiske. (khn)
• Psykiatri. Kunnskap , forståelse og utfordringer. Jannike Engelstad Snoek. Akribe. (khn)
• Byen og helsearbeidet. Kari Tove Elvebaken og Grete Rise. Fagbokforlaget. (khn)
• Omsorg i Trondheim i 1000 år. (khn)
• Psykiatriens samtidshistorie. Einar Kringlen(khn)
• Det avvikende barnet. Doriss Lessings bøker "det femte barnet" og "Ben ute i verden". Gyldendal (khn)
• Galskapens suksesshistorie. Om teaterforstillingen Gjøkeredet. (khn)

93
Sykepleielederen 4-2003
Antall sider: 56

LEDELSE
• Å være aksjonær i sitt eget liv. Intervju med
psykologen John Berglund. (khn)
• Coaching. Intervju med amanuensis Morten Emil Berg. (khn)

BOKOMTALER
• Coaching. Å hjelpe ledere og medarbeidere til lykkes.
Universitetsforlaget. Morten Emil Berg. (khn)
• Ledelse. Verktøy og virkemidler. Morten Emil Berg.
Universitetsforlaget. (khn)
• Mentorskap - personlig og profesjonell utvikling. Gunhilla Ahlström.
Tiden norsk forlag. (khn)
• Coaching. Hva, hvorfor, hvordan. Susann Gjerde. Fagbokforlaget. (khn)

FORSKNING
• Omtale av norsk tidsskrift for sykepleleieforskning. .(khn)
• Evidensbasert sykepleie. Samtale med instituttleder Monica Wammen Nortvedt. .(khn)
• Lederne har en viktig rolle for å fremme sykepleierforskning. Intervjuer med Ellen Beccer
Brandvold og Lisbeth Normann om sykepleierforskning. (khn)
• Kvalitative metoder – hvorfor og hvordan? Intervju med professor Kirsti Malterud. .(khn)

ETIKK
• Vi må ha et sosialt fokus på vår moralske praksis. Intervju med Nina Olsvold. .(khn)
• Forskningsetiske retningslinjer for sykepleiere- et nordisk samarbeid. Intervju med Frank Oterholt. .(khn)
• Etiske retningslinjer for sykepleieforskning i Norden. Norsk versjon.
• Mennesket som platikator. Om Jürgen Habermas sin siste bok. Lars Gunnar Lingås.

LITTERÆRT
• Kobein Falkeid. Dikteren ved havet. (khn)

Sykepleielederen 1-2004
Antall sider: 64

KOMMUNEHELSETJENESTEN.
• Fra næringsbyråd til byråd. Intervju med byråd Trude H. Drevland. .(khn)
• Behov for mer lederkompetanse. Høgskolen i Bergen tar utfordringen. Intervju med
Sissel Tollefsen og Tone Elin Mekki. .(khn)
• Aktivitetsbaserte inntekter. Hva skjer i Stavanger kommune. Kirsten Harstad og Anne Helene Frostad.

KVALITET
• En pådriver i det nasjonale kvalitetsarbeidet. Jane Mikkelsen Kyrkjebø. .(khn)
• Mellom kaos og kontroll. Intervju med fylkeslege Petter Øygar.(khn)

94
ETIKK
• Pietisme og modernitet. Kari Martinsen om diakonissen Elisabeth Hagemann. Intervju. (khn)
• Faglige idealer på akkord med tiden? Intervju med Åse Jakobsen. .(khn)
• Lederens etiske dilemma. Hvordan balansere mellom lojalitet til pasientene og til arbeidsgiver?
Stein T. B. Høyer
• De regionale etiske komiteene – etisk trygghet satt i system. (khn)

FORSKNING
• Kritisk vitenskapsteori. Møte med Eline Thornquist. (khn)

BIOGRAFI
• Tenker for vår tid. Darwin i våre hjerter og hjerner. (khn)

LEDELSE
• Abstrakt forlag- en kreativ nykomling i norsk forlagsverden.
Intervju med Tor Paulson (khn)
• Sykepleieredaktøren. Møte med redaksjonssjef Torhild Bjerkheim.
(khn)

BOKOMTALER
• Frihet i det gode samfunnet. Bokomtale av 0-visjonen av
Per Fugelli. Universitetsforlaget. (khn)

Sykepleielederen 2-2004
Antall sider: 72

Tromsø – seminar

• Vigdis Johnsen – motivasjonsskaperen fra Finnsnes. Intervju. .(khn)

LEDELSE.
• Fra forvaltning til forretning. Intervju med Anne Sissel Faugstad.
• Fra "ringenes herre" til organisasjonssjef.
Intervju med organisasjonssjef i NSF Lars Erik Wærstad .(khn)
• En enhetlig leders erfaring. Intervju med klinikkleder Britt Eide. .(khn)
• Skillpadden og haren. Sykepleier forsker på helseforetakene.
Intervju med Rune Hallingsstad. .(khn)

NORDISK SAMARBEID – LNN

• Forandringer i fokus på LNNs lederseminar i København. (khn)
• Ledelse av sykepleien i Danmark

VELFERDSSTATEN
• Myten om velferdsstaten. Intervju med Lars Gunnar Lingås .(khn)
• Velferd etter velferdsstaten. Omtale av boken Velferd etter velferdsstaten Velferd etter velferdsstaten

95
• Sykepleiersamvittighet som velferdsstatens redningsplanke. Møte med professor Halvard Vike. (khn)

UNDER LUPEN
• Fagbokforlaget – ledelse og sykepleie er viktige fagområder. (khn)

ETIKK
• Knut Ruyter. Teologen som setter forskningsetikken i fokus. (khn)
• Verdier – endring og ledelse. Liv Ingrid Svela

Sykepleielederen 3-2004
Antall sider: 64

LEDELSE
• Ledernes mann i NSF. Møte med Øyvind Nordbø. (khn)
• Mellom gitaren og fotballen. Møte med Arne Møller. (khn)
• Executive coaching. Innhold, metode og resultater.
Morten Emil Berg.
• Coaching i praksis. Intervju med direktør Anne Karin Nygård(khn)

KLASSIKEREN
• Max Weber (khn)

FORSKNING
• Utvikling og forskning i fokus. Møte med seniorforsker
Bjørg Aase Sørensen. (khn)

PSYKIATRI
• ADHD. En komplisert diagnose med mange konsekvenser. (khn)
• Ukritisk om ADHD i Sykepleielederen. Debattinnlegg.Knut Halvard Bronder og Liv Holmefjord Flesland.
• Nyttig kritikk. (khn)

BOK OG TIDSSKRIFTOMTALER
• Omsorg. Norsk tidsskrift for palliativ medisin. (khn)
• Ny lærebok fra Akribe. Intervju med Tone Elin Mekki (khn)
• Hvordan organisasjoner fungerer. Dag Inge Jacobsen og Jan Thorsvik. Fagbokforlaget. (khn)
• Bøker rom psykiatri og psykiatrisk sykepleie.
• Svart sol.- depresjon og melankoli. Julia Kristeva. Pax forlag. (khn)
• Kommuepsykiatri. Helga Robbestad. Fagbokforlaget. (khn)
• Sjelens kode. James Hillman. Pax forlag. (khn)
• Lykkepillen – blinkskudd i depresjonens mørke. Even Sundby. Genesis forlag. (khn)
• Filosofi som lindring og trøst. Alain de Botton. Pax forlag. (khn)

• Den tusende dråpe. På sporet av en humanistisk sosialpsykologi. Astrid Bastiansen. Pax forlag. (khn)

96
Sykepleielederen 4-2004
Antall sider: 80

LEDELSE
• Kompetanse blant fjord og fjell
• Intervju med førstelektor Arne Orvik. (KHN)
• Sykepleieledere samlet i Oslo
• Rikshospitalet og Radiumhospitalet blir ett foretak.
• Å se mennesker. Av Knut Olav Åmås.
• Latterlig ledelse. Humor som middel til suksess. (KHN)
• Tidsskriftet Sykepleien og lederne. Intervju med Barth Tholens. (KHN)
• Høgskolesamarbeid om helseledelse. o Å sette ledelse i sentrum.
(KHN)
• En stayer fra Gjøvik. Intervju med Sissel Glomseth (KHN)
• Et paradigmeskifte. Intervju med Turid Lohne Velund og
Jan Morten Andreassen.
• Satsing på ledere.
• NSF Strategi for ledelse. Lisbeth Normann og Øyvind Nordbø

ETIKK
• Mellom barken og veden eller historien om Olav Barkøy. (KHN)
• Den etiske verktøykassen. Et redskap for ledere ? (KHN)

• Frå den norske tidsskriftverda. (KHN) Omtale av tidsskrifta Samtiden, Nytt norsk tidsskrift, Syn og Segn,
Omsorg, Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, Forskningsetikk, Magma.

SKJØNNLITTERATUR
• Doppler og ubehaget i det norske. Omtale av "Doppler" av Erling Loe.

97
MEDLEMSVERVING Tar du en utfordring
Som medlem i styret av NSF LSL har jeg lyst til å komme med en utfordring til
alle medlemmeri landsgruppen. I disse snart to årene jeg har sittet i styret, har
verving av nye medlemmer, å gjøre NSF LSL bedre kjent og utvikling av samar-
beidet med NSF sentralt vært oppgaver jeg har sett på som viktige.

Dette er ikke gjort i en håndvending. Derfor er min utfordring.

Kan dere som medlemmer av landsgruppen være med på en dugnad?
Hvis vi alle verver 2 av våre kollegaer, vil medlemstallet øke med ca 1500.
Vi blir da en landsgruppe med godt over 2000 medlemmer. Det sier seg selv at
muligheten for å påvirke NSF sentralt øker med antall medlemmer.
I dag er vi ca 750 medlemmer, og vi er ca 11.000 sykepleieledere på alle nivå-
er, så vervingspotensialet er stort. Man trenger ikke være leder for å være med-
lem i NSF LSL, det er nok å ha interesse for ledelse.

Jeg håper at dere tar utfordringen og at dere på den måten er med på å hjelpe
oss i styret med å komme et kjempesteg videre i to av målene i handlingspla-
nen.

Trenger du mer informasjon om landsgruppen, kan du gå inn på vår hjemmesi-

den via www.nosf.no/sykepleieledere eller via www.sykepleierforbun-
det.no så til faggruppe og deretter på sykepleieledere.

En kjede er aldri sterkere enn det svakeste ledd. Derfor er vi i styret avhengig av
at vi alle arbeider sammen om dette.

Innmeldingsblankett finner dere i bladet eller på hjemmesiden, ta kopier og ta

fatt på dugnaden.

Jeg håper dere tar utfordringen!

ASTRID ENBERGET
Sekretær NSF LSL
 Bli medlem av

LANDSGRUPPEN AV SYKEPLEIELEDERE
Medlemsnummer i NSF:

Navn:

Adresse:

Postnummer: Poststed:

Tittel: Arbeidssted:
Sendes til:
LSL v/Marit Slettevold, Moldreina 36, 6800 Førde
Mer informasjon om Landsgruppen finner du på

www.sykepleierforbundet.no/faggrupper/s.ledere.nsf

Abonner på Sykepleielederen!
Nå kan andre enn medlemmer i NSF LSL
få Sykepleielederen i postkassen.
Individuelt abonnement: kr. 300,- pr år.
Institusjoner og biblioteker: kr. 350,-.
Du får et tidsskrift i postkassen som holder deg oppdatert på
faglitteratur og utviklingen av helsevesenet. Her vil du og finne
aktuelle reportasjer og intervjuer med fremtredende ledere og
forskere.
Bibliotek/Institusjoner som er medlem i Norsk
Bibliotekforening, kan bestille abonnement her:
NBF Tidsskriftfformidlingen
Malerhaugveien 20, 0661 Oslo
Tlf.: 23 24 34 30 Faks: 22 67 23 68
E-post: tidsskrift@norskbibliotekforening.no Hold deg oppdatert om ledelse!
Via NBFT Interaktiv (www.norskbibliotekforening.no) Les Sykepleielederen.
Abonnementsadresse : Følg med på :
Sykepleielederen v. Karl-Henrik Nygaard, Nygårdsmyren 19
, 5164 Laksevåg eller www.sykepleierforbundet.no/
E-mail: karlhenrik.nygaard@c2i.net. sykepleieledere
 Returadresse:
– i oppdrag for en bedre hverdag B Karl Henrik Nygaard
Nygårdsmyren 19
5169 Laksevåg

Vi gir lederne
tid til å
lede.

Bemanningsløsninger for helsesektoren.

Telefon: 23 33 33 00 Adresse: Thereses g 14 B E-post: firmapost@achima.no
Telefax: 23 33 33 01 0452 Oslo Internett: www.achima.no